Fiskaren, 20. juni 2012.pdf

Transcription

onsdag
Norge må være i front på både alge- og
tareforskning. Leder side 2
20. juni
2012
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 71 Uke 25
kystavisa
Stort potensiale i å dyrke alger, tang og tare i Norge
En amerikansk algeekspert mener Norge har enorme muligheter til å høste av sine forekomster av alger, tang og tare.
Hvert år produseres det 40 millioner tonn sjøplanter i verden, men Norge høster bare 0,3 prosent av dette. Side 8–9
Truer med
å kuTTe
fiskesaTsing
aker seafoods og kjell inge røkke truer
med å kutte ut all fiskerisatsing i norge.
årsaken er at regjeringen vil stramme inn
leveringsforpliktelsene. side 6–7
Send til
[email protected]
eller
FiskeribladetFiskaren
Bontelabo 2, 5003 Bergen
Del på kystfolk
Merk konvolutten «Kystfolk»
Vi returnerer bildene.
2 MENINGER
Publisher:
Pål Korneliussen
Redaktør:
Øystein Hage
onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
fiskeribladetfiskaren.no
Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård
Redaktør: Nils Torsvik
En uavhengig avis for Kyst-Norge
En ny næring
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske
spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.
En komplett klynge
z biomening
D
yrking av tang, tare og alger er en næring
Norge bør satse mer på. Å øke forskningen, samt prøve å bidra til en levende tareog algenæring, kan sikre kysten og Norge gode
fremtidige inntekter.
FiskeribladetFiskaren har den siste uken satt
søkelyset mot mulighetene som ligger rundt
dyrking og høsting av tang, tare og alger, og
det viser seg at mulighetene og potensialet er
enormt.
I dag produseres det globalt rundt 21 millioner
tonn alger til en verdi av cirka 60 milliarder
kroner. Alger brukes til det meste, alt fra mat,
fôr og kosmetikk til farmasøytiske produkter og
biodrivstoff. Samtidig er det veldig lite av råstoffet som utnyttes, noe som igjen viser hvor stort
potesialet er.
I dagens avis kommer det frem at det også
ligger store verdier i tareskogen langs norskekysten. Norge høster bare 0,3 prosent av den
globale sjøplantehøstingen på cirka 40 millioner tonn. Selskapene som satser på dette gjør
også gode penger.
Miljøorganisasjonen Bellona har lenge snakket varmt for økt satsing på produksjon av alger
og tare, og Bellona
mener dette bør
gjøres i og rundt
eksisterende
oppdrettsaktivitet. Det er
positivt for miljøet
rundt anleggene,
samt at det kan
gi grunnlag for
økonomisk vekst og arbeidsplasser. Men det er
imidlertid viktig, og en selvfølge, at næringen
drives bærekraftig.
Det store spørsmålet er likevel hva man skal
bruke algene og taren til. Mange stiller seg tvilende til om det er riktig å bruke ressursene på
biodrivstoff, og mener heller den bør brukes til
fôr, mat og helse. I dag betaler alger til humant
konsum best, og vi er enig den meksikanske
professoren José A. Zertuche-González som
mener dette er framtiden.
Etter vår mening trenger vi derfor mer
forskning på disse fagfeltene. Målet må være at
Norge skal være i front også innenfor denne delen av marin produksjon. Vi tror nemlig vi bare
har sett begynnelsen på noe stort, og at disse
ressursene vil bli enda viktigere både i forhold
til mat, farmasi og kosmetikk.
Norge må
være i front på
både alge- og
tareforskning.
Hvor sur blir Røkke?
R
egjeringen vil stramme inn leveringsvilkårene til filetindustrien. Etter den siste tids
signaler fra Ap-ledelsen er vi ikke overrasket,
så det store spørsmålet blir hva Røkke og Aker
vil gjøre. Selv om regjeringen prøver å sukre
pillen litt, lurer vi på om Røkke vil bli like sur
på Lisbeth som han var på Ole Gunnar Solskjær
- og kutter satsingen på fisk slik han gjorde
med Molde? Vi venter i spenning på hvor haren
hopper denne gangen.
ROBERT WOLFF
Er ansatt ved SINTEF Fiskeri
og havbruk AS - prosessteknologi.
T
emaet har naturlig nok
vært opp i denne spalten
ved ett par anledninger
allerede, i og med at sjømatnæringen har blitt pekt på
som en av tre næringer fra
fjellandet som kan spille i den
globale industrieliteserien.
Men som Reve (bildet over)
selv uttalte under Næringsdriv i Ålesund forrige fredag;
et godt budskap må bankes
inn mange og gjentatte ganger. Så her kommer mer.
Så sent som i november
2003 ble det under en spørretime på Stortinget uttrykt
bekymring og stilt spørsmål
rundt hvilke næringspolitiske grep regjeringen hadde
overfor en truet verftnæring
og de utfordringene den stod
overfor. Det er verdt å nevne
at dagens fylkesmann i Møre
og Romsdal den gang benyttet begrepet «den maritime
clusteren» om industrien i
hjemfylket når han utfordret
ministeren. På ni år har dette
snudd og vi har en meget
sterk og solid industri som
omsetter for i overkant av
NOK 50 mrd og sysselsetter
rundt 20 000 mennesker. På
Møre. Som omtales av Reve
som en Kunnskapsallmenning med global betydning.
Den maritime klyngen har
blitt godt hjulpet gjennom
klyngeprogrammet NCE til
Innovasjon Norge, storebror
til det mer regionale klyngeinitiativet Arena, hvor Omegaland hadde sin finansiering.
Tiden er nå overmoden for å
løfte den marine bioingrediensklyngen i regionen opp i
den nasjonale klyngesatsingen.
Som naturlig er i Omegaland, har dette vært
dominert av aktørene som
har relasjoner mot marine
oljer. Helt siden Peter Möller
anla sitt testanlegg på Giske
utenfor Ålesund for 150 år
siden, har dette vært en sterk
næring i Møre og Romsdal.
Men industrien her er langt
mer enn dette. Her finner
man sterke aktører på andre
områder innenfor det man
betrakter som den marine
I lang tid har professor Torgeir
Reve reist verden rundt og forkynt
budskapet om troen på fremtiden
gjennom prosjektet Et kunnskapsbasert Norge.
Biomarin gjestespalte
vil ukentlig ha en
gjesteskribent knyttet
opp mot det biomarine
stoffområdet.
Følgende institusjoner
bidrar til spalten; FHF, FHL,
Marelife, Maring, Nifes,
Nofima, Omegaland, Rubin,
Sintef og Universitetet i
Tromsø.
”
Det har
ikke manglet på
innovasjonsgrad
i klyngen
ingrediensindustrien. Bygget
på lange tradisjoner og en
kompetanse på kommersialisering og industrialisering
som vi sjelden finner andre
steder. Dette er etablert på
ervervet erfaring gjennom generasjoner. Dette må vi bygge
på fremover. På samme måte
som den maritime klyngen
har bygget på sin. Styrken er
i tillegg at regionen har en
total verdikjedeintegrasjon,
både horisontalt og vertikalt.
Vi har en unik tilgang til marine ressurser. Fornybar og
sunn. Gravitasjonskreftene er
naturlig slik at ny industriell
etablering søker dit man finner den beste kompetansen
og det beste grunnlaget for å
lykkes. Da må det også legges
til rette for dette.
Det har ikke manglet på
innovasjonsgrad i klyngen.
Men gjennom globaliseringen innskrenkes
handlingsrommet, og
konkurransen blir stadig
tøffere. Utvikling av ny teknologi og bedre totalutnyttelse
av marine ressurser kan
sørge for at vi hele tiden
ligger de stegene foran
våre konkurrenter som gjør
oss i stand til å utvikle oss
videre. For å møte denne
konkurransen og holde
den posisjonen klyngen
har i dag, trenger vi en
sterk satsing på FoU og
utdanning. Aktørene må
gis muligheter til å satse
og de må selv tørre å satse.
Ikke bare på en hest. Jeg
skulle gjerne sett en aktør
som satset bredt og tungt på
ulike marine ressurser, ikke
bare omega-3. Et norsk Intel.
Tenk om man kunne finne
næringsmidler over hele verden med Norwegian Marine
ingredient-inside?
Jeg tror det er tre viktige
drivere som skaper markedet
for den marine ingrediensnæringen. Dette er bærekraft,
helse og kvalitet. En stadig
økende befolkning og økt
velferd i verden krever mer
proteiner. De marine ressursene krever strategisk
ressursforvaltning. Gjennom
denne spalten har vi også
flere ganger fått høre om de
positive helseeffekter inntak
av sjømat har. Industrien har
også satset mye på kvalitetssikring. Vi tilbyr trygge
produkter for konsumentene
og kan forsikre kundene om
at de får kvalitet. Hver gang.
Her har den marine bioingrediensklyngen i et fortrinn. Da
kan vi kanskje også tillate oss
å være «best og dyrest»?
Verftsdød, hvor er din
brodd? Festen er ikke over,
det er mer kake igjen!
Ha en omega-3 rik og god
sommer!
3
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012
NYHETER
VIind: EU har bestemt at 20 prosent av energien de bruker skal være for-
nybar innen 2020. En følge av det er storstilt utbygging av vindkraft til sjøs.
Denne utbyggingen hemmes av et for dårlige utbygd el-nett, skriver Børsen.
Fakta: kVOtEaVtaLER
QQDe årlige avtalene mellom
Norge og Færøyene åpner for
et gjensidig fiske i sonene til
hverandre. I forhandlingene med
Færøyene blir det lagt vekt på at
det skal være en godt balansert
avtale, der kvoten som Norge
bytter til seg frå Færøyane i hovedsak skal representere et reelt
fiske for norske fartøy.
QQSiden partene ikke vart enige
i makrellforhandlingene i 2011,
er det ikke forhandla om noen
byteavtale for 2012.
STILLE: Det er stille før stormen. Færøyske fiskebåter ligger foreløpig til kai i påvente
av årets makrellstrid, som her
i Midvágur.
FOTO: NILS TORSVIK
– Vestergard tar feil
4 NYHETER
mandag 18. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 18. juni 2012
Stad: Senterpartiet meiner at ein liten tunnel ikkje er
tilstrekkeleg, då den berre kan brukast av den kystgående
fraktefarten og fiskefartøy.
Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no
Krever EU-reservasjon
Norges Fiskarlag aksepterer
ikke at norske fiskerimyndigheter innfører et EU-direktiv
om oppbevaring av fisk, så
lenge det nye regelverket
ikke kan begrunnes faglig.
Nå kreves det en reservasjon
fra norsk side.
Det handler om at sløyd,
hodekappet fisk ikke kan
oppbevares i isvann om bord.
Dette er en sak som har versert en tid, og Fiskarlaget var
FABRIKK: Fryseriet i Kollafjord like nord for Torshavn på Færøyene tar imot mest makrell, med en innfrysingskapasitet på
1.400 tonn i døgnet. FOTO: NILS TORSVIK
Den færøyske fiskeriministeren Jacob Vestergard tar feil når han sier
at de etter havretten
har rett til å kreve mer
makrell, hevder Reidar
Nilsen.
Nils Torsvik
Bergen
Lederen i Norges Fiskarlag
mener Vestergard tolker Havretten feil.
– Færøyene kan ikke ta seg til
rette på en bestand som har begynt å vandre inn i deres sone.
En slik rett til større andel må
knytte til hvor lang tid som
fisken har stått i sonen. Derfor
bommer den færøysk ministeren på Havretten, sier Nilsen til
Fiskeribladet Fiskaren.
Som seien
Nilsen mener det færøyske makrellfisket kan sammenlignes
med russisk krav om større
Som silda?
På spørsmål om ikke færøyværingene har rett i at Norge
gjorde det samme med nordsjøsild, som de nå gjør på makrel-
”
Den færøyske
ministeren er på ville
veier. Færøyværingene
og islendingene kan
ikke bare ta seg til
rette, sjøl om makrellen
begynner å vandre inn i
deres soner
Reidar Nilsen, Norges Fiskarlag
len, sier Nilsen at - ikke som han
kan huske.
Færøyværingene mener
norske fiskere fisket seg til
større andeler av nordsjøsild i
1990-årene, etter først å la være
å inngå ny avtale med EU. I 1997
kom en ny avtale på plass som
sikret Norge en fast andel på 29
prosent av nordsjøsilda.
Rettmessig andel
– Norge hadde ikke fått en rettmessig andel av silda, som sto
i norsk sone, noe vi fikk gjen-
Det gjør ikke
så mye om
utenlandske
kjøpefartøyer
ikke kommer
til Færøyene
i år.
Det mener
Jacob
den færøyske
Vestergard
fiskeriministeren Jacob Vestergard.
Han viser til at et færøysk
selskap nå er i ferd med å
bygge et nytt mottak på Sudurøy, i tillegg til at det finnes
ett mottak i Kollafjord, samt
at en rekke mindre fryserier
tar imot makrell for innfrysing på Færøyene.
De utenlandske fabrikkskipene har truet med å ikke
komme, som følge av at de pålegges en avgift på to kroner
per kilo de mottar.
Foreløpig har «Lafayette»
meldt sin interesse, og noen
baltiske kjøpsfartøyer.
– Om det er nok kapasitet, er
Norge og EU må innse at de ikke
for tidlig å mene noe om. Det
kommer an på om det blir tileier makrellen. De kan ikke straffe
førsler av fisk hele sommeren,
Island og Færøyene til å godta en
eller om fisket først starter i
august, sier Vestergard.
løsning. Her oppfattes dette som en litt
– Alle utenlandske skip må
arrogant holdning fra Norge
til færøysk havn for å omlaste
Jacob Vestergard
eller ta imot fisk.
Det gjelder også russiske trålere som opererer i færøyske
farvann.
– Dette gjør vi for å ha kon- OPPGITT: Den færøyske fiskeriministeren, Jacob Vestergard, oppfattermakrellstriden som arrogant holdning fra Norge, noe han ikke helt forstår. Han mener makrellstriden kun
troll med hva som fanges
færøyske
fiskeriministeren,
Vestergard,
oppfattermakrellstriden
som arrogant holdning fra Norge, noe han ikke helt forstår. Han mener makrellstriden kun
kanOPPGITT:
løses medDen
at Norge
og EU
ser på FærøyeneJacob
og Island
som likeverdige
parter. FOTO: NILS TORSVIK
i færøysk sone. Vi kontrolkan løses med at Norge og EU ser på Færøyene og Island som likeverdige parter. FOTO: NILS TORSVIK
lerer også vekten, slik at de
stemmer, sier den færøyske
fiskeriministeren.
– Vektene skal ha færøysk
godkjenning. Vi ønsker full
kontroll.
”
Mener
MenerNorge
Norgeoverreagerer
overreagerer
z makrellstrid
gjensidige.no
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
.... og vi trygger deg og din familie
Norge har overreagert
i makrellstriden og
oppfattes som arrogant,
mener den færøyske
fiskeriministeren, Jacob
Vestergard.
Fakta: FærøyMakrell
QQFærøyske fiskere landet i 2011
122.049 tonn makrell, en økning
fra 71.641 tonn i 2010, og fra
rundt 15.000 tonn i årene opp til
2009.
QQEksportinntektene av færøysk
makrellfiske var i 2011 på 733
millioner kroner, mot 320 millioner året før.
QQSamlet eksportverdi av fær– Positivt møte
øysk
fisk i 2011 var 4,5 milliarder
kroner, mot 4,2 milliarder i 2010.
8 NYHETER
– Det er viktig for meg å ha
en god dialog med næringa i
denne saken, og også gårsdagens møte var positivt.
Forhåpentligvis kommer
både Island og Færøyene til
forhandlingsbordet med mer
NILS TORSVIK
I TORSHAVN
Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap.
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
Bud og Hustad
Nordlys
Gjensidige
55 55 74 00
71 26 67 00
75 54 40 88
03100
– Makrellstriden burde ikke
vært en belastning mellom
Færøyene og Norge. Færøyene
har hatt et langt og godt samarbeid med Norge, med bilaterale
avtaler og felles forvaltning av
makrell, sild og kolmule, viser
Vestergard til.
Overreaksjon
Den færøyske fiskeriministeren
mener det underlig at det nå
innføres forbud mot landinger
og at det ikke er noen bilateral
fredag 15. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
realistiske krav enn tidligere
når en kyststatsavtale for
2013 skal forhandles, sier Fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen i en kommentar
til FiskeribladetFiskaren
etter møtet.
– Vi har fremdeles et tett
samarbeid med EU. I lys av
forslaget til nytt regime for
handelssanksjoner fra EUs
side, vurderer også vi ytterligere tiltak mot Island og
Færøyene, understrekes det
DIALOG: Lisbeth Berg-Hansen ønsker dialog med næringa.
er det fortsatt et utmerket samarbeid, som for oljeleiting og
offshorevirksomhet.
Det har ført til at forholdet
mellom Norge og Færøyene er
litt i ulage, innrømmer fiskeriministeren.
– Her oppfattes dette som en
litt arrogant holdning fra Norge,
noe vi ikke helt forstår, sier han
og mener makrellstriden kun
kan løses med at Norge og EU
ser på Færøyene og Island som
likeverdige parter.
– Norge og EU må innse at de
ikke eier makrellen.
De kan ikke straffe Island og
Færøyene til å godta en løsning.
Vi ser at Norge igjen diskuterer
sanksjoner mot Færøyene, og
at EU er i ferd med å gjøre det
samme.
MAKRELLFISKE: Det er fortsatt helst låst mellom partene i makrellstriden. Norske fiskere har ikke ene eneste makrell mer å gi fra seg, sier fiskerorganisasjonene, som heveder at de har norske myndigheter bak seg i dette synet. ARKIVFOTO
Tilspisset makrellstrid
z makrellkrig
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring,
ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid.
av håndhevelsen. Denne linja
aksepterer ikke Norges Fiskarlag – selv om det finnes interne
grunner i EU-fiskeriene for
direktivet, og selv om norske
myndigheter så langt ikke har
sett seg tjent med å gå i klinsj
med EU om akkurat denne
saken. Landsstyret slår fast
at ”sløyd, hodekappet i isvann”
fortsatt en viktig og mye brukt
metode for oppbevaring om
bord.
Frykter stor fare for misbruk
Betyr lite om de
utenlandske uteblir
A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no
z makrellkrig
andeler av sei
rundt 2005.
– Seien sto i
store mengder
i russisk sone,
og de gjorde
krav om å få
større ande- Reidar
ler.
Nilsen
– Men, de ga
seg siden dette
var en endring
fra tidligere
vandring.
I seinere tid
har imidlertid Jakob
russerne fått Vestergard
større andeler
sei, sier Nilsen, men viser til at
dette har kommer som følge av
enighet i forhandlinger.
– Den færøyske ministeren er
på ville veier. Færøyværingene
og islendingene kan ikke bare
ta seg til rette, sjøl om makrellen begynner å vandre inn i deres soner, når han mener det er
rett etter Havretten.
på banen med kritiske innvendinger allerede i 2008. Norske
myndigheter har ikke maktet
å frambringe den dokumentasjonen fiskerne ber om, men
i en artikkel i FiskeribladetFiskaren 30. mai heter det fra
Fiskeri- og kystdepartementet
at ”Folk må rett og slett innse
at det kommer”. Direktivet
ble innført i Norge i mai 2010,
og norske myndigheter har
varslet en gradvis skjerping
Denne uken har det
vært hektisk makrellmøter i Oslo mellom regjeringen og fiskeriorganisasjonene. Konklusjonen
er at Norge ikke vil gi en
eneste makrell mer til
Færøyene og Island.
Øystein Hage
Oslo
– Island er og
blir nåtidens
sjørøvere, og
det er ikke aktuelt å la dem
rane til seg mer
makrell, sier
Reidar Nilsen,
leder i Norges
Fiskarlag.
Fakta: makrellstriden
QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom
fram til og med 2009.
QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden
vestover. Det ga grunnlag for
kvotekrav fra Island og krav om
økte kvoteandeler fra Færøyene.
QQNorge og EU mener denne
endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå
med på ei kvotefordeling basert
på utbredelsen i akkurat disse
årene og ditto krav fra Island og
Færøyene.
QQDet har ikke lykkes partene
å bli enige om ei kvotefordeling
verken for 2010 eller 2011.
m a k r e l l fo r handlingene
og diskutere
strategien videre.
Fiskerorgan i sa sjonene
føler de har Audun
norske myn- Maråk
d ig het er
i
ryggen når de ikke vil vike en
tomme overfor Island og Færøyene.
12 NYHETER
Sommersild: Nå skal sildeprosjektet i regi av Norges
Sjømatråd markedsføre silda som god og lettvint sommermat.
Les mer på vårt nettsted www.fbfi.no.
Reidar
Nilsen
Einar Lindbæk
Ålesund
– Hun må ha vært i veldig dårlig
humør når hun la fram vurderinger av tiltak som Norge nå
foretar mot Island og Færøyene,
sier sjefen i det islandske fiskebåtrederiforbundet, Fridrik
Jon Arngrimsson til FBFI.
Han sikter
til statsekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet,
K ristine
Gramstad, som
fredag orien- Kristine
terte årsmøtet Gramstad
i Norges Sildesalgslag om at Norge vurderer
ulike tiltak for å isolere Island
og Færøyene i den pågående
«makrellkrigen».
Norge vurderer å stenge
Island og Færøyene ute fra
norsk økonomisk sone, si opp
Smutthullavtalen, stemple
makrellfartøyene deres som
piratfartøy og forby import av
fiskefôr lagd av makrell fra de
to landene.
Rettmessig andel
Islendingene slår tilbake:
– Vi har ingen ting igjen av
fordelingen når Norge, EU og
Russland har tatt sine andeler.
I fjor var det en million tonn
makrell i vår sone. Vi kan ikke
godta å ikke få vår rettmessige
andel av dette.
I havn
– Hvis Norge virkelig innfører
de sanksjoner de vurderer, må
det være deres valg. Vi bare minner om at Norge satte sine egne
nasjonale kvoter uten avtaler
med oss på NVG-sild for noen år
siden, uten at vi reagerte med
å kalle Norge for piratfiskere,
sier Arngrimsson.
Den islandske flåten ligger
nå i havn, men vil snart være i
gang med årets makrellfiske.
Den islandske kvoten er satt til
145.000 tonn, som er litt mindre
Fakta: smutthullet
QQSmutthullet er betegnelsen på
et 67 100 km² stort havområde
i Barentshavet. Smutthullet er
omgitt av Norges økonomiske
sone, fiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske
sone. Området er således å
betrakte som internasjonalt farvann eller «åpent hav». Det var
tidligere journalist Gunnar Sætra
som i sin tid ga dette havområdet
navnet «Smutthullet».
QQHavrettskonvensjonen gir
ikke kyststatene adgang til å
iverksette kontroll- og håndhevelsestiltak overfor andre staters
fiskefartøyer på det åpne hav.
Selv om torskebestanden er
regulert, har Norge og Russland
derfor ikke kunne gripe inn med
fysiske midler.
QQNorge har sammen med Russland arbeidet aktivt for å få slutt
på fisket i Smutthullet. Dette har
skjedd ved diplomatiske henvendelser til de berørte flaggstatene,
dvs. til de statene der fartøyer
som driver uregulert fiske er
registrert.
QQKilde: Wikipedia
8 NYHETER
Fiske: Selskapet Nordic Pelagic AS har kjøpt kjempetråleren
”Ariadne”. Den skal fiske tobis og brisling i Nordsjøen og Den
engelske kanal.
Piratstemples
av Norge
z makrellkrig
Norge vurderer å stenge
Island og Færøyene ute
fra norsk økonomisk
sone, stemple makrellfartøyene deres som
piratfartøy og forby
import av fiskefôr lagd
av makrell fra de to
landene.
Einar Lindbæk
Ålesund
Dette avslørte
statssek retær Kristine
Gramstad i
Fiskeri- og
kystdepartementet på årsmøtet i Norges Kristine
Sildesalgslag Gramstad
i Ålesund fredag. Brudd på all samarbeid
med Island og Færøyene innen
sjømatsektoren og full isolasjon
av landene, står nå på planen
for norske myndigheter.
Målet er å trappe opp kampen mot det Norge og EU mener
er et islandsk og færøysk overfiske av makrell.
Stillingskrig om makrell
FBFI 19.mars 2010
Island. Nekte islandske og færøyske fiskefartøy som har fisket
makrell å fiske i Norsk Økonomisk Sone (NØS).
Forby import av fiskefôr som
inneholder makrell.
– Hvorfor er det behov for ytterligere vurdering før tiltak
eventuelt iverksettes, Gramstad?
– Vi vurderer våre neste skritt
i lys av de tiltakene som EU vil
iverksette mot Island og Færøyene. Vi trenger tid for å vurdere
virkningene av de tiltakene vi
vurderer å innføre.
Vurdere konsekvenser
– Hva risikerer Norge å tape på
de nye tiltakene?
– Vi vurderer nå konsekvenser av tiltakene.
– Vil norske fiskere dra nytte
av økte kvoter som resultat av
innstramminger mot Island og
Færøyene?
– Ikke nødvendigvis. Island
og Færøyene kan kanskje få sin
fisk i andre områder.
– Mangelen på en fiskeriavtale med Færøyene gjorde at
det ble mer torsk å fiske for
norske fiskere. Hvorfor gikk
ikke denne ekstra fisken til
autolineflåten som taper på en
manglende avtale med Færøyene?
– Vi valgte å styre denne
fisken inn til den ferskfisksatsningen vi har gående, sier
Gramstad.
FBFI 4. juni 2012
Tre raketter
Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdeparte-
”
Vi vurderer våre
neste skritt i lys av de
tiltakene som EU vil
iverksette mot Island
og Færøyene. Vi trenger
tid for å vurdere virkningene av de tiltakene
vi vurderer å innføre
”
MAKRELL: Mannskapet på «Trondur i Gøtu», et ringnotartøy fra Færøyene, kan bli stemplet
som pirater av Norge. Her ser vi de losse makrell i Bergen ved en tidligere anledning.
ARKIVFOTO: BRIT RØNNINGEN
Jeg håper Island og Færøyene kommer tilbake med mer
realistiske krav slik at vi kan
bli enige om en avtale så snart
som mulig, var beskjeden fra
Gramstad på årsmøtet i Norges
Sildesalgslag.
Må bearbeide i Norge
– Sjømatmeldingen skal vise
hva det innebærer å være verdens ledende sjømatnasjon. Vi
lager hovedmål og delmål om
politiske visjoner, sier statssekretær Katrine Gramstad
i FKD, som sier at meldingen
skal være ferdig innen utløpet
av vårsesjonen neste år.
– Bare to prosent av verdens
matvareproduksjon er sjømat.
Vi har en unik posisjon med
vårt store havareal. Vi er
verdens nest største sjømateksportør, kun slått av Kina,
fastslo Gramstad på årsmøtet
i Norges Sildesalgslag.
Gramstad mener at Norge
er mest kjent for fisk og sjømat i verden, men at vi ikke
bare kan være en råvareleverandør.
– For å være en komplett
sjømatnasjon må vi ha
aktivitet både på havet og på
land. Vi må lage produkt som
kundene virkelig vil ha, sier
Gramstad.
Noen mener lista legges for
høyt:
– Ambisjonene i sjømatmeldingene ligger for høyt. Det
er intet minus at vi er en god
råvareleverandør av sjømat,
sier Ola Olsen.
Hun må ha vært i
veldig dårlig humør når
hun la fram vurderinger
av tiltak som Norge nå
foretar mot Island og
Færøyene
Kristine Gramstad, statssekretær
mentet avslørte på årsmøtet i
Norges Sildesalgslag fredag at
departementet vurderer å fyre
av tre raketter som tiltak mot
Island og Færøyene:
Si opp Smutthullavtalen med
Tidenes makrelltokt
Gramstad konstaterer at det nå
er tredje år uten kyststatsavtale
om makrell.
– Bestanden ser ut til å være
god. Norge gjør i år den største toktinnsatsen i forskning
av makrellen noensinne.
– Etter 11 runder med forhandlinger er det skuffetende
at Island og Færøyene ikke vil
gå inn i reelle forhandlinger.
«Ei grepa dame»
Gramstad fikk ros fra fiskerne
på årsmøtet i Norges Sildesalgslaget for de nye tiltakene som
vurderes. Gramstad fikk blant
annet betegnelsen «ei grepa
dame» fra talerstolen og som
de andre innlederne fikk hun
også en svært innholdsrik kokebok.
[email protected]
Mobil: 93256323
ROLIG: Leder av det islandske fiskebåtrederiforbundet, Fridrik Jon Arngrimsson, mister ingen
nattesøvn over Norges pirat-trussel. ARKIVFOTO
enn i fjor.
– Vi forlangte 100.000 tonn i
forhandlingene som kyststat.
Den eneste måten å løse dette
problemet på er ved forhandlingsbordet, ikke gjennom tiltak som Norge vurderer. Vårt
makrellfisk er lovlig og like
Freden i Smutthullet
Den freden som har senket seg
over Smutthullet, kan komme
til å bli brutt om Norge sier opp
avtalen om det islandske fisket
i Smutthullet. Forsker Bjarte
Bogstad i Havforskningsinstituttet sier at HI foreløpig ikke
har fått noen forespørsel fra
departementet om å analysere
aktiviteten i Smutthullet.
– Smutthullet kan ikke betegnes som et spesielt godt fiskeområde og aktiviteten der
foregår noen måneder i året.
Med dagens ordning, er det en
grei avtale om utnyttelsen av
ressursene gjennom avtaleverk mellom landene. Det er
Norge og Russland som sitter
i førersetet i Smutthullet, sier
Bogstad.
Det var tidlig på 1990-tallet
det var stor strid omkring fisket
i Smutthullet. I følge Bogstad
er det ingen ting som tyder på
at det nå foregår et uregistert
fiske der. Norske forskere har
sine årlige tokt i Smutthullet i
forbindelse med sin aktivitet i
Barentshavet.
fiske verken basert på folkeretten eller historisk sedvane.
Nå varsler Norske Samers
Riksforbund (NSR) at de vil ha
saken prøvd for rettssystemet,
både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi kan ikke akseptere at
den norske stat neglisjerer de
sjøsamiske fiskerirettighetene
på denne måten. Vedtaket er
etter vår mening et regelrett
brudd på de rettighetene sjøsamene og andre bosatt i kystog fjordområdene har hatt i
uminnelige tider til kystfisket
i våre nærområder. Derfor ser
vi nå ingen andre muligheter
enn at saken tas til rettssalene,
sier sametingsrepresentant og
leder i NSR, Aili Keskitalo i ei
pressemelding. NSR ber nå
Sametinget sette av penger til
en slik rettsprosess. –Vi gir ikke
opp de sjøsamiske rettighetene,
og venter bred støtte fra resten
av Sametinget når vi senere
denne uken fremmer forslaget
under budsjettbehandlingen.
Kampviljen er der, alliansene
skal styrkes og Sametinget må
denne uken starte med å sette
av midlene til arbeidet for å få
anerkjent våre historiske fiskerettigheter, sier Keskitalo i
presssemeldingen.
Fridrik Jon Arngrimsson, leder av det islandske
fiskebåtrederiforbundet
legitimt som Norge og EU sitt
makrellfiske, sier fiskebåtsjefen
på Island.
– Hvilke konsekvenser får en
oppsigelse av Smutthullavtalen
mellom Norge og Island ?
– Kun at det ikke er en avtale.
Vi kan jo fortsatt fiske der og vil
da kunne sette våre kvoter selv,
sier Arngrimsson.
– Føler dere at regjeringen
fremdeles
Tar samisk fiskerettstøtter
for retten dere i kravet
overfor Island og Færøyene?
– Ja, så langt har de støttet
oss, sier Audun Maråk, adm.
direktør i Fiskebåtredernes
Forbund.
– Men fikk dere inntrykk av
at noe nytt er på gang i forhold
til forhandlinger?
– Nei, ingenting tyder på det,
sier han.
Stor tingets
vedtak sist
mandag baserer seg på at
myndighetene
ikke anerkjenner den sjøsamiske befolkningens rett til
Aili Keskitalo
På Lisbeths kontor
Tirsdag ettermiddag møttes
fiskeriorganisasjonen, samt LO,
på statsråd Lisbeth Berg-Hansens kontor, for å oppsummere
tar de for seg. Jeg håper og tror
regjeringen er like klar som
oss, sier han. Fiskebåtrederne,
FHL, Fiskarlaget og LO samt
flere av toppene i departemenetet var til stede på møtet. Maråk
og Nilsen fikk nok en gang
overlevert budskapet om «no
more fish», og Maråk beskriver
diskusjonene som gode.
– Det var et konstruktivt
møte, og det er ingeting som
tyder på at norske myndigheter
har endret oppfatning i saken.
Vi føler oss trygge på at regjeringen er enig med oss, legger
han til.
Forhandle – ikke krangle
z makrellstrid
Det er ingen som mister
nattesøvnen på Island
av at Norge rasler med
sablene i den uløste
makrellkonflikten.
FBFI 6.juni 2012
[email protected]
Mobil: 93256323
FBFI 15.juni 2012
Ingen rettigheter
– Vi har ikke en eneste mer fisk
å gi, legger han til og får støtte
fra en enda steilere Reidar
Nilsen. Fiskarlagslederen går
knallhardt ut mot Island.
– Island har ingen historiske
makrellrettigheter, men likevel
”
Island er og blir
nåtidens sjørøvere, og
det er ikke aktuelt å la
dem rane til seg mer
makrell
Reidar Nilsen, leder Norges
Fiskarlag
Makrellen flytter se
Audun Maråk påpeker dessuten at nye funn viser at makrellen har forflyttet seg enda mer
nordøstlig mot Norge, og at det
trolig vil få konsekvenser for
Island og hvor mye fisk de kan
klare å ta.
– Endringen i vandringsmønster har jeg også fått bekreftet
av færøyske forskere, og det
tyder på at det vil bli mindre
makrell i islandsk sone.
Maråk er imidlertid ikke redd
for bestanden, og mener makrellen vil fint kan overleve et
overfiske i flere år fremover.
Derfor er det etter hans mening heller ikke noen krise om
det ikke kommer på plass noen
avtale.
– Men når islendingene ser
at fisken forsvinner fra deres
sone, så tror jeg de vil gjennom
forhandlinger prøve å få en
løsning der de får mest mulig
makrell, sier han. Reidar Nilsen er også fornøyd med møtet,
og føler de har full støtte fra
norske myndigheter. Han var
i forkant redd for at Norge var
på gli, men denne redselen er
ikke lenger til stede.
– Nå gjenstår det bare å se at
Lisbeth & Co støtter oss videre,
sier han.
[email protected]
Mobil: 93256317
fiskeriavtale. – Vi har vært uenige, men har vært i stand til
å ta en strid, uten at det skal
påvirke andre deler av fiskerisamarbeidet tidligere.
Avhengig av fiske
– Vi er en liten nasjon, som er
nesten 100 prosent avhengig
av fiske, og er i vår fulle rett til
å fiske det som er i færøyske
farvann, i henhold til Havretten, sier Vestergard og mener
det må være utgangspunktet
for forhandlingene, ikke sanksjonene.
– Norge og EU må innse at vi
er likeverdige parter. Jeg håper
vi kan finne en løsning, og kan
føre en verdig dialog.
Vestgard mener det også kan
være bra for det færøyske sam-
FiskeribladetFiskaren 18. juni 2012
Arrogant
– Dette er en overreaksjon og
oppleves merkelig, sier han og
viser til at på andre områder
nomslag for da, sa Nilsen og
mener at det er forskjell på fisk
som står fast i sonen over hele
året, og fisk som vandrer ut og
inn av sonene.
– Norge har aldri problemer
med å fiske kvotene av pelagisk
fisk som står i egen sone, dersom det var målet, sier Nilsen
og mener særlig Island har et
slikt problem med makrellen.
Godt tilbud
Nilsen mener at både Færøyene
og Island har fått svært gode tilbud fra Norge i forhandlingene.
På spørsmål om hvor mye som
er tilbudt landene, blir Nilsen
taus.
Det verserer rykter om at
Ordningen
med å gi
fiskere kompensasjon for
å føre i land
såkalt «utilsiktet fangst»
må ikke ut- Reidar
nyttes til å Nilsen
gjennomføre
et systematisk bifangstfiske i
perioder der det ikke er anledning til å drive et slikt fiske,
mener landsstyret i Norges
Fiskarlag.
Gjennom fiskeripressen er
Fiskarlaget blitt gjort kjent
med at to kystfiskebåter fra
Troms har fortsatt sitt fiske
etter all torskekvote var fisket
opp, og før bifangstordningen
trådte i kraft.
Primært i jakt på hyse, men
fullt inneforstått med at fisket
ville innebære en betydelig bifangst av torsk.
Torsken er så blitt inndratt
ved landing, hvoretter fiskerne
har fått innvilget kompensasjon for ilandføring, tilsvarende 20 prosent av inndratt
fangstverdi.
En fantastisk ordning som
har gjort det mulig å fortsette
fisket, uttaler fiskerne.
Landsstyret i Fiskarlaget deler ikke den begeistringen, og
gjør i et vedtak oppmerksom
på at bakgrunnen for kompensasjonsordningen er ønsket
om å få all landet fisk brakt i
land og ført i fangststatistikken.
En praksis der det ukritisk
er gitt kompensasjon for et
systematisk bifangstfiske på
torsk som det ikke finnes kvotedekning for, mener man er i
strid med intensjonen bak en
praksis som ellers er vurdert
som vellykket siden innføringen i 1999. Landsstyret ber nå
fiskerimyndighetene snarest
justere den omtalte praktiseringen av bestemmelsene slik
at den blir i tråd med intensjonene i vederlagsordningen.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
En lønnsom investering
for deg som skal kjøpe nytt fiskefartøy
funnet at fiskerne ikke kan levere makrell i Norge og EU.
Vil stilne
– Det fører til at vi bygger opp
mottaks- og produksjonskapasiteten på Færøyene, noe som
kan gi bedre priser og mer
verdiskapning.
I de foregående årene har utenlandske produksjonsskip tatt
mye av makrellen.
Vi ønsker at mer skal føres
på land. Med nye og effektive
fabrikker kan vi få mye av makrellen videre til konsum.
Han mener også at kritikken
mot å fiske på sommeren vil
stilne, ved at mottakene på land
kommer, og nye fangstmetoder
tas i bruk.
Nye mottak
Det er nå mottak for makrell
i Kollafjord og et anlegg som
åpnes på Sudurøy 2. juli. I tillegg fryser fabrikktrålerne
inn fangstene sine, og den
pelagiske tråleren Nordborg
lander innfrosset makrell til
sitt fryseri i Klaksvik.– Vi ser
også at mindre produsenter tar
imot makrell med egne tankbiler ved landinger til de større
anleggene, en utvikling som
er bra for Færøyene.
[email protected]
Tlf. 932 56 325
Våre fartøyer skreddersys etter kundens behov.
Eksempelet Bnr. 68 Fiskefartøy, er bygget etter følgende spesifikasjoner:
• Hoveddimensjoner: Loa: 14,99 m • Lpp: 13,50 m • Bmld: 6,00 m • Dmld: 2,95 m
• Lasterom kapasitet: 50 m3 • Lugarkapasitet: 3 lugarer (plass til 5 personer)
• Motor: Nogva/Scania DI 12 59M, 450 hp Designet av
Henvendelser rettes til:
w w w. m o e n m a r i n . n o
Moen Marin AS, N-7970 Kolvereid
Tlf. +47 74 38 22 00, el. direkte til:
Ole Angelsen - mob.: +47 915 16 945
[email protected]
Norge skal ha tilbudt Færøyene ti prosent, og fiske i norsk
sone, noe ingen offisielt vil bekrefte.
– Færøyene hadde fire prosent i kvote og er tilbud det
doble, mens Island ikke hadde
noe fiske av makrell tidligere,
er alt Nilsen vil si. Han mener
de to kyststatene ville tjent på
tilbudene de har fått.
– De vet ikke hvor lenge makrellen vil stå i deres soner.
Det er tegn på at den trekker
østover. For tiden står det store
mengder makrell i norsk sone,
viser fiskarlagslederen til.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
Ti kystkommunar manglar plan
Av 279 kystkommunar er det
ti som ikkje har kystsoneplan
i det heile teke.
– Det er eg fornøgd med, seier
Ragnar Sandbæk, som er seksjonssjef ved planseksjonen i
Fiskeridirektoratet.
– Det er ein fin tendens at
berre 10 kystkommunar manglar plan, men det er framleis
mange kommunar som har
gamle planar. Desse treng
revidering og rullering, seier
Sandbæk i ei pressemelding.
Det er ikkje Fiskeridirektoratet si oppgåve å halde styr
på kva kommunar som har
kystsoneplanar, men direktoratet har store interesser i
kystsona og er difor opptekne
av status for kommuneplanane
i kystsona. Difor gjer direktoratet denne årlege øvinga med å
kartleggje kva kystkommunar
som har/manglar plan.
Kartlegginga viser at det
stort sett er dei same kommunane som har eller ikkje har
kystsoneplanar.
- Eg finn det overraskande at
ein del viktige kystkommunar
har for gamle og utgåtte planar,
seier Sandbæk.
4 NYHETER
Kveite-fredning i sommer?
z kveitefiske
Fakta: kveite
Fiskeridepartementet
har bedt Fiskeridirektoratet forberede ei høring
av nye reguleringer i fisket etter kveite og breiflabb. Ett av forslagene
ser ut til å bli fredning i
kveitefisket nordpå i den
mest hektiske turistfiskesesongen i juni og juli.
ofte innenfor et svært begrenset
område.
QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et
lett bytte for fiskerne. Det finnes
eksempler på at en garnlenke
på tvers av en slik ansamling av
kveite kan gjøre uopprettelig
skade.
QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst,
høy alder ved kjønnsmodning og
ansamling i gytegroper. Foruten
minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite
med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember
til 31. mars.
QQI dag vet havforskerne svært
lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd
og larvedrift vært et mysterium.
Terje Jensen
Harstad
Et annet utg a n g spu n k t
fra departementets side,
er totalforbud
mot fiske etter kveite sør
for 62-graden Kjell
hvor bestands- Nedreaas
situasjonen er
særlig ille.
P r oblemet
knyttet til dette er at mye av
kveita i sør tas
som bifangst i
breiflabbfisket.
I tillegg til totalfredning av Jon Helge
kveita i sør, så Vølstad
vurderer man
derfor tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det
man etter hvert har fått nord for
64-graden (Trøndelag), nemlig
forbud også mot breiflabbfiske
i gyteperioden vinterstid.
Vendepunkt
Kveitebestanden i nord har, i
motsetning til bestanden i sør,
tross alt hatt ei positiv utvikling
de siste 10 - 15 årene.
Men nå mener altså myndighetene å ha klare indikasjoner
på at den positive bestandsutviklingen i nord er i ferd med å
kulminere. De frykter at dette
har sammenheng med høyt beskatningstrykk på bestanden,
og mistenker i første rekke
garnfisket på gytemoden kveite
om høsten og rekreasjonsfisket/turistfisket sommerstid for
å være «synderen»
Nedfiskes
I henvendelsen fra departementet til direktoratet vises det til
eksempler på at turistfiskefar-
QQKveita er stedbunden og gyter
”
Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet
nå utgjør et vesentlig
beskatningstrykk på
bestanden. Fra noen
områder rapporteres
det om at bestanden
nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt
Fiskeridepartementet i bestilling til
Fiskeridirektoratet
tøy får flere titalls kveiter bare
i løpet av noen dager. Samtidig
rapporteres det om synkende
fangstrater i flere områder.
«Det er lite tvilsomt at dette
fiskeriet nå utgjør et vesentlig
beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden
nedfiskes på tradisjonelt gode
fiskefelt for kveite. For å dempe
beskatningstrykket på bestanden, kan det derfor være hensiktsmessig med en generell
fredningsperiode for kveite
om sommeren», heter det fra
Fiskeridepartementet.
Omfanget
Det har vært stort oppstyr
spesielt rundt turistfisket etter
kveite nå i sommer. En del turistfiskeanlegg har spesialisert
FREDNING: Fiskeridepartementet vurderer full fredning av kveitefisket i juni og juli fra 62-graden og nordover. I sør antydes det fredning året rundt samt tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man har nordpå. Dette er yrkesfisker Geir Johan Johansen i Botnhamn på
Senja. ILL.FOTO
seg på kveitefiske. Det er også
noe av forklaringen på at det
store turistfiskekartleggingsprosjektet i 2008 - 2009 i regi
av Havforskningsinstituttet
ikke ga noe godt svar på hvor
mye kveite som blir tatt i dette
organiserte fritidsfisket.
– Metoden vi brukte den
gang, var å oppskalere tall fra
et utvalg bedrifter. Men i og
med at «kveitebedriftene» er
såpass ujevnt fordelt, så er oppskalering en lite egnet metode
for å få en god oversikt over
omfanget av denne aktiviteten,
forklarer Kjell Nedreaas på
Havforskningsinstituttet.
Hans kollega Jon Helge Vølstad er klar på at det vil være
fullt mulig å få fram tall på hvor
omfattende selve turistfisket
er.
– Da må vi kartlegge de bedriftene som spesialiserer seg
på kveitefiske, og også registrere hvem som tar fangstene
på land og hvem som driver
såkalt «catch and release». Merkeforsøk tyder jo på at det er
god overlevelse på kveite som
slippes ut igjen fra denne type
fiske, forklarer Vølstad.
Drastisk
Det som i følge Vølstad også må
høre med i en slik undersøkelse,
er ei kartlegge av det uorganiserte norske fritidsfisket.
Og det mener han er mye
vanskeligere å få til.
Vølstad synes for sin del at det
ville vært ønskelig å ha denne
type data tilgjengelig før man
eventuelt går til et såpass drastisk tiltak som fredning.
– Ei generell fredning vil naturligvis bli utfordrende for de
bedriftene som har satset på et
slikt konsept, påpeker han.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Turistfiskeanlegg: – En katastrofe for oss
Fred Schaf har drevet turistfiskeanlegg på Å i Lofoten i
ti år. Han karakteriserer det
som en katastrofe for deres
virksomhet dersom det blir
kveitefredning i juni og juli.
– Hovedsesongen for denne
delen av virksomheten er mai,
juni, juli og august. Ei slik
fredning vil langt på vei ta ifra
oss halve driftsgrunnlaget.
Det er omtrent det verste som
kunne skje, forteller tyskeren
som har vært bosatt i Norge i
mange år.
Han har den absolutt beste
tiden for «kveiteturistene»
akkurat nå. Fra midten av
juli til midten av august er det
langt dårligere, før det så tar
seg opp igjen helt på slutten
av sommeren.
– Men den minste kveita på
fra tre til ti kilo kan de få hele
året når de fisker etter torsk.
Den under minstemålet på 80
centimeter, tilsvarende kveite
på 5–6 kilo, setter de ut igjen.
Det samme er tilfelle med
den store kveita som ingen vil
spise, forteller Schaf.
– Dersom det skulle bli
fredning i juni og juli, må vi i
det minste få beskjed minst
ett år i forveien. Vi tar imot
alle bestillingene for neste år
allerede nå. Skulle det komme
ei slik fredning med virkning
allerede fra neste år, så vil vi
virkelig få problemer, forklarer Schaf.
Han for sin del har hatt
nedgang i virksomheten de
siste par årene. Det skylder
han på finanskrisa i Europa.
Besøket fra hovedlandene
Tyskland, Sveits og Østerrike
har gått ned med 30 prosent,
men er delvis kompensert
med en oppgang på kunder
fra Øst-Eurpa.
– Problemet med dette er
at kundene fra Øst-Europa er
mindre samarbeidsvillige,
forteller Schaf på Å i Lofoten.
NYHETER 5
Traff med
blåkveita
z fisket
Fakta: BLÅkVEItEFISkEt
293 båter hadde notert seg for vel 3.200
tonn med blåkveite da
sluttsignalet gikk. Det
betyr bortimot fullklaff
med reguleringen for
Fiskeridirektoratet.
fiskeflåten under 28 meter med
konvensjonelle redskaper, er delt
i to perioder.
QQFørste periode startet mandag
28. mai klokka 00.00, og i denne
perioden var det satt av en periodekvote på 3.100 tonn. Fisket
ble stoppet da denne kvoten var
beregnet oppfisket, 17. juni kl
24.00.
QQAndre periode starter mandag
30. juli klokka 00.00, og da kan
det i utgangspunktet fiskes inntil
1.300 tonn.
QQFiskeridirektoratet følger
fangstutviklingen i samarbeid
med salgslagene, og stopper
fisket når periodekvoten er
beregnet oppfisket.
Jon Eirik Olsen
Harstad
3.100 tonn var satt av til som første periodekvote i årets todelte
blåkveitefiske for kystfiskeflåten under 28 meter. Oppsummeringen etter stoppen 17. juni
bekrefter inntrykket av en rolig
gjennomført sesong med resultater både fiskere og kjøpere
er ganske godt fornøyd med.
Etterspørselen etter blåkveite
har vært god siden starten 28.
juni, og det har til tider vært
betalt flere kroner overpris.
”
Kort oppsummert
blir vi nok kvitt blåkveita, men neppe til den
prisen vi hadde håpet
Rita Karlsen, Brødrene Karlsen,
Husøy/Senja
Fortsatt på lager
– Men sluttresultatet vet
vi ikke ennå.
Sesongen er
nettopp avsluttet og varene
står fortsatt
på lager her Rita Karlsen
hos oss, sier
daglig leder
Rita Karlsen ved fiskeindustrianlegget Brødrene Karlsen
på Husøy på Senja.
Hun kan imidlertid fortelle
om rundt 80 tonn sløyd vare, av
fin kvalitet og størrelse. –Men
markedene i Europa opplever
trange tider med presset økonomi. Situasjonen er ikke så bra
som i fjor. Kort oppsummert
QQÅrets blåkveitefiske for kyst-
blir vi nok kvitt blåkveita, men
neppe til den prisen vi hadde
håpet, sier Karlsen.
Mer levert rund
Fra kaikanten i samme bedrift
melder formann Tor Pettersen
at mottaket av blåkveite har
gått som forventet, til dels med
litt større leveranser enn planlagt. Tendensen til økte leveranser av rund fisk er tydelig
også her, og Pettersen mener
landsida bare må følge med på
denne utviklingen. I motsatt
fall er man fort fri for råstoff.
Det har vært varierende praksis med fakturering av fiskerne
for sløyingen, men Pettersen
bekrefter at det ikke har vært
skrevet slike fakturaer fra Brødrene Karlsen denne sesongen.
Til sammenligning betalte fiskerne 50 øre pr kilo torsk for
sløyingen i vinter.
Mest i Troms
Hos Råfisklaget kan salgssjef
Willy Godtliebsen fortelle at
Troms har vært den store
blåkveite-vinneren i første fiskeperiode, rent geografisk.
– Der ble det ilandført 1.354
tonn. Øst-Finmark fikk 579
tonn, Vest-Finnmark 68 tonn,
Vesterålen 628 tonn, Lofoten
602 tonn, og distriktene lenger
sør bare noen få tonn, oppsummerer han.
Også Råfisklagets tall bekrefter
de omtalte rundfisk-leveringene. Opp mot halve periode-
LINE: I den minste blåkveiteflåten, her representert ved fisker Kjell Ingebrigtsen, er det linefisket som dominerer, mens garn tar over oppover i størrelsesklassene. ARKIVFOTO: KNUT ARNE HØYVIK
kvantumet på 3.234 tonn er
levert rund – en klar økning
fra fjoråret.
Mest «sjark-line»
Salgslagets fangststatistikk et-
ter redskap og størrelse viser
at i den minste flåten, er det
linefisket som dominerer med
hovedtyngden av kvantumet i
forhold til garn. I klassen over
fordeler det seg omtrent likt,
mens båtene opp til 28 meter
fordeler seg 50-50 mellom garn
og snurrevad i statistikken.
sist søndag levere en fangst på
over 220 tonn.
Ifølge Godtliebsen ligger
imidlertid totalt landet kvantum på etterskudd i forhold til
i fjor på samme tid.
Nærmere bestemt er 1718.000 tonn av notavsetningen
på 37.500 tonn fisket til nå. Det
betyr at både fiskere og myndigheter så smått har begynt å
lufte muligheten for refordeling
for å komme i havn. Fiskerimyndighetene har imidlertid
foran denne sesongen gitt klar
beskjed om at en seibestand i
tilbakegang ikke skal utsettes
for overfiske.
[email protected]
Telefon: 77059022
Bedring i seinotfisket i nord
– Etter en
nedtur i nord
har seinotfisket den siste
uka vært bedre, forteller
salgssjef Willy
G odtl iebsen
hos Norges Rå-
Willy
Godtliebsen
fisklag i Tromsø. Men den store
deltakelsen kan han likevel ikke
berette om, og for tida er det
bare vel 20 båter i aktivitet når
han teller både feltene utenfor
Vest-Finnmark og Nord-Troms
og feltene på Møre. I andre områder der det tidvis fiskes sei, er
aktiviteten minimal akkurat
nå. Den relativt beskjedne flåten kan imidlertid konstatere at
etterspørselen er god, og prisen
på opptil seks kroner kiloet klages det heller ikke over. Flere
av mottaksanleggene langs
kysten har nå seiproduksjon
i gang, og på Sørøya kunne
kystnotbåten ”Solværskjær”
6 NYHETER
Overta: Inge Berg fra Nordlaks og Knut Roald Holmøy fra
Prestfjord står klare til å overta trålerne og filetfabrikken på
Melbu dersom Norway Seafoods kaster kortene. Les fbfi.no.
God stemning i nord
Fiskeriminister Lisbeth
Berg-Hansen
møtte en strålende fornøyd
Hammerfestordfører da
hun startet
Lisbeth
rundreisen
Berg-Hansen
på de utsatte
Aker-bedriftene i Hammerfest og på Melbu tirsdag. Ei
utredning som Norway Seafoods har fått gjennomført,
anbefaler selskapet å flytte
både virksomheten i land og
trålernes leveringsplikt på
disse stedene til henholdsvis
Båtsfjord og Stamsund.
– Flere syn
– Stemningen ble ikke akkurat dårligere da nyheten
ble kjent, forteller fiskeriministeren som senere på
dagen også var innom det
nedleggingstrua Norway
Seafoods-anlegget i Rypefjord
ved Hammerfest.
– Det er sikkert flere syn i
denne saken. Det er jo derfor
vi skal ha saken ut på høring.
Enn så lenge har vi ikke
skrevet høringsutkastet en
gang. Det vi har presentert så
langt, er på en måte bare ei
overskrift som vi ønsket å gå
ut med fordi det er snakk om
et såvidt stort fiskeripolitisk
skritt, forteller statsråden.
Gjenopprette
Hovedhensikten, sier hun, er
å gjenopprette forbindelsen
mellom sjø og land når det
gjelder bruken av all denne
fisken. – Så har vi i tillegg
hørt på de som har hevdet at
de begunstigede anleggene
på land mange ganger får for
dårlig tid på seg når tilbudet
om fisk kommer til å ha en
reell mulighet til å kjøpe. Derfor foreslår vi også en slags
meldeplikt via Råfisklaget,
sier Berg-Hansen.
Hun poengterer samtidig
at det tross alt er kystflåten
som fisker over 70 prosent av
torskekvota i nord, og at de
tross alt vil være grunnstammen i en hver slik virksomhet
på land.
Bifangstordninga
– Vi har økt bifangstordninga
i år med 120 prosent, og vil
øke den ytterligere til neste
år. Vi vil også se på bonusordninga for ferskleveranser fra
havfiskeflåten og den store
kystflåten, og ordningen med
bonus for fiske til levendelagring, forteller hun.
Ja til gjennomgang
Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen
fra Båtsfjord i Finnmark,
hilser gjennomgangen av
leveringsplikten velkommen.
– Vi har aldri vært imot
leveringsplikten, og foreslo
allerede i mars på Stortinget
at vi burde ha en gjennomgang av denne ordningen for å
sikre at mer av fisken brukes
til å øke aktiviteten på land.
Men den gangen fikk vi ikke
regjeringspartiene med oss.
Nå kommer de med et tilsvarende forslag som om de har
funnet på det selv, sier Jensen.
Han innrømmer glatt at
ordningen som har vært ikke
har vært egnet til å oppfylle
selve formålet med ordninga,
nemlig å skape aktivitet på
land. Samtidig stiller han seg
avventende til hva som måtte
komme i høringsforslaget fra
regjeringen.
– De hovedlinjene som er
skissert, reiser en del spørsmål som må avklares. Hva
med bearbeidingsplikten
som blant annet betinger at
all fangst produseres. Dermed
stopper man muligheten til
for eksempel å selge stor torsk
iset blank. Og hva gjør man i
forhold til mannskapene om
bord på trålerne som nå risikerer å måtte selge all fangst
til minstepris? Tilbudsplikten
skapte tross alt et videre
marked noe som ga grunnlag
for høyere pris. Og til sist; hva
gjør man med frossent råstoff
hvis landanleggene ikke får
lønnsomhet i produksjonen av
slik, undrer Bakke-Jensen.
QSB 5,9 230HK
– RÅSTERK OG DRIFTSSIKKER!
920 56 918 | www.selfa.no/motor
Aker truer med å a
z fiskeindustri Regjeringen vil gjeninnføre leverin
– Hvis dette blir gjennomført, kan vi i verste
fall bli nødt til å avvikle
all aktivitet i Norge, sier
konsernsjef Thomas
Farstad. Aker mener
regjeringens høringsforslag om å gjeninnføre
leveringsplikten vil være
aktiv dødshjelp for
fiskeindustrien.
Mia Kanstad Kulseng og
Terje Jensen
Tromsø/Harstad
– Dette er et svært alvorlig forslag som vil ramme massevis
av arbeidsplasser, sier konsernsjef i Norway Seafoods, Thomas
Farstad, videre til fiskeribladetfiskaren.no.
Sammen med Olav HolstDyrnes, konsernsjef i Aker
Seafoods, oppfatter Farstad at
regjeringens forslag rammer
norsk hvitfisknæring generelt
og foredlingsselskapet Norway
Seafoods og fangstselskapet
Aker Seafoods
spesielt.
600 arbeidsplasser
I pressemeldingen fra Thomas
selskapet kom- Farstad
mer det fram
at Aker anser
regjeringens
varslede endringer i leveringsplikten
som et direkte
resultat av Kjell Inge
de endringer Røkke
i industristruktur for foredlingsanlegg
i Nord-Norge som er anbefalt
av rådgiverne til selskapets
samarbeidspartner Norway
Seafoods Group AS.
Norway Seafoods har i dag
cirka 600 arbeidsplasser langs
kysten, og har laget en plan som
ifølge dem selv sikrer 540 lønnsomme arbeidsplasser.
Kan ikke tvinges
– Regjeringen har ikke begynt
arbeidet med høringsuttalelsen, ser du muligheter for at
Aker kan bli fornøyd innenfor
”
Isteden opplever vi
at regjeringen foreslår
tiltak som gjør forholdene for industrien
enda vanskeligere
Thomas Farstad, konsernsjef
de varslede rammene?
– Det er umulig for oss å ha
påtvunget kjøp. Vi kan ikke
tvinges til å handle råvarer vi
ikke har bruk for, da blir byrden større enn vi klarer å bære.
Vi har store nok byrder nå, sier
Farstad.
– Hva kan konsekvensene bli
for Aker?
– Jeg utelukker ingenting.
Hvis dette blir gjennomført,
kan vi i verste fall bli nødt til å
avvikle all aktivitet i Norge.
Enda vanskelige
Farstad gir uttrykk for at han
har sett fram til fiskeriministeren sjømatmelding som
skulle peke på mulighetene
NYHETER 7
F SKER BLADETF SKAREN onsdag 20 jun 2012
Te efon 97 70 73 00 – www entab no
Fakta: leveringsplikt
QQNorge har i dag 41 torsketrå-
lere.
QQDe fleste (unntaket er først og
fremst fabrikktrålerne) har såkalt
leveringsplikt til anlegg, fiskevær,
kommuner eller regioner i land.
QQPlikten er knyttet til over 100
trålerkonsesjoner som i hovedsak ble tildelt i etterkrigstida
fram til 1970-tallet. Flåten fikk
konsesjon for å fiske og levere
ferskt råstoff til filetindustri i
Nord-Norge.
QQStore omveltninger i fiskeindustrien på 1980- og 90-tallet
førte til at leveringsplikta kom
under press.
QQSiden 2003 har leveringsplikt
i realiteten handlet om en plikt å
tilby råstoffet til industrien - til
markedspris.
QQFra 2007 ble denne plikten innskjerpet med krav til driftsplaner
og bedre innsyn for industrien.
QQKravet til bedriftene ble at
leveringspliktig råstoff skulle
foredles og skape sysselsetting.
TRUER: Kjell Inge Røkke og
Aker Seafoods truer med å
takke for seg i norsk fiskeindustri. ARKIVFOTO
avvikle i Norge
ngsplikten
Les mer på
fbfi no
m
onsdag 16.2011november
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 134 Uke 46
Uten de glupeste hodene vil sjømatnæringen miste
farten. Leder side 2
m
m
m
Alternativet er å spise ekte sjømat og fra tid til annen unne seg kaviar. Biomening side 2
kystavisa
drastisk med
stopp side 10
håper på milliongevinst side 14
Klarer
ikke å
levere
investering og For lite dagkutt side 15
penger side 3
Et fyrtårn for oppdrett
En ny spydspiss for oppdrett i NordNorge gir håp om økt rekruttering til
næringa. Side 16–17
Alltid på jakt
Skipper på «Kvannøy», Trond Nærø,
jakter alltid på storsilda. Side 9
– Det finnes forventninger til
oss som ikke er mulig å oppfylle.
Permitteringer er uunngåelig
når du ser på råstoffet som er
tilgjengelig. Vi har ingen muligheter
verken teoretisk eller praktisk
til å utnytte våre fabrikker fullt ut,
sier Thomas Farstad, konsernsjef
i Aker Seafoods. Side 4–5
Toppmøte om utkast
De nye utkastbestemmelsene i
Barentshavet skaper floke for både
statsadvokat og kystvakt. Side 6
FBFI 16. november 2011
skal lokke ungdommen Side 3
tar kvoter fra de små Side 8
miljøgift spres i sør Side 11
våpenhvile – foreløpig Side 12
or å skape en ønnsom norsk
hv tfisk ndustr
– Isteden opp ever v at reg e
r ngen ores år t tak som g ør
orho dene or ndustr en enda
vanske gere s er Farstad
Der mot mener han at det
s ste av reg er ngens fors ag
– å v dere øre og orsterke b
fangstordn ngen – er r kt ge
s gna å sende
– Det er denne typen pos t ve
og st mu erende t tak som må
nyttes or å skape konkurranse
dykt ge arbe dsp asser Norge
s er konserns e Thomas Far
stad t fisker b adetfiskaren
no
m a ku seng@ bfi no
Te e on 932 56321
– Umulig for oss å oppfylle forventningene
z aker-striden
– Selv om vi leverte all
torsk fra våre trålere
fersk, så ville vi trengt
fire ganger så store kvoter for å utnytte maksimalkapasiteten på våre
landanlegg, sier Thomas
Farstad, konsernsjef i
Aker Seafoods.
Mia K. Kulseng
og Terje Jensen
Tromsø/Harstad
anleggene som
eies av Aker
Seafoods og
leies av Norway Seafoods.
Ingen foredlingsanlegg
kjører med Thomas
maksimal ka- Farstad
pasitet; som
regel er det ett
skift og likevel
ikke nok fisk
til å fylle opp
deres arbeidskapasitet.
– Skulle vi
fylle opp alle
våre fabrikker så ville vi
trenge å skaffe
torsk tilsvarende fire ganger
Aker Seafoods sin kvote og
samtidig ha dette jevnt fordelt
over hele året. Det tror jeg ikke
det er så mange som var klar
over før mandagens møte, sier
Farstad.
”
Vi vil bruke mye tid
på de enkelte anleggene, for å se utviklingen
de har vært gjennom og
å drøfte mulighetene
de har.
Thomas Farstad, Aker Seafoodssjef
de involverte får samme informasjonen samtidig, så de vet
hva som ligger til grunn for de
videre arbeidet, sier Farstad.
Neste trinn i prosessen er
bedriftsbesøk og dialog med
berørte parter.
– Vi vil bruke mye tid på de
enkelte anleggene, for å se utviklingen de har vært gjennom
og å drøfte mulighetene de har.
Etter januar vil vi utarbeide
de beslutningsunderlag som
styrene i selskapene trenger,
varsler Farstad.
4 NYHETER
m
mandag 14. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
SKUFFELSE: De ansatte ved
fryseanlegget i Melbu er skuffet over Aker Seafoods. Hans
Andreassen (i midten) og de
andre ved Melbu Fiskeindustri
føler seg sviktet av Kjell Inge
Røkke.
ALLE FOTO: TERJE JENSEN
HH
Fakta: aker Melbu
QQTidligere Melbu Fiskeindustri.
QQStartet av staten som en del
av filetsatsingen allerede under
andre verdenskrig.
QQOvertatt av private eierinteresser i 1963.
QQAnlegget ble overført til de
ansatte på 1990-tallet.
QQDet var disse som solgte til
Norway Seafoods og hovedeier
Kjell Inge Røkke i 1996.
QQAnlegget har seks trålkonsesjoner knyttet til anlegget, og i
tillegg to med leveringsplikt i Bø
kommune.
TRODDE PÅ AKER: Ørjan Robertsen er ikke like sikker lenger.
Trodde på Røkke
Ørjan Robertsen er tidligere
ordfører i Hadsel kommune,
og leder av Hadsel Arbeiderparti. Men ikke minst har han
følt Melbu Fiskeindustri som
en hjørnestein i tilværelsen
helt siden han som 12-åring
debuterte i filethallen som
ferievikar. Han har flere
ganger det siste tiåret advart
partiledelsen for hva som er i
ferd med å skje med Aker-bedriftene etter de siste lempingene i leveringsplikten hvor
det nå er nok å by bedriften i
land fisken til den prisen man
kan oppnå i et velbetalende
frossenfiskmarked.
Han tar gjerne også selvkritikk på at han, som flere andre arbeiderpartipolitikere,
lot seg besnære av «fiskeren
fra Møre» som forstod seg på
kystens utfordringer. Nå er
Robertsen trygt forankret
Det meste
til frys
Nesten to tredjedeler av
Røkke-torsken blir fryst. Det
går frem av oppdaterte tall fra
flåtesjef Olav Holst-Dyrnes i
Aker Seafoods.
Så langt i år har Aker-trålerne levert på land 6800 tonn
fersk torsk målt i sløyd vekt.
I kvotevekt (rund) tilsvarer
dette 10.200 tonn. I følge
Holst-Dyrnes forventer de å
lande på ca. 8700 tonn fersk
torsk som er sløyd hodekappet før året er omme, tilsvarende ca. 13.000 tonn rund
torsk.Aker Seafoods-systemet
disponerer i år ei torskekvote
på ca. 34.800 tonn målt i rund
vekt. Hvis alt går etter Akerplanen, vil altså nesten 23.000
tonn av dette bli landet som
frossen vare.
Pr. i dag har Aker Seafoods
kun to trålere som fisker
utelukkende ferskfisk. Det er
«Stamsund» i Nordland Havfiske og «Jergul» i Finnmark. I
følge flåtesjefen foreligger det
ingen planer for ytterligere
ombygging fra fersk til enten
frys eller kombinasjonen
fersk/frys for disse to trålerne.
I tillegg til hele kvotegrunnlaget på «Stamsund» og «Jergul», så er det en liten andel av
kvotene på «Skaidi» som også
skal leveres fersk.
–De har sviktet oss fullstendig
10 MIDTSKIPS
TORSKEPRIS 2010 –2011
Gjennomsnitt NRL 2010-2011 u/15 m
2010 2,5-5
2010 >5
2011 2,5-6*
2011 >6*
by
Jahre Innovation
Jahre Innovation
mandag 24. oktober 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Helse: Mattilsynet sender ut til høring utkast til forskrift om
E-Klasse. Det beste stedet på land.
endring i helsesertifikater ved omsetning av stillehavsøsters.
Høringsfristen er satt til 1. desember 2011.
Samtidig som frysetrålerne til Aker Seafoods
leverte hundrevis av
tonn med frossentorsk
på Melbu fryselager
vegg i vegg, satt Solfrid
Torkildsen på ferdigvareavdelinga på Melbu
hjemme permittert fra
et arbeid hun har hatt i
over 25 år.
Terje Jensen
Melbu
–For ti år siden hadde vi kanskje 1200 tonn frossenfisk på
lager som vi hadde å produsere
av når det var lite fisk å få. Det
var slik det var meint å fungere,
forteller filetveteranen.
direct electric propulsion
Telephone: +47 911 52 100
e-mail: [email protected]
www.inpower.no
mandag 7. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
*Størrelsesgradering for torsk
2,5-5 kg og over 5 kg ble fra
uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg
og over 6,5 kg, og fra *uke 38
2011 til 2,5-6 kg og over 6 kg.
20
15
4 NYHETER
z AkersAken
E-Klasse sedan fra kr 481.600,-, stv. fra kr 531.600,-.
10
1
Frustrasjon
Sammen med tillitsvalgt Svein
Are Rasch fronter hun en sterk
frustrasjon og usikkerhet som
preger hver og en av de nesten
130 ansatte på landanlegget.
I fjor gikk de med permisjonsvarsel hengende over seg
hele året, til og med i den beste
vintersesongen. Det var utenkelig bare for få år siden. I fjor
endte det opp med 35 dager
permittert for den enkelte. I
år blir det enda verre.
Solgt rett ut
–Nå blir denne fisken solgt rett
ut fra fryselageret foran nesen
på oss, fordi trålerne får best
pris og tjener mest på den måten. Mens vi på fileten og på
Spydspiss
–Røkke sa Melbu skulle være
spydspissen i satsinga i nord
da han overtok alle trålkonsesjonene. Men nå ser vi at
dette bare var tomme ord, og
at driftsgrunnlaget sakte men
sikkert har blitt tatt fra oss,
oppsummerer Rasch.
Han begynte i bedriften i
Øst-Finnmark
19,57
Vest-Finnmark
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
15,63
18,71
15,76
18,55
15,89
18,50
15,5
18,52
Totalt
16,7
19,40
15,98
10,83
10,86
10,91
11,15
10,45
9,55
10,03
10,85
9,26
10,06
10,16
år med innovasjon
www.mercedes-benz.no
år med innovasjon
år med innovasjon
10,28
10,11
10
10,24
10,11
Tonn
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
100
200
300
LEVERT KVANTUM I TONN
Øst-Finnmark
ANTALL FARTØY
år med innovasjon
4 NYHETER
år med innovasjon
Filetindustrien i Nord
Norge er saga blott
dersom Kjell Inge
Røkke får lov til å skille
Norway Seafoods fra
Aker Seafoods. Nok et
forsøk på å komme unna
leveringsplikten i Finnmark, sier ordfører Alf E.
Jakobsen i Hammerfest.
Ole Erik Klokeide
Bergen
Styret i Røkke-dominerte
Aker Seafoods
ASA foreslår å
dele eierskapet
i selskapets to
virksomheter.
Aksjene i den Alt E.
la nd ba ser t e Jakobsen
foredlingsindustrien Norway Seafoods,
deles ut til aksjonærene i Aker
Seafoods. Aker Seafoods sier
fra seg retten til egne aksjer i
Norway Seafoods.
Beholder indrefileten
Da sitter Aker Seafoods igjen
med indrefileten, nemlig kvotene til fangstdelen av selskapet.
Det er her pengene ligger og
i Finnmark frykter man nå at
den landbaserte industrien skal
seile sin egen sjø, mens Aker
Seafoods fryser hvitfisken på
båt og selger den i lavkostland
til gode priser.
– Dette er nok et ledd i den
prosessen Røkke tidligere har
startet. Han adskiller landanleggene fra flåtedriften og vil
dermed i enda større grad
komme unna leveringsplikten
fredag 9. juli 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 9. juli 2010
– Vil gi styrket konkurransekraft
Fakta: aker seaFoods
Trålfiske og foredling i to
sjølstendige enheter som hver
får ansvar for sitt, vil styrke
konkurransekraften for
begge. Aker Seafoods mener
at her vil forslaget til omstrukturering gi klare driftsfordeler sjøl om det skulle ta
tid å etablere samarbeid med
aktører ute i markedene.
I notatet til Fiskeridepartementet blir det slått fast at
norsk foredlingsindustri har
høy kapasitet og at den nye
modellen vil gi bedre grunn-
QQEies med 65,86 prosent av
Converto Capital Fund AS. Det
selskapet eies med 98 prosent
av Kjell Inge Røkke-dominerte
Aker ASA. Marine Harvest eier
11,92 prosent av selskapet som
omsatte for 2,9 milliarder kroner
i fjor.
QQAker Seafoods ASA eier 100
prosent av Norway Seafoods
som er foredlingsbiten av konsernet.
QQAker Seafoods vil skille ut
foredling og bare sitte igjen
med fangstbiten, fiskeflåten og
kvotene.
lag for om-strukturering i
denne industrien.
Modellen innebærer at Aker
Seafoods en nytt underkonsern; Norway Seafoods overta
ansatte og utstyr fra Akers
norske foredlingsselskap med
anlegg som i dag er underlagt
industrivilkår. I tillegg vil
Aker Seafoods selge aksjeposter i selskaper uten anlegg
med industrivilkår og utenlandske selskaper til Norway
Seafoods. Konsernstrukturen
i «gamle» Aker Seafoods
forblir intakt slik at konsernet
fortsatt skal eie landanlegg
som Norway Seafoods skal
forsøke å drive.
I notatet opplyser Aker
Seafoods at de har seks
anlegg der de har påtatt seg
industriplikt som en del av
trålerne konsesjonsvilkår.
Men tallet på anlegg der Aker
Seafoods har virksomhet er
større. Det handler totalt om
11 steder der selskapet enten
driver produksjon eller mottak av fisk.
AKER
Geir Bjørn Nilsen
Bø
Økonomiprofessor Terje
Vassdal ved
Norges Fiskerihøgskole, som
har fulgt norsk
fiskeri- og havbruksnæring i Terje
en mannsad- Vassdal
ler, sier til IntraFish at det
kan bli tungt å selge prosjektet
Norway Seafoods. Norway Seafoods, som i dag er videreforedlingsvirksomheten til Aker
Seafoods, skal i fremtiden ikke
lengre være et datterselskap av
Aker Seafoods, men ha samme
eiere som Aker Seafoods. Dette
fremkom av en børsmelding
Aker Seafoods sendte ut sist
torsdag. Fangstleddet og videreforedlingsleddet skilles
dermed fra hverandre.
”
Filetindustrien i
Nord Norge er saga
blott om myndighetene
tillater dette
– Vil ikke endre
Konsernsjef Thomas Farstad
i Aker Seafoods sier til FiskeribladetFiskaren at selskapet
inviterer myndigheter og andre
til dialog om foredlingsindus-
MS «HAVSTJERNA» til salgs
Autoline, Dims: 20,99 x 6,4 mtr – Byggeår. 2001 – Omb. 2003
Klasse DNV – H.maskin: Cummings 640 hk –
110 m lasterom m/kjøling
MS «SØRØYFISK» til salgs
211011
Alf E. Jakobsen, ordfører
Hammerfest
[email protected]
47809837
Setter ned fond
Utdelingen av Aker Seafoods
aksjer foreslås gjennomført
gjennom en nedsettelse av et
overkursfond i Aker Seafoods,
ved utdeling til selskapets
aksjeeiere. Det foreslås at
overkursfondet settes ned
med 285,8 millioner kroner
til 69,8 millioner kroner, og at
nedsettelsesbeløpet benyttes
til utdeling av aksjer i Norway
Seafoods til aksjeeierne i
Aker Seafoods.
Aker Seafoods frasier seg
retten til aksjer i Norway
Seafoods for sin beholdning
av egne aksjer. De aksjene i
Norway Seafoods vil fordeles
mellom de øvrige aksjeeierne
i Aker Seafoods i henhold til
eierandel.
Forslaget om kapitalnedsettelse vil bli behandlet på
ekstraordinær generalforsamling i Aker Seafoods 4.
november.
Gjennomføring av kapitalnedsettelsen være betinget av
at følgende forhold er oppfylt:
Aker Seafoods oppfyller
vilkårene for fortsatt notering
på Oslo Børs etter kaptalnedsettelsen.
Nødvendige godkjennelser
fra offentlige myndigheter og
tredjeparter.
Eventuelle innsigelser fra
kreditorer mot kapitalnedsettelsen er avklart.
Styret i Aker Seafoods finner finansieringen av Norway
Seafoods tilfredsstillende.
produksjon å lage fersk- og
fryst filet av fisk. Det er lett for
å bli presset ut av markedet av
aktører som gjør det billigere
enn deg. Vi har sett eksempler
på at fisk blir eksportert som
råvare for å bli imponert som
ferdigvare, påpeker Vassdal.
Han sier at tall som instituttet har utarbeidet viser at Aker
Seafoods ikke har tjent penger
på produksjonen av fisk.
– Selv båter som driver ombordproduksjon av fisk har
ikke tjent så mye penger som
de burde til tross for at de selv
mener at de har et mye bedre
råstoff, sier Vassdal.
Kystnot/snurrvad – Byggeår: 1976 – Omb. 2002
H.maskin: Deutz 2180 hk – 185 m RSW tanker.
P.O.Box 410
N-6001 ÅLESUND
Tlf.: 70 10 18 00
Fax: 70 10 18 20
www.atlantic.no
Få kritikere
I 1998 var Vassdal en av meget
få kritikere med det som var
gjeldende norsk fiskeripolitikk:
Vertikal integrasjon. Det vil si
at samme selskap har kontroll
med produksjonen fra fangst
til butikk. Det som skjer i Aker
Seafoods ved utskillelsen av
Norway Seafoods er det mot-
AKS
MARKEd
pRoduKSjon
0 – 100%
100%
og
aker aKER
sEaFOODs
seafOODs
asa asa
fOreDLing as
z strategi
Kjell Inge Røkke er klar
til å trekke seg helt ut
av norsk fiskeindustri,
hvis Aker Seafoods
finner en ny eier til
Norway Seafoods. Det
viser et Aker-notat til
Fiskeridepartementet.
AS
LeieavtaLe
100 –
60%
TRål
trÅL as
nYE
AS
Aker-notatavslører
avslører
exit-strategi
Aker-notat
9. juliexit-strategi
2011
Gunnar Grytås
Elisabeth H. Elliott (grafikk)
Tromsø/Bergen
norsk fiskeindustri mens han
fortsatt beholder stålkontroll
med trålerflåten. I notatet blir
det nye foredlingskonsernet
omtalt som «AKS Marked og
produksjon», mens dagens
Aker Seafoods er omdøpt til
«AKS Fangst»
Her bekrefter Aker Seafoods,
som kontrolleres av Kjell Inge
Røkke, at de leter etter nye
partnere for å drive lønnsom
fiskeforedling, og at de eventuelt også kan bli eiere.
– I så tilfelle kan det bli riktig
og/eller nødvendig at Aker Seafoods eierskap i AKS Marked
og Produksjon reduseres til
mindre enn 50 prosent, eller
bortfaller helt, skriver Aker
Seafoods til departementet.
ingen er
fredet
i aker
foods å drive industri på land.
Da Aker Seafoods presenterte
sine planer på en pressekonferanse i juni ble det opplyst at
konsernet hadde aktivitetsplikt
på fem steder: Melbu, Stamsund, Hammerfest, Båtsfjord
og Kjøllefjord.
Seafoods sine produksjonsbedrifter. Anleggene leies ut med
langsiktige avtaler på eksempelvis 15 år, men mulighet for
like lang fornyelse. Leietaket
får det hele og fulle ansvaret for
vedlikehold og at anleggene til
enhver tid oppfyller myndighetene sine krav.
satte av vertikal integrasjon.
Vassdal sier at prisingen av
Aker Seafoods tilsierat investorene mener at selskapet stort
sett bare er verdt det fisketillatelsene er verdt.
Aker Seafoods presenterte for
to uker siden sine planer for
omorganisering av konsernet
og det nye selskapet Norway
Seafoods som skal få ansvaret
for all foredling og salg. Da var
ledelsen helt klar på at man ville
åpne opp for å få inn partnere
med kompetanse og kapital
også på eiersida. Samtidig er
det aktuelt å børsnotere det nye
foredlingskonsernet.
Røkkes utgang
Nå viser et notat fra Aker
Seafoods til Fiskeri- og Kystdepartementet, datert 20. mai,
at Norway Seafoods også kan
bli Kjell Inge Røkkes utgang fra
Rendyrket fangst
Dagens Aker Seafoods vil etter
FiskeribladetFiskaren 19.02
restruktureringa framstå som
et rendyrket fangstselskap, men
skal i tillegg også eie anleggene
i Norge der deler av foredlingen
skal foregå. I noatet heter det at
seks anlegg i Norge er knyttet
til trålerflåten med konsesjonsvilkår som pålegger Aker Sea-
Rokkes ikke
I notatet blir det understreket at det hverken direkte eller indirekte skjer endringer
i eierskap for selskaper som
eier trålere i Aker Seafoods.
Og selskapet understreker at
den nye strukturen kan gjennomføres innenfor de tillatelser
konsernet har i dag - inklusive
konsesjonsvilkår.
Ut over dette beskriver notatet et rent forretningsmessig
forhold mellom trålrederiene i
Aker Seafoods og nye Norway
Interne konflikter
– Leveringsavtaler for fangst
blir et kommersielt supplement til offentlig bestemt leveringsplikt, og vil typisk være
jevnlig fornybare avtaler som
regulerer leveringsmønster,
priser innenfor råfisklagets
rammer, og kvalitetskrav, heter
det i notatet som også beskriver muligheten for at det kan
oppstå interne konflikter om
leveringsplikten. I så fall er det
ingen tvil om at Aker Seafoods
– Røkke presser
I 1998 gjorde Vassdal en analyse
for Norut Samfunnsforskning
på vegne av de norske fiskesalgslagene. Han konkluderte
slik: Dersom fiskerikonsernene
kjøper fisk fra egne fartøy til
minstepris i stedet for markedspris, så vil det lett føre til
at bedriftene ikke legger om
ulønnsom produksjon i tide og
dermed får problemer.
Han pekte på at det hadde
vært store vertikalt, integrerte
konsern tidligere i Norge, men
at alle var forsvunnet. Vassdal
ba bedriftene i stedet for å eie
båter, konsentrere seg om å
produsere fisken så billig som
mulig.
Vassdal sier at det trolig er
Røkke som har stått bak og
har makta. – Utleierselskapene i Aker
Seafoods vil ha en sterk økonomisk
oppfordring til å sikre seg at Norway
Seafoods etterlever industrivilkår som
er knyttet til anlegg som selskapet leier.
Derfor vil fangstselskapet sikres avtalemessig rett til å avslutte leieforholdet, og
selv overta virksomheten dersom Norway Seafoods virksomhet ved et anlegg
ikke lenger oppfyller industrivilkåret i
konsesjonen, heter det i notatet.
I redegjørelsen til departementet heter det at Norway Seafoods vil etablere
et nytt selskap for hvert anlegg der de
overtar driftsansvar. Etter restruktureringa vil de drive foredling for egen regning og risiko og betale Aker Seafoods
leie for bygg og anlegg. I noen tilfelle
kan det likevel være aktuelt at Aker
Seafoods beholder driftsrisikoen for
enkelte anlegg, heter det i notatet.
”
+ LeveringspLikt
2009 var medlem av Aker
Seafoods-styret, slett ikke er
overbevist om at saka ikke
krever politisk behandling
og godkjenning slik ledelsen
i Aker mener. Og som embetsverket i departementet
angivelig skal være enig i.
– Jeg forutsetter at Aker
Seafoods vil orientere departementet nærmere når man
har bestemt den endelige
organiseringen. Da vil departenmentet foreta en grundig
gjennomgang av restruktureringen i forhold til vilkår og
spørsmål om godkjennelse.
I svaret viser Berg-Hansen
til at å opprette selskap som
skal drive foredling av fisk,
ikke krever godkjenning fra
fiskerimyndighetene. Hun viser også til Akers orientering
om at restruktureringen ikke
berører trålernes leveringsvilkår.
– Jeg vil ikke kommentere
disse betingelsene ut over å
si at de står ved lag, og at det
enkelte fartøys individuelle
leveringsplikt skal gjennomføres i samsvar med kravene i
forskriften, heter det i brevet
til Stortinget som er et svar
på spørsmål fra Høyres Svein
Flåtten.
Fiskeriministeren viser
til at det er satt vilkår om at
nedbygging, nedleggelse eller
redusjon av industrivirk-
AS
91
55
5
1
11
661
presset på for at Aker Seafoods
har drevet med videreforedling
så lenge som selskapet har, men
at konsernet nå mer orienterer
seg mot olje enn mot fisk.
På grunn av de svake resultatene har Vassdal problemer
med å se at prosjektet Norway
Seafoods skal bli lettsolgt.
– Men jeg har blitt overrasket
før. Jeg synes Nergård-konsernet ble solgt til høge priser. Det
kan være at andre ser muligheter i selskapet, sier Vassdal.
[email protected]
Telefon 76 13 55 15
600
Sei
20
176
188
36
134
45
62
366
150
51
trålansattei Aker
i Akerføler
følerseg
segtrampet
trampetpåpå
DeDetrålansatte
88
1,61
1,61
1,06
69
141
0,74
0,64
Tonn
Hyse
2
68
22
4
265
546
0
42
FORBERG
395
205
1798
3,05
93
192
138
950
Torsk
0
0
41
Sei
0
489
114
22
35
1
Totalt
3
699
35
84
4
0
0
4
475
661
662
1798
fredag 4. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN
Erlend Hanssen fra
Stokmarknes er en av
350 - 400 ansatte på
Aker-trålerne. Han blir
provosert av utspillene
fra Finnmark Ap om å
inndra kvotene de fisker
på til fordel for lineflåten.
Terje Jensen
Harstad
– Vi føler oss regelrett trampet
på. Som om ikke arbeidsplassene våre har noen verdi. Det er
tross alt snakk om livsgrunnlaget for 300 - 400 mennesker
bosatt i distriktene, dette
også, påpeker
Hanssen.
De siste 4 - 5
årene har han
arbeidet som
fisker ombord Erlend
på «Nordfjord- Hanssen
trål» av Hammerfest. Før den tid hadde
han ti år på flere Melbu- og
Stamsund-trålere. Han opplever Finnmark Arbeiderpartis
krav om å inndra de 29 trålkonsesjonene til Aker som et
frontalangrep på arbeidsplassen sin.
FAKTA: AKERTRÅLERNE
QQFinnmark Havfiske: Skaidi
(kombitråler), Jergul (ferskfisktråler), Kongsfjord (frysetråler)
og Båtsfjord (frysetråler)
QQHammerfest Industrifiske:
Doggi (kombitråler), Nordfjordtrål (kombitråler)
QQNordland Havfiske: Vesttind
(frysetråler), Hekktind (kombitråler), Havtind (frysetråler),
K. Arctander (frysetråler) og
Stamsund (ferskfisktråler).
QQMed dagens kvoter kan disse
fiske i størrelsesorden 35.000
tonn rund torsk.
På fryselager
–For vår del så leverer vi i
Hammerfest som vi skal. Men
verden forandrer seg.
–Skal disse arbeidsplassene være trygge, så må vi
”
Skal disse arbeidsplassene være trygge,
så må vi tjene penger
og drive lønnsomt.
Erlend Haugen, Aker-ansatt
tjene penger og drive lønnsomt.
Derfor går nå en del av fisken
fra oss på fryselager i stedet
for til produksjon. Det er den
delen som det ikke er mulig å
produsere lønnsomt med det
kostnadsnivået vi har i Norge,
sier Hanssen.
Endte i skrapjern
Han karakteriserer Ingalill Olsens krav om tett ekteskap mellom idustridrifta og rederidrifta
som et mislykket opplegg.
–Det var slik det ble drevet
før. Trålerne fikk handleliste
Konsernsjef Thomas Farstad
fastholder at Aker Seafoods
overholder vilkårene knyttet
til trålkonsesjonene.
Men han er også klar på at
alle deler av virksomheten
må drives med overskudd og
være lønnsomme.
– Delingen av driften, som
vi nå gjennomfører på fredag,
er med på å tydeliggjøre at
fiske og industri er to ulike
typer virksomhet med ulike
muligheter og utfordringer.
Tanken bak er at med ei slik
tydeliggjøring, så har vi bedre
forutsetninger for å løse utfordringene og utnytte mulighetene i begge virksomhetene,
sier Farstad.
Han vil ikke gå nærmere
Er i gang
med seg på havet for å tekkes
I begynnelsen av denne
uken landet
ekspedisjonen «Til
S ydp olen100 år etter»
på Ross Ice Agnar Berg
Shelf, Antarktis.
Flyturen fra Union Glacier
til Ross Ice Shelf tok 7 timer.
Selv om ekspedisjone ikke
ble satt av nøyaktig etter planen, så var Asle T. Johanse,
Gaute Grindhaug og FBFIjournalist Angar Berg glade
for at de endelig kunne starte
med å gå på ski mot syd.
For at kroppene skal
få «gått seg til» var første
dagsetappe litt i overkant
av 12 kilometer. Skietappen
tok fem timer med sur sørlig
frisk bris rett i fjeset.
Fra Ross Iceshelf meldes
det at temperaturene er på
-16 grader. Det er greit når
de går, men blir fort kjølig
når de stopper for en drikkepause.
Nå vil det ta noen dager for
gruppa er innkjørt, de daglige gjøremål som å å sette
opp teltet, lage middagsmat
og planlegge neste dag. Selv
om dagsetappen første dag
var på 12 km, er planen å
doble den etter noen dager.
Det vil ta circa 10 dager før de
kan begynne oppstigningen
av Axel Heiberg-Breen, 3000
meter med en stigning opp
mot 40 grader.
Tidsforsljellen mellom
Norge og Ross isen er 12
timer.
2. November 2011 skriver
Roald Amundsen i dagboka:
Liten bris fra SSO –34,5°.
Den kjentes nokså kjøli ut
til at begynne med, men man
venner sei til alt. En ganske
smal sprekk ær al uhumskhet
i dag. Føre har vært betydli
fastere og bedre i dag end i
går. Vi bruker forresten alltid den samme tid ca 2½ time
pr 5 kvm. Vi stannser nu for
vær 5te kvm og bygger varde.
Ved byggingen av den annen
varde (10 kvm) tar vi os en
3 – 4 kjiks. Det ær vor lunch.
Det var litt disi i dag mårres,
men blåste det snart helt klart.
Vi har nu passert di store
skrugarer i O og terenget ser
fint og greit ut forover
3. November 1911 fortssetter Amundsen: Slig bris
med stærk lav fok. Føre har
vært overårdentli tunkt og
bikjerne har slitt for at få
sleene frem.
by
Converto Capital Fund AS. Det
selskapet eies med 98 prosent
av Kjell Inge Røkke-dominerte
Aker ASA. Marine Harvest eier
11,92 prosent av selskapet som
omsatte for 2,9 milliarder kroner
i fjor.
prosent av Norway Seafoods
som er foredlingsbiten av konsernet.
foredling og bare sitte igjen
med fangstbiten, fiskeflåten og
kvotene.
z kvoter
For få år siden skulle
Aker Seafoods knuse
kineserne og revitalisere
norsk filetproduksjon.
Nå inviterer berørte
ordførere og organisasjoner nordpå til dugnad
i et forsøk på å unngå å
bli knust selv.
Terje Jensen
Harstad
Resultatet for
de fire landanleggene til Aker
Seafoods for
tredje kvartal
karakteriseres
av fagfolk som
rett og slett Thomas
knusende med Farstad
et minust på 11
millioner kroner.
– Vi er nødt til å gjenreise
konkuransekraften vår, og tjene penger. Enten må vi utnytte
anleggene på en annen måte
Aker vrir seg på kroken
FiskeribladetFiskaren 261011
enn det vi gjør i dag, eller så
må vi redusere kapasiteten, sier
konsernsjef Thomas Farstad
etter onsdagens presentasjon
av det blodrøde industriregnskapet.
Dårlig goodwill
I tillegg til de nedslående regnskapstallene, så sliter selskapet og Farstad nå med stadig
dårligere goodwill rundt om i
vertskommunene nordpå. 14.
november inviterer de berørte
ordførere og organisasjoner til
en selskapsdugnad i Tromsø.
Både Hammerfest og Lebesby
føler seg i utgangspunktet bedratt av fagre løfter, og mener at
leveringsplikt og produksjonsvilkår knyttet til de 29 trålkonsesjonene Aker Seafoods har
sanket sammen opp gjennom
årene, blir misligholdt.
Krav om inndraging
I går kom meldingen om at også
Finnmark Arbeiderpartis tålmodighet med Aker-systemet
er oppbrukt, og at de nå krever
at samtlige trålkonsesjoner selskapet disponerer i dette fylket
blir inndratt og brukt på en annen måte.
De hevder i ei pressemelding
at oppsplittingen av selskapet
i fjor mellom et fiskeriselskap
og et fiskeindustriselskap, samt
den siste tids omstruktureringer av selskapet og planene for
fornying av trålerflåten med
muligheter for ombordproduksjon og frysing, er i strid med
konsesjonsvilkårene. De mener
dette nå må få konsekvenser.
– Nok er nok
– Konsesjonstildelingen i 2001
var svært politisk, minner fylkesleder Ingalill Olsen om.
– Det kan godt hende at Aker
kan gjemme seg bak juridiske
spissfindigheter, og hevde at de
overholder sine forpliktelser,
spesielt etter at Høyre-statsråd
”
Enten må vi utnytte anleggene på en
annen måte enn det vi
gjør i dag, eller så må vi
redusere kapasiteten
Thomas Farstad, konsernsjef Aker
Seafoods
Svein Ludvigsen i sin tid omgjorde leveringsplikten til en
tilbudsplikt.
Men politisk sett er det snakk
om et uløselig ekteskap mellom
trålkonsesjonene og landaktiviteten. Og her ønsker vi å gi
et kraftig politisk signal om at
vi mener nok er nok, og at de
politiske vurderingene som ble
gjort i 2001 ikke blir hensyntatt
lenger.
Har snudd
Finnmark Arbeiderparti støttet i sin tid beslutningen om å
la Aker Seafoods og majoritetseier Kjell Inge Røkke overta
«halve trålkongeriket» med til
sammen 29 trålkonsesjoner, inkludert alt fra tidligere Findus
i Hammerfest og Aarsæther/
Nordic Sea i Øst-Finnmark.
– For meg personlig var det
utenkelig for bare noen år siden
å skulle kunne framsette de
kravene vi nå kommer med.
Men på vegne av oss som skal
bo her og være her i Finnmark,
så må det gjøres noe nå. Det er
naturligvis dramatisk å kreve
inndraging av disse konsesjonene.
Men det er dessverre nødvendig. Vi kan ikke sitte lenger å
se på at disse verdiene glir ut
av hendene på befolkning og
samfunn her oppe, sier Olsen
i Finnmark Ap.
Henger sammen
Hun mener det ligger implisitt i
de politiske begrunnelsene for
å gi Aker konsesjon i 2001, at så
lenge de tjener penger på fisket,
så skal dette bidra til aktivitet
på landanleggene.
Denne uka presenterte Aker
Seafoods kvartalstall med rekordtall for fangstaktiviteten
med 18 millioner i pluss og 11
inn på hvilke konkrete grep
man nå tenker å ta rundt
virksomheten.
– Det vil være feil i forhold
til at vi nå skal ha en dugnad
om disse tingene sammen
med andre berørte om kort
tid.
Der vil vi prøve å beskrive
hvordan vi opplever situasjonen i øyeblikket, og vår filosofi
og våre vurderinger bak mulige veier videre, sier Farstad.
Konsernsjefen sier også at
han ikke oppfatter vilkårene
knyttet til trålkonsesjonene
som en hemsko for virksomheten.
– De ligger fast, og vi kan
dokumentere at de blir
overholdt.
Lang politisk kamp
Fakta: aker SeaFoodS
QQEies med 65,86 prosent av
QQAker Seafoods ASA eier 100
QQAker Seafoods vil skille ut
Aker-dugnad i dårlig klima
millioner i minus for landanleggene i Norge. – Vi har aldri
fisket så mye og så effektivt som
nå. Og prisene er bedre enn før,
hevder konsernsjef Farstad i en
pressemelding.
– Norway Seafoods opplever
derimot økte utfordringer på
grunn av svakere marked for
selskapets produkter, og for
høye kostnader, la han til.
– Vi tror på
ingen måte at
det blir lett å
fravriste Aker
Seafoods trålkonsesjonene.
Men vi starter
Ingalill Olsen
nå en prosess
og en kamp
fordi vi mener
at dette er det eneste rette.
Ingalill Olsen legger ikke
skjul på at hun føler seg både
sviktet og manipulert ut fra
de klare politiske forutsetningene hun mener lå til
grunn da Røkke og Aker fikk
konsesjonene sine i 2011.
– Vi skal selvsagt delta på
det såkalte dugnadsmøtet i
Tromsø 14. november. Men vi
følte et sterkt behov for å si fra
allerede nå hvor vi står.
– Vi i Finnmark Arbeiderparti har bare en stemme
inn mot regjeringen, og er
fullstendig inneforstått med
at vi også må ha andre med
oss for å få gjennomført disse
endringene. Men vi mener
oppriktig at tiden nå er inne
for å konkludere med at Aker
ikke opptrer i henhold til de
forutsetningene som er satt
for virksomheten i Finnmark,
og at det må gjøres grep,
mener Olsen. Hun viser til
at flere anlegg nå sliter med
permitteringer og nedbemanning, og hun knytter dette
til den større fleksibiliteten
tilbudsplikten gir selskapet
sammenlignet med den mer
rigide leveringsplikten som
gjaldt før.
Olsen og Finnmark Arbeiderparti hevder også at Aker
svikter regjeringens ferskfiskstrategi ved å sende mer
og mer frossenfisk direkte ut
av landet uten bearbeiding.
Til dette sier konsernsjef
Farstad at det er ferskfisken
konsernet tjener penger
på, og at frossenfisken som
sendes ut for det aller meste
er hyse og sei, og i mindre
grad torsk.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Tok rekordfangster
Aker Seafoods fikk et driftsresultat på 18 millioner kroner i
tredje kvartal, mot åtte millioner på samme tid i 2010. Flåten har gjort rekordfangster
i tredje kvartal. Markeds- og
foredlingsselskapet Norway
Seafoods hadde et driftsunderskudd for landanleggene i
Norge på 11 millioner kroner,
og et driftsunderskudd på 10
millioner kroner i Frankrike.
Omsetningen i Aker Seafoods
var 705 millioner kroner
i tredje kvartal, mot 681
millioner i samme periode
i 2010. Omsetningen av hel
fisk økte på grunn av høyere
priser og høyere volum, mens
omsetningen av foredlede
produkter var nesten uendret,
heter det i en børsmelding. –
Vi har aldri fisket så mye i ett
kvartal som nå, og vi gleder
oss over ny kvartalsrekord.
Fisket er mer effektivt enn
før og prisene er bedre, sier
Thomas Farstad, konsernsjef
i Aker Seafoods ASA. –
Norway Seafoods opplever
derimot økte utfordringer på
grunn av svakere marked for
selskapets produkter og for
høye kostnader, sier Farstad.
Aker SeAfoodS ASA
per 3. kvArtAl
Tall i mill kr
2011
2010
%
O
FiskeribladetFiskaren 4.november 2011
Telephone: +47 911 52 100
e-mail: [email protected]
www.inpower.no
industriens behov. Og de fisket
stort sett bare torsk. Resultatet
var at de lå mesteparten av tida
i land, de fikk store problemer
på mannskapssiden og båtene
endte som skrapjern, påpeker
Nordfjordtrål-fiskeren.
råd til og tilgang til en halvpart
av den ene konsesjonen som
fortsatt er på en ferskfisktråler.
Da er det lite igjen av de over
fem konsesjonene som egentlig
er tilknyttet anlegget her. Da
må man vel kunne si at leveringsplikten og de andre konsesjonsvilkårene ikke lenger er
verdt papiret det er skrevet på,
mener Rasch i fagforeninga.
Han kaller omlegginga som
tidligere fiskeriminister Svein
Ludvigsen åpnet for fra leveringsplikt til bare tilbudsplikt,
for en tilnærmet katastrofe.
–Det er her elendigheten begynte.
Nå kan altså de samme lederne avgjøre seg imellom hva
som er akseptabel pris for å
produsere på og hva som kan
– Tydeliggjør muligheter og utfordringer
TAPER: Aker Seafoods taper
penger på fileproduksjonen,
blant annet her i Rypefjord
utenfor Hammerfest, samtidig som de tjener fett på
fisket. ARKIVFOTO
På vei til
z akerbråket
139
834
Teiner
Totalt
Kilde: Norges Råfisklag
TO IGJEN: «Nordfjordtrål» er
en av bare to Hammerfestbaserte trålere som er igjen.
Den andre er «Jergul», som
dette bildet er av. Til sammen
har Aker Seafoods i størrelsesorden 350 trålarbeidsplasser. ARKIVFOTO: BJØRN TORE
Totalt
543
Fangstrater i tonn
5,48
120
244
Øvrig Nordland
Autoline
Juksa
Line
Not
Snurrevad
662
10 NYHETER
Antall Fartøy
99
Lofoten
Total
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Garn
somheten som datterselskap
av Aker Seafoods driver i
Nordland og Finnmark, kan
tillatelsen trekkes tilbake.
Konsesjonsvilkårene knytter
også trålerne sammen med
industrien på et måte som
ikke tillater å skille virksomhetene gjennom opprettelse
av søsterselskap eller lignende.
– Formålet er med vilkårene er å knytte trålerne og
tråldriften til industrivirksomheten for å sikre at eieren
ikke legger ned foredling og
samtidig beholder trålerne,
uten at departementet har gitt
sin tilslutning til dette, heter
det.
Terje Vassdal, økonomiprofessor
ved Norges Fiskerihøgskole
500
132
129
15
15
Vesterålen
foREdling
LeieavtaLe
Slik vil Aker Seafoods omorganisere konsernet. Dagens modell med vertikal integrasjon
forkastes. I det nye Aker Seafoods har konsernet fortsatt full kontroll med tråldrifta og
resten av fangstleddet. De skal fortsatt eie
landanleggene og her har seks anlegg med
industriplikt en særstilling. Derimot legger
den nye modellen opp til at Aker Seafoods
kan selge seg helt ut av Norway Seafoods (
AKS Marked og Produksjon) som i framtida
får ansvaret drive foredling og salg. Norway
Seafood skal overta ansatte fra Aker-selskapene og leie bygninger og utstyr. Kommersielle leveringsavtaler for fisk blir ei sak mellom
Norway Seafoods og trålrederiene i Aker Seafoods. De samme partene får også ansvar for
at leveringsforpliktelsene oppfylles.
– Ønskelig å beholde en eier
«Det er
ønskelig å
beholde disse
to virksomhetene under
en eier fordi
det vil trygge
en fortsatt
Lisbeth
fiskeindustriBerg-Hansen
virksomhet»
Det skriver fiskeriminster
Lisbeth Berg-Hansen i et brev
til Stortinget etter at hun
fikk spørsmål om politisk
behandling av den nye Aker
Seafoods-strukturen der
trålfiske og foredling deles i to
adskilte selskaper.
Det går fram av svaret at
statsråden, som inntil høsten
Selv båter som driver ombordproduksjon
av fisk har ikke tjent
så mye penger som de
burde
[email protected]
Telefon: 77 66 56 87
–Det er ingen ledere igjen her.
Alle sammen sitter sørpå. Vi vet
ganske enkelt altfor lite om hva
som foregår, hva de tenker og
hvilke planer de har. Det gjør at
vi blir usikre og frustrerte alle
sammen. Og det tar på, når man
i tillegg har et permisjonsvarsel
hengende over seg konstant,
sier de to.
Usikkerheten blir ikke mindre når de hører at konsernledelsen begrunne permisjonsvarslene med dårlig fiske og
dårlig vær, slik det skjedde i
fjor vinter, samtidig som frysetrålerne leverte ufortrødent
på Melbu Fryselager på andre
siden av murveggen.
Tjener ikke penger
– Det er en arbeidskrevende
Hyse
241
77
475
Troms
ASA
eierskap i AKS Marked og Produksjon
reduseres til mindre enn 50 prosent,
eller bortfaller helt
Aker Seafoods i notat til Fiskeridepartementet
100%
SAGA BLOTT: Kjell Inge Røkkes ønske om å skille Norway Seafoods fra Aker Seafoods vil gå
hardt utover filetindustrien i Nord Norge. Her ved Aker Seafoods i Stamsund. ARKIVFOTO: DN
trien og arbeidsplasser.
– Vi inviterer Jakobsen og
andre politikere til dialog i
Tromsø 14. november for å få
innspill for å sikre gode arbeidsplasser, sier Farstad.
– Så dette er ikke et ledd i å
bli kvitt leveringsplikten?
– Alle forpliktelser ligger fast
og er tilknyttet trålrederiet. Å
dele aktiviteten i to, fiskeri på
den ene siden og markedsføring
og foredling på den andre siden
er en naturlig videreføring av
det vi varslet i begynnelsen av
2010. Vi skal ha separat eierskap og ledelse i de to selskapene, sier Farstad.
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
SEAfood
I så tilfelle kan det bli riktig og/
”
eller nødvendig at Aker Seafoods
AnlEgg
i Finnmark.
Her i Hammerfest har vi opplevd permitteringer og usikkerhet på landanleggene lenge.
Røde tall på land styrer Aker
Seafoods som det vil. Filetindustrien i Nord Norge er saga
blott om myndighetene tillater
dette. Myndighetene må stoppe
Røkke nå, sier Hammerfestordfører Alf E. Jakobsen (Ap)
til FiskeribladetFiskaren.
– Omgår leveringsplikt
Mot normalt tildelte myndighetene fiskeriselskap kvoter
for torsk, sei og hyse i Nord
Norge.
Begrunnelsen for at fiskeriselskap og ikke enkeltbåter fikk
kvoter, var at det skulle sikre
sysselsetting på mottakene på
land. Gjennom oppkjøp av selskaper har Aker Seafoods full
kontroll med kvotene, men gjør
ifølge Jakobsen alt for å omgå
leveringsplikten.
– Aker Seafoods fryser det
meste av fisken ombord og selger den der de får best betalt.
Er vi heldig her i Hammerfest
legger de fisk på is siste fiskedøgnet så får vi litt til anleggene.
Nå får Aker Seafood tre nye
båter med større lastekapasitet.
Dette er en ytterligere tilpasning for å komme unna leveringsplikten, sier Jakobsen.
under 15 meter i fiske
NYHETER 11
år med innovasjon
www.mercedes-benz.no
– Må stoppe Røkke
zøkonomi
23
Total
Jahre Innovation
Jahre Innovation
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. oktober 2011
GLK. On-shore kongen!
Professor Terje Vassdal
ved Norges Fiskerihøgskole mener det er
dårlige muligheter for
å få fiskeindustrien til
Norway Seafoods til å gå
med overskudd.
400
58
Lofoten
Øvrig Nordland
Spår tunge tider
z industri
fartøy under 15 meter
Torsk
282
Vest-Finnmark
Vesterålen
FISKEINDUSTRI: De ansatte ved anlegget på Melbu er bekymret for framtiden. Her fra anlegget i Stamsund. ARKIVFOTO
GLK 220 CDI 4MATIC fra kr 592.400,-.
Tillitsvalgt Bjarne Kristiansen er positiv:
– Vi oppfatter det som positivt at Aker Seafoods så tydelig signaliserer at de ønsker
å være med å utvikle foredlingsindustrien i Norge. En
etablering av en ny industrikvoteordning basert på deler
av Aker Seafoods sine kvoter,
vil være et viktig bidrag til
sikre og gode arbeidsplasser
i fremtiden. Vi vil trenge hjelp
fra myndigheter og andre
skal vi lykkes med dette,
uttaler han i pressemeldingen
som kom torsdag.
Same dag Kristiansen sier
dette hadde bladet Vesterålen
en tosiders reportasje der
arbeiderne ved fabrikken på
Melbu er bekymret. Årsaken
er at Aker-konsernet satser
på fryst råstoff. Trålerne
kommer på land med fryst
fisk som ikke blir bearbeidet
på Melbu. Mange ansatte
har vært permittert i over en
måned.
I pressmeldingen pekes det
også på Kina som en medvirkende årsak til endringen.
– Norway Seafoods konkurrerer i et internasjonalt
marked med lavkostland som
Kina. Derfor må vi finne nye
løsninger for å bli konkurransedyktige, sier konsernsjef
Thomas Farstad i en pressemelding. Han og fire andre
ledende personer vil også
utgjøre ledelsen i Norway
Seafoods i tillegg til at de skal
lede Aker Seafoods.
vente lenge.
Lite info
–Vi måtte nærmest kjærbe den
konserntillitsvalget om å stille
opp her på Melbu for å orientere
oss om ståa. Men da er det allerede i utgangspunktet noe som
er feil, at informasjonsflyten
kommer ovenfra og ned, og ikke
andre veien, mener Rasch.
Solfrid Torkilden minnes da
de som nytilsatte spøkte med at
det var flere på kontorene og i
administrasjonen enn i produksjonen. Det sliter de definitivt
ikke med i dag.
15,74
18,64
Øvrig Nordland
0
Troms
Delte
meninger
internt
1976, og har levd livet sitt her.
Og det har vært mange tunge
dager før, ingen må tvile på det.
Men dette er litt verre enn før,
hevder både han og Solfrid
Torkildsen.
Ikke til Tromsø
–Det er all usikkerheten. Det
at vi ikke vet noen ting. Vi blir
over hodet ikke informert lenger, hevder den tillitsvalgte.
Verken han eller noen av de
andre er invitert til «skjebnemøtet» i Tromsø i dag. De sitter
hjemme og venter på beskjed.
Og de frykter at de vil måtte
16,15
18,84
Troms
Vesterålen
Lofoten
Da prosjektet Norway Seafoods ble lansert torsdag, ble
det «solgt inn» som en videreutvikling av selskapet. Det
pekes på at industrien skal få
fiske fisken.
– Aker Seafoods vil arbeide for å skape mer fleksible
ordninger for fiske av kvotegrunnlaget til selskapet.
Formålet er å bidra til at
råstoff til foredling kan tilføres på en måte som ivaretar
interessene til både fiskeri- og
foredlingsindustrien på en
mer optimal måte enn i dag.
Opprettelse av en industrikvoteordning, hvor kvoten
disponeres av industrien og
kan fiskes fritt med hensyn
til fartøy og redskap er en
slik mulighet, heter det i en
pressemelding som ble sendt
ut i går.
FiskeribladetFiskaren 24.okt
FRYSES UT? Solfrid Torkildsen (t.v.) og Svein Are Rasch forteller om stor frustrasjon blant arbeiderne på Melbu.
52
UKE
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5
pris (SUH)
pris (SUH)
Hevder
videre
utvikling
ferdigvaren må gå hjem. Vi har
ikke lenger råd til å kjøpe vår
egen fisk, konstaterer en skuffet Solfrid Torkildsen.
–Før disponerte vi på land
den fisken som vi ikke klarte
å ta vare på direkte. Den kom
anlegget til gode slik vel hensikten er med leveringspliktig
fisk. Nå er alt snudd på hodet,
legger hun til.
å redusere kapasiteten. Kanskje er det andre måter å tjene
penger på ved anleggene.
Produksjonsdirektør Johannes Pallson mener det er bra for
Norway Seafoods å ha flere ben
å stå på, og nevnte saltfisk og
klippfisk som et alternativ.
– Klippfisknæringen er lønnsom i samme periode som vi
går med underskudd og kan
være en alternativ bearbeidelsesform av råstoffet.
blant de som heller i retning av å tro at Røkke først
og fremst er flink på å fiske
fiskerettigheter som grunnlag
for tråldrift.
–Man kan gjerne si at
politikerne har sviktet i
denne saken. Vi for vår del
aksepterte frysetrålerne fordi
bedriften her hos oss hadde
tineanlegg. Men når leveringsplikten ble tilbudsplikt
og det siamesiske eierskapet
land/hav ble delt, så falt alle
forutsetninger bort. Resultatet er at man uhindret
kan optimalisere driften av
trålerne, mens landanleggene
får det verre og verre. De får
ikke råstoff, og det investeres
da heller ikke i maskiner og
utstyr. Trålerne, som før var
til for landanleggene, er nå
hovedsaken, oppsummerer
Robertsen.
Sei og hyse
Nå fisker Aker-trålerne store
mengder sei og hyse i tillegg.
Men dette fryses altså for en
stor del, og sendes direkte ut
av landet, i følge konsernsjef
Thomas Farstad.
– Vi kunne overlesset fabrikken med fersk hyse. Men det er
bare den største det lønner seg
å sette kniven i. Derfor blir det
som det blir, mener Hanssen på
«Nordfjordtrål».
80 prosent
Gjennom leveringplikt og produksjonsplikt, så plikter «Nordfjordtrål» og de andre Akertrålerne å levere 80 prosent av
torsken og 70 prosent av hysa
i henhold til konsesjonsvilkårene. Slik ble det etter tidligere
statsråd Svein Ludvigsens revisjon av konsesjonsvilkårene
i 2004. –Dette gjør vi konsekvent, mener Hanssen.
– Da føles det urettferdig å
skulle bli fratatt driftsgrunnlaget slik politikerne nå krever.
trålere i drift på de drøyt 29
trålkonsesjonene. Bare to av
disse er reine ferskfisktrålere,
«Stamsund» i Nordland Havfiske og «Jergul» i Hammerfest.
De andre ni er enten frysetrålere eller såkalte kombitrålere, det vil si at de både kan
fryse fangsten og ta den på
land fersk, gjerne på samme
tur. «Nordfjordtrål» er en slik
kombitråler.
–Fleksibiliteten er viktig. Vi
må tilpasse oss virkeligheten
dersom vi skal ha en sjanse til
å overleve.
Det må også politikerne ta
inn over seg. Hvor mange bedrifter har ikke gått over ende
fordi de ikke har evnet å omstille seg, påpeker en engasjert
Aker-fisker.
Kombi
Aker Seafoods har i dag 11
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
kjøpes til produksjon og hva
som må selges direkte ut. Det
er en tilnærmet parodi, mener
den tillitsvalgte.
–Et spill?
Han tviler ikke på at konsernet
har jusen på sin side.
–Men de har ikke moralen.
Det er noe som er feil når landanleggene skriker etter fersk
råstoff, og trålerne som skal
sørve anleggene, går ut og
fryser fisken. Man tilbyr landanlegget frossen fisk samtidig
som man har gjort kontrakter
på ferske varer i markedet. Det
ligner faretruende på et spill for
galleriet, mener Rasch i NNN.
Vil prøve kvotebonus
Ørjan Robertsen er en av de
som mener at anlegg som det
på Melbu nå må støtte seg på
kystflåten mens det ryddes
opp rundt Aker.
Han har foreslått et kvotebonussystem hvor kystfiskebåter som tilbyr seg å
levere til industrianleggene
med fiskerettigheter, får en
kvotebonus ut fra en faktor
på for eksempel 1,2. Det vil si
at de som tar på seg en slik
forpliktelse, får ekstra kvote i
størrelsesorden 20 prosent.
Etter hva FiskeribladetFiskaren forstår, så kan Aker
Seafoods være interessert i å
bruke kvantum fra to trålkonsesjoner på denne måten.
Men Robertsen er klar på
at dette bare skal være ei
prøveordning «for å hindre at
kua dør mens gresset gror».
–Personlig er jeg ikke i tvil
om at konsesjonene som brukes til frossenfisk, til syvende
og sist må inndras. Men det er
presserende å holde hjulene
i gang mens man analyserer
situasjonen og får en ny prinsipiell gjennomgang av hele
problemkomplekset, mener
Robertsen. Når det gjelder
Akers eventuelle vilje til «å
avse» to trålkonsesjoner til
et slikt industrikvoteforsøk,
så oppfatter Robertsen dette
mest av alt som et strategi
fra deres side for å kjøpe seg
unna hovedutfordringene, og
få fokus vekk fra problematikken rundt frysetrålerne.
–Men det er ikke hensikten
med mitt forslag. Jeg mener
bare at man i første omgang
bør parkere prinsippdebatten, for i første omgang å få
på plass løsninger som sikrer
arbeidsplassene på land. Så er
det et viktig moment i tillegg,
nemlig at kystflåten også
styrer mot fryseri ombord, og
at det også i en slik sammenheng kan være lurt med et
incitament for denne flåtegruppa til å levere fersk, sier
Robertsen.
kan ikke si opp Norway Seafoods om ikke de gjør noe som
påvirker vår evne til å oppfylle
våre forpliktelser.
Jeg tror vi fikk avklart veldig mange spørsmål knyttet
til disse forholdene i møtet, sier
Thomas Farstad til FiskeribladetFiskaren.
Aker Seafoods eier de 11 trålerne, 29,6 konsesjonene og
også landanleggene i Mehamn,
Melbu, Stamsund, Hammerfest,
Kjøllefjord, Båtsfjord, Vardø og
Skarsvåg.
Norway Seafoods leier landanleggene på langsiktige kontrakter, i tillegg til at de eier
bedriftene i Tromvik, Berlevåg
og Sørvær.
–Lite verdt
–Slik det har blitt, har vi bare
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
SV M m
F sker b adetF skaren 16 november
2011
– Det finnes forventninger til
oss som ikke er mulig å oppfylle. Vi har en voldsom kapasitet i forhold til norsk og eget
kvotegrunnlag. Permitteringer
er uunngåelig når du ser på råstoffet som er tilgjengelig. Vi
har ingen muligheter verken
teoretisk eller praktisk til å
utnytte våre fabrikker fullt ut,
sier Thomas Farstad, konsernsjef i Aker Seafoods.
Kunnskapsinnhenting
På mandagens dialogmøte
orienterte konsernledelsen om
fiskeri- og foredlingsaktiviteten
i de to selskapene Aker og Norway Seafoods. Ingen beslutninger ble tatt, ei heller ble forslag
til løsninger skissert. Kun fakta
ble presentert.
– Det er viktig for oss at alle
Satser på klippfisk
Mens torsken gir positivt bidrag til Norway Seafoods, gir
foredling av hyse og sei tap.
Farstad nevner underskuddet
gjentatte ganger, men unngår å
snakke om oppsigelser.
– Vi har ikke konkludert med
Vil tilbake
40 prosent utnyttes
I dag utnyttes bare 40 prosent
av tilgjengelig filetkapasitet i
Selger ikke
Aker fremhevet at foredlingsindustrien må være lønnsom
for å sikre arbeidsplasser og
videre utvikling, men at det
er verken mulig eller planen å
selge landanleggene.
– Bindingen mellom sjø og
land er der og den blir der. Vi
[email protected]
Tlf. 93 25 63 21
2003 Det har g ennom det s ste
året vært mye d skus on om ordn ngen med ever ngsp kt or en
de torsketrå ere Ordn ngen ska
s kre at fiske ored ngsbedr ter
F nnmark Troms og Nord and
ska å t gang på råsto av torsk
og hyse sær g de er av året
da kystflåten kke everer sær g
mye angst Reg er ngen v sende på hør ng ors ag t endr nger
orskr t om ever ngsp kt or
artøy med torsketrå t ate se or
å br nge ordn ngen nærmere ntens onen s k den var ør 2003
samt d g som man beho der den
sekundære ever ngsp kten t
reg onen
Vil avvente
VV
V
Ingalill Olsen jubler
Det var jubel og
glede i Finnmark Arbeiderparti i går over
meldingen om at
regjeringen nå
sender ut et forslag på høring Ingalill Olsen
som innebærer kjøpsplikt
for Aker og Nergård-anleggene på den leveringspliktige
fisken fra trålerne.
– En seier. Vi føler at vi har
fått gjennomslag for det vi
har kjempet så hardt for. Vi
har trykket på alle de knapper vi har funnet for å få det
til, og er selvsagt storfornøyd
med at noe nå skjer i denne
saken, sier Ingalill Olsen som
er styreleder i Finnmark
Arbeiderparti.
Tallenes tale
Hun tror at vel så viktig som
politisk gjennomslagskraft
har vært tallenes tale i
denne saken. Det handler om
leveringspliktige fiskekvoter
til en verdi av opp mot en halv
milliard kroner hvor bare 30
prosent av torsken har havnet
på de landanleggene den har
vært ment for. Når det gjelder
hysa, er det til og med snakk
om under 20 prosent.
i første omgang anlegget eller
stedet som har rett på den,
så til regionen og til sist i det
åpne markedet dersom ingen
ville ha den lokalt/regionalt.
Etter hvert som stadig flere
av disse trålerne har frosset
fisken om bord, har færre og
færre landanlegg i det hele
tatt kunnet by på denne fisken
allerede i utgangspunktet
fordi de ikke har en produksjon tilrettelagt for frossenfisk.
– Trålerrederiene har fått
en mulighet til å uthule intensjonene bak ordningen, og
dette handlingsrommet har
de tatt, konstaterer Ingalill
Olsen.
Fleksibilitet
Nå er hun åpen for at denne
reverseringen til leveringsplikt også må innebære en
større grad av fleksibilitet
rundt bruken av denne fisken.
– Vi er inneforstått med
at det ikke vil være mulig å
skjære filet av alt sammen.
Skal vi få denne fisken på
land, må det være åpning for
en fleksibel anvendelse av
råstoffet, mener hun.
Selvkritikk
– Dette har nok fått øynene
opp hos folk flest. De har følt
seg krenket og lurt når de har
sett tallene. Av de sakene jeg
har jobbet med opp gjennom
tiden, er det vel bare spørsmålet om retten til land og vann
som har skapt like sterke
reaksjoner i Finnmark som
denne saken, forteller Ingalill
Olsen.
Hun tar samtidig selvkritikk
på vegne av Arbeiderpartiet
for at de ikke har tatt tak i saken på et tidligere tidspunkt.
– Når grunnlaget for å ha dispensasjon fra deltakerloven
ikke blir overholdt, hvorfor
skal man da ha dispensasjon.
Det blir på en måte spørsmålet, mener Ap-lederen.
Varsel
I meldingen fra regjeringen
i går, varsles det i tillegg til
kjøpsplikt også et forslag om
å sette en tidsfrist for forhåndsinnmelding til Norges
Råfisklag før levering av
fangst fra de leveringspliktige
trålerne. Intensjonen bak
dette er å gi anleggene i land
bedre anledning til å planlegge sin virksomhet.
I meldingen signaliserer
regjeringen også at de bare
ønsker å beholde en dispensasjonsplikt fra kjøpsplikten,
nemlig det å kunne tilby
fisken til andre fiskekjøpere
innenfor regionen i de tilfellene hvor råstoffet ikke passer
inn hos de som i utgangspunktet har kjøpsplikt. I dag
er det åpning for å treide den
hele veien til Kina via fryselager.
– Grepet sjansen
Ved å gjeninnføre kjøpsplikt,
gjenopprettes den direkte linken for denne fisken fra tråler
til landanlegg. Siden 2004 har
de som fisket fisken bare hatt
plikt på seg til å tilby fisken til
Sukrer?
Fiskeridepartementet varslet
i denne sammenheng også at
de vil styrke ordningene som
skal sikre at kystflåten også
skal kunne bringe på land
råstoff større deler av året.
VENTER Konserns e Magnar
Pedersen Nergård-konsernet
hadde såv dt rukket å å med
seg nyheten om endr ngene
ever ngsp kten da F sker b adetF skaren snakket med ham
går han ønsket på daværende
t dspunkt kke å speku ere hva
dette v kunne nnebære or
deres v rksomhet
– V år vente på hør ngs ors aget nnt v dere ever v godt
med ordn ngen s k den er dag
Den skaper grunn ag or en stor
akt v tet på and b ant annet på
Sen a påpeker konserns e en
NY
FISKEBÅT
Kon ak oss
o eve ng av
www moenma n no
8
BIOMARIN
Pille-motivasjon?
trening: Forskere mener
de har funnet årsaken til at
noen har lavere motivasjon til
trening enn andre, skriver trening.no. Forskningen viser at
mus som har høy motivasjon
til trening, også hadde høyere
nivå av et hormon med navn
erythropoietin, enn mus som
var mindre fysisk aktive.
I denne studien, publisert i
The FASEB Journal, påstår de
sveitsiske forskere at det ut
fra dette resultatet er mulig å
produsere en pille for å få deg
til å trene hardere.
Trener som toppidrettsutøvere
doktorgrad: Doktorgradsstipendiat Kjersti K. Danielsen
har dokumentert meget god
effekt ved en livsstilsbehandling som inkluderer treningsdoser man forbinder med
toppidrett, skriver aftenposten.no.
– Pasientene kan selvsagt
ikke løpe like langt og fort,
men i volum trente de like mye
som en toppidrettsutøver, og
for dem er det like tungt, påpeker Kjersti K. Danielsen ved
Norges idrettshøgskole – som
selv er langdistanseløper, og
deltok i maraton i BarcelonaEM i 2010.
Inge effekt
olje: Ingen vits i å sløse
bort penger på tilskudd av
omega-3, mener en svensk
professor – ifølge side2.no.
Verdens største diabetesstudie, ORIGIN-studien, viser
at fettsyrene ikke hadde noen
som helst virkning på hjerteog karsykdommer blant
denne gruppen.
Diabetespasienter har en
større risiko for hjerteog karsykdommer, skriver svenske
Aftonbladet.
Sultne sjøstjerner
japan: I januar ble det funnet
800 giftige sjøstjerner på en
strand sør i Japan. De dukket
opp i området for noen år siden, og spiste på korallrevene
som fantes der. Etter at de ble
spist opp hadde ikke sjøstjernene noe å leve av lenger.
De kom stadig nærmere
stranda mens de søkte etter
mat. Da var de så avkreftet at
de ikke lenger greide å ta seg
ut i havet, og sjøpølsene sultet
i hjel, skriver Videnskab.dk.
Gammelt dambruk
ØstersjØen: Forskere har
oppdaget et dambruk på den
østlige delen av Skånekysten.
Det var i bruk for 9.000 år
siden, under steinalderen,
skriver Videnskab.dk.
Tepper av hasselgreiner
flettet sammen og bundet
med snor har stått som et inngjerdet område ved utløpet av
en elv, hvor fisk ble ledet inn.
PRODUKSJON: Grisetang har blærer og høstes i størrelsesorden 20.000 tonn årlig. ILL.FOTO: ARKIV
– Uante muligheter i No
z Dyrking Stort potensiale her til lands for dyrking og høsting av
En amerikansk ekspert
tror Norge har enorme
muligheter når det gjelder høsting og dyrking
av tang og tare.
Bent-Are Jensen
Bodø
– Norge har en av verdens rikeste forekomster av makroalger. Tareskogene deres er
blant verdens største. Hvert
år produserer havet deres en
biomasse på anslagsvis 40
millioner tonn sjøplanter. Dere
høster bare 0,3 prosent av dette,
sier José A. Zertuche-González
til IntraFish.
Han er professor ved Universitetet i Baja California i Mexico
og er én av Amerikas fremste
alge-eksperter.
Mange arter
I Norge finnes det rundt 480
arter marine makroalger. Men
bare to arter blir høstet.
Langs kysten fins flere mottaksstasjoner. I Haugesund
finnes det en fabrikk. Den er
”
Høstingsmetodene
i Norge har vist seg
å være effektive og
økologisk bærekraftige. Gjenveksten etter
høsting er rask. Det tar
bare tre til fem år for
skogene å vokse tilbake
José A. Zertuche-González,
professor ved Universitetet i Baja
California i Mexico og én av Amerikas fremste alge-eksperter
eid av en multinasjonal kjemigigant, FMC BioPolymer som
har hovedkontor i USA og er
notert på børsen i New York.
Den ene av de to artene som
høstes i Norge, er stortare
(Laminaria hyperborea). Det
blir tatt ut rundt 150.000 tonn
i året.
I tidligere tider ble den høs-
IMPONERT: Professor José A. Zertuche-González ved Universitetet i Baja California i Mexico er én av verdens fremste
algeeksperter. I mai besøkte han Haugesund og bedriften FMC
BioPolymer. Det er sentrum for norsk algenæring. Og han ble
imponert. FOTO: PRIVAT
tet, gjerne fra båt med lange
ljåer, og brukt til husdyrfôr.
Man kunne også brenne den og
bruke asken til å lage glass. Fra
1800-tallet ble den eksportvare,
da det ble oppdaget hvordan
man kunne utvinne jod fra
den. Av stortaren utvinnes i
BIOMARIN 9
Fakta: alginat
QQAlginat er salter av alginsyre,
et polysakkarid. Stoffene utvinnes av tang og tare, her til lands
spesielt stortare og grisetang.
QQAlginatene brukes brukes på
over 600 forskjellige måter.
QQDe har evnen til å fortykke,
stabilisere og danne geleer og
blir derfor mye brukt i næringsmiddelindustrien og til avtrykksmateriale ved framstilling av
tannproteser.
QQStoffet blir mer og mer brukt i
medisinindustrien, blant annet til
å motvirke diabetesplager.
Fakta: Stortare
QQStortare hører til tarene og
utgjør 80 prosent av Norges
makroalger (biomasse).
QQØkologisk er den en viktig
primærprodusent, og økonomisk har den vært brukt til mat,
brensel og husdyrfor og i dag til
alginat-utvinning. Andre navn på
stortare er stokktare, stolpetare,
hestetare, palmetare, kurvtare,
trolltare.
Fakta: griSetang
QQGrisetang (Ascophyllum
nodosum på latin) har også
blærer, men de er større og sitter
enkeltvis. Den er lett å skille fra
blæretang med sin lysebrune
eller olivengrønne farge. Dessuten skiller den seg ut med sin
læraktige konsistens. Stengelen
har ikke midtribbe.
QQBlærene forteller også hvor
gammel tangen er. Det er en
blære for hvert år på et skudd.
QQTangen vokser på dybder ned
til 2 meters dyp, og finnes langs
hele kysten. De trives ikke der
det er mye bølger.
QQBlæretang og grisetang blir
ofte kalt knoppatare på Jæren.
orge
av tang og tare
11
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 18. april 2012
BIOMARIN
Varme: Det skal lages et fjernvarmeanlegg på Sjælland, som vil bruke
sildefett fra Fiskernes Filetfabrikk i Gilleleje. I tillegg kan husholdningssøppel
og dyreavfall brukes til å lage biogass, skriver Sjællands Nyheter.
Ingen sammenheng mellom tarehøsting og fisk
Havforskningsinstituttet har
undersøkt områder i NordTrøndelag som ble prøvehøstet i 2010.
De fant gjenvekst av nye
tareplanter, og det ble ikke
funnet noen sammenheng
mellom høsting av tare og
forekomst av fisk.
Umiddelbart etter høstingen var 20 prosent av bunnen
dekt av tare. Ni måneder
senere fant Henning Steen
60 prosent dekning på de
samme områdene. Ingenting
tyder heller på at kråkeboller
reduserer gjenveksten.
Gjennomsnittsalderen
for taren lå på 11 år, mens
enkelte planter var mer enn
15 år gamle. Det tyder på at
taren i området ikke har blitt
beitet på av kråkeboller siden
1990-tallet.
Det ble høstet 7.300 tonn
stortare i Nord-Trøndelag i
fjor, som en prøvehøsting.
Ifølge Steen er det tre prosent
av bestanden. Forskerne fant
mindre småfisk enn tidligere,
men mer stor.
Det samme gjaldt på felt
som ikke var høstet, og har
derfor ingen sammenheng
med høstingen.
Havets viktige eng og åker
z ressurs
Tareskog og ålegrasenger produserer oksygen
og binder CO2, er skjul
og oppvekstområder for
fisk og krepsdyr samtidig som taren er viktig
råvare for industrien.
Gunn Hedberg
Hvaler
I Norge er det stortare som tråles for industribruk, i tilegg til
litt grisetang.
– Førstehåndsverdien av tarehøsting i Norge er rundt 25
millioner, sier Henning Steen,
som forsker på stortare ved
Havforskningsinstituttet.
Mat og kosmetikk
I Norge er det bedriften FMC
BioPolymer AS som produserer alginat utvunnet av brun
stortare. Den blir høstet langs
kysten, fra Rogaland til SørTrøndelag.
– Mest blir tatt ut i Møre og
Romsdal, forklarer Steen.
Alginat har mange bruksområder. Det brukes blant annet som fortykningsmiddel i
matvarer, i kosmetikk, maling
og flere typer legemidler. Heling av sår, mot sure oppstøt
og betennelse i spiserøret er
noen av bruksområdene innen
farmasien.
Bedriften, med hovedkontor i Bærum, er blant de 500
største i Norge. I 2010 omsatte
de for over én milliard norske
kroner.
Fakta: StORtaRE
QQStortaren kan bli tre meter
lang og veie rundt fire kilo.
QQDen kan leve i inntil 20 år, og
trives best i strømrike kystområder.
QQDen liker hard bunn fra
grensen for lavvann og ned til 40
meters dyp.
QQStortaren består av et festeorgan og en stilkdel, som deler seg
og vokser årlig.
QQFylkene fra Rogaland til SørTrøndelag er delt inn i rullerende
høstefelt, der ett felt er åpent for
tråling hvert femte år.
Etter tråling kommer taren raskt tilbake,
men ikke det biologiske
mangfoldet
Trine Bekkby, biolog ved NIVA,
Norsk Institutt for Vannforskning
tåler mye.
– Men vi vet ikke hvor mye
taren tåler av påvirkning, presiserer hun.
I disse dager blir forvaltningen av tareressurser diskutert
på øya Runde. Da er nettopp
betydningen for økosystemet
i sentrum.
Skoger av tare og enger av
ålegras gir skjul og mat for
arter som for eksempel torsk
og krabbe. Ødelegges de går
det biologiske mangfoldet med.
Det har vist seg i områder der
kråkeboller har beitet ned tareskogen.
– Etter tråling kommer taren raskt tilbake, men ikke
det biologiske mangfoldet, sier
Bekkby.
Ålegras forsvinner
Ålegras og tang binder forurensing som nitrogen og fosfor.
Dermed blomstrer heller ikke
uønskede alger opp, alger som
stjeler oksygen og ødelegger for
andre organismer.
Enger av ålegras fins langs
hele norskekysten, minst i nord.
Også de er viktige gyte- og oppvekstområder for blant annet
fisk og krepsdyr.
Hovedtrusselen mot dem er
utbygging av brygger og marinaer, utfylling og mudring i
strandsonen. I løpet av de siste
ti årene er fem prosent av områdene med ålegras forsvunnet i
Skagerrak og Nordsjøen.
– Det er en del interessante
aspekter ved bioproduksjon
og vi er positive til å vurdere
det som en mulighet. Andre
land, som Canada er startet
med produksjon av f.eks.
blåskjell på kommersiell
basis, men en må se litt mer
på hvilke muligheter Norge
har knyttet til dette, sier Aina
Valland, direktør
for Miljø i
Fiskeri- og
Les mer på
havbrukenes
fbfi.no
landsforening,
FHL.
Firedoblet vekst
z Bioprod.
Mener tang og
tare er svaret
Leder i miljøorganisasjonen Bellona, Frederic
Hauge, mener bioproduksjon fra oppdrett kan
være svært gunstig for
både oppdrettere, fiskeproduksjon og miljøet.
Torhild Måkestad
Bergen
som ellers blir nyttegjort av
andre typer primærprodusenter.
Taren tar opp både karbon,
det løse nitratet og ammonium som kommer fra
oppdrettsfisk, og bruker det
til å vokse.
– Sammenlignet med tare
dyrket på en lokalitet hvor
det ikke er oppdrett, så har
den imidlertid ikke store
forandringer i den kjemiske
sammensetningen.
Det betyr at den ikke er farlig å spise, med andre ord.
– Vi har ikke tradisjon for å
spise tang og tare her i Norge,
men det synes jeg kanskje vi
burde tenke på. Den inneholder nemlig en del mineraler
og proteiner, så det er sunt og
bra.
Skjermo understreker at i
Europa og USA er det mest
interesse for å bruke tare til
bioenergi og at dette også vil
være mest attraktivt for oss
her i Norge.
– Tare har nemlig et karbohydratinnhold på 60 prosent.
Det meste av disse karbohydratene kan omsettes til TANG: Frederic Hauge, leder i Bellona, har tro på biproduksjon av tang og tare som en miljøressurs fra oppdrettsnæringen. Foto: Kristine Nyborg
bioetanol, forklarer hun.
TANG: Frederic Hauge, leder i Bellona, har tro på biproduksjon av tang og tare som en miljøressurs fra oppdrettsnæringen. Foto: Kristine Nyborg
– Rundt norske oppdrettsanlegg i dag, så er det potensial
for å produsere opp mot 2 millioner tonn tang og tare per dag.
Ved å produsere tang, tare og
blåskjell får vi en rensing av
næringsstoffene og avfallet fra
oppdrettsanlegget, påpeker
Bellona-lederen.
Nyttegjør næring
Bellona er allerede i gang med
flere prosjekter for å se nærmere på hvilke muligheter vi har
innenfor kommersielldyrkning
av tang og tare, samt hvordan
det kan bidra med å løse miljøutfordringer.
– Gjennom bioproduksjon fra
oppdrett får man nyttegjort næringsstoffene som ikke blir tatt
opp av fisken i anlegget. Vi vet
også at leppefisk for eksempel
trives i tang og tare – og de spiser lus. Blåskjell kan filtrere
ut forskjellige sykdommer og
virus – og på den måten bidra
til å bedre miljøkvaliteten,
som tjener oppdretteren, sier
Hauge.
Forsøk i Lysefjorden
Bellona samarbeider med Lerøy
om et forskningsprosjekt i til-
Fakta: bioproduksjon
QQDet dyrkes 14 millioner tonn
tang og tare på verdensbasis
som anvendes til mat, fôr,
kjemikalier, medisin, helsekost,
kosmetikk og gjødsel.
QQØkt fokus på reduksjon av
CO2-utslipp har dessuten
aktualisert tare som biomasse til
produksjon av biodrivstoff.
QQTare vokser svært fort og kan
bli 2-3 meter i løpet av noen få
måneder i sjøen.
QQForsøk utført av SINTEF har
vist at ved å plassere tareanlegg
nedstrøms oppdrettsanlegg, kan
nitrat og ammonium som slippes
ut, gjødsle tareplantene og øke
produktiviteten.
knytning til et settefiskanlegg i
Lysefjorden, samt et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.
– Vi har allerede sett fra forsøk utført av Havforsknignsinstituttet i Lysefjorden, at dersom
man pumper vann fra dypet og
opp i lyset under blåskjellanlegg, så øker veksten voldsomt.
Det er også gjort forsøk på hvordan man kan binde Co2 på en
energieffektiv måte.
– Dersom man setter i gang
en 690 kw pumpe under oppdrettsanlegget, så kan man
binde Co2 som tilsvarer så mye
som 6000 biler sin årlige transport. Det er en svært spennende
og energieffektiv måte å binde
Co2 på, sier Hauge.
Binder Co2
Produksjon av biomasse i en
slik skala som Hauge snakker
om, vil bidra til at det fanger opp
10 prosent av Co2-utslippene fra
biltrafikken i dag.
– Ved å binde Co2 gjennom
tang og tare vil dette ha positive
effekter for forsuring av havet,
men det er en langsom prosess,
for omsetningen av Co2 i havet,
går saktere enn i luft, påpeker
Hauge. Hauge påpeker at det
allerede foreligger teoretisk
potensiale, men det må også
avdekkes hvor lønnsomt det
er. – Det er mye verdifulle
næringsstoffer i tang og tare.
I en verden som trenger mat,
er dette et viktig supplement
sier Hauge.
Sysselsetter
Bellona-lederen påpeker at en
produksjon av tang og tare
kombinert med blåskjell, kan
også bidra til en økonomisk gevinst og skape arbeidsplasser.
– Det kan bidra til sysselsetting i de mindre intensive
periodene i havbrukssektoren.
I tillegg kan de utstyret og den
teknologien havbruksnæringen
allerede benytter seg av i dag,
lett modifiseres til å brukes i
tang- og tareproduksjon.
- Men en slik produksjon vil
kreve arealer. Hvordan skal
man løse det?
– Ja, det vil kreve arealer. Men
dersom man ser på oppdrett, så
er arealene der allerede bunnlagt. Med en bioproduksjon får
man redusert belastning fra
oppdrett i nærmiljøet, påpeker
han. Hauge tilføyer at det også
ligger muligheter for bioproduksjon i forbindelse med utbygging av vindmølleparkene
til havs, slik at man får utnyttet
arealene på en helhetlig måte.
[email protected]
Telefon: 55 30 22 34
Les mer på
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren 22. ferbuar 2012
KOSMETIKK: Alginat produsert fra stortare (øverst) er en viktig ingrediens blant annet innen
produksjon av mat og kosmetikk. Ålegrasenger (underst) blir blant annet ødelagt når det mudres og lages brygger. Begge er viktig for økosystemet. FOTO: NIVA
Binder CO2, produserer oksygen
Akkurat som grønne vekster
på land, binder også tare og
ålegras karbondioksid (CO2).
Dagens biomasse i Norge kan
binde nesten 30 millioner
tonn CO2 i året.
Norge har inntil halvparten
av all sukkertare i Europa, og
inntil én fjerdedel globalt sett.
Mange av leveområdene dens
ellers i verden er ødelagt.
Samtidig har en stor del av
sukkertaren forsvunnet fra
grensa mot Sverige til Møre
og Romsdal. Hardest rammet
er kysten av Skagerrak.
– Men vi ser at den er
kommet tilbake på en del
stasjoner, sier forsker Trine
Bekkby.
Forskerne tror at flere
varme somrer på rad pluss
overgjødsling fra land tok
knekken på sukkertaren i sør.
De to siste somrene har vært
kalde, og forurensing fra land
har minket.
Forsvinner sukkertaren tar
trådformede alger over. De
produserer mindre biomasse
og rommer færre dyr.
– Redusert matfat og dårligere skjul for dyr og fisker er
to viktige følger av sukkertaredød, sier Bekkby.
Stortaren ligger på topp
med en produksjon på 59 millioner tonn i året, sukkertare
under halvparten.
dag alginat, som brukes både
i næringsmiddelindustrien og
medisinsk industri.
[email protected]
Telefon: 69 37 75 54
BIOMARIN
FHL er positive
Mager fisk gir omega 3
FBFI 18. april 2012
Må beskyttes
Trine Bekkby
ved
N I VA ,
Norsk Institutt
for Vannforskning, har sett
på hva tare og
ålegras betyr
for økosyste- Trine Bekkby
met. Først og
fremst er de
viktige leverområder for andre
planter og dyr.
– Det er viktig å beskytte
leveområdene deres, hindre
forurensing og invaderende
arter, sier Bekkby.
Hun har særlig studert tareskogen i Nordsjøen. Bare tre
prosent av tareproduksjonen
blir høstet hvert år. Ifølge
Bekkby er systemet robust og
onsdag 22. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Forsøk utført
av SINTEF
har vist at
man kan
oppnå mer
enn fordoblet
vekst ved å
dyrke taren
Jorunn
ved oppdretts- Skjermo
anlegg.
– Vi så at taren vokser mye
raskere og nesten dobbelt så
fort dersom den ble dyrket i
nærheten av et oppdrettsanlegg, enn på en lokalitet hvor
det ikke finnes oppdrett, forklarer seniorforsker Jorunn
Skjermo i SINTEF.
Bakgrunnen for at taren
vokser fortere her, er at taren
nyttiggjør seg av det overskuddet av næringssalter som
kommer fra oppdrettsfisken.
– På denne måten får man
brukt opp alle ressursene
som ligger i fôret. Fôret har
nemlig et høyt proteininnhold, men under halvparten
av fôret blir faktisk ”til fisk”.
Resten går ut som ekskresjon
i vannet.
Dyrker man tare, får man
høstet av disse ressursene
som eller går til spille, eller
”
BIOMARIN 11
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 22. februar 2012
10
Rullerende høsting
I Norge har man siden 1964
høstet stortare med tindete
taretrålere.
Skogene høstes rullerende,
det vil si at hvert høstefelt kun
får høstes hvert fjerde år i Rogaland, og hvert femte år ellers.
Det tar tre–fem år for skogen å
vokse tilbake (gjenvekst).
Norge utvinner årlig også
rundt 20.000 tonn grisetang/
knopptare (Ascophyllum nodosum). Grisetang er en type
www.flyfrakt.com
La oss ta deg til nye høyder
– best på flyfrakt
Magre fiskeslag er ei undervurdert kjelde til omega 3,
viser ein ny studie.
Laks, sild, makrell -– feit
fisk er frå før kjente kjelder
til omega 3. Ein ny studie
dokumenterer at det også kan
vere gode grunnar til å legge
torsk og sei på tallerkenen.
- Vi tenkjer på fisk generelt
som sunt. Men strengt tatt har
vi ikkje så mykje dokumentasjon på at mager fisk er bra for
helsa, seier forskar ved Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES),
Lisbeth Dahl, i ein artikkel på
heimesida til instituttet.
Den nye studien, publisert i
tidsskriftet Lipids, er dermed
blant dei første kosthaldsundersøkingane som viser at
også mager fisk kan tilføre
oss DHA, ei av dei viktige
omega 3-feittsyrene. DHA
er særleg viktig for at hjerne
og auge skal utvikle seg og
fungere optimalt.
I forsøket fekk 30 friske
vaksne menn og kvinner
mellom 20 og 40 år eit måltid
torsk, laks eller potet (kontroll) på 150 gram kvar dag i
14 dagar. Analysar av blodprø-
ver etter forsøket viste ein vesentleg auke av DHA i blodet
hos begge grupper. I tillegg
vart innhaldet av feittstoffet
triglyserid i blodet redusert i
begge fiskegrupper.
- Undersøkinga viser at
ein kan auke innhaldet av
omega-3 feittsyra DHA i
blodet ganske raskt ved å ete
mager fisk. Men det viktigaste
er framleis å ete variert, og få
i seg både feit og mager fisk,
seier Dahl.
Studien er gjennomført ved
Senter for kontrollerte koststudier ved Høgskolen i Oslo
og Akershus i samarbeid med
NIFES og Folkehelseinstituttet. Denne delen av studien er
en del av doktorgradsprosjektet til Vibeke Telle-Hansen
i samarbeid med Akershus
Universitets sykehus og
Universitetet i Oslo.
brunalge,
som dominerer det
www.cargorun.no
meste av den norske kysten.
Prøv oss, det kan lønne seg
– best på sjøen
Effektivt
– Høstingsmetodene i Norge
har vist seg å være effektive og
økologisk bærekraftige. Gjenveksten etter høsting er rask.
Det tar bare tre til fem år for
skogene å vokse tilbake, sier
Zertuche-González.
Han viser til en annen algetype som det har vært lett å
høste i Nord-Amerika.
– Der fantes et amerikansk
selskap som høstet av vårt kontinents ressurser, men de måtte
dessverre legge inn årene på
www.brude.no
TOTALLEVERANDØR AV MARITIMT SIKKERHETSUTSTYR
grunn av konkurransen fra
Kina, sier Zertuche-González.
Han tror Norge har bedre
muligheter enn i Nord-Amerika,
men det avhenger av etterspørselen og om man klarer å finne
nye anvendelsesområder.
– Dere har en fordel framfor
mange andre land. Dere har alt
fra råvare og arealer til knowhow. Laboratoriene deres er
helt topp. Langs den lange kysten deres fins dessuten ledige
arealer for å starte dyrking, sier
professoren.
BRUDE SAFETY AS
Gangstøvikveien 4
6009 Ålesund
tel: 70 15 87 00
fax: 70 15 87 01
e-post: [email protected]
[email protected]
Telefon: 75 54 49 09
ALGER: En amerikansk algespesialist tror ikke på dyrking av
alger til biodrivstoff. ILL.FOTO
Tviler på alger brukt
til biodrivstoff
z alger
En amerikansk
algespesialist
tror ikke
på dyrking
av alger til
biodrivstoff.
– Man vil
José A.
tjene mer på å Zertucheselge direkte
González
til humant
konsum og til
akvakultur.
Det sier José A. ZertucheGonzález til IntraFish. Han
er professor ved Universitetet
i Baja California i Mexico
og er én av de amerikanske
kontinentenes fremste algeeksperter.
Store forventninger
Fra oljekrisen tidlig på
1970-tallet til tidlig på 80-tallet var det sterke forventninger til algedyrking for å
avhjelpe etterspørselen etter
drivstoff.
President Barack Obama i
USA har satt ned en komité
som skal undersøke mulighetene for å utvikle bioenergi fra
alger. Det fortalte Reid Hole
til IntraFish i februar. Han
er dekan ved Fakultetet for
biovitenskap og akvakultur
ved Universitetet i Nordland
i Bodø.
USA og verden for øvrig er
på tiltakende desperat jakt
etter nye former for biobasert
drivstoff til erstatning for
fossilt drivstoff. Bioenergi er
stikkordet.
Tjene mer
Men professor ZertucheGonzález avviker fra den
generelle optimismen som
er framherskende i mange
miljøer verden over. Han har
forskningsbakgrunn fra USA,
Mexico og andre land.
Han innrømmer at alger
har mange fordeler. De
dyrkes i havet og båndlegger
ikke arealer på land; de tar
energien fra sola, de suger
til seg CO2, de trenger ikke
ferskvann, de bruker ikke
gjødsel, det trengs ikke ekstra
16
onsdag 28. mars 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
BIOMARIN
Helse: Koffein har en positiv effekt på fysiske prestasjoner, men timingen
er helt avgjørende for å få maksimal effekt. Effekten blir best om du inntar
koffein den siste timen før treningsstart.
Klar for tare på tanken?
z drivstoff
Om seks år kjører du
kanskje med tare på
tanken. Det tror daglig
leder i selskapet Seaweed Energy Solutions,
Pål Bakken.
Torhild Måkestad
Bergen
– Vi ser for oss at vi har kommersielle anlegg for dyrking av
tare på plass om seks til åtte
år. I 2018 tror jeg nordmenn vil
kjøre med tare på tanken. Før
den tid så er det mulig andre vil
dyrke tare for andre formål enn
fornybar energi, sier Bakken.
Flere millioner tonn
Gründeren ser for seg at de
kan produsere flere millioner
tonn tare som det kan utvinnes
biodrivstoff av.
– Det må slike mengder til for
at vi skal kunne produsere
konkurransedyktig fornybar
energi på markedet. Fra et tonn
tare kan det produseres cirka
43 liter etanol. Det sier seg selv
at det krever store områder
på flere tusen hektar, påpeker
Bakken, som ikke ser bort i
fra et de også vil levere tare til
produksjon av fôr.
Innen seks år
Per i dag er det ingen industri i
Norge som utvinner etanol fra
tare, men Bakken tror ikke det
er mer enn seks år før det vil
være aktuelt.
– Det gjelder å utvikle en produksjon av tare i store kvantum
som er konkurransedyktig.
Samtidig er vi avhengig av myndighetenes velvilje og subsidier
for å legge til rette for produksjon og utvikling av fornybar
energi, påpeker Bakken.
EFFEKTIV DYRKING: Seaweed Energy Solutions (SES) jobber med å utvikle patentert teknologi som tar sikte på å dyrke tare på
en mer effektiv måte – og til en rimeligere pris. FOTO: ANDERS MARTINSEN
”
I 2018 tror jeg
nordmenn vil kjøre med
tare på tanken.
Daglig leder i SES, Pål Bakken.
lokaliteter langs kysten, blant
annet på Frøya og i Portugal.
Arbeidet drives i samarbeid
flere faginstitusjoner og er
finansiert av blant annet Eurostarprogrammet og Norges
Forskningsråd.
Nå jobber SES med å utvikle patentert teknologi som
tar sikte på å dyrke tare på en
mer effektiv måte – og til en
rimeligere pris.
– Vi dyrker taren på flak i ste-
det for taubasert dyrkning som
de driver med i Asia. I Norge er
det helt andre arbeidskostnader og vi er avhengig av å utvikle billigere og mer effektive
løsninger, sier Bakken.
Taredyrkning er arealkrevende og derfor ser SES på mulighetene for å utvide produksjonen også på dypere vann.
– For å kunne dyrke tare på
dypt vann, jobber vi med å utvikle oppankringssystem. Vi
trenger strukturer som jobber
med naturkreftene, påpeker
Bakken.
for å dyrke tare for energiformål.
– Den langsiktige planen er å
oppskalere den testproduksjonen vi i dag driver med - og
bygge et større demonstrasjonsanlegg i fremtiden. Norge
har et utmerket utgangspunkt.
Vi har en lang kystlinje med
gode vekstmuligheter for tare.
Samtidig liker tare seg i kaldt
vann, så der har vi en naturlig
fordel.
Hvor anlegget skal lokaliseres,
har vi ikke bestemt oss for enda.
Det gjenstår fortsatt å finne ut
hvor det er mest hensiktismessig å legge et slikt anlegg, sier
Bakken.
28.3.2012
Patentert teknologi
Bakken opprettet SES i 2006
og har siden 2008 gjennomført
flere prøveprosjekter med dyrkning av tare. Selskapet driver
for tiden testprosjekter for over
80 millioner kroner ved flere
Samarbeid med Statoil
Nylig inngikk Statoil et samarbeid med SES om å delfinansiere
selskapets teknologiutvikling
Fakta: bioproduksjon
QQ14 millioner tonn tang og tare
dyrkes på verdensbasis
QQCO2-utslipp har aktualisert
tare som biomasse til produksjon
av biodrivstoff.
QQTare har en kjemisk sammensetning som gjør den egnet som
råstoff til produksjon av både
bioetanol og biogass.
QQEt areal på 2500km2 ,litt
større enn Vestfold fylke,vil teoretisk kunne gi nok biomasse til
produksjon av nesten 2 milliarder
liter etanol, som tilsvarer 50% av
EUs etanol etterspørsel.
QQKILDE: SINTEF
[email protected]
Tlf. 55 30 22 34
Bøyeenergi til å drive
flaggpumper, de
er relativt lette å dyrke.
Diverse
– Jeg
tror likevel ikke på
garn
noe storstilt oppdrett av alger
til bioenergi. Da må man
dyrke virkelig store volumer
billig. Produsentene vil
tjene mer ved å selge alger til
humant forbruk, for eksempel
til matolje og andre omega3produkter, sier han til IntraFish.
// Kongekrabbeteiner
// Leppefiskteiner
// Leppefisk/Krepsteiner
// Polarflyt
9 mm - 11 mm - 13 mm
Uten refleks
pr.
stk.
RFG
Alle priser er eks. mva. Tilbudet gjelder
så lenge lagerbeholdning rekker.
0,60 91/12,5
170 mm
pr.
stk.
0,65 91/12,5
165 mm
170 mm
pr.
stk.
0,70 91/12,5
150 mm - 165 mm
160 mm - 170 mm
Strandveien 68
NO-9300 Finnsnes
Tel. 700 800 00
[email protected]
www.rfg.no
pr.
stk.
Ikke i tvil
Han tar et forsiktig forbehold
om oljeprisen og prisene på
etanol og metanol produsert
fra andre vegetabilske råstoffer, men han er likevel ikke
særlig i tvil.
– Det var stor interesse og
store forventninger til alger
som biodrivstoff i USA på 70og 80-tallet. Men så falt interessen i takt med at oljeprisene
falt. Nå er interessen igjen
økende i takt med stigende
oljepriser. Men jeg tror at
andre energikilder etter hvert
og i større grad vil bidra til å
løse energiproblemene.
Professor ZertucheGonzález tror prisen for alger
må ned i 50 til 60 dollar per
tonn tørket vekt for at det skal
lønne seg å produsere biodrivstoff. I dag oppnår produsentene langt bedre priser ved
å selge til andre formål. De
laveste alge-prisene i dag ligger over 400 dollar per tonn.
De beste ligger på 25.000 dollar. Alger til humant konsum
betaler best.
Etanol kan produseres
billigere fra andre kilder, som
mais fra USA (drøyt 170 dollar
per tonn) eller tremasse (25 til
70 dollar per tonn).
10
ØKONOMI
VÆRØY: Fryselageret har en kapasitet på 6-8000 tonn på frysesiden og cirka 1000 tonn på
kjølelageret ARKIVFOTO: WILLY HAUGE
Frysing på det jevne
Værøy Fryselager driver utleie av fryselager og tjenester
tilknyttet i Værøy i Nordland.
Værøy Fryselager er det
største fryse- og kjølelageret
i Lofoten. Fryselageret ble
etablert i 1998 og andre byggetrinn ble fullført i 2002.
Fryselageret har en kapasitet på 6-8000 tonn på fryse-
siden og cirka 1000 tonn på
kjølelageret.
Omsetningen i fjor var
stabil på linje med 2010, men
marginene er små.
Selskapet har en rekke
aksjonærer med Lofoten
Viking som den største med
60,5 prosent ifølge styrets
årsberetning.
Nordlandsbanken er nest
største aksjonær med 6,8
prosent.
Værøy Fryselager as
Tall i mill kr
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
2011
2010
5,9
0,8
0,2
5,7
0,7
-0,02
%
3,5
14,3
1 100,0
Pen økning i partsrederi
Partrederiet Skjærodden DA
driver hav- og kystfiske etter
torsk, hyse og sei med «Teisten», fra Tromvik i Troms.
Selskapet investerte vel fire
millioner kroner i båt i fjor.
Med inntektene som økte
med over 300 prosent og
resultat før skatt opp fra 0,6
til fem millioner kroner før
skatt, gikk 4,8 millioner til å
øke egenkapitalen fra knappe
100.000 kroner til 4,9 millioner kroner ifølge årsberetnin-
gen. Selskapet eies av Oddvar
Johansen med 90 prosent og
Inger Helen Johansen med ti
prosent.
AGN: Her ser vi Gudmund Mikkelsen på fiske etter kveite og torsk med 15
der i Fiskernes Agnforsyning. ARKIVFOTO: BJØRN TORE FORBERG
Tromvik
Tromsø
Pr skjærodden da
Tall i mill kr20112010 %
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
7
5,1
5
1,7
0,6
0,5
311,8
750,0
900,0
Finnsnes
FINLAN
NORGE
SVERIGE
gjensidige.no
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
.... og vi trygger deg og din familie
Rekordomse
z resultat
Ikke siden 1988 da det
var nærmest fritt fiske
etter torsk, hyse og sei,
har omsetningen av agn
fra Fiskernes Agnforsyning vært høyere enn i
fjor.
A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no
Ole Erik Klokeide
Bergen
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring,
ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid.
Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap.
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
Bud og Hustad
Nordlys
Gjensidige
55 55 74 00
71 26 67 00
75 54 40 88
03100
– For Fiskernes Agnforsyning
ble 2011 et svært godt år. På tross
av god tilgang på fisk og høye
fangstrater, økte agnomsetningen. Det ble solgt 4.273.333 kilo
agn mot 3.487.548 kilo i 2010,
sa styreleder Einar Frismo i
Fiskernes Agnforsyning SA da
han åpnet årsmøtet i mai.
Det var det første årsmøtet etter 69 representantskapsmøter
i S/L Fiskernes Agnforsyning.
Så i år feires 70 års jubileum.
Agn og frysefisk
Fjoråret var det åttende året
på rad at Fiskernes Agnforsyning administrerte agnkvoteordningen som er tuftet på den
ulovfestede retten fiskerne har
til å fiske agn til eget bruk.
Omsetningen av agn økte
med over 16 prosent i fjor til
76,3 millioner
kroner. Resultat før skatt ble
på 7,7 millioner
kroner opp 20
prosent.
Fiskernes
Agnforsyning Jan Magne
består av to ho- Flaat
veddeler. Salg
av agn til linefartøy og drift av
fryselageret Tromsøterminalen
AS.
Sistnevnte sto for 30,3 millioner kroner av konsernets
omsetning i fjor. En økning på
vel ti prosent.
Enerett
– Vi har hatt en økning både i
mengde, omsetning og resultat
i fjor. Den gode økningen på
agn kommer fra salg til flere
og store autolinefartøy. Det har
vært et godt år både på terminal
og agn, sier administrerende
direktør Jan Magne Flaat.
Etter det FiskeribladetFiskaren kjenner til ble det solgt
en god del agn til autolinefartøyer fra Vestlandet. Fiskernes
Agnforsyning har enerett på
omsetning av agn i Nordland,
Troms og Finnmark.
Utvider frysen
Mottaket i Tromsø har hatt
en jevn økning hvert år siden
etableringen i 1995. Nå er det
besluttet å utvide fryselageret
med 810 kvadratmeter fra da-
ØKONOMI 11
Litt bedre for Waterline
Waterline driver produksjon
og foredling av fisk og fiskeprodukter på Eidsnes i Sula
kommune i Møre og Romsdal.
Fjoråret ga en svak omsetningsøkning og bedring i
resultatet.
Årets overskudd viser et
resultat på 290.399 kroner
etter skatt og blir overført til
egenkapital. Egenkapitalen
på vel 600.000 kroner utgjør
dermed cirka 13 prosent av totalkapitalen, mot 6,3 prosent
i 2010.
Eierne i Waterline AS er
Kurt Ove Dybvik (34%), styreleder Karl Johan Dybvik (33%)
og daglig leder Asgeir Louis
Dybvikstrand (33%).
Waterline aS
Tall i mill kr
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
2011
2010
%
12,3
0,5
0,4
12
-0,06
-0,1
2,5
933,3
500,0
Jevnt bra hos Karl’s Fisk
Karl’s Fisk & Skalldyr AS
på Skittenelv og i Oldervik i
Troms, driver med produksjon og kjøp og salg av fisk og
skalldyr.
Fjoråret ar helt jevnt med
2010 både i omsetning og
resultat. Selskapet leverer
alt fra ferske reker, levende
hummer, skalldyr, skjell og
kongekrabbe, filet av torsk,
sei, steinbit, tunfisk, uer,
laks, ørret, gjedde, abbor og
gjørs. Fisk leveres både fersk,
5 stamper kveitevad egnet med fersk sild. Mikkelsen var tidligere styrele-
etning
”
Det er fortsatt stor
pågang etter agn og
mottak av frossen fisk i
år, så det ser ut til å bli
et bra år også i år
Jan Magne Flaat, administrerende
direktør
gens 3500 kvadratmeter.
Utvidelsen skal stå ferdig 1.
november og da vil selskapet
ha en fryselagerkapasitet på
6500 tonn.
– Det er fortsatt stor pågang
etter agn og mottak av frossen
fisk i år, så det ser ut til å bli et
bra år også i år, sier Flaat.
Fire fartøy
Agnforsyningen selger agn av
sild, sei, akkar, lodde, reker, makrell og tobis. Spesialprodukter
som krabbeagn (sei), saury og
poseagn står også på menyen.
Fangst og produksjon av
åtemakrell står Hallstensenfartøyet MS «Garder» for i hovedsak, med sine 730 tonn i fjor.
Resterende årskvantum på 374
tonn ble levert av MS «Kathrin
G» og MS «Gangstad».
«Gardar» sto også for fangst
og produksjon av 667 tonn åte-
karl’S fiSk & Skalldyr
Tall i mill kr
2011
Omsetning
32,3
Driftsresultat
4,2
Resultat før skatt 4,2
Karl Albert Hansen
frossen og tørket. Selskapet
leverer til kjente hoteller,
Satser på ny fabrikk
Polar Seafood Norway AS,
med hovedkontor i Moss,
selger Polar Seafoods egne
produkter i det norske og
utvalgte andre markeder.
Konsernets produkter er
sjømat med hovedvekt på
frosne reker. Selskapet eier 91
prosent av aksjene i Polar Berlevåg Kongekrabbe AS som
holder på med å få på plass en
ny fabrikk for produksjon og
kongekrabbe.
Konsernet Polar Seafood
Denmark AS som eier
selskapet, satser betydelige
midler i en langsiktig strategi
på fangst og salg av fisk og
krabbe, ifølge styrets årsberetning.
Polar Seafood norWay
Tall i mill kr
2011
Omsetning
198,5
Driftsresultat
6,8
Resultat før skatt
6
[email protected]
Telefon: 47 80 98 37
Tall i mill kr
2011
2010
%
Omsetning
76,3
Driftsresultat
7,8
65,6
6,7
6,4
16,3
16,4
20,3
www.flyfrakt.com
La oss ta deg til nye høyder
– best på flyfrakt
Fakta: agnForsyninga
QQFiskernes Agnforsyning SA
er morselskap i konsernet som
består av selskapet med samme
navn og Tromsøterminalen AS.
QQSelskapet fisker på egne agnkvoter, som i fjor besto av 1100
tonn makrell, 900 tonn sild og
400 tonn sei.
QQHovedmålet med organisasjonen er å sikre at norske fiskefartøy får tilgang på agn av beste
kvalitet til lavest mulig pris.
%
0,0
2,4
2,4
restauranter, fiskehandlere,
butikker og grossister over
hele landet. Det er Karl Albert
Hansen som eier selskapet
sild. MS «Bernt Oskar» tok 80
tonn.
Fangst og produksjon av sei
til teinefiske og vanlig kroksei ble utført av «Kathrin G»
og «Gangstad». Det ble tatt 112
tonn krabbeagn av sei og 288
tonn vanlig kroksei.
fiSkerneS
agnforSyning Sa
2010
32,3
4,1
4,1
www.cargorun.no
Prøv oss, det kan lønne seg
– best på sjøen
2010
180,7
7
5,1
%
9,9
-2,9
17,6
12
HAVBRUK
Fakta: Vitenskapsråd
QQVitenskaplig råd for lakse-
forvaltning er et uavhengig råd
opprettet av Direktoratet for
naturforvaltning.
QQVitenskapsrådet skal beskrive
bestandsstatus for laks i forhold
til gytebestandsmål og trusselnivå.
QQRådet skal også lage prognoser for innsig av laks og gi råd om
beskatningsnivå.
QQMedlemmene av rådet er personlig oppnevnt og representerer
dermed ikke institusjonene de er
ansatt i.
OPPDRETTSLAKS OG VILLAKS: Oppdrettslaks og
villaks i elva Etne i Hordaland.
Vitenskaplig råd for lakseforvaltning konkluderte med
at andelen oppdrettslaks i
lakelvene i fjor var lavere enn i
2010. FOTO: DN
– Har krisemaksimert
z villaks
At Vitenskapelig råd
for lakseforvaltning
konkluderer med at
gytebestandsmålene i
lakseelvene er nesten
nådd i Sør-Norge, viser at Direktoratet for
naturforvaltning, DN,
har krisemaksimert om
villaksen.
Agnar Berg
Bodø
Det sier miljødirektør Aina Valland i FHL.
– At gytebestandsmålen er
nådd i nesten alle villaksbestandene i sør er, veldig bra nytt for
oss, og for villaksinteressene.
Det er skapt et bilde av DN og
villaksinteressene at det står
langt verre til med villaksen,
heldigvis er ikke det tilfellet,
sier Valland til FiskeribladetFiskaren.
En svale gjør ingen...
Torbjørn Forseth er leder for
vitenskapsrådet. Han er også
seniorforsker ved Norsk institutt for naturforvaltning.
Forseth sier et «funnene» til
vitenskapsrådet er veldig positive, men at «en svale gjør ingen
sommer».
– Vi kan ikke konkluderer
med at det står bra til med villaksbestandene på bakgrunn av
status for 2011. Vi må ha mange
slike år for å si at situasjonen
er bra, sier han.
Hustadvika og sørover
Vitenskapsrådet kom i slutten
av uke 23 med en rapport om
status for villaksbestandene i
Norge i 2011.
En av konklusjonene i rapporten er stort innsig av såkalt
mellomlaks, laks på mellom
tre og syv kilo, til lakseelvene
sør for Hustadvika i Møre og
Romsdal i fjor.
Dette er hovedsaklig laks
som vandret ut i havet i 2009.
Vitenskapsrådet mener at
gode forhold i havet for laksen
med lav dødelighet, er hovedårsaken til det gode innsiget
og at en dermed greide å nå
gytebestandsmålene i nesten
alle villaksbestandene sør for
Hustadvika.
– Når overlevelsen i havet
øker fra to til
fire prosent,
dobles innsiget
av villaks. Vi
mener at det er
ting som skjer
i havet som er
årsaken til det Aina Valland
fordi det har
vært en paralell utvikling i
en stor regionen, og da tror
vi det er en fellesnevner: Bedre overlevelse
for laksen i Torbjørn
Norskehavet, Forseth
sier Forseth.
Forseth sier videre at bedre
overlevelse i havet kan blant
annet skyldes klimaendringer,
men at han anser det i liten grad
er noe mennesker kan påvirke
direkte.
Rømt oppdrettsfisk
– Men når det går så bra for
villaksen, da trenger vel ikke
oppdrettsnæringen å gjøre alle
tiltakene med lakselus og rømming?
– Vi kan ikke ut fra status for
2011 sør for Hustadvika konkludere med at alt er bra. Det er lite
vi kan gjøre det som skjer i ha-
”
Når overlevelsen i
havet øker fra to til fire
prosent, dobles innsiget av villaks
Stad skyldes sannsynligvis
mindre rømming av oppdrettslaks i dette området og større
innsig av villaks. Vi tror villaksinnsiget betyr mest, sier
Forseth.
Torbjørn Forseth, leder av Vitenskaplig råd for lakseforvaltning og
Nina-forsker
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
vet. Det betyr at vi må gjøre noe
med det vi kan gjøre noe med.
Det er regulering av elve- og
sjølaksfiske, samt bekjempelse
av lakselus i oppdrettsanlegg
og å få ned rømmingstallene,
sier Forseth.
Mindre innslag rømt i sør
For å finne fram til innslaget
av rømt oppdrettslaks i elvene,
baserer vitenskapsrådet seg
på prøver fra sportsfiske i fiskesesongen og fra prøver fra
prøvefiske og stamfisk like før
gyting om høsten.
Vitenskapsrådet konkluderer
med mindre innslag av rømt
oppdrettslaks i lakseelvene sør
for Stad i 2011 i forhold til 2010
og innslag av mer oppdrettslaks i elvene nord for Stad.
– En nedgang i andelen rømt
oppdrettslaks i elvene sør for
Betydningen av lus
vestlaNdet: I rapporten til
vitenskapsrådet står det om
lakselus:
««Det store innsiget av mellomlaks (dominert av tosjøvinterlaks), og estimatene som viser
at økningen i innsig av slik laks
fra 2010 til 2011 var minst like
stor i Vest-Norge som i SørNorge, tilsier at lakselus og andre
påvirkningsfaktorer fra oppdrett
ikke synes å ha virket sterkt
på sjøoverlevelsen til smolt fra
mange av vassdragene i VestNorge i 2009.»
Vitenskapsråder skriver i rapporten at det ikke kan utelukkes
at lakslus medførte større dødelighet i de mest oppdrettsintensive områdene på Vestlandet.
– Lakselusnivåene skal være så lave som mulig
Ketil Rykhus,
koordinator
for lakslusbekjempelse i
FHL og NSL,
sier siden villaksinnsiget i
fjor stort sett
besto av smolt
Ketil Rykhus
som vandret ut i sjøen våren
2009, før de koordinerte
lakselusbehandlingene kom
i gang, så vil det være å gå for
langt om laksenæringen tok
æren for den gode utviklingen
med villaksen sør for Hustadvika.
– Det er for tidlig å si noe
om de langsiktige effektene av
de koordinerte lusbehandlingene. Men vi har samme mål
som villaksinteressene: At
lakselusnivåene skal være så
lave som mulig, sier Rykhus.
Vitenskapsråder skriver i
rapporten at det ikke kan utelukkes at lakselus medførte
større dødelighet i de mest
oppdrettsintensive områdene
på Vestlandet
Selv om lakseinnsiget økte
sør for Hustadvika i fjor,
skriver vitenskapsrådet at
totalinnsiget av laks i Norge
endret seg lite fra 2010 til
2011.
Vitenskapsrådet mener
at totalinnsiget, særlig for
smålaks, er historisk lavt.
Den langsiktige trenden
er fortsatt, ifølge vitenskapsrådet, at lakseinnsiget er betydelig redusert i Vest-Norge i
forhold til resten av landet.
HAVBRUK 13
Gulrot til mer foredling
z kapasitet
Fylkestinget i Nordland
gikk i forrige uke inn for
å øke produksjonskapasiteteten til lakseoppdrettere som driver med
videreforedling. – Et
veldig fornuftig vedtak,
sier styrelederen i
Nordlaks.
Agnar Berg
Bodø
– Hvis en ønsker at det skal
videreforedles
mer i Norge,
er det logisk
at lakseoppdrettere som
v iderefored- Jostein
ler får høgere Refsnes
maksimal tillatt biomasse, MTB, enn de som
ikke gjør det. Med dagens MTBregime, har videreforedlere
problemer med å tilfredsstille
kundenes behov, sier styreleder i lakseselskapet Nordlaks i
Nordland, Jostein Refsnes.
Berg-Hansens ønsker
Refsnes sier at problemet med
dagens MTB er at oppdretterne
isteden for å planlegge slaktingen etter kundens behov, må
forholde seg til MTB-taket og
slakte når en nærmer seg det.
Det igjen fører til ujevn levering og at en ikke er leveringsdyktig når markedet etterspør
produktene.
Fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen har ved
flere anledninger sagt at det må
satser mer på videreforedling
av sjømat i Norge.
I dag er hun på Melbu i Vesterålen blant annet for å diskutere hvordan myndigheter og
næringsliv i samarbeid kan
bidra til lønnsom bearbeiding
av fisk i Norge.
– Når Berg-Hansen klager på
at det er for lite videreforedling
i Norge, forstår vi det. At de som
videreforedler får en høgere
MTB, vil være et bidrag til mer
videreforedling fordi vi kan få
til et jevnere slakteuttak, sier
Refsnes.
EN GULROT: Videreforedling av laks hos Nordlaks på Stokmarknes. Fylkestinget i Nordland vil gi høgere MTB til lakseselskaper
som videreforedler for å stimulere til mer videreforedling. FOTO: AGNAR BERG
16
”
Jostein Refsnes, styreleder i
Nordlaks
tatt av fylkestinget var: «Fylkestinget konstaterer at filetproduksjon og videreforedling
genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget
anbefaler at selskap som faktisk
driver slik virksomhet basert
helt eller delvis på egen matfiskproduksjon under dagens
regime, gis økt MTB for egne
lakse- og ørrettillatelser.»
Sjømatmeldingen
Fiskeri- og kystdepartementet
har bedt Nordland fylkeskommune komme med innspill til
sjømatmeldingen departementet holder på med og som skal
legges fram for Stortinget.
Saken har vært behandlet
både av fylkesrådet og fylkestinget, av fylkestinget onsdag i
forrige uke.
Blant punktene som ble ved-
MTB, en gulrot
– Å gi oppdrettselskaper som
videreforedler økt MTB er ment
som en gulrot for å få mer videreforedling, sier fylkesråd
for næring i Nordland, Arve
Knutsen (KrF).
Nordland er styrt av Arbeiderpartiet, Krf og Sv.
Tidligere næringsminister
Odd Eriksen (Ap) er fylkesråd
og dermed sjef i Nordland.
– I forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner i 2009,
ble det mye bråk spesielt i Nordland. Uklare tildelingskriterier
At de som videreforedler får en høgere
MTB, vil være et bidrag
til mer videreforedling
fordi vi kan få til et
jevnere slakteuttak
onsdag 9. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
Løsning?
z russland
Mattilsynet jobber på spreng
med nye rutiner for å utstede
eksportattest på fersk laks til
Russland, skriver IntraFish.
no.
Hittil har russerne tatt fra
13 norske fabrikker lisensen
til å selge fersk laks og ørret
i det russiske markedet. Forbudet gjelder ikke frossen
laks eller ørret.
Den russiske bransjeorganisasjonen Fish Union har
sendt ut en pressemelding
som presenterer synspunktene til den russiske veterinærtjenesten Rosselkhoznadzor. Pressemeldingen
er datert torsdag 3.mai. Der
kritiserer Rosselkhoznadzor
Mattilsynet for ennå ikke å
ha svart på henvendelser fra
dem.
Tett dialog
Assisterende tilsynsdirektør
Ole Fjetland stiller seg uforstående til kritikken.
– Vi er i tett dialog med
Rosselkhoznadzor. Vi har i
hele år hatt tett møteaktivitet
med dem. Under samtalene
i Brussel i siste uke i april
klarte vi imidlertid ikke å
komme fram til en omforent
løsning. Siden da har Rosselkhoznadzor bedt om å få
inspisere norske anlegg. Vi
har svart på henvendelser
fra dem seinest i forrige uke,
sier han.
– Hva er egentlig kjernen
i konflikten?
– På russisk side har man
referert til funn av uønskede
bakterier i norsk fisk. Man er
ikke blitt enige om tiltak som
vil tilfredsstille russernes
krav.
– Er kjernen i konflikten
at russerne krever at norske
myndigheter skal stenge norske fabrikker med grunnlag
i russisk regelverk?
– Det er for enkelt å si det
slik. Vi følger opp de avvik
som russerne påpeker. Vi
har sagt at vi skal stramme
opp vårt regime for å gi eksportattester på Russland.
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
QQFylkestinget i Nordland vedtok
SANDSØY: SalMar Nord vil utvide sitt anlegg på østsiden av Sandsøy, ved å flytte sitt anlegget fra Astafjorden dit.
FOTO: ALF M. FAGERHEIM
z produksjon
Salmar Nord har planer
om å øke sin lakseproduksjon i Vågsfjorden
nord for Harstad.
Alf M. Fagerheim
Harstad
Et nytt lakseoppdrett med seks
merder i Skjellesvika på Grytøy
var en del av oppdrettsgigantens planer. Området, som
ligger i Bjarkøy kommune, er
avsatt til akvakulturanlegg i
kommunens arealplan, og er i
følge SalMar Nord godt egnet
til oppdrett.
om konsesjon for anlegget.
Kommuneingeniør i Bjarkøy,
Helge Albrigtsen, ønsket derimot ikke en etablering av nytt
lakseanlegg i kommunen, og
avslo søknaden fra SalMar
Nord. Avslaget ble begrunnet
med at man nå er inne i en fase
med sammenslåing med Harstad kommune og ikke vil låse
lokalitetene til nye aktører.
Flytter anlegget
Ørjan Jensen, daglig leder i
SalMar Nord, ser likevel ikke
mørkt på mulighetene for å
utvide sin produksjon i Vågsfjorden nord for Harstad.
– Vi kommer til å legge dette
prosjektet på is, sier han. Selv
om han ikke har fulgt så nøye
med på den prosessen kommunene er i gang med, ser han
ikke bort fra at de vil søke på
nytt når sammenslåingen av
kommunene er gjort.
– Det vi derimot har sett på
er en økning av aktiviteten på
eksisterende lokalitet som ligger på sørøstsiden av Sandsøy,
forteller Jensen.
– Vi har i samtale med Mat-
FBFI 9.mai 2012
Ferie i Russland
– Det er feriedager i Russland
til og med onsdag. Forsinker
det prosessen?
– Man har fridager både i
Russland og Norge, men ikke
nødvendigvis til samme tid.
Vi fokuserer nå på nye rutiner for å utstede eksportattester. Flere nye rutiner er
allerede på plass.
– Hva er tidsperspektivet?
– Kort. Vi jobber med å justere de siste detaljene. Vi har
allerede etter møtet i Brussel
vært ute og inspisert norske
fabrikker.
– Når får de 13 lisensen
tilbake?
– Det er opp til russiske
myndigheter. Vi gjør vårt
beste for å gi Rosselkhoznadzor tillit til de vurderinger vi
har gjort, sier Fjetland.
Fakta: vekst i Nord
Vil produsere mer
Vil ikke låse lokaliteter
I vinter søkte de derfor om
dispensasjon fra kommunens
arealplan slik at de kunne legge
ankerlinene til et fremtidig
anlegg utenfor det regulerte
området. En dispensasjon som
måtte være på plass før de kunne starte prosessen med å søke
Skaland
”
Vi har i samtale
med Mattilsynet funnet det fornuftig å søke
om å få flytte MTB fra
våre anlegg som ligger
i Astafjorden til eksisterende lokalitet på
Sandsøy
X
Andenes
86
861
855
Sørreisa
Andøya
84
860
Grøtavær
X
E6
Andørja
82
821
Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar
Melbu
Nord
847
X83
848
X
Gratangs botn
85
825
Svolvær
Langvarig prosess
Avslaget ble også begrunnet
med at kommunen er i gang
med revidering av kommuneplanen for havbruk og fiskeri,
Bjerkvik
824
X
837
0
tilsynet funnet det fornuftig å
søke om å få flytte MTB fra våre
anlegg som ligger i Astafjorden til eksisterende lokalitet på
Sandsøy. Dette har vi også diskutert med ordfører i Bjarkøy,
som i likhet med Mattilsynet
mener er en bedre løsning enn
nyetablering på nåværende
tidspunkt, legger han til.
FINLAND
822
50 km
Evenes
NORGE
X
Sandnessjøen
Brønnøysund
Skjellesvika, Grytøy i Bjarkøy
kommune, Troms.
og man vil ha en bred gjennomgang av alle akvatillatelser i
kommunen. Dette er for øvrig
en prosess som kommunen
startet i 2005, og som fremdeles pågår. Når den prosessen
er ferdig og en kommuneplan
er ferdigstilt vil ingen i kommunen gi et klart svar på.
var hovedårsaken til bråket.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 00
Gode tall tross lav laksepris
Hva er videreforedling?
– Er du ikke redd for bråk mellom oppdretterne hvis fylkestingets vedtak i Nordland blir
«gjeldende rett». Hvem videreforedler og hvem gjør det ikke?
– Jo der er en gråsone. Men et
klart regelverk får komme
siden. Nå har vi kommet med
våre innspill til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
om hva vi mener er fornuftig. Vi
Ballangen Sjøfarm AS driver
oppdrett av laks, ørret i Ballangen kommune i Ofoten.
Fjoråret var utfordrende for
laksnæringen med fritt stup i
lakseprisene i andre halvdel
av året.
Gjennomsnittlig salgspris
for Ballangen var 4,08 kroner
kiloet lavere enn i 2010. Ifølge
styret kunne denne differansen vært betydelig høyere om
ikke selskapet hadde sikret seg
fastpriskontrakt. Selskapet har
en policy på å sikre minst 30
prosent av slaktevolumet på
fastprisavtale.
For 2012 har selskapet sikret
salg av 40 prosent av slaktevolumet på fastpris. Styret skriver
i sin årsberetning at generell
optimisme i oppdrettsnæringen
gir positiv tro på fremtiden for
Ballangen Sjøfarm. Men 2012
blir utfordrende prismessig.
Selskapet har samdriftsavtale med Mainstream Norway
i Ofoten for å sikre selskapet
økonomisk og biologisk.
Ballangen sjøfarm as
Tall i mill kr
2011
Omsetning
56,9
Driftsresultat
15,8
2010
46,9
18,5
18
%
21,3
-14,6
-13,3
TROMS
i forrige uke flere innspill til FKDs
sjømatmelding.
QQFylkestinget vil ha høgere MTB
for lakseoppdrettere som driver
med videreforedling.
QQFylkestinget mener at laksoppdrettere i Nordland har tilsvarende vekst og miljøbetingelser som
i Troms og Finnmark og ønsker
derfor at MTB i Nordland økes fra
780 til 945 tonn.
QQFylkestinget vil at regjeringen
skal skifte ut eiendomskatt på
oppdrettsanlegg med arealavgift
på sjøareal oppdretterne bruker.
© Kartagena / Statens kartverk
mener at dette er god måte til
å stimulere til økt videreforedling, sier Knutsen.
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
Har fått innspill fra næringen
Fylkespolitikerne i
Nordland har
ikke bare
sittet for seg
selv på fylkeshuset i Bodø
og pønsket ut innspillene til
sjømatnæringen: De har fått
innspill fra oppdrettsnæringen i fylket.
– Dette med å øke MTB for
videreforedle er et synspunkt
Nordlaks har hatt lenge. Vi er
derfor svært fornøyd med vedtakene til fylkestinget. Nordland
er et stort oppdrettsfylke. Jeg
tror derfor at departementet
vil ta fylkestingets synspunkter
på alvor.
Det tror jeg også de politisk
partiene vil gjøre når de lager
sine partiprogram for stortingsvalget neste år, sier styreleder i
lakseselskapet Nordlaks i Nordland, Jostein Refsnes.
Direktør for havbruk i FHL,
Trond Davidsen (bildet), sier at
det viktigste med fylkestinget i
Nordland sine vedtak om havbruksnæringen er at budskapet
om at en ønsker å satse på næ-
ringen i Nordland.
– FHL ønsker ikke å kommentere enkeltvedtak, men
vi kjenner oss igjen i det fylkespolitikere tar opp og vi
står for samme politikk, sier
Davidsen.
14 HAVBRUK
Fakta: MaRINE HaRVESt
QQMarine Harvest på Færøyene
har drevet lakseoppdrett på
Færøyene siden 1997, da Pan
Fish kjøpte opp tre lisenser.
QQBle omdannet til Marine Harvest i 2006.
QQProduserer 7.000 tonn laks
årlig.
QQHar egen settefiskproduksjon,
der de produserer to millioner
smolt.
QQHar under tre prosent svinn
årlig.
SMOLT: Marine Harvest på
Færøyene har lite svinn både
i smoltproduksjonen og
matfiskproduksjonen, viser
smoltleder Johan Toftegaard
til. ALLE FOTO: NILS TORSVIK
Ble «svinn-vinner»
Med svinn på tre prosent ligger
de to prosent under gjennomsnittet på Færøyene, og – ifølge
norske tall – 17 prosent under
det norske svinnet.
– Mye av årsaken ligger i måten vi håndterer smolten på, sier
leder for smoltproduksjonen i
Marine Harvest på Færøyene,
Johan Toftegaard.
Enda bedre i år?
Toftegaard viser FiskeribladetFiskaren et resultat for utsettet
i mai 2011, som er enda bedre,
på under én prosent, men leder
for Marine Harvest på Færøyene, Hans Jakup Mikkelsen,
sier at det er for tidlig å slå fast
tall for årets svinn før alt er
talt opp.
Bruker bil
På Færøyene er det vanlig
”
Vi har et flott settefiskanlegg. Det beste
i verden. Dødeligheten
er svært lav, også til
Færøyene å være
Hans Jakup Mikkelsen, leder for
Marine Harvest på Færøyene
Flott anlegg
– Vi har et flott settefiskanlegg.
Det beste i verden. Dødeligheten er svært lav, også til Færøyene å være, sier Mikkelsen.
Ledelsen i Marine Harvest
Norge kommer da også til Færøyene for se hva de gjør for å
holde svinnet så lavt. I tillegg
til god håndtering av smoltproduksjonen, er generasjon-
Lus et problem
Det største problemet for færøyske lakseoppdrettere er lus.
Men også her har de funnet
egne løsninger.
– I Norge brukes mye brønnbåter og egne merder for avslusing. Vi trer presenning utenpå
nøtene og avluser fisken med
hydrogenperoksid i merdene
som fisken står i. Dette lærer
Norge av nå, sier kvalitetssjef
Gudny Vang.
Hun er ofte i Norge og drar
lærdom av sine norske kolleger, og bidrar på sin side med
færøyske erfaringer, der de har
den beste praksisen.
Minste på Færøyene
Marine Harvest på Færøyene er
det minste av oppdrettsselskapene der, med en produksjon
på 7.000 tonn av 60.000 tonn i
2011. De har tre lisenser og et
smoltanlegg som produserer to
millioner smolt årlig.
De berømmer også samarbeidet på Færøyene.
– Vi har et utmerket samarbeid. Utveksler kunnskap og
erfaringer i full åpenhet, på
samme måte som vi føler det
skjer i oppdrettsnæringen i
Norge, sier Mikkelsen.
ARBEIDSBÅTER: På Færøyene er vi svært restriktive mot båter
som seiler mellom anleggene, sier leder for Marine Harvest på
Færøyene, Hans Jákup Mikkelsen. Her sammen med Steffan
Gaard på merdkanten. Arbeidsbåtene de bruker får ikke seile
mellom anleggene.
14
HAVBRUK 15
BELIGGENHET: Marine Harvest sitt smoltanlegg i Hellumar
ligger like ved ett av de tre matfiskanleggene som selskapet
har lisens for å drive på Færøyene.
Telefon 97
97 70
70 73
73 00
00 –– www.llentab.no
www.llentab.no
Telefon
TOK GREP: Oppdrettsnæringen på
Færøyene tok grep og er flinkere enn
Norge i sin sykdomsbekjempelse innenfor
fiskeoppdrett. FOTO: NILS TORSVIK
BRAKK: Atli Gregersen overlevde krisen ved å legge brakk.
60 mill. i overskudd
Det færøyske lakseselskapet
Hiddenfjord sysselsetter 55
ansatte på Færøyene.
Nylig var hele selskapet i
Norge på kombinert kulturog studiereise, og shopping i
Bergen. På programmet sto
besøk på Bremnes Seafood i
Bømlo, der de fikk en gjennomgang av produksjonen
av salma-laks, og konsert i
Edvard Griegs museum på
Troldhaugen.
– Vi produserte 10.000 tonn
laks i 2011, og regner med
12.000 tonn i år, sier administrerende direktør Atli Gregersen til FiskeribladetFiskaren
og regner med at dette er hva
de også vil produsere de neste
årene, med de anleggene de
har. Omsetningen i selskapet
var 230 millioner danske
kroner i 2011, med et resultat
før skatt på 60 millioner
kroner. Egenkapitalen er på
200 millioner kroner, gjelden
utgjør 100 millioner og aktiva
er på 300 millioner kroner.
De produserer kun hel laks
og fileterer ikke noe sjøl av
laksen.
– Noe andre har sagt er god
beslutning, noe vi er fornøyd
med å høre, sier Gregersen
med et smil.
Strengt regime
Det færøyske regimet for å
bekjempe fiskesykdommer
er langt strengere enn det
norske.
Fra 2003 har lakseoppdretterne på Færøyene måttet
rette seg etter regler som
pålegger oppdretterne en
brakklegging i to måneder
etter hver utslakting av
fisken i lokaliteten, en sone
på minimum fem kilometer
mellom lokaliteter, og strenge
begrensninger i transport til
og fra anleggene.
– Vi tillater ikke at det går
arbeidsbåter mellom ulike
lokaliteter, eller at brønnbåter
kan komme inn til et anlegg,
Har passert Norge i sykdombekjempelse
14
fredag 17. september 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
z færøyene
Færøyene lå lenge
etter Norge i sykdombekjempelse og svinn
i lakseoppdrett. I løpet
av de ti siste årene har
de passert Norge med
sjumilssteg.
Nils Torsvik
Bergen/Færøyene
[email protected]
Tlf. 932 56 325
havbruk
– Vi har soneinndeling og
brakklegger, og tillater ikke
transport ut og inn av fjordene,
sier administrerende direktør i
selskapet Hiddenfjord på Færøyene, Atli Gregersen. Dette
mener han er de viktigste til-
Fakta: Færøy-oppdrett
QQVar på sitt høyeste i 2003 med
70.000 tonnlaks, og falt deretter
til 22.000 tonn i 2005.
QQHar deretter tatt seg opp igjen
og produserer nå 60.000 tonn
laks.
QQDet er 22 fjorder på Færøyene
som kan brukes til lakseproduksjon.
QQDybden i fjordene varierer fra
20 til 40 meter, med stabile temperatur og god utskifting av sjø.
takene som Færøyene har, som
Norge ikke har i sin produksjon
av laks.
Hiddenfjord og Bakkafrost er
de eneste av de opprinnelige
lakseselskapene som overlevde
sammenbruddet i færøysk lakseoppdrett i 2003. Hiddenfjord
er et familieeid selskap med utspring i tradisjonell saltfiskproduksjon og rederivirksomhet,
men der laksen nå er lagt i et
eget selskap.
– Vi overlevde fordi vi så
problemene komme, og gjorde
tiltak i 2001 og 2002 som motvirket utbruddet av ILA i disse
årene, sier Gregersen. Tiltaket
de iverksatte var brakklegging
av anlegg som fikk laksesykdommen ILA, før resten av
næringen på Færøyene innså
at dette var løsningen.
”
Vi overlevde fordi
vi så problemene komme, og gjorde tiltak
i 2001 og 2002 som
motvirket utbruddet av
ILA i disse årene
Atli Gregersen, administrerende
direktør i selskapet Hiddenfjord på
Færøyene
Sykdom
Han var før ILA-sykdommens
utbrudd en av drivkreftene bak
et nytt strengt regelverk for sykdombekjempelse i øyriket.
– I 1990-årene hadde vi ikke
gode nok forskrifter. Vi dro nytte av vaksiner som var utviklet
i Norge for de kjente sykdom-
Resultat: Tross PD nær doblet Bolstad Fjordbruk omsetningen fra 2008
til 2009. Bolstad Fjordbruk fikk i 2009 en omsetning på 237 millioner kroner,
mot 149 millioner i 2008. Årsresulatet ble 27 millioner.
Strenge regler
På AquaNor i 1999 kom Gregersen i kontakt med den norske
veterinæren Paul Midtlyng,
som han fikk til Færøyene for
å se på forholdene der. Som
følge av dette ble rådgivningsselskapet VESO-kontaktet. De
lagde en rapport som hadde
mange av de samme momentene som den nylig framlagte
Gullestad-rapporten har, med
soneinndeling, brakklegging
og smitteforebygging.
– Jeg følte dengang at ILA,
som herjet norsk oppdrettsnæring på den tiden, før eller siden
også ville komme til Færøyene.
Pd: Soneinndeling, samordna utsett og bruk av smitteovervaking, i tillegg til
godt samarbeid aktørane imellom, gjer at ein har kome langt på veg i høve til
å få kontroll med PD i Romsdalsfjorden, skriv kyst.no
Kvarøy «kuppet» Salmar
Kvarøy Fiskeoppdrett benyttet seg av forkjøpsretten til å
snappe smoltanlegget Ranfjord
Fiskeprodukter foran nesen på
Salmar.I vår la 65 prosent av
aksjonærene i Ranfjord Fiskeprodukter la sine 804 aksjer ut
for salg. Advokat Agnar Sundbotn i Advokathuset Rasmussen & Broch sier til Rana Blad
at Salmar i forbindelse med
salgsprosessen la inn et bud
på aksjene, som aksjonærene
aksepterte. Etter aksjeloven ble
de fire gjenværende aksjonærene orientert om salget og
prisen. Da bestemte Kvarøy Fiskeoppdrett seg for å gjøre bruk
av sin forkjøpsrett. Dermed
betaler Kvarøy Fiskeoppdrett
det samme for aksjene som
Salmar la inn bud på.(IF)
ørret: Eksportutvalget for
fisk inviterer til seminar den
6. oktober hvor vi presenterer og diskuterer den nye
strategien for satsningen på
norsk ørret og kvalitetsmerket Fjordørret.
Selger på grunn av arveoppgjør
LAVPATOGEN ILA-VIRUS: Ny
forskning viser at sannsynligvis samtlige lakseanlegg på
Færøyene har den lavpatogene varianten av ILA-viruset.
FOTO: DN
Alle lakseanlegg har ILA-viruset
14
mandag 26. april 2010 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
z ila
Forskning viser at
samtlige lakseanlegg
på Færøyene har hatt
ILA-viruset i flere år
etter det siste sykdomsutbruddet som tok
knekken den færøyske
laksenæringen.
Agnar Berg
Oslo
Det siste sykdomsutbruddet av laksesykdommen ILA
skjedde i 2005. Det var også
sykdomsutbrudd nummer 33
av sykdommen som begynte å
herje i 2000.
Nå viser forskning, som ennå
ikke har blitt publisert at så
godt som alle lakseanlegg på
Færøyene har en mindre farlig
variant av ILA-viruset, samtidig som det ikke har vært noe
sykdomsutbrudd av ILA med
påfølgende dødelighet etter
2005.
sykdom. Altså
er det lavpatogent. Det kan
sammenlignes
med fugleinfluensa hos mennesker. Den
høgpatogene Debes
varianten er Christiansen
dødelig, mens
den lavpatogene bare fører til et
«vanlig influensautbrudd, sier
forsker og leder for nasjonalt
referanselabratorium for fiskesykdommer på Færøyene,
Debes H. Christiansen.
– Hva skal til for at ILA-viruset dere har påvist skal bli
høgpatogen.
– Da må det skje en mutasjon,
sier Christiansen.
Med og uten ILA-vaksine
Christiansen ledet ILA-forskningsprosjektet som var et
samarbeid med blant annet
Veterinærinstituttet i Norge.
Prosjektet gikk ut på å sette
ut laks i små merder ved alle
matfiskanlegg på Færøyene.
All laks som sette i sjøen på
Færøyene vaksinereres for å
hindre nye ILA-utbrudd.
Halvparten av laksen som ble
satt i testmederne var vaskinert, mens den andre halvparten ikke var vaksinert.
– Vi forventet ILA-utbrudd på
den fisken som ikke var vaksinert med ILA-vaksine. Men det
skjedde ikke. Det fører oss til
å konkludere med at det er de
driftsmessige tiltakene, og ikke
ILA-vaksinen, som er viktigst
for å hindre ILA-utbrudd, sier
Christiansen.
Christiansen sier videre at
om driften var dårlig, ville en
forvente ILA-utbrudd på den
uvaksinerte fisken som var med
i forsøkene.
Driftsmessige tiltak
For å få bukt med ILA-herjingene på Færøyene, gjennomførte laksenæringen en rekke
driftsmessige tiltak i tillegg til
at all laks som nå settes i sjøen
vaksineres.
Produksjonen ble kutte dramatisk, det ble innført generasjonsskille på fisk satt i sjøen,
bare smolt av god kvalitet blir
brukt og det har blitt innført en
rekke hygienetiltak for å hindre
spredning av smitte.
Driftstiltakene og tiltakene
med vaksinering av all fisk ble
iverksatt samme år som en
hadde det siste ILA-utbruddet
på Færøyene, i 2005.
Spredning
Det har vært påvist ILA i
smoltanlegg på Færøyene.
Christiansen sier at han ikke
tror at ILA-viruset er «naturlig»
i ferskvann, men at i tilfellet
ILA i smoltanlegg på Færøyene,
så skyldes det forurensing av
ferskvann fra sjøvann.
– Det er min hypotese fordi
smoltanleggene på Færøyene
ligger helt nede ved sjøen, sier
Resultat: Slakterianlegg for torsk i Bremanger går så det susar, trass pessimisme i næringa. Ved slakteriet er det full aktivitet for tida og ei dobling av
produksjonen, melder Firdaposten.
Forbruk: Det er trygt å spise villfisk som har beitet ved oppdrettsanlegg
som bruker flubenzuroner mot lakselus. Stoffet brukes en begrenset periode,
og om villfisk skulle få i seg fôr med medisin blir dette i liten grad tatt opp.
NYE
NYELOKALITETER:
LOKALITETER:Ken-Rune
Ken-RuneBekkeli
Bekkeli(t.v.)
(t.v.)og
ogStåle
StåleLøkse
Løksei ilakseselskapet
lakseselskapetSalaks.
Salaks.Bekkeli
Bekkelimener
meneratatSalaks
Salaksville
villeha
havært
værtbedre
bedrerustet
rustetmot
motILA
ILAom
omselskapet
selskapethadde
haddefått
fåtttilgang
tilgangpå
pålokaliteter
lokaliteterpå
på«yttersiden».
«yttersiden».
FOTO:
FOTO:MARIUS
MARIUSFISKUM
FISKUM
31. mars i år sto det ifølge
Kontali Analyse 509.000 tonn
atlantisk laks, rund vekt, i
sjøen i Norge.
På samme tidspunkt i fjor
sto det 459.700 tonn laks i
sjøen i Norge. Det er altså
en økning i biomassen på 11
prosent fra i fjor til i år.
I mars i år ble det ifølge
Kontali slaktet 82.600 tonn
laks, rund vekt. I mars i fjor
ble det slaktet 67.400 tonn.
Det tilsvarer en økning i
slaktekvantum fra mars i fjor
til mars i år på 24 prosent.
Kontali Analyse skriver
i sin siste «Månedsrapport
laks» at det den store utslaktingen er et resultat av økt
slakting mot påsken i år.
Første kvartal i år ble det
ifølge Kontali slaktet 217.400
tonn laks, rund vekt, i Norge.
Det er 36.100 tonn mer enn for
samme periode i fjor.
Første kvartal i år ble det
brukt 188.000 tonn fiskefôr,
mot 183.300 for samme
periode i fjor. Dette er fiskefôr
til alle fiskearter i oppdrett.
Men det aller meste av fôret
går til laks.
Ikke overrasket over ILA-vaksinen
z sykdom
Veterinærinstituttet er
ikke overrasket over at
det er mistanke om at
laks i Troms som har fått
vaksine mot laksesykdommen ILA, kan ha fått
ILA.
Agnar Berg
Bodø
Det sier avdelingsdirektør Brit
Hjelnes ved Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet ga ikke
noen anbefaling å bruke ILAvaksine på laks som settes ut
i den såkalte ILA-sonen i SørTroms, opplyser hun.
Fra Canada
– Det forelå ingen dokumentasjon som viste en overbevisende
beskyttelse mot ILA, men det
var heller ingen rapporter om
negative effekter som følge av
vaksinen. Sammen med en rekke andre hygienetiltak, mente
derfor Veterinærinstituttet at
vaksinen kunne gi et positivt
bidrag, sier Hjeltnes.
Førstegenerasjonsvaksinen
som er brukt i Sør-Troms
er laget på
kanadiske
isolater. Førstegenerasjonsvaksinen
er egentlig
produsert for
at oppdretts- Brit Hjeltnes
laks i Canada
ikke skal rammes av ILA.
– Vi så i våre undersøkelser
at denne vaksinen ikke hadde
den store effekten når den ble
brukt i Canada. Men den hadde
en viss effekt. Vi undersøkte
også om at den hadde bieffekter
og om det var mulig å diagnosere ILA på fisk som hadde fått
vaksinen. Da dette var i orden,
sa vi at det kunne være verd
å prøve den i Sør-Troms, sier
Hjeltnes.
Flere ILA-utbrudd
Sør-Troms var i 2007, 2008
og i fjor rammet av flere ILAutbrudd.
Sommeren 2008 anbefalte
Veterinærinstituttet at hele
regionen ble braklagt for oppdrettslaks.
Et slik tiltak ville ha vært
kroken på døra for lakseoppdretterne i regionen.
Derfor ble det iverksatt mildere tiltak. Ett av dem er å
vaksinere all fisk som settes
ut i regionen.
”
Det er veldig interssant for oss å se
om fisk som er vaksinert med andregenerasjonsvaksinen får ILA.
Ken Rune Bekkeli i lakseselskapet
Salaks
– Jeg vil ikke være etterpåklok
å si at se hvordan det gikk når
dere ikke hørte på Vetreinærinstituttet. Men i forbindelse med
å si ok til ILA-vaksinen, sa vi
også at andre tiltak, driftstiltak,
nok er viktigere enn vaksinen,
sier Hjeltnes. Da det ble gitt
tillatelse til vaksinering, understreket Veterinærinstituttet
at det var viktig å legge til rette
for en evaluering av vaksinen,
sier Hjeltnes.
Evaluering av vaksinen
Hjeltnes er opptatt av at en nå
benytter muligheten til det.
– Vi har vært i kontakt med
Mattilsynet, og de vil ha mulighet til å samle inn relevant
informasjon fra det berørte anlegget. Vi vil strekke oss langt
for å få bearbeidet og analysert
data, men det er viktig at industrien kommer på banen.
Distriktssjef for Mattilsynet
Fakta: dette er ila
QQInfeksiøs lakseanemi, ILA, er
alvorlig smittsom virussykdom
hos atlantisk laks i oppdrett.
QQVanligvis starter sykdommen
i én merd og sprer seg over uker
og måneder til nabomerder.
QQILA er en blodåresykdom og
ved obduksjon finner en vanligvis
alvorlige blødninger.
QQGrunnlaget for sykdomsdiagnostikken er fiskeoppdretters
observasjon av fiskens oppførsel
og dødelighet. ILA har påført
laksenæringen i Norge store tap.
QQILA har knekt laksenæringen i
Chile og på Færøyene.
QQNæringen på Færøyene er nå
oppe å går igjen etter at den har
vært gjennom en omfattende
hestekur.
i Midt-Troms, Hilde Haug, sier
at det er mistanke om ILA på
to lokaliter til laksselskapet
Salaks i Salangen kommune.
Det er Salaks egen fiskehelsetjenste som meldte inn at det
kunne være ILA på lokalitetene. Lokalitetene ligger fem
kilometer fra hverandre.
Rammet av ILA
Haug sier at det er sendt inn
prøver av fisk fra den ene lokali-
teten til Veterinærinstituttet.
I dag, mandag, vil det bli tatt
prøver og sendt inn til Veterinærinstituttet fra den andre
lokaliteteten.
Lokalitetene er pålagt restriksjoner med økt overvåking og forbud mot flytting av
fisk uten særskilt tillatelse fra
Mattilsynet. En endelig diagnose fra Veterinærinstituttet vil
være klar i løpet av uka.
Salaks har vært rammet av
ILA hvert år siden 2007.
Ken Rune Bekkeli i Salaks
sier at selskapet har hatt ILA
på alle sine lokaliteter.
Salbar fisk
– Det er vanskelig for meg å
si hvordan vi kunne få ILA på
fisken nå i vår siden vi har gjort
det vi kunne for å forbygge.
Smitten kan ha kommet med
sild, det har stått mye sild i fjorden. Det kan også hende at vi
brukte for lang tid på å slakte
ut lokaliteten forrige gang vi
hadde ILA, men dette blir bare
gjetning, sier Bekkeli.
Bekkeli sier at det er mistanke om ILA på laks i én merd
på den lokaliteten hvor det er
sendt inn prøver fra.
Bekkeli sier at selskapet er
ganske sikker på at fisken virkelig har ILA og at en vil starte
utslaktingen så snart som mu-
10
onsdag 22. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
Øker: Vikenco på Aukra planlegger å øke kapasiteten ved anlegget. Nå får
selskapet også mer fisk fra to nye konsesjoner. Selskapets planer om utbygging ved anlegget ligger nå inne til behandling hos Aukra kommune.
HAVBRUK 11
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 22. juli 2009
Mest: Konsernsjef Geir Isaksen i Cermaq tjente mest av fiskeribaronene i
fjor. Det viser en oversikt Finansavisen har lagd, basert på årsberetningene til
de 50 største børsnoterte selskapene, målt etter børsverdi. Isaksen ble nr.38.
Reddet av
nytt ILaRegIme
Agnar Berg
Sør-Troms
Salaks fikk ILA på en av sine
lokaliteter i år. Selskapet har
så langt klart «å leve» med sykdommen.
– Det hadde
vi ikke gjort
om vi fremdeles hadde
hatt det gamle
bekjempelsesregimet. Da
måtte vi ha de- Ken Rune
struert fisken Bekkeli
og brakklagt
området. Resultatet av dette
ville kanskje ha vært kroken
på døra for selskapet, sier Ken
Rune Bekkeli i Salaks.
Reddet av nytt regime
I fjor sommer, da ILA herjet
som verst i Sør-Troms, var det
snakk om å etablere én stor
bekjempelsessone for hele ILAregionen i Sør-Troms. Hele området skulle tømmes for fisk og
ILA-lokalitetene brakklegges i
seks måneder.
Det ville i praksis si at det
ikke kunne settes ut fisk i området før våren 2010.
1. august i fjor nedgraderte
Norge imidlertid ILA fra en liste 1 til liste 2 sykdom. I praksis
betydde det blant annet kortere
brakkleggingstid og at en ikke
trenger å slakte ut ILA-påvist
fisk. Det er kun krav til slakting
når det er sykdomsutbrudd.
Denne regelendringen gjør
at Salaks og andre som har fått
påvist ILA på laks i Sør-Troms
i år kan få «leve med» sykdommen.
Bekkeli sier at fisken på lokaliteten med påvisning av ILAvirus så langt er av veldig bra
kvalitet og at den vil bli drevet
fram på lik linje med annen
matfisk, men at en vil ha den
under nøye oppsyn.
– Det er veldig bra at systemet nå et endret slik at det
ikke er «alt ut»
når det påvises
ILA. Regelendringene har Odd Bekkeli
også gjort at vi
nå har et bedre forhold til Mattilsynet. Det var mange tøffe
tak med Mattilsynet i fjor og
saken engasjerte i tillegg sterkt
lokalpolitisk. Hvis Mattilsynet
hadde fått det slik det først ble
foreslått, ville det ha vært en
katastrofe for oppdrettsnæringen i denne regionen, sier Odd
Bekkeli i Salaks.
Salaks har vært hardt rammet av ILA også tidligere, I
2007 på to lokaliteter og i fjor
på én lokalitet.
– Årsaken til ILA-utbruddene
her er uforståelig for oss. Jeg
vet ikke om vi noen gang vil få
svar på det. Vi har i hvertfall
anstrengt oss til det ytterste for
å forebygge, sier Odd Bekkeli.
Salaks holder til i Salangen
kommune. Selskapet har fem
matfiskkonsesjoner. Salaks har
eget smoltproduksjon og eget
slakteri. I tillegg har selskapet
sin egen brønnbåt.
Skal slakte ILA-fisk
Lengst sør i Sør-Troms, i
Gratangen kommune, holder
lakseselskapet Gratangslaks
til. Gratangslaks har samdrift
med Kleiva Fiskefarm i Ibestad kommune. Etter den siste
konsesjonstildeingene har de
to selskapene til sammen syv
matfiskkonsesjoner.
De to selskapene eier sammen
lakseslakteriet Astafjorden
Slakteri. Det nye slakteriet ble
offisielt åpnet i april i år.
– I midten av
august begynner vi å slakte
ILA-fisk fra
den lokaliteten
vi hvor vi nå
har ILA på laksen, sier Tore Tore
Lundberg i Lundberg
Gratangslaks.
Lundberg sier at det ikke
er overraskende at det skulle
dukke opp ILA i Sør-Troms
også i år.
Men han hadde ikke ventet at
Konsesjoner: Fiskeridirektoratet har tildelt Salten Stamfisk AS to
stamfisk-konsesjoner. Det kan være et plaster på såret etter at aktørene bak
Salten Akva ikke fikk tildelt matfisk-konsesjon i den omstridte runden.
Fakta: ILa I sør-troms
QQLaksesykdommen ILA ble første gang påvist i Troms i 2007.
QQI fjor sommer var det aktuelt
å gjøre hele Sør-Troms til én
bekjempelsessone for ILA.
QQDet ville i praksis ha betydd
at det ikke kunne ha blitt satt ut
laks i sjøen før våren 2010.
QQDet igjen ville ha ført til flere
oppdrettskonkurser.
QQFor ett år siden ble imidlertid
regeverket for ILA-bekjempelse
liberalisert.
”
Det var mange
tøffe tak med Mattilsynet i fjor
Odd Bekkeli, Salaks
FiskeribladetFiskaren 22. JULI 2009
tatt av Veterinærinstituttet
viser imidlertid at det er det
samme viruset. Det gjør at
hypotesen at rømt ILA-fisk fra
2007 har bidratt sterkere, sier
Sæter. Det var også en rømming i fjor med ILA-fisk, fra et
anlegg til Senja Sjøfarm.
Sild med ILA?
– Du holdt i fjor dørene åpne
for at smittespredingen
kunne skje vertikal. Det vil si
fra stamfisk til rogn, til smolt
og så til matfisk?
– Ja, det stemmer, men
denne hypotesen er nå svekket siden det viser seg at all
ILA-fisk i dette området har
samme type virus og at vi
samtidig vet at den kommer
fra forskjellig stamfisk. Det tyder på at det er en horisontal
smitteveg, altså at smitten på
en eller annen måte «bæres»
videre, sier Sæter. Sæter sier
at en ikke kan utelukke at ILA
opprinnelig kom til området
vertikalt, og med videre
spredning sannsynligvis
horisontalt.
– Sæter sier at en nå prøver
å få tatt prøver av sild i området. Hypotesen er at silda kan
være bærer av ILA-virus.
– Det er en mulighet vi må
holde åpen. Men samtidig
er det pussig fordi når vi ser
på ILA i andre områder på
kysten der det er mye sild, ser
der ikke ut som silda er noen
ILA-spreder, sier Sæter.
Debes Christiansen
Norge med USA-erobring: Hva med pris?
Eksport: Eksportutvalget for
fisk håper å fri til forbrukerne
ved å forbedre bildet av oppdrettslaks på det amerikanske
markedet. Men er bildet det
virkelige problemet?Flott utsikt
over fjordene, deilig sjømat
og besøk til oppdrettsanlegg
og prosesseringsanlegg -- det
norske Eksportutvalget for fisk
(EFF) gikk ikke halvveis når de
ville vinne hjertene og sinnene
til amerikanske journalister
og kokker på en pressetur til
Bergen og Stavanger forrige
måned.Turen var en del av Norges andre forsøk på å etablere
sin oppdrettslaks i USA. Hjulpet
av problemene i Chile er oppdrettslakseksporten fra Norge
til USA økt med 300 prosent til
40.000 tonn. (IntraFish)
ilA: For tredje uken på rad er
det ikke rapportert om nye
ILA-utbrudd i Chile.De rapporterer videre om 5 lokaliteter i 11.og 12. Region som
de holder spesielt øye med
for mistanke om ILA, skriver
fishfarmingxpert.com.
Klart for nytt ESA-tilsyn
politikk: EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, startar på
måndag eit to veker langt tilsyn
med Matilsynet og norsk oppdrettsnæring.sist ESA hadde
eit liknade tilsyn i Noreg var for
fem-seks år sidan. Bakgrunnen er at organet skal sjekka at
Noreg har på plass eit regelverk
i forhold til EU sitt fiskehelsedirektiv, og at næringa etterlever
regelverket.- Det er tre inspektørar som kjem måndag, og dei
skal vera her i to veker. Planen
er å reisa Noreg rundt, men
programmet er jo avhengig av
at transporten fungerar, fortel
seniorrådgjevar Martin Binde
i Mattilsynet til IntraFish.På
proggrammet til inspektørane
står mellom anna besøk i Storfjorden. (Intrafish).
Lakseprisen ned
Ørretprisen opp
pris: Prisene på ørretproduktene gjorde et realt hopp oppover fra uke 14 til uke 15.Det viser
ferske uketall fra Eksportutvalget for fisk.I forrige uke ble det
eksportert 362 tonn fersk ørret.
Prisen var 43,99 kroner kiloet.
Uka før var prisen 42,49 kroner
kiloet, det vil si en oppgang på
1,5 kroner kiloet.I samme uke
i fjor var prisen til sammenligning 29,53 kroner kiloet.Så
langt i år er det eksportert 7.571
tonn fersk ørret.
UtelUkker
ikke nye
ilA-UtbrUdd
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
BlåskjEll: Å satse videre
på noen få, men profesjonelle aktører er en av hovedstrategiene for en ny vår for
blåskjellnæringen. Det er
FHL sammen med Sintef om
står bak en rapporten.
FiskeribladetFiskaren 20.4.
ILA-rammede
leter etter
nye områder
Syv ILA-soner i Sør-Troms
FAKTA: DeTTe er ILA
QQInfeksiøs lakseanemi, ILA, er
alvorlig smittsom virussykdom.
Så langt er ILA bare påvist hos
atlantisk laks.
QQVanligvis starter sykdommen
i én merd og sprer seg over uker
og måneder til nabomerder.
QQILA er en blodåresykdom og
ved obduksjon finner en vanligvis
alvorlige blødninger.
QQGrunnlaget for sykdomsdiagnostikken er fiskeoppdretters
observasjon av fiskens oppførsel
og dødelighet.
QQILA har påført laksenæringen i
Norge store tap. ILA har «knekt»
laksenæringen i Chile og på
Færøyene.
QQNæringen på Færøyene er nå
oppe å går igjen etter at den har
vært gjennom en omfattende
hestekur.
Kilde: Veterinærinstituttet
Legger storsone død
Foreslår
én stor
ILA-sone
i Troms
mattilsynet:
Hargod
god
oversikt
Mattilsynet:
Har
oversikt
lig. Fisken er omlag
to kilo og ––taklet
på en
bedre måte om seler salgbar.
skapet hadde fått brakklagt alle
lokalitetene i fjordsystemet.
– Jeg tror vi ville ha fått en
annen virkelighet om vi hadde
fått tilgang på lokaliteter på
«utsiden». Vi har forståelse for
dette fra Mattilsynet. Men vi
møter et stort byråkrati hos
andre offentlige myndigheter
for å få dette til, sier Bekkeli.
Bekkeli sier at dette med
fleksibilitet på lokalitetene er
noe alle små selskaper med få
lokaliteter sliter med.
– Et stort selskap med mange
lokaliteter har mange flere
muligheter til å innrette seg
fornuftig, sier Bekkeli.
To generasjoner
Bekkeli sier at det er åtte merden på den aktuelle lokaliteten.
I syv av merdene står det fisk
som ble satt ut i fjor vår.
Den fisken er ILA-vaksinert
med førstegenerasjonsvaksinen. I den åttende merden
står det fisk som ble satt ut i
fjor høst. Den er vaksinert med
andregenerasjonsvaksinen.
– Det er veldig interssant for
oss å se om fisk som er vaksinert med andregenerasjonsvaksinen får ILA. Her kan vi
få bekreftet hvor effektiv ILAvaksinen er, sier Bekkeli.
Bekkeli sier at mye av problemene med ILA kunne ha vært
pris: Prisen på fersk laksefilet
falt fra 50,92 kroner kiloet i uke
14 til 49,17 kroner kiloet i forrige
uke.Det ble eksportert pene
1.367 tonn. Gjennomsnittsprisen for året er 48,95 kroner
kiloet. Det er eksportert til
sammen 19.936 tonn i år. Hele
7.256 tonn har gått til Chile,
som erstatning for laksefilet
som skulle vært levert fra Chile.
Marine Harvest har levert store
kvantum av dette. EU-landene
har importert mest, 11.739 t.
Fortsatt en gåte
Det er fortsatt et stor gåte
hvorfor Sør-Troms ble rammet av laksesykdommen ILA
i fjor og i 2007 og hvorfor
regionen igjen ble rammet i
år til tross for omfattende og
grundige tiltak for å stoppe
epidemien.
– Vi kan ikke si med sikkerhet verken hvordan sykdommen kom hit til regionen
eller hvordan den ble spredd.
Men vi har en del hypoteser,
sier fiskehelseveterinær Per
Anton Sæter. Sæter er fiskehelseveterinær for en rekke
lakseselskaper i Sør-Troms.
Kom plutselig
Etter åtte ILA-utbrudd i fjor
ble det iverksatt en rekke
tiltak for å få bukt med ILA i
Sør-Troms. Sæter sier at oppdrettselskapene har gjort det
som var mulig å gjøre når det
gjelder brakklegging, vasking
og desinfisering, samt andre
driftsmessige tiltak for å
hindre smittespredning.
All smolt som settes ut
i år vaksineres også med
ILA-vaksine. Men så plutselig i vår kom det en rekke
ILA-utbrudd på fisk som ble
satt ut i fjor vår, før det ble
restriksjoner på å sette ut fisk
i ILA-regionen.
– Det som har skjedd i å
er veldig merkelig. Plutselig
får vi utbrudd på samtlige
lokaliteter med ett-åringer.
Hvordan kan det skje? Det er
det store spørsmålet. For hvis
det var slik at ILA-viruset
smittet fra anlegg til anlegg
med ett-åringen, ville ILApåvisningene skje til forskjellige tider, sier Sæter. Sæter
sier videre at en forklaring
kan være at ILA-viruset har
det skulle bli hele seks utbrudd
«overlevd» på lokalitetene og
i Sør-Troms. De to samdriftsved optimale sjøvannstempeselskapene hadde også ILA på
ratur har utbruddene skjedd.
en lokalitet i fjor.
– Er dere nærmere en
Lundberg mener at en ikke
forklaring for hvorfor det var
er kommet lengre i å karlegge
så mange utbrudd i fjor?
hvordan ILA kom til regionen
– Vi har noen hypoteser,
og hvordan sykdommen smitter
men kan ikke si noe bestemt.
i området.
Det var en stor rømming,
Siste generasjon
70.000 laks, med ILA-smittet
fisk i 2007 fra et anlegg til det
– De økonomiske konsekventidligere selskapet Straumen
sene er etter det nye regleverket
Havbruk i Gratangen i 2007.
fra 1. august i fjor langt mindre
Prøver av denne fisken anafor oss som sliter med ILA. Vi
lysert av Universitet i Bergen
har fortsatt som mål å utrydde
viste at den ikke hadde det
ILA i denne regionen, men jeg
samme ILA-viruset som
er ikke fremmed for tanken at
vi må leve med sykdommen. NYTT
NYTT
REGIME:
Destruering
av ILA-laks
sommer
i Sør-Troms.
1. august
et nytt
regime
for ILA-bekjempelse
ILA-fisk
REGIME:
Destruering
av ILA-laks
i fjori fjor
sommer
i Sør-Troms.
1. august
i fjori fjor
komkom
et nytt
regime
for ILA-bekjempelse
somsom
gjørgjør
ILA-fisk
ikkeikke ILA-fisken på anleggene i SørTroms hadde i 2007. Prøver
Den fisken i Sør-Troms sommå destrueres
AGNAR
må destrueres
slaktes
ut. ARKIVFOTO:
AGNAR
BERGBERG
ellereller
slaktes
ut. ARKIVFOTO:
i år har fått ILA er den siste
generasjon laks som ikke er
vaksinert for ILA.
I dag vaksineres all fisk som
settes ut i «ILA-regionen» i
Sør-Troms. Men vaksinen som
brukes er ikke utviklet fra det
«lokale ILA-viruset». Den er
utviklet på fra et kanadisk
– Vi har kartlagt hvor i
ILA-virus.
ILA-epidemien i Sør-Troms
opplysninger Mattilsynet
smitten lokalt,
Smolten som ender opp i
landet smolten kommer fra,
– Denne vaksinen gir nok en er sannsynligvis den verste
har i dag er det bare to av
sier seniorSør-Troms får ILA. Det skjer
som det senere har blitt påvist
viss beskyttelse. Jeg har større ILA-herjingen i Norge. Det
19 tilfeller av ILA i løpet av
rådgiver ved
ikke med smolt fra samme
ILA på. Det er tatt prøver av
forhåpninger for beskyttelse som skiller ILA i Sør-Troms
2007, 2008 og i år, som er
Mattilsynets
settefiskanlegg som blir
smolten rett etter at den har
når vi får en vaksine som er fra andre utbrudd, er at
en annen virusvariant enn
distriktssatt ut andre steder. I tillegg
utviklet fra det viruset vi har i Mattilsynet sitter inne med et blitt satt i sjøen og ikke blitt
flertallet. Men Karlsen legger
kontor i
viser de aller fleste analypåvist ILA-smitte. Vi har sett
omfattende analysematerial
området, sier Lundberg.
til at samtlige analyser fra i
Sør-Troms,
seresultater at det er snakk
og en veldig god oversikt over på smolt fra de samme setår ennå ikke er gjort. – At det
Einar Karlom den samme varianten av
Einar
tefiskanleggene som har blitt
laksens «bevegelser», fra
her er snakk om stort sett den
ILA-viruset. Dette tyder på at sen, som sier
Karlsen
satt ut andre steder i landet.
stamfisk til matfisk.
samme virusvarianten tyder
at ut fra de
laksen i dette området spres
z sykdom Greier «å leve med» sykdommen
Hadde ikke det blitt innført et nytt regime i august i fjor for bekjempelse av laksesykdommen
ILA, ville lakseselskapet
Salaks i Sør-Troms fått
problemer.
Det er de driftsmessige tiltakene, og ikke ILAvaksinen, som er viktigst for å hindre ILA-utbrudd.
Pris: Prisen på eksportert oppdrettstorsk falt i forrige, mens volumen økte.
Prisen på eksportert sløyd, hodekappet, fersk oppdrettstorsk var ifølge EFF/
SSB i uke 15 på 22,92 kr/kg. Dette er en nedgang på 2,88 kr/kg fra uke 14.
11 prosent
mer biomasse
[email protected]
Telefon: 55 21 33 18
”
HAVBRUK 15
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 26. april 2010
–Er toppmotivert
Den nye konserndirektøren
i Lerøy, Henning Beltestad
(bildet), vil halda Lerøy-skuta
på stø kurs framover.
– Her ligg det ein strategi
i botn som me føl. Det blir
ikkje store endringar. Me er
mange tilsette i Lerøy som er
tru mot strategiplanen som
er lagt. Men eg har jobba
marknad i 17 år, og det er
her kjernekompetansen min
ligg. Eg vil nok jobba vidare
med det, men retninga er
klar. Saman med Stig Nilsen, som er konserndirektør
oppdrett og svært dyktig på
det, og Ivan Vindheim som finansdirektør, har me ein fin
blanding i leiargruppa, seier
Beltestad til IntraFish.
– Kva blir det viktigaste for
deg som konserndirektør?
– Å vidareføra det som er
sett i gong i same retning. Eg
trur på det me jobbar med.
Å gje noko svar på kva som
blir hovudfokuset framover,
blir feil første dagen. Men ei
av hovudutfordringane er å
få folk til å eta meir fisk. Det
vil ha fokus, seier han.
Beltestad vart konstituert
som konsernsjef då Alf-Helge
Aarskog i påska brått sa opp
for å gå over til konkurrenten
Marine Harvest. Styreleiar
Helge Singelstad i Lerøy la
ikkje skjul på at Beltestad
var hans favoritt til å overta
fast. Difor var det inga overrasking då avklaringa kom
denne veka. Og Beltestad er
glad at for at den endelege
avklaringa no er på plass.
– Det er godt å ha alt på
plass. Eg er toppmotivert og
trivst verkeleg med å få jobba
her. Eg har vore 17 år i Lerøy,
og det er ein veldig god plass
å vera, seier han.
IntraFish får ein rask prat
med ein travel nyutnemnt
konsernsjef på veg til Flesland Lufthamn utanfor Bergen. Ei opning i oskeskya
frå vulkanen på Island gjev
Beltestad moglegheita til
ein tur til Oslo. Neste veke
er han på plass i Brussel på
sjømatmessa der.
– Dit skal eg klara å koma
meg om det går fly eller ikkje.
Mykje av kjerneverksemda
til Lerøy har vore marknad.
me har kundar over heile
verda, og på messa i Brussel
får ein møta dei fleste. Det er
viktig å vera her, seier han.
FiskeribladetFiskaren 26.april 2010
han. En liten gruppe forskere
mener at vertikal spreding av
ILA-viruset er en viktig årsak
for ILA-utbruddene i Norge.
Vertikal spreding vil si at
rogna «tar» smitten med seg fra
stamfisken og at den overføres
videre til matfisk.
De aller fleste er tilhenger
med veldig stor sannsynlighet
for at det er snakk om såkalt
horisontal spredning, sier
Karlsen. Det har i år vært til
sammen seks ILA-påvisninger i Sør-Troms, ifølge Mattilsynet. Alle på lokaliteter
med ett-åringer, som ble satt
ut i fjor vår. I fjor var det åtte
ILA-tilfeller, mens det i 2007
var fem. Utbruddene i år var
innenfor samme periode. Det
gjorde også 2008-utbruddene.
– Det tyder på at det skjer
når sjøvannstemperaturene
er optimale, sier Karlsen.
Karlsen sier videre at det er
usannsynlig at det har spredd
seg fra anlegg til anlegg i år
for å «slå ut» samtidig.
Norsk laks prøver og prøver igjen
Eksport: Det har vært en røff
gjeninntreden i det amerikanske markedet for norsk
oppdrettslaks. Kanskje det er
på tide å endre taktikk.Da det
norske Eksportutvalget for
fisk (EFF) første annonserte
sin offisielle inntreden i det
amerikanske laksemarkedet i
oktober i fjor, markerte det et
stort skifte for verdens største
lakseproduserende land.Det
har gått syv år siden EFF hadde
kontorer i USA, da de kastet inn
håndkleet for mer lovende markeder. I 2003, rundt den tiden
da det amerikanske kontoret
stengte, hadde Norge bygget
opp lakseeksporten til en topp
på 8.600 tonn.Det som skjedde
videre forandret selvsagt
kursen for laksesektoren, både
i Europa og USA. Chile kom
hardt og raskt som en billig,
rask og pålitelig produsent, og
ved å foredle laks til fileter uten
pinbone før eksport, vokste de
sin amerikanske eksport fra
nesten ingenting til 107.000
tonn på den tiden EFF dro ut
innsatsen.Men med Chile ned
på sine knær, er EFF tilbake og
argumenterer med at noen ta
stafettpinnen for å sikre at det
amerikanske lakseforbruket
fremdeles blir sterkt.Eksportrådet leide et banebrytende
matmarkedsføringsfirma og
begynte arbeidet med å nå et
mål om å ha 20 prosent av det
amerikanske laksemarkedet i
løpet av tre år. Det virket som
et lett oppnåelig mål -- men før
de kunne si «gå,» kom den fulle
vreden ned fra godt finansiert
anti-oppdrettslaksgrupper.(IF)
av forklaringen «horisontal»
spredning. Horisontal spredning skjer ved at sykdommen
smitter gjennom for eksempel
sjøvann fra anlegg til anlegg.
Færøyene og Troms
– Det er ingen ting som til nå
tilsier at ILA har vært spredd
vertikalt på Færøyene. Men det
kan selfølgelig ikke bastant utelukkes at det kan være en del av
årsaken, sier Christiansen.
I Norge var Sør-Troms arena
for den siste store ILA-epedemien.
De første utbruddene kom i
2007 og en ennå ikke sikker på
at en har kontroll da det også
i år har vært ILA-utbrudd i
regionen.
Veterinærinstituttet foreslo
sommeren
2008 å opprette en stor
sone for hele
ILA-regionen
i Sør-Troms.
Alle fisk i sonen skulle ut Ole Bendik
og sonen skulle Dale
brakklegges i
seks måneder før ny smolt
kunne settes i sjøen. Men etter
press fra næringen ble det et
langt mindre omfattende bekjempelsesregime, som blant
annet innbefattet at all smolt
som settes i sjøen vaksineres.
Bedre på drift
– I Troms er det et patogent
ILA-virus. Der har vi en situasjon hvor ILA-vaksinen blir
utfordret og laksenæringen
har ikke kontroll.
Kanskje er lakseoppdretterne i Troms for dårlige når
det gjelder driftsmessige tiltak.
Færøyværingene er bedre når
det gjelder driftsmessige tiltak
for å forebygge utbrudd. Der
har en greid med riktige tiltak
å holde ILA i sjakk i fem år,
sier forsker Ole Bendik Dale
ved Veterinærinstituttet.
Dale sier at det kan komme
nye ILA-utbrudd på Færøyene,
men at det ikke trenger å bli
Lavpatogent ILA-virus
Forskningsprosjektet for å
kartlegge ILA forgikk fra august 2005 til desember i fjor.
– Ved å analysere gjellene
til laksen, ser vi at viruset er
der, men det bryter ikke ut
ILA er den eneste fiskesykdommen i Norge det i dag er
mulig å tegne sanneringsforsikring mot.
Det vil si at hvis myndighetene pålegger en lakseoppdrettere å få fisken rask opp
av sjøen og destruksjon er
eneste mulighet, så kan oppdretterne få erstattet deler av
tapet. Egenandelen i en slik
forsikring er imidlertid sky-
høg, rundt 40 prosent. ILA er
ikke den eneste sykdommen
myndighetene kan komme
med pålegg om utslakting.
Også for PD, VHS og for oppdrettslaks med stort påslag
av lakselus, kan Mattilsynet
pålegge rask utslakting.
Torgun Gjefsen i forsikringsselskapet Gjensidige
jobber mot havbruksnæringen. Hun sier at det ikke har
Kollaps
Da reglene kom i 2003 var det
allerede for seint for de fleste
FiskeribladetFiskaren 18.juni 2012
alvorlig hvis de riktige tiltakene
blir iverksatt.
Flere eksempler
Dale sier at det er flere eksempler på at en har greid å få
kontroll med ILA med riktige
driftsmessige tiltak.
Men en må reagere kraftig
med utslakting og brakklegging. Han nevner hva som ble
gjort i Skottland i 1999 og hva
noen oppdrettere i Hardanger
har gjort.
– Det er kanskje her hunden
ligger begravd i Troms. En gjør
ikke de riktige driftsmessige
grep, sier Dale.
Både Christiansen og Dale
var blant forskerne som deltok
på en konferanse om ILA i Oslo
tidligere denne uken.
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
Kun erstatning ved ILA-sannering
Allerede i 2000 hadde vi en plan
for hvilke tiltak vi skulle sette
iverk, men det skulle ta tre år
før vi fikk regelverket på Færøyene som påla oss å iverksette
dem, sier han.
eiersKap: Et forestående
arveoppgjør er grunnen til at
Halde Invest selger aksjeposten
i Grieg Seafood.- Aksjesalget er
et ledd i forestående arveoppgjør, kombinert med selskapets
ønske om en mer diversifisert
risikoprofil, melder eierne,
Volden-familien, i en pressemelding.Det skriver Altaposten.
Harald og Håkon Volden
hevder de fortsatt har stor tro
på både Grieg Seafood ASA og
laksebransjen.- Aksjesalget får
ingen følger for Grieg Seafood
ASA eller vårt videre engasjement i selskapet, melder de.Far
og sønn konstaterer at verdiene
som realiseres kommer som
en konsekvens av 32 års hardt
arbeid i en krevende men lønnsom bransje. (IntraFish)
Gjør høstens rød
Avviser rømming
forbruK: Når Ola Nordmann
nå setter bort grillen etter
sommersesongen, og høstmørket senker seg over landet,
henvender Eksportutvalget seg
til Kari Nordmann med mange
forslag om, og fikse tips til
laks som enkel hverdagsmat.
Med det største budsjettet for
markedsføring av laks i Norge
noensinne, domineres høstens
EFF-kampanje for hverdagslaks
av en tung TV-annonsering en
rekke tv.kanaler.
rømming: Aina Valland i FHL
kjenner seg ikkje igjen i regiondirektør Hans Cato Haddal i
Fiskeridirektoratet sine påstandar om underrapportering av
rømming. – Fiskeridirektorata
sin eigen statistikk viser at det
er færre fisk som rømmer, og
det samsvarar jo også med at
det vert fanga mindre rømt fisk
i elvane, seier Valland. Haddal
sa tidlegare denne månaden at
han trur det er ei underrapportering av rømmingshendingar.
miljø: Norges Miljøvernforbund må skaffe 1,5 million
kroner innen fredag for å
unngå konkurs. – Vi mangler
rundt 350.000, men med det
engasjementet jeg ser nå, så
tror jeg dette vil gå bra, sier
Kurt Oddekalv til DN.
Børsen undersøkjer tilbodsplikt i Grieg
aKsjer: Oslo Børs undersøkjer no om dei siste aksjekjøpa
Grieg Holdings AS har gjort i
Grieg Seafood ASA medfører
tilbodsplikt på heile selskapet.
Gjennom to transaksjonar
har Grieg Holdings kjøpt fem
millionar aksjar frå Halde Invest
i Grieg Seafood ASA.
Dermed har Grieg Holdings
og nærståande aksjonærar
passert grensa på 50 prosent eigarskap, som normalt
utløyser tilbodsplikt på heile
selskapet.
Det betyr at Grieg Holdings
normalt skulle vera pliktig
til å leggja inn eit bod på alle
aksjane til kurs 18,25 kroner,
som den første aksjeposten på
3 millionar aksjar vart kjøpt for
måndag. Men overgangsreglar
som vart gitt ved innføringa av
den nye verdipapirhandellova 1.
januar 2008, gjer at det ikkje er
sikkert Grieg Holdings er pliktige til å by på heile selskapet.
– Normalt utløyser det at ein
passerar 50 prosent eigarskap
tilbodsplikt på heile selskapet.
Men ved innføringa av den nye
verdipapirhandellova vart det
gitt overgangsreglar for dei
som eigde mellom ein tredjedel
eller 40 prosent på det tidspunktet lova vart gjort gjeldande. Oslo Børs vurderar no om
transaksjonane i Grieg Seafood
ASA kjem inn under overgangsreglane, eller om det er utløyst
tilbodsplikt, seier kommunikasjonssjef Guro Steine ved Oslo
Børs til IntraFish.
Ho fortel at Oslo Børs no er i
dialog med selskapet og deira
rådgjevarar. (IntraFish)
av de 12 færøyske oppdrettselskapene.
– Vi fikk slaktet ut og solgt
fisk som hadde fått ILA. Noe
vi først oppdaget da vi slaktet
den. Deretter la vi lokaliteten
brakk og inngikk et samarbeid
med naboen, Bakkafrost, for
videre drift i fjorden vi lå i, og
nabofjorden de lå i.
vært noen etterspørsel fra
oppdretterne om forsikringsordninger for andre fiskesykdommer enn ILA.
– Hvis det blir det. vil vi
utrede mulighetene. Det
er jo et spørsmål om tilbud
og etterspørsel. Men slike
forsikringsordninger er dyre,
sier hun. FHL har ikke
engasjert seg i forhold til
forsikringsselskapene for å få
til forsikringsordninger ved
myndighetspålagt sannering
av oppdrettsfisk, opplyser
direktør for helse og kvalitet i
FHL, Henrik Stenwig.
I landbruket er det statlige erstatningsordningen
når bøndene blir pålagt av
Mattilsynet å slakte på grunn
av alvorlige smittsomme
sykdommer.
–Vi har jobbet for å få til
Ruster kraftig opp
I disse dager er det hektisk
rivingsaktivitet i Nergårdshamn på Bjarkøy.
Nordlaks er i gang med å
rive de gamle kailokalene,
som de har holdt til i siden de
overtok oppdrettslokalitetene
rundt Bjarkøy i 2005.
862
X
858
860
87
X
TROMS
848
FINLA
NORGE
SVERIGE
en tilsvarende ordning for
havbruksnæringen, men
myndighetene er ikke villig
til å gå inn på det. Vi har
også prøvd å få til en ordning
som ligner på ordningen
havbruksnæringen i EU har.
I EU kan havbruksnæringen
få støtte fra Kommisjonen til
å opprette et erstatningsfond.
Det har vi heller ikke fått
gjennomslag for, sier Stenwig.
oppdrett: I forhold til
folketall er Norge den største
mat-eksportøren i Europa.
Bortsett fra Norge og Canada er det ingen vestlige land
som får til akvakultur. Kina,
Thailand, Brasil og Chile er i
ferd med å bli store også.
I 2003 var det bare Bakkafrost og Gregersens selskap
som fikk til et vellykket utsett av
fisk. Dette året ble det produsert
70.000 tonn laks på Færøyene,
som er en foreløpig topp.
Strengt regelverk
Etter dette har et strengt regelverk blitt gjort gjeldende.
Produksjonen sank til 22.000
tonn i 2005, og har siden tatt seg
gradvis opp igjen. I 2011 ble det
produsert rundt 60.000 tonn
laks i øyriket, og i år regner
Gregersen med at det vil bli
produsert litt over dette.
– Men jeg regner med at det
vil flate ut nå, sier Færøyenes
eneste gjenværende laksepioner.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
X
861
86
82
Bjarkøy
Nytt bygg
83
Selve arbeidet med å rive
X
den gamle kaibygningen tar
E10
X
firmaet Paulsen & sønner fra
X Narvik
E6
Borkenes seg av. Det fortelX
Svolvær
NORDLAND
Leknes
X
ler daglig leder ved Nordlaks
sin avdeling på Bjarkøy, Harry
Andersen.
Bjarkøy,
Nordland
© Kartagena / Statens kartverk
0
100 km
– Den gamle bygningen fyller ikke dagens krav, så derfor
rives den for å gjøre plass til et
nytt og større industrilokale. Ruster opp på land
Nordlaks har i løpet av de
Mer funsjonelt
siste tre årene investert i nye
kaier, og nå står opprustning
Det nye lokalet blir på
av landbasene for tur.
totalt 300 m2, fordelt på to
– Vi ønsker å investere for
etasjer. Bygningen leveres i
seksjoner i august, og de sju
fremtiden på Bjarkøy, og da er
heltidsansatte på anlegget
det naturlig å ruste opp instalvil da få nye og moderne gar- lasjonene på land.
derober, sanitæranlegg og
Foruten kaianlegget på
oppholdsrom i første etasje.
Bjarkøy, skal også basene i
– Bygningen blir både tids- Kasfjord og Tysfjord rustes
riktig, moderne og funksjo- opp i løpet av året.
nell, sier Andersen. Han får
Bare på Bjarkøy kommer
nye kontorlokaler i andre investeringene opp i et tosietasje, men må inntil videre fret millionbeløp, avslutter
innlosjere seg i en brakkerigg Andersen.
på området. Også den gamle
kaia skal rives, og erstattes av [email protected]
Telefon: 55 21 33 00
ei større flytebrygge.
Pris: Nedgangen i pris for oppdrettstorsken fortsatte i forrige uke, men den
er fortsatt godt over fjorårsnivået. Prisen på eksportert sløyd, hodekappet,
fersk oppdrettstorsk var ifølge EFF/SSB i uke 36 på 28,95 kr/kg.
Fakta: ILa
QQInfeksiøs lakseanemi, ILA,
er en alvorlig og smittsom
virussjukdom på fisk.
I Norge er sjukdommen hittil
bare påvist hos atlantisk laks i
oppdrett. ILA ble påvist første
gang i Norge i 1984.
Det er påvist ILA i 460 oppdrettsanlegg siden 1984. Hitill
i år er det påvist seks ILA-tilfeller, tre av dem i den såkalte
ILA-sonen i Sør-Troms.
ILA tok så godt som knekken
på laksenæringen på Færøyene. Det var 33 utbrudd mellom 2000 og 2005. Næringen på
Færøyene er bygd opp på nytt
etter ILA-herjingene.
Også chilensk laksnæring er
satt kraftig tilbake av ILA.
FiskeribladetFiskaren 17. september 2010
FOTO: ALF M. FAGERHEIM
HAVBRUK 15
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 17. september 2010
mene i disse årene, men hadde
lite å møte nye sykdommer med.
Særlig sykdomsbakterier og
virus som det ikke fantes vaksiner for, og som smittet i sjø.
etter å ha vært i et annet. Før
så skjer må båtene grundig
rengjøres, sier administrerende direktør i lakseselskapet
Hiddenfjord, Atli Gregersen.
Hvis anlegget har vært
utsatt for sykdommen ILA, eller andre sykdommer, må det
brakklegges i 6-7 måneder.
Norske brønnbåter får ikke
komme til Færøyene uten at
de kan dokumentere at de
ikke har med seg PD-smitte.
– Vi frakter stort sett vår
settefisk i biler fra anleggene
våre på Færøyene, og svært
streng med hygienen til de
som skal inn på anleggene
våre, sier Gregersen.
RIVES: Den gamle kaibygningen i Nergårdshamn på Bjarkøy
rives for å gjøre plass til et mer moderne industribygg.
n
Nils Torsvik
Bergen
basert utsetting, brakklegging
av områder og lavere tetthet i
merdene enn hva som er tilfelle
i Norge, det som Mikkelsen tror
har mest å si.
At smoltproduksjonen skjer
med minimal bruk av ferskvann, framheves også som et
særpreg ved færøysk oppdrett.
Resirkulering av vannet sikrer
jevn kvalitet, og jevn temperatur.
rå
le
Marine Harvest på
Færøyene vant konkurransen om laveste svinn
i lakseoppdrett på Færøyene. I 2011 hadde de
bare tre prosent svinn.
å bruke bil
i utsettet av
smolt, og ikke
brønnbåt. Det
gjør at det er
god kontroll
på oksygen og
CO2 i tankene, Gudny Vang
slik at smolten
har optimale
forhold fram
til de er satt ut
i merdene.
Det har også
mye å si at de
setter ut smolt
som er rundt
180 gram i Johan
snittvekt. Men, Toftegaard
heller ikke i
smoltproduksjonen er det svinn.
– Vi setter ut stort sett alt vi
har lagt inn av yngel i settefiskproduksjonen, viser Toftegaard
til.
Ve
ste
z færøyene
Går inn for «gjennomsnittlig MTB»
oppdrett: Oppdretter og Sppolitiker Hans Petter Meland
mener fylkesrådet i Nordland
går for langt i ønsket om å
liberalisere havbruk. Han har
i en årrekke vært én av partiets fremste talsmenn i nord.
Forslaget er ennå ikke vedtatt.
– Mye av saksutredningen
er kjent argumentasjon gjennom mange år fra de største
lakseoppdretterne i Nordland.
I hovedsak dreier det seg om
å fjerne siste rest av begrensninger i næringen, slik at
oppdrettsbedriftene bare kan
produsere så mye fisk som de
selv ønsker.
– Det nevnes likevel en
miljømessig begrensning, ut fra
hva lokalitetene kan tåle. Men
saksutredningen slår også fast
at det ikke finnes et kompetent
apparat eller metoder for å
gjøre slike vurderinger, skriver
han i en mail til IntraFish.
DEBATT 15
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Leiar i Austevoll Fiskarlag, Øystein
Rabben, spør om Norges Fiskarlag er
organisert på rette måten.
Organisert på
rette måten?
Øystein Rabben er leiar i
Austevoll Fiskarlag.
Innlegg
z organisasjon
E
r Norges Fiskarlag organisert på rette måten?
Eg er begynt å stille det
spørsmålet til meg sjølve.
Årsaka til at eg stiller det, er
samansett av fleire tilhøve.
1. Vi har fått mykje betre
kommunikasjonstilhøve enn
berre for nokre år sidan.
2. Det er færre fiskarar.
Dei er ikkje lenger så jamt
spreidd over heile landet som
før, med mange forskjellige
viktige fiskeri. Miljøa er meir
konsentrerte om nokre få
fiskeri.
3. Tidene har vore og er
gode, og mange fiskarar, særleg unge, ser ikkje behovet
for å vere medlemmer, mykje
fordi ingen fortel dei om
behovet og føremonene, historien og korleis ting kan gå
galt vist vi ikkje held saman.
4. Dei som driftar lokallaga
føler at dei arbeidar tungvint
og er overgitt til seg sjølve
i ”nedste enden” av organisasjonsbyråkratiet med eit
kjempestort ansvar.
5. Dei som sit over lokallaga
i organisasjonen, i direktorat
og kommune m.m., har i alle
år sendt ut brev og mailar
med saker til høyring, spurt
om syn på sak, og forventa
at lokallaga skal fungere
like godt som statsapparatet,
fylkeslag og landslag som
er bemanna med annsate
funksjonærar med god løn.
6. Lokallagsleiinga er folk
som må passe sitt inntektsgivande arbeid, sine fartøy, hus,
heim og familie, i tillegg til
at dei meir og mindre frivil-
LANDSMØTE: Lokallaga må kunne velje
valmenn på årsmøta
sine som nå når ein
vel representantar til
fylkesårsmøta, skriv
Øystein Rabben i
innlegget.
ILL.FOTO
”
Det er
som heile
organiseringa
av fiskarane,
Norges Fiskarlag,
kviler på nokre
få sjeler med
”kjøkkenkontor”
ute i lokalaga,
som av og til,
sikkert kan
føle seg som
nyttige idiotar
lig har teke på seg det oftast
uløna arbeide å drive lokallaget. Det er som heile organiseringa av fiskarane, Norges
Fiskarlag, kviler på nokre få
sjeler med ”kjøkkenkontor”
ute i lokalaga, som av og til,
sikkert kan føle seg som nyttige idiotar, særleg i høve til
organisasjonsbyråkratiet.
Eg håpar folket i Landstyret og i alle fylkeslaga kan
sjå at lokallaget er eit svakt
ledd i Norges Fiskarlag, slik
det til no har vore drifta og
oppfylgd.
Det eg nå vil føreslå er
kanskje verre enn å banne
i kyrkja, men eg trur vi må
ta debatten. Vi blir nøydd å
vurdere å konsentrere resursane for at Norges Fiskarlag
skal fungere maksimalt for
fiskarane.
Eg vil legge med fylkeslaga
som sjølvstendige organisasjonar. D.vs. eg vil ikkje legge
ned fylkeskontora, men sjølve
drifta som eige lag, dvs, styra
m/formenn, styremøta, legge
ned rekneskap og budsjett
og gje fylkeslagskontora nye
oppgåver.
Folka som vert att på kontora skal vere tilsett og lønnast
direkte av Norges Fiskarlag.
Og dei bør verte ein del av det
sentrale Norges Fiskarlags
tilsette og få oppgåver med
utgreiing og saksførebuing for Landsstyret om det
trengst. Men fylkeskontora si
viktigaste oppgåve skal vera
å sjå til at lokallaga i område
deira, vert drifta forsvarleg
og til nytte for medlemmene,
vere sekretær for dei der det
trengst, sette seg godt inn i
sakene som kjem frå Norges
Fiskarlag og direktorat og
kommune, organisere lokale
medlemsmøte og snoke opp
kor medlemmene i lokallaga ser på sakene og meddele dette vidare til Norges
Fiskarlag og sakshandsamar
i saka, eller til komunale
eller statlege organ. Dei må i
større grad verte reisesekretærar, kanskje vere dei som
tek initiativ til møta, være til
stades på lokallagsmøte og
eventuelt vere sekretær for
dei, eventuelt føre rekneskapa
deira, og ikkje minst drive
vervearbeid ++.
Men det er svært viktig
at dette ikkje skal føre til at
lokallaga vert nedlagt. Og dei
lokallaga som har resursar
til det og vil, må mest mogleg fortsatt få gjere jobben
sjølve. Dei har best oversikt
over lokale tilhøve og gruppetilhøve i fiskerinæringa og
tilhøve mot oppdrettsnæring,
kommune og utbygging i sjø
m.m.
Så vert det eit spørsmål
korleis ein skal velje folk
til Landsmøte. Lokallaga
må kunne velje valmenn på
årsmøta sine som nå når ein
vel representantar til fylkesårsmøta. Og eit slikt valmøte
må kunne velje representantar til Landsmøte m.m. utan
det store byråkratiet som eit
årsmøte fordrar. Eventuelt
kan det og diskuterast og
utgreiast å velje skriftleg med
brev omtrent etter modell av
Sildelaget, eller på internett.
Lukke til med debatten!
Øystein Rabben
Anmodning om å iverksette forvaltningstiltak ved turistfiske
4 NYHETER
NYHETER 5
z turistfiske
N
orges Kystfiskarlag viser
til uttalelse fra Lofoten
Fritidsfiskarlag vedr.
turistfiske etter kveite, og
deler deres bekymring over
det turistfisket som foregår
i Nappstraumen, såvel som
andre steder langs kysten.
Det drives et utstrakt
Svolvær
Nappstraumen
Kabelvåg
Leknes
Gravdal
Ballstad
X
Skutvik
X
Engeløya
Norskehavet
X
XNarvik
Reine
Å Sørvågen
Svolvær
X
X
Sørland
0
X
NORGE
Mosjøen
X
X17
Nordfold
Leines
X © Kartagena / Statens kartverk
50 km
Nappstraumen
i Nordland
IKKE REDD. Tor Olsen er ikke redd selv om han trues med
X
advokat. Han mener det foregår et rovfiske etter kveite i
Nappstraumen.
Trues med advokat
PÅ REKKE OG RAD. Frysebokser på rekke og rad sørger for at
svenske turistfiskere skal sikres oppbevaring av fangstene.
Full krig
om turistfiske
z fritidsfiske
Bente Myklebust,
Saksbehandler i Norges
Kystfiskarlag
Laukvika
ALLE FOTO: WILLY HAUGE
n
hvor man ikke har kontroll
med uttaket .
Fiskeri – og kystdepartementet har utarbeidet en
rapport om turistfiske i sjø,
og Norges Kystfiskarlag ber
myndighetene iverksette forvaltningstiltakene som kom
fram i denne rapporten.
Melbu
te
turistfiske langs kysten etter
de best betalte fiskeslagene
som kveite og torsk, og det
er i hovedsak utenlandske
selskaper som tjener store
penger på å tilby turistfiske
i Norge.Også for en sterkt
regulert kystflåte oppleves
dette svært provoserende.
Norges Kystfiskarlag er
ikke imot turistfiske, men
man reagerer på at dette
fisket er ute av kontroll. Det
fiskes på lokale,stasjonære
bestander av b.l.a. kveite,
Sortland
Stokmarknes
Lo
fo
Innlegg
FISKEFRYSEBOKSER: Biltilhenger med strømtilførsel til
frysebok under preseningen.
Spørsmålet er hva som er i
fryseboksene?
Fisketurister er ikke
velkommen hos oss, sier
Ilone Giske, lokalboer
i Nappstraumen. Hun
har fått nok av det hun
opplever som et massivt overfiske på kveita
innaskjærs.
Torhild M. Martinussen
og Willy Hauge
Bergen/Leknes
for turistfisket
etter kveite
som foregår
i Nappstraumen.
K ritik ken
er rettet mot
Nordic Sea Ilina Giske
Angling (NSA),
som de mener
driver rovfiske på kveite. Daglig leder i NSA, Jimmy Andersson reageer på kritikken, som
han mener er feilaktig. Han
vurderer å gå rettens vei for
stoppe beskyldningene mot
selskapet.
Er oppgitt
Overfor FiskeribladetFiskaren
innrømmer Giske at hun er en
av de første som sørget for å
få fisketurister til Nappstraumen.
I flere år har hun og familien
leid ut et hus midt i Nappstraumen gjennom selskapet turoperatøren Dan Center. Det blir det
en slutt på nå. Denne sommeren blir den siste sesongen hun
ønsker denne type fisketurister
velkommen.
”
Det koster å stikke
nesen frem, men jeg
mener vi har en legitim
grunn til å si at fisket
som foregår her ikke er
greit.
Ilona Giske
hiver jeg dem rett ut på dagen.
Jeg sjekker også fryseren, sier
Giske opprørt.
Ilone Giske og familien er
grunneiere på store deler av
landområdene på begge sider
av Nappstraumen. Nå vil hun
ha denne type fisketuristene
innaskjærs bort.
– Det koster å stikke nesen
frem, men jeg mener vi har en
legitim grunn til å si at fisket
som foregår her innaskjærs
ikke er greit.
Fakta: turistFiske
QQUtenlandske turister kan kun
bruke håndholdt redskap ved
fiske i sjøen.
QQ De kan ta med deg opp til 15
kilo fisk og én (hel) troféfisk ut av
landet.
QQ De må være mer enn 100
meter fra nærmeste oppdrettsanlegg når du fisker.
QQ Utenlandske turister har ikke
adgang til å selge fangsten sin.
her innaskjærs viser hvilket
rykte Norge og Nord-Norge har
fått hos turistindustrien; her er
det bare til å komme og ta. Slik
kan vi ikke ha det.
OMSTRIDT: Det omstridte turistfiskeanlegg i Napp
bestanden. Ifølge Giske fisker
båtene helt opp i fjæresteinene
innaskjærs i Nappstraumen og
får, i følge hjemmesiden deres,
kveite på 8 meters dyp.
Skrev brev
I en e-post til daglig leder i
Nordic Sea Angling skriver
hun følgende:
«Om du har fullbooket 23
uker i 2012, vil dette gi omtrent
20 gjester ganger 23 uker det
tilsvarer 460 trofefisk som kan
tas ut av landet, i tillegg til 6
900 kg filet. I 2013 skal dere
forsøke å fullbooke 29 uker,
da blir regnestykket et annet
igjen.
Om vi så antar at ca 150 av
disse gjestene tar med seg en
trofefisk hjem, ei hunkveite,, så
vil dette faktisk ha noe å si for
bestanden i Nappstraumen og i
de innaskjærs havområder som
vi forsøker å verne».
Reagerer
I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet har både Ballstad/
Skotnes Fiskarlag og Kystfiskarlaget utrykt sin bekymring
Sier opp avtalen
– Nå sier jeg opp avtalen. Tar
jeg de i å fiske med kamera, så
Glemmer at er gjester
Hun mener at denne type fisketurister glemmer at de er
gjester – og at de må kjenne
sin besøkelsestid.
– Det er ikke slik at vi ikke
vil ha fisketurister her. Men det
voldsomme fisket som foregår
Kritisk
Giske er svært kritisk til den
svenske turoperatøren Nordic
Sea Angling som arrangerer
fisketurer i både Nappstraumen, Havøysund, Sørøya og
Tromsø.
Hun forteller at fra huset sitt
ser hun utstrakt fiskeaktivitet
hele døgnet.
– Båtene går inn og ut 24
timer i døgnet. Ingen skal
si til meg at et sånt effektivt
fiske, ikke har betydning for
Bedt om hjelp
Lokale fiskere har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet
i håp om å få slutt på denne
virksomheten.
–
De sa det var vanskelig
å stoppe de, sier hun oppgitt.
De siste årene har hun sett
tendensene til at det nå kom-
Olsen har ingen tro på at de
svenske turistene driver en
utstrakt form for gjenutsettelse av kveite som de fanger,
men at de havner i frysebokser. Han synes det er greit
med at folk fisker, men ikke på
en slik måte som det nå legges
opp til i Nappstraumen.
– Jeg har selv stått å sett på
at kjempekveiter er blitt halt
om bord i de svenskregistrerte båtene stilles til disposisjon. Men noen gjenutsettelse
har jeg ikke observert. Jeg
tror rett og slett at alt går i
fryseboksene som arrangøren
har stil til disposisjon på land.
Blir det riktig full står det
også bilhengere med egen
strømforsyning klare for å
fylles.
– Vi skal ikke jage turistene
fra Lofoten. Men det må være
grenser på hvordan andre
nasjonaliteter skal forvalte
fiskeressursen langs norskekysten på.
– Bryter jeg forskriftene risikerer jeg store bøter.
Dersom en turistfisker, en
og annen gangen, blir stoppet på grensen med mer enn
15 kilo blir bare overvekten
inndradd, sier Olsen.
Opprørt over rykter
FiskeribladetFiskaren 4.juni 2012
I Nappstraumen foregår det
et utstrakt fritidsfiske etter
blant annet kveite. den svenske turoperatøren Nordic Sea
Angling (NSA) får krtikk for
å drive rovfiske, og at turistene tar med seg ulovlig store
mengder fisk til utlandet. NSA
har drevet turistfiske i området
siden 2004.
– Dette er ikke er rent fritidsfiske, men et sportsfiske som
handler om å ta den største
torsken og den største kveita.
Dette blir mer å regne som
er rovfiske hvor kveita står
i sentrum. Det innenfor et
begrenset område, nemlig Nappstraumen, sier Tor
Olsen.
Tor Olsen mener at sportsfisket i Nappstraumen er et
annerledes fiske enn det som
han og andre fritidsfiskere i
Lofoten bedriver.
Nå trues Olsen, og andre
i lokalbefolkningen som
grenser til Nappstraumen,
med advokat for at de stiller
kritiske spørsmål til måten
turistfisket organiseres på.
– Arrangørene i Nordic Sea
Angling AB (NSA) i Sverige
får hevde hva de vil, og gjerne
true med advokater. Jeg gir
uttrykk for hva jeg mener, sier
Olsen.
Det samme gjør også yrkesfiskernes to organisasjoner,
Ballstad og Skotnes Fiskarlag
samt Norges Kystfiskarlag.
– Begge støtter opp om de
betenkeligheter vi har til den
formen av turistfiske som nå
bedrives i Nappstraumen, sier
Olsen.
POPULÆRT: Nappstraumen med Haugbukta hvor
det ukenlig kommer 15-20
turistfiskere for å fiske etter
storkveita.
mer flere og flere fisketurister
som drar dit kun for å drive det
hun kaller rovfiske.
Giske er ikke bekymret over
at saken blir advokatmat.
Jeg tar det med knusende ro til jeg får en henvendelse, sier hun.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 00
Ser galskapen
– Vi ser galskapen , dette må
gjøres noe med, sier formann
i Ballstad/Skotnes Fiskarlag,
Ole Berglund.
– Vi hører rykter om at noen
tar kveite om bord i båten
og lar den ligge i påvente av
større kveite, før de så hiver
den ut igjen. Vi har også hørt
at noen bruker lys og kamera
til å spore kveiten opp – det
har ingenting med sportsfiske
å gjøre. Det er et så intensivt
fiske det er snakk om, at om
et til to år så kan kveita i
Nappstraumen være borte. Nå
må rette myndigheter ta tak i
dette her, sier han.
Han påpeker at det er ikke
bare i Nappstraumen dette
foregår.
– Fra Finnmarken helt
sørover og å på Værøa er
det samme problemstilling.
Fiskarlaget må også ta tak
i denne saken – og det må
de gjøre ganske kjapt, sier
Berglund.
Jimmy A ndersson er
både opprørt
og forbannet
over det han
kaller falske
rykter om rovfiske på kveita Jimmy
bedrevet av Andersson
hans selskap.
– Jeg synes det er uhørt og trist
at slike rykter fra et fåtalls
personer skal skade vårt gode
navn og rykte. Ettersom dette
er veldig alvorlige og feilaktige
anklagelser, så overveier vi å
ta juridiske steg for å få stopp
på dette, sier han i en e-post til
FiskeribladetFiskaren. Andersen har nå tatt opp saken med
sine advokater.
FiskeirbladetFiskaren har
bedt om en utfyllende kommentar til saken og svarer følgende
på svensk:
« Till att börja med så vill jag
säga att våra gäster inte bara
fiskar efter kveite, utan vi fiskar efter en massa olika arter.
Nappstraumen ligger strategiskt bra till fiskemässigt, inte
minst ur vädersynpunkt. När
väderförhållandena är bra så
fiskar vi både söder och norr om
Nappstraumen på öppet hav. Nu
är det ju inte så att turisterna
vräker upp kveite direkt….
Kveiten är svår att locka till
hugg och det är detta som i sig
gjort fisket efter kveite väldigt
populärt. Det ligger många
timmar med spö mellan vart
kveitehugg….
Det är många som åker hem
utan att ha fångat en enda
kveite på en veckas fiske, men
som ändå bokar en ny resa för
att ha chansen igen!
Og fortsetter: «På Nordic Sea
Angling uppmanar vi våra
gäster att de kan spara kveite
från 80 cm upp till fiskar runt
25-30 kg som matfisk, alla mindre måste släppas tillbaka och
vi ser helst också att de som är
större än 25-30 kg också släpps
tillbaka, eftersom vi anser att
de stora fiskarna är viktiga för
reproduktionen samt dessutom
av sämre matkvalitet. Intressant att läsa att vi fångat flera
kveite över 200 kg???»
16 DEBATT
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Tidligare fiskar og fiskartillitsmann, Knut Arne
Høyvik, skriv i dette innlegget om islendingar og
makrellkrig.
ISLAND: Island har
sitt eige fiske- fadervår. «Skje vår vilje,
på jorda, på havet
og så også i himmelen», skriv Knut Arne
Høyvik.
Var det dei beste
som drog?
Knut Arne Høyvik,
tidligare fiskar og
fiskartillitsmann.
Innlegg
z makrellkrig
E
i sein natt sto eg ansikt til
ansikt med ei blondine frå
tollvesenet i Reykjavik.
Sjølv om båten skulle ligge
til kai berre ein halv time, for
å skifte ein del på ein radar,
krevde ho at all tobakk, brus
og videofilmar skulle forseglast i eit skap på min lugar.
Eg protesterte med henvisning til at de ættar no frå
utvandra nordmenn. Ho såg
på meg med fast blikk og sa:
«Det var dei beste som drog»
Ei stund trudde eg det var
slik. Men no trur eg det ikkje
lenger.
Som ung fiskar, blei eg
oppslukt av islendingane sin
kamp for å utvide si fiskerigrense til 200 nautiske mil i
1975. Den tredje torskekrigen
med Storbritannia nådde eit
høgdepunkt i 1976. Då braut
den islandske regjering den
diplomatiske forbindelsen
med London. Dei trua med å
stenge NATO-basen i Keflavik, ja dei brukte alle tilgjengelige sanksjonar som dei
rådde over. Etter krevjande
forhandlingar der bl.a. FN og
NATO blei engasjert, lukkast
det i mai 1976, med den norske utenriksminister Knut
Frydenlund som meklar, å få i
stand ein formell midlertidig
avtale som i realiteten godkjende 200-milsgrensa rundt
Island. Då hadde islendingane
verkelig sett seg i respekt, og
høgt dekorerte offiserar i den
britiske marine, vende heim
med halen mellom beina. Eg
beundra islendingane for
dette. Og tidlegare fiskeridi-
”
Det har
vore altfor
enkelt å kjøpe
utanrikspolitisk
fred, med
fiskarane sin fisk
rektør Klaus Sunnanå sa det
enkelt : «Skal ein gjere dette
må ein enten vere ei supermakt eller ein mininasjon»
Island brøyta vegen for det
nye havrettsregime. Dette
skulle vere den nye tid, som
både på nasjonalt og internasjonalt nivå, skulle forbedre
forvaltninga av fiskebestandane. Derfor er det eit stort
paradoks det som no skjer i
makrellkonflikta.
Men mi oppfatning av
frendane i vest fekk seg ein
alvorleg knekk då islandske
trålarar gjekk inn i Smutthullet i 1993, og starta eit uregulert fiske på nordøstarktisk
torsk.
Vi som meinte oss avhengig
av torsk hadde vore i stabilt
sideleie i tre år, og holdt kreditorane med godt prat. Den
dramatisk lave torskekvota i
1990 var egentlig traumatisk.
På litt over to år( 1988-1990)
blei kvota på vår båt redusert
med 90%. Respekta for islendingane fall til eit nullpunkt.
Uansett folkerett, det var
komplett umoralsk det dei
gjorde.
Og dei hadde igjen for
strevet. Den bilaterale avtalen
som blei undertegna i 1999,
ga Island 5000 tonn torsk, og
norske fiskarar fekk 500 tonn
og litt lodde. Eit nytt vellukka
tokt for Island.
Men vi var fleire som tapte
respekt. Kompisane mine
som var skippera på reketrålarar på Flemish Cap fortalde
om eit regime der dei fekk
tildelt eit visst antal fiskedagar. Dette heldt dei norske
båtane til punkt og prikke.
Islendingane ga blaffen, fortsette å fiske, og sette også inn
båtar med utanlandsk flagg i
rekefisket.
Island har sitt eige fiskefadervår. «Skje vår vilje, på
jorda, på havet og så også i
himmelen».
Og rundt kafe borda, også
i Norge, har dei sympati. Det
same har Færøyane. Rike
Norge som ikkje unner våre
vener meir kvote. Problemet
er at om Norge er aldri så
rike, så veit alle at den dagen
det er forhandla bort fisk for
millionar, så kjem ikkje Sigbjørn Johnsen og kompenserer. Det har vore altfor enkelt
å kjøpe utanrikspolitisk fred,
med fiskarane sin fisk.
Makrellkrigen som har
pågått ei god stund, er eit
tilbakeslag for internasjonal
fiskeriforvaltning. At Færøyane ser ut for å kopiere
sine frender lenger vest, gjer
ikkje saka betre. Og det har
også samanheng med at det
er uløyselege band mellom
ILL.FOTO: INGAR STORFJELL
fiskarane på Nordvestlandet
og Færøyane. Eg har berre
gode ord å sei om færingane,
og derfor så er det så trist å
sjå at også dei vel ei kortsiktig
løysing.
Dersom vi skal ha ei internasjonal fiskeriforvaltning
som er slik innretta- at om
det vandrar meir av eit fiskeslag inn i ei anna sona- så
skal det gi rett til å fastsetje
eigne uansvarlege nasjonale kvoter. Så kan vi rykke
tilbake til start. Då bryt det
internasjonale fiskerisamarbeidet saman.
Dersom Island og Færøyane har starta dette, med
bakgrunn i nasjonaløkonomiske problem, så er
«løysinga» både kortsiktig og
håplaus. Då er det berre ei
vidareføring av islendingane
sitt mislukka vikingtokt med
lånte fjøyr i bank og finansmarkedet.
Vi veit korleis det gjekk. Det
kan vere greit å minne om
at naturen kan vere mykje
meir nådelaus, enn det mest
kyniske finansmarked. Det
er ikkje ei Sareptas krukke,
men ein bestand som må
forvaltast på ein forsvarleg
måte. All kortsiktige vinning,
blir etterfulgt av eit langsiktig tap.
Blondina tok feil: Det var
ikkje dei beste som drog. Dei
beste blei igjen.
deres til såkalt fritidsfisker
hvor inntekta ikke er tilstrekkelig til å opprettholde drifta.
Du jages på land!
Sjøl om fjordfiskeren
driver på samme måte som
han har gjort i 1000 år gjør
stadig nye forordninger han
til forbryter. Et enstemmig
Årsmøte i Kåfjord Fiskarlag
vil be Sametinget hjelpe oss
med å få myndighetenes
forståelse for den fortvilte
situasjon vi er kommet i. Vi
må få Gytetorsken tilbake å
få fiske som vi alltid har gjort
uten all verdens gebyrer og
forordninger.
Vår driftsform og utrusting
er på ingen måte en fare for
kysttorsk/fjordtorskbestanden. Det må ikke være slik
at når gytetorsken uteblir
fjernes fjordfiskeren fra
Fiskarmanntallet.
At vi ikke omsetter nok til å
oppfylle myndighetenes krav
er noe vi ikke rår over.
Knut Arne Høyvik
Fjordfiskerens problemfylte hverdag
Innlegg
z fjordfiske
K
åfjord Fiskarlag har på
Årsmøte 24. febr. 2012
diskutert den fortvilte
situasjon vi er kommet i pga
gytetorskens fravær fra sine
tradisjonelle gyteplasser.
I Høyesterettsdommen etter kraftutbygginga i Kåfjord
(RT- 1985 247 65-85) heter det
blant annet: « Den bruk som
er utøvd er så konsentrert
og særpreget at den utad har
fremstått på samme måte
som om det skulle en rettighet som er utøvd»
Høyesterett har slått fast at
fjordfiske på Kåfjorden er en
rettighet vi har som er svært
viktig for bosetningen. Dette
gjelder også for Storfjorden
og andre fjorder i nord
hvor næringsgrunnlaget er
sparsomt. Da det ble etablert
oppdrett i Lyngenfjorden/
Storfjord kom ikke gytetorsken til sine gyteplasser. Sjøl
om innsatsen var var den
samme (garn i sjøen) var det
lite å omsette.
Men innbetalingskortene
kom i økende mengde da
det ble gebyrer på alt. Fjordfiskerne måtte finne annen
inntekt utenom fiske. Først
godkjente Fiskeridirektoratet
oppdrett på Storfjord i Kåfjord. Det samme direktorat
kom etter ei tid og sier at vi
stryker deg fra Fiskarmanntallet da du ikke oppfyller
kravene for å stå i manntallet
(du fisker for lite). Du degra-
Nils Samuelsen, årsmøte i
Kåfjord Fiskarlag.
ANNONSE 17
KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00
Hi-Ace ønskes kjøpt
83 mod. el. nyere uansett stand.
Annen varebil/lastebil er også av
interesse f.eks. Tippbiler, Dyna,
Canter, King Van,E2000, L300,
MB410 og større lastebiler i alle
merker. Rask avgjørelse og
kontant oppgjør. Ta kontakt med
Erik Wasshaug for en hyggelig
bilprat.
Tlf. 450 08 427 - 974 30 985
MS "Njord Viking"
For salg for panthavere.
Dim: 14.94 x 4.87 Bygget 1989.
Brønnfartøy. Bygget i plast.
Lekter 7 x 28 meter.
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen
Tlf: 918 54 721
Lorentzen rekkemontert
spill med rustfri garnrull, ubrukt.
samt Rapp Hydema bakmann
m/ skjørt selges.
Passer til 28 - 30 fot båt.
tlf: 78 41 31 32 / 901 95 463
Triplex Notlegger
type 1500 til salgs.
Tlf. 975 60 976
Rapp Hydema linekveiler,
samt kveitevad og vanlig
småline, samt div. utstyr.
Iler og dregger. Selges rimelig.
Tlf: 78 41 31 32 / 901 95 463
Klippfisk/skalldyr
ønskes kjøpt.
Klippfisk/tørrfisk ønskes kjøpt.
Samt all skalldyr sørlig levende
krabbe.
Leveranse i Oslo.
Tlf: 959 38 558
SALG båter
MS "Skjærodden"
Dim: 14,64 x 4. 30 Bygget 1980
Rigget for garn og delvis
rekefiske.
Selges uten rettigheter.
Henvendelse:
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen
Tlf: 918 54 721
SelfaSpeedsjark40'
Ny 2006, svært godt rigget
garnbåt.Scania 11 liter, ny 2011,
Nogva HCA210 gear, vripropellanlegg. 2,5 t spill, HSM01
etterhaler,80 cm garnkant,
garngreier/Smådalarm, kar på
dekk. Fartøyet har Bankfiske1sertifikat, 5-årsklasse utført.
Tlf: 909 22 915/ [email protected]
Malo 28'
Gruppe 2 båt, velegnet for juksa
og garn. Nylig renovert, god
stand. Også velegnet til
fritidsfiske og turbåt. Prisant.
kr.320.000.Lofoten økonomiservice A/S
Tlf. 76 07 93 00 / 915 33 690
907 83 686
"FRØYDIS MARIE"
LK5124. T120S. 1994. Alum.
14.05x5.07 m.
Solgtm/torsk/seinot, Troms.
Rigget: Garn, not og
reketrål. Finn:35482834
F. ekskl. salg
[email protected]
Tlf.: 69 31 41 01 / 905 70 359.
Utstyr tilsalgs
1 stk, Karm fiskepumpe
type150146/serienr,985002. 12"
med nye slanger og koblinger.
1 stk, karm fiskepumpe 12"/14"
type 394 1 stk, snurrevadvinsj 5
tonns type Seljeseth
Selges rimelig.
Tlf 76 13 80 40/957 03 822
SALG forskjellig
STÅL LEKTER til salgs
Stål-lekter 108 x 24,5 x 5m
selges Øst-Norge mai 2012.
Kontakt BSA Shipping Agencies
ANS for detaljer.
Knut von Krogh
Tlf: 23 08 50 00 /958 30 609
Epost: [email protected]
www.bsaship.com
1500 stk. 70 liter
plastkasser til salgs. Henry
Johansen Drift AS, 9120
Vengsøy tlf. 77 68 88 08
Et HVP 15 gir
reduksjon 3,05-1. Ønskes kjøpt.
Tlf 907 66 154
Til Salgs.
Ny Arbeids Katamaran 14,99m til
salgs.
Tlf 90740767
Reketrål utstyr
til 50 fots båt David og Blokker til
salgs.
Tlf 419 31 399
Skjærgårdsjeep
GH, 11, LS-9,9 hk Yamaha.
2 kveiler snurrevadtau 35mm,
2 kveiler snurrevadtau 25 mm,
nytt tau.1 stk snurrevadnot,
totalt overhalt og med skjørt.
1. stk. makrell/sildepose
120 tonn.
Alt selges rimelig.
Tlf: 915 54 674
SALG motor
Cummins 152 hk kr 149.000,- !
Komplett motor 100%
fabrikkoverhalt med 2 års/2000
timers garanti. Vi tar innbytte på
din gamle CUMMINS motor. Vi
holder også lager på bestselger
QSL9 285HK - 1800 o/min!
Tlf: 920 56 918
Mail: [email protected]
SALG utstyr
Gudbrandsdal Trading as
Starter og Dynamo Verksted v/
Øystein S. Magerøy (29 års
erfaring i bransjen). Ny Starter
SABB kr 2076,- + mva.
Ny Dyn. SABB 12V 70A 2 Pola
Marine kr. 1260,- + mva. Ny Dyn.
12v 75A (mange modeller
kr. 1490,- + mva. Innslag, drev,
børster,regulatorer etc.
Tlf.61 29 00 29 / 48 10 85 36
Twin Disc 514,
4,5:1 som ny. Selges billig. Bud.
Twin Disc 506, 4,5:1. Overhalt.
Tlf: 905 97 957
Vi har diverse Suzuki
båtmotorer fra 4-115HK på lager.
Vi har også Det meste av utstyr
for vårpuss og maling både av
fritids og yrkesbåt.Vi leverer
varer fra International Yachtpaint
Jotun og Seajet.Trenger dere
ekstra hjelp med vasken har vi
Foma Høytrykk- spylere i diverse
størrelser. For spørsmål eller
tilbud ring : Kjell 413 70 329
(Motorer) Bernhard: 951 36 058
(Maling) eller Tore Gil 406 17 933
(Foma) el. sentralbord 7055090
BADDER 166
FLEKKEMASKIN SELGES.Denne
har stått her i ett år og forrige
eier hevder at den ble plukket ut
av bruket for overhaling. Dette
ble gjort, men den ble aldri
montert opp igjen, for de bygde
om linjen før maskinen kom
tilbake. Dermed ble den lagret i
noen år før eg fikk den. Har ingen
papir på overhalingen, derfor
selger jeg den uten noen form for
garanti, . 230 volts aanlegg.
Høyden er 140 cm, og bredden ca
135 cm. Derfor kan vel denne
passe godt i en båt. Selges
rimelig! Tlf: 480 31 360
Div. Brukt Elektronikk
Selges Rimelig.SAAB og Mac
Murdo AIS,Furuno FE700
ekkolodd ,JRC JMA2344 Radar,
Furuno CH 5 Sonar, Scanmar
4003 med bunnmontasje,Simrad
SH40sonar,Telchart2121,Diverse
hatteland monitorer,ladere++
Tlf:402 26 310
MOTORER OG DIVERSE
cat 3412 delemotor.pay brink
gear(overhalt),winch 2x7t.furuno
sonar csh8.helset
180propell(rustfri aksling)
alu containere.vacumtanker.
rulleringer.lettbåtdavit.
lorentzen banklinekveiler
m kort/avtining/spyling.
Tlf. 928 06 557
Slöyemaskiner
brukt Elevator och Blödekar
(Rotationskar) type Bjørdal.
Rostfria Jutland Kronborg Mark
III S og Km Fish Mark 5.Brukte
Scanmar og Simrad sensorer
samt Mottagare till salg.
Allt inom fiske se:
www.utbultsfiskekonsult.se
[email protected]
Tlf. +46 31966848
Mt. +46 706965705
Til LEIE
“Andopsværing”
leies ut til samfiske til sild.
Tlf: 959 93 054
SALG kvoter
Makrellkvote
Makrellkvote over 11 meter
vurderes solgt til høystbydende.
Tlf: 990 46 536
KJØP kvoter
fbfi.no
KJØP forskjellig
Følgende utstyr til salgs:
1 stk. bulkføder, 3 kubikk.
1 stk. blødetank, 11,5 kubikk.
1 stk. kjøletank, 15 kubikk.
1 stk. glaseringsbånd type Melbu.
1 stk. vakumtank, IRAS, 2000 L.
Tlf: 900 33 840
[ fiskeribladetfiskaren.no ]
19 år gammel mann
søker jobb på fiskebåt. Fra
Mosjøen i Nordland. Sikkerhetskurs er tatt. Er sjøvant fra hobby
fiske på småbåt. Liker å jobbe
hardt å stå på, trives godt i fysisk
tungt arbeid. Er en ståpå kar!
Mvh. Alexander Jenssen
Tlf: 915 88 689
Kondemnert båt 35 fot
til salgs med:Perkins 127 hk 1997
- 12000 tim m. Nogva gear og
propell, ferkvannskjølt.Tenfjord
spill m. kveiler.Dobbel sjølsetter.
Bløggerbing.Mesan.Hydraulikk
ratt inne, ute, med pumpe og
stempel. Glalv. patentanker 35
kg m. et lås kjetting og tau. Radar
16 m. LSD skjerm. To oljetanker
a' 400 l.Vanntank 200 l. Div.
antennere i mast. Ny lyskaster.
Pris:Kr. 90 000,- ex.mva.
Tlf. 967 33 433 - 950 51 895.
[email protected]
fbfi.no
STILLING søkes
SALG båter
Sett noe uvanlig?
Fortell det til oss
Nvg-sild og makrell
ønskes kjøpt
Nvg-sild under 11 m og not
makrell under 10 m ønskes kjøpt.
Tlf 902 88 882
Nvg-sild og makrell
ønskes kjøpt
Nvg-sild under 11 m og not
makrell under 10 m ønskes kjøpt.
Tlf: 902 88 882
[email protected]
tlf. 55 21 33 00
18 FANGST
NVG sild -
NOK/kg
NOK/kg
Kilde: NSSL
7,5
NOK/kg
Makrell Kilde: NSSL
40,0
35,0
6,5
2011
30,0
5,5
2012
25,0
4,5
20,0
3,5
15,0
2,5
2011
1,5
2012
0,5
10,0
5,0
0,0
1
7
13
19
25
31
37
NOK/kg Eksport rund frossen sild Kilde: EFF
16,0
14,0
2011
2012
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
1
7
13
19
25
31
1
43 49
7
13
19
25
31
37 43 49
Fiskeslag
2012
1
7
13
19
25
31
37
49
15,0
13,0
11,0
9,0
2011
7,0
2012
2011
2012
5,0
1
7
13
19
25
31
1
37 43 49
7
13
19
25
31
37
43 49
Uke 24
Total omsetning
Fiskeslag
Volum
tonn
Havbrisling
Hestmakrell
Kolmule
Kystbrisling
Lodde-s JM/ISL
Lodde-v Barents
Lodde-v Barents avskjær
Lodde-v Barents Faks
Lodde-v Barents Kutt
Makrell
Nordsjøsild
NVG-sild
NVG-sild avskjær
Polartorsk
Tobis
Øyepål
Total
10.028
22.425 2,24
2.759
17.025 6,17
16.246
63.167 3,89
97
346 3,56
30.805
72.914 2,37
270.122
620.963 2,30
1.086
1.609 1,48
2.522
5.095 2,02
301
452 1,50
54.386 504.093 9,27
34.863
203.022 5,82
302.018 1.323.085 4,38
2.141
3.750 1,75
9
112.485
206.195 1,83
48
59 1,23
839.916 3.044.200 3,62
2012 konsum
Volum
Verdi
tonn
Pris
Pris
2012 Mel/olje
Volum
Verdi
Pris
tonn
1.102
744
98.371
23
3.575
113.761
4.874
246.133
138
7.989
211.163
6,55
2,50
6,00
2,23
1,86
12.687
1.628
1
22.275
1,48
1,99
1,76
41.934
102.705
71.024
160.735
1,69
1,57
Volum
tonn
2012 totalt
Verdi
1.102
745
111.713
23
45.509
218.536
Pris
1.628
4.874
271.231
138
79.012
378.392
1,48
6,55
2,43
6,00
1,74
1,73
Mengde
Kg
Annen Skate
5.165
Blåkveite
1.983
Blålange
1.892
Blåsteinbit
9.017
Breiflabb
8.300
Brosme
210.558
Flekksteinbit
24.163
Glassvar
6
Gråsteinbit
507
Hvitting
166
Hyse
129.319
Håbrann
44
Knurr
1
Krabbe
1.985
Kveite
5.935
Lange
102.479
Lomre
13
Lyr
7.087
Lysing
5.712
Pigghå
1.804
Piggskate
30
Piggvar
63
Reke
15
Rødspette
96
Sei
37.803
Sei - Pale
399.006
Sjøkreps
727
Skjellbrosme
4.383
Skolest
226
Storskate
864
Torsk
207.951
Torsk Oppdrett
5
Uer
24.502
Uspesifisert Fisk
1
Sum Hovedprodukt
1.191.808
Biprodukter
Sum Biprodukt
Sum Totalt
1.191.808
Kilde: Vest-Norges Fiskesalgslag
Mengde er i rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
SUROFI
Fiskeslag
Ukesomsetning
Fiskeslag
50.958
44.104
253.881
533.317
230.930
1.517.440
10,47
5,24
5,98
3.003
244
894
284
394
10
565.821
909
5
2.752.898
2,31
0,50
4,87
43.512
128
206.493
Pris
Volum
Volum
tonn
Makrell
Nordsjøsild
Total
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn!
1.058
15.890
16.948
Konsum
Verdi
9.056
82.765
91.821
2.661
520
2.172
513
0,89
2,14
2,43
1,80
3.003
51.202
44.998
254.166
91.600
222
353.351
2,11
1,73
1,71
43.906
138
775.041
Mel/olje
Verdi
Pris
8,56
5,21
5,42
Volum
tonn
2.661
0,89
533.837 10,43
233.102
5,18
1.517.953 5,97
92.509
227
3.115.564
2,11
1,65
4,02
Totalt
Verdi
1.058
15.890
16.948
Pris
9.056
82.765
91.821
NORGES RÅFISKLAG fangstrapport
Fiskeslag
43
NOK/kg Eksport frossen makrell < 600g
Kilde: EFF
17,0
Norges Sildesalgslag
2011 totalt
Verdi
VEST-NORGES fiskesalgslag
2011
37 43 49
NOK/kg Eksport frossen sildefilet Kilde: EFF
17,5
16,5
15,5
14,5
13,5
12,5
11,5
10,5
9,5
8,5
7,5
6,5
5,5
Kolmule Kilde: NSSL
5,4
5,1
4,8
4,5
4,2
3,9
3,6
3,3
3,0
2,7
2,4
2,1
1,8
1,5
1,2
0,9
0,6
0,3
0,0
8,56
5,21
5,42
Uke 24
Mengde hittil i år
2012
2011 Endring
Omsetning hittil i år
2012
2011 Endring
Norske fartøy:
Torsk
Hyse
Sei
Div. fisk
Sum
216.345
46.231
29.707
24.171
316.454
197.547
41.889
34.197
19.304
292.937
9,5 %
10,4 %
-13,1 %
25,2 %
8,0 %
2.307
354
201
207
3.069
2.104
308
215
162
2.789
9,6 %
14,9 %
-6,5 %
27,8 %
10,0 %
Reker pill/frys
Reker div.
Div. skalldyr
Kval
Sel
Alger
Tilvirket vare
Utilvirket biprodukt
Sum
Omsetning Norske
8.316
711
31.831
194
88
24.015
2.490
12.751
80.396
396.850
9.164
498
49.387
257
0
33.782
3.724
12.423
109.235
402.172
-9,3 %
42,8 %
-35,5 %
-24,5 %
147
23
33
8
0
6
40
64
321
3.110
-5,4 %
39,1 %
-27,3 %
-12,5 %
-28,9 %
-33,1 %
2,6 %
-26,4 %
-1,3 %
139
32
24
7
1
5
31
58
297
3.366
-16,7 %
-22,5 %
-9,4 %
-7,5 %
8,2 %
Utenlandske fartøy:
Torsk
Hyse
Sei
Diverse
Sum
49.719
17.517
5.516
2.079
74.831
52.078
17.521
4.276
2.078
75.953
-4,5 %
0,0 %
29,0 %
0,0 %
-1,5 %
450
85
31
18
584
476
86
23
14
599
-5,5 %
-1,2 %
34,8 %
28,6 %
-2,5 %
Reker pill/frys
2.682
2.868
Reker div.
103
60
Tilvirket vare
23.720
17.766
Utilvirket biprodukt
1.163
1.467
Sum
27.668
22.161
Omsetning Utenlandske
102.499
98.114
Sum Totalt
499.349
500.286
Kilde: Norges Råfisklag
Omregnet til rund vekt. Angitt i tonn. Årsomsetninger avrundet til mill. kroner.
-6,5 %
71,7 %
33,5 %
-20,7 %
24,8 %
4,5 %
-0,2 %
44
2
199
7
252
836
4.202
43
1
154
8
206
805
3.915
2,3 %
100,0 %
29,2 %
-12,5 %
22,3 %
3,9 %
7,3 %
Fersk
Garn
Blåkveite m/hode iset samf. A
Blåkveite rund iset samf A
Blålange u/hode iset 2 kg+ A
Blålange u/hode iset samf. A
Breiflabb m/ hode iset samf B
Breiflabb m/hode iset 4 kg - A
Breiflabb m/hode iset 4 kg + A
Breiflabb m/hode iset samf A
Breiflabb u/hode iset samf A
Breiflabb u/hode iset samf B
Breiflabb u/hode iset 1 kg + A
Brosme u/hode iset 1 kg.- A
Brosme u/hode iset 1 kg.+ A
Brosme u/hode iset 1,5 kg - A
Brosme u/hode iset 1,5 kg + A
Brosme u/hode iset samf. A
Div.Fisk m/hode iset - A
Gråsteinbit u/hode iset samf. A
Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A
Hyse m/hode iset samf. A
Hyse u/hode iset samf. A
Håbrann u/hode iset samf A
Kveite m/hode iset 7 kg. - A
Kveite m/hode iset 7 kg.+ A
Kveite m/hode iset samf. A
Kveite m/hode iset samf. B
Kveite u/hode iset samf. B
Kveite u/hode iset 4 kg + A
Lange rund iset samf. A
Lange u/hode iset 2 kg.+ A
Lange u/hode iset samf. A
Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A
Lyr m/hode iset samf A
Lyr u/hode iset 1,2 - 2,3 kg A
Lyr u/hode iset 1,2 kg- A
Lyr u/hode iset 2,3kg+ A
Lyr u/hode iset samf A
Lysing m/hode iset 1-2 kg A
Lysing m/hode iset 3 kg + A
Lysing m/hode iset 4 kg+ A
Lysing m/hode iset samf A
Lysing m/hode iset samf B
Piggvar m/hode iset samf. A
Rødspette m/hode iset samf. A
Sei m/hode iset 1,35 - 2,58 kg -A
Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A
Sei u/hode iset 2,3 kg + -A
Sei u/hode iset samf. -A
Skate vinger iset samf A
Skjellbrosme u/hode iset.samf. A
Torsk m/hode iset 1,27 - 3,18 kg -A
Torsk m/hode iset 3,18 - 7,23 kg + -A
Torsk m/hode iset samf. -A
Torsk u/hode iset 1- 2,5 kg A
Torsk u/hode iset 2,5 - 5 kg, - A
Uke 23
Gj.sn.pris
NOK/Kg
2,00
26,62
7,56
3,24
26,82
9,38
10,38
4,55
6,85
4,82
11,59
15,38
20,00
8,68
61,59
12,79
13,64
13,60
10,41
6,13
2,80
57,52
100,00
9,36
10,59
4,36
110,60
5,75
5,71
3,08
14,58
5,33
13,46
5,00
9,68
Verdi
NOK
10.330
52.792
14.291
29.172
222.611
1.975.099
250.834
28
3.476
800
1.498.667
680
26
17.222
365.593
1.310.515
177
96.407
59.469
11.057
84
3.613
1.500
901
400.475
1.738.590
80.351
25.205
1.290
2.657
3.032.246
24
329.804
5
11.535.986
234.008
234.008
11.769.993
Uke 24
Mengde
Kg
4.148
1.340
3.775
1.786
131
10
18.263
608
1
28
48
11.939
6.058
5
7
60
275
6
10
37
9
65
44
278
9
9
20
38
20
26.751
8.731
25
33
9
5
112
153
14
326
237
583
399
26
258
135
51
6
504
3.357
4.240
236
2.086
9
73
9
41
91
Gj.sn.pris
NOK/Kg
21,33
20,00
8,00
8,00
10,00
21,03
28,67
28,00
50,00
27,14
58,02
8,25
11,00
9,00
9,71
10,00
0,01
7,00
6,00
9,00
10,00
14,00
37,56
52,65
36,47
24,44
30,00
55,00
12,00
12,98
12,94
10,18
12,15
10,00
9,00
12,00
12,41
10,32
10,53
12,00
14,45
16,97
10,27
6,43
33,56
8,00
9,00
8,95
12,09
12,86
6,32
4,06
13,67
15,04
13,00
14,75
16,50
FANGST 19
Torsk u/hode iset 2,5 - 6 kg + A
Torsk u/hode iset 2,5 kg + A
Torsk u/hode iset samf. -A
Uer rund iset samf. A
Liner, andre
Brosme u/hode iset samf. A
Gråsteinbit m/hode iset samf. A
Gråsteinbit u/hode iset 1 kg.+ A
Gråsteinbit u/hode iset samf. A
Hyse m/hode iset samf. A
Kveite m/hode iset 7 kg.+ A
Kveite m/hode iset samf. A
Lange u/hode iset 2 kg.- A
Lysing m/hode iset samf A
Pigghå rund iset samf A
Juksa/pilk
Hyse u/hode iset 0,8 kg+ A
Lange u/hode iset 2 kg.- A
Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A
Lyr m/hode iset 2,58 kg+ A
Lyr u/hode iset 1,2 - 2,3 kg A
Lyr u/hode iset 2,3kg+ A
Sei u/hode iset 2,3 kg + -A
Torsk m/hode iset samf. -A
Torsk u/hode iset 1- 2,5 kg A
Torsk u/hode iset 2,5 kg + A
Uer rund iset samf. A
Autoline
Teiner
Sjøkreps levende ukons. samf A
Snurrevad
Breiflabb m/hode iset 4 kg - A
Breiflabb m/hode iset 4 kg + A
Gråsteinbit m/hode iset samf. A
Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A
Hyse rund iset samf. A
Lyr rund iset samf A
Piggvar m/hode iset samf. A
Rødspette m/hode iset samf. A
Rødspette rund iset samf. A
Sei m/hode iset samf. -A
Sei rund iset samf. -A
Torsk rund iset 1,5 - 3,75 kg -A
Torsk rund iset 3,75 kg - 9 kg + A
Totalt fersk
Frossen
Garn
Hyse u/hode fr. samf. A
Lysing u/hode fr. samf A
Uer u/hode fr. samf. A
Autoline
Blåkveite hoder u/buk fr. 400gr.+ A
Brosme u/hode fr. 1 kg.- A
Brosme u/hode fr. 1 kg.+ A
Flekksteinbit u/hode fr. 3 kg.- A
Flekksteinbit u/hode fr. 3 kg.+ A
Hyse u/hode fr. 0,8 kg.- A
Kveite u/hode fr. 6 kg- A
Lange lever fr. - A
Lange rogn fr. - B
Lange rogn fr. 200 gr + hel A
Lange u/hode fr. 2 - 4 kg. A
Lange u/hode fr. 2 kg.- A
Lange u/hode fr. 4 kg.+ A
Sei u/hode fr. samf. -A
Skjellbrosme u/hode fr. samf. A
Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A
Torsk u/hode fr. 2,5 - 5 kg A
Torsk u/hode fr. 5 kg+ A
Torsk u/hode fr. 7 kg + A
Uer rund fr. 0,5 - 1 kg, A
Uer u/hode fr. 1 kg.- A
Uer u/hode fr. 1 kg.+ A
Bunntrål
Blåkveite hoder m/buk fr. 400gr.- A
Blåkveite hoder m/buk fr. 400gr.+ A
Blåkveite J/K m/spor fr. 0,5 - 1 kg A
Blåkveite J/K m/spor fr. 0,5 kg - A
Blåkveite J/K m/spor fr. 1-2 kg. A
Blåkveite J/K m/spor fr. 2 kg+. A
Blåkveite J/K m/spor fr. 2-3 kg. A
Blåkveite J/K m/spor fr. 3 kg+. A
Blåkveite J/K u/spor fr. 0,5 kg -, A
Blåkveite J/K u/spor fr. 0,5-1 Kg, -A
Blåkveite J/K u/spor fr. 1-2 kg. A
Blåkveite J/K u/spor fr. 2-3 kg. A
Blåkveite J/K u/spor fr. 3 kg +. A
Blåkveite spor fr. A
Blålange u/hode fr. 2 kg+ A
Brosme u/hode fr. 1 kg.- A
Brosme u/hode fr. samf. A
7
73
42
4.758
15,00
17,50
16,21
8,01
530
5.423
10
7
91
687
63
80
27
28
1.033
325
4
6
25
78
293
210
10,00
11,67
11,00
15,00
14,00
11,88
50,00
65,00
43,33
11,00
16,18
13,15
9,00
6,00
12,00
12,49
18,10
21,95
6
6
1
6
11
6
18
15
8
7
721
5.533
5.198
62
190
88
310
119
11
10,00
8,00
10,00
12,00
10,00
9,33
12,44
12,50
10,50
14,00
9,00
12,11
12,74
15,52
20,11
19,00
13,05
16,50
12,27
4.645
20,00
13
416
10,00
103,48
3
4
6
728
378
3
14
24
10
299
3
40
52
1.473
697
60
220
132.729
20,25
28,00
8,00
11,56
9,03
30,00
10,00
10,00
35,79
9,62
9,00
9,25
8,00
13,15
19,42
12,00
14,00
2.444
681
47
7,75
7,75
4,00
217
1.544
9.957
2.741
55.221
32.421
221
81
65
59
1.071
125
537
255
69
19.068
11.289
4.590
4.023
515
381
2.853
15,10
11,60
12,80
17,13
17,25
14,90
70,00
2,00
65,00
65,00
17,30
17,30
18,60
12,80
7,00
21,10
23,20
27,00
29,10
8,50
10,00
20,50
20.466
3.622
9.190
2.832
2.774
42
19
145
17.330
36.654
14.949
2.367
710
3.302
218
188
177
17,90
17,90
32,85
32,85
34,80
34,80
34,80
34,80
32,00
36,55
37,30
36,55
38,55
8,00
8,00
8,25
8,25
Gråsteinbit u/hode fr. samf. A
Hyse u/hode fr. 0,8 kg.- A
Hyse u/hode fr. 0,8 kg.+ A
Kveite m/hode fr. 7 kg.- A
Kveite m/hode fr. 7 kg.+ A
Kveite u/hode fr. 6 kg- A
Kveite u/hode fr. 6 kg.+. A
Lange u/hode fr. 2 kg.- A
Lange u/hode fr. 2 kg.+ A
Lange u/hode fr. samf. A
Lyr u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg A
Lyr u/hode fr. 2,3kg+ A
Lyr u/hode fr. samf A
Lysing u/hode fr. samf A
Sei u/hode fr 0,9 kg - A
Sei u/hode fr. 0,9 - 1,2 kg.- A
Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg -A
Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg, - B
Sei u/hode fr. 1,2 kg - -A
Sei u/hode fr. 2,3 kg + -A
Sei u/hode fr. 4 kg + -A
Sei u/hode fr. samf. -B
Snabeluer rund fr. samf. A
Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A
Torsk u/hode fr. 1 kg - -A
Torsk u/hode fr. 2,5 kg + A
Torsk u/hode fr. 4 - 6 kg A
Torsk u/hode fr. 5 kg+ A
Uer rund fr. 700 gr. + A
Uer rund fr. samf. A
Totalt frossen
Totalt
Kilde: Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag
35
766
306
7
93
7
77
2.686
8.108
4.649
162
150
178
22.604
220.558
84.085
393.005
554
788.196
130.973
280
2.110
15.651
117.964
15.812
18.331
28.039
341
2.467
695
5.008
7.380
188
17
6.458
2.143.400
2.276.129
1,00
7,55
7,55
30,00
50,05
30,00
45,10
16,05
16,24
16,12
19,20
19,20
15,54
12,13
10,62
13,70
15,29
9,55
10,62
15,98
15,90
9,55
9,15
18,82
18,88
18,67
18,89
18,60
20,87
18,50
24,05
23,71
24,05
1,00
9,29
Auksjoner på ISLAND
Fiskeslag
18.06.12
Vekt
kg
Gj.sn.
Isk/kg
Mengde
Usløyd fisk
Torsk
Torsk u.minstemål
Hyse
Hyse u.minstemål
Hvitting
Sei
Lyr
Lange
Blålange
Brosme
Uer
Steinbit
Flekksteinbit
Smørflyndre
Humar
Rogn/Lange
FiskeTunge
Lever
Usløyd fisk totalt
Sløyd fisk
Torsk
Torsk u.minstemål
Hyse
Hyse u.minstemål
Hvitting
Sei
Lange
Blålange
Brosme
Steinbit
Flekksteinbit
Blåkveite
Rødspette
Glassvar
Lomre
Breiflabb
Kveite
Røye
Skate
Nebbskate
Pigghå
Stavsild
Sløyd fisk totalt
Fisk totalt
Kilde: Reiknistofa Fiskmarkaða
Verdi
ISK
GjsnPris
96.265
8.004
22.269
582
150
52.910
2
4.689
38
7.117
73.497
3.560
1.621
5.776
1.080
175
29
439
278.203
65.301
10.281
9.415
698
645
75.059
9.991
89
2.836
17.432
16.689
1.038
20.731
625
4.798
2.909
34
38
204
58
4
10
238.885
517.088
Verdi
315
218
411
229
123
194
30.321.550
1.747.353
9.157.235
133.453
18.518
10.242.318
206
325
165
209
241
241
183
470
966.262
12.350
1.173.949
15.389.537
856.750
389.899
1.055.564
507.395
1.216
212
35.257
93.068
72.100.457
338
260
340
232
167
239
185
241
172
281
271
464
209
109
436
545
1.508
87
75
10
22.050.189
2.668.331
3.203.077
162.013
107.528
17.961.619
1.852.931
21.470
486.459
4.900.135
4.519.214
482.058
4.326.145
68.131
2.090.872
1.586.772
51.278
3.312
15.380
580
279
268
66.557.494
138.657.951
GØTEBORG fiskeauksjon
Fiskeslag
Diverse
Abbor
Lomre 1
Lomre 2
Lomre 3
Lyr 3
Fjesing
Sei 2
Sei 3
Sei 4
Gjedde
Gjørs
Steinbit 1
Steinbit 2
250
42,30
49,00
Sjøkreps
2.706
124,09
290,00
Sjøørret
10
73,00
73,00
Hummer
61
226,15
255,00
Hyse 1
675
26,78
32,00
Hyse 2
264
29,16
35,50
Hyse 3
344
19,27
27,00
Hyse 4
52
17,74
18,75
Lysing 1
112
65,27
70,00
Lysing 2
102
39,34
46,00
Lysing 3
101
36,49
43,00
Laks
92
93,92
96,00
Brosme
4
40,00
40,00
Lange 1
133
20,34
25,00
Makrell 1
1.207
55,31
73,00
Makrell 2
176
45,41
50,00
Makrell 3
288
29,91
32,00
Breiflabb
19
35,00
35,00
Breiflabb U/H
47
98,64
120,00
Piggvar 1
51
67,73
83,00
Piggvar 2
71
52,14
110,00
Piggvar 3
21
37,00
37,00
Reke
1.447
208,65
277,00
Rødspette 1
130
61,65
63,00
Rødspette 2
332
34,47
54,00
Rødspette 3
111
29,90
50,00
Rødspette 4
132
10,94
23,00
Smørflyndre 1
94
44,97
103,00
Smørflyndre 2
190
29,74
85,00
Smørflyndre 3
60
19,00
20,00
Smørflyndre 4
105
10,21
11,00
Slettvar
38
39,24
86,00
Torsk 1
28
45,04
65,00
Torsk 2
75
42,79
57,00
Torsk 3
821
36,02
43,00
Torsk 4
534
30,72
36,50
Torsk 5
385
27,67
29,50
Hvitting 3
40
20,00
20,00
ÅL
46
95,43
99,00
Tunge 1
28
163,14
166,00
Tunge 2
37
134,16
137,00
Tunge 3
18
80,00
80,00
Tunge 4
23
76,04
101,00
Total
16.590
52,21
290,00
Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon
Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
Valutakurser
Valuta
18.6.
15.6.
USD
5,9645
5,9733 HKD
CAD
5,8143
5,8321 SGD
EUR
7,5260
7,5240 ISK
CZK
29,5220
29,4000 I44
JPY
7,5449
7,5816 KRW
CHF
626,6400
626,4800 SEK
AUD
6,0117
5,9885 TWI
DKK
101,2600
101,2500 THB
HUF
2,5721
2,5364 XDR
NZD
4,7194
4,6890 TWD
GBP
9,3375
9,2672
PLN
1,7581
1,7504
Representative markedskurser for valuta
Gj.sn.pris
SEK/Kg
Maks.pris
SEK/Kg
1.594
245
19
18
9
12
10
70
199
845
346
1.144
619
53,06
30,99
35,00
27,00
12,00
21,00
33,00
15,00
14,67
9,81
31,54
90,71
34,95
152,00
54,00
35,00
27,00
12,00
21,00
33,00
15,00
20,00
15,00
35,50
113,00
65,00
18.6.
15.6.
0,7686
0,7698
4,6906
4,6917
NA
NA
87,5100
87,4600
0,5147
0,5131
85,1200
85,1600
92,8500
92,7900
18,9530
18,9750
9,0712
9,0779
19,9480
19,9780
Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag
Båtnavn
Tonn
Makrell 18.06.12
Arnøyfjord(00-11)
Austfjordgut(LINDÅS)
Bogen(BODØ)
Brattskjær(00-11)
Einarson(00-11)
Evitor(VÅGAN)
Geir-Erik(VESTVÅGØY)
Hans R(VÅGAN)
Havmann(VÅGAN)
Hosøybuen(VÅGAN)
Kristina V(VESTVÅGØY)
Kvikk 2(STEIGEN)
Larstein 2(VÅGAN)
Måsafinn(SULDAL)
Nesbuen(LINDÅS)
Nøstbakk(BØMLO)
Røksund(BODØ)
Sifro(FLORA)
Sjøbas(KARMØY)
Spjæringen(00-44)
Stig Tommy(VÅGAN)
Stording(VESTVÅGØY)
Strandgutt(BREMANGER)
Tim(TYSNES)
Tim(TYSNES)
19.06.12
Mengde
Kg
Valuta
70,0
1,0
5,0
95,0
60,0
12,0
10,0
23,0
12,0
10,0
10,0
17,0
10,0
4,0
2,0
1,0
5,0
10,0
25,0
15,0
10,0
20,0
0,5
0,3
0,3
Nordsjøsild 18.06.12
Fiskeskjer(42-43)
Gould Dollar(28-51)
H Østervold(42-43)
Inger Hildur(42-33)
Nybo(42-33)
Sjohav(28-51)
Sjøbris(42-43)
Sulehav(28-51)
Østerbris(42-24)
Østerbris(42-24)
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn.
200,0
65,0
240,0
190,0
205,0
55,0
200,0
140,0
150,0
100,0
[ fiskeribladetfiskaren.no ]
zPlukkfIsk
”
”
Hvis du ikke forsøker
noe utover hva du allerede
mestrer, vil du aldri vokse.
– vitser og historier
Sent på baren
En mann befant seg på sin lokale bar og endte opp med å
drikke litt mer enn planlagt..
Rundt klokka 2 på natta så gikk den siste runden av
drinker som ble spandert på huset, og selv om han visste
at han ikke burde drikke mer, så klarte han ikke å la være.
Etter dette reiste han seg fra stolen sin men datt umiddelbart ned på gulvet. Han prøvde mange ganger å reise
seg, men datt ned igjen på gulvet hver eneste gang! Etter
en stund gav han rett og slett opp og bestemte seg for å
kravle hjemover..
Når han var kommet frem til inngangsdøren så tenkte
han at det var vel best å ikke reise seg, siden han helt sikkert ville dundret ned i gulvet igjen og vekket konen. Så
han endte opp med å kravle seg frem til sengen og spratt
Kontakt oss på
55 21 33 00
Ralph Waldo Emerson
under dynen uten at konen merket det.
Om morgenen så var konen rasende på ham og sa
”Jasså!! Så du var full i går igjen, hva??!!?!!”
Han var overrasket over at hun hadde merket det siden
han var så stille og spurte hvordan hun visste det
”Vell... De ringte nettopp fra baren og sa at du hadde
glemt igjen rullestolen din...”
zNeTTsTåTT
Møte mellom to presidenter
– klipp fra nettdebatten på
fiskeribladetfiskaren.no
Presidenten i USA møtte presidenten i sametinget.
Presidenten i USA hilste på han og sa: “I am the president of The United States”.
Da sa sametingspresidenten: “Pleased to meet you, I
am the president of the same thing.”
eN av grunnene til at det er så mye utlendinger
i fiskeindustrien er disse sesongsvingningene
som nordmenn ikke vil være med på. Man
kan ikke stifte familie og fø denne på disse
betingelsene. Et tiltak for å bedre dette må
være å trekke inn de trålkonsesjonene som
ikke oppfyller sine leveringsforpliktelser og gi
disse kvotene til kystbåter som vil fiske utenom
toppsesongen. Man oppnår med dette to ting:
Fisken tilfaller kystfinnmark som var hensikten
med trålkvotene, og man oppnår en utjevning
av sesongsvingningene. Det er bare politisk vilje
som mangler.
Anonym (Sak: Ferskfiskleveranser vil gi...)
DeT er jo en gang slik at de fleste arbeidsplassene i fiskeindustrien i dag ikke innehas
av norske statsborgere, men heller innleid
arbeidskraft. Spesielt gjelder dette produksjonsarbeidere, mens produksjonsledere i
større utstrekning er norske. Det er klart at
åpne anlegg, mottak og aktivitet gir ringvirkninger utover selve produksjonen, men jeg tror at
det vil gi flere arbeidsledige i Finland, Sverige og
Russland om antall arbeidsplasser i Norge reduseres ytterligere, Det vanvittige sesongfiskeriet
(som jo kanskje uansett er vanskelig å komme
utenom) forutsetter at industrien på land er
fleksile i bemanningen, der en kan øke kraftig i
sesong for deretter å kutte helt ned. Dette blir
det trolig mer - og ikke mindre - av i fremtiden
uansett. Ser at politikerne drømmer om noe annet, men det er bare ønsker og intensjoner, ikke
reelt. Og det er små tegn til at det legges noen
vesentlige verktøy i den politiske verktøykassa
for å endre på dette. Resultatet er uten tvil fortsatt økt eksport av norsk ubearbeidet råstoff til
andre land for produksjon til ferdigvarer.
Marked (Sak: Ferskfiskleveranser vil gi ...)
Steinar Bastesen synes det er på tide
med en oppsummering og har gitt ut
boka om sitt liv: ”Utskit fra kvaltønna”.
Bastesen snakket om bpken sin under
Sjømatfestivalen i Oslo nylig.
FOTO: GUNN HEDBERG
Delta i debatten på vårt nettsted, du også.
Send ditt bilde til [email protected]
eller har du en god vits du vil dele, send til
[email protected]
BølgeVarsel
oNsDag
oPPDreTTsNærINga produserer vesentlig laks , andre fiskesorter i mindre grad . Det
Annan ikke tenker på er hva det koster mangfoldet i naturen for å produsere oppdrettsfisk.
Man river ned grunnen man står på for at noen
få skal tjene mest mullig på kort tid. Dessuten
går ikke oppdrettslaksen til den del av verdens
befolkning som sulter. Den går til de som fra
før av har rikelig med mat på bordet. Jeg vet at
i Frankrike er oppdrettslaks en luksusvare som
knapt middelsklassen har råd til å spis. Slik er
det vel også ellers i verden uten at jeg har prov
på de .
Audun Gangstø (Sak: Behov for mer
havbruk)
TIl kl. 24
Sør-Norge
Midt-Norge
Nord-Norge
QQSkagerrak: 1-1,5 m.
QQSørlige Nordsjøen: 0,5-1 m.
QQNordlige Nordsjøen: 0,5-1 m.
QQBankene utenfor Møre og Romsdal og Trøndelag: 1-2 m,
QQBankene utenfor Nordland: 0,5-1 m.
QQBankene utenfor Troms og Tromsøflaket: Omkring 1 m.
minkende til 0,5-1 m.
Fra i ettermiddag 1-1,5 m.
QQBankene utenfor Finnmark: 1,5-2 m, høyest i aust. Fra i
ettermiddag 1-1,5 m.

Fiskaren, 20. juni 2012.pdf

Transcription

Similar documents

Fiskets Gang. Unummerert 6. Nr 20. 1940

4.klasse - Mykje skole

Forening Medl. Kontingent Støtte Utbetalt

Brecom Digital vekt 300 kg

Havforskerne presser på for polhav-forvaltning

ONSDAG - Fiskaren

med hjerte for Island!

lese utdrag fra boka her - Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

4. trinn - Matematikk.org

Tarefarmene kommer - Seaweed Energy Solutions AS

Akvakultur av tare - Fiskeri og kystdepartementets rolle