Eventyrskogen - Nordberg menighet

Transcription

Nordberg
menighetsblad
Nr. 1
Januar 2015
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Aktiv dødshjelp?
Side 3 og 10
Nytt blandakor
Side 4-5
H. N. Hauge
Side 6-7
Fastetid
Side12-13
Ibsens Brand
Side 32-33
Eventyrskogen
på den annen side
Kristen på flere vis
Hvor kristen må du være for å kunne regne deg som kristen?
Eller for å spørre annerledes: Hvor lite tro skal det til, for at
det er tro nok?
Egentlig liker jeg ikke slike spørsmål. Men spørsmålet kan
føre oss inn til det ubehaget som jeg tror gjør at mange holder
avstand til religion. Spørsmålet kan også gi uttrykk for en fortvilelse blant kristne som ikke syns de tror nok.
Det virker som om muslimer har lettere for å bekrefte at de
er muslimer, enn kristne har for å bekrefte sin tilhørighet til
kristendommen. Jeg husker da Hadia Tajik i en artikkel bekreftet at hun var muslim. Noen tvilte på at hun som var så
moderne, kunne være muslim. Dessuten bærer hun ikke hijab.
Hun svarte med å peke på hvilke fordommer det rommer – å
mene at du for å være en ekte muslim, må bære hijab. "Jeg er
muslim. Punktum." skrev hun.
Men muslimer er ulike, akkurat som jøder og kristne er det.
Likevel er det viktig for mange av oss nettopp å betegne oss
som muslimer, jøder eller kristne. Ikke i tide og utide riktig
nok. Men religionen gir oss en tro og en tilhørighet, et tilknytning til kultur og tradisjon som vi bygger vår identitet, våre
tanker og handlinger på.
Er det flaut for nordmenn å kalle seg kristne, regne seg som
kristne?
I så fall kan det være mange grunner til det: Vi har funnet ut at
livet kan være godt, også uten en kristen tro. Religionskritikken har til tider vært skremmende hard, og den har vært mer
opptatt av kirkens synder enn av dens fortjenester. Og kanskje
er vi redde for å bli plassert i samme bås som noen andre, konservative kristne. Kfr Tajik.
Kirkens holdning er at alle som er døpt, er kristne. Kirken krever ikke mer, men den vil gjerne tilby mer, et kirkelig fellesskap og forkynnelse, som kan styrke troen og gi deg en himmel
over livet. Så er det opp til deg, hva du vil ta imot.
Jeg kjenner en kar, en aktiv kirkegjenger. Men da jeg en gang
ba ham fortelle om sitt gudsbilde, ville han bare si dette: "Gud
er stor!" Jeg skjønner ham. Ord kan bli for små. Det kan fort
bli klamt og smått når vi skal legge ut om vårt personlige gudsbilde og vår tro.
Spørsmålene innledningsvis kan også uttrykke en usikkerhet,
en fortvilelse som noen sliter med og som vi helst ikke vil
snakke om. Vi har en følelse av at troen fungerer dårlig. Jeg
burde være glad, men det hele er så tamt og tomt. Bønnene
mine når ikke fram, liksom. Eller kjærligheten: Jeg er mest
opptatt av meg og mitt.
Jeg tror på mangfold. Å lage et mønster
for tro og kristenliv, fører ofte mennesker
ut i motløshet eller de trekker seg unna,
fordi de ikke føler seg hjemme. Det finns
ingen norm for hva mitt liv skal romme
av bønn og fromhet for at jeg skal være
– en kristen.
Gunnar Grøndahl
2
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha
dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30
Telefonnummer: 2362 9009
Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om
menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 22. mars 2015.
Stoff til nummeret må leveres innen 11. mars 2015.
Annonser:
Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092.
Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr 2108. Da gir
du kr 200.
hva skjer?
Nordre Aker kirkeakademi:
Soknepresten slutter
Kan kristen tru skape rettferd og fred Sokneprest Egil Stray Nordberg slutter 1. oktober 2015,
i vår tid?
Torsdag 26. februar kl 20.00:
Møte med gen. sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav
Fykse Tveit.
Olav Fykse Tveit leder verdens
største økumeniske organisasjon av

kristne kirker. Fra sitt ståsted har han
kjennskap til de utfordringer som
kirker verden over møter for tiden.
Denne kvelden spør han: Kan kirkene
sammen skape mer fred og rettferd?
Han inviterer til selvkritisk ettertanke,
men også til refleksjon om hva kristen
tro og vitnesbyrd kan være i vår tid.
Sted: Grefsen menighetssenter, Glads vei 47.
Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50.
Enkel servering.
Aktiv dødshjelp?
Onsdag 25. mars kl 20.00:
Bør vi legalisere aktiv dødshjelp?
Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier om mennesker som av ulike grunner ønsker å få hjelp til
å avslutte livet. Idag er det ikke lovlig å gi aktiv dødshjelp her
i landet. Vi tar debatten,sammen med følgende:
Overlege Siri Brelin ved Senter for
lindrende behandling, Kreftavd.,
Sykehuset Østfold.
Professor i etikk, Knut Ruyter,
Det teologiske fakultet., UiO
etter å ha nådd pensjons
alder.
Han er opptatt av at menigheten ikke
skal oppleve noen vakanse, og har
derfor levert sin avskjedssøknad allerede. Menighetsrådet har laget forslag
til utlysningstekst, som så er sendt
prost og bispedeømmekontoret. Etter planen blir stillingen
som sokneprest i Nordberg menighet utlyst i disse dager, med
søknadsfrist 15. mars. Hvis denne tidsplanen holder, kan tilsetting av ny sokneprest skje allerede på forsommeren.
Egil holder sin avskjedsgudstjeneste søndag 20. september.
Menneskerettigheter
og trosfrihet
Trender i Syria, Irak, Myanmar, Russland og Nigeria.
Møte med
menneskerettighetsrådgiver Ed Brown, Stefanusalliansen.
Sted: Tirsdag 10. mars kl. 19.00 i
kirkestua på Nordberg.
Enkel kveldsmat
Arr. Nordberg misjonsråd
Velkommen!
Les mer om Stefanusalliansen på side 26.
Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon
Tirsdag 24. mars går konfirmanter og andre rundt i strøket
med bøsser og ber om et bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Formålet med aksjonen i år er å skaffe rent vann til
flere mennesker.
Allmennlege Svein Aarseth,
Leder av Legeforeningens etiske råd
Kl 19.00: Årsmøte for kirkeakademiet.
Årsmelding og program drøftes. Valg av styre.
Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1.
Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50.
Enkel servering.
Les mer om disse to møtene i Nordre Aker kirkeakademi på sidene 10 og 11.
3
kultur
Nytt blandakor
Den nye
organisten
Maridalen kirke har fått ny organist. Hun heter
Karolina Wisniewska, er 30 år gammel og kommer fra Polen. Hun kan spille, synge og dirigere.
Men hun kan ikke gå på ski.
Karolina Wisniewska er polsk
og kommer fra Gdansk. Seks
år gammel satte hun seg ved
et piano, og siden har hun
blitt ved tangentene.
- Jeg har alltid spilt piano
og sunget i kor siden jeg var
barn, sier Karolina.
Senere studerte hun musikk,
lærte seg kordireksjon og
mer pianospill. Hun flyttet til
Göteborg i 2008, og snakker
fortsatt svensk. Der i landet
startet hun kirkemusikk
utdannelsen sin.
Høsten 2013 kom hun til
Oslo, og nå fortsetter hun
utdannelsen på Musikkhøgskolen. Innimellom har hun
vært vikar for organistene i
en rekke kirker i Oslo.
- Jeg fullfører min musikkutdannelse som kantor til
våren, med eksamen i orgelspill, sang og kordireksjon,
forteller hun.
Karolina Wisniewska er ansatt i en 25 % stilling som
organist i Maridalen kirke.
- Kirken er vakker og ligger
fint til, men det er jo ikke de
4
beste instrumentene der inne,
antyder hun med en liten latter.
Hun vil også kunne høres fra
orgelkrakken i Nordberg kirke på enkelte søndager.
Den store majoriteten av polakker er katolikker, men Karolinas familie tilhører baptistkirken.
- Jeg er døpt som voksen, sier
hun.
Det betyr lite for arbeidet i
Maridalen. Verre er det med
gudstjenesten på kvinnedagen den 8. mars. Da skal det
være sportsgudstjenetse i kirken med skitur etterpå.
- Jeg har aldri gått på ski,
men sokneprest Ketil har
sagt at nå må jeg lære det, ler
Karolina.
Men hun innrømmer at hun
absolutt ikke er noen Kowalczyk. Hun har hverken hennes krefter eller skiantrekk.
Så hvordan det skal gå den
8. mars, må vi nesten være til
stede for å oppleve.
På øvelsen denne kvelden er det 17 herrestemmer. 5 av dem
tilhører tenorgruppa. Alle som driver blandakor på dette nivået
vet at det er uvanlig!
Repertoaret er variert, jazz, klassisk, pop, viser, musikaler. Og
så får vi se og høre: I slutten av mai skal de etter planene ha
første konsert. Det er bare å glede seg!
Victoria Cecilie Jakhelln er dirigent. Hun har bakgrunn både
fra Solistkoret og Grex Vocalis og er for tiden universitets
lektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole.
"Du må ikke kunne noter for å bli med. Alle som er glad i å
synge, er velkommen!"
Slik lød invitasjonen, og dirigent Victoria gir litt elementær
orientering om hvor i notene sopranene, altene, tenorene og
bassene finner stemmene sine. Hun forklarer om 1. og 2. hus
og om repetisjonstegn. Samtidig gir hun noen vennlige formaninger underveis:
- Når vi tar fram noter, da er det viktig at vi ikke tar fram praten
samtidig! Og når én gruppe synger, er det kjempeviktig at de
andre ikke prater!
Og så kan sanggleden slippe løs!
kultur
Vi har fått et nytt kor i nærmiljøet – Nordberg
blandakor. Det startet på nyåret og har allerede
58 medlemmer. Flere er det ikke plass til, forteller lederne.
Koret er for folk mellom 30
og 60 år og øver i ungdomshuset hver tirsdag kveld.
Det var Anne-Sofie Røiri og
Nina Herud som tok initiativet til å starte koret. Med seg
har de blant annet fått Thor
Bendik Weider som styreleder. Han forklarer at de hadde
satt et tak på 50 deltagere i
koret. Nå er de 58.
- Mange har grått og klaget
fordi de ikke fikk være med,
røper han.
- Derfor har vi opprettet venteliste. Nå er det slik at noen
må slutte før noen nye kommer inn.
På kjøkkenet står datter
Annika sammen med en

venninne. Hun får visst ikke
være med å synge, men skal
steke vafler til koristene i
pausen.
Så er det pause. Denne køen er hverken til kaffedisken eller
til toalettet, men til stemmeprøven. Alle må prøvesynge for
dirigenten, ikke til opptaksprøve, men for å finne ut hvilken
stemmegruppe de hører hjemme i. Etterpå kan de kjøpe kaffe
og vafler i pausen.
5
lokalstoff
Hauge på Bakkehaugen
For to hundre år siden, de siste 10-15 årene av sitt
liv, bodde Hans Nielsen Hauge på Bakkehaugen.
Der er det fortsatt spor etter ham.
Hans Nielsen Hauge (17711824) var bondesønnen som
hadde sin store religiøse
opplevelse ute på jordene i
Tune, 25 år gammel. Da ble
han frelst, som det heter. Det
ble starten på hans virksomhet som vekkelsespredikant,
forretningsmann og industrigründer. Han er blitt kalt
"den første moderne nordmann", i en tid da Norge var
et fattig land under eneveldet.
Predikant på vandring
Han vandret på sine ben fra
sted til sted over store deler
av landet, fra Kristiansand i
sør til Malangen i nord. På
de gårdene hvor han fikk
husrom hjalp han til i det
daglige arbeid. Om kveldene
samlet han de som bodde på
gården og nabogårdene til
andakt. Det førte til en folkelig vekkelsesbevegelse som
vårt folk ikke hadde opplevd
tidligere. Han vekket folk til
personlig kristendom, og han
vekket slumrende krefter på
en rekke praktiske områder.
6
Den bevegelsen han han utløste, fikk betydning for det
økonomiske og sosiale liv
og for den politiske bondereisning.
Kristendomsform
Hans kristendom var preget
av tre elementer: En sterk
erkjennelse av menneskets
syndige stilling og behovet
for et radikalt brudd med
synden. En klar bevissthet
om Guds kjærlighet og nåde
når han frir mennesket fra
syndens makt og styrker det
i troen og sender det ut i tjeneste for sin neste. Og endelig en opplevelse av at Gud
hadde kalt ham til å forkynne
evangeliet, selv om det var i
strid med prestenes monopol
på en slik virksomhet. Kort
sagt: Det var den ortodokse
tradisjon og pietistiske inderlighet som han kjente fra sin
oppvekst han nå brant for.
Prosessen
Virksomheten var ikke lovlig,
og det kom klager på Hauge
fra prester og annen øvrighet.
Konventikkelplakaten
fra
1741 forbød lekfolk å avholde gudelige forsamlinger,
konventikler, uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble
gjentatte ganger innkalt til
forhør og arrestert. Da han
igjen ble arrestert i 1804,
startet et langt fangenskap
og en lang prosess som etter
hvert ble en rettslig skandale.
Han fikk mange beskyldninger mot seg, men ble til sist
bare dømt for brudd på Konventikkelplakaten. Loven ble
senere opphevet i 1842 og la
grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge.
Inn på Bakkehaugen
I 1811 kunne Hans Nielsen
Hauge ved hjelp familie og
venner flytte inn på Bakke
gård ved Akerselven. Her
skulle han nå bo. På denne
tiden var han ennå ikke ferdig med rettsvesenet, men
stedet lå nær Christiania, slik
at dommeren lett kunne få
innkalt ham.
Etter fengselsoppholdene var
det slutt på reisevirksomheten hans, og helsa var svekket. Men da Hauge flyttet
inn på Bakkehaugen, hadde
han tiltakslysten i behold.
Akerselva rant gjennom eiendommen, og Hauge gikk
straks i gang med å bygge et
møllebruk ved elva. Han fikk
bygget demning og mølle,
med møllehjul og "4 stene
og en Grynsten". Det ga ham
gode inntekter. Han plantet
frukttrær og satte poteter.
Og dette skjedde 40 år før
Kristiania Spigerverk og
Hjula Væverier ble anlagt
langs Akerselva.
Fattiginspektøren på
Sagene
Selv om Hauge fortsatt formelt var arrestert og var fange, ble han utnevnt til offentlig fattigforstander i Sagene
distrikt. Han malte korn for
garnisonen i Kristiania ved
sin egen mølle, og overskuddet kunne han bruke på de
fattige. Allerede høsten 1812
kom det så mange fattigfolk
på døra og ba om hjelp, at en
av tjenerne hadde full jobb
med å dele ut gryn og mel.
Hauge har altså vært en av
forgjengerne for dagens sosialarbeidere på Sagene.
En aktet mann
Økonomisk kom han seg nå
på fote igjen, og han ble en
aktet og æret mann. Han hadde stadig omgang med prester og andre embetsmenn i
Kristiania. Han førte et åpent
og gjestfritt hus, og holdt
ofte oppbyggelser når noen
av hans medarbeidere kom
på besøk. Han får blant annet
vennlige besøk av to proster,
som var blant hans argeste
motstandere 15 år tidligere.
lokalstoff
Den lille stua på Bakkehaugen har fått sitt skilt av
Selskabet for Oslo Byes Vel.
Og fire av hans haugianere
møter på Stortinget i 1814 for
å lage ny grunnlov.
I desember 1814 ble rettssaken mot Hauge omsider
avsluttet. På Bakke gård fikk
Hauges liv ny glød. Tross sin
svekkede helse fikk han her i
rolige omgivelser tilbake noe
av sin gamle religiøse iver og
tok opp kontakten med gamle
og nye venner.
"Strømpevevemaskin"?
Det kommer i denne tiden
en henvendelse til ham fra
Selskabet for Norges Vel,
som viser hvilket omdømme
og kontaktnett han hadde
rundt i landet. Selskabet ville
vite om det var riktig som det
ble sagt, at han eller noen av
hans venner hadde funnet opp
en "strømpevævemaskin"?
Den skulle visstnok koste lite
og være til stor nytte?
Det var en ære og en glede for
Hauge å svare. Nei, han hadde ikke selv noen slik maskin, men han kunne vise til
en kar i Romsdal som hadde
det. Med den vevde han luer
og strømper med mer. Og slik
ble Selskabet for Norges Vel
underrettet om situasjonen
for strømpeveving i landet.
Ekteskap, fødsel og død
27. januar 1815 giftet Hans
Nielsen Hauge seg med sin
husholderske Andrea Andersdatter Nyhus. Hun hadde
vært på Bakkehaugen siden
1811, og de var blitt gode
venner. De hadde ventet med
giftermålet til rettssaken mot
Her lå i sin tid mølla, som Hauge startet. I dag holder Nordre
Aker bydelsadministrasjon til her i Nydalsveien 21.
ham var endelig avsluttet.
Det er ikke så mye vi vet om
henne. Hun kom fra Nes på
Romerike, var farløs allerede
før fødselen, og Hauge hadde
vært innom henne og moren
på en av sine første vandringer. Hun tilhørte vekkelsen.
I begynnelsen av desember
samme år ventet Andrea barn.
Hun hadde en anelse om at
hun ikke ville overleve fødselen, og det gjorde hun heller ikke. Den 12. desember
fødte hun en gutt, som senere
ble prest og stortingsmann
Andreas Hauge. 19. desember døde hun, 35 år gammel.
Hauge er i dyp sorg. "Hun
hadde med et moderlig hjerte
tjent og pleiet meg i fire år.
Hun delte sitt hjerte med meg
i ve og vel. Hun vokste i visdom og nåde hos Gud, styrket meg når jeg var åndelig
og legemlig svak," skriver
han i et brev til vennene dagen etter.
Utenfor var det kaldt og snøføyke. Vinteren lå over Bakkehaugen, og der inne satt
han alene med en liten sønn,
som ikke visste hva han hadde tapt.
Siste år på Bredtvedt
Våren 1817 kjøpte Hauge
Bredtvedt gård, etter råd og
med hjelp av vennene. Bakkehaugen var blitt for liten.
Han hadde 23 mennesker på
gården, skriver han, og det
var for mange å fø på og for
lite å leve av. Til Bredtvedt
kom folk fra hele landet for
å snakke med ham og søke
råd både i åndelige saker og
i praktiske spørsmål. Han
gifter seg på nytt med Marie
Olsdatter. De fikk tre barn,
som alle døde små, to av dem
før Hauge selv døde 29. mars
1824, 53 år gammel. Hans
ble begravet ved sin soknekirke, Gamle Aker kirke. På
hans grav står det en lang
tekst som slutter slik:
"Indtil sit sidste Aandedræt
holdt han fast ved den Troe,
det Haab og den Kierlighed
som han havde søgt at udbrede og befæste ved Tale
og Daad, ved Skrift og en
christelig Vandel. Han levde
i Herren, han døde i Herren:
af Jesu Naade modtager han
Salighed."
Etterord
Er det mer å si om Hans Nielsen Hauge?
Det måtte kanskje være at
han kan tjene som et forbilde
for nytenkende gründere og
politikere, med måten han
kombinerer etikk og kapitalisme med folkelig kulturkonservatisme.
7
Nordre Aker Røde Kors
har årsmøte 25.2.2015 kl. 18.00 på Disen gård,
Koldrups vei 23.
Etter årsmøtet: RØDE KORS 150 ÅR
ved generalsekretær Åsne Havnelid.
Velkommen!
Møtekalender
Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere
omtale av møter i kirken kan du også finne
andre steder i dette bladet.
Tirsdag 24. februar kl. 11.30 i Nordberg kirkestue:
NRK-veteran Christian Borch:Europas skjebnetime - nød
lærer naken kvinne å spinne. Sogn seniorakademi.
Torsdag 26. februar kl 20.00 i Grefsen menighetssenter:
Møte med gen.sekr. i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit.
Nordre Aker kirkeakademi.
Tirsdag 10. mars kl 19.00 i Nordberg kirkestue:
Menneskerettigheter og trosfrihet. Ed Brown fra Stefanusalliansen. Nordberg misjonsråd.
Kvinner ved brønnen
Tirsdag 3. februar, fredag 6. mars
(Kvinnenes internasjonale bønnedag)
og tirsdag 21. april, hver kveld kl.
19.30, er det en kort gudstjeneste
med nattverd i Nordberg kirke.
Tekstmeditasjon.
Kvinnesamling i kirkestuen etterpå,
med enkel servering og tro-og-livfellesskap.
Vel møtt!
Sorggruppe
Kjenner du at sorgen er tung å bære? Diakonen
i Nordberg starter en ny sorggruppe i februar.
Sorggruppe er en god hjelp til
å bearbeide sorgen sammen
med andre i samme situasjon.
Vi møtes annenhver uke, 8
samlinger totalt. Tidspunkt
for møtene avgjøres i samråd
med
gruppemedlemmene,
med oppstart i februar.
Vil du vite mer eller ønsker
å melde deg på? Ta kontakt
med diakonen på e-post:
[email protected] eller telefon 23 62 94
98. Du kan også ta kontakt
dersom du ønsker individuelle samtaler.
Vinner av kirkestua
Tirsdag 24. mars kl. 11.30 i Nordberg kirkestue:
Prof. em. Ole O. Moen: USA - Supermakt i dyp demokratisk
krise. Sogn seniorakademi.
Tirsdag 24. mars om kvelden:
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmanter og andre frivillige banker på dørene og ber om bidrag i bøssene.
Onsdag 25. mars kl 20.00 i Nordberg kirkestue:
Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Med overlege Siri Brelin,
prof. Knut Ruyter og allmennlege Svein Aarseth. Nordre Aker
kirkeakademi.
Se også oppslagstavla på side 25.
Bli fast giver!
Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med
mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke
får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en
diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barneog ungdomskor.
Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast
sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet.
Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende!
8
I september i fjor startet menigheten en aksjon
for å få flere med i menighetens givertjeneste. Det
har gitt resultater.
Det har ført til at 17 nye givere
har meldt seg. 14 eksisterende
givere har økt sine beløp, slik
at total økning i givertjenesten
nå ser ut til å bli kr. 135.000 i
året. Alt i alt er nå 58 personer
med i denne givertjenesten.
For menigheten betyr det en
tryggere planlegging av diakonien, barneog ungdomsarbeidet.
En påskjønnelse
Samtidig lovet vi å lage en
trekning blant de som var
med i givertjenesten, en på-
skjønnelse som takk for støtten. Premien var gratis bruk
av kirkestua – med eller uten
organist – til en samling for
familie, venner eller bekjente. Og organist Ole Johannes
Kosberg kan bidra med orgelspill etter avtale. Kanskje
en ønskekonsert?
Trekningen er foretatt og vinneren ble Ellen Liland, Hansemyrveien 19. Nå håper vi
bare hun kan finne en dag,
gjøre avtale med menighetskontoret og bruke kirkestua
til glede og hygge!
lokalstoff
Brukerundersøkelsen
2014
Må frisøren flytte?
Tallene fra fjorårets brukerundersøkelse i barne
hagene kom like før jul. Her er tallenes tale.
Nordberg menighets barnehage
Først tallene for Nordberg menighets barnehage 2014. Skala
går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Tallenen i parentes er tilsvarende tall fra 2013. Det var 100 prosent svardeltagelse fra foreldrene på undersøkelsen i barnehagen:
Trivsel og trygghet:
5,81 (5.78)
Samarbeid og medvirkning: 5,62 (5,51)
Utvikling og læring:
5,71 (5,52)
Personalet:
5,84 (5,68)
Ute- og innemiljø:
5,78 (5,72)
Generelt:
5,88 (5,95)
Barnehagen har økt noe på alle de fem ulike områdene, og
den generelle tilfredsheten ligger også stabilt. Så her er det
mye å glede seg over!
Barnehager ellers i byen
Resultatene fra brukerundersøkelsen forteller ellers at Bydel
Nordre Aker er best i byen, skriver byrådsleder Øyvind Henriksen. Og det er hyggelige tall! Tallene i parentes er fra Oslos
barnehager i gjennomsnitt:
Trivsel og trygghet:
5,42 (Oslo: 5,28)
Samarbeid og medvirkning: 4,98 (Oslo: 4,74)
Utvikling og læring:
5,22 (Oslo: 5,02)
Personalet:
5,45 (Oslo: 5,23)
Ute- og innemiljø:
5,12 (Oslo: 4,87)
Generell tilfredshet:
5,41 (Oslo: 5,15)
Bente Larsen, som er gruppeleder for Arbeiderpartiet i bydelen og leder av bydelsutvalgets kultur- og oppvekstkomité har
sett på forholdet mellom de kommunale og private barnehagene. Det er 18 kommunale og nærmere 80 ikke-kommunale
barnehager i bydelen. En slik brukerundersøkelse er obligatorisk for de kommunale barnehagene, mens de andre velger
om de vil delta. Hun konkluderer med at i vår bydel kommer
de kommunale barnehagene bedre ut i brukerundersøkelsen
enn de ikke-kommunale.
Nordberg menighets barnehage er ikke kommunal, og det må
vel bety at den er et fremragende unntak. All ære til leder og
ansatte i tømmerhuset ved kirken!
Masse for jordvoll - støyskjerm
Trenger du å bygge støyskjerm?
Som følge av gravearbeider vil jeg ha ca. 50 kbm. masse
som kan benyttes til anlegg av jordvoll.
Massen vil kunne avhentes etter nærmere avtale like ved
Nordberg kirke i løpet av 1. kvartal 2015.
Ring 924 47 016.
Han har holdt til her i 20 år. Nå behandler Planog bygningsetaten et forslag om å omregulere
hele bygningen fra kombinert bolig- og forretningsbygg til boligbygg. Hva da med frisør
Øyvind Holter og kundene hans?
Lyn hadde lokaler her i bygget, men da klubben fikk eget
klubbhus, flyttet de ut. Han
som eier den forretningsseksjonen ville da gjerne gjøre
seksjonen om til to hybelleiligheter. Plan- og bygningsetaten mente, at da burde hele
bygget omreguleres, ikke
bare denne seksjonen. Det er
også et annet kontorlokale i
bygget, som tydeligvis brukes som bolig. Og så er det
frisøren i 60-årene, som har
holdt på i 20 år og som kundene gjerne vil beholde. En
bruksendring av de siste tre
næringslokalene vil medføre
at hele bygningen blir bolig.
- Vi håper at forslaget om omregulering går gjennom, men
samtidig ønsker vi å beholde
frisøren. Vi mener at han må
få bli. Han har en kontrakt og
kan ikke flyttes uten videre,
sier Jan Arild Sandstrøm,
som er styreleder for sameiet
for bygget.
Når han reagerer på det forslaget som Plan- og bygningsetaten nå har lagt ut til
høring, så er det fordi etaten
vil gjøre andre endringer
også, som den mener er til
beste for beboerne. Etaten vil
fjerne parkeringsmulighetene
foran frisøren, slik at alle de
som bor i blokken må parkere i bakgården på nordsiden
av bygget. I stedet bør det
være gress og felles areal for
uteopphold foran huset.
- Etaten mener det vil øke
trafikksikkerheten når det
bare blir én avkjørsel fra eiendommen, sier Sandstrøm.
Han legger til:
- Det er vareleveringen og
inn- og utkjøringen til Meny
etaten vil ta hensyn til. Men
den blir jo ikke bedre hvis
14 biler skal plasseres på den
lille plassen i bakgården, der
alle må ta sats og fart for å
komme opp, særlig nå på
vinterstid. Og varebilene til
Meny møter vi fra bakgården
også.
Omreguleringen fra næringslokaler til boliger er altså
en god idé, med unntak for
Kringsjå Dame- og herrefrisør. Men det er ikke plass til
å flytte bilene til bakgården,
og det vil ikke gjøre trafikksikkerhet bedre, mener Sandstrøm.
Høringsfristen for reguleringsforslaget er 2. februar
2015.
9
hva skjer?
Nordre Aker kirkeakademi:
Onsdag 25. mars kl 20.00:
Bør vi legalisere aktiv dødshjelp?
Aktiv dødshjelp?
Aktiv dødshjelp er et omstridt tema i de fleste
land. På Kirkeakademiets møte 25. mars blir det
debatt om saken.
Levealderen øker her i landet.
Vi kan rammes av uhelbredelig sykdom og akselererende
invaliditet. Noen i vår nærmeste familie kan lide, og gi
klart uttrykk for at de ønsker
å dø før tiden. Det gir oss en
svær utfordring: Når kommer
et menneskeliv til et punkt der
det ikke lenger er forpliktende
å bevare det?
Da Brittany tok sitt liv
Diskusjonen om aktiv dødshjelp ble aktualisert i høst,
da den amerikanske barneskolelæreren Brittany Maynard valgte å dø ved hjelp av
livsavsluttende medisin. Hun
ble 29 år gammel.
Maynard hadde uhelbredelig kreft på hjernen. Hun led
av hyppige anfall, kraftige
hode- og nakkesmerter og
slaglignende
symptomer.
Symptomene ble stadig mer
alvorlige, og hun valgte å forkorte dødsprosessen ved å ta
livsavsluttende medisin som
hun hadde fått noen måneder
tidligere, ifølge organisasjonen Compassion & Choices.
I USA er legeassistert dødshjelp lovlig i fem av de 50
statene, og 29-åringen hadde
flyttet fra California til Oregon for å kunne avslutte livet
der. Men det er organisasjoner
i USA som arbeider for å øke
tilgangen i flere stater.
10
Hva sier lovverket?
Det er ikke straffbart her i
landet å ta sitt eget liv. Det er
heller ikke straffbart å slutte
å spise og drikke – og dø av
det.
Men det ligger i hele vårt
lovverk at du ikke skal ta andres liv. Eutanasi (barmhjertighetsdrap) og det å gi aktiv dødshjelp er straffbart. I
Straffelovens § 235 heter det
at dersom noen har "af Medlidenhed berøvet en haabløs
syg Livet eller medvirket
hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte
Lavmaal og til en mildere
Strafart." Det fremgår altså at
samtykke virker formildende, men at medlidenhetsdrap
likevel skal straffes.
Hva skal vi kalle det?
Det er vanskelige og ladete
ord vi bruker: Dødshjelp.
Barmhjertighetsdrap. Assistert selvmord. Aktiv dødshjelp kan i hovedsak skje på
to måter. Ved eutanasi (barmhjertighetsdrap), som innebærer at legen gir pasienten
en dødbringende injeksjon.
Og ved legeassistert selvmord, der pasienten får resept på en dødbringende dose
medisin som vedkommende
selv inntar. Begge deler er
forbudt i Norge.
Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom
historier med mennesker som av ulike grunner ønsker å
avslutte livet. Vi tar debatten. De som deltar:
Overlege Siri Brelin ved Kreftavdelingen på S
ykehuset
Østfold Fredrikstad, der hun arbeider med lindrende
behandling.
Professor i etikk, Knut Ruyter, ved Det teologiske fakultet, UiO
Allmennlege Svein Aarseth, leder av Legeforeningens
etiske råd.
Sted: Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Medlemmer: Gratis. Ikke-medlemmer: kr 50.
Enkel servering.
Noe annet er palliativ behandling og terminal sedering. Det er smertelindrende
behandling som benyttes ved
de fleste sykehus. Men er det
en klar grense mellom aktiv
dødshjelp og terminal smertebehandling, som gis ved
livets slutt, legger deg i søvn
og reduserer din bevissthet?
Bør loven endres?
Aktiv dødshjelp er i dag
lovlig i Nederland, Belgia,
Luxembourg og Sveits, men
Sveits er det eneste landet
som tillater at utlendinger får
denne typen hjelp.
Her i landet opplyser Foreningen Retten til en verdig død
at de den siste tiden har fått
stadig flere henvendelser fra
nordmenn som ønsker aktiv
dødshjelp.
- Det har vært enormt mange
flere henvendelser bare det
siste halvåret, sa styreleder
for foreningen, Ole Peder
Kjelstadli, til VG nett i oktober.
Foreningen arbeider for å endre det norske lovverket, slik
at det blir tillatt med aktiv
dødshjelp. Kjeldstadli sier at
de også har fått henvendelser fra folk som spør om de
konkret kan hjelpe dem med
aktiv dødshjelp.
- Men det gjør vi ikke, sier
han.
Vanskelige spørsmål
Hvis loven skal endres, er det
en del spørsmål som må besvares:
Hva slags kriterier skal legges til grunn for å gi dødshjelp?
Hvem skal gi denne dødshjelpen?
Skal aktiv dødshjelp være et
tilbud ved sykehus og sykehjem?
Skal legne/sykepleierne ha
reservasjonsrett?
Hva er forskjellen på aktiv
dødshjelp og terminal sedering (smertebehandling)?
Er den det gjelder i stand til å
gi et kompetent samtykke?
Kan et livstestament, skrevet
tidligere, erstatte et slikt samtykke?
Vil det forventes av de som
lider av en livstruende og
uhelbredelig sykdom at de
ber om aktiv dødshjelp, hvis
loven endres?
Menighetens
årsmøte
Menighetens årsmøte holdes
under kirkekaffen etter gudstjenesten søndag 12. april.
Da skal årsrapporter, regnskap og budsjett legges fram,
og da blir det anledning til å
drøfte menighetens virksomhet.
hva skjer?
Kirker for fred
og rettferdighet
Hva er Kirkenes Verdensråd?
Kirkenes Verdensråd (World Council of Churches) er
verdens største økumeniske (felleskirkelige) organisasjon.
Over 340 kirkesamfunn er medlem i KV, med omkring 550
millioner kristne i mer enn 120 land. Generalsekretær er
for tiden nordmannen Olav Fykse Tveit.
Kirkenes Verdensråd ble offisielt opprettet i Amsterdam
i 1948. 147 kirkesamfunn innledet dermed et verdensomspennende samarbeid. Men allerede under verdens
misjonskonferanse i Edinburgh i 1910 hadde misjonsledere gitt uttrykk for at de ønsket å bygge opp et samarbeid
mellom kirkesamfunn som kunne drive evangelisering og
fremme kristen tro. Mange kirkesamfunn ble inspirert av
tanken, men selve starten ble hindret av de to verdenskrigene.
Bilde fra generalforsamlingen i KV 1991 i Canberra.
Hvordan kan kirkesamfunn bidra til å skape fred
og rettferdighet?
Det er spørsmålet Olav Fykse Tveit stiller når
han kommer til Nordre Aker kirkeakademi torsdag 26. februar. Fykse Tveit er for tiden generalsekretær i Kirkenes Verdensråd.
Å bygge ned konfliktnivået
og skape fred og rettferdighet kan virke vanskeligere
enn på lenge, særlig etter terroren i Paris. Likevel er det
et arbeid som Fykse Tveit og
medlemskirkene i Kirkenes
Verdensråd (KV) står midt
oppe i.
Ytringsfriheten
Fykse Tveit mener at debatten om ytringsfrihet ikke må
bli for smal og bare knyttet
til blasfemiproblemet i vestlige land. Det er altfor mange
som desperat trenger denne
retten i dag, og som ikke har
den. Vi opererer aldri bare i
én juridisk kontekst og heller
ikke bare i én nasjonal sammenheng, skriver han i avisen Vårt Land.
- Internasjonalt er det viktig
å akseptere prinsippet om at
kritikk av religion er lovlig,
men det er relevant å hevde at
trakassering på grunn av religion er uakseptabelt. Vi kan
ikke se bort fra at det er måter
å være "blasfemisk" på som
forsterker fordommer, som
stigmatiserer enkeltmennesker og grupper, nettopp fordi
det en er, det en tror på og
står for, blir latterliggjort.
- Noen må bygge broer, sier
Fykse Tveit. En rettferdig
fred krever at vi utvikler en
kultur sammen der vi kan
snakke åpent og fritt med
hverandre, i tale og skrift. Og
det må skje på tvers av ulike
skillelinjer som er mer framtredende enn nasjonale grenser for tiden.
Målet er kristen enhet
Det er ingen god reklame for
en religion når de troende
slåss seg imellom, enten de
nå er muslimer, shia mot sunni, eller kristne, protestanter
mot katolikker. Kirkesplittelser har det vært mye av gjennom historien, til tross for
at Jesus ba for sine disipler,
«at de alle må være ett… for
at verden skal tro». Det er
denne enheten KV ønsker
å virkeliggjøre, ved å skape
dialog og forståelse mellom
kirkesamfunnene og samle
dem om felles oppgaver. Målet er en synlig enhet, i én
tro og ett nattverdfellesskap,
uttrykt i tilbedelse og tro på
Kristus.
KV før og nå
Da KV ble startet, var det
kirkene i Europa og NordAmerika som sto bak. I dag
befinner de fleste kirkemedlemmene seg i Afrika, Asia,
Karibien,
Latin-Amerika,
Midtøsten og Stillehavsområdet. Gjennom KV har medlemskirkene fått et fellesskap
der de kan reflektere, snakke,
handle, holde gudstjenester
og arbeide sammen, utfordre
og støtte og diskutere med
hverandre.
KV arbeider langs to hovedlinjer: Faith and Order, der
det handler om teologi og
kirkeordninger, og Life and
Work, der det er kirkenes diakoni og samfunnsmessige
oppgave det dreier seg om.
Det har lenge vært en spenning mellom disse to arbeidslinjene, det å drive misjon,
evangelisering – og det å
påvirke politiske prosesser
som fremmer fred og rett
ferdighet.
Hvem er medlem?
Nesten alle østlig-ortodokse
kirker, en rekke protestantiske kirker og et bredt utvalg
andre uavhengige kirker er
medlem av KV. Men verdens
største kirkesamfunn, Den
katolske kirke, er ikke medlem. De siste tiårene har Den
katolske kirke imidlertid hatt
et nært samarbeid med KV,
og sender observatører til alle
større KV-konferanser. Og
Det pavelige råd for fremme
av kristen enhet utvelger 12
fullverdige medlemmer til
KVs Faith and Order Commission.
Noen få kirker har trukket sitt
medlemskap i årenes løp. Tre
hollandske reformerte kirker
i Sør-Afrika trakk seg tidlig
på 1960-tallet etter KVs kritikk av apartheid. Og da KV
opprettet et eget fond for å
bekjempe rasisme og støttet
frigjøringsbevegelser i det
sørlige Afrika, trakk Frelsesarmeen og Den presbyterianske kirke i Irland seg.
Det er dette kirkelige, verdensvide fellesskapet som
Olav Fykse Tveit nå leder.
Fra sitt ståsted skal han snakke om hvordan kirkene kan
bidra til at verden blir et bedre sted å leve.
11
fastetid
Kampen mellom Karneval og Faste
Både den eldre og den yngre Pieter Bruegel har
malt dette motivet: Kampen mellom Karneval og
Faste. Hva er det maleren vil fortelle?
igjen kommer et opptog med
grå og utmagrede skikkelser.
De kommer fra kirken.
ondskap slik Bosch gjorde.
Bruegel lar motsetningen
mellom karneval og faste,
møtes til dyst i forkant av
bildet. Prins Karneval, kronet
med en pai, er fremstilt som
en fet og rund mann ridende
på en tønne. Hans våpen er
et spidd med et grisehode.
Bak ham følger et sekulært
opptog med folk som fråtser
i mat og drikke. De kommer
fra et vertshus.
Hans motpart er den magre
figuren til Fasten, som sitter
på en vogn og har en bakerspade med to døde sild som
våpen. Her er det en bikube
som tjener som krone på
hodet. Hun – hvis det er en
kvinne – følges av en gjeng
barn. De symboliserer uvitenhet og galskap. Bak dem
Protestanter mot katolikker
I Nederlandene på 1300- og
1400-tallet ble karnevalstiden og fastetiden sett på som
klare motsetninger. Feitetirsdag hadde etter hvert forfalt
til noe som kunne ligne offentlige orgier. Når fasten
inntraff, var muligheten for å
slå seg løs i det utagerende livet over. Den katolske kirke,
som Breugel tilhørte, likte
ikke denne utviklingen. På
Bruegels tid tok de fasten på
alvor. Kampen mellom Karneval og Faste var på ett vis
også en strid mellom protestanter og katolikker. Den feite Karneval på tønna, representerer protestantene, mens
den magre Fasten skal stå for
katolikkene. De reformerte
Vi nærmer oss karnevalstiden,
med opptog, fest og feiring.
Men så slutter moroa ifølge
tradisjonen: Den 17. februar
er det feitetirsdag og siste
mulighet til å fråtse i livets
goder. Fastetiden starter med
askeonsdag dagen etter. I 40
dager fram mot påske er det
nøkternhet og avholdenhet
som gjelder. Da Bruegel malte dette bildet på 1500-tallet,
stilte han disse to, Karnevalet
og Fasten, opp som fiender til
kamp mot hverandre.
Hva er det vi ser?
Han maler livet i en flamsk
landsby, sett fra et høyt perspektiv. Bruegel er påvirket
av Hieronymus Bosch og
maler små figurer, allegorier
over menneskelig dårskap og
12
protestantene var alltid parate
til å påpeke det de oppfattet
som hyklersk katolsk livsførsel. De ønsket derfor karnevalet velkomment fordi det
markerte en uavhengighet fra
Romas autoritet i Europa.
Fest og faste
Bruegel tar ikke parti i kampen. Det ser ikke ut til at han
liker noen av delene, hverken den overdrevne festen
eller den selvpinende fasten.
Karnevalsgruppen fester og
lider under sin moralske ettergivenhet. Fastegruppen,
som strømmer ut fra kirken,
er avmagret og plaget av abstinens. Ingen av gruppene er
tydeligvis fornøyde med valg
av livsstil.
Bruegel overdriver, naturligvis. Han kunne lage karikaturer, han også! Han gir oss et
forvrengt alternativ, mellom
uopphørlig abstinens eller
overdreven festing. Han viser
oss ikke noen mellomting.
fastetid
Fasten blir fremstilt som livsfornektelse, ikke som en berikelse av livet.
Hvem vinner i kampen? Det
er ikke noe viktig spørsmål.
Maleriet kan også forstås som
to sider ved den menneskelige natur, festen og alvoret, og
om kontrasten, motsetningen
mellom de to.
I våre dager
Hvis kristne skal lære noe om
å holde faste i vår tid, er det
antagelig mot muslimer de
bør se. Sesongbestemt fastetid eller faste på fredager er
ikke lenger noen høyprofilert
sak for kristne kirker. Også
det som engang var et kirkelig poeng – avholdenhet før
altergang – er minimalisert,
om ikke forsvunnet i kristne
kirker.
I våre dager har fasten fått paralleller på det sekulære området, i form av slanking, trening og – for den saks skyld
- avrusning. Så en sekulær og
vitenskapelig utgave av fasten, må vel bli - kostholdsdisiplinen og moralen som
knyttes til den?
Slikt er vel ikke behagelig i
seg selv, men regnes som et
middel mot et høyere mål, et
bedre liv.
Moderasjon
En politisk korrekt holdning,
som Bruegel muligens også
vil skrive under på, er at moderasjon både i fest og faste,
både sekulært og religiøst, er
veien til et bedre liv.
Så kanskje Bruegel stadig
er aktuell, hvis vi lar maleriet fungere som en karikert
kommentar til samfunnstrekk
i vår tid?
Til inspirasjon
i fasten
”Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og
aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?
Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert
åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og
hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.” (Jesaja 58, 5-7.)
Vi er på vei inn i fastetiden.
I 40 dager fra Fastelavnssøndag til Påskeaften kommer
mange til å avstå fra et gode,
inspirert av Jesus som fastet
40 dager i ørkenen.
Jesaja-teksten forteller oss at
fasten ikke handler om askese, men om å rette blikket
utover seg selv, og tjene Gud
og våre neste. Derfor arran-
gerer kirken hvert år en fasteaksjon, som i år går av stabelen den 24. mars. Bli gjerne
med som bøssebærer!
I år er det vann og klima som
er tema. Verden er allerede
preget av klimaendringene,
og det er de fattige som rammes hardest. Å ta klima på alvor handler derfor om å løse
urettferdige lenker og sette
undertrykte fri. Gjennom å
redusere våre egne klimagassutslipp, kan vi bidra til at
færre av våre medmennesker
blir rammet av klimaendringene.
Det kan gjøres på mange
måter, men jeg vil gi deg et
tips. Hva med å bruke årets
faste til å avstå fra rødt kjøtt?
Kjøttproduksjon står for 18
% av verdens totale klimagassutslipp. Det er et stort
miljø- og helseproblem at
vi i Norge spiser mye mer
rødt kjøtt enn vi trenger. De
pengene du og familien ville
brukt på rødt kjøtt, kan dere i
stedet legge på fastebøssa til
Kirkens nødhjelp. La fasten
bli en tid hvor vi gjør en innsats for klimaet og vår neste.
God faste!
Åshild Stordrange, diakon.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
Vann og klima er tema for
fasteaksjonen i år. Kirkens
Nødhjelp vil jobbe for retten
til rent vann i en verden utsatt
for klimaendringer.
Det er ikke bare konfirmantene
som kan gå med bøsser den 24.
mars:
- Vi i Kirkens Nødhjelp er
svært takknemlige for den
dugnadsånden og givergleden
vi opplever i det norske folk.
Et par timers innsats med bøsse på aksjonsdagen gir mange
av verdens mest sårbare mennesker muligheten til å komme
seg ut av fattigdom, og muligheten til å reise seg i krig og
katastrofer, sier Anne-Marie
Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Pakistan er et eksempel på ett
av de landene i verden som er
mest sårbare for klimaendringer. I Pakistan hjelper Kirkens
Nødhjelp til med tilgang på
rent vann når kriser som flom
inntreffer.
VI ER DER I KATASTROFER MED RENT VANN.
NÅ TRENGER VI DEG.
SEND GAVE PÅ SMS TIL 2468 (200 KR)
13
håndverk
Kirkekaffe - etter gudstjenestene er det mange som setter pris på. Det er
et uformelt og sosialt møtepunkt.
Men det krever innsats for å sette fram kopper, lage noe å
drikke og rydde det hele vekk etterpå. Ofte serverer vi bare
kaffe og te, småkjeks og kanskje frukt og iskrem. Andre ganger har noen bakt kake.
Nå er det mangel på frivillige som kan hjelpe til med kirkekaffen. Hvis du mener den er viktig og kan bidra til å lage
istand, så ta kontakt med menighetskontoret, tlf. 23 62 94 90
eller som e-post: [email protected]
VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER
OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM
Produkter fra alle norske produsenter.
Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget!
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat
i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00.
Torsdager 07.30 til 18.00
Etablert 1968
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
Frysja Farvehandel AS
Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling!
Håndverker
Hvis du ikke ønsker å
gjøre jobben selv, har vi
mange håndverkere som
kunder og setter deg
gjerne i kontakt med rett
firma i forhold til den type
arbeid du ønsker utført.
Profesjonell
veiledning
Vi har 16 års erfaring med
teknisk rådgivning for
malere og malermestere.
Det betyr at vi kan gi deg
de beste rådene.
Rett produkt til rett sted
Vi fører markedets ledende produkter fra Jotun og Nordsjö.
Dette for å sikre best mulig kvalitet for arbeidet du skal utføre.
www.facebook.com/frysjafarvehandel
Frysja Farvehandel
OSLO: Frysjaveien 40.
Tlf: 22 23 03 00.
Åpent: Hverd 6.30–17. Lør 9–14.
www.frysjafarve.com
Din lokale elektriker
Alt av elektriske anlegg
Styringssystemer
Belysning
Nordbergveien 43, 0875 Oslo
Tlf. 61 11 25 25
www.torpa-el.no
[email protected]
14
kirkestoff
Mitt
bibelsted
Markus 10, 13–16:
Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei,
men læresveinane viste dei bort. Då Jesus såg det, vart
han sint og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og
hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til. Sanneleg,
eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike slik som
eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» Så tok han dei inn
til seg, la hendene på dei og velsigna dei.
Dåpssalme
Her e det et lite barn som kommer,
ny i denne verden, mjuk og varm.
Ennu har det ikkje sett en sommer,
ennu kan det bæres på ei arm.
Ennu e det ny for sol og måne,
ennu kan det trøstes av en sang,
ennu av mysterium og under:
Lite barn i kirken første gang.
Nu e alle lysan tent herinne
sånn at ikkje mørket kommer til.
Måtte alltid gode lamper skinne
sånn at ingen barn kan gå sæ vill:
lyse som fortellinger om nåde,
lyse for barmhjertighet og håp,
lyse for et lite barn som kommer
i ei kirke i en hellig dåp.
(Tekst: Mari Bremnes. Norsk Salmebok nr 593)
Kan ikke
repareres
Innerst i skapet på sakrestiet i
Maridalen kirke har det i lang
tid hengt en gammel messehagl.
Den er slitt og delvis ødelagt.
Men nå har prestene hentet den
fram: Kan den repareres, eller
er det bare å kaste den?
Else Blom har k ontaktet Hus
fliden og Kunstindustrimuseet
for å få råd. Men nei: Prøv Astrids Husflid på Nordstrand, var
rådet de ga. Men heller ikke der var det hjelp å få: Messehaglen
kan ikke repareres. Så nå henger den igjen i et lagerskap i påvente av et evtuelt nytt liv - i en eller annen fasong. Kanskje det
røde båndet kan tas av og brukes til noe?
Den kanskje aller viktigaste grunnen til at Nobelprisforedraga
i Oslo rådhus 10. desember i fjor var så fenomenalt gode,
var måten dei begge løfte fram borna på. "La dette bli siste
gongen", sa Malala Yousafzai, "at eit uskyldig barn mister
livet i ein krig". "Eg nektar å godta", sa Kailash Satyarthi, "at
alle våre lover og grunnlover, dommarar og politimenn ikkje
greier å beskytte borna våre".
Det var på ingen måte tilfeldig at Kailash Satyarthi i foredraget siterte frå skriftstaden om Jesus og borna i Markus
10. For her ser Jesus det vi vaksne ofte overser: at borna i
sin sårbare tilstand, ein tilstand prega av tillit og behov for
omsorg, representerer noko av det vakraste og mest verneverdige i mennesket. At Jesus blir "sint" viser kor skarpt han
reagerer. Han reagerer som menneske – som eit menneske
med omsorg for borna. Han reagerer også som Gud – ein
allmektig Gud som ved å velsigne borna gir oss eit glimt av
menneskelege kvalitetar som tel og som held i eit større perspektiv. Eit barns tillit og tiltru kan skape grunnlag for tru. At
Jesus som menneske og som Gud viser omsorg for borna, for
alle born, er for meg avgjerande. Jesu medkjensle med borna
viser kjærleiken hans til alle menneske. For sett i eit større
perspektiv er vi alle sårbare og avhengige av omsorg, som er
det motsette av vondskap.
Jakob Lothe
Mitt bibelsted
Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et
bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og
gjerne vil dele med andre?
Mulighetene er mange: Det kan for
eksempel være fra Mosebøkene,
Salmenes bok, fra en av de gamle
profetene, fra evangeliene, fra
Paulus’ brev eller fra andre nytestamentlige skrifter.
Send det inn til: [email protected],
gjerne med en kort begrunnelse!
15
Eventyrtegnerne
Til onsdagskaféen i kirkestuen 18. mars
kommer Gunnar Grøndahl for å holde et
uhøytidelig bildekåseri om eventyrtegnerne
Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen.
Hva er det som gjør at vi husker tegningene
deres så godt?
De første samlingene av Asbjørnsen og Moes Norske
folkeeventyr utkom i 1841-44. Det var ikke selvsagt at
en forlegger ville trykke den slags "ammestuesnakk" og
"fantehistorier". Men fortellingene kom på trykk, uten
noen form for tegninger.
Noen årtier senere ville Asbjørnsen få illustrert eventyrene. Da var Moe opptatt av andre gjøremål. Asbjørnsen hadde spurt mange etablerte kunstnere, og de hadde
levert sine bidrag. I 1879 kom så den første utgaven av
folkeeventyrene med tegninger.
Han hadde også utfordret den 22 år gamle Erik Werenskiold. Det var et dristig valg. Han var bare akademiTema-kaféen åpner kl 11.00 med
elev og ingen kjent kunstner. Men det skulle bli han
kaffe, te, rundstykker og vafler.
– og et par år senere – Theodor Kittelsen, som laget de
Kl 12.30 starter så kåseriet ved
eventyrtegningene vi husker best i dag.
Gunnar Grøndahl.
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
Faste og bønn hører sammen
den lutherske Mekane Yesuskirken i Etiopia. Det kan gå
ganske høylydt for seg, og
det kan vare ganske lenge.
Liturgi er nesten fraværende,
bortsett fra når det gjelder dåp
og nattverd. Det brukes sjelden ferdig formulerte bønner.
Fri bønn er det vanlige. Tungetale kan forekomme.
Den etiopiske Oromo-menigheten samles flere
ganger i uka i Nordberg kirke for å be.
I fastetiden kan du være med på en fellessamling
med dem. Det skjer lørdag 28. februar kl 17.00 i
kirkestua.
Nordberg menighet har i over
ti år huset den etiopiske, multikulturelle Oromo-menigheten. Hver søndag ettermiddag
har de gudstjeneste, og flere
ganger i uken samles de på
16
bønnerommet eller andre steder i kirken for å be.
Deres form for gudstjenestefeiring kan nok føles ganske
fremmed for mange av oss,
selv om de har sin bakgrunn i
Jeg tror likevel vi kan ha noe
å lære av deres fromhetsliv,
spesielt deres bønneliv. Derfor har jeg invitert meg selv
og andre fra menigheten til å
være tilstede på en av deres
bønnesamlinger i fastetiden.
Og de tar gjerne imot oss!
De aller fleste av våre etiopiske trosfrender forstår og
snakker norsk, men tilbedelsen og gudstjenestefeiringen
skjer alltid på oromo, som er
morsmålet og hjertespråket.
Likevel kan vi få et innblikk
i dette. Vi har nemlig et tolkesett som består av 20 headsets. Det betyr at opptil tyve
personer kan delta og få over-
satt det som sies på oromo av
en etiopier som da blir vår
tolk. Samtidig kan de fra vår
menighet som ønsker å delta
med bønn eller vitnesbyrd,
gjøre det - på norsk. For det
forstår de fleste av dem godt.
Jeg håper flere enn meg vil
benytte denne anledningen
til å være sammen med vår
etiopiske venner en lørdags
ettermiddag i årets fastetid.
Dersom tiden faller lang, står
du fritt til å gå etter en stund!
Velkommen!
Sokneprest
Egil Stray Nordberg.
kirkestoff
Et valgår
Stillinger i kirken
2015 blir et valgår. I september er det ikke bare
kommunevalg her i Oslo, men også lokale kirkelig valg på nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd.
Kirkerådet trenger nye medarbeidere som vil
være med å utvikle folkekirken. I disse dager
utlyses ledige leder- og rådgiverstillinger innen
økonomi, HR, kirkeordning og kommunikasjon.
Den norske kirke er inne i
en spennende fase. Forholdet
mellom Staten og kirken endres, og parallelt med dette
må også demokratiet i Den
norske kirke utvikles og tilpasses den nye situasjonen.
Det er noen grunnleggende
veivalg som må tas etter kirkevalget i høst.
Forberedelsene
Forberedelsene til de kirkelige valgene er allerede i
gang. Menighetsrådene, som
skal organisere valgene både
på Nordberg og i Maridalen,
oppnevner i disse dager sine
nominasjonskomitéer, og så
begynner jakten på kandidater
som vil være med i menighetsrådet og prege profilen
på menighetens arbeid: Skal
menigheten være kulturåpen,
tjenende, misjonerende? Hva
skal vi satse på? Har vi noen
spesielle utfordringer, noe
vi må forandre? Hva skal vi
mene om kirkelig vigsel av
likekjønnede par?
Menighetsrådet
Rådene velges for fire år. Rådet på Nordberg har 8 medlemmer og 5 varamedlemmer, pluss soknepresten. Det
har ansvar for ansettelser,
diakoni, barneog ungdomsarbeid, trosopplæring og for
å skaffe penger til alt det som
ikke dekkes av kommunale
midler.
Vil du være med og bestemme slike ting, er det bare å
melde seg selv som kandidat
til rådet!
Bispedømmerådet
Et bispedømmeråd består av
10 medlemmer. Blant dem er
biskopen, en prest valgt av
prestene, en lek tilsatt som er
valgt av de leke tilsatte i kirken, og sju andre lekfolk som
velges av medlemmene i Den
norske kirke.
Bispedømmerådet skal fremme samarbeidet mellom de
enkelte menighetsrådene og
andre lokale arbeidsgrupper
i bispedømmet, men det kan
ikke instruere menighetsrådene. Dessuten møter alle
bispedømmerådene på det
årlige Kirkemøtet, som er
kirkens øverste demokratisk
valgte organ.
Dårlige erfaringer
Valget på bispedømmerådet
for 4 år siden var uheldig på
577
Trykksak
Flere hender og kloke
hoder
Dette betyr at Kirkerådet skal
overta en rekke oppgaver fra
staten. Rådet skal ha arbeidsgiveransvaret for 1600 medarbeider, deriblant prestene.
Det skal forvalte den statlige
økonomiske bevilgningen til
Den norske kirke pluss en
rekke andre forvaltningsoppgaver.
Til dette trenger Kirkerådet
flere hender og flere kloke
hoder. Rådet ønsker dyktige
flere måter: Kandidatene var
ukjente for de fleste. De var
oppført alfabetisk, slik at de
som sto langt nede på listen
hadde mindre sjanser for å bli
valgt enn de første. Og altfor
mange lister måtte forkastes,
fordi de ikke var riktig utfylt.
I år er det i alle fall meningen
å gjøre alt dette bedre!
Også her er arbeidet med
kandidatene i gang. Menighetsrådet har levert inn forslag på kandidater, og nå arbeider nominasjonskomiteen
nye medarbeidere som vil
være med å utvikle folkekirken slik at den kan utføre sitt
oppdrag i en ny tid. Derfor
har det utlyst stillinger som
økonomisjef og to økonomimedarbeidere (rådgivere/
seniorrådgivere), to jurister
(rådgivere/seniorrådgivere)
som skal arbeide med kirkeordningsspørsmål, rådgiver/seniorrådgiver innenfor
kirkeordningsspørsmål med
vekt på statistikk, HR-sjef og
to HR-medarbeidere (rådgivere/seniorrådgivere) og en
kommunikasjonsdirektør.
For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknad,
se kirkejobb.no. Søknadfrist
er 10. februar 2015.
med å finne ut hvem de er og
hva de står for, slik at de som
kommer med på valglista kan
presenteres for velgerne.
I Oslo blir det antagelig to
lister ved årets bispedømmevalg. Det har aldri skjedd
tidligere. Valget blir i så fall
avviklet som et forholdstallsvalg.
For Den norske kirke og for
Nordberg menighet blir dette
i alle fall en viktig og spennende høst.
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914
ØMERKE
ILJ
T
M
241
Forholdet mellom staten og
Den norske kirke er i endring. Kulturdepartementet har
varslet en forvaltningsreform
i 2017. Da vil skillet mellom
stat og kirke bli tydelig.
Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger
strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller
miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og
fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS
Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo
Telefon: 23 19 40 60
[email protected]
17
jul og nyttår
nyttårsdikt:
Ring, ville klokker
"Ring Out, Wild Bells" er et dikt som Alfred
Tennyson publiserte i 1850, skrevet etter at en
nær venn døde 22 år gammel.
Ring, ville klokker, vilt mot sky,
mot nyttårs natt, mot stormens jag.
Et år skal dø før morgendag,
ring, ville klokker, la det fly!
Ring mørket ut, gi lyset skinn.
Ring, glade klokker, over snø.
Se, året svinner, la det dø,
ring løgnen ut og sannhet inn.
Hvordan ser en engel ut? Og hvor store er de?
Ring ut vår sorg for alle som
vi ikke lenger kan gi hand.
Forson hver rik og fattig mann.
Ring inn rettferdighetens dom.
Det er ikke godt å si. Men de elevene fra 1.klassene på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler som var på kirkebesøk før jul,
hadde i alle fall fantasi. De laget engler i full menneskestørrelse som pyntet kirkeveggene gjennom juledagene.
Her er noen eksempler:
Ring ut det liv som bryter ned,
all gammel strid, alt hat og svik.
Ring inn et hjerte i oss slik
at vi kan skape håp og fred.
En fornøyd engel, midt i
tannfellinga -
Ring ut all synd, begjær og nød,
all vantro som gjør tiden kald.
Ring ut vår klage, hul og halv,
la våre ord få liv og glød.
Engler i kirken
- og en engel med briller.
Ring ut den falske, stolte tro,
la hovmot fly som sand i vind.
Ring kjærlighet, ring vennskap inn
til fremmed folk, la godhet gro.
Ring ut all strid, alt hat i sinn.
Ring ut all urett, krig og sår.
Ring ut de tusen ufredsår,
og ring de tusen fredsår inn.
Ring inn et modig folk som strir
med større hjerte, vennlig hand.
Ring ut alt mørke i vårt land.
Ring Kristus inn til evig tid.
Etter Alfred Tennyson og Olav H. Hauge.
Bokmålsversjon: Gunnar Grøndahl.
Ifølge en historie som ikke kan bekreftes, skal de kirkeklokkene Tennyson skriver om, ha vært noe han hørte en stormfull
natt. Enkelte versjoner av historien legger også til at det var
vinden som satte klokkene i sving.
I Sverige blir dette diktet, “Nyårsklockan”, lest hver nyttårsaften, riktig nok i en svært fri oversettelse av Tennysons dikt.
18
En engel med skjegg
stubber - og en engel med et barn
på fanget: Kan det være
Maria?
fotoalbum
Barnas juletrefest
Ingerd Hynnekleiv fortalte
historien om de tre trærne
som ble hugget ned, og som
på ulikt vis spilte en rolle i
Jesu liv.
Juletrefesten var lagt til 11. januar. Da hadde juletreet inne i
kirkestuen mistet alle barnålene, så det treet som sto ute, måtte
hentes inn.
Men ellers gikk juletrefesten etter kjent opplegg, med juletregang og besøk av tre vise menn. De kom ikke med gull,
røkelse og myrra, men med godterier.
19
Slik jeg ser det:
Pavens brev
Bare en drøm
Gunnar Bjune
Det er vel ingen som tror på det tullet de drømmer om natta!
Det gjør i alle fall ikke jeg. Men så fikk jeg jammen se i Vårt
Land at Erling Rimehaug, han som bor rett borti her, hadde
drømt så livaktig, at han måtte stå opp og google litt midt
på natta. Vi er omtrent like gamle, så jeg kjente igjen situasjonen. Det er nok mange av oss som må opp en tur midt i
djupeste REM-fasen og tasser ut for å t…. Det spennende
med å våkne midt i REM-fasen (Rapid Eye Movements) er
at da er vi midt i en drøm, og den kan vi huske ei lita stund.
Hvis du prøver å repetere den for deg sjøl, eller bedre, om du
forteller den til noen straks, kan du faktisk huske den. Hvis
ikke, er den blåst bort.
Så var det ei natt jeg drømte at noen sa at i Romerbrevets 7.
kapitel, vers 35, sto det: "Bare glem det!" Det var jo ikke helt
vanlig bibelspråk, så neste morgen sjekka jeg saken. Ganske
riktig. I Romerbrevet 7. kapitel er det bare 25 vers, så Ole
Lukkøye hadde bare prøvd å lure meg.
Men likevel ble jeg gående å tygge på "bare glem det" et par,
tre dager. Når en har passert 70, blir en jo flinkere og flinkere
til akkurat det. Og mens vi blir dårligere og dårligere til de
fleste andre ting, så er det jo herlig med en oppfordring til noe
der en kan se bedring fra dag til dag! Men det er jo et dårlig
råd hvis det omfatter koden på Visa-kortet mitt eller passordet
på laptoppen. Så jeg tenkte at det kanskje var lurt å sortere litt
mellom hva jeg burde glemme og hva jeg skulle la ligge klar
i databanken. I tillegg til de derre kodene, var det tindrende
klart at familien, særlig barnebarna, var noe jeg aldri måtte
glemme. Så er det stedet jeg bor: Greit å finne veien hjem
igjen; folka rundt omkring der, naturen, historien, alt som gir
oss visshet om å høre til et sted. Det slutta ikke der. Moro å
huske faget sitt, hva en leste i avisa i går, hva som mangler i
kjøleskapet, navnet på han derre, derre….han som… Nei, det
siste har jeg aldri fiksa, så det er like godt å innrømme det og
spørre hva han het.
"Bare glem det!" Glem den sure bemerkningen du fikk i
pausen på jobben i går. Det er ikke engang sikkert at du var
grunnen. Kanskje hun bare hadde en snev av ebola. En kan
bli sur av mindre! Glem den forferdelige morgenandakten
du hørte på P1 i dag. Det var ikke Jesus som snakka! Glem
hvordan det gikk sist du krangla med henne du lever sammen
med. Kanskje denne disputen ender helt romantisk! Glem det
usigelig dumme og egoistiske du gjorde (hvis du har gjort opp
med dem du ramma da!).
Det er tilgitt – så glem det!!
20
Det eldste brevet vi har her i landet, er et brev fra
pave Clemens III fra 1189. Det er nå registrert i
Riksarkivet på listen over uerstattelig kulturarv,
som en del av Norges dokumentarv.
Brevet har stor verdi som
tidsbilde og som et eksempel
på nær kontakt mellom paven
i Roma og den norske kirke.
Hva handler så brevet om?
Til alle geistlige
Brevet er utstedt i Roma 28.
januar 1189. Pave Clemens
III sender en hilsen til alle
geistlige i Norge og forbyr
dem å delta i krigshandlinger
med våpen i hånd. Prestens
oppgave i felten skal bare
være å gi syndsforlatelse og
dele ut andre sakramenter til
døende, og å fraråde onde
handlinger.
Hvorfor skriver han dette?
Paven vil støtte erkebiskopen
i Nidaros når han feller dommen over noen som har brutt
påbudet. Brevet er skrevet i
en periode i borgerkrigene i
Norge da det var i ferd med å
komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken.
Erkebiskop i strid
I 1188 ble Eirik Ivarsson innsatt av paven som erkebiskop
i Nidaros. Han dro på den
obligatoriske reisen til Roma
for å få palliet, halskledet,
som var symbolet på hans
verdighet. Med seg tilbake
hadde han trolig også dette
brevet, som han sikkert hadde
bedt om å få. For erkebiskopen lå i strid med kong Sverre om kirkens økonomiske og
juridiske frihet i forhold til
kongemakten. Ikke sjelden
brøt det ut kamphandlinger
mellom de to partene. Alt i
1190 fant erkebiskop Eirik
det tryggest å forlate landet.
Erkebiskopens domsrett over
alle norske geistlige understrekes i brevet, også over de
geistlige som måtte være på
kong Sverres side. Pavebrevet må derfor kunne tolkes
som støtte til erkebiskopen.
Brevet er også blitt tolket
som en gest fra erkebiskopen
overfor kongen, en invitasjon
til forlik.
Brevet kom fra København
til Riksarkivet i 1937. Det
er det eldste brevet vi har i
Norge, og nå er det altså registrert som en del av vår
uerstattelige dokumentarv.
ung side
Invitasjon til 7-årsklubb!
Alle 2.-klassinger kan
nå få være med på en
nystartet 7-årsklubb i
Nordberg kirke.
Klubben vil møtes fire ganger i vinter, med en avslutningsgudstjeneste 8. mars. På samlingene skal vi lage hver vår
"Kristuskrans" med perler knyttet opp til bibelfortellinger. Vi
skal også spise sammen, synge og leke.
Barnehagebesøk i kirken
Barnehager kommer gjerne på kirkebesøk før jul. Da har de
vandret gatelangs i trafikken med gule vester for at bilistene
skal se dem. De samles foran julekrybben i kirken.
Sokneprest Ketil Rosnes, i samme synlige antrekk, forteller
at i jula handler det om å bli sett, at Gud ser menneskene og
kommer til deres verden som et lite barn.
Ny nabomenighet
Fra 1. januar 2015 ble Bakkehaugen, Majorstua
og Vestre Aker menigheter slått sammen til ett
sokn. Det fører til forandringer i vårt kirkelige
nabolag.
En slik forandring åpner for
å tenke nytt om det kirkelige arbeid i hele sognet, med
ulike tilbud til ulike grupper.
Denne idéprosessen er nå
igang.
Bruken av kirkene vil endres.
Bakkehaugen (bildet) og Vestre Aker blir soknets kirker,
og der vil det fortsatt holdes
gudstjenester hver søndag
formiddag.
Majorstua kirke vil i større
grad bli brukt som samlingssted for ungdom og studenter.
Der er tanken å invitere til to
kveldsgudstjenester i måneden, med noe friere form enn
i en høymesse.
Hver av de tre menighetene
hadde sitt eget menighetsråd,
med hver sin agenda. Nå er
de konstiutuert som ett råd
med fire medlemmer fra hver
menighet. Ved valget i høst
vil dette rådet bli redusert til
åtte medlemmer. Men det er
Datoer å huske:
Torsdag 5. februar kl. 16.30-18.00
Torsdag 5. mars kl. 16.30-18.00
Søndag 8. mars kl. 11.00: Gudstjeneste for store og små.
Påmeldingsfrist: 2. februar.
Det er trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare som
har ansvar for klubben. Hun forteller at de skal spise middag
sammen i begynnelsen av samlingene. Første samling er i
ungdomshuset (tømmerhuset rett nedenfor kirken), og noen
samlinger er i Nordberg kirke.
Påmelding sendes til:
[email protected] innen 2. februar.
Påmeldingen må inneholde fullt navn på barnet og kontaktinfo på foresatte. Denne kontaktinformasjonen er viktig, hvis
vi skulle ha behov for å få tak i dere.
det nye, felles menighetsrådet som nå vurderer hvordan
menighetsarbeidet skal bygges opp i de ulike delene av
soknet. Kanskje Bakkehaugen, som ligger i et boligstrøk, skal bygge opp et menighetsarbeid som er spesielt
rettet mot familier og barn?
Det var som kjent delte meninger om denne sammenslåingen i Bakkhaugen på
forhånd. Men nå er vedtaket
fattet, og mange ser at det kan
ha positive fordeler også.
Etter skoletid
5. klassinger på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler inviteres til kirkekjelleren på Nordberg etter skoletid 2. onsdag i
måneden. Hver dag kl 14.00-16.00:
11. februar
11. mars
8. april
6. mai
3. juni
Der vil de møte erfarne lærere som tilbyr mat, lek og litt
alvor. Det er fint med påmelding til kirkens e-postkasse,
men det går også fint an bare å møte opp.
21
annonse
CONNEXA BARNEVERN AS er et privat firma som på oppdrag for statlig og kommunalt barnevern tilbyr plass i
fosterhjem og beredskapshjem til barn og ungdom. Plasseringene kan var i alt fra noen dager til flere år.
Vi har i dag ca. 30 fosterhjem og familiehjem som er tilknyttet vår virksomhet, lokalisert på det sentrale Østlandet.
Etter gjennomført intern godkjenningsprosess får alle nye hjem hos oss et omfattende grunnkurs i fosterhjemsog beredskapshjem arbeid. Samtlige hjem godkjennes for den enkelte plassering av kommunal barneverntjeneste.
Hos oss får du gode lønns og arbeidsvilkår og tett veiledning og oppfølging fra våre fagkonsulenter. Etter endt
plassering kan alle hjem ta så lang friperiode som de selv ønsker før de stiller seg til rådighet for en ny plassering.
VI SØKER FOSTERHJEM, FAMILIEHJEM OG BEREDSKAPSHJEM
Noen barn og ungdom får ikke den starten på livet som mange andre tar for gitt. Ønsker du å være
en betydningsfull voksen for et barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme hos sine foreldre?
Har du plettfri vandel, raushet, trygghet og evnen til å stå i en krevende og meningsfull jobb over tid?
Da kan dette være jobben for deg!
Vi søker deg/dere som
• Er et stødig voksent par med tid og anledning til å påta dere en viktig og krevende jobb
• Har plettfri vandel og god helse
• En av dere har om nødvendig mulighet til å være hjemme på heltid
• Ønsker å være en tydelig og god voksen rollemodell, med omsorg og overskudd til å bidra til
å ivareta barn som ofte krever ekstra omsorgskompetanse over kortere eller lengre tid
Vi tilbyr
• Arbeidsgodgjøring (med fullt frikjøp) fra 500.000,• Individuell veiledning
• Kurs og kompetanseutvikling
• Gruppeveiledning
• Vakttelefon
• Fast fagkonsulent tilknyttet hjemmet
• Avlastningsordning
• Et trivelig arbeidsmiljø og gode kollegaer
Spørsmål kan rettes til:
Daglig leder Espen Lilleberg
974 25 595
[email protected]
22
Faglig leder Line Mundal
951 35 204
[email protected]
Nygårdsveien 9, 1911 Flateby
Telefon: 4805 3333
www.connexa-barnevern.no
annonser
Lokaler til leie
Nordberghjemmet har ulike, vakre lokaler som kan leies til
alle typer arrangementer, minnesamvær,
jubileumsfester, store og små sammenkomster.
Henvendelse kjøkkensjef Unni Bjeglerud,
tlf 22 70 12 00.
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
Vil du dra
på tur til Gjerdingen?
Stedet er supert for klasser, idrettslag, leirer og
utflukter!
Gjerdingen skole er finfin til turer for små og store grupper
fra 5 til 40 personer. Gjerdingen skole ligger nord i marka,
midt i smørøyet for store naturopplevelser. I uthuset har vi
et par kanoer og en liten robåt til fri benyttelse for dem som
bruker stedet. Med et av markas største og beste fiskevann
få meter fra døra, er du garantert en fin opplevelse.
Mer info på: www.gjerdingenskole.com. Interesserte kan ta
kontakt med Heidi Namløs på telefon: 97175085, e-post:
[email protected]
soL-
REKKVERK I GLASS/STÅL!
Kom innom vår utstilling
i Brobekkveien 104.
Gratis befaring med pristilbud!
Ring 815 GLASS (815 45277)
Etablert 1968
www.815GLASS.no
InnsYn
skJerMIng
44
ÅRS
eRfaRING
• Plisségardin
• Persienner
• Lamellgardin
• Facette
• Silhouette
• Rullgardin
• Myggnetting
• Markiser
Stort utvalg av farger og design – LuxafLex – Rask levering & god service, ALLTID!
Du får DeT på rune’s – MåLTAgIng – MonTerIng!
PRISMATCH! Kom og se vår nye LuxafLex exPeRIeNCe SHOP PRISMATCH!
uTsTILLIng og buTIkk i Kjelsåsveien 130.
Åpent: mandag–lørdag 10–18.
“Like oss”
Runes på Kjelsås
Tlf. 22 15 30 50
www.runes.no • [email protected]
23
annonse
Vurderer du
å selge din bolig?
GOD VINTER!
Våre erfarne eiendomsmeglere er eksperter på salg av
bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne kontakt for en
uforpliktende vurdering av din bolig.
- din lokale eiendomsmegler
Morud & Partnere Eiendomsmegling AS | Sognsveien 70B, Ullevål | t: 23 00 65 60 | www.morud.no
24
annonser
BESØK VÅR
BUTIKK I BUTIKKEN!
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
Direkte salg av glass, speil, hyller, dusjløsninger, fester
og beslag m.m. Egen utstilling av vinduer, dører og
rekkverk i glass/stål. Innramming til hyggelige priser.
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat
i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Etablert 1968
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
Vakttelefon: 23 33 24 40
ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
Vi utfører større og mindre oppdrag hos
mange fornøyde kunder i nærmiljøet.
Både boliger, borettslag/sameier og
næringskunder. Ingen oppdrag er for små.
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
Planer om fornying, oppussing, nytt
sikringsskap, nye kabler, gulvvarme,
belysning, reparasjoner eller annet?
Vi hjelper deg gjerne!
Det skal lønne seg å spørre oss
EN SIKKER KONTAKT
Kjelsås Elektro AS
Tlf. 22 22 10 40
[email protected] • www.k-e.no
Tåsen Bilverksted AS
Ditt lokale bilverksted!
Vi utfører:
•
•
•
•
•
EU-kontroll (PKK)
Service
Oljeskift
Clutch
Mekanisk
Tåsen Bilverksted
Maridalsveien 300, Oslo
Tlf: 22 58 77 15
•
•
•
•
•
Støtdempere
Bremser
Eksos
Dekk
Dekkservice
Åpningstider:
Mandag - fredag: 07 - 16
25
misjon
Stefanusalliansen
Hvem var Stefanus?
Tirsdag 10. mars kl. 19.00 kommer Ed Brown til
kirkestua for å snakke om menneskerettigheter
og trosfrihet. Han er seksjonsleder for arbeidet
med menneskerettigheter i Stefanusalliansen.
Stefanusalliansen er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon som formidler støtte og praktisk hjelp
til mennesker og kirker som
forfølges eller undertrykkes
som følge av sin kristne tro.
Arbeidet gjøres i samarbeid
med lokale prosjektpartnere i
det enkelte land.
Ed Brown er seksjonsleder
for menneskerettigheter i
Stefanusalliansen: Han forteller hva "galt" de har gjort,
de som alliansen støtter.
Hvem er de forfulgte?
- Dette er komplekst. De kan
ha feil tro, i områder der det
bare er én tro, en retning,
som aksepteres. De kan også
tilhøre feil gruppe. IS og
Boko Haram retter seg for
eksempel mot folk som har
en identitet som knytter dem
til noen de er allierte med, for
eksempel Vesten. Da er det
ikke tro, men identiteten som
er feil.
- Men dette handler ikke bare
om tro. Det handler også om
hvordan troen forteller meg
at jeg skal leve i verden.
26
Troen gir meg indirekte en
motivasjon, som kan skape
konflikter. Et eksempel er
katolske prester i Latin-Amerika, som ønsker å stå på de
svakeste, de fattiges side. Det
gjør at store landeiere, narkokarteller eller myndigheter
vil stanse dem. Det er sjelden
bare tro det gjelder, når noen
blir forfulgt.
- Er det bare kristne dere
støtter?
- Prosjektene våre er rettet mot kristne. Men når vi
driver lobbyvirksomhet mot
myndigheter, her hjemme
eller i andre land, så er vi
like opptatt av andre religiøse grupper, som bahaier og
amadiaer og også de som har
en ikke-tro. Da gjelder det
trosfrihet generelt.
Hva slags hjelp?
Eksempelvis dreier hjelpen
seg om å gi advokatbistand
til fattige kristne, opplæring
i menneskerettigheter for
menighetsledere, yrkes- og
trosopplæring til kristne som
diskrimineres i arbeidsliv
og samfunn, hjelp til å dokumentere og rettsforfølge
overgrep og krenkelser.
Deler av Stefanusalliansens
virksomhet må av sikkerhetsgrunner skje i det skjulte. Å
informere om disse sidene
ved arbeidet, vil kunne sette
mennesker i fare eller hindre
at viktig hjelp kommer fram.
Driver også misjon
Stefanusalliansen samarbeider med lokale kirker, orga-
Maleri av Bernardo Cavallino (1616-1656).
Organisasjonen har navn etter Stefanus. Han
regnes som kirkens første martyr.
Stefanus var en gresktalende
jøde som "full av nåde og
kraft" talte om Jesus Kristus
i synagogene. Etter hvert bestemte noen seg for å rydde
ham av veien. Han ble drevet
utenfor bymuren og steinet til
døde. Før han døde, gjentok
han Jesu bønn om nåde for
sine bødler: "Herre, tilregn
dem ikke denne synden!"
Steiningen av Stefanus var
startskuddet til en kraftig for-
følgelse av kristne i Jerusalem. Paulus var blant de som
fór hardt frem mot menig
heten. Alle utenom apostlene
ble "spredt omkring i Judea
og Samaria". Interessant nok
ble dette også starten på kristen misjonsvirksomhet, for
de "som var spredt omkring,
dro rundt og forkynte Ordet".
Historien om Stefanus finner
vi i Apostlenes gjerninger,
kapitel 6-7.
nisasjoner og personer. Den
sender ikke ut egne misjonærer som blir fast stasjonert
i prosjektlandene, men legger opp til hyppig personlig
kontakt med den lokale samarbeidspartner som kjenner
språket, kulturen og de lokale
forholdene best.
Disse misjonsprosjektene blir
utformet etter de behovene
forfulgte kristne har og kan deles inn i tre hovedkategorier:
- Menighetsplanting og lederopplæring.
- En hjelpende hånd.
- Bibel, litteratur og mediemisjon.
beskrive utviklingen for tros
friheten?
- Det er vanskelig å si, men
det ser ut til å gå i feil retning.
Det er blitt flere forfulgte
grupper og grovere overgrep.
IS og Boko Haram er tydelige eksempler. på det.
- Er det noe spesielt land du
er opptatt av som ikke blir
fanget opp av medienes radar for tiden?
- Et land som ofte overrasker,
er India. Vi forbinder landet
med fredlig sameksistens og
Ghandi. Men hvis vi ser bort
fra de store andre konfliktområdene, er India det landet
vi får flest henvendelser om,
sier Ed Brown.
Det er blitt verre
- Hvordan vil du generelt
annonse
Vi har styrket vår kompetanse
Komplett meglerkompetanse, nå under samme tak.
Det er ofte når det komplekse fungerer sammen vi blir imponert.
Hos oss i PRIVATmegleren er vi avhengige av at alle ledd i en
kjøps– og salgsprosess fungerer smertefritt, for at kundene våre skal bli fornøyde.
Vi har samlet prosjekt, bolig, fritid og næring under samme tak,
og toppet laget med flere flinke meglere.
Det handler om presisjon i alle ledd.
privatmegleren.no
Bolig og fritid
tlf. 23 00 80 50 [email protected]
privatmegleren.no
Nybygg og prosjekt
tlf. 23 26 44 50 [email protected]
Sjeldne anledninger er vår hverdag
27
nytt om navn
DØPTE
DØDE
Ina Muri Hopland
Astrid Melhus Aaboen
Filippa Rude Lone
Hennie Myhrvold Kirkerud
Jorolf Alstad
Birthe Reinertsen
Inger Pedersen
Anne Marie Tannæs
Turid Alsos Eskeland
Arne Sakshaug
Anita Bouge
VIELSER
Finn-Jahn
Ruud
ROLF WAGLE
A/S
Ingrid Johanne Haugen
Venke Krangnes
Skipsmeglere
Berit Bjørk Isøy
og Ivar Magne Årnes
Oslo
Odd Geirdal
Margit Sofie Romstad
Erna Gudrun Rødsrud
små og store oppdrag
Åse Marie Ekeberg
HARRY MARTINSEN
Astrid Svalastog A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post:
[email protected]
Musikk-kaféene
i kirkestuen
blir flyttet til tirsdag kveld
Vakttelefon:
23 33 24 40 i kirken søndag
på nyåret. Det skyldes "trafikkproblemer"
Musikk-kaféer i kirkestuen
kveld.
Dermed ser programmet for kaféene slik ut på nyåret:
10. februar, 17. mars, 14. april og 12. mai.
AB. - NØKKELOG kl
LÅSASSISTANSE
Alle dager
19.30.
LÅSSYSTEMER.
Vel møtt! INNLÅSING.
MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.
ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.
Telefon: 22 22 54 11
Nordre Aker Røde Kors
ADVOKATGÅRDEN
MNA
Til stede
for mennesker i vårt
nærmiljø
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
Støtt
oss ved
www.rodekors.no
Telefon
22å23bli
12medlem!
01, Telefax
22 18 22 10
Skiftebesøksvenner.
/ Dødsbo
Vi har behovArv
for/ flere
Forretningsjus
Har du tid til å glede et medmenneske?
Opplæring blir gitt.
Kontakt
Anne-Britt
Nilsen,
tlf. 22 22 43- 33,
Advokat
Anne Lise
Myklebust
MNA
[email protected]
Bregnevn. 40, 0855 Oslo
Tlf./fax: 22 23 29 50 – mobil 93 22 23 97
Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping,
www.myklebust.com
er vårt org.nr. 993509272.
testamenter - arv - skifte - alm. praksis - hjembesøk
Søndagsskolen
trenger flere medarbeidere
Søndagsskolen samler barn under gudstjenesten i kirken
hver søndag når det ikke er gudstjenesteannonser
for små og store.
Barna deles i to aldersgrupper. En gruppe holder til i
kirketårnet, den andre i kirkekjelleren.
Hvis du er glad i barn og vil være med som medarbeider,
kan du i første omgang bli med og se hva som foregår.
Det kommer ideer og materiell til hver søndagsskoletime
fra Søndagsskoleforbundet, slik at du ikke behøver å finne
på alt som skal skje selv!
Kontakt Ingerd Hynnekleiv, [email protected]
ANTIKVARIATET
i ditt nærdistrikt
Kjøp - Salg - Bytte
www.bokmarkedet.no
Vet du hvor mange sangkorButikk;
som hver
uke er innGrefsenveien
30
Telf. 990 37 345
om de kirkelige lokalene på Nordberg?
En kulturkirke
Med den siste tilveksten, Nordberg blandakor, er det nå tre
voksenkor. Nordberg blandakor øver i Ungdomshuset på
tirsdagene, Con Amore i kirkestua TANNLEGE
på torsdag ogPÅ
Seniorkoret
FRYSJA
i kirkestua onsdag formiddag.
Knut S. Sunde MNTF
En oppkvikkende
Av barneog ungdomskor synger Lille-Bago
og Store-Bago
Kjelsåsveien
174
styrkedrikk
i kirkestua
tirsdag kveld, Soul ChildrenTlf.
i Ungdomshuset
22 95 04 77. og
TenSing
i kirkekjelleren
på onsdag. Dag- og kveldstimer
Drikk WEIFA-C,
en herlig
Det aromatisk
blir til sammen
seks kor – av litt ulik størrelse og ulike
og særdeles
aldergrupper.
oppkvikkende styrkedrikk.
De vil med en gang merke
Bjølsen - Tåsen
den velgjørende virkning av
Trenger
du
advokatbistand?
en kopp varm nypedrikk.
Trafikkinstitutt
WEIFA-C bringer Dem rett
Maridalsv. 264
Advokat
bistår med
til toppenFinn
av Kohmann
Kjøreopplæring Bil og MC
testamenter,
skifteoppgjør,
rådgivning
stimulerende velvære.
Telefon:
WEIFA-C
overalt.
om skattfåes
og fast
eiendom,
alm.
22 23
01 08praksis.
- 22 23 05 60
Hilsen WEIFA
Tlf. 22 23 65 45 - Mob. 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
1\GDOHQWOI
www.finn-senioradvokat.no
Nordberg,
6DJHQHWOI
Østhornvn. 10, 2. etg., 0874 Oslo.
6HQWUXPWOI
NYE GRAVSTEINER
SAMT TILFØYELSER
Besøk våre avdelinger på
Grorud,
Trondheimsvn.
22 80 30 70
- Arverett
- Testament 457,
tlf.:
- Opphavsrett
Heggeli, Heggelibakken
2, tlf.:
22 14 57 40
- Ektefelle/
- Eiendom/bolig
- Selskapsrett
samboer - Arbeidsrett
- Kontraktsrett
SIGVARTSEN
Pilestredet 75 D,STEININDUSTRI
2. etg.. Tlf 22 55 51 80
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
28 KJELSÅS DEKKSERVICE
Kjelsåsveien 140
Kun førsteklasses dekk
NÅR DU SKAL HANDLE RETT
oppslagstavle
Onsdagskafé
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00,
og programmet begynner kl 11.30.
Slik er møtene planlagt fremover:
4. februar: Musikk-kafé ved Ole Johannes.Kosberg.
18. februar: Temakafé. "Tro og liv". Plenumssamtale
med sokneprest Egil Stray Nordberg
4. mars: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
18. mars: Temakafé. "Eventyrtegnerne".
Bildekåseri ved Gunnar Grøndahl.
15. april: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
29. april: Temakafé. "Menighetsbygging i Bolivia".
Bilder og foredrag om menighetens misjonsprosjekt
ved Ida Lende.
13. mai: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
27. mai: Temakafé. Diktlesning ved Borghild Maria
Rødland.
10. juni: Musikk-kafé ved Ole Johannes Kosberg.
Lørdagskafé og fest
for mennesker med utviklingshemning,
deres familie og venner i Nordre Aker
kl. 12.00-14.00
28. februar: Jubileumsfest Grefsen menighetssenter
21. mars: Lørdagskafé i Grefsen menighetssenter
25. april: Lørdagskafé i Grefsen menighetssenter
30. mai: Sommerfest i Nordberg kirkestue
Kontakt:
Anette Norman, diakon i Grefsen:
[email protected] el. 22 62 93 10
Bønn i kirken
Det er som vanlig bønn i kirken slik:
Onsdag er det bønn i kirkekjelleren kl.18.00 - 18.30.
Fredag er det bønn i kirken fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 09.00-10.00.
Søndag i bønnerommet i kjelleren kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Onsdag: Voksne og eldre, handicappede.Barn og ungdom
Fredag: Internasjonalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab - menighetsråd - menighetsvekst
- bønnegrupper - forbønnslapper - gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
- treff
Babysang
Babysang er ved sanger og sangpedagog
Ellen Omdal Milsom.
Første mandag i måneden er babysangen
på Nordberghjemmet.
De andre mandagene - i kirkestuen.
Hver mandag kl 11.00-13.00.
Programmet begynner 11.30.
Vi serverer kaffe, te og kjeks.
Inngangspenger kr. 40.
Vel møtt!
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmet
Tirsdager kl 11.30 i kapellet i 1. etasje:
10. februar
24. februar
10. mars
24. mars
7. april 21. april
5. mai
19. mai
2. juni
16. juni
30. juni
Gudstjeneste
Musikkandakt
Gudstjeneste
Musikkandakt
Gudstjeneste
Musikkandakt
Gudstjeneste Musikkandakt
Gudstjeneste Musikkandakt
Gudstjeneste
Korsvoll
Normisjon
Mandag 2. feb. kl. 11.30 Formiddagstreff.
Torsdag12. feb. kl. 19.00 Møte.
Tirsdag 24. feb.kl. 19.00 Fellesskapsmøte på Kjelsås.
Preben Colstrup.
Mandag 2. mars kl. 11.30 Formiddagstreff.
Torsdag 12. mars kl.19.00 Årsmøte.
Torsdag 26. marskl. 19.00 Møte.
Torsdag 9. april kl. 19.00 Takkefest for påsken.
Asbjørn Kvalbein.
Torsdag 23. april kl. 19.00 Møte
Nysgjerrig på undervisning om Jesus og hva det vil si å
følge ham?
Velkommen til Korsvoll-fellesskapet – et kristent fellesskap for alle aldre. Les mer på http://xvoll.blogspot.com
29
mat
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Søndagsåpent?
Regjeringen vil tillate alle butikker å holde søndags
åpent. Kirken har i 2000 år ment at mennesker
trenger en hviledag.
Kulturminister Thorhild Widvey og regjeringen presenterte 9. januar forslaget om
full liberalisering av butikkenes åpningstid. Dette bekymrer både arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjoner,
kirken og en rekke ulike frivillige organisasjoner.
Brev med underskrifter
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet har skrevet
under på et åpent brev til regjeringen. Brevet er signert
av Frivillighet Norge, Framtiden i våre hender, Kirkerådet,
Norges barneog ungdomsorganisasjoner, Norsk Transportarbeiderforbund, Voksne
for barn, Naturvernforbundet,
Handel og Kontor, Norges
Bygdekvinnelag, Virke dagligvare og Mote og fritid.
- Regjeringen har på ingen
måte begrunnet at det er tjenlig eller viktig å endre helligdagslovgivningen. Hvem
sine liv og hvilke verdier er
det man styrker ved å tillate
søndagsåpne butikker? Regjeringens planer fremstår så
langt mer som et ideologisk
prosjekt enn en nødvendig
samfunnsendring, sier JensPetter Johnsen.
Han peker på at denne eventuelle endringen av helligdagslovgivningen vil gå ut
over arbeidsgrupper som er
lavt lønnet.
- Det er typisk at det er lavtlønnsyrkene som rammes av
de rikes ønske om mer forbruk, sier Johnsen.
I organisasjonenes felles brev
til regjeringen pekes det blant
annet på at lovendringen kan
ramme frivillighetstilbud.
- Frivilligheten har økt i omfang i takt med at folk har
fått mer fritid. Samtidig er
søndagen den siste dagen
folk fortsatt har fri samtidig,
ettersom butikkenes åpningstider er utvidet på hverdager.
Det er ikke lett å arrangere
loppemarked eller skirenn på
dugnadsbasis når folk ikke
har fri på samme tid. Hvordan vil søndagsåpent påvirke
frivillighet, friluftsliv og folkehelse? spørres det i brevet.
Meny Kringsjå – din nærbutikk
med det store utvalget.
Velkommen
til en hyggelig
handel!
KRINGSJÅ
9-20 (9-18) tlf 23 00 85 85
Minister Ditleffsvei 21 – www.meny.no
30
helse, hud og hår
Vil du ha annonse i menighetsbladet?
annonser
Bladet trykkes i 7000 eksemplarer og deles ut
gratis i Nordberg, Korsvoll, Gaustad
Maridalen-området.
P og
AR
FYMELLE
Ta kontakt med redaktøren
eller
Kom
ogmenighetskontoret!
se vår nye, lekre butikk!
TÅSEN
Kaj Munksvei 41, 0876 Oslo
Tlf. 22 18 17 77
Samtalen as
Midttunveien 8
1177 Oslo
Sandakerveien 52
0477 Oslo
Parterapi
Boligdrømmere
finnes overalt.
Samlivskurs
Vi finner dem
som drømmer
om boligen
din!
Familieterapi
Psykolog
www.samtalen.no
Kringsjå legesenter
Legene Kristian Kjerulff
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Telefon:
23 13 43 93
E-post:
Krogsveen avd.post@samtalen
Grefsen
.no
Grefsenveien 105
Tlf.: 22 22 91 00
www.krogsveen.no
- for deg som vil leve livet levende
Nye og gamle
pasienter
ønskes
velkommen!
(tidligere Stadion Kiropraktorklinikk)
Sliter du med smerter
eller skader i muskler
eller ledd?
Vi kan hjelpe deg!
Kiropraktorene Kasper V. Myhrvold,
Jeppe Birkelid, Birgitte L. Myhrvold og
Magnus P. Holtan
Fysioterapeut Ranveig S. Raastad
Akupunktør Eli R. Bjørneby
Testament
Opphavsrett
Massør Viggo G.-Pellicer
-Arverett
-Ektefelle/
- Eiendom/bolig - Selskapsrett
For mer informasjon eller online booking; se www.nemusullevaal.no
samboer
Arbeidsrett
- Kontraktsrett
22 95 08 90 (08.00
– 16.00)
Timebestilling på telefon:
Adresse: Sognsveien 75 B, 0855 Oslo. Inngang B – Gratis parkering!
Eilert
Sundtsgt. 17, inng. Briskebyveien. Tlf 22 55 51 80
Timebestilling
22 15 30 00
GREFSEN TANNLEGEPRAKSIS
Kjelsåsveien 7 - 0488 OSLO - Telefon: 22 15 30 00 - Telefaks: 22 15 29 00
E-post: [email protected] - Internett: www.tannlegepraksis.no
Adv. Eivind Bergh-Jacobsen privat (Nordberg) tlf 22 23 91 25
NÅR DU SKAL HANDLE
KOMRETT
I FORM!
- Styrke
- Spinning
- Zumba
- Mensendick
- Yoga m.m.
Kringsjå Sogn
Hud- og fotpleie
Hudpleiesalong
sentralt ved Kringsjå T-banestasjon.
Produkter: Exuviance, Kerstin Florian og Mama mio.
Åpningstider:
mandag - fredag 11-17, lørdag etter avtale.
Studenter og pensjonister får 20% rabatt.
Folke Bernadottes vei 41, 0862 Oslo
Tlf 416 26 946
Tlf. 22 02 81 81
Alt innen Fysioterapi og Manuellterapi
Trykkbølgebehandling
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo, Stillatorget
31
20
kultur
Presten Brand og vi andre
Nå spilles Brand på Det Norske Teatret. For presten Brand er det noe helt annet som gjelder enn
flate kompromisser og akkordens ånd.
I 1866 utkom Ibsens mesterverk Brand. Da hadde forfatteren to år tidligere forlatt
Norge i skuffelse og sinne
over sine landsmenn som
ikke hjalp danskene i det
prøyssiske angrepet i 1864.
Han hudflettet sine landsmenn over den «akkordens
Aand» som rådet, og forlot
landet i 27 år.
Det skyhøye kravet
Det var en gang en ung prest.
Han var stiftskapellan og bestyrte et lite kall på Vestlandet. Han holdt seg gjerne i
ville fjellet, med bre og foss
– eller på stormfull sjø. Det
gikk skred der han fór fram,
skred i fjellet og skred i sjelene. For sine geistlige foresatte, som for øvrigheten i
det hele tatt, var han en ytterst brysom person. For han
var fullkommen hensynsløs i
sine krav. For ham gjaldt det
intet eller alt: Hvis alt du gav
foruten livet, da vit at du har
intet givet.
Han håner de skrøpelige menneskene som er opptatt av de
jordiske, materielle ting. Han
nekter å se til sin døende mor
fordi hun til det siste henger
fast ved pengene. Selv ofrer
han alt. Når han står foran
innvielsen av den nye fine
32
kirken, så ser han at det hele
er blendverk, lutter forfengelighet og avguderi. Han vrir
om låsen, kaster nøkkelen i
fossen og går den stupbratte
veien oppad, offerets vei, under det skyhøye guddommelige krav, i blank protest mot
all halvhet og popularitet.
Brand og Peer Gynt
Ibsen fremhever presten
Brand som et ideal. "Brand
er meg selv i mine beste øyeblikk", skrev dikteren om
ham.
Brand er motstykke til den
kjerneløse Peer Gynt, han
som var som en løk, skall på
skall, men ingen kjerne. Ibsen
skrev Peer Gynt og Brand på
samme tid. Peer kjenner ingen
konsekvenser. Han flykter fra
realitetene, lyver for seg selv
og andre, mens Brand aldri
går utenom. Han tar avstand
fra alle kompromisser og all
pragmatisme. Kravet er alt
eller ingenting. For sannheten er et enten-eller.
Det brister
Hvordan går det med Brand?
Det brister. Buen blir spent
for høyt. Det ender i galskap, i det absurde, i død og
nederlag. Alt raser sammen
– under et siste guddommelig
lynblink, som kanskje pekte
på en annen vei?
Det brister også for en annen
søyle blant vår diktnings prester, for den lyse troens helt
Sang i Bjørnsons skuespill
Over Ævne I. Som Brand setter hele viljen inn, setter Sang
inn troen. Gjennom forbønn
og den rette tro på en Gud
som gjør mirakler, skulle han
helbrede sin lamme og tvilende kone.
De går til grunne begge disse
prestene, disse titanene, som
ikke greier å storme himmelen. Det går også utover deres
nærmeste, familiens ve og
vel. Begge skuespillene er i
slekt med klassiske tragedier,
som vil vise hvordan det går
når mennesket mangler virkelighetssans og i overmot
vil overskride de grenser som
er satt.
Finns Brand i dag?
Hva handler teaterstykket
Brand om?
Foto: Erik Berg / Det Norske
Teatret
Det handler om religiøs fanatisme.
Mange i vår tid vil avvise en
skikkelse som Brand. Han er
ikke et moderne menneske.
Han er en idealistisk morder,
mente Georg Bernhard Shaw.
Andre kan se ham som en
Kristus-figur. Han er er mer
en idé enn et levende mennesker, heter det også. Livet
er ganske enkelt ikke slik
som Ibsen dramatiserer det.
Brand handler ikke om oss,
men om noen andre, noen
fanatikere eller fundamentalister og slike som dem, sies
det.
De som nå spiller Brand på
Det Norske Teatret, sier at
Brand kanskje ikke først
og fremst er en skildring av
menneskeliv. Kanskje er dette
stykket nettopp et idédrama,
der flere røster kan hørest. En
slik røst er den ufravikelige
Brand. Og denne røsten kan
vi høre i oss selv.
Slapphet og sløvsinn
Skikkelser som Brand og
Sand lever. De lever mer eller mindre skjult dypt i vårt
sinn som en stadig uro. Brand
er en fyr som virkelig lengter
etter noe. Er det ikke slik et
menneske skulle være? Mer
helstøpt, mer uforferdet og
brysom, med mer brennende
iver mot all lunken borgerlighet, mot lettsinn, slappsinn
og sløvsinn?
Og har ikke Mesteren selv
sagt: Om noen vil følge meg,
så må han ta sitt kors opp…?
kultur
Spenner Kristus kravet for
høyt? Er det ikke over evne?
Må det ikke briste, hvis det
ikke skal kjevles ut til flate
kompromisser?
Om å leve i spenning
Nå er det også noe som heter Guds nåde. Teologene
har ordnet dette greit og
oversiktlig, til og med på latin: simul justus et peccator.
Mennesket er på samme tid
både rettferdig og syndig. Og
mot litteraturens steile, gamle klassikere kommer de moderne dikterne seilende frem
med sine elendige prester
som like fullt lever i Guds
nåde, whiskypresten og alle
hans følgesvenner, den nye
helgentypen, den syndige
helgen. Det er jo både et sant
og realistisk bilde av livet.
I troens verden er nåden en
realitet. Men er det en løsning, et regnestykke som går
opp, slik at jeg kan sette strek
og lene meg tilbake? Kan jeg
hvile i en formel?
Nå er livet større og rikere
og farligere enn en formel.
Liv er å leve i spenninger. I
denne spenningen blir Guds
nåde virkelig.
Vi aner det i den aller siste
replikken i Brand, røsten som
sier: Han er deus caritatis
– Gud er barmhjertighetens
Gud. Kanskje er disse ordene
en dom over Brands liv, han
som trodde på viljen, men
glemte kjærligheten. Eller
kanskje gir ordene et tilsagn
om frelse for Brand – tross
alt?
Gud i teateret
Det Norske Teatret setter opp
et stykke med religiøs problematikk, i en tid der religiøs
likegyldighet er blitt en del
av vår kultur. Duoen Svein
Tindberg og Ketil Bang-Hansen har tidligere samarbeidet
om en rekke skuespill med
religiøs tematikk: Markusevangeliet, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn. Nå
gjør de det igjen!
Salmetekst for åpenbaringstiden
I et skur ved Betlehem,
gjemt i Josefs store trøye,
lå Guds dyrebare Ord
som et nyfødt barn i høyet.
Og vi ser: Gud er god.
Han er her når vi synger,
han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Han fikk se et folkehav
uten håp og uten føde,
og Guds dyrebar Ord
mettet alle i det øde.
Og vi ser: Gud er God…
Naglet fast til dødens tre,
under himmelhvelvets torden,
ba Guds dyrebare Ord
for en bøddel og en morder.
Og vi ser: Gud er god…
Gjennom hagens klare dugg,
som i jordens første morgen,
brøt Guds dyrebare Ord
ut av tomheten og sorgen.
Han er her når vi synger,
han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Skjult av hagens mørke trær
sto soldater for å ta ham,
og Guds dyrebare Ord
bar det korset verden ga ham.
Og vi ser: Gud er god…
(Norsk tekst: Hans-Olav Mørk, 1999.
Norsk Salmebok nr 104)
Sitater
Brand:
La gå at du er gledens trell,
men vær det da fra kveld til kveld.
Vær ikke ett i dag, i går,
og noe annet om et år.
Det som du er, vær fullt og helt,
og ikke stykkevis og delt.
Brand til Einar:
Just nettopp sådan ser han ud,
vårt lands, vårt folks familiegud. (…)
Men denne Gud er ikke min!
Min er en storm hvor din er vind,
ubøyelig hvor din er døv,
allkjærlig der hvor din er sløv.
Brand:
Grant jeg ser at feil jeg tolket
frelsens helsebot for folket.
Ingen bramfull storverkshandling
løfter sjelen til forvandling.
Vekkelsen av rike evner
bøter ei dens sjelerevner.
Det er viljen som det gjelder!
Viljen frigjør eller feller,
viljen hel, i alt det spredte,
i det tunge som det lette. (…)
Ett er målet – det å blive
tavler hvorpå Gud kan skrive.
Brand (til Agnes):
Husk at jeg er streng i kravet,
fordrer intet eller alt.
Hvis på veien fra du falt,
var ditt liv som slengt i havet.
Ingen prutningsmonn i nøden,
ingen eftergift i brøden, strekker ikke livet til,
må du villig gå i døden!
Einar (til Agnes):
Flykt fra dette ville spill!
Slipp den mørke lovens mann!
Lev det liv, du vet du kan!
Brand:
Velg, du står på veiens skille (Han går.)
Einar:
Velg imellom storm og stille!
Valget mellom gå og bliv
valg er mellom fryd og sorgen,
valg er mellom natt og morgen,
valg er mellom død og liv!
Agnes (reiser seg, sier langsomt):
Inn i natten. Gjennom døden bakom demrer morgenrøden.
(Hun forlater Einar og følger etter Brand)
33
kirkekalender
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
8. februar, Kristi forklarelsesdag
Høymesse. Dåp. Ketil Rosnes.
22. februar, 1. søndag i fastetiden
1. februar, Såmannssøndagen
Mark 4,26-34
Bibelsøndagen. Høymesse. Ketil Rosnes.
8. februar, Kristi forklarelsesdag
Mark 9,12-13
Gudstjeneste for små og store. Dåp. Egil Stray Nordberg.
Søndagsskolen og Lille-Bago deltar.
15. februar, Fastelavnssøndag
Joh 12,20-33
Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg og Ernst Baasland
(preken).
Høymesse. Ketil Rosnes.
8. mars, 3. søndag i fastetiden
Sportsgudstjeneste. Egil Stray Nordberg.
Skitur etter gudstjenesten.
22. mars, Maria budskapsdag
Høymesse. Dåp. Ketil Rosnes.
Askeonsdag
Onsdag 18. februar kl. 19.00, Askeonsdag
Matt 12,38-42
Fastegudstjeneste. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
22. februar, 1. søndag i fastetiden
Matt 16,21-23
Høymesse. Åshild Stordrange og Gunnar Grøndahl.
Luk 7,36-50
Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg og Ingeborg Mogstad-Kvammen.
Mark 9,17-29
Gudstjeneste for små og store. Ketil Rosnes og Elisabeth
Danielsen Haare. Dåpsklubb-gudstjeneste. Store-Bago
synger.
Joh 3,11-16
Høymesse. Dåp. Gunnhild Nordgaard Hermstad.
22. mars, Maria Budskapsdag
Luk 1,46-55
Høymesse. Gunnhild Nordgaard Hermstad og Åshild
Stordrange. TenSing og KRIK deltar.
29. mars, Palmesøndag
Matt 26,6-13
Høymesse. Dåp. Egil Stray Nordberg
34
Ved gudstjenester på askeonsdag er det mange steder en skikk
å tegne et askekors i pannen på de som ønsker det. Slik vil det
også være i Nordberg kirke denne kvelden.
ÅPEN KIRKE
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
Kirkeskyss
Hvis du trenger kirkeskyss til gudstjenesten på Nordberg,
så er det kirkeskyss disse søndagene:
26. februar, 1. mars, 8. mars, 29. mars, 31. mai, 14. juni og
26. juni.
Ring menighetskontoret,
tlf 23 62 94 90, mellom kl 10.00 og 10.15.
KRIK-gudstjenester
i Nordberg kirke kl 1900
Tirsdag10. februar
Tirsdag 10. mars
hvem er hvem
Navn og adresser
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
Mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Menighetsforvalter:
Olav Lende
Tlf. 23 62 94 92
E-post: olav.lende@oslo.
kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
Mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Soknediakon:
Åshild Stordrange
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: ashild.stordrange@
oslo.kirken.no
Menighetssekretær:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 96
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder: Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
Kapellan/ungdomsprest:
Gunnhild Nordgaard Hermstad
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: gunnhild.nordgaard.
[email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Karolina Wisniewska
E-post: karolina.wisniewska@
oslo.kirken.no
Nordberg menighetsråd.
Leder: Karl Georg Øhrn
Tlf: 466 82 686
Trosopplæringsleder
Elisabeth Danielsen Haare
Kontortlf: 23 62 94 99
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Lill-Tove Voje Skorge
Tlf. 415 75 281
Organist i Maridalen:
Ubesatt.
Tweens-arbeider:
Silje Karlsen
mobil: 984 35 199
E-post:
[email protected]
Dirigent for Soul Children:
Helene Teistedal Vikre
mobil: 94 43 48 42
Koransvarlige Bago:
Rannveig Berge
Charlotte Gundersen
mobil: 99 50 44 38 mobil: 93 67 31 55
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
35
sist men ikke minst
Hva skjedde i Lima?
I desember ifjor var det klimaforhandlinger i
Lima, Peru. Gard Lindseth var med i Norges forhandlingsdelegasjon. Her er hans vurderinger av
det som skjedde på møtet.
Klimaforhandlingene går inn
i et spennende år. Etter planen skal verdens land i Paris
desember 2015 komme til
enighet om en ny klimaavtale. Målet med møtet i Paris
er å komme fram til en avtale
som omfatter størstedelen av
klimagassutslippene i verden.
Alle verdens stater oppfordres til å legge fram konkrete
løfter om hvor mye de vil kutte i sine CO2-utslipp når den
nye avtalen etter planen skal
tre i kraft i 2020. Det siste
formelle møtet før Paris mellom partene til klimakonvensjonen fant sted i Lima, Peru
i desember.
Jeg deltok på møtet som del
av Norges forhandlingsdelegasjon.
Dramatikken
Det ble en svært dramatisk avslutning på møtet. Først over
tretti timer på overtid endte
klimaforhandlingene i Lima
med enighet. Da hadde representanter for over 190 land
allerede vært samlet i Peru
i to uker for å bli enige om
veien frem til en internasjonal
klimaavtale. Forhandlingene
36
skulle egentlig vært avsluttet fredag 12. desember, men
fortsatte inn i helgen fordi det
var liten vilje til å finne kompromisser på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom i-land og u-land. I løpet
av den siste helgen ble det
gjort flere forsøk på å komme
til enighet. I sluttspurten av
forhandlingene spilte Norge
en brobyggerrolle. Klima- og
miljøminister Tine Sundtoft
fikk sammen med Singapores
miljøvernminister i oppdrag
å tilrettelegge for sluttforhandlingene i Lima. Sammen
møtte de alle de store forhandlingsgruppene, og var involvert i tekstforhandlingene
helt inn mot slutten av møtet.
At Norge fikk denne rollen,
kan sees på som en anerkjennelse av den brobyggerrollen
Norge har spilt i en årrekke i
disse forhandlingene.
Hva ble vedtatt?
Enigheten som ble fattet natt
til 14. desember, var ikke
noe historisk viktig vedtak.
Men det er et vedtak som kan
gjøre veien til Paris neste år
litt enklere og som gir gode
håp om at vi vil få en internasjonal klimaavtale på plass
neste år.
I Lima ble det enighet om et
første utkast til en forhandlingstekst for klimaavtalen
som skal vedtas i Paris.
Det var også et tydelig vedtak som slår fast at lands bidrag til den nye avtalen skal
være utslippsreduksjoner, og
som sier noe om hvilken informasjon landene skal gi når
de sender inn sine bidrag. Det
gjør det mulig å sammenligne
lands bidrag og summere opp
effekten av landenes bidrag.
Et annet viktig utfall i Lima
var at FNs grønne klimafond
nådde 10 milliarder dollar i
bidrag. Det ble særlig lagt
merke til og verdsatt at Norge under toppmøtet varslet en
dobling av bidraget til klimafondet, fra 1 mrd. kroner til
1,6 mrd. kroner for perioden
2015-2018.
Det gjenstår å se hvor ambisiøs den nye klimaavtalen
vil bli, men enigheten i Lima
viser at alle land fortsatt vil
være med å bidra til avtalen.
Vedtaket i Lima sier også at
alle land skal gjøre mer i sine
nasjonale bidrag enn det de
gjør i dag.
Alle har forpliktelser
Den største utfordringen frem
mot Paris blir hvordan ulike
land og grupper skal bidra i
en ny avtale.
Det er åpenbart at rike land
må gå i front med å kutte sine
klimagassutslipp, og gi økonomisk støtte til utslippskutt
i utviklingsland.
Fra norsk side har vi imidlertid anført at skillet mellom
land i klimakonvensjonen fra
1992 ikke bør videreføres i
en ny avtale. Konvensjonen
slår fast at partene har ”felles,
men differensierte forpliktelser”. Alle land er forpliktet til
å arbeide langsiktig for reduserte utslipp, men det påligger i-landene særlige forpliktelser til å kutte sine utslipp
Gard Lindseth er statsviter
og bor i Frysjaveien. Han er
seniorrådgiver i Klima- og
miljødepartementet, der han
har jobbet i seks år, særlig
med bilateralt samarbeid
med utviklingsland og med
klimafinansiering.
og bidra med finansiell bistand og teknologioverføring
til U-land.
Land med særlige forpliktelser er anført i vedlegg til konvensjonen, og kalles vedlegg
I-land og vedlegg II-land.
Klimakonvensjonen delte på
denne måten verden inn i to,
ut ifra hvilke land som var iland og u-land i 1992.
Vedtaket fra Lima slår fast
at alle land skal ha forpliktelser i den nye avtalen, selv
om forpliktelsene kan ha
ulik form basert på landenes
evne, kapasitet og særskilte
nasjonale
omstendigheter.
Vedtaket gir ikke noe endelig
svar på hvilke forpliktelser
land skal ha i den nye avtalen, men unngår å plassere
land inn i ulike grupper, slik
klimakonvensjonen gjør. Således gir vedtaket en god retning for videre forhandlinger
om hvordan man skal skille
mellom ulike lands forpliktelser.