Utgave 1 - Heimevernet

Transcription

bladet
nr. 1 2011
HV
Minnesota:
Vel gjennomført utveksling
Faremo møtte redningsmenn
Rekonstruerte krigsdrama
forsvaret
GIHV - Generalmajor KrIstIn lund
Heimevernet i endring
Min årsrapport til Landsrådet for Heimevernet er ferdig
og vil sendes ut i god tid før landsrådsmøtet 11-12. mai
på dombås. Rapporten preges av en dualitet. Heimevernet er solid forankret i samfunnet og i Forsvaret. Vi
har gjennomført flere viktige og store aktiviteter i 2010
– Øvelsene ”nidaros”, ”djerv” og Gjallarhorn. Vi har tatt
nytt materiell i bruk – lett feltradio, dykkerutstyr og ikke
minst ”Olav Tryggvason”, som ble døpt av HM dronningen før jul. det er også gledelig at vi startet områdetrening igjen – over 20 % gjennomførte i 2010. For Innsatsstyrkene kan vi nå se tilbake på 5 år med vellykket drift
og de hadde også i 2010 god trening. det er altså mye
gledelig å se tilbake på. Samtidig må jeg erkjenne – og
det ble understreket av Forsvarsministeren i Stortinget i
høst – at vår operative evne er lavere ved utgangen av
2010 enn den var ett år før.
Kvalitetsreformen har vært Heimevernets målbilde
siden 2005, den var tvingende nødvendig og har vært
vellykket. Endringstakten kulminerte dog allerede i 2008
og årene deretter har vi sett et økende gap mellom
målbilde og ressurstilgang. Kvalitetsreformen er således
ikke lenger er et dekkende begrep på vår utvikling.
dette betyr også at vi ikke vil være i stand til å nå
målsetningen i inneværende langtidsplan for Forsvaret
innen 2012.
Statusen gjør det tvingende nødvendig at vi i 2011 får
til en ytterligere opptrapping i øvingsaktiviteten sammenlignet med 2010. Målet er at 38 % av områdestrukturen skal gjennomføre trening i 2011 og 50 % i 2012.
Utfordringen vår i inneværende år ligger i at den økte
treningen som er planlagt må gjennomføres uten at vi
foreløpig har blitt tilført tilstrekkelig økte ressurser. Som
et resultat av dette må jeg planlegge med at treningen
skal finansieres gjennom ikke-bærekraftige tiltak og
omprioriteringer i organisasjonen.
Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for Reine-klassen
i innføringsåret til vi har høstet erfaringer med driftsmodellen. I tillegg vil vi planlegge med å utsette oppkledning av nytilført personell - som i praksis betyr at den
operative struktur kan bli redusert med over 2000 soldater. Videreføres dette vil områdestrukturen være halvert
om 10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene holdes
på dagens 75 %. Flere av disse planlagte tiltakene skyver
kostnader ut i tid og hvis det blir utfallet må kostnadene
dekkes opp av kommende års budsjetter og skape økt
finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi trening av
områdestrukturen er selve livslinjen i Heimevernet.
Vår status og framtid var også temaet for min tale i Oslo
Militære Samfund 28. mars. jeg oppfordrer dere alle til å
lese talen og bruke den som et ståsted for å forstå hvor
Heimevernet står og hvor vi skal videre. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende
langtidsplan for Heimevernets del er god, men med
dagens ressurstilgang er den så langt ikke bærekraftig.
Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er
at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det er en betydelig mengde ressurser – men altså
for lite slik vi er organisert i dag, med den styrkestrukturen vi har. dette er ikke den eneste utfordringen vi har.
Endringer i demografi, teknologisk utvikling, en relativt
sett viktigere rolle i Forsvarets bidrag til samfunnets
trygghet, økte krav til forsvarlig forvaltning, strategisk
fokus på kystsonen og sentralisering i Forsvarets øvrige
organisasjon er alle utviklingsstrekk som påvirker
Heimvernet.
Hvordan Heimevernet skal håndtere disse utfordringene skal jeg oppsummere i mitt råd til Forsvarssjefen
til sommeren. jeg har allerede mottatt en studie av
framtidig produksjonsstruktur i Heimevernet. den
hadde som formål å vurdere om det er mulig å overføre
ytterligere midler fra drift til trening med dagens styrkestruktur på 45000 og dagens operative krav. Studien
viser at også i dagens svært rasjonelt drevne organisasjon er det muligheter for å frigjøre midler til trening på
å organisere oss på en litt annen måte. jeg vil ta med
meg anbefalingene videre i vårt arbeid med å meisle ut
framtidens Heimevern. når jeg har gitt mitt råd til Forsvarssjefen vil jeg delta aktivt i prosessen videre mot at
Forsvarssjefen skal gi sitt råd til Forsvarsdepartementet i
november. det er mange muligheter for å komme med
innspill i tiden framover. det er helt nødvendig at dere
engasjerer dere og bruker sjefene, organisasjonene og
råds- og utvalgsstrukturen for å bidra til et så godt framtidig Heimvern som mulig. det vi må ha klart for oss er
at endring har blitt en naturlig del av vår virksomhet.
Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg og vår
evne til å være relevant krever det samme av oss.
bladet
Heimevernsbladet
oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo
e-post: [email protected]
tlf: 23 09 81 35
ansVarlIG redaKtØr
Flaggkommandør Ketil Olsen
redaKtØr
Tore Ellingsen
WebansVarlIG
Geir bøe
journalIst
Anderas nuntun
redaKsjonsKomIté
Flaggkommandør Ketil Olsen
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Kommandør Lars Arne Aulie
Major Harald Rist Aamoth
Faste bIdraGsytere
InFormasjonssjeF HV
Harald Rist Aamoth
PIo reGIon 1
Lars William Wroldsen
PIo reGIon 2
Tore Ellingsen
PIo HVsKs
Trond Setså
Generalinspektør for Heimevernet
2 HV-bladet // april 2011
REdAKSjOnEn
HV
Innhold
s6
s22
s33
Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling
mellom Minnesota national Guard (MnnG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). dette har pågått siden 1974 og har lange tradisjoner.
Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som
det amerikanske forsvaret har hatt med noe land.
HV-16 raidet Lofoten: de kom, angrep og satte fienden ut av spill.
Akkurat som i 1941.
Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom 16-21 år til
å tilbringe en langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig?
2
4
6
12
18
21
22
23
24
26
27
28
31
32
34
35
38
40
41
42
43
44
45
46
48
50
51
Leder
På kryss og tvers
Utveksling USnG
GIHVs tale til Oslo Militære Samfund
Winter Warfare Course 2011
GIHV om Heimevernets fremtid
Områdesjefen
FOS Vinter
dåp Olav Tryggvason
Avdelingsmerker til HVs nye fartøy
Vintereventyret
Heimevernets nye stridsvest
På opptak med derby
Faremo møtte redningsmenn
Regionssamling MP
Bjørn West & Salamander
Taktisk gulvspill
Minneord
Landsrådet
Tillitsvalgt
CBRn i Heimevernet
Vårkonkurransen i feltidrett
Vestlandet - vilt, vakkert og viktig
Tilbakeblikk 25 & 50
nytt og nyttig
Kryssord
Forsiden
nOREX utveksling
Foto: Andreas nuntun
Opplag
50 000
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på
tlf: 22 41 60 41
Trykk
john Grieg AS - Bergen
hv.forsvaret.no
ansVarlIG
ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Generalinspektøren for
Heimevernet.
redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret. manus
til HV-bladet sendes til:
april 2011 // HV-bladet 3
[email protected]
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
HV nesten i VM
Under VM på ski 2011 fikk Heimevernet et oppdrag om å kunne stille en beredskapsstyrke i
tilfelle ekstreme værforhold. HV-02 tok på seg dette oppdraget, og løste det uten problemer.
Om ekstreme værforhold slik som store
mengder snøfall og vind skulle oppstå skulle
Heimevernet være på plass innen kort tid for
å stille forsterkninger til det mannskap som
arrangørene allerede hadde i form av frivillige
og militært personell.
Oppdraget tilsa at innen fire timer måtte HV
kunne stille med femti soldater klare for å
hjelpe til. Sjef HV-02 Oberst Stein Erik Lauglo
mente oppdraget ble løst på en god måte.
det ble kjørt en parallell øvelse der innsatsstyrke derby hadde sin årlige trening i første
del av VM. I siste halvdel var det UTRSskvadronen som var inne for sin årlige trening
med 110 soldater. Ved å gjøre det på denne
måten var alt det nødvendige mannskap
inne, og klare til oppdrag. dette ble derimot
aldri nødvendig.
- dette er et beredskapsoppdrag som er høyst
relevant for Heimevernet. VM på ski er et stort
prestigearrangement for norge. jeg mener
vi løste oppdraget på en veldig god måte..
Arrangørene av VM er også veldig imponert
over måte vi valgte å gjøre dette på. Men vi er
glade for at det ikke skjedde noe som gjorde
at vi måtte trå til sier Oberst Stein Erik Lauglo.
Bytte av områdesjef i Rissa HV-område
Etter 24 år som områdesjef i Rissa HV-område 12212, og til sammen 37 år i Heimevernet, ble
Kaptein Rolf Arne Sivertsvik avtakket av Sjef Trøndelag HV-distrikt 12 kommandør Lyder Karlsen.
Avtakkingen fant sted i forbindelse med middagen på det årlige IFO-møtet 8. januar i år.
Kommandør Karlsen presiserte i sin tale de
gode resultater Sivertsvik har oppnådd i sin
tid som områdesjef, samt den særdeles gode
oppmøteprosent som området alltid har hatt
under hans ledelse. Videre ble det fremhevet
en prikkfri materiellforvaltning og en evne til
å få mya ut av begrensede midler. Han har
tatt alle kurs, og gått gradene troppsbefal
via troppsjef og nK-område til områdesjef.
Samtidig med avtakkingen fra sin stilling
som områdesjef, ble Sivertsvik tildelt GIHVs
plakett i gull for sin lange tjeneste og innsats
for Heimevernet. Lyder Karlsen takket også
Sivertsviks kone, Elsa, for utmerket støtte og
hjelp gjennom alle disse årene, og dette ble
markert med flotte blomster og heimevernets
lyslykt.
NY OG GAMMEL SJEF:Fra venstre avtroppende områdesjef i Rissa HV-område 12212
Kaptein Rolf Arne Sivertsvik , Sjef HV-12 kommandør Lyder Karlsen og påtroppende områdesjef kaptein Roar Dybdahl
den formelle dato for skifte av områdesjef
er 1. februar 2011, og da er det kaptein Roar
dybdahl som overtar HV-området og skal
lede det i tiden fremover. dybdahl er godt
kjent med HV-12 fra tidligere, og hadde fast
jobb der i mange år frem til 2009, da han
startet ny jobb i det sivile.
Rolf Georg Juvodden
Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis
Viktige datoer for HV fremover
Øvelse Oslofjord
21.05.2011-27.05.2011
Sted: ØstlandetHensikten med øvelse Oslofjord er å videreutvikle og stadfeste operativ
evne til de deltakende avdelingene slik at
kapasiteter og ledelseselementer har et godt
standpunkt til å håndtere reelle situasjoner på
en best mulig måte.
Dåp Magnus Lagabøte
Generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund vil være gudemor for det
det nye fartøyet i Reine-klassen. dåpen vil
være i Bergen onsdag 22.06.2011.
Ca 2500 års innsats for Heimevernet
Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken gjennomførte sitt Årsmøte på Hamar fredag
11. februar. 8 av medlemmene ble, under årsmøte tildelt GIHVs 40-års tjenesteårstegn med diplom av kommandør Lars Arne Aulie. Disse har til sammen 354 års innsats for Heimevernet.
Samtlige 8 har hvert meget gode ambassadører, både i uniform og i sivil, for Forsvaret
og Heimevernet. Støtteforeningen’s medlemmer har ca 2500 års innsats for Heimevernet,
og ca halvparten er frivillig innsats, uten noen
form for godtgjørelse.
I tillegg kommer førstegangstjeneste, rep.øvelser og forskjellige kurs før de ble overført til
Heimevernet. noen har også gjort en innsats
i 1940-45. de er fortsatt medlemmer i Støtteforeningen. Støtteforeningen mener det er
meget viktig å ta vare på HV -veteranerne. de
er med på å beholde den “gamle HV-stoltheten”, og tilliten og respekten ute i det sivile
samfunn. Støtteforeningen ble startet i 1972,
og har 68 medlemmer. Samtlige er medlemmer av Støtteforeningen også i år
F.v: HV-fenrik RolfUlverud. HV 1971-2010.
Rolfhar-tjenestegjort som troppsbefal/trsj,
leder for HV -ungdomsarbeid, aktiv innen HV
-konkurranser innen HV -område/avsnitt, og
hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene
Lund og Viborg. Han har gjennomført kurs i
HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har
han utført på en meget positiv måte. Han er
styremedlem i Støtteforeningen.
HV-fenrik Hans Petter Korsveien. HV 19692010.
Hans Petter har tjenestegjort som troppsbefal/trsj, aktiv innen idrett, og har hentet seg
mange premier under HV -utvekslingene
mellom Hamar og vennskapsbyene Lund
og Viborg. Han har-gjennomført kurs i HV.
All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han
utført på en meget positiv måte.
HV-soldat Thor-Ove Pedersen. HV 19702010.Thor-Ove Pedersen har tjenestegjort
som HV -soldat, blant annet innen forskjellige
administrative jobber. All pliktig tjeneste, og
frivillig innsats har han utført på en meget
positiv måte. Thor-Ove er kasserer/regnskapsfører for Støtteforeningen.
HV-fenrik Einar Volla. HV 1961-2010.
Einar har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv
innen idrett, og hentet seg mange premier
under HV -utvekslingene mellom Hamar og
vennskapsbyene Lund og Viborg. Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig tjeneste, og
frivillig innsats har han utført på en meget
positiv måte. Han er nestleder for Støtteforeningen.
HV-fenrik Erik Spikkerud. HV 1955-2010.
Erik har gjennom 55 års innsats for Heimevernet. Han har utført mye pliktig tjeneste, og
frivillig innsats for Heimevernet. Erik har hvert
aktiv skytter, og det er mange HV-representanter som har “truffet” ham på skytterbaner
gjennom årene.
All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han
utført på en positiv måte.
Kommandør Lars Arne Aulie delte ut 40-års
Tjenestetegn med diplom til alle 7 som var
tilstede.
HV -fenrik Ola Svingen. HV 1967-2010.
Ola har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv
innen idrett og HV -utvekslingene mellom
Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg,
hvor han har hentet seg mange premier.
Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig
tjeneste, og frivillig innsats har han utført på
en meget positiv måte.
HV-fenrik Reidar Skaret. HV 1967-2010.
Reidar var ikke til stede under tildelingen, på
grunn av sykdom. Reidar har tjenestegjort
som troppsbefal/trsj. Han har også nedlagt et
stort arbeid for HV -ungdomsarbeidet. Han
har gjennomført kurs i HV. Reidar var aktiv
innen idrett, og hentet seg mange premier
under HV -utvekslingene mellom Hamar og
vennskapsbyene Lund og Viborg. Han er mesHV-korporal Per Hagen. HV 1967-2010.
tvinnende i tiden
Per er vel norge’s
- 1948-2010. Utveeldste HV-korporal, HV-Veteran
kslingene startet i
uten kurs, og fortsatt Je gror ti mitt ega rike, blir hardfør tå vær og vind.
Viborg i mars 1948.
sprek. Han var
Neppe du finner min like, malmfuru streifer mitt sinn.
lagfører for Veteran- Mektig kneiser en malmfuru-legg, klamrer seg stolt under jøkeln’s egg. All pliktig tjeneste,
og frivillig innsats
laget i Hamar øst HV Eldet, værbitt med grånet skjegg, hedret til HV-veteran.
har han utført på en
-område, og var en Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken
positiv måte. Reidar
av de som var med
er revisor for Støtteforeningen.
og startet Veteranforeningen i 1972, og som i
dag er Støtteforeningen
Kommandør Aulie leste også opp Reidar
navn. distriktssjef nils Arne Skaret vil reise og
for HV på Hedemarken. Han er også en av de
som har mange premier fra HV -utvekslingene tildele Reidar Skaret Tjenesteårstegnet med
diplom.
mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og
Viborg. Han er også en av de som stiller opp
når noe skal gjøres for HV. All pliktig tjeneste,
og frivillig innsats har han utført på en meget
positiv måte. Han er medlem av styret for
Johs Skogrud
Støtteforeningen.
Ole Petter Øverby
Utveksling Minnesota HVU
Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling mellom Minnesota National Guard (MNNG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). Dette har
pågått siden 1974 og har lange tradisjoner. Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som det amerikanske forsvaret har hatt med noe land.
Fra 2006 har også en befalstropp fra styrkestrukturen gjennomført et operativt kurs
basert på USnGs erfaringer fra internasjonal
og nasjonal tjeneste. Kurset heter Rapid Reaction Forces Course (RRF). En norsk kontingent
skal deployere til Camp Ripley/Mn, samtidig som en kontingent fra USA ankommer
Værnes/HV-12. Begge kontingentene gjennomfører kurs i vintertjeneste, og gjensidig
kompetanseog erfaringsutveksling.
- jeg håper ungdommen har et minne
for livet etter utvekslingen. de lærer mye
om den amerikanske kultur, men også sin
egen. Likheter og forskjeller som er med vår
viktigste allierte. det er en prøve, både fysisk
og mentalt. Her må ungdommen tenke som
et team istedenfor som enkeltpersoner. Utvekslingen er en belønning til de som gjør det
bra i Heimevernsungdommen. dette blir for
mange den første turen til USA. Her i trygge
former får de sett den amerikanske kulturen,
og ikke minst forsvarskulturen vises sterkt i
det amerikanke folket forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin
Lund.
- Vi kunne sette opp mange mål for disse dagene. Konkret skal de lære vintertjeneste og
litt annen militær tjeneste. det skal foregå en
utveksling med det amerikanske forsvaret, der
bånd skal knyttes. Et annet mål er å opptre
som gode ambassadører for det norske
Forsvaret og norge. Men det vil ikke forundre
meg om at det som setter størst spor og gir
de beste erfaringene, blir det å treffe andre
mennesker. Å leve så nær hverandre, bli
venner med likesinnede ungdom og oppleve
amerikansk gjestfrihet, det vil være den gode
konsekvensen av denne utvekslingen sier
Terje Salvigsen feltprest på utvekslingen.
Klargjøring til reis
Ungdommene er samlet på Værnes og
avgang til USA nærmer seg. det ble holdt
diverse foredrag og leksjoner for at ungdommen skulle være bedre rustet for oppholdet i
USA. Presten fikk presentere seg. Legen holdt
et foredrag om hvordan det amerikanske
kostholdet kunne være annerledes en hva vi
er vant med, og hvilke konsekvenser dette
kunne ha. I tillegg til dette var det et foredrag
som omhandet bekledning og utstyr. Under
SLO: Sluttet orden var viktig å trene på. Her under styring av Løytnant Christer Elholm
en vinterøvelse er det særdeles viktig med
nødvendig kunnskap for å unngå frostskader
og andre problemer. det ble trent mye sluttet
orden og ungdommene fikk muligheten
til å bli bedre kjent med hverandre og sitt
befal. Etter å ha lastet av flyet var det tid for
høytidlig flaggseremoni. Begge lands respektive flagg ble heist opp i front av en snorrett
oppstilt avdeling. det var et virkelig stort
øyeblikk og en stor opplevelse å bevitne to
vennskapsnasjoner på denne måten.
Lang reise
det ble en lang reise. Med en reisetid på over
13 timer kan tiden gå veldig sent. Håkon
Roald Sverdrupsen fra HV-14 brukte tiden på å
bli kjent med de andre deltakerne, se på film
og spise den gode maten som ble servert. Vi
mellomlandet på Island og var der i en times
tid, før vi la ut på siste strekning til Minnesota, USA. det var mangt et trøtt ansikt når vi
endelig var fremme, men spenning var til å ta
og føle på. Videre gikk turen i busser til Camp
Ripley, hvor vi skulle tilbringe de neste ukene.
det første som måtte gjøres var utlevering
av amerikansk utstyr. Uniformene var veldig
SLIT: Ahkio var en tung, men spennende konkurranse
North star stakes
det gikk greit og jeg visste jeg lå godt an når
jeg krysset målstreken, sier Fredrik Kristian
Olsen (19) fra Bjerkvik og HV16. Han var en
reser i sporet da rød tropp vant skiskytterløpet
på onsdag. Troppen sanket dermed viktige
poeng i troppskonkurransen.
north star stakes er kansje det viktigste for
mange av ungdommene som er med på utvekslingen. dette er en konkurranse der troppene konkurrerer mot hverandre for poeng.
Alt av poeng summeres opp, og gir til slutt en
vinner. du får poeng gjennom forskjellige øvelser i løpet av utvekslingen samt romorden
og troppsrop. Skiskyting var en av øvelsene
som betydde mye. Her var det mange poeng
å hente. det var red platoon som tok seieren,
med Kristian Olsen i spissen. – jeg syntes
Olsen brukte halvparten så lang tid som den
som brukte lengst tid i troppen sin, så det er
liten tvil om at det gikk unna. Selv om han
hadde krefter igjen når han kom i mål må
han innrømme at det var veldig deilig å være
ferdig.
Konkurransen bestod av tre ganger 2,3
kilomenter med to innlagte skytinger i valgfri
stilling. Olsen bommet en gang på hver av de
to skytingene, så han måtte gjennom to straf-
annerledes enn det norske, og feltstøvlene
fikk fort kallenavnet ”Mikke Mus-sko”. Men
fungerte gjorde det, og det var ikke mange
som kunne klage på at de frøs under øvelsen.
ferunder uten at det truet plasseringen hans
nevneverdig.
det værste underveis i løpet var skiene. For
militære ski er ikke akkurat lagd for å gå fort
med. – Skiene var tunge å skøyte med og jeg
måtte veksle mellom skøyting og staking, sier
Olsen, som syntes det var godt å gå i mål og
føle at han hadde oppnådd noe. Topplasseringen bidro til veldig god stemning i troppen
og seieren ble feiret med kjeks og sjokolade.
Akhio-løpet på torsdag utviklet seg til å bli en
spennende og ikke minst morsom konkurranse. det hele startet med en kvalifisering
der lagene i troppene konkurrerte mot
hverandre innad. det beste laget fra hver
SENGESTREKK: ”The WOW-factor”
ow tubes
nesota: Sn
Min
The WOW-factor
Troppsrop og romorden var også en gjennomgående del av utvekslingen. Hver
morgen måtte ungdommene stille med mer
kreativt rom og rop en dagen før. Her var det
lagånd og orginalitet som var hovedfokus.
de fleste ungdommer har ofte problemer
med å komme seg opp om morgenen. det
er utrolig lett å bruke «slumre»-knappen på
vekkerklokken eller telefonen opptil mange
ganger før en til slutt må bite i det sure eplet
å komme seg opp for å nå jobb eller skole.
Slik gjøres det ikke i Camp Ripley. Her er
reveljen 06.00, men står man opp da kan man
ikke forvente å vinne ved morgeninspeksjon.
Ungdommene har fått befalet deres til å
vekke seg 05.00 hver eneste morgen, og om
dette ikke var nok har de selv på klokken en
halv time før dette. det tar lang tid om en skal
ha rommet perfekt hver eneste morgen. Hver
sota: d
isco-bo
wling
ol så vi
High Scho
a
re
A
e
k
a
På L
Island
PIRATER:
´s Treasure
n
so
n
e
v
te
is S
Robert Lou
Helt siden 1975 har ungdommene som er med på Norex fått muligheten til å oppleve det amerikanske familielivet fra innsiden. Dette er en tradisjon som mange av ungdommen ser på som
utvekslingens høydepunkt. Jeg og min makker var så heldige at vi fikk bo sammen med familien
Ahlness i White Bear Lake, Minnesota, et sted med ca 25 000 innbyggere.
SKYTING: AG3 ble byttet ut med M16
en liten feil blir kommentert og slått ned på.
det amerikanske befalet legger stor vekt på
renslighet og ikke minst kreativitet. det gjør
ingenting om rommet ser annerledes ut, så
lenge alt er likt og velstelt.
det tok ikke lang tid før ungdommene dro
nytte av dette og fant ut at noe måtte gjøres
annerledes i forhold til de andre troppene for
å få flest mulig poeng. Espen Fredriksen fra
HV-17 er med i blue platoon og sier at de hver
dag må tenke nytt og kreativt. Han forteller
videre at troppen har tatt en brainstorm, og
har fått mange gode ideer om hvordan de
bør gjøre det. - Vi legger små planer mange
dager frem i tid, og kvelden før tar vi de siste
detaljene. Befalet kommer til å kreve mer og
mer etter hvert som tiden går, men rutinen
vår blir også bedre, så det går greit. Lagfører
setter opp lister over hva som skal gjøres
for hver dag. disse listenen rullerer vi på, slik
at alle får prøvd seg på både rom, gang og
toalett.
sersjant Hutch sier «Its all about the creativity, they have to impress us and give us the
WOW-factor».
Troppsropene utviklet seg og ble stadig mer
kreative utover utvekslingen. Fra å være noen
få motiverende ord ropt ut ble det etter hvert
lengre sanger med bevegelser og det hele.
The american way of life
Etter mange spennende dager på Camp
Ripley med både Black Hawk, downhill skiing,
overnatting i selvlagde bivuakk og Buddy
Weekend var det Farewell-Banquetten som
satte en offisiell avslutning på vår tid på
Camp Ripley. Her var både den amerikanske
General Lang tilstede, såvell som vår egen
General Lund. Gaver, og gode ord ble utvekslet i løpet av en fantastisk middag. Så var
det på tide å slanke lommeboka. På Cabelas,
Albertville outlet og Mall of America, USAs
største kjøpesenter, med nesten 600 butikker
og restauranter var det ikke noe problem å
bruke penger. Her fant du alt du trengte, og
alt du ikke visste du trengte. Litt fattigere,
men mange opplevelser rikere satt vi oss på
flyet tilbake til norge.
Gode ambassadører
Både ungdommen og befalet som var med
var veldig fornøyde med utvekslingen. det
har vært en opplevelse uten like hvor en har
fått venner for livet på tvers av landegrenser.
- Ungdommene har gitt meget godt inntrykk
og de fremstår som gode ambassadører. de
viser en veldig iver som jeg håper de også får
vist frem når de kommer hjem, forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin Lund.
Andreas Nuntun
AMBASSADØRER: GIHV var godt fornøyd med ungdommen
Minne
Buddy weekend.
tropp gikk videre til finalen hvor troppene
konkurrerte mot hverandre. White platoon
trakk det lengste strået her, og fikk en velfortjent seier.
Filmskytebane, M16 skyting og beste overnattingsplass under overnattingen ute i felt var
også med på å samle poeng for at White
platoon til slutt sto igjen som vinner med hele
4 poeng mer enn Blue.
kken
i slalomba
Andreas Nuntun
Helgen startet med at vi ble hentet og tatt
med til en butikk med navn Cabelas. dette
var en butikk som solgte alt du trenger, og
ikke trenger innen jakt og fiske. Butikken var
nærmere et opplevelsessenter med levende
dyr, stort fly i taket og et hinsides utvalg. jeg
hadde selv ikke store innkjøpsplaner og behov, men det tok ikke lang tid før behovene
fant meg.
Turen videre gikk hjem til vår vertsfamilie. På
veien oppdaget vi at det plutselig var veldig
mange isbjørner langs veien i varierende størrelse.. Vel fremme fikk vi se hvor vi skulle overnatte. Heldige som vi var var hele kjellerstuen
satt av til oss. Her hadde vi flotte senger, stort
tv og et veldig godt utvalg med filmer.
Senere på kvelden tok vi turen til White Bear
Lake Area High School for å se et teaterstykke.
Her viste de Robert Louis Stevenson’s Treasure
Island. de som spilte i stykket var veldig dyktige, og selv hadde jeg aldri sett noe lignende.
dette var på skolen til datteren i huset. Så når
vi var der fikk vi sett oss litt rundt, og blitt litt
mer kjent med hennes venner. det var veldig
hyggelig å bli kjent med de amerikanske
ungdommene, og se hvordan de hadde det
på skolen.
Bowling var det neste på programmet. Her
fantes det alt fra disco-bowling til justin
Bieber bowling. Til vår store lettelse valgte vi
den første. Stemningen var god og dette var
en veldig god måte å bli kjent med vertsfamilien vår. Godt fornøyd med å oppnå et tresifret
tall tok vi turen tilbake for kveldsmat og film.
Lørdag startet med en god frokost før vi tok
turen ut for en runde på de lokale handlesentrene. Selvfølgelig måtte vi innom
senteret som hadde fått det karikaristiske
tilnavnet «the man mall». dette var et senter
som hadde mange likhetstrekk med Biltema
og Clas Ohlson, men i skikkelig amerikansk
størrelse. det er ikke en overdrivelse når man
sier at alt er stort i Amerika. Selv dette «lille»
senteret var noe av det største jeg har sett.
Treasure Island Casino og feriested var litt av
et underholdningsområde. Med tusenvis av
spilleautomater, rad på rad med blackjack
bord og store blinkende tall som antydet
store premier var det lett å se seg blind. Forventningsfulle satte vi oss ned drømmende
om de store premier. Etter litt oppvarming, noe prøving og feiling og litt fattigere
begynte vi å vinne litt. det tok ikke lang tid før
pengen rant inn, og håpet om de store pengene var substansiell. desverre rant pengene
ut like fort som de kom inn.
det er ikke mange bakker i Minnesota, men
snow tubes i slalombakken var ikke desto
mindre en fornøyelig opplevelse. Sikkerhetspersonellet der hadde sett mye, men aldri
før hadde de sett noen klare å spinne så mye
nedover bakken og fremdes være i stand til
og gå etterpå.
Søndag startet tidlig med noe åndelig
innspill. Kirken er langt ifra det samme som
en har i norge. Inntrykket jeg satt igjen med
var at jeg hadde vært på en god konsert med
dytkige musikere og sangere. I tillegg var det
et foredrag om hvordan god økonomistyring
var. Kirken var i amerikansk skala ikke så veldig
stor, men med to tusen sitteplasser, der de
fleste var fulle, var den gigantisk i forhold til
hva jeg tidligere har sett.
Farewell banquetten var en veldig fin slutt på
helgen. Her fikk vi sett mange flotte folkedrakter, mimret og spist god mat. Vi planla å møte
vertsfamilien vår igjen på Mall of America
noen dager senere.
jeg har hatt mye kontakt med vertsfamilien
min etter Buddy Weekend. Sosiale medier
som Facebook og Skype gjør det enkelt å opprettholde kontakten selv om en bor på hver
sin side av jorden. Minnesota er en veldig
«norsk» stat i USA. det er veldig mange der
som har sine røtter i norge, og er veldig stolte
av det. Ellen studerer norsk på egenhånd
og brukte mye av fritiden på «norge». Hun
er veldig flink og skrev et brev om hvordan
hun hadde opplevd det å ha to nordmenn
boende hjemme hos seg.
Jeg var litt bekymret for at stereotypier av
amerikanere og nordmenn ville komme i veien
for å vi skulle bli venner. Vi hadde muligheten til
å gjøre noen virkelig morsomme ting sammen
(som bowling, snow-tubes, se et teaterstykke, og
spise ut). Det virket ikke som en’ buddy weekend’,
men mer som om jeg hadde kjent dere begge
lengre enn noen dager. Dere var gode representanter for Norge, og var villige til å hjelpe meg
med min norsk. Min familie har vært vertskap for
nordmenn mange ganger. Vi begynte da jeg var
3 år gammel. I år har vært det morsomste året
med de hyggeligste menneskene, selv om dere
argumenterte mye!. Det var litt annerledes å ha
stabsmedlemmer hos meg, men jeg nøt hvert
minutt av min tid med dere, bortsett fra kasinoet
... søren også. Jeg er mest glad for at vi fortsatt er
i kontakt med hverandre, selv etter utvekslingen.
Ellen Ahlness
Buddy weekend er en helg der en virkelig kan
få oppleve mange spennende aktiviteter og
begivenheter. Men det som en virkelig sitter
igjen med når en kommer hjem er hvor utrolig gjestfrie og hjertelige vertsfamilien en bor
hos er. de setter sine hjem og liv åpne for vilt
fremmede personer, som det ikke engang er
sikkert kan språket. dette er en tradisjon som
er utrolig viktig å opprettholde. det skaper en
eksepsjonell kulturell forståelse og innsikt av
de sjeldne. jeg håper virkelig jeg en gang får
muligheten til å treffe dem igjen.
Andreas Nuntun
Andreas Nuntun
INNSATS: Løytnant Fredrik
Johansen fra Brønnøysund gliser
etter konvoikjøring med Humvee
Rapid Reaction Forces Course
Det er ikke bare HV-ungdommer som deltar på NOREX. 30 befal fra Heimevernets
innsatsstyrker gjennomførte Rapid Reaction Forces Course (RRF). Nordmennene ble
supplert med et lag fra Kroatia og en svenske, og med amerikanske instruktører var
det duket for to uker med internasjonal samhandling.
– jeg kan ikke noe for det, men bilen
er helt rå, sier løytnant Fredrik johansen
fra Brønnøysund med et enormt glis om
munnen. RRF-troppen har nettopp kjørt
konvoi med Humvee fra leiren til skytebanen.
I norge tjenestegjør johansen i innsatsstyrke
Heron, men de norske innsatsstyrkens
kjøretøyer kan knapt sammenlignes med det
amerikanerne kjører rundt med.
dagens amerikanske soldater utstyres
med. Kvalifiseringskurset er noe alle må
gjennomføre. Flere av de norske soldatene
gjorde det svært bra. Stein jørgensen, som er
tidligere HV016-soldat, og Fredrik johansen
som er fra innsatsstyrke Heron gjorde det
best av RRF-soldatene og fikk 39 av 40 mulige
poeng. de kan dermed kalle seg Expert
marksmen.
johansen synes opplegget i Camp Ripley har
vært veldig bra. Han mener amerikanerne
virker usedvanelig profesjonelle og at
de virkelig kan det de holder på med.
Samdidig er det er en rød tråd i programmet.
Amerikanerne passer hele tiden på dem
og sørger for at de har det bra både
undervisningssammenheng og sosialt. det
er tydelig at stemningen i RRF-troppen er
god og at humøret er på topp. – det er en
kjempeflott gjeng og vi storkoser oss, sier
johansen.
de to var svært fornøyde etter testen og det
var tydelig at det føltes godt å være best.
Testen bestod av 20 skudd liggende med
støtte, 10 skudd liggende uten støtte og
10 skudd knestående. Skivene spratt opp
underveis i skytingen og falt ned når de ble
truffet eller når skytteren hadde brukt for lang
tid. Avstanden til skivene varierte mellom 50
og 300 meter.
Expert marksmen
Kursdeltakerne gikk blant annet gjennom
M4 Qualification Course. M4 er våpenet
Mye å lære av hverandre
– For å bygge nettverk på tvers av
landegrensene er det viktig at innsatsstyrkene
er representert, sier generalmajor
Kristin Lund, som også vektlegger det
faglige utbyttet. Amerikanerne er med i
KONVOI: De norske innsatssoldatene fikk bra faglig utbytte av utvekslingen.
utenlandsoperasjonene vi deltar i. Hun mener
derfor det er viktig at norske befal har en
formening om hvordan amerikanske soldater
gjør ting før de møter dem i operasjoner
utenlands.
Hun håper utvekslingen er en gulrot for de
som får delta siden tjenesten i innsatsstyrkene
er frivillig. – Her får vi muligheten til
samtrening i fantastiske fasiliteter, sier Lund
og fremhever at vi har mye til felles med
amerikanerne. Mange av kursinstruktørene
har tjenestegjort i både Afghanistan og
Irak og det er viktig å få kjennskap til deres
erfaring, men den norske generalinspektøren
mener at også de har mye å lære av våre
styrker. – Våre soldater er gode soldater selv
om de bare trener 20-25 dager i året, avslutter
Lund, før hun legger til at vi om vinteren
overgår amerikanerne.
Andreas Muri
Andreas Nuntun
1979: De norske HV-ungdommene var populære intervjuobjekter i radio og TV. Her blir Kristin Lund fra Oslo, Tor Næsset fra Trondheim og
Harald Antonsen fra Hønefoss intervjuet på direkten i Minnesotas største radiostasjon.
- Jeg bestemte meg på Camp Ripley
Det er vinteren 1979 og for første gang får jenter være med på Heimevernets utveksling til Minnesota. Ombord på en Hercules sitter en 20 år gammel jente. Hun
er HV-ungdom fra Bekkelaget HV-område 105 i HV 02 og er på vei til USA for første
gang. Det blir langt fra en behagelig overfart. Flyet får motortrøbbel underveis og
en av motorene slutter å virke.
pepsi og varm mat. Hun husker godt at de ble
kjørt ut i M113 og at de kjørte ned trær. det
var stridsvogner så langt en kunne se.
– Alt var så stort, utbryter generalen, og vi
fikk skyte med bombekaster M60 og M16, og
noen fikk til og med prøve å skyte med M72.
seg selv bedre å kjenne. For mange den
første USA-turen og da er det fint at det skjer
i trygge former, sier Lund, og legger til at
ungdommene her får se viktige deler av den
amerikanske kulturen og hvor sterkt forsvaret
står i det amerikanske folket.
Året er 2011 og hun er nå tilbake på
stedet hvor bestemte seg for å søke
befalsskole. denne gangen er hun der som
generalinspektør for å inspisere mannskapene
som hun har ansvaret for. når generalmajor
Kristin Lund begynner å prate om sin
utveksling skjer det med stor innlevelse og
engasjement. det er tydelig at opplevelsene
hun fikk i Minnesota 32 år tidligere har blitt
minner for livet.
Utvekslingen innehold også den gang noe
mer enn det rent millitære. Kristin Lund
husker godt turen til Saint Cloud hvor det
var et kjempestort kjøpesenter. Under buddy
weekend bodde hun hos en familie og slikt
blir det vennskap av. Hun har hatt jevnlig
kontakt med dem etter den tid. På vei tilbake
til fra buddy weekend var det en vanvittig
snøstorm. Og det var dramatisk å kjøre tilbake,
men for Kristin Lund var det uaktuelt å vente
til uværet var over. Hun skulle absolutt tilbake
for hun ville selvfølgelig ikke gå glipp av noe.
det Lund husker aller best er faktisk reisen.
Ikke bare flyturen til USA, men også reisen
tilbake til norge bar preg av dramatikk. – På
vei hjem var det snøstorm og flyplassen på
Keflavik var stengt. Vi hadde ikke nok drivstoff
til å komme oss direkte til Værnes. det stod
en periode mellom å fly til England eller
Bardufoss, men det endte med en kontrollert
nødlanding på Keflavik. der måtte vi holde
hverandre i hendene for å ikke blåse avgårde
når gikk ut, sier Lund som kastet opp i fire
timer etter nødlandingen.
norge er den nasjonen som USA
har det historisk lengste militære
utvekslingssammarbeidet med. Utvekslingen
er en 38 års tradisjon og det er en tradisjon
generalinspektøren vil ta vare på. – det er
viktige bånd mellom norge og USA. Blant
annet har Kongen vokst opp her og norske
styrker fikk utdanning her under krigen. Vi
er veldig like siden så mange fra norge har
dratt hit. det er flere med norsk bakgrunn
her enn i norge, forteller Kristin Lund, som
både ønsker å videreføre og videreutvikle
utvekslingsopplegget.
Generalinspektøren synes det er viktig å
sende HV-ungdom til USA slik at de kan se
og oppleve forskjellene og likhetene mellom
hvordan Heimevernet og national Guard
drives. deltakelse på utvekslingen fungerer
også som en belønning til HV-ungdommer
som gjør det bra. Hun mener også at
utvekslingen er viktig for rekrutteringen og
bidrar til å motivere til gjennomføring av
førstegangstjeneste.
det hele går bra, men med kun tre motorer
begynner reisen å ta tid. Lang tid. Etter flere
mellomlandinger lander flyet i USA 28 timer
etter avgang fra norge. Hun vet det ikke da,
men hun har nettopp ankommet landet
der oppholdet de påfølgende to ukene skal
avgjøre hennes yrkesvalg.
Oppholdet derimot inneholdt mange positive
opplevelser som for eksempel feltøvelsen. der
fikk de blant annet stifte bekjentskap med
amerikansk utstyr og fikk servert brett med
Hun synes det er viktig at norske ungdommer
lærer den amerikanske kulturen bedre å
kjenne siden USA er en av norges viktigste
allierte. – Her får de kjennskap til hvordan
de tenker og gjør ting. Samtidig lærer de
Generalmajor Kristin Lund synes det har vært
veldig motiverende å besøke årets utveksling.
– det har gitt meg en boost i hverdagen,
sier generalinspektøren. Kanskje er det litt av
den samme boosten hun følte for 32 år siden
da hun bestemte seg for å søke befalsskole,
og kanskje har også årets utveksling vært
utslagsgivende for at flere HV-ungdommer
bestemmer seg for å gjøre en militær karriere?
Andreas Muri
Andreas Nuntun
Generalmajor Kristin lund sin tale i oslo militære samfund 28.april
Heimevernet
– ståsted og utfordringer
jeg er veldig glad for å få bruke denne
talerstol til å fortelle om en viktig militær
organisasjon for landet vårt – Heimevernet.
Heimevernet er en mangfoldig organisasjon
som har endret seg mye de senere år.
Mange har et forhold til Heimevernet,
men kjenner de dagens organisasjon? jeg
har selv vært innom Heimevernet som
Heimevernsungdom, som stabsoffiser
i Heimevernsstaben på 90-tallet og nå
som Generalinspektør for Heimevernet.
Etter halvannet år i jobben kan jeg med
overbevisning si at dette er en svært
mangfoldig organisasjon.
var likevel på idéstadiet allerede i 1941 og
ble utviklet i London som en sentral del av
planen for ”forberedelser for reising av norges
nye Forsvar.”
det er interessant å merke seg at svenskene
allerede hadde fått sitt Hemvärn i 1940, mens
danskene etablerte sitt Hjemmeværn på
samme tid som norge. Erfaringen med andre
verdenskrig førte de tre landene i norden
samme vei. Militærmakten ble utvidet med
en dimensjon som ikke først og fremst dreide
seg om slagkraft i luften, på bakken eller
på sjøen – det dreide seg om samfunnets
evne til selv å beskytte seg. Behandlingen
av Heimevernsloven ble det politiske
fundament. Paragraf 1 i lovteksten sier:
Heimevernet er en del av det militære
forsvar. det skal fortrinnsvis delta i vernet av
Heimtrakten
For alle dere som mener å kjenne
organisasjonen – spiss ørene!
det er i denne forsamling ved flere
anledninger tatt til orde for
sammenslåing av Hæren og Oslo Militære Samfund
Heimevernet. dette er ikke
“Samfundets formål er å utdype
en aktuell problemstilling.
interessen for kunnskap om
det er min vurdering at
totalforsvaret og de militære
de argumentene som
vitenskaper gjennom foredrag,
har fremkommet så langt
diskusjoner og utgivelse av norsk
ikke fullt ut tar inn over
Militært Tidsskrift. Samt fremme
seg hvordan dagens
kameratskap mellom offiserer
forsvar - og i særdeleshet
av alle forsvarsgrener gjennom
Heimevernet - fungerer.
selskapelig samvær”.
det beste Forsvaret av landet får vi når de
ulike organisasjonene i Forsvaret, i felleskap
bidrar med sine fortrinn. dagens Heimeverns
fortrinn er betydelige. Som organisasjon
i Forsvaret står vi i økende grad alene om
våre egenskaper. Vi har nok aldri vært mer
forskjellig fra de øvrige delene av Forsvaret og
aldri hatt en tydeligere selvstendig rolle enn
den vi har i dag.
jeg vil i nå gi dere en bakgrunn for hvorfor
det har blitt slik, hva det betyr i dag - og
gjennom en redegjørelse av Heimevernets
utfordringer - avrunde med hvilke tanker
jeg gjør meg om framtiden og vårt bidrag i
den kontinuerlige langtidsplanleggingen i
Forsvaret.
Behovet for å beskytte heimen har til alle
tider opptatt mennesker. Således kan man
si at ideen om et Heimevern er like gammel
som samfunnet selv. den nære historien
strekker seg i første rekke tilbake til andre
verdenskrig hvor Heimevernet sprang ut fra
motstandsbevegelsen MILORG. Utformingen
I forskriftene til loven ble
rammene for den sivile
råds- og utvalgsstrukturen
lagt. den skulle holde
oppsyn med og sørge for
at Heimevernet speilet
samfunnet. Heimevernet
ble etablert hurtig med
overraskende stort
engasjement over hele
landet, men ressursene var beskjedne.
Organisasjonen ble etablert som en våpenart
i Hæren. det ble tidlig tydelig at både
døgnrytmen – med trening i helger og på
kveldene, samt måten Heimevernet tok til seg
dugnadsånd og frivillighet på, fikk det til å
knirke i samarbeidet internt. Hæren ønsket å
prioritere egen oppbygging, mens politikerne
ville ha fortgang i etablering av Heimevernet.
Brunvand-utvalget konkluderte i 1953 med
at Heimevernets egenart hadde mye å tilføre
Forsvaret og at den vanskelig kunne bevares
og utnyttes hvis den ble innlemmet i en av
forsvarsgrenene. Videre ble det pekt på de
oppgavemessige knytningene til Marinen
og Flyvåpenet. Stortinget vedtok derfor et
selvstendig organisert Heimevern i 1953.
Totalforsvaret var tuftet på at alle samfunnets
ressurser skulle settes inn for å støtte
Forsvaret. Heimevernet fikk en naturlig rolle
for å sikre sivil og militær infrastruktur slik at
Forsvaret kunne mobiliseres. Hjemmelagring
av våpen og uniform, lokalkjennskap og evne
til selvoppsetting - gjennom årlig trening
- sikret reaksjonsevne uten at det “tappet”
viktige ressurser fra det øvrige Forsvaret. Hele
organisasjonen skulle mobiliseres hurtig
på utpekte objekter og samtidig danne
landsdekkende militær overvåkning.
Organisasjonsmodellen fra Milorg viste
seg relevant og kosteffektiv i en ny tid.
Heimevernets særegne folkelige måte å drive
en militær organisasjon på - med et stort
innslag av frivillighet - hadde skapt en egen
identitet. de oppgavemessige koblinger
til alle deler av Forsvaret og samfunnet
hadde bygget selvstendighet. dette på
tross av at HV på mange måter var svært lik
forsvarsgrenenes mobiliseringsavdelinger og
var lokalisert på de samme stedene.
de sikkerhetspolitiske utfordringene endret
seg på slutten av 1900-tallet. den ene
dimensjonerende trussel hele samfunnet
var innrettet mot forsvant nærmest over
natten. For Heimevernet som hadde
innrettet seg på å sikre total mobilisering,
utviklet det seg et oppgavemessig vakuum.
Like fullt var den politiske støtten og
engasjementet for Heimevernet stort. de
store forsvarsstudiene og avslutningen av
det store mobiliseringsforsvaret pekte mot et
innsatsforsvar som skulle håndtere episoder,
asymmetriske trusler og bidra i internasjonale
operasjoner. Sentralisering, profesjonalisering,
kompetanse og avansert materiell ble valgt
fremfor volum og tilstedeværelse i landet for
øvrig.
Heimevernets omstilling til en del av
innsatsforsvaret ble bygd på tre gjensidig
forsterkende pilarer:
• årlig kvalitetstrening
• moderne materiell
• rett kompetanse på personellet
betød at omlag hele Forsterkningsstyrken
og halve Oppfølgingstyrken skulle trenes
årlig. Samtidig skulle hele I-styrken trene
årlig utover vernepliktsdagene, gjennom
et kontraktsregime. Organisasjonen skulle
fremdeles være landsdekkende og lokalt
forankret, men innsatstyrkene skulle kunne
deployere nasjonalt.
Innsatsstyrkene fikk i samråd med Lingeklubben navn etter Special Operations
Executive (SOE) - operasjoner i norge under
2. verdenskrig. For å være deployerbare og
for å fylle rollen som kommando, ble de
satt opp med kommandoplasscontainere
og feltvogner. Personlig utrustning og
bekledning var nytt og av samme type og
kvalitet som det øvrige Forsvaret.
30.03.2011 10:24 side 2
Fokuset til Heimevernet ble også endret fra
å kunne stille hele organisasjonen samtidig
i kuppberedskap til at rundt 20 % skulle
stille og ha utholdenhet - der det var behov
- i fredstidsoperasjoner. En slik innretning
betød at materiellet måtte være tilgjengelig i
hverdagen uten rekvisisjon og det innvarslet
nye krav til kommando og kontroll og
mobilitet i strukturen. det fremste eksempelet
på dette er våre flerbruksfartøyer og den nye
Reine- klassen. Før kvalitetsreformen skulle
Heimevernet sette opp 600 fartøyer langs
hele kysten samtidig - men hadde nærmest
ingen tilgjengelig i daglig drift. det var lager
og bygninger for å drive ledelse og trening
langs hele kysten. Gjennom Reine-klassen
har vi to tilgjengelige fartøyer som frakter
materiellet dit treningene foregår. Fartøyene
kan hurtig gå inn i operasjoner å fylle rollene
som kommandoplass, samvirkeplattform og
logistikkfartøy.
Omstillingen kjenner vi som
”Kvalitetsreformen” og arbeidet ble påbegynt
i 2003. den var innledningsvis planlagt
gjennomført i langtidsperioden 2005-08, men
dette ble senere justert til innen utgangen av
langtidsperioden 2009-12. Gjennomføringen
bygget på at intern frigjøring av midler i en
redusert struktur skulle gi modernisering
og kvalitetsheving som var bærekraftig.
Organisasjonen ble redusert fra 18 til 11
distrikter og fra 83 til 45 tusen soldater
oppdelt i Innsats-, Forsterkning- og
Oppfølgingsstyrker. Årlig kvalitetstrening
Kvalitetshevingen dreide seg altså både om
at oppdragene ikke lenger skulle være faste,
men situasjonsbestemte og at oppdragene
ikke lenger var avgrenset til et eksistensielt
scenario, men at Heimevernets rolle måtte
forstås gjennom hele konfliktspekteret.
derav overgangen fra mottoet “overalt –
alltid” til “Verner – vokter – virker”
Omstillingen til et innsatsforsvar førte til
at all operativ kommando- og kontroll ble
sentralisert i et felles hovedkvarter. Sjefen
for Forsvarets Operative Hovedkvarter er
alene om å ha det territorielle ansvaret i
land-, sjø- og luftterritoriet. det store antall
aktører på landterritoriet krever stor grad av
samhandling på lokalt nivå - spesielt innenfor
samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid.
Heimevernets landsdekkende organisasjon
var velegnet til dette. Prosessen med å
delegere lokalt territorielt ansvar startet i
2002. den ble symbolsk fullført gjennom HM
Kongens overrekkelse av HVs nye territorielle
faner i 2006 – i forbindelse med Heimevernets
60 års markering. dette ga oss en tydelig rolle
i Forsvaret, og fokuset dreiet fra trening til
operasjoner. “Kulturreformen” satte fokus på at
lederskapet skulle reflektere juridiske, etiske,
kommunikasjons- og HMS-messige forhold.
Senere har den felles handlingsplan om
Holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret blitt
en overbygning for dette arbeidet.
jeg har nå beskrevet i korte trekk hvordan
Heimevernet har kommet dit vi er i dag –
hva kjennetegner så dagens HV? det mest
iøynefallende er at organisasjonen ikke lenger
er en lillesøster blant grenene begrunnet i
erfaringen fra 2.vk. Organisasjonen står støtt
på egne ben, har fått selvstendige oppgaver
og ser framover for å møte nye utfordringer.
Fremdeles er den folkelige forankringen sterk
og verneplikten en bærebjelke – men nå er
det Heimevernet som er den fremste til å
forankre hele Forsvaret i samfunnet og står
som garantisten for meningsfull utnyttelse
av verneplikten. Vi karakteriseres nettopp
av den tette kontakten med samfunnets
øvrige virkemidler. Tydeliggjort gjennom
det territorielle ansvaret er vi en brobygger
mellom det militære og det sivile. denne
egenarten defineres også av en desentralisert
struktur og bred lokal kontaktflate som bidrar
til å forankre forsvarsviljen i samfunnet. Lokal
forankring og sosial kapital er en viktig del
av dette. det er således en kjerneverdi at
Heimevernet er etablert lokalt.
Heimevernet har gjennomgått en stor
utvikling – men den største endringen
for oss er nok at Forsvaret rundt oss har
endret seg så mye mer de siste 20 årene.
Mobiliseringsavdelingene er nedlagt,
innsatsforsvaret er overveiende fast tilsatte.
Heimevernet er fortsatt mobiliserbart og har
i dag en styrkestruktur som er dobbelt så
stor som hele det øvrige Forsvaret. de fast
ansatte i Heimvernet utgjør til sammenligning
om lag 3 % av Forsvarets vel 17000 ansatte.
Forsvarsgrenene er tilstede på en håndfull
baser, Heimevernet er representert i de
aller fleste av landets kommuner. I forhold
til operativ evne kan vi se det samme.
Heimevernet har fått mer moderne materiell
og har gjennomgått en kvalitetsreform – men
leverer fremdeles grunnleggende militære
kapasiteter.
Avstanden til de stadig færre og stadig mer
profesjonelle avdelingene med mye tungt
og avansert materiell har økt betraktelig.
dette har to sider – vi får stadig bedre
soldater fra de andre styrkeprodusentene.
Parallelt ser vi at vår evne til å samhandle
med de stadig bedre oppsatte avdelingene
– spesielt innenfor kommando, kontroll
og informasjonssystemer - utgjør en
utfordring. Heimevernet har en begrenset
årlig treningsmengde og våre stridsdriller og
operative ferdigheter må tilpasses dette.
Gjenbruk av kompetanse er et av
Heimevernets fortrinn. den kompetansen
som forsvarsgrenene utvikler, blir arvet
og gjenbrukt når personellet blir overført
til oss. dette betyr at styrkeproduksjonen
vår er relativt billig. I tillegg får vi gjennom
verneplikten et mangfold av erfaring og
sivil kompetanse. Vår styrke ligger nettopp i
hvordan denne kompetansen utnyttes på en
ny måte som en del av Heimevernets rolle for
å løse Forsvarets oppgaver.
dette er bakgrunnen for at vi sier at
dagens Heimevern aldri har vært mer ulik
forsvarsgrenene enn vi er i dag. Heimevernet
står på mange måter i “spenn” mellom et
stadig mer teknologisk Forsvar og vår egen
evne til å trene opp vanlige folk med militær
grunnkompetanse. dette gjør våre fortrinn
som volum, utholdenhet, folkelig forankring,
tilstedeværelse enda tydeligere. det gjør meg
trygg på at vi har en riktig posisjon og jeg ser
det som helt vesentlig at det er premisset
for vår videre utvikling - at vi skal utfylle,
med våre fortrinn, mellom amatøren og det
profesjonelle – mellom samfunnet og det
militære – mellom det sentraliserte militære
og det desentraliserte samfunnet.
dette var noen funksjonelle betraktninger på
organisasjonen. Relevansen vår ligger dog i de
oppgavene vi løser for samfunnet. de baserer
seg på våre fortrinn som organisasjon under
visjonen:
Et tidsmessig Heimevern for nasjonal
trygghet.
Politisk ledelse har revidert og innført et
nytt totalforsvarskonsept. Her sier en at det
er overordnet viktig å holde samfunnets
systemer intakt under en krise, og at Forsvaret
skal bidra til det. det er nærmest et ”omvendt”
konsept i forhold til at hele samfunnet skulle
innrettes for å støtte Forsvaret under den
”kalde krigen”. det uttrykkes derfor klart at
Forsvaret skal ha evne til å bistå andre statlige
aktører. det spenner seg fra terrorisme,
via kriminalitet, til naturkatastrofer, ulykker
og redningsoperasjoner. dette kommer
samtidig som tradisjonelle oppgaver innen
myndighetshåndhevelse videreføres.
Gjennom bistandsinstruksen og nye avtaler
har vi hatt en nasjonal utvikling hvor det
skarpe skillet mellom statens maktapparater
har blitt nedtonet og avløst av et konstruktivt
samarbeid i gråsonene.
Heimevernet som del av Forsvaret med
sterk knytning til det sivile samfunn har
fått oppgaver som spenner over hele
spekteret fred-krise til væpnet konflikt.
Ambisjonsmessig avgrenset til vakthold og
sikring av statiske objekter og overvåkning og
kontroll i tilknytning til slike.
Overordnet skal Heimevernet løse noen
oppgaver alene, noen som del av Forsvaret
og noen som støtte til det sivile samfunn
- som del av totalforsvaret og under
Heimevernslovens paragraf 13. Vi har valgt å
utrykke det slik:
Heimevernet som militær organisasjon
skal beskytte mennesker og viktige
samfunnsfunksjoner
Heimevernets områdestruktur er ikke
bare selve bæreren av HVs evne til å
ivareta det territorielle ansvaret i norge –
områdestrukturen er Heimevernet. Soldatene
i områdestrukturen har god lokalkjennskap
og kan på kort varsel beskytte mennesker
og viktige samfunnsfunksjoner over hele
landet og langs hele kysten. Gjennom
områdestrukturen er vi til stede der folk
bor. Gjennom Heimevernssoldatene er vi
aktive deltagere i samfunnslivet. I tillegg
er våre innsatsstyrker nasjonale ressurser
som kan settes inn på tvers av geografiske
skiller. Våre 12 operative staber med fast
tilsatt personell er både del av den nasjonale
kommandostruktur og Heimevernets øverste
operative ledelsesnivå.
Som den delen av Forsvaret som har
opprettholdt volum og utholdenhet har vi fått
en spesiell rolle. Vi bidrar med utholdenhet
for innsats både i norge og for operasjoner
i utlandet. de siste årene har vi bidratt med
mellom 15 og 20 % av det personellet som
har vært norges utenlandsbidrag. Ikke som
egne avdelinger, men som del av andre
forsvarsgreners avdelinger.
Utgangspunktet for å videreføre
Heimevernets landsdekkende organisasjon
er de tradisjonelle militære oppgavene. Opp
mot et framtidig mangfoldig risikobilde
vil samfunnet forvente leveranser fra HV
ut over de som ligger i den tradisjonelle
sikkerhetspolitiske og militære innrettingen.
det er gitt konkrete føringer og oppdrag
om dette. Med utgangspunkt i den
desentraliserte organiseringen har HV evnet
å hurtig sette opp mindre enheter som bidrar
positivt i løsning av flere typer oppdrag.
Suksesskriteriene har vært:
• God personlig bekledning og utrustning o
avdelingsmateriell
• kompetent militær ledelse
• enkeltmannsferdigheter
• samhandling utviklet gjennom militær
trening
• og - sist men ikke minst - lokalkunnskap
På mange måter kan vi si at Heimevernet har
blitt både Forsvarets og samfunnets aktive
reserve.
norge har en lang kystlinje. En stor andel
av befolkningen og mesteparten av
verdiskapningen skjer i kystnære områder.
Mange av våre store militære baser, strategiske
kommunikasjoner - som havner og flyplasser
- ligger også her. Evnen til å fylle rollen som
sikkerhetsaktør i dette området er derfor
viktig. For å kunne lykkes i sikring av viktig
infrastruktur må operasjonene ikke sees på
som separate oppdrag til land- og sjøstyrker.
En militær flybase er et typisk eksempel på
et slikt oppdrag. det kreves et tett samvirke
mellom styrkenes totale kapasiteter. dette
gjelder aktuelle styrker fra både Sjøforsvaret,
Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet.
Heimevernet er spesielt godt egnet til
operasjoner i kystsonen. dette på grunn
av lokalkjennskap, styrkesammensetting,
sivilt nettverk og muligheten til enhetlig
kommando og kontroll.
Heimevernets første nye fartøy i Reineklassen - Olav Tryggvason - ble døpt i Oslo
17. desember i fjor med Hennes Majestet
dronningen som gudmor. Fartøyene vil være
flytende klasserom som styrker vår evne til
å trene der soldatene er. Fartøyene gir et
betydelig innsparingspotensial når det gjelder
understøttelse av trening og operasjoner.
Samtidig representerer de to fartøyene i
Reine-klassen allsidige, tilgjengelige og
mobile kommandoplasser som gir kraft til
Heimevernsoperasjoner. de gir evne til å
samvirke med det øvrige Forsvaret samt
bistand til sivile myndigheter. det er flere år
siden vi la ned alle lagrene langs kysten og
innså begrensningene til de flere hundre
rekvirerte fartøyene. nå får vi endelig
igjen kapasitet som gjør oss troverdige
i å kraftsamle alle deler av Heimevernet
i kystsonen. Utfordringen nå er å bruke
dem effektivt for å skape effekt for hele
Heimevernet, andre deler av Forsvaret og
samarbeidende beredskapsetater.
I 2011 vil det være en ytterligere opptrapping
i øvingsaktiviteten sammenlignet med 2010.
Målet er at 38 % av områdestrukturen skal
gjennomføre trening i 2011 og 50 % i 2012.
Utfordringen vår i inneværende år ligger i at
denne treningen må gjennomføres uten at
Heimevernet i nevneverdig grad er tilført økte
midler. Som et resultat av dette vil treningen
finansieres gjennom ikke-bærekraftige
tiltak og omprioriteringer i organisasjonen.
Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for
Reine-klassen i innføringsåret gjennom en
reduksjon av antall seilingsdøgn. I tillegg vil
vi utsette oppkledning av nytilført personell
- som i praksis betyr at den operative struktur
reduseres med over 2000 soldater. Videreføres
dette vil områdestrukturen være halvert om
10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene
holdes på dagens 75 %.
Flere av disse tiltakene skyver kostnader ut i
tid. disse kostnadene vil måtte dekkes opp
av kommende års budsjetter og skaper økt
finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi:
Trening av områdestrukturen er selve livslinjen
i Heimevernet.
Heimevernsstaben er besluttet flyttet fra Oslo
til Elverum. Planleggingen er i full gang og
vi har satt flyttedato til november 2011. den
siste del av Forsvarets store omstilling til et
innsatsforsvar gjennomføres også i 2011. For
Heimevernets desentraliserte organisasjon
er det en vedvarende utfordring at rasjonell
drift medfører at støttefunksjoner i Forsvaret
sentraliseres.
Kvalitetsreformen bygde på tre gjensidig
forsterkende pilarer. Moderne materiell,
årlig kvalitetstrening og personell med rett
kompetanse. Premisset for reformen da den
ble formalisert i forrige langtidsperiode var
at reformen skulle finansieres gjennom at
organisasjon skulle reduseres i volum og at
infrastrukturen skulle rasjonaliseres. I tillegg
skulle materiellinvesteringsbudsjettet økes
for å kunne sikre nyinnkjøp av materiell i
stedet for arv. det ressursuttaket Heimevernet
selv skulle bidra med i form av kutt i
organisasjonen og rasjonalisering ble realisert.
de andre innsatsfaktorene ble ikke det.
Med bakgrunn i denne status og de
budsjettene som er forespeilet for 2011 og
2012, ser vi at ubalansen mellom oppgaver
og ressurser – mellom tildelte midler og
trening – og mellom Heimevernets behov
for personelltilførsel og produksjon i
Forsvaret - har vokst. dette betyr i praksis at
Heimevernets operative kapasitet vil fortsette
en nedadgående trend helt til den planlagte
økningen i treningsmengden får effekt. dette
ble gjenstand for oppmerksomhet i Stortinget
mot slutten av fjoråret. Heimevernet vil
følgelig ikke nå målene i inneværende
langtidsplan innen utgangen av 2012, og
Kvalitetsreformen er ikke lenger et dekkende
begrep på vår utvikling.
det betyr ikke at kvalitetsreformen ikke
var riktig eller har hatt effekt. Tvert i mot.
Organisasjonsendringen i Heimevernet var
en helt nødvendig tilpasning til Forsvarets og
samfunnets utvikling for øvrig.
Mye moderne personlig bekledning og
utrustning er på plass. Vi har revidert
utdannings- og kursprogrammer og utbedret
treningsanlegg for fremtidige utfordringer.
Innsatsstyrker med høy reaksjonsevne, nye
håndvåpen og fleksible kommandoplasser
er operative. Vi har satt fokus på operativ
innretting mot kystsonen og moderne
militære utfordringer i rammen av et moderne
samfunn. Samlet sett representerer dette
en solid plattform for å kunne gå videre.
Utfordringen med kvalitetsreformen ble
fraværet av ressurser for gjennomføringskraft
- spesielt driftsressurser til regelmessig trening
av hele strukturen.
Som del av et Forsvar som står i en langvarig
utenlandsoperasjon og som skifter ut
tunge hovedsystemer - er det naturlig
at også Heimevernet blir påvirket av
ubalansen mellom ambisjoner og de faktiske
bevilgninger i denne langtidsperioden.
Heimevernet tar sin del av æren for at en
vellykket omstilling har frigjort ressurser som
har gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på
andre områder.
Som GIHV kan jeg ikke fortsette med en slik
ubalanse. Vi har allerede gått langt i å benytte
kortsiktige og ikke-bærekraftige tiltak. Vi har
hatt flere runder med barbering av årsverk. nå
må hovedkursen endres!
jeg jobber aktivt med mitt innspill til
Forsvarssjefens militærfaglige råd. det vil gi
Heimevernet retningen for den langsiktige
utviklingen. Rådet vil ikke bare dreie seg
om driftsmidler og trening – Som del av
Forsvaret søker Heimevernet å forholde seg
til sikkerhetspolitiske, demografiske, militære,
teknologiske og samfunnsmessige trekk.
jeg vil kort skissere de store linjene og
sammenfatte hva det kan bety for den videre
utviklingen
Heimevernet er først og fremst en militær
organisasjon og når vi ser på vår videre
utvikling er det naturlig å ta utgangspunkt
i Forsvarets forståelse av de militære
utfordringer mot norge gitt i scenarioklasser
fra strategisk overfall til militære
fredstidsoperasjoner. Heimevernet vil som
den landsdekkende delen av Forsvaret - med
utholdenhet og oppgaver innen mottak
av allierte forsterkninger - ha en rolle i alle
scenarioklassene. de tradisjonelle militære
oppgavene vil stille kravene til operativ evne
og være den kostnadsdrivende ambisjonen.
Her er det viktig å understreke at vi ikke har en
høyere operativ ambisjon enn overvåkning og
kontroll, samt vakthold og sikring.
I sikkerhetspolitikken har fravær av åpenbare
militære trusler gitt rom for fokus på
sårbarheten i samfunnet vårt. naturskapte
hendelser som pandemier, ekstremvær og
skred eller ras - og menneskeskapte ulykker
og katastrofer - synes å tilta. dette skyldes
spesielt vår avhengighet av moderne
infrastruktur og det økende potensialet for
konsekvenser i samfunnet. I dette ligger en
forskyvning av risikooppfattelse i samfunnet
fra krig via væpnet konflikt mot kriminalitet og
ulike katastrofer.
I det utvidede risikobildet måles utfordringene
opp mot sannsynligheten for å inntreffe og
konsekvensen hvis de gjør det. I det nasjonale
risikobildet rangerer sikkerhetspolitiske
utfordringer lavt på sannsynlighet, men høyt
på konsekvens. naturskapte utfordringer
scorer høyt både på sannsynlighet og
konsekvens, mens menneskeskapte
utfordringer rangerer middels på begge.
det er forventet at Forsvaret skal være
relevant og tilgjengelig for å gi samfunnet
robusthet i dette risikobildet. Siden de mest
sannsynlige og de med middels sannsynlighet
kan inntreffe over hele landet - og vil kreve
samhandling på tvers av etater, fylker og
kommuner - er vi den delen av Forsvaret som
er spesielt godt organisert og innrettet for å
kunne møte denne forventningen.
det nye risikobildet er tradisjonelt ansett å
være sekundæroppgaver og dermed ikke
dimensjonerende for en militær struktur.
Spørsmålet er om det er rom for å fastholde
de kostnadsdrivende militære ambisjoner
på bekostning av det som er forventet i
det daglige av samfunnet. Heimevernet
vil i økende grad stå i et spenningsfelt
mellom det profesjonelle Forsvaret som
vi må kunne operere sammen med og de
sekundæroppgaver som er med på å sette
dagsorden for aktiviteten i strukturen. Å
akseptere en noe videre forståelse av militære
dimensjonerende oppgaver i det norske
samfunn vil være en hensiktsmessig utvikling.
Et eksempel på dette kan være den økende
etterspørsel etter arenaer for kompetanseog erfaringsutveksling innen forebyggende
og episodehåndterende virksomhet.
Fylker og distribuerte etater gir uttrykk
for nødvendigheten av trening og øving.
deltagelse i planlegging og gjennomføring av
øvelser i regi av Forsvarets territorielle struktur
omtales som svært verdifullt. Heimevernets
regionsøvelser er slike arenaer.
demografiske trender viser at sentraliseringen
er sterk. En fremtidig reduksjon av antall
utskrivningspliktige i nord-norge fører til en
naturlig reduksjon av utskrivningsgrunnlaget
til styrkestrukturen i disse områdene. Videre
er forsvarsgrenenes behov for vernepliktige i
førstegangstjeneste lavere enn vårt behov for
tilførsel og kvinneandelen er for lav. Selv med
stor vektlegging av geografisk tilhørighet, vil
det være vanskelig å opprettholde dagens
meget desentraliserte struktur. Heimevernet
må finne nye måter å trene og sette opp
avdelinger for å ivareta landsdekkende lokal
tilknytning. Utfordringen med for lav tilførsel
og lav kvinneandel må møtes med mer
målrettet produksjon i førstegangstjenesten.
Selv om HV er en organisasjon som i liten
grad baserer seg på høyteknologiske
løsninger, er likevel kravet til kompetanse
økende. dette skyldes økte krav til
interoperabilitet både internt og eksternt,
samt høyere brukerterskel for noe av
materiellet. Mer komplisert teknologi gir på
den ene siden en mulighet for nye operative
konsepter, på den andre siden stilles det
høyere kompetansekrav til det personellet
som skal bruke teknologien. Konsekvensen
kan bli et større innslag av spesialister og
også bruk av fast ansatte for å ivareta særlige
kompetansekrav. denne problemstillingen
forsterkes ytterligere av økt anvendelse
av sivile sertifiseringskrav – og fravær av
dispensasjoner fra slike krav.
den strategiske betydning av og det
påfølgende fokus på kystsonen medfører
at nærmest alle operasjoner Heimevernet
kan bli satt til vil involvere kapasiteter med
både maritim og landmilitær evne. For å
gi oss grunnlag for utvikling gjennomfører
Heimevernet en troppeprøve med en
integrert Innsatsstyrke som vil ha både
landmilitære og maritime kapasiteter.
Gjennom innsatsforsvarets stadig mindre
fotavtrykk må Heimevernets struktur innrettes
mot å håndtere de militære delene av en
sikkerhetsutfordring alene i store deler av
landet. Innsatsstyrkene gir en fleksibilitet
for å ivareta dette. I øvrig struktur kan vi se
for oss at vi kan spesialisere avdelinger på
kjerneoppgaver. En geografisk oppdeling
i kjerneoppgaver som mottak av allierte
styrker, sikring av myndighetsstrukturer,
styrkebeskyttelse av Forsvarets hovedbaser,
sikring av petroleumsindustrien kan vise seg
formålstjenlig.
I dag er produksjonsstrukturen vår lokalisert
på et stort antall steder. Ressurssituasjonen
peker klart på at vi er lokalisert på et større
antall steder enn det økonomien tillater.
Vi skal i framtiden fortsatt tilstrebe og
samlokalisere våre enheter med annen
militær tilstedeværelse for å oppnå samdrifts og stordriftsfordeler.
Vi ivaretar lokalt territorielt ansvar. Kjernen
i territorielt ansvar ligger i det militære
oppdraget - gitt fra Forsvarets operative
hovedkvarter. nøkkelen til å gjennomføre
oppdraget ligger imidlertid i interaksjonen
mellom sivil og militær sektor. Tydeliggjøring
av kjerneoppdrag i ulike deler av landet
og muligheten for færre distrikter med
territorielt ansvar skaper rom for å nyansere
ambisjonen. Fra å ha tett samvirke med
alle sivile samarbeidspartnere - til utvalgte
myndigheter og partnere ut fra funksjon.
Samtidig vil det være nødvendig å se på
utfordringer knyttet til et stort kontrollspenn
geografisk og rent antallsmessig andre steder.
Sivilt- militært samvirke bør videreføres i takt
med den demografiske utvikling og den
definisjonsutvikling ”lokalt og regionalt” har i
samfunnet for øvrig.
den organisasjonen og det ambisjonsnivået
som er bestemt i gjeldende langtidsplan
for Heimvernet er god. Fra mitt ståsted må
jeg konkludere med at ressurstilgangen
ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den
kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi
må planlegge på dagens driftsnivå (litt over
en milliard). dette innebærer store ressurser
– men altså for lite slik vi er organisert i dag,
med den styrkestrukturen vi har.
Heimevernet har tatt inn over seg at
endring er en naturlig del av vår virksomhet.
derfor har jeg nedsatt flere arbeidsgrupper
som ser på ulike utfordringer. Allerede
31.mars får jeg presentert den studien
som skal vurdere hvordan vi kan frigjøre
midler fra driftsstrukturen for å trene mer.
Forutsetningene er at de operative krav skal
opprettholdes og at styrkestrukturen forblir
landsdekkende og på 45000 soldater.
Selv om den endelige rapporten ikke er
ferdig er det klart at Heimevernet kan
løse oppgavene sine på andre måter
enn i dag. På ledelsessiden sees det på
ulike kombinasjoner av mer robuste
innsatskommandoer og distriktsstaber.
det vurderes rene treningsbaser lokalisert i
tilknytning til skyte- og øvingsfelt. Felles for
alle løsningene er en sterkere integrasjon
mellom land- og sjømilitær kompetanse. det
vesentligste denne studien forteller meg er
at Heimevernet er svært rasjonelt drevet i
dag. For selv med omfattende endring og
omstrukturering av driften vil vi kun klare å
dekke en mindre del av dagens ubalanse - og
det først flere år etter omstillingen. For ordens
skyld må eventuelle endringer vedtas av
Stortinget.
jeg har tatt dere med fra vern om heimen gjennom kald krig - påfølgende omstilling
til et innsatsforsvar - til noen tanker om
framtiden.
Heimevernet har i dag en klarere selvstendig
rolle i Forsvaret enn noen gang – våre fortrinn
utfyller det øvrige Forsvaret.
Gjennom å tilpasse oss nye oppgaver og
endringer i tiden har Heimevernet hatt
stø kurs fra Milorgs gryende militærmakt
- gjennom en lang kald krig med
mobiliseringsforsvar - og nå som en vesentlig
aktør i innsatsforsvaret.
jeg har vist at Heimevernet påvirkes - ikke
bare av budsjetter, teknologisk utvikling,
militære trender, og sikkerhetspolitikk – men
vel så mye av demografi, samfunnsutvikling
og Forsvarets øvrige endring.
Kvalitetsreformen var vellykket og nødvendig
- men med sviktende forutsetninger er
målbildet ikke lenger oppnåelig. Heimevernet
er i en brytningstid og vi er avhengig av
politisk aksept for endringer og reduksjoner
eller betydelig økning av driftsmidler slik at
Heimevernets kjerne – områdestrukturen – får
trene.
Ved å være bindeleddet mellom det militære
og det sivile vil Heimevernet fortsette å
forandre seg i takt med samfunnet for å verne
om vår frihet – vokte over samfunnet og virke
med kraft der vår sikkerhet er truet.
Bivuakk i snøen
Snørekjøring
Winter Warfare Course 2011
DOMBÅS: Så mange som syv nasjoner hadde meldt seg på årets WWC-kurs på HVSKS. Deltagerne fikk oppleve norsk vinternatur på sitt aller beste, og det tre uker til
ende.
Elevene på årets WWC-kurs kom denne gang
fra syv forskjellige nasjoner: Ukraina, Georgia, Tyskland, USA, Moldova, nederland og
Estland.
det nye av året var at det kom to lag fra Minnesota. Heimevernet har i mange år drevet
utveksling og samarbeid med US-national
Guard og dette var første gang disse deltok
på dombås. I tillegg var det første gang kurset
hadde deltagere fra Tyskland og nederland
– en påmelding som ble formidlet gjennom
Centre Of Exellence Cold Winter Operations.
Et svært så vellykket kurs på alle
måter
for teamet helt fra elevene kom og til de dro
hjem.
Er det noe krav til elevenes standpunkt før de
kan delta på WWC?
- Vi har stilt krav til at elevene på forhånd har
god fysisk form og at de er motivert for kurset,
forklarer Kvatningen. - Ut over det har vi ikke
satt noen krav til vintertjeneste.
- Hovedmålsettingen med kurset er å lære
elevene grunnleggende vintertjeneste slik at
de når de kommer hjem, kan drive instruksjoner for egne soldater innenfor emnet.
- det har fungert veldig bra, svarer kursoffiser
og major Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter på
spørsmålet om hvordan de enkelte nasjonene
har fungert sammen under vinterkurset.
- Mange av elevene har jo ikke en gang
tidligere sett snø, men så lenge de er i god
fysisk form og er motiverte, så er det ikke noe
problem. det kreves altså ingen vintermessige ferdigheter for å delta på dette kurset,
legger han til.
- I utgangspunktet var nasjonene teamvis
sammen – det vil si at vi samlet deltagere fra
nederland og Tyskland og fordelte disse på
to team, samt Moldova og Georgia i ett team,
noe som fungerte meget bra. Totalt hadde vi
42 elever som ble fordelt på syv team, med
en veileder i hvert team. disse hadde ansvar
Hvordan opplevde elevene å gå på ski?
- Ski er bare en liten del av vintertjenesten –
ski er jo bare et middel for å flytte seg fra A til
B, påpeker Kvatningen. - I tillegg vil de fysiske
påkjenningene lære elevene hvor viktig det er
å trene på rutiner; få i seg mat og tilstrekkelig
med væske et cetera - altså regulere forbren-
ningen.
- Så lenge man er i god form, er det intet
problem å gå på ski, noe elevene taklet
meget godt. Progresjonen var stor blant
enkelte, understreker han.
Har det vært gjort noen endringer i dette
kurset sett i forhold til tidligere år?
- ja, vi stokket litt om på ukeprogrammet,
bekrefter Kvatningen. - den første uka har vi
tidligere lært elevene basisferdigheter som
det å kle på seg, forebygge og behandle
frostskader, bruken av norsk materiell, grunnleggende skredtjeneste, kameratredning,
rutiner
under marsj og så videre – alt dette for å
kunne være ute.
- I år lot vi elevene få ett døgn ute den første
uka for å få en tilvenning til det å ligge ute i
bivuakk vinterstid. Tidligere gjennomførte vi
en øvelse i uke 2 og 3 av 3-4 dagers varighet.
nå slo vi dette sammen til en lang øvelse,
hvor vi dro ut på en onsdag og inn igjen
onsdagen etter, noe som gjør at det stilles
større krav til at man gjør de riktige tingene
hele tiden.
Siste hånd på verket
- det betyr at hvis du får i deg nok mat og
væske, så greier du å ”holde koken” noen dager, men når du driver på den 5. og 6. dagen,
så risikerer du å få det ”midt i fjeset” – du føler
med andre ord bedre på kroppen hvordan
det er å ”møte veggen”. Har du sluntret på
rutinene og følt konsekvensene på kroppen
innenfor kontrollerte former, så er det en god
måte å lære på, presiserer han.
gitt ham som minne da elevene dro hjem.
Var dette en god erfaring som blir permanent
i fremtiden?
- ja, ingen tvil, nikker Kvatningen. - Opplegget i år er noe vi kommer til å gjennomføre
også til neste år. Totalmessig er ikke innholdet
forandret – vi har som sagt bare stokket litt
om på rekkefølgen.
Storengen forteller videre at elevene testet
ham ved å prøve å gå fra ham på ski den
første uka. - Underveis måtte jeg stoppe for
å ta en mobiltelefonsamtale og dermed fikk
elevene 30 meters forsprang.
- de la merke til at jeg sakket akterut og
dermed speedet de opp tempoet betraktelig
– la i vei
så svetten stod i pannebrasken. Men jeg tok
dem igjen, ler han. - det var i det hele tatt
bare god stemning og godt humør under
hele kurset.
Hvordan var været under kurset?
- Vi hadde godt vintervær, det vil si kalde
netter og kalde dager med litt sol på dagtid.
Temperaturen har vært helt ned mot minus
28˚C med litt vindtrekk, så den effektive kulda
har nok ligget på cirka minus 30-35˚C.
Ble det overnatting i snøhule?
- Vi har ikke lagt så mye vekt på selve snøhula,
men isteden fokusert på nødbivuakk, hvor
elevene overnattet to netter i nødgrop, altså
små groper, forklarer han. - Men vi har også
lært dem å bygge ulike bivuakker i snøen,
hvor snøhule er en av dem, stor flatgrop og
teltbivuakk er en annen og det er mange varianter slik at elevene har blitt vist de forskjellige mulighetene.
- Elevene var godt fornøyd med oppholdet
og er nå på tur hjem – med andre ord: Oppdrag utført, slår majoren fast.
Veileder for det ukrainske laget
- Elevene gjorde det veldig bra, bekrefter
veileder for det ukrainske laget, løytnant Audun Storengen fra HVSKS. – Karene var fysisk
sterke og hardbarket og var tydeligvis vant til
litt av hvert.
- En av elevene var fallskjermjeger og de
øvrige fire tilhørte spesialstyrkene, forteller
han og viser fram en rekke merker som ble
Korktavla over Storengens skrivepult er fra før
prydet med en rekke militære luer og merker
i stoff og metall av forskjellig nasjonalitet og
valør. de ukrainske dekorasjonene utgjør
et fint blikkfang i den allerede rikholdige
samlingen.
Dyktige elever og god stemning
- Ukrainerne var flinke til å følge rutinene, presiserer Storengen. - Alt de lærte leksjonsmessig om kvelden, ble utført i praksis morgenen
etter. I tillegg var de såpass flinke i engelsk at
kommunikasjonen oss i mellom gikk veldig
bra.
Mye praktisk trening
- Elevene var veldig fornøyde med opplegget.
noen av dem hadde tidligere vært på kurs
både i Tsjekkoslovakia, Sverige, England og
USA, men hadde aldri opplevd et kurs med
såpass mye praksis som dette. I tillegg var de
svært begeistret for vinterutstyret vårt.
- Laget ble ganske bra både på teltoppsett,
teltrutiner, primusbruk og nødbivuakk. de var
dyktige og hadde såpass god fysisk form at
de godt kunne presses lenger. Ikke alle lag var
like gode – det var i det hele tatt en veldig fin
gjeng, avslutter Storengen fornøyd.
Sergeant Martin Super fra Nederland
- jeg er militær idrettsinstruktør på heltid i
mitt hjemland, svarer sersjant Martin Super
på spørsmålet om hvorfor han meldte seg på
WWC-kurs i norge. - Utfordringen min var å
få bedre skiferdighet og ikke minst grunnleggende kjennskap til vintertjeneste i forhold
til det å drive utdanning i min hjemmeavdeling.
- jeg har fra før liten kjennskap til vintertjeneste og har kun hatt ski på bena tre ganger
tidligere. I Holland har vi jo som kjent lite
snø og dette var faktisk første gang jeg fikk
oppleve ordentlige vinterforhold slik dere har
her i norge, beskriver han.
- Oppholdet har vært en gjennomgående
positiv opplevelse og jeg er glad for at jeg
hadde muligheten til å komme hit å gjennomføre dette vinterkurset.
Hva slags vinterforhold i hjemlandet vil du ha
nytte av denne erfaringen?
- Holland har som sagt lite snø vinterstid,
gjentar Super. - det lille som kommer har
porøs sørpekonsistens og luften er fuktig
og rå. For å få trent vintertjeneste bruker vi å
reise til Tyskland og ikke minst vil vi komme til
norge for å få trent basisferdigheter.
Og din erfaring med det norske utstyret
– kan du si litt om det?
- Vi har ikke utstyr i Holland som er beregnet for ekstrem kulde. det norske utstyret
fungerte veldig bra og jeg har således holdt
meg god og varm under hele kurset. dette
oppholdet har kun gitt meg fine minner,
smiler Super.
Løytnant Carolin Werth fra Tyskland
Løytnant Carolin Werth er instruktør ved
en rekruttavdeling i sitt hjemland. - jeg har
tidligere hørt mye bra om dette kurset og
ønsket derfor å delta for å få mer erfaring i
vintertjeneste, forteller hun.
- Kurset var krevende og interessant og det er
absolutt relevant at motivasjon og god fysikk
er et må-krav for å kunne delta.
Hvordan er treningsforholdene vinterstid i
hjemlandet?
- Selv om vi har fjell og vinterforhold i sydTyskland, så har vi likevel ikke de lave
BIVUAKK: Elevene lærte å sette opp knappetelt
temperaturforholdene som her i norge,
understreker hun. - Lærdommen håper jeg
å få brukt i forbindelse med basistrening av
soldatene hjemme.
Werth forteller at det norske utstyret er bedre
egnet for kaldt klima enn det tyske. - Feltuniformen, undertøyet, boblejakken for kaldt
vær og ikke minst soveposen vi brukte i løpet
av kurset var totalt sett meget bra, berømmer
hun og avslutter med å understreke at hun
har hatt en fin tid på vinterkurset.
Captain Timukov Pavel Yuriyovych
fra Ukraina
- jeg er troppssjef i mitt hjemland og søkte
meg på dette kurset i hovedsak på grunn av
at jeg ønsket å lære meg å gå på ski, forteller
kaptein Timukov Pavel. jeg lærte meg litt
skigåing da jeg var liten gutt, men det er
såpass lenge siden, smiler han.
- Lærdommen vil jeg selvsagt bruke i
forbindelse med trening av mine soldater. I
Ukraina har vi også vinterforhold, men ikke
med så mye snø som her hos dere, opplyser
han.
Hva synes du om utstyret dere har brukt –
skiene for eksempel?
- de er meget bra, bekrefter Pavel og nikker. Hjemme bruker vi kun treski, uten dermed å
ha sagt at de er dårlige for det.
- jeg har i den forbindelse tenkt å legge fram
en del forslag for anskaffelse av vinterutstyr
når jeg kommer hjem. Mye av det materiellet dere bruker her i norge er vel verdt en
nærmere studie med tanke på mulig anskaffelse i fremtiden.
Hva synes du har vært viktigst å få med seg
under kurset?
- det å overleve under kalde forhold, bruke
utstyret riktig, lære sin egen kropp å kjenne
under vinterforhold, jobbe som team og ikke
minst det å lære å praktisere rutinene på en
riktig og god måte, svarer Pavel etter å ha
tenkt seg litt om.
Hvordan har samarbeidet gått med de andre
lagene?
- det har gått svært bra, bekrefter han blidt.
– Særlig det tyske laget hadde vi en vennskapelig konkurransefølelse i forhold til. Vi passerte hverandre rett som det var og stemningen var stor hver gang. Veldig hyggelige folk
alle sammen, konkluderer han.
- Turene i fjellet har vært en flott naturopplevelse. det er første gang jeg er i fjellet over
hodet – en opplevelse jeg så gjerne gjentar i
fremtiden, slår den ukrainske kapteinen fast.
Kapt Trond Setså, PIO – HVSKS
Veiledere og kurselever
√ Deltagere på årets WWC
Equipnor lanserer
Garm®
Combat
Shirt FR
Team 1
USnG: 6 elever
Den siste
versjonen av
vår unike
serie med
combat
shirts.
Garm® Combat shirt
har flammehemmende
egenskaper som
beskytter brukeren
mot brannskader.
Team 3
Tyskland: 6 elever
w ww. e q u i p n o r. no
Team 2
USnG: 6 elever
Team 4
Tyskland: 2
nederland: 4 elever
Team 5
Ukraina: 5 elever
Team 6
Estland: 5 elever
Team 7
Georgia: 4 elever
Moldova: 4 elever
BORGAN STUDIE: Oblt Tor Borgan (tv) og Major Tor Edvard Aal overrekker Borganstudien II til Generalmajor Kristin Lund (Foto: Geir Bøe)
GIHV om Heimevernets fremtid
Kjære HV-kolleger,
Heimevernet har en solid forankring i
samfunnet og vi får en stadig tydeligere rolle
i Forsvaret. Gjennom flere forsvarsutredninger
med påfølgende politiske langtidsplaner
har Heimevernet hatt en påfallende stø
kurs i et Forsvar som har gjennomgått
dyptgripende endringer i struktur, innretning
og oppgaver. Stø kurs har ikke betydd fravær
av endringer – vi har tvert imot vist en
tilpasningsdyktig det står respekt av. Sammen
heimevernsnorge møtt endringene offensivt,
med tro på at vi som organisasjon har helt
spesielle kvaliteter og fortrinn som det norske
samfunn har bruk for. Som den ene store
beredskapsorganisasjonen som er igjen i
norge – som attpåtil er landsdekkende og av
de rimeligste – er jeg sterk i troen på vi har
mye å tilføre.
det er ingen hemmelighet at det har vært
en betydelig ubalanse mellom ambisjonene
de faktiske bevilgningene de siste år. Som
del av et Forsvar som står i en langvarig
krigsoperasjon og som skifter ut tunge
hovedsystemer som fregatter, kystkorvetter,
kampfly, artilleri og kommando og
kontrollsystemer vil det være naivt å tro at
vi ikke blir påvirket. Vi må heller ta vår del
av æren for at vår vellykkede omstilling har
gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på andre
områder.
Vårt dilemma forblir at Heimevernet er solid
forankret som struktur, men vi er svært
sårbar for ubalanser på driftssiden. Årsaken
er paradoksalt nok at trening og øving er
så billig i Heimvernet – og at vi egentlig
slutter å være en organisasjon hvis vi ikke
trener. Store deler av GIHVs budsjett er låst
i bygg og anlegg, faste leiekostnader på
skyte- og øvingsfelt, fast tilsatte og drift.
disse kostnadene er krevende å endre og er
en forutsetning for å trene og gjennomføre
operasjoner. den siste delen av budsjettet er
den som gir hele effekten og er samtidig den
eneste som kan justeres på kort sikt.
den organisasjonen og det ambisjonsnivået
som ligger i gjeldende langtidsplan for
Heimevernets del er god. Vi har tilpasset oss
hurtig og gjør en god jobb i riktig retning.
Fra mitt ståsted må jeg dog konkludere
med at ressurstilgangen ikke gjør den
bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige
langtidsplanleggingen er at vi må planlegge
ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det
er en betydelig mengde ressurser – men
altså for lite slik vi er organisert i dag med den
styrkestrukturen vi har.
Slik ser det store bildet ut for meg og det
er også bakgrunnen for at jeg satt ned
arbeidsgruppen Borgan II. Gruppen skal
enkelt sagt gi GIHV et militærfaglig innspill
på hvordan vi kan bruke større deler av
ressursene våre på trening og øving. Studien
tar samtidig for seg to utviklingsstrekk
– mer krevende forsvarlig forvaltning
og hvordan det strategiske fokuset på
kystsonen. Arbeidsgruppen vil legge fram
sin anbefaling til meg i månedsskiftet
mars/april. da har allerede representant for
arbeidstakerorganisasjonene, som har deltatt i
gruppen, avdelingssjefene og arbeidsutvalget
til landsrådet blitt orientert.
Hvordan Heimevernet skal håndtere disse
utfordringene skal jeg oppsummere i
mitt råd til Forsvarssjefen til sommeren
og jeg skal delta aktivt i prosessen videre
mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd
til departementet i november. det er
mange muligheter for å komme med
innspill i tiden framover og når dere nå får
informasjon om Borgan II utredning er det
helt nødvendig at dere engasjerer dere og
bruker sjefene, organisasjonene og råd- og
utvalsgsstrukturen for å bidra.
det vi må ha klart for oss er at endring
har blitt en naturlig del av vår virksomhet.
Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer
seg og vår evne til å være relevant krever det
samme av oss.
HV-16 raidet Lofoten:
De kom, angrep og satte fienden ut av spill. Akkurat som i 1941.
Lofoten en grytidlig morgen 4. mars 2011. I et
kaldt, vått og surt nordnorsk vintervær har HV
16-soldatene i innsatsstyrke Claymore skrudd
tiden nøyaktig 70 år tilbake i tid. Om noen få
minutter er de klare til å iverksette. Klare til å
spille hovedrollene i en modernisert utgave
av krigsdramaet som utspant seg på akkurat
samme sted 4. mars 1941.
Seks timer
Operasjon Claymore, også kalt Lofotraidet og
Svolværraidet, omtales som det første raid
i verden, og i alt 350 engelske og 52 norske
soldater bidro til det som omtales som en
av andre verdenskrigs første totale seire over
den tyske okkupasjonsmakten. Flere skip på til
sammen 19 000 tonn ble senket under operasjonen, deriblant den gang verdens mest
moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», som
den dag i dag ligger inne i havna i Svolvær.
18 bedrifter ble ødelagt og 213 tyskere og 12
nS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de
seks timene som handlingene pågikk.
Høy kvalitet
Markerte 70-årsdagen
Ordren er gitt. Operasjon Claymore anno
2011 er i gang. Og på samme måte som de
fordums krigshelter fra England og norge, tar
HV 16-soldatene sjøveien inn til Svolvær. Alle
sanser er skjerpet. det handler om å se uten
å bli sett. det handler om å sette fi ut av spill,
på samme måte som tyskerne ble det denne
mars-morgenen for 70 år siden.
På land, på strategiske steder i Svolvær, Stamsund og Henningsvær har HV-16 gjort den
jobben Heimevernet er mest kjent for å gjøre;
sikre objekter og viktig infrastruktur.
Major Hansen sier det var en selvfølge at årets
vinterøvelse ble lagt til Lofoten på akkurat
dette tidspunktet.
- Vår innsatsstyrke er oppkalt etter denne
operasjonen, og da var det naturlig for oss å
være med på markeringen av 70-årsdagen
sammen med Lofoten Krigsminnemuseum.
Oppdraget er i seg selv spennende, samtidig
som dette er en veldig god leksjon i krigshistorie generelt og i Claymnore-historie
spesielt. dessuten ønsker HV-16 å være synlig
og til stede i hele vårt ansvarsområde. Vi
verner, vokter og virker i hele Troms og nordre
nordland. Ikke bare i indre Troms, poengterer
major Hansen. For Heimevernet er dette også
en fin måte å vise seg fram på.
- det er jo dette soldatene i innsatsstyrken
trener for opptil 30 dager i året, poengterer
Claymore-sjefen.
Selv om dette, av forståelige grunner, måtte
bli en ”blek” kopi av originalen, er major
Trond-Magne Hansen meget godt fornøyd
med gjennomføringen.
- I overkant av 200 soldater har vært med på
øvelsen, og vi har hatt høy kvalitet i alle ledd.
det er godt å kunne konstatere at vi er godt
rustet til å takle alle slags oppdrag – under
alle slags forhold, sier Claymore-sjefen.
EFFEKTIVT VÅPEN: Nå, som da, spilte fiskeskøytene en
sentral rolle under raidet som ble gjennomført.
(Foto: Barbro Furuly)
MARKERTE 70-ÅRSDAGEN: For 70 år siden ble deler av Lofoten raidet av engelske og norske soldater. På dagen 70 år etter ble det gjennomført et nytt raid.
Denne gangen med soldater fra innsatsstyrke Claymore i hovedrollene.
(Foto: Barbro Furuly)
Kjell Rune Henriksen
√ FaKta:
Operasjon Claymore var det britiske
navnet på det første Lofotraidet 4. mars
1941.
I alt 350 engelske og 52 norske soldater
deriblant Martin Linge, deltok under det
som omtales som en av andre verdenskrigs første totale seiere over den tyske
okkupasjonsmakten.
STOR OPPMERKSOMHET: Operasjon Claymore fikk bred dekning i engelske aviser. Bildet er utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum.
Målet var å angripe fire steder i Lofoten
- Svolvær, Stamsund, Henningsvær &
Brettesnes.
Flere skip på til sammen 19.000 tonn ble
senket. det største var fabrikkskipet Hamburg som produserte frossenfilet til den
tyske hæren. Hamburg var da verdens
mest moderne fabrikkskip.
I etterkant av operasjonen gjennomførte
tyskerne store represalier mot sivilbefolkningen. Ca 100 personer ble arrestert
etter at raidet var avsluttet. Flere hus ble
brent ned.
Lofotraidet ble sett på som meget vellykket av de allierte og norske styrkene.
SENKET: Den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg»,
ble senket under Lofotraidet. Foto utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær.
TATT TIL FANGE: Her blir tyskerne som betjente den store radiosenderen i Kabelvåg tatt til fange under Lofotraidet. 213 tyskere
og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene
som handlingene pågikk.
N
e
F
e
J
s
e
D
å
r
M
O
Heimevernets F/O styrker, fra
FOK til møllpose
Etter ca 25 år i HV, hvorav 13 år som troppssjef, to år som nK område og ca 10 år som områdesjef, har jeg vært gjennom et antall omstillinger i Heimevernet. den mest vesentlige
omleggingen var ved tidligere GIHV Bernt
Iver Ferdinand Brovold, og hans kvalitetsog
kultur reform. Grepene som da ble gjort, ved
å halvere volumet av HV for virkelig å fokusere
på kvalitetsheving av den gjenstående
halvpart, lot til å være et smart trekk ut i fra de
rådende forutsetninger. Tilsynelatende bedre
å ha ca 45.000 virkelig bra trente og utrustede
HV soldater enn ca 80.000 på papiret som
ikke er relevante. Med ’bra trente’ mener jeg
i forhold til vakthold og sikring, samt vern
av verdier og viktig infrastruktur (HV er aldri
ment for noe annet).
For at de resterende 45.000 soldatene, som
ble med videre etter kvalitetsog kultur reformen, skulle få håndfaste mål å strekke seg
etter, ble det innført evalueringskriterier for å
oppnå status IOK (Initiell Operativ Kapasitet)
eller FOK (Full Operativ Kapasitet). Ved oppnådd kvalitetsstatus FOK skal avdelingen være
i stand til å settes inn i skarpe oppdrag. Videre
ble det tilført moderne materiell som gjorde
at HV soldaten ble mer likt utrustet som
infanterisoldaten i Hæren. de årlige treningene ble lagt til militærleire med innkvartering og gode fasiliteter, samt med profesjonell
instruktørstøtte. Vi som hadde vært med noen
år merket et betydelig løft, noe som medførte
at motivasjonen for å nå de målene vi ble
pålagt var høy. For min avdeling sitt vedkommende (Ski og Enebakk HV), som var prioritert
som et forsterknings/ oppfølgingsområde,
var jeg i utgangspunktet skeptisk til om vi
ville få de nødvendige rammebetingelser
for å oppnå de fastsatte mål. Min skepsis ble
imidlertid gjort til skamme. Over en periode
fra 2005 og årlig, var vi gjennom alle fasene
fra enkeltmannsutdanning, lags- og troppsutdanning, og etter hvert status FOK i 2007 for
hele avdelingen. I 2008, som var siste gang vi
trente med mannskaper, gjennomførte vi en
fullskala operasjon der øvelsen startet med
innkalling og oppdragstrening på Heistadmoen, deretter taktisk forflytning til operasjonsområdet som lå i hjemkommunen for
gjennomføring av en tidsbegrenset objektsikringsoperasjon av bl.a Ski Rådhus. Målsettingen var å vise fram HV i lokal teig. Kom24 HV-bladet // april 2011
munesenteret ble inntatt av en stor mengde
HV-soldater i full stridsutrustning, mao stor
grad av militær synlighet. Ambisjonen var å
framstå som det ”nye” HV i form av soldater
med nytt moderne utstyr og relevant trening
og faktisk HV soldater som viste stolthet over
å bære uniformen. Vår opplevelse av kvalitetsog kultur reformen var at Brovolds prosjekt
virkelig hadde gitt effekt i form av en gripbar
avdeling for vårt vedkommende.
Forsvarsledelsen valgte imidlertid ikke å følge
opp kvalitetsog kulturreformen, og fortsettelsen for Ski og Enebakk HV ble dessverre
ikke lysende. I 2009 ble det gjennomført kun
befalstrening i avdelingen, noe som til en
viss grad kan sees på som greit om vi bare
hadde fulgt opp med ny mannskapstrening året etter. I 2010 ble det imidlertid ikke
gjennomført noe som helst form for trening
med avdelingen. Planen videre nå for Ski og
Enebakk HV er at neste trening med befal er i
2012 og neste mannskapstrening i 2013. Fra
undertegnede sitt ståsted later det til at intensjonen med kvalitetsog kulturreformen ikke
har blitt fulgt, med ødeleggende resultat for
F/O strukturen. Ski og Enebakk HV har utviklet
seg fra å være FOK, med dokumentert evne
til selvstendig oppdragsløsing, til en møllpose
avdeling, som må bygges opp fra bunnen
igjen med hovedsakelig nye mannskaper. det
triste er at dette også gjelder for en stor del av
den øvrige F/O områdestrukturen. Sammenligner jeg dagens status med hva det var for
10 år siden, har HV tatt et stort tilbakeskritt.
For 10 år siden var hele HV på ca 80.000 mann
fullt satt opp med eget materiell (ja, det var
gammelt men det dugde), avdelingsvåpen,
ammunisjon og en rimelig grei treningsstandard. I dag finnes det ikke materiell til hele
strukturen (45.000) og majoriteten av F/O
strukturen har en treningsstandard et godt
stykke under det jeg fra mitt ståsted vurderer
som forsvarlig for å kunne løse primært vakt
og sikringsoppgaver.
Selv om man ikke skal lete etter spøkelser på
høylys dag, viser hendelsen med selvmordsbomberen i Stockholm i desember 2010,
samt hendelsene som følge av Mohammed
karikaturene at trusselbildet brått kan endre
seg fra dagens rimelig moderate. Skulle dette
skje, vil behovet for vakt og sikring av vitale
ISBAD: Ungdommene herdes med isbad
samfunnsfunksjoner og infrastruktur øke
signifikant.
dagens F/O struktur teller ca 245 områder
med en ca kostnad på 800.000 kr for hver
mannskapstrening. Med en årskostnad for
trening av hele F/O strukturen på ca 210
millioner pr år ville altså samfunnet hatt et
rimelig gripbart Heimevern på 45.000 soldater
til å bidra til å ivareta vakt og sikringsoppgaver i norge, noe som faktisk er et lavt
antall i forhold til landets størrelse og den
infrastruktur som skal sikres. da denne kostnaden utgjør en så forsvinnende liten del av
Forsvarsbudsjettet i forhold til kvantiteten og
tilstrekkelige kvaliteten den gir tilbake, har
jeg vanskeligheter med å forstå at Forsvarsledelsen, ut i fra en kost/nyttevurdering, mener
at dette ikke skal prioriteres. Mange vil nok
med rette hevde at infanterisoldaten av i dag
må være profesjonell med det siste av høyteknologisk og kostbart materiell, men for en
vakt og sikringssoldat er min vurdering at det
eneste vi trenger av teknologi, er et fungerende samband, samt i noen grad lysforsterkningsutstyr. Vi må ikke la behovet profesjonelle
operasjonskapasiteter i den høye enden av
Forsvaret, gå på bekostning av behovet for en
viss kvantitet og kapasitet i den lave enden
(HV). Med dagens asymmetriske trusselbilde
trenger vi begge deler.
Selv om HV i dag kan stille med 2-3000
innsatsstyrke soldater klar på kort varsel,
er det viktig å kommunisere til forsvarsledelsen og de styrende politiske organer at
mesteparten av Heimevernets F/O struktur er
i ferd med å gå tapt om det ikke tas grep nå
og tidligere GIHV Brovolds kvalitetsreform og
kulturreform følges opp slik intensjonen var.
Uten å bevilge de 210 millionene det koster
med årlig mannskapstrening av F/O strukturen, vil majoriteten av Heimevernet bare
eksistere på papiret og vil ikke kunne være
gripbart til noe som helst.
Stian Norløff
Kaptein/Områdesjef
Ski og Enebakk HV 02219
TEST: Det er viktig å være trenbar visst du
skal bli befal i Forsvaret
FELT TJENESTE: På seleksjonsøvelsen blir aspirantenes evne til og lede mennsker testet ut
FOS Vinter
De to siste ukene i januar var det duket for felles opptak og seleksjon (FOS) på LSK.
Dette var et opptak for Luftforsvaret og Heimevernet, hvor man kunne søke seg til
utskrevet befalskurs.
Mandag 17. januar strømmet det inn deltakere fra Luftforsvaret og Heimevernet til
LSK. det var mange spente ansikter å se, men
de fleste var nok klare for å gi jernet under
opptaket.
dette er det første året med felles opptak og
seleksjon på vinterstid. Opptaket består av
to deler fordelt på hver sin uke. deltakerne
starter som kandidater, deretter blir de som
går videre etter første uke kalt aspiranter.
Klarere de hele opptaket kan de kalle seg
befalselever.
På leir
Uken startet med etablering av sengeplasser
og en felles brif til deltakerne. Tidlig neste
dag var de allerede i gang med testene hvor
svømming og intervju sto på planen. Videre
var det 3000m og til sist var det styrketester.
det var mange varierte resultater, og de som
hadde trent målrettet i forkant av opptaket
var de som oppnådde de beste resultatene.
Dessverre
det holdes et opptaksråd i slutten av hver
uke. Her drøfter ledelsen hvem som er egnet
til utskrevet befalskurs. Og dessverre var det
en håndfull deltakere som ikke fikk muligheten til å ta utdanningen denne vinteren.
Resterende ble delt inn i tropper ut i fra hvor
de hadde søkt seg inn, og disse skulle snart ta
fatt på seleksjonsøvelsen på Evjemoen.
Ute på øvelse
deltakerne som gikk videre fra foregående
uke var nå blitt aspiranter, og skulle ut på en
seleksjonsøvelse. På denne øvelsen er det
aspirantenes evne til å lede en gruppe mennesker som skal vurderes. de blir blant annet
delt opp i puljer hvor hver enkelt får prøve
seg som leder for puljen på forskjellige poster.
hoppet den første nervøse personen i isen.
Aspirantene sulle prøve å komme seg opp
av egne krefter ved hjelp av et par staver. Responsen var variert og noen klart å oppholde
seg i vannet lengre enn andre. Etter den kalde
opplevelsen var det på tide å dra tilbake til
Kjevik hvor utvelgelsen til utskrevet befalskurs
skulle starte.
Endelige dom
På mandags morgen var det avgjort hvem
som fikk plass ved utskrevet befalskurs. Og
nok en gang var det noen som måtte dra
hjem. Pågangen er naturligvis ikke like stor
på vinteren som på sommeren. derfor var
det ikke alle avdelinger som fikk fylt opp alle
plassene de hadde å tilby.
Kaldt bad
Siste dag på øvelsen skulle aspirantene få
oppleve hvordan det er å gå gjennom isen
og kroppens reaksjon. de kledde av seg til
bare m04 uniformen og tidlig på morgenen
Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret
Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret
Avdelingsmerker til
HVs nye fartøy
To nye fartøyer er under innføring i Heimevernet. disse er bygget i Polen og den første av
disse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble døpt av HKH dronning Sonja den
17. desember 2010. det andre fartøyet skal
hete SHV Magnus Lagabøte.
Fartøyene inngår i Generalinspektøren for
Sjøforsvarets portefølje som Forsvarets reder.
det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerker utformet som heraldiske våpen etter
Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan knyttes til fartøyene er fartøyenes navn brukt som grunnlag og man har
gått til historien for å se hva som kan knyttes
til de to kongene.
Olav Tryggvason er beskrevet som en stor
idrettsmann som løp på årene utenpå skipet
mens mennene rodde. Spyd kastet han like
bra med begge armer, også samtidig om
det var nødvendig. Han eide også det størst
langskipet som ble kalt ”Ormen lange”, og den
valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet.
Våpenfiguren er utformet som en sølv sjøorm
i dragestil.
Magnus Lagabøte er som tilnavnet lyder
mest kjent for sin landslov. Et segl bevart fra
Frostating viser kongen der han avleverer
lovboken. I den andre hånden holder han
et septer av en utforming som ikke er kjent i
andre avbildninger i Skandinavia. dette sp-
DÅP: Hennes Majestet Dronning Sonja får omvisning på SHV Olav Tryggvason
esielle septeret
kan derfor
kun knyttes til
Magnus Lagabøte. Kongen
er avbildet i
byster både
i Stavanger
domkirke og
nidarosdomen og kronen han bærer er tidstypisk. Som
våpentegn i dette i fartøyets avdelingsmerke
er septeret og kronen valgt, septeret i sølv
over/gjennom kronen i gull.
Skjoldflatene i begge våpen er sort og
gjenspeiler den sorte bakgrunn i Heimevernets etatsmerke. Våpnene er tegnet av GM
Thorbjørn Bergersen og ble approbert av
Forsvarssjefen 20. desember 2010.
Dronning Sonja døpte SHV Olav Tryggvason
Jan Eide
Fredag 17. desember døpte gudmor, Hennes Majestet Dronningen, Heimevernets
første fartøy i Reine-klassen, SHV Olav Tryggvason. - Måtte hell og lykke følge deg
og ditt mannskap i din operative tjeneste.
Etter dåpen ble dronningen, sammen med
generalinspektøren for Sjøforsvaret, vist rundt
ombord i fartøyet av sjef for Sjøheimevernet.
– jeg har fulgt moderniseringen av Sjøheimevernet tett - både utviklingen mot moderne fartøy, og integreringen med resten av
Forsvaret. jeg er ikke i tvil om at dette er rett
vei å gå, uttalte Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
det var mange som trosset kuldegradene og
møtte opp ved Oslo Havn til dåpen av den
nye fartøyet. Blant de oppmøte var fylkesmannen i Oslo, ordføreren i Oslo, politimesteren i
Oslo samt representanter frå Heimevernet og
Remøy Shipping som båten leies av.
navnet ble Olav Tryggvason som var konge
i norge fra år 995 til 1000. Han regnes som
en av de mer sentrale og innflytelsesrike
kongene i norge og har i ettertiden fått en
høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og
historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene,
Ormen Lange, som er et annet navn for
Midtgarsormen som er den enorme ormen
som omkranser menneskenes verden i følge
norrøn mytologi.
Med kongenavn er det en god tradisjon
at fartøyet får en kongelig gudmor, og det
varmed stolthet Heimevernet annonserte at
Hennes Majestet dronningen vil være tilsted
under dåpen i Oslo som gudmor for «Olav
Tryggvason.» Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som
kommer til neste år, skal bære kongenavnet
Magnus Lagabøte.
Sjøheimevernet er spesialisert på overvåking og kontroll langs kysten, både i fredstid
og ved krise eller krig, og er til stede med
kystmeldeposter, bordingslag, dykkere,
hurtigbåter og større fartøyer, som SHV Olav
Tryggvason.
Reine-klassen består av Olav Tryggvason
og Magnus Lagabøte, som leies av Remøy
Management og Remøy Shipping. det neste
fartøyet kommer etter planen våren 2011.
Fartøyene er en ombygd versjon av nornenklassen, som brukes av Kystvakten.
Økt operativ evne
Reine-klassen er godt tilpasset Heimevernets behov for et kombinert kommando-,
logistikk- og treningsfartøy, og skal bidra til
styrkeproduksjon og økt operativ evne. Hvert
fartøy vil kunne frakte med seg to flerbruksbåter eller containere på akterdekket.
de benytter en kombinasjon av diesel og
elektrisitet, noe som sparer miljøet for vesentlige utslipp i forhold til mer konvensjonelle
løsninger.
- I dag har vi et heimevern som ikke bare
er tilstede i alle deler av landet, men som
også kan reagere raskt og som hver dag
utfører oppgaver som er relevante i forhold til
dagens utfordringer. dette fartøyet bidrar til
økt operativ evne og til å gjøre Heimevernet
synlig og tilgjengelig, sier politisk rådgiver i
Forsvarsdepartementet, Katrine Raadim.
Undervisning og logistikk
Reine-klassen er hovedsaklig anskaffet for å
styrke Heimevernets evne til å trene og øve
mannskaper der hvor mannskapene faktisk
befinner seg. de får rollen som et ”flytende
klasserom” med instruktører og materiell
ombord. Videre skal de bidra til å understøtte
HVs ulike logistikk-behov, og skal også være
tilgjengelig for andre forsvarsgrener ved
behov, ikke minst Sjøforsvaret.
Reine-klassen vil bidra til å styrke den helhetlige situasjonsforståelsen, og skal fungere
som et mobilt knutepunkt, tilrettelagt for
ledelse og samvirke.
Rune Haarstsad
Rune Haarstsad
Hva gjør Magnus Lagabøte nå?
Magnus Lagabøte og Olav Tryggvason ligger
for tiden langs kai på Haakonsvern. Her jobber
de med å komme i opperativ stand så raskt
som overhode mulig. det er et håp om at
begge to er i stand før sommeren. Olav Tryggvason kom til norge en stund før Magnus
Lagabøte og er naturlig nok kommer lengre i
prosessen mot opperativ drift. Magnus Lagabøte har vært ute på litt seilas, men utrystning
langs kai har vært hovedfokus. de er begge
en utrolig viktig ressurs for Heimevernet og
danner sammen fundamentet for Heimevernets maritime kapasiteter.
Lange dager
Mannskapet jobber med å montere og
utryste det utstyret de selv kan håndtere og
vedlikeholder det. det er lange dager med
mange opplæringsmoduler og sertifiseringen
som må gjennomgås. Hver og en må finne sin
plass på fartøyet og bli drillet i sine oppgaver.
Andreas Nuntun
Fosnavåg
Vintereventyret
Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom 16-21 år til å tilbringe en
langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og
benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig?
Undertegnede fikk gleden av å bli med
Heimevernsungdommen på deres årlige
vintertrening på Hovden, nærmere bestemt
Geiskelid, noen snøfylte dager i februar. På
agendaen sto alt fra snøskredundervisning
og knepping av teltduker, til hvordan
man skal ta på seg klærne riktig for ikke
å fryse.
”Gikk fort i svingene på
natoplank” – sitat fra
den ene HV-ungdommen som ikke
trengte å stake i
nedoverbakke.
Forsvarets natoplank er noe som
mange har et
forhold til.
For de
som
ikke har prøvd det ennå kan man si at de er et
bra allround-treningsredskap som stiller krav
til reaksjonsevne, balanse og koordinasjon,
siden man aldri vet hvilken vei de tar nedover
bakken. Mange av ungdommene hadde
gått lite eller ingenting på ski før, og nå ble
de utstyrt med ski, sekk, og pulk, samt at de
fikk grundig instruksjon i skigåingsteknikk av
erfarne offiserer. nå skulle de prestere å gå på
ski, drikke nok vann, passe på lagkameraten
sin, og justere bekledningen, samtidig som laget skulle holde sammen og alle skulle ha det
bra. Mye å forholde seg til på en gang med
andre ord, men man må jo få prøve det på
kroppen om man skal bli flink til å ha det bra i
felt vinterstid. Selv om det ikke var lagt opp til
noen langtur, så var det akkurat nok skigåing
rundt omkring i lia til at de fleste fikk en
utfordring, samtidig som de følte de hadde
lært mye som de kan ta med seg videre. Godt
humør hadde ungdommene også hele veien,
og de eneste som ble skadet på turen var de
to sanitetsbefalene som var med, og det var
ikke snakk om noe alvorlig.
”Setter veldig pris på nødbivuakktreningen og tror dette vil komme
meg til gode” – sitat fra HV-ungdom
som tydeligvis trivdes med teltlivet.
Ingen vinterøvelse uten å spise lunsjen sin
under en hurtig oppsatt syvduker med staver
og ski i stedet for teltplugger! Bare synd
man må ta den ned igjen så snart, den ble jo
så bra… Et av de tre lagene fikk til og med
gleden av å sove i syvduker i to netter, mens
de to andre lagene fikk prøve seg på lagstelt
med multifuel. Felles for alle var fyringsvakt
og fokus på teltorden, og alle fikk vært med
på å kneppe både syvduker og tiduker. Multifuelen smeltet som vanlig på skrå nedover i
kuldegropen, men vi fant brukbare løsninger
på det også.
Snø
det var ikke mangel på snø på Geiskelid
i februar måned, i motsetning til i fjor, da
øvelsen ble avholdt i april, smeltingen pågikk
for fullt og vi lærte at natoplankene har dårlig
flyteevne i vann. Slik var det ikke denne gangen, selv om det viste seg å være vanskelig å
NØDBIVUAK: HV-ungdommene lærer å grave seg ned i tide, ved hjelp av natoplanker, skistaver og kvister.
finne gode steder for snøhuler. derfor fikk vi
bedre tid til andre ting enn å grave i snøen.
Lørdagen ble tilbrakt et lite stykke opp i fjellet, hvor HV-ungdommene fikk undervisning i
blant annet handling ved snøskred. Heldigvis
var vi så priviligerte at vi hadde med oss en
av norges beste snø-eksperter, og selv om
det var litt kaldt - ifølge enkelte - og snødde
ganske mye den dagen, så var det absolutt
en lærerik dag. Også fordi da fikk man testet
ut i praksis hvor flink man var blitt til å kle på
seg, etter å ha fått det demonstrert i peisestua første dagen av øvelsen. derfor
hjalp det på med litt pølsegrilling på slutten
av dagen…
”Lært mye viktig om sanitet og
vinteroverlevelse” – sitat fra HVungdom som en dag kan redde livet
til noen ved hjelp av det de lærte på
denne øvelsen…
Vi skulle så gjerne lært disse fantastiske ungdommene alt om hvordan man redder livet
og lemmene til
kameraten sin, men når man har begrenset
med tid så må man plukke ut en liten del
av det store sanitetsemnet, og sørge for
at de i hvert fall lærer En viktig ting de
aldri glemmer. det hører alltid med til
vinterøvelser å først ha litt teoretisk
undervisning innendørs slik at
alle får fokusert skikkelig
mens de har varme
føtter,
GRILLING: Litt pølsegrilling på slutten av dagen varmer alltid en sliten HVU-kropp
og dermed har et mer eller mindre korrekt inntrykk av hva de skal øve på i praksis
etterpå. Sender herved en takk til de to
HV-ungdommene som stilte opp og var
påklednings-demønstratører, slik at alle fikk
se lag for lag hvordan man kler på seg i militæret. Man trenger jo bare ta seg en tur ned
på Rutebilstasjonen i Sandnes en litt gufsen
høst- eller vinterdag så ser man at svært
mange mennesker (i alle aldre altså – ikke
bare dagens unge lovende) ikke har tenkt så
mye på ”skorsteinsprinsippet” når de kledde
på seg den dagen. når jeg ser folk traske
rundt med de der tynne, flate ”converse”-
IDRETTSLEDELSE –
SKYTING DELTID
Ønsker du å jobbe med skyting
eller fordype deg i skyting som idrett?
Da er Idrettsledelse – skyting deltid
midt i blinken for deg.
Idrettsledelse - skyting deltid,
Trenings- og arrangementsledelse
(30 studiepoeng):
• Pedagogikk,didaktikk,trenings-og
skyteledelse
• Treningsledelse,treningsformer,metoderog
militær konkurranseskyting
• Norskskyttersportsbetydningoginternasjonalerelasjoner
Idrettsledelse - skyting deltid,
Prestasjonsutvikling, miljø og sikkerhet
(30 studiepoeng):
• Utdannelseogtreningavkonkurranseskyttere
• Tekniske,miljø-ogsikkerhetsmessigekrav
• Skytterprestasjonerietsamfunnsperspektiv
Søknadsfrist15. juni 2011
Informasjonomsøknadogopptak:www.nih/no/skyting
Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som
allerede er i jobb eller studerer !
Norges idrettshøgskole
Forsvarets institutt
P.b. 4014 US., 0806 Oslo.
Tlf: 23 26 20 00. E-post: [email protected]
Forsvarets institutt Skyting.indd 1
www.nih.no
skoene i 5 minusgrader, med tynne ankelsokker og høyvannsbukse, får jeg lyst til å tre på
dem et par av Forsvarets fotposer og be dem
ta en grundig SIBIR før de skal legge seg om
kvelden.
”Føler at mine militære og sanitetiske ferdigheter har vokst
enormt” – sitat fra HV-ungdom som
har fått svært mye ut av de få dagene
på fjellet
Forebygging av kuldeskader og nedkjøling
ved hjelp av klær er kjempeviktig, men hva
gjør man egentlig når man merker at en på
laget begynner å oppføre seg annerledes?
Eller bli ”hypoterm” som det heter for de som
har veldig greie på det… det virket tilsynelatende som om HV-ungdommene hadde fått
med seg det meste av hva som ble formidlet
av sanitetskunnskap under innendørs-leksjonen, de kunne til slutt alle symptomer og
behandlinger på rams. Men kunne de utføre
det i praksis? det ville vise seg siste dagen. da
fikk vi arrangert en sanitets-case som gikk ut
på følgende: ”Tre mann er savnet i et avgrenset område, dere skal gå lagsvis manngard
og lete etter dem og eventuelt gi nødvendig
førstehjelp hvis dere finner det nødvendig.”
Oppi lia mellom trærne lå markørene: tre
følgebefal som var nedkjølte og bortkomne.
Etter mye kaving og baksing i den dype
snøen kom hjelpen heldigvis fram i tide!
Markørene ble varmet opp så og si etter boka;
de ble pakket inn, plassert inne i telt, og det
ble kokt opp vann og servert varm drikke,
samtidig som bevissthetsgraden hele tiden
ble vurdert. det var til og med litt psykisk
19.01.11 12.03
førstehjelp inne i bildet, noe man ofte glemmer i alt oppstyret. Alt i alt så virket det som
om HV-ungdommene syntes det var kjekt
å få prøvd teorien ut i praksis, selv om det å
slepe rundt på en mann på cirka hundre kilo
i dyp snø kanskje ikke er favorittaktiviteten
på en søndag morgen. Men da hjelper det
å ha godt humør og mange oppfinnsomme
løsninger!
”Vi har hatt en fin vinterøvelse hvor vi i hovedsak har lært å ta vare på oss selv og andre om
vinteren” – sitat fra HV-ungdom som oppsummerte det hele på en treffende måte!
Som seg hør og bør på militære øvelser ble
det tatt en felles evaluering på slutten, hvor
alle fikk si sin mening om opplegget, og den
gjengse oppfatningen var at dette har vært
både kjempekjekt og lærerikt. Ungdommene
har blitt satt til å gjøre - for de fleste - helt
uvante oppgaver i et uvant miljø, og de løste
oppdraget med godt humør og mange
gode og fantasifulle forslag underveis. dette
er aktiviteter som gir dem gode minner og
opplevelser, og et godt grunnlag uansett hva
de velger å gjøre videre med livene sine. de
lærer å ta ansvar for seg selv og andre, samarbeide under uvante forhold, og å være sosiale
og positive selv om ikke alt går som det skal.
noen har også fått seg nye venner i løpet av
turen. det at vi hadde verdens kuleste kokk
med oss, og at også instruktørene hadde det
hinsides trivelig, er jo bare en bonus!
Sine Trodal
Sine Trodal
Heimevernets nye stridsvest
DOMBÅS: Heimevernets I-styrker får snart utlevert ny stridvest tilpasset HK-416. I tillegg finnes det en rekke spesiallommer – altså noe for en hver smak.
den nye stridsvesten til Heimevernet har
betegnelsen: Stridsvest M10, eller ”utstyrsvest”
som UU-offiser, løytnant Lars Fjerdingren fra
Heimevernets Skole- og kompetansesenter
retter det til.
Ensfarget brun
Fargen på vesten er ensfarget brun – altså
den samme brunfargen man finner i deler av
kamuflasjemønsteret på feltuniformen. den
nye stridsvesten er enhetlig for hele Forsvaret
og er anskaffet til alle avdelinger.
Brunfargen er den mest allsidige fargen og
kan brukes over hele spekteret – internasjonale operasjoner inkludert. Alt som blir
anskaffet gjennom dette prosjektet vil inneha
denne fargen.
Hvorfor har Forsvaret nå gått til anskaffelse
av ny stridsvest?
- I forhold til den forrige stridsvesten CV1, så
er denne en oppgradert type som har såkalt
mollesystem; det vil si en annen type innfesting på utstyrslommene, forklarer Fjerdingren.
- Men det aller viktigste er at vesten er tilpas-
set det nye håndvåpenet HK-416 og vi får nå
endelig magasinlommer for angrepsrifla.
Hva med 12,7 MØR og HK-417?
- Alle vestene kommer med en ”grunnsats,
lommer” som er standard for alle vestene
– vi snakker da om lomme for vannflaske,
håndgranater, multilomme og sanitetslomme,
beskriver han.
- I tillegg blir det anskaffet en del spesiallommer – jeg kan nevne blant annet: Magasinlommer for 12,7 MØR og HK-417 skarpskytter,
for 40mm geværgranater et cetera – altså
utstyrslommer beregnet for folk som innehar
spesialfunksjoner.
Hvem får tildelt de nye vestene i Heimevernet?
- Vestene er anskaffet til I-styrken, som jo har
HK-416 bevæpning, svarer Fjerdinggren. - Fstyrken kommer inntil videre å fortsette med
CV1-vesten og AG3-bevæpning.
- I tillegg vil HVSKS og HVBS få tildelt vester i
forbindelse med kurs og opplæring, legger
han til.
Har den nye vesten ballistisk beskyttelse?
- nei, sier Fjerdingren. - dette er en ren
stoffvest. Men jeg må få nevne at forsvarets
nye håndvåpenbeskyttende vest med ballistisk beskyttelse (benevnt som M-07), som
HV ikke får noen befatning med annet enn i
InTOPS-sammenheng, også har den samme
molleinnfestingen – ergo kan lommene på
stridsvesten og den ballistiske vesten brukes
om hverandre.
Når tid vil Heimevernet få tildelt sine vester?
- Som tidligere nevnt, så er dette en vest for
hele Forsvaret. Man begynte å dele dem ut
allerede i fjor vår og utleveringsløpet pågår
fram til alle har fått.
- Heimevernets innsatsstyrker vil begynne å få
sine vester fra høsten av og utover, presiserer
Fjerdingren avslutningsvis.
Trond Setså
Trond Setså
På opptak med Derby
termometeret viste -17. En dårlig avgjørelse
om å fylle ammunisjon og skyte uten hansker
resulterte i mangel på følelse i fingrene og en
tur til saniteten. Laget ble nøye observert av
følgebefal og sanitet hele tiden, i tilfelle noe
skulle gå galt.
Kalde og nedbrutte vendte vi nesen hjemover
mot et telt som var enda verre satt opp enn
natten før. Vi fikk beskjed om at morgendagen
skulle bli nesten dobbelt så kald. Ingen snakket, vi bare gikk og gikk. Hvis det var et punkt
hvor jeg hadde lyst til å sette meg på toget
hjem, så var det da.
Vi blir alle minnet på følelsen av å ha fått nok
da en av oss velger å reise hjem. den natten
mistet lag to sin første mann.
I FORSVARET
FÅR DU EN LEDERUTDANNING
INGEN ANDRE KAN TILBY
27 blå
Hinderløypen skulle beseires for andre gang.
Skader kommer hvis man ikke passer på, og
etter noen minutter i løypa ble en soldat
sendt til legevakten for å behandle et kutt i
leppen. Vi var nå i gang med dag tre, og til alles glede kom solen for å varme oss på dagen.
dessverre betydde også skyfri himmel en
uunngåelig kulde på natten. nå var heldigvis
laget bedre samkjørt, og følgebefalet dyttet
oss i riktig retning når det gjaldt humør. Vi var
klare for natten.
de neste ti timene husker jeg som en eneste
lang marsj med hundesikkel og snø opp til
halsen, dekning i skogen fra lysraketter, usikkerhet, røykgranater og en særdeles søvnløs
natt i fosterstilling foran varmeovnen kledd
i full utrustning. denne natten var det 27
minusgrader.
DERBY: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken
Solen står opp
Opptaket for HV-02 ble nylig gjennomført i vinterkulden. 14. februar satt
undertegnede ut på marsj med en spent gjeng.
det er nå tre år siden jeg forlot min førstegangstjeneste som journalist i Forsvaret.
Savnet ble til slutt for stort, og det endte med
at jeg torsdag morgen sto utenfor en vaktbod
på Lutvann leir. Med meg var en gjeng andre
spente kandidater, med snøfall i blikket. noen
var der for å fortsette etter endt førstegangstjeneste, mens andre hadde ikke vært i Forsvaret på mange år. jeg skulle nå i fire dager
være på opptak med innsatsstyrken derby.
Ikke frys av deg fingrene
Vår første ordre var å ikke gjøre tabber om vinteren. Vi visste ikke hvor vi skulle, hva vi skulle
gjøre eller når det skulle gjøres. det eneste vi
ble lovet, var at det kom til å bli veldig kaldt.
Vi så nok ut som en stusselig gjeng da vi var
ikledd altfor store feltjakker, hengslete grunnutrustninger og vaklende hjelmer. Vi hadde
nå fått det nødvendige utstyret for å overleve
i kulden, og skulle ikke lenger være mette,
varme individer med snus i leppa på mange
dager. jeg var nå kandidat nummer fem i lag
nummer to.
Teltet skal opp
I laget mitt var det variert erfaring. det var folk
fra befalsskolen og hæren, mens jeg kunne
bidra med stusselige ti feltdøgn fra Madla.
Vår første oppgave var å sette opp et lagstelt.
denne tilsynelatende enkle oppgaven klarte
vi å rote fryktelig til. Vi kunne ikke gjøre annet
enn å smile og love hverandre at vi skulle
gjøre det bedre neste gang.
Andre dag var i gang, og vi hadde fått noen
kilometer under beina. nye M77 var vår verste
fiende, og gnagsår måtte bekjempes med all
mulig kraft.
Etter en stund befant vi oss på vår første
fysiske utfordring som lag, nemlig hinderløypen. denne var riktignok beregnet for bruk
på sommeren, så mengder med snø måtte
beregnes. Etter femten minutter var vi i mål,
og fikk vårt første motivasjons løft da vi fikk
vite at vi hadde beste tid.
Siste dag, siste feltrasjon. Alt kokes ned til
hvordan vi nå fungerer under press, trøtte og
slitne. Laget mitt har vært flinke til å motivere
hverandre, og vi vet at hvis vi kan unngå
skade og holde tempoet oppe så kommer vi
til å klare det.
En halv dag senere varmer solen, og vi står på
oppsamlingsplassen og mottar en gratulasjon. de fleste kandidatene halter, har teipet
beina og er mildt sagt mørbanket etter et
møte med en heftig salve TnT. Men vi har
klart det.
Vi er nå en del av Heimevernets Innsatsstyrke.
Verner – Vokter – Virker.
Ingen blir en god leder av kun å lese teori. Å bli en god leder handler om
å lære av andre erfarne ledere. Og det handler om selv å få muligheten
til å lede andre.
I Forsvaret tør vi påstå at vi har Norges beste lederutdanning. I året utdanner
vi om lag 1000 unge mennesker i grunnleggende lederutdanning, i tillegg
kommer bachelor- og masterutdanninger.
Du lærer blant annet å inspirere, organisere og ta avgjørelser - og ikke
minst lærer du hvordan du skal få mennesker til å løse oppgaver sammen.
Den viktigste egenskapen vi ser etter er den som overgår alle typer våpen:
Evnen til å bruke hodet.
Våre lederutdanninger er praktisk rettet, noe som betyr en kombinasjon av
praktisk trening og teoretisk kunnskap. Som leder vil du få oppgaver som
handler om å utfordre eksisterende løsninger og gi inspirasjon til innovasjon. Vi utdanner handlekraftige ledere i et operativt miljø.
En lederutdanning i Forsvaret er et solid fundament for alle typer jobber
og lederstillinger, både i og utenfor Forsvaret.
Alle lederutdanningene gir deg verdifull kompetanse som menneske, og
du får betalt både under utdannelsen og i praksisperioden.
Les mer om de forskjellige lederutdanningene og fordelene på forsvaret.no
Søknadsfrist er 15. april.
Mørket faller på
nattens kulde kom krypende mens vi var på
vei mot ukjent terreng. denne natten lærte
jeg på den harde måten hvorfor det er viktig
å passe på hendene. Vi var på skytebanen og
Heimevernet
For alt vi har. Og alt vi er.
Heimevernet
SIKKERHET: Beskyttelse er viktig i nærkamp
SNØBALL: Hissige demonstranter hiver snøball mot MP-soldatene
Regionssamling MP
20 - 23. januar hadde militærpolitiet fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, Derby,
Gunnerside og Grebe trening på Rygge militære flyplass. Dette var første gang
innsatsstyrkene samtrente på denne måten.
TAKKNEMLIG: Forsvarsminister Grete Faremo takket Løytnant Nils Roger Pettersen, HV-Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra, for innsatsen i
forbindelse med den dramatiske redningsaksjonen i Porsanger for et par uker siden.
Faremo møtte redningsmannskapene
Det var en stolt forsvarsminister som kom til Lakselv og Banak Flystasjon for å
treffe mannskapene som deltok i redningsaksjonen hvor ni ungdommer var savnet
på fjellet i Porsanger.
HV Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra var
utvilsomt en meget viktig enhet i forbindelse
med redningsaksjonen hvor tre ungdommer
mistet livet og seks ble reddet.
Rask reaksjonstid
- Vi skal være klar til innsats i løpet av 24
timer. Men ved denne redningsaksjonen var
innsatsstyrken klar til utrykning på under en
time. Soldatene var forebredt forberedt på å
støtte oppdragt i minst to døgn.
- Vi trener flere ganger i året og er ute i all
slags vær. den siste øvelsen mannskapene
deltok i var det over 50 effektive kuldegrader.
Selv om det er ekstremt kaldt har vi utstyr
og den kompetanse som skal til for å løse
oppgaver under alle typer værforhold, sier
Løytnant nils Roger Pettersen.
HV-17 Innsatsstyrke Ida & Lyra som
ledet en gruppe med 10 skutere under
redningsaksjonen. Pettersen roser også de
andre organisasjonene og frivillige som
deltok.
Sanitetskunnskap på høyt nivå
God innsatts
- Vi har mannskaper med god
sanitetsbakgrunn på flere nivåer. dette var
med på å gjøre innsatsen så bra som mulig
når vi skulle hjelpe ungdommene vi fant på
fjellet. Innsatsstyrken øver opptil 25 dager i
året og er derfor godt kjent med hverandre.
- dette er utvilsomt en kjempestyrke når
vi rykker ut på oppdrag. I tillegg ligger
Garnisonen i Porsanger (GP) midt i Finnmark,
slik at det blir kort reaksjonstid på de fleste
oppdrag i fylket. GP har også alt nødvendig
utstyr lagret i leiren som vi må ha med ut når
alarmen går, sier Pettersen.
Forsvarsministeren holdt en høytidelig tale for
alle de som deltok under redningsaksjonen
på Banak flystasjon i Lakselv. I sin tale til
redningsmannskapene sa hun at politiet
aldri kunne ha greid denne oppgaven uten
bistand fra HV-17, 330, Sivilforsvaret, Røde
Kors og andre frivillige.
Sterk opplevelse
- Vi var selvfølgelig glade for å være med å
redde seks ungdommer fra fjellet, men det
var en sterk opplevelse at tre liv gikk tapt.
derfor har mannskapene som deltok har vært
med på flere debrifer. Vi har også møttes for
å snakke sammen om aksjonen, sier løytnant
Pettersen.
– jeg ønsker å vite mer om hvordan
denne redningsaksjonen ble gjennomført,
og samtidig er det viktig å få takket
redningsmannskapene for den profesjonelle
og godt organiserte aksjonen, sa
forsvarsministeren til Finnmark dagblad.
Svein Sjøveian
Svein Sjøveian
LIVVAKT: En veldig viktig person blir geleidet fobi en pistolmann
I løpet av øvelsen skulle ny kunnskap tilegnes
og gammel forfriskes. det ble en meget
krevende samling for alle involverte med mye
målrettet trening. Alt fra arrestasjonsteknikk
til taktisk kjøring ble gjennomgått. Fokus lå
på planlegging, praktiske øvelser og caser.
Samlingen var godt rettet mot å samtrene
MP-styrkene frem mot Øvelse Oslofjord som
kommer i mai.
det var et tettpakket program militærpolitiet
fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, derby, Gunnerside og Grebe skulle gjennomgå i løpet av
én lang helg. Øvelsen startet med oppfrisking av arrestasjonsteknikker og nærkamp.
noen nye øvelser ble også gjennomgått. En
teoretisk gjennomgang og presentasjon av
de forskjellige øvelsene før man fikk prøvd
seg selv på gulvet. det tok ikke lang tid før
batongslagene satt slik de skulle.
Sirener og blåslys
Realistisk trening ble det lagt mye vekt på.
Ved hjelp av godt sikkerhetsutstyr kunne man
ta det helt ut i trening av blant annet eskorte
av personell. Markørtjenesten kunne gjennomføres på en måte som var mest mulig lik
en skarp situasjon uten store farer for skader.
Realisme var også et nøkkelord når det kom
til trening innen taktisk kjøretjeneste.
Et kjøretøy er i seg selv å anse som et unikt
operasjonsmiljø på samme måte som skog,
bebygger områder osv. Som ved alle operas-
jonsmiljøer må tilpassninger av de grunnlegende militære handlingene legges opp i
forhold til situasjonen.
Kjøringen krever mye øving og samspill. I
denne treningen ble taktisk forflytning nedover E18 for VIP transport oppdraget. Blålys og
sirener hjalp til for å brøyte vei.
Sjef MP-tropp ved HV-01 kaptein Espen Olsen
sier at samtrening er kritisk, spesielt grunnet militærpolitiet er et så lite miljø. Her får
man delt erfaringer, ideer og tanker. Flere
av dem hadde vært veldig ønskelig, for det
faglige utbytte er så utrolig stort. I en aktuell
oppdragløsning kan troppene bedre jobbe
sammen. de relasjoner som bygges opp mellom de små enhetene er viktige for aktuelle
oppdrag, og videre trening. Samtreningen
gir også et bedre grunnlag for videre trening
hjemme. En fullverdig troppsstørrelse under
trening gir motivasjon, og viktige innspill
til hverandre. Espen Olsen forteller videre
at de jevnlig har møter over nett. Ved bruk
videokonferanse kan de snakke oftere sammen for å bygge en bedre forståelse mellom
regionene og det felles faget de jobber med.
Kjempet seg frem
nærkampløypen var øvelsens siste øvelse
og selve eksamenen på alt som var gjennomgått i løpet av hele øvelsen. Her skulle
alle de temaene som var trent på settes ut i
live. dette er en mental test like mye som det
fysiske. Men får i kontrollerte former testet seg
selv når det kommer til stress, frykt og kjenne
at adrenalinet pumper rundt i kroppen. Her
hadde man virkelig muligheten til å ta seg
ut. Både batong, pepperspray, førstehjelp og
direkte nærkamp måtte brukes før man til
slutt kom seg opp på taket i SIBO huset for å
hente ned Polar Bear flagget. Løypen skal vise
hva enn bør jobbe mer med, samt oppnå en
følelse av mestring og bygge opp troen på
seg selv.
Espen Olsen, som var leder for kurset kunne
fortelle om en vellykket samling sett fra
instruktørenes side. - Alle de oppsatte målene
ved øvelsen ble gjennomført på en utrolig
god måte. Han mener det fremdeles er mye
å jobbe med. På personellsiden, da spesielt
knyttet til rekruttering av personell med rett
bakgrunn er det veldig vanskelig å finne folk. I
tillegg til dette mener han at potensial innen
materiell og kjøretøy kan forbedres. Taktisk
kjøring med forsvarets standard militære
kjøretøy er en utfordring å ta tak i. Uansett de
materialistiske problemene hadde han kun
mottatt gode tilbakemeldinger fra resten av
mannskapet. Alt i alt var dette en god trening,
som bygget bånd og relasjoner mellom de
forskjellige MP innsatsstyrkene.
Andreas Nuntun
Andreas Nuntun
Foto: Massimo
DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE
FINNES IKKE HER OPPE
MEN HER INNE
Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er
summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hver
enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje til å stå
opp for dem.
Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare både
til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke bare på et
kart, de finnes inne i hver enkelt av oss.
Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår rett
til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi som
enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vi
gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som dette
landet er bygget på.
I dag består Forsvaret av om lag 17.000 ansatte, 10.000 soldater i
førstegangstjeneste og 45.000 heimevernssoldater. Dette er en
nasjonal beredskap som verner om mennesker, naturressurser og
infrastruktur.
Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer bli
store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret skal
bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den viktigste
egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle typer våpen:
Evnen til å bruke hodet.
Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om utdanning og
jobbmuligheter på forsvaret.no
For alt vi har. Og alt vi er.
Integrert innsatsstyrke
Bjørn West & Salamander
Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Lund har besluttet at det skal
gjennomførtes noe som kalles troppeprøver på integrerte innsatsstyrke
Troppeprøver er at en prøver en ny type
avdeling, for å se om det finnes en mer
egnet struktur for å løse de oppdrag som
heimevernet har. HV-09 har fått oppdraget
og skal i perioden 1.aug 2011 til 1.aug 2012
prøve ut den nye strukturen. Heimevernsskolen skal kontinuerlig evaluere, og til
slutt oppsummere det hele for å få en god
styrkeproduksjon til Heimevernets oppdrag.
det er samarbeidsprosjekter mellom HV-09,
SHV-kommandoen og heimevernsskolen.
Oppsettende avsvaret
Oberstløytnant Magnus Valkner, distriktssjef i
HV-09 har fått det oppsettende ansvaret, og
det er han som skal forvalte prosjektet.
- Konkret er det at Bjørn West som innsatsstyrke fra HV-09 og Salamander som er de maritime kapasitetene som holder til på denne
delen av Vestlandet slås sammen, slik at de
kommer inn under en ledelse, permanent for
troppeprøven.
- Bakgrunnen for at GIHV gjør det er for å
beherske kystsonen, der vann møter land. det
er der mennesker bor, verdier skapes og der vi
skal løse de aller fleste oppdragene. da må vi
ha en styrke som behersker både sjø og land,
så det er det vi nå skal prøve under en felles
ledelse.
Samtrente styrker
Grunnen til at troppene slås sammen i forhold
til å ha to separate tropper som spesialiserer
seg på sitt eget fagfelt er at det er et faktum
at tropper som ikke kjenner hverandre godt
nokk og ikke er samtrent bruker lengre tid
på å reagere. Selve konseptet er ikke nytt
for Heimevernet sånn sett, det har tidligere
blitt gjort det som kalles taktisk mobilt
samvirkekommando flere ganger tidligere. Et
eksempel på dette var øvelse Bjørgvin i 2009.
da trentes det flere måneder, før en gjennomførte en øvelse som fungerte, noe som er helt
annerledes en kravet.
Vi skal være i stand til å løse oppdrag med
innsatsstyrken i løpet av 24 timer. da er det
ikke mulig å ta to mennesker fra to forskjellige avdelinger som ikke er synkronisert, og
aldri har trent sammen å få de satt sammen
så raskt som de burde. det er bedre å prøve
denne modellen, å se om vi kan si ”alarm” og
innen 24 timer er en sammen klar til å løse
oppdrag. da fungerer innsatsstyrkene sammen, og kjenner bedre det helhetlige konseptet. det er tanken bak det. Om dette fungerer
vil tiden vise, det er det vi skal prøve ut nå. Vi
skal ikke forskuttere at det funker, men det er
absolutt verdt et forsøk.
Kommunikasjon
Våpensystemene som en finner på land
er ikke like de man normalt finner i et mer
maritime miljø. En annen utfordring er at
her møtes ulike kulturer og fagkompetanse,
noe som kan føre til uenigheter. Ulike sambandssystemer skaper noe problemer, men
det jobbes aktivt nå frem mot integrasjonen
for å finne løsninger på det. Her kommer
også konfigurasjon av Reineklassen inn. En
kan lede styrken med fartøyene som kommandoplass. Men da må alt av utstyr ”snakke
sammen”. Med at styrkene skal trene mer
sammen i kystsonen vil det bli mindre trening
på det som sjer langt ute på havet, og langt
inne i landet. Fokuset blir på kjerneområdet
hvor det er størst sannsynlighet for at HV skal
løse oppdrag må løses.
Prøveprosjekt
Valkner forteller at de alt nå er i god gang. Et
prøveprosjekt startet alt 1.januar med major
Gaute Gunnarskog som leder. Prøveprosjektet
varer frem til integrert innsatsstyrke Bjørn
West & Salamander (BWS) trår til fra 1.august.
det ligger mange følelser i navnet, så man
har valgt å beholde begge to. I 1 år skal man
sammen gjennomføre treninger og oppdrag
i taktisk setting mens Heimevernsskolen kommer inn og vurderer hvordan dette fungerer
ut ifra hvilke kriterier som er satt opp.
Penger er ikke hovedmotivasjonen
- Tiden vil vise om dette er en mer effektiv
metode, jeg ønsker ikke å forskuttere det,
men det er noe av det som er spørsmålet i
mandatet som er gitt til oss, er om dette er en
mer kosteffektiv måte. Kan vi gjøre det raskere
om med mindre ressurser dersom vi samler
styrkene og jobber sammen. Vi gjør ikke dette
her først og fremst for å spare penger, det er
ikke det som er hovedmotivasjonen. Hovedmotivasjonen er å bedre gjøre det som er Heimevernets mål som er å beskytte mennesker
og viktige samfunnsinstallasjoner i kystsonen
der folk bor. Så da må vi ha folk der, å få på
plass et system slik at de fungerer sammen,
og kan løse taktiske integrerte operasjoner
sammen forteller Valkner.
det vil ikke bli slik at sjømenn vil bli satt på
land, og at landheimevernssoldater blir flyttet
ut på en båt. Soldatene fyller ut akkurat de
samme oppgavene som før, men de skal løse
de sammen med de andre kapasitetene som
eksisterer i den integrerte innsatsstyrken.
de blå skal fortsatt løse blå oppdrag, og de
grønne løser grønne oppdrag. Men de skal
synkroniseres og henge sammen som en helhet og koordineres nede på taktisk nivå. den
vanlige matros vil nok ikke merke forskjell,
men i større grad se helheten og at det virker.
Tilbakemeldinger fra de på bakkenivå har blitt
bedre og bedre, fra å være litt skeptiske har
de brettet opp armene og bestemt seg for og
gjøre det beste ut av det.
Spennende prosjekt
Valkner mener dette er et spennende prosjekt
- det er alltid spennende og utfordrende å
gjøre noe nytt. jeg tror vi må være villige til å
se nye løsninger i Heimevernet, for å bli gode
på det som er hele hensikten med Heimevernet, å beskytte mennesker og viktige
samfunnsfunksjoner. det å holde fast i det
gamle, og avskrive det nye uten å ha prøvd
det engang er ikke lurt. det var en hopper
for ikke så mange års siden med navn jan
Boklöv som alle lo av, i dag hopper alle slik
som han. Ikke la oss dømme det ned, men
prøve det, fungerer det ikke går vi tilbake.
Men at vi kommer til å lære mye av det, og
de erfaringer vi får med troppeprøver som er
med på å videreutvikle Heimevernet er jeg
overbevist om.
Andreas Nuntun
Anton Ligaarden
TORSTEIN TALSETH TIL MINNE
Det var med stor sorg og vantro vi mottok meldingen om Torsteins død på juleaften.
Han var jo så livsglad og sunn, og skulle ikke gå bort så tidlig.
Jeg hadde gleden av å tjenestegjøre sammen med Torstein i 3 år ved HV-05, fra
1997 til han ble pensjonist i 2000.
Torstein var offiser i hele sitt yrkesaktive liv. Han startet sin militære karriere med
befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge i 1959.
Taktisk gulvspill med SHV
Sjøheimevernskommandoen arrangerte taktisk gulvspill for Heimevernsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, Heimevernsskolen, Sjøforsvaret og en stor del av Heimevernsdistriktene rundt
om i landet.
Taktisk gulvspill er et spill hvor en løser fiktive
taktiske situasjoner teoretisk. Her kommer en
frem til hva en vil gjøre, og hvordan. dette
gjøres for å være bedre forberedt om en reel
situasjon skulle oppstå.
Tre sjefer, ett oppdrag.
det er mye som skal forberedes og planlegges. det er første gang dette har blitt gjennomført og skal gjøre Heimevernet bedre
rustet om en situasjon skulle oppstå. Øvelsen
skal illustrere utfordringer med tre sjefer på
samme oppdrag. Her må en finne løsninger
på problemområder og finne ut hva de andre
aktørene tenker. Utbytte for en slik øvelse er
veldig bra og lett å analysere. Her legges det
ut fysiske brikker på et stort kart som viser
området. det kommer inn oppdateringer
over hva som har hendt, og så gjelder det å
reagere så raskt som overhode mulig. Spillebrikkene eller ressursene for å gjennomføre
oppdraget i denne situasjonen var HV-08.
Situasjonen
Situasjonen er som følgende. norsk olje- og
gassnæring har den siste tiden fått stor negativ oppmerksomhet i norske og internasjonale
media for sin ekspansjon innenfor utvinning
av råolje fra oljesandforekomster i et spent
område. den stadige opptrappingen etter
oljebransjens desperate jakt på verdens siste
oljedråper har skadet miljøet og menneskene
som lever der. Miljøaktivister både nasjonalt
og internasjonalt har engasjert seg sterkt i
motstanden mot utvinning gjennom mange
år og har nå lovet massiv motstand mot virksomheten. Gjentatte trusler om demonstrasjoner og sabotasjer mot olje- og gassinstallasjoner i norge, for å ramme oljeindustrien og
den norske stat har gjennom media kommet
fra aktivistene. når en oljetanker går på grunn
og mangfoldige liter råolje ligger ute i sjøen
rapporteres det at miljøvernsorganisasjonene
samler seg til massive demonstrasjoner på
Vestlandet, med støtte fra internasjonale aktivister. Organisasjonens sterkeste fanebærere
truer med at alle midler ses på som mulige
i kampen. Retorikken som brukes tolkes
av regjeringen som en utilslørt trussel mot
norske olje- og gassanlegg. Store demonstrasjoner og sabotasjer mot petrokjemiske
installasjoner ses på som mulig sannsynligvis
i hensikt av å sette anlegg ut av drift for en
kortere periode slik at energileveransen til
Europa ikke blir stoppet over lengre tid og gi
for mange negative ringvirkninger. Trusselen
vurderes å komme både fra både land og sjø,
da miljøvernsorganisasjonene rår over flere
store fartøy.
Heimevernets oppgave
Heimevernets oppgave er å sikre mennesker
,viktige samfunnsfunksjoner. Hensikten er å
forebygge, avverge eller håndtere situasjoner
eller hendelser som kan true norsk samfunnssikkerhet, menneskelig sikkerhet og/eller
økonomiske interesser. Styrkene skal være
synlige for å etablere terskler mot uønsket og
ulovlig aktivitet. de skal tilstrebe en avskrekkende effekt, der militære soner oprettes
rundt utsatte områder og infrastruktur fra sjø
og landsiden.
Koordinering
det var mange forskjellige måter å løse
oppdraget på, og mange tiltak å iverksette. Alt
fra transport, sanitet, sivile forhold, logistikk,
samband og rapportering måtte koordineres.
Kommandørkaptein Rune Furevik sjef
sjøheimevernskommandoen var veldig
fornøyd med øvelsen. Gjennomføringen gikk
problemfritt og læringsutbytte var godt. Han
mener flere slike øvelser bør bli gjennomført
for at en skal bli virkelig gode på å håndtere
stressende situasjoner på en rask, effektiv og
korrekt måte.
Han gikk Befalsskolen øverste avdeling i 1966/67 og Hærens Forvaltningsskole
i 1972/73. Han har variert tjeneste ved bl a Infanteriets øvingsavdeling nr 3 på
Steinkjersannan; ved Infanteriets øvingsavdeling nr 1 på Sessvollmoen, ved Infanteriets skole- og øvingsavdeling på Heistadmoen og ved Garnisonen i Porsanger.
Fra 1976 til 1981 tjenestegjorde han ved Skyte- og vinterskolen for Infanteriet på
Terningmoen. Før dette fikk Torstein Talseth også med seg nesten 2 års tjeneste i
Gaza 1963/64.
Han startet sin tjeneste i Heimevernet som øvingsleder ved HV-04 i Kongsvinger i
1981. I 1987 kom han til HV-05 på Terningmoen, også her som øvingsleder. Og vi
ved HV-05 hadde gleden av å ha Torstein i sin tjeneste til han gikk av med pensjon i
2000. Major Torstein Talseth var en særdeles dyktig, lojal og grundig offiser i alt han
foretok seg. Han nøt en utrolig stor respekt innen avdelingen og ute i avsnitt- og
områder.
Som øvingsleder hadde Torstein en finger med i det meste som skjedde ved distriktet, og det Torstein presenterte var alltid grundig gjennomarbeidet og solid forankret, og derfor ble det som oftest slik han foreslo. I tillegg til sin faglige dyktighet
hadde Torstein alltid glimtet i øyet, og den kjappe og muntre kommentaren satt
alltid løst hos Torstein.
Jeg tror Torstein hele tiden var oppriktig glad i jobben sin; det vises vel best ved at
han ble i Heimevernet i hele 19 år.
Torstein Talseth var meget opptatt av idrett og skyting. Da HV-05 skulle støtte
landsskytterstevnet på Terningmoen i år 2000 var jeg sikker på at dette oppdraget
ble løst 100 % da Torstein ble satt som prosjektoffiser for LS 2000.
Etter stevnet, på skyttermiddagen, ble Torstein Talseth tildelt Det frivillige skyttervesens hederstegn. Dette ikke bare for hans innsats under LS 2000, men enda mer at
han i stor grad bidro til å fremme samarbeidet innen skyting mellom Heimevernet
og Det frivillige Skyttervesen.
Gjennom sin interesse for skogsløp med skyting og skifeltskyting bidro han vesentlig
til av HV-soldater og HV-ungdom ble engasjert i konkurranseskyting.
Som tidligere distriktssjef ved HV-05 var det et stort aktivum å ha en mann av Torstein Talseth’s støpning i staben. Torstein lærte meg uhyre mye om HV generelt og
HV-05 spesielt.
Det var vondt å høre at han skulle gå bort så alt for tidlig. Våre tanker går til hans
kjære Live, hans barn og barnebarn som har mistet sin mann, far og bestefar.
Vi lyser fred over major Torstein Talseth’s minne.
Andreas Nuntun
Harald Aamoth
Knut Vold
Sjef HV-05 i tiden 1997-2007
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Det frivillige Skyttervesen
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Idrettsforbund
Norges Lotteforbund
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norsk Studentunion
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Generalsekretæren for landsrådet
TILLITSVALGTE PÅ TRYKK!
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste
tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet.
Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Flørt med TMO?
kommer til å økes i løpet av årene som
kommer. det er bred politisk vilje til å satse
på Heimevernet og behovet for økt trening
er uttalt i mange sammenhenger. Med økt
aktivitet vil det komme flere tillitsmannssaker. det er ikke alle saker som er egnet
for behandling i distriktsråd eller Landsråd.
Landsrådets Arbeidsutvalg har reservert seg
mot å behandle personalsaker. Saker som
har fått stor oppmerksomhet i senere tid,
nedleggelsen av Innsatsstyrke Varg, og særlig
saken om 016, har dels blitt frontet av lokale
tillitsvalgte. Tillitsmannsordningen i Heimevernet har verken struktur eller organisering som
gjør den egnet til å yte effektive bidrag i slike
saker. Samarbeidet mellom Landsrådet og
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har
vært godt i mange år – selv om intensiteten
i samarbeidet har vært lavt. Kanskje er tiden
moden for å vurdere et tettere samarbeide i
tiden fremover.
Mannskaper fra HV17 berømmes for å ha
reddet flere liv i forbindelse med leteaksjonen
i Finnmark i mars. Mannskapene var godt
trent, godt utstyrt og vant til ekstremvær i
fjellet. Innsatsstyrkene til Heimevernet er
rimelig godt trent i forhold til mange av
de utfordringer som styrkene kan møte.
Spørsmålet er om Heimevernets øvrige,
over 40.000, soldater er like godt forberedt
på tjeneste i den virkelige verden. det er en
ærlig sak å være litt rusten på førstehjelp. det
er heller ingen katastrofe å ikke kunne slukke
en skogbrann på egen hånd. de færreste har
personlig erfaring i forhold til skytevåpen og
truende situasjoner. den gjennomsnittlige
HV soldaten fremstår nok som vel egnet til
tjeneste ved landsskytterstevner uten risiko
for å skade seg selv eller andre.
Heimevernets ekte oppdrag skjer i miljøer
eller under forhold som er farlig for den
utrente og uerfarne. Heimevernet er en del
av det militære forsvar og både avdelinger og
enkeltpersoner kan risikere å møte voldelige
og militante trusler. Over tid har Heimevernet
stilt villig til tjeneste i farlige og skremmende
situasjoner skapt av mennesker eller natur
uten krigersk hensikt. Tillitsvalgte har et HMS
ansvar. Etter vært som avdelingene begynner
å trene så er det sjefens ansvar å vurdere om
avdelingen eller personene er trent, utrustet
og anvendelig for de enkelte oppdrag. Tillitsvalgtes oppgave er å si fra der det kreves, og
ikke minst når det kreves.
de tillitsvalgtes
stilling i Heimevernet har blitt styrket
over de siste årene. de
tilbakemeldingene som jeg
har fått fra distriktene er at
ordningen med tillitsvalgte
fungerer. de tillitsvalgte er
aktive og kjenner sin rolle. Sjefene
bruker de tillitsvalgte og lytter til
deres råd. Aktiviteten i Heimevernet
Livsnødvendig trening?
Forsvaret i endring
Landsrådets møte i mai
Heimevernet i endring
Ministeren er sent ute
Refs til egen bak
Når Kongens klær er dyre
Samfunnet endrer seg i stadig økende takt,
og innen Forsvaret skjer det store endringer.
Våpengrenene har vært, er og vil være i stadig
teknologi- og doktrineutvikling. Heimevernet
har gjennomgått en kultur- og kvalitetsreform de siste årene, og står foran flere store
endringer i årene fremover. noen endringer
er avgjørende for fortsatt å kunne være godt
trente og beredt til å løse oppgaver, andre
endringer oppleves kun som energitappende
og tar fokus fra trening og oppgaveløsning.
Hovedtemaene på møtet blir GIHVs virksomhetsplan for 2011, budsjett for 2012 samt
innholdet i GIHVs anbefaling til Forsvarssjefens militærfaglige råd. det antatt viktigste
i det siste punktet er hvordan distrikts- og
produksjonsstrukturen skal se ut etter 2012.
Arbeidsutvalget har vektlagt å bidra til
gode prosesser i distriktsrådene i forkant av
landsrådsbehandlingen, og har invitert distriktsrådslederne og GIHV til et felles orienteringsmøte i begynnelsen av april.
Heimevernet må også endre seg i takt med
endrede rammer og utvikling. Pengene må
brukes riktig, driften må effektiviseres best
mulig samtidig som Heimevernet tar opp i
seg relevante deler av teknologi-, materiell og
doktrineutviklingen.
St.prp. nr. 48 (2007-2008): ”Forsvarsdepartementet vil i perioden vurdere behovet for
endring av økonomisk kompensasjon for
mannskaper inne til HV- og repetisjonsøvelser.” Tiden går og så langt er det ikke konkludert i noen vurderinger av om det er behov
for endring av økonomisk kompensasjon til
mannskapene. Landsrådet for Heimevernet
har alltid vært krystallklar på at kompensasjonen må endres slik at HV soldaten mottar
et vederlag som er anstendig. Inntil videre får
vi håpe at Ministeren ikke vil forsømme seg
i forhold til plikter som departementet har
påtatt seg i forbindelse med langtidsproposisjonen.
GIHV vil ikke gi nasjonale retningslinjer for
utøvelse av refselsesmyndigheten. I Heimevernet mangler det oversikt over bruken av
refs som disiplinært tiltak. det er heller ingen
samlet oversikt over hvilke refselsesmidler
som har blitt anvendt over de siste årene.
dette er en alvorlig svakhet i forhold til den
kontroll som militære sjefer skal ha over
utøvelsen av refselsesmyndigheten. I neste
nummer av HV bladet håper jeg å kunne
gjengi Generaladvokatens oppfatning av
kontrollen over refselser i Heimevernet – og
ikke minst i hvilken grad Krigsadvokatene og
Generaladvokaten påser at områdeutvalgenes syn følger refselsessakene. Min oppfatning er fremdeles at nasjonale retningslinjer
for utøvelse av refselsesmyndighet i Heimevernet er sårt tiltrengt.
Utsatt oppkledning er et balanserende tiltak
som innebærer at man venter til neste år
med å bruke penger som skulle vært brukt i
år. Heimevernets behov for nytilført personell
ligger årlig på ca. 2.000 personer. Kostnaden
ved å konvertere disse personene til Heimevernssoldater, hva gjelder utstyr og oppkledning, er beregnet til ca. kr. 52 millioner.
Vi som er vernepliktige i Heimevernet plikter
å oppbevare våpen og personlig utrustning
hjemme. jeg kan katalogisere mitt utstyr i
fem kategorier: 1) søppel, 2) totalt unødvendig, 3) helt ok, men jeg har bedre utstyr
selv, 4) bra friluftsutstyr som jeg kan bruke på
tur og 5) helt sikkert kjekt å ha hvis det blir
krig. Utstyrspakken vår er stor og tung. den
tar alt for stor plass og er alt for dyr. dersom
Heimevernet ikke kan tillate seg å finansiere
oppkledning av nye mannskaper fordi utstyret er for dyrt – så har Heimevernet bommet
på målet. det er prisen og/eller mengden
av utstyr som bør bearbeides, ikke antallet
oppkledde soldater
Økonomiske problemer
Årsakene til Heimevernets endringer
fremover synes først og fremst å være styrt
av manglende finansiering av organisasjonsstrukturen og aktivitets- og ambisjonsnivået,
som er gitt av Stortinget i inneværende
langtidsplan for Forsvaret. de økonomiske
problemene er ikke av ny dato. Over år har
GIHV blitt tvunget til å ta grep som delvis
har vært fornuftige kostnadskutt, og delvis
har gått ut over kvalitet og evne til å løse oppdrag. I 2009 ble HVs budsjett redusert med
129 millioner, en av konsekvensene var at
ingen områder trente!
Heimevernet i endring. dette betyr både
å være bevisst de kvaliteter som fortsatt vil
være viktige for Heimevernets evne og som
det derfor blir avgjørende å videreføre, og det
betyr å velge blant populære og upopulære
tiltak for å sikre Heimevernet de riktige
kvaliteter fremover. dette skal diskuteres på
landsrådets møte på dombås i mai, og dette
skal Landsrådet gi GIHV råd om.
Men, hvor mye endring tåler vi før Heimevernet ikke lenger er et heimevern? Heimevernet er først og fremst tuftet på godt trente
soldater og avdelinger, med lokal kunnskap.
det er gjort mange beskrivelser av Heimevernets egenart. noen har bakgrunn tilbake
til situasjonen da Heimevernet ble opprettet,
og andre har kommet og gått igjen i takt
med endret situasjon, rammebetingelser og
oppgaver.
Hjemmeværnet på
Danskebåten
nestformann i dansk Rederiforening, jan
Fritz Hansen, foreslår væpnede vakter fra det
danske Heimevernet ombord på danske
skip i Adenbukten. Kanskje kan Heimevernet
erstatte fregattene på bortebane?
VÅRKONKURRANSEN I FELTIDRETT 2011
CBRN: Roar Inge Huseby og Jan Tore Bredesen fra HV-08, Troppsjef Åge Ånensen og NK Carlos Vassbotten fra HV-09. Bilde er maipulert
HV på internasjonal CBRN øvelse
1 til 3 mars deltok Heimevernet i en internasjonal CBRN varslings og rapporteringsøvelse. Northern Cloud hadde fokus på å opprettholde CBRN personellets ferdigheter
innen varsling og rapportering hvis det skulle forekomme et CBRN angrep
Flere land deltok på denne øvelsen, i tillegg
til norge, var danmark, Tyskland, Belgia, Polen
og Tsjekkia med.
Kaptein jan Tore Bredesen er 38 år og CBRn
offiser i Agder og Rogaland HV distrikt 08.
-Grunnen til at jeg jobber med CBRn er at jeg
jobber i et firma som driver med sikker pusteluft og gassdeteksjon. Har i den forbindelse
en spesiell interesse for fagfeltet. jeg jobber
som fagansvarlig for kursavdelingen i firmaet
vårt og synes det er kjempeinteressant at jeg
kan bruke min sivile erfaring og kompetanse i
Forsvaret og vice versa.
Heimevernet er i ferd med å bygge opp en
rimelig god kompetanse innen CBRn. Personell fra HV har deltatt på flere kurs hos FABCS
de siste årene og det har blitt en naturlig del
å øve på CBRn hendelser på større øvelser.
Fra Heimevernet deltok HV-02, HV-03, HV-08,
og HV-12 med støtte av Forsvarets ABC Skole.
HV-08 sitt CBRn samlesenter (CBRn CollectionCenter) har støtte av CBRn spesialister fra
HV-09 under denne øvelsen. Troppsjef Åge
Ånensen og nK Carlos Vassbotten deltar fra
HV-09 og HV-08 stiller med Roar Inge Huseby
og jan Tore Bredesen.
Hvilket utbytte får dere en slik øvelse?
Vi får trent hele meldingsgangen fra når en
hendelse skjer til den er behandlet og sendt
videre. Videre så får vi øvd på å gi råd til sjefen
vår i forbindelse med slike hendelser.
Vi får testet kommunikasjonen til meldings44 HV-bladet // april 2011
systemet slik at vi vet at disse virker ved
en skarp hendelse. Manuell og databasert
plotting av fareområder er også en stor del av
øvelsen.
Hva skal Heimevernet bidra med?
Foruten å være en naturlig del av rapporteringskjeden i nato systemet skal vi ha
kapasitet til å søke, påvise og merke CBRn
forurenset område. Vi skal også være i stand til
å gi sjefen råd i forbindelse med operasjoner
hvor slike midler kan bli eller har blitt brukt.
Har vi det utstyret vi trenger?
noen av distriktene har en del av utstyrets
som trengs, men det er en del mangler på
det utstyret som går på deteksjon av giftige
industrikjemikalier og biologisk prøvetakning.
Kaptein Bredesen jobber til daglig med CBRn,
er fagansvarlig i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt og i tillegg lager han nettstedet
CBRn.no. En skulle tro at uken da var fullt opp
men han får faktisk tid til flere gjøremål.
-Utenom CBRn interessen så tar jo familien
opp mye tid, har 2 aktive jenter som trenger
en del av tiden min. jeg driver også med
pistolskyting så ofte jeg kan.
Hvorfor CBRN.no?
Planen med CBRn.no er å samle CBRn relatert
informasjon på et sted hvor det kan være litt
enklere for spesielt interesserte å finne og
dele fagstoff. Siden er ikke ferdig enda.
√ FaKta:
CBRn-vern defineres som vern mot
kjemiske stridsmidler og giftige
industristoffer(C), mikroorganismer og
deres toksiner (B), radioaktive stoffer (R)
og atomvåpen (n), forkortet CBRn.
Begrepet CBRn er en erstatning for den
kalde krigen betegnelsen nBC (kjernefysiske, biologiske og kjemiske), som hadde
erstattet begrepet ABC (atom-, biologiske
og kjemiske) som ble brukt på femtitallet.
Tillegg av R (for radiologiske) er en
konsekvens av den “nye” trusselen om et
radiologisk våpen (også kjent som «fattigmanns atombombe”).
Heimevernets CBRn-tropp (Chemical,
biological, radiological and nuclear) Skal
ha evne til å detektereatom-/kjernefysiske, bilogiske og kjemiske stridsmidler,
samt detektere utslipp fra kjemisk
industri. Troppen skal også utføre rens av
personell og materiell.
Norske Reserveoffiserers Forbunds Skyte- og feltidrettsutvalg innbyr til ÅPEN KONKURRANSE I FELTIDRETT VÅRKONKURRANSEN lørdag 21 mai 2011
Vårkonkurransen er åpen for alle. Det er ikke krav om medlemskap i NROF for å delta
For NROF-medlemmer gjelder stevnet som NROF-mesterskap i feltidrett.
Stevnet inngår også i NROF-mesterskapet i mangekamp.
FREMMØTE:
Ullensaker kirke. Fleksibelt fremmøte kl. 0900 - 1000.
DISIPLINER:
Feltskyting med AG-3/tilsvarende(to magasiner), eller halvautomatisk armegevær kaliber 5.56 mm
(to magasiner) eller repetergevær minimum kaliber 6.5 mm
Kartlesing fra stasjonspunkt
Orienteringsløp (vinnertid ca. 30 min) – enkel orientering.
Konkurransen gjennomføres som tre separate disipliner i følgende rekkefølge: kartlesing - skyting - orienteringsløp
KLASSER:
Som for militære konkurranser
ANTREKK:
Uniform eller turantrekk. I o-løpet skal det være full dekning av kropp unntatt hals, hode og armer.
UTSTYR:
Deltagere må selv ha med våpen og evt to magasiner, hørselvern, kompass,
penn/blyant, nål og løpsantrekk. Arrangøren holder 7.62 NATO blyfri
ammunisjon. Andre typer ammunisjon må deltagerne medbringe selv.
TRANSPORT:
Deltagere må selv sørge for nødvendig transport mellom disiplinene. (Kjøring med bil)
PREMIERING:
Individuell premiering i alle klasser (NROF glass).
Medaljer i NROF-mesterskapet uavhengig av klasse.
PÅMELDING:
Helst forhåndspåmelding til NROF SFU v/Leif T. Andressen,
E-post: [email protected] innen 16. mai.
Påmeldingen skal inneholde navn, grad, alder pr 1 jan samt
NROF-lokalforening / avdeling.
Startkontingent kr 150 betales ved frammøte
Etteranmelding ved frammøte er helt ok
BENYTT VÅRKONKURRANSEN TIL Å TA FELTIDRETTSMERKET!
NROF SFU ØNSKER ALLE FELTIDRETTSINTERESSERTE VELKOMMEN TIL ÅRETS VÅRKONKURRANSE / NROF-MESTERSKAP.
Tore Ellingsen
Tore Ellingsen
BRYGGEN: Distriktstaben og områdesjefer i HV-09 følger med på froedrag
vil aldri klare å fremskrive nøyaktig hvordan
klimaendringene vil bli lokalt. det hersker
imidlertid ikke stor usikkerhet om at det
blir klimaendringer og at det kan bli våtere,
varmere, villere og mer variabelt i norge,
fortalte Aall.
BERGEN: Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot sammen med Magnus Valkner sjef for HV-09
Vestlandet – vilt, vakkert og viktig
Med dette som tema ble årets IFO-møte for Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 avholdt
20. og 21. januar.
distriktsstab og områdesjefer i HV-09 var samlet på Bryggemuseet i Bergen, der de brukte
første dag av møtet til å gå gjennom planene
for året vi nettopp har tatt fatt på.
På dag to samlet distriktssjefen, oberstløytnant Magnus Valkner, samme forsamling – i
tillegg til spesielt inviterte sivile og militære
gjester – til temadag på Radisson Blu Royal
Hotel. dagens tema var «Vestlandet – vilt,
vakkert og viktig. Sikkerhetsutfordringer i det
21. århundre».
Og her kom Valkner i sin innledning inn på
både Vestlandets viktighet og villskap.
- Uten Vestlandet stopper ikke bare norge,
men også flere av våre allierte som vi leverer
energi til, sa distriktssjefen og pekte på klima
og terror som mulige trusler mot den viktige
infrastrukturen i vest.
snakket spesielt om hvilke oppgaver det er
naturlig at Forsvaret generelt og Heimevernet
spesielt tar hånd om.
Aarebrot mener man ikke har vært flinke
nok til å lete etter oppgaver etter den kalde
krigens slutt.
- HV har vært mer opptatt av å forsvare de
oppgavene man hadde enn å se etter nye.
Leilighet gir jobb. Benytter man ikke anledningen, mister man oppgaver. der tror jeg
Heimevernet er en taper, sa professoren.
Han oppfordret til å tenke offensivt og å lete
etter nye oppgaver, og trakk frem flere eksempler på at private har tatt oppgaver som han
mente burde vært et offentlig anliggende. Ett
av dem var:
- Må lete etter nye oppgaver
- Hvorfor er det for eksempel Røde Kors som
passer på oss i påskefjellet? Hvorfor er det
ikke Heimevernet?
Professor i sammenlignende politikk ved
Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, var
førstemann ut av foredragsholderne. Han
For en lydhør og synlig interessert forsamling
snakket professoren videre om sine tanker om
hvordan man kan øke forsvarsbevisstheten.
- det bekymrer meg veldig hvor likegyldige
folk er til vår tilstedeværelse i Afghanistan
og det faktum at norge faktisk er i krig. Ved
for eksempel å innføre en videre verneplikt, i
form av ikke bare militærtjeneste, men også
som en uniformert samfunnsinnsats på flere
områder, vil vi skape en forsvarsbevissthet i
ungdomskullene og på den måten bekjempe
likegyldigheten, mente professor Aarebrot.
Han påpekte tre hovedkategorier av klimautfordringer i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet:
- Vi ser en ny type ras- og flomproblematikk,
blant annet med ras i områder som ikke har
vært rasutsatte tidligere. Vi er også sårbare
i forhold til klimaendringer i andre land. 22
millioner mennesker er på flukt fra krig og
konflikt i dag, mens 25 millioner er på flukt fra
naturskade og klimaendringer – et tall som
kan øke til 150 millioner i 2050. Tredje faktor
er matvaresikkerhet, sa klimaforskeren.
Fylkesberedskapssjefen i Sogn og Fjordane,
Haavard Steensvand, foredro også om klimautfordringene,
- Klimaendringer er en del av et utvidet trusselbegrep. det er ikke nødvendigvis snakk om
helt nye utfordringer, men truer sikkerheten
fordi vi er mer sårbare enn før. Blant annet
er terskelen for når noe blir en samfunnsutfordring lavere enn før. For 40 år siden gikk
man for eksempel ikke tom for ved eller sauefôr når veien ble stengt av ras noen dager.
nesser innviet forsamlingen i nettopp disse
tingene, og konkluderte med at trusselen
fortsatt er knyttet til konflikter i den muslimske verden og at det først og fremst avhenger
av hva som skjer i Afghanistan, Pakistan og
Irak.
- Forsvaret i et endret klima vil få utfordringer
i planleggingen av øvelser og militære
operasjoner og økt behov for bistand til
det sivile samfunn. Forsvarets eiendommer,
bygg og utstyr vil ha tilpasningsbehov, og
det blir nødvendig med økt tilstedeværelse i
nordområdene, sa Steensvand.
GIHV-visitt
Fra Forsvarets Forskningsinstitutt kom forsker
Petter nesser, som siden 2003 har forsket på
- Blant annet så vil beslutningen om en økning i treningsmengden, fra cirka 20 prosent
av mannskapene i 2010 til 38 prosent i 2011,
innebære at vi ikke får kledd opp halvparten
av de nytilførte i år, så 2011 vil bli enda mer
utfordrende for oss enn fjoråret var, fortalte
Lund.
Generalinspektøren fikk også spørsmål fra
salen om dette som professor Aarebrot var
innom, nemlig offensiv tenkning i forhold til
nye oppgaver.
- det er viktig å gjøre oss relevante i fremtiden. Heimevernet er Forsvarets «gateway»
mot det sivile samfunn. Et tett samarbeid
mellom Heimevernet og det sivile samfunn er
viktig for å kunne møte fremtidens sikkerhetsutfordringer, sa generalmajor Lund.
Klima og terror
For å belyse temaene klima og terror, hadde
distriktssjef Valkner og HV-09 invitert foredragsholdere med spesialkompetanse på nettopp
dette.
dr. Carlo Aall ved Vestlandsforskning snakket
om tilpasning til klimaendringer og klimaendringer som beredskapsutfordring.
- Selv om det i norden var kaldere enn normalt i 2010, fortsetter temperaturen globalt
å øke. det er usikkerhet om hvor store utslippene av klimagasser vil bli i fremtiden, og vi
trusselen fra militante islamistiske grupper, og
som nå er i ferd med å avslutte en doktorgrad
om historien til den islamistiske terroren i
Europa.
Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var siste post på programmet under HV-09s IFO-møte. Hun redegjorde
blant annet om Heimevernets budsjettsituasjon for 2011 og fortalte om hovedlinjene
for året.
Håvard Solem
GIHV: Generalmajor Kristin Lund fortalte om hovedlinjene for 2011
Håvard Solem
Utdanningsprogram i HV
Dypdykk i arkivet
TILBAKEBLIKK
25
50
Sporty innstilling, men svakt
oppmøte
«Tjalve» er navnet på alarmøvelsen som finner sted i Heimevernet fra tid til annen. denne
gangen gikk alarmen i Levanger
presis klokken 19.00 på en
mandagskveld i november. Ikke
mindre enn tre timer senere var
60% av Heimevernet på plass på
sine respektive objekter. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Ola Berg som selv var
til stede i Levanger måtte ærlig
innrømme at han hadde regnet
med noe høyere fremmøteprosent. - Men på en annen side
var det en del uheldige omstendigheter tilstede som bidro til at
Øvelse «Jerv»
Nr. 1 - 1986
Nr. 4 - 1961
Vestoppland HV-distrikt 06 avviklet sitt årlige geriljakurs i tiden
19. til 25. mars fra
fremmøtet ikke ble større denne
kvelden. Større møter i distriktet,
fjøsstell og sjeldne ferjetider fra
Ytterøy var blandt grunnene.
Øvelsen ga uansett gode data for
en nærmere analyse av mobiliseringskraften til Heimevernet.
derfor vil det i tiden fremover ble
lagt større vekt på mobiliseringsøvelser der alarmen går helt uannmeldt hvor som helst i landet, og
det behøver ikke være så lang tid
til neste gang.
skjer det noe i Hv-Norge?
Kontakt oss!
Informasjonssjef
Harald rist aamoth: 40028125
[email protected]
Kurset hadde denne gangen 42
deltakere. disse geriljakursene
bygger på frivillig deltakelse og har
blitt meget populære. desverre
ødelagte det harde været med
snøfokk, stif kuling og tåke enkelte
av de planlagte utrykningene. Sikkerhet først var ledelsens førsteprioritet. Likevel ble været «taklet»
og en rekke ekspedisjoner ble
sendt ut.
truljer som gjensidig foretok
ildoverfall på basene. det var
veldig gledelig å se at arbeidet
med å verve ungdom under
vernepliktig alder gikk bra. En
rekke av deltakerne var mellom
17 og 20 år. Videre fikk deltakerne
oppleve fjellet i uvær - en lærdom av uvurdelig stor betydning.
For litt realistisk dramatikk hører
jo militærlivet til.
Hordaland HV-distrikt 09 fikk sendt
ut både oppklaring og stridspa-
Region 4
rolf Kulseng ytterstad: 99589510
[email protected]
www.forsvaret.no
hv.forsvaret.no
www.facebook.com/Heimevernet
-ingen grad
Region 3
rune Haarstad: 95254010
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
[email protected]
Uten kurs
Region 2
tore ellingsen: 92837981
[email protected]
HVSKS
trond setså: 99097604
[email protected]
Region 1
lars Wroldsen: 48890753
[email protected]
For å få informasjon om kurs og seminar se
Heimevernets sin hjemmeside
Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500.
Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt.
http://hv.forsvaret.no
g
i
t
t
y
n
g
o
Nytt
edition!
r
e
t
n
i
W
–
s
t
gadge
Sliter du med og stå opp om morgenen, eller ville duhatt en sag på lommen. HVbladet finner frem debeste gadgets.
Pistolklokkealarm
Ultraportabel gassovn.
Hvor ofte hadde det ikke vært godt med en varm kopp kaffe når været
ikke er optimalt? Med denne lette gassovnen kan du enkelt koke opp
Er du trøtt om morgenen og ønsker en litt «james Bond» start på dagen er denne klokken perfekt for deg. når klokken ringer spretter siktet vann på en rask og effektiv måte.
opp, og konkurransen er i gang. Hvor fort klarer du å treffe med tre
skudd idag? For hvert skudd du ikke treffer ringer klokken bare enda
www.dealextreme.com (52 kroner)
mer, så her gjelder det å sikte godt.
www.dealextreme.com (125 kroner)
Kommando vaier sag
Smart lommesag som skjærer gjennom tre, plastikk, bein, gummi og
mykt metall.
Led Lenser tactical T7
Med tre lysstyrke moduser, avansert fokuseringssystem og en styrke på
200 lumen, gjøres natt om til dag.
LEd lykten er innpakket i et solid aluminiums deksel som har en
lengde på 13.6 cm og vekt på 198 gram. Av tilleggsutstyr får man
både fjernbryter og feste til gevær.
Sagen består av en rustfri flettet vaier med festeanordning på endene.
den enkleste bruksmåten er å ved å benytte nylonhåndtakene og
begynne å sage. Alternativt kan man feste vaieren til en tre, plast eller
metallbue for å lage en sag. Sagen er utrolig effektiv og med sin lave
vekt er det et enkelt valg å ta denne med ut i skogen.
Bladets lengde: 50,8 cm
Vekt: 8 gram
Kommando vaier sag koster kr 99 (www.milrab.no)
Led Lenser tactical T7 koster kr 499 (www.milrab.no)
Løsning x-ord
forrige nummer
Heimevernsbladet gratulerer
Blant mange riktige løsninger på
x-ordet ble det plukket ut en vinner:
Ole Christian Fjeld
Navn:
Premie på vei i posten.
HV-bladet gratulerer!
Adresse:
Poststed:
Løsningen sendes innen 5 juni til:
Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)
I dette kryssordet kan du vinne flere
HV-effekter. Premiene vil avvike fra
bilde.
prOFIlerINgsartIKler
Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene
leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og
mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.
Bestilling
Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv
bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn
og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke
porto og gebyr.
Priser
jakkenål
Flate og buede merker
Slipsklemme
Mansjettknapper
norges Regenter
Bankgirokonto 9001.06.33612.
Ring eventuelt tlf. 23 09 81 30
Landsrådet for Heimevernet
www.landsraadet.no / [email protected]
Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo
Tlf: 23 09 81 30 / Mob: 400 28 130
50,-/stk.
50,-/stk.
80,-/stk.
150,-/stk.
120,-/stk.
B-BLAD
Returadresse:
HEIMVERNSBLADET
-ACTIONCENTER
POSTBOKS 150
OPPSAL
0619 OSLO
FLyTTE?
meld ny adresse til Folkeregisteret.
skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: Innlevering av våpen og
ammunisjon før avreise!

Utgave 1 - Heimevernet

Transcription

Similar documents

Brev til arbeidsgivere med personell i Heimevernet

Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet - Heimevernet

Utgave 1 - Heimevernet

Forskrift til lov om Heimevernet.pdf

Heimevernsbladet 2015-02

Utgave 2 - Heimevernet

Utgave 4 - Heimevernet

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

tema: Øvelser og samordning

F 11 - 2014

F 5 2014

Aktuelt - Forsvarets forum

Kurskatalog - Heimevernet

Kurskatalog 2016

Fomal Personlig - Heimevernet

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

her&nå