mobber - Salem misjonsmenighet

Årgang: 3
Opplag: 45 000
Hjemløse Oana
fikk jobb hos Einar
MGP-Nina
synger videre s 28
Nytt liv i gammelt bedehus s 11
r!
til de
is an
at st
Gr us
h
le
Magasin fra
misjonskirkene i
Kristiansand, Søgne og Vennesla
al
mylder
Nr 2/2012
s6
Misjonskirkene i kristiansandsregionen:
Salem misjonsmenighet
Randesund misjonsmenighet
Søgne misjonskirke
Vennesla misjonsmenighet
Besøksadresse: Industrigata 28, Lund
Postadresse: 4632 Kristiansand
Tlf. 38049050
E-post: [email protected]
www.salem.as
Besøksadr: Marikollen 15, Søm, Kristiansand
Postadr: Pb 6063 Søm, 4691 Kristiansand
Tlf. 38047070
E-post: [email protected]
www.mkirken.no
Besøksadresse: Lohneveien 75, Søgne
Postadresse: Postboks 1036, 4682 Søgne
Tlf. 90890546
E-post: [email protected]
www.sognemisjonskirke.no
Besøks-/postadresse:
Sentrumsveien 51, 4700 Vennesla
Stiftet 1934
Stiftet 1984
Fredrik Tybakken, pastor
Tlf. 90916038
Epost: [email protected]
Stein Bjørkholt, pastor
Tlf. 48254662
[email protected]
Elin Fagerbakke, pastor
Tlf. 91553004
Epost: [email protected]
Jan-Olav Andreassen, pastor
Tlf. 90974274
[email protected]
Oddvin Larsen, daglig leder
Tlf. 91540686
Epost: [email protected]
Johnny Omdal, pastor
Mob. 98423910
[email protected]
Andreas Benestad, kommunikasjon
Tlf. 91611518
Epost: [email protected]
Jarle Råmunddal, pastor
Mob. 41204333
[email protected]
Ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider
Tlf. 41635666
Epost: [email protected]
Clemente Duran, pastor
Mob. 41267930
[email protected]
Åse Gunn Hogga
Tlf. 97100027
Epost: [email protected]
Anita Duran, pastor
Mob. 40104286
[email protected]
Finn Harry Mathisen, styreleder
Tlf. 90824325
Epost: [email protected]
Svein-Tore Råmunddal,
lederskapsleder
Mob. 91331460
Stiftet 1994
Stiftet 1990
Håkon Ramsøy,
pastor
Mob. 90890546
hakon@sognemisjonskirke.
no
Geir Christian Johannessen,
ungdomspastor
Mob. 48250080
[email protected]
Hanna Severinsen,
barneleder
Mob. 91874704
[email protected]
Kurt Steinar Solli, lederskapsleder
Mob. 91399748
[email protected]
Misjonskirkene er tilsluttet Misjonsforbundet, som
har menigheter over hele landet. Misjonsforbundets
motto er: Guds barns enhet, menneskers frelse.
2
Birger Bjellås,
leder av lederskapet
Mob. 91382997
[email protected]
Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På
dem finnes mer informasjon
om Misjonskirkene, arrangementer de kommende uker
og om menighetens tilbud til
ulike aldersgrupper.
Vi minner også om Misjonsforbundets og Ansgarskolens
hjemmesider:
www.misjonsforbundet.no
og www.ansgarskolen.no.
Vågsbygd misjonsmenighet
Stiftet 2009
Besøksadr: Torkelsmyra skole/Møvik skole
Kontor- og postadr: Vågsbygd Ringvei 100
Tlf. 97190128
E-post: [email protected]
www.misjonsmenighet.no
Jens Kåre Lindal, hovedpastor
Mob. 97190128
E-post: jens.kare@
misjonsmenighet.no
Andreas Lindal,
barne- og ungdomspastor
Mob. 90899986
E-post: andreas@
misjonsmenighet.no
Svein Watne, omsorgspastor
Mob. 47389981
E-post:
[email protected]
Nystartede
menigheter:
Ytre Randesund misjonskirke
– se www.yrm.no
Justnes misjonskirke
– se www.justnesmisjonskirke.no
Torridal misjonskirke
– se www.torridalmisjonskirke.no
mylder
Magasin fra misjonskirkene
i Kristiansandsregionen
Redaksjon:
Hildegunn M. T. Schuff, ansvarlig redaktør
Tlf. 98819111 – [email protected]
Inger Anna Drangsholt, Vågsbygd
Svein Tybakken, Randesund
Henrik Johannessen, Randesund
Heidi Jægtnes, Salem
Jon Sverre Karterud, Randesund
ANNONSER:
Arnfinn Strømme, annonseansvarlig
Tlf. 90558830 - [email protected]
GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com]
JÖ MÄRK
TR
For ingen av oss lever
kun for oss selv.
Hildegunn Marie
Tønnessen Schuff
Redaktør
5
T
341
Mylder trykkes på svanemerket papir
IL
Helt fra før vi blir født er vi avhengige av andre.
Spedbarn trenger omsorg, mat, berøring av varm
hud, vennlige ansikter og stemmer – for å vokse
og utvikle seg, ja, for å overleve. Og selv om vi
liker å tro at vi blir uavhengige etter hvert som vi
vokser til, er det ikke hele sannheten: Vi fortsetter å trenge hverandre. Å bli sett, å høre til, å bli
bekreftet av en annens vennlige blikk. Lite er så
ødweleggende for et menneskeliv som å oppleve
å stå helt alene.
Samtidig setter samfunnsutviklingen fokus
på det frie individet, på godt og vondt. Dette tar
Misjonsforbundet opp i sitt grunnlagsdokument,
Rotfestet og raus:
I kjølvannet av vitenskapelig fremgang og
teknologiske nyvinninger er fremtidsoptimis­men
i ferd med å gå tapt. Stadig flere opplever at ansvaret for livet og verdivalget hviler på dem. De
avviser gitte rammer, tradisjonelle autoriteter og
tidligere aksepterte tros- og normsystemer. Den
nyerobrede individualismen har medført at forpliktelsen er blitt lavere overfor fellesver­dier og
fellesskap. Enhver velger selv hva som skal være
forpliktende. Når historie, tradisjon og arv smuldrer bort, blir nå-situasjonen og det nærværende
særdeles viktig. Det gjelder i kirken så vel som i
samfunnet for øvrig. Selvrealiser­ing, vellykkethet,
underholdning, kropp, helse og det gode liv fokuseres. Ikke desto mindre er det stadig flere som
opplever seg utenfor, utilstrekkelige og mislykket,
og som sliter med selvbildet, relasjoner, ensomhet
og angst.
I dette landskapet vil misjonskirkene være
oaser av fellesskap:
Som mennesker og kristne vil vi vokse og
modnes i åpne og levende menighetsfelleskap og i
samspill med hverandre ved å
- være et åpent fellesskap for mennesker som bekjenner Jesus som Frelser og Herre
- dele med andre de åndelige gaver og rikdommer
fellesskapet og den enkelte forvalter
- verne og verdsette mangfoldet og den enkelte, og
vise respekt for alle mennesker
- dele ansvar og forpliktelser, praktisk og økonomisk, og legge forholdene til rette for utvikling og
vekst
- søke fellesskap og samarbeid med kristne, menigheter og kirkesamfunn på tvers av konfesjonelle
grenser
Menighetene er viktige møteplasser hvor vi
samles uten å skulle oppnå eller prestere noe
– men rett og slett for samværet, og for å dele
gaver og ansvar, i fellesskapet med hverandre og
med Gud.
Familiene som dro i gang Torridal misjonskirke ønsket seg nettopp et sted man kunne
komme som man er og senke skuldrene. Nå
omtaler de den vesle menigheten som en storfamilie. Det beskriver godt menighetens vesen;
et søskenfellesskap rundt Jesus Kristus. Menighetsfellesskapet er noe annet enn et interessefellesskap, fordi det er Guds kjærlighet, som
aksepterer og omfavner alle mennesker, som
holder oss sammen. Det er ikke interesser eller
ferdigheter som kvalifiserer for deltakelse i Guds
familie. Ingen CV eller audition kreves.
Nå er fellesskap blant kristne også noe svært
menneskelig, og dermed sårbart og feilbarlig. Alt
for mange er blitt såret, krenket og utestengt også
i kristne sammenhenger. Samtidig kan dette fellesskapet på sitt aller beste være et smittende fellesskap – som ser etter muligheter til å bygge opp,
støtte og inkludere andre mennesker. Einar og
Oanas historie (se s. 6) er én slik fortelling.
Gründertemaet på de neste sidene kan også
forstås i rammen av fellesskap. Verdiskapning
kan være en samfunnsbyggende virksomhet som
tar hensyn til etikk, samfunnsansvar, økologi
og trengende mennesker. Verdiskapning i lys av
evige verdier får gjerne et litt annerledes fokus
– når mennesker og fellesskap blir viktigere enn
den rene profitt, og vi blir viktigere enn meg og
mitt. Inspirasjonen fra Hans Nielsen Hauge gjør
dette tydelig, og er dypest sett inspirert av Jesu
liv og lære.
14
TRYKK: Agderpostens Trykkeri
M
FORSIDEFOTO: Svein Tybakken
I et stadig mer individualisert
samfunn vil vi være en fellesskapskirke.
r edak tørens
Karianne Skoland,
administrasjonsmedarbeider
Tlf: 40692636
E-post: kariannes@
misjonsmenighet.no
Smittende fellesskap
YCKSA
K
3
TEMA
– SETT MER PRIS
PÅ GRÜNDERNE
Daglig leder i Netthandelen.no AS, Einar Øgrey Brandsdal, mener samfunnet ikke
verdsetter folk som starter egen bedrift nok.
Netthandelen-gründeren Brandsdal får nok av
oppmerksomhet og PR, mener han selv. Hans
bekymring er at det virker som om talenter
innen kultur og idrett har en helt annen status
enn talenter innen næringslivet.
– Aldri ei linje!
vet at det er handel på internett som er det jeg
kan. Hvis jeg skal komme med råd til andre
igangsettere så er det nettopp det å fokusere på
det du mestrer, sier Brandsdal, som har en million kunder på sin nettauksjon. Men gründeren
er ikke på jobb hele døgnet.
– Har du solgt 100 bøker eller om du kan trikse
med fotball, så får du all verdens medieoppmerksomhet. Jeg har mange kamerater som har startet for seg sjøl med en hammer eller ei tang.
Kanskje brødfør de fire-fem familier med
sin håndverksbedrift. De får aldri ei linje
i avisen.
Troen betyr alt
– Jeg er personlig kristen og
troen betyr alt for meg. Sånn
æ’ det bare. Det betyr at jeg
tar Gud med i mine planer
og stoler på at han har en
mening med de avgjørelser
jeg kjenner er riktig å ta, sier
Einar og snakker varmt om
sin gamle bestefar Einar Øgrey,
som også er en av Sørlandets
store gründere.
500 millioner kr
Hvor stor virksomheten til Einar Øgrey
Brandsdal er, får man også et godt inntrykk
av når man kommer opp på Mjåvann industriområde i Songdalen. Her ruver industribygget hans med 13.000 kvadratmeter lagerplass
og arbeid til over 80 ansatte.
– Jeg har blåst bort uhorvelig mye penger og
energi på dårlige forretningsideer opp gjennom.
Jeg har slått meg til ro på den måten at jeg nå
4
– Jeg har alltid noe nytt på gang. Det kan av og
til bli litt voldsomt for ledergruppa i bedriften.
Styreformann Vidar Meum er en flott mann
å ha på laget. – Ta en pust, Einar, sier han. Så
hører jeg på han – av og til.
Men Einar Øgrey Brandsdal hører ikke alltid
på ledergruppa og styreformannen. Som
da han ville være med i TV Norges serie
”Den hemmelige millionæren” (se
egen sak), eller når han blander inn
”Han der oppe” i bedriftsstrategiske beslutninger.
– Jeg vet hvor mye det krever å etablere seg å være gründer med bedrift som har livets rett. Vi burde
opprette ”Årets snekker” og ”Årets
rørlegger”, slik at vi kunne inspirere både de som har startet
bedrift og de som går med slike
tanker til å forstå at det de gjør og
tenker er viktig for samfunnet.
Engasjement har han fått i bøtter og
spann av, Einar Øgrey Brandsdal. Og
pågangsmot. Det har gitt ham suksess. I
år vil antakelig omsetningen for Netthandelen Holding AS, som inkluderer Gitarhuset.no, Blivakker.no og Cocopanda.com, runde
500 millioner kroner.
ideer kverner i hodet hele tida.
Gründeren Einar Øgrey Brandsdal kan
ikke spille gitar, men drive handel med
instrumenter på internett kan han.
Gitarhuset.no er også et av selskapene
under Netthandelen Holding.
– Han har lært meg mye og er mitt
forbilde. Fra han har jeg lært etikk og
moral i forretningslivet, og jeg har lært å
gi. Det er gøy å gi! Jeg sponser ikke. Det er
for mye bryderi. Jeg støtter organisasjoner eller
enkeltmennesker som jobber godt for dem som
har det verst.
Møtte seg selv i døra
Jobber 8-16
– Mange tror jeg er fullstendig arbeidsnarkoman, men jeg jobber 8-16 hver dag. Jeg satser på
familien. Er ting bra hjemme, har jeg det bra på
jobb, sier 37-åringen som vedgår at jobb og nye
For Einar Øgrey Brandsdal ble deltakelsen i tvserien ”Den hemmelige millionæren” en øyeåpner på mange måter. Han fikk et unikt innblikk i
nøden på gata i Norge og fikk et nært møte både
med dem som lider og dem som jobber frivillig
for å lindre nøden.
Einar Øgrey Brandsdal foran sitt gigantiske bygg
på Mjåvann industriområde. Netthandelengründeren er en av Posten Norges aller største
kunder. Selv har han 1 million kunder på Netthandelen.no.
Jeg fikk beklaget det jeg hadde vært med på
– å påføre skolekameratene mine smerte.”
Einar Øgrey Brandsdal om mobbing på skolen
– Men jeg fikk også møte meg selv i døra. Etter
tv-serien ble det diskusjon om meg på Facebook. En av mine tidligere klassekamerater på
Fiskå skole, forfatteren og musikeren Cornelius
Jakhelln, skrev at det var godt å se at jeg var
blitt bedre i oppførselen. Jeg hadde vært med å
mobbe ham på skolen og han mente jeg hadde
vært en av de verste – en forferdelig person.
Fikk rydde opp
– Etter hvert kom flere til med liknende budskap. Jeg ble sjokkert, for jeg hadde ikke opplevd
meg selv som mobber på den tiden. Jeg fikk
beklaget det jeg hadde vært med på – å påføre
skolekameratene mine smerte. Etter beste evne
har jeg prøvd å rydde opp, sier Einar, som forteller at en av jentene som hadde anklaget ham for
mobbing ble veldig glad over å få snakke med
ham og få saken ut av verden.
– Hun fortalte etterpå at hun gråt av glede da
hun skulle fortelle det til sin far.
–Jeg tror det var meningen at jeg skulle være
med i tv-serien. Ikke nødvendigvis for å være
med å gi eller få PR – selv om begge deler er bra
– men for å lære mer om meg selv, sier Einar,
som nå fortsetter å lære på Alpha-kurs i Randesund Misjonskirke sammen med sin kone Mette.
– Her lærer vi hva kristentroen virkelig handler
om. Med Jesus i ryggen er jeg trygg, sier Einar
Øgrey Brandsdal.
Tekst og foto: Svein Tybakken
5
Gründerforum
Hjelp til grü
Gründerforum er et tverrkirkelig
rådgivningstilbud til unge som
vil starte egen bedrift.
Var ”hemmelig millionær” på TV Norge:
Einar ga Oana
jobb og bolig
– Jeg skylder Einar mitt
liv, sier takknemlige
Oana Guldur (36) fra
Romania og Italia.
Nå har hun jobb på
Netthandelen.no sitt
gigantiske lager og bor i
rekkehus i Vågsbygd.
”Den hemmelige millionæren” på tv-jobb i Trondheim, Einar Øgrey
Brandsdal, ble så rørt over arbeidsløse og hjemløse Oana Guldurs historie at han for åpen mikrofon ga henne jobb og leilighet i Kristiansand.
– God bless Einar! Han er den beste. Jeg skylder
ham mitt liv! sier Oana. Vi treffer henne på sin
nye arbeidsplass på det gigantiske lageret til
Netthandelen.no, dit hun kom i sommer etter
opptakene til TV Norges programserie var ferdig.
Redningsmann
Vevre Oana holder godt rundt Netthandelengründeren som gikk fra å være forkledd som
”frivillig” til å bli hennes livs redningsmann.
Oana snakker godt engelsk og kan flere andre
språk. Hennes nye sjef, Einar, har sendt henne
på norskkurs.
– Jeg ble betatt av Oanas situasjon og historie.
Hun var helt alene og uten det meste, men jeg så
en sterk kvinne med karakter. Jeg tilbød henne
jobb og leilighet der og da. Det ble jo veldig rørende scener, sier Einar Øgrey Brandsdal, som
forteller at TV Norge aldri viste disse scenene
som ble filmet i begynnelsen av juni i år.
– Nordmenn er hyggelige. Men ikke NAV, sier
Oana, som forklarer at hun kom bakerst i køen
da det gikk opp for saksbehandleren at hun var
fra Romania. – Det er diskriminering. Jeg er
ikke dum. NAV tror alle rumenere er tiggere.
– Der gikk tv-seerne glipp av noe, smiler den
gavmilde millionæren, som trosset råd fra nære
venner om ikke å delta i tv-programmet.
Oana (36) fra Romania hadde levd på gaten i
Trondheim siden april. Riktignok bodde hun av
og til hos folk hun ble kjent med. På Frelsesarmeens velferdssenter fikk hun mat og omsorg
og deltok som frivillig. Oana har videregående
skole og utdannelse innen bygg- og anleggsarbeid. Søsteren hjemme i Italia tar vare på hennes
11 år gamle sønn mens hun er i Norge.
Foreldrene døde tidlig
– Foreldrene mine døde tidlig og jeg har hatt
ansvar for både min søster og bror. Først i Ro6
mania, så i Italia. Nå klarer de seg selv og min
søster hjelper meg med sønnen min, som går på
skolen. Min bror bor i Manchester i England.
Det var en venn av meg som sa at jeg burde reise
til Norge. Det skulle være store muligheter i det
rike landet. Jeg gjorde det og havnet etter hvert i
Trondheim.
– Vår erfaring er at menigheter generelt har vært
for skeptiske til kristne som tar samfunnsansvar
som næringsdrivende. Men faktum er at mange
ser på det som en tjeneste å skape arbeidsplasser
og la overskuddet være med å støtte misjon eller
annet frivillig arbeid.
Det sier Oddvin Larsen, administrativ leder i
Salem Misjonsmenighet. Nylig var et trettitalls
forretningsdrivende og unge gründere samlet
til inspirasjonskveld i Salems foajé i regi av
Gründerforum.
Den tverrkirkelige gruppen av erfarne ledere
og næringslivsfolk startet i det små i 2010. Men
denne frivillige tjenesten har økt i omfang.
– Det er blitt en del arbeid på oss, ja. I tillegg til
inspirasjonskveldene en til to ganger i halvåret,
har flere av oss rådgivningssamtaler med enkeltmennesker som dreier seg om alt fra etikk
til risiko, sier Fred Gundersen. Han er til daglig
styreleder i Modenagruppen.
Arven etter Hauge:
Etisk entre
Et under
To århundrer etter hans død løftes arven etter Hans Nielsen
Hauge fram igjen, og inspirerer
til verdiskapning både i Norge
og i Nairobi.
– Det var et under, og det er et Guds under at
jeg havnet i Trondheim og møtte Einar. Han er
et godt menneske, sier Oana som nå betaler sin
husleie og jobber hardt og målrettet for en ny
tilværelse i Norge for seg selv og sønnen.
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) satte i gang en
religiøs og samfunnsbyggende bevegelse som
skulle prege Norge lenge.
– Men jeg blir ikke diskriminert av Frelsesarmeen eller i kirken, sier hun og forteller hvordan
hun har blitt en troende. Hun hjalp en venninne
hjemme i Italia til å oppsøke kirken og be foran
madonnafiguren. – Hun ble helbredet, sier
Oana og stråler.
– Det er bare flott å kunne hjelpe. I ettertid vil
jeg nok si at det ikke var tilfeldig at jeg ble med
i tv-serien, sier den ikke lenger så hemmelige
millionæren Einar Øgrey Brandsdal.
Prekte og praktiserte
Da Hans som 25-åring pløyde på foreldrenes
jorde, fikk han en sterk opplevelse av Guds nærvær og storhet. Denne opplevelsen formet resten
av livet hans.
Hauge begynte å forkynne, og folk lyttet.
ündere
– All rådgivning hos Gründerforum er gratis og
ingen skal være redd for at en forretningsidé skal
bli stjålet, sier Gundersen. Han forteller at mange
har luftet sine ideer for forumet.
– De fleste gründere er utålmodige og vil se resultater før de er begynt. Det er ofte vi må være med
og omformulere litt på ideene deres og sørge for
at de gir prosessen litt tid.
På høstens første inspirasjonskveld var bedriftsrådgiver Lars Kristian Drangsholt fra DNB invitert til å holde foredrag om hvorvidt ”Banken
er medspiller eller motspiller ” for nystartede
bedrifter. Foruten at han sitter i styret i nokså
nyetablerte Vågsbygd Misjonsmenighet, har han
gjennom flere år fulgt nyetablerte bedrifter. Statistikker viser at kun én av tre nystartede bedrifter
fyller fem år. Han oppfordret derfor gründerne til
å bruke banken som samtalepart og rådgiver.
Gründerne ble invitert til gratis seminar hvor
både regnskapsfører, revisor og advokat kunne gi
nyttige innpill for å komme gjennom en kritisk
startfase. Banken er naturligvis ikke en investor
som yter risikokapital, men lån basert på dokumentert gjeldsbetjeningsevne. Drangsholt oppfordrer bedriftene til å passe på både intern og
ekstern risiko.
Gründerform har en stor ledergruppe: I første rekke fra venstre står Lasse Rosten (Filadelfia), Kjetil Viland (Haugeinstituttet), Fred Gundersen (Modenagruppen), Liv Jorun Lindgren, Margrethe Grana og murmester Frode Lindgren. Bak fra venstre: David Reme (BRGruppen), Oddvin Larsen (Salem), Oddvar Daland (Daland Eiendom) og Terje Andersen (Sprayboks).
– Vurder å styrke ledelsen i
bedriften med eksterne medlemmer som sammen med
gründeren kan se nye trusler
og muligheter, rådet Drangsholt de fremmøtte.
– Mulighetene er der. Grip
dem - og få hjelp til å styre
unna fallgruvene, var budskapet fra bedriftsrådgiveren.
Tekst og foto: Svein Tybakken
eprenørskap
Men det var ulovlig å samle til møter uten en
prest til stede, så han havnet i fengsel flere ganger. Likevel spredte det glade budskap seg, og et
nettverk av Hauge-venner vokste fram.
Men Hauge praktiserte også evangeliet, og
var utrolig produktiv. Han gikk og strikket på
vei til nye husmøter. Han skrev bøker, og forlagsvirksomheten til Hauge-vennene rundt i
landet som gav dem ut ble et springbrett til å
sette i gang en rekke andre virksomheter.
Supergründer
Norge var på den tiden et fattig land, og Hans
Nielsen Hauge ville hjelpe folk både åndelig og
praktisk – som da han hogde opp veden han
fant på en gård han skulle holde møte på, mens
han ventet på gårdseierne. Supergründeren satte
i gang papirfabrikker, saltutvinning, gårdsbruk,
Oddvin Larsen i samtale med
bedriftsrådgiver Lars Kristian
Drangsholt fra DNB under
pausen på Gründerforums
inpirasjonssamling.
fiskebåter og handel – og skal ha bidratt til oppstarten av over tusen (!) foretak.
Haugeinstituttet
I dag videreføres Hauges verdier blant annet av
Haugeinstituttet, som holder til i Kristiansand.
De holder konferanser, samler gründere og jobber for sosialt entreprenørskap, etisk refleksjon
i næringslivet og tjenende lederskap i Hauges
ånd. Haugeinstituttet støtter også fattigdomsbekjempelse i Nairobi gjennom Noractas arbeid.
Haugianere i Nairobi
Noracta driver utviklingsarbeid etter en Haugeinspirert modell, og kombinerer opplæring,
åndelig og sosial støtte med økonomisk drahjelp
og kompetanse. Organisasjonen gir fattige mennesker i slummen i Nairobi muligheten til å
starte egen virksomhet, i samarbeid med et lokalt nettverk av små kirker. De organiserer menighetene i sparegrupper og driver opplæring.
Noracta er også involvert i mikrolån, ledertrening og skolearbeid.
Verdier
At de evige verdiene ligger i bunn, gir Hauge
og dem som lar seg inspirere av ham et annet
fokus i arbeidet og forretningsvirksomheten. I
boka Ånd og hånd skriver Sigbjørn Ravnåsen,
styreleder i Haugeinstituttet, at «Hans Nielsen
Hauges tydelige tale også i dag ville ha satt fokus
på urettferdighetene i samfunnet, på det enorme
forbruket, på spørsmålet om vi viser nestekjærlighet og forvalteransvar, og om vi er villige til å
dele av vår overflod».
Tekst: Hildegunn M. T. Schuff
7
Foto: Bente Lill Endresen Kallhovd
TEMA
Kvinnene i gründernes liv ga navn til
suksessbedriften Cemo. I midten CEcilie
Helland Gabrielsen (t.h.) og MOnica Jerstad Pedersen som gir sine menn Trond
Gabrielsen og Per Ole Pedersen full støtte
til å lede bedriften de alle er en del av.
Konene ga gründerbedriften navnet
Kameratene og gründerne
Trond Gabrielsen og Per Ole
Pedersen har konenes fulle
støtte til å satse på Cemo. CEcilie og MOnica har da også
gitt bedriften navnet.
8
Cemo har kanskje mest å takke Monica for.
Lukten av stjerneanis, nellik og kanel har fulgt
henne fra hun var en neve stor. Hjemme hos
familien Jerstad på Søm var krydderimport biinntekt i mange år. Monica dro etter hvert flekkerøygutten Per Ole Pedersen med på familiens
salgsturer – ikke minst til Seljord og ”Dyrsku’n”.
– Vi gjør fortsatt det hver høst. Alle fire. Vi følger opp en fin markedstradisjon etter at Cemo
AS ble en realitet i 2005, sier Per Ole Pedersen,
som er daglig leder i Cemo. Bedriften, som
produserer krydder, te og kaffe, ligger på Høllen
Vest industriområde. Fra neste år har Cemo to
store produksjons- og lagerbygg på til sammen
1600 kvadratmeter.
Bestekameraten og kollegaen fra tiden de begge
jobbet i Strømmes Reklame, Trond Gabrielsen,
var medgründer fra dag én. Trond er styre-
formann og ansvarlig for merkevaren Cemo
Gourmet. Til sammen har bedriften ansatt 7,5
årsverk. Antallet dobles i høysesongen.
– Per Ole og jeg kjente godt firmagavemarkedet
og fant ut at vi skulle satse på konseptet ”krydder, kaffe og te”. Per Ole begynte alene og jeg
kom med på full tid fra 2006. Vi har tatt steg
for steg. I starten hadde vi inntrykk av at ikke så
mange hadde tro på konseptet vårt, sier Trond
Gabrielsen, som også har bakgrunn fra bank.
25 millioner i omsetning
I år vil Cemo omsette for 25 millioner kroner
og er representert i 1000 butikker fra Kirkenes
i nord til Lindesnes i sør. Datterselskapet OK
Marine, som de nå har solgt seg ut av med 50
prosent, omsetter for det samme.
– Vi kunne ha doblet omsetningen. Det er
mange aktører i markedet som gjerne vil ha
varer som selger, men ikke nødvendigvis tenker
på vårt ve og vel. Vi må være veldig bevisste på
veien vi går for å ivareta merkevaren vår på best
mulig måte. Det er seks år siden vi gikk for konseptet ”Krydder, kaffe og te”. Kaffe fikk vi først
for tre år siden da vi kjøpte eget kaffebrenneri.
Det er ikke poeng for oss å bli store raskt, men
gode og mer eksklusive på en bærekraftig måte,
sier Trond Gabrielsen, som legger til at Cemo
produserer 100 tonn kaffe i året.
– Som en illustrasjon på at vi har jobbet mye,
målrettet og på egen risiko kan vi jo nevne at
vi har drevet importhandel med alt fra porselensdukker og fiskeutstyr til gummibåter og
kajakker. Slik har vi skaffet oss kapital til oppbyggingen av Cemo. Handelen med fiskeutstyr
har vært god butikk og er blitt skilt ut i selskapet
OK Marine, sier Per Ole.
Familie og menighet
De to kameratene og bedriftslederne har travle
dager. Ikke minst på høsten og før jul – da mer
enn 70 prosent av produksjonen og salget foregår. Begge gründerne er småbarnsfedre og i tillegg aktive sammen med sine familier i kirkelige
sammenhenger; Trond i Søgne Misjonsmenighet og Per Ole på Flekkerøy bedehus.
– Det å ta vare på familien og prioritere fritid
er selvfølgelig noe av utfordringen når vi bygger opp og driver en virksomhet som vår. Vi er
begge heldige som har god forankring for det vi
holder på med hos hver vår ”bedre halvdel”, sier
Trond.
– Det høres kanskje litt idyllisk ut. Vi er jo gode
venner alle fire og har mye felles. Men selv om
vi er ofte sammen, informerer vi dem ikke om
alt vi holder på med, smiler Per Ole, som er en-
Kaffebrenner Esben Thommassen
hos Cemo lager 100 tonn kaffe i året.
Bak står styreformann Trond Gabrielsen og nyter duften og synet.
En del av samfunnsansvaret til Cemo er
blant annet å gi plass til nye landsmenn
som trenger arbeidserfaring og norskopplæring. Her er Beyene Kidane Isak i full
gang med pakking av all slags krydder som
skal ut i butikkene i høysesongen før jul.
gasjert i ungdomsarbeid på Flekkerøy sammen
med Monica.
lert, men de har også tenkt gjennom de etiske
sidene ved virksomheten sin.
– Vi prøver også å være aktive i menigheten,
men må ofte si nei når vi er på reiser eller jobben tar det meste av tiden. Det er jo et dilemma,
sier Trond.
– Vi har jo et forhold til dette med ”fair trade”
og etisk handel. Men de vi handler med er langt
fra der varene blir dyrket. Det blir nesten en
umulig oppgave å spore om en lokal produsent
i Afrika får det han eller hun skal ha for kaffebønnene – eller om mindreårige barn i Asia
har vært med å pakke krydder. Vi handler med
grossistene og mange av dem er store og velrenommerte.
Samfunnsansvar
Trond Gabrielsen og Per Ole Pedersen er ikke
bare bevisste forretningsmenn og familiefedre.
De har et ekte engasjement for samfunnet rundt
seg, enten det er som sponsorer til idrettslag
eller organisasjoner, eller som private givere til
den kristne virksomheten de er knyttet til.
– Det er klart at det følger forpliktelse med å
drive en virksomhet som vår. Vi tar samfunnsansvar på alvor. For vår del betyr det også at vi
også tar inn flyktninger og nye landsmenn som
trenger arbeidstrening. Vi har en filosofi her på
Cemo om at vi skal strekke oss langt for enkeltmennesker som trenger vår hjelp, sier Trond
Gabrielsen.
– Det er absolutt ikke noe vi slår oss for brystet
med. Trond og jeg er genuint opptatt av medmennesker. Det er kanskje fordi vi er kristne,
men jeg tror ikke medmenneskelighet er spesielt
kristelig, sier Per Ole – og legger til: – Jeg er meg
selv, enten jeg er bedriftsleder eller privatperson.
Etikk
Cemo handler med store leverandører over hele
verden. Og krydder, kaffe og te har det vært
handlet med i århundrer. Det er et tradisjonsrikt
og fargerikt marked med grossister fra svært
forskjellige kulturer. Cemo-gründerne peker på
at handel med næringsmidler er strengt regu-
– Vi er først og fremst opptatt av smak. Kan
vi få de riktige sammensetningene med økologiske råvarer eller fair trade-produkter, så er
det beste godt nok. Vi etterspør gjerne det og
bruker seriøse leverandører. Alle våre produkter
er også ekstra godt kontrollert i samarbeid med
Mattilsynet til beste for forbrukerne, sier Trond
Gabrielsen.
Velsignet bedriften
Kanskje er det til beste for forbrukeren at Trond
Gabrielsen har et skilt i kontorvinduet sitt der
det står ”God bless our office”. Per Ole ber Trond
fortelle hva som skjedde en formiddag for et par
år siden.
– Pastoren i Søgne Misjonsmenighet, Håkon
Ramsøy, kom på besøk og lurte på om han
kunne be for meg og velsigne virksomheten
vår. Jeg har ikke vært med på noe lignende og
ble positivt overrasket. Jeg sa selvfølgelig ja, og
opplevde det som veldig positivt. Ikke alle virksomheter får gleden av å bli velsignet, sier Trond
Gabrielsen.
Tekst og foto: Svein Tybakken
9
o
we-fix.n
norsk
kvalitet
siden 1929
PREMIUM Malt Shaker
Finn din nærmeste
Strai Kjøkken & Bad
forhandler på
WFbike leverandør av sykkelbekledning for klubb og bedrift
Annonse11x7_WFbike_mylder.indd 1
08.09.11 10.27
Kreativ vei til studiekompetanse
Vi er en videregående skole i Kristiansand sentrum som tilbyr utdanning i
programområdet medier og kommunikasjon. Vi har et særskilt fokus på elevene
og etterstreber å legge til rette for et godt læringsmiljø med høyt faglig nivå.
Ta gjerne kontakt med oss for å avtale et besøk på skolen!
Søk innen 1. mars på www.noroff.no
KONTAKT ELLER TOTALRENOVERING?
Elvegata 2A, 4608 Kristiansand | Tlf: 38 00 00 00 | Epost: [email protected]
NY STIKKONTAKT
ELLER
TOTALRENOVERING?
?
NY STIKKONTAKT ELLER
TOTALRENOVERING?
og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE,
ERE, MURERE
og TØMRERE
POSITIVE og GODT
MOTIVERTE ELEKTRIKERE,
RØRLEGGERE,
og TØMRERE ELEKTRIKERE,
POSITIVE
og GODT
MOTIVERTE
bidra
i oppussing
ogMURERE
reparasjoner
står klar til å bidra i oppussing og reparasjoner
RØRLEGGERE,
MURERE og TØMRERE
TAtil
KONTAKT
DU ØNSKER
NOE
UTFØRT
stårOM
klar
å bidra
iOM
oppussing
reparasjoner
KT
DU
ØNSKER
NOEogUTFØRT
Medlem av:
Medlem av:
TA KONTAKT
OM DU ØNSKER
NOE UTFØRT
– lokale håndverkere
Telefon: 38 00 28 40  E-post:[email protected]
 www.keas.no
Medlem av:
www.ke-as.no
10
E-post:[email protected]  www.keas.no
– lokale håndverkere
NYTT LIV I
GAMMELT
BEDEHUS
Da det gikk mot nedleggelse av bedehuset
i Torridal, bestemte noen familier seg for å
ta tak. Nå har det gamle bedehuset gjenoppstått som Torridal misjonskirke.
>>
11
Terje Sørensen og medarbeiderne
har gjort en grundig oppussingsjobb på bedehuset i Torridal.
Liv og røre i
barnekirken
i kjelleren en
søndag i oktober.
E
tter nyttår startet en liten gjeng opp
med møter to søndager i måneden i et
nyoppusset, gammelt hus – et bedehus
som senest i fjor vår skulle legges ned.
Nå er de over 50 samlet på søndagsmøtene, og
en ny menighet tar form.
skolen, forteller Terje Sørensen.
Dermed satte de i gang. Siden de hadde kontakt med Salem misjonsmenighet, ba de dem
om støtte, og fikk det. Brevet ble sendt til bedehusstyret.
Nær nedleggelse
– Vi holdt et åpent møte for å velge hvem som
skulle overta driften, forteller Kirsten Sørheim
videre. – Det er nemlig ingen organisasjon som
eier huset – det eies av alle kristne i Torridal. På
møtet fikk misjonskirka flest stemmer.
Dermed har gjengen bak Torridal misjonskirke fått en leieavtale for fem år framover. – At vi
leier er en sikkerhet for begge parter, sier Terje.
– Vi var jo bare to familier da vi startet opp.
Kirsten forteller at det dukket opp mange
Over flere år ble bedehuset stadig tommere.
– Det var veldig fint på møtene her, men da den
eldre generasjonen ebbet ut kom det ikke nye til,
forteller Kirsten Sørheim fra bedehusstyret. – Vi
ba i mange år for at noe skulle skje her i Torridal. Men vi ante ikke at det var dette!
Da det gamle bedehusstyret så seg nødt til å gi
seg, sendte de ut brev til alle i Torridal om at de
vurderte å legge ned. Da fikk de tre tilbakemeldinger fra folk som ville overta. Det ene var fra
to familier som ville starte misjonskirke.
Komme som en er
Det begynte med at Ingjerd Sørensen og Anita
Syvertsen snakket sammen om bedehuset på
skolens vårfest. Kunne dette være en mulighet
de skulle gripe? De fikk raskt med seg sine ektemenn, Terje Sørensen og Helge Syvertsen, på
ideen.
- Vi har lenge ønsket oss et alternativ. Vi ønsket
å få i gang en menighet hvor man kan senke
skuldrene og komme som en er. Vi har vært
innom menigheter andre steder, men kjenner
at det er viktig for oss å samles lokalt – at barna
treffer de samme vennene i barnekirka som på
12
Gav huset videre
tanker underveis. – Da vi så hvor ivrige de var,
tenkte vi: Hvorfor var de ikke like ivrige da vi
slet? Men noen ganger tror jeg man må legge
noe dødt for at noe nytt skal vokse fram.
Kirsten har vært innom noen møter i den nyoppussede misjonskirken. – Det er en veldig varm
atmosfære her, og de har virkelig fått til dette
med å ha lav terskel. Vi som ba for bedehuset i
årevis ser dette som et bønnesvar. Og så er huset
blitt så flott!
Ekstrem oppussing
For huset er blitt pusset opp fra øverst til nederst. I fjor høst satte en liten dugnadsgjeng i
gang med maling og koster, og forvandlet nedslitt bedehusinteriør til stilrene og hjemmekoselige rom med en dose shabby chic. Ved siden av
den lyse kirkesalen ligger Café Påfyll i lune gråtoner – en kafé der ”alt påfyll er gratis: åndelig,
sosialt, kaffi og kaker”, som det står på tavla.
Da huset ble pusset opp hadde allerede Roy
Elling Foss, som jobber i Misjonsforbundet
og Justnes misjonskirke fra før, hengt seg på
prosjektet. Han traff Terje og Helge tidlig i prosessen, og kunne ikke dy seg for å bli med. På
spørsmål om hvorfor, svarer han: – Jeg likte de
to karene og prosjektet. Alt ved dette trigget
meg. Jeg synes det var en veldig spennende mulighet, hvor det ikke nødvendigvis skulle så mye
til, fordi mye alt var på plass. Og det har også
gått i superfart!
Roy Elling fungerer nå som pastor i den
unge misjonsmenigheten. Og det er stadig liv
I Café Påfyll i misjonskirka småprates det over
kaffekopper og tente lys.
I Torridal misjonskirke samles alle
generasjoner.
F.v. Helge Syvertsen, Terje Sørensen og
pastor Roy Elling Foss
har vært med på å dra i
gang Torridal misjonskirke.
Kirsten Sørheim
fra bedehusstyret
gleder seg over å se
huset fylles med
nytt liv.
- Vi er ikke så mange ungdommer ennå, men
har det veldig sosialt, forteller ungdomsleder
Mari Eriksen. De møtes annenhver lørdag, og
har så langt prøvd seg på både curling og paintball.
Vil gi videre
i det gamle huset: To gudstjenester i måneden,
barnekirke (søndagsskole), kveldsmøter, cellegrupper og ungdomssamlinger.
Det planlegges også teamtur til utlandet med
ungdommene i nær framtid. Terje har selv mye
erfaring fra slike turer til en rekke land i Europa.
– Vi ønsker oss en vennskapsmenighet i et østeuropeisk land. Mye av det vi tar for gitt her er
slett ingen selvfølge der. Slik kontakt er en berikelse, og setter ting i perspektiv, sier Terje.
Helge nikker enig. – Her har folk og gaver
strømmet til siden vi satte i gang. Når vi har fått
det så godt her på så kort tid, skulle det bare
mangle om vi ikke skulle gi videre, sier han.
Utfylle hverandre
Som en storfamilie
Gjengen i misjonskirken er tydelige på at de
ikke ønsker å konkurrere med Torridal kirke og
Mosby bedehus, men at de vil utfylle hverandre. – I Guds store menighet er gresset like grønt på
den andre siden, selv om ”innpakkingen” kan
være annerledes, smiler Helge fra lederskapet.
– Vi ønsker at vi tre Gudshus sammen kan bli
et kraftsenter, en ressurs for hele bygda. Vi har
god tone oss imellom, presten har talt her noen
ganger, og samarbeidet er i gang.
Et eksempel på denne tilnærmingen er ungdomssamlingene, som er for litt eldre ungdommer fra 10. klasse og oppover – med tanke på
at Torridal kirke allerede samler 8.- og 9.-klassinger.
Den nystartede misjonskirken er ikke helt som
andre nystartede menigheter. Ikke bare fordi
de holder til i et gammelt hus, men også fordi
de helt fra starten av har hatt alle aldersgrupper
representert – der mange nye menigheter består
primært av barnefamilier. – Det er en herlig
miks, fra barna til vår foreldregenerasjon, sier
Helge.
I kjelleren er det barnekirke i to rom. – Vi mangler et rom til tweens, sier Anita Syvertsen og
forteller om planer om å åpne et rom på loftet,
og en drøm om å grave ut arealet under storsalen til bruk for barnekirken. – Vi vil at ungene
skal føle at dette er deres sted.
– Vi har ikke startet opp her for aktivitetenes
skyld, selv om vi får mange kommentarer fra
folk som setter pris på å kunne sende barna sine
hit, fordi de selv har gått på bedehuset, understreker Terje. – Men det er innholdet og folka
som skaper kirka. I en mindre menighet som
denne blir man mer som en storfamilie.
Hjerte for Torridal
På spørsmål om de som sitter rundt bordet selv
er torridøler, ser de seg rundt. – Vi er vel stort
sett innflyttere med mer eller mindre fartstid i
bygda, sier Terje.
Men glade i bygda er de blitt. – Jeg pleier
stolt å si at jeg bor i den siste bygda i byen, smiler Helge.
– Samtidig har vi jo noe av dette sørlandske,
kanskje norske og nordeuropeiske også – at vi
skuer hverandre litt på håret, fortsetter Helge.
– Men vi øver oss i å kaste maska, på å være oss
selv, med våre seire og nederlag, ja, med våre
levde liv. Vi vil tørre å stole på løftene, at Gud er
med, at vi kan være frimodige nok til å blåse litt
i hva andre mener og vise at vi er glad i Jesus,
sier han med et smil:
– Nå kan vi enkelt invitere med naboen i
misjonskirka. Vi ønsker å bety noe for vår neste
her vi bor.
Tekst & foto: Hildegunn M. T. Schuff
Du finner Torridal misjonskirke på facebook, og på
www.torridalmisjonskirke.no
13
Foto: Susanne Aanensen, USB
TRO PÅ BUSSEN
Du har vel sett dem? Reklamene bak på Kristiansands busser med setninger som
”Hasjsuget – det er vekk” og ”Tomheten ble erstattet med glede”?
Misforståelser om tro
1. september i år begynte fem busser å rulle med
disse og tre andre tekster, og bilder av fem lokale
ungdommer. Fram til slutten av februar kommer
disse bussene med reklame for nettsiden nyfrelst.no til å prege bybildet i Kristiansand. Det
er det felleskristne nettverket Ungdom sammen
for byen (USB) som står bak kampanjen. – Ønsket er at mennesker som ikke ellers går i kirka
skal få muligheten til å få høre evangeliet og se
hvem Gud egentlig er, sier Susanne Aanensen,
leder for USB.
Kronerulling
Nettsiden inneholder ulike vitnesbyrd og opplæringsressurser. Ideen med å markedsføre den
med bussreklame var imidlertid helt tilfeldig.
– Den bare kom, kan Aanensen fortelle. – Vi satt
på kontoret og kom til å tenke: Hva med buss?
Deretter begynte vi å sjekke prisene, og de var
overkommelige.
14
Mye av målet med kampanjen er i følge Aanensen at de ønsker at mennesker skal få presentert
evangeliet og hva den kristne troen egentlig
innebærer, så de kan velge hva de vil tro på riktig grunnlag. Hun opplever at mange tar avstand
fra en personlig tro på Gud fordi de har et bilde
av ham som hun mener ikke stemmer.
Susanne Aanensen
Rundt 117 000 kroner har selve bussreklamen
kostet, og det er ungdommene selv som står for
det meste av finansieringen gjennom innsamling. De har også fått til reklamering via Facebook.
– Det de tror om Gud er gjerne veldig negativt
og annerledes fra det vi som tror på ham opplever. Vi ønsker å være med på å påvirke det totale
bildet av hvem Gud er og at han er relevant også
i dag. I dagens samfunn tror vi en måte å gjøre
dette på er å fortelle om personlige opplevelser,
sier hun.
Aanensen håper at de med nettsiden kan være
med på å bevege mennesker inn i en prosess, og
at de på et eller annet tidspunkt skal ønske å bli
troende. – Vi vet jo at det å bli kristen oftest ikke
skjer over natta. Det er gjerne en prosess med
flere aktører.
hetslivet, og forteller at han brenner for Guds
rike og Kristiansand.
Dette gjør at byens ulike menigheter, ungdomsgrupper og enkeltpersoner spiller en viktig rolle,
ved at de er villige til å snakke om troen sin og
Jesus med mennesker de møter. Aanensen tror
reklamen og nettsiden kan være med på å åpne
opp for dialog og bryte ned tabuene om tro som
samtaleemne.
På bussreklamen er han avbildet med setningen:
”Hasjsuget – det er vekk”. Å ha en bakgrunn
som rusmisbruker er kraftig kost å skulle dele
med hele byen, men Roger mener likevel at det
han har opplevd har blitt veldig verdifullt i senere tid.
– Gud snur det negative til noe godt, og de erfaringene jeg har fått har blitt et vanvittig bra
verktøy. Jeg har opplevd å kunne hjelpe folk
med samme bakgrunn som meg, være der for
mennesker som har slitt med rus og hjelpe dem
videre, forteller han.
– Nå gjør vi det på en måte lettere for folk å
snakke, ved at det blir et tema i media og et
tema på bussen, siden folk både har hørt det og
sett det.
Kontroversielt
Lærerikt
Det har imidlertid ikke manglet reaksjoner på
den utradisjonelle måten å dele livssynet sitt på,
kan Aanensen bekrefte.
Med bildet sitt på bussen og videoen på nettet
har fått kjenne på reaksjonene i forbindelse med
kampanjen – på både godt og vondt.
– Opplever dere at mange synes at dette er å
tråkke over grensene?
– En del synes at dette er merkelig og uvant, og
noen reagerer spesielt på tekstene vi har valgt å
skrive. For eksempel er det noen som mener at
vi ikke bør reklamere for kjærlighet, at det er en
selvstendig sak. Vi prøver å svare høflig på tilbakemeldingene, og forsøker å høre om folk er
interessert i en dialog, eller om de bare vil ytre
sin mening.
Aanensen peker på at målet er at det er menighetene som skal få disse tilbakemeldingene, slik
at de som er interesserte og vil vite mer skal
få komme inn i et fellesskap. – USB er ingen
menighet og har heller ikke planer om å bli det,
forklarer hun.
Foto: Heidi Jægtnes
– Vi har fått en god del reaksjoner. De som sier
i fra er ofte veldig enige eller veldig uenige, men
vi får også tilbakemeldinger fra noen midt i
mellom. I tillegg er det mennesker som stiller
spørsmål og vil ha en dialog. De sterkeste reaksjonene er særlig i forhold til reklamen og til det
å ta temaet tro ut i det offentlige rom.
Roger deler sin historie i busskampanjen, og har
fått mange reaksjoner.
Fra rus til tro
”Roger levde med en avhengighet til alkohol og
hasj. Etter hvert ble rushverdagen tung, og han
lengtet etter å leve et liv med mening. En dag
valgte han å svare på Gud sin henvendelse til
han”. Slik lyder innledningen til videoen med
Roger (29), som er én av de fem som har valgt
å stille opp og dele sitt vitnesbyrd. Han er aktivt
engasjert i byen, både med jobben og i menig-
– Jeg opplever veldig mye positivt, mest fra folk
som egentlig ikke bekjenner seg som kristne,
men som er kanskje er på søken. Mange har en
annen type livsstil eller tro, som for eksempel
muslimer. I tillegg er det en del som gjør litt
narr av meg, men det gjør ikke noe. Det jeg heller reagerer på er når folk misforstår grunnen til
at jeg gjør dette.
Roger legger likevel til at hvis folk lurer på noe
og ser ham, så er det bare å ta kontakt.
– Det er ikke sånn at jeg bare må ha positive
tilbakemeldinger. Jeg synes at det er veldig lærerikt å kunne snakke om både det ene og det
andre, sier han, før han legger til at han håper at
dette heller kan være med på å føre folk sammen
framfor å splitte dem.
Tekst: Heidi Jægtnes
– Hva synes du om bussreklamene?
Sonja Wold (25):
Kathrine Skagseth (21):
– Med tanke på at vi bor i bibelbeltet og har ytringsfrihet, så
synes jeg at det er opp til busselskapene om de vil gjøre det. Jeg er
selv kristen og forstår at folk kan
bli provosert, men samtidig kan
provokasjon også føre til å ta et
standpunkt.
– Jeg har ikke sett dem, så det
har jeg ingen mening om. Tar
buss hver dag, men sitter nok
mest i egne tanker.
15
• Gulvbelegg
og tepper
• Gulvsliping
• Våtromsarbeid
• Utvendig og
innvendig
malerarbeid
• Sprøytemaling
• Tapetsering
• Utleie av gulvslipemaskin
• Sprøytemaling
• Tapetsering
• Utleie av gulvslipemaskin
TLF. 38 02 17 21
MLF
[email protected]
www.malerenkristiansand.no
TLF. 38 02 17 21
MLF
[email protected]
www.malerenkristiansand.no
Lave priser på hvitevarer og brunevarer
Lave priser på hvitevarer og brunevarer
Lave priser på hvitevar
hviteva
16
Vilde Ydse fra Randesund
stortrives med å synge, lære
og jobbe på bibelskole i Tepic
i Mexico.
Brenner for Gud,
mennesker og Mexico
Forrige skoleår var hun elev på
bibelskole i Mexico. I år arbeider
Vilde Ydse (20) fra Kristiansand
på den samme skolen.
– Det begynte vel med at jeg ble spurt om jeg
ville bli med på Mexico-team i 2009. Det var
avslutningsturen for et ledertreningsprogram vi
hadde i Randesund misjonskirke. Hele året fikk
vi undervisning. Da vi dro til Mexico, begynte
jeg å skjønne mer og mer at Gud har en plan for
mitt liv. Jeg visste jo det fra før, men da gikk det
mer opp for meg. Jeg begynte å tenke tilbake
på livet mitt og hvordan Gud har vært der hele
veien, forteller Vilde Ydse.
Turen ga henne lyst til å engasjere seg som
leder på Loftet, ungdomsklubben som hver fredag
kveld samler mange ungdommer i misjonskirka.
– Om jeg ikke gjorde så mye spesielt, var jeg der
for de som kom. Jeg var der for å prate med dem
og hjelpe dem hvis det var noe de trengte, forteller 20-åringen.
Året etter var hun tilbake i Mexico med en mindre gruppe fra Loftet. Mexico hadde for alvor
festet seg på netthinna.
– I løpet av denne turen ville jeg finne ut av om
jeg skulle tilbake etter videregående skole. Jeg
tok et valg: Hvis ikke Gud sier meg noe annet
i løpet av siste året på videregående skole, drar
jeg.
Vanskelig med språket
Slik ble det, hun dro på bibelskole i Tepic i Mexico – over 9000 kilometer hjemmefra.
– Det var ganske utfordrende med språket i
begynnelsen. Jeg hadde hatt spansk i fem år i
Norge, men det er noe helt annet her. De har
jo et mye større ordforråd og snakket fort. Men
etter fire måneder gjorde jeg alle oppgaver på
spansk og snakket spansk i stedet for å ty til engelsk. Det var utrolig spennende å forstå mer og
mer av Bibelen. Det vi lærte fikk vi også brukt i
praksis i en menighet vi var utplassert i. Vi fikk
lære og erfare at det er viktig å søke Gud i alle
situasjoner, forteller hun.
Stoler på Gud
Hun merket at troen på Gud er viktig for mange
i Mexico, og at de stoler på at Gud er med dem
uansett. Særlig én episode gjorde inntrykk:
– Diana, ei jente som jeg gikk sammen med på
bibelskolen, hadde leukemi. Likevel klarte hun å
holde motet oppe og stå på. Hele veien var hun
takknemlig og stolte på at Gud ville helbrede
henne. I april døde hun. Men det som var så annerledes, var at i stedet for så mye sorg som det
pleier å være i begravelser, var det glede. Vi feiret hennes liv. Hun hadde alltid fortalt om Gud
med hele livet sitt, hvor enn hun var. Og hun var
klar til å møte Gud. Diana var ikke lei seg, så
hvorfor skulle vi være det?
I løpet av bibelskoleåret vokste det fram et
ønske om å hjelpe mennesker med å forstå mer
om hvem Gud er.
– Jeg ville lære mer om hvordan det er å drive
en bibelskole, og sa at jeg gjerne ville hjelpe til
hvis jeg kunne. Det kunne jeg. Jeg dro tilbake
til Norge på sommeren og sjekket ut andre ting,
men det var likevel hele tiden Mexico for meg.
Så i høst var hun tilbake på bibelskolen igjen.
– I år skal jeg hjelpe til på skolen. Jeg har praktiske oppgaver, og jeg skal følge med på hvordan
det går med elevene, snakke med dem og be for
dem. Vi er der for å hjelpe med problemer de
har i sine liv. Jeg og ei annen planlegger også
turene skolen skal på, sier 20-åringen, som ikke
uroer seg for neste år.
Eventyrlysten
– Jeg vet at i denne omgangen er det et år til i
Mexico. Det er slik Gud har ledet meg til nå. Et
skritt av gangen. Og det er egentlig like greit. Da
får han styrke meg gradvis også. Og det er også
slik min tro styrkes best. Hvis jeg hadde visst alt
jeg skal gjøre hadde jeg ikke behøvd å stole like
fullt på Gud i alt jeg gjør, forteller Vilde Ydse.
Hun tenker at Gud ønsker hun skal gjøre en
jobb i Mexico, og at det passer bra for en eventyrlysten 20-åring.
– Jeg tror ikke Gud hadde sendt meg hit om jeg
ikke hadde vært eventyrlysten, forteller Vilde
Ydse.
Du kan følge Vilde i Mexico på hennes
blogg: utlendingiverden.blogspot.com Tekst: Jon Sverre Karterud
Foto: Privat
17
Nettverkskvinnenes mor
Elin Linde Fagerbakke står bak
en organisasjon som samler
flere tusen kvinner i Sørlandshallen hvert år, og som har
store ringvirkninger i hele
Norge. Givertrang, forklarer hun
selv at hun har.
– Vil du ha kaffe? Te? Ellers har vi eplejuice og
cola i kjøleskapet...
Telys blafrer og hvit melis på skoleboller glinser
på bordet hjemme i den bonderomantiske stua
til Elin Linde Fagerbakke på Flekkerøy. Solregnet glitrer på friskt gress utenfor. Rundt noen
trær er det festet løpestreng til hunden Rasmus,
som for øyeblikket hviler seg i kjelleren. Katten
Tor lusker imidlertid rundt i stua. Elin Fagerbakke tar den på fanget og kjæler med den, før
den slippes ned på gulvet. Den stryker seg mot
bena våre.
– Det var da veldig, sier Elin og ler, før hun slipper katten ut. Og vi går tilbake i tid.
Historien
Året er 1990. Elin Fagerbakke jobber som
miljøarbeider i Shalam, en virksomhet innen
rusomsorg i Kristiansand. Her treffer hun men-
18
nesker med ulike behov og får lyst til å arrangere
en kvinnekonferanse. Sammen med seks andre
kvinner steller hun i stand en weekend på Agderstrand med 68 kvinner til stede. Den blir en
suksess, og mange vitner om at de blir berørt
av Gud. Året etter låner de lokalene til Shalam
Kontaktsenter for en ny helgekonferanse. Antallet kvinnelige deltakere øker ettersom årene går,
og flere kommer fra ulike steder i landet. De
vokser ut av Shalam.
– For syv år siden bestemte vi oss for å kalle
konferansen “Nasjonal Kvinnekonferanse”. Vi
har måttet flytte til stadig større lokaler, og siden
2009 har vi arrangert konferansene i Sørlandshallen. I 2011 gikk vi over fra å være nasjonal til
nordisk kvinnekonferanse, med 2500 deltakere
fra Island, Danmark, Sverige, Finland og Norge,
informerer Elin Linde Fagerbakke.
Nasjonalt, regionalt og lokalt
”Disse årene har vært spennende, og på fantastisk vis har Jesus møtt kvinnene som kommer.
Vi har en rekke sterke vitnesbyrd om fornyelse,
utrustning, inspirasjon og legedom! (...) Vi tror
mer enn noen gang, at Gud reiser opp skarer av
kvinner som kjenner Han og som brenner i sitt
hjerte etter å gjøre Ham kjent,” reklameres det
på nettsiden til stiftelsen. De har åtte regioner,
og herunder omtrent hundre nettverksgrupper
tilknyttet lokale menigheter.
De siste årene har Elin Fagerbakke hatt sin
fulle hyre med å organisere nettverket. Siden
januar i år har hun imidlertid også jobbet som
pastor i misjonsmenigheten Salem i Kristiansand. Det var et naturlig valg siden hun tidligere
har vært ansatt i misjonskirkene i Søgne og
Vennesla. En spennende jobb, synes hun, og utdyper:
- I Kvinner i Nettverk er engasjementet nasjonalt og internasjonalt. I Salem bygger vi lokalt,
og begge deler er fint. Jeg har alltid hatt tro på
både lokal forankring og tverrkirkelighet.
Sunn balanse
Elins stillinger er krevende, og hun ser viktigheten i å ha en sunn balansegang mellom jobb og
fritid. Hun er sosial av seg, glad i naturen, turer
og å lage mat.
– Jeg setter utrolig pris på familie og venner,
forteller hun.
– Dere får tid til å være sammen?
– Det prioriterer vi, kommer det kontant. Familien har reist sammen i inn- og utland. Elin
Fagerbakkes jenter er femten og nitten år gamle.
Den eldste går nå disippeltreningsskole (DTS)
på Hawaii. Mannen jobber som miljøterapeut
og i misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag
(UiO).
Elin traff Geir da hun gikk DTS på Hamar. Da
kom hun rett fra videregående og hadde hatt en
trygg oppvekst i Vennesla. Elin giftet seg tidlig
og begynte sin karriere i Frikirken i hjembygda,
parallellt med at hun og mannen startet opp
UiO på Sørlandet. De kjøpte Skjærgårdsheimen
på Flekkerøy, som fremdeles er en Sørlandsperle
av et leirsted og et pulserende misjonssenter.
Moderlig
Elin Fagerbakkes jobb har medført reising til
mange land, og hun har møtt mange mennesker.
Hun blir lett glad i andre og synes det er gøy å
løfte andre opp og fram. Dette bekreftes av de
som står henne nær.
– En typisk mor?
Elins herlige smilerynker blir tydelige.
– Ja, det var det da... Jeg har i alle fall et ønske
om å se andre lykkes.
Mange av menneskene hun beundrer, bor
i fattige land. Nettverkskvinnene støtter prosjekter i Bolivia, Mosambik, Ukraina og India.
I fjor sommer dro Elin på tur med seks andre
nettverksdamer til India. Hun viser fram bilder
fra turen, blant annet fra en konferanse hvor 130
kvinner møttes. Kvinnene er blant annet involvert i kirkeplantning, barnehjem, disippeltrening og dagsenter. Selv lever de på et minimum.
– Disse kvinnene er virkelig helter, kommenterer Elin, og legger til at nettverkskvinnene har
opprettet en fadderordning for dem nå.
Brenner for misjon
Hun viser også andre bilder med sterke scener,
blant annet triste skjebner i en indisk slum.
– Det var umulig å gå ut av den slummen uten å
ville gjøre noe, sier Elin rørt. I dag støtter Kvinner i Nettverk arbeidet i slumområdet. En annen
gang samlet de inn en kvart million kroner som
de brakte med seg til Mosambik og ga til Iris
Ministries. Dagen etter de hadde overlevert pengene var byggeprosjekt av et babyhus i full gang.
Da hadde mottakerne visstnok bedt i tre år for å
få penger til dette.
Kvinner i Nettverk er opptatt av enkeltmennesker og misjon.
– Vi ønsker å gi mat og klær når det er behov,
men også tilfredsstille mennesker som er åndelig tørste. Vi ønsker en brann for nasjonen vår
og å spre evangeliet, sier Elin.
Vendepunktet
Elin Fagerbakke ble selv tent i brann da hun var
17 år, under en bibelhelg i Frikirken i Vennesla.
Før det hadde Gud vært teori. Opplevelsen ble
skjellsettende.
– Fra å ha mange tanker om Gud, flyttet han ned
i hjertet mitt og ble en realitet. Jeg innså at jeg er
en datter, en venn. Det betyr vanvittig mye, sier
Elin.
Siden har hun opplevd Guds trofasthet i
både lyse og mørke tider.
– Jeg har aldri følt meg sviktet. Han er til stede
i alle faser av livet. Opplevelsen av å være tålt
og elsket gir en kjempedyp mening med livet,
forteller hun.
Opplevelsen i ungdomstiden har gitt Elin en
enorm trang til å gi evangeliet videre; en drivkraft som har vært der i alle år.
– Jeg skulle ønske alle fikk lære Jesus å kjenne og
bli frelst. At ennå flere kan se og erfare det. Jeg
har fått en givertrang, sier hun med fast blikk.
Hunden i kjelleren piper. Han vil på tur. Idet
Mylders utsendte også skal til å gå, byr Elin Fagerbakke på en gylden frukt.
– Vil du ha med deg en plomme? De er veldig
gode.
– Takk. Der har vi den igjen. Givergleden.
Elin ler og sender et moderlig smil.
Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt
Kvinner i
Nettverk
En fellesskristen stiftelse som har et kall til å
formidle vekkelse, frihet og utrustning til kvinner
i Norge. Gjennom arrangementer og nettverksbygging vil de inspirere den enkelte til helhjertet tilbedelse og etterfølgelse av Jesus Kristus.
“Der arbeidstid er trivselstid”
Foto: Getty Images
Ring fra null
kroner per minutt
fra hvor som helst
i verden til hvor
som helst i Norge.
www.kjoitapark.no
Monica Strømme Mushom
mobil: 99 70 70 07
Med vår nye tjeneste Mobil IP kan du ringe hjem til Norge
med ditt eget mobilnummer fra null kroner per minutt,
uansett hvor i verden du er. Alt du trenger å gjøre er å
laste ned Mobil IP-applikasjonen, motta en tilgangskode
via SMS og sørge for at du er koblet til et Wi-Fi-nettverk.
Les mer og bestill på networknorway.no
d
ansan
Kristi
00
4628
9
,
5
5
8
n
ie
81
nnsve
Tlf. 3
Mjåva
19
Alt innen maling, tepper og belegg
Ægirsvei 8A - 4632 Kristiansand
Tlf. 38 09 46 70 - www.maling.no
Trenger
du ny
Butikkdata?
tlf 92447292
21
Renseriet
for deg!
deg!
Renseriet for
God
God service!
service
Tlf: 41 37 92 97
Du finner oss i Rådhusgaten 3
ved nye Posten
Tlf. 41 37 92 97
Du finner oss i
Spesialverksted
Rådhusgaten
3 ved nye Posten
for bilskader
Alt i rørleggerarbeid
Rehabilitering av vann og kloakk – Egen gravemaskin
Tlf. 38 09 45 20 – 909 90 665
Kokleheia 69B, 4630 Kristiansand
Rigedalen 8
Tlf: 38 18 30 93
Tlf.38179100
E-post: [email protected]
www.ringknuten.no
20
eiendomsutvikling
eierstyring selskapsledelse
eiendomsforvaltning
Råmunddal AS
Tollbodgata 8, Kristiansand
Boks 785, 4666 Kristiansand
Telefon: 913 31 460
E-post: [email protected]
www.ramnuddal.no
To ganger er Arne Tønnessen invitert til Det hvite hus, for å få
presidenters takk for jobben han gjorde for å få dem valgt. Invitasjonene henger på veggen hjemme hos 81-åringen.
Invitert til
Det hvite hus
Arne Tønnessen (81) følger interessert med på presidentvalgkampen etter å ha bodd i USA i over 30 år. To ganger ble han til og med
invitert til Det hvite hus. Like mange ganger sa han høflig nei takk.
– Jeg syntes det var for mye styr å komme seg
ned fra New York til Washington for å være
sammen med så mange folk, smiler den beskjedne pensjonisten.
Han ble invitert til Det hvite hus fordi han
var aktiv i arbeidet med å få to presidenter inn i
det ovale kontor på 1980-tallet: Ronald Reagan
og George Bush sr.
– Jeg ble kontaktet fra stabssjefens kontor og
spurt om jeg kunne bli med på kampanjen for å
få Ronald Reagan til president. I USA får ikke
partiene penger fra staten, de må skaffe pengene
til valgkampen selv. Så jeg var med på å samle
inn penger til valgkampene for både Reagan og
Bush senior, sier Tønnessen.
frivillige fra begge de store partiene jobber lange
dager som frivillige, noen så lenge som ett år.
– Folk er veldig stolte over å gjøre en innsats for
det man har tro på, og noen tar permisjon fra
jobb for å gjøre en jobb. Det er mye dugnadsarbeid i USA, sier 81-åringen.
Han følger godt med på kampen om å bli
USAs neste president.
– Jeg er spent på hvordan presidenten skal klare
å ta landet ut av det økonomiske uføret det er i.
Arbeidsledigheten er høy og folk klarer ikke å
betjene huslånene.
Fra Sørlandet til Brooklyn
Tønnessen er født og oppvokst i Vigeland i
Lindesnes og flyttet i ungdomsårene til KristiStor frivillig innsats
ansand. I 1953 reiste han, som tusenvis av andre
Den beskjedne mannen må nødes til å bekrefte
nordmenn i etterkrigsårene, til USA. En kort
at invitasjonene til Det hvite hus nok henger
periode arbeidet han med å lage moduler til hus
sammen med at nøkkelpersonene i presidentboi et ombygd meieri i Connecticut. Men han fikk
ligen var fornøyd med innsatsen han
gjorde.
kjapt jobb for et norsk byggefirma i Brooklyn.
www.norgesenergi.no
Massevis av snekkere, mange av dem utvandrere
Tønnessen selv er mer opptatt av å fortelle at
fra Norge, var i sving med hammer og sag i og
rundt New York. Det var byggeboom blant annet
på Long Island og i byen Levittown i nærheten av
New York.
– Da jeg følte jeg hadde lært nok, begynte jeg for
meg selv og opprettet mitt eget byggefirma. Jeg
hadde 30-40 mann i sving med å bygge hus om
sommeren, halvparten så mange om vinteren.
Etter hvert jobbet jeg mer og mer med eiendomsutvikling, og det holdt jeg på med til vi flyttet hjem
til Kristiansand i 1990, forteller Arne Tønnessen.
Hjem til Salem
www.norgesenergi.no
I løpet
av alle årene i USA holdt han kontakten
med Kristiansand. Med jevne mellomrom var
familien på tur til hjemlandet. Også det norske
språket ble pleid godt mens de bodde på andre
siden av Atlanterhavet. Brooklyn var et lite miniNorge.
– Vi gikk i Misjonsforbundets kirke i 66th Street
mens vi bodde i Brooklyn og Staten Island i New
York. Der gikk det på norsk, så overgangen var
ikke så stor da vi flyttet hjem igjen. Da var det
naturlig å gå inn i Salem. Jeg var just på et kjekt
mannsmøte i Salem, forteller Arne Tønnessen,
som nå følger den amerikanske politikken fra roligere forhold i Kristiansand.
Tekst & foto: Jon Sverre Karterud
KUTT STRØMUTGIFTENE!
www.norgesenergi.no
21
Vi støtter opp om verdier
ENTREPRENØR OG
EIENDOMSUTVIKLER
www.brgruppen.no
22
Rekorddeltagelse
på menighetsweekend
Vågsbygd Misjonsmenighet har vokst fra Gautefall som leirplass for menighetsweekend. I høst ble 160 fornøyde deltakere ristet sammen på Vegårtun.
Barn som lo, løp og lekte, sparkesykler som suste
av gårde, voksne i spredte klynger som stiftet nye
bekjentskaper... dette preget glimtene fra helgen
15.-17.august på leirstedet Vegårtun i Vegårshei
kommune; to timers kjøring fra Kristiansand.
– Det var en flott leir på alle måter, både sosialt
og åndelig, mener pastor Jens Kåre Lindal, og
utdyper: – Vi hadde mye godt fellesskap rundt
måltidene, ved stranda, på fotballbanen og
rundt grillen på kvelden. Samtidig fikk vi erfare
mer av Guds godhet i møtene, både for voksne,
barn og Betweens.
på en slik jobb, sier hun. Hun mener en slik
weekend er en fin måte å bli kjent med nye på,
og treffe folk på en annen arena enn gudstjenester og kveldsmøter.
Kristoffersen var mye sammen med barna
sine på barnemøtene og var imponert over opplegget der.
– Det er mange flotte, dyktige medarbeidere i
søndagsskolen som virkelig bruker tid og krefter
på å engasjere barna og tilby dem kvalitetsopplegg, mener hun.
Mye arbeid bak
Mangeårig Colombia-misjonær Svein Watne var
også storfornøyd med leiren og imponert over
alt som var lagt til rette for barna. Han syntes
dessuten ”Alle sammen”-møtet var et veldig bra
tiltak, der nesten samtlige barn ble aktivisert.
Voksne fikk også nok å tygge på under leiren.
– Møtet på lørdag kveld hadde en ekstra god ån-
Planleggingskomiteen la ned en stor jobb i forberedelse av krydderier som talentiade, sporløp
og videoquiz. Medlem Anette Kristoffersen syntes ikke det var noe offer å bidra her.
– Når det er så mange positive og villige mennesker i menigheten, er det bare stas å være med
For små og store
delig atmosfære, der vi voksne ble utfordret i vår
vandring med Jesus, forteller Svein.
Lett valg
Vågsbygd Misjonsmenighet praktiserer både
barne- og voksendåp. Søndag ble fire ”Betweenere” døpt. Svein Watne fikk æren av å døpe sitt
eget barnebarn, og var stolt og takknemlig for det.
– Sterkt å se fire ungdommer ta valget om å
følge Jesus, kommenterer Anette Kristoffersen.
– Vi var spent på å flytte menighetsturen fra vinter til sommer, men er alle jeg har snakket med
har vært kjempefornøyd med å kunne møtes i
sommervarmen og være mye ute. Så vi kommer
tilbake til Vegårtun i august neste år også, meddeler en fornøyd pastor Jens Kåre Lindal i Vågsbygd Misjonsmenighet.
Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt
Høy lekefaktor på menighetstur på Vegårtun!
23
Crazy
Canadatur
I sommer var hele 140 ungdommer fra Randesund i Canada i
regi av misjonskirka. Litt sprøtt
å reise med så mange, sa noen
– helt rått, forteller deltakerne.
Turen besto av en uke på leir og noen dager som
turister i Vancouver. Med så mange ungdommer
valgte lederne å reise i to omganger – først de
yngste, og så kom de eldste etter. Etter leir nummer en med de yngste hadde hele gjengen noen
dager sammen i Vancouver, før den første puljen
dro hjem. Da var det var de eldstes tur til å dra
på ungdomsleir.
- Helt rått!
Sonja Øye (14) var på den første delen av turen,
der ungdommer fra 8.-10. trinn var med.
- Det var utrolig spennende, sier Sonja om
turen. – Jeg gledet meg noe helt vanvittig, og
hadde aldri reist så langt før. Og det ble enda
bedre enn forventet! Jeg ble veldig imponert da
vi kom fram. Det var så utrolig mye hyggelige
folk på leiren, og alle ville prate og tok imot oss
veldig hjertelig, noe som var uvant på en veldig
positiv måte.
På leiren deltok 300 ungdommer – 60 fra Norge,
resten fra Canada. – Det var lett å bli kjent, for24
teller Sonja, som holder kontakt med flere av
canadierne etter turen. – Leiren handlet om å ha
det kjempegøy sammen og bli kjent med hverandre og Gud, og det gjorde vi. Det var helt rått!
Lek og vennskap
- Kan du fortelle hvordan dagene var på leir?
- Hver dag begynte med en tale. Taleren var
utrolig god til å få alles oppmerksomhet, hundrevis av ungdommer satt musestille. Og det var
lett å forstå, selv om det gikk på engelsk, forteller Sonja. - Dave Thakkar, som han het, talte om
vennskap og om å ha kontakt med Gud – det var
utrolig flott.
Etter talen var det tid for aktiviteter, og her
kjente fantasien ingen grenser. – Vi ble ofte delt
inn i store lag, og lekte leker som egentlig var
litt barnslige, men utrolig gøy når vi gjør dem
så mange sammen, sier Sonja. – For eksempel
løp vi rundt på en fotballbane i fire forskjellige
lag, og hadde bøtter med farget vann i hver vår
farge. Så var det om å gjøre å kaste vannet på
ledere med hvite t-skjorter, og få dem til å bli
farget med lagets farge. Kjempemoro!
Flash mob i Vancouver
Henrik Johannesen (23) var med som leder på
turen for de eldste. Dette var hans andre tur til
Canada, etter å ha vært med på den første turen
ungdommene fra Loftet i Randesund misjonskirke dro på i 2008.
- Hvorfor ble du med til Canada igjen?
- Da jeg var med for fire år siden forelska jeg
meg helt i leirstedet der borte, og i organisasjonen som drev leirene. Rock Ridge Canyon,
som stedet heter, er det perfekte sted for en ungdomsleir, du blir helt slått over ende. Så jeg var
ikke vanskelig å be om å være med en gang til.
- Hva var høydepunktet på turen?
- Å, det var så mange... Men et av høydepunktene hadde ikke noe med selve leiren å gjøre.
Hele gjengen gjennomførte en ’flash mob’ på
det største kjøpesenteret i Vancouver. Vi gikk
altså rundt på senteret da vi – altså, nærmere
150 personer – begynte å synge samtidig. Folk
ble ganske forstøkt, kan du si! Det endte faktisk
med at vi ble kasta ut av politiet…
Henrik ler, og forteller videre at selve leiren
inneholdt så mange høydepunkter at det er vanskelig å velge.
– Jeg kunne skrevet en hel bok om det… De er i
verdenstoppen når det gjelder kreativitet.
- Hva betyr en slik tur for ungdomsmiljøet?
- Det betyr alt… Vi som var med på den første
turen har jo snakket om den i fire år. Det gav
mange lyst til å dra til Canada denne gangen.
Vi fyrer hverandre veldig opp og får minner vi
seint glemmer.
Tekst: Hildegunn M. T. Schuff
Foto: Henrik Johannesen
Hele gjengen samlet
Morro på scenen
Rodeo uten dyr
Vakkert leirsted
Russisk pai-rulett!
Rock Ridge Canyon - leirstedet
i Canada hvor Randesundsungdommene boltret seg i
sommer.
Bananrace var populært.
25
Program
Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon
om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.
Salem
Randesund
misjonsmenighet misjonskirke
www.salem.as
Gudstjeneste søndager kl 11
Barnekirke søndager kl 11
Quellsmøte søndager kl 19
Formiddagstreff hver siste tirsdag i
måneden kl 11
Kvinnemisjon annenhver torsdag kl 18
(partallsuker)
Mannskveld annenhver mandag kl 19
(oddetallsuker)
Bønnemøte tirsdager kl 18.30
Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene
BARN OG UNGE
God Torsdag (GT) torsdager fra kl 17.30
– grupper med dans, kor, samspill,
skating, m.m. og felles
kveldsmat kl 18.30
SPESIELT
21. november: Medarbeiderfest
30. november-2. desember: Møtehelg
med Francois Botes
16. desember: Julekonsert kl 19
Ytre Randesund
misjonskirke
www.mkirken.no
Gudstjenester og Jesuskids (søndagsskole) søndager kl 11
Bønn tirsdager kl 11-12
Barn og unge
Speideren, for gutter og jenter fra 8 år
og oppover, tirsdager kl 18-19.15
Sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse,
torsdager kl 17.30-18.15
Jollykids, kor fra 7-14 år, torsdager kl
18.30-19.30
Konfirmanter, hver annen tirsdag kl
19.30
Loftet, ungdomsarbeid fra 8. klasse
og oppover, fredager kl 20
Spesielt
Alpha tirsdager kl 19.30
Menn på mandag, mandag 05.11. og
03.12. kl 19.30. Kveldsmat.
Julemesse lørdag 17.11. kl 11-15
Kveldsgudstjeneste søndag
25.november kl 20
Vi synger jula inn 16.12. kl 11
Julaften gudstjeneste kl 15
Ingen gudstjeneste lille julaften
Gudstjeneste 2. juledag kl 11
Ekumenisk gudstjeneste i Søm Kirke
1.nyttårsdag kl 19
www.yrm.no
Gudstjenester
11. og 25. november kl 16:30 Gudstjeneste/søndagskole, Holte skole
9.desember kl 16:30 Familiegudstjeneste, Holte skole
BARN OG UNGE
Kor over/under skolealder: Annenhver onsdag kl 17 på nye Dvergsnes
skole (partallsuker)
Dansegruppe fra 5 år og oppover annenhver onsdag kl 17:30 på Tømmerstø grendehus (oddetallsuker)
SPESIELT
22. november kl 19:30 Informasjonsmøte om planer framover, Tømmerstø
grendehus
1.-3. februar 2013 Menighetsweekend
på Vegårtun leirsted. Sett av datoene
nå!
For informasjon om husgrupper og
øvrig program, se vår nettside
26
Torridal
misjonskirke
www.torridalmisjonskirke.no
Gudstjeneste med barnekirke søndag 2. desember kl 11
Kveldsmøte søndag 18. november kl
19.30
Cellegrupper kl. 19.30 i Café Påfyll,
damer (oddetallsuker) og menn (partallsuker)
Fokussamling annenhver tirsdag kl 20
Barn og unge
Søndagsskole under hver formiddagsgudstjeneste
Ungdomssamling, fra 10. klasse og
oppover, lørdager (partallsuker)
Spesielt
Søndag 16. desember: Julekonsert kl
20, Solveig Leithaug
Julaften: Høytidsmøte
Søgne
misjonskirke
www.sognemisjonskirke.no
Gudstjeneste hver søndag kl 11
”Alle Sammen”-gudstjeneste siste
søndag i måneden kl 11
Bønnesamling tirsdager kl 20, i tillegg
mindre bønnegrupper
Cellegrupper (gruppesamling i hjemmene)
Mannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag”
på mandager
Barn og unge
Søndagsskole under hver gudstjeneste
(fra ca. kl 11.30) bortsett fra ”Alle
Sammen”-gudstjenestene
Minior for 2.-6. klasse, annenhver
tirsdag
kl 18.30-19.30
Skatehallen åpen onsdager kl.
18-20.30
Ungdomsgruppa Titus, fra 7.klasse,
hver torsdag kl 19-21
Justnes
misjonskirke
www.justnesmisjonskirke.no
Gudstjenester kl 11 på Havlimyra ungdomsskole annenhver søndag (oddetallsuker)
Kveldsmøter: Sjekk kalenderen
Cellegrupper for menn, damer, mix
og/eller par – gjennom hele uken.
Kontakt menigheten for mer informasjon
BARN OG UNGE
Babysang på bydelshuset i Justvik
annenhver onsdag kl 11-13 (partallsuker)
Barnekor, 4 år t.o.m. 1. klasse, Havlimyra ungdomsskole, annenhver onsdag kl 1730-1815 (oddetallsuker)
Friluftsgruppe for barn opp til 8 år
annenhver onsdag kl 1730-19 (partallsuker)
Tweens, 5.-7. klasse, hjemme hos folk,
kl 19-20.30 (oddetallsuker)
Se hjemmeside for oppmøtesteder for
friluftsgruppe og tweens
Tenåringer: Møter annenhver lørdag
på bydelshuset i Justvik (oddetallsuker)
Vågsbygd
misjonsmenighet
www.misjonsmenighet.no
Gudstjeneste med søndagsskole
annenhver søndag (oddetallsuker)
kl 11 i Gymsalen på Torkelsmyra
skole.
Kveldsmøter annenhver søndag
(partallsuker) kl 19.30 i miljørommet
på Møvig Ungdomsskole.
Bønnemøte fra kl 18.30 i forkant av
kveldsmøte
Livsnære grupper (cellegrupper) for
voksne: Kvinner og menn samles
annenhver torsdag kl 19.30 i sine
respektive grupper i et hjem.
Barn og unge
Kor over/under skolealder: Annenhver tirsdag kl 17.30 i Miljørommet på
Møvig Ungdomsskole
Friluftsgruppe: Annenhver tirsdag
kl 17.30. For barn i alle aldre sammen
med minst en forelder, eller alene fra
1.-4 klasse. Se eget program på hjemmesiden.
Betweens-samlinger for deg som går i
3.klasse og oppover annenhver fredag
kl 18.30
Dansegruppe fra 5.klasse og oppover
annenhver tirsdag kl 19-20
SPESIELT
Onsdager: Alphakurs
Julaften: Gudstjeneste kl 15
31. desember-1. januar: Nyttårsleir
Vennesla
misjonsmenighet
Søndagsmøter kl 19
Fellesskap-Lovsang-Samtale
-Forbønn
Egne bønnemøter
Andaktstelefonen
380 917 00
Åpen hele døgnet!
Ny andakt tirsdag
og fredag
Det skjer
Julemesse
17. november kl
11-15 i Randesund
Misjonskirke
Åpning m/ Sangknøttan
og Jollykids kl 11.
• Kafeteria
• Salg av årer
• Håndarbeid
• Hjemmebakst
• Fiskedam
• Bokskasting
Trekning av Hovedlotteri kl 15
All inntekt til misjonsprosjektet
”Bygge Guds rike”
Se de enkelte
menighetenes
hjemmesider for
oppdatert program
for julen!
Aktivitetshall
Søgne Misjonskirke har åpnet
NY skate-aktivitetshall.
Åpen onsdager kl.1800-2030.
ALLE er velkommen!!!
(Voksne vakter)
Nye bachelorstudier!
• MUSIKKTEKNOLOGI
• KULTUR OG SAMFUNN
p”
a
ale er
k
n
s
o
shete
nd
asj
n
a
nig
l
n
e
ag m
s
tt
o
er
ny
det egrr
pp
i
n
u
d
em
bu nif
NG
r
h
U
o
e
”Le
l
oedere et
nsf
SØK NÅ! www.ansgarskolen.no
å
Vi har ogs
e
en levend
…!
Bibelskole
k ke B
r
e nskir 13
d
le misjo uar 20
sjo
Mi
l
,
sen
gen ,
r
ø
g
id
rJ
eo
tte dse
Pe aral g
llig
i
s
v
i
n
H
n
, Je ind Elli re.
r fr
Fo
oen , Øyv , Roy ed fle
m
r
n
e
m
e
en
Fag nds ass tad
o
ing -Anfi ndre angs
l
r
t.n
E
de
or andt lav A tter V
T
n
:
O
a
bu
nde he M Jan esd
for
irke rgret wig, e Jarl på jons
v
d
s
t
s
a
Me e M en Jo , Gre med .mi
n
w
An Torb Foss Følg ww
tte
sa
an
r
b
lo
Os -9. fe
8.
27
Finaledeltakelsen i
Melodi Grand Prix junior
ga mersmak, og Nina
Ugland vil synge videre
både alene og sammen
med andre.
Fra Spektrum til nye scener
- Virkelig en opplevelse, sier
Nina Ugland (15) om å synge i
finalen til Melodi Grand Prix
junior. I høst inntar hun nye
scener, blant annet i lovsangsteam hos Vågsbygd misjonsmenighet.
Fire dansere i sorte gevanter lar noen hvite, fjærlignende vifter bevege seg grasiøst i takt med
musikken. Midt i rampelyset står ei søt brunette
med langt hår, dyp og vakker stemme og en helt
spesiell kjole i gull og rødt, møysommelig skreddersydd av mormoren til sangerinnen.
– Det var helt enormt. Vanligvis når man synger
på en scene, ser man nesten ikke publikum, men
her så jeg hele salen, minnes Nina Ugland. Blant
flere tusen publikummer hadde 217 mennesker møtt frem i Oslo 1. september for å heie på
henne, for øvrig sangkonkurransens største supportergjeng noensinne. Likevel kom hun ikke til
superfinalen.
– Ble du skuffet?
– Akkurat der og da, men jeg visste at det ikke
var viktig. Jeg var mer enn fornøyd med å
komme til finalen, sier Nina, som likevel tror
hun kunne ha prestert bedre. – Mange tv-seere
og mange i salen gjør jo at man tenker ”jeg må
28
klare det bra,” og da går det ofte dårligere. Jeg
sang bedre på generalprøven, men sånn er det
bare, sier hun blidt.
Travle tider
Fansen på Facebook er ikke helt enige: ”Du va
best på mgp, og jeg ville likt å se deg i idol eller
noe annet på tv. Du må bare fortsette. Du e skikkelig flink å synge!” er en kommentar. ”Du har
en super stemme og kommer garantert til å nå
lengre enn langt,” er en annen. Nina setter pris
på den hyggelige responsen som stadig tikker
inn og forsøker etter beste evne å svare på de
fleste. Travle dager på danselinja på videregående legger imidlertid begrensning på kapasiteten.
– Akkurat nå har jeg hundre meldinger på facebook jeg ikke har fått svart på, forteller hun.
Arvelig belastet
Nina Ugland elsker å synge, og musikktalentet
er nok arvet. Moren fra Estland møtte Ninas
far mens begge jobbet på musikkskole i NordNorge. Faren har i alle år vært omreisende musiker, på gitar som hovedinstrument, men også på
piano, bass, trommer og sang. Nina spiller også
piano og gitar.
– Man blir jo ofte litt påvirket av det foreldrene
jobber med, erkjenner Nina. Den store drømmen er å leve av musikk. Hun er også veldig
glad i dans og teater, og var skuespiller i filmen
”Yohan - barnevandreren”. Her spilte hun et
usympatisk barn.
– Det var utfordrende å spille noen som jeg føler
er ganske annerledes enn meg selv. Gøy å leve
seg inn i en annen rolle, erindrer hun.
I hverdagen er Nina imidlertid veldig opptatt av
å være seg selv, og vil være et forbilde.
– Jeg vil ikke la meg påvirke negativt av andre,
bedyrer hun.
Betweens og lovsang
I høst fikk hun beundrende blikk da hun var
spesialgjest hos klubben Betweens i Vågsbygd
Misjonsmenighet; menigheten til familien hennes.
– Det er et møtested for å komme sammen og
høre om Gud og Jesus, leke sammen og litt av
hvert, beskriver Nina Ugland Betweens, som er
for barn mellom åtte og tolv år.
Nina Ugland har dessuten så vidt begynt i et
lovsangsteam i Vågsbygd Misjonsmenighet.
– Det er fine, kristne sanger, og vi synger flerstemt. Det er veldig gøy, litt annerledes enn å
synge alene. Jeg liker begge deler, sier Nina, som
også gleder seg til å synge solo i et par forskjellige konsertsammenhenger før jul. Hun har
dessuten over hundre abonnenter på en egen
Youtube-kanal, hvor hun blant annet har fått
skamgode kommentarer på egenkomponerte
”Raining”.
– Jeg skal stå på videre, sier den jordnære Vågsbygdjenta blidt.
Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt