Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra

Transcription

Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra
Per
Halvor
Lunde
1
Erfaringer
med
baderom
på
sykehjem
–
og
fra
sykehus.
Erfaringer
med
baderom
på
sykehjem
–
og
fra
sykehus.
En intervju-undersøkelse basert på helsepersonells erfaringer med en
nyutviklet teknologisk løsning på baderom.
Av
Per
Halvor
Lunde,
M.Ph.
fysioterapeut,
mai
2010.
[email protected]
ERFARINGER
MED
BADEROM
PÅ
SYKEHJEM
–
OG
FRA
SYKEHUS.
1
Innholdsfortegnelse
Innledning
og
konklusjoner............................................................................................ 3
Bakgrunn.......................................................................................................................................4
Mitt
første
møte
med
et
nytt
baderomskonsept
i
2004 ...............................................6
Forebyggingsplan
og
råd
fra
forsikringsselskapet
Zurich
–
mars
2008..................... 7
Status
­
hvordan
ser
et
tradisjonelt
baderom
ut
på
sykehus
og
sykehjem
anno
2010
i
Norden?
...........................................................................................................................8
Gjeldende
krav
til
romstørrelse
og
plassforhold
på
helseinstitusjoner .............. 11
Praktisk
test
i
baderom
med
de
største
hjelpemidlene
–
og
i
et
baderom
med
mindre
romstørrelse
enn
kravet
i
forskriften
–
5,06
m2
(2,30
x
2,20)
Bildeserie
1................................................................................................................................ 12
Bildeserie
2................................................................................................................................ 13
Metode......................................................................................................................................... 14
Yrkesfordelingen
av
de
intervjuede
enkeltpersonene .............................................. 14
Resultater .................................................................................................................................. 15
Oversikt
over
respondentene
i
undersøkelsen ............................................................. 17
Kilder .......................................................................................................................................... 18
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
2
Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra sykehus.
En intervju-undersøkelse basert på helsepersonells erfaringer med en
nyutviklet teknologisk løsning på baderom.
Av Per Halvor Lunde, M.Ph. fysioterapeut, mai 2010. [email protected]
Innledning
Enten man arbeider med tunge og/eller svært forflytningshemmede
pasienter, har man behov for funksjonelle baderom. Risiko for
arbeidsskader på personalet og utrygghet hos pasienter/beboere er
tilstede når baderommet ikke er gjennomtenkt og planlagt med
utgangspunkt i ergonomi og sikkerhet.
Det finnes få vitenskapelige arbeider vedrørende arbeidsskader og
skader på pasienter/beboere konkretisert til baderom på sykehjem og
sykehus, men det finnes undersøkelser om fall og fallproblematikk
generelt for helseinstitusjoner og i hjemmemiljø.
Konklusjoner
Denne intervju-undersøkelsen konkluderer med at baderommenes
utforming har vesentlig betydning for grad av arbeidsbelastning på
personalet og sannsynlig redusert risiko for fall blant beboere/pasienter
på grunn av store muligheter til å holde seg fast uansett hvor enn man
befinner seg i et ergonomisk tilpasset baderom.
En annen viktig praktisk konsekvens av undersøkelsen, er at vi til nå ser
ut til å ha hatt en tendens til å lage for store baderom. Vanligvis har man
som ansatt i helsesektoren alltid hørt og tenkt at man ønsker seg “større”
baderom.
Resultatene fra denne undersøkelsen peker henimot det motsatte. “Litt
mindre bad er mer funksjonelle”, kunne man være fristet til å si om disse
resultatene.
Den samfunnsøkonomiske siden er én viktig side av dette. Med
referanse til byggekostnader fra 2009 (Ref. oplysninger fra Århus og
Slagelse Kommune), beregnes et baderoms kostnad til ca. kr 50.000,per kvadratmeter i et sykehus/sykehjem. Hvis hvert baderom i
gjennomsnitt bygges 1-2 m2 for stort, betyr det at man pr. bad kan spare
fra 50 til ca 100.000,- kroner. Når det i gjennomsnitt bygges/ombygges
ca 3-5.000 baderom i helseinstitusjoner pr. år bare i Norge, betyr dette
en besparelse på mellom 150 mill og 500 mill kroner i byggekostnader –
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
3
og opp mot 10.000 m2 i arealer spart eller brukt til andre formal for eldre
og pleietrengende.
Disse perspektivene og resultatene bør undersøkes nærmere, og
pleiepersonells erfaringer med nyere design av baderom bør tas på
alvor. Vi kan stå overfor viktige prinsipielle skillelinjer der man på
grunnlag av nye erfaringer gjennom nye design kan ende opp med å
måtte se på gamle forskrifter og etablerte sannheter – og eventuelt
forandre og justere disse.
På denne måten kan helsepersonells praktiske nye erfaringer få både
forskriftsmessige, samfunnsøkonomiske, arbeidsmiljømessige og
skadeforebyggende effekter.
I dag stilles det ingen funksjonskrav når Husbanken eller Arbeidstilsynet
vurderer nybygg og ombygginger av baderom – kun krav til romstørrelse.
“Plass for hjelper” og “snuareal for rullestol” er to uttrykk som brukes i
veiledningen “Arbeidmiljø for helseinstitusjoner” fra 2006.
Som konsekvens av at det ikke ses mer på funksjon, kan man tenke seg
et fremtids-scenarium der man sitter med nyvunnen kunnskap og
erfaringer om behov for nødvendige endringer anno 2010, men at
bestemmelsene fra tidligere lever i sin egen verden i mange år fremover
- og at de som forvalter bestemmelsene ikke får del i nye erfaringer som
kan redusere personalets unødvendige fysiske belastninger og
pasientenes risiko for fall - og samtidig redusere både byggekostnader
og arealbehov.
Bakgrunn
Mine egne forestillinger om hvordan baderom skullle utformes har
blitt grundig utfordret gjennom møtet med Bano-konseptet for noen
år siden. Jeg ble introdusert til konseptet gjennom en henvendelse
fra Direktoratet for Arbeidstilsynet som ville at jeg skulle se
nærmere på løsningene i konseptet ut fra en kritisk ergonomisk
synsvinkel.
Jeg har etter denne introduksjonen måttet endre mitt syn på det
ideelle baderom. Hva som er funksjonelt, sikkert,
arbeidsbesparende og aktiviserende istedenfor passiviserende og
risikofylt for pasientene, er vel verdt en kritisk runde med praktiske
utprøvinger gjennom egne erfaringer. I tillegg er det nødvendig med
innsamling av erfaringsdata fra ansatte med mange års erfaring
med gamle, tradisjonelle bad - og med to til tre års erfaringer med
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
4
nytt baderomsdesign.
Det er meget spennende å møte folk fra en helt annen sektor enn
helsesektoren som kan sparke bena under egne forestillinger. Selv
med grundig kunnskap om “Human Scale” og antropometriske mål
gjennom min erfaring blant annet som spesialist i ergonomi og
erfaring som sjefsfysioterapeut i Direktoratet for Arbeidstilsynet – og
i arbeid som bedriftsfysioterapeut ved Aker Universitetssykehus, har
jeg måttet innse at det gjeldende fokus på tidligere vedtatte
forskrifter og generelt god plass for personalet til en viss grad har
ødelagt mulighetene for at pasientene kunne bli mer selvhjulpne.
Mange ganger har vi faktisk gjort pasienter mer passive enn
nødvendig gjennom våre krav til store baderom. Tanken har vært at
jo større baderommet er, desto bedre. I dag, 6 år etter
introduksjonen til et helt nytt baderomskonsept, er min egen
oppfatning best uttrykt gjennom det engelske uttrykket: “less is
more”.
Arbeidserfaring som pleier i mer enn 2 år før utdanningen til
fysioterapeut, gav meg viktige og tunge kroppslige erfaringer fra
praktiske problemer med av- og påkleding, vask, bading og dusjing
- samt toalettbesøk hver eneste dag med pasienter av forskjellig
funksjonsdyktighet. I rollen som fysioterapeut på sykehus, sykehjem
og blant annet ved Sunnaas sykehus, har jeg erfart de samme
oppgavene i opptreningsfasen med pasientene. Som ansatt i
Direktoratet for Arbeidstilsynet har jeg sett på baderom ut fra
gjeldende lover og forskrifter med en ergonoms briller.
Mine tidligere praktiske erfaringer fra disse forskjellige rollene har
etter introduksjonen til det nye baderomskonseptet satt tankene i
gang og jeg har erfart at mine egne tidligere forestillinger om
hvordan et baderom bør være utformet, har blitt sterkt utfordret – og
endret. Jeg intervjuet både leder og verneombud på Uranienborg
sykehjem i februar 2007 ettersom de på den tid hadde skaffet seg
praktiske erfaringer med baderomskonseptet over en periode på
mer enn ett år. Deres erfaringer har så bidratt til min interesse for å
følge opp de praktiske erfaringene med det dengang presenterte
konseptet på en bredere front.
Jeg har helt på eget initiativ valgt å utforske erfaringene nærmere
gjennom case-studies og intervjuer med helsepersonell som
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
5
arbeider på sykehjem – og på Aker Universitetssykehus som har
erfaring med deler av konseptet på et av sine bad i høyblokken.
Bygningsmessige forhold har gjort det umulig å innrette hele badet
slik det burde sett ut etter konseptet. De intervjuede fagpersonene
har alle erfaringer med gamle og nye baderom. Felles for dem alle,
er at de i løpet av de siste 1 – 6 år har arbeidet på arbeidssteder
med installerte Bano-bad.
Mitt første møte med et nytt baderomskonsept i 2004
Det første jeg gjorde da jeg så badet dette året - etter henvendelsen
fra Direktoratet for Arbeidstilsynet om å vurdere konseptet, var å be
Bano AS om å få teste badene deres med alle de største og tyngste
pasienthjelpemidlene på markedet. Jeg henvendte meg til firmaet
ARJO som selger hjelpemidler og fikk en hel lastebil full av alt fra
seilheiser til hygienestoler.
Av denne testen fant jeg så ut at her var det flere muligheter enn
hindringer for både personalet og brukerne, og deretter har jeg
startet med case-studies som har gitt meget viktige
pasientperspektiv og ansatte-perspektiv basert på deres egne
praktiske erfaringer over lengre tid.
Bad og toalett er noe av det som er årsak til arbeidsskader i
forbindelse med pasienthåndtering på sykehus, sykehjem og i
hjemmebasert omsorg. I Norge har vi lite statisikk over fall av
pasienter/beboere på sykehjem. Det bekrefter intervjuundersøkelsene. Ingen av de intervjuede hadde noe – eller visste
noe om statistikk for egen arbeidsplass på dette området.
Legg merke til at blant alle rådene i forbindelse med en
forebyggingsplan fra forsikringsselskapet Zurich – gjengitt nedenfor,
så er et eneste råd gitt i forbindelse med baderom: det gjelder
sklisikkert badekar, dusj og gulv. Håndtak og plassforhold er ikke
nevnt. Dette er symptomatisk for hva man finner på området
fallproblematikk og arbeidsbelastning for ansatte og brukere på
helseinstitusjoner.
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
6
Forebyggingsplan
og
råd
fra
Zurich
–
mars
2008:
http://www.zurichservices.com/ZSC/REEL.nsf/26b077e07e53090385256d7200638720/b28e78005
ded019d862567cc006d5dcd/$FILE/preventing_S&F_accidents_in_nursing_homes_rt_73.002_20080312.pdf
Preventing
slip
and
fall
accidents
in
nursing
homes
and
long­term
care
facilities
•
Selection
of
suitable
floor
surface
•
Prompt
control
of
spills
and
foreign
material
•
Appropriate
floor
care,
including
coating
•
Regular
inspection
of
floor
conditions
and
prompt
maintenance
•
Minimizing
subtle
level
and
grade
changes
and
enhancing
its
visibility
by
color
contrasts
or
light
strips
•
Avoiding
obstructions
in
the
walkways,
including
extension
cords
•
Do
not
overwax
the
floors
•
Skid­proof
bath
tubs,
showers
and
bathroom
floors
(min
utheving)
•
Adequate
lighting
in
public
areas
•
Low‐level
night
lights
in
resident
rooms
for
improved
night
time
visibility
•
Preventive
maintenance
of
various
mobility
aids
such
as
walkers,
canes,
wheelchairs
and
lifts
•
Identify
the
mobility
needs
of
all
residents
upon
admission
and
periodically
thereafter;
for
those
residents
with
any
"at
risk"
attributes,
develop
an
individualized
care
plan
to
address
these
special
needs
and
concerns
•
Careful
evaluation
and
monitoring
of
resident
medication
prescriptions
and
tolerance
to
medications
•
Evaluation
of
possible
non‐drug
alternatives,
if
possible
•
Establishing
an
ongoing
education
program
for
fall
prevention
for
your
staff
that
includes
various
risk
factors,
mobility
aids,
correct
transfer
techniques,
incident
reporting
and
other
subjects
•
Report,
investigate
and
document
all
incidents
promptly.
Do
not
restrict
only
to
actual
claims.
•
Aggregation
of
incident
and
claims
data
to
enable
causal
analysis
and
trending
to
identify
appropriate
preventive
measures
and
to
determine
whether
preventive
measures
are
having
the
intended
impact
of
reducing
the
frequency
or
severity
of
incidents
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
7
Status - hvordan ser et tradisjonelt baderom ut på sykehus og
sykehjem anno 2010 i Norden?
Bilde 1 med bilder fra Aker Universitetssykehus, Oslo – Slagposten
- et bad med tidligere badekar – et omgjort bad med meget stor
plass og en lang avstand fra toalett til vask. Her må man ha hjelp for
å komme seg fra toalettet til vasken hvis man er dårlig til bens.
1
Bilde 2 er fra et nyåpnet sykehus i 2009 – A-hus – medisinsk avdeling
– med en avstand fra toalett til vask som gjør det vanskelig for
pasienter med gangproblemer å nå vasken. Håndtak langs veggene
savnes. Det er kun håndtak montert på selve toalettsetet:
2
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
8
Bilde 3 og 4 fra Uranienborg sykehjem februar 2007 der
verneombudet forklarer det hun oppfatter som noen av fordelene ved
deres nye baderom – muligheten for å nå vasken fra toalettet – og
det at det er håndtak integrert i vasken. Baderommene har også
montert takløftere der skinnene går direkte inn på badet fra rommet.
Det gjør at de dårligste beboerne også får glede av badet uten at
løftehjelpemidler tar plassen og hindrer pleierne i deres arbeid.
3
4
Bilde 5 og 6 fra et nytt sykehus – Rikshospitalet i Oslo. Tradisjonelle
støttehåndtak ved siden av toalettet, og lang rekkeavstand fra
toalettet til vask uten håndtak og grepsmuligheter langs veggene.
5
6
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
9
Bilde 7 fra Finland – svært lang avstand fra toalett til vask og kun
håndtak ved toalettskålen.
7
Bilde 8 fra Marker bo – og behandlingssenter, Norge – tradisjonell
avstand fra toalett til vask - og bilde 9 fra Faxe sygehus, Danmark der
badet er laget for bariatriske pasienter – sykelig overvektige fra 150
kg og oppover. Toalettet må da stå på gulvet fordi veggfestede toalett
ikke er sterke nok når pasientene veier mer enn ca 150 kg.
8
9
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
10
Gjeldende krav til romstørrelse og plassforhold på
helseinstitusjoner
I veiledningen ”Arbeidsmiljø for helseinstitusjoner” fra 2006 under
kapittel 9 sies det om ”Plassforhold, rommenes plassering og
utforming”:
“Spesielt rundt seng og ved hjelp i toalettsituasjoner forekommer
arbeidsoppgaver som kan medføre tunge løft eller uheldige
arbeidsstillinger. Dette gjør det nødvendig å ivareta særskilte hensyn til
plass for hjelper. På hver side trengs minst 90 cm fri plass for hjelper.”
I kapittel 10 som omhandler “Sanitærrom” er bestemmelsene slik:
“Dusj og toalett som knyttes til beboer (pasient)-rom, må ha gulvareal på
minst 240x245 cm. Dette ivaretar 90 cm fri plass på hver side av
toalettskål og 150 cm snuareal for rullestol. Inntegnet snuareal for
rullestol ved alle rommets funksjoner er nødvendig for å kunne vurdere
plassbehov når sanitærrom i institusjoner planlegges.”
Disse bestemmelsene gjengitt her, gir en størrelse på baderom på 5,88
m2.
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
11
Praktisk test i baderom med de største hjelpemidlene – og i et
baderom med mindre romstørrelse enn kravet i forskriften –
5,06 m2 (2,30 x 2,20):
Bildeserie 1 med test av ARJO´s hjelpemidler i Bano-badet.
Først en serie når pasienten trenger hjelp i sittende stillinger:
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
12
Billedserie 2 viser hvordan en person med behov for støtte kan
oppnå full trygghet når enhver bevegelse og forflytning i baderommet
gir mulighet for gode grep og håndtak underveis:
Alle
fotos
i
denne
rapporten
er
tatt
av
Per
Halvor
Lunde.
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
13
Metode
Undersøkelsen er gjennomført som et telefonintervju i januar og
februar 2010. 10 enkeltpersoner og en gruppevurdering med 20
ansatte er basis for oppsummeringen. Alle de 30 informantene
arbeider i Norge, og badene som de alle har erfaring med, er Banobad i størrelsen fra 4 – 4,5 m2.
Intervju-guiden som ble brukt i undersøkelsen har følgende
hovedspørsmål:
•
Hvor
lang
erfaring
har
du
med
de
nye
badene?
Hvor
lang
erfaring
med
gamle/tradisjonelle
bad?
• Beboernes
synspunkter
• Arbeidsbelastningen
for
ansatte
• Opplevelsen
av
størrelsen
på
badet
• Avstand
vask
–
servant
38
cm
­
hvordan
oppleves
det?
• Forslag
til
forandringer
–
synspunkter
• Føres
det
statistikk
over
fall
og
falltendens
?
• På
en
skala
fra
1
–
10
der
10
betyr
veldig
fornøyd.
Når
du
sammenlikner
før
og
nå
­
hvor
fornøyd
er
du
nå?
Yrkesfordelingen av de intervjuede enkeltpersonene er som
følger:
Enhetsleder – 2 stk
Avd.leder – 4 stk
Sykepleier – 2 stk
Hjelpepleier – 1
Ergoterapeut – 2
De 20 ansatte på en avdeling på Nøtterøy sykehjem fordelte seg over
yrkesgruppene s.pl., hj.pl og assistenter. Oppsummeringen ble
gjennomført av enhetslederen på stedet.
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
14
Resultater
Beboernes synspunkter og deres egenaktivitet
Spørsmålet
besvares
med
følgende
synspunkt
fra
en
av
ergoterapeutene
i
undersøkelsen:
”Jeg
har
bare
hørt
positiv
omtale
fra
dem,
og
jeg
har
gang
på
gang
registrert
hvordan
beboere
som
trenger
hjelp
hjemme
ikke
trenger
hjelp
når
de
kommer
til
rehabiliteringssenterets
baderom
–
for
så
å
trenge
hjelp
hjemme
når
de
kommer
hjem
igjen…
Hun
er
klar
på
at
Bano­badet
med
kort
avstand
(38
cm)
mellom
vask
og
toalett
er
årsak
til
at
brukerne
kan
være
mer
selvstendige.”
Arbeidsbelastningen for ansatte
Spørsmålet
besvares
med
følgende
synspunkt
fra
en
assisterende
avdelingsleder
i
undersøkelsen:
”Det
er
som
”natt
og
dag
for
oss”
Det
er
”heaven”
for
oss
som
har
arbeidet
på
det
gamle
sykehjemmet
tidligere.
Vi
har
også
montert
takheis,
slik
at
vi
kan
flytte
beboerne
fra
seng
og
rett
over
toalettet
–
en
fantastisk
lettelse
for
de
dårligste
beboerne
–
og
en
stor
avlastning
på
de
ansatte.”
Opplevelsen av størrelsen på badet
Følgende
synspunkter
fra
en
assisterende
avdelingsleder
i
undersøkelsen:
1.
”Det
er
litt
for
lite
(4,4
m2)
i
forhold
til
de
veldig
dårlige
pasientene
vi
har
på
Rehab.avd.
For
dem
som
er
mer
selvhjulpne
er
størrelsen
på
badet
helt
ok.
Ved
dusjing
av
veldig
dårlige
pasienter,
ønsker
vi
oss
større
plass
–
f,eks.
1
m2
ekstra
fordi
det
blir
bedre
plass
til
dusjstolen.
For
de
som
kan
bruker
dusjsetet,
er
det
god
nok
plass.”
2.
”Hvis
det
hadde
vært
mulig,
hvilket
det
ikke
var
av
bygningsmessige
og
økonomiske
grunner
–
derfor
ikke
et
tema
i
denne
rehab.prosessen
–
ville
vi
hos
oss
hatt
20
cm
mer
plass
i
hver
retning.
Dvs.
4,84
m2
stort
bad.
Da
ville
løsningen
fått
karakteren
10”
Avstand vask – servant 38 cm - hvordan oppleves det?
Følgende
synspunkter
kommer
fra
en
ergoterapeut
i
undersøkelsen.
Svaret
gir
samtidig
et
entydig
felles
uttrykk
for
de
intervjuedes
synspunkter
om
avstanden
mellom
vask
og
toalett
:
”Absolutt
positivt.
Slagpasienter
blir
mer
selvhjulpne
og
det
er
ingen
problem
om
en
slagpasient
med
utfall
på
høyre
side
sitter
ved
en
høyremontert
vask
eller
omvendt.
Håndtaket
i
vasken
brukes
både
til
å
reise
seg
med
­
sammen
med
det
nedfellbare
sidehåndtaket
–
og
til
å
støtte
seg
med
foran
vasken
–
enten
man
skal
stå
foran
speilet
eller
sette
seg
ned
i
en
rullestol
eller
lignende.
Slagpasientene
som
har
ståfunksjon
er
lette
å
forflytte
uansett
om
vasken
står
til
høyre
eller
venstre.
For
de
aller
fleste
bruker
pleierne
og
terapeutene
håndtaket
i
vasken
som
støtte
og
ekstra
trygghet.”
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
15
Forslag til forandringer – synspunkter fra de intervjuede
deltakerne
Her
kom
det
flere
interessante
innspill,
men
et
enkelt
felles
ønske
kan
oppsummeres
i
et
ekstra
nedfellbart
håndtak
ved
toalettet.
Ellers
er
det
små
praktiske
forslag/justeringer
som
man
bør
lese
hvis
man
er
spesielt
interessert
i
det.
Leser
man
hele
intervjuer,
kan
man
se
hva
de
enkelte
intervjuobjektene
har
av
synspunkter
‐
og
deres
begrunnelser
for
endring.
(For
spesielt
interesserte,
kan
man
eventuelt
be
om
å
få
tilsendt
intervjuene
i
sin
helhet.)
Karakter etter en skala fra 1 – 10 (10= veldig fornøyd)
3
stk
med
karakteren
9
‐10
2
stk
med
karakteren
8
3
stk
med
karakteren
7
1
stk
med
karakteren
6
2
stk
med
karakteren
‐
”må
spørre
de
ansatte
med
erfaring
fra
praksis”
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
16
Oversikt over respondentene i undersøkelsen
Erfaringer
med
Banobad
1. Intervju
med
Enhetsleder
i
Hol
kommune
–
Jens
Simonsen.
De
installerte
først
8
bad
i
omsorgsleiligheter.
Deretter
8
båd
på
et
sykehjem,
og
holder
nå
på
å
installere
ytterligere
14
bad
på
Geilotun
og
Høgehaug
alders‐
og
sykehjem.
2. S.pl.
i
Skien
kommune
–
Gerd
Ellingsen
–
Klosterskogen
rehab.senter
–
av
og
til
mer
en
medisinsk
avdeling
enn
en
rehab.avd.
mht
hvor
dårlige
pasienter
de
har
til
utredning
og
gjenopptrening.
3. Intervju
med
s.pl
i
Molde
kommune
–
Alise
Trondsen
–
Kirkebakken
sjukeheim.
Hatt
Banobad
i
ca
4
år
‐
siden
2005
4. Intervju
med
ergoterapeut
i
Skien
kommune
–
Marit
Kjelling
–rådgiver
.Har
hatt
Banobad
i
3
år
‐
siden
2006
5. Avd.leder
i
Porsgrunn
kommune
–
Mona
Johnsen
Rehab.avd..
Hatt
Banobad
i
3
år
‐
siden
2006.
6. Intervju
med
ergoterapeut
i
Porsgrunn
kommune
–
Kristin
Bjurholt
–
Borghaven
Døgnrehabilitering.
7. Intervju
med
avdelingsleder
Nina
Storegjerde
–
Nykirken
sykehjem,
Bergen
kommune.
Hatt
Banobad
i
3
år
‐
siden
oktober
2007,
og
de
har
10
baderom
av
denne
typen.
8. Intervju
med
avdelingsleder
Anja
Bredesen
som
bare
hadde
jobbet
med
gamle
baderom
og
ba
meg
snakke
med
hj.pl.
Lena
Hauknes
som
arbeider
på
en
skjermet
enhet
med
demente
beboere
på
Selfors
sykehjem
i
Rana
kommune.
Hatt
Banobad
i
3
år
‐
siden
2007,
og
de
har
disse
baderommene
i
den
nye
delen
av
sykehjemmet.
9. Intervju
med
ass.
avdelingsleder
Lisbeth
Hannestad
som
har
jobbet
i
11
år
som
sykepleier
og
de
2
siste
årene
med
Bano‐bad.
Hun
jobber
på
en
langtidsavdeling
hvor
alle
beboerne
må
følges
på
badet.
Hatt
Banobad
i
2
år
‐
siden
2008.
10. Intervju
med
hjelpepleier
Mona
Smith
som
jobber
som
hjelpepleier
i
full
stilling
på
Bakkane
sykehjem.
Hun
jobber
på
en
langtidsavdeling
med
navnet
Dansesletta.
Hatt
Banobad
i
2
år
‐
siden
2008.
11. Enhetsleder
Vibeke
Kjeldsberg
Bru
som
jobber
på
Nøtterøy
sykehjem.
Det
er
en
langtidsavdeling
med
flere
demente
beboere.
Hatt
Banobad
i
5
år
‐
siden
2005.
Hennes
synspunkter
kommer
etter
en
oppsummering
av
ca
20
ansattes
erfaringer
den
16.2.2010.
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
17
Kilder:
1.
http://news.wustl.edu/news/Pages/3708.aspx
Study on hospital falls helps prevent patient injury
September 2, 2004 By Michael C. Purdy
Fraser, Krauss and their colleagues analyzed 200 patient falls that occurred over a 13-week
period at Barnes-Jewish Hospital.
Researchers interviewed patients, nurses and family members after falls and gathered
information from reports and records kept by nurses.
Patients were injured in 42 percent of the falls. Some falls led to minor injuries such as cuts,
scrapes or bruises, and about 8 percent of the incidents caused serious injuries such as
head traumas or fractures.
"When we compared people who did not sustain an injury to those who did, we found that
patients who were involved in an elimination fall — a fall related to the need to use the toilet
— were more likely to sustain an injury," Krauss said.
Elimination falls do not necessarily occur in the bathroom, Krauss noted. They can occur in
the bathroom, on the way from the bed to the bathroom or on bedside commodes, portable
toilets placed next to patients' beds.
Patients who fell while using a bedside commode were at a particularly high risk of serious
injury.
Krauss suggested that nurses and family members might establish a regular schedule of
assisted trips to the bathroom for patients at high risk of falling.
2.
http://www.weitzlux.com/slip%20fall/elderly_938.html
More than one-third of adults ages 65 years and older fall each year (Hornbrook 1994;
Hausdorff 2001).
Of all fall-related fractures, hip fractures cause the greatest number of deaths and lead to the
most severe health problems and reduced quality of life (Wolinsky 1997; Hall 2000).
• Most patients with hip fractures are hospitalized for about one week (Popovic 2001). Up to
25% of community-dwelling older adults who sustain hip fractures remain institutionalized for
at least a year (Magaziner 2000).
To make living areas safer, seniors should:
• Remove tripping hazards such as throw rugs and clutter in walkways; • Use non-slip mats
in the bathtub and on shower floors; • Have grab bars put in next to the toilet and in the
tub or shower; • Have handrails put in on both sides of stairways; • Improve lighting
throughout the home.
• Because seniors spend most of their time at home, one-half to two-thirds of all falls occur in
or around the home (Nevitt 1989; Wilkins 1999).
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
18
3. http://www.seekwellness.com/fallprevention
Falls in institutions
Within hospitals and nursing homes, three-quarters of all falls occur in the bedroom; falls
occurring while transferring from bed account for half of these falls. Other common fall
locations are the bathroom, toilet and hallway. Most falls occur during the early period of
institutionalization or first 72 hours of stay, during nighttime hours, and post-meal times. Early
morning and late afternoon are other high risk times. The most frequently cited activity at the
time of falling is transferring from the bed and chair. Other activities commonly associated
with falls include toileting, walking to the bathroom, and getting up from bedside commodes
and wheelchairs.
Extent of Falling
Falls are one of the most common problems faced by elderly residing in the community,
hospital or nursing home. Approximately one quarter of community-based persons aged 6574, and one third of persons 75 and older fall annually; about half experience multiple falls.
The incidence of falls rises steadily after middle age and tends to be highest among elders
80 years of age and older. Older women are more apt to fall than older men.
Falls within the acute hospital setting represent a leading cause of adverse events,
accounting for up to 38 percent of all reported incidents. The rate of falls in patients 65 years
of age and older averages 1.5 falls per bed annually; as many as 25 percent of inpatients
fall repeatedly. Some hospital units, such as rehabilitation, oncology, geriatrics, and
psychiatry experience a higher than normal rate of patient falls.
In nursing homes, up to 75 percent of residents fall each year, and over 40 percent
experience recurrent episodes. Each year, a typical 100-bed nursing home reports from100
to 200 falls annually. About 20 percent of residents experience recurrent falls.
4. www.arbeidstilsynet.no - http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78896#10
5. http://www.osh.govt.nz/publications/series/hb-27-benefits.html
6. Eget materiale – se blant annet - www.perlunde.no og
7. http://www.perlunde.no/page/show/184 og
8. http://www.perlunde.no/page/show/158
‐
www.perlunde.no
‐
www.forflytning.no
‐
19