Slik virker eldrebølgen

Helse-Norge mot 2030
Slik virker eldrebølgen
NyAnalyse
Hovedfunn 











Eldrebølgen er her allerede. I dag er helse og omsorg er den største enkeltsektoren i Norge, med årlige utgifter på ca 250 milliarder kroner. Utgiftene til sykehjem og eldreomsorg har økt kraftig de siste 10 årene og er snart på nivå med utgiftene for sykehusene. Antallet personer over 67 år i Norge vokser fra ca 640.000 i 2011 til drøyt 1 million i 2030. Dette tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent. I 2040 er dette utviklet seg til ca 1,3 millioner mennesker over 67 år, som dermed tilsvarer en dobling sammenliknet med i dag Utfordringene tilknyttet eldrebølgen vil forsterkes mot 2030 i de fleste regioner og kommuner rundt i Norge. Regionale utfordringer ved forgubbing rammer ulikt på forskjellige steder. Det er særlig mindre kommuner med skjev befolkningsstruktur som vil utfordres mot 2030. Gruppen eldre over 67 år vokser i mange regioner med mellom 40 og 50 prosent de neste 12‐15 årene. I kommuner som har høyest eldrebølge og mest forgubbing, vil hver tredje innbygger være over 67 år i 2030. Det vil utfordre lokalpolitikken, prege Stortingets agenda og gi mer forståelse for bruk av ny teknologi for å løse problemene. De store byene får også en klar økning i antallet eldre, men innvandring og jobbskaping løser en stor del av utfordringen med forgubbing. Nasjonalt vil vi trolig ha helsepersonell tilgjengelig de neste 10 årene, men regionale forskjeller gjør at tilgangen på riktig kompetanse regionalt blir et større problem over tid. Harstad‐regionen er beskrevet og er et godt eksempel fra Nord‐Norge på de utfordringene småkommuner som ligger lengst fra et viktig regionsentra, møter. Forhold ikke beregnet i denne rapporten 
En stor andel av innvandringen til Norge påvirker befolkningsveksten, men det virker mindre direkte inn på antall eldre i befolkningen i et 10‐20 års perspektiv. Det er heller ikke nærmere beskrevet i denne rapporten. NyAnalyse as i Innhold Fakta om eldrebølgen og kommunestruktur 2 Todeling av region‐Norge mot 2030 4 Oversikt over de verste og beste forgubbingskommuner i Norge 7 Behov for helsepersonell frem mot 2030 9 Case: Harstad‐regionen 14 Vedlegg: Ulike kart og fakta om Samhandlingsreformen 17 NyAnalyse as ii Innledning Gruppen med de eldste eldre innbyggerne i Norge vil øke kraftig de neste 20 årene, og i de fleste kommunene øker andelen eldre i lokalbefolkningen. Likevel er det store regionale forskjeller på hvor hardt eldrebølgen treffer. Store regioner klarer seg bra med innvandring fra utlandet, gode fødselsstatistikker og tilflytting. En del mindre regioner har derimot utfordringer med å tiltrekke seg og holde på yngre innbyggere. Store forskjeller på hvor Ola Nordmann bor medfører at vi i Norge har svært varierende utfordringer. En definert utfordring i distriktene er knyttet til etablering av kompetansearbeidsplasser på mindre steder. Dette har medført at regjeringen i 2010 satte ned et offentlig utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit‐Moe. Utvalget så på forskjellige utfordringer og muligheter for å bedre dagens situasjon. Mange unge flytter fra mindre steder for å studere ved høyskole eller universitet. Mange av de som flytter fra stedet de vokste opp, flytter aldri tilbake. Det er flere grunner til det, men en utfordring er at etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft er begrenset i distriktene og i små kommuner. Norge har en svært spredt bosetting med 429 kommuner og til dels lange avstander mellom store tettsteder. Kommunestrukturen har ligget ganske stabilt siden Schei‐kommisjonen gjennomførte en relativt upopulær kommunesammenslåingsprosess på 1960‐tallet. Over lengre tid har det også vært et viktig politisk prinsipp at en skal opprettholde en spredt befolkningsstruktur i landet. Den spredte bosettingen vi har i dag, er i stor grad et resultat av systematisk jobbing og ressursbruk for bevaring av sysselsetting i distriktene. Vi har i dag en gjennomsnittlig kommunestørrelse på ca 11.300 innbyggere: 


6 prosent av befolkningen bor i en av 163 kommuner med færre enn 3.000 innbyggere. 40 prosent av innbyggere bor i en av 379 kommuner med mindre enn 20.000 innbyggere. De resterende 60 prosent av innbyggerne bor i de 51 største kommunene i Norge. Vi ser fra analysen at regioner med ett eller flere større sentra har en stor fordel sammenliknet med det vi kan kalle ytre, mindre regioner. Slike sentrumsregioner mister færre unge med kompetanse og fruktbarhet (20‐40 år), og har samtidig lavere vekst i andelen eldre over 67 år på mellomlang sikt. NyAnalyse as 1 Fakta om eldrebølgen og kommunestruktur Eldrebølgen vil prege Norge de neste 20 årene. De store etterkrigskullene vil nærme seg pensjonsalder frem mot 2020, og dette vil påvirke alle lokalsamfunn rundt i landet. Mye vil derfor endre seg for kommunene i de to neste tiårene. Det blir derfor viktig å bygge ut kapasitet innenfor visse tjenesteområder, mens det vil være redusert behov for andre. Grunnlaget for de gode løsningene legges i perioden frem mot kommunevalget i 2015 og stortingsvalget i 2017. Prioriteringene i 429 små og store kommuner vil avgjøre hvor gode helse‐ og omsorgstjenester man klarer å levere. Forskjellen mellom å bo i en godt eller dårlig drevet kommune kan derfor bli tydeligere i nær fremtid. De som planlegger godt, vil alltid klare utfordringene best. Noen kommuner eller regioner er klart mer utsatt for tyngdekraften fra eldrebølgen enn andre. I tillegg vet vi at ulike kommuner har svært forskjellig utgangspunkt tilknyttet egen kompetanse, organisering og størrelse Antall i befolkningen, 67 år og eldre
Registrert
Lav levealder
Medium
Høy levealder
1 800 000
1 800 000
1 600 000
1 600 000
1 400 000
1 400 000
1 200 000
1 200 000
1 000 000
1 000 000
800 000
800 000
600 000
600 000
400 000
400 000
Kilde: SSB
NyAnalyse as 2 Eldrebølgen i store og små kommuner Tabell: Antall og andel av befolkningen på 67 år eller mer i 2012 og 2030 Kommunestørrelse Innbyggere Antall 67 år+ Andel 67 år+ Antall kommune
r 2012 2030 2012 2030 2012 2030 >0 <3000 163 284 724 284 420 51 101 66 946 17,9 % 23,5 % >3000 <5000 69 275 881 302 639 44 322 63 117 16,1 % 20,9 % >5000 <10000 87 602 872 701 562 89 187 138 872 14,8 % 19,8 % >10000 <15000 38 467 820 526 593 62 052 96 732 13,3 % 18,4 % >15000 <25000 34 655 228 854 335 80 428 142 161 12,3 % 16,6 % >25000 <100000 34 1 403 034 1 748 510 184 224 296 741 13,1 % 17,0 % >100000 <1000000 5 1 295 390 1 645 050 142 798 221 322 11,0 % 13,5 % 430 4 984 949 6 063 109 654 112 1 025 891 13,1 % 16,9 % Totalt / Snitt Kilde: SSB, beregnet av NyAnalyse. Fra tabellen ovenfor ser vi tydelig at kommuner med under 3.000 innbyggere vil oppleve en sterkere forgubbing, relativt sett, enn større kommuner. Noen funn er: 


I dag er nesten hver femte innbygger i småkommuner (<3000 innbyggere) over 67 år. I 2030 er andelen økt til nærmere hver fjerde (23,5 prosent). Litt større kommuner med 3.000 til 10.000 innbyggere vil også oppleve kraftig press på tjenester når andelen eldre vokser fra 15‐16 prosent til over 20 prosent. For de større bykommunene er utviklingen mindre dramatisk, men det er verdt å merke seg at antallet eldre selvsagt øker mest i absolutte tall i de store byene siden det er flest innbyggere her fra før. NyAnalyse as 3 Todeling av region‐Norge mot 2030 Forgubbingen forsterker seg, men ikke alle steder I den videre analysen ser vi på to regioner (eller kommuner) for å vise ulike utfordringer innen helse og eldreomsorg, samt behovet for teknologibidrag og innovasjon i god tid før 2030. Vi har valgt å presentere to regioner med vidt forskjellig utgangspunkt: A ‐ ”Forgubbingen forsterkes – Ikke bærekraftig i 2030” – kalt Skyggedalen Skyggedalen preges av forgubbing og fraflytting av unge mennesker. Dermed forsterkes alle utfordringene som følger av eldrebølgen mot 2030 i denne regionen. B – ”Unge bosetter seg – Bærekraftig i 2030” – kalt Solsiden En kommune som opplever stor innflytting, få eldre og at det finnes jobber til alle – kalt Solsiden. Illustrasjon – Forgubbing korrigert for netto tilflytting av unge mennesker. Andel eldre 67 år+
Bærekraftig kommune/region
Netto
tilflytting av unge
Illustrasjon A: Skyggedalen ‐ Bygd i distrikts‐Norge med et stort forgubbingsproblem (‐) Et sted langt unna storbyene ligger Skyggedalen kommune hvor forgubbing, fraflytting og pessimisme råder. De unge har flyttet til storbyen for å ta utdannelse. Andelen eldre og uføre er NyAnalyse as 4 høyest i landet. Nesten hver tredje innbygger er over 67 år, og dette forsterker seg mot 2030. NAV‐
kontoret er trolig bygdas største arbeidsgiver ved siden av kommunen. Det finnes få private jobber, og bedriftene i kommunen sliter med å skaffe unge mennesker. Dermed mister bygda viktige byggesteiner for verdiskaping og fremtidig vekst, og et par bedrifter blir stående igjen som ryggraden for hele næringslivet i kommunen. Norge kan stå foran en stor utfordring hvor enkelte regioner på sikt lever på overføringer fra de mest produktive regionene eller statens oljerikdom. Det er en uheldig utvikling som ikke sikrer at vi tar hele landet i bruk. Skyggedalen er historien om en region i forfall hvor de unge flykter unna til storbyen og andre regionsentra, mens de eldre blir flere og flere, både i antall og andel av befolkningen. Både kommuneøkonomien og tjenestetilbudet kommer i ubalanse. Typisk for en kommune med store utfordringer er at forgubbingen forsterker seg ved at innbyggerne lever lenger, og samtidig at færre flytter hjem igjen til kommunen etter utdanning, alternativt at stadig flere flytter fra hjemstedet for å finne relevant arbeid. Skyggedalen er ikke en bærekraftig kommune på lang sikt. I tabellene nedenfor har vi listet opp 10 kommuner som kan være kandidat til ”Skyggedalen kommune” med tilhørende fakta om forgubbing: De 5 kommunene med høyest andel av innbyggerne over 67 år i 2030 Andel 67 år + Kommune Fylke 2012 2030 Ibestad Troms 25,7 %
40,3 % 12 14,6 % 1 410 Kvalsund Finnmark 22,1 %
35,2 % 31 13,1 % 1 010 Bindal Nordland 21,1 %
34,0 % 106 13,0 % 1 562 Loppa Finnmark 21,9 %
33,4 % 22 11,5 % 1 087 Bjarkøy Troms 24,8 %
33,1 % 10 8,2 % 455 Vekst til 2030 Antall 67+ Andel 67+ Innbyggere 2012 De 5 kommunene med høyest andel over 67 år i 2030, i kommuner med flere enn 3.000 innbyggere Kommune Fylke 2012 2030 Askvoll Sogn og Fjordane 20,9 %
29,5 % 156 8,6 % 3 010 Vanylven Møre og Romsdal 18,9 %
28,8 % 254 9,9 % 3 388 Grue Hedmark 20,2 %
28,6 % 366 8,4 % 5 003 Porsanger Finnmark 14,1 %
27,4 % 396 13,2 % 3 946 Hvaler Østfold 15,1 %
26,1 % 580 11,1 % 4 206 
Andel 67 år + Vekst til 2030 Antall 67+ Andel 67+ Innbyggere 2012 Det er tydelig at små kommuner i Nord‐Norge sliter med forgubbing, men ser vi på kommuner med over 3.000 innbyggere, kommer også andre fylker på eldrekartet. Da ser vi at ulike kommuner som Askvoll, Vanylven, Grue og Hvaler også vil få store utfordringer. NyAnalyse as 5 Illustrasjon B: Solsiden – Region som suser av gårde og de unge flytter hjem (+) Vi lever i verdens rikeste land anno 2012. Oljeprisen er over 100 dollar per fat, og oljeklyngen går så det suser. De siste 10 årene har AS Norge tjent seg enda rikere på fordelaktig utvikling i verdensmarkedspriser og råvareeksport. Import av ferdigvarer har også blitt billigere. Vi selger dyrt og kjøper billig. Reallønnsveksten til ansatte i oljeklyngen, finans og andre kunnskapsbaserte vekstnæringer er spesielt høy. Arbeidsledigheten er lav i internasjonal forstand, men altfor mange mennesker er parkert på trygd. Både storbyene på Østlandet og Vestlandet, samt oljeregionen Rogaland er preget av innflytting og boligprisvekst. Bedriftsetableringer har i mange kommuner økt med 20 prosent de siste 10 årene. Driftige gründere og entreprenører strømmer til regionen. Ungdom flest er positive til fremtiden fordi utdannelses‐ og jobbmulighetene er gode. Forgubbing er ikke noen utfordring. Lokal velferdsproduksjon er i stor grad tuftet på innsatsen til innbyggere, tilflytting og bedrifter. Dette er historien om en vellykket region med vekst, unge som jobber i regionen og eldrebølge som ikke tar knekken på en økonomi og et tjenestebehov i ”balanse”. Solsiden er en bærekraftig kommune. I tabellen nedenfor har vi listet opp 5 kommuner som kan være kandidat til ”Solsiden kommune” og presentert viktige fakta om forgubbing. De 5 kommunene med lavest andel over 67 år i 2030 NB! Her er små kommuner (<1000 innbyggere) og større byer (>20.000 innbyggere) ekskludert i utvalget. Kommune Fylke Andel 67 år + Rennesøy Rogaland 9,5 %
9,6 % 301 0,1 % 4 388 Klepp Rogaland 9,2 %
10,8 % 1 420 1,6 % 17 746 Gjesdal Rogaland 7,2 %
12,2 % 1 071 5,0 % 10 778 Sørum Akershus 10,7 %
12,3 % 1 372 1,6 % 16 091 Ås Akershus 11,7 %
12,8 % 1 328 1,1 % 17 284 2012 2030 Vekst til 2030 Antall 67+ Andel 67+ Innbyggere 2012 
Fra tabellen over ser vi at denne eksklusive listen er en paradegren for vekst‐ og innflyttings‐
regionene Rogaland og Akershus. Kommuner som Hemsedal i Buskerud, Ulstein i Møre og Romsdal og Meland i Hordaland kommer også godt ut NyAnalyse as 6 Oversikt over de verste og beste forgubbingskommuner i Norge Basert på tallene fra SSB har vi laget en oversikt over de 20 kommunene med størst og minst forgubbing. Vi har tatt ut de største byene fordi disse har mindre utfordringer med forgubbing, men de kan selvsagt ha andre problemer. Våre beregninger for de kommunene som er forventet å ha den høyeste andelen av befolkningen over 67 år i 2030, viser at de øker andelen 67+ fra 22 prosent til over 30 prosent. For disse kommunene er pensjons‐ og velferdskostnadene forventet å stige kraftig i årene frem mot 2030, og forsørgerbyrden på den gjenværende befolkningen blir tyngre å bære. Det har aldri før vært noen kommuner i Norge med så stor andel eldre som det vil finnes i disse kommunene, og det kan hende at det finnes et ”knekkpunkt” som ligger under de estimerte andelene. Det betyr at det kan være at utviklingen ikke skjer som forventet. En mulighet er at forsørgerbyrden blir så stor at kommunen ”klapper sammen” ved at mange drar plutselig fra kommunen. Utviklingstrenden er derfor tilknyttet usikkerhet, men vi vårt beste anslag følger SSB sine fremskrivninger. De tjue kommunene med høyest andel over 67 år i 2030 Kommune Fylke 2012 2030 Ibestad Troms 25,7 %
40,3 % 12 14,6 % 1 410 Kvalsund Finnmark 22,1 %
35,2 % 31 13,1 % 1 010 Bindal Nordland 21,1 %
34,0 % 106 13,0 % 1 562 Loppa Finnmark 21,9 %
33,4 % 22 11,5 % 1 087 Bjarkøy Troms 24,8 %
33,1 % 10 8,2 % 455 Dyrøy Troms 21,5 %
32,8 % 62 11,2 % 1 188 Beiarn Nordland 23,2 %
31,8 % 51 8,6 % 1 097 Gratangen Troms 22,4 %
31,3 % 18 8,9 % 1 136 Måsøy Finnmark 20,2 %
31,2 % 50 11,0 % 1 243 Røyrvik Nord‐Trøndelag 20,6 %
31,1 % 28 10,5 % 494 Torsken Troms 23,0 %
31,0 % 25 8,0 % 892 Leka Nord‐Trøndelag 24,4 %
31,0 % 30 6,5 % 573 Evenes Nordland 19,9 %
30,7 % 85 10,8 % 1 359 Roan Sør‐Trøndelag 21,8 %
30,6 % 63 8,8 % 987 Flatanger Nord‐Trøndelag 18,9 %
30,5 % 81 11,6 % 1 141 Osen Sør‐Trøndelag 22,3 %
30,3 % 59 8,1 % 1 020 Fedje Hordaland 22,0 %
30,3 % 13 8,3 % 576 Berg Troms 20,3 %
30,1 % 49 9,8 % 887 Fosnes Nord‐Trøndelag 19,6 %
29,9 % 31 10,3 % 668 Vardø Finnmark 17,3 %
29,8 % 147 12,5 % 2 122 

Andel 67 år + Vekst til 2030 Antall 67+ Andel 67+ Innbyggere 2012 I snitt er nærmere hver tredje innbygger i disse kommunene over 67 år i 2030. Av de 20 kommunene på bunn befinner 17 seg i de fire nordligste fylkene. Dette er urovekkende for regionen. NyAnalyse as 7 


Kommunene har i snitt 1.050 innbyggere, så dette er småkommuner med lite stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen og administrasjon. I Ibestad i Troms vil nærmere halve befolkningen være over 60 år i 2030. Det er selvsagt mange mellom 60 og 67 som kan jobbe, men det viser utfordringene. Selv om kommunene har høy andel i dag, vil andelen over 67 år stige med i snitt 10 prosentpoeng. De tjue kommunene med lavest andel over 67 år i 2030 Andel 67 år + Kommune Fylke 2012 2030 Antall 67+ Rennesøy Rogaland 9,5 % 9,6 % 301 0,1 %
4 388 Klepp Rogaland 9,2 % 10,8 % 1 420 1,6 %
17 746 Gjesdal Rogaland 7,2 % 12,2 % 1 071 5,0 %
10 778 Sørum Akershus 10,7 % 12,3 % 1 372 1,6 %
16 091 Ås Akershus 11,7 % 12,8 % 1 328 1,1 %
17 284 Hå Rogaland 10,2 % 13,1 % 1 412 2,9 %
17 244 Hemsedal Buskerud 12,0 % 13,1 % 142 1,1 %
2 228 Klæbu Sør‐Trøndelag 9,2 % 13,2 % 526 4,0 %
5 930 Birkenes Aust‐Agder 11,6 % 13,3 % 348 1,7 %
4 828 Gjerdrum Akershus 10,2 % 13,3 % 520 3,2 %
6 152 Ulstein Møre og Romsdal 11,5 % 13,4 % 684 1,9 %
7 828 Meland Hordaland 9,4 % 13,5 % 740 4,1 %
7 036 Alta Finnmark 9,7 % 14,2 % 1 413 4,5 %
19 282 Time Rogaland 10,1 % 14,4 % 1 542 4,3 %
16 769 Skaun Sør‐Trøndelag 11,3 % 14,4 % 540 3,2 %
6 941 Iveland Aust‐Agder 10,4 % 14,6 % 153 4,2 %
1 298 Søgne Vest‐Agder 11,4 % 14,6 % 955 3,2 %
10 855 Os (Hord.) Hordaland 10,4 % 14,7 % 1 810 4,3 %
17 726 Audnedal Vest‐Agder 13,6 % 14,7 % 106 1,2 %
1 689 Bjerkreim Rogaland 11,6 % 14,8 % 198 3,1 %
2 739 



Vekst til 2030 Andel 67+ Innbyggere 2012 I snitt er andelen over 67 år i disse kommunene noe høyere i 2030enn i dag, men det er ingen urovekkende utvikling. Seks av kommunene befinner seg i Rogaland, fire i Agder‐fylkene og to i Akershus. Alta er den eneste byen som kommer med på oversikten, men det skyldes at vi har kuttet alle kommuner over 20.000 innbyggere. På den måten er topp‐ og bunnlistene mer sammenliknbare. Steder som Oslo, Sandnes, Ullensaker, Stavanger og Sola er tatt ut. Disse by‐ eller bynære regionene har mindre utfordringer med forgubbing enn de fleste andre kommuner. NyAnalyse as 8 Behov for helsepersonell frem mot 2030 I dette kapittelet vil vi se på hva eldrebølgen medfører av behov for sysselsatte i perioden frem mot 2030. Det vises ved en kombinasjon av egne beregninger og hovedfunn fra en større fremskrivning som Statistisk sentralbyrå har gjort. Kommunene leverer et bredt spekter av tjenester til innbyggerne sine. En rekke av disse tjenestene er knyttet til menneskets livsløp, som fødsel, barnehage, utdanning og pleie ved alderdom. Innenfor eldreomsorgen er følgende tjenester sentrale: 



Sykehjem Hjemmetjenesten – praktisk bistand og hjemmesykepleie Legekontorer Samhandlingsreformen – ansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunale tjenester har det til felles at de gjerne er intensive i bruk av arbeidskraft. Bruken av tjenestene er avhengig av flere faktorer, og antall eldre i ulike aldersgrupper er en viktig etterspørselsdriver. Nedenfor følger en figur som viser hvordan sykehustjenester henger sammen med alder for nordmenn. Figur: Liggedøgn sykehus etter alder, per 1000 innbyggere
4 500
Liggedøgn per 1000 innbyggere
4 000
4 500
Menn
Kvinner
4 000
3 500
3 500
3 000
3 000
2 500
2 500
2 000
2 000
1 500
1 500
1 000
1 000
500
500
0
Kilde: SSB Texmon m.fl. 2009
0
Alder
Figuren over viser aldersavhengig bruk av sykehus. Sykehusene vil med samhandlingsreformen gå fra å være direkte statlig finansiert til å bli delvis finansiert indirekte via kommunene. Som man ser av grafen, vokser gjennomsnittlig antall liggedøgn nærmest eksplosivt med alder. Behovet for andre helse‐ og omsorgstjenester har en lignende sammenheng. 

Økt antall eldre medfører en sterk vekst i behov for tjenester fra sykehus og kommunal sektor. Vi ser at sykehusopphold og tilhørende utgifter drar seg oppover enda sterkere i alderen 70 år og eldre. NyAnalyse as 9 Utdrrag fra behovssanalysse til Sttatistisk
k sentrralbyrå
angåående h
helse‐ o
og sosiaalperso
onell i 2
2030 Statistiskk sentralbyråå (2011) har gjort en studdie hvor behovet for helssemedarbeiddere er nærm
mere belyst. Figuren nedenfor er tatt ffra SSB sin raapport. 
SSom vi ser frra figuren, ta
ar det noe tidd før mangelen på ansattte og varme hender blir kkritisk. SSamtidig vett vi at andele
en eldre stigeer bratt, og aat slike fremsskrivninger eer sensitive fo
or de vvalgte forutssetninger i bu
unn. Noen fu
unn fra SSB‐analysen e
er: 


En mangel på ca 40.000 årsverk, tilsvvarende 48.0
000 sysselsattte, innen heelse og omsorg i 2030 vved svak standardvekst i kvalitet på ttjenestene (0
0,5 prosent).. V
Ved bruk av en historisk standardvekkst på 1 prossent øker und
derskuddet ttil ca 85.000 årsverk, eeller ca 100.000 ansatte i 2030. dikasjoner p å at innovasjon og økt bruk av helsetteknologi er viktig i Det gir noksåå tydelige ind
ffremtiden. Fra tabellen på nestee side er det tydelig at m
mangelen på h
helsepersonell vil bli størrst innen ple
eie og omsorg, med en vekkst i etterspørsel etter an satte på mellom 54 og 94 prosent, i perioden 2007‐2030. prosent i behhov for helse
earbeidere utt ifra SSBs hoovedalternattiv. Det tilsieer en økning på hele 73 p
Dermed følger det att både ny teknologi, innoovasjon og arbeidsinnvan
ndring bør biidra i fremtid
den. NyAnalyse as 1
10 Kilde: SSB Lokaale bem
manninggsbeho
ov frem
m mot 2
2030 For å få o
oversikt over utfordringe
en tilknyttet personell i p
pleie‐ og omssorgssektoreen har vi frem
mskrevet behovet til 2030 og ffordelt på ko
ommunestørrrelse. An
ntall nestørrelse ko
ommuner Kommun
Antall 67 åår+ Sysselsatte årsverk ‐
kom
mmunal pleie og omsorg
2012 22030 Anslag på sy
sysselsetting i kommunal pleie ogg omsorg (årssverk) Per Bemanninngs‐
innbygger behov 2012
2
67 år + Vekst Per kommunee >0 <3000 163 51 101 666 946 12
2508
24,5 %
% 16 3866 3 878 24 >3000 <5000 69 44 322 633 117 10
0414
23,5 %
% 14 8300 4 416 64 >5000 <10000 87 89 187 1338 872 19
9637
22,0 %
% 30 5777 10 94
40 126 >10000 <15000 38 62 052 966 732 13
3365
21,5 %
% 20 8344 7 46
69 197 >15000 <25000 34 80 428 1442 161 15
5648
19,5 %
% 27 6599 12 01
11 353 >25000 <100000 34 184 224 2996 741 36
6445
19,8 %
% 58 7055 22 25
59 655 >100000 <100000 5 142 798 2221 322 11 025 891 26
6695
18,7 %
% 41 3744 14 67
79 2 93
36 134
4712
20,6 %
% 211 2799 76 56
67 178 Totalt / SSnitt 430 654 112 


TTabellen oveer viser antalll eldre og syysselsetting innen pleie‐ o
og omsorg ettter kommunestø
ørrelse. I dagg er det i snittt sysselsatt 1/5 årsverk innen komm
munal pleie og o
omsorg per innbygger ovver 67 år. I større kommuner er de
et stordriftsfoordeler, slik aat årsverk pe
er innbygger r ligger noe la
avere. Hvis forholdet mellom eldre og helseepersonell ho
older seg liktt til 2030, meedfører det e
en vekst i 000 årsverk.
kommunalt ssysselsettinggsbehov på rrundt 75‐78.0
NyAnalyse as 1
11 
Kommunal pleie‐ og omsorgssektor har mottakere i alle aldersgrupper. Det medfører at dette blir et grovt anslag som indikerer omfanget av sysselsettingsbehovet i 2030. Kommunene med størst vekst i antall eldre (alle kommuner) Antall 67 år + Kommune Fylke Oslo kommune Oslo 62 239 93 681 31 442 Bergen Hordaland 32 611 50 169 17 558 Trondheim Sør‐Trøndelag 19 548 31 990 12 442 Stavanger Rogaland 13 232 22 836 9 604 Bærum Akershus 15 207 22 646 7 439 Tromsø Troms 6 508 12 606 6 098 Kristiansand Vest‐Agder 10 303 16 203 5 900 Sandnes Rogaland 6 469 12 326 5 857 Fredrikstad Østfold 10 892 16 728 5 836 Drammen Buskerud 8 880 13 455 4 575 2012
2030 Vekst 
Tabellen over viser hvor veksten i antall eldre over 67 år blir størst i antall. I den rosa kolonnen vises tall for vekst i antall innbyggere over 67 år. I de små kommunene er det i snitt sysselsatt ca 1/4 årsverk innen pleie‐ og omsorg per eldre over 67 år. Tabellen under viser tilsvarende økning i antall eldre, men for kommuner med færre enn 3.000 innbyggere. Antall 67 år + Kommune Fylke Fitjar Hordaland 368 670 302 Austrheim Hordaland 407 679 272 Storfjord Troms 256 521 265 Kautokeino Finnmark 320 578 258 Gjemnes Møre og Romsdal 402 653 251 Samnanger Hordaland 361 611 250 Gaular Sogn og Fjordane 430 677 247 Hurdal Akershus 442 684 242 Lardal Vestfold 361 603 242 Krødsherad Buskerud 343 578 235 2012
2030 Vekst NyAnalyse as 12 Utviklingen i antallet studenter innen helsedag Omfanget av studenter som tar helse‐ og sosialfag kan si oss noe om hvor kritisk det økte behovet for helsepersonell i 2030 egentlig er. Figuren under viser utviklingen fra 2000 til 2010. Studenter ved høyere utdanning innen Helse‐, sosial‐ og idrettsfag
30%
Andel
Studenter på Helse‐, sosial‐ og idrettsfag
Studenter, Helse‐, sosial‐ og idrettsfag
50 000
25%
40 000
20%
30 000
15%
20 000
10%
10 000
5%
0%
0
Kilde: SSB




Andel studenter på Helse‐, sosial‐ og idrettsfag
60 000
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Figuren viser at antallet studenter innen helse‐ og sosialfag har økt noe de siste 10 årene. Det er også vekst i andelen studenter som tar denne typen fagretning, fra ca 18 prosent i 2000 til ca 22 prosent i 2010. På mellomlang sikt er ikke tilgangen på ansatte i helse‐ og sosialsektoren kritisk, men vi vet samtidig at antallet eldre øker kraftig. Det betyr at teknologi må supplere og erstatte en etter hvert manglende arbeidskraft. Økt arbeidsinnvandring kan gjøre utfordringene noe mindre på lang sikt, men dette går i bølger fra tiår til tiår avhengig av konjunkturene i hjemlandene. NyAnalyse as 13 Utfordringe
er ved eldrebø
ølgen ffor Harstad‐reegionen
n Vi har vaalgt å se nærrmere på hvo
ordan befolkkningen vil uttvikle seg i Harstad‐regioonen. Regionen har store demografiske u
utfordringer frem mot 20030. 



A
Antallet over 70 år vil stige med ca 440 prosent fre
em mot 2025 Hver fjerde iinnbygger uttenfor Harstaad by vil i 2025 være over 70 Regionen fårr en stadig la
avere andel uunge i arbeid
dsfør alder Det blir krevvende å dekkke behovet foor arbeidskraaft i pleie og omsorg frem
mover Harstad er i dag den nest største
e byen i Trom
ms fylke og re
egionsenter ffor flere omkkringliggende kommun
ner. I regioneen bor det i d
dag omtrentt 40.000 men
nnesker hvorr av 24.000 bbor i selve Ha
arstad by. Harsttad er et gam
mmelt hande
elssted og haar hatt bystatus siden 1904. Harstad har vært en viktig by for forsvvaret, men dee i senere årene har forssvaret trappe
et ned sin akttivitet i byenn. Harstad sykehus er i dag en viktig arbeid
dsgiver i byen
n sammen m
med nen. Det er vventet økt akktivitet i kommun
oljenæringen samtid
dig med utbyyggingen av oljefelt i Nord‐Norgee. Geografiien i regioneen er et typisk norsk kystlandskap med fjo
order og øye
er, og med Harstad by i midten. Ferge forbin
nder flere sm
må steder saammen, men
n det er likevvel ofte størrre omkjørin
nger knyttet til fjordene. I gjennomsnnitt plasserer kommunessentraene i rregionen segg m gir omtrentt 65 kilometeer fra hverandre, noe som
d på omtrentt en time. en forveentet reisetid
nlignet med aandre region
ner kan man si at Sammen
Harstad‐‐regionen haar krevende ggeografi og kkommunestrruktur for å få til velfungeerende infrastruktur. Ut ifra befolkningsfreemskrivninge
er for Harstaad‐regionen frem mot 20
025 kan vi se hvordan utvviklingen for regio
onen er forveentet å se ut. Befolkningeen i regionen
n er forvente
et å stige me d bare et par prosent mot 2030. D
Dette betyr at regionen vvil oppleve en
n relativ nedgang i befolkkningen i forrhold til e av utkantkoommunene e
er forventet å ha negativv befolkningssvekst. andre reegioner i Norrge. De fleste
Harstad og nabokom
mmunen Kvæ
æfjord er deriimot forventtet å ha en positiv vekst ii befolkninge
en. Vi har oggså laget en oversikt over de 20 kom munene i No
orge som er forventet å hha høyest an
ndel eldre i 20025. Overrasskende nok vviste det seg at syv av dissse kommunene befinneer seg i Harstad‐
regionen
n. For regionen som helh
het vil dette bbety opp mo
ot 40 prosentt flere eldre, mens i enke
elte kommun
ner vil nesten
n en av tre in
nnbyggere i 22025 være o
over 70 år. Vi har også settt på hvordan befolkningen i alderssgruppen me
ellom 20 og 440 år vil utvikle seg. Talle
ene sier at vi vil ha en netto nedgangg av menneskker i denne a
aldersgruppeen på 4 prose
ent for hele regionen, meen i flere av kommun
nene vil andeelen yngre fa
alle med oveer 30 prosentt. NyAnalyse as 1
14 Vekst i befolkningsgruppen
Befo
olkningsen
ndring Ha
arstad‐regionen
60
0%
40
0%
20
0%
0
0%
‐20
0%
‐40
0%
Dyrøy
Salang
S
Lavang G
Gratan Ibesta
en
en
gen
d
Bjarkø Skånla Kvæfjo Harstaa
ds
Tjeld
Evenes
d
und
d
y
nd
rd
Hele
region
en
End
dring folketall pro
osent
‐15%
1%
‐5%
‐17%
‐27%
‐17%
‐1%
5%
8%
‐10%
‐13%
%
2%
End
dring 20‐40
‐23%
‐9%
‐1%
‐28%
‐35%
‐8%
‐5%
1%
‐1%
‐7%
‐22%
%
‐4%
End
dring over 70
16%
66%
3%
5%
6%
33%
48%
46%
48%
45%
21%
%
40%
Fra grafeen over ser vvi følgende sa
ammenhengger for Harstaad‐regionen: •
A
Antall over 7
70 år vil øke med 40 prossent mot 202
25 •
Befolkningsvveksten for h
hele regionenn er bare 2 p
prosent •
A
Antall mellom 20 og 39 å
år vil falle meed 4 prosentt •
Drastisk økning i forsørgerbyrden ogg forverring aav bærekraften i befolkniingen Det er sttore utfordringer knyttett til eldrebølggen for hele landet fremover, men diisse utfordringene er enda stø
ørre i Harstad
d‐regionen o
og store dele r av Nord‐No
orge. Kommu
une Fyllke 70
0 år eller eldre 70 år e
eller eldre Vekst i andel oveer 70 år Innbygge
ere 2012 Ibestaad Tro
oms 21,6 % 31
1,4 % 45,3 % 1391 Bjarkø
øy Tro
oms 18,4 % 29
9,6 % 60,6 % 47
77 Evenees Nord
dland 16,3 % 26
6,1 % 60,4 % 1335 Tjeldsu
und Nord
dland 17,8 % 24
4,5 % 37,8 % 1317 Gratanggen Tro
oms 18,9 % 23
3,9 % 26,8 % 1107 Dyrøy Tro
oms 17,2 % 23
3,5 % 36,1 % 1195 Skånlaand Tro
oms 13,7 % 20
0,5 % 49,7 % 2887 Lavanggen Tro
oms 17,8 % 19
9,5 % 9,1 % 1003 Salanggen Tro
oms 11,6 % 19
9,1 % 64,3 % 2178 Kvæfjo
ord Tro
oms 12,0 % 16
6,6 % 39,0 % 3076 Harstaad Tro
oms 10,8 % 14
4,9 % 37,3 % 236
600 

TTabellen ran
ngerer komm
muner fra høyyest til lavestt andel over 70 år. Vi serr at veksten i andelen o
over 70 år fleere steder er dramatisk.
Utenfor Harsstad by vil hvver fjerde innnbygger værre over 70 år i 2025. NyAnalyse as 1
15 Det er en klar tendens til at andelen mennesker med behov for pleiehjelp er på vei mot et nivå som ikke er bærekraftig. Når det blir stadig færre unge i arbeidsfør alder, og antallet eldre øker, vil Harstad‐regionen møte noen vanskelige vurderinger. Det mest krevende spørsmålet for fremtiden blir hvordan man får dekket behovene innen pleie og omsorg i regionen. Med verdighetsgarantien og samhandlingsreformen vil det bli stadig mer krevende å tilby tilfredsstillende tilbud til eldre i regionen. Slik vi ser disse utfordringene, kan de løses med en kombinasjon av flere virkemidler. Politikerne vil stå ovenfor noen valg: •
•
•
La de eldre bli boende der de bor, men akseptere at kommunen ikke klarer å dekke behovet godt nok. Introdusere nye teknologiske løsninger som kan sikre tryggheten og velferden til de eldre. Øke tilgangen på arbeidskraft gjennom arbeidsinnvandring til regionen, enten fra Norge eller utlandet. NyAnalyse as 16 Vedlegg: Kaart ove
er eldreebølgen
ns styrk
ke mott 2030 Andell 67 år+ ii 2030 Hovedfunn f
H
ra kartet 





Mestt grønt – minnst forgubbin
ng – på Sør‐V
Vestlandet oog rundt Oslo
o‐gryta! Mestt rødt – mestt forgubbingg – deler av M
Midt‐Norge ogg Nord‐Norgge, særliig Finnmark!! Også
å mye rødt ogg oransje i Innla
andet i Sør‐N
Norge. Store
e bykommunner er i hovedsak grønne, for eksem
mpel Trondh
heim, Bergen, Tromsø oog Alta. Regio
onsentra, oggså i Nord‐No
orge, som Syd‐Varangeer, Alta og Bo
odø, er bære
ekraftige kom
mmuner. De vil bidra posittivt til kommunene rundt pga felles jjobbmarked.. NyAnalyse as 1
17 A
Andel 80
0 år+ i 20
030 Kilde: SSB,, beregninger N
NyAnalyse. Def. Røde kommunner >8 % av innb
byggerne over 80 år i 2030. Tilsvarende på fo
orrige side med andel av innbyggeree >25% på 67 årr og eldre. NyAnalyse as 1
18 Vedlegg – Om Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble vedtatt våren 2011 av Stortinget. Den er bygd på arbeidet i stortingsmeldingen ”Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid” (nr.47 2008‐2009). Reformen er ment å svare på tre hovedproblemstillinger: 


Tjenester som kunne og burde være koordinert er i dag, er alt for fragmentert Det brukes for lite ressurser på forebygging av sykdom og skader Den demografiske utviklingen fører med seg økte kostnader og truer den økonomiske bærekraften i velferdsordninger Reformen skal gradvis fases inn, noe som også gir rom for justeringer underveis. Reformen startet 1. januar 2012 og det skal gradvis bygges ut en annerledes helsestruktur. Samhandlingsreformen ønsker å medvirke til bedre koordinering av tjenester, forebygging og brukermedvirkning. Dette skjer gjennom at kommunen overtar et større ansvar for brukere både finansielt og annet ansvar. Formålet er at kommunene skal får sterkere insentiver til å forebygge sykdom hos sine innbyggere. Dette gjøres gjennom: 
Å flytte tjenester nærmere der folk bor 
Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem 
Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok 
Bedre for pasientene ‐ sterkere brukermedvirkning I statsbudsjettet for 2012 var om lag 580 millioner satt av til å gjennomføre samhandlingsreformen. Denne summen er planlagt å økes med årene fremover. ** Lenke til mer informasjon om Samhandlingsreformen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/samhandling.html?id=650113 NyAnalyse as 19