Foredrag om BEON HiBU 18.10.13.pdf

Hilde Enget og Erna Vebostad
Kommunalsjef og seksjonsleder i Helse og omsorg
BEON-PRINSIPPET
HiBU den 18.10.13
Side 1
16.10.13
Vi vil fortelle om:
●
Definisjon av og bakgrunnen for BEON-prinsippet
●
Faglige og økonomiske argumenter
●
Forankring i Kongsberg kommune
●
Videreutvikling av kommunens tjenesteprofil
gjennom tjenestetildelingen
●
Side 2
BEON i den praktiske tjenestetildelingen
Definisjon BEON:
Beste
Effektive
Omsorgs
Nivå
Side 3
Bakgrunn:
BEON er en videreutvikling av LEON prinsippet
(Laveste effektive Omsorgs Nivå) som ble innført på
1980-tallet. Felles er:
- Mest mulig effektivt for pasienten ved at tilbudet
skal styres på det laveste nivået av helsetjenesten.
- Mest mulig økonomisk for kommunehelsetjenesten,
men også muligheter for et mer tverrfaglig samarbeid
rundt tilbudet.
Begrepsbruken ble endret gjennom St.meld nr. 47
Side 4
St.meld nr. 47 (2008 – 2009)
«Samhandlingsreformen»
Side 5
Kort om samhandlingsreformen:
Helsevesenet i Norge har gjort seg mange erfaringer som
medførte at Stortinget vedtok samhandlingsreformen i
april 2010. En manglende koordinering av helsetjenester i
1. linjen og 2. linjen, med for lite vekt på forebyggende
virksomhet, utgjorde hoveddelen av erkjennelsen av at
nye grep må settes inn for å imøtekomme den varslede
eldrebølgen og en befolkning med et mer sammensatt
sykdomsbilde enn tidligere.
Intensjonen med reformen er rett behandling, på rett sted,
til rett tid. I dette ligger at spesialisthelsetjenesten skal
brukes når det ikke foreligger andre alternativer og at
kommunen skal stå for mer av før- og etterbehandlingen.
Målet er å redusere innleggelse i sykehus ved å kunne
ivareta nødvendig observasjon, behandling og
rehabilitering i kommunene.
Side 6
Befolkningsutvikling i Kongsberg kommune:
Side 7
Samhandlingsreformen i Kongsberg:
Side 8
Faglig forankring av BEON i Helse- og omsorgsplan:
«BEON betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå. Ved å ha ulike nivåer av
tjenestetilbud, vil tilbudet lettere kunne tildeles ut fra det hjelpebehov
den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet
strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov
(høy terskel). BEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på best
effektive omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser, og at
hjelpen i hovedsak skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende
tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med
nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig
grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå
skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn.
Intensjonene i samhandlingsreformen sier at spesialisthelsetjenesten
skal brukes når det ikke er andre alternativer. Målet er at kommunene
skal ivareta mer av før- og etterbehandlingen av pasientene. Skal
Kongsberg kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en
forutsetning at kommunen satser videre i etablering av flere nivåer i
tjenestekjeden».
Side 9
Hva må til for å utvikle BEON?
Side 10
Forutsetninger for BEON:
.
Side 11
N ed r e Eik e r
2012
2011
2010
2009
2008
2012
2011
2010
2008
2012
2011
2010
2009
Rin gerike
63
63
66
65
66
Li e r
73
72
G j .s n i t t g r .1 3
74
2012
70
72
2011
69
72
2010
68
71
2009
73
2008
74
2012
73
2011
71
65
Ko n gsb erg
K ild e : S S B
72
2010
71
75
2009
71
73
2008
71
2009
76
74
72
70
68
66
64
62
60
58
56
2008
P r o se n t
A n d e l å r s v e r k i b r u k e r r e t t e d e t je n e s t e r m / f a g u t d a n n in g
Økonomiske argumenter:
Gjennom økt differensiering og et mer mangfoldig
tjenestetilbud, vil kommunen kunne gi tilbud til
flere, tidligere og til en lavere kostnad enn i dag.
Økt andel eldre vil utfordre dagens tjenestetilbud og
måten vi benytter våre ressurser på.
Side 12
Kommunens totalbudsjett 2013:
Side 13
Økonomiske argumenter:
.
Pleie og omsorg har like stor eller større andel av kommunens
totalbudsjett som sammenliknbare grupper av kommuner.
Høyt nivå på institusjonsbasert omsorg, lavt på aktivisering.
Side 14
Økonomiske argumenter:
.
Omsorgstrapp sterkt forenklet
Ambulante tilbud i rus, psykiatri og
rehabilitering og somatikk
Aktivitet og
ernæring
Kroniker
kartlegging
Side 15
Dagtilbud: aktivitet og ernæring
Dagtilbud demens, rus og
psykiatri
Kongsberg kommunes tjenesteprofil er lagt opp ihht
BEON-prinsippet
Kommunens satsningsområder: korttidsplasser, hjemmetjenesten,
dagsentertilbud, ambulerende team rehabilitering og FriskLIV
Primærfore
byggende
Sekundærforebyggende
Tærtiærforebyggend
Trinn 6
Trinn 5
Trinn 4
Trinn 3
Trinn 2
Trinn 1
Trinn 0:
*Fastlege
*Vaksiner
*Helsestasjon
*Legevakt
*Eldresenter
/cafe
*Arbeidstilb
ud
*Hj.tjenester
*Trygghetsalarm
*Frivilligsentral.
*Omsorgslønn
*Fritidskontakter
*Hjelpemidler
*Matombringing
*Tilskudd til lag
og foreninger
* Bedre Dagkoordinator
* Omsorgsteknologi
*Forebygg.team
eldre
*Tilrettelagt
bolig u/
fellesareal
*Dagtilbud
* Hj.tjenester
*Psykisk helse
og rus team
*Ergoterapi
*Fysioterapi
*FriskLIV
*Dagtilbud
*Hj.tjenester
*Tilrettelagt
bolig m/
fellesareal
m/bemanning
*Ambulerende
team
rehabilitering i
hjemmetjenesten
*Dagtilbud
*Hj.tjenester
*Omsorgs
bolig m/
personalbase
* Korttidsopph.
*Avlastn.opph.
*Rehabilitering
opphold
*Hj.tjenester
*Langtids
opphold
institusjon
*Bolig eller
bofellesskap
m/heldøgns
personalbase
*Spesialplasser
*Kjøpte plasser
Forankring av BEON i Kongsberg kommune:
●
Rullering av Helse- og omsorgsplan
●
Bred involvering i planarbeidet:
- tillitsvalgte
- brukerrepresentanter
- dialogmøte
●
Rulleres årlig
●
Linkes til budsjett- og handlingsplan
Side 17
Om Helse og omsorg Kongsberg:
Helse og omsorg har ca. 620 årsverk, 1 600 brukere og et netto driftsbudsjett
på ca. 460 millioner kr. Tjenesten er organisert med et skille mellom
forvaltning og drift. Forvaltningsavdelingen behandler søknader og fatter
vedtak om tjenester til den enkelte bruker. Vedtakene, dvs. det faktiske
tjenestetilbudet som gis, gis av 6 driftsseksjoner:
Forebyggende og rehabiliterende tjenester
Samordnede tjenester til hjemmeboende
Institusjonstjenester
Legevakt
Hvittingfoss
Bo, aktivitet og avlastning
Fagstøtte til tjenestene ytes av Stab og service, med bla. IKT-team med
applikasjonsansvarlige, turnuskompetanse og kjøkken og vaskeri. I tillegg er
kommuneoverlegen plassert i Helse og omsorg. Kommuneoverlegen har
ansvar for bl.a. sykehjemsleger, turnuskandidater, fastlegeordning og lege ved
helsestasjonen.
Side 18
Tjenestetildeling
Kommunen har en variant av bestiller-utfører
modell.
Søknad om Helse og omsorgstjenester henvises til
forvaltningsavdelingen som fatter vedtak om
tjenester etter:
●
Lov om helse og omsorgstjenester
●
Lov om pasient og brukerrettigheter
●
Side 19
Lov om Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og
rehabilitering
●
Forskrift om egenandel
●
Kommunens tildelingskriterier
BEON i den praktiske tjenestetildelingen
●
Primærforebyggende:
Tidlig innsats ift forebyggende tjenester er viktig for å hindre
ensomhet, innaktivitet og fortidlig behov for kommunale tjenester.
Eks: FriskLIV, eldresenter, dagsenter, samarbeid med frivillige
lag, organisasjoner og enkeltpersoner
●
Sekundærforebyggende:
Det er også viktig å tenke forebygging når behov for kommunale
tjenester oppstår.
Eks: Varmmat, trygghetsalarm, dagsenter, psykisk helse og rus
team, hjelpemidler, arbeidstilbud, tilrettelagte boliger,
fysioterapi, omsorgsteknologi og hjemmetjenester
Side 20
BEON i den praktiske tjenestetildeling, forts.
●
Tertiærforebyggende:
Behovet for mer bistand og tjenester fra kommunen oppstår.
Eks. Dagtilbud, avlastning, ambulerende team rehabilitering,
hjemmetjenester, tilrettelagte boliger, Korttidsopphold og
reahbiliteringsopphold.
●
Kommunale helse og omsorgstjenester.
Eks. Hjemmetjenester, langtidsopphold, bolig med
personalbase,spesialplasser og kjøpte plasser.
Side 21
Takk for oppmerksomheten!
Side 22