Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og

Årgang 1, nummer 1
Interkommunalt samhandlingsprosjekt
Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013
Kommunene på Nedre Romerike og
Rømskog har vedtatt å utrede ulike
interkommunale løsninger for å møte
samhandlingsreformen. Målsettingen
er å utvikle og forsterke de kommunale tjenestene. Prosjektet finansieres
av kommunene og helsedirektoratet
og skal være sluttført i 2013.
I 2012 skal prosjektet fremme forslag
til mulige interkommunale tjenester
som del av et eller flere lokalmedisinske sentra i regionen. Utredningene er i god gang og skal kartlegge
behovet i kommunene og grensesnittet opp mot Ahus. Så langt utredes
mulige tilbud innenfor akuttmedisinske tjenester, herunder nytt ansvar
for øyeblikkelig hjelp døgn, rehabiliteringstilbud innenfor ulike
pasientgrupper, demens og palliasjon. Det utredes også behovet for
forebyggende og helsefremmende
tjenester herunder lærings- og
mestringsvirksomhet. Videre utredes
det er behov for en interkommunal
samhandlingsadministrasjon. Styringsgruppen består av rådmennene.
Prosjektgruppen består av kommunalsjefene samt representanter fra
Ahus, høyskolen i Oslo og Akershus,
Akershus fylkeskommune, NSF og
fagforbundet. Det er ansatt egen prosjektstab som har ansvar for delutredningene.
Kontakt info prosjektstab
Britt Eirin Bøe Olssøn
Prosjektleder
Delprosjektleder ØHD
E-post:
[email protected]
Mobil: 91 19 28 11
Liv Tveito
Delprosjektleder SKE,
rehabilitering , lindrende
behandling og demens
E-post:
[email protected]
Mobil:93 04 81 47
Trine Berget-Ausland
Delprosjektleder
helsefremmende og
forebyggende arbeid
E-post:
[email protected]
Mobil: 90 51 92 57
Trine
Liv
Brit
Utredning om Ambulante tjenester og Øyeblikkelig
hjelp døgn
Kommunen har i dag ansvar for å
sørge for øyeblikkelig hjelp til sine
innbyggere. Denne plikten blir utvidet fra 2016 til å være døgnbasert og
skal føre til en reduksjon i antall innleggelser i sykehusene. Utredningen
skal identifisere og analysere pasientgrupper som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud,
og tilrettelegge for et forsvarlig tilbud til denne gruppen som er like
godt eller bedre enn spesialisthelsetjenesten har. Det er legevaktene som
i dag hovedsak legger inn pasienter
fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. I delutredningen deltar regionens alle 4 legevaktsordninger sammen med spesialisthelsetjenesten,
ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten for å kartlegge pasientgrupper og utvikle den nye tjenesten
som ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Utredningen danner grunnlaget for å
vurdere denne tjenesten som ledd i et
eller flere lokalmedisinsk senter.
”kravet til forsvarlighet
innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere
sine tilbud før tilsvarende
tilbud i kommunen er
etablert. Samarbeidsavtalen skal beskrive når
kommunen starter opp sitt
tilbud”
(Veiledningsmateriell,
Helsedirektoratet, 2012)
Side 2
Utredning: Interkommunal samhandlingsadministrasjon
” Samhandlingsadministras
jonen skal sikre
at kommunene
opptrer som en
profesjonell og
likeverdig forhandlingspart i
forhandlinger
med Ahus
om grensesnittet mellom kommunen og sykehuset slik kapittel 6 i khol pålegger.” (fra
utredningen)
Prosjektet skal innen 01.10.2012 ferdigstille en utredning om innholdet i
en interkommunal samhandlingsadministrasjon. Bakgrunnen er kommunenes behov for å samordne planlegging og koordinering av forvaltningsansvaret som følger ny og revidert
helselovgivning.
Utredningen innebærer så langt
en vurdering av følgende oppgaver:
1.Forberedelse og koordinering av
kommunenes partsforhold til helseforetaket for å sikre likeverdighet i forholdet til helseforetaket og forankring av faglige prosesser i kommunene i forkant av avtaleinngåelse.
2.Koordinering av helsefaglige interkommunale prosjekter og samarbeid
med høyskole og forskningsmiljøer
som grunnlag for å sikre kunnskapsbasert praksis. Oppgavene innbærer å
kunne bistå kommunene i analyse av
strategiske data, forskningsbehov og
datainnhenting.
3.Regional kompetanse- og rekrutteringsstrategier, herunder samarbeid
med utdanningsinstitusjoner.
4.Høringsuttalelser: Samordne felles
høringsuttalelser på vegne av regionen i saker der en ønsker å påvirke
utviklingen innenfor samhandlingsreformen.
Ingen av oppgavene innebærer delegasjon av myndighetsutøvelse og
innebærer et samarbeid på et administrativt nivå.
Utredning om rehabilitering/SKE, lindrende og demens
”Samlokalisering
av tjenester synes
å være et av suksesskriteriene for
å bygge opp døgnplasser i kommunene til observasjon, etterbehandling, lindrende
behandling og
habilitering og
rehabilitering” (St.m.16)
Prosjektet skal utrede /videreutvikle
eksisterende samhandlingstiltak innenfor etterbehandling (SKE) og
lindrende behandling, samt utrede
behovet for samhandling på andre
områder som rehabilitering og demensomsorg. En metode i utredningen er å skissere ulike pasientforløp
som utgangspunkt for avklaring av
behov, tilbud, kompetanse og samarbeid mellom ulike aktører i kjeden.
Antall pasienter i målgruppen og
krav til kompetanse vil kunne synliggjøre hva som egner seg for interkommunale tilbud. Folkehelsestatistikken viser at det er større forekomst
av kols og diabetes i kommunene på
Nedre Romerike enn landet forøvrig
og dette er målgrupper det bl.a. jobbes videre med i prosjektet. Arbeidsgruppen for demens, som i første
omgang skal utrede behovet for interkommunalt demensteam, starter opp
medio august.
Utredning om helsefremmende og forebyggende arbeid
Kommunene gis et generelt forsterket
ansvar for folkehelsearbeidet, og for å
redusere og forebygge innleggelser.
Prosjektet skal identifisere og utvikle
fellestiltak som vil kunne gi en helsefremmende gevinst innenfor primær
forebygging, som for eksempel røykeslutt, fysisk aktivitet, og sekundær forebygging som oppfølging av kronisk
syke innenfor for eksempel KOLS,
diabetes, og på sikt redusere antall innleggelser i sykehuset.
Kommunene kan utvikle og samarbeide om friskliv og lærings og
mestringsvirksomhet innenfor forebyggende og generelle helsefremmende oppgaver. Dette skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse
og bedre ressursutnyttelse i form av
helseforbedring og økonomisk
drift. Kommunenes oppbygging av
lærings- og mestringsvirksomhet skal
være et supplement til spesialisthelsetjenesten lærings- og mestringssentre.
Årgang 1, nummer 1
Side 3
Mer om kommunenes nye ansvar for øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD).
§ 3-5 i lov om kommunal helse og omsorgstjenester gir
kommunene et sørge for ansvar for å gi innbyggerne tilbud
om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Lovendringen innebærer en utvidelse av gjeldende plikt til å omfatte tilbud på døgnbasis. Plikten gjelder kun de pasienter og
brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle
eller yte omsorg til. Plikten inntrer etter en innfasingsperiode over 4 år, fra 01.01.2016. Fra myndighetene side er
døgnoppholdene som kommunen skal ivareta, beregnet til å
utgjøre 240.000 liggedøgn på landsbasis, og innebærer en omfordeling av midlene fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner.
Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til
kommunenes rammer. Beløpet fases gradvis inn i løpet av årene 2012-15. For kommunene innenfor samhandlingsprosjektet
Nedre Romerike og Rømskog, innebærer dette om lag 32 millioner kroner som skal benyttes til å bygge opp 20 senger, om lag
7400 liggedøgn. Sykehuset skal ikke bygge ned før kommunene har et forsvarlig tilbud på plass.
Eksisterende samarbeidstiltak i regionen å bygge videre på
Kommunene Skedsmo, Nittedal, Rælingen og Lørenskog
har flere års erfaring med interkommunalt samarbeid innen
helseområde og i tett samarbeid med Ahus. Lindrende enhet
ved Skedsmotun ble etablert august 2008 og Spesialisert
korttidsenhet Nordbyhagen (SKE) i januar 2009. Samhandlingsreformens intensjon om helhetlig og sammenhengende
tjenestetilbud av god kvalitet er disse to enhetene gode eksempler på.
Spesialisert korttidsenhet Nordbyhagen
SKE tar imot ikke-utskrivningsklare pasienter fortrinnsvis
over 60 år, for sluttbehandling og opptrening i overgangen
mellom sykehus og hjem. SKE har som mål å bidra til å
redusere antall liggedøgn i sykehuset, færre re -innleggelser
og også mindre bruk av kommunale tjenester. Når flere
kommuner samarbeider gir dette muligheten for å drive en
stor nok enhet til å håndtere ulike behandlingsløp. Enheten
har opparbeidet seg høy kompetanse til å behandle mange
ulike diagnoser og tilstander, på samme tid som de har
stort fokus på opptrening og tverrfaglig arbeid.
Lindrende enhet Skedsmotun
Lindrende enhet er et tilbud til pasienter med kreft eller
annen kronisk sykdom, med kort eller begrenset forventet
levetid. Tilbudet skal sørge for at pasientene gjennom samhandling mellom de ulike aktørene opplever tilbudet som
en sammenhengende behandlingskjede. Palliativt team ved
Ahus fungerer som et bindeledd mellom kommunene og
sykehuset. Erfaring gjennom snart fire års drift har vært
veldig positive og enheten får svært gode tilbakemeldinger
fra både pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Når
flere kommuner går sammen om et slikt tilbud vil man
kunne rendyrke tilbudet mot målgruppen, som også er
yngre pasienter, og som har andre behov enn det en sykehjemsavdeling vanligvis kan tilby.
Psykisk helse og rus i samhandlingsreformen
Regjeringen varsler i stortingsmelding ”Se meg” som nylig
ble lagt frem, en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter for
rusbehandling og psykisk helsevern. Det varsles at de konkrete løsningene må utvikles lokalt i et samarbeid mellom
tjenester og nivåer, og at samarbeidsplikten slik den er definert i samhandlingsreformen for pasienter innenfor somatikken , også skal gjelder for mennesker med rus.
Fra 2012 ble kommunal medfinansiering og kommunal
betalingsplikt for utskrivningsklare innført. De økonomiske
virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med
psykisk sykdom eller rusavhengighet. I stortingsmeldingen
varsler regjeringen en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter for
rusbehandling og psykisk helsevern.
I helse- og omsorgstjenesteloven er det stilt krav om at
kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om samarbeid om en rekke oppgaver, blant annet om retningslinjer
for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud.
Konkrete løsninger må utvikles lokalt i et samarbeid mellom tjenester og nivåer. Denne samarbeidsplikten gjelder
også mennesker med rusproblemer.
Det skal utredes videre om plikten for kommunene til å
etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud også skal omfatte
rus og psykisk helse. Gitt den store andelen av pasienter
med samsykelighet, er det viktig å innføre like ordninger
på områdene heter det i stortingsmeldingen. Ulike ordninger kan føre til spillsituasjoner i valget mellom tjenester
innen de to fagområdene. Konkret innretning og økonomiske konsekvenser vil inngå som en del av arbeidet med
statsbudsjettet.
Side 4
Nyttige linker:
www.helsedirektoratet.no
Seminar om prosjektet og samhandlingsreformen i
Lillestrøm kulturhus
www.samhandlingprosjektet.no
www.ahus.no
www.kunnskapssenteret.no
Prosjektet inviterte til seminar i Lillestrøm kulturhus 10. mai. Målsettingen var å informere kommunene
og sykehuset om innholdet i prosjektet og sikre inspirasjon og faglig påfyll for arbeidsgruppene som er i
gang med utredningene.
Styringsgruppens leder Lars Ole
Saugnes ønsket velkommen, og understreket i sin innledning at prosjektet er det største samarbeidsprosjektet
i regionen, og at vi i denne fasen må
være rause og åpne for å tenke nytt
for å møte samhandlingsreformens
intensjon.
Assisterende direktør ved Ahus, Stein
Vaaler, returnerte i sitt innlegg behovet for raushet og dialog mellom helseforetak og kommunene for å sikre
samhandlingsreformen som en retningsreform som på sikt skal føre til
bedre tjenester for pasienter og brukere og en endret oppgaveportefølje
både for sykehus og kommunene.
150 deltakere hørte Åsmund Kobbevik som er prosjektleder for samhandlingsprosjektet i Indre Østfold.
Her har de etablert lokalmedisinsk
kompetansesenter i gamle Askim
lokalsykehus med utgangspunkt i et
felles legevaktsamarbeid mellom 7
kommuner. Legevakttjenester med
observasjonssenger suppleres av
kommunenes nye ansvar for øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD), forsterket
korttid, friskliv, miljørettet helsevern
og rehabilitering . Selskapet er organisert som et interkommunalt selskap
etter IKS-loven. Kobbevik understreket behovet for å sikre forankring og
faglig samarbeid mellom hver enkelt
kommune og senteret, samt sykehuset. Denne forankringen er sikret
gj e n n o m s e l s ka p e t s ve d t e k ter. Selskapet skal også sikre kompetanse og utvikling og ha en faglig
koordinerende rolle i forhold til avtalearbeidet med sykehuset. Samhandlingsreformen blir ofte også betegnet
som en kompetansereform da kommunene får nye oppgaver som krever
ny kompetanse og også ansvar for å
tilrettelegge for forskning.
Kari Os og Berit Skjerve fra utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenesten i Akershus kunne vise til
mange gode utviklingsprosjekt som
er i gang i flere kommuner og i samarbeid med sykehus og høyskole.
Tema var bl.a. kunnskapsbasert praksis, ALERT, tilrettelegging for forskning og hvordan jobbe med strategisk
kompetanseplanlegging.
Siste økt i seminaret var avsatt til
forebygging og innovasjon. Eivind
Bjørnstad fra utviklingssenteret i
Eidsberg kommune snakket overbevisende om at kommunene har mye å
hente på utvikling av omsorgsteknologi. Han la fram eksempler på ulike
teknologiprosjekter som medisinadministrering, elektronisk pasientjournal, prehospitale avklaringer i eget
hjem og helsebemannet callsenter
Reidun Rønningen, faglig leder for
LMS Ahus, informerte om prosjektet
sykehuset drev sammen med bydelene i Oslo, med fokus på pasienter
med innvandrerbakgrunn Ӂ leve
med diabetes”.
”Den nye kommunerollen innebærer at vi må
bygge regional
og lokal kompetanse og senteret
skal ivareta en
slik rolle”, Kobbevik, prosjektleder Lokalmedisinsk kompetansesenter Indre
Østfold
: