2010 nr. 4 - BMW Klubben Norge
Transcription
2010 nr. 4 - BMW Klubben Norge
DET -BLA Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 4-2010 – 10. årgang SEE YOU! -BLA DET Innhold Side Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen 11 1389 Heggedal E-post: [email protected] Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. Frist for innsendelse av stoff til nr. 1 – 2011 er 1. februar. Originalfremstilling: Protoform, Oslo E-post: [email protected] Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo Opplag: 1800 eks Styret i BMW MC-klubben Norge 2010 – 2011 Formann: Pål A. Dahl Mobil: 907 26 095 E-post: [email protected] Styremedlem (formann fra 2011): Jan Kristiansen Mobil: 918 66 420 E-post [email protected] Nestformann: Stein Gursli Mobil: 908 28 209 E-post: [email protected] Kasserer: Odd W. Mathisen Mobil: 951 40 518 E-post: [email protected] Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: 412 85 477 E-post: [email protected] Nettredaktør: Johan Olav Johansen Mobil: 920 42 927 E-post: [email protected] Styremedlem, Trøndelag: Bjørn Mathisen Mobil: 982 18 038 E-post: [email protected] Styremedlem, Øst-Norge: Ketil Stein Mobil: 901 27 223 E-post: [email protected] Styrerepresentant fra Gjøvik: Kai Hansen Mobil: 414 76 454 E-post [email protected] Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Stein Gursli Lerkevegen 1, 2016 Frogner Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no BMW-bladet nr. 4 – 2010 Side 8 – 11 Bestefartrippen 2010 4 Leder Nye medlemmer 6 Arbeidsmøte på Haraldsheim 8 Bestefartrippen 2010 12 Veterama 2010 14 Kurland Rally får nytt innhold i 2011 15 MINI Scooter E Concept 16 68. EICMA internasjonale MC-messe i Milano 22 MC-kurs på ACR i Mo i Rana Side 16 – 21 EICMA 24 Isle of Man Manx 2010 Side 28 – 30 BMW Cruiser 26 40 års krise – i ein fa(de)rlig fart 28 Når hjertebank og stempelslag harmonerer – en kjærlighetserklæring til BMW Cruiser 31 BMW GS Trophy 13. – 21. november 2010 32 Velkommen til Fjordrally 2011 Side 12 – 13 Veterama 2010 Side 31 BMW GS Trophy FORSIDEN: K 1600 GTL lever opp til «SEE YOU!», BMWs slagord for K 1600-serien, med sine «Adaptive Headlights». 3 Advent Du sitter vel og slapper av i godstolen nå og venter på julestemningen? Vi har trolig ikke mye som skaper julestemning i BMW-bladet, men jeg håper likevel dette nummeret gir deg noen fine stunder i godstolen. Vi prøver å skape et variert innhold, med noe for enhver smak – noe gammelt og noe nytt, gode historier og gode bilder. Det er spennende å se hver gang hvordan bladet tar form, det er ikke alltid helt klart når jeg starter med et nummer hvordan det blir til slutt. Denne gangen har jeg fått flere gode innlegg og jeg takker så mye for disse! Det er også hyggelig å høre fra bidragsyterne at de blir fornøyd med resultatet – det er ikke alltid de tror at det blir så bra. Det er inspirerende! Jeg har allerede begynt å få inn stoff og tenke på neste nummer. Foreløpig kan jeg si at det blir omtale av BMWtreffet 2011 på Lillehammer og av et nytt racing team som kjører S 1000 RR (http://www.nordhagen-racing. no/). Så bare kom med det dere har i skuffen (eller hodet)! Nr. 1-2011 blir trolig utgitt rett før MC messen på Lillestrøm til våren (11. - 13. mars), slik at vi kan dele ut gratiseksemplarer for å verve medlemmer. Så det er viktig at stoff kommer inn så snart som mulig over nyttår. For kommunikasjon med leserne (og andre) har jeg nå opprettet en gruppe på Facebook som heter «BMWbladet», det er bare å søke medlemskap her! Du kan også sende mail dit, adressen er [email protected]. Ved å registrere seg kan en skrive innlegg, legge ut bilder, video og dokumenter. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. Redaktøren Odd A. Steinlein i aksjon på EICMA (Milano messa) i november. Her fotograferes den nye K 1600 GTL, men jeg vet ikke om det var dama eller sykkelen han var mest opptatt av, se forsidebildet. FCK. God Jul! Nye medlemmer siden september 2010 Medlemsnavn, Poststed Hans Solstad, 6887 LÆRDAL Rune Skustad, 3482 TOFTE Bjørn Rian, 7563 MALVIK John Floan, 7018 TRONDHEIM 4 Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype R1200RT ‘06 R1150RT ‘03 R1200R Bjørn Mørdre, 2150 ÅRNES Einar Løvseth, 7353 BØRSA Bjørn Eidem, 7089 HEIMDAL Vidar Grette, 1352 KOLSÅS R1200GS R1150GS Bjørn Gulbrandsen, 7042 TRONDHEIM Jan Erik Jenssen, 3400 LIER Per Christian Salthammer, 1400 SKI Egil Marthinsen, 4100 JØRPELAND R1200RT R1200GSA R1200GS ADV R75 R1150RT ‘03 BMW-bladet nr. 4 – 2010 Arbeidsmøte på Haraldsheim er en sak som gjelder hele klubben. En instruks for treffansvarlig bør også komme inn i den endelige versjonen, som styret skal publiseres på nettsiden vår. Oslo, 6. november 2010 – av Odd A. Steinlein I og med at klubben nå har fått nytt merke, vil vi forsøke å revitalisere vår profi l. Det gjelder først med praktiske ting som konvolutter, visittkort for tillitsvalgte, klistre- og stoffmerker, egen brosjyre pluss «annonse» i BMWs samlebrosjyre. Videre vil vi søke å være synlige på «MC messen 2011» (11. – 13. mars) i Lillestrøm ved å være tilstede på BMWs stand. På litt lenger sikt ønsker klubben å få utført en undersøkelse av vårt omdømme i MC-miljøet. Med en slik undersøkelse kan vi bedre planlegge verving av nye medlemmer ved å fokusere på aktuelle grupper – primært ungdom og kvinner. Gjennomsnittsalderen i klubben er 52 år (basert på 1171 medlemmer) og vi har bare 45 kvinnelige medlemmer. Siden få unge (under 35 år) har førerkort for MC, så er det største «markedet» for nye medlemmer i andre aldersgruppe – spesielt blant kvinner og BMW-eiere som ennå ikke er medlemmer. Arbeidsmøtet på Haraldsheim er blitt en tradisjon – møtet har vært arrangert siden 2006 – dette var altså femte gang hvor lokallagene og styret møtes. Det starter fredag kveld da de tilreisende/overnattende møtes uformelt på Peppes pizza i Nydalen, i nabolaget til Haraldsheim. AGENDA: 09.00-12.00 Styremøte • Økonomi – status • Synspunkter på dreieboka fra Trøndelag • Tiltak på profilering og verving • Eventuelt 09.00-10.30 Diskusjoner i lokallagene • Hva er riktig premiering på BMW treffet? • Synspunkter på BMW treff dreieboka – hva er minstekrav til et BMW treff? 12.00-13.00 Lunsj 13.00-16.00 Arbeidsmøte • Runden rundt i landet – status i lokallagene • Status på nye merker i lokallagene • Info fra styret • Lokallagene sine synspunkter på premiering på BMW-treff og dreieboka • Verving – ideer og tiltak DELTAKERE: Styret: Pål A. Dahl (formann) Jan Kristiansen (formann fra 2011) Stein Gursli (nestformann) Odd W. Mathisen (kasserer) Odd A. Steinlein (redaktør) Johan Olav Johansen (nettredaktør/Troms) Jan Øyvind Christensen (Øst) Bjørn Mathisen (Trøndelag) Lokallagene: Ivar Ramberg (Trøndelag) Asbjørn Johnsen (Trøndelag) Kai Hansen (Gjøvik) Gunnar Langfjord (Nordland) Finn Korsrud (Øst) Terje Nymoen (Øst) Arve Fjellkårstad (Fjordlaget) Stein Aasbø (Rinndal) Olav A. Negaard (Rinndal) 6 Lørdag morgen startet programmet med styremøte mellom 9 og 12 , mens lokallagene samlet seg i et annet rom og diskuterte aktuelle tema som forberedelse til plenumsmøtet etter lunsj. I styremøtet var det en liten gjennomgang av økonomien som for tiden er god og under kontroll. Den største utgiften er BMW-bladet, men vi har gjort betydelige innsparingstiltak som gir oss større frihet. Etter at vi gikk ut av BCE og inn i BCEF (www.bcef.eu) sparer klubben ytterligere 30000,- kr i året. BCEF har svært små utgifter og det vil ikke påløpe noe kontingent der neste år. Pål redegjorde for aktivitetene i BCEF. Vi må være medlem av BCEF for å kunne være en BMW merkeklubb. Etter lunsj var det en liten rapport fra de tilstedeværende lokalavde«Dreieboka» fra Trøndelag er en lingene, her et lite utdrag: modell for innhold, organisering, ansvarsfordeling og huskeliste for Troms har 21 medlemmer og har treffarrangører. Modellen ble utvi- mye kjøreaktivitet. Det planlegges klet under forberedelsene til treffet vinterkjøring og tur til Kroatia via i Steinkjer. Versjon 6. ble preAlpene i 2011. sentert i styremøtet. Ved hjelp av I Nordland er det 26 medlemmer denne skal det være mulig å arranetter ett års drift. Foreløpig er det gere treff uten å selv måtte «pøningen turaktivitet. Men, man møtes ske ut» alt. Trøndelag fikk ros og i Bodø hver lørdag utenom sesonkredit for utvikling av dette verkgen. tøyet. En mangel som ble påpekt var en modell for økonomien for Trøndelag har 124 medlemmer treffet – utgifter og inntekter. med egen hjemmeside og bruker Forøvrig oppfordres treffarrangører SMS for å kommunisere med medå holde kontakt med hovedstyret lemmene. Årlig aktivitet er kurs om planer og framdrift, da treffet på ACR (se egen artikkel i dette BMW-bladet nr. 4 – 2010 nummer). Det holdes møte hver måned med foredrag av interne og eksterne personer. Rindal har ca. 20 medlemmer, det er stort sett samme gjengen som møtes. Det holdes en egen «oktoberfest» og kjøres turer til Italia og Østerrike. En jobber med å skaffe eget klubblokale. Fjordlaget består av 37 medlemmer spredt fra Stavanger til Romsdal, så det er ikke regelmessige møter. Årlig arrangeres «Fjordrally», i år deltok 10-15 av egne medlemmer og 30-40 eksterne. Neste år blir i Sogndal (se egen annonse i dette nummer). Gjøvik har en medlemsmasse på 52. Aktiviteten er stor, klubben sponser kurs på gokartbane og har hatt ti fellesturer i år. Klubben hadde også tur til BMW Welt i München i våres. Året avsluttes med hyttetur til Beitostølen. Pål orienterer om BCEF. Øst er den største avdelingen med 412 medlemmer. Det er møter første tirsdag hver måned med foredrag. Det variere mellom 25 og 50 fremmøtte. Årlig holdes kjørekurs på Rudskogen, i år også på gokartbanen i Trøgstad med Tango MC (Politiets MC-klubb). En har i løpet av sesongen 5-8 fellesturer, i 2011 planlegges Europatur. Også tiltak for å få fler til å komme på treff ble diskutert. I de senere årene har det vært en tilbakegang i deltagelse. Treffets innhold må endres for å trekke folk, f.eks. trial oppvisning, prøvekjøring, nye typer aktiviteter, osv. Annonser i lokalpressen for aktiviteter på treffet vil øke oppmerksomheten og fokusere på et åpent miljø. Indre Romsdal var ikke tilstede på Haraldsheim. Vedlagt med dette nummeret finner dere en medlemsliste, slik at dere kan finne andre i nærmiljøet Av andre saker som ble diskutert i som er medlemmer. Kanskje dette plenum var at lokalavdelingene må kan spore til opprettelse av flere Fra venstre: Jan Kristiansen, Odd A. Steinlein, utforme et nytt merke som følger lokalavdelinger. Vi ser at potenStein Aasbø, Gunnar Langfjord, Ivar Ramberg, Olav Negaard, Arve Fjellkårstad, Asbjørn Johnsen, BMWs strenge retningslinjer. Frode sialet er tilstede bl.a. i Bergen- og Bjørn Mathisen, Johan Olav Johansen, C. Kringlekollen (layoutmannen for Stavangerområdet. Ta gjerne konTerje Nymoen, Odd W. Mathisen, Stein Gursli, BMW-bladet) vil være behjelpelig takt med styret om dere kan bidra Finn Korsrud, Pål A. Dahl, Kai Hansen, med dette. til å stifte en avdeling. Jan Øyvind Christensen. Se oss gjerne på MC messen i Lillestrøm! BMW-bladet nr. 4 – 2010 7 Bestefartrippen 2010 Nesten som i klassikeren «Trollmannen fra Oz» der en vill tornado kastet Dorothy og hunden Toto opp i luften og førte dem til det magiske landet Oz, var det i dette tilfelle flyselskapet «Norwegian» som tok tak i bestefedrene og førte dem over sjø og land østenfor både Son og Skåne i håp om å finne trollmannen i Ogre. Mens tålmodige koner ble pådyttet ansvar for heim og fyring midt på kaldeste vinter i manns minne, dro de på eventyrtur for å få reparert gammelt rukkel. Med syv sylindertopper, gearkassehus og andre håpløse objekter i trille-bagasjen ble vi mottatt på Riga internasjonale flyplass mandag 25. januar 2010 av trollmannen selv, Juris Ramba. 8 Kjent for årelangt internasjonalt engasjement for veteranmotorsykler, medlem av NVMC, metallurgisk innsikt, aktiv deltaker i oppbyggingen av Riga motormuseum, blant annet jobbet innen latvisk ambulansetjeneste og som engelsklærer. (Gadd vite hvem som i sovjettida fikk lov å lære engelsk i Latvia?) Uansett hvordan han fikk det til; han hadde kunn- I verkstedet bedrev (og bodde?) et ukjent antall menn kyndige restaureringer, deletilvirkning etc. dag og natt under oppsyn og aktiv deltakelse av Juris. Her ble «våre» deler befridd fra dårlige reparasjoner, skåret og slipt inn til friskt materiale før oppbygging ved delvis nyproduserte biter og avansert sveising, maskinert og bearbeidet til skap og midler nok til å sikre seg sjeldne, spesielle og gode maskiner og annet egnet utstyr i den tid russerne slapp taket først på nittitallet. I tillegg kjøpte han et halvferdig bygg på en egnet eiendom av «Chamber of agriculture», som også nedla sin virksomhet i samme slengen. Her etablerte han firmaet «RAMOTO» www.ramoto. lv/?setlang=1 i egnede lokaler ved siden av å bygge, eller rettere ombygge ferdig forretningslokaler, MC-lager m/heis, toppleilighet for seg, sin advokatkone, deres yngste sønn og mini leilighet til sin mor, som dessverre ikke fikk oppleve å flytte inn. Men det fikk vi, som disponerte denne under oppholdet. BMW-bladet nr. 4 – 2010 godt som nytt. Om ikke bedre. Bortkomne kjøleribber vokste fram, innfesting for vippearmer likeså, ventilseter og styringer fikset eller byttet, bolter dreiet og slipt, mens vi levde som bortskjemte kapitalister. Vi utforsket byen Ogre som hadde fått en betydelig opprusting ved hjelp av EU-midler de siste årene. Her var ingen stressende handlegater med glorete blikkfang, derimot en hovedgate som ikke var noen gate, men et parklignende område med veier og stier uten motorisert trafikk mellom baker og kolonial, kaféer og frisører, banker og advokater eller hva en by med 26 – 27000 innbyggere måtte trenge av fagfolk og samfunnsmaskineri. Frisørdama på hjørnet gjorde raske penger når meldølen friserte frisyren. Russertidens politistasjon var smakfullt konvertert til restauranten «Polisijas Akademija». Her forsøkte vi å gjøre opp for gjestfriheten og smakfulle frokoster med å påspandere familien Ramba en treretters før vi dro. Dette tømte ikke reisekassen. Tre dager til endes uten andre bekymringer enn å holde de tretti kalde Celsiusgradene på utsiden av bekledningen, fartet vi rundt. Verste kulde i Latvia på hundre år, og omtalt som nasjonal katastrofe. Selv med tilbud om disponering av vertfamiliens bil, valgte vi bane. En drøy halvtimes reise til Riga kostet 10-12 norske kroner med tog som gikk presist etter tabellen. Hit burde samferdsels-Magnhild dratt på studietur i vinterkulda. Vi forsøkte alt vi kunne for ikke å legge merke til at vi fram- BMW-bladet nr. 4 – 2010 9 ligger Moskva, tvilsomt om vi hadde blitt med dit i ren vanvare. Restauranten «Polisijas Akademija». Her forsøkte vi å gjøre opp for gjestfriheten og smakfulle frokoster med å påspandere familien Ramba en treretters før vi dro. Under: En ’66 modell Rolls Royce Silver Shadow som Leonid Brezhnev krasjet med midt i Moskva sentrum i 1970. 10 sto som to gjøker i en spurveflokk i disse åpne vognene hvor nysgjerrigheten til de få medpassasjerene var til å ta og føle på. Denne regionen av Latvia var i Sovjettiden stort sett engasjert med, og spesialisert på, deleproduksjon for «imperiets» radio- og TV fabrikker. Disse leveranser tok brått slutt. Den industri som likevel er i gang, stopper gjerne produksjonen i kalde perioder da det sjelden er økonomi til å holde lokalene oppvarmet, i følge Juris. Den røslige konduktørdama la sin sjel i å holde oss orientert om når vi nådde Riga. Hyggelig det, men det var tross alt endestasjonen. I motsatt ende av banestrekningen Riga sentralbanestasjon er etter EU-medlemskapets inntreden ombygget, eller rettere, innbygget i et solid kjøpesenter av vesteuropeisk modell. Kollektivtransport rett til butikken, -lurt? Her trasket vi rundt og tittet i forretninger på mange plan, men matglade som vi er, var det de mange spisesteder som imponerte mest med sine utvalg i drikker, kaker, supper og ikke minst delikate og velsmakende varmretter. Her er det bare å gi tegn på hva og hvor mye du vil ha av for eksempel pasta, forskjellige potettilberedelser, varierte kjøtt- eller fiskeretter, salater og lignende, så bygget de opp en rett etter din anvisning. Tallerkenen blir tom tarert på en vekt for så å bli veid og priset mellom hver påfylling, for til slutt å få den mengde, sammensetning og pris som kunden ønsker. Smart, og prisen tippet sjelden over 25 norske kroner. En stor og mektig suppebolle kostet omtrent det halve. Trenger du øl til maten må du ut med en femmer til! Og slik gikk nå denne dagen, det vil si nesten, for trønderen investerte på slutten i «skinnhuv» til sin nyfriserte isse. Ekspeditrisa skjønte behovet, så kaldt som det var, og beklaget voldsomt at hun ikke hadde flere til samme pris når østerdølen la ut om sitt års-beste på minus «treogførrfem». Torsdag 28. januar, vår siste hele dag i dette fjerne landet så nært, dro vi også til Riga. Nå for å bese Baltikums største BMW-bladet nr. 4 – 2010 Over til høyre: Arve Hoel har tatt oppstilling ved en Moskvitch, dette er bilen som er ganske lik Opel Kadett fra før krigen. Sovjet tok med seg hele produksjonslinjen for Opel Kadett fra Rüsselheim i Tyskland som krigsbytte. En fabrikk som het MZMA («Moskovsky Zavod Malolitrazhnykh Avtomobiley», «Moskvas fabrikk for små biler») begynte i 1947 å lage en bil som het Moskvitch 400 basert på Opel Kadett. Moskvitch betyr «En mann fra Moskva». Fabrikken byttet siden navn til AZLK som betyr «Avtomobilny Zavod imeni Leninskogo Komsomola», «Lenins kommunistiske ungdomsforbunds bilfabrikk». kjøretøysamling i Riga Motormuseum. Dit kunne vi fra jernbane-stasjonen bruke buss nummer 5 eller 15, men som de storkarene vi var ble det drosje. Russerne, som heller ikke hadde noe lurt sted å dra ved unionens fall, samlet seg i egne områder og livnærer seg stort sett med drosjekjøring i og rundt hovedstaden. Ikke ukjent fenomen blant lite integrerte folkegrupper i andre land heller. Til tross for advarslene om hvor kjeltringaktige disse kunne være, ga våre to kusker godt inntrykk. Spesielt den siste som hadde klart å holde en Mercedes Vito i gang nesten en halv million kilometer! Rīgas Motormuzejs, som det heter på originalspråket, er ikke stort, men har et godt og variert utvalg av spesielle kjøretøy. Josef Stalins 8 tonns ZIL med 8 cm tykt glass i siderutene, som hver for seg veier 300 kg, er unik. Juris, som var med på transporten, kunne fortelle at det nesten gikk galt når de kjørte denne om bord i en mindre ferge i Helsingfors for transport over til Tallinn. tes på nytt. På to, tre eller fire hjul, med og uten fartsfremmende karosseri, hvor førerens sikkerhet ikke var høyt prioritert, men vågale menn og noen kvinner ofret det meste, ofte livet, for rekorder og heltestatus. Motorsykler vi har, eller aldri har hørt om, propelldreven hybrid for land og vann og Cezeta Scooter i feminine farger for å nevne noe. Yndige kjøretøy tilegnet damer fra den tid disse het piker, var myke, beskjedne og gode å ta på. Nå spiser de snus og kjører SUV! -Vi anbefaler museet et besøk. Avskjedsmiddagen denne kvelden er beskrevet før, men hvorfor Juris virket rastløs når vi menget i oss rettene forsto vi først når sveisevarme gjenstander ble overrakt oss neste morgen. Her sto de på til jobben var gjort. Uten å bli truet av den slemme heksen, måtte vi tilbake der vi kom fra, og som avtalt gjorde «Norwegian» den jobben. Selv om vi fikk mye bra med oss, ble det ikke helt som i eventyret hvor den hjerneløse fikk hjerne, hjerteløse hjerte og den feige løven mot. Noe av dette kunne vi trenge, så kanskje trollmannen må besøkes en gang til? Vi får ta dette opp med de gode heksene våre.- Her står ’66 modellen Rolls Royce Silver Shadow som Leonid Brezhnev krasjet med midt i Moskva sentrum i 1970. Sjelden vare dette også. Imponerende mange kjøretøy fra den tid rekorder skulle slettes og set- Uansett, takk for følget, fra Arnt og Arve. BMW-bladet nr. 4 – 2010 11 Veterama 2010 Så dro de gamle på tur igjen, Arnt & Arve, Grø & Hoel, til Veterama i Mannheim for å se, og kanskje kjøpe, enda eldre deler til sine prosjekter. Ikke alene denne gang, men sammen med Jawa-guru Saxegaard og Ståle junior-Grø. Den siste nærmest som støttekontakt å regne for de tilårskomne. Jawa-guru Saxegaard før kunstvandalismen starter i «Landhaus Wolfskrug» ved Klein Wittensee i Schleswig-Holstein. To-tusen kilometer fra Grø-land til Tyskland i innleid bo-van med pit-stop i Bjæverskovhuset til Gunner Sørensen og koselig overnatting «Landhaus Wolfskrug» ved Klein Wittensee i Schleswig-Holstein. Et sjarmerende sted med skjeve gulv, ulv i trappen og grasvekst i takrennene. En kokk som fremstilte smakfull mat så fint dandert at angrep med bestikket føltes som kunstvandalisme. Selv om kjøretøysamlingen til danske Gunner var et imponerende skue, Mannheim var målet. Messen som arrangeres i begynnelsen av oktober hvert år samler fire til fem tusen selgere som frembyr sine varer og tjenester til publikum fra nærmest hele verden. Fra fredag formiddag til søndags ettermiddag omsettes kjøretøy, deler og annet kjøretøy-relatert utstyr i ufattelig mengde. Å ramse opp hva som frambys er en håpløs oppgave, her er «alt» fra knuste stempler til nydelige replika sidevogner og tre-skjellett i byggesett fra den tid biler ble produsert slik. Sett med «BMW-øyne», overraskende mye sykler fra 20- og 30-tallet, tilsvarende lite fra perioden ’55 – ’69. «Wehrmacht-maskinene» BMW R12 – R75 og Zündapp KS750 er tydelig stor forretning, og kan nok kjøpes komplett i reproduserte deler. Produsenter av tanker, skjermer etc. byr frem sine produkter med kvalitetshevning år for år. Flersylindrede motorsager i gigaklassen og radiale flymotorer finnes også i sortimentet. Heldige er de med begrenset bagasjekapasitet. Det sies at dette er Europas største messe i sitt slaget, og i april hvert år arrangeres det Veterama-marked to påfølgende helger i Ludwigshafen, byen på vestsiden av elven Rhinen, bare noen kilometer unna. Dette området er noe mindre og organisert slik at første helg er det bil- og motorsykkelrelaterte deler som omsettes, andre helg bare for motorsykler. Dette gjør det lettere å orientere/ konsentrere seg om en er ute etter noe spesielt. Felles for alle messene er at de, på tross av folkemengden, klarer å holde god orden på området med overraskende rene toaletter, lite trengsel og ikke minst minimalt med søppel slengt rundt. Det siste ordnet på den måten at 2 Euro blir tilbakebetalt ved innlevering av ølglass, papptallerkener, tomflasker og lignende. Kanskje noe å lære? At Bernhard Øyangen dukket opp sent fredag kveld er vel ingen bombe for de som kjenner ham. For dere andre, Benna senker ikke stemningsnivået. I fare for langtekkelig oppramsing lar vi bildene fortelle sitt og bare nevner at utflukten ble avsluttet med omvisning i Jawa-museet til Saxegaard. En imponerende samling Jawa og andre snurrepiperier i et lokale så ryddig og rent at møllen som hadde tatt seg inn mens vi var borte la seg rett på ryggen innefor døren for å dø! Så takker vi for denne gang, kanskje blir det tur igjen, men lite sannsynlig i bobil for vår del. Hilsen Ståle, Rudolf, Arnt og Arve Omvisning i Jawa-museet til Saxegaard. En imponerende samling Jawa og andre snurrepiperier. 12 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 13 MINI Scooter E Concept PRESSEMELDING: Kurland Rally får nytt innhold i 2011 Det ble på EICMA sagt at BMW trolig vil komme med en elektrisk scooter. Vi så ikke denne på utstillingen, trolig fordi den ikke var der – for denne scooteren var allerede blitt introdusert, under merkenavnet MINI, som eies av BMW. Av Juris Ramba Kurland Rally i 2011 vil i utgangspunktet være som i 2009, bortsett fra overnatting andre dag, bespisning , spisesteder, artister og underholdning. (www.oldbmw.de/arve/Bestefartrippen_2009_pdf.pdf) Arrangementet vil fortsatt bli et «pålitelighetsløp» med innlagte besøk på vel ett dusin slott, palasser og herregårder i Latvia, hovedsakelig de som ligger i den historiske Kurland regionen. Datoene blir 14. til 17. juli 2011, så reserver disse i dagboken din! Arve Hoel på sin BMW fra 1936. For nesten 400 år siden var Latvia en del av den regionen som erkebiskopen av Riga og Kurland styrte. I perioden 1185 til 1562 ble det bygget mer enn 100 slott på det området som nå er Latvia, og noen færre i regionen som senere ble Estland. Eksakt antall er ikke kjent, da mange ble ødelagt kort tid etter oppføring. Andre ble bygget i tre og av den grunn overlevde ikke vekslende tider og bruk. Dagens anslag er ca 128 slott, men forskning på området gir grunn til å tro at det var flere. Gamle slott og palasser går godt sammen med eldre motorsykler, og med dette flotte landskapet i vakker natur med de rolige kurlandske byer, blir dette en nærmest perfekt ramme om rallyet. Været i midten av juli pleier å være varmt og solfylt med en og annen regnbyge (helst) om natten. og urbane generasjon mulighet for spontan, CO2-fri mobilitet. Det geniale er at iPhone’en (eller Android’en) er tenningsnøkkel – en plasserer telefonen i en holder og den blir dermed instrumentpanel med innebygget GPS osv. Med f.eks. Google Latitude kan en også lokalisere vennene i nærheten og navigere seg dit. Koplingen fra telefon til sykkel er trådløst via Bluetooth. «The Kurland Rally» er åpent for deltakere på solomotorsykler, motorsykler med sidevogner og trehjuls-biler produsert før 1979. Kjøretøyer produsert før 1940 får spesiell oppmerksomhet. «The Kurland Rally» ble første gang arrangert i 2003 og har utviklet seg til et internasjonalt arrangement med deltakere fra 9-12 land. Rallyet har egen webside på: www.kurlandround.lv Årets løp blir ca 650 km på 3 dager,- så gode forberedelser for mennesker og maskiner er viktig. Det vil hver kveld bli tatt inn på nye steder. Følgebiler kan ta med seg noe bagasje ved siden av å være tilgjengelig for teknisk assistanse. Et spesielt sted er satt av for tagning av gruppebilde. Til beste for alle vil deltakerantallet bli begrenset til ca 50. Dette for å sikre overnatting under veis, samt opprettholdelse av arrangementets høye standard. Påmeldingsfrist er satt til 15. april 2011. Scooteren ble vist på Paris Motor Show i slutten av september, sammen med nye MINI biler. Kort fortalt er dette et moderne kjøretøy med retro-look, designet av Adrian van Hooydonk, «senior vice president» ved BMW Group Design. Konseptet følger det tradisjonelle og lett gjenkjennelige design og detaljer for MINI – som stammer fra 60-tallet, men adskillig mer moderne i funksjonalitet. Scooteren finnes i tre ulike designvarianter og skal gi den unge, miljøbevisste Designet av instrumentene er basert på det klassiske, runde Mini-speedometeret, veldig tydelige blinklys à la den klassiske Mini og godt synlige krom detaljer. Videre gir fargene scooterne tydelig identitet. En av variantene er i British Racing Green med gule striper og mørkt, brunt skinnsete. En annen variant er i koksgrå og gul, mens en tredje er hvit og svart med røde striper og dekor typisk for Mods-perioden. Setet på denne er i Union Jack farger. Drivkraften er en el-motor på bakhjulet, drevet av et Li-ion batteri som lades fra et vanlig uttak på strømnettet. Ladekabel medfølger scooteren. Mer informasjon kan en finne på: http://www.minispace.com/mini-scooter-e http://www.youtube.com/MINI Spørsmål om rallyet, påmelding, opplysninger om overnatting etc. kan gjøres på engelsk til e-post: [email protected] eller pr. brev til: Juris Ramba, Rally Organizer, 10 Lapu, Ogre LV-5001, LATVIA. Telefon / Faks +371 65071334 Noe informasjon om rallyet kan også fåes på: [email protected] eller tlf: 918 81 003 14 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 15 68. EICMA internasjonale MC-messe i Milano av Odd A. Steinlein Tror du MC-messa på Lillestrøm er stor, må du tro om igjen. Fiera Milano har totalt 16 utstillingshaller og årets messe strakk seg over bare sju av disse hallene 1) med totalt 50.000 m2 og utstillere fra 39 land. Hele 45.708 ansatte var i arbeid på messen, 12.583 av disse fra land utenom Italia. Antall besøkende nådde i år totalt over 500.000, fordelt på fire dager for publikum pluss to for presse og forhandlere. 1 ) Norges Varemesse på Lillestrøm har totalt 39.000 m2 utstillingsareal. Stor interesse for den nye K 1600 motoren. Økningen i besøk i forhold til 2009 var solid, i snitt +15% på de fire publikumsdagene. Lørdag kunne oppvise en økning på hele 24% i forhold til i fjor! Det var 2104 registrerte pressefolk (økning på 30%) som hadde eksklusiv adgang tirsdag og onsdag – før publikum strømmet inn på torsdag. Jeg er glad vi kom inn som presse – det var tett nok mellom syklene på onsdag. Denne store interessen kan tyde på at MC-industrien går bedre tider i møte, siden både Honda og Yamaha var tilbake etter et års fravær. Vi dro også i år til EICMA for primært å se på nyhetene fra BMW (vi kjente dog til K 1600 GT/L på forhånd), men også for å føle stemningen ved denne gigamessen. Dessverre fikk vi ikke med oss åpningssere- 16 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 moniene på tirsdag, da statsminister Silvio Berlusconi og finansminister Paolo Romani uventet dukket opp. Dette sier noe om betydningen av messen i Italia. Berlusconi sa at den italienske industriens innovasjon og store investeringer, tross finanskrisen, fortjener beundring og at en må ta utfordringen fra Kina alvorlig. EICMA hadde også i år messe i Kina, neste år er «EICMA China edition» planlagt 2.-4. juli. Å få med seg alt på én dag med 775 utstillere, 311 varemerker og 279 produktkategorier er umulig – det er et overveldende syn som møter en når en kommer inn i hallene. En kan lett gå seg bort blant alle utstillerne – vi var glad vi var der på en av pressedagene. Så vi måtte prøve å fokusere 17 Motor Slagvolum (cc) Boring/slaglengde (mm) Effekt (kW/bhp) Ved turtall (rpm) Maks dreiemoment (Nm) Ved turtall (rpm) Antall sylindre| Kompresjon Drivstoff, blyfri Drivverk Clutch Chassis Fjæringsvei, foran/bak (mm) Forsprang (mm) Styrehodevinkel Hjulavstand (mm) litt og styrte rett mot BMWs stand – en av de største på utstillingen – i hall 14. K 1600 GT og K 1600 GTL De største nyhetene – i dobbel forstand – hos BMW var K 1600 GT og GTL. Begge modeller ble også vist på Intermot i Köln, så dette var egentlig ikke en nyhet i Milano. Vi visste at noe skulle skje da Concept 6 ble vist i fjor på EICMA (se i BMW-bladet nr. 4-2009). Naturligvis var interessen stor for disse syklene som nå markerer toppsjiktet i BMWs modellrekke. Den snart 12 år gamle K 1200 LT går dermed ut og muligens også K 1300 GT. Forskjellen i pris mellom K 1300 GT og K 1600 GT vil trolig bli så liten for kapitalsterke nordmenn at markedet for 1300 GT blir for lite i det kubikkfokuserte Norge. Men, jeg vet ikke. Forskjellen i ytelse og håndterbarhet er jo det som vil telle. Foreløpig synes jeg at K 1300 GT er en mer passende sportstourer enn 1600 GT, vekten er ca 30 kg mindre og krefter har den nok av. Men, seks sylindre er jo cool! Vi kan ikke avsi noe dom før vi har prøvd. K 1600 GTL er en direkte erstatning for gamle K 1200 LT. Denne er en luksustourer som nærmest har vært uforandret siden 18 BMW-bladet nr. 4 – 2010 Dekk Forhjul Bakhjul Egenvekt, kjøreklar (kg) Tørrvekt (kg) Tillatt totalvekt (kg) Tankvolum (l) 0 – 100 km/t (s) 0 – 1000 m (s) Mye utstyr og krefter har de nye K 1600 GT/ GTL i forhold til K 1200 LT, men revers og elektrisk/ hydraulisk midtstøtte har kun K 1200 LT, som nok fremdeles må regnes som den største MCen fra BMW. Hvis de nye syklene har like gode kjøre- og svingegenskaper som K 1200 LT så har BMW gjort nok en bragd, jeg gleder meg til å prøve dem. FCK. BMW-bladet nr. 4 – 2010 K 1300 GT K 1200 LT 1649 72/67.5 118/160.5 7750 175 5250 6 12.2 : 1 95 RON 1293 80/64.3 118/160 9000 135 8000 4 13.0 : 1 98 RON 1172 70.5/75 86.6/116 8000 116,6 5250 4 10.8 : 1 95 RON Våt flerplate hydraulisk 6 1,617 2,23 1,641 1,319 1,101 0,926 0,788 Girkasse, trinn Primærutveksling 1. gir 2. gir 3. gir 4. gir 5. gir 6. gir Final drive utveksling Hjul Forhjul Bakhjul K 1600 GT/GTL Våt flerplate Enkel tørrplate hydraulisk hydraulisk 6 5 1,559 1,889 2,398 2,05 1,87 1,6 1,525 1,27 1,296 0,96 1,143 0,7 1,015 2,82 2,75 115/135 106,4 62,2 1618 115/135 112 60,6 1572 101.6/129.5 116,8 63 1628 3.50 x 17” 6.00 x 17” 3.50 x 17” 5.50 x 17” 3.50 x 17” 5.00 x 17” 120/70 ZR 17 120/70 ZR 17 120/70 ZR 17 190/55 ZR 17 180/55 ZR 17 160/70 ZR 17 319 (uten kofferter) 340 (inkl. kofferter og toppboks) 540/560 24/26.5 3.2/3.4 21.4/21.8 288 387 255 520 24 3,1 345 600 23,5 introduksjonen i 1998. GTL er noe radikalt nytt – i første rekke er det rekkesekseren som gir et helt annet drag enn noen annen motorsykkel i dag har. Vekten er over 40 kg mindre enn LT (2004-2009), sekseren er mer fleksibel, vibrasjonsfri og stillegående. Når den i tillegg er smalere og ikke er stort bredere enn en firesylindret motor (10 cm smalere enn noen tidligere produsert MC-sekser), så kan dette være interessant for mange LT-eiere i dag. Til forskjell fra LT er det også en rekke moderne funksjoner tilgjengelig på GT/ GTL, som standard eller ekstrautstyr. Vi kan nevne at DTC (Dynamic Traction Control) som har tre innstillinger: «Rain», «Road» og «Dynamic». Disse innstillingene påvirker også motorkarakteren, det er ikke bare sikring mot hjulspinn. I regnværsmodus svarer motoren mer forsiktig og antispinnfunksjonen trer i kraft tidligere når friksjonen er lav. «Road»-modus er for tørre veier hvor en kan benytte fullt dreiemoment i en rolig touring-kjørestil. Denne innstillingen er beregnet for kjøring på landeveier med passasjer. I «Dynamic» innstilling har en tilgang til alle kreftene ved en mye mer direkte respons i gasspådraget. DTC trår til bare når full effekt når bakhjulet. GT og GTL kontrolleres ved såkalt «E-gas» eller «ride-by-wire». Det er et elektronisk gasshåndtak – det er ingen kabel mellom styre og gasspjeld. En sensor i håndtaket gir signal til innsprøytningssystemet om hvor mye drivstoff motoren skal få, i henholdt til hvilken modus DTC står i. Elektronisk cruise kontroll er i denne sammenheng enkelt å implementere. 1600-motoren har sylindrene lent sterkt framover (55 grader) for å ha et lavt tyngdepunkt. Girkassa ligger rett bak sylinderne for å gi en kort lengde på motoren. Generator og elektronikk ligger over girkassa. En kompakt konstruksjon gir også lav vekt, 102.6 kg for en 1649 ccm motor er lite. Maks effekt er på 160 hk og 175 Nm (se tabell for sammenlikning med andre modeller), dreiemomentet er ca 30% høyere enn på K 1300 GT. Allerede ved 1500 rpm er 125 Nm (70% av maksimalt 19 En har videre LED lys integrert i fronten. Instrumentene er digitale i en farge LCD monitor, i tillegg er det to monitorer koplet til videokameraer bak – med samme funksjon som bakspeil. Et interessant ekstrautstyr til sykkelens standard Xenon-lys er «Adaptive Headlight» – et hovedlys som justerer seg etter helningen på sykkelen (i både langs- og tversgående akse) for å få optimal belysning i kurver. Dvs. hvor mye last du har bakpå og hvor mye du legger deg ned i svingene. BMW er først i verden med dette på motorsykkel. Lysets reflektor styres med en servomotor og en sensorboks (som også brukes i S 1000 RR) med gyro som refereranse for loddlinjen. Se hvordan det virker på Youtube: http://www.youtube.com/ watch?v=Qsn2uijyNa0 Over: Her er K 1600 GT, det sies at K 1600 GTL er laget for det amerikanske markedet og K 1600 GT for det europeiske. Personlig synes jeg GTen ser bedre ut, og med toppkoffert på denne slipper man den ekstra toppen på ryggstøet. FCK. dreiemomentet) tilgjengelig. Så motoren har mer karakter av en bilmotor, noe som bl.a. kommer av at den ikke er så overkvadratisk og har et inntaksystem med lange, smale trakter. Inntaksystemet gir høyt dreiemoment ved lave turtall, ideelt for en touringmaskin, ved at drivstoffblandingen får høy fart inn i sylindrene – noe som også gir et snilt forbruk (0.45 l/mil ved 90 km/t). G 650 GS Vi kan også nevne at K 1600 GT/GTL har fiberoptiske ringer rundt hovedlysene, dette gir sykkelen samme ansiktsuttrykk som BMW biler. Ekstralys med LED teknologi kan også kjøpes. Å gå igjennom alle nye detaljer og ekstrautstyr for K 1600 GT/GTL her, vil føre for langt – så dere kan finne alle spesifikasjoner i BMWs pressemelding på våre nettsider. Concept C Generaldirektør for BMW Motorrad, Hendrik von Kuenheim annonserte i sin tale ved åpningen av EICMA at BMW nå går inn i scootermarkedet. I første omgang skal det produseres to ulike modeller med forbrenningsmotor. Disse vil rette seg mot ulike markeder innen en bred kundegruppe gjennom svært ulikt design. Senere vil det også komme en modell med elektrisk motor. BMW scooterne vil søke å forene de gode kjøreegenskapene til motorsykkelen med scooterens manøvrerbarhet og komfort i konseptet «Big Scooters Made by BMW». BMW Motorrad Concept C er en designretning hvor C står for «Commuter», altså et kjøretøy for urbane strøk. Under: Legg merke til at vi på R 1200 R (alpekongen) fremdeles får de «gamle» blinklysbryterne, vi som har kjørt BMW en stund elsker dette systemet. Dette synes jeg er god nok grunn til å vurdere denne sykkelen, spesielt nå som den har fått den nye motoren. FCK. En ny énsylindret G 650 GS ble også introdusert – dette er en revitalisering av den populære, men utgåtte F 650 GS. G 650 GS er en modell for nybegynnere eller dem som vil ha en letthåndterlig enduro. Den er lillebror eller lillesøster i GS-rekken; likhetstrekkene er store gjennom et typisk «GS look». Setehøyden er lav, standardhøyde er bare 78 cm (finnes også 75 cm), og veier 192 kg kjøreklar – noe som vil appellere til mange som føler at de store GS’ene er for høye. Motoren er nyutviklet og yter 48 hk fra 652 ccm med doble overliggende kamaksler, fire ventiler, doble plugger og bensininnsprøytning. En balanseaksling er brukt for å redusere vibrasjoner. Utstyrsprogrammet ser ut til å bli like stort som for de større GS’er. R 1200 R R 1200 R blir nå levert med samme boksermotor som R 1200 GS og R 1200 RT, dvs HP2 Sport-motoren med doble overliggende kamaksler. Annet nytt er nye støpte aluminiumshjul, grøvre forgaffel (fra 35 til 41 mm), nydesignet instrumentpanel, spjeld i eksosanlegget for bedre respons ved lave turtall og nye farger. En søstermodell, R 1200 R Classic, er utstyrt med stål eikehjul, bedre sete, krom eksosanlegg, krom speil og annet ekstrautstyr. Vi får komme tilbake med flere detaljer og prøvekjøring når disse modellene kommer til Norge. I mellomtiden får de teknologihungrige se på pressemeldingene på vår nettside. Trender i markedet Også i år hadde EICMA en grønn profil med egen avdeling for elektriske eller hybridkjøretøyer – «The green planet». Det var stor oppslutning om dette, mange leverandører stilte ut elektriske scootere. Videre er det et voksende marked med elektriske sykler. Som regel har disse en batteripakke på bagasjebrettet og en 250W hjelpmotor i et av hjulene. Denne trår til f.eks. når en tråkker i oppoverbakke, så sykkelen går ikke alene på denne motoren. På MC-siden har det dukket opp flere konkurrenter til BMWs GS-sykler. Vi kan bl.a. nevne Honda og Triumph. Alle har store kofferter og utrustning for langtur utenfor allfarvei. Naken- eller retrosykler var også tilstede i et stort mangfold. Det er i dette markedet R 1200 R Classic konkurrerer. De hvasseste sportssyklene var kanskje ikke så fremtredende i år. Vi kan anbefale en tur til Milano. Byen har mye å by på i form av både kultur og «kommers». Bl.a. finner en verdenskjente «Teatro alla Scala» (La Scala) og en rekke kjente motehus her. Modellen vist på messa var en prototype på hva som vil komme. Den skal drives av en ny tosylindret rekkemotor (trolig en 450 ccm) via en hul kardan i et avansert monolever system som holder bakhjulet. Det er trinnløs «girkasse» (CVT), slik en finner på andre scootere. Framhjulet sitter i en opp-ned gaffel og bremses av doble skiver med radielle kalippere. En har også skivebrems bak. Bremsene er tilkoplet ABS. 20 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 21 MC-kurs på ACR i Mo i Rana Tekst og foto: Ivar Ramberg Vi forlater Steinkjer onsdag 2. juni 2010 i fint kjørevær, 15 grader og lettskyet, på tur til årets kjørekurs på Arctic Circle Raceway (ACR) på Storforshei, nord for Mo i Rana. Kurset er i regi av BMW MC avdeling Trøndelag. På vei nordover har vi planlagt en liten stopp med kaffe på Heia. Her er det flere som slutter seg til. På Heia er det MC-kaffe første onsdagen i hver måned. Sykler av forskjellig slag med like variert innslag av folk triller inn. Noen kjenner vi og det blir også en prat med folk vi aldri har møtt før. Det er lett og komme i kontakt med folk når en ferdes på to hjul. Vi bryter opp og blir ønsket god tur og lykke til med kurset. Nå er det fem sykler i følge, det blir en fin tur nordover til Majavatten. Asbjørn og Jon Erik er fortropp og har book’et hytte ved vannet. Så bærer det av gårde nordover langs E6, Trofors er neste stoppested. Vi tar av fra hovedveien, kjører R73 til Hattfjelldalen og fortsetter mot svenskegrensa. Et fint stykke vei med slake svinger og godt veidekke. Vi passerer Røssvatnet som strekker seg ut til venstre for oss. Det går en vei langs vatnet som kommer fram i Korgen, men grusvei i regnværet er mindre fristende. KLAR. FERDIG----KJØR! Det blir veien over fjellet til Tärnaby. Ved en stopp inne ved Krutfjellet, nær grensa, hopper Asbjørn utenfor veien for å sjekke snødybden og snøen gikk til kneet – det er sein vår alle steder. Vi finner en nyåpnet kafé i Tärnaby og inntar lunsjen som er både billig og bra. Det er stille i Tärnaby, som er et vintersportssted, på denne tiden av året. Fra Tärnaby tar vi «Blåveien» (E 12) som går fra Umeå til Mo i Rana. Vi kjører langs Överuman og stopper ved en flott rasteplass med plankebelagte gangveier ned til vannet og romslig grillhytte til bruk for veifarende. Campingplassen vi brukte i Mo er Røssvoll, som ligger mellom E6 til Saltfjellet og Rana elva. Det kommer stadig nye kursdeltagere utover kvelden – Hans og Bjørn kommer. toppen av hjelmen, nei jeg kan ikke kjenne at det har vokst ut horn men,... Kjører dovent fram til neste etappe på andre siden av banen. En svart sykkel med fører godt framoverlent over styret, farer av gårde mot plaststolen i enden av strekka. Lyden og figuren er ikke til å ta feil av. Han noterer seg for nok en rask akselerasjon og en perfekt nedbremsing. Asbjørn fikk testet ut kjøring med henger på banen og det gikk jo svært så greit. Alle er tidlig på beina fredag og på banen i god tid før starten. Kurset er oppfrisking av kjøre-ferdighetene, spesielt i sving. Mange av oss av har deltatt flere ganger tidligere. Noen er her for femte gang på rad. Etter taping av lykter, speil og speedometer er vi klare. Først noen runder i samlet flokk etter instruktørene for å bli kjent på banen og kjøre opp et idealspor. Det er fem instruktører som skal instruere og overvåke 30 kursdeltagere. Instruktørene er godt voksne karer som er utdannet til dette. Tre av dem jobber med kjøreopplæring og trafikksikkerhet til daglig. To har andre jobber, men er erfarne motorsyklister med kurs og erfaring som gjør dem skikket til instruktører. Vi deles inn i to grupper slik at hver instruktør bare har tre elever å overvåke i hver økt. Dagen deles inn i tema med teori i felles forum. Etter hver teoritime er det ut på banen for å trene på den oppgaven det ble forelest om. Temaene det skal øves på er sittestilling, blikkbruk, styreimpuls, svingpunkt, gasskontroll og bremseteknikk. Det er kaldt i været, men temperaturen under kjøreklærne stiger betraktelig under treningsøktene. Aks. og kampen om å slå den du starter sammen med er bare moro. BMW-bladet nr. 4 – 2010 Men, da var det min tur! Starteren løfter armene og roper KLAR! Jeg øker turtallet, 3000 omdreininger, starteren skriker muligens kjør, det er umulig å høre i motorstøyen, han senker begge armene på en profesjonell måte. Ut med klutsjen, sykkelen gjør et byks framover under meg, nesten framhjulsløft gitt, napper inn 2. giret, full gass, motoren slukner. Det er turtallsperra som går på, napper inn 3. gir, full gass igjen. Plaststolen som er stoppmerket i enden av rettsrekka, kommer farende mot meg. Instruksjonen fra timen om bremsing farer gjennom hodet. Inn med knærne mot tanken for ikke å fyke av sykkelen, opp med hodet, se fremover, se fremover for pokker, slapp av i armene og styr lett. Gir ned samtidig med at farten senkes til krypefart. Girskifte når du står stille er ikke like greit på en motorsykkel som en bil. He, he, jeg greide det, jeg greide det. Jeg slo den møringen med minst en meter og han som sikkert har flere hester enn meg. Jeg kjenner forsiktig på Siste økt på banen er bremsetrening. Her har vi litt moro også – to og to starter samtidig på de to lengste rettstrekkene. Opp med farten og kraftig nedbremsing ved stoppmerket i enden av rettstrekningen. Instruktøren iakttar nedbremsingsteknikken; sittestilling, hodestilling, blikkbruk og avslappet armstilling er viktig for å kunne styre også under sterk nedbremsing. Greit! Det er bare det at 22 mannfolk som stiller opp i «konkurranse», mann mot mann, og får beskjed «Klar – KJØR» må på død og liv konkurrere! Du kan formelig se at horna vokser ut gjennom hjelmen med det samme de farer av gårde. Jeg var rolig og konsentrert, dette skal ikke skje med meg. BMW-bladet nr. 4 – 2010 En grå K1200 glir opp på sida av meg. Lars Erik står i startsporet ved siden av. Han er en hensynsfull kar, men nå ser han rimelig målbevisst ut. Her gis det visst ikke ved dørene. Det stemte! Jeg har så vidt begynt nedbremsinga da han er i mål. Det er greit. Han må da kunne kjøre fra pensjonisten på gammelsykkelen. Den siste økta gikk fort og dagen på banen er over. 22 mil på banen i løpet av dagen. Det tilsvarer ca 60 runder. Flere av deltagerne kom og håndtakket instruktørene for fint kurs. Vi hadde heller ikke uhell av noe slag. De fleste er bra fornøyd og trekker ned til campingplassen. Det grilles og spises delvis ute og delvis inne. Været frister ikke til lengre opphold ute. Det blir lunt og koselig rundt omkring i hyttene og det fortelles historier og latteren runger over en kald og regntung campingplass. Det blir tidlig kveld! Lørdag er vi klare for hjemturen. Det er litt kjølig i dag også. Med det er klart og oppholdsvær. Lars har et ærend på Hemnesberget og jeg blir med på den turen. Det er 14 km med ny vei ut til Hemnesberget, med nylagt asfalt langs Sørfjorden og Hemnesbukta. En fin svipptur som belønnes med nykokt kaffe da vi kommer til Hemnesberget. Retur fra Hemnesberget til E6 og det bærer sørover. Vi svinger av ved skiltet Laksefors, tre mil sør for Mosjøen. Det blir lunsj med utsikt til en brusende foss i Svenningdalselva. Siste stopp gjør vi i Namsskogan familiepark på Trones. Og så er det raka vegen hjem til Steinkjer og Levanger. 23 Isle of Man Manx 2010 ved Arve Fjellkårstad, Fjordlaget Hei BMW-venner! I sommar var vi ein gjeng frå Stryn som bestemte oss for å reise til «Isle of Man Manx», forkorta til IoMGP. Sidan vi var førstereis til IoM, vil eg gjerne dele opplevingane med dokke på min måte. Som sagt, vi tok fly. På to-tre dagar reising frå Stryn til Man og med ei veke til rådvelde var ikkje valet vanskeleg. Vi hadde bestilt hotell på førehand, sentralt i Douglas, for 30 £ for natta med frukost (bønner og pølse, huff). Fly frå Gardermoen til Gatwick og Douglas tur-retur 2500 kr. Hotellet var Melrose Guest House, 18 Christian Road, Douglas. Vi hadde hell med plasseringa, det var ti minutt til sentrum og tjue minutt til Grand Stand og Bray Hill. Og i same gata var taxisentralen og sjåføren vår Patrick. Patrick skulle ha 40 pund for å køyre sightseeing rundt løypa. Vi rekna på vår måte at ti pund på kvar var høveleg mot skikkeleg «guiding». Han skein som ei sol og stoppa heime med seg og henta forfriskningar til oss. Patrick viste oss fleire små skilt på murhjørner og fjellsider, dette var plassar det hadde omkome førarar på TT. Fotoseanse på «The Bungalow», vi passerte «Kate’s Cottage» og kom rundt og ned mot Creg-Ny-Baa Road. Her er det ei bein strekke med ei skarp kurve framfor kaféen og ei bein strekke vidare mot Brandish. Patrick skaffa oss billettar til verandaen i annen etasje på Creg-Ny-Baa og dette blei ei oppleving og ein sikker plass, skulle det vise seg neste dag. Vi var klar til løp! Neste dag kom dei som perler på ei snor med stram wire opp mot 180 mph, med låste hjul inn i kurva. Ein av dei kom akkurat for fort så han gjekk rett i verandapolstringa i første etasje. Etter 5-10 minutt var han på beina igjen og fekk til slutt ein bitter (øl, red. anm.) og då var alt vel, med føraren iallfall. Då løpet vart slutt reiste vi på byen og prøvde menyane før vi tok kveld. Vi traff eit par ein kveld, på ein pub. Dei hadde lest mykje om Norge og hadde lyst å ta turen til Vestlandet. Det blei i seinaste laget den kvelden. Og til vår overrasking var han deltakar på løpet dagen etter. Han og ho gliste og helste på oss etter løpet. «Han køyrde pinade som ein tyl han og». Løypa er ca 68 km og dei brukte 17½ minutt på runden med ein gjennomsnittsfart på 100-120 mph og to ganger ned på førstegear. Patrick, drosjesjåføren vår, fortalde stolt at første året Honda var med i TT brukte dei garasjen til far hans. Neste dag var vi stasjonert på Bray Hill. Dette er rett etter Grand Stand start-/målområdet. Bray Hill er ein bratt bakke med ein krys- sande veg i dumpa. Her var det merke i asfalten av di syklane slo nedpå!! Dei tøffaste slakka ikkje på, men heldt full gass gjennom kompresjonen (i 160-170 mph) med ein ufatteleg fart til dei kom til Quarter Bridge. Vincent, Norton Manx, 8-sylindra Moto Guzzi, kompressormata DKW 500. Om den var det sagt at «It was so noisy, it was even heard in the streets of Liverpool». Ja, til og med eit flott eksemplar av ein BMW caféracer. Norge var flott representert i Sebastian Boch som debuterte med ein fantastisk 3. plass. Dette fekk mykje merksemd og seinare fekk vi treffe han i depotet der han fortalte litt om løpet. Han hadde på førehand øvd på løypa med PlayStation slik at han kunne løypa. Phil Reed og andre kjentfolk gjekk og prata med gamle kjenningar og publikum. Det vart og køyrd oppvisningsløp på flystripa. Gamle og dårlege til beins, men når dei kom seg opp på syklane blei det ikkje spart på krutet. Her var det berre ein som måtte sendast med sjukebil. Likevel var atmosfæra og livet verdt turen – eg trur eg tok eit par hundre bilete på Jurby. Ei anna stor oppleving hadde vi på Jurby Airfield. Patrick køyrde oss opp kl. 1000 og henta oss kl. 1700. Vi var kommen til ei MC-utstilling som var uten sidestykke. 50-60 (!) BSA Goldstar sto på rekke. Brough Superior og Desse var med på turen: Unni Skare (Guzzi) Bjørn Balstad (Triumph) Lyngve Grav (Japs) Jon Hjelle (Norton) Øyvind Bø (Norton) Ivan Kvanne (Guzzi) Arve Fjellkårstad (BMW og BSA) Gamlekara på gamle syklar har oppvisning på Jurby Airfield. 24 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 25 heime. Det var her eg vakna. So langt på turen hadde det gått i eit relativt sosialdemokratisk tempo. Men på motorvegen sørover gjekk det fortare og fortare. Eg slutta å nynne, byrja å svelgje og kjende meg med eitt litt betenkt. Så rynka eg augnebryna. Ditta var ikkje bra… 40 års krise – i ein fa(de)rlig fart av Anne-K. Misje, Gulen Det er mangt ein finn på når ein rundar førti. Karane kjøpar seg cabriolet og får seg øyredobb, kjerringane går på tankefeltkurs. Rad på rad med karar, bannande i regnvér, rad på rad med kjerringar som pikkar seg i panna og ventar på klårsyn. Nokre karar byter ut kjerringa på førti med to på tjue. Dei skal finne seg sjølv og leiter etter nokon på sitt eige mentale nivå. Andre får seg motorsykkel eller tek opp golf. Eg tykkjer golf er for pappagutar med genser, og for folk som ikkje kan gå på tur på skapleg vis. Så då eg runda førti vart det motorsykkel. Slett ikkje planlagd, men eg kom borti ein kar som ikkje berre hadde glimt i auget, men også motorsykkel i garasjen. Her er karen som har eit «raoskinn» av ein 1200 kubikk BMW RT. Ekvipasjen… Sjølv hadde eg aldri satt på ein. Motorsykkel meiner eg. Eg var i ungdomstida meir oppteken av hestar enn hestekrefter, så i første omgang vart det å sitje på. Og; klore meg fast medan livet passerte revy. For karen med glimtet hadde eit «raoskinn» av ein 1200 kubikk BMW RT som berre flisa forbi det meste. Det fann eg ut då eg var vitlaus nok til å bli med på MC-tur på kontinentet. Oppvarminga til to veker på Autobahn i hundre og førti, var tre turar til Dingja i seksti. Karen attføre, fri og lukkeleg, eg bakpå; stiv av skrekk. Du skjønar sikkert no kva som låg framføre meg der det stunda mot ferietur på kontinentet. Det gjorde ikkje eg. Det heile starta pent. Gulen – Dalen vart gjort unna på ein dag. Eg sat i nyinnkjøpt MC-dress med fartsstripar, hjelm og hanskar. Eg var skeptisk i starten, men tødde 26 gradvis meir opp. Det var kaffipause på Kvamskogen, og ferjepause på Kvandal. Det vart kinamat i Odda og alt gjekk som ein draum. Eg byrja bli kjepphøg. No var dødsskrekken erstatta med dødsforakt, og eg var særs komfortabel i MC-dress. Eg hadde kvilepuls i høg fart, og måtte vi bremse opp, tok eg berre verdsvant tak i bøylane under setet og haldt att. Eg hadde vorten hardbarka på rekordtid. I det vi kryssa vasskiljet var det ingenting som skremte meg, og eg glisa der vi for forbi bil etter bil, med bilbelte og airbag. Bilar var for bestemødrer, og kallar med slips. Det vart ein stopp på Haukeli – og so var vi brått i Dalen. Vi sala av, gjekk i baren og tok dernest tidleg kveld. Neste dag bar det til Larvik og over dammen til Hirtshals. Nok ein dag utan nemneverdige hendingar. Kan hende med unntak av då GPS-en sendte oss inn på ein motorveg i feil retning. Då vart eg ein smule stressa, men det ordna seg og då slappa eg av. Eg var langt tøffare enn eg burde, og eg nynna i hjelmen der eg satt. Under: Sjåføren blir veiet og funnet….for lett? Vi er på heksevekten i Oudevater, NL. Her kunne folk som hadde fått heksestempelet på seg under hekseprosessene dra for å bli veid. Folk trodde at hekser var lettere enn de så ut til (eteriske). Ble du «veid og funnet for lett» var du med andre ord i trøbbel. Dro du derimot til Oudevater og folk gjettet deg til å være omtrent det heksevekten viste at du var, var du renvasket. Jeg var i utgangspunktet tung nok, men røk ut pga av kontrollspørsmål som «Har du en svart katt?» og «Bruker du mye urter når du lager mat?». De fant ut at jeg var heks likevel. Eg var i utgangspunktet litt øren etter ein kveld med celebert besøk (Bache Gabrielsen m/familie) og no gjekk det LITT fortare enn eg var budd på. Eg freista signalisere til han framføre, men eg torde ikkje sleppe taket for ikkje å fly AV. Kva skulle eg gjere? Før turen vart det kjøpt inn GPS – ikkje intercom. Dette er typisk gubbelogikk; ein kjøper GPS så ein finn fram – ikkje intercom så ein får ferien øydelagd av kjerringgnål. Så der sat eg. Stiv av skrekk att og utan høve til kommunikasjon. Eg fresa som ein lemen inni hjelmen. Han klappa meg på låret og ga gass. Eg brølte høgt og skingrande, han køyrte sorglaus vidare. Eg kneip han i sida. Han kneip meg på låret. Eg var panisk. Han var King of the Road. Vi flaug av garde i venstrefila og eg kikka over skuldra på speedometeret. 130 km/t. Ikkje kunne eg gå av og ikkje fekk eg stoppa. 140 km/t. Eg var stuck. Mr Bache og familien banka jamt og trutt bak panna. Eg fekk problem med å puste. Eg opna visiret og fekk luft. Det lukta gylle i heile EU. Eg lukka att med ein smell. Dag to vart feira med Cognac på eit motell, og neste dags etappe vart drøfta. Eg var verdsmeister, og snart vart det ein Bache Gabrielsen til. Og dernest eit par av venene hans «for the Road». Stemninga var upåklageleg. Kvifor ikkje heile VERDA køyrde motorsykkel skjøna ikkje eg. Bilar var no for kjerringar, pinglar og folk med flass. Eg skulle definitivt selje min så snart eg kom heim. 145 km/t var snittfart no. Eg lukka augo. Eg torde ikkje meir. Kva er det eigentleg å sjå i Europa? Korn, vindmøller og kyr. Ingenting vi ikkje har heime. Like greitt å lukke att. Eg glipa med augo og duppa. Det gjekk også heilt greitt. Ein stad inni hjernen er det noko som har skjønt at det ikkje er så lurt å falle av. Dag tre gav vi oss i kast med motorvegen – med langt meir lausslepne fartsreglar enn BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 Ost i Gouda. Ost var omtrent det eneste vi hadde plass til å ta med oss. Begrenser souvenirshoppingen noe enormt å reise med MC. Er jo ikke plass til noe som helst…(!) Men det er ein ting med MC folk. Uansett kor opplasta sykkelen er, og same kor fort det går; dei helsar karsleg på andre motorsyklistar. Det er kode. Det spelar inga rolle om dei ligg i hundre eller to hundre – helsast skal det same kva. Om sykkelen er nedlest til brestepunktet, du balanserar med eit naudskrik bagasje og passasjer, og du ligg midt i ein sving i 150 km/t; du slepp eine handa frå rattet og helsar. Kult og karsleg. Og det gjorde han attføre meg. Kvar gang, midt i svingar og i høg fart. Eg haldt pusten. Så slapp eg han ut. Sånn som dette kunne eg jo ikkje tilbringe to veker på vegen i Europa. Då kunne eg berre ta flyet heim att, ligge i Sollibotn og lese ei bok. Sole meg og køyre safe. Eg grov fram rockaren i meg. Eg lika jo fart for svarte! Eg tvang meg ned i kvilepuls. Byrja vinke og helse eg og. Såg meg rundt i landskapet. Dette var eigentleg livet. Og då det korka seg på motorvegen og vi hang oss på tre Harley’ar som brøyta seg fram mellom køane, var livet faktisk hakket kulare enn om eg hadde satt og trøkka i ein bil. Eit indre smil byrja bryte seg fram. Kvilepuls i 150 km/t. Eg kjende at det var meg. «Ein gang rockar alltid rockar»… Eg glisa. På ein lokal veg tok eg av meg hjelmen og let håret flagre i vinden. Kjende meg glad og i live. Det første truleg på grunn av det siste. Eg lukka augo og sola varma i ansiktet. Vinden kjøla ned hovudet, og jaga Gabrielsen på flukt. Vi kryssa bruer og var i Holland. Det var sommar og sol, Amsterdam og kanalar. Vi vitja slott i Tyskland og budde på «Biker&heksehotell» i Mosel-dalen. Vi tråkla oss gjennom Europa og eg storkosa meg. Vi kom heim att i live og hadde hatt det kjekt. Eg har ikkje selt bilen. Men ferie på motorsykkel er noko ein skal unne seg før ein døyr. Utan har ein ikkje levd. Så det vert nok MC-tur til neste år og. Med eller utan Intercom… 27 Når hjertebank og stempelslag harmonerer turer til byens MC-forhandlere for å sjekke ut hva jeg kunne få for pengene mine, og naturlig nok gikk turen innom Harleyforhandleren flere ganger inntil han trillet ut en pent brukt FXSTBI Night Train som han lot meg prøve over flere dager i påsken. – en kjærlighetserklæring til BMW Cruiser Forhandleren var ikke flink nok til å avdekke mine behov som kunde, og den sorte Night Train’en gav meg ikke de gode vibb’ene jeg var ute etter. Hadde han trillet ut en Softail Deluxe, en Springer eller en Road King Classic ville han mer sannsynligvis truffet den rette nerven og denne artikkelen ville ikke handlet om en BMW i det hele tatt. av Karl Tomas Tandberg Motorsykkel hadde jeg kjørt i ungdommen som sikkert de fleste andre av leserne her. Yamaha 50ccm først, så Suzuki GS400 og et par Honda CB750’er innen jeg var såpass etablert at motorsykkelen måtte vike for huslån og nyere bil. Så skulle det gå 15 år uten andre 2-hjulinger enn dem man måtte tråkke selv, innen våren 2001 kom med muligheter til å realisere drømmen igjen. Jeg hadde hele tiden fulgt med litt på hva som kom på markedet fra de forskjellige verdensdelene, og drømmen om en gang å eie en Harley-Davidson lå dypt forankret i en kar som helt siden jeg som 18-åring kjøpte min første amerikaner i form av en sliten ’66 Rambler Classic og siden den gang hadde kjørt «Detroit steel». I 1997 fikk jeg en dag se avisannonse for en helt ny BMW, nemlig R 850/1200 Cruiser, og bare falt pladask for den utrolig spesielle designen og den lekre elfenbens- hvite fargen den ble markedsført i. Jeg husker det skulle være visning med mulighet for prøvekjøring hos Motorsyklisten AS, den lokale BMW-forhandleren her i Kristiansand på den tiden, og jeg passet på å være på riktig sted til riktig tid slik at jeg fikk meg en prøvetur med vidunderet. Sykkelen var selvsagt enda mer spesiell enn jeg hadde trodd ut fra bildet i annonsen, og ingen MC var kulere å cruise med langs etter landeveien enn R 1200 C’en den dagen! Den store boksermotoren på 1170 ccm skinte om kapp med sola med sine store forkrommede ventildeksler, og vibrasjonene fra stemplene forplantet seg i sykkelen ulikt alt annet jeg noen gang hadde kjørt. «Låten heter Heart Rock, følelsen heter dreiemoment» stod det i salgsbrosjyren, og 61 seige hk var utmerket for denne sykkelen. Takket være BMWs Telelever frontgaffel og Monolever svingarm sammen med kardangdriften, skjønte jeg at verden hadde gått fremover siden min forrige motorsykkel som var en ’79 Honda CB750 – 11 år tidligere. Prøveturen ble en sanselig opplevelse, og som BMW skrev i reklamen: Innimellom kaster du et blikk på det blå-hvite tankemblemet for å bekrefte det du allerede vet. Du kjører BMW Cruiser og du nyter det! Selv om kjøpelysten var på høyde med de sterkeste drifter fra urtiden, fant jeg ikke mulighet til realisering av noe kjøp enda. Jeg så Pierce Brosnan som James Bond kjøre på bakhjulet på Cruiseren med snertne Wai Lin i Michelle Yeohs skikkelse både bakpå og foran seg gjentatte ganger, og tok vare på alle de forskjellige salgsbrosjyrene for R 1200 C som BMW gav ut. Karl Tomas Tandberg vurderte på et tidspunkt å bytte inn R 1200 C i den nye R 1200 CL, touringmodellen med kåpe, integrerte vesker og toppkoffert. Cruising og drømmer hører sammen står det å lese i brosjyrene, og da våren 2001 kom fikk jeg endelig mulighet til å realisere drømmen om igjen å legge landeveien for mine føtter på egen motorsykkel. Med prøveturen fra 1997 i minne tok jeg meg flere Slik gikk det altså ikke, og etter at Harley’n var parkert i butikken igjen gikk turen på ny til BMW forhandleren. Der ble jeg hyggelig tatt i mot med spørsmål om hva jeg var på utkikk etter; og når mitt kontante svar var «en cruiser» ble jeg vist bruktavdelingen hvor det stod flere motorsykler i dette segmentet. Men nei, jeg hadde ikke vært spesifikk nok og poengterte at det var en Cruiser jeg var ute etter – BMW Cruiser! Så bar det ut i lokalet hvor nye flotte BMW’er stod linet opp, men mine øyne falt umiddelbart på en elfenbenshvit og ferskenfarget brenn ny R 1200 C Independent! Noe vakrere hadde jeg ikke sett. Denne var enda flottere enn standard Cruiseren jeg hadde prøvd 4 år tidligere! Her var tofarget lakk, en snerten speedster vindskjerm som bare så vidt dekket instrumentene, et behagelig touring styre, kule ekstralys, heftige aluminiumsfelger, ovale speil, hvite blinklys-glass og en god porsjon ekstra krom ut over det som var standard på basismodellene. Det var kjærlighet ved første blikk og måtte bare bli handel, så noen maidager senere kunne jeg ny fra topp til tå iført BMWs Maverick jeans-kjøredress, system 4 helhjelm og behagelige BMW kjørestøvler cruise hjemover med min splitter nye 2001 R 1200 C Independent. Det var en ubeskrivelig deilig følelse, eller for igjen å sitere Cruiser-katalogen: Det finnes følelser som er helt unike og opplevelser som trollbinder deg og som du ikke klarer å motstå…! Dette var en av dem i aller høyeste grad! I årene som kom supplerte jeg Cruiseren min med små og store sidevesker, bagasje- 28 BMW-bladet nr. 4 – 2010 BMW-bladet nr. 4 – 2010 29 stoureren var akkurat det jeg hadde behov for, var hjertet mitt hos min gamle Cruiser og jeg sørget i det stille over tapt kjærlighet. rull, veltebøyler, komfortsete for passasjer, strømuttak m.m. Jeg brukte Cruiseren flittig til og fra jobb og på små og lengre turer. Den høstet mange lovende kommentarer fra både andre BMW eiere så vel som Harley eiere, tilfeldige forbipasserende osv. At BMWs Cruiser er relativt sjelden er det ingen tvil om, og enda mer sjelden er den i Independent-utgaven. På et tidspunkt vurderte jeg å bytte den inn i den nye R 1200 CL, touringmodellen med kåpe, integrerte vesker og toppkoffert. Forhandleren skaffet endog til veie en CL i akkurat den flotte Mojavebrune fargen jeg likte, men selv en prøvetur med denne kunne ikke få meg til å bytte inn min snertne «Ivory & Peach»-fargede Independent. Behovet for en mer touring-utrustet motorsykkel gjorde seg imidlertid reelt gjeldende etter hvert, og i 2007 lot jeg meg imponere av en ny R 1200 RT og byttet var et faktum. Motorteknikk i Kristiansand som nå var ny BMW-forhandler tok min særdeles velholdte Cruiser i innbytte og jeg kjørte hjem med en flott sportstourer fullstappet av elektronikk og med et heftig veigrep. RT’en fikk sin dåp på en flott tur til Senior MCs landstreff i Geiranger det året, og jeg var full av lovord om min nye kjøremaskin. Imidlertid fikk jeg ikke samme godfølelsen når jeg polerte plastdekslene på RT’en slik jeg gjorde når jeg kjærtegnet Cruiserens ståltank med polergarnet. Og selv om den nye sport- 30 Denne var imidlertid solgt videre til en kunde i Tromsø, langt utenfor min sørlige horisont. Jeg fikk telefonnummeret til den nye eieren for å høre om han var interessert i noe av Cruiser-utstyret jeg hadde samlet i årenes løp. Og selv om det ikke ble noen handel holdt vi sporadisk kontakt. Han var imponert over hvor godt jeg hadde bevart sykkelen og jeg var glad han satte så stor pris på den. Høsten 2008 kom det signaler fra Tromsø at eieren av Cruiseren hadde lyst på et prosjekt å skru på og BMW’en ikke var egnet til dette da den var i så fin stand at kun vanlig vedlikehold var nødvendig. Jeg fikk plutselig tilbud om å kjøpe min gamle R 1200 C Independent tilbake. Og selv om jeg i mellomtiden hadde byttet RT’en i en 2008 Harley-Davidson Road King Classic jubileums-modell med nok av solid stål og krom å polere på, så skrapte jeg sammen tilstrekkelig cash til å få min kjære Cruiser hjem igjen til meg! R 1200 C er starten på et godt vennskap står det på side 17 i Cruiser-katalogen fra 2001 og gleden var enorm da jeg en måneds tid senere kunne hente ut min gamle venn fra lageret på kaia hvor den var blitt losset etter en lang sjøreise fra Tromsø og ned til Kristiansand. Jeg gliste fra øre til øre når jeg så at Cruiseren var like blank og velholdt som da jeg byttet den inn to sesonger tidligere. Jeg smilte hele veien hjem igjen, akkurat som jeg hadde gjort første dagen jeg kjørte den hjem fra forhandleren. Tromsøværingen hadde byttet speedster vindskjermen i en høy original vindskjerm, men den lille vindskjermen fulgte med på lasset sammen med alt det andre tilbehøret. BMW GS Trophy 13. – 21. november 2010 GS Trophy er en internasjonal lagkonkurranse som strekker seg over en uke med enduro MC-kjøring, spesialprøver, utfordringer og problemløsing for lagene. Konkurransen er laget for å ha det moro, komme tilbake til naturen og å promotere BMW GS motorsykler. Årets løp fant sted i Sør-Afrika (i 2008 i Tunisia) med tremannslag fra ti deltakende nasjoner. Fra Norden deltok ett lag: Nordmannen Børre Skiaker (nummer to fra venstre) var fornøyd med både innsatsen og opplevelsen. – Hver dag og hvert minutt var verdt slitet. Det er den beste tiden jeg har hatt på motorsykkel i hele livet. Teamkompisene og jeg har gjort det så godt vi kunne på spesialprøvene og har blitt godt kjent med de andre deltakerne. Det gjør det ikke verre at vi har kommet på tredjeplass! • Per Wallin, Östersund – Sverige • Börre Skiaker, Hvitsten – Norge • Jussi Ali-Lekkala, Forssa – Finland Den nordiske kvalifiseringen for deltakelse fant sted under Adventure Days i Säfsen tidligere i år. Syklene som ble brukt var F 800 GS med utrustning fra Touratech. I alt 50 stk F 800 GS var stilt til rådighet for deltakerne. Utstyret besto av motorbeskyttelse, samt håndtaks- og lysbeskyttelse for å klare de harde prøvelsene i Syd-Afrika. Dessuten var 10 stk R 1200 GS klargjort for journalister som dekket konkurransen, Resultatet for Norden gikk over all forventning: En meget bra tredjeplass! Bare tre poeng bak førsteplassen. Her er resultatlisten: Plassering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Team UK South Africa Nordic Canada USA Alps Spain Germany Italy Japan Poeng 152 151 149 124 107 105 101 95 86 54 Etter syv dager og nesten 2000 kilometer kom deltakerne tilbake til startpunktet, og eventyret fikk en vinner etter en avsluttende trial-konkurranse ved Johannesburg, på R 1200 GS. Team UK holdt førsteplassen de siste dagene og forsvarte den helt til slutt, til tross for harde angrep fra Team Nordic og Sør-Afrika. Nå nyter Cruiseren en beskyttet tilværelse i garasjen sammen med Road King’en, og dagsformen min styrer valget av to-hjuling når jeg skal ut på veien. Er jeg i Cruisereller Road King-humør tro..? Uansett valg er de begge en sanselig opplevelse å kjøre og en fryd for øyet! BMWen er kommet hjem for å bli, og jeg har nok av stål og krom å polere på…! BMW-bladet nr. 4 – 2010 samt personlig utstyr som telt, soveposer, osv. Sluttstillingen ble 152 poeng til UK, 151 til Sør-Afrika og 149 til Nordic. UK sikret de nødvendige poengene med å få flest «likes» på sitt bilde i fotokonkurransen på Facebook. BMW-bladet nr. 4 – 2010 31 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEN P.P. NORGE/NOREG Returadresse: BMW Klubben Norge, c/o Stein Gursli Lerkevegen 1, 2016 Frogner Velkommen til Fjordrally 2011 BMW MC Fjordlaget har gleda av å invitere til Fjordrally 2011. Treffet vert på Kjørnes Camping i Sogndal i Sogn og Fjordane frå 3. til 5. juni. GPS koordinatar: 61.22954 N, 7.10110 E (desimalgrader, WGS-84). Det er flotte forhold for telt, men og høve til å leige gode hytter. Plassen ligg ved Rv5, ca. 3 km frå Sogndal i retning Kaupanger. Sjølve Fjordrally vert på laurdag 4. juni og turen går i vakker vestlandsnatur. Meir informasjon om turen får du ved ankomst fredag kveld. Ta turen til Sogndal (www.kjornes.no) og opplev fjord, fjell og rally på Vestlandet. Påmelding direkte til campingplassen på telefon 57 67 45 80. BMW MC Fjordlaget har reservert heile campingplassen med hytter/teltplassar. Denne reservasjonen får vi halde fram til 1. mai. For å sikre deg hytte/teltplass, bestill før 1. mai. Hugs å sei at du skal på Fjordrally Treffkontakt: Svein Jarle Svedal e-post: [email protected] mobil tlf. 480 05 400 Tilhengere og tilhengerfester Jeg leverer tilhengere av merkene EZS og Squire. Alle tilhengere er typegodkjente. Alle hengerfester leveres med godkjente dokumenter, skaffer hengerfester til de fleste nyere BMW modeller. Maarten’s Import – [email protected] – mobil 915 52 903 – www.maartensimport.no ISSN 1500-2640