STAVANGER TINGRETT

STAVANGER TINGRETT
DOM
Avsagt:
03.04.2014
Saksnr.:
13-042436TVI-STAV
Dommer:
Tingrettsdommer
Saken gjelder:
Tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i
kollektiv pensjonsordning.
Industri Energi
Safe
Inge Bjørn Eidem
Advokat Alexander Lindboe
Advokat Elisabeth Bjelland,
Advokat Bent Endresen
mot
1. Maersk Drilling Norge AS
2. Saipem S.P.A
3. Knutsen Offshore AS
4. Dolphin Drilling AS
5. Norsk Offshore Catering AS
6. Ocean Rig North Sea AS
7. Odfjell Drilling Management AS
8. Deep Sea Management AS
9. OSM Offshore AS
10. North Atlantic Crew AS
11. Archer AS
12. Sodexo Mobile Units AS
13. Songa Services AS
14. Stena Drilling AS
15. Transocean Offshore (north
Sea) Ltd
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
16. Island Offshore Crewing AS
17. Island Offshore Subsea
Crewing AS
18. Saipem Drilling Norway AS
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
Advokat Pål Tangen
-2-
13-042436TVI-STAV
DOM
Hva saken gjelder
Saken gjelder tvist om nattillegget skal inngå i pensjonsgrunnlaget i kollektiv
pensjonsordning.
Tvisten er fremmet som gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-7, som ikke krever
registrering av gruppemedlemmer. Saksøkersiden består av ca. 7500 arbeidstakere.
Etter eget ønske har 13 arbeidstakere trådt ut som gruppemedlem, jf. tvisteloven § 35-8.
Saksøktesiden består av 18 foretak som er medlemmer av Norges Rederiforbund.
Rammen for krav som omfattes av gruppesøksmålet er:
De rettssubjekter som fra 28.11.2008 arbeider eller har arbeidet i de saksøkte
bedrifter med lønns- og arbeidsvilkår nedfelt i overenskomster mellom Norges
Rederiforbund og LO/Industri Energi og YS/SAFE og som er omfattet av kollektive
tjenestepensjonsavtaler og NRT-ordningen ihht. Bilag 4 i overenskomstene.
Fagforbundet Industri Energi er oppnevnt som grupperepresentant.
Prosesshistorien
Kravet ble første gang reist i 2006 av tillitsvalgte i Saipem S.P.A. Kravet ble avvist av
foretaket og Norges Rederiforbund.
Kravet ble gjentatt av Landsorganisasjonen ved brev av 21.02.2011 til Maersk Drilling
Norge AS, Saipem S.P.A., og Odfjell Drilling AS. Kravet ble pånytt avvist.
Prosessvarsel om gruppesøksmål ble sendt av Industri Energi sin prosessfullmektig i tiden
15.06.2011 til 15.11.2011.
Stavanger tingrett mottok stevningen fra Industri Energi den 30.11.2011, sak nr. 11193062TVI-STAV. SAFE trådte inn som part i saken ved stevning mottatt av tingretten
den 23.04.2012. Tingretten avviste gruppesøksmålet ved kjennelse datert 04.07.2012.
Kjennelsen ble opphevet ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 05.11.2012.
Gruppesøksmålet ble fremmet ved Stavanger tingretts kjennelse av 16.05.2013, sak nr. 13042436TVI-STAV. Anken fra saksøkte ble forkastet ved Gulating lagmannsretts kjennelse
av 23.09.2013. Kjennelsen var rettskraftig fra 07.11.2013.
-3-
13-042436TVI-STAV
Hovedforhandlingen ble holdt i tiden 11. til 13.03.2014. Retten mottok partsforklaring fra
tre representanter fra saksøktesiden og forklaring fra åtte vitner. Det ble foretatt
dokumentasjon slik det framgår av rettsboken.
Framstilling av saken
Oversikt over gjeldende avtaler
Mellom Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge og Industri Energi er det
inngått overenskomst for flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring mv. på
permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Mellom Norges Rederiforbund og Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren,
SAFE, er det inngått tariffavtaler for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger samt boring
og forpleining på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Gjeldende avtaleperiode er 01.06.2012 til 31.05.2014.
Bestemmelsene om arbeidstid og skiftordninger framgår av punkt 3, med definisjoner av
blant annet arbeidsperiode, skiftarbeid og arbeidsplan.
Punkt 4 inneholder bestemmelsene om lønnssystemet. Ansatte er plassert i lønnsgrupper
slik det framgår av punkt 4.1. For ansatte i gruppe 0 til 2, som har lønn fastsatt på
individuell basis, gjelder ikke bestemmelsen i overenskomsten punkt 7 om nattillegg. For
øvrig foreligger det en protokolltilførsel fra 2008 hvor det heter:
Ved lønnsfastsettelse for individuelt avlønnede bør man lokalt ta hensyn til
nattarbeid.
Punkt 5 inneholder bestemmelsene om overtid.
Punkt 6 inneholder bestemmelsene om ulempetillegg mv..
Punkt 7. Nattillegg lyder slik:
For nattarbeid utbetales et tillegg på kr. 71,- pr. time arbeidet i tidsrommet utenom
dagarbeidstiden (jfr. pkt. 3.1). Det betales ikke tillegg for timer som er godtgjort med
overtidsbetaling iht. pkt. 5.2 (arbeid utover 12 timer i døgnet).
Tillegget er en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for
arbeidstidsordning, inklusive nødvendig tid for konferanse mellom arbeidstakere ved
-4-
13-042436TVI-STAV
skiftbytte. Den ansatte skal ikke forlate arbeidsstedet før avløsning har funnet sted og
avløser er informert om arbeidssituasjonen.
I Bilag 4 Pensjon heter det blant annet:
Partene er enige om at pensjonsvilkårene for de ansatte skal forbedres. Da
overenskomsten omfatter ansatte med forskjellig pensjonsalder og tilknytning til
pensjonsordninger, må man søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme
ytelser til alle grupper.
Norges Rederiforbunds tilleggspensjonsordning (NRT-ordning).
Det er fra 1. januar 1994 innført en tilleggspensjonsordning mellom 60 og 67 år for
ansatte om bord på de flyttbare innretningene. Den årlige alderspensjon vil sammen
med pensjonen fra Pensjonstrygden for Sjømenn utgjøre ca. 60 % av sluttlønnen
etter 30 års medlemstid i ordningen. Rett til tilleggspensjon har ingen innvirkning på
sjømannens rett til å arbeide etter fylte 60 år.
Norges Rederiforbunds tjenestepensjonsordning
Partene er enige om å iverksette en tjenestepensjonsordning gjeldende fra 67 år.
Ordningen skal bestå av en alderspensjon og uførepensjon og utgjøre 60 % av
regulativlønn, og med 30 års opptjeningstid for full pensjon. En ny pensjonsordning
iverksettes fra 1. juli 1999.
Tilføyelse 2004
Partene er enige om at de som pr. 1. juni 2004 er ansatt på denne overenskomsten og
som pr. 1. juni 2004 har fylt 50 år skal sikres en tilleggsytelse til AFP eller til
sjømannspensjon og tilleggspensjon, som gjør at den som fratrer ved fylte 60 år skal
få en totalytelse som minst tilsvarer AFP tillagt 1 G, men begrenset oppad til 66 %
av regulativlønn. Ordningen skal sikres gjennom et forsikringsselskap. Ordningen
gjelder også nyansatte i samme aldersgruppe som dem som omfattes av denne
ordningen.
Med unntak av tilføyelsen i 2004, framkom ovenstående tekst første gang i vedlegg til
tariffavtalen mellom Norges Rederiforbund og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund,
og som var gjeldende fra 01.07.1998.
Partene er enige om at tariffavtalenes begrep "regulativlønn" forstås som fast månedslønn
inkludert feriepenger.
Pensjonsutvalg
I Bilag 4 Pensjon heter det:
-5-
13-042436TVI-STAV
Pensjonsutvalg
Partene er enige om at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede og
eventuelt foreslå endring i dagens NRT-ordning og sjømannspensjonen. Utredningen
skal gjøres i forhold til de pensjonsordninger som ligger innenfor skattelovens regler
for pensjonsordninger.
Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. desember 2004 og endringer partene måtte
bli enige om skal som utgangspunkt gjøres gjeldende fra 1. juni 2004.
Fra forhandlingsprotokollen 2012
På grunn av innføring av ny AFP/Folketrygdmodell og den usikkerhet som knytter
seg til fremtidig sjømannspensjon er partene enige om å forlenge mandatet til det
avtalefestede pensjonsutvalget jf. overenskomstens bilag 4 og Riksmeklingsmannens
møtebok for oppgjøret i 2009 pkt. 2 pensjon. Krav i forbindelse med dette kan
fremmes ved reguleringsforhandlingene for 2. avtaleår (2013) med mulighet til å gå
til plassoppsigelse.
Ved tariffoppgjøret i 2010 fremmet SAFE blant annet slikt krav:
For alle tarifferte pensjonsordninger skal alle beregnelige tillegg legges inn i
beregningsgrunnlaget. Nattillegget er et beregnelig tillegg.
Lignende krav ble fremmet i 2011. Det ble i meklingen oppnådd enighet som beskrevet
ovenfor i protokollen mellom Industri Energi og Norges Rederiforbund.
Saksøkernes påstandsgrunnlag
Nattillegget er et fast skifttillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Saken må løses ut i
fra avtaletolkning av pensjonsforsikringsavtalene mellom foretakene og
forsikringsselskapene, og på bakgrunn av lovtolking av preseptorisk lovbestemmelse i Lov
om foretakspensjon § 5-4 jf. § 1-2 (1) og § 2-1.
Arbeidstakernes pensjonsrettigheter avhenger helt ut av hva som følger av
pensjonsforsikringsavtalen mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap, det vises til Rt.
2011 side 1611. Tariffavtalene, rammeavtaler mv. er kun tolkningsmomenter for å
klarlegge innholdet i pensjonsforsikringsavtalene.
Det framgår av § 2-1 at regelverket for pensjonsordningen i sin helhet skal være i samsvar
med bestemmelsene i loven med tilhørende forskrifter. Med "regelverket" forstås
pensjonsforsikringsavtalen, tilhørende vilkår og pensjonsforsikringsplanen, jf. § 1-2 (1) b.
Pensjonsplanen er den del av regelverket som gjelder fastsettelsen av pensjonsytelsene, jf.
§ 1-2 (1) c.
-6-
13-042436TVI-STAV
Forsikringsavtalene må tolkes slik at "varierende eller midlertidige tillegg" ikke skal tas
med i pensjonsgrunnlaget. Faste lønnselementer skal medtas. Det er en klar
avtaleforutsetning at pensjonsforsikringsavtalene må forstås på bakgrunn av Lov om
foretakspensjon.
Partene er enige om at tariffavtalenes begrep "regulativlønn" forstås som fast månedslønn
inkludert feriepenger. Saksøkerne erkjenner at nattillegget opprinnelig ikke inngikk i
tariffavtalenes begrep "regulativlønn". Tariffavtalene løser imidlertid ikke spørsmålet om
nattillegget likevel skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
Pensjonsordningene ble etablert i 1994 og 1997 på bakgrunn av skatteloven av 1911 § 44
med tilhørende forskrifter fra 1968/1969 om tjenestepensjon med skattefordel. I forskrift
av 27.10.1969 ble det presisert at faste tillegg skulle medregnes i pensjonsgrunnlaget.
Saksbehandlingsreglene i Lov om foretakspensjon § 16-2 er brutt ved at bestemmelser om
pensjonsgrunnlaget ikke er tilpasset loven. Verken foretakene, gjennom
pensjonsforsikringsavtalene, eller tariffpartene har blitt enige om endring av
pensjonsgrunnlaget. Pensjonsordningene har ikke blitt tilpasset til ny lov om
foretakspensjon, og det har ikke blitt inngått overgangs-/tilpasningsavtaler til ny
lovgivning.
Rammeavtalene er tolkningsmoment ved klarlegging av innholdet i
pensjonsforsikringsavtalene. Rammeavtalene ses på som juridisk uforpliktende
retningslinjer fra arbeidsgiverorganisasjonen Norge Rederiforbund til medlemsbedriftene.
Pensjonsforsikringsavtalene som er framlagt i saken, viser og at den enkelte
medlemsbedrift gjerne har opprettet pensjonsforsikringsavtaler i andre forsikrings- og
livselskap, enn det rammeavtalen er inngått med. Uansett må rammeavtalene fortolkes slik
at varierende eller midlertidige lønnselementer unntas, men at faste lønnselementer skal tas
med i pensjonsgrunnlaget.
Individuelt avlønnete arbeidstakere i de saksøkte bedriftene forskjellsbehandles i forhold til
kollektivt avlønnete arbeidstakere. Forskjellsbehandlingen består i at for individuelt
avlønnete er nattillegget innarbeidet i lønns- og pensjonsgrunnlaget. Lov om
foretakspensjon § 5-4 anviser et likhetsprinsipp dersom enkelte lønnselementer skal unntas
i pensjonsforsikringsavtalene. Dersom nattillegget ikke skal medregnes i
pensjonsgrunnlaget, "skal det gjelde for alle medlemmer", jf. Ot.prp. nr. 47 (1998 – 1999) i
spesialmerknadene til § 5-4 og pkt. 7.2.4. Tariffavtalene bygger på et tilsvarende prinsipp.
Det vises til Bilag 4 Pensjon hvor det heter: "Man må søke å finne løsninger som vil gi
omtrent de samme ytelser til alle grupper".
-7-
13-042436TVI-STAV
Det følger av lovtolkning at nattillegget er et fast tillegg som skal inngå i lønnsgrunnlaget
for pensjon, jf. Lov om foretakspensjon § 5-4. Bestemmelsen er preseptorisk med hensyn
til hvilke elementer som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Regelverket for
pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf.
§ 2-1 (1) annet punktum. Dersom nattillegget ikke tas med, gir det dårligere rettigheter for
arbeidstakerne enn hva som følger av loven.
Loven avgjør hva som skal tas med i pensjonsgrunnlaget (faste tillegg) og hva som
arbeidsgiver og pensjonsforsikringsselskap kan avtale seg bort i fra (varierende eller
midlertidige tillegg, overtid, naturalytelser mv.). Om nattillegget er fast eller varierende, er
et rent lovtolkningsspørsmål, jf. Rt. 2011 side 1611 og RG 2013 side 177. Loven må tolkes
på bakgrunn av forarbeidene, Kredittilsynets/Finanstilsynets brev, juridisk teori og
rettspraksis.
Saksøkerne er sterkt uenige i de saksøktes anførsel om at dersom en
pensjonsforsikringsavtale er i strid med loven, får det kun offentligrettslige konsekvenser.
Dersom de saksøktes syn skulle legges til grunn, innebærer det at arbeidstakerne får et
pensjonsgrunnlag som er dårligere enn det § 5-4 legger opp til. Rt. 2011 side 1611 og RG
2013 side 177 må forstås slik at § 5-4 er en relevant og tungtveiende rettskildefaktor for å
klarlegge at nattillegget er et fast tillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
Følgende momenter trekker i retning av at nattillegget anses som et fast tillegg i henhold til
§ 5-4:
-
-
-
Nattillegget er et fast skifttillegg som kommer til utbetaling når det jobbes natt.
80 % av 7500 arbeidstakere jobber natt offshore.
Arbeidstidsordningen offshore er basert på helkontinuerlig drift 365 dager i året.
Ordningen er nedfelt i tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Arbeidstakerne
har ikke mulighet til å reservere seg mot å jobbe natt. Det er normalt å jobbe én uke
dagtid og én uke nattskift.
Det forhold at skifttillegget varierer mellom yrkesgruppene og enkelte
arbeidstakere, fratar ikke karakteristikken som et permanent, fast tillegg som
kommer til utbetaling om det jobbes natt.
Reglene er klare og forutsigbare. Når det jobbes mellom klokken 18.00 og 06.00,
blir det utbetalt nattillegg. Nattillegget blir utbetalt månedlig.
Det forhold at nattillegget ikke kommer til utbetaling ved overtidsarbeid, kan ikke
tillegges vekt i retning varierende tillegg. Det trekker i retning fast lønnselement.
Formålet med nattillegget er at det skal være en kompensasjon for alle ulemper ved
skiftarbeid natt.
Saksøkerne krever at de saksøkte skal etterbetale for lite innbetalt forsikringspremie for
den perioden nattillegget ikke var med i beregningsgrunnlaget for pensjon, jf. § 5-4 og
-8-
13-042436TVI-STAV
§ 4-2. Saksøkerne bestrider at passivitet ved ikke å forfølge pensjonsgrunnlaget som et
tariffkrav, ikke kan føre fram i forhold til spørsmålet om hvilket tidspunkt
etterbetalingskravet kan gjøres gjeldende fra. ARD -1986 – 136 er ikke relevant, og kan
ikke tillegges vekt i saken.
Etterbetalingskravet avgrenses etter foreldelsesreglene til 28.11.2008 – tilsvarende tre år
før stevning ble tatt ut, jf. foreldelsesloven § 3 jf. § 2.
Saksøkernes påstand:
1. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder plikter å ta med nattillegget i
gruppemedlemmenes pensjonsgrunnlag fra 28.11.2008.
2. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder plikter å etterbetale for lite innbetalt
pensjonspremie for gruppemedlemmene etter påstanden punkt 1.
3. Industri Energi og SAFE tilkjennes sakskostnadene.
Saksøktes påstandsgrunnlag
Retten skal ta stilling til om gruppemedlemmene har krav på at nattillegget skal medregnes
i pensjonsgrunnlaget, til tross for at pensjonsavtalen, rammeavtalen og tariffavtalen sier
noe annet. De saksøkte er gjennom medlemskapet i Norges Rederiforbund bundet av
parallelle landsdekkende tariffavtaler. Saksøkerne er bundet av tariffavtalen ved at denne
er gjort til del av ansettelsesavtalen. Pensjonsordningene er nedfelt i tariffavtalene. Etter
tariffavtalene er foretakene pliktig til å tegne to definerte pensjonsforsikringsordninger,
omtalt som tilleggspensjonsordning NRT (60 – 67 år) og tjenestepensjonsordning (67 år livsvarig). Tarifforpliktelsens vilkår er inkorporert i rammeavtalen. De bedriftsvise
pensjonsavtalene er utformet i tråd med tariffavtalen og rammeavtalen. Partene har ved
avtale blitt enige om elementene som utgjør kostnadsrammen for pensjonsordningene.
Elementene består av pensjonsgrunnlaget (regulativlønn), pensjonsytelsen, opptjeningstid
og pensjonsalder. Partene er enige om at pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene er fastsatt
til regulativlønn, som er definert som fast månedslønn inkludert feriepenger. Nattillegget
inngår ikke i fast månedslønn (regulativlønn). Siden opprettelsen av pensjonsordningen i
1994, har tariffpartene fire ganger justert regulativlønnen utover alminnelige
lønnsjusteringer. Saksøkerne er ikke part i pensjonsforsikringsavtalen, og har ikke rettslig
grunnlag for å kreve endringer i vilkårene i pensjonsforsikringsavtalen.
De saksøkte vil prinsipalt anføre at saksøkerne ikke kan utlede individuelle rettigheter av
foretakspensjonsloven § 5-4 eller reglene i loven generelt. Det er opp til det enkelte foretak
selv om de vil opprette en ordning etter loven, jf. § 2-1. Loven angir rammen for hvordan
et foretak kan etablere en pensjonsordning for sine ansatte som innenfor skatteloven vil gi
skattefritak for premieinnbetalingen, jf. § 2-1 (1). Et livselskap som tegner en
foretakspensjon med skattefordel, er pliktig til å gjøre dette i samsvar med loven, jf. § 2-5.
-9-
13-042436TVI-STAV
Etter forarbeidene til loven framgår det klart at foretakspensjonsloven er en
offentligrettslig tilsynslov, jf. Ot. prp. nr. 47 (1998 – 1999). Finanstilsynet har tilsynet med
loven, jf. § 2-7 (1). I loven er det et egnet sanksjonsapparat. Det skal ikke i tillegg utledes
sivilrettslige sanksjoner. Slike sanksjoner vil ikke anses som nødvendige for at loven skal
oppfylle sitt formål. Høyesterett har tatt stilling til om foretakspensjonsloven kan få
sivilrettslige konsekvenser ved siden av de offentligrettslige, jf. Rt. 2001 side 1611. Det
heter i dommen blant annet:
" … dersom et selskap inngikk en avtale som helt eller delvis er i strid med
regelverket, vil dette bare få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens
gyldighet ikke påvirkes.
Jeg konkluderer derfor med at de ankende parter ikke har noe avtalemessig grunnlag
for å kreve linearitetsberegning tilbake til ansettelsestidspunktet, dersom en slik
løsning skulle følge av loven (foretakspensjonsloven). Anken kan derfor allerede av
den grunn ikke føre frem".
Subsidiært vil de saksøkte anføre at nattillegget ikke kan inkluderes i pensjonsgrunnlaget
på avtalerettslig grunnlag. Dersom retten setter høyesteretts avgjørelse til side og gir de
saksøkte individuelle rettigheter etter foretakspensjonsloven, må dette foreligge på
avtalerettslig grunnlag. Pensjonsgrunnlaget er klart definert i de respektive tariffavtalene
med tilhørende rammeavtaler og bedriftsvise pensjonsavtaler. Det er ikke rom for å tolke
pensjonsavtalene på annen måte.
Rammeavtalens tilblivelse, vedlikehold og etterlevelse viser at avtalen skulle "gi sikkerhet
for at hele tariffområdet er omfattet av den avtalte pensjonsplan og for en helhetlig
behandling om praktisering".
Pensjonsavtalene er inngått mellom de respektive arbeidsgiverne og livselskapene.
Forståelsen av pensjonsavtalen beror på hva som er avtalt mellom partene. Det er ingen
holdepunkter i pensjonsavtalen for annet enn at regulativlønn utgjør pensjonsgrunnlaget.
Variable tillegg faller utenfor, jf. foretakspensjonsloven § 5-4 (2) a. Saksøkerne, som
begunstigede etter disse pensjonsavtalene, kan ikke ha en sterkere rettsstilling enn det som
følger av pensjonsavtalen, jf. Rt. 2003 side 1657 avsnitt 46.
Bedriftene og livselskapene har praktisert forsikringsavtalene slik at nattillegget ikke ble
medtatt i pensjonsgrunnlaget. Saksøkernes pensjonsrettighet følger av ansettelsesavtalen,
som viser til tariffavtalen. Det framgår av forsikringsbeviset hvilket beløp arbeidsgiveren
har innberettet som pensjonsgrunnlag. Saksøkerne har over tid forholdt seg til at
nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget.
- 10 -
13-042436TVI-STAV
De saksøkte anfører at retten etter dette skal konkludere med at partene har avtalt i
tariffavtale at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget, at rammeavtalen er broen
mellom tariffavtalene og pensjonsavtalene og at det aldri har vært tvil om hva som etter
pensjonsavtale utgjorde/utgjør pensjonsgrunnlaget. Pensjonsavtalene er en
tredjemannsavtale for saksøkerne, og de kan ikke utlede større rettigheter enn det som
følger av avtalen.
Det naturlige ville være å bringe saken inn for Arbeidsretten. Arbeidsrettens kompetanse
fremgår av arbeidstvistloven § 33 jf. § 1 (1) i. Arbeidsretten har ikke kompetanse til å gi
dom for brudd på lovbestemmelser. De ansattes krav etter tariffavtalene er oppfylt.
Saksøkerne kunne ikke nå fram med sitt krav om de gikk til Arbeidsretten. Dette antas å
være bakgrunnen for søksmålet for de alminnelige domstoler. Dersom de alminnelige
domstoler får seg forelagt en tvist på tariffrettens område, må domstolene forholde seg til
det samme rettskildebilde som Arbeidsretten ville gjort; tilblivelse, praktisering og
forståelse. Begrunnelsen for dette er å finne i ufravikelighetsprinsippet i den kollektive
arbeidsrett. Det vil si at partene er forpliktet til å følge tariffavtalen. Partene har
tolkningsmonopol, jf. Rt. 1995 side 1. I nærværende sak er det ingen tolkingstvist på hvilke
pensjonsrettigheter som kan utledes av tariffavtalen. Arbeidsretten ville av den grunn ikke
av eget tiltak kunne tillegge partene en annen avtaleforståelse, og gitt individuelle
rettigheter etter dette. Saksøkernes krav kan ikke føre fram.
Atter subsidiært vil de saksøkte anføre at pensjonsavtalen og rammeavtalen har
bestemmelser i tråd med foretakspensjonsloven § 5-4 (2) a.
Pensjonsavtalen og rammeavtalen har bestemmelser i tråd med foretakspensjonsloven
§ 5-4 (2) a. Et foretak kan opprette pensjonsordningen innenfor gitte rammer. Loven er
ikke preseptorisk, jf. § 2-1. I Ot. prp. nr. 47 (1998 – 1999) heter det:
Formålet med bestemmelsen er, på samme måte som etter gjeldende rett, å sikre at
bare de pensjonsordninger som er i samsvar med loven, gir rett til inntektsfradrag
ved skatteligningen for innbetalinger av premie og tilskudd til fond, jf.
departementets forslag til endring av skatteloven § 44 første ledd bokstav k.
Pensjonsavtalene faller inn under foretakspensjonslovens anvendelsesområde.
Pensjonsavtalene må derfor være i tråd med loven for å gi skattefritak.
Retten skal avgjøre om det etter loven er en plikt til å medta nattillegget. Rettstilstanden før
lovens ikrafttredelse i 2001 vil også kaste lys over tolkingen. Det første regelverket
benyttet også begrepene "varierende og midlertidige tillegg". Etter forskriften fra 1968 § 6
var det anledning til å se bort fra slike tillegg. Begrepene "skifttillegg" og "faste
skifttillegg" er ikke omtalt. De saksøktes syn støttes av Gulatings lagmannsretts dom av
17.03.2009 LG-2008-113262. Lagmannsretten kom til at ordningen med å holde
- 11 -
13-042436TVI-STAV
skifttillegget utenfor pensjonsgrunnlaget, ikke var i strid med regelverket, og
arbeidstakerne hadde derfor ikke krav mot arbeidsgiver. I forarbeidene til
foretakspensjonsloven foreslo lovutvalget å videreføre bestemmelsen om at man i
pensjonsordningens regelverk kunne fastsette at "det skal ses bort fra godtgjørelse for
overtid og andre varierende eller midlertidige tillegg".
Lovgiveren har ikke utdypet hva som ligger i begrepene varierende eller midlertidige
tillegg spesielt. Gjeldende rett er videreført. Det er ikke holdepunkter verken i forarbeidene
eller i lov om foretakspensjon for at de saksøkte har plikt til å medta nattillegget i
pensjonsgrunnlaget. Nattillegget er et varierende tillegg som faller inn under
unntaksbestemmelsen i § 5-4 (2) a. Det faste skifttillegget (offshoretillegget) har hele tiden
vært inkludert i pensjonsgrunnlaget.
Bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var lovgiverens ønske om å forenkle etterlevelsen
av regelverket. Det vises til Ot.prp. nr. 47 (1998 -1999) punkt 22.5.2 side 272. Det vises
for øvrig til departementets vurderinger slik det framgår av proposisjonen punkt 7.2.4 på
side 112 og 113.
Uttalelsene fra Finanstilsynet er etterarbeider med begrenset rettskildemessig vekt.
Etterarbeidene kan ikke endre lovgiverens klare uttalelser om at forenklingshensynet og
kostnadshensynet vektlegges.
Dersom nattillegget skulle anses som et fast tillegg for noen av saksøkerne, påpekes
variasjoner i utbetaling av tillegget, ut fra stillingskategori, type installasjon, teknisk utstyr
om bord, konkrete operasjoner, faktiske hendelser mv.. Dersom retten skulle komme til at
nattillegget er et fast tillegg kun for enkelte grupper av ansatte, vil saksøkerne uansett ikke
kunne få medhold i sin påstand. Det vises til prinsippet om likebehandling.
Dersom saksøkerne får medhold, anføres det at krav tilbake i tid er avskåret, på grunn av
konkludent atferd. Under enhver omstendighet kan virkningstidspunktet tidligst settes til
tidspunktet for inngivelse av stevningen.
Saksøktes påstand:
1. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder frifinnes.
2. Saksøkte nr. 1 til 18 ved styrets leder tilkjennes sakens omkostninger.
Rettens vurdering
Arbeidstid og skiftordninger er avtalt i tariffavtalene punkt 3. Arbeidstidsordningen er
basert på helkontinuerlig drift 365 dager i året. Nattillegget er i tariffavtalene punkt 7
definert som "en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning".
- 12 -
13-042436TVI-STAV
Tariffavtalene punkt 4 inneholder bestemmelsene om lønnssystemet. Ansatte er plassert i
lønnsgrupper slik det framgår av punkt 4.1. For ansatte i gruppe 0 til 2, som har lønn
fastsatt på individuell basis, gjelder ikke bestemmelsen i overenskomsten punkt 7 om
nattillegg. For øvrig foreligger det en protokolltilførsel fra 2008 hvor det heter: "Ved
lønnsfastsettelse for individuelt avlønnede bør man lokalt ta hensyn til nattarbeid".
Saksøkerne er bundet av tariffavtalene.
Nattillegget utbetales månedlig som lønn når det arbeides om natten. Rundt 80 % av 7500
saksøkere arbeider skift med én uke dagarbeid og én uke nattarbeid, i samsvar med
arbeidsplan. Arbeid om natten blir registrert og attestert av ledende personell for den
enkelte arbeidstaker. Nattillegget utgjør en andel på jevnt over 5 til 9 prosent av samlet
årslønn for den enkelte arbeidstaker i lønnsgruppene A 1 til E. For et mindre antall
arbeidstakere er prosentandelen høyere, mens den for noen er lavere.
De saksøkte foretakene er bundet av tariffavtalene.
Rettens syn er at pensjonsordningene er nedfelt i tariffavtalene. Det vises til Bilag 4
Pensjon, som også inneholder bestemmelsene om pensjonsutvalget, jf. ovenfor i dommen
på side 5 og 6. Etter tariffavtalene er foretakene pliktig til å tegne to definerte
pensjonsforsikringsordninger, omtalt som tilleggspensjonsordning NRT (60 – 67 år) og
tjenestepensjonsordning (67 år - livsvarig). Tarifforpliktelsens vilkår er inkorporert i
rammeavtalen. De bedriftsvise pensjonsavtalene er utformet i tråd med tariffavtalen og
rammeavtalen. Partene har ved tariffavtale blitt enige om elementene som utgjør
kostnadsrammen for pensjonsordningene. Elementene består av pensjonsgrunnlaget
(regulativlønn), pensjonsytelsen, opptjeningstid og pensjonsalder. Partene er enige om at
pensjonsgrunnlaget etter tariffavtalene er fastsatt til regulativlønn, som er definert som fast
månedslønn inkludert feriepenger. Rettens syn er at nattillegget ikke inngår i fast
månedslønn (regulativlønn). Saksøkerne har erkjent at nattillegget opprinnelig ikke inngikk
i tariffavtalenes begrep "regulativlønn". Siden opprettelsen av pensjonsordningen i 1994,
har tariffpartene fire ganger justert regulativlønnen utover alminnelige lønnsjusteringer. Så
sent som ved tariffoppgjøret i 2011 fremmet SAFE krav om at nattillegget skulle legges
inn i pensjonsgrunnlaget. Saksøkerne er for øvrig ikke part i pensjonsforsikringsavtalen, og
har ikke rettslig grunnlag for å kreve endringer i vilkårene i pensjonsforsikringsavtalen.
Retten finner grunn til å gjøre nærmere rede for tariffhistorien, rammeavtalene og
pensjonsavtalene.
Mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer på den ene side og De
Samarbeidende organisasjoner og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund og
Oljearbeidernes Fellessammenslutning på den andre siden, ble det den 07.07.1992 inngått
slik avtale:
- 13 -
13-042436TVI-STAV
Det skal innføres en kollektiv tilleggspensjonsordning mellom 60-67 år for ansatte
om bord på de mobile installasjonene. Ordningen etableres innenfor en
kostnadsramme på 1 % med virkning fra 01.01.93 og trappes opp mot en full 60 %
tilleggspensjonsordning over en toårs periode.
Det forutsettes at ordningen etableres mellom ASO og et forsikringsselskap, men at
avtalen for øvrig forhandles/tilpasses lokalt.
Det forutsettes at den ansatte ikke har rett til å fortsette i tjeneste utover fylte 62 år.
Ved brev av 15.04.1993 fra Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer til de
berørte arbeidstakerorganisasjonene ble det gitt orientering om arbeidet vedrørende
tilleggspensjonsordningen. Etter en anbudsrunde i markedet tok arbeidsgiverforeningen
sikte på å etablere en rammeavtale med et forsikringsselskap som rederiene kunne slutte
seg til. Forslag til vilkår for den tariffestede pensjonsordningen fulgte som vedlegg til
brevet, med frist for kommentarer til vilkårene. Pensjonsgrunnlaget ble definert slik:
Pensjonsgrunnlaget kan i henhold til skattereglene maksimalt utgjøre lønn inntil 12
ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vanligste er at tjenestepensjonen tar
utgangspunkt i den faste årlige lønnen. I pensjonstrygden for sjømenn opereres det
kun med stillingskategorier og derved gis det heller ikke pensjon for lønnsytelser
utover fast lønn.
Pensjonsgrunnlaget vil derfor være 12 ganger fast månedslønn.
Etter møte den 10.05.1993 og etterfølgende drøftelser, sendte Arbeidsgiverforeningen for
Skip og Offshorefartøyer brev om tilleggspensjonsordningen til
arbeidstakerorganisasjonene den 04.06.1993. I brevet ble det framsatt forslag om at
pensjonsgrunnlaget fastsettes til "Fast månedslønn i henhold til lønnstabell."
Den 29.10.1993 ble det inngått rammeavtale (I) mellom Norges
Rederiforbund/Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer og Gjensidige
Livsforsikring. Medlemsbedriftene ble anbefalt å etablere den tariffestede pensjonsavtalen
(60 – 67 år i Gjensidige Livsforsikring). Livsforsikringsselskapet ville opprette en
konsernpolise, og var innforstått med at det enkelte rederi sto fritt til å velge om de ville bli
medlem av konsernpolisen eller ha egen ordning i annet selskap.
Det ble utarbeidet et utkast til minimumsavtale i henhold til tariffavtalen.
Pensjonsgrunnlaget ble definert slik:
Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn, samt tillegg som skal være med ifølge forskrifter til
"Regler om private tjenestepensjonsordninger" § 6, begrenset oppad til det til enhver
- 14 -
13-042436TVI-STAV
tid høyest tillatte pensjonsgrunnlag etter ovennevnte reglers § 5.
Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg medregnes ikke.
I 1994 ble det inngått slik avtale mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip og
Offshorefartøyer og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund:
Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal evaluere den nyetablerte
pensjonsordningen. Utvalgets mandat skal bl. a. omfatte vurdering av kostnader,
omfang og drøfte mulige justeringer, og dessuten se på konsekvensene av
overgangen fra sjømannslovgivningen til arbeidsmiljøloven i den forbindelse.
Utvalget skal avgi sin innstilling innen utløpet av 1. avtaleår.
Det forelå ingen innstilling fra utvalget ved hovedtariffoppgjøret i 1996. I protokollen av
21.06.1996 mellom Arbeidsgiverforeningen for Skip- og Offshorefartøyer og Norsk Oljeog Petrokjemisk Fagforbund heter det blant annet:
20. Pensjon
Det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg til å utrede alternative pensjonsløsninger.
Utvalget skal bl. a. utrede overgang til kollektiv privat pensjonsordning.
Organisasjonenes krav skal inngå som en del av utvalgsarbeidet. Utvalgsarbeidet
skal være avsluttet innen utgangen av september 1996.
Spørsmål vedrørende pensjonsordninger kan tas i mellomoppgjøret.
I protokoll undertegnet den 27.06.1997 i forhandlingsmøte mellom Norges Rederiforbund
og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund, heter det i punkt 8.
Tilleggspensjonsordningen:
Sjømannspensjonsutvalget oppnevnt av Sosialdepartementet skal vurdere om den
offentlige sjømannspensjonsordningen under pensjonstrygden for sjømenn skal
fortsette som før, om den skal fondsbaseres eller om den skal omdannes til en privat
AFP-lignende ordning. Utvalget skal avgi innstilling 1. oktober 1998.
Norges Rederiforbund vil støtte en eventuell henvendelse til departementet om at de
av de undertegnede organisasjoner som ikke er representert i utvalget også skal få
delta i dette arbeidet. Alternativt vil Norges Rederiforbund holde løpende kontakt
med disse organisasjonene og rapportere til disse om utvalgsarbeidet frem til
innstilling foreligger, og be om uttalelse fra disse før drøftelser skal skje i utvalget.
Norges Rederiforbund vil i utvalget gå inn for en privat ordning opparbeidet i
Pensjonstrygden.
- 15 -
13-042436TVI-STAV
I tariffavtalen mellom Norges Rederiforbund og Norsk-Olje og Petrokjemisk Fagforbund
NOPEF som var gjeldende fra 01.07.1998 til 31.05.2000 heter det i Bilag 4: Pensjon:
Partene er enige om at pensjonsvilkårene for de ansatte skal forbedres. Da
overenskomsten omfatter ansatte med forskjellig pensjonsalder og tilknytning til
pensjonsordninger, må man søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme
ytelser til alle grupper.
Partene er enige om å iverksette en tjenestepensjonsordning gjeldende fra 67 år.
Ordningen skal bestå av en alderspensjon og uførepensjon og utgjøre 60 % av
regulativlønn, og med 30 års opptjeningstid for full pensjon. En ny pensjonsordning
iverksettes fra 1. juli 1999.
Ansatte på permanent plasserte innretninger skal ha rett til å gå av ved 62 års alder,
og med rett til AFP-pensjon beregnet etter de ordinære regler for denne ordningen.
For disse ansatte søkes tilknytning til LO/NHO-ordningene for så vidt gjelder AFP
og sluttvederlag. NR tilbyr å øke tilleggspensjonen for øvrige ansatte til 60 %.
Partene er enige om at i stedet for å innføre 66 %, skal kostnadene ved den økte
tilleggspensjonsordningenfra60 til 66 % anvendes til en forbedret pensjonsordning
for de som fratrer ved fylte 62 år. De ansatte innen avtaleområdet skal sikres en
tilleggsytelse til AFP eller til sjømannspensjon og tilleggspensjon, som gjør at den
som fratrer ved fylte 62 år skal få en totalytelse som minst tilsvarer AFP tillagt 1 G,
men begrenset oppad til 66 % av regulativlønn. Ordningen innføres fra 1. juli 1998,
og skal sikres gjennom et forsikringsselskap.
NR er derfor villig til også å drøfte eventuelle andre endringer etter at det offentlige
utvalget har avgitt sin innstilling.
Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede spørsmålene ovenfor.
Etter flere møter i utvalget undertegnet partene enighetsprotokoll den 14.04.1999.
Protokollen ga grunnlag for regelverk for en pensjonsordning for ansatte som har
pensjonsalder 60 eller 67 år, og som tidligere har fylt eller fyller 62 år etter 1.juli 1998. I
punkt 2. Pensjonens størrelse heter det:
Pensjonsytelsen utgjør AFP-pensjon tillagt 1 G beregnet etter de ordinære regler for
denne ordningen, men begrenset oppad til 66 % av regulativlønn (Nedenfor omtalt
som AFP+1 G). Med hensyn til beregning skiller protokollen mellom ansatte som er
omfattet av AFP og ansatte som er omfattet av Sjømannspensjonen.
Om ordningens varighet heter det i punkt 5. Varighet:
- 16 -
13-042436TVI-STAV
I samsvar med formålet med pensjonsordningen, som er å bedre de ansattes
pensjonsrettigheter inntil det foreligger en avklaring når det gjelder pensjonstrygden
for sjømenn, skal ordningen ha en varighet på 3 år regnet fra 1. juli 1998. Hver av
partene kan etter dette kreve at ordningen videreføres for ytterligere 1+1 år.
Partene tar sikte på å komme frem til en varig pensjonsordning innen utløpet av
tidsrommet ovenfor. Dersom en varig ordning kommer i stand før utløpet bortfaller
denne avtalen.
Med virkning fra 01.07.1999 inngikk Norges Rederiforbund rammeavtale (II) med
Storebrand Liv om kollektiv pensjonsforsikring for ansatte i medlemsbedrifter som
omfattes av "tariffavtale for flyttbare innretninger samt boring og forpleining på
permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel og som er medlem av
folketrygden". Med hensyn til pensjonsgrunnlaget ble det vist til regulativlønnen.
Ved brev av 12.12.2002 fra Norges Rederiforbund ble arbeidstakerorganisasjonene
orientert om ny rammeavtale for tilleggspensjonsordningen og endringer på bakgrunn av
Lov om foretakspensjon av 24.03.2000. Rammeavtalen mellom Norges Rederiforbund og
Gjensidige NOR Spareforsikring ASA (III) var vedlagt brevet. Pensjonsgrunnlaget ble
beskrevet slik i punkt 7.1:
Pensjonsgrunnlaget er den fast avtalte måneds-/årslønn fastsatt i den til enhver tid
gjeldende tariffavtale. Det skal i denne forbindelse ses bort i fra godtgjørelse for
overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende
eller midlertidige tillegg.
Videre skal det ses bort i fra beløp som partene er enige om er kompensasjon og
forskudd for variable tillegg, og som avgrenses en gang pr. år.
For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn i full stilling ved at
deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er
gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 siste år før pensjonsalder.
Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag
etter skatteloven.
Rammeavtale (IV) gjeldende fra 01.01.2011 er inngått mellom Norges Rederiforbund og
Vital Forsikring ASA. Pensjonsgrunnlaget er beskrevet slik i punkt 8.1:
Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene (pensjonsgrunnlaget) benyttes den
lønn medlemmet mottar fra foretaket og som foretaket oppgir til Vital. Det skal ses
bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser
eller andre varierende eller midlertidige tillegg.
- 17 -
13-042436TVI-STAV
For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at
deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er
gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 beste år.
Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag
etter skatteloven, p.t. 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G).
Som eksempel på en tjenestepensjonsordning etter rammeavtale, benytter retten
pensjonsforsikringsavtalen som er etablert med Gjensidige NOR Spareforsikring ASA av
saksøkte nr. 2, Saipem S.P. A. Avtalen gjelder ytelsesbasert foretakspensjon i henhold til
Lov om foretakspensjon av 24.03.2000 og Norges Rederiforbunds tilleggspensjon for
seilende personell. Det heter innledningsvis at "Ved siden av denne
pensjonsforsikringsavtalen gjelder de til enhver tid gjeldende forsikringsvilkår for
pensjonsordningen".
Avtalen punkt 1.1 Intensjon lyder slik:
Denne avtalen er basert på Norges Rederiforbunds tariffavtaler med
organisasjonene og Lov om foretakspensjon (LoF). Den enkelte
arbeidstakers/medlems rettigheter etter denne avtalen er begrenset til det som følger
av LoF og de til enhver tid gjeldende tariffavtaler.
Avtalen punkt 7.1 Pensjonsgrunnlag lyder slik:
Pensjonsgrunnlaget er den fast avtalte måneds-/årslønn fastsatt i den til enhver tid
gjeldende tariffavtale. Det skal i denne sammenheng ses bort i fra godtgjørelse for
overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende
eller midlertidige tillegg.
Videre skal det ses bort i fra beløp som partene er enige om er kompensasjon og
forskudd for variable tillegg, og som avregnes en gang pr. år.
For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at
deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er
gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 siste år før pensjonsalder.
Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag
etter skatteloven.
Som et ytterligere eksempel på en tjenestepensjonsordning etter rammeavtale, benytter
retten kollektivforsikringen som er etablert med Vital Forsikring ASA av saksøkte nr. 7,
Odfjell Drilling Management AS. I forsikringsavtalen er begrepet pensjonsgrunnlag
forklart som "Den lønn som foretaket oppgir for det enkelte medlem og som skal benyttes
ved beregninger av pensjonsytelsene". Bestemmelsen om pensjonsgrunnlaget framgår av
punkt 6.6 og lyder slik:
- 18 -
13-042436TVI-STAV
Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene benyttes medlemmets brutto årslønn
– korrigert for deltid – som Vital får oppgitt av foretaket (pensjonsgrunnlaget).
Det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og
utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Det kan likevel
ikke ses bort fra faste tillegg.
Flere av de saksøkte foretakene har inngått bedriftsvise pensjonsforsikringsavtaler utenfor
rammeavtale. Som eksempel benytter retten forsikringsavtale om ytelsespensjon mellom
saksøkte nr. 8, Deep Sea Management AS, og DNB Livsforsikring ASA. Bestemmelsen
om pensjonsgrunnlaget framgår av punkt 9.1 og lyder slik:
Som grunnlag for beregning av pensjonsytelsene (pensjonsgrunnlaget) benyttes den
lønn som medlemmet mottar fra foretaket og som foretaket oppgir til DNB Liv. Det
skal ses bort fra godtgjørelse for variabel overtid, skattepliktige naturalytelser og
utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg.
For deltidsansatte beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra lønn for full stilling ved at
deltidslønn oppjusteres i forhold til deltidsprosenten. Pensjonsytelsene, beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget, reduseres i forhold til en arbeidsfaktor som er
gjennomsnittet av arbeidstiden i de inntil 30 beste år.
Pensjonsgrunnlaget begrenses oppad til det til enhver tid høyeste pensjonsgrunnlag
etter skatteloven, p.t. 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G).
Etter denne gjennomgangen av sentrale deler av bevismaterialet, viser retten til Norges
Rederiforbunds brev av 15.10.2007 til Landsorganisasjonen, hvor det blant annet heter:
"Nærmere undersøkelser har vist at partene i dette tariffområdet over tid har lagt til
grunn at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget all den tid tillegget har vært
ansett som et variabelt ulempetillegg. Bilag 4 til overenskomsten viser etter vår
oppfatning også klart at partene har avtalt at pensjonsgrunnlaget er fastsatt til å
være regulativlønn. En slik forståelse følger dessuten av klar og utvetydelig praksis
og er også langt på vei bekreftet gjennom pågående arbeid i et partssammensatt
pensjonsutvalg som nå vurderer evt. endringer i pensjonsrettighetene frem mot
tariffoppgjøret i 2008.
Vi mener at et krav om at nattillegget skal medregnes i pensjonsgrunnlaget er et
interessespørsmål i relasjon til overenskomsten".
Rettens syn er at et overveldende skriftlig bevismateriale viser at partene har lagt til grunn
at nattillegget ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. Partene har ansett nattillegget som et
varierende ulempetillegg. Fra 1993 tok partene tak i begrepet "fast månedslønn" som
pensjonsgrunnlag. Det skriftlige materialet framkommer etter møter, drøftelser, høringer,
forhandlinger og utvalgsarbeid. Rettens syn er at rederiforbundets brev gir en presis
- 19 -
13-042436TVI-STAV
begrunnelse for avvisningen av saksøkernes krav. Tariffavtalenes begrep "regulativlønn"
er bestemmende for de faste lønnselementene som skal tas med i pensjonsgrunnlaget.
Tillitsvalgte i Saipem S.P.A. hevdet et annet syn, slik dette framgår av uenighetsprotokoll
av 26.09.2006. Bakgrunnen var at tillitsvalgte var blitt kjent med Kredittilsynets brev av
20.12.2001 til livsforsikringsselskaper og private pensjonskasser, vedrørende fastsettelse
av pensjonsgrunnlag. I brevet heter det blant annet:
Det avgjørende for om et skifttillegg skal medregnes i pensjonsgrunnlaget er følgelig
om tillegget er varierende eller midlertidig eller om tillegget har en mer konstant
karakter for arbeidstakeren. Dersom arbeidstakerens alminnelige arbeidstid er
basert på en skiftordning og arbeidstakeren ikke har mulighet til å reservere seg mot
skiftordningen, taler dette for at skifttillegget har karakter av å være et fast
inntektselement. Dersom arbeidstakeren ikke bare periodevis deltar i en skiftordning,
men ordningen fremstår som varig over tid vil dette tilsvarende trekke i retning av at
skifttillegget ikke kan anses som varierende eller midlertidig.
Heller ikke i lov om foretakspensjon eller i lovens forarbeider nevnes skifttillegg
spesielt. Det heter i lovens § 5-4 første ledd at ved beregning av pensjonsytelsene
skal som et medlems lønn regnes den lønn som medlemmet mottar fra foretaket.
Dette vil i utgangspunktet også inkludere skifttillegg. Av dette følger det at
skifttillegg skal inkluderes i pensjonsgrunnlaget når dette er en del av skattepliktig
lønn. Annet ledd åpner for å utelate visse inntektselementer gjennom egne
bestemmelser i pensjonsregelverket. Hvorvidt skifttillegget kan utelates fra
pensjonsgrunnlaget med hjemmel i lovens § 5-4 annet ledd bokstav a vil bero på om
skiftordningen og skifttilleggene er varierende eller midlertidige.
Det følger av ovennevnte at faste skifttillegg skal medregnes i pensjonsgrunnlaget.
Hvorvidt et skifttillegg er å anse som fast må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Retten legger til grunn at søksmålet i nærværende sak alene har sin bakgrunn i
Kredittilsynets brev. Det vises til advokat Christopher Hansteens brev av 21.02.2011 til
Saipem S.P.A.. Saksøkerne har i retten framhevet at brevet gjør rede for
Finansdepartementets tolking. I denne forbindelse vil retten gjengi følgende fra
innledningen i brevet:
Kredittilsynet vil i det følgende gjøre rede for Finansdepartementets tolking av
forskrift av 28. juni 1968 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til
skatteloven og spørsmålet om hvorvidt skifttillegget skal medregnes i
pensjonsgrunnlaget.
Foretakspensjonsloven § 5-4 (1) og (2) a lyder slik:
- 20 -
13-042436TVI-STAV
(1) Ved beregning av pensjonsytelsene skal som et medlems lønn regnes den lønn
som medlemmet mottar fra foretaket.
(2) Regelverket kan fastsette at:
a. det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og
utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg.
Rettens syn er at saksøkerne ikke kan utlede individuelle rettigheter av
foretakspensjonsloven § 5-4 eller reglene i loven generelt. Retten er enig med de saksøkte i
at det er opp til det enkelte foretak selv om de vil opprette en ordning etter loven, jf. § 2-1.
Loven angir rammen for hvordan et foretak kan etablere en pensjonsordning for sine
ansatte, som innenfor skatteloven vil gi skattefritak for premieinnbetalingen, jf. § 2-1 (1).
Et livselskap som tegner en foretakspensjon med skattefordel, er pliktig til å gjøre dette i
samsvar med loven, jf. § 2-5. Etter forarbeidene til loven framgår det klart at
foretakspensjonsloven er en offentligrettslig tilsynslov, jf. Ot. prp. nr. 47 (1998 – 1999).
Finanstilsynet har tilsynet med loven, jf. § 2-7 (1). I loven er det et egnet sanksjonsapparat.
Det skal ikke i tillegg utledes sivilrettslige sanksjoner. Slike sanksjoner vil ikke anses som
nødvendige for at loven skal oppfylle sitt formål. Høyesterett har fastslått at
foretakspensjonsloven ikke kan få sivilrettslige konsekvenser ved siden av de
offentligrettslige, jf. Rt. 2001 side 1611. Det heter i dommen blant annet:
" … dersom et selskap inngikk en avtale som helt eller delvis er i strid med
regelverket, vil dette bare få offentligrettslige konsekvenser, mens forsikringsavtalens
gyldighet ikke påvirkes.
Jeg konkluderer derfor med at de ankende parter ikke har noe avtalemessig grunnlag
for å kreve linearitetsberegning tilbake til ansettelsestidspunktet, dersom en slik
løsning skulle følge av loven (foretakspensjonsloven). Anken kan derfor allerede av
den grunn ikke føre frem".
Retten finner videre grunn til å drøfte og ta stilling til saksøkernes anførsel om at vilkårene
er i strid med foretakspensjonsloven § 5-4.
Lovgiverens formål med unntaksbestemmelsen § 5-4 (2) a er i forarbeidene omtalt som
hensynet til forenkling og likebehandling. Det framgår av tariffavtalene Bilag 4 Pensjon at
partene "må søke å finne løsninger som vil gi omtrent de samme ytelser til alle grupper".
Rammeavtalens tilblivelse, vedlikehold og etterlevelse viser at avtalen skulle "gi sikkerhet
for at hele tariffområdet er omfattet av den avtalte pensjonsplan og for en helhetlig
behandling om praktisering". For øvrig viser retten til intensjonen i
pensjonsforsikringsavtalen som er gjengitt ovenfor i dommen på side 18. Rettens syn er at
lovens formål og partenes intensjoner er imøtekommet på en rimelig måte gjennom
tariffavtalene, rammeavtalene og pensjonsforsikringsavtalene.
- 21 -
13-042436TVI-STAV
Retten legger til grunn at nattarbeid er fastlagt i arbeidsplanen, ordningen har en konstant
karakter og nattillegget er et prosentvis tillegg til regulativlønnen på årsbasis for den
enkelte arbeidstaker. Arbeidstakere med en slik arbeidsplan har ikke mulighet for å
reservere seg mot ordningen eller delta periodevis. Nattillegget er slik sett et fast og varig
lønnselement, og utgjør en del av samlet skattepliktig lønn. Det er likevel slik at nattarbeid
registreres for den enkelte arbeidstaker og varierer fra måned til måned, og fra en ansatt til
annen, selv innenfor samme lønnsgruppe og stillingsbetegnelse. Slik sett er nattillegget
også varierende.
Retten er oppmerksom på at det i note (160) Norsk Lovkommentar er uttalt følgende: "Ut
fra dette kunne ordet "varierende" vært erstattet med "tillegg som ikke er av fast eller varig
karakter" fordi et fast og varig lønnselement ikke kan unntas fra pensjonsgrunnlaget selv
om det varierer i størrelse". Retten legger ikke avgjørende vekt på denne uttalelsen. Retten
må forholde seg til lovteksten slik den lyder, og ikke hva en forfatter mener ordet
"varierende" burde vært erstattet med.
Etter en samlet og konkret vurdering ut fra de faktiske arbeidsforhold og lovteksten,
sammenholdt med tariffavtalene og tariffhistorien, er rettens syn at avtalte tariffbetingelser
ikke er i strid med teksten i foretakspensjonsloven. Regelverket, her rammeavtalen og
pensjonsforsikringsavtalene mellom foretakene og livselskapene, fastsetter, i samsvar med
§ 5-4 (2) a, at det skal ses bort fra varierende tillegg. Rettens syn er at nattillegget er et
varierende tillegg i lovens forstand. Ved tarifforhandlinger eller utvalgsarbeid kan partene
bli enige om noe annet.
Kredittilsynets brev har en begrenset rettskildemessig betydning ved rettens avgjørelse av
tvisten. Brevet er skrevet i en offentligrettslig sammenheng, og er stilet til
livsforsikringsselskaper og private pensjonskasser. Brevet er ikke en tolkning av loven for
å avklare rettsstillingen mellom parter i en sivil tvist. Kredittilsynet avslutter følgelig
brevet slik: "Hvorvidt et skifttillegg er å anse som fast må vurderes konkret i hvert enkelt
tilfelle".
Det er under hovedforhandlingen forklart av vitner at operatørselskaper har et annet syn på
nattilleggets plass i pensjonsgrunnlaget enn det de saksøkte foretakene har gjort gjeldende.
Bevisføringen på dette punktet har vært begrenset, og utsagnene kan ikke tillegges vekt
ved rettens avgjørelse. Retten viser også til at det i denne sammenhengen kan være
forskjell på en operatør og en entreprenør i et konkurrerende marked.
Rettens syn er at saksøkerne klart ikke har en sterkere rettsstilling enn det som følger av
tariffavtalene. De saksøkte frifinnes.
- 22 -
13-042436TVI-STAV
De saksøkte har vunnet saken og har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra
motparten, jf. tvisteloven § 20-2 (1). Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det
rimelig helt eller delvis å frita motparten for erstatningsansvaret, jf. § 20-2 (3). Advokat
Pål Tangen har framlagt kostnadsoppgave med et samlet krav på kr. 286 741. Motparten er
kjent med kravet. Retten har ikke mottatt bemerkninger. Kravet er rimelig og arbeidet har
vært nødvendig, jf. § 20-5 (1). Kostnadene fastsettes i samsvar med oppgaven.
DOMSSLUTNING
1. Maersk Drilling Norge AS, Saipem S.P.A., Knutsen Offshore AS, Dolphin Drilling
AS, Norsk Offshore Catering AS, Ocean Rig North Sea AS, Odfjell Drilling
Management AS, Deep Sea Management AS, OSM Offshore AS, North Atlantic
Crew AS, Archer AS, Sodexo Mobile Units AS, Songa Services AS, Stena Drilling
AS, Transocean Offshore (North Sea) Ltd, Island Offshore Crewing AS, Island
Offshore Subsea Crewing AS og Saipem Drilling Norway AS, alle ved styrets leder,
frifinnes.
2. Industri Energi og SAFE betaler en for begge og begge for en sakskostnadene til de
saksøkte ved styrets leder med kr. 286 741 kronertohundreogåttisekstusensjuhundreogførtien -.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 2 er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Retten hevet
Inge Bjørn Eidem
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
- 23 -
13-042436TVI-STAV
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker
Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer
den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har
noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe
annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er
følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen
påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med
3. januar, jf domstolloven § 140.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan
gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tingretten
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på
grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om
formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av
ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det
blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å
være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når
lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til
enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen.
Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten
kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og
hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis.
Ankeerklæringen skal angi:
- ankedomstolen
- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
- hvilken avgjørelse som ankes
- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
- det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten
krever
- de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevisene som vil bli ført
- grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
- den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten.
Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet
og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten
Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen,
rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en
saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og
forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på
det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell
lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på
at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.
Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over
saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag
av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt
avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren
skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyesterett
Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.
Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt
samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den
foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av
Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger
dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke
andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende
bevisspørsmål.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i
lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig
behandling i Høyesteretts ankeutvalg.