dine rettigheter i oslo pensjonsforsikring

DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING
2014/2015
OM OSS................................................................................................................................................... 5
MEDLEMSKAP................................................................................................................................. 6
OVERFØRINGSAVTALEN........................................................................................................ 9
UFØREPENSJON........................................................................................................................ 10
ETTERLATTEPENSJON........................................................................................................ 19
AVTALEFESTET PENSJON................................................................................................ 21
ALDERSPENSJON.................................................................................................................... 24
BEREGNING AV ALDERSPENSJONER................................................................. 26
EKS. PÅ UTREGNING AV BRUTTOPENSJON.................................................. 28
ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN................................................................... 29
SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN.................................................................. 31
EKS. PÅ UTREGNING AV SAMORDNING............................................................ 32
OPPSATT PENSJON................................................................................................................ 36
PRAKTISK INFORMASJON............................................................................................... 37
LÅN.......................................................................................................................................................... 38
KONTAKT OSS............................................................................................................................... 40
3
4
OM OSS
Oslo Pensjonsforsikring (OPF) administrerer Oslo kommunes
pensjonsordning. Ordningen er garantert av kommunen.
OPF har en forvaltningskapital på ca 66 mrd NOK, over 31 000 aktive
medlemmer, ca 32 000 pensjonister og ca 66 000 oppsatte rettigheter.
Hvem kan være medlemmer i ordningen?
Yrkesaktive
• ansatte i Oslo kommune
• ansatte i AS eller KF hvor kommunen er majoritetseier
og Sporveien
• grupper som er særskilt opptatt, som folkevalgte m.fl.
• en del ansatte i Helse Sør-Øst som tidligere var tilknyttet
sykehusene i Oslo
Pensjonister
Fratrådte (tidligere ansatte)
Hva kan du forvente som medlem?
Din pensjonsordning er et viktig supplement til folketrygden. Som
medlem i ordningen vil du kunne ha rett på økonomisk støtte fra
oss ved:
uførhet, tidligpensjonering, alderspensjon og dødsfall. I tillegg har
vi gode lånevilkår.
5
GJELDENDE REGLER OM MEDLEMSKAP
Hvem blir medlem?
Kommunalt ansatte som fyller vilkår for rett til medlemskap blir
registrert som medlem med følgende unntak og presiseringer:
• lærere i Utdanningsetaten meldes inn i Statens pensjonskasse
• det er egne regler i pensjonsvedtektene for timebetalte helse­
arbeidere uten fast arbeidsavtale. Minstekravet for medlemskap
er 800 timer i et kalenderår. Antall timer omregnes til deltids­
prosent, og rett til oppsatt pensjon oppnås etter 5 års
medlemskap
• medlemskap for timelønnede kan ikke kombineres med fast ansettelse.
• heltids folkevalgte omfattes av egen tjenestepensjonsordning.
Hvordan blir du medlem?
• arbeidsgiver sørger for innmelding
• innmeldte arbeidstakere mottar forsikringsbevis fra OPF
6
VILKÅR FOR MEDLEMSKAP
For å bli medlem må du fylle følgende vilkår:
• du må være fast ansatt i minst 50% stilling eller med en
arbeidstid på minst 14 timer pr. uke. Hvis du har 2 eller flere
stillinger for samme arbeidsgiver, hvor den totale faste arbeidstid
er på 14 timer eller mer, skal du meldes inn
• for ansatte i Sporveien er innmeldingsvilkårene 15 timer pr. uke
• du må ha fylt 18 år
• hvis du ved innmelding har fylt 62 år, eller har mindre enn 5
år igjen til stillingens aldersgrense, vil du ikke bli tatt opp som
medlem, med mindre du tidligere har vært medlem i en offentlig
pensjonsordning slik at samlet medlemstid blir minst 5 år
• du kan ikke være medlem for mer enn 100% stilling
• engasjement/vikariat med varighet på mer enn 1 år gir rett til
medlemskap
• dersom du er ansatt i et engasjement/vikariat for et kortere tidsrom enn 1 år, er du likevel risikodekket ved sykdom og død
7
Kollektivt medlemskap
Medlemskapet er kollektivt. Fyller du vilkårene for medlemskap har
du både rett og plikt til å bli medlem.
Hvem betaler premien?
Det er arbeidsgiver som betaler pensjonspremien.
Permisjon
Du skal fortsatt være medlem under permisjon med hel eller delvis
lønn. Hvis du har permisjon uten lønn, men med opptjening av
lønnsansiennitet får du medregnet 1 år under forutsetning av at du
helt eller delvis kommer tilbake til stilling.
Ved avtalt permisjon uten lønn eller med delvis lønn, kan du betale
premien selv for et tidsrom av 2 år. Du må selv kontakte OPF innen
2 måneder etter permisjonens start. Dersom du slutter etter slik
permisjon, blir permisjonstiden medregnet som pensjonsgivende.
Selv om du ikke betaler premie til pensjonsordningen er du likevel
risikodekket mot sykdom eller ved død ved avtalt permisjon i inntil
2 år.
Hvis du i permisjonstiden er medlem av annen offentlig tjenestepensjonsordning gjelder ikke risikodekningen.
Sporveiens ordning har avvikende regler.
8
Hva skjer når du skifter virksomhet?
Hvis du får ny stilling i en annen virksomhet i Oslo kommune vil
pensjonsordningen automatisk få melding via lønnssystemet om
dette. Du vil bli registrert med endret virksomhet, men vil ikke selv få
melding om denne omregistreringen.
Endret ytelsesnivå
Med virkning fra 1. januar 2012 ble ytelsesnivået i pensjonsordningen
endret fra 70% til 67,3% av pensjonsgrunnlaget. Dersom du var ansatt
før 1. januar 2012 opprettholder du ytelsesnivået på 70%. Dersom du
slutter og starter opp igjen, får du nytt ytelsesnivå. Det samme
gjelder dersom du får ny stilling i Oslo kommune uten direkte overgang mellom still­ingene. Endringen i ytelsesnivået gjelder ikke
Sporveien.
OVERFØRING AV TJENESTETID MELLOM OFFENTLIGE
PENSJONSORDNINGER
Oslo kommunes pensjonsordning har en avtale om overføring av
tjenestetid med Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og de fleste kommunale og fylkeskommunale
pensjonsordninger. Avtalen er gjensidig.
Det er den siste offentlige pensjons­ordningen du er medlem av som
skal utbetale pensjonen din. Pensjonen utbetales etter den siste
ordnings regler. Tjenestetid innenfor overføringssystemet skal legges
til grunn for beregning av din samlede opptjente pensjonsrett i
offentlig sektor.
Du må selv sørge for at vi får melding om tjenestetid i andre
ordninger.
9
UFØREPENSJON
Fra 1. januar 2015 innføres nye regler om uførepensjon og midlertidig uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Reglene
erstatter tidligere uføreordning for nye uførepensjonister etter
1. januar. De nye reglene får også anvendelse for de som har en
løpende uførepensjonsytelse ved overgangen til nye regler.
Hva skjer ved langvarig sykdom?
Ved å levere sykmelding til arbeidsgiver vil du vanligvis få utbetalt
full lønn i inntil 1 år. Arbeidsgiver vil få tilbakeført dine sykepenger
fra ditt lokale NAV-kontor. Fordelen ved denne ordningen er at du får
lønn til vanlig tid hver måned, og at beløpet ikke er begrenset etter
folketrygdens regler.
Er du sykmeldt utover ett år, har du ikke lenger rett til lønn. Er du
omfattet av tjenestepensjonsordningen hos OPF, kan du ha rett til
uføreytelser fra oss.
Når søker du ytelse?
Hvis du antar at du ikke kommer til å være tilbake i arbeid ved
sykelønnsårets slutt, skal du søke om ytelser fra pensjonsordningen.
Det er arbeidsgiver som skal følge opp langtidssykmeldte. Dere har
imidlertid et felles ansvar for at du får sendt inn nødvendige søknadspapirer til oss ca 3 måneder før lønn opphører.
Normalt vil du samtidig søke om videre ytelse i NAV; enten arbeidsavklaringspenger (dersom uførheten antas å være midlertidig) eller
uføretrygd (dersom uførheten antas å være varig).
10
Arbeidsgiver skal fylle ut den delen av søknaden som omhandler
lønn- og ansettelseshistorikk. Du skal selv fylle ut egenmeldingen
og din behandlende lege skal skrive ut legeerklæringen. Dersom du
allerede har fått fylt ut legeerklæring i forbindelse med søknad til
NAV, er det tilstrekkelig at du legger ved en kopi av denne.
HVA SLAGS YTELSE SKAL DU SØKE OM?
Midlertidig uførepensjon
Dersom du får arbeidsavklaringspenger fra NAV, gis det normalt
midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. For å få
arbeidsavklaringspenger fra NAV, er det et vilkår at du enten er
under aktiv behandling eller deltar på arbeidsrettede tiltak.
Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon at du er forhindret
fra å utføre ditt vanlige arbeid eller annet passende arbeid, på grunn
av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjonen kan tilstås helt eller
delvis, men det ytes ikke uførepensjon dersom uføregraden er lavere
enn 20%.
Når du innvilges en midlertidig ytelse har din arbeidsgiver fortsatt
arbeidsgiveransvaret for deg.
Dere er i fellesskap ansvarlig for å holde OPF orientert om endringer
i arbeidstid/uføregrad.
Uførepensjon
Dersom NAV har vurdert at din uførhet er varig, innvilges du uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjon fra pensjonsordningen innvilges
vanligvis bare hvis du får uføretrygd fra folketrygden.
11
Uføregraden
Dersom du har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra
folketrygden, settes uføregraden normalt med samme grad hos OPF.
Dersom du ikke hadde full stilling da uførheten oppstod, fastsettes
uføregraden likevel etter den inntekten du hadde i den reduserte
stillingen.
Dersom du ikke får uføretrygd fra NAV fordi uføregraden er lavere
enn det som kreves for å få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan du likevel få rett til uførepensjon fra OPF, men ikke
dersom uføregraden er under 20%. I disse tilfellene er det OPF som
setter uføregraden i forhold til den inntektsevnen som er tapt. Ved
denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid du regnes å
kunne utføre.
Inntekt ved siden av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon
Dersom du får arbeidsinntekt som overstiger den inntektsgrensen
som beregnes når uførepensjonen innvilges, skal pensjonsutbetal­
ingen reduseres. Den fastsatte uføregraden endres imidlertid
normalt ikke. Den fastsatte inntektsgrensen tilsvarer den inntekt du
forutsettes å kunne skaffe deg etter at du har blitt ufør og reguleres i
samsvar med senere regulering av grunnbeløpet.
Dersom du er varig ufør og mottar uføretrygd fra folketrygden,
innregnes et tillegg på 40% av folketrygdens grunnbeløp i inntekts­
grensen for hvert kalenderår.
Reduksjonen i pensjonsutbetalingen skal svare til den overskytende
inntekten multiplisert med din uførepensjon ved 100% uførhet og
dividert med ditt pensjonsgrunnlag.
12
Etteroppgjør
OPF vil i likhet med NAV og andre tjenestepensjonsleverandører,
foreta et etteroppgjør av alle løpende uførepensjoner når ligningen
for det enkelte år foreligger. Dersom en uførepensjon skulle vært
avkortet og ikke blir det på grunn manglende opplysninger om inntekt og endringer i inntekt, vil det kunne oppstå krav om tilbakebetaling. For mye utbetalt kan kreves inn uten krav om skyld.
For å unngå at etteroppgjøret ender med tilbakebetalingskrav,
er det svært viktig at OPF informeres om forventet inntekt og
endringer i inntekt du har under uførheten.
NB! Vær oppmerksom på at alle avvik i inntekt kan føre til krav
om tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon.
OVERGANG TIL ALDERSPENSJON
Alle som har en aldersgrense for stillingen som er over 67 år, vil gå
over fra uførepensjon til alderspensjon fra fylte 67 år. De som har
særaldersgrense under 67 år, vil som tidligere gå over til alders­
pensjon ved særaldersgrensen.
AVSLAG OG STANS AV YTELSER
Karensbestemmelsene
Du har ikke rett til uførepensjon dersom du blir sykmeldt i løpet av
de to første årene etter innmelding, og du kjente til sykdommen/
skaden/lytet før du ble ansatt med rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen.
Motsetter deg behandling eller arbeidsrettede tiltak
Dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling,
rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, bortfaller retten til pensjon.
13
Høy inntekt i forhold til tidligere inntekt
Det foreligger ikke rett til videre utbetaling av uføreytelse dersom
inntekten utgjør mer enn 80% av samlet inntekt før uførhet.
FOLKETRYGDEN
Folketrygden ble innført 1. januar 1967.
Mange av folketrygdens ytelser er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G).
Grunnbeløpet fastsettes av myndighetene hvert år. Fra 1. mai 2014 er
G lik kr 88 370.
Ved sykdom kan du søke folketrygden om følgende ytelser:
Sykepenger får du vanligvis det første året du er syk.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å
komme i arbeid.
Uføretrygd skal kompensere inntektsbortfall inntil 6 ganger
grunnbeløpet og gis bare dersom det ikke er utsikt til bedring av din
inntekts- og arbeidsevne.
Arbeidsavklaringspenger utgjør 66% av folketrygdens beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger er
din pensjonsgivende inntekt året før du fikk din arbeidsevne nedsatt
eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten din i de tre
siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere
grunnlag.
Uføretrygd i folketrygden utgjør også 66% av beregningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for uføretrygden er gjennomsnittet av inn­tekten
din de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet.
Uføretrygd skattlegges som arbeidsinntekt.
14
BEREGNING AV UFØREPENSJON
Etter omlegging til den uføreordningen som gjelder i offentlig sektor
fra 1. januar 2015, vil beregning av uførepensjon skille seg vesentlig
fra beregning av alderspensjon.
Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det
hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden)
og din tjenestetid. Har du tapt hele inntektsevnen (100% ufør) skal
full pensjon utgjøre:
• 25% av folketrygdens grunnbeløp (likevel ikke mer enn 6% av
pensjonsgrunnlaget)
• + 3% av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
• + (eventuelt) 69% av den delen av pensjonsgrunnlaget som er
mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom uføregraden er lavere enn 100%, fastsettes pensjonen til en
forholdsmessig andel av beløpet som er beregnet.
Dersom inntektsevnen din er nedsatt, men ikke i en slik grad at du
har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden,
beregnes pensjonen slik det er fremstilt ovenfor, med tillegg av 66%
av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Er tjenestetiden din kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det blir medregnet tjenestetid som du ville fått dersom du
var blitt stående i stillingen til aldersgrensen, men ikke utover 67 år.
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon blir ikke samordnet med
uføreytelsen fra folketrygden.
15
For deg som har en løpende uførepensjon fra OPF ved omlegging
av regelverket
Dersom du har fått vedtak om midlertidig uførepensjon eller uføre­
pensjon fra OPF før 1. januar 2015, vil du ha rett til samme pensjon
(før skatt), som du fikk før overgangen. Pensjonen din vil imidlertid
bli regnet som en nettopensjon og fremover vil du blant annet være
omfattet av de samme regler for arbeidsinntekt og etteroppgjør, som
nye pensjoner.
Ved endringer i pensjonsforholdene dine, vil pensjonen kunne bli
beregnet etter reglene som er nevnt ovenfor.
16
Eksempel på beregning av uførepensjon
(Folketrygdens uføretrygd kommer i tillegg)
0,25% G, men maks 6% av pensjonsgrunnlaget
+ 3% av pensjonsgrunnlaget (0 – 6 G)
+ 69% av pensjonsgrunnlaget (6 – 12 G)
Summen reduseres med tjenestetid og uføregrad.
Barnetillegg: 4% av pensjonsgrunnlaget pr. barn
(opp til 6G), men samlet maksimalt 12% av pensjonsgrunnlaget
Eks.1:
Pensjonsgrunnlag 500 000
G = 88 370
22 093 (25% G)
15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget)
37 093 : 12 = 3 091
Eks.2:
Pensjonsgrunnlag 500 000 G 88 370
Tj.tid 20/30
22 093 (25% G)
15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget)
37 093 x 20/30 : 12 = 2 061
17
Eks.3:
Pensjonsgrunnlag 500 000
G 88 370
Tj.tid 20/30
Uføregrad 50%
22 093 (25% G)
15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget)
37 093 x 20/30 x 50% : 12 = 1 030
Eks.4:
Pensjonsgrunnlag 700 000
G 88 370
22 093 (25% G)
15 907 (3% av pensjonsgrunnlag opp til 6 G)
117 148 (69% av pensjonsgrunnlag over 6 G)
155 148 : 12 = 12 929
18
ETTERLATTEPENSJON
Ektefellepensjon
Ektefeller og registrert partner, samt fraskilt ektefelle kan etter
nærmere bestemte vilkår ha rett til ektefellepensjon.
Samboere har ikke rett på ektefellepensjon.
For fraskilt ektefelle gjelder følgende vilkår:
•gjenlevende ektefelle var minst 45 år ved skilsmissen
•den gjenlevende har ikke giftet seg på nytt
•ekteskapet varte i minst 10 år
Hvilken type ektefellepensjon har man krav på?
Med virkning fra 1. januar 2001 ble det innført nye regler for beregning av etterlattepensjon, de såkalte nettoreglene.
Netto ektefellepensjon – gis til alle hvor gjenlevende er født etter
1. juli 1950. Pensjonen utgjør 9% av avdødes pensjonsgrunnlag, og
pensjonen skal ikke samordnes med egen pensjon eller inntekt.
Enke-/enkemannspensjon – gis til enker etter medlemmer innmeldt
før 1. april 1977. Pensjonen utgjør 60% av avdødes pensjon, og skal
ikke samordnes med egen pensjon eller inntekt. Samme regler gjelder for enkemenn for den delen av avdødes medlemstid som er etter
31.12.1993. Sporveien har noe avvikende regler.
Ervervsprøvet ektefellepensjon – gis til alle hvor gjenlevende er født
før 1.juli 1950. Pensjonen utgjør også her 60% av avdødes pensjon,
men skal samordnes med egen inntekt eller pensjon.
19
Barnepensjon
Netto barnepensjon
Pensjonen utgjør 15% av avdødes pensjonsgrunnlag.
Barnepensjonen skal ikke samordnes med andre pensjoner, og
påvirkes heller ikke av barnets eventuelle inntekt.
HVORDAN SØKE ETTERLATTEPENSJON?
Generelt
Ved dødsfall har barn under 20 år rett til barnepensjon fra OPF.
Barnepensjonen utbetales til barnet fyller 20 år.
Når et medlem dør får vi melding om dette enten fra arbeidsgiver
eller fra NAV. Vi undersøker så om avdøde etterlater seg ektefelle
og/eller barn, og sender de nødvendige søknadspapirer.
Restoppgjør ved dødsfall
Ved dødsfall utbetales 1 måneds bruttopensjon. Dersom det er
gjenlevende ektefelle og/eller pensjonsberettigede barn utbetales
det 2 måneders bruttopensjon.
20
AVTALEFESTET PENSJON (AFP)
Avtalefestet pensjon gir eldre arbeidstakere mulighet til å pensjonere
seg helt eller delvis.
For de som er 65 år eller eldre er AFP-rettigheten tatt inn som en del
av pensjonsvedtektene til Oslo kommune.
VILKÅR FOR AFP FRA 62 ÅR:
•du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP
•du må ha minst 10 år med pensjonspoeng i folketrygden etter
fylte 50 år til og med året før fratredelse
•i de 10 beste inntektsårene etter 1967 til og med året før du
fratrer må du ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 ganger
folketrygdens grunnbeløp
•når du tar ut pensjonen må du ha en pensjonsgivende inntekt som
omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp
•du må ha 3 års sammenhengende tjeneste i minimum 20% stilling i
offentlig sektor på det tidspunkt pensjonen tas ut
•dersom arbeidsgiver godkjenner det kan du gå av med gradert AFP
AFP kan tidligst tas ut fra 1. i måneden etter at du fyller aldersvilkåret.
Hvert år når skattelikningen for foregående år er klar, gjennom­føres
et etteroppgjør av AFP i OPF. Viser det seg at AFP-pensjonistens
inntekt avviker med mer enn 15 000 kroner fra det som er forutsatt
ved beregningen av pensjonen, kan det bli snakk om etterbetaling av
pensjon eller krav av utbetalt pensjon.
Som hovedregel skal inntekt opptjent før uttaket av AFP ikke vekt­
legges i etteroppgjøret. Endring av AFP-grad regnes ikke som uttak,
21
kun som endring av grad. Dette betyr at feriepenger opptjent under
delvis AFP ikke kommer til fradrag i etteroppgjøret.
Hvor stor blir AFP frem til fylte 65?
Størrelsen på AFP vil som hovedregel svare til den alderspensjonen
du ville fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen
frem til fylte 67 år. I tillegg får du et AFP-tillegg på kr 1700 pr. måned.
Inntekt ved siden av AFP
Har du full AFP kan du tjene inntil 15 000 kroner – kalt toleransebeløp – uten avkortning i pensjonen.
Har du gradert AFP kan faktisk inntekt ikke overstige forventet
inntekt med mer enn 15 000 kroner.
AFP og andre ytelser
Du kan ikke få utbetalt AFP i tillegg til fleksibel alderspensjon
fra folketrygden, etterlattepensjon, uførepensjon eller arbeidsav­
klaringspenger fra folketrygden. Du må i så fall si fra deg disse
ytelsene for å få AFP.
VILKÅR FOR AFP FRA 65 ÅR:
•du må være i lønnet arbeid ved uttak av pensjon
•du må ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter
fylte 50 år. Dersom du ikke fyller 10 års kravet kan du likevel fratre
om du fyller vilkårene for å fratre med AFP fra 62 år
22
Hvor stor blir pensjonen?
Pensjonen blir beregnet som en ordinær alderspensjon fra pensjons­
ordningen. I korthet innebærer dette at pensjonen blir 67,3 % av
pensjonsgrunnlaget (for ansatte før 01.01.2012, blir pensjonen 70 %
av pensjonsgrunnlaget). Er medlemstiden mindre enn 30 år, eller
dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholds­
messig redusert.
Pensjonen skal ikke være mindre enn den AFP-pensjonen du fikk,
eller kunne ha fått før du fylte 65 år.
Inntekt ved siden av AFP fra 65 år
Går du over på en vedtektsberegnet AFP fra fylte 65 år, gjelder
imidlertid fortsatt reglene for inntekt ved alderspensjon som er
omtalt i eget avsnitt. Dersom du også etter fylte 65 år mottar en
folketrygdbe­regnet AFP, gjelder fortsatt bestemmelsen om et
toleranse­beløp på kr 15 000.
Selv om AFP etter fylte 65 år er beregnet etter pensjonsvedtektene,
blir ytelsen fremdeles regnet for å være AFP. Dette innebærer at
pen­sjonen beskattes som AFP fra en offentlig tjenestepensjons­
ordning, og du har ikke anledning til samtidig å ta ut fleksibel
alderspensjon fra folketrygden.
Konsekvenser for fremtidig opptjening
Du vil få med deg poengårene frem til det året du fyller 65 år, med
et beregnet poengtall. Hvis du derimot fortsetter å tjene mer enn 1
grunnbeløp i året vil du fortsette å tjene opp tilleggspensjon i folketrygden.
Hvis du tar ut delvis AFP fortsetter du å tjene opp pensjon fra
23
pensjons­ordningen for den del du er i arbeid. Tar du ut full AFP
stopper all opptjening i pensjonsordningen.
Hva skjer når du blir 67 år?
Ved fylte 67 år går du over på de vanlige reglene for alderspensjon
uten at du trenger å søke på nytt. For at du fortsatt skal ha rett til
alderspensjon fra OPF, er det en forutsetning at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Du er pliktig til selv å sende søknad om dette.
AFP (62-65) og (65-67) -
AFP (65-67) - vedtekts-
Tjenestepensjon i
folketrygdberegnet
beregnet
henhold til pensjonsved-
Nei
Nei
Ja
Mulighet for å ha inntekt
Nei, men det er toleran-
Ja, under forutsetning av
Ja, under forutsetning av
ved siden av pensjonen
segrense på kr. 15.000 i
at arbeidsforholdet ikke
at arbeidsforholdet ikke
året. Ved delvis uttak av
medfører innmelding i
medfører innmelding i
AFP får man beregnet
en offentlig tjenestepen-
en offentlig tjenestepen-
AFP-grad i forhold til
sjonsordning.
sjonsordning.
Ja
Nei, med mindre du
tektene
Mulighet for å ta ut
fleksibel alderspensjon
ved siden av?
forventet inntekt.
Rett til skattefradrag i
Ja
henhold til skatteloven
samtidig tar ut pensjon
§ 16-1
fra folketrygden
ALDERSPENSJON
Når kan du gå av med pensjon?
Aldersgrensen i Oslo kommune er som hovedregel 70 år. Alle kan
imidlertid slutte når de fyller 67 år. Etter fylte 67 år er det en
forutsetning for pensjon fra OPF at man tar ut folketrygdens alderspensjon.
85 års regelen
Når summen av alder på pensjoneringstidspunktet og tjenestetid til
sammen er 85 år, kan du slutte 3 år før stillingens aldersgrense.
24
Når søker jeg? – AFP eller alderspensjon
Søknad bør sendes oss 3 måneder før du skal fratre. Arbeidsgiver
skal ha de nødvendige skjemaer. Disse finner du også på våre
nettsider: www.opf.no
Dersom du har rett til å gå av etter reglene om alderspensjon og
samtidig fyller vilkårene for å ta ut AFP, må du vurdere hvilken
pensjon du vil søke. Valget ditt har konsekvenser for:
• om du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden
• hvor mye du kan jobbe og tjene ved siden av pensjonen
• dine skattemessige forhold
Arbeid ved siden av alderspensjon
Det er ikke satt noen grenser for inntekt ved siden av alderspensjonen
fra OPF. Men meldes du inn i en offentlig tjenestepensjonsordning (for
eksempel OPF/KLP/SPK) skal pensjonen reduseres tilsvarende.
Jobber du hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning
må du passe på at grensen for innmelding ikke overskrides. Vær oppmerksom på at det er ulike regler for innmelding hos de forskjellige
pensjonsleverandørene.
Når det gjelder hva som skal til for å ha rett til medlemskap hos OPF
viser vi til side 7. Merk at selv om man jobber med timelønn kan man
på visse vilkår få medlemskap hos oss innen helsesektoren i Oslo
kommune.
Sjekk ut med arbeidsgiver hvilken pensjonsordning de har.
I privat sektor kan du jobbe fritt uten at vi foretar avkortning i
pensjonen.
25
Folketrygden
Fra 1. januar 2010 kan alle alderpensjonister fritt ha inntekt i tillegg til
alderspensjon fra folketrygden.
BEREGNING AV ALDERSPENSJONER
Pensjonen beregnes med utgangspunkt i 67,3% av pensjonsgrunn­
laget. For medlemmer som har vært sammenhengende ansatt fra
før 1. januar 2012 er utgangspunktet 70% av pensjonsgrunnlaget.
Pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlaget regnes av lønnstrinnet/årslønnen du har
når lønn opphører, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg.
Pensjonsgrunnlaget kan ikke overstige 12 ganger folketrygdens
grunnbeløp.
Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste
2 år før fratreden ses det bort fra ved pensjonsberegningen, med
mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsendring,
regulativ endring i perioden, eller generell oppjustering av stillingskategorien ved sentrale eller lokale forhandlinger.
Tjenestetiden
Full tjenestetid i pensjonsordningen er 30 år. Ved beregning av uførepensjon regnes tjenestetiden frem til stillingens aldersgrense, likevel
ikke lenger enn til 67 år.
Dersom du har vært medlem av andre offentlige pensjonsordninger
skal denne tiden medregnes. Du må selv gi beskjed om du har hatt
slikt medlemskap tidligere.
26
Har du mindre enn 30 års tjenestetid blir pensjonen redusert
forholdsmessig.
Deltid
For å få full pensjon må du ha 30 år i 100% stilling.
Hvis du i løpet av tjenestetiden har perioder med redusert arbeidstid,
vil vi regne ut en gjennomsnittlig deltidsprosent. Pensjonsgrunnlaget
blir redusert med deltidsprosenten.
Barnetillegg
Hvis du har barn under 18 år får du 10% tillegg for hvert barn.
Pensjon og barnetillegg kan ikke overstige 90% av pensjonsgrunnlaget.
Levealdersjustering
Alderspensjon skal levealdersjusteres fra fylte 67 år. Levealders­
justeringen innebærer at bruttopensjonen deles på et forholdstall. Forholdstallet for det enkelte årskull fastsettes av myndighetene.
Forholdstallet reduseres dersom pensjoneringen utsettes, men kan
ikke være lavere enn 1,000.
Individuell garanti
Garantien sikrer at samlet pensjon til de som per 1. januar 2011 har
mindre enn 15 år igjen til 67 år minst skal tilsvare 67,3% / 70% av
pensjonsgrunnlaget ved 67 år forutsatt full opptjening. Ved garanti­
beregn­ingen forutsettes det at også alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut ved 67 år.
Regulering av pensjoner
Pensjonen reguleres på samme måte og etter samme regler som i
folketrygden.
27
Eksempel på beregning av bruttopensjon (før levealdersjustering)
Eks.1:
A har ved stillingens aldersgrense 30 års tjenestetid og har hele
tiden hatt 100% stilling. A går av med pensjon med en årslønn
på kr 415 000.
Bruttopensjon pr måned:
Kr 415 000 x 70%:12 = kr 24 208
Eks.2:
B har en tjenestetid ved aldersgrensen på 20 år og har hele
tiden jobbet 100%. Årslønn er kr 415 000.
Bruttopensjon pr måned:
Kr 415 000 x 70% x 20/30 :12 = kr 16 139
Eks.3:
C har en tjenestetid på 18 år, og har hatt varierende deltid.
Gjennomsnittlig deltid er beregnet til 71,33%. Årslønn er kr 415 000.
Bruttopensjon pr måned:
Kr 415 000 x 70% x 18/30 x 71,33% :12 = kr 10 361
28
ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN
Etter en stor omlegging av regelverket ble det med oppstart fra 2010
og videre, gradvis innført nye regler for opptjening og beregning av
alderspensjon som vil representere en fundamental endring i retten
til alderspensjon fra folketrygden.
Det er hovedsakelig fire faktorer som utgjør store endringer med
hensyn til den tidligere alderspensjonsordningen:
•Opptjeningsreglene
• Fleksibelt uttakstidspunkt og – grad
•Levealdersjustering
• Regulering av pensjonsbeholdning og årlig utbetaling
Opptjeningsreglene
Etter gamle regler får man beregnet pensjon på grunnlag av
botid i Norge og opptjente pensjonspoeng. Det er de 20 beste årene
som teller og full pensjon tjenes opp på grunnlag av 40 års botid/
år med pensjonspoeng. Etter nye regler bygger man opp en pensjonsbeholdning under alle årene man har inntekt. Det er størrelsen
på pensjonsbeholdningen når man tar ut pensjon sammen med
forholds­tallet/delingstallet for ditt årskull, som er avgjørende for den
pensjonen du får.
Fleksibelt uttak og –grad
Du kan ta ut alderspensjonen når du ønsker mellom 62 og 75 år,
dersom du fyller kravene til minste utbetaling. Det er stor frihet i
forhold til hvor stor grad av pensjon du vil ta ut, og du kan fritt jobbe
ved siden av pensjon.
29
Levealdersjustering
Ved innføring av levealdersjustering vil din forventede levetid på det
tidspunktet du tar ut pensjon, ha betydning for størrelsen på pen­
sjonen. Levealdersjustering gjennomføres ved bruk av forholdstall
eller delingstall.
Regulering av pensjonsbeholdning og årlig utbetaling
Alderspensjon under opptjening skal reguleres i takt med lønns­
veksten, det vil si utviklingen av folketrygdens grunnbeløp, G.
Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten
fratrukket en faktor på 0,75 prosent.
Er du født 1942 eller tidligere:
Da får du hele din pensjon beregnet etter gamle regler. Den løpende
pensjonen blir imidlertid regulert etter nye regler.
Er du født mellom 1943 og 1954:
For denne gruppen gjelder nye regler om årlig regulering, fleksibelt
uttak og levealdersjustering, men med de gamle beregningsreglene
for alderspensjon.
Er du født mellom 1954 og 1962:
For denne gruppen skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig
andel beregnet etter gamle og nye regler. Nye regler om uttak, levealdersjustering og regulering gjelder for hele pensjonen. Overgangsreglene gjelder delvis, men de nye reglene om opptjening av pensjon,
gjelder kun for den nye delen.
Er du født i 1963 eller senere:
De nye reglene gjelder fullt ut dvs for opptjening, uttak, levealder­
justering og regulering.
30
SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN
Folketrygdens ytelser skal gå til fradrag i pensjon fra tjenestepensjonsordningene. Det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon
fra fylte 67 år, selv om folketrygden er tatt ut tidligere.
Alderspensjon fra folketrygden skal levealderjusteres. Som for alderspensjon fra OPF skal folketrygdpensjonen deles på et forholdstall.
Grunnpensjonen
75% av folketrygdens fulle grunnpensjon går til fradrag i tjenestepensjonen, uavhengig av om du får utbetalt 85% eller 100% grunnpensjon.
Dersom du har redusert tjenestetid blir fradraget redusert tilsvarende. Dette gjelder også dersom du har fått beregnet din bruttopensjon
med en deltidsprosent.
Pensjonstillegg/Garantitillegg
Pensjonstillegg/garantitillegg trekkes fra i din tjenestepensjon i sin
helhet. Har du utbetalt tjenestepensjon med redusert tjenestetid blir
fradrag for pensjonstillegg/garantitillegg redusert tilsvarende.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon trekkes fra i din tjenestepensjon i forhold til tjenestetiden.
31
EKSEMPEL PÅ UTREGNING AV SAMORDNING
Vi skal her regne ut samordningen for personene A, B og C som vi
regnet ut bruttopensjon for.
Vi bruker folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2014 kr 88 370.
Videre legger vi til grunn at alle er gift.
Ved samordning må vi gjøre våre data sammenlignbare med folketrygdens sluttpoengtall. Det gjør vi ved å gjøre om lønnen til et fiktivt
sluttpoengtall etter denne formelen:
Pensjonsgivende inntekt - G
G
Dersom man har jobbet deltid, skal det fiktive poengtallet
reduseres i forhold til gjennomsnittlig deltid.
Vi skal alltid bruke det laveste tallet av folketrygdens sluttpoengtall
og vårt fiktive sluttpoengtall, dvs det alternativet som gir det laveste
samordningsfradraget.
Folketrygden skiller mellom opptjening før og etter 1992. Årene før
1992 skal beregnes med 45% av G, og årene etter 1992 skal beregnes
med 42% av G. Ved beregning av tilleggspensjon eller samordningsfradrag for tilleggspensjon vil det derfor alltid bli foretatt 2 utregninger.
32
A har full tjenestetid i 100% stilling, lønn ved fratreden er kr 415 000.
Dette gir et fiktivt poengtall lik 3,70.
A er født i 1950
Forholdstallet v/67 år er 1,036
Folketrygdopplysninger: poengår 25/15 og
sluttpoengtall 3,9
Grunnpensjon pr. måned
kr 6 260
Tilleggspensjon pr. måned kr 12 600
Folketrygd
kr 18 860
Brutto tjenestepensjon
Samordning grunnpensjon kr 5 523
Samordning tilleggspensjon
88 370 x 45% x 3,7 x 25
40 x 12
kr 24 208
kr 7 663
88 370 x 42% x 3,7 x 15
40 x 12
kr 4 291
Sum
kr 17 477
kr 6 731
Fra OPF
Fra Folketrygden
kr 6 497
kr 17 792
kr 6 731 : 1,036
kr 18 860 : 1,036
Totalt pr. måned før skattetrekk
33
kr 24 702
B har 20 års tjenestetid i 100% stilling, lønn ved fratreden er
kr 415 000. Dette gir et fiktivt poengtall lik 3,70.
B er født i 1949
Forholdstallet v/67 år er 1,030
Folketrygdopplysninger: poengår 25/15 og
sluttpoengtall 3,9
Grunnpensjon pr. måned
kr 6 260
Tilleggspensjon pr. måned
kr 12 600 Folketrygd
kr 18 860
Brutto tjenestepensjon
Samordning grunnpensjon
5 523 x 20/30
kr 3 682
Samordning tilleggspensjon
88 370 x 45% x 3,7 x 25 x 20
40 x 12 30
kr 16 139
kr 5 109
88370 x 42% x 3,7 x 15 x 20
40 x 12 30
kr 2 861
Sum
kr 11 652
kr 4 487
Fra OPF
Fra Folketrygden
kr 4 487 : 1,030
kr 18 860 : 1,030
kr 4 356
kr 18 311
Totalt pr. måned før skattetrekk
kr 22 667
34
C har 18 års tjenestetid og en gjennomsnittlig deltid på 71,33%, lønn
ved fratreden er kr 415 000. Dette gir et fiktivt poengtall lik 2,35.
C er født i 1948
Forholdstall v/67 år er 1,025
Folketrygdopplysninger: poengår 25/15 og
sluttpoengtall 2,6
Grunnpensjon pr. måned
kr 6 260
Tilleggspensjon pr. måned
kr 8 400
Folketrygd
kr 14 660
Brutto tjenestepensjon
Samordning grunnpensjon
5 523 x 18/30 x 71,33%
kr 2 364
Samordning tilleggspensjon
88 370 x 45% x 2,35 x 25 x 18
40 x 12 30
kr 10 361
kr 2 920
88 370 x 42% x 2,35 x 15 x 18
40 x 12 30
kr 1 635
Sum
kr 6 919
kr 3 442
Fra OPF
Fra Folketrygden
kr 3 358
kr 14 302
kr 3 442 : 1,025
kr 14 660 : 1,025
Totalt pr. måned før skattetrekk
35
kr 17 660
OPPSATT PENSJON
Hva skjer når du slutter hos din arbeidsgiver?
Arbeidsgiver sender melding til OPF om at du skal meldes ut av pensjonsordningen. Du får deretter tilsendt et pensjonsbevis med informasjon om opparbeidede rettigheter.
Fratrådt uten rettigheter
Dersom du har vært medlem i mindre enn 3 år, har du ikke rett til en
fremtidig pensjon. Har du imidlertid samlet over 3 års medlemstid i
offentlig tjenestepensjonsordning, har du likevel en pensjonsrett.
Fratrådt med rettigheter – oppsatt pensjon:
Dersom du slutter etter at du har vært medlem i minst 3 år, har du
et fremtidig pensjonskrav. Du kan søke om alderspensjon når du når
aldersgrensen for stillingen, men likevel tidligst fra fylte 65 år.
Uførepensjon kan du søke om dersom du får uføretrygd fra
folketrygden.
Rett til oppsatt pensjon omfatter også etterlatterettigheter dersom du
skulle falle fra.
Oppsatt pensjon og AFP fra privat sektor
Dersom du har opparbeidet en oppsatt rettighet i OPF, og senere har
mulighet til å fratre med AFP fra privat sektor skal disse pensjonene
samordnes etter bestemte regler.
36
PRAKTISK INFORMASJON
Skatt
Alle ytelser fra pensjonsordningen er skattepliktige. Det trekkes
skatt i 11 måneder. Desember er trekkfri måned.
Fra januar 2014 vil OPF får skatteopplysninger direkte fra
Skatteetaten. Disse opplysningene legges til grunn for skattetrekket.
Endringer av skattetrekk krever nytt skattekort. Dette må du ta opp
med skattemyndighetene.
Utbetalingsdato
Pensjonsutbetalingen er den 15. hver måned.
Grunnlag for beregning av oppsatt pensjon
Pensjonsgrunnlaget vil være det lønnsnivå du hadde da du
sluttet. Pensjonsgrunnlaget oppreguleres i samsvar med den årlige
regulering av folketrygdens grunnbeløp. Tjenestetiden regnes fra
den dagen du ble medlem, til den dagen du sluttet. Pensjonen skal
avkortes etter forholdet mellom den faktiske tid du har vært om­fattet
av tjenestepensjonsordningen ved fratreden og den tid du ville ha
oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mindre enn 30 år eller mer
enn 40 år.
Fortsettelsesforsikring
Ved opphør av medlemskapet i OPF, er det ikke muligheter for videre
opptjening i den kollektive pensjonsordningen ved egen premiebetaling. Du har imidlertid rett til å tegne en fortsettelsesforsikring
(en individuell pensjonsforsikring) uten å avgi helseerklæring.
Den oppsatte retten og fortsettelsesforsikringen blir å anse som
to separate deler. Den oppsatte retten er basert på din opptjening
37
fram til sluttdato, mens en eventuell fortsettelsesforsikring løper fra
sluttdato. Fortsettelsesforsikringen vil sikre deg samme pensjonsytelsesnivå du hadde ved fratreden.
Retten til å tegne fortsettelsesforsikring gjelder 6 måneder etter at
selskapets ansvar er falt bort.
Premie for fortsettelsesforsikring
Den årlige premien for fortsettelsesforsikring beregnes individuelt
basert på alder, kjønn og inntekt. Premie skal betales forskuddsvis
en gang i året fra sluttdato og frem til pensjonsalder.
Skulle innbetaling av premien opphøre, vil du få en fullt betalt pensjonsytelse (fripolise) som er relatert til det beløp som er innbetalt. LÅN
Benytt deg av din medlemsfordel!
Som medlem av eller pensjonist i Oslo kommunes pensjonsordning
har du gunstige lånemuligheter!
Penger å spare
Vi har ingen krav til minstebeløp for å oppnå gunstigste rente. Husk
at det kan være dyrt å ha lån flere steder. Ved å stille sikkerhet i bolig
eller hytte kan du redusere utgiftene ved å samle alle dine lån og
kreditter i et lån hos oss.
Ingen øvre beløpsgrense
Lån gis etter samlet vurdering av pantsikkerhet og tilbakebetalingsevne.
38
Fleksibel utbetaling
Du har mulighet til å få lånet utbetalt i flere omganger, over en 5 års
periode. Renter betales kun av beløpet som er utbetalt.
Avdragsfrihet
Er du yngre enn 60 år, kan du søke om avdragsfrihet i inntil 5 år om
gangen. Det året du fyller 60 år kan du søke om avdragsfrihet i inntil
10 år om gangen. Du har selvsagt mulighet til å betale så mye avdrag
du ønsker i den avdragsfrie perioden.
Fast eller flytende rente
Vi tilbyr både fast (bundet) rente og flytende rente. Fast rente tilbys
over 3 år, 5 år og 10 år.
Du finner mer informasjon om blant annet renter, lånekalkulator
og søknadsskjema på våre hjemmesider: www.opf.no eller ring oss
direkte på telefon 23 36 08 80
Kontakt oss! Vi er behjelpelige med:
Refinansiering – Opplåning – Kjøp – Mellomfinansiering
39
DU ER VELKOMMEN TIL Å TA KONTAKT MED OSS!
Våre åpningstider er:
Mandag – fredag 08.00 til 15.30
Har du spørsmål:
Ring 23 36 08 00
Vår besøksadresse er:
Rosenkrantz’ gate 22
Du finner mye god informasjon om oss og våre ordninger på
www.opf.no
På nettsidene til NAV finner du også mye god informasjon om
folketrygden og deres ordninger. Der finner du også en pensjons­
kalkulator som hensyntar den pensjonsopptjening du har hos oss.
www.nav.no
40
Notater
41
Notater
42
Design og produksjon: Erik Tanche Nilssen AS / Foto: Scanpix, Mats Widén
www.opf.no
Postadr: Postboks 6623, St. Olavs Plass, 0129 Oslo
Besøksadr: Rosenkrantz’ gate 22
Tlf: 23 36 08 00, faks: 23 36 08 01
E-post: [email protected]