AT Skog nr. 1

Transcription

AT Skog nr. 1
#1 – 2011 6. årgang
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
www.atskog.no
Andelseiermøter og årsmøter 3
Tømmerpriser 4
Nå er det gøy i skogen 6
Ny skogbruksleder i Vest-Agder 8
V i u t v i k l e r vå r f r e mt i d g j e n n o m v e r d i p r o d u k s j o n o g s a m a r b e i d
led e r
Olav A. Veum, styreleder AT Skog
Driftsresultat i balanse
– og vel så det
Det
nærmer
seg
årsmøtetid.
Et viktig møte i vårt samvirkedemokrati,
og en god anledning til å gjøre opp status. I mange år har vi hatt en ambisjon
i AT Skog om å oppnå et driftsresultat i
balanse. De siste tre årene har dette vært
tallfestet i vår strategi. Vårt mål er å få en
så effektiv og god organisasjon, at kostnadene dekkes av de inntekter vi skaper
gjennom vår drift, uavhengig av kapitalavkastning og utbytter i ulike eierskap. Det
er derfor med stor glede jeg konstaterer
at dette målet er nådd ved avleggelse av
årsregnskapet for 2010.
Når vi nå oppnår et driftsresultat i pluss er
det et uttrykk for en kraftig effektivisering
med betydelige kostnadsreduksjoner i
AT Skog. Dette har kostet, og det er all
grunn til å gi våre ansatte honnør for
det arbeid som er gjort. Samtidig gir en
situasjon med resultat i balanse AT Skog
betydelig kraft. Vi blir uavhengig av
finansinntekter for å finansiere driften
av vår organisasjon. Vi får mulighet til
stabil avkastning på innskutt andelskapital.
Vi får anledning til etterbetaling på tømmeromsetningen. Styret foreslår en etterbetaling på 10 kroner/m³ for tømmer
levert gjennom AT Skog i 2010.
AT Skog er et samvirke, et andelslag. Vårt
mål er ikke å skape størst mulig overskudd
som selskap, men på en effektiv måte omsette våre eieres tømmer til best mulig pris.
I tiden framover skal vi ta vare på at vi har
nådd målet om en effektiv driftsorganisasjon. Vi vil hele tiden bli utfordret av
2
å opprettholde lønnsomheten, men det
skal vi klare. I en skjerpet konkurransesituasjon skal AT Skog levere på pris og
service. Samtidig er det viktig at vi som
andelseiere forstår og tar vare på verdien
av å stå sammen som samvirke. Både i
forhold til å oppnå best mulige vilkår på
vegne av fellesskapet, men også som interesseorganisasjon for våre grunneierrettigheter. Utviklingen må aldri stoppe opp
selv om vi har nådd en viktig milepæl. AT
Skog står godt rustet for å utvikle seg videre, og det skal vi gjøre i fellesskap.
Jeg vil oppfordre alle til å møte opp på
årsmøtene i sine skogeierlag. Bruk denne
anledningen til å si din mening om hvordan AT Skog også i framtiden skal nå viktige milepæler!
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
o r g a n i s asjon
Andelseiermøter og
årsmøter
Andelseierne skal etter vedtektene
gjøre sin innflytelse på organisasjonen
gjeldende gjennom andelseiermøtene.
Her har andelseierne muligheten til å få
informasjon og eventuelt komme med
sitt syn på AT Skogs og skogeierlagets
virksomhet.
Andelseiermøte
Av AT Skog BAs vedtekter fremgår det at det hvert år skal holdes andelseiermøter som skal behandle AT Skogs årsberetning
og regnskap og velge utsendinger til AT Skogs årsmøte. Disse
funksjonene er lagt som en integrert del av skogeierlagets årsmøte. Det er representanter for AT Skog som orienterer om
virksomheten, svarer på spørsmål og noterer seg synspunkter fra
andelseierne.
Skogeierlagets årsmøte
Skogeierlaget arbeider i egen kommune for å bedre skogbrukets
muligheter, ivareta rettighetene til dem som eier skog og bygge
det lokale fagmiljøet rundt skog og utmark. I årsmøtet er det
godkjenning av årsmelding og regnskap, planer for året og valg
av tillitsvalgte som står på programmet. I tillegg til det formelle
er det gjerne korte faglige orienteringer.
Ektefelle/samboer
Hvert medlem/eier i skogeierlaget/AT Skog har to stemmer, slik
at om begge ektefeller/samboere møter kan de stemme med én
stemme hver. AT Skog arbeider aktivt med å få begge kjønn til
å interessere seg for skog og utmark. Om begge deltar på skogeierlagsårsmøtet er det en fin start. Dere er hjertelig velkomne!
Møtested og dato i ditt skogeierlag finner
du i tabellen.
www.atskog.no
Arendal
24.2.
19.00
Dalen Misjonshus
Audnedal
2.3.
19.30
Konsmo Skytterhus
Bamble
14.3.
18.30
Lasses kafeteria
Birkenes
3.3.
19.00
Kantina på kommunehuset
Bygland
7.3.
19.00
Ose grendehus
Bø
7.3.
18.00
Bø Hotell
Drangedal
28.2.
18.00
Drangedal IL sitt klubbhus
Eidanger
3.3.
18.30
Bjørkedalen skole
Evje og Hornnes
8.3.
19.00
Matsalen ved Setesdalen vgs.
Farsund
9.3.
19.00
Herredshuset i Vanse
Flekkefjord/Sirdal
14.3.
19.00
Gyland skole
Froland
24.2.
18.30
Eikely
Fyresdal
28.2.
18.00
Juni kafe
Gjerpen
8.3.
18.00
Dag Bondeheim i Skien
Gjerstad
24.2.
19.00
Lyngrillen
Gransherad
3.3.
18.00
Herradshusest
Grimstad
14.3.
18.00
Skiftenes forsamlingshus
Heddal og Lisleherad
9.3.
18.00
Brattrein Hotell
Herefoss og Vegusdal
1.3.
18.00
Herefoss skole/grendehus
Herrevassdraget
10.3.
18.30
Kilebygda skole
Hjartdal
9.3.
18.30
AT Skogs kontor, Sauland
Holt og Dypvåg
10.3.
18.00
Eldhuset på Skjerkholt
Holum
7.3.
19.00
Hald Pensjonat
Hovin
15.3.
18.30
Hovin samfunnshus
Hægebostad
28.2.
19.30
Røde Korsbygget i Eiken
Hægeland
10.3.
19.00
Hægeland herredshus
Høvåg og V. Moland
7.3.
19.00
Høvåg Gjestehus
Iveland
2.3.
19.00
Ogge gjesteheim
Kristiansand
1.3.
19.00
Ryen grendehus
Kvinesdal
15.3.
19.00
Torvløbakkan gård
Kviteseid
2.3.
19.00
Grendehuset i Vrådal
Lindesnes
7.3.
19.00
Hald Pensjonat
Lyngdal
8.3.
19.30
KVS
Mandal
7.3.
19.00
Hald Pensjonat
Marnardal
23.2.
19.30
Laudal skole
Nissedal
2.3.
18.00
Mila
Nome
14.3.
18.00
Lundetunet
Sannidal
23.2.
18.00
Lyngrillen, Brokelandsheia
Saude og Nes
3.3.
18.00
Norsjø hotell
Seljord
4.3.
18.00
Granvin kulturhus
Skåtøy
2.3.
18.00
Admiralen
Solum
1.3.
18.30
Dag Bondeheim
Songdalen
8.3.
19.30
Brandsvoll i Finsland
Søgne
15.3.
19.00
Klubbhuset ved idrettsplassen
Søndeled
3.3.
18.00
Sørlandsporten kafe
Tinn
23.2.
18.00
Vienna Gjestehus, Austbygde
Tokke
15.3.
19.00
Kantina Vest-Telemark vg. skule
Valle og Bykle
24.2.
19.00
Valle Motell
Vegårshei
9.3.
18.00
Fjellheim
Vennesla og Øvrebø
28.2.
19.00
Øvrebø menighetshus
Vinje
10.3.
19.00
Raulandsstoga
Åmli
7.3.
18.00
Veksthuset
Årdal
15.3.
18.00
Brygga, Bygland
Åseral
14.3.
19.00
Lordens Kro
3
m arked
Akkumulert innmåling
1000000
2008
2009
2010
800000
600000
Kontraktstillegg motormanuell drift
400000
200000
0
Kontraktstillegg
jan
feb mar apr mai jun
jul aug sep okt nov des
Markedssituasjonen
En sterk høst i virkesmarkedet gjorde at 2010 endte med et hyggelig innmålingskvantum. Innmålingene av både rundvirke og flis gjennom Norsk
Virkesmåling økte med hele 21 % i 2010 sammenlignet med bunnåret 2009.
Sagtømmerkvantumet økte med 37 % i 2010 og var et resultat av økte priser over hele
Norden og Nord-Europa. I fjerde kvartal begynte de første signalene å komme på store
virkeslagre og prispress på trelast. Ved inngangen til 2011 er derfor situasjonen slik
at sagtømmerprisene har falt med omkring 30-35 kr/m3 innenlands, og i Sverige enda
mer. Massevirkekvantumet økte med bare 8 % i fjor og 2010 ga en svært høy sagtømmerandel. Høsten ble derfor strevsom for treforedlingsindustrien for å skaffe nok
tømmer. God markedssituasjon innen treforedling og små virkeslagre presset prisene
på massevirke opp med omkring 30 kr/m3 ved årsskiftet. Det betyr at det for øyeblikket
er massevirkemarkedet som holder aktiviteten oppe. For å balansere et svakt sagtømmermarked og et sug i massevirkemarkedet er det derfor naturlig å dreie volumer mot
massevirke gjennom økt tynning og nedprising av de korteste og minste sagtømmerdimensjonene. Tall fra utenrikshandelen viser at importen av rundvirke økte med 38 %
for 2010, mens eksportvolumene var uendret.
Trelastproduksjonen i Norden i 2010 økte betydelig og mot slutten av året økte også
trelastlagrene med tilhørende fall i priser. Mot slutten av fjoråret og inngangen til det
nye året er derfor ikke markedsutsiktene for trelast spesielt gode. Trelastindustrien i
Sverige gjennomførte derfor en utvidet juleferie for å redusere produksjonen og
lagrene. En bedring i trelastmarkedet vil avhenge av en bedre balanse i produksjon og
etterspørsel.
Treforedlingsindustrien går for øyeblikket godt. Prisen på bartremasse ser ut til å holde
seg stabilt høy på omkring 950 $/tonn. Avispapirprodusentene i Europa ser ut til å
kunne hente ut en lenge etterlengtet prisøkning på avispapir. Dette sammen med
annen informasjon om dette segmentet har drevet aksjekursen til Norske Skog sterkt
oppover og selskapet framstår som en av børsvinnerne på nyåret. Papir til emballasje
og returpapir ser ut til fortsatt å holde seg på et høyt prisnivå.
Kontraktstillegget for motormanuell drift
som ble innført med virkning fra 16. november 2010, gjelder videre for første halvår
2011. Tillegget er på 15 kr/m3 for tømmer
som er drevet motormanuelt.
Med motormanuell drift forstås manuell
hogst med motorsag og fremdrift med traktor og vinsj, hest, skidder, eventuelt traktor
med henger. Tillegget gjelder for sagtømmer
og massevirke (også embasortimentene) av
gran og furu samt massevirke osp. Skogeier
må melde fra til skogbruksleder om slik drift
som pågår. Ved nykontrahering må skogeier
melde fra ved kontraheringen.
Kontraktstillegg
For å stimulere til kostnadseffektive og rasjonelle opplegg vil AT Skog fortsette å utbetale
et kontraktstillegg for å fremme høyere
volum per leveranse. Ordningen gjelder for
innmålinger i første halvår 2011 og minstekvantum er satt til 1 500 m3.
Avtalen gjelder for én kontrakt eller samlet
for flere tømmerkontrakter der det er mulig
å samle et kvantum på 1 500 m3 gjennom
nabosamarbeid. Tømmeret skal i hovedsak leveres så samlet som mulig på samme
velteplass eller langs samme veisystem. Ta
kontakt med skogbruksleder for nærmere
informasjon og for å inngå egen avtale om
kontraktstillegg.
Generelt
Det er ikke mulig å oppnå dobbelt- eller
flerdobbelt sett med kontraktstillegg. Eierskiftetillegg kan komme utover andre tillegg.
Dette er nytt fra 2011.
Massevirke opp – sagtømmer ned
Stor etterspørsel etter massevirke har gitt prisøkninger på ca. 30 kr/m3 for gran og furu massevirke. Et
presset sagtømmermarked har medført tilsvarende reduksjoner i sagtømmerprisene.
Fra 1. januar øker AT Skog massevirkeprisene med ca. 30 kr/m3. Det betyr at
prisene på gran massevirke vil være 275290 kr/m3 gjennom hele første halvår. For
furu massevirke vil prisene være 260-275
kr/m3. Dette er hyggelige priser hvor man
må langt tilbake for å finne tilsvarende. I
tillegg til disse prisene kommer det storkontraktstillegg på 15 kr/m3 og eventuelt
4
tynningstillegg på 20 kr/m3. Med et presset sagtømmermarked er det derfor naturlig å dreie avvirkningen mot en høyere
massevirkeandel. Det bør være et år for
høy tynningsandel.
Høstens sagtømmerpriser ga et stort utbud av sagtømmer i markedet. Lagrene
ble fylt og trelastmarkedet falt mot slutten
av året. Sagtømmermarkedet er derfor
under press. Fra 1. januar er derfor sagtømmerprisene redusert med ca. 30 kr/
m3. For å dempe trykket i sagtømmermarkedet skal smådimensjonene sorteres i
massevirket.
Alle leverandører får tilsendt leveringsvilkår som viser hvilke dimensjonsbestemmelser som gjelder for leveransen.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
SKO G
Grove dimensjoner
Råte i osp
Södra Skog kjøper grove dimensjoner
inntil 140 cm i diameter. Sitka og edelgran
kontraheres og måles som gran massevirke.
Når det gjelder råtekrav til utsortert osp
massevirke er disse strengere enn til vanlig
gran massevirke. En del leverandører er nok
ikke helt klar over det, og dette medfører
derfor at enkelte partier blir avvist for
måling på grunn av for mye råte i forhold til
kravene.
Stokker over 70 cm i diameter i massevirke har tidligere
blitt målt som vrak. Södra
Skog kjøper nå tømmer helt
opp til 140 cm i diameter.
Forutsetningen er at dette
tømmeret blir levert utsortert
og at det måles på eget sortiment. Tømmeret vil bli håndtert stokkvis på kjøpers tomt
hvor en egen entreprenør vil
kløyve stokkene på langs.
Når det gjelder massevirke av
sitka og edelgran til Södra,
kan dette nå behandles helt
likt som vanlig gran. Det innebærer at tømmeret kontraheres som vanlig gran massevirke og måles på samme
sortimenter.
Både Vafos og Huntonit er
kjøpere av utsortert fersk osp
massevirke. For skogsråte
godtas det inntil 30 % av diameter i prima og inntil 50 %
av diameter i sekunda. Dette
er strengere enn for vanlig
gran massevirke hvor råtekra-
vene er henholdsvis 50 % og
70 % av diameter. Vær derfor
observant på dette.
Kvalitetskravene til den enkelte kjøper er gjengitt i leveringsvilkårene som følger
kontraktsbekreftelsen.
Biobrensel fra skog
Gjennom selskapet AT Biovarme AS satses det
tungt på utbygging av en rekke fjernvarmeanlegg
i Telemark og Agder. I løpet av få år vil dette
markedet kreve betydelige volumer med
biobrensel fra skogen i form av flis.
Biobrensel fra skogen produseres normalt av biovirke, heltre eller GROT.
Biovirke er rundtømmer produsert med tanke på biobrensel og opparbeidet slik at det tilfredsstiller kravene til gjeldende forskrift for måling av
skogsvirke og normalt med krav til diameter og lengde. Med heltre
mener man normalt småtrær som klippes av eller skjæres av slik at røttene ikke blir med, og uten videre bearbeiding som kvisting. GROT er
greiner og topper etter sluttavvirkning som legges i luftige sammenhengende hauger.
Gjennom Statens landbruksforvaltning er det mulig å søke om tilskudd til
uttak av skogsvirke fra skog og kulturlandskap, når dette virket brukes til
energiproduksjon. Tilskudd til uttak av energiflis videreføres i 2011. Det
er bevilget 29 mill. kroner til flisordningen for inneværende år. Ettersom
bevilgningen er lavere enn i 2010, og næringen forventer økt flisproduksjon, forventes det noen justeringer for ordningen i 2011. Nye regler skal
være på plass 1. februar. Ordningen har som hovedformål å bidra til økt
fornybar energiproduksjon, og har fått god mottagelse i skognæringen.
Flisordningen bidrar positivt på flere måter, med økt tilvekst og kvalitet
på skogen i fremtiden, og som tiltak mot gjengroing. Nærmere informasjon om ordningen finnes på www.slf.dep.no.
AT Skog arbeider aktivt for å etablere avsetning for energivirke og vil i
flere deler av geografien kunne tilby muligheter knyttet til leveranser av
energivirke i form av heltre. Foreløpig er markedet begrenset, men AT
Skog forventer en betydelig vekst i årene framover. Levering av energivirke for flising krever minimum ett års tørking og lagring ved velteplass,
og forutsetter en god velteplass for opparbeiding og håndtering av flis.
Ta kontakt med lokal skogbruksleder.
www.atskog.no
Furu sagtømmer til
Bergene Holm AS Larvik
Fra og med 1. februar 2011 vil furu sagtømmer
som leveres til Bergene Holm AS Larvik bli
målt som sortiment 240 – Furu sagtømmer.
Dette vil i all hovedsak bli FMB-målt på lik
linje med gran.
Kapasiteten ved målestasjonen og tømmersorteringen er slik at
man bare kan stokkmåle og sortere et treslag av gangen. Dette
har tidligere medført at furu sagtømmer ofte har blitt liggende
lenge umålt på tomt, eller at man har måttet kjøre furu to ganger over anlegget for første gang å måle og andre gang for
barking og sortering. Dette tar mye av kapasiteten ved anlegget, noe som vil bli forsterket når Bergene Holm flytter all furu
sagtømmer fra Haslestad til Larvik. For å løse kapasitetsproblemet ved Larvik vil det derfor åpnes opp for FMB-måling av furu
sagtømmer på lik linje med gran.
For furu sagtømmer til Bergene Holm AS Larvik er det derfor
avtalt sort 240 – Furu sagtømmer, hvor kvalitetskravene tilsvarer furu sekunda. Det blir ikke anledning til å levere furu spesial.
Det er videre utarbeidet en pristabell som er vektet ut fra historiske leveranser av spesial, prima og sekunda til Larvik. Profilen
på lengdepremieringen i den nye tabellen er lagt flatere for å tilpasse FMB-målingen som målemetode.
5
Nå er det
gøy i skogen
Sola står lavt over åsene, skogen er dekt med en halvmeter snø og gradestokken viser
fem kalde. På vei innover i skogen kjører vi på godt brøyta skogsbilveier. Her er det flotte
driftsforhold, både for skogbruker og transportør.
De siste hundre meterne inn fra velteplassen høres motorsagene. Vi er i Bamble
og skal besøke en skogeier som hogger og
driver fram tømmer i egen skog.
- Vi har meldt inn 250 kubikkmeter som vi
skal ta ut i vinter, sier Lars Tore Gjerstad.
- Vi begynner med det dårligste tømmeret først. De fineste furuområdene tar vi
senere utpå vinteren, fortsetter Lars Tore
som overtok gården, på om lag 1 500 dekar, for godt og vel 12 år siden. Siden den
gang har han tatt ut over 5 000 kubikkmeter tømmer. Statistikken på gården forteller at det er hogd hvert eneste år siden
1967.
Lars Tore hogger og kjører fram tømmeret selv. Den ene grana etter den andre
6
felles, kvistes og vinsjes inn. Fellebenken
gir god arbeidshøyde. Arbeidet skjer både
tryggere og raskere med en god benk. –
Det tar noen dager før teknikken sitter
ordentlig, sier Lars Tore. Ingen tvil om at
han har holdt på en god stund allerede
for her går det unna. Han får også en god
del hjelp av faren, Lars Andreas Gjerstad,
som i dag er med for å hogge. De bruker
en skogsrigget traktor med to-tromlet
vinsj. Tømmeret kjøres fram i hele lengder mens kappebilen står for apteringen
nede på velteplassen.
Positivt med 15 kroners tillegget
- Det er klart 15 kroners tillegget for motormanuelle drifter er bra, sier Lars Tore.
– Det er positivt at dette tillegget ble innført i AT Skog. Sammen med de gode
driftsforholdene vi har nå ligger det godt
til rette for hogst, sier Lars Tore som har
lagt vinterens drift til områder med skog
av litt dårligere kvalitet.
Lars Tore og faren er opptatt av tømmerpriser og snakker om utviklingen som
har skjedd. Lars Andreas husker godt da
man fikk 100 kroner kubikkmeteren for
sams leveranse til Vafos i 1960. - Riktignok
sevjebarka virke, men det ble penger av
slikt. - Da var timelønnen under 10 kroner, sier han i det han legger mer ved på
bålet. Lukten av kaffe, bål og granbar gir
en flott ramme når man har pause og kan
sitte og se, både på det man har gjort og
det som står for tur. Det er ingen tvil om
at de trives her ute i skogen.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Ny skog
Begge mener det er viktig å få opp ny
skog etter hogst. Turen inn til driftsområdet forteller for øvrig om en veldrevet
skogeiendom. God gjenvekst, tynning og
kvalitetsproduksjon over store arealer er
det etterlatte inntrykket.
- Vi hogger små flater, forteller Lars Tore.
- Derfor lykkes vi ganske godt med naturlig foryngelse som vi bruker i kombinasjon med planting. Fine furutrær sikrer
ny skog på toppene mens vi planter gran
i de mer fuktige områdene lenger nede.
å overdra til neste generasjon før de blir
for gamle. Han er opptatt av rekruttering
og mener forholdene må legges til rette
for det. Selv er han utdannet skogtekniker og synes det er merkelig at skog- og
agronomutdanningen i dag ikke tilfredsstiller kompetansekravene til skogbrukets
miljøsertifisering. - Dette må det gjøres
noe med, sier Lars Tore. Han oppfordrer
skoler, som Søve videregående skole, å
sikre at alle som går ut derfra har med seg
dokumentert Levende Skog kompetanse.
- Dette er jo en forutsetning for å hogge
og drive fram tømmer selv, legger han til.
Rekruttering
Lars Tore er 40 år og forteller at han fremdeles er blant de yngste som deltar aktivt
i skogeierlaget. Han oppfordrer folk til
Flere hogger selv
Lars Andreas Gjerstad, som har mange år
bak seg som styreleder i Telemark Tømmersalgslag, er til daglig skogbrukssjef
www.atskog.no
i kommunen. Han kan fortelle om flere
skogeiere som driver selv i vinter.
Også skogbrukslederen i området bekrefter dette. - Det har ikke vært så fine driftsforhold på mange år, sier Finn Schøning.
– 15 kroners tillegget for motormanuelle
drifter er blitt veldig positivt mottatt og
det er en del motorsager i gang nå, sier
Finn.
Også det øvrige driftsapparatet nyter de
fine forholdene som er i skogen nå. – Maskinene går for fullt og det kommer fram
mye tømmer nå om dagen, legger han til.
7
NY TT
Ny skogbruksleder i Vest-Agder
Bjørn Harald Sandvik er ansatt i stillingen som skogbruksleder i Vest-Agder.
i Kristiansand kommune. Sandvik har
også flere års erfaring fra praktisk skogsarbeid. Sandvik begynte i sin nye stilling
1. februar.
Sandvik inngår som skogbruksleder i region 1, og distrikt 1. Dette er en del av
den nye organiseringen i skog- og driftsavdelingen. Han vil i starten være kontaktperson for skogeierlagene i kommunene
Søgne, Songdalen og Mandal. Etter hvert
vil også skogeierlag i andre kommuner bli
lagt til denne stillingens område.
Sandvik er 43 år, utdannet skogingeniør,
og kommer fra en delt stilling som
skogbrukskonsulent og fagarbeider – skog
Vi ønsker Sandvik velkommen i AT Skog,
og ser frem til videre samarbeid!
Tor Kristian Flaa ny
regionsjef for region 2
Tor Kristian Flaa som nå er regionsjef for region 1, overtar stillingen som regionsjef for
region 2 etter Terje Kristoffersen. Stillingen
som regionsjef for region 1 er utlyst.
Ole Christoffer
Røste slutter i
AT Biovarme
Daglig leder i AT Biovarme, Ole
Christoffer Røste, har meddelt at
han har takket ja til en driftslederstilling i Skagerak Varme AS.
Selskapet er et datterselskap av
Skagerak Energi og en samarbeidspartner i Skien Fjernvarme. Ole
Christoffer har vært en viktig ressurs i oppbyggingen av AT Skogs
satsing på bioenergi. Han har vært
sterkt involvert i våre Telemarksanlegg og har vært daglig leder av
selskapet siden 1. juni.
Terje Kristoffersen slutter i AT Skog
Terje Kristoffersen har sagt opp sin stilling som regionsjef for region 2. Han
skal overta stillingen som rektor ved Søve videregående skole. Terje har hatt
krevende utfordringer i AT Skog og har vært en sentral og viktig person i
skogbruket i Telemark og Agderfylkene. Vi beklager at han nå forlater AT
Skog, samtidig som vi forstår at han fristes av en slik ny allsidig oppgave.
SpareBank 1 Telemarks skogpris 2010 - Skien
SpareBank 1 Telemarks skogpris ble i år
tildelt Kai Arne Eiklund fra Kilebygda.
Prisen er på 5000 kroner og tildeles en
som har skjøttet skogen sin godt eller
gjort en innsats for skogbruket lokalt.
Skogeierlagene i Skien sammen med
Landbrukskontoret avgjør hvem som
tildeles prisen.
Kai Arne har arbeidet på gården Eiklund
i Kilebygda hele sitt liv. Melkeproduksjon
har vært basisinntekten. På gården var
det 5-6 kuer og like mange ungdyr. I
tillegg har han leid og drevet mye jord i
Kilebygda. Ved siden av gården tok han på
seg tømmerdrifter. Først sammen med sin
far, så aleine og de siste åra også sammen
med sønnen sin Torgeir. Det ble lange
dager siden han måtte melke og fore dyra
før og etter tømmerskogen. Slik dreiv han
inntil for ett år siden. I dag utfører han
bare planting av skog for andre.
8
Han var nok den siste lokale
skogsentreprenøren i Kilebygda med
traktor og vinsj. Tidligere var det mange
slike som dreiv i skogen for andre om
vinteren. De var lommekjente og folk
stolte på dem. Denne type entreprenører
hadde nok mye å si for avvirkning på
mindre skogeiendommer. Ingen oppdrag
var for små for disse.
I de siste 10 år har Kai Arne Eiklund vært
den eneste som har hatt gårdsdrifta som
eneste inntekt i Kilebygda. Han var også
den siste som dreiv med melkekuer vest
for Skien.
Han får skogprisen for veldrevet egen skog
og også for å ha vært en ressursperson for
skogbruket i Kilebygda.
Kai Arne Eiklund har mottatt skogprisen fra
SpareBank1 Telemark. Til høyre landbruksrådgiver Trond Indrebø ved Grenland landbrukskontor. Foto: Kjetil Vinje.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Gode forhold gir nå mulighet for å utnytte
skogens økonomiske ressurser.
Vi minner i den forbindelse om
• Kontakt din lokale skogbruksleder der
hogst skal utføres inntil eller i en miljøfigur.
• Ved alle drifter over 100 m³, fyll ut
miljørapportskjema.
Se www.atskog.no – Kvalitet og miljø og
Skog og tømmer for mer info.
Kontroll av
tømmer-
drifter
For å kunne omsette tømmer til
seriøse tømmerkjøpere er AT
Skog kvalitets- og miljøsertifisert. For at sertifiseringen skal
være troverdig gjennomfører
Det Norske Veritas en årlig
revisjon av AT Skog. Et av
fokusområdene ved
Veritasrevisjon er kontroll av
utførte tømmerdrifter og etterlevelse av Levende Skog standard. Det at nær 2 000
andelseiere de siste to år har
gjennomført LS kurs viser at AT
Skog er en organisasjon med
kunnskapsrike andelseiere.
For å dokumentere vår kunnskap, vise at Levende Skogs
kravpunkt etterleves samt
avdekke områder med behov
for forbedring, gjennomføres
det også en intern kontroll av
utførte tømmerdrifter. Kontroll
gjennomføres på drifter utført i
privat og AT Skog regi. I 2010
ble det gjennomført intern kontroll på ca. 100 tømmerdrifter.
For 2011 vil tilsvarende kontroll
gjennomføres. Kontroll vil bli
gjort på drifter utført i 2010.
Skogeiere som blir trukket ut til
kontroll i 2011, vil bli kontaktet i
løpet av første halvår.
www.atskog.no
Miljøplan – hvem må ha?
I Levende Skog standarden er det et kravpunkt som omhandler Biologisk viktige områder. Kravpunktet forutsetter at miljøregistrering
skal utføres fortløpende og innen utgangen av
2012. I AT Skog sin geografi utføres miljøregistrering kommunevis, da dette er det mest
kostnadseffektive. Miljøregistrering utføres i de
fleste tilfeller samtidig med at nye skogbruksplaner lages. Da miljøregistrering er et kravpunkt i Levende Skog standard, yter AT Skog
ved områdetakster et tilskudd til sine andelseiere. På områdetakster fra 2008 til 2012 vil AT
Skog bidra med ca. 4 mill. kroner i tilskudd til
sine andelseiere som bestiller miljøplan.
I kommuner der miljøregistrering har vært
gjennomført har AT Skog kun omsatt tømmer
fra eiendommer der miljøplan er utarbeidet/
bestilt. Kravet om bestilling har vært uavhengig av eiendommens areal. AT Skog har ved
gjennomgang av interne rutiner nå gjort en
endring på krav om miljøplan. Heretter vil eiendommens areal være avgjørende for krav om
utarbeidet miljøplan. Krav om miljøplan vil heretter kun gjelde for eiendommer der produktivt
areal er over 250 daa. Dette er også i samsvar
med Levende Skog standarden.
På eiendommer under 250 daa produktiv
skog uten miljøplan vil AT Skog og andre seriøse tømmerkjøpere kreve utarbeidet miljøplan
eller følgende for å kunne kjøpe tømmer:
• Felt som skal avvirkes vil kreve feltbefaring
av skogbruksleder.
• Befaring og miljøkvaliteter dokumenteres
av skogbruksleder.
• Der det er usikkerhet om verdi på eventuelle
miljøkvaliteter i hogstområde kan det være
nødvendig med befaring fra biolog.
• Skogeier må selv koste befaring etter
medgått tid.
Der det velges å gjennomføre miljøregistrering
på eiendommen vil det ikke være behov for
at skogbruksleder gjør befaring i forkant av
hogst, da eventuelle miljøkvaliteter er registrert
i miljøplanen.
AT Skog mener en miljøplan vil være det rimeligste alternativet. I tillegg vil skogeier få
en plan som dokumenterer viktige forhold på
eiendommen. I debatten om forvaltning av
skogen hevder vi skogeierne er best rustet til
dette, og i den sammenheng er skriftlig dokumentasjon et viktig bidrag.
FSC sertifisering
Tømmerkjøpere har i økende grad begynt å etterspørre
FSC sertifisert tømmer. I den
forbindelse ble det i desember 2010 gjennomført en FSC
”prøverevisjon” av AT Skog.
”Prøverevisjon” utføres for å
avdekke eventuelle mangler i
forhold til pålagte retningslinjer og krav som en FSC sertifisering stiller.
AT Skog jobber for å bli FSC
sertifisert i løpet av 2011. AT
Skog vil være gruppeleder, og
andelseiere som ønsker å FSC
sertifisere sin eiendom vil opptre som gruppemedlem. Ordningen vil være frivillig.
til dokumentasjon på enkelte
områder. Et av kravene som
stilles for å kunne inngå som
gruppemedlem er utarbeidet
forvaltningsplan.
I forhold til vår PEFC miljøsertifisering, stiller en FSC
sertifisering ytterligere krav
9
Nye områdetakster i Notodden kommune
Hovedtall skogbruksplan
1992
2010
Endring
Registrert areal 625 791
670 485
44 694
Produktivt skogareal
482 128
504 607
22 479
Kubikkmasse totalt
4 137 832 5 803 227 1 665 395
Kubikk per daa
8,6
11,5
2,9
Gran 1 311 769 1 802 892
491 123
Furu
2 608 428 3 610 526 1 002 098
Lauv
217 635
389 809
172 174
Tilvekst
129 344
162 823
33 479
Tilvekst HKL 3-5
118 810
162 823
44 013
Balansekvantum
123 859
138 135
14 276
Snitt tilvekst per daa
0,34
0,32
-0,02
Volumtall er bruttotall uten bark, ikke redusert for topp og avfall.
5,8 mill. m3
tømmer i
Notodden
Utsikt over deler av Notodden kommune. Foto: Hølje Kr. Jore.
AT Plan AS:
3D - visualisering innen
areal- og vegplanlegging
AT Plan har tatt i bruk 3D verktøy for å kunne tilby nye og bedre
tjenester i tilknytning til kartfremstillinger, særlig innen arealplanlegging og vegplanlegging. Bruk av 3D visualisering gjør det
mulig å visualisere prosjekter, for eksempel for å vise konsekvensene en utbygging vil ha for eksisterende omgivelser og
landskap.
Tradisjonelt utarbeides planer for arealdisponering, f.eks. kommuneplankart og reguleringsplaner, ved hjelp av tegninger i 2D. For mange kan
slike plankart være vanskelige å forstå, og det kan være vanskelig å
vurdere konsekvensene planlagte tiltak vil ha for omgivelsene. For å gjøre
2D planene mer lesbare, lages det gjerne forskjellige slags illustrasjoner
som skal hjelpe til med forståelsen, for eksempel lengdeprofiler og tverrprofiler, samt fotomontasjer.
3D presentasjon er et verktøy som lar seg lett bli forstått, for eksempel
hvordan et kommende anlegg vil bli seende ut og hvordan dette vil
påvirke allerede eksisterende omgivelser. Ved hjelp av våre 3D modeller
kan man enklere forstå planens innhold og konsekvensene av den. Nye
krav til dokumentasjon og grunnlag for konsekvensvurderinger i planleggingen er andre viktige grunner for å bruke 3D i arealplanleggingen. For
eksempel gjelder dette når det foreligger krav om å vurdere landskapsinteressene i et område, og konsekvenser en utbygging vil ha for naturgitte
og menneskeskapte omgivelser.
3D kan benyttes både som et verktøy undervegs i planleggingen, og som
verktøy for å visualisere det endelige planproduktet. 3D visualisering og
modellering kan benyttes til å vurdere bygge- og anleggsprosjekter i
forhold til eksisterende bygg og landskap. Ved vurdering av fremtidig
byggeprosjekt på skissestadiet, kan hensynet til øvrige omgivelser gjøres
allerede ved utarbeidelse av plan. Vurdering av forskjellige alternativ kan
vurderes og 3D visualiseringen kan hjelpe til med at det beste alternativet
blir valgt. Man kan lage en 3D visualisering av fremtidige situasjoner hvor
man fra hvilket som helst sted i modellen kan ta ut stillbilder. Modellen
kan videre legges ut på internett slik at de som ønsker det kan bevege
seg rundt i 3D modellen, og se den visualiserte planen fra ulike kanter.
Sol-/skyggevirkninger, helling, eksponering m.m. kan vises ved hjelp av
3D verktøyet. Et mer komplett planprodukt og et bedre beslutningsgrunnlag kan redusere misforståelser og uenighet om konsekvensene av planen. 3D modeller er nyttige både for planleggere, saksbehandlere,
beslutningstakere og de som blir berørt av planleggingen. AT Plan AS
benytter programvaren ArcGIS 3D Analyst.
10
Sommeren 2008 gikk startskuddet for arbeidet med nye områdetakster i
Notodden kommune. Et grundig forarbeid utført av seksjon for samfunnsutvikling, landbruk, areal og byggesak i Notodden kommune, med gjennomgang av
det digitale eiendomskartet (DEK) og diverse andre databaser, har gjort at takstarbeidet har gått på skinner fra dag en. Arbeidet var omfattende, og det ble
rettet opp i mange gamle feil og mangler, spesielt i eiendomsgrenser.
Forut for dette var det gjennomført en anbudsprosess i samarbeid med Tinn kommune,
hvor AT Plan, Foran og Viken Skogs planavdeling var invitert til å delta. I Notodden kommune hadde Viken Skog det beste anbudet basert på pris og kvalitet, og ble valgt.
Sommeren 2008 ble begge kommunene fly- og laserfotografert, og disse dataene ble
oversendt Viken Skog. Materialet ble fototolket i løpet av høsten 2008 og vinteren 2009.
Sommeren og høsten 2009 ble det utført markarbeid hvor alle bestand i hogstklasse 1 og
2 ble befart. Samtidig ble det også gjennomført miljøregistreringer i skog (MiS).
Før jul 2009 fikk alle skogeiere som hadde fått MiS registreringer på sin eiendom tilsendt
kart og en oversikt over MiS registreringene, en såkalt bruttoliste. Årsaken til dette var at
skogeierne skulle involveres og komme med innspill til utvalgsprosessen som takstutvalget
skulle gjøre vinteren 2010. Utvalgsmøtet har bestått av Tron Olav Tinnes, MiS ansvarlig i
AT Skog, Morten Hedegart, skogbruksleder i Notodden kommune, Tor Erik Brandrud, biolog, Hans Jørgen Aase, skogbrukssjef i Notodden kommune, Per Hallgren, Viken Skog og
takstutvalget i Notodden med Arnfinn Haave, Knut Erik Grønskei og Hølje Kr. Jore.
Det ble bruttoregistrert nesten 19 000 dekar med over 1 100 figurer, dvs. 3,7 % av det
produktive arealet. Etter at utvalgsmøtet hadde gått igjennom alle registreringene ble arealet redusert til ca. 15 000 dekar med 940 figurer, dvs. 2,9 % av det produktive arealet.
Før sommerferien i fjor ble alle takstene gjort tilgjengelig for den enkelte skogeier på nettsidene til Din Skog. Planene til skogeierne ble sendt ut sommeren 2010 med kart.
Resultatene fra taksten viste at det gror godt i skogene i Notodden. Kubikkmassen har økt
med 1,5 millioner m3 til 5,8 millioner m3 inkl. topp og avfall siden forrige takst fra 1992.
Redusert for dette med 15 %, står det i dag 4,9 millioner m3 nyttbart tømmer i Notoddens
skoger. Tilveksten har hatt samme positive utvikling med en økning på 33 000 m3 til
162 000 m3. Tabellen nedenfor viser at både registrert areal og produktivt areal har økt slik
at økningen i kubikkmasse må også tilskrives volumet.
Hva skjer med skogbruksplanene fremover?
Nå har alle 307 skogeiere fått planene med kart på papir og på CD og fritt tilgjengelig på
Din Skog frem til 1. mai i år. De som har bestilt GPS-løsning har planen med seg i lomma.
For at ikke planene skal bli liggende i en skuff og støve ned, har vi startet et opplæringsopplegg. Før jul ble det gjennomført tre kurs som hadde som mål å gi skogeieren innføring
i skogbruksplanen og bruk av denne. Her deltok ca. 60 skogeiere. Men for å få brukt planen enda mer effektivt, skal vi starte en god gammeldags studiesirkel. Planen er at 5, 6
eller 7 skogeiere kommer sammen, setter seg ned rundt kjøkkenbordet og går gjennom
planene i mer detalj og prøver ut de forskjellige mulighetene som ligger i de forskjellige
verktøyene som er tilgjengelige. Skogeierlagene, skogbrukslederen og skogbrukssjefen er
i ferd med å skolere noen superbrukere som vil være med på disse studiesirklene. Det
kommer mer informasjon på årsmøtene, på AT Skogs nettside og selvsagt invitasjon i brevs
form.
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
t i tt el ? ?
Tømmerinnmelding
Fyll ut de grønne feltene!
mellom leverandør:
Leverandør nr.:
Innmeldingsdato:
Kontrakt nr.
5.
Navn:
Entreprenørnavn:
Adresse:
Postnr.:
Driftsavtale
Nr.
Kr pr. m³
Poststed:
og kjøper
Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen?
%
Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%.
Hentestedets navn:
Skogeierlagets navn:
Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg).
Sortiment
Sum
kvantum
Vinterhogst
jan.
feb.
mars
Sommerhogst
april
mai
juni
juli
Kryss av!
Høsthogst
aug.
sept.
okt.
nov.
des.
Måling Kappebilveg
bil
102 Gran massevirke
142 Gran sagtømmer
202 Furu massevirke
242 Furu sagtømmer
Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt.
AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt.
AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer.
Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse.
I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon.
Skogeiers egen LS-kompetanse
Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse:
Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering).
Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon.
Motormanuell drift berettiget kontraktstillegg 2011 (kryss av)
For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden.
Merknad
Tømmerinnmeldingsskjema sendes til:
Leverandørs underskrift:
Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag
Telefon:
www.atskog.no
11
Side 1 av 2
12
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Side 2 av 2
Priser
For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt.
Framlegging
Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som
AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra
Landbruksdepartementet i 1997 - vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg).
Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt
ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter
fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer.
Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at tømmeret ikke ligger nærmere enn 3 m fra vegskulder, at tømmeret ikke
hindrer fri sikt langs veg og at det ikke er fare for at tømmeret raser ut mot vegen.
Kvalitets- og miljøkrav til leverandør
For leverandør gjelder de kvalitets- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er Levende Skog standard.
Ved drifter over 100 m³ skal ”Miljødokumentasjon foryngelseshogst og tynning” fylles ut. Vi oppfordrer også til bruk på drifter
under 100 m³. Utfylt miljødokumentasjon oppbevares av skogeier i 10 år. AT Skog er ikke kjøper av tømmer som kommer fra
miljøfigurer hvor fastsatt forvaltning ikke er fulgt, områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt.
Leveringsfrister
Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner.
Tømmer som hogges i ukene:
41–16 skal være henteklart senest 4 uker etter hogst.
17–40 skal være henteklart senest 2 uker etter hogst.
2.
3.
4.
5.
Skogeierlag
Kviteseid (Vrådal)
Kvantum
Tillatt ca. klausul er +/–10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/–10 m3 tillates uten videre.
Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden
og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp.
Mislighold
Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og
framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
Forskudd
Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller
annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet.
Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang.
7.
8.
9.
1
2
3
4
5
6
januar
februar
mars
april
mai
juni
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
7
8
9
10
11
12
juli
august
september
oktober
november
desember
12. Øvrige vilkår
For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre».
11. Måleterminer
Måle-/oppgjørsperiode
–«–
–«–
–«–
–«–
–«–
10. Force majeure
Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold,
organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt
ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles.
Leverandørmerking av tømmer
Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer.
I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen!
Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen.
6.
Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode
(i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode.
Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør.
Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene 17–40 er
hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast.
Flekkefjord og Sirdal
Kvinesdal
Hægebostad
Audnedal
Lyngdal
Farsund
Lindesnes
Mandal
Holum
Marnardal
Søgne
Åseral
Evje og Hornnes
Årdal
Bygland
Songdalen
Vennesla og Øvrebø
Hægeland
Iveland
Birkenes
Herefoss og Vegusdal
Kristiansand
Høvåg/V. Moland
Grimstad
Arendal
Holt og Dypvåg
Froland
Åmli
Nissedal - sør
Nissedal - nord
Fyresdal
Søndeled
Gjerstad
Drangedal - sør
Vegårshei
Drangedal - nord
Skåtøy
Sannidal
Bamble
Eidanger
Gjerpen
Herrevassdraget
Solum
Kviteseid (- Vrådal)
Seljord
Tokke - sør
Valle og Bykle
Tokke - nord
Vinje
Nome
Saude og Nes
Bø
Hjartdal
Heddal/Lisleherad
Gransherad
Hovin
Tinn
Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig.
Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16–31 være henteklart 1 uke etter hogst.
Tømmerkjøp
Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til
denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart.
1.
Leveringsvilkår
Skogbruksleder
Toralf Håland
Terje Birkeland
Eivind Bygland
Kjetil Aamlid
Roar H. Jørgensen
Kjell Håkedal
Victor B. Hansen
Olav Inge Nordbø
Reidar Strand
Nils Kåre Midtbø
Finn Schøning
Jan Andersen
Kjetil Fulsås
Håvard Bakka
Bendik Skeie
Morten Hedegart
Knut Melby
Adresse
3656 Atrå
Skogbrukslederkontoret
Skogbrukslederkontoret
Tomta
Bergemov. 45
Solbergv. 25
Skogbrukslederkontoret
Skogbrukslederkontoret
Kåsmyra
Postboks 116
Sentrum
Skogbrukslederkontoret
Bøvegen 271
4529 Byremo
4529 Byremo
4745 Bygland
4760 Birkeland
4886 Grimstad
4848 Arendal
4865 Åmli
3870 Fyresdal
3750 Drangedal
3701 Skien
3891 Høydalsmo
3810 Gvarv
Saulandstunet i
3692 Sauland
Hjartdal
Landbrukskontoret
975 70 490
915 23 012
917 35 530
958 23 410
916 76 999
975 64 039
489 95 059
905 53 027
913 58 116
971 78 507
489 59 825
489 92 265
906 34 599
971 92 614
489 96 851
957 61 338
482 73 322
Mobil
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
37 25 26 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
35 58 82 01
Fax
[email protected]
terje.b[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected][email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
e-post
Gunnar Magne Aar
Jakob Haugaa til minne
Den 12. desember 2010 døydde den tidlegare disponenten i Agder Skogeigarlag,
Jakob Haugaa vel 91 år gamal, etter kamp
i fleire år mot kreftsjukdomen. Ein heidersmann for skogbruket er borte.
Då Jakob Haugaa fylte 90 år 12. august
2009, hadde redaktør Sigurd Haugsgjerd
i Setesdølen ein omtale av han der det
m.a. stod:
”Som skogeigarane sin fremste talsmann
i så mange år, med sete i Bøndenes Hus i
Kristiansand, har Jakob Haugaa sjølv også
vore busett der i byen i det meste av sitt
vaksne liv. Røtene frå Byglandsfjord og Setesdal har han likevel aldri gløymt. Også
som pensjonist har Jakob Haugaa vore
mykje å sjå i bilen sin på gamle trakter i
sin barndoms dal.
Tok vare på verdiane
Jakob Haugaa vart tilsett som rekneskapsmann i dåverande Agder Skogeigarkontor i 1943, og han var disponent i Agder
Skogeigarlag frå 1954 til han gjekk av for
aldersgrensa i 1987 og overlet plassen til
Den 26. oktober døde fhv. landbruksrådgiver i Telemark Tømmersalgslag,
Karl Stalleland. Jakob Haugaa vart altså
Gunnar Magne Aarhus etter kort tids
“ansiktet utad” i Agder Skogeigarlag i
sykdom. Han ble 82 år gammel. Han var
svært mange år. Han styrte organisasjonen
født i Vrådal men skulle gjennom sitt
med stø og solid hand og tok vel vare på
lange arbeidsliv få hele Telemark som
skogeigarane sine verdiar. Haugaa impositt arbeidsfelt. Det ble til sammen 32 år
nerte ofte med sine økonomiske vurdei Telemark Tømmersalgslag (nå en del
ringar, grundighet og ikkje minst evna til
av AT Skog), og i tillegg seks år også som
å forhandle fram nye tømmerprisar. Han
landbruksrådgiver i Bøndernes Bank (nå
var med på at Agder kjøpte Otterdals InFokus Bank).
over kaffe-koppen fant Aarhus u
den andre stod i forhold til de p
mer som skulle løses, og tok det
Aarhus var rolig og trygg i seg se
skogeiere som søkte hans råd var
til sinns når de gikk fra hans kon
da de ankom. Roen han omgav s
smittet over på dem, selv om han
måtte si dem at det de hadde ten
en arvesak ikke var korrekt eller
han begrunnet det i milde formu
og korte setninger som ble forstå
eksempel advarte Aarhus mot sa
og de problemer som ville oppst
følge av det en gang i fremtiden
teressentskab og Vige Brug på 50-talet, og
då Otterdal seinare vart selt igjen, og det
Skogeierne og bøndene i Telemark
vart bygt ut på Vige. Han var også svært
kjente Gunnar Aarhus, og han kjente
viktig i arbeidet for nytt sagbruk på Bygdem.Landbruksrådgivning var hans fag,
landsfjord.
og da spesielt i forbindelse med eienAarhus måtte ofte uten forhånds
domsoverdragelsen ved et generasjonsSamfunnsbyggjar
han la ned for skogbruket på Agder. Som
entre talerstolen og redegjøre fo
skifte. En eiendomsoverdragelse er en
Som rekneskapsmann fekk han også stå
pensjonistar hadde me kontakt som gode
klede skattesaker på spørsmål fra
milepæl i en skogeiers/bondes liv, og da
sentralt i omorganiseringa frå Agder
vener, og han var levande interessert til
lingen, og uten den minste nerv
er god og korrekt veiledning avgjørende
Skogeigarkontor til Agder Skogeigarlag.
det siste.
eller manuskript fikk han forklar
for den som overdrar og den som mottar.
Då han slutta som disponent, fekk han
så den ble forstått av alle.
Norges Skogeierforbunds heidersteikn i
Med vyrdnad og stor takk vil me minnast
Aarhus hadde en enestående evne til å
gull - velfortent til ein samfunnsbyggjar
Jakob Haugaa for alt hans arbeid for oss
Når det gjelder Aarhus` sine kun
møte mennesker på det nivået de befant
og ein så sterk personlegdom i skogbruksskogeigarar i Agder Skogeigarlag.
om faget sitt så skal ingen betvile
seg. Sa gjerne når han møtte en skogeier
næringa i landsdelen”.
Han var kjent for det langt utove
for første gang: ”Jeg tar meg en brødSandnes i Bygland
marks grenser. Han ble også resp
skive for jeg har ikke spist i dag, du tar
Eg samarbeidde med Jakob Haugaa i
15. januar 2011
for sine kunnskaper og sin faglig
vel en kopp kaffe med meg?” Dette
mange år og fekk sjå det gjorde
kjempearbeidet
Knut P. Sandnes
het av de offentlige etater, det m
han ofte, og mens de småpratet
Godt oppmøte på skogdag
i Nome skogeierlag
KU
LA OSS SAMMEN
TA ET LØFT FOR
SKOGPLANTINGEN
- byg
Fylkesm
Innova
Tema e
flisfyrin
Vi har et godt utvalg av pluggplanter, barrotsplanter, planter til juletre og pyntegrønt.
Tømmermåler Jørgen Eikehaug orienterer.
Foto: Hans Andreas Stavdal.
Frøsådde og vevsformerte lauvtrær av
utvalgte provenienser.
1) Aus
21.
2) Ves
(eg
Kontakt oss for rådgivning!
Husk bestillingsfrist 15. januar.
INNHO
• Litt
• Ber
• Val
• Fin
• Bef
Det ble holdt skogdag i Nome skogeierlag lørdag 22. januar i
Søveskogen i samarbeid med Søve videregående skole. Medlemmene i Bø og Saude og Nes skogeierlag var også invitert til
skogdagen.
Dette er tredje året på rad at skogeierlaget arrangerer skogdag i
januar, og det blir hvert år større interesse for denne skogdagen.
100-110 interesserte skogeiere deltok på skogdagen.
Temaene for skogdagen var demonstrasjon av hogstmaskin og
lastbærer og orienteringer om utfordringene med hogst av plantefelt, tømmermåling/kapping, nye lengde- og dimensjonsregler
for sagtømmer, tømmeromsetning og priser og skogfond/tilskudd.
Kursho
Olav K
Påmel
eller e
Reiersøl planteskole, tlf. 37 03 84 00.
[email protected]
www.reiersol.no
www.atskog.no
www.atskog.no
13
A n n on s e fr a Tele mark Skog plant e r AS
Bestill skogplanter nå!
Tida er inne for bestilling av skogplanter.
Nyhet: Dyrkingsrammer
Vi arbeider alltid for å produsere skogplanter
av 1. klasses kvalitet.
Et av drivhusa er nå utstyrt med dyrkingsrammer, der plantene står i ei ramme med
bein. Dermed forhindres smitte fra bakken.
God lufting under plantene forenkler vanning,
gjødsling og sprøyting. Flytting av plantebrett
er ressurskrevende, – nå går det som en lek
med traktor og truck.
Bjørn i gang med å kjøre inn ferdige planter til
sortering og pakking. Foto: Rune Eika
Planter for levering våren 2011
Treslag
Plantetype
Alder
Bruksområde
Antall
i kassa
Pris pr stk
over 500
Pris pr stk
inntil 500
Gran
Gran
Furu
Hengebjørk
Svartor
M
M
M
M
M
2
2
1
1
1
Opptil
Opptil
Opptil
Opptil
Opptil
500
300
500
300
300
2,50
3,20
2,10
4,00
4,00
3,50
4,20
3,10
5,00
5,00
95
60
95
60
60
år
år
år
år
år
800
550
650
350
350
moh
moh
moh
moh
moh
Salgsvilkår
Prisene er eks. mva levert fra Skogplanteskulen. Plantene er snutebillebehandla/emballerte.
Planter til juletreproduksjon, kontakt oss
Plant tett!
En god utgangstetthet er enda viktigere enn
før: Dette gir størst volum, høyere densitet
(vedens tetthet) mindre kvisttykkelse og
bedre avsmalning
Bonitet
G20 G17 G14 G11 G8
Planter/daa
240 220 180 140 90
Planteavstand
ca m
2,0 2,1 2,4 2,7 3,3
For furu og bjørk må du plante tettere
Redskap til planting har vi på lager.
Husk skattefordelen. Skogplanting har
aldri vært så gunstig som nå.
14
Anbefalt av Skogbrukets Kursinstitutt
Informasjon til skogeierne i AT Skog BA
Foredla materiale
Vi bruker frø fra frøplantasjer for at du som
skogeier skal få del i de genetiske framskritt
som blir gjort. Forsøk viser at man får ca. ti
prosent større virkesproduksjon ved bruk av
plantasjefrø framfor vanlig bestandsfrø.
Granplanter i høydelag 1-2 er fra Kilen frøplantasje, høydelag 3-4 fra Sanderud frøplantasje og høydelag 4-5 fra Svenneby frøplantasje. Frø fra Kaupanger frøplantasje kan
brukes i høydelag 5 – 8.
Ved foredling ønsker en å oppnå forbedring
både i volum, kvalitet og klimatilpasning.
Kittil Dyrud med kjempene på planteskulen.
Etterkommere av Kvislagrana står i Kilen frøplantasje. Foto: Andreas Soltvedt, Varden.
Bestill gjennom din lokale skogbruksleder
eller direkte fra planteskulen:
Tinn/Hovin
Gransherad/Heddal/Lisleherad
Hjartdal/Bø
Saude og Nes/Nome
Vinje/Tokke Nord
Tokke Sør/Seljord/Kviteseid (- Vrådal)
Solum/Herrevassdraget/Gjerpen/Eidanger/Bamble
Sannidal/Skåtøy/Drangedal nord
Drangedal sør
Fyresdal/Kviteseid (Vrådal)/Nissedal nord
Nissedal sør
Knut Melby
Morten Hedegart
Bendik Skeie
Håvard Bakka
Kjetil Fulsås
Jan Andersen
Finn Schøning
Nils Kåre Midtbø
Reidar Strand
Olav Inge Nordbø
Victor Bjørnli Hansen
482 73 322
957 61 338
489 96 851
971 92 614
906 34 599
489 92 265
489 59 825
971 78 507
913 58 116
905 53 027
489 95 059
Kom tidlig i gang med plantinga om våren,
når det fortsatt er fuktighet i jorda.
Sjekk plantefelta, ved behov for supplering
bruk gjerne M60 planter.
Plant nå – tenk på framtidsskogen.
Skogen binder 1 tonn CO 2 pr. m3
Telemark Skogplanter AS
Rune kontrollerer plantene etter kjølelagring
gjennom vinteren. Plantene settes til dyrking i
februar for å sjekke at plantene utvikler seg
normalt. Rune har vært ansatt i 25 år, hans
kunnskap sikrer et godt resultat. Foto: Marta Kjøllesdal
www.atskog.no
Håtveitvegen 15, 3810 Gvarv
Tlf 3595 5415
[email protected]
Lykke til med plantesesongen!
15
B
RETURADRESSE:
KVS - BYGLAND
Kristen Videregående skole Sør
4745 Bygland
Vg1:
• naturbruk/
hest
• naturbruk/
jakt og fiske
• bygg- og
anleggsteknikk
Bergemovn. 45, 4886 Grimstad
OPPRYDDINGSSALG TRELAST
- Nidarå og Seljord
Også i år blir det oppryddingssalg av trelast på avdelingene
våre på Nidarå og i Seljord. Det blir salg av forskjellige
dimensjoner og kvaliteter som er vanskelig salgbare til det
profesjonelle markedet, men som likevel er godt egnet til
mange formål. Erfaringsmessig er det gode kjøp å gjøre
for den nevenyttige.
Vi arrangerer en salgsdag på hver avdeling:
Nidarå lørdag 30. april
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast
kl. 09.00. Deretter vanlig salg frem til kl. 15.00.
Seljord lørdag 7. mai
Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast
kl. 10.00. Deretter vanlig salg frem til kl. 14.00.
Blant produktene er høvellast, justert last, kledning,
impregnert last, uhøvlet plank, emballasjebord m.m.
Det forutsettes salg av hele pakker og kontant betaling.
Vg2:
• skogbruk
• byggteknikk
• hest og
hovslager
Velkommen til en god handel!
For evt. nærmere opplysninger,
kontakt Kløvfjell, Smeland eller Mørland. Tlf: 98 25 03 40.
www.kvs-bygland.no
Tlf. 37 93 51 18 / faks 37 93 51 17
SØVE VIDEREGÅENDE SKOLE
Søvevegen 8, 3830 Ulefoss
Tlf. 35 94 86 00 - E-mail: [email protected]
Hjemmeside: www.sove.vgd.no
Se også: www.naturbruk.no
Skoletilbudet 2011/12
•
•
•
•
•
•
•
VG1Naturbruk
VG2Skogbruk
VG2 Landbruk og gartnernæring
VG2 Heste- og hovslagerfaget
VG3 Studieforberedende Vg3 naturbruk (gir studiekompetanse) VG3 Landbruk (gir fagutdannelse i landbruk)
VG3 Påbygging til generell studie
kompetanse
Skolen har internat.
Vi har stallplasser til elevenes hester, kennel og
plass til smådyr.
Ta kontakt for nærmere informasjon.
Landvik Regnskapslag
Autorisert regnskapsførerselskap
Vi fører regnskap for landbruk og annen
næring og har god kompetanse på skogbruk.
Kontakt:
Daglig leder Tore Stalleland
Gjærbrøndveien 280, 4886 Grimstad
Tlf. 37 04 00 18
Epost: [email protected]
Medlemsmøte for Mandal, Holum
og Lindesnes skogeierlag
Felles medlemsmøte på Kloster Grendehus i Holum
22. februar kl. 19.30.
Temaer blir:
• Skogforsikring ved Inge Fjalestad fra
Skogbrand forsikring.
• Skogbrannberedskap ved Brannvesenet Sør.
• Det vil også bli en kort orientering om arbeidet med å få til ny skogbruksplan.
Dette er viktige temaer, så møt opp!
Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf. 35 58 82 00
Redaktør: Simon Thorsdal • Red. avsluttet: 26.01.2011 • Opplag: 8 800 eks. • Red. e-postadr.: [email protected]
Miljømerket trykksak 241 749
Erik Tanche Nilssen AS
Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS