#02 2013 - Skanska

 Relasjon
#02 2013
Magasinet for Skanska-ansatte
En oppmuntrende vår
Da jeg trådte inn som ny leder for Skanska Norge i fjor
vår, var det helt nødvendig for meg å bruke mye av tiden
til å bli kjent med organisasjonen og prosjektene. I vår
dynamiske organisasjon med 4 300 medarbeidere er dette
imidlertid en kontinuerlig oppgave for oss ledere; vi må
kjenne menneskene og prosjektene. Det gir både inspirasjon og et godt fundament for å ta gode beslutninger.
Med ønsker om en
riktig god sommer!
Anders Danielsson
I dette ligger en oppfordring til mine kolleger i Skanska Norge til å ta initiativ til kontakt med
prosjekter og kolleger. Det er mye læring i det om vi velger å lytte og være litt nysgjerrige.
Jeg slutter aldri å bli imponert over kompetansen vi besitter gjennom alle som jobber hos
oss. Heldigvis setter våre kunder også mer og mer pris vår spisskompetanse.
Vi har nå en rekordstor portefølje med BREEAM-prosjekter over hele Norge. BREEAM-NOR
er en norsk tilpasning av det internasjonale BREEAM-systemet, som er verdens eldste og det
ledende miljøklassifiseringsverktøyet for grønne bygg.
Grønne bygg er for oss en forpliktende ambisjon, vi ønsker å være en del av løsningen på
klimautfordringene og samtidig skape business for våre kunder. Vi ser gode forretningsmuligheter i grønne prosjekter fremover–nettopp fordi vi har et høykompetent miljø internt.
Vi har hatt mye å feire dette året. Vassbakk & Stol ble kåret til årets bedrift på Haugalandet,
VEAS tunnelen på Majorstua har fått NoDig prisen for tetting mot grunnvannsinntrengning,
Toppen i Trondheim er kåret til årets boligprosjekt av Boligprodusentene og prosjektet
Eidsvollsbygningen fikk Statsbyggs
Det viktigste er at alle kommer hjem Gullhjelm for fremragende HMS-arbeid.
fra våre prosjekter uten skader hver dag! Gratulerer til alle som har bidratt!
Siden forrige leder jeg skrev, har også vår ordreportefølje økt med nærmere
4 milliarder kroner. Spesielt gledelig er det med de mange store anleggsprosjektene på
banesiden. At Matre Kraftverk og Stjørdal kulturhus også kunne føres i ordreboken dette
kvartalet er et bevis på at langsiktig dialog og utviklingsprosess med kunden gir resultat.
Region Oslo har også oppnådd en veldig positiv ordreutvikling denne våren.
I uke 20 gjennomførte vi den niende Sikkerhetsuka i Skanska. Med egne og underentreprenørers ansatte involverte vi cirka 250 000 mennesker–verdens største sikkerhetskampanje.
Skanska Norge gjennomførte uken uten fraværsskader.
Det var med stolthet jeg kunne ta med vår konsernsjef Johan Karlstrøm og deler av hans
team til E 18 i Vestfold og jernbaneprosjektet i Holmestrand. Vår ledelse og kundens fremmøtte ledelse var alle glad for å møte en sikkerhetskultur basert på god planlegging og
sterkt fokus på enkeltindividenes sikkerhetsbevissthet i alt vi gjør.
Selskapets resultat etter 1. kvartal er også tilfredsstillende, og fortsetter trenden slik i 2013
er det stor sannsynlighet med god uttelling av prestasjonsaksjer i vårt SEOP program.
Vi må imidlertid følge tett opp både sikkerhet, fremdrift og kostnadsnivå i prosjektene våre
fremover, slik at vi sikrer den gode utviklingen og når våre mål for 2013.
Før vi tar sommerferie vil jeg minne om realiteten at det historisk skjer flere skader og ulykker like før ferien. Det er ofte hektisk, mye skal være ferdig, samtidig som det er lett å skru
på «feriebryteren» litt for tidlig. Da skjer som regel de uønskede tingene.
Vær så snill; pass godt på hverandre og på dere selv–selv om det er varmt og hektisk.
Det viktigste er stadig vekk at alle kommer hjem fra våre prosjekter uten skader hver dag!
02
03
Redaktørens hjørne
Redaktørens hjørne
Attraktiv
For at Skanska skal lykkes med det vi driver med, så må vi være attraktive. Vi må tiltrekke
oss kunder, tiltrekke oss ansatte, tiltrekke oss samarbeidspartnere. Vi klarer ikke å selge
alle boligene vi skal, overbevise alle kundene vi trenger eller rekruttere alle de ansatte vi
ønsker om vi ikke oppfattes som fristende, populær eller attraktiv.
Det gjøres en rekke undersøkelser for å finne svar på om bedrifter som Skanska er
attraktive eller ikke. Noen utfører vi selv. Vi spør for eksempel våre kunder om hvor
tilfredse de er, og vi måler hvordan merkevaren vår oppfattes gjennom vår egen merkevareundersøkelse. Dette gjør vi for å vite om vi behøver å iverksette tiltak for å rette opp
på det vi er dårlige på.
05
Store deler av Skanskasystemet
er i sving for å gi Oslo-by et nytt
moderne avløpsnett. Les om det
omfattende prosjektet midt
i hovedstaden.
I tillegg til undersøkelser vi gjør selv, så finnes det en rekke private aktører som gjennom­
fører målinger og selger disse til bedriftene som måles. Disse målingene dukker med
ujevne mellomrom opp i mediene, og det kan være vanskelig for ansatte i Skanska å vite
om dette er en interessant måling eller rett og slett en privat aktør som har klart å lure
en avis til ­­å omtale en tendensiøs måling.
Det som avgjør om en måling er interessant eller ikke er at utvalget i undersøkelsen er
stort nok og at sammensetningen av utvalget er riktig. Bare for å ta et eksempel. Vi er
opptatt av å være en attraktiv arbeidsgiver og jobber målrettet mot universiteter og
høyskoler for at studentene skal ha et godt inntrykk av Skanska som arbeidsgiver.
Universum har kåret oss for åttende året på rad til den mest attraktive arbeidsgiveren
blant entreprenørene. Denne målingen er interessant fordi det er et høyt innslag av
studenter som selskapene kjemper om. Enkelte andre popularitetsundersøkelser har
vi imidlertid gjort det vesentlig dårligere, men da kan det være greit å vite at flere av
måling­ene har svakheter som gjør at resultatet ikke er så interessant for Skanska. Men
vi vet at om vi ikke er på tå hev vil vi bli straffet for det. Slike undersøkelser er inspirasjon
men også en påminnelse om at vi må kjempe hardt for å få tak i de beste hodene, de
beste kundene og de beste samarbeidspartnerne.
Vi gleder oss over å være den mest attraktive arbeidsgiver blant entreprenørene hos ny­­
utdannede ingeniører og sivilingeniører også i 2013, og håper dette vil bidra til at mange
dyktige mennesker trekker mot Skanska for få de største utfordringene i det mest kompetente miljøet.
Pål P. Syse
11
Vassbakk & Stol har levert
varene i mange år. Nå har de
også blitt milliardbutikk.
I Bergen er de godt i gang med
et av de mange gode prosjekt­
ene; En enorm masseforflytning
ved Bergen Lufthavn Flesland.
04
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths,
Sissel L. Carlsen, Edvard Sørensen, Annett Aamodt, Kim Robert Lisø.
Redaksjonen avsluttet
27. juni 2013
Design & layout Anunatak AS Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
HMS-leder Kristin Wold Jensen og Klubbleder og hovedverneombud Edvard E. Sørensen fra Region Oslo
Geir Anders Rybakken Ørslien.
D
Skanskas nye rør gir
et renere Oslo
Et helt nytt avløpssystem i Oslos indre by sikrer endelig Akerselva mot kloakkutslipp, ­­
slik at både fiskebestanden og Bjørvikas nye badestrand kan nyte rent vann.
13
Les om hvordan det er å bidra til
verdens første rehabiliterte
Powerhouse.
Geir Anders Rybakken Ørslien
En trikk ruller langsomt over Nybrua i Oslo–slik trikken har gjort
helt siden skinnegangen kom hit på 1870-tallet. Og passasjerene
gjør som de alltid har gjort: De kikker ned på Akerselva, som de kan
se både til høyre og til venstre idet trikken svinger oppover Thorvald
Meyers gate.
Men de ser ikke Christer Mauritzon.
De ser heller ikke gravemaskinene som omgir ham, eller det digre
betongrøret han arbeider med. Alt er skjult under brua, i skyggen av
sommersola som spraker over hele Grünerløkka og Vaterland–der
Christer og hans femti Skanska-kolleger arbeider på spreng med
Midgardsormen: Oslos nye avløpssystem som skal sikre at både
Akerselva og fjordvannet i Bjørvika endelig skånes fra forurensende
avløpsutslipp.
Relasjon 2 / 2013
Ansvarlig redaktør
01 P.t. Christer Mauritzons arbeidsplass mens Akerselva renner stille forbi.
14
Møt trebarnsfaren og musikk­
elskeren, Stig Eriksen, som er
distriktssjef for Oslo Bolig­
produksjon i Skanska Norge.
Skanska utfører her det nest siste av åtte delprosjekter, nemlig
bygging av ny spillvannsledning langs Akerselva fra Kubaparken ved
Grünerløkka og helt ned til Bjørvika, der vannet tas videre til renseanlegget i fjellhallene på Nedre Bekkelaget.
Dagens gamle rørsystem er for lengst gått ut på dato. Deler av
ledningsnettet er faktisk fra trikkens barndom–det ligger fortsatt
elementer i de nedre delene av avløpssystemet som skriver seg fra
slutten av 1800-tallet.
Nå blir alt nytt, takket være blant andre Christer og arbeidskameratene. Sammen gjennomfører de nå en stor og uvanlig vanskelig
operasjon. Den nye spillvannsledningen legges under elvebunnen
langs en strekning på 1600 meter. For å få dette til, må de fram med
store maskiner kloss inntil gamle bygårder, under bruer og oppå
T-banetunneler.
– Gutta våre er helt fantastisk flinke, konstaterer Rune Taraldhagen.
Gudbrandsdølen og prosjektlederen har gått fra prosjektkontoret
nede ved Vaterlandsbrua og opp til Nybrua for å følge med på
prosessen, sammen med Skanskas prosjektsjef, Robert Norbeck, og
Bjørn Rossland, som er byggeleder for byggherren: Vann- og Avløps­
etaten i Oslo kommune.
05
Effektivt arbeids­fellesskap
I arbeidet med Midgardsormen har Skanska etablert et internt
arbeidsfellesskap under én kontrakt, der Skanska City ­builder
Oslo samt Skanskas datterselskap Martinsen & ­Duvholt
hver er inne med 37,5 prosent av entreprisen. I tillegg er
­Entrepenørservice AS engasjert med 25 prosent.
– Det er første gang disse tre jobber sammen i et prosjekt med
kontraktsfellesskap. Det har vært en hundre prosent positiv
erfaring for oss. Skulle vi hatt tre ulike kontrakter å forholde oss
til, hadde vi ikke kunnet være så fleksible som vi er i dag. For oss
har det vært en stor fordel å ha smidighet i hvordan vi fordeler
oppgavene underveis fastslår prosjektsjef Robert Norbeck.
Slik arbeider Skanska langs Akerselva
Det er en krevende prosess å legge nye rør i et elveløp som
går midt gjennom Norges hovedstad. Her er prosedyren som
­Skanska har fulgt underveis.
1Bygger anleggsveier for adkomst til arbeidsområdene med maskiner og lastebiler
2Setter ned spuntvegger i elva, totalt ca 20 000 kvm.
3Stiver av veggen (spunten) for å kunne holde igjen trykket fra elvevannet og massene rundt.
4Graver ut grøfter under elvebunnen der rørene skal legges på plass
5Pumper ut vannet fra grøfta for å få tilnærmet tørre arbeids-
forhold
6Tetter igjen spunten med duk, støp, bjelker og mye leire
7Støper en plate i bunn av grøften for fundament til maulpro-
filrørene.
8Heiser ned rørene. Maulprofilrørene er 2,25 meter lange og veier 12,5 tonn hver.
9Kobler utallige spillvannsledninger fra de ulike husene langs elva inn på den nye ledningen.
10Fyller på med pukk og elvestein til like over røret, slik at det blir usynlig under elvebunnen
11Kapper spunten med dykkere under vann, for å fjerne spor etter arbeidet
Mer enn bare rør
Skanska gjør mer enn bare å legge ny spillvannsledning. Her er
noen av de andre løsningene som teamet har fått på plass
i tilknytning til spillvannsledningen:
●
06
En midlertidig pumpestasjon er bygget rett nord for Vaterlands bru. Denne skal fungere frem til Midgardsormen settes
i drift våren 2014.
●
800 meter ny grøft er gravd for å få på plass en 132 KV høyspentledning for Hafslund.
●
Bygger ny fisketrapp ved studentsiloen på Kuba.
●
Legger ned stein og grus for å forbedre gyteplasser til fisken
på 11 plasser mellom Nybrua og opp til og med Kubaparken.
●
Planter 171 nye trær langs Akerselva.
●
En minigolfbane er revet og bygget opp igjen i Søndre gate 8,
der en skråning måtte masseutskiftes for å sikres mot utglidning.
Her ser de Christer Mauritzon nede ved røråpningen midt under
Nybrua. Midt i elveløpet er digre stålplater kjørt loddrett ned
i elvebunnen, før vannet er pumpet bort fra den østre delen av elva
under brua. Dermed kan Christer arbeide i en tilnærmet tørr grop,
der rørelementene legges på plass. Underveis bores utallige hull
i hovedrøret, der mange små og store spillvannsledninger kobles på.
Det er et gigantisk puslespill, som legges i stadig kamp med naturkreftene.
– Det mest krevende er å holde elvevannet unna. Det presser
hele tiden på med store krefter for å trenge gjennom spunten og
sperring­ene vi lager. Det pipler inn både fra bunnen og fra siden,
hvis ikke regnskyll og flomvann får elva til å renne over toppen.
Da er det bare å tette på nytt og pumpe det ut igjen, forklarer
­Taraldhagen.
Ekstra utfordrende blir det når elvevannet drar med seg svært forurenset slam med flust av avfallsstoffer fra gamle tiders miljøsynder.
D ette er
­M i dgardsormen
Midgardsormen er navnet på et av Oslo kommunes aller største og
viktigste miljøtiltak, og et av de største vann- og avløpsprosjekt­ene
i Norgeshistorien. Det skal fornye hele avløpssystemet i Oslo indre by
og samtidig betjene den nye bydelen i Bjørvika med avløpsanlegg.
Det gamle fellessystemet for avløp har ikke kapasitet til å håndtere
både spillvann og overvann, med stadige overløp og kloakk­utslipp
direkte til både Akerselva og fjordbassenget som resultat. Utslippene må reduseres kraftig for å innfri de høye miljøkravene som er
satt i Bjørvika, der det blant annet skal anlegges ny badestrand ved
Sørenga.
Det nye anlegget som nå bygges, består blant annet av dyptliggende hovedledninger som samler opp avløpsvannet og fører det ­
til Gamlebyen og videre derfra i en 2 km lang tilløpstunnel til Bekkelaget renseanlegg.
– Vi har en egen miljørådgiver inne på prosjektet, og har i tillegg
fått god oppfølging fra bedriftshelsetjenesten i Skanska sentralt for
å ivareta mannskapene som arbeider med å få ut forurenset leire
og slam fra grøftene. Alt avfallet blir kjørt bort og lensevannet blir
filtrert før det slippes ut i elva igjen. Vi har også partikkelmålere som
registrerer forurensing både oppstrøms og nedstrøms fra stedene
vi arbeider, slik at vi har full kontroll på arbeidet, sier prosjektsjef
Robert Norbeck.
Blant de mange nye utfordringene dukket det opp en av et helt spesielt kaliber da de skulle føre spillvannsledningen opp på sørsiden av
Vaterlandsbrua, i enden av Grønlandsleiret. Der lå nemlig t-bane­
tunnelene plassert i bakken under elva, såpass nær bunnen at de
vanlige, runde rørene ville ha stukket opp av selve elvebunnen.
– Dermed måtte vi ta i bruk flatere, ovale rørprofiler for å sikre
tilstrekkelig volum i røret uten å bruke høyden. I tillegg måtte vi
grave oss helt ned til tunneltaket 3,5 meter under vannspeilet, heise
ned en stålkasse og tette rundt denne før vi støpte en rektangulær
konstruksjon oppå selve taket for å kunne plassere rørledningen
der. Det arbeidet hadde en vanskelighetsgrad som toppet det meste
av det andre vi har drevet med her. Vi var også helt avhengige av å
ha med Skanskas dykkere for å tette, forteller en entusiastisk Rune
Taraldhagen.
– Vi har jo bygd ting under vann før, men vi har heller aldri operert
med så lange rør under vannflaten–og med så lite albuerom på
anleggsområdet, forklarer han foran kartene på anleggskontoret.
– Det er utrolig krevende å beregne framdrift når vi hver dag må
kjempe med elvevannet som trenger inn overalt. I tillegg er vi delvis
avhengig av at det ikke kommer mye nedbør, da det alene fører
til mange ekstra kubikkmeter i sekundet med vann i elva. Hver
dag består av ny planlegging for å beholde flyten i arbeidet, røper
­Norbeck.
– Men vi må jo innrømme at vi lar det gå en solid dose prestisje
i å levere alt i rett tid, så her vil det pågå arbeider også i ferien. Til
nyttår skal alt være på plass.
Foto neste side viser glimt fra arbeidet med Midgardsormen i Oslo
07
Sikkerhetsuka 2013
Ekstraordinært fokus på
sikre løfteoperasjoner
01
02
01 F.v.: Operasjonsansvarlig for tårnkran Evangelos Moschamparis, operasjonsansvarlig lastebil og mobilkran Odd Henning Wiig og HMS-leder Pål André Underhaug.
02 Oversiktsbilde av Statoil Sandsli-prosjektet. 03 Kartet viser heisplasseringene og
de ulike heissonene.
HMS-leder Pål André Underhaug /Redaksjonen
Feil under løfteoperasjoner er av det som det knyttes flest
mest faremomenter til på en byggeplass. På Statoil Sandsli
i Bergen har prosjektet tatt disse farene på alvor.
– Hovedårsaken til at løfteoperasjonene på Sandsli har blitt
så godt ivaretatt med tanke på sikkerhet skyldes disse tre
karene her og fagarbeiderne våre som har gjort tusenvis av
sikre løft, sier prosjektleder i Skanska Trond Valeur.
Analyser av løfteoperasjoner
Prosjektet har analysert løfteoperasjonene på byggeplassen
underveis, men også tatt med disse momentene helt fra
anbudsfasen. Prosjektet har på det meste hatt fire tårn­
kraner, én skinnegående, tre mobilkraner og div lastebil­
kraner på samme tid, og med overlappende sektorer.
Det er særlig de overlappende sektorene som er knyttet til
fare. Derfor ble det utarbeidet en detaljert instruks for bruk
av kraner med overlappende sektorer og sonebegrensning.
Disse blir kontinuerlig oppdatert med endringer på plassering av kraner og deretter gjennomgått med alle involverte
parter.
Kjettingslaver
Prosjektet gikk også tidlig i byggefasen til anskaffelse av
600 kjettingslaver. Disse blir brukt til leveranser av armeringsjern til prosjektet, disse går i skytteltrafikk fra leverandør til byggeplass. Ved å bruke disse kjettingslavene har
prosjektet stålkontroll på at de er sertifisert, kontrollert og
merket med årets farge.
Sikre jobbanalyser (SJA) på flere språk
Prosjektet har gjennomført en lang rekke sikre jobbanalyser
på norsk, engelsk og polsk hvor kraner er en viktig del av
arbeidsoperasjonen. For eksempel heising av prefabrikkerte
dekkebord, vindusmontasje, heising av prefabrikkert armering, inntransport av varer i bygget m.m.
08
03
Viktige deltakere har da vært de operasjonelt ansvarlige,
kranfører og utførende. De operasjonsansvarlige for tårn-
kraner/lastebilkraner har ukentlige møter med kranførerne,
både egne og UE. Agenda er da RUH, SJA, instrukser, læring
etter hendelser, loggbok kran og teknisk rapport maskiner.
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Prosedyre, hjelmluer og månedens tema
Prosedyren for sikre løfteoperasjoner er gjennomgått med
103 av vår egne ansatte og underentreprenører. Fokus­
gruppen har vært anhukere/signalgivere og operatør
av løfte­innretninger. Her er fokuset myndighetskrav og
­Skanskas krav til sikker bruk av arbeidsutstyr for løfting av
last, sikker planlegging og gjennomføring av løfteoperasjoner.
Prosjektet innførte også bruk av hjelmluer for å synliggjøre
for operatør av løfteinnretninger hvem på prosjektet som er
anhukere/signalgivere. Det er innført daglig jobb-brifing for
løfteoperasjoner og dette har vært månedens tema for alle
involverte i løfteoperasjoner på prosjektet.
Bestillingslister for losseplasser
Prosjektet har også innført bestillingslister for bruk av losseplasser samt bruk av tårnkraner.
– Dette gir sikker lossing/lasting av alle transporter til og fra
prosjektet med gaffeltrucker, samt alle løft med tårnkran. Vi
har også oversikt over alle transporter til prosjektet slik at vi
får planlagt og forberedt losseaktivitetene, forteller HMS­leder Pål André Underhaug
– Hovedårsaken til at prosjektet har gjort et så godt arbeid
på løfteoperasjoner er de tre herrene på bildet. De har gjort
en utrettelig innsats for å sørge for at prosjektet har sikre
løfteoperasjoner. I tillegg har fagarbeiderne våre virkelig
fulgt opp og sørget for at tusenvis av farlige løft har foregått sikkert og med nødvendige barrierer, forteller Trond
Pettersen Valeur som er prosjektleder for Skanska på Statoil
Sandsli.
Samtalene som redder liv
Hva sier du til kollegaen som du ofte ser uten fallsikring?
Sikkerhetsuka 2013 handlet om samtalene som kan redde liv.
Geir Anders Rybakken Ørslien
– Vi ønsker å bidra med noen helt konkrete
råd til de som ser risikofylt arbeid på byggeplassen, sier Kristin Wold Jenssen, HMS- og
kvalitetssjef i Region Oslo. Det er onsdag
15. mai på den enorme byggetomta der
Fornebu Senter er under oppføring.
Wold Jenssen har nettopp vært på pølsefest
med alle Skanskas medarbeidere på byggeplassen, der vinneren av ukas sikkerhetsquiz
ble premiert. Nå skal hun videre til Powerhouse Kjørbo i Sandvika, sammen med
klubbleder og hovedverneombud Edvard
Eidhammer Sørensen. Det blir dagens tredje
stopp: De startet dagen med å drøfte sikkerhetssamtalen med linjelederne på Arneberg
Hage, litt lengre nord på Fornebulandet.
For Wold Jenssen og Sørensen er Sikkerhetsuka hektiske dager, for å kunne møte
flest mulig av kollegene ute på byggeplassene. Der vil de løfte fram poengene som
gjør det lettere å snakke om sikkerhet på
en konstruktiv måte.
– Still din kollega noen åpne spørsmål om
det du ser, slik at den andre må tenke seg
om. Vær ydmyk, ingen skal pådyttes andres
fasitsvar. Det viktigste er at dere sammen
diskuterer hvordan dere kan løse oppgavene på en trygg og sikker måte. Ingen
kan se hele bildet alene. Andres vurdering
er alltid viktig for å komme fram til den
beste løsningen, presiserer Wold Jenssen.
er å stoppe opp når vi er i tvil om hvorvidt
arbeidet utføres på en sikker måte. I år tar
vi disse tankene et hakk videre. Hva skal du
si til kollegene når du ser risikofylt arbeid?
Og ikke minst: Hvordan skal du si det på en
måte som faktisk gjør at han velger anner­
ledes neste gang?
Edvard Sørensen håper at hver enkelt skal
sitte igjen med noen håndfaste, enkle
alterna­tiver til den mest åpenbare reaksjonen: Å rope en irettesettelse til den som
gjør noe risikabelt.
Målet for Sikkerhetsuka er like lettfattelig
som det er krevende: Alle skal komme seg
like hele hjem etter en arbeidsdag i Skanska.
De som snakker med kollegene om sikkerhet, bidrar aktivt til å redusere ulykker. Hele
40 prosent av alle dødsulykker på arbeidsplasser skjer i bygg- og anleggsbransjen.
Dermed er ikke sikkerhetssamtalen et
smart tiltak. Det er livsnødvendig.
– Vi har jobbet lenge for å øke bevisstheten
omkring sikkerhet på arbeidsplassen. Vi har
allerede snakket mye om hvor viktig det
S l i k skaper du en god d i alog
●●
Still åpne spørsmål, som ikke krever et ja- eller nei-svar.
●●
Begynn med «hva...», «hvordan...» eller «på hvilken måte...».
●●
Ved å stille et åpent spørsmål får du den andre til å tenke.
●●
Ingen liker å påtvinges andres løsninger–vær ydmyk i tilnærmingen.
●●
Husk også: Det er ikke sikkert at du sitter med fasitsvaret.
09
02
Vassbakk & Stol
flytter fjell
Tro kan flytte fjell heter det. I Vassbakk & Stol støtter de seg heller på knallhardt arbeid.
Den vanvittige masseforflytningen for Avinor på Bergen lufthavn Flesland kan stå som
et eksempel på utviklingen i selskapet –de flytter fjell.
01
Arnt Olav Hønsvik
03
01 Arbeidet med det enorme stasjonsområdet er i full gang. 02 Styreleder Mats Williamson ved E18 Tassebekk-Langåker. 03 Det er lys i enden av tunnelen for pendlerne på Vestfoldbanen.
Sikkerhetsuka 2013
Skanskas globale konsern­ledelse
på sikkerhetsbefaring i Vestfold
Christopher Philip Griffiths
Skanskas årlige sikkerhetsuke gikk av
stabelen 13.–19. mai. Over hele verden
deltok alle Skanska-ansatte og samtlige
under­leverandører på en rekke sikkerhetsrelaterte arrangementer. Onsdag 15. mai
var konsern­­ledelsen i Skanska AB, Senior
Executive Team (SET), på besøk i Norge,
på befaring på Skanska Norges prosjekter
på E18 Tassebekk–Langåker og Jernbane­
verkets utbygging av nye Holmestrand
stasjon.
10
Besøket ble innledet med en befaring på
parsellen Tassebekk–Langåker på E18
i Vestfold. Arbeidet på den 10,3 km lange
parsellen består i å utvide veien fra to til fire
felt. Arbeidet foregår dermed tett opptil den
eksisterende veien hvor det daglig passerer
mer enn 25 000 biler. Dette fører til en rekke
utfordringer og risikoer knyttet til sikkerhet.
Trafikantenes sikkerhet må ivaretas mens
arbeidet utføres, samtidig som trafikken
ikke kan hindres i for stor grad. Sikkerheten
til de som utfører arbeidet står naturligvis
også i høysetet, og det har blitt gjennomført grundige risikoanalyser for å sikre at
sikkerheten deres er ivaretatt.
sikring og minimering av konflikten mellom
menneske og maskin er blant de viktigste
fokusområdene på dette prosjektet. Et
annet punkt som har stått høyt på prioriteringslisten har vært å sikre beboerne og
eiendommene i området rundt prosjektet.
Senere på dagen gikk besøket videre til
Skanskas prosjekter på Vestfoldbanen, hvor
Skanska bygger tre av fem parseller, deriblant nye Holmestrand stasjon. Stasjons­
området er inne i fjellet bak Holmestrand
sentrum og blir et av Europas største
hulrom inne i et fjell som er åpnet for publikum. På det største vil hulrommet være
nesten 35 meter bredt og 18 meter høyt.
Det vil gå fire spor gjennom tunnelen, på de
to midterste vil togene fyke forbi i en hastig­
het på opp i mot 250 km/t, samtidig som
ventende passasjerer står på perrongen.
Styreleder i Skanska Norge, Mats William­
son, var en av deltakerne som hadde tatt
turen til Vestfold. Williamson var godt
fornøyd med HMS-arbeidet han fikk se på
de to prosjektene.
Dette tjernet skal fylles
– Jeg synes begge prosjektene hadde god
«ordning och reda», som man sier på
svensk, altså at det var oversiktlig og sikkert.
Det var også et stort engasjement for HMS
blant alle som jobber på prosjektene, noe
som alltid er godt å se, forteller han.
Bergen Lufthavn Flesland utvides med nytt
terminalbygg og ny infrastruktur. Vassbakk
& Stols entreprise på i underkant av 200
millioner innebærer sprengning og massetransport fra Lilandshaugen og byggegrop
hvor terminalen skal ligge, sanering/fjerning bygg og fylling av Lønningstjernet.
Williamson og resten av de besøkende fra
SET var også innom Marthinsen og Duvholts
kontorer ved Torp flyplass i Sandefjord, før
de avsluttet runden.
Se godt på dette bildet av det tørre
­Lønningstjernet, som danner en enorm
grop like ved flyplassen. Dette enorme hullet skal fylles opp med masser fra Lilands-
Ettersom arbeidene her foregår inne i fjellet, er det en rekke HMS-tiltak som har blitt
iverksatt. Kontroll av luftkvaliteten, ras­
haugen, og danne nytt areal for terminalen.
Vanvittige 1 million m3 fast fjell sprenges
ut og fraktes fra Lilandsahaugen. Prosjekt­
ets mål er å ligge på 1 000 lastebillass per
døgn–i dag ligger de godt over dette.
– Det skal transporteres ca 700 000 m3 stein
til fylling av Lønningstjernet, og 100 000
m3 til fylling av Skjenavatnet. Resterende
steinsmasser skal transporteres til vestsiden
av rullebanen for å bygge støyvoller mot
øvrig bebyggelse. Prosjektet er spesielt
krevende med tanke på avstand til nærliggende bygninger, og det er satt spesielt
fokus på trygg avvikling av sprengningsarbeidene, sier prosjektleder Roald Himle.
Det vrimler av anleggsmaskiner på Lilandshaugen som frakter store mengder fjell
vekk fra området. Gedigne gravemaskiner
grafser til seg steinblokker som om det var
en godtepose.
Det fyres av salver mange ganger daglig,
samtidig som at flytrafikken går som normalt ikke langt unna. Vassbakk og Stollogoen preger omgivelsene rundt Flesland.
Logoen til en milliardbedrift.
11
01
02
01 Lærling Espen Olsen jobber på sitt første prosjekt. 02 Tømrer-bas Geir Olsen setter opp en av de mange svingveggene.
Lyse tider: Administrerende direktør Inge Jan Thorsen og Prosjektleder Roald Himle har lagt bak seg gode tider. Markedet i årene som kommer ser også lovende ut, konstaterer de to i milliard­
bedriften Vassbakk & Stol.
Milliardbutikk
Vassbakk & Stol har utviklet seg til å bli
en tungvekter i anleggsbransjen og bryter
stadig barrierer. De har bikket 500 ansatte
og har til en hver tid mellom 50 og 60 pågående prosjekter–hovedsakelig på Sørvestlandet. Vassbakk & Stol er en av enhetene
i Skanska-systemet som leverer ut over det
som forventes hvert eneste år.
– Det er jobben vår å levere resultater. Det
at vi har «outperformet» i flere år på rad
betyr ikke at vi vil gjøre det neste år. Vi må
fortsette å jobbe hardt. Vi er også avhengige av et jevnt sig med store prosjekter
som driver virksomheten, som dette på
Flesland, sier Administrerende direktør
i Vassbakk & Stol AS, Inge Jan Thorsen.
Vassbakk & Stol nådde en ny milepæl i fjor
da omsetningen for første gang bikket en
milliard og et sterkt resultat. Nøkternhet
ser likevel ut til å være i høysetet i «milliard­
butikken».
12
– Vi er fullstendig klare over svingningene
i denne bransjen. Hvis tilbudet øker mer enn
etterspørselen så går det andre veien. Prognosene derimot er positive. Markedet er
godt i dag og det vil ha en svak jevn økning
i åra som kommer. Vi skal fortsette som vi
har gjort til nå med jevn vekst hvert år–vi
skal ha kontrollert vekst, sier Thorsen.
Det er stor aktivitet i Bergensområdet og
generelt på Sørvestlandet. Det er store vei
og infrastrukturutbygginger, og i Bergen
kommer det mange prosjekter, spesielt
knyttet til Bybaneprosjektet, som skal koble
byen og flyplassen tettere sammen. Mark­
ed­et er godt, men konkurransen om kaka er
knalltøff.
sen. Vi må levere kvalitet så det holder på
kontraktene vi har for å møte konkurransen,
sier Thorsen som roser samarbeidet mellom
Skanska og Vassbakk & Stol og mener dette
gir begge parter større konkurransekraft.
Selskapene samarbeider på dette prosjektet.
– Vi ser blant annet på prosjekter sammen
med Skanska som er utenfor vårt kjernemarkedsområde, som er Vestlandet, sier
Thorsen.
– Etterspørselen er der. Det er opp til oss
selv hvordan vi takler den tøffe konkurran-
B ergen L u f thavn Flesland
Flyterminalen ble bygd for 20 år siden og tilpasset for 2,8 millioner passasjerer. Bergen lufthavn,
Flesland har i dag ca 5,8 millioner reisende i året. Med bakgrunn i den store utviklingen og veksten
Bergensregionen er inne i og den befolkningsveksten som forventes, utvides nå flyplassen til å få
en kapasitet på over 7 millioner reisende hvert år
Full power mot verdens første
rehabiliterte Powerhouse
Christopher Philip Griffiths og Edvard Sørensen
Christopher Philip Griffiths
På Kjørbo i Sandvika er arbeidet med å re­­
habilitere to kontorbygninger fra starten av
1980-tallet i full gang. Byggene vil være de
første rehabiliterte plusshusene i verden
og ha BREEAM Outstanding-sertifisering.
For å kunne realisere dette målet, stilles
det ekstra krav til alle som er en del av
prosjektet.
– Det er veldig få rette vinkler på interiøret
på dette bygget. Det er flere svingvegger
enn vanlige, rette vegger. Det ligger utrolig
mye arbeid bak å få veggene til å ha en jevn
bue. Veggene må bygges i flere omganger
og vi må være veldig forsiktige når vi bøyer
gipsen, slik at den ikke brekker, forklarer
Olsen.
Utfordrende arbeidshverdag
Flere generasjoner
Geir Olsen er tømrer-bas på Kjørbo og har
ansvaret for å lede et tømrerlag som skal
bygge verdens første rehabiliterte plusshus. Olsen kan fortelle at arbeidet er veldig
spennende, men også svært utfordrende.
– Det er veldig utfordrende ettersom vi
bruker en del nye byggemetoder og må
forholde oss til nye, strenge krav. Samtidig
er det også gøy å være en del av dette prosjektet, sier Olsen.
I tillegg til Geir, jobber også sønnen Espen
på Powerhouse–Kjørbo-prosjektet. Espen
Olsen er lærling og jobber på sitt første
prosjekt, og han kan fortelle at det er ekstra
gøy å få være med på et så unikt prosjekt.
– Jeg synes det utrolig kult at Skanska slipper til en lærling på et slikt prosjekt og så
langt har det vært en lærerik opplevelse for
meg.
Et av kjennetegnene ved Powerhouse
– Kjørbo, er den spesielle innvendige
arkitekturen som Snøhetta har designet.
Den utstrakte bruken av svingvegger er ett
eksempel på dette.
For at bygget skal klare Powerhouse- og
BREEAM-målsetningen, er det avgjørende
at bygget er helt tett. Dette medfører at
enorme mengder teip går med.–Det er
veldig spesielt med all teipingen, men jeg
har skjønt at det er spesielt viktig på akkurat
dette prosjektet. Alle skjøter og vinduer må
teipes, slik at vi sørger for at det helt tett,
fortsetter Olsen.
Utstrakt bruk av tømmer
Tømrer Eirik Kvalsvik er godt fornøyd med
å være med på rehabiliteringen av de to
kontorbyggene. Selv om han er tømrer, har
det blitt mye arbeid med stål og gips de siste
årene. Det er ikke tilfellet på dette prosjektet.
– Som tømrer er det naturligvis morsomt
å jobbe med treverk, noe det er mye av
på Powerhouse–Kjørbo. Vi bruker veldig
lite stål her, så godt som ingenting. Jeg ser
spesielt frem til at vi skal starte med utvendig kledning, hvor fasaden skal dekkes med
brente trepaneler, avslutter Kvalsvik.
Arbeidet på Powerhouse–Kjørbo startet
opp i begynnelsen av 2013 og byggene vil
være ferdig rehabiliterte tidlig i 2014.
13
Boligbygger
med glimt i øyet
Geir Anders Rybakken Ørslien
En lyttende leder som er flink med
mennesker. En målrettet analytiker som
standhaftig kjemper for løsningene som
lønner seg. En fagmann som husker
det alle andre har glemt. Kollegenes
egne beskrivelser levner liten tvil: Det
er neppe tilfeldig at trebarnsfaren og
musikkelskeren Stig Eriksen i dag er
distriktssjef for Oslo Boligproduksjon
i Skanska Norge AS.
Men da unge Stig hadde gjort unna
leksene hjemme i barndommens
Bodø, var det litteratur og musikk
som betød mest. Rundt kjøkkenbordet tok han del i politiske diskusjoner
mellom foreldre og storesøsken,
og fra rillene på storebrødrenes
vinylplater lød den «opprørske»
musikken som fortsatt følger ham:
Deep Purple, Led Zeppelin, soulmusikk og Bob Dylan. Hans politiske engasjement er ikke lenger
på tenårenes radikal aktivist-nivå,
men musikken lyder like høyt
som før.
– Jeg var faktisk på Deep
­Purple-konsert i fjor, sammen
med kolleger på halvparten
av min alder. De likte det de
hørte, og det var gøy å se. Det
kan jo fort bli både påtatt og
patetisk når gamle rockehelter med pusteproblemer går
på scenen, men Deep Purple
var fortsatt i form, forteller
Stig Eriksen fornøyd.
Portrett
14
Stig Eriksen
Yrkesmessig var det realfagene som vant da Stig
skulle velge. Det ble et
lykkelig valg, konstaterer
sivilingeniøren i dag
– med utsikt fra Skanskas
hovedkvarter i Drammensveien i Oslo. Så
langt kan Stig se tilbake
på nær tretti gode år
i byggebransjen. Det
har vært nok av opp-
Etter snart tretti år i byggebransjen har Stig Eriksen vært
involvert i tilblivelsen av over fem tusen boliger. Underveis har han hatt godt selskap av Bob Dylan, Donald
Duck og et knippe uvanlig gode kolleger i Skanska.
og nedturer i markedet, men én ting kan
han uansett slå fast med ettertrykk:
– Helt fra jeg startet å jobbe i entrepenørbransjen, har jeg havnet i usedvanlig gode
arbeidsmiljøer. Det er faktisk påfallende
hvor bra det har vært.
Hva tror du det kommer av?
Kanskje det handler om måten vi organiserer oss på, i prosjekter der alle samles
foran et felles mål for en klart definert
periode? Jeg har hele veien blitt møtt av en
mentalitet som gjør det lett å komme inn
og bli akseptert som en del av miljøet, uten
mange spisse albuer eller kynisk posisjonering. Kanskje jeg bare har vært heldig?
Stig Eriksen innrømmer at studietiden på
NTH de første årene handlet mer om det
sosiale livet enn om fag.
– Men jeg våknet opp på slutten–da jeg
begynte å arbeide med diplomoppgaven
i akustikk. Jeg husker at jeg drømte om
å konstruere store konsertlokaler.
Hva var det konkrete temaet for
oppgaven?
Støyisolering i yttervegg. Interessen for
den hardere rockesjangeren hjalp nok på
motivasjonen der!
Hva er det som motiverer deg i dag,
etter snart 30 år i byggebransjen?
Det er alltid gøy å se konkrete resultater
av det man driver på med. På det kriteriet er
det vanskelig å slå bransjen. Dessuten liker
jeg det samfunnsnyttige. Vi skaper bygg
med varig verdi. Det spesielle med å bygge
bolig, er at det er et fem tusen biters pusle­
spill–du må veksle mellom å være nede
på brikkenivå og sikre overblikk over hele
motivet. Det gir rom for svært mange varierte oppgaver.
Du har vært en del av Skanska i mange
år, i et marked som blir stadig tøffere.
Hvilke prosjekter har du lært mest av?
Da må jeg nevne Sofienbergkvartalet og
Fredensborgkvartalet. Der skulle vi bygge
henholdsvis sytti og to hundre leiligheter
i kvartalsbebyggelse midt i Oslo sentrum,
med etablert bebyggelse og tungt trafikkerte gater på alle sider. Det å planlegge
den prosessen, få til oppgavene og lykkes
med resultatet, det er noe av det fineste jeg
har vært med på i Skanska.
Du hadde noen år i Skanska i begyn­
nelsen av karrieren, før du begynte
i Byggholt i 1987. Så vendte du tilbake til
Skanska etter 10–11 år. Hva var det som
fikk deg til å komme tilbake?
Jeg var klar for noe nytt etter mange år
i samme spor, samtidig som Selmer–som
selskapet het den gang–valgte å satse
strategisk på boligbygging, blant annet
gjennom opprettelsen av Selmer Bolig. Det
ville jeg gjerne være med på. Dermed ble
Badebakken ved Akerselva i Nydalen mitt
første prosjekt der.
Dine kolleger berømmer din evne til
å holde fast ved løsningene som sikrer en
god økonomi. Hva er din metode?
Bildet av meg er nok ikke fullt så entydig.
Men i den grad jeg har lyktes‚ så handler det
om å bruke erfaring og analyser–og være
sta når du først har bestemt deg. Jeg var
med og startet Frydenberg-prosjektet, for
å nevne et eksempel. Der valgte vi tidlig løsninger som var gunstig å produsere. Vi har
finpusset på dem men aldri forlatt valgene
vi tok for bæresystem og råbyggstype. Når
noen ville endre etasjehøyder eller sjakter til
baderom, sa vi nei. Selv små endringer kan
gi store konsekvenser, og da løper kostnadene. Setter du klare grenser der, får du
bedre lønnsomhet.
Du har vært aktiv i Skanskas eget mentor-program. Hva har det betydd for deg?
Etter mange år ute på byggeplassene,
synes jeg det blir stadig mer meningsfylt
å løse oppgaver gjennom å bygge gode lag.
Det å starte med en tomt, sette sammen
et team–og gi dem helt konkrete rammer
og utfordringer, det er givende. Men den
hektiske lederhverdagen gir sjelden nok tid
til å reflektere over og analysere din egen
og selskapets situasjon, og de unge kollegenes veivalg. Som mentor har jeg kunnet
gjøre nettopp det, i møte med mange flotte
talenter i Skanska. Det har vært givende.
De som hører dine presentasjoner,
møter stadig vekk figurer fra Andeby
i PowerPoint-format. Hva kommer det av?
Jeg konstaterer at et enkelt bilde fra en
byggeplass sammen med en faglig formulering ikke alltid får forsamlingen til å kaste
seg over budskapet mitt med glødende
interesse. Men dukker Donald Duck opp
på foilen, så våkner folk og lytter for å få
med seg hvorfor han er der. De klassiske
Donald-historiene har en betydelig litterær
verdi. Du har de gode mot de slemme, og
ungene er smarte der de voksne er dumme.
Det slår alltid godt an.
Hvilke råd gir du dine egne barn når de
skal finne veien ut i yrkeslivet?
Du må følge de interessene du har. Hvis
du vil og kan noe, så får du alltid arbeid.
Og det er lettere å ville og kunne noe når
det handler om noe du er interessert i. Men
både som far og bransjemann innser jeg at
vi nok ikke har vært flinke nok til å fortelle
hvor bra det er å være i byggebransjen,
enten du er håndverker eller ingeniør. Det
må vi gjøre noe med. Gjør vi ingen ting, vil
andelen unge som velger byggfag fortsatt
synke.
Hva velger dine egne barn?
De har interesser i hver sin retning, og
det er helt greit. Datteren vår er sykepleier,
og den eldste sønnen leverte nettopp sin
bachelor på BI. Han har fordypet seg i logistikkfag. Det kan jo i alle fall brukes i vår
bransje!
15
Finstad Park
«Vi blir satt pris på!»
BIM i prosjektering og salg
Kostnadsbesparende
I produksjonsfasen har BIM
vært godt implementert
fra dag en. Formenn, baser,
prosjektingeniører og
underentreprenører bruker
modellene aktivt, og iPad
har blitt et viktig verktøy
for alle i produksjon. –Det
er ikke skrevet ut en eneste
tegning til produksjon av
betong. Alt av produksjonsunderlag er digitalt,
og på denne måten har de
allerede spart inn kostnaden for kjøp av iPad-er på
prosjektet, forteller produksjonsleder Ingar Berg.
BIM er brukt i utformingen av Finstad Park
En søndag i mai ble salget av leiligheter på Finstad Park
i Ski åpnet. BIM (Building Information Modeling) har stått
sentralt for prosjektet – både i prosjektering og i salgs­
arbeidet.
Nye digitale verktøy
På prosjektet har Skanska Bolig tatt i bruk
nye digitale verktøy i salgsprosessen. I tett
samarbeid med BIM-avdelingen i Skanska
Teknikk er det nå utarbeidet panorama­
visninger av boligfeltet. Verktøyet gir kundene mulighet til å snurre seg rundt i en
fotorealistisk modell. Dette er et nytt og
kraftig visualiseringsverktøy som Skanska
Bolig er de første til å ta i bruk for salg av
boliger i Norge.
Prosjektleder i Skanska Bolig, Jan-Helge
Friling, er meget godt fornøyd med både
prosessen og resultatet. –For å være et
pilotprosjekt har dette gått smertefritt.
En av grunnene er den gode tverrfaglige
dialogen. Dette er starten på et godt digi­­­­­­­­talt salgsverktøy hvor BIM står sentralt,
sier Friling.
Minimering av prosjekteringsfeil
16
Bruk av BIM er en sentral strategisk satsning
i Skanska. 3D-modeller gir et mer helhetlig
beslutningsgrunnlag i byggeprosjekter.
Modellering tilpasset trimmet produksjon
og produksjonsrekkefølge sikrer økt effektivitet og dermed også økt inntjening. Unødvendig prosjektering fjernes, og prosjekteringsfeil minimeres. Prosjektet Finstad Park
har hele tiden vært i forkant når det gjelder
ny teknologi, og bruker BIM aktivt i både
prosjekteringsfasen og i produksjonsfasen.
Fasadene på prosjektet
er elementbaserte og er
produsert av Ringsaker Tak­elementer. Også
her er BIM modellen brukt for å produsere
vegg elementene.
3-ukers planlegging i BIM modellen er
også tenkt brukt på prosjektet samt 3D
basert riggplanlegging. 3-ukers planlegging
i BIM modellen gir en god visualisering av
hva som er planlagt produsert de neste
tre ukene, og er også et kraftig verktøy for
oppfølging av produksjonen.
Merverdi for våre prosjekter
Avdelingssjef Kristian Balke i BIM-avdelingen forteller at de har jobbet i flere
år med utvikling av hvordan bruken av
BIM som verktøy kan optimalisere våre
bygge­prosesser og styrke
markedsføringen av våre
prosjekter. –Vi ser nå at
etterspørselen av BIM
tjenester øker i takt med at
våre prosjektfunksjonærer
og fagarbeidere tar dette
mer og mer i bruk. Dette bare understreker at BIM prosjektering gir en merverdi til
prosjektene våre. Vi er likevel kun i starten
av en svært positiv BIM-utvikling–som hittil
har vært preget av teknologiutviklingen og
de umiddelbare gevinstene. Vi ser klart at
BIM også er et slagkraftig verktøy for bedre
samhandling i våre byggeprosesser, avslutter Balke.
Panorama-modellen ligger nå ute
på websidene til Skanska Bolig AS:
www.bolig.skanska.no
BIM har vært implementert i prosjekteringsprosessen fra dag en, og det er gjennomført
kollisjonskontroller på viktige milepæler
gjennom hele fasen. Prosjektet hadde ved
produksjonsstart ferdig prosjektert underlag. Det gjenstår noen tilvalg på to av bygningene, men også disse blir implementert
i BIM modellene når kundene har tatt sitt
valg. På denne måten unngår man mange
komplikasjoner under produksjonsfasen.
Årets NoDig prosjekt
Avdelingsdirektør i Oslo VAV, Sigurd Grande,
mottok årets NoDig pris på vegne av kommunen, Skanska og APS Norway. Sammen har de
gjennomført et omfattende og spektakulært
prosjekt for å tette VEAS-­tunnelen mot grunnvannsinntrenging. Tunnelen har vært i drift i 35
år, og inntrenging av grunnvann har vært en stor
utfordring i alle år.
«Toppen av KBS» i Trondheim kåret
til årets boligprosjekt
Prosjektet består av tre boligblokker på toppen
av kjøpesenteret Sirkus Shopping og inneholder
81 leilig­heter med passivhusstandard. Produksjonen er industrialisert med prefabrikkerte
fasadeelementer fra Husfabrikken, samt baderomsmoduler.
Gullhjelmen fra Statsbygg
Hjelmen ble delt ut til prosjektet Eidsvollsbygningen på et Statsbygg- arrangement 3. juni. Prosjektet Eidsvolls­bygningen er blitt tildelt Statsbyggs gullhjelm for fremragende HMS-arbeide.
Hjelmen deles ut to ganger i året.
Vassbakk & Stol
årets bedrift på Haugalandet
Adm. dir. Inge Jan Thorsen fikk overbrakt utmerkelsen under middagen i forbindelse med Haugalandskonferansen 2013. Noe av det juryen la
vekt på i sin begrunnelse, var at Vassbakk & Stol
har vist stor vekst de siste år og solide økonomiske resultater. I tillegg ble satsingen på HMS
og null visjon hva gjelder etiske brudd–vektlagt.
Videre er bedriften synlig og bidrar positivt i sitt
nærmiljø. Vassbakk & Stol fremstår som profesjonell på alle områder, og er en av Vestlandets
største innen sin bransje.
Survey har fått ny grafisk profil, og satser sterkt på økt synlighet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim – blant
annet med reklame på bilene! Budskapet er tydelig; Survey er ledende innen stikning, oppmåling, laserskanning og
sjøbunnskartlegging.
Posisjonering
er avgjørende for vår suksess!
Kim Robert Lisø, Marius Grønseth og Trond Petter Eide
Vi tenker kanskje ikke over det–men nøyaktig posisjonering er helt avgjørende for suksess i et byggeeller anleggsprosjekt.
Avansert stikning, oppmåling og BIM er med på å muliggjøre de største og mest
kompliserte prosjektene. Et godt eksempel er Operatunnelen gjennom Oslo, satt
sammen og utført av tre entreprenører. Den undersjøiske delen består av seks
betongelementer, hver på størrelse med Oslo Plaza (!), bygget i dokk i Bergen og
installert på sjøbunnen i Bjørvika. Suksessen er delvis et resultat av stikning med
millimeterpresisjon, bruk av pålitelige digitale modeller til utgraving, og ekstremt
nøyaktig kartlegging av sjøbunn og posisjonering av tunnelelementene.
Alt kan måles og beregnes ved hjelp av avanserte geometriske metoder. Avdeling Survey i Skanska Teknikk er ett av Nordens ledende kompetansemiljøer for
avansert stikning, oppmåling, laserskanning og sjøbunnskartlegging. Satsningen
reflekterer at vi i Skanska ser på landmåling, posisjonering og informasjons­
teknologi som en avgjørende suksessfaktor i våre kompliserte prosjekter.
Et prosjekt starter gjerne med en tanke, et behov og en skisse. De ytre fysiske
rammene styres av hva terrenget og omgivelsene tillater av byggbart areal og
bruk. Kartgrunnlaget følger prosjektet videre i prosjekteringsfasen og videreforedles med innmålinger fra felt. Det legger premissene for plasseringen i terrenget
og oppdateres til slutt med det ferdige prosjektet. Underveis i byggefasen følges
plassering og geometri nøye for å sikre et riktig sluttprodukt ved første forsøk.
Vi er allerede på vei inn i en framtid hvor byggeprosessen i stadig større grad er
basert på digitale modeller, informasjonsmodeller som er helt avhengig av pålitelige inndata.
Oppfordrer flere til å bruke e-post
Forskalingsbas Odd Helge Strand er en av de mange fagarbeiderne
som har tatt e-postadressen sin i bruk.
Mer effektiv kommunikasjon er målet når Skanska oppfordrer alle
fagarbeidere til å bruke epostadressen sin. Basert på drøftinger med
tillitsvalgte, er målet at all kommunikasjon skal foregå papirløst
innen utløpet av 2013.
Veldig grei ordning
Lønnsslipp, nyhetsbrev og annen informasjon blir allerede sendt ut
på e-post. Bas Odd Helge Strand synes dette er et positivt tiltak.
– Dette er helt suverent. Mye bedre enn å ha en masse papirer som
flyter rundt på lunsjrommet, sier han.
Spesielt synes han det er bra at lønnsslippen kommer på epost.
– Da har du alt samlet, og er det noe du lurer på, er det bare å gå
tilbake i tid. Du slipper å gå i skuffene og lete.
Slik gjør du det
Gå ikke glipp av informasjon fra Skanska og bli tilgjengelig på e-post
du også. Alle har fått et eget brev fra personalansvarlig med veiledning til hvordan bruke e-postadressen, brukernavn og passord.
Hvis du ikke har dette brevet, oppfordres du til å ringe 22 89 10 97
eller sende epost til [email protected] slik at du kan
begynne å bruke e-postadressen din. Der kan du få hjelp mandag–
fredag kl 08.00–21.00 eller lørdag–søndag kl10.00–18.00.
17
Norges tre største entreprenører
inviterte til møte på Skanskahuset
Aktiv til jobben!
Aksjonen startet 1. mai og varer til og med 30. september.
Målet med aksjonen er å ha fokus på helse- og miljøgevinsten ved å komme seg til og fra jobb for egen maskin.
Du som deltar kan sykle/gå/jogge/bruke rulleskøyter/­
staver eller sparkesykkel til og fra jobb.
Aksjonen arrangeres av Skanska Aktiv, som også sponser
premier. Hovedpremien er et gavekort på 5 000 kroner fra
G-Sport.
Hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen og Arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
N oen regler
Christopher Philip Griffiths
Alle kan delta
Byggenæringen er som kjent en bransje hvor de ansatte er spesielt utsatt for
skader og ulykker. I et forsøk på å styrke HMS-arbeidet i bransjen, inviterte
Norges tre største entreprenører Arbeidsministeren til å diskutere hvilke
tiltak som kan bedre sikkerheten på norske byggeplasser.
Ny merkevareplattform
i Skanska Bolig
Juni
1 2
Mai
1 2
3
3
3
4
4
4
5
5
5
5
6
6
6
6
7
7
7
7
8
8
8
8
9
9
9
9
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
Send slippen til
Dina Bråthen
innen første
uka i oktober
2
4
8
Jeg er aktiv til jobben!
Juli
1
3
7
Aksjonen varer fra 1. mai til og med 30. september
August
1 2
6
Om vi får til alt det vi har bestemt oss for,
kan vi si at «Å kjøpe bolig av Skanska–alltid
er en FRYD!»
5
Talspersonen «fuglen Bo» skal bidra til at
kompliserte saker forklares til våre kunder
på en enkel måte–internt og eksternt.
4
l
I tillegg til Arbeidsministeren var også statssekretær i Arbeidsdepartementet Norvald Mo med til Skanskahuset. I tillegg til HMS var også den stadig
større bruken av utenlandsk og innleid arbeidskraft et av hovedtemaene på
møtet, og dette er også noe som opptar Arbeidsdepartementet og Arbeidstilsynet. –Arbeidstilsynet har fått en mye større rolle i det nye arbeidslivet.
Bruk av utenlandsk og innleid arbeidskraft har medført at Arbeidstilsynet
har fått større oppgaver og sterkere virkemidler for å sikre et godt arbeidsliv
og godt arbeidsmiljø. Vi har fremmet en proposisjon som inneholder en
rekke forslag som Stortinget har vedtatt. Det gjelder f eks at Arbeidstilsynet
kan ilegge overtredelsesgebyr for bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven og
allmenngjøringsloven. Vi har også fremmet en handlingsplan i 16 punkt for
å fremme et mer seriøst arbeidsliv, sier Mo.
September
1 2 3
Huset skal garantere for at godkjente
kvaliteter innenfor de fire fokusområdene: Kunde, Område, Funksjonell
design og Grønt blir levert i prosjektet.
Våre kundeløfter skal bidra til at kunden
opplever Skanska Bolig som flink, trygg
og snill.
Deltakerliste
l
Hus-symbolet «Et hjem fra Skanska» skal
gi en klar assosiasjon til vårt produkt og
leveranse.
l
Sum antall ganger ........................................................................................................
l
Skanska Bolig skal opprettholde fokuset
på kundetilfredshet og lønnsomhet, vi
skal bli «best på kunde»
Sum kilometer.......................................................................................................................
Den nye merkevareplattformen skal bidra
til at:
l
Telefon/mobil: ......................................................................................................................
18
Dette gjør at vi som utvikler og bygger
hjem, lenge har sett behovet for en mykere
og mer personlig kommunikasjon, men
uten å miste tilhørigheten til Skanska.
For å kunne vise klart og tydelig hva
Skanska Bolig leverer, har vi på europeisk
nivå utviklet et nytt hussymbol med teksten
«Et hjem fra Skanska» Dette er ikke en ny
logo, men et nytt symbol.
Merkevaren Skanska skal reflektere globale
og lokale verdier og den skal på en troverdig måte gi kunden assosiasjoner til at vi er
en samfunnsnyttig aktør som både er snill,
flink og trygg. I tillegg skal vi være Norges
mest lønnsomme og kundevennlige boligutvikler. Dette kaller vi FRYD.
Et prosjekt­kompass er utviklet for å sikre
denne prosessen.
Frank Heine Jensen, Jan Åge Vik og Bjarte Finnesand var Skanskas representanter på møtet. De var spesielt opptatt av å få svar fra Arbeidsministeren
på hvordan regjeringen planlegger å bekjempe sosial dumping og hvordan
man skal sikre jobbene til faste ansatte og lærlinger i byggenæringen. Et
annet viktig tema på møtet var tiltak for å sørge for like konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske entreprenører. Jensen var fornøyd med
dialogen under møtet, men han poengterer viktigheten av at myndighetene
følger opp med handling. –Vi har forventninger til at det blir utformet en
konkret plan for hvordan obligatorisk HMS-opplæring, og sikring av like
vilkår for bedriftene og de ansatte skal gjennomføres. Dette er avgjørende
for at bygg- og anleggsbransjen i Norge skal fortsette å rekruttere unge
mennesker. Når det gjelder HMS-tiltaket som ble diskutert, er tanken at en
slik opplæring må fullføres før man kan bli tildelt byggenæringens grønne
ID-kort. Vi vil fortsette å legge press på myndighetene, både før og etter valget i september. I tillegg vil vi fortsette å sette dette på agendaen og jobbe
aktivt med dette i konserntillitsutvalget fremover, forteller Jensen.
Fyll ut vedlagte deltakerliste for å registrere deg.
Innsending og spørsmål til Dina Bråthen:
[email protected]
Dato:...........................................................................................................................................................
Skanska Bolig utvikler og selger hjem, og
er de eneste i Skanskakonsernet som har
kun privatpersoner som kunder. Alle andre
forretningsenheter har bedriftsmarkedet og
det offentlige som sine målgrupper.
FRYD
Dagens Næringsliv trykket 26. april en kronikk om sikkerhet i bygg- og
anleggsbransjen. Kronikken var skrevet av NHO-direktør Kristin Skogen
Lund, daværende LO-leder Roar Flåthen og Arbeidsminister Anniken
­Huitfeldt. I kjølvannet av denne kronikken, ble det tatt et felles initiativ av
de tillitsvalgte og ledelsen hos de tre største aktørene i byggenæringen.
Skanska, sammen med Veidekke og NCC, inviterte Huitfeldt til et møte.
Responsen fra Arbeidsdepartementet var god og 21. mai møttes partene
på Skanskahuset.
Navn:..........................................................................................................................................................
29. april lanserte Skanska Bolig sin nye
merkevareplattform for å tydeliggjøre sine
tilbud i markedet.
Du må ha minimum 20 kryss for å være med på loddtrekningen
Arbeidsplass:.............................................................................................................................
Eline Rølles Friis
Du kan registrere aktive dager, også lørdager og søndager
når turen går til / fra jobb
Signatur:.............................................................................................................................................
Registrer antall ganger du er aktiv til og / eller fra jobb
19
Jubilanter
2013
Fokus på mennesker
Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne
sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo,
fredag 31. januar 2014. Det vil bli sendt ut
informasjon sammen med invitasjon til jubi­
lantene i månedsskiftet oktober/november.
Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Mette Solhaug, mobil 982
10 673.
25 års jubilanter
Berg, Geir Olav
Berge, Vidar
Brun, Max Gabriel
Diseth, Einar
Ekerheim, Ole Gunnar
Friestad, Kjell Arild
Hansen, Leif Bjørnar
Johansen, Odd Rune
Johansen, Rolf Holsbø
Johansen, Torfinn
Kangas, Arne-Erik
Karlsen, Håkon Tommy
Klevset, Nils Gerhard
Kvalvik, Ivar
Lima, Glenn
Lorentzen, Ivar
Mjelde, Bård
Moland, Egil Martin
Opheim, Lars Olav
Paulsen, Tore
Samuelsen, Hans
Skaathun, Jarle
Solhaug, Mette
Sorknes, Henrik
Sunde, Christofer Dag
Sydtangen, Morten Annar
Torp, Lars Kristian
Ullevålseter, Solveig H Våge
Vestby, Jan Terje
Wroldsen, Christen
Landsverk, Kjetil
02.05.1988
11.01.1988
Til sammen
02.05.1988
01.08.1988
Til sammen
15.02.1988
17.10.1988
Til sammen
06.01.1988
04.01.1988
21.01.1988
07.11.1988
20.06.1988
22.08.1988
06.01.1988
29.02.1988
14.06.1988
Til sammen
25.08.1988
21.06.1988
01.03.1988
01.08.1988
18.04.1988
29.02.1988
01.03.1988
04.01.1988
15.06.1988
29.02.1988
01.08.1988
Til sammen
30-års jubilanter
Aas, Geir
Auestad, Leif
Aune, Gaute Hallvar
Farinetti, Robert
Gausland, Tom
Hansen, Kjell Tormod
Haugland, Erling
Hegg, Marianne
Johnsen, Ole Gudbrand
Nilsen, Åsmund
Nordahl, Bjørn Erik
Ramen, Odd Hallgeir
Orthe, Olav Arner
20.06.1983
28.02.1983
15.08.1983
01.12.1983
01.07.1983
11.07.1983
19.09.1983
Til sammen
Til sammen
12.09.1983
03.10.1983
30.05.1983
Til sammen
40-års jubilanter
Apalnes, Arne-Olav
Bergskås, Olaf
Brandvold, Harald
Bryhni, Kjell
Damås, Trond
Espedal, Magne
Hansen, Tom Arild
Haugen, Jan Ståle
Helland, Steinar
Holmberg, Geir
Ingebrigtsen, Gjertrud M
Mortvedt, Erik
Persson, Rolf
Steinskog, Olav
Sundqvist, Vidar
Treverket, Halgrim
20.01.1973
25.06.1973
27.02.1973
01.08.1973
01.08.1973
17.09.1973
02.07.1973
11.05.1973
05.02.1973
05.05.1973
13.06.1973
03.12.1973
18.06.1973
18.06.1973
22.05.1973
04.06.1973
Jubilanter Entreprenørservice
Valen, Erik
Knutsen, Helge
01.07.1988
01.01.1988
Rokkeringer
i Bergensområdet
01
02
Ny leder og justering av regionstrukturen i Skanska Bolig, Bergen
03
01 Ny regiondirektør i Øst
Camilla Krogh (36) er ny regiondirektør i Øst. Hun kommer
fra stillingen som prosjektsjef i Skanska Prosjekt­utvikling og er
­Skanska Norges representant i Green Business Expert Group.
Camilla er Sivilingeniør fra NTNU med en Master (Excecutive
MBA) i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Hun har innehatt en rekke stillinger i selskapet gjennom
12 år, både i ulike lederstillinger på prosjekt samt som prosjektleder i Skanska Bolig. Camilla har også jobbet en periode som
prosjektleder hos Undervisnings­bygg.
– Vi er glad for at Camilla Krogh har takket ja til å lede region Øst
i Skanska, sier Odd Arve Fuglem, konserndirektør for Bygg Sør/
Øst og legger til at regionen har et stort potensiale i et voksende
marked.
02 Ny maskinsjef i UCO
Lars Nyløkken (52) er ansatt i stillingen som maskinsjef i UCO.
Han kommer fra stillingen som produktsjef i Cramo AS. Han har
også hatt andre ledende stillinger i bransjen. Med sin bakgrunn
og erfaring fra utleiebransjen vil Lars tilføre UCO ønsket bredde
og kompetanse. Lars vil tiltre stillingen etter sommerferien og vil
jobbe tett med Halgrim Treverket den første tiden.
03 Ny konserndirektør for
virksomhets­utvikling
Tone Nakstad (45) er ansatt som ny konserndirektør for virksomhetsutvikling etter Espen Robertsen, som har fått et nytt ansvarsområde i ledergruppen.
Tone Nakstad har vært ansatt i Skanska i 3, 5 år med ansvar for
strategi og nå usikkerhetsstyring. Hun er Sivilingeniør fra NTNU
med en MBA fra Berkeley i tillegg. Tone har hatt flere stillinger
hos sentrale aktører i bransjen, bl.a. flere stillinger i en årrekke
i Statens vegvesen og lengre konsulentoppdrag via Capgemini.
Hun tiltrer stillingen 1. juli, men vil også ivareta sin nåværende
funksjon inntil videre
– Jeg er svært fornøyd med at Tone har takket ja til å lede
virksom­hetsutvikling i Skanska Norge og jeg ser frem til å sam­
arbeide med henne i ledergruppen. Det er også godt å registrere
at vi hadde flere sterke interne kandidater til stillingen, sier
administrerende direktør Anders Danielsson.
04
05
04 Stein Morten Lillestrøm er ny distriktssjef i Skanska
Bolig i Bergen. Han kommer fra stillingen som leder av
IBM i Bergen, og har lang erfaring fra Bolig i Bergen
fra noen år tilbake. Han inngår i Skanska Boligs ledergruppe.
Byggestart:
primo juni 2013
Entrepriseform:Hovedentreprise
Boligregion Vest opphører, og hhv Stavanger, Bergen
og Trondheim ledes av hver sin distriktssjef som inngår
i ledergruppen, og rapporterer til leder av Skanska
Bolig, konserndirektør Tore Hulberg Mjaavatn.
Ferdigstilles:
August 2016
Kontraktssum:
ca 357,5 mill kr
Jonny Hermansen
Byggestart:
Juni 2013
Ferdigstilles:
Oktober 2015
Prosjektsjef:
Jon A. Johnsen
Prosjektledere
Tunnel:
Arild Melchiorsen
Trondheim vil fortsatt bli ledet av Tron Mikkelsen. Tron
vil fortsette å kombinere dette oppdraget med stillingen som eiendomsdirektør.
Dagsone:
Hans Kjetil Traen
Konstruksjon: Jan Arne Johansen
Jernbaneverket: Lars Tangerås
Ny leder Industri, Bro og Marine
Bergen (IBM Bergen)
Mons Egil Lien overtar som prosjektsjef for Industri, Bro
og Marine i Bergen. Mons kommer fra stillingen som
prosjektleder for Statoil Sandsli, og har jobbet innenfor
vår anleggsvirksomhet i over 16 år.
– Jeg er veldig glad for at vi har kunnet erstatte Stein
Morten gjennom intern rekruttering, ikke minst er jeg
glad for at Mons Egil har takket ja til stillingen med
sin allsidige erfaring fra vår anleggsvirksomhet, sier
Steinar Myhre.
Tysse, Tony Andre
14/09 Flåhammer, Else Britt
08/08 Vetrhus, Olav
10/07 Tjelle, Erling
16/09 13/08 Gåsemyr, Kjell
11/07 Aarstad, Rune
19/09 Fredbo, Bjørn Eirik
01/09 Vanebo, Oddvar
13/07 Kulild, John Åge
19/09 04/09 Bjelland, Tor Einar
25/07 Berglund, Roy Harald
23/09 Friis, Eline Rølles
10/09 Mjelde, Bård
29/07 Kittilsen, Bjørn Eirik
28/09 Ege, Bente
17/09 de Wit, Arvid Johnny
29/07 Kulseng, Tor Leif
12/10 Ringen, Odd Nils
21/09 Sobieraj, Janusz
30/07 Mountford, Andrew Paul
30/10 Sandhåland, Ingunn
21/09 Sundal, Nils-Magne
03/08 Kalseth, Jan Erik
14/07 Borlaug, Tore
28/09 Angeltveit, Trond K
05/08 Nilssen, Stein
15/07 Emanuelsson, Maths
28/09 Garmanslund, Odd Bjørn
14/08 Wiborg, Lars Robert
22/07 Indal, Terje
16/08 Rui, Sven Moan
08/08 Haukås, Bjørn Olav
60 år
Pedersen, Geir
17/07 Dyrkolbotn, Inge
24/09 Morottaja, Tuure Johannes
Tjelle, Erling
Enerstvedt, Øystein
Knutsen, Knut Magne
Ørnberg, Ulrik
08/08 Persson, Thore
29/09 Østebrød, Karsten
17/08 Larsen, Inger E Albrechtsen
18/08 Olsen, Bjarne
09/10 Pettersen, Per Hugo
26/08 Fuglem, Odd A
20/08 Bruvik, Martin
11/10 Blikken, Oddgeir
10/10 Gunsteinsen, Gunstein J
09/09 Bjørnvold, Tåle
15/10 Sellæg, Knut Halvard
20/10 Griffiths, Bente Ingvil
20/09 Paulsen, Svein
26/10 Hareland, Odd Jan
10/07 Sandvik, Jan Inge
20/09 Østhus, Hans Olav
11.04.1983
Prosjektsjef:
Region Øst opprettholdes under ledelse av regiondirektør Synnøve Lyssand Sandberg.
08/07 Storetvedt, Svein Arne
Entrepriseform:Hovedentreprise
Byggherre:
Sporveien Oslo AS
(KTPAS)
06/07 Jubilanter Acusto
Byggherre:Jernbaneverket
ca 1,34 mrd kr
02/07 Mikkelsen, Cathrine
Lørenbanen–U1
Underbygningsentreprise, Oslo
Kontraktssum:
50 år
Dale, Steinar
UFP01 Vestfold
05 Jostein Hegreberg går etter eget ønske tilbake til
stilling som leder av Skanska Bolig i Stavanger.
Jubilanter Vassbakk & Stol
02.01.1988
13.09.1983
15.06.1983
Flere banekontrakter til Skanska
Det er skrevet kontrakt med Jernbaneverket
om bygging av ni kilometer jernbane mellom
Farriseidet i Larvik til Telemark fylkesgrense.
Kontrakten innbefatter bygging av totalt
9 km jernbane, inkludert tre tunneler, tre
rømningstunneler, ni portaler, seks bruer og
to viltoverganger. Prosjektet benevnes UFP01
Vestfold og er det tredje av i alt fire grunnentrepriser på utbyggingsprosjektet Farriseidet
– Porsgrunn. Det er historisk sett den største
anleggskonkurransen Jernbaneverket alene
har lagt ut for konkurranse og det er også den
største enkeltkontrakten Skanska Norge har
signert.
Byggherrekontakt: Nils Gunnar Røhrsveen
T-banenettet i Oslos østlige bydeler er under
oppgradering og det skal bl.a. etableres 1,6 km
ny dobbeltsporet bane mellom Sinsen og
Økern samt ny underjordisk stasjon på Løren.
T-banestasjonene Vestli, Romsås og Stovner
oppgraderes. Skanska er tildelt den første av
i alt tre entrepriser knyttet til Lørenbanen,
som omfatter driving og sikring av fjelltunnel,
inkludert stasjonshall for Løren stasjon.
Høvik stasjon HØV-01, Bærum
Byggherre:Jernbaneverket
– Vi er svært fornøyd med å ha vunnet dette
gigantprosjektet. Det er et viktig prosjekt for
oss og det beviser at vår strategiske satsning
på store og komplekse anleggsprosjekter hvor
vi får benyttet vår totale anleggskompetanse
gir resultater, forteller adm.dir. Anders Danielsson.
Entrepriseform:Hovedentreprise
Prosjektet skal gjennomføres som et internt
arbeidsfellesskap mellom Skanska Norge og
Skanska Sverige. Når bemanningen er på topp
vil det være ca 250 ansatte på prosjektet, og til
sammen er det ventet å medgå ca 565 årsverk
før prosjektet er ferdigstilt i august 2016.
Byggherrekontakt: Jan Nondal
Fornøyd byggherre
Prosjektdirektør i Jernbaneverket, Stine
Undrum, kan fortelle om et godt samarbeid
mellom Skanska og Jernbaneverket på flere
prosjekter.
– Jernbaneverket er veldig godt fornøyd med
arbeidet Skanska utfører på Vestfoldbanen.
Kompetansen til Skanska betyr at tidsplanen
følges, at kvaliteten på arbeidet er høy og at
sikkerheten ivaretas. Prosjektene våre skal
utføres uten alvorlige skader og målet er en
H-verdi under fire. På prosjektet på Vestfoldbanen ligger Skanska under dette. Vi var veldig
fornøyd med at Skanska vant kontraktene på
Farriseidet– Telemark fylkesgrense og Høvik
stasjon, sier Undrum.
Kontraktssum:
ca 282 mill kr
Byggestart:
Mai 2013
Ferdigstilles:
Mai 2015
Prosjektsjef:
Eilev Lilleland
Prosjektleder:
Frode Mathisen
Det er nødvendig med ny vendekapasitet for
tog vest for Oslo, og i forbindelse med ny
grunnrutemodell er det valgt å bygge fem spor
på Høvik stasjon. De tre midtstilte sporene skal
brukes som vendespor/hensettingsspor, mens
de ytterste sporene er gjennomgående spor.
Langs de to gjennomgående sporene skal det
bygges 220 meter lange sideplattformer.
Arbeidene består i bl.a. riving av eksisterende
stasjon, masseutskifting av forurenset grunn,
sprengning/pigging samt VA- og kabelføringer. VA-arbeidene omfatter ca 10 000 kvm
spuntarbeider.
Det oppføres også to nye heis-/trappehus,
samt tekniske bygg i forbindelse med Nye
Høvik stasjon. Betongarbeidene består av
ca 7000 kubikkmeter plasstøpt betong, inkl.
betongkulvert under bane, diverse støttemurer med forblending, tekniske rom/bygg samt
rehabilitering av eksisterende veibru.
Det skal bygges 470 meter tospors tunnel og
2 x 450 meters ettspors tunnel. I tillegg bygges
en 200 meters betongtunnel og 70 meter trau
med over- og underbygning, samt 500 meter
tospors T-bane i dagsone med over- og underbygning. I kontrakten inngår også midlertidige
og permanente veiomlegginger, samt omlegging av kabler og ledninger og etablering av
nye VA-ledninger.
– Vi har lang og god erfaring fra bygging av
T-baneprosjekter i Oslo, blant annet fra oppgraderingen av Kolsåsbanen, og ser nå frem
til et nytt samarbeid med Sporveien, sier Ståle
Rød, konserndirektør i Skanska Norge AS.
Utskifting av jernbanebruer
Hovinveien, Tøyen/Oslo
Byggherre:Jernbaneverket
Entrepriseform:Hovedentreprise
Kontraktssum:
ca 9 mill kr
Produksjonstid:
6 mnd
Prosjektleder:
Kjetil Håland
Byggherrekontakt: Knut Teppan
For Jernbaneverket skal Skanska utføre
demontering av gamle jernbanebruer i stål
samt etablere to nye trau-bruer i stål.
21
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Vestbase Bygg 38,
Kristiansund N
For Vikan Næringspark Invest AS, skal det
bygges et kombinasjonsbygg for flere leie­
takere, inneholdende industri/verksted med
tilhørende kontorfasiliteter. Dette er trolig
Norges første passivhus for industri/verkstedbygg. Areal 4 264 kvm BRA. Kontraktssum ca 46 mill og en produksjonstid på
9 måneder. Prosjektleder Stein Uwe Hiim
og arkitekt er BBW AS.
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Munkedamsveien 62, Oslo
For Rom Eiendom AS skal det oppføres
nye kontorer og barnehage. Bygget får
kjeller i underetasjen og første etasje med
resepsjon, møterom, kantine og barnehage. Andre til fjerde etasje vil bestå av
åpent landskap og cellekontorer, og skal
tilfredsstille BREEAM Excellent. Areal er
ca 6 100 kvm og arkitekt er LPO arkitekter.
Kontrakts­sum ca 155 mill og har en byggetid fra september 2013 til februar 2015.
Prosjektleder Hege Vinjevoll.
Regionalt Kulturhus Stjørdal
OCCI, Ullern/ Oslo
For Stjørdal Kulturutvikling AS, bygges et kulturhus som skal romme kirke, bibliotek, kunnskapssenter, flere kinosaler, dansesaler, konsertsaler, galleri og møterom. Areal ca 11 500
kvm. Det blir også et underjordisk parkeringsanlegg på ca 4 200 kvm. Kontraktssum er på ca
381 mill og med en produksjonstid fra mai 2013 til mai 2015. Arkitekter er Reiulf Ramstad
Arkitekter AS, Lusparken Arkitekter, JSTArkitekter AS. Prosjektsjef er Frode Berg og prosjektleder er John Kjøren.
Byggherre er OCCI AS, som eies av Utstillingsplassen, OBOS Forretningsbygg AS, SIVA Eiendom Holding AS, Industrifinans OCCI AS og Oslo Cancer Cluster. Det skal bygges kontor- og
laboratorielokaler for helserettet virksomhet og skole. Innovasjonsparken vil bli Norges
første bygg som forener klinisk kreftforskning, biotekbedrifter og videregående skole. Areal
ca 36 000 kvm.
Kilåsen, Fornebu
St. Paul gymnas, Bergen
Indre Vågen Atrium 3,
Sandnes
For Skanska Bolig AS skal det oppføres en
boligblokk med 36 leiligheter i størrelsene
54 til 140 kvm. Totalt areal 4 140 kvm BRA.
Indre Vågen Atrium ligger i sentrum av
Sandnes, innerst i Gandsfjorden. I umiddelbar nærhet finner du restauranter, handle­
gate, treningssenter, kulturhus, apotek,
bank, kino og bibliotek. Kontraktssum ca
76,4 mill og en produksjonstid fra juni 2013
til mars 2015. Prosjektleder er Even Frøland
og arkitekt er Rambøll AS
22
Ombygging av Florida sykehjem til skole
for St. Paul gymnas. Skolen skal stå klar for
270 elever, høsten 2014. Totalt areal 5 023
kvm. Dette er en stor teknisk entreprise for
å få skolen til å fungere i henhold til dagens
krav, som blant annet sanering av asbest
i rørføringer og gulv, som må rives, samt
utskifting av samtlige vinduer. Kontraktssum ca 70 mill og med en produksjonstid
på 16 måneder. Prosjektleder Jann Even
Longva.
E05 Bru / veientreprise
Nyland Sør, Alna/ Oslo
Det skal etableres ny adkomstvei og bru
fra eksisterende snuplass over jernbanens
godsspor fram til nytt hovedlager og kontor for BAMA. I tillegg omfatter prosjektet
etablering av vannledning til BAMA med
elektro, kabler og amaturer. Byggherre er
Nyland Syd. Kontraktssum ca 25 mill og en
produksjonstid på ca 6 mnd. Prosjektleder
Kjetil Håland.
For Skanska Bolig AS skal det oppføres tre
blokker med til sammen 87 leiligheter
i størrelsene 87–135 kvm. Alle med egne
balkonger eller terrasser. Totalt areal 11 650
kvm BTA.
Kilåsen ligger skjermet til på Fornebu, nær
alle servicetilbud, Fornebulandet og bare
10 minutter fra Oslo sentrum. Boligene har
gangavstand til togstasjon, flytog, bussholdeplass, butikker, barnehager, skoler og
treningssenter. Kontraktssum ca 193 mill og
med en produksjonstid på 20 mnd. Arkitekt
er TAG. Prosjektleder Thomas Kjendlie.
Aunfoss Klappluker,
Harran i Grong
For NTE Energi AS skal det opparbeides
riggplasser og midlertidig adkomst til dam
og utføres grunn- og betongarbeider for to
nye klappluker som erstatter eksisterende
sektorluke. Nytt lukehus samt riving av
eksisterende lukehus. Kontraktssum er
ca 38,6 mill og med en produksjonstid fra
juni 2013 til september 2014. Prosjektleder
Odd-Geir Damås.
Holen Avløpsanlegg,
Bergen
Bergen kommune VAV, har skrevet kontrakt
med Skanska for å utføre de bygningsmessige arbeidene i forbindelse med oppgradering og utvidelse av avløpsrenseanlegget
i nye fjellhaller, samt en del arbeider i eksisterende anlegg. Oppdraget omfatter grunnarbeid (inkl. VA), betong- og malearbeider,
levering og montering av dører, vinduer og
porter, levering og montering av kranbaner
og kraner samt stål-/murer-/tømrer- og rivningsarbeider. Kontraktssum er ca 66,7 mill
og med en produksjonstid på 11 måneder.
Prosjektleder Torbjørn Tveit Bakketun.
Grunnideen bak clustertanken ligger i samspillet og den fysiske integrasjonen mellom disse.
Bygget vil ligge sentralt til ved Ring 3 og Radiumhospitalet. Bygget BREEAM-sertifiseres
«Very good», og i tillegg vil det bli etablert en grønn buffer med plantefelt og trær langs
Noreveien for å verne naturen i området. Kontraktssum ca 707 mill, med en produksjonstid
fra april 2013 til august 2015. Arkitekt er Dark Arkitekter. Prosjektleder Kenneth Blåfjell.
Matre Haugsdal Kraftverk,
Masfjorden kommune
Bygningstekniske arbeider med bygging av
nytt kraftverk 500 meter inne i fjell, som
skal produsere kraft fra både Haugsdalsvassdraget og Matrevassdraget. Det skal
sprenges ut tilkomsttunneler og tunneler
for vannet fra magasinet ned til kraftverk
og videre ut i sjøen. Årlig produksjon i det
nye kraftverket er beregnet til 612 GWh
med en effekt i turbinene på 180 MW. Med
mer effektiv produksjon unngår man at
vannet flommer over og renner ubenyttet
i havet i perioder med mye nedbør. Byggherre er BKK Produksjon AS og kontraktssum er ca 252 mill. Produksjonstiden er fra
april 2013 til mars 2016. Prosjektleder Bjørn
Morten Bruvik.
Tankanlegg Rønningen,
Bamble kommune
Skanska har fått i oppdrag av Norsk Spesial­
olje AS å oppføre prosessbygg og kontorer
i betong med tilhørende tankfundamenter
og fangdam. Prosessutstyr og tanker er ikke
med i denne kontrakten. Areal ca 6 500 kvm
og arkitekt er AGA arkitekter. Kontraktssum
ca 50 mill og byggetiden er fra mai 2013 til
juni 2014. Prosjektleder Øystein Straume.
23
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Vil du være med på
fremtidens storprosjekter
i Norge?
Skanska vokser og vi har behov for å styrke vår kapasitet med
erfarne prosjektledere, planleggere og kontraktsingeniører.
Vi søker deg som vil være med på vår reise mot å bli den ledende
prosjektutvikler og entrepenør i Norge.
Les mer på skanska.no/stilling
www.skanska.no