Bråstopp for årets vårfest:

Transcription

Bråstopp for årets vårfest:
Energi og miljøstudentenes avis
8.årgang nr. 2, mai 2006
http://www.ntnu.no/emil
Bråstopp for årets vårfest:
Sinte menn er fortsatt
hissige
SHiT!
Knallsuksess for årets
EMIL og Smørekoppen
Revy
s. 8 og 9:
EMIL-Avis tester de
hotteste badestedene!
Fra fjorårets vinfest. Så god stemning ville ikke SiT ha i år...
EMIL-Avis
7.årgang, nr. 4, november 2005
om EMIL-Avis
EMIL-Avis utgis med støtte fra
linjeforeningen EMIL på NTNU.
Henvender seg hovedsaklig til
energi og miljøstudentene. EMILAvis utgis to ganger i semesteret. Vi
følger reglene for god presseskikk jfr
“vær-varsomplakaten”.
redaktør
-Jarle Vikør Ekanger
Leder
Styresiden
Jarle testar fag vi ikkje har
Badetest
Russefest
To sinte menn
Ordspill og dårlige vitser
Suksess, nå på tube!
Fem på stripa
S(H)iT
Økonomisk Spalte
Dikt
3
4
5
6
7
8
9
10
12
13
14
16
journalister
-Sverre Skalleberg Gjerde
-Christer Heen Skotland
-Jan Olav Owren
-Steinar Beurling
-Eivind Sæta
-Eivind Vrålstad
takk til
- Google bildesøk
- Info-Hilde
layout
-Thomas Haugsten Hansen
kontakt
[email protected]
deadline
28. april
opplag
200
Kjære EMIL’ere!
Eksamenstida er på veg, noko som
betyr hyppigare besøk på nettaviser,
e-postlesarar, og fleire lunsjar i
“loungen” utanfor lesesalen på Elbygget. Slik lesing kan likevel være
nyttig, og spreie både glede og ro!
Utan å skulle skryte på meg å ha
starta på eksamensperioden allereie,
tenkte eg iallfall å skrive litt om ting
eg har lese i diverse nettaviser dei
siste dagane.
Først til dei som bekymrar seg for
kor flinke dei er til å lese; det er visst
i pausane, og når ein let tankane fly,
at lærdomen festar seg til minnet.
Kort sagt treng ein det som min
gamle rektor så fint kalla for
differensiering for å la alt synke inn og
modne. Difor skal du ikkje ha dårleg
samvit om du ikkje sit heile kvelden
og les, men heller tek deg tid til å
grille, ta årets første bad, eller spele
Risk på Edgar til langt etter stengjetid
(uselde baggisar er lett tilgjengelige
på den tida av døgnet!), eller rett og
slett dra på telttur i skogen! Ta dykk
tid til litt sosialt samvær i
eksamenstida og!
Andre gonger står det mindre
hyggelege ting å lese. Denne veka har
det vore bilde frå liktransport i åpen
pick-up i Bagdad, og historia om den
iranske bloggaren Hossein
Derakhshan som truleg aldri får reise
tilbake til heimlandet sitt etter å ha
besøkt Israel. Iran og Israel er nok to
av dei landa i verda som driv sterkast
politisk propaganda retta mot eigne
innbyggjarar. Det var denne einsidige
svartmalinga av Israel som fekk
Hossein til å besøke landet, og han
oppdaga fort at alt ikkje er slik han
alltid hadde vorte fortalt. Så vil du
kanskje seie at Israel er eit fælt land,
som undertrykker og drep? Kanskje
det er fordi slik propaganda får lov å
framstå som sanninga? Hosseins
personlege erfaring var likevel ein
annan enn moderlandets offisielle
oppfatting, og i positiv favør. Mange
konflikter er bygde på for dårleg
forståing av motparten, og veldig
mange personlege erfaringar tyder på
at ein kan få venner med totalt ulik
kulturell og erfaringsmessig bakgrunn
som ein sjølv. Men dette er sjølvsagt
avhengig av eit ønske om å lære
nokon å kjenne, å våge å utfordre dei
“sanningane”, eller fordommane, som
ein har gjennom påvirking frå alt
rundt oss. Og det kan like gjerne
gjelde Ind.Økarar eller Dragvollarar
som iranarar og israelarar!
-Jarle Vikør Ekanger
redaktør
Styresiden
Nå er det vår, og et nytt semester går mot
slutten. I skrivende stund er det kun to korte
uker igjen til undervisningslutt, og vi kan se
tilbake på et begivenhetsrikt semester når
denne dagen kommer.
Et av de virkelig store høydepunktene har vært revyen.
Nok en gang klarte denne fantastiske gjengen å
underholde oss med sine ablegøyer. I tillegg var O’store
og Russefesten store suksesser på kjelleren. Tusen takk
så langt til kjellerkom,og et flott kjellerstyre. Måtte
høstens fester bli like bra! Vårfesten innkasseres allerede
nå som en suksess, forutsatt noenlunde ok vær. Man
håper også på noe trekkspill-spilling (red.anm.)
Tror nok alle er enige i at vi er utrolig heldige som har så
mange kreative og initiativrike sjeler på EMIL, som får til
å arrangere slike ting for studenter på linja vår.
Om ikke mer enn noen måneders tid nå, står det rundt
100 nye spirer på trappen utfor hovedbygget på
Gløshaugen. Disse nye EMIL’erene vet ikke hva som er
dem i vente, og hva de påfølgende ukene og månedene vil
bringe. For å gi dem en skikkelig varm og fin velkomst
stiller eldre EMIL’ere mannesterkt opp, fulle av krutt og
klare for å vise dem hva det innebærer å være student i
tillegg til å gjøre skolearbeid.
Vi har til nå fått ca 25 faddere. Det er ikke for sent å
melde seg, og alle som er interesserte er ønsket. Det er
viktig å gi de nye førsteklassingene, samt de som kommer
4
http://www.ntnu.no/emil
fra ulike ingeniørhøyskoler og starter i 4. klasse, en
knallstart på studiet. Minst like god som den vi fikk da vi
stod der redde og ensomme en gang for ikke så altfor
lenge siden.
EMIL-festivalen er også under planlegging. Dette
fantastiske arrangementet ble startet i fjor, og skal
videreføres og gjøres til tradisjon på EMIL. Hvor og
eksakt dato for festivalen er ikke helt avgjort ennå, men vi
oppfordrer alle som har noe å bidra med enten som band
eller som hjelpemannskap, til å melde seg. Enten til oss i
styret, eller til Kristian Heyer i 2. klasse.
Til slutt vil vi gjerne oppfordre alle til å slutte opp om
EMILs arrangement på 17.mai. Ta en velfortjent pause fra
eksamenslesinga. Kom på GourmetKoms frokost og gå i
toget. Vis Trondheims innbyggere hvordan man virkelig
går i tog, og bli med på grilling og leker etterpå ved
grillspoten.
Da må alle sammen ha lykke til med all lesing. Og husk at
våren skal nytes litt den også. Det er ikke bare reg.tek-,
matte 2- og fluid 2-bøkene som fortjener oppmerksomhet
de neste ukene.
En oppfordring til dere alle i dette øyeblikk;
Syng en sang du blir glad av, og gjør deretter noe hyggelig
mot en person som trenger det!
Tenk hvor glad du hadde blitt om noen gjorde det mot
deg.
NB! Dette ble skrevet i slutten av April...
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Jarle testar fag vi ikkje har
Dette er spalta der vi testar
faga vi aldri kjem til å ha, men
som
lurar
om
Det ervimye
fjas ipå
godt
øl vi kanskje
hadde likt. Har du vurdert å
skifte
linje?
Ta
eit
Dragvollstudium ved sida av?
Les denne spalta først!
Jarle Vikør
Ekanger
Som vanlig var oppmøtet på samfundsmøtet usedvanlig stort
Vi Emilarar, som dei fleste andre
studentar, lever på eit vis i vår eiga
sfære, eller Emil-sfæra om du vil. Vi
tek våre fag, ler av Ind.Øk-arane
som kjem til å få ansvar for å tilsette
oss, trur Dragvoll er ein feriekoloni,
og synst at dei som lagar Reed.ma er
skikkeleg teite. Gjer vi alt dette fordi
vi ikkje veit betre, eller fordi vi veit at
vi veit betre? Som redaktør har eg
difor teke på meg ansvaret med å
teste andre fag for tvilande, eller
berre nysgjerrige, Emilarar. Første
fag ut er SOS1000; “Innføring i
sosiologi”.
No trur du kanskje eg reiste heilt
uprovosert til Dragvoll for å le av
faget SOS1000? Nei, det er nok
ikkje slik! For det første sykla eg, og
for det andre gjekk eg på forelesing
utan å vite kva fag det var. Dermed
kunne eg heilt uhildra av fordommar
bedøme kvaliteten på dette mystiske
Dragvoll-faget. Ironisk nok viste
forelesinga seg å handle om
teknologi sett frå eit sosiologisk
synspunkt. Her vart det prata om
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Fordianisme, og post-Fordianisme, og
Sneakerization! Reint fagleg kan det
oppsummerast som at utviklinga i
velstand er proporsjonal med antal
typar ”sneakers” på marknaden, for å
sjå det på ein litt matematisk måte. De
anar ikkje kva de går glipp av!
Over til studieteknikk, så må det
understrekast forelesar sine emner
som motivator. For å få det meste ut
av forelesinga foreslo han å arrangere
“Kap. 5 - fest”, med vin, kapittel 5
(det beste i boka!), og å avslutte med
Chaplins strålande film “Modern
Times”. Dette appelerer meir enn
Ystenes appell om å bruke påska på
kjemi. Stort pluss her! Det vert
dessuten brukt Powerpoint, så ein
slepp all tavlegnukkinga. Furthermore;
auditoriet ligg like ved kaféen, der det
var mykje mindre kø enn det pleier å
vere på Gløshaugen. Eg trur rett og
slett det vert spreidd jevnare utover
der oppe. Me fann hovudsakeleg
tomme auditorium der oppe, så det er
sjansar for at studenttrykket rett og
slett er lavare og! Dessuten er det
jenter kvar enn ein snur seg på
Dragvoll, men hugs å gjøyme
allversjakka!
Hvis du ikkje har noko betre å gjere
ein fredag ettermiddag er “Innføring i
sosiologi” eit heitt tips. Eg vil gi faget
terningkast 5 - fem!
Redaktøren
Topp 10 ting man gjør når
man egentlig skulle ha lest til
eksamen
1. Rydder og vasker rommet.
2. Vasker klær.
3. Vasker opp.
4. Vasker resten av leilighet/hybel.
5. Sjekker mail
6. Sjekker mail en gang til
7. Stopper opp rett utenfor lesesalen og
snakker med medstudenter
8. Ordner småting som husleie og
lignende.
9. Lage mat.
10. Lage kaffe/te.
http://www.ntnu.no/emil
5
Stive nipler:
Badesteder i Trondheim
Trondheim er ikke akkurat kjent for sine mange fine
badestrender, men er dette en tilfeldighet, eller er det en god
grunn til det? EMIL-avis dro ut for å undersøke saken.
Sverre Gjerde og
Steinar Beurling
Først ut var en av de få plassene vi
faktisk har hørt om i Trondheim,
Korsvika. Vi kastet oss derfor på
syklene ved første oppholdsbyge, for
å se hva denne perlen kunne by på,
eventuelt om det var en perle i det
hele tatt?
Ting som ble undersøkt var følgende:
badeforhold (strand, svaberg ol),
badetemperatur, vær, babes og
mulighet for ly for vind.
Førsteinntrykket var ikke akkurat
imponerende. En steinete strandslette
fylt opp av tangklaser og glasskår.
Dessuten stor mangel på svaberg
som det gikk an å stupe fra. Men det
gikk da i hvert fall an å finne ly for
den sure aprilvinden.
Så til det nest viktigste:
Badetemperaturen. Ville den være
høy nok? Tvilen stod skrevet i panna
på de to skjelvende medarbeiderne i
det de gjorde seg klare for å hoppe
uti Trondheimsfjorden. Etter å ha
listet seg over iskalde steiner og tang,
ble gleden derfor stor over at vannet
ikke lammet alle kroppsfunksjoner
direkte. Vanntemperaturen får derfor
bestått. Og vel så det.
Det viktigste gjenstår. Og her var vi
fryktelig skuffet over Trøndelags
kyster. Ikke en eneste liten babe i
sikte så langt øyet kunne se, om en
ser bort i fra hun som jogget raskt
forbi et godt stykke unna. Og hva er
vel en strand uten babes? Ingenting!
Konklusjonen blir da: Korsvika er et
ok sted, så lenge man kun skal bade.
Er det generelt strandliv som frister,
styr unna!
VM i fitness ble i år arrangert i Korsvika
Vurdering
Sted
Badetemperatur
Vær
Babes
Le for vind
Totalinntrykk
6
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Wrøøy!
Russetidens gleder
Lørdag 22.april var det atter en gang duket for russefest på Moholt for sivilingeniørstudentene,
med varierende hell. Når en tidligere russ kler på seg russedressen viser all erfaring at det ikke er
noen forskjell på en universitetsstudent og en kvisebefengt jypling fra den videregående skolen,
så lenge klærne er de samme. Erfaringen viste seg å stemme i år også.
Steinar Beurling
Åpnet tidlig
Klokken 12 åpnet de beste kjellerne
dørene, og den mest ivrige “russen”
møtte opp på Moholt med godt
humør og grillmat under armen.
Musikk ble tatt ut, partytelt ble
montert og grillen satt frem før den
jevne russ meldte sin ankomst, men
det la ingen demper på stemingen i
finværet denne lørdagen.
den harmløse sorten. Utpå kvelden
fant nemlig en/flere ukjente russ ut at
de skulle stenge EMIL-kjelleren, noe
som effektivt ble utført ved hjelp av
utløsning av et brannslukningsapparat
i gangen utenfor. Om det ble noen
knute i lua for dette har ikke EMILAvis fått noe sikkert svar på.
Dagen derpå
Russeknuter
Som enhver god russ, tar også
kjellerrussen russeknutene seriøst. En
eller annen gang i løpet av kvelden
befant nok de fleste seg i en
situasjon de ikke ville drømt
om å gjøre uten den røde eller
blå kjeledressen. EMILkjelleren hadde naturlignok
sine egne knuter som i god
EMIL-ånd bl.a. innebar
kyssing og klemming av trær,
samt mange andre aktiviteter
som kan gjøres i trær. En liten
gjeng naturglade studenter ble
også observert av EMILAvis’ utsendte mens de
plantet et tre på Ind.Økkjelleren. Ifølge sentrale kilder
i kjellerstyret har ikke Janus
svart på gaven ved å legge
igjen seddelbunker på EMILkjelleren.
Ikke alle russeknuter er av
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Da ryddegjengen kom til Moholt
dagen derpå for å rydde opp etter
russen, kom det russ ut fra nachspiel i
så godt som annenhver blokk, og det
var en jevn strøm av dem nedover
mot byen. Nærmere undersøkelser
viser at ikke alle heller fikk delt ut alle
russekortene sine på videregående,
men etter funn på plenen er det klare
mistanker om at en “Mr. Know-it-all”
ihvertfall ikke har flere igjen nå.
Alt i alt kan vi konkludere med at det
ble en utrolig bra kveld, trass i
enkelte feilskritt blant enkelte. Nå
gjenstår bare SiT sin dom over
russens herjinger, mens vi alle håper
på en like stor suksess til neste år.
http://www.ntnu.no/emil
7
EMIL Krigskom:
Dandy War-Ho’s
To sinte menn
EMIL Krigskom kom i søkelyset vårt
etter ein heller flåsete artikkel i Under
Dusken, også kjent som
aspirantavisa, “farmerlaget” om du
vil, til vår kjære EMIL Avis. Her vert
det skrytt hemningslaust av “Eitt tørk
er nok”, og Krigskom tek samtidig
æra for det reduserte
tørkepapirforbruket på Gløshaugen.
Eit taktisk mesterverk, med tanke på
at kampanjeplakater har ein
dekningsprosent nær null på
Gløshaugen.
Dragvoll har derimot vorte tapetsert
med “Eitt tørk er nok” den siste tida.
To sinte menn spør seg; er dette eit
utslag av fagleg arroganse overfor
samfunnsvitarane på
“feriecampuset”? Er det slik at
gløsenerdane i Krigskom set seg
sjølv, og oss andre gløsarar, over
dragvollarane? Basert på
djuptgåande sosiologiske studier to
sinte menn i det skjulte har utsett
Krigskom for, kan vi svare eit djupt
såra og vonbrotent JA! Våre
sosialdemokratiske hjerte gret
krokodilletårer. Det hykleriske og
nedverdigande i måten Krigskom
opererer på vert ikkje mindre ille av
det faktum at, og dette har me frå
sikre kjelder, dei tok bussen då dei
skulle til Dragvoll for å promotere
“miljøkampanja” si. Å velge buss
framfor å sykle den vesle bakken
opp til Dragvoll er rett og slett
forkasteleg for nokon som hevdar å
skulle redde verda. Nokon vil
8
Biletet talar for seg sjølv...
kanskje hevde at bussane går likevel,
men drivstofforbruket til ein tom buss
er lavare enn det til ein buss full av
feite, ekle og dobbeltmoralistiske
Krigskomarar!
Det tristaste kapittelet i denne historia
er likevel nedvurderinga av Dragvollstudentane, til dumme naut som treng
konstante påminningar om å ikkje
bruke for mange tørk når dei har
vaska hendene. Som gode
sosialdemokratar ser vi på liksemd
som den største verdien i samfunnet,
og vi hadde rekna med at ungdom i
høg utdanning skulle vere kompetente
til å forstå dette like godt som oss. Vi
er då trass alt prinsipielt like! At
Krigskom likevel vel å nedvurdere
Dragvoll på denne måten viser at dei i
realiteten berre er ein gjeng utflytta
pappaungar som er villige til å gå
over lik for litt god omtale i “media”.
Hadde det ikkje vore så inn i tida å
leike engasjert hadde Krigskom vore
http://www.ntnu.no/emil
ein klubb for Risk-nerdar eller
tilhengarar av Militær Tattoo. I staden
hadde dei kanskje brukt meir tid på å
oppretthalde ytringsfridomen, ved å
engasjere seg i til dømes EMIL Avis.
I staden framstår Krigskom som
kremen av kremen på Gløshaugen,
noko vi altså i denne artikkelen
allereie har slått ettertrykkeleg fast at
dei ikkje er. Og for å gjere det heile
så tydeleg som mogleg: Krigskom er
ikkje så bra som dei framstillas som!
Har dei noko anna å fare med enn
“Eitt tørk er nok” kanskje?
Nei, Krigskom skulle nok ha halde
seg på Gløshaugen, eller “tenkt
lokalt” som Krigskomgeneral så
treffande uttrykker det i den nemnde
Duske-artikkelen. Det er ikkje bra å
strebe, det går mot alle
sosialdemokratiske prinsipp. Det er
vi som skal bli betre, ikkje ein og ein
av oss! Krigskom bør støvsuge for
eiga do først!
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Morten M:
Ordspill og dårlige vitsetegninger
I vinter kom jeg i skade for å plukke opp et eksemplar av avisen Verdens Gang. Det gikk forsåvidt
bra å lese selve avisen, bortsett fra at noen hadde gjort sportsbilaget rosa. Hvem som klarer å
sette en så åpenbar bom-idé i produksjon, er for meg en gåte. Dette løste jeg imidlertid enkelt ved
å holde hovedavisen rundt sportsbilaget mens jeg leste det. Men da jeg til slutt hadde kommet
meg igjennom avisen, lukket den, og lagt den ned på bordet med baksiden opp for å lese de siste
innspillene, kom noe som gjorde meg så fortvila at jeg måtte legge meg ned å hvile etterpå: Morten
M.
Eivind Sæta
De fleste aviser har en eller annen
sær figur som forteller en aktuell
morro-kommentar på siste side.
Disse utspillene har aldri vært
morsomme, men det har vi lært oss å
leve med. Ingen reagerer om dagens
kommentar fra “Laffen” ikke skulle
få deg til å søle ut kaffen og måtte slå
deg selv på låret. Men Morten M’s
aktuell-kommentar-ordspill-itegneserieformat-vitser klarer å pirke
meg i sjela på en ny og irriterende
måte. Jeg holdt på å få nyresvikt.
Vitsene er så grusomt dårlige at jeg
blir helt oppgitt og mister livslysten
etter å ha lest dem. Jeg blir rett og
slett fortvila.
Det mannen gjør, er å finne en aktuell
setning og vri noen av ordene til nye
ord som har omtrent samme ordlyd,
for så å illustrere dette i tegnet
format. Det han har oversett, er at
ordspillet man tar utgangspunkt i
faktisk må være morsomt. Jeg tør
ikke her å gjengi vitsene hans, fordi
de er så dårlige at jeg frykter for
leserenes mentale stabilititet. All
lesing av Morten M må skje på eget
insj, og må ikke relateres til meg.
Men så begynte jeg å tenke... Hva er
det egentlig som gjør et ordspill
morsomt? Noen ordspill er artige,
mens andre er så tørre at du får lyst
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
BILDE AV RAKA BLAKK!!
til å klappe til personen som sa det,
uten at det er noen radikal forskjell
mellom vitsene. Hvorfor synes jeg det
er artig at man ikke kan smelte metall
med hockeysveis? At man ikke kan
spanke en hyssingstump? At man ikke
kan nå Allah med aspargesbønner? At
man ikke kan gå på ball og danse
dampveivals?
Det er i alle fall et klart skille mellom
ordspillkvaliteten i forskjellige yrker.
Avisjournalisters ordspill (ofte type énekstra-bokstav-i-parantes-ordspill) er
som oftest dørgende kjedelige, mens
titler på pornofilmer stort sett er
hysterisk artige. Hva er det
filmprodusentene har skjønt som
journalister ikke skjønner? Det handler
om å sette et ord eller et utrykk i en ny
sammenheng slik at det får en ny
betydning man aldri har tenkt at ordet/
uttrykket kunne ha. Og jo mer
revolusjonerende og bisarr den nye
betydningen er, jo morsommere er
det. Folkehelten Marve Almar
Fleksnes baseres i stor grad på at
han vrir på en setning som nettopp er
blitt sagt, og på den måten gir en
flåsete kommentar tilbake. Fleksnes
er veldig morsomt, og det selv om
90% av humoren er ordspill. Det er
intet annet enn ordspillkunst på høyt
nivå.
Når man leser Morten M’s vitser er
det lett å tenke: “dette er så dårlig at
jeg kan lage bedre selv”. Så for å
(forhåpentligvis) belære Morten i
god ordspill-skikk-og-bruk, gjør jeg
gjøre nettopp dette. Så nyt denne
eminente (nei, ikke eminem-te)
tegneserieruten. Den er
bekaffetraktlig bedre!
http://www.ntnu.no/emil
9
Verdens styggeste revy:
- Suksess, nå på tube!
Så var det den tida igjen. Tiden da skuespillerne i EMIL og
Smørekoppen igjen skulle underholde oss med sine ville sprell og
sleivspark. Etter fjorårets knallsuksess med “En
kjærlighetshistorie” var forventningene til “Ytringsfrihet, Nå på
tube?” skyhøye
Sverre S. Gjerde
Billettene til premieren ble revet bort,
og det samme ble gallaforestillingen.
Om lag sytti representanter for
linjeforeningsstyrene hadde meldt sin
ankomst, heriblant elleve fra vår
vennelinjeforening på Dragvoll,
Kwakiutl. Det er tydelig at EMIL og
Smørekoppen Revy begynner å bli et
kjent navn på Gløshaugen.
Og at det svarte til forventningene var
det ikke tvil om. En førsteakt som det
virkelig svingte av, med sleivspark i
10
øst og vest. Samt en spøk på publikums
bekostning. At en del av skuespillerne
begynner å bli erfarne synes, når man tør
å lage sketsj ut av pinlig stillhet har man
selvtillit.
I andre akt slapp de galskapen løs for
alvor. Med Jakob som frekk, men
ubrukelig selvmordsbomber, Jani som
gal vitenskapsmann og Tarjei og Eivind i
uforglemmelig tospann i “Babelhjelmen”.
For ikke å snakke om sangen som ikke
lot et øye hos en ekte EMILer tørt;
http://www.ntnu.no/emil
“Emil i våre hjerter”. Endelig har vi
fått vår egen sang.
At det er mye talent i denne
gjengen er det vel ingen som
betviler, og nå er det bare å håpe
at de ikke ofret for mye, og at
flest mulig av denne fantastiske
gjengen blir med neste år, for å
lage nye sprell, forhåpentligvis
sammen med noen nye fjes.
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Dette dukker opp når man søker på revy på wikipedia:
Hjorten Revy- og Varietéteater ble startet i Ila i Trondheim i 1867 av Hans L. Christiansen. I starten het stedet
Christiansens Have, men fikk under nye eiere på 1880-tallet navnet Hjorten. Bygningen i Ila der det hele startet
var i den gamle Klæthgården hvor det hadde vært overnatting og servering gjennom årtider. Hans L. Christiansen
var restaurantør ombord på Nordenfjeldske Dampskibsselsabs første skip «Nidelven» som ble bygd ved
Trondhjems Skibsverft i 1850, og for øvrig Norges første dampdrevne passasjerskip. Hjorten hadde sin
storhetstid fra 1890-årene frem til 1. verdenskrig. Blant annet hadde den svenske trubaduren og revyskuespilleren
Ernst Rolf sitt gjennombrudd på Hjorten. Hjorten fikk etter at Christiansen døde i 1879, får Hjorten tyske drivere.
Blant disse er Rudolf Gehe og Fritz Topp. Tyskerne reiser på såkalte «underholdningsbørser» i Hamburg og
Berlin og henter internasjonale artister og musikere til Hjorten. I 1890-årene inntar såkalte omreisende karavaner
Hjorten. Hit kom det afrikanere og inuitter fra Canada som viste frem sin kultur og levemåte mot betaling. I
tillegg til revyer, kom det en strøm av omreisende artister og skuespillere til Hjorten. Hjorten besto av en rekke
bygninger og et stort hageanlegg. Det karakteristiske dragestil-huset fra 1899, tegnet av arkitekt Karl Norum, lå
i vestenden av Ilaparken. Huset ble revet i 1961 for å gi plass til Ila alders-og sykehjem.
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
http://www.ntnu.no/emil
11
Som man spør skal man få svar:
-X antall mennesker på stripa
Da vi gikk på barne- og ungdomsskolen var den verste straffen for å ha gjort noe galt å bli sendt
til rektor. Kastet man for eksempel snøball på en lærer, bar det rett til rektor.
I den senere tid har man ikke hørt så mye om dette. Halstein truer ikke med Digernes om man
kortslutter ting på kretslaben, og Ystenes sender deg ikke på rektors kontor om du ikke følger
med under sidespranget. Så hva skal egentlig til for å komme til rektor på NTNU? Spørsmålet har
opptatt redaksjonen lenge, så vi tok en liten runde på stripa for å høre om noen hadde noen
forslag.
Sverre Gjerde og
Steinar Beurling
Helene, sos.ant/
styrekanditat
Kanskje tagge hakekors?
Stjele pc’er. Rasistiske ting
kan nok få deg dit.
Kristoffer, 3. EMIL
Det skjer ikke på samme måte.
Andre tar seg vel av det...
Thomas, 3. EMIL, snart
båtflyktning
Noe ekstraordinært og tøft.
Eventuelt, være kjip og booke
møte eller stille til NTNUstyret.
Innleid arbeider
Har ingen anelse, men tror det må
være noe skikkelig galt. Kanskje
skutt ned kontordama.
12
http://www.ntnu.no/emil
Og fasiten:
Som alle vet kan info- Hilde alt, og
jammen hadde hun ikke svar her og:
- Såvidt jeg vet har ingen blitt sendt
til rektor så lenge jeg har vært her.
Men blir man tatt i fusk blir saken
sendt til rektor. Og blir man tatt for
misbruk av adgangskort havner
man hos Fakultetsdirektør
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Sol og Skandale:
- VÅRFESTEN SPOLERT!
Lørdag 6. mai var det duket for
den tradisjonelle vårfesten i
Lønneberget på Berg. Solen
kom som bestilt sammen med
over 200 liter hjemmelaget vin
og tre band som brukte store
deler av dagen på å rigge opp
utstyr i teltet (takk til
teltmann.no) ved studentbyen.
På Moholt ble det arrangert et
vellykket faddervorspiel før den store
begivenheten, og fra klokken 1800
av strømmet det våryre og festklare
EMILere til grillene og vinen på
Lønneberget. Noen pølser, vindunker
og timer senere var det tid for å
rocke opp stemningen, og kveldens
første band, for anledningen med
navnet Buffalo City, entret teltet. På
forhånd hadde nabovarsel blitt sendt
ut, og flere av de nærmeste
beboerene var til stede under
lydsjekkene og lurte på når de skulle
få høre en hel sang.
“Oppvarmingsbandet” spilte første
tone ganske nøyaktig 21.15, og førte
festen opp til nye høyder. Helt til
slutten av crowd-pleaseren Splitter
Pine da bandet ble stoppet og verden
knustes.
“SiT kaster oss vekk!” Festkom.Martin tar mikrofonen og forklarer
skandalen til et fortsatt voksende
antall festdeltakere. Det viser seg at
SiT ikke har fått beskjed om
arrangementet, og at en nylig
hendelse med et
brannslukningsapparat på kjelleren
blir brukt som et argument for at
EMIL ikke er den mest populære
linjeforreningen hos SiT Bolig for
øyeblikket. Noen ønsker å se mer
ryggrad, men fortvilelsen som er til å
lese i arrangørens øyne får publikum
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
til å trekke seg slukøret ut av teltet.
Der kommer nok et slag i fjeset.
Vinen har blitt låst inn og studentene
får beskjed om å forlate området før
Securitas kommer. Klokken er
21.30.
S(H)iT
Henrykte studenter - felles
engasjement” er visjonen til
studentsamskipnaden som vi betaler
semesteravgift til, og som mange av
oss har fått et heller dårlig inntrykk av
etter debattene som har gått
angående eksempelvis Israel-boikott
og nytt kjellerreglement på Moholt.
Det var ikke mange henrykte
studenter å finne blant de som trasket
ned fra Berg denne kvelden. Mange
av 5.klassingene som fikk spolert sin
siste vårfest som EMIL-studenter
kunne fortelle oss litt ferskere
representanter at dette var “typisk
SiT” og at inntrykket mest sannsynlig
bare kom til å bli verre. Det er synd
for en organisasjon som ønsker å
skape økt studentvelferd. Kanskje
var konserten og vinen litt på kanten
med det reglementet SiT har på Berg,
men da stiller jeg meg
isåfall undrende til
hvordan det kan ha blitt
gjennomført uten noen
klager andre år. Det som
likevel står igjen som det
mest sjokkerende/
patetiske er at
festdeltakerne ble jaget
vekk fra stedet. Jeg ville
tro at jeg som medlem av
SiT og som besøkende
hos de studentene som
faktisk bor på
Lønneberget, nærmest
hadde rett til å forbli der.
Med et litt mindre konsum av vinen
ville kanskje spørsmålet blitt turt stilt
til liksompolitiet fra Securitas (som
vel burde ha nok med russen?) uten å
frykte for å bli anholdt for å være
synlig beruset. Jeg sier som Prepple
og Buffalo Bill: “Vi lever alle under
pisken!”
Verdig avslutning
Mange holdt motet oppe etter Bergskandalen og det ble samlet et
anstendig antall EMILere til
festningen der kvelden tok seg litt
opp igjen. Noen gikk til og med via
Samfundet og raidet et par hybler for
drikkevarer siden vinen ble låst vekk.
Etterhvert som det ble mørkere på
festningen, gikk aggresjonen for SiT
over til sympati for Buran Buran og
Smell of Mutiny som ikke fikk spilt
før festen ble stoppet, og også til
FestKom som har hele
linjeforreningen bak seg når de skal i
møter med SiT og diskutere
hendelsen.
(Takk Lønneberggjengen for
vaffelnachspiel og protestviseskriving
dagen derpå.)
http://www.ntnu.no/emil
13
Christers spalte for utvidelse av den økonomiske horisonten:
Kolonitiden er ikke over, imperialismen fortsetter
“Frihandel må til”! roper de rike i-landene, med økonomene i Verdensbanken og
det internasjonale pengefondet (IMF) i spissen. For at u-landene skal komme seg
ut av fattigdom og nød, må tollbarriærene senkes og økonomien flyte i uregulerte
strømmer.
Christer H. Skotland
Men i en verden som i løpet av de
siste tjue årene nettop har opplevd
færre tollbarriærer og mindre
regulering av økonomien, kan man jo
spørre seg; hvorfor blir de fattigste
landene fortsatt fattigere? Landene
sør for Sahara i Afrika har, i følge
FN, blitt fattigere etter at
globaliseringen har turet frem.
I følge Erik Reinert (sosialøkonom)
og Joseph Stiglitz (visedirektør i
Verdensbanken og nobelprisvinner i
økonomi) ligger mye av skylden hos
Verdensbanken og IMF som presser
gjennom krav om privatisering, økt
frihandel og mindre regulering av
økonomien. Grunnen til at bankene
gjør dette springer ut av
grunnleggende økonomisk modeller
som er fjernt fra virkeligheten.
Teoriene sier bl.a. at alle tjener på
økt frihandel og markedsliberalisme,
bare man gjør det man er best på,
eller bruker sitt “komparative
fortrinn” som det også heter. Hvis alle
land spesialiserer seg på det arbeidet
de er best til i forhold til andre land,
vil profitten maksimeres (i forhold til
arbeidsinnsats), og alle vil tjene på
frihandelen. Problemet er bare at
denne modellen ikke skiller på ulikt
arbeid (eller med litt vanskeligere
ord; kvalitative forskjeller på ulike
økonomiske aktiviteter), dermed
ender noen opp med å spesialisere
seg på et arbeid uten potensial for å
tjene mer penger. For eksempel kan
14
BILDE!!!!
et land spesialisere seg på å lage
roboter, mens et annet på å skrelle
poteter. Gjett hvem som blir rikest.
Hva blir man rik av?
Menneskets historie siden 1700-tallet
kan deles opp i ulike epoker, hvor
skiftende næringer har dominert
industrien. Det begynte med den
tidlige mekaniseringen hvor tekstiler
og maskiner dominerte, og fortsatte
med damp og jernbane, til epoken
med elektrisitet og tungindustri sluttet
rundt 1940. Fra omtrent 1930
begynte perioden kalt fordistisk
masseproduksjon, hvor blant annet
biler og andre varer som forsynte
forbrukersamfunnet dominerte. Etter
1980 begynte perioden vi fortsatt er
inne i, hvor informasjons- og
kommunikasjonsteknologi med
tilhørende software er de viktigste
http://www.ntnu.no/emil
næringene. Et epokeskift betegnes
som et paradigmeskifte, hvor helt nye
og radikale løsninger endrer
økonomien helt. Det som
kjennetegner alle disse epokene, er at
de landene som har klart å ha en
sterk industri innenfor de
dominerende næringene, også har
vært de rikeste landene. England
hadde sin ubestridte storhetstid under
damp og jernbaneepoken, mens
USA ble for alvor rike under
masseproduksjonseopken.
De viktige næringene kan ifølge
Reinert betegnes som såkalte
schumpeterianske aktiviteter. Det
som kjennetegner en slik aktivitet er
bl.a. økende avkastning ved
stordriftsfordeler og spesialisering
(man tjener mer penger med bedre
teknologi), høyt vekstpotensial og at
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
utdanning eller faglært arbeidskraft er
viktig. Det som er enda viktigere er at
for at et land skal bli rikere, må de
satse på nettopp slik industri. Derfor
er det hårreisende når vestens
økonomer mener at u-landene må
satse på jordbrukseksport. Så langt
er det ingen land som har kommet
seg ut av fattigdom ved å være en
råvareeksportør (med mindre råvaren
er olje). Grunnen til dette er bl.a. at
råvareindustri (uten foredling) har lite
teknologisk potensiale for forbedring,
er veldig følsom ovenfor
prisendringer og dessuten har prisen
på råvarer sunket jevnt og trutt siden
2. verdenskrig.
Et godt eksempel på at arbeid og
arbeid ikke nødvendigvis er det
samme, og at det komparative
fortrinnet et land har ikke alltid er det
man burde satse på, er Mongolia sitt
forsøk på å finne sin plass i
verdensøkonomien. Da
kommunismen brøt sammen, var
Mongolia den flinkeste gutten i
klassen av de gamle
kommunistlandene i å minimalisere
statens regulering og la markedet
overta styringen. Ved å bruke sitt
komparative fortrinn skulle
økonomien i Mongolia øke med
opptil sju prosent i året, i følge
Verdensbanken. Problemet var bare
at det komparative fortrinnet til
Mongolia lå i å samle fuglefjær, noe
utviklingsmodellene til
Verdensbanken ikke tok hensyn til. Å
samle fuglefjær fører med seg en
nomadeøkonomi fremfor en
industriutvikling. Og det var nettopp
det som skjedde. I løpet av ti år sank
produksjonen av brød med 71
prosent (det vil si at folk sultet), renta
lå på 35 prosent og lønningene var
halvert. Mongolia var inne i en enda
større krise enn før Verdensbanken
kom med sin hjelpende hånd.
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006
Frihandel og markedsøkonomi kan
være en bra ting, hvis de brukes rett
og gjennomføres i et passende
tempo. Det som er viktig er at
industrien i et land må få utviklet seg
og bli konkurransedyktig. Først må
den beskyttes med høye tollmurer
slik at den kan vokse innad i et land,
så kan økonomien gradvis åpnes for
land på samme utviklingsnivå, for så
(etter en god del år) bli med i en
global frihandel. Det var dette Peru
var på vei til å gjennomføre, før
Verdensbanken og IMF kom med de
virkelighetsfjerne modellene sine.
Etter 2. verdenskrig begynte Peru, i
likhet med mange andre, på et
ambisiøst industrialiseringsprogram.
Dette var vellykket og i løpet av et
tiår steg (real)lønningene med 25-50
prosent. Men på 1970-tallet tvang
Verdensbanken og IMF Peru til å
åpne økonomien. Resultatet var at
industrien i Peru forsvant nesten helt,
lønningene sank drastisk og mange
års utvikling i riktig retning var gått
tapt.
Hvordan har de rike blitt rike?
I-landene har blitt rike ved å gjøre
det motsatte av hva de nå anbefaler
u-land. England beskyttet sin
tekstilindustri med høye tollmurer på
1700-tallet, samtidig som de presset
på for at USA skulle åpne sin
økonomi og eksportere billig bomull.
Da Norge “bygget landet” fra 1950tallet skjedde dette under høye
tollmurer, som sørget for en stor
industriell utvikling. Etterhvert som de
ulike sektorene har vokst seg sterke
nok, har Kina gradvis åpnet sin
økonomi for utlandet. Det samme har
skjedd med land som Taiwan og
Sør-Korea, som er andre eksempler
på asiatiske land som har oppnådd
stor økonomisk vekst under
globaliseringen.
Så hvorfor tvinger i-landene ulandene til å være råvareeksportører?
Hvorfor kan ikke de bygge opp sin
egen industri, når det er så åpenbart
at det er det som må til for å komme
seg ut av fattigdom? Et svar kan være
at Verdensbankens og IMFs
økonomer ikke vet bedre. Et annet
men litt mer konspiratorisk og
utspekulert, kan være at de bevisst
gjør dette for å kunne øke veksten i
i-landene enda mer. Hvis det er
tilfellet, er kolonitiden ikke over.
Dette har vært et forsøk på å
krympe forklaringen på hvorfor
noen land er rike og andre fattige,
ned til 1107 ord. Hvis dette har
vært litt interressant, eller du ikke
har skjønt noen ting, så kan du
lese boka; “Hvordan de rike ble
rike og hvorfor de fattige blir
fattigere” av Erik S. Reinert.
BILDE!!!/(funker
med litt luft her)
http://www.ntnu.no/emil
15
VÅRTEGN
Våren har kommet igjen
Snøen har smeltet og solen titter frem
Et våkent blikk ser ned på hestehov og
blåveis
Og rettes det opp finner det linerle og
kjøttmeis
Et annet øye ligger gjenklistret, lukket
Eieren hadde nok for meget drukket
Han ligger der døddrukken i ei grøft
Og over buksekanten kan en skimte ei kløft
Glem blomster, fuglesang og yrregn
Russen er årets første vårtegn!
TJA..
En mann går opp på en plen i en studentby - sier:
Jeg skulle gjerne hatt en vårfest!
Mmmja vel, skal det være noe vin til denne vårfesten?
Ja takk, all vinen!
Vil du bli kastet ut av SiT også?
NEI!
NEI!
NEI!
NEI!
Kjære studenter, vil dere gjøre meg en tjeneste?
Hva da?
Vil dere være så vennlige og avslutte festen?
NEI!
NEI!
NEI!
NEI!
16
http://www.ntnu.no/emil
EMIL-Avis | 8.årgang nr.2 | Mai 2006