Generelt om den private vaktbransjen i Norge

INTRODUKSJON TIL VEKTERYRKET
Magnus Aastrøm
1. utgave 2013
Published by Magnus Aastrøm at Smashwords
Copyright 2013 Magnus Aastrøm
Smashwords Edition, License Notes
Thank you for downloading this free ebook.
Although you have legaly downloaded the book, it remains the
copyrighted property of the author, and may not be reproduced, copied and distributed forcommercial
or non-commercial purposes.
If you enjoyed this book, please encourage
your friends to download their own copy at Smashwords.com,
where they can alsodiscover other works by this author.
Thank you for your support.
Generelt om den private vaktbransjen i Norge
Den private vaktbransjen i Norge er som den øvrige sikkerhetsbransjen i landet i sterk vekst.
Bransjen fyller samfunnsmessige- og kommersielle behov, ved å levere tjenester som retter seg mot ett
av våre mest grunnleggende behov, nemlig behovet for trygghet.
Ved utgangen av 2011 var det registrert hele 243 myndighetsgodkjente sikkerhetsselskaper i
Norge, og disse virksomhetene hadde en omsetning på opp i mot 9 mrd. kr. Man regner med at det er i
overkant av 14.000 vektere totalt i Norge, noe som gjør vekterne til en stor yrkesgruppe. Vaktbransjen
i Norge er lovregulert gjennom «Lov om vaktvirksomhet» , med tilhørende forskrift. Dette lovverket
har de siste årene har vært gjenstand for revidering og endringer.
Vi finner vektere på mange forskjellige områder i samfunnet, og vekterne utfører et bredt
spekter av tjenester med fellesnevnerne safety – security – service, altså sikkerhet og service.
Opprinnelsen til vekteryrket
Om vi ser på de arbeidsoppgavene en vekter tradisjonelt har utført, ser vi at vekteryrket er et
gammelt yrke. Sikkerhet og trygghet har siden tidenes morgen vært grunnleggende behov hos
menneskene. Da faraoene regjerte i Egypt rundt år 2000 f.kr, hadde de egne vakter som passet på
kornlagrene. På den tiden var korn en dyrebar og livsnødvendig verdi som trengte beskyttelse mot
både plyndring, brann og oversvømmelser.
Her i Norge vet vi at på 1270 - tallet begynte kong Magnus Lagabøte å forme nye lover i
Norge, bygget på eldre lovverk. Av dette arbeidet kom blant annet byloven av 1276 , hvor det ble
innført vakthold med vektere i byene. Vekteren var på denne tiden ansatt av kongen, og således en
offentlig tjenesteperson. I 1767 kom " den almindelige brannanordning " hvor vekterens gjøremål ble
klart beskrevet. Vekteren hadde sin plass innenfor byens ordensvern og trygghetsvakthold.
Det var i hovedsak tre typer vektere: Tårnvekter, Gatevekter og Bryggevekter. Tårnvekteren
hadde sitt tilhold på et høyt utkikkspunkt i byen (i Trondheim i tårnet på Vår Frue Kirke) hvor han
kunne se byen og varsle ved røyk som ikke stammet fra skorsteiner og således kunne stamme fra
brann. Gatevekteren patruljerte gatene for å opprettholde ro og orden, påse at fyllefanten kom seg
hjem, samt forebygge kriminalitet. Bryggevekteren passet på at gods som var losset fra anløpende
skip ble forsvarlig lagret inntil varene skulle distribueres videre.
Tradisjonelt har vekteruniformen bestått av en rød ullkappe, skinnlue, bredt belte og et par
solide støvler. I den ene hånden bar han "morgenstjernen ", en stor og tung mannshøy stokk med en
kule besatt med jernpigger. Det var vekterens forsvarsvåpen, samt tegn på vekterens autoritet, og hans
plikt til å våke over den sovende by. I den andre hånden holdt han ofte en lykt for å ta seg av byens
gatebelysning.
I 1686 ble landets første politimester tilsatt i Trondheim og de andre byene fulgte etter utover
1700 - tallet. Vekterne ble underlagt politimestrene og gikk inn i rollen som datidens ordenspoliti. I
1858 ble det i Christiania (Oslo) bevilget penger til et eget politikorps på 60 konstabler. Nytilsettinger
av vektere skjedde ikke lengre, noen gikk av etter oppnådd alderspensjon, mens andre ble rekruttert til
det nye politikorpset. Utover 1860 - 70 årene fulgte de andre byene etter og vekteren forsvant fra
samfunnsbildet.
Det første private vaktselskapet i Norge ble etablert i 1905, og siden da har vi hatt vektere
ansatt i private selskaper som driver det vi kaller «ervervmessig vaktvirksomhet» altså vakthold mot
vederlag eller betaling.
I dag er de aller fleste vekterne ansatt i private selskaper, men det finnes også en del offentlig
ansatte vektere som jobber med sikkerhet i offentlige bygg etc.
Ulike typer vektertjeneste
Mobilvakthold: Patruljerende tjeneste som utføres i stor grad på nattetid. Vekteren benytter
tjenestebil og patruljerer mellom forskjellige kunder som vaktselskapet har, og utfører kontroller for å
se til at alt er i orden. Tjenesten kan også innebære låsing og opplåsing for kunder, samt utrykning på
forskjellige typer alarmer.
Stasjonært vakthold: Dette er en type tjeneste hvor vekteren er stasjonert på ett enkelt objekt
ute hos en kunde. Dette kan f.eks være kjøpesentervakthold, resepsjonsvakthold eller portvakthold.
Lufthavntjeneste: Sikkerhetskontrollen på Norske lufthavner er regulert gjennom
internasjonalt regelverk, og vektere som skal arbeide som sikkerhetskontrollører på flyplass får en
tilleggsutdanning spesielt rettet mot denne type tjeneste. SECURITAS og G4S er selskapene som
leverer sikkerhetskontroll på norske lufthavner per januar 2013.
Verditransport: Vektere utfører sikker transport av verdier for både banker og næringsdrivende
i landet. Når denne boken blir skrevet er NOKAS og LOOMIS de to selskapene som er fremtredende i
markedet på denne type tjeneste.
Kontrolltjenester: Flere selskaper leverer tjenester rettet mot å forebygge- eller avdekke svinn i
bedrifter. Dette dreier seg om alt fra sivil butikkontroll, til varemottakskontroller og
personalkontroller. PEGASUS KONTROLL og SKAN-KONTROLL er selskaper som har spesialisert
seg på denne type virksomhet, i tillegg til at også de største vaktselskapene i landet har egne
avdelinger som leverer denne type tjeneste.
Ordensvakthold: Vakthold rettet mot utelivsbransjen og konserter etc. kalles ordensvakthold
eller skjenkevakthold. Ordensvakter ble i Norge ikke regnet som vektere før endringen i lov om
vaktvirksomhet i 2011.
Krav til å jobbe som vekter
Utøvelse av vekteryrket er som bransjen forøvrig regulert igjennom lov og forskrift.
Utgangspunktet er at alle som skal arbeide som vektere i Norge skal være fylt 18 år, ha gjennomført
godkjent vekterkurs, og videre ha tilfredsstillende vandel.
Det finnes to utdanningsløp man kan ta for å bli vekter i Norge. Man kan velge å gå 2 år på
videregående skole (Salg, Service og Sikkerhet), og videre gå 2 år som lærling i et vaktselskap, før
man går opp til fagprøve i sikkerhetsfaget og blir faglært vekter. De aller fleste vekterne i dag er
ufaglærte, og velger det alternative utdanningsløpet som vi kaller kursløpet.
Selve vekterkurset er gjenstand for endringer i lovverket som ligger ute til høring i det denne
boka skrives i februar 2013, og det gjøres oppmerksom på at det kan komme lovmessige endringer i
selve utdanningsopplegget for vektere i løpet av nær framtid. Det gjøres også oppmerksom på at det
for enkelte tjenestetyper kan kreves tilleggsutdanning, men dette er gjerne kurs som man får igjennom
selskapet etter ansettelse.
Per i dag er grunnkravet for å jobbe som vekter at man har fullført det som heter «Vekterkurs
trinn 1». Dette kurset er på 21 undervisningstimer, og kjøres normalt over 3 dager. Kurset avsluttes
med en teoretisk prøve, i form av en «Multiple Choice» prøve med 25 spørsmål. Vekterkurs trinn 1
kan kjøpes hos flere myndighetsgodkjente selskaper, men det gjøres oppmerksom på at det også har
forekommet at mindre seriøse aktører har solgt vekterkurs uten å inneha godkjenning til å holde slike
kurs, og at kursene således har blitt kjent ugyldige. Kurset koster i dag rundt 5000 kr, og er
inngangsbilletten til en jobb som vekter.
Etter å ha fullført vekterkurs trinn 1 kan man jobbe som vekter i et vaktselskap i 6 mnd (eller
850 timer om man jobber deltid) før man må fullføre vekterkurs trinn 2 (30 timer praksisutdanning) og
vekterkurs trinn 3 som kjøres over 8 dager med teori.
Kravet om tilfredsstillende vandel betyr i grove trekk at den som skal arbeide som vekter ikke
kan være dømt for vold, vinningsforbrytelser, narkotikalovbrudd eller sedelighetsforbrytelser. For å
dokumentere vandel må man ved ansettelse i et vaktselskap fremlegge en uttømmende politiattest, som
viser eventuelle domfellelser fra man var 15 år (kriminell lavalder) og fram til dags dato.
Noen typer vektertjeneste kan ha tilleggskrav utover det som her er nevnt. Eksempler på dette
er tjeneste på alarmstasjon som ofte krever sikkerhetsklarering fra «Nasjonal Sikkerhetsmyndighet»,
og verditransporttjeneste som krever kredittvurdering.
Lønnsnivået i vaktbransjen
Lønnen til vekterne i Norge kan variere fra selskap til selskap, og ha variasjoner i forhold til
ulike tillegg for tjenestetype (tjenestegrenstillegg). Vektere ansatt i de største vaktselskapene i Norge
har tarifflønn, basert på lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiverorganisasjoner og
arbeidstakerorganisasjoner (fagforeninger). Lønnstabellen for vektere lønnet etter tariffavtalen
mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service er den mest vanlige lønnstabellen for vektere.
Søke jobb som vekter
Som forberedelse til å søke jobb som vekter i Norge bør du gjøre en del forarbeide. Dersom du
ikke har godkjent vekterkurs, anbefaler jeg at du tar dette før du begynner å søke jobb. Det er mulig å
søke jobb uten vekterkurs, for så å ta kurset dersom du skulle bli ansatt i et vaktselskap, men du stiller
mye sterkere som kandidat om du allerede i søknadsprosessen oppfyller utdanningskravet.
Lag deg en oversiktlig og god CV, som viser utdanning, kurs, og arbeidserfaring fra tidligere.
Erfaring fra forsvaret, sivilforsvaret, Røde Kors, serviceyrker etc. teller alltid positivt i en
jobbsøkerprosess.
Du finner utlyste stillinger på http://www.finn.no og http://www.nav.no i tillegg til at
selskapene lyser ut stillinger på sine egne hjemmesider. Det er også mulig å sende en «åpen søknad»
til forskjellige vaktselskaper selv om de ikke har utlyst stillinger, da det i vaktbransjen kan oppstå
behov for å ansette folk på kort varsel.
Jeg håper avslutningsvis at du har funnet nyttig informasjon om vekteryrket å vaktbransjen i
Norge i denne gratis e-boka, og ønsker deg som ønsker å søke jobb som vekter lykke til i et spennende
og utfordrende yrke.