Pågripelse og bruk av håndjern

 Vekteres adgang til å pågripe og bruke håndjern Det er en snever adgang for vektere til å foreta en såkalt ”privat pågripelse” , men den er der og benyttes relativt hyppig. Paragrafene som omhandler dette er hovedsaklig straffeprosessloven §§ 170a, 171 og 176. Disse reglene fraviker hovedregelen som sier at det er påtalemyndigheten som beslutter pågripelse av mistenkte, jf. Strpl. §175. Strpl. §170a er en generell regel som gjelder all bruk av straffeprosesuelle tvangsmidler. I korte trekk sier bestemmelsen at det må være tilstrekkelig grunn til handlingen, samt at det, alt tatt i betrakning, ikke må være et uforholdsmessig inngrep. Dersom man med rette pågriper en som har nasket f.eks en cola til 15 kroner så er det begrenset med hvor mye makt som kan anvendes, før det må sies å være uforholdsmessig. Samme gjelder med motsatt fortegn dersom en person pågripes for voldtekt. Her skal det mye til før en pågripelse må sies å være uforholdsmessig. § 171 lister opp de materielle vilkårene for å pågripelse. Hovedregelen er at bare den som mistenkes for en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes . Her er 6 mnd fengsel pluss bot akseptert som pågripelsesgrunnlag. (Naskeri) I tillegg må det foreligge en fengslingsgrunn, normalt enten unndragelsesfare, fare for bevisforspillelse eller fare for gjentakelse. Tidligere var straffen for naskeri 6 mnd fengsel eller bot, og vektere hadde den gang ikke anledning til å pågripe naskere som avstod fra handlingen etter at de var oppdaget. Endring av strafferammen har uendelig mye å si for vekternes handlefrihet. Jeg vil også i korte trekk nevne strp. §173 som hjemler pågripelse uavhengig av vilkårene i §171 dersom vedkommende ikke avstår fra den straffbare handling. Dersom noen gjør seg skyldig i f.eks ordensforstyrrelse, og ikke etterkommer gjentatte pålegg om å avstå fra forstyrrelsen, vil vekteren ha mulighet til å pågripe vedkommende for dette. (For å oppnå opphør av den ulovlige aktivitet) Her er det viktig å minne om den generelle regelen i §170a. De hittil nevnte regler gjelder materielle vilkår for pågripelse. Disse må være tilstedet for at pågripelse skal kunne skje lovlig. Hvem som beslutter pågripelse er gitt i andre bestemmelser. Utgangspunktet er at påtalemyndigheten beslutter pågripelse, jf. Strp. §175. Vektere er i likehet med andre private gitt adgang til å pågripe personer som treffes på fersk gjerning eller ferske spor jf. §176. Når det gjelder hva som ligger i ” ferske spor” henviser jeg til eget dokument om dette. Dersom vilkårene i §170a, 171, evt § 173, samt 176 er oppfylt kan vektere pågripe. Når pågripelsen er gjennomført skal den pågrepne straks overlates til politiet. Det betyr at dersom politiet ikke kan hente vedkommende innen rimelig tid, så har ikke vekterne anledning til å holde på vedkommende til evig tid. Går det for lang tid før politiet kan komme, kan pågripelsen fort bli uforholdsmessig og ikke i tråd med forutsetningen i §176. Privates adgang til å foreta frihetsberøvelse skal være av midlertidig karakter. Bruk av håndjern Av egen erfaring er det mange vektere som lurer på hva som er reglene for bruk og bæring av håndjern. Her er det mange myter som er i omløp, så jeg skal her redgjøre for hva som er gjeldende rett. Svaret finner vi i forskrift til vaktvirksomhetsloven §36. Den slår først fast at håndjern bare kan medbringes ”dersom tjenesten tilsier det”. Det er altså ikke sånn at alle vektere uansett kan bære håndjern. Dette er den første myten som må bli avlivet. Kun vektere som har en tjeneste som tilsier at dette kan medbringes av lov til dette. En vanlig sivilpersons adgang er ikke lovregulert, og således er adgangen snevret litt inn for enkelte vektere. Jeg kan likevel vanskelig se for meg at det vil bli problematisk for vektere å bære håndjern så lenge de brukes i henhold til gjeldende lovverk. Tidligere kunne håndjern brukes i selvforsvar ( nødverge) og for å gjennomføre en lovlig pårgripelse. Dette er nå tatt ut av forskriften, slik at vektere i dag kun har lov til å benytte håndjern dersom det skjer i en nødvergesituasjon. En vekter kan derfor aldri rutinemessig benytte håndjern, selv om en person lovlig pågripes. En annen myte blant vektere som også må avlives er påstanden om at ” det er kun politiet som har lov til å ta av håndjern etter at de er satt på”. Dette er regelrett galt, og direkte lovstridig. Dersom politiet bruker lang tid på å komme og personen er blitt helt rolig, så vil det være lovstridig å beholde håndjernene på. Håndjern er et maktmiddel som benyttes i forbindelse med en pågripelse og skal opphøre dersom det ikke lenger er tilstrekkelig grunn til å benytte maktmiddelet. Hvis ikke vil pågripelsen fort bli uforholdsmessig og i strid med §170a. Begrepsavklaring: Vektere foretar kun pågripelser. Mange forveklser dette med anholdelse av personer, men dette er det kun politiet som har anledning til gjennom hjemmel i politiloven. Den viktigste forskjellen er at anholdelse kan skje ovenfor en person som ikke har gjort seg skyldig i noe straffbart. (f. eks vitner som påtreffes ved et åsted) Øystein Knudsen Hovedinstruktør P.S.T – Practical Security Training