docPDF av Politiforum
download 
Report Transcription
PDF av Politiforum
nr 4 | 24.04.2013 | løssalg kr 55,- Politiets nye supervåpen? Det var kaos i Oslo under en bombetrussel mot Stortinget. Skjer det igjen, kan dronen bli et meget viktig verktøy. Side 10-19 alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Håvard Peder Ødegaard Tlf: 530 25 048 E-post: [email protected] Bilia Mette Holgersen Tlf: 530 25 042 E-post: [email protected] 08555 Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no – betjent med eDialog 24 VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA! . Superpakkepris! Spesialtilbud for Politiets Fellesforbund Abonnement u/bindingstid: Samsung Galaxy SIII med Fastpris kun kr 1,- 499,- Fastpris Small 100 99,-/mnd 5989,- MIN SMS MMS MB (veil. 119,-) Fastpris Medium 600 MIN SMS MMS MB 199,-/mnd (veil. 239,-) Prisen reduseres for Medium til 199,- etter 12 mnd. Pris utover inkludert forbruk er 0,45 per min/SMS, 5,- per MB, 1,86 per MMS. Startavgift 0,89. iPhone 5 16GB med Fastpris kun kr 1,- Fastpris Lagre 1500 469,- 569,- MIN SMS MMS MB 5629,- 6829,- 299,-/mnd (veil. 389,-) Inkludert i alle Fastpris abonnement 3000 MIN SMS MMS til alle Tele2-kunder Prisen reduseres for Small til 99,-/Medium til 199,- etter 12 mnd. Pris utover inkludert forbruk er 0,45 per min/SMS, 5,- per MB, 1,86 per MMS. Startavgift 0,89. Kontakt oss for bestilling på telefon 09061, eller send oss en mail på [email protected]. 4 leder Må ta i bruk tekniske nyvinninger P olitianalysens leder Arne Røksund har tidligere i Politiforum uttalt at han er overrasket over at det er så store ulikheter i hvordan politidistriktene drives. Dette er ikke minst tilfelle for hvordan UEH - politidistriktenes egne spesialstyrker utstyres. Regjeringen forsterker nå satsingen på UEH med å utdanne flere politifolk i grunnstillinger til å kunne gå inn i denne beredskapsstyrken, slik blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum har etterlyst i Politiforum. Hvis ikke Politidirektoratet nå selv tar initiativ til å etablere en standard utstyrspakke til alle landets UEH, bør justisministeren pålegge politiet å gjøre dette. Standardpakken som visstnok skal ligge til grunn, er ikke revidert etter at UEH ble etablert av Regjeringen Willoch i 1986. Da på grunn av Spetsnaztrusselen. Siden den gang har mye endret seg. I alt for stor grad utstyres politidistriktenes egne spesialstyrker på bakgrunn av ildsjeler og lokal økonomi. Det må bli slutt på at tilfeldighetene styrer politiberedskapen. Alle landets UEH har høyt spesialiserte operative oppgaver som setter mannskap og utstyr på store prøver. I dag får ikke UEH kjøpe inn kjøretøy tilpasset behovet, og må bruke varebiler til å transportere mannskap og utstyr, i stedet for å få kraftige firhjulstrekkere som evner å holde nødvendig fart, og som tåler en støyt ved sammenstøt med andre biler. På samme måte er det helt tilfeldig hva slags utstyr det lokale UEH har med seg ut. Med satsingen som nå gjøres på lokal beredskap, må UEH få en god, standardisert utstyrspakke basert på de erfaringer man har etter snart 30 års drift. Du tror det egentlig ikke, men faktum er at UEH i Follo politidistrikt er blant de første politienhetene som nå skaffer seg utstyr til å kunne jobbe polititaktisk når det er mørkt. Utstyr som Forsvarets mannskaper har hatt tilgang til i mange år. Det vil nå ligge til rette for at UEHstyrken inngår som en naturlig del av hverdagsberedskapen ute i politidistriktene, slik at det til enhver tid er en UEH-patrulje på jobb - slik blant annet Sør-Trøndelag politidistrikt allerede har organisert sin lokale beredskap. Da viser politidistriktene at man tar den lokale beredskapen på alvor. Det siste tilskuddet av tekniske nyvinninger som kan gjøre politiet i bedre stand til å løse samfunnsoppdraget, er ubemannede luftfartøy, kjent under fellesbetegnelsen droner. Allerede finnes det produkter på markedet som har kapasiteter som kan være til vesentlig hjelp for politiet. I denne utgaven kan du lese om erfaringer politiet i Mesa County i USA har gjort. Og du kan lese om vurderinger som norske politifolk gjør rundt det å ta i bruk droner i politiarbeid. Allerede brukes droner av eiendomsmeglere for å skaffe seg gode bilder av salgsprosjekter. Og det er kjent at media har brukt droner til å fly over et sperret åsted for å ta bilder. Det er viktig at politiet tar i bruk tekniske nyvinninger som kan effektivisere og forbedre politijobben. Det må bli slutt på at tilfeldighetene styrer politiberedskapen. www.politiforum.no | Twitter: @politiforum 104. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsidefoto: Frode Hansen (VG), bildemontasje av Egil Arntzen, Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 05 | 2013 sendes på mail til redaksjonen innen 13.05.13 Ole Martin Mortvedt Redaktør Vi liker... Vi misliker... …at Oslo politidistrikt helt på egenhånd har startet et prosjekt for å utrede nettilgang i patruljebilene. Det er helt nødvendig for at det norske politiet skal holde tritt med samfunnsutviklingen, og er et viktig tidsbesparende tiltak for patruljene. Vi håper Politidirektoratet følger opp. …at politifolk som utsettes for smittefare gjennom sprøytestikk, blod og spytt, er nødt til å ta den ekstrabelastningen det er å leve i uvisse - kun fordi den potensielle smittebæreren nekter å la seg teste for alvorlige sykdommer. Her må politiet gis adgang til tvangstesting. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] ADRESSEFORANDRINGER [email protected] TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14965 ISSN: 1500-6921 Innhold INNHOLD 6|En nødvendig millioninvestering 8|Politiforum får ny nettside 8|– Neppe feite tillegg i 2013 18|Amerikansk dronesuksess 26|Kunnskap gir trygghet 41|Regjeringen vil skjerpe loven FASTE SIDER 51| Vi gratulerer 52| Arne meinar 10 53| Folkestad Politiets nye hjelper? 54| Politiets verden Droneteknologien blir stadig mer tilgjengelig, og nå er det igangsatt et arbeid for å utrede mulig bruk av droner i etaten. Politiforum har undersøkt teknologien - og bruksområdene for politiet. 28 SKRIFTEN PÅ VEGGEN Politiets Fellesforbunds leder Arne Johannessen, sier det er mye bra i Regjeringens terrormelding. Men han kommer også med kritikk. 32 KAN ENDELIG SE I MØRKET Follo politidistrikt er langt framme på utstyrsfronten. Etter et skarpt oppdrag i fjor høst, har distriktet nå gått til innkjøp av avansert nattoptikk. 20 – SUPPLEMENT TIL ARRESTASJONSTEKNIKK En gjeng politifolk og studenter i Oslo samles ukentlig for å trene på kampsporten «grappling». Der øver de på teknikker de kan få bruk for i tjenesten. 36 55| Purken & PFFU DENNE POLITIBILEN ER ALLTID PÅ NETT Oslo politidistrikt har på eget initiativ igangsatt et prosjekt for å finne ut hvordan de best kan sørge for at patruljebilene har fast nettilkopling. 38 KRIMINELLE I BARNEHAGEr Narkomane og voldsforbrytere blir ikke fanget opp av vandelssjekken for jobb i barnehager. Nå slår flere politiansatte alarm. 22 TVINGES TIL Å LEVE I UVISSHET Politifolk som utsettes for smittestoffer under pågripelser, har ikke mulighet til å tvangsteste den pågrepne. Det kan føre til måneder med frykt og usikkerhet. 5 6 Nødnett En nødvendig milli Utbyggingen av det nye nødnettet er i gang, men samtidig utredes en ny politidistriktstruktur. Mange lurer på om de nye operasjonssentralene blir overflødige. Tekst: Jorun Gaarder og Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug, Asle Jakob Iversen og Ole Martin Mortvedt F lere har stilt spørsmålet om en ved ikke å samordne utbyggingen av nødnettet på politidistriktenes operasjonssentraler med den nye politidistriktstrukturen, rett og slett kaster penger ut av vinduet. – Vi har store investeringer i forbindelse med nødnettet nå. Jeg har stilt meg spørsmålet – hva om det blir færre politidistrikter og dermed færre operasjonssentraler? Det blir store summer hvis du ganger opp millioninvesteringene med 27 politidistrikter. Er det da riktig å bygge dette nå, før en vet? spør Arnstein Nilssen, politimester i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Dette distriktet kan bli slått sammen med Sunnmøre politidistrikt i en ny modell. Som ett av åtte politidistrikter er nå Nordmøre og Romsdal inne i fase tre og fire av nødnettutbyggingen, hvor ny radio- og telefoniløsning bygges ut, og operasjonssentralen står foran en større teknisk oppgradering i millionklassen. Nilssen vil ikke være for bastant i sine konklusjoner, men sier han nok ikke er alene om å stille spørsmålet. Politiforum er kjent med at det er tilfelle. – Vi har pålegg om å gjennomføre utbyggingen, og må gjøre det i forhold til planen, sier Nilssen. FORTSETTER ETTER PLANEN Hele nødnettet skal være klart til bruk i 2015. Før dette kan skje, må den tekniske infrastrukturen være på plass i alle politidistrikter. Samtidig utredes modellen med 27 politidistrikter i politianalysen, som vil være ferdig i juni. Politiforum har spurt Politidirektoratet (POD) om eventuelle sammenslåinger av politidistrikter vil endre planene for utbyggingen av teknisk infrastruktur i politiets operasjonssentraler. Politiets del av selve nødnettet er gitt navnet «Sampol», en forkortelse for samband i politiet. Prosjektleder Josefine Brandal i POD, forteller at de per dags dato mener det er forsvarlig å fortsette planlagt utbygging av teknisk infrastruktur hos politidistriktenes operasjonssentraler. Det er meningsløst å stoppe opp nå, investeringene er langt på vei gjort og vi er midt oppe i utrullingen. Det blir store summer hvis du ganger opp millioninvesteringene med 27 politidistrikter. Er det da riktig å bygge dette nå? Politimester Trond Prytz i Nord-Trøndelag politidistrikt. Politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt – Vi har lagt et løp som er ganske komplekst, og som berører lokale prosjekter i hvert politidistrikt. I tillegg er det allerede plassert bestilling hos leverandøren av teknisk utstyr, som vi ikke kan avlyse. Dette utstyret må på plass i operasjonssentralene, før nødnettet kan tas i bruk, sier Brandal. Hun forteller at POD har valgt å dele innføringen av nytt utstyr til operasjonssentralene i to. Del én tar i bruk ICCS (Integrated Communication Control System), som er telefonidelen av nødnettet. Del to tas i bruk når all infrastrukturen for selve nødnettet er bygd ut. Brandal påpeker at de tekniske rommene vil kunne nyttes til andre formål enn til selve nødnettsbiten. Blant annet vil krav om reservestrøm ved strømutkobling, for å kunne håndtere utstyr knyttet til riksalarm og til arrestovervåkingssystemer, kreve spesialrom. – Forventede nye nasjonale krav til standard opptid på dette, gjør at investeringen med å lage de tekniske rommene vil stå seg, også om dagens operasjonssentral skulle bli endret som følge av en kommende utredning, sier Brandal. Hun peker på fire sentrale fordeler med å fortsette utbyggingen av teknisk utstyr på operasjonssentralene: n Nytt utstyr (ICCS) erstatter det gamle telefonibetjeningssystemet på operasjonssentralen. n ICCS bedrer muligheten til å prioritere henvendelser hvis det skjer kritiske hendelser som gir stor pågang til politiets sentralbord. n Sentralisert drift av teknisk utstyr ved operasjonssentralene med 24/7-beredskap. n Distriktene får mindre utgifter til vedlikehold av gammelt telefoniutstyr. Brandal framhever at POD nøye følger utviklingen knyttet til fremtidig struktur på politidistriktene. – Vi mener det er den beste løsningen å fortsette utplasseringen. Planen er å være ferdig i alle politidistriktene innen sommeren 2014. På den måten får politidistriktene det nye utstyret, og blir trimmet til å ta i bruk det nye nødnettet når det er ferdig utbygd, sier Brandal. Kostnaden med å installere teknisk utstyr og bygge om tekniske rom Nødnett oninvestering Koster millioner: Slike sentraler må til for å håndtere telefonidelen av nødnettet. Døpenavnet er ICCS (Integrated Communication Control System – eller integrert radio- og telefonbetjeningssystem på norsk). vil ligge på mellom en halv og fem millioner kroner avhengig av behov for bygningsmessige endringer. HAR VENTET LENGE Politimesteren i Nord-Trøndelag, Trond Prytz, syns ikke en eventuell sammenslåing med Sør-Trøndelag politidistrikt bør komme i veien for utbyggingen av nødnettet. – Det er meningsløst å stoppe opp nå, investeringene er langt på vei gjort og vi er midt oppe i utrullingen. Vi kan ikke vente lenger med å innføre det nye nødnettet, det ligger allerede på etterskudd. Uansett må vi ha håndutstyr ut til folk og vi må ha basestasjoner, sier Prytz. Han tror dette er en investering politiet vil ha god nytte av, samme hva som skjer med dagens politidistrikter. Prytz vektlegger at dette er en politisk prosess som kan ta lang tid. Utfallet av prosessen er heller ikke gitt, trekker han fram. – Et vedtak om ny modell for politidistriktene kan komme tidligst i 2014. Dette nettet vi monterer nå, vil vi derfor ha glede av i minst tre til fem år, selv om det er utarbeidet etter dagens struktur på operasjonssentralene. Hvis en ser gevinster på å slå sammen politidistrikter, bør disse investeringene være småpenger, sier Prytz. Avgjørelsen om framtidens politidistriktstruktur blir tatt etter Stortingsvalget i høst. Alternativene er sannsynligvis enten fem til sju større regioner, eller en fylkesmodell med 15 til 17 politidistrikter. Politianalysen vil ventelig trekke konklusjonen om at antall politidistrikter må ned. – Det slår oss at det er stor variasjon i drift og bemanning av operasjonssentralene mellom politidistriktene, sa Arne Røksund, leder av Politianalysen, til Politiforum tidligere i år. Han legger vekt på at operasjonssentralene må være store nok, og med en tilstrekkelig bemanning. n Fakta NØDNETTUTBYGGINGEN Disse politidistriktene gjenstår i den pågående nødnettutbyggingen (med forventet dato for ferdigstillelse): Hordaland 7. mai 2013 Sogn og Fjordane 5. juni 2013 Sunnmøre 28. august 2013 Nordmøre og Romsdal19. september 2013 Sør-Trøndelag 23. oktober 2013 Nord-Trøndelag 13 november 2013 Helgeland 4. desember 2013 Salten 22. januar 2014 Midte Hålogaland 19. februar 2014 Troms Venter på nytt politihus Vestfinnmark 9. april 2014 Østfinnmark 21. mai 2014 7 8 Kortnytt Politiforum blir nye på nett Denne uken lanseres www.politiforum.no i ny drakt, med nye funksjoner og forbedret utforming. Tekst: Ole Martin Mortvedt A rbeidet med den nye nettsiden har pågått siden i fjor, og nå er endelig resultatet klart til å publiseres. – Vi har fått kritikk for det gamle nettstedet som har hatt samme design i snart ti år. Nå har vi jobbet hardt for å forbedre både funksjonaliteten og utseendet på siden. Målet er å framstå mer som en nettavis, samtidig som vi ivaretar seriøsiteten i det å være et fagblad. Vi mener den nye siden er en klar forbedring, og håper leserne er enige, sier webredaktør Erik Inderhaug. Den største forskjellen ligger i utformingen av siden, hvor det nå er lagt langt større vekt på bilder og titler. − Vi håper nye og gamle brukere vil oppleve den nye nettsiden som langt mer leservennlig enn den gamle. – Samtidig har vi også utvidet funksjonaliteten, gjennom å legge til rette for bedre bruk av videoer og bildeserier, og ved å reintrodusere kommentarfunksjonen. Nå kan alle medlemmer av Politiets Fellesforbund logge seg inn med brukernavn og passord fra PF.no. Prøveprosjekt Ny side: Slik ser den nye nettsiden til Politiforum ut. Alt innholdet fra den gamle siden er med videre, og arbeidet med å tilrettelegge gamle artikler for det nye designet pågår nå fortløpende. I en periode kan det derfor hende at enkelte gamle artikler ikke vil se ut som de nye. Politiets Fellesforbund, som eier Politiforum, har også som et prøveprosjekt stilt ressurser tilgjengelig for utvidet satsing på politinyheter på nett. – Så i tillegg til fornyet design, vil også leserne oppleve bedre nyhetspresentasjoner på dagsaktuelle politisaker. Vi oppfordrer alle lesere til å prøve ut www.politiforum.no, og til å gi oss tilbakemeldinger. Både ris og ros blir satt pris på, sier Inderhaug. n – Neppe feite tillegg i 2013 Store lønnstillegg blir neppe resultatet av årets mellomoppgjør. Det sier Arne Johannessen, som er forhandlingsleder for Unio stat. 12. april overleverte han et felles krav fra Unio stat, LO stat og YS stat, med mål om en forhandlingsløsning innen 1. mai. – Det hadde vært veldig fint å komme til en løsning uten å måtte gå til mekling, sier han. Mellomoppgjøret handler kun om økonomi, og derfor er temaene hvor stor totalrammen vil bli, og hvordan pengene skal brukes. For privat sektor, ligger lønnsveksten an til å bli 3,4 prosent i år. – Alle ser at det er liten økonomisk ramme i årets mellomoppgjør, derfor blir det neppe feite tillegg i 2013. Men det er ikke aktuelt med noen blåkopi av privat sektor, understreker Johannessen. OVERLEVERTE KRAVET: Arne Johannessen (til høyre) overleverer et felles krav fra Unio stat, LO stat og YS stat. kortnytt Politifolk trives på jobb Ni av ti ansatte i politiet trives på jobb, går det fram av politiets medarbeiderundersøkelse for 2013. I undersøkelsen går det fram at det er ansatte i Salten politidistrikt som er det mest tilfredse, tett etterfulgt av ansatte i Follo og Søndre Buskerud. De minst tilfredse politiansatte jobber i Midtre Hålogaland politidistrikt, Politidirektoratet og Politiets Utlendingsenhet. – Motiverte medarbeidere er vår viktigste kapital framover, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til Politi.no. 10.584 politiansatte deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført av konsulentfirmaet Rambøll. Flere funn fra undersøkelsen er tilgjengelig på Politi.no. Ikke råd til å ansette Telemark politidistrikt ble tilført fem nye stillinger i februar, men sliter med å få råd til å ansette fem nye politifolk, melder NRK.no. For samtidig som distriktet har blitt tildelt nye stillinger, har de 3,5 millioner kroner mindre å rutte med i år enn i fjor. Dette paradokset påpekte politimester Rita Kilvær i et brev til Politidirektoratet (POD), hvor hun slo fast at distriktet ikke hadde råd til å fylle de fem stillingene med nye medarbeidere. – Det vi har gjort, er å sende et brev til POD for å skaffe oss en oversikt over hva tildelingen faktisk innebærer, sier Kilvær til NRK.no. Vil ikke slå sammen Signalene fra arbeidet med den kommende politianalysen er færre politidistrikter. Politimester Ellen Katrine Hætta i Østfinnmark politidistrikt, mener imidlertid det er en dårlig idé å slå sammen de to politidistriktene i Finnmark. – Jeg klarer ikke å se noen fornuftige fordeler ved å redusere politidistriktene, spesielt siden de to distriktene i Finnmark er de beste i landet, dersom man ser på hvilke resultater man kan vise til, sier hun til NRK.no. Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 22. mars «Medarbeiderundersøkelsen i politiet viser at de ansatte trives godt i jobben. Godt med motiverte medarbeidere!» Tore Solberg, operasjonsleder Oslo PD: 4. mars «- når noen blir TATT for promillekjøring er det garantert ikke første gang de kjører i fylla!» Rune H., politimann i Oslo PD: 7. mars «Når en ordenspatrulje ikke har et konkret oppdrag kan du i teorien si at de forebygger. Trafikkontroll, fotpatrulje osv.» Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 2. mars «Kjekt å se flere deltagere fra politiet på Røde Kors› kurs i operativ ledelse på Finse. Da får vi enda bedre innsatsledere.» Operasjonssentralen, Hordaland PD: 8. april «Strandkaien. naken mann satt på fortauet og gjorde sitt fornødne. Tatt hånd om og kjørt Legevakten.» Tarjei Sirma-Tellefsen, operasjonsleder Østfinnmark PD: 4. april ««Hvor trygg er du på at du ikke blir utsatt for kriminalitet der du bor». Her kom Finnmark suverent best ut!» Kjell Johan Abrahamsen, leder av felles kriminalseksjon, Vestfold PD: 16. mars «Hvorfor skal politikere ha tunge meninger om politifaglige spørsmål. Effektiv krim.bekj. kan vi mest om!» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 3. april «Mye snakk om antall politidistrikter i framtiden. Synd. Vi burde først diskutere hva slags politi vi vil ha, deretter struktur.» 6. april «Spennende arbeid i startgropa i Vestfinnmark; samlokalisering av brann, helse og politi. Oppfølging av 22. julikommisjonen i praksis.» Operasjonssentralen Oslo PD: 7. april Nytt skip til sysselmannen «Bil stjålet fra Mølleparken for 5 min siden: Sort Ford Mondeo merket med «Senkveld med Thomas og Harald». Sist sett i Mølleparken.» Våren 2014 kan sysselmannen på Svalbard ta i bruk sitt nye tjenestefartøy. Skipet, som er 88,5 meter langt, 17,6 meter bredt og har plass til 30 personer, er et såkalt «clean design»-skip. Det betyr at det skal være utrustet med det nyeste innenfor miljøvennlig teknologi, fremdriftsmaskineri og navigasjonsutstyr, ifølge en pressemelding fra Justisdepartementet. Leiekontrakten har en totalpris på 330 millioner kroner over ti år. «Bilen til Thomas og Harald er funnet, uskadet, i Evald Ryghsgate. Bilen stod forlatt, og vi leter nå etter tyven.» GJØR SOM over 3700 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum 9 10 Teknologi Politiets nye hjelper? Den veier snaue to kilo, er utstyrt med avansert kamera og løftes til værs av fire propeller. «Huginn X1» kan bli politiets nye supervåpen. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg Teknologi 11 12 Teknologi BLE IMPONERT: Politioverbetjentene Roy Bjelland og Ronny Samuelsen fra Follo politidistrikt, ser stor nytteverdi av droner i politiarbeid. Teknologi BLE IMPONERT: Politioverbetjentene Roy Bjelland og Ronny Samuelsen fra Follo politidistrikt, ser stor nytteverdi av droner i politiarbeid. D en ser nesten litt uvirkelig ut der den står på asfalten i et industriområde på Ski utenfor Oslo. I grått og sort, med fire propeller som stikker ut fra hvert sitt hjørne, er det lett å tenke science fiction. Var det ikke slike flyvende roboter som gjorde livet surt for hovedpersonene «Terminator»-filmene? Men «Huginn X1» er langt fra et filmtriks. Den danskproduserte dronen er heller ikke ondsinnet, snarere tvert imot. For går det som produsenten vil, kan flyvende observasjonsplattformer av denne typen bli svært nyttige for det norske politiet i årene som kommer. Espen Bekkevold fra importøren Equipnor har invitert både Politiforum og politioverbetjentene Ronny Samuelsen og Roy Bjelland fra Follo politidistrikt for å vise fram dronen. Mens politioverbetjentene venter spent, setter Bekkevold i gang med å kople opp senderen og starte opp programvaren på PC-en. Dronen er påslått, og snart har den innebygde GPS-enheten funnet de satellittene den trenger. Kort tid etter markerer grønne indikatorer i programvaren at alt er klart. Et trykk på en knapp fra Bekkevold, og fire propeller begynner å surre i gråværet på industriområdet. Det høres ut som lyden av en bordvifte i full hastighet. Så letter Hugin fra bakken. LANDER AV SEG SELV Den første «dronen», som i realiteten bare var et fjernstyrt fly, ble sendt opp allerede under første verdenskrig. Begrepet assosieres i dag først og fremst med ubemannede luftfartøy som benyttes til skarpe oppdrag, overvåking og rekognosering i militæret. Men etter hvert som teknologien har blitt mindre, har dronene krympet både i pris og størrelse, og er nå i ferd med å bli allment tilgjengelige. Dronen som Politiforum og Follo politidistrikt får demonstrert, er en av mange varianter. Ifølge Bekkevold er den velegnet for bruk i politiet. – Vi har valgt å importere denne dronen fordi den er enkel i bruk. Den flyr egentlig mer eller mindre selv, og alt kan programmeres via PC-en. Programvaren skal også kunne brukes på nettbrett og andre mobile enheter. Den har et veldig bredt bruksområde, forteller han til Politiforum. 13 Teknologi Foto: Kjetil Buljo Slik kan politiet bruke droner Under ulykker og katastrofer kan politiet bruke droner til å rask over situasjonen, og til å bedre ivareta sikkerheten til mannskape I skarpe situasjoner kan dronen brukes til å få oversikt over gjerningsperson(er) og gjøre politiet bedre i stand til å gripe inn på en trygg og effektiv måte. Foto: Erik Inderhaug 14 Under store arrangementer, som demonstrasjoner og konserter, kan politiet raskt få et overblikk over store menneskemengder, og sette inn ressurser der det trengs. Ved leteaksjoner kan politiet bruke termisk kamera for å finne forsvunnet i mørket, eller i naturen. Denne dronen har uante bruksmuligheter for politiet på veld Med utslåtte propellarmer er ikke Huginn mer enn en halv meter i diameter. Inkludert batteri, er vekten på rundt to kilo, og da skal den kunne fly sammenhengende i opptil 25 minutter. Makshøyden er 150 meter, mens den kan overføre live kamerabilder fra cirka to kilometer unna. Alt kontrolleres gjennom programvare på en PC, eller manuelt, ved å bruke en medfølgende fjernkontroll. Både PC-en og fjernkontrollen er koplet til en bakkestasjon, som sender og mottar signaler fra dronen. – Den er mye lettere å kontrollere gjennom PC-en, understreker Bekkevold. – Her er det bare å trykke på en knapp, så lander dronen av seg selv. Gjennom programvaren kan den også programmeres til å fly en bestemt rute eller å filme et bestemt sted. Det er bare å markere stedene på kartet i programvaren. Hvis PC-en har nettilgang, bruker den onlinekart som for eksempel Google maps, men det anbefales å installere kart som er tilgjengelige også når det ikke er nettdekning, fortsetter han. I Ski demonstrerer Bekkevold hvordan han i programvaren gir beskjed om at dronen skal opp til 35 meters høyde. Huginn responderer umiddelbart, og stiger kjapt. På PC-skjermen har han et kart som viser dronens posisjon på et satellittbilde, samt direkteoverføring fra kameraet på en mindre skjerm. – Det bildet kan vi forstørre, eller få opp på en storskjerm, om vi ønsker det, sier han. Programvaren viser også dronens høyde og batterikapasitet, og har et kontrollpanel som lar brukerne styre kameraet og dronen. For å få dronen trygt hjem, er det bare å trykke på «hjem»-knappen - i verste fall finner den veien hjem til startpunktet selv, dersom kontakten mellom dronen og bakkestasjonen blir brutt. – Da flyr den opp til makshøyden den har vært oppe i, og returnerer hjem. – UANTE BRUKSMULIGHETER I Follo politidistrikt har politioverbetjentene Samuelsen og Bjelland allerede begynt å tenke tanken på hvordan en drone kan brukes i det daglige politiarbeidet. De to trekker paralleller til politihelikopterets ka- Foto: Ruben Skarsgård Foto: Erik Inderhaug Teknologi Drone eller ikke drone? Begrepet «drone» gir sterke, militære assosiasjoner. Det er årsaken til at interesseorganisasjoner, produsenter og andre innenfor drone-markedet foretrekker å bruke uttrykket «unmanned aircraft system», eller «ubemannet luftfartøy» på norsk. EGEN INTERESSE ORGANISASJON Foto: Kari Forbrigd Foto: Shutterstock I forkant av og under aksjoner kan politiet bruke dronen i spaningsøyemed, for å skaffe seg bedre oversikt før de går til aksjon. kt skaffe seg oversikt per og publikum. Allerede i januar 2008 ble interesseorganisasjonen «UAS Norway» etablert. Organisasjonens formål er «å bidra til utvikling og sikker anvendelse av UAS i Norge», samt å «bidra til å skape rammevilkår for virksomhetene, drive informasjonsarbeid og være kontaktpunkt for myndighetene». 23 norske bedrifter er tilknyttet organisasjonen, ifølge deres hjemmeside. INGEN REGULERING e personer som har Under naturkatastrofer kan politiet bruke droner til å raskt skaffe seg oversikt over skadeomfanget, og til å lete etter savnede. dig mange områder. pasitet som observasjonsplattform, og mener en drone kan gjøre mye av den samme jobben - og samtidig være langt mer tilgjengelig for det enkelte politidistriktet. – Det ville vært spennende bare å bruke noe av den teknologien som ligger her i dag. Politiet er jo tradisjonelt ikke noe flinke til det. Denne dronen har uante bruksmuligheter for politiet på veldig mange områder, sier Samuelsen, og ramser opp en rekke oppdrag hvor en slik observasjonsplattform vil være nyttig: • Massetjeneste. • Skarpe situasjoner. • Redningsaksjoner. • Naturkatastrofer. • Leteaksjoner. • Spaningsaksjoner. – Dronen har i det hele tatt bruksverdi i alle situasjoner der vi trenger å observere. Det er i grunn bare fantasien som setter grenser, understreker han. – Og den er mobil, veier lite, og er enkel å sette opp. Bare for noe så enkelt som å skulle søke etter en gjerningsperson i et definert område, vil denne være et kjempesupplement, legger Bjelland til. Begge to følger spent med på demonstrasjonen av Huginn, og lar seg imponere når Bekkevold programmerer inn koordinater for at dronen skal få ta seg en runde over kontorbyggene i nabolaget. – Den virker å være enkel i bruk, og det er helt klart et stort fortrinn. Det jeg har sett av dronen i dag, ser veldig bra ut, sier Samuelsen. Per i dag finnes det ingen forskrift som regulerer bruken av UAS-enheter i Norge. Luftfartstilsynet er i gang med å utarbeide en slik forskrift, og inntil videre er det derfor luftfartsloven som gjelder. Der stilles det blant annet krav til maksimal flyhøyde, ansvarsforsikring og visuell kontakt med UAS-enheten, ifølge Aftenposten. DRONER I BRUK I dag brukes droner allerede flere steder i det norske samfunnet. Blant annet benyttes de av eiendomsmeglere for oversiktsbilder av eiendommer, mens Norsk Luftambulanse tester ut droner i bruk i redningsarbeidet. Også norsk media har tatt i bruk droner, og blant annet brukt den til å fotografere åsteder. Det er en utfordring for politiet at media med droner lett kan omgå sperrebånd. 15 16 Teknologi Slik fungerer dronen Dronen, av typen Huginn X1, veier knappe to kilo inkludert batteriet. Med utslåtte propellarmer, er den 50 centimeter i diameter. Maks flyhøyde er rundt 150 meter, og den kan være sammenhengende i lufta i omtrent 25 minutter. Dronen kan overføre live videobilder fra opptil to kilometers avstand. Av/på-knapp Antenne for dataoverføring Elektrisk motor Dronens «kropp» Rotorblader Landingsbøyle Under dronen: Sonar og videosender Kamera Men fra å få dronen demonstrert, til å faktisk ha en tilgjengelig i daglig bruk i politidistriktet, er det et stykke igjen. Selv om Huginn ifølge Bekkevold er «den desidert billigste i klassen», vil den med en prislapp på 300.000 kroner – pluss 100.000 ekstra for et termisk kamera – utgjøre et kraftig innhogg i kassa til politimester Arne Jørgen Olafsen. Men, som Samuelsen påpeker, alternativet er støtte fra politihelikopteret, og det er ikke noe rimeligere totalt sett. – I en større beredskapstankegang er ikke 300-400.000 kroner mye penger. Men hvis jeg skal gå til min sjef alene, og han må ta pengene fra sitt budsjett, så blir det mye. Alternativet er nok derfor å kjøpe inn droner sentralt, problemet da er at vi nesten ikke har medbestemmelsesrett. Men jeg tenker at dette er noe hele politi-Norge bør ha tilgang til, sier Samuelsen. PDMT LAGET RAPPORT Akkurat det er det ikke utenkelig at kommer til å skje. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) bekrefter overfor Politiforum at droner i politiet er noe de ser på. – Som politiets nasjonale kompetansesenter innenfor materiell, er det en av PDMTs oppgaver å følge med på utviklingen, se hva som skjer, og hvilke muligheter som finnes for det norske politiet. Det har vi også gjort på dette området, sier kommunikasjonssjef Espen Strai i PDMT til Politiforum. Han sier PDMT følger tett med på hva både andre aktører i samfunnet og i Norges naboland gjør på området. Ganske nylig munnet dette arbeidet ut i en rapport om mulighetene som ligger i bruk av droner, som PDMT sendte til Politidirektoratet (POD). – Da har vi gjort det vi skal gjøre i denne omgangen, så er det POD som må gi oppdrag om å gå videre, understreker kommunikasjonssjefen. Rapporten er unntatt offentlighet, og Strai kan derfor ikke gå i detaljer om innholdet i den. – Men der skisserer vi litt om hva som ligger av muligheter, og hvilke områder man må adressere og se på. Det er ting som batterikapasitet, størrelse og rekkevidde, så er det dette med personvern og slike ting i tillegg, Nettopp konflikten med personvernet, blir av mange brukt som et ankepunkt mot droner. I en rapport publisert av Teknologirådet og Datatilsynet i januar i år, advares det mot at droner gjør «at terskelen for Teknologi Utstyret Bærekoffert Bakkestasjon Drone Kabler Programvare Fjernkontroll Batteri Styringen Du flyr høyere ved å skyve spaken framover mens du holder inne Zknappen på fjernkontrollen. Du flyr lavere ved å trekke spaken til deg mens du holder inne Z-knappen på fjernkontrollen. Du flyr sidelengs ved å skyve spaken til sidene. Du flyr framover og bakover ved å skyve spaken fram og tilbake. Automatikken Ved batterisvikt lander dronen automatisk. overvåkning fra lufta blir dramatisk senket, samtidig som det utvikles stadig kraftigere kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse». «Dronenes enorme mobilitet, mengden av sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell utfordring for personvernet», skrives det videre i rapporten. Den bekymringen deler ikke Samuelsen fra Follo politidistrikt. – Om vi skal bruke droner, er det ikke snakk om noe permanent overvåking. Som politihelikopteret vil dronene knyttes til konkrete oppdrag og hendelser, understreker han. Ifølge rapporten har også befolkningen også en gjennomgående positiv holdning til bruk av droner i politi og redningsetatene. I en undersøkelse var over 90 prosent av de Dersom dronen mister kontakten med bakkestasjonen, stiger den opp til makshøyden den har vært oppe i under oppdraget, flyr hjem, og lander automatisk. spurte positive til en slik bruk. EN KLIMAUTFORDRING Det som kan vise seg å bli en langt større, praktisk utfordring for politiet, er det norske klimaet. Under demonstrasjonen av Huginn blåser det nemlig friskt på det sentrale Østlandsområdet. Dronen er testet i både sludd og snø tidligere, og skal tåle en vindstyrke opptil 10 sekundmeter. – Vinden er en utfordring, medgir Bekkevold, mens Huginn jobber for å holde seg stabil i lufta. Samtidig bemerker både han og politioverbetjentene fra Follo at vær og vind også er en utfordring for politihelikopteret, selv om det nok tåler mye sterkere vind enn en drone på to kilo. – Det er nok det som er den store begrensningen med tanke på å bruke droner, tror Samuelsen. Så skjer det. I det Bekkevold har programmert Huginn til å ta en liten runde over nabobygget, viser grafikken på PC-en at dronen er i ferd med å skjene langt ut av kurs. Lyden av propellene blir kraftigere etter hvert som den forsøker å justere seg inn igjen. Men kastevinden i Ski blir for mye. Huginn mister kontrollen, snurrer over på siden, og suser som et prosjektil rett i asfalten. Dronen til 300.000 kroner går i tusen knas - heldigvis var den forsikret. – Det tror jeg er en forsikring som politiet også bør ha! smiler Samuelsen i det Bekkevold går bort for å plukke opp restene av Huginn. n Se video av dronen i aksjon på Politiforum.no 17 18 Teknologi Amerikansk dronesu I 2009 var Mesa county i Colorado den første politiavdelingen i USA som tok i bruk droner i tjenesten. Det har vært en suksess. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Mesa County Sherriff’s office LILLEBROR SER DEG: Benjamin Miller har kontroll over spakene, og styrer dronen «Draganflyer X6» med stø hånd. – Den blir ofte brukt under leteaksjoner, i forbindelse med etterforskning av alvorlige bilulykker, eller i jakten etter kriminelle på rømmen, sier han til Politiforum. S iden oppstarten høsten for snart fire år siden, har politiet i Mesa county brukt sine droner - som de velger å kalle «unmanned aircraft system» (UAS), eller ubemannede luftfartøy - ved over 50 anledninger. De aller fleste oppdragene har vært av typen leteaksjoner og flyfoto av åsteder til bruk i etterforskning. – UAS-enhetene blir også ofte brukt i forbindelse med etterforskning av alvorlige bilulykker, eller i jakten etter kriminelle på rømmen, forteller Benjamin Miller til Politiforum. Miller er arkitekten bak UAS-programmet til Mesa county, og er i dag leder for programmet. – Ønsket vårt da vi startet opp, var å utforske mulighetene for å bruke UAS som et verktøy for politiet. Den gangen fantes det knapt noe forskning på området. Vår største utfordring var faktisk å få tillatelse fra det amerikanske luftfartstilsynet, noe som tok over ett år. I tillegg kom all tiden det tok å forberede søknaden til tilsynet, utrede om det var praktisk mulig å opprette et slikt program for oss, samt å trene på bruken av utstyret, sier Miller videre. 150 kroner i timen I dag er politiet i Mesa county i besittelse av to UAS-enheter, en med fastmonterte vinger, og en som drives som et helikopter, med tre rotorblader. Sistnevnte, av typen «Draganflyer X6», ble anskaffet først, mens stallen ble utvidet med en «Falcon UAV» i januar 2012. – Vi fikk en god avtale med produsenten av Draganflyer som leaset UAS-enheten til oss for en svært lav pris. Da vi kjøpte vår Falcon i fjor, fikk vi den til kostpris, fordi produsenten også ønsket å finne ut hvordan politiet kunne Drone med vinger: Mesa county-politiet an skaffet en «Falcon UAV» i januar 2012. bruke produktet deres. Hadde vi måttet kjøpe enhetene til utsalgspris, hadde vi nok ikke hatt råd til det, sier Miller. Hele programmet har kostet Mesa county-politiet skarve 90.000 kroner over en fireårsperiode, en brøkdel av summen det ville kostet uten rabatter og gode avtaler. Samtidig er besparelsen på driftskostnader enorm sammenlignet med alternativene helikopter eller småfly. – Hvis vi tar i betraktning alle utgifter og langtidsvedlikehold, ligger kostnaden på anslagsvis 150 kroner i timen når UASenhetene er i lufta. Den økonomiske besparelsen er helt klart den største fordelen ved UAS, understreker han. En undersøkelse fra 2007 som Miller viser til, konkluderer med at kostnaden ved bemannede flymaskiner er på 3900 kroner i timen - hele 26 ganger mer enn ved bruk av ubemannede luftfartøy. store nasjonalparkene i Mesa county-området. Miller ønsker imidlertid ikke å gi noe konkret eksempel på en hendelse hvor en UAS-enhet har vært av avgjørende betydning for utfallet. – Det skyldes at vi ikke ønsker å gi noen spesiell person eller verktøy æren for at et oppdrag ble løst. Bruken av UAS-enhetene har vært vellykket som hjelp i alle oppdragene de har deltatt i, selv om de ikke direkte har gjort at vi har tatt den kriminelle eller funnet den savnede personen. Det er akkurat det samme med alt annet utstyr vi bruker, som radio, GPS eller patruljebiler. Vi gjør oss ikke avhengige av kun ett verktøy, og det samme gjelder for UAS-enhetene våre, forklarer han. At UAS-enhetene er et verdifullt tilskudd til Mesa county-politiets verktøykasse, er han ikke i tvil om, selv om han ikke anbefaler alle politienheter å blindt satse på det samme. ET EKSTRA VERKTØY DEBATT OM PERSONVERN De to UAS-enhetene til Mesa county-politiet har forskjellig kapasitet og bruksområder. Mens Draganflyeren med sine rotorblader kan være i lufta i omtrent et kvarter før batteriet er tomt, kan Falconen fly i en hel time i strekk. Den er derfor praktisk å bruke i leteaksjoner i de – Hver politienhet må gjøre sin egen vurdering, og tenke på tiden det tar, investeringer, driftskostnader og eventuelle offentlige restriksjoner. Vårt program er for eksempel begrenset ved at luftfartstilsynet kun lar oss fly på dagtid innenfor vår kommune, og ikke Teknologi uksess Esso MasterCard for for alle Esso MasterCard kunder i februar og mars. medlemmer av Politiets Fellesforbund * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode høyere enn 152 meter, mens UAS-enheten må være i syne for operatøren til enhver tid. Da Mesa county-politiet lanserte sitt program, fulgte det dessuten med en debatt om personvernhensyn ved bruken av UAS-enheter. Men i USA finnes det allerede retningslinjer for politiets bruk av helikoptre og fly, og disse retningslinjene følges også når det gjelder droner. – Det er klart at det alltid vil være en viss skepsis når lovens lange arm introduserer nytt utstyr. Men vi har hele tiden spilt med åpne kort overfor publikum, forteller Miller. Utstyret som er montert i UAS-enhetene, er stillbildekamera, videokamera og varmesensorer, og alt bildematerialet som samles inn, håndteres i henhold til gjeldende bestemmelser for bevishåndtering. I dag brukes enhetene heller ikke oftere enn en til to ganger i måneden, men samtidig er Mesa county-politiet i ferd med å implementere UAS enda sterkere i sin daglige drift. På nettsidene deres, sammenlignes UAS-enhetene med hundepatruljer - hvor UAV-enheten følger patruljebilen, mens alle politibetjentene er trent i å betjene den. Alt tyder på at UAS-enheter - droner på folkemunne - har kommet for å bli, også i politiet. n For å søke om kort eller mer informasjon, send ”politiet” og din mailadresse til 2290. AIR COMMANDER MILLER: Benjamin Miller med Mesa countys «Dragan flyer X6». Se Mesa county-politiets egne videoer av dronene på Politiforum.no Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. Rabatten gjelder fra første liter på pumpepris inkl. mva. 19 20 Trening – Et supplement til arrestasjo Harde tak: Rundt 25 personer meldte seg på da det ble arrangert en grappling-turnering 23. mars. Her er initiativtaker Stordalen (i bar overkropp) i aksjon. – Vi hadde mange i publikum og sponsede premier, så turneringen ble en suksess! sier han. Hver søndag møtes en gjeng politifolk og studenter for å trene kampsport på Politihøgskolen. Det kan de dra nytte av i tjenesten. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat D et startet for fire år siden, da en polititjenestemann fra Delta tok initiativet til å begynne å trene såkalt «grappling». Grappling er en samlebetegnelse på kampsport som foregår på bakken, som blant annet bryting, judo og brasiliansk jiu-jitsu, og siden den spede starten i 2009, har interessen for de ukentlige treningene eksplodert. – Vi har vært helt oppe i 35 stykker på trening i år, sier politibetjent Stein Vidar Stordalen. I dag er han en av ildsjelene bak treningen, og fungerer blant annet som veileder for nybegynnerne som ønsker å prøve seg. Men hva er så grappling? I grove trekk handler det om å bruke teknikker fra andre kampsporter for å utvikle en kampsport som fungerer i det virkelige liv. – Den baserer seg mer på grovmotorikk enn finmotorikk, slik som i klassiske kampsporter. Samtidig foregår grappling stort sett på bakken, forteller Stordalen. NYTTIGE TEKNIKKER Treningene, som foregår hver søndag hos Politihøgskolen (PHS) i Oslo, er åpne for politistudenter, PHS-ansatte, politifolk og arrestforvarere. Hensikten med treningen var i første rekke å få i gang et sosialt opplegg for folk med interesse for kampsport. – Så er det god trening også. Dette er fysisk veldig hardt, sier han. Etter en felles oppvarming, er det opplæring i grunnteknikk som er fokus for treningen, som starter i sittende posisjon. Grunnteknikkene kan for eksempel handle om å posisjonere seg i forhold til motstanderen, å få kontroll på motstanderen gjennom armlåser eller benlåser, eller rett og slett å komme seg ut av en kinkig situasjon. – Dette er teknikker som kan være greit å kunne for politi og arrestforvarere som havner i bakkekamp i tjenesten, mener Stordalen. Ofte på bakken For mens de fleste pågripelser begynner stående, hender det titt og ofte at både politi og arrestant havner på bakken. – Det skjer ofte at det blir et basketak. Det å tilegne seg basisteknikker for hvordan en kan bevege seg når en er på bakken, og kontrollere en person og beskytte seg selv uten å bruke unødvendig makt, er et ekstra verktøy i verktøykassa. Forhåpentligvis kan dette bidra til å unngå skader på arrestanter og politifolk, sier Stordalen, og understreker: – Men vi lærer ikke opp folk til å bli slåsskjemper. Dette er absolutt ingen erstatning for arrestasjonsteknikken som vi lærer på skolen. Det vi trener på er et supplement hvis ting går galt. Politioverbetjent Manjeet Singh, som un- Politibildet onsteknikk Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: [email protected]. Austervoll lensmannskontor testet absolutt alle under en nylig avholdt promillekontroll. Politibetjent Fredrik Olsson fulgte ordre, uten unntak. Intoxylizeren meldte om spor av havre, trolig fra foringen dagen i forveien, men islenderen fikk likevel trave videre. Stående fight: Grappling foregår for det meste på bakken, men ikke alltid. derviser ved PHS, er enig i den vurderingen. Han er selv aktivt med på treningene, og tror ferdighetene polititjenestemennene, studentene og arrestforvarerne tilegner seg, kan være nyttig i jobbsammenheng. – Dette er et idrettstilbud som ikke ment som et alternativ til arrestasjonsteknikk, men det er relevant for de som er med. At polititjenestemenn trener på bakkekamp, kan være med på å bygge selvtillit og gjøre noe med det mentale i en jobbsituasjon, sier Singh, som støttes av Stordalen. – Arrestasjonsteknikk står i fokus ved en pågripelse. Men hvis du vet at du har noe annet å spille på dersom noe skulle gå galt, er det lettere å gå inn med arrestasjonsteknikk og la batongen være. Samtidig er det også flere og flere i samfunnet som trener slike kampsporter, derfor er det viktig at også polititjenestemenn behersker slike teknikker, for å ikke risikere å stå på bar bakke i konfrontasjoner, sier han. n Se flere bilder fra turneringen på Politiforum.no Foto: Thomas K. Eriksen 17.436 Antall polititjenestemenn og -kvinner i Skottland ved årsskiftet. Dette er en økning på 1202 politifolk siden den nyvalgte, skotske regjeringen våren 2007 lovet å få på plass 1000 nye politifolk. Det totale antallet politifolk tilsvarer en omtrentlig politidekning på 3,3 polititjenestemenn og -kvinner per 1000 skotske innbyggere. Flest politifolk (8407) jobber i området Strathclyde, som blant annet inkluderer Glasgow. 61 Antall beslaglagte førerkort gjort av Utrykningspolitiet (UP) i Troms og Finnmark i løpet av første kvartal i år. Dette er en økning fra 53 førerkortbeslag i samme periode i fjor, melder Nordlys.no. Det ble utstedt 1190 forelegg av UP 09 i årets tre første måneder. 27 personer bosatt i Vestfinnmark politidistrikt har søkt seg inn på Politihøgskolen til høsten, noe som er lavest av alle politidistriktene, men likevel en økning på 17 prosent fra 2012. Flest søkere kommer ikke overraskende fra Oslo PD (617 søkere) og Hordaland PD (328). 21 HMS E n spytteklyse i ansiktet, et bitt i armen eller et stikk fra en sprøytespiss. Mye kan skje under ransaking eller i kaotiske pågripelsessituasjoner. Som oftest går det bra, og en tur på legevakten er nok til å utelukke smittefare fra eventuelle sykdommer arrestanten måtte ha. Men noen ganger er det sannsynlig at smittestoffer - som oftest blod eller spytt - har blitt overført. Da kommer frykten og usikkerheten. Og da kommer ønsket om å få vite om arrestanten er en smittebærer. Problemet er at det ikke alltid finnes en hjemmel for å tvangsteste den pågrepne, for å sjekke om vedkommende har en alvorlig sykdom - som for eksempel HIV eller hepatitt C. Når den pågrepne da ikke er villig til å bli testet for smitte, står politiet maktesløse tilbake. I stedet for et raskt svar på om den pågrepne er en smittebærer, og medfølgende raskt igangsatt behandling, må polititjenestemennene som utsettes for dette, leve i uvisse med jevnlige tester i et halvt år. – Den usikkerheten vi da lever med, er en stor belastning. Vi går rundt og venter på resultatet av nye prøver, forteller en politibetjent fra Oslo som Politiforum har snakket med. SPYTTET I ANSIKTET De må leve lenge i frykt og uvisshet Politifolk som utsettes for smittestoffer under pågripelser, har ikke mulighet til å tvangsteste den pågrepne. Tekst: Jorun Gaarder, Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Haugersveen Flere ganger har politibetjenten havnet i en slik situasjon. Hver gang har han gått gjennom et halvt år med uvisshet og venting, uten å vite om han var smittet eller ikke. En gang fikk han en blodig spytteklyse i ansiktet. En gang ble han bitt, og fikk et åpent sår, i forbindelse med en pågripelse. Den tredje gangen havnet han i et basketak med en arrestant, hvor begge fikk skrubbsår, og det var mye blod. – Det viste seg etterpå at vedkommende hadde hepatitt C. Det var på mange måter nesten bedre å vite det, selv om det i prinsippet ikke finnes noen behandling mot hepatitt C. Jeg tenkte jo at «nå kan jeg ha et livslangt problem», forteller vedkommende. Politibetjenten ønsker ikke å stille opp med navn og bilde i Politiforum, mye på grunn av den private siden ved slike hendelser. – Når vi lever i uvisse om vi har blitt smittet eller ikke, så påvirker det ikke bare oss. Det gjelder i høyeste grad også de der hjemme. Belastningen er kanskje størst på privatlivet. Det er mye som må endres og mange hensyn å ta i en slik situasjon, sier politibetjenten. Muligheten for å være smittet av en alvorlig sykdom, krever hensyn ved fysisk kontakt både med eventuelle barn, og ikke minst ved nærhet og sex med samboer eller ektefelle. Over en periode på et halvt år etter en slik hendelse, blir det tatt blodprøver og gjennomført tester for å utelukke smitte. Først da kan livet fortsette som normalt. Politiforum har også møtt en annen politibetjent fra Oslo med en tilsvarende opplevelse 23 24 HMS HMS bak seg. Under en pågripelse i fjor sommer ble politibetjenten bitt i armen. – Da ble det tatt prøver, også gikk jeg rundt og ventet i en seksmånedersperiode. Usikkerheten kan være tung. Og om en har en partner, er det hensyn å ta. Alt som kan overføre smitte, er det bare å holde seg langt unna, sier politibetjenten, som også ønsker å være anonym. Fakta SMITTERISIKO HAR RUTINER I Oslo politidistrikt har det blitt utarbeidet egne tiltakskort som en del av beredskapssystemet. Disse forteller hva som må gjøres dersom uhellet er ute og det kan være fare for smitte, og ikke minst en forebyggende del som gir råd for hvordan å unngå smitte. Hvis tjenestemenn i Oslo har blitt utsatt for blod eller andre kroppsvæsker som gir risiko for smittefare, skal de inn i et oppfølgingsprogram så raskt som mulig. Dette håndteres av bedriftshelsetjenesten på dagtid, og legevakten utenom kontortid. Dette innebærer innledende førstehjelp med skylling og rensing. – Hvis det er slik at det kan foreligge smitte, er det svært viktig å iverksette riktig type forebyggende behandling. Samtidig er det slik at hvis aktuell person ikke er smittebærer, er den opplysningen svært verdifull for polititjenestemannen, som da ikke trenger å iverksette slik behandling. Og vedkommende unngår samtidig langvarig, belastende bekymring. Men denne informasjonen får ikke alltid politiet, sier hovedverneombud Gisle Pedersen ved Oslo politidistrikt. Han sier det ikke er tvil om at det å bli utsatt for smittefare, og deretter måtte leve i uvisse, er en stor belastning for den dette angår. – Vi har en jobb å gjøre for å kunne følge opp tjenestemennene så godt som mulig. Jeg opplever at de interne tiltakene vi har iverksatt fungerer. Men det er en utfordring å få informasjonen til å flyte mellom helsevesenet og politiet, særlig hvis smittebærer ikke samtykker i å avgi prøve, eller ikke løser helsepersonellet fra deres taushetsplikt, sier Pedersen. NY LOV PÅ GANG I 2010 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skulle se på strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. Utvalget går inn på problemstillinger knyttet til mulig smittefare. Blant annet påpekes følgende: «Testing av gjerningspersonen vil i mange tilfeller gi mulighet for en avklaring av om fornærmede har blitt utsatt for smittefare, før det vil foreligge resultat av undersøkelsene av fornærmede selv […] Dersom mistenktes prøveresultat er negativt, vil det være en lettelse for fornærmede, selv om det ikke gir et helt sikkert svar på om det forelå smittefare, med tanke på at mistenkte kunne være smittet kort tid før overgrepet». Etter straffeprosesslovens § 157, må i dag MANGE SPRØYTER: I enkelte miljøer de ansatte ved Grønland og Sentrum politistasjon jobber i, kan sprøyter fra narkomane ligge strødd. n Hepatitt B er cirka 600 ganger mer smittsomt enn HIV. n På Politihøgskolen blir alle vaksinert mot hepatitt A og B. n HIV har forholdsvis lav smitterisiko. I følge Folkehelseinstituttet er det 0,3 prosent smitterisiko for HIV ved sprøytestikk. n Dette er noe større risiko enn ved samleie, hvor risikoen er 0,1 prosent. n Spytt har tiendeparten av risikoen til stikk, 0,09 prosent. RÅD ETTER EKSPONERING Et tiltakskort fra bedriftshelsetjenesten i Oslo beskriver rutinene ved mistanke om smitteeksponering og 12 punkter for å forebygge smitte. n Vanlig førstehjelp ved mistanke om smitteeksponering, er rengjøring og desinfeksjon med Klorhexidin. n Videre behandling er avhengig av hvilken type smitte det er mistanke om. Avgjørelsen tas av ansvarlig lege. En såkalt 0-blodprøve tas med en gang for å kartlegge eventuelle infeksjoner. n Ved behov gis en akutt vaksine mot hepatitt B. n Ved mistanke om HIV-smitte tas, i tillegg til 0-blodprøven, blodprøve etter seks uker, tre måneder og til slutt ved et halvt år. RÅD FOR FOREBYGGING Slik kan du forebygge smitteeksponering: n Bruk plaster på åpne sår på hendene. n Ha verneutstyr tilgjengelig i alle biler. n Bruk engangshansker ved ransakning. Dette beskytter ikke mot sprøytestikk, men gir likevel en viss beskyttelse ved at sprøyten rengjøres noe før den treffer huden. n Posteksposisjons profylakse, altså forebyggende behandling, kan settes i gang om det er mistanke om HIV-smitte. Det gjøres for å unngå angrep og spredning av viruset. FARE VED RANSAKELSE: Når politibetjentene ransaker lommer, vet de ikke hva de finner. Plutselig kan de risikere å stikke seg på en sprøytespiss. en person som har utsatt en polititjenestemann for smittestoffer, samtykke til at det blir tatt blodprøve. Dersom vedkommende er mistenkt eller siktet i en sak hvor smittestatus er å anse som bevis, kreves det ikke samtykke, men en beslutning fra påtalemyndigheten. I utredningen blir det foreslått å gjøre endringer i loven. Men da Oslo politidistrikt kom med sin høringsuttalelse i januar, påpekte de vesentlige mangler sett fra politiets side. For mens det i den nye lovteksten blir foreslått klare regler som ivaretar privatpersoner som kan ha blitt utsatt for smitte, mener Oslo politidistrikt at endringene innebærer «status quo» for polititjenestemenn. «Vi forstår imidlertid ikke hvorfor bestemmelsen skal begrenses til seksuallovbrudd, med den konsekvens at personer som i yrkesmessig sammenheng kan ha blitt eksponert for smitte er stilt like dårlig som tidligere», skrives det i høringsuttalelsen. Samtidig påpeker Oslo politidistrikt en forskjellsbehandling mellom politiet og helsevesenet. «… hvor det later til at når ansatte i helsevesenet blir utsatt for mulig smitte, er det pr i dag få problemer i tilknytning til å sikre blod for undersøkelse, og å informere en mulig smitteeksponert person». Saken vil bli overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Justisdepartementet den 25. april . Endelig utkast til ny lovtekst vil bli sendt ut på ny høring av Justisdepartementet på et senere tidspunkt. – MÅ HA LOVENDRING Når den nye lovteksten skal endelig utformes, kan resultatet være at politifolk fortsatt står maktesløse tilbake når de er utsatt for smittefare. For de to politibetjentene Politiforum har møtt, er det imidlertid ingen tvil. – Her trengs det i høyeste grad en endring. Stikkordet her, er å fjerne usikkerheten. Da får man vite om man har noe å bekymre seg for. For selv om sannsynligheten for å bli smittet ikke er veldig stor, så er usikkerheten belastende. Politiet har en gylden mulighet til å få tatt en blodprøve av de som er pågrepet før de løslates. Problemet er at dette ofte er personer som ikke blir varetektsfengslet, og som i etterkant ikke er lette å få tak i. – Derfor må vi ha et lovverk som sier at her tar vi blodprøve. Når disse personene går til angrep på politiet, eller setter seg såpass til motverge at det blir basketak, så er det ikke deres interesser som først og fremst skal vernes, sier politibetjentene. Ikke minst handler dette om å kunne iverksette forebyggende behandling for eventuelle sykdommer så tidlig som mulig - behandlinger som kan ha bivirkninger, og som helst kun bør iverksettes dersom det er en reell fare for å ha blitt smittet av en konkret sykdom. – Taushetsplikten har et formål, men her må vi veie den opp mot hensynet til politifolkene som utsettes for dette. De to politibetjentene får ubetinget støtte fra hovedverneombud Pedersen. – Jeg ønsker at det skal være en mulighet for å tvangsteste mennesker som har utsatt tjenestemenn for en mulig smittefare. Vi snakker om situasjoner der aktuelle personer ikke samtykker til å avgi prøve eller ikke fritar helsepersonell fra deres taushetsplikt. I tillegg bør helsevesenet kjapt kunne gi politiet svar på negative prøver. Dette vil gi våre ansatte større trygghet, mindre belastning og riktigere behandling, sier han. Viktig realitetsorientering Selv har de to snakket mye med kolleger som har opplevd å være i samme situasjon. – Jeg kjenner flere i Oslo, både på Grønland og Sentrum politistasjon, som har opplevd dette. Enkelte miljøer vi jobber i, er møkkete, hvor hygiene og renslighet ikke eksisterer for mange. Det blir en del «rufsete» pågripelser, om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig. Da utsettes vi for risiko. Miljøet er slik at sjansen er større for å bli utsatt for bitt eller spytting, eller for å tråkke på sprøytespisser. Det er en del av hverdagen vår. De mener det er av største nødvendighet at de som nå sitter og utformer loven, er godt kjent med hverdagen de lever i. – Det bør være en realitetsorientering om hva som egentlig skjer. Ofte er det kun tilfeldigheter som skiller mellom at det går bra eller ikke, understreker en av politi betjentene. Like etter møtet med Politiforum går de to på vakt. To timer senere sender en av politibetjentene denne tekstmeldingen: «Som en illustrasjon; første oppdrag i kveld ble jeg bitt i fingeren, denne gangen var det hansken som reddet fra videre oppfølging (gikk ikke gjennom hansken). Ha en fin kveld» n 25 26 HMS Run Flat Teknologi GIR OPPFØLGING: Bedriftslege Bjørn Granhus og sykepleier Roqaya Dawood ved bedriftshelsetjenesten i Oslo. Punktert? Kunnskap gir trygghet Bedriftshelsetjenesten på Grønland politistasjon har forståelse for usikkerheten som polititjenestemenn kan oppleve. Tekst og foto: Jorun Gaarder U tryggheten står ikke alltid i forhold til den reelle smittefaren, men frykten kan oppleves sterk nok. – Vi etterlyser en lovhjemmel for når en kan innhente smittestatus med tvang. Man burde tatt inn over seg at smittesituasjoner som dette er en reell risiko for politibetjenter i felt. Lovforslaget er for snevert og dekker ikke informasjonsbehovet vi har i en del situasjoner, sier Bjørn Granhus, bedriftslege ved Oslo politidistrikt. I det nye lovforslaget, som nå er ute på høring, nevnes ikke ansatte i politiet. – Du har det travelt om du må sette i gang anti-HIV-behandling. Per i dag finnes det ingen måte å innhente de nødvendige opplysninger på uten å bryte loven. Der er det et behov som må dekkes, sier Granhus. Både han og sykepleier Roqaya Dawood ved bedriftshelsetjenesten på Grønland olitistasjon etterlyser en hjemmel som gir p adgang til å tvangsteste personer som kan ha eksponert politiansatte for smitte. – Det er tøft for de ansatte, det gjelder deres kropp. Noen blir engstelige, noen spør om de for eksempel kan klemme barnet sitt?». Informasjon har en beroligende effekt, sier Dawood. Det er hun som tar seg av den veiledende samtalen med den ansatte etter en smitteeksponering. I fjor var det i Oslo politidistrikt 20 slike tilfeller. Ingen av dem ble faktisk smittet. Etter smitteeksponering må likevel den ansatte leve med usikkerheten i et halvt år, før blodprøvene er sikre. – I praksis er ikke den reelle smittefaren så stor. Den verste belastningen er at en ikke vet hva slags smittestatus den aktuelle personen har. Dette gir stress både for politibetjenten, kolleger og pårørende, sier Granhus. Spesielt gjelder dette en eventuell partner. – Inntil blodprøvene er fastslått som negative, bør en betrakte seg som mulig smittet i forhold til partneren, sier Granhus. Ved mistanke om HIV-smitte, er det kritisk at behandlingen starter raskt, helst allerede etter to timer og senest etter 72 timer. – Forebyggende behandling, såkalt posteksposisjons profylakse, kan motvirke spred- ning av viruset og angrep i kroppen. Men det er en behandling med mye bivirkninger, nesten som kreftbehandling. Det sier seg selv at man i slike tilfeller må være sikre på kildens smittestatus. Det kan være problematisk når smittekilden ikke gir samtykke, sier Granhus. I fjor var det ikke nødvendig å sette i gang slik behandling hos noen av de 20 tilfellene i Oslo. Granhus etterlyser retningslinjer for når behandling skal settes i gang. I praksis blir dette opp til behandlende lege å vurdere skjønnsmessig. Helsepersonell i dag i praksis mulighet til å teste eventuell smittekilde ved mistanke om dette under arbeid. Politiet har ikke denne muligheten, uten at personen selv, eller pårørende, gir samtykke. Unntaket er om selve smitteeksponeringen er en mulig straffbar handling. – Politifolk som skal pågripe en person er mer utsatt for aggressiv oppførsel og dermed kontakt som stikk og bitt, sier Granhus. – Hvor fort du får førstehjelp etter eksponering har stor betydning for smitterisikoen. Helsepersonell har den fordelen at de raskere kan håndtere uhellet. For politifolk er det gjerne andre ting som står i fokus og må prioriteres i den situasjonen, sier Dawood. n Kjør videre med Bridgestone RFT Moderne biler har ikke lenger reservehjul. Det gjør en punktering ekstra ubehagelig. Kjør videre med Bridgestone RFT, og bytt dekket når det passer deg Punktert Punktert Bridgestone leverer dekk til de fleste behov, enten det er komfort, sport eller miljøvennlig. SPORT KOMFORT MILJØVENNLIG 4X4 / SUV Gjerde & Byhring AS Verdens #1 dekkprodusent www.bridgestone.no www.runflat.eu 28 terrormeldingen så langt har jeg ikke sett konturene av en vilje til å virkelig løfte politiet inn i en ny fremtid. PF-leder Arne Johannessen Skriften på veggen PF-leder Arne Johannessen både roser og kritiserer innholdet av Regjeringens svar på 22. juli-kommisjonens kritikk av politiets beredskap. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Ole Martin Mortvedt og Ruben Skarsvåg I politiet var det knyttet stor spenning til innholdet i terrormeldingen, og hvilke tiltak regjeringen ville sette inn. Ville det bli symbolpolitikk, eller virkelige endringer med forpliktende satsing for å bedre politiets mulighet til å gi innbyggerne en bedre politiberedskap? Symbolsk nok, med det kommende rekordkullet på 720 politistudenter, var framleggelsen lagt til auditoriet på Politihøgskolen i Oslo. Resultatet var over 100 millioner kroner på bordet til øyeblikkelige tiltak, uten - som statsminister Jens Stoltenberg presiserte - å vente på revidert nasjonalbudsjett. Signalet fra Regjeringen til politiet var tydelig. Politiet må bli mer foroverlent i beredskapstenkningen. Det skal trenes mer, og planverket skal ikke bare ligge der som en plan. Hver og en må være trygg på hva som forventes hvis det skjer en større skarp hendelse. Spørsmålet fra politiet, er om regjeringen innfridde forventningene som var satt. – Det er mye interessant å lese i Regjeringens stortingsmelding om terrorberedskapen, sier Arne Johannessen, lederen av Politiets Fellesforbund (PF) som nylig er tilbake på jobb etter tre måneder på Forsvarets Høgskole. hele politiets portefølje, og retningen norsk politi skal ha i et 10-15 års perspektiv. Det beskriver Johannessen som «en krevende øvelse». Samtidig klargjør han nå store forventninger på alle nivåer ute i politiet, om at det må skje en positiv utvikling for politiets evne til å kunne håndtere de pålagte oppgavene. – Men så langt har jeg ikke sett konturene av en vilje til å virkelig løfte politiet inn i en ny fremtid. Vi må få et politi som er dimensjonert og utstyrt for å møte de utfordringene som er skissert i terrormeldingen, og 22. juli-kommisjonens rapport. Det oppleves at Regjeringen flikker litt her og der. Men behovet nå, er et skikkelig tak for å løfte politiet inn i fremtiden, understreker PF-lederen. Han innrømmer likevel at mange positive tiltak er lagt på bordet, og trekker frem Regjeringens sterke fokus på forebygging og å hindre terror, og viljen til å avdekke soloterrorister. Han roser også fokuset på ekstreme miljøer hvor det foregår en radikalisering. Det mener Johannessen er helt avgjørende i å forebygge terror. Men han stiller spørsmål ved om man på politisk hold tør gå langt nok i metodebruk og informasjonstilgang til politiet. Utfordrende sammenheng Savner flere politistillinger Johannessen beskriver stortingsmeldingen som et utrolig viktig og godt dokument, samtidig som han påpeker noen svakheter og store utfordringer. – Det som er den største utfordringen, er å se ting i en sammenheng, og få en helhetlig politikk for utviklingen av politiet, sier han. PF-lederen peker på mange rapporter som er lagt frem og som vil bli lagt frem. Han trekker frem Politi 2020-rapporten, Traadvik-utvalget, politianalysen, terrormeldingen, endringsprogrammet i POD, og ikke minst effektprogrammet med nye IKT-løsninger i milliardklassen. − Det jeg er opptatt av, er hvordan vi skal klare å se alt dette i en sammenheng, og samtidig vurdere Johannessen er fornøyd med Regjeringens tilleggsbevilgning utenfor både statsbudsjettet og revidert statsbudsjett. – Det er ikke vanlig å gjøre dette ved en fremleggelse av en stortingsmelding. Men signalet fra Stoltenberg er at dette er bare starten. Planene som er lagt frem forplikter til langt større utgifter enn de 100 millionene som ble lagt på bordet før påske. De fem millionene som nå skal finansiere planleggingen av den nye nasjonale operasjonssentralen, er en bra start, og et tiltak jeg mener er helt riktig og nødvendig, sier han. Samtidig understreker PF-lederen at en rekke spørsmål foreløpig er ubesvart. Ønsker bedre beredskap: kritikken i 22. juli-kommisjonens terrormeldingen Regjeringen legger 100 millioner på bordet for å bedre politiberedskapen. Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg øker satsingen for å møte rapport. 29 30 Terrormeldingen TRENER PÅ TERROR: Den 4. april trente Follo politidistrikt på «skyting pågår» på Håøya i Oslofjorden. Dette er i tråd med Regjeringens terrormelding, hvor ett av tiltakene 4-mannskaper med åtte timer. De ekstra treningstimene skal hovedsakelig gå til øvelse på slike skarpe oppdrag. – Hvordan en slik sentral skal organiseres, og hvordan rollefordelingen mellom sentralen og Politidirektoratet blir, er viktig å få avklart. Vi vet av erfaring, at den som skal operere en slik sentral i krise, må ha mengdetrening fra hverdagen. Her gjenstår det en del viktige avklaringer, sier Johannessen. Det som skuffer mest i meldingen, er fraværet av fokus på flere politistillinger. – Jeg beklager at Regjeringen ikke benyt- Fakta Terrormeldingen 20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen «Terrorberedskap», som følger opp 22. juli-kommisjonens rapport. Her er noen av tiltakene i rapporten.: n Minimumsbemanning på to personer på operasjonssentralen i de miste politidistriktene, tre i de mellomstore politidistriktene. n Mannskaper i IP-kategori 4 (hovedstyrken av politibetjenter) utvider sin årlige operative trening fra 40 til 48 timer. Utvidelsen skal gå til trening med å håndtere hendelser under begrepet «pågående dødelig vold». n En kraftig økning av UEH-mannskaper over to år. Antallet skal opp fra 800 til 1400. Dette er en oppgradering av polititjenestemenn som allerede er ute i politidistriktene. n Etablering av en operasjonssentral med nasjonalt ansvar, som skal engasjeres i situasjoner som involverer mer enn ett politidistrikt, eller om hendelsen er for stor å håndtere for det involverte politidistriktet. Det ble satt av 5 millioner kroner til å utrede dette. n Nye nettbrett til politiets patruljebiler, med direkte tilgang til politiets IT-systemer. n Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner. Kilde: Regjeringen.no tet sjansen til å ta konsekvensen av at det funnet fram til de 2,5 milliardene som skal nå skal iverksettes svært viktige tiltak, men til for å få full effekt av effektprogrammet som trekker politifolk bort fra den daglige på IKT. Det hadde synliggjort politisk vilje å garantere at disse pengene kommer. polititjenesten, sier Johannessen. Han peker på minimumsbemanningen på Slik, fortsetter PF-lederen, ville ikke polioperasjonssentralen som vil trekke flere folk tiet lenger trengt å ta penger fra driftsbudinn fra synlig polititjeneste, på mer operativ sjettet for å bruke til IKT-utvikling. trening for alle politifolk i kategori fire, og – Man må gjøre slik man gjør i andre på et økt antall UEH-mannskaper som skal offentlige etater, og komme med rene intrene mer enn dobbelt så mye som før. vesteringspenger til slik utvikling, mener – Jeg mener Regjeringen burde utkvit- Johannessen. Han savner også en tytere at alle nyutdannede får jobb. Stoltenberg sa på Både politiet deligere rolledeling mellom pressekonferansen at det politiet og Forsvaret. – Jeg tror de aller fleste er noe over 90 prosent av og samfunnet må utdannet politi som har vite hva vi har å skjønner og vet at det er fått jobb ett år etter skosom har ansvaret forholde oss til, politiet len, og at han var tilfreds for nasjonale kriser og med det. Det svaret var og Regjeringen terror på norsk jord. I alle for svakt. Når de velger å lover og instrukser fremgår må ikke skape ta inn 720 politistudenter det at alle andre etater skal falske forhåp- være et støtteelement for også neste år, og samtidig ser det første rekordhøye politiet, og der er Forsvaret ninger om en antallet studenter gå ut det viktigste støtteorganet. støtte... fra skolen nå i juni, må Da er det et paradoks at det være direkte flaut å se politiet skal ha prioritet at det er nyutdannede politifolk som ikke etter Forsvarets behov for tilgang til de mifår jobb, mener Johannessen. litære helikoptrene. Han sier det ville ha vært et særlig viktig Johannessen mener politiet, som den enpolitisk signal fra Regjeringen å vise at den heten som har ansvaret for krise og terror i mener alvor med meldingen «Politi 2020» fredstid, må ha prioritet når de trykker på og to politi per 1000 innbyggere. den store knappen. – Dette er nasjonalt viktig, og i slike tilfeller kan det ikke være lange debatter om iPad som nasjonal hendelse Han er ikke imponert over Regjeringens politiet skal ha prioritet. Slike ting må man «IKT-løft» med å kjøpe inn Ipad for 10 gå opp på forhånd. Både politiet og samfunmillioner kroner, og at dette kjøres opp som net må vite hva vi har å forholde oss til, og en nasjonal nyhet. Regjeringen må ikke skape falske forhåpnin– Der er ikke rart at det blir latterliggjø- ger om en støtte hvis forhåpningene er gitt ring av dette, når vi vet at IKT-hverdagen på feil premisser, sier Johannessen. og utfordringene politiet står overfor er mye PF-lederen vil få fram hva det betyr å større enn det Ipad-er ute i politibilene kan være i beredskap for politiet. løse. Det som ville vært noe å melde som en – Det må være slik at når politiet ber om nasjonal nyhet, er at det hadde stått noe om bistand, så er dette førsteprioritert oppdrag at det som en del av satsingen nå ville bli i en skarp situasjon. Da kan det ikke være annonse BMW Bilia Stenshagen Skøyen www.bilia.no Ren kjøreglede er å øke den årlige operative treningsmengden for IP noen diskusjon mellom Forsvaret og politiet på om man skal fly ut politiet eller bistandsorganet Forsvaret først. Det trengs tydelige avklaringer om hva dette med helikopterstøtte og prioritet innebærer. Det er åpenbart etter hendelsen ved åpningen av Stortinget nå i høst, at det er synliggjort et behov for en avklaring mellom det politioperative nivået og det politisk/administrative nivået. Den daglige beredskapen 22. juli-kommisjonen var tydelige på at det er den første politipatruljen, og de som er på plass de første to timene etter en hendelse, som er avgjørende for at håndtering blir vellykket. – Dette er også kommunisert bra i stortingsmeldingen. Det er det lokale politiet, bemanningen, kompetansen og utstyret til den første patruljen som teller. Men hva betyr dette i praksis, og hvilke føringer får dette for beredskapsordningene for UEHstyrkene? Det er bra å utdanne flere av disse. Men når de nå vil utdanne flere, må man da også legge føringer for at man sikrer seg at denne kompetansen er tilgjengelig når det smeller, sier PF-lederen. Han påpeker at den lokale politimesteren må sette inn de politifolkene som er på jobb når det smeller - ikke de som har fri og sover hjemme, eller er på ferie i utlandet. – UEH må derfor nå settes i en beredskap slik Beredskapstroppen har, og dette må gjennomføres etter nasjonale standarder, og ikke overlates til tilfeldige, lokale løsninger, hvor økonomien begrenser beredskapen. Dette gjelder så vel mannskap som utstyr og planer, sier Johannessen. Han råder Regjeringen til å satse på menneskene, og få et riktig antall politifolk som skal til for å kunne tilby en troverdig politiberedskap over hele landet. Og han råder Regjeringen til å dytte på for å få en bedre nasjonal standardisering for alle politidistriktene. n REN KJØREGLEDE: NYE BMW X1 MED xDRIVE. “En super kombinasjon av kjøreglede, dynamikk, moderat forbruk og praktiske egenskaper.” (terningkast 6) Dagbladet 09.10.12 “Dette er den beste mini-SUVen på markedet.” tv2.no 16.10.12 “BMW X1 er det beste valget om du vil kombinere SUV med sportslige egenskaper.” klikk.no 28.12.11 KAMPANJE: xDrive firehjulsdrift 0,BMW X1 fra kr 389.600,- BMW EfficientDynamics Mindre forbruk og utslipp. Mer kjøreglede. Bilia 08555 Bilia Stenshagen Skøyen Drammensveien 213, Oslo Drammen | Follo | Hønefoss | Bilia Stenshagen Skøyen Bilia Stenshagen Kongsvinger | Vestfold Lik oss på Facebook/bilianorge bilia.no – betjent med eDialog24 Forbruk bl. kjøring inkl. alle modeller: 0,45-0,79 l/mil, CO2-utslipp: 119-185 g/km. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr som avviker fra kampanjen. 31 32 Operativt Kan endelig se i mørket Månelyst med nattoptikk: Med lysforsterkende utstyr kan politiet se i mørket. Det er en stor taktisk fordel for best mulig politimessig løsning. Utrykningsenheten (UEH) i Follo viser vei på utstyrsfronten. Nå har distriktet anskaffet avansert nattoptikk til operativ bruk. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Equipnor/Nvision og Ole Martin Mortvedt D ette er siste generasjon lysforsterkerutstyr, likt det som Forsvaret bruker i Afghanistan. Det kan monteres på hjelm eller våpen, eller i en vanlig hodebøyle hvis vi trenger utstyret utenfor skarpe situasjoner, for eksempel til leting etter savnede i mørket, sier UEH-leder Per Olav Tjore i Follo politidistrikt. Foranledningen til at distriktet nå har anskaffet nattoptikk av ypperste klasse, var en hendelse i fjor høst. Under en rutinemessig velferdssjekk av en person som bodde på en hytte i skogen, truet mannen patruljen med et tohåndsvåpen. Den ubevæpnede patruljen trakk seg tilbake, og bevæpnet – Vi gikk nærmere huset enn hva vi hadde politi ble sendt ut. vært før, og la ut lommelykter som lyste opp Ordren var at mannen ikke skulle få snike hyttas utganger. Dette var farlig, fordi vi da seg bort fra hytta med våpen i hånd. Men da var lett synlige for mannen, men vi måtte det ble mørkt, var det vanskelig for politiet bare gjøre det for å ha kontroll på ham. Å på stedet å holde oversikten. Flere ganger miste kontrollen og risikere at han falt oss forsøkte mannen å stikke i ryggen, eller utgjorde en Vi trenger ikke fare for publikum, måtte av, men trakk seg tilbake til hytta da politiet anropte skje, understreker statistikk for å ikke ham. Virkelig utfordrende Terje. ble det først da mannen vise at det er mye Flere ganger gikk lomskrudde av alle lys i og som skjer etter melyktene tomme for utenfor hytta. strøm, og de måtte fram mørkets frem- for å bytte batteri. Situasjonen løste seg da manforsvant i mørket brudd. – Det ble veldig mørkt. Vi nen på morgenkvisså rett og slett ingen ting, ten forsøkte å snike seg og vi sto der uten kontroll på en farlig be- bort på ny. Han ble da pågrepet av UEH. I etterkant av denne hendelsen, tok UEHvæpnet mann i stummende mørke, sier Terje, en av polititjenestemennene i UEH-laget, leder Tjore initiativ overfor ledelsen for å få som ikke ønsker å stå fram med fullt navn. tilgang til lysforsterkerutstyr, slik at de mer Fordi mannen tidligere både hadde truet poli- effektivt og trygt kunne løse oppgaver i mørket. tiet med våpen i hånd, og hadde forsøkt å snike Argumentasjonen ble akseptert, og nødvendige seg vekk i mørket, måtte UEH-laget improvisere. økonomiske prioriteringer ble gjort. operativt Norsk løsning: Slik monteres utstyret på politiets hjelm. Monoklen gir ett øye nattesyn, mens det andre øyet får mulighet til å se inn i lyse rom. Nattopptikk kan også monteres på siktet. I begynnelsen av april i år var nattoptik– 22. juli ga oss en vekker om hva slags ken i hus. beredskap vi hadde, og hva vi faktisk kunne – I tillegg er det også kjøpt inn en termisk være i stand til å takle av situasjoner, sier kikkert, sier Tjore, som ikke ønsker å gå inn Olav Unnestad, leder av fellesoperativ enhet på hvilken kapasitet utstyret har. i Follo, og Tjores nærmeste sjef. − Men nå har UEH i Follo enDet var noe av bakgrundelig utstyr som gjør oss i stand nen for at han var villig til til å jobbe effektivt også når det å bruke flere hundre tusen er mørkt, uten at vi selv skal utkroner til å oppgradere utstyret til UEH. sette oss for unødvendig stor fare. – Samfunnet har uttrykt Vi trenger ikke statistikk for å vise at det er mye som skjer etter noen klare forventninger mørkets frembrudd for politiets om at lokale politiressurser del. Med det nye utstyret, betyr skal kunne løse lokale utfordet at nattemørket faktisk gir oss Er fornøyd: UEH-leder dringer. Vi kan derfor ikke en taktisk fordel. basere oss på at vi skal få Per Olav Tjore kan endelig hjelp av nasjonale ressurser tilby taktisk riktig løsning av politioppgaver etter mørkets til å løse enhver krise. Med Lukket pustesystem UEH-laget har også fått kjøpt inn frembrudd. det som bakgrunn, gjorde vi et lukket pustesystem med pressen omfattende gjennomgang luft, slik at de kan jobbe i røyk- og gassfylte av utstyret til UEH. Vi så på hva de hadde, og områder - akkurat slik Beredskapstroppen hva de burde ha i forhold til å kunne utgjøre gjorde i Regjeringskvartalet den 22. juli, og en god nok beredskap opp mot forventningene fra samfunnet, forklarer Unnestad. på den måten reddet flere liv. Han påpeker utfordringer i 22. juli-kommisjonens rapport rundt risikoerkjennelse og gjennomførigsevne i politiet. – Det tok vi inn over oss. Vi erkjente at det er situasjoner som skjer lokalt, som avdekker vårt behov for utstyr. Som øverste leder for den operative tjenesten i politidistriktet, er det mitt ansvar å sette mannskapene i best mulig stand til å løse de skarpe situasjonene de kan komme opp i. Da var det naturlig å sette våre mannskaper i stand til å jobbe i mørket på en forsvarlig taktisk måte, sier Unnestad. n Visste du at... ...de brukte nattoptikk mot Bin Laden n n Amerikanske spesialsoldater brukte siste generasjon av NVG (night vision goggles) under operasjonen «Neptune Spear», operasjonen som tok ut Osama Bin Laden i 2011. Spesialoptikken hver mann i aksjonen brukte er priset til rundt 500.000 kroner per mann. 33 34 Annonser Beredskapsledelse 30studiepoeng Skaff deg en grundig faglig innføring i beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Med dette studiet er du klar til å utføre beredskapsrelaterte oppgaver både før, under og etter ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Studiet har en tverrfaglig tilnærming og passer for alle som har, eller kommer til å få, beredskapsrelaterte oppgaver i beredskapsorganisasjoner, private virksomheter eller offentlig sektor. Studiet gjennomføres som et samlingsbasert deltidsstudium Søk he r hsh.no : /sok over ett studieår. Det er planlagt til sammen seks samlinger med varighet på 2-3 dager. Oppstart: Søknadsfrist: Studiested: Kursavgift: Semesteravgift: 12. september 2013 1. juni 2013 Haugesund 3000 NOK 560 NOK pr semester For mer informasjon: www.hsh.no/evu ReiSeStiPeNd foR medlemmeR av NPHS Norsk Politihistorisk Selskap (NPHS) er en fri og uavhengig landsomfattende organisasjon med formål å sikre politiets og lensmannsetatens historie. NPHS mottar tilskudd til drift fra Politidirektoratet. NPHS samarbeider med Politidirektoratet, politidistriktene, særorganene og Norsk Rettsmuseum (NRM) i Trondheim. NRM har ansvaret for all museal dokumentasjon innen justissektoren. Som medlemmer i selskapet kan opptas enkeltpersoner og virksomheter så vel innenfor som utenfor politi- og lensmannsetaten. Det kunngjøres i 2013 inntil 3 reisestipend på 10.000 kroner. Stipendet kan brukes til reiser og opphold for å samle materiale eller studere forhold av betydning for politihistorien. Søknad om stipend med plan og budsjett må være NPHS i hende innen 30. april 2013 (fortrinnsvis via e-post). Stipendet utbetales etter at beretning og regnskap er innlevert. Beretningen kan gjerne utformes som en artikkel som kan publiseres i selskapets årsskrift. Frist for innlevering: 1. desember 2013. Norsk Politihistorisk Selskap - NPHS • Postadresse: Postboks 8163 Dep, 0034 OSLO • E-post: [email protected] eller [email protected] • Hjemmeside: www.nphs.no Cresco Unique 35 Fordi det går litt opp og ned Du vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: * H K Reklamebyrå 2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil 75 000 kroner i kreditt ”Halv” kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. Bestill nå og les mer på www.cresco.no/unique Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481. Cresco Unique – et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf. 815 22 040 36 ikt Denne politibilen er alltid på nett I åtte patruljebiler tester Oslo politidistrikt ut forskjellige mobile nettløsninger. Politiforum fikk se på den mest avanserte bilen. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg P rosjektet, som politidistriktet igang- som til enhver tid har best hastighet. Og PC, eller andre kommuniksasjonsløsninger, satte på eget initiativ, har som mål å den kan hoppe for eksempel fra Telenor til er også fastmontert, av sikkerhetshensyn. finne ut hva som er den beste og mest Netcom uten å miste signalet, sier Tunes. I bilen som Politiforum får se på, speiles stabile løsningen for å kople patruljebilene Gjennom sistnevntes 3G-nett og det mo- skjermbildet fra PC-en i dockingstasjonen opp mot Internett. Gjennom nettilkoplingen bile bredbåndet til ICE, er politibetjentene bak baksetet, i en fastmontert berøringshar politibetjentene tilgang til politisyste- sikret god hastighet i urbane strøk, men skjerm på dashbordet. Antennene på taket mene gjennom etatens mobile nettløsning også langs landeveien. Bilen er også av typen som tåler røff «Mobiliti». som Politiforum får se på, er Dette vil behandling, som en omgang i – Utgangspunktet var et ønske og et be- testet med gode resultater på effektivisere vaskehallen. hov om å kunne bruke tilgjengelig teknologi langtur i Gudbrandsdalen. Politidistriktet har også i bilene. Da er det viktig med en kommuni– Under testingen logger vi vår tidsbruk lagt vekt på at de kun bruker kasjonsløsning som er stabil og sikker. Det hvor bilen har vært, og hvorutstyr som er allment tilgjenveldig. vi gjør, er å teste hvilken teknologi vi kan dan den har vært koplet på. gelig. bruke for å bringe data ut i patruljebilene, Hensikten er å se på om det er forskjeller – Dette er hyllevare, og ikke noe som vi sier IKT-sjef Roar Tunes i Oslo politidistrikt. mellom urbane og landlige strøk i måten har egenutviklet i Oslo, understreker Tunes. Som sagt, så gjort. Med egne ressurser har teknologien fungerer på. Stort sett går det Prislappen for den mest avanserte komOslo politidistrikt utstyrt åtte patruljebiler i 3G på landeveien, men noen steder har munikasjonsløsningen, anslår han ligger med forskjellige kommunikasjonsløsninger. tilkoplingen vært helt nede på EDGE. Det er på rundt 30.000 kroner. I testfasen legges Bilen som Politiforum får se nærmere på, en ikke bra nok, for da begynner nettilgangen å økonomien til side, men når prosjektet munVolvo V70, er den mest avanserte av de åtte. gå tregt. Men vi er avhengig av operatørens ner ut i en rapport før sommerferien, blir Fra utsiden ser den ut som en helt ordinær infrastruktur, forteller IKT-driftsleder Audun også det en faktor. – Vi kommer til å avgi en rapport med politi-Volvo, med unntak av fire antenner Heggtveit i Oslo politidistrikt. som stikker opp fra taket. Bilen har også blitt anbefaling på valg av teknologi. Da vil vi Men skinnet bedrar. testet under utrykning i si at «dette er det beste valget, og dette er Her kan – Dette er kommunibåde Operatunnelen og hva det koster», sier Heggtveit. patruljene selv Svartdalstunnelen i Oslo. kasjonsløsningen vår på denne bilen, sier politio- loggføre når de – Da opplevde vi ingen GIR SYNLIG POLITI verbetjent Arne Mjøen. brudd! Politioverbetjent Mjøen, som er fagleder er på stedet, og Så peker han på de forsamband i Oslo politidistrikt, ser stor nytskjellige antennene. BRUKER HYLLEVARE teverdi i å ha fast tilgang til politisystemene avslutte – Denne er for GSM i Ikke alle de åtte bilene i patruljebilen. oppdraget har routerløsningen – Dette vil effektivisere vår tidsbruk velNetcoms nett, denne er som gir sømløs bytting dig. Her kan patruljene selv loggføre når de for GSM i Telenors nett, i bilen. denne er for mobilt bredfra nettverk til nettverk. er på stedet, og avslutte oppdraget i bilen. bånd fra ICE, og dette er en trådløs sender Det blir testet ut flere teknologier fra flere Eller de kan stoppe på en parkeringsplass som gjør at jeg kan sitte i parken ved siden leverandører, og samtidig blir både Ipad og sitte ute mens de skriver rapporten, i av bilen og jobbe opp mot politisystemene. og Android-nettbrett testet ut i tillegg til stedet for å kjøre tilbake til kontoret. Da Her har vi tilgang til BL, Indicia og PO. Windows-nettbrettet. er de synlig politi i tillegg, og det synes jeg – Vi tester også både kablet og trådløst er en viktig gevinst, sier han. Dette gjør alt veldig mye enklere. system inne i bilene, og tester hvilke muligMjøen har selv testet bilen, og sier han TESTET PÅ UTRYKNING heter som ligger i de forskjellige nettbrettene. fint kan sitte på en benk 200 meter unna Inne i bilen, montert bak baksetet, er syste- Vi ser for eksempel at nettbrett er et veldig patruljebilen og jobbe på politisystemene. mets «hjerne»: Et Windows nettbrett med fint søkeverktøy, men at det ikke fungerer Også tilbakemeldingene fra de andre politidockingstasjon og en router som kontrolle- like bra til å skrive rapporter på. Der har mannskapene som har brukt de åtte bilene, rer datatrafikken som går gjennom Mobiliti. bærbare PC-er en fordel, i tillegg til at vi kan er gode. Når rapporten fra prosjektet skal Mens Mobiliti sørger for at den sensitive administrere dem selv, forklarer Heggtveit. overleveres Oslo politidistrikt og Politidiinformasjonen fra politisystemene blir kryp– Samtidig skal det være lett for politibe- rektoratet (POD), har politioverbetjenten tert og sikret, gjør serveren at politibilen tjentene å ta med seg den mobile enheten ut ett ønske: alltid er på nett. av bilen når det er aktuelt, legger Tunes til. – Jeg håper dette blir tilgjengelig for alle. n Utstyret, enten det er nettbrett, bærbar – Trafikken rutes gjennom det nettverket ikt SKINNET BEDRAR: På utsiden ser denne politibilen helt ordinær ut. Men inne har politioverbetjent Arne Mjøen tilgang til politiets systemer fra en berøringsskjerm på dashbordet. UTREDER MULIGHETER: IKT-sjef Roar Tunes og politioverbetjent Arne Mjøen i Oslo politidistrikt demonstrerer hvordan de også har trådløs nettilgang utenfor politibilen. TRANGT OM PLASSEN: Berøringsskjermen kan bli fastmontert i dashbordet i framtidige løsninger, men i testbilen er den skrudd fast der det er plass. Det fører til mange løse ledninger. FASTMONTERT UTSTYR: Systemets «hjerne» er skrudd fast bak baksetet. 37 38 Kriminalitet Barnehager anse SÅRBARE BARN: Politifolk slår nå alarm - mange har utstedt begrensede politiattester uten anmerkninger til barnehageansatte, vel vitende om at vedkommende hadde Kriminalitet etter kriminelle Narkomane voldsutøvere har fri tilgang til jobb i barnehager. Nå slår politiansatte alarm. Tekst: Jorun Gaarder og Ole Martin Mortvedt Foto: Jorunn Gaarder, Reidar Skjønsfjell og Dino I dag kreves det kun begrenset politiattest av søkere til stillinger i barnehager. Problemet er at en begrenset politiattest kun viser eventuelle sedelighetsforbrytelser søkeren er dømt for, og ingenting annet. Flere politiansatte Politiforum har vært i kontakt med, mener ordningen har store mangler. Mange har utstedt begrensede politiattester uten anmerkninger til barnehageansatte - vel vitende om at vedkommende hadde alvorlige volds- og narkotikaovertredelser på samvittigheten. Men dagens lovverk forhindrer de politiansatte fra å opplyse om disse overtredelsene. – Spesielt en gang syntes jeg det var vanskelig å utstede en politiattest til en mann som skulle søke jobb i barnehage. Men jeg måtte forholde meg strengt til lovverket, og bekreftet at han ikke var straffedømt for sedelighetsovergrep, samtidig som jeg så at han var dømt for bruk og besittelse av narkotika i helt nye forhold. Men på attesten som vedkommende fikk med seg til bruk overfor barnehagen, så det ut som om rullebladet var rent, sier rådgiver Brit Brubak i Vestfold politidistrikt. – ET VANSKELIG TEMA alvorlige volds- og narkotikaovertredelser på samvittigheten. Hun synes dette er et vanskelig tema, og ser poenget med at en person som har vært bruker av narkotika, og som har kommet seg ut av det, skal få en sjanse i arbeidslivet. – Den gangen jeg reagerte, ringte jeg til barnehagen og presiserte at attesten kun gjaldt sedelighetsovertredelser, uten å si noe om hva vedkommende var straffet for. Det var så langt jeg kunne gå uten å bryte taushetsplikten, sier Brubak. Hadde mannen imidlertid søkt jobb i barnevernet eller i et avlastningshjem, vaktselskap eller innfor sikkerhetsområdet på en flyplass, ville han blitt avkrevd en uttømmende politiattest. Der ville alle straffbare forhold kommet fram - men en slik attest kreves altså ikke for barnehageansatte. Førstekonsulent Eva Nylend ved Hedmark politidistrikt har også på grunn av lovverket vært nødt til å utstede «blanke» politiattester til kriminelle som skal arbeide i barnehager. Hun har ansvaret for utstedelse av politiattester for hele politidistriktet, og har flere ganger sett tilfeller hvor kriminelle 39 40 Kriminalitet får med seg politiattester uten anmerkninger til bruk i forbindelse med arbeid i barnehage. – Jeg synes det er både trist og skremmende at vi utsteder politiattester som ikke viser at vedkommende er dømt for vold mot familie eller andre, eller om vedkommende nylig er dømt for bruk og besittelse av narkotika. Jeg synes ikke det er moro å gi dem «blanke» attester, til tross for at de kan ha et langt strafferegister med et innhold jeg mener er upassende for folk som skal arbeide i en barnehage. Nylend lurer på om barnehagestyrerne egentlig er klar over at politiattesten kun opplyser om sedelighetsovertredelser. – Jeg tror nok at barnehageledelsen ofte ikke er klar over disse begrensningene når de ansetter folk. Hvis jeg skulle utstede en slik begrenset attest til en person som skulle arbeide i en barnehage der jeg selv hadde barn, og visste at vedkommende nylig var straffet for alvorlige volds- eller narkotikaovertredelser, hadde det selvfølgelig blitt vanskelig, sier hun. SKREMTE LEDERE Johan Eide er leder for Friggfeltet barnehage ved Marienlyst i Oslo. Han er krystallklar på hvilken bakrunn han mener er uakseptabel for ansatte i hans barnehage, hvor det går 140 barn. – En som er straffet for seksuelle overgrep eller vold mot barn vil jeg ikke ansette, sier Eide. Dagens begrensede politiattest avslører imidlertid ikke om søkeren er dømt for vold mot barn. Eide synes dette punktet burde vært med i en slik politiattest. Politiforum har også snakket med styrere i flere barnehager som ikke var klar over at det er en slik begrenset politiattest som utstedes for ansatte i barnehager. Flere synes dette virker skremmende. Eide i Friggfeltet barnehage mener likevel ikke du nødvendigvis er ukvalifisert til å jobbe med barn selv om du er dømt for andre forhold enn seksuelle overgrep eller vold. – Det er også mange som har gjort ting de ikke er straffet for. I barnehagen er det Fakta Fakta om politiattest: Begrenset: Utstedes til personer som søker arbeid i barnehage. Kun seksualforbrytelser anmerkes, ingen begrensninger bakover i tid. Barneomsorgsattest: Utstedes til personer som søker arbeid ved barnevernsinstitusjoner. I tillegg til seksualforbrytelser anmerkes enkelte typer vold og narkotika. Utvidet attest: Utstedes til personer som ønsker å være fosterforeldre. Omfatter alle ilagte straffereaksjoner med unntak av forenklede forelegg. Det er både trist og skremmende at vi utsteder politiattester som ikke viser at vedkommende er dømt for vold mot familie eller andre. LITE KJENT: – Jeg tror nok at barnehageledelsen ofte ikke er klar over disse begrensningene når de ansetter folk, et så lite og tett miljø at vi raskt merker om det skulle være noe. I praksis har de nyansatte dessuten allerede begynt å jobbe før de kan få en politiattest – de må vise til en stillingsbekreftelse for å få attesten, sier Eide. Klas Birkedal leder Sophies barnehage i Oslo. Med plass til 255 barn, er han ansvarlig for mange ansettelser. Han vet at politiattesten han får for nyansatte kun viser eventuelle seksualforbrytelser. – Det er i utgangspunktet greit, mener han. – Alle har en historie, men eventuelle voldsforbrytelser ville det vært nyttig å se. En oppdatert attest, for eksempel hvert tredje år, ville det vært fint å kunne få. En av utfordringene med dagens system, er at det tar så lang tid å få attesten. Jeg har opplevd å måtte vente mellom fire og seks uker. Ulla Krantz er leder for Hallénparken barnehageenhet på Torshov, en større barnehage med 300 barn. – Vi forholder oss bare til at det er intet å bemerke og vi er klar over at dette kun er i forhold til sedelighetsforbrytelser. Dilemmaet er at det mange ganger tar flere uker for vikarer å få attesten etter at de har bestilt den. Fast ansatte som har vært gjennom en ansettelsesprosess, har som regel fått ordnet politiattesten og kan fremvise den ved første arbeidsdag, sier Krantz. At en slik begrenset attest kan skjule andre lovbrudd, ser hun imidlertid ikke som et problem. – Jeg ansetter ingen i barnehagen uten å ha gjennomført et grundig intervju og sjekket referanser. Som leder er jeg opptatt av søkerens hold- Skremt: – Det er ninger og hvorfor skremmende at vi i de ønsker å jobbe politiet utsteder politiatmed barn. Vi job- tester til folk som kan ha ber tett innpå et langt strafferegister, sier førstekonsulent hverandre, så vi Eva Nylend i Hedmark ser hvordan andre politidistrikt. møter barna, sier Krantz. Hun har heller ikke hørt om tilfeller der dette har skapt problemer. KREVER YRKESFORBUD Tidligere i år la Kunnskapsdepartementet ut et forslag til endring av barnehageloven på høring, noe som blant annet omfattet endring av reglene for politiattester for barnehageansatte (se egen sak). I sin høringsuttalelse, krever Private Barnehagers Landsforbund (PBL) at det innføres et absolutt yrkesforbud for personer som har begått voldsovertre- Kriminalitet Vil endrE loven: Barnehageloven har vært for svak. Nå vil Regjeringen endre loven, sier statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet. Regjeringen vil skjerpe loven sier førstekonsulent Eva Nylend ved Hedmark politidistrikt. delser, samt bruk og besittelse av narkotika. I høringsuttalelsen skriver forbundet blant annet: «Personer som har begått denne typen voldshandlinger, vil kunne ha lavere terskel for å bruke vold også overfor barn i situasjoner hvor personen blir presset eller stresset. Dette gjelder spesielt i de situasjoner hvor nettopp den straffbare volden har vært utøvet mot barn. Press og stressituasjoner forekommer relativt ofte i en barnehagehverdag hvor de voksne skal ivareta ulike barn med ulike behov og utfordringer. Barnehageansatte må derfor kunne takle slike situasjoner, og møte barna med omsorg, og trygg og god grensesetting. Barn i barnehage er på grunn av sin lave alder, svær sårbare, og har behov for stabile og trygge voksenpersoner rundt seg.» Videre bemerker PBL også at personer som er avhengige av narkotika «er ikke egnet til å ta vare på små barn». PBL mener hensynet til barna i barnehage må veie tyngre enn retten en person har til fritt å velge yrke. I tillegg mener forbundet at det burde innføres minstekrav om botid i Norge for utlendinger som ikke kan fremlegge tilfredsstillende politiattest, slik at de kan godtgjøre skikkethet for å jobbe i barnehager på linje med hva som gjelder for nordmenn. n Vil ikke ansette: Johan Eide leder Friggfeltet barnehage i Oslo. Han vil nødig ansette en som er dømt for vold, og får nå ønsket sitt oppfylt. En lovendring er på vei. Barnehageloven foreslås nå endret, slik at også dommer for vold og seksuelle overgrep framkommer på politiattestene til barnehageansatte. Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, sier at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i det framlagte forslaget har vært tydelig på at kravene til politiattester til barnehageansatte, skal endres. Endringene som foreslås, gjør at også domfellelser av alle seksuelle overgrep, ikke bare mot mindreårige, vil framkomme i attesten - i tillegg til forhold som grov vold, vold i nære relasjoner og et bredt spekter av narkotikaforbrytelser. − Det har vært viktig for departementet å sikre tryggheten til våre barn, og sikre at vi har ansatte i barnehagen som er egnet. Slik som barnehageloven har vært, har den vært for svak. Vi er derfor nå i en prosess for å få loven vedtatt, sier Dahle til Politiforum. Hun viser til at Stortinget har vedtatt en politiregisterlov, og for å harmonisere denne loven med den nye barnehageloven, skal en ny lov være på plass før politiregisterloven trer i kraft. Opplæringsloven er allerede endret i tråd med dette. Dahle sier at den nye loven ikke automatisk vil føre til et absolutt yrkesforbud for personer som har volds- og narkotikaovertredelser. – Men slike forhold skal være kjent, og være et viktig vurderingsgrunnlag når barnehageeierne ansetter personalet. Vi er opptatt av at det skal være en høy terskel for hvem som kan ansettes i barnehager, og med det ha omsorg for våre barn, sier Dahle. Hun regner med at den nye loven vil være gyldig fra august. n 41 40 Annonse KirKenes politistasjon Politioverbetjent operativ avdeling Fast stilling ledig for snarlig tiltredelse. Avdelingen har 20 stillinger inkludert Nyrud politistasjon, og har ansvar for ordens- og trafikktjenesten, etterforsking av straffesaker, forebyggende tjeneste og intern og ekstern instruksjonsvirksomhet i Sør-Varanger. Avdelingen har et nært samarbeid med Storskog grensekontrollsted, nams- og forvaltningsavdeling, utlendingsavdeling og PHS/tjenestekontor på stasjon. Stillingsinnehaver deltar i samtlige av avdelingens arbeidsoppgaver. Skift/ turnusarbeid påregnes i kortere perioder. Søkeren må ha plettfri vandel og må kunne sikkerhetsklareres. arbeidsoppgaver Ansvar for den daglige operative, administrative og økonomiske ledelsen av avdelingen • Planlegge og tilrettelegge for opplæring og patruljevirksomhet med grensevakten. • Utarbeidelse av virksomhetsplan, tjenesteplanlegging • Oppfølging av straffesaker og straffesaksavvikling • Vi tilbyr Lønnstrinn 60 - 69. • Flyttegodtgjørelse • Særskilt gunstig skatteordning, forhøyet barnetrygd, ingen el.avgift, økt husbanklån og avskriving av studielån med inntil kr. 25.000,- pr år gyldig for innbyggere i Nord-Troms og Finnmark • Kvalifikasjoner Bestått eksamen fra Politiskolen/ Politihøgskolen • Minimum 6 års allsidig politierfaring • God kjennskap til politiets datasystemer BL, PO og TTA • God kjennskap til politiets ATB • Gode muntlige engelskkunnskaper • Lederutdannelse og/eller ledererfaring • Kunnskaper om Schengenregelverk • For spørsmål om stillingen, kontakt politistasjonssjef Hans Møllebakken tlf 78 97 20 23. Referansenr: 201305731 Søknadsfrist: 28. april 2013 ANN_stilling_østfinnmark.indd 3 4/17/13 1:42 PM Annonse Politioverbetjent - Funksjonsleder grensekontroll Dette er en spennende lederstilling ved en enhet som i årene framover vil være i sterk utvikling. Den som tilsettes vil få mulighet til å forme rollen i takt med denne utviklingen. Funksjonsleder grensekontroll vil være ansvarlig for grensekontrolltjenesten i politidistriktets Driftsenhet sør. Driftsenhet sør består av tjenestestedene Stjørdal, Meråker og Frosta. Driftsenhet sør er et trafikalt knutepunkt i Midt-Norge, med grenseoverganger både på vei (E14), jernbane og landets tredje største flyplass, Trondheim lufthavn Værnes. Sammen med resten av ledergruppen skal funksjonen fokusere på kvalitet, kunnskapsutvikling og evne til å se organisasjonens behov ut fra et strategisk ståsted. Funksjonsleder grensekontroll har delegert personalansvar for p.t. 7 medarbeidere. Det er forventet en betydelig økning i antall ansatte tilknyttet grensekontrolltjenesten i årene framover. Politidistriktet er i stadig endring og utvikling. Den som ansettes må påregne endringer i arbeidsoppgaver, ansvarsområder og organisasjonsstruktur, herunder delta i vakt- og patruljetjenesten ved behov. Tiltredelse etter nærmere avtale med driftsenhetsleder. Arbeidsoppgaver •Grensekontrolloppgaver,herunderoppfølgingav straffesaker som etableres i tilknytning til grensekontrollen •Personalledelse •Organisasjonsutvikling •Kunnskapsutvikling •Prioriteringogfordelingavoppgaver •Publikumsbetjening •Samhandlingmedinterneogeksternesamarbeidsaktører Personlige egenskaper •Lederegenskaper •Systematisk,mål-ogresultatorientert •Godesamarbeidsevnerogevnetilåmotivereandre •Evnetilåtastrategiskevurderinger •Godsamfunnsforståelse,analytiskeevner •Fleksibelogserviceorientert •Kjennskaptilplanleggings-ogstyringssystemer •Plettfrivandel Arbeidssted •Driftsenhetsør,7500Stjørdal •Nord-Trøndelagpolitidistrikt Kvalifikasjoner •Politiskole/politihøgskole •Lederutdanningpåhøgskolenivå •Relevanttilleggsutdanning •Ledererfaring •Godkjennskaptiletatensorganisasjonogvirkemåte •Brederfaringfrapoliti-oglensmannsetaten Vi tilbyr •Stillingeneerlønnsplassertistillingskode1456,politioverbetjent. Endelig lønnsinnplassering fastsettes som en del av rekrutteringsprosessen. •MedlemskapiStatenspensjonskasse.Fralønnen trekkes 2 % i pensjonsinnskudd •Bedriftshelsetjeneste Andre opplysninger •Stillingsbrøk:100% •Heltid •Turnusellerdagtidavhengigavtjeneste •Faststilling •Antallstillinger:1 Kontaktinfo: Marit Helene Stigen, Driftsenhetsleder, 74 83 91 00 Søknadsfrist 3. mai 2013, Referansenr: 201300520 ANN_Stilling_Nord_Trondelag_halvside.indd 3 4/17/13 1:43 PM Politibetjent ii/i Reinpolitiet I Reinpolitiets patrulje i Kautokeino er det ledig fast stilling som politibetjent. Arbeidsoppgaver • Forebygge, kontrollere og håndheve lover, regler og forskrifter for reindriftsnæringen og allmenhetens bruk av naturen. • Alminnelige politimessige oppgaver • En del reise må påregnes. Personlige egenskaper • Politibetjenter i Reinpolitiet må ha gode samarbeidsevner, være fleksibel og ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg søker vi kandidater som har stor arbeidskapasitet, er selvstendig og har god muntlig og skriftlig formuleringsevne Kvalifikasjoner • Bestått eksamen fra Politihøgskolen/Politiskolen • Må oppfylle politidistriktets kompetansekriterier for hhv. politibetjent 2 eller 1 • I tillegg er det ønskelig med bestått kurs i KREATIV • Ønskelig med interesse for, og kompetanse innen natur, miljø og reindriftsutøvelse • Ønskelig med kjennskap til samisk kultur og språk. • 70 prosent av arbeidstiden er ute, på veg eller i utmark. God helse er påkrevd, og må dokumenteres ved legeerklæring. Referansenr: 1739912963 Det kreves plettfri vandel for å jobbe i politi- og lensmannsetaten. Kontaktinfo: Per Valved, Politioverbetjent, (+47) 78428026 – Ronny Josefsen, Spørsmål vedr. elektronisk søknad og CV (+47) 78428064 Søknadsfrist: 28. april 2013 ANN_stilling_vestfinnmark.indd 3 4/17/13 1:42 PM 41 42 Annonse assisterende leder for internasjonal og fellesoperativ avdeling Avdelingen har hovedansvar for Kripos’ rolle som nasjonalt kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid, og skal sikre et godt og nært samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Avdelingen bistår norsk og internasjonalt politi hele døgnet med blant annet politioperative henvendelser og forespørsler samt rettshjelpsanmodninger. Videre er avdelingen ansvarlig for de fleste av politiets registre, og har for tiden i overkant av 100 ansatte. Som assisterende avdelingsleder er du avdelingsleders faste stedfortreder. Avdelingsledelsen har et helhetlig lederansvar, og det legges vekt på strategisk planlegging og utvikling. I tillegg vil overordnede oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid og registeransvaret være en del av oppgaveporteføljen. For mer informasjon om stillingen, se www.politijobb.no. Ref. nr. 19/13. Søknadsfrist er 6. mai 2013. Kripos Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no // SySSelmannen på Svalbard Førstekonsulent Sysselmannen på Svalbard har fra 1. august 2013 ledig åremålsstilling i politiavdelingen som førstekonsulent. åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse. Arbeidsoppgaver • Straffesaksarbeid; registrere i STraSaK og bl • behandle utlendingssaker, inkludert visumsaker • Sekretær i forliksrådet • betjene e-postmottak i politiets datanett • registrere innkomne anmeldelser og tips • bistå sysselmannsførstebetjenten med ansvar for namssaker og andre sivile gjøremål • andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten Det kreves • minimum treårig videregående skole • Gode ferdigheter i bruk av dataverktøy • relevant erfaring fra stillingens arbeidsområder • Kjennskap til politi- og lensmannsetaten til politiets datasystemer • Gode engelskkunnskaper, muntlig og skriftlig • Tilfredsstillende vandel • Kjennskap Ønskede kvalifikasjoner • Kjennskap til utlendingsfeltet • Kjennskap til datasystemet nOrvIS • Kjennskap til Svalbard Vi tilbyr lønn innenfor lønnstrinn 46 – 54 (kr 390 600 – 445 100). I tillegg kommer polartillegg som for tiden utgjør kr 29.600 per år. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 prosent. Til stillingen hører fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter gjeldende regulativ. Personlige egenskaper vi søker en person som arbeider selvstendig og systematisk, er serviceinnstilt og fleksibel, og har gode samarbeidsegenskaper. personlig egnethet vil bli vektlagt. Andre opplysninger Har du spørsmål til stillingen: Sysselmannsoverbetjent Jon Starheimsæter, telefon 79 02 43 04 eller førstekonsulent elisabeth Trones Jørve, telefon 79 02 43 14. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. Søknadsfrist: 30. april 2013 ANN_svalbard_sysselmann_halv_ligg.indd 3 4/17/13 1:42 PM SPENNENDE STILLINGER I POLITIDIREKTORATET Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat til det beste for publikum. Politidirektoratet er lokalisert sentralt i Oslo. Politidirektoratet skal styrke arbeidet med politiberedskap og krisehåndtering med 5 nye stillinger Stillingene er plassert i vår nyopprettede avdeling for politiberedskap og krisehåndtering. Avdelingen er opprettet for å styrke politi- og lensmannsetatens arbeid med fagområdet samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Avdelingen vil være en premissgiver for den videre utviklingen av fagområdet. Vi søker deg som har lyst til å være med på utviklingen og har erfaring med samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering. Du vil få anledning til å arbeide med sentrale oppgaver innfor et viktig samfunnsområde, og arbeide i et hektisk og sterkt faglig miljø med høy motivasjon og bredt nettverk. Følgende stillinger er ledige: En fast stilling som seniorrådgiver innen samfunnssikkerhet En fast stilling som seniorrådgiver / øvelseskoordinator En fast stilling som politiinspektør innen offentlig sikkerhet To faste stillinger som politiinspektør / beredskapsplanleggere Vi tilbyr en interessant arbeidsplass for deg som vil være med på å forme fremtidens politi! For mer informasjon om politiet og Politidirektoratet, se www.politi.no. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad, se www.politijobb.no under Politidirektoratet. Politidirektoratet, Postb 8051 Dep, 0031 Oslo, +47 23 36 41 00, [email protected] Søknadsfrist 3. mai 2013 46 Fagartikkel Et «slag» er ikke bare Navn: Linda Hoel Førsteamanuensis, Politihøgskolen i Bodø Pågripelse. En mistenkt voldtektsforbryter pågripes. Ser du et slag og spark? Eller er det noe annet du egentlig ser? En pågripelse kan se hard ut. Forstår en som observerer hva som foregår? F ørsteamanuensis Pål Lagestad har fått kritikk for sin uttalelse i forbindelse med en pågripelse av en mistenkt voldtektsforbryter i Bodø. Lagestads budskap, som nok forsvant i støyen, er at slik kan pågripelser se ut, når politifolk trener for lite på arrestasjonsteknikk. Dette kan være en berettiget systemkritikk. Men ved å følge saken i media, trekker jeg lett en annen konklusjon av kritikken: Dersom politibetjenten hadde bedre ferdighet i arrestasjonsteknikk, ville pågripelsen ikke ha sett like brutal ut. Er dette egentlig en brutal pågripelse? Det som omtales som «slag» og «spark», er vi sikker på at det virkelig er «unødvendige og uforsvarlige» slag og spark? Er det alltid slik at bend av armer og ben er mer lempelig, enn å slå mot store muskler for å lamme disse? Kan Lagestads teoretiske språk tilsløre virkeligheten? Teoriens språk Referanser: Hoel, L. (2011). Å gjenopprette orden. Ph.D. i studier av profesjonspraksis. Lie, L. A. og Lagestad, P. (2011). Arrestasjonsteknikk. Oslo: Gyldendal. Moi, T. (2013). Oppmerksomhet og språk. Aschehoug. Politibetjenten har flere maktmidler, og bruken av disse er strengt regulert. Det lempeligste maktmiddel skal alltid tas i bruk før sterkere er forsøkt, dersom situasjonen gir rom for det. Lagestad har selv vært med på å utarbeide en maktpyramide som viser hvordan maktmidlene plasseres i forhold til hverandre ut ifra hvilket skadeomfang de gir. (Politihund er ikke definert i pyramiden.) I grove trekk tegnes pyramiden slik: Nederst er politiets tilstedeværelse, trinnet over er verbal kommunikasjon, deretter er det arresta- sjonsteknikker, neste trinn er batong, pepperspray og gassvåpen. Over dette er slag og spark (skal kun brukes i nødvergesituasjoner). På topp er skytevåpen (se Lie, og Lagestad 2011). Slik ser altså den teoretiske fremstillingen av politiets maktmidler ut. Teori og praksis; når det generelle møter det spesielle, er det nødvendigvis ikke slik at teorien er fasiten. Når praksis ikke lever opp til teoretiske beskrivelser og kriterier, er det nødvendigvis ikke fordi politibetjenten mangler ferdigheter, eller teoretiske kunnskaper. Disse poengene kan vi få inntrykk av at Lagestad overser i sin kommentar på pågripelsen. PÅGRIPELSENS SPRÅK Kan det tenkes at «slag» og «spark» ikke bare er slag og spark? Kan «slag» og «spark» være meningsfulle handlinger i noen situasjoner, ja til og med være mer lempelig enn pepperspray og batong? Vel, det kommer an på situasjonen, og hvilket blikk man ser den med. Våre erfaringer former vårt språk, og språket har betydning for hvordan vi skaper vår virkelighet og gir den mening, for hva vi ser, forstår og dømmer. For noen politifolk fikk ordene nødvergeslag og -spark en uhørt tyngde, fordi deres erfaringer tilsier at et «slag» trenger ikke være et slag, og et «spark» trenger ikke være et spark. Språklige nyanser er viktige, og derfor kan Lagestads ord oppleves som meningsløse, og provoserende på enkelte. Det kommer altså an på erfaringen vi har med det vi opplever. Når vi mangler erfaring, fordrer det at vi forsøker å forstå. Da må vi «lære oss å se den spesifikke situasjonen og den spesifikke personen med et rettferdig og kjærlig blikk», sier Toril Moi (Moi, 2013, s. 72). Fagartikkel et slag Faksimile fra VGTV. Foto: Bernt Ståle Kristensen. Når jeg uttaler meg, vil mine ord vise Betjenten er hele tiden i kontakt med hvordan verden ser ut for meg. Dersom me- kroppsbevegelsene til den andre, og bør dia siterte Lagestad korrekt, vet vi kanskje fornemme hvilken kraft det er behov for, hvordan Lagestad ser på pågripelsen. Men og hva som vil være passe nok kraft for å hvordan kan verden se ut for politibetjenter få gjennomført grepet. For å kjenne at hans som utførte pågripelsen? Hvilket språk kan kraft er akkurat passe, må han blant annet ha kontroll på sin egen frykt og redsel. brukes for å forstå en slik pågripelse? I studien av politifolks Betjenten må også forerfaringer med politiarholde seg til sammenhenMen det betyr beid (se Hoel 2011), fornødvendigvis ikke gen pågripelsen inngår i. teller en politibetjent om På vinterstid kan blant det samme som at en annet arrestantens klær en lignende pågripelse. tilskuer […] forHan beskriver det som gjøre grepene vanskelig. en kamp han ikke kan valter den eneste Politiuniformen, lettvestape, om hans frykt for å ten, utstyrsbeltet, unsannheten med tape, og om utmattelsen derlaget, og stedet hvor og pulsen som nærmest tanke på hva som vil pågripelsen foregår, er være en god eller aspekter som hører til siløper løpsk. Når arrestanten fysisk setter seg til dårlig pågripelse. tuasjonen. Å gjennomføre motverge, kjemper han en pågripelse på snø og for å få betjenten ut av veien «koste hva is i uniform, vil nødvendigvis skape andre det koste vil», sier betjenten. utfordringer, enn når betjenter trener arrestaDerfor må politibetjenten være i forkant sjonsteknikk i treningsklær på en judomatte. av arrestantens neste trekk. «Det er en kamp, Opplysninger som betjenten har i forkant og den sterkeste, smarteste og lureste vin- av en pågripelse, kan ha betydning for hans ner», sier han. vurdering av situasjonen. At en mistenkt Når betjenten møter arrestanten, for- voldtektsforbryter pågripes 11 minutter etter nemmer han raskt den andres kropp, og vil overfallet, og at politibetjenten som pågriper intuitivt vurdere den i forhold til sin egen. mistenkte, er den samme som møter offeret Han forstår hvordan styrkeforholdet er mel- få minutter etter overgrepet, kan ha betydlom dem. Når han tar tak i motstanderen, ning for hvordan han vurderer mistenkte. kjenner han styrken, kraften og aggressiviPolitibetjentens skjønn må ta utgangspunkt teten i den andres kropp. Når han fortsetter i opplysninger og opplevelsen av den spesifikke med grepet for å få kontroll, kjenner han situasjonen på en hensiktsmessig måte, dersom den andres motstand og motvilje til å la praksisen ikke skal svikte fullstendig. Betjenten er ikke robot i uniform, som handler på seg pågripe. automatikk. Det er nettopp dette han forsøker å unngå. Han må forholde seg til det som den unike situasjonen krever av han. ET RETTFERDIG SPRÅK Som lærer og medforfatter av en bok i arrestasjonsteknikk, kan Lagestad selvsagt gjøre en teoretisk vurdering av arrestasjonstekniske ferdigheter. Når han uttaler seg om omtalte pågripelse, står han utenfor situasjonen. Hans konklusjon må derfor relateres til hva som teoretisk sett, kan være riktig å gjøre. Dette er også viktig kunnskap. Men det betyr nødvendigvis ikke det samme som at en tilskuer, som jo Lagestad her er, forvalter den eneste sannheten med tanke på hva som vil være en god eller dårlig pågripelse i dette konkrete tilfellet. Poenget er at gode ferdigheter i arrestasjonsteknikk er viktig, men det er mer enn teknikk som har betydning for en pågripelse. Lagestad har rett til å hevde det han mener. Hvorvidt hans språk og kunnskapssyn er det rette for å forstå en pågripelse bedre, er et relevant spørsmål. Når vurderingen av god eller dårlig praksis baserer seg på generelle, teoretiske kriterier, som ikke ser ut til å fange nyanser i denne krevende situasjonen, er jeg redd vi blir bedratt av et språk som ikke duger til å forbedre praksis. Å forstå pågripelse krever et oppmerksomt og rettferdig språk som hjelper oss til å se nyanser, detaljer og sammenhengen den inngår i. En slik oppmerksom innsikt gir oss gode muligheter til å forbedre praksis. n 47 48 Debatt Ny jobb i moden alder Av: Torstein Skeie Ein septemberdag i 2011 let eg att kontordøre på politistasjonen for siste gong. No for tida er det ikkje så uvanleg å byte jobb frå tid til anna. Mange av dei som er unge i dag, vil truleg ha ei rekkje med arbeidsforhold bak seg når dei vert pensjonistar. Slik har det ikkje vore for dei som høyrer til min generasjon. Mange har hatt same arbeidsforholdet gjennom heile livet. Eg har gjennom den yrkesaktive delen av livet hatt arbeidet mitt i politiet. 35 år vart det visst til saman. Mange har undra seg over at politifolk kan pensjonere seg allereie frå fylte 57 år. Også eg undra meg over dette, men lover og reglar er til for å fylgjast. Ein septemberdag i 2011 let eg att kontordøra på politistasjonen for siste gong. Å vere pensjonist er litt oppskrytt, var det ein kjenning som sa til meg nokre dagar seinare. Sjølv hadde han vore pensjonist i nokre år, så han visste nok kva han snakka om. Dei første vekene var det likevel kjekt å liggje litt lenger i senga om morgonen, og deretter nyte dagane utan å ha bestemte gjeremål. Trass i stor fridom vart det meir og meir keisamt å stå opp om morgonen berre for å setje seg i nysgjerrig og like å stille spørsmål. I tillegg ein stol i stova for å sjå på frukost-tv. Etter bør ein vere utstyrt med ein stor porsjon med at programmet var slutt for dagen, var tida pågangsmot og ha gode kontaktskapande inne for å gå opp til postkassen for å hente evner. Sjølvsagt er det skilnad på å skrive posten. Slik gjekk dagane, som etter kvart politirapportar i forhold til avisreportasjar, vart til veker. Vekene men den skilnaden er vart til månader. For å ikkje så stor som eg Det er heller seie det stutt så vart liførst trudde. sjeldan behov for vet på mange måtar rett Ein stor skilnad og slett utan meining. på yrka er at eg som omfattande risiEin dag vart eg politimann ofte kom i kovurderingar merksam på at det var kontakt med kriminelle eit ledig vikariat som knytt til tryggleik i miljø og kriminelle perjournalist i Vestnytt. sonar. Som journalist Eg tok mot til meg, jobben som journa- møter eg for det meste og søkte på den ledige list i ei lokalavis. heilt vanlege og lovlydige menneske, og det stillinga. Nokre dagar seinare kom det melding frå leiinga i avisa er lettare og meir gjevande. Som politimann måtte eg ofte bu meg på om at eg var tilsett i eit vikariat, og kunne byrja allereie neste dag. Dette hende for eit farlege, og mange gonger krevjande situasjoår sidan. Eg er fortsatt journalist i Vestnytt, nar. Rett som det var måtte eg ta på meg den og eg trivst godt både med jobben og med skotsikre vesten og utstyre meg med våpen kollegane i avishuset på Straume. og ammunisjon. Som journalist er det berre Det er mange likskaper mellom politiyrket å ta med seg eit fotoapparat og ei notatblokk og journalistyrket, men det er og mykje som før ein køyrer ut. Eg treng heller ikkje vere er ulikt. Felles for båe yrka er mellom anna at redd for å verta møtt av nokon som står med det er krav til skrivekompetanse, ein må vere kniv i handa når ytterdøra vert opna. Sidan Huginn X1 Huginn X1 er en komplett løsning designet for å håndtere et bredt spekter av overvåkingsoppdrag • Kaniverksettesilafåminutter • Kanoppnåhøyderoppmot3500meter • Flytidopptil25minutter • Vekt:1,390g,mål:50x50x22cm • Kanoperereisnø,regn,støvogvind10m/s • Lavsignaturoglyd,vanskeligådetektere • HD-videoogtermiskkamera • OpptakiHDoglive-feed www.equipnor.no Debatt det sjeldan oppstår farlege og forstyrrande situasjonar i journalistyrket, kan ein rette heile energien inn mot det som er målet med turen. Det er heller sjeldan behov for omfattande risikovurderingar knytt til tryggleik i jobben som journalist i ei lokalavis. Når ein har hatt eit yrke over lang tid, kan ein risikere å verte påført yrkesskadar av ulike slag. For min del har dette gitt utslag i at eg ofte ser farlege situasjonar, som andre «normale menneske» vurderer annleis. Opp gjennom åra har eg fått mykje peppar frå eigne barn og andre grunna ei unødig redsle for at det skal skje ulukker. Årsaka til at eg er vorten slik, kan nok forklarast med at eg opp gjennom mange år har etterforska veldig mange og stygge ulukker, og der skadeomfanget ofte har vore ille. Det var mange gonger triste og forknytte ansikt å sjå i etterkant av slike hendingar, og nokre av disse bilda har truleg festa seg til netthinnene mine for alltid. Eg trur ungdommen gjer rett når dei byter jobb fleire gonger i løpet av yrkeskarrieren. Det burde kanskje eg og ha gjort på eit tidlegare stadium i livet. Likevel er det flott å få seg ein ny jobb i moden alder. Dei som er unge i dag, og som er omfatta av den nye pensjonsreforma, bør etter mi meining syne oppriktig glede for at dei får høve til å stå litt lengre i arbeidslivet. Arbeid, det er livet det n Teksten har tidligere stått på trykk i avisa Vestnytt. Sosiologi på bekostning av viktig operativ trening på Politihøgskolen litt som om en lege skulle lære å operere en blindtarm ved å bivåne en PowerPoint Det er med en viss følelse av frustrasjon jeg med bilder av en ekte operasjon, video fra leser forrige nummers innlegg om sosiale en ikke-ekte operasjon, og litt tekst. fag ved Politihøgskolen (PHS), av Birkeland, Det sies at man i kritiske situasjoner Winnæss, Frogner og Aas. Artikkelforfat- aldri plutselig «leverer over evne» som i terne møter debatten fra en slags sosiala- amerikanske heltefilmer. Man leverer på kademisk skyttergrav, med hjelmen godt det dårligste nivået man hadde på trening. ned i panna. Hvis bunnivået er den følelsen jeg satt med Man advarer mot at mer fokus på ope- i auditoriet på PHS, kjenner jeg det knyter rative fag, vil bety mindre medmenneske- seg i magen… lighet. Mindre medfølelse. Mindre vilje til Hvorfor ble så sosiologien, faget som å prate med folk. uten tvil har måttet Dialogen vil dø. tåle flest frustrerte Sosiologi vil i så De to kan tilsynelaklagesang fall fortsette å være studenters tende ikke fungere over kantinebordet, sammen i harmoni. foreslått som ofet fag som for meg All kritikk av faget for mer føltes som et fag som ferlammet må oppleves som et operativ trening? ble undervist på siden La meg illustrere tegn på dette. Det er fristende av Politihøgskolen. detPåenkelt: å si at det oppleves etterforssom ren arroganse å bli tilegnet slike mo- kningseksamen ble jeg testet i hvordan jeg tiver. Jeg skal heller nøye meg med å si at ville etterforske et grovt ran fra A-Å. På min det er skivebom. muntlige sosiologi-eksamen ble jeg testet Å si ifra om egne mangler er en modig i henholdsvis «ulvedebatten», og om en øvelse, der det er vesentlig lettere å bare gli ensom student som opplevde anomi (lovinn i politiets rekker og late som ingenting. løshet/normløshet, red. anm.) da han flyttet Å rope det ut, enda modigere. Man burde fra bygda til byen. møtes med respekt, og dialog om hvordan Jeg nevnte ikke politiet med ett ord i man kan snu denne utryggheten til det mot- eksamensgjennomføringen, og ble belønsatte. For i min verden består politiet, satt net med karakteren A. Jeg fikk ros for å ha litt på spissen, av 99 prosent arbeid som «virkelig skjønt essensen», og jeg er sikker ikke involverer verken skytevåpen, torpe- på at jeg smilte og takket. I dag aner jeg dering av biler, eller batongbruk. Heldigvis. ikke hva jeg skal gjøre med verken min Likevel opplevde nok mange av oss stu- kunnskap om anomi, eller gode innsikt i denter at samfunnet kanskje mistet litt av ulvedebatten. Eller om jeg ennå husker den. sin uskyld i praksisåret. Tøffe inntrykk bar Så da spør jeg; har ikke da faget, uten å ord om at vi kan bli satt i situasjoner vi ville diskutere om tanken bak er god eller ikke, gitt hva som helst for å slippe. Samfunnet feilet et sted når selv jeg som i sensorers kan kreve at jeg i lovens navn skal skade, øyne har «virkelig skjønt det», fremdeles i verste fall ta livet av, et annet menneske. ikke aner hva jeg skal gjøre med kunnskaNoens sønn, noens pappa. Et verst tenkelig pen min? Og hvor er denne kritiske sansen ansvar en kan bli stilt overfor. vi lærer om når det kommer til artikkelforSkulle jeg stå der, mener jeg at etaten fatternes gjennomføring av eget fag? skylder meg retten til å være forberedt, slik Jeg tror at sosiologilærerne virkelig brenat jeg i det minste kan handle, vite at det ner for å utdanne dyktige og gode politivar riktig – og på den måten forhåpentlig- studenter, og at de kjenner det urettferdig vis finne en måte å kunne leve med meg når de føler seg beskyldt for å svekke vår selv i ettertid. Jeg krever i det minste å bli kompetanse. tatt alvorlig, og ikke bli stemplet som en Sosiologi vil i så fall fortsette å være krigsforherligende machomann. et fag som for meg føltes som et fag som Men la oss la skytevåpnene ligge. Jeg ble undervist på siden av politihøgskolen. håper nemlig også at jeg aldri må torpedere Derfor vil jeg heller ikke si at det forandret en bil. Bevares, jeg er formelt autorisert til å studentene til det verre – til det var det gjøre det allerede. Det ble jeg etter én skole- dessverre for få som klarte å følge med til. n time ved hjelp av PowerPoint. Det var tekst, litt bilder, og noen videosnutter. Jeg følte det Av: Harald Hollerud Student ved Politihøgskolen B3 Oslo 49 50 debatt Geopol, politiets kartverk Av: Bård G. Christiansen Operasjonsleder, Vestoppland politidistrikt mer enn 50 prosent dekning i våre kart. Mange bygninger finnes ikke i politiets kartmin naivitet trodde jeg at politiet endelig verk verken i adresseregisteret eller visuelt i skulle få et løft ressursmessig, etter at kartet. Det er bygd mange nye bolig- og hythele verden hadde sett hvor dårlig det tefelt i vårt distrikt siden siste oppdatering. egentlig sto til. Politisk er det forsøkt å gi De fleste kjenner til de vanlige bilmonterte inntrykk av at politiet er styrket med mange GPS-enhetene, og vet at disse må oppdateres gode tiltak de siste 1,5 årene, men budsjet- jevnlig dersom man skal ha nytte av dem. tene er dessverre kritisk lave. Sminke på en Det snakkes om responstid, og det er vel sulteforet politietat gir ikke den polititjeneste ikke mindre krav til at politiet kommer raskt som publikum fortjener. frem til en tidskritisk hendelse enn det de Skal man få en bedre beredskap og politi- andre nødetater synes er akseptabelt? De tjeneste ut til folket, så trengs det en kraftig andre nødetatene mener det er en selvfølge at økning i budsjettene. Det er mennesker vi de har oppdatert kartverk til en hver tid, og må forholde oss til de har det! Hvorfor er i vår hverdag, ikke Det er bare en god det slik forskjell? Det er bare en god gjenstander i en proporsjon kreativitet porsjon duksjonslinje. kreativitet og og god lokalkunn- god lokalkunnskap av Mange av manglene og problemene som så langt skap av politiet som politiet i politiet er blitt synhar hjulpet oss til å liggjort via Gjørv- så langt har hjulpet finne frem til rett sted rapporten, men det er oss til å finne frem i tidskritiske oppdrag. dessverre mye annet Men å benytte seg av til rett sted i tids- kreativiteten (finne som også må forbedres. Jeg vil bare minfrem i kommunekart, kritiske oppdrag. ne om et dataverktøy eller lignende, dersom som brukes på operasjonssentralene rundt vi er så heldige å ha kommet inn på Interi Norge, som er så mangelfullt at det kan få nett) kan stjele verdifull tid i initialfasen. Skal man satse på større operasjonssenfatale følger når som helst, politiets kartverk traler, vil lokalkunnskapen bli dårligere og «Geopol». Kartet som skal støtte oss i daglig opp- kravene til oppdaterte kartverk vil bli enda dragsavvikling både i forhold til PO og mo- større. Da den siste versjon ble installert bile voldsalarmer er flere år gammelt. Vi har for noen år siden, ble vi også lovet flyfoto/ mulighet for søk i adresser, hjemmelshavere, ortofoto, men det har aldri blitt en realitet. En gang i tiden hadde vi mulighet for å med mer, men dette er ikke oppdatert på mange år. posisjonere innkomne 112-anrop i kartet og I Oppland har nå over 80 prosent av få opp antennens dekningssektor. Dette var eiendommene fått adresse, men vi har neppe gunstig for å stedfeste hvor anropet kom fra, I og man kunne følge objektet dersom dette var i bevegelse. I dag har vi kun mulighet til å få opp hvilken antenne anropet har kommet fra, uten dekningssektor. Dette er en klart dårligere løsning. De andre nødetatene har selvfølgelig også her en bedre løsning enn politiet! Dersom det er ønskelig at politiet skal gjøre en jobb som publikum fortjener, så må forutsetningene ligge til rette for det. Politikerne må ta inn over seg at politiet i Norge må rustes opp i alle ledd. Det hjelper ikke å ha flere ti-talls 112-linjer inn til operasjonssentralen eller et beredskapssenter i Oslo dersom politiet ikke er i stand til å stedfeste hendelsen. Å sikre en bedre beredskap ved hjelp av oppdatert og forbedret kartverktøy vil ikke være store kostnaden i forhold til det man risikerer ved å unnlate å gjøre noe. Det er ikke tid til å vente på Merverdiprogrammet sine konklusjoner med oppdatering av dette verktøyet. Det må gjøres nå! Det kreves at politiet skal levere gode resultater, men forutsetningene må legges til rette for det, ellers vil de ansatte miste motivasjonen. Strikken er strukket så langt nå at det ikke nytter å komme med politisk tåkeprat. Dersom det ikke følger midler med de nye fine tiltakene som skal iverksettes, så blir ikke beredskapen bedre ute i distriktene. Hverdagsberedskapen vil bli dårligere. Dersom det ikke nå blir et solid løft, så må politiet selv si ifra om realitetene til det norske folk slik at de forstår hvilken polititjeneste politikerne mener befolkningen fortjener. n DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no. Jubilanter mai Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag 50 Andersen Rune 26.05.63 Oslo Politiforening 50 Thoresen Rita 15.05.63 Sunnmøre 50 Biesmans Marita Veibust 30.05.63 Nordmøre og Romsdal 50 Trønsdal Berit 19.05.63 Sør-Trøndelag 50 Bjørge Tone 01.05.63 Gudbrandsdal 60 Andersen Asbjørn 07.05.53 Hordaland 50 Bohmann Anne Kristin 10.05.63 Østfold 60 Fenne May Breifjell 30.05.53 Hedmark 50 Drugli Liv Hilde 25.05.63 Gudbrandsdal 60 Frøise Torstein 17.05.53 Gudbrandsdal 50 Frøytlog Jane Synnøve 27.05.63 Agder 60 Kristiansen Terje 02.05.53 Oslo Politiforening 50 Gerhardsen Håkon Ingvar 23.05.63 Oslo Politiforening 60 Lund Torstein 07.05.53 Hordaland 50 Haugen Bjørge 11.05.63 Østfold 60 Nestegard Grethe 21.05.53 Nordre Buskerud 50 Leonardsen Tom 20.05.63 Oslo Politiforening 60 Nærum Egil 30.05.53 Oslo Politiforening 50 Møller Mabel Elise 09.05.63 Haugaland og Sunnhordland 60 Olsen Gunvor 31.05.53 Hordaland 50 Nesse Håkon 26.05.63 Hordaland 60 Rossebø Ernst Kristian 10.05.53 Rogaland 50 Nordtorp Ole 28.05.63 Oslo Politiforening 60 Westerheim Bjørg Helen 21.05.53 Follo 50 Norheim Bård Tore 19.05.63 Hordaland 60 Ødegaard Åge 12.05.53 Romerike 50 Porsanger Wenche 01.05.63 Sør-Trøndelag 70 Skarbø Gunnvor 04.05.43 Sunnmøre 50 Strupstad Reidar 26.05.63 Oslo Politiforening På vakt siden 1896 Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. Mercedes-Benz står ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 127 årene. For er det noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen ”det beste eller ingenting”, er det de som skal skille riktig fra galt. www.mercedes-benz.no Kvalitet i arbeid 52 Arne Meinar Store forventningar til politianalysen Eg er spent på om Røksund og utvalet meiner at det skal vera så enormt stor forskjell mellom den etaten som har ansvaret for vår ytre tryggleik, og den etaten som har ansvaret for den indre tryggleiken. A lle utfordringar til norsk politi skal løysast via politianalysen til Røksundutvalet. Forventningane er store. Kva kan ein forventa av dette arbeidet? For Politiets Fellesforbund (PF) er det svært viktig at det ligg ein god analyse som grunnlag for faglege og politiske vurderingar, og seinare politiske avgjerder. Ein må forvente at ein tek utgangspunkt i kriminalitetstrusselen i Noreg, også med utgangspunkt i kriminalitetsbildet i Europa og andre land som «eksporterar» kriminalitet til Noreg. Kva er situasjonen og kva for utviklingstrekk forventar ein? Kva har vore utviklingstrekka i politiet dei siste åra når det gjeld ressursar, utstyr, metodeutvikling, politiske pålegg/ prioriteringar, kostnadsdrivarar som endra kriminalitetsbilde, straffesaksutgifter, med meir? Skal politianalysen ha legitimitet innad i etaten, må det vera ein ærleg skildring av utviklingstrekka. Forteljinga om «ressursane som ikkje fant kvarandre» og historiene om at «politiet har vore budsjettvinnarar» held ikkje. Politidistrikta opplever det ikkje sånn i kvardagen. Det er knallharde prioriteringar kvar dag. Det er også klare forventningar om analysar på kva områder det er behov for nasjonale standarar. I politiet er det for mykje lokale «Petter Smart-løysingar». Eit godt døme er innan det førebyggjande arbeidet, det viktigaste politiet skal driva med. Her avheng for mykje av lokale flinke eldsjeler. Kva er den nasjonale strategien og forvent- ningane til det førebyggjande arbeidet? Måleparameter må på plass. PF har også store forventningar til analysen på det som vert kalla «kulturutfordringar». Kva har skapt kulturen i politiet, på godt og vondt? Kva handlingsrom må ein gje for å utvikla dyktige, sjølvstendige, faglege sterke og modige leiarar på alle nivå? Kva skal til for å få større takhøgde internt? Det er gode argument for å behalda eit mangfald av arbeidsoppgåver, og det er gode argument for å fjerna oppgåver. PF forventar ein analyse som objektivt ser på fordeler og ulemper. Vurderingar må ta utgangspunkt i kva som tenar oppgåveløysinga for at politiet skal fylla sitt samfunnsoppdrag. Sjølvsagt forventar ein også ein analyse på kva som «lønar seg i eit samfunnsøkonomisk perspektiv». PF er tydeleg på at me forventar eit lokalt forankra politi med nok utstyr, ressursar og trening/ kompetanse til å løysa dei fleste oppgåver. Kva skal til for å lukkast? Det er etter mitt syn ingen enkle svar. Det kan og henda det er ulike svar ut frå geografiske tilhøve og ut frå ulike kriminalitetsutfordringar. Ein kan gjerna med tyngde hevda at talet på politidistrikt har liten betyding for det lokalt forankra politiet. Men alle som har fylgt med i utviklinga av politiet og andre offentlege etatar, ser at det er ein samanheng mellom størrelsen på regionar/ distrikt og førstelinetenesta. Det er ein stor utfordring å teikna det nye «politikartet», ein organisering som er rusta til å møta utfordringane dei neste 10-15 åra. Det må vera ei organisering som styrkar politiet sin responstid og kvalitet, styrkar det førebyggjande arbeidet og samhandlinga med samfunnet og ikkje minst styrkar etterforskingsmiljøa. Ein treng eit stort løft på teknologi, trening, erfaringslæring, leiarutvikling, øvelsar/ samhandling og ikkje minst bemanningsvekst. Tida er inne for å tenka dei store offensive tankane i politiet og ikkje berre minimalistiske løysingar. Forsvaret har investert i den mest moderne teknologien som kan oppdrivast i dei nye fregattane, no ventar dei på nye helikopter og ikkje minst 55 nye jagarfly av typen F-35. Politiet ventar på eit nasjonalt beredskapssenter og ein nasjonal operasjonssentral. Det hastar. Ta ein tur og sjå på Forsvaret sitt situasjonssenter i Forsvarets overkommando eller Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utafor Bodø, der er det ikkje mykje minimalisme. Dette veit Røksund. Eg er spent på om Røksund og utvalet meiner at det skal vera så enormt stor forskjell mellom den etaten som har ansvaret for vår ytre tryggleik og den etaten som har ansvaret for indre tryggleik. Eg meiner nei, om lesarane skulle vera i tvil. n Arne Johannessen, leiar Politiets Fellesforbund 53 Folkestad Kompetanse eller kvileskjer? S Eit viktig, men også risikoprega yrke. ituasjonen for arbeidstakarar er tøff i delar av Europa. Her til lands diskuterer vi lønnsvekst. I mange andre land diskuterer dei lønnskutt, og håper på status quo. Lønnskostnadene i Noreg er nesten 70 prosent over konkurrentlanda. Difor må lønnsveksten ned, krev eksportindustrien. Og med eit resultat i industrien på knappe 3.5 prosent, kjem også klappsalvane frå regjeringa. No er ikkje dette det endelege resultatet i industrien. Det vil nok bli plussa på, særleg for funksjonærane. Dermed blir det på nytt krevjande for offentleg sektor å henge med. I fjor provoserte regjeringa. Anslaget for lønnsvekst blei nedjustert frå 4 prosent til 3,75. Det skjedde midt i meklinga. Seinare blei det streik. Industrien samla enda på 4.2 prosent! Regjeringa tabba seg ut. Vi får håpe det ikkje gjentar seg i år. Regjeringa må ikkje bli så ivrige etter eit lønnsmessig kvileskjer at det ytterlegare svekker staten i kampen om kompetansen. Då handlar det ikkje berre om økonomisk ramme, men også korleis pengane skal fordelast. Skal vi sikre oss eit godt utdanna og høgkompetent politikorps, må yrket verdsettast. I år er søknaden til Politihøgskulen god. Men dei nyutdanna må både få jobb, og bli i yrket. Eit viktig, men også risikoprega yrke. Difor må tariffpolitikken over tid medverke tydeleg til at yrket er attraktivt. Rammene for årets oppgjer blir nok trongare enn før. Dermed handlar det også om å legge kort retta mot hovudoppgjeret i 2014. Norske arbeidstakarar har hatt god reallønnsvekst det siste tiåret. Reallønnsvekst blir det i år også. Lønna vil stige meir enn prisane. Det er trass alt norsk økonomi, ikkje situasjonen i dei svakaste europeiske landa, som ligg til grunn for våre forhandlingar. Så får vi sjå om staten blir så opptatt av kvileskjer at det hindrar både forhandlingsløysing og kompetansebygging. Svaret får vi om nokre dagar - 1. mai er fristen. n Anders Folkestad, Unio-leiar Verdens mest solgte Tetraterminaler! ark, triktene Hedm lgt til politidis e BuskeSepura er va land, Nordr pp sto Ve l, da ra ble Gudbrands Agder. Sepu , Telemark og evaluering av rud, Vestfold ig nd gru runn av en valgt på bakg t og pris. kervennlighe kvalitet, bru ! SRH3900 STP8000/9000serien SRH3900, den nye versjonen av Sepuras velprøvde og lette håndterminal, er nå i likhet med STP8000serie, også tilgjengelig med fargeskjerm. Denne radioen har bevist både Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio for Public safety. STP8000/STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene robusthet og allsidighet gjennom flere år som politiradio i England og Sverige. Denne radioen er dessuten godt egnet som semi-covert radio. finnes i tre forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg. SEPURA STP8X Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard for EXradio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x er den eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering. SRH3900 STP8000-serien STP9000 A COMPANY IN THE VHF GROUP AS Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | [email protected] | www.vhf.no 54 politiets verden Språkproblemer på vakta Av: Johannes Nysæter T akk for stafettpinnen som tilsier at det er min tur å reflektere over svunnet tid i politiet. Jeg nøyer meg som forgjengeren med å referere til en hendelse i starten av min politikarriere. Etter endt politiskole i 1983 endte jeg opp som sommervikar i datidens Vest-Agder politikammer, med hovedsete i Mandal. En fin sommerdag ble jeg satt til å passe politivakta. Inn kom det en eldre mann, som jeg etter kort tid forsto var en tysk turist. På bakgrunn av min kunnskap i enkel skoletysk, forsto jeg at han hadde vært innblandet i et mindre trafikkuhell i en av sommerbyens gater, og at han nå ønsket hjelp til utfylling av det første et skademeldingsskjema. Av egen erfaring som jeg spurte om uheldig bilfører med var: «Bist du utenlandsk motpart, visste jeg Der Führer?» at det fantes et skjema som het «Europeisk skademelding», og at punktene i skademeldingen var lik i alle land, og derfor kunne følges slavisk og samtidig ha samme mening i Tyskland. Jeg grep derfor fatt i et eksemplar som lå på vakta og begynte utspørring på bakgrunn av ledeteksten. Allerede «i første sving» merket jeg at samtalen kunne bli litt tung å bringe i havn, i det det første jeg spurte om var: «Bist du Der Führer?» Den tilårskomne tyskeren antok en lett lilla ansiktsfarge, hvoretter han svarte sint: «Dette er ting vi tyskere har forsøkt å glemme i mange år og ikke trenger å bli minnet om!» Jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde truffet et ømt punkt, og resten av utfyllingen gikk litt tregere fordi jeg måtte veie mine ord på gullvekt. Etter første fadese unngikk jeg bevisst spørsmålet om å få se hans «Führer schein», og nøyde meg med å spørre om han hadde «sein kart mitgenommen?» (hva nå det betyr). Skjemaet ble etter dette fylt ut bit for bit, og han forlot vakta etter en stund med forrettet sak, uten at det ble begått større feil. Pondus I dette inngår også at jeg bevisst unngikk å fortelle at han ved hjemkomst Tyskland kunne referere til skjemaet i Norge, som jeg var redd hadde benevnelsen «SS» et eller annet. Jeg utfordrer herved Kjell Ivar Vestå ved Lurøy- og Træna lensmannskontor til å bidra med sin historie. PFFU Fotoregisteret PURKEN Navn: Purken Arbeidsplass: PFFU Ansatt: Siden 2000 Tittel: Sjefen i utvalget som slår tilbake mot tøys, vissvass og vås om politiet i mediene. r Humler Odd Reida tø k e ir d ti li at han Po e er tvil om k ik t e d r ie gård s i POD. i skapene” e må ”rydde skranglend g o e d n le m a Se opp for r skjeletter! Flertallet for. Nei, imot! Mindretallet bestemmer, akkurat som i Nord-Korea. Godt å få litt innsikt i hva som egentlig skjer i PF. (Politiforum) Den viktigste saken Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] Redigert av stig kolstad Det er godt publikum vet hvilke saker det er verdt å bruke tid, ressurser og kapasitet på, i stedet for de uviktige sakene som ran, drap, voldtekt, grove tyverier fra villaer og sånne ting. (NRK.no) Straffbart, selvsagt! Forventet advokaten noe annet, egentlig? (Nordlys) Ryddige ranere Sånne ranere vil verden se flere av, når de først er ute på tokt. (Dagbladet.no) I kor? Hvem av dem bjeffet egentlig høyest? (VG) 55 B-BLAD Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Adresseendring sendes Epost: [email protected] Tel 23 16 31 00 Var det her bagasjen din havnet? PF Reiseforsikring gir erstatning allerede etter 2 timers forsinket bagasje på utreisen (4 timer er standard). Da får du dekket nødvendige utgifter inntil kr 3000 per person. – Du er litt tryggere med PF Reiseforsikring. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
Similar documents
PDF av Politiforum
eller lagt bort. Vi ser store, samfunnsødeleggende økonomisaker som ikke blir rørt. Vi ser saker med kjent gjerningsmann som får passere. Og vi ser og merker at tilliten
til at politiet vil engasje...
PDF av Politiforum
or det er faktisk en grunn til uro når vi gang på gang
ser at den norske regjering fatter avgjørelser som
setter Norge på terroristenes kart. Tidligere i høst ble
det kjent at Norge lånte bort mili...
Norsk Politi 4 2012
som muliggjør merverdiprogrammet, er Skutle tydelig på at det ikke er teknologien som
skal styre. Han hadde gjerne sett at politiet
snakket mindre om IKT, og heller diskuterte
hvordan man ønsker å ...
