docPDF av Politiforum
download 
Report Transcription
PDF av Politiforum
POLITIFORUM 0 3 . 0 6 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 5 Enmannskontor eller lensmannskontor? Med Nærpolitireformen kan mer enn bokstaver skrapes bort fra distriktene. SIDE 10-19 HERRE DAME UNDER ARMOUR SPEEDFORM GEMINI VEIL. PRIS KR. 1549,-. PF KAMPANJEPRIS KR 690,- INKL. FRAKT. LEVERANSE VIL VÆRE I AUGUST TILBUDET GJELDER TIL 10. JUNI OG SÅ LANGT LAGERET REKKER. SJEKK INFO SOM ER SENDT UT FRA POLITIETS FELLESFOBRUND TIL DITT DISTRIKT På vakt siden 1896 Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. MercedesBenz står ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 127 årene. For er det noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen ”det beste eller ingenting”, er det de som skal skille riktig fra galt. www.mercedes-benz.no 4 LEDER POLITIFORUM «Vi ønsker oss ikke dit hen at politi og innbyggere ikke lenger kjenner hverandre» Ta vare på det gode forholdet Vi har besøkt Hasvik lensmannskontor på Sørøya i Vestfinnmark politidistrikt og vi har besøkt lensmannen i Askvoll og lensmannen i Dale, Sogn og Fjordane politidistrikt. På de to siste kontorene er det samme person som er lensmann. Innstramminger har gjort at en tidligere lensmann ikke er erstattet. På Sørøya har samfunnet forsøkt seg uten tilstedeværende politi i perioder. Det gikk slettes ikke så bra. Det gikk faktisk så dårlig, at det lille samfunnet med 995 fastboende er fredet fra den såkalte Nærpolitireformens nedleggelse av over 100 lensmannskontor. Hva som skjedde der, bør være et varsku til de som jobber med de store tallene. I dag styres lensmannskontoret av lensmannen som sitter en helikoptertur unna. I Sogn og Fjordane husker de fremdeles tilbake til den forrige politireformen. Få eller ingen av de sentrale politikerne som jobber med dagens politireform, var involvert i den forrige. Men voksne politifolk husker tilbake til det som da skjedde. De undrer seg over hvordan politiet skal få nødvendig kontakt med innbyggerne hvis de ikke lenger skal ha tilhold der folk bor. Uten nødvendig kontakt og dialog, minsker muligheten til å både forebygge og oppklare lovbrudd. Drastisk. For fremdeles er det ikke slik at alle opplysningene politiet trenger kan hentes fra en database, og fremdeles er det ikke slik at politiet må laste inn alle sakens opplysninger i et analyseprogram for å finne strukturer, nettverk og grenseoverskridende kriminalitet. Svært mye godt politiarbeid foregår i både tilfeldige og planlagte møter mellom politiansatte og innbyggerne. Samtidig som de samme møtene også virker harmoniserende i forhold til at innbyggerne i dialogen formidler sine forventninger hva gjelder både arbeidsinnhold og hvordan politiet skal oppføre seg. Når vi ser hvor galt det går i møtet mellom politiet og innbyggerne i USA, der politi og innbyggere kommer i situasjoner der de rutinemessig skyter på hverandre i stedet for å snakke sammen, er det all mulig grunn til å hegne om det sivilt pregede lokale politiet vi i dag har i landet. Vi ønsker oss ikke dit hen at politi og innbyggere ikke lenger kjenner hverandre. VI LIKER VI MISLIKER at Fritt Ord ga Robin Schaefer den anerkjennelsen han fortjener etter at han tok et oppgjør med ledelsen ved Hordaland politidistrikt. Bare han og hans familie kjenner den samlede belastning han har tatt i saken. Takk til Fritt Ord for en viktig pris til en viktig politimann. at hverken POD eller Justis- og beredskapsdepartementet gratulerte ham. Det holder ikke å gjemme seg bak at saken er under behandling. Motet Schaefer viste fortjener skryt – uansett. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.05 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] JOURNALIST Erik Inderhaug [email protected] (i permisjon) DEN FJERNSTYRTE NÆRPOLITIET Lover «Nærpolitireformen» det navnet lover? 20 22 SOM TRE DRÅPER VANN STIRRET EVEREST I HVITØYET Samme hjemsted, samme skoleløp og samme jobb. Møt tre sivile i Skien. Politimannen ledet ekspedisjonen på Mount Everest. Så kom jordskjelvet. 28 34 JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil 942 92 515 [email protected] MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no NORGES MEST RÅTNE KONTOR? SKINNER SOM EN STJERNE De to 25 år gamle betjentene prøver å komme seg ut før klokka er ti. Mercedes-Benz ønsker å levere flere politibiler fra høsten. Ny Vito er en av dem. FASTE SIDER 43 48 50 51 51 54 55 Studentropet Kronikk Sigve sier Vi gratulerer Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Sitter du en dag som sjåfør, i en av våre utallige VW Passater, ja, så avslutter du settet med betydelige smerter og et ganglag du tidligere ikke visste du hadde.» Erik Gautefall kjenner på kroppen at norsk politi ikke er vant til våpen på hofta. på side 44. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 06, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 18.06.15 ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 ALDERSGRENSER 63-ÅRING FÅR IKKE F TIDEN ER UTE: Gullklokka fikk Jansen etter 25 år i politiet fra 1973. Den beviser en politimann med erfaring og kompetanse. Politiførstebetjent Johnny Jansen skulle gjerne fortsatt som operatør, men fikk ikke lov. Dermed er han blitt pensjonist. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal E tter 40 år i politiet, var ikke Johnny Jansen klar for å bli pensjonist, til tross for at han som tidligere lensmannsbetjent kan gå av ved fylte 63 år. I et leserinnlegg i forrige utgave av Politiforum, skrev han i sin avskjedshilsen at han gjerne skulle fortsatt, men at det ifølge administrasjonen ikke var mulig. Han har jobbet ved Asker og Bærum politidistrikt, i UP, i Sør-Varanger politidistrikt og ved Bremanger lensmannskontor. Og det siste året som operatør på operasjonssentralen i Sogn og Fjordane politidistrikt. – Jeg kunne jo gått av etter særaldersgrensen på 60 år. Men da jeg fylte 60, kjente jeg at jeg hadde motivasjon til å fortsette fordi jeg følte jeg fortsatt hadde mye å bidra med, sier Jansen. En solblank formiddag treffer vi han, mens han egentlig hadde hatt mest lyst til å gjøre en samfunnsnyttig jobb på operasjonssentralen. – Jeg har trivdes med politiet som arbeidsplass, både med oppgaver og mine Jeg synes det er helt umusikalsk at politiet skal rydde unna eldre arbeidstakere som fremdeles har både arbeidslyst og motivasjon til å fortsette. kolleger. Selv om jobben på operasjonssentralen kun gir kontakt med publikum via telefon, synes jeg jobben der er interessant. Det var fint å begynne der etter mange år på Bremanger lensmannskontor, sier Jansen. FIKK PENSJONSBESKJED Selv om det er et hektisk miljø og høyere tempo enn det han var vant med på lensmannskontoret, har han trivdes godt på operasjonssentralen. Da engasjementet ved operasjonssentralen gikk mot slutten i vinter, fikk han klar beskjed fra arbeidsgiver om at han fra 1. april ville bli innmeldt til Statens pensjonskasse, og ville få status som pensjonist. Det skjedde selv om han tilkjennegav at han kunne tenkt seg å fortsette som politi. – Det er jo litt rart at jeg ikke blir ønsket videre, når det samtidig er kjent at politidistriktet har slitt med å få ansatt folk i ledige stillinger, sier Jansen med undring i stemmen. Selv om han har fortalt lederen for Fellesoperativ enhet han han kunne ønske å fortsette, fikk han kun melding om at de skulle se nærmere på dette. Tilbudet som kom, var at han kunne få jobbe på pensjonistvilkår som tilkallingsvikar ved oppdukkende fravær. – I tillegg sa sjefen at de ikke hadde noen stillingshjemmel som gav åpning for at jeg kunne fortsette, sier Jansen. – Jeg har fra mine kolleger fått gode tilbakemeldinger på jobben jeg har gjort,og har ingenting på rullebladet. På operasjonssentralen sa de at de var interessert i at jeg skulle fortsette, både operasjonsledere og operatører. Men det hjalp ikke, sier Jansen. Så fra 1. april ble han pensjonist. – FØLES FEIL Han beklager at han ikke lenger får jobbe i politiet. Mens andre yrkesgrupper oppfordres til å stå i jobb, mener politiet at 63 år gamle Johnny Jansen er for gammel til å fortsette som politi. – Jeg har jobbet lenge og sett folk komme og gå. Lenge har jeg sett en mangel på respekt fra ledelsens side. Uansett hva som har blitt påpekt av svak personalpolitikk, bestemmer ledelsen. Jeg synes det er helt umusikalsk at politiet skal rydde unna eldre arbeidstakere som fremdeles har både arbeidslyst og motivasjon til å fortsette. Også politikerne ønsker at folk skal stå lenger i jobb, sier Jansen. Han understreker at han også trives godt som pensjonist. Men det føles likevel feil. – Det føles feil at man har rigide regler 7 FORTSETTE I POLITIET PENSJONIST: Johnny Jansen må nøye seg med enkeltbesøk på politihuset i Florø. For å jobbe der får han ikke lenger lov til. for når man må slutte i vår etat, når man ser hvordan det er i andre virksomheter. Andre steder oppfordres folk til å fortsette, og de som vil fortsette bør ha muligheten til det også i politiet hvis det finnes arbeidsoppgaver. FÅ MULIGE STILLINGER Politimester i Sogn og Fjordane, Ronny Iden, sier de ønsker å ivareta kompetansen og de eldre arbeidstakerne, men at krav til politiet gjør det vanskelig for distriktet. – Bør dere bli bedre på å ivareta de som vil jobbe lenger? – Vi ønsker å gjøre det, men vi har et kritisk behov for politifolk med IP4-kompetanse. Når man ikke har slik kompetanse, blir det vanskelig for et lite distrikt, sier Iden. Blant annet på lensmannskontorene hadde Iden satt pris på å kunne beholde godt voksne politifolk lenger, for å ivareta kunnskapsoverføringa. – Men nøkkelkompetansen vi leter etter er IP4-godkjenning, sier politimesteren, som også sier han har forståelse for at 63-åringer ikke så lett kan tilegne seg IP4-kompetansen i voksen alder. Han får støtte av administrasjonssjef i Sogn og Fjordane Trond Arne Aglen. – Utfordringa for et lite distrikt som Sogn og Fjordane er at vi ikke har særlig med retrettstillinger, slik man har andre steder. Vi skulle gjerne hatt det, men vi har små lensmannskontor. Siden de aller fleste der står på turnuslista, er vi sårbare sånn sett, slår Aglen fast. I Johnny Jansens tilfelle, søkte han på en jobb med lavere aldersgrense enn den alderen han hadde. Det sier reglene at du ikke kan, opplyser Iden, selv om han gjerne skulle ansatt eldre med kompetanse. – Menneskelig sett kjenner jeg at det skulle vært enklere å ansette, men IP4kravet kan ikke fires på. Det kravet har nok skapt en endring og en redusert mulighet for at man kan stå i stillingene lenge, avslutter politimesteren. Hos Politiets Fellesforbund klargjør forbundssekretær Terje Tømmerås at Johnny Jansen kan få fortsette i politiet. – Hvis tjenestemenn fyller vilkårene for stillingen, så kan tilsettingsrådet i politidistriktet beslutte å forlenge ansettelsesforholdet. Først for to år, deretter for ett år om gangen i tilsammen fem år, sier Tømmerås. Han påpeker at det også er en politisk målsetting at arbeidstakere til å jobbe lenger. – I det perspektivet så burde arbeidsgiver legge til rette for at flere ønsket å fortsette, sier Tømmerås. 8 KORTNYTT RUM POLITIFO | . 2 0 1 5 2 9 . 0 4 L G L Ø S S A K R N R | 6 5 , - 0 4 POLITIF ORUM 1 8 . 0 2 . 2 0 1 5 omane opp med nark Han vokste de en drøm. Men han had | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 2 foreldre. DEN LILLESOM DELTAGUTTEN POLIHTIANNE N VILLE BLI T 33 ÅR. LES I DAG ER ERNS RIE PÅ SIDE HANS HISTO E 10-19 22/04/15 13:27 DEN EN VARSLSEOMME REN POLITIFORUM .indd 2 1 8 . 0 3 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R I ett år har ukjente Robin Schaefer varsleren vært den i Monik Dette er hans his a-saken. torie. 0 3 PF0215_001_ forside.indd Avhørseksperten Asbjørn Rachlew har medisin for det sykmeldte etterforskningsfaget. en Her er hans resept. SIDE 10-21 PF0315_001_forside (Øyvind Kristiansen's conflicted copy 2015-03-11).ind d 2 Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. 2 STÅR STERKT: Årets leserundersøkelse viser at Politiforum har en sterk posisjon på papir. Samtidig øker aktiviteten på nett og sosiale medier. –Vi takker for gode tilbakemeldinger og alle innspill. På vegne av redaksjonen lover jeg vi skal gjøre vårt ytterste for å lage et PF-produkt våre lesere har glede og nytte av, sier redaktør Ole Martin Mortvedt LESERNE SER NYTTEVERDI I POLITIFORUM Den nylig gjennomførte leserundersøkelsen viser at leserne er godt fornøyde med Politiforum. Men på tross av gode resultater ser redaktøren ser fortsatt forbedringspotensial. TEKST: Ådne Sinnes – Det er flott at vi har mange lesere av papirutgaven, men utfordringen blir å få med seg leserne over på nett, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Undersøkelsen viser at 5,4 av 6 utgaver leses av gjennomsnittsleseren, og det brukes 36 minutter på hver utgave. 3 av 4 svarer at de har «høy nytteverdi» av Politiforum. På den andre siden er det 35 prosent som oppgir at de besøker politiforum.no månedlig med størst interesse for oppdaterte politinyheter og dagsrelevante temaer. – Vi får gode tilbakemeldinger, men fortsatt er det forbedringspotensial i å skille nett- og papirstoff. Ved å prioritere nyhetsstoff på nettsiden åpner vi for å komme oss ut og finne de gode sakene der våre lesere jobber med saker som fortjener et oppslag på papir, sier Mortvedt. Politiforum.no har den siste måneden blitt besøkt av 100 000 brukere, hvorav 68 prosent er nye, og hatt rett i underkant av 200 000 sidevisninger. For å få fortalt leserne om at det er nytt på politiforum.no bruker redaksjonen Facebook, Twitter og Instagram der antallet som følger Politiforum øker hele tiden. – I tillegg til å gjøre oss synlige og aktuelle er nok dette den enkleste måten for leserne å fange opp det som skjer hos oss, sier Mortvedt. PASSE KRITISK Majoriteten mener også at Politiforum er «passe kritisk»: – Det er en positiv oppgang fra forrige måling i fjor. Da meldte leserne at vi var litt for lite kritiske, sier Mortvedt og understreker: – Vi er her for mannskapet på bakken, kvinner og menn ute på asfalten og ute i patruljebilene, for de sivile i politiet som gjør en uvurderlig innsats og vi skal forsøke å bringe interessant lederstoff. Det er medlemmenes interesser vi skal sette i høysetet. Leserundersøkelsen, gjennomført av IPSOS, ble bestilt av Politiforums eier, PFs landsmøte, gjennom Bladstyret i februar og ble lagt fram 12. mai. Undersøkelsen gjennomføres hvert andre år. I underkant av 1500 personer svarte på undersøkelsen. 9 @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM RÅTØFF: BMW X5 har fått uniformering, innredning og blålys. Foto: Ferno Norden BMW X5 KLAR FOR POLITIET Norges første politi-BMW skal ut til norsk politi før sommeren. TEKST: Torkjell Trædal og Ådne Sinnes B MW X5 skal tjenestegjøre som UEH-, hunde- og innsatslederbil. Med blålys, innredning og dekor på plass er det kun detaljer som står igjen før bilen kan rulles ut. Det utvikles en egen blålysbøyle til taket, i tillegg til frekke blålys i sidespeilene. Politiforum var med da PFT kontrollerte den standardiserte innredningen i bilen. – Det har vært et ønske fra Politidirektoratet om at innredningen i politibilene skal standardiseres. Dette er for å unngå alle de lokale tilpasningene vi har sett tidligere, sier prosjektleder Tonje Jansen fra PFT. Nytt er også at leverandøren, i dette tilfellet BMW, skal stå ansvarlig for hele leveransen. Dette blir gjort for at PFT og politiet som skal bruke bilen, skal slippe å forholde seg til et vidt spekter av leverandører. Politibetjent Andreas Øvland fra Asker og Bærum er innbeordret for å jobbe med innredningsløsninger for PFT og koordinere arbeidet med utvikling. – Bilene skal leveres med en innredning som skal være gjenkjennelig, derfor leveres de med noe standardutstyr som vil ha en fast plass. Vi håper det vil gjøre det lettere å unngå uheldige, lokale løsninger, som for eksempel skjold løst i baksetet, forklarer Øvland. Bryteverktøy, rambukk og pitcher, samt sanitetssekk med standardisert innhold, er blant utstyret som følger med. I tillegg er det feste til plastskjold i bagasjeluka, egen fast plass til skuddsikkert skjold, og rom til hjelmer og nattopptikk lett tilgjengelig fra førersetet. Totalt er det bestilt 22 nye BMW X5 så langt. PFT håper veien fram til dem har gitt en god bil. – Sterk brukerinvolvering er nøkkelen til suksess. Vi forsøker en løsning som er funksjonell og som sikrer lett tilgang til primærutstyr, sier Øvland. RUNE GLOMSETH @RuneGlomseth Politiet slår egne krav til responstid. Det som måles får fokus. For få år siden ble responstid for politiet avvist. 01.05.2015 RUNAR SKARNES @RunarSkarnes Politiet kategoriserer innsatspersonell (ip 1-5) og må gjøre det på flere fagfelt som etterforskning og operasjonssentral. @asbjornrachlew 30.04.2015 KARI-JANNE LID @Kaja_Lid #debatten En ukes etterforskning? Her er det tydelig at en ikke kjenner til hva etterforskning av seksualforbrytelser innebærer av metoder. 30.04.2015 @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK REAKSJONER PÅ «HVOR ER HODEPLAGGET?» ODDVAR OLSEN I min tid som patruljerende på 80 og 90 tallet var det helt utenkelig å bevege seg utwndørs i uniform uten uniformslue. veldig mye slurv med dette nå. Færre politfolk nå med bakgrunn fra Forsvaret. STIG FASTING VINNERE AV IPAD Disse to er trukket ut av Ipsos etter Politiforums leserundersøkelse Vegard Lid og Tron Brudal Ipader er alt sendt. Vi gratulerer. Og takker våre @POLITIFORUM PÅ TWITTER 1455 lesere som tok seg tid til å fylle ut leserundersøkelsen. Alle svarene var ferdifulle på den måten at vi kan få et inntrykk av hva du liker å lese i Politiforum på nett og papir. Husker og fra min tid ved “ L “ (Møllergt 19) inspeksjonsbetjentene passet på luebruken. At lue virkelig var viktig fikk jeg erfare etter å slåss med en psykiatrisk person I karl Johansgate fra Kirkegata og ned til Dronningensgate. At uniformsjaken var revet i stykker ogen arm borte mm spilte ingen rolle for Overbetjemten som kom løpende til, etter at personen var under kontroll, mens han børstet støvet av luen. “ Få på Dem luen med en gang konstabel “. Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! FRA POLITIFORUM.NO FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Bør politiet få fast bevæpning etter PSTs trusselvurdering? Ja 65% Nei, fremskutt lagring er nok 21% Nei, trenger å utredes mer: 3% Nei, el-våpen er et bedre alternativ 8% 10 DET FJERNSTYRTE NÆRPOLITIET Nærpolitireformen blir snart vedtatt i Stortinget. Men fører den til mer nærpoliti? Både forskere, politikere og politifolk er i tvil. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 11 KRIKER OG KROKER: Vil en patrulje fra en større enhet kjenne lokalsamfunnmellom fjell og fjorder godt nok? Det er et av de mange spørsmålene rundt «Nærpolitireformen» som nå skal vedtas. 12 POLITIREFORMEN ENMANNSKONTOR: Eller fortsatt lensmannskontor? Askvollingene har tidligere uttrykt misnøyen på politiets skilt. «Enmannskontor». Lensmannen i Askvoll, Åge Løseth, kikker opp på skiltet som henger på ytterveggen til kontoret hans. En av de rundt tre tusen askvollingene har gjort sitt beste for å skrape bort «L» og «S» i ordet «Lensmannskontor». Kanskje i frustrasjon eller sinne. – Det blei nok gjort under forrige runde med nedskjæringer. Men hvem som har gjort det, har vi aldri klart å avdekke, sier Løseth og smiler. Han er lensmann for innbyggerne i Askvoll kommune, ytterst i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. På dette lensmannskontoret jobber han et par dager i uka, de andre dagene er han lensmann i Dale i nabokommunen Fjaler, litt over to mil unna. Løseth har vært lensmann begge steder siden august i fjor, da den forrige lensmannen i Askvoll gikk av med pensjon. – Man skulle kanskje tro at det ble lyst ut en ny lensmannsstilling, men det ble det ikke. Jeg ble lensmann for begge steder, forteller han. Sola speiler seg i den stille fjorden utenfor det gulmalte lensmannskontoret. Men bak den vakre, rolige forsommerfasaden ligger en uvisshet. På lensmannskontoret er de nemlig ikke bare spente på den kommende reformen. De er skeptiske til den. – Her ute, og ved mindre lensmannskontorer, føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform, Politireform 2000. Siden den gang har alle politimestre i distriktet initiert prosesser med hensikt om å redusere antall lensmannskontorer, forteller Løseth om tiden etter politireformen i år 2000, som reduserte antall distrikter fra 54 til 27. Rundt lunsjbordet sammen med ham, sitter den yngre lensmannsbetjenten Jon Magnus Larsen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik. Og ved bordenden sitter Oddvar Reidar Indrebø, pensjonist og tidligere lensmann. Indrebø begynte på kontoret i Askvoll i 1968. Totalt er de tre generasjoner politifolk. Det er med andre ord ikke uten tyngde Løseth, til stille nikk fra pensjonist Indrebø, kan uttrykke det han selv kaller «historisk betinget skepsis» til den kommende politireformen. FÅR HØRE AT DE IKKE DUGER Tidligere var det én lensmann og to betjenter på kontoret. Så ble de en betjent mindre. Nå er det én betjent og en delt lensmann. I tillegg kommer konsulentstillingen. Det er en utvikling lensmannskontoret har merket. Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er robuste. Det skal sies at det ikke er særlig motiverende å høre det gjennom 15 år. – Distriktet har jo redusert antall ansatte og ikke latt nye begynne. Da blir vi svakere. Og samtidig har vi fått beskjed om at vi er for få til å gjøre jobben skikkelig, sier Krumsvik oppgitt. Lensmann Løseth nikker. – Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er robuste. Det skal sies at det ikke er særlig motiverende å høre det gjennom 15 år, sier han. Det er dette skepsisen til den kommende reformen stammer fra. Politireform 2000 slo nemlig fast at nærpolitiet var viktig. – Men resultatene fra Politireform 2000 viste at antall politifolk i de distriktene som mistet hovedsetet sitt gikk ned. Det skaper bekymring her hvis Bergen blir hovedsete 13 LOVENS LANGE PEKEFINGER: Er fortsatt utstasjonert i Askvoll. Men det har blitt færre av dem opp gjennom årene. Nå er deltidslennsmann Åge Løseth og lensmannsbetjent Jon Magnus Larsen de politiansatte i kommunen. i et nytt distrikt der Sogn og Fjordane skal slås sammen med Hordaland, sier Løseth. Nærpolitiet er viktig å ivareta, mener de rundt bordet. – Det ser vi på etterforskningsbiten. På hvor enkelt ting kan løses når du er nær. På Kristi himmelfartsdag forrige uke, ringte en dame meg privat om en mann som kom kjørende med en skranglet bil. Han parkerte og sjanglet bortover veien. Enten var han full, eller så var han syk. Patruljen i Førde var en time unna, så jeg tok det selv. Jeg kjente vedkommende godt og fikk tatt han med videre til blodprøve. Det var enkelt og smidig, forteller Løseth. Den yngre lensmannsbetjenten Jon, som kom til lensmannskontoret i vår, har også merket fordelene ved å være til stede i et mindre lokalsamfunn som Askvoll. – Uten nært politi kan man gå glipp av mye informasjon. Tidligere i år hadde det vært et tyveri. Jeg dro på rundspørring. Da kom det opplysninger om flere innbruddsforsøk. Det dukker opp mye informasjon man ikke vet om ellers, når man har mulighet til å snakke med innbyggere lokalt, mener han. – En slik rundspørring vil aldri prioriteres fra et sted som er lenger unna, slår lensmann Løseth fast. ENDELIG EN «NÆRPOLITIREFORM» – ELLER? Etter erfaringene lensmannskontoret har hatt etter forrige reform, burde det egentlig være en lettelse ved at man omsider får en helt ny politireform. Hvorfor er ikke de påsmurte rundstykkene byttet ut med bløtkake? En reform som til og med har fått navnet «Nærpolitireformen» må jo være bra for nærpolitiet i lille Askvoll? – Mye av det som foreslås i dagens politireform ligner på det som strider imot nærpolitiet, slår Birgitte Ellefsen fast. Hun er doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen og ekspert på politiets historie. Som forsker på politireformer er hun blant de som har klødd seg i hodet over uttrykket «Nærpolitireformen». – Ordet «nærpoliti» ble oppfunnet av Nærpolitiutvalget på 80-tallet. Da fikk ordet et helt presist innhold i form av ti prinsipper. Det ble også formulert hva som var motsetningen til prinsippene, forklarer Ellefsen. Et av de ti prinsippene som utgjør «nærpolitiet», er at politiet skal ha et sivilt preg. Det går særlig på politiets oppgaver, metodebruk og opptreden. «Det sivile preg styrkes dersom politiets oppgaver ikke ensidig går ut på å bekjempe kriminalitet», heter FAKTA Nærpolitimodellens 10 punkter «Nærpolitimodellen», utformet av Politirolleutvalget som ble nedsatt i 1976,består av følgende ti punkter: Politiet skal avspeile samfunnets idealer. Politiet skal ha et sivilt preg. Vi skal ha et enhetspoliti. Politiet skal være desentralisert. Politimannen skal være en generalist. Politiet skal virke i samspill med publikum. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet. Politiet skal ha bred rekruttering. Politiet skal prioritere sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side. I Nærpolitimodellen utdypes hvert punkt utdypes nærmere. 14 POLITIREFORMEN det. Et annet prinsipp er at politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Et tredje av de ti prinsippene er at politimannen skal være generalist. Politireformen som nå ligger til behandling i Stortinget, tar imidlertid til orde for færre distrikter og lensmannskontorer. Blant argumentene som brukes, er argumentet om at kriminalitetsutviklingen fører til at politiet må være mer spesialisert. Og det argumenteres for å flytte flere oppgaver ut av politiet. Likevel har reformen fått navnet «Nærpolitireformen». På side 26 i reformforslaget står det at «Proposisjonen her bygger videre på de ti grunnprisippene». – Politianalysen, utredningen fra 2013 som Nærpolitireformen bygger på, nevner ikke de ti prinsippene eller «nærpolitimodellen» noe sted. Den var i alle fall ærlig, når den gikk i mot nærpolitimodellen på mange områder. Men da denne politireformen ble lagt fram, var plutselig nærpolitimodellen inne i varmen igjen, men med et innhold jeg ikke kjenner igjen, sier Ellefsen. Hun understreker at hun ikke tar stilling til hva som er rett og galt for norsk politi framover. Men det er på sin plass å påpeke språkbruken i reformen. Politidirektøren er blant de som har omtalt den som en «desentraliseringsreform». – Et desentralisert politi er et av grunnprinsippene. Når man omtaler reformen som en desentraliseringsreform, strekker man begrepet vel langt. Desentralisering handler om at makt fordeles mest mulig spredt i en organisasjon, i små enheter. Om hvor beslutningene tas. Men i reformen snakker man om hvor tjenestene leveres. Coca-Cola er ikke desentralisert, selv om de får ut Cola-flasker i flest mulig butikker. Hvis det er det man mener, må man bruke et annet ord. Og da er ikke reformen en desentraliseringsreform, påpeker Ellefsen. – Er det bevisst at man bruker ord som desentralisert og nærpoliti om den kommende reformen? – Ja, jeg tror det er relativt bevisst. Ikke ved at noen er ondskapsfulle. Men når Politianalysen som Nærpolitireformen bygger på, ikke nevner ordet «nærpoliti», og Nærpolitireformen likevel får det navnet som den får, så må det ses på som ganske bevisst. Nærpolitibegrepet har positiv valør. Det kom etter en slags oppsummering på 80-tallet om hva som var særnorsk for politiet her til lands. Det fungerer som et verdistempel, på samme måte som man sier at asylpolitikk skal være streng og human. Hva betyr «human» i den sammenhengen? RUNDT LUNSJBORDET: Lensmannsbetjent Jon Magnus Larssen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik utgjør Det er et snev av maktspill og ikke ubevisst at man bruker slike begreper i politiske dokumenter, tror Ellefsen. Hun er klar på hva hun legger i ordene. – Jeg vil som forsker på politireformer fra 1600-tallet og fram til i dag si at dette ikke er noen desentraliseringsreform. Og da spørs det om man kan kalle det en «nærpolitireform». – Men kriminaliteten har endret seg. Bør vi likevel være forsiktige med å vrake prinsippene? – Det vet jeg ikke. Men jeg synes vi skal diskutere at vi faktisk gjør det. Selv om det står på side 26 i Nærpolitireformen at den bygger videre på nærpolitimodellen, mener jeg man går bort fra modellen på en del områder. Da kan vi heller bare si det, og så ta debatten om man skal lage en ny verdimodell for norsk politi, sier Ellefsen. HISTORISKE ENDRINGER Når Nærpolitireformen trer i kraft, forutsatt at hovedlinjene i forslaget ligger fast, er det imidlertid ikke bare enkeltprinsipper i nærpolitimodellen som kan stå for fall. For fall står også andre tradisjoner, mener Ellefsen. En av tradisjonene er politiets ansvar for sivile oppgaver. I den kommende reformen er det klart at politiet vil kvitte seg med enkelte sivile oppgaver, selv om det ikke blir så mange som Politianalysen foreslo. Det er fortsatt uklart om passforvaltningen skal være politiets ansvar. Argumentet for å fjerne sivile oppgaver er at politiet må fokusere på sine «kjerne- 15 hele lensmannskontoret i Askvoll når lensmannen er på jobb i Dale. Men stemningen rundt lunsjbordet er god. oppgaver». Både stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2005 og Politianalysen fra 2013 går langt i å begrense politiets kjerneoppgaver til å handle om kriminalitet. I Politianalysen er kjerneoppgavene definert som å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgernes og deres lovlydige virksomhet og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd. – Man kan spørre seg når man definerte «kjerneoppgavene». For kriminalitet har nemlig ikke alltid vært en kjerneoppgave for politiet. Opprinnelig var politiets oppgaver forvaltningsoppgaver. Når man definerer ut sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver fra politiets kjerneoppgaver, så er vi over i et annet og nytt politi, sier Ellefsen. Som politihistoriker påpeker hun også at fjerning av kommunenes vetorett ved nedleggelse av lensmannskontorer, slik Nærpolitireformen legger opp til, også markerer en historisk endring. – Norsk politi var opprinnelig lokalt. Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. Det kan virke som en filleting at man endrer kommunenes vetorett til uttalelsesrett, men i historisk sammenheng er det et stort skritt, forklarer Ellefsen. Hun påpeker igjen at det kan hende dette er til det beste for norsk politi. Men likevel er det verdt å diskutere, mener hun. – Det er litt farlig hvis vi blir historieløse. Hvis vi glemmer eller tilslører hva ting har betydd før. Hvis vi endrer innhold i ordene vi bruker, bør vi ha åpen diskusjon om det. «De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner hver eneste av de som bor her. 16 POLITIREFORMEN – LETT Å GJENNOMSKUE Det finnes ingen offisiell pekepinn på hva den enkelte tjenestemann tenker om den kommende Nærpolitireformen. Men i april spurte Politiforum leserne om hva de forventer av den. Godt over tusen svarte. 41 prosent svarte at de forventet svekket nærpoliti av Nærpolitireformen. Kun 16 prosent forventer mer synlig politi. Utover dette svarte 26 prosent sa de forventer et moderne politi, tolv prosent at de forventer økt sentralisering og de siste fem prosentene at de forventet bedre karriereveier. Per Lægreid er professor ved Universitetet i Bergen og kan mye om reformer i offentlig sektor. Han er ikke overrasket over at over fire av ti forventer mindre nærpoliti av Nærpolitireformen. – Nei, egentlig ikke. Vanligvis er de som blir berørt av reformer skeptiske. Og ofte med god grunn. Det er en tendens til at de som skal reformere noe overselger reformer og lover mer enn det de kan holde, sier han. – Er det vanlig at folk er så skeptiske som de gir utrykk for her da? – Nei, men i dette tilfelle er det så stort gap mellom retorikken og innholdet i reformen at det blir i meste laget. Å selge denne sentraliseringsreformen som en nærpolitireform er vel for lett å gjennomskue. Mer overraskende er det at ikke flere forventer seg økt sentralisering. For å selge inn reformen er det lurt å ikke ta for hardt i når man ordlegger seg. Det kan ikke være for stort gap mellom innhold og slik den selges, mener Lægreid. – Hva skal til for at den blir tatt godt i mot av de som berøres av reformen? – Då må de i større grad involveres og få delta ved utforminga av reformen. Og den må oppfattes som understøttende av de som blir berørt. Lægreid sier det er en vanskelig balansegang å ivareta både sentral styring og lokal forankring på samme gang. – Det er vanskelig å styrke både styringskapasiteten og styringsrepresentativiteten i samme reformen. Å få i både pose og sekk er lettere sagt, eller skrevet i Nærpolitireformen, enn gjort. – En måte å få det til på er å endre innholdet i hva man mener med «nærpoliti», sier Lægreid, som mener det ikke er nok å få politifolk ut av kontorene og inn i biler. – De må også ut av bilene og ha kontakt med mennesker. De må ikke bare gå Norsk politi var opprinnelig lokalt. Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. i skuddsikre vester, men også i 17. mai-tog. Et sivilt preget politi med godt og tillitsfullt forhold til folk flest er en uvurderlig kvalitet, sier Lægreid. GODE INTENSJONER I Askvoll og nabokommunene Fjaler og Hyllestad har de allerede tatt grep om sin egen utvikling. Lensmann Åge Løseth forteller at de tre kommunene med totalt 7000 innbyggere har undersøkt muligheten for å slå seg sammen til ett felles lensmannskontor. – Men det er under vilkår om at vi totalt får åtte stillinger, slik at vi kan være i beredskap hele tiden med folk som bor i området. I dag er vi seks ansatte på de tre lensmannskontorene, sier Løseth. Med på planene er ordførerne i kommunene. I Førde, litt over seks mil unna, er de samlet til ordførersamling på et hotell. Ordfører Frida Melvær (H) i Askvoll og ordfører Arve Helle (Ap) i Fjaler er opptatt av at reformen må bli en reell nærpolitireform for distriktskommunene. – Jeg har fått tilbakemeldinger fra innbyggerne som har trengt hjelp om at det er uforsvarlig å ikke ha beredskap utenom kontortid, sier Melvær. Derfor håper de at det lokale initiativet kan bli virkelighet. – Det er viktig at publikum ser politiet. Men det handler ikke bare om en patrulje. Det handler om kjennskap til miljøet. Derfor har vi bedt om å få beholde stillingene som vi hadde tidligere, sier Helle. Hverken Helle eller Melvær virker videre bekymret for at vetoretten de har vedrørende nedlegging av lensmannskontorer forsvinner, og at den myndigheten skal legges til Politidirektoratet. Melvær påpeker at de fortsatt får uttale seg. Helle peker på at det er slik det er blitt også i andre statlige etater. De to ordførerne mener reformen har flere gode intensjoner. Samtidig er de usikre på hva resultatet blir til slutt. – Dersom vi slås sammen med Hordaland, kan for eksempel kravet om at 90 prosent av befolkningen skal ha under 45 minutter til nærmeste politikontor, være farlig for Sogn og Fjordane. Det bor så mange mennesker i Bergen og omegn at vi kan gå ned til fire tjenestesteder i Sogn og Fjordane og fortsatt oppfylle kravet, hevder Helle. Også lensmann Løseth påpeker at endringer i politiet kan være fornuftig. – Organisering er ikke hugget i stein. Og det er positive elementer med tanke på responstid og avstand til politikontor for innbyggerne. Det kan gi forpliktelser som sørger for at politiet ikke kan være for langt unna, dersom man knytter målene opp mot mindre enheter enn bare store distrikter. Gjør man det kan disse kravene bidra til en desentralisert struktur, mener Løseth. HVERDAGSKRIMINALITETEN RÅDER: Organisert og omreisen Mens Høyre og Arbeiderpartiet har funnet hverandre i sofaen på hotellet i Førde, er Senterpartiet blant de aller mest kritiske partiene til Nærpolitireformen. Sp-ordfører i Gulen kommune på sørsiden av Sognefjorden, Hallvard Oppedal, mener det er viktig med et fortsatt stedbundent politi. – Det gjør at man fortsatt vet hvor man skal henvende seg, sier han. I kampen mot for store nedleggelser er det også på sørsiden av Sognefjorden dialog mellom kommunene og lensmannskontorene for å finne et samarbeid. Alternativet er at nærmeste politikontor blir lagt i Hordaland, frykter Oppedal. – Vi bør kunne samles om et kontor. Men det må styres politisk. Politidirektoratet vil ikke ta alle hensynene som Stortinget vil ta når lensmannskontorene skal bestemmes, mener Oppedal og Senterpartiet. – Lensmannen vår har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Og han har vært viktig i beredskapsplanlegginga i kommunen, sier Oppedal. 17 Her ute føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform. nde kriminalitet gjør at politiet må endres, ifølge reformen. Men i distriktskommuner er det fortsatt hverdagskriminaliteten som råder. – VIKTIG Å TA GREP I Oslo sitter beslutningstakerne. Snart skal de vedta Nærpolitireformen, etter at forslaget har vært gjennom behandling i Justiskomiteen. Det er regjeringen med Høyre og Frp, samt Venstre, som har fremforhandlet forslaget til Nærpolitireformen. Krf trakk seg ut av forhandlingene. Hverken Krf eller Venstre har svart på Politiforums henvendelser. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet for Frp, Vidar Brein-Karlssen, mener ikke det er rart at Nærpolitireformen har fått navnet den har fått, selv om blant annet Politianalysen, som beredte grunnen for Nærpolitireformen, aldri nevnte nærpolitiet med et ord. – For oss var Politianalysen et godt utgangspunkt. Men den var ikke fasiten, det var ministeren klar på. Vi har laget en helt egen reform, sier Brein-Karlssen. Og det er på tide å gjøre noen grep, mener han. – Vi har sett at det har blitt mindre tilstedeværelse av politifolk ute i lokalsamfunn. For å bevare forankringen politiet skal ha, er det viktig å gjøre grep. Ved å samle noen oppgaver på den ene siden, frigjør vi tjenestemenn som kan være ute og komme nærmere folk. I tillegg stiller vi strengere krav til kontakt med kommunene og at jobben skal gjøres med lokalsamfunnet i sentrum, sier Brein-Karlssen. – Betyr «nærpoliti» noe annet i dag enn før for Justis- og beredskapsdepartementet? – Jeg mener ikke det. Det som har vært vårt mål er å gi organisatoriske rammer for å ivareta nærpolitirollen i samme grad som man har tenkt før. Jeg er redd vi har sett at politiet har vært mindre synlige ute, og da må vi gjøre grep for å få dem nærmere, forteller statssekretæren. – Det sivile preget er en viktig del av nærpolitimodellen. Ivaretas det? – Vi skal fortsatt ha sivilt preg. Det er en kjent sak at det som ligger bak at man skal ha sivile oppgaver er at man skal komme i kontakt med innbyggerne på andre måter enn gjennom kriminalitet. Samtidig må politiet få mulighet til å jobbe med primæroppgavene sine. Ved å være mer kontakt med lokalsamfunnet tror vi man kan ivareta kontakten og kjennskapen til lokalmiljøet. Det var på talerstolen under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i november at politidirektør Odd Reidar Humlegård kalte reformen for en desentraliseingsreform, to måneder før den ble lagt fram. Han påpeker at reformen er desentraliserende ved at distriktene skal kunne ivareta en større oppgaveportefølje selv. – Dette er ikke en reform som har til hensikt å bygge opp større miljøer sentralt i politiet. Flere av våre politidistrikt har i dag så små fagmiljøer at de for ofte må trekke veksler på nasjonale ressurser, selv i relativt ukompliserte saker. Ved å få større distrikter, vil fagmiljøene i hvert enkelt distrikt bli større. Da blir det lettere å holde på og bygge opp kompetente fagmiljøer i hvert enkelt distrikt, og distriktene vil være i stand til å prioritere og etterforske flere saker selv. Målet med reformen er at politiet skal settes i stand til å løse oppdrag 18 POLITIREFORMEN GÅR SAMMEN: Ordfører Arve Helle for Ap i Fjaler kommune og ordfører Frida Melvær for Høyre i Askvoll ønsker å slå sammen lensmannskontorene sine for å bedre beredskapen. – Men reformen må bety et reelt nærpoliti, mener de. bedre og med likere kvalitet, uansett hvor folk bor. Det er i dag for store kvalitetsforskjeller på den tjenesten som tilbys. Ved å være færre steder, kan vi derfor være mer til stede, sier politidirektøren. Han får støtte av Brein-Karlssen i Justisog beredskapsdepartementet. – Er det ikke sentraliserende når man legger ned lensmannskontorer og politidistrikter? – Det kan du si, og det er en innvending vi ofte møter. Men samtidig ser vi at politidistriktene i stadig mindre grad klarer å ivareta etterforskning av organisert kriminalitet, drap og større saker på egenhånd. Oftere må Kripos og Økokrim komme inn og ta over etterforskning. På den måten er det desentraliserende hvis distriktene klarer å gjennomføre oppgavene selv. Brein-Karlssen og Justis- og beredskapsdepartementet mener de har ordene i behold, når de går høyt på banen og kaller politireformen sin for «Nærpolitireformen». De lover ikke noe løfte de ikke klarer å holde, mener han. – Kunne «nærmere politi» kanskje vært et bedre begrep enn «nærpoliti» for den nye politireformen? – Nærpoliti er dekkende, synes jeg. For vi Oftere må Kripos og Økokrim komme inn og ta over etterforskning i distriktene. skal få politiet nærmere publikum. Så kan man alltid diskutere ord, men jeg mener vi følger opp det som var meningen da nærpolitibegrepet blir innført, sier BreinKarlssen. HVERDAGSKRIMINALITETEN DOMINERER I Askvoll tusler lensmann Løseth langs fergekaia. Utenfor fastlandet bor 900 innbyggere på øyene. Han er bekymra for en oppfatning om at alt som er stort skal være bedre for innbyggerne. For situasjonen er ikke lik over hele landet. I de store byene kreves det et annet politi enn på bygda, og omvendt. – Er det ikke behov for mer spesialisert kompetanse etter hvert som kriminaliteten har utviklet seg? – Jo, det trengs i et økende antall saker. Men Kripos og Økokrim er blitt styrket kraftig de siste årene og vi har aldri opplevd at det har vært problemer å få hjelp derfra. I distriktskommuner som Askvoll er det fortsatt én type kriminalitetet som råder, og det er den samme typen kriminalitet som det har vært mest av i mange år: Hverdagskriminaliteten. – Det stemmer nok at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende og at det er mer datakriminalitet. Men her i distriktet er det ikke så mye at det overskygger hverdagskriminaliteten, sier Løseth. Det er de lokale forholdene som råder i Askvoll. – De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner hver eneste av de som bor her, sier sivilt ansatte Laila Krumsvik. – Glemmer man forskjellene mellom by og land når man skal reformere politiet? – Det er viktig å huske at Norge er ulikt. Når man skal gjennomføre reformer er det ulike hensyn som må tas. Men et argument må ikke overskygge de andre. Det frykter jeg at det gjør nå, sier lensmann Løseth. – Jeg skal ikke utelukke at det blir bra. Men det er på sin plass å være litt bekymra. 19 MAKTEN RUNDT NAKKEN: Ordførere landet rundt har til nå hatt mye å si når det gjelder opprettholdelse av lensmannskontorer. Hvor mye makt som vil ligge i ordførerkjedet etter politireformen er imidlertid usikkert. Illustrasjonsfoto av ordførerkjedet i Skedsmo. 20 SIVILE I POLITET LIKERE ENN: de fleste. Ellen Amundsen, Bendicte Tollefsen Hansen og Gunn Inger Vale har gått samme vei fra de tok sine første skritt. SOM TRE DRÅPER Noen mener de tre sivilt ansatte damene i Skien er like. Det mener de selv er helt feil. I alle fall nesten. TEKST OG FOTO: Ådne Sinnes J eg kan ikke huske at det ble så godt mottatt, nei, sier Bendicte Tollefsen Hansen. – Vi kunne jo bare det ene verset, utdyper Gunn Inger Vale. Kollegaene Bendicte Tollefsen Hansen, Gunn Inger Vale og Ellen Amundsen står i kontorgangen på politihuset i Skien og ser på gamle bilder fra 13. desember, en gang i forrige årtusen, da det fortsatt var 54 politidistrikter i kongeriket. – De som fikk besøk av Sankta Lucia så det nok mer som en forstyrrelse enn noe annet, sier Hansen og ler. SAMMEN SAMME VEI Når man møter damene på politihuset i Skien, på bredden av Falkumelva, er det lite visuelt som tilsier at disse damene skal være som tre dråper vann. De mener selv de ikke er det, men et dypdykk i historien deres viser noe annet: De tre jentene, nå damene, vokste opp sammen. Ellen og Bendicte vokste opp som naboer, mens Gunn Inger bodde «rett nede i lia». De gikk på samme barne- og ungdomsskole, og tilfeldigvis samme linje på samme videregående. Siden det har de jobbet sammen i politiet i Skien, der de nå alle tre er førstekonsulenter på straffesaksseksjonen i Felles kriminalenhet, i det som inntil videre heter Telemark politidistrikt. Det var først da det ble påpekt, trolig først av en tidligere politimester, at det gikk opp for dem at de har relative likhetstrekk. Ellen ble ansatt høsten 1986, Gunn Inger to uker senere og Benedicte det påfølgende året. Nå bærer de alle gullklokken for lang og tro tjeneste. – Men du hadde en liten periode i Romerike politidistrikt, hadde du ikke? spør Ellen. – Joda, jeg slo ut håret virkelig da, svarer Bendicte om det lille sidespranget som skiller hennes karrierevei fra de to andres. Den ene av dem skal ha et noe mer rotete kontor enn de to andre, samt være noe mer glad i oppmerksomhet. Uten å nevne navn kan man si at hårfargen er avslørende. – Vil dere si at dere er like som personer? – Nei! kommer det momentant og ubetinget fra alle tre. Vi er en «robust» gjeng – er det ikke det vi skal være nå om dagen? «ROBUSTE» DAMER En forklaring på hvorfor de tre har endt opp på samme sted kan være ansettelsespolitikken som ble ført på slutten av 80-tallet: – Målet med en av de tidligere politireformene var at flere blåskjorter skulle ut på gaten, så da ble det ansatt flere sivile, forklarer Ellen. – Da ble det bare ansatt unge, nyutdannede – så nå er vi mange «gamle», sier Gunn Inger. – Vi er en «robust» gjeng - er det ikke det vi skal være nå om dagen, spør Bendicte retorisk, til latter fra de andre. FOTO: Privat 21 POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. FOTO: Privat POLITIFOTBALL: Jentene har spilt på lag ved en rekke anledninger. Her representerte de Skien politiidrettslag under en turnering i Kristiansand. SANKTA LUCIA: Den tidligere forvaltningsavdelingen på gamle Skien politikammer gikk Lucia-tog i 1991. Det ble heller kjølig mottatt. VANN – Apropos «robust», hva tenker dere om den nye reformen? – Vi har vært gjennom omorganisering tidligere – og vi vet det tar tid, sier Bendicte. – Vi følger med, men det kommer nok ikke til å få så store endringer for oss med det første – så foreløpig er det ikke nødvendig å bekymre seg over hva som kan skje. Den tid, den sorg, sier Gunn Inger. Under politireformen i 2000 ble fem politidistrikt, Telemark, Rjukan, Notodden, Skien og Kragerø, slått sammen til det som i dag er Telemark. Det er antatt at det nye «Sør-Øst politidistrikt» vil inkludere fem av dagens politidistrikter med et mye mulig hovedsete i Drammen. VIL IKKE TIL DRAMMEN Det er ikke godt å si hva som er i vente for jentene i Skien, og det blir nok ikke klart som vann den 10. juni da Stortinget skal diskutere politireformen heller. – Vi har vært her i Skien siden vi ble ansatt, og det vil vi gjerne fortsette med, sier Ellen, før Bendicte supplerer: – Jeg ser i alle fall ikke for meg å flytte til Drammen. Trangt om plassen Mange steder i landet ble tjenestemenn nødt til å trekke inn magen litt ekstra under årets 17. mai-feiring, da paradeuniformen skulle trekkes over lettvesten. Her hjelpes en dame med barn og gassballong forbi kompakte menneskemasser ved Aker Brygge i Oslo. Se flere politibilder på Politiforum.no 2040 potensielle PHS-studenter møtte opp til fysiske tester på Politihøgskolen. Gode søkertall gir også utslag i at flere kommer på test. Dette er en økning på 18 prosent siden i fjor. 27 9 stillinger skal besettes i politiets nye «cold case»-gruppe. 20. mai gikk fristen ut for å søke jobb i gruppen, som skal kunne se på svært alvorlige saker, fortrinnsvis drap, som står uoppklarte. meter framover, ble politibilen slengt da den ble påkjørt av en minibuss sør for Halmstad i Sverige. Politibilen bistod etter en trafikkulykke, og hovedvernombudet sier det var flaks at politibetjentene i bilen kom fra det uten alvorlige skader. 53% av arbeidstiden har betjentene i Kriminalomsorgen, som har overtatt politiets fangetransport i flere distrikter, sittet stille uten å ha noe å gjøre. 40 stillinger har bare frigjort rundt 20 politiårsverk. Pilotprosjektet blir likevel utvidet og fortsetter ut 2016. 22 EKSPEDISJON NORSK POLITIMANN STIR OMKOMNE: Etter at naturkreftene raste gjennom Basecamp ble 19 bekreftet omkomne og 73 skadet. De skadde ble flydd ut – de døde ble lagt i soveposer. Når verdens største fjell raser sammen foran øynene dine, er det kun én ting du kan gjøre. Håpe. TEKST: Ådne Sinnes FOTO: Inge Meløy L ørdag 25. april er en fysisk tung dag. En norsk ekspedisjon bestående av seks nordmenn og fire nepalske sherpaer nærmer seg leir 2, 6500 meter over havet. Det går sakte i den tynne luften. Dette er siste stopp før det legendariske Mount Everest skal bestiges. Gruppens leder, Inge Meløy, politimann og lærer på Politihøgskolen, går midt i rekken. Dalen han står i er omkranset av fjellene Nuptse på høyre, Lhotse i front, og målet, Mount Everest, på høyre. Ett par hundre meter før leiren går gruppen av breen, og over på en morenerygg. Da skjer det. Meløys historie, slik han oppfattet det som skjedde, starter ikke med et skjelv. På Lothse skjer det verste som kan skje: Is på størrelse med boligblokker løsner fra fjellsiden og kommer dundrende mot dem. Først da merker han jordskjelvet. Meløy sammenligner det med å gå i skredfarlig terreng. Følelsen av at snøen kollapser under føttene. Men dette var ikke snø. Dette var hundrevis av meter med eldgammel is. Han tvinges ned i knestående av ristingen. Fra Lhotse kommer det bare mer og mer is, kanskje fra så høyt som 7500 meter – tusen meter over der Meløy kneler. Politimannen forteller han er vant til å handle. Han er utdannet til det. Han liker å ha handlingsrom, liker å vise handlekraft. Men det eneste han får til er å tenke: – Dette er nært. Alt for nært. ØSTKANTGUTTEN Meløy vokste opp på østkanten i Oslo, og fant ut i ung alder at han ville ut å oppdage de mest ekstreme stedene på jorden. Tretten år gammel kjøper han seg en Rolex for de oppsparte avisbud-pengen. En slik klokke alle eventyrerne på baksiden av A-magasinet hadde. – Jeg var kanskje den eneste gutten på østkanten som hadde en Rolex som ikke var stjålet, sier Meløy med et smil. 23 RRET DØDEN I HVITØYET INNSATSLEDER: Inge Meløy brukte sin ekspertise og erfaring som politimann i kaoset som oppstod etter raset, og ledet gruppen sin trygt ut. MAJESTETISK: På vei opp er Himalaya et mektig skue. Inge Meløy stod maktesløs i disse omgivelsene da fjellet raste. Nå, mange år senere, har han fortsatt den samme klokken. Med inngraveringen: «Nordpolen 2005» og «Sydpolen 2007» på baksiden. Han har som tidligere sysselmannsbetjent ledet hundrevis av redningsoperasjoner, han har vært en tid i militære spesialstyrker og underviser i dag situasjonsmestring på Politihøgskolen. Han er en av de mest skikkede til å stå i knestående og se Himalaya rase sammen foran seg: – Jeg har vært i skred, jeg har undervist i skred og ledet redningsaksjoner i skredområder. Jeg vet hva et skred er, og jeg vet hva som kommer etter. MAKTESLØS Det kommer flere rystelser i bakken. Rundt ham begynner folk å bevege seg, og det ropes «RUN!», men det er ingen steder å løpe. Det finnes ikke dekning, og på 6500 meter er luften tynn: – Man kan ta fem, kanskje ti, skritt – men så må man stoppe på grunn av det lave oksygeninnholdet i luften, forteller Meløy. Han velger å bli sittende og prioritere det han har av overskudd til å få en bedre situasjonsforståelse, for beslutningene han må ta. Han tar opp armene for å beskytte ansiktet og det hjelmkledde hodet for luftbølgen som han vet kommer. Han hører steiner som løsner, og buldrer nedover fjellsiden. Først fra venstre. Så fra høyre. – Jeg sitter der og håper. Det er ikke sånn jeg er skrudd sammen, og det er ikke det jeg vil lære bort. Men der og da var det det eneste jeg kunne gjøre. Beskytte hodet og håpe. Jeg liker virkelig ikke å basere meg på håp. Han opplever seg maktesløs. Han erkjenner at det er ingenting han kan gjøre som endrer utfallet av situasjonen. Han tenker på sønnene sine i Norge. Han tenker på folkene sine rundt ham. Før luftbølgen treffer, rekker Meløy å tenke tanken han hater: – Jeg håper det stopper. Det er mens jeg står der, og puster is, at det først slår meg: Dette kan faktisk gå bra. 24 EKSPEDISJON LANGT NED: Det er langt fra ufarlig å bestige Mount Everest under normale omstendigheter. Bresprekkene kan strekke seg hundrevis av meter nedover, og for å passere går klatrerne én etter én over sammenskjøta stiger. Luftbølgen er ikke like hard som Meløy trodde den skulle være. De ti klatrerne står igjen. Én fikk slått ut tre fortenner av en stein eller isklump, ellers er alle like hele. Det viser seg at raset hadde endret kurs, hundre meter lengre oppe. Finkornet is-støv fyller luften rundt ham: – Det er mens jeg står der, og puster is, at det først slår meg: Dette kan faktisk gå bra. Med pust og puls i behold navigerer gruppen seg forbi bresprekker og livsfarlige hull i dekket og inn i leir 2. Da går han inn i rollen som innsatsleder og får status på de 107 personene i leiren: én lungekollaps og én kritisk hodeskade. – Malen er den samme som på et ulykkessted. Det gjelder å få status på folka og oversikt over ressursene, forteller Meløy. Det sendes ut en oppklaringsgruppe som skal rekognosere nedfartsmuligheten. De konstaterer raskt at det ikke er mulig å ta seg ned til Basecamp. Retretten gjen- nom det fryktede Khumbu isfallet er totalt ødelagt. Kriseberedskapen Meløy og turarrangør Hvitserk har drillet på, kommer da til sin rett: – Basert på PBSen (Politiets Beredskapssystem) hadde vi forberedt en beredskap som skulle takle akkurat det som hadde skjedd. Hvitserk satte stab og iverksatte planen da ulykken var et faktum. Full uttelling for den gode planleggingen, forteller Meløy. Morgenen 26. april kommer et helt strippet B3-helikopter til syne på 6500 meters høyde, klar for å evakuere gruppen ned til Basecamp. Hvitserk hadde greid å rekvirere et helikopter i et land der mangel på evakueringslogistikk var total. Men da oppstår en utenkelig situasjon – Sherpaene vil bli igjen på fjellet og passe på utstyret vårt. Med maten vi hadde mente de at de kunne holde ut noen dager før de klatret ned igjen. Det er ikke uvanlig at sherpaer blir behandlet som «ting» av Mount Everest- Den viktigste nødhjelpen noen kan gi, er å dra dit. Gå i den fantastiske naturen og stryke pengene pent utover den lokale økonomien. klatrere, men det ville ikke Meløy ha noe av. – For meg er en klatrer like mye verdt, uansett om han kommer fra Nepal eller Norge. Det er ti personer i gruppen min, ikke seks pluss fire. Han må ta i bruk «jeg vil, du skal»-lederskap for å få sherpaene til å forstå at også de skal ned fra fjellet i helikopteret. Én etter én blir gruppen og de to skadede fra leir to, flydd ned til Basecamp. Aldri før har det blitt flydd så mange flights på over 6500 meter – verdenshistoriens høyeste masseevakuering. BASECAMP Synet som møter Meløy i Basecamp, en teltleir strukket ut over én kilometer som huser rundt 900 personer, kunne vært hentet rett ut fra en krigssone. Trykkbølgen som gruppen hadde unngått ved leir to hadde ikke vært nådig her: Den delen av leiren der blant andre nordmennene hadde hatt leiren sin var borte. 200 – 300 meter av leiren var nå «søppel». Det ligger omkomne – noen innpakket i sovepose, andre ikke. Telt og utstyr er slått i filler. Fra den ødelagte utstyrskassa går det en sti av kvikk lunch nedover dalen. Erkjennelsen av at Hvitserks ekspedisjon til Mount Everest 2015 er ferdig begynner å synke inn. 25 KAOS: Flere tusen mennesker flokket mot Lukla for å komme seg vekk fra fjellet. – Det var et skikkelig asiatisk U-landskaos, sier Meløy om den desperate situasjonen. – Basecamp var ikke et blivende sted for noen av oss, med tanke på den fortsatt store faren for etterskjelv og ras. I løpet av de neste dagene talte Meløy 25 etterskjelv. Noen nesten like kraftige som originalskjelvet. VEIEN UT Det tar tre dager å vandre gjennom Khumbu-dalen, og ned til flyplassen i byen Lukla. – Vi ønsket ikke å legge beslag på mer lufttransport med å fly ut fra Basecamp, da det var andre som trengte det mer enn oss. I tillegg var det en god måte å legge fjellet bak seg på. I dalen, Nepals rikeste på grunn av fjellklatrerne, er alt helt stille. Det eneste som i ny og ned bryter stillheten er ringingen fra klokker og gravferdstrommene. Meløy forteller om torpederte husdyr som ligger blant ruinerte hus ingen lenger tør oppholde seg i. Å ha tak over hodet kan fort bli en dødsdom ved neste skjelv. Etter åtte døgn med det Meløy beskriver «et skikkelig asiatisk U-landskaos» i Lukla og Kathmandu har politimannen fått landkjenning i Norge. Mens han er på vei ut av dørene på Gardermoen letter et fly fra rullebanen i nærheten. – Jeg trodde det var et nytt jordskjelv, forteller Meløy. Han tenkte han måtte komme seg unna det overbygde inngangspartiet, men like raskt som frykten setter inn forsvinner den. AKTIVERT Å være mentalt på over langt tid, uten å ha muligheten til å kunne senke guarden og føle seg trygg har satt spor. Meløy forteller han føler mye, over hele spekteret. Han føler alt fra sinne for å ikke å ha nådd toppen, til euforisk glede over å ha stirret døden i hvitøyet og kommet unna med livet i behold. For første gang i sitt liv har han våknet om natten. Men ettersom dagene går kjenner han mindre og mindre til de helt naturlige reaksjonene. Livet normaliseres. – Hva tenker du om Nepal nå? – Den viktigste nødhjelpen noen kan gi, er å dra dit. Gå i den fantastiske naturen og stryke pengene pent utover den lokale økonomien. – Drar du tilbake? – Jeg skal klatre Mount Everest. Men det blir ikke i 2015, sier Meløy og tar seg rundt håndleddet. Én dag skal fjellet graveres på baksiden av Meløys klokke. KINA INDIA FAKTA Jordskjelvet i Nepal Over 8000 omkomne er bekreftet og 19 000 skadde etter jordskjelvet som inntraff 25. april 2015. Jordskjelvet, målt til 7,8 på Richters skala. (tilsvarende 32 Hiroshima-bomber), er den verste naturkatastrofen som rammer Nepal på over 80 år. Raset i Mount Everest, utløst av skjelvet, er det dødeligste i Everest historie med 19 bekreftede omkomne og rundt 250 savnede. Opp til 25. mai er det registrert 265 etterskjelv, hvorav de kraftigste nesten har nådd styrken av originalskjelvet. 12. mai drepte ett etterskjelv 7,3 på Richters skala. 200 mennesker og skadet 2 500. 26 PENSJONSAKEN PF-SJEF MED MILLIONLØNN Forbundsstyret har behandlet pensjonssaken. Men det er uklart om den får konsekvenser. AV: Ole Martin Mortvedt P olitiforum.no avdekket i mai at PFs generalsekretær hever lønn på over én million kroner. Han får dekket hjemreise verdt rundt 120.000 kroner og fri tre-romsleiligheti Oslo sentrum med en anslått årsleie på 180.000 kroner. Dette gjør Politiets Fellesforbunds (PF) generalsekretær, Lars Øverkil, til en lønnsvinner i politisystemet. I tillegg betaler PF en privat pensjonsordning verdt anslagsvis 150.000 kroner i året. Noe som gjør at generalsekretæren ville toppet statspensjonen med en privat avtale den dagen han pensjonerer seg fra PF. I tillegg kommer vanlige sosiale utgifter, som andre ansatte også har. Det hele gjør generalsekretæren til en svært kostbar mann for de 14.500 PFmedlemmene med en prislapp på nær 1,7 millioner kroner i året. På toppen får han utbetalt pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Overfor Politiforum opplyser SPK at generalsekretæren hever en pensjon på kr. 631.000,- kroner i året som følge av at han har passert politiets særaldersgrense på 57 år. Det gjør at fagforeningsmannen trekker inn verdier for godt over to millioner kroner i året. FULLMAKT I LØNNSFORHANDLINGENE Statens pensjonskasse presiserer overfor Politiforum at det ikke er i strid med regelverket å motta alderspensjon og lønn fra privat sektor samtidig, og at slik inntekt ikke påvirker pensjonen. PFs forbundsstyre valgte å gi forbundsleder Sigve Bolstad og nestleder Unn Alma Skatvold fullmakt til å forhandle lønnsbetingelser med generalsekretæren. Dette var slutten på en prosess som startet i 2012. Konklusjonen fra et internt organisasjonsutvalg var at det var formålstjenlig å få en daglig leder på plass. Vedtak ble følgelig fattet om at PF skulle igangsette en prosess for å få den best kvalifiserte søkeren. – Etter en grundig prosess der PF fikk hjelp av et eksternt rekrutteringsbyrå, ble Lars Øverkil ansatt av forbundsstyret på bakgrunn av at styret mente han var den best kvalifiserte, sier forbundsleder Sigve Bolstad. Det er kjent at det var 30 søkere. «Mange svært godt kvalifiserte» het det da søknads- Mine medlemmer reagerer på manglende dømmekraft og grådigheten. Erlend Bjørnestad, leder i PF Rogaland fristen var ute. Selve søkerlisten ble unntatt offentlighet, og det var kun forbundsstyret som kjenner til hvem som søkte. Under forhandlingene var pensjonsutbetaling tema. – Ja, jeg er kjent med at vår generalsekretær hever pensjon i tillegg til lønnsbetingelsene han har hos oss, bekreftet forbundsleder Sigve Bolstad til Politiforum den 11. mai. Bolstad fortalte i intervjuet da at generalsekretæren hadde fortalt ham og Skatvold at han skriftlig hadde søkt Statens pensjonskasse (SPK) om å utsette pensjonsutbetalingen, men at han hadde fått avslag om å utsette pensjonsmottak fra SPK. Men da Politiforum spurte SPK, var svaret tilbake følgende: «Et medlem kan, skriftlig, be om at en pensjon ikke igangsettes. Vi vil da forholde oss til dette, og ikke starte utbetaling. Dersom medlemmet senere ber om å få satt i gang pensjonen, vil vi gjøre det. Når det gjelder tilfellet du viser til kan vi ikke se at det foreligger en søknad om utsettelse av pensjon, og vi har følgelig heller ikke gitt et slikt avslag.» – JEG SØKTE MUNTLIG Etter at Politiforum forela Øverkil svaret fra SPK, der de avkrefter at han hadde søkt skriftlig, oppgav generalsekretæren at han hadde søkt muntlig. –Har du god samvittighet for å motta pensjon og høy lønn? – Jeg ser at noen kan reagere på dette. Men det er en etablert ordning som gjelder mange og som jeg har kommet inn under. Jeg søkte muntlig om å få utsatt pensjon av SPK, og fikk muntlig svar om at jeg ikke kunne få utsatt pensjon, sier Øverkil. Statens Pensjonskasse bekrefter til Politiforum at de og Øverkil flere ganger har hatt muntlig og e-postkontakt der ulike løsninger for pensjonering og pensjone- ringstidspunkt har vært diskutert. Men når det gjelder en muntlig søknad utsettelse av pensjon avkrefter SPK at dette skal ha skjedd muntlig: «Mulighet for utsettelse av pensjonering, og økonomiske konsekvenser av utsettelse, har også vært et tema. Som tidligere bekreftet: Vi har aldri mottatt noen søknad om utsettelse, og heller ikke sagt eller skrevet at vi ikke ville innvilge slik utsettelse», skriver SPK i en e-post til Politiforum. De fører nemlig en samtalelogg, der spørsmål og svar fra innholdet i muntlige samtaler blir loggført. Etter at SPK avkreftet både skriftlig etter muntlig søknad og påfølgende avslag, la Øverkil fram følgende e-post-korrespondanse mellom han og SPK: «Hvis jeg hadde fått utsatt pensjonsutbetalingen fra 58 år til 63 år, ville jeg da «tapt» den pensjonen som jeg skulle ha hatt utbetalt fra 58 år til 63 år?» spurte Øverkil SPK i fjor. Svaret fra SPK var som følger: «Ja, den pensjonen man ikke får utbetalt i den perioden man har valgt å frasi seg pensjonen, vil i utgangspunktet være tapt.» PF-leder Sigve Bolstad sier at opplysningene om at SPK ikke har fått noen søknad om fritak fra pensjon, ikke stemmer med hva han ble fortalt da de forhandlet lønnsbetingelser. – Hvis dette stemmer, er det ikke bra, jeg har trodd at han har søkt om utsatt pensjon, og fått avslag. Dette ble jeg sist fortalt 10. mai. Det har jeg forholdt meg 27 N – MOTTOK FULL PENSJON KREVENDE: Det har vært omfattende møtevirksomhet i PF for å få truffet en avgjørelse på hvordan organisasjonen skal håndtere det som nå har blitt en belastende sak for forbundet. FAKTA Pensjonsaken: I februar 2014 fremforhandler forbundsleder Sigve Bolstad og nestleder Unn Alma Skatvold lønns-og arbeidsvilkår med generalsekretær Lars Øverkil. Han var ansatt av forbundsstyret den 18.12.13. Han opplyser at han har søkt Statens Pensjonskasse om å få utsatt pensjonen, men at han har fått avslag på en slik søknad. Fra 1. april 2014 mottar Øverkil pensjon fra Statens pensjonskasse som følge av at han har passert politiets særaldersgrense på 57 år. Den 12. mai bekrefter SPK at det ikke foreligger noen skriftlig søknad om utsettelse av pensjon. De opplyser senere at det heller ikke foreligger noen muntlig søknad. 21. mai informeres alle PFs lokallagsledere om saken 26. mai settes det ekstraordinært forbundsstyremøte som behandler saken 27.mai sender PF ut en pressemelding om at saken er under fortsatt behandling til. Jeg har den 19. mai blitt presentert informasjon fra SPK vedrørende Øverkils kontakt med SPK. Nå vil jeg se nærmere på hva som ligger i dette, sa Bolstad til Politiforum den 19. mai. Bolstad opplyser at PF konfererte med en advokat om innholdet i avtalen samt at de nok en gang sjekket lovligheten i å motta lønn og samtidig heve alderspensjon. – Advokaten fortalte oss at dette var lovlig og vanlig, sier Bolstad. KRAFTIGE REAKSJONER HOS PF MEDLEMMER Mange medlemmer har i etterkant reagert på summene, og på at generalsekretæren hever lønn og pensjon samtidig som bevaring av særaldersgrensen er viktig for PF. – Mine medlemmer reagerer på manglende dømmekraft og den grådigheten som kommer for en dag da Politiforum dokumenterer at han mottar utbetalinger og verdier for nærmere to millioner kroner, sa lokallagsleder Erlend Bjørnestad i PF Rogaland da saken ble kjent. – Flere av mine medlemmer frykter at saken skal påvirke den politiske vilje til å opprettholde muligheten til å gå av med pensjon etter særaldersgrensen negativt. Jeg er fullt klart over at det er lovlig. Men det er ikke lurt og helt uten politisk teft å gjøre slik, sier Bjørnestad. Øverkil ønsker ikke å kommentere reaksjonene fra Rogaland. EKSTRAORDINÆRT FORBUNDSSTYREMØTE Bolstad opplyser at han har informert kontrollnemda om saken. Den 26. mai satte han et ekstraordinært forbundsstyremøte som drøftet saken. I det Politiforum går i trykken 27. mai gir Bolstad følgende uttalelse: – Jeg påpeker at situasjonen er vanskelig og at alle involverte tar den på alvor. Forbundsstyret er arbeidsgiver. Det tar sin arbeidsgiverrolle på alvor og er naturligvis opptatt av ryddighet i situasjonen, sier forbundslederen. Sigve Bolstad understreker at å finne løsninger til beste for Politiets Fellesforbund og medlemmene har topp prioritet i tiden fremover. – Vi registrerer mange meninger og innspill i denne saken. Jeg forsikrer at alt blir tatt med i de interne diskusjonene. Da det overordnede fokus er Politiets Fellesforbunds beste, har vi behov for litt ro for å finne denne løsningen, avslutter Bolstad. Utover dette ønsker han ikke å kommentere saken. Cresco Unique for medlemmer i PF Lån og spar på samme smarte konto Søk på www.cresco.no/unique Sparerente 2 % fra første krone. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. 28 POLITIØKONOMI – Det var ikke dette vi hadde tenkt oss da vi søkte oss inn i politiet Jobber disse politibetjentene i landets dårligste lensmannsbygg? TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt U te på Lopphavet i Finnmark finner du Hasvik lensmannskontor. Helt oppe i det nordvestre hjørne av Norgeskartet når du ser på værmeldinga. Ei øy med et samfunn på rundt 1000 fastboende. Samt et varierende antall utenlandske produksjonsarbeidere. Et samfunn som nær daglig sender 5-6 fullastede trailere med fisk til fastlandet og eksport. Et matproduserende samfunn som bidrar til bunnlinja for AS Norge med opp til 200 tonn fisk i døgnet når skreisesongen er der. Men samfunnet har sine utfordringer. Et omfattende rusmiljø der antallet som får subutex er fire ganger høyere enn i hos fastlandsbefolkningen. Det har vært konflikter mellom tilreisende ar- 29 POLITISTYRKEN PÅ ØYA: Klare for å gjøre masse godt politiarbeid. Men det ble ikke som tenkt. Fv: Simen Eriksen (25) og Andreas Rafoss Kverneland (25). 30 POLITIØKONOMI FAKTA Sørøya Gamvik 80 Magerøya 120 km Kjøllefjord n Laksefjorde Honningsvåg Rolvsøya Seiland Berlevåg Hammingberg Båtsfjord Vardø Magerøya Varangerfjorden Bugøynes Polmak Kirkenes FINNMARK Tan a Lakselv Burfjord Karasjok RUSSIAN FED. Storslett Kvaløy Tromsø BARENTS SEA Vadsø Tana Bru Alta Fugløy sundet Ringvassøy North Cape Lebesby Porsan Kvalsund Stjernøya Capital of county (fylke) g en Repvåg Hammerfest Sørøya en Tanafjord 40 National Capital (702,000 In 95) over 200,000 over 50,000 over 20,000 other main city other city Lyngseidet Skibotn Finnsnes ål er st Ve TROMS Setermoen Ballangen e FINLAND Bognes n Honningsvåg o r o f s t fj Nordfold ic Arct le Circ Rovaniemi Røsvik e o Værøy V Røst Fauske Bodø Rognan NORDLAND Glomfjord Lønsdal SWEDEN Arctic Circle Mo I Rana Luleå Oulu a Nesna Sandnessjøen Mosjøen Hailuoto Røssvatnet Forvik i Vega Vefsna n Brønnøysund h Terråk Vikna en t Tunnsjøen Na ms Overhalla Umeå Nordli Grong Namsos e t o Rørvik NØRD-TRØNDELAG Osen Vaasa av o h B Steinkjer Malm Afjord Fr Verdalsøra Orkla f Tynset f a u a Vor m L Sira Birkeland Larvik Søgne Løken SWEDEN Askim ESTONIA Sandefjord BALTIC SEA 3 Halden Fredrikstad Gotska Sandön Vänern Arendal Grimstad Vättern a rr ge Ska DENMARK Kristiansand Mandal Saaremaa Gotland Lillesand NORTH SEA Hiiumaa Stockholm Mysen k Lyngdal Vigeland Risør 6 Evje Vennesla Uppsala Kongsvinger Årnes Øyeren Sarpsborg Oslofjor de n Ot r a Ski Gothenburg LATVIA Jönköping Öland Hammerfest Sørøya Hasvik Kvalsund Seiland Stjernøya Hammingberg Vardø BARENTS SEA Lebesby Tana Bru Vadsø Varangerfjorden Bugøynes Polmak Kirkenes FINNMARK Lakselv Alta Fugløy sundet Båtsfjord Tan a ls Flekkefjord G Glomma da ling Porsgrunn Drangedal Kragerø 7 Moi 2 Lillestrøm OSLO Moss Åmli Tonstad Hauge 4 g en Hal Ålgård 1 Drammen Skien Gulf of Finland Flisa Eidsvoll Nittedal Tyrifjorden en Berlevåg Porsan a gn Be Stavanger Elverum Mjøsa Brandbu Hønefoss Tinnsjø Kongsberg Svelvik Notodden Holmestrand Horten 5 Bø Tønsberg Band ak Nisser 8 Tau Nærbø Sirevåg Turku en Lag Selfjord Brunkeberg Bykle Hjelmeland Egersund Gjøvik a Nore åg Åmot Sand n lva sile rde Hamar Dokka Nesbyen e lv BUSKERUD Rjukan Haukeligrend Sauda Nedstrand Åland Rena HEDMARK Brumunddal Bagn Gol Ål Geilo Uvdal Skudeneshavn Nybergsund Tretten Fagernes Flåm Granvin Kinsarvik Odda Husnes Sola Sandnes Koppang Ringebu OPPLAND Lillehammer Årdalstangen Hermansverk Vangsnes Voss Tysse HORDALAND Ølen Repvåg Try Otta Kvam Leikanger orden nefj Sog Rolvsøya l Pori Folldal Vågåmo Otta Luster FJORDANE Høyanger Leirvik Osøyri Boknafjo Tampere Røros Os Oppdal Lag Lom Bøverdal Skei SOGN OG Naustdal Førde Dale Lindås Kopervik FINLAND Sundsvall Berkåk Driva Geiranger Nordfjordeid Svelgen Askvoll Telavåg Rubbestadneset 1 OSLO 2 AKERSHUS 3 ØSTFOLD 4 VESTFOLD 5 TELEMARK 6 AUST-AGDER 7 VEST-AGDER 8 ROGALAND Östersund en Måløy Florø Bergen Haugesund OTHER COUNTIES (Fylke) Stjørdal Sunndalsøra Åndalsnes Valldal Hellesylt Levanger Åsen Støren Sykkylven Volda n de fjor Melhus Tydal Tingvoll Glomm Tomra s eim ndh Tro SØR-TRØNDELAG Rindal MØRE OG ROMSDAL Molde Ålesund Leksvik Brekstad Trondheim Orkanger Aure o Frøya Titran Hitra Smøla Kristiansund n Laksefjorde Narvik Lødingen Svolvær d t Kjøllefjord Andselv Bardufoss Harstad Sortland Bø Stokmarknes Vågoya Moskenesøya L Kautokeino Nordkjosbotn Moen Andenes Andøya An dfjo rd e n e Senja n Langøya n e Vest- NORWEGIAN SEA North Cape en Tanafjord Gamvik 0 km Burfjord Karasjok RUSSIAN FED. Norges 4. største øy Storslett 995 innbyggere Betjenes av Hasvik lensmannskontor Lyngseidet En konsulent Skibotn To betjenter Kautokeino Ingen politisjef på øya Nordkjosbotn nes Moen Lander 200 tonn fisk pr døgn i høysesongen Lopphavet nærmeste nabo Andselv Ikke 3G- eller 4G-dekning Bistand fra politikolleger med hurtigbåt eller Setermoen helikopter. Kun hvis godt vær. Ikke nødnett /politisamband ø TROMS GOD STEMNING: Muggsoppen inne tar ikke humøret fra politibetjent Simen Eriksen, konsulent Barbro Engfelt og pol i a SOPPEN VOKSER FRITT I VEGGENE Simen har vokst opp ute på Sørøya. Han er lommekjent i både terreng og hos befolkningen. Faren var postmann for hele øya, så er det noen Simen trenger å få tak i, er det kjappere å ringe faren, enn å sjekke folkeregisteret. For Andreas var det en større overgang, men begge er klare for å gjøre en så god maktapparat til. Det utvendige førsteinntrykket taper seg ikke når vi kommer inn. Det innerste kontoret har de unge betjentene stengt av. Fordi soppen vokser fritt bak tapetet som holder på å løsne fra veggene. Gardinstengene henger skjevt fordi opphenget delvis mangler. Linoleumsbelegget på gulvet ser ut som om det er originalversjonen fra 80-tallet. Det hele er sørgelig. Og helseskadelig. – Det var ikke dette vi hadde tenkt oss da vi søkte oss inn i politiet, sier karene unisont. Soppen i lokalet gjør at Andreas får vondt i hodet om han holder seg i lokalene i lengre tid. Det gjør at de er inne så lite som mulig. Ihvertfall ikke lenger enn til 10-tiden. Etter det forsøker de å jobbe ute fra den forholdsvis slitne maja. Heldigvis har de iPad i bilen, og kan gjøre politiarbeid på stedet. Men iPader løser ikke behovet for å ha tilgang til en pc med tastatur og utskriftsmuligheter. Å skrive rapporter via nettbrettet er også utelukket likevel. Politiets nødnett eller Andreas var den 26. politiansatte jeg har hilst velkommen hit. n SWEDEN FINLAND innsats som mulig. Men sjefen sitter i Hammerfest. Politistasjonssjefen der er også fungerende lensmann på Hasvik lensmannskontor. Det er to blide karer som tar i mot cle meg på ferjeleiet. Etterrctic Cir A en kjapp kaffekopp er Rovaniemi det tid for omvisning på lensmannskontoret. Kontoret består av en samling «Moelven-brakker» snekret sammen i ei rekke. Huseier Hasvik kommune har leid ut ett av rommene til den ambulerende veterinærtjenesten. Kloremerkene på bordflaten forteller sin historie om nervøse hundepoter. Brakkeriggen er satt opp påOulu 1980-tallet. Utvendig er det ikke mulig å se spor etter noen form forHailuoto vedlikehold etter at brakkene var nye. Takrennene henger faktisk oppe på plass flere steder, men det er et aldri så lite opphold på en halv meter mellom takrennene og nedløpet. Ytterpanelet er vannskadet. Utenfor vokser vidjekjærr og ugress mannshøyt om sommeren, helt inntil veggene. Det er lite ved det utvendige ytre som viser at her holder en statens h beidere og den faste befolkningen. Det er reirplyndring av reirene til havørna, og det er mistanke om at det ilandføres fisk som smugles ut av landet utenfor kvoter og beskatning. – Vi merker det når det er kommet et parti med amfetamin hit. Da får vi utforkjøringer med biler, vi får merkelige båthavari og scooterne kjøres på veiene så gnistfokket står, sier Simen Eriksen (25). Han gikk ut av Politihøgskolen i fjor sommer. Han er den med lengst politierfaring på lensmannskontoret, og var glad da han i vinter etter et halvt år som eneste politi på øya fikk en kullkamerat som politikollega. Da kom Andreas Rafoss Kverneland (25) opp fra Stavanger. Det var viktigere å få en politijobb, enn åLuleå gå ledig på fastlandet. t k 31 Det utvendige førsteinntrykket taper seg ikke når vi kommer inn. UTVENDIG VEDLIKEHOLD: Nedløpet mangler én del, veggen er vasstrukken og råten synlig. Lite verdig et statlig politi. litibetjent Andreas Rafoss Kverneland vanlig samband har de ikke. Så kommunikasjonen går via mobiltelefon. Betjentene har derfor ingen nødknapp å trykke på for å få hjelp om de skulle bli utsatt for angrep. Uansett ville det tatt lang tid å få kolleger fra Hammerfest til å komme med et helikopter. Og er det dårlig vær, vil det heller ikke komme hjelp over. Med kun to betjenter på øya, blir det dermed en del alenetjeneste som politi. 26 BETJENTER Konsulent og namsmann Barbro Engfelt holder stand inne på kontoret. Hun representerer «manns minne» med sine 15 år på lensmannskontoret. Opprinnelig fra Oslo, har hun funnet seg godt til rette i øysamfunnet ute på Lopphavet. – Andreas var den 26. politiansatte jeg har hilst velkommen hit, sier hun med et skjevt smil. Gjennomtrekken av politifolk er påfallende. – For meg er det like opprivende hver gang noen reiser. På et så lite tjenestested blir vi knyttet til hverandre. Når nye politiansatte kommer, er det nesten så jeg første dag spør når de har tenkt å reise igjen, sier Barbro. VANNSKADER: Soppen gror villig vekk i takplater og bak tapet. Hun forteller at de nye kommer inn døra med ideer, planer og visjoner. – De har lyst til å gjøre en god jobb her, sier Barbro. Men det tar ikke lange tiden, så begynner de å søke jobber andre steder. Alle som én. Det er hun som holder kontoret bemannet mens betjentene er ute. Hun mener hun tåler soppen, bare de holder døren inn til det verst rammede kontoret stengt. I 75 prosent stilling er det hun som holder tak i alle lensmannskontorets sivile gjøremål. – Nyutdannet som vi er, er det mange ting i politiet vi ikke kan noe om. Hadde ikke Barbro vært her, hadde det blitt svært krevende, sier Simen med varm anerkjennelse til sin sivile kollega. I perioder har kommunen vært uten politi. – Da var det «wild west» her. Rusmiljøet blomstret opp, det var jevnlige presseoppslag om slåsskamper med alvorlig personskader, uten at politiet dukket opp. Ingen avverget volden, og ingen etterforsket den. Når folk ringte nødnummeret til politiet, svarte politivakta i Hammerfest. Selv en gang da en person skar ei dame med kniv, kom det ikke politi. Folk får en gal rettsoppfatning de gangene vi ikke har politi her, sier Barbro. Sørøya er landets 4. største øy på 811 kvadratkilometer og ca. 40-50 kilometer med vei. Store områder kan ikke nås med bil. Men der innbyggerne ferdes med snøscooter har ikke politibetjentene har noen reell mulighet til å følge opp. Det er ikke lett å stanse miljøkriminalitet som ulovlig jakt og reirplyndring og ulovlig kjøring i utmark når politiet står uten mulighet å håndtere det. – Det er klart vi gjerne skulle hatt mu- 32 POLITIØKONOMI lighet til å ferdes der innbyggerne ferdes, men vi er i praksis henvist til de de få kilometerne med vei vi har her, sier Simen. MULIG LØSNING Men nå er det en mulig løsning på bygningsproblemene. I midten av mai fikk politidistriktet endelig samtykke fra Politidirektoratet til å starte arbeidet med å finne nye lokaler til lensmannskontoret. Politimester Morten Daae beklager at bygget er så dårlig, og at hovedverneombudet har funnet det nødvendig å stenge bygget på grunn av muggsopp. Men verken politidistriktet eller huseier som er Hasvik kommune er interessert i å bruke penger på å pusse opp bygget som er utslitt. – Derfor argumenterer vi for nye lokaler, uavhengig av reformen som går nå. Vi har sett at det er behov for tilstedeværelse av politi uavhengig av hvordan reformen går, sier Daae. Det er bare en hake ved tillatelsen fra POD om å finne nye lokaler. Merutgiftene nye lokaler forårsaker, må dekkes av politidistriktets budsjett, uten at det kommer mer penger fra POD. Daae forteller at økonomien er en stor utfordring for politiet i Vestfinnmark. Politihuset i Hammerfest er helt utdatert, og som utleiemarkedet er i Hammerfest i dag vil husleien bli nesten tre ganger så høy. – Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal finansiere dette. I verste fall må jeg holde stillinger ledig for å finansiere nytt bygg i Hasvik. Og da ryker beredskapen der vi kutter i stillinger. Det hjelper ikke å få stillinger når jeg har store mangler på driftsbudsjettet, sier Daae. På grunn av økonomisituasjonen har Daae bestemt at det ikke skal kjøpes nye kjøretøy i 2015. Det var opprinnelig planlagt å kjøpe to nye biler i 2015. Når de utslitte bilene stopper, må det kostbare reparasjoner til. Det alene tar mye arbeidskraft, når biler må kjøres 180-190 kilometer én vei for å komme til verksted. Det går mye arbeidstid og penger til å holde de gamle bilene på veien. Ressurser som i mye større grad skulle vært brukt til å bedre beredskap og drive etterforskning for. – Vi ser at POD har valgt noen fine BMW X5 til innsatsbiler. Det er noe vi bare kan drømme om her, sier politimester Daae. POLITI 24/7 Utenfor kontortid er det i all hovedsak ingen politivaktordning på Sørøya. Det som skjer av politimessige forhold bør skje i tidsrommet 08-15. – Men hvis operasjonssentralen i Hammerfest får inn melding om at noe skjer, så ringer de vår privattelefon, og spør oss om vi kan ta jobben. Det innebærer at vi i praksis er på gratis vakttjeneste for politiet NYANSETTELSER: Å ansette studenter koster penger. – 350 stillinger betyr mindre penger til å kjøpe nye ting, HELE HERLIGHETEN: En utslitt brakkerigg fra tidlig 1980 tallet er kontorfasilitetene til de tre ansatte ved Hasvik 24/7. Vi kunne selvsagt latt være å ta telefonen når vi ser at det er operasjonssentralen som ringer, men det er ikke slik vi er satt sammen. Er det noen som trenger politi, er det klart vi stiller. Vi har dekket opp branner, trafikkulykker og slåssing i det som har vært vår fritid. Det er en viss følelse av at politiet utnytter at vi er låst til å være her ute, sier begge de unge lensmannsbetjentene uten lensmann. Samtidig er det oppdrag som ikke blir dekket. En gang ble Simen oppringt av en privatperson. Han hadde vært passasjer med en som rett før hadde hatt en utforkjøring. Simen meldte dette til operasjonssentralen. Men der ble det bestemt at Simen ikke skulle tas ut på overtid. – Folk her visste at politiet visste om forholdet, men det ble ikke gjort noe. I løpet av et par timer var bilen borte, og alle spor etter både utforkjøring og kjøring uten førerkort var borte. Det er ikke slik folk her vil ha det, sier Simen. En annen gang fikk de melding om en båt som forliste. Redningsselskapet fikk berget mannen og tok han om bord. – Mannskapet la merke til at mannen som de viste var i et tungt rusmiljø, nøye passet på en boks, som han ikke på noen måte ville gi slipp på. Vi gjettet på at dette var narkotika, og meldte dette til operasjonssentralen. Men det tok operasjonssentralen 1-2 timer å fatte en beslutning om å sende meg ut. Men da var det hele for sent. De to betjentene vil imidlertid også gjerne fremheve det fine med å jobbe på Sørøya. – Vi har jo flotte muligheter her med ville fjell og fiskerike havområder og rik anledning til å drive friluftsliv. Ikke så ulikt det eksotiske med Svalbard, sier betjentene. Vi har ingen pondus eller kunnskap for å drive gjennom saker som er viktige. FÅR NEI Simen har vært alene på en sak med mis- 33 sier Humlegård. lensmannskontor tenkelig dødsfall. Og han har håndtert melding om slåsskamp med hammer, hvor en person lå besvimt ute i hagen. – Vi har ingen pondus eller kunnskap for å drive gjennom saker som er viktige. Og så snart vi er reist, vil de neste begynne på det samme med de samme utfordringene som vi nå opplever, sier de unge politibetjentene. De kom til øya som nyutdannet politi, men merker allerede at det er begrenset hvor lenge de orker å få nei til svar på sine ulike forslag til å bedre arbeidsforholdene. – Her burde det vært faste leiligheter som politifolkene kan få leie. Så utrolig som det enn kan høres ut, så er boligmarkedet sprengt. Det er svært liten nybygging, og det er rett og slett vanskelig å få leie. Å komme ny til øya, og skaffe seg en bolig oppleves som vanskelig. Her det er så stor utskifting av politifolk at politiet burde disponere leiligheter som stod klare, det hadde gjort det enklere å rekruttere folk hit, sier begge unisont. Begge var klare for å gjøre en god politijobb, og de hadde trodd at forholdene var lagt til rette for det. Begge presiserer at de forstår politimesterens vanskelige økonomiske situasjon. – Men politikerne må skjønne at det koster å ha et politi som innbyggerne fortjener. Det var ikke slik vi trodde det var å jobbe i politiet, sier de begge. Det hadde vært fint om vi hadde fått beholde disse karene der en periode nå, det er flotte betjenter. ØKONOMIEN BEGRENSER Politimester Daae er smertelig klar over at det er for stor utskifting av politifolk på Sørøya. – Vi har en utfordring for å få politifolk som kommer dit til å bli, sier Daae. Han erkjenner at det hadde vært fint hvis de kunne tilbudt leiligheter til politifolkene. Det er også en utfordring for unge betjenter å ikke ha en sjef som er tilstede. – Vi skulle gjerne gjort tjenesten der ute mer attraktiv for å få politifolkene til å bli. Men det hele er et ressursspørsmål. To mann bør ha mer enn én scooter av sikkerhetshensyn. ATV hadde vært nyttig for å kunne følge med på miljøkriminalitet. Og vi kunne toppet det med en båt for å følge med på all aktiviteten på havet. Jeg er ikke uenig, og ser at tjenesten på Sørøya på noen områder kan sammenlignes med Svalbard. Men økonomisituasjonen gjør at det finnes begrensninger for hva vi kan finne på, sammenlignet med hvilke muligheter som finnes hos Sysselmannen, sier Daae. Politimesteren erkjenner at de kanskje ikke har vært flinke nok til å tenke på forhold som kan få tjenesten mer attraktiv. – Det hadde vært fint om vi hadde fått beholde disse karene der en periode nå, det er flotte betjenter. Men jeg møter veldige begrensninger i forhold til økonomien, beklager Daae. 34 POLITIBILER SKINNER SOM EN ST Mercedes kliner til med flere biler i anbudskonkurransen om nye politibiler. Nye Mercedes Vito kan bli ny maje. TEKST: Stig Kolstad FOTO: Torkjell Jonsson Trædal N este generasjon Vito – som Rogalands-politiet er først ut med – presenteres med kraftigere motor som yter 190 hestekrefter, sjutrinns tronic automatgir og med Mercedes sitt 4-Matic firehjulstrekksystem. Girspaken er nå en hendel på høyre side av rattet, og den manuelle overstyringen av automatkassen kan også utføres via pads plassert på rattet. Disse nyhetene, og flere til, gjør Vito til mer Mercedes enn noen gang. På grunn av det nye firehjulstrekksystemet er bilen senket hele ni centimeter, uten at man trenger å frykte for vanlige fortauskanter av den grunn. – Vito ønsker selvsagt å være med videre i politiet og har levert tilbud til Politiets Fellestjenester, bekrefter daglig leder Jon Staldvik Rist i Bertel O. Steen Spesialkjøretøyer overfor Politiforum. STØRRE MOTOR Den kraftigere motoren på 2,2 liter og 190 hestekrefter merkes for oss som har kjørt alle generasjoner Vito. Endelig skjer det noe markant når man bruker gasspedalen. Politiforum har fått en testtur med den nye Vito, og det er denne modellen importøren Bertel O. Steen nå har lagt inn anbud på i klassen for «lett transportkjøretøy». Dreiemomentet er også økt til 440 Nm ved 1400-2400 omdreininger, og sammen med automatkassen som Mercedes tidligere har satt i Sprinter, får politiet nå et kjøretøy som er betydelig bedre å kjøre enn forgjengeren. Seter og interiør (et ratt i lær) har gjennomgått forbedringer, i tillegg til at frontpartiet på bilen nå produseres av Mercedes selv og ikke av en underleverandør. At bilene nå leveres med lettmetallfelger, gir den eksteriørmessig et økt personbilpreg. FLERE BILER I ANBUDET Mercedes sitt 4-Matic system i Vito betyr en kraftfordeling på 45-55, velkjent også fra C, E, S-klasse og GL. Som politibil vil det også være et pluss at den nye versjonen endelig kan låses mens motoren går på tomgang. Skulle noen bryte seg inn i bilen i den tro at man bare kan kjøre av gårde, kan vedkommende avvente ved celledørene. Det lar seg nemlig ikke gjøre. Original nøkkel må nemlig settes tilbake i tenningslåsen. – Vi har levert Vito i 15 år og har utviklet produktet i samarbeid med politietaten. Vi har satset hardt på politiet i denne anbudsrunden, og ønsker å levere politibiler i både patruljebilklassen, SUV-klassen og i begge transportkjøretøy-segmentene, sier Rist. Det betyr at PFT nå sitter og leser tilbud på Mercedes C og E-klasse, GLE (tidligere ML), GLS (tidligere GL) og Sprinter – i tillegg til den splitter nye Vitoen. Den nye versjonen lover også lavere forbruk enn før samt mindre utslipp av farlige 35 MAJENYHET: Ny både ut- og innvendig. Rogaland politidistrikt er først ut med ny versjon av Mercedes Vito. Det blir tøft å utkonkurrere denne versjonen de neste årene. N-VISION OPTICS Se før du blir sett! TJERNE Spesialisten på restlysforsterker (NVG) og termisk optikk. Ta kontakt for produkter og priser. stoffer. I den politiske verden er det utslipp det nå handler mest om for tiden, så da får vi være politisk korrekte og hilse også dette punktet velkommen. SOLID GARANTI I tilbudet som Politiets Fellestjenester har fått, tilbyr Bertel O. Steen en 5-årsgaranti eller 300.000 kilometer på Vito. PFT hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta garantiordninger i betraktning i årets anbudsrunde, men etter noe frem og tilbake, er det nå besluttet at garanti skal tas med når valget av nye politibiler skal foretas i løpet av høsten. Det kan være et smart trekk og vil utvilsomt slå heldig ut for kresne brukere – politietaten. Om Vitos største konkurrent på markedet, VW Transporter, har lagt inn anbud, var ikke mulig å få bekreftet da Politiforum gikk i trykken. Men følg med på politiforum.no fremover for bilnyheter! Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] 36 POLITIFORUM.NO Fikk du med deg dette på Politiforum.no? FOTO: Ådne Sinnes FOTO: Ole Martin Mortvedt RETT FRA NETT Fritt Ord-pris til Schaefer 7. mai mottok Robin Schaefer Fritt Ords ærespris 2015 for rollen og innsatsen sin i Monika-saken i Hordaland Politidistrikt. Aldri før har en politimann blitt tildelt denne prisen. Schaefer delte prisen med varsleren Jan Erik Skog fra Oslo Sporveier. I talen til varslerne sa Fritt Ords styreleder, Georg Fr. Rieber-Mohn: − La oss glede oss over at Fritt Ord har satt ord på problemene knyttet til varsling, og glede oss over at kveldens prisvinnere har vist vei. Offentlig sektor ble oppfordret i talen til å etablere varsler-rutiner og ivareta mulighetene som kommer i kjølvannet av innsatsen og risikoen de to prismottagerne har utsatt seg for gjennom sine handlinger. Etter at mottagelsen har hverken Politidirektoratet eller Justisministeren vært i kontakt med Schaefer for å gratulere ham med prisen. PHS klatrer på popularitetsskalaen Etter at Samordna opptak publiserte sin rangering av de mest populære studiene i Norge etter førstevalg, har Politihøgskolen i Oslo klatret opp på tredjeplass. Samtlige PHS-avdelinger klatrer på listen. I Stavern, der disse B1-studentene hadde sin «Øvelse Sæther», har skolen gått opp til 24. plass. Flere bilder fra PHS-øvelsen kan du se på politiforum.no. STØTT BARNEHUSET I MURMANSK Politiets Fellesforbund støtter SOS-barnebyer i Murmansk i Russland som vårt humanitære prosjekt AV: Per Kristian Heitmann: I Murmansk havner mange barn i en negativ spiral preget av fattigdom, rus og kriminalitet. Men sjansen for å lykkes i overgang til voksenlivet øker kraftig med god oppfølging og støtte i overgangsfasen. SOS-barnebyers ungdomshjem i Murmansk gir unge muligheten til å lykkes som voksne. Mer info på https://www.pf.no/ pf/om_pf/pfs_humanitare_ prosjekt/ Flere lokallag deltar nå som partner ved å bidra med penger inn i prosjektet. Nå blir også medlemmene i PF utfordret til å ta dette som sitt humanitære bidrag. PF er med dette med på noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis. Ved å gi kr 200.- pr mnd. er du med på å gi ungdommer i Murmansk en fremtid. Du utfordres herved. Fyll ut vedlagte avtalegiro og du er med. Velkommen 37 POLITITING & TANG AV: Stig Kolstad Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] TEST: HONEYWELL XC LASERBRILLE BESKYTTER MOT ET FARLIG, ULOVLIG LEKETØY En intens, liten, ulovlig – og veldig farlig grønn prikk. En prikk som kan medføre varige mên om strålen rettes direkte mot øynene. DERFOR ER DEN BRA ❶ Overbevisende beskyttelse, denne brillen gjør jobben sin. KAN BLI BEDRE ❷ Et godt HMS-tiltak, spesielt for politiets helikoptertjeneste. L aserstråler kan gjøre folk blinde. Det er en grunn til at laserpekere nå er gjort ulovlige. Frem til 1. juli kan de leveres inn til politiet i et amnesti – fra juli er det anmeldelse og bøter som gjelder når man påtreffer folk med slikt farlig leketøy. Laserstråler kan være ”morsomt” å leke med for en som ikke skjønner seg på alvoret. Mang en pilot på jobb har blitt utsatt for laserpekere fra bakken, og mang en katt har latt seg lure av de små, intense prikkene den aldri klarer å fange. Men nå er det slutt på moroa. Oslo-politiet gjør det svensk politi også har gjort: Går til innkjøp av beskyttelsesbriller for alt operativt mannskap. Og en ting er sikkert: Brillene fungerer meget godt. ❶ Savner solbrilleglass. DANGER! Det er ikke ofte en bruksanvisning har navnet ”Danger” (fare) med en trekant og utropstegn inni – men det har bruksanvisningen til disse brillene. Det er selvsagt ikke brillene det advares mot, men her beskrives nøye hvordan man kan ferdes i områder hvor laserstråler benyttes. Skal det brukes laser av noe slag, eller det er fare for eksponering av laserstråler, må alle benytte denne type briller. Når en laserstråle treffer politiets nye beskyttelsesbrille, endrer den både form og farge. De farlige lysbølgene trenger ikke gjennom linsen, som har et filter konstruert for å redusere transmisjon av et bestemt bølgelengdeområde - samtidig som den tillater andre bølgelengder å passere. Bølgen som trenger gjennom brilleglasset, er dermed ufarlig. En grønn prikk på en vegg blir bitteliten og gul når man ser på prikken gjennom laserbrillen. Også når laserstråler treffer brillen direkte, endres fargen tilsvarende. Man skal være obs på at farger kan være vanskelige å tyde, og spesielt utfordrende er det for en som har på seg fargede linser. Skilt og lys utendørs vil få ”feil” farger for brukeren. Brillene Oslo-politiet har kjøpt, har såkalt ekstra beskyttelse. Et eksempel: Hvis glasset eksponeres for 1 million lysbølger, slipper linsen kun gjennom én bølge. FAKTA PRODUSENT: Honeywell Laser Safety Products, USA PRIS: Fås av politiet 38 Vikariat som politioverbetjent Ved Politihøgskolen er det under hovedområdet Orden og Beredskap i perioden 1.august 2015 - 31.juli 2016 ledig en midlertidig 100% undervisningsstilling som politioverbetjent innenfor emnet arrestasjonsteknikk. Deltakelse i andre politifaglige emner inngår også i stillingen. Stillingen er tilknyttet høgskolens bachelorutdanning i Oslo. For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen, se www.phs.no Søknadsfrist 10.06.2015 PF_Mai.indd 1 26.05.15 11.40 Agder politidistrikt POLITIFULLMEKTIG FELLES FORVALTNINGSENHET OPERATØR PB 1 (SKO 1457) FELLES OPERATIV ENHET Ved Felles forvaltningsenhet har vi ledig fast stilling som politifullmektig med tjenestested i Kristiansand. Vi har ledig to stillinger som operatør på Operasjonssentralen. Arbeidsoppgaver: â Behandle og vurdere tvangsmiddelbruk i henhold til utlendingslov â Påtalemessig behandling av straffesaker under driftsenhetens ansvarsområde â Behandle og treffe avgjørelser i saker som hører inn under driftsenhetens ansvarsområde. â Behandle og treffe vedtak om bortvisning i henhold til utlendingsloven â Opprette utvisningssaker og forhåndsvarsle om utvisning etter utendingsloven â Påtalebehandle andre generelle straffesaker etter nærmere avtale og iht stillingsinnstruks. â Aktorering av saker for domstolene Kvalifikasjoner: â Juridisk embetseksamen (cand.jur) eller master i rettsvitenskap â Det vil bli lagt spesielt vekt på kunnskap innen utlendingsforvaltning, både påtale- og saksbehandlingsmessig â Gode kunnskaper i relevante juridiske fag, spesielt forvaltningsrett og strafferett â God muntlig og skriftlig formuleringsevne â Plettfri vandel. Politiattest kan bli innhentet Vi tilbyr: â Lønnstrinn 54 - 65 avhengig av kvalifikasjoner. â Pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse. â Kontakt: Magnus Andreassen 38 13 61 24 - 90 92 42 02 for mer informasjon Arbeidsoppgaver: â Utføre sambandstjeneste, herunder motta meldinger og nødanrop og videreformidle meldinger og opprdrag til operative enheter â Innenfor gitte fullmakter lede og koordinere den operative tjenesten i distriktet. â For øvrig de gjøremål og arbeidsoppgaver som til enhver tid blir tillagt seksjonen og iht. funksjonsoversikt, herunder i et begrenset omfang bidra med transport / fremstillinger / ekspedisjon i distriket. Kvalifikasjoner: â Bestått eksamen fra politiskolen/politihøgskolen â Kunnskap om politietatens rolle, oppgaver og organisasjon â God kunnskap om politiets datasystemer og samband er en fordel â Allsidig politierfaring er en fordel â Erfaring fra operasjonssentral er en fordel â Kjenne til politiets operative plan- og instruksverk â Kunnskaper om operativ handlingsmetodikk ved redning og skarpe oppdrag â God skriftlig og muntlig framstillingsevne â Gode muntlige engelskkunnskaper. â Plettfri vandel Vi tilbyr: â Lønn i lønnsramme 41 fra alt. 1. â Turnustillegg og kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven utbetales i henhold til gjeldende arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten. â Kontakt: Bård Austad tlf 38 13 61 58 - 99 26 10 46 for mer opplysninger Søknadsfrist 10.06.2015 PF_Mai.indd 3 27.05.15 14.05 39 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og håndterer de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet. PST er en flerfaglig tjeneste med stor variasjon i både oppgaver og medarbeidere, og har behov for ansatte med variert kompetanse. Vi har hovedkontor i Oslo samt kontorer i alle landets politidistrikt. PST rekrutterer! Ønsker du å jobbe med de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet? Vi har flere nyopprettede stillinger. Etterforsknings- og påtaleavdelingen søker Etterforskere (pb 2, 3 og POB) Her får du muligheten til å jobbe med noen av Norges mest spennende og samfunnsaktuelle etterforskningssaker. Søknadsfrist: 10. juni 2015 Innhentingsavdelingen søker Operatører / enkildeanalytikere Her får du muligheten til å bearbeide informasjon, støtte andre med operativ informasjon og levere etterretningsprodukter. Søknadsfrist: 15. juni 2015 I PST blir du en del av et godt flerfaglig arbeidsmiljø.Vi er opptatt av kompetanseutvikling og utvikling av den enkelte medarbeider. Følg med, flere utlysninger kommer! Se annonsene: www.pst.no/om/jobb 40 UTRYKNINGSPOLITIET SØKER NYE MEDARBEIERE TIL POLITITJENESTE PÅ VEI Innbeordring av nye mannskaper I januar 2016 avslutter flere av våre gode medarbeidere tjeneste i Utrykningspolitiet (UP), og vi skal innbeordre nye medarbeidere i alle UP-distriktene. Er du motivert for polititjeneste på vei i et resultatorientert og godt arbeidsmiljø, ønsker vi at du søker tjeneste hos oss. Våre ansvarsområder Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei og bistand og beredskap er UPs tre kjerneoppgaver. Vi kaller oppdraget "Polititjeneste på vei". Trafikksikkerhetsinnsats Formålet med UPs trafikksikkerhetsarbeid er å redusere alvorlige lovbrudd i trafikken. Kontrollinnsatsen rettes inn mot aggressiv kjøreatferd, fartsovertredelser, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av bilbelte. UPs innsats rettes først og fremst mot risikovillige førere. Du vil arbeide sammen med kolleger med høy kompetanse, og kan bidra til fag- og metodeutvikling innenfor trafikktjenesten. Kriminalitetsbekjempelse Gjennom overvåkning og kontroll har UP en særlig oppmerksomhet mot mobile kriminelle som benytter veien til transport av narkotika og annen ulovlig virksomhet. Vi har etterretningspatruljer i hvert UP-distrikt. Bistand og beredskap UP er, sammen med Politireserven, politiets egen forsterkningsressurs. Med våpen i våre kjøretøy er vi en rullende og effektiv beredskapsstøtte til politidistriktene. Mannskapene må påregne bistandsoppdrag for lengre eller kortere perioder. UP benytter egne mannskaper som instruktører både internt og eksternt. Planmessig tjeneste kan avtales i samarbeid med politidistriktene innenfor trafikk og etterretning. Vi søker godt motiverte medarbeidere med bred kompetanse og ønsker å oppnå en representativ kjønn- og alderssammensetning. Mannskaper må være godkjent innsatspersonell kategori 4. Fullstendig utlysning finner du på www.politijobb.no under Utrykningspolitiet. Søknadsfrist er 26.august 2016 www.politi.no/up og www.facebook.com/up. 41 Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE Handlekraft når krisen inntreffer Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter? Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater. 42 Oslo kommune Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten Politioverbetjent – miljø Ønsker du å jobbe med omfattende og prinsipielle straffesaker og utvikle deg i et tverrfaglig miljø? 17 Oslobarn over 12 år venter på ny familie. Vi har en ledig fast stilling som politioverbetjent ved Miljøkrimavdelingens miljøteam, som arbeider med straffesaker innenfor områdene forurensnings-, natur-, kunst-, kulturminne-, arbeidsmiljø- og dyrevelferdskriminalitet. Straffesaksarbeidet skjer i tverrfaglige team med jurister og etterforskere med enten politi-, økonomi-, biologieller kjemifaglig bakgrunn. 17 barn over 12 år trenger 17 familier. Vi søker etter tålmodige og omsorgsfulle voksne som kan hjelpe barna videre i livet. De har opplevd omsorgssvikt og trenger derfor ekstra god støtte og hjelp. Kontakt: teamleder Tarjei Istad, tlf: 996 24 976 Marcus og Kim er to av barna som venter: For full kunngjøring: okokrim.no, finn.no eller politijobb.no Marcus, 12 år, har fått skylden for mye hjemme, og synes dette er vanskelig. Mor strekker ikke til og far er død. Folk som blir kjent med Marcus blir fort glad i han. Han fungerer godt sammen med andre barn og ønsker seg gjerne en familie med egne barn. Han er glad i ulike aktiviteter og spiller tennis. Kim, 15 år, ønsker å flytte i fosterhjem. Han er innstilt på å gjøre en innsats det siste året på ungdomsskolen, og vil gjerne fortsette å trene fotball. Kim er ikke vant med hva det vil si å være del av en vanlig familie. Det er derfor hans største ønske å oppleve det. Han trenger at trygge voksne bryr seg og i praksis viser at de vil han vel. Kim er tospråklig og har bodd i Norge i mange år. Felles for barna er at de trenger varme voksne som kan snakke om følelser, være engasjerte, følge opp skole, fritidsaktiviteter og velge å bruke mye tid sammen med dem. Barna skal bo i fosterhjemmet til de er 18 år eller videre inntil 23 år med støtte fra barneverntjenesten. Vi søker familier i Oslo og omegn, ikke lenger unna enn to timers biltur. Alle skal ha noe samvær med sine foreldre. Fosterforeldre vil få: 0 Oppfølging fra barneverntjenesten. 0 Kurs, opplæring og veiledning. 0 Økonomisk godtgjøring med mulighet til å være hjemmearbeidende en tid etter plassering, i tillegg til månedlig skattefri utgiftsdekning. Søknadsfrist: 8.6.2015 Vil du lede? Samvirke på skadested er et taktisk lederkurs som gir deg innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 36 (31.08 - 04.09). Kan du og din familie hjelpe noen av disse barna – eller har dere generelle spørsmål om det å bli fosterhjem? Søknadsfrist: 10. juli 2015 Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo for en uforpliktende samtale på tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post til [email protected]. Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40 www.fosterhjem.no/oslo Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter sps40 politiforum_kvartside.indd 1 08.05.2015 12:57:16 43 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene Hva hvis? N orske politifolk har vært bevæpnet i snart et år. Det har gått i likaste laget. Folk flest tenker ikke på pistolen i beltet. Det har ikke blitt flere skyteepisoder, og publikum har ikke sluttet å si hei. Kanskje er de eneste som merker bevæpningen på kroppen, bokstavelig talt, politifolk med ømme hofter? I juni blir det avgjort om norsk politi skal fortsette å bære pistol. Uavhengig om det blir permanent bevæpning nå eller senere mener jeg at det er på tide å kartlegge hva bevæpning innebærer for politistudenter og politistudiet. Det er også på tide å evaluere året som har gått, og de sikkerhetstiltak som har vært innført ovenfor politistudenter ute i praksis. Hva hvis det blir permanent bevæpning? Har man en plan for dette opp i mot politistudiet? Hva har blitt gjort for å kartlegge praksis i våre naboland? Må vi endre studieløpet og innføre våpengodkjenning og operativ trening allerede i første studieår ved Politihøgskolen? Andre året ved PHS er som kjent et praktisk år der politistudentene er ute i operativ tjeneste. Bør man da gjøre B1, første studieår, mer spisset mot operativ tjeneste? Bør man flytte noen fag fra B1 til B3, og flytte praktiske emner som våpentrening og IP godkjenning til B1? Ønsket om mer operativ trening har vært etterspurt blant politistudenter i flere år. Hvis man gir operativ opplæring og godkjenning under første studieår, åpner det også muligheten for at politistudenter i praksis kan delta på IP treninger og liknende. Dette vil gi politistudenter enda mer operativ erfaring og verdifull trening. Det finnes mange argumenter for og i mot dette. Meningen her er bare å løfte frem problemstillingen og vekke diskusjon. Vi politistudenter er ikke triggerhappy og våpenkåte. Vi er klar over at politiutdanning og karriere er langt mer enn operativ trening og våpen. Samtidig er det nettopp maktmonopolet som kjennetegner politiet, og praksisåret er i stor grad et operativt år. Derfor er det viktig at politistudenter har god opplæring i alle typer maktbruk, og er i stand til å gjøre en jobb når de kommer ut i operativ tjeneste. Det er derfor viktig at vi alle sammen nå ser på en løsning for politistudentene hvis permanent bevæpning, og i tilfelle vi må bevæpne norsk politi i lengre perioder. Vi må begynne på debatten rundt bevæpning av studenter, og vi er nødt til å løfte temaet om endring av studiet i så måte. Vi er også nødt til å se på hvordan våre naboland løser denne problemstillingen. Skal politistudenter i praksis bære våpen, hvis det blir bevæpning? Hvordan skal vi da endre studieløpet ved PHS? Hvordan vil vi ha det? Og hva er mulig, rent praktisk? Vi politistudenter er ikke triggerhappy og våpenkåte Tilbehør til Sepuraterminaler Se www.vhf.no for mer informasjon om tilbehør til Sepura STP9000 / SRG3900. Der finner du også vår nyeste Tetrakatalog. Tilbehør i alle former og farger! STP9000-serien Sepura Ultra CSM-monofon og trådløs monofon Nyheter våren 2015! HBC2 Håndkontroll med fargeskjerm! Fargede fronter finnes som tilbehør Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioen har et stort utvalg av tilbehør. A COMPANY IN THE VHF GROUP Postboks 1, Oppsal | 0619 Oslo | tlf +47 21 55 56 00 | [email protected] | www.vhf.no 44 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Pistol i beltet? Lykke til… DET SMERTER AV: ERIK GAUTEFALL, POLITIFØRSTEBETJENT TELEMARK POLITIDISTRIKT D et er litt artig og ganske merkelig. Som ett av de siste politikorpsene i verden, blir også vi bevæpnet. Greit nok det, men de tingene til å bære pistolen med kan umulig vært prøvd før. Sitter du en dag, som sjåfør, i en av våre utallige VW Passater, ja, så avslutter du settet med betydelige smerter og et ganglag du tidligere ikke visste du hadde. Finnes det ikke noe slikt ute i den store verden som er gjennomprøvd? Og til dere som har ansvaret for dette, ta en dag i bilen, på førerplass, med pistolen i beltet. Lykke til. Og god bedring. Blir politiet nært og trygt ved å sentralisere? TRYGGHET AV: RONNY HVALBY SOLLI, TILLITSVALGT POLITIFORBUNDET VESTOPPLAND S tortinget skal i juni i år ta stilling til fremtidens organisering av politiet. Det er politisk flertall for proposisjonen som er fremlagt for Stortinget, den såkalte Nærpolitireformen. Bakgrunnen for reformen er kritikken som politiet fikk etter 22. juli, som senere endte opp i en Politianalyse. Rapporten etter 22. juli konkluderte med at politiet hadde mye å hente på kultur, holdninger og ikke minst ledelse. Politianalysen konkluderte med at politiet trengte en strukturreform og en kvalitetsreform. Politiet har allerede startet arbeidet med å høyne kvaliteten i alle ledd. Det som til sommeren skal avgjøres er hvilken modell som politiet skal struktureres etter, hvilke oppgaver politiet skal og hvordan de skal utføres. Forslaget strukturelt det er flertall for er at landet deles i 12 nye politidistrikt, og at det blir opp til Politidirektoratet og politimesterne å bestemme hvor mange lensmannskontorer landet skal ha. Tidligere lå dette opp til Statsråd å bestemme. For innbyggerne i landet er det av avgjørende betydning å kunne få hjelp når det står om livet. Dette handler om den enkelte borgers trygghet. Dette har gitt seg til uttrykk i at flere blant annet i en artikkel publisert i Politiforum 12.10.12 krevde felles responstid for ambulanse, brann og politi. Politiet er pålagt registrering av responstid på oppdrag der liv er direkte truet, der det er fare for alvorlig personskade eller man trenger sikre bevis eller pågripe i forbindelse med alvorlig kriminalitet, helse har tilsvarende i forhold til akuttpasienter. Hva er det jeg ønsker å få fram? Responstiden er ikke lik for politi og helse, selv om det handler om å redde liv. Kravet for helse er 12 minutter i byer og 22 minutter i grisgrendte strøk, for politiet er kravet i byer over 20.000 innbyggere 15 min på minimum 50 % av disse prioriterte oppdragene og 25 min på 80 % av oppdragene. I bebyggelse med mindre enn 2.000 innbyggere er kravet tilsvarende 25 og 45 minutter. Det betyr for eksempel at en person med hjerteproblemer skal i Snertingdal få hjelp i løpet av 22 minutter, mens en person på samme sted som blir truet med hagle skal ha hjelp innenfor 45 minutter såfremt han ikke er av de 20 % av oppdragene det ikke stilles noe krav til. Hvorfor stilles det forskjellige responstidskrav for helse og politi? Blir politiet nært og trygt ved å sentralisere store deler av politistyrken, slik Nærpolitireformen legger opp til? Politidistrikt Innlandet blir landets største i geografisk utstrekning og med nest minst politi pr. 1.000 innbyggere av de tolv nye distriktene. Få store tettsteder og man må påregne lang responstid. Vi får ikke tilført flere ressurser i år, budsjettene i Innlandet har færre frie midler enn noen gang. Dette da stort inntrekk av penger til IKT er foretatt. En reform har i likhet med alle andre reformer et stort fokus på å få mer ut av hver skattebetalerkrone. Politiet skal drives etter næringslivsmodeller for å være mest mulig lønnsomt. Beredskap i Innlandet er dyrt fordi vi bor så spredt. Grunnene til dette er at vi leverer trevirke til bygningsog papirindustri, vi produserer mat og vi forvalter store fjellområder. Hvorfor skal folk som bor her ha dårligere beredskap enn folk som bor i større tettsteder og i mere sentraliserte strøk? Jeg synes ikke dette helt stemmer med visjonen til Politidirektoratet om «Ett politi». Jeg tror heller ikke dette handler så mye om nærpoliti, jeg tror det handler om det som alle reformer handler om, nemlig en form for sentralisering og forsøk på sparing av penger. Det som imidlertid er helt sikkert er at reformen vil ikke lykkes hundre prosent (forskning sier vel at ca. 20 % av innholdet i reformene lykkes), og at oppskriften for å bli «enda» bedre vil da bli nye reformer. Det er bare å sammenligne med lignende reformer innenfor NAV, skole og sykehus. Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jeg er stolt av å være politimann. Jeg er stolt av samfunnsoppdraget, og jeg vil at innbyggerne skal føle seg trygge. Jeg er redd sentraliseringen vi står overfor i politiet i dag vil gå på bekostning av tryggheten til innbyggerne. Jeg ønsker at lokalpolitikere bruker sin påvirkningskraft i forhold til å sikre lik responstid for helse, brann og politi. Jeg ønsker også at politikerne lokalt avklarer forventninger til nærpolitiet, og at politiet avklarer hva de i dag og eventuelt i fremtiden forventer å kunne tilby av tjenester. Er ikke et nærpoliti nesten like viktig som et lokalsykehus for å forhindre tap av menneskeliv? 45 Psykiatri – et nødvendig onde for politiet BISTANDSPLIKT AV: TATIANA PENZO, KLINISK SPESIALIST, PSYKIATRISK SYKEPLEIE VED LOVISENBERG DPS. AKUTTEAMET. J eg er enig i at politiet ikke skal være taxisjåfør for psykiatrien. Men ved tvungne legeundersøkelser har politiet en plikt til å bistå når pasienten nekter å samarbeide eller det er fare for vår sikkerhet. ”Det er ikke politiets oppgave å drive med psykiatri, det hører inn under helse”. Dette fikk jeg streng beskjed om da jeg som psykiatrisk sykepleier i et akutteam ringte operasjonssentralen, og ba om bistand til å gjennomføre en tvungen legeundersøkelse. POLITIETS PLIKT Ofte blir jeg godt mottatt, men noen ganger har jeg blitt irettesatt og kjefta ut. I hendelsen over brukte jeg 40 minutter på å nå igjennom, og oppnå å bli imøtesett med anmodning om bistand som politiet er pliktig til å yte. Noen ganger er det dessverre nødven- dig med politibistand for å bane vei inn til pasienten, og for å opprettholde vår sikkerhet. Dette kommer tydelig frem i rundskrivet ”Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke – Oppgaver og samarbeid”. Det slår fast at politiet har bistandsplikt ved tvungne legeundersøkelser. Rundskrivet sier også at ”helsepersonell har rett eller plikt til å melde fra til politiet for å avverge alvorlige hendelser eller for å begrense skadeomfang”. Vi blir også noen ganger møtt av politiet med at de ikke kan oppgi om det er voldsrisiko. Veilederen sier klart at det kan de, uten at det er brudd på taushetsplikten. Blant annet kan politiet informere om tidligere voldshistorikk. For oss er dette avgjørende for å kunne vurdere om det er trygt å dra ut selv, eller om vi trenger bistand fra politi. TILFELDIG OG PERSONAVHENGIG Samarbeidet mellom psykiatri og politi er høyst nødvendig. Jeg opplever det som for tilfeldig og personavhengig. Min erfaring er heldigvis at samarbeidet oftere fungerer bra enn dårlig. Men når samarbeidet ikke fungerer, og vi oppfatter motstand og uvilje hos politiet, opplever jeg frustrasjon og maktesløshet. Dette fordi jeg vet at det kan ha alvorlige følger der liv og helse kan være i fare, og vi får ikke gjort jobben vår med å hjelpe pasienten. IKKE ”TAXI” Jeg har erfart at samarbeidet fungerer best når vi har en kontakt i politiet og en kontakt hos oss, som jevnlig snakker sammen, og som gjensidig melder når samarbeidet svikter. I de periodene vi ikke har hatt en kontaktperson i hver leir er det merkbart dårligere samarbeid. Det nevnte rundskrivet anbefaler å ha et slikt fast kontaktpunkt. Jeg er enig i at det er bortkastet ressursbruk at politiet skal drive ren ”taxitransport” av psykisk syke. Dette påpekes i rundskrivet som oppgaver der politiet ikke skal bistå. En del helseinstitusjoner må nok også skjerpe seg her. Det er jeg sikker på vil føre til at etatene samarbeider heller enn å motarbeide hverandre. Etterforskning av voldtekt er ingen kvikk-fix KVALITET TAR TID AV: HANNE KRISTIN ROHDE D en som hevder at en voldtektsak skal være ferdig etterforsket innen en uke har lite kunnskap om kompleksitet, metodebruk, kriminalteknikk, analyse av biologisk materiale og volumet av digitale beslag og sosiale mediers betydning i etterforskningen, understreker politioverbetjent Kari Janne Lid ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo. Og hun har selvfølgelig helt rett. Å etterforske med høy kvalitet tar tid- det er ingen snarvei eller kvikkfix løsninger her. Trist å følge en debatt hvor ingen som står i faget etterforskning til daglig og har skoa på er representert. Det var etter min oppfatning en mangel ved Debatten torsdag 30. april 2015 på NRK. Dessuten er mediaoppslagene siste tiden sterkt misvisende. Statistikken som presenteres blander sammen tall fra omfangs- undersøkelse med anmeldte voldtekter. Jeg tror de fleste er enige i at det ikke er påregnelig å kunne ta ut tiltale i flere saker enn de som anmeldes. Altså skal tallene som verserer i mediene, «bare 1 av 100 ender med dom», ikke knyttes til antallet på stipulert omfang på 16000 voldtekter årlig på landsbasis, men på faktisk anmeldte voldtekter til politiet, altså 1225. Dette er ett klassisk eksempel på følgefeil og at mange ikke leser fakta i rapportene, men henger seg på en kritikkbølge som er basert på gale tall. Virkeligheten og fakta er alvorlig nok. Èn voldtekt er èn for mye. Fenomenet voldtekt må bekjempes med alle midler. Men vi kommer ingen vei med å feilinformere, skremme kvinner fra å anmelde, eller gi politietaten eller andre et uriktig dårlig omdømme på voldtektsetterforskning. JA, etterforskningen kan helt sikkert bli bedre. Men kritikken må baseres på realitet, ikke regnefeil. Det siste vi trenger er en opphausing og forvrengning av fakta. Det er altså IKKE 1 av 100, men ca 20 av hundre som ender med dom. At domstolene frikjenner i 30 prosent av de sakene kan nok ydmykt sies å både kunne lastes politiet, men også bevisutfordringene i svært mange av disse sakene. Politiet får ikke totalslakt i evalueringsrapporten- hele 60 prosent er etterforsket med god eller meget god kvalitet! Er det for mye å be om at media og andre kan forholde seg til fakta? Jeg blir svært takknemlig om du deler dette innlegget, fordi mennesker som utsettes for overgrep må beholde troen på rettsystemet fremfor troen på tabloide regnefeil. Det gjøres faktisk mye bra i etater fra mennesker som vil noe. Teksten er tidligere publisert på http://hannekristinrohde.no/kategori/ blogg/ 46 FAGARTIKKEL AV: LINE GRANÅS politioverkonstabel Romerike PD RONNY LINDESTEG BENTE OTTERSTAD tidligere politibetjent Oslo P politibetjent Oslo PD Fryktkulturen i politiet De som belønnes i politiet, er de som sitter stille i båten. S å sent som onsdag 20. mai 2015, stod det på førstesiden av Dagbladet – «Det hersker en fryktkultur i politiet» – uttalt av tidligere leder for seksjon volds- og seksualforbrytelser ved Oslo Politidistrikt, Hanne Kristin Rohde. Dette oppslaget viser i hovedsak til et anonymt innlegg av to kvinnelige politibetjenter, som omhandler seksuell trakassering. Innlegget er skrevet som et tilsvar til rektor ved PHS, Nina Skarpenes, etter at hun uttalte at seksuell trakassering ikke forekommer ved utdanningsinstitusjonen. Dette sa Skarpenes med bakgrunn i at det ikke har fremkommet meldinger om slike uønskede hendelser i de etablerte varslingssystemene. Hvorfor har det ikke det? Rohde uttalte til Dagbladet at, det at disse to kvinnelige betjentene velger å være anonyme, samt ikke har varslet om dette i systemene – «underbygger det mange vet, men som topplederne i politiet dessverre ikke tør å ta tak i eller vil forstå – at det hersker en fryktkultur. Dersom en velger å si ifra eller tar noen sitt parti, risikerer du å forsinke din egen karriere.» ledelse. I tillegg til at de formelle faktorene fremstår som relevante, viser funnene at den uformelle kulturen også har stor påvirkning. Det handler om en kultur, hvor det er en opplevd manglende ytringsfrihet. Det er frykten for personlige konsekvenser ved å si meningen sin og ytre seg, spesielt rundt temaer som ikke er å anse som populære eller politisk korrekt. De ulike personlige konsekvensene kan være karriereutvikling, stagnering i lønnsutvikling, ikke få kurs, mindre tilgang til ressurser og innflytelse, irettesettelse, uthenging og represalier. I tillegg handler frykten om å være kritisk til beslutninger, være uenig med ledelsen, og stille spørsmålstegn ved ting som blir sagt, gjort og bestemt. STRUKTUR OG SYSTEM Forskningen vår viser at den formelle strukturen, og hvordan dette systemet fungerer har betydning for hvordan en opplever at fryktkulturen kommer til uttrykk. Faktorer som hierarkisk oppbygning, byråkratisk tankegang med fokus på mål- og resultater, og ulike oppgaver og hvem som kan ta beslutninger, er knyttet til formelle roller og posisjoner. Hierarkiet i politiorganisasjonen er også knyttet opp mot et karrieresystem - hvor medlemmene har et ønske om å stige i gradene. Ledelsen kan både skape og utøve en fryktkultur med “hjelp” av den hierarkiske strukturen, ved at de politiansatte frykter konsekvensene av å bryte med disse formelle reglene. Det er da en logikk om at ulydighet vil føre til sanksjoner. En slik kultur skaper et dårlig ytringsklima som er til hinder for fri meningsutveksling på ulike nivåer. Å SITTE STILLE I BÅTEN Fryktkulturbegrepet har eksistert i mange år i mediebildet, og det blir som regel brukt når en skal beskrive et usunt arbeidsmiljø i mellom ledelsen og ansatte i en organisasjon. Det er heller ikke unikt i forhold til politiorganisasjonen, men begrepet fryktkultur har dukket opp oftere i politiet i de siste årene, og spesielt etter terrorhandlingen på Utøya og i Oslo, den 22. juli 2011. Vi har igjennom vår masteravhandling «Å sitte stille i båten» gjennomført en kvalitativ studie hvor vi har sett nærmere på hvordan fryktkulturen beskrives og oppleves i politiet, og hva en slik kultur kan føre til. Vi har intervjuet politiansatte på ulike nivåer i politiorganisasjonen, for på den måten å kunne bidra til å skape større innsikt og bevissthet rundt temaet, slik at det kanskje kan være enklere å forstå og ta tak i – som Rohde uttalte til Dagbladet 20. mai. Ikke nødvendigvis bare for topplederne i politiet, men også for alle de ansatte i politiorganisasjonen. Våre funn viser at fryktkulturen i politiet knyttes til opplevelsen av et fryktskapende system, og en fryktskapende FENOMENET FRYKTKULTUR Fryktkulturen i politiet fremstår også som et subjektivt fenomen. Fordi det er den politiansattes opplevelse av frykt for at den bestemte atferden kan føre til personlige konsekvenser, som vil tolkes forskjellig avhengig av person, situasjon og kontekst. Hvor stor sannsynligheten er for at det vil føre til personlige konsekvenser, spiller ingen rolle, så lenge han eller hun føler at atferden kan føre til en konsekvens. I denne subjektiviteten er det også andre underliggende faktorer som spiller inn, som for eksempel ens egne ambisjoner, og at en må føle at en har noe å tape. Selve begrepet oppfattes derfor som mangfoldig, komplekst, og vanskelig å definere. Beskrivelsene av selve 47 begrepet fryktkultur oppleves som noe overdrevent, noe som skaper oppsikt, og derfor også kan bli misbrukt. UFORMELL KULTUR Det er den kollektive fellesforståelsen, en slags samhandlingsprosess eller en taus kunnskap når de politiansatte sier de opplever en fryktkultur i politiet. Det blir som en slags tåke som ligger over dem, noe kollektivt som er i luften, noe alle har et forhold til, og som alle mener at eksisterer. En blir formet inn i disse sannhetene og lært opp til hvordan systemet fungerer, uten nødvendigvis å ha opplevd noe av det selv. Det er ikke bare historier om enkelte personer, men også fortellinger om hva en ikke skal si eller ha formeninger om, til hvem man skal være forsiktig å si det til, og hvordan man generelt skal oppføre seg i kulturen en kommer inn i, og ønsker å bli en del av. Å bli utsatt for en fryktkultur kan være todelt – den åpenbare delen, med uthenging og tilnærmet mobbing i påsyn av andre, mens den andre og mer subtile delen av det, er den mest ubehagelige. Det er en følelse av at ting ikke er lurt å si eller gjøre, blant annet å komme med innspill på hvordan ting kan gjøres annerledes eller bedre. «Det som belønnes er å sitte stille i båten. Man må sitte stille og ikke rugge, for det er ikke positivt – ikke lag noen bølger.» var et av utsagnene fra en informantene i vår avhandling. Så tilbake til innlegget nevnt innledningsvis – hva er det disse to kvinnelige politibetjentene i innlegget i Dagbladet velger å gjøre? De sitter stille i båten. Seksuell trakassering i seg selv er åpenbart et problem, men det et like stort problem at de ikke tør å stå frem, og å si ifra. Det er det fryktkulturen handler om, at en ikke tør å si ifra. Det ligger en slags frykt i at dersom en velger å være den som rugger båten og lager bølger, så vil dette kunne få potensielle konsekvenser for dem selv – slik de beskriver i innlegget. HVA KAN FRYKTKULTUREN FØRE TIL? En slik kultur skaper et dårlig ytringsklima som er til hinder for fri meningsutveksling på ulike nivåer, og påvirker politiorganisasjonens evne til læring og utvikling. Noe som igjen vil føre til en dårligere polititjeneste. Den mer subtile delen av fryktkulturen og følelsen av at man blir sanksjonert mot og fryst ut/oversett, skaper et usunt arbeidsmiljø som i ytterste konsekvens kan føre til sykemeldinger og oppsigelser. Det fremstår for oss som et paradoks, at det i politiet – hvor det er et uttalt mål at en er opptatt av utvikling, læring og endring, opplever noen ansatte at å bidra til akkurat dette – ved å si ifra, ikke er ønsket og går imot kulturen. Noe som i følge våre funn kan resultere i at de ansatte slutter å ytre seg, av frykt for konsekvensene, eller fordi de ikke opplever å bli hørt. Hvis en i politiet virkelig ønsker innspill på hvordan organisasjonen best kan drives, for å kunne utvikle og forbedre praksis, må en også vise at en verdsetter kunnskapsbaserte medarbeidere, og tåler at de ytrer seg. Hvordan skal en ellers klare å forbedre kulturen? En blir formet inn i disse sannhetene og lært opp til hvordan systemet fungerer. Denne teksten er et utdrag av en masteroppgave. Se politiforum.no/nyttig/fagartikler for tilgang til hele teksten. 48 KRONIKK AV: HELGE STAVE, lensmann i Sotra, Askøy og Øygarden, Hordaland politidistrikt Nærpolitireformen – grunnlag for effektiv kriminalitetsbekjempelse? Kjære kolleger: 22.juli var det for mye i politiet som ikke fungerte slik som samfunnet må kunne forvente. I likhet med dere har jeg en interesse som jeg brenner for og som jeg er heldig å få arbeide med: Politifaget og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Jeg er lensmann. Det er med undring og faktisk litt skuffelse jeg ser hvilken retning debatten rundt den forestående politireformen har tatt. Eksternt virker debatten helt frikoblet fra politifaglige vurderinger og viktige verdier. Internt virker det tidvis som vi er mer opptatt av å diskutere vektingen av våre faglige særinteresser slik som patruljetjeneste, analyse eller etterforsking. Alle ønsker vi å være det viktigste leddet i organisasjonen. er en annen og en betydelig mer krevende øvelse enn å organisere og styre mot rene kostnadsreduksjoner. Høyere kostnadseffektivitet innebærer bedre produksjon uten økte kostnader. Rene kostnadsreduksjoner derimot kan bli framtvunget av at budsjettene ikke dekker produksjonskostnadene. I det offentlige vil man da typisk måtte senke aktivitetsnivået. Å ende opp med rene kostnadsreduksjoner kan enten være en villet handling, eller en uønsket sidevirkning av effektivitetsforbedringstiltak, slik som endring av organisasjonsstrukturer og styringssystemer, dersom man ikke i tilstrekkelig grad klarer å koble disse endringsaktivitetene mot det som etaten faktisk skal produsere. Alle organisasjonsstrukturer og styringssystemer har potensielt sett uønskede sidevirkninger ved seg og som må håndteres av ledere. Her er det et poeng at årsaken til slike uønskede virkninger kan være like mye mangel på tydelig og overordnet retning og tenkning rundt hva som kjennetegner effektiv kriminalitetsbekjempelse samt ledernes manglende styringskompetanse, som organisasjonsstrukturen og systemet i seg selv. Jeg kan ikke se at reformforslaget på noen måte løser floken med at vi i politiet må forholde oss til tre ulike prioriteringsaktører: Politidirektoratet, riksadvokaten og de politiske miljøer i departement og Storting, er jevnlig på banen med sine prioriteringsdirektiver. Kun førstnevnte må svare for ressursdisponeringer og pengebruk. Jeg har noe vanskelig for å se hvilket standpunkt vår fagforening egentlig har tatt til den forestående reformen MER HIERARKI Dette må vi langt på vei ta skylden for selv, sammen med vår fagforening Politiets Fellesforbund. Jeg har noe vanskelig for å se hvilket standpunkt vår fagforening egentlig har tatt til den forestående reformen: Er det lurt med en mer hierarkisk og sentralisert organisasjonsstruktur – for å styrke nærpolitiet – i et politifaglig perspektiv? For det er nærpolitiet som settes i fokus i overskriften proposisjonen. Jeg mener at hendelsene 22/7, og de påfølgende rapporter viser at vi har et forbedringspotensial og at vi må endre oss. Tydeligere sentral strategisk ledelse fra politidirektoratet er en nødvendighet for mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Vi har på landsbasis for mange små driftsenheter. Plasseringen av enhetene må gjennomgås i et politifaglig perspektiv i tråd med at kommunikasjonslinjer (blant annet veinett) og befolkningsmønstre har endret seg. Sterkere og mer profesjonaliserte støttefunksjoner slik som vi nå er i ferd med å etablere på materiell og ikt er også noe vi bør se fram til. Ønsket mitt er her å sette fokus på at måten vi velger å organisere oss på, og systemene vi etablerer for å drive styring, er ment å være virkemidler for å bli mer kostnadseffektive. Det vil si bekjempe kriminalitet på en mer virkningsfull måte enn det vi presterer i dag. Dette PLANØKONOMISK ELLER MARKEDSØKONOMISK STYRINGSLOGIKK? Fra politisk nivå foreligger det som ved Politireform 2000 en ambisjon om en mer målrettet og effektiv politietat. Politiets adgang til maktutøvelse inngår i et knippe kjerneoppgaver som det offentlige tradisjonelt har ønsket å ha full kontroll med gjennom planøkonomisk styring, eller noe forenklet sagt: Sentrale økonomiske beslutninger tas tettere på den politiske makten. Samtidig har vi i det offentlige de siste tiårene søkt etter nye måter å effektivisere offentlig sektor på – ofte ut fra en markedsøkonomisk tenkning. Til tross for at målet i de to systemene er grunnleggende forskjellig (maksimere befolkningens 49 NÅR IKKE TOPPEN: Det største problemet med dagens styring av politiet er at det legges for lite vekt på å få informasjonsstrømmene tilbake fra det utøvende leddet i politiet til å fungere, skriver artikkelforfatteren velferd eller oppnå maksimal profitt), kjennetegnes dagens styringssystem i etaten av troen på at elementer fra markedsøkonomien og planøkonomien kan kombineres i en felles styringslogikk. Beslutningsmyndighet ligger gjerne i realiteten sentralt, mens budsjettene delegeres ut med et inntrykk av «frihet innenfor rammen». Politiets praktisering av mål og resultatstyringen får mye kritikk. Vi beskyldes for å rette for mye oppmerksomhet mot saker som kan telles og tilsvarende lite oppmerksomhet mot aktiviteter som ikke er kvantitativt målbare. Dette er etter min mening ikke det eneste og største problemet med dagens styringssystem. Det største problemet med dagens styring av politiet er at det legges for lite vekt på å få informasjonsstrømmene tilbake fra det utøvende leddet i politiet til å fungere. Vi som er ledere har for lite informasjon om hvor stor virkningsgrad de ulike virkemidlene vi tar i bruk har på bekjempelsen av ulike kriminalitetsformer. Årsaken til dette problemet trenger ikke være organisasjonsstrukturen. Hva har så alt dette med Nærpolitireformen å gjøre? Jo, slik som denne skisseres i proposisjonen vil mye beslutningsmyndighet sentraliseres i større enheter, men med et markedsinspirert styringssystem som har sin logikk fra et marked hvor prisene fastsettes desentralt, av tilbud og etterspørsel. Med en slik sammenblanding av virkemidler blir det rasjonelt å gå etter de «billigste» sakene, ikke de strategisk riktige. Tror vi at det er ute i den «spisse enden» at de smarte politifaglige beslutningene tas, ja så legges beslutningsmyndighet, budsjett og ansvar også dit. Dersom Stortinget mener at politiets nærhet til befolkningen og lokale myndigheter er en suksessfaktor og representerer viktige verdier for måten man ønsker politiet skal drive kriminalitetsbekjempelse på, og at slik nærhet fordrer en desentralisert struktur på lensmannsdistrikt og politistasjoner, beholder man myndigheten til å opprette og legge ned disse enhetene på politisk nivå. Følger man en planøkonomisk styringslogikk beholder man da også finansieringen av en slik struktur på samme nivå. Fortsetter man som i dag ved å beholde beslutningsmyndigheten, men fortsetter med å legge kostnadene til Politidirektoratets budsjettramme, fortsetter vi samme surret som i dag. Da er det etter min oppfatning bedre at Politidirektoratet får myndighet til å beslutte driftsenhetsstruktur uten detaljerte føringer fra politisk hold. Markedssystemet får da en sjans til å fungere. Det framstår som ulogisk i et system med rammebudsjettering med tilhørende mål og resultatstyring å beholde utgifter som man ikke kan påvirke i tilstrekkelig grad og som etter en bedriftsøkonomisk kalkyle ikke framstår som effektiv pengebruk i forhold måleindikatorene i styringssystemet. Kjære kolleger. Jeg tror vi kan konstatere at vi i likhet med andre offentlige endringsprosjekter har gått litt baklengs inn i prosessen. Etter 22/7 har vi i for liten grad klart å koble det smarte politiarbeidet mot effektiv drift i de diskusjonene som har vært. Vi har startet med organisasjonsoppskriften og så skal vi koble på faget etter hvert. Oppfordringen herfra at vi engasjerer oss videre i debatten, også etter beslutningen i Stortinget. Jeg opplever kollegene i Politidirektoratet som lydhøre og åpne for innspill. Det er lurt av dem. Det er ute i politidistriktene, i særorgan og ved Politihøgskolen den politifaglige kompetansen finnes og utvikler seg. Tiden er inne for å sette helheten og koblingene mellom politifagene på agendaen. Ikke den enkelte faggruppes særinteresse. ..det legges for lite vekt på å få informasjonsstrømmene tilbake fra det utøvende leddet i politiet 50 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Deadline for politisk behandling av politireformen N å er det rett før Politireformen blir diskutert i Stortinget. Onsdag 10. juni braker det løs. Da er det deadline på den politiske behandlingen av saken. Dette er en viktig dato. Med stortingsbehandling går startskuddet for gjennomføring av reformen. Og det er hvordan politidirektøren og hans nye politimestere greier å ta ut de politiske intensjonene, som til sist vil avgjøre om den største omleggingen av norsk politi gjennom tidende vil føre til flere og bedre polititjenester til publikum. Det er da vi vil se om vi får et lokalt forankret politi. Et politi som deltar i lokalsamfunnet, vet hva som skjer og driver effektiv forebygging og etterforskning i tett kontakt med publikum. Kort sagt, et politi som oppfyller samfunnsoppdraget om å skape et trygt samfunn for alle der de bor i bygd og by. Politiets Fellesforbund og jeg vil selvsagt være fysisk til stede i Stortinget denne onsdagen. Vi har vært tett på hele veien, og det skal vi være den dagen også. For Politiets Fellesforbund er det etter 10. juni vi for alvor skal vise hva vi er gode for. Da skal de vedtatte endringene settes ut i livet, nye politimestere skal på plass, nye distrikt etableres og polititjenesten reetableres innenfor de nye rammene lokalt. Da må Politiets Fellesforbund vise hva vi er verdt, både for medlemmer og publikum. Vi skal være profesjonell aktør på overordnet nivå overfor politimester osv. Samtidig skal vi støtte dem som omstillingen får direkte og konkrete følger for, med nye tjenestesteder, lenger vei på jobb, nye oppgaver osv. Så må vi alle huske den vedtatte omstillingsavtalen og intensjonene Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund er enige om: Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal jobbe sammen for å finne best mulige løsninger for dem som blir direkte berørt. PENSJONSSAKEN De siste dagene har deler av min tid gått til å håndtere en sak Politiforum har trukket frem: generalsekretær Lars Øverkils utbetaling av lønn og pensjon samtidig. Situasjonen har oppstått fordi Øverkil, som tidligere politimann, hadde rett til å gå av med særaldersgrense. Han gikk av med pensjon ved fylte 57 år (særaldersgrense) og deretter begynte han i ny jobb i Politiets Fellesforbund som fast ansatt generalsekretær. Dermed får han både utbetalt lønn og pensjon. Det har han full rett til etter regelverket, men flere mener at utbetalingen blir for høy. Forbundsstyret, som arbeidsgiver, håndterer saken. For Politiets Fellesforbund er det etter 10. juni vi for alvor skal vise hva vi er gode for. 51 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Nulltoleranse og praksis P olitiet er framleis ein etat der menn er i klart fleirtal. Einsidig kjønnssamansetting kan sette sitt preg både på organisasjonar og på arbeidsplassar. Men politiet er i endring. Stadig fleire kvinner arbeider i etaten. Eg har gleda av å vere til stades på mange landsmøte i forbunda – i og utanfor Unio. Få landsmøteforsamlingar er så «kjønnsbalanserte» som landsmøta i Politiets Fellesforbund. Det lovar godt for likestilling i ei tradisjonelt mannsdominert yrkesgruppe. Men, som i samfunnet elles, også politiet ligg på etterskot. Mellom anna i saker som gjeld seksuell trakassering. Nulltoleranse er ei viktig overskrift, men det viktigaste er god praksis. I den offentlege debatten har vi den siste tida sett døme på at ein avleggs machokultur strittar i mot, og gir seg sjølv kunstig andedrett gjennom manglande respekt for kvinnelege kollegaer. Narim Kasim, leiar av PFs likestillings- og mangfaldsutval, sa tydeleg frå gjennom eit innlegg i Dagbladet: ”Vi får stadig kjennskap til episoder med seksuell trakassering i politiet”. Men ho la til at det er vanskeleg å seie kor stort omfanget er. Dette kom etter ar rektor Nina Skarpenes, var for idylliserande då ho i sama avis slo fast at: ”Kvinner trakasseres ikke på Politihøgskolen”. Enkeltpersonar har understreka og stadfesta Kasims erfaring, dels gjennom anonyme, dels gjennom opne historier. Grove historier. Vi ser at enkeltpersonars mangel på dømekraft, direkte og indirekte dømer ein heil etat. Det blir ikkje betre av at politiet samstundes får sterk refs for mangelfull prioritering av valdtektssaker. Både politifolk sjølve og riksadvokaten er kritiske til oppfølging av denne type kriminalitet. Dette er ofte vanskelege og ressurskrevjande saker, både med tanke på etterforsking og bevisføring. Kanskje er det freistande å prioritere andre saker, som raskare kan gi utteljing på den målbare statistikken. Talpynting er ei ny konkurransegrein i mange etatar. Men i det store og heile: resultata er trass alt viktigare enn tala. Også på dette området. Dessutan, same kor knappe ressursane er: Det er uakseptabelt at kvinner – og menn – i somme tilfelle opplever at dei ikkje blir møtt med respekt i slike sårbare situasjonar. Og det skjer til og med i ”verdas beste” politi. Det er eit stykke fram, men ein er på rett veg når sterke kvinner i politiet står fram med tydeleg tale, og får klar støtte også frå mannlege kollegaer. Talpynting er ei ny konkurransegrein i mange etatar. VI GRATULERER! JUBILANTER I JUNI ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 Andersen Bakker Bekken Berdahl Christensen Dahlslett Elvegård Eriksen Furset Grindheim Haga Hollum Iversen Jacobsen Jensen Krog Kåvenes Løklingholm Medalen Meyer Nøkleby Olsen Pedersen Rød Rønning Sivertsen Stangebye Stokke Yngvar Mette Irene Mæl Bjørn Kåre Bjørg Helen Atle Ken Johan Linda Nina Sola (Solbjørg) Elisabeth Tor Espen Per Einar Jon-Espen Jørgen A Meland Hilde Bergan Steffen Pederse Siw I Kyllingst Kurt R. Linda Roy Tore Marianne Vidar Vivi Linda Eirik Trine Thomas Jan Tore 28.06.1965 17.06.1965 02.06.1965 28.06.1965 05.06.1965 07.06.1965 23.06.1965 17.06.1965 29.06.1965 02.06.1965 14.06.1965 02.06.1965 25.06.1965 01.06.1965 27.06.1965 03.06.1965 17.06.1965 22.06.1965 17.06.1965 24.06.1965 08.06.1965 28.06.1965 27.06.1965 21.06.1965 06.06.1965 12.06.1965 27.06.1965 22.06.1965 Vestfinnmark Hedmark Assosiert medlem Sør-Trøndelag Hordaland Hålogaland Hålogaland Assosiert medlem Hålogaland Sør-Trøndelag Politiets Utlendingsenhet UP Politiets Utlendingsenhet Asker og Bærum Oslo Politiforening Hordaland Agder Rogaland Asker og Bærum Troms Vestoppland Rogaland Troms Vestfold Romerike Helgeland Oslo Politiforening Politiets Utlendingsenhet 50 50 50 50 50 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 70 70 70 70 70 Strand Søfting Thorshaug Tokstad Undrum Alvheim Andresen Brændhagen Gjesdal Glomseth Heggelund Holthe Landsem Osaland Pedersen Saksgård Schjerven Singsaas Skogheim Smestad Vanvik Veland Zahl Fossbråten Hanssen Henden Jensen Mong Håkon Rune Liv Ove Hanne Merete Wibeche Tove Solveig Anne B Hoff Rune Arnt S Tor Oddbjørn Hans Petter Berit Gunn Helen Torstein Morten Erling Noralf John Kristian Jan Ivar Rolf Eli Kristine Brith Inger Asbjørn Steinar May Brit 13.06.1965 29.06.1965 17.06.1965 10.06.1965 01.06.1965 10.06.1955 02.06.1955 11.06.1955 18.06.1955 05.06.1955 05.06.1955 25.06.1955 20.06.1955 23.06.1955 01.06.1955 24.06.1955 19.06.1955 29.06.1955 02.06.1955 06.06.1955 02.06.1955 19.06.1955 08.06.1955 14.06.1945 11.06.1945 07.06.1945 19.06.1945 25.06.1945 Rogaland Oslo Politiforening Oslo Politiforening Sør-Trøndelag Vestfold Hordaland Oslo Politiforening Østfold Rogaland Politihøgskolen Troms Romerike Nord-Trøndelag Agder Hordaland Oslo Politiforening PF Kripos Asker og Bærum Romerike Romerike Oslo Politiforening Hedmark Hordaland Romerike Helgeland Haugaland og Sunnhordland Hordaland PF PDMT 52 POLITIJUSS : AV JENS-OVE HAGEN Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, [email protected] MED SKINNJAKKEN SOM SKJOLD Politiforum hadde i nr 5 for 2014 et oppslag om politibetjent Ronnie Fiskvik fra Meløy lensmannskontor som ble angrepet med kniv av en bilfører under en promillekontroll. Nå har straffesaken vært oppe til behandling i Salten tingrett. U nder en ordinær patruljekjøring fikk politibetjent Fiskvik og hans kollega en melding fra operasjonssentralen om tips fra publikum om en mulig promillekjøring. De kjørte mot det aktuelle stedet og påtraff kort tid etterpå bilen som det var blitt tipset om. Etter at blålysene var satt på, fortsatte sjåføren kjøringen i ytterligere tre hundre meter før han stoppet og gikk ut av bilen. Politibetjentene, som var i uniform, henvendte seg til sjåføren og ba om førerkort og vognkort, hvilket vedkommende ikke kunne fremvise. Han luktet alkohol, og politiet ba ham derfor om å blåse i et alkometer for promillekontroll. Bilføreren var lite samarbeidsvillig og snakket usammenhengende om ganske meningsløse temaer. Herunder pekte han mot månen og ba betjentene om å se på den, åpenbart i hensikt å distrahere politiet. På grunn av bilførerens uvillighet til å ta en blåseprøve, ble det besluttet å bringe ham til legekontor for blodprøvetaking. I det de går mot politibilen strekker bilføreren en arm inn i innerlommen. I en rask bevegelse kommer armen ut og Fiskvik ser det glimter i hånden hans. Øyeblikket etter løfter han armen raskt over hodet og hugger til mot Fisviks hals. Fiskvik kaster hodet til siden og går rett i kroppen på angriperen. Det oppstår et basketak og Fiskvik måtte bruke pepperspray i to omganger før han klarte å få påført angriperen håndjern. Etter at politiet hadde fått kontroll over situasjonen registrerer Fiskviks makker at en kniv hadde gått gjennom kragen på Fiskviks skinnjakke og genser på venstre side i nakken. Takket være den beskyttelse som skinnjakken ga, ble skadene etter knivhugget begrenset til et hovent øre og et risp i nakken på Fiskvik. TILTALE OG DOMFELLELSE Statsadvokatene i Nordland satt bilføreren under tiltale for forsøk på legemsbeskadigelse i forbindelse med knivhugget, vold mot offentlig tjenestemann, ulovlig bæring av kniv, samt for promillekjøring (promille på 1,27 målt 2 timer etter kjøringen). Tiltalte erkjente straffskyld og straffen ble utmålt til 10 måneders fengsel, bot på kr 20.000 ,- samt tap av førerretten for en periode på to år. Som mange vet, er nivået for oppreisningserstatning ganske beskjedent. ERSTATNING FOR TORT OG SVIE Jeg bistod Fiskvik med å fremme et krav om oppreisning under hovedforhandlingen. Som mange vet, er nivået for oppreisningserstatning ganske beskjedent i Norge. I en Høyesterettsdom fra 2014 (tidligere omtalt i Politiforum) ble flere polititjenestemenn tilkjent oppreisning med kr 25.000,- hver i en sak som må betraktes som mer alvorlig enn denne. Vi nedla derfor påstand om et beløp begrenset oppad til kr 20.000,-. Retten fant å avsi dom for kr 15.000,-. For Fiskvik og andre polititjenestemenn i sammenlignbare situasjoner, er antagelig beløpets størrelse ikke det viktigste. Det er imidlertid tilfredsstillende at domstolene, med Høyesteretts prinsipielle avgjørelse nevnt ovenfor, legger til grunn at også polititjenestemenn må ha krav på erstatning for skade i skadeserstatningslovens forstand, selv om de i noen grad er opplært til å være forberedt på å takle dramatiske situasjoner bedre enn den vanlige borger. 53 Les hele historien her! Min PF Forsikring-historie: USA-julen som ble et mareritt - Julen 2010 skulle jeg feriere i Buffalo,USA. Reiserute: OSL - Frankfurt – Philadelphia - Buffalo. Kort fortalt: Over et døgn forsinket på vei til Buffalo. Svært slitsom tur, ankom 24. desember en stengt by og «feiret» julaften med pizza… Hjemreisen til mitt nyfødte barnebarn var også like slitsom og like forsinket. Uten kofferten min. Da rant tårene. Plasteret på såret var at jeg fikk hyggelig hjelp og en uventet kontanterstatning på kr 4.000 for forsinkelsene, i tillegg til utgiftene jeg hadde hatt. Takk til PF Forsikring for flott service og uventet erstatning! Vennlig hilsen Esther Mohn POD Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 54 POLITIETS VERDEN AV: DAG TALLAKSEN Langt hastverk J eg må tilbake til min tid i UP på 1990 tallet. Vi hadde radar kontroll på E 39 ved Flekkefjord. Radaren hadde vi satt opp i ei 60 sone på Flikka, ca. 13 mil øst for Kristiansand. Plutselig våknet gode gamle «Nedar 73 K» (radaren) til liv. En finskregistrert blå Camaro suste inn i målesonen med 126 km/t. Litt over dobbelt så fort som fartsgrensen på stedet. Noen lynraske skritt ut i veien med stoppspaken, og «Pekka» blinket inn til stoppost. Det viste seg at han arbeidet i «olja». Han erkjente forholdet, og ble tatt med til politistasjonen i Flekkefjord. Der skrev juristen ut et forelegg på 17.000 kroner som finlenderen betalte kontant på stedet. Det var naturlig for oss å spørre hvorfor slikt hastverk? På finsksvensk svarte «Pekka» «Jag skulle rekka fergan». Jeg sto som et spørsmålstegn. Ferge? Vi var jo langt fra et fergeleie. Var det danske-ferga fra Kristiansand til Danmark han mente, eller var det lokalferga Flekkefjord - Hidra? «Pekka» så på meg, forstod at jeg lurte og utdypet. Det var ferga mellom Stockholm og Helsinki han absolutt måtte rekke. En strekning på 765 kilometer! Jeg utfordrer politistasjonssjef Leif Vagle i Mandal til å ta historiestafetten videre 55 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. . t, står det i Politiforum Nå kommer dyrepolitie Voffor det, egentlig? DA TERROREN KOM TIL BORGE Det skjer terror i dette landet uten at politiet klarer å få med seg alle angrep. Ikke rart vi er bevæpnet. (VG) IKKE HELT I 100 HVIS IKKE, SÅ…? Kommer det ikke et skikkelig drap til bygda snart, legger vi ned lensmannskontoret, advarer Anders Anundsen (Frp), som selvsagt har sett filmen ”Kopps”. (NRK) NOK FOLK? Nå ligger stabler med ved og venter på kalde vintre i Oslo, men om denne nye varmekilden også skal forhåndslagres i tilfelle Sibir-vintre, er ikke kjent. (NTB) BLIND VOLD Politiet er godt vant med at en og annen prosent forsvinner på veien fra POD til distriktene, så dette er ikke noe nytt. Men en prosent her og en prosent der, sånt blir det penger av! (PF.no) Endelig noen som har skjønt hva blind vold EGENTLIG dreier seg om. Dette burde journalister få med seg! (Aftenposten) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Min PF Forsikring-historie: Best pris på båtforsikringen Jeg har i mange år hatt båtplass i PF Forsikring kunne tilby meg en premie på båthavna i Tromsdalen, men de to siste år kr 1982 for de eksakt samme forutsetningene har jeg leid ut plassen. Da leier plutselig og egenandel. Valget var da ikke vanskelig. fikk havari og ikke hadde behov for plass Jeg er en som alltid sjekker opp priser med lenger, begynte jeg å tenke på om det ikke flere tilbydere og spiller de gjerne opp mot var tid for å skaffe seg båt igjen.”, sier Karl hverandre. Prisen fra PF Forsikring kom uten Karlsson. at det var behov for en slik forhandling. Forsikringstilbud på båt Buster Aluminium, Årsmodell 97, Motor år 07, 150 Auster, 20 fot Tryg: Tryg: IF: Storebrand: PF Forsikring: Egenandel 4 000 / Pris 4 950 Egenandel 20 000 / Pris 2 952 Egenandel 3 936 / Pris 4 950 Egenandel 4 000 / Pris 2 837 Egenandel 4 000 / Pris 1 982 Forsikringsrådgiveren hos PF Forsikring Valget falt på en Buster Magnum med noen opplyste at de hadde fått nye tariffer på båt år på nakken, og da formålet er fiske og og at de derfor kom godt ut nå. dagsturer passet den perfekt. Selger av båten opplyste at han hadde betalt over 4000 i årlig Karl Karlsson forsikringspremie, og da jeg sjekket diverse Troms selskaper lå prisen rundt 4000 pluss minus. Jeg ble derfor meget positivt overrasket da Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
