Gand Rotary Klubb Historie og framtid

Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring
og ­nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt ­nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og
­nytenking. ­Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. ­Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og ­samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om
næringsliv og ­offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet,
vennskap og samvær. Rotary er ­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og
offentlig sektor. Læring og ­nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og
nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er ­profesjonelt nettverk.
Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om
næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet,
vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv og
offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og ­nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Gand Rotary Klubb
40 år
Historie og framtid
Kjære leser
Gand Rotary Klubb ble chartret den 18. april i 1973. Dette skriftet er ledd i
markeringen av 40-årsjubileet vårt den 18. april 2013.
Innholdet i jubileumsskriftet er av interesse for medlemmene våre, for potensielle medlemmer og for kontaktpersoner innen næringsliv og offentlig sektor.
Vi retter blikket mot klubbens 40-årige historie og mot framtiden: Hvilke utfordringer vil den gi oss? Hvordan møte disse? Hvilke mål skal vi arbeide mot?
Og vi reiser spørsmålet: Hva vil det si å være rotarianer?
På de følgende sidene finner du først president Arvid Martin Kvalbein sin hilsen
til klubben i anledning jubileet. Den inneholder mye om det å være rotarianer
og om framtiden. Deretter følger chartermedlem Sverre Skjævelands flotte
miniprolog i anledning jubileet og hyggelige jubileumshilsener fra distikts­
guvernøren, fadderklubben vår, Sandnes Rotary Klubb, og Gand Inner Wheel
Klubb.
Temaet «Å være rotarianer» tas opp i det neste avsnittet. Her kan du bl a lese fire
medlemmers personlige beretninger om hvorfor de ble rotarianere og om hva
medlemskapet betyr for dem. Så blir du fortalt historien om klubbens ­aktive liv
gjennom 40 år – bl a om starten, om hvordan møtene har artet seg og om klubbens samfunnstjeneste lokalt og internasjonalt. En detaljert innholdsfortegnelse
finner du bakerst i skriftet.
God fornøyelse med lesingen!
Vennlig hilsen
Redaksjonskomiteen
3
4
Presidenten vår hilser
Gratulerer til oss alle. Gand Rotary Klubb er 40 år
Fødselsdagen er den 18. april
Vår eksistens og vår førtiårsdag er verd en fest og en jubileumsbrosjyre. Jeg har
selv vært medlem i 25 av disse årene og gleder meg her til å formidle noen av
mine tanker om hva det betyr å være medlem og hvilke muligheter medlemskapet gir den enkelte. Rotarys historiske formål er Å GAGNE ANDRE gjennom:
• Å utvikle vennskap
• Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv
• Å gagne andre i privatliv, yrke og samfunnsliv
• Å arbeide for internasjonal forståelse, samhold og fred gjennom et
verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellige yrker
Alle våre medlemmer er kvinner og menn med bred yrkesmessig erfaring fra
privat eller offentlig virksomhet, og de representerer sine yrker på et høyt faglig
og etisk nivå. I vår klubb er de fleste yrker representert og vi er et godt speilbilde av den næringsvirksomheten som foregår i vårt distrikt. Jeg er stolt av å få
være tillitsvalgt i denne klubben.
Medlemskap i Gand Rotary Klubb er interessant og givende. Det gir kunnskap
om mange forhold som hverken utdannelsen eller arbeidsdagen gir innsyn i.
Medlemskapet har gitt meg et større vidsyn og jeg vil påstå at jeg i dag er
bedre skikket til å beskue samfunnet og spesielt lokal næringsvirksomhet fra
et ”helikopter”-perspektiv. I tillegg har det gitt meg mange nye venner og nye
bekjentskaper. Medlemskapet er en døråpner, vi har kollegaer nærmest over alt.
Næringslivet er blitt mer internasjonalt. Det er ikke lenger nok å arbeide ­lokalt.
Skal vi henge med i utviklingen, er vi faktisk nødt til å drive virksomhet
­nærmest over hele verden. Her er Rotary en mulighet, enten du flytter til et nytt
sted eller du ønsker å få forbindelser der du ønsker virksomhet. Medlemskapet gir samhørighet og gir en fin mulighet til kommunikasjon. Mange av våre
medlemmer har hatt god nytte av dette.
Det er imidlertid et faktum at vårt image trenger en fornying og også en tydeliggjøring. Dette er nødvendig om vi skal beholde vår posisjon i samfunnet og
også vår attraktivitet ovenfor potensielle nye medlemmer. Rotary sliter i dag
med å rekruttere nye og spesielt yngre medlemmer og vil også gjerne beholde
sine gamle. Gand Rotary Klubb har derfor lagt stor vekt på rekruttering de
senere årene. Gjennomsnittsalderen for klubbens medlemmer er i dag ca 62 år,
5
men med god spredning. Det er spesielt hyggelig at våre nye og unge medlemmer synes å trives sammen hos oss.
Jeg tillater meg noen ord om hva jeg mener vi har vi gjort riktig og hvordan
Rotary på generelt grunnlag må tilpasse seg samfunnet for øvrig. Disse tanker
er et resultat av diskusjoner med nye og yngre medlemmer. Spørsmål og kommentarer vi ofte får fra potensielle medlemmer er:
• Hva gir det meg?
• Hvordan skal jeg få tid til å stille på møte en fast kveld pr uke?
Jeg har både barn og øvrig familie å ta meg av. I tillegg krever jobben
mye og jeg reiser en del.
• Hva forventes det at jeg skal yte og tilføre?
Dette er viktige spørsmål. Det er ikke slik at ”far jobber og mor steller hjemme”
lenger og da må virksomheten legges opp etter det. I tillegg er det blitt vanlig å
få barn senere i livet enn før og majoriteten av småbarnsforeldre i dag er over
40 år. Vi må ”løsne litt på snippen” og tillate at våre medlemmer prioriterer ut
fra sin situasjon:
• Det er viktig at organisasjonskomiteen ved oppsett av program tenker godt
gjennom om dette er interessant for våre medlemmer – og rettferdiggjør det
at de er borte fra familien og prioriterer Rotary i kveld. Møteplikten må ikke
være absolutt. Det er det enkelte medlemmet som prioriterer om det vil delta
eller ikke.
• Møtetidspunktet må også tilpasses medlemmenes øvrige aktiviteter. Det
finnes knapt noen fasit her, men å skulle møtes samtidig med barne-tv synes
å være feil.
• Nye medlemmer kan selv velge hva de kan og vil yte og tilføre. Det viktigste
er at de trives hos oss og så kommer resten av seg selv. Ut fra det yrket og den
funksjonen de utøver og den kompetansen de har, velger de selv hvor aktive
de ønsker å være.
• Og så må vi ha det kjekt sammen. Et interessant foredrag, diskusjoner om
prioriterte emner mv skaper samhold og oppleves hyggelig. I tillegg er det
viktig at vi stundom kan ta en fest sammen, med eller uten partner.
Så litt tilbake til vårt formål, Å GAGNE ANDRE. Det skal ikke være og er
ikke motsetning mellom dette og spørsmålet: HVA GIR DET MEG – ER DET
FOR MEG VERD Å BLI PRIORITERT? For å lykkes i fremtiden er det en
betingelse at potensielle medlemmer og medlemmer kan gi et ja-svar på disse
spørsmålene. Jeg ønsker at vi utvider formålet noe:
Å GAGNE ANDRE – Å HA DET GILDT – Å UTVIDE VÅR KUNNSKAP
Med disse ordene ønsker jeg våre medlemmer et jubileum som er
SPENNENDE – GIVENDE – GILDT
Arvid Martin Kvalbein
6
Miniprolog ved vårt 40 års jubileum
Ved Sverre Skjæveland til framføring på jubileumsfesten den 14. juni 2013.
At ungdommer får flytte til andre land,
er til stor glede for oss i Gand.
Vi ber om ordet, kjære venner.
Vår velkomsthilsen nå vi sender.
I sammen vi feirer vår gebursdag,
til felles glede og alles behag.
Når vi treffes sammen hver eneste uke,
kan vi føle at Rotary åpner sin luke,
og tømmer sitt innhold inn i vårt liv.
Det er selvsagt for oss et fint korrektiv.
Gand Rotary Klubb er blitt 40 år.
Og til fest det stunder, ja, tiden går.
I kveld er vi selvsagt opptatt av dette.
Så derfor vi finner oss vel til rette.
Da det positivt nye fyller våre tanker.
Det åpner hjertet, som hurtigere banker.
Samlet det hjelper til forståelse og fred.
I Rotarys ånd vi tvinges og går med.
Vårt vennskap er alltid til felles nytte,
når vi til Rotarys ord gjerne vil lytte.
De plikter vi påtar oss sammen å lære,
er til uendelig gavn, og blir til vår ære.
Vårt jubileum blir feiret med største heder.
Ansvaret for festen har klubbens leder.
Han ønsker velkommen til alle gjester.
Så nå er vi klar. Vi begynner og fester.
Rotary sin forbedring av livets klode,
har funnet plass i vårt eget hode.
Distriktsguvernøren hilser
Rotary Distrikt 2250 gratulerer Gand Rotary Klubb og dens medlemmer med
40-års jubileet den 18. april 2013. Rotary Distrikt 2250 omfatter alle Rotary­
klubber i Sogn og Fjordane, Hordaland og Bergen samt Rogaland. Gand RK
er en av de femti klubbene i distriktet.
Rotarys motto, Service Above Self, sier mye om den organisasjonen vi er med­­
lemmer av. Rotarys formål er å styrke viljen til å gagne andre som grunnlag
for virksomhet og spesielt viljen til:
• Å utvikle vennskap som grunnlag for å gagne andre
• Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, vise respekt for alt nyttig arbeid
og bruke hver enkelt rotarianers yrke som mulighet til å gagne samfunnet.
• Å gagne andre i privatliv, yrke og samfunnsliv.
• Å arbeide for internasjonal forståelse, samhold og fred gjennom et
verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellige yrker forenet i
idealet om å gagne andre.
Rotarys motto og formål er selve fundamentet i alt rotaryarbeid. Gand Rotary
Klubb har nå gjennom 40 år arbeidet med dette som rettesnor, og klubben
er en vital og svært oppegående klubb som distriktet er stolt over. Vi ønsker
Johannes Hausken, Distriktsguvernør
klubben lykke til videre!
7
Fadderklubben Sandnes Rotary Klubb hilser
Sandnes Rotary Klubb som fadderklubb hilser Gand Rotary Klubb helt spesielt
til 40-årsjubileet i 2013. Ideen om å chartre en ytterligere klubb i Sandnes må
ha vært en blanding av påvirkning fra Rotary International og indre drivkraft:
Klubben var blitt stor nok, det var fylt opp mange klassifikasjoner – og det
trengtes en ny klubb for å vinne flere ledende hoder for Rotary.
Sandnes RK’s Sivert Kvinnsland var engasjert i distriktet og ble distrikts­
guvernør dette året. Einar Gramstad var president. Vårt ”still-going-strongmedlem” Arne Rasmussen ble av Kvinnsland delegert til å representere Distriktet på Rotary International’s verdenskongress i begynnelsen av mai. Han
hadde anledning til å treffe daværende verdenspresident Roy D. Hickman – og
fortalte naturlig nok om Gand RK som var i støpeskjeen. Oppdraget var enkelt:
Arne skulle overbringe de varmeste hilsener og ønske lykke til og stor vekst –
noe han behørig gjorde under charterfesten den 25. mai 1973.
.
Våre krøniker beretter ikke så meget om samarbeidet mellom klubbene – og de
siste 10–15 år har det vel utover GSE heller vært sparsomt. Et høydepunkt var
allikevel arrangementene i anledning Rotary International’s 100-års jubileum i
2005 med vellykket jubileumskonsert, fundrising og jubileumsfest.
Rotary presenteres generelt og i rekrutteringsøyemed som et internasjonalt og
nasjonalt nettverk. Det enkleste er ofte det nærmeste. Hvordan er det lokalt?
Kjenner vi hverandre? Så la dette bli utfordringen fra vår klubb for de neste
årene: La oss gjøre noe for at alle medlemmene blir bedre kjent med hverandre
ut over klubbgrensene. Rotary ble grunnlagt på ideene om vennskap og forretningsutvikling. Aktuelt i 1905 og fortsatt aktuelt i 2013.
Sigurd J. Øglænd, President 2012-13, Sandnes RK
8
Gand Inner Wheel Klubb hilser
Gratulerer så mye med de 40 år, Gand Rotary Klubb. Dere ble chartret den
18. april 1973. Ett snaut år senere - den 23. mars 1974 - ble Gand Inner Wheel
Klubb chartret. Dermed ble vi et nytt skudd på stammen til en internasjo­
nal organisasjon som i dag er representert i over 100 land og har ca 100 000
medlemmer. Inner Wheel ble stiftet i England i 1924 og er en av de store kvinneorganisasjonene i verden. Den første klubben i Norge ble startet i 1935 i
Bergen. Inner Wheels formål er å «utøve sant vennskap», «oppmuntre til personlig hjelpsomhet» og «fremme internasjonal forståelse». Opprinnelig var
medlemmene rotarianernes ektefeller eller nære familie, men nå kan også andre
bli medlemmer. Organisasjonen ledes på verdensbasis av Internasjonal Inner
Wheel. Hvert land har sitt hovedstyre og er delt opp i distrikter. I Norge er det
5 distrikter, 84 klubber og ca 1900 medlemmer.
Vi er altså deres «indre hjul», men «roterer» noe langsommere. Vi har møte en
gang om måneden. Jeg føler at vi har hatt et bra samarbeid med dere gjennom
årene. Spør vi en av deres medlemmer om å ta seg av kveldens program på ett
av våre møter, for eksempel om å holde et foredrag, får vi som regel høre «ja,
så gjerne».
Fra starten av har vi i vår klubb arbeidet med å hjelpe nødlidende. Det første vi
gjorde, var å samle inn gamle, noe slitne laken. Vi rev dem opp i en viss bredde
og rullet dem inn til bandasje. Vi samlet også inn slitne strømpebukser til å
trekke utenpå for å holde bandasjen på plass. Dette sendte vi til leprasykehuset
på Madagaskar.
Jeg var distriktspresident i 1987/88 og da ble jeg invitert til Rotarys distrikts­
konferanse på Stord. Jeg holdt tale om dagen og ved middagen om kvelden, og
kunne ikke unngå å fortelle om et ønske vi hadde fra Madagaskar om garnrester
og strikkepinner. Før kvelden var omme kom to rotarianere bort til meg. De
ville gjerne høre mer om dette. Den ene arbeidet som gullsmed, så der var det
ikke noe å hente. Den andre arbeidet ved Dale Fabrikker. Altså midt i blinken
når det gjelder garn og pinner: Han ville vite hvor det skulle sendes. Tusen takk,
sa jeg, vi har en container stående i Sandnes, så send det til meg. Bare to-tre
dager senere ankom tre esker fulle av garn og strikkepinner. I den senere tid har
vi gjerne etter utlodning gitt penger til trengende både på lokalt, nasjonalt og
internasjonalt plan.
Det er alltid koselig å være sammen med dere, enten det er på julemøte, på
sommeravslutningen eller ved andre festlige anledninger. Igjen: Med tro på et
fortsatt godt samarbeid ønsker vi dere hjertelig til lykke med de 40 år.
Med vennlig hilsen for Gand Inner Wheel Klubb
Aslaug Bjaanes, President
9
Å være rotarianer
Dette er Rotary
Rotary er en organisasjon som forventer, at medlemmene utvikler et trivelig
vennskap, som gir grunnlag for å være til nytte for andre besteborgere. Derfor
forlanger Rotary, at det stilles høye etiske krav både i yrkeslivet, i samfunnet
ellers, og i privatlivet.
Rotary arbeider for internasjonal forståelse, samhold og fred mellom personer
fra ulike yrker, forenet i det idealet som er til gagn for andre. For å ha styring på
utviklingen, må alle Rotaryklubbene ha lover og vedtekter. Får Rotarybeveg­
elsen nye forslag til behandling, legges disse fram til en årlig Convention som
holdes i USA. Der blir alle forslagene behandlet og avgjort ved muntlige stemmer.
Erfaringen viser, at de fleste medlemmene utvikler seg mentalt positivt, slik at
disse, etter som tiden går, engasjerer seg med glede i det arbeidet de er med i.
Rotary sin filosofi om vennskap, samhold og fred, gir medlemmene en viktig
nøkkel til løsning av de problemene som opptar dem, både i yrket, i hjemmet
og i samfunnet.
Siden starten har bevegelsen hatt en verdifull vekst, også i alle land utenfor
USA. Det var nemlig advokat Paul Harris som stiftet Rotary i 1905 i Chicago.
Han ønsket at Rotary skulle ha medlemmer fra mange yrker, som hver uke
kunne komme sammen. Navnet Rotary har bakgrunn i at møtene i startfasen ble
holdt på omgang (roterte) mellom medlemmene. På verdensbasis har Rotary
ca 1,2 millioner medlemmer fordelt på ulike klubbstørrelser. Erfaringen viser
at ekstra store klubber har det handikapet, at medlemmene lite lærer å kjenne
hverandre, noe som passer dårlig inn i grunnleggerens intensjoner. I verste fall
kan dette føre til, at slike klubber kommer et stykke på avveie.
Innenfor de gjeldende retningslinjene, skal Rotarys innsats og arbeid i praksis
være så enkelt som mulig. Det er dette forholdet som gjorde, at mottoet ”Keep
Rotary simple” kom. Senere er det blitt fremhevet, at dette mottoet bør være de
våkne klubbene sin ledetråd.
Med bakgrunn i Rotary sine gunstige læresetninger, får medlemmene hjelp til
å treffe de korrekte beslutningene. Når rotarianerne er blitt klar over dette, får
klubbene deres en betydelig større verdi for dem. Ettersom samhørighet er noe
av det sentrale, bør medlemmene være lite fraværende.
Virksomheten knyttet til ungdommene, har en markert interesse for Rotary i
alle verdensdeler. Dette fører til at andre sosiale oppgaver også blir løst. Ellers
10
er det slik, at mange klubber ute i verden har flere innflytelsesrike medlemmer,
som setter sitt preg både på det lokale og det landsdekkende samfunnet.
Kameratskapet er drivkraften i Rotaryklubbene, fordi medlemmene ser hverandre oftere enn i andre organisasjoner. Det betyr mye å kunne drøfte felles
innsats, og høre innleggene om det viktigste som skjer i regionen og i verden
ellers. De ulike og grundige personlige bidragene, er ofte til nytte og støtte for
dem som lytter. Det er derfor riktig å kalle en Rotaryklubb for en kunnskapsbank. Ikke minst fordi Rotaryklubbene, også lokalt, engasjerer seg i humani­
tære og kulturelle prosjekter.
Et av Rotarys flaggskip er Rotary Foundation, som siden 1947 har fordelt ca
2,7 milliarder dollar til sine humanitære prosjekter i arbeidet sitt for en bedre
verden. Fondet er med og bekjemper polio og andre sykdommer i mange land.
Rotary Foundation har også stipendordninger innenfor fredsmekling og kon­
fliktløsninger, sanitære forhold, sunnere helse og sult. Dessuten er det Rotary
Foundation som er mest engasjert i utveksling av ungdommer til andre land.
Rotary har som formål å være et aktivt kraftsenter i kampen mot nedbrytende
krefter, og ønsker derfor å utvikle en harmonisk sameksistens mellom mennesker i verden. Derfor er Rotary en viktig døråpner i samfunnet.
I tillegg til Rotary Foundation, har Rotary flere andre aktive og effektive
­orga­nisasjoner både internasjonalt og nasjonalt. En slik organisasjon er RYLA
(Rotary Youth Leadership Award), som tilbyr ungdom, mellom 18–24 år, en
grundig innføring i dyktig lederskap.
Rotary ønsker, at det medlemmene tenker, sier og gjør, skal gi et positivt svar
på disse spørsmålene:
1.
2.
3.
4.
Er det sant?
Er det rettferdig overfor dem som berøres?
Vil det skape forståelse som fører til et bedre vennskap?
Vil det være til det beste for alle det angår?
For å bli medlem i en Rotaryklubb, stilles det disse hovedkravene:
1.
2.
3.
4.
Være myndig. Ha god forståelse og anseelse i yrket.
Ha en ledende eller en selvstendig stilling.
Være personlig aktiv i arbeidet sitt.
Bo innenfor eller nær klubbens og kommunens grenser.
11
Hvorfor jeg ble rotarianer og hva
medlemskapet betyr for meg:
Fire personlige beretninger
Erling Simonsen
Jeg takket ja til å bli medlem i Gand Rotary Klubb i 1978 og kan derfor i 2012
se tilbake på 34 veldig interessante og givende år. På opptakstidspunktet var jeg
rektor ved Sandnes Handelsskole. For meg og mitt virke var det nødvendig å
kunne følge med på det lokale næringslivet, gjerne på en mer informativ måte
enn ved avislesing. Klubben hadde medlemmer som representerte en variasjon
av næringsinteresser og bedrifter, og gjennom årlige orienteringer ved årsskiftet
og gjennom samtaler ellers fikk jeg den inputen jeg trengte. I tillegg var de
regelmessige bedriftsbesøkene som klubben arrangerte verdifulle bidrag i så
måte.
Jeg var på den tiden også aktiv i lokalpolitikken. Programposter med innspill
fra kvalifiserte fagpersoner så vel innen offentlig som privat virksomhet, ga
noen og hver av oss noe å tenke på. Møteprogrammer med gode foredragsholdere og aktuelle emner har preget klubbens møter i disse årene.
I mange år var jeg klubbens sekretær. Jeg har derfor deltatt på utallige PETs,
dvs samlinger for innkommende presidenter og sekretærer. Jeg har derfor lært
Rotary godt å kjenne, og jeg setter stor pris på de bekjentskaper jeg har fått
gjennom så vel PETs som distriktskonferanser. Personlig kjennskap var godt å
ha når spørsmål ikke kunne besvares i egen klubb.
En viktig tjeneste innen Rotary er elev- og studentutveksling. Vi har tatt imot
studenter i Sandnes, og selv om min oppgave har vært å være sjåfør på omvisningene, har jeg fått bekjente i så vel USA som i Syd-Afrika, og i vår moderne
tid pleies dette gjennom e-post.
Gjennom Rotary har jeg vært med på å nesten helt utrydde Polio på verdens­
basis. Jeg har også vært med på å bygge en SOS-barneby, og i vår egen klubb
jeg fått være med og støttet et barnehjem i Tanzania. Alle tiltak hjemles i
­Rotarys egne idealer, der vårt hovedmotto er ”Service above self”. Jeg har e­ tter
beste evne forsøkt å være et trofast klubbmedlem, og jeg håper at det i mitt
­ettermæle også kan sies at jeg har vært en god rotarianer.
12
Sverre Skjæveland
For vel 40 år siden, ble jeg klar over, at Rotary sine medlemmer er en kunnskaps­
gjeng med arbeidserfaring. Derfor passet det å bli medlem. Rotary er opptatt av
nytenking og effektivisering av samfunnet. Rotary Foundation sin finansiering
av internasjonale oppdrag gledet meg. All hjelp til den yngre generasjon var
også av interesse.
Det at vi hver uke kommer sammen, fører til vennskap med mange aktive
medlemmer. Det har gitt meg positive impulser og mye nytt å tenke på. Gleden
av å være med i Rotary, har ikke avtatt med årene. Jeg forteller om Rotary til
dem jeg omgås med. Ofte sier jeg, at mange opplysninger, har jeg med meg fra
Gand Rotary Klubb.
Jeg har arbeidet mye med bedriftsrådgivning og styrearbeid. For snart 25 år
siden hadde vi internasjonalt, ”Hjernens år”. Jeg leste en norsk og tre engelske
doktoravhandlinger om forskjellen mellom menn og kvinner. Tankegangen og
sanseinntrykkene hos kvinner er annerledes enn hos menn. Kvinner er derfor
nyttige samarbeidspartnere. Da vi i klubben vår var inne på, om kvinner kunne
bli medlemmer, var jeg straks velvillig til det. I dag er det blitt vanlig, at kvinner har plass både i flere foretagender og i det politiske arbeidet.
Rotarymøtene er normalt en time pr. uke. De fleste medlemmene er også enga­
sjert i ukens 100 dagtimer. Skal vi medlemmer rekke å komme til Rotarymøtene, er det derfor en fordel at vi får tid til å områ oss. Det betyr at vi bør bli
kjent med programmene i god tid. Det vil ellers være upassende om vi ikke
er på plass, og får høre hyggelige ego-foredrag og interessante 3- minutters
innlegg.
For meg er kameratskapet i Rotary noe av det aller viktigste, fordi medlemmene
i klubben har en bred yrkesmessig bakgrunn. Det er alltid nyttig og interessant
å høre foredrag fra ulike fagområder. For heldigvis er det slik, at det ofte er en
stor ulikhet i programmene sitt faglige innhold. Jeg synes ellers at det er en
positiv utvikling, at møteplikten ikke lenger er så streng. Vi som for lengst er
blitt pensjonister, og nå er mindre aktive, vi slipper kritikk for at vi ikke lenger
rekker å være tilstede på alle Rotary-møtene.
13
Inger Beate Høiland
Nettverksbygging ser jeg på som en naturlig og viktig del av livet. Det gir meg
en mulighet for å skape gode relasjoner til andre mennesker og grupperinger.
Da jeg i 2008 fikk forespørsel om å være med i Gand Rotary Klubb, så jeg
mulig­heten til å få nye relasjoner til mennesker utover de en får gjennom familie, venner, skole og arbeid.
Programmet for Rotary-møtene er variert. I en hektisk hverdag gir det meg en
mulighet til enkelt å bli oppdatert på hva som rører seg i vårt lokale miljø. Interessante presentasjoner fra næringsliv og det offentlige gir meg en merverdi som
jeg kan bruke både personlig og i mitt daglige arbeid. Historiene om mennesker
som ikke lever et A4-liv og engasjementet fra de som er med i frivillig arbeid,
gir meg reflekterte inntrykk og samfunnsengasjement.
Sammensetningen av medlemmer i vår klubb er viktig. Ved å samle mennesker
i alle aldre og fra forskjellige faglige miljøer får vi et vidt spekter av erfaringer. Jeg er ydmyk overfor den erfaring og kunnskap som finnes hos de eldste
medlemmer i vår klubb. Her har vi mye å lære. Samtidig blir jeg inspirert av de
andre som også tenker nytt og belyser utfordringer som jeg selv erfarer.
Det finnes mange ulike nettverk og de fleste av oss deltar nok i flere. Hvilke
skal en velge i fremtiden? Jeg mener at en av de største utfordringene for klubben vår i fremtiden vil være å rekruttere nye medlemmer. Alle har en travel
hverdag. Det enkelte medlem må være seg bevisst hvem de kunne tenke seg å
rekruttere. Hva gir en merverdi for fellesskapet? Vi må også ha fokus på å skape
et interessant og aktuelt program. Dette vil være en av de største driverne for å
beholde og rekruttere nye medlemmer.
Relasjoner styres av oss mennesker! Derfor er det utrolig viktig at vi også har
rom for sosiale settinger. Vi må legge til rette for at medlemmene kan utveksle
erfaringer og stifte nye bekjentskaper. Og ikke minst: Ha det hyggelig sammen!
Det er også viktig å ha fokus på muligheter for endringer, for å bli mer attraktiv
samt for å følge utviklingen i samfunnet.
14
Hans-Øyvind Sagen
På begynnelsen av 1990-tallet fikk jeg første gang forespørsel om å være med
i Gand Rotary Klubb. En hektisk hverdag som leder i en bedrift og et stort
engasjement som fotballtrener på fritiden gjorde at jeg takket nei. Å delta på
Rotary-møter hver mandag ville ha vært en uoppnåelig forpliktelse. Jeg fikk
samme spørsmål for halvannet år siden. Jobbsituasjonen er den samme som
før, men jeg har færre forpliktelser i fritiden. Det var likevel urealistisk å delta
på Rotary-møter hver mandag. Men da jeg forsto at frammøteplikten har blitt
myket opp de siste årene, takket jeg ja til å bli medlem. Denne oppmykningen av frammøtefrekvens tror jeg er en forutsetning for å kunne rekruttere nye
medlemmer i framtiden.
Jeg setter pris på medlemskapet fordi det gir en tilhørighet til lokalmiljøet og et
lokalt nettverk. Men grunnideen ved Rotary og samfunnsengasjementet er like
viktig. Å få ”påfyll” eller inspirasjon nesten ukentlig fra ulike foredragsholdere
med bakgrunn fra private, offentlige og ideelle virksomheter er også en god
grunn til å være medlem.
Jeg har forresten merket at det er et litt vemodig fokus på alder hos flere
medlemmer. Det trenger en ikke å ha. Jeg synes at de eldre Rotary-medlemmene
representerer mye verdifull erfaring, og ikke minst kjennskap til Sandnes sin
historie. Det er verdifullt for oss ”unge” på rundt 40–50 år å få ta del i disse
erfaringene og perspektivene.
De sosiale sammenkomstene og reisene som arrangeres av klubben vår er en
ekstra bonus. Det går enkelt og greit ut på å ha det kjekt sammen. Jeg ser også
at det å skape nye kontakter lokalt, nasjonalt og internasjonalt kan bli en dimensjon ved Rotary-medlemskapet.
Avslutningsvis: Mangfoldet i alderssammensetning og erfaringsbakgrunn,
sa­­m­­­funnsengasjementet, et interessant ”foredragsholder-program”, lokal tilhørighet og det å ha det kjekt sammen tror jeg er de viktigste faktorene for at
klubben vår skal ha en god medlemsbase framover.
15
En aktiv klubb gjennom 40 år
Glimt fra klubbens historie
Starten
Vår charterdato er 18. april 1973.
Sandnes Rotary Klubb sitt charterår er 1936. Først etter 21 år - i 1957 - ble
Sandnes Rotary Klubb fadder til en ny klubb, Bryne Rotary Klubb. Mange
medlemmer hadde lenge ønsket at byen Sandnes snarest burde få en ny Rotaryklubb. Spesielt Jacob Øxnevad og Lars Øglænd engasjerte seg, og kom med
grundig orientering om Rotaryklubbenes innhold til flere aktuelle personer i
Sandnes-området. Deres interesse slo an, og ble bakgrunn for at Sandnes Rotary Klubb ble fadder for vår klubb, Gand Rotary Klubb.
Det ble tatt kontakt med Per Bakkevold, Leif Bjaanes, Arne Sanne, Lars Sanne,
Arnfinn Vikeså og Hans Lima og disse ble bedt om å starte den nye klubben.
Det ble holdt diverse møter der kandidater ble foreslått til å bli medlemmer. Vi
hadde meget god hjelp i startfasen av daværende sekretær i Sandnes Rotary
Klubb, Arne Rasmussen. Området som medlemmene skulle plukkes ut etter var
øst for jernbanelinjen og medlemmene måtte enten bo eller arbeide der. Klassifikasjonene var viktige og det måtte kun være én fra samme yrke. Klubben
var bare for menn. Navnet på klubben ble grundig drøftet og forslagene var
mange, blant annet Sandnes Øst Rotary Klubb og Gann Rotary Klubb, men det
ble tilslutt Gand Rotary Klubb.
En av grunnene til at navnet Gand ble valgt, var at Gand het Gandr på gammelnorsk. I eldre tider var Gandr det geografiske navnet på dette området. Fjorden
het Gandsfjorden. Dalen fra Øksnevad i Klepp til Gandsfjorden het Ganddalen.
Vi kjenner også til Gand (Gandr) skipreide. Stasjonsnavnet Ganddal er av nyere
tid. Det gamle stedsnavnet Gandr, er altså forkortet til Gand.
Den 16. oktober 1972 ble det første møtet holdt på Hotell Sverre med følgende
medlemmer til stede:
Per Bakkevold, Leif Bjaanes, Øyvind Evertsen, Kaare Fjogstad, Inge Forus,
Kåre Haukland, Kristen Håkull, Knut Iden, Hans Lima, Inge Rasmussen, Arne
Sanne, Lars Sanne, Emanuel Simonsen, Torolf Sunde, Eilif Tonning, Jostein
Vagle, Sverre Vagle, Arnfinn Vikeså og Helge Wiig.
16
Det første styret fikk følgende sammensetning:
President
Visepresident
Seremonimester
Sekretær
Kasserer
Styremedlem
Per Bakkevold
Leif Bjaanes
Hans Lima
Lars Sanne
Arne Sanne
Arnfinn Vikeså
På medlemsmøtet 18. desember 1972 ble syv nye medlemmer tatt opp i klubben. Disse var:
Kristian Asserson, Jostein Gjesdal, Knut Iversen, Sverre Skjæveland, Torger
Svindland, Sigmund Torsvik og Wetle Wetlesen.
Disse 26 medlemmene ble chartret på en charterfest på Hotell Sverre den 25.
mai 1973 og er chartermedlemmer i klubben. Vår charterdato er 18. april 1973.
Det var 99 deltakere med på charterfesten. Blant disse var det gjester fra syv
andre klubber i distriktet: Fra Nærbø, Bryne, Sandnes, Gandsfjord, Hafrsfjord,
Stavanger Vest, og Stavanger.
Glade deltakere på charterfesten. Fra venstre: Aslaug Bjaanes, Leif Bjaanes, Bjørg Sunde, Torolf
Sunde, Elin Wetlesen og Wetle Wetlesen.
17
Kvinner i klubben vår
Inntil 1989 var Rotary en organisasjon for menn. Allerede i 1916 startet diskusjonen om kvinner i Rotary, men den opprinnelige medlemskapspolitikken ble
lenge opprettholdt.
Trolig tidlig på 1970-tallet begynte noen klubber, til tross for lovene, å ta opp
kvinnelige medlemmer. I 1978 utfordret The Rotary Club of Duarte i California, som selv hadde kvinnelige medlemmer, Rotary International ved å gå til
rettssak mot organisasjonen for å få åpnet klubbene for kvinnelige medlemmer.
Klubbens charter ble tilbakekalt. Saken fortsatte med søksmål og motsøksmål i
rettsvesenet i California og var også innom USAs høyesterett.
I 1989 besluttet så Rotarys Lovråd å åpne for medlemskap for begge kjønn.
Saken ble et hett tema i klubbene verden over og også i vår klubb var det hef­
tige diskusjoner tidlig i 1990-årene. Det kom signaler fra sentralt hold om at
det ville være mulig å erklære klubben som enkjønnsklubb. Dette spørsmålet
ble lagt ut til avstemming i medlemsmøte 14. februar 1994. Et flertall stemte
for å gjøre klubben til enkjønnsklubb. Det kom så nye signaler fra sentralt hold
om at dette ikke ville være en mulig løsning. Klubbens lov ble deretter endret i
1994 og gjort kjønnsnøytral. Det var deretter i noen år relativt stille om saken.
I 2000 ønsket styret å invitere kvinner til å bli medlemmer i vår klubb. Det kom
noen protester og styret valgte å høre medlemmenes mening. En avstemming
i et medlemsmøte i mai 2000 ga flertall blant de fremmøtte for å ta opp kvinnelige medlemmer.
De første kvinnene ble tatt opp i oktober 2000. Klubben fikk sin første kvinnelige president i Rotary-året 2006/2007.
Møteprogrammene
Allerede mens vi diskuterte navnet til klubben, var den første programkomiteen
i arbeid. Den fikk nok en god hjelp fra fadderklubben. Det første året hadde
flere medlemmer fra Sandnes Rotary Klubb hovedprogrammet. Blant annet
holdt to av medlemmene sine ego-/yrkesforedrag hos oss og ga oss på en måte
malen for dette.
Ganske tidlig begynte vi med såkalte hjemmemøter. Syv-åtte medlemmer
møttes hos en utpekt vert. Her var det lettere servering og diskusjon over tema
som slett ikke alltid hadde med Rotary å gjøre. Vi fikk en fin anledning til å bli
bedre kjent med hverandre. Disse møtene varte i to-tre timer. Det vanlige var to
slike møter i halvåret. I det siste har vi bare hatt ett slikt møte i semesteret og da
ofte brukt det som komitemøte.
18
En fest i lokalet en gang i mellom med god mat og drikke og annen kos ble tidlig en tradisjon i
klubben. Fra venstre ved nærmeste bord: Per Fjogstad, Ola Borsheim, Leif Bjaanes, Sverre Vagle,
Per Honore og Arne Sanne. Til høyre: Arne Norheim.
Tradisjonelt har det vært juleavslutning med julemat og utlodning. Tidligere
ble denne holdt i «Bøndenes hus», men i de senere tre-fire år har den vært
holdt på forskjellige steder. Her har Sverre Skjæveland kåsert omkring jul og
juleskikker. På julemøtene har også ledsagere vært med. I tidligere år hadde
vi årsavslutning med presidentskifte uten ledsager i juni i SI-hytta i Melshei.
Reker og hvitvin sto på bordet. I de senere år har vi tatt med oss ledsagere og
vært flere steder, bl a i Arboretet og i Friluftshuset på Orre. Noen få besøk i
teateret og på kammermusikkfestivalen har vi hatt. Og så må vi ikke glemme
jazz-kveldene som Otto arrangerte. Disse var fellesarrangementer med Sandnes
Rotary Klubb.
I alle år har vi besøkt bedrifter og institusjoner i Sandnes og omegn, gjerne
et par ganger i hvert semester. Vi har bl a besøkt det nye tinghuset, oljeboringsskipet på Lura, Vitensenteret på Sandnes, og en gang reiste vi med tog til
Jærmuseet på Kvia. En annen gang gikk turen med buss over Jæren med Jan
Bekkeheien som guide.
De fleste møtene har hatt programmer med innbudte foredragsholdere. Det
kunne være representanter for kommunale eller statlige instanser som fortalte om problemer og framtidsvyer. Andre ganger var det representanter for
foren­inger eller firmaer som fortalte om seg og sitt. Noen ganger har programkomiteen gått ut fra et tema, som for eksempel «Hva tror vi på?» Da fikk fem
representanter for forskjellige verdensreligioner fortelle om sin religion. En
­annen gang var temaet over flere møter helsekost og trim.
19
Vi besøker Voll Ysteri. Her lager Hans Voll Jærosten. Han orienterte om ysteriets historie og vi
fikk smake den ypperlige osten. Fra venstre: Petter Tjessheim, Leif Bjaanes, Marianne Skårdal
Austrått, Sverre Skjæveland, Helge Ollestad og Sverre Vagle.
I de første årene ble flere av programmene gjennomført med egne krefter. Noen
fortalte for eksempel om sin hobby eller viste film fra reiser de hadde foretatt.
Det ble også holdt paneldiskusjoner der et medlem innledet, mens fire–fem
andre dannet et panel som diskuterte emnet. Det var enighet i klubben om at
programmer med egne krefter ofte var de mest interessante. Klubben skulle
ikke være et vanlig folkeakademi.
De to første møtene i august har alltid vært gjennomført med egne krefter. Programmet har vært at medlemmene har fortalt om sine ferieopplevelser. Noen og
enhver har gjennom årene fått tips om reisemål som var verd (eller ikke verd)
et besøk. Bransjeoversikter har vært emnet for de to første møtene i januar.
Her har fem-seks medlemmer fått fortelle om situasjonen i sine bransjer. Her
må Arne Norheim berømmes. Han har i de siste 14 år i et eget program gitt
en økonomisk oversikt for året som gikk, og samtidig sagt sin mening om ut­
siktene for kommende år. Han har til og med fra år til år vært modig nok til å
sammenligne sine spådommer med virkeligheten.
Til hvert møte har en av oss fått i oppdrag å holde et innlegg på tre minutter, en
«3-minutter». Det kunne dreie seg om en sak som gledet eller ergret, vanligvis
det siste. Innlegget skulle ikke debatteres. Enkelte ganger ble de tre minuttene
veldig «lange». Flere av medlemmene syntes også at dette med 3-minutteren
kunne være for krevende. Derfor kom det en gang i åttiårene forslag om at
vi ikke lenger skulle ha slike innlegg når vi hadde innbudte foredragsholdere.
Dette for at disse skulle få den tiden de trengte. Likevel, for å oppmuntre alle til
å fortsette med 3-minutterne, ble dette lille personlige diktet vist forstørret fram
på møterommets tavle:
20
Det er så enkelt og så lett.
Bare bruk rett og slett,
et dikt eller slikt.
En tanke i Rotarys ånd
eller noe sånn.
Et passende ord for kvelden,
med et innhold som synes sjelden.
Et forslag med sannhet som ære,
har alle godt av å lære.
Glem ikke deg selv som person,
det er en kjærkommen leksjon.
For som du skjønner,
din innsats hilses med smil.
Så ta bort all tvil.
Sett bare i gang,
ja, syng gjerne en sang.
Da vil alle lytte,
for det du har gjort er til nytte.
Månedsbrev
Helt fram til 1990-tallet ble det utarbeidet såkalte «Månedsbrev» for klubben.
Brevene inneholdt referater fra klubbens møter og ble utdelt til alle medlemmer og sendt til naboklubber og distriktsguvernør. Dessverre dalte etter hvert
interessen for månedsbrevene. Det kunne virke som om det var større interesse
for det som skulle skje, enn for det som hadde vært, og en stor del av månedsbrevene lå igjen på bordene.
Vervet med å skrive referatene gikk på omgang og det ble uttrykt stor lettelse
blant referentene da det ble besluttet å avvikle månedsbrevene. I dag kan vi
kanskje angre på det, fordi brevene er en viktig kilde når klubbens historie skal
skrives.
Under ses et eksempel på forsiden til et av månedsbrevene fra 1981-82.
21
I sin tid ble 3-minutteren erstattet med «Ukens dikt». Dette døde imidlertid ut
etterhvert, kanskje etter at vi hadde hørt Arnulf Øverlands «En hustavle» for
tredje gang på mindre enn ett år. Riktignok hadde Øverlands kone tilknytning
til Sandnes, «men alligavel». I det siste har 3-minutteren vært brukt til presentasjon, som et mini-ego-/yrkesforedrag. Vi setter stor pris på disse personlige
innleggene som gjør at medlemmene blir bedre kjent med hverandre.
I sin tid startet vi møtet med en sang. Forsangeren begynte ofte litt vel høyt,
slik at mange av oss måtte skifte gear underveis. Det ble liksom ikke den rette
gleden ved sangen. Da var det annerledes når vi hadde hyggemøter i drivhuset
til Aksel, roehuset til Torleiv eller i det ombygde grisehuset på Bærheim. Her
ble det servert ost og kjeks med vin. Eller kanskje det var vinsmaking. Da ble
det en annen fart i sangen. Slike hyggemøter har vi hatt minst en gang i hvert av
de siste årene. For ordens skyld: Det har ikke bare vært mat og drikke ved disse
møtene. Vi har også hatt et program. En gang var emnet sanger av Evert Taube,
en annen gang Torvald Thus liv og diktning.
Fra årsavslutningen i Arboretet i juni 2007. Det er tradisjon i klubben vår å holde årsavslutning
med ledsager i juni. Vi har hygget oss i ulike lokaler, etter år 2000 svært ofte i Arboretet.
22
Samfunnstjenesten
Innsatsen i lokalsamfunnet
I håndboken for Rotary heter det: «Hovedoppgaven for denne komite blir da ved
veiledning og opplysning å gi medlemmene lyst til å yte samfunnstjeneste …».
Allerede i startfasen av virksomheten i klubben vår trakk komiteen opp retnings­
linjene for det videre arbeidet. Komiteen skulle engasjere seg i lokalsamfunnet
med hjelpetiltak samt ordne med foredrag med tema samfunnssaker.
De hjelpetiltakene som komiteen engasjerte seg i var
• Besøkstjeneste på Åseheimen
• Turer, vår og høst, for pasientene på Somaheimen
Komiteen sørget for å få foredragsholdere som dekket emner som bl a byutvikling, infrastruktur, skolestell og lokalmiljø.
I Rotary-året 1979/80 vurderte komiteen om andre samfunnstjenester kunne
være aktuelle. Det resulterte i et sterkt engasjement i tilknytting til eldresenteret
Mossiges Minde, en virksomhet som fortsatte helt til år 2005. Tiltakene som
komitemedlemmene deltok i var bl a:
• Utkjøring av middagsmat til eldre som var bundet til hjemmet.
• Besøkstjeneste til enslige eldre og følge til lege, tannlege og fysioterapeut.
• Arrangere hyggekvelder på Mossiges Minde med underholdning, sang og
musikk.
• Arrangere dags­turer for de eldre, inklusiv for rullestolbrukere. Turene gikk bl
a til Suleskaret i forbindelse med sauesankingen, Knudaheio/Garborgheimen
og tur til Hovsherad/Moi/Sokndal.
Komiteen engasjerte seg også i arbeidet med å trygge tilværelsen for de ­eldre i
deres hjem ved å installere sikkerhets­lenker på ytter­dører, røyk­varslere og støtte­
gelendere i trapper og bad.
Fra venstre Daniel Frafjord, Are Vaage og Kåre Fjogstad på vei ut
med middag til eldre i kommunen.
23
I 1992 arrangerte komiteen
et stort møte for 500 pen­
sjonister i velferdsbygget på
Dale. Det var et rikholdig
program med Odd Grythe
og Åse Wentzel fra Oslo og
leikarringen
Stangelands­
ringen. Og det ble gitt en
orientering om Rotary. God
bevertning var det også. Det
var ordnet med egne busser
fra eldresentrene.
Kommunen
var
representert ved vara­
ordfører.
Billettinntekt­ene ga et overskudd på ca kr 50 000, som
siden ble brukt til forskjellige tiltak innen samfunns­
tjenesten.
Are Waage ønsker velkommen
24
De mange frammøtte koste seg og mimret sammen med Åse Wentzel og Odd Grythe.
Åse Wentzel og Odd Grythe i full sving.
I 2001 hadde komiteen ansvar for et klubbmøte, der leder for ”Frivillighetssentralen orienterte om natteravntjenesten. Ti av klubbens medlemmer meldte
seg til tjeneste. Det er fortsatt medlemmer som «går» natteravn.
25
Natteravner fra klubben vår sammen med en representant for politiet. Fra venstre: Endre
Fuglestad, Arne Vagle, Bjørn Aassveen, Asbjørn Skjærpe og Torleiv Bilstad.
Som en del av samfunnstjenesten engasjerte komiteen seg ett år i avfallsrydding
i Sykehus- og Øglænds-parken.
Fra Venstre: Sverre Skjæveland, Inge Forus, Idar Kristiansen og Arne Hove.
26
Et annet prosjekt komiteen engasjerte seg i, var i 2007 å bygge et benkebord og
plassere det under en av bruene i Sandvedparken til bruk særlig på regnværsdager.
Videre fikk en støpt nummerplater (1–12) som ble festet til alle bruene som
krysset Storåna. Dette ble gjort etter avtale med parkvesenet og tjener som orienteringspunkter langs stien.
Komiteen for samfunnstjeneste ga i 1996 støtte til kjøp av minibuss for bruk
til transport av pasienter til og fra Vatneli daghjem. Videre ble det av Dalepengene bevilget støtte til barnehjemmet Moyo Mdogo i Tanzania.
Benkebordet i Sandvedparken. Fra venstre: Marta Ulvund, Arne Hove og Idar Kristiansen.
27
Tildeling av Paul Harris Fellows Recognition
Paul Harris Fellows Recognition er en hedersbevisning som utdeles i Norge
og i de fleste land i Europa. Utdelingen skjer fra klubber, og noen ganger fra
distrikter, for å hedre en rotarianer eller en ikke-rotarianer for sitt virke i Rotary,
eller for sitt nyttige samfunnsgagnlige arbeid. Æresbevisningen består av et
sertifikat, en medalje og en jakkeknapp. Utmerkelsen ble lansert i 1957, og kan
gis til enkeltpersoner, ikke til organisasjoner og bedrifter.
Klubben vår har delt ut Paul Harris Fellows Recognition til følgende
13 personer:
Årstall
Begrunnelse
Per Bakkevoll
1989 Gand Rotary Klubbs første
president
Han var med på å starte klubben og
nedla et betydelig arbeid i den. Han var
samfunnsengasjert og var med i bystyret i flere perioder. Tildelt post mortem.
Aksel Eggebø1993
Lokalhistoriker
Han har drevet utstrakt opplysnings- og
foredragsvirksomhet og har skrevet
bøker om Sandnes/Høylands historie
og utvikling.
Liv Hugstmyr Særheim1995
Kordirigent i Sandnes Kulturskole
For stor og viktig innsats som leder,
pådriver og utvikler av Sandnes
Musikk­skoles kor Viva, som er rangert
som et av de beste i landet.
Olav Oftedal1998
Aktiv musiker, korps- og kordirigent
For en livslang innsats for musikklivet
i Sandnes. Han startet skolekorps, kor
og orkester og var mangeårig dirigent
for disse.
Gunnar Trane
Skundberg1998
Sjøspeiderleder
For sin innsats som ungdomsleder
lokalt og nasjonalt, spesielt i Sjøspeiderne. Han har hatt mye av æren for at
Sandnes har sin egen skute ”Nordsjø”.
28
Årstall
Begrunnelse
Gaute Rostrup2001
Handikapidrett
Stor og nødvendig innsats for
handikap­idretten, både administrativt
lokalt og på landsplan og ikke minst
for personlig aktiv innsats v/mange
kamper på Volleyball landslaget.
Odd Fladen2001
Organisering av idrett
For stor innsats i de frivillige idretts­
organisasjoner på lokalt, krets- og
landsplan. Styremedlem i Norges
Fotballforbund, og aktiv lokalpolitiker
i 5 perioder.
Hans Lye2002
Assisterende distriktsguvernør
i Rotary
Han ble tildelt utmerkelsen av
Distrikts­guvernøren for forbilledlig
innsats som ass. guvernør i Stavanger/
Sandnes regionen.
Odd Berg2005
Hjelpesendinger til Dubrovnik
For hans mangeårige innsats som
styreleder og Primus motor i stiftelsen
Sandnes-Dubrovnik(SSD).
Arne Hove2008
Samfunnsmessig innsats i
vid vinkel
For hans fremragende innsats i Gand
Rotary Klubb og et stort og omfattende samfunnsgagnlig arbeid på ulike
områder utenfor klubben.
Reidar Møller2011
TV innsamlingsleder
TV-innsamling til gode formål og
samfunnsmessig engasjement. I årene
1992–2008 har han vært leder for TVaksjonen i Sandnes kommune.
29
Årstall
Begrunnelse
Sigurd Holm Sirevåg2012 Idrettsmann og leder
I en årrekke har han vært aktiv idrettsmann innen terrengløp, ski og friidrett.
Han deltok aktivt i bygging av SI-hytta
i Melshei i 1957. Sirevåg har og vært
pådriver og organisator for de som
skulle ta idrettsmerket og har selv tatt
det i over 60 år.
Sverre Skjæveland2012
Innsats for klubb og samfunn
Han har fått denne h­ edersbevisningen
både for sitt arbeid som aktiv medlem
i Gand Rotary Klubb og for samfunnsgagnlig virke. Han var med på å
starte klubben for 40 år siden og var
president i 1985–1986. Sverre har gledet
oss og andre med en rekke gode kåserier
og med den fine poesien han har skrevet.
Sigurd Holm Sirevåg mottar Paul Harris Fellows Recognition. Tildelingen skjedde ved års­
avslutningen 2012 i Bakernes Paradis på Lauvvik. Prismottakeren ses her sammen med daværende
president Arne Vagle.
30
Innsatsen internasjonalt
Rotary er en internasjonal organisasjon med virksomheter over hele verden.
Den internasjonale innsatsen er som regel kanalisert via Rotary Foundation.
Her er saker som klubben vår har vært sterkt engasjert i:
Polio Plus: Rotary har engasjert seg sterkt i kampen for å utrydde Polio og
er nesten ved å lykkes. Det er kanalisert store økonomiske ressurser for å få
dette til og hvert enkelt rotarymedlem har bidratt gjennom sin klubb. Det har
også klubben vår gjort både ved enkeltbidrag fra medlemmer og over klubbens
regnskap.
Et barnehjem i Tanzania: En ung kvinne fra Norge fant en forlatt og sterkt
nedkjølt baby på en øde kirkegård i Moyo Mdogo. Det ble starten på et barne­
hjemsprosjekt som kom i stand i 2001 og som fortsatt er i full drift. Babyen på
kirkegården var dessverre ikke den eneste som trengte omsorg. Klubben vår
har sponset barnehjemmet fra starten og har i de fleste årene siden 2001 gitt et
økonomisk bidrag som har kommet godt med i driften av barnehjemmet.
Internasjonal ungdomsutveksling: Rotary har flere tiltak for utveksling av ungdom over hele verden. Hvert år kan klubbene søke Rotary Foundation om å få
I 2006 mottok klubben gjennom Group Studies Exchange (GSE) fire studenter fra USA. De var
på omvisning ved flere institusjoner. Her er de på besøk ved Veterinærinstituttet, Sandnes. Marta
Ulvund forklarer.
31
Her ses GSE- gruppen sammen med daværende president, Arne Vagle.
med deltakere i en av de årlige Group Study Exchange på fire deltakere pluss
leder, som alle får dekket reiseutgiftene og der mottakende distrikt dekker oppholdet. Klubben vår har ikke hatt noen deltakere i slik utvekling, men har påtatt
seg vertskapsforpliktelser når GSE-studenter kommer til vårt distrikt for å få
orientering om og besøk i relevante institusjoner. I 1997 var vi i tre–fire dager
vertskap for fire medlemmer samt leder fra Indiana, USA. Og i 2011 hadde vi
gleden av å være vertskap for fire deltakere pluss ledere fra Sør-Afrika. Alle
hadde helsestell som yrke. Derfor var de på besøk både på SUS og Kolibri
Medical i Trim Towers, noe de fant særdeles interessant.
1 års ungdomsutveksling: Ved et par tilfeller har Gand Rotary Klubb hatt elever
som har kunnet gjennomføre det andre året i videregående skole ved et amerikansk college. Eleven bor vederlagsfritt hos tre ulike vertsfamilier som Rotaryklubben på stedet har organisert. Utvekslingen innebærer en forpliktelse for
vår klubb til å organisere et tilsvarende gjenbesøk i Sandnes.
Kortere opphold for ungdom: Rotary har også tilbud til ungdom om opphold
av kortere varighet. Således hadde klubben vår ansvaret for ca ti ungdommer
i tre-fire dager i 1975. I 1977 kom det fjorten ungdommer som var her i åtte
dager. De kom fra Belgia, Danmark, England, Finland, Holland, Tyskland og
Sverige. Høsten 1992 hadde vi sammen med Sandnes Rotary Klubb ansvaret
for ti ungdommer i en uke. I 2012 kom det ganske mange ungdommer til vårt
område på en såkalt Round Trip. I alt var det ni deltakere fra land som Bulgaria,
Estland, Israel, Italia, Romania, Spania, Sveits og Tsjekkia. De var innlosjert på
Ølberg Camping og vår klubbs oppgave var å sørge for en god dag i vår by og
i Stavanger med omvisninger, bespisning mm.
32
Medlemmene våre
Klubben startet med 26 medlemmer, og charterfesten var 25. mai 1973. Det er
nå 7 medlemmer i klubben som har vært med fra starten. Klubben vokste raskt,
og etter 10 år var medlemstallet 42. Begrensningen med medlemmer kun øst
for jernbanen forsvant etter hvert og det ble også mindre nøye med klassifika­
sjonene.
Medlemstallet passerte 50 i 1990/91 og holdt seg mellom 50 og 60 til vi nådde
toppen på 62 i 2006/07.
Vi har hatt 40 presidenter og 18 personer har vært sekretær. De første kvinnene
ble tatt opp i 2000 og i 2006/2007 hadde vi vår første kvinnelige president.
Pr 1. januar 2013 er vi 60 medlemmer fordelt på 12 kvinner og 48 menn. De av
chartermedlemmene som fortsatt er medlemmer av klubben er:
Leif Bjaanes, Inge Forus, Hans Lima, Sverre Skjæveland, Jostein Vagle, Sverre
Vagle og Helge Wiig.
Medlem pr 1. januar 2013 er:
Endre Fuglestad
Dag Henrik Aas
Odd Sverre Arnøy
Aksel Gilje-Sørnes
Jan Bekkeheien
Dag Halvorsen
Egil Berge
Aud Inger Haugland
Bjarte Bergsagel
Inglen Haugland
Jan E. Bergsrønning
Trond Hoel
Trine Lise Bjørvik
Arne Hove
Leif Bjaanes
Anne Siri Høiland
Jarluf Bore
Inger Beate Høiland
Ola Borsheim
Einar Ikdahl
Einar Christophersen
Maiken Ims
Karl Erland
Hans Jelsa
Ellen Fjermestad Svendsen
Hans Georg Jelsa
Per Fjogstad
Idar Kristiansen
Inge Forus
Arvid Martin Kvalbein
33
Hans Lima
Torgeir Skretting
Åmund Myklebost
Kaare Stangeland
Sivert Nøtsund Strømland
Behzad Mojahed
Erik Johan Sæbø
Asbjørn Nordbø
Åsmund Sægrov
Arne Norheim
Ole Andreas Tanche-Larsen
Alfred Nordgård
Jens Thordal
Helge Ollestad
Anne Karin Tjørhom
Otto Ottesen
Wenche Okstad Torsteinsbø
Torgeir Ravndal
Marta Ulvund
Ingrid Roth
Arne Vagle
Hans-Øyvind Sagen
Jostein Vagle
Reidar Seland
Sverre Vagle
Erling Simonsen
Annette Watne
Asbjørn Skjærpe
Helge Wiig
Sverre Skjæveland
34
Presidentene og sekretærene gjennom 40 år
PRESIDENTSEKRETÆR
72/73
Per Bakkevold
Lars Sanne
74/75
Jostein Vagle
Lars Sanne
73/74
Per Bakkevold
Lars Sanne
75/76Øivind EvertsenHelge Wiig
76/77
Are Vaage
Hans Lima
78/79
Lars Sanne
Petter Tjessheim
77/78
Inge Forus
Hans Lima
79/80Sverre VaglePetter Tjessheim
80/81Trygve ThesenErling Simonsen
81/82
Einar Christophersen
Erling Simonsen
83/84
Asbjørn Nordbø
Jan Arvid Øvestad
81/83
84/85
85/86
86/87
Hans Lima
Sverre Skjæveland
Petter Tjessheim
Arne Sanne
Jan Arvid Øvestad
Arne Gabriel Ueland
Oluf Berge
Oluf Berge
87/88Idar KristiansenEinar Ikdahl
88/89
Ola Borsheim
Einar Ikdahl
90/91
Jan Arvid Øvestad
Rolf M Stangeland
89/90
91/92
92/93
Tor Jan Ludvigsen
Hans Lye
Leif Hansen
Rolf M Stangeland
Asbjørn Nordbø
Asbjørn Nordbø
93/94Helge WiigPer Honore
94/95Helge OllestadPer Honore
95/96
Åmund Myklebost
35
Dag Halvorsen
PRESIDENTSEKRETÆR
96/97
Arne Norheim
Dag Halvorsen
98/99
Einar Ikdahl
Arvid Martin Kvalbein
97/98
99/00
00/01
Karl Erland
Jarluf Bore
Asbjørn Skjærpe
Arvid Martin Kvalbein
Arne Vagle
Arne Vagle
01/02Dag HalvorsenErling Simonsen
02/03Per FjogstadErling Simonsen
03/04
Aksel Gilje-Sørnes
Kjell Ravnaas
05/06
Torleiv Bilstad
Erling Simonsen
04/05
06/07
07/08
08/09
Erik Johan Sæbø
Martha Ulvund
Jan Bekkeheien
Maiken Ims
Kjell Ravnaas
Erling Simonsen
Erling Simonsen
Endre Fuglestad
09/10Jens ThordalEndre Fuglestad
10/11
Aud Inger Haugland
Behzad Mojahed
12/13
Arvid Martin Kvalbein
Behzad Mojahed
11/12
Arne Vagle
36
Behzad Mojahed
Klubblokalene, møtetidene og frammøtet
Vi startet på Hotell Sverre i 1972 og flyttet over til AS Betong i 1977. Fra 23.
februar 1981 leide vi sammen med Sandnes Rotary Klubb lokaler i Langgaten
53. Medlemmene av klubbene arbeidet med oppussing på dugnad. Det ble kjøpt
inn møbler og utstyr som ble sponset av medlemmene slik at vi fikk fine klubb­
lokaler. Da leieforholdet opphørte i 1991, flyttet vi til Øglænds systue og var
der til vi flyttet til Hotel Residence i 1994. Fra 2010 til 2012 var vi tilbake på
Hotell Sverre og nå er møtene på GamlaVærket.
Møtetiden var fra starten kl 17.15 før den i 1997 ble endret til kl 17.45 og i 2009
til kl 19.30. Mandag har alltid vært møtedag.
I den første tiden i vår klubb ble møteplikten tatt alvorlig og frammøtet var
godt. En skulle faktisk ha gyldig grunn for ikke å møte. Frammøteprosenten for
den enkelte måtte være minst 60 %. De som over tid hadde lavere frammøte,
ble bedt om forklaring og kunne i verste fall bli ekskludert. Frammøteprosenten
kunne imidlertid bedres ved å møte i andre klubber. Da kunne en ta med et
Rotary-flagg og hilse fra moderklubben. Vår klubb fikk også i den tid overbragt
flagg og hilsener fra gjestende rotarianere.
Frammøteprosenten har til tider vært opp mot 80 %. Gjennomsnittlig frammøte
det siste året har vært ca 50 %.
Lovene og vedtektene
De første vedtektene for klubben ble vedtatt i medlemsmøte 4. desember1972.
Nye vedtekter ble vedtatt i medlemsmøte 21. november1994.
I vedtektene er det bestemmelser om møtested, møtetid, kontingent og en rekke
andre klubbspesifikke bestemmelser.
Den første klubbloven ble vedtatt i medlemsmøte 4. desember 1972 etter mønster fra Rotary International. I denne loven fremgikk det at klubben var en klubb
for menn. Sandnes øst for jernbanelinjen var fastlagt som rekrutteringsområde.
Ny lov ble vedtatt i medlemsmøte 21. november1994.
Bestemmelsen om at klubben var en klubb kun for menn ble i denne forbindelse
strøket. Rekrutteringsområdet ble utvidet til å gjelde hele Sandnes. Det ble også
gjort en del mindre vesentlige endringer.
37
Økonomien
Også en Rotaryklubb er avhengig av penger for å få Rotaryhjulet til å dreie
rundt. Etter en gjennomgang av tilgjengelig materiell, regnskaper og notater,
fra 1972 til dags dato synes det klart at klubben vår har hatt relativt god styring
på pengestrømmen og økonomien.
Ser vi på regnskapet for klubbåret 1972–1973 (som var klubbens første år),
beløp inntektene seg til kr 7 696 fordelt på Medlemskontingent kr 6 500, Overskudd arrangementer kr 1 191 og Renter kr 5.
Om vi flytter oss fram i tid til klubbåret 2006–2007, så har vi inntekter på
kr 113 962 fordelt på Medlemskontingent kr 94 540, Arrangementsinntekter
kr 18 471, Diverse inntekter kr 500 og Renteinntekter kr 451.
I enkelte år er det også bokført noen gaver og annonseinntekter, men i det store
og hele er klubbens inntekter basert på medlemskontingent og de ekstrainntektene som kan tilveiebringes gjennom forskjellige arrangementer.
For klubbåret 1972–1973 var utgiftene totalt på kr 4 289. Av dette gikk kr 997
til Rotary Internasjonal, kr 667 til Frimerker og blomster etc, kr 509 til Årsmøte
i Bergen, kr 726 til Møteutgifter Hotell Sverre, kr 910 til Rotary reisefordelingskasse, kr 450 til Foredragsholdere samt kr 30 i Underskudd på kjøp av
medlemsmerker. Dette ga et Overskudd på kr 3 406.
Går vi til klubbåret 2006–2007 finner vi et noe mer komplisert bilde. Totalt
har vi nå utgifter på kr 124 126. Herav går kr 20 419 til Rotary Internasjonal,
kr 29 530 til Distriktskontingent og kr 24 433 til Distriktskonferanse/PETS.
Videre har vi Prosjekter/handicap kr 4 500, Paul Harris kr 2 000, Leie
av møtelokale kr 2 169, Arrangementsutgifter kr 11 610, SOS-barnebyer
kr 18 300 samt Diverse utgifter kr 11 175. Overskuddet dette år ble kr 8 136.
Om vi betrakter hele perioden fra start til dato så finner vi at årsoverskuddene
har variert fra kr 8 til kr 22 850. Tilsvarende har årsunderskuddene vært fra
kr 370 til kr 17 463.
I en periode fra midten av 1980 årene hadde klubben to lån løpende i Sandnes
Sparebank. I rotaryåret 1994/95 ble det opprettet et eget fond med en start­
kapital på kr 20 000.
Medlemskontingenten har i løpet av de 40 første årene beveget seg fra kr 200
til kr 2 000 pr år.
38
Innhold
Presidenten vår hilser. – Gratulerer til oss alle.
Gand Rotary Klubb er 40 år ....................................................................... 5
Miniprolog ved vårt 40 års jubileum.......................................................... 7
Distriktsguvernøren hilser .......................................................................... 7
Fadderklubben Sandnes Rotary Klubb hilser............................................. 8
Gand Inner Wheel Klubb hilser.................................................................. 9
Å være rotarianer........................................................................................ 10
Dette er Rotary............................................................................................ 10
Hvorfor jeg ble rotarianer og hva medlemskapet betyr for meg:
Fire personlige beretninger ........................................................................ 12
En aktiv klubb gjennom 40 år. Glimt fra klubbens historie........................ 16
Starten......................................................................................................... 16
Kvinner i klubben vår................................................................................. 18
Møteprogrammene...................................................................................... 18
Månedsbrev................................................................................................. 21
Samfunnstjenesten...................................................................................... 23
Innsatsen i lokalsamfunnet.......................................................................... 23
Tildeling av Paul Harris Fellows Recognition............................................ 28
Innsatsen internasjonalt............................................................................... 31
Medlemmene våre....................................................................................... 33
Presidentene og sekretærene gjennom 40 år............................................... 35
Klubblokalene, møtetidene og frammøtet................................................... 37
Lovene og vedtektene................................................................................. 37
Økonomien.................................................................................................. 38
_____
Redaksjonskomiteen har bestått av Leif Bjaanes, Inge Forus, Einar Ikdahl, Idar Kristiansen, Hans
Lima, Helge Ollestad, Otto Ottesen, Erling Simonsen, Sverre Vagle og Sverre Skjæveland. Den ble
nedsatt av styret i Rotaryåret 2011/2012 på initiativ av president Arne Vagle.
39
NOTATER:
40
markedsavdelingen-as.no
VI GJØR VÅRT BESTE - TIL DITT BESTE!
LYST TIL Å OPPGRADERE BADET?
TRENGER DU HJELP TIL RØRLEGGERARBEID?
VI TAR PÅ OSS SMÅ OG STORE OPPDRAG!
Ta kontakt med oss, her får du trygg og fagmessig hjelp.Besøk
gjerne butikken vår på Vibemyr for inspirasjon og gode ideer!
41
Bedriftsveien 14
4313 Sandnes
Telefon 51 68 23 00
fi[email protected]
www.sig-halvorsen.no
Design: Vibekehoie.no
Foto: Istock
42
Verdivurdering og taksering av
næringseiendommer
-+4!+34
Medlem av Norges Takserings Forbund
Gamleveien 87
4315 Sandnes
Mobil: 928 23 644
E-post: [email protected]
43
Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og
­nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er ­profesjonelt
­nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og ­nytenking.
­Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. ­Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og
­samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og ­offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og ­nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er
­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats.
­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om ­næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Tilhørighet,
vennskap og samvær. Rotary er ­profesjonelt nettverk. Læring og ­nytenking. Samfunnsinnsats. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er ­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. ­Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.
Kunnskap om ­næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv
og offentlig sektor. Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og
samvær. Rotary er ­profesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor.
Læring og nytenking. Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er pro44
fesjonelt nettverk. Kunnskap om næringsliv og offentlig sektor. Læring og nytenking.
Samfunnsinnsats. Tilhørighet, vennskap og samvær. Rotary er profesjonelt nettverk.