docAgronomen Desember 2012 - Stend vidaregåande skule
download 
Report Transcription
Agronomen Desember 2012 - Stend vidaregåande skule
Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember 2012 Optima God jul og Godt Nyttår Nok et vellykket AGRONOMSTEVNE Nok et vellykket Agronomstevne er gjennomført for jubilanter og medlemmer. Imidlertid er både medlemmene våre og jubilantene lite flinke til å møte opp på stevnet. Styret i Agronomlaget la ned en betydelig arbeidsinnsats i forkant av arrangementet og hadde håpet at spesielt flere jubilanter hadde møtt. Imidlertid vil jeg få takke absolutt alle som bidro til at Årsmøtet og stevnet ble gjennomført på en utmerket måte. Referat fra stevnet og Årsmøtet med bilder finnes i denne høstutgaven av Agronomen. Innmark gror igjen her i Hordaland, flere og flere mindre gårder blir ubebodde og brukes kun i ferier og helger som fritidssted med jakt, fiske og friluftsliv. Stell av innmark og kulturlandskap er viktig for både jordbruket og turistnæringen vår som vil vise frem et velstelt og pleiet landskap. Både hus, fjøs, veier, hager, trær og innmark er viktige som en helhet for kulturlandskapet. Kulturlandskapsprisen ble i år tildelt Sigrid Johanna og Kjetil Skjervheim på Skjervheim gård på Vossestrand. Det kom helsinger og lovord fra mange hold under markeringen på gården i sommer. Familien Skjervheim er gode ambassadører for jordbruket i fylket. Med helsing fra Jan-Ole Skage GOD JUL OG GODT NYTT ÅR Denne høsten rakk vi bare et nummer av Agronomen. Til gjengjeld er det en fyldig utgave med mange flotte artikler. Mange i Bergen har gode minner fra landbruksdagene som ble arrangert på Stend på 90 tallet. Siden den gang har det ikke vært arrangert publikumsdager av særlig omfang. Det er tydelig at slike arrangement er etterspurt og er en viktig markedsføringskanal for skolen. Skolen har i høst arbeidet med utvikling av et opplegg for faste familiedager på Stend. Disse «Åpne Dagene» planlegges arrangert 3-4 ganger i året. Arrangementet gjennomføres hovedsakelig av elevene, som på denne måten får mulighet til å vise fram sine arbeidsområder. Premieren for Åpen dag ble gjennomført 01. desember og hadde ca 2000 besøkende. Sjelden har vi sett så mange smilende og fornøyde mennesker på Stend. Elevene og de ansatte gjorde en fabelaktig jobb. Den åpne dagen var en flott start på førjulstiden. Vi ønsker Agronomens lesere en like flott julehøytid! Bjørn Lyngedal Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Bjørn Lyngedal Mobil: 950 33 770 / epost: [email protected] 2 AGRONOMEN DESEMBER 2012 Hundelinjen på Stend •• RANDI HELENE TILLUNG Hundelinjen på Stend har eksistert siden 2005 og er en av bare to skoler i Norge som tilbyr hund i programfagene. Elever og lærere har holdt til i den gamle andefarmen ved ridehallen like lenge, men den har hatt et stort behov for oppussing, som nå er fullført. Denne innendørshallen er unik i sitt slag i Norge. Det finnes rett og slett ikke noen som har en flottere hundetreningshall i Norge! Selv Forsvarets mange hundeførere må nøye seg med et enkelt klasserom med filtmatter på halve gulvet, og ville nok gjerne byttet treningsareal. Gulvet i hallen består av limte avlastningsmatter fra rull som er sterke og tåler aktive hunder. Underlaget er varmt og mykt og gå på, og her finnes gulvvarme under. Hovedtreningsrommet er 130 kvm i tillegg til et mindre tilstøtende treningsrom på 25 kvm. Det er i dessuten laget et forværelse med garderobe og kjøkken. Hallen har fått nye vinduer, ny belysning, oppbevaring, musikkanlegg, to store whiteboard m.m. En robotstøvsuger fjerner støv og hår fra gulvet. Renhold og orden er viktig å lære siden elevene skal jobbe både med service og dyrehelse. De utfører og utvikler disse rutinene i hver øving. For at elevene virkelig skal få prøve seg i hva arbeidslivet forventer, driver de ungdomsbedrift. Dette året og fjoråret driver elevene en dagkennel som tar imot privateide hunder for aktivisering og trening. Ved å fordele roller som daglig leder, økonomisjef, kvalitetssjef, personalsjef osv, samt ved å få reelle kunder som forventer ordentlige tjenester får elevene et virkelig ansvar og forpliktelser. Elevene må etablere bedriften, skaffe kunder gjennom markedsføring, ta sentrale avgjørelser for driften og gjennomføre driften. Det viktige her er ikke at alt går som smurt, men at elevene lærer av prosessen. Elevene har ved siden av hundelinjen anledning til å velge fordypning i hund i Prosjekt til Fordypning. Skoleåret 2012/13 kan de velge mellom to tilbud – fordypning i hundesporter eller arbeid med spesialsøkshund (les mer i egen artikkel). Yrkesorientering og -erfaring Elevene startet dette skoleåret med en tur til EKT Langedrag for å få nærkontakt med de ville ulvene. I løpet av året får elevene også flere utferder til og besøk fra hundebedrifter og offentlige instanser. Vi planlegger allerede en ukes klassetur til våren med skolens busser til viktige steder. I ukene mellom vinterferie og påske skal elevene ha tre ukers sammenhengende utplassering til en hundebedrift. Ideene fra elevene på hvor de vil reise er spenstige, og mange ønsker å arbeide i hundebedrifter i andre land og kulturer enn Norge. AGRONOMEN DESEMBER 2012 Behovet for arbeidskraft Næringen med hund er langt større enn folk flest tror. Det finnes 500.000 hunder i Norge og beregninger viser at ren omsetning av valper fra oppdrettere og omsetning av voksne hunder ligger på ca 4 milliarder kroner pr år. Hundeeiere er ofte svært opptatt av sine familiemedlemmer, og med et slikt hundegrunnlag vokser det stadig frem nye og større næringer. Man har nylig talt at det finnes over 900 tjenestetilbyderne til hund (kurs, kennelopphold, helsetilbud m.m). I tillegg kommer et stort varesalg med over 1000 spesialiserte butikker (dyrebutikker og rene hundebutikker på nett eller med egne lokaler). inkluderer man også et annet stort varesalg med dagligvareforretninger, Plantasjen, Felleskjøpet m.m ender man på et svært stort antall butikker (anslått til minst 5000 butikker). Beregninger viser at omsetningen av varer og tjenester til hund tangerer 10 milliarder kroner pr år. Dette betyr at behovet for kvalifisert arbeidskraft er stort, noe også en spørreundersøkelse blant bedriftene viser. På spørsmål om det er lett å finne folk med relevant erfaring og kunnskap svarer 72,2 % at det ikke er lett å finne, mens da det ble spurt om det var vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft svarte 77,8 % at det var vanskelig. Det er heller ikke lett for 47,3 % av respondentene å finne kurs som de føler er relevant for seg selv. 77,1 % kunne tenke seg å ta videreutdanning ved siden av jobben. En del mener også at det mangler utdanningstilbud i offentlig regi (88,9 %). Med en administrasjon som ønsker å satse, følger med i denne utviklingen og gir gode rammevilkår for drift av hundelinjen, sammen med lovende statistikk fra næringen går hundelinjen på Stend en lys fremtid i møte! Les mer om hundelinjen på hund.stend.no! H U N D E FA G – et tilbud på Naturbruk 3 HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MILDE «Klippe, klippe…….» Diskusjonen går daglig blant hesteeiere om hester bør klippes eller ikke. De fleste lander på å klippe ut fra ulike begrunnelser og det mangler ikke på «dokumentasjon» for det standpunktet man tar. Forskerne er begynt å interessere seg for dette feltet og fra Sverige kommer det et nyttig bidrag i så måte. Når hester mosjonerer er det bare 20 til 25% av energien som går direkte til muskelarbeid, 75 til 80% blir varme. Ved SLU i Uppsala ble bl a Kristina Dahlborn interessert i hvordan tepper og klipping påvirket hestens evne til å kvitte seg med overskuddsvarme under og etter trening. Forskerne såg på pulsfrekvens, pustefrekvens, kroppstemperatur og svetting hos tre hester av ulik rase, vekt og treningsgrunnlag etter 50 minutters økt. Forsøket gikk over 5 dager med hhv uklippet, uklippet med teppe, halvklippet, klippet med teppe under trening og klippet med teppe etter trening. Teamet fant at uklippete hester hadde tendens til overoppheting, men klippete hester ikke viste økt kroppstemperatur på samme måte. Uklippet hadde hestene også høyere pustefrekvens enn når de var klippet. Likeens svettet hesten mye mindre som klippet enn som uklippet. Hvorvidt dette skyldtes mindre svetteproduksjon eller bedre fordamping, er usikkert. Teamet konkluderer med at: • Klippete hester har bedre fordamping og blir ikke fuktige etter trening • Både tepper og vinterpels hindrer varmeutskillelse fra hesten etter trening og binder fuktighet. Skal vi trekke noe ut av dette lille forsøket, må vi kunne påstå at det er gunstig å klippe hester som går i hard trening og brukes intensivt, men at de må beskyttes med et teppe når de er nyklippet hvis stallen er kald eller det trekker fra dører og vinduer. OMEGA-3 og hest Oljer er blitt mer og mer aktuelle innen foring av både mennesker og dyr, og spesielt konsentrerer vi oss om OMEGA-oljene. Fettsyrer er generelt lange kjeder av karbon og hydrogenatomer som er bundet sammen. Karbonatomene kan ha en (mettet) eller flere(umettet) bindinger mellom seg. OMEGA oljene er en spesiell gruppe umettete fettsyrer hvorav noen er essentielle, dvs de må tilføres i foret, mens andre kan lages av organismen selv. De viktigste OMEGA 3 fettsyrene er ALA (alfalinolensyre) EPA (eicosapenacid) og DHA ( docosahexaenoicacid) . EPA og DHA finnes mest i fisk. OMEGA 6 oljene, mest kjent er linolensyre og arachidonsyre, skiller seg kjemisk fra OMEGA 3 og brytes dessuten ned til mulig skadelige stoff i organismen mens OMEGA 3 gir mer gunstige restprodukt. Derfor vil man helst øke OMEGA 3 i foret til hester og redusere OMEGA 6. OMEGA 3 i foret til hester blitt vesentlig markedsført for huden, pelsen, hovene, vektøkning og immunforsvaret.. Forskning har 4 vist at hestene også har glede av disse fettsyrene i forbindelse med leddbetennelser, i reproduksjon og generelt i trening og annen muskelfunksjon. Noen har også sett på om oljene er gunstige i forbindelse med lungeblødning hos hest fordi hester som får tilskudd har lavere puls og endret metabolisme under trening Foring og OMEGA 3. Det er generelt lite fett i forblandinger til hest, men det tilsettes mer OMEGA 3 enn OMEGA 6 ut fra det man vet om effekten i organismen. Imidlertid vil korn inneholde omtrent 50% OMEGA 6 og kun lite OMEGA 3. Hester som får kraftfor vil derfor få nok OMEGA 6, særlig hvis det også gis tilskudd i form av vegetabilsk olje. Det er interessant at i gras og høy er prosenten av OMEGA 3 hhv ca 55% og 18 til 35 %. Hester trenger begge typene olje, men det daglige behov og forholdet mellom dem er ikke klarlagt ennå. Det foregår ganske mye forskning på området hvorvidt OMEGA-oljer skal tilsettes i foret eller gis separat til hester og i tilfelle hvor mye som er gunstig å gi. Man vet at hopper som skal bedekkes og hopper som dier har god nytte av OMEGAoljetilskudd ikke minst fordi oljene kommer igjen i melken og derfor er bra for føllet.. Hingster er rapportert å ha bedre sædkvalitet og flere sædceller etter tilførsel av OMEGA-oljer og noen hester har vist mindre leddreaksjon etter trening når de fikk soyaolje i foret. Følg med. På dette feltet blir det stadig flere opplysninger å finne og gjøre seg nytte av. Sarcoider hos hest er arvelig Sarcoider hos hest er en slags ondartet hudsvulst som man lenge har visst har en arvelig komponent, men man har ikke visst hvordan disposisjonen nedarves. Forskere ved Universitetet i Bern har nå sett på hestens fulle genom fra 222 sveitsiske varmblodshester og fant å kunne identifisere områder på kromosomer som inneholdt genetiske varianter med anlegg for sarcoid. Kromosom nummer 20,23 og 25 ble identifisert hos disse hestene som bærere av mottakelighet. Resultatene støtter hypotesen at sarcoider hos hest er genetisk betinget. Mer forskning og kunnskap om utbredelse og genom i forskjellige hesteraser og -miljøer er nødvendig, men funnene er lovende hittil. Hvilken nytte har dette for hesteeiere? I fremtiden vil det være mulig å identifisere hester som bærer anlegg for Equint Sarcoid og fjerne dem fra avlen. I tillegg vil hester som har genet også kunne identifiseres og derfor bedre tas vare på mht behandling og forebygging og man kan unngå uheldige situasjoner ved kjøp og salg. Genanalysene er i «kjømda» og vil bli helt vanlig i bruk innen husdyravl og -omsetning før det er gått særlig lang tid. AGRONOMEN DESEMBER 2012 Julefeiring •• TEKST OG FOTO: BERIT SKOGLUND SKÅTØY Det finnes mange måter å feire jul på. Selv om mange feirer nesten som vi gjør her i Norge er det likevel noen små forskjeller. De aller fleste land, bortsett fra de nordiske, feirer jul den 25. desember. Her kommer et lite utvalg: Danmark har ikke adventslysestake, slik som i Norge, men halmkranser dekket av gran, pyntet med fire lys og bånd, gjerne i de danske fargene rødt og hvitt. Kransene skal henges opp. Mange dansker sverger fortsatt til levende lys på juletreet. Danskene elsker å hygge seg, og i adventstiden blir dette vist til fulle. Til førjulshygge blir det ved alle sammenkomster servert æbleskiver med syltetøy og melis (nei, det er ikke epler, men en slags kaker som ligner på våre munker og noen ganger er de fylt med eplebiter). Til dette serveres gløgg. Deres julebord kalles julefrokost, og er mer som en stor lunsj. Der serveres ofte sild, skinke, pølse, frikadeller (kjøttkaker), medister og grønnlangkål (en grønnkål med stuing av hvit saus) – for ikke å forglemme snaps. Rikelig med snaps. Og øl. Den danske julemiddagen er ofte and, flæskesteg med brunede kartofler (en spesiell type poteter som skal brunes i smeltet sukker og smør), skinke, julerødkål og til dessert Ris a la Mande (riskrem) med tykk kirsebærsovs. I skålen gjemmes hakkede mandler og en enkelt hel mandel. Det vanker premier “mandelgaver” til den som hakket opp mandler og til den som finner den gjemte hele mandelen. Selve julaften feires stort sett som vi gjør i Norge. Finlands julefeiring ligner på det øvrige Skandinavias, men de har en ting ingen andre har; Lille Jul, Pikkujoula, som feires dagen før første advent. Denne skikken har man hatt siden 1920-tallet. Alt skal være bitte lite. Man pynter et bitte lite juletre som står på et lite bord. Pynten er bitte liten, og man har bitte små lys (kakelys). Alle får en bitte liten gave, og så spiser man julemat – sildesalat, posteier og skinke. Selvsagt skal alle finner i badstu på julaftens morgen. Etterpå besøker man familiegravene og tenner lys. Julemiddagen består av mange gode retter, bl.a. skinke, rossoli (en slags salat som inneholder røde bønner) og ulike ovnsbakte retter. Etterpå går man rundt juletreet og alle får gaver, som julenissen (Joulupukki) har kommet med. 1. juledag er det tradisjon å gå i kirken, og noen starter allerede kl. 07.00 om morgenen. Sverige starter julefeiringen 1. dag i advent med gløggfest. I Sverige feirer man Lucia-dagen 13. desember, en skikk som de siste 25 årene også har spredd seg til Norge. Man feirer til minne om den hellige Lucia fra Siracusa. Fremst i et tog av hvitkledde, syngende piker, går Lucia. Hun har en krans av tente lys i håret som skal symbolisere en glorie. Dette er opprinnelig en gammel skikk, som fikk et oppsving i 1927, da Stockholms Dagblad arrangerte det første AGRONOMEN DESEMBER 2012 offentlige Luciatoget. Den svenske julenissen ligner svært på vår norske variant, men julepresangene kaller svenskene for “Julklappar”. Dette fordi man hadde en gammel tradisjon med å overrekke presangene ved å liste seg frem, klappe på døren, slenge inn presangen og løpe vekk. Julaften spiser man skinke, “kjøttbullar” og sild. Desserten er risgrøt eller “Ris a la Malta”, som er den svenske varianten av riskrem. Julekakene spiser man i romjulen. Man drikker juleøl, gløgg eller snaps. Svenskene har tatt æren for “Smørgåsbordet”, og ikke nok med det – også julebordet mener de å ha oppfunnet. Det tradisjonelle julebordet består av juleskinke, fleskepølse, gravlaks, kjøttboller, sild, leverpostei, poteter og lutefisk – alt skal følges av rikelige mengder øl og snaps. I gamle dager serverte man også syltelabber, og maten skulle stå fremme natten over slik at de døde også kunne holde fest. Færøyenes juleskikker er en blanding av gamle norrøne tradisjoner og den kristne kirkes feiringer. Julen feires fra 24. desember og frem til nyttår. Høydepunktet er julaften, som blir markert med kirkegang og familieselskap. Kirken har fortsatt en sterk stilling på Færøyene. Man har en slags julenisse på Færøyene også, men denne er eksportvare fra Danmark. Den opprinnelige færøyske nissen er mer lik vår hjemlige fjøsnisse og har ikke noe med gaveutdelingen å gjøre. I England elsker man julen. De er glade i fine julesanger, og de liker å dekorere. De har mange gamle tradisjoner, blant annet pantomime, “Mummering”. Folk tar på masker og fremfører skuespill, såkalte julefortellinger. Skuespillerne kalles “Mummers”. Om kvelden på “vår” julaften deler den engelske julenissen, “Father Christmas”, ut julegaver. Barna henger opp strømper, og til og med putetrekk, på fotenden av sengen og håper på å få dem fylt opp. Gavene blir imidlertid ikke åpnet før utpå ettermiddagen neste dag. Først skulle julemiddagen spises, og det var, i alle fall tidligere, vanlig å gjøre midt på dagen. Julemiddagen er vanligvis kalkun. Dagen etter julaften (vår 2. juledag), kalles “Boxing Day”. I gamle dager gikk små gutter rundt og samlet inn småpenger i bokser laget av leire. Når boksene var fulle, knuste de dem for å få ut pengene. Senere ble det vanlig å gi en såkalt “Christmas Box”, pengegave eller mat, til servicefolk man hadde jevnlig kontakt med i løpet av året. Skikken har overlevd ved at engelske melkemenn, 5 postmenn eller søppeltømmere får litt ekstra tips i julen. I Frankrike har så godt som alle hjem en julekrybbe, som står i fokus for feiringen. Det er ikke så vanlig med juletre. I USA henger barna opp strømper som nissen kan fylle gaver i, i Frankrike bruker de skoene sine til dette. På det franske julebord finner man gås, østers, kalkun, gåselever og en spesiell julekake som kalles julstubbe. Maten spises sent på kvelden etter julaftensmesse. Den virkelige julaften i Frankrike feires først den 25. desember. Over døren skal det henges Misteltein for å bringe lykke i året som kommer. I Hellas er påsken en viktigere høytid enn julen. Man feirer jul, men på en litt annen måte enn vi er vant med. Selve julaften er som en vanlig dag, bare at butikkene har ekstra lenge åpent. Noen like til kl. 22.00. Mange barn går fra hus til hus og synger på julaften og blir belønnet med søtsaker, fiken, mandler og valnøtter. De som har juletrær, pynter ofte disse tidlig i desember. Juletreet er ikke så viktig, men de aller fleste har en trebolle med et metallbånd festet til kanten. Her festes en basilikumkvist som er bundet rundt et trekors. I trebollen er det akkurat nok vann til å holde kvisten i live. Hver dag dyppes basilikumkvisten på korset i vann, som skvettes rundt i alle rom i huset. Dette holder onde ånder, eller egentlig stygge gnomer, borte. Juletrær og andre dekorasjoner ser man mest i de store byene. På øyene og langs kysten kan man ofte se båter pyntet med lys. Det er ikke gavene, men selve festen som er hovedattraksjonen blant de sosiale grekerne. Etter å ha fastet i 40 dager, er ikke dette så underlig… Man griller svin eller lam og maten blir servert sammen med spesielle brød, kalt “Christopsomo” (Kristi brød). På juledags morgen ringer kirkeklokkene til messe allerede kl. 04.00! Senere samme dag spiser man julemiddag, ofte kalkun fylt med ris, kastanjer og pinjekjerner. Japan fikk først juleskikken inn med kristne misjonærer, og det var derfor kun den kristne delen som feiret jul i starten. I dag har julen, også der, blitt en kommersiell høytid som alle feirer. Julegavene står i fokus, og det er like morsomt å gi som å få. Ja- panerne er blitt påvirket av vestlige tradisjoner, og har selvsagt juletrær. Hjemmene blir pyntet til jul og julematen er kalkun. Japanernes viktigste høytid er imidlertid nyttårshelgen. Husene blir dekorert, beboerne kler seg i sine fineste klær og driver onde ånder bort fra huset slik at man får en helt ny start på året. Til og med i Kina feirer man jul nå! Så sent som rundt 2000 var de fleste kinesere ukjent med jul og julefeiring. Selv om dagen er som en vanlig dag, med åpne butikker og vanlig virksomhet, er det nå mange som gir hverandre gaver. Spesielt er julen populær blant universitetsstudenter. Etter hvert som Kina har blitt et mer åpent land, har julefeiring blitt mer og mer populært, selv om den vanlige kineser knapt har noen anelse om hvor julefeiringen kommer fra, eller hvorfor man feirer jul. Det er bare et hyggelig avbrekk i hverdagen. Nyttår er en langt viktigere høytid for dem. Det kinesiske nyttår starter når vår vestlige kalender viser slutten av januar eller begynnelsen av februar – det varierer litt år for år. Josefine og Saudhild ønsker alle en riktig god jul! ÅPEN DAG PÅ STEND VIDAREGÅANDE SKULE 1.12.2012 •• TEKST OG FOTO: TONE O. MOSEBØ Det var mange begeistra ansikt å sjå da vi opna fjøs, gartneri, smådyravdeling, ridehall og hundeavdelingen for publikum laurdag 1.12.2012 kl 12! Ca 2000 besøkande kom på besøk i dei tre timane det varte. Alle praktiske avdelingar på skulen var opne, elevane selde varer frå elevbedriftene sine, det var bamsesjukehus og idrettsaktivitetar i gymsalen, agillityoppvisning, rideturar og mulighet til å få kjøpt mat og drikke i både gymsalen og gartneriet. Tilsette og elevar har stått på i lang tid og jobba dugnad for å få til dette arrangementet. Randi Helene Tillung har vore ryddig og inspirerande koordinator for det heile. Tusen takk til 6 alle elevar og kollegar som gjorde dette til ein strålande dag! Skulen vår kan generelt by på eit stort mangfald både når det gjeld synsinntrykk og lydar. Noko av det som var å sjå denne laurdagen kan du finne på dei neste tre sidene. Kos deg med bileta! Sidan Agronomen er i papirutgave, må derimot lyd og lukt formidlast med ord. Vi kan fortelle at dei mest dominerande lydane var små og litt større rop frå begeistra barn, summing av stemmer frå folk som hadde det triveleg i lag og enkelte kraftige HYL frå ein 3-4 åring som måtte forlate kaninburet svært ufrivilig! Dyra såg ut til å kose seg også. Det kom ingen klagande lydar frå den kanten! Dei er vane med folk rundt seg og trivest med hender som stryk dei over pelsen. Luktene på Åpen dag var svært varierte: sau, geit, ku, hest, hund, kaniner, marsvin, varm jord, juleblomar, mose, eple, nysteikte sveler, røykt fisk, grisøyrer til hunden, granbar til julepynt og heimelaga drops til søtmomsane blanda seg med etterbarberingsvatn frå publikum og ei svak og frisk lukt av dusjsåpe frå idrettselevar og andre sprekningar som nettopp var ferdig med dagens treningsøkt. Det er mogleg at noko av fjøslukta vart spreidd til buss og bybane utover ettermiddagen… Herleg! Gjekk du glipp av denne dagen på Stend? Fortvil ikkje! Vi tek sikte på å arrangere ein ny slik dag til våren, og du er hjarteleg velkommen! AGRONOMEN DESEMBER 2012 AGRONOMEN DESEMBER 2012 7 8 AGRONOMEN DESEMBER 2012 AGRONOMEN DESEMBER 2012 9 NÆRREIST OG ØKOLOGISK MAT er i vinden som aldri før Nærreist og økologisk mat er i vinden som aldri før. Derfor er det få videregåendelinjer som er så aktuell som hverdagslivs klassen på Stend videregående skole. Her har elevene dirkete tilgang til det berømte matfatet. Hamosj (17) er inne i sitt første skoleår på Stend. Det tradisjonelle klasserommet har på mange måter blitt byttet ut med åker og stall. Gjennom nærhet til naturen og omgivelsene åpnes det opp for en annen type læring og opplevelser. Den ene dagen tilbringer Hamosj i åkeren hvor han tar opp gulrøtter og poteter. Her lærer han også å bruke tradisjonelle redskaper som f. eks. trillebår. Neste dag er det skolekjøkken hvor grønnsakssuppe står på menyen. Da må man vaske, skrelle og kutte grønnsakene før de havner i gryten. Til lunsj kan Hamosj da servere Marius (16) og sine andre medelever, rykende varm suppe. Slik får elevene mulighet til å ta del i hele prosessen fra innhøsting til å smake på ferdig produkt. Hverdagslivslinjen har også stort utbytte av både fjøs og smådyrsavdelingen. Her får elevene mulighet til å komme i nærkontakt med dyr som de kanskje bare har sett på bilder. Slike erfaringer gjør uutslettelig inntrykk på mange. 10 Marius Hamosj kjører trillebåren AGRONOMEN DESEMBER 2012 LITT OM FRILUFTSLIV Eit klasserom er så mangt og på Stend har me mange som få andre skular i fylket har. Eit av dei er regntunge myrer og våt vestlandsskog som denne hausten har levd opp til sitt rykte. Hausten er som kjent jakttid og for nokre elevar på Stend er nettopp dette tema i desse dagar. Kva er då betre enn å ha eit slikt klasserom, som fyrst nevnt, til øvingsarena? Ein heilt vanleg onsdag i september stiller altså elever som går på VG1 Friluftsliv og Friluftsliv fordjuping (elever frå idrett og påbygg) opp på Stend for å få jegeropplæring og utøve praktisk jakt på Fanafjellet. Tema denne dagen er postplassering, tryggleik i jaktutøvinga og rutiner ved ettersøkt av skada vilt. Elevane stiller spørsmål og svarar godt når skulen sine instruktører gjennomgår tema. Når pratet er over vert resten av økta via praktisk jakt. Denne onsdagen skal me prøve oss på drivjakt frå Fanafjellsvegen i retning Fanasåta. Manngarden vert organisert, postene sett ut og drevet kan starte. Det er vått, vått, vått over alt, men er det hjort? Livet som lærer er godt når ein har slike kjekke og interesserte ungdommar, og tru oss, ein lyt vera over middels interessert i friluftsliv når ein er usikker på når den forrige regnbyga slutta og den nye tok over! PS: I omtalte drev kom det tre dyr forbi postane. Ein spiss, kolle og kalv. Alle tre lever... AGRONOMEN DESEMBER 2012 11 SPESIALSØKSHUNDER PÅ STEND Stend kjøpte i sommer en egen spesialsøksplattform. På denne får elevene trene med sine egne hunder både i et spesialisert Prosjekt til Fordypning, samt i programfagene. •• RANDI HELENE TILLUNG Elevene lærer om faktorer som gjør lukt tilgjengelig, grunnleggende om hvordan hunder kan oppfatte lukt, hvordan man trene inn atferder (anvendt atferdsanalyse), loggføring av prestasjon og hvordan hunder tar snarveier i treningen m.m. For tiden bruker vi laurbærblad som kildelukt. Dette er en fremmed lukt man sjelden møter på, samt at det er enkelt å klippe laurbærblad mindre og mindre etterhvert som hundene presterer bedre. Denne kildelukten erstattes av den endelige kildelukten når hunden har forstått at de skal skille mellom lukter og at kildelukten fører til en stor belønning. Dette kalles «diskriminering». Våre elever blir altså, som de eneste i landet, gode på diskriminering i skoletiden! 12 Luktbibliotek For å ha lukter som hundene må skille mellom, bygger elevene hvert semester opp et luktbibliotek. Dette danner treningsmaterielle for hundene. Lukten blir oppbevart i tette glass. Elevene lærer at man må bruke glass eller aluminium for å arkivere lukt fordi plast lekker, samt setter sin egen lukt på det som oppbevares. Nøyaktighet! Elevene må være nøyaktige når de håndterer lukt. Hansker må skiftes så man unngår kontaminering av lukt på plattformen eller fra en boks til en annen. De må notere hvilke handlere som har håndtert luktene og må sørge for å ha god oversikt over oppbevaringsforhold, håndteringsrutiner, temperatur, fuktighet m.m. Dokumentering og gode arbeidsvaner Som et ledd i å lære elevene nøyaktig dokumentering får elevene loggføre hundenes prestasjon på hver trening. Rollefordelingen er tydelig: En elev fører hvor mange ganger hunden lukter/ markerer på kildelukten (Hitrate). En annen elev fører antall ganger hunden lukter/markerer på alle andre lukter (FalseAlarmrate). Lærer eller en elev gjennomfører treningen bak plattformen og en håndterer hunden. AGRONOMEN DESEMBER 2012 For å se statistikken elevene jobber med og se video av spesialsøk kan du gå til hund.stend.no. Relevans for senere yrker Søkshunder brukes i mange sammenhenger og til mange ulike oppgaver. Forsvaret, Politiet, Fengselsvesenet og Tollvesenet bruker alle sammen søkshunder. Disse er viktige arbeidsgivere med gode arbeidsforhold og trygge arbeidsplasser. Tollvesenet har vist seg svært positive til dette skoletilbudet, og stiller nå i høst opp med under visningsressurser og demonstrasjoner for våre elever. I tillegg kommer Norsk Folkehjelp som har nærmere to hundre minehunder i arbeid og under utvikling. Norsk Folkehjelp har sin base i Sarajevo, Bosnia, men har flere norske trenere ansatt på denne hovedbasen og på eksterne oppdrag i f.eks Tanzania, Afghanistan, Bangladesh osv. Når hundene har god prestasjon på søksplattformen vil de kunne utføre søk under mer og mer krevende forhold. Med gode søkshunder kan vi f.eks gjemme kildelukten i en metallbeholder med små hull, som kan festes på innsiden av bilkarosserier med magneter. Spesialsøksplattformen er enkel å starte på for de fleste hunder og elever, og erfaringene gjennom under- visningen er svært relevant for fremtidig arbeid. FRA VERANDAEN Hvis noen tror at utsikten til køen på Rv 555 er blitt muntrere siden siste beskrivelse, så tar de skammelig feil. «Køpsykosen» har bredt seg blant Sotrastrilene, men jeg tror ikke den foreløpig har nådd kommunehuset. •• AV: A K MILDE Men pga de dystre utsikter snur jeg heller godstolen andre veien. I dag er det sol på Liatårnet etter uker med skodde og tåkehatt. Det er nesten som man begynner å tro på at jorden snart vil snu seg i riktig retning mht varme og lys. I mellomtiden er det fristende å mimre om det som var: Båttliv f. eks. Agronomens lesere er fullt innforstått med at denne familien er stolte eiere av en seilbåt.» At dere gidder å seile» sier folk både med og uten erfaring. Det er ikke utseilt distanse som gjør det, men hva man får med seg underveis. Siden vi er godværsseilere mer enn noe annet, blir det mange langsomme turer ned Kobbeleia og Raunefjorden. Dermed får vi med oss om folk maler huset sitt i år, om de har vasket gardinene eller slått hagen eller om de skal bygge garasje. Fordelen er også at vi får det med oss fra begge AGRONOMEN DESEMBER 2012 sider av fjorden for det er som regel motvind slik at vi må krysse. Å krysse er jobbig, så vi lager strekkene så lange som mulig, dvs på tvers av hele fjorden, og dermed er det ingen huseiere som unngår vår skarpe registrering av allehånde aktivitet. Ulykkene har vært få og små i år. De går mer under kategorien uhell: Hund over bord og innunder en kai, lekkasje med vann langt over dørken, revelisse på videvanke inne i bommen -bare småtteri. Skipper og matros har klart seg godt og kan nå ruten rundt Sotra uten kartplotter så lenge det er lyst. Vi har også lagt inn steder for tissepauser (hundene) og mulig overnatting når vi kommer så langt i treningsopplegget. Siden julen nærmer seg og mimringen blir mer intens, renner det også inn et minne fra en tidlig tid i karrieren. Som barnløs og ivrig ung veterinær landet jeg ofte som vakthavende i julen i det gamle Fana veterinærdistrikt. En jul ringte telefonen ved 21 tiden om kvelden. Det var kalving på gang hos en kvige og i motsetning til Jomfru Maria på to bein hadde denne firbente jomfru store problemer. Fjøset befant seg langt av lei i en avdal og det var kaldt, isete og glatt. Min kjære meldte seg frivillig som assistent og vi drog av gårde med bange anelser. Den siste biten ble vi fraktet i traktorskuffe for min lille engelske, bakhjulsdrevne bil gav opp totalt foran siste kneiken. Fjøset hadde absolutt mange likhetspunkter med hin stall som er så godt beskrevet i den kjente bok, men vi manglet stjernen til å lyse dessverre. Ikke desto mindre ble det keisersnitt på kvigen og det kom ut en levende kalv som møøøøøet seg inn i julenatten sammen med en utslitt mamma. Vi avslo høflig både tilbudet om kaffe og traktorskuffefrakt. Bakken ned tok vi seilende på praksiskofferten og julepresanger ble åpnet henimot kl 04 på morgenen sammen med en tidlig frokost. Kald ribbe var godt, men kald lutefisk var det ingen som følte trang til å prøve. Jeg fikk siden høre via omvei at denne oppgaven ble min fordi veterinæren på Voss ikke ville reise ut. I ettertid: Takk til ham. Opplevelsen ble vår. Tiden i godstolen blir foreløpig aldri særlig lang, og nå kaller plikten igjen. Ikke desto mindre må en fundere litt på hvorfor vi bygger slike store hus med mange rom når verandaen og godstolen fullt ut dekker det daglige behov. Nåja, et sted å koke og et avtrede er kanskje ikke av veien, men 300 kvadratmeter? Nå når julerengjøringen nærmer seg, ser jeg enda mindre behov for mye gulvareal. Men når det først er der, så må det vaskes. Opp av stolen! 13 IDRETTSFAG Fra Rune Lindgren på skolen sin idrettsfaglinje har vi fått tilsendt bilder og info i forbindelse med oppstart av nytt skoleår: Idrettsfag har i år fått inn 56 elever på Vg1 fordelt på 2 klasser. Vi har aldri tidligere tatt inn så mange elever, noe som er meget spennende for både skolen, lærere og alle elevene. Totalt sett er vi nå 125 elever på idrettsfag, og om 3 år vil vi være ca. 165 elever, så linjen vokser sakte men sikkert. De fleste klassene har vært på ulike turer i skolestarten. Bildene er fra de ulike turene. 14 AGRONOMEN DESEMBER 2012 HAVNESJEFEN PÅ OS •• AV: BERIT SKOGLUND SKÅTØY, TEKST OG FOTO Dette er svanekullet fra 2011. Bildet er tatt i slutten av desember 2011. Av de opprinnelig fem ungene, er det kun fire som fortsatt bor sammen med de voksne svanene. Vinteren 2011 etablerte det seg en svanefamilie i Oselven på Os. Det var far, mor og fem små nøster. De ble tatt godt imot av osingene, og alle fulgte med når den lille familien var ute og svømte. Svaner danner monogame par, og noen holder sammen livet ut. Denne svanefaren var riktignok noe litt utenom det vanlige. Alle som han oppfattet som en trussel mot sin familie, skulle jages, og det er mange som har stiftet bekjentskap med den hissige svanen. Han kvidde seg heller ikke for å gå til angrep på små og store båter som kom inn i hav- AGRONOMEN DESEMBER 2012 nebassenget, noe som raskt ga ham tilnavnet «Havnesjefen». Den hissige Havnesjefen med familie ble et velkjent syn langs Os-elven og i havnebassenget. I august 2011 var det mange som kunne observere folk fra brannvesenet som rykket ut i båt for å fange inn Havnesjefen. Brannvesenet hadde nemlig fått bekymrings-melding fra flere ulike hold som meldte at det måtte være noe galt med Havnesjefen. Ingen var særlig modige på å fange ham inn, men brannfolkene gjorde jobben sin, og etter å ha fått Havnesjefen på nært nok hold, kunne de fjerne en fiskekrok som hadde gått tvers igjennom nebbet hans. Stakkars, han kunne jo ikke engang spise – langt mindre jage inntrengere med nebbet klistret sammen. Heldigvis gikk det bra. 15 Fakta om svaner (satt sammen av opplysninger fra ulike oppslagsverk): Det finnes tre ulike typer svaner i Norge; Knoppsvaner (Cygnus olor), Sangsvaner (Cygnus cygnus) og Dvergsvaner (Cygnus colombianus). De to vanligste artene er knoppsvaner og sangsvaner. – En knoppsvane veier mellom 9 og 12 kg. De er 125170 cm lange og vingespennet er 200-240 cm. – En sangsvane veier mellom 8 og 15 kg, måler 140160 cm og har et vingespenn på mellom 205 og 235 cm. – De to artene er svært like, men det finnes flere måter å skille dem på: Knoppsvanene har en svart kul på roten av det oransje nebbet. Sangsvanene har gult nebb uten kul. Sangsvanene har også rettere hals, og som regel svømmer de med vingene inntil kroppen. Knoppsvanene løfter ofte vingene når de svømmer. Knoppsvanene lager også lyder med de store vingene når de flyr, mens sangsvanene er lydløse i luften. Vel, lydløse er kanskje å ta litt hardt i – svanesangen minner mest av alt om skjærende falske trompetlyder, og de lages både i luften og når de svømmer. Knoppsvanene lager ikke lyder. Resten av teksten vil hovedsakelig handle om knoppsvaner, av den enkle grunn at de er letter å komme tett innpå. De er nesten tamme, og blir derfor I januar 2012 kom det igjen inn bekymringsmeldinger angående havnesjefen. Folk hadde lagt merke til at han var blitt så spak. Ikke var han aggressiv, og det virket som om han ikke hadde det så bra. Havnesjefen ble igjen fanget inn, og denne gangen ble han innlagt på eget svanesykehus. Behandlende veterinær på Os, Eva Kristin Lunde, tok røntgen og mange blodprøver, og kunne konstatere at Havnesjefen både var feil- og underernært. I tillegg hadde han lungebetennelse og blyforgiftning. I flere dager lå han isolert inne i et hus som mannen til veterinæren hadde satt opp like ved elven. Medisinen til Havnesjefen ville Os kommune betale for. Veterinærens største bekymring var at resten av svanefamilien ikke ville være der når Havnesjefen ble frisk igjen, men den bekymringen kunne hun ha spart seg. Ikke bare kom familien på sykebesøk, de var også på pletten samme dag han fikk komme ut i elven igjen, og maken til rørende gjensyn skal du lete lenge etter. Det ligger stadig en liten videosnutt ute på nett om du søker. Da svanefamilien ble gjenforent etter Havnesjefens sykdomsperiode, kunne alle konstatere at ungeflokken hadde krympet fra fem til fire. Den femte svaneungen ble senere observert i skjærgarden utenfor Os, der han (eller hun?) var i ferd med å etablere seg på nytt. Utover senvinteren og våren ble en etter en av svaneungene jaget hjemmefra, for nå skulle det startes ny familie. I begynnelsen av mai 2012 ble det meldt at svaneparet hadde reir med åtte egg. Hannen deltar både i reirbygging og ruging. 16 ofte satt ut i parker. Den vesteuropeiske bestanden kan nedstamme fra fugler som ble innført og satt ut på 1600-1700-tallet. Svaner er fredede fugler. Den norske bestanden skal bestå av ca. 500 par, og ifølge oppslagsverk finnes bestandene først og fremst på Østlandet, sør for Mjøstraktene, Sørlandet og Rogaland. Svanene har uregelmessig trekkmønster, og drar ut mot kysten om vinteren. De lever av vannplanter fra bunnen. De foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon. Eggene blir lagt i mai, og er oftest 4-7 i antall og grågrønne på farge. De klekkes etter ca. en måned. I løpet av en 15-års periode har svaneantallet økt jevnt og trutt, også på Vestlandskysten. Dette gjelder både sang- og knoppsvaner. Mens sangsvanene fortrinnsvis går etter isfrie innsjøer med god tilgang på bunnplanter, er knoppsvanene mindre kresne, og kan gjerne slå seg ned både i brakkvann og i sjøvann. Knoppsvanene takker heller ikke nei til å bli matet med brød. Sangsvaner vil helst ikke spise dette. I de siste årene har det blitt observert at svanene ikke drar videre om vinteren, men tvert imot blir værende hele vinteren så lenge det finnes isfrie vann. I alle fall gjør de det her i Hordaland, og på Os har de sin egen knoppsvanefamilie som er kjendiser i A-klassen! De bor her hele året. Her ser en tydelig at svaneungene ennå ikke har fått det karakteristiske oransje nebbet. Fjærdrakten viser også at det er snakk om en ung svane, selv om ungen nesten er like stor som sin far. Rundt 17. mai-tider kunne lokalavisen melde at nå var eggene utklekket. Av åtte egg, var det blitt syv små, grå nøster. Senere har først en unge, deretter en til, blitt borte. Antagelig tatt av sultne måker eller kråker. Men de har stadig fem unger igjen, og disse er forlengst innviet i svømmekunstens mysterier. Hele familien har hatt tilholdssted like ved Irisbygget på Os hele våren og sommeren, og de har ikke vært redd for besøk. Sørg bare for å holde litt avstand. Havnesjefen er fortsatt like hissig om han føler at han eller familien er truet. AGRONOMEN DESEMBER 2012 Her svømmer en 10-barnsfar. Tro om en av ungene hans en gang vil overta rollen som Havnesjef på Os? Elevtall •• AV: MAGNUS VAKTSKJOLD Denne høsten startet vi 363 elever på Stend. Dette er ny rekord for skolen, men i tråd med de signalene som har blitt gitt om at elevtallet på skolen skal øke. Økningen på idrettsfag er et resultat av god søkning og dermed et politisk vedtak om at skolen får utvide til 2 paralleller. I høst har vi 2 fulle klasser på vg1, 2 små klasser på Vg2 og 1 full klasse på Vg3. Det betyr at elevtallet vil fortsette å øke på idrettsfag de nærmeste årene. Antall elever i småklassene/tilrettelagt opplæring har økt en del fra i fjor til i år. Her forventer en fortsatt økning i årene som kommer. For å kunne ta i mot disse elevene planlegges det å bygge om «jenteinternatet» til en tilrettelagt avdeling. Søkertallene på ordinære klasser på naturbruk har vært gode de siste årene. Den økningen vi ser på skyldes i hovedsak økning på hest, og at friluftsliv har kommet inn som et tilbud. Tendensen har vært motsatt innen tradisjonelt landbruk der vi ikke har hatt nok søkere nok til å kunne gi et tilbud på verken Vg2 eller Vg3 de siste par årene. Forrige skoleår startet skolen opp med et tilbud om nett- og samlingsbasert agronomutdanning for voksne. I år gjennomfører de 12 elevene Vg3. Til våren er de ferdige agronomer. Påbygg har dette skoleåret hatt det høyeste søkertallet noen gang. Skolen har tatt inn så mange elever de kunne innenfor rammen av 1 klasse. Elevtallet pr 14 sept (telledato) var slik: Tilbud Tilrettelagt/småklasser Naturbruk. Ordinære kl. Idrettsfag Allmennfaglig påbygg Sum Høsten 2010 46 113 79 58 296 Høsten 2011 47 125 95 31 298 Høsten 2012 59 143 125 34 361 Fordeling på Vg1 Naturbruk: Tilbud Naturbruk Naturbruk m/hest Naturbruk m/friluftsliv Sum Høsten 2010 39 25 0* 64 Høsten 2011 43 27 8 78 Høsten 2012 41 31 7 79 * For få søkere til at tilbudet ble startet opp Fordeling på Vg2 Naturbruk: Tilbud Hest og hovslager Landbruk Landbruk m/hund Landbruk m/smådyr Landbruk m/dyrepleie Landbruk m/friluftsliv Sum Høsten 2010 15 6 13 15 Ikke tilbud Ikke tilbud 49 Høsten 2011 15 0* 16 8 8 Ikke tilbud 47 Høsten 2012 25 0* 10 8 14 7 64 * For få søkere til at tilbudet ble startet opp 18 AGRONOMEN DESEMBER 2012 STEND AGRONOMLAG STEND AGRONOMLAG ÅRSMELDING STEND AGRONOMLAG, ARBEIDSÅRET 2011–2012. STYREMØTE STEND AGRONOMLAG, FREDAG 24.08.2012 KLOKKA 1915 I MATSALEN PÅ STEND Styret har i arbeidsåret vore samansett slik: – – – – – – Formann Jan-Ole Skage, Fana Nestformann Erling Ingemund Nesse, Gulen Kasserar Olav Rimmereid, Fitjar Skrivar Marit Sæbø, Os Styremedlem Bernt Johan Husebø, Meland Varamenn Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy og Nils Neteland, Kvam Det har i arbeidsåret vore avholdt 4 styremøte og 1 agronomstemne. 17 saker har vore oppe til diskusjon i styret. Lagsbladet Agronomen er kome ut med 3 nummer i perioden. 137 medlemmer har betalt kontingent for 2012. Laget har 103.790 kroner på konto. Agronomlaget vart innmeldt i Einongsregisteret 30. januar 2012. Disse var tilstades: Erling Nesse, Olav Rimmereid, Bernt Johan Husebø, Marit Sæbø, og innkalt ekstramannskap Jon Daltveit. Referat frå forrige styremøte vart godkjent. Tillaging til stemna er utført tidlegare i ettermiddag/kveld. Me brukar i år både matsalen og gymsalen. Me er betydeleg fleire påmeldte i år (ca. 60), og brukar difor begge rom. Akustikken for underhaldarane er betre i gymsalen. Årsmeldinga vart skriven. Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected] eller skrivar Marit Sæbø: [email protected] Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622. Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år? AGRONOMEN DESEMBER 2012 19 AGRONOMSTEMNA PÅ STEND LAURDAG 25. AUGUST 2012 Eg brukar å skriva litt frå agronomstemnet kvart år. I år tenkte eg at det får halda med bileta. •• MARIT SÆBØ Det er mykje arbeid med å laga til og arrangera agronomstemne. Difor var det gledeleg at 25 års jubilantane i år var flinke til å møta fram. Likeeins 50 års jubilantane. Dei brukar å vera flinke. 40 års jubilantane står imidlertid til stryk, noko som ikkje på noko vis kan lastast dei fire som faktisk møtte..... 60 års jubilantane møter om dei kan. Men dei er på eit vis unnskyldt. Dei er ikkje så unge lenger, mange av dei er veikhelsa, og dei er faktisk slett ikkje i live heller alle, så år om anna er det svært gledeleg at så mange av dei ser seg i stand til å møta på agronomstemna. Opplegget for årets stemna var tradisjonelt. Mykje mat gjennom heile dagen. Stor takk til damene på kjøkenet! Festtalen vart i år halden av tidlegare redaktør i Bergens Tidende (blandt anna) Kjartan Rødland. Fana mannskor stilte og song, og Toradarane frå Osterøy stilte med ein kontingent. I tillegg las jubilanten Per Drønen dikt på eit slik fantastisk vis at han gjerne må ta turen frå Fitjar kvart år! Forøvrig har eg berre eit spørsmål. Alle de «vanlege medlemmer» som ikkje er jubilantar: Kor er de hen når det er agronomstemne? De er alle hjarteleg velkomne, - kvart einaste år! 20 AGRONOMEN DESEMBER 2012 AGRONONOMEN PÅ TUR BOGATUNET – RADØY •• AV: MARIT SÆBØ Når underteikna skriv under overskrifta «Agronomen på gardsbesøk», så skriv ho for lagsbladet «Agronomen», som representant for laget. Dei gardsbesøka er avtalte på førehand med den aktuelle bonden, nettopp med tanke på å skriva i Agronomen. Når eg skriv under overskrifta «Agronomen på tur», så skriv eg som vanleg privatperson, og representerer ingen andre enn meg sjølv. At disse turane har ein tendens til å enda opp på ein gard av noko slag dei òg, er berre slik det er. Etter impulsmetoden er det gjerne uansett. I dette nummeret av Agronomen tenkte eg å dela nokre opplevingar eg har fått med meg som privatperson. Etterkvart som gamle slektningar på Radøy har falle frå, har tilknytninga mi til øya blitt mindre, busett i Os som eg er. For å halda på ei viss tilnytning, har eg meldt meg inn i Radøy Sogelag. Det fine med det, for meg, er at dei/me har ansvar for drifta av det gamle tunet Bogatunet på Boga, og Syltastovo på Sylta. For meg som er rimeleg opphengt i gamle hus og kultur, er dette sjølvsagt midt i blinken. No i haust var eg på dugnad på Bogatunet. Eg har aldri vore der før, og det var mykje å ta inn. Dugnaden var tett para ihop med eit opplegg for skuleklasser som kom dit for å læra om liv og arbeid i tidlegare tider. Dette var heilt tydeleg eit opplegg som skulen hadde jobba mykje med. Elevane var kledde som på oldeforeldra si tid ( mest mogeleg då sjølvsagt), og dei hadde på førehand sett seg inn i historia til tunet og bruken av ymse reiskap, og kunne fortelja mykje om bruk av ulike rom og ting som var samla der. Dette formidla dei vidare til folk som sveiv innom av slekt og vener. Likeeins laga dei, og serverte graut, mjelkelappar og anna godt laga på gamal vis. Ute fekk dei vera med på slått med ljå, raking, oppsetjing av hes, og å hesja i. Diverre er ikkje dette særleg kjent kunnskap blandt ungar lenger, sjølv ikkje i ein landbrukskommune som Radøy. I tillegg til det pedagogiske, gjekk dugnaden blandt sogelaget sine utskremte ut på å «fjelga» litt i tunet. Graset var ikkje slått anna enn midt mellom husa, så underteikna og nokre til gjekk hen med langorven (altså ljåen....) og slo litt vidare rundt husa. Ein utakknemleg jobb der graset var mykje nedtrakka, tettvakse med tistel, med stein både her og der, og kort mellom humpar og dumpar. Nei, det er berre å innsjå, sjølv for Radøy Sogelag: Utan beitedyr vinn ein ikkje med det. Planen er å gjerda inn og få nokre villsau i hageleige. Dei skal visstnok greia å ta knekken på tistelen òg. Så det vert spanande å sjå om me får det til som tenkt, eller om me gror heilt inne der ute på Boga. Det er same problemet som dei har alle som sluttar med beitedyr sjølvsagt. Bogatunet står på sin opprinnelege plass på Boga. Huset er eit samanbugd anlegg der ulike tømmerkassar med ulik funksjon er sett saman til eit samanhengande bygg. Eldste delen truleg frå 1600 talet, andre delar noko nyare. Slike bygg var vanleg rundt på mange gardar i gamal tid. Ofte var det òg slik at fjøsen som dyra budde i var bygd saman med den delen som det budde folk i. Slik er det imidlertid ikkje på Bogatunet. Der står fjøset under løo i ein bygning for seg sjølv, slik det har vore vnleg dei fleste plassar seinare. Eg legg ved nokre bilete. Ettersom eg ikkje har detaljkunnskap om hus og tun på det noverande tidspunkt, lar eg bileta tala for seg sjølv. AGRONONOMEN PÅ TUR NAKKA, EVANGER Undeteikna har alltid vore fasinert av slike plassar «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Slike plassar har me mange av, òg her lokalt i Hordaland, eller kanskje nettopp her... •• AV: MARIT SÆBØ Eg har i år fått beina,og hunden, med meg og besøkt nokre slike plassar, einbølte og veglause, og har planar om fleire. Sist i mars 2012 gjekk eg opp til garden Nakka, som ligg opp frå Evangervatnet på noko over 300 meters høgde. Kor lenge det har budd folk her veit nok ingen, men der er i alle fall skriftlege kjelder tilbake til midten av 1600 talet. Som namnet seier, ligg garden høgt og fritt, og det er ei openberring både å stiga ut av skogen og sjå garden liggja der, og likeeins å stå oppe i tunet og sjå ut24 over. Det er ikkje langt opp frå Europaveg 16, men etter måten bratt, så då undeteikna og hunden sleit seg opp denne dagen i mars, gjekk det ein time. Med hyppige pauser for å få finna pusten igjen. Stien var grei oppetter lia, snøen var for det meste vekke, og der han framleis låg var der fotefar etter ein person, slik at det var råd å fota seg på eit vis. Oppe i tunet var det lemmer for nokre av glasa i våningshuset, og alt var stilt og øde, slik det brukar å vera på fråflytta plassar. Marit og hunden gjekk rundt og såg på alt som var å sjå. Gamle fjøsmurar, i si tid lagt opp av rallarane som bygde vossabano, ei utgamal årestove, framleis med ljoren i taket inntakt, bygd saman med fleire andre hus med ukjent bruk og innhald, våningshus frå 1865 eller deromkring (i følgje bygdeboka), uteløer spredd omkring på bakkane. Store, vide bakkar, etter vestlandsk målestokk, men noko brattlendt, og ikkje i drift sjølvsagt. Etter å ha valsa storøygd og begeistra omkring i halvannan time eller meir, sette me oss på ein steinbenk framfor huset og åt matpakko vår. Då seier plutseleg hunden «boff!», noko som betyr at no kjem det nokon. Og sanneleg, der kom der ein mann gåande oppetter bakkane, langt utafor folkeskikken, og midt i veko! Eg måtte jo sjølvsagt høyra om mannen var heimehøyrande der i tunet, og det var han. Me vart sitjande der på benken og prata i lengre tid, og sia undertiekna hadde førebudd seg godt og lese bygdeboka før ho la i veg, så hadde ho inne kunnskap både om mannen sjølv, og forgjengarane hans, og ho hadde sjølvsagt mykje å spørja om. I løpet av samtalen kom det etterkvart fram at han Steinar Mølster ikkje berre var eigar av garden, - han budde der òg! AGRONOMEN DESEMBER 2012 Takk og pris at han ikkje var heime medan Marit sveiv rundt i tunet og kikka inn glas og sprekker i uthusveggar!! Eg var sjølvsagt heilt sikker på at plassen var fråflytta allereie i utgangspunktet, og lemmene for døra og vindaugo signaliserte det same. På eigne vegner tykte eg at det var direkte pinleg at eg hadde tatt meg slik til rette i fastbuande tun, men eg har fått full tilgjeving, har ståande invitasjon, har vore oppe att seinare på sumaren, og har fått kikka innomhus i alle dei gamle bygningane i tunet. Foreldra dreiv garden med husdyr like til midten av 1980 talet. Steinar Mølster har vore i arbeid på Bjølvefossen i Ålvik i ein mannsalder, og flytta heim til Nakka då han vart pensjonist for nokre år sia. Eller pensjonist og pensjonist, - mannen reiser bygdalangs i full jobb som hovslagar, og alle dei hesteeigarane eg kjenner viste seg å kjenna han Steinar Mølster. Har de hest de som les dette, så kjenner de han sikkert de òg. Han Steinar er ein kulturberar med mykje kunnskap om gamle teknikkar og bruksmåtar. Han slår ikkje bøane, men held skogen vekke, styvar dei gamle styvingstrea, og nett no har han store mengder never liggjande til tørk under press for å ha til å skifta nevertaket på årestova. Eg fekk no forøvrig svar på kvifor det var lemmer for dør og vindaugo. Nakka er ein verhard plass, sjølv om det har vore stilt når eg har vore der, og vinden slit på vindaugo slik at dei punkterer og vert øydelagde. Skal han ha nye glas må han bera dei på ryggen opp frå vegen. Det har han gjort nokre ganger. Tilliks med absolutt alt anna han skal ha med heim........ Marit slit seg altså tungpusten opp til Nakka på ein time. Han Steinar brukar akkurat halve tida, og han ber alltid på noko i tillegg! Det seier jo sitt om meg som er i ei elendig forfatning, - og om han Steinar på Nakka som er ein særdeles oppegåande og sprek pensjonist! STEND AGRONOMLAG STYREMØTE STEND AGRONOMLAG 7.SEPTEMBER 2012, KL 1300 PÅ STEND Disse møtte: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Olav Rimmereid, Marit Sæbø, Turid Bjørndal Njåstad. Meldt forfall: Bernt Johan Husebø, Nils Neteland, Gunnar Dolve. Sæbø las referata frå siste styremøte, årsmeldinga, årsmøtet. Disse vart godkjent. Konstituering av styret: Jan-Ole vart vald til formann på årsmøtet. Erling Nesse fortset som nestleiar og Marit Sæbø som skrivar. Sia me mangla fleire frå styret på møtet, vart det ikkje tatt stilling til ny kasserar etter Olav Rimmereid som no går ut av styret. Han fortset difor som kasserar inntil ny er på plass. Kort evaluering av stemna: Det meste går greit, men me er lite nøgde med at skulen ikkje kan bidra med omvisarar i skulegarden. Slik det no fungerer er det heilt tilfeldig om me greier å overtala eit einaste menneske frå skulen til å visa rundt. Me tykte underhaldninga fungerte godt. I år var AGRONOMEN DESEMBER 2012 det Fana Mannskor og Toradarane frå Osterøy som sto for dei musikalske innslaga. Få/ingen dansar, til tross for feiande dansemusikk frå Toradarane. Økonomi: Det vart på stemna solgt totalt 62 billettar, kroner 12.400,Festtalaren, mannskoret og toradarane fekk tilsaman 8500,- for innsatsen. Agronomstemnet ber seg sjølv økonomisk. Jubileumsboka om skulen, som tidlegare rektor Arne Østgård har arbeidd med: Pengane han fekk løyvd i til bruk i samband med redigering etc er no kome på konto hjå fylket, etter Østgård sitt ynskje. Skulen har kanskje planar for vidare arbeid med boka? Dette må skulen kunne gi ei orientering om. Agronomen: Det er nok stoff til å få ut eit haustnummer av Agronomen. Laget skal frå no betala portoen for utsending av bladet til medlemmane. Neste styremøte er planlagt rundt midten av november. Marit Sæbø. 25 STEND AGRONOMLAG STYREMØTE STEND AGRONOMLAG, 20. NOVEMBER 2012. Møtet vart denne gangen halde i stova i grindbygget til skrivar Marit Sæbø i Bjørnen i Os. Disse møtte: Leiar Jan-Ole Skage, nestleiar Erling Ingemund Nesse, skrivar Marit Sæbø, varamann Turid Bjørndal Njåstad, varamann Gunnar Ljones Dolve, og avtroppande kasserar Olav Rimmereid. Styremedlemmene Bernt Johan Husebø og Nils Neteland hadde meldt forfall. Referatet frå forrige møtet vart opplese av skrivaren, og vart godkjent med tilføying av at jubilant Per Drønen frå Fitjar las Jacob Sande på agronomstemna. (No skal det no innrømmast at han er nemnt i referatet frå sjølve stemna, men han toler absolutt å bli nemnt fleire ganger !) Me har konstituert Nils Neteland som ny kasserar i laget. Av ulike grunnar har han ikkje kunna møta på dei to styremøta me har hatt etter årsmøtet, men me voner at han kan ta på seg dette vervet etter Olav Rimmereid som no er gått ut av styret. Olav møtte på dette møtet og overleverte papira til leiaren. Overføring av disposisjonsrett over kontoane må takast i ettertid sia Neteland ikkje kunne koma på dette møtet. Vedtak: Styret i Stend Agronomlag har på møte i 20.11.2012 vedteke at disposisjonsrett over laget sine konti vert overført frå tidlegare kasserar Olav Rimmereid, Fitjar, til ny kasserar Nils Neteland, Kvam. Agronomen. Det har i åravis vist seg vanskeleg å skaffa ynskjeleg mengde skulestoff til å få gitt ut eit haustnummer av Agronomen. Styret i laget har på møtet i dag bestemt at me vil halda på 4 nummer i året. Har me lagsstoff nok, men manglar skulestoff, vil me om naudsynt betala for trykking av «blekko» ved hjelp av laget sine midler. Marit kontakter aktuelle bidragsytarar ved skulen og ber om stoff til julenummeret. Jan-Ole snakkar med rektor Bjørn Lyngedal om vidare arbeid og samarbeid om Agronomen. Me har bede skulebiblioteket om jubilantlistene for neste år. Marit tar på seg å sjekka/oppdatera adressene. Kari Sekkingstad er slutta ved skulen. Ho har no i åravis vore venleg og tatt ansvar for maten til agronomstemna. No har ho imidlertid teke vidareutdanning og er på veg til heilt andre arbeidsmarker. Jan-Ole tek kontakt med kjøkenansvarleg ved skulen for å høyra korleis me kan ordna oss neste år. Brønnøysundregisteret må få melding om endringar i styret. Me som var tilstades på møtet skreiv under på aktuelt skjema. Jan-Ole sender det vidare til Bernt Johan og Nils for å få deira underskrift. Laget har sendt bårebukett i samband med gravferda til mangeårig medlem og leiar Bjørn Arild Andersen. Han var 60- års jubilant i år, men hadde ikkje helse til å møta, og han døydde i oktober. Han har dei seinare åra vore busett i Spania. Me satsar på å avhalda neste styremøte på Stend i fyrste halvdel av mars. Marit Sæbø, skrivar. Frå styremøtet i november. Frå venstre leiar Jan-Ole Skage, avtroppande kasserar Olav Rimmereid, nestleiar Erling Nesse, vara Turid Bjørndal Njåstad, vara Gunnar Ljones Dolve. Marit Sæbø tok bildet og kom difor ikkje med. 26 AGRONOMEN DESEMBER 2012 STEND AGRONOMLAG ÅRSMØTE STEND AGRONOMLAG LAURDAG 25. AUGUST 2012. KLOKKA 1200 PÅ STEND. Årsmøtet vart i år som i fjor avhalde på det nye lærarværelset i toppetasjen over kjøkenet. Ca 45 personar møtte på årsmøtet. Er det fleire enn dette som møter så er rommer for lite og møtet må haldast ein annan plass. Nestleiar i laget, Erling Ingemund Nesse, ynskte velkomen. Innkallinga vart godkjend. Erling Nesse vart vald til møteleiar. Marit Sæbø vart vald til skrivar/referent. Marit Sæbø las årsmeldinga, som vart godkjend. Rekneskapen vart delt ut i forsamlinga. Kasserar Olav Rimmereid gjekk gjennom dei største postane, og las godkjenninga frå revisor Bodil Myklestad. Rekneskapen vart godkjend. Årsmøtet vedtok å auka medlemspengane frå kroner 150 til kroner 200 for 2013. Dette grunna auka utgifter i samband med Agronomen. Val Leiar i valnemnda, Knut Nernes, las valnemnda si innstilling. – Jan-Ole Skage vart attvald som leiar. – 2 styremedlemmer: Erling Ingemund Nesse, Gulen, attvald. Nils Neteland, Kvam, ny. 2 varamedlemmer: Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy, attvald. Gunnar Ljones Dolve, Kvam, ny. 2 revisorar: Bodil Myklestad og Olav Kjosås, begge Fana, attvald. Ny i valnemnda: Jostein Bergheim, Fana. For å få fleire til å møta på agronomstemna hadde me i år sendt ut både vårnummeret og sumarnummeret av Agronomen til alle jubilantane, med namnelister over klassane, og invitasjon til stemna. Hjalp det noko på påmeldingane? Dette spørsmålet vart stilt til dei frammøtte. Det var ikkje så mange som hadde synspunkt på dette, men nokre meinte at eit enkelt ark med innbyding til kvar enkelt, i frankert konvolutt, ville vera like bra med tanke på påmelding. Ein i salen meinte at det var fåre for at tilsendt Agronomen gjekk i papirinnsamlinga i lag med reklamen. Styret i laget har no prøvd begge variantane i von om å nå flest mogeleg, men det er vanskeleg å få folk til å møta i eit slikt antal som hadde vore ynskjeleg. Etter sjølve årsmøtet orienterte rektor Bjørn Lyngedal frå skulen no. Dette vert godt motteke ettersom «det meste» er nytt sia jubilantane si tid. Årsmøtet vart avslutta rundt halv to. Då var det middag. Marit Sæbø. AGRONOMEN DESEMBER 2012 27 Nytt fra skolen STADIG FLERE ELEVER PÅ STEND Ved skolestart i 2012 hadde Stend totalt 364 elver. Den største økningen er på idrettsfag der vi for første gang har to fulle klasser, 56 elever, på VG1. Men også på naturbruk og tilrettelagt opplæring har vi økt elevtall. DET NYE AUDITORIET TATT I BRUK De nye auditoriet på skolen med plass til 60 personer er nå tatt i bruk. Dette gir en flott tilvekst til skolens undervisningsrom, og vi håper mange vil bruke dette. Rommet kan også leies på kveldstid dersom noen ønsker å bruke dette til ulike kurs og møter. ADMINISTRASJONEN PÅ SKOLEN HAR FÅTT EN ANSIKTSLØFTNING I sommer har administrasjonen på skolen fått en ansiktsløftning. Alle kontorene er malt, fått nye gulvbelegg og dører. I tillegg er resepsjonen flyttet ut til inngangen og fått glassvegger og dør slik at besøkende lettere skal vite hvor de skal henvende seg når de kommer til skolen. TUNTREET PÅ SKOLEN SYNGER PÅ SISTE VERSET Tuntreet på Stend, blodbøken som ble plantet av datteren til Adam Oehlenslaeger og moren til Wollert Konow, har de siste årene fått store skader, og er blant annet hardt angrepet av honningsopp. Dessverre gjør dette at vi av sikkerhetsmessige grunner bør fjerne treet. KOMMANDANT BOLIGEN TATT I BRUK TIL UNDERVISNING Kommandantboligen, det røde huset rett bak busstoppet mot byen, har i mange år vært leiet ut til ansatte ved skolen. Fra høsten ble imidlertid dette huset også tatt i bruk til undervisning. Huset brukes av avdeling for tilrettelagt opplæring. NYTT INGANGSPARTI PÅ SKOLEN I forbindelse med at skolen tilpasses bedre til universell utforming bygges det nå nytt inngangsparti på skolen. Foran klasserommene i mellombygget er det nå bygget en innebygget rampe for rullestoler. Fasaden på det nye tilbygget vil bli i glass og vi gleder oss til dette er ferdig. JULEPRESANG TIL STEND Hordaland fylke hadde på slutten av 2012 disponibelt vedlikeholdsmidler som kommer Stend til gode. Alle vinduene både i gymsal og i de to klasserommene i underetasjen blir derfor skiftet nå til jul, og hele fløyen er derfor pakket inn i presenning.
