4/2011 - Assistanse

Transcription

4/2011 - Assistanse
ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming • 4/2011 • 41. årgang
Redaksjonskomite Notater:
Karen Marie Oma: [email protected]
Sissel-May Berntzen: [email protected]
Svein Erik Haldorsen: [email protected]
STYRET 2011
Leder:
Eli Vogt Godager
Nord-Torpvegen 1564
2880 Nord-Torpa mob: 95 93 65 83
[email protected]
(jobb) 23 33 19 00
(hjem) 61 11 19 04
Styremedlem
Hilde M. Hansen
Libakkfaret 1 b
1184 Oslo
22 74 34 25
[email protected]
91 85 69 07
Styremedlem
Christine Amlie
Tømmeråsen 11
5232 Paradis
55 13 38 80
[email protected]
95 96 21 95
Styremedlem
Karen Marie Oma
Nardoskrenten 17
7032 Trondheim
73 93 89 83
(red. Notater)
[email protected] 93 88 63 48
Styremedlem
Kjetil Klemetrud
Karl B. Nordbysvei 14 2050 Jessheim
95 04 35 96
[email protected]
Styremedlem
Sissel-May Berntzen
Stallovegen 35
9016 Tromsø
48 21 53 53
(red. Notater)
[email protected]
Styremedlem
Ellen Kathrine Dahl
Korsveien 11
2006 Løvenstad
47 28 87 57
[email protected]
”Styret som skal stå for den formelle
avviklingen av Assistanse”
Assistanse oppnevner i forbindelse med sammenslåingen med Norges Blindeforbund en
kontaktperson i hvert fylke, der det finnes et styre er det naturlig at styret påtar seg denne
oppgaven.
Kontaktpersonen(e) skal ha følgende oppgaver:
• Avtale et møte med fylkesstyre og fylkessekretær
i Blindeforbundet.
• Arrangere et første ”foreldremøte” i nye organisatoriske rammer, sammen med Blindeforbundets
fylkeslag.
• Foreslå aktiviteter som er aktuelle for både barn,
unge og foreldre, og bidra i gjennomføring av
disse.
• Sørge for at informasjon om sammenslåingen når
ut til alle medlemmer i fylkeslaget.
• Informere det sentrale foreldreutvalget om lokal
aktivitet, slik at informasjon om dette kan bli gjort
tilgjengelig for alle.
Vi har stor tro på denne måten å komme i gang med
arbeidet på. Et første møte er allerede avholdt i flere
fylker, i skrivende stund vet jeg at det har vært møte
Troms og Hedmark/oppland og jeg vet at det er avtalt
møte i Akershus. I Hedmark/Oppland er det allerede
satt opp en fin aktivitetskalender for 2012. Og i SørTrøndelag er det allerede gjennomført en felles familiesamling.
forutsatt at vi møter opp og sier oss villige… Dette
er vi helt sikre på at vi finner ut av, bare vi runder
årsskiftet og kommer i gang med aktivitet. Små arrangementer og store arrangementer. Her finnes mange
muligheter.
Blindeforbundet har nok også en del medlemmer med
barn og unge med synshemming, som ikke har vært
medlemmer av Assistanse. Det betyr at bare ved å slå
oss sammen er vi flere! Kult.
Det sentrale foreldreutvalget som skal settes ned vil og
skal holde kontakt med foreldrekontaktene, og sørge
for inspirasjon og støtte i overgangen og i det videre
arbeidet for barn og unge og deres familier innenfor
rammen av Norges Blindeforbund.
Nr.4
2011
NOTATER
Sporveisgt. 10
0354 Oslo
Tlf. 22 56 88 24
Fax. 22 56 88 28
Årsabonnement kr 200,Gratis for medlemmer
Planlagt utgitt 4 utgaver
i 2011
Forsidebilde
Foto: Øystein Hvalsengen
REDAKSJONSKOMITE
Karen Marie Oma
Sissel-May Berntzen
Svein Erik Haldorsen
Den formelle avviklingen av Assistanse..........................
Lederen: Skal vi lykkes, må vi bry oss............................
Hva skjer nå ’a ................................................................
Årsmøtet 2011 - Styret gjenvalgt.....................................
Aller siste hilsen fra redaksjonen.....................................
Rekrutteringsarbeidet fremover ......................................
Velkommen til Norsk Blindeforbund . ............................
Førerhundkalenderen 2012 er her! . ................................
Knallåpning med rapp, tangenter og saksofon . ..............
Gratulerer med dagen, Hurdalssenteret! .........................
En enkel presentasjon av NBF........................................
Statped har fått nye nettsider ..........................................
Extra-midler tildelt Norges Blindeforbund .....................
Bare gled dere! . .............................................................
Prosessen fram mot integrering i NBF ..........................
Historisk mammakveld ..................................................
Interessepolitiske saker fremover ..................................
Besøk på Akvariet i Bergen ...........................................
Årets foreldrekurs ...........................................................
Familiesamling Region øst .............................................
Assistanse i 20 år ............................................................
Utdanningsdirektoratets brukerforum . ...........................
3 på foreldrekurs .............................................................
Nytt hefte - «Ungdom i fokus» .......................................
Hvordan er det med bakingen hos dere? . .......................
Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter ..............
side 2
side 4
side 5
side 7
side 7
side 8
side 9
side 9
side 10
side 11
side 12
side 14
side 15
side 16
side 16
side 16
side 17
side 18
side 20
side 21
side 23
side 25
side 27
side 28
side 29
side 30
Informasjonsmateriell fra Assistanse .............................. side 31
En første ting som vil bli lagt til rette for er utsendelse
av et lokalt nyhetsbrev i de enkelte fylkene.
Der Assistanse tidligere har hatt to fylker i et fylkeslag, for eksempel Oslo/Akershus og Trøndelag, vil
det trolig naturlig utvikle seg samarbeid på tvers av
de fylkeslag som finnes i Blindeforbundet. Dette har
Etter hvert som tiden går og vi har vennet oss til en vi allerede fått til for Hedmark og Oppland.
ny hverdag finner vi også en form på dette arbeidet
lokalt. Kanskje skal det være en permanent ord- I det Notater går i trykken er den endelige lista med
ning med foreldrekontakter, kanskje blir vi valgt inn kontaktpersoner ikke helt klar. Så fort den er klar vil
som medlemmer i styrer rundt om i fylkeslagene… det bli sendt ut et Nyhetsbrev fra Assistanse.
Knallåpning
side 10
Statped har
nye nettsider
side 14
Besøk på Akvariet Assistanse i
20 år
i Bergen
side 18
side 23
Dette er siste nummer av NOTATER, stor takk til alle som har gjort det mulig å
utgi vårt blad i over 40 år. Vel møtt i: «Norges blinde».
3
Hva skjer nå a’?
LEDEREN HAR ORDET...
Skal vi lykkes – må vi bry oss!
Sammenslåingsprosessen nær fullført
Av Eli Vogt Godager
Notaters siste nummer kunne vært fylt av historiske tilbakeblikk, vi valgte en annen vei. Vi
velger å lage et nummer av Notater med fokus på den nye virkeligheten vi skal gå inn i som
medlemmer av Norges Blindeforbund. Vi ønsker at alle medlemmer av Assistanse skal få nødvendig informasjon og kunnskap til å ta aktivt del i arbeidet innenfor nye rammer.
Organisasjonsarbeid er oppturer og nedturer. Frustrasjoner og gleder i en salig blanding. Slik vil det sikkert alltid
være. Det er utrolig mye trivielt og rett og slett kjedelig
arbeid som skal gjøres, søknader og rapporter, regnskap
og revisjon, skjemaer og blanketter, uttalelser… Ja rett og
slett papirarbeid. Helt nødvendig for at det skal være mulig å gjennomføre og gjøre det vi er medlemmer i en organisasjon for. Vi har vært medlemmer i Assistanse fordi fellesskapet mellom foreldre er viktig OG fordi mulighetene
for å gjøre ting sammen med andre som ”lever som oss”
er viktig for oss. Det er viktig for oss og det er viktig for
ungene våre. Ikke så greit å være den eneste med en synshemming i mils omkrets… Godt å av og til snakke med
andre som kan har det slik, godt å av og til få være med på
aktiviteter som er tilrettelagt nettopp for barn og unge med
lite eller intet syn.
Papirarbeid må også til for at vi skal ha en plattform å drive det interessepolitiske arbeidet ut i fra. Interessepolitisk
arbeid handler om å tale en gruppe sin sak, slik at vi ikke
er enslige røster hist og her. Vi står sterkere sammen – vi
blir lyttet til når vi snakker i generelle vendinger, ikke bare
for ”vår syke mor”. Ved å tre inn i Norges Blindeforbund
blir vi del av en meget slagkraftig og klok organisasjon.
Jeg håper vi blir flere å fordele papirarbeidet på og at flere
krefter derfor kan brukes til kjernevirksomheten; politikk
og gode felles aktiviteter.
Men skal vi lykkes må vi bry oss. Ingenting kommer av
seg selv nå heller. Derfor har vi etablert foreldrekontakter i
hvert fylke som skal jobbe sammen med Blindeforbundets
fylkeslag for å fornye og reetablere arbeidet for familier
med barn og unge med synshemming. Disse kontaktene
får et mandat og vil sammen med fylkesledere og fylkessekretærer dra ny aktivitet i gang.
Jeg har sjelden vært så optimistisk som på årets foreldre-
kurs. Der var mange engasjerte foreldre. Selv årsmøtet var
fulltallig, tidlig en søndag morgen. Regionsamlingen vi
gjennomførte denne helga resulterte i at flere meldte seg
til å være foreldrekontakten i sitt fylke. Dette er strålende
– og vitner om at det vi driver med er viktig. Viktig for oss
og viktig for ungene våre.
Når jeg så helga etter foreldrekurset var med på familiesamling på Hurdal, fikk jeg nok en grunn til å bli oppløftet
og beholde optimismen; her var hauger av unge familier
med små barn. Ungene var sammen og de voksne fikk
også muligheter til å snakke sammen. Så også denne samlingen vitnet om at fellesskapet er nødvendig og det er et
godt å være med.
Vi har tatt ansvar ved å legge ned Assistanse, og vi skal
fortsette å ta ansvar ved å være aktive medspillere i den videre utviklingen av Norges Blindeforbund. Vi blir flere på
laget, vi lærer flere og kjenne, impulsene vi får vil gjøre det
enklere å drive også det arbeidet som er litt kjedelig……
Varmen i fellesskapet skal styrkes og bygges videre. Det er
her vi kan hente nye krefter.
Velkommen på nye arenaer i 2012!
Av Eli Vogt Godager
Informasjon er ikke gitt før den er forstått sa
en gang en klok mann. Og det er helt sant.
I den fasen vi som organisasjon er oppe i nå,
kan ingenting sies for mange ganger. Folk er
på forskjellig sted når de hører, vi som gir informasjon tar kanskje mange ting for gitt…
Når vi selv tar ting for gitt, faller ofte noen
viktige biter vekk i den informasjonen vi gir
videre. Og det er bare å erkjenne at det ikke
alltid er så lett å spørre eller.. kanskje er man
litt flau for at man ikke har fått noe med seg,
kanskje tenker man at dette burde jeg jo ha
skjønt eller visst…. Dette tar vi på alvor!
Alle som nå er medlemmer av Assistanse blir fra
01.01.12 medlemmer av Blindeforbundet
Landsmøtet i Norges Blindeforbund i september i år
gjorde det mulig for oss som foreldre/foresatte å bli
medlemmer, på selvstendig grunnlag. Ikke bare på
vegne av våre barn.
Vårt medlemsregister blir derfor lagt over i Blindeforbundets medlemsregister fra denne dato. Men
etter all sannsynlighet vil alle nåværende Assistansemedlemmer bli oppringt, for å være på den sikre
siden. Det skal være frivillig, men selvsagt oppfordrer vi ALLE til å være med over.
I framtiden vil alle foreldre/foresatte kunne melde
seg inn i Blindeforbundet som selvstendige medlemmer fram til barnet fyller 18 år. I forbindelse med
sammenslåingen blir det gitt et amnesti fra dette,
så også de av Assistanses medlemmer som har barn
over 18 år blir med inn i Blindeforbundet.
Hvordan skal vi holde foreldregruppa samlet?
For at vi skal kunne holde foreldregruppa samlet vil
vi bli tagget (merket) i medlemsregisteret, slik at det
skal være mulig å sende ut informasjon særskilt til
denne gruppa medlemmer av Norges Blindeforbund.
Dette er en teknisk sak, men et viktig element for å
kunne drive likemannsarbeid mellom foreldre/foresatte også i tiden som kommer.
Opprettelse av et sentralt foreldreutvalg
Assistanse finnes altså ikke mer etter 31.12.11. VI er
fra 01.01.12 medlemmer av Norges Blindeforbund,
på linje med alle andre medlemmer. For å ivareta det
interessepolitiske arbeidet til foreldre/foresatte skal
det nedsettes et foreldreutvalg. Dette skal arbeide
med viktige saker som:
• G jennomføring av fylkes/regionsamlinger (familiesamlinger).
• Gjennomføring av årlig foreldrekurs.
• B
istå Samfunnspolitisk avdeling i Norges Blindeforbund i det interessepolitiske arbeidet som
handler om barn og unge med synshemming.
• S amarbeide om rekrutterings-, informasjons- og
kunnskapsformidlingsarbeid.
Assistanse skal fremme forslag til medlemmer i dette utvalget for Norges Blindeforbunds sentralstyre,
som deretter nedsetter dette utvalget. Utvalget vil
rapportere til sentralstyret. Foreldreutvalget vil bestå av seende foreldre til barn og unge med synshemming OG synshemmede foreldre til seende barn.
Det vil altså jobbe interessepolitisk på flere plan;
men felles vil være interessepolitisk arbeid for mennesker med synshemming.
Foreldreutvalgets økonomiske rammer vil settes av
sentralstyret, men selvsagt kan dette utvalget jobbe
fram prosjektsøknader og selv arbeide for å skaffe
midler til ønsket aktivitet.
Hva skjer med aktiviteten?
Aktivitet som tidligere ble drevet av og organisert
gjennom Assistanse, skal nå organiseres og drives
gjennom Norges Blindeforbund, dette gjelder både
lokalt og sentralt. Lokalt er vi fra 01.01.12 tilknyttet
et fylkeslag i Blindeforbundet. Det er 19 fylkeslag.
Det er gjennom fylkeslagene den lokale aktiviteten
da vil arrangeres.
Når vi nå oppnevner foreldrekontakter i hvert fylke
er dette for å få til oppstart av aktivitet for barn,
ungdom og foreldre/foresatte. Etter hvert vil dette
jo bli en ordinær og totalintegrert del av Blindeforbundets virksomhet i fylkeslagene.
I flere fylker er det allerede opprettet kontakt og
igangsatt planlegging av aktivitet for 2012.
Som ordinære medlemmer av Blindeforbundet vil
og skal vi selvsagt delta på all den aktivitet som
allerede finnes i organisasjonen.
Forts. neste side
4
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
5
Sentralt vil det være foreldreutvalget som tar tak i
spørsmål av nasjonal interesse, både aktiviteter og
interessepolitiske spørsmål.
Blindeforbundet har betjente kontorer i alle fylker.
Foreldrekontaktene må etablere kontakt med fylkesledere og fylkessekretærer og gjennom det være med
og legge planer for aktiviteten videre.
Se artikkel et annet sted i Notater.
Hvordan kan du og jeg bli aktive i Blindeforbundet?
For at foreldrearbeidet og barne- og ungdomsarbeidet innenfor Blindeforbundets rammer må vi ENGASJERE oss. Ingen gjør dette arbeidet for oss… Vi må
møte opp på medlemsmøter og andre relevante arrangementer og arenaer. Vi må vise at vi vil bidra.
Meld dere på bane, gå inn på www.blindeforbundet.
no og bli mottaker av nyhetsbrev for ditt fylke. Følg
med på hva som skjer og benytt de mulighetene som
finnes.
Felles samling for tillitsvalgte i Blindeforbundet og foreldrekontakter
Vi har søkt midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til gjennomføring av en samling for tillitsvalgte i Blindeforbundet og de foreldrekontakter
Assistanse utpeker nå på tampen av 2011. Meningen
med en slik samling er å bli kjent og bytte kunnskap.
Vi kan foreløpig lite om Blindeforbundet som organisasjon, mange av Blindeforbundets tillitsvalgte
kjenner foreløpig liyte til de utfordringer våre barn
og vi som familier står ovenfor.
Slik at det å utveksle kunnskap og bli kjent med hverandre er en god måte å komme i gang med konkret
aktivitet på, både interessepolitisk og lokal sosial
aktivitet. Vi håper denne samlingen kan gjennomføres med eller uten midler fra direktoratet.
Notater legges ned – informasjonskanalene
til medlemmene blir flere
Du leser nå siste utgave av Notater. Fra 01.01.12 vil
Norges Blinde være vårt medlemsblad. Dette kommer oftere enn Notater gjorde, men dekker selvsagt
et bredere fagfelt for å bruke det ordet. For å holde
foreldregruppa samlet og spre kunnskap ønsker vi å
utvikle et elektronisk nyhetsbrev som sendes ut med
jevne mellomrom. En første prøve vil komme tidlig
i 2012.
Nettsidene www.assistanse.no
Assistanses nettsted vil legges ned årsskiftet. Men
informasjonen vil ikke forsvinne. Det som er relevant å ta vare på vil bli med over til www.blindeforbundet.no. Hvordan dette blir organisert vites ikke i
skrivende stund, men verdifull informasjon og kunnskap skal ikke gå tapt. Det lover vi.
Hvis du har spørsmål som ikke er besvart i denne artikkelen, send meg en mail; [email protected] så skal
vi svare så godt vi kan. Og du er sikkert ikke den
eneste som lurer……
Årsmøte 2011 – styret gjenvalgt
Assistanse avholdt sitt siste årsmøte søndag den 30.oktober 2011. Et helt tradisjonelt årsmøte,
der årsmelding, regnskap og revisjonsberetning ble godkjent. Rett etter årsmøtet holdt forbundsleder i Norges Blindeforbund, Atle Lunde en tale der han ønsket oss velkommen og
fortalte om Blindeforbundets virksomhet og merkesaker.
Dette er styret:
Eli Vogt Godager, leder
Hilde Marie Hansen, kasserer
Styremedlemmer:
Karen Marie Oma
Sissel May Berntsen
Kjetil Klemetrud
Sittende styre ble gjenvalgt i sin helhet. I utgangspunktet Christine Amlie
hadde vi tenkt at det bare var behov for et lite avviklings- Ellen Kathrine Dahl
styre. Men her foregikk det en liten modningsprosess. Overgangen handler ikke bare om en teknisk avvikling, men også Styret takker for tilliten! På vegne av styret, Eli
om overføring av den kunnskap vi besitter som organisasjon
og foreldre/foresatte til de vi skal jobbe sammen med innenfor nye organisatoriske rammer.
Oppmøtet var sort. Selv uten spesielle saker eller ”mildt
press” om å delta var salen full. Tilnærmet alle som deltok på
foreldrekurset deltok også på årsmøtet søndag morgen. Det
skal sies at vi var godt hjulpet av en time ekstra natt til søndag…, men vi velger også å tolke det som stort engasjement
for fremtiden som medlemmer av Norges Blindeforbund.
Det handler også om å sette nye interessepolitiske saker på
dagsorden i Blindeforbundet – og i den forbindelse lære bort
mer om hva som er våre ungers utfordringer og hvilken hverdag vi som foreldre lever i sammen med våre barn. Derfor
valgte vi å gjenvelge hele styret. Da har vi mer kapasitet til å
overføre kunnskap og vi har kapasitet til å følge opp kontaktpersoner i fylkene, slik at mest mulig brikker faller på plass
før Assistanse ikke lengre finnes rent teknisk.
Styret som ble valgt på årsmøtet skal også ivareta følgende
mer tekniske oppgaver:
• Overføring av medlemsregister
• Regnskap
• Årsrapport
• Avslutning av alle forpliktelser og eiendeler
• Overføring av restmidler til Blindeforbundet
(øremerket)
• Avvikling av organisasjonsnummer
Ja, da bildet er ett år gammelt, men inni er vi like…
Fra venstre; Eli, Sissel May, Hilde, Ellen, Christine,
Karen Marie og Kjetil
Foto: Øystein Tønnessen
Aller siste hilsen fra redaksjonen
Med vemod og samtidig forventning, skrives den aller siste
redaksjonshilsenen til siste nummer av Notater. Vi er ganske snart historie og ei rik bladtid er over. Vi lurer på hvem
som leste og hvor vi ble lest, om vi nådde fram med snutter, info og egenopplevelser. Det vi vet er at når vi nå blir
innlemmet i infobladet Norges Blinde, er det med en helt
annen mulighet til å nå bredt ut. Vi vet også at stoff vil bli
sendt ut mye oftere. Men plassen vi vil ha til rådighet er
mer begrenset og skrivinga må nok strammes inn betraktelig. Det skal bli spennende å følge med på veien videre.
6
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
Takk til hver især som bidro med stoff til Notater, takk for
alt vi fikk lese fra turer og samlinger og om enkeltbarn og
deres situasjon. Takk for alle tips og nyttig informasjon.
Skriver vi kort og godt tror vi at slikt stoff også kan få plass
i vårt nye blad.
Takk for oss foreløpig, vi «leses» i Norges Blinde!
Sissel May Berntsen, Eli Vogt Godager, Svein Erik Haldorsen og Karen Marie Oma.
7
Rekrutteringsarbeidet fremover nye muligheter
Velkommen til Norges Blindeforbund
Jeg skal vel ikke si at Assistanse har drevet på ½-maskin de siste årene, men kapasitet til
aktivt rekrutteringsarbeid har vi hatt lite av. Skal nye familier med barn og unge med synshemming finne fram til en organisasjon, ja da må de faktisk vite om den. Informasjons- og
rekrutteringsarbeid er et kontinuerlig arbeid, noe man må holde på med hele tiden – og et
arbeid som krever systematikk.
Dette vil være en av de første oppgavene Foreldreutvalget gyver løs på. Å skape samarbeid med Informasjonsavdelingen i Blindeforbundet er viktig.
Trolig blir det også lettere å rekruttere nå når vi er
en organisasjon, ingen behøver å løse på hvor de skal
melde seg inn – handler problemet om syn er Blindeforbundet svaret.
Tekst: Atle Lunde, forbundsleder Norges Blindeforbund
Foto: Jørgen Juul
Av Eli Vogt Godager
Blindeforbundet lanserte nylig en ny brosjyre med
barn i fokus;
”Ny brosjyre: Gjennom Noras øyne
I brosjyren ”Gjennom Noras øyne” forteller Nora
Bæverfjord fra Grøa i Sunndal om sin hverdag som
sterkt svaksynt.
Nora er ni år, går i fjerde klasse og elsker korps og
Materiell må ut på alle steder der vi kan tenkes å nå dataspill. Hun har en øyesykdom som heter akromabarn og foreldre;
topsi som innebærer at hun er helt fargeblind, veldig
• Sykehusenes øyeavdelinger.
lyssky og svaksynt. Vi får være med henne på skolen
• Øyeleger
og i fritiden og blir kjent med punktskrift og ”smarte
• Optikere
dingser” hun bruker som gjør det lettere å utføre akti• Helsestasjoner og skolehelsetjeneste
viteter uten å se.
• Hjelpemiddelsentraler
- Akromatopsi er en øyesykdom som gjør at jeg er
• Fylkessynspedagoger
helt fargeblind. Jeg har også nedsatt skarpsyn og er
• PP-tjenestene i kommunene
veldig lyssky. Derfor må jeg løse noen ting i hverdaSom dere ser av lista er det mange steder som skal gen på andre måter enn andre, sier Nora.”
holdes informert og ha materiell tilgjengelig om barn Sammen med Informasjonsavdelingen vil vi fremover
og ungdom med synshemming og deres rettigheter og stake ut en ny kurs i arbeidet med å rekruttere familier
muligheter. Informasjonsmateriellet må også innhol- med barn og unge med synshemming inn i fellesskade kunnskap om hvordan foreldre/foresatte kan få ta pet i Norges Blindeforbund. Brosjyrer som denne vil
del i et fellesskap der erfaring kan deles.
hjelpe oss i dette arbeidet.
Det er med stor glede jeg og Norges Blindeforbund kan ønske dere velkommen til vår flotte
organisasjon. For oss i Blindeforbundet er denne sammenslåingen historisk. Endelig er barn,
unge voksne og eldre samlet under ett felles tak
Det har vært to spennende år for begge parter for å
legge til rette slik at sammenslåingen skulle gå så
smertefritt som mulig. Det har vi klart takket være
et inderlig ønske om å bli en kraftfull politisk aktør
også for våre blinde og svaksynte barn og unge. Vår
viktigste fremtid er barna våre. Da må vi arbeide for
at blinde og svaksynte barn og unge ikke blir diskriminert av samfunnet vi lever i.
Når vi nå er samlet kan vi sette hele livsløpet i et bedre perspektiv. Alt henger sammen, sies det. For vår
gruppe er nok dette enda viktigere. Skal vi lykkes i
livet må noen ting være på plass allerede fra fødselen
av. At vi har en organisasjon som kan gi råd er en ting,
men samfunnet vi lever i må ha den kunnskapen som
skal til for at vi skal få de samme muligheter som alle
andre.
Notater nr. 4/2011
Hilsen Atle Lunde
forbundsleder
Barnehage, skole, utdanning og til slutt arbeid er faser
som hører sammen og skal en lykkes må alle elementer ha den kvaliteten som treng sellers er jeg redd våre
unge vil ha en vanskelig start på voksenlivet.
Ved å forene våre krefter er sjansen større for at vi
skal lykkes og at våre barn- og unge skal få de samme
valg og muligheter som alle andre.
Førerhundkalenderen 2012 er her!
25. november er førerhundkalenderen 2012 klar for utsendelse. De svenske og danske blindeorganisasjonene følger
opp med kalendere også i år.
- Kalenderen, som har bilder av valper, vil i år som i fjor
være innstikk i mange av landets papiraviser. I tillegg til
Aftenposten og Adresseavisen, vil den også være å finne i
mange av de større fylkesavisene, forteller Eva Eggesvik i
Markedsavdelingen i Norges Blindeforbund.
2012-kalenderen er den tiende i rekken fra Norges Blindeforbund. Etter oppstarten i 2002 har kalenderen blitt en
tradisjon for mange, og det er mange gode tilbakemeldinger på den.
- Folk begynte å ringe for å bestille den allerede i juni,
forteller Eggesvik.
I noen år har vi hjulpet våre svenske og danske søsterorganisasjoner med deres kalender. - Det er andre gang svenskene sender den ut, og i Danmark er det fjerde år, forteller
8
Jeg håper at aktivitetene i fylkeslagene vil bli fylt av
barnelatter og unge som lager litt liv og røre.
Vi som er synshemmede har så mye å lære av hverandre, men også foreldre, søsken, familie og venner
kan lære mye av å være sammen med synshemmede i
alle aldre. Det gjør oss sterkere, og sånn kan vi mestre
hverdagen på en god og konstruktiv måte.
Med disse få ord ønsker jeg at vår fremtid sammen vil
bære frukter som vil komme alle til gode, både liten
og stor.
Notater nr. 4/2011
Eggesvik. - Svenskene syntes neste års kalender er enda
bedre enn årets, og slik skal det være, for vi bruker mye tid
på å fornye oss, avslutter Eggesvik fornøyd.
Sakset fra www.blindeforbundet.no, hvor kalenderen også
kan bestilles.
9
Knallåpning med rapping, tangenter
og saksofon!
David Bruggermann Ivar i BUA tester
og Joakim Ramrulletrappa, her
sland øver kvelden kan folk og hunfør dagen
der øve seg
Tekst og foto; Karen Marie Oma.
Torsdag 21. september ankom vi Gardermoen med en
saksofon, en steingodsengel og en liten åpningshilsen i bagasjen. Linda og Ivar fra BUA hentet både
oss, en ung pianist fra Trondheim og to rappere fra
Sørvestlandet på flyplassen.
Det kom hilsener fra mange hold; blant annet fra prinsesse Martha Louise, fra Hurdals ordfører og fra Lions.
Mens rappegutta holdt i endene, klippet Atle Lunde
høytidelig over det brede, røde båndet og erklærte Nye
På Haraldvangen, naboleirstedet ved Hurdalssjøen, Hurdal syn- og mestringssenter for åpnet. Vi kjente
fikk vi hyttesenger og god middag. Etterpå bar det at vi var med på en begivenhet med historisk sus. At
bort til Hurdalsenteret og inn i den nybygde gymsalen ungdommene ble spurt om å stå for kulturinnslaget på
som er stor, lys og med en høy klatrevegg .
åpningsdagen var både sterkt og riktig. De representerer Blindeforbundets framtid.
De fire unge øvde igjennom sine musikalske bidrag til
morgendagen og undertegnede fikk prøvelese hilsenen Utbyggingen av senteret er nesten som et under, det
fra Assistanse. Vi lurkikket rundt omkring i senteret har gått raskt. 1 ½ år med bygging har vært en kjemog ble imponerte over hva vi så og kjente. Romslig, pejobb for alle involverte og er gjort mulig av mange,
moderne og lekkert i turkis og oransje. Ledelinjer og mange små og noen store givere. Lions Røde Fjærakkjennelig kart ved hoveddøra, lydfyr med dyrelyder. sjon samlet for eksempel inn 40 millioner.
Sansehage, boblebad og svømmehall. Jeg gleder meg
allerede til neste foreldrekurs! Et perfekt sted nå som Etter en enkel baguettelunsj oppe i andreetasjen dro
vi blir både seende foreldre og mange flere foreldre vi tilbake til Haraldvangen, naboleirstedet som brukes
med synshemming.
til ekstraovernattinger når Hurdalsenteret renner fullt.
Linda og Ivar kjørte oss tilbake til Gardermoen og vi
Neste morgen stilte vi spente opp mens det strømmet kjente oss priviligerte som hadde fått være med og
på med landsmøtedelegater og spesielt inviterte gjes- bidra ved åpningsfesten.
ter. Åpningsfesten var i gang!
Landsmøtet vedtok seinere samme helg fulle medJoakim og David rappa seg kult gjennom egne som- lemsrettigheter for oss foreldre som kommer fra Asmerleir-rap, den de vant leir-Grand Prix med. Thomas sistanse og over i Blindeforbundet. Fra 2012 kan vi
lekte seg gjennom Måneskinnsonaten på piano og derfor si at Nye Hurdal syn- og mestringssenter også
Solveig-Marie spilte egenkomponert «Sommersang» er blitt vårt!
på saksofon. Applausen fortalte at folk likte både sang
og musikk!
Den nye gymsalen
med klatrevegg
Notater nr. 4/2011
Thomas Syvertsen
spiller Måneskinnssonaten
Digre blomsterløk i tre
Gratulerer med dagen, kjære Hurdalsenter!
Assistanse, interesseforeningen for barn
og ungdom med synshemming,
hilser deg i dag med et varmt hurra,
du dyrebare leirparadis.
Du stråler i ny drakt!
Vi bringer stor takk for alle de
leirer vi har fått oppleve til nå.
Hit har barn, unge og familier reist
til fellesskap og moro,
til utfordringer og rampestreker.
Være sammen er det som gjelder,
leirliv som bobler, folk armiarmiarm,
den som ser mest går først.
Leik i vann og på land,
sang, musikk og dans.
Linda i BUA poserer i nytt interiør
10
Solveig-Marie
Oma spiller
Sommersang
Notater nr. 4/2011
Gullkantede dager med latter,
betroelser og nye vennskap.
Barna og ungdommene våre er så sjeldne,
de bor spredt, er oftest den ene på sin skole.
Men her er de midt i flokken,
ristes sammen og trives.
Du er toppers, vi trenger deg.
Du er tusen muligheter uten syn.
Louis Braille til å kjenne på
I dag bringer vi en gave,
en blåkledd engel,
som symbol på at du gir håp,
at du må være beskyttet,
ha bærekraft og luft under vingene!
Tusen takk for at du er her.
11
En enkel presentasjon av Norges
Blindeforbund
Nord-Trøndelag
Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer,
Tlf.: 74 16 22 13, Mobiltelefon: 970 27 826
E-post: [email protected]
Kanskje er jeg på tynn is, når jeg våger med på å vil kunne være ordinære medlemmer.
presentere Norges Blindeforbund. … Men jeg tar Norges Blindeforbunds overordnede mål er samsjansen. Landsmøtet er Blindeforbundets høyeste funnsmessig likestilling for blinde og svaksynte.
organ. Mellom landsmøtene
er landsstyret det høyeste
• har fylkeslag i hvert fylke
organet, sentralstyret sty• har aktiviteter for barn og
rer organisasjonens politiske
ungdom
virke. Generalsekretæren har
• arrangerer rehabiliteringansvaret for driften, for å si det
skurs
enkelt. Og dette er ingen liten
• driver bistandsarbeid
organisasjon
• driver egen førerhundskole
• har flere ulike
Blindeforbundet har ca 12.000
givertjenester
medlemmer. Norges Blindefor• har eget arbeidssenter for
bund er organisasjonen for alle
synshemmede
som ser dårlig. I dag er åtte av
• driver et omfattende arti medlemmer hos oss svakbeid i forhold til
synte, nytt fra 01.01.12 vil være at også foreldre/
interessepolitikk
foresatte til barn og ungdom med synshemming
Oppland
Postboks 1225, 2806 GJØVIK, tlf:
Tlf. 61 17 80 65 / 90 87 12 29
Storgt. 25 (gamle Domusbygget, inngang fra gågata)
E-post: [email protected]
Fylkeslagene
Det er fylkeslagene som vil bli vårt nærmeste organisasjonsledd fra 01.01.12. Det er gjennom fylkeslagene den
viktige lokale aktiviteten blir organisert.
Finnmark
Besøksadr: Løkkeveien 19, 9510 Alta,
Postadr: P.B. 1420, 9506 Alta
Tlf. 78 43 50 55,
E-post: [email protected]
Sør-Trøndelag
Olav Tryggvasons gate 24 (Idungården),
7011 Trondheim,
Tlf. 73 80 01 50
E-post: [email protected]
Hedmark
Parkgata 14, 2317 Hamar.
Inngang fra Grønnegata
Telefon: 62 53 16 75,
eller e-post: [email protected]
Telemark
Postboks 3003 Handelstorget, 3707 SKIEN, Besøksadresse: Broene 1 Arkaden kjøpesenter
3. etasje,
Tlf. 35 52 57 21, Mob. 952 37 536,
E-post: [email protected]
Fylkeslagenes hjemmesider finner du på www.blindeforbundet.no, der ligger det også en aktivitetsplan for hvert
enkelt fylke. Dette er et godt sted å starte for å
engasjere seg der du bor!
Akershus
Postboks 390, 2001 LILLESTRØM,
Besøksadresse: Storgata 16
Tlf.: 63 81 54 55,
E-post: [email protected]
Aust-Agder
Postboks 322, 4803 ARENDAL,
Besøksadresse:
Langbryggen 5 (5. etasje)
Tlf. 37 02 62 08,
E-post: [email protected]
Buskerud
Bragernes Torg 4 B, 3017 DRAMMEN,
Tlf. 32 83 65 00, Mobil: 95 20 97 28
E-post: [email protected]
12
Hordaland
Rosenkrantzgaten 5, 5003 BERGEN,
Tlf. 55 33 69 44,
E-post: [email protected]
Møre og Romsdal
Borgundveien 83F, 6007 ÅLESUND,
Telefon: 70 12 84 79
E-post: [email protected]
Nordland
Postboks 585, 8001 Bodø, Sjøgata 3 (3. etg),
Tlf. 75520007 / 75520009
E-post: [email protected]
Notater nr. 4/2011
Oslo
Postboks 5921 Majorstuen, 0308 OSLO,
Sporveisgata 10,
Tlf. 23 21 50 00 Faks 23 21 50 74
E-post: [email protected]
Vestfold
Postboks 195, 3101 TØNSBERG,
Besøksadresse: Baglergt. 3
Tlf. 33 31 58 58,
E-post: [email protected]
Østfold
Torggt 12, 1707 Sarpsborg,
Tlf. 69 15 30 70,
E-post: [email protected]
Oversikt over fylkeslagene og deres betjente kontorer: (se
kart)
Rogaland
Kvalebergveien 21, 4016 STAVANGER,
Tlf. 51 53 36 85,
E-post: [email protected]
Sogn og Fjordane
Hans Blomgate 10 (inngang fra underetasjen), 6900
FLORØ,
Tlf. 57 83 24 24 / 97 52 73 54,
E-post: [email protected]
Troms
Postboks 1168, 9262 TROMSØ,
Besøksadresse: Mellomvn. 16,
Tlf. 77 68 51 90, Mobil 41 49 14 39,
E-post: [email protected]
Vest-Agder
Postboks 791, 4666 KRISTIANSAND S.,
Besøksadresse: Vestre Strandgt. 22 Inng. Gyldenløvesgt.,
Tlf. 38 02 41 41 Mob. 916 11 616,
E-post: [email protected]
Notater nr. 4/2011
13
Extra-midler tildelt Norges Blindeforbund
Av Eli Vogt Godager
Statped har fått nye nettsider, og gjelder dette også selvsagt for våre venner på Huseby og
Tambartun kompetansesenter og i Statped Nord. Går du inn på www.statped.no finner du
overskriften SYN. Herfra kan du gå videre til ønsker informasjon
Slutten av november
er en spennende tid
for alle som venter
på svar fra EXTRAstiftelsen. Da får man
endelig svar på søknader etter mange måneders venting. Tiden som går fra søknadsfristen i juni til tildeling i november brukes til en grundig saksbehandling av
innkomne søknader. Assistanse har opp gjennom årene
søkt langt flere prosjekter enn vi har fått innvilget, slik
er det for alle. Og det er slett ikke alltid fordi prosjektene ikke blir sett på som gode, men fordi det kommer
inn søknader for langt større summer enn det er midler
å dele ut….. Assistanse har ikke søkt prosjektmidler se
senere årene, da det er mye arbeid knyttet, ikke bare til
å søke og rapportere, men også gjennomføre prosjekter.
Når vi fra 2012 er en del av Norges Blindeforbund kan
det hende det igjen blir mer realistisk for å jobbe med
utvikling og gjennomføring av prosjekter. Vi kommer
da inn i en organisasjon som er meget profesjonell på
administrasjonssiden og det er til god hjelp i slike prosesser.
For å fortelle om bredden i de prosjektene Blindeforbundet har fått støtte til bringer vi her videre listen over
de 18 av 49 prosjekter som Norges Blindeforbund fikk
støtte til.
Eli
For mer informasjon om prosjektene se
www.blindeforbundet.no
PROSJEKTTITTEL
/
UNDERTITTEL
Hurtigtaster
og
andre
lure
tips
og
triks
/
Basiskunnskap
er
ikke
nok.
Vi
må
fjerne
barrierene
for
at
data
er
umulig
å
hanskes
med
for
synshemmede
Facebook
og
Twitter
‐
også
for
blinde
/
Synshemmede
skal
ut
av
ensomheten.
Tre
inn
på
en
arena
for
bedre
sosialt
liv
NO
LIMIT
/
Aktivitet
for
syn‐,
hørsel‐
og
bevegelseshemmede.
Forsere
terreng
fra
pkt
A
til
pkt
B
uten
motoriserte
hjelpemidler
Trivsel
og
trygghet
for
hund
og
bruker
/
Sette
førerhund
og
bruker
i
stand
til
å
reise
alene
med
toget,
samt
fokusere
på
hundens
kroppsspråk
Mamma
Mia,
hvor
er
jeg
nå?
/
Utarbeide
følbare
kart
med
tale,
slik
at
synshemmede
får
mulighet
til
å
bli
mer
selvstendige
i
dagliglivet
Det
var
en
gang
en
sebra...
./
Et
interaktivt
undervisningsopplegg
om
universell
utforming,
beregnet
for
elever
i
barneskolen
Statped sier selv om sine nye sider:
Med
hvit
stokk
i
pilegrimens
fotspor
/
Inspirere
blinde
og
svaksynte
i
Telemark
til
å
delta
i
fysiske
aktiviteter
og
å
gi
dem
historiske
og
sosiale
opplevelser
Et
touch
ut
i
verden
/
Gi
blinde
og
svaksynte
i
Telemark
informasjon
og
innblikk
i
den
teknologiske
utviklingen
som
har
vært
enorm.
” Vi ønsker at du lettere skal finne det du leter etter. Noe av det nye er:
- Fagstoff, tjenester og tilbud fra Statped har vi samlet i faglige temaer, og nytt innhold finner du nyheter om.
- Kompetansesentrene våre har utfyllende informasjonssider.
- I kurskalenderen kan du sortere kurs etter tema og kompetansesenter.
- Gjør deg kjent med regelverket rundt spesialundervisning.
- Få oversikt over vilkår og prosedyrer for å søke tjenester hos oss,
og last
ned Utnes
søknadsskjemaer.”
Av Ida
Sødahl
Med
tale
og
tips,
forstørrelse
og
triks
/
Opplæringsprosjekt
i
bruk
av
sosiale
media
Ivrige
hender
/
Et
kunst
og
hånverksprosjekt
for
synshemmede
Lystig
dans
i
mørket
/
Vi
ønsker
å
inspirere
synshemmede
og
deres
pårørende
i
Østfold
til
å
delta
i
uforpliktende
sosiale
aktiviteter
som
dans
Masse
massasje!
/
Konseptutvikling
og
arbeidserfaring
for
nyutdannede
massører
som
er
blinde
eller
svaksynte
Hør;
D
/
Webradio
av
synshemmede,
for
alle!
VOFF!
Veldig
Opplysende
Fôrvertsfilmer
/
Instruksjonsfilmer
for
fôrverter,
hjelpetrenere
og
andre
som
er
engasjert
i
fôrvertshunden
og
førerhundekvipasjen
Går du inn i temaportalen SYN finner du for eksempel oversikt over
aktuelle kurs.
Dette vet vi er etterspurt informasjon, både for oss som foreldre og
for personale i barnehage og skole.
Ta sidene i bruk – og gi tilbakemeldinger til [email protected]
www.internett.for.eldre.syns‐hemmede.no
/
Gi
tilbud
til
eldre
synshemmede
om
å
lære
internett,
e‐post,
Facebook
og
nettbank
på
tilpasningskurs
Den
lydige
hunden
/
Sette
førerhund
og
førerhundbruker
bedre
i
stand
til
å
mestre
hverdagen
og
fritiden.
Nærområdene
under
fingrene
/
Taktile,
talende
kart
for
synshemmede
14
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
15
Bare gled dere!
Av Eli Vogt Godager
Foreldrekurs 2.-4.november 2012
Også foreldrekurset i 2012 er lagt til Hurdal syn- og
mestringssenter. Tidligere har vi vært for mange til
å få plass og møteromsfasilitetene har ikke vært tilpasset våre behov. Det er de nå. Vi tenker å lage et
To viktige arrangementer er allerede på plass. Vi har foreldrekurs basert på Hurdals fortrinn og muligheter
booket det nylig ombygde og utbygde Hurdal syns- for aktivitet. Vi kommer også til å ha med oss aktiviog mestringssenter til begge arrangementer. Dette vil tetsleder Jan Helge Svendsen som vil bidra til høy fart
og utfordringer både ute og inne. Og selvsagt blir det
gi gode rammer både for små og store.
faglig program. Vi lover et spennende og annerledes
Landsdekkende familiesamling 28.-30.september kurs.
2012
Vi har allerede fått inn forslag til programposter. Har
Denne helgen blir det landsdekkende familiesam- dere forslag sende dem til [email protected]. Vi sees!
ling på Hurdal, med aktiviteter for både voksne og
barn, både ute og inne. Noe slikt har vi aldri gjort før,
men tenker at det kan være en fin måte å tromle oss
sammen på. Mange foreldre kan få oppleve en helg
sammen med ungene sine, der ungene har sin paradisuke om sommer’n. Er vi heldige med været, kan de
tøffeste kanskje ta et bad…. Nærmere informasjon
kommer på våren 2012.
2012 blir et overgangsår, hvor vi skal finne fram til
nye arbeidsformer sammen med nye venner og samarbeidspartnere i Norges Blindeforbund. Både lokalt og
nasjonalt.
Gymsal/svømmehall
Sansehage
16
Interessepolitiske saker fremover –
og et historisk tilbakeblikk…
Av Eli Vogt Godager
Vi går fra 01.01.12 inn som medlemmer i en stor og viktig interessepolitisk organisasjon. Det
politiske arbeidet for barn og unge med synshemming og oss som foreldre går over i en ny
fase. Hele livsløpet står i fokus i Blindeforbundet. Derfor er også vår kunnskap og vår erfaring
viktig der. Norges blindeforbund jobber med mange store og tunge saker; TT-kjøring, minibanker, universell utforming….. og mulighetene for synshemmede på arbeidsmarkedet. Barn
vokser til, at noen har jobbet med ”ting” de møter i voksenlivet er viktig. Med vår inntreden
blir bredden i Blindeforbundets arbeid komplett.
Blindeundervisningen i Norge fyller 150 år i år. Et
viktig jubileum. Heller ikke da hadde undervisningen funnet sin form, uten at noen hadde tatt et tak
og kjempet den fram. Da var de samlet på ”anstalter”,
men de lærte punktskrift og mange lærte et yrke. Ikke
det at alt vår så meget bedre da, men i historien er det
noe å hente.
Blindeskoler ble drevet til langt it på 70 tallet, før
integreringen skjøt fart og ble naturlig. Men om det
er riktig er fremdeles en annen historie. Er det full
integrering som sikrer barn og unge med synshemming fulle muligheter? Eller er det en kombinasjon
av integrering og særtilbud? Vi jobber hvertfall videre
med at utdanningsløpet og veien ut i et selvstendig
liv skal bli så god som mulig. For veien er lang. Og
mange ganger ønsker vi oss at den skal være litt mindre kronglete.
Bading
En uvurderlig viktig sak i Assistanses historie har
vært å få punktopplæring inn i Opplæringsloven. Det
klarte de som stod i front i Assistanse på den tiden.
”§ 2-14/3-10. Punktskriftopplæring m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av
nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også
rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen,
til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i
forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir
gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre
sakkunnig vurdering.
”
Å kjempe for lik praksis ut fra denne lov er en viktig
sak fremover. Det SKAL IKKE være forskjell i skoletilbudet ut fra hvor man bor, eller hvilken skole man
går på. En annen sak knyttet til lovverket er behovet
for at flere svaksynte skal kunne omfattes av retten til
opplæring etter §§ 2.14 og 3.10.
Overgangen mellom skole og arbeidsliv er en annen
viktig kamparena. Brått blir barnet 18 år og ingen har
egentlig ansvar mer…, hvertfall er det vanskeligere
å finne fram til hvem som har ansvar og hvem som
har ansvar for hva. Forhåpentligvis flytter ungdommen ut. Ikke alle kan få til å bo for seg selv, helt alene.
Noen trenger tilrettelagte boliger med tilgang på hjelp
og bistand. Hvordan ordner vi det best mulig.
Resepsjon
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
Forts. neste side
17
Overgangsfasen til voksenlivet er altså et viktig område for oss som foreldre å ta tak i innenfor vår nye
organisasjon.
Vi lærte at stripen som torsk og sei har langs siden store plask. De hoppet opp som for å fange maer en slags radar som gir dem signaler om hvor ten, som ikke kom. De ble nok litt snurt når det
andre fisk i nærheten. Vi fikk også vite at både ikke kom mat.
Gjennom hele livet som barn og unge har våre unger behov for kompetente foreldre. Å jobbe videre for
retten til foreldreopplæring er avgjørende for å sikre
dette. Kompetente foreldre gir kompetente barn.
Spisskompetanse er nødvendig, både for oss og
ungene våre. Vi trenger nasjonale fagmiljøer som kan
punktskrift som kan synspedagogikk. Miljøer som
kan mer enn litt. I tiden som kommer er det en viktig
sak for oss å bidra inn i arbeidet med omorganisering
av Statped.
Vi må være vaktbikkjer for at dette blir stående også
Stortinget uttalte i vår i forbindelse med behandlingen etter at arbeidet med å finne fram til Nye Statped er
av Stortingsmeldingen om spesialundervisning;
ferdig.
”Komiteen viser til at spisskompetansen om blinde
og sterkt svaksyntes læring i dag er konsentrert på
to av Statpeds sentre. Disse kompetansemiljøene er
så små at selv en oppdeling fra to til fire ville svekke
muligheten for faglig utvikling. Enkelte disipliner
innen blindes læring er så spisskompetente at bare
en eller to personer i Norge besitter kompetansen.
Etablert forskningssamarbeid med lokale høyere utdanningsinstitusjoner ville også kunne bli vanskeligere dersom miljøene skulle fragmenteres.”
Barn og unge med synshemming lever ikke sitt liv
utelukkende i barnehage og skole. Kanskje er det
på de sosiale arenaene at ting er ekstra utfordrende.
Mange kulturtilbud er ikke tilrettelagt for mennesker
med synshemming. Videre arbeid for å få flere kinoog teaterforestillinger synstolket er derfor viktig.
Ja, som dere ser; Vi kommer ikke til å bli arbeidsledige!
Vi trenger dine tanker og din kapasitet også fremover.
Fritidsklubben i Hordaland på besøk på
Akvariet i Bergen.
Tekst og foto Christine Amlie
Lørdag 12. november besøkte Fritidsklubben Akvariet i Bergen og fikk en fin omvisning av
dyrepasser Pia. Vi var en stor gjeng, 14 stykker, barn, ungdom, søsken, en venninne og mødre
og fedre, og noen var også helt nye for Fritidsklubben!
Aller først fikk vi lov til å ta på sjøstjerner, kråkeboller og krabber som bor langs kysten vår.
Pia fortalte at kråkebollene egentlig er som en
sjøstjerne som har tatt “beina” opp og laget en
ball av seg selv. Det kan vi se fordi kråkebollene
har fem ”veier” opp langs sidene, som på en måte
representerer midten av spissene til sjøstjerna,
brettet oppover.
Hun fortalte også at sjøstjernen har magen på undersiden og når den finner noe å spise vrenger den
magen ut tar hele fangsten rett inn i magen. Den
har baken oppe på ryggen, i midten av stjernen.
Vi fikk kjenne på mange forskjellige sjøstjerner,
noen små og myke, og noen med hardere spisser
oppå ryggen.
18
Notater nr. 4/2011
jentetorsk og guttetorsk har skjegg! Så bra at Marie spurte om det! Torsken bruker skjegget til å
føle med. Tenk om vi skulle ”følt” oss frem med
haka ned i matfatet vårt!! Det hadde sett morsomt
ut!!
Pia fortalte at havålen har giftig blod, men den
skal være god å spise. Rå havål er ikke lurt å spise
i tilfelle det er litt blod igjen. Derfor er det viktig
å vaske hendene godt etter at man har sløyet en
havål og steik havålen godt før du spiser den.
Til slutt fikk vi ta hendene ned i Karpedammen.
Der var det mange karper som smattet på fingrene
våre for å sjekke om det var mat å få. Karpene har
ikke tenner så det gjorde ikke vondt. Det kjentes
mer ut som en bestemt og myk støvsuger.
Fritidsklubben for barn og ungdom med synshemming
i Bergen holder til i Norges Blindeforbunds lokaler:
Rosenkrantzgate 5, 3. Etasje. Vi møtes hver onsdag fra
17-1830. Send en sms til 95962195 så får du semesterplan tilsendt. Siste gang i høst er 30.11: da spiser vi
julegrøt med synspedagog Petter!!
Så fikk vi hilse på to flotte, myke, varme og tørre
slanger! -Den første var oransje og liten, og den
var ikke giftig og het Kornsnok. Denne fikk de
som ville holde. Torstein ville ha den rundt halsen
og alle syns han var veldig modig! Slangen likte
seg godt rundt halsen hans for den slappet helt av
og så ut til å kose seg veldig. Den andre slangen
var en Svarthodet pytonslange. Den var ikke så
glad i å bli holdt av mange forskjellige folk så den
fikk vi kjenne på. Begge slangene har tenner så
de kan bite oss hvis vi ikke gjør som Dyrepasser
Pia sier. For eksempel så liker ikke slangen å bli
klappet på hodet eller trykket på. Slangene syns at
mennesker er veldig store, det er nesten som om
vi er elefanter for slangen, så store kan vi nok føles for den. Og vi hadde vel ikke likt om det kom
mange 14 elefanter bort til oss og klappet oss på
hodet eller dyttet eller trykket oss på kroppen?
Pia viste oss de fine krokodillene også. Hun lurte
dem til å tro at de skulle få mat og da hørte vi
Notater nr. 4/2011
19
Årets foreldrekurs
Foto: Øystein Tønnesen
Familiesamling region Øst 2.-4.11.11
Foto: Øystein Tønnesen
Denne første helga i november ble den første familiesamlinga gjennomført på det nyåpnede Hurdal syns- og mestringssenter. Folk strømmet på utover fredagskvelden, til
sammen var vi godt over 100 med smått og stort. Dette tror
jeg må være ny rekord. Både voksne og barn ble begeistret
for det som møtte dem. Et flott senter med et hav av muligheter. Litt begrensning på uteaktiviteten, det var jo tross alt
november… Båtlivet fristet ikke, men det gjorde derimot
den nye svømmehallen, gymsalen og klatreveggen. For
oss ”gamle” var det ekstra hyggelig å møte så mange unge
familier med små barn – som skal få ha glede av Hurdalsenteret i mange år fremover. Vi koste oss med maten i den
nye restauranten og fellesskap gjør godt, uansett alder.
Hilsen fra Eli
Søndagen startet opp med årsmøtet. Stemningen var god og oppmøtet upåklagelig
Panorama Hurdal syns- og mestringssenter
Forbundsleder i Norges Blindeforbund
ønsket deretter Assistanses medlemmer
velkomne inn i Blindeforbundet.
”Assistanse-mamma” Hanne Husaas
med sin gitarist gav oss et musikalsk
pusterom av høy kvalitet.
Skiforbundet hadde stand, Elise
Christensen, selv svaksynt, informerte
om muligheter gjennom Skiforbundet
Juleverksted
Åse Marie Lyngstad og Marianne Orvik
fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse lærte oss masse
om muligheter gjennom NAV.
Søndagen ble avsluttet med et meget
tankevekkende foredrag av Vidar Bøe
og Tahir Hussain. Sammen har de
sprengt grenser, og planlegger å nå
nye høyder.
Lydskyting
Vafler
”Assistanse-pappa” og boligplanlegger
Per Erik Knutsen ga oss innsyn i prosessen fra tanke til bolig for unge mennesker med spesielle behov.
Klatring inne
Som vanlig var det et populært innslag for foreldre å kunne orientere seg i mulighetene i teknikkens verden.
Samt å få kunnskap fra BUA, Norsk lyd- og blindeskriftbiblioek og Huseby/Tambartun.
20
Paintball
Klatring ute
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
21
Historisk mammakveld
Torsdag tredje november var vi samlet en gjeng mødre
i Eva Elida Skråmestøs trivelige hjem på Tiller i Trondheim. Vi har etter hvert hatt en del mammakvelder, men
tidligere bare i regi av Assistanse Trøndelag.
Denne gangen gikk invitasjonen ut også til mødre i
NBF Sør-Trøndelag, og vi ble da til sammen sju mødre.
Vi fikk dermed en blanding av mødre som ser og mødre
som har en synshemming, med barn som ser og med
barn som har en synshemming og/eller barn med andre
utfordringer.
tekst Karen Marie Oma
foto Leif-Peder Oma
Sju mødre er ny rekord, det ble en spennende og interessant kveld. Praten gikk lett, det var åpent og avslappet,
vi hadde masse å dele. Eva Elida hadde ordnet med enkel servering, det er et poeng at den biten skal være nettopp det. Samvær og samtale har hovedfokus, matstellet
skal være lettvint for den som åpner hjemmet sitt.
Vi har latt kveldene gå på omgang, det har fungert fint.
Vi har også ofte hatt med en mamma med nedsatt hørsel, hun har med seg skrivetolk. Dette har fungert bra,
men stiller krav til at vi andre snakker en og en.
Å treffes på denne måten gir innsikt i hverandres gleder
og utfordringer i livet med synshemming i hverdagen.
At vi nå slår oss sammen, både med og uten synshemminger, er til gjensidig nytte og innsikt.
Å være seende forelder til barn med synshemming er
annerledes enn å være voksen med synshemming som
har seende barn. Men flere av oss har begge deler. Tips,
råd og erfaringer sitter løst. Dette er likemannsarbeid i
aller høyeste grad, og at det blir flere mammakvelder er
helt sikkert. Vi kan anbefale dette på det varmeste.
Karen Marie (fra Assistanse) leker bestemor for
Eva Elidas vesle prinsesse (fra NBF)
Hilsen Eva Elida Skråmestø (NBF S-T) og Karen
Marie Oma (Assistanse Trøndelag) i «Barne- og familieutvalget» i NBF Sør-Trøndelag.
Feil i forrige nummer
I forrige nummer av Notater har det sneket seg inn en liten feil.
Det ble skrevet og trykket to artikler fra den siste skriveleiren i bladet. Den ene av Ida Sødahl Utne og
den andre av Kasper Hvalsengen. (Idas sin etter initiativ fra Svein Erik Haldorsen.) Idas navn er uteblitt i
hennes artikkel fra skriveleiren.
Vi beklager så mye, Ida, og håper at denne notisen kan rette opp feilen!
Hilsen oss i redaksjonen.
22
Notater nr. 4/2011
Assistanse i 20 år
Tekst: Svein Erik Haldorsen
Vi fikk lov å adoptere Grete for drøye 20 år siden. Det var vinter, men i Argentina var det sensommer. Det ble noen utrolig fine uker i Buenos Aires og Salta. Grete var blind fra fødselen
av, men hadde gjennomført en operasjon for høyt trykk i øynene i Buenos Aires.
Etter at vi kom hjem gikk det ikke lang tid før vi fikk
kontakt med Assistanse via Fylkessynspedagogen i
Finnmark. Den lokale avdelingen i Finnmark hadde
ganske få medlemmer, men et godt samarbeid med
Troms og Nordland. Etter ca. 6 måneder var jeg på
mitt første Assistansemøte på Evenes Blindesenter.
Her fikk jeg oppleve muligheter som jeg ikke trodde
var mulige. Når vi kom fram til senteret var det en ung
(ca. 10 år) jente som gikk på stylter, med god balanse
og like bra som en seende. Det var Stine. Snakk om
å bli inspirert i forhold til aktiviteter for Grete. Hun
ønsket aldri å prøve stylter, men en hel rekke andre
saker. Som nevnt er Grete adoptert, og vi levde en
kort tid i troen at vi var «alene» med et synshemmet
adoptert barn. Det var mye snakk om fødsel og sjokk
eller sorgreaksjon når synshemmingen ble oppdaget.
Vi opplevde aldri dette, fordi vi visste at Grete hadde
denne utfordringen. I løpet av noen få år fikk vi kjennskap til flere foreldre som hadde adoptert et synshemmet barn. Dette ville vi ikke opplevd uten Assistanse.
Vi fikk ta del av deres erfaring, noe som var godt.
Miljøet i Assistanse var inkluderende uten å virke belærende. Mange foreldre delte sin erfaring med oss
«nybegynnere», og vi fikk lov til å ta kontakt etter
at samlingen var avsluttet. I den første tiden var det
regionale samlinger for Nord, Vest og Øst, med unntak av jubileumssamlingene hvert 5. år hvor hele riket
var samlet. Vi har i løpet av denne tiden møtt og fått
kontakt med en mengde utrolig gode venner – som
vi fortsatt har kontakt med. Det har blitt mange gode
venner for livet.
Assistanses foreldrekurs, som var det offisielle navnet på samlingene hadde et rikholdig innhold. Det
var foredrag som dekket store deler av spekteret med
utfordringer som vi foreldre hadde, det var utstillinger av hjelpemidler, informasjon og møteplass med
representanter fra BUA og NLB, tid for gruppearbeid
og møte i de lokale avdelingene i Assistanse. Fra fredag middag til søndagens lunsj fikk vi årets viktigste
påfyll og inspirasjon i forhold til de utfordringer vi
Notater nr. 4/2011
hadde og skulle få. Etter hvert som tiden gikk kunne
vi også dele med oss av vår erfaring, til de som ønsket
å høre hvordan vi hadde tatt enkelte utfordringer.
Grete underholder ved Stranden i Haparanda på
Valborgmesseafton
I løpet av tiden som medlem i Assistanse har vi fått
mange tips og ideer til hvordan vi kan løse mindre
og større utfordringer som oppstår når barnet er synshemmet. For oss foreldre er det «våre barn» fra de blir
født og helt opp i voksen alder. Sammen med andre
Assistanseforeldre har det blitt livslang læring, som
for vår del har gitt oss et mye bedre liv enn om vi
kun hadde de etablerte organisasjonene som informasjonskanaler. Jeg vil ikke klage på synspedagogene,
Kompetansesentrene, Trygdekontoret som senere er
videreutviklet til NAV eller andre aktuelle organisasjoner. De har forsøkt å yte tjenester etter beste evne,
men det blir begrenset i forhold til de behov som vi
hadde. Foreldre innen Assistanse hadde og har fortsatt erfaringer som de gjerne deler med seg, på mange
måter var det de som gav oss nødvendig informasjon
og inspirasjon. Vi kunne møtes på samlinger, klassetrinns kurs eller privat.
I Finnmark hadde vi en periode med god aktivitet fordi det var relativt mange synshemmede barn i et fylke
med befolkning på litt over 70 000. Vi var 10 familier
med synshemmede barn, hvorav 5 – 6 deltok på våre
fylkessamlinger. Vi hadde samlinger i Kirkenes, Lakselv og Sarisälkä (Finland). Kanskje det høres merke23
lig ut, men det var Finland som ble benyttet til flest
samlinger. Geografi for Finnmark fylke gjorde at alle
familiene kjørte omtrent like langt (30 – 35 mil). Stedet som vi benyttet hadde hytter i form av «rekkehus»
i tillegg til hotell. I tilknytning til hotellet var det et
stort badeland som vi kunne benytte for lek og moro.
Ved å legge våre samlinger utenfor skisesongen fikk
vi svært hyggelige priser, slik at vi kunne ha moderate
egenandeler. Vi gjennomførte også en Assistansetur
til Gran Canaria. Vi benyttet en uke i november, hvor
vi bodde på Hotell Sunwing i Arguineguin. Vi fikk
mange fine opplevelser, med utflukter rundt på øya,
egen guide og en minibuss til disposisjon for kun Assistanse. Ungene fikk badet, ta og kjenne på fugler,
besøke grottebosteder, kjenne og spise frukter som
bananer og appelsiner. Tror fortsatt at den appelsinjuicen er det beste jeg har drukket.
konkurrent – heller et supplement til Assistanse og
Norges Blindeforbund.
Når jeg skriver dette tilbakeblikket så dukker det opp
merkelige tanker i hodet, jeg er faktisk svært glad
over at vi har fått lov å leve et liv som Assistanseforeldre. Det har vært rikt på utfordringer, og svært rikt
på gleder og vennskap. Vi ønsker fortsatt å holde kontakt med våre venner, selv om Assistanse nå formelt
blir nedlagt ved årsskiftet. I noen år vil vi benytte anledningen til å være medlem i Norges Blindeforbund,
selv om vår datter også er medlem.
Det er litt morsomt å kunne skrive at Grete nå har
gjennomført sine studier på Svefi, i Haparanda -Sverige. Hun er den første norske synshemmede som har
utdannet seg til lydteknikker siden 1996. Hun har i
tillegg skaffet seg generell studiekompetanse, slik at
hun har mulighet til å fortsette studier til lydingeniør
om hun ønsker det. For tiden er hun praktikant i Informasjonsavdelingen ved Norges Blindeforbund.
Arbeidsoppgavene er nettopp lyd, hele dagen – en
drømmesituasjon. Hun bor i sin første leilighet, går
til og fra jobb hver dag, uten ledsager. Handler på
ICA, som bistår henne med å finne varene i butikken.
Vi er svært stolte av det som Grete klarer av, noe har
sin grunn i det som andre foreldre i Assistanse har
delt med vår familie. Tenk om flere kunne være så
heldige som oss.
På studiebesøk i Sveriges Radio. Her med programleder
Lena Kallne.
I løpet av våre 20 år i Assistanse har jeg også hatt gleden av å være med som leder for Finnmark avdeling,
styremedlem i hovedstyret og leder for kurskomiteen.
Det er godt å få gjort noe tilbake etter å ha vært medlem og hatt gleden av å delta på mange foreldrekurs.
Fra vår inntreden i Assistanse i 1991 og fram til i dag
har vi opplevd den positive utviklingen i samarbeidet
mellom Assistanse og Norges Blindeforbund. Vi har
hatt «dobbelt» medlemskap i mange år, vi foreldre i
Assistanse og «arvingen» i blindeforbundet. Med den
utviklingen som har skjedd og de økonomiske rammevilkårene som har blitt hardere, så er det svært bra
at vi endelig kan samles i en organisasjon. Jeg tror,
uten å være helt sikker at vi nå har klart å samle alle
organisasjoner som har «utfordringer i forhold tilsyn» i et forbund. Vi har fortsatt en del foreninger for Grete var med i skolens kor, som blant annet holdt
spesielle øyesykdommer, men disse er ikke noen Lucia-konsert på skolen.
24
Notater nr. 4/2011
Utdanningsdirektoratets brukerforum for
inkluderende opplæring
“PP-tjenesten- tydelig, tilgjengelig og tettere på?
Sissel-May og Christine fra Assistanse deltok på møtet i Brukerforum 15.11.11 som var
informativt og inspirerende. Det var 5 innlegg, og alle handlet om PPT (pedagogisk-psykologisk
tjeneste). Det første innlegget kom fra Lier og ble holdt av prosjektleder Aud Thune
Øritsland og PPT leder Berit Nielsen. Lokalpolitikerne ba de kommunale (og statlige) tjenestene
(helse, PPT, Barnevern og habilitering) om å sette seg sammen og lage et bedre system for
foreldre og barn. 7 av 10 barn i systemene hadde behov for tjenester fra mer enn en instans.
Bestillingen handlet om felles innsats for tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge.
Ledere og prosjektleder undersøkte hvilke tilbud som
fantes og hvilke behov innbyggeren hadde behov for.
Lier modellen fant at de hadde tverrfaglig samhandling på 3 ulike forbyggende nivå: universelle tiltak (for
alle), selektive tiltak (for noen) og tiltak for høyrisiko
individer.
tydelig tilbud som gjør det lett for foreldre som trenger
hjelp å se hva kommunen har av tilbud på de forskjellige
nivåene.
Kommunen jobbet aktivt for å forebygge enda mer og
enda tydeligere. De har nå bedre oppfølging av barnehagepersonell: det forventes at alle som arbeider i barnehagene skal kunne mye om språk og lekeferdigheter.
Innen for helse følges de fleste via helsestasjonenen,
men alle barn går på skolen. Alle skolene arbeider systematisk med mobbing og skolene får råd og veiledning
via spesialpedagogiske team.
Pettersen informerte om at de forsøker i midt-Norge å
heve kompetansen til PP arbeiderne ved å lage egne utdanningsprogram som gjør regionen bedre rustet til å
mestre oppgavene i PPT.
Rektorene observerer sine lærere og gir råd og veiledning slik at de kan bli enda bedre lærere. Personalet
trenger støtte for å bli bedre. Frivillige foreldregrupper
er svært populære tiltak. Foreldre trener der på vanlige
foreldreferdigheter i 10 uker. I tillegg har kommunen
lavterskel-psykologhjelp til barn/unge og foreldre. De
har også fått på plass et atferdsteam som går inn og hjelper skoler og lærer når de står fast. Det er lærer som får
veiledning når lærer spør: hva kan jeg gjøre? To erfarne
lærer med spesiell interesse for elever som har atferdsvansker jobber i atferdsteamet.
Barn gjør som de gjør for å ivareta seg sjøl. Voksne kan
hjelpe unger å endre atferd ved å endre egen atferd.
Kommunen har ved å lage klare faglige forventninger til
sitt personale og villighet til å være åpne (ring et av kontorene og vi geleider deg til rett kontor) klart å lage et
Notater nr. 4/2011
Rolf Pettersen fra Møller-Trøndelag kompetansesenter
snakket om faglig løft for PPT.
Det å utøve skjønn i forhold til om et barn har tilfredsstillende utbytte av undervisningen bør ikke være et privat anliggende (og er det ikke- men hvordan sikre at det
ikke er det??) men et nasjonalt anliggende.
Faglig trygghet vil kunne sikre dette. Staten gir ingen
føringer om PPT sin rolle. Staten gir åpning for muligheter. Se www.fagligloft.no for mer.
Øystein Stette fra Utdanningsdirektoratet informerte om
St. Meld 18 og det som står om PPT i innstillingen fra
komiteen levert regjeringen 10.11.11. (Innstilling 50S
(2011-2012). At mange er prisgitt en person på det lokale pp-kontor for faglig likeverdighet i skolen er sikkert i
vårt langstrakte land.
Departementet ønsker å gi PPT henvisningsrett til poliklinikker for psykisk helse for barn og unge (BUP) og
Habiliteringstjenesten for barn og unge. (HABU).
Det er også ønskelig at PPT leverer mer statistikk til sine
eiere. Mange opplever at staten for lite på hugget og for
lite krevende.
25
Flertallet i innstillingen mener at 1. PPT skal dekke behovet for spesialpedagogikk hjelp.2. det bør tilrettelegges bedre slik at færre trenger å bli henvist til PPT (dette
vil frigjøre kapasitet). 3. Regjeringen bør vurdere å innføre saksbehandlingsfrister i PPT.
Kjersti Botnen Larsen er jurist i Utdanningsdirektoratet.
Hun informerte klart og tydelig om sakkyndig vurdering.
Kommunen kan ikke argumentere med økonomi.
Retten til forsvarlig utbytte: en diagnose utløser ingenting i seg selv. Det er barnets behov, om det har tilfredsstillende utbytte (ja eller nei) uansett diagnose som er
avgjørende for om man har rett på spesialundervisning.
Alle har rett til opplæring med forsvarlig utbytte. Dette
må ses ut fra elevens behov. Her er det viktig å huske at
det ikke er relevant å snakke om økonomi.
Rektor skal fatte et vedtak (ingen andre kan gjøre dette!).
Vedtaket (enkeltvedtak er et juridisk bindene dokument
som man kan klage på- uten et enkeltvedtak kan man
ikke klage.) Vedtaket skal si noe om innhold (hvilke
fag), organisering (skal det gjøres avvik fra læreplanen?
Dette er det ikke krav om ifht til spesialundervisning.
Skal man fritas fra karakterer? Dette er viktig å tenke
nøye over fordi man kan trenge en bred opplæring i fag
når man kommer til videregående skole) og omfang
(årstimer).
Klagen sendes i første omgang til rektor, i neste omgang sendes klagen til Fylkesmannen. Dette bør vi
som foreldre sannsynligvis orke å gjøre oftere, når vi
er misfornøyde, både for å få et svar (er dette riktig av
kommunen?-”ja” eller ”nei”) og for å gi systemet en
sjans til å lære av sine feil og bli bedre for våre barn eller gi oss muligheten til å slappe av- alt er ok!).
Hvis det skal gjøres avvik fra læreplanen er det lurere
å gjøre det i ”høyden” enn i ”bredden”. Dette har noe å
si for videregående skole. (med andre ord: ikke velg ut
bare pluss og minus, og la være å lære deling og ganging. Det er bedre å lære litt av alt, men å ikke komme
så langt. Da kan man vurderes og heller få en dårlig karakter, enn å ikke få karakter i det hele tatt fordi du ikke
har muligheten. Dette må selvsagt vurderes individuelt
for hvert enkelt barn).
Juristen anbefaler og støtter en saksbehandlingstid på 3
måneder.
I Forvaltningslovens § 11A står det at kommunen skal
etter en måned melde til foreldre når det er forventet at
det kan foreligge et vedtak (fra rektor). !! Dette syndes
det mot i mange kommuner.
Riksrevisjonen (har mange gode rapporter om skole på
nettet) mener at en sakkyndig vurdering som hovedregel
har en varighet på 1 år. Ved konstante/kroniske/varige
behov er varigheten max 3 år.
Christine Amlie
PPT vurderer barnets behov og gjør en vurdering. En
sakkyndig vurdering ”skal vise om eleven har behov for
spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som
bør givast. Disse punktene skal også være med i vurderingen:
3 på FORELDREKURS
Av Sissel-May Berntzen
Foto: Øystein Tønnessen
Hvorfor ønsker du å dra på kurs?
Programmet var fullt av interessante temaer og gode
foredragsholdere. Kjente til Jon Roar Bjørkvold, Vidar
Bøe og Anne Mette Bredahl. Har hørt sistnevnte tidligere. Fint å treffe andre foreldre også.
Ingrid Jensen og Jostein Jørgensen, Troms
Gutt 5 år, svaksynt.
Hvor mange ganger har dere vært på kurs?
4 ganger.
Hvorfor ønsker dere å dra på kurs?
Vi vil gjerne treffe andre foreldre og utveksle erfaringer. Samtidig opplever vi det som givende å få faglige
oppdateringer. Ja, og så er det godt å reise bort ei helg
uten unger!
Hva har vært mest interessant?
Anne Mette Bredahls foredrag var absolutt det som
engasjerte mest. Hun fikk fram mange gode poeng
med hvor viktig fysisk aktivitet er, det var inspirerende
å høre hva hun har klart. Vi synes hun var en dyktig
foredragsholder.
Jon Roar Bjørkvold var også givende. Temaet «Det
musiske menneske» er litt snevert. Han var konkret
og hadde fokus på å se hele menneske, og hvor viktig
musikken er i samspill med mennesker.
”-eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
-lærevansker hjå eleven og andre særlege forhold som er
viktige for opplæringa
-realistiske opplæringsmål for eleven
-om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor
det ordinære opplæringstilbodet
-kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.”
Er det temaer dere savner?
Noe om søsken hadde vært fint med samspill mellom
søsken.
Hvis kommunen så er uenig med PPT eller velger å
ikke følge PPT sin anbefaling må dette begrunnes skriftlig. Dette igjen fordi man kan klage. (Referent CA har
lagt til dette:
Hvor mange ganger har du
vært på kurs?
3 ganger.
Sidsel Møller Thrulsen,
Hordaland
Sønn 19 år, sterkt svaksynt
og nedsatt hørsel.
Hva har vært mest interessant?
Jon Roar Bjørkvold! Interessant type å høre på. Han
har mange gode poeng og er en oppvekker. Ved å kommunisere gjennom andre sanser kan synshemmede og
blinde kompensere for manglende syn. Vi som er rundt
barna og ungdommene kan i større grad være bevisst
dette (o,aj,ja,ja,ja puff……). Muligens er dette enda
viktigere i dagens digitale verden.
Anne Mette Bredahl er et fyrverkeri. Hun er artig å
høre på og har mange gode poeng. Hun hadde en «antiidretts» holdning og begynte på 0 og tok Olympisk
gull. Fryktelig artig å høre på og kan inspirere alle.
Er det temaer du savner?
Noe med bolig og arbeid. Hva er kommunene sitt
ansvar? (Vi som har barn/ungdommer som ikke trenger
plass i boliger for psykisk utviklingshemmede). Også
fint med brukernes erfaringer.
Rønnaug Hartz, Oslo
Jente 12 år, svaksynt
Hvor mange ganger har du
vært på kurs?
4 ganger
Hvorfor ønsker du å dra på
kurs?
Ønsker å få faglig påfyll, vil gjerne lære noe av foredragene. Har stort utbytte av å treffe andre foreldre i
noenlunde samme situasjon, både faglig og sosialt, som
jeg kan utveksle erfaringer med. Det er også hyggelig.
Dette er min «lille høstferie», og Astrid (datter) har
ferie fra meg.
Hva har vært mest interessant?
Anne Mette Bredahl fra idrettshøyskolen var mest interessant og relevant. Siden jeg har ei jente som er i en
alder og en fase hvor hun hater gym.
Forts. neste side
26
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
27
Hvordan er det med bakingen hos dere?
Hos oss har vi en plan….
Derfor interessant å høre på hennes historie. Astrid er
som «pudding/slappfisk»!!! Det er håp for en «slappfisk»! Generelt er det allright at det er forskjellige
temaer hele tiden. Noe for ulike aldersgrupper og
situasjonen man er oppe i. Ok at det innimellom er noe
som ikke er relevant, for da kan man snakke med andre
kursdeltagere og utstillere. Eventuelt kan man ta seg en
middagslur eller gå seg en tur.
Av Eli Vogt Godager
Foto: Øystein Hvalsengen
Det begynte da han var liten. Hva gjør man for å skape
fornuftige juleforberedelser for en liten gutt som aldri har
sett? Lys og glanspapir og glitter er liksom av så liten interesse. For oss ble det baking.
7 slag er fornavnet. Enkelte år har laget langt flere, forsøkt
oss fram, noen sorter er forkastet, fordi de ikke ble spist.
Ingen likte dem egentlig. Etter ca 15 år med bakeplaner har
vi nok kommet fram til vårt faste liste. ”Våre” kaker på en
måte. Slik ser en gjennomsnittlig bakeplan ut:
Er det temaer du savner?
Noe med tenåringsproblematikk i forhold til synshemmede og blinde. Jenter som har en kombinasjon av
synshemming og andre funksjonsnedsettelser. Liker
best de som har et skjevt blikk på ting (humor, krydder,
historier) a la Bjørkvold. Krydre kunnskap med historier. Å le litt av oss selv og ikke ta oss selv for høytidelig. Det bør ungene våre lære også!
•
•
•
•
•
•
•
•
Når man snakker om familier, snakker man mye om
mor, far og barn. Familier er forskjellige.
Og etter at vi flytta på landet har vi lært oss å bake potetlefser. Blir ikke så tynne som nabo’n sine, men smaker
minst like godt. Og av en god venn fikk jeg en oppskrift på
vørtekake. Den går ned på høykant.
Nytt hefte – ”Ungdom i fokus”
For et par-tre år tilbake hadde Assistanse et prosjekt rettet mot søsken til barn og unge med synshemming og
hvordan det var å vokse opp i en familie der ”noe” var
annerledes. Et (av flere resultater) av dette prosjektet
var heftet ”Søsken i fokus”. Dette gav i ut i samarbeid
med nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
(NKLMS) og ansatte ved Huseby kompetansesenter.
Heftet har vært en suksess. Det å la barn og unge selv
sette ord på egen hverdag var ”kluet” i dette heftet.
Nå har NKLMS gjort det igjen! Veldig bra. Gjennom
heftet ”Ungdom i fokus : Erfaringer og tanker om å
være ung og ha varige helseutfordringer” .
I forordet presenteres heftet slik: ”Ungdom i fokus
handler om ungdom og unge voksne som har kronisk
sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og hvordan de opplever møter med helsepersonell og sykehus. Heftet er
først og fremst skrevet for fagfolk, men kan like fullt leses av ungdom, unge voksne og folk nær dem. (…)Hensikten er at heftet skal bidra til refleksjon, bevisstgjøring
ogåpenhet omkring viktige temaer for ungdom og unge
voksne som har varige helseutfordringer – i møte med
helsepersonell.”
28
Pepperkaker 26. november.
Serinakaker 3. desember.
Krumkaker 4. desember.
Goro 10. desember.
Sandkaker 11. desember.
Lussekatter 12. desember.
Kokosmakroner 17. desember.
Mor Monsen 22. desember.
Heftet representerer viktig kunnskap. Ta det i bruk
sammen med ”din ungdom”.
Heftet kan lastes ned fra www.mestring.no og også
bestilles fra denne nettsiden.
Eli
Ungdom i fokus
Erfaringer og tanker om å være ung
og ha varige helseutfordringer
Det er utrolig hva man kan lære av å bake: Vekt og mål, fasonger og former. Kan bli både matte og kjemi av den slags
sysler. Gram, kilo, dl, milliliter, dråper og hekto og snes. Ja
for det er jo bestemors (altså guttens oldemor) gamle kokebok vi bruker. Ting må jo gjøres som i gamledager. Noen
kaker er runde, noen er som snipper (det heter sikkert noe
finere), noen er krumme. Noen er flate og noen er høye.
Og er er jo så mangt slags teknisk utstyr å bli kjent med,
miksmaster, krumkakejern, gorojern, rosettbakkelsjern,
krumkakekrummer og pepperkakeformer.
Men aller mest handler dette om konsistens, smak og lukt.
Smør og sukker, melis og hjortetakksalt, egg, cognac (ja,
i Goro), perlesukker og mandler, hvetemel, korinter, vørterøl, safran, kardemomme, vaniljesukker og bakepulver.
Deig er godt, særlig når man er liten. Det har også handlet
om å gå på butikken og skaffe alle ingrediensene. Da blir
det en ny mattetime…, hva koster det, hva er kiloprisen….
Dette siste gjør vi minst av, det er liksom den kjedelige
biten. Det som er moro og særdeles trivelig er å være
sammen og selve bakinga. Dele på jobben med å trille
ut og trykke flatt, eller krumme krumkaker. Mange morsomme samtaler og historier blir det også. Hvorfor bakte vi
alltid tebrød før, men ikke nå lengre? Jo da var fordi mors
bestefar var så glad i tebrød, så da måtte vi jo lage det (han
døde i 1972)… så når ingen likte det i nåværende generasjon
var det jo ikke noe vits i å holde på med det. Hvorfor kan
Notater nr. 4/2011
Notater nr. 4/2011
man ikke bake Goro på en hverdag? Jo, det er fordi det tar
så lang tid å kjevle ut og skjære til, at da rekker man det
ikke når man er på jobb først….
I år er det jo en slags smør-krise, så da har vi snakket litt
om norsk jordbrukspolitikk. Og safran er en årlig gjenganger, hvorfor må vi ha safran i Lussekattene når vi heller
kunne brukt Gurkemeie.. og må de egentlig være gule?
Dette holder vi altså på med, år etter år, like morsomt hvert
år. Og vi ser fram til det. Når alle boksene er fulle – sånn
rett før jul, da deler vi med venner og kjente. Den beste
julegave vi kan gi bort. Og det beste vi kan gjøre sammen
i ukene før jul. I år spisser vi det hele med egg fra egne
høner. Og synes det er skrekkelig stas. De kom akkurat i
gang med eggleggingen til bakinga starta. Ekstremt god
timing – og ekstra god smak!
Som dere skjønner MÅ vi ha en PLAN. En BAKEPLAN,
ellers rekker vi det ikke. Da kan det ikke komme et møte i
veien liksom. Dette er førsteprioritet! Og takk og lov, det
gir energi i hauger og lass – og ikke målt i kalorier altså ☺
Egne egg i den lille
bollen
Den 22.desember
er alle boksene
fulle
Årets to første slag
i boks
29
I N F O R M A S J O N S M AT E R I E L L F R A A S S I S TA N S E
Temahefte
Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter
Når man har et synshemmet barn
er det ofte en jungel av ulike ”ordninger” å forholde seg til, og derfor
også mange spørsmål. For at alle
skal ha en enkel oversikt over hvilke
ordningar som gjelder tar vi inn en
enkel oversikt i Notater. Vi vil la den
være en fast spalte, ingen vet når
man plutselig lurer på noe.
Oversikten er også lagt ut på våre
nettsider.
Oversikten er utarbeidet av Elin M.
Larsen, tidligere leder i Assistanse.
Aktuelle stønadar i Folketrygda for
barn med synshemming
Krav skal vanlegvis settast fram
gjennom NAV lokalt, dersom anna
ikkje er nemnt. Der vil ein og få kravskjema og nærare informasjon.
NAV si heimeside: www.NAV.no
NAV sin servicetelefon: 810 33 810
Fysikalsk behandling
Folketrygdlova § 5-8.
Folketrygda dekker i hovudsak fysikalsk behandling for blinde og svaksynte.
Terapiriding
Folketrygdlova § 5-22.
Det blir gitt bidrag til terapiriding på
visse vilkår. Eigendel.
Bidrag til briller
Folketrygdlova § 5-22.
Visse tilstandar gir barn under 18 år
rett til bidrag til delvis dekning av
utgifter til briller. Øyenlegen skriv
automatisk erklæring til dei det
gjeld.
Søknad til NAV Hjelpemiddelsentral Vest Agder.
Grunnstønad
Folketrygdlova § 6-3.
Grunnstønad skal heilt eller delvis
30
dekka varige og nødvendige ekstrautgifter som skuldast funksjonshemninga. Dette kan vera ekstra utgifter
til transport, ekstra slitasje på kler
og sengetøy, hald av førarhund, osb.
Ekstrautgiftene skal dokumenterast.
6 ulike satsar.
Med ”varige” meines minst 2 til 3 år.
Med ”ekstrautgifter” meines ekstra
utgifter som ein funksjonsfrisk ikkje
har. Det blir m.a. ikkje gitt grunnstønad til eingongsutgifter, legemiddel,
eigendelar for helsetenester, utgifter
til barnehage.
Hjelpestønad
Folketrygdlova § 6-4.
Hjelpestønad skal dekka utgifter til
tilsyn og pleie (inkludert meiromsorg
og meirstimulering) i heimen. Det
må føreligga eit ekstra og varig hjelpebehov som er tydleg mykje meir
omfattande enn for funksjonsfriske.
4 ulike satsar, 3 av desse er berre for
barn under 18 år.
Utvida rett til omsorgspengar
Folketrygdlova § 9-6.
For arbeidstakar som har omsorg
for funksjonshemma barn under 18
år kan det gis omsorgspengar inntil
20 dagar pr. år (40 dagar for einslege
forsørgjarar) på grunn av nødvendig
tilsyn under sjukdom. Utvida rett må
førehandsgodkjennast av NAV.
Opplæringspengar
Folketrygdlova § 9-13.
Det blir gitt opplæringspengar til
den som har omsorg for funksjonshemma barn (også utover 18 år)
under nødvendig opplæring ved ein
godkjend helseinstitusjon eller ved
deltaking på foreldrekurs ved eit
spesialpedagogisk kompetansesenter.
Tekniske hjelpemiddel
Folketrygdlova § 10-7.
På visse vilkår kan ein få låna ulike hjelpemiddel som skal avhjelpa
funksjonshemninga. Aktuelt for
synshemma er til dømes luper, kikkert, lese-tv, kvit stokk, klokker, datautstyr, osb. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen i fylket ditt.
Tolke- og ledsagarhjelp for døvblinde
Folketrygdlova § 10-7.
Døvblinde kan få nødvendig hjelp
til å fungera i dagleglivet, i samband
med medisinsk behandling, utdanning og arbeid. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen i fylket ditt.
Lese- og sekretærhjelp
Folketrygdlova § 10-7.
Til synshemma som treng hjelp til
å fungera i høveleg arbeid, opplæring eller arbeidstrening, gjennomføra utdanning, deltaking i organisasjonsverksemd, politisk eller sosialt
arbeid og for å fungera i dagleglivet.
Stønaden blir gitt innanfor eit avgrensa timetal avhengig av kva aktivitet det gjeld. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen i fylket ditt.
Andre aktuelle stønadar - (blir
forvalta av kommunen):
Støttekontakt
Lov om sosiale tenester § 4-2, bokstav c. Ta kontakt med Servicesenteret i kommunen din.
Omsorgsløn
Lov om sosiale tenester § 4-2, bokstav e. Ta kontakt med Servicesenteret i kommunen din.
Avlastning
Lov om sosiale tenester § 4-2, bokstav b. Ta kontakt med Servicesenteret i kommunen din.
Notater nr. 4/2011
”Er det noe galt med
øynene?”
Søsken i fokus
Tanker og følelser ved å få og ha et
barn med synshemming.
Å vokse opp med en bror eller søster som har
nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse
Oslo, mars 2008
ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med
synshemming.
Assistanse har følgende informasjonsmateriell det er mulig å bestille:
• Hefte: Er det noe galt med øynene? : Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming
• Hefte: Søsken i fokus : Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen
funksjonsnedsettelse. (Utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring i
samarbeid med Assistanse og Huseby kompetansesenter)
• En skole for alle – også for svaksynte og blinde. (Gitt ut av Norges Blindeforbund.)
Når Assistanse legges ned fra 31.12.11, vil vårt informasjonsmateriell
kunne bestilles gjennom Norges Blindeforbund.
KLIPP UT
Assistanses medlemmer overføres fra 01.01.12 til Norges
Blindeforbund.
Aktivitet skal drives videre og ny aktivitet utvikles i nye
organisasjonsformer.
Se www.blindeforbundet.no
Sammen er vi sterkere!
Notater nr. 4/2011
31
RETURADRESSE:
Assistanse
Sporveisgt. 10, 0354 Oslo
Takk til alle både nåværende og tidligere medlemmer i
Assistanse, interesseforeningen for barn og ungdom
med synshemming, for en viktig innsats for barn og
ungdom med synshemming. Assistanse takker også for
godt samarbeid med fagmiljøer, offentlige instanser og
frivillige organisasjoner gjennom over 40 års virksomhet.