M edlemsskriv nr 2 /2012 M edlemsskriv nr. 3 D

Transcription

Medlemsskriv
nr. nr
3 Desember
Medlemsskriv
2 /2012 2013
Medlemsvilkår 2014
Næringsutvikling på gården (NUG)
Lønnstariffer gjeldende fra 1.april 2013
Økologisk bringebær på friland i Balsfjord
Engrapp - en viktig plante i enga
Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra vekst-sesongen
Fortørking av gras – med eller uten
stengelbehandling?
Bedre bunnlinje
Taksering av landbrukseiendom
Evy og Olav Årets Bamaleverandør
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2013
Innhold:
Ny bygningsplanlegger fra 1.1.2014
3
Medlemsvilkår 2014
4
Næringsutvikling på gården (NUG)
5
Avløsertreff 1. november 2013
6
Lønnstariffer gjeldende fra 1. april 2013
7
Småplukk
8
Instruks og beredskapsplan
10
Økologisk bringebær på friland i Balsfjord
12
Engrapp– en viktig plante i enga
15
Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra vekstsesongen
16
Fortørking av gras – med eller uten stengelbehandling?
18
Bedre bunnlinje og taksering av landbrukseiendom
20
Olav og Evy Årets Bamaleverandør
21
Eng i frost og snø, tatt fra Sjåvikøyra utover Malangen
Foto: Natalia Nemytova
Utgiveradresse:
Landbruk Nord, postboks 113,
9059 Storsteinnes
[email protected]
Tlf.: 77 72 25 40
Trykk: Lyngsalpan Vekst AS
Følg oss på facebook!
2
Redaktør:
Unni Furumo
Forsidefoto: Natalia Nemytova
Baksidefoto: Natalia Nemytova
Opplag: 750
Timeliste-kafè
Torsdag 5.desember vil vi prøve å gi et nytt tilbud
til våre avløsere som er i «besøks-avstand» for å
levere timelister hit til kontoret.
Vi lager vaffelrøre og koker kaffe. Møterommet
blir stilt til disposisjon slik at dere kan steke vaffelkake og ta en kopp kaffe i lag.
Tilbudet vil være mellom klokka 12:00-14:00.
Dette vil vi prøve å få til den 5. i hver måned.
Hvis den 5. er på en lørdag eller søndag - vil
timelistekafeen bli flyttet til nærmeste fredag før.
Vi håper at mange av dere tar dere tid til en prat
med oss og med andre avløser-kolleger!!
Ny bygningsplanlegger fra 1.1.2014
Hei! Jeg heter Glenn Peter Knædal, er
25 år, født og oppvokst i Saltdal i Nordland,
der familien driver sauegård.
I dag jobber jeg som prosjektleder for Det
eventyrlige Vesterålslammet, men fra og
med nyttår starter jeg som bygningsplanlegger for Landbruk Nord.
Som bakgrunn har jeg bachelorgrad
i husdyrfag, velferd og produksjon ved
Høgskolen i Nord- Trøndelag.
Valg av høyere utdanning har vært rettet
mot min interesse for produksjonsdyr. Særlig har emner som effektiv drift, logistikk og
bygningstekniske løsninger interessert meg.
Mitt spesialfelt er sauehold, men kan mye
om alle produksjonsdyr og husdyrrom.
Jeg ønsker å bidra med min kompetanse og
jeg håper dere benytter dere av tilbudet vi
har innen bygningsplanlegging.
3
Medlemsvilkår 2014
ANDEL, engangsinnbetaling ved innmelding.
kr. 500,-
GRUNNKONTINGENT, alle medlemmer
kr. 600,- pr. år.
Grunnkontingenten gir deg:
Andelen gir deg:
* Medlemsrettigheter ihht vedtektene
* 20% rabatt på tjenester
* Møte- og stemmerett på årsmøtet
* Medlemsskriv
* Årsmelding tilsendt
* Gratis timeliste- og opplæringsblokker
Rådgivningsavdeling. Kulturavhengig arealkontingent.
Grovfôr og korn
kr. 4,- pr. daa.
Potet, Grønnsaker og Bær
kr. 25,- pr. daa
Makspris på arealkontingent
kr. 4000,-
Arealkontingenten gir deg:
* Telefonrådgivning
* Mulighet for gårdsbesøk
* Gjødslingsplan og jordprøvetaking til medlemspris (se prisliste)
* Kulturspesifike meldinger på e-post
* Invitasjon til markvandringer og fagmøter
* Klauvskjæring til medlemspris
Lønnstjenester: Påslag på lønn
Påslagene blir fastsatt av styret
Påslaget dekker:
Påslag:
* LN har arbeidsgiveransvar inkl. arbeidsavtaler,
* Administrasjon
3,90 %
utlønning, arbeidsgiveravgift, feriepenger,
sykepenger,
* Yrkesskadeforsikring
1,10 %
forsikringer, pensjonsordning, rapporter til det
offentlige.
* Ansvarsforsikring
0,30 %
* Utlysning av stillinger, oppsett av
arbeidsinstrukser mm.
* Sykelønn
2,00 %
* Dokumentasjon av avløserutgifter
* OTP
2,00 %
* Dokumentasjon av avløserutgifter ved sykdom Sum
* Organisering av avløserringer
* Rådgivning ang. velferdsordninger, søknad om
refusjoner
4
9,30 %
Næringsutvikling (NUG) på gården noe for deg?
NUG er et utviklingsprogram for landbruksbasert næringsutvikling rettet mot bønder .
Programmet er utviklet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og
eies av disse.
Unni Furumo
Landbruk Nord skal kjøre i gang kursserien
Næringsutvikling på gården. Kurset vil gå over 5
samlinger med start i januar 2014.
Målet med kurset er å gi deg en helhetsforståelse for hvordan DU kan utvikle gården din.
Når du har gjennomført kurs-samlingene vil du
ha en egen forretningsplan for DIN gård.
Samlingene avholdes i Landbruk Nord sine
lokaler på Storsteinnes fra kl 10.00-16.00.
Kursavgiften er kr 10.000,- for alle 5 samlingene.
Noen prosjekter som er utviklet gjennom
NUG:








Saueproduksjon
Utvidelse av eksisterende produksjon
Gårdsturisme
Hest, utleie av bokser, ridebaner div.
Bygdesag og salg av flis
Kultur– og opplevelsessenter
Bringebærproduksjon
Gårdsbutikk












Start av kennel
Leiekjøring
Rabarbraproduksjon
Lagerutleie
Ølbrygging
Alpakkaoppdrett
Samdrifter
Bygging av fjøs
Husflid
Overnatting og servering
Inn på tunet
Gårdsbarnehage
Det er flere prosjekter som utvikles gjennom
NUG som vi ikke har nevnt her. Flere av de som
deltar er i prosesser hvor de skal overta gården
eller nettopp har overtatt gården.
Har du spørsmål om kursserien eller du ønsker å
melde deg på, ta kontakt med oss.
Unni, Arnulf, Kirsti eller Anne-Kariin
på telefon: 77 72 25 40
Natalia og Mariia er Russiske praktikanter som skal arbeide på gårder i Nordland og Troms.
Etter hvert blir de avløsere.
5
Avløsertreff 1.november 2013
Det var ett internasjonalt miljø da åtte av Landbruk Nords avløsere møttes til avløsertreff på
Storsteinnes 1. november. Det var avløsere fra Lyngen, Balsfjord, Sørreisa/Dyrøy, Litauen/Balsfjord,
England/Målselv, Russland/Balsfjord. Alle ble ønsket velkommen med kaffe og kake – og
stemningen ble fort veldig god.
Anne-Kariin Staff
NORTURA sponset oss med kjøttdeig, slik at vi
kunne servere gryterett på slutten av dagen.
Det ble også kjørt en Quiz-konkurranse der
spørsmålene var mer eller mindre landbruksrelatert. Avløserne var engasjert og de klarte å svare
rett på nesten alle spørsmålene. Premier ble delt
Odd-Ronald Nilsen, gårdbruker fra Balsfjord var
invitert til å være sammen med oss store deler av ut til alle.
treffet. Han har drevet gård med melkeproduksjon
på ku siden 1985. Han hadde flere gode råd å gi Avløserne fikk selvfølgelig også tid til å prate om
til avløserne. Det viktigste rådet han kunne gi var løst og fast og de fikk komme med sine tanker om
at de må ha tro på det de holder på med og være yrket sitt. De syntes alle at de har ett bra yrke og
positiv. Odd-Ronald minte avløserne på at deres ville gjerne ha flere kollegaer med på faglige og
rolle på gården er viktig. Ikke alle bønder er flinke sosiale sammenkomster. De hadde også ett lite
nok til å gi uttrykk for det, men avløseren ER vik- «hjertesukk» til bøndene: Kanskje dere kan bli
flinkere til å skrive ned/legge mer tilgjengelig opptig.
lysninger som de trenger i sin jobb? De tenker da
Hvis noen av avløserne i fremtiden skal drive
egen gård ga Odd-Ronald også råd om det. Nøy- på opplysninger om kalvinger, sykdom, rutiner,
etc?
tral rådgiving, ferie/fritid, ta ansvar men samtidig
(se egen sak)
innvolvere flere var viktige stikkord.
Unni Furumo, daglig leder i Landbruk Nord startet
treffet med å fortelle om Landbruk Nord som organisasjon. Det er viktig at også avløserne vet om
hele spekteret av tjenester vi tilbyr.
Landbruk Nord håper at de avløserne som var
Etter en liten kaffepause orienterte Kirsti Skog
med på avløsertreffet syntes det var bra.
(Landbruk Nord) om avløsers rettigheter og plikter Vi takker for en koselig ettermiddag/kveld og håi sitt arbeidsforhold. Bonden er arbeidsleder på
per vi sees ved en annen anledning.
sin gård og avløseren skal følge hans/hennes
instrukser. Landbruk Nord er teknisk arbeidsgiver
og gjør jobben med skattetrekk, forsikringer,
pensjon etc.
Avløsertreff
Foto: Leif Arne Stensland
6
Lønnstariffer, minstelønnssatser
Gjeldende fra 1.april 2013.
Uten agronomutdanning.
16-17 år
17-18 år
Timelønn/25%
helg
96,90,-/24,23
99,40/24,85
Med agronomutdanning.
Daglønn
Årslønn
726,75
745,50
188.955,193./830,-
Timelønn/ 25%
helg
Daglønn
Årslønn
Nybegynner 18
125,30/31,33
939,75
244.335,-
133,30/33,33
999,75
259.935,00
1 års praksis
127,65/31,91
957,38
248.917,50
135,65/33,91
1.017,38 264.517,50
2 års praksis
130,15,-/32,54
976,13
253.792,50
138,15,-/34,54
4 års praksis
138,65/34,66
270.367,50
146,95/36,74
6 års praksis
144,-/36,-
1.035,88
1.080,-
280.800,-
152,-/38,-
1.036,13 269.392,50
1.102,13
286.552,50
1.140,296.400,00
8 års praksis
148,95/37,24
1.117,13
290.452,50
156,95/39,24
1.177,13 306.052,50
Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg
Lønningsdager
Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og
alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med 25 %
tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 13.00 og
24.00 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 00.00 og
24.00 på bevegelige helligdager og 1. mai og
17. mai.
Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må
ha timelistene innen den 5. i hver mnd før
lønnskjøring.
Delt dag: kr. 2,50 pr. time
Avløsere:
Vi må ha kontonummer, fødsel- og
personnummer, og e-post adresse.
Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk
Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar.
Ledige stillinger som
beredskapsavløsere
Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer,
1 dag er 7,5 timer.
Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og
Landbruk Nord har ledige stillinger som
kjøring kommer utenom.
beredskapsavløser i flere kommuner i Troms.
Stillingsstørrelse varierer fra 30 – 100%.
Utenlandsk arbeidskraft:
(Lenvik, Balsfjord, Bardu, Dyrøy)
Følger minstelønnstariffen.
Ingen skal lønnes under minstelønnstariffen,
minstelønn over 18 år er 125,30 pr. time.
Er det noen ansatte som har for lav lønnssats,
blir dette justert opp til tariff lønn.
Kan du tenke deg jobben, ta kontakt med
Anne-Kariin på
telefon: 46 62 87 15 - for mer info.
7
Småplukk!
Utenlandske arbeidstakere som skal oppholde
seg og jobbe i Norge for en kortere periode får
Foreldrepenger
tildelt D-nummer. Når skattekort er utsendt kan
Regjeringen foreslår nå å redusere både mødre - arbeidsgiver innhente dette elektronisk.
og fedrekvoten i forbindelse med permisjon ved
familieforøkelse fra 14 uker til 10 uker. Dersom
Frikort er ikke en del av ordningen i 2014.
forslaget blir vedtatt vil dette tre i kraft fra 1. juli
2014 og gjelde for alle barn født fra og med den- Det betyr at på nye lønnsmottakere trenger vi
ne datoen. Den totale lengden på fødselspermi- fødsels- og personnummer og vi innhenter skatsjonen endres ikke og vil fortsatt være 49 uker
teopplysninger via vårt lønnssystem og Altinn.
ved full utbetaling eller 59 uker med 80 % av full Kontonummer trenger vi som før og vi ser gjerne
dagsats.
at vi får e-postadresse for å sende lønnslipper.
Permittering
For å motvirke omfanget av permitteringen ønsker Regjeringen å foreta endringer i permitteringsreglene.
Timelister 2013
Siste innlevering av timelister som gjelder inntektsåret 2013 er 5.januar. Det er viktig at alle
som skal benytte avløsertillskuddet for ferie/fritid
Ved permittering har arbeidsgiver i dag lønnsplikt 2013 merker seg denne datoen.
i 10 dager etter permitteringen er iverksatt. Dette
foreslår regjeringen nå å endre til 20 dagers
Arealkontingent 2014
lønnsplikt. I tillegg foreslås det at perioden arbeidsgiver kan permittere ansatte blir innskrenket
Arealkontingenten for 2014 faktureres ut første
fra 30 uker til lovens minimum på 26 uker. Tilsvauka i februar 2014. Dette gjelder alle som skal
rende endring gjøres i dagpengerettighetene unhar avtale om gjødslingsplan og: merk at selve
der permittering. Dersom endringen blir vedtatt vil
gjødslingsplanen må du bestille og få utarbeidet
den ha virkning fra 1. januar 2014.
hos en av våre rådgivere. Endringer i arealet kan
meldes inn før 1.1. da vi ellers tar utgangspunkt i
Fiskeindustrien har i dag særregler for permitte- SLF sine lister.
ring i form av fritak for lønnsplikt og rett til å permittere over lengre perioder enn i andre næringer. Regjeringen ønsker nå å samordne regel- Bruk av e-post
verket, og foreslår derfor at fiskeindustrien får
samme regler som nevnt ovenfor.
Vi ønsker at flest mulig som har e-post lar oss få
benytte dette til bruk i utsendelse av faktura og
lønnslipper. Det betyr at vi ønsker e-postadresse
eSkattekort 2014
til alle våre medlemmer og avløsere. Dette vil
være kostnadsbesparende og ikke minst tidsbeFra 2014 er det arbeidsgiver selv som må sørge sparende for alle parter.
for å innhente eSkattekort via lønnssystemet,
Skatteetatens hjemmeside eller Altinn. Arbeidstaker vil i stede for det ordinære skattekortet få en
«skattetrekksmelding» i posten i slutten av desember. Den er kun til informasjon og skal ikke
gis til arbeidsgiver. Likevel er det viktig at arbeidstaker sjekker at tallene stemmer, og selv endrer
beløpene som er feil. Man kan se og endre skattekort på www.skatteetaten.no/ekort. Ved endringer får arbeidsgiver beskjed om dette.
8
8 fordeler
ved bruk av ensileringsmidler
Ensileringsmidler gir:
1. Mindre tap av tørrstoff
6. Mindre fare for sporer
Ensilstoppergrasetsforbrukavnæring.
EnsilsikrerraskpH-senking,ogforholdeneforsporerblir
vanskelige.Kofasilknekkersporerdirekte.
2. Rask pH-senking uten forbruk av
sukker
ForsøkviseratEnsilbevarer105av140gramsukkerigraset.
3. Økt grovfôropptak
GraskonserveringmedEnsilsenkerpH.Mindreorganiske
syrerigrasetgirbedresmakelighet.
4. Redusert forbruk av protein
EnsilsikrerraskpH-senking-proteinetigrasetbevares.
5. Redusert etanolinnhold
Propionsyreredusererfarenforetanolgjæring.Etanoli
grovfôretkangismaksfeilpåmelk.EnsilPlussinneholder
propionsyre.
7. Redusert/utsatt varmgang
EnsilPlussellerKofasilUltraforsinkernaturens
nedbrytingsprosess.
8. Bedre hygienisk kvalitet
EnsilPlussellerKofasilUltraredusererfarenformugg,
botulismeoglisteriose.
www.felleskjopet.no
Instruks og beredskapsplan
Har du instruks til avløseren på gården din? Hva skjer når det oppstår akuttsituasjon på gården?
Anne-Kariin Staff
Utfordring til bønder:
- Har dere skrevet «oppskrift» for klargjøring
og vasking av melkeanlegget?
- Har dere en oppdatert liste over hvilke dyr
som skal følges med tanke på brunst,
kalving, sykdom?
- Har dere skrevet en liste over viktige telefonnummer som kan brukes av avløseren?
- Hvor står brannslukkingsapparatet?
- Hvor oppbevarer du medisiner?
- Hvor mye kraftfôr?
Dette er noen spørsmål som en avløser stiller
når han/hun skal starte en jobb i en fjøs og det
er veldig greit at slike opplysninger ligger lett
tilgjengelig. Selv om avløseren er kjent i din fjøs
– er det sikkert endringer i situasjonen siden sist
han/hun var i fjøsen.
Hvis du i verste fall blir syk og en beredskapsavløser kommer i din fjøs er det avgjørende med
slike opplysninger. Kanskje du ikke har mulighet
til å gi disse selv – hva skjer da?
Natalia , Mariia og Mariia. Jobber i fjøset.
10
For at avløseren skal få en så god arbeidssituasjon som mulig ber vi dere tenke over disse
spørsmålene. Har du tips/ideer om hvordan det
kan gjøres på en lettvint måte – må du gjerne ta
kontakt med oss.
Landbruk Nord har et utkast til en slik plan, men
det kan gjøres forbedringer på den.
Vi er mottakelig for konstruktive tilbakemeldinger
både fra avløsere og bønder.
Se instruksen på neste side.
Økologisk bringebær på friland i Balsfjord god vekstsesong, men bringebærbilla gjør store skader
Feltvert: Olav Hansen, Loddbukt
John Grønås
Vi registrerte begynnende blomstring på
Vene, Borgun og Stiora den 20. juni dette
året. De andre sortene hadde da ennå ikke
begynt å blomstre. Siste dagene av august
var de første bærene modne på Vene og
Borgun. Stiora hadde modne bær 3 dager
seinere.
Opplysninger om feltet
Felt med 5 ulike bringebærsorter, Vene,
Borgund, Balder, Glen Ample og Stiora
ligger i Loddbukta Balsfjord kommune, Anlagt i 2006.
Gjennomføring 2013
Bringebærfeltet blei stelt og dyrket etter
økologiske prinsipper i 2013. Dette året ble
ikke feltet gjødslet om våren. I fjor (vår – 12)
var feltet gjødslet med Bayer Garden Naturgjødsel, 22. mai, ca 1 kg gjødsel pr plante.
Mengden gjødsel dekket da hele plantehullet. Bayer Garden inneholder 4,5%
Total-N, 1,4% P, 1,3% K og 0,6% Mg.
pH=7,5.
I mai registrere vi overvintringa i feltet. Det
viste seg at det var en del toppfrost i alle 5
sortene. Vene var den sorten som klarte
vinteren best (8 av en skala fra 1-9, hvor 9 er
best), tett fulgt av Balder som også hadde
lite toppfrost. Stiora kom klart dårligst ut, med
bare 3 i samme skala som nevnt.
Vene har også de høyeste plantene i feltet
med en gjennomsnittshøyde på 132 cm målt
i mai. Vene er også den sorten i feltet som
reagerer minst på skyggevirkningen av
skogen som står nord / nordvest for feltet.
Det ser ut for at både Stiora og Borgun lider
mest under for lite sol og lys. Plantene
nærmest skogen er blitt små og dårlige.
12
Skadedyr
Etter som feltet er blitt eldre og det ikke har
vært noen spesielle tiltak mot skadedyr og
sopp, har problemet med mark
(bringebærbille) blitt ganske stort etter hvert.
Ved første høsting (5. august), er ca 1/3 av
bæra ikke salgbar på grunn av skader etter
bringebærbilla (Byturus tomentosus).
Spesielt har en kunne registrere at Vene har
vært utsatt for store skader. Det er mulig at
de voksne billene har hatt gode overvintringsforhold i husdyrgjødsla som blei
brukt året før (2012) og at det varme
sommerværet har hatt betydning for
angrepene denne vekstsesongen.
Det er ikke registrert angrep av lita bringebærbladlus (Aphis idaei) i feltet. Men skade
av bladlus er sjelden av stor betydning i
bringebær, men lusa kan spre virus i et felt
og kan dermed føre smitte fra sjuke planter
over til friske.
Bæravling 2013
Andel salgbar avling denne sesongen blei
langt lavere enn tidligere år. Årsaken til dette
er i hovedsak angrepene fra bringebærbilla
gjennom hele sesongen. Bærfeltet blei i
gjennomsnitt høsta 2 ganger pr uke, men
mye av bæra måtte gå som ikke salgbar
vare. Som det går fram av grafen nedenfor
ser en også at totalavlinga ikke svarte helt til
forventninga, sett ut fra en meget gunstig
vekstsesong.
Veien videre
Bærfeltet blei anlagt i 2006 og er dermed 7
år gammelt. Feltet skulle i utgangspunktet
ennå holde i mange år til. Men med økende
skyggevirkning av skog som står på øverste
del av feltet, blir det etter hvert ikke sikre nok
registreringer på de ulike sortene. Vi ser at
alle sortene i feltet lider av for lite sol og at
avlingsmengden er merkbart mindre der
disse plantene står. En ser også at de siste
års angrep av skadedyr er svært høy og at
det vil være vanskelig å oppnå gode
bæravlinger i fortsettelsen. Ovennevnte
grunner er derfor avgjørende når vi har
bestemt å avvikle alt av registreringer i dette
feltet etter årets bærsesong.
Konklusjon
Økologisk bringebærdyrking er en produksjon som er krevende. Ikke minst er skadeomfanget etter bringebærbilla nesten årviss.
Noen år kan salgbar avling gå langt under
50% og en vil da sitte igjen med store
mengder bær som ikke kan omsettes som
konsumbær. Vi er kjent med at det finnes
feller med spesielt luktstoff , men denne
metoden er ikke prøvd i dette feltet. Det er
også gjort forsøk med nettingjerde rundt
økologiske felt, uten at en kjenner til om
metoden er vellykket eller ikke.
Dyrkere av økologiske bringebær må klare
seg uten kjemiske preparater mot skadedyr
og ugras. En vil dermed risikere skader og
avlingstap som kan være vanskelig å
tolerere økonomisk.
13
direktesåmaskin
• For eng/beite og nysåing
• Nøyaktig frøplassering
og god jordkontakt p.g.a.
et unikt enkelt såsystem
• En maskin med uslåelig
driftssikkerhet og slitestyrke
6638 Osmarka • Tlf: 71 29 41 89 • Fax: 71 29 41 95
www.landbruksteknikk.no
VBB0307A2
"Kyrne har god tid, men
det har ikke jeg"
Med PRO får du tilgang på kompetent
rådgiving og effektive løsninger for alt innen
bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir
enklere og du kan bruke mer tid på å skape
verdier på gården.
Kontakt oss gjerne på [email protected] eller
besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte
med en av våre rådgivere.
Bank. Forsikring. Og deg.
Engrapp - en viktig plante i enga
Engrapp, eller Poa pratensis, er vel et av de viktigste beitegrasene vi har. Den tåler beiting svært
godt, til og med snaubeiting gir den en fordel framfor andre grasarter. Den er næringsrik hvis den
høstes til rett tid, og svært hardfør.
Ellen Reiersen
Etablering
Engrapp inngår i våre vanligste frøblandinger til
eng og beite, men ikke i blandinger som kun er
beregnet til surfôr. Engrapp har smått frø, og
dette er viktig å huske på når man sår blandinger
med engrapp. Timotei har noe større frø og tåler
litt dypere såing enn engrapp.
God tromling blir spesielt viktig når frøet er så
smått! Engrapp liker godt gjødsla og kalka jord,
etablerer seg seint i ny eng og er svak mot tørke.
Som regel vil den etter hvert ta over etter som
timoteien går ut, og lage en tett og jevn grasbotn.
Utsatt for sykdommer
Engrapp er utsatt for både rust, og meldugg, men
det er forskjell på sortene.
I høst har vi rådgivere sett mye engrapp som har
hatt store angrep av rust. Rust og meldugg gir
dårlig smakelighet, så det er ikke rart at slikt gras
vrakes av dyra! De nyeste sortene skal være noe
mer motstandsdyktige enn de eldre.
Høstetidspunkt
Engrappen skyter tidligere enn timotei. Dette
betyr at hvis du har ei eng med mye engrapp og
noen få strå med timotei, så bør du høste etter
utviklingstrinn på engrappen, ikke på timoteien.
Utsatt slått av engrapp gir trevlerikt fôr.
For tidlig slått igjen, kan gi liten avling, så du bør
tenke gjennom hva som er det viktigste i din situasjon. Engrapp er godt egna til silofôr, men noe
mindre godt til høy. Bruk nok ensileringsvæske
om det er mye engrapp i enga! Ellers har engrapp lavere innhold av NDF en timotei, men fordøyeligheten av organisk stoff omtrent lik for de
to artene.
Engrapp har mye strå før slått, men gjenveksten
består stort sett av blad.
Engrapp som beiteplante
Engrapp er en av våre viktigste beiteplanter i
enga. Den har god smak og et bra næringsinnhold. Den formerer seg ved krypende jordstengler. Og tro det eller ei: Snaubeiting er fordel
for den i konkurranse med andre arter! Engrapp
er svært hardfør og den kan holde seg i enga i
årevis.
Sorter
Felleskjøpet brukte i 2013 sorten Knut i
frøblandinga SPIRE Surfôr/beite Nord, mens
Fiskå Mølle/ Strand Unikorn har brukt sorten
Monopoly i sine blandinger.
Engrapp kan være vanskelig å få tak i som reint
frø.
Engrapp
15
Grønnsaker på friland, noen erfaringer fra
vekstsesongen
Våren 2013 ble det lagt ut to demonstrasjonsfelt med ulike grønsaksarter og sorter på Hatteng i
Storfjord og på Grundnes i Målselv. Formålet med begge felt var å prøve ut og observere ulike
grønnsaker i vårt klima og dyrkingsforhold.
Natalia Nemytova
Grønnsaksplantene ble sådd og oppalet på
Fagerlidal Gartneri på Bardufoss, og plantet ut
den 8. juni. Det ble plantet ut brokkoli, spisskål,
4 sorter blomkål, 2 sorter grønnkål, spisskål, rødbeter, salat, tidlig- og høstkål og kålrot.
Målselvnepe og 3 sorter gulrøtter ble direktesådd. 1/3 del av feltet ble dekket med fiberduk,
som ble tatt av i juli. Feltet var grunngjødslet med
fullgjødsel 12-4-18 m og tilleggsgjødslet med
Borkalksalpeter i løpet av vekstsesongen.
Ingen av disse sortene nådde opp til stor avling.
Dette kan skyldes både sein såing og
tørrperioder i sommer. Blant sorter er det
Nantese og Rainbow som hadde mest fylde i
røttene.
Sommeren 2013 var en lang og varm sommer.
Den blir også husket blant grønnsaksdyrkere
som et «kålmøllår». Skadegjøreren er et innvandrerinsekt som migrerer på lange avstander
med vind. Insektet har 2-3 generasjoner i løpet
av sommeren, men det er usikkert om den overvintrer i Norge. Store mengder av kålmøll har
bydd på utfordringer både hos grønnsaksdyrkere
og hagebrukere. Demofelt ble behandlet med
kjemiske plantevernmidler mot både kålmøll og
Gulrøtter
kålflue.
Brokkoli
Tidligsorten Marathon var med i demofeltet. Den
er en kraftigvoksende plante med middelsstore
buketter. Sorten måtte plukkhøstet i slutten av juli
pga ujevn modning. Etterveksten av sideskudd
ga en nesten like stor andreavling i august.
Fargerik blomkål
Fire blomkålsorter med ulike farger ble plantet ut.
Tradisjonelt hvitfarget Opaal, grønnblomkål
Emereude, lilla sort Grafitti og Ortoli med
gulfargede buketter. I slutten av juli var Opaal
klar til høsting. Grønn og lilla blomkål ble
høsteklar først i slutten av august.
Begge sorter hadde store faste buketter. Sorten
med gule buketter, Ortoli, måtte dessverre
Emereude
vrakes pga dårlig knytting og gjennomgroing.
Sorten kom seinere i utvikling enn de andre
Gulrot
sortene i feltet og hadde dårlig resistens mot
Sortene som var med, var Purple Haze, Nantese vann og solskader.
og Rainbow. Purple Haze er en sort med slanke,
mørk lilla røtter, og Rainbow har en fargeblanding av orange, gule og hvite røtter.
16
Målselvnepe
Nepa ble direktesådd. Den ble tildekket med
fiberduk som lå til midten av juli. Jevn spiring og
utvikling. Det var lite insektskader på bladene,
reint og godt skall. Målselvnepe ble plukkhøstet
fra midten av august.
Blomkål
Hodekål
En tidlig sort, Lady, og sein Castello ble prøvd ut i
feltet. Begge ga brukbare avlinger. Tidligkålen ble
høstet første gang i slutten av juli. Hodene var
små med en tendens til sprekking. Castello, som
Nepe
er en sein høstkål, ble høsteklar i begynnelsen
av september. Den hadde meget faste og jevne,
mellomstore hoder.
Grønnkål
Grønnkål er relativt lite kjent i Norge, men er
populært i mange europeiske land. Den er en
Spisskål
Sorten Hispi er en tidlig sort med faste hoder.
hardfør og lettdyrket grønnsak. Kraftige krusete
Jevn utvikling i vekstsesongen. Pga forsinket
blad kan brukes i supper og salater og er best på
høstetidspunkt ble det høstet mange hoder med smak etter et par frostnetter. Sorten Half Tall og
sprekker.
Redbor plantet i demofelt. Redbor som har røde
blad er noe kortere enn grønne Half Tall.
Resultater og observasjoner fra vekstsesongen
Kålrot
Nordens appelsin gjorde det bra i demofeltet.
bekrefter nok en gang at arter som var med i
Mellomstore røtter ble høsteklar i begynnelsen av demofeltet trives i nordnorsk klima og jord. Selv
om grønnsaksdyrking er en arbeids- og kunnseptember. Saftige røtter med god smak.
skapskrevende produksjon, er det mulig å få en
brukbar salgsavling av lokalt produserte
grønnsaker.
Hodekål Castello
Grønnkål
17
Fortørking av gras – med eller uten
stengelbehandling?
Forbehandling av graset før pressing eller silolegging gir fordeler i form av økt kapasitet og økt
kvalitet på fôret. Plastforbruket og behovet for lagringsplass pr fôrenhet går ned. Fôret blir mer
letthåndterlig – og med ts-innhold over 30 % fryser det ikke. Hva slags utstyr man skal velge
avhenger av hvilke logistikk man har på gården. Under diskuterer vi en del muligheter.
Kristin Sørensen
Da er sukkerinnholdet godt og en får utnytta
godværet utover dagen til tørking før pressing
på kvelden.
Om en bestemmer seg for å la graset ligge over
natta før pressing neste dag, er åndingstapet
mindre for halvtørt og halvdødt gras enn om det
er nyslått og rått. Særlig på andreslått kan
åndingstapet være betydelig når luftfuktigheten
er høy. For breispredd gras har en sett at
sukkerinnholdet kan øke når det ligger bada i
sollys, sjøl om det er kutta fra rota.
Stengelvender
Tap av tørrstoff (ts) og energi (sukker) øker til
lengre tid graset ligger på bakken. Svenske
undersøkelser viser at ts-tapet i form av ånding
kan komme opp i 10 % av det totale ts-tapet ved
ensilering av gras. Fotosyntesen (produksjon av
energi) fortsetter ei stund i det graset som får
sollys etter at det er slått ned, men det er
hovedsakelig ånding og ’endring’ av proteinet
som påvirker kvaliteten av graset.
Graset tørker raskere når bakken er tørr enn når
den er våt. Åndingstapet er mindre om natta enn
om dagen, og innholdet av sukker i plantene går
lite ned i løpet av natta. Fordampinga fra graset
skjer raskest så lenge spalteåpningene i
bladverket er åpne. Men for at denne ’aktive’
uttørkinga skal skje må det være sol til stede
(fotosyntesen krever vann). Når bladene er tørket
vil fortsatt opptørking av graset skje bare ved
hjelp av vind og varme.
Undersøkelser har vist at graset allerede etter 5
timer under svært gode tørkeforhold, kan være
Energiinnholdet i graset vil under fortørkingspro- oppe i 25 % ts-innhold. Undersøkelser på
sessen gå ned på grunn av ånding. Svenske
Vestlandet i 2011 viste i gjennomsnitt for ulike
undersøkelser viser at energitapet ved fortørking værforhold og avlingsnivå, at en oppnådde et
kan bli inntil 25 % av de totale tapene av energi
moderat fortørka gras med tørrstoffinnhold på 28
ved ensilering av graset. Verdien av proteinet
% på 8-10 timer i brei streng, mot på 24 timer i
holdes derimot vedlike på grunn av at
smal streng. Tørkefarten på breispredd gras var
omdanninga til ammoniakknitrogen og frie
lite påvirket av om det ble brukt
aminosyrer minsker ved fortørking. Det er med
stengelbehandling.
andre ord viktig at graset tørker raskest mulig på
kortest mulig tid for å bevare energi- og
For å oppnå jevn tørking av graset må strengen
proteininnholdet i graset.
breispres. Alternativt kan strengen vendes og
snus der den ligger (eller til siden for der den ble
Utnytt godværsdager når tidspunkt for slått
lagt). Dette er en skånsom behandling av graset
nærmer seg. Det er bedre å starte innhøstinga litt som kan utføres med lett utstyr, og da er det
for tidlig i godt vær – strukturfôr bruker sjelden å også unødvendig å stengelbehandle graset ved
være mangelvare. Energiinnholdet i graset øker slått. En slik metode reduserer sannsynligvis
utover dagen på en solrik dag. For å utnytte
også faren for å forurense graset med jord.
soldagen både til å lagre inn sukker i plantene og
tørke opp grasbunnen bør graset slås ned på
formiddagen.
18
Undersøkelsen på Vestlandet viser også at
investering i utstyr for breispredning og raking
først er økonomisk lønnsomt ved høsting av
større arealer på 4-500 daa med 750 kg ts/daa
for 2 slåtter, når utstyret har stengelbehanding.
Dersom en velger utstyr uten stengelbehandling
blir slikt utstyr lønnsomt fra 2-300 dekar.
Stengelbehandlingsutstyr utgjør 1/3 av
kostnadene av slåmaskinen, er tungt og drikker
diesel.
Ved fortørking til 30 % ts-innhold er vekta av
graset halvert. Fortørkes graset til over 35 %
ts-innhold vil tapet av de finere plantedelene
være stort. Åndinga og forbruket av energi
fortsetter til graset har tørket eller oksygenet er
brukt opp i ensileringsprosessen.
Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne
enn melkesyre og andre ’gjæringssyrer’ samtidig
som høgt innhold av organiske syrer reduserer
fôropptaket.
Konklusjon: Utnytt go’været, slå ned på formiddagen og høst graset samme eller neste ettermiddag for høgest
mulig sukkerinnhold. Fortørk til et ts-innhold til silo på max 25 % og til rundballer på max 35 %. På større
areal, breispre og rak sammen før innhøsting, trenger ikke stengelbehandling. Mindre areal, kjør i smal streng
med stengelbehandler, eventuell vend strengen med en strengvender.
Kilder:
Abrahamsson, L., SLU, 2012. Förluster i olika ensileringssystem
Heggset, S., NLR 2013. Høsteteknikker og fortørking.
Også pers. med. Kval-Engstad, O., NLR 2012. Optimal ensilering
TROMS fylkeskommune
ROMSSA fylkkasuohkan
Informasjon om
Troms fylkeskommune
på: www.tromsfylke.no
Senja videregående skole/
Troms landbruksfaglige senter
Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for
voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med
andre aktører tilknyttet næringen.
For nærmere opplysninger kontakt:
Oddny: tlf 907 47 636, e-post: [email protected]
Hanne: tlf 901 13 767, e-post: [email protected]
frantz.no
Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby
tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og
ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.
Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no
19
Bedre bunnlinje
Rådgivings tilbudet «NLR Bedre bunnlinje» er et tilbud til deg som ønsker fokus på bedre
produksjonsresultat og bedre økonomi. Det kan være utfordringer i produksjonen, utvikling av
gården, oppstart av ny virksomhet på gården eller rett og slett for å systematisere egen drift. NLR
Bedre Bunnlinje er et redskap til å skaffe seg bedre oversikt over produksjon og systematisere
nødvendige tiltak framover.
Arnulf Hole
Slik foregår Bedre bunnlinje opplegget:
Først avlegger rådgiver gården og gårdsbruket et
besøk med innledende samtaler og
registreringer. På forhånd har du fått dagsorden
for første møte, samt et skjema med noen
spørsmål for å være forberedt.
På andre møte går vi gjennom saker fra første
møte. Det kan være det har kommet opp nye ting
eller at ting er sett i nytt lys. Andre møte er tid for
å sette opp handlingsplaner gjerne med datoer
for gjennomføring, og hvem som har ansvar. Her
kommer det ofte opp mange tiltak som synes
nødvendig. Det er viktig at det ikke blir ei
uoverkommelig liste. Handlingsplaner skal være
prioritert til de viktigste innsatsområder.
Du som ønsker at gården din skal være et
framtidsretta bruk og som vil ha fokus på:
Eksempel:
- Tiltak for å øke avlingsmengde på gården
med grøfting og bedre jordarbeiding
- Rydde beiter for bedre produksjon
- Se på muligheter for investeringer på går
den for å lette arbeidsmengde eller arbeids
belastning.
- Kontakte bygningsrådgiver for å se på
tekniske løsninger.
Det blir oppfølging underveis og i ettertid for å
hjelpe og støtte slik at en holder framdriften.
Hvem passer NLR Bedre Bunnlinje for?
Landbruk Nord tilbyr dette opplegget til deg som
bonde. Vi er nå i en fase der dette kan tilbys for
kr 5000, - for 20 timers arbeid.
Denne prisen innebærer at du som deltar får et
tilskudd. Det er begrenset hvor mange som kan
tilbys opplegget for denne prisen.
Interessert?
Taksering av landbrukseiendom
Arnulf Hole
Landbruk Nord utfører verditaksering av
landbrukseiendom. Takseringen er ei
verdifastsetting av fast eiendom; det vil si
bygninger, jord og skog, samt medfølgende
rettigheter.
I forbindelse med taksten gjør takstmannen en
befaring sammen med hjemmelshaver og/eller
andre som hjemmelshaver ønsker som kjentmann. Løsøre takseres ikke.
20
- Økt inntjening i eksisterende produksjon
- Få tid til ferie og sosialt liv med å
systematisere arbeidsdagen
- Står foran planer om nye investeringer og
ønsker økonomisk oversikt
- Ser muligheter i nye produksjoner.
I opplegget med Bedre Bunnlinje er det hele
tiden bonden som setter premissene. Rådgiverne
vil hjelpe deg på vegen og hjelpe til å sette tiltak i
system.
Kontakt Landbruk Nord v/Arnulf Hole,
tlf 453 95 740,
e-post: [email protected]
Takst kan være aktuelt i forbindelse med:
- Salg av landbrukseiendom
- Overdragelse innen familien
- Arveoppgjør
- Opptak av nye lån/refinansiering
Landbruk Nord har sertifisert takstmann som er
tilsluttet NITO.
Pris på tjenesten er for tiden kr. 700 kr pr. time +
mva.
Har du behov for taksering av landbrukseiendom ta kontakt med:
Arnulf Hole, tlf 453 95 740, e-post:
[email protected]
Evy og Olav Grundnes - Årets leverandør 2013
Gratulerer! Intet annet enn fantastisk artig!
Prisen ble delt ut tirsdag 19. november på Gartnerhallens årlige produsentseminar på Lillestrøm.
BAMA har kåret Årets leverandør for tredje året på rad. Hensikten med prisen er å gi en tydelig anerkjennelse av det flotte arbeidet som norske produsenter gjør rundt i Norge. BAMA håper og tror at
dette også inspirerer alle leverandører til ytterligere forbedringsarbeid.
Kristin Sørensen
De tre nominerte kandidatene, Guren Gartneri i
Råde og Hardanger Fjordfrukt i Utne, i tillegg til
Evy og Olav, ble holdt på pinebenken gjennom
hele festmiddagen. Plutselig fylte musikk salen –
og flotte bilder fra landbruksproduksjonen på de
tre gårdene ble vist fram. De tre kandidatene ble
behørig omtalt under bildepresentasjonen, og
settingen var helproff. Etter denne
stemningsfulle seansen var det ekstra stas da
det viste seg at Evy og Olav hadde gått av med
seieren! Prisen vakte da også stor begeistring
blant tilhørerne.
Evy og Olav Årets Bamaleverandør
Foto: Kristin Sørensen
Som seg hør og bør holdt Olav en takketale der
han blant annet delte æren med det flotte
potetmiljøet i Midt-Troms. Vi ønsker de to lykke
til i fortsettelsen – og takker for innsatsen!
Evy og Olav produserer poteter som de leverer
til potetpakkeriet Tromspotet på Silsand. Der
vaskes, poleres og pakkes poteten. Gjennom
leveranser til blant annet BAMA, når knollene ut
til markedet i hele Nord-Norge. Sorten Gulløye
blir også produsert på gården, og den blir distribuert til hele landet som delikatessepotet.
I tillegg til en fjellstø potetproduksjon, driver de
også innovasjonsarbeid på gården. I samarbeid
med Graminor og flere andre aktører gjøres
sortsutprøvinger for å finne nye potetsorter for
nordlig produksjon. Denne bredden i gårdens
virksomhet var noe juryen la vekt på i kåringa.
Utvalg av nytt materiale for nye potetsorter.
Foto: Kristin Sørensen
Landbruk Nord takker alle medlemmer som har stilt opp for oss, det gjelder, faglige
temaer , og at vi får disponere areal til våre forsøksfelt, og de som stiller opp og hjelper oss med
dette.
Vi takker alle våre medlemmer, kunder og samarbeidspartnere for et
innholdsrikt år.
Ønsker dere alle god jul og godt nytt år!
21
Ber bønder om innspill til gjødselregler
Neste år kommer nye regler for sikker lagring av mineralgjødsel. Nå ber DSB alle
landets bønder om å bidra. Målet er å få på plass et regelverk som både tar hensyn til samfunnets
krav til sikkerhet og bondens behov for effektiv drift.
Oddbjorn Lobekk
– Gjødsel representerer store verdier for
dem som driver en gård. Derfor vet vi at
mange har gode rutiner for lagring slik at
gjødsla ikke blir ødelagt av vær og vind.
Fremover må bonden i større grad også
sørge for at gjødsla ikke havner i urette
hender, sier Siri Hagehaugen i DSB.
Det er kun næringsdrivende med yrkesmessig behov, for eksempel bønder, som
skal ha tilgang til mineralgjødsel med mer
enn 16 vektprosent nitrogen fra
ammoniumnitrat. Derfor er det blant annet
innført et krav om at kunder må
dokumentere at de har et slikt behov.
Kravene til hvordan gjødsla lagres ute på
gårdene er imidlertid lite konkrete, selv om
de slår fast at uvedkommende ikke skal ha
tilgang til den. DSB skal nå utarbeide en
forskrift med mer konkrete krav og retningslinjer for sikker oppbevaring av gjødsel med
høyt innhold av ammoniumnitrat.
Hvilke krav bør vi stille til sikker
lagring?
Hvordan kan samfunnets krav til
sikkerhet kombineres med dine behov
for effektiv drift?
Det er spørsmålene DSB stiller bøndene i
den nye kampanjen på Facebook.
– De nye reglene vil få konsekvenser for
den enkeltes rutiner for lagring av gjødsel.
Vi håper likevel å få på plass regler som er
praktisk gjennomførbare og ikke skaper
unødige vanskeligheter i hverdagen. Derfor
er det viktig for oss å spørre om råd fra de
som håndterer de store mengdene gjødsel.
Bonden er vant til å tenke helse, miljø og
sikkerhet i den daglige driften.
22
Derfor regner vi med mange gode forslag til
praktiske løsninger, sier Hagehaugen.
Kampanjen kjøres i gang på
www.facebook.com/sikkerlagring fra
20. november, men det er også mulig å
sende e-post til [email protected]. Alle
som bidrar er med i trekningen av et flyfoto
av egen gård.
De nye reglene for sikker lagring av
gjødsel trer etter planen i kraft i
september 2014.
Landbruk Nord
takker alle medlemmer som har
stilt opp for oss. Ekstra takk til
medlemmer som lar oss disponere
areal til våre forsøksfelt.
Vi takker alle våre medlemmer,
kunder og samarbeidspartnere
for et innholdsrikt år.
Ønsker dere alle en riktig God
jul og godt nytt år!
LT
.
P. P
P
OR
TA
PO
EN NOR
GE
ST
E
TO B
Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes

M edlemsskriv nr 2 /2012 M edlemsskriv nr. 3 D

Transcription

Similar documents

Engrapp

M edlemsskriv nr 2 /2011

GOD SOMMER! - Landbruk Nord

Frønytt nr 10 -15

her

Link til PDF

Beiteplanter Landbruk Nord

Skallkvalitet i potet – betydning av ulike dyrkingsforhold

Levende - Norgesfôr

media/ring/1235/Timotei egner seg ikke for intensiv drift_2011.pdf