Cermaq på hugget med sin nye AquaDome

Transcription

Cermaq på hugget
med sin nye
AquaDome
Side 98
DRIFTSSIKRE OG
LØNNSOMME SYSTEMER
• Marin modell for fiske - og
næringsmiddelindustrien
• Rustfrie stroppeautomater
for plastbånd. Superrask,
ny teknologi!
| www.signode.no |
STRAPPING
|
STREKKFILMING
|
MERKING
|
GODSBESKYTTELSE
"Norsk Fiskerinæring" nr. 8 8/9 - 2014
3
4
"Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9 - 2014
10
MARCH 3–5, 2015
BERGEN, NORWAY
SAVE THE DATE
Welcome to the 10th Jubilee
NORTH ATLANTIC
SEAFOOD FORUM 2015
The world`s largest seafood
business conference
• NASF is the leading meeting place
for global seafood top-executives.
• Attracting more than 650 delegates from
300 companies and 35 countries.
• Get insights into vital developments and
innovations forming the future of the industry.
For more information – go to www.nor-seafood.com
Organisers
In cooperation with
NASF CONFERENCE IS HELD IN BERGEN – THE WORLD MARINE CAPITAL
Main Sponsors
TM
nor-seafood.com
Organisers
In cooperation with
nor-seafood.com
Main Sponsors
TM
• innhold •
20
Hva med Torgersen, Førde og Nakken?
Øystein Sandøy savner flere navn på listen over de 50 viktigste
personene for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen.
Peter Gullestad savner et mer gjennomtenkt perspektiv i juryen.
49
Landbasert oppdrett i Fredrikstad
Det er skjær i sjøen. Men om Fredrikstad Seafood får realisert
sine planer, vil selskapet produsere 3.600 tonn økologisk laks i
et landbasert anlegg midt i Fredrikstad.
57
32
Cermaq i spill
De forhandlet i all hemmelighet i flere måneder. Men det måtte
Jon Hindar holde for seg selv. Derimot snakker månedens
intervjuobjekt gjerne om Cermaqs styrker og svakheter og om
store utfordringer. I den sammenheng spiller det jo liten rolle om
Cermaq eies av den norske stat eller av japanske Mitsubishi.
Et splittet fiskeri-Norge
Fiskeflåten bør bruke ressursene på å bedre egne rammevilkår,
ikke på å bygge opp mest mulig organisasjonsbyråkrati, skriver
Harald Østensjø. I dag snakker man i munnen på hverandre.
81
FSV Group i medvind
På tre år har FSV i Molde bygget en liten flåte av servicebåter
for oppdrettsnæringen. Nylig kom meldingen om at den fjerde
båten er bestilt.
85
Nå kommer turistene!
Petur Bjarnason skriver vanligvis om fisk og sjømat. Men her
skal det handle om den stadig økende strømmen av turister til
Island. Han er ikke bare begeistret.
89
52
En kvart milliard i minus
Tallenes tale er klar. Filetindustrien for hvitfisk er en økonomisk
katastrofe. Om det ikke tas grep for å endre industriens rammevilkår er den en saga blott om få år.
Mot 850 basistonn i ringnot
Fiskebåt får det som de vil. Men økt inntjening i ringnot betyr at
skatt på ressursrenten rykker nærmere. Det kan også bety enda
større interne overføringer av verdier når strukturkvotene løper
ut på dato.
98
Storskala EcoNet og AquaDome
Cermaq er på hugget. Nå satser selskapet på EcoNet-nøter
i Steigen og Norges første kommersielle lukkede sjøbaserte
oppdrettsanlegg — AquaDome. Nova Sea har bygget nytt
filetanlegg.
107
1844 gram havbrukshistorie
Hans Morten Sundnes har lest den nye historieboken om norsk
havbruksnæring. Ingen kioskvelter, men få vil angre på å kjøpe
den. Mye kunnskap er kokt ned til 500 sider!
125
Lokøy vrs. Nøttestad
I Duellen møter Jonny Lokøy makrellforsker Leiv Nøttestad. Det
ble en jevn batalje, men vi fikk en vinner!
62
Ingen over — ingen ved siden
De kan si hva de vil i Ålesund. Bergen er Norges, Nordens og
Europas viktigste fiskeriby. Til sammen omsatte sjømatselskapene i byen for over 56 milliarder kroner i 2013.
6
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra
sjømatnæringen, som du finner fra side 111. Vi har som vanlig
FoU-spalten, Øystein Sandøys kommentarer og På tampen fra
Provence, samt mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 124.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Månedens gullfisk går til en
tidligere Fiskebåt-traver. Nå
hopper han over fra Strandflåten til Havfisk-armadaen.
Da mister man ikke nødvendigvis mye fart.
Vi trodde lenge Webjørn Barstad skulle
fortsette å være en som visste alt. I
hvert fall en vi kunne ringe og spørre
dersom vi lurte på Marine Stewardship
Council-prosedyrene, strukturtakene i
lineflåten eller hyretillegg for styrmenn.
Og selvfølgelig
trodde vi at han
skulle være knyttet
til jobben i Fiskebåt
til evig tid. Men vi
tok grundig feil.
Det skjønte vi
for fire år siden
da Barstad ble
driftssjef i Strand
Havfiske. I månedskiftet september/
oktober i år ble det
kjent at han rykker
opp, og dessuten
blir konkurrent til
sin forrige arbeidsgiver. 1 januar
2015 overtar nemlig Barstad som konsernsjef i Norges
største fangstbaserte rederi, Havfisk ASA.
Han skal lede et selskap med snaue 30
trålkonsesjoner, ti-elleve trålere og 380
ansatte.
Barstads øvrige ballast er erfaringer fra
familieselskapet L.S. Larsen i Ålesund og
utdanning fra den andre siden av Nordsjøen. Førtiniåringen er siviløkonom fra
Heriott-Watt University Business School
i Edinburgh. Jobbskiftet betyr ikke ny
flytting, for også børsnoterte Havfisk ASA
har hovedkontor i Ålesund.
Det er ingen tvil om at Havfisk og styre-
formann Frank O.
Reite henter en leder med solide
kunnskaper om
norsk fiske.
Barstad kan
umulig
ha gått
mange
steg på
denne
kloden
uten
at et
fartøy
eller en fisk
har vært innom
tankebanene. Verdien av dette skal ikke
undervurderes, selv om impulser og spennende personer fra andre sektorer også
kan være det rette valget. Havfisk, og ikke
minst den siste trålerserien, er annerledes
nok til at påtroppende direktør møter en
ny og høyst utfordrende verden. Samtidig
er den ikke så fremmed at han må bruke
uker, netter og svette på å skjønne hva
han har begitt seg ut på. Det er mulig å
bygge en karriere ved å jobbe med og
kunne noe om fiskebåter. Barstad er nå
moden for en av de mest ansvarsfulle
jobbene innen denne sektoren. Det blir
spennende å se hva lederskiftet faktisk
innebærer. Han fortjener en stor gullfisk.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald Tande jr.
Mobil: 48100966
JOURNALIST
Kommunikasjon/marked
Therese M. Tande
Mobil: 958 25 609
ANNONSER
Kristin A. Tande
Mobil: 91512506
Tlf. direkte:
63959097
SEKRETÆR
Helene Tande Håland
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
Tlf. direkte
63959096
JOURNALIST
Hans Morten Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
LAYOUTER
Torbjørn
Rasmussen
Tlf. direkte
63959095
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
I november legger
Cermaq denne
globen i sjøen.
Foto: Geir Winther
"Norsk Fiskerinæring" nr. 8/9- 2014
7
Illustrasjon: Shutterstock
Hode for fisk
Analytiker
Controller
NØKKELKVALIFIKASJON:
Siviløkonom eller tilsvarende.
Gjerne nyutdannet.
Finnkode: 52401603
Revisor eller siviløkonom.
Minimum 3 års erfaring.
Finnkode: 52402166
Selger food
Erfaring og/eller utdanning
innenfor eksport og salg,
fortrinnsvis fisk.
Finnkode: 52402454
Teknisk
innkjøper
Relevant høyskoleutdannelse
(solid erfaring kan kompensere
for dette), og erfaring fra lignende
stilling, fortrinnsvis industri.
Finnkode: 52402896
Leder for finansiell
rapportering
Kontormedarbeider
Fagbrev som kontormedarbeider.
Erfaring kan kompensere for
manglende fagbrev.
Siviløkonom eller revisor.
Minimum 5 års erfaring.
Finnkode: 52403068
Finnkode: 52402710
Verdens største verdiskaper innen
pelagisk næring søker din kompetanse,
din iver og ditt humør.
Arbeidssted: Hovedkontor i Bergen. Frist 22. oktober til [email protected]
It’s all
about
the fish
pelagia.com
8
• leder •
Feilslått politikk?
NORSK FISKERIPOLITIKK HANDLER i prinsippet om tre
hovedmålsettinger. Å forvalte naturressursene på en god
måte, sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten og utvikle
lønnsom og konkurransedyktig produksjon. I utgangspunktet er
disse målene likestilt. Men det sier seg selv at man ikke kommer langt med lønnsomhet og trygge arbeidplasser uten en
bærekraftig ressursforvaltning. Da tenker vi både på fisken i
havet og på de naturgitte forholdene som ligger til grunn for den
voldsomme ekspansjonen i norsk oppdrettsnæring. På forvaltningsområdet har altså politikerne intet slingringsmonn og ingen
motstridende interesser å slite med.
De to andre hovedmålene er det ikke like greit å forholde
seg til. Langt på vei er de jo motstridende. I et land som Norge,
med skyhøyt lønnsnivå, er arbeidsintensiv produksjon sjelden
veien til suksess. Det gjelder ikke minst i eksportorienterte
bransjer. Målsettingen om å skape flest mulig arbeidsplasser i
sjømatnæringen, for på den måten å sikre bosettingsstrukturen
langs kysten, står følgelig i et motsetningsforhold til ønsket om
best mulig lønnsomhet. Billig arbeidskraft er definitivt ikke et av
Norges komparative fortrinn.
Gjennom nesten 50 år ble dette forholdet forsøkt kamuflert
ved enorme offentlige overføringer til næringen. Bare fra 1964
til 1994 ble det over Hovedavtalen for fiskenæringen bevilget
ca. 170 milliarder 2014-kroner i statlig støtte. På nesten alle
områder pøste politikerne på med penger og distriktspolitiske
rammevilkår for å stimulere til arbeidsintensiv produksjon både
på sjø og land. Statstilskuddene sørget for brukbar lønnsomhet
i næringen, og for at den kunne sysselsette flest mulig folk. Før
eller senere måtte selvfølgelig dette «narrespillet» sprekke. I
1980 var byråsjef Bjørn Brochmann i Fiskeridepartementet en
av dem som satt klarest ord på galskapen: «I dag vil det faktisk
lønne seg mer for staten å betale fiskerne for å sitte hjemme på
dørstokken, enn å la dem dra ut for å fiske», konstaterte den
frittalende byråkraten. Det tok ikke lang tid før han måtte finne
seg noe annet å gjøre. Verken politikere eller næring var klar for
den brutale sannheten.
VI VET HVORDAN DET GIKK.
Tidlig på 1990-tallet ble omsider fiskeristøtten avviklet. Dermed var det ikke lenger mulig å ignorere motsetningsforholdet
mellom lønnsomhet og konkurransekraft på den ene siden, og
flest mulig arbeidsplasser og spredt bosetting på den andre. Et
Redaktør Thorvald Tande jr.
samlet Storting beholdt likevel sysselsetting og bosettingsstruktur som ett av de tre hovedmålene i fiskeripolitikken. Men nå fikk
man langt dårligere kort å spille med.
For oppdrettsnæringen og industrien på land hadde
man i realiteten ingen kort. Her måtte politikerne overlate til
markedskreftene å styre. Resultatet ga seg selv. I begge næringer fikk vi en kraftig avskalling av bedrifter. I fiskeindustrien
falt antall foretak fra over 600 i 1994 til under 500 i 2013, mens
antall sysselsatte gikk ned fra 12.500 til under 9.000. Her er ikke
slakterier og foredlingsanlegg for laks og ørret medregnet. I oppdrettsnæringen har antall sysselsatte økt — fra 4.400 i 1994 til
tett på 6.000 i 2013. Men i samme periode har produksjonen av
laks og ørret økt fra 220.000 tonn til godt over 1,2 millioner tonn.
Produksjonen er altså seksdoblet, mens antall ansatte bare har
økt med 35 prosent. Det forteller alt om produktivitetsutviklingen.
Antall settefiskbedrifter har gått ned fra 260 til 120, antall matfiskbedrifter fra over 600 til 160.
I oppdrett og fiskeindustri har myndighetene gjort lite for å
styre strukturutviklingen. På havet har man etter beste evne
forsøkt å føre en aktiv strukturpolitikk, som selvfølgelig også har
hatt betydning for mottaksstrukturen på land. Men tallenes tale
er klar. Fra 1994 til 2013 ble antall aktive fiskebåter redusert fra
9.200 til 5.200 og antall hovedyrkefiskere fra 16.500 til 9.500.
Også i flåteleddet har det altså skjedd en kraftig avskalling siden
1994.
MANGE MENER FISKERIPOLITIKKEN har slått helt feil etter at fiskeristøtten ble avviklet for 20 år siden. Noen vil si at
politikerne har lagt for stor vekt på målsettingen om å skape
lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter, andre at de har
vært for opptatt av å bevare arbeidsplasser. Begge grupper
har gode argumenter. Strukturutviklingen i oppdrettsnæringen
har gitt superlønnsomme bedrifter, men vesentlig færre ansatte
enn det mange lokalpolitikere langs kysten hadde sett for seg.
Strukturpolitikken i fiskeflåten har også gitt enkelte fartøygrup-
9
per svært god lønnsomhet, og «kastet» mange fiskere ut av
næringen.
På den annen side vil fiskeindustriens ledere kunne hevde
at det er gjort alt for lite for å sikre lønnsomheten i denne viktige delen av næringen. Tilsvarende vil det i flåteleddet være
dem som mener at strukturordningene ikke på langt nær har
vært gode nok til å sikre forsvarlig lønnsomhet. Også dette er
viktige innspill.
Uansett ståsted vil de aller fleste i sjømatnæringen mene at
fisken i havet må komme fiskeridistriktene til gode; at målset
tingen om å bevare arbeidsplasser og bosettingsstruktur må
telle minst like mye som målet om lønnsomhet. Ressursrenten,
altså verdien av gratis å kunne høste av naturressurser, må
materialisere seg i form av arbeidsplasser — ikke i form av
superprofitt på toppen i en fra før velfylt statskasse.
For alle som lever av sjømatnæringen er det lett å si seg
enig i dette. Derfor har heller ingen av organisasjonene i næringen noe ønske om å øke behovet for strukturering. Strukturordninger er i utgangspunktet et nødvendig onde. Det er noe
man tyr til for å sikre fornying og modernisering, og for å kunne
tilby konkurransedyktig lønn. Men det næringens aktører ikke
må glemme, er at de utnytter felles naturressurser. Langs
kysten er det selvsagt ingen diskusjon om at disse må komme
kystdistriktene til gode. I resten av Norge er ikke det like opplagt. Der er oppfatningen at felles naturressurser bør forvaltes
og utnyttes slik at de skaper sykehjemsplasser, veier og gode
skoler også andre steder enn i fiskerikommunene.
På Stortinget er det bred enighet om at sjømatnæringen
skal bidra til å oppfylle distriktspolitiske målsettinger. Uansett
hvem som sitter ved makten vil altså fiskeriministeren måtte
finne en fornuftig balansegang mellom ønske om best mulig
lønnsomhet og ønske om å sikre sysselsetting og bosettingsstruktur. Denne målkonflikten forsvinner ikke av seg selv. Vårt
håp er at ministrene følger de rådene som kommer fra næringen selv. Og de bør helst være så samstemte som mulig.
Hvis ikke er det lett å lytte til andre, som ikke har tilsvarende
omtanke for utsatte kystkommuner.
I et samfunn der kravet til effektivitet og lønnsomhet bare
øker og øker, er det nærmest naturstridig at sjømatnæringen
skal få holde seg med dobbelt så mange fiskebåter og fiskere
som nødvendig for å ta de norske kvoteandelen. At dette svekker muligheten for å tjene penger på videreforedling, gjør selvsagt ikke saken bedre. I dagens heftige debatt som strukturtak
kan det være greit å ha også dette perspektivet i bakhodet.
Maritech Quality Tracking
TM
NYH
E T!
– Kvalitet og lønnsomhet henger sammen!
Riktig håndtering
Kvalitetstrekk!
KVALITETSSTANDARDER
Digital Seafood
Holdes kjølig! Fra hav til bord
Digital Seafood
Kvalitet
God kontroll Rengjøring
FAST KONSISTENS
Sikre kvalitet
FERSK
Is
Strenge rutiner
Frisk, blank, klar
Varsom håndtering
Maritech Quality Tracking
Norsk sjømat
KUNDEREKLAMASJON
Best betalt
Varsom håndtering
Rengjøring
Strenge rutiner
Kvalitetstrekk!
FAST KONSISTENS
Frisk, blank, klar
KUNDEREKLAMASJON
Pristrekk!
0 grader
Sporing
Retningslinjer Samhandling
EKH.no
Is
The Innovator in Seafood Software
Maritech Systems AS
10
☏ +47 71 51 73 00
✉ [email protected]
www.maritech.no
• nf's blå •
Følg rådet!
«Herøyhav» har strukturert 206 basistonn, og er i dag fullstrukturert
med 650 basistonn. Båten ble bygget i 2013, og måler tett på 70 meter.
I fjor hadde rederiet Herøyhav AS en omsetning på vel 46 millioner
kroner og et resultat før skatt på 875.000 kroner.
Hvordan revideres levende fisk?
Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet,
sporbarhet og leveransesikkerhet.
Innen oppdrett er EY et kompetansesenter med kunder
fra en rekke nasjonale og internasjonale selskaper.
Vårt nettverk av spesialister fokuserer på revisjon,
rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet.
For mer informasjon se www.ey.no
EY | Assurance | Tax | Transactions | Advisory
© 2014 Ernst & Young AS. All Rights Reserved.
Fra start i 1972 ble ringnotkonsesjoner målt i kubikkmeter.
De største båtene hadde
15.000 av dem. Senere kom
basistonn som måleenhet.
Da den første strukturkvoteordningen ble etablert i 1996
— eller enhetskvoteordningen
som det het den gangen, ble
det satt et tak på maks 650
basistonn pr. ringnotfartøy. Det
taket står fremdeles.
Nå er det vår spådom — og
den er ikke dristig, at taket
vil bli hevet til 850 tonn. Vi
tipper det skjer før jul. Både
Norges Fiskarlag og Fiskebåt
går inn for dette. Mange er
imot, og de er slett ikke uten
argumenter. Som utgiver av et
fiskeritidsskrift med behov for
lesere, liker også vi dårlig at
det blir færre og færre fiske-
båter i Norge. Hadde det bare
vært antall ringnotfartøy som
gikk ned, skulle vi ikke klage.
Men strukturprosessen skjer i
alle deler av sjømatnæringen.
Det blir færre trålere, færre
linebåter og færre kystbåter.
Antall oppdrettsselskaper
har gått dramatisk ned de
siste 20 årene, og på land blir
avstanden lenger og lenger
mellom fiskeindustribedriftene.
Leverandørene strukturerer
også i et tempo som smerter
vår abonnementsliste.
Da nf’s blå ble skapt tidlig
på 1980-tallet hadde «Norsk
Fiskerinæring» et opplag på
5.000. I dag har vi under det
halve — og det på tross av
fremveksten av norsk havbruk.
To typiske eksempler; midt på
70-tallet var det nesten 100
fiskemelfabrikker i Norge og
minst like mange filetanlegg
for hvitfisk. I dag er det knapt
10 anlegg igjen om vi summerer for begge bransjer. Køen
av nye abonnenter er med
11
• nf's blå •
andre ord ikke like lang som
før. Og da formulerer vi oss
svært forsiktig.
Fra tidlig på 1960-tallet
til langt ut på 1980-tallet var
kjepphesten til redaktøren i
«Norsk Fiskerinæring» den
manglende rekrutteringen
til fiskeflåten. «Flukten fra
fiskebåten» var et tema til
evig bekymring, ikke bare
for vår redaktør, men for de
fleste som var opptatt av
fiskerinæringens fremtid. Sett
i ettertid er det lett å harselere
over denne engstelsen. Den
teknologiske utviklingen gikk
mye raskere enn noen kunne
forestille seg, og i forhold til
ressursgrunnlaget har Norge
alltid hatt for mange fiskebåter og fiskere. I flere fiskerier
ligger båtene nesten like lenge
ved kai som de er ute på
feltet.
Ringnotflåten er den delen av havflåten som har strukturert minst de siste 25 årene. Fartøyene har i snitt
en driftstid på ca. 120 dager. Resten av året ligger de ved kai. «Inger Hildur» er en av båtene som ikke har
strukturert. Den har en grunnkvote på 408 basistonn.
Foto: Skretting
The fine art of protection
Protec er Skrettings fremste funksjonelle fôr til oppdrettsfisk. Nye Protec hjelper til å beskytte
skinn, tarm og gjeller; støtter immunsystemet, tilfører byggesteiner til nye celler og optimaliserer
balansen mellom fisk, mikrober og miljø.
Vinteren byr på utfordringer som lav temperatur og risiko for vintersår. Vi anbefaler to ukers
fôring med Protec i november/desember og ny to ukers kur i januar/februar.
Begge kurene er like viktige! www.skretting.no
12
Vår seniorredaktør — og hans
meningsfeller — var redde
for å havne i en situasjon der
flåten ikke lenger ville være
i stand til å utnytte de mulighetene ressursene ga. Det er
det neppe noen som frykter
i dag. Når Pelagisk Forening
og deler av Norges Fiskarlag
sloss mot å heve kvotetaket
i ringnot, har det lite med
fangstevnen å gjøre. Den
bekymrer ingen. Ringnotrederne i Pelagisk Forening vil
fremheve særlig to argumenter. Å øke til 850 basistonn vil
føre til en ytterligere reduksjon
i antall fartøy og mannskap.
Det vil for det første redusere
ringnotflåtens politiske innflytelse, og på sikt øke sjansen
for en refordeling av pelagiske
kvoter fra hav til kyst. Dernest
vil det svekke ringnotmiljøene
langt kysten, og virke som en
brems på den teknologiske
utviklingen. Pelagisk Forening vil også hevde at 850
basistonn øker forskjellene
i ringnotflåten, og svekke
overlevelsesevnen til de
minste fartøyene. Strukturmotstanderne i kystflåten frykter at
økt strukturering i ringnot vil bli
et argument for bedre strukturordninger også for de minste
fartøygruppene. Det vil de for
all del unngå.
Dernest vil selvfølgelig
økt strukturering — uansett
hvilken fartøygruppe det
gjelder — redusere antall
arbeidsplasser i næringen,
og på den måten bidra til å
svekke bosettingsmønsteret
langs kysten. I hvilken grad
dette siste argumentet har
betydning for 850 basistonn i
ringnot, kan imidlertid diskuteres. Ringnotflåten i Norge er
allerede sterkt sentralisert til to
kommuner — Austevoll sør for
Bergen og Herøy på Sunnmøre. Om flåten reduseres fra
79 til 65 fartøy betyr svært lite
for bosettingsmønsteret.
Hva er så argumentene for
å heve taket til 850 tonn?
Det første og åpenbare
svaret er at dette vil redusere
antall ringnotfartøy, og dermed
på sikt øke fangstgrunnlaget
for hvert enkelt fartøy. Det vil
kort sagt bidra til økt effektivitet og bedre lønnsomhet.
Om vi forutsetter at kostnadene ved å kjøpe fangstrettigheter akkurat tilsvarer den
økonomiske gevinsten ved å
kunne fiske mer, snakker vi
om et «nullsum-spill». Men
om myndighetene holder sitt
løftet om at strukturkvotene
skal falle tilbake til fartøyene
i den gruppen de kommer
fra, vil lønnsomheten øke for
alle. Økt inntjening vil også gi
grunnlag for modernisering og
fornying av flåten, og følgelig
gi enda bedre lønnsomhet.
Tilhengerne av å heve taket,
vil dessuten understreke at
Man kan godt være opptatt av bosettingsstrukturen langs kysten. Men
om ringnot har 650 eller 850 basistonn som kvotetak, spiller liten rolle
i den sammenhengen. Her fra Fosnavåg i «ringnotkommunen» Herøy,
der ringnotsnurperen «Kings Bay» speiler seg i glassene på det flotte
Havila-bygget. I alt 9 ringnotbåter er hjemmehørende i Herøy.
REGELMESSIG SERVICE VIL
HOLDE DEG I GANG
Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp
ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler
til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt
vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå
kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen.
STAY AHEAD – kontakt din lokale Volvo Pentaforhandler for planlagt vedlikehold i dag.
Authorized Volvo Penta Dealers
for Marine Professionals
Arendal
Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90
Bergen
Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70
Bergsfjord
De Wilde Slipp Og Mek AS + 47 78 45 9 1 23
Bokn
Nordvegen Marine Service AS + 47 97 79 71 50
Båtsfjord
Barents Skipsservis +47 78 98 43 00
Bømlo
Bømlo Skipsservice AS +47 53 00 15 00
Fredrikstad
Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99
Harstad
Harstad Mek Verksted +47 77 01 88 00
Havøysund
AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80
Longyearbyen Ingeniør G Paulsen +47 79 02 32 00
Mandal
Diesel service +47 38 26 87 77
Mo i Rana
Helgeland Plast AS +47 75 14 37 71
Neverdal
Semek AS + 47 75 75 33 00
Oslo
La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80
Rørvik
Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20
Sistranda
Fosen Verkstaedservice A/S + 47 72 44 63 18
Stavanger
Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00
Svolvær
O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00
Tromsø
Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90
Trondheim
Selfa Artic AS + 47 46 97 33 00
Ålesund
J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 00
www.volvopenta.com
13
• nf's blå •
strukturering er frivillig. Redere som velger å la være, vil
dermed få enda større gevinst
den dagen strukturkvotene
skal refordeles. Så vil strukturtilhengerne argumentere med
at færre båter betyr redusert
bunkersforbruk og bedre miljø.
Det er sannsynligvis rett.
Men antall driftsdøgn pr. båt
vil også øke, og «spise opp»
en god del av miljøgevinsten.
Båter som ligger ved kai er
jo i utgangspunktet ikke noe
miljøproblem.
Ledelsen i Fiskebåt jobber hver eneste dag for at
strukturbehovet skal bli minst
mulig. Det gjelder samtlige
organisasjoner i næringen.
Ingen ønsker å redusere
omfanget av sjømatnæringen,
og dermed dens økonomiske
og politiske betydning og
innflytelse. Ingen ønsker
heller å svekke grunnlaget
for bosetting og sysselsetting
langs kysten. Når Høyre og
Fremskrittspartiet likevel vil ha
mer strukturering, er det helt
enkelt fordi fisken i havet er en
felles ressurs som samfunnet
ønsker å utnytte effektivt. Å ha
75-80 store, kostbare ringnotfartøy liggende ved kai 7-8
måneder i året er definitivt ikke
god samfunnsøkonomi.
For egen del er vi skeptiske
til mer strukturering av næringen. Vi ønsker flest mulig
abonnenter og potensielle
annonsører. Samtidig er vi
helt avhengig av lønnsomme
bedrifter som har råd til å kjøpe
bladet og annonsere i det. Forhåpentligvis er det bedre med
færre og lønnsomme bedrifter,
enn med mange som hangler
og går. I strukturdebatten har
vi uansett alltid valgt å lytte
til dem som har skoene på.
Dersom Norges Fiskarlag og
Fiskebåt mener det er fornuftig
å øke taket i ringnot, tror vi
Fiskeriministeren bør følge det
rådet som kommer.
Det kommer hun til å gjøre
også!
14
Landbasert oppdrett koster dyrt. Å ta settefisken helt frem til 1 kilo på land, er ikke økonomisk. En mer
realistisk løsning er at settefiskanleggene flytter fisken over i lukkede sjøanlegg når den f.eks. veier 150
gram. Så er spørsmålet om myndighetene vil tillate en slik «snikutvidelse» av MTB-en. (Foto: Akva group)
Settefisk på 1 kilo
Fra ringnot til vekst i oppdrett.
Lakselus og rømming er
de to hovedargumentene mot
økt produksjon i oppdrettsnæringen. Regjeringen tilbyr
nå oppdretterne å kjøpe inntil
5 prosent mer MTB for 1,5
millioner kroner pr. konsesjon,
mot at det maks kan være 0,1
voksne hunnlus pr. fisk og kun
to medikamentelle avlusninger
pr. produksjonssyklus. Tilbudet
oppfattes ikke som spesielt
attraktivt, kort og godt fordi det
er urealistisk å etterleve.
Fra oppdrettshold er det
kommet flere forslag som
kan bidra til økt vekst. Rullerende MTB er ett av dem,
og vil minst øke den årlige
produksjonen med mellom
3 og 5 prosent. Noen hevder det firedobbelte. Her er
altså meningene i næringen
svært sprikende. Men dette
har Fiskeriministeren uansett
avvist. Å tillate produksjon
av større smolt på land, er et
annet forslag. Her snakkes
det om smolt/settefisk helt opp
mot ett kilo. Utsett av slik fisk
vil redusere produksjonstiden
i sjø betraktelig — eller øke
omløpshastigheten, for å si
det på en annen måte. Vi har
snakket med oppdrettere som
mener produksjonssyklusen
kan kuttes fra 18 måneder ned
mot 14-15 måneder, ja endog
helt ned mot 12 måneder for
de aller beste. Dette vil kunne
gi en økning i gjenomsnittlig
årlig slaktekvantum pr. konsesjon fra ca. 1200 tonn til 15001600 tonn, eller med rundt 30
prosent. Andre tror dette er
for optimistisk. Ved å sette ut
større fisk, vil gjennomsnittsstørrelsen på fisken i anlegget
bli høyere. Den spesifikke
vekstraten er lavere jo større
fisken er. Følgelig vil tilveksten
på biomassen også bli lavere.
De mener derfor at produksjonsøkningen blir mindre
enn 20 prosent, kanskje ikke
mer enn 15. Men alle er altså
enige om at økt omløpshastighet vil gi økt produksjon
Men nå er ikke verden
skrudd sammen slik alle skulle
ønske. Smoltanlegg på land
har strenge utslippsregler. Om
snittvekten på smolten øker
fra 100 gram til 1 kilo, må de
produsere færre fisk. Et anlegg som i dag utnytter utslippstillatelsen fullt ut, vil i teorien
bare kunne produsere 1/10del så mange 1 kilos settefisk
som 100 grams smolt. Dersom
all settefisk skal veie opp mot
1 kilo må altså myndighetene
tildele flere settefiskkonsesjoner eller utvide utslippstillatelsen for eksisterende anlegg.
Hvor realistisk dette er, kan
absolutt diskuteres.
En annen sak er kostnadene ved å produsere på land.
I praksis er det lite aktuelt å
produsere fisken større en
300 gram i ferskvann. Sannsynligvis vil det lønne seg
å flytte produksjonen over i
lukkede sjøanlegg allerede når
smolten passerer 150 gram.
Om myndighetene åpner for
en slik utvikling, og fisken først
overføres til matfiskanleggene
når den veier 1 kilo, kan altså
produksjonen av laks i Norge
økes med rundt 30 prosent
uten at myndighetene må
heve MTB-taket.
Hva vil dette bety for lakselus og rømming?
Begge spørsmål er van-
T
E
H
Y
N
E
FISK
MOSCA MED NY STROPPEMASKIN
TIL FISKEINDUSTRIEN
|SONIXS ULTRALYD SVEISER |SIDESTILT STROPPEHODE | IDENTISKE MASKINMÅL|
• Ekstrem kapasitet med 66 stropper
pr. min (33 bokser)
• SoniXs ultralyd sveiser er standard
• Sidestilt stroppehode
• Leveres med eller uten bane tilpasset
ditt behov
• Lagerføres i Norge for umiddelbar levering
• Leveres med eller uten produktpresse
• Integreres enkelt inn i eksisterende linjer
Våre kunder er våre beste referanser:
Olav E. Fiskerstrand med
Grieg Seafood AS med
Norway Pelagic Måløy med
Norway Pelagic Liavaag med
Myre Fiskemottak med
Pure Norwegian med
Egil Kristoffersen& Sønner med
Sunnmøre Seafood AS med
TA KONTAKT MED OSS I DAG!
7 stk. Mosca maskiner
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
1 stk. Mosca maskin
Ring 23 30 26 00 | www.pallpack.no | Mail: [email protected]
®
• nf's blå •
skelig å besvare. Å redusere
produksjonssyklusen i sjø kan
ha positive effekter både på
lus og rømming. Men det er
slett ikke gitt. Utsett av fisk på
1 kilo som skal stå 14-15 måneder i sjø — kanskje bare ett
år, vil være lettere å holde ren
for lus. Fisken vil neppe trenge
mer enn en kjemisk avlusning,
hvilket er positivt med hensyn
til resistensutviklingen. Utsett
av stor fisk vil dessuten gi rom
for færre individer pr. konsesjon, og følgelig gi færre verter
for lusa. Men biomassen i anleggene vil være den samme.
Om vi forutsetter at det er
denne, og ikke antall fisk som
bestemmer lusemengden, er
vi i prinsippet like langt. Dog
kan vi altså øke totalproduksjonen med 30 prosent uten at
det blir mer lus.
Hva gjelder rømming er det
Å anta bare 3-5 prosent produksjonsvekst ved rullerende MTB er i våre øyne urealistisk. Mange oppdretter
vil ganske sikkert flytte biomasse til høsten når tilveksten er nesten tre ganger høyere enn om vinteren. Om
man kan velge når man vil ha pengene i banken, velger man vel den tiden av året da renten er 9 prosent,
ikke 3!
Månedens
morsomme
nærliggende å anta at utsett
av større fisk vil redusere
dette problemet. All erfaring
forteller jo at det særlig er
småfisken som rømmer. Jo
kortere tid fisken befinner seg i
merdene, jo kortere tid får den
også på seg til å rømme.
Når mange i oppdrettsnæringen vil ha regler som tillater
produksjon av 1 kilos fisk i
settefiskanleggene, er det
neppe lus og rømming de har
lengst foran i pannebrasken.
Det er nok heller ønsket om
å kunne øke produksjonen
gjennom en «skjult» oppbygging av biomasse på land. Så
kan man selvfølgelig håpe at
den økte omløpshastighetene
i sjø vil ha dempende effekt på
lakselus og fisk på rømmen.
12 konkurser
Nå til noe helt annet.
Hvert år fører vi statistikk
over antall konkurser og
tvangsavviklinger i sjømatnæringen. Tallene pr. utgangen
av september i år er svært
16
positive. For all del; enhver
konkurs er selvsagt en konkurs for mye. Men i næringslivet må man dessverre regne
med at noen bukker under.
Pr. utgangen av september
i år har vi «bare» notert 12
konkurser og tvangsavviklinger, mot hele 33 i 2013 og 24 i
2012. Vi kan ikke huske sist vi
hadde så lave tall.
Sammenlignet med resten
av landet er det også grunn
til å glede seg. I løpet av
årets ni første måneder har
antall konkurser og tvangsavviklinger i Norge økt med 6,1
prosent. Særlig september var
ille, med en økning fra i fjor på
skremmende 23,3 prosent. La
oss inderlig håpe at dette ikke
smitter over på sjømatnæringen!
Hyppig på farten
16. oktober var det nøyaktig
ett år siden Elisabeth Aspaker
overtok som fiskeriminister i
Norge. I motsetning til mange
av forgjengerne har hun
Tabell 1: Elisabeth Aspakers reiseprogram 2013-2014
5/11-2013 : Tyrkia – statsbesøk
I løpet av sitt første år som fiskeriminister har Elisabeth Aspaker
besøkt Ålesund to ganger. Her er hun på befaring hos Denomega,
som produserer marine oljer. (Foto: NFD)
sluppet relativt greit unna i
media. Ikke er hun medlem av
frimurerlosjen og ikke er hun
medeier i oppdrettsanlegg.
Den eneste lille ripen i lakken
er at noen villaksentusiaster
nylig hevdet at hun ikke eier
folkeskikk. For egen del vil nf’s
blå mene at hun i møtet med
disse entusiastene bare satte
skapet på plass, akkurat slik
en fiskeriminister skal gjøre.
Nok om det.
Jobben som statsråd er ingen dans på roser. Egentlig er
det rart at folk står i kø for å få
den; ja gjerne ofrer den høyre
armen også. Som regel er det
mest kjeft å få. Strevsomt er
det dessuten. Arbeidsdagene
varer fra tidlig morgen til sen
kveld, med møter, møter og
atter møter, samt tykke bunker
med dokumenter som skal
leses grundig. Mye reisevirksomhet hører selvfølgelig
med. I tabell 1 har vi laget en
oversikt over Aspakers mange
reiser det første året som
statsråd. Vi vet ikke om vi har
fått med alt. Eventuelle mangler skyldes i så fall at reisene
ikke er lagt ut på statsrådens
møtekalender.
Vi overlater til leserne å
finlese tabellen. Av utenlandsreiser merker vi oss tre dager
i Tyrkia i november i fjor, et
par besøk i København,
turer til Brüssel, Madrid,
Paris, Haag, Gøteborg og
London, samt en sikkert
eksotisk deltakelse på det
årlige møtet mellom de
nordiske fiskeriministrene
i Ilulissat på Grønland. En
kort tur til Portugal ble det
også tid til rett før jul i fjor.
Vi noterer oss videre at
hun holder seg i Europa.
Ingen av de andre verdensdelene hadde besøk
av den norske fiskeriministeren i løpet av det
siste året.
I Norge er Tromsø Fiskeriministerens favoritt-destinasjon. Hele 9 ganger
det siste året gikk turen til
byen hun skal jobbe i som
fylkesmann. Vi merker
oss dernest en del besøk
til hjembyen Harstad og
nærliggende herligheter
som Vesterålen og Lofoten. Bergen fikk besøk
seks ganger, Trondheim
fire og Stavanger to. Ålesund og Bodø sto også på
reiseplanen to ganger.
Sylvia Brustad
Apropos fiskeriministre.
Siden Norge fikk verdens
6/11-2013 : «
«
7/11-2013 : «
«
8/11-2013 : Tromsø – presentasjon av statsbudsjettet
12/11-2013 : Bergen – diverse møter
13/11-2013 : Trondheim – Landsmøtet i Norges Fiskarlag
15/11-2013 : Stavanger – konf. «Det norske måltid»
19/11-2013 : Tromsø – diverse møter
21/11-2013 : Tromsø – møte Nergård AS
26/11-2013 : Brüssel - møter med EU
2/12-2013 : Tromsø – besøk
3/12-2011 : Harstad – besøk
9/12-2013 : Portugal – diverse møter
6/1-2014 : Tromsø – pressemøte Norges Sjømatråd
17/1-2014 : Ålesund – diverse møter
19/1-2014 : Tromsø – deltakelse på Arctic Frontier
20/1-2014 : «
«
21/1-2014 : Hell – Sjømatdagene på Hell
23/1-2014 : London – norsk skrei på Harrods
27/1-2014 : Trondheim – møte med Norges Fiskarlag
28/1-2014 : Trondheim – diverse møter
6/2-2014 : København – Nordisk ministerrådsmøte
15/2-2014 : Vesterålen – Vesterålen Skreifestival
18/2-2014 : Bergen – åpning av Hjortsenteret
24/2-2014 : Bergen – 14. seksjon av COFI
6/3-2014 : Paris – mattrygghetskonferanse i Paris
13/3-2014 : Finnmark – diverse møter og besøk
18/3-2014 : Madrid – diverse møter og besøk
28/3-2014 : Svolvær – VM i skreifiske
29/3-2014 : «
«
31/3-2014 : Tromsø – Forskningsrådets havbrukskonf.
1/4-2014 : Sotra – besøk Lerøy-anlegg på Rongøy
2/4-2014 : Trondheim – generalforsamling i FHL
9/4-2014 : Lyngdal – konf. «Sjømat på Sørlandet»
11/4-2014 : Senja – diverse møter og besøk
24/4-2014 : Haag – deltakelse på konferanse
29/4-2014 : Vesterålen – diverse møter og besøk
30/4-2014 : «
«
8/5-2014 : Harstad – deltakelse på Veterandagen
13/5-2014 : Morokulien – deltakelse på grenseråd
20/5-2014 : Egersund – diverse møter og besøk
21/5-2014 : Tromsø – årsmøtet i Norges Råfisklag
23/5-2014 : Gøteborg – årsmøtet i Fiskebr. Riksforbund
27/5-2014 : Bodø – innspillsmøte om vekst havbruk
3/6-2014 : Bergen – diverse møter og besøk
7/6-2014 : Kirkenes – deltakelse Godfiskprosjekt
8/6-2014 : «
«
10/6-2014 : Harstad – seminar levendelagring av fisk
18/6-2014 : Grønland – nordisk fiskeriministermøte
19/6-2014 : «
«
21/6-2014 : Harstad – Fsetspillene i Nord-Norge
22/6-2014 : «
«
23/7-2014 : Stavanger – matfestivalen Gladmat
24/7-2014 : «
«
21/7-2014 : Røst – diverse besøk og møter
18/7-2014 : Trondheim – Nor-Fishing 2014
19/7-2014 : «
«
20/7-2014 : «
«
29/8-2014 : Ålesund – besøk barnehage
1/9-2014 : Austevoll – diverse møter og besøk
2/9-2014 : Bergen – diverse møter og besøk
2/9-2014 : Herøy – diverse møter og besøk
4/9-2014 : København – Nordisk ministerrådsmøte
5/9-2014 : Tromsø – diverse møter og besøk
9/9-2014 : Gildeskål – diverse møter og besøk
10/9-2014 : «
«
16/9-2014 : Bodø – konferansen Reiseliv i Nord 2014
30/9-2014 : Skjervøy – besøk Lerøyanlegg
6/10-2014 : Bergen – m/EUs helsekommisær
8/10-2014 : Tromsø – fremleggelse av statsbudsjettet
9/10-2014 : Karasjokk – Sametinget 25 år
15/10-2014 : Bjugn – åpning ny fôrfabrikk
17
• nf's blå •
Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Norsk Fiskeoppdrett AS i tusen kroner. 2004-2013.
20042005200620072008 2009 2010 2011 2012 2013
første fiskeridepartement i
1946, og følgelig også verdens
første fiskeriminister — Reidar
Carlsen, har det i alt vært 24
ordinære toppsjefer i departementet. I messeutgaven av
«Duellen», som du alltid finner
helt bakerst i bladet, spurte vi
om navnene på minst fire av
de fem kvinnene som har vært
fiskeriminister i Norge. Foruten
Oddrunn Pettersen, Helga Pedersen, Lisbeth Berg-Hansen
og Elisabeth Aspaker, hadde
vi i fasiten også med Gunhild
Øyangen, som var fungerende
fiskeriminister en kort periode
høsten 1989.
Nylig fikk vi følgende mail
fra en oppvakt leser:
I «Duellen» i nr. 6/2014
har dere glemt en kvinnelig
fiskeriminister, nemlig Sylvia
Brustad. Hun ble utnevnt til
minister da Helga Pedersen
gikk til Stortinget etter valget
høsten 2009 for å bli parlamentarisk leder for Ap. Jeg
tror hun var fiskeriminister
lengre enn Gunnhild Øyangen,
og vet at hun tok beslutninger
i saker og ledet møter med
ledergruppen i FKD. Det betyr,
at mens Øyangen bare var
fiskeriminister i navnet, var
Brustad det også i realiteten.»
Rett skal være rett!
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
Sum aktiva
EK-andel
: 5.543 5.415 6.325 7.976 9.35410.133 11.626 11.437 11.277
:
40 374 985 903 1.094 1.572 2.036 2.001 1.313
:
2 320 822 850 1.058 1.572 2.013 2.041 1.448
: 4.031 3.681 4,292 4.804 5.633 6.115 7.475 7.857 7.514
: 6,8% 7,5%25,1%12,5%14,3% 10,9% 16,1% 20,2% 20,3%
12.289
3.496
3.689
10.886
16,3%
Vel blåst,
Gustav-Erik!
Kanskje skal man holde kjeft
om konkurrenter. Men hvorfor det, når man kan skryte
av dem?
For noen år siden var
det på nippen at Norsk
Fiskerinæring AS og Norsk
Fiskeoppdrett AS fusjonerte.
Bare to halvgamle og like sta
redaktører og eiere stoppet
det som sikkert hadde vært
et fornuftig ekteskap. Begge
ville ha mer betalt for sin
«andel».
I dag har den ene av
dem større grunn til å være
fornøyd enn den andre. I alle
fall om vi regner i kroner og
øre. De senere årene har
Norsk Fiskeoppdrett AS gått
så det suser. Gustav-Eirik
Blaalid har virkelig fått sving
på sakene, med veldrevne
nettsider og utenlandske
publikasjoner. Mens Norsk
Fiskerinæring omsetter for
omtrent det samme i dag
som for 10 år siden, har
Gustav-Erik Blaalid (56) begynte som journalist i «Norsk Fiskeop
pdrett» i 1990. I 1993 overtok han som redaktør, og siden 2001
har han vært ansvarlig utgiver for «Norsk Fiskeoppdrett» og kyst.
no. Fra 2007 har han også drevet «FishfarmingXpert» og nettsiden
fishfarmingexpert.com. (Foto: Thv jr)
Norsk Fiskeoppdrett nesten
doblet omsetningen. Og det
økonomiske resultatet har
vært strålende. Vi skal ikke
klage for egen del. De siste
10 årene under ett har Norsk
Fiskerinæring faktisk litt
bedre drifsresultatgrad enn
Norsk Fiskeoppdrett — 15,5
prosent mot 15,1 prosent.
Men de siste fire årene blir
vi knust både i omsetning og
resultatgrad; 11,6 millioner
mot 7,6 millioner i omsetning,
og 19,0 prosent mot 16,9
prosent i driftsresultatgrad.
nf’s blå hever glasset
for Norsk Fiskeoppdrett AS
og Gustav-Erik Blaalid. Vel
blåst!
Og måtte det fortsette.
Norge har hatt seks kvinnelige
fiskeriministre, ikke fem som vi
påsto i «Duellen» i nr. 6/2014.
Sylvia Brustad var fiskeriminister
en kort periode høsten 2009. Her
i levende utgave til høyre.
18
Fisk- og havbrukskalender
20. okt
OKTOBER 2014
Klippfiskseminar, Sao Paulo, Brasil
Se: Seafood.no
20.-21. okt
Transport og Logistikk 2014, Clarion Hotel Oslo Airport
Se: konferanse.info
21. okt
Klippfiskseminar, Rio de Janeiro, Brasil
Se: seafood.no
22. okt
Styremøte i Fiskebåt, Tromsø
Se: fiskebat.no
22.-23. okt
Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra kulturhus
Se: nofima.no
22.-25. okt
Aqua Sur 2014, Puerto Montt, Chile
Se: aqua-sur.cl
23. okt
Torskefiskkonferansen 2014, Hotel Radisson BLU, Tromsø
Se: fhl.no
23. okt
Dialogmøte om skreimerkeordningen, Hotel Radusson BLU, Tromsø
Se: seafood.no
24. okt
Medlemsmøte Hvitfisk, Radisson Blu Hotel, Tromsø
Se: fhl.no
24.-25. okt
Årsmøte i Fiskarlaget Sør
Se: fiskarlaget.no
24.-31. okt
Sjømatrådet satser i India, seminar, New Dehli og Mumbai
Se: seafood.no
27.-28. okt
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Pirsenteret, Trondheim
Se: fiskarlaget.no
Klippfiskseminar, hotell Barcelo, Den dominikanske republikk
Se: seafood.no
28. okt
04. nov
04. nov
NOVEMBER 2014
Produktivitetskonferansen, Rica Hotel, Kristiansund
Se: kontali.no
Seminar og Workshop om marked for torsk i Kina, Qingdao
Se: seafood.no
04.-07. nov
LACQUA 14 Exhibition i Guadalajara, Mexico
Se: marevent.com
05.-06. nov
Fiskeridirektorats reguleringsmøte, Bergen
05.-07. nov
China Fisheries & Seafood Expo 2014, Qingdao, Kina
Se: chinaseafoodexpo.com
11.-12. nov
Sjømatstrategier for Finnmark, konferanse, Alta
Se: ffk.no
11.-12. nov
EWOS Microteket, Scandic Hotell Lerkendal, Trondheim
Se: ewos.no
18.-19. nov
EWOS Microteket, Hotel Grand Terminus, Bergen
Se: ewos.no
Styremøte i FHL
Se: fhl.no
20. nov
20.-21. nov
Hardangerfjordseminaret, Øystese, Hardanger
Se: intrafish.no
25. nov
Styremøte i Fiskebåt, Oslo
Se: fiskebat.no
26. nov
Havbrukskonferansen 2014, Oslo
Se: seafood.no
27.-28. nov
Årsmøte i Fiskebåt Nord, Tromsø
Se: fiskebat.no
DESEMBER 2014
02.-03. des
TEKMAR - Innovasjon i havbruk, Clarion Hotel & Congress, Trondheim Se: tekmar.no
05.-06. des
Årsmøte i Fiskebåt Vest, Loen
Se: fiskebat.no
09.-10. des
Årsmøte i Fiskebåt Sør, Bergen
Se: fiskebat.no
Årsmøte Sør-Norges Notfiskarlag
Se: fiskarlaget.no
12. des
JANUAR 2014
08. jan
Årsmøte i Nordnorsk havbrukslag (FHL)
09. jan
EWOS Nyttårskonferanse, Radisson Blu Tromsø
Se: ewos.no
Sjømatdagene 2015, Rica Hell hotel, Værnes
Se: nsl.no
20.-21. jan
06. feb
FEBRUAR 2015
EWOS Solstrandkonferansen, Solstrand Fjordhotel
Se: ewos.no
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
19
50 på topp!
I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6/2014 kåret vi
de 50 personene som har betydd mest for
utviklingen av norsk sjømatnæring siden
krigen. Listen ble toppet av tidligere
havrettsminister Jens Evensen. Det var
et risikoprosjekt, noe også juryen, bestående av redaktør Nils Torsvik i «FiskeribladetFiskaren», historiker Pål Christensen, Fiskarlagets Torleif Passche,
tidligere EWOS-direktør Carl Seip
Hanevold og vår redaktør Thorvald
Tande jr., var vel klar over.
Tilbakemeldingene har stort sett vært
positive, med enkelte sikkert velmente
unntak. I et forsøk på å skaffe litt debatt rundt kåringen, har
vi invitert en del presumptivt fornuftige folk til å komme med
sine synspunkter. Her følger kommentarer fra vår faste spaltist,
lineskipper Øystein Sandøy fra Måløy, og tidligere fiskeridirektør
Peter Gullestad.
Herr redaktør:
Adelskalenderen
I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6 finner vi en liste over de 50 mest
betydningsfulle personene for sjømatnæringen de siste 70
årene. Juryen besto av Thorvald selv, i selskap med Torleif
Paasche, Nils Torsvik, Carl Seip Hanevold og Pål Christensen.
En slik rangering blir omtrent umulig. Noe fasitsvar finnes jo
ikke. Meningene vil sprike i alle retninger alt etter hvilket ståsted
og bakgrunn man har. Slik sett kan det godt hende at Thorvald
og hans jury har truffet rimelig bra; at listen er blitt et slags kompromiss mellom ulike vinklinger. Jeg tviler ikke på at samtlige 50
har hatt innflytelse på sjømatnæringen, og forhåpentligvis positiv
sådan.
Jeg kan ha mitt å innvende mot plasseringen av de ymse
personene, ja endog om noen av dem overhodet skulle ha vært
med på listen. Enkelte av navnene kjente jeg rett og slett ikke.
Men de 4 første er greie. Jens Evensen fortjener førsteplassen i kraft av at han bortimot egenhendig sikret Norge råderett
over enorme havområder, og dermed ufattelige verdier. Knut
Hoem for sin lange fartstid som direktør i Norges Råfisklag, men
sikkert mest for sin uredde og ryddige opptreden under EFdebatten i 1972. Signaleffekten av hans avgang som fiskeriminister var voldsom, og kan rett og slett ha vært tungen på den
vektskålen som tippet over til et nei-resultat. Sivert Grøntvedt
var oppdrettsnæringens Isak Sellanrå; en nybrottsmann og
pioner av dimensjoner. Klaus Sunnanå var fiskeridirektøren par
excellence, med handlekraft, visjoner og udiskutabel myndighet.
So far, so good!
Nå skal ikke jeg gå nærmere inn på resten av listen. Men
noen enkeltnavn springer meg i øynene i kraft av sitt fravær. Jeg
tenker f.eks. på Mons Kårbø og Amanda Igland. Mons Kårbø,
Fiskarlagets første formann, trenger ingen nærmere presentasjon. Amanda Igland var den som mer enn noen andre synlig-
20
Linefisker Øystein Sandøy etterlyser to navn på listen; Bertin
Torgersen og Erling Førde. Bertin var banebrytende for kraftblok
kas inntog i de norske fiskeriene. Erling hadde samme betydning for
automatiseringen av linefisket. (Foto: Thv jr.)
gjorde fiskerkvinnene. De er i aller høyeste grad en helt essensiell del av sjømatnæringen, men blir altfor ofte glemt eller utelatt.
De to personene jeg savner mest, og som jeg nesten er
fristet til å rette en harmdirrende pekefinger mot juryen for å
ha utelatt, er disse: Bertin Torgersen, skipper og reder på M/S
Uten automatisk lineegning
hadde vi ikke drevet linefiske
til havs i Norge. Så enkelt er
det. Erling Førde og Mustad
på Gjøvik skal ha mye av
æren for at man lykkes med å
utvikle denne teknologien på
1970-tallet.
«Radek», og Erling Førde,
skipper og reder på M/S
«Førde». Bertin Torgersen
og mannskapet hans var
selve banebryterne for
kraftblokkas inntog i norske
fiskerier. Det nybrottsarbeidet og den innsatsen Bertin
og hans karer gjennomførte
ble rett og slett redningsplanken for det pelagiske fisket
i Norge, med all den økonomiske risiko det innebar.
Det kan sikkert innvendes at
kraftblokk og ringnot ville ha
kommet i alle tilfeller, men
noen må gå foran. Bertin
Torgersen gjorde det, noe
som burde ha sikret ham en plass på listen. Ikke bare det, men
rimelig høyt oppe også.
Ved hans side bør stå en annen nybrottsmann, Erling Førde.
Mustad Autoline System ble for linefisket det samme som kraftblokka ble for snurpefisket, og med Erling og mannskapet hans
i spissen. Det var ikke en revolusjon som skjedde over natten.
Det er først og fremst historien om et konsept som i utgangspunktet kunne sies å holde vann, men som måtte perfeksjoneres og videreutvikles. Erling og mannskapet på «Førde» tok
utfordringen, og ikke minst den økonomiske risikoen. Begge
deler var store, og veien frem var lang og kronglete. Vi kan
tenke oss frustrasjonen hos Erling når kameratbåtene lå i godt
fiske med håndegnet line, mens «Førde» bare fikk det halve og
knapt nok det. Men etter uker og måneder med prøving og feiling kunne Erling innta sin velfortjente førsteplass på seierspallen. Målet var nådd, og banklinefisket kunne penses inn på det
nye sporet som først og fremst Erling og «Førde-karene» hadde
trukket opp.
Flere navn kan sikkert nevnes. Hva med Johannes Nakken,
for hans eminente ledelse av Ressursfordelingsutvalget? Et utall
stridsøkser ble begravet takket være dette utvalgets arbeid, og
freden kunne senke seg over et Norges Fiskarlag som i lengre
tid hadde knaket i sammenføyningene.
Jeg avslutter med å gjenta at en slik liste aldri kan bli full
stendig. Jeg aksepterer også uten å nøle at mitt eget navn
neppe kommer til å opptre i gullskrift på sjømatnæringens adels
kalender.
Mvh Øystein Sandøy
Herr redaktør:
Savner perspektiv
Jeg er blitt utfordrer til å kommentere listen i «Norsk Fiskeri
næring» over de 50 viktigste personene for utviklingen av norsk
sjømatnæring siden krigen, herunder om slike kåringer egentlig
har noen verdi.
For å svare på det siste først, kan slike lister i det minste
ha en viss underholdningsverdi. De gir sikkert leserne
av bladet grunnlag for noen
artige diskusjoner over kaffekoppen. I utgangspunktet
synes det imidlertid som
en ganske umulig oppgave
å lage en «objektiv» liste
som skal favne over et så
langt tidsrom og som skal
spenne faglig og perspektivmessig så vidt som hele
fiskeri- og havbruksnæringen. Dessuten er det jo
erfaringsmessig slik at når
en enkeltperson tilegnes
æren — eventuelt skammen — for et eller annet
storartet, så er resultatet
som regel tuftet etter
en kollektiv innsats der
mange har bidratt. Det
betyr jo ikke at en skal
underslå enkeltpersoners betydning, og det
er helt sikkert slik at
alle de 50 på listen
kan fortjene å bli
nevnt.
Når det er sagt,
er det et viktig
og gjennomgående perspektiv jeg
savner i juryens
vurderinger. Hvem
kan i særlig grad
sies å ha bidratt
til den virkelige
21
Opprettelsen av Kystvakta i 1977 var uhyre viktig for de norske fiskeriene. Kystvakta skal opprettholde norsk suverenitet og kontroll i norsk
økonomiske sone, på kontinentalsokkelen, i fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen. Vi snakker om et havområde på 2,2
millioner kvadratkilometer. Hovedbasene er Sortland og Haakonsvern for henholdsvis Kystvaktskvadron Nord og Kystvaktskvadron Sør. Her KV
«Svalbard» på tokt. (Foto: Kystvakta)
store omveltningen av næringen fra et økologisk og økonomisk
ikke-bærekraftig subsidiesluk på 1970- og 1980-tallet — i 1981
tilsvarte subsidiene rundt 30 prosent av førstehåndsverdien, til
dagens situasjon der de fleste viktige bestandene er gjenoppbygd, samtidig som man har oppnådd en vesentlig bedring av
den reelle lønnsomheten i flåten?
Denne langvarige snuoperasjonen utmerker seg med en
rekke ofte ganske så upopulære beslutninger, som det i tillegg
til fremsynthet har krevd både mot og ryggrad å gjennomføre.
I tillegg til Jens Evensen og 200 mils økonomiske soner, kan
jeg for å illustrere poenget nevne noen milepeler: Stoppen i
sildefisket på 1970-tallet, innføringen av deltagerloven i 1972,
etableringen av Kystvakten i 1977, etablering av et eget overvåkingsprogram for stenging av felt med mye yngel og småfisk
i 1984, utkastforbudet etter torsk og hyse i 1988, utviklingen av
selektiv ristteknologi, Strukturutvalgets innstilling i 1989 som
beredte grunnen for dagens strukturkvoteordninger, stengingen
av allmenningen og innføringen av kvoter i kystfisket etter torsk
i 1990, avviklingen av subsidiene først på 1990-tallet og Fiskarlagets kvoteforlik i 1994. Alt dette har vært helt avgjørende
bidrag for å sikre stor grad av stabilitet og politisk ro om den
nasjonale ressursfordelingen. Det gjelder også overgangen på
slutten av 1990-tallet og først på 2000-tallet fra et system med
svært kortsiktig ad-hoc-basert kvotefastsettelse til en langsiktig
føre-var-tilnærming basert på høstingsregler. Jeg vil også nevne
innsatsen mot IUU på 2000-tallet, den dagsaktuelle diskusjonen
om strukturering under 11 meter og strukturtak for ringnot osv.
osv.
Det er selvsagt personer blant de 50 på listen som også ut
fra et slikt perspektiv kan fortjene en plass, men dette synes
ikke å ha vært noe viktig poeng eller ledesnor for juryen når
listen ble laget.
Vennlig hilsen
Peter Gullestad
Peter Gullestad var fiskeridirektør fra 1996 til 2008. Han savner noen
viktige perspektiver bak listen over de 50 viktigste personene i norsk
sjømatnæring etter krigen. (Foto: Thv jr.)
22
Øystein Sandøy
Tidenes ambassadør
FORLEDEN KOM JEG over en
bok hos Notabene i Måløy. Jeg
innrømmer at grunnen til at jeg
kjøpte boken var at den var nedsatt
i pris, fra kr. 399.- til kr. 199,-. Boken
heter «Ingrid», og er skrevet av den
særdeles dyktige biografen Ingar
Sletten Kolloen.
«Ingrid» er selvsagt hele Norges matmor, Ingrid Espelid Hovig.
Boken er ikke bare en biografi, den
er like mye en hyllest til en helt
enestående skikkelse i norsk medieverden. Fullt fortjent, dessforuten.
Ingrid Espelid Hovig hadde — og
har — en unik posisjon som formidler av kunsten å lage god og sunn
mat til et helt folk. Ganske merkelig,
i grunnen. I fjernsynets barndom var
hun så utypisk som noen TV-personlighet kunne være. Hun snakket
kav strilemål, hadde en fremtreden
som ble et yndet mål for parodier av
alle slag og dette særegne, skjelmske blikket når hun pyntet rettene
med den stadig tilbakevendende
persilledusken. I senere år kunne
hun til og med helle en liten skvett
sherry i sausen, men da ledsaget av
et lurt øyekast, og utsagnet «det får
de no gjere som de synest».
Ingrid var seg selv, helt enkelt. Et
samlet folk tok henne til sitt hjerte,
og hun oppnådde seertall som
andre bare kunne drømme om. Hun
ble den elskelige, varmhjertede,
snille nabokonen som alle ønsket at
de hadde.
SOM FØDT OG OPPVOKST ved
kysten, på Askøy, hadde Ingrid fisk
bokstavelig talt i fingrene fra barnsben av. Hun fikk til de grader lære
seg matfaget fra grunnen. Nøysomhet var en dyd, men det skulle ikke
stå i veien for sunn, velsmakende
mat. Moren var prototypen på en
som kunne lage mye av lite, og noe
av ingenting. Om det kunne knipe
Ingrid Espelid Hovig ble født 3. juni 1924, og kunne følgelig feire 90-års
jubileum i sommer. Dette bildet ble tatt i 1974, da hun var hele Norges matmor
på NRK TV. Det har hun i grunnen vært hele tiden siden også. (Foto: NRK)
med kjøtt innimellom, var fisk i alle
varianter tilgjengelig stort sett hele
året. Salt sild, og fisk ellers ble i de
harde tredveårene og under krigen
gjerne det råstoffet som holdt
sulten unna døren. Man skulle tro
Ingrid ble så møkk lei av sild at hun
senere verken ville se eller ha den,
men slik gikk det ikke. Nærmest
tilfeldig havnet hun i det som den
gangen het Opplysningsutvalget for
fisk, under ledelse av den dyktige
og entusiastiske disponenten Henry Hauge. Sammen med Hauge og
hans kone, Edith, utgjorde Ingrid
et trekløver hvis oppgave var intet
mindre enn å opplyse og demonstrere hvilke enestående råstoffer
havet kunne by på, og hvordan det
kunne varieres i det uendelige. Hun
uttalte senere: «Den som arbeidde
i Opplysningsutvalget for fisk på
50-talet fekk læra seg å filetere
sild. Finaste råstoff i verda!»
Forbruket av fisk hadde gått
drastisk ned i Norge etter krigen.
Myndighetene og fiskerinæringen
var bekymret både for omsetning
og salg, og ikke minst for helsemessige skadevirkninger av å
spise for lite fisk.
Jeg tviler på om Norge noen gang
— før eller siden — har hatt et mer
effektivt apparat for markedsføring
og salg av norsk fisk. Ingrid, Henry
og Edith reiste land og strand rundt
med det glade budskap. Vertskapet kunne være sanitetsforeninger, bondekvinnelag, grendelag,
skoler og ellers messer av ulike
slag. Ingen by var for stor, ingen
bygd for liten. Ingrid ble «hun blide
vestlandsdama» som nærmest
motvillig søkte en nyopprettet stilling i NRK som programsekretær i
Opplysningsavdelingen i fjernsynet.
«Mat-og-hjem»-stoffet skulle bli
hennes domene. Resten er histor
ie, men i Ingrids tilfelle dessverre
ikke bare solskinn. Det er direkte
hjerteskjærende å lese hvordan
hun mistet to av søsknene sine i
ung alder, og ikke minst at hennes
mann, den landskjente arkitekten
Jan Inge Hovig døde etter bare ni
dagers ekteskap.
OPPLYSNINGSUTVALGET FOR
fisk eksisterer ikke lenger. Markedsføring og salg er for lengst
23
Gjennom store deler av 50-tallet jobbet Ingrid Espelid Hovig for Opplysningsutvalget for fisk i Oslo. På 1980-tallet, da Jann Holst (nest til høyre) hadde
overtatt som direktør for utvalget, stilte hun fortsatt opp hver gang det var behov
for et smilende trekkplaster. (Foto: Opplysningsutvalget for fisk)
www.norskfisk.no
24
overlatt til aktørene selv. Det tjener
de daværende myndighetene til
ære at de var villige til å putte
penger inn i et tiltak som kunne
fremme både folkehelse og fiskeomsetning. Pengene satt garantert
langt inne i årene etter krigen, og
Henry Hauge må ha vært en ren
trollmann som klarte å tyne ut såpass midler at virksomheten kunne
pågå så lenge som den gjorde.
Noe senere kom Norges mest
kjente radioreporter, Rolf Kirkvaag,
på banen, som direktør for det som
het Dypfrysingskontoret. Dette var
opprettet av blant andre Findus
og Frionor, og hadde til oppgave
å promotere frossen mat i alle varianter, deriblant fisk. Dette møtte
kritikk, da man stort sett mente at
slik markedsføring var unødvendig.
Slakterier, meierier og lignende
fantes over hele landet, og det var
i manges tilfelle ikke all verdens
avstand ut til kysten og fisken.
Frossen fisk var nærmest fy-fy.
Lyder det kjent?
Ingrid var dypt uenig i denne
kritikken. Hun kjente til teknikkene
både ved innfrysing og opptining,
og visste at matvarene beholdt så
godt som alle næringsstoffene ved
korrekt behandling. Det viktigste
måtte være at innlandet hadde
tilgang på god og næringsrik fisk,
og med den tidens kommunikasjoner kunne det ofte være så som så
med ferskheten.
Maten Ingrid laget skulle ikke
bare være god. Den skulle også
være sunn. Men hun visste at her
var gulroten atskillig mer effektiv
enn pisken. Heller enn å advare
fristet hun med lekre retter som
inneholdt mindre fett og sukker, i
senere år i samarbeid med ernæringsprofessor Kaare Norum. Han
hadde forsket på dette med fettforbrenning og hjerte- og karsykdommer. Under krigen hadde disse
sykdommene gått drastisk ned, da
befolkningen nærmest var tvunget
inn i et mindre fett- og sukkerholdig kosthold. Etter krigen kom de
tilbake for fullt. Norum demonstrerte dette ved å fylle en fisk med
stearin. Den ble så stiv at den ikke
kunne bøyes. Olje, derimot, gjorde
susen. Budskapet var: Bruk mer
flerumettet fett!
DET VARMER ET FISKEHJERTE
å lese om alle de gode kreftene
som ble mobilisert etter krigen for å
øke fiskeforbruket i Norge. Landet
lå bortimot i ruiner; det eneste vi
hadde rikelig av var fisk. Minst tre
fluer kunne slåes i ett smekk: Mat
til alle, god helse og et håndslag til
fiskerinæringen. Det kommer i et litt
merkelig lys at dette budskapet synes å ha gått litt tapt i senere år. I
reklamekampanjene fokuseres det
stort sett på en eneste ting: Pris!
OK, oppdrett er på hugget med
laks, men den tradisjonelle hvitfisknæringen kunne ha trengt en ny
Ingrid til å sjarmere det norske folk
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Opplysningsutvalget for fisk ble avviklet tidlig på 1990-tallet. I dag er det
Norges sjømatråd som tar seg av den felles markedsføringen innenlands. Da
utvalget feiret 20-års jubileum i 2011, var det helt naturlig for adm. direktør
Terje Martinussen å hedre tidenes ambassadør for norsk sjømat. (Foto: Norges
sjømatråd)
litt lenger inn i den gourmetverden
som god fisk representerer. Ja, jeg
vet at en ny Ingrid finner vi ikke,
men budskapet hun prediket er fullt
gangbart den dag i dag, og vil være
det så lenge det finnes en fiskerinæring i gamlelandet.
Jeg skjemmes over meg selv. I
dette nummeret av «Norsk Fiskeri
næring» kommenterer jeg listen
over de mest innflytelsesrike
personene i norske fiskerier uten
å nevne Ingrid Espelid Hovig. Jeg
legger meg flat, og ber Ingrid, og
ellers alle elskere av den gode fiskemiddagen ydmykt om unnskyldning. Hennes plass på denne listen
er selvskreven. I gullskrift!
Hvor mange kokebøker og bøker om
mat og matkultur Ingrid Espelid Hovig
har skrevet eller vært med på skrive,
vet hun vel knapt selv. Men det er
mange. Her en bok hun skrev sammen
med mesterkokken Eyvind Hellstrøm i
2010. (Foto: Gyldendal)
25
Lov og rett
Mannskapets situasjon ved overdragelse av fartøy
— hva bør reder være oppmerksom på?
Overdragelse av fartøy
kan skje ved salg av fartøyet eller
ved salg av «virksomheten». Det
kan skje ved overdragelse av hele
virksomheten eller deler av den.
Overdragelse av fartøyet kan skje
ved ordinært salg, fusjon eller fisjon. Mannskapet på et fartøy som
overdras vil bli berørt i større eller
mindre grad. Et spørsmål som oppstår er hvorvidt overdragelsen gir
grunnlag for oppsigelser av mannskapet. I denne artikkelen skal vi
se på hvilket regelverk som gjelder
og hva reder bør være oppmerksom på i denne situasjonen.
Skipsarbeidsloven
paragraf 5-6
Når salg av fartøy blir aktuelt, vil
spørsmålet om mulige oppsigelser
av ansatte oppstå. I skipsarbeidslovens paragraf 5-6 er det gitt regler
om opphør av arbeidsforhold ved
oppsigelse. Bestemmelsens første
del omhandler «vern mot usaklig
oppsigelse». Utgangspunktet er at
en arbeidstaker ikke kan sies opp
uten at dette er saklig begrunnet i
virksomhetens, arbeidsgivers eller
arbeidstakers forhold. I den samme
bestemmelsens fjerde ledd reguleres situasjonen der salg av fartøy
er aktuelt.
Skipsarbeidslovens paragraf 5-6
(4) lyder som følger:
«Overdragelse av en samlet
virksomhet er ikke i seg selv saklig
grunn for oppsigelse fra tidligere
eller ny arbeidsgiver. Ved oppsigelse fra ny arbeidsgivers side skal
det ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig legges vekt på
om begrunnelsen også ville kunne
anses saklig om overdragelsen
ikke hadde funnet sted.»
Bestemmelsen er en videreføring av den gamle sjømannslovens
paragraf 19, nr. 1, femte ledd. Etter
I fjor høst trådte den nye skipsarbeidsloven i kraft. Loven erstatter sjømannsloven
fra 1975, og innfører blant annet en del nye plikter for arbeidsgiver og rederi.
Endringene er i all hovedsak en harmonisering med reglene i arbeidsmiljøloven,
slik at arbeidstakere til sjøs nå har tilnærmet de samme rettighetene som
arbeidstakere på land, men tilpasset de særlige forhold som gjelder på skip.
bestemmelsen er overdragelse av
en «samlet virksomhet» til ny eier i
seg selv ikke saklig grunn for oppsigelse av et mannskap. Bestemmelsen om oppsigelsesvern skiller
imidlertid mellom overdragelse
av et enkelt fartøy og en «samlet
virksomhet».
Overdragelse av et enkelt fartøy:
Rettspraksis viser at overdragelse av et enkelt skip ikke er
omfattet av oppsigelsesvernet i
skipsarbeidslovens paragraf 5-6
(4). Dette fremgår av dom i sak
«Port Royal», jfr. ND 2001 s.
179. Dommen er avsagt før den
nye skipsarbeidsloven, men har
presedens også i dag. Utgangspunktet for denne tolkningen
synes å være at sjømannen
ble ansatt i rederiet og ikke på det
enkelte skip, og at salg av skipet
dermed ikke skulle gi grunnlag for
overføring av ansettelsesforholdet. Det er også slik at i de fleste
tilfeller vil overdragelse av et enkelt
skip ha karakter som overdragelse
Monica Gjerde Sperre er partner og advokat ved
Steenstrup Stordranges kontor i
Ålesund. Hun har betydelig erfaring
med arbeids- og skipsarbeidsrett,
og har blant annet vært foreleser
og sensor for maritim utdanning i
Ålesund. Med kontorer i Tromsø,
Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg
og Oslo kan Steenstrup Stordrange
bistå sjømatnæringen langs hele kysten.
Selskapet er fast advokat for Norske
Sjømatbedrifters Landsforening (NSL),
og publiserer bloggen fiskejuss.no.
27
Som en grunnregel vil overdragelse av ett enkelt skip i et rederi ikke være omfattet av
oppsigelsesvernet. Det er først og fremst ved overdragelse av «samlet virksomhet» at rettigheter og
plikter i ansettelsesforholdet overføres til nye eier.
av eller bytte av driftsmiddel og
hvor da andre hensyn trer inn.
Det drøftes imidlertid om
bestemmelsen om oppsigelsesvern av mannskapet likevel kan
komme til anvendelse dersom
rederiet kun har ett skip og dette
overdras sammen med rederiets
administrasjon. I denne situasjonen kan det blir et spørsmål om
arbeidsforholdet videreføres til ny
reder.
Overdragelse av
«samlet virksomhet»:
Det er særdeles viktig å understreke at bestemmelsen i skipsar
beidslovens paragraf 5-6, fjerde
ledd regulerer oppsigelsesvernet
ved overdragelse av en «samlet
virksomhet». Den opprettholder
rettstilstanden etter den gamle
sjømannslovens paragraf 19, nr.
1 femte ledd, både når det gjelder
hvilke overdragelser bestemmel
sen omfatter, og rettsvirkningene av overdragelsen. Tidligere
sjømannslovs paragraf 19, nr 1,
femte ledd fastsatte at en virk
somhetsoverdragelse alene ikke
var saklig grunn for oppsigelse
av mannskap. Denne rettstilstand
videreføres i den nye skipsarbeids
loven.
28
Bestemmelsen i skipsarbeidslovens
paragraf 5-6 (4) innebærer at det
skjer en overføring av ansettelsesforholdet ved overdragelse av
arbeidsgivers virksomhet. Rettsvirkningen av at det foreligger en slik
overdragelse, er derfor at rettigheter
og plikter etter ansettelsesforholdet
som et utgangspunkt overføres til
ny eier. Som hovedregel vil altså
arbeidsforholdet fortsette som før,
men med overtakende virksomhet
som arbeidsgiver.
Spørsmålet blir når det kan sies
å foreligge en overdragelse som
medfører at ansettelsesforholdet
overføres, med andre ord når det
foreligger en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand? Ved
vurderingen må det tas i betraktning
at skipsarbeidsloven nå langt på
vei skal tolkes i samme retning som
arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Begrensningen ligger i at det må tas
hensyn til de særlige forholdene på
sjøen.
Det er antatt at forståelsen av
reglene om virksomhetsoverdra
gelse i arbeidsmiljølovens kap.
16 og EUs direktiver om virksom
hetsoverdragelse kan gi en viss
veiledning, men man må være
varsom med å trekke for vidtgående slutninger. Bestemmelsen om
overføring av ansettelsesforhold
i skipsarbeidslovens paragraf 5-6
kommer til anvendelse dersom
den enheten som overføres er en
«samlet virksomhet» i lovens forstand. Videre må det vurderes om
det er skjedd en «overdragelse»,
og om den delen som er overført
har bevart sin identitet etter transaksjonen.
Hvorvidt det overføres en
«samlet virksomhet» må vurderes
konkret. Vurderingen må bygge på
virksomhetens karakter før og etter
overføringen. Det antas at det må
ha funnet sted overføring av en
selvstendig økonomisk enhet som
bevarer sin identitet etter overføringen. Selvstendighet i teknisk,
organisatorisk og arbeidsmessig
forstand vurderes konkret i hvert
enkelt tilfelle. Ved overdragelse av
hele rederiet med skip og landorganisasjon er det på det rene
at reglene om oppsigelsesvern i
paragraf 5-6 (4) får anvendelse.
Overdragelse
Det legges til grunn at «overdragelse» viser til avtalebaserte overføringer. Overdragelse omfatter
både kjøp, salg og andre gjensidig
bebyrdende avtaler om overføring.
Det fremgår av skipsarbeidslovens
forarbeider at det ikke er stilt
strenge krav til hva som omfattes.
Så lenge det skjer en overføring
innenfor en kontraktuell ramme,
trenger det ikke nødvendigvis være
et direkte avtaleforhold mellom
overdragende og overtakende
virksomhet. Overdragelse av aksjer
medfører i seg selv ikke en formell
endring i partsforholdet, og omfattes derfor ikke av reglene.
Overdragelse av del av
virksomhet
På landbaserte arbeidsplasser hvor
arbeidsmiljølovens bestemmels
er regulerer nærværende forhold,
vil reglene om virksomhetsover
dragelse komme til anvendelse
også ved overdragelse av del av
virksomhet, jfr. arbeidsmiljølovens
paragraf 16-1 første ledd.
Dette er en klar forskjell fra
skipsarbeidslovens regulering.
EU-direktivene om virksomhetsoverdragelse gjelder ikke for sjøgående skip, og ble ikke gjennomført
i den gamle sjømannsloven. Det
legges til grunn at denne forståelsen videreføres i skipsarbeids
loven. Forskjellen er altså tilsiktet,
og gjenspeiler at særlige hensyn
gjør seg gjeldende i skipsfart. Det
legges derfor til grunn at det stilles strengere krav til omfanget av
den overførte enheten i sjøfarten.
Dersom rederiet driver innen flere
segmenter og skiller ut og selger et
virksomhetsområde, f.eks. supplydelen av et rederi som også
driver en flåte med fiskefartøy, kan
det være tale om virksomhetsoverdragelse. I slike tilfeller vil ikke de
hensyn som taler mot virksomhetsoverføring ved salg av et enkelt
skip slå til. I slike tilfeller vil det bli
spørsmål om det som overføres er
en tilstrekkelig selvstendig enhet.
Det stilles ingen krav til størrelsen
på enheten, poenget er om enheten består av tilstrekkelige ressurser til å kunne utøve sitt formål.
Skipsarbeidslovens paragraf
5-6, fjerde ledd, viderefører det
materielle innholdet fra sjømannslovens paragraf 19, nr. 1 femte
ledd. Lovforarbeidene gir følgende
føring:
«Der arbeidstaker er ansatt i en tra-
disjonell rederivirksomhet og denne
overdras samlet, vil bestemmelsen
komme til anvendelse. Et typisk
eksempel vil være fusjon mellom
aksjeselskaper. Bestemmelsen vil
ikke komme til anvendelse der en
slik rederivirksomhet overdrar et
enkelt skip.»
Det vil fremdeles knytte seg
en viss usikkerhet til situasjonen
der deler av den tradisjonelle
På land gjelder oppsigelsesvernet
også ved overdragelse av del
av virksomheter. Slik er det i
utgangspunktet ikke på sjøen. Men
om man driver innen flere segmenter,
og selger det ene av disse, f.eks.
fiskebåtene i et rederi som også driver
en flåte av supplyskip, kan det være
tale om en hel virksomhetsoverføring.
rederivirksomheten overdras. En
rederivirksomhet kan imidlertid
omfatte flere klart avgrensede og
selvstendige virksomhetsområder.
I slike tilfeller mener departementet
at en samlet overdragelse av et
virksomhetsområde bør anses
som slik dersom enheten i det
vesentlige beholder sin identitet
etter overføringen. Dette vil f.eks.
kunne være tilfellet ved fisjon av et
aksjeselskap eller ved at et selskap
For arbeidsforhold på land er det
arbeidsmiljøloven som gjelder.
Utgangspunktet for skipsarbeidsloven
er å gi de samme lovbeskyttede
rettigheter til folk som jobber på sjøen.
29
Verden går
heldigvis videre.
Da dette bildet
ble malt var
nok neppe noen
av fiskerne
lovbeskyttet mot
oppsigelse. De
hadde jobb på
fiskebåteierens
vilkår og
velsignelse, og
ikke noe annet.
stifter et eget datterselskap hvor
ansettelsesforholdet til de seilende
ansatte blir overført.
Lovforarbeidene omtaler også
de situasjoner som kan oppstå ved
bruk av bemanningsselskap:
«Kjernen i utkastet til paragraf
5-6, fjerde ledd er at der ar
beidstaker er ansatt i et selskap
som bemanner skip, vil bestem
melsen komme til anvendelse ved
samlet overdragelse av beman
ningsvirksomheten. Dette gjelder
ikke dersom det er bemanningen
av et enkelt skip som overtas av et
annet selskap.
Departementet er enig med
utvalget i at det kan tenkes enkelte
Produsent av
førsteklasses laks
fra vestlandske fjorder
Erko Seafood AS har hovedkontor i
Bergen men produksjonen foregår i
Jondal, Sveio, Øygarden, Masfjorden,
Solund og Hyllestad kommuner. Pr. i
dag har selskapet 28 ansatte.
Ved siden av å produsere laks og
ørret er Erko Seafood AS medeier
i to settefiskanlegg. Lialaks med
70% eierandel og Nesfossen Smolt
AS med 33%
Totalt har Erko Seafood AS i dag 10
oppdrettskonsesjoner for produksjon
av laks og ørret med et forventet
produksjonsvolum på ca. 12.500
tonn sløyd produksjon.
Chr. Mikelsensgt. 6B. 5012 Bergen - Tlf: 55 36 11 00 - Epost: [email protected] - www.erkoseafood.no
30
andre overdragelsessituasjoner
der reglene bør komme til anven
delse. Dersom et bemanningsselskap er særlig tett tilknyttet
selskapene som eier eller drifter
skip, f.eks. ved å inngå i samme
konsern, kan det tenkes at overdragelse av andre selskaper i
konsernet i realiteten også skal
anses som en overføring av ansettelsesforholdet av arbeidstakeren
i bemanningsselskapet. Det vises
i denne sammenheng til Høyesteretts dom i Rt. 2012 s. 983 (Songa
Servises). Departementet kan
således ikke slutte seg til Rederiforbundets utkast til lovtekst.
Organiseringen av skipsfart er blitt
kompleks. Jo mer sammensatte
ansvarsforholdene er, jo viktigere
er det etter departementets syn
med en konkret vurdering av hva
som er overdragelse av en samlet
virksomhet. At det ligger en viss
fleksibilitet i uttrykket en samlet
virksomhet, er altså tilsiktet.
Departementet er enig med Rederiforbundet om at managementavtalen vil danne utgangspunktet
ved vurdering av rettsforholdene
ved en virksomhetsoverdragelse.
De ansatte vil imidlertid ikke være
parter i en managementsavtale,
som gjerne vil være inngått mellom arbeidsgiver på den ene siden
og rederiet slik dette er definert
i skipsarbeidsloven og/eller den
som har den kommersielle inter
esse i driften av skipet, på den
annen side.»
Overdragelse som
oppsigelsesgrunn
Poenget med skipsarbeidslovens
paragraf 5-6, fjerde ledd, er at
overdragelsen av virksomheten
i seg selv ikke kan benyttes som
oppsigelsesgrunn. Det kan imidlertid foreligge saklig grunnlag for
oppsigelse på bakgrunn av andre
forhold. Grunnlaget for oppsigelse
må derfor vurderes konkret, der
alle omstendigheter tas i betraktning.
Dersom den nye arbeidsgiver
foretar oppsigelse, skal det ved
vurderingen av om oppsigelsen er
saklig legges vekt på om begrun
nelsen kunne anses som saklig
om overdragelsen ikke hadde fun-
net sted. Det blir derfor spørsmål
om oppsigelsen ville stått seg etter
noen av de øvrige opphørsbestemmelsene.
I en slik vurdering kan den nye
arbeidsgiver ikke nøye seg med
bare å si opp folk fra den virksomheten som er overtatt, men den
samlede virksomheten må ses
under ett.
den overtakende virksomhet, så vil
arbeidsforholdet normalt opphøre
med virkning fra overføringstidspunktet.
Oppsummering
Reder og arbeidsgiver bør i forkant
av overdragelse foreta en konkret
vurdering av omfanget av den
Rådet fra advokat Monica Gjerde Sperre er enkelt; ved snakk om salg av
fiskebåter bør redere og mannskap sette seg sammen i forkant og drøfte grundig
hvilke konsekvenser dette vil ha for arbeidsforholdet. På den måten unngår man
ubehagelige overraskelser.
Konsekvensen
ved virksomhetsoverdragelse
Rettsvirkningen av at det foreligger
en overdragelse av «samlet virksomhet» er altså oppsigelsesvern
etter skipsarbeidslovens paragraf
5-6 (4). Bestemmelsen fastsetter et
forbud mot oppsigelse som alene
har sin årsak i virksomhetsoverdragelsen. Det vil videre skje en
videreføring av rettigheter og plikter
etter hyreavtalen, overføring av ansiennitet og overføring av ansvaret
etter ferieloven.
Den klare hovedregel er videre
at den ansatte kan reservere seg
mot overføring av ansettelsesforholdet, men han har ingen valgrett.
Det innebærer at dersom den
ansatte motsetter seg overføring til
transaksjonen som er aktuell.
Dersom konklusjonen er at det vil
skje en virksomhetsoverdragelse,
bør mannskapet informeres så
tidlig som mulig. I denne forbindelse er det videre sentralt å se
hen til tariffbestemmelsene og de
regler som gjelder ved salg eller
annen omorganisering her. Mannskap og arbeidsgiver bør i samråd
med tillitsvalgte arbeide frem en
konkret plan for gjennomføring av
virksomhetsoverdragelsen, og i
den anledning informere arbeidstakerne om konsekvensene av
overføringen av arbeidsforholdet.
Erfaringsmessig leder dette til en
god prosess, der rederne kan være
i forkant og derved sørge for at
overdragelsen kan gjennomføres
uten overraskelser for verken ny
eller gammel reder.
31
Jon Hindar (57) er født 10. november 1956 i Oslo. Han er gift og har en datter og en sønn. Datteren er
veterinær og jobber i nærheten av Oxford. Sønnen studerer historie. Hindar har en lang karriere bak seg,
og er vant til å jobbe hardt. Det må han forvente å fortsette med om japanske Mitsubishi overtar Cermaq. I
japanske selskaper jobber folk både hardt og lenge. (Foto: Thv jr.)
32
månedens inter vju
Jon
HINDAR
DA GEIR ISAKSEN I MARS
2012 BRÅTT meddelte at
han hadde takket ja til å bli
konsernsjef i NSB — endog
frivillig, var mange spente
på hvem som skulle overta
ledelsen av Cermaq ASA. Vi
må innrømme at navnet Jon
Hindar var totalt ukjent for oss.
Kanskje ikke så rart. Den daværende 55-åringen fra Oslo
hadde overhode ingen bånd
til fisk og sjømat, bortsett fra
en tradisjon med å fiske laks
og sjøørret sammen med sin
eldre bror.
I og med at vi ikke har for
vane å fly på kvartalspresentasjoner til børsnoterte sjømatselskaper — det overlater vi til
analytikerne, har vi heller ikke
for vane å snakke med Jon
Hindar. Av og til har våre veier
krysset, og da har vi alltid med
interesse lyttet til det han har
sagt. Konsernsjefen i Cermaq
er jo en betydningsfull og
svært innflytelsesrik person i
norsk sjømatnæring.
Gjennom store deler av
2013 var Hindar ekstra mye
i medias fokus. Når de to
største sjømatselskapene i
Norge braker sammen, blir det
nødvendigvis mye støy. Og
når det ene på toppen prøver
å kjøpe det andre på billigsalg,
fyker gnistene. Nå endte det
hele i tilsynelatende harmoni.
Men vi ser ikke bort fra at det
vil gnistre til igjen mellom Jon
Hindar og Alf-Helge Aarskog
når staten bestemmer seg for
å selge Cermaq. Skal vi tippe
at det skjer i løpet av 2015?
Slik lød innledningen på
dette intervjuet med Cermaqsjef Jon Hindar. Men det var
før meldingen kom mandag
22. september om at japanske
Mitsubishi hadde kommet med
et oppkjøpsbud på Cermaq.
Etter å ha forhandlet i all hemmelighet i flere måneder, var
Mitsubishi og styret i Cermaq
blitt enige om en salgspris på
ca. 8,8 milliarder kroner, eller
96 kroner pr. aksje. Men det
nevnte selvfølgelig ikke Jon
Hindar med ett eneste ord da
vi uken før ble innvilget audiens for å lage dette intervjuet.
Da vi spurte om Cermaqs
fremtid og mulige friere, smilte
han bare blidt og mente at
det var et umulig spørsmål å
svare på.
Så gikk det altså fem
dager, og det mest sansynlige
svaret er at Cermaq i løpet
av en drøy måned havner på
hendene til Mitsubishi — et
av de gamle, ærverdige og
største japanske handels- og
industrikonsernene, og med
et utall ulike selskaper og
virksomheter i porteføljen. I alt
har Mitsubishi godt over 600
datterselskaper. Mest kjent er
sikkert bilene. Men det er også
en god del sjømat i konsernet,
selv om dette fort drukner i alt
det andre. Mitsubishi driver
blant annet oppdrett i Chile,
og med Cermaq på laget vil
den japanske industrikjempen
passere Lerøy Seafood Group
som verdens nest største
oppdrettsselskap.
Men nå er løypa på ingen
måte lagt. Staten har indikert
at den vil akseptere tilbudet
som står frem til 20. oktober,
men har tatt forbehold om
å kunne selge til andre som
måtte komme med høyere
tilbud. Dermed er altså «kampen» om Cermaq i gang. Kanskje møtes Alf-Helge Aarskog
og Jon Hindar enda raskere
enn vi antydet i innledningen
over.
33
GOD KVALITET
OG SMAK HOS
FERSK FISK
GJENNOM HEILE
VERDIKJEDA
Superfresh
-den enkle måten å auke
hylletid og marknadsområde
Superfresh er ein aktiv emballasje som består
av ein CO²-emitter pakka i gasstett emballasje.
Forsking viser at laks kan halde seg fersk i
inntil 20 dagar når han er pakka med
denne metoden.
Tilbudet fra Mitsubishi ligger noe over det Marine
Harvest var villig til å betale i
2013. Hvor mye avhenger av
øynene som ser, og hvordan
man priser risiko. De første
signalene fra ledelsen i Marine
Harvest indikerer at det ikke
er aktuelt å by på Cermaq.
Men når børsnoterte selskaper
uttaler seg, er som kjent ingen
ting aktuelt før det er aktuelt!
Analytikere vi har snakket
med tviler på om noen vil by
mer enn Mitsubishi. Og om
noen gjør det, kan vi jo ikke
utelukke at Mitsubishi hever
sitt tilbud. Det blir uansett en
spennende måned, ikke minst
for de ansatte i Cermaq. Innen
dette kommer på trykk, vet vi
sikkert mer.
Foreløpig gjør ikke tilbudet
fra Mitsubishi det nødvendig
å gjøre store endringer i dette
intervjuet. Jon Hindar vil sikkert mene at det er et akseptabelt tilbud, men garantert ikke
kaste seg ut i spekulasjoner
om hva som kommer til å skje
de neste ukene. Hvordan det
vil påvirke hans egen arbeidssituasjon er også umulig å si
— ikke minst for Hindar selv.
Med noen få unntak, fortsetter vi derfor dette intervjuet
som om ingen ting har skjedd.
JON HINDAR BLE FØDT 10.
november 1956 i Oslo. Tre
dager før var radio-stjernen
Rolf Kirkvaag en av de
overlevende etter en drama
tisk flystyrt i Os i Østerdalen,
en begivenhet som preget
nyhetsbilde i Norge atskillig
mer enn at unge Hindar kom
til verden. Faren, bratsjisten
Johannes Hindar, spilte i Hindarkvartetten, Norges ledende
kammermusikkensemble.
Kvartetten var aktiv fra 1944
til 1980, spilte mange hundre
konserter i inn- og utland og
var med på en rekke radio- og
TV-sendinger. Sammen med
brødrene Levi og Peter spilte
faren fast i Oslo Filharmoniske
Orkester.
— Dessverre arvet jeg litt
for lite av familiens musikalske
evner til å satse på en fremtid
som profesjonell musiker.
Jeg spiller gitar, men mest
til husbruk. Etter artium ved
Eikeli gymnas, studerte jeg
kjemi ved NTH i Trondheim.
Da jeg var ferdig i 1980 var
planen å ta en doktorgrad ved
MTI i Boston, et svært prestisjefullt universitet. I stedet
ble jeg innkalt for å avtjene
militærtjenesten ved Forsvarets Forskningsinstitutt utenfor
Lillestrøm. Dermed røyk i
For meir informasjon om Superfresh ta
kontakt med Vartdal Plastindustri på
[email protected]
Vår fokus på kvalitet og service gir deg
det optimale produktet
Høy kompetanse og et mangfoldig
tilbud gjør oss til et naturlig valg
- uansett behov!
Telefon: (+47) 77 66 15 50
TROMSØ • FINNSNES • HARSTAD • LØDINGEN
www.norskfisk.no
34
De kaller husrekken «barcode» fordi den ligner på strekkodene vi
finner på varer i butikkene. Cermaq har hovedkontor i 15. etasje i
Dronning Eufemias gt. 16, som er det store svarte bygget midt i bildet.
– også kalt Visma-bygget. Eufemia var en nordtysk fyrstedatter som
ble gift med Kong Håkon 5. Magnusson i 1299.
Kontrasten er enorm fra Steigen i Nordland, der Cermaq har mye av sin
produksjon, til «barecode-rekken» i Bjørvika. De store verdiene i selskapet skapes i
distriktsområdene langs kysten av Norge, Chile og Canada — ikke på hovedkontoret
i Oslo. Virksomheten i Steigen har de senere årene gitt strålende økonomiske
resultater. (Foto: Karoline O. A. Pettersen)
realiteten muligheten til å
studere ved MTI. Tidlig i 1981
overtok Ronald Reagen som
president, og skjerpet kravene
for utlendinger til å studere i
USA. Da denne muligheten
ble vanskeliggjort, begynte jeg
i stedet å jobbe ved Standard
Telefon og Kabelfabrik i Oslo,
forteller Hindar.
Det ble starten på en lang
industri-karriere. Vi skal ikke
gå i detaljer, bare nevne at
han jobbet fem år for British
Petroleum i Geneve — hvor
han møtte sin kone, og deretter som daglig leder i et datterselskap i Dyno-konsernet.
Så var han i ledergruppen
for sprengstoff-divisjonen i
Dyno i fem år, før han i 1997
ble partner og adm. direktør i
Fondsfinans i Oslo.
— Det ble noen ekstremt
hektiske år. Meklere jobber
ofte når andre sover, og gjerne
i påsken, pinsen og andre
høytider når man litt uforstyrret kan gjøre børssensitive
transaksjoner. Jeg tjente selv-
følgelig ufortjent mye penger.
Etter hvert fant jeg også ut at
jeg trivdes bedre som industri- enn som finansmann. Da
jeg fikk tilbud om å overta som
adm. direktør i Dynal Biotech
AS, slo jeg til. Da denne
bedriften noen år senere ble
solgt, fulgte jeg delvis med
på lasset. De nye eierne
ville nemlig ha meg over til
hovedkontoret i San Diego i
California som divisjonsleder
for en annen divisjon enn den
Dynal tilhørte. Hovedgrunnen
til at jeg takket ja var at barna
fikk anledning til å gå på skole
i USA. Vi trivdes svært godt og
jobben var utrolig spennende.
Men året etter ble mor syk,
og vi bestemte oss for å flytte
hjem til Norge. Dagen etter —
faktisk helt tilfeldig — ble jeg
spurt av gründer Alf Bjørseth
om å gå inn som leder for
solenergi-selskapet Norsun
AS, som nettopp var etablert. Der var jeg i fem år, før
tilbudet kom om å overta som
konsernsjef i Cermaq ASA.
— Var du i tvil om å påta deg
jobben?
— Man er jo aldri helt sikker når man skifter jobb. Men
jeg forhørte meg godt, og fikk
bare positive tilbakemeldinger.
Jeg har alltid vært opptatt
av å jobbe med dyktige folk,
og dem er det mange av i
Cermaq. Det gjorde beslutningen enkel. Dessuten er det
jo en stor utfordring å være
konsernsjef i et børsnotert
selskap.
— Hva vurderte du selv
som dine sterkeste sider for
jobben?
— Mine internasjonale erfaringer. Cermaq er et internasjonalt selskap med betydelige
aktiviteter i Sør-Amerika, en
verdensdel jeg kjente relativt
godt fra før. Jeg har også
gode relasjoner til mange
av de største markedene for
norsk laks. Som tidligere leder
for store organisasjoner mente
jeg dessuten at jeg behersket
denne delen av jobben. Jeg
kom f.eks. et godt stykke opp
i hierarkiet i BP, et av verdens
største selskaper.
— Etter snart to og et
halvt år som Cermaq-sjef,
hva vil du si om det å lede et
børsnotert oppdrettsselskap
i Norge?
— Aller først at jobben er
morsom. Fiskeoppdrett er en
fantastisk spennende bransje,
fortsatt ung og klar for videre
strukturering. Mye endrer seg
fort, og det gjør jobben som
konsernsjef både dynamisk
og utfordrende. Videre har jeg
lært meg hvor viktig næringen er i de lokalmiljøene vi
opererer, og hvilken betydning
den har for matforsyningen
totalt sett. Laks er dessuten et
veldig sunt og godt produkt.
Alle vegger vender altså mot
sør, for å si det litt poetisk.
Videre har næringen et viktig
forvaltningsansvar. Den må
drive bærekraftig i vid forstand
— overfor miljø, fiskehelse,
urbefolkninger og fagforeninger, for å nevne noe.
— Ble jobben mindre
35
Jon Hindar
oppriktig talt
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva
ville de si?
— At jeg er initiativrik, utålmodig og kanskje
entusiastisk.
— Hva er din beste egenskap?
— Det vet jeg ikke. I jobbsammenheng trolig
at jeg kan glede meg over andres dyktighet
og suksess. Jeg blir mer stolt enn misunnelig
når andre gjør det bra, for å si det slik.
— Og din dårligste?
— Må du spørre om det! Noen ganger kan
jeg nok virke utålmodig og urimelig krevende.
— Når blir du skikkelig sint?
— Når jeg føler meg urettferdig behandlet.
— Hva gjør deg glad?
— At familie og venner har det bra.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Fritid??? Neida, bare tull. Jeg er faktisk
flink til å koble helt av når jeg har fri. Da går
jeg gjerne i fjellet. Jeg har alltid drevet med
skisport — hoppet, gått langrenn og stått
randonee. Randonee er idretten for alle som
er glade i bratte motbakker, fantastisk natur,
fjelltopper og fartsfylt skikjøring. I år ble jeg
faktisk valgt som styreleder for Foreningen til
Ski-Idrettens Fremme, eller Skiforeningen i
dagligtale. Det så jeg på som en stor ære.
— Favorittrett?
— Jeg er svært glad i mat. Kveite står høyt
på favorittlisten.
— Hvilken bok leste du sist?
— Jeg leser ofte flere bøker parallelt. Den
jeg husker aller best akkurat nå er «En mann
ved navn Ove», av den svenske forfatteren
Fredrik Backman. En fenomenal bok som jeg
virkelig anbefaler.
— Favorittmusikk?
— Bach.
— Hva ser du helst på TV?
— Skisport.
— Velg deg et annet yrke?
— Hadde jeg hatt evner; kunst og musikk.
36
Men det har jeg altså ikke. Jeg er som sagt
veldig opptatt av fjellsport og skiidrett. Skulle
jeg jobbe med noe annet, måtte det være i
den tilknytningen.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Jeg er imponert over innsikten og kunnskapsnivået til analytikere og skribenter. Det
hadde jeg faktisk ikke forventet da jeg begynte i bransjen. Jeg er selvfølgelig ikke enig i alt
som blir skrevet, men det er en annen sak.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen konkret person. Men jeg har jo alltid
sett opp til mine foreldre og min eldre bror.
— Har du et livsmotto?
— Nei.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Det er så mange at det blir feil å trekke
frem ett navn. Jeg har vært heldig, og har
jobbet med mange svært dyktige folk. Av og
til har jeg faktisk valgt jobb nettopp med dette
som siktemål.
— Har du vaner du ikke kan klare deg
foruten?
— Å gå på ski. Men nå spøker det for skikarrieren. Ryggen og skulderen har slått seg helt
vrang, og forleden ble jeg nærmest avskiltet
av en ortoped.
— Hva liker du minst å gjøre?
— To ting: å rydde og å finne frem reiseregninger.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— At jeg alltid kommer for sent til middag?
— I dag også?
— Nei. I dag skal jeg lage middagen; lammecarre!
— Imponerende! Du kan lage mat?
— Njaaa; det er rester fra søndag...!
— Hva gjør du om 5 år?
— Jeg er i alle fall ikke pensjonist.
— Hva kunne du gå i demonstrasjonstog
i mot?
— Rasisme og intoleranse.
— Hvis du fikk en dag som fiskeriminister
med uinnskrenket makt, hva hadde du
først gjort?
— Brukt hele dagen på å finne ut hvordan vi
kan få konsesjonssystemet i oppdrettsnæringen til å fungere bedre.
— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som
du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Kjøpt en god del aksjer i Cermaq. Resten av pengene hadde jeg brukt på aksjer
i chilenske oppdrettsselskaper. I øyeblikket
tror jeg at «oppsiden» er større i Chile enn i
Norge.
interessant da EWOS ble
solgt?
— Egentlig ikke. Omsetningen ble nesten halvert, men
antall ansatte gikk ikke så mye
ned. Jeg mente dessuten at
det var riktig å selge EWOS,
selv om jeg beklager at vi
havnet i en situasjon som
gjorde dette aktuelt. Det at vi
nå kan konsentrere oss om ett
forretningsområde, har etter
min oppfatning gjort Cermaq til
et bedre oppdrettsselskap.
— Har jobben vært som
forventet?
— Ingen toppstillinger blir
som man forventer seg. Jeg
hadde f.eks. ikke regnet med
å måtte bruke så mye tid på
strukturelle problemstillinger.
Særlig 2013 ble hektisk på
dette området. Men kjøp og
salg av virksomheter er jo
samtidig noe som passer meg
godt. Opp gjennom årene
har jeg jobbet mye med slike
problemstillinger.
— Hva liker du best å
jobbe med, og hvilke arbeidsoppgaver er ikke like
artige?
— For å si det slik; jeg liker
bedre å jobbe med strategi og
utviklingsmuligheter enn med
kontrolloppgaver.
— Altså mer med veien videre enn med driften i dag?
— Nei, ikke det. Jeg er
svært opptatt av drift. Man kan
være så god man vil på andre
områder; til syvende og sist
er det driften som teller. Men
kontrollarbeid og gjennomgang av store regneark, som
også er en del av min hverdag, er ikke det jeg liker best.
— Hva er lederfilosofien?
— Ledelse er et fag jeg har
studert, men man blir ingen
god leder av den grunn. Jeg
har heller ikke tykke bøker om
emnet på nattbordet. Å påstå
at jeg har en ledelsesfilosofi
blir uansett for pretensiøst. I
og med at jeg liker å stole på
folk, blir frihet under ansvar
kortversjonen av den måten
jeg ønsker å lede på.
— Reiser du mye?
— Nei. 3-4 ganger til Chile
i løpet av året, noen ganger
til Canada og ikke så ofte
som jeg burde til Nordland og
Finnmark. Jeg har nok reist
mye mer før.
CERMAQ ER VERDENS
TREDJE største produsent av
oppdrettslaks, og forventer i år
å selge litt over 150.000 tonn.
Selskapet har vært notert på
Oslo Børs siden oktober 2005,
omsatte i fjor for 5,9 milliarder
kroner om vi holder EWOS
utenom og har ca. 4.400 ansatte, hvorav vel 600 i Norge.
Spør noen konsernsjefen om
hva han vil fremheve som selskapets sterkeste sider, svarer
han slik:
— Bærekraftig havbruk er
en sentral del av vår visjon.
På dette området gjør vi ingen
kompromisser, og her er det
min ydmyke påstand at vi
ligger helt i front. Bærekraft
— ikke bare miljømessig,
men også innen HMS, ligger i
Mye av Cermaqs styrke er at
konsernet har produksjon i tre
ulike land. Av det samlede salget i
2013 på 142.300 tonn, ble 76.100
tonn solgt fra Chile. Av dette var
41.000 tonn atlantisk laks, 22.800
tonn coho og 12.300 tonn ørret.
Her fra en av lokalitetene i Chile.
(Foto: Cermaq)
ryggmargen på alle som jobber i selskapet. Videre har vi
god risikospredning gjennom
produksjon i tre geografiske
regioner — Nordland og Finn-
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Cermaq ASA i millioner kroner, 2004-2013. *)
2004200520062007200820092010201120122013
Omsetning
: 4.997
5.367
Driftsresultat
:
266
785
Resultat før skatt :
186
724
Resultatgrad
:
3,7%
13,5%
Sum aktiva
: 4.980
6.636
Egenkapital
: 2.472
3.522
EK-andel
: 49,6%
53,1%
*) Tallene for 2013 omfatter ikke EWOS.
7.534
1.288
1.240
16,5%
6.895
4.262
61,8%
7.721
467
455
5,9%
7.425
4.218
56,8%
9.832
8.972
9.991 11.634 11.919
5.870
177
546
1.952
1.007
326
2.877
– 31 2251.9441.005 3092.848
– 0,3%
2,5%
19,5%
8,6%
2,6%
48,5%
10.385
8.266
9.613 10.357 12.081 13.796
4.292
4.329
5.729
6.113
5.656
9.601
41,3%
52,4%
59,6%
59,0%
46,8%
69,6%
Tabell 2: Økonomiske nøkkeltall for Cermaq Norway AS i millioner kroner, 2004-2013. *)
2004200520062007200820092010201120122013
Omsetning
:
343
390
465
591
811
933
1.404
1.175
1.368
2.008
Driftsresultat: 1 – 2
165
93
102
178
502
209
21
447
Resultat før skatt :
– 4 2159 94 65151463244 – 2
317
Resultatgrad:
–1,2%
0,5%
34,2%
15,9%
8,0%
16,2%
33,0%
20,8%
–0,1%
15,8%
Sum aktiva
:
231
296
754
1.084
1.304
1.438
1.674
1.865
2.249
2.434
Egenkapital
:
26
30
255
323
333
441
775
950
1.019
1.185
EK-andel
: 11,3%
10,1%
33,8%
29,8%
25,5%
30,7%
46,3%
50,9%
45,3%
48,7%
*) Cermaq Norway AS omfatter oppdrettsvirksomheten i Norge. Etter salget av EWOS sto denne i 2013 for 34,2% av den
totale omsetningen i konsernet.
37
Strandalogistikk
1
2
3
5
7
10
6
4
- Fish at Your Fingertips
1
Stranda vakuumpumpe
2
Stranda silkasse med lusefilter
3
Helix sederingstank
4
Slagbedøvelse
5
HeliX Råstofflager med sidelasting
6
Stranda Baader - celle med Knuro og Vizera
7
Stranda Fellesvakuum
8
Kontrollinje for sløyd fisk
9
HeliX Bufferlager med sidelasting
8
9
mjelve design
10 StraKS Kontrollsystem
Stranda Prolog AS | Langøyneset, 6530 Averøy | 71 40 14 00 | www.stranda.net
Hjelper kundene til suksess!
Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk!
RESEARCH FACILITY
VESO APOTEK
VESO Vikan
Fiskehelse
• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr
og avlsarbeid
• En nøytral samarbeidspartner
• Konkurransedyktige priser
www.veso.no
38
• Rask levering av lusemidler, legemidler
og vaksiner til fisk
• Bred fagkompetanse innen fiskehelse
• Konkurransedyktige priser
Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70
— Man kan være så god man vil på alle andre områder — uten
god drift er man sjanseløs, sier Jon Hindar. Det som foregår langs
merdkanten er med andre ord helt avgjørende for å lykkes. Da er det
viktig å følge godt med. (Foto: Cermaq)
mark i Norge, region X, XI og
XII i Chile og British Columbia
i Canada. Det er en åpenbar
styrke. Dernest tenker vi langsiktig i alt vi gjør. Målsettingen
er «risikojustert kostlederskap». På godt norsk betyr det
at Cermaq skal ha de laveste
kostnadene i produksjonen
av laks, men uten at vi gjør
kompromisser på risiko.
— Henger noe av dette
sammen med eierstrukturen?
— Det tror jeg nok. Vår visjon og forretningsstrategi har
solid støtte av hovedeieren.
Staten er alltid opptatt av bærekraft og god risikoforståelse i
det den gjør.
— På hvilke områder
må dere først og fremst bli
bedre?
— Det er relativt enkelt
å svare på. Vi må redusere produksjonskostnadene
i Chile. Hittil i år er kostprisen
pr. kilo der borte ca. 6 kroner
høyere enn i Norge. Lusesituasjonen er i ferd med å
normalisere seg, men vi sliter
fortsatt med bakteriesykdommen SRS (Salmon Rickettsial
Syndrom) på atlantisk laks og
ørret. Forbruket av antibiotika
er for høyt. Dødeligheten er
ikke stor, men fisken som dør
av SRS gjør det gjerne like
før slakting. Den veier altså
mye. I løpet av 2015 mener
jeg likevel at vi skal komme
betydelig ned i kostpris i Chile,
samtidig som andelen superior
fisk øker.
Dernest må vi satse enda
mer på helse, miljø og sikkerhet. Vi gjør mye, men må og
kan bli bedre. Dette gjelder
i hele konsernet, og mest i
Chile og Norge. Målet er å redusere fraværet som følge av
skader med hele 50 prosent i
2014. I Chile og Canada ligger
vi godt foran dette, i Norge litt
etter.
Den siste hovedutfordringen jeg vil nevne, er knyttet til
salg og markedsføring. Til nå
Cermaqs anlegg i Canada
ligger i British Colombia. Her
produserte selskapet i fjor
15.100 tonn laks til en verdi av
656 millioner kroner. Det ga et
overskudd før finanskostnader og
skatt på tett på 9 kroner pr. kilo.
I Nordland var overskuddet til
sammenligning 11 kroner pr. kilo.
(Foto: Cermaq)
39
Salget av EWOS har ingen betydning for de fôrprisene Cermaq
betaler. Det er nøye avtalefestet. Oppdrettsanleggene i konsernet har
alltid betalt markedspris for fôret, forteller månedens intervjuobjekt.
(Foto: Cermaq)
har vi vært mest opptatt av å
produsere fisken. Heretter må
vi ha mer fokus på hvordan vi
selger den. Vi må med andre
ord bevege oss nærmere
sluttbrukerne. I Chile driver
vi videreforedling, primært
filetering. Kapasiteten er
betydelig, hvilket gir oss stor
fleksibilitet. Vi skjærer i fisken
når det gir størst fortjeneste,
selger rund om det lønner seg.
I Norge og Canada har vi ingen foredlingsvirksomhet. På
sikt — dette vil nok ikke skje til
neste år eller i 2016 — tror jeg
det er oppdrettsselskaper med
et aktivt forhold til videreforedling og merkevarebygging
som blir vinnere. Dette er ikke
et problem for Cermaq i dag,
men snarere en strategisk
utfordring.
— På hvilke områder er
Cermaq best i forhold til de
andre store oppdrettsselskapene i verden?
— Det er ikke godt å si.
Men i Norgesmesterskapet i
lave driftskostnader tror jeg
våre anlegg i Steigen kommer
høyt opp. Her produserer vi på
årsbasis nesten 1.350 tonn pr.
konsesjon.
2013 BLE SOM NEVNT ET
HEKTISK år for konsernsjefen i Cermaq. Oppkjøpet av
40
Copeinca ble nedstemt av
aksjonærene, EWOS ble solgt
og Marine Harvest kom med
et oppkjøpstilbud som ikke ble
akseptert. Jon Hindar behøver
ikke å tenke seg lenge om når
vi spør hvilke av disse hendelsene han beklager mest:
— Jeg ble utrolig skuffet da
oppkjøpet av Copeinca glapp.
Dette hadde etter min mening
vært et meget fornuftig strategisk grep for EWOS, men ble
stoppet av Marine Harvest.
En særdeles velorganisert
kampanje klarte å overbevise
tilstrekkelig mange av våre
aksjonærer til å stemme nei.
«Gulroten» var lovnaden om
et strålende tilbud fra Marine
Harvest om å overta Cermaq.
Tilbudet kom, men var aldeles
ikke strålende. Det ble totalt
avvist av våre aksjonærer.
— Kunne du ha gjort noe
annerledes?
— Vi må bli enda bedre
på HMS, sier Jon Hindar.
Målsettingen i 2014 er å
redusere fraværet som følge
av personskader med 50
prosent. Så langt i år ligger
man litt bak dette målet i
Norge. Det er ingen tvil om at
mange arbeidsoperasjoner i
oppdrettsnæringen innebærer
risiko. (Foto: Karoline O. A.
Pettersen)
— Helt sikkert. Jeg kunne
f.eks. ha gjort mer for å overbevise Marine Harvest om
at oppkjøpet av Cermaq var
mer fornuftig med Copeinca
på laget enn uten. Vi kunne
også ha vært enda mer aktive
overfor egne aksjonærer for
å få dem til å støtte oppkjøpet
av Copeinca. Men i slike sammenhenger er det alltid lett å
være klok i etterkant.
— Ble du forbannet?
— Ja, jeg må ærlig innrømme at jeg ble skikkelig forbannet der og da. Kanskje sa jeg
en del dumme ting i kampens
hete også. Men jeg er overhode ikke bitter. Og så var det
selvfølgelig et lite plaster på
såret at vi solgte de aksjene vi
hadde i Copeinca med nesten
115 millioner kroner i fortjeneste.
— Hva med salget av
EWOS?
— Slik situasjonen utviklet
seg, var det etter min oppfatning helt rett å selge. Vi fikk en
god pris — 6,5 milliarder kroner, og aksjonærene i Cermaq
var fornøyde. I januar i år mot-
tok de et rekordstort utbytte på
51 kroner pr. aksje. Det preget
også fjorårsresultatet, som
viste et overskudd før skatt på
hele 2,8 milliarder. Men den
beste industrielle løsningen for
alle parter hadde nok vært at
vi kjøpte Copeinca, og deretter
fusjonerte med Marine Harvest. Jeg har hele tiden ment
at en slik fusjon i prinsippet
vil vært industrielt strålende,
og åpne for en rekke positive
synergimuligheter.
— Mener du det i dag
også?
— Etter salget av EWOS er
Cermaq et rendyrket oppdrettsselskap, og situasjonen
er forandret. Men fortsatt
mener jeg at en slik fusjon kan
ha mye for seg. Om eierne av
Cermaq og Marine Harvest
kan enes om betingelsene
for en slik fusjon, er en annen
sak.
— Har salget av EWOS bidratt til at Cermaq må betale
mer for fiskefôret?
— Nei. I Cermaq har vi
alltid betalt markedspris for
fôret, både før og etter salget
av EWOS. Dette ble grundig
formalisert da vi solgte EWOS.
Fôret er hverken blitt dyrere
eller billigere.
— Marine Harvest bygger
egne fôrfabrikker. Vil det gi
lavere fôrpriser for de øvrige
oppdretterne i Norge?
— Et godt spørsmål. En
fjerde fôraktør vil skape ny
dynamikk. Hvordan det slår ut
er vanskelig å si. Om produksjonsveksten av fisk blir
mindre enn av fôr, vil konkurransen om kundene øke og i
teorien gi prisnedgang. Samtidig må vi være realistiske.
Fôrprisene bestemmes langt
på vei av råvareprisene. Historisk har oppdretterne ønsket
å ta risikoen både for råvareprisene og valuta-kursene. Det
har gitt relativt lave marginer
i fôrbransjen, men samtidig
vesentlig mer stabil inntjening enn i oppdrettsnæringen.
Derfor er det en illusjon å tro
at fôrprisene vil synke mye
Med produksjon på vestkysten av Canada og lengst syd i Chile, samt
i Nordland og Finnmark blir det nødvendigvis en god del reising.
Det er Jon Hindar godt vandt med fra før han ble ansatt i Cermaq.
Her sammen med Synne Homble, konserndirektør juridisk og
selskapsfunksjoner i Cermaq. (Foto: Cermaq)
som følge av de nye fôrfabrikkene til Marine Harvest. En
viss kortvarig prisnedgang,
javel. Men på sikt tror jeg
veksttakten i oppdrettsnæringen minst vil tilsvare veksten
i fôrbransjen. Det tilsier ikke
billigere fôr.
— Er det smart av Marine
Harvest å bygge fôrfabrikker?
— Det vil vise seg.
— Hva tror du?
— Det kommer an på hva
selskapet ønsker å oppnå.
Det er ikke vanskelig å bygge
fôrfabrikker. Den kompetansen
kan kjøpes. Det som skiller
gode og dårlige fôrprodusenter er innkjøp, logistikk
og ikke minst formuleringen
av fôret. På disse områdene
— og særlig det siste, ligger
det en enorm kompetanse
i de veletablerte fôrselskapene som det vil ta tid for nye
aktører å skaffe seg. Marine
Harvest vil helt sikkert lykkes
til slutt om selskapet satser de
ressursene som kreves. Men
det vil ta tid.
Jeg vet ikke hva Marine
Harvest er ute etter. Er det
bedre og billigere fôr, tror jeg
de vil slite. Er det å sende et
strategisk signal til enkeltaktører i fôrbransjen om muligheten for sammenslåing, er
nok budskapet oppfattet, tror
månedens intervjuobjekt.
41
CERMAQ DRIVER SOM
NEVNT oppdrett i Norge,
Canada og Chile. Vi spurte
Jon Hindar hvor de naturgitte
forholdene er best?
— Slik verden ser ut i
øyeblikket er svaret Steigen
i Nordland og region XII i
Chile. Snakker vi om ekspansjonsmuligheter over tid, er
nok svaret vestkysten av
Nord-Amerika. Langs denne
kysten er det enorme områder
som egner seg ypperlig for
lakseoppdrett. Uheldigvis er
utbygging her helt uaktuelt av
mange grunner.
— Hvor vil produksjonskostnadene være lavest i
gjennomsnitt over tid?
— Det er vanskelig å si.
Lenge var kostprisen pr. kilo
desidert lavest i Chile. Skal
man f.eks. bygge smoltanlegg
er investeringene ned mot en
tredjedel av i Norge. Men rask
vekst og mange produksjonsrelaterte problemer, kombinert
med strenge reguleringer, har
snudd dette på hodet. De siste
årene har produksjonskost
nadene vært vesentlig høyere i Chile enn i Canada og
Norge.
Over tid, og om vi kunne
øke produksjonen betydelig i
Canada, tror jeg kostnadene
pr. kilo kan bli svært konkurransedyktige også her. Norge
vil alltid klare seg bra, men det
generelle kostnads- og lønnsnivået vil alltid være drivende
for produksjonskostnadene av
oppdrettsfisk. I sum tror jeg
altså ikke at det finnes noe
fasitsvar på dette spørsmålet.
— Hvilke av landene har
det beste forvaltningsregime for oppdrett av laks og
ørret?
— Det er også vanskelig
å svare på. Den offentlige
forvaltningen av næringer vil
jo alltid reflekterer myndighetenes politiske målsettinger,
og disse varierer mellom de
tre landene vi opererer i. Det
jeg kan si, er at forvaltningen
av oppdrettsnæringen i Chile
har endret seg radikalt siden
jeg overtok som konsernsjef
i 2012. Det som tidligere var
relativt fritt frem, er i dag svært
strengt regulert.
Fra vår side ser vi forvaltningsmessige svakheter i alle
land. I Chile har myndighetene
i mange tilfeller vært alt for
sent ute med å pålegge utslakting av fisk, f.eks. ved høyt
lusetrykk og virusinfeksjoner.
I Canada er vi frustrert over
at myndighetene bruker lang
tid på å detektere virus. Ved
pålagt utslakting dekker myndighetene mye av kostnadene.
Det skjer ikke dersom selskapene selv beslutter å slakte.
Da er det viktig at myndighe
tene avdekker sykdomsutbrudd så fort som mulig, slik
at slaktepålegget kan komme.
Ved to anledninger i 2012 og
2013 måtte Cermaq selv beslutte utslakting for å beskytte
resten av næringen. Vi kunne
ikke vente på at myndighetene skulle bestemme seg.
Det kostet oss mye penger. I
Norge opplever vi alt for ofte
ulik praktisering av regelverket. Det som er forbudt i en
region, blir tillatt i en annen.
Vi har også irritert oss over at
myndighetene i enkelte tilfeller
har vært litt for avventende
med å pålegge utslakting. Det
øker risikoen for spredning av
lus og sykdommer.
CERMAQ HAR SOM UTTALT
målsetting å bli verdens nest
største oppdretter av laks og
ørret. Er det umulig å ta igjen
Marine Harvest, spurte vi:
— Selvsagt ikke, men
denne målsettingen er egentlig bare et uttrykk for at vi
ønsker å vokse. Om Lerøy
Seafood Group, som er nest
størst i dag, fortsetter å øke
produksjonen like mye eller
mer enn oss, endrer ikke det
vårt mål.
— Kan det være aktuelt
for Cermaq å bygge egne
brønnbåter?
— Nei.
— Hva ser du som de
tre hovedutfordringene for
Cermaq på kort og mellomlang sikt?
— Det har jeg vel allerede svart på. Å redusere
produksjonskostnadene i Chile, bli bedre på HMS og utvikle
en mer aktiv markedsstrategi.
Lønns- og kostnadsnivået gjør
det vesentlig billigere å drive
oppdrett i Chile enn i Norge. Å
bygge smoltanlegg i Chile koster
bare en tredjedel av det man må
regne med her hjemme. (Foto:
Cermaq)
42
Lakselus er et problem Cermaq
tar på dypeste alvor. Jon Hindar
mener at myndighetene i Norge
må bli raskere til å pålegge
utslakting når lusepresset i
enkeltanlegg blir for høyt. Her
tas fisk opp for å telle lus. (Foto:
Cermaq)
Om Mitsubishi er en fornuftig
løsning?
Hindar svarer slik:
— Jeg mener at tilbudet fra
Mitsubishi representerer en
god løsning både for aksjonærene, organisasjonen, de
ansatte og de lokalmiljøene
vi opererer i. Den posisjonen
Mitsubishi har etablert i Asia
hva gjelder videreforedling og
distribusjonskanaler, svarer
godt opp en av Cermaqs
strategiske utfordringer. Samtidig gir Mitsubishis posisjon i
oppdrettsselskapet Salmones
Humbolt i Chile gode synerimuligheter.
Noe særlig mer kan man
vel ikke forlange at konsernsjefen i Cermaq vil si på det
nåværende tidspunkt.
— Hvordan ser Cermaq ut
om ti år?
— For et spørsmål! Det er
umulig å si.
— Er du fortsatt sjefen?
— Ikke om du legger CV-en
min til grunn. Jeg har jo vært
veldig flink til å skifte jobb
de siste 30 årene. Men fra
spøk til alvor. Vår største eier,
altså staten ved Nærings- og
fiskeridepartementet, har
signalisert at de ikke ønsker
å være hovedaksjonær i Cermaq. Staten har ikke dårlig tid,
men før eller senere kommer
aksjene for salg. Da er det to
hovedscenarier; enten at nedsalget skjer på en slik måte at
Cermaq består som selvstendig børsnotert selskap, eller
at vi fusjonerer med en av de
andre store oppdrettsselskapene i Norge. Jeg skal ikke ha
sterke meninger om hva som
er best. Det overlater jeg til
styret og aksjonærene å be-
stemme. Men for Oslo Børs og
sjømatselskapene der, er det
bra med selskaper med spredt
eierskap og god likviditet i
aksjen.
— Det vil altså være ditt
råd til styret?
— Industrielt sett er det ingen ting i veien for at Cermaq
kan fusjonere med flere av
de andre store oppdrettsselskapene. Det vil gi fornuftige
synergieffekter. Men norsk
oppdrettsnæring trenger børsnoterte selskaper med god
likviditet i aksjene. Det kan et
selvstendig Cermaq være med
på å sikre, om staten ønsker
det.
Slik svarte konsernsjefen
fem dager før meldingen kom
om at staten har akseptert et
tilbud fra Mitsubishi. Vi må
altså kunne konstatere at
salget kom før og ikke senere.
MYNDIGHETENE ER
SKEPTISKE til videre vekst i
oppdrettsnæringen på grunn
av miljømessige utfordringer.
Lus- og rømmingsproblematik
ken er følgelig tema som
opptar konsernsjefen i Norges
I Chile har Cermaq stor
foredlingskapasitet ved anlegget
på Ancud. Det tar unna ca.
halvparten av konsernets
produksjon i landet. I Norge og
Canada nøyer man seg med å
produsere og slakte fisken. (Foto:
Cermaq)
43
tredje største oppdrettsselskap. Klare svar har han ikke:
— Dette er problemstillinger næringen må lære seg
å håndtere på en god og
bærekraftig måte. I øyeblikket
foregår en omfattende diskusjon i bransjen om hva man
bør legge i begrepet «bære-
kraftig vekst». Jeg håper vi
kan bli enige om kriteriene,
og at vi løser de miljømessige
utfordringene knyttet til lus og
rømming på en slik måte at
regjeringen åpner for ny vekst.
Det er nemlig mange gode
grunner for at bransjen bør
vokse.
Mitsubishi er nok best kjent for bilene. Men konsernet driver med mye
annet, også sjømat. I 2013 omsatte Mitsubishi for ca. 370 milliarder
kroner og hadde et overskudd på nesten 65 milliarder. Kjøpet av
Cermaq vil med andre ord bare være et lite gjesp for konsernledelsen.
Samtidig må aktørene i næringen, også Cermaq, ta inn over
seg at mange premissgivere
ser på utfordringene med litt
andre øyne enn vi gjør selv.
Følgelig tror jeg ikke det er
så veldig givende å diskutere
hvor farlig rømming og lus
egentlig er. La oss i stedet
ha all fokus på å løse disse
problemene.
— Næringen etterlyser
konkrete indikatorer for
hva som kan aksepteres av
miljøpåvirkninger fra fiskeoppdrett. Hva bør nivåene
være?
— Dette er også et spørsmål vi diskuterer internt i
næringen, og som det er ulike
svar på. Cermaq har sine oppfatninger som vi argumenterer
for. Utad bør næringen snakke
med en tunge. Jeg nøyer meg
med å si at vi tar disse problemene på største alvor, og at
det er noe vi skal klare å løse i
fellesskap.
— Hva er etter din mening
det beste opplegget for
vekst i Norge; salg av nye
konsesjoner, utvidelse av
MTB eller en kombinasjon.
— La meg innlede med å
si at vi i alle fall ikke bør følge
oppskriften fra tildelingsrunden i 2009. Jeg er også i tvil
om «grønne konsesjoner» er
veien å gå, selv om denne
varianten skapte utrolig mye
kreativitet og innovative løsninger. Slike tildelingsrunder
viser seg dessverre å skape
masse advokatmat. FHL har
tidligere gått inn for en kombinasjon av nye konsesjoner
og utvidet MTB. De mange viderverdighetene rundt de siste
konsesjonsrundene har gjort
at organisasjonen nå foretrekker økt MTB. FHL ønsker
ingen skjønnhetskonkurranser,
men objektive kriterier for
vekst. Det er jeg helt enig i.
— Bør det innføres rullerende MTB i Norge?
— Nei, i alle fall ikke slik
dette er presentert. All erfaring
tilsier at rullerende MTB vil bli
utnyttet maksimalt for å øke
Design by: maritimecolours.no
Håndtering av biprodukter
fra oppdretts- og fiskerinæringen.
www.hordafor.no
44
Rullerende MTB er ikke
veien å gå, mener månedens
intervjuobjekt. Norske
oppdrettere har vist før hvilken
utrolig evne de har til å utnytte
regelverket for å produsere mest
mulig. Det er altså ingen god ide
å overlate til næringen å regulere
seg selv. (Foto: Karoline O. A.
Pettersen)
produksjonen. Alle vil jo ha
mest mulig penger i banken
når renta er høyest, for å si
det slik. Jeg tror det var Professor Ragnar Tveterås som
sa at norsk fiskeoppdrett er en
bransje som definitivt ikke bør
regulere seg selv. Intensjonen
er sikkert god, men i praksis er rullerende MTB ingen
god løsning. Da måtte man i
det minste ha et rammeverk
som sikrer at det ikke havner
mest mulig fisk i sjøen på det
tidspunktet av året da luseproblematikken er mest alvorlig.
Vi må nok bare erkjenne at
staten må opptre som regulator for bærekraftig drift, og
at Tveterås kan ha rett. Det
klarer vi ikke på egen hånd.
— Er MTB alt i alt den
beste måten å regulere produksjonen på?
— Det vet jeg ikke. Ulike
ordninger har vært prøvd
tidligere, f.eks. fôrkvoter, men
heller ikke de var perfekte. Nå
kan man f.eks. tenke seg fleksible MTB-ordninger, eventuelt
kombinert med tildeling av nye
konsesjoner i spesielt egnede
områder. Enkelte deler av kysten har bedre forutsetninger
for vekst enn andre. Samtidig
vet vi at naturgitte forhold kan
endre seg raskt. Å være alt for
bastant på hvor i landet det
ligger best til rette for vekst, er
neppe klokt. Kort sagt; dette
er svært kompliserte spørsmål
som det er viktig at næringen
Mange metoder blir brukt for å bli kvitt lakselusa, også luseskjørt, som blir montert på dette bildet. Hva gjelder det andre store miljøproblemet
til oppdrettsnæringen, nemlig rømming, tror Hindar at merking av laksen vil gi positive resultater. Da må jo den som synder også ta det
økonomiske ansvaret for å bli kvitt rømlingen. (Foto: Cermaq)
45
klarer å diskutere seg frem
til felles svar på. Strukturen
i næringen, med mange og
geografisk spredte selskaper
av ulik størrelse, gjør det
vanskelig å bli enig.
I Nordland har Cermaq nylig sjøsatt et lukket oppdrettsanlegg —
AquaDome. Jon Hindar er overbevist om at dette vil gi selskapet
mye verdifull kunnskap om denne driftsformen. Her fra byggingen
av aquadomen, som eies av MSC AS. (Foto: Geir Winther)
GULLESTAD-UTVALGET
FORESLO Å innføre et system med produksjonsområder,
og minimal transport av fisk
mellom disse. Er dette veien
å gå?
— Det er godt mulig. Erfaringene fra diskusjonene som
endte opp med en «branngate» utenfor Bodø er oppløftende. Det er viktig at næringen er proaktiv. Så må man
selvfølgelig diskutere nøye
utformingen av slike produksjonsområder. Vi må ikke lage
for mange slike branngater.
Det vil bli til hinder for rasjonell
drift.
— Utvalget gikk også
inn for å redusere MTB-en i
områder med høyt produksjonstap eller med store
miljømessige problemer. Er
det smart?
— Det har vi i praksis gjort
i Chile, og er absolutt noe å
tenke på i Norge også. Dog
er jeg skeptisk til kollektiv avstraffelse. Det er meningsløst
Alt tilsier at kontrollen av oppdrettsnæringen bare vil øke i årene som
kommer. Regelverket vil bli stadig strengere i alle land som driver slik
virksomhet. Dette vil skape størst utfordringer for de små aktørene i
bransjen, tror Hindar. (Foto: Cermaq)
46
at alle må redusere MTB-en
om det rømmer mye fisk fra
et spesifikt anlegg. Derfor
har Cermaq i samarbeid med
andre bransjeaktører etablert
et DNA-basert system for
merking av fisken. Den som
står ansvarlig for rømt fisk,
må også ta de økonomiske og
miljømessige konsekvensene.
— Bør det innføres påbud
om lukkede anlegg i sjøen
for å eliminere problemet
med lus og rømming?
— Vi er i alle fall ikke kommet dit i dag. Men dette kan
selvfølgelig bli et alternativ
dersom vi ikke klarer å løse
miljøutfordringene på en
skikkelig måte. Det er en av
grunnene til at Cermaq ønsker
å skaffe seg erfaring med lukkede sjøanlegg. Vi fikk nylig
kjøpe en grønn konsesjon
for 10 millioner kroner basert
på et lukket driftskonsept.
Foreløpig er det for tidlig å si
noe om økonomien, men det
ligger i kortene at driften er
regningssvarende med den
konsesjonsprisen vi betalte.
— Bør det bli fritt frem
å etablere lukkede landbaserte anlegg?
— Ja, forutsatt at alle offentlige løyver er i orden.
— Bør slike konsesjoner
være gratis?
— Det har jeg ikke tenkt
på. Men det må de nok være
for å bli konkurransedyktige.
Landbaserte anlegg legger
ikke nødvendigvis beslag på
felles naturressurser, og da
faller etter mitt skjønn mye av
grunnlaget bort for å betale
mer ydmyke når nye løsninger
lanseres.
— Bør norske selskaper
utvikle landbasert oppdrett?
— Som bransjeaktører bør
vi i alle fall følge godt med på
om dette er veien å gå. Om
noen tror at vi stopper en slik
utvikling ved å stikke hodet
i sanden, tar de feil. Det er
bare å følge med på alt som
utvikles av nye teknologi rundt
i verden på dette området.
— Er regelen om maks
200.000 fisk pr. merd fornuftig?
— Det har jeg ikke kompetanse til å vurdere. Men i
mitt hode virker det unødig
risikabelt å bruke veldig store
merder.
FISKERIMINISTEREN HAR
NYLIG foreslått å fjerne regelverket for eierbegrensninger
i oppdrettsnæring. Mange er
skeptiske. Jon Hindar er ikke
blant dem:
— Det var på tide. Norsk
fiskeoppdrett er en ung næring
med behov for videre strukturering.
— Vil dette føre til en ny
bølge med oppkjøp og sammenslåinger?
— Det tror jeg ikke. Men
fremdeles er det alt for mange
aktører. I min verden vil det
over tid være naturlig å ha et
titall selvstendige selskaper.
I dag er det sikkert 80. Man
behøver ikke være rakettforsker for å spå at det vil komme
stadig strengere krav for å
drive fiskeoppdrett, både fra
det offentlige og fra kunder.
Disse vil kreve stadig mer
spisskompetanse i selskapene, noe som vil bli vanskelig
for små aktører å forholde seg
til. Dette har vi erfart i annen
industri, og det vil nok gjelde
for oppdrett også.
— For å dempe virkningene av importstoppen i
Russland har myndighetene
åpnet for å øke MTB-en for
laks med 6 prosent og for
ørret med 20 prosent frem til
1. april 2015. Er det en god
løsning?
— Nei! Det er uforståelig
at staten skal operere som
markedsregulator i forbindelse
med importstoppen til Russland. Dette må næringen takle
selv.
— Men ordningen er
frivillig.
— Jada, så jeg hisser med
ikke så veldig opp. Men prinsipielt er det helt galt.
— Dette sier du vel bare
fordi Cermaq har produksjon i Chile og kan utnytte
situasjonen til egen fordel?
— Skal du også begynne
nå? Det er leit å bli mistenkeliggjort på denne måten. Et
trøstens ord til dem som kommer med slike beskyldninger,
er at gleden ved å selge
chilensk laks til Russland
har vært svært kortvarig. Det
koster mer enn det smaker.
Russerne er vant til å handle
på kreditt fra Norge. Chilenske oppdrettere kommer i
liten grad til å sende fryst laks
med båt til Russland uten
forskuddsbetaling.
— Jeg rynker alltid på
nesen når konsernsjefer
snakker om prinsipper. Bør
vi ikke legge til grunn at alt
de sier er nøye tilpasset det
som gavner eget selskap?
— Det må du gjerne gjøre.
Men i dette tilfellet er altså
min holdning prinsipiell. Vi
opererer i et globalt marked,
enten vi liker det eller ikke.
Da kommer det garantert til å
gå galt om staten skal gi seg
til å styre utbudet av laks fra
Norge.
— I det store og hele;
hvilke konsekvenser vil
importstoppen i Russland få
for norsk oppdrettsnæring?
konsesjonsavgift til staten.
Konsesjoner for settefisk har
jo vært gratis til nå. I Norge
har vi lang tradisjon for å
latterliggjøre nye konsepter
og teknologier. Uten sammenligning forøvrig lo vi godt
av glassfiberski, skøyting, fellesstart og Bokløv-stilen. I det
store og hele bør vi nok være
FHL favner alle. Det gir store
utfordringer med å fatte vedtak
alle kan stille seg bak. Jon
Hindar mener det er et tankekors
at viktige oppdrettspolitiske
vedtak blir bestemt av
styremedlemmer som ikke selv
er involvert i oppdrett. Her fra
årsmøtet i FHL i 2014. (Foto:
Thv jr.)
47
Norges sjømatråd gjør helt
sikkert en flott jobb. Men vi må
gjøre noe med finansieringen av
rådet. I dag hopper inntektene
opp og ned med lakseprisene. Slik
usikkerhet kan vi ikke ha, mener
Hindar. (Foto: Norges sjømatråd)
— På kort sikt vil konsumet av
laks i Russland gå noe ned.
Over tid kommer dette til å
ordne seg helt fint.
REGLENE FOR STEMMERETT I FHL gjør at de 8-10
største selskapene i foreningen har flertall alene. Mange
vil hevde at dette ikke er fornuftig. Månedens intervjuobjekt er mer opptatt av hvordan
styret er sammensatt.
— FHL skal representere
mange ulike interesser, hvilket
krever et bredt sammensatt
styre. I noen saker er det
umulig å få til enighet, og vi
opplever at styremedlemmer
som ikke representerer oppdrettsnæringen blir tungen på
vektskålen i viktige oppdrettspolitiske spørsmål. Det føles
ikke rett. Kanskje bør man se
nærmere på dette.
— Er du fornøyd med den
jobben Norges sjømatråd
gjør?
— Jeg er ganske sikker
på at Sjømatrådet både har
gjort og gjør en flott jobb. Da
Eksportutvalget for Fisk ble
etablert i 1991 var det nesten
700 selvstendige oppdrettsselskaper i Norge. Hver og en av
dem hadde svært begrensede
muligheter til å drive merke
varebygging og markedsføring. I dag er situasjonen helt
annerledes, og jeg tror det
er på tide med en grundig
diskusjon om hvordan vi skal
organisere markedsføringen
av laksen i fremtiden. Jeg
sier ikke at Sjømatrådet har
utspilt sin rolle, men at det må
jobbes på en annen måte. Og
så er finansieringsordningen
meningsløs. I dag bestemmes
budsjettet til Sjømatrådet av
lakseprisen. Fra det ene året
til det andre kan innbetalingene variere med 20-30 prosent.
For å si det litt humoristisk;
når lakseprisene stiger sterkt
havner Sjømatrådet fort i en
situasjon hvor kostnadene
ikke strekker til. Slik kan vi
ikke ha det. Det bør derfor
settes en ramme for hvor mye
vi skal bruke på felles markedsføring.
— Og hva mener du om
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond?
— I prinsippet noe av det
samme. Dog med en avgjørende forskjell. I vår bransje
er det viktig at all innovasjon
kommer hele næringen til
gode. I enkelte bransjer er
egen teknologiutvikling selve
fundamentet for suksess. I
oppdrettsnæringen er situasjonen mye den motsatte. Om
noen utvikler en smart metode
for å bekjempe lus, må alle
få tilgang. Cermaq har bygd
opp en stor FoU-kapasitet
og søkt flere patenter — ikke
for å sitte på løsningene selv,
men for å sikre at ny teknologi
blir gjort tilgjengelig for hele
bransjen. Når det gjelder FoU
er vi kanskje ikke i samme båt,
men i samme vann. Derfor er
teknologioverføring så viktig.
Så kan man selvfølgelig diskutere om det er fornuftig med et
«tak» også på innbetalingene
til forskningsfondet. I utgangs
punktet bør jo FHFs budsjett
være tilpasset næringens
behov, ikke lakseprisene.
— Helt til slutt, Hindar.
Hvilke av de andre oppdrettsselskapene i Norge
imponerer deg mest?
— Mange imponerer meg
mye. Skal du ha ett navn, må
det bli Lerøy. Jeg er veldig
imponert over hva dette selskapet har fått til av produktutvikling og i markedet.
GanDaLF
scanvacc.com
48
Anlegget i Fredrikstad skal bestå av tre identiske moduler som denne. Erik Heim vil ikke ut med byggekostnaden, men sier litt vagt at man gjerne
regner 60-70 millioner kroner pr. tusen tonn i landbasert produksjon. Samtidig sier han at investeringsbehovet til Fredrikstad Seafoods vil bli
lavere. (Ill: Fredrikstad Seafoods)
Landbasert oppdrett i Fredrikstad
Fredrikstad Seafoods AS skal produsere 3.600 tonn økologisk laks
pr. år. Lokale kapitalinteresser står bak det som kan bli Norges
desidert største landbaserte oppdrettsanlegg for laks. Men først
må Mattilsynet akseptere en tetthet i anlegget på minst 100 kilo pr.
kubikkmeter. Vender Mattilsynet tommelen opp, bør Fiskerimin
isteren gjøre det samme. Og vi ser ingen prinsipielle grunner til at
selskapet skal betale for konsesjonen. I det hele tatt tror vi opp
drettsnasjonen Norge har svært godt av at anlegget til Fredrikstad
Seafoods blir en realitet. Det kommer ikke til å koste staten og nor
ske skattebetaler en krone!
I august spilte redaktøren Norgesmesterskap i bridge i Fredrikstad. Resultatet sto
dessverre ikke i stil med forventningene,
men det er en annen historie. Utenfor
spillelokalet støtte vi på en gammel
bekjent, nemlig tidligere fiskerisjef i Sogn
og Fjordane, Rolf Petter Vetvik. Etter
de innledende standardfraser bridgespillere i mellom om makkers mange
tabber, kunne Vetvik fortelle at han var
engasjert som rådgiver for et spennende
oppdrettsprosjekt. Det var kanskje noe
«Norsk Fiskerinæring» kunne skrive om?
Det ene ordet tok det andre, og noen
uker senere satt vi på et gammelt og
ærverdig kontor i Øraveien 2 i Fredrikstad
sammen med daglig leder Tore Auensen
i Orkla-eide Fredrikstad Innovasjonspark
AS og daglig leder Erik Heim i Fredrikstad
Seafoods AS.
Fredrikstad Innovasjonspark disponerer i underkant av 300 mål av Øra
industriområde, som ligger ved Glomma
og med Gamlebyen i Fredrikstad som
nærmeste nabo. Det oste med andre ord
norsk industrihistorie av veggene.
Fredrikstad Seafoods har nettopp søkt
FoU-konsesjon for et landbasert opp-
drettsanlegg for laks basert på resirkulering av vannet, et såkalt RAS-anlegg.
Prosjektet er foreløpig i startfasen, og
noe vi kan komme tilbake til om det blir
en realitet. Bak selskapet står blant andre
Orkla-selskapet Fredrikstad Innovas
jonspark AS, Denofa AS, Eker Group AS
og utviklingsselskapet Zenon Venture AS.
Vi snakker altså om flere kapitalsterke
aktører. I kortform er planen å bygge
anlegget på et vel 16 måls stort område
tilhørende Fredrikstad Innovasjonspark.
Det skal bestå av tre identiske moduler,
hver med en produksjonskapasitet på ca.
1.200 tonn laks pr. år. Fra spaden settes i
jorda til den første smolten kommer i tankene, vil det gå ca. 9 måneder. Hver modul består av en stor, sirkelrund tank på
ca. 5.000 kubikkmeter, inndelt i en rekke
små og store kamre. Smolten settes ut i
sentrum av tanken, og flyttes utover etter
hvert som den vokser og nærmer seg
slaktevekt. Ved full produksjon skal Fredrikstad Seafoods på årsbasis produsere
ca. 3.600 tonn økologisk laks. I tilknytning
til anlegget skal det bygges eget slakteri,
hvor fisken slaktes for hånd.
49
Ferdig utbygd vil anlegget gi arbeid til
16-17 personer. Produksjonen skal skje
i brakkvann hentet fra Glommas utløp, i
seg selv et interessant aspekt. Resirkuleringsgraden ligger på 93-95 prosent. Alt
vann skal selvfølgelig behandles og renses grundig. Slamavfallet — rundt 5.000
tonn pr. år, skal gå til bio-prosessering.
Om Fredrikstad Seafoods får konsesjon,
blir det så vidt vi vet Norges første kommersielle landbaserte matfiskanlegg for
laks i nyere tid. Det har vært gjort slike
forsøk før, men hittil uten suksess.
Toget går for RAS-anlegg
Interessen for produksjon av oppdrettsfisk i resirkuleringsanlegg på land har
økt eksplosivt de siste 3-4 årene. Denne
produksjonsmetoden har nå blitt mer
kapitaleffektiv og driftsstabil, og kan gi
lønnsom drift.
— Danmark har allerede to kommersielle RAS-anlegg, og to til er under
planlegging. I tillegg er anlegg for ulike
arter under utvikling i Sveits, Frankrike,
Irland, Skottland og Polen, forteller Erik
Heim, som selv har vært involvert i noen
av dem. Gjennom sitt eget selskap Zenon
Venture AS er han initiativtaker og medeier i Fredrikstad Seafoods.
— Mens det bare er en liten håndfull
husdyr som egner seg for kommersiell
matproduksjon, regner man med at over
700 fiskearter kan utnyttes til oppdrett. I
øyeblikket foregår det fiskeoppdrett
på rundt 70 ulike arter rundt om i
verden, og lykkes man med RAS-teknologien er det nesten ingen grenser for
vekstpotensialet. Resirkulerende akvakultursystemer er miljøvennlige og lønnsomme. De kan bidra til å løse verdens
sjømatbehov i fremtiden, og egner seg
for en rekke arter, mener Heim. Han har
følgende kommentar til de som hevder
Tore Auensen (t.v.) og Erik Heim håper å komme i gang med byggingen av anlegget til
Fredrikstad Seafoods i løpet av første halvår 2015. I øyeblikket har Orkla 21,3 prosent
eierandel gjennom Øra Industripark AS, Pemco AS 17 prosent, Denofa AS 15,3 prosent og
Zenon Venture AS 12,8 prosent. Denne eiersitsen vil nok endre seg når millionene begynner å
rulle til selve utbyggingen av anlegget. (Foto: Thv jr.)
at slike anlegg vil bli en trussel for norsk
oppdrettsnæring:
— Det nytter ikke å stikke hodet i
sanden. Toget går internasjonalt for RAS,
og vi kan ikke stoppe utviklingen. Norge
vil uansett ikke kunne dekke fremtidens
globale etterspørsel etter sjømat. Næringspolitisk bør vi derfor posisjonere oss
for den raske utviklingen av landbasert
oppdrett. Da kan vi kanskje opprettholde
og endog videreutvikle vår internasjonalt
ledende posisjon som leverandør av sjømat, mener Heim. Her får han full støtte
av tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad,
som mener det er «drømmerier» å tro at
vi kan stoppe utviklingen av nye produksjonsmetoder for oppdrett rundt om i
verden bare ved å holde oss til merdbasert sjøoppdrett i Norge. Det er ikke slik
verden fungerer.
I utgangspunktet satset Fredrikstad
Seafoods på en ordinær konsesjon for
landbasert oppdrett. Etter å ha bygget
opp et FoU- og innovasjonsprogram
med en rekke partnere i 2014, bestemte
selskapet seg i stedet for å søke om en
FoU-konsesjon. Svaret på denne søknaden vil foreligge om ikke lenge. Vi mener
søknaden bør innvilges av flere årsaker.
For det første gikk Gullestad-utvalget
inn for å åpne for landbasert lakseoppdrett. Om lus og rømming i dag er hovedårsaken til at myndighetene ikke ønsker
produksjonsvekst i sjø, vil landbasert
oppdrett være et utmerket alternativ for
å øke tilbudet av oppdrettsfisk fra Norge.
For det andre er vi også enige med Erik
Heim i at det ikke nytter å stikke hodet i
sanden. Dersom landbaserte RAS-anlegg
er en av veiene å gå, bør Norge absolutt
være med på denne utviklingen. Sluttligen vil prosjektet bli katalysator for en
rekke spennende FoU- og innnovasjonsprosjekter med allmennyttig verdi. Dette
er altså ikke kun en kommersiell satsing.
Fredrikstad Seafoods vil blant annet bli
en arena for forskning på lakseoppdrett i
Øra industriområde ligger langs Glomma.
Til sammen omsetter bedriftene i området for
ca. 8 milliarder kroner på årsbasis. (Foto:
Fredrikstad Innovasjonspark)
50
og nitrat. Disse verdiene kan bety langt
mer for fiskevelferden enn antall kilo fisk
pr. kubikkmeter. Behovet for ha minst 100
kilo fisk pr. kubikkmeter behøver altså ikke
å stoppe Fredrikstad Seafoods. Et annet
spørsmål er om det arbeidet som nå pågår
i Mattilsynet vil forsinke oppstarten.
Gratis konsesjon
Slik vil anlegget se ut når det står ferdig. En tetthet på 100 kilo fisk pr. kubikkmeter høres mye
ut i forhold til dagens grense på 25 kilo. Men samtidig er det altså «ikke mer» enn 100 kilo fisk
og 900 kilo vann pr. kubikkmeter. Fisken vil bare oppta 10 prosent av plassen. Dessuten er det
ikke antall kilo pr. kubikkmeter som bestemmer fiskevelferden. Vannkvaliteten er enda viktigere.
brakkvann, vannkvalitet, tetthetsgrader og
fiskens fysiologiske utvikling i landbasert
oppdrett.
Nye tetthetskrav
Men det er skjær i sjøen. I dag er maksimalt tillatt tetthet i norske oppdrettsmerder
25 kilo fisk pr. kubikkmeter. Denne gren
sen ble i sin tid satt for produksjon i sjø.
Dersom landbasert oppdrett skal lønne
seg, må tettheten minst økes til 100 kilo pr.
kubikkmeter. Erik Heim mener dette bør la
seg gjøre:
— I Danmark produseres laks i landanlegg med en tetthet på nærmere 150
kilo pr. kubikkmeter. Erfaringene viser at
man kan oppnå minst like god dyrevelferd
i moderne resirkuleringsanlegg med slik
tetthet, som i sjøanlegg med 25 kilo pr.
kubikkmeter. At fisken svømmer motstrøms, og særskilte forutsetninger for å
opprettholde høy vannkvalitet, muliggjør
dette. Vellykket produksjon forutsetter at
det ikke tas snarveier i vannbehandlingen
og at det er høy fokus på driftsdisiplinene i
produksjonen. Da kan også høy vannkvalitet opprettholdes over tid. Hvis RASanlegg skal bli lønnsomme i Norge, må
det lages egne tetthetskrav for landbasert
produksjon, hevder Heim.
For egen del har vi ingen forutsetninger
for å vurdere dette spørsmålet. Men etter
det vi vet vurderer nå Mattilsynet nye regler på dette området. Mye kan tyde på at
man i løpet av 2015 vil gå bort fra et maksimalt kilokrav pr. kubikkmeter, og heller
satse på strengere krav for vannkvaliteten,
ikke minst knyttet til innholdet av oksygen
Oppdrett i sjø legger beslag på felles
naturressurser. Siden 2002 har derfor
myndighetene tatt seg betalt for tildeling av nye matfiskkonsesjoner, noe vi
i prinsippet finner naturlig. I forhold til
markedsverdien av slike tillatelser, må det
være lov å si at staten har vist stort måtehold. Landbasert oppdrett legger ikke
beslag på felles naturressurser. Derfor
har det aldri vært aktuelt å ta betaling for
settefiskkonsesjoner. Vi har følgelig stor
sans for argumentasjonen til Erik Heim og
Fredrikstad Seafoods:
— Vi skal leie grunn av Fredrikstad
Innovasjonspark. Vår virksomhet legger
altså ikke beslag på norske havressurser eller medfører risiko for rømming og
lakselus. Dermed faller mye av grunnlaget bort for å ta betalt for den tillatelsen
vi trenger. Fredrikstad Seafoods søker en
konsesjon på ca. 1.200 tonn i maksimalt
tillatt biomasse (MTB). Full markedspris
for en slik konsesjon i sjø vil i dag være
ca. 90 millioner kroner. Om landbaserte
anlegg må betale det samme vil konkurranseulempen ved å etablere seg i Norge
bli alt for store. Samtidig vil det bety at
FoU og innovasjon på denne driftsmetoden hovedsakelig vil skje i utlandet. Det
er svært uheldig, avslutter Erik Heim.
Vi sier oss enig!
Her skal anlegget ligge! Ferdig utbygd snakker vi om en bygningsmasse på ca. 7.000 kvadratmeter. Under bakken ligger det allerede et
omfattende rørsystem som Fredrikstad Seafoods kan utnytte. Mye av det unike med virksomheten, er oppdrett i brakkvann. (Foto: Thv jr.)
51
Filetindustrien 2004-2013:
En kvart milliard
i minus
På ti år har produksjonen av filet av torsk, sei
og hyse falt med over 20.000 tonn, eller med tett
på 40 prosent. Filetindustrien har tapt 250 mil
lioner kroner. Om utviklingen fortsetter i samme
spor er denne industrien totalt utradert om 10 år.
Tre grep må tas. For det første må landingsmøn
steret av hvitfisk endres radikalt. For det andre
må kvaliteten på råfisken kraftig opp og for det
tredje må lønnskostnadene ned. Det siste krever
økt automatisering av filetproduksjonen.
Alle snakker om den suverene inntjeningen i laksenæringen. «Look to Norway»,
sa Winston Churchill under
krigen. «Se på hva de får til i
oppdrett», sier mange av dem
som i dag kritiserer filetin
dustrien i Norge. Men hva om
70-80 prosent av all laksen
måtte slaktes i løpet av 3-4
hektiske vintermåneder og
1/3-del av fisken holdt så dårlig kvalitet at den knapt egnet
seg til produksjon? Da var det
neppe noen som hadde fremhevet laksenæringen som et
forbilde.
Filetindustrien i Norge har
en imponerende historie. På
det meste var det over 100
filetanlegg langs kysten og
godt over 50 prosent av all
hvitfisk gikk til filet. Utad var
filetindustrien en suksess.
I realiteten ble den holdt
oppe takket være enorme
overføringer fra staten. På
60-, 70- og 80-tallet mottok
fiskerinæringen over 160
Bulandet Fiskeindustri AS
omsatte i 2013 for 43,7 millioner
kroner og leverte et resultat før
skatt på ynkelige 137.000 kroner.
Men driften gikk i det minste
i pluss. Det kan vi ikke si om
alle de andre filetprodusentene.
Hallvard Lerøy AS eier vel 66
prosent av selskapet.
52
milliarder 2014-kroner i offentlig støtte. Svært mye av
dette var pristilskudd på fisk
til frysing. Da fiskeristøtten ble
avviklet tidlig på 90-tallet, og
rundfryst hvitfisk ble en global
handelsvare, møtte filetindustrien veggen. Det var bokstavelig talt som å kjøre inn
i en granitt-mur. En voldsom
global satsing på oppdrett
av billige hvitfiskarter, sær-
lig i Asia, gjorde naturlig nok
ikke situasjonen bedre, og
i løpet av få år forsvant de
aller fleste filetbedriftene. Fra
1993 til 2013 gikk 200 norske
fiskeindustribedrifter konkurs.
Mange av dem drev med filet.
Fra å ta unna over halvparten
av råstoffet på 1970-tallet,
gikk i fjor vel 10 prosent av
landet kvantum av torsk, sei
og hyse til filetproduksjon. Da
snakker vi i realiteten om en
total omlegging av produksjonen.
Halvert EK-andel
I denne artikkelen har vi tatt
for oss utviklingen i filetindus
trien siden 2004, altså de
siste 10 årene. Da hadde
de store konkurs- og avviklingsbølgene for lengst slått
inn over næringen. Ifølge
Nofimas lønnsomhetsundersøkelser, som dokumenterer
de tunge tidene i filetindustrien, var det i 2004 bare 13
aktive industrielle filetanlegg
i Norge. Da ser vi bort fra en
liten håndfull små anlegg med
manuell filetering. I dag er
det fire aktører igjen med til
sammen 10 anlegg — Norway Seafoods AS med 7,
Båtsfjordbruket AS, Tobøfisk
AS og Bulandet Fiskeindustri
AS.
De økonomiske resultatene for denne industrien
fremgår av tabell 1. Røde tall
lyser mot oss. Ser vi perioden
2004 til 2013 under ett, tapte
industrien en kvart milliard
kroner. Resultatgraden før
skatt var minus 1,2 prosent.
Det kan ingen bransje leve
Filetindustrien for hvitfisk i
Norge teller i dag 10 anlegg.
Norway Seafoods har 7 av dem,
og står for over 80 prosent av
omsetningen i bransjen. Det er
ingen god butikk, for å si det
forsiktig. I fjor ble det produsert
ca. 32.400 tonn filet av torsk, sei
og hyse i Norge. Her fra Norway
Seafoods i Hammerfest i 2008.
(Foto: Norway Seafoods)
53
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for filetindustrien i tusen kroner, snitt pr.bedrift. 2004-2012.
2004200520062007200820092010201120122013
Omsetning
: 134.654 143.589 159.282 192.743 178.715 170.754 187.181 368.300 385.706 362.711
Driftsresultat:
– 1.7141.0223.6391.903
– 7.743
– 116
3.565
– 1.5764.223
– 3.237
Resultat før skatt: – 2.871
187
1.567
– 1.495 – 15.921
– 6.474
– 1.894
– 909
2.594
– 1.188
Resultatgrad:
– 2,1%
0,1%
1,0%
– 0,8%
– 3,8%
– 1,0%
– 0,2%
0,7%
– 0,3%
– 8,9%
Sum aktiva
:
82.208 134.526 158.531 175.206 162.898 165.951 152.095 152.304 145.732 148.303
Egenkapital
:
25.024
35.421
36.802
42.603
36.156
42.413
33.306
23.583
22.292
21.178
EK-andel
:
30,4%
26,3%
23,2%
24,3%
22,2%
25,6%
21,9%
15,5%
15,3%
14,3%
med over så lang tid. Særlig
2008 var et fryktelig år, med et
samlet tap før skatt for filetbedriftene på over 140 millioner
kroner. Egenkapitalandelen
i bransjen er halvert, fra vel
30 prosent i 2004 til under 15
prosent i 2013. Ennå er det
tidlig å spå om resultatene i
2014, men halvårsresultatet
for Norway Seafoods tyder
ikke på særlig bedring. Pr.
første halvår i år hadde kon
sernet et underskudd før skatt
på 25 millioner kroner, mot 16
millioner i minus i første halvår
i fjor. Norway Seafoods alene
står for over 80 prosent av
omsetningen til den tradisjonelle filetindustrien.
Stabil eksport av
fersk filet
Eksportstatistikken for filet
viser også en trist utvikling. I
2004 eksporterte Norge tett på
50.000 tonn fersk og fryst filet
av torsk, sei og hyse. I fjor var
dette kvantumet bare 29.000
tonn.
Studerer vi tabellene 2 til 5,
er det flere interessante utvik
lingstrekk. Det første vi biter
oss merke i, er at eksporten
av fersk filet har holdt seg
forbausende stabil. Mange har
snakket om hvor viktig det er
å satse på fiskerinæringens
komperative fortrinn, altså
nærheten til ferskt råstoff.
Mange har også hevdet
at fremtiden ligger i ferske
produkter. Men dette kommer
svært dårlig til syne i eksportstatistikkene for filet. I 2013
eksporterte vi faktisk mindre
fersk filet enn 10 år tidligere.
Noe gjør det åpenbart mer
vanskelig å øke eksporten av
ferske filetprodukter fra Norge
enn fra Island.
Videre legger vi merke
til den kraftige reduksjon i
eksporten av fryst filet. Den
gjelder for alle arter. Svikten
skyldes ikke primært utviklingen i den landbaserte filetin-
Figur 1: Prisutviklingen for filetprodukter av torsk, sei og hyse, 2004-2014. 2004=100
Figuren viser utviklingen i eksportprisene for ulike filetvarianter av torsk (blå streker), sei (røde streker) og hyse (gule streker) fra 2004 til 2013.
Alle priser er satt lik 100 i 2004. Heltrukket strek viser prisutviklingen for fersk filet, stiplet strek er for fryst filet og prikk-strek for filetblokk.
Tallene bak figuren finner du i tabell 7.
54
dustrien, men at fabrikkskipflåten har lagt om fra filet til rundfrys. Holder vi oss på land, er
reduksjonen vesentlig mindre.
Det samme gjelder for blokkfilet. Her noterer vi forøvrig at
blokkproduksjonen av fryst
torsk har holdt seg forbausende stabil gjennom perioden.
Den sterke eksportøkningen
fra 2009 til 2010 (se tabell 2)
skyldes primært lagerendringer. Mye av produksjonen i
2009 ble liggende på lager i
påvente av bedre priser, og
først solgt i 2010.
Eksport og produksjon er
ikke det samme. Det fremgår
av tabell 6, der vi har tall for
innenlandsforbruket, ekspor-
ten og importen av fryst filet
av torsk, sei og hyse. Norsk
produksjon er forbruket
her hjemme pluss nettoeksporten. Om vi ser bort fra
lagerendringer har produksjonen av filet falt fra vel 53.000
tonn i 2004 til litt over 32.000
tonn i 2013. Fra et bunnivå i
2008, da hjemmekonsumet
såvidt passerte 5.500 tonn,
har forbruket i Norge økt jevnt
og trutt til over 8.200 tonn i
2013. Foreløpige tall for 1.
halvår 2014 viser at denne
utviklingen fortsetter. De første
seks månedene av 2014 økte
forbruket i Norge med over 20
prosent sammenlignet med
samme periode i 2013. Det
Tabell 2: Eksport av filet av torsk i tonn og kr/kg.
Fersk
Fryst
Blokkfilet
Tonn Kr/kg
2004: 4.056 64,01
2005: 3.985 69,27
2006: 4.447 78,28
2007: 4.795 86,21
2008
:4.06586,59
2009: 5.896 67,98
2010: 5.949 67,69
2011: 5.391 70,32
2012: 5.292 61,54
2013
:5.40055,45
Tonn Kr/kg
14.450 44,37
11.954 45,77
11.729 50,18
9.493 58,97
9.32055,46
10.328 42,70
10.732 41,52
10.398 43,98
8.820 45,63
8.13942,01
Tonn Kr/kg
6.170 34,50
6.730 34,65
6.023 37,10
4.486 41,82
4.13540,82
3.754 32,99
8.068 28,73
6.070 29,80
4.572 35,60
6.23826,34
Tabell 3: Eksport av filet av sei i tonn og kr/kg.
2004:
2005:
2006:
2007:
2008:
2009:
2010:
2011:
2012:
2013:
Fersk
Tonn Kr/kg
2.066 19,75
2.069 22,77
1.833 28,42
2.121 27,25
1.250 32,38
572 33,78
787 30,31
351 37,32
219 40,33
493 32,48
Fryst
Tonn Kr/kg
9.143 17,12
9.490 16,03
8.300 20,97
6.863 21,04
8.263 21,22
4.665 25,42
4.504 29,08
2.866 32,45
2.702 31,68
2.480 27,34
Blokkfilet
Tonn Kr/kg
5.414 15,02
5.465 15,29
4.198 16,86
3.343 16,09
5.701 14,46
2.165 25,38
2.646 24,33
1.154 27,46
1.226 26,27
1.121 21,17
Tabell 4: Eksport av filet av hyse i tonn og kr/kg.
Fersk
Fryst
Blokkfilet
Tonn Kr/kg
2004: 1.414 36,45
2005: 1.653 41,00
2006
:1.42052,62
2007: 1.146 59,51
2008
:1.21159,99
2009: 1.021 53,03
2010: 1.711 51,43
2011: 1.520 55,57
2012: 1.660 51,76
2013
:1.61050,61
Tonn Kr/kg
3.527 30,08
2.872 33,28
4.42839,19
3.561 44,19
4.61635,91
6.809 28,64
5.121 31,25
5.666 31,47
4.040 33,41
2.06436,34
Tonn Kr/kg
2.926 27,11
2.428 29,18
1.91632,19
1.370 35.46
1.55032,29
2.981 27,16
3.006 28,36
3.075 28,31
3.077 30,59
1.46629,88
betyr at forbruket her hjemme
nå står for 10,6 prosent av
totalproduksjonen. For 10 år
siden var denne andelen bare
7,5 prosent. Da har vi forutsatt at all filet som importeres
blir spist i Norge. Det skjer
altså ingen reeksport.
Prisfall på torsk
Tabell 7 og figur 1 viser i
prinsippet det samme, nemlig
eksportpris-utviklingen for de
ulike filetproduktene av torsk,
sei og hyse siden 2004. Også
her er det flere interessante
forhold. Det første vi merker
oss er den sterke prisøkningen på seifilet, illustrert ved
de røde strekene i figur 1.
Hittil i 2014 har f.eks. eksportprisen på fersk seifilet
vært ganske nøyaktig dobbelt så høy som i 2004. Også
eksportprisene på fryst seifilet
og filetblokk av sei, har økt.
Hovedforklaringen er todelt —
for det første en høyere gjennomsnittlig bearbeidingsgrad,
for det andre en generell
prisoppgang på sei som følge
av reduserte kvoter.
Filetprisene på hyse (gule
streker) viser også brukbar
økning siden 2004. Holder
vi oss til fersk hysefilet flatet
riktignok prisene ut og endog
falt noe fra 2008 til 2013, før
vi igjen fikk en prisøkning i
år. Eksportprisene på fryst
filet og blokkfilet av hyse har
steget veldig kraftig hittil i
2014. Også dette henger delvis sammen med reduserte
kvoter.
Mens sei- og hysefilet har
økt i pris siden 2004, og særlig det siste året, har filetproduktene av torsk hatt en trist
prisutvikling. I tabell 7 og figur
1 har vi jo ikke tatt hensyn til
inflasjonen. Da er det et stort
tankekors at fersk torskefilet
i 2013 oppnådde nesten 9
kroner lavere pris pr. kilo enn
ti år tidligere, og at blokkfilet
av torsk har falt med over 8
kroner pr. kilo. Her ligger nok
mye av forklaringen i økte
kvoter og et generelt prisfall
på torsk. Men uansett er prisutviklingen alt for dårlig.
Tabell 5: Eksport av filet torsk, sei og hyse i tonn.
Fersk
2004 : 7.536
2005 : 7.707
2006 : 7.700
2007 : 8.062
2008 : 6.526
2009 : 7.489
2010 : 8.447
2011 : 7.262
2012 : 7.171
2013 : 7.503
Fryst
27.120
24.316
24.257
19.917
23.207
21.802
20.357
18.930
15.562
12.683
Blokk
14.510
14.623
12.317
9.199
11.386
8.900
13.720
10.299
8.875
8.825
Sum
49.166
46.646
44.274
37.178
41.119
38.191
42.524
36.491
31.608
29.011
Tabell 6: Produksjonen av filet av torsk, sei og
hyse i tonn.
Forbruk Eksport
Import Norsk produksjon
i Norge
2004: 7.485
49.166
3.494
53.157
2005:6.456 46.646
4.442
48.660
2006: 6.934
44.274
6.934
44.274
2007: 6.331
37.178
5.311
38.198
2008: 5.529
41.119
5.901
40.747
2009: 6.220
38.191
4.773
39.638
2010: 6.301
42.524
5.237
43.588
2011: 6.574
36.491
5.332
37.733
2012: 7.007
31.608
4.533
34.082
2013: 8.237
29.011
4.802
32.446
55
Forbruket av filet av torsk, sei og hyse i Norge har økt jevnt og trutt siden 2008. I første halvår i år snakker
vi om en salgsøkning på over 20 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. En av forklaringene
er de nye filetproduktene fra Norway Seafoods. Her fra en butikkdemonstrasjon på REMA 1000 på
Lambertseter i Oslo 28. og 29. mars i år.
Negativ spiral
I 2012 eksporterte Norge
169.000 tonn torsk regnet
i produktvekt til en samlet
eksportverdi på 5,6 milliarder
kroner. I fjor var kvantumet
hele 231.000 tonn og eksportverdien 5,8 milliarder. Vi
eksporterte altså 62.000 tonn
mer torsk i 2013 enn i 2012,
og fikk bare 200 millioner for
jobben. Det tilsvarer 3,20
kroner pr. kilo! Satt litt på spissen ga næringen fra seg hele
kvoteøkningen gratis! Da er
56
det ikke annet å vente enn at
hvitfiskindustrien sliter med
lønnsomheten.
Opp gjennom årene har
det vært laget utallige rapporter om hvorfor norsk hvitfiskindustri, og i særdeleshet
filetindustrien, ikke tjener penger. Holder vi oss til filet, vil vi
peke på tre hovedforklaringer.
Den første, og kanskje viktigste, er landingsmønsteret.
Alt for mye fisk tas på land
fra februar til april. I denne perioden drukner filetindustrien i
råstoff, mens den nesten ikke
klarer å skaffe seg fisk fra juni
til desember. Økt satsing på
levendelagring og å flytte starten av kvoteåret fra 1. januar
til 1. september, kan være
veier å gå.
Dernest må det tas alvorlige grep for å heve kvaliteten
på den fisken som kommer
på land. Hvorvidt dette er
en jobb for Norges Råfisklag, kan i aller høyeste grad
diskuteres. Vi mener ikke
det. Men at samfunnet har en
legitim interesse av at felles
naturressurser utnyttes på en
forsvarlig måte, blant annet
ved at fisken behandles mest
mulig skånsomt på veien fra
fiskedyp til norsk grense, er
uomtvistelig. Dersom fiskerne
og kjøperne ikke er i stand til
å utvikle et omsetningssystem
som ivaretar dette hensynet,
må myndighetene gripe mer
aktivt inn. Det er ikke mindre
enn en skandale at såpass
mye fisk har hatt kvalitetslyter
i år.
Den tredje hovedforklaringen er kostnadsnivået i
Norge, og særlig lønnskostnadene. Filetproduksjon er
fortsatt arbeidskrevende, og
det er behov for mer automatisering.
Om man ikke får gjort noe
på disse tre områdene, vil det
bli vanskelig å komme ut av
den negative spiralen filetindustrien har havnet i. Om vi
litt grovt oppsummerer strategiene de siste årene til de tre
hovedaktørene i torskefiskeriene rundt Nordøst-Atlanteren,
er svaret omtrent som følger:
Island satser målrettet på
landbasert produksjon av
fersk filet. Russerne satser
på produksjon av ombordfryst
«interleave»-filet, mens Norge
satser på rundfrysing ombord.
Det er neppe tvil om hvilken
av disse tre strategiene som
gir den laveste verdiskapingen.
Om myndighetene ønsker
det annerledes, er tiden i ferd
med å renne ut.
Et splittet fiskeri-Norge?
Et splittet fiskeri-Norge? undrer Harald Østensjø i denne artikkelen. Holder vi oss til flåteleddet er nok svaret både ja og nei. I mange viktige
saker står fiskerne skulder ved skulder. Men dessverre er det litt for mange saker som skiller, og det har gitt oss tre delvis konkurrerende
organisasjoner — Norges Fiskarlag med gruppeorganisasjoner, Pelagisk Forening og Norges Kystfiskarlag.
Etter Norges Fiskarlags Landsmøte i Trondheim i 2007 var siste rest
av store saker som splittet Sør-Norges
Trålerlag og Fiskebåt borte — eller
Fiskebåtredernes Forbund som det het
den gangen. Ressursfordelingssaken var
i utgangspunktet løst, og da tenker jeg
spesielt på de pelagiske fiskeriene. Slik
utviklingen hadde gått i den pelagiske
trålerflåten og blant nordsjøtrålerne siden
gruppen fikk enhetskvoteordning i 2002,
hadde man i 2007 akkurat de samme behov og interesser som den øvrige havfiskeflåten, organisert i Fiskebåt. Nå gjaldt
det kun å få til en fusjonsavtale mellom
de to organisasjonene som medlemmene
kunne akseptere.
1. juli 2010 var fusjonen et faktum.
har 10 personer sitt daglige virke i orgaSør-Norges Trålerlag levde videre som
nisasjonen. Fiskebåt har tre regionlag
gruppeorganisasjon i Fiskebåt, og under— Fiskebåt Sør fra og med Hordaland og
tegnede ble ansatt i
rundt kysten til svenFiskebåt med omtrent
skegrensen, Fiskebåt
«Når man ser hva Norges
de samme arbeidsVest fra og med Sogn
Kystfiskarlag og Pelagisk
oppgavene som før.
og Fjordane til og med
Forening har oppnådd,
De pelagiske trålerne
Nord-Trøndelag og Fisog nordsjøtrålerne fikk blir det å melde seg ut
kebåt Nord som omfatav Norges Fiskarlag og
samtidig en plass i
ter de tre nordligste
styret. Blant medlemfylkene. Fiskebåt har i
Fiskebåt i protest, langt
mene var det en noe
dag 162 rederier som
på vei som tomme slag i
avventende holdmedlemmer, og er en
luften.»
ning. Alle var ikke like
gruppeorganisasjon i
trygge på at Fiskebåt
Norges Fiskarlag. Her
kunne ivareta interessene til medlemhar rederne vedtektsfestet representamene i Sør-Norges Trålerlag. Men så
sjon både i Landsstyret og på landsmøvidt jeg har registrert siden, har ingen
tene.
sett seg tilbake og ønsket en retur til slik
vi hadde det før 2010. Tvert om tror jeg
man har oppdaget at saker som tas opp
i Fiskebåt, stort sett får gjennomslag om
Da Pelagisk Forening ble stiftet i februar
det er fornuftig begrunnet.
2011, var overraskelsen stor i Fiskebåt.
Fiskebåt har hovedadministrasjonen
En rekke ringnotrederier meldte seg
i Ålesund og to distriktskontor — ett i
ut av Fiskebåt og søkte «tilflukt» i en
Tromsø og ett i Haugesund. Til sammen
Protester og misnøye
57
gjennomslag for sakene de tar opp, med
mindre de støttes av Norges Fiskarlag.
Men jeg understreker at dette kun er mitt
inntrykk.
Tomme slag i luften
Pelagisk Forening ble stiftet i 2011, primært på grunn av intern uenighet i Fiskebåt om
strukturpolitikken. Mye tyder på at det som førte til splittelsen for tre år siden nå blir vedtatt,
nemlig å øke kvotetaket i ringnot fra 650 til 850 basistonn. Her fra årsmøtet i Pelagisk
Forening i Bergen i 2014. (Foto: HMS)
ny havfiskeorganisasjon. Dette var en
reaksjon på at styret i Fiskebåt ba om
økning av kvotetaket for ringnot fra 650
til 800 tonn, noe de utmeldte var sterkt
uenige i. Vi fikk dermed enda en organisasjon i flåteleddet som skulle uttale seg
og delta på møter. Mange lurte på hvor
stort gjennomslag den nye foreningen
ville få, og om splittelsen kunne føre til at
Norges Fiskarlag og Fiskebåt ble svekket
i forhold til myndigheter og politikere. Pr.
i dag har Pelagisk Forening vokst til 40
fartøymedlemmer, hvorav rundt 15 er
det vi kaller store kystbåter. Resten er
ringnotfartøyer og tre pelagiske trålere.
Foreningen leier kontorlokaler i bygget til
Norges Sildesalgslag i Bergen, og har tre
ansatte.
Notfiskere i Sør-Norge, det vil si sør
for Sogn og Fjordane, har sin egen forening. Sør-Norges Notfiskarlag er også en
gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag,
og med representasjon i Landsstyret.
Tore Hillersøy er styreleder. Laget har
felles sekretær med Fiskarlaget Vest,
som har kontor i samme hus som Norges
Sildesalgslag og Pelagisk Forening.
Videre har vi Norges Kystfiskarlag
som en selvstendig, demokratisk og
politisk uavhengig fagorganisasjon for
norske kystfiskere. Organisasjonen tilbyr
medlemskap for mannskap og fartøyeiere i kystflåten. På nettsidene kan vi lese
at Kystfiskarlaget organiserer rundt 1.000
medlemmer fordelt over hele landet,
og har en rekke lokallag langs kysten.
Nærmere 600 kystfiskefartøy er i dag tilknyttet organisasjonen, som ifølge egen
nettside oppnår stadig økt innflytelse i
58
viktige fiskerifaglige spørsmål. Norges
Kystfiskarlag har administrasjon på
Ramberg i Lofoten. Fra kontorlokalene
her arbeider tre ansatte daglig for å sette
fokus på de utfordringer kystfiskerne og
kystsamfunnene står overfor, og for å
ivareta medlemmenes interesser.
Så vidt jeg vet er også Kystfiskarlaget
tuftet på misnøye med hva Norges Fiskarlag gjør — eller kanskje ikke gjør —
for kystfiskerne i nord. Min erfaring med
Kystfiskarlaget, som stort sett begrenser
seg til olje/fisk-saker og de årlige reguleringsmøtene i Fiskeridirektoratet, er at
laget har problemer med å få gehør og
Norges Fiskarlag har alltid vært en betydelig faktor i utformingen av fiskeripolitikken i Norge. Alle store og viktige saker
som angår fiskerne og fiskeriene, må ha
støtte hos Norges Fiskarlag om man skal
komme noen vei overfor myndighetene.
Det faktum kommer vi ikke utenom. Men
også Norges Fiskarlag sliter med organiseringen, selv om noe er gjort for å minske det interne byråkratiet. I dag er det
fortsatt seks fylkeslag og et ukjent antall
lokalforeninger som alle skal uttale seg
— først fra lokalforeningene til fylkeslagene og så derfra til Fiskarlaget sentralt.
Dette er selvsagt lagt opp i beste mening
og i henhold til demokratiske prinsipp,
men etter sigende fungerer det dårlig.
De enkelte lokallagene blir for små, og
består av aktive fiskere som knapt har tid
nok til å være hjemme, og langt mindre
til å arrangere medlemsmøter og skrive
vedtak som skal protokolleres og sendes
til fylkeslagene. Det blir derfor hovedadministrasjonen i Trondheim som må ta
seg av de fleste sakene, godt assistert
av de seks fylkessekretærene. Nå er
det heldigvis mitt inntrykk at administrasjonen og styret i Norges Fiskarlag har
god kontakt med grasrota. Man vet hva
som rører seg rundt omkring når det
fattes vedtak. Men dette viser kanskje at
man ikke trenger lokallagene, eller i det
minste ikke så mange av dem. Kanskje
heller ikke så mange fylkeslag.
Styret i Norges Fiskarlag har heldigvis god kontakt med grasrota, skriver Harald Østensjø. Alle
er nok ikke helt enige i det. Her fra et styremøte tidligere i år. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)
Uansett er målet med denne kronikken
å se nærmere på hvilken gjennomslagskraft de enkelte foreningene har. Kunne
vi oppnådd mer ved å stå mer sammen?
Og hva er egentlig vitsen med å melde
seg ut av Fiskebåt og Norges Fiskarlag
i protest mot lovlige og demokratisk
fattede vedtak? I store og viktige saker
gjøres jo slike vedtak alltid etter lange og
omfattende prosesser blant medlemmene, hvor alle får anledning til å uttale seg.
Når man ser hva Norges Kystfiskarlag
og Pelagisk Forening har oppnådd, blir
det å melde seg ut av Norges Fiskarlag
og Fiskebåt i protest, langt på vei som
tomme slag i luften. Fiskeflåten burde
bruke medlemsavgiften til å bedre sine
rammevilkår, ikke lage større organisasjonsbyråkrati enn nødvendig.
Felles mål
Uansett hvor i landet man bor eller hvilket
fiske man driver, bør fiskerne etter min
mening ha følgende felles målsettinger:
God kontakt med myndighetene er en selvsagt målsetting for Fiskebåt. Her fra et møte med
statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland ombord i tråleren «Hopen» i
april i år. Til venstre Audun Maråk, nest til høyre Tore Roaldsnes og helt til høyre Paul Harald
Leinebø, styreleder i Fiskebåt Vest. (Foto: Fiskebåt)
Norges Kystfiskarlag så dagens lys på tampen av 1980-tallet, også som en protest. Den gangen var det særlig Norges Fiskarlags syn på
ressursfordelingen mellom kyst og hav som skapte splittelse. Kystfiskarlaget har mange av sine medlemmer i sjarkflåten. (Foto: Jan Erik Wessel)
59
• Oppnå bedre ressursforskning på viktige kommersielle arter.
• Oppnå sterkest mulig vern av dagens
kvotefordeling og best mulige vilkår for
eksisterende og nye strukturkvoter.
• Oppnå tiltak som motvirker todelingen
av norsk økonomi, og sørge for større likebehandlig av sjømatnæringen i forhold
til andre næringer.
• Oppnå bedre finansieringsordninger for
fiskeflåten, ikke minst for å stimulere til
bygging av flere fartøyer i Norge.
• Arbeide for internasjonale fordelingsprinsipper for vandrende fiskebestander,
og for at internasjonale fiskeriavtaler er
på plass når kvoteåret starter.
• Sikre Norges andeler av fellesbestander.
• Løse miljøutfordringene knyttet til
fiskeriene.
• Styrke det internasjonale samarbeidet i
sjømatsektoren.
• Sikre fiskesalslagslova.
• Sikre reell konkurranse om råstoffet.
• Sikre bedre markedsadgang for norsk
sjømat.
• Sikre lønnsomhet og avkastning for
rederi og mannskap.
Det er resultatet fra arbeidet på det siste
punktet som langt på vei vil avgjøre
Fiskebåt jobber på bred front og engasjerer seg i alle saker som opptar norsk sjømatnæring.
Et hovedmål for foreningen er å fremstå som den ledende kunnskaps- og premissleverandøren
i fangstleddet. Det gjelder ikke minst i ressursforskningen, der Fiskebåt blant annet har fått
gjennomslag for at det skal gjøres merkeforsøk på makrell.
strukturbehovet i flåten. Fiskebåt arbeider hver dag for at strukturbehovet skal
bli minst mulig. Forener vi kreftene kan
mer oppnås. Jeg håper de fleste innser
dette, og ser verdien av å stå samlet.
At enkelte vil leke i sin egen lekegrind
er imidlertid en demokratisk rett. Men
særlig fremtidsrettet er det ikke om man
vil bedre rammevilkårene for den norske
fiskeflåten.
Foto: Edvind Møgster
Hver dag er de
med på å mette
rundt 10 millioner
mennesker
Flere tusen norske fiskere har som levevei å
fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter.
Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette
rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger
all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig
også for de neste generasjonene.
Til tjeneste
sildelaget.no
60
Bergen
Fiskeribyen
Bergen er Norges, Nordens og Europas viktigste fiskeriby. I godt lag skal
vi endog tillate høystemte bergensere å hevde at den er verdens viktigste. Summerer vi omsetningen til sjømatbedriftene i byen kommer vi til 56
milliarder kroner. Til sammen sysselsetter disse bedriftene nesten 16.000
personer. Bare 660 av dem jobber i Bergen. Det forteller alt om hvor verdiskapingen i sjømatnæringen skjer, nemlig ute i distriktene. Om vi tar med
de ansatte i alle sjømatrelaterte organisasjoner, forskningsinstitusjoner og
offentlige etater passerer vi 1.700. På toppen kommer de 114 heltidsfiskerne
som bor i byen.
Byen er Bergen og laget er Brann!
Vi er ved veis ende. «Ingen over
og ingen ved siden», sier de om Freia
melkesjokolade. Det samme sier vi
om Bergen. «Norsk Fiskerinæring» er
kommet til den femte og siste artikkelen
i serien om Norges viktigste fiskeribyer — eller sjømatbyer, som Norges
sjømatråd foretrekker at vi skriver. Og
det er ingen ting å diskutere. Bergen
er definitivt Norges viktigste fiskeriby.
Den har ingen over, og ingen ved siden.
Seks av de ti største sjømatselskapene
i landet har hovedkontor i byen mellom de syv fjell — Marine Harvest ASA,
Lerøy Seafood Group ASA, Pelagia
AS, EWOS AS, Grieg Seafood ASA og
Seaborn AS. Her finner vi dertil et solid
knippe tradingselskaper og en rekke
ledende leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen, samt noen av
de største og viktigste sjømatrelaterte
institusjonene, med Fiskeridirektoratet
og Havforskningsinstituttet i spissen.
Verdens ledende fiskeribank, DnB, har
også det meste av sin sjømatekspertise
i Bergen. Her avholdes også hvert år en
av verdens største fiskerikonferanser —
North Atlantic Seafood Forum.
Bergen har med andre ord det
meste. Dog; som Ålesund, Tromsø og
Trondheim har Bergen selvsagt lite av
fiskeproduksjon, oppdrettsmerder og
fiskebåter. I de store byene ligger hovedkontorene, næringsorganisasjonene,
mange av leverandørbedriftene og de
offentlige etatene. Produksjonsbedriftene finner vi spredt langs kysten. Det
Bergen har ca. 270.000 innbyggere
og et areal på 466 kvadrat
kilometer. Vestlandets hovedstad er
omgitt av syv fjell — det høyeste,
Ulriken, rager 643 meter over
havflaten. Som fiskeriby er Bergen
helt sikkert Europas viktigste.
Den er også inngangsporten til
vestlandsfjordene, og en yndet
anløpshavn for cruiseskip — i 2013
hele 340 skip med ca. 500.000
passasjerer.
er ikke uten grunn at sjømatnæringen
spiller en viktig rolle for norsk distriktspolitikk. Når norske fiskeriministre er
opptatt av at det skal «lyse i husan»,
er det ikke «Bergen by night» de har i
tankene. Men regner vi i kroner og øre
og antall sjømatrelaterte arbeidsplasser,
er det likevel ingen steder i Norge som
kommer i nærheten av Bergen.
I Ålesund, som er Norges nest
viktigste sjømatby, omsatte fiskeindustri
og oppdrettsbedrifter for ca. 8 milliarder
kroner i 2013. Tar vi også med fiskebåtrederiene nådde vi så vidt 9,5 milliarder.
Gjør vi samme regnestykke for Bergen,
passerer vi som nevnt 56 milliarder!
Hører vi fortsatt protester fra Sunn-
møre om vår rangering av Norges fem
viktigste fiskeribyer?
Ikke det, nei!
Kjendiser fra Bergen
Søker vi «Bergen» på Wikipedia finner
vi en liste over kjente bergensere. Den
teller hele 373 navn. Den tilsvarende
listen for Ålesund har bare 50 navn. Det
sier mye om selvbildet til folk i Bergen.
På Sunnmøre er man jo ikke akkurat
kjent for å stå med lua i hånda.
Av de 373 kjente bergenserne har
kun fire tilknytning til sjømatnæringen —
Finn Bergesen jr., Finn Devold, Jan Raa
og Elisabeth Grieg. Sistnevnte blir dess-
uten fremhevet for sin rolle som styreleder i Grieg Shipping Group AS, ikke
for sitt medeierskap i Grieg Seafood
ASA. Og Jan Raa er vel strengt tatt ikke
et navn vi forbinder med Vestlandets
hovedstad. Bergen er fortsatt Norges
viktigste sjømatby, men det har altså på
ingen måte satt sitt preg på listen over
kjendiser fra byen. I forrige nummer
kunne vi konstatere at Ålesund ikke har
fostret en eneste fiskeriminister, fiskeridirektør eller formann i Norges Fiskarlag. Bergen kommer nesten like dårlig
fra det. Ingen fiskeriministre, ingen
formenn i Fiskarlaget, men en enslig
fiskeridirektør — Peter Gullestad. Vi kan
følgelig konstatere at det ikke er noen
utpreget fordel å være født i de største
fiskeribyene om man har ambisjoner
om å klatre helt til topps i Fiskeridepar-
Grieg-familien er hovedaksjonær i Grieg
Seafood ASA, i 2013 Norges åttende største
sjømatselskap med en omsetning på vel 2,4
milliarder kroner. Elisabeth Grieg (t.v.) er
en av fire fiskerifolk på listen med kjendiser
fra byen. Broren Per er styreleder i Grieg
Seafood. Foruten fiskeoppdrett er familien
tungt involvert i blant annet shipping og
eiendom.
tementet eller Norges Fiskarlag. Så får
heller Peter Gullestad være unntaket
som bekrefter regelen om at dette også
gjelder for de som måtte ønske å bli
Fiskeridirektør i Norge.
Åttende størst i Norden
Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i
1070. Frem til 1299 var byen kongens
hovedsete og ble regnet som Norges
Den enorme murkolossen Bontelabo er et ruvende
landemerke ved innløpet til Vågen. Her holder en
rekke av byens sjømatselskaper hus, ikke minst Lerøy
Seafood Group ASA. Bygningen har et areal på 50.000
kvadratmeter. Den røde nabobygningen Skuteviksbodene,
bygget i 1989, har et areal på 5.000 kvadratmeter.
Bryggen er et av de få stedene i Norge som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv,
med i alt 61 fredede bygninger. Over Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og
Hansabryggen, har det vært lastet og losset atskillige tusen tonn tørrfisk opp gjennom årene.
Men i dag er det aller meste av tørrfiskhandelen i Bergen historie.
hovedstad. De neste 550 årene var
Bergen Norges største by, og tidlig på
1600-tallet også den største i Skandinavia. I år 1600 bodde det 15.000 men
nesker i byen. Bergen var en handels- og
sjøfartsby av stor europeisk betydning.
Fra 1350 til 1750 hadde hanseatiske
kjøpmenn en av sine fire viktigste utenlandske handelsstasjoner her. Unge
hanseatiske menn flyttet til byen i tusentall. De hadde ikke lov til å gifte seg med
norske kvinner, og utgjorde på det meste
nesten 20 prosent av befolkningen. Tørrfisk og sild var blant de produktene som
dominerte eksporten fra Norge, og jektefarten nordover fra Bergen hadde stor
betydning for velferdsutviklingen langs
norskekysten. Går vi 4-500 år tilbake i tid
vil vi tro at mange av kjendisene i Bergen
drev stort med fisk.
Men pest og økonomisk stagnasjon
utover på 1600- og 1700-tallet bidro
til å redusere Bergens betydning som
handels- og sjøfartsby. Ved den første
offisielle folketellingen i 1769 hadde byen
«bare» 13.600 innbyggere, selv om den
fortsatt var størst i Norge. Fra slutten av
1700-tallet kom heldigvis ny økonomisk
oppsving, som sammen med stadige utvidelser av bygrensen har bidratt til en jevn
økning av folketallet de siste 200 årene.
En gang kranglet Bergen og Trondheim om å være Norges nest største
by. Men det er en god stund siden. Med
sine ca. 270.000 innbyggere er Bergen
i dag Norges nest største by med solid
margin, og den åttende største i Norden.
Som sjømatby er den Europas desidert viktigste, ja kanskje også verdens
Da Marine Harvest ASA flyttet hovedkontoret fra Oslo til Bergen for noen år siden, var saken klar. Ingen andre byer kunne utfordre Bergen som
Europas viktigste fiskeriby. Men i selve Bergen har Marine Harvest bare 116 ansatte. Resten av de ca. 10.700 ansatte jobber andre steder, ikke
minst i Chile, der dette bildet er tatt. (Foto: Marine Harvest)
67
Nordic Seafarms AS i Bergen er ett av de få
selskapene i Norge som driver kveiteoppdrett.
Selve oppdrettsvirksomheten foregår i regi
av datterselskapet Nordic Halibut AS. Å
tjene penger på denne virksomheten har ikke
vært enkelt til nå — heller ikke for Nordic
Seafarms. Her et fint bilde av kveiteyngel.
(Foto: SINTEF)
viktigste. Ingen andre steder finner vi så
mange store fiskeriselskaper som i byen
opprinnelig døpt Bjørgvin — «den grønne
engen mellom fjellene».
22,4 milliarder i
oppdrettsfisk
Men som sagt; oppdrettsmerder er det lite
av i Vågen og Bergen havn. I kommunen
er det bare registrert 11 akvakulturkonsesjoner. Fire av dem tilhører Universitetet
i Bergen, fire Havforskningsinstituttet og
to Høgskolen i Bergen. Dette er altså
konsesjoner for forskning og undervisning, og omfatter de fleste av de artene
det er aktuelt å drive oppdrett på i Norge.
Den eneste helkommersielle tillatelsen
registrert i Bergen er en settefiskkonsesjon på 1,1 millioner laks tilhørende Firda
68
Settefisk Alvøen AS. Dette anlegget,
som er eid av Firda-konsernet i Sogn og
Fjordane, ligger på Byrknesøy knappe 10
mil nord for Bergen.
I Bergen by foregår det med andre ord
lite oppdrett av fisk. Men de oppdrettsselskapene som har hovedkontor i byen,
med Marine Harvest ASA i spissen, har
produksjon så det holder. Marine Harvest
alene har nesten 10.700 ansatte i 22
land, og skal i år produsere over 400.000
tonn laks. I fjor omsatte selskapet for vel
19,1 milliarder kroner og slaktet 343.700
tonn, regnet i slaktevekt. I Norge har
Marine Harvest nærmere 25 prosent av
alle kommersielle matfiskkonsesjoner, og
produserte i 2013 223.000 tonn. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 116 personer.
Marine Harvests lokalisering er en viktig
årsak til at Bergen topper vår liste over de
fem viktigste fiskeribyene i Norge.
Grieg Seafood ASA omsatte i 2013 for
nesten 2,7 milliarder kroner. Dette børsnoterte selskapet har vel 600 ansatte, og
driver oppdrett i Norge, Canada og på
Shetland. Totalt produserte Grieg Seafood ca. 58.000 tonn laks i 2013, hvorav
38.000 tonn i Norge. Konsernet har 117
ansatte til å drive de 20 konsesjonene i
Rogaland og 210 ansatte ved de 24 konsesjonene i Finnmark. Ved hovedkontoret
i Bergen jobber 35 personer.
Erko Seafood AS ble stiftet i 2005 av
familien Haugland fra Austevoll. Oppstarten var basert på oppkjøpet av Bolstad
Fjordbruk AS. I 2007 kjøpte selskapet
Daniel Støle AS i Rogaland, i 2008 UFO
Laks AS i Sogn og i 2009 AS Fiskekultur i
Masfjorden. Det foreløpig siste oppkjøpet
fant sted i 2010 da Erko Seafood overtok
Hennco Laks AS i Øygarden. Totalt har
selskapet i dag 10 matfiskkonsesjoner for
laks og ørret. Forventet produksjonsvolum i 2014 er ca. 12.500 tonn sløyd vekt.
Erko Seafood AS har hovedkontor
i Bergen og til sammen 28 ansatte. Av
disse jobber bare 2 ved hovedkontoret.
Toppadministrasjonen er med andre ord
slanket helt til beinet. Selskapet er 100
prosent eid av Haugland Gruppen AS,
en stor eiendomsbesitter i Bergen og
Stavanger.
Nordic Seafarms AS ble stiftet i 1995,
og har gradvis vokst seg til å bli en av
verdens ledende aktører for oppdrett av
atlantisk kveite. Gjennom det heleide datterselskapet Nordic Halibut AS tar selskapet hånd om alle ledd i produksjonen, og
har ca. 30 ansatte. Stamfiskproduksjonen
skjer i Midsund, yngelproduksjonen på
Askøy, settefiskproduksjonen på Averøy
og matfiskproduksjonen på Eide like nord
for Molde. Hovedkontor og salgsavdeling
er lokalisert i Bergen, hvor det kun jobber
1 person. Selskapets målsetting de neste
Tabell 1: Sjømatvirksomheter i Bergen, omsetning i tusen
kroner i 2013 og antall ansatte i Bergen.
Havbruk
Omsetning Ansatte Virksomhet
Marine Harvest ASA
Grieg Seafood ASA
Erko Seafood AS
Nordic Seafarms AS Salmobreed AS
Industri, eksport og grossister
EWOS AS
Lerøy Seafood Group ASA
Pelagia AS
Seaborn AS
Norsildmel AS
Inter Sea AS
Front Marine AS
Westcoast AS
Naco Trading AS
Ice Seafood AS King Oscar AS
North Sea Seafood AS
Alliance Seafood AS
Matgard Seafood AS
H. Mowinckel AS Ltd
Labeyrie Norge AS
Bjarne Johnsen AS 1)
Egil N. Austbø AS
Athena Seafood AS
Euronor AS
NMU Seafood AS
Bell-Mar Seafood AS
Norwegian Seafood Supply AS
G.C. Rieber Skinn AS
Bergen Røkeri AS
Naco Seafood AS
Skjellmannen AS
Fiskebutikker
Fjellskål Fisketorget AS
Strandkaien Fisk AS
Tom Rørnes Fisketorget AS
Arnfinn Djukastein AS
Hildegunn på Torget AS
Tom Rørnes Fisketorget Inne AS
Åge Sørensen Torghandel AS
Organisasjoner og etater
Norges Sildesalgslag
Havforskningsinstituttet
Fiskeridirektoratet
Mattilsynet Bergen og omland
Sjøfartsdirektoratet
Pelagisk Forening
Fiskarlaget Vest Norske Skipsverft
Brønnbåteiernes Forening
Norsk Algeforening
19.199.400
2.698.137
435.324
38.614
28.299
116
35
2
1
5
Fiskeoppdrett
Fiskeoppdrett
Fiskeoppdrett
Kveiteoppdrett
Fiskeavl
10.840.200
10.736.948
5.944.000
2.404.278
1.787.206
484.309
441.262
322.602
198.071
139.001
138.010
78.386
71.285
50.096
45.640
38.205
25.000
24.536
18.269
15.478
10.437
7.000
4.332
4.317
3.772
2.126
1.310
50
250
45
24
9
4
5
4
*
2
10
2
4
2
4
*
2
4
2
*
2
1
*
1
3
1
*
Fiskefôr
Sjømatkonsern
Pelagisk konsern
Trading
Trading
Trading
Trading
Trading
Trading
Trading
Hermetikk
Trading
Trading
Trading
Trading
Trading
Skalldyreksport
Engroshandel
Trading
Trading
Trading
Trading
Salg til cruiseskip
Selskinn
Konvensjonell prod.
Trading
Engroshandel
24.722
29
15.331
24
10.307
10
2.550
3
2.502
3
2.265
2
1.1662
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Fiskebutikk
Fiskebutikk
3.142.704
40
Fiskesalgslag
999.910500 Havforskning
419.067 220
Fiskeriforvaltning
118.500
37
Mattilsyn
12.53210Fiskeriforvaltning
4.207
3
Fiskeriorganisasjon
1.480
1
Fiskeriorganisasjon
598
*
Bransjeorganisasjon
489
*
Bransjeorganisasjon
100
1
Bransjeorganisasjon
69
tiviteter innen både shipping - offshoreE transport - spedisjonE marinaCanlegg og flytende
egne produkter rettet mot privatmarkedetc
Foto: iStockPhoto
en del av Lloyd's Coverholder nettverk og store Lloyd's syndikater er blant aksjonærenec
ine har en stadig økende portefølje bestående av alt innen arbeidsbåter og
ørende utstyrc Vi dekker både større skip og båter under
|@ meterc
Sjøforsikring
Sjøforsikring
Ledende innen fiskeri- og havbruk
Fender Marine er et spesialselskap innen marine forsikringer og tilbyr forsikringsløsninger innen de fleste
ap innen marine
forsikringer
marine
bransjerc og tilbyr forsikringsløsninger innen de fleste
Wikborg
Rein er et
Selskapet
har Rein
aktiviteter
både shipping
- offshoreE
- spedisjonE
og
flytende
Wikborg
gir rådinnen
og veiledning
til klienter
innentransport
alle områder
av fiskeri-marinaCanlegg
og
av Norges største og
både shipping
- offshoreE
transport
- spedisjonE
marinaCanlegg
og flytende
havbruksretten.
Viprodukter
innehar
den
fremste
ekspertise
innen de offentligrettslige
installasjoner
og egne
rettet
mot privatmarkedetc
mest internasjonale
rammebetingelser for næringen. Vi bistår blant annet ved tildeling og overføring
r rettet mot privatmarkedetc
forretningsadvokatav Marine
konsesjoner,
pålegg
fra offentlige
myndigheter,
ved forhandlinger
firmaer. Ved våre
Fender
er en del
av Lloyd's
Coverholder
nettverksamt
og store
Lloyd's syndikater er blant aksjonærenec
om ulikeog
typer
kontrakter
som næringsaktørene
har behov for å inngå. Vår
kontorer
i Oslo,
Bergen,
's Coverholder nettverk
storeavLloyd's
syndikater
er blant
aksjonærenec
Produkter
C Vårt dedikerte team hjelper deg
med
å sikre
dine
vi?
Hvorfor Fender Marine ?
kompetansegruppe ledes av Grunde Bruland og inkluderer 5-6 dedikerte spesialister,
London, Singapore,
Shanghai
Kobe, bistår
verdier gjennom
riktige priser både nasjonalt
ogog
internasjonaltc
herunder personer med bakgrunn fra Fiskeridirektoratet
og Fiskeridepartementet.
og rådgir vi nasjonale
og internasjonale
Bergen
Oslo
virksomheter,
Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdens
største både i det
offentlige
og i privat
Grunde Bruland
E. Bøeportefølje bestående av alt innen arbeidsbåter
Fender
Marine har en stadigKetil
økende
og
og harwww.wr.no
et velrenomert næringsliv.
internasjonalt nettverk
[email protected] / 55 21 52 25
[email protected] /forsikringsmarked
22 82 76 96
dig økende portefølje tilhørende
bestående utstyrc
av alt innen
arbeidsbåter
og skip og båter under |@ meterc
Vi dekker
både større
c Vi dekker både større skip og båter under |@ meterctil å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt ratet både for
sikkerhet og evner til å håndtere større skaderE Standard - Poor
A+c
Sjøforsikring Sjøforsikring
Risiko styring
Er vår fagkompetanse
og vi kan bistå med å
HvorforCFender
Marine ?
evaluere
bedriftens
risiko
og
hva
som
kan
håndteres
selv og hva
Produkter C Vårt dedikerte team hjelper deg med å sikre
dine
verdier
riktige
priserav
både
nasjonalt og internasjonaltc
Produkter C Vårt dedikerte team hjelper deg
med bør
å sikre
dinegjennom
som
avlastes
ved
hjelp
forsikringc
Hva forsikrer vi?
Hvorfor Fender Marine ?
Arbeidsbåt
verdier gjennom riktige priser både nasjonalt og internasjonaltc
Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdens største
og har produserer
et velrenomert internasjonalt
nettverk
Internasjonal erfaring C Lloyd's er verdensService
største forsikringsmarked
C Fender Marine
alle dokumenter
i
Slepebåt
til nettverk
å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt ratet både for
forsikringsmarked og har et velrenomert internasjonalt
forbindelse
forsikringsavtalen
og med
få-unntak
er både
sikkerhet
og evner
til å håndtere større skaderE
Standard
Poor
til å følge opp sine kunderc Lloyd's er også høyt
ratet både
formed
Lasteskip sikkerhet og evner til å håndtere større skaderE Standard
A+c
Poor
forsikringsbevis og vilkår på norsk og underlagt norsk
A+c
jurisdiksjon
og rettspraksisc
Frakteskip
Risiko styring
C Er vår fagkompetanse og vi kan bistå med å
evaluere
Risiko styring C Er vår fagkompetanse og vi kan bistå med
å bedriftens risiko og hva som kan håndteres selv og hva
somog
bør
avlastes ved hjelp av forsikringc
Ferjer
evaluere bedriftens risiko og hva som kan håndteres selv
hva
som bør avlastes ved hjelp av forsikringc Markeds relasjoner C Som Coverholder i Lloyd's deltar Fender
C Fender
Marine produserernettverk
alle dokumenter
i
Byggerisiko
Marine Service
i et stort
internasjonalt
innen
alle klasser av
Service C Fender Marine produserer alle dokumenter iforbindelse med forsikringsavtalen og med få unntak er både
forsikringsbevis
og vilkår på norsk og underlagt norsk
forbindelse med forsikringsavtalen og medforsikringc
få unntak er
både
Tidstap
forsikringsbevis og vilkår på norsk og underlagt norskjurisdiksjon og rettspraksisc
jurisdiksjon og rettspraksisc
SkaderMarkeds
C Fender
Marine
har
egen skadeavdeling
og i samarbeid
relasjoner
C Som
Coverholder
i Lloyd's deltar Fender
Marine
iClaims
et stort internasjonalt
alleog
klasser
av
Markeds relasjoner C Som Coverholder i Lloyd's
Fender
meddeltar
Fender
Servicesnettverk
kan viinnen
bistå
håndtere
skader i
forsikringc
Marine i et stort internasjonalt nettverk innen alle klasser
av
alle faser inklusive skadeoppgjør og utbetalingc
forsikringc
Sjøforsikring
Skader C FenderSjøforsikring
Marine har egen skadeavdeling og i samarbeid
med Fender Claims Services kan vi bistå og håndtere skader i
Skader C Fender Marine har egen skadeavdeling og i samarbeid
Fender
Marine
er kan
et spesialselskap
innen
Marine
marine
er
et spesialselskap
forsikringer.
innen
marine forsikringer.
alle faser
skadeoppgjør
og utbetalingc
med Fender
Claims
Services
vi bistå ogFender
håndtere
skader
i inklusive
Ved å fokusere
et kjerneområde,
å fokusere
har vi
på etFor
kjerneområde,
enåunik
kompetanse
har
vi
utviklet
som
gjenspeiles
en
unik
kompetanse
i
våre
gode som ta
gjenspeiles
allepå
faser
inklusive Ved
skadeoppgjør
og utviklet
utbetalingc
diskutere din spesifikke risiko
vurderingE
kontakti våre
medgode
Lekter
Forsikrer alle typer fartøy og utstyr
- både over
og MarineCteamc
under vann
Fender Marine's
dekninger, priser og skadeoppgjør.
dekninger, priser og skadeoppgjør.
AS
For å diskutere din spesifikke risiko vurderingE ta kontakt med
Fender
For å diskutere din spesifikke risiko vurderingE ta kontakt
medMarine's MarineCteamc
Fender Marine's MarineCteamc
Fender Marine AS
Markeveien
| BE88
@2|3
Tlfc @@ 88 38
22 | Epost: KontaktpersonerjijFenderjMarinejforjSjøforsikring
post@fendercno
| wwwcfendercno
|3 Bergen
| Tlfc @@
38Bergen
22 || Epost:
post@fendercno
| wwwcfendercno
KontaktpersonerjijFenderjMarinejforjSjøforsikring
@ 88 38 22 | Epost: post@fendercno | wwwcfendercno
Per O. Nilsen
Per O. Nilsen
Per Robert Olsen
Per Robert Olsen
Tore Høisæther
Tore Høisæther
Sjøforsikringj9jTransportforsikringj9jUtstyrj9jP&I
Sjøforsikringj9jTransportforsikringj9jUtstyrj9jP&I
Marinaj9jSjøforsikringj9jYachtj9jTransportforsikring
Marinaj9jSjøforsikringj9jYachtj9jTransportforsikring
T:jDDj@@jE8jLYjM:j9DY0j8Yj10jE:jpn@fender4no
T:jDDj@@jE8jLYjM:j9DY0j8Yj10jE:jpn@fender4no
T:jDDj@@jE8jLDjM:j9@08jL8j8LjE:jpro@fender4no
T:jDDj@@jE8jLDjM:j9@08jL8j8LjE:jpro@fender4no
70
Fredrik Ulvik
Fredrik Ulvik
Marinaj9jSjøforsikringj9jYacht
Marinaj9jSjøforsikringj9jYacht
DagligjLeder
DagligjLeder
tre årene er å bli selvforsynt med yngel,
samt å bygge opp den årlige produksjonen av matfisk til 2.000 tonn.
I 2013 omsatte Nordic Seafarms for
38,6 millioner kroner. De økonomiske
resultatene har hittil ikke vært så mye å
skryte av. I fjor var underskuddet før skatt
23,5 millioner kroner, og pr. første halvår i
år viser regnskapet minus 18,5 millioner.
De tre hovedaksjonærene er Investinor
AS (27,4%), eid av Nærings- og fiskeridepartementet, Dragesund Invest AS
(20,5%) og Kontrari AS (15,0%). Dragesund Invest eies av Petter Dragesund,
mens Kontrari er investeringsselskapet
til Frode Teigen. Han er også styreleder i
Nordic Seafarms AS.
Salmobreed AS ble etablert i 1999 og
er i dag et ledende internasjonalt selskap
innen utvikling, produksjon og salg av
lakserogn. Det genetiske materialet har
vært foredlet siden 70-tallet og bygger
Tabell 1 fortsatt: Sjømatvirksomheter i Bergen
Forskning, undervisning
og rådgivning
Sør-Norges Notfiskarlag
Fiskeri- og havbr. landsforening (FHL)
Norsk Sjømannsforbund
Innovasjon Norge Hordaland
Nifes
Nofima, avd. Bergen
SeaLice Research Centre
Stiftelsen Industrilaboratoriet
Norsk Sjømatsenter AS
Stiftelsen Norges Fiskerimuseum
90
*
*
*
4
1
190.000
28
154.422135
40.000
30
29.200
*
22.287
15
17.152
12
*
10
Fiskeriorganisasjon
Bransjeorganiasjon
Bransjeorganisasjon
Rådg./finansiering
Forskning
Forskning
Luseforskning
Forskning
Kompetansesenter
Fiskerimuseum
på de anerkjente stammene Bolaks og
Jakta. Salmobreed AS er eid av Bolaks
AS, Akvaforsk Genetics Center AS,
Erfjord Stamfisk AS, Osland Havbruk AS
og Sjøtroll Havbruk AS. Selskapet har
hovedkontor i Bergen, mens stamfisk- og
rognproduksjonen foregår i Nordland,
Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Salmobreed AS har i alt seks
ansatte. Fem av dem jobber i Bergen.
Til sammen omsatte oppdrettsselskapene med hovedkontor i Bergen for 22,4
milliarder kroner i 2013. De har nesten
11.300 ansatte, hvorav bare 159 jobber i
Bergen. Da har vi regnet Lerøy Seafood
Group ASA som et industri- og eksportselskap. Antall ansatte sier alt om hvor
verdiskapingen skjer i disse selskapene.
119 fiskere
Vestlandet har et stort antall havgående
fiskefartøy. Bare tre av dem er registrert
i Bergen kommune — «Brennholm»,
«Krossøy» og «Havdrøn». De er alle
hjemmehørende på Hjellestad, som ikke
er en del av Bergen by. I vår sammenheng faller de følgelig utenom.
Av de 16 fiskebåtene med registreringsmerke H-BN, er det ingen båter over
15 meter som tilhører selve byen. Fiske-
Salmobreed AS er eid av en rekke selskaper
som driver utvikling og produksjon av
lakserogn langs kysten fra Rogaland til
Nordland. Ved hovedkontoret i Bergen, som
forestår drift av avlsprogrammer, FoUaktiviteter, salg og markedsføring, jobber fem
personer. (Foto: Salmobreed)
71
flåten i Bergen er med andre ord ikke så
mye å skrive om.
I alt har byen 119 fiskere, hvorav 114
på blad B. I 2013 landet fiskebåtene i
kommunen i alt 22.795 tonn fisk til en
førstehåndsverdi av 103,5 millioner kroner. Her er også de tre store båtene på
Hjellestad med. Av snittprisen skjønner vi
at det var mest pelagisk fisk. Dette utgjorde bare 1,1 prosent av totalkvantumet og
0,8 prosent av den totale fangstverdien
i Norge. I Bergen kommune ble det bare
landet 279 tonn. Etter at det pelagiske
mottaksanlegget til Norway Pelagic ASA
på Bontelabo ble avviklet i 2010, tidligere
Bergen Fiskeindustri AS, blir det omtrent
ikke landet fisk i byen. I 2009 ble det tatt
i mot over 40.000 tonn fisk til anlegget på
Bontelabo.
33,8 milliarder kroner
Børsnoterte Austevoll Seafoods ASA på
Storebø i Austevoll var i fjor Norges nest
største sjømatselskap med en omsetning
på 12,4 milliarder kroner. Av dette sto omsetningen til Lerøy Seafood Group ASA i
Bergen for 10,7 milliarder, eller hele 86,5
prosent. Vi kan altså trygt fastslå at Bergen er en sentral by også for aktivitetene
til Austevoll Seafoods, og således hovedbase for Norges to største sjømatselskaper. Med etableringen av Pelagia AS,
som nylig har plassert sitt hovedkontor
i byen mellom de syv fjell, kan vi endog
fastslå at det fjerde største fiskeriselska
pet nå har Bergen som adresse. Pelagia
er en fusjon mellom Norway Pelagic
ASA, Welcon AS og Egersund Fisk AS,
72
og vil med datterselskaper og selskaper
med minst 50 prosent eierandel, nå en
omsetning på nesten 8 milliarder kroner.
Om vi på toppen tar med fôrselskapet
EWOS Group AS, som i fjor omsatte for
hele 10,8 milliarder, og nå ikke lenger er
en del av Oslo-selskapet Cermaq ASA,
holder de fire største sjømatselskapene til
i Bergen.
I tabell 1 har vi listet opp i alt 27 selskaper i Bergen som driver produksjon og
salg av sjømat. Vi skal ikke garantere at
listen er komplett, men ingen store aktører er såvidt vi vet uteglemt. Til sammen
sto disse bedriftene for en omsetning i
2013 på ca. 33,8 milliarder kroner, og
skapte 431 arbeidsplasser i byen.
Plassen tillater ikke at vi omtaler alle,
men de største kommer vi selvsagt ikke
utenom. Noen vil sikkert stusse over at vi
har med EWOS på listen over industri-,
eksport- og grossistselskaper innen fisk
og sjømat. For egen del ser vi det som
helt naturlig. Produksjon av fiskefôr er
en viktig del av verdikjeden fra fiskemel
til oppdrettsfisk. EWOS var inntil i fjor en
del av Cermaq. I dag eies selskapet av to
investeringsfond — svenske Altor Equity
Partners og amerikanske Bain Capital.
EWOS-gruppen produserte i fjor litt over
1,1 million tonn fôr, og hadde med det ca.
1/3-del av det globale markedet for fiskefôr. Konsernomsetningen var 10,8 milliarder kroner. Pr. første halvår i år ligger
selskapet ca. 10 prosent foran omsetningen i fjor. EWOS har 22 produksjonslinjer
i syv fabrikker — tre i Norge og en hver i
Chile, Canada, Skottland og Vietnam. Fa-
I fjor produserte Lerøy Seafood Group 145.000 tonn oppdrettsfisk. Selvfølgelig skjedde ikke noe
av dette i Bergen by, men i selskapets mange lokaliteter langs kysten. Her fra Lerøy Midnor AS
på Hitra, som ble et heleid datterselskap i 2003. (Foto: Lerøy)
brikkene i Norge ligger i Florø i Sogn og
Fjordane, Halsa i Nordland og Bergneset
i Troms. Totalt har gruppen 1.039 ansatte,
hvorav 308 i Norge. Ved hovedkontoret i
Bergen jobber 50 personer.
Konsernet Lerøy Seafood Group kan
spore sine aktiviteter tilbake til slutten av
1800-tallet. Da startet fiskerbonden Ole
Mikkel Lerøen salg av levende fisk på
fisketorget i Bergen. Dette utviklet seg
gradvis til å omfatte detaljutsalg i byen,
omsetning av levende skalldyr og en gryende eksportforretning. I 1939 gikk to av
hans ansatte, Hallvard Lerøy sr. og Elias
Fjeldstad, i gang med det som i dag er
konsernets største salgsselskap — Hallvard Lerøy AS.
Siden starten har Lerøy vært en pionerbedrift. Hovedfokuset har hele tiden
ligget på å utvikle markeder for sjømat, og
svært ofte har bedriften vært først i nye
markeder eller med å kommersialisere
nye fiskesorter. De siste 10 årene har
Lerøy Seafood Group investert betydelige
midler i ulike nasjonale og internasjonale
virksomheter. Den gjennomsnittlig årlige
omsetningsveksten har vært hele 15 prosent. Konsernet overtok samtlige aksjer
i Lerøy Midnor AS ved slutten av 2003, i
Lerøy Aurora AS i 2005, Lerøy Fossen AS
I Bergen by er det ingen store fiskefartøyer.
Men i kommunen er det registrert tre
havgående fartøyer. Ringnotbåten «Havdrøn»
ble bygget i 1997, måler tett på 61 meter
og har en basiskvote på 508 tonn. Båten er
hjemmehørende i Hjellestad utenfor selve
byen.
73
og Lerøy Hydrotech AS i 2006 og Lerøy
Vest AS i 2007. I 2010 økte konsernet
havbruksvirksomheten ytterligere ved kjøpet av 50,7 prosent av aksjene i Sjøtroll
Havbruk AS. Konsernets investeringer i
nedstrømsaktiviteter i samme periode har
gjort Lerøy til en nasjonal og internasjonal
distributør av fersk sjømat. Konsernet har
vel 2.000 ansatte, og omsatte i fjor for
10,7 milliarder kroner. Av disse jobbet 250
personer i Bergen.
Lerøy Seafood Group er verdens nest
største produsent av atlantisk laks, i fjor
med en produksjon på 145.000 tonn,
sløyd vekt. Oppdrettslaksen og -ørreten
sto for nesten 83,6 prosent av omset
ningen, hvitfisken for 7,1 prosent og
skalldyr for 4,6 prosent. Lerøys salgsnettverk omfatter datterselskaper i Sverige,
Finland, Frankrike, Spania, Portugal og
Tyrkia, og salgskontorer i Kina, Japan og
USA. Selskapet har 14 videreforedlingsanlegg lokalisert i ulike europeiske land.
Ved siden av EWOS og Lerøy Seafood
Group blir de fleste små. Men Pelagia
AS rekker dem i alle fall et godt stykke
opp på brystet. Pelagia så dagens lys i
fjor høst, som alt nevnt etter en fusjon
mellom Norway Pelagic ASA, Welcon AS
og Egersund Fisk AS. Det nye konsernet
har i alt 17 anlegg for konsumproduksjon
av pelagisk fisk, samt 7 sildemelfabrikker. Hvordan strukturen i selskapet blir
etter hvert som synergieffektene tas ut, er
ikke godt å si. Men det vi kan konstatere,
er at hovedkontoret skal ligge i Bergen.
Summerer vi 2013-omsetningen til de
tre selskapene som fusjonerte, kommer
vi til tett på 6 milliarder kroner. Om vi i
tillegg tar med omsetningen til tilknyttede
selskaper (50 prosent eierandel), nærmer
vi oss 8 milliarder. Ennå er det for tidlig å
si hvor mange ansatte Pelagia vil få, men
slik situasjonen er i dag har konsernet ca.
900 på lønningslistene. Av disse jobber
35 ved hovedkontoret i Bergen. Egil
Magne Haugstad er konserndirektør.
Seaborn AS er et salgsselskap primært
for laks og ørret. Det ble grunnlagt i 2001
og er eid av en rekke små og mellomstore oppdrettsselskaper langs kysten fra
Hordaland til Troms. Aksjonærene har til
sammen 46 lokaliteter, og representerer
hele verdikjeden fra stamfisk og rogn,
via klekkeri, yngel- og smolt til matfisk.
Seaborn AS holder til i Bergen og har 24
ansatte. I 2013 omsatte selskapet for litt
over 2,4 milliarder kroner. Største aksjonær er Bru Eigedom AS med 25 prosent
eierandel. Dette selskapet er eid av Alex
og Inge Helge Vassbottn.
Vi tar også med noen ord om Norsildmel AS, som i fjor omsatte for nesten 1,8
milliarder kroner. Dette selskapet, som i
sin tid hadde monopol på all eksport av
sildemel og sildolje fra Norge, er i dag
50 prosent eid av Pelagia AS og danske TripleNine Group. Selskapet driver
fortsatt salg av mel og olje. Til sammen
har Norsildmel 20 ansatte, hvorav 11
jobber ved hovedkontoret i Fyllingsdalen
i Bergen. Norsildmel eier også Norsildmel
Innovation AS. Mens Norsildmel selger
produktene til eierne — i 2014 anslått til
130.000 tonn mel og 35.000 tonn olje,
driver Norsildmel Innovation AS trading
av fôringredienser. I år forventer Norsildmel Innovation AS å selge ca. 50.000
tonn mel og ca. 40.000 tonn olje. Om
disse prognosene slår til vil omsetningen
i kroner og øre øke kraftig. Norsildmel vil
omsette for ca. 1,6 milliarder og Norsildmel Innovation for ca. 1,1 milliarder.
Totalomsetningen til Norsildmel-konsernet
EWOS Group er det nest største sjømatselskapet i Bergen, i fjor med en omsetning på hele 10,8 milliarder kroner. EWOS har tre fôrfabrikker i
Norge. Her fra anlegget i Florø, det største av dem. Anlegget har 65 fast ansatte, dekker et areal på 60.000 kvadratmeter og leverer regelmessig
fôr til ca. 125 lokaliteter fra Rogaland til Hitra. (Foto: EWOS)
74
Med etableringen av Pelagia AS har Bergen
fått hovedkontoret til enda et av Norges
største sjømatselskaper. Til sammen har
Pelagia ca. 900 personer på lønningslistene,
blant annet alle dem som jobber i Norway
Pelagic AS. (Foto: Norway Pelagic)
Fisketorg og fiskedisker
i 2014 blir i så fall hele 2,7 milliarder. Det
meste av denne veksten skyldes fusjonen
mellom Vedde AS og TripleNine Group,
som gjør at Norsildmel i år også selger
for TripleNine-fabrikken i Thyborøn.
Om Pelagia bestemmer seg for å bruke
Norsildmel som salgsorganisasjon også
for Welcon-fabrikkene, går Norsildmel
noen spennende år i møte. Men enn
så lenge selger selskapet kun for tre av
eiernes fabrikker — Vedde AS, Egersund
Sildoljefabrikk AS og nevnte TripleNine i
Thyborøn.
Så langt om de største industri-, eksport- og grossistbedriftene i tabell 1. De
fleste av de øvrige selskapene på listen
driver salg av sjømat. King Oscar AS kan
skrive sin historie helt tilbake til 1873,
og var tidligere en av de virkelig store
aktørene i norsk sjømatindustri. Oljeøkonomien i Norge og det skyhøye lønnsnivået tok imidlertid knekken på den norske
hermetikkindustrien. I dag har King Oscar
AS ca. 475 ansatte, hvorav ca. 450 ved
fabrikken i Polen og 15 ved fabrikken i
Svolvær, der King Oscar legger lever og
rogn på boks. I Polen produserer King
Oscar primært hermetikk av brisling og
sardiner. Ved hovedkontoret i Bergen jobber 10 personer. King Oscar AS ble nylig
solgt fra svenske Procuritas Partners AB
til det gigantiske thailandske sjømatselskapet Thai Union Group Ltd.
Helt til slutt tar vi med at omsetningstallet
for Bjarne Johnsen AS i tabell 1 kun omfatter selskapets salg av sjømatprodukter,
primært skalldyr. Totalt omsatte Bjarne
Johnsen AS for 123 millioner kroner i
2013.
Ingen har vært i Bergen uten å besøke
Fisketorget. Helt siden 1200-tallet har
dette vært møtested for kjøpmenn, fiskere
og byens borgere. All handel skjedde
ikke på land. Mange fiskere solgte fisken
direkte fra båtene. Fisken ble transportert
levende i fiskekister — kasser med hull i
på slep bak båtene.
For å gjøre en lang historie kort. I 2008
ble det besluttet å bygge en ny Mathall i
tilknytning til Fisketorget. Denne sto ferdig
12. mai 2012, og her holder tre av dagens
fiskehandlere hus. Fisketorget og Mathallen eies av Bergen kommune, og driftes
av selskapet Totalreform AS. Handelen
på fisketorget foregår like aktivt som før
i sommermånedene. Om vinteren nøyer
Fjellskål Fisketorget AS, Arnfinn Djukastein AS og Tom Rørnes seg med å selge
En gang drev tusenvis av flittige hender med
å legge sild og brisling på boks i Norge.
Det er historie. I dag har King Oscar det
alt vesentlige av sin hermetikkproduksjon i
Polen. Og selskapet er nettopp solgt til Thai
Union Group. (Foto: King Oscar)
75
Fjellskål Fisketorget AS har fiskeutsalg i
den nye Mathallen i Bergen. I alt omsatte
Fjellskål-familiens selskaper for ca. 115
millioner kroner i 2013. Torgsalget sto for
24,7 millioner av dette. (Foto: Thv jr.)
i Mathallen. Bygget har en total grunnflate på 1.140 kvadratmeter i to etasjer.
Fiskebutikkene ligger på gateplan. I andre
etasje finner vi Norsk Sjømatsenter og
Turistinformasjonen i Bergen.
Fjellskål Fisketorget AS fortjener ekstra
76
omtale. Dette selskapet eies av familien
Fjellskål, dvs. brødrene Ragnar og Øystein Fjellskål, og deres sønner Kenneth,
Stian, Svein Are og Dan Even. I tillegg
til fiskebutikken på Torget, eier familien
eksportselskapet North Sea Seafood AS,
som i 2013 omsatte for ca. 78,4 millioner
kroner. Videre eier familien Norwegian
Seafood Supply AS, som primært selger
fisk og sjømat til cruisefartøy som anløper
Bergen — i fjor for 4,3 millioner kroner.
I 2013 hadde byen besøk av hele 340
cruiseskip med nærmere 50.000 passasjerer. Fjellskål eier også Eldhusrøkeriet
AS på Askøy, som i 2013 omsatte for
6,8 millioner kroner. Men dette røkeriet
ligger utenfor Bergen, og hører ikke med i
denne artikkelen. Alt i alt omsatte Fjellskål-familiens selskaper for nesten 115
millioner kroner i 2013.
Foruten fiskehandlerne på torget, er
Strandkaien Fisk AS den eneste spesialforretningen for salg av fisk og sjømat i
Bergen. Dertil har vi 19 manuelt betjente
fiskedisker i byens supermarkeder. Meny
har 10 utsalg, ICA 6 og Coop OBS 3. I alt
gir disse diskene arbeid til 25-30 personer
på heltid. Summerer vi antall ansatte i
fiskebutikker og fiskeavdelinger i Bergen
kommer vi til ca. 100.
Forvaltning og
organisasjoner
Oslo har Slottet, Stortinget og Næringsog Fiskeridepartementet. Bergen har
Fiskeridirektoratet og Havforskninginsituttet. Fiskeridirektoratet har ligget i Bergen
siden starten, dvs i 114 år, og har i dag
ca. 500 ansatte, hvorav 220 jobber i
byen. Frem til 1989 var Havforskningsinstituttet (HI) en del av direktoratet. Siden
har instituttet stått på egne ben. HI har
i dag ca. 750 ansatte, hvorav ca. 500
jobber i Bergen. Til sammen snakker vi
altså om vel 700 «hard core» sjømatrelaterte arbeidsplasser innen forskning
og forvaltning. Fiskeridirektoratet og
Havforskningsinstituttets betydning for
norsk sjømatnæring er enorm, og en god
grunn til at Bergen er den viktigste fiskeribyen i Norge.
Av andre sentrale institusjoner og
etater kan vi nevne Mattilsynet, som har
mye av sin sjømatkompetanse i Bergen,
og regionskontoret til Sjøfartsdirektoratet.
Tilknyttet Sjøfartsdirektoratet i Bergen
finner vi også Skipsregisteret. Videre tar
vi med at Pelagisk Forening, Fiskarlaget
Vest, Norsk Algeforening, Sør-Norges
Notfiskarlag, Norske Skipsverft og Brønnbåteiernes Forening har base i Bergen.
Norsk Sjømannsforbund og Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL)
har avdelingskontorer.
Forskning og undervisning
Bergen er en stor studentby med ca.
25.000 studenter fordelt på Universitetet
i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen, Kunst-
Norges Handelshøyskole i Bergen ble åpnet i 1936. I dag har skolen over 3.300 studenter og
ca. 400 ansatte, hvorav vel 200 i vitenskapelige stillinger. Opp gjennom årene har Høyskolen
utdannet en rekke ungdommer til viktige jobber i sjømatnæringen.
og designhøgskolen, Bergen arkitekts
kole, NLA Høgskolen Bergen og Handelshøyskolen BI, for å nevne de viktigste.
Flere av disse utdanner folk til viktige
oppgaver i sjømatnæringen. Men ingen
av dem kan sies å være så sjømatrelat
erte at vi tar dem med i tabell 1.
Om noen eldre lesere nå lurer på om
vi har uteglemt Fiskeriøkonomisk Institutt
ved Norges Handelshøyskole (NHH),
er det slett ikke tilfellet. Dette instituttet, som ble etablert i 1958 av Gerhard
Meidell Gerhardsen, ble nemlig omgjort
til et felles institutt mellom NHH og SNF
(Samfunns- og næringslivsforskning) i
1992, og samtidig omdøpt til Senter for
fiskeriøkonomi. I jaunar 2008 ble senteret
omdannet til et programområde i SNF
kalt «Mat og ressursøkonomi». I år skiftet
dette området navn til «Energi, naturressurser og miljø».
Som regionhovedstad for store deler
av Vestlandet har Bergen et meget omfattende rådgivnings- og forskningsmiljø. På
en eller annen måte har de fleste av aktørene i dette miljøet aktiviteter som berører
fisk og sjømat. I tabell 1 har vi nøyd oss
med å liste opp de med størst kontaktflate
mot sjømatnæringen. Kanskje gjør vi
noen urett, men det får stå sin prøve.
Bortsett fra Fiskeridirektoratet og
Havforskningsinstituttet, er NIFES den
sjømatinstitusjonen i Bergen med flest
ansatte. NIFES, eller «Nasjonalt insti-
Nifes, eller Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, holder til i disse bygningen i Bergen. Herfra kommer mange gode råd til
myndighetene om hvordan norsk ernæringspolitikk bør utformes. (Foto: Thv jr.)
77
tutt for ernærings- og sjømatforskning»,
forsker på ernæring til fisk og på hvordan
konsum av fisk og sjømat påvirker helsen. Instituttet er knyttet til Nærings- og
fiskeridepartementet og gir råd til myndigheter, næring og forvaltning som støtte i
arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat.
I tillegg til forskningen utfører NIFES
overvåkningsoppgaver for Mattilsynet.
NIFES har fire moderne laboratorier og er
nasjonal referanse for en rekke analysemetoder og for parasitter i sjømat.
NIFES tilbyr utdanning innenfor human
ernæring og fiskeernæring for Universitetet i Bergen. Instituttet driver utstrakt
formidling gjennom vitenskapelig og
populær publisering, foredrag og rapporter.
Instituttets historie går tilbake til 1947, da
Avdeling for vitaminundersøkelser ble opprettet under Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt. I 2003 ble
instituttet skilt ut fra Fiskeridirektoratet,
og ble et selvstendig institutt. Samtidig
skiftet instituttet navn. NIFES har dag i 135
ansatte fordelt på de ulike avdelingene på
Nordnes i Bergen. Totalbudsjettet i 2013
var vel 154 millioner kroner.
Norsk Sjømatsenter har 13 års erfaring med utvikling av sjømat. Senteret
har 12 ansatte og er organisert som en
stiftelse. Hovedkontoret er på Fiskerisenteret Bontelabo i Bergen. Dertil driver
senteret det nye kunnskaps- og opplevelsessenteret i 2. etasje på Fisketorget.
Norsk Sjømatsenter holder sjømatkurs
og presenterer sjømat på ulike publi-
78
Nofima har i alt ca. 30 ansatte i Bergen. De jobber blant annet ved BioLab i Fyllingsdalen. Til
sammen hadde Nofimas aktiviteter i Bergen en omsetning i 2013 på ca. 40 millioner kroner.
(Foto: Nofima)
kumsarrangementer og matfestivaler.
Senteret bistår sjømatbedrifter med
rådgivning, utvikling og ledelse av prosjekter. Videre avholdes fagkonferanser
og temasamlinger samt opplæringsprogrammer mot skoler, dagligvarehandel,
restauranter og sjømatnæringen. I fjor
hadde Norsk Sjømatsenter en omsetning
på vel 17 millioner kroner.
Sjømatsenteret har et nært samarbeid med Fiskeriforum Vest, som også
jobber med marin næringsutvikling og
for å styrke samarbeidet mellom næring,
forskning og offentlig forvaltning. Visjonen er det ingen ting i veien med; å gjøre
Vest-Norge til verdens ledende sjømatregion. Fiskeriforum Vest har et 70-talls
medlemmer, alt fra sjømatbedrifter til
leverandører og kommuner.
Nofimas avdeling i Bergen består av
tidligere næringsrettede FoU-aktiviteter
ved Havforskningsinstituttet og NIFES.
BioLab har spisskompetanse innenfor
marine råvarer og produkter, og tilbyr
analysetjenester innenfor områdene
kjemi, mikrobiologi, biologi og fysikalske
målinger. Laboratoriet utfører årlig ca.
50.000 analyser for norske og utenlandske virksomheter, samt rådgivning
om analysevalg, omfang og tolkning.
Nofimas fôrteknologisenter i Bergen har
en sterk posisjon innenfor utvikling av
fôr. Senteret spiller en aktiv rolle i forhold
til bærekraftig og effektiv matproduksjon,
og kan tilby skreddersydde testforsøk
og fôrproduksjoner. I alt har Nofima i
Bergen 12 ansatte.
Mattilsynet i Norge har i alt 1.300
ansatte. Av disse jobber 78 i Bergen, der
Mattilsynet både har distriktskontor, regionkontor og hovedkontoravdelinger for
fiskehelse og fiskevelferd, sjømat, import
og eksport. Av de 78 ansatte i Bergen,
jobber 37 med fisk og sjømat på heltid.
Stiftelsen Industrilaboratoriet er en
forskningsstiftelse etablert i 1989 med
hensikt å tilrettelegge for forskning innen
akvakultur. Laboratoriet tilbyr tjenester
fra praktisk tilrettelegging til ferdige
rapporter om forskningstjenester og
konsulentoppdrag. Målgruppe er industri,
næringsliv og offentlige institutter innen
områdene fiskeri, havbruk og miljø.
Fasilitetene laboratoriet driver er eid av
staten ved Universitetet i Bergen. Som
stiftere står Universitetet i Bergen (50%)
og Sarsia Innovasjon (50%). Stiftelsen
Industrilaboratoriet har 15 ansatte og
hadde i fjor en omsetning på vel 22 millioner kroner.
Sea Lice Research Centre er en del
av Norges Forskningsråds satsing på
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
(SFI), og er tilknyttet Institutt for biologi
ved Universitetet i Bergen. Senteret ble
etablert i desember 2010. Hovedmålet er
å finne en god og bærekraftig løsning på
et av oppdrettsnæringens største problemer, nemlig lakselusa.
Senteret driver flere vitenskapelige
prosjekter hvor det arbeides med å
bekjempe lusen fra flere vinkler. Senteret utvikler også våtlabber designet
til forsøk med lakselus, og en integrert
database for lusegenomet. Senteret har
totalt ni samarbeidspartnere: UiB, Havforskningsinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, UNI Research AS, PatoGen
Analyse AS, Novartis Animal Health AG,
Marine Harvest ASA, EWOS Innovation
AS og Lerøy Seafood Group ASA. I alt
jobber det nærmere 40 personer med
prosjektet, og i fjor ble det brukt 29,2 millioner kroner.
Ingen nevnt, mange glemt
Som Norges viktigste fiskeriby har
selvsagt Bergen en omfattende leverandørindustri til sjømatnæringen. Denne
omfatter alt fra utstyrsleverandører, via
bank-, forsikrings-, finansierings- og
rådgivningstjenster, til transportører og
sjømatrelaterte mediabedrifter, bare for
å nevne noen. Å gi seg til å ramse opp
alle bedriftene i Bergen som på en aller
annen måte leverer utstyr og tjenester til
sjømatnæringen, vil bare føre til irritasjon
blant dem som blir uteglemt. Derfor sier vi
det heller slik: I denne artikkelen er ingen
leverandører nevnt, bare mange glemt.
Mye av fiskeripressen i Norge holder til i Bergen. Her finner vi IntraFish og
«FiskeribladetFiskaren», samt hovedkontoret til «Norsk Fiskeoppdrett» og Kyst.no. Nettavisen
Ilaks.no holder til på Leirvikneset i Godvik rett utenfor byen, men fortsatt i Bergen kommune.
79
80
Oppdrettsnæringens
nye multiverktøy
Fartøyene i den stadig
voksende flåten til Mol
de-baserte FSV Group
har mye til felles med
sveitsiske «army kni
ves» og andre hendige
multiverktøy. De kan
brukes under alle ten
kelige forhold og har
funksjoner som gjør
svært mange ulike opp
drag mulig. Så stopper
likheten. FSV-båtene
er grønne og ikke røde.
De er heller ikke små
og hendige, men bane
brytende store.
I det Petter Thoresen tar oss
i hånden i kontorlokalet på
Molde torg, gjør servicebåten
«Multi Server» tunge jobber
for Marine Harvest i Nordland.
«Multi Pioner» har kranene
like fulle, i sving for SalMar
utenfor Frøya. Og på Vaagland Båtbyggeri, 1,5 time
med bil nord for FSV-kontoret
i Molde, er man sannelig
i gang med enda et grønt
servicefartøy for det relativt
nye rederiet. Med tanke på
at det var i 2011 Thoresen og
medgründer Endre Brekstad
begynte å tenke tanken om
en aldri så liten «grønn» revolusjon av servicebåtnæringen
i Norge, er det sannelig ikke
dårlig.
— Det var mange i servicebåtnæringen som snakket
om å bryte 15-metersgrensen,
men vi ble den første aktøren
som gjorde dette, sier Thoresen. Fartøy over 15 meter har
til nå hatt større sertifikatkrav
til fører, strengere krav om
Som alle selskaper begynte også FSV i det små,
skjønt Molde-bedriften begynte rederiløpet med å
kontrahere den største servicebåten som til da var brukt
i oppdrettsnæringen. Her står FSV-sjef Petter Thoresen
bak monteren med modell av denne: «Multi Server». Den
25 meter lange originalen er i jobb for Marine Harvest i
Nordland. (Foto: HMS)
81
tilsyn og også strengere tekniske krav. Dette har utgjort
en slags barriere, samtidig
som anlegg og utstyr fikk
stadig større dimensjoner.
— Ved å bygge og utstyre større båter fikk vi økt
krankapasitet, bedre stabilitet
og større lastekapasitet. På
denne måten får vi fartøy som
er mer tilpasset operasjonene
som faktisk gjøres. I tillegg blir
det et bedre utgangspunkt for
å tilfredsstille krav til mannskapsfasiliteter og god HMS,
forklarer FSV-sjefen.
Bergnebb og BI
Petter Thoresen med bilde av en splitter ny «Multi Server». Størrelsen og dekksutstyret gjør det mulig å få
gjort de tunge operasjonene knyttet til drift av moderne og ofte stordimensjonerte anlegg. (Foto: HMS)
82
Petter Thoresen har økonomiutdanning fra NHH og BI. Han
jobbet for flerkompetanseselskapet PwC i Oslo da den
lysegrønne ideen kom. Samtidig har Molde-gutten faktisk
drevet leppefiskfangsting før
og under utdannelsen. Endre
Brekstad har bakgrunn fra
brønnbåtnæringen og jobbet
for Sølvtrans da han bestemte
seg for å prøve noe nytt. Han
er teknisk sjef i FSV Group,
som altså ble registrert så
sent som 31. august 2011.
— Det første vi gjorde var
å prøve og selge inn et fartøy
til et oppdrettsselskap så vi
kunne kontrahere. Deretter utviklet vi dette fartøyet
sammen med kunden, forteller Thoresen. Kunden var
Marine Harvest som var interessert i å få en ny stor servicebåt i sving i Region Nord.
En annen viktig medspiller
var designerne hos skipskonsulentselskapet Solstrand
Trading. Dette trekløveret
utviklet et nytt servicefartøy
tilpasset dagens utfordringer i
norsk havbruk.
— Mange av de litt mindre arbeids- og servicebåtene har katamaranskrog. Det
var ikke aktuelt for dere?
— Katamaran gir på en
måte mest båt dersom man
vil holde seg under 15 meter.
Jeg er ingen skrogdesigner,
men for oss gir enskrogsbåt
best lasteevne og sjøegenskaper, svarer Thoresen.
Virksomheten baseres altså
på langsiktige kontrakter med
oppdrettsselskapene. FSV
både eier og driver fartøyene.
Prisen pr. stykk for disse ligger mellom 40 og 60 millioner.
— Etter at dere hoppet
av jobben for tre år siden,
har dere gjort investeringer
for et tresifret millionbeløp.
Hvordan har dere fått til
finansieringen?
— Med egenkapital og
banklån. Når langsiktig kontrakt er i boks, er det lettere
å få lån. Men det har selvfølgelig krevd sitt å få alt på
plass, svarer FSV-gründeren.
Selv har han og Brekstad i
dag bare mindre aksjeposter.
Største aksjonær er Leif Arne
Langøys Lapas AS, etterfulgt
av Sven Erik Lies Pexres AS.
Styreformann i alle FSV-selskapene er Per Olav Myrstad.
«Multi Server», med fullt
driftsår i fjor, hadde 8,4 millioner kroner i driftsinntekter,
mens «Multi Pioner» genererte 3,9 millioner. Konsernet
endte med et årsresultat på
1,8 millioner.
«Multi Green»
setter standard
Servicebåtene til FSV inngår
som en del av den etter hvert
ganske sammensatte flåten
som er med på å holde driven
oppe i oppdrettsnæringen.
Uten arbeidsbåter, servicebåter, brønnbåter, fôrbåter
og ensilasjebåter stopper
oppdretts-Norge. Og som de
andre eksemplene blir driften
av de grønne FSV-fartøyene
integrert i aktiviteten til
oppdrettsselskapet man har
kontrakt med.
Arbeidsoppgavene kan
dreie seg om å ta opp nøter
og frakte til notvaskeri, frakte
merder mellom lokaliteter eller
fra fabrikken og på plass. De
store fortøyningssystemene
må også fraktes ut og installeres — hvis bevegelsen ikke
går andre veien. For tiden
kan det også være aktuelt å
frakte store mengder hydrogenperoksid til bekjempelse
av lakselus og behandling av
AGD. I sving ombord har FSV
Petter Thoresen foran logoen til FSV, som etter hvert har flere andre
selskaper i folden. Basen er midt i Molde by, men arbeidsdagene til
daglig leder kan godt være helt andre steder. Rett før vi gikk i trykken
kom meldingen om at selskapet har kontrahert en fjerde arbeidsbåt.
Navnet er ennå ikke bestemt. (Foto: HMS)
7-8 mann pr. båt, som gjerne
betjener 18-25 lokaliteter.
— I hvilken grad har dere
hatt glede seg erfaringer i
oljebransjen?
— Det blir jo litt annerledes. Men dekksutstyret fra
Triplex er i utgangspunktet
utviklet for oljebransjen og
taubåter.
— Er dere også i andre
bransjer?
— Foreløpig er alle oppdragene i oppdrettsnæringen.
Men ikke minst undervannsutstyret vårt, og erfaringene
med det, gjør at vi også har
noe å tilby i andre bransjer.
Det er aktuelt.
Mens vi snakker midt i Molde, er det altså i dokkhallen
på Vaagland Båtbyggeri neste
«Multi Server» og «Multi
Pioner» i tospann: To sterke
og dugende arbeidshester, som
når sant skal sies klarer en god
del mer enn noen hest. De to
første båtene til det offensive
servicebåtrederiet er ganske like
i størrelse og utrustning. Nye
«Multi Green» blir lenger og
med en litt annen utstyrspakke.
(Foto: FSV)
FSV-arbeidshest utrustes.
— Blir det noe nytt på
«Multi Green»?
— Viktigst er at vi får
dieselelektrisk fremdriftssystem fra Inpower. Dette gjør
at fartøyet kan gå med en, to
eller tre dieselmotorer i gang,
og til forskjell fra tradisjonelle
dieselelektriske system kan
«Multi Green» gå med variabelt turtall. Farten på elektromotoren styres med turtallet
på dieselmotoren. Dermed
sparer vi også drivstoff. Ellers er båten forlenget med
1,8 meter, og vi har installert
en ny dekksutstyrspakke
fra Triplex med haikjeft og
hydrauliske taupinner for å
sikre operasjonene når vi skal
installere anlegg. Videre blir
båten bygd etter klassekrav
i henhold til DNV GL — ikke
minst med tanke på HMS. Da
får vi et fartøy bygd etter en
standard som skal være kjent
for alle parter, svarer Thoresen. Han og resten av FSV
Group har ikke tenkt å gi seg
med verken tre eller fire båter,
men velger å vokse steg for
steg. Til nå har de vært raske
nok.
83
Perkins
Perkins
Driftssikkerhet samt rimelig pris
på motor og reservedeler gjør
Perkins til en god investering.
Aggregatmotorer:
- 415GM ............................ 10,5 kWe
- 422GM ............................ 16,0 kWe
- 422TGM .......................... 22,0 kWe
- 44GM .............................. 38,0 kWe
- 44TGM ............................ 51,0 kWe
- 44TWGM ......................... 65,0 kWe
- 6TG2AM .......................... 85,0 kWe
Spør oss om Perkins
- du vil ikke angre
SANDNES
Beta Marine AS
tlf: 92 86 65 01
RØYKSUND
Røksund
Mek. Verksted
tlf. 52 83 66 43
BERGEN
Marine &
Industrisalg AS
tlf. 55 33 66 88
MÅLØY
Johansen Slip &
Mek Verksted AS
tlf. 57 85 29 20
KRISTIANSUND
Jemar Norpower AS
tlf. 71 56 64 30
TRONDHEIM
A/S Industri og
Marine Diesel
tlf. 73 51 10 05
RØRVIK
Namdal Maritime AS
tlf. 74 39 17 80
SANDNESSJØEN
Jarle Jacobsen Slip
og Mek Verksted A/S
tlf. 75 04 72 23
mob.91316378
Fremtidsmotorer for yrkesbruk:
M92 ........................................ 82 ahk
M130C ................................ 127 ahk
M185C .................................... 182 ahk
M215C .................................... 202 ahk
®
2400 o/min
2600 o/min
2100 o/min
2500 o/min
BODØ
Kr. Eilertsen AS
tlf. 75 50 40 00
LØDINGEN
Lødingen
Mekaniske AS
tlf. 76 93 30 40
SVOLVÆR
E Steffensen
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
Dieselservice AS
tlf. 76 07 09 52
MYRE
Finn Åge Klo
tlf. 76 13 23 00
TROMSØ
JH Motor Nord AS
tlf. 77 61 05 10
HAMMERFEST
Båt og Motor AS
tlf. 78 40 77 50
Turistene strømmer til Island som aldri før. Den mest populære turistattraksjonen er uten tvil «The Blue Lagoon». Nesten alle som kommer til
Island må innom dette badeanlegget, som ligger like ved Keflarvik lufthavn.
Nå kommer turistene
stoppe. Fiskeriene overtok gradvis som
Islands viktigste næringsgren, og har de
siste hundre årene dominert den økonomiske politikken i landet.
Nye næringer
Når man lever i et lite land som Island, tror jeg man opplever mer forandringer i samfunnsstruktur og arbeidsliv enn
i større land. I dag bor det ca. 320.000
mennesker på øya. Da jeg ble født noen
år etter krigen var det bare 150.000. Det
forteller om store endringer. Island var et
landbrukssamfunn helt frem til slutten av
1800-tallet. Før det var fiskeriene primært
et biyrke til landbruket. Bøndene sendte
sine arbeidere på fiske under vinter
sesongen, og satte seg veldig imot sildefiske da det begynte. Silda ble nemlig
fisket om sommeren, da bøndene trengte
all den hjelpen de kunne få på land.
Men naturen lot seg selvfølgelig ikke
Gjennom hele etterkrigstiden har det vært
en viktig politisk målsetting å utvikle nye
næringer. Allerede på 1960-tallet begynte
man med utbyggning av store vannkraftverk, og omtrent samtidig startet de første
investeringene i aluminiumsindustrien.
Det skjedde i samarbeid med et stort
internasjonalt firma. Siden ble det bygget
en rekke fabrikker, og i en kort periode
rundt årtusenskiftet var faktisk aluminiumsindustrien større enn fiskerinæringen
målt i eksportverdi. Men dette «normaliserte» seg igjen da prisen på aluminium
gikk ned mens fiskeprisene gikk opp.
På Island opplever vi i dag en eksplosjon i turismen. Mange håper at denne
skal skaffe oss mer utenlandsk valuta enn
eksporten av fisk og sjømat. De senere
årene har det vært en økning i antall
turister på ca. 20 prosent pr. år. I 2014 vil
over 800.000 mennesker besøke landet.
Og turistene kommer ikke lenger bare i
løpet av 3-4 korte sommermåneder. De
kommer hele året, gjerne for å se nordlys om vinteren og oppleve vår jul- og
nyttårsfeiring. Folk på Island er jo viden
kjent for å feire nyttår som gale. Vi sender
opp flere raketter pr. innbygger enn noen
andre. Dette koster millioner av kroner —
men velplasserte sådanne. Fyrverkeriene
selges nemlig av de forskjellige redningsforeningene på Island, som på denne
måten finansierer sitt viktige arbeid.
Turismen
Men tilbake til turistene. Den voldsomme
økningen i antall besøkende har hatt
mange konsekvenser. For det første har
det stimulert økonomien, og bidratt til
økte inntekter spesielt i utenlandsk valuta.
85
Aluminium er et av de produktene som har skapt mange nye arbeidsplasser på Island de senere
årene. I 2007 åpnet Alcoa Inc. (Aluminium Company of America) denne fabrikken i Fjardaal.
Anlegget kan produsere 940 tonn aluminium pr. dag, og er det nest største til selskapet. Alcoa
er verdens tredje største produsent av aluminium og har virksomheter i 31 land.
Det har vi virkelig behov for etter den
kraftige økonomiske krisen i 2008. For
det andre gir turismen jobb til mange som
ellers ville gått arbeidsledige. Det har vi
også stor glede av. På tross av økte inntekter fra fiskerinæringen, går jo antall fiskere ned som følge av effektivisering og
strukturering. Økt turisme betyr dessuten
større behov for hoteller, restauranter og
fritidsaktiviteter av ulike slag. Også dette
skaper arbeid og nye muligheter.
Men turismen har også sine negative
sider. Aller først vil jeg påstå at det har
oppstått en grådighetskultur i denne
sektoren. På grunn av den lave kursen på
islandske kroner, er prisene på hotellrom
og andre turistrelaterte tjenester nesten
alltid oppgitt i euro, og på samme nivå
som man må betale i EU. Etter at verdien
av islandske kroner nesten ble halvert i
2008, burde Island være et veldig billig
land å reise rundt i. Slik er det altså ikke.
Det er dyrt for turistene, og selvsagt
svindyrt for alle islendinger, som har sine
inntekter i islandske kroner. Unntaket er
kanskje norske turister. Vel vandt med
eget prisnivå, reagerer de sjelden på
prisene hos oss.
Dernest fører den store tilstrømmingen av
turister til at alle hoteller og overnattingssteder er fullbooket. Det er bra for eierne,
men ikke for oss som bor på Island og en
gang i blant er avhengige av hotellrom.
Den tredje, og alvorligste ulempen, er
den økte trafikken i ømfintlige områder.
Myndighetene har på ingen måte klart å
bygge opp nødvendig infrastruktur i takt
med den økte strømmen av turister. De
har heller ikke klart å begrense adgangen
til sårbare naturperler. Resultatet er at
mange av våre mest populære turistmål
er i ferd med å bli helt eller delvis ødelagt.
På dette området har altså myndighetene en jobb å gjøre. Inntektene fra
turismen har økt voldsomt, og det skulle
bare mangle at ikke deler av overskuddet brukes til å vedlikeholde og forbedre
turistattraksjonene. Island har, som alle
vet, en meget sårbar natur. Den trenger
mer beskyttelse enn de fleste turister er
klar over.
Et annet problem med turistene på Island, er rett og slett logistikken. Vår største flyplass ligger i Keflavik på sørvestkysten. Den heter Keflavik internasjonale
lufthavn, og har en terminal som kalles
«Leif Eiriksson Air Terminal» etter en av
våre berømte landsmenn — sikkert nyttig
informasjon for norske lesere. Denne
flyplassen er den eneste i landet som tar
i mot utenlandske rutefly. Resultatet er
at alle turister besøker de attraksjonene
som ligger i en rimelig radius rundt Keflavik. Svært mange av de 800.000 turistene
drar til den «Gyldne sirkel», dvs. Gullfoss,
Geysir og Thingvellir. Og mellom 80 og
90 prosent er innom «The Blue Lagoon»,
riktignok et kunstig badebasseng som tåler denne pågangen. Mye ville bedre seg
om vi hadde flere rullebaner for rutefly fra
utlandet. De finnes, men ikke i hodene til
de som jobber i reisebyråene.
Hvorfor så mange?
Det er sikkert mange grunner til at det
kommer så mange turister. En av de
viktigste er sannsynligvis at velstående
mennesker i Europa allerede har besøkt
de fleste populære reisemål i verden. For
dem er Island noe nytt og ukjent. Det har
også skjedd en rekke oppsiktsvekkende
begivenheter på Island, som har skapt
interesse for landet. Jeg kan f.eks. nevne
møtene mellom Nixon og Pompidou,
Reagan og Gorbatsjov og VM-kampen
i sjakk mellom Bobby Fischer og Boris
Spasskij i 1972. Det hører også med at
myndighetene på Island har jobbet målrettet for å øke antall turister — helt klart
med suksess.
Men den viktigste årsaken er uten
86
Cash, not ash
Vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull skapte voldsom internasjonal oppmerksomhet. Island var på
alles lepper i flere uker. De enorme askeskyene fra vulkanen ble et stort problem for luftfarten
over store deler av Europa.
Selv om vulkanutbruddet i Grimsvann
vekket oppmerksomhet og satte fokus
på Island i 1996, skapte dette bare en
brøkdel av den interessen som fulgte av
vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull, eller
«mountain with another name», som de
sa det på SKY news. Støvet fra dette
utbruddet forstyrret flytrafikken over store
deler av verden, og skapte voldsom
oppmerksomhet. Alle fikk høre om Island.
Rent geologisk var vulkanutbruddet i Eyjafjallajøkull lite. Men støvet fikk altså stor
virkning. Når jeg tenker tilbake, flirer jeg
fortsatt av en karikaturtegning av utbruddet. I 2010 hadde vi en kjempekrangel
med Storbritannia, som forlangte at den
islandske staten skulle betale gjelden til
en bank som hadde gått konkurs. Tegningen viste statsminister Gordon Brown i en
sky av støv (ash) fra Island. Han sa: «It
was cash, not ash we wanted». Svaret fra
hans islandske kollega kom lynkjapt: «I’m
sorry, but we don’t have c in our alfabet».
Mange var bekymret da økonomien
kollapset i 2008. Men takket være turisme
og andre valutaskapende næringer, har vi
kommet bedre ut av krisen enn de fleste
fryktet. Vi er fortsatt ikke på helt trygg
grunn, og for egen del skulle jeg ønske
at regjeringen så på dagens økonomiske
situasjon med litt mer realistiske øyne.
Rett nok gir turismen både valutainntekter
og jobber. Men hvis vi skal ha den som
viktig næring i fremtiden, må vi styrke
infrastrukturen og lære oss turistfaget
bedre. Heldigvis er det fortsatt landbruket
og fiskerinæringen som har størst politisk
innflytelse. Mye har forandret seg. Men
ikke det!
tvil vår fantastiske natur og de mange
spennende naturfenomenene. Ett av
dem er vulkanutbruddet i Grimsvann i
isbreen Vatnajøkull i 1996, et svært kjent
vulkanområde. Journalister kom fra hele
verden for å filme flommen av smeltet isvann. Men de måtte vente lenge. Vulkanutbruddet varte i tre uker før vannet kom.
Og da kom det skikkelig! Bruer og veier
ble totalt ødelagt. De journalistene som
satt og ventet, hadde lite annet å gjøre
enn å filme rundt omkring og rapportere
hjem fra Island. Det resulterte f.eks. i at
tysk TV den påfølgende vinteren hadde
flere innslag fra Island enn noen gang før.
Det eneste stedet utenlandske rutefly lander
på Island, er på Keflavik lufthavn. Det
betyr at mye av turismen også er knyttet til
områdene sørvest på Island, skriver Petur
Bjarnason. Han er ikke udelt begeistret over
det stadig økende antallet turister til landet.
87
Photo: Harald D. Valderhaug
Klasse for BrønnBåter
fra Konsept til operasjon
DNV GL tjenester til Havbruksnæringen
DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av
ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet
står i fokus.
I fiskeri og havbruksnæringen er uforutsigbarhet og og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan
DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet.
Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Sverige, Skottland, Chile, USA,
Canada, Grønland og Danmark.
Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester
www.dnvgl.no
SAFER, SMARTER, GREENER
«Harvest» er den ringnotbåten i Norge som har strukturert mest. Hele 280 basistonn har Hardhaus-rederiet kjøpt til båten. Samtlige av disse
faller tilbake til staten 31. desember 2032. Om de fordeles i ringnotgruppa etter grunnkvote, vil «Harvest» bare få tilbake 89 basistonn. Det blir
med andre ord en kostbar dag for eierne! Men det er heldigvis lenge til.
Mot 850 basistonn i ringnot
Det krangles så bustene fyker. Fiskarlaget blir
beskyldt for å være udemokratisk og i lomma på
storredere som bare er ute etter å mele egen kake.
Strukturdebatt er i sannhet komplisert. Nå ligger alt til rette for å øke maksgrensen for antall
basistonn i ringnot fra 650 til 850 tonn. Vi tror det
vil skje i løpet av våren 2015, ja kanskje allerede
i høst. Dette vil øke forskjellene i ringnotflåten,
og komplisere innføringen av ressursskatt. Lønnsomheten i ringnot har vært svært god de siste
10-15 årene. Øker man taket til 850 basistonn, vil
inntjeningen bli enda bedre. Da rykker innføringen av skatt på ressursrenten ubønnhørlig nærmere. Det er baksiden av medaljen.
Strukturdebatten har pågått i
fiskeflåten siden deltakerloven
ble vedtatt i 1972 og en rekke
fiskerier ble konsesjonsbelagte. En av de flåtegruppene
som har strukturert mest, er
ringnotflåten. På det meste
hadde vi over 400 snurpere i
Norge. I dag er det 79 aktive
ringnottillatelser fordelt på 75
skrog. Fire skrog er passive —
«Kvannøy Sr», «Torbas», «M.
Ytterstad» og «Haugagut».
Alle vil være tilbake med nye
båter i løpet av 2015.
Denne strukturprosessen har foregått siden tidlig
på 1960-tallet, da Statens
Fiskarbank etablerte de første
kondemneringsordningene.
Fra 1960 til 1993, da kondemneringsstøtten ble avviklet,
brukte staten 592 millioner
kroner på å ta ut 393 havfiskefartøy. Tilsvarende tall for
kystflåten var 514 millioner og
2.843 båter.
Siden 1993 har staten
overlatt til næringen selv å
finansiere strukturering. I 1996
fikk vi den første strukturordningen i ringnot som åpnet
for kjøp og salg av kvoter. Det
ble innført en øvre grense
på 650 basistonn pr. fartøy,
og strukturkvotene hadde en
levealder på 13 år. I 2005 etablerte Svein Ludvigsen en ny
ordning med «evigvarende»
strukturkvoter. De rødgrønne
var imot, og noe av det første
Helga Pedersen gjorde da hun
overtok som fiskeriminister
høsten 2005, var å «fryse»
alle strukturordninger i på-
vente av en ny strukturpolitikk.
Denne ble ferdig i 2007. Fra
og med sommeren 2007 fikk
alle eksisterende strukturkvoter en levealder på 25 år, altså
frem til utløpet av 2032. Nye
strukturkvoter fikk en levealder
på 20 år. Denne ordningen
gjelder fortsatt.
Mot skatt på
ressursrenten
I ringnotflåten har det lenge
pågått en diskusjon om å heve
makstaket for antall basistonn. I 2011 førte dette til en
splittelse av Fiskebåtredernes
Forbund, og Pelagisk Forening så dagens lys. Her finner
vi i dag mange av dem som
er imot å heve taket. Fiskebåt
har på sin side diskutert seg
frem til et forslag om å øke
grensen fra 650 til 850 tonn —
89
I alt er det 41.768 basistonn
i ringnotflåten. 8.115 tonn er
strukturkvoter, dvs. 19,4 prosent.
Disse er fordelt på 57 fartøyer,
dvs. 142 tonn i snitt på hver.
Fiskerne ombord tjener med
andre ord svært gode penger på
at rederiene har strukturert.
Tabell 1: Ringnot uten strukturkvoter. Antall tonn i grunnkvoter.
Fylke
Rederi
Hordaland
Drønen Havfiske AS
Møre og Romsdal
Herøybas AS
Hordaland
PR Johrema DA
Hordaland
Østerfjord AS
Hordaland
A. Gullaksen & Sønner AS
Møre og Romsdal
Leinebjørn AS
Hordaland
Drønen Havfiske AS
Hordaland
Elisabeth AS
Møre og Romsdal
Inger Hildur AS
Sogn og Fjordane
Vestfart AS
Nordland
Andreassens Rederi Ans
Hordaland
Havglans AS
Rogaland
K. Roaldsen Fiskebåtr. AS Nordland
Dønna Utvikling AS
Finnmark
Bjarne Nilsen AS
Sogn og Fjordane
Torbas AS
Troms
Harmoni AS
Møre og Romsdal
P/R Stormfuglen Rederi
Møre og Romsdal
Havsnurp AS
Nordland
Norafjell AS
Rogaland
Vea AS
Møre og Romsdal
Brødrene Holm AS
Fartøy
GrunnStrukturTotal
Haugagut
500
0
500
Herøy
500
0
500
Vestviking
464
0
464
Østerbris 2
461
0
461
Fonnes
450
0
450
Leinebjørn
450
0
450
Storeknut
443
0
443
Elisabeth H
441
0
441
Inger Hildur
408
0
408
Vestfart
407
0
407
Nordfisk
405
0
405
Havglans
399
0
399
Roaldsen
390
0
390
Tromsbas
380
0
380
Bjarne Nilsen
370
0
370
Torbas
370
0
370
Harmoni
360
0
360
Stormfuglen
318
0
318
Havsnurp
310
0
310
Norafjell
310
0
310
Vea
310
0
310
Dyrnesvåg
256
0
256
SUM
8.701
08.701
SNITT
396
0396
Tabell 2: Ringnot med strukturkvoter. Antall tonn i grunn- og
strukturkvoter.
Fylke
Hordaland
Nordland
Møre og Romsdal
Nordland
Nordland
Hordaland
Hordaland
Møre og Romsdal
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
90
Rederi
Hardhaus AS
Rødholmen AS
Rogne AS
Dønna Havfiske AS
Selvåg Senior AS
Libas AS
Br.Birkeland Fiskebåtr. AS
Herøyhav AS
Østerbris AS
Smaragd AS
Nyholmen AS
Trønderbas AS
Fartøy
Grunn Struktur Total
Harvest
370
280
650
Rødholmen 403
247
650
Rogne
418
232
650
Åkerøy
430
220
650
Selvåg Senior 431
219
650
Liafjord
433
217
650
Birkeland
434
216
650
Herøyhav
444
206
650
Østerbris
450
200
650
Smaragd
450
200
650
Kvannøy
450
200
650
Trønderbas
450
200
650
et forslag som tidligere i år ble
oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og som nå har
vært ute på høring. Landsstyret i Norges Fiskarlag støtter
forslaget. Det er derfor ingen
dristig spådom at Elisabeth
Aspaker vil følge rådet fra Fiskebåt. Om ikke lenge kommer
altså forskriftsendringen som
åpner for 850 basistonn.
Vi har til en viss grad forståelse for dem som er imot. De
økonomiske resultatene i ringnotflåten de siste 8-10 årene
skriker ikke akkurat etter mer
strukturering. På den annen
side er det ikke god samfunnsøkonomi å ha kostbare båter
liggende uvirksomme ved kai i
månedsvis, og sildekvotene er
på vei ned — ikke opp. Ved å
øke taket for antall basistonn
til 850, beveger man seg også
nærmere skatt på ressursrenten. Da vil de som ikke har
strukturert få problemer. Det
er jo vanskelig å se for seg en
situasjon der bare fullstrukturerte ringnotbåter skal betale
ressursskatt. Det må alle —
også de med 3-400 basistonn
som ikke har strukturert, og
som har et vesentlig dårligere
fangstgrunnlag enn de med
maks antall basistonn. Ved
å øke grensen til 850 tonn vil
man altså øke forskjellene
i ringnotflåten, noe som vil
skape problemer den dagen
ressursskatten kommer.
70 millioner i
verdioverføring
I tabellene 1 og 2 har vi sett
nærmere på struktureringen i
ringnotflåten. Tabell 1 viser de
22 båtene som ikke har strukturert, rangert etter størrelsen
på grunnkvotene. Ni av båtene
er medlemmer av Pelagisk
Forening.
Disse 22 båtene disponerer
8.701 basistonn i grunnkvote,
dvs. 396 tonn i gjennomsnitt
pr. båt. De 57 båtene i tabell
2 som har strukturert, har til
sammenligning en gjennomsnittlig grunnkvote på 438
basistonn. 26 av båtene er
fullstrukturerte. De som struk
turerer har altså noe større
grunnkvoter enn de som ikke
gjør det. Til sammen har de 57
båtene i tabell 2 8.115 tonn
i strukturkvoter. Hver båt har
i snitt kjøpt 142 basistonn.
Om disse 8.115 tonnene ble
inndratt i dag, og fordelt på
hele ringnotflåten i henhold
til hver båts grunnkvote, ville
det gjennomsnittlige antallet
basistonn for båter som ikke
har strukturert øke fra 396 til
491 tonn. Fangstgrunnlaget
for disse båtene vil altså øke
med 24 prosent. De 57 båtene
som har strukturert ville få en
tilsvarende prosentvis økning
av sine grunnkvoter, dvs. fra
438 til 544 tonn. Totalt ville
de likevel miste 36 basistonn.
Med dagens priser pr. basistonn i ringnotflåten, snakker vi med andre ord om en
verdioverføring fra de som har
strukturert til de som ikke har
det, på nesten 70 millioner
kroner pr. fartøy.
Nå er imidlertid ikke staten
juridisk forpliktet til å refordele
utgåtte strukturkvoter til den
flåtegruppen de kommer fra.
Det viser blant annet Volstaddommen. I Norges Fiskarlag
og Fiskebåt vil man helt sikkert mene det motsatte, og
hevde at strukturordningene
ble til ved et kompromiss mellom myndigheter og næring,
og under den klokkeklare
forutsetning at kvotene skal
gå tilbake til de gruppene
de kommer fra. Men denne
diskusjonen får man eventuelt
ta når tiden kommer. Hvordan
kvotene skal falle tilbake, har
det vært snakket lite om. Det
eneste vi finner om dette, er
følgende avsnitt i innstillingen
til Stortingets næringskomite til
strukturmeldingen i 2007. Her
står det i kapittel 5.2.:
«Flertallet vil for øvrig
påpeke at omfordelingen av
strukturkvoter innad i ringnotgruppen, etter utløpet av tidsbegrensningen, kan komme til
Fylke
Rederi
Nordland
Nyholmen AS
Møre og Romsdal
Havskjer AS
Hordaland
AS Knester
Sør-Trøndelag
Peter Hepsø Rederi AS
Møre og Romsdal
Fiskeskjer AS
Møre og Romsdal
Gunnar Langva AS
Møre og Romsdal
Strand Senior AS
Hordaland
Gerda Marie AS
Hordaland
Libas AS
Nordland
Rødholmen AS
Hordaland
Talbor AS
Hordaland
Hardhaus AS
Møre og Romsdal
Kings Bay AS
Møre og Romsdal
Eros AS
Hordaland
K. Halstensen AS
Hordaland
K. Halstensen AS
Hordaland
Gardar AS
Hordaland
H. Østervold AS
Møre og Romsdal
Teigenes AS
Sogn og Fjordane
Torbas AS
Sør-Trøndelag
Ervik & Sønner, Kolbjørn Hordaland
Hargun Havfiske AS
Møre og Romsdal
Ervik & Sævik AS
Hordaland
Endre Dyrøy AS
Hordaland
Ryggefjord AS
Hordaland
Ryggefjord AS
Hordaland
Dales Rederi AS
Hordaland
Krossfjord AS
Hordaland
Vendla AS
Møre og Romsdal
Sæbjørn AS
Finnmark
Silfaks Fiskebåtrederi AS
Hordaland
Brennholm AS
Møre og Romsdal
Havskår AS
Møre og Romsdal
Teigebris AS
Hordaland
Havdrøn AS
Møre og Romsdal
Nybo Holding AS
Hordaland
Skårungen AS
Sogn og Fjordane
Fiskebas AS
Hordaland
Manon AS
Møre og Romsdal
Havstål AS
Troms
Regina Fisk AS
Troms
Odd Lundberg AS
Hordaland
Liagrunn AS
Nordland
Ketlin AS
Nordland
Straumberg AS
Fartøy
Grunn Struktur Total
Kvannøy Senior 451
199
650
Havskjer
453
197
650
Knester
462
189
650
Rav
468
182
650
Fiskeskjer
470
180
650
Gunnar Langva 470
180
650
Strand Senior 470
180
650
Gerda Marie
492
158
650
Libas
494
156
650
M.Ytterstad
495
155
650
Talbor
500
150
650
Hardhaus
500
150
650
Kings Bay
500
150
650
Eros
500
150
650
Manon
500
141
641
Slaaterøy
420
221
641
Gardar
470
170
640
H.Østervold
500
119
619
Teigenes
499
106
604
Gambler
489
113
602
Svanhaug Elise 410
185
595
Hargun
450
130
580
Christina E
458
113
571
Endre Dyrøy
460
107
567
Norderveg
448
110
558
Nordervon
473
69
542
Røttingøy
405
135
540
Krossfjord
389
146
535
Vendla
450
85
535
Sæbjørn
445
76
521
Ingrid Majala
410
108
518
Brennholm
450
59
509
Havfisk
450
59
509
Sjøbris
393
116
509
Havdrøn
398
110
508
Nybo
414
91
505
Malene S
400
101
501
Fiskebas
392
85
477
Siglar
409
62
471
Havstål
431
17
448
Frantsen Junior 364
50
414
Odd Lundberg 361
52
413
Liagrunn
316
71
387
Ketlin
320
60
380
Straumberg
290
36
326
SUM:
24.952
8.115 33.067
SNITT
438 142580
å gi som resultat forholdsvis
store relative forskjeller i kvotegrunnlag i en gruppe som
ellers er rimelig homogen.
Dette kan være uheldig, og
Om «taket» for basistonn øker
fra 650 til 850 tonn, slik Fiskebåt
ønsker og vi tror, vil antall
ringnotbåter gå ned med 10-12,
spår Audun Maråk. Om flåten
strukturerer fullt ut vil det bare
være plass til 61 båter. (Foto:
Torbjørn Rasmussen)
flertallet vil derfor be regjer
ingen vurdere justeringer
i basiskvotene når den tid
kommer. Siktemålet med en
slik justering må være å jevne
ut forskjellene mellom fartøyene i gruppen, i samråd med
næringens organisasjoner.»
Dersom målet er å «jevne
ut forskjeller», kan man ikke
fordele strukturkvotene ut fra
fartøyenes grunnkvoter. Da
opprettholder man jo forskjellene. Det er altså ikke gitt at
vårt regnestykke over er riktig.
91
358 basistonn leveres tilbake,
ved utgangen av 2027 1.537
tonn og ved utgangen av 2032
6.220 tonn. Det er altså lenge
å vente for dem som ikke har
strukturert.
Fra 79 til 61 båter
Av de ringnotfartøyene som ikke har strukturert, har «Haugagut» den største grunnkvoten — 500 basistonn.
I øyeblikket bygger rederiet nye båt, og i år fiskes kvotene til «Haugagut» av «Storeknut» (bildet).
Kanskje vil snittkvotene for
fartøyer som ikke har strukturert øke til godt over 500
basistonn, dersom regjeringen
bevisst bruker strukturkvotene
til å utjevne forskjellene. Da
kan det bli snakk om både
80 og 90 millioner kroner i
92
gjennomsnittlig verdioverføring
pr. båt fra de som har strukturert til de som ikke har det.
Men det får være nok spekulasjoner.
Faktum er nemlig, at de aller fleste strukturkvotene først
faller tilbake i 2032. På vår
forespørsel har Fiskeridirektoratet vært vennlig nok til å
lage en oversikt over hvordan
disse kvotene faller tilbake til
staten. Det er kun tre datoer
for tilbakefall — 31/12 2026,
31/12 2027 og 31/12 2032.
Ved utgangen av 2026 skal
Som tabellene viser er det
fortsatt et godt stykke igjen til
ringnotflåten er fullstrukturert
i forhold til dagens kvotetak.
I snitt har de 79 fartøyene
en basiskvote på 529 tonn.
Det tilsvarer en «struktureringsgrad» på 81,4 prosent.
Dersom taket økes til 850 tonn
og vi forutsetter at flåten over
noen år tilpasser seg som i
dag, vil gjennomsnittlig antall
basistonn øke til 692. Da vil
det være plass til 61 fartøyer.
Vi skal ikke spå utviklingen.
Kanskje er det rimelig å anta
at struktureringsgraden ikke
vil bli like høy med 850 tonn i
kvotetak som med 650. Adm.
direktør Audun Maråk i Fiskebåt tror det. Han spår at 10-12
båter vil bli borte som følge av
å øke taket til 850 tonn.
Den som lever får se!
Stolt og rank representant for norsk oppdrettslaks som er frosset inn på brett fra Termoplast AS. Et av de viktigste poengene er at buken faktisk er
åpen for innsyn. Og at både rygg og ryggfinner er like fine siden man ikke risikerer at de fryser fast i brettet. (Foto: Termoplast)
Snur opp ned på
lakseinnfrysningen
Småbedriften Termoplast AS på
Sunnmøre har utviklet laksebrett som løfter kvaliteten på
frossenlaksen fra norske produsenter. Ved at den nysløyde
fisken legges på spesialformede
sadler før innfrysning, sikrer
man at blodvannet renner ut.
Russisk import-nei gjør Termoplast-løsningen mer aktuell enn
noen gang.
Ved første øyekast — og uten å vite noe
på forhånd — er det umulig å skjønne
hva det bulkete plastbrettet Svein Fylling holder frem, skal brukes til. Vi har
tatt turen til Termoplast i Skodje øst for
Ålesund. Innenfor grensene til sunnmørskommunen er det en rekke underleverandører til fiskerinæringen. Dagen
før vi la ut på tur, ble det kjent at Peter
Stette AS har fusjonert med Optimar.
Termoplast midt i Skodje er en del av
dette bildet, skjønt en betydelig mindre
bedrift. Selskapet har tre mann til å
betjene den tunge maskinparken og de
varierte ordrene. Stadig flere kommer
fra laksenæringen, og det er nettopp
det hvite plastbrettet de er ute etter. De
nevnte forhøyningene er jevnt fordelt på
brettet, og når Fylling begynner å snakke
om innfrysning av laks og ørret, begynner lyset å gå opp for oss.
— Ved innfrysningen har det vært
vanlig å legge de sløyde lakseryggene
ned i et bølgebrett. Dette medfører at
blodvann samler seg i buken og i bunnen
av brettet. Det siste kan føre til at fisken
lett fryser fast og skades når den fjernes
fra brettet, forteller bedriftslederen og
oppfinneren på Skodje. Det har tatt litt tid
å komme frem til produktet han holder
i hendene. Tanken om at laksen kunne
snus var han egentlig ikke først med,
men gjennom utpønskning og utprøving
gjennom flere år, kom han frem til løsninger som faktisk fungerte. En variant er i
full sving lengst øst i Russland. For noen
år siden leverte Optimar slaktelinje for
innfrysning av sockeye-laks til et kjempemessig anlegg på Kamtsjatka. Med på
ferden fulgte to tusen brett fra Termo
93
Gründer og oppfinner Svein Fylling
holder frem brettet som snur opp ned på
innfrysningen av laks og ørret. Brettene
formstøpes i egen bedrift på Skodje på
Sunnmøre. (Foto: HMS)
plast; en variant som ligger ved siden av
den hvite vi nettopp har blitt vist.
— Dette er gjerne mindre fisk, som
fryses inn uten hode og som legges
andføttes i brettet, forklarer Termoplastsjefen. Det grå materialet er spesialplast
som gjør at fisken slipper lett og ikke
setter seg fast.
Åpen buk
Det nye innfrysningsbrettet fra Termoplast
er skreddersydd for norsk oppdrettsindustri, og passer for laks og ørret mellom
4,5 og 12 kg. Men Termoplast har også
brett for mindre fisk fra 1-5 kg. Hver laks
har sadel til buken, grop til sporden og list
foran til å hvile hodet på. Selve sadelen
er bølgeformet så buken skal slippe lett
etter innfrysning. I tillegg til at blodvannet
renner ut, sikrer brettet fri luftgjennomstrømming og følgelig hurtigere innfrysing
av fisken. Fisken beholder sin opprinne-
Svein Fylling etablerte Termoplast AS da han
var 51. Nå er han 74, men gir seg ikke og har
nye patenter og innovasjoner klare. (Foto:
HMS)
94
lige form etter innfrysningen og har da en
bukåpning på ca. 3,5 centimeter.
— Ved andre innfrysningsmetoder
ender man ofte med lukket og utilgjengelig buk. Ved hjelp av sadlene på våre brett
blir den åpen slik at japanere og andre
kvalitetsbevisste kunder kan inspisere og
se at alt er som det skal, sier Fylling. Et
siste punkt i den patentsøkte designen
er firkanttapper som gjør brettene lette å
stable. Produksjonen av brettene skjer i
egne lokaler ved hjelp av aluminiumsformer, varme og vakuum.
Sordiner og fisketrucker
74-åringen på Skodje er blant dem som
kvalifiserer til å kalles Petter Smart. Da
han var 51 år, etablerte han Termoplast.
Det første produktet var faktisk stativer
for sordiner (klangdempere) til messinginstrumenter. Norske korps er viktigste
kundegruppe her, men Termoplast
leverer sordinstativer til hele verden og
har blant annet BBC-filharmonien på
kundelisten. Mer aktuelt for våre lesere
er nok beskyttelsesdekslene Termoplast
har lagd for fisketrucker utsatt for salt.
Nylig utviklet han også en egen hendig
fiskekasse med lokk + sløyebrett for
fritidsfiske. Akkurat nå er det likevel innfrysningsbrettene som er aller mest aktuelt. For et par år siden kjøpte SalMar på
Frøya flere hundre brett for innfrysning
av stor laks. Nå jobber Termoplast med
et større anlegg nordpå via samarbeidspartner Gurskøy AS. Sveisespesialisten
Alt på ett brett. Det blir hverken sprell eller
overraskelser dersom laksen fryses inn
på Termoplast-brettene. Skodje-bedriften
samarbeider med Gurskøy AS, som leverer
frysereoler. (Foto: Termoplast)
på Gurskøya leverer frysereoler som er
spesialtilpasset Termoplast-brettene.
— Nå merker vi økt interesse. Det
meste av den norske laksen har jo blitt
sendt ut som fersk og iset, men etter
at russerne stoppet importen, er det
mer aktuelt å fryse. Da har vi den beste
løsningen. Våre brett gir en kvalitetsforbedring som faktisk gir utslag i pris,
avslutter daglig leder i Termoplast AS,
Svein Fylling.
95
Alsace verdt
å smake på!
Vin fra Alsace har i de
senere årene kommet litt
i bakgrunnen for hvitviner
fra Østerrike og bølgen av
nye, tørre kvalitetsviner fra
Tyskland. Alsace ligger helt
nord i Frankrike, på grensen
mot Tyskland. Det er faktisk
et av de mest solrike områdene i Frankrike takket være
Vosgnes-fjellene som sperrer
for skyene fra vest. Her finner
man en kultur og mattradisjon som henter det beste fra
begge land. Vinen er tysk i
druevalg og fransk i stil; typisk
«aromatiske» med blomster,
fersken og et fruktig tilsnitt
som i Tyskland, men med
større fylde og tørrere smak.
Med lite bruk av fat, beholder
vinene en syrlig friskhet som
balanserer den litt fruktige
smaken fra druene. De beste
vinene lagrer i flere ti-år, og utvikler en unik kombinasjon av
finesse og viskositet. Alsace
vinene er kraftige og derfor
ofte lettere å kombinere med
mat for oss nordmenn.
Den amerikanske vinkritikeren Robert Parker skapte på
80-tallet en trend for sent høstede og «overmodne» druer
som gjorde Bordeaux-vinene
mørkere og mer «umiddelbare» som unge. Denne
«bølgen» slo også an i Alsace.
Dessverre tålte ikke vinene
i nord overmodne druer like
godt, og mange av de beste
vinene ble plumpe. 30 år etter
ser vi at trenden er i ferd med
å snu. Det siste året har vi
kost oss med perler fra 2008
og 2010. Vi har testet et større
utvalg av polets Alsace viner.
Årgangene 2011 og 2012 er
dessverre vanskelige vinår i
Alsace, men det finnes gode
flasker som er verdt å prøve.
Som i Tyskland — og i motsetning til resten av Frankrike,
står druens navn på etiketten
i Alsace. Riesling ansees som
96
den «beste» og kan gi høy
aromakonsentrasjon og rikelig
med friskhet. Frukten er saftig
og minner om moden frukt.
Viner fra de beste vinmarkene gir et elegant og distinkt
mineralpreg. De enklere
vinene har middels smaksintensitet og høy friskhet, som
er ideelt til reker eller laks. De
fyldigere og mer komplekse
passer bedre til mer smaksrik
mat som krabbe, fisk med fet
smørsaus, spekeskinke, ribbe
eller grillet svin.
En annen «stor» drue fra
Alsace er «Tokay Pinot Gris»,
som minner mer om hvit
Burgunder på grunn av sin
store fylde og rundere, mindre
fruktdrevne smak. Vinene er
ikke så syrlige som Riesling.
De kan smake fersken og
krydder — noen sier røyk, og
har gjerne noe lakrisaktig i
ettersmaken. Bruksområdet
er som en enklere Burgunder.
Vinene passer godt til krabbe,
kylling, svin og fisk. Mer fruktdrevne varianter passer bra til
kinesisk mat.
Pinot Blance er en enklere
og litt mer nøytral variant av
Pinot Gris, og passer gjerne
med salater og på varme dager. Hvis man får tak i en tørr
Muscat-vin fra Alsace, skal
man sporenstreks lage hvite
asparges med Hollandaisesaus. Til slutt må vi nevne
Gewurtztraminer, som ofte er
svært fruktig. Vinen har intens
krydret, lett søtlig duft som kan
minne om roser! Snadder, når
laget på en elegant måte!
Cremant d’Alsace, Brut,
Alsace i Frankrike. Drue:
Chardonay, Pinot Noir og
Pinot Blanc. Produsent:
Gustav Lorentz. Importør:
Interbrands Norway AS
(#5540901BU). Pris: Kr. 165,(84 poeng).
Det lages en del musserende
vin i Alsace. Metoden er den
samme som i Champagne,
men for å få nok friskhet
høstes druene tidligere enn
for annen Alsace-vin. Lett
grønnlig skjær i denne lyse
vinen. Ganske nøytral frukt
i nesen, litt sødme i retning
friske grønne epler. Samme
smak som nese: frisk, ren,
«rensende», eplekjerne og en
liten touch av fruktsødme. God
ettersmak som er forfriskende
og slank.
Gentil Hugel 2013, Alsace i Frankrike. Drue:
PG+R+Gew+Muscat. Produsent: Hugel. Importør:
Haugen Gruppen
(#3453301K3). Pris:
Kr. 125,- (84 poeng)
Grønnlig farge.
Nese i retning eksotiske frukter og
ananas, men lukter friskt og godt
med noe kryder
fra Muscatdruen. Munnen
har avdempet
blomster, frukter, flott fylde,
balanserende
og rensende syre og kledelig
sødme. En allround matvin
og kongen av koldtbord! Et av
polets beste og mest stabile
hvitvinskjøp.
Les Natures 2011, Alsace
i Frankrike. Drue: Pinot
Blanc. Produsent: JB
Adam. Importør: Nofra AS
(#477501BU). Pris: Kr. 160,(83 poeng).
Generelt dufter Pinot Blanc
mer utpreget av hvit fersken,
og er «bløtere» og slankere
enn Pinot Gris. Denne vinen har en frisk, fin og slank
fruktighet med gule frukter,
plomme og aprikos. I munnen er vinen slankere med en
«kjølig» struktur og lett syrlig
avgang med en lett sødme.
Prøv til salater eller som
aperitiff.
Lerchenberg 2011, Alsace i
Frankrike. Drue: Pinot Gris.
Produsent: Marc Kreyderweise. Importør: Engelstad
(#561201BU). Pris: Kr. 175,(86 poeng).
Gul farge som kanskje
skyldes lav svovling. Umiddelbart litt «tung» på nesen, i
alle fall fat, «fedme» og fylde!
Kreyderweise lager knusktørre viner, som denne også
er! Ganske stilig i munnen og
med god balanse tross fylden.
Hvite blomster. Ganske rik og
fet vin med en anelse bitterhet
i avgangen. Passer glimrende
til smørsaus og kylling, og er
en flott vin for årgangen!
Selection Vielles Vignes
2009, Alsace i Frankrike, Drue: Riesling.
Produsent: Trimbach. Importør:
Stenberg & Blom
(#507001BU).
Pris: Kr. 225,- (87
poeng)
Fargen er
gulgrønn. Typisk
duft av moden Riesling;
oljeaktig nese
med epler
og mineral.
Slank og stram
nese typisk for
Trimbach. Smaken er utviklet
og knusk tørr, med en lang,
mineralsk ettersmak. Dette er
en vin som krever mat, gjerne
lyst kjøtt eller fisk med fete
sauser.
Le Fromentau 2010. Alsace i
Frankrike. Drue: Pinot
Gris. Produsent:
Josmeyer. Importør: Blend Wines
AS (#9746401BU).
Pris. Kr. 233,- (89
poeng).
Josmeyer
er en ledende
produsent av
økologiske og
biodynamiske
viner. 100
prosent natur
på flaske
her! Gulig
farge. Fyldig
og kraftig duft med
saftig fruktighet i forhold til
Burgund. Solid munnfull og
moden vinstil, flott stramhet
og eleganse. Litt fruktsteiner.
Rikere og fyldigere smak med
«bit». Flott kompleksitet, spennende. Glimrende matvin —
løp og kjøp!!
Cuvee Frederic Emile 2007,
Alsace i Frankrike. Drue:
Riesling. Produsent: Trimbach. Importør: Stenberg
& Blom (#789501BU).
Pris: Kr. 365,- (90
poeng).
En av Frankrikes
mer kjente hvitviner
og konsistent helt
på toppnivå av
Alsace-vin. En litt
«mager» årgang
gir en lett syrlig
og elegant vin
i utviklet stil,
med petrolium,
skogbunn, sopp,
eplekjerne og
mineral. Knusk
tørr stil. Hvite steinfrukter kommer til i smaken! Glimrende til kylling eller svinekjøtt
med sopp!
Månedens vin
Riesling Trocken 2012, Pfalz i Tyskland. Drue:
Riesling. Produsent: Reichsrat von Buhl. Importør:
Grapevine AS (#2097201). Pris: Kr. 120,- (80
poeng)
Ironisk nok ender vi opp med å anbefale
en tysk Riesling til krabbe i en artikkel om
Alsace-viner. Kanskje fordi vi ikke fant
en enkel nok Alsace-vin denne gangen?
For enkelthet og friskhet er stikkord for
en glimrende match mellom rent krabbekjøtt, sitron, majones og loff og en
enkel, rensende hvitvin. Vi redder oss
også litt inn ettersom Rheinpfalz grenser til Alsace i nord, og er den tyske
regionen som ligner mest smaksmessig. Von Buhl er en anerkjent produsent i Pfalz, og har her laget en enkel
vin med lett duft av blomster, litt fruktsødme og noe eple. Ung, enkel og slank kropp, men frisk.
Passer perfekt til krabbekjøttet uten å overdøve smaken.
Vinens friskhet renser ganen!
Sjømatnæringens
kompetansepartner
Våre advokater forstår dine utfordringer og kjenner din bransje. Vi er
sjømatnæringenes mest kompetente rådgiver i møte med direktorater,
departementer og politiske beslutningstakere.
Vi ønsker å være din viktigste rådgiver. Derfor har vi også utviklet en
nyhets- og diskusjonsblogg om fiskeri og havbruk – www.fiskejuss.no
WWW.STEENSTRUP.NO
Norsk Fiskerinæring_185x130_okt2014.indd 1
OSLO
TØNSBERG
BERGEN
ÅLESUND
TRONDHEIM
TROMSØ
07.10.2014 09:16:39
97
Investaetrninægreirngien
sjøm
ved Therese Tande
Siden forrige utgave
av «Norsk Fiskerinæring» har
redaksjonen diskutert hva slags
stoff vi skal presentere i vår nye
spalte om investeringer i sjømatnæringen. For å avgrense bør sakene som omtales helst omfatte
investeringer på noen millioner
kroner. Men vi har ikke satt noen
endelig nedre grense. Alt som er
interessant er av interesse, for å
si det slik.
I denne andre utgaven av
«Investeringer i sjømatnæringen» beveger vi oss fra nord til
sør, og fra laks til reker. Cermaq
ASA og Nova Sea AS kan fortelle
om fire spennende prosjekter i
Nordland. Ett omhandler Norges
første lukkede sjøanlegg i full
kommersiell drift — AkvaDome
utenfor Hamarøy. De tre andre
er det nye filetanlegget til Nova
Sea på Lovund, EcoNet-nøtene
til Cermaq i Steigen og Helgeland
Smolt AS, som skal levere sin
første smolt i 2017. I sør får vi
høre om reketråleren «Caprice»
som ble døpt i Egersund i midten
av september. Dessverre har vi
ikke mer å melde på fartøysiden
denne gang. De båtene som etter
planen skulle leveres i september
og oktober er alle forsinket fra
verftet.
Vi prøver etter beste evne å
plukke opp investeringsprosjekter
som fortjener omtale i «Norsk
Fiskerinæring». Om noen av
leserne kan bidra med gode tips,
er vi svært takknemlige.
98
Cermaq ASA er første lakseprodusent i Norge som tar i bruk EcoNet-nøtene til AKVA group.
Konseptet ble først testet over ett år i et av merdanleggene på lokaliteten i Steigen i Nordland.
I juli fikk de øvrige syv merdanleggene også EcoNet-drakt. Prisen var 14,5 millioner kroner.
(Foto: AKVA group)
Første storskala EcoNet i Norge
I to år har
Cermaq og
AKVA group
samarbeidet
om testing og
videreutvikling
av et nytt
merdkonsept.
Nylig valgte
Cermaq å in
stallere Polarcircel EcoNet
i storskala på
sin lokalitet i
Steigen i Nordland. På prislappen sto det
14,5 millioner
kroner.
Testingen av anlegget startet
sommeren 2013 i forbindelse
med utsettet av 1. generasjon
laks. Som første lakseprodusent i Norge tok Cermaq
i bruk EcoNet på en av de
åtte merdanleggene på loka
liteten i Steigen. Ved utsettet
av 2. generasjon i juli i år ble
EcoNet-nøtene også installert i de øvrige syv merdene.
Cermaqs regiondirektør i
Nordland, Snorre Jonassen,
forteller hvorfor:
— Det første driftsåret
med EcoNet ga oss like gode
biologiske resultater som med
de tradisjonelle nøtene. Men
de økonomiske og miljøvennlige gevinstene var større.
EcoNet-nøtene krever langt
mindre manuelt arbeid som
følge av stivere konstruksjon.
De er dessuten sertifisert til å
stå i sjøen i 14 år før de må
skiftes. Tradisjonelle nøter er
langt mer krevende å vedlikeholde. De er bare sertifisert
for en generasjon, før de må
demonteres og renses, forteller han.
Totalt i verden er det i dag
ca. 150 storskala EcoNet-
nøter i bruk av selskaper som
Tassal Group i Tasmania,
Grieg Seafood Hjaltland på
Shetland og Fega Group i
Indonesia. I tillegg er EcoNet
i utstrakt bruk i Japan. I
Norge har EcoNet blitt testet
i oppdrett av torsk. Nå prøver
altså Cermaq seg på laks.
Av leverandøren AKVA group
får vi vite at EcoNet-systemet
er laget av PET monofilament, som har en hard og
glatt overflate. Det gir lav
vannmotstand sammenlignet
med nøter laget av fibernot
eller multifilament. Den glatte
overflaten gjør notvaskingen
i sjø mer effektiv. Materialet
er også langt sterkere, og
så godt som umulig å slite.
Nettingpanelet er termoformet
i strikkemaskinen slik at maskene og notveggene forblir
stive og maksimalt utspilt.
Selv i sterk strøm unngår man
deformering av notmaskene,
og man får 70-75 prosent
lavere vekt på bunnringen
enn ved bruk av tradisjonelle nøter. Gnag og brudd på
maskene er nærmest historie.
I Steigen har de åtte EcoNet-
Investeringer
i sjømatnæringen
anleggene til Cermaq en
omkrets på 160 meter og en
dybde på 34 meter.
— Det er selvfølgelig svært
positivt at EcoNet-systemet
ikke krever mer enn vask og
lett vedlikehold mens nøtene
står i sjøen. Det reduserer
både rømmingsrisikoen og
driftskostnadene. Av den
grunn kommer vi til å installere EcoNet på flere av
lokalitetene til Cermaq. Det
store spørsmålet er egentlig
hvor lenge EcoNet-nøtene
kan stå i sjøen. De er som
nevnt sertifisert for 14 år, men
kan stå lenger ved godt vedlikehold. For hvert år vi kan
forlenge tiden i sjø, jo større
blir naturligvis den økonomiske gevinsten, avslutter Snorre
Jonassen.
EcoNet-anlegget tilfredsstiller kravene i NS9415-2009.
I tillegg har AKVA group
gjennomført testing hos
SINTEF, og kan dokumentere
ytterligere unike materialkvaliteter som høy bruddstyrke,
motstandsdyktighet mot gnag,
lang levetid og generelt økt
rømmingssikkerhet. Tester fra
Japan har vist at 20 år gammel EcoNet holder 95 prosent
av opprinnelig bruddstyrke.
Lukket merdanlegg
«AquaDome»
EcoNet-systemet er ikke den
eneste nyvinningen til Cermaq. I november blir nemlig et
lukket og flytende merdanlegg
sjøsatt på Cermaqs lokalitet
utenfor Hamarøy i Nordland.
Det har fått navnet «AquaDome». Anlegget tilhører den
grønne konsesjonen i gruppe
C, som Cermaq tidligere i
år fikk anledning til å kjøpe.
Anlegget måler 27,7 meter
i diameter, har et volum på
5.560 kubikkmeter og er fylt
med 200.000 laksesmolt.
Prislappen for AquaDome er
på nesten 30 millioner kroner.
Men denne kostnaden har
Cermaq ikke tatt alene.
I 2007 startet Øystein Olav
Grønolen i samarbeid med andre å bygge en prototype på et
lukket merdanlegg. Det hadde
en diameter på 10 meter og
en dypde på fem. AquaDome
ble støttet av Innovasjon Nor-
ge og Skattefunn. Gründerne
inviterte med seg EWOS
Innovation, og prosjektet ble
lagt under IFU-ordningen til
Innovasjon Norge. Denne
Konstruksjonen er
halvkuleformet, noe
som gjør at den tåler
ekstreme forhold
over tid.
tilskuddsordningen skal bidra
til utvikling av nye produkter
og løsninger, og forutsetter at
det er inngått en samarbeidsavtale mellom leverandør og
kunde. Prototypen ble sjøsatt
EcoNet-nøtene er termoformet i strikkemaskinen, slik at maskene og notveggene forblir stive og maksimalt utspilt også i sterk strøm. Nøtene
tilfredsstiller kravene i NS9415-2009, og er sertifisert til å stå i sjøen i 14 år. I tillegg har leverandør AKVA group gjennomført tester som
dokumenterer økt rømmingssikkerhet. (Foto: AKVA group)
99
Det har tatt syv år å utvikle AquaDome — verdens første fullskala merdkonsept for lukket oppdrett av laks i sjø. Gjennom IFU-ordningen til
Innovasjon Norge kan eier MSC AS, i tett samarbeid med Cermaq, endelig se lyset i enden av tunnelen. AquaDome blir snart sjøsatt på en av
Cermaqs lokaliteter på Hamarøy i Nordland. Her fra byggingen i september. (Foto: Geir Winther)
hos EWOS Innovation i Dirdal
i januar 2011, og ble sammenlignet med tradisjonelle åpne
anlegg frem til april 2012. Høsten 2013 ble selskapet MSC
AS stiftet, og like etter inngikk
Økt interesse rundt
AquaDome er vel
og bra. Men skal vi
selge må vi kunne
dokumentere gode
driftsresultater.
MSC en avtale med Cermaq
Norway AS om samarbeid og
gjennomføring av et fullskala
IFU-prosjekt. Kostnadsrammen ble satt til 25 millioner
kroner. Innovasjon Norge og
Skattefunn har bidratt med
ca. 11 millioner, mens resten
er fordelt mellom Cermaq
100
Norway og MSC. Engineeringen til en fullskala AquaDome
og modelltester startet høsten
2013, og det ferdige anlegget
blir altså sjøsatt i november.
Daglig leder i MSC AS,
Øystein Olav Grønolen, kan
fortelle om et patentert og lukket fullskala merdanlegg. Det
har også en unik design, med
løsninger som gjør at det tåler
å stå i sjøen i over 30 år.
— Vi ønsket et anlegg
tilpasset den norske kystlinjen.
Konstruksjonen er halvkuleformet, noe som gjør at den
tåler ekstreme forhold over tid.
Vi har installert et patentert
kombinert renholds- og innhøstingssystem som forenkler
både renholdet og uttaket
av fisk. Mye annet utstyr er
også egenprodusert, deriblant
pumpesystemet. Vi har hele
tiden tenkt på hvordan vi kan
gjøre hverdagen for røkterne
enklere og sikrere, forteller
Grønolen.
AquaDome ble til takket
være engasjerte investorer og
godt samarbeid. EasyForm AS
på Måløy og medeier i MSC,
Gunnar Carlson, har stått for
engineering og produksjon.
Det er også i vannbassenget
til et av Carlsons selskaper,
Stadt Towing Tank, at AquaDomen i sin tid ble testet. Norpartners AS og NorPlast SIA,
norske selskaper som holder
til i Latvia, har produsert det
AquaDome er på ingen måte alene. Lukket sjøoppdrett er i vinden
som aldri før. Under Fiskeridirektoratets fagkonferanse «Marine
muligheter» 24. september ble vi presentert ulike konsepter til flytende
anlegg som blir testet. Teknisk sjef i Marine Harvest Norway, Ragnar
Joensen, fortalte om eget prosjekt i Etne kommune. (Illustrasjon:
Fiskeridirektoratet/Marine Harvest ASA)
meste av AquaDomen. De er
også medeiere i MSC. I tillegg
har MSC fått med seg en del
underleverandører samt Innovasjon Norge. Øystein Olav
Grønolen har ledet det hele
siden starten i 2007.
— Økt interesse rundt
AquaDome er vel og bra.
Men skal vi selge må vi kunne
dokumentere gode driftsresultater. Først når de er på plass
kan vi produsere og selge
flere anlegg — i størrelser fra
16 til 30 meter i diameter, forteller Grønolen og fortsetter:
— Å kjøpe en AquaDome
vil lønne seg over tid. For
det første er den overlegen i
forhold til lakselus. Rømming
vil sannsynligvis heller ikke bli
noe problem, så fremt ingen
kjører rett inn i konstruksjonen
og lager hull i «skroget». Med
AquaDome har man også
langt bedre kontroll over fôringen. Alt restavfall blir jo samlet
opp. Vannet som pumpes inn
har en utskiftningshastighet
på under 40 minutter. Det er
svært raskt for å være et lukket anlegg. Store partikler som
f.eks. dødfisk, samles i en
brønn nederst i tanken og suges ut. Videre kan man styre
temperaturen på vannet ved å
bestemme hvilken dybde det
skal pumpes opp fra. AquaDome vil gi god økonomi, sier
Grønolen.
industrielle satsing, høres det
nesten ut som om alt som
skjedde før 6. januar 2014 tilhører 1950-tallet, og at alt som
skjer i dag tilhører fremtiden.
Men slik vil det kanskje fortone
seg når man oppgraderer
driften i en næring med så
rask teknologisk utvikling som
norsk fiskeoppdrett.
I 2009 kom nye direktiver for hvordan laksen skal
bløgges. Slag og strøm var
hovedretningen, men industrien lå etter. Slakteriet til Nova
Sea AS på Lovund bar preg av
lite gjennomtenkte løsninger
og var dårlig tilpasset vekst.
Anlegget fra 1985 krevde mye
manuelt og tungt arbeid, og
skrek etter økt kapasitet.
— Våren 2010 bestemte
vi oss for en trinnvis utbyg-
ging og forbedring av hele
anlegget. Planen var først å
totalrennovere slakteriet, for
så eventuelt å oppgradere til
filetproduksjon, forteller Odd
Fra fisken svømmer
inn til slakting til den
ligger ferdig filetert,
pre-rigor og pakket,
tar det ca. 1 time.
L. Strøm. I mai 2011 sto det
nye slakteriet ferdig med den
sprekeste teknologien BAADER kunne levere.
— Det var en lang prosess,
særlig rundt bløggesystemet.
Høsten 2012 kom det endelig på plass. Siden har laksen
svømt fra ventemerdene og
inn i døden. Maskiner står for
hele prosessen, fra bløggingen, som tidligere ble gjort
for hånd, videre til automatisk
sortering av fisken opp mot
sløyemaskinen etter størrelse
og vekt, og derfra til kjøl og
pakking. Det er ny verden, sier
Strøm og fortsetter:
— I 2012 var det gode tider
i laksenæringen og vi bestemte oss som planlagt for å satse
på filetproduksjon. Det var
imidlertid mye mer som måtte
gjøres enn vi trodde, og bygget sto først ferdig i november
2013. I januar 2014 monterte
BAADER sine maskiner. Nå
kan vi slakte 300 tonn fisk og
produsere 30-40 tonn filet pr.
Revolusjon på
sløyelinja
Nova Sea AS på Lovund har
de siste årene investert tungt i
alle deler av virksomheten. Vi
skal omtale to av prosjektene.
6. januar i år startet Nova
Sea AS for første gang
produksjon av laksefilet i stor
skala. I dag — ni måneder etter oppstarten — eksporteres
det 100 tonn filet i uken fra
anlegget. Som et ledd i nysatsingen på filetanlegget måtte
selskapet først oppgradere
hele slakteriet. Sluttsummen
lød på 250 millioner kroner.
Når adm. direktør Odd L.
Strøm snakker om selskapets
Nova Sea AS kan skrive historien helt tilbake til den første gründer-perioden i Nordland tidlig på
1970-tallet. På Naustholmen på Lovund har selskapet investert 250 millioner kroner i et 10.000
kvadratmeter stort og toppmoderne prosessanlegg med kapasitet på 340 tonn sløyd laks pr. skift (i front).
Som nærmeste naboer finner vi kassefabrikken Atlantic Styro AS (rødt bygg med hvitt tak) og Hordafôr-eide
Aquarius AS (lengst til høyre). Fergen «Lovund» sørger for at produktene forlater øya. (Foto: Bjørn-Roger
Thomassen)
101
I mai 2011 sto det nye slakteriet
ferdig med den sprekeste tek
nologien BAADER kunne komme
med, og i januar 2013 ble nytt
filetanlegg «koblet på» linjen. Nå
produserer Nova Sea AS laksefilet
i stor skala for første gang i
selskapets over 40-årige historie
— i 2014 ca. 4.000 tonn! Her
ser vi laksen i «filetvenderen»
på vei inn til den automatiske
trimmeroboten. (Foto: BjørnRoger Thomassen)
skift. Fra fisken svømmer inn
til slakting til den ligger ferdig
filetert, pre-rigor og pakket, tar
det ca. 1 time. Vi har en svært
rasjonell og strømlinjeformet
produksjon, forteller Strøm.
I år har Nova Sea kjørt to
skift på slakteriet og ett skift
på filetanlegget. Det gir arbeid
til 120 personer, hvorav 12 på
fileten.
— Å rasjonalisere betyr
ikke nødvendigvis at det blir
færre arbeidsplasser. Håndbløgging gjør noe med skuldre
og håndledd. Nå trenger vi
folk som forstår seg på ny
teknologi, og kan ta seg av
viktige kontrolloppgaver som
mattrygghet og HMS. For oss
er bedrift og lokalmiljø samme
102
sak. Skal vi drive virksomhet på Lovund må vi bygge
samfunnet. I dag bor det 460
mennesker i Lovund. Rundt
140 av dem jobber hos oss.
I tillegg har vi 100 ansatte på
sjøanleggene. De bor i andre
kommuner, sier Strøm. Selv er
han tromsøværing og flyttet til
Lovund etter å ha blitt kjæreste med Nova Sea-eier Aino
Olaisen. Han overtok som
adm. direktør i august 2009.
I fjor omsatte Nova Sea
AS for tett på 1,5 milliarder
kroner. Resultatet før skatt
var rekordhøye 498 millioner
kroner. Med 45.000 tonn sløyd
laks og 4.000 tonn filet i 2014
vil selskapet passere fjorårets
omsetning. Nova Sea AS har
Investeringer
i sjømatnæringen
salgsavdeling på Lovund, i
Sandnessjøen og i Hirtshals i
Danmark.
— I sum har vi brukt 250
millioner kroner på nytt slakteri
og ny filetproduksjon. Egenkapitalen og lånefinansieringen
i Helgeland Sparebank gjorde
det hele mulig. I tillegg har vi
stadig nye prosjekter på Skattefunn, som er det virkemiddelet som er best tilpasset
oss, samt noen energiøkonomiske prosjekter med støtte
fra Enova, avslutter Odd L.
Strøm.
Økt kapasitet
på smolt
Nå skal vi bevege oss fra sluttprodukt til startprodukt, dvs.
fra filet til smolt. Men vi holder
oss fortsatt hos Nova Sea. I
mai overtok nemlig selskapet
aksjemajoriteten i Sundsfjord
Smolt AS, og opprettet et
nytt datterselskap med navn
Helgeland Smolt AS. Sundsfjord Smolt produserer årlig
10-11 millioner smolt. Helge
land Smolt har konsesjon for
8 millioner smolt på årsbasis.
I august ble det besluttet å
iverksette utbyggingen av
et nytt resirkuleringsanlegg
i Rødøy til i overkant av 300
millioner kroner. Etter planen
skal anlegget stå ferdig i 2016.
— Tor-Erling Gransjø,
daglig leder i Sundsfjord
Smolt AS, er byggherre for
det nye anlegget til Helgeland
Smolt AS, forteller Odd L.
Strøm. — Gjennom investeringen i Nordnorsk Stamfisk
AS sammen med Nordlaks,
Cermaq og Aqua Gen, blir vi
snart selvforsynt med rogn. Vi
er avhengige av å kontrollere
matfiskproduksjonen, og tror
at mange problemer kan avdempes med omløpshastighe
ten — dvs. med produksjonstiden i sjøen. Med Sundsfjord
Smolt AS og Helgeland Smolt
AS får vi mulighet til utsett av
stor smolt, og dermed også
større kontroll. Planen er å
få den første fisken levert fra
Helgeland Smolt AS våren
2017, forteller Odd L. Strøm.
«Norsk Fiskerinæring» skal
selvfølgelig komme med omtale av dette anlegget når den
tid kommer.
Overlevelse og
samarbeid
Mens norsk lakseoppdrett
har vokst inn i himmelen, har
rekeindustrien lenge beveget
seg på kanten av stupet. Geir
Leidland i Leidland Fiskeriselskap AS er en av dem som
På Reppen i Rødøy kommune bygger nå Helgeland Smolt AS et 13.000 kvadratmeter stort
resirkuleringsanlegg med konsesjon for 8 millioner smolt. Anlegget skal stå ferdig i 2016, og første smolt
skal leveres våren 2017. Morselskapet Sundsfjord Smolt AS og hovedaksjonær Nova Sea AS står bak
investeringen på nærmere 300 millioner kroner.
har fått erfare dette. Vedlikeholdsregninger fra verft og
høye drivstoffpriser gjorde det
dyrt å drive en gammel reketråler. Redningen ble et nytt
fartøy. Lørdag 20. september
Ved å bygge to helt
identiske båter,
«Tempo» og
«Caprice», sparte vi
mye tid og kostnader.
ble reketråleren «Caprice» til
ca. 30 millioner kroner døpt
i hjemhavnen Egersund. Nybåten er et resultat av overlevelsesvilje og godt samarbeid.
— Min far, Lars Leidland,
startet med rekefiske for 25
år siden. Jeg kom inn på
eiersiden i 2000, og fortsatte i
rederiet da han døde for et par
år siden. Med en årlig omsetning på rundt 10 millioner
kroner kom jeg aldri ovenpå
økonomisk. Til slutt var det
bare to alternativer — enten å
gi seg eller bygge ny båt. Mot
slutten av 2012 tok eierne av
Råsholm AS, tidligere medeier
i «Svanøyvåg» kontakt, og
lurte på om jeg var interessert i
å bygge nytt. I så fall kunne de
bidra med finansiering. Frode
Jensen i Tempofisk AS hadde
jobbet med tegninger til en ny
reketråler i 2-3 år, og inviterte
oss med på prosjektet. Det ble
starten på et godt samarbeid.
Ved å bygge to helt identiske
båter sparte vi mye tid og
kostnader begge to. I sommer
fikk Frode overlevert «Tempo»
fra verftet, og i midten av
september ble søsterbåten
ferdig. «Caprice» er den tredje
båten jeg er med på å eie,
og rederiets første nybygg.
Navnet fulgte en båt vi kjøpte
fra Finnland i 1996, forteller
Geir Leidland. For å finansierer nybygget kom Råsholm
AS inn på eiersiden med 45,5
prosent. Øyvind Bjønnes,
skipper ombord på «Caprice»
103
Reketråleren «Caprice» til ca. 30 millioner kroner ble døpt i Egersund i september. Fartøyet er identisk med «Tempo» til Frode Jensen, som ble
levert fra verftet et par måneder tidligere. Fabrikken ombord har kapasitet på 1.000 kg. reker i timen og sørger for topp kvalitet. Det eneste som
skiller de to fartøyene er leverandør av elektronikken. Mens «Caprice» har benyttet El-Experten AS i Egersund har «Tempo» brukt AS Elektrisk i
Kristiansand. (Foto: Væstværftet Aps)
og Sigbjørn Leidland, fetter
til Geir, eier ca. 4,5 prosent
hvert. Resten, dvs. ca. 45,5
prosent, eier Geir Leidland.
DNB Egersund stilte med lån.
Den gamle båten solgte Leidland til Rekesentralen AS.
Nye «Caprice» er en
reketråler på 27,4 x 8,4
meter. Den er designet og
bygget ved Væstverftet ApS
i Hvide Sande i Danmark, og
har naturligvis mange danske leverandører. Caterpillar
fremdriftsanlegg og Cummins
generatorsett er levert fra Pon
Power i Esbjerg. Hydraulikkanlegget er produsert og
utviklet ved Thyborøn Skibs
& Motor i Thyborøn. I tillegg er EL-installasjonen fra
Vest-EL, styremaskinen fra
Scan-Steering og sandblås,
metall og maling fra Hempel
Heimdal har levert gir og propell.
Vi takker for tilliten
- og ønsker båt og mannskap lykke til!
www.heimdal.com
104
— alle danske aktører. Men
noen norske er det; Heimdal
Propulsion Norway AS står for
reduksjonsgir og propeller, og
all elektronikk er levert av ELExperten AS i Egersund. Alt i
alt har «Caprice» en kapasitet
på 1.000 hester, eller tauekraft
for ca. 20 tonn.
— Vi har fått et fartøy
med mye mer kraft og bedre
drivstofføkonomi. Båten er
innredet for syv mann. Jeg tør
påstå at ingen leverer bedre
rekefabrikk enn danske Intech.
Vår helautomatiske fabrikk
med rekekoker har en kapasitet på ca. 1.000 kilo i timen
og bidrar til topp kvalitet på
råstoffet. Ismaskin og kjøler
sørger for god holdbarhet. Det
har vi fra Lemvig Køleteknik i
Lemvig, sier han.
Moren Erna Leidland var
gudmor for «Caprice» og Geir
Leidland legger ikke skjul på
at 20. september var en stor
dag for familien.
— Drivstoffkostnadene er
redusert med mellom 20 og
Investeringer
i sjømatnæringen
MS Caprice
Rederi.......................................:
Verft..........................................:
Lengde.....................................:
Bredde......................................:
Innredning................................:
Design......................................:
Fremdriftsanlegg......................:
Generatorsett...........................:
Reduksjonsgir og propeller.......:
Hydraulikkanlegg......................:
Styremaskin..............................:
EL-installasjon..........................:
Elektronikk................................:
Ismaskin og kjøl........................:
Aut. rekekoker..........................:
Sandblås, metall og maling......:
Bank.........................................:
30 prosent. Vi opplever allerede at kvaliteten på rekene
er langt bedre med denne
båten, og kan nå stolt levere
blanke, fine reker til mottaket
i Sirevåg. Målet er å omsette
for rundt 12 millioner kroner på
årsbasis. Med et mannskap på
fem, og til enhver tid tre menn
på sjøen, går vi i pluss om det
fortsetter som til nå, avslutter
Geir Leidland.
Vi gratulerer rederi og
mannskap!
Leidland Fiskeriselskap, Egersund
Vestværftet ApS, Hvide Sande
27,4 meter
8,4 meter
7 personer
Vestværftet ApS, Hvide Sande
Caterpillar, levert av Pon Power, Esbjerg
Cummins, levert av Granly Diesel, Esbjerg
Heimdal Propulsion Norway AS
Thyborøn Skibs & Motor, Thyborøn
Scan-Steering
Vest-EL, Hvide Sande
El-Experten AS, Egersund
Lemvig Køleteknik, Lemvig
Intech, Danmark
Hempel AS
DNB Egersund
Artigere logo skal man lete lenger etter! Ombord i nye «Caprice»
synges det kanskje «Når Skipper’n skal ha seg mat, tut, tut. Så tar
han en boks spinat, tut, tut. Så går han i stua og danser med frua,
når Skipper’n skal ha seg mat, tut, tut.» Leidland Fiskeriselskap AS
eier nybåten «Caprice». Geir Leidland og Råsholm AS er største
aksjonærer med 45,5 prosent hver. (Foto: Geir Leidland)
ANKER &
KJETTING
En av verdens største
VI LEVERER TIL:
Havbruk
Offshore
Verft
Skip
grossister av anker og
kjetting, med ca. 10 000
tonn nye og brukte anker
og kjettinger ved anlegg
i Norge, Skottland,
Nederland og Kina.
Tel: 56 32 68 50
E-mail: [email protected]
Fax: 56 32 68 60
Web:
www.sotra.net
Vindenes, 5363 Ågotnes
105
FRYSELAGRING
FRYSELAGRING
Kapasiteter fryselager: 43 000 m³ og 12 000 palleplasser.
Vi utfører alle logistikktjenester forbundet med varene, og har
gode systemer for å ivareta sporing.
VI HAR
LEDIG
KAPASITET!
Jovegen 67, 5514 Haugesund Telefon: 52 71 48 41
E-post: [email protected] | www.permanor.no
106
www.steinariversen.no
Moderne fryselager med
unik beliggenhet på Vestlandet.
Hans Morten Sundnes
1844 gram havbrukshistorie
På vei hjem fra årets NorFishing i Trondheim gikk det ikke
helt etter planen. Flybussen kom
jeg meg på; jeg bet litt negler
bortover E6, for det var ikke mye
å gå på, men det skulle da holde?
Kortkranglingen med innsjekkingsautomaten fikk svetteperlene fram i
pannen, men det var etter alt dette
mine bange anelser viste seg å
stemme. Det var ikke bare jeg som
syntes kofferten var tung. Den var
fri for taxfree-vin, shoppingeksesser eller vintersportutstyr, men likevel et drog. Jeg var på reise med
Norges fiskeri- og kysthistorie, bind
I-V. Jeg hadde også vært på lanseringen der de ulike redaktørene
fortalte om sine bidrag til dugnaden
og om de tunge fruktene som altså
ble sluppet i tide i grunnlovsjubileumsåret. De var virkelig tunge.
Jeg hentet mine «fem om dagen»
fra standen Fagbokforlaget hadde
i messehallen og stappet dem inn
mellom dresskjorte og brosjyrer.
«Overvekt» var dommen fra vekten
på Værnes. Altså bare å punge ut
med ekstra kroner for å kunne få
med meg hjem ferske nyheter fra
steinalderen og fremover.
Norges fiskeri- og kysthistorie
har tyngde! Vi har allerede skrevet flerfoldige ganger om hvordan
universiteter og museum i vest
og nord, 25 historikere og annen
ekspertise har gått sammen om
å samle denne spennende og
viktige historien mellom ti permer.
Innsatsen tydeliggjøres av strevet
med å få det hele hjem — og at
tanken på å lese gjennom og gi
en anmeldelse av det hele nesten
virker uoverkommelig for et vanlig
dødelig deadline-menneske. Men
jeg er i hvert fall i gang!
Bind I begynner jo med førhistoriske iskrefter og dannelse av
fjorder og skjærgård, havstrømmer,
økosystem, knokkelfunn, Dog
gerland, flintspisser, bergbilder og
Redaktørene og stordugnadslederne med sine respektive bind. Fra venstre Edgar
Hovland (Norsk havbruksnærings historie), Pål Christensen (1970-2014), Nils
Kolle (1880-1970), Atle Døssland (1720-1880) og Alf Ragnar Nielssen (frem
til 1720). Adskillige årsverk og mer enn nok til at det blir overvekt på flyet når
bindene pakkes sammen. (Foto: Therese Tande)
6-7000 år gamle steinsøkker. Styrken ved verket er helheten, oversikten. Søker vi ett bind som i seg
selv gir oversikt, må det likevel bli
det siste, om det norske havbruket.
467 informasjonstette sider som
kom med i pakken ved et nødskrik.
Det siste betyr i dag bare at «Norsk
havbruksnærings historie» har en
litt annen forhistorie og med tyngre
finansieringsrunder enn firkløveret
som har fangstbasert fisk i fokus.
Startpunktet
rundt 1850
Er så «Norsk havbruksnærings
historie» (1844 gram) tung for
leseren? Tittelen er det i hvert fall
ikke: «Over den leiken ville han
rå» er en av de beste havbruksrelaterte titler jeg har sett, og vitner
om at skaperne av dette har stoffet
under huden og evnen til å sette
ord på det. Sammen med det klare
språket gjør velvalgte bilder bindet
tilgjengelig. Lett lektyre er det
likevel ikke. Her er oppgaven tatt
på alvor. Å lese det hele i ett — i
hvert fall over kortere tid — krever
både konsentrasjon og interesse
for feltet. Belønningen er først og
fremst god oversikt — og noen
overraskelser.
Det er nytt å lese historikernes
fremstilling av bakgrunnen for
dagens merdringer, luseskjørt og
laksesashimi. Og de trekker trådene lenger tilbake enn noen andre
ville gjøre. Det er ellers ikke uvanlig
at slike fremstillinger begynner med
merdsnekring på Hitra en gang
mellom månelandingen og Bortenregjeringens avgang. Så er det
noen som nevner tusen år gamle
karpedammer i Kina for å være på
den sikre siden. Edgar Hovland
og co. går grundigere til verks.
107
man ut ørretrogn og lakseyngel
som fikk godte seg med knuste
blåskjell fra bankene i den nærliggende Torsøkilen.
Lesere som
ser havbruksnæringen som
en ung næring,
kan få seg noen
overraskelser
underveis i Norsk
havbruksnærings
historie. Dette
bildet av Halvor
H. Rasch er fra
1860. Zoologen
var sentral i
tidlig forvaltning
av sjølaks- og
ferskvannsfisket,
østersoppdrett
og klekking og
utsetting av
ferskvannsfisk.
(Foto: Oslo
Museum/fra
boka)
Thom, Vik og Osland
Rettere sagt er det forfatterne Dag
Møller og Anders Haaland som
har hatt jobben med å trekke de
lengste linjene. Da blir startpunktet
for Norges del rundt 1850, men
ikke uten å nevne kunnskapene til
Peder Claussøn Friis (1545-1614)
og klekkeforsøkene til tyskeren L.
S. Jacobi på 1760-tallet. Disse ble
blant annet kjent av den norske
zoologen Halvor H. Rasch, som i
1852 hevdet at man «med Lethed,
uden meget Bekostning kunne
indrætte sig hensiktsmæssige
Damme til Ørretyngelen, hvori den
kan trives og voxe, indtil den bliver
matnyttig».
Arbeidsprogrammet til Rasch og
innsatsen til hans assistent Marius
Hetting ble starten på ganske
omfattende klekkeriaktivitet og hva
vi kan kalle vårt «første havbeiteprogram». Da man skulle bringe
disse tankene videre og se på
mulighetene for oppdrett av matfisk
og til og med laks i sjø, kastet
Hetting blikket på Engervannet bak
Sandvika i Bærum. Der strømmet
det saltvann inn ved flo, og ut ved
fjære. Rasch hadde planer om å
eksportere øyerogn til England, og
så for seg produksjon av bastarder
mellom sjøørret og røye. Lite gikk
som det skulle, enten det var dårlig
anlegg, lumsk Engervann eller
konflikt med lokale fiskere som
gjorde utslaget. I Hundebund øst
for Fredrikstad skulle man holde
det gående i ti år før man ga opp
saltvannsparkdrømmen. Her satte
108
Det er interessant å se hvor stor
del av den tidlige innsatsen som
faktisk fant sted på Østlandet og
Sørlandet. Dette gjaldt også den
såkalte «regnbuefeberen», som
baserte seg på norsk respons på
dansk markedsføring av øyerogn
og yngel av regnbueørret fra 190607. Her må vi likevel si at det meste
av landet var med, enten vi snakker
om Kristiansund, Jæren, Lunde i
Telemark, Trysil eller Harpefoss
i Oppland. Blant overgangsprosjektene til moderne forhold, må
vi nevne aktivitetene til brødrene
Einar og Eilif Thom i Vestfold. De
satte i gang etter hjemkomst fra
opphold i Storbritannia under andre
verdenskrig. Vi leser:
«De startet med klekking av
brunørretrogn fra Danmark og
leverte settefisk til jeger- og fiskerforeninger i distriktet, distribuert i
et 50 liters melkespann, plassert
i sidevognen på en motorsykkel.
Vannet ble holdt friskt ved at den
ene broren tilførte luft i spannet
med en sykkelpumpe. Klekkingen
av settefisk var sesongarbeid og
lot seg forene med at brødrene var
hvalfangere i vinterhalvåret.»
Brødrene prøvde mye og lenge.
Theis Jacobsen i Vest-Agder var
medeier i en rekefabrikk som
hadde problemer med å bli kvitt
avfallet. I 1962 så han muligheten for å bruke dette fôrråstoffet
til oppdrett av regnbueørret i en
saltvannspoll ved Lyngdal. Både
han og Thom-brødrene slet med
frost. Da hadde kanskje brødrene
Vik i Sykkylven et bedre utgangspunkt? Ved å ta i bruk jorddammer
med både fersk- og saltvann fant
de ut at regnbueørreten etter to år
i ferskvann trivdes bedre i sjøvann
enn i ferskvann. Den storvokste
ørreten ble av enkelte kalt sunnmørslaks eller sykkylvslaks.
Brødrene Vik tok også i bruk
flytekasser i tre. Erling Osland i
Høyanger tok det et steg videre.
For ham var ustabil tilgang på
ferskvann utfordringen som presset
frem nye løsninger.
«Samtidig var sjøbunnen utenfor
brukets innmark så grunn at det på
en lang strekning var mulig å bygge faste innhegninger et stykke ut
i sjøen, i skjermet farvann. Notveggen ble gjort så høy over vannet at
fisken ikke kunne rømme», heter
det i boken. Regnbueørreten til
Osland ble presset på sjøen, men
den trivdes!
Mowis tunge satsing på å sperre
av og regulere et stort sund i sjøen
på Sotra, hører selvfølgelig også
Fløting av settefisk av regnbueørret til føringsbåt hos brødrene Vik i 1962. To år
gammel regnbueørret oppdrettet i saltvann fraktes «for første gang i historien»
fra stamfiskanlegg for omplassering i matfiskanlegg. En bror ror, en holder tauet.
(Foto: Aktuelt/fra boka)
med i historien om den tidlige
fasen. Og det blir like selvfølgelig
gjennombruddet for flytemerden på
Hitra som avsluttet den. Dette blir
også en slags test på seriøsiteten
og grundigheten til historieskriverne. Den åttekantede, trebaserte
notposemerden har jo lenge vært
selve symbolet på moderne, norsk
havbruk og er ofte omtalt som
Grøntvedt-merden. Men var det
Grøntvedt-brødrene som skapte
den?
Her er historien litt sammensatt,
og historikerne gjør jobben sin.
De tar nemlig med historien om at
settefisk-oppdretteren Arne Ratchje
både skal ha konstruert merden
og bistått brødrene i monteringen.
Ratchje hadde i sin tur forbedret
konstruksjonen til lensmannskollegaen Ingar Holberg, som hadde
tatt utgangspunkt i en japansk
variant. Begynnelser er aldri lette å
bli klok på, men «Norsk havbruksnærings historie» tilkjenner uansett
Grøntvedt-brødrene rikelig med
ære som de store innovatørene
og kunnskapssprederne i denne
viktige fasen.
Nøktern i uttrykket
Så langt har vi bare nevnt drypp
fra årene før mange regner med at
norsk havbruk egentlig begynner.
Det blir en omfattende bok å gi seg
i kast med. For å gi leserne et visst
overblikk før de dras ned i detaljer,
utviklingstrekk, døde høvdinger,
levende konflikter og tallrike møter
og rapporter, har redaktør Edgar
Hovland skrevet et innledningska-
pittel som presenterer fortellingen
om norsk havbruk på et lakseskjell.
For man må ikke tro at man kommer gjennom den store historien på
en kveld eller tre.
Dette er ingen kioskvelter eller
spenningsroman, men først og
fremst et referanseverk. Det gjøres
ikke forsøk på å forføre leserne
ved å gi de mest fargerike personene og konfliktene større plass.
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Sushi-eventyret er et av få fenomener
som får egen rammetekst i boken om
havbruksnæringen. Og så unngår
man selvfølgelig ikke historien om
da fiskeriminister Thor Listau sendte
en delegasjon østover med laks i
bagasjen i 1985. Siden har det blitt
spist milliarder sushistykker med norsk
laks og ørret
De trekkes frem, men så går man
videre. Historien om forvaltningen,
organisasjonsutviklingen og om de
viktige prinsippvalgene får kanskje
vel mye plass for vanlige lesere
som ønsker å drives frem. Når det
ryddes rom for en slags buljongter
ningsversjon av NIFU-rapporten
om norsk fiskeriforskning, begyn
Grand old men! Erling Osland (til
venstre) og Sivert Grøntvedt under
jubileumsmiddagen til FOS i 1988.
Den kvelden ble de tildelt Kongens
fortjenstmedalje i gull for sin innsats
for norsk oppdrettsnæring. Denne
innsatsen er også godt synlig i boken
om samme næring. (Foto: Norsk
Fiskeoppdrett/Norges Fiskerimuseum/
fra boka)
109
Han har gjort en strålende innsats.
Edgar Hovland har følgelig all grunn
til å smile fornøyd over resultatet.
Næringen selv har ikke like god grunn
til å være fornøyd med sitt bidrag,
nemlig finansieringen. Den satt veldig
langt inne! (Foto: HMS)
ner man å ønske seg en havbruksrelatert krim for å balansere. For
de fleste blir nok ikke løsningen at
man leser boken i ett, men plukker
ut enkeltkapitler eller -tematikk når
interessen eller behovet er der. Få
vil angre.
Havbrukshistorien er kanskje litt
nøktern i uttrykket, men språket er
både klart og godt, og havgudene
skal vite at det er mye kunnskap
som er kokt ned til disse snaue
500 sidene! På side 164 viderebringer man en karakteristikk om
næringsmodellen vi fikk etter det
skjellsettende Lysø-utvalget:
«Enkelte observatører har
karakterisert dette som en
kystnæringsmodell i kontrast til binæringsmodellen på den ene siden
som landbruksnæringen ønsket,
og industrimodellen på den andre,
som enkelte så for seg ved inngan-
110
gen til 1970-årene. Småskalamodellen i norsk fiskeoppdrett kom til
å bli stående i mange år,» skriver
kapittelforfatterne, men legger til at
ingenting varer evig. Og det er så
sant som det er sagt!
Vel verdt strabasene
Kunnskapene forfatterne har
ervervet seg om næringen er kort
og godt imponerende, og sluttresultatet reflekterer også den sammen
satte kompetansen. Både Edgar
Hovland, Nils Kolle og Anders
Haaland må regnes som historikere, endatil fiskerihistorikere.
Bjørn Hersoug er først og fremst
ekspert på fiskeri- og oppdret
tsforvaltningen, mens Gunnar Nævdal har bakgrunn fra biologi og flere
sentrale utvalg og råd. Dag Møller
er også biolog. Han er dessuten
initiativtageren til prosjektet og har
vært en sentral aktør og medspiller
i næringen i viktige faser. Dette gjør
det faktisk umulig å unngå omtale i
selve boken, også om saker noen
regner som kontroversielle. Det blir
litt spesielt, men håndteres ryddig,
og selvfølgelig er Møllers kunnska-
per uvurderlige for et slikt prosjekt.
Tverrfagligheten — og grundigheten — synliggjøres når forfatterne
av historieverket ubesværet begynner å trekke inn døgngrader i et
avsnitt om lakselusas overlevelse
sevne.
Å gå lenger i å gjengi innholdet
i dette historieverket, sprenger
grensen for kommentar og anmeldelse. Men vi kan røpe at både
FOS, lus, børs, sushi, russisk
veterinærkontroll, blåskjell og norsk
satsing i Chile og British Columbia
er vel omtalt. Det samme er StoltNielsen, Elin Tveit Sveen, John
Fredriksen og oppdrettslakshater
Morten Strøksnes. Noen vil kanskje
mene det er hull og harelabb her
og der, men min dom er at «Norsk
havbruksnærings historie» rett og
slett er komplett. Dette og grundigheten er styrken, og det er selvfølgelig en stor styrke.
Den største overraskelsen er
kanskje førpionerene på Østlandet.
Det er ikke nye avsløringer, ukjente
konfliktlinjer, glemte nyheter som
får lesepulsen opp, men de gangene forfatterne klarer å bedre forståelsen av fortidens kav, og snurper
årgangskaos sammen til en grei og
forståelig setning. Noen av disse
blottlegger også at de nøkterne
forfatterne hører til dem som ser
en fremtid i denne næringen, som
etter hvert har fått forti. Ser vi på
perioden 1973-2013 i tilbakeblikk,
er det verken plassmessige eller tekniske problemer som har
begrenset norsk oppdrettsnæring,
men politiske og markedsmessige
begrensninger. Helt på tampen
drister man seg til og med frempå
med å gi havbruksnæringen råd,
blant annet et lite ymt om å se
med forståelse på krav om sjøarealavgift, og ikke nærme seg øvrig
fiskerinærings tendens til å fremstå
som sutrenæring!
«Norsk havbruksnærings historie» har litt for alle — i Norge. Jeg
ville ikke gitt den i konfirmasjonsgave, derimot er den uslåelig dersom
de unge skulle ha behov for stoff til
en oppgave om et eller annet blått.
Det gjelder vel hele fembindsverket
for den del. I dag klarer vi oss muligens uten Aschehougs konversas
jonsleksikon. «Norges fiskeri- og
kysthistorie» er en god kandidat til
å følge litt av den ledige plassen.
Det var verdt strabasene.
smånytt
fra sjømatnæringen
Finnmark
North Cape Fish Handling AS
er etablert i Nordkapp kommune, med
adresse Kobbhullveien 12, 9750 Honningsvåg. Selskapet skal drive sløying,
veiing og pakking av fersk fisk for transport til kjøper. Selskapet kan også drive
mottak, produksjon og omsetning av fersk
og frossen fisk. Aksjekapitalen er 30.000
kroner. Tor Vikenes, Austteigane 9 B,
5243 Fana, er styrleder. Hrafn Sigvaldason er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 1/9-2014
Per Magne Eggesbø (bilde) er hovedaksjonær og daglig leder både i AS Ramoen og Vartdal
Seafood AS. Nå er det besluttet å slå de to selskapene sammen ved å innfusjonere Vartdal
Seafood i Ramoen. (Foto: Therese Tande)
Tor Vikenes er styreleder i North Cape
Fish Handling AS, som nylig er etablert i
Honningsvåg for å drive mottak, produksjon
og omsetning av fisk. (Foto: Thv jr)
AS, begge med samme adresse.
Tromsø Reker AS
Rotnesveien 71, 9100 Kvaløysletta i
Tromsø kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Salmon
Point AS, Evjenvegen 175 D, 9024 Tomasjord, også i Tromsø kommune, samt
Troms Slakteridrift AS, Storsteinnes,
9064 Svensby i Lyngen kommune og Rya
Produkter AS, Skavberg, 9105 Kvaløya i
Tromsø kommune.
Brønnøysund september 2014
Nordland
Mosjøen Fisk og Catering AS
er stiftet i Vefsn kommune, med adresse
Havnegata 74, 8663 Mosjøen. Selskapet
skal drive kjøp og salg av fisk og fiskepro
dukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner.
Roger Sten Amund Pedersen, Jurgensens Gate 2 A, 8656 Mosjøen, er styreleder og daglig leder.
Norhamn AS
8178 Halsa i Meløy kommune, har beslut-
Stella Fangst 1 AS
og Stella Fangst 2 AS er begge etablert
i Lenvik kommune, med adresse Kårvikhamn, 9300 Finnsnes. Selskapene skal
investere i flåte for fangsting av reker og
andre fiskearter, og har begge en aksjekapital på 30.000 kroner. Hans-Ove
Semmingsen, Nygårdsplatået 26, 9300
Finnsnes er styreleder, og Tom Harry
Klaussen daglig leder i begge.
Troms
Berg Fiskeriselskap AS
c/o Aksel Hansen AS, 9386 Senjahopen i
Berg kommune, har besluttet å innfusjonere Tromstind II AS og Vengsøybuen
111
tet å innfusjonere Nordlandsreker AS,
med adresse Hamnboveien 16, 8178
Halsa i Meløy kommmune.
Møre og Romsdal
Aalesund Enterprises Ltd AS
Rasmus Rønnebergs gate 21, 6002 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å
nedsette aksjekapitalen fra 160.159.800
til 145.159.800 kroner. Nedsettelsesbeløpet på 15 millioner skal betales tilbake
til eierne, i all hovedsak familien Haagensen.
AS Ramoen
Keiser Wilhelms gate 23, 6003 Ålesund
i Ålesund kommune, har besluttet å
innfusjonere Vartdal Seafood AS, med
samme adresse.
Norway Pelagic AS
Keiser Wilhelms gate 23 B, 6003 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet
å innfusjonere Modolv Sjøset Pelagic
AS og Helgeland Fryseterminal AS,
begge med adresse 8770 Træna i Træna
kommune. Deretter har Norway Pelagic
Holding AS, Keiser Wilhelms gate 23 B
besluttet å innfusjonere Norway Pelagic
AS, Welcon Invest AS, Henrik Ibsens
gate 100, 0255 Oslo og Egersund Fisk
AS, Kaupanes, 4374 Egersund i Eigersund kommune. Se også omtale av
Welcon AS under Sogn og Fjordane og
Eger Holding AS under Rogaland.
Ove Sæther Fiskeoppdrett AS
6612 Grøa i Sunndal kommune, er
meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ove
Sæther, Øverteigen 11, 6612 Grøa, er
leder for avviklingsstyret.
Olsen Trading Fiskemat
Geilevegen, 6060 Hareid i Hareid kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Sogn og Fjordane
Welcon AS
6718 Deknepollen i Vågsøy kommune,
har besluttet å innfusjonere Welcon Protein AS, Ruseløkkeveien 6, 0251 Oslo,
Karmsund Fiskemel AS, Husøyvegen
283, 4262 Avaldsnes, Måløy Sildoljefabrikk AS, 6718 Deknepollen, Bodø
Sildoljefabrikk AS, Burøyveien 27, 8012
Bodø og Vadsø Maritime Næringspark
AS, Vadsøøya, 9811 Vadsø. Deretter har
Welcon Invest AS, Henrik Ibsens gate
100, 0255 Oslo, besluttet å innfusjonere
Welcon AS.
Hordaland
Bergen Røkeri AS
er etablert i Radøy kommune, med adresse Kaivegen, 5936 Manger. Selskapet
skal produsere røket fisk. Aksjekapitalen
er 1.600.000 kroner. Erik Sundal, Kipleveien 40, 5179 Godvik, er styreleder. Åge
Sørensen er tilsatt som daglig leder.
Østerbris AS
5348 Torangsvåg i Austevoll kommune,
har besluttet å innfusjonere Østerfjord
AS, med samme adresse.
Real Seafood AS
Hagen, 5640 Eikelandsosen i Fusa kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det
weighing
grading
portioning
SCALA INDUSTRIVEKTER AS
MARELEC Food Technologies
www.marelec.com
VESTRE OLSVIKV 26 N6019 AALESUND
T: +47 411 22 999 Epost: [email protected]
www.scalavekter.no
Besøk oss på vår
hjemmeside:
www.norskfisk.no
112
smånytt
fra sjømatnæringen
samme gjelder Fitjar Skjell AS, Havnahagen 10, 5419 Fitjar i Fitjar kommune.
Rogaland
Blue Farm AS
er stiftet i Stavanger kommune, med
adresse Richard Johnsens gate 4, 4021
Stavanger. Selskapet skal utvikle nye
konsept for oppdrett av laks til havs,
deretter planlegge og bygge oppdrettsan
legg. Aksjekapitalen er 30.000 kroner.
Rolf Bjørn Arne Solberg, Plutokroken 4,
4021 Stavanger, er styreleder og daglig
leder.
Eger Holding AS
Kaupanes, 4374 Egersund i Eigersund
kommune, har besluttet å innfusjonere
Egersund Nor AS, Egersund Seafood
AS, Egersund Lofoten AS, Egersund
Isfabrikk AS og Egersund Sildoljefabrikk AS, alle med samme adresse.
Deretter har Egersund Fisk AS, med
adresse Kaupanes, 4374 Egersund, innfusjonert Eger Holding AS.
Buskerud
Fish 4 You DA
er stiftet i Drammen kommune, med
adresse Solsvingen 101, 3034 Drammen.
Selskapet skal drive import og eksport av
sjømat. Baboucar Faye er daglig leder
av selskapet og innehaver sammen med
Baboucarr Ndow.
Norpol Fish AS
Rundtomsvingen 21, 3041 Drammen i
Drammen kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Akershus
Fishmail Norway AS
er etablert i Bærum kommune, med
adresse Høvikveien 2 C, 1363 Høvik. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og
fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000
kroner. Finn Helge Eriksen, Høvikveien
2 C, 1363 Høvik, er styreleder og daglig
leder.
Telemark
Oslo
A Dalens Fisk og Røykeri
er stiftet i Nissedal kommune, med
adresse Nidartun, 3854 Nissedal. Selskapet skal drive ferskvannsfiske og
røyking, samt kjøp og salg. Arvid Ingar
Dalen, 3855 Treungen, er innehaver av
enkeltmannsforetaket.
Superfisk AS
er stiftet i Oslo kommune, med adresse
Majorstuveien 18, 0367 Oslo. Selskapet
skal drive mobilt utsalg av fisk og skalldyr.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Petter
Ulrik Andersen Ingskog, Majorstuveien
18, 0367 Oslo, er styreleder.
Arbeidet er i full gang med å restrukturere
de tre selskapene som nå er blitt Pelagia
AS. Welcon-konsernet har ryddet opp i sine
bedrifter, samlet alt i Welcon Invest AS,
og deretter fusjonert dette selskapet inn
i Norway Pelagic Holding AS. Her Bodø
Sildoljefabrikk AS, som nå forsvinner ut av
Foretaksregisteret. (Foto: Thv jr.)
Partner Seafood Import/Export
v/Djamel Bahaloul, er etablert i Oslo kommune, med adresse Grüners gate 6, 0552
Oslo. Selskapet skal drive import, eksport
og engroshandel med fisk og skalldyr.
Djamel Bahaloul, Grüners gate 6, 0552
Oslo, er innehaver av enkeltmannsselskapet.
NRP Seafood AS
c/o Ness, Risan & Partners AS, Haakon
VII’s gate 1, 0161 Oslo, er slettet i Foretaksregisteret.
Østfold
Borgan Hanssen Pelagic AS
er etablert i Askim kommune, med
adresse Frosterudveien 65, 1832 Askim. Selskapet skal bygge, drifte og eie
fiskefartøyer og produksjonsskip, samt
omsette ferdigprodusert høykvalitets
fiskemel og omega-3 oljer. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørn Jens Borgan
Hanssen, August Eiebakkes Gate 6, 1809
Askim, er styrleder og daglig leder.
113
Roth gjør kort
prosess
Det er ikke alltid godt
å vite hva som er sant og
riktig — i hvert fall ikke
under skiftende tider! Før
lærte vi at frukt var sunt og
om det berømte daglige
eplet som holdt doktoren
unna. Siden skjønte vi at
det var C-vitaminene som
talte, og piller var det beste
og juice vel så bra. Så troppet antioksidantene opp,
og noen kjøpte blåbærpiller for å få i seg nok av de
nye superstoffene. En like
god tanke var selvfølgelig
å vende tilbake til frukt og
bær for å få med seg både
vitaminer, antioksidanter og
fiber — og det vi ikke vet.
Nå er det noen som mener
antioksidanter ikke er bra
likevel. Jeg tror ikke vi skal
kaste fruktfatene av den
grunn.
Lignende historier kan
fortelles om smør og melk,
og uttøyning etter trening
og de fleste av sannhetene
som får prege sine perioder. I ettertid eller på slutten
av deres regjeringstid kalles
de gjerne myter. Noen har
levd lenge. Noen er faktisk
sanne. Trolig er både fisk
og frukt sunt til evig tid.
Men nå er tiden kanskje kommet til bløgging.
Her har det jo blitt satt inn
store anstrengelser på å
få fiskere og industri til å
114
bløgge — og det er bygd og
bygges veldige prosessanlegg basert på at fisken får
blø ut før den går videre i
systemet.
Er dette også en sannhet som står for fall? I så
fall er det mange som må
tenke nytt, og i hvert fall
norsk forskning og deler
av industrien langt fremme
ved fronten. Hovedsaken i
denne utgaven av «Fisk og
Forskning» baserer seg på
foredrag av og spørsmål til
Nofima-forsker Bjørn Roth,
som leder det nye Fillet-Oprosjektet, som går over
tre år.
Er det en myte at barn
ikke spiser fisk? Det er i
hvert fall en sannhet at
mange unge og voksne
kjenner dårlig til de marine
ressursene og tilhørende
mulighetene de har like i
nærheten. Forfatter, formidler og prosjektleder Kari
Helene Bachke Andresen vil
lære oss om historien bak
smakene, og er i ferd med
å få napp i skoleverket. Det
kan gi nye fiskespisere, sjømatbevisste kunder, fremtidige fiskere og eksportører
og kokker og opplevelse
sinnovatører. Noen av disse
vil helt sikkert komme fra
Stokksund i Åfjord på Fosen
i Sør-Trøndelag.
Nofimas Bjørn Roth og de andre engasjerte deltagerne i det Bionær-støttede Fillet-O-prosjektet vil
gjøre kort prosess med den obligatoriske bløggingen. De vil i det hele tatt gjøre prosessene i sjømatindustrien mye kortere. Det kan innebære at
mye nytt stål bæres ut av anleggene og at 40.000
trailere spares i året.
Er bløgging oppskrytt? Er de
voluminøse vasketankene i
norske lakseslakterier unødvendige? Er det mulig å tenke
nytt og spare inntil en time på
prosessen fra slakteklar fisk til
filet, og samtidig oppnå bedre
kvalitet?
Nofimas Bjørn Roth svarer
ja på alle disse spørsmålene,
og legger til at vi samtidig
sparer både vann og energi.
Første del av denne artikkelen
baserer seg på foredraget
Roth holdt under pressefrokosten på Nor-Fishing. Der
understreket han også at han
var del av et stort team som
omfatter engasjerte medforskere fra Nofima i Tromsø og
Forsker Bjørn Roth ved Nofima i Stavanger har jobbet med avliving og
slakting av fisk det meste av forskerkarrieren. Nå leder han det store
og spennende Fillet-O-prosjektet som kan gjøre slutt på bløgging i
sjømatindustrien. (Foto: HMS)
Fisk og
Forskning
Skalldyrteamet under prosjektet på Stokksund oppvekstsenter i full jobb med å vaske og klargjøre kamskjellene elevene egenhendig har hentet fra
sjøbunnen utenfor. Både det å dykke, åpne, tilberede og spise kamskjell var en ny opplevelse for de fleste.
Stavanger, Universitetet i Stavanger/IRIS, Havforskningsinstituttet, NTNU og SINTEF.
Like fullt er det Roth som leder
dette Forskningsråds-støttede
prosjektet, som kan føre til
at fremtidens fiskeindustri
er ganske annerledes enn
dagens.
Hjertet ingen
vakuumpumpe
Bjørn Roth er i dag forsker
i Nofimas divisjon Fiskeri,
industri og marked. Men den
tidligere Norconserv-forskeren
har jobbet med avlivning og
slakting av fisk og krabbe
siden lenge før Nofima ble en
realitet. Roths fundering rundt
bløgging går helt tilbake til da
han som student fartet rundt
på anleggene langs kysten
med muligheten til å stille
naive studentspørsmål. Ett
av dem var om hvorfor man
egentlig bløgget. Svaret var at
dette var viktig siden hjertet da
ville pumpe ut blodet.
— Det hørtes rimelig
fornuftig ut. Men hjertet er
ingen vakuum- eller membranpumpe. Det er en trykkpumpe.
Kutter du en stor blodåre, fal-
ler trykket mot null, og hjertet
klarer ikke å drive sirkulasjonen. Det pumper bare det
som tilfeldigvis kommer inn
i hjertekammeret, sier Roth.
Han stilte spørsmålet om det
var mulig å droppe bløggingen
og gå rett på fileteringen. For
å få svar gjennomførte han et
dugnadsprosjekt på sjarken
«Vikingfjord». Konklusjonen
var grei:
— Man trenger ikke bløgge.
Det holder bare å åpne en stor
blodåre når man sløyer, sier
Nofima-forskeren, som måtte
la disse tankene ligge på is
en god stund. På begynnel-
sen av 2000-tallet var relativt
ferske forsker Roth på utkikk
etter mulige prosjekter. Han
tok ideen opp igjen i et forsøk
med røykelaks i samarbeid
med Nutreco.
— Disse forsøkene viste at
jo tidligere man gjennomfører
prosessering, jo bedre blir
utblødningen. Og bløgging
er altså ikke nødvendig, sier
Roth. Ennå angrer han på at
han ikke tok disse forsøkene
helt ut, og gikk rett på filetering. Det er knapt nødvendig å
nevne at næringen møtte tanken om å droppe bløggingen
med adskillige tonn skepsis.
115
Forsøkslaksen på dette bildet
har gått direkte fra slakt til
prosessering. Direkteprosessering
sparer mange arbeidsoperasjoner
og areal i produksjonslokalene,
og det blir færre maskiner. (Foto:
Nofima)
Men for tre år siden var tiden
inne for en ny dugnad med
forsøk på tam Codfarmerstorsk. Herfra har man flerfoldige bilder som viser resultatet:
Fetaosthvite torskefileter uten
tegn til blod.
— Dette bildet er tatt 2-3
minutter etter at fisken er
116
avlivet, forteller forskeren, og
visert oss er foto. — Den er
også ferdig kjølt til minus en
halv grad ved hjelp av superkjøling. Bildet tyder på at
svært mye av det vi gjør med
fisken i dag — bløgging, mellomlagring og vasking, bare
er tull. Ikke minst å sende til
Kina! I et storskala røykelaksforsøk i Chile påviste man at
antall blodflekker på fileten
gikk ned fra over 25 til 5-6
ved å forenkle prosessen på
samme måte.
— Tiden man bruker før
prosessering er avgjørende.
Og ved prosessering blir man
kvitt blodet, understreker Roth,
som også poengterer at det i
utgangspunktet ikke er så mye
blod i fiskemuskelen. Med superkjøling mener han også at
det er liten grunn til å bekymre
seg for drypptap og annen
kvalitetsforringelse fra prerigor
behandling.
— Hva er da forklaringen
på at vi behandler fisken slik
vi gjør i Norge?
— Nesten alle sløyer fisken
og sender den ut av landet
for å spare toll eller lønnskostnader i forbindelse med
viderebehandling. Fremgangsmåten bunner også i tradisjon,
der fisken gjerne gikk til salting
eller tørking, eller ble fryst
inn hel. Ble den solgt fersk,
var det gjerne lokalt. De siste
tiårene har fremfor alt laksenæringen utviklet en logistikk
som gjør det mulig å frakte
fersk fisk over store avstander.
Dessuten ender ikke sluttbruker med sløyd fisk, men med
fisk som gjerne er ferdig porsjonert og bearbeidet videre.
Som fersk, som frossent eller
frosset og tint, svarer Nofimaforskeren.
Sparer vann
og strøm
Disse prosessene har vi altså
ikke råd til i dag. Roth mener
nytenking kan snu om på det-
Fisk og
Forskning
Kritthvit oppdrettstorskefilet etter direkteprosessering hos Codfarmers.
Her ser man hvitt på hvitt at prosessen i industrien kan forenkles.
te, og viser et eksempel basert
på laks. Dersom vi kutter
levendekjølingen før avliving,
utblødningen etter dette, vaskingen av den sløyde fisken
før filetering og pakkingen av
sluttproduktet på is, reduseres
behandlingstiden fra to timer til
20 minutter. Med superkjøling
vil den transportklare fileten ha
en temperatur på minus 1,5
grader, mot tre grader pluss
ved pakking med is.
— Ikke minst sparer man
enorme mengder vann og
energi på å slippe nedkjølingen i starten. Vel så viktig er
det at de ulike stadiene krever
personell, som selvfølgelig
fordyrer. Selv med automatisering har vi behov for folk som
sørger for at fisken er orientert
slik den skal, forteller Roth i
Nofima. Han har holdt igjen et
siste argument for det bløggefrie slakteriet.
— Det gjør det mye lettere å øke kapasiteten, siden
inntak og superkjøling blir de
eneste flaskehalsene. Plass-
behovet blir mindre. Dersom
man ønsker en linje til, lager
man bare en parallelt. Videre
blir alt restråstoffet, blodet
inkludert, innenfor bedriften,
noe som gir grunnlag for ny industri. Og det blir selvfølgelig
mindre masse å transportere,
sier Roth. Han viser til beregninger som tyder på at lakseindustrien kan spare 40.000
trailere i året. Reduksjonen i
transportbehovet blir naturlig
nok forsterket ved at tørrisbasert superkjøling er med i modellen. Dermed transporterer
man ikke tonnevis med vann,
og man kan basere seg på enklere og rimeligere emballasje.
De aller siste punktene går på
kvalitet, særlig fordi linjene blir
enklere.
— Holdbarhet er avhengig
av temperatur, men også av
hygienen. Ved å gjøre prosesslinjen enklere, blir det
også enklere å holde rent og
å innarbeide gode rutiner. Det
andre punktet er at man går
fra batch-behandling til individuell behandling av fisken.
Dermed elimineres risikoen
for kryssmitte, poengterer
prosesseringsforskeren.
Løsning for laks
— og båt
Ett av plussene Bjørn Roth
trekker frem ved nye prosessløp, er at man sparer energi
ved å slippe og kjøle ned mer
enn fileten. Et annet at denne
måten gir grunnlag for industri
basert på restråstoffet i Norge.
Da blir det naturlig å spørre
om ikke også restråstoffet kjøles ned for å sikre kvaliteten?
— Jo, men poenget er at
man får kjølt ned mer effektivt
til en lavere temperatur enn
hva vi klarer i dag — og på
kortere tid. For restråstoffet
er dette vel så viktig, da dette
ofte inneholder mye løse næringsstoffer.
—Gir ikke fiskekroppen,
med skinn og skjelett, god
beskyttelse på vei mot markedene, noe man skjærer
vekk når man sender filet?
— Det er delvis riktig. Skinn
beskytter kjøttet, men bakter
ievekst vil skje i skinnet også,
som senere kan krysskontaminere ved bearbeiding. Imidlertid forutsetter dette temperatur
som i dag. Ved superkjøling vil
man raskt få produktet under
null grader før det går i kassen
der temperaturen holdes lavt.
Dette betyr at bakteriell vekst
hemmes. Likeledes vil en slik
produksjon innebære individuell behandling av fileten -
Direkteprosessering innebærer
at man produserer filet av laksen
og flytter fileteringstidspunktet til
rett etter at fisken er bedøvd og
avlivet. Dermed hopper man over
bløgging, utblødning, opphold
i vasketanker og nedkjøling før
man fileterer. Altså kort prosess
for denne laksen og annen
fisk som kommer etter! (Foto:
Nofima)
117
Nyhalt torsk kleppes og går i renna til bløgging på linebåten «Loran». Skal vi tro forsker Roth, kan
bløgging på fiskebåt også bli en saga blott over tid.
Skreddersøm av smarte løsninger
for oppdrettsnæringen
SeaSide AS, 6201 Stranda
www.stansas.no
118
ingen vasketanker og batchbehandling. Pr. definisjon er
følgelig prosessen lettere å
holde ren og beskytte mot
krysskontaminering.
— Er det mulig å rangere
hvilke deler av næringen
som vil ha mest nytte av en
slik kort prosessering som
du her skisserer?
— Først og fremst alle
selskaper som prosesserer
levende fisk ved anlegg. Jeg
tenker særlig på laksenæringen og torskeslakterier for
notavstengt fisk. Men dette vil
få betydning også for line- og
trålflåten, der man prosesserer
fisken til filet.
— Er ombordbaserte
løsninger realistisk?
— Ja! På linebåter kan
fisken gå rett i en el-bedøver
før hodekapping og sløye- og
filetmaskiner. Deretter kjøleeller frysepakkes den umiddelbart og plasseres i kjøl/fryserom. Fisken er kjølt/frosset
bare noen minutter etter død
Fisk og
Forskning
og klar til forsendelse.
— Vet du om andre land
der man har lignende løsninger uten bløgging?
— Før hadde man i hvert
fall samme tradisjon på landdyr. Slaktet skulle henge og
blø ut i lang tid. Nå tar prosessen med å samle blodet bare
noen få minutter. Hjertet har
minimalt å si for å suge blod
ut av muskulaturen og pumpe
det ut.
— Hva ser du som den
viktigste fordelen ved å
filetere pre rigor?
— Man unngår problematikk med gaping. Det rene
produktet konserveres i en tidlig fase, og det kan omsettes
basert på faktisk filetkvalitet og
ikke hva man tror det er.
— Kan det være økonomi
i å snu opp ned på helt nye
slaktelinjer?
— Det er hele prinsippet. Dette gir mulighet for
helautomatisering med færre
flaskehalser på mindre areal
enn hva man trenger i dag.
I prinsippet skal man kunne
produsere filetene billigere
enn hva man klarer å produsere sløyd i dag. Dette gir
muligheter for økt volum og
kjølekapasitet, som er avgjørende for den norske konkurranseevnen mot f.eks. billig
arbeidskraft.
— Er det aktuelt å integrere restråstoffbehandling i
produksjonen?
— Restråstoff er meget
aktuelt. I stedet for å spre ut
restråstoffet som i dag, vil en
total omlegging av næringen
medføre at alt restråstoff
forblir i Norge. Dette gir økt
volum og større mulighet for
industrialisering, svarer Roth
fra Nofima.
Bionær står bak
I høst har man gått over i en
fase med ny og mer omfattende forskningsinnsats som
kan gjøre direkteprosessering
til en gjengs metode for norsk
fisk.
— Det gjennomføres nå
forsøk på direktefiletering og
superkjøling, sier prosjektleder Roth, som etter hvert
har begynte å få lite tid til å
snakke om prosjektet utad.
Som nevnt er han altså ikke
alene om dette. Forskningsprosjektet Fillet-O er finansiert av Bionær-programmet i
Norges forskningsråd, og drar
veksler på kompetent innsats
både fra Nofima, SINTEF,
Universitetet i Stavanger/
IRIS, Havforskningsinstituttet,
Høgskolen i Sør-Trøndelag,
NCE Akvakultur og NCE Culinology. Blue Planet og FHF
støtter også opp om dette,
og bedriftene Cermaq, Grieg
Seafood, AGA, Jackson,
Seaside og Marel er også
involvert.
Sjøsalte skoletimer
gir mersmak
Ved å sende trønderske skoleelever ut på dypt vann for siden å spise det de fant der, vil
Kari Helene Bachke Andresen
både bedre rekrutteringen til
sjømatnæringen og appetitten
for de marine smakene hos
kommende generasjoner. To
svært vellykkede september
dager på Åfjord-kysten kan bli
forløperen til et nytt valgfag i
grunnskolen.
Drømmesommeren holdt
ennå temperaturen oppe
i luft og sjø da ungdomsskoleeleven Marte Winther
fra Stokksund skole festet
dykkermaske og snorkel, og
sparket fra for å nå bunnen.
Mest spent blant dem som
fulgte med, var kanskje Kari
Helene Bachke Andresen.
Trondheimskvinnen er verken
lærer eller elev ved skolen i
sørtrønderske Åfjord, men står
bak prosjektet som skal bringe
norske skoleelever i kontakt
med lokalt, marint råstoff og
historiene og smakene som
hører til. Noe bedre startområde enn Åfjord på Fosenhalvøya er det vanskelig å tenke
seg. Lokale fiskere er fremdeles i sving, tørrfisk henges,
flere har settefisk- og matfiskanlegg for laks, blåskjellprodusenten Norgesskjell er godt
kjent og på toppen av det hele
har man fantastiske Stokkøya
sjøsenter der man vet å hente
ut de rette smakene av havets
grøde.
Sjømat på kartet
Det ivrige dykket til Marte
Winther og alle de andre sjøsalte aktivitetene i september
hadde imidlertid en forløper
på Stokksund oppvekstsenter
tidlig i vår.
— Da gjennomførte skolen
et opplegg der elevene kartla
marine ressurser i området.
De fikk med seg et spørreskjema hjem med spørsmål
Marte Winther stortrivdes med
skjelldykking på timeplanen. Hun
stilte med egen drakt. Resten fikk
ta i bruk det kommunale dyk
kerutstyret i Åfjord.
119
ken hennes første gang i nummer 10 i fjor. I «Velkommen
av havet» fortelles hele historien til sjømaten og smaksopplevelsen den gir oss — fra
sjøkrepsens hulegraving, via
teinehaling og kullgrilling, før
tallerkenselskap av rødalge og
melkeskum. Dette bokarbeidet
var utgangspunkt for initiativet
i Åfjord, og boken viste også
retningen for skoleprosjektet
der elevene selv fikk være
med å høste.
Teiner og merder
Stokksund-elevene følger spent med på hva som hales opp fra garndypet på båten til fisker Berget.
om fisk, skalldyr og ulike typer
tang. De ble også spurt om
lokale mattradisjoner, lokal
oppdrettsnæring, redskap og
utstyr og eldre spor etter marin
virksomhet, forteller Bachke
Andresen. Resultatet var kort
og godt imponerende; 18 fiskeslag, inklusive sandflyndre
og pigghå. Ti skalldyrslag, inklusive hjerteskjell og kuskjell.
Listen med «blandabaill»,
fisklapskaus, sildesuppe, blåskjellsuppe og andre matretter
var like lang. Samtidig fikk
man inn navnet på lokale ressurspersoner innen de ulike
områdene.
— Basert på dette arbeidet kalte vi inn til et åpent
møte på skolen i mai, der alle
elevene og også noen ressurspersoner var med. De
siste omfattet både fiskere og
røktere. Vi brettet ut store kart
og fikk plassert de ulike ressursene, og fikk også lagt inn
ny informasjon både om arter,
fiskegrunner og andre ting i
nærheten, forteller prosjektlederen fra Trondheim. «Norsk
Fiskerinæring» omtalte Kari
H. Bachke Andresen, hennes
engasjement og fremfor alt bo-
120
Unge dykker Winther kom
selvfølgelig opp med kamskjell! De drøye 20 elevene
på ungdomsskolen ble delt
inn i tre grupper. Martes
gjeng på seks skulle dykke
etter kamskjell i kommunens
dykkerutstyr. Mange var engasjert i denne økta — både
fysioterapeuten og rådmannen
i Åfjord kommune. Ellers trakk
gruppen krabbeteiner og kikket etter tare.
Aktivitetene disse to dagene i september var i høy grad
basert på dugnad og bruk av
nærområdets ressurser. Den
andre gruppen fikk være med
yrkesfiskeren Tore Berget ut i
båten hans, der mannskapet
var forsterket med skolens
vaktmester, en tidligere fisker.
— De satte garn etter sei
og annen fisk, slik at elevene
til slutt kunne være med å
trekke garn med ulike arter.
Det var tydelig at fisker Berget
også satte pris på å kunne
dele av sine kunnskaper.
Elevene var virkelig helt med,
bedyrer Bachke Andresen.
Den siste gruppe ble med ut
på oppdrettsanlegget, dvs.
SalMars lokalitet ved Stokksund.
— De fikk lære om laksens livsløp, se hvordan man
driver moderne lakseoppdrett
og lære hva som er viktig for
kvalitet og vekst.
— Oppdrettslaks kan
være et kontroversielt tema.
Merket du noe til dette under dette prosjektet?
Fisk og
Forskning
Her kartlegges Stokksund-farvannet! Både fiskeslag, grunner,
lakseanlegg og mottak kommer på kartet under forprosjektet
som legger grunnlaget for siden å utforske og høste i det marine
landskapet.
Krabbekoking er en klassiker — både reaksjonene i stunden krabben
møter sin skjebne og redselen for et uventet klyp.
— Nå legger jeg ikke opp til
å problematisere, selv om jeg
både i boken og annen formidling vektlegger god forvaltning
og at vi tar vare på artene.
Ellers vil jeg rett og slett vise
hva som skjer. Vi snakker om
hva som er gode lokaliteter,
om vi også har villaks her, og
så får elevene se hvordan
ting gjøres. Samtidig har de
anledning til å stille spørsmål
om det de opplever og lurer
på. Røkterne får spørsmål
både om lus og dødfisk, svarer prosjektlederen, som selv
har bakgrunn fra fiskeri- og
miljøforvaltning.
Et skoleeksempel
på festmat
Som i boken til prosjektlederen er det selvfølgelig etter
at fangsten er oppe av havet
moroa virkelig begynner. Her
hadde man alliert seg med
den kreative kokken Henrik
Rettrup på Stokkøya sjøsenter. Etter at de ulike gruppene
hadde gjort klar sine arter og
dekket til havets festbord,
var det både Singapore chili
krabbeklør, dampet blåskjell
med fløte og hvitløk og
hvitvin, kamskjell med lime,
brunet smør og grillet butare,
soyamarinert laks, blåskjell i
dashikraft og annet godt og
uvant å sette tennene i. Her
var også de gode hjelperne
og representantene for kommunen invitert. Vel så viktig
var det selvfølgelig at sjømaten faktisk falt i smak hos de
yngre. Marte Winther var den
eneste av elevene som hadde
dykket før, men hun hadde
aldri spist kamskjell. Det gjør
hun gjerne igjen.
— Hva er så hovedmålsettingen — å rekruttere til
verdikjeden rundt sjømat
eller å få dagens unge til å
spise og handle fisk?
— Begge deler. Den marine
næringen er veldig stor, med
mange yrkesmuligheter i hvert
ledd. Dette strekker seg fra
fiskeri eller settefiskproduksjon til restaurant og reiseliv,
men de unge må bli oppmerksomme på dette og se hvilke
store verdier de har nær seg,
svarer Bachke Andresen. Hun
poengterer at ungdommene
ved kysten kan ha helt andre
erfaringer fra fiske og annet
kystliv enn byungdommene,
men at de siste ofte har lettere
tilgang til nye trender og smaker gjennom tilbudet i by.
Then we take
Sør-Trøndelag
Verken formidling, elevfiske eller innbydende buffeer stopper
i Åfjord. Det man gjennomførte
der, blir pilot for lignende pros
jekter man tenker seg i kystkommunene i Sør-Trøndelag,
tilbudt gjennom Den kulturelle
skolesekken.
— Ved å bruke grunnlaget i
min bok og erfaringene i Åfjord
kan vi lage et rammeverk slik
at de neste ikke stiller på bar
bakke. Samtidig skal nye prosjekter tilpasses lokale forhold,
hva de ulike skolene legger
vekt på og hvilke menneskelige
ressurser man rår over, svarer
Kari Helene Bachke Andresen.
Den kulturelle skolesekken er
en nasjonal satsing som skal
bidra til at alle skoleelever i
Norge får møte profesjonell
kunst og kultur av alle slag.
Den kulturelle skolesekken er
et samarbeidsprosjekt mellom
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
— Blir ikke dette litt
utenom prosjektene som ellers dukker opp i forbindelse
med Den kulturelle skolesekken?
— Vi snakker jo om matkultur, kystkultur og historie, og
dette kan trekkes i flere retninger. Eksistensen vår er jo knyttet til mat, når vi koker det helt
ned. Samtidig er det utvilsomt
nytt for Den kulturelle skolesekken også. Ketil Hustad, som
er leder for programutviklingen
der, har fulgt opp veldig godt
og hatt med seg folk ut for å
se hvordan vi gjennomførte
prosjektet. Her har vi tatt tak
i nærmiljøet på en helt annen
121
måte enn det som har vært
vanlig for dem. Hustad jobber
blant annet med en blogg som
skal formidle disse erfaringene
og tankene til et større publi
kum.
Kan bli valgfag
Gjennomføringen i Åfjord
fremstår så vellykket at det må
være fristende å gi seg mens
leken er god.
— Mener du det er mulig
å gjennomføre noe lignende
andre steder?
— Absolutt, men med
utgangspunkt i hva man rår
over der. I kystkommuner har
man mulighet til å være tett på
ressursen. Denne varianten
passer nok ikke i innlandet,
men det er mulig å lage andre
varianter, svarer forfatteren og
prosjektlederen som begynte
med kurs på videregående
skole; på Val og Ytre Namdal
videregående skole lenger
nord i Trøndelag. I høst har
også elever fra Mat og restaurantfag på Strinda fått komme
seg ut for å se på tørrfisk- og
klippfiskproduksjon, lakseoppdrett og bruk av tare i maten.
Den virkelig store samlingen
i høst finner imidlertid sted
midt i Trondheim by — et
samarbeid med Den kulturelle
skolesekken, NTNU og Vitenskapsmuseet.
— Dette blir for byskolene,
og da blir løsningen at alt bringes til Vitenskapsmuseet der
vi blant annet lager til et akvarium og en stor ferskdisk med
ulike arter fra nærområdet. Så
vil profesjonelle kokker vise
hva spennende man kan få
ut av disse. Elevene må jo få
seg noen opplevelser som er
litt nye, kule eller utfordrende,
mener den nye trønderske
sjømatentusiasten. Hun klarer
faktisk å koble de ulike prosjektene. Elevene på Strinda
får i oppdrag å lage smaksprøver for grunnskoleelevene
i Trondheim. Sistnevnte får
også se bildemontasjer fra
prosjektene som er kjørt.
— Er eget valgfag også
en mulig tanke?
— Det hadde jo vært
fantastisk artig. Da vi var i
Stokksund mente rektoren der
at prosjektet kunne tas mye
lenger enn jeg hadde tenkt
selv, svarer Bachke Andresen.
I avisen «Fosnafolket» tar
rektor Gøril Dønheim-Nielsen
nettopp til orde for sjømat som
et mulig valgfag — og med
forhåpninger om at dette også
kan få opp sjømatkonsumet
i skolens egen varmlunsj.
Uansett kommer kvinnen bak
marin-ka.no ikke til å gi seg
med dette.
— Jeg jobber med å utvikle et
større konsept rundt historien
bak smaken, enten dette
fremmes gjennom boken,
undervisningsprosjekter,
utvikling av nye formidlingsformer eller foredrag. Nå har
jeg søkt departementet om
å kunne følge opp den nye
kunnskapen jeg får gjennom
disse prosjektene. Blant annet dukker det opp mye lokalt,
som jeg ikke har dekket i
boken min. Jeg skulle gjerne
ha fulgt opp med intervjuer og
kvalitetssikret informasjonen,
avslutter Kari Helene Bachke
Andresen. Boken vi omtalte i
fjor har for øvrig solgt utmerket, ikke minst til aktører i
sjømatnæringen. Dersom
interessen er stor nok, er hun
klar til å møte oppfordringen
om å gi ut en engelsk, noe
nedkortet utgave.
Ungdomskolegutter knives om å bli ferdig med SalMar-laksen de litt før har opplevd i sitt rette element. Etter soyamarinering og andre tricks
var den strengt tatt ikke så lett å kjenne igjen.
122
på tampen
fra Provence
Alt for mange båter
I det siste har jeg satt meg litt inn
i hva som skjer med fiskebåtene
hjemme. Det er et område jeg
ikke kan så mye om. Men jeg registrerer at det er en stor debatt
om det skal bli anledning til å
kjøpe opp båter og skrote dem,
for å plassere kvotene på færre
båter. Strukturering er ordet, og
flere maler fanden på veggen
om sånne ordninger blir vedtatt
av myndighetene. Spørsmålet
berører både de aller minste og
de aller største.
Noen går helt i vranglås, og
mener at vi ikke har en sjark å
miste. For meg er det en gåte.
Vanligvis står jo disse sjarkeierne
fram i media for å fortelle om
hvor vondt de har det. De er mishandlet av myndighetene, nesten
konkurs og sliter med alt. Fisken
gir de nærmest bort gratis. Ingen
unge mennesker vil satse på
sjarken, heter det i meldingene
fra kyststripen.
Sett fra et bedriftsøkonomisk
ståsted er det bare ett svar på
dette: Fangstleddet må totalt
omorganiseres. Det er jo ikke
nødvendig å ha det så vondt.
Løsningen er helt enkelt å avvikle hele sjarkflåten, og samle
kvotene på større og mer effektive båter. Da blir man kvitt den
delen av fiskeflåten som gjør livet
så surt for eierne. Hvorfor skal
Norge ha flere tusen sjarker med
depressive folk som surrer rundt
langs kysten, når noen få store
og effektive båter kan hente fisken billigere og mer lønnsomt?
Dette er også løsningen for de
største. Også i havfiskeflåten er
det alt for mange båter. De fleste
av dem ligger nesten halve året
ved kai. Mitt poeng er at man kan
fiske Norges kvoter med langt
færre båter enn i dag. Fisken bør
fryses ombord og sendes rett
ut i markedet for å maksimere
profitten. Det er jo bare tull å tro
at man kan videreforedle fisk i
et land med verdens høyeste
kostnader. Strukturering bør med
andre ord være hovedsporet. Så
kan heller staten trekke inn mer
skatt fra fiskeriene, slik den gjør
fra oljenæringen.
Jeg er selvsagt klar over
motargumentet. Spredt og stabil
bosetting på kysten har jo vært
et mantra i norsk politikk i årevis.
Men det er en illusjon å tro at
fiskeflåten kan sørge for det. I
dag er det bare noen ytterst få
kystsamfunn som kan hevde
at fiskeflåten er nødvendig for
eksistensen. For det meste lever
folk langs kysten av helt andre
ting enn fisk, og de lever godt!
Når et land disponerer store
og verdifulle naturressurser, bør
målsettingen være å utnytte dem
så effektivt som mulig. Sjarkene
har ingen plass i et slikt regime.
Det er også meningsløst å fortsette med et hundretalls havfiskebåter, når kanskje 50 store
båter er mer enn nok. Om man
dertil kan bygge opp et par store
børsnoterte fiskebåtrederier, er
det en klar fordel.
Hva så med fiskeindustrien på
land?
Vel, de som representerer
industrien høres til forveksling ut
som sjarkeierne når de formidler
sine klagesanger. De lider også
nød, og forteller om røde tall
år etter år. Det trenger de ikke
å fortsette med. Mitt råd er at
de avvikler sin produksjon og
begynner med noe annet som gir
bedre lønnsomhet.
Tiden er med andre ord overmoden for en stor omorganisering av den tradisjonelle fiskerinæringen, kanskje etter modell
fra oppdrett. I den bransjen har
man skjønt at bare store selskaper med finansielle muskler kan
overleve i den beinharde globale
konkurransen.
Diskusjonen og motstanden
mot ordninger som har til hensikt
å redusere antall fiskefartøy, er
gammelt tankegods og utgått
på dato. Slipp alt fritt, la hvem
som helst få kjøpe fiskebåter og
samle kvotene på akkurat så få
båter som trengs for å ta på land
fisken. Jeg håper Røkke er klar.
123
Annonseregister
124
Side Firma
Side Firma
Side Firma
116 Aqualine AS
80 Halstensen AS, K.
8 Pelagia AS
82 Arnøy Laks AS
24 Havdrøn AS
72 Pelagisk Forening
44 Avanti Engineering AS
104 Heimdal Propulsion Norway AS
106 Permanor AS
61 Baca Plastindustri AS
78 Helm Skandinavien AS
68 PricewaterhouseCoopers DA
126 BioMar AS
120 Holmøy Maritime AS
112 Scala Industrivekter AS
72 Brennholm AS
44 Hordafòr AS
48 Scanvacc AS
82 Bruland Pallefabrikk AS
56 Hygienegruppen Norge AS
72 Seaborn AS
102 Baader Norge AS
61 IMC Diving AS
118 Sea Side AS
2 DNB ASA
61 Janson Shipbrokers AS
12 Skretting AS
88 DNV-GL AS
34 Kuldeteknisk AS
80 Slakteriet AS
112 Dønna Havfiske AS
10 Maritech Norge AS
105 Sotra Marine Produkter AS
30 Erko Seafood AS
124 MB Hydraulikk AS
97 Steenstrup Stordrange
11 Ernst & Young
26 MSD Animal Health
38 Stranda Prolog AS
70 Fender Marine AS
94 Nordic Supply Systems ASA
105 Thyborøn Skibs & Motor AS
76 Fiskeridirektoratet
60 Norges Sildesalgslag
84 Universal Diesel
10 Fosen Gjenvinning AS
5 North Atlantic Seafood
34 Vartdal Plastindustri AS
4 FrioNordica AS
3 Norsk Signode
38 Veso AS
86 Giek Kredittforsikring AS
111 Norway Royal Salmon ASA
13 Volvo Penta
92 Gundersen AS
15 Pall Pack AS
70 Wikborg Rein
Lokøy vrs. Nøttestad
Sist tok Jonny Lokøy knekken på FHFs Hans Petter Næs. Styrelederen i
Pelagisk Forening er i ferd med å vise seg som en usedvanlig kunnskapsrik kar. Etter eget ønske møter han her seniorforsker Leif Nøttestad ved
Havforskningsinstituttet i Bergen, internasjonal toktkoordinator og ansvarlig for bestandsforskningen på makrell, taggmakrell og tunfiskarter. Ingen
enkel jobb, med andre ord.
Enkelt ble det heller ikke i Duellen. Da røyken la seg måtte nemlig Nøttestad konstatere at ikke engang åtte poeng var nok mot «umulige»
Lokøy. Ringnotrederen fra Knarrevik like utenfor Bergen svarte som et
maskingevær, og måtte bare gi seg på spørsmål syv. Oppdrett er ikke
den sterkeste siden til «sjefen» i Pelagisk Forening. Likevel ble det hele ni
poeng, og personlig rekord.
Vi takker Leif Nøttestad for imponerende innsats. Åtte poeng holder
nesten alltid minst til omkamp. Til Jonny Lokøy sier vi velkommen tilbake
i neste nummer. Vi lover å stille med en sulten utfordrer. Dette har vi holdt
på med i 23 år, og før eller senere bukker alle under. Følg med, følg med!
Spørsmål 1:
Hva er yngel.no?
Spørsmål 2:
Hvilket selskap har nylig lagt inn
bud på Cermaq ASA?
Spørsmål 3:
Hvor skal den nye pelagiske giganten Pelagia AS ha hovedkontor?
Spørsmål 4:
Hvilken stilling har Gustav-Erik
Blaalid?
Spørsmål 5:
Hvor mange mistet i fjor livet ombord på norske fiskefartøy?
Spørsmål 6:
Lofotprodukt AS har nettopp
overtatt Sverige-virksomhetene
til et norsk sjømatselskap. Hvilket
selskap?
Spørsmål 7:
Cermaq ASA har nylig lagt AquaDome i sjøen. Hva er det?
Spørsmål 8:
Etter 2. verdenskrig har Norge hatt
syv fiskeridirektører. Nevn minst
fem av dem?
Spørsmål 9:
Hvilket fiskeslag fisket Norge mest
av i 2013 regnet i førstehåndsverdi?
Spørsmål 10:
Hvem skal 1. januar 2015 overta
etter Olav Holst-Dyrnes som ny
adm. direktør i Havfisk ASA?
Duellen
Jonny Lokøy Leif Nøttestad
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
FHL-nettsted for ungdom. 1
– 1/2
1. Et nettsted for lakseinformasjon.
Mitsubishi.
1 – 1
2. Det er japanske Mitsubishi.
I Bergen.
1 – 1
3. I Bergen.
Redaktør i "Norsk Fiskeoppdrett". 1 – 1/2
5. Han jobber i "Norsk Fiskeoppdrett".
Åtte personer.1 – 1
4. Åtte personer.
Domstein ASA.
1 – 0
6. Det vet jeg ikke.
Må melde pass.
0 – 1
7. Et lukket sjøbasert oppdrettsanlegg.
Holmefjord, Gullestad, Olsen,
1 – 1
8. Rasmussen, Holmefjord, Olsen,
Sunnanå og Vartdal. Sunnanå, Gullestad og Vartdal.
Torsk.
1 – 1
9. Det er torsk.
Webjørn Barstad 1
– 1
10. Webjørn Barstad
Sum
9 –8
Svar: 1. Et nytt nettsted lansert av FHL for ungdom og studenter som vil vite mer om norsk sjømatnæring og
menneskene som jobber der. 2. Japanske Mitsubishi. 3. I Bergen. 4. Han er ansvarlig utgiver og eneaksjonær i
Norsk Fiskeoppdrett AS. 5. Åtte personer. 6. Domstein ASA. 7. Navnet på et lukket oppdrettsanlegg i sjø. 8. Ola
Brynjelsen (1945-48), Klaus Sunnanå (1948-73), Knut Vartdal (1973-78), Hallstein Rasmussen (1978-88), Viggo
Jan Olsen (1988-96), Peter Gullestad (1996-08) og Liv Holmefjord (2008-). 9. Torsk, med 4.049 millioner kroner.
10: Webjørn Barstad.
125
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt
Lusebekjempelse
– Har du lagt grunnlaget?
Moderne lusebekjempelse baserer seg på en rekke ulike virkemidler. Det er
helheten av tiltak som gir resultater, der fokus på forebyggende aktiviteter
legger grunnlaget.
Målrettet bruk av funksjonelle fôr kan være ett viktig bidrag!
Fokus på ytre barrierer
•
•
focuslicestyrkerfiskensslimlag
Produktet bygger et tykkere slimlag (mucus) med endret sammensetning
Slimlageterfiskensviktigstebarrieremotparasittersomlus.Forsterkningavslimlaget
erspesieltviktigiperiodermedhyppigebehandlingsoperasjonerdaetsolidlagøker
robusthetenvedhåndtering
Et komplett forsvar
•
•
•
primostyrkerbådedetindreogdetytreforsvar
Produktetinneholderkomponentersomstyrkerfiskenimmunforsvarogbidrartil
helhetligrobusthet
Robustfiskermindremottakeligforsmittsomsykdomogorganismersomangriper
indreorganerellergjeller
Komponentenesombyggermucuserogsåpåplassiprimo – som i focus lice
Vår anbefaling
•
•
Brukprimoellerfocuslice
Bruk primoi2-4ukeriforkantavbehandlingsoperasjonerog2ukerietterkantfor
åbidratilengenerellstyrkingavfisken
Bruk focus licesammenhengendeiperioderderfiskenerutsattforlusepåslag,samten
tilstrekkeligperiodeietterkantavbehandlingsoperasjonerforgjenoppbyggingavslimlaget
B i o M a r A S – 7 0 1 1 Tr o n d h e i m – T l f . + 4 7 7 6 1 1 9 2 0 0 – w w w. b i o m a r. n o
focus lice
75
200
500
1000
2500
primo
500
1000
2500

Cermaq på hugget med sin nye AquaDome

Transcription

Similar documents

algedyrking - Steigen Kommune

From Russia with love

De største fiskebåtrederiene i 2013

Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre!

Paragrafjungel til besvær – Del V

Historisk prisfall. Torsken på bunn!

Forskjell på hanlaks / hunnlaks

ENDELIG FÔR- FORSKNING I FINNMARK

Artikkelens side 2

Beredskapsplan - Stord kommune

Miljørapport 2010

Les - EWOS