ENDELIG FÔR- FORSKNING I FINNMARK

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE
NR/04/2015
ENDELIG FÔRFORSKNING
I FINNMARK
Vi besøker Arctic Salmon Research
Center der Morten Levin Hansen
og hans medarbeidere forsker for å
finne ut hvilke fôrtyper og hvilken
fôringsmetode som er best
for lakseproduksjon i Finnmark.
S 4-8
VINNERNE I
YTRE KOVEN
MINDRE VOLUM,
BEDRE PRIS
LIVSVIKTIG
LÆRING
POPULÆRT MED
STORSMOLT
S9
S14
S21
S24
SO3 LEDER
S04
FORSKER PÅ FÔR I NORD
S08
TESTER OG TILPASSER COMPASS-KONSEPTET
S09 VINNERNE I YTRE KOVEN
S14
MINDRE VOLUM, MER ARBEID, BEDRE PRIS
S19
LIDENSKAP FOR LAKS!
S20
PÅGANGSMOT OG GODT HUMØR
S21
LIVSVIKTIG LÆRING
S24
POPULÆRT MED STORSMOLT PÅ MICROTEKET
S26
5 PÅ MICROTEKET
S28
VIL STARTE NYTT OPPDRETTSSELSKAP
NYTT OG VIKTIG
FORSKNINGSMILJØ
En stor del av årets siste Forum er viet
Finnmark. Det er ikke tilfeldig.
S30JULEQUIZ
S31
MAT TIL JUL
livsfasestadier for laksen. Med
EWOS COMPASS får vi vite hva
som skjer med laksen på ulike
steder og til ulike årstider. Fôret
kan gis en næringssammensetning som er best mulig
tilpasset fiskens fysiologi, noe
som vil gi raskere tilvekst.
DERFOR ER Arctic Salmon Research Center (ASRC) etablert,
et samarbeid mellom EWOS
Innovation og Cermaq, samt
Nofima, NMBU Veterinærhøgskolen og Universitetet i Nordland. Røktingen blir ivaretatt
av de dyktige medarbeiderne
på Cermaq-lokaliteten Toknebuktneset like ved Hammerfest.
COMPASS er utviklet etter
mange års forskning i EWOS
Innovation, både i Norge og
Chile. Når vi nå får enda et
forskningsmiljø i form av
ASRC, vil vi kunne tilpasse
COMPASS-konseptet bedre til
lokale forhold i vårt nordligste
fylke.
HER FORSKES det på ulike typer fôr og fôringsmetoder. Hva
vil egne seg best i Finnmark
der miljø, temperaturer og
daglengde er annerledes enn i
resten av landet?
MANGE UTFORDRINGER er
fortsatt ikke besvart, men
EWOS kom langt nærmere
svaret da vi fikk definert det
nye COMPASS-konseptet som
ble lansert i fjor. Dette optimaliseringsverktøyet gir bedre
tilpassede fôrløsninger under
mange klimatiske forhold og
DET VIL KOMME flere nyheter
som omhandler COMPASS-produkter den nærmeste tiden.
Nyvinninger som vil kunne
bedre produksjonen både i nord
og sør. Følg med!
DERMED ER DET bare å ønske
god jul og et godt oppdretts-år.
Samt å ønske velkommen til
EWOS’ store samlinger tidlig
på nyåret, Nyttårskonferansen
i Tromsø og Solstrandkonferansen på Os. Mer informasjon og
påmeldingsskjema finnes på
EWOS’ hjemmesider.
Endre Sæter
Salgs- og
markeds­
direktør
Redaksjon: Hege S. Hovland,
Silje Sveen, Kåre Gruven og Tommy Dalheim
i samarbeid med Kime Kommunikasjon.
FINNMARK: Les mer om iherdig innsats og
vinnerinstinkt på lokaliteten Ytre Koven - side 9.
Grafisk produksjon: Bodoni AS
LEDER
DET HAR vært er, og vil fortsatt
bli, en økning i lakseproduksjonen i nord der betingelsene
er forskjellige fra havbruk på
sørligere breddegrader. Følgelig er det behov for ytterligere å
forske på mer arktiske løsninger
for lakseoppdrett.
Når vi nå får et
forskningsmiljø i form
av ASRC, vil vi kunne
tilpasse COMPASSkonseptet bedre til
lokale forhold i vårt
nordligste fylke.
s2
EWOS FORUM
EWOS FORUM
INNHOLD
EWOS FORUM
EWOS FORUM
Kunnskapen som tilegnes gjennom
Arctic Salmon Research Center vil
ytterligere bidra i arbeidet med å styrke
lakseproduksjonen i vårt nordligste fylke.
Jonny Opdahl
KVALSUND: Arctic Salmon Research Center er godt i gang
med å finne ut hvilke typer fôr og hvilken fôringsmetode
som er best for lakseproduksjon i Finnmark.
TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland
STOR TILLIT: Morten Levin Hansen (26)
er nest yngste driftsleder i Cermaq.
s4
AKTUELT
AKTUELT
FORSKER
PÅ FÔR
I NORD
EWOS FORUM
EWOS FORUM
ARCTIC SALMON
RESEARCH CENTER (ASRC)
»»
Forsker på optimalt fôr for
produksjon av laks i Finnmark.
»»
»»
»»
Oppstart juni 2015.
»»
To forsøkstillatelser nå og
ytterligere to i 2016.
»»
Resultater fra forskningen
vil bli delt i vitenskapelig og
populær­vitenskapelige form.
PÅ BESØK: Produksjonssjefen og veterinæren fikk sett hvor bra driften er på Toktebuktneset. Fra venstre:
Ann Kristin Engstad, Emil Ender Johansen, Jonny Opdahl, Elisabeth Myklebust, Morten Levin Hansen.
Forskningstillatelse 2015-2020.
Samarbeid mellom EWOS
Innovation og Cermaq, samt
Nofima, NMBU Veterinær­høyskolen
og Universitetet i Nordland.
AKTUELT
AKTUELT
LOKALITET
TOKNEBUKTNESET
»»
Ligger i Kvalsund kommune, ca. 30
minutter kjøring fra Hammerfest.
»»
En av flere lokaliteter som skal benyttes av Arctic Salmon Research Center.
»»
Består av 12 merder med tilsammen 570.000 laks.
»»
»»
Har vært i drift siden 2012.
Ble oppgradert i 2015.
HAMMERFEST
FAGPRAT: Morten diskuterer gjerne fôrstrategier med kundekonsulent Jan Erik Aaseng fra EWOS.
Toknebuktneset
– Vi ligger i en annen klimasone enn anleggene lenger sør. Gildeskål Forsøksstasjon
sør for Bodø er nærmest av dem som forsker
på laks i denne størrelsesordenen. Det er langt
unna, sier driftsleder Morten Levin Hansen ved
Cermaq sin lokalitet Toknebuktneset.
SAMARBEIDSPROSJEKT
Lokaliteten er hundre prosent eid av Cermaq.
Men selve forskningen er et samarbeids­
prosjekt der EWOS Innovation, Nofima, NMBU
Veterinær­høgskolen og Universitetet i Nordland er bidragsytere.
VED DATAMASKINEN: Silje Sørnes (19) ser til at alt går riktig for seg.
s6
Halvparten av fisken fôres med en unik sesongtilpasset diett, mens den andre halvparten
får et referansefôr for sammenligning. Fôrene
er «kortreist»; de er produsert hos EWOS’ fabrikk på Bergneset.
FRISKT: Ann Kristin Engstad (30) er fornøyd med jobben og glad for at hun slipper å være på kontor hele dagen.
– Vi er foreløpig i en tidlig fase av forsøket,
men forventer å se resultater om kort tid. Vi
har blant annet målt tilvekst og fôropptak.
lakseprøvene sendes til oppmaling og deretter
videre til EWOS Innovation for videre analyser,
forteller Morten.
TOLV MERDER
Til sammen tolv merder – seks med nullåringer og seks med ettåringer – skal følges tett for
å finne ut hvordan de reagerer på ulike fôrtyper.
I merdene med nullåringer er det 50.000 laks, i
ettåringsmerdene er det 45.000. Totalt 570.000
laks brukes i forsøket.
Jeg synes jeg lærer enda mer
enn ellers ved å jobbe på en
forskningsstasjon.
Ann Kristin Engstad
– Det er lyset som skaper den største utfordringen nå i begynnelsen av desember. Vi har
knapt tre timer dagslys i dag, og det er ennå tre
uker til solen snur, sier han.
Han forteller at Cermaq også har et forsøk med
kunstig fôringslys.
– Det må være identisk behandling i alle merdene innenfor gruppen. Hvis du har problemer
med én merd og ikke får fôret den, må all fisken
sultes. Det skal være mest mulig likt over hele
linjen, sier røkter Ann Kristin Engstad.
– Der er vi halvveis i forsøket. Vi vet først resultatet når vi slakter fisken. Men det ser bra ut! Så
jeg har tro på at det er en mulighet for å bedre
produksjonen her nord, sier Opdahl.
MØRKETID
I år har Cermaq Finnmark for første gang fått
multiresistent lus. Det kom overraskende, for
lusen var resistent før behandlingen startet.
De har nå satt ut rensefisken rognkjeks for
første gang, og har bestemt seg for å sette ut
rognkjeks i alle smoltmerder til neste år.
Lakseoppdrett er en viktig næring i Finnmark.
Johnny Opdahl, Cermaqs produksjonssjef i
fylket, følger Cermaqs lokalitet Toknebuktneset tett. Han poengterer at Finnmark har helt
spesielle utfordringer.
RESISTENT LUS
– Kunnskapen som tilegnes gjennom Arctic
Salmon Research Center vil ytterligere bidra i
arbeidet med å styrke lakseproduksjonen i vårt
nordligste fylke, mener Opdahl.
UNGT OG SPENNENDE
Det er totalt fire fast ansatte og tre vikarer på
Cermaq Toknebuktneset. Røkterne er unge og
har spennende bakgrunn.
Morten Levin Hansen (26) mangler tre måneder
på å være den yngste driftslederen i Cermaq.
Han var et stort fotballtalent fra Andøya som
kom til Tromsø som 16-åring for å spille fotball
på høyere nivå. Han gikk toppidrett fotballinje
på videregående og har også spilt fotball i
Cambridge. Hansen valgte heller å satse på
oppdrettskarrieren enn fotballtalentet. Han
har nå fagbrev som røkter og arbeider som
driftsleder.
Lærlingen Emil Ender Johansen har kanskje
en enda mer uvanlig bakgrunn. Faren hans,
Emil Johan Hansen, arbeidet med settefisk i
flere land. Emil vokste opp i Sverige, Taiwan og
Tyrkia der faren drev settefiskanlegg for ørret.
Foreldrene bor fremdeles i Tyrkia, men Emil
dro tilbake til Norge for tre år siden for å drive
med lakseoppdrett.
ALTA: I Langfjorden styrer Eilif Johansen lokaliteten
Cermaq Ytre Koven med imponerende resultater.
TEKST; Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland
AKTUELT
PÅ MERDKANTEN: Veterinær Elisabeth Myklebust passer også på at fisken har det godt.
LÆRER MER HER
SMIL
– Jeg synes jeg lærer enda mer enn ellers ved
å jobbe på en forskningsstasjon. Forskningsdelen gjør at vi stadig ser og vurderer interessante problemstillinger, sier røkter Ann Kristin
Engstad.
Samarbeid er et nøkkelord for lakseoppdrett
også i Finnmark.
Det blir mye prøvetaking for henne de neste
fem årene. I forrige runde hadde de 600 fisk
som ble klassifisert på ulike måter. Godt over
3000 datapunkter ble fastslått på disse 600
fiskene. Et team fra EWOS Innovation har deltatt i prøvetakingene.
– Det ble et salig Excel-ark! sier Silje Sørnes.
Hun er nettopp ferdig med videregående,
og vikaren er den yngste som arbeider på
lokaliteten.
– Vi samarbeider veldig godt med de to andre
aktørene her, Grieg Seafood og NRS. Vi holder
til i samme vannbasseng, så vi må gjøre tiltak
i lag. Vi tar område for område med avlusing,
og vi systematiserer hvordan vi skal hjelpe
hverandre ved rømming, sier Jonny Opdahl.
Arctic Salmon Research Center er også et bredt
faglig samarbeid som skal komme hele oppdrettsnæringen til gode.
På veggen i fôrflåten på Cermaq Toknebuktneset står det en klar oppfordring fra Morten:
«Smil til laksen, og laksen smiler til deg!».
NYE OPPGAVER
Det skal forskes videre både på optimal vekst
og fôrutnyttelse, optimalisering av fettsyresammensetning, funksjonelle komponenter
sin effekt på heling av sår og optimalisering
av pigment og antioksidanter i fôr.
Basen for forskning og utvikling blir i Hammerfest, i de nye kontorene som Cermaq
bygger der. EWOS Innovation har sitt største
forskningsmiljø i Dirdal i Rogaland, og erfarne
forskere vil bli involvert i å analysere hvordan
laksen på Toknebuktneset har reagert på de
ulike fôrsammensetningene.
s8
EWOS FORUM
EWOS FORUMAKTUELT
VINNERNE I
YTRE KOVEN
TESTER OG TILPASSER
COMPASS-KONSEPTET
– I midten av november startet vi
det første av fire store langtidsforsøk. Det vi gjør er å teste og
tilpasse EWOS sitt COMPASSkonsept enda bedre til lokale forhold i Finnmark, sier forsøksleder
Jarle Ravndal i EWOS Innovation.
En rekke forskere fra EWOS Innovation
er involvert i forsøkene. Disse inkluderer
ernæringsforsker Kari Ruohonen, hovedpersonen bak COMPASS-konseptet.
Fisken fra forsøksstart i november er nå
under bearbeiding og analyse. Det neste
store forsøket vil omhandle forebyggende
helse og bruk av funksjonelle fôr, der målet
er å få enda mer kunnskap om hvordan
EWOS sine funksjonelle fôr kan brukes best
mulig under de spesielle forholdene som
er i Finnmark.
Senere blir det forsøk som går på optimalisering av omega-3 i fisken, og det
fjerde forsøket skal omhandle kvalitet og
pigmentering.
– Dette er store, viktige forsøk som ikke
har vært gjort i Finnmark under de forholdene vi nå skal teste. Det blir nyttig og
spennende for både EWOS og oppdretterne,
sier Ravndal.
SMIL: Driftsleder Morten har notert et
tydelig budskap til alle ansatte.
Han legger til at forsøkene blir gjort både på
vårfisk og høstfisk, slik at effektene på ulike
smoltutsett blir målt samtidig.
TUNGE TAK: Steffen Sandvik og de
andre karene på ytre Koven fôrer
fremdeles med sekker i automat.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
– Hvis du ser inn i fjæra der, så oppdager du
kanskje noen dinosaurer! sier Eilif og flirer.
Spøken handler om den noe gammeldagse
automatfôringen som de bruker på anlegget
han er driftsleder for. Tre ganger om dagen må
de ut med EWOS-sekker og fôre.
Men resultatene Eilif og teamet hans kan
vise til, er ikke å spøke med. Ytre Koven vant
førsteplass i Finnmark for Vekst i Nord-Norge
(VINN) for generasjon vår 2014 under forrige
Nyttårskonferanse. Også i år ligger de godt an.
Det er langt fra tilfeldig.
SIDEN 1985
AKTUELT
AKTUELT
Eilif Johansen har arbeidet med lakseoppdrett
siden 1985. På Ytre Koven har han med seg andre meget erfarne røktere. Vidar Benjaminsen,
Steffen Sandvik, Andreas Rydland, Kurt
Pettersen og Jørgen Beldo er kjente navn for
alle som driver med laks i Finnmark.
– Den måten vi produserer på, avhenger av
at vi har gode folk på begge skift. Det skaper
også samhold at de to skiftene nesten prøver å
overgå hverandre. Det er godt kameratskap og
man har lyst til å trykke til! sier Eilif.
STOLTHET OG ANSVAR
– Vi er en veldig bra gjeng, det er det som gjør
det artig å være på jobb, sier Vidar Benjaminsen.
Stolthet og ansvarlighet er viktig for å være
en god røkter. I Ytre Koven drar de det kanskje
lengre enn mange andre steder.
– Gode arbeidere som er lojale med fisken
og med hverandre, er nødvendig. Det mange
glemmer er at starten er så viktig. For å motivere sommervikarene kan du gjerne gi dem
hver sin merd og la dem gi merden sitt eget
navn. Vi er heldig med mannskapet. Det er
noen som bruker ferien sin i vinterhalvåret, slik
at ikke flere er borte samtidig. Det er fantastisk.
Da har man den som kjenner fisken også når
vi produserer om sommeren.
OVER TIL RAPID
På Cermaq Ytre Koven er det utsett i mai og i
august, totalt en million fisk. Rundt 600.000
av disse blir satt ut i mai.
I Finnmark er lys og temperatur utfordrende.
I perioden januar til mars faller vanntemperaturen til under fire grader. Da vil fôring koste
mye i forhold til hva man får igjen i tilvekst.
I tillegg skal brakkleggingen vare i tre måneder. Så Eilif Johansen og kollegene ønsker å ha
all fisk ferdig slaktet til starten av februar.
KVALITET: Driftsleder Eilif Johansen ble VINN-vinner i 2015 og har levert godt i årevis.
s10
EWOS FORUM
EWOS FORUM
AKTUELT
AKTUELT
TATT VARE PÅ: Det er orden, ryddig og rent ombord på fôrflåten i Ytre Koven. Men siden huset står litt
skjevt, skrår gulvet når det er fullt opp med fôrsekker.
CERMAQ YTRE KOVEN
»» Ligger i Langfjorden i Alta
kommune i Finnmark
»» MTB på 3.120 tonn
»» Har 1 million fisk
»» Utsett av smolt mai og august
NY RUNDE: Vidar Benjaminsen er klar for dagens
andre fôring.
Ytre Koven
GODT SAMARBEID: Jan Erik Aaseng fra EWOS og driftsleder Eilif Johansen diskuterer RAPID.
ALTA
De har derfor gått over til å benytte EWOS
RAPID for å få en så stor vekst som mulig de
siste produksjonsmånedene.
FÅR HJELP
– Der er renovasjonsteamet vårt, sier Eilif
og peker på flokken med ærfugl som ligger
i fjorden utenfor merdene. Ærfuglen spiser
blåskjell på rammene og bidrar til å holde
merdene rene.
Lokalitet Ytre Koven er preget av orden og renhet. Det er ryddig og pent både utenfor og inne.
Den dagen Forum er på besøk, disker Vidar opp
med selvlaget finnbiff med tilbehør.
– Vi har orden også når vi ikke har besøk. Å ha
orden i sakene gjør det trivelig, men det er også
s12
At de er så glad i sushi,
japanerne, det er oppskrytt.
For det var reinbuljong de likte!
Vidar Benjaminsen
praktisk at ingenting ligger og slenger når vi
for eksempel skal brøyte snø.
INTERNASJONALT
Erfarne røktere har gjerne gode historier. I
Ytre Koven er det flere av dem. For eksempel
da representanten fra Chile som var på besøk,
hoppet rett ned på merdringen, gled på isen og
havnet ned i to-tre graders hav!
De fikk ham kjapt opp igjen uten noen skade.
Begynner laksen i en merd
å spise mindre, så er det
en årsak til det. Kjenner du
fisken, merker du det med en
gang og kan gjøre tiltak.
Eilif Johansen
Eller da Cermaq ble solgt til Mitsubishi. Da japanerne kom på besøk på Ytre Koven fikk de
servert reinbuljong ute ved merdene.
– At de er så glad i sushi, japanerne, det er
oppskrytt. For det var reinbuljong de likte! sier
Vidar.
FAGKUNNSKAP
Eilif Johansen forteller at han og kollegene
bestandig har hatt fisken i fokus.
– Det er fisken som bestemmer, du må gjøre
det som fisken tåler. Det er også viktig å ha et
godt samarbeid med fôrleverandøren. Å hilse
på Jan Erik Åseng i EWOS er som å hilse på en
gammel kamerat.
Han poengterer at mye av det viktigste med
jobben er å kjenne fisken og vite hvordan den
reagerer.
– Hver merd lever sitt eget liv. Begynner laksen
i en merd å spise mindre, så er det en årsak til
det. Kjenner du fisken, merker du det med en
gang og kan gjøre tiltak, sier han.
MÅ HA GNISTEN
Et skrekkscenario for Eilif er fôring styrt fra
datamaskiner på land.
TRE GANGER: Røkterne må fylle automaten med storsekker med fôr tre ganger om dagen.
– Hvor interessant ville det vært å bare plukke
dødfisk? Hvis folk mister gnisten i et anlegg og
blir uten tilhørighet til fisken, så blir det ikke det
samme. For den gjengen her ute ville det vært
ødeleggende. Her diskuterer vi hver dag hva vi
kan gjøre bedre, og hva som har fungert. Det
er ingen heksekunst å være oppdretter – men
det krever at du er ivrig hver dag!
AKTUELT
AKTUELT
GJERMUNDSNES: Lokaliteten ligger i Romsdalsfjorden. I bakgrunnen kan vi skimte Molde og den snøkledte Moldeheia.
MINDRE VOLUM
MER ARBEID
BEDRE
PRIS
VESTNES: SalMar Organic er
banebrytende når det gjelder
økologisk laks i Norge. Forum besøker
John Olav og gjengen som oppnår
sterke resultater, samtidig som de kan
sette «Ø-merket» på fisken.
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Silje Katrine Robinson
s14
EWOS FORUM
EWOS FORUM
JOHN OLAV OG GJENGEN: Bak fra venstre fôransvarlig Robert Skorgen,
vedlikeholdsansvarlig Jan Erik Lauridsen, formann Svein Jarle Bjerkevoll og
rensefiskansvarlig Anders Hovde. Foran: Driftsleder John Olav Kormeset.
I tillegg jobber Tony Hartviksen, Martin Steketee og Stian Waaler fast på lokaliteten.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
AKTUELT
AKTUELT
SJEKKER NØTENE: Svein Jarle Bjerkevoll (48) har vært i oppdrettsnæringen i 16 år og er formann på bruket.
Etter en kjapp fergetur fra Molde og over den
nye, flotte Tresfjordbrua, er vi fremme på
Gjermundnes som ligger i Vestnes kommune. Nå er vår følgesvenn, EWOS-konsulent Atle
Moen, på hjemmebane. Midt på 1970-tallet tok
han agronomutdannelse her og bodde ett år
på internat.
– Lite er forandret her siden den gang. Jo, forresten, det var ikke havbruk i fjorden. I hvert
fall ikke produksjon av økologisk laks, sier Atle
idet vi venter på skyss ut til flåten som ligger
like ved land.
STØRST I VERDEN
Der venter driftsleder John Olav Kormeset (33)
og fire dedikerte medarbeidere. De jobber for
verdens største produsent av økologisk laks.
Driftslederen har drevet med laks i hele sitt
voksne liv. Han begynte som helgevikar allerede som trettenåring og fikk fast jobb i 1999.
Innimellom tok han fagbrev i akvakultur på
videregående og biomarin utdanning ved
Høgskolen i Ålesund. Med andre ord en solid
bakgrunn både i teori og praksis.
Mens han legger i en snus, forteller han om
høst-14-fisken som nå slaktes.
– Den ble fôret ved hjelp av kanon, samt iherdig håndfôring de to første månedene i sjø. Det
gir god spredning, og man kan sikte inn fisken.
Men nå er det kamerafôring for alle pengene.
BEDRE BETALT
Det koster mer å produsere økologisk laks
sammenlignet med ordinær laks, og SalMar
må levere Organic-laksen året rundt. Men
markedet betaler mer, og prisene er mer forutsigbare. John Olav ramser opp de viktigste
forskjellene:
mot 25 kg/m i tradisjonelt havbruk.
3
»» Råvarene i fôret, som EWOS produserer,
er økologiske.
»» Fiskeolje og fiskemel i fôret kommer
hovedsaklig fra avskjær.
»» Det er kun tillatt med naturlig fremstilt
pigmentkilde.
»» Det er dobbelt så lang tilbakeholdelsestid dersom fisk behandles med
legemidler.
»» Det brukes ikke kopperimpregnering for
å hindre at nøtene gror.
Det er viktig med en klar
arbeidsdeling. Alle vet hva de
skal gjøre, og de går ikke i veien
for hverandre.
John Olav Kormeset
s16
FÔRINGS-PANORAMA: Robert Skorgen er en av to fôransvarlige på Gjermundsnes.
»» Tettheten i merdene er maks 10 kg/m3
KLAR ARBEIDSFORDELING
Slike krav gjør at arbeidslaget på Gjermundnes må jobbe annerledes enn på mange andre anlegg. Biomassen er den samme, men
tetthetskravene gjør at fisken må fordeles på
dobbelt så mange enheter. Arbeidsoppgavene
blir dermed dobbelt opp i forhold til et konvensjonelt anlegg.
John Olav leder et lag bestående av Svein Jarle
Bjerkevoll, formann, og to skift à tre personer.
De tre på hvert skift har klare arbeidsoppgaver. Den ene er fôringsansvarlig, den andre er
rensefiskansvarlig og tredjemann har ansvar
for vedlikehold.
– Det er viktig med en klar arbeidsdeling. Alle
vet hva de skal gjøre, og de går ikke i veien for
hverandre, sier han.
På lokaliteten er det en stadig kamp for å holde nøtene rene, all den tid man ikke bruker
kobberimpregnering. Og logistikken er ekstra
krevende når SalMar må levere økologisk laks
52 uker i året. Nå er halvparten av utsettet på
950.000 laks hentet opp fra merdene, resten
vil bli slaktet i porsjoner frem til vårfisken
kommer.
FÔR FRA SKOTTLAND
Det er ingen produksjon av økologisk fôr
i Norge, men EWOS leverer fra fabrikken i
Westfield i Skottland. Det sendes i tusenkilosekker til mellomlagring i Ålesund og deretter
som semibulk til SalMar-lokalitetene.
– Leveringen går knirkefritt, og fôret har veldig
bra pelletkvalitet. Dermed blir det lite støv og
knus, sier Robert Skorgen (31) som er en av de
to fôringsansvarlige.
Det er nesten høytid hver gang vi
får EGI-rapportene fra EWOS.
Robert Skorgen
– Vi har kontinuerlig oppfølging av fôringen,
og vi kan ha ulike strategier for ulike merder.
Vi har også et eget fôr-forum internt i SalMar
der vi utveksler erfaringer og får mulighet til
å spesialisere oss innen faget.
I NORGESTOPPEN
Robert har konkurranseinstinktet i orden.
– Det er spennende å måle seg mot andre
lokaliteter, og det sprer entusiasme når vi ser
at vi lykkes. Det er nesten høytid hver gang vi
får EGI-rapportene fra EWOS.
Atle legger til:
– De har all mulig grunn til å være fornøyd.
Dette var blant landets tre beste lokaliteter når
det gjelder tilvekst i en benchmarking foretatt
av EWOS nå i høst.
SLAKTET ETTER ELLEVE MÅNEDER
– Fisken gikk som en kule! sier John Olav om
høst-14-utsettet.
– Vi kunne begynne å slakte etter elleve måneder i sjøen, og da var snittvekten 4,6 kilo.
Nå har vi fått noe PD, men den kom senere hit
enn mange andre steder. Heldigvis. Vi har også
vært plaget med AGD og høstsjuke.
Atle påpeker at de fleste lokaliteter i dette
området rammes av PD. Det påvirker vekst
og fôrfaktor.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
LIDENSKAP
FOR LAKS!
REGIONLEDER: Ingjarl
Vestnes: – Mannskapet på Gjermundnes imponerer med
sitt engasjement. De lever ut SalMars motto hver eneste
dag: «Passion for Salmon»!
TEKST: Hans Brundtland
– Desto viktigere er det å kunne korte ned produksjonstiden slik at leveransene kan være
fleksible. I tillegg unngår man avlusinger som
innebærer sulteperioder og tregere vekst.
Denne Gjermundnes-årgangen har så langt
en EGI på 132 i snitt. De to merdene som ble
utslaktet før det kom PD til lokaliteten hadde
en EGI på hele 142 og 140.
John Olav Kormeset
MANGE REVISJONER
BERGET AV RENSEFISK
Tidkrevende er også alle revisjonene fra
myndigheter, fra Debio og ikke minst fra
utenlandske kunder som vil forsikre seg om
at laksen tilfreds­stiller de økologiske kravene.
– Rensefisken berget oss i høst og gjorde at vi
slapp avlusing i en firemånedersperiode. Vi har
moderat strøm ved lokaliteten, og da fungerer
rensefisken ekstra godt, mener John Olav.
»» Heleid datterselskap av
børsnoterte SalMar.
Romsdalsområdet.
Når Forum besøker Gjermundnes er veterinær Ellen Marie Sætre fra Havbrukstjenesten
på besøk. Hun forteller at SalMars økologiske
lokaliteter kontrolleres hver måned, dobbelt så
hyppig som vanlige anlegg.
Gjermundnes-merdene har mellom syv og ti
prosent innblanding av berggylt, grøngylt og
rognkjeks. Også rensefisken skal tas godt vare
på. Derfor er det utpekt en dedikert medarbeider til nettopp dette.
SALMAR ORGANIC
»» Produksjonen skjer i
– Det er uhyre imponerende når vi vet at
økologisk fôr har noe mindre energi enn tradi­
sjonelt fôr. De gode resultatene skyldes godt
håndverk. Mannskapet her er på alerten fra
første stund.
Bruk av rensefisk er utbredt i økologisk havbruk. SalMar har eget oppdrett av rognkjeks på
Langstein i Trøndelag og har etablert et rensefisk-team med region- og lokalitetsansvarlige.
s18
Det er revisjoner opp og i mente.
Alt skal dokumenteres, ned til
minste detalj!
– Det er revisjoner opp og i mente. Alt skal
doku­menteres, ned til minste detalj! Det tar
mye tid, men det er jo en del av gamet. Økologisk laks er ettertraktet, og kundene må vite
at de får det de betaler for, sier John Olav og
legger i en ny snus.
»» Smolten kommer fra de lokale
SERTIFISERINGSLEDER:
Jan-Widar Finden.
Revisjonene viser at
SalMar har gode rutiner i
produksjonen for å sikre
at reglene overholdes.
Det sier Ingjarl Skarvøy som er regionleder i
SalMar Rauma.
jølaks startet opp med økologisk lakseoppdrett
på sine konsesjoner i Romsdal.
STRENGE KRAV
ØKT ETTERSPØRSEL
– Det mange utfordringene ved å produsere
økologisk. Den største er tetthetskravene som
gjør at det kreves dobbelt opp av alt og ekstra
innsats i arbeidet med å røkte fisken, sier Skarvøy som fremhever håndverket som legges
ned hver dag for å få en optimal fôrtildeling på
fiskens premisser.
Skarvøy forteller at det slaktes økologisk laks
på faste slaktedager året gjennom. Slaktingen
skjer på Vikenco på Rindarøy.
er det Flakstadvåg Laks på Senja, sier Finden
som er avdelingsleder sertifisering.
– Forutsigbarhet og stabilitet i slakteleveransene er en forutsetning for å kunne levere året
rundt til kresne kunder, sier Skarvøy som kan
fortelle om en jevn økning i etterspørselen, og
da hovedsakelig i det europeiske markedet.
Debios revisorer gjennomgår nøye bedriftenes
rutiner. Om SalMars økologiske produksjon
sier Finden:
– Dette jobbes det mye med i regionen, og
Gjermundnes er kanskje den lokaliteten som
har kommet aller lengst i å få det til.
I konsesjonsrunden i 2009 ble det utdelt fem
økologiske konsesjoner. SalMar Farming og
Villa Miljølaks, som i 2011 ble kjøpt opp av
SalMar, fikk tilslaget på henholdsvis tre og to
konsesjoner. Noen år tidligere hadde Villa Mil-
TO PRODUSENTER
Jan-Widar Finden i kontrollorganet Debio blir
jevnlig kontaktet av produsenter som viser
interesse for økologisk produksjon.
– Men foreløpig har vi kun to produsenter av
matfisk av laks i Norge. Ved siden av SalMar
Jan-Widar Finden
GODE RUTINER
– Mitt inntrykk er at de jobber seriøst for å
bli gode på denne produksjonen. Dersom det
er usikkerhet om hva regelverket sier, tar de
kontakt i forkant for å være sikre på at de ikke
gjør noe galt. Revisjonene viser at de har gode
rutiner i produksjonen for å sikre at reglene
overholdes. De er også aktive høringsparter
når ulike elementer i reglene skal bearbeides
av EU.
settefiskanleggene Rauma
Sætre, Rauma Eik og Villa Smolt.
»» Slaktingen skjer på
Vikenco på Rindarøy.
»» Benytter EWOS HARMONY
DEBIO
– en økologisk fôrserie for
hele laksens livssyklus.
»» Kontrollorgan
som er delegert
rollen med revisjon og sertifisering etter den nye Forskrift om
økologisk akvakulturproduksjon
m.m.
»» I økologisk akvakultur er målet
at naturressursene forvaltes
på en slik måte at skadelige
virkninger på miljøet unngås.
»» Driften innrettes ut fra
»» Debio har tilsvarende rolle for
miljøhensyn, og trivsel og
god helse for organismene.
Systemet baseres mest mulig
på fornybare ressurser.
annen økologisk produksjon i
Norge og er det eneste kontrollorganet for økologi i Norge.
»» Ø-merket kan brukes til
markedsføring og profilering av
økologiske produkter som har en
godkjenning fra Debio.
MOLDE
Gjermundnes
KONTROLL: Svein Jarle Bjerkevoll sammen med veterinær Ellen Marie Sætre. Havbrukstjenesten
kontrollerer Gjermundnes dobbelt så hyppig som tradisjonelle anlegg.
AKTUELT
AKTUELT
KAFFE OG SVELER: Atle Moen legger frem ferske EGI-tall for John Olav Kormeset.
Skarvøy.
» Pengene går til leksehjelp for
minoritetsspråklige, et behov
som har eskalert i takt med den
økende flyktningstrømmen.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
PÅGANGSMOT
OG GODT HUMØR
Jeg trives når det er
kaldt og er ikke blant
dem som stikker til
Syden ved første og
beste anledning.
» Hvert år gir EWOS et større pengebeløp
i julepresang til en organisasjon som
jobber for samfunnets beste. I år falt
valget på Røde Kors Leksehjelp.
Gunn Mona Dalhaug
TROMSØ: – Jeg hopper på alt som er gøy og interessant!
TEKST OG FOTO: Hans Brundtland
Det sier Gunn Mona Dalhaug (31) som er EWOS’
nye kunderådgiver i nord. Hun har nylig avsluttet sin bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Universitetet i Tromsø. I tillegg
har hun lang erfaring fra havbruksnæringen.
FASCINERT AV OPPDRETT
– Pappa er sauebonde, men jeg var mye på
havet som barn. Jeg så laksemerdene som
lyste opp i fjorden, og ble veldig fascinert. Da
jeg gikk siste året på ungdomsskolen, kom det
en lærer fra Kvaløya og informerte om akvakulturlinjen. Det ble en aha-opplevelse! Jeg
bestemte der og da at jeg skulle bli noe innen
havbruk, og jeg har aldri angret.
ALLSIDIG SKOLEGANG
På Kvaløya VGS gikk hun yrkesrettet linje. Hun
fikk være med på alt: Fra stryking til utslakt,
hun var ute på anlegg og kjørte i båter.
– Det var en skoletid jeg gjerne anbefaler for
dagens ungdom, sier Gunn Mona som etter
videregående jobbet som lærling hos Dåfjord
Laks og Aurora Salmon som lakserøkter. Her
viste hun at hun hadde bein i nesen.
– Dåfjord Laks gikk konkurs og ble overtatt
av Lerøy da jeg hadde vært lærling der i ett
år. Jeg måtte virkelig kjempe for å få beholde
lærlingplassen, men det ordnet seg, heldigvis.
TRUCK- OG KRANFØRER
Hjemme i Tromsø liker Gunn Mona å samle
venner til et godt måltid. Favorittrettene er
sterkt krydret torskegryte og bacalao. Og hun
er glad i friluftsliv. I fjor tok hun padlekurs og i
vår båtførerbevis. Som sagt, hun hopper på alt
som er gøy, interessant og nyttig.
AKTUELT
AKTUELT
Gunn Mona vokste opp mellom fjord og fjell i
Furuflaten, en bygd i Lyngen.
trives når det er kaldt og er ikke blant dem som
stikker til Syden ved første og beste anledning.
– Jeg har også kranfører- og truckbevis. Det er
bare å gi beskjed hvis det er behov for ekstrahjelp i EWOS-fabrikken på Bergneset!
LYTTE TIL KUNDENE
Gunn Mona har alltid hatt et godt inntrykk av
EWOS, blant annet fra røktersamlinger.
ANSIKT TIL ANSIKT: Mustafa Hamud Alissa og Alfavazjaq har god dialog med språklærer Inger Marie Stein. Latteren sitter løst.
– Dette inntrykket er forsterket etter at jeg
begynte i den nye jobben. Det har vært mye
nytt og spennende å lære: dataprogrammer,
benchmarking og så videre. I tiden som kommer skal jeg være mye sammen med mine
EWOS-kolleger og dra ut på anleggene, sier
Gunn Mona som er vant til å være på farten.
BERGEN: Fremmede lyder.
Æ, ø og å. Lange, vanskelige
ord. Mustafa og Alfavazjaq
er syriske flyktninger som
jobber iherdig med å lære
et nytt og komplisert språk.
Da er det godt å kunne sitte
ansikt til ansikt med en
norsklektor som har mer
enn 40 års erfaring.
– Jeg har pendlet mye og kjørt
laaaaange strekninger. Jeg ser
frem til å møte nye folk,
oppsøke nye steder,
og ikke minst: Lytte
til kundenes behov og ønsker.
ELSKER NORD-NORGE
Etter lærlingtiden fortsatte hun på allmennfaglig påbygging på Kvaløya, og hun var helgevikar som fagarbeider hos Aurora Salmon.
Deretter seks år hos Mainstream Norways
avdeling i Rypefjord før hun startet på bachelorgraden sin i 2012.
Rypefjord er et tettsted i Hammerfest kommune. Gunn Mona jobbet seks år i Finnmark i
perioden 2006–2012.
– Jeg har flyttet mye, men det har hele tiden
vært i Nord-Norge. Jeg elsker landsdelen,
sommer som vinter. Ja, helst om vinteren. Jeg
s20
TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland
Inger Marie Stein (73) er en av mange frivillige
som stiller opp i Røde Kors-huset for å snakke,
forklare og sette fart i språkutviklingen. Støtten
fra EWOS går til et spisset tilbud der Røde Kors
samarbeider med kommuner for å gi flyktninger og asylsøkere leksehjelp og samtaletrening
i tillegg til ordinær skolegang.
GUNN MONA DALHAUG (31)
»» Aktuell: Ansatt som
kunderådgiver 1. november.
»» Født: Furuflaten, Lyngen
EWOS PÅ BESØK
kommune i Troms
»» Bor: I Tromsø og er ugift
GODT HUMØR: Gunn Mona Dalhaug
tar nye utfordringer på strak arm.
Nå som kundekonsulent for
EWOS med Tromsø som base.
Nina Bruaas, Kristin Almås og Eirik Hansen fra
EWOS har tatt turen til Røde Kors-huset like
ved Fløibanen i forbindelse med gaveoverrekkelsen. De får en grundig innføring i pro-
LIVSVIKTIG
LÆRING
Telefonen fra EWOS om
pengegaven var årets
hyggeligste!
Linn Beathe Espeland
sjektet av Linn Beathe Espeland, koordinator
for næringsliv i Bergen Røde Kors og Daniel
Mellegaard Lien, koordinator for flerkultur.
– Telefonen fra EWOS om pengegaven var årets
hyggeligste! Vi hadde jo ikke engang bedt om
støtte, det kom som lyn fra klar himmel, sier
Linn Beathe.
– Dette er penger som kommer vel med, og
som umiddelbart vil gi konkrete resultater.
SOSIALE NETTVERK
Elevene som får et kommunalt opplæringstilbud, må gjennom tre trinn på språkstigen og
tre eksamener, både muntlig og skriftlig. Det
er krevende for ungdommer som i utgangspunktet behersker verken norsk eller engelsk.
Derfor er leksehjelpen meget viktig.
Men Daniel legger også vekt på andre aspekter.
– Leksehjelpen bygger selvtillit og bedrer
integreringen. Mange ungdommer som nylig
har kommet til Norge, mangler et nettverk og
sosiale, trygge rammer. Her treffer de positive
medmennesker som stiller opp for å undervise
og vise omtanke.
På dagtid er ofte de frivillige studenter og
pensjonister, mens yrkesaktive gjerne tar en
ettermiddagsøkt.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
NORSKTRENING OG
LEKSEHJELP FOR
VOKSNE INNVANDRERE
»» En nasjonal Røde Kors-aktivitet
siden 2012.
»» Bergen Røde Kors har ca.
140 frivillige som driver med
norskopplæring, og dette har
pågått i ulike former siden 2000.
»» Har hver uke ca. 300 unike deltakere, gjennom tiltaket «Åpen
samtaletrening og leksehjelp for
voksne elever fra Nygård Skole».
»» Tilbudet dekker alle nivåer, fra de
»» Alle som har et behov, er velkommen; alt fra nye asylsøkere
til arbeidsinnvandrere som har
bodd i Norge i mange år.
»» Etterspørselen og deltakelsen er
økende.
det er ikke noen belastning. Her er det bare kos
og stort engasjement. Frivillighet er gøy!
DIKT PÅ NORSK
MOR
IMPONERT: EWOS-representantene Kristin Almås, Eirik Hansen og Nina Bruaas (i bakgrunnen) fikk et interessant møte med Ragnhild Krüger (t.v.),
Linn Beathe Espeland og Abdelrahman Ahmad. Helt til venstre står Lisa Nysæther som er leder for leksehjelpen.
– Vi har også en del arbeidsledige som vil
gjøre noe positivt mens de søker nye jobber,
sier Daniel.
Noen sier «eg», noen «jeg».
Det er lett å bli litt forvirret …
27-åringen kom til Norge for ett år siden og har
fått oppholdstillatelse. Nå skal han tilpasse seg
et nytt liv, og språket er alfa og omega.
Vær for moren din en tjene
r og en venn
for hun er den peneste kv
innen i hele verden
og hun bærer den ærligste
kjærligheten for deg
og hun er den som mest av
alle bekymrer seg for deg.
Hvis hun blir sint på deg så
blir hun sint for din skyld,
men ikke for å hevne seg
, som de fleste gjør.
Abdelrahman Ahmad
Ved et annet bord sitter Ragnhild Krüger som
har 40 års erfaring som journalist, blant annet
i NRK. Hun lytter og prater med Abdelrahman
Ahmad fra Syria og Hassan Shukri fra syrisk
Kurdistan.
Abdelrahman viser et dikt han har skrevet. På
norsk.
Her opplever
vi hjerterom og
omtanke i praksis.
Nina Bruaas
Alfavazjaq
ANSIKT TIL ANSIKT
Undervisningslokalet består av bord der små
grupper med fremmedspråklige snakker om
dagligdagse ting, sammen med en frivillig.
I dag har Inger Marie pronomen på timeplanen,
men det er ingen grammatikk-pugging. Kun
en samtale mellom mennesker som peker på
hverandre, snakker og legger vekt på ord som
«du», «jeg» og «vi», «min», «mitt» og «vår».
s22
– Jeg begynte som frivillig i fjor og har to økter
i uken. Det er veldig givende og moro. Det er
viktig at det skal være gøy å lære norsk, sier
lektorveteranen som jobbet ved Bergen Katedralskole til hun ble pensjonist for tre år siden.
NORSK: ET RART SPRÅK
– Ja, vi ler mye, sier Mustafa Hamud Alissa og
smiler til Inger Marie.
– Jeg går hver dag på Nygård skole og kommer
hit til Røde Kors én gang i uken i tillegg. Her får
vi den ekstra hjelpen vi trenger ved siden av
klasseromsundervisningen.
– Norsk er et rart språk, sier kameraten
Alfavazjaq (26).
– Noen sier «ka», noen sier «hva». Noen sier
«eg», noen «jeg». Det er lett å bli litt forvirret,
men Inger Marie får oss på rett vei.
STORT ENGASJEMENT
Linn Beathe merket et klart stemningsskifte
da flyktningekatastrofen gikk opp for det
norske folk.
– Det berømmelige bildet av en død treåring
på stranden i Tyrkia vekket sterke følelser og
gjorde at mange engasjerte seg. Vi har fått en
strøm med flyktninger, men også en strøm
– Det er rørende og imponerende at en som
kom til Norge for syv måneder siden, kan skrive flott poesi på et nytt og fremmed språk, sier
Nina Bruaas som er imponert over innsatsen
til både elever og frivillige.
av frivillige, sier Linn Beathe. Hun viser til Lisa
Nysæther som et godt eksempel.
– Her opplever vi hjerterom og omtanke i
praksis.
Lisa er leder for leksehjelpen, også hun på
frivillig basis. Hun har flerkulturell bakgrunn med far fra Stord og mor fra Guyana i
Sør-Amerika.
Kristin legger til:
– Det er kjekt å se hvor flinke ungdommene
er blitt på kort tid.
– Det er nok derfor jeg brenner litt ekstra for dette tiltaket og stiller opp tre ganger i uken. Men
Erik får siste ord:
– Dette er et godt tilbud som gir mye til mange.
Både til elevene og de som underviser.
AKTUELT
AKTUELT
som ikke kan et eneste norsk ord,
til viderekomne som trenger et
mer flytende språk.
EWOS FORUM
EWOS FORUM
POPULÆRT MED
STORSMOLT
PÅ MICROTEKET
Vi har tjent ekstra
penger på investeringen
i anlegg til storsmolt.
Runi Dam
BERGEN: Erfaringer med storsmolt fra Færøyene fikk mye
oppmerksomhet under årets utgave av Microteket.
Arrangementet fant sted i slutten av november
i Trondheim og Bergen. Microteket er EWOS sin
tradisjonelle møteplass for alle som er interessert i settefiskproduksjon.
– Vi har samlet mye data fra og med 1993. Arbeidet med å øke smolten fra 48 gram til 500
gram i rent ferskvann er et nytt prosjekt vi har
jobbet med de siste årene. Vi har nå statistikk
over fire årganger som er satt ut og slaktet, sa
Runi.
Årets tema var storsmolt, og dette falt tydelig i smak. Både i Trondheim og i Bergen var
det trangt om plassene.
Totalt var det mer enn 150
Hvis du krysser
deltakere.
– Utfordringene med lakselus gjør at stadig flere settefiskprodusenter vurderer
storsmolt slik at fisken får
kortere tid i sjø før slakting.
Det kan være lønnsomt, sier
Tor Egil Skår i EWOS.
Kontali Analyse med
John Harald Pettersen
hos EWOS, så kommer
du frem til den jobben
Runi Dam gjør.
Aage Melstveit
Storsmolt kan imidlertid gi en rekke utfordringer som tidlig kjønnsmodning og usikkerhet
knyttet til vaksinering og fôring.
– Vi ønsket derfor å lage et program som både
inneholdt gode faglige diskusjoner rundt utfordringer og erfaringer, sier Skår. Programmet
var det samme både i Trondheim og Bergen.
GOD TONE: Tor Egil Skår, settefiskansvarlig i EWOS og Steffen Gunther fra Sævareid Fiskeanlegg.
LØNNSOMT
Ved utsett er smolten hos Hiddenfjord i snitt
360 gram, og den går i rent ferskvann hele
perioden. Det er høyere vekt enn andre anlegg
på Færøyene.
PÅ SCENEN: Runi Dam fortalte om erfaringer fra Færøyene.
FÆRØYINGENE HAR KLART DET
– Det er ingen belegg for å si at det hadde
blitt bedre marginer ved å bruke den gamle
metoden med tidlig utsett. Tvert imot har
vi tjent ekstra penger på investeringen i
anlegg til storsmolt.
– Hvis du krysser Kontali Analyse med John
Harald Pettersen hos EWOS, så kommer du
frem til den jobben Runi Dam gjør, sa Aage
Melstveit i EWOS da han presenterte Runi fra
Hiddenfjord på Færøyene.
De har hatt størst dødelighet i sjøfasen på
de største fiskene, det vil si smolt over 250
gram. Runi mener det skyldes kapasiteten
på utstyret som håndterer fisken.
I dag er det bare fire selskaper som driver oppdrett på Færøyene, mot opptil 60 tidligere. De
har også hatt utfordringer med mye lakselus,
og hovedmotivasjon for å satse på storsmolt
var å redusere tiden i sjø.
s24
Han fortalte om en fabrikklignede settefiskproduksjon
der begreper som vår- og
høstsmolt ikke brukes. Det er
kunstig belysning og utsett
hele året. Ferskvann henter
de fra en elv like i nærheten.
Sjøtemperaturen er 6-11 grader året rundt, altså annerledes enn i norske farvann.
LUKKET ANLEGG I SJØ
Jesper Økland, settefiskansvarlig i Lerøy Vest,
presenterte anlegget Lerøy avdeling Sagen. Der
har de utviklet et lukket anlegg i sjø som de
har oppskalert. Lerøy har testet anlegget med
smolt fra utsett og frem til ett kilos størrelse.
– Dette er nybrottsarbeid. Det er veldig interessant for dem som lurer på om storsmolt skal
skje i lukket anlegg i sjø eller på land i resirkulert sjøvann, sier Aage Melstveit til Forum.
FAGLIGE RÅD
Per Gunnar Fjelldal fra Havforskningsinstituttet
var foredragsholder første dag i Bergen. Han
snakket om tidlig kjønnsmodning og andre utfordringer i produksjonen. I Trondheim snakket
Ernst Hevrøy fra EWOS om det samme temaet.
Økland og kollegene hadde en god del utfordringer, men de fikk det til og resultatet ble bra.
– Det er mye å tjene på storsmolt, men det kan
være skummelt å gjøre bare rene kalkulatorberegninger, sa Fjelldal.
– Mange hadde sett frem til akkurat dette
innlegget, og Jesper skuffet ikke. Det var både
interessant og nyttig, sier Tor Egil Skår.
Lars Speilberg fra ScanVacc fortsatte med å
fortelle om utfordringer ved vaksinering av
storsmolt.
MINGLING: Microteket er stedet for å utveksle erfaringer med kolleger i bransjen.
AKTUELT
AKTUELT
DEBATT: Ingi Joenson fra Færøyene svarte på mange spørsmål under diskusjonen.
TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland
EWOS FORUM
EWOS FORUM
5
teket
o
r
c
i
M
på
TORHILD LOHNE
CHRISTINE SØRFONN
ARILD NORDAL
JESPER ØKLAND
FJON BRUK AS I ALSAKER FJORDBRUK
SÆVAREID FISKEANLEGG
LERØY SJØTROLL FLATRÅKER
FIRDA SETTEFISK
SETTEFISKANSVARLIG LERØY SJØTROLL
Programmet er veldig spennende og aktuelt, det er
derfor vi kommer. Vi har laget storsmolt i flere år, så vi
ligger allerede godt over gjennomsnittet. CO2-lufting
er også et veldig aktuelt tema, det samme er presentasjonen av det lukkede anlegget for smolt.
Programmet er veldig interessant, det er derfor jeg er
her. Vi har vært med på Microteket fra starten. Røkterne
er her alltid. Vi er tre fra oss i dag.
Det er et kjekt program. Fiskehelse er interessant, men
jeg er interessert i hele programmet begge dager.
Programmet er spennende. Vi er inne i en fase der
vi vurderer storsmolt. RAS og CO2-lufting er veldig
aktuelt for oss.
Det var et veldig interessant program i år. Utviklingen
går mot større smolt.
Jeg vil gjerne nevne at EWOS har vært veldig flinke til
å besøke oss og å ta signal fra oss ute i produksjonen.
Jeg arbeidet ti år på sjø først. Da var jeg så misfornøyd
med smolten vi fikk, så jeg ville se hva smoltproduksjon
gikk ut på. Det var i 1996. Siden har jeg arbeidet med
settefisk.
Innlegget om kjønnsmodning for storsmolt var interessant, det var veldig mye data og mange variabler.
Det var også veldig interessant å høre om erfaringene
fra Færøyene.
Jeg jobber i dag med smoltkvalitet. Det har vært en
spennende reise. Da vi begynte å vaksinere, kom det
store endringer, og starten med høstsmolt var upløyd
mark på 1980-tallet. Jeg synes det er interessant at det
nå er renessanse for resirkulering.
Jeg stortrives i næringen! Jeg har nettopp bestått fagprøve og har fått fast jobb. Jeg bor på Tysnes, som er
en liten plass. Jeg tenkte at lakseoppdrett ville være en
god og trygg arbeidsplass. Nå har jeg arbeidet to år på
Flatråker Settefisk (Lerøy) som lærling.
Jeg liker best startfôring, og å se hvor mye tilvekst du
kan få. Det går ikke mange døgn før du ser om du gjør
en god jobb.
Microteket er egentlig den sammenkomsten som gir
oss mest. Vi er her hvert år. Det er sosialt og vi kan
utveksle erfaringer med andre.
Jeg var bonde og kom i kontakt med Ola Braanaas i
1986. Da startet vi settefiskanlegg. Det var ikke mange som hadde tro på oss den gangen. Nå har jeg vært
driftsleder i Firda Settefisk siden 1997.
Det var litt tilfeldig at jeg begynte med settefisk. Jeg er
høyskolekandidat fra Sogndal, og jobbet med havbruk
etter det.
Fra 2006 er det settefisk jeg har arbeidet med. Det er
mye spennende å arbeide med i fremtiden. Jeg synes
det er gøy å jobbe i en fremtidsrettet næring som lager
sunn og god sjømat.
BULK?
MICROTEKET
»» Ble arrangert for 14. gang.
»» I Trondheim 17. og 18. november,
og i Bergen 19. og 20. november.
»» Hovedtema i år var produksjon
av storsmolt.
»» Foredragsholdere fra
Havforskningsinstituttet, EWOS
Innovation, utstyrsleverandører,
oppdrettere og EWOS.
Nytt og bedre utstyr er interessant. Det ble presentert CO2-luftere fra en rekke leverandører.
– Det er viktig med utstyr som reduserer
CO2-innholdet i kar. Det er godt at det nå finnes
flere aktører i markedet, sier Melstveit.
Helland Silosystemer snakket om levering
av fôr i bulk. Alle norske gårder over en viss
størrelse får fôr i bulk, mens det er de færreste
settefiskanleggene som får levert i bulk direkte
fra båt eller bil. Helland har gode løsninger for
settefiskprodusenter.
KUNNSKAP FRA EWOS
– Vaksinedosen er uavhengig av størrelsen
på fisken. Det er negativ korrelasjon mellom
vekt ved vaksinering og grad av bivirkninger.
Bivirkninger taler for å vaksinere sent, sa
Speilberg.
Speilberg diskuterte også utfordringer ved
sortering av storsmolt. Han viste blant annet
en film der det var tydelig at ved sedasjon
(bedøvelse) blir fisken mindre stresset og den
svømmer mindre mot strømmen. Sortering
går mye raskere etter sedasjon.
s26
EWOS bruker store ressurser på forskning og
kunnskapsutvikling. Det er fagkunnskap som
er grunnlaget for utvikling av nye fôrtyper og
bedring av rutiner.
Ernst Hevrøy i EWOS snakket om triploid (steril) fisk og hvilke krav det stiller til fôret. Terje
Utne fra EWOS Innovation fortalte om et nytt og
svært lovende startfôr, samt et eget fôr for resirkuleringsanlegg som EWOS snart lanserer.
– Vi arbeider for å utvikle nye typer fôr, og
også med å forbedre eksisterende fôr gjennom
testing av nye ingredienser som kan gi økt tilvekst og sterkere fisk, sa Utne. Han nevnte at
selskapet tester 100 ulike typer fiskemel i året
POPULÆRT: Det var full sal både på Hotel Grand
Terminus i Bergen …
kjemisk, teknologisk og biologisk, og at de har
en egen lab for fordøyelighetsforsøk.
Silje Sveen og Kristin Almås fortalte om helseutfordringer for settefisk sett fra flere synsvinkler. Hege Hovland avsluttet Microteket
2015 med å fortelle om hvordan EWOS bidrar
for styrke omdømmet i næringen.
ET AV DE BESTE
Det var tre møteledere på årets Microtek. Hans
Jørgen Baglo og Tor Egil Skår hadde regien i
Trondheim. I Bergen var det Skår og Aage Melstveit som styrte konferansen. De er svært godt
fornøyde med Microteket 2015.
… og Britannia Hotel i Trondheim.
– Jeg synes årets Microtek var et av de beste
vi har hatt. Dette er et møte for praktikerne,
ikke bare ledelsen. Den faglige diskusjonen var
god. Runi sin kollega, færøyske Inge Joensen,
bidro mye ved at han kunne svare på praktiske
spørsmål fra salen. Sosialt var det kjempekjekt,
og med god stemning ved bordet, akkurat slik
en samling bør være, sier Aage Melstveit.
AKTUELT
AKTUELT
Hva synes du om årets
program, og hvorfor
har du valgt å
arbeide med
settefisk?
HELGE DAAE
EWOS FORUM
EWOS FORUM
VIL STARTE NYTT OPPDRETTSSELSKAP
BERGEN: EWOS presenterte
seg overfor studenter, og
ungdommene presenterte
sine fremtidsplaner. For
eksempel å starte et nytt,
grønt oppdrettsselskap.
GYRD-ØRJAN
HANSSEN STURE (23)
FRA ASKØY, GÅR FØRSTE
ÅRET PÅ FISKEHELSE:
Det var fullt hus da EWOS i midten av november
hadde besøk av 29 studenter fra Universitetet i
Bergen (UiB). De studerer enten fiskehelse eller
havbruk og møtte frem i EWOS-kantinen der
det ble servert sushi og mye faglig påfyll.
TONE SUNDAL (24)
FRA FLORØ, GÅR FEMTE
ÅRET PÅ FISKEHELSE:
– Jeg har hatt sommerjobb
på et settefisk­anlegg og jeg
har jobbet litt på EWOS-fabrikken i Florø. Jeg synes
EWOS er en meget spennende arbeidsplass og
har lagt inn åpen søknad
med håp om å få jobb der
en gang i fremtiden.
STORE AMBISJONER
EWOS var representert ved Kristin Almås, Silje
Sveen og Hege Hovland som alle er utdannet
fiskehelsebiologer. De fortalte om EWOS’ virksomhet, men var også interessert i å høre hva
studentene så for seg i fremtiden.
– Jeg vil være med å starte et nytt oppdrettsselskap! kom det kontant fra 23 år gamle
Gyrd-Ørjan Hanssen Sture.
ANNE TJESSEM (29)
FRA SANDNES, GÅR
FEMTE ÅRET PÅ
FISKEHELSE:
Han begynte å studere fiskehelse i høst, og ser
store muligheter i havbruksnæringen.
KONTAKT MED NÆRINGEN
Ikke alle var like sikre på hva fremtiden vil
bringe.
– Det er stort behov for informasjon om jobb­
muligheter, sier Emil Lindfors som er leder for
Linjeforeningen for Fiskehelse og Havbruk ved
UiB.
LFFH er en studentforening som blant annet
ønsker kontakt med næringen for å bli best
mulig orientert om fremtidsmulighetene.
s28
– Jeg visste ingenting om
havbruksnæringen da jeg
begynte utdannelsen, men
har oppdaget en spennende bransje. Det er nyttig
med slike bedriftssamlinger der man får høre om
alle arbeidsmulighetene.
LYDHØR FORSAMLING: Kristin Almås fortalte om hvordan hun får brukt fiskehelseutdanningen sin.
Samtidig lærer hun stadig mer om det forretningsmessige.
– Det er ofte først i det tredje året studentene
begynner å rette seg inn mot et yrkesløp, og
det var nok mange som ble nysgjerrige på
EWOS etter denne presentasjonen.
GODE UTSIKTER
Kristin, Silje og Hege la vekt på at alle som studerer fiskehelse eller havbruk er på riktig spor.
– Dere har valgt den rette veien i livet. Havbruk
er fremtiden, det er mange muligheter og et
uendelig kompetansebehov, sa Silje.
Også utviklingssjef i EWOS, Sigurd Tonheim,
satt klar til å svare på spørsmål fra interesserte
Det er lettere å få biologer til
å skjønne markedet enn å få
markedsførere til å skjønne
biologi.
Sigurd Tonheim
studenter. De var særlig opptatt av hvordan
funksjonelle fôr kan brukes i kampen mot
lakselus.
Han la vekt på det store behovet for fiskebiologer og at arbeidsoppgavene kan bli mer
varierte enn mange tenker seg.
– Det er lettere å få biologer til å skjønne markedet enn å få markedsførere til å skjønne
biologi. Jeg håper at noen av dere her i salen
kommer til EWOS, sa Sigurd.
I EWOS får du utfordringer,
tillit og ansvar.
Kristin Almås
STOLT AV JOBBEN
Kristin fortalte om sin jobb i EWOS. Hun avsluttet studiene ved UiB våren 2014, ble ansatt i
EWOS og fikk mange spennende oppdrag. I
dag er hun produktsjef medisinfôr.
– I EWOS får du utfordringer, tillit og ansvar. Jeg
får brukt fiskehelseutdanningen min, og lærer
stadig mer om det forretningsmessige. Vi har
et internasjonalt miljø med mye kunnskap.
Kort sagt: EWOS er en bedrift du blir stolt av
å jobbe for!
EMIL LINDFORS (28)
FRA STOCKHOLM,
STUDERER BÆREKRAFTIG HAVBRUK FOR
ANDRE ÅRET:
– Jeg har bodd i Bergen i
fem år, og skulle egentlig
inn i byggebransjen. Jeg er
veldig glad for at jeg begynte å studere havbruk
og er veldig interessert
i hvordan det forskes på
fôr og hvordan fôret blir
produsert.
AKTUELT
AKTUELT
– Jeg har lenge vært interessert i fisk og å fiske, men
valgte først å studere på BI.
Jeg synes businessaspektet ved havbruk er spennende. Målet er å startet et
oppdrettsselskap sammen
med venner fra BI.
TEKST OG FOTO: Hans Brundtland
– Jeg har gått tre år på BI, og vi er en vennegjeng som har ambisjoner om å starte
selskapet der vi skal ha ulike roller. Det er en
av grunnene til at jeg begynte å studere fiskehelse. Selskapet skal være så grønt som mulig,
helst landbasert, forteller Gyrd-Ørjan til Forum.
tiden
m
e
r
f
om
EWOS FORUM
EWOS FORUM
40 JULENØTTER
2
Hva er et sekel?
26 Med en fugl i navnet – hva heter det
3
Hvor mange land
grenser Tyskland til?
Raffles Hotell i Singapore i 1915?
kanadiske klesmerket som blant annet
leverer dunjakken «Expedition Parka»?
27 Hvilken fisk, som stadig forekommer
8Oppland
7Fantonald
6 Rondane nasjonalpark
5
«Grevinnen og hovmesteren»
4Kristiansand
Ni: Danmark, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Sveits,
Frankrike, Luxembourg, Belgia og Nederland
3
Et århundre
2
Dolly Parton
1
s30
ertersuppe, av britene – særlig i London?
9Troms
QUISMASTER: Hans Brundtland,
[email protected]
38 Hvilket fenomen kalles «pea soup»,
10 Lars Sponheim
fikk Christer Falck sitt
«gjennombrudd»
i 1999?
med skog og begjær, er også
tittelen på en Hamsun-roman?
11 Tilslørte bondepiker
24 I hvilken realityserie
37 Hvilken gresk gud som assosieres
12 Jern (Fe)
f.eks. en kidnapping (gisler) utvikler
sympati for kidnapperne? Fikk sitt
navn etter en hendelse i 1973.
finner vi fotballaget
Fenerbahçe?
13Gjensidige
brunost tilsatt i flere tiår, frem
til det ble forbudt i 2001?
23 Hva kalles et syndrom der ofre for
36 I hvilken europeisk by
14Gillette
12 Hvilket mineral (stoff) ble norsk
bror som har en grønn hatt med
bokstaven L på. Hva heter han?
Petter Northug under
VM i Falun 2015?
15 Mona Grudt
gjerne med kavring, eplemos og
krem? Svenskene kaller det änglamat,
men vi har et mye flottere navn!
22 Videospill-figuren Mario har en yngre
16Kygo
11 Hvilken klassisk nordisk dessert lages
35 Hvor mange gull tok
17Arizona
for utsagnet: «Hver mann sin høne»?
et IKEA-tak og fikk spørsmålet
«Hur bredt har ni hoppat»?
heter det finske statlige TV-selskapet?
Forkortelse på tre bokstaver.
50 g røkelaks i skiver
50 g gravet laks i skiver
50 g rakfisk
10 g lakserogn
1 stk. liten rødløk
1 ss seterrømme
Dill eller gressløk
Flatbrød eller lompe
Gravet laks:
1 kg laksefilet uten bein
70 g salt
70 g sukker
4 ss finhakket dill
;; Gni filetene godt inn med salt/sukkerblandingen, og legg i en form med lett press på.
;; La stå i romtemperatur ca. en time, legg så
på kjøl.
;; La ligge ca. tre dager, snu filetene hver dag.
;; Anrettes på en liten fjøl eller på en
tallerken og nytes med godt selskap.
18 Tore Ryen og Dag Frøland
10 Hvilken landbruksminister ble kjent
21 Hvem ble intervjuet i en sofa på
34 Vi har NRK og SVT i Sverige, men hva
Akevitt og et godt juleøl kan anbefales som
drikke.
19Alta
fjellet Kveita (1751 m)?
begynner med bokstaven A?
«Tangotrøyene»?
Denne retten passer fint som en forrett til
julemat eller som en lunsjrett i julen.
20 Fire: Alabama, Alaska, Arizona, Arkansas
9 … og i hvilket fylke ligger
20 Hvor mange delstater i USA
21 Patrick Sjøberg
8 I hvilket fylke ligger Galdhøpiggen?
33 Hvilket norsk fotballag kalles
22Luigi
bydelen Bossekop?
døde - Josef Terboven
under Andre Verdenskrig?
23Stockholmsyndromet
19 I hvilken norsk by finner du
32 Hvor bodde – og
24«Robinsonekspedisjonen»
«Har du lyst, har du lov»
på NRK på 70-tallet?
25 Singapore Sling
18 Hvilken duo laget radioprogrammet
Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum?
26 Canada Goose
er Phoenix hovedstaden?
31 I hvilken by ligger
27Uer
17 I hvilken amerikanske delstat
Rodal OL-gull?
28Dunderland
gjennom i år. Hva er artistnavnet?
30 I hvilket år vant Vebjørn
29 Adolf Hitler og Eva Braun
16 Kyrre Gørvell-Dahll har slått
30 1996 i Atlanta
som har vunnet Miss Universe (1990)?
forrige århundre, var gift i kun
36 timer før de begge døde?
31Trondheim
15 Hvem er den eneste norske kvinnen
29 Hvilket meget kjent ektepar i
32Skaugum
Han heter Stålanden på dansk og
Stål-Kalle på svensk. Hva er det
norske navnet på Disney-figuren?
produkter som Fusion Power, m3power,
ProGlide Power og Mach3Turbo?
SVARENE
33Aalesund
7
14 Hvilken produsent leverer bl.a.
som sannsynligvis har fått navnet
sitt av lyden av snøskred og steinras?
Endrer du forbokstaven, får du
navnet på et engelsk fotballag.
34YLE
første – opprettet i 1962? Det ville nok
Aasmund Olavsson Vinje ha likt!
vekket Olsenbanden til live og
bruker den nå i TV-reklame?
JULEPLANKE
28 Hva heter stasjonen på Nordlandsbanen
35 Fire: Sprint, lagsprint, 50 km og stafett
6 Hvilken nasjonalpark var Norges
13 Hvilket forsikringsselskap har
36Istanbul
Under hvilket navn er TV-komedien
«Dinner for One» bedre kjent i Norge?
politikeren, på ytterste høyre
fløy, som døde i en bilulykke i
2008 – med høy promille?
37Pan
5
i kryssord, kalles også rødfisk?
MYE GODT: Forslag til en blanding av forskjellig fisk. Oppskriften er til gravlaksen som er en del av planken.
40 Hva het den østerrikske
38 Tett tåke/skodde/smog
for ølmerket CB?
Brundtland, Liv Ullmann
og dronning Sonja?
39 Sonja, født 1937, Ullmann -38 og Gro -39
4 Hvilken norsk by er kjent
39 Hvem er eldst av Gro Harlem
GUNNARS
MIDDAGSTIPS
25 Hvilken drink ble «oppfunnet» på
AKTUELT
AKTUELT
Hvilken berømt artist er
gudmor til Miley Cyrus?
40 Jörg Haider
1
Returadresse:
EWOS, postboks 4,
5803 Bergen
Merry
Christmas
Chúc Mu ng
Giáng Sinh
Feliz
Navidad
God
jul
VI ØNSKER ALLE VÅRE KUNDER
OG KONTAKTER EN GOD JUL OG
ET GODT NYTT ÅR
HUSK Å MELDE DEG PÅ KONFERANSE!
Nyttårskonferansen: 15. januar på Radisson Blu HotelTromsø
Solstrandkonferansen: 5. februar på Solstrand Hotell og Bad
www.ewos.no
B