Last ned rapporten her

Transcription

Last ned rapporten her
Høgskolen i Telemark
Avdeling for teknologiske fag
Bachelorutdanningen
RAPPORT FRA F1-12-10. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010
PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk
F1-12-10
Konsentrasjon av radon i østlandsområdet
Figur 1-1
Avdeling for teknologiske fag
Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/TF
Bachelorutdanning - Masterutdanning – Ph.D. utdanning
Høgskolen i Telemark
Avdeling for teknologiske fag
Bachelorutdanningen
RAPPORT FRA F1-12-10. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010
Emne: PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk
Tittel: Konsentrasjon av radon i østlandsområdet
Prosjektgruppe: F1-12-10
Tilgjengelighet: Åpen
Gruppedeltakere:
Audun Viken
Jørn Winters
Ruth Beate Vegheim
Lars Magnus Hov
Daniel Sandli
Hovedveileder:
Biveileder:
Ola Marius Lysaker
John Lønnebakke
Godkjent for arkivering:
Sammendrag:
Rapporten inneholder informasjon om radonproblematikken i østlandsområdet,
helseproblemene ved radon, og byggtekniske tiltak. Vi i gruppa, har også utført egne målinger
med elektronisk måleapparat ved Høgskolen i Telemark, og utarbeidet beskrivelse av
tilgjengelige målemetoder. Det er utarbeidet en skriftlig spørreundersøkelse om håndtering av
radon problematikken som er sendt ut til utvalgte kommuner i østlandsområdet. Tiltak for å
redusere radon inntrening i eksisterende bygg og nybygg i henhold til byggtekniske forskrifter,
er beskrevet og vist med bilder. Vi har også med Statens strålevern sine nye anbefalinger om
når det bør iverksettes tiltak. Som en oppsummering har vi slått fast at det fortsatt er en lang
vei å gå før radonproblematikken blir tatt seriøst.
Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner
Avdeling for teknologiske fag
Høgskolen i Telemark
Forord
Forord
Vi er 5 studenter som studerer 3-årig bachelor allmenn bygg ved Høgskolen i Telemark(HiT).
Prosjektet er gjennomført 1. semester høsten 2010. Oppgaven vår gikk ut på å undersøke og
kartlegge radonforekomst i østlandsområdet. Vi valgte da å se nærmere på gjeldende
byggeforskrifter, helseproblematikken og kommunenes arbeid mot radon.
Før vi satt i gang med innhenting av informasjon, utarbeidet vi fremdriftsplan (vedlegg B),
gruppeavtale (vedlegg D), arbeidspakkebeskrivelse (wbs) (vedlegg A) og målformulering
(vedlegg C).
Prosjektet var veldig spennende og utfordrende. Takk til Terje Sørum ved norsk radonkontroll
for lån av utstyr og radonbefaring. Også stor takk til veiledere Ola Marius Lysaker og John
Lønnebakke for god oppfølging og hjelp underveis.
Benyttet dataverktøy
 Microsoft word 2007/2010
 Microsoft visio 2010
 Microsoft project 2010
 Kompozer web utvikling
Forsidebilde hentet fra:
http://www.tryggogsikker.no/html/450.html?gclid=CIKWiZjdpKQCFcFD3god7HYm5A
Webside for prosjektet:
http://tfweb.hit.no/2010/F1-12-10
Audun Viken
Sted,dato
Ruth Beate Vegheim
Sted,dato
Daniel Sandli
Sted,dato
F1-12-10
Jørn Winters
Sted,dato
Lars Magnus Hov
Sted,dato
2
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Forord ................................................................................................................................... 2
Innholdsfortegnelse .............................................................................................................. 3
1 Innledning ........................................................................................................................ 4
2 Radongass ........................................................................................................................ 5
2.1 Stråling ................................................................................................................................................... 6
2.2 Konsekvenser for vår helse .................................................................................................................. 7
2.2.1 Multippel sklerose .......................................................................................................................... 7
2.3 Radonforekomst i berggrunnen ........................................................................................................... 8
2.4 Nærliggende kommuner ....................................................................................................................... 9
2.5 Radon, ett kommunalt problem ......................................................................................................... 11
2.5.1 Arbeidsfordeling .......................................................................................................................... 11
2.5.2 Radon oversikt ............................................................................................................................. 11
2.5.3 Tekniske tiltak .............................................................................................................................. 11
2.5.4 Tilgjengelig informasjon ............................................................................................................. 11
3 Byggtekniske tiltak ........................................................................................................ 13
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
Nye (2010) lover og forskrifter ........................................................................................................... 13
Tiltaksnivå ........................................................................................................................................... 13
Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg ........................................................... 14
Omfattende tiltak i eksisterende bygg. .............................................................................................. 14
Tiltak for nybygg................................................................................................................................. 15
4 Måling av radonforekomst. .......................................................................................... 18
4.1 Målinger inne i hus/bygninger ........................................................................................................... 18
4.1.1 Sporfilm........................................................................................................................................ 18
4.1.2 Elektroniske apparater ................................................................................................................ 19
4.2 Målinger i vann ................................................................................................................................... 20
4.3 Test av R1 radon monitor .................................................................................................................. 21
4.4 Måling på Høgskolen i Telemark....................................................................................................... 23
5 Konklusjon ..................................................................................................................... 24
Referanser ........................................................................................................................... 25
Vedlegg ................................................................................................................................ 27
F1-12-10
3
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
1 Innledning
Bakgrunnen for dette prosjektet er att vi er en sammensatt studentgruppe ved avdeling for
teknologiske fag under høgskolen i Telemark. Oppgaven tar for seg radonforekomst i
østlandsområdet. Oppgaven har ett bredt spekter av informasjon og mulighet for å gå nærmere
inn på mange ulike sider av radon.
I vår målsetting ser vi nærmere på konsentrasjon av radongass i østlandsområdet. Hvor er det
høy konsentrasjon, og hvorfor? Vi vil ta for oss områder med høy konsentrasjon, og hvilke tiltak
som blir gjort i de forskjellige kommunene. Deretter vil vi se nærmere på hvilke typer
måleinstrumenter som blir brukt for å kartlegge radonforekomst. Vi vil også foreta egne
målinger, samt undersøke hvilke følger radongass har for vår helse. Til slutt få en oversikt over
lover, regler og tiltak som angår radongass. For å innhente informasjon akter vi å kontakte
firmaer, kommuner og faglige instanser, samt uthente relevant fagstoff via internett.
I kapittel 2 vil vi redegjøre for hva radon er, hvordan det påvirker vår helse og hvilke tiltak
kommunene gjør. I kapittel 3 tar vi for oss byggetekniske tiltak, lover og forskrifter. Deretter i
kapittel 4 ser vi nærmere på måling av radonforekomst og instrumenter for å måle
radonkonsentrasjon.
F1-12-10
4
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
2 Radongass
Radon er et radioaktivt grunnstoff som verken kan ses eller luktes med våre egne sanser.
Radongassen oppstår i grunnen hvor den frigjøres fra uranholdige berggrunner. Når uranet
henfaller, dannes det flere radioaktive stoffer. Alunskifer er den typen berg som har størst
forutsetninger for å inneholde radongass. Radon har svak evne til å kunne binde seg til andre
grunnstoffer, og vil derfor lett frigjøres til luft. Måleenheten for radon i luft er Becquerel per
kubikkmeter(Bq/m³), i vann er den Becquerel per liter vann(Bq/l). Radon har en relativt kort
halveringstid på ca. 4 dager.
I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radongass den viktigste årsaken, etter røyking, til
utvikling av lungekreft. Så mange som opp til 300 mennesker dør pr år av lungekreft forårsaket
av radon i boliger bare i Norge. Det er mange som ikke er klar over farene ved radongass, og
hvilke tiltak man bør gjøre hvis man oppdager høye nivåer i eget hus. Hvordan påvirker
radongass vår helse?
Radon kan også benyttes positiv som en strålingskilde til å utføre radiografiske kontroller av
sveisesømmer og støpegods. Det skjer på den måten at gassen blir sendt f.eks. inn i et vannrør
der det er lekkasje, og en geigerteller brukes langs røret. På denne måten kan lekkasjer fort
kartlegges.
Radon kan finnes overalt og kan varierer fra bygg til bygg, sted til sted og berggrunn til
berggrunn. I dette kapittelet vil vi finne ut hvor skadelig radon er for vår helse. Hvor dukker
radon opp, og hvilke tiltak blir gjort fra kommunens side?
F1-12-10
5
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
2.1 Stråling
Når et stoff er radioaktivt, betyr det at atomkjernen er ustabil, og vil omforme seg til et annet
grunnstoff med tiden. Folk flest assosierer radioaktiv stråling med noe negativt, sannheten er at
slik stråling kan også bli brukt til å redde liv, samt mye nyttig innenfor industrien. Stråling
brukes bl.a. til å behandle kreftpasienter og til å sterilisere utstyr som man bruker på et sykehus.
Alle radioaktive stoffer har sin egen halveringstid, altså den tiden det tar før intensiteten til
strålingen er halvert. Halveringstiden varierer veldig fra stoff til stoff, for eksempel Uran-238,
har en halveringstid på 4,5 milliarder år, mens radon har en halveringstid på 3,82 dager.
Halveringsprosessen fortsetter, og gir etter radon isotoper av vismut, polonium og bly. Det er
disse som gjør at det kan være farlig å oppholde seg i radonholdig luft, ved at de fester seg i
lungene og gir fra seg stråling.
Denne strålingen, som radon og radondøtrene gir fra seg, kalles alfastråling.
Alfastråling er den mildeste utgaven av radioaktiv stråling, men er allikevel farlig dersom
strålingen angriper kroppen innenifra. Det den gjør er å angripe friske celler slik at de kan utvikle
seg til kreftceller, dette skjer hovedsakelig ved innånding av radongass.
Figur 2-1viser en ustabil
atomkjerne som gir fra seg alfa-,
beta- og gammastråling.
Figur 2-1
Denne figuren viser rekkevidden til
de forskjellige strålingstypene, her
kan man tydelig se at gamma (den
nederste) er den farligste typen
stråling, da den går igjennom
kroppen.
Figur 2-2
F1-12-10
6
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
2.2 Konsekvenser for vår helse
Om lag 2100 dør årlig i Norge av lungekreft, og av disse er som nevnt ca 300 (5-15 %) følger av
radongass. Mange mener at forskningen på dette området ikke er god nok, og at man ikke helt
vet akkurat hvor skadelig radon er. WHO har klassifisert radon som «sikkert kreftfremkallende
for mennesker», og mener med det at tiltak bør - og må gjøres. Tallet på antall døde er
skremmende høyt, og sier litt om hvor store konsekvenser det kan få om man ikke sjekker
boligen sin for radongass, i alle fall når en slik måling er både rimelig og enkel.
For en ikke-røyker tilsvarer en verdi på 2000 Bq/m³, 20 sigaretter daglig. De fleste har kjennskap
til hva røyking gjør med lungene våre, og er derfor en perfekt sammenlikning for å gjøre folk
klar over hvor skadelig radongass er. Den anbefalte tiltaksgrensen i boliger er på 100Bq/m³, og
en maks verdi på 200 Bq/m³. I følge en rapport(vedlegg E.) som ligger inne på Statens
Strålevern, er 70 prosent av radondødsfallene skyldig nivåer under 200 Bq/m³, man kan undre
seg over hvorfor denne maks grensen ikke er mye lavere.
Veldig mange dødsfall årlig kunne vært unngått hvis allmennheten hadde blitt mer klar over
problemet.
Denne tabellen viser hvor mange
som dør av lungekreft årlig.
Tabell 2-1
2.2.1 Multippel sklerose
Sykdommen Multippel sklerose (MS) er en uhelbredelig sykdom, og medisinering har liten eller
ingen effekt på de fleste som er rammet. MS er spesielt utbredt i Norge, Norge har også en høy
forekomst av radon. Forskerne undersøker om det kan være en sammenheng.
Det sies at det er to faktorer som spiller inn på sykdommen, den genetiske biten og miljø. Det er
også grunnen til at forskere interesserer seg i om det er en sammenheng mellom MS og radon.
Foreløpig er ingenting konstatert, og det er heller ikke satt av rikelig med penger til denne typen
forskning.
F1-12-10
7
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
En professor ved navn Bjørn Bølviken, var en ildsjel på dette området. Han forsket mye på
sammenhenger mellom helse og geologi, og kom opp med en interessant hypotese som innbar at
det fantes en forbindelse mellom MS og radon.
2.3 Radonforekomst i berggrunnen
Radongass oppstår når det radioaktive grunnstoffet uran henfaller. Gassen kommer ofte ut av
sprekker i berggrunnen under huset, og siver inn i boligen. I tabellen under(fig.1) ser vi
forskjellige typer berggrunner, og hva forutsetningene for radonkonsentrasjon er i hver av
bergartene, og vi kan se at forskjellige berggrunner har forskjellige forutsetninger, selv om i
realiteten kan det være at de med lave forutsetninger har høy radonkonsentrasjon og vice versa.
Dette kommer at boliger er forskjellige, med forskjellige typer tiltak mot radon, bl.a. radonsperre
og ventilasjon.
Bergart/Jordtype
Radonaktivitet (Bq/Kg)
Granitt
Uranrik Granitt
20-120
100-600
Gneis
20-100
Alunskifer fra midtre “kambrium”(1)
Alunskifer fra øvre “kambrium” eller
nedre “ordovicum”(2)
Alunskifer fra rik jord
Skifer
Tabell 2-2
120-600
600-4500
F1-12-10
Bergtyper og
deres forutsetning
for radon.
100-2000
10-120
8
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
2.4 Nærliggende kommuner
Kartet (se figur 2-3) viser radonforekomst i ett utsnitt av østlandsområdet. Målinger er kun tatt
innen grå grenselinjer. Rosa områder viser høye verdier, svake rosa områder viser steder med
moderate verdier. Kartet er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Vi valgte å kontakte noen kommuner på grunnlag av dette kartet, fordi det kommer tydelig fram
hvilke områder som har høye verdier.
Figur 2-3
Oversikten nedenfor inneholder enkelte selvstendige målinger, og deres forutsetninger for radon
i grunnen etter hvilken bergtype som regjerer i hver kommune. Det står også noe om forskjellige
bergtyper, og om de er radonrike eller ikke. Oversikten sier også i detalj om noen av målingene
som har blitt tatt i kommunene, der det opplyses noe om årsmiddelverdi, maksverdi, og hvor
mange målinger som har verdier over tiltaksgrensen fra Statens Strålevern.
F1-12-10
9
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
Fredrikstad
 Hovedsakelig består bergrunnen i Fredrikstad av Iddefjordsgranitt, som skal være en
av de mest radonrike granittene vi kjenner til i Norge. I de siste 20-30 årene er det
gjennomført rundt 3000 radonmålinger i Fredrikstad. 36 % av husstandene det ble
foretatt målinger i hadde verdier over maksimum grense (200 Bq/m3).
Hvaler
 Hvaler består hovedsakelig av samme berggrunnstype som Fredrikstad, og har høye
målinger. Iddefjordsgranitten er som sagt en av de mest radonrike granittene vi har.
Fredrikstad og Hvaler har omtrent de samme forutsetningene, og viser omtrent de
samme målegjennomsnittene som hverandre.
Larvik
 Larvik er mye bestående av en krystallrik bergtype med navnet “Larvikitt” som ofte
blir brukt til fasader og andre deler av bygninger som skal prydes, anses som mindre
farlig enn de fleste bergtyper. De fleste øyene i kommunen er bestående av bergarter
fra “kambrosilur”, som innebærer bergtypene som er fra “kambrium”, “ordovicum”,
og “silur”, som er de eldste geologiske periodene. Disse periodene innebærer
bergtyper som leire, skifer og kalkstein, men også den farligste typen skifer
“Alunskifer” som tabellen ovenfor viser. I 2000-2001 utførte Larvik 514 målinger i
husstander, selv om dette bare er 3 % av boligmassen i kommunen.
 Gjennomsnittlig årsmiddelverdi: 65 Bq/m3
 Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m3: 5 %
 Målinger der radonforekomst var større enn 400 Bq/m3: 1 %
 Høyeste målte verdi i kommunen: 810 Bq/m3
Drammen
 Drammen har store forekomster av forskjellige granittyper, hovedsakelig en
næringsfattig granittype som bærer navnet “drammensgranitten”, også kalt
“biotittgranitt”.
 Drammen gjorde også en undersøkelse av radonforekomster i kommunen i 20002001. 3 % av boligmassen ble det tatt målinger ved. Resultatene sa:
 Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m3: 15 %
 Om man deler opp byen viser det seg at ved øvre del av Åssiden, Fjellsbyen, Galterud
og nord i Konnerud er over 20 % av målingene av høyere verdi enn anbefalt
tiltaksgrense. Sør i Konnerud er bare 5 % av målingene under denne grensen. Resten
av Drammen viser til et middels til høyt sannsynlighetsnivå for høy
radonkonsentrasjon. Mellom 5 og 20 % av målingene i resten av byen var over
tiltaksgrensen på 200 Bq/m3.
F1-12-10
10
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
2.5 Radon, ett kommunalt problem
Radonverdier i offentlige bygg som barnehager, skoler og kontorer bør holdes så lave som
mulig, særlig for barn. Barn tilbringer mye tid på skole og i barnehage og derfor vil det være
spesielt viktig å utføre målinger på slike steder. I den sammenheng har vi i dette prosjektet
kontaktet flere kommuner i østlandsområdet. I alt har vi kontaktet 8 kommuner; Larvik-,
Andebu-, Svelvik-, Halden-, Hvaler-, Sarpsborg-, Fredrikstad- og Drammen kommune. Til alle
kommunene henvendte vi oss både pr. telefon og via e-post til personer som jobbet med emnet.
Drammen og Fredrikstad svarte med ett utfyllende svar. De andre kommunene svarte ikke på epost. Vi fikk ikke tilbakemelding fra Halden kommune verken på e-post eller telefon.
2.5.1 Arbeidsfordeling
I alle de store kommunene viste det seg att de hadde en person som hadde delvis ansvaret for
arbeidet mot radon. Sarpsborg og Fredrikstad kommune viste også til samarbeid med miljørettet
helsevern, og interkommunalt samarbeid. I de fleste mindre kommunene var det en enkeltperson
som arbeidet litt rundt emnet på deltid. I en av kommunene var ingen informasjon om radon,
målinger eller tiltak. Det var heller ingen personer som jobbet med problemet.
2.5.2 Radon oversikt
Radon aktivitetskart kan være en nyttig pekepinn på om huset ditt kan ha høye verdier av radon.
Men kartet kan også virke negativt siden verdiene kan variere fra eiendom til eiendom. Noen
kommuner hadde dette tilbudet tilgjengelig på sine nettsider. Innen dette utmerket spesielt
drammen seg. Drammen kommune har utgitt ett kart på sine nettsider. Kartet inneholder over
600 målinger. Målingene av privatboliger gjennom kommunen blir lagt inn i denne oversikten.
De andre store kommunene har en ekstern link til NGU`s oversiktskart for østlandsområdet. De
mindre kommunene hadde til felles att de målingene som var tatt var mellom 10 og 15 år
gammelt.
2.5.3 Tekniske tiltak
På spørsmål om tiltak i barnehager og skoler svarte kommunene svært forskjellig. Felles for alle
kommuner er at nye bygg blir oppført etter forskriftene. Generelt sett var det utført lite målinger i
skoler. Flere av de store kommunene hadde gjort tiltak ved noen få eldre skoler. Der det var målt
og verdiene var over 100 Bq/m3 ble det gjort tiltak. Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen har
planer om å kartlegge skolene i de kommende årene. De mindre kommunene hadde veldig lite
informasjon og komme med. I 3 kommuner hadde de ett enkelteksempel på tiltak. To av
kommunene hadde ingen informasjon å stille med.
2.5.4 Tilgjengelig informasjon
I enkelte områder på østlandsområdet er det generelt høyere verdier enn andre. Østfoldkysten og
drammen kommune skiller seg spesielt ut. I private boliger er det opp til den private eier å måle
F1-12-10
11
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
radonforekomsten. Men svært få personer gjør dette siden ikke så mange er klar over faren.
Derfor ligger det mye ansvar hos kommunene å opplyse privatpersoner om dette. I de spurte
kommunene svarte alle unntatt en mindre kommune att de har ett tilbud på sporfilm måling til
innbyggerne. Noen kommuner har gått gjennom lokalavisen, og noen har sendt ut brosjyrer i
posten. De fleste kommunene hadde også informasjon rundt emnet på kommunens nettsider.
F1-12-10
12
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
3 Byggtekniske tiltak
Ny forskning på skadevikningen radon utsetter oss mennesker for har bidratt til at det er rette et
større fokus på hvordan man skal redusere radon i bygg. Statens stålevern har i denne forbindelse
kommet med nye anbefalinger. I dette kapittelet tar vi for oss de nye lover og forskriften om
radon som ble publisert 11.09.2009 og tredde i kraft 01.07.2010. Vi tar for oss praktiske tiltak i
nye og eksisterende bygg for å kunne redusere radoninntrengingen fra grunnen.
3.1 Nye (2010) lover og forskrifter
På Lovdata.no ligger forskrifter om tekniske krav til byggverk, § 13-5 sier:
1. ”Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming
av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200
Bq/m 3 ”.
2. ”Følgende skal minst være oppfylt:”
a)”Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. ”
b)”Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn
som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3”.
3.” Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å
tilfredsstille kravet i første ledd.”
3.2 Tiltaksnivå
Når det blir foretatt målinger av radon konsentrasjon i bygg, vil resultatet av målingene være
avgjørende for hvilket tiltaksnivå bygge kommer inn under. Konsentrasjonen av radon blir målt i
Bq/m³, mengden av radon pr kubikkmeter luft. Konsentrasjonsgrensene for de forskjellige
tiltaksnivåene er vist i tabellen under. Statens strålevern har satt en maksimumsgrense på 200
Bq/m³ og anbefaler at radon nivået ikke overskrider denne grensen. Vider anbefaler de at radon
nivået i oppholdsrom holdes så lav som mulig, selv om radonnivået er under 100 Bq/m³ bør det
utføres tiltak.
Radonkonsentrasjon(Bq/m³) Anbefalte tiltak
Lavere en 100
Enkle
Mellom 100 og 300
Enkle eller omfattende
Høyere enn 400
Enkle eller omfattende
F1-12-10
Viser Statens strålevern sin
anbefaling om når det bør
iverksettes tiltak for å redusere
radonkonsentrasjonen i bygg.
Tabell 3-1
13
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
3.3 Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg
Enkle tiltak i eksisterende bygg
Tetting av overganger mellom bygningsdeler, eks gulv, vegg og rør gjennomføringer. For å få et
gått resultat bør man benytte elastisk fugemasse. Små sprekker i betong gulv kan tettes med
sementbaserte produkter. Dersom det er store åpninger mellom for eksempel rør
gjennomføringer og gulv/vegg kan det benyttes en bunnfyllingslist før det tettes med fugemasse;
se Figur 3-1
Tetting av overgangen mellom bygningsdeler.
Figur 3-1
Økt ventilasjon er et godt tiltak for å redusere radon konsentrasjonen i et bygg. Dersom radon
konsentrasjonen ikke er alt for høy kan det være nok å montere enkle ventiler i ytterveggene.
Dersom det er ubebodd kjeller eller krypkjeller kan der være svært effektivt å ha god ventilasjon
i for av en vifte i dette siktet, dermed vil ikke radon nå frem til oppholdsrommene i etasjen over.
3.4 Omfattende tiltak i eksisterende bygg.
Dersom det er jord eller steingulv i kjelleren kan løsningen være å støpe et betonggulv over
kombinerte med en innvendig radonbrønn/radonsug, se figur 3-3. Betonggulvets oppbygning kan
utføres som på figur 3-2. Det er viktig at radonsperren som ligger i mellomsjiktet har en god og
tett avslutning mot veggene. Radonsperre er en membran som har til hensikt å hindre at radon
F1-12-10
14
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
lekke opp i bygget. Det fins mange forskjellige produkter på markedet bl.a. asfaltbaserte og
plastbaserte med og uten armering nett. Skjøtene blir enten sveist eller limt.
Oppbyggingen av en såle med radonsperre i mellomsjiktet
Figur 3-2
Figuren viser hvordan en
innvendig radonbrønn virker i
sammenheng med ventilasjon i
bygget. Lufttrykket under huset blir
sugd ut av grunnen igjennom
radonbrønnen ved hjelp av en vifte.
Figur 3-3
3.5
Tiltak for nybygg
Får å forhindre radon i nybygg er det viktig at dette blir tatt hensyn til allerede fra
grunnarbeidsfasen. Massene i grunnen der bygget står har mye å si. Dersom huset blir
bygd på bergart grunn med høy konsentrasjon av radon må man ta hensyn til dette i
byggeplanleggingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ha utskifting av fyllmasse.
Den mest brukte metoden er å legge ned en radonsperre i betongsålen, og deretter legge
F1-12-10
15
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
flytende gulv eller på støp opp på. Det er veldig viktig av det ikke går hull på
radonsperren.
Figur 3-4 viser hvordan radonsperren rulles ut på betongdekket, alle skjøtene blir sveist sammen
for å få en tett overflate. Deretter blir det laget påstøp eller flytende gulv over for å gi ekstra
beskyttelse mot skader på radonsperren.
Figur 3-5 viser oppbyggingen av en såle der det er lagt isolasjon under radonsperren. Denne
løsningen egner seg dersom det er oppholdsrom over sålen. Her har faktisk radonsperren to
funksjoner, den stopper radon innstrømming og den fungerer som dampsperre dvs. at den hindre
F1-12-10
16
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
kald luft i å kondensere med den varme luften i oppholdsrommet. Isolasjonen hindrer kulde
gjennomslag fra bakken.
I tillegg til radonsperren kan det være aktuelt å grave ned en utvendig radonbrønn. For at den
utvendige radonbrønnen skal ha noen effekt er det viktig at den står i luftige masser som leder
luft godt.
Figuren viser en variant av en
utvendig radonbrønn. Her er det
gravd ned perforerte rør rundt
grunnmuren til huset som trekker
ut radon fra grunnen ved hjelp av
en vifte.
Figur 3-6
Det er også viktig at overganger mellom bygningsdeler blir utført på en slik måte at de er
lufttette. Vider er det også nødvendig å velge rette materialer til innvendig bruk. Materialer som
betong, teglstein og naturstein kan være en kilde til radon i inneluften.
F1-12-10
17
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
4 Måling av radonforekomst.
Mange har hørt om radon, men det er egentlig få som har tatt steget videre for å undersøke om de
selv er utsatt for høye konsentrasjoner av radon.
Radon kan påvises ved å gjøre målinger inne i hus og ta prøver av drikkevann.
Radon konsentrasjonen i et hus vil kunne variere med årstidene, og det er anbefalt å gjøre
målingene på vinterhalvåret fordi da er verdiene mest stabile. Statens strålevern anbefaler at det
tas målinger i de tre laveste etasjene mot bakkegrunnen. I tillegg er det viktig å gjøre målinger i
andre bygninger som mennesker da spesielt barn oppholder seg i, som for eksempel på skoler,
barnehager
Rundt og under huset vil det stadig skje noen forandringer som kan føre til oppsprekking av
grunnen. Det være seg sprengning og gravearbeider i området, setningsskader og lignende.
Dette kan gjøre at radongassen vil kunne finne nye veier opp til huset, som igjen betyr at nye
målinger er påkrevd. Man bør altså ta radon undersøkelser jevnlig med noen års mellomrom.
4.1 Målinger inne i hus/bygninger
Det er ansvaret til eier av huset/ bygningen å foreta målinger.
Skal man gjøre målinger bør det måles i de laveste etasjene man har, det vil si kjeller og andre
rom som bakkenivå grenser imot. Rom som man oppholder seg mye i, som i stue og soverom bør
man også utføre målinger.
Måleresultatene kan variere ganske mye. Derfor kan det være lurt å gjøre målinger over en lang
periode for å finne de ”riktige” resultatene. Når man måler over en lengre periode er det vanlig å
bruke sporfilm.
4.1.1 Sporfilm
Sporfilmen fanger opp alfastrålene radon avgir. Når sporfilmen blir sendt til analyse vil mengden
av radonkonsentrasjonen vises som mikroskopiske skader på filmen. For å oppnå et mest mulig
nøyaktig resultat er det viktig at målingene skjer i hverdagslige forhold. Sporfilmen bør ikke
plasseres på gulv eller i nærheten av trekk eller ventiler. ”Sporfilmmetoden er den sikreste
målemetoden for å vurdere om det nødvendig med tiltak mot radon”.
Sporfilm er å få tak i hos diverse firmaer som driver med
måling og utbedring av radonproblem. Den plasseres i
rommet det skal måles i og blir stående her i minimum to
måneder. Deretter sendes den tilbake til firmaet som gjør
avlesninger på filmen med hensyn på hvor lenge den har
stått aktiv. Det vil da foreligge en gjennomsnittlig
konsentrasjon av radon i de gitte rommene.
Sporfilmboks
Figur 4-1
F1-12-10
18
Høgskolen i Telemark
Åpen radonsporfilm
Figur 4-2
Innholdsfortegnelse
Bilde til høyre viser to sporfilmer
med forskjellig utslag av radon
Figur 4-3
4.1.2 Elektroniske apparater
En annen måte å måle konsentrasjon av radon på er med elektroniske apparater. Disse gir raskere
resultater, og ved høy konsentrasjon kan man ofte konstatere at man har et problem med radon.
Et elektronisk apparat samler opp og registrerer alfapartiklene på en detektor. Resultatene kan
man lese av underveis i målingen som et foreløpig gjennomsnitt på en skjerm, eller se
gjennomsnitt måling når man har målt lenge nok.
Måle intervallet ved bruk av elektronisk instrument kan være fra 2dager til 5år. Hvis man måler
elektronisk og får lave verdier bør man gå videre og foreta langtidsmåling, for å finne
gjennomsnittsverdien over tid. Dette fordi verdiene varierer så pass mye over tid og man kan ha
et problem i huset selv om man har ved et enkelt tilfelle målt lave verdier. Da kan man enten
måle med sporfilm eller elektronisk måling over tid (2 måneder eller mer).
En type elektronisk måler er Alfa radon pro4.
Denne måleren gir muligheten til å gjøre målinger i flere rom, hus eller leiligheter etter
hverandre og kan leses av mens det måles. Man kan ta kontrollmålinger eller langtidsmålinger.
En annen måte å bruke denne på er å måle mens man utfører tiltak for å se virkningen av det man
gjør.
Alfa radon pro4
Figur 4-4
F1-12-10
19
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
4.2 Målinger i vann
For de som har vanntilførsel fra kommunale anlegg vil det være kommunen som har ansvaret for
å holde radonnivået nede. De husholdningene som derimot har tilførsel fra egne
grunnvannsbrønner, må selv passe på å få gjort målinger slik at de kan gjøre nødvendige tiltak
hvis radonnivået er høyt. Dette er spesielt viktig fordi radon i vannet vil frigjøre seg når det
kommer i kontakt med luft.
Det betyr at vann som brukes i huset vil skille ut radon når den kommer ut av kraner, dusjer og
andre vannkilder som finnes i boligen. Dette blir i tillegg til eventuelt annen radonkonsentrasjon
ellers i huset.
Frigjøring av radon fra vann
Figur 4-5
Hvis man har en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³ i brønnvannet sitt vil det resultere i at en vil
få et økt konsentrasjonsnivå på mellom 50 og 100 Bq/m³ i inneluften, problemet kan da løses
med ventilering i huset.
Men den beste måten for å bli kvitt radon i vann på, er å blande inn luft i systemet før vi tapper
vannet fra springen.
For å måle radonkonsentrasjon i vann må man få vann inn i en beholder uten å eksponere det for
luft. Så kan prøven sendes inn for undersøkelse. Denne testen gjøres blant annet av Statens
strålevern.
F1-12-10
20
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
4.3 Test av R1 radon monitor
R1radon monitor
Figur 4-6
Vi har testet en annen type elektronisk måler(R1) som gir resultatene ut på en graf. Huset vi tok
målinger i hadde ikke tidligere vært målt, så utfallet av undersøkelsen var uviss. Huset ligger på
Langestrand i Larvik kommune. Målingene ble gjort fra 11.10.2010 til 20.10.2010.
Resultatene som testen ga var dette:
Resultater ved måling i kjeller, grafen viser fra 120-780 Bq/m³
Figur 4-7
Her har måleren stått i kjelleren i 9 dager og målt et gjennomsnittlig radonnivå til
481 Bq/m3 +- 24. Dette er 381 Bq/m³ mer enn det som Statens strålevern anbefaler. Her kan vi
si at radonkonsentrasjonen er så høy at det er et problem i kjelleren som bør utbedres.
F1-12-10
21
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
Vi foretok nye målinger i stua over kjeller der nivået var på 481 Bq/m³.
Her lot vi måleren stå å jobbe fra 20.10.2010 til 23.10.2010.
Resultatene som testen ga var dette:
Resultater ved måling i stue, grafen viser fra 0-250 Bq/m³
Figur 4-8
Her har måleren stått 3 dager i stua over kjeller og målt et gjennomsnittlig radonnivå til
105Bq/m³ +- 5.
Her viser resultatene en konsentrasjon som ligger rundt det som er øvre anbefalt grense fra
Statens Strålevern. Men skal vi være sikre bør vi ta målinger over lengre tid.
F1-12-10
22
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
4.4 Måling på Høgskolen i Telemark
Tirsdag den 05.10.2010 hadde vi besøk på Høgskolen i Telemark av Norsk Radon Kontroll ved
daglig leder Terje Sørum. Formålet med besøket var å vise fram en måte å ta målinger på som
veldig raskt gir resultater.
Måleinstrumentet han brukte er egnet for å finne fram til der radongassen siver inn i huset. Han
kalte det for ”sniffe-metoden”. Denne metoden brukes etter at det er konstatert for høye verdier i
et bygg, for å finne problemområdet.
Han sjekket sprekker og overganger mellom gulv og vegger, gjennomføringer av avløpsrør og
elektriker rør og andre steder hvor tetting mot grunn er svekket/ dårlig.
Terje Sørum på HIT
Figur 4-9
Høyeste måling var 7990 +-1590 Bq/m³
Figur 4-10
F1-12-10
23
Høgskolen i Telemark
Innholdsfortegnelse
5 Konklusjon
Dette prosjektet har vært en utfordrende og spennende oppgave å arbeide med. For å få kunnskap
og innhente informasjon om radon har vi valgt å henvende oss til forskjellige kommuner og
fagpersoner på feltet, samt bruke internett. Verdens helseorganisasjon anser radongass som den
største årsaken, nest etter røyking, til utvikling av lungekreft. I Norge er det hvert år ca 300
mennesker som dør pga. radon relatert lungekreft. Det blir også forsket på om det er en
sammenheng mellom MS og radonforekomst. Det med andre ord viktig at det blir satt fokus på
radonproblemet fordi det har så stor innvirkning på vår helse.
Det har 01.07.10, tredd i kraft nye lover og forskrifter om radon. Det betyr at det blir strengere
regler å forholde seg til for byggenæringen. Det skal under prosjektering og bygging av hus
legges radonsperre og evt. en mulighet for å utføre ytterlig tiltak hvis det er behov for det.
Grensen for når en bør sette i gang med tiltak, er satt lavere enn før. Noen av kommunene vi har
sett nærmere på ble valgt ut pga at det er allerede målt høye verdier der, mens andre er tilfeldig
valgt ut. Vi har tatt kontakt med disse og hørt med dem hvordan deres fokus på problemet er. Vi
sendte en e-post(vedlegg H) hvor vi spurte om hva de gjør i forbindelse med radon
problematikken og om de har oversikt over målinger i offentlige bygg, samt om de informerer
befolkningen. Vi fikk tilbakemelding fra Drammen(vedlegg I) og Fredrikstad(vedlegg J) på
denne e-posten, de andre kommunene fikk vi ingen svar av. Vi ringte også disse kommunene for
å få tak i personene som hadde ansvaret. Det man kan si ut ifra svarene vi har fått, er at det er
store forskjeller på hvordan kommunene jobber med radon problematikken. Noen har et godt
fokus på å få kartlagt radon forekomst og jobber aktivt for å informere og opplyse folk, samtidig
som de har planer for videre arbeid. Mens andre steder er det lite som blir gjort på området.
Norsk Radon Kontroll er et firma som driver med måling, befaring og tiltak. Vi ringte til daglig
leder Terje Sørum for å få informasjon om hvordan måling av radongass foregår. Den vanligste
måten i dag er å bruke en sporfilm, en film som blir plassert i rommet og står der i minimum to
måneder for så å bli lest av. Denne måten er anbefalt av Statens strålevern for å få en god
gjennomsnittlig stråleverdi. Det er også mange typer elektroniske apparater som er tilgjengelige
på markedet og som kan gjøre målinger på kortere eller lengre tidsintervaller. Måling i hus og
bygninger er viktig fordi man aldri vet om man har et stort problem eller ikke. Vi fikk låne et
elektronisk måleapparat av Terje Sørum slik at vi fikk muligheten til å foreta noen egne målinger
Vi føler at resultatet som vi har kommet fram til har en god sammenheng med målformuleringen
vår. Resultatet av dette prosjektet viser at det er fortsatt mye som må gjøres for at vi kan føle at
radon problematikken blir tatt på alvor. Det er et åpent spørsmål om de nye lovene og
forskriftene vil bli fulgt opp ute på byggeplassene rundt om i landet og kommunene har en lang
vei å gå når det kommer til kartlegging av radonforekomst på sine områder, også når det gjelder
å innformere folk til å ta dette problemet på alvor.
F1-12-10
24
Høgskolen i Telemark
Referanser
Referanser
Statens Byggtekniske Etat
http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/013radon/radon.html#risiko 15.09.10
Kart utarbeidet av NGU
http://www.ngu.no/kart/arealis/?&Box=123610:6535370:345977:6727247&map=Norges.geolog
iske.unders.kelse:.Radon...aktsomhet
09.11.2010
Statens Strålevern
http://www.nrpa.no/radon/helserisiko 19.09.10
http://www.nrpa.no/radon/radon-i-vann 22.09.10
http://www.nrpa.no/radon/fakta-om-radon 22.09.10
http://www.nrpa.no/dav/8734541721.pdf (30.11.2006) 04.10.2010
http://www.nrpa.no/dav/57826a8b8b.pdf (2001) 04.10.2010
http://www.nrpa.no/radon/fakta-om-radon 04.10.2010
http://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=CenterAndRight_6254&LeftMiddle_6254
=6264:0:&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4904:1:0:0:::0:0 04.10.10
Kreftforeningen
http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL
&navigation1_parentItemId=2448&navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemI
d=2017&_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=246&gclid=CJj88_ez46QCFcs63godMBAaB
w
05.10.10
Byggforsk
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=648 02.09.10
Trygg og sikker
http://www.tryggogsikker.no/html/451.htm
http://www.tryggogsikker.no/html/450.html?gclid=CIKWiZjdpKQCFcFD3god7HYm5A
10.09.10
Lovdata
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf20100326-0489.html&emne=radon*&#map027 15.09.10
F1-12-10
25
Høgskolen i Telemark
Referanser
Radonlab
http://www.radonlab.no/ramon.htm http://www.radonlab.no/produkter.htm
Lastet ned 05.10.10
Radonvest
http://www.radonvest.no/tiltak/
Lastet ned 05.10.10
Byggmesteren AS
http://byggmesteren.as/2010/04/28/sveiste-skj%C3%B8ter-pa-ny-radonsperre/
Lastet ned 01.10.10
Radonregisteret
http://www.radonregisteret.no/?side=tiltak
Lastet ned 11.10.10
Hus&bolig 5–2008, Kari Gjertrud Dølgaard 19.09.10
Statens strålevern, ”Kurs for ansatte ved Smestad hotell” 20.10.1994
Store Norske Leksikon
http://snl.no/kambrium 27.09.10
http://lexprod.bokklubbene.no/ordovicium 27.09.10
http://www.snl.no/Larvik 14.10.2010
http://www.snl.no/radon 25.10.2009
Norsk naturarv
http://www.naturarv.no/kambrosilur.386133-31978.html 19.09.10
Larvik kommune
http://www.larvik.kommune.no/upload/resultatenheter/plb/radon.pdf 2001(24.09.10)
Byggemiljø
http://www.byggemiljo.no/article.php?articleID=584&categoryID=367 21.09.2010
Norsk radon kontroll
http://www.radonkontroll.no/Norsk_Radonkontroll/Forsiden/Forsiden.html 10.10.10
F1-12-10
26
Høgskolen i Telemark
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg A: WBS for F1-12-10
Vedlegg B: Fremdriftsplan for F1-12-10
Vedlegg C: Målformulering for F1-12-10
Vedlegg D: Gruppeavtale for F1-12-10
Vedlegg E: Radon i inneluft (Rapport)
Vedlegg F: Gir radon MS? (Rapport)
F1-12-10
27