FORSLAG TIL Norsk Standard prNS 3960

Transcription

prNS 3960
Brannalarmanlegg – Prosjektering,
installasjon, drift og vedlikehold
Fire detection and fire alarm systems – Design,
installation, operation and maintenance
Høringsfrist: 2013-08-30
Dette er et forslag til en ny norsk standard for brannalarmanlegg som skal erstatte dagens
regler fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. Standardens innhold er også ment
å sikre at bygningsmyndighetene kan trekke tilbake sin(e) temaveiledning(er) om
brannalarmanlegg.
Standardforslaget er utarbeidet og anbefalt sendt ut til høring av SN/K011 Komité for
brannalarmanlegg ved SN/K 011 AG1
Innkomne kommentarer vil bli behandlet av komiteen SN/K011 Brannalarmanlegg.
SN/K 011 AG1 medlemmer er:
–
–
–
–
–
–
–
–
Carsten Due
Håvard Grønstad
Hildegunn Bjerke
Jarl Tonning
Vidar Seterløkken
Trond S Andersen
Raymond Berntzen
Knut Løe
NORALARM (Honeywell), leder
Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FG
NORALARM (NOKAS-BST AS)
NORALARM (Siemens)
Direktoratet for byggkvalitet DiBK
Det Norske Veritas
Standard Norge, sekretariat
SNs prosjektleder, Knut Løe ([email protected])
Gi dine kommentarer innen fristen for uttalelse på dette nettstedet eller de kan sendes til:
Standard Norge
Postboks 242
326 LYSAKER
2013-06-10
Carsten Due gis herved retten til å fremstille forslaget prNS 3960 i ett (1) eksemplar for det formål å kunne gi kommentarer til forslaget til
Standard Norge. Forslaget ble lastet ned 2013-06-11.
Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til kritikk:
prNS 3960
ICS
Språk: Norsk
Brannalarmanlegg
Prosjektering, installasjon, drift og
vedlikehold
Fire detection and fire alarm systems
Design, installation, operation and maintenance
© Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. www.standard.no
FORSLAG TIL Norsk Standard
Norsk Standard
prNS 3960
Brannalarmanlegg
Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
Innhold
Forord ............................................................................................................................................................ 2
Formål............................................................................................................................................................ 2
1
Omfang ................................................................................................................................................... 2
2
Normative referanser .............................................................................................................................. 3
3
Termer, definisjoner og symboler ........................................................................................................... 5
3.1 Termer og definisjoner ................................................................................................................. 5
3.2 Symboler .................................................................................................................................... 12
4
Generelt ................................................................................................................................................ 13
4.1 Godkjenning og sertifisering ...................................................................................................... 13
4.2 Anleggets virkemåte................................................................................................................... 13
4.2.1 Forklaring ................................................................................................................................... 14
4.3 Utstyr og komponenter ............................................................................................................... 14
4.3.1 Detektorer .................................................................................................................................. 14
4.3.2 Sentralapparat ........................................................................................................................... 15
4.3.3 Alarmorganer ............................................................................................................................. 15
4.3.4 Optisk varsling ........................................................................................................................... 15
4.3.5 Talevarsling ................................................................................................................................ 15
4.3.6 Alarmorganisering ...................................................................................................................... 15
4.3.7 Alarmoverføringssystem ............................................................................................................ 16
4.3.8 Branntekniske styringer ............................................................................................................. 16
5
Prosjektering......................................................................................................................................... 16
5.1.1 Overvåket område ..................................................................................................................... 16
5.1.2 Brannsoner og alarmsoner ........................................................................................................ 16
5.1.3 Detektorer kan utelates: ............................................................................................................. 17
5.1.4 Stedsangivelse og deteksjonssoneoppdeling ............................................................................ 18
5.1.5 Om detektorer ............................................................................................................................ 19
5.1.6 Røykprøve.................................................................................................................................. 25
5.1.7 Sentralapparat ........................................................................................................................... 25
5.1.8 Kraftforsyning ............................................................................................................................. 26
5.1.9 Varsling av brann og feil ............................................................................................................ 26
5.1.10 Optisk varsling av brann ............................................................................................................ 26
5.1.11 Alarmoverføringssystem ............................................................................................................ 27
6
Installasjon............................................................................................................................................ 27
6.1 Generelt ..................................................................................................................................... 27
6.2 Kabel og ledningsanlegg ............................................................................................................ 27
6.2.1 Kabeldimensjonering ................................................................................................................. 27
6.2.2 Montering og merking av utstyr.................................................................................................. 28
6.2.3 Spesielle bestemmelser ............................................................................................................. 28
6.2.4 Anleggsdokumentasjon .............................................................................................................. 28
7
Drift og vedlikehold ............................................................................................................................... 28
SN © 2013
1
prNS 3960:2013
7.1
7.2
7.3
7.3.1
7.3.2
7.4
7.5
7.6
8
Eierens plikter............................................................................................................................ 28
Ettersyn (egenkontroll) .............................................................................................................. 29
Kontroll ...................................................................................................................................... 29
Kontrollens hensikt .................................................................................................................... 29
Funksjonsprøving ...................................................................................................................... 30
Vedlikehold (service) ................................................................................................................. 30
Kontrolljournal ........................................................................................................................... 30
Øvrige plikter ............................................................................................................................. 31
Alarmmottak ........................................................................................................................................ 31
Tillegg A (normativt) Avvik og spesielle forhold .......................................................................................... 32
Tillegg B (normativt) Selektiv overvåking ................................................................................................... 33
Forord
NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold er utarbeidet av en
arbeidsgruppe med medlemmer fra Standard Norges komite SN/K 011 Brannalarmanlegg.
Denne standarden erstatter Forsikringenes Godkjennelsesnevnd (FG)s Regler for automatiske
brannalarmanlegg.
Standarden retter seg mot eiere, prosjekterende, installerende, drifts- og vedlikeholdspersonell.
Komité SN/K 011 Brannalarmanlegg AG1 består av:
– Carsten Due
NORALARM (Honeywell), leder
– Håvard Grønstad
– Hildegunn Bjerke
– Jarl Tonning
NORALARM (NOKAS-BST AS)
– Vidar Seterløkken NORALARM (Siemens)
– Trond S Andersen Direktoratet for byggkvalitet DiBK
– Raymond Berntzen Det Norske Veritas
– Knut Løe
Standard Norge, sekretariat
Standarden ivaretar relevante krav i CEN/TS 54-14 Fire detection and fire alarm systems – Part 14:
Guidelines for planning, design, installation, commissioning, use and maintenance.
Formål
Brannalarmanlegg skal på en pålitelig måte varsle umiddelbart for å redde personer og materielle verdier.
Brannalarmen skal varsle lokal beredskapsstyrke og ha alarmoverføring til egnet mottak som anvist i
veiledning til teknisk forskrift.
For å sikre nødvendig kvalitet i hele prosessen med planlegging, installasjon, drift og vedlikehold av
automatiske brannalarmanlegg etablerer denne standarden et sett med regler og krav til de som utfører
prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold på automatiske brannalarmanlegg.
Merknad
utarbeidelse.
1
Sertifiseringsordning for prosjekterende, utførende og kontrollerende foretak er under
Omfang
Denne standarden spesifiserer krav og gir anbefalinger for prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
av automatiske brannalarmanlegg.
Kravene og anbefalingene i standarden er også ment å dekke endringer, utvidelser og moderniseringer
av automatiske brannalarmanlegg basert på følgende vurderinger:
For søknadspliktig tiltak hvor kommunen ikke krever ytterligere branntekniske utbedringer i andre deler av
byggverket gjelder:
2
SN © 2013
prNS 3960:2013
– Utvidelsen prosjekteres etter denne standarden, men brannalarmanlegg i andre deler av bygget
berøres ikke;
– Ved modernisering av gammelt anlegg til ny teknologi byttes anlegget punkt mot punkt. Dette betinger
ikke ny prosjektering etter denne standarden.
For søknadspliktig tiltak hvor kommunen krever ytterligere branntekniske utbedringer i andre deler av
byggverket gjelder:
– Hele brannalarmanlegget (anlegg for utvidelse og andre deler av byggverket) ré-prosjekteres etter
denne standard.
For ikke søknadspliktig tiltak gjelder:
– Utvidelsen prosjekteres etter denne standarden, men brannalarmanlegg i andre deler av byggverket
berøres ikke;
– Ved modernisering av gammelt anlegg til ny teknologi byttes anlegget punkt for punkt. Dette betinger
ikke ré-prosjektering etter denne standarden.
Standarden dekker systemer beregnet for beskyttelse av liv og eiendom. Standarden omfatter systemer
med minst en brannmelder eller en branndetektor. Systemene kan være i stand til å gi signaler for å
initiere, i tilfelle brann, drift av for eksempel faste brannslokkesystemene og andre tekniske installasjoner
som viftestopp, heisstyring, låssystemer etc., men standarden dekker ikke slike tilleggsfunksjoner aktivert
gjennom tilknyttede grensesnitt.
Standarden dekker ikke bestemmelser om et automatisk brannalarmanlegg skal installeres i en bygning.
Slike krav er dekket i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende veiledning.
Røykvarslere utført etter NS-EN 14604 er ikke automatisk brannalarmanlegg i henhold til denne
standarden.
2
Normative referanser
Følgende refererte dokumenter er uunnværlige for anvendelsen av dette dokumentet. For daterte
referanser gjelder bare den utgaven som det er vist til. For udaterte referanser gjelder siste utgaven av
det refererte dokumentet (innbefattet endringer).
NS-EN 54-1:
Brannalarmanlegg – Del 1: Innledning
NS-EN 54-2:
Brannalarmanlegg – Del 2: Kontroll- og signalutstyr
NS-EN 54-3:
Brannalarmanlegg – Del 3: Brannalarmutstyr – Akustisk alarmorgan
NS-EN 54-4:
Brannalarmanlegg – Del 4: Kraftforsyningsutstyr
NS-EN 54-5:
Brannalarmanlegg – Del 5: Varmedetektorer - Punktdetektorer
NS-EN 54-7:
Brannalarmanlegg – Del 7: Røykdetektorer – Punktdetektorer basert på lysspredning,
lystransmisjon eller ionisering
NS-EN 54-10: Brannalarmanlegg – Del 10: Flammedetektorer - Punktdetektorer
NS-EN 54-11: Brannalarmanlegg – Del 11: Manuelle alarmknapper
NS-EN 54-12: Brannalarmanlegg – Del 12: Røykdetektorer – Optiske lysstrålelinjedetektorer
NS-EN 54-13: Brannalarmanlegg – Del 13: Kompatibilitetsvurdering av systemkomponenter
NS-EN 54-16: Brannalarmanlegg – Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer
NS-EN 54-17: Brannalarmanlegg – Del 17: Kortslutningsisolatorer
NS-EN 54-18: Brannalarmanlegg – Del 18: Inngangs- og utgangsinnretninger
NS-EN 54-20: Brannalarmanlegg – Del 20: Aspirasjonsdetektorer
NS-EN 54-21: Brannalarmanlegg – Del 21: Utstyr for alarmoverføring og feilvarsling
NS-EN 54-23: Brannalarmanlegg – Del 23: Brannalarmenheter – Visuelle alarmer
NS-EN 54-24: Brannalarmanlegg – Del 24: Komponenter i stemmevarslingssystemer – Høytalere
SN © 2013
3
prNS 3960:2013
NS-EN 54-25: Brannalarmanlegg – Del 25: Komponenter med radiokommunikasjon
4
prNS 3960:2013
SN © 2013
3
Termer, definisjoner og symboler
3.1 Termer og definisjoner
I denne standarden gjelder følgende definisjoner.
3.1.1
adresserbare detektorsystemer
Anlegg som benytter detektoren(e) til entydig anvisning av brannsted
3.1.2
aktivt endeledd
Endeledd som består av en elektronisk krets og inngår som et aktivt ledd i overvåkingen av
detektorsløyfen
3.1.3
alarm
Signal som informerer om hendelser eller tilstandsendringer, for eksempel brann, og som krever
øyeblikkelig handling
3.1.4
alarmmottaker
mottakerdel i et alarmoverføringssystem som kan motta signal fra en eller flere alarmsendere
3.1.5
alarmorgan
Enhet som gir akustisk, optisk eller følbar (for døve) alarm
3.1.6
alarmorganisering
samspill mellom:
–
–
–
–
A
B
C
D
deteksjon(deteksjonssystem, deteksjonsnivå, alarmnivå);
melding (hvordan melding sendes, hvem får melding);
oppkobling (hva er koblet opp mot de forskjellige alarmnivåer og hvordan de skal fungere)
tiltak (hvilke tiltak iverksettes, verifisering av alarm, beredskapsplan).
3.1.7
alarmoverføringssystem
utstyr og overføringslinjer som anvendes for å overføre informasjon om status for ett eller flere
brannalarmanlegg til ett eller flere alarmmottak
3.1.8
alarmsender
del i alarmoverføringssystem som sender signal til ett eller flere alarmmottak
3.1.9
alarmmottak - alarmstasjon
sted hvor alarm fra tilknyttede alarmanlegg mottas og videreføres til brannvesen eller annen nødvendig
hjelpeinstans
SN © 2013
5
prNS 3960:2013
3.1.10
anleggsdokumentasjon
dokumentasjon som omfatter teknisk beskrivelse av anlegget med skjemaer, kontroll og
feilsøkingsprosedyrer, bruksanvisninger og liknende
3.1.11
aspirasjonsdetektor
i et aspirasjonssystem suges luft fra det beskyttede området via røranlegg til en sentralisert
deteksjonsenhet med røykdetektorfunksjon
3.1.12
automatisk brannalarmanlegg
anlegg som detekterer et branntilløp og alarmerer om dette
MERKNAD
Et brannalarmanlegg består vanligvis av et sentralapparat, detektorer, manuelle meldere,
alarmorgan og ledningsnett.
3.1.13
betjeningsinstruks
veiledning i bruk og betjening av anlegget
3.1.14
blind alarm
alarm utløst i god tro
3.1.15
brannalarm
varsling av brann, enten av person eller av et automatisk anlegg
3.1.16
brannalarmsentral
se sentralapparat
3.1.17
brannsentral
se sentralapparat
3.1.18
branndetektor
fellesbetegnelse på forskjellige typer detektorer for automatisk oppdaging av brann
3.1.19
brannkarakteristikk
fysisk karakteristikk av utviklingen på et brannforløp, for eksempel ved røyk-, lys- og temperaturendring
3.1.20
brannmannspanel
frittstående panel for avlesing av meldinger, samt avstilling og tilbakestilling ved utløst brannalarm
3.1.21
branntekniske signalinnganger
tekniske funksjoner, beregnet for hindring av brann eller røykspredning som ikke aktiveres automatisk
ved utløst brannalarm. Men utløst funksjon indikeres på sentralapparatet
6
SN © 2013
prNS 3960:2013
3.1.22
branntekniske styringer
tekniske funksjoner beregnet for hindring av brann eller røykspredning som aktiveres automatisk ved
utløst brannalarm
3.1.23
dekningsflate
gulvareal som blir overvåket av en branndetektor
3.1.24
deteksjonssoner
en logisk inndeling av sikret område i soner, som betyr at entydig stedsangivelse raskt kan presenteres
på sentralapparatet.
3.1.25
detektorsløyfe
betegnelse på den/de kabler som forbinder brannalarmsentralen med detektorene og brannmelderne
innenfor et geografisk, avgrenset område. Et brannalarmanlegg kan ha mange detektorsløyfer
3.1.26
differensial varmedetektor
detektor som påvirkes av temperaturstigningshastigheten
3.1.27
dobbeltsløyfe
detektorsløyfe som består av en kabel som føres fra sentralapparatet til detektorer/meldere og tilbake.
3.1.28
dørholdemagnet
elektromagnet på dør i brannskille som man ønsker å holde åpen, men som skal lukkes i en
brannsituasjon.
3.1.29
egenkontroll
se ettersyn
3.1.30
ettersyn
enkel egenkontroll av tilstand eller funksjon av brannsikringstiltak
3.1.31
enkeltsløyfe
detektorsløyfe som består av en kabel som føres fra sentralapparatet til detektorer/meldere og avsluttes
med endeledd (motstand eller aktivt endeledd).
3.1.32
falsk alarm
alarm i ond hensikt uten at brann har oppstått
3.1.33
feilsignal
signal som indikerer feil på noen del av anlegget
SN © 2013
7
prNS 3960:2013
3.1.34
flammedetektor
detektor som påvirkes av stråling fra en flamme
3.1.35
informasjonspanel
frittstående panel for avlesing av meldinger
MERKNAD
Normalt kan ikke brannalarmanlegget betjenes fra et slikt panel.
3.1.36
ionedetektor
røykdetektor som påvirkes av forbrenningsgassers innvirkning på ionetilstanden i røykdetektoren
3.1.37
kontroll
med kontroll menes å undersøke om brannalarmanlegget samsvarer med prosjekteringsbeskrivelser,
montasjeanvisninger eller tilsvarende, samt risiko og bruk av brannobjektet
3.1.38
kontrolljournal
se loggbok
3.1.39
kontrollrapport
rapport fra kontroll av automatisk brannalarmanlegg
3.1.40
linjerøykdetektor
optisk røykdeteksjon basert på frittstående sender og reflektor. Detekterer røykutvikling i område mellom
sender og reflektor
3.1.41
loggbok
journal som inneholder data om anlegget, hvor alle hendelser, samt opplysninger om tilstand og
endringer skal innføres
3.1.42
lysåpning
lysåpning er forholdet mellom de åpningene som er mellom eller rundt himlingsplatene og det arealet
himlingen dekker
3.1.43
maksimalvarmedetektor
varmedetektor som alarmerer ved en bestemt temperatur
3.1.44
manuell melder
Enhet for manuell alarmering av brann
3.1.45
MTBF (Mean Time Between Failure)
Teknisk uttrykk for hvor hyppig feil oppstår på elektronisk utstyr
8
SN © 2013
prNS 3960:2013
3.1.46
multikriteriedetektor
flerkriterie røykdetektor som baserer deteksjon på ulike forekomster av branngasser, røykutvikling og
temperaturendringer. Utviklingen av forekomstene sees i forhold til hverandre i en samlet vurdering før
alarm aktiveres.
MERKNAD
Benyttes i hovedsak for å unngå unødig alarm i kompliserte driftsmiljøer og der mer presis
deteksjon er ønskelig
3.1.47
multisensordetektor
flersensor røykdetektor som baserer deteksjon på ulike forekomster av branngasser, røykutvikling og
temperaturendringer. Utviklingen av forekomstene vurderes av hver enkelt sensor, og grad av påvirkning
av disse danner grunnlag for at alarm aktiveres. Kan benyttes for å unngå unødig alarm i ulike
driftsmiljøer
3.1.48
mønstergjenkjenning
branndeteksjon basert på gjenkjenning av mønstre som er karakteristiske ved røykutviklingen i en reell
brann
3.1.49
operatørpanel
frittstående panel for avlesning av meldinger samt fullverdig betjening av brannalarmanlegget
3.1.50
optisk røykdetektor
detektor som påvirkes av de lysendringer som røyken forårsaker i detektoren
3.1.51
orienteringsplan
oversiktstegning over område med brannalarmanlegg som viser dekningsområde og anleggsoppdeling
3.1.52
orienteringstablå
tablå med automatisk optisk markering av alarmsted
3.1.53
overføringssystem
system for overføring av alarm eller feil fra sentralapparatet til mottak
3.1.54
overvåket område
hele det området som overvåkes av det automatiske brannalarmanlegget
3.1.55
punktdetektor
detektor som påvirkes av hendelser eller tilstandsendringer i eller nær et punkt
3.1.56
røykdetektor
detektor som påvirkes av røykpartikler og forbrenningsprodukter.
SN © 2013
9
prNS 3960:2013
3.1.57
sentral
annen betegnelse på sentralapparat. Se definisjon 3.58
3.1.58
sentralapparat
dette har tilkoblet kraftforsyning, detektorer, manuelle meldere, alarmorganer og eventuelt alarmsender,
og har som oppgave:
1. å motta og tyde signaler fra detektorene samt å overvåke installasjonen;
2. ved brann - å gi optisk og akustisk brannalarm lokalt;
- indikere stedet meldingen kommer fra;
3. ved feil
- å gi optisk og akustisk feilvarsel lokalt;
- så vidt mulig indikere feiltype og sted;
4. overføre brannalarm, eventuelt feilmelding til alarm/brannstasjon, og aktivisere utstyr for
automatisk brannslokking, lukking av brannspjeld, branndører og liknende.
MERKNAD
andre betegnelser er sentral, brannsentral og brannalarmsentral.
3.1.59
service
se vedlikehold
3.1.60
stedsangivelse
angivelse av brannsted gitt ved detektor, gruppe av detektorer eller sløyfer
3.1.61
styresone
en logisk inndeling av sikret område i styresoner betyr at branntekniske styringer aktiveres i henhold til
gjeldende aksjonsplaner for å hindre brann- og røykspredning
3.1.62
sprinklerkontrollboks
kontrollenhet for tilknytning av sprinkleranlegg til brannalarmanlegg eller brannvesen
MERKNAD
Sprinklerkontrollboksen tilkobles signalgiver for brannalarm i sprinkleranlegget. Funksjonen skal
kunne utkobles ved kontroll eller service på anleggene. Testposisjon skal indikeres på enheten og på
brannsentralen.
3.1.63
takhøyde
avstand fra gulv til det høyeste punkt i taket
3.1.64
tosløyfeavhengighet
koblingsprinsipp hvor signal fra to detektorsløyfer i samme dekningsområde kreves for å aktivere funksjon
3.1.65
todetektoravhengighet
programmering av system slik at to detektorer i samme dekningsområde kreves for å aktivisere ønsket
funksjon
10
SN © 2013
prNS 3960:2013
3.1.66
unødig alarm
Brannalarm som er igangsatt uten at brann har oppstått. Unødig alarm kan ha flere årsaker som inndeles
i to hovedgrupper:
1. Brannalarm som skyldes teknisk feil i noen del av anlegget;
2. Brannalarm som skyldes en ytre påvirkning på branndetektorene uten at brann har oppstått
(for eksempel varme arbeider, støv, eksos og sollys).
3.1.67
varmedetektor
detektor som påvirkes av varme
3.1.68
varslingssone
en logisk inndeling av sikret område i varslingssoner, betyr at varsling av tilstedeværende gjennomføres i
henhold til gjeldende aksjonsplaner og i forhold til en eventuell differensiert alarmgivning
3.1.69
vedlikehold
reparasjoner, utskiftninger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på aktive og passive
brannsikringstiltak for at installasjonen eller konstruksjonen skal fungere som forutsatt
SN © 2013
11
prNS 3960:2013
3.2 Symboler
I denne standarden gjelder disse symbolene:
12
prNS 3960:2013
SN © 2013
4
Generelt
4.1 Godkjenning og sertifisering
Prosjektering, installasjon, kontroll og vedlikehold av et automatisk brannalarmanlegg skal utføres av et
kompetent foretak som må kunne dokumentere nødvendig kompetanse og relevant praksis.
En sertifisering fra et akkreditert sertifiseringsorgan vil kunne være en slik dokumentasjon.
Merknad:
Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) har en sertifiseringsordning for
prosjektering, utførelse, kontroll og vedlikehold under utarbeidelse
Krav til godkjenning av en installasjon vil være tilfredsstilt ved at:
– Anlegget er prosjektert og dokumentert etter denne standarden
– Prosjektering utføres av et sertifisert foretak, eller at prosjekteringen er kontrollert og
godkjent av et sertifisert foretak.
– Installasjonen utføres av et sertifisert foretak, eller at et sertifisert foretak er ansvarlig for Installasjonen
– Installert utstyr og komponenter er i henhold til punkt 4.3 i denne standarden
– Det etableres en avtale om årlig kontroll og vedlikehold med et kvalifisert foretak
– Registrering og sluttdokumentasjon av anleggene utføres etter gjeldende krav i denne standarden,
offentlige forskrifter og krav gitt i sertifiseringsregler.
4.2 Anleggets virkemåte
Den prinsipielle systemoppbygging fremgår av fig.1:
MERKNAD
Skissen er ikke et enlinjeskjema, men viser enheter som inngår i et automatisk
brannalarmanlegg.
____
representerer enheter som skal inngå i et automatisk brannalarmanlegg.
----
representerer enheter som kan inngå i et automatisk brannalarmanlegg.
Figur 1 – Systemoppbygging

A: Automatisk detektor

B: Sentralapparat

C: Alarmorgan

D: Manuell melder

E: Alarmsender

F: Nødalarmeringssentral

G: Sender av feilsignal
SN © 2013
13
prNS 3960:2013

H: Mottager for feilsignal

L: Kraftforsyning
4.2.1
Forklaring
En branndetektor (A) skal reagere automatisk på en gitt brannkarakteristikk og omgående gi
signal/impuls til sentralapparatet (B), hvor det indikeres med både lys og lyd.
Alarmorganer (C) aktiveres, og signalet går videre til alarmsender (E) og alarmmottakeren (F) i
nødalarmeringssentral eller alternativt alarmmottak.
Manuell melder (D) virker på tilsvarende måte.
Alarmorganer (C) skal varsle alle som befinner seg i området etter fastsatt plan. Optisk indikering kan
brukes som tilleggsvarsling.
Feil, for eksempel kabelbrudd, kortslutning og jordfeil i de forskjellige deler av anlegget og feil på
kraftforsyning, blir indikert optisk og akustisk ved sentralapparatet. Feilsignal kan via en sender (G)
overføres til en mottaker (H), slik at feilen kan bli rettet.
Kraftforsyningen (L) består av ladelikeretter tilkoplet det elektriske nettet og akkumulatorbatterier. Hvis
nettet/¬ladelikeretteren svikter, gir batteriene nødvendig kraft i en gitt tid.
4.3 Utstyr og komponenter
Utstyr/komponenter som inngår i et brannalarmanlegg skal være i henhold til NS-EN 54-serien av
standarder, testet og sertifisert av et akkreditert sertifiseringsorgan og følge gjeldende føringer gitt i
byggevareforordningen.
MERKNAD
4.3.1
4.3.1.1
I Norge listeføres godkjent utstyr av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG).
Detektorer
Generelt
Med detektor menes i dette regelverket detektorer som aktiveres ved gass-, røyk-, flamme- eller
varmeutvikling som bestanddel i et automatisk brannalarmanlegg.
Følgende faktorer påvirker valg av detektortype:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Områdets brannbelastning og forventet brannforløp.
Bygningens geometri og utforming, spesielt takhøyder.
Påvirkning av ventilasjons- og varmeanlegg.
Miljøforholdene i de enkelte rom.
Risiko for unødig alarm.
Krav i henhold til offentlige lover og forskrifter.
Den valgte detektortype skal være den som vil gi tidligst alarm under de forhold som eksisterer i det
området hvor detektoren skal plasseres. Det kan ofte være nødvendig å benytte flere detektortyper i
samme område.
4.3.1.2
Automatiske detektorer
Automatiske detektorer benyttes for å detektere en begynnende brann på et tidligst mulig tidspunkt for å
varsle og legge til rette for iverksettelse av rasjonell evakuering og slokkeinnsats.
En branndetektor har som oppgave å oppdage brann innenfor det området den skal overvåke.
Ved valg av detektorer, samt for plassering av dem, må det tas hensyn til forholdene i rommet, slik at
unødige alarmer unngås.
14
SN © 2013
prNS 3960:2013
4.3.1.3
Manuelle meldere
Manuelle meldere skal være av solid utførelse, funksjonssikre, tydelig merket/markert som brannmeldere,
og beskyttet mot unødig aktivering.
Manuelle meldere skal være merket med flammesymbol i henhold til NS-EN 54.
MERKNAD 1
Plassering av manuelle meldere bør ivareta krav til universell utforming hva angår plassering.
MERKNAD 2
aktivering.
Manuelle meldere bør i noen tilfeller utstyres med relevant tilleggsbeskyttelse mot uønsket
4.3.2
Sentralapparat
Sentralapparatet kan være med integrert operatørpanel eller ha separat operatørpanel.
Operatørpanel skal være utstyrt med lysgivere/lysindikatorer/display i henhold til de til en hver tid
gjeldende prøvespesifikasjoner.
Nettverksbaserte løsninger kan videre kompletteres med separat operatørpanel, brannmannspanel
og/eller informasjonspanel i henhold til gjeldende prøvespesifikasjon. I desentraliserte løsninger kan det
benyttes operatørpaneler for å se meldinger og betjene anlegget fra flere steder i det sikrede området
Brannmannspanel benyttes i de tilfeller hvor brannsentralen er plassert annet sted enn i brannvesenets
normale adkomstvei, eller der hvor brannvesenet har definert flere adkomstveier.
Informasjonspanel benyttes for å gi aktuelle personer melding om utløst alarm slik at evakuering og
skadebegrensning kan iverksettes så rasjonelt som mulig. Det er normalt ikke mulig å betjene
brannalarmanlegget fra et slikt panel.
4.3.3
Alarmorganer
Frittstående alarmorganer på dedikerte alarmkurser skal tydelig merkes BRANN, eller med symbol i
henhold til NS-EN 54.
4.3.4
Optisk varsling
Veiledning til teknisk forskrift omfatter krav til optisk varsling som supplement til akustisk varsling. Målet er
at alle, inklusive døve personer, skal sikres varsling slik at sikker evakuering kan skje. Optisk varsling
etableres for å tilfredsstille kravene til universell utforming.
4.3.5
Talevarsling
Hensikten med talevarsling er at alarmen skal oppfattes entydig, og at rømning i henhold til
rømningsplanen iverksettes umiddelbart. Dette vil erstatte alarm med tradisjonelle alarmklokker. Det gis
et varslingssignal etterfulgt av en talemelding ved utløst alarm, tekniske prøver med videre.
Løsningen kan velges når grunnleggende sikkerhetsfunksjoner i forbindelse med drift og overvåking er
ivaretatt.
4.3.6
Alarmorganisering
Alarmorganisering vil være en naturlig del av en beredskapsplan. Med alarmorganisering menes et
overordnet samspill mellom:
– Deteksjonsfunksjon;
– Meldingsfunksjon ved alarm;
– Integrerte varslingsfunksjoner
– Tiltak med omgående verifisering av alarmsted og iverksettelse av beredskap
Videre må det legges vekt på brannalarmsystemets totalfunksjon og plan for alarmorganisering. Dette
spesielt i forhold til eventuell mulighet for uønsket alarm.
Basert på risikobildet, rømningsforholdene og innsatsstyrken må det for hvert enkelt objekt utarbeides en
alarmorganisering som ivaretar de ovennevnte punkter på en rasjonell og tilfredsstillende måte.
SN © 2013
15
prNS 3960:2013
4.3.7
Alarmoverføringssystem
Alarmoverføringssystemet skal være overvåket. Se punkt 5.1.11.
Brannalarm og feilmelding skal aktivere alarmsender innen 15 sekunder etter utløst alarm, eller i henhold
til akseptert intern alarmorganisering.
Ved samtidige alarmer til en alarmsender eller ved samtidig bruk av flere alarmsendere må ingen
alarm/informasjon gå tapt.
Alarmoverføringssystemet må ikke forsinkes av annen trafikk.
4.3.8
Branntekniske styringer
De branntekniske styringsfunksjoner skal aktiviseres i henhold til plan for alarmorganisering.
5
Prosjektering
5.1.1
Overvåket område
For arealer som kreves sikret med brannalarmanlegg i kategori 1 og 2 skal anlegget prosjekteres etter
denne standarden. Arealer som skal sikres skal normalt utstyres med optiske røykdetektorer. Se punkt
5.1.3 for unntak.
Valg av andre detektortyper, eller unntak for installasjon av detektor i rom der overvåkingen er
tilfredsstillende med detektorer plassert utenfor rommet, må begrunnes av ansvarlig prosjekterende.
Teknisk forskrift med veiledning dokumenterer omfang av overvåket areal etter at tiltakets risikoklasse er
vurdert. Ut fra denne vurderes hvilken brannalarmkategori brannalarmanlegget skal prosjekteres etter.
MERKNAD
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal legges til grunn for valg av deteksjonstype og
deteksjonsnivå dersom préakseptert løsning ikke benyttes. Dette forholdet skal være avklart i brannkonseptet.
Dersom brannalarmanlegget skal begrenses til deler av bygningen, må det mellom sikret og usikret areal
være branncellebegrensende konstruksjoner med brannmotstand minst EI 30 [B 30]. Dette gjelder de ytre
grensene for det samlede prosjekterte brannalarmanlegget, og ikke for avgrensning av det prosjekterte
arealet i forhold til Brannalarmkategori 1.
5.1.2
Brannsoner og alarmsoner
Bygningen skal inndeles i deteksjonssoner, slik at entydig stedsangivelse vises på brannsentralen.
Med referanse til definisjon pkt 3.1.24 vil en deteksjonssone normalt inneholde en eller flere
branndetektorer. Sonebegrepet beskriver det stedet i bygningen hvor brannen er detektert (rom, gang,
korridor, trapp og lignende).
Antall varslingssoner avhenger av behovet for differensiert alarmgivning. Oppbygning av varslingssoner
må ses i sammenheng med alarmorganiseringen i bygningen. Flere deteksjonssoner kan aktivere en
varslingssone.
Med referanse til definisjon pkt 3.1.68 kan en varslingssone inneholde en eller flere alarmgivere
(alarmklokker, alarmsirener, alarm summere, alarmlys og lignende). Varslingssonen er en definisjon på
den bygningsmessige delen av bygget som skal varsles ved detektert brann (deler av eller hel etasje,
flere etasjer, hele bygget og lignende).
Varsling skal kunne oppfattes entydig. Bruk av flere varslingsmedier som kan være forstyrrende sammen
som klokker og talevarsling skal ikke benyttes i samme varslingssone samtidig.
Styresoner kan avgrenses geografisk til et område hvor brannsentralen aktiverer en spesiell
styrefunksjon.
16
SN © 2013
prNS 3960:2013
Figur 2
Inndeling av logisk deteksjonssone i forhold til logisk varslingssone
Supplerende forklaring til Figur 2:
•
•
•
•
•
Deteksjonssone 1 består av:
detektorer i 2 rom).
Varslingssone 1 består av:
Varslingssone 2 består av:
smårommene.
2 detektorer i hver av de 2 små rommene. (Til sammen 4
2 detektorer i naborommet til begge smårommene.
2 detektorer i naborommet til stort rom og ett av smårommene.
3 alarmorganer for 2 mindre rom og felles naborom.
1 alarmorgan for naborommet til stort rom og ett av
Dersom det tillates at brannklassifiserte dører, porter, luker og liknende holdes i åpen stilling skal de være
selvlukkende og styrt av brannalarmanlegget.
Det skal være røykdetektorer på begge sider av brannskillet.
5.1.3
Detektorer kan utelates:
a)
I rom med gulvareal mindre enn 2 m2, hvor det ikke skal oppbevares/lagres avfall eller
brennbart materiale
b)
I rom som utelukkende benyttes til sanitærformål (eksempelvis bade- og toalettrom), når
vegger og tak er utført av ubrennbare materialer eller med begrenset brennbart materiale, og
det ikke benyttes til oppbevaring av brennbare materialer
c)
Over tett nedforet tak/himling og under oppforet gulv, forutsatt at samtlige av disse punkter
er oppfylt:
-
SN © 2013
Alle omhyllingsflater og materialer i hulrommet er utført av ubrennbare materialer eller
med begrenset brennbare materialer;
17
prNS 3960:2013
d)
Høyden er mindre enn 0,8 meter;
-
Arealet er mindre enn 100 m2.;
-
Området er ubenyttet og uten tekniske installasjoner bortsett fra mindre effektkrevende
innretninger, for eksempel til regulering av ventilasjon og svakstrømsutstyr med
driftsspenning under 48V;
-
Det er ikke forlagt kabler sikret med mer enn 16A;
-
Det er ikke en del av ventilasjonsanlegget (luftavtrekk over himling/ under gulv).
-
Det er i felles rømningsvei ikke montert innfelt punktbelysning (spot) i himling som i
normal drift utvikler høy overflatetemperatur, for eksempel ved bruk av halogen lyskilde
og eventuelt tilhørende transformatorer.
I kontorceller og tilsvarende smårom som grenser til et fellesareal (selektiv overvåking), hvis
samtlige av følgende forhold er oppfylt, se også vedlegg 3:
-
Fellesarealet er sikret med røykdetektor;
-
Åpninger i vegg gir tilstrekkelig røykspredning mot fellesarealet;
-
Dekningsflate i kvadratmeter (Am) og overvåkningsavstand i meter (Om) for detektorene i
fellesarealet skal også omfatte smårommene.
e)
I kjøle- og fryserom med gulvflate mindre enn 5 m2.
f)
I tavleskap med volum mindre enn 1 m3.
g)
5.1.4
-
I rom med svært lav brannbelastning og/eller perifer beliggenhet (for eksempel fuktige
kjellerrom).
Stedsangivelse og deteksjonssoneoppdeling
5.1.4.1
Stedsangivelse
For rask kartlegging av brannstedet, skal det overvåkede areal inndeles i stedsangivelsesområder.
Stedsangivelsen kan angis ved sløyfer, enkeltdetektorer eller grupper av detektorer i som her kalles
deteksjonssoner. Stedsangivelsen skal ta utgangspunkt i en logisk identifiserbar del av den sikrede
bygningen, normalt et bygningsmessig sammenhengende åpent område.
5.1.4.2
Deteksjonssoneoppdeling
Arealet som tillates for en enkelt deteksjonssone, i et åpent eller ikke inndelt område, skal ikke være
større enn 1600 m². Areal større enn dette skal deles inn i mindre deteksjonssoner med egen
stedsangivelse.
En sone skal ikke omfatte mer enn en enkelt etasje i en bygning, med unntak av at:
a)
b)
Sonen omfatter trappeløp, heissjakter eller andre vertikale sjakter som går gjennom mer enn
en etasje.
Bygningens totale areal er mindre enn 300 m².
Når detektorer er montert i hulrom under oppforet gulv og over nedforet himling, i kabelsjakter,
ventilasjonsinstallasjoner og lignende, skal de utgjøre egen deteksjonssone, eller ha egne adresser.
I åpne vertikalt gjennomgående sjakter, med mer enn 75 % lysåpning, skal detektorer monteres i
annethvert etasjenivå. Ved mindre enn 75 % lysåpning, skal detektorer monteres i hvert etasjenivå.
5.1.4.3
Spesielle bestemmelser
Deteksjon kan unnlates i sjakter som er uten elektriske installasjoner og kabelføringer. Sjaktene skal da
ikke inneholde eller være utført av brennbart materiale og være branntettet.
Heissjakter skal alltid ha detektor på øverste nivå og minimum i hver åttende etasje.
18
SN © 2013
prNS 3960:2013
Det skal sikres enkel tilgang til alle detektorer i hulrom og sjakter, i form av inspeksjonsluker eller
lignende. Dette for kontroll, service og vedlikehold.
Ved beregning av størrelsen på stedsangivelsesområdet, skal kontorceller og smårom etter punkt 5.1.3.d,
og arealer under gallerier, balkonger og lignende medregnes. Mindre rom i en stor åpen hall kan utgjøre
en del av hallens areal.
Rom som normalt er låst skal være egen deteksjonssone/adresse, eller det skal benyttes
parallellindikering som er tydelig merket. Dette gjelder også avtrekkskanaler og andre skjulte rom.
Gjesterom og tilsvarende rom på overnattingssteder regnes ikke som låste rom.
Rom over tette nedforede tak og under oppforede gulv, se punkt 5.1.3.c, samt ventilasjonskanaler skal
(når de sikres) ha parallellindikering, eller angis som separate deteksjonssoner/adresser.
Manuelle meldere må ikke påvirkes av eventuell utkobling av detektorer, sløyfer og styringer eller av
tidsforsinkelse iverksatt for å unngå unødig alarm
Det må ikke fra noe punkt i det overvåkede arealet være mer enn 30 meter tilgjengelig gangavstand og
naturlig avgrensing til nærmeste manuelle melder.
En detektorsløyfe skal maksimalt ha tilkoplet 127 detektorer/manuelle meldere. Ved kabelfeil (brudd eller
kortslutning) skal maksimalt 1600 m2 av overvåket areal eller 32 detektorer/manuelle meldere settes ut
av drift.
5.1.5
Om detektorer
5.1.5.1
Generelt om detektorer
Antall og plassering av detektorer avhenger blant annet av detektortype, rommets størrelse og
beskaffenhet, takkonstruksjon, takhøyde, ventilasjon og brannrisiko.
Ved valg av detektor skal deteksjonsprinsipp velges ut fra målet om tidligst og sikrest mulig deteksjon.
Normalt skal det sikrede området utstyres med røykdetektorer.
Ved takhelling 1:5 (11°) og større, samt ved buede tak må det plasseres (en rad) detektorer i den høyest
beliggende del av taket (ved mønet).
Takhøyden settes lik rommets største høyde.
Detektorer skal ikke plasseres nærmere vegg enn 0,5 meter. Avstanden mellom stablet gods, lagerreoler
osv. og detektorer må minst være 0,5 meter.
Med bjelker menes i dette regelverk tette bjelker og andre nedbygg fra taket som hindrer varmluft og røyk
i å bevege seg fritt mellom takfelt.
Skal detektorer plasseres i nærheten av bjelker eller ved ventilasjonskanaler og lignende med avstand
mindre enn 15 cm fra taket, må detektorene plasseres minst i en avstand hb (høyde bjelke)/hk (høyde
kanal) fra bjelkens/kanalens underkant til takflaten. Ved hb/hk over 0,5 meter, skal avstanden være minst
0,5 meter.
SN © 2013
19
prNS 3960:2013
Figur 3
Eksempler på løsninger i takfelt
Detektorer skal så sant forholdene tillater det plasseres minst 1 meter fra innblåsning eller
avtrekksventiler i klima- eller ventilasjonsanlegg
Sprinklet rom kan betraktes som dekket av varmedetektorer. Sprinkling kan således ikke erstatte
deteksjon med røykdetektorer. Sprinkleranlegget forutsettes tilkoblet brannalarmanlegget via
sprinklerkontrollboks, og skal ha egen stedsangivelse (adresse eller sløyfe) i brannalarmanlegget.
Områder med sprinkleranlegg skal angis på orienteringsplan.
Spesielle bestemmelser om varmedetektorer og røyk-/multidetektorer er gitt i henholdsvis punkt. For
andre detektortyper som blant annet flamme- og linjedetektor, avtales bruk og begrensninger i hvert
enkelt tilfelle.
5.1.5.2
Varmedetektorer
Maksimal dekningsflate Am for en varmedetektor er 20 m2.
Ingen del av taket skal ha større horisontal avstand, overvåkningsavstand Om, fra en varmedetektor enn
3,5 meter.
Maksimal takhøyde for bruk av varmedetektor er 6 meter
Varmedetektorer skal normalt monteres i takflaten. For badstue, der vedvarende høy temperatur kan
medføre unødige driftsforstyrrelser, aksepteres det at detektoren monteres under øverste sittebenk.
Detektoren må ha tetthet og alarmtemperatur tilpasset plassering og miljø.
I rom hvor bygningsdeler, ventilasjonskanaler og lignende henger mer enn 15 cm under taket, kan
varmedetektorer normalt plasseres uten hensyn til disse deler/kanaler.
Når taket deles opp i felt ved bjelker som stikker ned mer enn 20 cm under takflaten, plasseres
varmedetektorer slik:
–
–
–
5.1.5.3
Ved felt > Am betraktes hvert felt separat.
Ved felt > 0,6 x Am kreves detektor i hvert felt.
Ved felt < 0,6 x Am anses taket som flatt, og detektorene skal plasseres i underkant av bjelkene.
Røyk-/multidetektorer
Maksimal dekningsflate Am for en røykdetektor bestemmes av takhøyden. Se tabell 1.
Ingen del av taket skal ha større horisontal avstand, overvåkningsavstand Om, fra en røykdetektor enn
angitt i tabell 1.
20
SN © 2013
prNS 3960:2013
Tabell 1 – Dekningsflate og overvåkingsavstand
Takhøyde
Am
Inntil 6 meter
2
Over 6 meter
80 m
100 m
Om
7,5 meter
2
9,0 meter
Om multidetektorer kan programmeres eller betjenes på en slik måte at funksjonen for røykdeteksjon
utkobles skal dette fremkomme som melding på brannsentralen. Videre skal kompenserende tiltak klart
fremkomme i den interne alarmorganiseringen.
Ved takhøyde over 12 meter må deteksjonstype vurderes spesielt i forhold til trekkforhold,
ventilasjonsanlegg, forventet røykspredning og lignende. Alternative deteksjonsløsninger, så som optisk
linjedeteksjon eller aspirasjonsanlegg bør vurderes. Røykdetektorer kan benyttes dersom røykprøve
viser at detektorene fungerer tilfredsstillende. Røykprøve skal normalt foretas med og uten
ventilasjonsanlegget i drift.
Se punkt 5.1.6 for røykprøve.
Røykdetektorer skal monteres i gitt avstand fra takflaten. Figur 4a, 4b, 4c og 4d angir plassering av
røykdetektorer ved forskjellige takkonstruksjoner. Avstanden måles vertikalt fra takflaten til detektorenes
kammer, se figur 5a, 5b og 5c..
Figur 4a – Plant tak
SN © 2013
21
prNS 3960:2013
Figur 4b – Nesten plant tak
Figur 4c – Skråtak
Figur 4d – Sagtak (Shedtak)
MERKNAD
22
Avstanden (a) avhenger av takhøyden (h) og takhelling.
prNS 3960:2013
SN © 2013
Figur 5a – Takhelling opp til 1:5(11°)
Figur 5b – Takhelling fra 1:5(11°) til 1:2(27°)
Figur 5c – Takhelling over 1:2(27°)
SN © 2013
23
prNS 3960:2013
Når taket deles opp i felt ved bjelker eller lignende (se punkt 5.1.5.1) som stikker ned under takflaten,
plasseres røykdetektorer som vist i diagrammet, figur 6.
Figur 6 – Røykdetektorens plassering i takfelt
Område 1:
1) Detektorene plasseres som om taket er uoppdelt, men ikke nærmere en bjelke enn dennes
høyde.
2) Detektorene kan plasseres i underkant av bjelkene.
Område 2:
1) Ved felt > Am betraktes hvert felt separat.
2) Ved felt > 0,6 x Am kreves detektor i hvert felt.
3) Ved felt < 0,6 x Am kreves detektor i hvert 2. felt
4) Ved felt < 0,4 x Am kreves detektor i hvert 3. felt.
5) Ved felt < 0,25 x Am anses taket som flatt, og detektorene skal plasseres i underkant av bjelkene
Dekningsflate Am og overvåkningsavstand Om skal aldri være større enn det som kreves for tak uten
oppdeling i felt
Når nedforet tak/himling danner hindring for spredning av røykgasser, skal detektorene monteres etter
følgende retningslinjer:
a) Ved lysåpning større enn 15 %, skal røykdetektorene plasseres i dekket over himling.
b) Ved lysåpning mindre enn 15 %, og større enn 4 %, skal det være detektorer både under og over
himling.
c) Ved lysåpning mindre enn 4 %, skal detektorer plasseres under himling. Dersom det er relativt
store enkeltåpninger i himlingen, skal området over åpningen sikres med deteksjon.
Overlysoppbygg/-sjakt med større dybde enn 0,5 meter og større areal enn 0,2 x Am skal utstyres med
røykdetektorer.
Trapperom skal alltid utstyres med detektor i øverste tak. Det skal i tillegg være detektorer for minst hver
tredje etasje.
5.1.5.4
Optiske linjedetektorer
Optiske linjedetektorer skal installeres i henhold til produsentens anvisninger.
24
SN © 2013
prNS 3960:2013
Det skal sørges for fri sikt til enhver tid mellom detektorens sender og mottaker. Det skal tas hensyn til
mobile objekter, for eksempel mobilkraner og lignende, da slike kan bryte strålen og forårsake unødig
alarm. Detektorene skal monteres til stabile og vibrasjonsfrie bygningskonstruksjoner. Det skal også tas
hensyn til temperaturvariasjoner som kan føre til at metall, f. eks. stålbjelker, utvider seg og medføre at
lysstrålen mellom sender og mottaker kommer ut av fokus og dermed forårsaker feilsignal eller unødig
alarm fra detektoren.
Optiske linjedetektorer kan benyttes i ordinære røykdetektoranlegg under følgende forutsetninger:
–
–
I områder med store takhøyder og i områder hvor røykdetektorer er uegnet.
I områder hvor miljøforhold gjør røykdetektorer uegnet.
5.1.5.5
Aspirasjonsdetektorer
I et aspirasjonssystem suges luft fra det beskyttede området via et røranlegg til en sentralisert
deteksjonsenhet. Rørene er perforert med et bestemt antall hull med en beregnet diameter for hvert
enkelt hull. Det er disse hullene som er anleggets deteksjonspunkter. Røranlegget installeres enten i
forhold til en generell sikring av rommet eller som objektsikring.
Ved romsikring har et hull et dekningsområde (Am/Om) tilsvarende en røykdetektor.
Aspirasjonsdetektorer skal prosjekteres og installeres i henhold til produsentens anvisninger.
Aspirasjonsdetektorer leveres med følsomhet tilpasset nesten alle miljø. Fra høyfølsomme utgaver (TRD)
for tele, data, verneverdige bygg og andre sårbare miljøer og til detektorer for røffe industrianlegg.
Ett vesentlig bidrag til aspirasjonsdetektorenes gode deteksjonsevne er selve aspirasjonsfunksjonen. Den
gjør at detektoren ikke er så avhengig av termikken i røyken eller ventilasjonsforhold som
punktdetektorer. Den suger hele tiden luft fra det sikrede område via røranlegget gjennom
detektorkammeret.
5.1.5.6
Flammedetektorer
Flammedetektorer detekterer stråling fra branner. Deteksjon basert på ultrafiolett stråling (UV-ståling),
infrarød stråling (IR-stråling) eller en kombinasjon av UV- og IR-stråling kan benyttes
Flammedetektorer vil detektere flammebrann hurtigere en varme- og røykdetektorer, men på grunn av
dens uegnethet til ulmebranner, skal flammedetektoren ikke velges som en generell detektor.
UV- og IR-strålene transmitteres radialt, og det er derfor ikke påkrevd at detektoren monteres i takflaten.
Flammedetektorer er spesielt velegnet til bruk i forbindelse med generell sikring av store åpne områder
hvor flammespredning forventes å skje meget hurtig.
Flammedetektorer må monteres slik at blindsone i det sikrede område unngås.
5.1.6
Røykprøve
Hensikten med røykprøven er å avdekke om et branntilløp vil bli detektert på en tilfredsstillende måte.
Røykprøve må bare foretas av FG godkjent foretak etter tillatelse fra anleggseier.
Rapport fra røykprøven anses som en del av anleggsdokumentasjonen.
Røykprøven må gjennomføres på en slik måte at den er representativ for et sannsynlig branntilløp.
5.1.7
Sentralapparat
Sentralapparatet skal plasseres i et rom som er sikret med røykdetektor eller likeverdig deteksjon.
Sentralapparat eller brannmannspanel skal plasseres ved hovedinngangen til det sikrede området, eller
ved den inngang som normalt benyttes av brannvesenet.
Ved sentralapparatet skal det plasseres:
a)
b)
c)
Orienteringsplan som angir hva det enkelte stedsangivelsesområde dekker.
Betjeningsinstruks på norsk.
Loggbok.
SN © 2013
25
prNS 3960:2013
Plasseringen av anleggets nettsikringer skal angis ved sentralapparatet.
Tilkoplinger av utstyr for brannslokking, branndører, brannspjeld og lignende, skal angis på
orienteringsplan eller betjeningsinstruks.
5.1.8
Kraftforsyning
Brannalarmanlegg skal ha dobbel kraftforsyning, være dimensjonert i forhold til hele anlegget, og skal
omfatte sentralisert og desentralisert utstyr. Svikt på den ene kraftforsyningen må ikke medføre svikt på
den andre. Kraftforsyningsutstyret skal godkjennes etter de til en hver tid gjeldende prøvespesifikasjoner.
Den primære kraftforsyningen skal være elverksnett som tilkoples over egen sikringskurs. På bygningens
sikringstavle skal nettsikringen tilhørende brannalarmanlegget merkes med BRANN.
Den sekundære kraftforsyningen skal være akkumulatorbatteri med automatisk opplading.
Ladelikeretteren skal være dimensjonert slik at batteriet etter utladning kan opplades til en kapasitet på
minst 90 % av C20 innen 24 timer. Batteriet bør plasseres i eller så nær sentralapparatet som mulig.
Hver kraftforsyning skal tilknyttes sentralapparatet med egne kabler.
Batterikapasiteten skal etter at den primære kraftforsyningen har falt bort, alltid være tilstrekkelig til å
drive anlegget i 24 timer.
Dimensjoneringsformel for akkumulatorbatteri:
C20 > (30 x I1)
der
C20 = batteriets kapasitet målt i amperetimer (Ah) ved 20 timers utladning innen nærmere fastlagte
spenningstoleranser.
I1 =
anleggets strømforbruk i normaltilstand målt i ampere (A) med tillegg for økt strømforbruk ved
utkopling av den primære kraftforsyning
For anlegg som er tilknyttet alarmmottak med garantert responstid ved feilsignal, kan batterikapasiteten
beregnes slik at den er i stand til å drive anlegget i 12 timer. Dette skal fremgå av FG-attesten.
Akkumulatorbatteriet må ikke benyttes til annet utstyr enn det som er tilknyttet brannalarmanlegget og
som naturlig tilhører dette.
5.1.9
Varsling av brann og feil
Brannalarm skal varsle i alarmområdet etter fastsatt plan.
Alarmorganene skal drives av anleggets kraftforsyning, eller ha separat kraftforsyning i henhold til punkt
5.1.8.
På en alarmkurs kan det monteres inntil 20 alarmorganer. Kursen skal overvåkes helt ut til siste
alarmorgan.
Ved bruk av sløyfekontrollerte alarmorgan må det påses at ikke flere enn 20 alarmorgan berøres av en
eventuell sløyfefeil.
Lydstyrken og lydbildet på akustisk alarm skal tilpasses de lokale forhold og avvike fra andre lyder som
kan forekomme på stedet eller i umiddelbar nærhet. Lydnivået for alarmsignal skal være så høyt at det
umiddelbart oppfattes som alarmsignal av tilstedeværende.
Hvor akustisk signal ikke er tilstrekkelig, skal det i tillegg monteres intermitterende optisk signal.
Feilsignal må være synlig og hørbart ved sentralapparatet. Feilsignal bør overføres til døgnbemannet
mottak som vil besørge at feilen blir rettet.
5.1.10 Optisk varsling av brann
Optisk varsling av brann må vurderes ut fra en del betraktninger, og det må foretas individuelle
vurderinger om aktuelt behov. Tekniske løsninger må sees i forhold til formålet med byggverket og
forutsetningene hos de som skal bruke bygget.
26
SN © 2013
prNS 3960:2013
Generelt bør optisk varsling av brann vurderes:
1.
Akustisk varsling suppleres med optisk varsling i bygg hvor det antas at enkeltindivider
oppholder seg i rom alene. Dette på en slik måte at en del av rommene (anslagsvis 10%)
defineres for opphold i forhold til universell utforming og utstyres med optisk varsling i tillegg
til akustisk varsling.
2.
Fellesarealer, hvor det antas at flere mennesker oppholder seg over lengre tid, utstyres med
optisk varsling i tillegg til akustisk varsling.
3.
Rømningsveier, hvor det antas at mennesker ikke oppholder seg over lengre tid, utstyres
ikke med optisk varsling.
4.
Med unntak av HC-toalett utstyres normalt ikke sanitærrom med optisk varsling.
5.1.11 Alarmoverføringssystem
For brannalarmanlegg som er klassifisert til risikoklasse 5 og 6 skal det etableres automatisk
alarmoverføring til offentlig godkjent nødalarmeringssentral parallelt med internt alarmmottak.
For brannalarmanlegg med lavere risikoklasse kan alarmstasjon eller vaktselskap benyttes for mottak og
iverksettelse av tiltak. Er foretaket utrustet med en tilfredsstillende intern beredskapsstyrke /
industribrannvern kan mottak lokalt i foretaket i samspill med intern alarmorganisering benyttes.
For å oppnå en harmonisering med NS-EN 54-21 settes:
•
Overvåkningstiden for brannalarmanlegg som er klassifisert til risikoklasse 5 og 6 til: 300
minutter (T3 i h.t. EN50136-1-1);
•
Overvåkningstiden for brannalarmanlegg med lavere risikoklasse til: 25 timer (T2 i h.t.
EN50136-1-1).
Alarmsender for overføring til alarmmottak kan i tillegg til brannalarm benyttes til innbruddsalarm og
teknisk overvåkning. Brannalarm skal ha første prioritet. Anlegget skal være utført slik at det i
alarmmottaket klart indikeres hvilken type alarm som er utløst.
6
Installasjon
6.1 Generelt
Røranlegg og kabel-/ledningsinstallasjon skal utføres eller ledes av faglært montør med nødvendig
sertifisering for ledelse av denne type arbeid (jamfør gjeldende forskrifter). Utførelse og reparasjon av
nett-tilførsel skal utføres av elektroinstallatør, og anleggene skal utføres i overensstemmelse med
gjeldende forskrifter.
6.2 Kabel og ledningsanlegg
Det automatiske brannalarmanlegget skal ha eget ledningsnett. Supplerende utstyr utover deteksjon og
varsling kan tilkobles ledningsnettet forutsatt at det er godkjent etter NS-EN 54 for aktuelt utstyr.
Ledning skal ikke ligge i samme kabel som ledning tilhørende annet anlegg.
Tur/retur for sløyfekabel og systemkabel skal legges i tilstrekkelig avstand, eventuelt beskyttes mekanisk,
for å unngå skade på kabel.
Sløyfene må utføres slik at det blir minst mulig koblinger. Nødvendig skjøting må bare foretas i
koblingsbokser, skjøte- ¬eller koblingslister (plinter). Disse må merkes tydelig
Alle gjennomføringer gjennom brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes slik at opprinnelig
brannmotstand opprettholdes
6.2.1
Kabeldimensjonering
I detektorsløyfe ved skjult forlegning, skal ledning ha en diameter på minst 0,6 mm. Ved åpen forlegning,
skal det benyttes kabel med lederdiameter minst 1 mm (0,75 mm2).
SN © 2013
27
prNS 3960:2013
Ledninger for frittstående alarmorgan på dedikerte alarmkurser skal dimensjoneres slik at spenningsfall
ikke reduserer lydnivået under aktuelt funksjonskrav. Det må ikke benyttes mindre lederdiameter enn 1
mm (0,75 mm2).
Tilførsler fra batteri til sentralapparat, og likeretter til sentralapparat, skal ha et tverrsnitt på minst 1,5
mm2, men tilpasset anleggets forbruk ved batteridrift.
6.2.2
Montering og merking av utstyr
Alt utstyr skal monteres i henhold til produsentens monteringsanvisning.
Detektorer og sentralapparat må plasseres slik at de ikke kan bli utsatt for mekanisk skade. Det må også
tas hensyn til lett tilkomst for betjening og service
Installasjons- og koblingsmateriell tilhørende brannalarmanlegget skal være tydelig merket.
Merking av detektorpunkter/sokler og manuelle meldere bør gjennomføres for å lette fremtidig bruk og
vedlikehold av brannalarmanlegget. Når det er relevant skal alt utstyr i brannalarmanlegget merkes
Røykdetektorer monteres i takflaten, eller nedhengt fra takflaten i henhold til punkt 343.
6.2.3
Spesielle bestemmelser
Detektorer med justerbare funksjonsparametere, skal kun innstilles/justeres av kvalifisert personell,
godkjent av leverandøren.
Detektorer må ikke males eller overflatebehandles etter at de er levert fra leverandøren
6.2.4
Anleggsdokumentasjon
Byggteknisk forskrift krever i byggesak at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor
sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan
igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på
tilfredsstillende måte.
FDV-dokumentasjon må inneholde opplysninger om forutsetninger, betingelser og eventuelt
begrensninger som ligger til grunn for prosjekteringen av tiltaket. Denne dokumentasjon er av betydning
for å sikre at byggverket brukes i samsvar med tillatelser og ferdigattest og vil ha betydning for senere
endringer i bruksforutsetninger eller fysisk utførelse, dvs. utvikling av byggverket.
FDV-dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk.
Ansvarlig søker skal påse at denne dokumentasjon er samordnet og overlevert eier mot kvittering.
7
Drift og vedlikehold
7.1 Eierens plikter
Alle automatiske brannalarmanlegg skal ha regelmessig ettersyn og jevnlig kontroll. Vedlikeholdsarbeider
er nødvendig for at anlegg skal funksjonere sikkert.
Eier av bygning skal sørge for at brannalarmanlegg blir regelmessig kontrollert, vedlikeholdt og ettersett
samt påse at anlegget til enhver tid fungerer som forutsatt.
Det er eier som har ansvaret for å inngå avtale med kontrollforetak, som må dokumentere nødvendig
kompetanse for angjeldende anleggstype for å sikre nødvendig tilgang til dokumentasjon og
systemkunnskap.
Kontroll, ettersyn og vedlikehold skal dokumenteres og skal inngå som en del av virksomhetens
internkontroll. Det må etableres kontrolljournal, se punkt 7.5
Ved utkobling eller utfall av anlegget under vedlikeholdsarbeid, må forholdsreglene under punkt 7.6
følges.
28
SN © 2013
prNS 3960:2013
Eier skal utpeke en ansvarshavende som skal ha jevnlig ettersyn med anlegget.
Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale.
Eieren må sørge for at ansvarshavende og andre som skal utføre kontroll med anlegget:
–
–
–
–
–
Har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakter.
Kjenner stedets alarmplan og interne alarmorganisering.
Er kjent i og har adgang til overvåkede bygninger og rom.
Kjenner anleggets virkemåte og signaler.
Kjenner anleggets service- og kontrollrutiner.
7.2 Ettersyn (egenkontroll)
Med ettersyn menes egenkontroll av brannalarmanlegget utført av eier/forvalter eller representant for
virksomhet/bruker etter avtale med eier. Dette skal sikre at funksjonen ikke svekkes som følge av
driftsmessige endringer eller feil oppstått i driftsfasen. Leverandøren bør angi hva et slikt ettersyn skal
omfatte.
Ettersyn (egenkontroll) må utføres av personell som har fått tilstrekkelig opplæring. Vedkommende som
skal utføre ettersyn, må påse at synlige avvik (feil/mangler) ikke finnes. Det bør også foretas enkle,
rutinemessige funksjonsprøver etter leverandørenes anvisninger eller lignende.
Egenkontroll av et brannalarmanlegg omfatter å:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
gjennomføre funksjonstesting av et utvalg detektorer og manuelle meldere;
gjennomføre funksjonstesting av et utvalg alarmorganer;
gjennomføre funksjonstesting av visning på paneler og tavler;
teste alarmoverføring, om anlegget er tilkoblet brannvesenet. (Si i fra til brannvesenet før test
gjennomføres.);
påse at registrerte feil og mangler utbedres uten unødvendig forsinkelse;
gjøre en visuell vurdering av risikoen ved den enkelte detektor ved funksjonstesting;
vurdere orienteringsplan i forhold til bygningsmessige endringer;
sørge for at intern ansvarsfordeling ved brannalarm er entydig og forstått av alle;
føre all prøving og testing som gjøres i kontrolljournalen for senere dokumentasjon.
Ettersyn utføres månedlig, og vedkommende som foretar ettersyn må enten selv utbedre avvikene, eller
sørge for at tiltak for utbedring iverksettes (se punkt 7.4).
7.3 Kontroll
Med kontroll menes å undersøke om brannalarmanlegget samsvarer med prosjekteringsbeskrivelser,
montasjeanvisninger eller tilsvarende samt risiko og bruk av brannobjektet.
7.3.1
Kontrollens hensikt
Det foretaket som utfører kontrollen må påse at:
– Installasjonen oppfyller krav/ytelser etter aktuelt regelverk.
– Installasjonen fungerer som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger og
préaksepterte løsninger (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes
anvisinger med flere), og analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende).
– Dekningsgrad og kapasitet er tilfredsstillende også sett i forhold til eventuelle bygningsmessige
endringer, vesentlig endret drift, endret brannbelastning osv.
– Installasjonen med eventuelle teknologiske integrasjoner av forskjellige systemer virker som forutsatt
og at grensesnittene er klart definert (for eksempel talevarsling, låssystemer eller lignende styrt av
brannalarmanlegg).
– Tidligere påtalte feil er rettet.
– Organisatoriske tiltak samsvarer med forutsetningene for bruken.
Kontroll skal utføres minst en gang per år. Kontroll skal utføres av sertifisert kontrollforetak.
SN © 2013
29
prNS 3960:2013
7.3.2
Funksjonsprøving
Funksjonsprøving av anlegget må utføres av kvalifisert personell med tilgang til egnet og kalibrert
måleutstyr som foreskrevet av leverandøren for angjeldende anleggstype.
Prøvingen skal omfatte:
a) Funksjonsprøving av sentralenheter, alarmpaneler, alarmfunksjoner, styrefunksjoner/oppkoplinger
og eventuell alarmoverføring.
b) Visuell kontroll av anleggets funksjon og omfang i forhold til bygnings- eller driftsmessige
endringer som er foretatt.
c) Fortrinnsvis kontrolleres anlegget med tilkoblet PC for systemfunksjon, driftsstatus og analyse av
registrerte data. Denne skal omfatte alle sentralenheter så vel som tilkoblede detektorer for
systemer basert på teknologi hvor slik analyse er mulig. Der slik analyse ikke er mulig
funksjonstestes alle røykdetektorer i anlegget ved årlig kontroll.
For adresserbare anlegg kan manuell funksjonstesting av røykdetektorer fordeles slik at hele
detektormassen blir testet over en periode på 3 år.
d) Uavhengig av dette skal samtlige manuelle meldere testes og minimum en detektor pr. sløyfe. Det
bør også tas stikkprøver for kontroll av detektortekster.
e) Dersom flere sentralenheter er knyttet opp i ett nettverk, må kontroll av nettverkskommunikasjonen gjennomføres.
f) Drifts- og vedlikeholdsinstrukser gjeldende for anlegget, inkludert kontrolljournal gjennomgås.
g) Opplæring av ansvarshavende med bakgrunn i den systematiske løsningen i bruk og betjening av
anlegget.
h) Utarbeidelse av vedlikeholdsrapport hvor ovennevnte punkter oppsummeres og kommenteres
med tanke på eventuelle avvik. Videre vedlegges utskrift av analyse-/kontrollresultatene for
systemstatus. Dette gjelder for systemer med teknologi, hvor slik analyse er mulig.
i)
For at stedlig tilsyn lett skal kunne verifisere at kontrollen er gjennomført for inneværende år,
plasseres standardisert kontrollmerke lett synlig på sentral eller betjeningspanel etter utført
kontroll. Kontrollmerke skal signeres av utførende tekniker.
Avtalefestet kontroll kan utføres av et annet kontrollforetak enn det foretaket som har installert anlegget.
Kontrollen skal dokumenteres med en kontrollrapport som viser hva som er kontrollert, hvordan det er
kontrollert og resultatet av kontrollen med avvik eller anmerkninger. Plan for utbedring av tiltak skal
dokumenteres, se avsnitt om vedlikehold.
7.4 Vedlikehold (service)
Med vedlikehold menes reparasjoner/utskiftninger, utbedring av avvik (feil og mangler) og service på
brannalarmanlegget for at installasjonen skal fungere som forutsatt.
Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig fagmessig kompetanse/autorisasjon.
Utført arbeid skal dokumenteres. Vedlikehold av brannalarmanlegg skal inngå som en del av
virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres. Alt vedlikehold skal fremgå i kontrolljournalen.
7.5 Kontrolljournal
Kontrolljournalen skal føres av ansvarshavende, og den skal til en hver tid være oppdatert.
Ansvarshavende navn skal fremgå av kontrolljournalen.
Følgende punkter skal føres i kontrolljournalen:
30
SN © 2013
prNS 3960:2013
–
–
–
–
–
–
Kontroll.
Ettersyn.
Vedlikehold, service og reparasjon.
Feil med angivelse av årsak og tiltak.
Ut- og innkopling med angivelse av årsak.
Alarm med spesifisering av type (brannalarm, unødig alarm, brannøvelse med mer) og hvis mulig
årsaken til alarmen.
7.6 Øvrige plikter
Eieren må sørge for at utkoblinger av anlegget blir av kortest mulig varighet. Når
anlegget er utkoblet, må eieren, inntil forholdet er normalisert, iverksette særskilte brannverntiltak for å
opprettholde sikkerhetsnivået. Dette kan være forsterket vakthold eller andre egnede tiltak
Det stedlige brannvesen bør informeres og eieren skal underrettes når hele eller deler av anlegget blir
utkoblet. De som er informert om utkoblingen må også informeres når anlegget er i drift igjen.
Eieren plikter å informere eget personell og brukere om at brannalarmanlegg er installert.
8
Alarmmottak
Hensikten med tilknytning til alarmmottak er at brannvesenets eller beredskapsstyrkens slokkeinnsats blir
utløst.
For alarmmottak fra brannalarmanlegg i risikoklasse 5 og 6 benyttes offentlig godkjent
nødalarmeringssentral. For alarmmottak fra brannalarmanlegg med lavere risikoklasse kan det benyttes
klassifisert alarmstasjon.
Er foretaket utrustet med en tilfredsstillende intern beredskapsstyrke / industribrannvern kan mottak lokalt
i foretaket i samspill med intern alarmorganisering benyttes.
I alle tilfeller alarmeres også intern beredskap for umiddelbar innsats inntil ekstern beredskap ankommer.
Eier av alarmmottak skal opprette skriftlig avtale med sine abonnenter. Ansvarsfordelingen mellom
abonnent og alarmmottak må fremgå klart av avtalen
Alarmmottak skal på forlangende medvirke til prøvealarm fra abonnenten.
Om alarmmottaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser på grunn av teknisk svikt eller andre årsaker, skal
aktuelle abonnenter omgående underrettes overensstemmende med inngått avtale, slik at nødvendige
tiltak kan treffes.
SN © 2013
31
prNS 3960:2013
Tillegg A (normativt)
Avvik og spesielle forhold
A.1
Generelt
Innføring av tidsforsinkelse eller andre tiltak mot unødig alarm skal fremgå av anleggsdokumentasjonen.
For eksisterende installasjoner skal anlegget gjennomgås av sertifisert foretak, gjerne i samarbeid med
det stedlige brannvesen, i den hensikt å redusere uønskede alarmer ved endring av detektortype, flytting
av detektorer eller lignende.
A1.1
Tiltak mot uønskede alarmer
For å begrense unødige alarmer kan følgende alternative tiltak gjennomføres:
a) Automatisk filtrering
Brannkarakteristikken må overskride en terskelverdi over et visst tidsrom før detektoren gir signal.
b) Multisensorteknikk
Multisensordetektorer som baserer deteksjon på mønstergjenkjenning som er karakteristisk for en
reell brann.
c) Todetektoravhengighet
Brannalarm gis ved alarmtilstand fra to detektorer på adresserbart system. Ved konvensjonelt
system skal alarm alltid gis ved alarm fra to sløyfer eller to detektorer på en sløyfe.
Dekningsarealet (Am) for detektorene bør normalt halveres.
For eldre type systemer må en detektor/sløyfe aktiveres to eller flere ganger innen en viss
tidsperiode før signalet blir overført som brannalarm (inntil 30 sekunder).
A1.2
a)
b)
c)
d)
e)
f)
A1.3
Tidsforsinkelse
Brannalarm fra manuelle meldere skal aldri forsinkes.
Forsinket brannalarm bør kun omfatte de områder hvor unødig alarm kan være et problem.
Forsinkelse tillates kun når det er en intern alarmorganisering.
Forsinkelsen skal fortrinnsvis innkobles manuelt og tilbakekobling skal skje automatisk.
Indikasjon om at forsinkelse er innkoblet skal være lett synlig på brannalarmsentralen.
Tidsforsinkelsen kan maksimalt være 5 minutter
Utkobling av detektorer
I spesielle områder med periodevise røykutslipp kan et mindre antall detektorer tillates å ha utkobling.
Automatisk innkobling av detektorene bør ha tidsstyring med begrenset varighet.
32
SN © 2013
prNS 3960:2013
Tillegg B (normativt)
Selektiv overvåking
Plassering av detektorer i kontorceller og tilsvarende smårom som grenser til et fellesareal er omtalt i
punkt 5.1.3.d.
Selektiv overvåking er en form for helovervåking. Bakgrunnen for å kunne velge denne løsningen er at
røykutvikling inne på et kontor relativt raskt skal kunne detekteres i korridoren eller kontorlandskapet
utenfor.
Bruk av dette deteksjonsprinsipp må ses i forhold til ventilasjonsanleggets virkemåte.
Det kan lages spesielle luftespalter mot fellesarealet slik at røykspredningen blir som forventet.
Spesielt brannbelastede rom og rom med spesielle verdikonsentrasjoner må sikres spesielt, og normalt
med røykdetektor.
Figur B.1 - Eksempel på selektiv overvåkning. (Detektorer er plassert i de ”grå” områdene.)
SN © 2013
33
prNS 3960:2013

FORSLAG TIL Norsk Standard prNS 3960

Transcription

Similar documents

Brukermanual PowerMaster APP

FG-regler for automatiske brannalarmanlegg i gårdsbruk og gartnerier

Kalender: Bornholms Træbådelaug Nyhedsbrev nr. 2 2011

Ydesvej - Thyholm Lokalarkiv

Eksempel på egenkontrollskjema

Eksempel på fremtidsfullmakt

ANSETTELSESBEVIS

Søknad om Firmakonto.pages

Se underskriftsannonce

prNS 6425: Presentasjon av standarden og avveining

FSER9711 Rev2_2013_04

Prosjektering av brannvarslings

Les her.