Financial Statements (Norwegian translation)

Transcription

YARA finansrapport 2011
Med grunnlag i en unik forretningsmodell er Yara dedikert til lønnsom vekst
Skaper
konkurransekraft,
leverer nytte
takket være sitt enestående globale nærvær kan Yara vise til sterke resultater
2
Våre resultater
2011
2010
2009
2008
2007
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
80.352
13.240
18.163
65.374
7.467
15.315
61.418
1.271
5.549
88.775
12.281
17.917
57.486
4.987 8.441
NOK millioner
NOK millioner
%
NOK millioner
%
%
NOK
NOK millioner
NOK 31. desember
12.066
3.643
12
7.363
20,9
25,8
41,99
44.779
240,0
8.729
4.373
27
7.093
17,4
20,6
30,24
35.334
337,5
3.782
6.192
56
11.925
8,5
7,4
13,08
28.863
263,70
8.228
16.040
84
3.986
22,9
29,0
28,27
29.638
148,75
6.037
7.797
42
4.305
16,1
22,4
20,60
21.141
251,50
Antall 31. desember
Per million arbeidstimer
7.627
4,0
7.348
3,8
7.629
2,7
7.971
3,5
8.173
3,3
Millioner tonn CO2-ekv.
Petajoule
11,2
219
13,1
223
12,5
208
16,0
207
16,4
191
Økonomi
Driftsinntekter og annen inntekt
Driftsresultat
EBITDA1)
Netto resultat etter
minoritetsinteresser
Investeringer2)
Gjeldsrate3)
Kontantstrøm fra driften
CROGI4)
ROCE5)
Resultat per aksje6)
Total egenkapital
Aksjekurs på Oslo Børs
Mennesker
Ansatte
Skadefrekvens7)
Noter
1)
EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskrivinger, nedskrivinger og amortisering av
merverdi i tilknyttede selskaper.
2)
Investeringer i varige driftsmidler, langsik
tige verdipapirer, immaterielle eiendeler,
langsiktige forskudd og egenkapitalinveste
ringer i tilknyttede selskaper.
3)
Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital
og minoritetsinteresser.
4)
CROGI: Kontantavkastning på brutto inves
tering (gjennomsnitt over 12 mnd).
5)
ROCE: Avkastning på anvendt kapital
(gjennomsnitt over 12 mnd).
6)
Yara har i øyeblikket ingen aksjeopsjonspro
grammer med utvanningseffekt på resultat
per aksje.
7)
Skadefrekvens: Antall registrerbare
skader per million arbeidstimer. Tallene for
2007–2009 gjelder kun Yara-ansatte, men
for 2010–2011 er også underleverandører
tatt med.
8)
Klimagassutslipp justert for nye fabrikker.
Miljø
Utslipp av klimagasser 8)
Energiforbruk
Rapportens innhold
Resultatoversikt / side 2
Konsernsjefens forord / side 3
Styrets årsberetning / side 5
Styring / side 13
Regnskap / side 20
Konsolidert resultatregnskap / side 21
Finansregnskap for Yara International ASA / side 79
YARAS RAPPORTER: Yaras finansrapport utgjør, sammen med den separate
samfunnsrapporten, Yaras årsrapport 2011. Begge foreligger i trykt form og på
nettet. Årsrapporter og tilleggsinformasjon om bedriften finnes på www.yara.com
Yaras fullstendige årsrapport publiseres
på engelsk. Dette dokumentet er en
norsk oversettelse av årsrapportens
deler: Konsernsjefens forord, styreberet
ning, selskapsledelse og årsregnskap.
For eventuell utfyllende informasjon
henvises til den engelske rapporten.
3 / Konsernsjef Yara finansrapport 2011
KONSERNSJEF JØRGEN OLE HASLESTAD
Beste år hittil
2011 var yaras beste år til nå. Yaras omsetning og nettoresultater lå på
det høyeste nivået til nå, og gjenspeilte hovedsakelig høyere marginer. Øk
ningen i marginene skyldtes solid lønnsomhet innen landbruket samt Yaras
strategi for å utnytte vår portefølje og kunnskaper om plantenæring, økt salg
av premiumprodukter, og også til salgs- og eksportvekster.
DE STERKE VEKSTGRUNNLAGET som preger landbruks
markedene, understrekes ytterligere av FAOs matvareprisindeks,
som i gjennomsnitt var høyere i 2011 enn i kriseåret 2008. De økte
marginene mer enn utlignet den svake reduksjonen i totalvolumer
og økte energipriser.
I 2011 oppdaterte jeg Yaras strategiske vekstmål. Volumene
skal øke med 8 millioner tonn innen 2016, det vil si en økning
av våre totalvolumer på ca. 40 %. Denne ambisiøse målsettingen
vil bli oppfylt gjennom en kombinasjon av vekstinitiativer. Vi vil
vurdere både å optimalisere produksjonsprosessene, realisere en
trinnvis vekst og utvide eksisterende og bygge ny kapasitet.
Flere utvidelser ble sluttført i fjor, og flere er underveis. Utvidel
sene Qafco 5 og 6 starter opp produksjonen i 2012. Vår neder
landske fabrikk, Sluiskil, fullførte en planlagt utvidelse for urea
med lavere kostnader enn budsjettert. Denne fabrikken, Urea 7,
øker produksjonen med 500 000 tonn per år, rettet mot AdBlue/
DEF-markedet som gir merverdi.
Urea 7-utvidelsen understøtter Yaras ambisjon om å vokse på det
amerikanske DEF-markedet. Yara er den ledende globale for
handleren av rengjøringsvæsken som brukes til å fjerne skadelige
NOx-utslipp fra dieselmotorer. Dette er et globalt marked som vil
vokse etter hvert som land over hele verden innfører nye lover og
regler for å beskytte menneskers helse og redusere forbrennings
prosessenes miljøpåvirkning.
Vårt samarbeidsselskap i Libya, Lifeco, stanset produksjonen i
februar 2011 som følge av uroen i landet. Vi har til hensikt å starte
opp fabrikken igjen i 2012.
Fremover ser vi på mulighetene til å utvide vår Belle Plaine
fabrikk i Canada. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan dette
bli en ny stor økning av Yaras produksjonskapasitet.
Grunnfaktorene som driver mineralgjødselsmarkedet, for
eksempel befolkningsvekst og kostholdsendringer, utgjør
en sterk støtte for Yaras mineralgjødselsprodukter. Hvis det
globale matvareforbruket fortsetter å øke, trenger verden en ny
rekordhøy kornavling i 2012 for å unngå ytterligere reduksjon av
beholdningene.
Kombinasjonen av vanskelige værforhold, finansuro og prissving
ninger på landbruksmarkedene vil sannsynligvis fortsatt prege
markedene. Interessant nok angis svingningene i energi- og
landbruksprisene som en av de fem fremste risikoene i 2012-rap
porten om globale risikoer fra World Economic Forum (WEF).
Yara tar høyde for disse globale tendensene og har fornyet tilnær
mingen sin gjennom lanseringen av det strategiske rammeverket
"Creating Impact" ("Utgjøre en forskjell"). Dette er et rammeverk
for å identifisere og utnytte forbindelsene mellom forretningsmu
ligheter og samfunnsmessige fordeler.
Yara finansrapport 2011 Nøkkelfakta om Yara / 4
“ Volumene skal
øke med 8 millioner
tonn innen 2016
”
Skann denne koden for å vise
konsernsjefens presentasjon
av årsrapporten.
Vi ser at forretningsmessige løsninger og samfunnsmessige interes
ser kan være sammenfallende. Å være en foregangsbedrift betyr
at vi må identifisere hvordan felles interesser kan skape en varig
konkurransefordel for vårt konsern. Som et eksempel, når vi bruker
vår kompetanse på nitrogenkjemi til å redusere skadelige utslipp, har
dette positive konsekvenser både for helse, sosialøkonomi og våre
forretningsresultater.
Konseptet "Creating Impact" har som formål å skape verdi for
aksjonærer, kunder, medarbeidere og samfunnet i sin helhet,
samtidig som vi gir Yara en konkurransefordel. Dette gir oss et ram
meverk for vårt engasjement på Verdens økonomiske forum (WEF),
G20-toppmøtene og lignende begivenheter på toppnivå. Her bidrar
vår kompetanse til globalt lederskap innen bærekraftig landbruks
utvikling. Vårt budskap er at landbruket må øke avkastningen, men
det må skje på en bærekraftig måte. Vi trenger mer avling per dråpe
vann, og mer effektiv bruk av mineralgjødsel og arealer.
Vi har definert tre hovedområder: mat, ressurser og miljø. På alle
disse tre områdene har Yara en posisjon og en kompetanse som gir
store muligheter. Som bidragsyter når det gjelder å finne løsninger
innen matsikkerhet, miljøspørsmål og effektiv ressursbruk oppnår
vi volumer, marginer og nye muligheter.
Vekst avhenger av tillit, og Yara er stolt av å være en pålitelig partner.
Med forretningsvirksomhet i ca. 150 land er vi involvert i marke
der som utfordres av mangel på styringsprinsipper. Vi har valgt å
etablere etiske retningslinjer som beskriver hvordan vi skal drive
virksomheten ansvarlig. Da jeg overtok som konsernsjef i Yara,
styrket jeg arbeidet med etisk oppførsel ved å oppnevne en egen
Compliance og Etikk-enhet.
Yara meldte i 2011 to potensielle lovbrudd til Økokrim. Vi har også
startet en ekstern etterforskning for å forvisse oss om at vi kommer
til bunns i disse sakene. Jeg pålegger bedriften en høy standard når
det gjelder compliance.
Jeg ønsker vekst – bærekraftig vekst – som gjenspeiler min overbevisning om at sterk sosial og etisk innsats gir sterke økonomiske resultater.
JØRGEN OLE HASLESTAD
Konsernsjef
5 / Styrets årsberetning Yaras finansrapport 2011
STYRETS ÅRSBERETNING 2011
Sterke resultater og sterk kontantstrøm
i 2011 oppnådde yara sitt hittil beste årsresultat, som oversteg det forrige
rekordåret 2010. Den positive utviklingen i internasjonale landbruksmarkeder
fortsatte i 2011, og bidro til sterk etterspørsel etter og gode priser på mineral
gjødsel.
Styret anser at det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørse
len vil holde seg sterkt, da en økende og stadig rikere verdens
befolkning fortsetter å forbedre kostholdet sitt. Bedre og mer
utstrakt bruk av mineralgjødsel er et avgjørende element for å
oppnå bærekraftig forbedring i landsbruksproduktiviteten. Med
sin globale tilstedeværelse og produktportefølje ligger Yara svært
godt an til å kunne imøtekomme behovet etter større landbruks
produktivitet og adressere de økende utfordringene knyttet til
klimaendring, luftforurensing og knapphet på vann.
Yaras vekstambisjoner baserer seg på attraktive langsiktige mar
kedsforhold, en beviselig merittliste når det gjelder lønnsomme
vekstinitiativer og en fleksibel, skalerbar forretningsmodell. Men
Yara fortsetter å utvise tålmodighet i bestrebelsene på fortsatt
vekst, og tar sikte på å gripe de beste anledningene på rett tids
punkt.
STRATEGI
Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribu
sjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Hovedanvendelsen
er mineralgjødsel, med industriell bruk som et annet viktig og
raskere voksende segment. Yara utnytter sine stordriftsfordeler,
sin fleksibilitet og sin globale tilstedeværelse for å sikre pålitelige
leveranser av mineralgjødsel og relaterte industriprodukter til
kunder over hele verden. Yaras hovedkontor er i Oslo, og selska
pet er notert på Oslo Børs.
Som verdens største produsent av ammoniakk, nitrat og fullgjød
sel, og med rundt 20 % / en femtedel av den globale ammoniakk
handelen, drar Yara nytte av sine stordriftsfordeler. Historisk sett
har hovedtyngden av selskapets produksjonssystem vært lokali
sert til Europa, men de senere år har ny vekst utvidet nærværet til
å omfatte andre markeder og regioner rundt om i verden.
Yara har utviklet en uovertruffen global posisjon i mineralgjød
selbransjen, med et globalt salgs- og markedsføringsnettverk som
omfatter over 200 terminaler, lagre, blendings- og pakkingsan
legg i over 50 land. Yara har bygget opp en kompetansemargin
i markedet basert på selskapets kunnskap om lokale markeder,
nære kundeforhold, agronomisk kompetanse og evnen til å utvi
kle nye produkttilbud fra sin omfattende produksjonsbase.
Yara utnytter sin kompetansebase til å øke innovasjonssatsingen.
Konsernets FoU-virksomhet har opprettet innovative plantenæ
ringskonsepter og miljøløsninger som gir det en gunstig posisjon i
vekstmarkedene. I fremtiden vil innovasjonen stimulere konsernets
evne til å utnytte forretningsmulighetene når det gjelder å løse
de store globale utfordringene, for eksempel i forbindelse med
matsikkerhet og klimaendring. Et grunnleggende aspekt i denne
sammenhengen er behovet for innovative konsepter som kan over
komme den økende avstanden mellom etterspørsel og tilbud innen
matvarer, for en fremtidig verdensbefolkning på over ni milliarder.
Å lukke det eksisterende avkastningsgapet og doble landbrukspro
duksjonen innen 2050 krever bedre landsbruksproduktivitet basert
Yara finansrapport 2011 Styrets årsberetning / 6
på bærekraftige, kunnskapsbaserte løsninger. I 2011 var Yaras
FoU-kostnader NOK 123 millioner, sammenlignet med NOK 102
millioner i 2010.
Yaras internasjonale engasjement, både når det gjelder produk
sjonsressurser og markedsetablering, gir bransjeledende fleksibi
litet, og dette betyr at utfordringene som en enkeltfabrikk eller
et marked står overfor, normalt kan mildnes ved innkjøps- eller
salgsarbitrasje i det bredere Yara-systemet. De fleste driftskost
nadene i Yara er variable, da innkjøp og produksjon kan justeres
på kort varsel ved redusert etterspørsel. Yara kan kompensere
for økte energikostnader i Europa ved å importere i stedet for å
produsere ammoniakk: Yara er ledende innen handel og skiping
av ammoniakk på verdensbasis, og mesteparten av selskapets
europeiske produksjon har tilgang på skipsterminaler for import
og eksport av ammoniakk. Yara disponerer verdens største lager
kapasitet for mineralgjødsel, noe som gir selskapet mulighet til å
bygge opp varebeholdningen før høysesonger, takle variasjoner i
leveransene og dra fordel av geografiske arbitrasjemuligheter.
Yara har klare ambisjoner om å fortsette å realisere lønnsom
vekst på bakgrunn av konsernets sterke resultater gjennom hele
forretningssyklusen. Yara har en skalerbar forretningsmodell som
muliggjør synergier gjennom forbedret bruk av markedsførings- og
distribusjonssystemet. Siden lanseringen som selvstendig selskap i
2004 har Yara bygget seg opp en lederstilling i lønnsomme kjøp og
investeringer i nye anlegg.
Yaras produksjon i konkurransedyktige gassområder vil øke
ytterligere med de aktuelle utvidelsesprosjektene Qafco 5 og
Qafco 6, som startet i 2007 med konstruksjonen av to omfattende
ammoniakk- og ureafabrikker i Qatar – til en totalkostnad på
USD 3,8 milliarder – som forventes ferdigstilt i løpet av 2012. Yara
eier 25 % av aksjene i Qafco og markedsfører nå ca. 50 % av dette
firmaets ureaproduksjon.
Yara fortsatte å etterleve sine vekstambisjoner i 2011. En ny stor
ureafabrikk som erstattet de gamle installasjonene, ble startet
på Sluiskil-produksjonsanlegget i Nederland i juli 2011, med en
total investeringskostnad på EUR 400 millioner. Denne fabrikken
øker Yaras produksjonskapasitet for urea med ca. 500 000 tonn
per år og drar fordel av oppgraderingsmarginen fra ammoniakk
til urea på overskuddsammoniakken i Sluiskil. Den nye fabrik
ken forbedrer også anleggets energieffektivitet, miljøytelser og
vedlikeholdskostnader.
I 2011 annonserte Yara ytterligere utvidelsesprosjekter på
konsernets eksisterende anlegg. Yara overveier å bygge et stort
ammoniakk/urea-anlegg i Belle Plaine (Canada), og et mindre
investeringsprogram i Porsgrunn for å få bukt med flaskehalser i
produksjonen vil øke NPK-kapasiteten med ca. 300 000 tonn innen
2013. I starten av 2012 økte Yara sin andel i ammoniakkfabrikken i
Burrup (Australia) fra 35 % til 51 %, og annonserte en avtaleproto
koll med Orica og Apache Energy om bygging av et teknisk anlegg
for ammoniumnitrat med en årlig kapasitet på 330 000 tonn i
tilslutning til den eksisterende ammoniumfabrikken.
STERKE RESULTATER OG VEKSTMULIGHETER
Når det gjelder tiden fremover, vil Yaras fokus på vekstmuligheter
fortsatt være kombinert med streng evaluering og kapitaldisiplin.
I evalueringen av vekstprosjektene vil Yara alltid starte med å
vurdere synergiene de potensielt kan realisere, sammenlignet
med anslåtte synergier hos konkurrentene. Hypoteser om mar
keds- og forretningssykluser blir alltid omhyggelig analysert
og sammenlignet med bedømmelser av selgerens og alternative
kjøperes syn. Tidsfaktoren er viktig når man skal skape verdi
av anskaffelsene, og vi kombinerer et kontinuerlig søk etter
prosjekter med tålmodighet og disiplin i utførelsesfasen. Yaras
vekstinitiativer fokuserer på å øke konsernets tilgang til konkur
ransedyktige råstoffer, utvide etableringen på markeder med
sterk vekst og delta i konsolideringen av modne markeder.
NETTORESULTAT
ETTER
MINORITETSINTERESSER
MARKEDSFORHOLD
Etter økningen i 2010 holdt prisene på landbruksvarer seg høye i
2011, til tross for en moderat nedgang gjennom året. FAOs prisin
deks for matvarer nådde sitt hittil høyeste nivå i 2011, og oversteg
2008-rekorden med 14 %. Selv prisnivået ved årets utgang oversteg
gjennomsnittet fra 2008. Tross svært sterke incentiver til å utvide
dyrkingsarealet og forsterke bruken av mineralgjødsel for å øke
avlingene forventer det amerikanske landbruksdepartementet at
konproduksjonen i 2011/12 bare tilsvarer forbruket, som inne
bærer at globale kornlagre forblir uendret. Etterspørselen etter
mineralgjødsel hadde fortsatt sterke forutsetninger gjennom
hele året 2011. Men den makroøkonomiske uroen, de svakt fal
lende kornprisene og de økte prisene på mineralgjødsel bidro
EBITDA
NOK milliarder,
15
2007–2011
12
20
16
NOK milliarder,
2007–2011
9
12
6
8
3
4
0
2007
2008
2009
2010
2011
0
2007
2008
2009
2010
2011
CROGI
(GJENNOMSNITT
OVER 12
MÅNEDER)
Prosent,
25
2007–2011
15
ROCE
(GJENNOMSNITT
OVER 12
MÅNEDER)
20
24
Prosent,
2007–2011
10
18
12
5
0
30
6
2007
2008
2009
2010
2011
til å redusere markedets lyst til å kjøpe tidligere enn nødvendig.
Naturgjødselmarkedene ble svakere i fjerde kvartal, da den normale forhåndskjøpingen for våren på den nordlige halvkulen falt
bort på grunn av økt risikoaversjon.
For urea ble balansen mellom tilbud og etterspørsel ikke bare støttet
av en sterk etterspørsel, men også av strengere eksportrestriksjoner
for kinesisk urea. Det offisielle tallet for eksport av urea sank fra
7,0 millioner tonn i 2010 til bare 3,6 millioner i 2011. Grunnet høye
eksportavgifter er det i tillegg sannsynlig at så mye som 1 million
tonn kan ha blitt eksportert i små sekker (<10 kg) som er fritatt for
eksportavgift, eller solgt til Vietnam uten eksportavgift. Eksporten
av mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og fosfater, økte
dessuten sterkt, og kom i tillegg til nitrogeneksporten. Følgelig
støttet de kinesiske avgiftsendringene ureamarkedet mer enn det
globale nitrogenmarkedet. Den globale markedsprisen for urea var i
stor grad preget av balansen mellom de kinesiske tilbudskostnadene,
inkludert avgiften, og sterk etterspørsel fra resten av verden. Økt
eksport kom hovedsakelig fra Iran, grunnet nye fabrikker, og økt
utnyttelse av kapasiteten i Russland og Ukraina.
I første halvdel av 2011 økte bruken av mineralgjødsel både i
Europa og Nord-Amerika. Siden denne tendensen var ventet, ble
tilleggstilbudet i stor utstrekning sikret allerede i annen halvdel
av 2010, da den kinesiske ureaen fortsatt var tilgjengelig. I kalen
deråret 2011 var det særlig den økte urea-importen til India og
Brasil som bidro til å stramme inn markedet.
Takket være den sterke landbruksøkonomien økte også etter
spørselen etter mineralgjødsel med fosfat og kaliumkarbonat,
inkludert NPK, i 2011. Men mot slutten av året ble markedet for
disse næringsstoffene negativt berørt av redusert etterspørsel
fra India, siden de indiske myndighetene tillot dobling av P- og
K-prisene til bøndene i løpet av året. Fosfatmarkedet ble også
negativt berørt av vesentlig høyere kinesisk eksport.
Salget av nitrogen til industriell bruk har tatt seg opp igjen etter
nedgangen som inntraff etter den finansielle uroen i 2008. Et
viktig vekstområde er produkter som bidrar til reduserte NOx
utslipp fra lastebiler i henhold til den nye europeiske lovgivningen
fra 2006. Samme type lovgivning ble innført i USA i begynnelsen
av 2010. Dette skapte et nytt, sterkt økende marked for Yaras pro
dukter. Denne tendensen er fortsatt sterk da flere land arbeider
med å innføre lignende regler.
0
2007
2008
2009
2010
2011
Det brede økonomiske oppsvinget kombinert med den siste
tidens uro i Nord-Afrika og Midtøsten har økt europeiske oljeog gassutgifter betraktelig sammenlignet med for ett år siden.
For øvrig fortsetter den nord-amerikanske produksjonen av
mineralgjødsel å nyte godt av de lave gassprisene i kjølvannet av
utviklingen av de nye ukonvensjonelle gassressursene i USA.
FINANSIELLE RESULTATER OG DRIFT
Nettoresultatet var NOK 12 090 millioner, en økning på 37 %
fra 2010. Per aksje ble 2011-resultatet NOK 41,99, sammenlignet
med NOK 30,24 i 2010. Yaras kontantavkastning på brutto inves
tering, CROGI (Cash Return on Gross Investment), var på 20,9
prosent, mot et mål på minimum 10 prosent i gjennomsnitt i for
retningssyklusen, og en økning fra 17,4 % i 2010. Driftsresultatet
var NOK 13 240 millioner, en økning fra NOK 7 467 millioner i
2010. EBITDA steg til NOK 18 163 millioner, en økning fra NOK
15 315 millioner i 2010. Yaras omsetninger og andre inntekter var
NOK 80,4 milliarder i 2011, opp fra 65,4 milliarder i 2010. Yaras
2011-resultater økte betraktelig i forhold til 2010 takket være høy
ere priser og marginer, som mer enn utlignet høyere energipriser
og lavere volumer. De globale leveransene av naturgjødsel var
4 % lavere enn i 2010. Lavere salg i Europa i andre halvår ble bare
delvis kompensert av økt salg til andre verdensdeler. De gjen
nomsnittlige realiserte nitratprisene var 49 % høyere enn i 2010.
De realiserte ureaprisene steg med 37 %. De viktigste positive
engangshendelsene var salget av Yaras andel i Rossosh og nedsal
get i Yara Praxair.
Nedstrømssegmentet ga en EBITDA på NOK 5 085 millioner, et
sterkt resultat etter hvert som et stramt mineralgjødselmarked
forbedret marginene og økte salget til toppmarkedene utenfor
Europa. Sterke globale kornpriser økte marginene i landbruket,
forsterket etterspørselen etter mineralgjødsel og dermed mine
ralgjødselprisene i 2011. De realiserte salgsprisene steg for alle
hovedproduktene.
Industrisegmentet ga gode resultater med en EBITDA på NOK
2 001 millioner, inkludert en økning på NOK 967 millioner for
salget av Yaras 16 % andel i Yara Praxair. Underliggende EBITDA
gikk ned med 6 % i forhold til 2010, tross volumøkningen på 7 %,
som ikke utlignet tapt margin i CO2 og miljøprodukter.
Oppstrømssegmentet ga en EBITDA på NOK 11 446 millioner, en
økning på 92 % fra 2010. Dette resultatet gjenspeiler økningen i
priser på alle produkter, som mer enn kompenserer for de negative
virkningene av høyere energikostnader. Produksjonsvolumene
for ferdig mineralgjødsel var på linje med 2010, mens ammo
niakkproduksjonen sank med 9 % sammenlignet med 2010.
EBITDA omfatter engangsgevinsten på NOK 1 419 millioner
for salget av Yaras andel i Rossosh. EBITDA justert for spesielle
poster økte med 69 % sammenlignet med 2010.
pliktelser etter verdiene som var gjeldende på anskaffelsesdatoen.
Yara undertegnet 1. mars 2012 en avtaleprotokoll med Orica og
Apache via et samarbeidsselskap om bygging av en fabrikk for
produksjon av 330 000 metriske tonn på Burrup-halvøya og salg
av ammoniumnitrat og andre eksplosive produkter til gruvesel
skaper i Pilbara-regionen. Yara skal drive ammoniumnitratfa
brikken, og Orica skal styre salg og distribusjon. Den avsluttende
avtalen er underlagt forhandlinger om ingeniørarbeidene,
anskaffelsen og byggingen av fabrikken samt styrets godkjenning.
I 2011 var netto kontantstrøm fra driften på NOK 7 363 millioner.
Dette gjenspeiler sterke resultater ut fra en fortsatt sterk markeds
situasjon for Yaras produkter. I 2010 var netto kontantstrøm fra
driften på NOK 7 093 millioner. Netto konstantstrøm for investe
ringsaktiviteter i 2011 var NOK 431 millioner. Dette positive tallet
skyldes inntektene fra salget av Rossosh og nedsalget i Yara Praxair.
RISIKOSTYRING
Yara styrket sin finansielle posisjon i 2011. Forholdet mellom
gjeld og egenkapital sank fra 0,27 til 0,12, hovedsakelig takket
være sterke salgsresultater. Yaras netto rentebærende gjeld ved
årets utgang var NOK 5 539 millioner, mens summen av eien
deler beløp seg til NOK 73 900 millioner. Egenkapitalen knyttet
til morselskapets aksjeeiere per 31. desember 2011 var på NOK
44 623 millioner. Ved årets utgang hadde Yara NOK 5 868 mil
lioner i kontanter og likvide midler, og om lag NOK 10 585 mil
lioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet
og finansielle styrke for å være svært tilfredsstillende.
Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og
rimelig bilde av konsernets økonomiske resultat i 2011 og øko
nomiske stilling per 31. desember 2011. I henhold til paragraf 3-3
i regnskapsloven bekrefter vi at årsregnskapet for morselskapet
og den konsoliderte virksomheten er utarbeidet i samsvar med
forutsetningen om fortsatt drift.
Senere hendelser
1. februar 2012 kjøpte Yara en tilleggsandel på 16 % av aksjene i
Burrup Holdings Limited (BHL) for USD 143 millioner, og økte
dermed sin eierandel i dette selskapet til 51 %. Yara vil konsolidere
BHL med filialer fra anskaffelsesdatoen, inkludert mulig goodwill,
og måle alle innkjøpte identifiserbare eiendeler og inngåtte for
GJELDSRATE
RATIO
Prosent,
2007–2011
Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsern
nivå. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet,
både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, for å øke
Yaras evne til å dra fordel av forretningsmuligheter. Yaras mest
betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom prisene på
nitrogengjødsel og naturgass. Selv om det på lang sikt er en positiv
sammenheng mellom disse prisene, påvirkes marginene av balan
sen mellom tilbud på og etterspørsel etter mat i forhold til energi.
Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste eksponeringsområder
og interne kontrollordninger. Det vises til side 28-33 i årsrapporten
(engelsk utgave) hvis det ønskes en mer omfattende beskrivelse av
Yaras risiko og risikostyring.
CREATING IMPACT (UTGJØRE EN FORSKJELL)
Yara reviderte i 2011 sin tidligere samfunnstilnærming, og utvidet
rekkevidden ved å etablere det strategiske rammeverket "Creating
Impact" (Utgjøre en forskjell). Som strategisk ambisjon er "Crea
ting Impact" nært forbundet med konsernets misjon om å oppnå
høyere avkastning.
Etter styrets godkjenning ble tilnærmingen "Creating Impact"
lansert internt i 2011. Dette er en forretningsmetode som byg
ger på tre sammenvevde dimensjoner som forsterker hverandre
gjensidig i en gunstig syklus: konkurransefordeler, verdiskaping
og det å utgjøre en forskjell.
Yara skaper verdi ved å følge konsernets strategi for lønnsom
og bærekraftig vekst. Etablering av varige verdier på et globalt,
konkurransedyktig verdensmarked avhenger av hvordan man
100
RESULTAT
PER AKSJE
50
80
NOK,
40
2007–2011
60
30
40
20
20
10
0
2007
2008
2009
2010
2011
0
2007
2008
2009
2010
2011
SKADEFREKVENS
Totalt antall
registrerte skader
per million
arbeidstimer,
2007–2011
på 3,5 eller under. Skadefrekvensen omfatter skadefravær, skader
som tillater omplassering til alternativt arbeid, og tilfeller som
krever medisinsk behandling. I 2011 hadde Yara en fraværsska
defrekvens (antall fraværsskader per million arbeidsstimer) på
1,8 for ansatte og underleverandører under ett; en svak økning
fra 2010. Yaras ultimate mål er null skader. Konsernets ulyk
kesfrekvens er halvparten av gjennomsnittet for europeiske
mineralgjødselprodusenter. Fravær grunnet sykdom på Yaras
produksjonsanlegg var 3,6 % i 2011, noe høyere enn i 2010 (3,5 %).
5
4
3
2
*)
Tallene for
2007–2009 gjelder
kun Yara-ansatte,
men for 2010–2011
er også underleve
randører tatt med.
1
0
2007
2008
2009
2010
2011
opparbeider seg konkurransefortrinn. For Yaras vedkommende
genereres disse fortrinnene i stor grad av selskapets unike forret
ningsmodell, globale posisjon og omfattende kunnskapsressurser.
Ved å skape verdi skaper Yara effekt for å utvikle forbedringer i
sin egen verdikjede, stimulere til fremskritt i bransjen generelt og
bidra til å løse de største internasjonale utfordringene. Dermed har
konsernet en positiv effekt på samfunnet, og oppfyller sin rolle.
Ved å tilføye "Creating Impact"-dimensjonen utforsker Yara
mulighetene som oppstår ved å ta opp og bidra til samfunnsmes
sige fordeler som er knyttet til konsernets nøkkelvirksomhet,
posisjon eller kompetanse. Ved å foreta disse samkoblingene vil
Yara skape varige konkurransefortrinn.
» Se separat samfunnsrapport
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Yara er blant bransjens ledende selskaper innen helse, miljø og
sikkerhet. Yara har et langsiktig, klart engasjement for medar
beidernes sikkerhet, bunnet i den oppfatning at enhver ulykke
kan unngås. Dette danner grunnlaget for selskapets målrettede
sikkerhetsprogram. Samtidig arbeider Yara systematisk med å
redusere driftens konsekvenser for miljøet og bidra til miljømes
sige fremskritt i jordbruket og transport- og industrisektorene.
I 2011 hadde Yara en skadefrekvens (antall registrerbare skader
per million arbeidstimer) på 4,0 for medarbeidere og underleve
randører under ett, en stigning fra 3,8 i 2010 og over målsettingen
KLIMAUTSLIPP
VS. MÅL
25
Millioner tonn
CO2 ekvivalenter,
justert for nye
fabrikker
20
Mål
Faktisk
*)
0,7 av de 1,9 mil
lionene tonn CO2
reduksjon fra 2010
skyldes avviklingen
av produksjonen i
Lifeco.
53 % reduksjon
Mål 2013:
45 % reduksjon
vs. 2004
Yara opplevde tre alvorlige ulykker i 2011, hvorav én var døde
lig. En elektriker i Brasil fikk dødelig elektrisk støt under arbeid
på et panel som ikke var blitt avlåst, og der strømmen ikke var
slått av i henhold til prosedyrene. Yara arbeider kontinuerlig og
systematisk med å innføre strenge driftsprosedyrer og utfører
omfattende medarbeideropplæring og kontrollprogrammer for å
hindre ulykker i å skje.
Konsernet oppgraderte og forsterket i 2011 tekniske prosedyrer
og driftsprosedyrer for underleverandører, som historisk sett har
vært mer utsatt for uønskede hendelser enn Yaras egne ansatte.
Yara fortsatte også å utvikle BBS-programmet (Behavior-Based
Safety, dvs. oppførselsbetinget sikkerhet), med fokus på bedre
tilbakemelding når det gjelder medarbeidersikkerhet, og sterkere
involvering fra ledelsens side gjennom flere sikkerhetsrutiner.
Oppstrømssegmentet fokuserte på operasjonell disiplin med nye
opplæringstiltak for ingeniører, ledere, kontrollører og operatø
rer samt teknisk sikkerhet i prosessprogrammet samtidig som
konsernet fortsatte arbeidet med å øke sikkerhetsbevisstheten og
forbedre rapporteringen og fareidentifikasjonen i nedstrøms- og
industrisegmentene.
Når det gjelder miljøet, fortsetter Yara å redusere karbonavtryk
ket. Konsernets mål var å redusere klimagassutslippene med 45 %
innen 2013 sammenlignet med situasjonen i 2004. Yara nådde
dette målet i 2010, og forbedret nivået ytterligere i 2011. I 2011 ble
klimagassutslippene senket med ytterligere 15 % i forhold til fjor
året, riktignok delvis takket være avviklingen av Lifeco-anlegget.
Alle selskapets salpetersyrefabrikker har installert Yaras N2O
katalysatorteknologi eller lignende systemer, som reduserer
klimagassutslipp med opptil 90 %. Takket være installasjonen
av slike reduksjonsteknologier vil Yara oppfylle de nye kravene
til salpetersyreanlegg i henhold til det europeiske systemet for
handel med utslippskvoter (EU ETS) som trer i kraft i 2013. Kon
sernet vil fortsette investeringene i ammoniakkanleggene, med
økt effektivitet når det gjelder energi og kostnader, samt lavere
utslipp.
15
I 2011 var Yaras totale energiforbruk i produksjonen 219 millio
ner GJ, en reduksjon på 2 % i forhold til 2010. Energiforbruket per
tonn ferdig fremstilt produktmasse fortsatte også å synke.
10
5
0
2004
2010
2011 *
2013
Konsernets drift er underlagt en rekke miljøkrav i henhold til
lovene og forskriftene i de ulike jurisdiksjonene der virksomheten
utøves. Disse regulerer blant annet utslipp til luft og utslipp av
avfallsvann, håndtering av fast og farlig avfall, produktmerking,
transport av farlige stoffer og opprydding etter avsluttet virk
somhet. Yara har avsluttet registreringen av stoffer i henhold til
REACH-reglene (registrering, evaluering, autorisering og restrik
sjon av kjemikalier), og er nå i ferd med å revidere emballeringen
og merkingen for å oppfylle nasjonale og internasjonale krav.
I 2011 oppgraderte konsernet prosessene med arbeidskraftplan
legging og lanserte en global ansettelsesprosess med spesifikt
fokus på å fremme og kontrollere mangfold, inkludert kjønnsfor
deling, i organisasjonen. Et åpent, gjennomsiktig arbeidsmarked
der alle ledige stillinger utlyses internt, er også del av våre bestre
belser på å fremme mangfold og mobilitet i bedriften.
Det ble ikke fremmet noen vesentlige rettskrav mot Yara i 2011
vedrørende miljøspørsmål.
Som del av et nøkkeltalentprogram lanserte Yara HR et høypo
tensialprogram i august. Tretten unge fagfolk mellom 27 og 34
år fra 11 land ble utvalgt på bakgrunn av personlige meritter og
potensial. Dette er et rullerende program, med opptak og avganger
hvert år, der medarbeiderne med høyt potensial følges nøye i en
periode på 2–3 år og forventes å inneha 1–2 utviklingsstillinger i
dette tidsrommet.
Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke. Dette
kan medføre rettsmidler eller medføre rettslige forpliktelser i
henhold til lovene og forskriftene i de ulike jurisdiksjonene der
virksomheten utøves. Yara undersøker slike konsekvenser der de
skjer, og utfører prosedyrer for rettsmidler eller skadebegrensning
i samråd med ansvarlige myndigheter. Konsernet har satt av NOK
209 millioner til rydde- og rengjøringstiltak etter avsluttede aktivi
teter på flere anleggssteder. Av dette beløpet ble NOK 55 millioner
benyttet i 2011.
Selv om medarbeiderne er ansvarlige for sitt eget liv og sin egen
utvikling, har lederne en viktig oppgave med å sørge for at alle de
ansatte i Yara kan prestere etter beste evne. Lederne på alle nivåer
er de avgjørende fremdriverne av talenter i konsernet. Derfor leg
ger vi spesielt stor vekt på personalforvaltning.
MEDARBEIDERUTVIKLING
Yara er bevisst på at en bedrift er så god som medarbeiderne og
produktene sammen gjør den til. Yara er verdens fremste leveran
dør av mineralgjødsel, verdens fremste leverandør og forhandler av
ammoniakk, og internasjonal leder innen en lang rekke kjemika
lier, takket være konsernets talentfulle medarbeidere.
Vi anser at effektive prosesser for å forvalte personlige presta
sjoner og talenter vil sette oss i stand til å identifisere, utvikle,
sette inn og rekruttere talentene vi trenger over hele verden, og
samtidig oppfylle individuelle forventninger til givende arbeid og
personlig utvikling.
Yara er en arbeidsplass der de ansatte utvikler seg. For at dette
skal fortsette å skje, må talentforvaltningsprosessene utvikles og
forbedres konstant, slik det er forklart i rammeverket for talentfor
valtning som ble lansert i 2010. I 2011 ga Yara nesten 3 000 ansatte
over hele verden tilgang til informasjonssystemet for menneskelige
ressurser (HR IS), lanserte en ny talentutviklingsprosess, forbedret
sin prosess for arbeidskraftplanlegging, startet et høypotensial
program, testet et nytt verktøy for 360 graders tilbakemelding og
implementerte en datastøttet ytelsesstyringsprosess.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
For å fokusere på medarbeidernes personlige utvikling har kon
sernet utformet en ny prosess for gransking av talentutviklingen
halvveis ut året, med støtte fra en nytt HR IS-verktøy. Over 1 200
medarbeidere på alle kontinenter og i alle forretningssegmenter
deltok i pilotprosjektet. De testet og evaluerte de forskjellige
komponentene: prosessen, Yaras kompetansemodell, HR IS
verktøyet og kommunikasjons- og opplæringsaktivitetene. Ut
fra de verdifulle tilbakemeldingene og den nye innsikten vil
Yara endre og forbedre de forskjellige elementene før den globale
implementeringen i 2012.
Prosessen med arbeidskraftplanlegging ble utført globalt på alle
nivåer, for annet år på rad. Resultatet var et klarere syn på behovet
for avløsningsplanlegging, kompetanseutvikling og rekruttering.
Dette ga verdifulle opplysninger for kort- og langsiktig planleg
ging, med økt fokus på likestilling mellom kjønnene og mangfold.
Yaras GRI-rapport (Global Reporting Initiative – GRI, tilgjenge
lig på yara.com/GRI) gir enkelte detaljer om Yaras arbeid med
måling av mangfold.
Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende
for å forene interessene til aksjeeierne, ledelsen, de ansatte og
bedriftens øvrige interessenter. Det er Yaras oppfatning at god
eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig
forretningsdrift og langsiktig verdiskapning.
Styret og ledelsen i Yara International ASA går årlig gjennom
prinsippene for eierstyring og selskapsledelse, og legger frem års
beretning i henhold til regnskapslovens § 3–3b og Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse av 20. oktober 2011.
Yaras styre vedtok å følge Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse, som sist ble oppdatert 20. oktober 2011. Denne
anbefalingen inneholder strengere krav enn loven.
» Eierstyring og selskapsledelse / side 13
I april 2011 besluttet Yara å starte en ekstern etterforskning angå
ende etableringen og oppfølgingen av konsernets interesser i Lifeco
(Libyan Norwegian Fertiliser Company). Parallelt underrettet
Yara Økokrim om muligheten for at det kan ha skjedd lovbrudd
før oktober 2008 i tilknytning til forhandlingene som gikk forut
for konsernets investering i Libya. Yara utvidet deretter etterfors
kningen til å omfatte andre saker, iberegnet et tidligere urealisert
prosjekt med mål om å etablere et samarbeidsselskap i India. En
innledende undersøkelse viste at det var blitt betalt 1 million dol
lar til en tredjepart. Økokrim innledet etterforskning ut fra disse
opplysningene fra Yara, og reiste deretter tiltale mot konsernet for
brudd på straffelovens paragraf 276a, subsidiært paragraf 276b.
I 2012 har etterforskningen avslørt uakseptable betalinger fra
konsernets tidligere tilknyttede enhet i Sveits. Økokrim er blitt
informert om de siste resultatene av undersøkelsene. Det skjer nå
videre undersøkelser for å klargjøre hvordan disse betalingene ble
utført og autorisert. Hovedresultatene av etterforskningen vil bli
offentliggjort når undersøkelsesrapporten er klar.
Styret i Yara oppnevnte i juni 2011 et ad hoc-utvalg for å følge opp
de ovennevnte undersøkelsene. Utvalget skal følge opp saken og
kommunisere med ledelsen, den eksternt oppnevnte etterforske
ren og den eksterne advokaten. Ad hoc-utvalget avlegger rapport
om sitt arbeid på hvert styremøte, og alle avgjørelser treffes av
styret i sin helhet.
Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30 prosent av gjennom
snittlig nettoresultat i en forretningssyklus. Yara tror det vil være
til aksjonærenes beste at selskapet etterstreber en gradvis økning
og forutsigbarhet i det absolutte utbyttenivået over tid, uavhengig
av forretningssyklusen.
Styret foreslår et utbytte på NOK 7,00 per aksje, en økning på
27 % i forhold til 2010, som totalt gir en utbetaling på NOK 1 998
millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av
dette regnskapet. Kombinert med det positive resultatet i Yara
International ASA og andre effekter gir dette en netto reduksjon
i egenkapitalen på NOK 934 millioner. Per 31. desember 2011
var fri egenkapital i morselskapet på NOK 3 615 millioner etter
foreslått utbytte.
STYRET OG LEDELSEN
Det ble avholdt tolv styremøter i Yara i 2011. Tre av åtte styremed
lemmer er kvinner. Fem styremedlemmer er valgt av aksjonærene,
og tre representerer de ansatte. De fem aksjonærvalgte medlem
mene har omfattende ledererfaring fra internasjonale industrisel
skaper. To av de tre ansattevalgte styremedlemmene ble gjenvalgt i
februar 2011, og Kristine Haukalid ble valgt til nytt styremedlem.
Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er
følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjo
nærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et
revisjonsutvalg i desember 2006.
YARA INTERNATIONAL ASA
Morselskapet, Yara International ASA, er hovedsakelig et holdings
elskap med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksom
het. Yara International ASA hadde et nettoresultat på NOK 1 903
millioner i 2011, en senkning fra NOK 4 697 millioner i 2010, etter
utbetaling av dividender og konsernbidrag fra filialer på NOK 1 796
(NOK 3 799 millioner i 2010). Netto valutagevinst var på NOK 85
millioner, sammenlignet med NOK 325 millioner i 2010.
UTBYTTE OG TILBAKEKJØP AV AKSJER
UTBYTTE
NOK per aksje,
2007–2011
Graph text
Yara forventer å utbetale 40–45 prosent av nettoresultatet til
aksjonærene, målt som summen av utbytte og tilbakekjøp av
aksjer, i gjennomsnitt i forretningssyklusen. Så lenge Yara kan
opprettholde lønnsomheten på det gunstige nivået som gjelder
siden børsintroduksjonen, er det ikke ønskelig med et utbyttenivå
som begrenser selskapets vekst.
8
6
4
Graph text
Graph text
2
0
2007
2008
2009
2010
2011
Yara vil kjøpe tilbake aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp
av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte. For de fleste aksjonærer er
det også skattemessig gunstig sammenlignet med utbytte. I 2011
kjøpte Yara tilbake og innløste aksjer for i alt NOK 763 millioner.
Yara betalte totalt NOK 2 347 millioner i utbytte og tilbakekjøp av
aksjer i 2011, tilsvarende 27 % av nettoresultatet i 2010. Foreslått
utbytte for 2011 utgjør 17 % av nettoresultatet og 20 % av net
toresultatet eksklusive valutagevinster og spesielle poster.
FREMTIDSUTSIKTER
De globale landbruksmarkedene er sterke. Selv om FAOs prisin
deks for matvarer avsluttet året 7 % under gjennomsnittet for 2011,
var den likevel 6 % over gjennomsnittsindeksen for ethvert annet
kalenderår. Prisindeksstigningen gjenspeiler stramme markeder
for en lang rekke landbruksprodukter og skaper sterke incentiver
til å øke produktiviteten i landbruket. Hvis det globale matvarefor
bruket fortsetter å øke, trenger verden en ny rekordhøy kornavling
i 2012 for å unngå ytterligere reduksjon av beholdningene.
Bedre landbrukspriser i 2011 medførte sterk etterspørsel etter
mineralgjødsel i brukssesongen i alle verdensdeler. Men i årets andre
halvdel foretok bransjen på den nordlige halvkule forhåndskjøp for
våren 2012, sannsynligvis på grunn av makroøkonomisk uro, svak
nedgang i kornpriser og dyrere mineralgjødsel. Leveransene av
nitrogengjødsel i Vest-Europa i første halvdel av 2011/2012-seson
gen var 18 % lavere enn året for, etter de kraftige leveransene på
slutten av 2010/2011-sesongen og lavt forhåndskjøp i den inne
værende sesongen. De europeiske leveransene har tatt seg opp
siden desember, og Yara regner med normalt nitrogenforbruk i
Europa i 2012. Tilbudet på nitrogengjødsel er begrenset, og den
globale nitrogengjødselindustrien utenfor Kina går allerede med
full kapasitet da alle produsenter har positive marginer. Videre
starter ny eksportkapasitet opp i 2011–2015 og forventes å være på
linje med forbruksvekstens tradisjonelle tendens.
Kina innførte en eksportavgift på urea på 110 %, med virkning
fra 1. november 2011 til juni 2012. Urea-eksportvolumene fra
Kina ble halvert i 2011 sammenlignet med året før, i kjølvannet
av innføringen av et strengere eksportavgiftssystem også for
lavsesongen 1. juli–31. oktober. En lignende progressiv avgifts
mekanisme er blitt annonsert for samme periode i 2012, noe som
ville bety en prissvingning for eksport på ca. 400 USD per tonn
FOB fra Kina fra 1. juli 2012, sammenlignet med februarnivået
for innenlandske ureapriser.
Nitratgjødselsprisene økte i 2011 sammenlignet med året før,
grunnet høyere nitrogenpriser og et fortsatt sunt kornprisnivå.
Nitratprisene fortsetter å ligge over prisene på urea takket være
nitratenes agronomiske fordeler. Denne prisforskjellen er i stor
grad knyttet til marginene i landbruket og kornprisnivåene, sær
lig på hvete.
Yara tar sikte på å utnytte sine gjødselproduksjonsanlegg med full
kapasitet med tanke på de gunstige nitrogenprisene som nå gjelder.
På dette grunnlaget vil konsernet øke produksjonen i 2012, med
ureaanlegget i Sluiskil i full gang etter oppstarten i tredje kvartal
2011, og en økning i ammoniakk- og ureaanleggene Qafco 5 og
Qafco 6 i henholdsvis første og fjerde kvartal 2012. Fabrikken til
samarbeidsselskapet Lifeco er fortsatt lukket mens det gjøres for
beredelser for trygg retur til normal drift. Yara satser på oppstart i
tredje kvartal, med full produksjon innen utgangen av 2012, etter
at naturgassforsyningene blir tilgjengelige fra sommeren.
Det finnes et sterkt potensial for høy prisvolatilitet i markedene
for landbruksvarer der tilbudet er begrenset og kundene har
lav følsomhet for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner
i landbruksproduksjonen kan videre øke etterspørselen etter
mineralgjødsel, samtidig som en betydelig reduksjon i land
bruksprisene, for eksempel grunnet bedre avlingsutsikter, kan
føre til midlertidig senkning i mineralgjødselleveransene. Men
det trengs en vesentlig økning av avlingene i 2012/13-sesongen
bare for å unngå at beholdningene reduseres.
De fleste av Yaras råvarekjøp forhandles på nytt hvert år. Disse
kostnadene iberegnes vanligvis i Yaras salgspriser på mineralgjød
sel over tid, men konsernet regner med å registrere en lavere negativ
virkning på 2012-resultatene enn i 2011, delvis grunnet stigningen i
prisene på fosfatstein i løpet av året. Det forventes at Yaras energi
kostnader vil øke i første halvdel av 2012, sammenlignet med året
før, på bakgrunn av de aktuelle (8. mars) forwardmarkedene for
olje og naturgass.
Investeringsnivået som trengs for å opprettholde aktuell kapasitet
og produktivitet, anslås til NOK 2 milliarder per år. Yara planleg
ger dessuten å investere NOK 1 milliard per år i kontinuitet og
driftssikkerhet i de kommende 2–3 årene.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 22. mars 2012
Øivind Lund
Styreleder
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Leiv L. Nergaard
Styremedlem
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Bernt Reitan
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Kristine Haukalid
Styremedlem
Svein Flatebø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
13 / Styring Yara finansrapport 2011
STYRING 2011
Eierstyring og selskapsledelse
proaktiv og åpen eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene
interessene til aksjonærene, ledelsen, de ansatte og bedriftens øvrige
interessenter. Det er Yaras oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse
danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig
verdiskapning.
Yaras styre vedtok å følge Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse, som sist ble oppdatert 20. oktober 2011. Denne
anbefalingen inneholder strengere krav enn loven.
Yaras etterlevelse etter reglene i denne anbefalingen beskrives i
denne årsberetningen, og seksjonsnumrene viser til anbefalin
gens artikler.
1. Implementering og rapportering for eierstyring og selskapsledelse / Oppfyller anbefalingen
Etter godkjenningen av en ny prosedyre for
kompensasjonsutvalget på Yaras årlige generalforsamling 10. mai 2011 oppfyller konsernet
nå samtlige regler i den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse.
2. Virksomhet / Oppfyller anbefalingen
Yara er et konsern med hovedfokus på pro
duksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaser
te kjemikalier. Yaras forretningsvirksomhet er
beskrevet i selskapets vedtekter, som er publi
sert i sin helhet på konsernets nettsider. Yaras
målsettinger og strategier er presentert i sty
rets årsberetning og ledelsens gjennomgang
og analyse.
»
»
»
yara.com / Articles of assosiation
Styrets årsberetning / side 5
Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40
(engelsk utgave)
3. Egenkapital og utbytte / Oppfyller anbefalingen
Yaras sterke egenkapitalandel er nært forbundet
med selskapets globale strategi, målsettinger
og risikoposisjon. Yaras utbyttepolitikk har som
mål å gi forutsigbare utbetalinger på lang sikt.
Ny egenkapital vil kun bli utstedt når det vil
være påkrevet for eksempel i forbindelse med
betydelige investeringer eller oppkjøp. Styret
har ikke mottatt fullmakt til å øke konsernets
aksjekapital.
Yara forventer å utbetale 40–45 prosent av
nettoresultatet til aksjonærene, målt som sum
men av utbytte og tilbakekjøp av aksjer, i gjen
nomsnitt i løpet av en forretningssyklus. Så
lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på
det tilfredsstillende nivået som har vært gjel
dende siden børsintroduksjonen, er det ikke ønskelig med et utbyttenivå som begrenser selskapets vekst.
Yara finansrapport 2011 Styring / 14
AKSJONÆRER
VALGKOMITÉ
ÅRLIG GENERALFORSAMLING
EKSTERN REVISOR
STYRE
YARAS INTERNE RISIKOOG REVISJONSENHET
KOMPENSASJONSUTVALG
REVISJONSUTVALG
KONSERNSJEF
Rapportering
Valg/oppnevning
LEDELSE
Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30
prosent av gjennomsnittlig nettoresultat i løpet
av en forretningssyklus. Yara tror det vil være
til aksjonærenes beste at selskapet etterstre
ber en gradvis økning og forutsigbarhet i det
absolutte utbyttenivået over tid, uavhengig av
forretningssyklusen.
Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som
en integrert del av aksjonærpolitikken. Aksjetil
bakekjøp er mer fleksible enn utbytter og gir de
fleste aksjonærer større skattefordeler enn ved
aksjeutbytte. Hvert år etter børsintroduksjonen
har Yaras styre fått generalforsamlingens tilla
telse til å kjøpe tilbake opptil 5 % av alle aksjer
i konsernet det påfølgende året, for senere an
nullering. En forutsetning for dette årlige pro
grammet er at det blir inngått en avtale med
den norske stat der staten forplikter seg til å
selge en tilsvarende andel av sin beholdning,
slik at statens eierandel (36,21 prosent) forblir
uendret. Fullmaktene til styret for kjøp av egne
aksjer er tidsbegrenset til datoen for neste årli
ge generalforsamling.
» Styrets årsberetning / side 11
» Yara-aksjen / side 65 (engelsk utgave)
4. Lik behandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter / Oppfyller anbefalingen
Alle aksjonærer i Yara har like rettigheter, og
konsernet har én aksjeklasse. Handel med
selskapets egne aksjer, som tilbakekjøpspro
grammet, gjøres vanligvis på børsen eller til
gjeldende børskurs hvis dette utføres på annen
måte. Aksjer som kjøpes tilbake fra den norske
stat, blir også priset til markedsverdi.
I 2011 skjedde det ingen betydelige transaksjo
ner mellom nærstående parter, bortsett fra van
lige handelstransaksjoner med datterselskaper
og tilknyttede selskaper.
I tillegg til de obligatoriske bestemmelsene i
allmennaksjeloven (§§ 3–8 og 3–9) anvender
Yara IFRS-bestemmelsene for å definere nær
stående parter. Medlemmer av styret og le
delsen må informere om alle enheter som vil
bli vurdert som "nærstående parter" etter gjel
dende lover og forskrifter. Transaksjoner med
slike enheter er underlagt opplysningsplikt og
særskilte, uavhengige godkjenningskrav.
»
Note 32 til konsernregnskapet "Nærstående
parter" / side 74
5. Fritt omsettelige aksjer / Oppfyller anbefalingen
Konsernet setter ingen begrensninger på aksjeoverføring. Det er ingen restriksjoner på
kjøp eller salg av aksjer som foretas av personer i selskapets ledelse så lenge reglene om
innsidehandel følges. Enkelte godtgjørings-
ordninger for ledelsen, herunder den aksje
baserte insentivordningen, påbyr at en del av
godtgjørelsen ledelsen mottar, blir brukt på
kjøp av Yara-aksjer og begrenser salg av slike
aksjer i ulike perioder etter slike kjøp.
» Note 32 til konsernregnskapet "Nærstående
parter" / side 74
6. Generalforsamlinger / Oppfyller anbefalingen
I henhold til Yaras vedtekter og norsk lov om
aksjeselskaper er Yaras årlige generalforsam
ling det øverste organet i konsernets styrings
struktur. Yaras vedtekter fastsetter at den årli
ge generalforsamlingen skal avholdes hvert år
innen utgangen av juni.
Aksjonærenes årlige generalforsamling opp
nevner valgkomiteen og aksjonærenes repre
sentanter i styret og godkjenner årsregnska
pet, styrets årsberetning og eventuelt forslag
om utbetaling av utbytte. I henhold til norsk lov
skal aksjonærene velge ekstern revisor etter
forslag fra styret og godkjenne vedkommendes
godtgjørelse.
Styrelederen og konsernsjefen skal være til ste
de på den årlige generalforsamlingen, normalt
sammen med styret, valgkomiteen og konser
nets revisor. En uavhengig, kvalifisert person
skal lede møtet. Referatet fra den årlige gene
ralforsamlingen legges ut på Yaras nettsider.
Alle aksjonærer har rett til å legge frem saker til
generalforsamlingens dagsorden, møte frem,
ta ordet og stemme. I henhold til norsk lov om
aksjeselskaper kan aksjonærer som er regis
trert i Verdipapirsentralen, avgi stemme på ge
neralforsamlingen på hvert enkelt sakspunkt og
hver enkelt kandidat enten ved personlig frem
møte eller ved fullmakt. Aksjonærene eller deres autoriserte representanter må være til ste
de for å kunne stemme. Stemme kan kun avgis
for aksjer registrert i eierens navn.
Innkalling til generalforsamlingen og relevante
dokumenter, inkludert valgkomiteens forslag,
legges ut på Yaras nettsider minst tre uker før
generalforsamlingen og sendes til alle aksjo
nærer personlig eller til deres depotbank minst
tre uker før generalforsamlingen. Innkallingen
skal omfatte informasjon om aksjonærenes ret
tigheter, samt retningslinjer for registrering og
stemmeavgiving på møtet.
»
yara.com / Corporate governance /
General meetings
» Yara-aksjen / side 65 (engelsk utgave)
7. Valgkomité / Oppfyller anbefalingen
Ifølge vedtektene skal selskapet ha en valgko
mité som består av fire medlemmer som vel
ges av generalforsamlingen. Valgkomiteen
foreslår representanter for aksjonærene som
medlemmer av styret, gir relevant informasjon
om kandidatene og en vurdering av deres uav
hengighet, og foreslår godtgjørelse til styret
for generalforsamlingen. Medlemmene i ko
miteen velges for to år om gangen. Valgkomiteen i Yara International ASA består av føl
gende medlemmer, som alle er uavhengige av
styret og ledelsen:
• Eva Lystad, leder
• Bjørg Ven
• Olaug Svarva
• Thorunn Kathrine Bakke
befalingen for eierstyring og selskapsledelse
om at generalforsamlingen skal fastsette sli
ke instrukser.
Valgkomiteen avholdt 13 møter i 2011. Valg
komiteens medlemmer mottok i 2011 en godt
gjørelse på NOK 4 700 per møte avholdt før
den årlige generalforsamlingen, og deretter
NOK 4 900 per møte.
»
yara.com / Nomination Committee
procedure
Etter at Yaras årlige generalforsamling 10. mai
2011 godkjente de nye instruksene for valgko
miteen, oppfyller Yara reglene i den norske an
8. Bedriftsforsamling og styre: sammensetning og uavhengighet / Oppfyller anbefalingen
Etter avtale mellom Yara og de ansattes representanter har Yara valgt ikke å ha en bedriftsforsamling. Etter Yaras oppfatning bidrar dette
til en mer direkte kommunikasjon mellom aksjonærer og ledelse, gir klarere ansvarsforhold
og bidrar til raskere og bedre beslutningsprosesser i selskapet.
Yaras styre består av åtte medlemmer. Fem aksjonærvalgte styremedlemmer inkludert styrelederen velges for to år av generalforsamlin
gen. Vanligvis velges også de gjenværende tre
ansattevalgte styremedlemmene for to år. Tre
av de åtte styremedlemmene er kvinner.
Styrets aksjonærvalgte medlemmer er uavhen
gige av konsernets ledelse, hovedaksjonærer
og vesentlige forretningskontrakter. Dette gjel
der også de ansattevalgte styremedlemmene,
med forbehold for bestemmelsene i deres an
settelseskontrakter.
»
»
»
yara.com / Corporate governance
Styret / side 18 (engelsk utgave)
Note 32 til konsernregnskapet “Nærstående
parter” / side 74
9. Styrets arbeid / Oppfyller anbefalingen
Styrets arbeid følger en årlig plan, med en årlig egenevaluering av resultater og kompetan
se, som legges frem for valgkomiteen.
Styret har opprettet skriftlige instruksjoner for
sitt eget og valgkomiteens, kompensasjonsutvalgets og ledelsens arbeid.
Styret avholdt 12 møter i 2011. Elisabeth Har
stad, Hilde Merete Aasheim, Svein Flatebø og
Geir Sundbø var alle fraværende på ett av mø
tene. De andre styremedlemmene møtte opp
på samtlige styremøter under sin medlem
skapsperiode i 2011.
I styrelederens fravær velger styret et annet
styremedlem som ordstyrer. Hvis styreleder er,
eller har vært, personlig involvert i en sak av
materiell karakter for selskapet, vil styrets be
handling av denne saken bli ledet av et annet
styremedlem.
Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av ledelsen og de største aksjonæ
rene. Verken konsernsjefen eller andre med
lemmer av konsernledelsen er medlemmer av
styret.
Kompensasjonsutvalg
Yaras kompensasjonsutvalg vurderer resulta
toppnåelsen og legger frem forslag for styret
om konsernsjefens betingelser og kompensa
sjon. Utvalget gransker og foreslår retningslin
jer for godtgjørelse til ledelsen og materielle
ansettelsessaker. Utvalget består av tre med
lemmer som er valgt av styret, fra styrets egne
medlemmer. Kompensasjonsutvalget avholdt
6 møter i 2011.
Revisjonsutvalg
Yaras revisjonsutvalg bistår styret med eva
luering av konsernregnskapet, selskapets fi
nansielle rapportering samt internkontroll,
risikostyring og ekstern revisors arbeid. Revi
sjonsutvalget evaluerer planer og interne re
visjoner utført av Yaras interne risikoog re
visjonsenhet innen finansiell rapportering og
kontroll. Utvalget foretar en årlig egenvurde
ring i henhold til sitt mandat. Revisjonsutvalget
består av tre medlemmer av styret, som alle er
uavhengige av selskapet. Leder av revisjonsut
valget er ikke styrets leder. Revisjonsutvalget
avholdt 6 møter i 2011.
Yaras interne risikoog revisjonsenhet utfører
uavhengige revisjoner knyttet til intern kontroll
både på datterselskap- og konsernnivå, samt
revisjoner og granskinger av spesialistfunksjo
ner i forretningsoperasjoner, finansiell rappor
tering og risikostyring. Lederen for den interne
risikoog revisjonsenheten er funksjonelt un
derordnet styret og rapporterer administrativt
til finansdirektøren. Yaras interne risikoog re
visjonsenhet har ikke noe direkte driftsansvar
eller noen direkte myndighet over aktivitetene
den gransker. Enheten har ubegrenset adgang
til alle funksjoner, opplysninger, fysiske eien
deler og personell som er relevante for iverk
settelsen av mandatet. Den har også full og
ubegrenset adgang til Yaras ledelse, styre og
revisjonsutvalg.
Ad hoc-komité
Yaras styre opprettet i juni 2011 en ad hoc-ko
mité for å følge opp konsernets etterforskning
av investeringen i Libya og et prosjekt i India.
Utvalget skal følge opp saken og kommunise
re med ledelsen, den eksternt oppnevnte et
terforskeren og den eksterne advokaten. Ad
hoc-utvalget avlegger rapport om sitt arbeid
på hvert styremøte, og alle avgjørelser treffes
av styret i sin helhet. Ad hoc-utvalget avholdt
4 møter i 2011.
10. Risikostyring / Oppfyller anbefalingen
Risikostyringen i Yara er basert på prinsippet
om at risikovurdering er en integrert del i alle
forretningsaktiviteter. Risikostyring er en for
valtet prosess, men ansvaret for daglige risi
koaktiviteter ligger i forretningssegmentene
og ekspertorganisasjonene.
iberegnet Yaras konsernverdier, retningslinjer
for selskapets samfunnsansvar og Yaras etis
ke retningslinjer. Styringssystemet skal garan
tere at alle Yaras medarbeidere opptrer på en
konsekvent måte og på linje med kvalitets
standarder og forretningsbehov.
Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste
eksponeringsområder og interne kontrollord
ninger.
Alle Yaras medarbeidere oppmuntres til å
ta opp spørsmål eller saker med sine direk
te overordnede eller gjennom alternative ka
naler, inkludert varslersystem. Samsvar med
styringssystemet overvåkes gjennom måned
lige vurderinger av resultatnøkkeltall som omfatter både økonomiske aktiviteter og drifts
aktiviteter, herunder helse, miljø, sikkerhet og
kvalitet.
Ekstern revisor skal forelegge revisjonsutval
get en beskrivelse av hovedelementene i re
visjonen og sin oppfatning av de interne kon
trollene i tilknytning til finansiell rapportering.
Revisjonsutvalget foretar løpende vurderinger
av risiko og kontroll knyttet til finansiell rap
portering.
Yaras interne risikoog revisjonsenhet bistår
ledelsen og styret med en systematisk og dis
iplinert tilnærming for å vurdere og forbedre
effektiviteten i selskapets risikostyring, kon
troller og virksomhetsstyring.
Yara har også prosedyrer for håndtering av
ulykker og andre uventede hendelser, for ek
sempel naturkatastrofer.
Yara har innført rammeverket for intern kon
troll fra Committee of Sponsoring Organiza
tions of the Treadway Commission (COSO).
Dette rammeverket har fem komponenter:
kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktivite
ter, informasjon og kommunikasjon samt over
våking. Innholdet i de forskjellige elementene
er beskrevet nedenfor.
Kontrollmiljø
Yaras styringssystem er en av grunnpillare
ne i konsernets interne kontrollsystem. Sty
ringssystemet gir alle ansatte oversikt over
gjeldende regler og prosedyrer for konsernet,
Risikovurdering
Yara-konsernets regnskapsavdeling er ansvar
lig for å forberede regnskapet og sikre at det
legges frem i samsvar med gjeldende lover og
regler, og i henhold til vedtatte regnskapsre
gler.
Den sentrale økonomiavdelingen har ansvar
for planleggingen og koordineringen av forret
ningsplanprosessen, risikostyringsprosessen
og rapporteringen til styret og ledelsen.
Konsernets risikostyringsenhet har hovedan
svaret for det interne risikostyringssystemet.
Denne enheten skal bistå ledelsen med å iverk
sette og opprettholde et egnet rammeverk for
risikostyring for å støtte identifikasjon, analyse,
styring og rapportering av alle typer risiko. En
heten koordinerer videre Yaras risikostyringsak
tiviteter og konsoliderer risikorapporteringen.
Kontrollaktiviteter
Konsernets regnskapsavdeling forbereder in
strukser for månedlig og årlig rapportering for
alle rapporterende enheter. Yaras regnskaps
håndbok inneholder konsernets regnskapsre
gler og oppdateres kontinuerlig med alle endringer i IFRS og Yaras egne regnskapsregler.
I 2011 ble det opprettet en ny enhet med spesi
fikt ansvar for å evaluere og forbedre prosesse
ne knyttet til intern kontroll av finansiell rappor
tering (ICFR) i hele konsernet.
Revisjonsutvalget evaluerer kvartals- og års
regnskapene, med spesielt fokus på transak
sjonsformer som involverer verdivurderinger,
estimater eller forhold med store konsekvenser
for regnskapet. I tillegg til kvartalsvis og årlig
rapportering innhenter styret rapporter per seg
ment, forretningsenhet og produktområde før
hvert kvartal. Den interne og eksterne reviso
ren deltar på disse møtene.
Overvåking
Alle organer og funksjoner som er angitt ovenfor, overvåker og bedømmer behov for eventu
elle korrigerende tiltak knyttet til finansiell og
operasjonell risiko innen sitt ansvarsområde.
»
»
yara.com / Corporate governance
Risikostyring / side 28 (engelsk utgave)
11. Styrets godtgjørelse / Oppfyller anbefalingen
Styrets godtgjørelse er ikke knyttet til konser
nets resultater.
ste halvdel av 2011 og deretter NOK 6 000
per møte.
Styrelederen mottok en fast kompensasjon på
NOK 445 000 i 2011, og hvert av de andre
styremedlemmene mottok NOK 256 000.
Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørel
se til ledelsen, som gjøres kjent på den årli
ge generalforsamlingen. Retningslinjene som
skal legges frem på den årlige generalforsam
lingen 10. mai 2012, er angitt i note 32 til kon
sernregnskapet.
Lederen av revisjonsutvalget mottok en fast
kompensasjon på NOK 93 000 i 2011, og de
to andre utvalgsmedlemmene mottok NOK
77 000.
Kompensasjonsutvalgets medlemmer mottok
en godtgjørelse på NOK 5 800 per møte i før
Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen til
andre medlemmer av konsernledelsen. Re
sultatbetingede godtgjørelser er gjenstand for
absolutte grenser.
Den faktiske kompensasjonen til ledelsen i
2011 er oppgitt i note 32 til konsernregnska
pet.
»
Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsje
fen etter forslag fra kompensasjonsutvalget,
og fastsetter vilkårene i selskapets insentiv
programmer for ledere og nøkkelpersonell.
Note 32 til konsernregnskapet “Nærstå
ende parter” / side 74
12. Godtgjørelse til ledelsen / Oppfyller anbefalingen
Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsje
fen etter forslag fra kompensasjonsutvalget
og godtar vilkårene i selskapets insentivpro
grammer for ledere og nøkkelpersonell. Kon
sernsjefen fastsetter kompensasjonen til an
dre medlemmer av konsernledelsen.
I overensstemmelse med Lov om allmennak
sjeselskaper § 16–6a vil styret forberede en
egen erklæring vedrørende fastsettelse av
lønn og annen godtgjørelse til selskapets kon
sernledelse. Denne erklæringen skal legges
frem for generalforsamlingen.
Retningslinjene for det kommende regnskaps
år er i all hovedsak uforandret fra det foregå
ende år, og godtgjørelser til medlemmer av le
dergruppen har vært i overensstemmelse med
disse retningslinjene.
Yaras retningslinjer for godtgjørelse til kon
sernsjef og de øvrige medlemmer av Yaras le
dergruppe er å tilby muligheter for godtgjørel
se som:
• er konkurransedyktige når det gjelder å
rekruttere og beholde ledere
• belønner ledernes prestasjoner, definert
som hans/hennes bidrag til Yaras samlede
resultater
• bidrar til å skape varige verdier for aksjonæ
rene
Yaras godtgjørelse til medlemmer av konser
nets ledergruppe består av følgende elemen
ter: grunnlønn, en årlig insentivlønn, pen
sjonsordning, livs- og uføreforsikring samt
andre elementer som bil, telefonutgifter osv.
I tillegg får ledere som arbeider på utenlands
kontrakt, dekket forskjellige utgifter. Medlem
mer av konsernets ledergruppe som er ansatt
i Norge, kan ta del i det årlige tilbudet til alle
faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yara
aksjer til en verdi av NOK 7 500 med en skat
tefri rabatt på NOK 1 500.
Den årlige insentivlønnen representerer pre
stasjonsdrevne variable komponenter for
kompensasjon basert på finansielle og ikke
finansielle resultater, som lønnsomhet og
HMS-resultater (HMS = helse, miljø og sikker
het) på konsern- og/eller segmentnivå. Mak
simal utbetaling skal ikke overskride 50 % av
årlig grunnlønn, med mindre særlige omsten
digheter tilsier det.
For å øke tilpasningen mellom ledelsen og ak
sjeeiernes interesser og for å sikre kontinui
tet av nøkkelpersoner i selskapet har en ny og
langsiktig insentivplan blitt godkjent av styret.
Dette langsiktige insentivprogrammet gir ett
fast kontantbeløp til de berettigede toppleder
ne, som må investere nettobeløpet etter skatt
i Yara-aksjer innen én måned. De kjøpte aksje
ne låses for en treårsperiode etter kjøpet. Etter
denne perioden kan lederen beholde eller selge
aksjene etter eget ønske.
13. Informasjon og kommunikasjon / Oppfyller anbefalingen
Kommunikasjon med finansmarkedene byg
ger på prinsippene om åpenhet og likebehand
ling av aksjonærer. Yaras nettsider (www.yara.
com) inneholder en oppdatert finanskalender,
finansielle rapporter og annen informasjon
for investorer. Yaras styre mottar regelmessi
ge oppdateringer fra ledelsen om selskapets
anseelse i finansmarkedet. Yara er blitt tildelt
flere utmerkelser for sin kommunikasjon med
investorer og sin finansielle rapportering.
» yara.com / Investor relations
Alle nye pensjonsordninger i Yara skal være
innskuddsbaserte.
Alle ledere under 55 år (per 1. juli 2006) på
norske ansettelsesavtaler er med i den inn
skuddsbaserte pensjonsordningen. Pensjons
alderen er 65 år, og det er ingen spesielle be
stemmelser om sluttvederlag i avtalen.
Se note 32 til konsernregnskapet for informa
sjon om lønn og andre fordeler opptjent i 2011.
Se note 22 til konsernregnskapet for ytterli
gere informasjon om eksisterende pensjons
planer.
»
Note 32 til konsernregnskapet “Nærstå
ende parter” / side 74
14. Overtakelser / Oppfyller anbefalingen
Styret vil ikke prøve å hindre eller forpur
re overtakelsestilbud uten at det er spesielle
grunner til å gjøre det. Styret skal sørge for
at aksjonærene får tilstrekkelig informasjon
og tid til å gjøre seg opp en mening om tilbu
det. Hvis det foreligger et overtakelsestilbud,
skal styret avgi en erklæring om hvorvidt ak
sjonærene bør godta tilbudet eller ikke. Styret
skal innhente en evaluering fra en uavhengig
ekspert, og denne evalueringen skal offentlig
gjøres minst samtidig med styrets anbefaling.
Den norske verdipapirhandelloven regulerer
overtakelsesforsøk. Aksjonærene på general
forsamlingen vil i henhold til loven ta stilling
til et potensielt overtakelsestilbud.
15. Ekstern revisjon / Oppfyller anbefalingen
Den eksterne revisoren skal gi revisjonsut
valget en beskrivelse av hovedelementene
i revisjonen fra det forrige regnskapsåret,
inkludert i særdeleshet eventuelle avdekte
materielle svakheter i de interne kontrollene
i tilknytning til den finansielle rapporteringen.
Den eksterne revisoren skal også:
• bekrefte sin uavhengighet hvert år
• gjøre rede for eventuelle tjenester han/
hun har utført for konsernet i regnskapsår
et utenom de vedtektsbestemte revisjons
tjenestene
• legge frem eventuelle trusler mot hans/
hennes uavhengighet og dokumentere til
takene som er truffet for å motvirke slike
trusler
sorer kan utføre for Yara. Godtgjørelsen til
Yaras eksterne revisor fremgår av note 33 til
konsernregnskapet.
Den eksterne revisoren deltar på revisjons
utvalgets møter og på styremøtet der regn
skapet godkjennes. I tillegg skal den eksterne
revisoren møte styret minst én gang i året
uten at Yaras ledelse er til stede. Norsk lov
og regelverk definerer hvilke typer ikke-re
visjonsrelaterte tjenester som eksterne revi-
Oslo, 22. mars 2012
Øivind Lund
Styreleder
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Leiv L. Nergaard
Styremedlem
Styremedlem
Bernt Reitan
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Kristine Haukalid
Styremedlem
Svein Flatebø
Styremedlem
Konsernsjef
Finansiell rapport
Regnskap Yara International ASA
Konsernregnskap
Konsolidert resultatregnskap / Side
21
Konsolidert oppstilling over totalresultat / Side
Yara International ASA Resultatregnskap / Side 79
22
Yara International ASA Balanse / Side
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital / Side
Oppstilling av finansiell stilling / Side
24
27
26
Note 3: Opplysninger godtgjørelser, m.v. / Side
33
Note 2: Forretningsmessige initiativ / Side
Note 5: Driftskostnader / Side
42
Note 4: Varige driftsmidler / Side
89
Note 5: Immaterielle eiendeler / Side
34
Note 3: Virksomhetssammenslutninger / Side
Note 4: Segment informasjon/ Side
83
37
82
Note 2: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser / Side
Note 1: Hovedområder med usikkerhet i estimater,
vurderinger og forutsetninger / Side
80
Yara International ASA Kontantstrømoppstilling / Side
Note 1: Regnskapsprinsipper / Side
Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer / Side
Regnskapsprinsipper / Side
23
88
90
Note 6: Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet / Side
35
43
Note 7: Finansinntekter og -kostnader / Side 43
Note 8: Resultatskatt / Side 44
Note 9: Immaterielle eiendeler / Side 47
Note 10: Testing av goodwill for verdifall / Side 48
Note 11: Property, plant and equipment / Side 50
Note 7: Finansinntekter- og kostnader / Side
Note 8: Resultatskatt / Side
53
Note 14: Andre langsiktige eiendeler / Side 54
Note 15: Varebeholdninger / Side 54
Note 16: Kundefordringer / Side 55
91
93
93
Note 11: Spesifikasjoner av balanseposter / Side 94
Note 12: Garantiansvar / Side 94
Note 13: Risikostyring og sikringsbokføring / Side 95
Note 9: Eierinteresser i datterselskaper / Side
Note 6: Aksjebasert insentivprogram / Side
Note 12: Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet / Side
92
91
85
Note 10: Aksjer i tilknyttede selskaper / Side
Note 14: Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemming m.v. / Side 96
Note 15: Langsiktig gjeld / Side
51
Note 13: Egenkapitalinstrumenter / Side
55
Note 18: Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler / Side 55
Note 19: Aksje informasjon / Side 56
Note 20: Resultat per aksje / Side 57
Note 21: Ikke-kontrollerende eierinteresser / Side 57
Note 22: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser / Side 58
Note 23: Avsetninger og betingede forpliktelser / Side 62
Note 24: Langsiktige lån / Side 63
Note 25: Leverandørgjeld og annen gjeld / Side 64
Note 26: Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld / Side 64
Note 27: Risikostyring og sikringsbokføring / Side 65
Note 28: Finansielle instrumenter / Side 69
Note 29: Pantstillelser og garantiansvar / Side 72
Note 30: Kontraktsbetingelser og fremtidige investeringer / Side 73
Note 31: Forpliktelser operasjonelle leieavtaler / Side 74
Note 32: Nærstående parter / Side 74
Note 33: Honorar til eksterne revisorer / Side 77
Note 34: Hendelser etter balansedagen / Side 77
97
Note 16: Transaksjoner med nærstående parter / Side
99
Revisors beretning / Side 100
98
Ledelseserklæring / Side
Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert
i god regnskapsskikk / Side
102
Note 17: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler / Side
» Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall
og prosenter med summen.
Yara fianansiell rapport 2011 Konsernregnskap / 21
Konsolidert resultatregnskap
NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon
Driftsinntekter
Andre inntekter
Råvarebaserte derivater gevinst/(tap)
Råvarer, energikostnader og frakt
Beholdningsendring egen produksjon
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Avskrivninger og amortiseringer
Andre driftskostnader
Driftskostnader
Noter
2011
2010
4
2,11
1,27,28
4
77.726
2.698
(72)
80.352
64.006
1.429
(61)
65.374
30
(60.331)
2.502
(4.698)
(2.677)
(1.908)
(67.112)
(49.247)
104
(4.579)
(2.440)
(1.746)
(57.908)
4
13.240
7.467
4,12
7,27,28
4
1.889
309
15.438
1.515
3.822
12.804
7,27,28
7,22,27,28
(215)
(818)
14.404
(676)
(948)
11.179
8
(2.315)
12.090
(2.386)
8.793
21
12.066
24
12.090
8.729
64
8.793
20
19,20
41,99
287.321.413
30,24
288.680.758
5,6,22
4,9,11
5,31,32,33
4
Driftsresultat
Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Renteinntekter og andre finansinntekter
Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT)
Valutagevinst/(-tap)
Rentekostnader og andre finansielle poster
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
Henførbart til
Aksjonærer i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Årets resultat
Resultat per aksje 1)
Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer 2)
1) Yara har for tiden ikke aksjebasert avlønning som gir utvannende effekt på resultat per aksje.
2) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i tredje og fjerde kvartal 2010, samt andre og fjerde kvartal 2011 på grunn av tilbakekjøp.
22 / Konsernregnskap Yara fianansiell rapport 2011
Konsolidert oppstilling
over totalresultat
NOK millioner
Noter
Årets resultat
Omregningsdifferanser av utenlandske selskaper
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning
Tilgjengelig-for-salg investeringer - endring i virkelig verdi
Sikring av netto investeringer i utenlandske enheter
Andel andre inntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Reklassifiserte endringer relatert til:
-Kontantstrømsikringer
-Omregningsdifferanser av utenlandske selskaper avhendet i løpet av året
-Tilgjengelig-for-salg investeringer avhendet i løpet av året
Totalresultat etter skatt
2011
2010
12.090
8.793
27
22
13, 28
28
12
313
(504)
27
(177)
517 105 (30)
(13)
(66)
7, 28
12
13, 28
11
144
(2)
(189)
10 (119)
(1.244)
(839)
Totalresultat
11.901
7.955
Totalresultat henførbart til
Aksjonærer
Sum
11.880
22
11.901
7.895
59 7.955
Konsolidert oppstilling av endringer
i egenkapital
NOK millioner
Balanse 1. januar 2010
Aksjekapital 1)
Overkurs
fond
Valutaomregning
utenlandsvirksomheter
Sum
andre
reserver
Årets resultat
-
-
-
Andel totalresultat fra tilknyttet selskap
og felleskontrollert virksomhet
Sum totalresultat etter skatt
-
-
404
-
-
-
-
397
-
-
-
-
-
-
-
(1)
-
-
-
-
-
(1)
-
-
-
-
-
-
-
490
435
(26)
4
Årets resultat
-
-
-
-
Andel totalresultat fra tilknyttet selskap
Sum totalresultat etter skatt
-
-
458
25
-
-
-
-
Langsiktig insentivprogram
Oppkjøp av ikke-kontrollerende eierinteresser 4) Egne aksjer 5) Innløsning egne aksjer 5)
Innløste aksjer, Den Norske Stat 5)
Utbytte
Balanse 31. desember 2011
-
-
(4)
-
(1)
485
(203)
(115)
117
1) Pålydende verdi kr 1,70.
2) Relatert til kjøp av resterende 30% av aksjene i Yara Servicios Logisticos
3) Godkjent ved generalforsamling 11. mai 2010
4) Relatert til kjøp av resterende 1.46% av aksjene i Yara Brazil Fertilizantes S.A.
5) Godkjent ved generalforsamling 10. Mai 2011
(1.274)
(1.274)
(155)
Sikringer
av netto
investeringer
435
(7)
1.278
Kontantstrømsikringer
491
Oppkjøp av ikke-kontrollerende
eierinteresser 2)
Egne aksjer 3)
Kapitalforhøyelse i datterselskap, Ikke-kontrollerende eierinteresser
Utbytte
(423)
Tilgjengelig
for-salg
finansielle
eiendeler
10
(75)
(66)
(221)
Opptjent
egenkapital
Henførbart til
morselskapet
Ikkekontrollerende
eierinteresser
Total egenkapital
103
803
26.976
28.705
158
28.863
-
-
8.729
8.729
64
8.793
(13)
(13)
90
(873)
105
(768)
(5)
(773)
(82)
16
(66)
-
(66)
(955)
121
(833)
(5)
(839)
(1)
(1)
(114)
(115)
-
- (1.300)
(152) 34.411
-
-
-
12.066
-
-
(1)
-
(115)
4
4
(1.300)
35.185
(71)
149
(1.371)
35.334
12.066
24
12.090
11
-
493
(504)
(11)
(2)
(13)
-
(57)
-
(59)
(118)
(177)
-
(177)
456
25
(46)
-
434
(622)
(188)
(2)
(189)
-
-
-
-
(12)
(12)
-
(12)
7
(2)
-
-
430
29
(267)
-
-
(81)
(81)
90
282
(643)
203
(1.584)
43.737
(647)
(116)
(1.584)
44.623
-
-
-
(22)
157
(74)
(647)
(116)
(1.606)
44.779
Oppstilling av finansiell stilling
31. DESEMBER
NOK millioner
Noter
2011
2010
1,8
1,3,9,10
1,3,11,29
4,12,34
1,13,14,22,28
4
1.474
5.164
24.118
11.092
1.875
43.723
1.650
4.937
23.470
10.223
2.269
42.549
1,15
1,16,28
17,28
18,28
18,28
4
12.683
8.680
2.935
1
5.868
11
30.177
9.644
6.644
2.866
802
2.946
12
22.915
4
73.900
65.464
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Andre langsiktige eiendeler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdninger
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Andre likvide midler
Kontanter og bankinnskudd
Anleggsmidler klassifisert som tilgjengelig-for-salg
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Oppstilling av finansiell stilling
31. DESEMBER
NOK millioner, unntatt antall aksjer
Noter
2011
2010
19
485
117
603
490
435
926
EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER
Egenkapital
Aksjekapital redusert med egne aksjer
Overskuddsfond
Sum innskutt egenkapital
Andre reserver
Opptjent egenkapital
Sum opptjent egenkapital henførbart til morselskapet
282
43.737
44.623
(152)
34.411
35.185
21
157
44.779
149
35.334
1,22,32
1,8
6,28
1,23
24,28
2.673
3.489
234
252
10.280
16.927
2.254
3.660
283
430
11.139
17.766
4,25,28
8.523
1.324
318
901
707
420
12.193
8.111
1.019
321
763
1.968
180
12.363
73.900
65.464
285.456.159
288.381.903
19
Sum egenkapital
Langsiktige forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatteforpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktige avsetninger
Langsiktig rentebærende gjeld
Sum langsiktige forpliktelser
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annen gjeld
Skattegjeld
Kortsiktige avsetninger
Andre kortsiktige forpliktelser
Banklån og andre kortsiktige rentebærende forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig lån
Sum kortsiktige forpliktelser
1,4,23
4,28
26,28
24,28
Sum forpliktelser og egenkapital
Antall utestående aksjer
19
Oslo, 22. mars 2012
Øivind Lund
Styreleder
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Leiv L. Nergaard
Styremedlem
Styremedlem
Bernt Reitan
Styremedlem
Kristine Haukalid
Styremedlem
Svein Flatebø
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Konsernsjef
Konsolidert oppstilling
over kontantstrømmer
NOK millioner
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto
kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Verdifall og nedskrivninger
Betalte skatter
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
Gevinst/(tap) ved salg av anleggsmidler
Annet
Noter
2011
2010
4
13.240
7.467
2.677
139
(1.827)
1.480
(491)
(2.531)
(279)
2.440
(193)
(727)
827
(615)
(567)
(304)
(1.738)
(3.170)
239
(82)
(292)
7.363
(631)
(1.621)
879
547
(407)
7.093
(2.899)
(217)
(85)
801
34
2.797
431
(3.090)
(560)
(147)
(800)
84
44
4.993
524
8.769
(11.141)
(647)
(116)
(1.584)
(113)
(4.833)
15.835
(20.178)
(115)
(1.300)
(67)
(5.825)
4,9,11
12
2
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
Varebeholdninger
Leverandørgjeld
Annen rentefri gjeld
Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskap
Andre langsiktige investeringer
Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer
Salg av bygninger, maskiner, inventar, og lignende
Netto kontanstrøm fra avhending av datterselskap
Salg av andre langsiktige investeringer
Netto kontantsrøm benyttet til investeringsaktiviteter
Finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Kjøp av egne aksjer
Innløste aksjer, Den Norske Stat
Betalt utbytte
Kontantstrøm til/(fra) ikke-kontrollerende eierinteresser
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
4,11
3
2,3,4
18
11
2
2
19
19
19
2,21
Valutakurseffekter på kontantstrøm
Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
Bankinnskudd ikke tilgjengelig for bruk av andre selskaper i konsernet
(40)
180
18
2.922
2.946
5.868
1.972
974
2.946
18
311
196
Regnskapsprinsipper
GENERELT
Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara
International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Sel
skapets hovedkontor er i Bygdøy Allé 2, Oslo, Norge.
Akkumulerte omregningsdifferanser fra 1. januar 2004, fra datterselskap,
tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes i resultat
regnskapet som en del av gevinst/tap på det tidspunkt de utenlandske enhe
tene selges.
Konsernregnskapet består av konsernet og konsernets interesser i tilknyt
tede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Hovedaktivitetene til kon
sernet er beskrevet i note 4 og 12.
I selskapenes regnskaper blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets
funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsda
toen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens
kurs. Ikke-likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed
valuta omregnes ikke på nytt.
BEKREFTELSE FINANSIELT RAMMEVERK
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial
Reporting Standards (IFRS) og tolkninger utgitt av International Accoun
ting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU.
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE
Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert til å
inkludere måling til virkelig verdi for investeringseiendommer, finansielle
eiendeler tilgjengelig-for-salg og derivater.
KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og datterselskap der
Yara International ASA direkte eller indirekte har majoriteten av stemme
berettigede aksjer. Bestemmende innflytelse oppnås normalt i de tilfeller
hvor Yara eier mer enn 50 prosent av stemmerettene. I noen situasjoner kan
faktisk kontroll oppnås gjennom andre virkemidler enn stemmeretter, f.eks.
gjennom kontraktsfestede avtaler.
Inntekter og kostnader fra datterselskaper som er ervervet eller avhendet i
løpet av året medtas eller unntas fra konsolidert oppstilling over totalresul
tat på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Totalresultat fra
datterselskapene henføres til aksjonærer og ikke-kontrollerende eierinte
resser selv om dette medfører en negativ ikke-kontrollerende eierinteresse.
Alle konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader
elimineres i konsolideringen. Transaksjoner med tilknyttede selskap og fel
leskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel i selskapet.
Endringer i konsernets eierinteresser i datterselskaper som medfører at
konsernet ikke mister kontroll over datterselskapet, regnskapsføres som en
egenkapitaltransaksjon. Differansen mellom bokført verdi av den ikke
kontrollerende eierinteressen og virkelig verdi av vederlaget innregnes
direkte i opptjent egenkapital.
VALUTA
Omregning til norske kroner (NOK) for utenlandske selskaper
Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utarbeidet
i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er valutaen i landet hvor det er
lokalisert. Yara International ASA benytter NOK som funksjonell valuta
som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved utarbeidelse
av kon-sernregnskapet, har regnskapene til utenlandske enheter blitt
omregnet til NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved årsslutt,
mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs. Valu
tagevinster og tap som oppstår som følge av omregning, inkludert effekten
av valutakursendringer på transaksjoner utpekt som sikring av nettoinves
teringer i utenlandsk enhet, er ført som en separat del av egenkapitalen.
Eiendeler og forpliktelser i valuta
Kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og forpliktel
ser i annen valuta enn enhetens funksjonelle valuta, er innregnet i resulta
tet, unntatt for gevinster og tap på transaksjoner utpekt og effektive som
sikringsbokføring.
Valutasikring
For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte
finansielle derivater. Konsernets regnskapsprinsipper for slike kontrakter
fremgår under finansielle instrumenter.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
Oppkjøp av datterselskaper og virksomheter regnskapsføres etter oppkjøps
metoden. Vederlaget overført i en virksomhetssammenslutning måles til
virkelig verdi (på dato for overtakelsen) av avgitte eiendeler, pådratte for
pliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet i bytte for kon
troll av overtatte selskap. Kostnader som er direkte henførbare til virksom
hetssammenslutningen føres i resultatregnskapet etter hvert som de pådras.
På oppkjøpstidspunktet regnskapsføres identifiserte eiendeler og pådratte
forpliktelser til virkelig verdi, bortsett fra utsatt skatt fordeler og forpliktel
ser, aksjebaserte avlønningsprogrammer samt holdt for salg eiendeler. Der
som summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og even
tuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig
verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balansefø
res differansen som goodwill.
Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp
verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatfø
ring av verdiendringen.
Ved hver sammenslutning foretar oppkjøper en verdimåling av den ikke
kontrollerende eierandelen i det oppkjøpte selskapet enten til virkelig verdi
eller til andel av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet.
Når vederlaget som overføres fra konsernet i en virksomhetssammenslut
ning inkluderer betingende eiendeler eller gjeld skal det betingede vederla
get vurderes til virkelig verdi på oppkjøpsdatoen og inkluderes som en del
av vederlaget i virksomhetssammenslutningen. Endring i virkelig verdi av
det betingede vederlaget som kan anses som periodejusteringer blir justert
med tilbakevirkende kraft, med tilsvarende justering av goodwill. Periode
justeringer er justeringer som oppstår som følge av mer informasjon som
mottas i «måleperioden» (en måleperiode kan ikke være lengre enn ett år
fra oppkjøpsdato) om forhold som eksisterte på oppkjøpsdatoen.
Dersom regnskapsføringen for en virksomhetssammenslutning ikke er full
stendig ved slutten av rapporteringsperioden der sammenslutningen fore
tas så rapporterer konsernet foreløpige verdier for eiendeler og gjeld der
virkelig verdi er ufullstendig. Disse midlertidige verdiene justeres løpende i
måleperioden (se over), eller nye eiendeler og gjeld regnskapsføres, for å
reflektere ny informasjon som er innhentet om forhold som eksisterte på
oppkjøpsdatoen, som dersom disse var kjent, ville ha påvirket verdivurde
ringen på oppkjøpsdatoen.
GOODWILL
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og
eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger vir
kelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet,
balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets
nettoeiendeler, resultatføres differansen.
Etter førstegangs innregning skal goodwill måles til kost redusert med
akkumulerte nedskrivinger. Ved testing for verdifall allokeres goodwill til
hver av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å dra fordel
av sammenslutningen.
Kontantgenererende enheter som goodwill har blitt allokert til testes for ver
difall årlig eller oftere ved indikasjoner på at en enhet kan være utsatt for
verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten er
mindre enn balanseført beløp for enheten, allokeres først verdifallet til good
will allokert til enheten og deretter forholdsmessig i forhold til balanseført
beløp for hver eiendel til andre eiendeler i enheten. Innregnet verdifall for
goodwill reverseres ikke i en senere periode. Ved salg av et datterselskap
inkluderes goodwillbeløpet ved fastsettelse av gevinst eller tap ved salget.
Konsernets regnskapsprinsipp for goodwill som oppstår ved oppkjøp av
tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet er beskrevet under
tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
Inntekter måles som virkelig verdi av mottatt vederlag, eller som skal mot
tas, og representerer beløpene som skal mottas for produktene solgt som en
del av den ordinære virksomheten, netto etter rabatter og salgsrelaterte
avgifter.
Salg av varer
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjo
nale råvaremarkeder, blir innregnet på det tidspunkt når alle følgende kri
terier er oppfylt:
• konsernet har overført til kjøper de vesentlige risikoer og rettigheter knyt
tet til produktet
• konsernet ikke har involvering på en måte som normalt assosieres med
eierskap eller effektiv kontroll på solgte produkter
• inntektsbeløpet kan måles pålitelig
• det er sannsynlig at de økonomiske fordeler knyttet til transaksjonen vil
tilfalle konsernet
• kostnader som påløper ved transaksjonen kan måles pålitelig
Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter, samt variable rabatter som øker
med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved hver inn
tektsføring og justeres ved slutten av hver rabattperiode som normalt er ved
slutten av gjødselssesongen.
I de tilfellene der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun
kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd regnskapsføres i konsernregnskapet på det tidspunkt
det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil opp
fylle eventuelle vilkår knyttet til det. Offentlige tilskudd som kompenserer
virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnadene pålø
per. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen for en
eiendel innregnes planmessig over levetiden til eiendelen.
Mottatt utbytte
Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til å
motta utbyttet.
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes
metode.
SKATT
Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt.
Periodeskatt
Periodeskatt er betalbar skatt basert på skattemessig resultat for året.
Utsatt skatt
Utsatt skatt innregnes på differanser mellom balanseført beløp for eiendeler
og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnlaget benyttet for
å beregne skattbar inntekt og regnskapsføres basert på balanseorientert for
pliktelsesmetoden. Utsatt skatteforpliktelse innregnes generelt for alle
skattbare midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel innregnes generelt
for alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller i den grad det er sann
synlig at skattbare inntekter vil være tilgjengelige som de fradragsberetti
gede midlertidige forskjeller kan utnyttes mot. Utsatt skatt beregnes ikke på
midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessige fradrags
berettiget. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs innregning av en
gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslut
ning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller
skattepliktig resultat, blir den ikke balanseført.
Utsatt skatteforpliktelse innregnes for midlertidige forskjeller som følge av
investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere
reversering av midlertidige forskjeller og det er sannsynlig at den midlerti
dige forskjell ikke vil reversere i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel som
oppstår fra fradragsberettigede midlertidige forskjeller for slike investerin
ger innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig
skattbar inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen og de
er forventet å reversere i overskuelig fremtid.
Periodeskatt og utsatt skatt for perioden
Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultat
regnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført i oppstilling
over totalresultat, hvor skatten da innregnes direkte i oppstilling over total
resultat eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring av en
virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger, tas det
hensyn til skatteeffekten ved beregning av goodwill eller for å bestemme
Yaras andel av netto virkelig verdi i det oppkjøpte selskaps identifiserbare
eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser utover anskaffelseskost.
IMMATERIELLE EIENDELER
Immaterielle eiendeler med en angitt levetid som anskaffes separat balanse
føres til historisk kost justert for av- og nedskrivinger. Avskrivninger skal
foretas lineært over den forventede levetiden. Estimert levetid og avskriv
ningsmetode gjennomgås i slutten av hver regnskapsperiode, og estimat
endringer tas hensyn til i senere perioder. Immaterielle eiendeler med ikke
tidsbegrenset levetid som erverves separat skal balanseføres til kost justert
for eventuelle nedskrivinger.
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat balanseføres til virkelig verdi
på anskaffelsestidspunktet. Ved virksomhetssammenslutninger blir imma
terielle eiendeler som er et resultat av kontraktmessige eller legale rettighe
ter, eller rettigheter som kan separeres fra den oppkjøpte enhet innregnet til
virkelig verdi.
Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader pådratt ved
utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, for eksempel pro
gramvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter
pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt blir balanseført.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for
planmessige avskrivninger og verdifall. Ved en legal eller underforstått plikt
til å fjerne driftsmiddel, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien
av fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt den oppstår.
Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på driftsmid
ler balanseføres og avskrives planmessig frem til neste vedlikehold, dersom
kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Utgifter forbundet med normalt
vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført i resultatregnskapet.
Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes leve
tid vesentlig, balanseføres og avskrives planmessig.
Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. I de
tilfeller hvor driftsmidler eller betydelige deler av et driftsmiddel har for
skjellig levetid balanseføres og avskrives de separat. Forventet utnyttbar
levetid og restverdien, med mindre den er uvesentlig, revurderes årlig. En
eiendels balanseførte beløp nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er høyere
enn balanseført beløp. Gevinst eller tap som følge av salg eller utrangering
av varige driftsmidler fremkommer som forskjellen mellom salgssum og
regnskapsført beløp og innregnes i resultatregnskapet.
Lånekostnader som er direkte henførbare til tilganger eller anlegg under
oppføring blir balanseført som en del av kostprisen.
TILKNYTTEDE SELSKAP OG
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig
innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt når
konsernet kontrollerer mellom 20 prosent og 50 prosent av stemmeberetti
get kapital. Yara har ved utgangen av året ingen investeringer med en eier
andel på under 20 % klassifisert som et tilknyttet selskap.
Felleskontrollert virksomhet er foretak hvor konsernet og en eller flere par
ter utøver en økonomisk aktivitet som er gjenstand for felleskontroll, hvor
strategiske, finansielle og operasjonelle retningslinjer vedrørende aktivite
tene til den felleskontrollerte virksomheten krever enstemmighet blant par
tene. En felleskontrollert virksomhet involverer etablering av et selskap,
partnerskap eller annen selskapsform hvor partene har en eierandel.
Andel av resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter innregnes i konsernregnskapet etter egen
kapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringene medtatt i kon
solidert oppstilling av finansiell stilling til kost justert for senere endringer i
konsernets andel av nettoeiendeler i det tilknyttede selskapet og felleskon
trollerte virksomheten, redusert med eventuelt verdifall på investeringen.
Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater
etter skatt fra de tilknyttede selskapene og felleskontrollerte virksomhetene.
Den konsoliderte oppstillingen over totalresultat inkluderer konsernets andel
av inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i investerin
gen. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets andel av netto
virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktel
ser i investeringen på oppkjøpstidspunktet innregnes som goodwill. Goodwill
er inkludert i balanseført beløp for investeringen og er vurdert for verdifall
som en del av investeringen. Yara vurderer balanseført beløp for investeringer
i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter for verdifall når indi
katorer for verdifall identifiseres. Indikatorer for verdifall kan være negative
driftsresultater eller negative markedsforhold. Siden få av Yaras tilknyttede
selskap og felleskontrollerte virksomheter er notert på børs eller omsettes
regelmessig, kan vurdering for verdifall bare sjelden baseres på observerbare
markedspriser. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettel
sesmodeller. Hvis det er sannsynlig at virkelig verdi for investeringen er lavere
enn balanseført beløp, blir overskytende innregnet som verdifall. Ved utarbei
delse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomheter er det forskjeller i regnskapsprinsippene sammenlignet med
Yaras valgte regnskapsprinsipper. Det gjøres derfor nødvendige justeringer
for å presentere konsernregnskapet på samme grunnlag.
VAREBEHOLDNINGER
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn
først ut”-prinsippet (FIFO), og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert
salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Kostpris er direkte
materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader, samt andel av indirekte
tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpt
varebeholdning.
VERDIFALL PÅ ANDRE ANLEGGSMIDLER
ENN GOODWILL
Konsernet vurderer balanseført beløp for eiendeler og identifiserbare
immaterielle eiendeler årlig eller oftere hvis hendelser og endringer i forut
setninger indikerer at balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Indikatorer
som vurderes som vesentlige av konsernet og som kan utløse testing for
verdifall inkluderer:
• Signifikant resultatsvikt i forhold til historisk eller forventede fremtidige
resultater, eller
• Signifikante endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet
strategi for virksomheten, eller
• Signifikante negative trender for bransjen eller økonomien.
Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det
høyeste av virkelig verdi redusert med salgskostnader eller driftsverdi. Når
det er klarlagt at balanseført beløp for eiendeler og immaterielle eiendeler
ikke er gjenvinnbart basert på at en eller flere av de ovenstående indikatorer
for verdifall foreligger blir verdifall beregnet basert på neddiskonterte frem
tidige kontantstrømmer ved bruk av diskonteringsrente før skatt. Verdifall
er innregnet i den grad balanseført beløp for en eiendel eller kontantgenere
rende enhet overstiger gjenvinnbart beløp.
Tidligere foretatte verdifall, bortsett fra for goodwill, blir reversert dersom
forutsetningene for verdifall ikke lenger er tilstede. Verdifall reverseres kun
i den utstrekning at balanseført beløp ikke overstiger det som ville vært
balanseført beløp etter avskrivinger på tidspunkt for reversering om verdi
fall ikke hadde blitt innregnet.
EGNE AKSJER
I de tilfeller egne aksjer kjøpes tilbake, blir vederlaget inkludert direkte hen
førbare kostnader regnskapsført som en endring i egenkapital. Tilbake
kjøpte aksjer er klassifisert som egne aksjer og presentert som en reduksjon
i egenkapital. Gevinst/tap ved salg av egne aksjer innregnes som en endring
i egenkapital.
BETALT UTBYTTE
Utbytte innregnes som en forpliktelse på det tidspunkt generalforsamlingen
vedtar utbytteutdelingen.
YTELSER TIL ANSATTE
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Konsernets netto forpliktelse med hensyn på ytelsesbaserte pensjonsord
ninger er beregnet separat for hver plan. Forpliktelsen er et estimat for frem
tidige ytelser som ansatte har opptjent som følge av deres tjeneste i innvæ
rende og tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres til nåverdi og reduseres
med virkelig verdi av pensjonsmidler og ikke opptjent pensjonskostnad fra
tidligere perioder. Diskonteringsrenten er avkastning på AA-ratede sel
skapsobligasjoner eller hvor slike ikke er tilgjengelige statsobligasjonsren
ten. I de tilfeller obligasjoner ikke har samme løpetid som forpliktelsen jus
teres diskonteringsrenten. Beregningene utføres av kvalifiserte aktuarer.
Når ytelsene i en ordning forbedres, innregnes den andelen av økningen i ytel
sene som ansatte har opparbeidet rettighet til, som kostnad i resultatregnskapet
lineært over gjennomsnittlig tidsperiode frem til de ansatte har oppnådd en
ubetinget rett til de økte ytelsene. Kostnaden innregnes umiddelbart i resultat
regnskapet dersom de ansatte allerede ved tildeling har fått en ubetinget rett til
økte ytelser. Gevinster og tap som følge av avkortning eller avslutning av pen
sjonsordninger innregnes umiddelbart i resultatregnskapet. Aktuarmessige
gevinster og tap innregnes i oppstilling over totalresultat.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Konsernets forpliktelser til å yte innskudd til innskuddsbaserte pensjons
ordninger innregnes som kostnader i resultatregnskapet når de ansatte har
ytet tjenester som gir dem rett til innskuddet. Forskuddsbetalte innskudd er
balanseført som eiendel i den grad de kan tilbakebetales eller reduserer
fremtidige betalinger.
Andre langsiktige ytelser som følge av tjeneste
Konsernets forpliktelser vedrørende andre langsiktige ytelser som følge av
tjeneste, utover pensjonsordninger, beregnes basert på den ansattes opptje
ning for inneværende og tidligere perioder. Forpliktelsen neddiskonteres
basert på samme prinsipper som for ytelsesplaner.
Aksjebasert betaling
I henhold til det langsiktige incentivsystemet til konsernledelsen og andre
ledende ansatte skal Yara handle aksjer på vegne av sine ansatte. Kjøpesum
innregnes som en reduksjon av egenkapital og kostnaden innregnes etter
hvert som opptjening skjer, se note 6. Dersom lederen ikke tilfredsstiller
opptjeningskravene må netto beløpet returneres til Yara og vil bli innregnet
direkte mot egenkapitalen.
Konsernet kan også gi andre ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara til
redusert pris. Kostnader knyttet til selve kjøpet føres når den ansatte velger
å benytte seg av en slik mulighet.
REGNSKAPSMESSIGE AVSETNINGER
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en eksisterende forpliktelse
(legal eller underforstått) som følge av en tidligere hendelse og det er sann
synlig at dette vil medføre utbetaling eller overføring av andre eiendeler for
å gjøre opp forpliktelsen og et pålitelig estimat kan gjøres for forpliktelsen.
Beløpet som innregnes som regnskapsmessig avsetning er beste estimat for
vederlaget som vil kreves for å gjøre opp forpliktelsen på balansedagen, og det
tas hensyn til risiko og usikkerhet knyttet til forpliktelsen. Når en regnskaps
messig avsetning måles ved å benytte kontantstrømmer nødvendig for å gjøre
opp forpliktelsen er balanseført beløp nåverdien av disse kontantstrømmene.
Restrukturering
En avsetning for restrukturering innregnes når konsernet har utarbeidet en
detaljert og formell restruktureringsplan og har skapt forventninger hos de
den angår om at den vil bli gjennomført ved å implementere planen eller
offentliggjøre hovedtrekkene i den. Avsetningen til restrukturering inne
holder kun direkte kostnader som følger av restruktureringen og er de belø
pene som er både nødvendige for restruktureringen og ikke er en del av den
ordinære virksomheten til enheten.
Tapskontrakter
Eksisterende forpliktelser som oppstår under tapskontrakter innregnes og
måles som en avsetning. En tapskontrakt vurderes å eksistere når konsernet
har en kontrakt hvor de uunngåelige kostnader ved å oppfylle kontraktsfor
pliktelsen overstiger de forventede økonomiske fordeler av kontrakten.
Rehabilitering av anleggsstedet
En avsetning for en forpliktelse til rehabilitering av et anleggssted innregnes
når det foreligger enten som følge av en underforstått plikt eller en rettslig
forpliktelse.
Garantier
En avsetning for garantier innregnes når de underliggende produkter eller
tjenester selges. Avsetningen baseres på historisk informasjon om faktisk
inntrådte garantier og sannsynlighet for at de treffer.
Miljøinvesteringer
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet, sikkerhet eller
effektivitet blir balanseført. Kostnader som kan relateres til et eksisterende
forhold som har oppstått grunnet tidligere utførte aktiviteter kostnadsføres.
Når miljøpålegg, opprydding eller restaurering er sannsynlig og forpliktel
sen kan estimeres, blir forpliktelsen regnskapsført.
Utslippsrettigheter
Som følge av EUs regelverk vedrørende klimagasser mottar Yara årlige
utslippsrettigheter. Disse rettighetene kan benyttes til å gjøre opp konser
nets forpliktelse som oppstår som følge av faktiske utslipp av klimagasser.
Tildelte utslippsrettigheter i perioden innregnes første gang til nominell
verdi (null verdi). Kjøpte rettigheter innregnes førstegang til kost (kjøps
pris) som en immateriell eiendel. En avsetning gjøres når faktiske utslipp av
klimagasser overstiger allokerte utslippsrettigheter.
I den grad Yaras utslipp er mindre enn de utslippsrettigheter selskapet er
tildelt, kan disse selges i markedet. Gevinster som følge av dette innregnes i
resultatregnskapet når transaksjonen skjer.
FINANSIELLE INSTRUMENTER
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser innregnes i konsernets opp
stilling av finansiell stilling når konsernet blir part i de kontraktsmessige
vilkårene til instrumentet.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, bankinnskudd og
andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra
anskaffelse.
Andre likvide midler omfatter bankinnskudd og alle andre likvide investe
ringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse.
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres ved første
gangsregistrering til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsik
tige fordringer med løpetid kortere enn tre måneder neddiskonteres normalt ikke.
Finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg
Finansielle eiendeler som er tilgjengelige for salg innregnes ved første
gangsregistrering til virkelig verdi. Disse vurderes senere til virkelig verdi
og endringer i virkelig verdi innregnes i totalresultatet og presenteres i opp
stilling over totalresultat, frem til eiendelen selges eller er vurdert å være
gjenstand for verdifall, hvorpå akkumulerte gevinster eller tap innregnet i
egenkapitalen medtas i resultatregnskapet for perioden.
Verdifall for finansielle eiendeler
Andre finansielle eiendeler enn de hvor endringer i virkelig verdi resultat
føres, vurderes med hensyn på indikatorer på verdifall på hver balansedag.
Finansielle eiendeler er gjenstand for verdifall når det er objektive bevis for
at estimert fremtidig kontantstrøm fra investeringen har blitt påvirket som
et resultat av en eller flere hendelser som har inntrådt etter førstegangsregis
trering av den finansielle eiendelen. For finansielle eiendeler balanseført til
amortisert kost er verdifallet forskjellen mellom eiendelens balanseførte
beløp og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskon
tert med opprinnelig effektiv rente.
Balanseført beløp for finansielle eiendeler er redusert med tap som følge av
verdifallet med unntak av kundefordringer hvor balanseført beløp er redu
sert ved bruk av egen konto for nedskrivingen. Når en kundefordring ikke
kan innkreves avskrives den mot kontoen for nedskrivingen. Senere inngang på tidligere nedskrevne beløp føres mot kontoen for nedskrivingen.
Endringer i balanseført beløp på kontoen for nedskriving innregnes i resul
tatregnskapet. Med unntak av egenkapitalinstrumenter som tilgjengelige
for salg, skal reduksjoner i verdifall som objektivt kan relateres til en hen
delse etter verdifallet ble innregnet reverseres i resultatregnskapet i den
utstrekning balanseført beløp ikke overstiger amortisert kost som ville vært
hadde verdifallet ikke blitt innregnet.
I tillegg til det ovenstående kan verdifall for egenkapitalinvesteringer tilgjen
gelig-for-salg, oppstå dersom fallet i virkelig verdi er signifikant eller over en
lengre periode. For egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg skal øknin
ger i virkelig verdi etter verdifall innregnes i oppstilling over totalresultat.
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles ved førstegangs
balanseføring til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsiktige
forpliktelser som forfaller innen tre måneder neddiskonteres normalt ikke.
Sikring av nettoinvestering
Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter som benyttes til sikring
av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes direkte mot egenkapi
talen. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet.
Rentebærende lån
Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi
redusert med transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring er til
amortisert kost, hvor eventuell forskjell mellom kost og innløsningsbeløp
innregnes over løpetiden som en del av den effektive renten.
Sikringsføring opphører når sikringsinstrumentet utløper, utøves, selges
eller sikringsrelasjonen ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring.
Derivater
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponering mot valuta
risiko, renterisiko og råvarerisiko som oppstår i operasjonelle, finansielle og
investeringsaktiviteter. Derivater innregnes ved førstegangs-balanseføring
til virkelig verdi den dagen kontrakten inngås og måles deretter til virkelig
verdi på hver balansedag. Konsernet inngår regelmessig salgs- og kjøpskon
trakter for gass, ammoniakk eller andre råvarer. Flertallet av disse transak
sjonene gjøres i form av kontrakter som inngås og holdes med det formål å
ta fysisk levering av posisjonen i samsvar med konsernets forventede salgs-,
innkjøps- og forbruksbehov og er derfor ikke innenfor IAS 39 (unntatt eget
bruk). Enkelte av kjøps- og salgskontraktene er innenfor IAS 39 som følge
av at de kan gjøres opp netto eller ikke tilfredsstiller vilkårene for unntaket
for eget bruk. Slike kontrakter er regnskapmessig behandlet som derivater
etter IAS 39 og innregnes i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi.
Gevinster og tap som oppstår ved endringer i virkelig verdi på derivatene og
som ikke kvalifiserer for sikringsføring innregnes i resultatregnskapet.
Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når disse
er tilgjengelige. Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, estimerer
konsernet virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmodeller hvor observerbar
markedsinformasjon benyttes i stå stor utstrekning som mulig. Gevinst eller
tap som følge av endringer i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet
umiddelbart med mindre derivatet er utpekt og effektivt som sikringsin
strument, hvorpå tidspunktet for innregning i resultatregnskapet vil
avhenge type sikringsrelasjon.
Derivater blir klassifisert som kortsiktige eller langsiktige basert på samme
kriterier som for alle andre eiendeler og forpliktelser i oppstilling av finan
siell stilling.
Innebygde derivater
Derivater innbygd i andre finansielle instrumenter eller ikke-finansielle verts
kontrakter separeres og behandles som derivater når risikoer og karakteris
tika til derivatet ikke er nært relatert til vertskontrakten og vertskontrakten
ikke er målt til virkelig verdi med endringer innregnet i resultatregnskapet.
Sikringsbokføring
Konsernet utpeker enkelte derivater enten som virkelig verdisikring av
balanseførte eiendeler og forpliktelser, kontantstrømsikring av valutarisiko
for balanseførte eiendeler og forpliktelser eller sikring av nettoinvestering i
utenlandsk virksomhet.
Virkelig verdi av derivater benyttet ved sikringsbokføring er klassifisert som
anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid er mer enn
12 måneder og som omløpsmidler eller kortsiktige forpliktelser hvis gjen
stående løpetid er mindre enn 12 måneder.
Kontantstrømsikring
Endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter som benyttes som
kontantstrømsikring innregnes direkte mot egenkapitalen inntil den under
liggende transaksjonen blir regnskapsført. Den ineffektive delen av sikrin
gen innregnes i resultatregnskapet..
Virkelig verdi sikring
Endringer i virkelig verdi på instrumenter benyttet til sikring av virkelig
verdi innregnes i resultatregnskapet. Balanseført verdi for sikringsobjektet
justeres for endringer i virkelig verdi for den sikrede risiko.
LEIEAVTALER
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økono
misk risiko og rettigheter til Yara (finansiell leasing), balanseføres som
varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt virkelig verdi
hvis denne er lavere. Den tilhørende forpliktelsen inngår i langsiktige rente
bærende lån. Driftsmidlene avskrives over forventet brukstid. Forpliktelsen
reduseres med betalt leie etter fradrag for effektiv rentekostnad.
Øvrige leieavtaler behandles som operasjonelle leieavtaler der leiebetalinger
er en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden.
NYE OG ENDREDE STANDARDER – IMPLEMENTERT
Regnskapsprinsippene som er anvendt er konsistente med forrige regn
skapsperiodes anvendte prinsipper, med unntak av følgende nye og endrede
IFRS- og IFRIC-fortolkninger gjeldende fra 1. januar 2011:
• IAS 24 Opplysninger om nærstående parter
• IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon
• IFRIC 14 IAS 19 — begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseien
del, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem
• IFRIC 19 Sletting av finansiell gjeld med egenskapitalinstrumenter
• Forbedringer til en rekke standarder (mai 2010)
Endringene i IFRIC 14 tillater nå innregning av pensjonseiendel i form av
forskuddsbetalt minimum premiebetalinger. Implementeringen av endrin
gene har ikke ført til vesentlige endringer i konsernregnskapet.
NYE OG ENDREDE STANDARDER
– IKKE TRÅDT I KRAFT PER 31. DESEMBER 2011
Ved regnskapsavleggelse per 31. desember 2011 var følgende standarder og
fortolkninger utstedt, men ikke trådt i kraft:
• IFRS 7 Finansielle instrumenter: Opplysninger – endringer som gir bedre
informasjon om overføring av finansielle eiendeler (utgitt I oktober 2010).
Trår i kraft 1. januar 2012.
• IFRS 7 Finansielle instrumenter: Opplysninger – endringer som gir bedre
informasjon om utligning av finansielle eiendeler og finansiell gjeld. For
ventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IFRS 9 Finansielle instrumenter (utgitt 2009). Forventet ikrafttredelse 1.
januar 2015.
• IFRS 10 Konsernregnskap. Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IFRS 11 Felleskontrollert virksomhet. Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter. Forventet
ikrafttredelse 1. januar 2013
• IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IAS 1 Presentasjon av finansregnskap – endringer til IAS 1. Forventet
ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IAS 12 Inntektsskatt –endringer av begrenset omfang, gjenvinning av
underliggende eiendeler. (utgitt desember 2010). trådt i kraft 1. januar
2012.
• IAS 19 Ytelser til ansatte (fornyet). Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
• IAS 27 Separate finansregnskap (fornyet). Forventet ikrafttredelse 1.
januar 2013.
• IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak (fornyet). Forventet ikrafttre
delse 1. januar 2013.
• IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon – endringer til veiledning
ved innføring av utligning mellom finansielle eiendeler og finansiell gjeld.
Forventet ikrafttredelse 1. januar 2014.
• IFRIC 20 Utskilte kostnader i produksjonsfasen av overflateutvinning.
Forventet ikrafttredelse 1. januar 2013.
IFRS 9 reflekterer første fase av IASBs prosess med å erstatte IAS 39 og gjel
der klassifisering og måling av finansielle eiendeler som definert i IAS 39.
Det er foreslått å endre ikrafttredelsesdato fra 1. januar 2013 til 1. januar
2015. I etterfølgende faser vil IASB adressere klassifisering og måling av
finansielle forpliktelser, sikringsbokføring og fraregning. Innføring av før
ste fase av IFRS 9 vil ha effekt på klassifisering og måling av konsernets
finansielle eiendeler. Full evaluering av virkningen har ikke blitt utført på
nåværende tidspunkt.
Den oppdaterte IAS 19 introduserer en nettorentetilnærming, som krever
at Yara beregner rente på netto pensjonsforpliktelser og vurderer eiendeler
ved bruk av én rentesats. Rentesatsen vil være basert på markedsavkastning
på obligasjoner med liten risiko. Dette vil videre resultere i en reduksjon i
nettoinntekt, ettersom forventet ekstra avkastning på pensjonsfondet ikke
vil inkluderes i beregningen. Den oppdaterte lovteksten vil eliminere en
korridortilnærming, men dette vil ikke ha noen påvirkning på Yara i prak
sis, ettersom aktuargevinst og –tap føres direkte gjennom totalresultatet.
IFRS 10 inkluderer en ny definisjon av kontroll. Innføringen vil kunne
resultere i at konsernet ikke lenger konsoliderer enkelte av sine investe
ringsobjekter, og konsoliderer enkelte investeringsobjekter som ikke tidli
gere har vært konsolidert. Detaljerte analyser av innføringen av denne stan
darden, inkludert fornyet IAS 27, er ikke fullført på det nåværende stadium.
Ledelsen anser det som sannsynlig at innføring av andre nye og oppdaterte
standarder ikke vil påvirke regnskapet betydelig, men det kan føre til mer
omfattende noteinformasjon.
I forbindelse med IFRS 11 skal felleskontroller virksomhet klassifiseres som
felles drift eller felles foretak, avhengig av rettigheter og forpliktelser hos par
tene i ordningen. Disse endringene vil kunne føre til endret klassifisering av
Yaras felleskontrollerte virksomheter. Den nye standarden krever at felles
kontrollert virksomhet skal regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden,
og eliminerer derfor muligheten til å bruke brutto konsolidering for felles
kontrollerte foretak. Dette vil ikke påvirke Yara ettersom egenkapitalmetoden
allerede er det gjeldende prinsipp. Yara har ikke fullført detaljerte analyser av
potensielle effekter av den nye IFRS 11 og den oppdaterte IAS 28.
EU DIREKTIV 83/349
Yara GmbH & Co. KG med forretningsadresse Dülmen/Tyskland og selska
pets direkte og indirekte eide datterselskap er inkludert i Yara International
ASAs konsernregnskap (jfr. sec. 291 HGB). Yara GmbH & Co. KG benytter
seg av fritaket til å ikke å lage eget konsernregnskap (jfr. sec 264b HGB).
Noter til regnskapet
Note 1
Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger
GENERELT
Utarbeidelsen av konsernregnskapet i samsvar med IFRS og anvendelse av de
valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utar
beide estimater og anvende forutsetninger som påvirker regnskapsført verdi
av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og tilhørende
forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert
å være forsvarlige basert på de underliggende forholdene. Faktiske tall kan
avvike fra disse estimatene. Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir
gjennomgått regelmessig. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes
i den perioden estimatene endres, hvis endringen bare påvirker denne perio
den, eller i perioden estimatene endres og fremtidige perioder hvis endrin
gene påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. De regnskapsprinsip
pene som benyttes av Yara hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan
avvike signifikant fra faktiske resultater er omtalt nedenfor.
VERDIFALL DRIFTSMIDLER OG ANDRE ANLEGGSMIDLER
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varige driftsmidler i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling. Verdien ved fortsatt bruk kan for noen av disse
eiendelene bli vesentlig påvirket av endringer i markedsforhold i de markeder
hvor Yara utøver sin virksomhet. Signifikante og langvarige negative markedsfor
hold relatert til for eksempel økninger i kostnader for natur-gass og/eller nedgang
i markedspriser for produkter solgt kan medføre midlertidige eller permanente
stengninger av produksjonsanlegg. Slike stengninger vil bli vurdert som en indi
kator på verdifall og tester for verdifall vil bli gjennomført. Utfallet av slike tester
for verdifall kan være at vesentlige tap som følge av verdifall innregnes i resultat
regnskapet. Reduksjon i forventet levetid for eiendelene kan også føre til perioder
med høyere avskrivningskostnader. Yara har foretatt testing av verdifall for flere
produksjonsanlegg i 2011, hovedsakelig grunnet usikkerhet rundt økonomiske
forhold i lokale markeder. Ingen av anleggene er midlertidig eller permanent
stengt ved slutten av 2011. Totale innregnede nedskrivninger er NOK 110 millio
ner i 2011, av disse er NOK 59 millioner relatert til fabrikken i Pardies, Frankrike.
Usikre markedsforhold sammen med nødvendige påkostninger knyttet til vedli
kehold antas å føre til en reduksjon i kontantstrøm fra denne fabrikken og har
dermed ført til et verdifall. Balanseført verdi av varige driftsmidler per 31. desem
ber 2011 utgjør NOK 24.118 millioner. Se note 11.
VERDIFALL TILKNYTTET VIRKSOMHET
OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Yara har et stort antall av tilknyttede virksomheter og felles kontrollerte virk
somheter. Disse innregnes etter egenkapitalmetoden. I tillegg til å bli påvirket
av endringer i markedsforhold, for eksempel prisøkning på naturgass eller
lavere markedspriser på produkter som lages vil bokført verdi til en viss grad
være utsatt for partnerrisiko. Yara foretar tester for verdifall hvis og når det er
indikasjoner på dette. I slutten av 2011 testet Yara sin investering i Lifeco som
hadde en bokført verdi på NOK 1.436 millioner for verdifall. Usikkerhetsmo
mentene er ytterligere forklart i note 12. Testingen viste at det ikke er behov for
nedskriving. Total bokført verdi av investeringer som innregnes etter egenkapi
talmetoden er per 31. desember 2011 på NOK 11.092 millioner.
VERDIFALL FOR GOODWILL
For å avgjøre om det har inntrådt tap ved verdifall for goodwill kreves det en
estimering av bruksverdien for den kontantgenererende enheten som good
will har blitt allokert til. Beregningen av bruksverdi krever at ledelsen estime
rer forventede kontantstrømmer fra den kontantgenererende enheten og en
passende diskonteringssats for å kalkulere nåverdien. Balanseført beløp av
goodwill per 31. desember 2011 utgjør NOK 4.189 millioner. Detaljer om
goodwill er medtatt i note 9 og beregningen av virkelig verdi og testing av
verdifall, inkludert sensitivitetsanalyser, er medtatt i note 10.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
Yara må allokere kjøpesummen for oppkjøpte selskaper til overtatte eiendeler
og forpliktelser basert på deres estimerte virkelige verdi. Dersom sammenslut
ningene skjer stegvis må Yara også beregne virkelig verdi av nåværende eieran
del når faktisk kontroll overføres til Yara. Endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet. For større oppkjøp, benytter Yara uavhengige eksterne råd
givere for å bistå med fastsettelse av virkelig verdi for overtatte eiendeler og
forpliktelser. Denne type verdsettelser krever at ledelsen foretar vurderinger for
å fastsette verdsettelsesmetode, estimater og forutsetninger. Ledelsens estimater
av virkelig verdi og levetid er basert på forutsetninger som er rimelige, men som
det er iboende usikkerhet knyttet til og som en følge av dette kan faktiske resul
tater avvike fra estimatene. Yara foretok flere virksomhetssammenslutninger i
2011. disse førte til en gevinst i det konsoliderte resultatregnskapet på nok 51
millioner. Ytterligere detaljer finnes i note 3.
REHABILITERING AV ANLEGGSTED
OG ANDRE MILJØRELATERTE FORPLIKTELSER
Yaras fremtidige miljøkostnader er påvirket av en rekke usikre faktorer, blant
annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboende usik
kerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det mulig at avsetningen vil måtte
endres i nær fremtid. I tillegg kan det vise seg å eksistere andre forhold som
vil medføre ytterligere miljøkostnader ved Yaras produksjonsanlegg og lager.
På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av nødvendige tiltak som kan
være påkrevd er det ikke mulig å estimere slike eventuelle kostnader. Yaras
forretningsvirksomhet er omfattet av miljølover og regler. Disse lovene er
gjenstand for endringer og slike endringer kan muligens medføre at konser
net må foreta investeringer eller vil pådra seg kostnader for å møte strengere
utslippskrav eller utføre nødvendige tiltak, for eksempel ved forurensning i
grunnen. Balanseført beløp for avsetninger for miljømessige forhold per 31.
desember 2011 utgjør NOK 209 millioner. Se note 23.
UTSATT SKATT
Vurderinger er nødvendig for å bestemme konsernets utsatte skattefordel og
-forpliktelse. Yara balansefører utsatt skattefordel hvis det er sannsynlig at til
strekkelig skattepliktige inntekter vil være tilgjengelig i fremtiden hvor de
midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd kan utnyttes. Ledelsen
har vurdert fremtidig skattepliktig inntekt ved balanseføring av utsatt skatte
fordel så vel som utfall av skattesaker. Balanseført beløp av utsatt skattefordel
og utsatt skatteforpliktelse utgjør henholdsvis NOK 1.474 millioner og NOK
3.489 millioner per 31. desember 2011. Se note 8.
PENSJONSFORPLIKTELSER
Virkelig verdi av pensjonsforpliktelser beregnes basert på flere aktuarielle og
økonomiske forutsetninger. Enhver endring i forutsetningene benyttet påvir
ker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten har den
mest vesentlige påvirkningen. Diskonteringsrenten fastsettes lokalt for hver
pensjonsordning basert på det økonomiske område planen er etablert i. Dis
konteringsrenten og andre forutsetninger gjennomgås normalt årlig, når den
aktuarielle beregningen foretas, med mindre det er vesentlige endringer i
løpet av året. Netto balanseført pensjonsforpliktelse utgjør per 31. desember
2011 NOK 2.190 millioner. Detaljert informasjon, inkludert sensitivitetsana
lyser, kan sees i note 21.
VAREBEHOLDNINGER
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varelager i konsolidert oppstil
ling av finansiell stilling. Ettersom de fleste av Yaras produkter omsettes i mar
keder med begrensede observerbare markedsreferanser tilgjengelig har dette
medført skjønnsmessig vurdering ved fastsettelse av netto salgsverdi. Ledelsen
har brukt beste estimat for å fastsette netto salgsverdi for varebeholdningene.
Balanseført beløp for varebeholdninger per 31. desember 2011 utgjør NOK
12.683 millioner og nedskrivinger ved årsskiftet er NOK 265 millioner. Se note
15 for mer informasjon.
DERIVATER
Råvarebaserte derivater og enkelte innebygde derivater i ordinære salgs- og
kjøpskontrakter regnskapsføres til virkelig verdi i konsernregnskapet. Det er
knyttet usikkerhet til noen av disse beregningene av virkelig verdi som følge av
at det ikke eksisterer markedspriser samt at det anvendes verdsettelsesmodeller.
I disse modellene benytter Yara informasjon fra eksterne kilder i størst mulig
grad. De mest signifikante forutsetninger som er innarbeidet i verdsettelsesmo
dellene er forwardpriser for råvareprodukter som ammoniakk, naturgass og
naphtha. For naturgass og gassrelaterte priser vil fremtidig liberalisering av
europeiske gassmarkeder kunne påvirke verdsettelsen. Detaljert informasjon,
inkludert sensitivitetsanalyser, gis i note 27 og 28.
TILGJENGELIG-FOR-SALG FINANSIELLE EIENDELER
I de tilfeller der virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelige for salg som
er balanseført ikke kan hentes fra aktive markedspriser fastsettes disse verdiene
ved bruk av verdsettelsesteknikker basert på neddiskonterte kontantstrømmer.
Inndata i slike verdsettingsmodeller blir hentet fra observerbare markeder der
det er mulig. I øvrige tilfeller må det anvendes skjønnsmessige vurderinger for
å komme frem til virkelig verdi. De vurderingene som ligger til grunn for slike
verdsettelser omfatter likviditetsrisiko, kredittrisiko, og volatilitet. Endringer i
forutsetningene knyttet til disse faktorene kan påvirke rapportert virkelig verdi
av finansielle instrumenter. Total virkelig verdi av finansielle eiendeler som er
tilgjengelige for salg basert på ikke-observerbare markedsdata (nivå 3) utgjør
per 31. desember 2011 NOK 283 millioner. Detaljert informasjon samt sensiti
vitetsanalyser kan sees i note 28.
Note 2
Forretningsmessige initiativ
KJØP OG ANDRE RELATERTE INITIATIV
I januar 2011 ervervet Yara den gjenværende 60 % eierandelen i det australske
foretaket Yara Nipro Pty. Ltd. Se note 3 for mer informasjon.
I oktober 2011 ervervet Yara det svenske selskapet Yara Miljö (tidligere Petro
Miljö) fra PetroKraft. Se note 3 for mer informasjon.
Yara fullførte utløsningen av minoritetsinteressene i Yara Brazil Fertilizantes
S.A. i november. Vederlaget var NOK 88 millioner og er inkludert under inves
teringsaktiviteter i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer for
2011. Bokført verdi av minoritetsaksjene var NOK 8 millioner, og NOK 80 mil
lioner har blitt innregnet som en reduksjon av opptjent egenkapital.
SALG OG ANDRE RELATERTE INTITIATIV
I august 2011 solgte Yara sin eierandel på 37,692 % i den tilknyttede virk
somheten Yaibera Holding (“Rossosh”) med en fortjeneste på NOK 1.479
millioner inkludert et akkumulert valutatap på NOK 160 millioner som ble
resirkulert fra egenkapital. Fortjenesten er inkludert i «andre inntekter» i
konsolidert resultatregnskap for 2011, og er innregnet oppstrømssegmen
tet. Vederlaget på NOK 2.149 millioner er inkludert under investeringsak
tiviteter i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer for 2011.
Like før salget mottok Yara også utbetaling av utbytte på NOK 343 millio
ner. Utbyttet er inkludert under driftsaktiviteter i den konsoliderte oppstil
lingen over kontantstrømmer for 2011. I 2011 har Yara innregnet NOK 112
millioner som sin andel av nettoinntekt fra investeringen. Tilsvarende inn
tekt i 2010 var NOK 138 millioner. Den bokførte verdien av investeringen i
Rossosh var NOK 756 millioner ved utgangen av 2010.
Den 5. Oktober 2011 reduserte Yara sin eierandel i det felles kontrollerte
foretaket Yara Praxair Holding AS fra 50 % til 34 %. En gevinst på NOK 309
millioner ble innregnet i oktober. Yara har også innregnet en revaluering til
virkelig verdi på den eksisterende eierandelen på 34 % ettersom Yara ikke
lenger har kontroll over foretaket. Denne fortjenesten er på NOK 658 mil
lioner. Regnskapsmessig fortjeneste er rapportert i det industrisegmentet
som en del av “andre inntekter” i konsolidert resultatregnskap for 2011.
Vederlaget var på NOK 329 millioner og er inkludert under investeringsak
tiviteter i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer for 2011.
Yara klassifiserer Yara Praxair Holding AS som et tilknyttet foretak etter
denne transaksjonen og fortsetter å benytte egenkapitalmetoden. Bokført
verdi av Yaras 34 % eierandel i slutten av 2011 er NOK 702 millioner. Yaras
andel av nettoinntekt innregnet i 2011 er NOK 47 millioner. Total innregnet
andel av nettoinntekt i 2010 var NOK 71 millioner.
I november 2011 solgte Yara sin 49 % eierandel i JSC Nordic Rus Holding.
Vederlaget var NOK 29 millioner, og er inkludert under investeringsaktivi
teter i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer for 2011.
Regnskapsmessig gevinst på NOK 42 millioner har blitt rapportert i seg
mentet «annet og elimineringer» som «andre inntekter» i konsolidert resul
tatregnskap.
Yara solgte sine unoterte aksjer i Hankkija Maatalous i oktober 2011. Et
vederlag på NOK 101 millioner er inkludert under investeringsaktiviteter i
den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer for 2011. Vederlaget
tilsvarte omtrent bokført verdi etter en nedskriving på NOK 13 millioner
som ble foretatt tidligere i 2011.
Note 3
Virksomhetssammenslutninger
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I 2011
I januar 2011 kjøpte Yara de resterende 60 % av aksjene i selskapet Yara Nipro
Pty. Ltd. i Australia. Yara Nipro er markedsledende innen flytende gjødsel i
den østlige delen av Australia. Etter transaksjonen, eier og kontrollerer Yara
alle aksjene i Yara Nipro.
Hovedgrunnen til sammenslutningen er at Nipro representerer en virksom
het som er komplementerende til den allerede sterke posisjonen til Yara
innenfor hagebruksegmentet i Australia, og Nipro sine operasjoner vil bli
integrerte med Yara Australia.
Oppkjøpsmetoden er lagt til grunn ved regnskapsmessig behandling av opp
kjøpet. Allokering av vederlaget mellom materielle og immaterielle eiende-
ler er kun foreløpig, og kan bli justert som følge av at ny informasjon vedrø
rende de foreløpige estimatene på virkelige verdier på oppkjøpstidspunktet
blir tilgjengelig. Det konsoliderte resultatregnskapet omfatter resultatene av
Nipro fra overtakelsestidspunktet.
Nipro var et tilknyttet selskap før oppkjøpet i januar 2011. Investeringen ble
innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden. Ifølge IFRS 3 (revidert), skal opp
rinnelig eierandel i det oppkjøpte selskapet revalueres til virkelig verdi, der
gevinst eller tap skal inngå i resultatregnskapet. Virkelig verdi fra den tidligere
eierandelen er avledet fra vederlaget per aksje for 60 % eierandel, redusert
med en rabatt for manglende kontroll.
Balanse
10 jan. 2011
Virkelig verdi
justering
Justert balanse
10 jan. 2011
Eiendeler
Utsatt skatt
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Produkt teknologi, del av immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varebeholdninger
Kundefordringer
Sum eiendeler
1
40
29
77
12
19
176
57
31
30
118
1
57
31
69
29
77
12
19
294
Forpliktelser
Utsatt skatt forpliktelse
Betalbar skatt
Sum forpliktelser
17
57
17
15
106
35
35
35
17
57
17
15
142
NOK millioner
Totale identifiserbare netto eiendeler til virkelig verdi
153
Goodwill ved oppkjøp
Virkelig verdi av den tidligere 40 % eierandelen i Nipro
Vederlag for 60 % eierandel
107
(86)
174
Goodwill består av verdien av synergiene knyttet til oppkjøpet, i tillegg består den Brutto fordringer samsvarer med bokført verdi. Det er ikke gjort nedskriv
av samlet arbeidsstyrke som ikke oppfyller kriteriene som kreves for å kunne inn ninger på kundefordringer, og det forventes at hele det kontraktsmessige
regnes som immateriell eiendel i henhold til IAS 38 - Immaterielle eiendeler. Ikke beløpet vil bli innbetalt.
noe av goodwillen er forventet å være fradragsberettiget for skattemessige formål.
NOK millioner
2011
Kontantstrømanalyse av oppkjøpet
Kontantvederlag for 60% eierandel (inkludert i kontantstrømmene fra investeringsaktiviteter)
Netto kontanter ervervet med datterselskapet (inkludert i kontantstrømmene fra investeringsaktiviteter)
Transaksjonskostnader ved oppkjøpet (inkludert i kontantstrømmene fra operasjonelle aktiviteter)
Netto kontantstrøm fra oppkjøpet
(174)
19
(156)
Gevinst på tidligere 40 % eierandel
Estimert virkelig verdi
Balanseført verdi
Valutagevinst på utenlandsk virksomhet, tidligere innregnet i totalresultatet
Gevinst innregnet som "andre inntekter"
86
(49)
8
44
Siden oppkjøpsdato har Yara Nipro bidratt med NOK 261 millioner i inn
tekter, og NOK 22 millioner i resultat før skatt for konsernet. Hvis sammen
slutningen hadde skjedd i starten av året, hadde Yara sine konsoliderte inn
tekter og resultat før skatt vært på henholdsvis NOK 80,362 millioner og
NOK 14,407 millioner.
I mars 2011 fikk Yara også kontroll over et tidligere tilknyttet selskap i Kon
tinental-Europa. Den tidligere eierandelen i det oppkjøpte selskapet ble revaluert til virkelig verdi med en gevinst på 7 millioner, ført som ”annen inntekt” i resultatregnskapet. Netto kontantstrøm fra transaksjonen var positiv, med 5 millioner, presentert som en del av investringsaktivitetene. Sum eiendeler på oppkjøpstidspunktet, var 149 millioner, hovedsaklig rela
tert til kundefordringer på 65 millioner, og anleggsmidler verdsatt til 37 millioner. Sum gjeld var 114 millioner, hovedsaklig knyttet til leverandør
gjeld på 76 millioner.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER 2010
27. january 2010 kjøpte Yara de resterende 51 % av aksjene i holdingselskapet til
Balderton Fertilisers SA (Balderton). Balderton er et unotert ammoniakk- og
gjødselselskap med base i Genève, Sveits.
Hovedgrunnen til oppkjøpet er at fullstendig eierskap vil forenkle, og øke integra
sjonen og optimaliseringen av Balderton i Yara. I tillegg vil det støtte videre vekst
gjennom forbedret sourcing og posisjonstakning.
NOK millioner
Eiendeler
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Anleggsmidler
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader, og andre omløpsmidler
Sum eiendeler
Forpliktelser
Utsatt skatteforpliktelse
Betalbar skatt
Sum forpliktelser
I oktober 2011 kjøpte Yara det svenske selskapet Yara Miljö (tidligere Petro
Miljö) av PetroKraft. Allokering av vederlaget mellom materielle og immate
rielle eiendeler er kun foreløpig, og kan bli justert som følge av at ny informa
sjon vedrørende de foreløpige estimatene på virkelige verdier på oppkjøps
tidspunktet blir tilgjengelig. Immaterielle eiendeler på 10 millioner, og
goodwill på 54 millioner er blitt innregnet. Totale eiendeler på oppkjøpstids
punktet var 92 millioner kroner. I tillegg til goodwill og immaterielle eiende
ler var totale eiendeler hovedsaklig relatert til kortsiktige fordringer på 16
millioner, og eksterne bankkontoer med verdier på 5 millioner. Den samlede
gjelden var på 17 millioner, hovedsaklig knyttet til forskuddsbetalinger fra
kunder på 13 millioner kroner. Vederlaget var på 67 millioner kroner, og
inkluderes som investeringsaktivitet i årets kontantstrømoppstilling.
Balderton var før sammenslåingen i 2010 et tilknyttet selskap.
Investeringen ble innregnet etter egenkapitalmetoden. Ifølge IFRS 3 (revidert),
skal opprinnelig eierandel revalueres og gevinst/tap føres i årets resultatregnskap.
Virkelig verdi av den opprinnelige 49 % eierandelen har blitt utledet fra vederlaget
betalt per aksje for de resterende 51 % av selskapet, redusert med kontrollpremi
erabatt på 30 %.
Balanse
27. jan 2010
Justering virkelig verdi
Justert balanse
27. jan 2010
4
155 446 560 1.166
473 473
473 4
155 446 560 1.639
430 12 71 513 60 60 60 430 12 71 573 Sum identifiserbare netto eiendeler til virkelig verdi
1 066
Goodwill ved oppkjøp
Virkelig verdi av tidligere 49 % eierandel i Balderton
Vederlag for 51 % eierandel
813 (760)
1.119
Tabellen ovenfor angir bokførte verdier og regnskapsførte beløp på overta immaterielle eiendeler. Goodwillen er ikke forventet å være fradragsbereti
kelsestidspunktet for hver klasse av Balderton sine eierandeler, gjeld og get for skattemessige formål.
betingede forpliktelser.
Bruttobeløpet av fordringer er lik bokført verdi. Det er ikke gjort nedskriv
Goodwillen består av verdien av synergier knyttet til oppkjøpet, it tillegg til ninger på kundefordringer, og det forventes at hele det kontraktsmessige
samlet arbeidsstyrke og relasjoner med leverandører som ikke oppfyller kri beløpet vil bli innbetalt.
teriene for innregning som immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 Yara fianansiell rapport 2011 Konsernregnskap / 37
NOK millioner
2010
Kontantstrømsanalyse på oppkjøp
Kontantvederlag for 51 % eierandel (inkludert i kontantstrøm fra investeringsaktiviter)
Netto kontanter ervervet med datterselskapet (inkludert i kontantstrøm fra investeringsaktiviter)
Transaksjonskostnader ved oppkjøp (inkludert i kontantstrøm fra investeringsaktiviter)
Netto kontantstrøm på oppkjøp
(1.119)
560
(560)
Regnskapsført gevinst på tidligere 49 % eierandel
Estimert virkelig verdi
Balanseført verdi
Valutagevinst på utenlandsk virksomhet, tidligere innregnet i totalresultatet
Gevinst innregnet som "andre inntekter"
760
(597)
22
185
Note 4
Segment informasjon
De operasjonelle segmenter presentert er de sentrale deler av Yaras virksom
het. Disse evalueres på jevnlig basis av Yaras ledelse basert på finansiell og
operasjonell informasjon utarbeidet spesifikt for hvert segment for å vurdere
resultatene og allokere ressurser. Informasjon i noteopplysningene er presen
tert på samme måte som internt og som benyttes av Yaras ledelse for å følge
opp Yaras utvikling.
SEGMENTENE
Nåværende segmentstruktur ble implementert 1. oktober 2003. Yaras seg
menter styres som separate og strategiske forretningsområder. Segmentin
formasjonen er presentert for operasjonelle segmenter. I tillegg gis informa
sjon om geografisk fordeling.
NEDSTRØM
Nedstrømsegmentet består av Yaras globale distribusjons- og markedsfø
ringssystem for mineralgjødsels produkter og agronomiske løsninger. Med et
globalt nettverk av salgskontorer, terminaler og lager er Nedstrøm tilstede i
cirka 50 land og selger til mer enn 120 land. Segmentet omfatter også mindre
produksjonsanlegg som oppgraderer mellomprodukter til ferdig mineral
gjødsel, som primært er markedsført i de regioner hvor produksjonen finner
sted. Omtrent ¼ av segmentets salgsvolum kommer fra egne produksjonsan
legg i nedstrømssegmentet mens det resterende salgsvolumet relaterer seg til
produkter som er kjøpt på ordinære forretningsmessige vilkår fra oppstrøm
segmentet eller fra tredjepart. Nedstrømssegmentet er i hovedsak margin
virksomhet, som over tid gir ytterligere og mer stabile marginer og reduserer
svingninger i resultatene. Med en relativt lavere investering i kjemisk produk
sjonskapasitet, er nedstrømsvirksomheten, spesielt utenfor Europa, mer
fokusert på distribusjonsmarginer og styring av driftskapitalen enn på pro
duksjonsmarginer. Segmentet karakteriseres av høy omløpshastighet på
driftskapital, lav andel av driftsmidler i forhold til totale eiendeler sammen
lignet med tradisjonell, produksjonsbasert mineralgjødselsvirksomhet, og av
en relativt lav EBITDA margin i forhold til inntekter.
INDUSTRI
Industrisegmentet skaper verdi ved å utvikle og selge kjemiske produkter og
industrielle gasser i markeder utenom mineralgjødselssektoren. Industriseg
mentet tilbyr nitrogen kjemikalier, inkludert ammoniakk og ammoniakkre
laterte produkter, industrielle eksplosiver og miljøapplikasjoner, som vokser
betydelig. Salg av nitrogenkjemikalier til den europeiske prosessindustrien og
den globale industrielle eksplosivvirksomheten utgjør segmentets hovedmar
keder, mens salg av kjemikalier til bruk for miljømessige formål er hovedom
rådet for vekst.
OPPSTRØM
Oppstrømsegmentet omfatter ammoniakk- og ureaproduksjon i forskjellige
verdensdeler, fosfatgruver, global handel og frakt av ammoniakk, samt den
produksjonen av nitrater og NPK som er samlokalisert med ammoniakkpro
duksjonen, og dekker både nasjonale og internasjonale markeder. Oppstrøm
segmentet omfatter våre store tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter.
På grunn av eierandelen i disse tilknyttede selskapene er resultat for disse
virksomhetene ikke tatt med i driftsresultatet. Yaras andel av nettoresultatene
for disse foretakene er inkludert i EBITDA og resultat etter skatt. Oppstrøm
segmentets resultater er i stor grad basert på segmentets produksjonsmargi
ner, som primært påvirkes av prisnivået på ammoniakk, urea, nitrater, NPK
og fosforsyre og prisnivået på energi og råmaterialerer som fosfat og kalium.
I tillegg kan resultatene bli sterkt påvirket av bevegelser i valutakurser. Sving
ningene i oppstrømsegmentets resultater er typisk for tradisjonelle produsen
ter av mineralgjødselprodukter og er normalt mindre stabile enn resultatene
for Yaras nedstrøms- og industrisegmenter.
SEGMENTINFORMASJON
Yaras styringsmodell reflekterer ledelsens fokus på kontantstrømbaserte nøk
keltall, både før og etter skatt. EBITDA er en tilnærming til hvor stor kontant
strøm som genereres fra driften før skatt, og anses som et viktig nøkkeltall for
å måle lønnsomheten i segmentene. Yara definerer EBITDA som driftsresul
tat pluss renteinntekter, andre finansielle inntekter og resultat fra tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet. EBITDA inkluderer ikke avskriv
ninger, nedskrivninger og amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. I tillegg følges segmentene opp på CROGI (defi
nert som brutto kontantstrøm etter skatt i forhold til gjennomsnittlig brutto
investert kapital). ROCE (Avkastning på anvendt kapital) har blitt inkludert
som et ytterligere nøkkeltall i tillegg til CROGI, for å gjøre det lettere å sam
menligne med andre selskaper. ROCE er definert som Resultat før rentekost
nader minus skattekostnad delt på gjennomsnittlig anvendt kapital. Se også
side 102 - 103 for mer info.
Salg mellom segmentene skjer på forretningsmessige vilkår, som om salget
hadde skjedd med eksterne parter. Inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld som
ikke hører hjemme i noen av de tre operasjonelle segmentene, rappor-teres
under “annet og elimineringer”. I prinsippet gjelder dette renteinntek-ter og
-kostnader, realisert og urealisert agio og netto pensjonskostnader. I tillegg
føres elimineringer av salg mellom segmentene her. Konsernkostna-der og
kostnader relatert til finansfunksjonen er også belastet “annet og elimineringer”.
OPERASJONELL SEGMENTINFORMASJON, KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
NOK millioner
2011
2010
54.381
12.539
13.335
96
80.352
46.569
9.216
8.791
798
65.374
Interne driftsinntekter og andre inntekter
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
1.056
92
30.176
(31.323)
-
1.680
150
22.871
(24.701)
-
Driftsinntekter og andre inntekter
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
55.437
12.631
43.510
(31.227)
80.352
48.249
9.366
31.663
(23.903)
65.374
Driftskostnader eksklusive avskrivninger
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
(50.629)
(10.704)
(33.848)
30.746
(64.435)
(44.330)
(8.321)
(27.071)
24.255
(55.467)
(477)
(260)
(1.905)
(34)
(2.677)
(495)
(195)
(1.707)
(43)
(2.440)
4.330
1.667
7.757
(515)
13.240
3.424
850
2.884
308
7.467
12
83
68
1.738
1.889
92
89
1.335
(1)
1.515
7
194
2
3
110
309
Noter
Eksterne driftsinntekter og andre inntekter
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
9, 11
Driftsresultat
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
EBITDA
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
5.085
2.001
11.446
(370)
18.163
3.757
1
5
59
3.822
7.796
1.135
5.975
410
15.315
OPERASJONELL SEGMENTINFORMASJON, ANNET
NOK millioner
2011
2010
Avstemming av EBITDA til Resultat før skatt
EBITDA
Avskrivninger 1)
Resultat før skatt
18.163
(2.725)
(215)
(818)
14.404
15.315
(2.511)
(676)
(948)
11.179
EBIT
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
4.607
1.737
9.498
(404)
15.438
7.273
941
4.224
367
12.804
Investeringer 2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
892
320
2.322
109
3.643
1.095
197
2.998
83
4.373
Noter
1) Inkludert amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
2) Investeringene inkluderer anskaffelseskost for eiendom, anlegg og utstyr, goodwill, immaterielle eiendeler, og investeringer i datterselskaper, samt tilknyttet og felleskontrollert virksomhet
OPERASJONELL SEGMENTINFORMASJON, KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER KONTANTSTRØMMER OG ANDRE AVKASTNINGSMÅL
NOK millioner, unntatt prosenter
Noter
Brutto kontantstrøm etter skatt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
Brutto investert kapital
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
2011
2010
3.728
1.501
9.118
1.449
15.796
5.642
880
5.108
1.086
12.716
18.891
5.348
51.862
(616)
75.485
17.593
4.943
50.202
536
73.274
19,7%
28,1%
17,6%
20,9%
32,1%
17,8%
10,2%
17,4%
1)
2)
Kontant avkastning på brutto investering (CROGI)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
1) Definert som EBITDA minus sum skattekostnad fratrukket skatt på netto valutagevinst (-tap)
2) 12 mnd gjennomsnitt
2011
2010
Resultat før rentekostnader, etter skatt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
3.250
1.236
7.170
1.415
13.071
5.119
685
3.357
1.043
10.204
Anvendt kapital 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
14.339
3.313
33.911
(924)
50.640
13.102
3.000
33.257
265
49.624
Avkastning på anvendt kapital (ROCE)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
22,7%
37,3%
21,1%
25,8%
39,1%
22,8%
10,1%
20,6%
2011
2010
Eiendeler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
22.356
5.126
40.091
6.327
73.900
19.018
3.853
37.558
5.034
65.464
Omløpsmidler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
16.443
2.820
7.147
3.768
30.177
12.838
2.297
5.797
1.982
22.915
Anleggsmidler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
5.913
2.306
32.944
2.560
43.723
6.180
1.555
31.762
3.052
42.549
Tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
431
784
9.878
11.092
447
92
9.699
(15)
10.223
6.241
1.077
4.819
(2.395)
9.742
6.063
978
4.073
(1.919)
9.196
Noter
1) Anvendt kapital er definert som sum eiendeler justert for utsatt skattefordel minus andre kortsiktige forpliktelser, og er beregnet på basis av 12-måneders rullerende gjennomsnitt.
OPERASJONELL SEGMENTINFORMASJON, KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
NOK millioner
Segment gjeld 2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
1) Eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og kundefordringer knyttet til konsernbidrag.
2) Segment gjeld er definert som kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til betalbar skatt og kortsiktig utsatt skatt.
Noter
12
INFORMASJON OM PRODUKTER OG VESENTLIGE KUNDER
Driftsinntekter per produktgruppe
NOK millioner
Ammoniakk
Nitrater
NPK
CN
Urea
UAN
Andre kunstgjødselprodukter
Industrielle produkter
Fôrfosfater
Andre produkter
Sum
2011
2010
9.382
10.781
19.681
11.336
1.945
2.029
6.387
11.550
1.374
3.261
77.726
6.535
8.946
16.796
9.425
1.822
1.310
6.026
9.176
1.129
2.841
64.006
Yara betjener et stort antall kunder. Ingen inntekter fra enkeltstående kunder overstiger 10 prosent eller mer av Yaras totale driftsinntekter.
INFORMASJON OM GEOGRAFISK FORDELING, DRIFTSINNTEKTER
NOK millioner
1)
2011
2010
Belgia
Danmark
Finland
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
Italia
Spania
Svergie
Nederland
Øvrige
Sum EU
1.310
1.257
1.915
6.971
4.377
5.513
3.147
1.826
1.799
1.946
3.177
33.240
1.338
1.025
1.687
5.825
3.568
4.116
2.945
1.529
1.561
1.473
2.442
27.510
Norge
Øvrige Europa
Sum Europa
1.731
1.608
36.578
1.314
1.840
30.664
Afrika
Asia
Australia og New Zealand
Nord-Amerika
Sør- og Sentral-Amerika 2)
Sum utenfor Europa
4.408
8.087
2.587
11.842
14.223
41.147
4.950
6.983
1.201
8.811
11.397
33.342
Sum
77.726
64.006
1) Driftsinntektene er basert på kundens lokalisering
2) Herav utgjør Brasil NOK 9.9 mrd (2010: NOK 7.3 mrd)
INFORMASJON OM GEOGRAFISK FORDELING, KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
Eiendeler 1)
NOK millioner
Anleggsmidle 1)
Investeringer 1)
2011
2010
2011
2010
2011
2010
Beliga
Danmark
Finland
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
Italia
Spania
Svergie
Nederland
Øvrige
Sum EU
2.096
411
5.839
3.381
2.758
3.496
2.872
750
1.535
5.911
982
30.031
2.139
399
5.228
2.864
2.523
3.476
2.428
728
1.115
6.028
727
27.653
1.019
197
3.450
1.287
1.293
1.706
968
52
492
4.420
9
14.893
1.010
183
3.320
1.043
1.344
2.072
889
34
481
4.686
15.061
201
3
502
517
213
34
244
35
153
560
2
2.463
520
1
268
219
433
159
154
2
57
1.303
2
3.119
Norge
Øvrige Europa
Sum Europa
7.305
4.559
41.894
5.764
3.901
37.317
3.020
(1)
17.913
2.104
770
17.936
530
2.993
319
539
3.977
Afrika
Asia
Australia og New Zealand
Nord-Amerika
Sør- og Sentral-Amerika
Sum utenfor Europa
Elimineringer
Sum
2.824
7.731
2.380
13.645
6.367
32.947
(941)
73.900
2.744
5.908
1.791
13.339
5.639
29.420
(1.274)
65.464
1.560
5.146
1.969
8.833
1.663
19.172
37.085
1.590
4.052
1.724
9.201
1.460
18.026
35.962
9
5
221
143
272
650
3.643
7
2
128
258
396
4.373
1) Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Langsiktige eiendeler inkluderer investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, bygninger, maskiner og inven
tar (balanseført verdi) og finansielle anleggsmidler. Immatrielle eiendeler og utsatt skattefordel omfattes ikke. Elimineringer er knyttet til interne transaksjoner mellom geografiske segmenter. Investeringer inkluderer anskaffelseskosti av anleggs
midler, goodwill, imaterielle eiendeler, og investeringer i datterselskap, og tilknyttende selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Note 5
Driftskostnader
NOK millioner
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Netto periodisert pensjonskostnad
Sum
Salgs- og administrasjonskostnader
Leie av bygninger o.l.
Reisekostnader
Tap og endring i nedskrivning for verdifall kundefordringer
Honorarer til revisor, advokater, konsulenter
Andre kostnader
Sum
Forskning og utvikling 1)
Noter
22
16
2011
2010
(3.646)
(649)
(53)
(351)
(4.698)
(3.519)
(635)
(59)
(366)
(4.579)
(1.035)
(163)
(204)
25
(224)
(307)
(1.908)
(966)
(166)
(189)
(2)
(191)
(231)
(1.746)
(123)
(102)
1) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsom
het disse tiltakene vil ha for framtiden.
Note 6
Aksjebasert insentivprogram
LANGSIKTIG INSENTIV
En langsiktig insentiv plan (LTIP) ble godkjent av styret i 2008 for Yaras
ledergruppe og toppledere for å øke tilpasningen mellom ledelsen og aksjeeiernes interesser og for å sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet.
Denne langsiktige insentivplanen gir ett fast kontantbeløp til de berettigede
topplederne, som må investere nettobeløpet etter skatt, i Yara aksjer innen en
måned. Den ansatte beholder alle aksjonærrettigheter i løpet av opptjeningsperioden på 3 år. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjen
etter eget ønske, med mulige begrensninger fastsatt av interne prinsipper og/
eller legale restriksjoner. Programmet tilrettelegger for årlige tildelinger, men
det er opp til CEOs beslutning å anvende programmet for hvert år, og å
avgjøre hver enkelt persons tildeling.
Per 31. desember 2011 er 80 toppledere del av programmet. Den totale kostnaden henførbart til dette programmet i 2011 er cirka NOK 31 millioner (2010:
NOK 29 millioner).
THE YARA EXECUTIVE MANAGEMENT OWNERSHIP OF SHARES AT 31 DECEMBER 2011
Number of shares
Hallgeir Storvik
Tor Holba
Egil Hogna
Yves Bonte
Torgeir Kvidal
Håkan Hallén
Bente G. H. Slaatten
Trygve Faksvaag
15.347
20.000
16.349
10.064
3.289
2.557
2.829
2.129
4.711
FORENKLET AKSJEBASERT INSENTIVPROGRAM
Det forenklede insentivprogrammet utløp i 2011. Virkelig verdi av aksjerettighetene på 2,5 millioner kroner per 31. desember 2010 er oppgjort.
Note 7
Finansinntekter og -kostnader
NOK millioner
Renteinntekter på kundekreditter
Renteinntekter, øvrige
Utbytte og gevinst/(tap) på verdipapirer 1)
Valutagevinst/(tap), netto
Rentekostnader
Aktiverte renter
Avkastning på pensjonsmidler
Rentekostnader på pensjonsforpliktelser
Reversering av verdi på rentebytteavtale 2)
Øvrige finanskostnader
Rentekostnader og andre finanskostnader
Finansinntekter/(-kostnader), netto
1) Tall fra 2010 er hovedsakelig gevinst på aksjesalg i Fosfertil på NOK 3.578 millioner
2) Rentebytteavtale utpekt som kontantstrømsikring ført direkte mot egenkapitalen.
Noter
2011
2010
4,27
4,27
2
118
201
(9)
309
27
(215)
(676)
27
11,27
22
22
27
27
(682)
46
451
(457)
(14)
(162)
(818)
(707)
54
419
(486)
(14)
(214)
(948)
(724)
112
130
3.580
3.822
2.197
Note 8
Resultatskatt
De viktigste komponentene av skattekostnaden for årene som ble avsluttet 31. desember 2011 og 2010 er:
KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
NOK millioner
Periodeskatt
Årets skatt
Korreksjoner tidligere år
Sum
Utsatt skatt:
Utsatt skattekostnad innregnet i inneværende år
Endring i skattesats eller lov
(Nedskrivning) / reversering av tidligere nedskrivning av utsatt skattefordel
Sum
Sum skattekostnad
2011
2010
(2.279)
38
(2.241)
(1.989)
(29)
(2.018)
(169)
6
89
(74)
(536)
(19)
188
(368)
(2.315)
(2.386)
Skattbart resultat avviker fra regnskapsmessig resultat i resultatregnskapet som følge av at det ikke medtas inntekts- og kostnadsposter som skattepliktige
eller fradragsberettigede i kommende år (midlertidige forskjeller). Det medtas heller ikke poster som aldri vil bli skattepliktige eller fradragsberettiged
(permanente forskjeller). Konsernets forpliktelse for periodeskatt er beregnet basert på skattesatser som er vedtatt eller tilnærmet vedtatt på balansedagen.
KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT
NOK millioner
Periode skatt
Sikring av netto investering
Valutaomregning på konserninternt lån behandlet som del av nettoinvestering
Sum periode skatt
Utsatt skatt
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Sum
Overføringer til gevinst/tap
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg 1)
Kontantstrømsikringer
Sum
Sum skatt innregnet direkte i totalresultat
1) Yara solgte seg ut av Fosfertil i 2010
2011
2010
16
16
(5)
190
185
(155)
8
(147)
40
(18)
22
4
4
(127)
(717)
4
(713)
(506)
AVSTEMMIN AV NORSK NOMINELL SKATTESATS MOT EFFEKTIV SKATTESATS
NOK millioner
2011
Resultat før skatt
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 1)
Virkning av endring i skattelovgivning
Skattesatsforskjeller i utlandet
Effekt av ikke utnyttede skattemessige tap, ikke innregnet som utsatt skattefordel
Underskudd og andre skattefordeler ikke tidligere inntektsført
Ikke fradragsberettigede kostnader
Inntekter -tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Ikke skattepliktige inntekter - annet
Skattefri gevinst ved salg av investeringer
Korreksjoner tidligere år
Kildeskatt
Annet, netto
Sum årets skattekostnad
28,0%
0,0%
(1,7%)
0,4%
(1,0%)
0,4%
(4,2%)
(1,6%)
(4,3%)
(0,3%)
0,6%
(0,2%)
Effektiv skattesats
2011
2010
14.404
11.179
(4.033)
6
243
(54)
137
(61)
612
231
625
37
(91)
33
(2.315)
(3.130)
(19)
5
(222)
342
(69)
424
170
142
(28)
(93)
92
(2.386)
16.1%
21.3%
1) Beregnet som norsk nominell skattesats på 28% applisert på resultat før skatt.
UTSATT SKATTEFORDEL/(FORPLIKTELSE)
Balanseført utsatt skattefordel vurderes ved hver balansedag og nedskrives i den grad det ikke lengre er er sannsynlig at tilstrekkelig skattbar inntekt vil være
tilgjengelig for å sikre at hele eller deler av eiendelen er gjenvinnbar.
Utsatt skattefordel og - forpliktelse måles basert på forventede skattesatser i den perioden forpliktelsen gjøres opp eller eiendelen realiseres, som følge av
vedtatte eller tilnærmet vedtatte skattesatser og -lover på balansedagen. Målingen av utsatt skattefordel og -forpliktelser reflekterer skattekonsekvensene
som følge av den måten konsernet på balansedagen forventer å gjenvinne eller gjøre opp balanseførte beløp for eiendeler og forpliktelser.
2011
NOK millioner
Balanse
1. januar
Innregnet
i resultat
regnskapet
Innregnet
i total
resultatet
Reklassifisert
fra egen
kapital til
gevinst
eller tap
Kjøp/salg
av
virksomhet
Endring
i skatte
sats
Valuta
differanser
Balanse
31. desember
Langsiktige poster
Driftsmidler
Pensjoner
Øvrige langsiktige eiendeler
Øvrige langsiktige forpliktelser
Sum
(2.705)
397
(5)
168
(120)
(2.264)
(30)
(84)
(62)
41
(136)
155
(8)
147
(4)
(4)
(14)
(28)
(43)
15
2
(11)
6
(9)
4
1
(11)
(4)
(20)
(2.742)
474
(12)
55
(87)
(2.312)
Kortsiktige poster
Varelager
Periodiserte kostnader, kortsiktig
Sum
Fremførbare underskudd
Ubrukte skattekreditter
Nedvurdering av utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse)
(86)
80
(6)
1.038
29
(809)
(2.010)
190
40
231
(257)
(13)
96
(79)
147
(4)
1
1
(10)
13
(39)
(17)
8
(9)
(25)
35
6
2
(7)
(5)
(50)
40
(35)
89
121
211
696
17
(626)
(2.014)
2010
NOK millioner
Balanse
1. januar
Innregnet
i resultat
regnskapet
Innregnet
i total
resultatet
Reklassifisert
fra egen
kapital til
gevinst
eller tap
Kjøp/salg
av
virksomhet
Endring
i skatte
sats
Valuta
differanser
Balanse
31. desember
Langsiktige poster
Driftsmidler
Pensjoner
Øvrige langsiktige eiendeler
Øvrige langsiktige forpliktelser
Sum
(2.423)
487
(709)
81
(352)
(2.916)
(170)
(36)
152
226
172
(40)
18
(22)
717
(4)
713
(8)
(62)
(70)
(2)
(6)
1
4
(3)
(101)
(7)
(31)
(4)
6
(137)
(2.705)
397
(5)
168
(120)
(2.264)
Kortsiktige poster
Varelager
Periodiserte kostnader, kortsiktig
Sum
Ubrukte skattekreditter
Nedvurdering av utsatt skattefordel
(34)
189
155
1.580
(961)
(2.142)
(57)
(85)
(142)
(553)
30
144
(348)
(22)
713
(18)
(18)
(18)
44
(62)
(6)
(4)
(10)
(6)
1
(19)
12
(2)
10
34
(1)
(37)
(131)
(86)
80
(6)
1.038
29
(809)
(2.010)
IKKE REGNSKAPSFØRTE FRADRAGSBERETTIGEDE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER, FREMFØRBARE UNDERSKUDD
OG UBRUKTE SKATTEFRADRAG
NOK millioner
Fradragsberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubrukte skattefradrag hvor utsatt skatte
fordel ikke er innregnet, er knyttet til følgende:
Fradragsberettigede midlertidige forskjeller
Sum
2011
2010
399
227
626
562
248
809
NETTO UTSATT SKATTEFORDEL/(-FORPLIKTELSE) ER PRESENTERT I OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING:
NOK millioner
Neeto utsatt skatt er presentert i balansen
Utsatt skattefordel
Utsatt skatteforpliktelse
2011
2010
1.474
(3.489)
(2.014)
1.650
(3.660)
(2.010)
Ikke utdelt overskudd i utenlandske datterselskap og utenlandske tilknyttede selskap og felleskontrolerte virksomheter beløper seg til cirka NOK 43 milli
arder som hovedsakelig kan bli utdelt som skattefritt utbytte.
SPESIFIKASJON AV UTLØP FREMFØRBARE UNDERSKUDD:
NOK millioner
2012
2013
2014
2015
2016
Etter 2016
Uten tidsbegrensning
Sum
Skatteeffekt av fremførbart underskudd
Nedvurdering
Utsatt skattefordel innregnes i oppstillingen av finansiell stilling
Yara sine fremførbare underskudd vedrører primært virksomheten i Brasil og Italia.
59
18
539
121
7
149
1.634
2.527
696
(399)
297
Note 9
2011
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskaper 1)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
Amortisering/nedskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
Nedskrivning
Disposal
Overføring
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Patent/
varemerke
Under utvikling
4.031
166
10
24
4.231
14
9
1
24
176
1
(6)
2
8
(4)
178
408
33
(1)
3
(9)
435
954
6
(2)
92
2
20
1.071
5.570
55
(10)
260
32
32
5.938
-
(122)
(9)
6
(2)
4
(122)
(236)
(55)
1
(2)
8
(284)
(232)
(92)
2
(1)
(4)
(327)
(634)
(156)
1
10
(4)
8
(774)
24
54
56
172
151
722
744
3 - 15
5 - 35%
3 - 15
5 - 35%
3 - 15
5 - 35%
Patent/
varemerke
Programvare
Andre
immaterielle
eiendeler
(43)

1
(41)
3.989
4.189
Forventet utnyttbar levetid (år)
Avskrivningssats
Programvare
Andre
immaterielle
eiendeler
Goodwill
Sum
4.937
5.164
2010
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskap 1)
Overføring
Amortisering/nedskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
Nedskrivning
Avgang
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Forventet utnyttbar levetid (år)
Avskrivningssats
Goodwill
Under utvikling
3.138
813
81
4.031
-
167
12
(3)
176
316
83
(2)
10
2
408
445
6
(5)
473
38
(3)
954
4.066
101
(8)
1.286
48
77
5.570
-
(115)
(7)
(122)
(170)
(66)
2
(3)
(236)
(151)
(92)
5
6
(232)
(475)
(165)
(5)
8
4
(634)
-
51
54
146
172
294
722
3 - 15
5 - 35%
3 - 15
5 - 35%
3 - 15
5 - 35%
(39)
(5)
1
(43)
3.100
3.989
Sum
3.591
4.937
1) Tillganger på goodwill og andre immaterielle eiendeler, som følge av oppkjøp av nye selskaper, er i 2011 knyttet til kjøp av resterende 60% av Yara Nipro Pty Ltd, og 100% av Yara Miljø (tidligere Petro Miljø). I 2010 var det knyttet til kjøp av
resterende 51% av Balderton. Se note 3 for mer informasjon.
Note 10
Testing av goodwill for verdifall
Goodwill anskaffet ved virksomhetssamenslutninger har blitt allokert til følgende kontantstrømgenererende enheter (CGU’er) for testing av nedskrivnings
behov, presentert sammen med gjeldende diskonteringssatser anvendt i testingen.
Balanseført verdi
NOK millioner
Diskonteringsrente
etter skatt (WACC)
Diskonteringsrente
før skatt
2011
2010
2011
2010
2011
2010
2.071
116
2.059
116
8,1%
8,1%
7,9%
8,7%
10,4%
10,7%
10,0%
11,6%
Oppkjøpet av Kemira GrowHow:
Oppstrøm Finland
Industri Belgia
Oppstrøm Belgia
Nedstrøm Nord Europa
Nedstrøm Kontinental-Europa
617
58
46
40
41
619
58
46
41
32
8,2%
8,3%
8,3%
7,5%
7,5%
8,3%
7,8%
8,0%
6,7%
6,7%
11,4%
11,7%
12,2%
9,9%
9,9%
11,0%
10,3%
11,6%
8,8%
8,8%
Oppkjøpet av Balderton:
Oppstrøm ammoniakk handel
Nedstrøm Balderton, øvrig handel
332
498
323
484
10,3%
10,3%
10,3%
10,3%
11,7%
11,6%
11,6%
11,6%
Øvrige CGU'er
Nedstrøm Yara Brasil
Nedstrøm Yara Ghana
Nedstrøm Yara Mexico
Nedstrøm Yara Phosyn
Nedstrøm Yara Nipro
Industri Yara Miljø (tidligere Petro Miljø)
Annet
103
40
17
11
110
56
32
113
43
19
11
26
10,1%
11,5%
9,1%
8,8%
11,0%
11,5%
-
10,6%
13,6%
9,1%
9,1%
-
14,8%
15,8%
12,9%
11,8%
15,5%
15,6%
-
17,0%
16,4%
12,3%
12,0%
-
4.189
3.989
Oppkjøpet av Yara Belle Plaine (Saskferco):
Oppstrøm Yara Belle Plaine
Nedstrøm Yara Belle Plaine
Sum
FASTSETTELSE AV GJENVINNBART BELØP:
VEKSTRATER
Yara har benyttet “bruksverdi” til å bestemme gjenvinnbart beløp for de
kontantgenerende virksomhetene. Sentrale forutsetninger brukt i beregningen av bruksverdi er:
Yara benytter en stabil vekstrate på 1,5% for alle kontantstrømgenererende
enheter etter år fem. Denne satsen er anslått å ikke overstige veksten for
bransjen.
- EBITDA
- Vekstrater
- Investeringskostnader
- Diskonteringsrente
EBITDA
EBITDA representerer driftsmargin før avskrivinger, og er estimert basert
på forventet fremtidig utvikling i markedet. Kommiterte effektivitetsprogrammer for driften er tatt hensyn til. Endringer i utfallet av disse initiativene kan påvirke fremtidig estimert EBITDA margin. EBITDA for det
første året er basert på siste forretningsplan for CGU’en. For for fleste nedstrøm CGU’ene har en vekstrate på 2,5% vært brukt på år 2 til 5. For andre
kontantstrømgenerernde enheter, hovedsakelig oppstrømsenheter, har
ledelsens anslag basert på tilgjengelige prognoser for volum, salgspriser,
energi og andre kostnadskomponenter for samme periode blitt brukt.
INVESTERINGSKOSTNADER
Det er tatt hensynt til investeringskostnader nødvendig for å møte forventet
vekst i inntektene. Basert på ledelsens vurderinger, inkluderer ikke esti
merte investeringskostnader investeringer som forbedrer den nåværende
ytelsen til eiendeler. De relaterte kontantstrømmer har blitt behandlet tilsvarende.
DISKONTERINGSRENTE
Diskonteringsrenten reflekterer markedets vurdering av risiko knyttet til
hver enkelt av de kontantstrømgenererende enhetene. Diskonteringsrenten
har blitt fastsatt basert på snitt vektet kapitalavkastningskrav for bransjen.
Denne satsen har blitt ytterligere justert for å reflektere spesifikke risiko
forhold knyttet til den kontantstrømsgenerende enheten som ikke er
reflektert i kontantstrømmene.
CGU INFORMASJON
Yara Belle Plaine
Goodwill som følge av oppkjøpet av Saskferco i 2008 ble allokert til to kon
tantstrømgenererende enheter. Endring i bokførte verdier av goodwill skyl
des utelukkende valutaomregning (CAD/NOK). Det har blitt konkludert
med at fremtidige kontantstrømmer er tilstrekkelige til å underbygge balan
seført goodwill.
Kemira GrowHow
Goodwill som følge av oppkjøpet i 2007 har blitt allokert til fem ulike kon
tantstrømsgenererende enheter. Endring i bokførte verdier goodwill skyldes
valutaomregning (EUR/NOK) og en mindre reklassifisering. Det har blitt
konkludert med at fremtidige kontantstrømmer er tilstrekkelige til å under
bygge balanseførte verdier.
Yara Nipro
Yara kjøpte 60% av det Australske selskapet Yara Nipro i 2011 (se note 3 for
mer informasjon). Selskapet er klassifisert som en separat kontantstrømge
nererende enhet. Det har blitt konkludert med at fremtidige kontantstrøm
mer er tilstrekkelige til å underbygge balanseførte verdier.
Yara Miljø (tidligere Petro Miljø)
Yara kjøpte selskapet 2011 (se note 3 for mer informasjon). Selskapet er
klassifisert som en separat kontantstrømgenererende enhet. Det har blitt
konkludert med at fremtidige kontantstrømmer er tilstrekkelige til å under
bygge balanseførte verdier.
Sensitivitet for endringer av forutsetninger
Samlet sett er det betydelig forskjell mellom gjenvinnbart goodwillbeløp og
balanseførte verdier.
Balderton
Goodwill som følge av Balderton transaksjonen i 2010 ble allokert til to kon
tantstrømsgenererende enheter. Endring i bokførte verdier av goodwill skyl
des valutaomregning (USD/NOK). Det har blitt konkludert med at fremti
dige kontantstrømmer er tilstrekkelige til å underbygge balanseførte verdier.
Yara Brasil
Goodwill som følge av oppkjøpet av Fertibras i 2006 og 2007 ble allokert til
virksomheten i Yara Brasil. Endringer siden ifjor er relatert til valutaomregn
ing (BRL/NOK). Det har blitt konkludert med at fremtidige kontantstrøm
mer er tilstrekkelige til å underbygge balanseførte verdier.
Som grunnlag for sensitivitetsevalueringen, har Yara brukt følgende
endringer i forutsetninger for alle kontantstrømgenererende enheter:
- Økning av diskonteringsrente på 1,0 % poeng (etter skatt)
- Reduksjon i estimert EBITDA med 10 % per år, i perioden 1 til 5
- Ingen vekst etter år 5 (isteden 1,5 % konstant vekst)
En kombinert endring av alle tre forutsetninger ville gitt en samlet ned
skrivning på rundt 50 millioner kroner.
Note 11
Property, plant and equipment
2011
Eiendommer
Maskiner
og utstyr 2)
Bygninger 3)
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskaper
Overføring 1)
632
(1)
9
(4)
637
36.774
1.896
(907)
89
2.869
(65)
40.655
5.296
161
(32)
7
611
(20)
6.022
Avskrivninger og nedskrivninger
Balanse 1. januar
Nedskrivninger
Reversering nedskrivninger
Avgang
Overføring
(24)
(1)
(26)
(20.220)
(2.182)
(99)
7
795
47
46
(21.606)
(2.594)
(218)
(10)
2
28
(41)
14
(2.818)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
607
611
16.554
19.049
2.702
3.204
4 - 20
5 - 25%
20 - 50
2 - 5%
Maskiner
og utstyr 2)
Bygninger 3)
Levetid (år)
Avskrivningssats
Anlegg under
oppføring
3.356
1.195
(3.511)
(13)
1.027
-
3.356
1.027
Annet
Sum
417
(7)
(1)
409
46.474
3.252
(948)
105
(32)
(103)
48.749
(166)
(21)
7
(180)
(23.005)
(2.422)
(110)
9
830
6
61
(24.631)
251
229
23.470
24.118
5 - 10
10 - 20%
2010
Eiendommer
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskaper
Overføring 1)
666
(9)
(4)
(21)
632
35.451
1.691
(783)
4
880
(469)
36.774
4.829
116
(109)
516
(56)
5.296
Balanse 1. januar
Avskrivninger
Nedskrivninger
Reversering nedskrivninger
Avgang
Overføring
(29)
1
2
1
(24)
(19.667)
(1.982)
(30)
2
783
2
672
(20.220)
(2.504)
(190)
(60)
10
91
9
51
(2.594)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
637
607
15.784
16.554
2.324
2.702
4 - 20
5 - 25%
20 - 50
2 - 5%
Levetid (år)
Avskrivningssats
1) Overføringer er hovedsakelig knyttet til overføring fra anlegg under oppføring til maskiner og utstyr
2) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på 176 millioner kroner i 2011 (2010: 180 millioner kroner)
3) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på 61 millioner kroner i 2011 (2010: 10 millioner kroner)
Anlegg under
oppføring
3.101
1.869
(7)
(1.467)
(140)
3.356
-
3.101
3.356
Annet
Sum
426
12
(5)
(17)
417
44.473
3.688
(913)
4
(75)
(703)
46.474
(152)
(22)
5
2
(166)
(22.352)
(2.194)
(88)
12
881
11
726
(23.005)
275
251
22.121
23.470
5 - 10
10 - 20%
Varige driftsmidler pantsatt som sikkerhet var NOK 195 millioner i 2011
(2010: 188 millioner kroner).
Offentlige tilskudd knyttet til eiendeler har blitt regnskapsført som
fradrag av balanseført verdi på “anlegg under utførelse” ved å redusere
“tilgang til kostpris” med 43 millioner kroner i 2011.
Beløpet på den kontraktsmessige forpliktelsen for kjøp av eiendom, anlegg
og utstyr var 232 millioner kroner i 2011 (2010: 527 millioner kroner).
Verdifallet på eiendelene er i hovedsak knyttet til virksomhetet i Neder
land på 39 millioner kroner, og 63 millioner for Frankrike. Sum ned
skrivning relatert til eiendom, anlegg og utstyr utgjorde 110 millioner
kroner.
Kapitaliserte lånekostnader beløp seg til 46 millioner kroner i 2011 (2010:
54 millioner kroner). Den gjennomsnittlige kapitaliserte lånekostnaden
var 4,07% i 2011.
Kompensasjoner fra forsikringsselskapene, innregnet i resultatregnska
pet, utgjorde 6 millioner kroner i 2011 (2010: 39 millioner kroner).
Note 12
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2011
NOK millioner
Qafco
Yara Pilbara (Burrup)
Lifeco
GrowHow UK
Yara Praxair Holding 1)
Tringen
NU3
Synagri
Yaibera (Rossosh) 2)
Andre 2)
Sum
Balanse
1. januar
Invester
inger/
(salg).
netto
3.923
1.676
1.539
1.600
23
120
90
59
756
437
10.223
156 3)
636
85
(511)
21
387
Over
føring
til/fra
datter
selskap
(57)
(57)
Yaras
andel
av årets
resultat
1.018
211
(131)
334
47
243
6
14
112
83
1.937
Av- og ned
skrivninger
Total andel av
netto resultat
i egenkapital- og
felleskontrollert
virksomhet
(41)
(5)
(2)
(48)
1.018
169
(131)
334
42
243
6
14
112
81
1.889
Utbytte
mottatt
(184)
(622)
(263)
(343)
(69)
(1.480)
Føringer
direkte i
egen
kapitalen
(57)
(113)
(5)
(2)
(177)
Omregnings
differanser
og annet
177
54
28
48
8
2
(14)
5
306
Balanse
31. desember
5.033
1.899
1.436
1.248
702
188
96
74
417
11.092
1) Yara reduserte sitt eierskap i Yara Praxair Holding AS fra 50% til 34% i 2011.
2) Yara kjøpte alle resterende aksjer i Yara Nipro og solgte aksjer i Yaibera (Rossosh) i 2011. For nærmere detaljer, se note 2.
3) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskattning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara.
2010
NOK millioner
Qafco
GrowHow UK
Lifeco
Yaibera (Rossosh)
Tringen
NU3
Synagri
Yara Praxair Holding
Carbonor 1)
Balderton 1)
Agrico 1)
Andre
Sum
Balanse
1. januar
3.525
1.584
1.401
1.413
769
179
88
45
(41)
28
577
67
448
10.083
Invester
inger/
(salg).
netto
75
(88)
(28)
(63)
(61)
(164)
Over
føring
til/fra
datter
selskap
(574)
(574)
Yaras
andel
av årets
resultat
729
(116)
221
179
138
227
16
12
71
4
10
95
1.587
1) Yara har kjøpt alle resterende aksjer i Balderton, solgt aksjer i Carbonor, og solgt aksjer i Agrico i 2010.
Av- og ned
skrivninger
(40)
(1)
(20)
(10)
(71)
Total andel av
netto resultat
i egenkapital- og
felleskontrollert
virksomhet
729
(156)
221
179
137
227
16
12
71
3
(10)
85
1.515
Utbytte
mottatt
(295)
(56)
(72)
(154)
(193)
(8)
(49)
(827)
Føringer
direkte i
egen
kapitalen
(75)
28
(9)
(6)
3
(61)
Omregnings
differanser
og annet
38
229
(50)
18
4
4
(5)
2
(1)
(6)
6
10
250
Balanse
31. desember
3.923
1.676
1.600
1.539
756
120
90
59
23
437
10.223
Som følge av praktiske problemer med å innhente finansiell rapportering på samme rapporteringsdato som Yara benytter, er det for noen tilknyttede selska
per og felleskontrollert virksomhet et etterslep på 1-3 måneder for tallene inkludert.
EIERANDELER, SALG OG FORDRINGER/GJELD
NOK millioner,
Unntatt eierandel
Qafco
Lifeco
GrowHow UK Ltd
Tringen
NU3
Synagri
Yaibera (Rossosh) 2)
Andre
Sum
Forretningskontor
(land)
Qatar
Australia
Libya
Great Britain
Norway
Trinidad and Tobago
Belgium
Canada
Cyprus
Yaras eierandel
(lik stemmeandel)
Salg fra tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet til Yara
2011
25,0%
35,0%
50,0%
50,0%
34,0%
49,0%
50,0%
50,0%
-
2011
(3.382)
(2.027)
(376)
(918)
(7)
(2.509)
(395)
(2.514)
(105)
(12.234)
1)
2010
(2.797)
(1.816)
(1.523)
(723)
(6)
(2.125)
(352)
(1.894)
(92)
(11.328)
Yaras kortsiktige fordringer / (gjeld)
netto mot tilknyttede selskaper
2011
(31)
(74)
(99)
42
7
(300)
(40)
(54)
(548)
2010
(36)
(60)
(62)
(6)
(377)
(37)
(81)
49
(612)
1) Inkludert i råvarer, energikostnader, og fraktkostnader.
2) Solgt i 2011.
VIRKSOMHETEN I TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKON
TROLLERT VIRKSOMHET
Qafco
Yaraeier 25 % av Quatar Fertiliser Company (S.A.Q), (“Qafoco”), som eier
og drifer et gjødselanlegg i Mesaieed i Qatar. De resterende 75 prosent av
Qafco eies av Industries Qatar. Industries Qatar er notert på Doha-børsen
og eies 70 prosent av Qatar Petroleum,, mens 30 prosent er fritt omsatt.
Qafco har 4 ammoniakkfabrikker og 4 ureafabrikker. Qafco har under byg
ging ytterligere 2 ammoniakkfabrikker og en ureafabrikk med planlagt
oppstart i 2012 og i tillegg en ureafabrikk som forventes å starte produksjon
i 2012. Yara gir støtte til markedsføring og teknisk assistanse for Qafcos
gjødselvirksomhet. Qafco har en eierandel på 70 prosent i Gulf Formalde
hyde Company, som produserer og selger urea formaldehyd-konsentrat,
hovedsaklig brukt i produksjon av urea. Qafco har også en 60 prosent
eierandel i Qatar Melamine Company som bygger en melaminfa-brikk med
en kapasitet på 60 000 tonn per år på Qafcos produksjonsområde. Qafco
opererer og gir markedsføringstjenester for dette anlegget.
som ikke gjenspeiles i regnskapet til Lifeco. Yara vil fortsette å ta all ny
informasjon i betraktning fremover. Omtrent 839 millioner kroner i bok
førte vedrier på Yaras investeringer er knyttet til bankinnskudd i libyske
banker, og NOK 611 millioner er knyttet til anlegget i Marsa el Brega.
Anlegget er forsikret av et libysk forsikringsselskap. Avtalen dekker ikke
skade forårsaket av krig, borgerkrig, revolusjon eller terrorisme. Se note 23
knyttet til pågående undersøkelser av etablering og oppfølging av Yaras
eierandeler i Lifeco.
GrowHow UK
Yara eier 50% av GrowHow UK Group Limited, et selskap som er felleskon
trollert med CF Industries Inc. med omsetning i overkant av EUR 600 mil
lioner. Selskapet er etablert i Ince, og er Storbritanias ledende produsent av
ammoniumnitrat og sammensatt gjødsel. I tillegg er de en stor leverandør
av prossesskjemikalier og produksjonsredskap . GrowHow UK Group Ltd
drifter produksjonsanlegg i Billingham og Ince. Selskapet er ansvarlig for
salget for de felleskontrollerte virksomhetenes gjødsel og tilhørende pros
esskjemiske produkter i Storbritania.
I løpet av 2011 hadde Yara 35 % eierandel i Australske Yara Pilbara Hold
ings (tidligere Burrup Holdings). I februar 2012 kjøpte Yara i tillegg 16 %,
og overtok kontrollen av selskapet. Se note 34 for ytterligere informasjon
om denne sammenslutningen. Yara Pilbara Holdings eier og kontrollerer
Yara Pilbara gjødselvirksomhet med et ammoniakkanlegg i Burrup Penin
sula i Vest-Australia. Ammoniakkanlegget startet opp produksjon i 2006 og
har en av verdens største produksjonskapasiteter på 760.000 tonn per år.
Yara markedsfører all produksjon ved fabrikken basert på en langsiktig
eksklusiv markedsføringsavtale. I 2010 kostnadsførte Yara NOK 165 mil
lioner som sin andel av nedskrivninger av enkelte balanseposter i selskapet.
I 2011 reduserte Yara sitt eierskap i det felleskontrollerte selskapet Yara
Praxair Holding AS fra 50 % til 34 %. Yara Praxair Holding AS er et av de
ledende industrigasselskaper i Skandinavia. Selskapet er leverandør av
atmosfæriske, prosess- og spesialgasser til et vidt spekter av bransjer: Mat
og drikke, helse, fiskeoppdrett, kjemikalier, foredling, metallproduksjon og
andre deler av industrien. Den felleskontrollerte virksomheten består av
Yaras tidligere industrigassvirksomhet lokalisert i Norge, Sverige og Danmark. Yara klassifiserer Yara Praxair Holding AS som et tilknyttet selskap
etter denne transaksjonen, og fortsetter å bruke egenkapitalmetoden.
Tringen
Lifeco
Yara eier 50% av Libyan Norwegian Fertiliser Company (Lifeco), sammen
med Oil Corporation of Libya (NOC) og Libyan Investment Authority
(LIA), som hver eier 25% av selskapet. Mer enn 90% av all ammoniakk og
urea Lifeco blir eksportert, og Yara er Lifeco sin eneste distributør global
sett. Lifeco stoppet produksjonen i februar 2011 som følge av uroen i Libya.
Yara har testet denne investeringen for nedskrivning, hvor hovedrisikoen er
tidshorisonten på hvor lenge uroen i Libya kommer til å vedvare. Yara satser
på å kunne starte opp produksjon i løpet av tredje kvartal 2012, med full
produksjon i slutten av året, avhengig av om naturgasleveranser blir tilgjen
gelig i løpet av sommeren. Andre viktige forutsetninger er de estimerte
ammoniakk- og ureaprisene, stabilitet av leveranser på naturgass og dis
konteringsrenten. Interne og eksterne informasjonskilder har blitt benyttet
ved beregning av salgspriser og gasskostnader. På nåværende tidspunkt har
Yara ingen informasjon om materiell skade eller reduksjon av eiendeler
Tringen eier et gjødselanlegg, hvor Yara bistår med markedsføring og teknisk
assistanse, regulert av en forvaltnings- og driftsavtale. Yara har 49 prosent
eierandel i Tringen, og de resterende 51 prosent eies av National Enterprises
Limited, der staten Trinidad og Tobago har majoriteten av aksjeporteføljen.
Tringen betjener to separate produksjonslinjer for ammoniakk.
NU3
NU3 opererer to fabrikker for spesialgjødsel, en i Nederland og en i Belgia.
NU3, som er et 50/50 felleskontrollert selskap mellom Yara og NutriSi (eiet
Rotem, som er et israelsk selskap). NU3 selger spesialgjødsel.
Frem til salget hadde Yara en markedsføringssavtale for NPK gjødsel eksportert
ut av Russland.
Balanseførte verdier og andel av netto inntekt per segment for tilknyttede sels
kaper og felleskontrollert virksomhet er beskrevet i note 4.
Synagri
Synagri LP forsyner landbrukssektoren med produkter og tjenester. Yara har 50
prosent eierandel i Synagri, og Cargill Limited eier de resterende 50 pro-sent.
Selskapet selger i det kanadiske området i øst Ontario og Quebec.
Yaibera (Rossosh)
Yara solgte sin eierandel på 37.692% i Yaibera Holdings Limited (Yaibera) i
august 2011. Se note 2 for mer informasjon. Gjennom investeringen i Yaibera
hadde Yara en indirekte eierandel på 30 % i OAO Minudobrenyia, en Russisk
nitrogengjødselprodusent etablert i Rossosh innenfor Voronesh regionen.
TILKNYTTEDE SELSKAPER OG
FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER
- 100% basis
Følgende tabell fremstiller oppsummert urevidert finansiell informasjon av
Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet på 100 % basis. Yaras
andel av disse investeringene, som også er angitt ovenfor, er regnskapsført etter
egenkapitalmetoden.
Beløp i millioner kroner (ikke revidert)
31.des.11
Sum eiendeler
Sum forpliktelser
Netto eiendeler
31.des.10
50.984
(20.422)
30.562
47.055
(19.471)
27.584
Nettoformue
8.996
8.795
Beløp i millioner kroner (ikke revidert)
2011
2010
23.797
7.232
26.227
5.104
1.937
1.587
2011
2010
340
(1)
25
(101)
(13)
34
283
3.885
161
24
(3.660)
(23)
(48)
340
Sum driftsinntekter
Årsresultat
Yaras andel av årets resultat
Note 13
Egenkapitalinstrumenter
NOK millioner
Noter
1. januar
Tilganger
Salg 1) 2)
Reklassifisering
Nedskrivning innregnet i resultatregnskapet
Netto gevinst/(tap) innregnet i egenkapital
Sum 31. desember
Børsnoterte investeringer
Ikke børsnoterte investeringer
Sum 31. desember
28
283
283
1) Salget i 2011 er relatert til aksjesalget i Hankkija Maatalous. Se note 2 for mer informasjon.
2) Salget i 2011 er relatert til salget av direkte og indirekte eide aksjer i Fosfertil. Beløpet inkluderer akkumulert urealisert gevinst fra aksjene i Fosfertil på NOK 2,129 millioner som ble overført fra egenkapital ved avhendelse av aksjer.
3
337
340
Note 14
Forskuddsbetalte pensjoner
Egenkapitalinvesteringer tilgjengelig-for-salg
Rentebytteavtale utpekt som sikringsinstrument
Frittstående rentebytteavtale
Langsiktige utlån og fordringer 1)
Sum
Noter
2011
2010
22
2,13,28
27,28
27,28
28
483
283
167
942
1.875
457
340
66
64
1.341
2.269
2,4%
2,2%
2011
2010
7.952
536
4.195
12.683
5.617
395
3.632
9.644
Langsiktige utlån og fordringer
Effektiv rente
1) Hovedsakelig relatert til skatt og merverdiavgift
Langsiktige utlån og fordringer er rentebærende med variabel rente og med minimum årlig reprising.
Note 15
Varebeholdninger
NOK millioner
Ferdigvarer
Varer i arbeid
Råmaterialer
Sum
Nedskrivning
Balanse 1. januar
Nedskrivninger
Solgte varer (tidligere nedskrevet)
Reversering av nedskrivninger
(98)
(272)
90
19
(3)
(265)
(291)
(112)
245
60
(1)
(98)
Note 16
Kundefordringer
NOK millioner
Kundefordringer
Nedskrivning for verdifall
Sum
Noter
28
2011
2010
9.181
(502)
8.680
7.278
(634)
6.644
2011
2010
BEVEGELSE I NEDSKRIVNING FOR VERDIFALL
NOK millioner
Balanse 1. januar
Nedskrivning reversering / (tap) innregnet i år
Omregningsdifferanser
Andre endringer (inkludert tilgang/salg av selskaper)
Balanse 31 desember
Noter
(634)
111
25
(4)
(502)
Nedskrivning for verdifall på kundefordringer innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet er NOK 28 millioner (NOK 2 millioner i 2010).
(729)
93
(2)
3
(634)
ALDERSFORDELINGEN AV KUNDEFORDRINGER PER 31. DESEMBER
Brutto kundefordringer
Forfalte brutto kundefordringer
NOK millioner
Sum
Ikke forfalte brutto
kundefordringer
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
2011
2010
9.181
7.278
7.420
5.664
753
678
346
254
74
81
589
602
NOK millioner
Sum
Hverken forfalt
eller nedskrevet
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
2011
2010
8.680
6.644
7.398
5.601
749
666
334
239
71
65
127
74
NOK millioner
Sum
Nedskrivning på
ikke forfalte
kundefordringer
< 30 dager
2011
2010
(502)
(634)
Netto kundefordringer
Forfalt, men ikke gjenstand for verdifall
Nedskrivning på kundefordringer
(21)
(63)
Nedskrivning på forfalte kundefordringer
30 - 90 dager
(4)
(11)
91 - 180 dager
(13)
(16)
(3)
(16)
> 180 dager
(461)
(528)
Note 17
NOK millioner
Noter
2011
2010
28
28
28
875
30
75
543
723
689
2.935
625
81
139
762
732
526
2.866
Noter
2011
2010
28
28
5.868
1
2.946
802
Merverdiavgift og salgsrelaterte avgifter
Finansielle derivater
Råvarederivater og innebygde derivater
Forskuddsbetalt skatt
Forskuddsbetalte kostnader
Andre kortsiktige eiendeler
Sum
28
Note 18
Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler
NOK millioner
Kontanter og bankinnskudd har bindingstid på tre måneder eller mindre. Datterselskapers eksterne bankinnskudd som ikke fritt kan disponeres av konser
net utgjør NOK 311 millioner per 31. desember 201 (NOK 196 millioner per 31. desember 2010).
Andre likvide midler består av bankinnskudd med bindingstid mellom tre måneder og ett år.
Gjennomsnittlig rente for kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler utgjør cirka 2,9 prosent per 31. desember 201 (2,9 prosent per 31. desember
2010).
Note 19
Aksje informasjon
10. mai 2011 vedtok Generalforsamlingen til Yara et tilbakekjøpsprogram,
og ga styret en fullmakt for en periode på 12 måneder å kjøpe inntil 5% av
totalt antall aksjer i det åpne markedet og fra Den Norske Stat. Kjøpesum
men skal ikke være mindre enn 10 kroner, og ikke mer enn 1.000 kroner. De
kjøpte aksjene kan enten brukes til sletting, eller i henhold til beslutning fra
styret, som vederlag i forretningsmessige transaksjoner. Tilbakekjøpspro
grammet for 2011 er lik tidligere års program.
Yaras største eier, Den Norske Stat, har forpliktet seg til å selge en forholds
messig del av sine aksjer, slik at statens eierandel forblir uendret på 36,21%.
Statens kompensasjonen vil være lik den gjennomsnittlige prisen i marke
det for tilbakekjøpet av aksjer, pluss et tillegg på 1% NIBOR rente, beregnet
fra datoen for kjøpet av de korresponderende aksjene.
I løpet av 2011 kjøpte Yara 300.000 aksjer for et samlet vederlag på kr 88,7
millioner ved tilbakekjøpsprogrammet for 2010, og ytterligere 2.200.000
aksjer for et totalt vederlag på kroner 558,7 millioner under tilbakekjøp
sprogrammet for 2011. Yara kjøpte også 19.137 egne aksjer som ble solgt til
ansatte, sammen med de 15 aksjene som eies av Stiftelsen for ansattes
aksjekjøp ved begynnelsen av året. Pr. 31. desember 2011 eide stiftelsen ikke
lenger aksjer i selskapet. Stiftelsen er inkludert i konsernregnskapet.
I løpet av 2010 kjøpte Yara 450.000 aksjer for et samlet vederlag på kr 115,4
millioner under tilbakekjøpsprogrammet. Yara kjøpte også 15.500 egne
aksjer som ble solgt til ansatte sammen med 652 aksjer i begynnelsen av
året. Pr. 31. desember 2010 var 15 aksjer fremdeles eiet av Stiftelsen for
ansattes aksjekjøp.
Utbytte foreslås for 2011 å være NOK 7,00 per aksje, tilsvarende NOK 1.998
millioner. Utbytte godkjent for 2010 ble utbetalt i 2011 og beløp seg til NOK
1.584 millioner kroner.
Ordinære aksjer
Egne aksjer
1)
Sum 31. desember 2009
288.831.918
(667)
Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram 2)
Egne aksjer - Ansatte
288.831.918
(450.000)
652
(450.015)
Innløste aksjer, Den Norske Stat 3)
Kansellerte aksjer 3)
Egne aksjer - Ansatte
(425.759)
(750.000)
287.656.159
1) Inkluderer Stiftelsen av ansattes aksjekjøp.
2) Godkjent av Generalforsamling 11. mai 2010.
3) Godkjent av Generalforsamling 10 mai 2011.
(300.000)
750.000
15
(2.200.000)
(2.200.000)
Note 20
Resultat per aksje
NOK millioner, unntatt antall aksjer
Resultat
Årsresultat som grunnlag for basisresultat per aksje (årsresultat allokert til eiere av aksjer i
Yara International ASA)
Antall aksjer
Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer som grunnlag for basisresultat per aksje
2011
2010
12.066
8.729
287.321.413
288.680.758
Grunnlaget for å beregne basisresultat per aksje har blitt justert for tilbakekjøp av aksjer eid av Den Norske Stat på tidspunktet for vedtaket i generalforsam
lingen, se note 19.
Note 21
NOK millioner
2011
Sum 1. januar
Andel av årets resultet
Utbetalt dividende
Avganger
Kapitalforhøyelse
Ervervede selskaper
Valutaeffekt
Sum per 31. desember
(149)
(24)
22
10
(17)
2
(157)
2010
(158)
(64)
71
(4)
5
(149)
IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER ER I HOVEDSAK RELATERT TIL FØLGENDE ENHETER
Selskap
AS Ammonia
Yara Agri Trade Misr SAE
Yara East Africa Ltd
Yara Cameroun s.a.
Yara Alboran S.A.
Yara Brasil Fertilizantes S.A.
Andre
Sum per 31. desember
Hovedkontor
Ikke
kontrollerende
eierinteresser
Danmark
Egypt
Kenya
Kamerun
Spania
Brasil
33,3%
49,0%
30,0%
35,0%
47,0%
-
2011
(57)
(34)
(30)
(14)
(13)
(8)
(157)
Ikke
kontrollerende
eierinteresser
33,3%
49,0%
30,0%
35,0%
1,5%
2010
(58)
(39)
(30)
(13)
(4)
(6)
(149)
Note 22
Pensjonsordninger og lignende forpliktelser
Konsernets selskaper tilbyr ulike pensjonsordninger i samsvar med lokale
regelverk og praksis i de landene de opererer.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger er som regel basert på antall opptjening
sår og lønnsnivå ved pensjonsalder, og tilbyr pensjonsytelser i tillegg til det
som er tilbys av statlige pensjonsordninger. De fleste av de ytelsesbaserte
ordningenes forpliktelser er dekket av eksterne forsikringsselskaper eller av
pensjonskasser som er juridisk adskilt fra selskapene. Per definisjon er både
investeringsrisiko og aktuarmessig risiko (dvs. det faktiske nivået av ytelser
som skal betales i fremtiden) beholdt av konsernets selskaper.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger forplikter selskapene til å gjøre avtalte
innskudd til et separat fond når de ansatte har utført tjenester som gir dem
rett til ytelser. Selskapene har ingen juridisk eller underforstått plikt til å
gjøre innskudd ut over dette.
Noen selskaper gjør innskudd til flerforetaksordninger som inngår i en
felles ordning sammen med andre arbeidsgivere. Alle flerforetaksplaner er
regnskapsført som om de var innskuddsbaserte ordninger.
Enkelte selskaper har regnskapsført avsetninger for jubileumsfordeler, som
er klassifisert som andre langsiktige ytelser til ansatte.
LANGSIKTIGE PENSJONSFORPLIKTELSER PRESENTERT I BALANSEN
NOK millioner
Pensjonsforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Forskuddsbetalt pensjon for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Noter
14
Førtidspensjonsordninger
Andre langsiktige ytelser til ansatte
Sum pensjonsordninger presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling
2011
2010
(2.529)
483
(2.045)
(2.077)
457
(1.620)
(59)
(86)
(2.190)
(92)
(86)
(1.797)
2011
2010
KOSTNADER VED LANGSIKTIGE YTELSESFORPLIKTELSER PRESENTERT I RESULTATREGNSKAPET
NOK millioner
Noter
Flerforetaksordninger
Førtidspensjonsordninger
Andre langsiktige ytelser til ansatte
Netto kostnader presentert i resultatregnskapet
Av dette er følgende klassifisert som lønn og lønnsavhengige kostnader
Av dette er følgende klassifisert som rentekostnader og andre finansielle poster
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
Yara International ASA og norske datterselskaper har pådratt seg forplik
telser under en fondert ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen
ble lukket for nye deltakere i 2006 og ansatte under 55 år mottok fripoliser
på tidligere opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble
erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato. Øvrige
pensjonsforpliktelser inkluderer visse ikke-fondsbaserte pensjonsord
ninger samt en førtidspensjonsordning. Normal pensjonsalder er 67 år med
mulighet for førtidspensjon fra fylte 62 år.
Et flertall av Yaras forpliktelser ved ytelsesbaserte pensjonsordninger er
knyttet til datterselskaper innenfor eurosonen.
Ansatte i Yaras nederlandske datterselskaper er medlemmer av en fonds
basert pensjonsordning. Ansatte født før 1950 og som var i tjeneste før 2006
har rett til en pensjonsordning basert på lønnsnivå ved pensjonsalder. Nor
mal pensjonsalder er 65 år med mulighet for førtidspensjon fra fylte 61. Alle
andre ansatte er medlemmer av en ordning basert på gjennomsnittslønn.
Forpliktelser i Finland omfatter den lovfestede TyEL pensjonsordningen
samt en ytterligere ytelsesbasert ordning som er lukket for nye medlemmer.
Begge ordningene er dekket av pensjonskasser. TyEL pensjonsordningen
5
7
(161)
(109)
(37)
(20)
(31)
(358)
(199)
(92)
(41)
(63)
(38)
(433)
(351)
(6)
(366)
(67)
gir en fleksibel pensjonsalder fra 63 til 68, basert på den ansattes lønn hvert
år og med akselerert opptjening av pensjonsytelser utover fylte 63 år. Det er
også en mulighet for førtidspensjon ved fylte 62 år med en permanent
reduksjon av ytelser.
Datterselskaper av Yara er også ansvarlig for pensjonsytelser i Frankrike,
Tyskland, Belgia og Italia innen eurosonen.
Pensjonsordningen i Storbritannia er fondsbasert og gir pensjonsytelser
basert på lønn ved pensjonsalder. Normal pensjonsalder er 62, med unntak
av noen kontrakter med pensjonsalder på 65.
Andre ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser omfatter ansatte i dattersels
kaper i Sverige, Trinidad og Sør-Afrika.
De fleste ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter ytelser ved uførhet,
dødsfall i tjeneste og død etter pensjonsalder, som inngår i verdsettelsen av
forpliktelser.
Avsetningen for ytelsesbaserte pensjonsordninger inkluderer også forplik
telser ved medisinske ordninger i Storbritannia, Trinidad og Sør-Afrika
med til sammen NOK 35 millioner (2010: NOK 34 millioner).
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser etter opprinnelse:
NOK millioner
2011
Eurosonen
Storbritannia
Norge
Øvrige
Sum
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER
Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske miljøfaktorer for hver pensjonsordning.
(5.810)
(2.447)
(1.925)
(363)
(10.544)
2010
(5.545)
(2.182)
(1.829)
(315)
(9.870)
Diskonteringsrenten er et veid gjennomsnitt av avkastningen på balansedagen på AA-ratede selskapsobligasjoner, eller statsobligasjoner i de tilfeller
hvor det ikke er et velfungerende marked for AA-ratede selskapsobligas
joner. I den grad obligasjonen ikke har samme forfallstid som forpliktelsen,
justeres diskonteringsrenten ved ekstrapolering.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av forpliktelsene (vektet gjennomsnitt i %):
Diskonteringsrente
Forventet lønnsvekst
Fremtidig forventet pensjonsregulering
2011
2010
4.4
3.5
2.1
4.7
3.6
2.2
2011
2010
Aktuarmessige verdsettelser ga følgende resultater:
NOK millioner
Nåverdi av helt eller delvis fondsbaserte pensjonsforpliktelser for ytelsesbaserte ordninger
Nåverdi av ikke-fondsbaserte pensjonsforpliktelser for ytelsesbaserte ordninger
Sum nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Tidligere pensjonsopptjening ikke regnskapsført i balansen (uopptjent)
Økning i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen som følge av regelverket i IFRIC 14 1)
Arbeidsgiveravgift
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
(8.939)
(1.605)
(10.544)
(8.323)
(1.547)
(9.870)
8.573
13
(87)
(2.045)
8.355 16 (61)
(60)
(1.620)
1) Yara er forpliktet til å gjøre minimumsbidrag til pensjonskassen i Storbritannia frem til 2015 for å kompensere en tidligere underfinansiering av pensjonsopptjening fra 2008. I 2010 overgikk nåverdien av de avtalte underskuddsbidragene netto
pensjonsforpliktelse. Ettersom Yara ikke har en ubetinget rett til refusjon av overskytende fra pensjonskassen, krevde IFRIC 14 regnskapsføring av en ytterligere forpliktelse i 2010. Etter verdivurderingen per 31. desember 2011, er minimums
kravet til finansiering ikke forventet å føre til at verdien av pensjonsmidlene overskyter gjenvinnbart beløp, og det er ikke lenger behov for å regnskapsføre en ytterligere forpliktelse.
PENSJONSKOSTNAD I RESULTATREGNSKAPET
Forutsetningene lagt til grunn ved verdsettelse av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å bestemme netto pensjonskostnad.
Den forventede langsiktige avkastningen på pensjonsmidlene er basert på prognoser for forventet avkastning for de enkelte aktivaklasser og den fastsatte langsiktige porte
føljestrukturen for hver av pensjonskassene. Prognoser er basert på langsiktig historisk gjennomsnittlig avkastning, hensyntatt nåværende rentenivå og forventet inflasjon.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelsen av pensjonskostnadselementer (vektet gjennomsnitt i %):
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidler
2011
2010
4,7
5,4
3,6
2,2
5,1
5,6
3,6
2,3
Følgende elementer har blitt innregnet i resultatregnskapet:
NOK millioner
2011
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Tilskudd fra ansatte
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening (opptjent)
Oppgjør 1)
Arbeidsgiveravgift
(180)
20
(8)
17
(5)
(156)
(173)
15
(4)
32
(4)
(134)
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
(456)
451
(5)
(484)
419
(65)
Sum pensjonskostnader innregnet i resultatregnskapet
(161)
(199)
2010
1) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonsforpliktelser i Frankrike (2010: Norge og Frankrike)
SENSITIVITET I FORUTSETNINGER
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever
bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten av de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelses-
NOK millioner
baserte forpliktelsen (DBO) og pensjonskostnads elementer, ved å vise
resultatet fra en økning eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene
(alle andre forutsetninger holdes konstant).
DBO per 31 des. 2011
Årets pensj.opptj. 2011
Rentekostnad 2011
Faktisk verdivurdering
(10.544)
(180)
(456)
Diskonteringsrente +0,5%
Diskonteringsrente -0,5%
(9.812)
(11.324)
(160)
(201)
(501)
(410)
Forventet lønnsregulering +0,5%
Forventet lønnsregulering -0,5%
(10.647)
(10.441)
(187)
(172)
(462)
(450)
Forventet pensjonsregulering +0,5%
Forventet pensjonsregulering -0,5%
(11.199)
(9.967)
(192)
(168)
(482)
(432)
Bevegelse i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar
Aktuarielle gevinster / (tap) på forpliktelsen
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening
Reduksjon i forpliktelse ved salg av datterselskaper 1)
Oppgjør 2)
Utbetalte ytelser
Overføring av forpliktelse (inn)/ ut
Valutaeffekt av utenlandske pensjonsordninger
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember
1) Reduksjon i forpliktelse var knyttet til salg av datterselskaper i Italia og Sør-Afrika
2) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonsforpliktelser i Frankrike (2010: Norge og Frankrike)
2011
(9.870)
(180)
(456)
(457)
(6)
17
464
(18)
(40)
(10.544)
2010
(9.808)
(173)
(484)
(340)
20
32
495
(7)
394
(9.870)
Bevegelse i virkelig verdi på pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
2011
2010
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 1. januar
Aktuarielle gevinster / (tap) på pensjonsmidlene
Bidrag fra arbeidsgiver
Tilskudd fra ansatte
Utbetalte ytelser
Overføring av pensjonsmidler (inn)/ ut
Valutaeffekt av utenlandske pensjonsordninger
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember
8.355
451
(233)
298
20
(354)
5
30
8.573
7.975
419
444
207
15
(357)
5
(353)
8.355
Virkelig avkastning på pensjonsmidler i 2011 var positiv med NOK 218 millioner (2010: positiv NOK 863 millioner).
Pensjonsmidler innbefatter følgende:
NOK millioner
2011
2011
2010
2010
Gjeldsinstrumenter
Investeringer/Utlån til konsernselskaper 1)
Eiendom
Bankinnskudd
Annet
Sum pensjonsmidler
2.761
4.597
146
215
395
459
8.573
32%
54%
2%
3%
5%
5%
100%
2.981
4.389
147
177
134
527
8.355
36%
53%
2%
2%
2%
6%
100%
1) Lån fra Pensjonskassen til Yara Suomi Oy (Finland)
Det er forventet å betale NOK 657 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2012 (inkludert bidrag som skal betales for ikke-fondsbaserte ord
ninger). Økningen fra selskapets totale bidrag i 2011 på NOK 408 millioner, skyldes i hovedsak et ytterligere bidrag som er nødvendig for å oppfylle kravene
til dekningsgrad i den nederlandske pensjonsordningen.
Bevegelse i aktuarmessig (gevinst) / tap innregnet i andre resultatelementer
NOK millioner
2011
Aktuarielle (gevinster) / tap på forpliktelse (ytelsesbaserte ordninger)
Aktuarielle (gevinster) / tap på pensjonsmidler (ytelsesbaserte ordninger)
Økning / (reduksjon) i arbeidsgiveravgift på ytelsesbaserte ordninger (kun Norge)
Økning / (reduksjon) i innregnet forpliktelse som følge av reguleringer i IFRIC 14
Øvrig
Netto endring i aktuarielle (gevinster) / tap for ytelsesbaserte ordninger
Endring i utsatt skatt knyttet til aktuarielle (gevinster) / tap for ytelsesbaserte ordninger 1)
Aktuarielle (gevinster) / tap innregnet fra tilknytte selskap og felleskontrollert virksomhet (netto etter skatt)
Sum aktuariell (gevinst) / tap innregnet i andre resultatelementer
2010
457
233
27
(61)
655
340
(444)
(1)
(41)
2
(144)
(151)
118
622
41 (16)
(119)
1) Inkluderer effekten av redusert skatteeprosent i Finland og Storbritannia.
Aktuarielle gevinster og tap inkluderer erfaringsmessige justeringer, som reflekterer forskjellen mellom estimerte og faktiske endringer i forpliktelser og pensjonsmidler i løpet av året, samt virkningen av endring i forutsetningene da
måling av pensjonsforpliktelsenes nåverdi ved utgangen av året ble utført med
oppdaterte forutsetninger.
Aktuarielle gevinster og tap er permanent innregnet direkte i opptjent egen
kapital i den perioden de oppstår. Det akkumulerte beløpet av aktuarielle tap
innregnet i andre resultatelementer er NOK 1.846 millioner (2010: NOK 1.224
millioner).
Historisk informasjon
NOK millioner
Nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
Av dette er følgende knyttet til erfaringsmessige justeringer
Av dette er følgende knyttet til erfaringsmessige justeringer
Underskudd i ordningen 1)
1) Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.
2011
2010
2009
2008
2007
(10.544)
(50)
(9.870)
113
(9.808)
81
(10.339)
(380)
(8.759)
53
8.573
(233)
(1.972)
8.355
444
(1.515)
7.975
516
(1.833)
7.827
(1.204)
(2.513)
7.761
(183)
(997)
Note 23
Avsetninger og betingede forpliktelser
NOK millioner
Miljøforpliktelser
Restrukturering
Legale
forpliktelser
Rivingsforpliktelser
Annet
Sum
Balanse per 1. januar 2010
148
152
186
131
43
660
Avsetning i løpet av året
Rentekostnad på forpliktelsen
Reklassifisering 1)
Ikke anvendt avsetning
Anvendt avsetning
Kjøp/Salg av selskaper
Valutaomregning
Balanse per 31. desember 2010
63
1
1
(3)
(23)
(6)
181
85
(1)
(8)
(90)
(7)
131
32
13
1
(48)
(53)
8
138
87
(5)
(19)
(45)
(8)
142
134
(1)
(12)
(16)
12
160
401
14
(76)
(201)
(45)
(1)
751
Avsetning i løpet av året
Rentekostnad på forpliktelsen
Reklassifisering 1)
Ikke anvendt avsetning
Anvendt avsetning
Kjøp/Salg av selskaper
Valutaomregning
Balanse per 31. desember 2011
55
1
(3)
(23)
(2)
209
14
2
(9)
(69)
(1)
67
55
10
(65)
(26)
(8)
105
47
(39)
150
130
20
(17)
(256) 2)
1
2
39
301
13
20
(94)
(413)
1
(9)
571
1) Reklassifisering av poster tidligere presentert som andre forpliktelser
2) Hovedsakelig relatert til Hydrochem Africa
AVSETNINGER OG BETINGENDE FORPLIKTELSER PRESENTERT I KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
NOK millioner
Sum
2011
2010
318
252
571
321
430
751
MILJØFORPLIKTELSER
RIVNINGSFORPLIKTELSER
Yaras fremtidige miljøkostnader blir påvirket av en rekke usikre faktorer,
blant annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboende
usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det mulig at avsetningen vil
måtte endres i nær fremtid. I tillegg kan det være forhold som eksisterer
som kan kreve at ytterligere miljøkostnader pådras ved Yaras produksjons
anlegg og lager. På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av nødvendige
tiltak som kan være påkrevd er det ikke mulig å beregne slike eventuelle
kostnader.
Det er gjort avsetninger for rivningsforpliktelser der hvor Yara har forplik
telser som ett resultat av tidligere hendelser.
Yaras forretningsvirksomhet er omfattet av miljølover og regler. Disse
lovene er gjenstand for endringer og slike endringer kan medføre at konser
net gjør investeringer eller pådrar kostnader for å møte strengere utslipps
krav eller utføre nødvendige tiltak f.eks. ved forurensninger i grunnen.
ANNET
Annet består av avsetninger som følge av andre underforståtte plikter som
et resultat av tidligere hendelser.
BETINGEDE FORPLIKTELSER
Et datterselskap har mottatt et krav om betaling av lokale skatter på ca 150
millioner kroner. Yara bestrider kravet, både med hensyn til det faktiske
ansvar og beløpet og har foretatt nødvendige rettslige handlinger for å avvise
kravet. Basert på ekstern juridisk rådgivning har hoveddelen av kravet ikke
blitt anerkjent. Saken er pågående og underlagt usikkerhet med hensyn til
tidspunkt og endelig utfall.
RESTRUKTURERING
Restrukturering relaterer seg i hovedsak til nedleggelse eller betydelig reor
ganisering av virksomhet i land eller regioner. Avsetningen er beste estimat
basert på formelle detaljerte planer for virksomheten det angår.
LEGALE FORPLIKTELSER
Yara er part i juridiske, skattemessige og miljømessige saker som et resultat
av den ordinære forretningsdrift. Yara mener at eventuelle forpliktelser i
denne sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets resul
tat, likviditet eller finansielle stilling.
I april 2011 besluttet Yara å iverksette en ekstern gransking knyttet til etablering
og oppfølging av Yaras eierandel i Libyan norsk Fertilizer Company (Lifeco), og
varslet parallelt Økokrim om muligheten for at straffbare forhold kan ha skjedd
før oktober 2008 i forbindelse med forhandlingene forut for selskapets investe
ringer i Libya. I ettertid utvidet Yara sin gransking til å omfatte andre forhold,
inkludert et tidligere urealisert prosjekt med sikte på å etablere et felleskontrol
lert foretak i India, hvor en innledende etterforskning avdekket en utbetaling på
USD 1 million til en tredjepart. Økokrim innledet etterforskning etter disse
meldingene fra Yara, og siktet deretter selskapet for overtredelse av straffeloven
paragraf 276 a, jf. punkt 276 b. På dette stadiet, er det ikke mulig å anslå utfallet
av etterforskningen og potensielle økonomiske effekter for Yara.
Note 24
Langsiktige lån
Veiet gjennom
snittsrente
Beløp i valuta
2011
NOK (Coupon NIBOR + 2,50%) 1)
NOK (Coupon NIBOR + 3,75%) 1)
NOK (Coupon 7,40%) 2)
NOK (Coupon 8,80%) 3)
USD (Coupon 5,25%) 2)
USD (Coupon 7,88%) 4)
Sum usikrede obligasjonslån
5,5%
6,7%
7,5%
8,9%
5,9%
8,3%
USD
EUR
BRL (Brasil)
COP (Colombia)
MXN (Mexico)
Sum usikrede banklån 1)
0,9%
6,3%
5,4%
6,5%
-
NOK millioner, unntatt prosenter og beløp i valuta
2011
2010
300
300
325
1.000
500
500
300
300
341
1.068
3.059
2.966
8.032
300
299
324
998
2.969
2.879
7.769
370
10
1.500
-
2.219
2
32
5
2.257
2.955
156
43
5
53
3.212
231
146
33
410
191
147
337
Leasingforpliktelser
Pantelån
Andre langsiktige lån
Sum
10.700
(420)
10.280
Brutto langsiktige lån
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
11.319
(180)
11.139
1) Reprising innen ett år.
2) Fast rente til 2014. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 27.
3) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 27.
4) Fast rente til 2019
Per 31. desember 2011 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første års
avdrag, NOK 11.835 millioner mens balanseført verdi var NOK 10.700 millioner.
kostnader og justeringer i henhold til virkelig verdi (se note 27 for mer
informasjon om virkelig verdi for finansielle instrumenter).
Yaras finansiering er basert på prinsippet om negativ pant hvor den ves
entligste delen av gjelden rangerer pari passu. De usikrede obligasjonslå
nene og de fleste banklånene inneholder derfor klausuler som begrenser
selskapets muligheter til å gi pant ved fremtidige låneopptak. Nåværende
pant i forbindelse med prioritert gjeld skyldes krav etter loven.
Yaras ytterligere langsiktige finansiering er basert på banklån. Ved årets
slutt hadde Yara et serielån på USD 180 millioner fra Nordic Investment
Bank (NIB) som skal nedbetales mellom juni 2012 og desember 2023 samt
USD 190 som er trukket på bankfasiliteten med forfall i 2013.
Av selskapets langsiktige gjeld ved utgangen av 2011 stammet USD 1.003
millioner fra Yaras internasjonale obligasjonsutstedelser i desember 2004
og juni 2009 i henhold til 144A/Regulation S-bestemmelsene i USA. Videre
stammet NOK 2.008 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelser i
mars 2009. Balanseverdiene er inklusive underkurs, aktiverte transaksjons-
Videre ble en mindre andel av den langsiktige gjelden lånt i vekst markeder.
En bankfasilitet på USD 300 millioner med forfall i 2015 samt en bankfasi
litet på USD 200 millioner var ubenyttet per 31. desember.
Av fastrenteobligasjonene er NOK 1.325 millioner og USD 100 millioner
eksponert for flytende rente gjennom rentebytteavtaler.
KONTRAKTSMESSIGE AVDRAG PÅ LANGSIKTIGE LÅN
NOK millioner
2012
2013
2014
2015
2016
Deretter
Sum
1) Hvorav Yara International ASA er ansvarlig for NOK 8.032 millioner.
Obligasjonslån
300
3.699
1.068
2.966
8.032 1)
Banklån
99
1.243
96
92
94
633
2.257
Leasingforpliktelser og
øvrige langsiktige lån
Sum
21
25
34
17
22
290
410
420
1.268
3.829
109
1.184
3.889
10.700
Note 25
NOK millioner
Noter
2011
2010
27
27
27
28
6.309
972
945
297
8.523
5.605
855
1.392
260
8.111
Noter
2011
2010
28
384
324
707
804
577
587
1.968
6,3%
1,4%
3,0%
3,0%
1,1%
Leverandørgjeld
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
Forskuddsbetalinger fra kunder
Øvrige
Sum
Note 26
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
NOK millioner
Banklån og kassekreditter 1)
Sertifikater
Øvrige
Sum
Veiet gjennomsnittsrente
Banklån og kassekreditter 2)
Sertifikater
Øvrige 2)
1) Hovedsakelig kassekreditter i voksende markeder
2) Reprising minimum årlig
Per 31. desember 2011 har Yara ubenyttede kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på til sammen om lag NOK 7,5 milliarder.
Note 27
Risikostyring og sikringsbokføring
RETNINGSLINJER FOR RISIKOSTYRING
Risikostyring i Yara er basert på prinsippet om at risikovurdering er en inte
grert del av all forretningsaktivitet. Yara har etablert prosedyrer for å fastsette
passende risikonivåer for vesentlige risikoer og overvåke denne eksponerin
gen. Basert på en samlet vurdering av risiko kan Yara benytte derivater som
terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler (swaps) for å reduserere risikoek
sponeringen.
Yaras forretningsmodell og posisjoner gir naturlige sikringer som reduserer
iboende forretningsrisiko i markedene. Den viktigste er kvaliteten og effekti
viteten på Yaras produksjonsanlegg som sikrer konsernet en konkurranse
dyktig posisjon. I tillegg bidrar Yaras geografiske spredning til en diversifisert
tilgang på gass, reduksjon i eksponering mot regionale prisendringer og
redusert eksponering mot gjødselbransjens naturlige sesongvariasjoner. Et
betydelig salg av differensierte produkter, blant annet en enestående type
gjødsel samt industriprodukter, bidrar til mer stabile marginer for hele virk
somheten sett under ett. Til slutt bidrar en viss korrelasjon mellom energipri
ser og gjødselpriser til å redusere volatiliteten i Yaras resultater.
Yara fokuserer på å opprettholde en sunn finansieringsstruktur. Et hovedele
ment i finansieringsstrategien er å basere finansieringen av Yara på langsik
tige låneavtaler med forskjellige kilder i kapitalmarkedene for på den måten å
unngå avhengighet av enkeltmarkeder.
Den finansielle strukturen til Yara skal gi Yara den nødvendige fleksibiliteten
til å fange de riktige industrielle mulighetene når de dukker opp. Siden slike
muligheter viser seg i dårlige tider i forretningssyklusen, vil Yara prøve å
bygge finansiell kapasitet i gode tider. Yaras siktemål er en medium kredit
trangering som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard &
Poor’s metode og Baa2 etter Moody’s metode. Yara opprettholdt Baa2 ratin
gen fra Moody’s og BBB fra Standard & Poor’s gjennom hele 2011.
Forholdet gjeld/egenkapital ved slutten av 2011, kalkulert som netto rentebæ
rende gjeld dividert med egenkapital og ikke-kontrollerende eierinteresser,
var 0,12 sammenlignet med 0,27 i slutten av 2010. Yara er ikke underlagt
noen eksterne pålagte kapitalkrav.
Det var ingen endringer i konsernets tilnærming i forhold til kapitalforvalt
ningen gjennom årene som avsluttes 31. desember 2011 og 31. desember
2010. Imidlertid har en sterk kontantstrøm og avhendinger av betydelige
størrelser, inkludert salget av Yaibera Holding (Rossosh) ført til at konsernet
gjennom året har samlet opp et likvidetsoverskudd som inntil videre står som
bankinnskudd.
Yaras finansfunksjon yter tjenester til virksomheten, koordinerer tilgang til
lokale og internasjonale finansmarkeder, overvåker og styrer finansielle risi
koer relatert til konsernets virksomhet gjennom intern risiko rapportering
som analyserer graden av eksponering og størrelsen på risikoer. Disse risi
koer inkluderer markedsrisiko (inkludert valuta-, rente- og råvarerisiko),
kredittrisiko og likviditetsrisiko. Finansfunksjonen rapporter regelmessig til
konsernledelsen.
Konsernet kan søke å styre effektene av disse risikoene ved bruk av derivater
for å sikre risikoeksponeringene. Bruk av finansielle derivater styres ut fra
konsernets retningslinjer, som er vedtatt av styret, som gir skriftlige prinsip
per for valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og
ikke-finansielle derivater, og investering av overskuddslikviditet.
VALUTARISIKO
Prisene på Yaras viktigste produkter måles eller fastsettes i US-dollar. I marke
dene utenfor USA vil lokale priser i hovedsak endre seg i samsvar med endrin
ger i dollarkursen, dog med en viss tidsforskyvning. Yaras råvarekostnader, som
for eksempel naturgass benyttet i produksjonen av ammoniakk, fastsettes enten
i US-dollar eller er nært korrelert til endringer i US-dollar. Yara har det meste
av sin gjeld i US-dollar for å redusere langtidsvirkningen av svingningene i dol
larkursen. Noe av gjelden er imidlertidig også i lokale valutaer for å finansiere
lokale valutaeksponerte forretningsposisjoner.
Yara benytter seg av finansielle derivater for å styre valutaeksponeringen ved å
justere sammensetningen av gjeldsporteføljen etter endringer i Yaras totale risi
koeksponering. Derivater benyttes også for å håndtere valutarisiko relatert til
forventede kjøp og salg og for å balansere kortsiktig likviditetsbehov i en valuta
mot likviditetsoverskudd i en annen valuta. Regnskapsmessig blir slike instru
menter ikke klassifisert som sikringsinstrumenter. Endringer i virkelig verdi
innregnes derfor i resultatregnskapet.
Valutatapet for året var på NOK 215 millioner, sammenlignet med et tap på
NOK 676 millioner i 2010. Gjennom året har den delen av Yaras gjeld som er
holdt i US-dollar for å sikre fremtidige inntekter, ligget mellom USD 900-1.000
millioner (2010: USD 1.100-1.400).
Omregningsdifferanser knyttet til utenlandsk virksomet resulterte i en gevinst
på NOK 313 millioner, innregnet i totalresultatet (2010: gevinst NOK 517 mil
lioner). Eksponeringen skyldes hovedsaklig datterselskaper med funksjonell
valuta i USD, canadiske dollar og Euro. Per 31. desember 2011 var Yaras egen
kapitaleksponering mot USD på 15 % av total bokført verdi av egenkapital, 20
% mot canadisk dollar og 28 % mot Euro (2010: USD: 37 %, canadisk dollar: 28
%, Euro: 18 %).
Sensitivitet
En 10 prosent svekkelse av USD, canadisk dollar eller EUR mot NOK og
øvrige funksjonelle valutaer per 31. desember ville ha økt / (redusert) resulta
tet med beløpene vist nedenfor. Denne analysen er kun gitt som opplysnings
formål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrument i oppstilling av
finansiell stilling ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, så
vises ikke påfølgende effekter på driftsresultatet, EBITDA eller egenkapital i
analysen. Analysen er gjort på samme måte i 2010.
NOK millioner
2011
USD -10 %, gevinst/(tap)
EUR -10 %, gevinst/(tap) 1)
1.125
511
1) En endring i sensitiviteten mot EUR fra 2010 til 2011 reflekterer endringer i interne posisjoner.
2010
757
(214)
En 10 prosent svekkelse av norske kroner mot valutaene ovenfor ville ha den
samme, men motsatte effekt i forhold til beløpene ovenfor.
En 10 prosent svekkelse av USD, canadisk dollar eller EUR mot NOK og
øvrige funksjonelle valutaer per 31. desember ville ha økt / (redusert) resulta
tet med beløpene vist nedenfor. Denne analysen er kun gitt som opplysnings
formål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrument i oppstilling av
finansiell stilling ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, så
vises ikke påfølgende effekter på driftsresultatet, EBITDA eller egenkapital i
analysen. Analysen er gjort på samme måte i 2010.
NOK millioner
USD -10%, økning/(reduksjon) i totalresultat
CAD -10%, økning/(reduksjon) i totalresultat
EUR -10%, økning/(reduksjon) i totalresultat
En 10 prosent svekkelse av norske kroner mot valutaene ovenfor ville ha
den samme, men motsatte effekt i forhold til beløpene ovenfor.
RENTERISIKO
Yara er eksponert for risiko knyttet til endringer i virkelig verdi og kontantstrømmer av gjeldsporteføljen som fremgår av note 24. Yara har som mål-
2011
2010
(654)
(917)
(1.272)
(1.113)
(840)
(538)
setting å sikre en betydelig del av gjelden med fastrente. Yara har holdt USD
400 millioner av USD 500 millioner fastrente obligasjonsgjelden fra 2004,
og hele USD 500 millioner obligasjonsutstedelsen fra 2009 til fastrente.
Informasjon om finansielle instrumenter utpekt til å være sikringsinstrumenter er presentert i derivatseksjonen under.
På rapporteringsdato var renteprofilen på konsernets rentebærende finansielle instrumenter:
NOK millioner
2011
2010
Netto rentebærende gjeld per 31. desember:
5.539
9.540
Del av obligasjonslån med fast rente
Netto rentebærende gjeld fratrukket del av obligasjonslån med fast rente
5.358
180
5.257
4.283
Sensitivitet
Konsernet regnskapsfører ikke finansielle eiendeler eller forpliktelser med
fast rente til virkelig verdi over resultatet. Derfor vil ikke endringer i rente
påvirke rentene på den delen av obligasjonslånene med fast rente på USD
900 millioner som ikke er sikret. Konsernet Yara har ikke noe rentebærende
finansielle instrumenter hvor effektene er bokført direkte i egenkapitalen.
Derfor vil ikke egenkapitalen være påvirket av endringer i rentesatser.
En økning i USD rentesats på 100 basispunkter ved utgangen av året ville
redusert resultatet med NOK 26 millioner (2010: NOK 36 millioner). En
økning i NOK rentesats på 100 basispunkter ved utgangen av året ville økt
resultatet med NOK 22 millioner (2010: reduksjon på NOK 8 millioner). Alle
andre variabler holdes konstante. Denne analysen er kun gitt som opplys
ningsformål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrumenter i kon
solidert oppstilling av finansiell stilling ved årets slutt. Analysen er utført på
samme grunnlag for 2010. En nedgang i rentesats på 100 basispunkter ved
utgangen av året ville økt/redusert resultatet med samme beløp.
holder koblinger til priser på andre produkter som blir ansett å være inne
bygde derivater som innregnes til virkelig verdi. Årsaken til at slike priskob
linger inkluderes i kontraktene er normalt å sikre en margin for Yara.
Utover dette er det ingen andre finansielle instrumenter som er eksponert
for råvarerisiko.
KREDITTRISIKO
Yara har et veletablert system for kredittstyring med etablerte grenser både
på kunde- og landnivå. Yaras geografisk diversifiserte portefølje reduserer
den samlede kredittrisiko for konsernet. Kredittrisiko relatert til motpar
tens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Yaras finansielle instru
menter er normalt begrenset til tilfeller hvor motpartens forpliktelse er
større enn Yaras forpliktelse. Yaras policy er å inngå kontrakter med for
skjellige internasjonale finansinstitusjoner innenfor fastlagte beløpsgrenser
for den enkelte finansinstitusjon. Som følge av Yaras geografiske utbredelse
og betydelige antall kunder er det ingen vesentlige konsentrasjoner av kre
dittrisiko. Selskapet forventer derfor ikke vesentlige tap relatert til kredittri
siko verken på sin portefølje eller finansielle instrumenter.
RÅVARERISIKO
En stor andel av Yaras driftsinntekter kommer fra salg av ammoniakk, urea
og andre gjødselprodukter som generelt kan klassifiseres som råvarer. Yara
kjøper også naturgass, elektrisitet og andre råvarer. Prisen på disse råvarene
kan svinge og dermed føre til variasjoner i Yaras inntjening. For å håndtere
disse risikoene prioriterer Yara finansiell styrke gjennom en lav gjeldsgrad
og god likviditet. Yara benytter derivater for å sikre enkelte eksponeringer
mot prisrisiko. I tillegg benyttes råvarederivater i begrenset grad for posi
sjonstakning innenfor rammer etablert i henhold til Yaras retningslinjer for
riskostyring. Et begrenset antall ordinære salgs- og kjøpskontrakter inne
Eksponering for kredittrisiko tilsvarer bokført verdi beløp for hver gruppe
av finansielle eiendeler, inkludert derivater, som er innregnet i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling. Yara foretar en rekke handlinger som redu
serer kredittrisiko for utvalgte fordringer. Handlingene består av remburs.,
bankgarantier og forsikringsavtaler. Effekten av reduksjon av kredittrisiko
anses ikke for å være vesentlig for konsernet.
FINANSIERINGS- OG LIKVIDITETSRISIKO
Kapitalstrukturen i konsernet består av gjeld som inkluderer låneopptak vist i
notene 24 og 26, kontanter og kontantekvivalenter og egenkapital henførbart til
aksjeeiere i morselskapet, som består av innskutt egenkapital og opptjent egen
kapital som vist i notene 19, 20 og oppstilling av endringer i egenkapital.
Et hovedelement i finansieringsstrategien er å basere finansieringen av Yara på
langsiktige låneavtaler med forskjellige kilder i kapitalmarkedene for på den
måten å unngå avhengighet av enkeltmarkeder. Yara styrer likviditetsrisiko ved
å ha tilstrekkelige reserver og kommitterte bankfasiliteter og ved løpende over
våkning av fremtidige og faktiske kontantstrømmer som tilsvarer profilen til
finansielle eiendeler og gjeld. Yara vil søke å oppnå en jevn avdragsprofil og har
sikret kommiterte, ubenyttede kredittfasiliteter som gir finansiell fleksibilitet.
Yara vil søke å oppnå en jevn avdragsprofil og har sikret kommiterte, ubenyt
tede kredittfasiliteter som gir finansiell fleksibilitet.
Inkludert i notene 24 og 26 er oversikt over ikke trukne fasiliteter som konser
net har for å redusere likviditetsrisiko.
Forfall i henhold til kontrakter for finansielle forpliktelser, inkludert rentebetalinger og uten effekten av avregningsordninger:
31. DESEMBER 2011
NOK millioner
Bokført
verdi
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
Forpliktelse under finansiell leiekontrakt
Påløpte rentekostnader
Leverandørgjeld
(707)
(10.469)
(231)
(105)
(6.309)
(972)
(224)
(32)
Derivative finansielle forpliktelser
Frittstående finansielle derivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Råvarederivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
Utgående strøm
Inngående strøm
Sum
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
(708)
(13.097)
(233)
(105)
(6.309)
(970)
(224)
(35)
Ved
påkrav
(310)
(135)
(52)
(9)
(6)
6 måneder
eller mindre
(284)
(526)
(12)
(105)
(5.848)
(855)
(103)
1
6-12
måneder
(114)
(340)
(10)
(326)
(62)
(112)
(1)
1-2
år
(649)
(21)
(1)
(18)
2-5
år
(6.180)
(58)
(5)
Mer enn
5 år
(5.402)
(132)
(6)
(5)
(3.295)
3.284
-
(3.295)
3.284
-
-
-
-
(38)
85
-
(38)
60
25
-
-
-
(132)
307
-
72
(53)
9
(44)
87
(35)
139
(984)
(646)
(6.139)
37 167 (18.850)
(21.470)
(512)
(7.649)
(5.540)
31. DESEMBER 2010
NOK millioner
Bokført
verdi
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
Forpliktelse under finansiell leiekontrakt
Påløpte rentekostnader
Leverandørgjeld
(1.968)
(11.128)
(191)
(121)
(5.605)
(855)
(190)
(72)
Derivative finansielle forpliktelser
Frittstående finansielle derivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Råvarederivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
Utgående strøm
Inngående strøm
Sum
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
(2.016)
(14.738)
(293)
(121)
(5.607)
(855)
(192)
(75)
Ved
påkrav
(477)
(133)
(51)
(6)
(6)
6 måneder
eller mindre
6-12
måneder
1-2
år
2-5
år
(1.393)
(187)
(15)
(121)
(5.472)
(760)
(81)
(1)
(146)
(458)
(16)
(1)
(43)
(105)
(1)
(952)
(55)
(8)
(7.091)
(77)
(27)
(52)
-
(57)
60
(150)
156
Mer enn
5 år
(6,050)
(130)
(32)
105 (5.763)
5.874
-
(5.504)
5.618
40
(35)
143
-
(35)
73
46
24
-
-
70
-
13
10
23
24
-
(766)
(965)
105 66 (19.854)
(23.608)
(674)
(7.867)
(7.166)
(6.171)
DERIVATER
NOK millioner
2011
2010
Virkelig verdi derivater
Aksjeopsjoner
Valutaterminkontrakter
Rentebytteavtaler
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument
Innebygde derivater i kjøps- og salgskontrakter 1)
Råvarederivater 1)
Balanse per 31. desember
(5)
167
42
(4)
199
(5)
45
64
66
102
3
276
Derivater presentert i oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler
Omløpsmidler
167
105
(73)
199
130
221
(5)
(70)
276
1) Hovedsakelig naturgass og oljeprodukter
Yara har forpliktelser på åpne valutaterminkontrakter som følger:
NOK millioner
2011
2010
Valutaterminkontrakter, nominelt beløp
4.820
6.591
Alle åpne kontrakter per 31. desember 2011 har forfall i 2012. Kjøpsposisjo
ner er hovedsakelig i norske kroner US dollar. Salgsposisjoner er i forskjel
lige operasjonelle valutaer, hovedsakelig euro og canadiske dollar.
Den samlede netto gevinst som er innregnet i det konsoliderte resultatregn
skapet gjennom året på derivater målt til virkelig verdi over resultatet og
holdt for omsetning var NOK 103 millioner (2010: NOK 26 millioner).
være svært effektive. Endringen i virkelig verdi for derivatene er innregnet i
konsolidert resultatregnskap og utlignes av motsatte endringer i virkelig verdi
for tilhørende andeler av obligasjonsgjelden. Per 31. desember 2011 er det i
bokført verdi inkludert tap på virkelig verdi-sikringer på NOK 99 millioner
(2010: tap NOK 64 millioner). Ineffektivitet innregnet som en kostnad i resul
tatregnskapet er på NOK 13 millioner.
Kontantstrømsikring
SIKRINGSBOKFØRING
Virkelig verdi-sikring
USD obligasjonsgjeld
Rentebytteavtalen per 31. desember 2011 er fra fast til flytende rente for USD
100 millioner. Dette derivatet er utpekt som sikringsinstrument for USD 100
millioner av US-dollar obligasjonslånet fra 2004 mot endringer i virkelig
verdi som følge av endringer i den risikofrie renten (LIBOR). Rentebytteavta
len har identisk rentegrunnlag, rentebetalingsdatoer og forfall (2014) som
den sikrede gjelden, og forventes å være svært effektiv. Endringen i virkelig
verdi er innregnet i resultatregnskapet og oppveies av en motsvarende endring i virkelig verdi på den sikrede delen av obligasjonslånet. Per 31. desem
ber 2011 er tap på virkelig verdi-sikringen inkludert i balanseført beløp for
fastrentegjelden med NOK 68 millioner (2010: tap NOK 66 millioner). Det er
ikke bokført noe ineffektivitet i 2010 eller 2011.
I 2004 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrøm
mer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i desember 2004.
Tap på disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapital og vil bli
reklassifisert som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens varighet
(utløper i 2014). Reklassifiseringen til rentekostnad i 2011 var på NOK 11,5
millioner (2010: NOK 11 millioner) og den tilknyttede utsatte skatteforde
len ble på NOK 3,2 millioner (2010: NOK 3 millioner).
I 2007 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrøm
mer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. Tap på
disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapital og vil bli reklassifi
sert som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens varighet (utløper
i 2019). Reklassifiseringen til rentekostnad i 2011 var på NOK 3 millioner
(2010: NOK 2,8 millioner) og den tilknyttede utsatte skattefordelen ble på
NOK 0,8 millioner (2010: NOK 0,8 millioner).
NOK obligasjonsgjeld
Sikring av netto investering
I 2011 har Yara reklassifisert den langsiktige NOK rentebytteavtalen fra å være
frittstående til å være tilsiktet sikring. Den sikrede risikoen er endringen i virke
lig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner og
NOK 325 millioner obligasjonsgjeld fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjel
lige rentebetalingsdatoer (halvårlig kontra årlig), men identiske rentegrunnlag
og forfall (henholdsvis 2016 og 2014) i forhold til sikret gjeld og forventes å
Den 31. desember 2011 hadde konsernet totalt USD 290 millioner (2010:
USD 490 millioner) i gjeld tilsiktet sikring av netto investeringer i utenland
ske foretak. Sikringene anses for å være svært effektive. Per 31. desember
2011 hadde sikringene en virkelig verdi på NOK 90 millioner innregnet
som en inntekt i annet resultatelement (2010: gevinst 90 millioner). Det er
ikke oppdaget noen ineffektiviteter i 2011 eller 2010.
Note 28
Finansielle instrumenter
BOKFØRTE VERDIER I ÅRSREGNSKAPET, PRESENTERT MED VIRKELIG VERDI PER KATEGORI
31. DESEMBER 2011
NOK millioner
Driftsmidler
Omløpsmidler
Kundefordringer
Banklån og annen rentebærende gjeld
Noter
Derivater
målt til
virkelig verdi
i resultat
regnskap
Derivater
klassifisert
som
sikrings
instrument
13,14,22,27
-
167
942
283
16
17,27
18
18
105
-
-
8.680
1.564
1
5.868
-
24
-
-
-
-
(32)
(10.280)
(202)
-
(234)
(10.280)
(73)
-
-
-
-
(7.505)
(105)
(707)
(420)
(945)
(796)
-
(8.523)
(901)
(707)
(420)
(193)
(1.706)
25
26
26
Utlån og
fordringer
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost
Ikke
finansielle
eiendeler
og gjeld
Sum
-
483
1.875
-
1.267
-
8.680
2.935
1
5.868
Sum
32
167
17.054
283
(19.049)
Virkelig verdi
Ikke resultatført gevinst/tap
32
-
167
-
17.054
-
283
-
(20.270)
(1.221) 1)
1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 24.
31 DECEMBER 2010
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost
Ikke
finansielle
eiendeler
og gjeld
Sum
1.341
340
-
457
2.269
-
6.644
1.151
802
2.946
-
-
1.494
-
6.644
2.866
802
2.946
(5)
-
-
-
-
(72)
(11.139)
-206
-
(283)
(11.139)
(70)
-
-
-
-
(6.649)
(121)
(1.968)
(180)
(1.392)
(642)
-
(8.111)
(763)
(1.968)
(180)
Sum
210
66
12.885
340
(20.130)
(288)
(6.917)
Virkelig verdi
Ikke resultatført gevinst/tap
210
-
66
-
12.886
2
340
-
(21.159)
(1.029) 1)
NOK millioner
Driftsmidler
Omløpsmidler
Kundefordringer
Banklån og annen rentebærende gjeld
Noter
Derivater
målt til
virkelig verdi
i resultat
regnskap
Derivater
klassifisert
som
sikrings
instrument
13,14,22,27
64
66
16
17,27
18
18
221
-
24
25
26
26
Utlån og
fordringer
1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 24.
Below is an overview of gains and losses from financial instruments recognized in the consolidated statement of income and consolidated statement of other
comprehensive income, including amounts recognized on disposal of financial instruments:
NOK millioner
Noter
Derivater
målt til
virkelig verdi
i resultat
regnskap
Derivater
klassifisert
som
sikrings
instrument
27
27
27
(72)
(35)
21
56
-
-
3
-
-
(72)
23
21
13
27
-
-
-
37
-
-
37
-
27
-
15
-
-
-
15
13
-
-
-
(3)
-
(3)
(87)
71
-
37
-
20
(61)
49
190
12
-
-
3.580
-
-
27
-
14
-
(48)
-
13
-
-
-
(1.961)
178
26
-
1.571
Utlån og
fordringer 2)
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost 2)
Sum
2011
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
Konsolidert oppstilling over totalresultat
Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi 1)
Sikring av netto investeringer 1)
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- Sikring av fremtidig kontantstrøm 1)2)
- Investeringer som har vært tilgjengelige for salg og er
avhendet i løpet av året 1)2)
Sum
2010
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
Konsolidert oppstilling over totalresultat
Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi 1)
Sikring av netto investeringer 1)
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- Sikring av fremtidig kontantstrøm 1)2)
- Investeringer som har vært tilgjengelige for salg og er
avhendet i løpet av året 1)2)
27
27
27
13
27
Sum
(17)
(17)
(61)
3.641
190
(48)
(17)
14
(1.961)
1.758
1) Verdier er rapportert før skatt
2) Effekten av valutaveksling for andre finansielle instrumenter enn derivater er ikke inkludert i oversikten.
PRINSIPPER FOR BEREGNING AV VIRKELIG VERDI
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Nedenstående oppsummerer metoder og forutsetninger benyttet ved
beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter.
Rentefrie kortsiktige forpliktelser neddiskonteres hvis dette har vesentlig
betydning for virkelig verdi. Virkelig verdi er vurdert å tilsvare balanseført
beløp.
Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg
Virkelig verdi på investeringer i børsnoterte selskaper er basert på sist
noterte markedspriser ved årskiftet. Tilgjengelig-for-salg instrumenter som
ikke er handlet i aktive markeder er målt til nylige markedstransaksjoner og
verdsettelsesteknikker. Det er brukt en tilnærming med mest mulig bruk av
input av markedspriser og minst mulig bruk av enhetsspesifikk input når
målingen er basert på verdsettelsesteknikker.
Virkelig verdi av valutakontrakter og rentebytteavtaler er basert på noterte
markedspriser, hvis tilgjengelig. Hvis noterte markedspriser ikke er tilgjen
gelig estimeres virkelig verdi som differansen mellom kontraktuell forwardpris og dagens forwardpris for kontraktens gjenværende løpetid neddiskon
tert med risikofri rente (basert på statsobligasjoner).
Kundefordringer og andre fordringer
Råvarederivater og innebygde derivater
Rentefrie kortsiktige fordringer neddiskonteres hvis det har vesentlig
betydning for virkelig verdi. Balanseført beløp er redusert for verdifall på
fordringer og reflekterer et rimelig anslag for virkelig verdi.
Enkelte av konsernets kjøps- og salgskontrakter er derivater eller innehol
der innebygde derivater som er innenfor IAS 39. Derivater er etter IAS 39
innregnet i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi med verdiend
ringer innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet. Kategorien råvarederivater omfatter derivater med en rekke forskjellige karakteristikker og
omfatter både råvarebaserte finansielle kontrakter og ikke-finansielle
kjøpsog salgskontrakter med løpetid hovedsakelig fra 3 til 15 måneder.
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi er antatt å tilsvare balanseført verdi.
Langsiktig rentebærende gjeld og andre langsiktige forpliktelser
Virkelig verdi, som er fastsatt for noteopplysningsformål, er beregnet basert
på nåverdien fremtidige kontantstrømmer fra hovedstol og renter. Siden
det ikke er noe aktivt marked med kursnoteringer, har Yara brukt verdset
telsesmetoder for å estimere virkelig verdi. Den er estimert ved å bruke
LIBOR med forskjellige forfall som en referanserente og legge til en kreditt
margin utledet fra nylige gjennomførte transaksjoner eller annen informa
sjon tilgjengelig.
Valutakontrakter og rentebytteavtaler
Virkelig verdi av råvarekontrakter er urealiserte gevinster og tap represen
tert ved virkelig verdi av fremtidige gevinster og tap hvor prisen er fastsatt
før levering. Alle råvarekontrakter er bilaterale kontrakter eller innebygde
derivater i bilaterale kontrakter som det ikke eksisterer et aktivt marked for.
Virkelig verdi for alle poster i denne kategorien er derfor beregnet ved bruk
av verdsettelsesteknikker, hvor det i så stor utstrekning som mulig benyttes
markedsinformasjon og forutsetninger som reflekterer de faktorer en mar
kedsaktør ville vurdere for å fastsette en pris og foretakspesifikk informa
sjon i så liten grad som mulig. Virkelig verdi av råvarekontrakter er spesielt
sensitiv for endringer i fremtidige råvarepriser. Ingen av derivatene i denne
kategorien er utpekt i sikringsrelasjoner.
VERDSETTELSESHIERARKIET
Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virke
lig verdi etter verdsettelsesmetode per 31. desember 2011. De forskjellige
nivåene har blitt definert som følger:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder
for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas mht.
disse prisene.
Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den
som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet
fra priser).
Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
NOK millioner
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg
Valutakontrakter holdt for omsetning
Rentebytteavtale klassifisert som sikringsinstrument
Råvarederivater og innebygde derivater - eiendeler
-
30
167
-
283
75
283 30 167 75
Sum eiendeler til virkelig verdi
-
196
358
555
Valutakontrakter holdt for omsetning
Råvarederivater og innebygde derivater - forpliktelser
-
(35)
(4)
(34)
(35)
(38)
Sum forpliktelser til virkelig verdi
-
(39)
(34)
(73)
I perioden har det ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 and 2.
Tabellen nedenfor viser en avstemming mellom inngående balanse til utgående balanse per 31. desember 2011 for virkelig verdi vurderinger i Nivå 3 i
verdsettelseshierarkiet:
NOK millioner
Inngående balanse
Totale gevinster og tap:
i resultatregnskapet 1)
I totalresultatet 2)
Kjøp
Salg
Utgående balanse
Egenkapital instrumenter
tilgjengelig-for-salg
Derivater
- eiendeler
337
136
(13)
34
25
(101)
(61)
-
283
75
Derivater
- forpliktelser
(34)
(34)
Aksjeopsjoner
Sum
(5)
434 5
-
(69)
34
25 (101)
-
324
1) Et tap på NOK 13 millioner er inkludert i ”Renteinntekter og andre finansinntekter”, et tap på NOK 61 millioner er inkludert i ”Andre inntekter” og en gevinst på NOK 5 millioner er inkludert i ”lønn og lønnsrelaterte kostnader”.
2) En gevinst på NOK 34 millioner er rapportert som ”Investeringer tilgjengelig-for-salg - endring i virkelig verdi”.
Selv om Yara mener at estimatene på virkelig verdi er riktige, kan bruk av forskjellige forutsetninger medføre måling av en annen virkelig verdi. For måling
av virkeligverdi på Nivå 3 av verdsettelseshierarkiet ville en endring av en eller flere av de brukte forutsetningene til alternative forutsetninger innenfor et
rimelig mulighetsområde gitt følgende effekter:
Sensitivitetseffekter ved måling av virkelig verdi for nivå 3 Finansielle Instrumenter:
Effekt på gevinst eller tap
NOK millioner
Effekt på andre resultatelementer
Gunstig
(Ugunstig)
Gunstig
(Ugunstig)
Innebygd derivat i energikontrakt
Ikke-børsnotert egenkapitalinstrument
34
-
(15)
-
64
-
(63)
Sum
34
(15)
64
(63)
De gunstige og ugunstige effektene på innebygd derivat i energikontrakt er kalkulert ved å øke / redusere input av forward-priser for relevant oljeprodukt
med 20 prosent. Alle andre variabler er holdt konstant.
De gunstige og ugunstige effektene på virkelig verdi av de ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumentene er kalkulert ved å bruke samme model, men øke /
redusere elektrisitetsprisene i modellen med 20 prosent. Alle andre variabler er holdt konstant.
Note 29
Pantstillelser og garantiansvar
NOK millioner
2011
2010
Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l.
146
147
Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet
Maskiner og utstyr
Bygninger og fabrikker
Andre eiendeler (inkludert tomter og aksjer)
Sum
31
160
3
195
1
183
5
188
9
16
2.671
2.696
15
218
4.335
4.568
Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført)
Ansvar for diskonterte veksler
Tilknyttede selskapers gjeld
Ikke-finansielle garantier
Sum
Garantier vedrørende tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
omfatter morselskapsgarantier utstedt til banker som har gitt lån eller andre
kredittfasiliteter til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Ved
eventuelt mislighold av kredittforpliktelsene kan Yara bli bedt om å dekke den
garanterte utestående gjeld.
konsoliderte oppstilling av finansiell stilling. Sum ikke-finansielle garantier
har blitt redusert med NOK 1.664 millioner siden forrige årsslutt. Nedgangen
skyldes hovedsakelig ferdigstillelse av Urea 7-prosjektet.
Lånegarantier utstedt på vegne av konsoliderte selskaper er ikke inkludert
siden denne gjelden vil være inkludert i Yaras konsoliderte oppstilling av
finansiell stilling. Garantiforpliktelsene under slike linjer vil til enhver tid
være begrenset til lånesaldo.
Etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven kan Yara ha et betinget ansvar for
forpliktelser etablert av Norsk Hydro ASA før fisjonen, med mindre rettig
hetshaverne spesifikt har gitt avkall på sin rett til å kreve betaling (eller
andre rettigheter) i medhold av loven. Som følge av utskillelsen av Hydros
oljeog gassdivisjon i 2007 kan det nå være enten Norsk Hydro ASA eller
Statoil ASA som hefter for disse forpliktelsene. Ved utgangen av 2011 har
Yara et betinget ansvar for cirka NOK 400 millioner av slike utestående
garantiforpliktelser.
Ikke-finansielle garantier består av kommersielle garantier relatert til kon
traktsforpliktelser (anbudsgarantier, leveringsgarantier og betalingsgarantier)
som ikke er inkludert som gjeld i Yaras konsoliderte oppstilling av finansiell
stilling, samt garantier stilt overfor offentlige myndigheter (hovedsakelig i
forbindelse med toll og refusjon av merverdiavgift). Disse garantiene er
ustedt på vegne av morselskapet, datterselskaper og tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. Ved eventuelt mislighold av forpliktelsene i henhold til en kontrakt eller offentlig påbud, kan Yara bli bedt om å dekke tapet
begrenset til garantisummen. Verdien av de ikke-finansielle garantiene som
er utstedt som morselskapsgarantier utgjør NOK 1.865 millioner. NOK 806
millioner er utstedt som bankgarantier, hovedsakelig på vegne av Yara Inter
national ASA.
Garantier utstedt til offentlige myndigheter for å dekke skyldig merverdiav
gift og skattegjeld er ikke inkludert siden disse beløpene er inkludert i Yaras
BETINGET ANSVAR FOR FORPLIKTELSER OPPSTÅTT
FØR UTFISJONERINGEN FRA NORSK HYDRO ASA
Hydro har også udekkede pensjonsforpliktelser. I henhold til norsk lov vil
Yara være solidarisk ansvarlig for disse forpliktelsene i den utstrekning de
har oppstått før fisjonstidspunktet. Hydros udekkede pensjonsforpliktelser,
beregnet etter Hydros regnskapsprinsipper, utgjorde omlag NOK 2 milliar
der på fisjonstidspunktet 24. mars 2004 og er redusert med utbetalinger
gjort etter dette tidspunkt.
Note 30
Kontraktsbetingelser og fremtidige investeringer
NOK millioner
Investeringer 2012
Investeringer deretter
232
29
261
-
Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmidler
Kontraktsforpliktelser, andre godkjente fremtidige investeringer
Sum
“TAKE-OR-PAY” OG LANGSIKTIGE KONTRAKTSFORPLIKTELSER
Investeringer Totalt
232 29 261
1)
Yara har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre transportkapasitet, råvarer og tilgang på energi. Yara har markedsføringsog ”off-take”-avtaler med noen av våre tilknyttede virksomheter, se note 12.
IKKE KANSELLERBARE FREMTIDIGE FORPLIKTELSER PER 31. DESEMBER 2011
NOK millioner
Transport og annet
2012
2013
2014
2015
2016
Deretter
Sum
Råmaterialer
(337)
(180)
(180)
(42)
(739)
Energi-relaterte
(2.005)
(1.828)
(1.551)
(795)
(458)
(218)
(6.855)
Sum
(906)
(575)
(547)
(406)
(24)
(24)
(2.482)
(3.059)
(2.583)
(2.279)
(1.242)
(483)
(242)
(9.887)
1) Beløpene er kalkulert basert på minimum forpliktede kvantum og markedspriser per 31. desember 2011.
Totale innkjøp under take-or-pay-avtalene og langsiktige kontraktsforpliktelser var i 2011: NOK 1.194 millioner (2010: NOK 841 millioner).
NOK millioner
2012
2013
2014
2015
2016
Total
Salgsforpliktelser 2)
1.060
649
377
42
21
2.149
2) Salgsforpliktelser i forbindelse med salgsavtaler relaterer seg hovedsakelig til industrielle produkter.
Se note 22 for fremtidige pensjonsforpliktelser.
Se note 23 for regnskapsmessige avsetninger og betingede forpliktelser.
Se note 27 for fremtidige forpliktelser til utestående valutaopsjoner.
Se note 31 for fremtidige forpliktelser knyttet til leasing.
Note 31
Forpliktelser operasjonelle leieavtaler
Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, utstyr og fartøy. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er:
NOK millioner
2011
2010
Innen år 1
Innen år 2
Innen år 3
Innen år 4
Innen år 5
Etter 5 år
Sum
888
625
501
465
329
545
3.354
945
609
508
446
426
859
3.793
Som følge av den strategiske betydningen av shippingkapasitet for Yaras ammoniakkvirksomhet, har Yara flere operasjonelle leieavtaler på skip. Forpliktel
sene vedrørende disse utgjør hoveddelen av de samlede fremtidige leieforpliktelsene med NOK 2.104 millioner. Forpliktelsene under de forskjellige avtalene
varierer basert på kontraktslengde for hvert skip.
Ingen kjøpsopsjoner eksisterer for skipene. Det er ingen restriksjoner som følge av leieavtalene vedrørende utbytte eller økning av gjeld. For noen av skipene
er det i leieavtalen fornyelsesopsjoner som Yara kan utøve.
OPERASJONELLE LEIEKOSTNADER INKLUDERT I DRIFTSKOSTNADER UTGJØR:
NOK millioner
Leie- og leasingkostnader
2011
2010
(1.094)
(1.107)
Note 32
Nærstående parter
DEN NORSKE STAT
YARA PENSJONSKASSE
Per 31. desember 2011 eide Den Norske Stat 104.164.517 aksjer i Yara Inter
national ASA, tilsvarende en eierandel på 36,2 % av det samlede antall utst
edte aksjer. Folketrygdfondet eier 18.730.105 aksjer, tilsvarende en eieran
del på 6,6 prosent av det samlede antall utstedte aksjer.
Yara International ASA har selskapets pensjonordninger i Yara pensjons
kasse og Yara har i løpet av 2011 ytt tilskudd i form av premier til pensjon
sordningene.
STYRET
TILKNYTTEDE SELSKAPER
OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er
beskrevet i note 12.
Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettigheter og forplik
telser som styremedlem fremgår av selskapets vedtekter og norsk lov. Selska
pet har ingen vesentlige avtaler hvor et styremedlem har betydelig interesse.
STYREMEDLEMMERS GODTGJØRELSE 2011 OG AKSJEINNEHAV PER 31. DESEMBER 2011
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Øivind Lund, styreleder 3)
Elisabeth Harstad 3)
Leiv L. Nergaard 1) 4)
Kristine Haukalid 2)
Svein Flatebø 2) 3)
Thor Giæver, styret sekretær 2)
Hilde Merete Aasheim 4)
Bernt Reitan 4)
Geir Olav Sundbø 2)
Godtgjørelse
Antall aksjer
477
289
324
164
272
330
312
254
6.000
26.923
380
1.438
490
8.000
147
1) Inkluderer aksjer som er eid direkte og gjennom heleide selskaper.
2) Rentefritt lån på NOK 5.898 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet.
3) Medlem av kompensasjonsutvalget i 2011.
4) Medlem av revisjonsutvalget i 2011.
Godtgjørelse til styremedlemmer var NOK 2.290 tusen i 2010.
Det foreligger ingen avtale for styreleder eller styremedlemmer om ytterligere kompensasjon ved et eventuelt opphør av eller endring i stilling.
VARAMEDLEMMERS GODTGJØRELSE 2011 OG AKSJEINNEHAV PER 31. DESEMBER 2011
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Frank Andersen 1)
Geir Dahlman 1)
Tone Petersheim 1)
Stig Myrland 1)
Karl Edvard Juul 1)
Per Rosenberg 1)
Godtgjørelse
Antall aksjer
88
-
424
426
226
147
147
147
1) Et rentefritt lån på NOK 5.898 er ytet gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet.
KONSERNLEDELSEN
NOK tusen
Lønn
Resultatavhengig
lønn, grunnlag 2010
Langsiktig
insentivplan
rettigheter 1)
Andre
ytelser
Pensjons
ytelser
Hallgeir Storvik
Tor Holba
Egil Hogna
Yves Bonte
Terje Bakken (til 31. mars 2011)
Torgeir Kvidal (fra 1. april 2011)
Trygve Faksvaag
Hakan Hallén
Bente Slaatten
5.440
3.509
2.615
3.159
4.117
564
1.511
2.170
2.507
1.870
2.020
1.459
1.269
1.309
1.987
702
908
548
1.570
835
630
749
1.047
520
416
472
364
257
224
1.111
245
1.432
214
166
297
204
201
2.392
769
1.790
709
525
237
278
456
978
414
1) Fast kontantbeløp som en del av ny langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen under)
Totale lønnskostnader, inkludert resultatavhengige bonuser, til konsernledel
sen var i 2010 på NOK 29.945 tusen. Andre ytelser beløp seg til NOK 5.306
tusen i 2010. I tillegg utgjorde opptjente pensjonskostnader i 2010 NOK 8.679
tusen. Godtgjørelse i forbindelse med aksjeinsentivprogrammet var NOK
10.230 tusen i 2010. Godtgjørelse knyttet til den langsiktige insentivplanen
utgjorde NOK 6.199 tusen i 2010.
Av personene som utgjør konsernledelsen er Tor Holba eneste medlem på
internasjonal ansettelseskontrakt. Grunnlønnen i internasjonale ansettelses
kontrakter er en garantert netto kompensasjon. Yara dekker skatter og
arbeidsgiveravgifter som påløper. I ovenstående tabell er netto kompensasjon
vist brutto ved å benytte gjeldende skattesats. For de med internasjonale
ansettelseskontrakter er fordelene som er knyttet til deres avtale inkludert i
“andre ytelser” og disse er vist brutto ved å benytte gjeldende skattesats.
RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE
TIL MEDLEMMER AV YARAS LEDERGRUPPE
I overensstemmelse med Lov om allmennaksjeselskaper § 16-6a vil styret for
berede en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godtgjø
relse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres for
generalforsamlingen. Retningslinjene for det kommende regnskapsår er i all
hovedsak uforandret fra foregående år og godtgjørelser til medlemmer av
ledergruppen har vært i overensstemmelse med disse retningslinjene.
Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlemmer
av konsernets ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som:
• er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere
• belønner ledernes prestasjoner, definert som hans/hennes bidrag til Yaras
samlede resultater
• bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene
RESULTATAVHENGIG BONUS
Det er etablert et prestasjonsbasert program for ledere. Tildeling er avhengig
av oppnåelse av spesifiserte prestasjonskriterier for Yara og den ansatte. Målet
for resultatavhengig lønn er mellom 28 prosent og 35 prosent av grunnlønn
avhengig av ledernivå. Maksimal utbetaling er 200 prosent av målet for resul
tatavhengig lønn med et absolutt tak på 50 prosent av grunnlønn.
PENSJONSYTELSER
Jørgen Ole Haslestad deltar i den ordinære pensjonsordningen for ansatte i
Norge (som beskrevet i note 22) med pensjonsalder på 65 år. Han er også beret
tiget til å gå av med pensjon ved 62 år med en pensjon på 70 prosent av pen
sjonsgivende inntekt basert på en opptjeningsperiode på 10 år. Fradrag skal
gjøres forholdsmessig i den grad opptjeningsperioden er mindre enn 10 år.
Tor Holba er medlem av Yara IECs (Yara International Employment Com
pany) pensjonsordning. Pensjonsordningen er en innskuddsbasertbasert
ordning og gir medlemmene en engangsutbetaling ved 60 år.
Yves Bonte deltar i Yaras belgiske pensjonsplan. Denne planen er en inn
skuddsbasert ordning og gir medlemmene en engangsutbetaling ved 65 år.
Arbeidsgivers tilskudd blir beregnet årlig basert på grunnlønn og beløper seg
til 4,79 % opp til en fastsatt grense og 15 % av beløp over dette.
De andre medlemmene av konsernledelsen er inkludert i Yara International
ASAs ordinære pensjonsordninger for norske ansatte. Frem til 1. juli 2006 var
dette en ytelsesbasert pensjonsordning. Fra 1. juli 2006 har dette blitt endret
til en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte under 55 år.
Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av føl
gende elementer: Grunnlønn, en årlig insentivlønn, pensjonsordning, livs- og
uføreforsikring samt andre elementer som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får
ledere som arbeider på utenlandskontrakt, dekket utgifter til blant annet
bolig, skole og hjemreiser. Medlemmer av konsernets ledergruppe som er
ansatt i Norge kan ta del i det årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor
de kan kjøpe Yara-aksjer til en verdi av 7.500 kroner med en skattefri rabatt
på 1.500 kroner.
Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable kompo
nenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle resultater
som lønnsomhet og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet) på konsern
og/eller segmentnivå. Maksimal utbetaling skal ikke overskride seks måne
ders grunnlønn, med mindre spesielle omstendigheter tilsier noe annet.
For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å
klare sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insen
tivplan blitt godkjent av styret.Denne langsiktige insentivplanen gir ett fast
kontantbeløp til de berettigede topplederne, som må investere nettobeløpet
etter skatt, i Yara aksjer innen en måned. Den ansatte beholder alle aksjonær
rettigheter i løpet av opptjeningsperioden på 3 år. Etter denne perioden kan
lederen beholde eller selge aksjen etter eget ønske.
Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være innskuddsbaserte. Alle ledere under
55 år (per 1. juli 2006) på norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsba
serte pensjonsordningen. Pensjonsalderen er 65 år, og det er ingen spesielle
bestemmelser om sluttvederlag i avtalen.
AVTALER VEDRØRENDE AVSLUTNING AV ARBEIDSFORHOLDET
Arbeidsforholdet til medlemmer av konsernledelsen kan avsluttes i henhold
til gjeldende lover for den enkelte. Det er imidlertid enkelte avtaler om avslut
ning av arbeidsforholdet. For Jørgen Ole Haslestad gjelder en 6 måneders
oppsigelsesperiode dersom arbeidsforholdet skulle avsluttes samt et sluttve
derlag på minimum 6 måneders grunnlønn. Tor Holba har et krav om en
oppsigelsesperiode på 3 måneder samt et sluttvederlag på 1,5 måneder per
tjenesteår begrenset oppad til 24 måneder (som han allerede har overgått).
Lønn og godtgjørelse opptjent i 2011 fremgår ovenfor. For ytterligere infor
masjon om eksisterende pensjonsplaner, se note 22.
Note 33
Honorar til eksterne revisorer
Deloitte AS (Deloitte) er Yaras revisor. Andre firmaer er revisor for enkelte av datterselskapene. Tabellene nedenfor viser totale honorarer for revisjon og
andre revisjons tjenester.
NOK tusen
Revisjonshonorar
Attestasjonstjenester
Skattemessige tjenester
Andre revisjonstjenester
Sum
2011
Deloitte i Norge
Deloitte utenfor Norge
Sum Deloitte
4.509
18.394
22.903
145
310
455
53
2.205
2.258
64
831
895
4.771
21.741
26.512
Andre
Sum
1.196
24.099
304
759
437
2.695
380
1.275
2.317
28.829
2010
Deloitte i Norge
Deloitte utenfor Norge
Sum Deloitte
4.822
22.523
27.345
664
635
1.299
46
1.106
1.152
17
1.220
1.237
5.549
25.484
31.033
Andre
Sum
841
28.186
120
1.419
106
1.258
134
1.371
1.201
32.234
Note 34
Hendelser etter balansedagen
Yara International ASA og OCP S.A. har sammen besluttet å etablere et 50/50
felleskontrollert foretak i Brasil og gå inn fosfat-markedet samt andre kom
mersielle aktiviteter. Det foreslåtte foretaket vil til å begynne med medføre at
OCP får en 50 % eierandel i Yaras eksisterende fabrikk i Rio Grande. Gjen
nom det felleskontrollerte foretaket vil OCP og Yara ha tilgang til eksister
ende fasiliteter som terminalbygning og lager. Fasilitetene skal oppgraderes
på kort til mellomlang sikt. Yaras Rio Grande SSP-fabrikk har en årlig kapa
sitet på omtrent 650 tusen tonn og kan omdanne omtrent 350 tusen tonn
fosfat. OCP og Yara forventer at ferdigstillelse av avtalene rundt oppgra
deringer vil skje 2. kvartal 2012, avhengig av godkjennelse fra myndigheter.
Den 1. april 2012 kjøpte Yara ytterligere 16 % av Burrup Holdings Limited
(BHL) for USD 143 millioner, og økte dermed sin eierandel i selskapet til 51
%. Samtidig har Apache Energy kjøpt de resterende 49 % av aksjene i selska
pet, og har signert en aksjonæroverenskomst med Yara. Det heleide BHL
datterselskapet Burrup Fertilisers Pty Ltd (BFPL) drifter en ammoniakk-fab
rikk som ble ferdigstilt i 2006, lokalisert i Western Australia, med en årlig
produksjonskapasitet på omtrent 85 000 tonn. BFPL inngikk en revidert
langsiktig avtale om leveranse av gass med Apache Energy i november 2011.
Yara vil konsolidere BHL og dets datterselskaper fra oppkjøpsdato, inkludert
potensiell goodwill, og måle alle identifiserbare eiendeler og gjeld til virkelig
verdi på oppkjøpsdato. Apaches eierandel på 49 % vil presenteres som en ikke
kontrollerende eierinteresse i Yaras konsoliderte årsregnskap. Yaras tidligere
eierandel på 35 % vil bli revaluert til virkelig verdi, og dersom det foreligger
gevinst eller tap vil dette innregnes i regnskapet 1. kvartal 2012. Bokført verdi av
denne investeringen var på NOK 1.899 millioner per 31. desember 2011.
Den 1. mars 2012 inngikk Yara en rekke avtaler med Orica og Apache gjennom
felles virksomhet om å bygge et 330.000 tonns ammoniakk-nitrat-anlegg på
Burrup-halvøya samt å levere ammoniakk-nitrat og andre eksplosiver til gruver
i Pilbara-regionen. Yara vil være driftsansvarlig for ammoniakk-nitrat-anlegget
mens Orica vil håndtere salg og distribusjon. Det gjenstår fremdeles forhan
dlinger angående ingeniørmessige forhold, innkjøp og konstruksjon samt
styregodkjennelser før den endelige avtalen om ammoniakk-nitrat-anlegget er
klart. Partene sikter på å iverksette bygging i løpet av sommeren 2012. Yara og
Orica vil eie 45 % hver, mens Apache skal eie de siste 10 %.
I april 2011 ble det av Yara International ASA iverksatt en ekstern granskning
av mulig korrupsjon. I løpet av 2012 har det blitt avdekket uakseptable
betalinger fra en tidligere tilknyttet virksomhet i Sveits. Økokrim er varslet
om funnene, og ytterligere etterforskning vil foretas for å klargjøre hvordan
slike betalinger har blitt autorisert og gjennomført. De vesentligste funnene
vil offentliggjøres når etterforskningsrapporten er ferdigstilt. Se også note 23.
Konsernledelsen foreslår på den årlige generalforsamlingen en utbyttebetal
ing på NOK 7 per aksje for 2011.
78 / Regnskap Yara International ASA Yara fiansiell rapport 2011
Yara fiansiell rapport 2011 Regnskap Yara International ASA / 79
Yara International ASA
Resultatregnskap
NOK millioner
Driftsinntekter
Andre inntekter
Råvarer, energi og frakt
Beholdningsendring egen produksjon
Driftskostnader
Noter
2011
2010
6,16
772
772
757
667
1.424
2,3
4,5
6
Driftsresultat
Finansinntekter/ (-kostnader) netto
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
Disponeringer
Avsatt utbytte
Annen egenkapital
Sum disponeringer
(22)
8
(418)
(29)
(583)
(1.044)
(272)
7,16
(31)
(7)
(384)
(27)
(576)
(1.025)
399
2.538
2.266
4.706
5.106
8
(363)
1.903
(409)
4.697
14
1.998
(95)
1.903
1.584
3.113
4.697
Balanse
31. DESEMBER
NOK millioner
Noter
2011
2010
8
5
4
9
16
10
11,13
139
74
14
5.286
21.381
18
203
27.115
188 72 13 5.352
21.013
20 153 26.812
11
40
5
10.716
207
4.971
15.940
39 59 11.599
175 800 1.486
14.158
43.055
40.970
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler
Aksjer i datterselskaper
Konsernmellomværende
Aksjer i tilknyttede selskaper
Andre anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdninger
Kundefordringer
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
16
13
11
Balanse
31. DESEMBER
NOK millioner
Noter
2011
2010
485
117
603
490
435
926
7.873
(555)
7.921
8.044
(115)
8.855
509
1
7.732
8.242
388
155
8.800
9.344
343
300
1.998
23.491
329
431
26.893
1.764
1.584
18.632
424
367
22.772
43.055
40.970
GJELD OG EGENKAPITAL
Egenkapital
Aksjekapital redusert for egne aksjer
Overkursfond
Sum innskutt egenkapital
- Egne aksjer
Egenkapital
14
Pensjonsforpliktelser
Sum langsiktige forpliktelser
2
15
Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld
Avsatt utbytte
Betalbar skatt
Sum kortsiktige forpliktelser
11,16
15
14
16
8
13
Sum gjeld og egenkapital
Oslo, 22. mars 2012
Øivind Lund
Styreleder
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Leiv L. Nergaard
Styremedlem
Styremedlem
Bernt Reitan
Styremedlem
Kristine Haukalid
Styremedlem
Svein Flatebø
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Konsernsjef
Kontantstrømoppstilling
NOK millioner
Noter
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto
kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Mottatte/ (betalte) skatter
Mottatt utbytte fra datterselskap og tilknyttede selskap
Mottatte konsernbidrag
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
Annet
4,5
8
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
Kortsiktig konsernmellomværende
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Netto kontantstrøm fra/(til) operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
Andre langsiktige investeringer
Netto salg/ (kjøp) av kortsiktige investeringer
Netto kontantstrøm fra/(til) langsiktige lån til konsernselskaper
Salg av langsiktige investeringer
Netto kontantstrøm fra/(til) investeringsaktiviteter
Finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Kjøp av egne aksjer
Innløste aksjer, Den Norske Stat
Betalt utbytte
Netto kontantstrøm fra/(til) finansieringsaktiviteter
Valutakurseffekter på kontantstrøm
Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
4
11
14
14
14
2011
2010
(272)
399
29
(376)
51
3.170
669
5
27
(41)
312
2.081
786
(15)
53
4.241
287
(15)
(373)
7.469
(31)
2.364
730
26
(383)
6.254
(5)
(27)
800
(29)
98
838
(1)
(18)
(800)
(678)
22
(1.475)
(2.506)
(647)
(116)
(1.584)
(4.854)
6.784
(8.923)
(115)
(1.300)
(3.554)
31
50
3.484
1.486
4.971
1.276
211
1.486
Noter til regnskapet
Note 1
Regnskapsprinsipper
GENERELT
FORDRINGER
Årsregnskapet for Yara International ASA er utarbeidet i henhold til Regns
kapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Ved utarbeidelsen av
regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke
regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteop
plysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra
opprinnelige estimater.
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag
for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en indi
viduell vurdering av de enkelte fordringene.
Yara International ASA ble stiftet 10. november 2003, for å gjennomføre utfis
joneringen av Hydro Agri fra Norsk Hydro ASA. Inntil ikrafttredelsestid
spunktet for fisjonen var det ingen datterselskaper eller virksomhet i Yara
International ASA.
For informasjon om risikostyring henvises det til note 13 i regnskapet til Yara
International ASA og note 27 til konsernregnskapet.
Yara International ASA yter finansiering til de fleste datterselskaper både i
Norge og i utlandet, se note 16. Opplysninger gitt i note 24 i konsernregnska
pet vedrørende langsiktig gjeld gjelder også for Yara International ASA.
De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.
KOSTNADER
Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende
inntekt. I de tilfeller der ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og
inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak
fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.
RESULTATSKATT
Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til Norsk Regns
kapsstandard (NRS). Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt skatt
efordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og
skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt frem
kommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen med
unntak av utsatt skatt knyttet til poster som føres direkte mot egenkapitalen.
Effekten av endring i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen
er vedtatt.
IMMATERIELLE EIENDELER
VALUTA
Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner,
eiendeler og gjeld i annen valuta enn funksjonell valuta i Yara International
ASA er inkludert i årets resultat, med unntak av kursgevinster og tap som
oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring.
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
Salg av varer
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjo
nale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir
levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til
produktet. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter samt variable rabatter
som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved
hver inntektsføring og justeres ved slutten av hver rabattperiode som normalt
er ved slutten av gjødselssesongen.
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe balanseføres
til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Immaterielle eiendeler avskrives
lineært over antatt økonomisk levetid.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for
planmessige avskrivninger. Anleggsmidler vurderes med hensyn på verdifall
som følge av hendelser eller endringer i forhold som indikerer at balanseført
beløp ikke er gjenvinnbart. Avskrivninger foretas på lineær basis.
AKSJER I DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER
Inntekter fra salg av konserninterne tjenester resultatføres når tjenestene er
levert.
Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er i Yara International ASAs
regnskap behandlet etter kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er inkludert i
utbytte fra datterselskaper. Yara vurderer eierandeler i datterselskaper og tilk
nyttede selskaper for nedskrivning dersom det finnes indikasjoner på verdi
fall. Indikasjoner på verdifall kan være negativt driftsresultat eller svekkede
markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdset
telsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere enn Yaras balanse
førte verdi for eierandelen skrives andelen ned.
Mottatt utbytte og konsernbidrag
VAREBEHOLDNINGER
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet innregnes når datterselskap har
avsatt dette.
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn-først ut”
(FIFO)-prinsippet og netto salgsverdi. Kostpris inkluderer direkte materi-aler,
direkte lønn, andre direkte kostnader samt en andel av indirekte tilvirkningskost
nader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer.
Salg av tjenester
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes
metode.
KONTANTER OG BANKINNSKUDD
VALUTATERMINKONTRAKTER
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre
betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaf
felse.
Valutaterminkontrakter verdsettes til markedsverdien på balansedagen. Ure
aliserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten valutagevinster/(-tap).
RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER
Størrelsen på kontantbeholdningen hos Yara International ASA reflekterer at
de fleste eksterne bankkonti er tilknyttet morselskapet som videre fordeler
kontanter til selskapene som inngår i konsernet, og bør derfor sees i kontekst
med mellomværende fordringer og gjeld.
Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til byt
teavtaler hvor sikringsbokføring ikke blir anvendt, periodiseres over kontrak
tenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til norske kroner til balanseda
gens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten
rentekostnader og valutagevinst/(-tap).
LEIEAVTALER
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økono
miske rettigheter og forpliktelser til Yara (finansiell leasing) balanseføres som
varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt virkelig verdi
hvis denne er lavere. Forpliktelsen inngår i langsiktige rentebærende lån.
Driftsmidlene avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen reduseres med
betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er
leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden.
FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD
Finansielle eiendeler innregnes ved førstegangsregistrering til virkelig verdi
(kost) og senere til laveste verdis prinsipp. Finansiell gjeld innregnes ved før
stegangsregistrering til virkelig verdi (kost) og senere til kost.
LANGSIKTIGE INSENTIVPLANER
Gjennom det langsiktige insentivprogrammet mottar konsernledelsen og
andre ledere et fast beløp hvor de er pålagt å investere nette beløpet i Yara
aksjer innen en måned etter tildelingen. De kjøpte aksjene er sperret for en
periode på 3 år etter kjøpet. Etter denne perioden står lederen fritt til å
beholde eller selge aksjene. Dersom ikke en leder møter opptjeningskriteri
ene må nettobeløpet returneres til Yara. Selskapet gir også de ansatte mulighet
til å kjøpe aksjer i Yara til en rabattert pris. Kostnaden knyttet til denne ord
ningen innregnes etter hvert som den ansatte utøver tilbudet.
PENSJONSPLANER
Pensjonskostnader beregnes i henhold til NRS. Effekt av endringer i pensjon
splaner fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for
aktive medlemmer. Aktuarielle gevinster og tap føres direkte mot egenkapi
talen.
Note 2
Pensjonsordninger og lignende forpliktelser
Yara International ASA har pådratt seg forpliktelser under en fondert ytel
sesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere
i 2006 og ansatte under 55 år mottok fripoliser på tidligere opptjente ret
tigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet av en inn
skuddsbasert pensjonsordning fra samme dato, som forplikter Yara Inter
national ASA til å gjøre avtalte innskudd etter hvert som ansatte utfører
tjenester som gir rett til innskudd. Yara International ASA har ingen legal
eller underforstått plikt til å betale innskudd ut over dette. Denne nye ord-
ningen gjelder den fremtidige pensjonsopptjeningen for ansatte som var
under 55 år i 2006 og alle nyansatte.
Andre langsiktige ytelser til ansatte inkluderer en avsetning for jubileums
fordeler.
Yara International ASA er forpliktet til, og tilfredsstiller kravene i Lov om
obligatorisk tjenestepensjon.
LANGSIKTIGE PENSJONSFORPLIKTELSER PRESENTERT I BALANSEN
NOK millioner
2011
Pensjonsforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Førtidspensjonsordninger og andre langsiktige ytelser til ansatte
Sum langsiktige pensjonsforpliktelser presentert i balansen
(498)
(11)
(509)
(367)
(21)
(388)
2011
2010
2010
KOSTNADER VED LANGSIKTIGE PENSJONSFORPLIKTELSER INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET
NOK millioner
Førtidspensjonsordninger og andre langsiktige ytelser til ansatte
Sum kostnader presentert i resultatregnskapet
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
Yara International ASA er sponsor for en fondsbasert pensjonsordning som
også omfatter ansatte i datterselskapene Yara Norge AS og Yaraship Services
AS. Pensjonsytelsene er basert på antall opptjeningsår og endelige
lønnsnivå. Fastsettelsen av det nødvendige årlige bidraget til pensjonskas
sen fra hver av de deltakende juridiske enhetene er definert av vedtektene i
pensjonskassen, og er basert på aktuarberegninger. Fordelingen av pensjon
skostnader til de deltakende enhetene er basert på de samme beregningene.
Pr. 31. desember 2011, var antall aktive deltakere i den fonderte ytelsesord
ningen 51 og antall pensjonister var 82. I tillegg har 339 eksisterende og
tidligere ansatte i Yara International ASA opptjente fripoliser i pensjonskas
sen (Yara Pensjonskasse).
Øvrige pensjonsforpliktelser inkluderer visse ikke-fondsbaserte pensjons
ordninger samt en førtidspensjonsordning og en usikret innskuddsbasert
pensjonsordning som omfatter lønn over 12G. Normal pensjonsalder er 67 år
med mulighet for førtidspensjon fra fylte 62 år. Ytelser opptjent fra ytelses
planer er som regel basert på antall opptjeningsår og endelig lønnsnivå.
Yara International ASA deltar i en flerforetaksordning (AFP - “Avtalefestet
pensjon”) som gir de fleste av sine ansatte rett til å fratre fra fylte 62 år. Del
takende enheter er pålagt å betale en årlig avgift for hver av sine aktive
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER
Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte økono
miske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økono
miske miljøfaktorer.
Siden det ikke er noe velfungerende market for høykvalitets selskapsobliga
sjoner i Norge, så er diskonteringsrenten et veid gjennomsnitt av avkastnin
(35)
(17)
(1)
(53)
(38)
(14)
1
(51)
ansatte. Ettersom nødvendig informasjon for å regnskapsføre denne delen
av ordningen som en ytelsesbasert pensjonsordning ikke er tilgjengelig fra
administrator av planen, regnskapsføres denne som om den var en
innskuddsbasert pensjonsordning. Avsetningen for ytelsesbaserte pensjon
sordninger inkluderer imidlertid den beregnede forpliktelsen av å betale en
prosentandel av ytelser til sine ansatte som velger førtidspensjon etter
denne ordningen. En ytterligere pensjonsforpliktelse er regnskapsført for å
hensynta gavepensjon som tilbys av Yara International ASA til sine ansatte
som går av med AFP-ordningen.
Etter en endring i AFP-ordningen i 2010 regnskapsførte Yara International
ASA en avkorting og en oppgjørsgevinst på 5 millioner kroner i 2010. Ut fra
lovendringene ble det konkludert med å pålegge en avvikling av den gamle
planen og å innføre en ny plan for regnskapsformål. Den nye planen er også
en ytelsesbasert pensjonsordning, men er regnskapsført som om det var en
innskuddsbasert pensjonsordning på grunn av det faktum at tilstrekkelig
informasjon er ikke tilgjengelig for bokføring som en ytelsesbasert ordning.
Netto gevinst fra avkorting og oppgjør inkluderer en ytterligere forpliktelse
til å dekke Yara International ASAs estimerte andel av dagens underfinan
siering av den gamle planen. Underfinansieringen vil bli dekket fra de del
takende arbeidsgivere gjennom ytterligere premier som skal betales fra
2011 til 2015.
gen på balansedagen av norske statsobligasjoner. I den grad obligasjonen
ikke har samme forfallstid som forpliktelsen, justeres diskonteringsrenten.
Normale forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til
grunn av aktuaren ved beregning av forpliktelsen. Fremtidig dødelighet er
basert på statistikk og dødelighetstabeller. Aktuar har brukt K2005 døde
lighetstabell.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av forpliktelsene (i %):
Diskonteringsrente
2011
2010
3,2
4,0
1,3
3,6
4,0
1,6
2011
2010
(572)
(601)
(1.173)
(551)
(569)
(1.119)
737
(61)
(498)
797 (45)
(367)
Spesifikasjon av innregnet forpliktelse
NOK millioner
Nåverdi av ikke-fondsbaserte pensjonsforpliktelser
Nåverdi av helt eller delvis fondsbaserte pensjonsforpliktelser
Sum nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
Arbeidsgiveravgift på ytelsesbaserte ordninger
Sum ytelsesbasert forpliktelse som er regnskapsført i balansen
PENSJONSKOSTNAD I RESULTATREGNSKAPET
Forutsetningene lagt til grunn ved verdsettelse av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å
bestemme netto pensjonskostnad.
Den forventede langsiktige avkastningen på pensjonsmidlene er basert på prognoser for forventet avkastning for de enkelte aktivaklasser og den fastsatte langsik
tige porteføljestrukturen. Prognoser er basert på langsiktig historisk gjennoms
nittlig avkastning, hensyntatt nåværende rentenivå og forventet inflasjon.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelsen av pensjonskostnadselementer (i %):
Diskonteringsrente
2011
2010
3,6
5,8
4,0
1,6
4,4
6,3
4,0
2,1
2011
2010
Pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet:
NOK millioner
Avvikling 1)
Arbeidsgiveravgift
(36)
(4)
(41)
(37)
5
(5)
(37)
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
(41)
47
6
(46)
45
(1)
Sum kostnad innregnet i resultatregnskapet
(35)
(38)
1) Gevinst på avvikling av førtidspensjon (AFP)
SENSITIVITET I FORUTSETNINGER
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever
bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser sensitiviteten av de vesentligste økonomiske forutsetningene i beregningen av
den ytelsesbaserte forpliktelsen (DBO) og pensjonskostnaden, ved å vise
resultatet fra en økning eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene
(alle andre forutsetninger holdes konstant).
NOK millioner
DBO per 31 des. 2011
Årets pensj.opptj. 2011
Rentekostnad 2011
Innregnet forpliktelse
(1.173)
(36)
(41)
Diskonteringsrente +0,5%
Diskonteringsrente -0,5%
(1.102)
(1.252)
(35)
(38)
(46)
(35)
Forventet lønnsregulering +0,5%
Forventet lønnsregulering -0,5%
(1.184)
(1.163)
(37)
(35)
(41)
(41)
Forventet pensjonsregulering +0.5%
Forventet pensjonsregulering -0.5%
(1.243)
(1.110)
(37)
(36)
(41)
(41)
Bevegelse i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar
Aktuarielle gevinster / (tap) på forpliktelsen
Avvikling 1)
Utbetalte ytelser
Overføring av forpliktelse fra andre langsiktige ytelser til ansatte
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember
2011
2010
(1.119)
(36)
(41)
(9)
37
(5)
(1.173)
(1.049)
(37)
(46)
(26)
5
34
(1.119)
2011
2010
1) Gevinst på avvikling av førtidspensjon (AFP)
Bevegelse i virkelig verdi på pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 1. januar
Aktuarielle gevinster / (tap) på pensjonsmidlene
Bidrag fra arbeidsgiver
Utbetalte ytelser
Virkelig verdi på pensjonsmidler per 31. desember
797
47
(95)
(11)
737
713
45
28
21
(9)
797
Virkelig avkastning på pensjonsmidler i 2011 var negativ med NOK 48 millioner (2010: positiv NOK 73 millioner).
Pensjonsmidler innbefatter følgende:
NOK millioner
Gjeldsinstrumenter
Eiendom
Bankinnskudd
Sum pensjonsmidler
2011
2011
2010
2010
280
435
21
2
737
38%
59%
3%
100%
348
440
10
797
44%
55%
1%
100%
Yara Pensjonskasse har ingen finansielle instrumenter utstedt av konsernselskaper i Yara.
Det er forventet å bli betalt NOK 42 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2012 (inkludert ytelser som skal betales for ikke-fonderte ordninger).
Bevegelse i aktuarmessig (gevinst) / tap innregnet direkte i opptjent egenkapital
NOK millioner
2011
2010
Akkumulert beløp innregnet direkte i egenkapitalen før skatt per 1. januar
Aktuarmessig (gevinst) / tap innregnet i perioden
Akkumulert beløp innregnet direkte i egenkapitalen før skatt per 31. desember
66
119
186
68
(2)
66
Utsatt skatt relatert til aktuarmessig (gevinst) / tap innregnet direkte i egenkapitalen
Akkumulert beløp innregnet direkte i egenkapitalen etter skatt per 31. desember
(52)
134
(19)
48
Historisk informasjon
NOK millioner
2011
2010
2009
2008
Nåverdi av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
Underskudd i ordningen 1)
(1.173)
737
(436)
(1.119)
797
(322)
(1.049)
713
(336)
(1.078)
597
(481)
Erfaringsmessige justeringer i forpliktelsen
Erfaringsmessige justeringer i pensjonsmidler
9
(95)
27
28
39
42
(37)
(116)
2007
(920)
497
(423)
30
13
1) Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.
Note 3
Opplysninger godtgjørelser, m.v.
Godtgjørelser til styrets leder og styret, samt styremedlemmers aksjeinne
hav fremgår av note 32 i konsernregnskapet.
Godtgjørelse til konsernsjef og ledelsen i Yara, samt aksjeinnehav og lang
siktig insentivprogram fremgår av note 6 og 32 i konsernregnskapet.
Partnere og medarbeidere i Deloitte AS, Yaras valgte revisor, eier ingen aksjer
i Yara International ASA eller datterselskaper. Godtgjørelse til Deloitte AS
(Norge) for ordinær revisjon utgjorde for morselskapet Yara International
ASA, NOK 3.609 tusen (2010: 3.974 tusen). For Yara International ASA
utgjorde honorarer for attestasjonstjenester NOK 28 tusen (2010: 46 tusen),
honorarer for skatterelaterte tjenester NOK 53 tusen (2010: 46 tusen) og for
andre tjenester NOK 64 tusen (2010: 0 tusen). Konsernets honorarer til
eksterne revisorer fremgår av note 33 til konsernregnskapet.
Det var 275 ansatte i Yara International ASA ved årsskiftet (2010: 246).
NOK millioner
2011
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Netto periodisert pensjonskostnad
Internt belastet av lønnsrelaterte kostnader
Sum
(367)
(49)
(58)
57
(418)
Eksterne banker tilbyr Yara-ansatte i Norge en rekke banktjenester, deriblant
forbrukslån uten sikkerhet med gunstige rentebetingelser. Yara yter ingen øko
nomisk kompensasjon til bankene for disse tjenestene. Yara gir en garanti for de
lån som ansatte hadde i Norsk Hydro ASA før fisjonen og som nå er blitt erstat
tet med nye lån i eksterne banker, samt for nye forbrukslån uten sikkerhet som
blir tatt opp. For de fleste ansatte vil maksimumsbeløpet det garanteres for være
NOK 100.000. Per 31 desember 2011 var totalt utestående saldo for lån som
Yara garanterer for cirka NOK 3 millioner, og antall lån var 39.
2010
(343)
(46)
(51)
55
(384)
Yara har videreført tilbudet til alle ansatte om å delta i et aksjekjøpsprogram for
året 2011. Alle fast ansatte i Norge tilbys å kjøpe aksjer med rabatt, og det tilbys
et rentefritt lån med 12 månedlige avdrag. For å håndtere denne tilbudsordnin
gen på en optimal måte har Yara etablert en egen stiftelse for ansattes aksjer i
Yara. Stilftelsen eide 15 aksjer ved inngangen til året og har kjøpt ytterligere
19.137 aksjer gjennom året. Totalt 19.152 aksjer har blitt solgt i 2011 til 684
personer og hver person fikk kjøpe 28 aksjer. Per 31. desember 2011 eier stiftel
sen ingen aksjer i Yara.
Note 4
Varige driftsmidler
2011
Maskiner og utstyr
Bygninger
Anlegg
under utførelse
Sum
Anskaffelseskost
Balanse per 1. januar
Tilgang
Overføring
39 3
1
43 7
7
1
2
(1)
2
47 5
53 Avskrivning
Avskrivning
(32)
(2)
(34)
(3)
(1)
(4)
-
(35)
(4)
(39)
Balanseført verdi
7
9
4
3
1
2
13 14 4 - 20 5 - 25%
20 - 50
2 - 5%
Forventet levetid (år)
Avskrivningssats
2010
Maskiner og utstyr
Bygninger
Anlegg
under utførelse
Sum
Anskaffelseskost
Tilgang
Avgang
39 39 8
(1)
7
1
1
47 1
(1)
47 Avskrivning
Avskrivning
(30)
(2)
(32)
(2)
(1)
(3)
-
(32)
(3)
(35)
Balanseført verdi
9
7
6
4
1
15 13 4 - 20 5 - 25%
20 - 50
2 - 5%
Avskrivningssats
Ingen diftsmidler var pantsatt som sikkerhet per 31. desember 2011 (2010: NOK 0,6 millioner).
Note 5
2011
Anskaffelseskost
Tilgang
172
27
199
Avskrivning
Avskrivning
(100)
(25)
(125)
Bokført verdi
72
74
Avskrivningssats
3-5
20 - 35%
2010
Anskaffelseskost
Tilgang
159
14
172
Avskrivning
Avskrivning
(76)
(24)
(100)
Bokført verdi
82
72
Avskrivningssats
Immaterielle eiendeler avskrives på lineær basis over økonomisk levetid.
De immaterielle eiendelene består hovedsaklig av programvare.
3-5
20 - 35%
Note 6
Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet
DRIFTSINNTEKTER
Informasjon om salg fordelt på geografiske områder
2011
NOK millioner
Norge
EU
Europa utenom EU
Asia
Nord-Amerika
Sør-Amerika
Sum
2010
Ekstern
Intern
Sum
Ekstern
Intern
Sum
10
22
1
1
6
25
65
40
666
1
707
50
688
2
1
6
25
772
9
23
3
7
41
29
111
23
622
1
646
32
644
4
7
41
29
757
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
NOK millioner
2011
Salgs- og administrasjonskostnader
Leie- og leasingkostnader 1)
Reisekostnader
Andre kostnader
Sum
(426)
(36)
(38)
(83)
(583)
(461)
(34)
(38)
(43)
(576)
(51)
(45)
Forskning- og utviklingskostnader 2) 3)
2010
1) Kostnader relaterer seg hovedsaklig til leie av eiendom og leasingavtaler for firmabiler.
2) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsom
het disse tiltakene vil ha for framtiden.
3) Inkludert i andre driftskostnader.
Note 7
Finansinntekter- og kostnader
NOK millioner
2011
2010
Utbytte på aksjer i datterselskaper inkludert konsernbidrag
Salg av datterselskaper
Nedskriving av aksjer i datterselskaper
Gevinst/(tap) på fordringer fra datterselskaper
Salg av tilknyttede selskaper
Utbytte fra tilknyttede selskaper
Renter fra konsernselskaper
Andre renteinntekter
Renter til konsernselskaper
Andre rentekostnader
Rentekostnader på pensjonsforpliktelser
Avkastning på pensjonsmidler
Andre finansinntekter/(-kostnader)
Finansinntekter/(-kostnader), netto
1.796
41
27
15
1.306
92
(183)
(563)
(41)
47
85
(84)
2.538
3.799
(140)
(38)
(105)
13
1.566
36
(77)
(552)
(47)
45
325
(119)
4.706
Note 8
Resultatskatt
SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD
NOK millioner
2011
Periodeskatt
Endring i utsatt skatt
Skattekostnad
(285)
(78)
(363)
2010
(462)
52
(409)
AVSTEMMING AV NORSK NOMINELL SKATTESATS MOT EFFEKTIV SKATTESATS
NOK millioner
2011
2010
Ordinært resultat før skatt
Forventet inntektsskatt etter nominell skattestas, 28 %
Ikke fradragsberettigede kostnader
Utbytteeffekt
Endring i nedvurdering utsatt skattefordel
Av- og nedskrivinger på aksjer, ikke fradragsberettiget
Mottatt konsernbidrag fra datterselskap, ingen skatteeffekt
Andre permanente forskjeller
Skattekostnad
2.266
(635)
(2)
10
(29)
7
280
5
(363)
5.106
(1.430)
(1)
83
(39)
980
(3)
(409)
AVSTEMMING AV BETALBAR SKATTEGJELD
Betalbar skatt
NOK millioner
2011
Innbetalinger
Periodeskatt
Korreksjoner for periodeskatt vedrørende tidligere år
(424)
376
(281)
(329)
2010
(81)
39
(367)
(15)
(424)
SPESIFIKASJON AV UTSATT SKATTEFORDEL/(-FORPLIKTELSE)
Utsatt skatt
NOK millioner
2011
2010
Langsiktige poster
Periodiserte kostnader
Pensjonforpliktelser
Sum
15
189
205
46
156
201
Kortsiktige poster
Avsetninger
Fordringer
Varelager
Sum
(68)
29
2
(37)
(51)
35
2
(13)
Nedvurdering utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel
(29)
139
188
Endring i utsatt skatt
Innregnet direkte mot egenkapital
Innregnet i resultatregnskap
188
29
(78)
139
140
(4)
52
188
Note 9
Eierinteresser i datterselskaper
Foretaksnavn
Eierandel
Datterselskap eiet av Yara International
Yara China Ltd.
Yara Guatemala S.A.
Yara Colombia Ltda.
Hydro Agri Russland AS
Yaraship Services AS
Yara Hellas S.A.
Yara Norge AS
Fertilizer Holdings AS
Yara Lietuva UAB
Yara Rus Ltd.
Yara North America Inc.
Yara Asia Pte. Ltd.
Yara International Employment Co. AG
Yara México Profesionales / Operativos S.
de R.L. de C.V.
Sum
1)
Eierandel
eiet av annet
konsernselskap
Forretningskontor
Selskapets totale
egenkapital i 2011 i
lokal valuta tusen
Lokal
valuta
Selskapets
årsresultat i
2011 i lokal
valuta tusen
Balanseført
verdi i 2011
i NOK tusen
ASA
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
-
Kina
Guatemala
Colombia
Norge
Norge
Hellas
Norge
Norge
Litauen
Russland
USA
Singapore
Sveits
HKD
GTQ
COP
NOK
NOK
EUR
NOK
NOK
LTL
RUB
USD
USD
EUR
(97.194)
47.395
45.613.710
40.451
16.285
13.450
2.148.684
3.743.866
(43.754)
143.769
475.344
1.069
(27.271)
24.185
9.756.701
522
921
2.844
491.089
1.552.653
(318)
(1.623)
14.461
104.085
132
24.258
16.749
21.200
1.039
20.942
1.303.377
2.315.200
467.948
1.114.364
1.076
10%
90%
Mexico
MXN
(24.348)
(12.913)
6
5.286.159
1) Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor eier aksjer i andre selskaper som er beskrevet i deres respektive årsrapporter.
Note 10
Aksjer i tilknyttede selskaper
NOK millioner, unntatt eierskap
Navn
Abonos del Pacifico, S.A.
JSC Nordic Rus Holding 3)
Talconor AS
Sum
Eierandel
1)
34%
50%
Eierandel
Total egenkapital
i selskapet 2)
Costa Rica
Russland
Norge
234
1
Årsresultat
2)
Bokført verdi
i 2011
Bokført verdi
i 2010
18
18
18
2
20
45
-
1) Tilsvarer stemmeandel
2) Ifølge siste årsrapport
3) Aksjene ble solgt i 2011
Det er ingen betydelige transaksjoner mellom de tilknyttede selskapene nevnt over og andre selskaper i Yara-konsernet.
Note 11
Spesifikasjoner av balanseposter
NOK millioner
Andre anleggsmidler
Langsiktige utlån, pantobligasjoner og unoterte aksjer 0-20%
Rentebytteavtale øremerket som sikringsinstrument
Annet
Sum
Varebeholdinger
Råvarer
Varer i arbeid
Ferdigvarer
Sum
Andre likvide eiendeler
Bankinnskudd med løpetid mellom tre måneder og ett år
Sum
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Eksterne lån
Kassekreditt
Kortsiktige gjeldspapir
Sum
2011
2010
23
167
13
203
23
130
153
6
7
28
40
12
27
39
-
800
800
(208)
(134)
(343)
(1.028)
(235)
(500)
(1.764)
Bankinnskudd med forfall mellom tre måneder og ett år regnskapsført per 31 desember 2010 har blitt tilbakebetalt og det har ikke blitt gjort nye innskudd
i 2011.
Sertifikater og lån fra GrowHow UK Ltd regnskapsført per 31 desember 2010 har blitt gjort opp i 2011. Detaljer knyttet til eksterne lån er gitt i note 15 i
regnskapet til Yara International ASA.
Note 12
Garantiansvar
NOK millioner
2011
2010
Garantier og lignende (ikke balanseført)
Garantier for gjeld i tilknyttede selskaper
Garantier for gjeld i datterselskaper
Kommersielle garantier
Sum
16
1.296
3.282
4.593
218
1.416
4.890
6.524
Som ledd i den løpende drift av selskapet har Yara International ASA gitt forskjellige former for garantier, herunder kontraktsgarantier, lånegarantier og
andre betalingsgarantier. Se note 29 til konsernregnskapet for ytterligere omtale av garantier.
Note 13
Risikostyring og sikringsbokføring
Risikostyring i Yara og bruk av derivater er omtalt i note 27 til konsernregnkapet. Yara International ASA har følgende åpne derivater 31. desember
NOK millioner
2011
2010
Virkelig verdi av derivatkontrakter
Valutaterminkontrakter (eksterne)
Valutaterminkontrakter (internt i konsernet)
Rentebytteavtaler (eksterne)
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument (ekstern)
(18)
285
167
433
56
153
64
66
338
Derivater presentert i balansen
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Kortsiktig forpliktelser
167
295
(28)
433
130
229
(21)
338
VALUTATERMINKONTRAKTER
Yara har forpliktelser på åpne valutaterminkontrakter som følger
NOK millioner
Valutaterminkontrakter (eksterne), nominelt beløp
Valutaterminkontrakter (internt i Yara konsernet), nominelt beløp
Alle åpne kontrakter per 31. desember 2011 har forfall i 2012. Eksterne
kjøpsposisjoner er hovedsakelig i norske kroner og US dollar. Eksterne
salgsposisjoner er i forskjellige operasjonelle valutaer, hovedsakelig euro og
canadiske dollar.
SIKRINGSBOKFØRING
Virkelig verdi-sikring
2011
2010
3.264
13.660
5.542
12.975
har ulike rentebetalingsdatoer (halvårlig vs årlig), men identisk rente
grunnlag og forfall (Henholdsvis 2016 og 2014) som den sikrede gjeld og er
vurdert å være svært effektiv. Endringen i virkelig verdi er innregnet i resul
tatregnskapet og oppveies av en motsvarende endring i virkelig verdi på den
sikrede delen av obligasjonslånet. Per 31. desember 2011 er tap på virkelig
verdi-sikringen inkludert i balanseført beløp for fast-rente gjelden med
NOK 99 millioner (2010: tap NOK 64 millioner). Ineffektiviteten kostnads
ført i resultatregnskapet i 2011 er 13 millioner kroner.
USD obligasjonsgjeld
Rentebytteavtalen utpekt som et sikringsinstrument per 31. desember 2011
er fra fast til flytende rente for USD 100 millioner. Dette derivatet er utpekt
som sikringsinstrument for USD 100 millioner av US-dollar obligasjonslå
net fra 2004 mot endringer i virkelig verdi som følge av endringer i den
risikofrie renten (LIBOR). Rentebytteavtalen har identisk rentegrunnlag,
rentebetalingsdatoer og forfall (2014) som den sikrede gjelden, og forventes
å være svært effektiv. Endringen i virkelig verdi er innregnet i resultatregn
skapet og oppveies av en motsvarende endring i virkelig verdi på den sik
rede delen av obligasjonslånet. Per 31. desember 2011 er tap på virkelig
verdi-sikringen inkludert i balanseført beløp for fast-rente gjelden med
NOK 68 millioner (2010: tap NOK 66 millioner). Det er ikke bokført noe
ineffektivitet i 2010 eller 2011.
NOK obligasjonsgjeld
I 2011 har Yara reklassifisert de langsiktige NOK rentebytteavtalene til å bli
utpekt som sikringsinstrument. Den sikrede risiko er endringen i virkelig
verdi som følge av endringer i risikofri rente (NIBOR) på obligasjonslånene
pålydene NOK 1.000 millioner og NOK 325 millioner fra 2009. Swappene
Kontantstrømssikring
I 2004 benyttet Yara rentebytteavtaler for å sikre fremtidige kontantstrømmer
for USD 300 millioner av obligasjonsutstedelsen i desember 2004. Tapet på
disse kontrakten ble innregnet direkte i egenkapitalen og vil bli innregnet i
rentekostnad og skattekostnad over obligasjonens løpetid (forfall i 2014).
Andelen innregnet som rentekostnad i 2011 utgjorde NOK 11,5 millioner
(2010: 11 millioner) og den relaterte utsatte skatteinntekten var NOK 3,2 mil
lioner (2010: NOK 3 millioner).
I 2007 benyttet Yara rentederivater for å sikre fremtidige kontantstrømmer
for USD 400 millioner av obligasjonsutstedelsen i juni 2009. Tapet på disse
kontrakten ble innregnet direkte i egenkapitalen og vil bli innregnet i rente
kostnad og skattekostnad over obligasjonens løpetid (forfall i 2019). Andelen
innregnet som rentekostnad i 2011 utgjorde NOK 3 millioner (2010: NOK
2,8 millioner) og den relaterte utsatte skatteinntekten var NOK 0,8 millioner
(2010: NOK 0,8 millioner).
Note 14
Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemming m.v.
Yara International ASA, ble stiftet 10. november 2003. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 108.610.470 kroner fordelt på 63.888.512 ordinære aksjer
pålydende kr 1,70. Per 31. desember 2011 hadde selskapet en aksjekapital på 489.015.470 fordelt på 287.656.159 ordinære aksjer pålydende kr 1,70. Forøv
rig vises til note 19 til konsernregnskapet.
Følgende aksjonærer har 1 prosent eller mer av aksjene utstedt per 31. desember 2011 i henhold til verdipapirsentralens opplysninger:
Navn
Antall aksjer
Nærings- og handelsdepartementet
Folketrygdfondet
Clearstream banking 1)
State Street Bank 1)
Treaty Account United States 1)
State Street Bank 1)
Fidelity Low-Priced
State Street Bank & Trust 1)
State Street Bank and Trust 1)
J.P.Morgan Chase Bank 1)
Bank of New York Mellon 1)
State Street Bank and Trust 1)
J.P.Morgan Chase Bank 1)
104.164.517
18.730.105
9.713.353
5.917.776
5.664.190
5.163.470
4.750.000
3.917.598
3.526.892
3.422.531
3.382.238
3.055.210
2.974.601
Andel (%)
36,2%
6,5%
3,4%
2,1%
2,0%
1,8%
1,7%
1,4%
1,2%
1,2%
1,2%
1,1%
1,0%
1) Klientkonti eller lignende.
AKSJEEIERES EGENKAPITAL
NOK millioner
Innskutt egenkapital
Sum egenkapital
926
4.920
5.847
Årets resultat
Avsatt utbytte
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
Aktuarmessig gevinst/(tap) 1)
Egne aksjer
(1)
926
4.697
(1.584)
10
1
(114)
7.929
4.697
(1.584)
10
1
(115)
8.855
Årets resultat
Avsatt utbytte
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
Aktuarmessig gevinst/(tap) 1)
Allokert til fond
Tilbakebetaling til aksjeeiere
Kansellerte aksjer
Egne aksjer
(203)
(116)
(4)
603
1.903
(1.998)
11
(86)
203
(203)
(440)
7.318
1.903
(1.998)
11
(86)
(116)
(203)
(445)
7.921
1) Yara International ASA har besluttet å bruke muligheten i NRS til å implementere IAS19. For mer informasjon, se regnskapsprinsipper note 1.
Note 15
Langsiktig gjeld
LANGSIKTIG LÅN FORDELT PÅ VALUTAER
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 2,50%) 1)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 3,75%) 1)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 7,40%) 2)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 8,80%) 3)
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 5,25%) 3)
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 7,88%) 4)
Usikrede banklån i USD 1)
Utestående langsiktig gjeld
Veiet
gjennomsnittsrente
Beløp i valuta 2011
2011
2010
5,5%
6,7%
7,5%
8,9%
5,9%
8,3%
-
300
300
325
1.000
500
500
-
300
300
341
1.068
3.059
2.966
8.032
300 299 324 998 2.969 2.879 1.031 8.800
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
300
-
7.732
8.800
1) Reprising innen et år.
2) Fast rente til 2014. Inngår i virkelig verdi sikringsbokføring, se note 27 til konsernregnskapet.
3) Fast rente til 2016. Inngår i virkelig verdi sikringsbokføring, se note 27 til konsernregnskapet.
4) Fast rente til 2019.
Per 31. desember 2011 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første års avdrag, NOK 9.239 millioner mens balanseført verdi var NOK 8.032 millio
ner. Lånet på USD 180 millioner fra Nordic Investment Bank ble overført fra Yara International ASA til Yara SA/NV i desembermed uendrede vilkår og
betingelser. Se note 24 i noter til konsernregnskapet for ytterligere omtale av langsiktige lån.
KONTRAKTSMESSIGE AVDRAG PÅ LANGSIKTIGE LÅN
NOK millioner
2012
2013
2014
2015
2016
Deretter
Sum
Obligasjonslån
Banklån
Annen
langsiktig gjeld
300
3.699
1.068
2.966
8.032
-
-
Sum
300 -
3.699 -
1.068 2.966 8.032
Note 16
Transaksjoner med nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter er i hovedsak knyttet til finansavdelingen og levering av konserninterne tjenester fra ansatte i Yara International ASA.
NOK millioner
Yara Belgium S.A.
Yara Norge AS
Yara Sluiskil B.V.
Yara GmbH & Co. KG
Andre
Interne inntekter
Yara Nederland B.V.
Yara Holding Netherlands
Yara UK Limited
Andre
Renteinntekter konsernselskap
Yara AS
Yara Nederland B.V.
Yara GmbH & Co. KG
Yara Suomi Oy
Andre
Rentekostnader konsernselskaper
2011
2010
592
39
18
11
47
707
557
22
14
7
45
646
473
381
168
64
220
1.306
494
624
189
25
235
1.566
(44)
(34)
(19)
(19)
(67)
(183)
(19)
(12)
(4)
(4)
(39)
(77)
Anleggsmidler
Yara Nederland B.V.
Yara Holding Netherlands
Yara UK Limited
Andre
Konserninterne fordringer
10.367
6.004
3.002
1.329
679
21.381
10.318
5.838
2.919
1.298
640
21.013
Omløpsmidler
Yara Norge AS
Yara Suomi Oy
Yara Italia S.p.A.
Yara Switzerland Ltd
Yara North America Inc.
Andre
Konserninterne fordringer
2.497
2.140
1.777
1.488
777
358
1.679
10.716
923
1.311
2.000
1 .314
232
101
5.719
11.599
(5.338)
(3.272)
(2.518)
(2.443)
(1.678)
(1.144)
(963)
(953)
(596)
(252)
(4.335)
(23.491)
(1.287)
(3.885)
(1.626)
(1.863)
(1.751)
(558)
(1.365)
(1.107)
(1.220)
(3 .970)
(18.632)
(117)
(92)
(208)
(253)
(210)
(566)
(1.028)
Kortsiktig gjeld
Yara Nederland B.V.
Yara Suomi Oy
Yara GmbH & Co. KG
Yara Norge AS
Yara AS
Yara S.A.
Yara Caribbean Ltd
Yara Tertre SA
Yara France
Yara Belle Plaine Inc.
Andre
Konsernintern gjeld
Qatar Fertiliser Company
Trinidad Nitrogen Company
GrowHow UK Ltd.
Eksterne lån
Godtgjørelse til styret og Yara-ledelsen er opplyst om i note 6 og 32 til konsernregnskapet. Yara International ASA har transaksjoner med Yara Pensjons
kasse (pensjonsfond). Se note 2 for mer informasjon.
Yara fianansiell rapport 2011 Ledelseserklæring / 99
Ledelseserklæring
2011
VI BEKREFTER ETTER BESTE OVERBEVISNING AT:
• konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
• årsregnskapet for morselskapet for 2011 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, samt at
• regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sen
trale risikoog usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Oslo, 22. mars 2012
Øivind Lund
Styreleder
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Leiv L. Nergaard
Styremedlem
Styremedlem
Bernt Reitan
Styremedlem
Kristine Haukalid
Styremedlem
Svein Flatebø
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Konsernsjef
100 / Revisors beretning Yara fianansiell rapport 2011
Deloitte AS
Karenslyst alle 20
Postboks 347 Skøyen
NO-0213 Oslo
Norway
Tel: +47 23 27 90 00
Fax: +47 23 27 90 01
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK Limited company, and
its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please
see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche
Tohmatsu and its member firms.
org.nr: 980 211 282
Yara fianansiell rapport 2011 Revisors beretning / 101
102 / Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk Yara fianansiell rapport 2011
Avstemning av avkastningsmål som ikke
er definert i god regnskapsskikk
2011
AVSTEMMING AV DRIFTSRESULTAT TIL BRUTTO KONTANTSTRØM
NOK millioner
Driftsresultat
Renteinntekter
Gevinst (tap) på verdipapirer, netto
Utbytte fra 0-20% selskaper
Avskrivninger
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Resultat før rentekostnader, skatter og avskrivninger (EBITDA)
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst
2011
2010
13.240
1.889
318
(10)
1
15.438
2.677
48
18.163
(2.366)
15.796
7.467
1.515
242
3.578
2
12.804
2.440
71
15.315
(2.600)
12.716
2011
2010
12.066
24
1.033
2.677
48
(52)
15.796
8.729
64
1.625
2.440
71
(213)
12.716
2011
2010
AVSTEMMING AV ÅRES RESULTAT TIL BRUTTO KONTANTSTRØM ETTER SKATT
NOK millioner
Årets resultat
Ikke-kontrollerende eierinteresse
Rentekostnader og valutagevinst/(tap)
Skatteeffekt på netto valutagevinst
AVSTEMMING AV SUM EIENDELER TIL BRUTTO INVESTERT KAPITAL
12 måneders gjennomsnitt
NOK millioner
Sum eiendeler
Andre betalingsmidler
Utsatt skattefordel
Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Brutto investert kapital 12 måneders gjennomsnitt
68.409
(4.524)
(346)
(1.640)
(1)
(11.257)
24.844
75.485
64.839
(2.615)
(356)
(1.816)
(729)
(9.699)
23.650
73.274
Kontantavkastning på brutto investering (CROGI)
20,9%
17,4%
2011
2010
15.438
(2.366)
13.071
12.804
(2.600)
10.204
AVSTEMMING AV EBIT TIL EBIT ETTER SKATT
NOK millioner
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst
EBIT etter skatt (EBITAT)
Yara fianansiell rapport 2011 Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk / 103
AVSTEMMING AV SUM EIENDELER TIL ANVENDT KAPITAL
12 måneders gjennomsnitt
NOK millioner
Sum eiendeler
Andre betalingsmidler
Utsatt skattefordel
Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital
Anvendt kapital 12 måneders gjennomsnitt
Avkastning på anvendt kapital (ROCE)
2011
2010
68.409
(4.524)
(346)
(1.640)
(1)
(11.257)
50.640
64.839
(2.615)
(356)
(1.816)
(729)
(9.699)
49.624
25,8%
20,6%
2011
2010
5.085
2.001
11.446
(370)
18.163
(2.677)
(48)
(1.153)
46
(215)
289
14.404
7.796
1.135
5.975
410
15.315
(2.440)
(71)
(1.207)
54
(676)
205
11.179
2011
2010
13.240
1.889
318
(9)
15.438
2.725
18.163
7.467
1.515
242
3.580
12.804
2.512
15.315
AVSTEMMING AV EBITDA TIL RESULTAT FØR SKATT OG IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER
NOK millioner
EBITDA Nedstrøm
EBITDA Industri
EBITDA Oppstrøm
EBITDA Annet og elimineringer
EBITDA Yara
Avskrivninger
Rentekostnad
Kapitaliserte renter
Valutagevinster/(tap), netto
Andre finansielle inntekter/kostnader, netto
Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser
AVSTEMMING AV DRIFTSRESULTAT TIL EBITDA
NOK millioner
Driftsresultat
Renteinntekter
Utbytte og netto gevinst/(tap) på verdipapirer
EBIT
Avskrivninger 1)
EBITDA
1) Inkluderer amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.

Financial Statements (Norwegian translation)

Transcription

Similar documents

L-236 Bruk av verktøy_ver2.pdf

Gjødselaktuelt høst 2014

Gjødselhåndbok 2014/2015 - the Yara Brand Library.

pdf-artikkelen

Makrobildet Åpen - Stavanger Asset Management

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR