Årsmelding 2011 - Norsk Fengsels

Transcription

Årsmelding NFF
2011
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
1
.
2
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF) . . . . . . . 10
2.1 Egen organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.1.1Foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.1.2 Nedleggelse av foreninger . . . . . . . . . . 11
2.1.3 Opprettelse av foreninger . . . . . . . . . . 11
2.1.4 Nytt medlemshåndterings system . . . 11
2.1.5 ASP- ytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.1.6Almanakken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.2Medlemsbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.3 Verving og profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
2.3.1 Samarbeid med LO . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.3.2SNS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.3.3Vervekonseptet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
2.3.4Visma fordel privat - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer . . . . . . . 14
2.3.5Reisegavekort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.3.6 Forbundets dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.3.7 Verving av aspiranter . . . . . . . . . . . . . . 15
2.3.8NFFs aspirantmedlemmer - status
etter landsmøte og fremtidig
organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
2.4 Utmerkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
2.4.1 Forbundets gullmerke . . . . . . . . . . . . . . 16
2.4.2 Forbundets hedersbevis . . . . . . . . . . . . 16
2.4.3 LOs jakkemerke med diplom . . . . . . . . 16
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer . . . . . . . . 17
2.4.5 LO pionéren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
2.5Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
2.5.1Forbundsstyret
og administrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
2.6Forhandlingsutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
2.7Kontrollkomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
2.8Forsikringskomite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd . . . . 19
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for
kriminalomsorgen (SAMU) . . . . . . . . . . . . 19
2.9.3Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
2.9.4Uniformsutvalget
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) 19
2.11 Landsorganisasjonen i Norge (LO) . . . . . . . . . . 19
2.11.1 LOs sentralbord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
2.11.2Tillitsvalgtes arbeidssituasjon,
FAFO undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
2.11.3 Representantskap og kongress . . . . . . . . 20
2.11.4Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
2.11.5Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1 (BFK) . . . . . . . . 20
2.11.6 Kontaktmøte NFF og SpareBank1 . . . . . . 20
2.11.7Fellesutvalget for
LOfavør produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
2.11.8 IA-avtalen, referansegruppe . . . . . . . . . . 20
2.11.9 LOs homoutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.11.10 Personvernprosjekt i LO . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.11.11 LOs utvalg for familie- og
likestillingspolitikk 2009-2013. . . . . . . . . 21
2.11.12 LOs utvalg for rekruttering
av arbeidstakere med høyere
utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.11.13 LOs utvalg for koordinering av
verve og rekrutterings arbeid . . . . . . . . . . 21
2.12 LO Stat og LO Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.12.2 Styret i LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
2.12.3 Representantskapet i LO Stat . . . . . . . . . . 22
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat . . . . . . . . . . . . 22
2.12.5 LO Stats studieråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
2.12.6 LO Stats utdanningsstipend . . . . . . . . . . . 22
3.Konferanser, seminarer, kurs m.m. 22
3.1.1Samarbeidsseminar
med KSF 13. og 14. januar 2011 . . . . . . . 22
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden 17-18. mars . . . . . . . . . . . . . . 22
3.1.3Hovedkassererkonferansen
15.-16.mars 2011. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.4Fagsamling om arbeidsdriften
28.-29.mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.5Konferanse om Personvern
- Kontroll og overvåkning i
arbeidslivet 29.mars 2011. . . . . . . . . . . . . . 23
3
3.1.6Konferanse om arbeidstid
30.-31.mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.7 KITT-konferansen 2.-3. april . . . . . . . . . . . 23
3.1.8 HMS konferanse 13.mars . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.9 Årsmøte i AOF 24.mai . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.10Felleskonferanse
LO Favør 30.-31.mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.11 Faget i fokus IX 8.-9.juni . . . . . . . . . . . . . . 23
3.1.12 LOs koordineringsutvalg
16.-17.juni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.1 13Landskonferanse LO Stat
21.-23.september 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.1.14Strafferettskonferanse Oslo
20. oktober . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.1.15Nasjonal erfaringssamling
for rusmestringsenhetene
26.-27.oktober . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.1.16Ekstraordinært årsmøte i
AOFs representantskap 25.10. . . . . . . . . . 24
3.1.17 LO stats kartellkonferanse på Gol 22.—24.
november . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.1.18KSFs ledersamling på Gardermoen
8.-9 desember . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.2Kursvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet . . . . . . 24
3.2.2Kursbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
3.2.3 Medlemskurs for NFFs medlemmer. . . . . 25
3.2.4Konferanse for forbundets
mellomledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
3.2.5Konferanse og årsmøte for
Enhetslederforeningen 7.desember . . . . 25
3.3 LO Stat – kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
3.4 Fordelingen av aktivitetsmidler . . . . . . . . . . . . . 26
3.5 AOF
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
4.Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
4.1 Informasjon fra forbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk . . . . . . 26
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv . . . . . 27
4.1.3Pressemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4.1.4Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4.1.5Ukefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4.1.6Nyhetsbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no . . . . . . . . . . 27
4.1.8NFF-Magasinet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
4
5.Bemanning, nye stillinger,
turnus og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . 28
5.1Generelt om bemanningssituasjonen i
kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
5.1.1Bemanningsanalysen. . . . . . . . . . . . . . . . . 28
5.1.2Behov for økt bemanning
i kriminalomsorgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
5.1.3Fordeling av pliktårsbetjenter
for 2011-12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
5.1.4Bemanning og ressurser i
Trondheim fengsel ifm etablering
av forvaringsavdeling og
gjenåpning av kvinneavdeling . . . . . . . . 31
5.1.5 Bemanningssituasjonen ved
Oslo fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
5.2 Turnus og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
5.2.1 Turnussaker i kriminalomsorgen . . . . . . . 32
5.2.2Særavtaler om arbeidstid i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
5.2.3Særavtale om deltidstilsatte,
sporadiske tilsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
5.2.4Seniorpolitiske retningslinjer
– bortfall av utfyllende tid . . . . . . . . . . . . 33
Arbeidstidsreglementet
omregning av passiv tjeneste . . . . . . . . . 34
5.2.5Tolkning av begrepet
Kompenserende hvile . . . . . . . . . . . . . . . . 35
5.2.6.Opplæringsprogram i Særavtale
om arbeidstid i kriminalomsorgen, herunder AML og oppsett av turnus
og turnusprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . 35
5.2.7Utvidet arbeidstid ved overtid, jfr. arbeidsmiljølovens § 10-6, 9. ledd . . . . . . . 36
5.2.8Bytteordningene i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
5.2.9Søknad om unntak
fra arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . 39
5.2.10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav om forhandlinger etter
arbeidstvistlovens § 18 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
6. Personalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.1 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 41
6.2 Personalreglementet i kriminalomsorgen . . . . 41
6.2.1 Saksbehandlingsregler . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.3Tilsettingsrådene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
6.4 Spørreundersøkelse 1078 betjenter . . . . . . . . . 42
6.5Yrkesskadeskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
6.6
6.5.1 Medlem 90 788 yrkesskade . . . . . . . . . . .
6.5.2 Medlem 309 926 Yrkesskade. . . . . . . . . . .
6.5.3 Medlem 316 664 yrkesskade . . . . . . . . . .
6.5.4 Medlem 400 6305 yrkesskade . . . . . . . . .
Andre saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.6.1 Medlem 90 954 –
bistand fra LOs juridiske avdeling . . . . . .
6.6.2 Medlem 91 506 tap av ferie . . . . . . . . . . .
6.6.3 Medlem 120 099 – Personalsak . . . . . . .
6.6.4 Medlem 400 1894 Oppsigelse fra deler av stilling . . . . . . . .
6.6.5 Medlem 401 217 tilrettelegging . . . . . . .
6.6.6 Medlem 401 6144 - personalsak . . . . . . .
6.6.7 Medlem 401 6194 - oppsigelsessak . . . .
6.6.8 Medlem 401 8723 – oppsigelse . . . . . . . .
6.6.9 Medlem 401 9456 manglende
eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.6.10Medlem 418 677 oppsigelse . . . . . . . . . . .
43
43
44
45
45
9.Kriminalomsorgens
Utdanningssenter KRUS . . . . . . . . . . . 86
45
45
46
88
89
46
46
47
48
48
48
49
7. Budsjett for kriminalomsorgen . . 50
7.1.Forslag til tildelingsbrev til regionene
for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
7.2. Tildelingsbrev for KITT for 2011 . . . . . . . . . . . . . 63
7.3. Tildelingsbrevet for KRUS . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
7.4. Revidert nasjonalbudsjett 2011 . . . . . . . . . . . . . 64
8.Lønns- og tariffpolitikk . . . . . . . . . . 78
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 78
8.2 Forbundets lønnspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
8.3 Tariffoppgjøret i Staten pr. 1. mai 2011 . . . . . . 79
8.4 Tariffkonferanser 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
8.5 Lokale lønnsforhandlinger pr. 1.10. 2011 . . . . . 80
8.6 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 . . . . . . . . . . . . . . . 81
8.7 Øvrige lønnssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
8.7.1 Aspirantenes lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
8.7.2 Medlem 92 992 kompensasjon
for tapt arbeidsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . 82
8.7.3 Medlem 401 8047 krav om
utbetaling av sykepenger . . . . . . . . . . . . . 82
8.7.4 Medlem 406 300 - endring av lønn
under sykdom, region sør . . . . . . . . . . . . . 84
8.7.5Revisjon av særavtale om
økonomiske vilkår m.v. under
tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
8.7.6 Hundeavtalen i kriminalomsorgen
– oppdatering av satser . . . . . . . . . . . . . . 86
9.1.Kompetanseløftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9.2.Søknad om NOKUT-godkjenning av
fengselsbetjentutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . .
9.3.Innkvartering i Oslo for Bergen
og sørvest kullet i uke 35 . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9.4. KRUS katalogen 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
86
87
10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget (SAMU) . . . 95
10.2Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
10.3Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg»- styringsgruppen . . 100
10.4 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen . . . 101
10.4.1 Regionale hovedverneombud . . . . . . 101
10.5 Utvalg for verneutstyr og
tvangsmidler i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . 101
10.6IA-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
10.6.1IA prosjekt i avdelinger med
turnusarbeid og høyt sykefravær . . . 103
10.7 Soning med elektronisk kontroll (EK) . . . . . . . 103
10.7.1 Prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
11Kriminalomsorgen faglige spørsmål 111
11.1 Strategisk plan for arbeidsdriften . . . . . . . . . . 111
11.2 Utenlandske innsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
11.3Avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå på Ila . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
11.4Kartlegging i kriminalomsorgen
– pilotprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
11.5Utvidelse/organisering av EK i Akershus . . . . 113
11.6Felles elektronisk saksbehandlingsog arkivsystem ESAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
11.7 Informasjonsmøter KSF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120
11.8Struktur- og kapasitetsrapporten,
planlegging av offentliggjøring og
av diskusjonsopplegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
11.9Regionstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
11.10Vedlikehold, modernisering og bygging
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
11.10.1Ullersmo fengsel – oppdragsbrev
prosjektering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
11.10.2 Statsbygg- Nes fort oppdragsbrev . . 128
11.11Uniformsavtalen i kriminalomsorgen . . . . . . . 128
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . 128
5
12Hovedavtalesaker . . . . . . . . . . . . . . . 129
12.1Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12.2 Samarbeidsseminar 13. og 14. januar 2011 . .
12.3.22. juli. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12.4.Tilbakeføringskoordinator
– brudd i forhandlingene i region sørvest . . .
12.5.Permisjon etter HA § 33.3 . . . . . . . . . . . . . . . . .
129
129
129
130
132
13.Høringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
13.1Høring – forslag til forskrifter om
fengselsbetjentutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . 135
13.2Høringsforslag om prøveløslatelse av
utenlandske innsatte som utvises og
innsetting på reststraff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
13.3Høring tolkningstjeneste og informasjon til
innsatte som ikke snakker norsk- høring . . . . 137
13.4 Høring frigang fra første dag . . . . . . . . . . . . . . 137
13.5 Evaluering av oppgavefordelingen i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
13.6Forslag til obligatorisk opplæring i
sykemeldingsarbeidet for leger. . . . . . . . . . . . . 142
13.7Ressursavdeling for innsatte med psykiske
lidelse og store adferdsavvik . . . . . . . . . . . . . . 142
13.9Forskrift om fengselsbetjentutdanningen
-høring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
14.Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148
15.Fengsel - og
Friomsorgens Idrettsforbund . . . 148
16.Internasjonalt arbeid NFU . . . . . . . 148
16.1.Generelt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148
16.2.Årsberetningen for 2011 NFU . . . . . . . . . . . . . 148
16.3 Sekretariatsmøtet 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
17.Rådet for psykisk helse . . . . . . . . . . 152
18.Forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
18.1 LOfavør Grunnforsikringen . . . . . . . . . . . . . . . . 153
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring . . . . . . . . . . . 153
18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring . . . . . . . . . . . 153
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring . . . . . . . . . . . 153
18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene . . . 153
18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen . . . 154
18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring . . . . . . . . . 154
18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . 154
18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte . . . . . . . . 154
6
19. Justisvaktmester Arne Berger og
hustrus legat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
1. Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar - 31. desember 2011. Saker som var til
behandling i 2011, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2011 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er løpende saker, og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan
versere gjennom flere år, og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over
tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet
og representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2011. Plasshensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som
ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i
og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale
arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av
Sentralstyret.
2.Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1Egen organisasjon
Forbundet avholdt landsmøte i perioden 19.-21.
november 2010 på Sørmarka kurs- og konferansesenter.
Landsmøtet fattet et vedtak som får konsekvenser for
alle forbundets foreninger: rett til å delta på forbundets fremtidige landsmøter.
Den andre store endringen var rettet mot forbundets
gullmerke. Landsmøtet mente at medlemmer trengte
bare å ha 20 års medlemskap for å få gullmerke.
Det ble videre gjort flere endringer i vedtektene og
laget et handlings- og kriminalpolitisk program. Disse
og øvrige vedtak kan det leses om i referatet fra
landsmøtet.
2.1.1Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 66 lokalforeninger knyttet til seg. Disse foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region øst: 12 foreninger; NFF i region nordøst:
10 foreninger; NFF i region sør: 15 foreninger; NFF i
region sørvest: 10 foreninger; NFF i region vest: 8 foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger.
Utover dette har forbundet følgende 4 foreninger:
NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende
forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine
respektive regionavdelinger.
KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens
Tjenestegruppe og KITT NFF – forening.
Det totale antall foreninger i forbundet er ved årets
utgang 70.
2.1.2Nedleggelse av foreninger
Ingen foreninger ble lagt ned i 2011.
2.1.3Opprettelse av foreninger
NFF Sandnes ble opprettet i desember 2011.
2.1.4Nytt medlemshåndteringssystem
Forbundet valgte å inngå en avtale med Compendia
om levering av medlemshåndteringssystem samt
saks-og arkiveringssystem.
Forbundet har siden 2003 benyttet seg av Fane 2,
men etter lengre tids vurdering ble det besluttet å gå
til innkjøp av nytt system. Avtalen ble inngått 10.8, og
systemet var operativt fra 25.11.
Systemet kan også benyttes av lokalforeningene, og
medlemmene kan selv sende forbundet melding om
endringer via MIN SIDE på hjemmesiden.
Innmeldinger via hjemmesiden er tilpasset systemet
og mottas i medlemssystemet.
Det er krevende å bytte medlemssystem. Det er en del
tilpasninger, og det er fortsatt noen tilpasninger som
må gjøres.
Forbundet er tilfreds med brukervennligheten og
mener at systemet kommer til å lette forbundets
arbeid.
Forbundet har bevisst valgt å avvente arbeidet med
saks-og arkiveringssystem.
2.1.5ASP- ytelser
Forbundet har hatt Telecomputing AS som leverandør
av ASP ytelser. Denne avtalen ble sagt opp i forbin-
7
delse med oppsigelsen av Fane 2.
Det ble inngått ny avtale med LO Media om levering
av ASP ytelser.
2.1.6Almanakken
Forbundet benytter Almanakkforlaget for levering av
almanakker til medlemmene.
Allerede sommeren 2010 ble det avklart hvilke endringer som skulle gjøres. Det særskilte med 2010 er at det
var et landsmøte- og representantskapsår.
Det ville ikke være mulig for forbundet å få levert endringene tidsnok for at almanakken kunne trykkes i ett.
Av denne grunn ble det avtalt med Almanakkforlaget
at almanakken trykkes og sendes ut i desembernummeret av fagbladet.
Endringene etter representantskapsmøtene og landsmøtet skulle trykkes særskilt og ettersendes i januar.
Vedlegget skulle limes inn i almanakken av medlemmet selv.
Den planen som ble lagt førte ikke frem, og Almanakkforlaget sendte ikke forbundet den trykte almanakken
som avtalt.
Det var svært mye kontakt med almanakkforlaget i
periode november/desember 2010, men det var liten
fremdrift å spore fra vedkommende ansvarsperson i
Almanakkforlaget.
Almanakkforlagets håndtering medførte at forbundet
ikke fikk sendt ut almanakken med fagbladet som
medlemmene mottok i desember.
Forbundet ble selv nødt til å pakke og sende ut almanakkene. Dette medførte en ekstrakostnad på nærmere 50.000 kroner.
Medlemmene mottok almanakkene rundt juletider.
Forbundet hadde et eget møte med Almanakkforlaget
om saken, og de påtok seg alt ansvaret for det som
hadde inntruffet. Almanakkforlaget dekket også de
økonomiske ekstrakostnadene til forbundet.
2.2Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2010 hadde forbundet 3335 medlemmer. I løpet av 2011 har antallet medlemmer økt
med 111 til 3464 medlemmer.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2437 betalende
medlemmer, og ved årets slutt 2565 medlemmer, hvilket innebærer 128 flere betalende medlemmer.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
det 1114 kvinner, hvilket utgjør 43,43 prosent av betalende medlemmer. Dette tallet er 0,43 prosent høyere
8
enn ved årets begynnelse.
Aspirantmedlemmene er studentmedlemmer i LO og
er fritatte medlemmer i forbundet.
Ved årets begynnelse var det 265 studentmedlemmer,
og ved årets slutt var det 102.
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak
utgjorde ved utgangen av 2011 889 medlemmer eller
25,66 prosent av den totale medlemsmassen.
I 2011 meldte 238 ansatte seg inn i forbundet som
betalende medlemmer og 97 aspiranter som fritatte
medlemmer. Av disse 335 innmeldingene kom 64
medlemmer fra Sosialtjenestemennenes Landsforbund
(STL) og Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF).
I 2011 meldte 212 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter bl.a. følgende:
63 medlemmer sluttet i etaten,
31 medlemmer gikk over til STL/betalende medlemmer
10 medlemmer gikk over til STL/studentmedlemmer
29 medlemmer ble strøket som medlemmer i henhold
til vedtektene.
19 medlemmer døde
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2011, se vedlegg
nr. 1.
2.3Verving og profilering
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2011 arbeidet aktivt med verving og
profilering i kriminalomsorgen.
Forbundet har følgende materiell som kan benyttes til
verving:
NFF- forbundet for deg
Myteknuseren
Aspirantflyeren
NFFs forsikringsbrosjyre (forbundsbrosjyren)
Notatbok for NFFs tillitsvalgte.
Profileringsartikler:
Forbundet hadde i 2011 følgende effekter i sitt sortiment:
• NFFs termokopp
• NFFs hals
• NFFs munnmaske
• NFFs nøkkelring
• NFFs markeringstusjer
• NFF-sekken
• NFFs porselenskrus
• NFF-lighteren
• NFF-karameller
• NFF-vannflaske
Alle som meldte seg inn i forbundet fikk en munnmaske, hals og termokopp.
Aspiranter som meldte seg inn fikk i tillegg en sekk.
90 % av medlemmene mottok en NFF-sekk, og de
resterende medlemmene vil motta sin sekk i 2012.
2.3.1Samarbeid med LO
Forbundet har hatt et samarbeid med LO om ulike tiltak for å synliggjøre forbundet og øke rekrutteringen
til forbundet.
Forbundet har deltatt på flere møter knyttet til
temaet medlemsbevaring.
2.3.2SNS
SNS har vært på Sentralstyrets dagsorden hele året.
Stolthet - nærhet og synlighet er viktige elementer i
forbundets virksomhet.
2.3.3Vervekonseptet
Forbundet la om sitt vervekonsept i 2008 og laget en
egen vervebrosjyre. Tidligere kjøpte forbundet inn
store lagre av vervepremier. Dette var både kostbart
og krevde stor lagerplass. Dette medførte også at
enkelte vervepremier ”gikk ut på dato”. Med dagens
ordning er det større valgfrihet for ververen, og premiene som kjøpes inn er etter dagens standarder.
2.3.4Visma fordel privat - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer
Forbundet inngikk i 2008 en avtale med Ownersbuy
om egne fordeler for NFFs medlemmer. Pr. 1. juni 2011
var det 252 registrerte medlemmer. Ordningen er
organisert ved at medlemmene må registrere seg selv.
Avtalen ble revidert i 2010, og fra 1. mai 2011 endre
den navn til Visma Fordel Privat.
2.3.5Reisegavekort
Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på
kr. 10.000 blant de som vervet medlemmer i 2011.
Vinneren i juni ble aspirant Christine Nedreberg, og i
desember ble det Marit Loraas
2.3.6 Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 opp med at forbundet besøker
arbeidsplassene i kriminalomsorgen – forbundets dag.
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra forbundskontoret sammen med regionale tillitsvalgte i
NFF samt representanter fra SpareBank1/Forsikring
sentralt og lokalt møter lokalforeningens tillitsvalgte
og medlemmer på arbeidsplassen. Det blir avholdt en
spørrekonkurranse blant alle ansatte, og vinnerne vinner flotte premier.
2.3.7Verving av aspiranter
Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Forbundet
fikk over 60 % av de nye aspirantene, og det var et
godt resultat. Det ble trukket ut en vinner blant de
teoriårs-aspirantene som hadde vervet medlemmer.
En PS 3 ble vunnet av Greta Rosudottir
2.3.8NFFs aspirantmedlemmer status etter landsmøte og fremtidig
organisering
Ansvaret for aspirantene hva gjelder kontingent, forsikringsordninger og andre ordninger er lagt under
Sentralstyrets myndighetsområde.
Fra 1.1. 2007 ble aspirantene omfattet av LOs studentmedlemskap og med fritak for å betale den årlige
avgiften på kr. 500.
Følgende ordninger gjelder for dagens aspiranter:
- kontingentfritak under utdanningen
- innboforsikring som dekkes av forbundet
-mulighet til frivillig å tegne reiseforsikring til samme
pris som ordinære medlemmer
- alle får sekk
- A spirantene er i praksisåret tilsluttet lokalforeningen
på praksisårstedet
- A spirantene på teoriåret på KRUS er tilsluttet Fengselsskolens tjenestegruppe
- Det er ingen særordninger når aspirantene går ut i
pliktåret.
Det er stor konkurranse om å organisere aspirantene,
og forbundet organiserer i dag opp mot 60 % av de
som i dag er aspiranter.
I januar 2012 ble aspirantenes utdanning NOKUT godkjent.
Aspirantene skal være på KRUS i 6 måneder, 1 år ute i
praksis og deretter 6 måneder på KRUS.
Aspirantene er i praksisåret tilsluttet lokalforeningen.
Aspirantene på KRUS i teoriåret er tilsluttet Fengselsskolens Tjenestegruppe.
På teoriåret velges det et styre som sitter frem til de
går ut i pliktåret. I perioden 1. desember og frem til
9
årsmøtet avholdes i februar er det ingen tillitsvalgte i
Fengselsskolens Tjenestegruppe. Dette er ingen ideell
situasjon.
Det er forslag ute til høring om at aspirantene skal ha
mye bredere medbestemmelse enn dagens aspiranter
tilsvarende studenter på høyskole- og universitetsnivå.
Det blir viktig å avklare om dagens organisering er tilfredsstillende i lys av bl.a. Hovedavtalens bestemmelser.
Problemstillingen er tatt opp med LO, og LO var svært
interessert i å se nærmere på problemstillingen og se
på hvordan dette best kan organiseres. LO har ca.
12000 studenter og har bred kunnskap om organisering av studenter og innsikt i studentenes medbestemmelse på de ulike høyskolene og universitetene.
Sentralstyret ga administrasjonen fullmakt til å utvide
forsikringstilbudet for aspirantene om administrasjonen finner dette formålstjenlig for aspirantene.
Saken ble ikke avsluttet i 2011.
2.4 Utmerkelser
2.5Sentralstyret
Sentralstyret har frem til landsmøte følgende sammensetning:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
Forbundsnestleder Rita Bråten
Forbundssekretær Asle Aase
Hovedkasserer Nina Bergene
Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen
Leder NFF i region vest
Ronny Sleire
Leder NFF i region nordøst Per Olav Mobekk
Leder NFF i region sør Roar Stensnes
Leder NFF i region sørvest Elin Sabine Hognestad
Leder NFF i region øst Hilde Myhrer
Sentralstyret hadde 8 møter i 2011.
Kontrollkomiteen møtte med en representant som
observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i Sentralstyret, etter vedtak i Sentralstyret den 17. april
2007.
2.4.1 Forbundets gullmerke
2.5.1 Forbundsstyret og administrasjonen
Forbundets gullmerke for 20 års medlemskap ble i
2011 tildelt 142 medlemmer.
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Nina Bergene utgjorde forbundets administrasjon og
forbundsstyret.
Forbundsstyret hadde 7 møter i 2011.
2.4.2 Forbundets hedersbevis
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. I 2011 fikk 65 medlemmer hedersbeviset.
2.4.3LOs jakkemerke med diplom
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i
2011 delt ut til 33 medlemmer.
Oversikt over medlemmer som er tildelt utmerkelse, se
vedlegg nr. 2.
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer
Forbundet har følgende æresmedlemmer:
Anfinn Liland
-
æresmedlem i 1994
Dagfinn Nordlund -
æresmedlem i 1996
Roar Øvrebø
-
æresmedlem i 2007
Harry Jakobsen -
æresmedlem i 2010
2.4.5LO pionéren
LO pioneren ble utdelt til følgende i 2010 og 2011:
- Harry Svein Jakobsen i 2010
- Live Jetlund i 2011.
10
2.6Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir
Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.7Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen hadde følgende sammensetning:
Leder Terje Torbjørnsen, region nord
Medlem Jorunn V. Foss , region vest
Medlem Torbjørn R Gjertsen, region sør
Varamedlem Siri Aasheim, region sørvest
Varamedlem Joar Haug, region nordøst
Komiteen hadde 4 møter i 2011.
2.8Forsikringskomité
Forbundet ba Sparebank1 vurdere om det er mulig å
følge opp forsikringsområdet på en bedre måte, og
de ble bedt om å komme med et forslag til videre
fremdrift.
Forbundet mottok 6.11. 2011 en epost fra Sparebank1
med forslag til videre håndtering:
«Som en forlengelse og en oppfølging av vedtaket fra
NFFs landsmøte ber jeg om at det vurderes å opprette
en forsikringskomité mellom NFF og SB1. Med NFFs 4
obligatoriske forsikringer er dette et område som
medlemmene er opptatt av. Spørreundersøkelser har
også vist at medlemmene er opptatt av forsikringer
og medlemsfordeler.
Mandatet for komiteen kan for eksempel være å kartlegge/utrede medlemmenes forsikringsordninger
gjennom både arbeidsgiver og medlemskap i NFF.
Når det gjelder sammensetningen i komiteen fra vår
side vil det være naturlig for oss å ha med representanter fra organisasjonsmarked, livselskapet og skadeselskapet. I tillegg bør også medlemskort (LOfavør) ha
med en representant. Fra NFF sin side ville det vært
fint om for eksempel noen av regionlederne kunne
deltatt slik at vi sikrer bred deltakelse både faglig og
geografisk.
Vår erfaring er også at komiteen vil bidra positivt til
samarbeidet vårt.»
Forbundsstyret var positive til innspillet og vedtok at
saken skulle legges frem for Sentralstyret. Saken ble
ikke avsluttet i 2011.
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.9.1Kriminalomsorgens aspirantnemnd
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAMU)
Forbundsleder Geir Bjørkli var fast representant i
SAMU med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
2.9.3Det sentrale tilsettingsrådet
i kriminalomsorgen
Forbundsnestleder Rita Bråten var representant i det
sentrale tilsettingsrådet med forbundssekretær Asle
Aase som vararepresentant.
i kriminalomsorgen
Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformutvalget med nestleder Rita Bråten som
vara.
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Danmark overtok ledervervet i NFU 9. juni 2007.
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i sekretariatet med
nestleder Rita Bråten som vara.
2.11Landsorganisasjonen i Norge
(LO)
2.11.1 LOs sentralbord
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2010.
Som det fremgår i årsmeldingen var forbundet positive til felles sentralbordtjeneste, men var opptatt av å
opprettholde resepsjonstjenesten i statstilsattes hus.
Det var flere forbund som tok til orde for en egen
telefoniløsning i Møllergata 10, da det knyttet seg en
del usikkerhet rundt den foreslåtte løsningen med felles sentralbord med LO. Forbundet valgte å gå inn for
den foreslåtte løsningen med eget sentralbord og
resepsjon i statshuset
2.11.2Tillitsvalgtes arbeidssituasjon, FAFOundersøkelse
LO vedtok å kartlegge tillitsvalgtes arbeidssituasjon,
og oppdraget ble gitt til FAFO.
FAFO-prosjektet ble gjennomført våren 2011. Administrasjonen oversendte informasjon om lokale tillitsvalgte og deres epostadresser til FAFO.
Rapporten ble presentert på Sørmarka i desember
2011, og de aller fleste tillitsvalgte fra NFF er tilfredse
med arbeidssituasjonen og trives i rollen som tillitsvalgt.
2.11.3Representantskap og kongress
Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap med nestleder Rita Bråten som vararepresentant.
2.11.4Sekretariatet
Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs
sekretariat.
11
2.11.5Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1 (BFK)
2.11.12 LOs utvalg for rekruttering av
arbeidstakere med høyere utdanning
Hovedkasserer Nina Bergene er forbundets representant i komiteen. Forbundssekretæren har deltatt på to
dagers samlingene til BFK.
Sylvi Lund Andersen fra NFF i region øst var oppnevnt
som forbundets representant i utvalget.
2.11.6Kontaktmøte NFF og SpareBank1
2.11.13 LOs utvalg for koordinering av
verve- og rekrutteringsarbeid
Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer Nina Bergene og forbundssekretær Asle Aase har i tillegg deltatt på to dagers samlingene i BFK.
Fra forbundet sitter forbundssekretær Asle Aase.
2.11.7 Fellesutvalget for
LOfavør-produkter
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i arbeidsutvalget som
vararepresentant.
Hovedkasserer Nina Bergene sitter i fellesutvalget.
2.11.8 IA-avtalen, referansegruppe
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnestleder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
2.11.9LOs homoutvalg
Forbundet mottok en henvendelse fra LO i forbindelse
med oppnevning av representant fra forbundet til LOs
Homoutvalg for perioden 2010-2013.
Administrasjonen gjenoppnevnte Mette Salicath som
forbundets representant med Jill Espe som vararepresentant.
2.11.10 Personvernprosjekt i LO
Prosjektet har som siktemål å øke kunnskapen om
utbredelse og konsekvenser av ulike kontroll- og overvåkingstiltak i ulike næringer og yrkesgrupper samt i
forhold til arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Forbundet oppnevnte forbundssekretær Asle Aase
som forbundets representant.
Forbundet har mottatt Personvernrapporten 2010.
Rapporten er gitt ut i forbindelse med Datatilsynets
30-årsjubileum.
Flere eksempler kan bestilles på http://www.datatilsynet.no/bestill-personvernraporten
2.11.11 LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk 2009-2013.
Hilde Myhrer er forbundets representant med Nina
Bergene som vararepresentant.
12
2.12LO Stat og LO Media
2.12.1LO Stats arbeidsutvalg
2.12.2Styret i LO Stat
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i LO Stats styre med
forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant.
2.12.3 Representantskapet i LO Stat
Fra NFF er nestleder Rita Bråten, forbundssekretær
Asle Aase og sentralstyremedlem Elin Sabine oppnevnt fra Sentralstyret i perioden 2010-2014.
2.12.4Kontrollkomiteen i LO Stat
Hovedkasserer Nina Bergene var medlem i kontrollkomiteen i LO Stat.
2.12.5LO Stats studieråd
AU gjenoppnevnte forbundssekretær Asle Aase til å
representere forbundet i studieutvalget og har oppnevnt Rita Bråten som vara.
2.12.6LO Stats utdanningsstipend
Forbundet har mottatt årsrapport fra utdanningsstipendet 2010-2011.
Det er 33 medlemmer som har fått innvilget stipend,
og totalt er det utbetalt kr. 170.000. 7 medlemmer
gjennomførte kortere videreutdanning og fikk utbetalt kr. 2000. De resterende fikk utbetalt maksbeløpet
på kr. 6000.
3.Konferanser, seminarer,
kurs m.m.
3.1.1Samarbeidsseminar med KSF 13. og
14. januar 2011
Forbundet ble innkalt til samarbeidsseminar 13. – 14.
januar 2011.
Forbundet deltok med forhandlingsutvalget.
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden 17.-18. mars
Det var totalt 170 deltagere tilstede ved konferansen.
Evalueringsrapporten var jevnt over svært positiv.
Det ble laget et eget referat fra konferansen som ble
sendt alle deltagerne og enhetene i kriminalomsorgen.
Tema på konferansen var ”Fra tukthus til heimesoning- fokus på kompetanse i framtidas kriminalomsorg.”
3.1.3 Hovedkassererkonferansen 15.-16.
mars 2011.
Hovedkasserer deltok på Hovedkassererkonferansen
på Sørmarka
3.1.4 Fagsamling om arbeidsdriften 28.29. mars
Nestleder Rita Bråten deltok på fagsamlingen for NFF.
3.1.5Konferanse om Personvern - kontroll og overvåkning i arbeidslivet
29. mars
Hovedkasserer Nina Bergene deltok på konferanse på
Sørmarka
3.1.6Konferanse om arbeidstid 30.-31.
mars
3.1.9Årsmøte i AOF 24. mai
Nestleder Rita Bråten deltok på AOF sitt representantskap.
3.1.10 Felleskonferanse LOfavør 30.-31.
mai
Hovedkasserer Nina Bergene og forbundssekretær
Asle Aase deltok på konferansen.
3.1.11 Faget i fokus IX 8.-9. juni
Fra forbundet deltok forbundsleder Geir Bjørkli og
forbundssekretær Asle Aase
3.1.12 LOs koordineringsutvalg 16.-17. juni
Forbundssekretæren deltok på den årlige konferansen
på Sørmarka.
3.1 13Landskonferanse LO Stat 21.-23.
september
Fra forbundet deltok nestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase
3.1.14Strafferettskonferanse i Oslo 20.
oktober
På strafferettskonferansen deltok nestleder Rita Bråten.
3.1.15Nasjonal erfaringssamling for rusmestringsenhetene 26.-27. oktober
Fra forbundet deltok nestleder Rita Bråten
3.1.16Ekstraordinært årsmøte i AOFs
representantskap 25. oktober
Forbundets nestleder Rita Bråten deltok på det
ekstraordinære årsmøtet i representantskapet i AOF.
Fra forbundet deltok nestleder Rita Bråten og Tom
Liland, regionstyret i region sørvest.
3.1.17 LO Stats kartellkonferanse på Gol
22.-24. november
3.1.7KITT-konferansen 2.-3. april
På LO stats kartellkonferanse på Gol deltok Geir
Bjørkli, Asle Aase, Nina Bergene samt regiontillitsvalgt
Ronny Sleire.
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på KITT-konferansen.
3.1.8 HMS konferanse 13. mars
3.1.18KSFs ledersamling på Gardermoen.
8.-9. desember
Fra forbundet deltok forbundsleder Geir Bjørkli, nestleder Rita Bråten samt Trond H. Pettersen
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på samlingen fra
forbundet.
13
3.2Kursvirksomhet
3.2.5Konferanse og årsmøte for Enhetslederforeningen 7. desember
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2011 forlenget forbundet og AOF avtalen der det
bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid
gjeldende statsstøtte.
Omlag 20 deltakere var påmeldt. Tema på konferansen
i 2011 var arbeidstidsspørsmål og ressurssituasjonen i
kriminalomsorgen. Ordinært årsmøte ble avholdt
samme kveld. Kostnadene ved dette arrangementet
bæres av forbundet.
Program for konferansen 2011:
Velkommen ved Thor Brekke
Status presens ved Geir
Lønnspolitikk ved Rita
Leder og medlem i NFF ved Asle
Enhetsstrukturen - fremdrift
Arbeidstid i kriminalomsorgen - diskusjon
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet
3.2.2Kursbudsjettet
Forbundet la opp til en omfattende kursvirksomhet i
2011:
Region øst
75.000
Region sør
75.000
Region nordøst
75.000
Region sørvest
75.000
Region vest
75.000
Region nord
75.000
Andre kurs
935.000
Toppskolering100.000
MOTO25.000
Kursmateriell70.000
Totalt1.580.000
3.2.3 Medlemskurs for NFFs medlemmer
Det er avholdt flere kurs for medlemmene i løpet av
året.
Alle kursene og deltageroversiktene fremkommer av
vedlegg nr. 3.
3.2.4Konferanse for
forbundets mellomledere
NFF arrangerte en konferanse for mellomlederne i forbundet, og det var over 50 ledere påmeldt.
De fikk et flott foredrag om «Betraktninger om
(arbeids)glede, ansvar og selvtillit» v/ Marco Elsafadi.
På dag to var det gruppearbeid med følgende temaer:
• utfordringer i lederrollen - gruppearbeid
• mellom barken og veden
• ledelsesfilosofi
• kompis eller sjef
• kulturbæreren
Det var en aktiv gruppe tilstede på Sørmarka, og det
var svært positive tilbakemeldinger på konferansen og
innholdet. Mange av deltagerne mente at det burde
arrangeres årlige samlinger for mellomlederne.
14
Oversikt over kursene og deltakerne på kurs i regi av
forbundet, se vedlegg nr. 3.
3.3LO Stat – kurs
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se vedlegg
nr. 4.
3.4 Fordelingen av aktivitetsmidler
Forbundet har i studierådet tatt opp saken om fordelingsnøkkelen som legges til grunnlag for fordeling av
aktivitetsmidler.
3.5AOF
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr.
3000,- pr. uke.
Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr. 5.
4.Informasjon
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1Elektronisk tilgang til avtaleverk
I 2006 inngikk forbundet avtale med Compendia om
elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en
treårsperiode. Forbundet la inn avtalene som partene
har i kriminalomsorgen høsten 2007.
I 2011 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for
de tillitsvalgte da det fortsatt er en del som ikke er
kjent med verktøyet.
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv
I 2011 sendte forbundet ut protokoller fra Sentralstyremøtene, Forbundsstyret, og diverse rundskriv.
Det ble sendt ut 15 rundskriv.
4.1.3Pressemeldinger
Forbundet sendte ut 3 pressemeldinger i 2011
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6.
4.1.4Informasjon
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2010 i forbindelse med følgende saker:
Statsbudsjett for 2011
Resultatet av mellomoppgjøret 2011
Statsbudsjett for 2012
4.1.5Ukefaks
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2011.
4.1.6Nyhetsbrev
I 2005 begynte forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene. Medlemmene melder seg
på nyhetsbrevet via forbundets hjemmeside eller via
internett eller intranett.
Det ble sendt ut 10 nyhetsbrev i 2011.
Bemanningsutfordringene i kriminalomsorgen har
også i 2011 vært store. Forbundet har fortsatt stort
fokus på situasjonen fordi den berører forbundets
medlemmer i fengslene og i friomsorgen når det gjelder arbeidsmiljø, trivsel, trygghet og kvaliteten på det
faglige arbeidet som medlemmene er pålagt.
Forbundet har tatt opp saken med politisk ledelse på
nesten alle møter, både i de formelle og i de mer uformelle. Bemanningssituasjonen er også tatt opp med
justiskomiteens medlemmer og med KSF i fora hvor
dette har vært naturlig. Heller ikke i 2011 ble det noen
form for gjennombrudd i bemanningssituasjonen i
kriminalomsorgen.
5.1.1Bemanningsanalysen.
Det vises til årsmelding for 2008, 2009 og 2010. Heller ikke i 2011 har det vært tatt vesentlige grep fra
KSFs side for å skape framdrift i denne saken. Den har
vært behandlet i forbundets organer ut fra behovet
for å få på plass bemanningsanalysen. Se for øvrig
punkt 10.1 under SAMU der saken også omtales.
5.1.2Behov for økt bemanning i kriminalomsorgen.
Vinteren og våren 2011 arbeidet forbundet i forhold
til politisk ledelse med å styrke driftsbudsjettet for
kriminalomsorgen. Behovet for en slik styrking var
godt dokumentert gjennom de beskrivelser av ressurssituasjonen som forbundet mottok fra medlemmer og andre.
4.1.7 Forbundets hjemmeside www.fengselogfriomsorg.no
I revidert nasjonalbudsjett 2011 (RNB) står følgende:
På forbundets hjemmeside finnes informasjon om
forbundet, aktuelle saker med mer. Hjemmesiden er en
viktig informasjonskanal, og det er også en integrert
newsfeed på side.
«Økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett.
Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det
høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for arbeidsmiljø og sikkerhet i fengslene, og
det er behov for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett. På bakgrunn av ovennevnte foreslår Regjeringen
å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 10
mill. kroner i 2011.»
4.1.8NFF-Magasinet
Fagbladet kom ut 11 ganger i 2011.
5.Bemanning, nye
stillinger, turnus og
arbeidstid
5.1Generelt om bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen
Sentralstyret behandlet saken i møtet i juni og fattet
følgende vedtak:
«Når det gjelder fordeling av 10 mill kroner foreslår
Sentralstyret at pengene fordeles på en slik måte at
de får størst mulig virkning mht styrking av beman-
15
ningen i de enkelte enheter. Dersom det er varige midler utgjør det ca 22 stillinger. Sentralstyret
foreslår at de sentrale parter fordeler stillingene til
regionene og at partene i regionene fordeler stillingene ut til enhetene etter å ha vurdert hvor behovet
er størst. Dersom det ikke er varige midler vil Sentralstyret anbefaler at midlene fordeles ut etter budsjettfordelingsmodellen.»
Saken ble drøftet mellom de sentrale parter den 24.6.
Referatet fra møtet følger nedenfor:
Sakens bakgrunn:
I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår Regjeringen
en økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett ved å
øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 10 mill.
kroner i 2011.
Under kap. 430 i RNB post 01 Driftsutgifter tredje
avsnitt står det følgende: «Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for arbeidsmiljø og
sikkerhet i fengslene, og det er behov for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett.»
Drøfting:
I følge arbeidsgiver er dette engangsmidler som
ikke kan forventes videreført til neste år.
Arbeidsgiver foreslår å fordele midlene til regionalt nivå etter budsjettfordelingsmodellen, og
videre disponering av midlene er opp til de regionale parter å drøfte.
NFF og KY er enige i at midlene skal fordeles etter
budsjettfordelingsmodellen, men ønsker i tillegg,
under henvisning til tekst i RNB og pressemelding gitt
i forbindelse med økning av driftsbudsjettet, en klar
føring på hvordan midlene skal anvendes. Organisasjonene fremholder at midlene må brukes til å styrke
bemanningen og ønsker at det skal gå til å styrke førstelinjetjenesten i form av vikaroppdekning, overtid
etc.
Arbeidsgiver er enig i føringen om at midlene skal
brukes til å styrke førstelinjetjenesten i form av vikaroppdekning, overtid etc. og presiserer at det vil være
uaktuelt å anvende midlene til faste stillinger ettersom tilskuddet bare gjelder for 2011.
Referat er lest og godkjent av partene.
16
Utover høsten ble det avdekket at noen av regionene
ikke benyttet pengene slik Stortinget hadde bestemt
idet den regionale tildelingen ble benyttet til å redusere overforbruket eller annet. Saken ble omtalt i fagbladet. Nedenfor siteres regiontillitsvalgtes uttalelser
om saker:
Øst:
– Oslo fengsel har fått totalt 550 000 kroner som er
brukt til å bedre sommerferieavviklingen og til en stilling ut året ved ungdomstiltaket, forteller Hilde Myhrer, leder i NFF region øst.
– Jeg hadde ønsket at midlene var permanente, slik at
vi kunne ha opprettet flere faste stillinger. For vi vet
akkurat hvor vi trenger nye betjenter og inspektører.
Det er ikke lett å finne tiltak innenfor rett kategori
som ikke skal vare neste år, sier Myhrer.
Nord:
– Region nord har fordelt midlene til alle anstalter. Vi
påpekte forutsetningen som sto i brevet fra KSF om at
pengene skulle brukes til å styrke bemanningen i førstelinjetjenesten slik at fengslene dekker opp bemanningsplan og turnus, sier Stein Olav Erlandsen, leder i
NFF region nord.
– Vi frykter at midlene ikke går til å dekke opp vakter
men til å saldere budsjettene, sier Erlandsen.
Vest:
I region vest er midlene fordelt etter antall lukkede
plasser. Blant annet er 200 000 kroner av Bergen
fengsels andel overført til Bjørgvin fengsel, ifølge brev
fra KSF til enhetene i region vest.
Nordøst:
Per Olav Mobekk, leder i NFF region nordøst, sier at
enhetslederne og regionsledelsen ønsker at midlene
legges i reserven i påvente av statsbudsjettet som
legges fram i oktober.
– Vi ønsker fordeling av midlene til enhetene umiddelbart for å styrke bemanningen frem mot jul, etter en
slitsom periode, sier Mobekk.
Sør:
– Vi ønsker å investere pengene i tekniske hjelpemidler, som et dørstyringssystem i Ringerike fengsel, sier
Roar Stensnes, leder i NFF region sør.
– Det vil gjøre at ansatte kan bruke tid på andre opp-
gaver. Vi skal ta dette opp med regionsledelsen på
budsjettkonferansen i oktober. Midlene er altså ikke
fordelt mellom enhetene ennå, sier Stensnes.
Sørvest:
– Lokalforeningene kommer med sine synspunkter før
NFF region sørvest møter regionsdirektøren om dette
i oktober, sier Elin-Sabine Hognestad, leder i NFF
region sørvest.
5.1.3 Fordeling av pliktårsbetjenter for
2011/12.
Det ble avholdt drøftingsmøte med KSF om fordeling
av pliktårsbetjenter for 2011/12 den 23. august.
Referatet fra drøftingsmøtet tas inn nedenfor (selve
fordelingen tas ikke inn):
Drøftingsmøte med organisasjonene om fordeling av
pliktårsbetjenter 2011/2012 – avholdt 23.08.11
Til stede:
KSF:Heidi Søve Thorsrud og Ellen Baardvik
(møteleder)
KRUS:
Christian Grønvold og Cathrine Rist
SHVO:
Mette Salicath
NFF:
Geir Bjørkli
KY:
Knut Are Svenkerud
Dagsorden:
Fordeling av pliktårsbetjenter 2011/2012.
Forslag av 30.06.2011 ble lagt til grunn for drøftingene. Det er var 146 aspiranter til fordeling, mens det
innrapporterte behovet var 225. Forslaget fra regionene er drøftet med de regionale tillitsvalgte på forhånd.
Når det gjelder regionene, er de fleste fornøyd, med
unntak av region sør og vest. Det er viktig for partene
sentralt å understreke at den fordelingen man blir
enig om sentralt i dag, er det endelige resultatet.
Det ble fra KY reist noen problemstillinger rundt det å
flytte/omdisponere/endre tjenestested for pliktårsbetjentene etter fordeling. Særlig ble det reist spørsmål ved når man skal få lov til å endre tjenestested
dersom man får fast stilling annet sted. Problemstillingen flyttes til utformingen av ny forskrift om aspirantene.
Det ble av organisasjonene understreket viktigheten
av at man ser innmeldte behov for pliktårsbetjenter i
et mer langsiktig perspektiv (3 år) som grunnlag for
fremtidig opptak.
NFF viste også til at innmeldte behov var større enn
hva man faktisk har til fordeling. Spørsmålet blir om
man trekker dette videre inn i budsjettprosessen.
Opptak av aspiranter bør tilpasses behov.
Når det gjelder årets fordeling av pliktårsbetjenter, har
de sentrale partene ikke noen vesentlige innsigelser til
den fordelingen som er foreslått. Forslag i brev datert
30.06.11 legges derfor til grunn for årets fordeling av
pliktårsbetjenter.
Bemerkning fra KY: KY viser til at de er skeptiske til
Hustad fengsels begrunnelse for beregning av pliktårsbetjenter. Fengselet har folk nok men ikke riktig
kompetanse. Mottak av fengselsbetjenter skal være
faglig begrunnet og ikke benyttes som et middel for å
«skvise» ut folk.
Forbundsstyret sa seg rimelig fornøyd med fordelingen men uttrykte bekymring for at antallet aspiranter
heller ikke ved fordelingen av dette kullet viste seg å
dekke etatens behov for tjenestemenn.
5.1.4Bemanning og ressurser i Trondheim
fengsel i forbindelse med. etablering
av forvaringsavdeling og gjenåpning
av kvinneavdeling
Region Nord opprettet i september-oktober 2010 30,5
stillinger til Trondheim fengsel i forbindelse med
åpningen av forvaringsbygget (full drift) og gjenåpning av kvinneavdelingen. Det foreligger protokoll
mellom regiondirektøren og regiontillitsvalgte vedrørende dette datert 28. september 2010. Regiondirektøren sa den 6. september 2011 opp denne protokollen fordi det ikke er tilstrekkelige midler til dette.
Dette medførte at man sitter igjen med 10,5 (8,5 i
turnus) nye stillinger på 2 avdelinger og 11 innsatte.
De tillitsvalgte mente at kvinneavdelingen trengte 6
nye stillinger, og forvaringsavdelingen trengte 11 nye
stillinger for å drive etter intensjonen.
I brev til forbundet skriver foreningen:
”Vår påstand er at TF er blitt svekket både sikkerhetsmessig og innholdsmessig etter at man fikk forvaring.
Pga. manglende ressurser blir innsatte mer overlatt til
seg selv og innlåst på cella, mindre aktivitet, ikke programvirksomhet, ikke tid til kontaktbetjentarbeid,
ansvarsgruppemøter utgår. Dette fører til mer frus-
17
trerte og irriterte innsatte som må sone strengere enn
hva de skal. I Norge i dag har vi ingen intensjon om å
slippe innsatte ut i samfunnet igjen etter at de har
sittet inne på en celle alene mesteparten av tiden de
er i fengslet. Intensjonen og kravene er at de innsatte
skal være best mulig rustet til et liv som lovlydige
samfunnsborgere, og den eneste måten å gjøre det på
er å ha god og riktig oppfølging mens de soner (progresjon). Resultatet kan også bli at forvaringsdømte
blir løslatt av retten pga. at fengslet ikke har lagt til
rette for endring eller ikke kan dokumentere at de forvaringsdømte fremdeles er farlige for samfunnet.”
NFF- og KY-foreningen ved Trondheim fengsel har
sendte ut felles pressemelding om saken, og den fikk
en del medieomtale i området.
5.1.5 Bemanningssituasjonen ved Oslo
fengsel
Forbundet mottok flere henvendelser fra tillitsvalgte
og andre ved Oslo fengsel hvor arbeidsforholdene ved
fengselet ble beskrevet som svært vanskelige. Høyt
belegg, udekkede vakter, stor andel vikarer uten fengselsskole og mange utenlandske innsatte som det er
vanskelig å kommunisere med var noen av de forhold
som gjorde situasjonen ytterst vanskelig. Det ble rapportert at det var omtrent daglige volds- og/eller
trusselsituasjoner ved fengslet. Forbundet hadde tatt
opp saken med politisk ledelse, bl.a. i brev av 1. september 2010. I brev av 22. oktober besvarte KSF denne
henvendelsen uten at det framkom noe i svaret som
gjorde situasjonen noe særlig bedre. Forbundet hadde
i møte med politisk ledelse tatt opp situasjonen ved
Oslo fengsel. Det hadde vært jevnlige medieoppslag
om saken. Forbundet ble gjort kjent med at OFF og KY
Oslo fengsel hadde innkalt ansatte til et større møte
den 31. januar hvor situasjonen og eventuelle tiltak
ble drøftet.
Forbundsstyret behandlet saken i møte i januar og
fattet følgende vedtak:
Forbundsstyret ber administrasjonen ta opp saken nok
en gang med politisk ledelse. Formålet med dette må
være å få gjennomslag for et planmessig arbeid for å
bedre situasjonen for ansatte. Det er to forhold som
må imøtekommes: Reduksjon av belegget og oppdekking av fraværsvakter. Administrasjonen bes for øvrig
18
om å bistå OFF i arbeidet for medlemmenes arbeidssituasjon.
Saken ble etter dette tatt opp i møte med politisk
ledelse med krav om at det ble tatt initiativ til å gjøre
noe med situasjonen.
5.2Turnus og arbeidstid
5.2.1 Turnussaker i kriminalomsorgen
Generelt om turnus
Turnusdrøftingene ligger i hovedsak til lokale parter å
behandle. I tilfelle brudd skal saken behandles av regionale parter. Forbundet sentralt er derfor kun i unntakstilfeller involvert i turnusdrøftinger og da gjerne
som rådgiver for parter på underliggende nivå.
5.2.2Særavtaler om arbeidstid i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2010. Der fremkommer det at det ble enighet om ny særavtale om
arbeidstid i kriminalomsorgen.
Den 18. februar 2011 var forbundet i møte med KSF.
Møtet gjaldt bl.a. fristen for å søke om å få gå 12
timers vakter. KSF hadde signalisert at fristen for å
avvikle eller søke var 1. mars 2011. I møtet ble det
enighet om at KSF skulle sende ut et brev til ytre etat
knyttet til dette. Brevet ble sendt ut 25. Februar, og
det fremgikk følgende:
«Det vises til KSFs brev av 18. oktober 2010 og senere
fristutsettelse om 12 timers vakter i kriminalomsorgen.
Frist for innsendelse av søknad om å benytte 12
timers vakter eller iverksette nye turnuser uten 12
timers vakter er satt til 1. mars 2011.
De enheter som ikke har mottatt svar på sine søknader om 12 timers vakter kan fortsette enten gammel
eller ny turnus inntil svar foreligger fra hovedsammenslutningene og FAD. Velger man å starte opp ny
turnus med 12 timers vakter etter 1. mars 2011, må
man være forberedt på å endre denne ved avslag.
KSF forutsetter at de som ikke har søkt om 12 timers
vakter, har omgjort turnusene slik at de fra 1. mars
2011 er i tråd med hovedtariffavtalen, arbeidsmiljøloven og særavtale om arbeidstid.
Dersom man fortsatt er i en drøftingsprosess og ikke
vet om man trenger å søke om å få benytte 12 timers
vakter, må man søke KSF om utsettelse av fristen og
legge ved en fremdriftsplan. Det samme gjelder for de
som ennå ikke har oppnådd enighet i turnusdrøftingene men ikke skal benytte 12 timers vakter.
KSF vil snarest mulig etter den 1. mars foreta en kartlegging av status.»
I 2011 ble det også satt ned en sentral arbeidsgruppe
bestående av Geir Bjørkli, NFF, Tore Leirfall, KY, Knut
Borgo, KSF, Jan Martin Fjellbakk, vara HVO, Jan Thomas Lind, Ullersmo fengsel og John-Kjetil Wang Hansen, KLF som utarbeidet et opplæringsprogram for
regionale ressurspersoner. Programmet ble presentert
på en samling den 26. september i Oslo. Ressurspersonene skulle etter dette gi opplæring innenfor sine
regioner for partene og vernetjenesten på lokalt nivå.
Dette ble gjort i alle regionene.
I brev av 14. november KSF presiserte de hvordan
bestemmelsen om kompenserende hvile ved overtid
skal forstås. Det het i brevet: «Dette innebærer at en
tjenestemann har krav på 11 timers hvile i strekk rett
etter å ha arbeidet overtid i sammenheng med en
ordinær vakt. For eksempel skal en tjenestemann som
går overtid frem til kl. 21 ikke møte på dagvakt påfølgende dag før kl. 08. Vedkommende tjenestemann
skal ikke trekkes i lønn for sen start. Om det er overtidsarbeid i forkant eller etterkant av ordinær vakt, er
uten betydning.
Særavtalens parter har kommet til enighet om at
kompenserende hvile ved overtid inntrer først når en
tjenestemann har arbeidet i en time utover arbeidstiden i den ordinære vakten. Det vil si at med overtid i
henhold til § 6, tredje ledd forstås overtid som arbeid
1 time utover ordinær vakt.»
5.2.3Særavtale om deltidstilsatte, sporadiske tilsatte
Den 28. februar 2011 var det møte i KSF i forbindelse
med spørsmålet om det fortsatt var behovet for en
egen avtale om deltidstilsatte og de som utfører sporadisk tjeneste i turnus. Partene ble enige om at det
ikke var behov for å lage en ny avtale for de som
hadde deltid, da de var ivaretatt i hovedtariffavtalens
§ 7 nr. 3 og den nye særavtalen om arbeidstid.
Partene ble enige om ny avtale for tjenestemenn som
utfører sporadisk tjeneste i turnus. Avtalene gjelder
fra 28. februar 2011.
Avtalen ligger som vedlegg nr. 7
5.2.4Seniorpolitiske retningslinjer – bortfall av utfyllende tid
Under forhandlingene om særavtale om arbeidstid ble
det avsatt én million kroner som følge av/kompensasjon for bortfall av utfyllende tid. Beløpets størrelse
ble fastsatt av KSF, og organisasjonene hadde ikke
mulighet for å etterprøve hvorvidt beløpets størrelse
samsvarer med innsparingene som bortfall av utfyllede tid representerte. Det var imidlertid enighet om
at de innsparte midlene skal benyttes til seniorpolitiske tiltak.
Forbundet hadde saken ute til organisatorisk behandling. Forbundsstyret behandlet saken og viste til at det
den 30. juni 2010 ble inngått avtale om seniorpolitiske
tiltak mellom organisasjonene og KSF hvor det heter:
«For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lengre i
arbeid, videreføres ordningen ved kriminalomsorgsregionene og KITT hvor det gis tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil seks dager pr. år fra det kalenderår
man fyller 62 år, jfr. HTA pkt 5.9.1,b). Ordningen kommer i tillegg til den tjenestefri som gis etter HTA pkt
5.9.1.a). KRUS vil også være omfattet av denne ordningen».
Ordningen er ikke tilgjengelig for fengselsog førstebetjenter med særaldersgrense på 63 år med 3 vikeår,
dvs. fra 60 år. Forbundsstyret går inn for å benytte de
avsatte midlene slik at også disse to gruppene gis
mulighet til fridager jfr. det ovenstående. Det må
foretas beregninger som viser hvor stort omfanget
kan bli, dvs. fra hvilket fylte år ordningen kan gis virkning fra.
Dette fremla forhandlingsutvalget i møte med KSF
den 28. februar. KSF måtte gå noen runder internt før
de hadde forhandlingsmøte da de var usikre på om de
hadde fullmakt til å inngå en slik avtale.
Saken ble drøftet med KSF i møte den 24. Juni, og
partene kom da fram til følgende:
«I møte mellom partene i juni ble det enighet om at
millionen som var satt av til seniorpolitiske tiltak
skulle fordeles i forhold til 2.3.4 forhandlinger. De over
60 år og som går i turnus skal få et likt kronebeløp».
Partene ble enig om statutter for seniorbonusen i kriminalomsorgen gjeldende fra 14. desember 2011.
Statuttene ligger vedlagt som vedlegg nr. 8
Arbeidstidsreglementet omregning av passiv tjeneste
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2010. Der fremkommer det at en dom av 9. september 2003 i EU-
19
domstolen (Jaeger-dommen) ble så slått fast at en
time passiv tjeneste skulle regnes som en time
arbeidstid. Dette betyr at vårt arbeidstidsreglement
var ulovlig i forhold til at vi beregnet bare 20/30 min.
som arbeidstid. Advokat Sigurd-Øyvind Kambestad,
juridisk avdeling i LO tok opp saken. I 2010 ble det
enighet mellom Oslo tingsrett og prosessfullmektigene om å plukke ut 5 «piloter» – dvs. 5 av saksøkerne
og undersøke hvordan arbeidstiden var beregnet.
I prosesskriv av 5. mai 2011 til Oslo tingrett var følgende påstand fremsatt:
«I den parallelle saken er påstanden omformulert etter
innsigelse fra motparten. Påstanden omformuleres på
samme måte i nærværende sak:
1. Saksøkte er forpliktet til å betale overtidsgodtgjørelse for det timetall som etter gjennomsnittsberegning av arbeidstiden overstiger årstimetallet for stillingen etter bestemmelse om overtidsgodtgjørelse i
Hovedtariffavtalen i staten.
2. Saksøkte er forpliktet til å foreta etterbetaling i
henhold til pkt. 1
3. Saksøkte erstatter saksøkernes omkostninger i
anledning saken.
Det vurderes også å nedlegges påstand for fremtiden
formulert slik:
Saksøke pålegges å medregne all arbeidstid ved
beredskapsvakt på arbeidsstedet ved beregning av
den årlige arbeidstiden.»
Den 31. mai mottok forbundet orientering om at det
skulle være planleggingsmøte den 14. juni. I møtet
skulle fremdriften i saken tas opp, bl.a. i forhold til
tidspunkt for rettsmekling og hovedforhandlinger.
Informasjonen ble sendt videre til medlemmene.
Den 23. juni mottok forbundet kopi av brev fra Oslo
tingrett av 20. juni der de innkalte til hovedforhandlinger i saken. Rettsmøtet var satt til 10. januar 2012,
og det var satt av fire dager til forhandlingene. Det lå
også med et notat fra møtet som ble avholdt 14. juni.
Det het bl.a. i notatet at det blir felles hovedforhandlinger for BUF-etat og Justisdepartementet.
Etter ønske fra Regjeringsadvokaten ble saken utsatt.
Ny dato ble satt til 13.-16. mars 2012.
5.2.5Tolkning av begrepet
Kompenserende hvile
I brev av 14. november 2011 fra KSF presiseres det
hvordan bestemmelsen om kompenserende hvile ved
overtid skal forstås. Dette med bakgrunn i tolkningst-
20
vister oppstått lokalt. Det heter i brevet:
Dette innebærer at en tjenestemann har krav på 11
timers hvile i strekk rett etter å ha arbeidet overtid i
sammenheng med en ordinær vakt. For eksempel skal
en tjenestemann som går overtid frem til kl. 21 ikke
møte på dagvakt påfølgende dag før kl. 08. Vedkommende tjenestemann skal ikke trekkes i lønn for sen
start. Om det er overtidsarbeid i forkant eller etterkant av ordinær vakt, er uten betydning.
Særavtalens parter har kommet til enighet om at
kompenserende hvile ved overtid inntrer først når en
tjenestemann har arbeidet i en time utover arbeidstiden i den ordinære vakten. Det vil si at med overtid i
henhold til § 6, tredje ledd forstås overtid som arbeid
1 time utover ordinær vakt.
5.2.6.Opplæringsprogram i Særavtale
om arbeidstid i kriminalomsorgen,
herunder AML og oppsett av turnus
og turnusprosesser.
En sentral arbeidsgruppe bestående av Geir Bjørkli,
NFF, Tore Leirfall, KY, Knut Borgmo, KSF, Jan Martin
Fjellbakk, vara HVO, Jan Thomas Lind, Ullersmo fengsel
og John-Kjetil Wang Hansen, KLF har utarbeidet et
opplæringsprogram for regionale ressurspersoner (tre
fra hver region). Programmet ble presentert på en
samling den 26. september i Oslo. Ressurspersonene i
regionene skal etter dette gi opplæring innenfor sine
regioner for partene på lokalt nivå og for vernetjenesten. Denne opplæringen skjedde før årsskiftet og ble
godt mottatt.
5.2.7 Utvidet arbeidstid ved overtid, jfr.
arbeidsmiljølovens § 10-6, 9. ledd
Partene ble enig om at grensen for samlet overtid i
kriminalomsorgen utvides i henhold til aml. § 10-6, 9.
ledd, slik at den ikke må overstige 16 timer i løpet av
24 timer. Arbeidstaker skal sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, jfr. særavtalens § 6.
Hver enkelt arbeidstaker har i henhold til AML. § 10-6,
10. ledd rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover
avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige
eller viktige sosiale grunner ber om det.
Avtalen gjelder i ett år fra 8. mars 2011.
Avtalen ligger som vedlegg nr. 9.
5.2.8Bytteordningene
i kriminalomsorgen
Etter inngåelsen av ny særavtale om arbeidstid ble
det også fokus på bytteordningene som var i kriminalomsorgen. Den 18. februar 2011 var forbundet i
møte med KSF. I møtet ble bl.a. bytteordningene tatt
opp. KSF hadde signalisert at det fra 1. mars 2011 ikke
lenger var muligheten for å gå doble vakter. Forbundet ga uttrykk for at det ikke var klokt å foreta endringer i byttevaktsordningen ut over å skjerpe inn en
eventuell praksis som for eks. dagvakt etter natt eller
trippelvakter. Slik praksis var selvsagt uakseptabel.
KSF påpekte at de ikke hadde mulighet til å tillate at
arbeidstakere gikk ut over 10 timer uten at det var
søkt om tillatelse fra FAD og hovedsammenslutningene.
Etter møtet sendte KSF et brev til ytre etat knyttet til
saken. Brevet ble sendt ut 25. februar. I brevet het når
det gjelder byttevakter:
«Det er forøvrig ikke lovlig å inngå kollektive byttevaktsavtaler på enhetsnivå.
Byttevakter mellom to personer må godkjennes av
arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle og skal være innenfor de grenser som hovedtariffavtalen, arbeidsmiljøloven og særavtale om arbeidstid setter.
Dersom man ønsker å inngå kollektive byttevaktsavtaler som går utover hovedtariffavtalen, arbeidsmiljøloven og særavtale om arbeidstidene sine grenser, må
enhetene søke hovedsammenslutningene og FAD om
slikt unntak. Søknad skal sendes i linjen fra enheten til
regionen og videre til KSF.
Til orientering ligger vedlagt et svar til Kriminalomsorgen region nord fra Arbeidstilsynet om byttevakter.»
Dette brevet medførte til dels sterke reaksjoner fra
forbundets medlemmer fordi byttevaktsordningen
etter dette mister mye av sin hensikt.
Forbundets administrasjon og regiontillitsvalgte
hadde møte 16. mars i forbindelse med bytteordningene. Forbundets holdninger var at forsvarlige bytteordninger er et gode for hele kriminalomsorgen.
Saken ble også tatt opp i et møte i faglig forum i LO
Stat i forbindelse med søknader om dispensasjon i
forhold til AML. § 10-12 nr. 4.
Forbundet ba KSF om drøftingsmøte med hjemmel i
Hovedavtalens § 12.2. Møtet ble avholdt den 15. april.
I referatet kom det frem følgende:
«NFF ønsket et møte med KSF for å drøfte den opphørte ordningen med “byttevakter”. I følge NFF oppleves opphøret av ordningen som en omlegging som
fører til forringelse av arbeidsmiljøet og problemer
knyttet til å få turnuser til å fungere optimalt. NFF
foreslår at ordningen ikke strammes inn slik det nå er
gjort. Tjenestemannsorganisasjonen presiserer imidlertid at de er imot byttevaktsordninger som er uforsvarlige.
NFF ber om at man vurderer bytte av vakt mellom to
tjenestemenn, eller mellom tjenestemannen og
arbeidsstedet, ut fra reglene om lengste tillatte
arbeidstid for overtidsarbeid. Forbundet hevdet at
bytte av vakter ikke er merarbeid som overtid men
flytting av vakter, noe som kan redusere belastningen
ved å gå turnus.
NFF hevdet videre at det er lang tradisjon i fengslene
for en praksis med bytting av vakter. I hovedsak har
ordningen fungert slik at tjenestemennene søker
arbeidsgiver om tjenestebytte. Forutsetningen har
vært at ordningen ikke skal påføre arbeidsgiver kostnader og at tjenestemannen som står oppført er
ansvarlig for at vakten blir utført. NFF sa at også
arbeidsgiver har oppfordret om å benytte såkalt
”timebank” som i realiteten er bytte av vakter.
KY påpeker at bytte av enkle vakter mellom tjenestemenn fremdeles er lovlig og at doble vakter er lovlig
ved pålagt overtid. KY er forøvrig enig med NFF om at
opphøret av “byttevaktsordningen” er uheldig og ber
KSF om å undersøke unntaksadgangen i regelverket.
Når det gjelder kompensasjon for overtidsarbeid, er
KY bekymret for at ressursutfordringene i etaten
påvirker tjenestemennenes mulighet for å avspasere
etter HTA § 13 nr. 3 som delvis kompensasjon. KY har
fått tilbakemelding fra medlemmer om at de nektes
ny fridag av arbeidsgiver ved overtidsarbeid. Denne
praksisen forhindrer fleksibilitet og påvirker arbeidsmiljøet. Tjenestemannsorganisasjonen fremsatte
ønske om at KSF skal sende signaler om at de lokale
arbeidsgiverne i større grad må legge til rette for at
tjenestemenn kan ta fri som delvis kompensasjon for
overtid.
Arbeidsgiver understrekte at avviklingen av ordningen
med «byttevakter», slik den har vært praktisert med
arbeidstid i opptil 16 timer, er en følge av at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid ikke tillater en slik
ordning. Arbeidsgiver ser likevel behovet og fordelen
ved å ha denne type fleksibilitet som den nå opphørte
21
ordningen innebærer. KSF skal derfor se nærmere på
om det finnes åpning i lovgivningen for å søke hovedsammenslutningene om dispensasjon om å etablere
en ordning i etaten som kan gi tjenestemennene fleksibilitet i turnus. KSF kommer tilbake til problemstillingen knyttet til avspasering ved overtidsarbeid.»
Forbundet mottok kopi av brev av 29. juni 2011 fra LO
Stat med søknad om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene for Halden og Telemark fengsel, avdeling
Skien. I brevet til FAD skrev KSF bl.a. ”Etter inngåelse
av ny arbeidstidsavtale i kriminalomsorgen har det
vist seg å være et behov blant tjenestemennene for å
kunne gå lengre vakter, i praksis to vakter på rad, for
å opparbeide seg lengre friperioder.”
Forbundet var på flere møter i LO Stat om saken for å
orientere om begrunnelsen for søknaden samt konsekvensene hvis søknaden ikke innvilges.
I protokoll av 23. august fra FAD og hovedsammenslutningene når det gjaldt søknaden fra Telemark
fengsel, avdeling Skien og Halden fengsel var partene
enige om å ikke godkjenne søknader om doble vakter.
Etter avslaget ba forbundet om at ansatte i kriminalomsorgen kom med tilbakemeldinger om konsekvensene av at byttevakter på 14-16 timer nå måtte
avsluttes. Forbundet mottok mange reaksjoner, noen
til dels meget sterke. For mange medlemmer var konsekvensen at de vurderte å slutte i kriminalomsorgen,
for andre at de måtte skifte tjenestested. Forbundet
har bl.a. mottatt brev fra NFF Ila med kopi til justisminister Knut Storberget hvor det redegjøres for de
særskilte problemene ansatte på Ila opplever som
følge av avslaget. Ca. 50 prosent av ansatte i turnus
på Ila er pendlere og har benyttet seg av bytteordningen som har eksistert i mange tiår.
Forbundet var på møte den 16. september i LO hvor
flere forbund var invitert til å diskutere arbeidstid og
innstillingsretten. På møtet var NFF omtrent alene om
å hevde behov for fleksibilitet i praktiseringen av AML
samt behov for dispensasjoner. Det kom klart fram at
LO Stat og forbundet er særlig uenig i denne saken.
Saken ble tatt opp som orienteringssak i SAMU 28.29. september. KSF var klar over de reaksjonene som
avslaget har medført men orienterte om at det var
ikke aktuelt for KSF å gå inn i en diskusjon med organisasjonene om byttevakter m.m.
Forbundet var på møte sammen med LO Stat og YS/
KY den 12. oktober på Ila
I tillegg deltok forbundet på medlemsmøtet i Oslo
22
fengsel og i Drammen fengsel med samme tema.
Forbundsstyret behandlet saken og så et tydelig
behov for ordninger som gjør turnusarbeid mer individuelt tilpasset den enkeltes situasjon og livsfase.
Bortfall av byttemuligheten gjør situasjonen vanskeligere for mange medlemmer, det er derfor viktig at
administrasjonen arbeider med å finne kompenserende ordninger som øker fleksibiliteten og som er
innenfor AMLs bestemmelser.
Forbundet mottok også et notat fra et medlem som
hadde sett på argumentene til LO Stat knyttet til
lange vakter:
Økt risiko for arbeidsulykker ved lange arbeidsdager
Dramatisk økning av reaksjonstid ved arbeidstid over
8 timer
Bekymring for ansattes helse og velferd på kort og
lang sikt fordi doble vakter er en for stor belastning.
Medlemmet har sett på flere rapporter som bl.a.
STAMI har laget om arbeidstid og helse. Medlemmet
skrev at ved en nærmere gjennomlesning av rapporten blir det vanskelig å forstå at det konkluderes bastant i forhold til hvilke virkninger frivillig doble bytevakter har for de ansatte.
Partene var på et møte i KSF hvor et utspill fra KY ble
diskutert. Forslaget fra KY handler om en flexitidsavtale for turnuspersonell som vil gjøre det mulig for
ansatte å bytte vakter med kolleger og med anstalten.
KSF ba forbundene klarere forslaget med de respektive hovedsammenslutningene. I mellomtiden vil KSF
vurdere forslaget fra sitt ståsted.
NFF arrangerte en samling 2. desember på KRUS for
ansatte i kriminalomsorgen. Tema var situasjonen for
ansatte i kriminalomsorgen og med særlig fokus på
den økonomiske situasjonen og arbeidstid. På arrangementet møtte bl.a. nestleder i LO Tor Arne Solbakken og leder for LO Stat Tone Rønoldtangen samt
mange medlemmer og tillitsvalgte fra hele landet
som ga uttrykk for hva de mente om at partene
hadde tatt fra dem muligheten til å bytte til lengre
vakter enn 10 timer.
5.2.9 Søknad om unntak
fra arbeidsmiljøloven
I protokoller fra 1. juni mellom FAD og hovedsammenslutningene fremkom det at det var 45 som
hadde søkt om tillatelse, og av disse fikk 44 dispensasjon. I hovedsak dreide søknadene seg om søknad om
å kunne fortsette med 12 timers vakter helg og natt.
De fleste søknadene var begrunnet med at enhetene
ikke har tilstrekkelig med stillinger til å kunne etablere
forsvarlige turnuser eller etablere turnuser som oppfattes som gode dersom lengste daglig arbeidstid var
10 timer. Dispensasjon som ble innvilget er gitt ut
2012.
Søknaden som ikke fikk dispensasjon var Oslo fengsel.
Søknaden ble sendt tilbake til anstalten til ny behandling da det var flere uklare forhold, bl.a. om videreføring av gammel særavtale samt 16 timers vakter. De
ba om en ny søknad fra Oslo fengsel som bygger på
gjeldende «særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen».
Det var flere enheter som ikke fikk alt de søkte om,
bl.a. Hedmark og Oppland friomsorg (ek).
Sentralstyret behandlet saken i møte 15. og 16. juni
og uttalte at det er en utfordring å få de nødvendige
stilingene som behøves. Sentralstyret uttalte videre at
det må jobbes fagligpolitisk sammen med LO/LO Stat i
denne saken.
Det var møte i LO den 16. september i forhold til innstillingsretten.
I protokoller av 14. oktober fra FAD og hovedsammenslutningene fikk Ravneberget, Bredtveit og ek-teamet
i Hedmark innvilget dispensasjon i forhold til arbeidstiden. Oslo, Ravneberget og Bredtveit fikk dispensasjon for å ha 12 timer og 15 minutter i helgene, Ekteamet fikk tillatelse til å ha en vakt på inntil 12 timer
i løpet av en fireukersperiode.
KSF sendte ut følgende i forbindelse med tildelingsbrevet:
«Nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen i tråd
med nye arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven
ble avtalt høsten 2010. Reglementet ble iverksatt fra
1. mars 2011.
Mange enheter i kriminalomsorgen har fått dispensasjon fra hovedsammenslutningene og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) til fortsatt drift med 12 timers vakter inntil 31. desember
2012. Det er ikke forventet at dispensasjon vil bli gitt
utover denne perioden. I løpet av 2012 må derfor turnusplaner med 10 timers vakter utarbeides i et samarbeid mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene ved de enkelte enhetene i kriminalomsorgen.
En rapport om denne prosessen forventes levert KSF
innen 2. tertial 2012.»
Sentralstyret behandlet saken 9. – 10. november og
uttalte at det ikke er lagt inn økninger i budsjettet
som gjør det mulig å ansette flere fengselsbetjenter. I
tillegg blir det kun tatt opp 150 aspiranter, som antakelig kun vil dekke avgangen fra etaten.
Sentralstyret var bekymret for arbeidsmiljøet til de
ansatte i kriminalomsorgen hvis KSF tvinger partene
lokalt til å endre turnuser uten at de selv er innstilt på
det. Sentralstyret mente at det er mange enheter som
må ha stillingsvekst for å kunne få gode turnuser som
er i henhold til loven. Sentralstyret mente at turnusprosesser som er knyttet til dispensasjonene skulle
utsettes til driftsbudsjettene gjør det mulig å ansette
flere fengselsbetjenter og at det er utdannet flere
fengselsbetjenter.
Sentralstyret viste til at det kan være turnuser der
lange vakter fortsatt kan være formålstjenlig for de
lokale partene. Sentralstyret viste også til enighetene
mellom partene sentralt knyttet til særavtale når det
gjaldt helgearbeid og bruk av vikarer.
Forbundet hadde en samling på KRUS den 2. desember der utfordringene knyttet til bl.a. arbeidstid var
tema. Nestleder Tor Arne Solbakken, LO og leder Tone
Rønoldtangen, LO Stat deltok. Målet med samlingen
var å få frem utfordringene som de ansatte møter i
tilknytning til arbeidstiden. Spørsmålet ble hva LO/LO
Stat kan bidra med.
5.2.10 Krav om forhandlinger etter
arbeidstvistlovens § 18
Forbundet mottok kopi av brev av 30. september 2011
fra KSF til KY v/ arbeidsrettsadvokat Jon Gisle knyttet
til krav om forhandlinger etter arbeidstvistlovens § 18.
Saken gjaldt tvist ved Ullersmo fengsel om tolkning
og praktisering av arbeidstidsbestemmelsene og
arbeidsgivers styringsrett. Advokaten mener at
arbeidstidsreglementet av 1993 måtte forstås slik at
det måtte være enighet mellom partene for å kunne
etablere ordninger med kortere enn 7,5 timers vakter.
Arbeidsgiver kunne derfor ikke bruke styringsretten
sin slik de gjorde da bruddet om ny turnus var til
behandling i region nordøst den 22. mars 2010.
Grunnen til at NFF ble innkalt til forhandlingsmøtet var
at forbundet var part i arbeidstidsreglementet fra 1993.
I møtet ble KSF og KY enige om å sette opp en uenighetsprotokoll, jfr. lov om offentlige tjenestetvister §
24. Det betyr at KY kan ta saken opp med Arbeidsretten. NFF var kun observatør i møtet.
23
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk
utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet for
de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en god
personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt,
regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold. Dette har KSF ikke vært
enig i.
6.1Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2010 der følgende avtale ble inngått:
«For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lengre i
arbeid, videreføres ordningen ved kriminalomsorgsregionene og KITT hvor det gis tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil seks dager pr. år fra det kalenderår
man fyller 62 år, jfr. HTA pkt. 5.9.1,b). Ordningen kommer i tillegg til den tjenestefri som gis etter HTA pkt.
5.9.1.a). KRUS vil også være omfattet av denne ordningen». Avtalen går ut 30.04.2012.
6.2 Personalreglementet
i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2008 fremgikk det at det var enighet om å endre personalreglementet men at FAD ikke
godtok ordlyden slik partene var blitt enig om. Saken
ble omtalt i årsmeldingen for 2010 der det fremgikk at
KSF hadde ambisjon om å innkalle til møte før sommeren. Det ble videre en endring i personalreglementet i forhold til at stillingen som direktør ved KRUS
ikke lenger skulle være embetsstilling.
I 2011 tok KSF tak i saken, og en arbeidsgruppe ble
satt ned for å se på endringer i personalreglementet.
Arbeidsgruppen var nesten ferdig med sin gjennomgang før sommeren. På grunn av terroranslaget mot
bl.a. Justisdepartementet 22. juli ble det videre arbeidet med personalreglementet utsatt til 2012.
6.2.1 Saksbehandlingsregler
I brev av 30. mars 2010 tok NFF i region nord opp
spørsmål knyttet til saksbehandling i en personalsak.
24
De bad forbundet ta opp med KSF om ikke reglene i
personalreglementet var gode nok eller om det var
greit at lokal ledelse bruker advokatfirma der de
ansatte får beskjed om at hvis de ikke møtte hos
advokaten vil de miste muligheten for å uttale seg
muntlig. Saken ble tatt opp med KSF på prinsipielt
grunnlag da fremgangsmåten ikke er i samsvar med
personalreglementet.
Brev av 10. juni 2011 fra KSF til region nord viste til at
saken ikke har vært behandlet i region nord. De viser
til Stortingsmelding nr. 27 og til forarbeidene til straffegjennomføringsloven forutsatt at alle personalsaker
(enkeltsaker) skal delegeres til driftsenhetsnivå med
klageadgang til regionen. KSF fant det derfor riktig at
region nord behandler henvendelsen fra NFF og
besvarer de spørsmål som de tok opp. KSF ønsker en
kopi av regionenes svarbrev til NFF.
Kriminalomsorgen i region nord svarte NFF i region
nord følgende den 22. desember: «Regionen har fått
oversendt dokumentasjon i saken og ser at det kan
stilles spørsmål vedrørende saksbehandlingen. Regionen vil derfor ta initiativ til at det i 2012 gjennomføres opplæring for fengslet i kriminalomsorgens personalreglement. De beklaget sen tilbakemelding.»
6.3Tilsettingsrådene
Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i
kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser for oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 10
6.4 Spørreundersøkelse
1078-betjenter
Forbundet gikk ut med en spørreundersøkelse våren
2011 for å høre hvordan arbeidsforholdene var for
1078-betjentene. Det kom inn 52 svar hvorav 17 var
anonyme. Alle medlemmene med i kode 1078 ble kontaktet.
Det var ikke alle som svarte på alle spørsmålene som
ble stilt, og det var dermed vanskelig å trekke noen
konklusjon av svarene. Imidlertid var det noen svar
som kom tydelig frem bl.a. på spørsmål om ansettelsesforholdet. Det var 11 som sa at de hadde fast
ansettelse og 18 svarte at de hadde jobbet over 4 år
(en med avbrudd i en måned). Mange svarte at de
jobbet full stilling, og noen jobbet mindre eller syntes
det var vanskelig å si hvor mye de jobbet.
De fleste hadde fått opplæring, selv om det varierte
veldig hvor lang opplæringen hadde vært. De fleste
kjente ikke til særavtalene om arbeidstid som partene
har i kriminalomsorgen. De fleste hadde skriftlige
kontrakter og hadde ingen vilkår i kontrakten. De som
hadde vilkår knyttet til kontrakten opplyste om at det
var om prøvetid, at de fylte vilkårene som aspirant og
at de var forpliktet til å ta fengselsskolen. 3 hadde
som vilkår at de ble oppsagt hvis de ikke kom inn på
fengselsskolen samt at de ikke skulle ha andre
arbeidsgivere.
Det varierte veldig hvordan de fikk vaktene, og de
fleste jobbet også overtid.
De fleste svarte at de fikk lønn under sykdom.
Etter spørreundersøkelsen har regiontillitsvalgte fulgt
opp noen av de som hadde 4 år sammenhengende
tjeneste uten fast ansettelse.
6.5Yrkesskadeskader
6.5.1Medlem 90 788 - yrkesskade
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i den for
2010. LOs juridiske avdeling ved advokat Haakon
Skaug jobbet med en sak i forbindelse med at medlemmet fikk avslag på yrkesskade fra Statens pensjonskasse. Medlemmet ble i 2005 skadet i forbindelse
med at medlemmet prøvde å forhindre en rømning.
9. mars 2011 skrev Finansklagenemnda til advokat
Haakon Skaug at saken og redegjørelsen er lagt til
sekretær for utsendelse til partene, som antageligvis
vil skje i løpet av mars.
Den 11. mars oversendte Finansklagenemnda kopi av
sekretariatets redegjørelse til Forsikringsklagenemnda
Person. I tillegg til redegjørelsen ble nemnda forelagt
saksdokumenter. Nemnda ble bedt om å ta stilling til
om hendelsen er en arbeidsulykke, om det er årsakssammenheng mellom ryggplagene og hendelsen og
om selskapet bør utrede saken ytterligere ved å innhente en ny spesialisterklæring.
I brev av 25. oktober fra advokat Skaug til medlemmet
oversendte advokaten brev av 20. oktober fra Finansklagenemnda. Finansklagenemnda ga Statens Pensjonskasse medhold. Slik advokaten så det vil de ha
store problemer med å gå videre med saken. Advokaten ønsker medlemmets kommentarer før han tar
endelig stilling til hvilke råd han ville gi.
I brev av 28. november fra advokat Skaug til medlem-
met takker han for innspillet fra medlemmet. Han
skriver videre: «Min vurdering er at mulighetene for å
vinne fram ved et eventuelt søksmål ikke er særlig
gode.»
Videre skriver han: «Min konklusjon er altså at vi ikke
bør gå videre med saken etter det resultatet som nå
foreligger fra Finansklagenemnda. Jeg forstår deg slik
at du vil akseptere at saken ikke videreføres. For
ordens skyld ber jeg også om at forbundet bekrefter
dette.»
Forbundsstyret beklager at saken ikke førte frem i
Finansklagenemnda og fulgte advokatens konklusjon
om ikke å gå videre med saken. Saken ble avsluttet.
6.5.2 Medlem 309 926 - yrkesskade.
Medlemmet hadde fått avslag fra NAV hvor de ikke
ville godkjenne menerstatning etter at medlemmet
hadde fått godkjent yrkesskade med samlet invaliditetsgrad på 5 %.
Medlemmet ba forbundet om bistand til å klage på
vedtaket. Saken ble sendt LOs juridiske avdeling til
vurdering.
I brev av 13. september fra advokat Anne-Lise H. Rolland het det at menerstatning utmåles i forhold til
graden av medisinsk invaliditet. Medisinsk invaliditet
lavere enn 15 % gir ingen erstatning. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag, herunder uten
hensyn til nedsatt evne til inntektsgivende arbeid.
Siden medlemmet har en medisinsk invaliditet på
under 15 % kom han ikke inn under menerstatning.
Hvis skaden forverres slik at den kommer over 15 %
kan det søkes på nytt om menerstatning. Advokaten
konkluderte med at NAV ikke har gjort feil i vedtaket
om avslag.
Etter samtale med medlemmet ble saken avsluttet i
LOs juridiske avdeling. Forbundet mottok kopi av brev
27. oktober fra NAV til advokaten der de orienterte om
saksbehandlingstid etter forvaltningsloven § 11a. Det
fremgår at klagen var oversendt NAV Klageinstans
Oslo og Akershus. Den 7. mai 2012 ble det orientert
om at vedtaket var tatt opp til ny vurdering, men at
det ikke var funnet grunnlag for å omgjøre det. Saken
ble sendt til NAV Klageinstans som 22. mai 2012 stedfestet NAV Klageinstans sitt vedtak. Bakgrunnen for
avslaget var slik advokat Rolland hadde skrevet til
medlemmet.
Forbundet avsluttet saken.
25
Saken er tidligere omtalt i flere årsmeldinger, sist i den
for 2010. Medlemmet ble i 2006 sammen med et
annet medlem tatt som gissel og bakbundet og forlatt
i en kjeller under en framstilling. Dette var en stor
psykisk påkjenning, og medlemmet kunne ikke fortsette i arbeid.
I årsmeldingen fra 2010 fremgår det at advokat Marit
Håvemoen ikke aksepterte tilbudet som fremkom i
desember 2010.
23. mars 2011 skrev Statens Pensjonskassen at de er
villig til å akseptere en del av de forutsetningene som
advokatene baserte erstatningsberegningene på, men
hadde noen punkter de var uenig i. De fremsatte derfor et nytt erstatningstilbud. Tilbudet gjaldt til 8. april
2011.
På grunn av permisjon overtok advokat Anne-Lise
Rolland saken, jfr. brev av 24. mars.
I brev av 12. april fra advokat Rolland fremgikk det at
medlemmet hadde akseptert det siste tilbudet og at
saken avsluttes i LOs juridiske avdeling.
Forbundsstyret var fornøyd med at medlemmet fikk
et tilbud som kunne aksepteres og avsluttet saken.
Saken er tidligere omtalt i flere årsmeldinger, sist i den
for 2010. Medlemmet var sammen med et annet medlem da de ble tatt som gisler under dramatiske
omstendigheter under en framstilling i 2006.
1. februar 2011 mottok advokat Marit Håvemoen et
tilbud om erstatning fra Statens pensjonskasse. Tilbudet inneholdt også at de aksepterte å dekke rimelige
og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Tilbudet
gjaldt frem til 28. februar 2011. Tilbudet ble forlenget
til 14. mars.
I brev av 17. mars fra advokaten skriver hun at medlemmet har akseptert tilbudet fra Statens pensjonskasse. Forbundsstyret var fornøyd med at medlemmet
fikk et tilbud som kunne aksepteres og avsluttet saken.
6.6Andre saker
6.6.1 Medlem 90 954 – bistand fra LOs
juridiske avdeling
Saken ble omtalt i tidligere årsmeldinger, sist den for
2010. Det fremgikk der at adv. Sigurd-Øyvind Kambestad har saken og at det ble enighet om at ledelsen
skulle engasjere en sakkyndig som skulle se på saken
for å prøve å finne en lokal løsning.
26
I 2011 ble det sendt orientering til advokaten om hva
som skjedde lokalt i saken. Medlemmet var bl.a. stevnet som vitne i saken som en ansatt hadde reist mot
arbeidsgiver. Vedkommende var samme person som
medlemmet følte seg mobbet og trakassert av. Dette
var en stor belastning for medlemmet. Den engasjerte
sakkyndige var imidlertid en stor støtte for medlemmet.
Ellers skjedde det ikke så mye i saken på arbeidsplassen, og den 13. februar 2012 spurte advokaten om
saken kunne avsluttes i LOs juridiske avdeling. Etter
dialog med medlemmet ble saken avsluttet der.
6.6.2 Medlem 91 506 - tap av ferie
Medlemmet hadde fått strøket ferietimer og ønsket
bistand fra forbundet i saken. Forbundet mente at det
enheten hadde gjort ikke var i henhold til loven og tilskrev enheten.
Enheten skrev i brev datert 9. mai at de var enige med
forbundet i at medlemmet feilaktig hadde fått slettet
ferie. De viste til at de ikke hadde vært klar over at
ferielovens § 7 nr. 3 andre ledd var endret med virkning fra 1.1. 2009 – dvs. at ferie som i strid med
lovens bestemmelser ikke er avviklet skal overføres til
det påfølgende ferieår. Hjemmelen gjelder uavhengig
av hvilken part som er skyld i at ferien ikke var avviklet.
Medlemmet var begynt ved en annen enhet i regionen, og de er bedt om å tilbakeføre alle ferietimene
som ble strøket.
Forbundsstyret var tilfreds med at medlemmet fikk
tilbakeført alle ferietimene som ble strøket og avsluttet saken.
6.6.3 Medlem 120 099 – personalsak
Medlemmet ble ilagt en ordensstraff etter tjenestemannslovens § 14, 1b og § 14, 2. ledd. Medlemmet
anket avgjørelsen i brev av 16. februar 2011. Medlemmet ba om bistand fra forbundet, og forbundsleder
gikk inn som fullmektig. Det sentrale tilsettingsrådet
opprettholdt ordensstraffen.
Saken ble avsluttet i forbundet.
6.6.4 Medlem 400 1894 - oppsigelse fra
deler av stilling
Medlemmet var sagt opp fra deler av sin stilling og
ønsket forbundets bistand til å påklage vedtaket. Medlemmet hadde arbeidet redusert grunnet helsesitua-
sjonen og hadde vært positiv til å arbeide ved ulike
poster ved enheten. Medlemmet ønsket å arbeide 100
% og ikke 77 %. For at dette skulle være mulig var
medlemmet avhengig av tilrettelegging i arbeidssituasjonen. Enhetens ledelse ønsket ikke dette og avslo en
søknad om permisjon uten lønn for deler av stillingen i
2011. I stedet for å innvilge permisjon, valgte et delt
lokalt tilsettingsråd å si opp medlemmet i den delen
som var redusert, ca. 25 %. Regiontillitsvalgte hadde
vært inne i saken på lokalt nivå uten at det lyktes å
endre ledelsens holdning om tilrettelegging.
Saken ble oversendt LOs juridiske avdeling, og forbundet ba om at de fulgte opp medlemmet i klagesaken.
Advokat Katrine Hellum-Lillengen skulle bistå medlemmet i forbindelse med klagen.
Saken ble ikke avklart i 2011.
6.6.5 Medlem 401 217 - tilrettelegging
I brev av 8. september fra regiontillitsvalgt i region
nordøst ble behovet for tilrettelegging for medlem
401 217 tatt opp. Ledelsen hadde ikke oppfylt det de
hadde avtale om på tross av flere purringer i saken.
Regiontillitsvalgt hadde også tatt saken opp med
regionledelsen uten at de hadde bidratt i saken. Regiontillitsvalgt ba om at forbundet tok opp saken med
KSF slik at lokal ledelse gjorde den jobben de burde
gjøre i forhold til medlemmet. Dette gjorde forbundet
i brev av 12. september 2011.
Forbundet mottok brev fra KSF den 28. november der
de viser til brev fra region nordøst av 9. november
2011. I brevet fremgikk det bl.a. at Ullersmo skulle tilrettelegge for at medlemmet kunne jobbe 10 timers
vakter. De skulle også ta kontakt med NAV for å få
berammet dialogmøte 2 med sikte på at medlemmet
kunne komme helt eller delvis tilbake i jobb så raskt
som mulig. KSF var i kontakt med forbundet i forhold
til om det var greit at saken fortsatte på lokalt nivå.
Dette svarte forbundet seg positive til, spesielt siden
det skulle tas initiativ til et nytt dialogmøte.
Saken fant ikke sin løsning i 2011.
6.6.6 Medlem 401 6144 - personalsak
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2010 der det fremkommer at medlemmet hadde fått et forelegg 19. juli
mens medlemmet gikk på teoriåret på KRUS.
Medlemmet ble innkalt til møte 2. mars med ledelsen
på pliktårsanstalten vedrørende hendelsen som
skjedde mens medlemmet gikk på KRUS. Enhet ønsket
svar på noen spørsmål knyttet til at medlemmet ikke
hadde mottatt vitnemål etter fullført utdanning.
Forbundet sendte saken til LOs juridiske avdeling, og i
samråd med LO-advokat Kristin Bomo ble det bestemt
at advokatkontoret Kluge i Bergen skulle bistå medlemmet i tingrettssaken som skulle gjennomføres 18.
mars 2011 i Bergen.
Forbundet mottok melding fra advokat Grete Gullhaug om at tingretten vil settes med meddommere
og at hun var oppnevnt som offentlig forsvarer.
Bergen tingrett valgte å opprettholde forelegget
medlemmet ble gitt i juli 2010. Dommen ble anket.
Medlemmet mottok brev fra enheten datert 14. april
hvor medlemmet ble sagt opp i.h.h.t. Tjenestemannsloven § 9. Oppsigelsen ble oversendt advokat Kristin
Bom og påklaget 17. juni. Den 19. juli ble medlemmet
suspendert. I brev datert 11. august ble suspensjonsvedtaket påklaget til det sentrale tilsettingsrådet.
Det var et møte mellom medlemmet og den lokal
enheten 17. august. Møtet resulterte i at medlemmet
sa opp sin stilling, og forbundet trekker saken som
skulle vær behandlet i det sentrale tilsettingsrådet.
Forbundet meddelte LO-advokaten medlemmets
beslutning.
LOs juridiske avdeling og advokatkontoret Kluge er
bedt om å fullføre saken som skal behandles i Bergen
tingrett i desember d.s.
Forbundsstyret behandlet saken 7. oktober og tok til
etterretning at medlemmet selv ønsket å avslutte
arbeidsforholdet i kriminalomsorgen.
Den 20. desember 2011 var saken som fant sted mens
medlemmet gikk på fengselsskolen oppe i Gulating
lagmannsrett. Der ble medlemmet frifunnet.
Saken ble avsluttet i forbundet.
6.6.7 Medlem 401 6194 - oppsigelsessak
Forbundet mottok en sak fra NFF region nordøst der
medlem 401 6194 ikke fikk forlenget kontrakten med
bakgrunn i at medlemmet ikke kom inn på fengselsskolen. Medlemmet hadde påklaget oppsigelsen.
Saken ble sendt LOs juridiske avdeling der forbundet
ba om at de bistår medlemmet.
I brev av 11. november fra LOs juridiske avdeling fremgår det at advokat Kai Aagaard hadde fått saken.
Forbundet fikk muntlig beskjed via regiontillitsvalgte
om at saken var løst ved at medlemmet fikk tilbud om
27
fast tilsetting. Advokaten hadde ikke fått tilbakemelding på saken fra KSF og purret den opp i begynnelsen
av 2012. Den 13. april 2012 mottok forbundet kopi av
brev til medlemmet der det het: «Etter gjennomgang
av din tjenestetid har du sammenhengende tjeneste i
kriminalomsorgen siden 1. juli 2008. I henhold til SPH
2.8.6, 2.14.5 pkt. 3 og tjml. § 10 pkt. 1. og 2 tilbys du
fast 100 % stilling som 1078-betjent fra 1.2. 2012. Ved
behov kan endring i arbeidssted påregnes.»
Saken ble avsluttet.
6.6.8 Medlem 401 8723 – oppsigelsessak
Forbundet ble bedt om å bistå medlem 401 8723 i
forbindelse med en oppsigelsessak. Forbundssekretæren gikk inn som fullmektig og deltok på to møter på
KRUS sammen med medlemmet. Det var ikke avklart
om nemnden ville gå til oppsigelse.
Aspirantnemnden vedtok å si opp medlemmet da han
hadde strøket i ett av fagene to ganger. Det var
ønskelig å anke dette vedtaket til departementet, men
medlemmet valgte selv å slutte som aspirant.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 23. april og
beklaget utgangen av saken da det burde vært mulig
for medlemmet å gå opp til eksamen en tredje gang.
Forbundsstyret respekterer medlemmets avgjørelse
og avsluttet saken.
6.6.9 Medlem 401 9456
- manglende eksamen
Medlemmet ble ikke pliktårsplassert da han manglet
et helt fag på teoriåret. Medlemmet mente at han fikk
beskjed om at han ville begynne pliktåret som ordinært under forutsetning at han gjennomførte faget
og bestod eksamen.
Medlemmet påklaget vedtaket om ikke å utplassere
han til KRUS uten at dette førte frem. Medlemmet ba
forbundet om hjelp til å ta saken opp med KSF. Dette
ble gjort, men KSF valgte å følge KRUS da saken var
av prinsipiell betydning.
Forbundet mente at KRUS ikke hadde håndtert medlemmets sak på en spesielt god måte da det var kommet mange motstridene beskjeder fra ulike personer.
Forbundet mente at det ville være en minnelig ordning at medlemmet fikk fratrekk på pliktåret for den
perioden han gikk som aspirant, noe KSF imøtekom.
28
Forbundsstyret behandlet saken 1. desember og var
tilfreds med at KSF imøtekom forbundet på kravet om
fratrekk på pliktåret. Forbundet avsluttet saken.
6.6.10Medlem 418 677 - oppsigelsessak
Medlemmet ble sagt opp fra sin stilling som aspirant
med bakgrunnen i to stryk i emne 5, Miljøarbeid.
Innleveringen ble underkjent da det ble avdekket 23 %
plagiering. Grensen for plagiering var satt til 20 %.
Medlemmet rettet opp blant annet kildehenvisningene og leverte oppgaven på nytt. Den andre innleveringen slo ut på 96 % plagiering. Grunnen til det var
at KRUS kjørte plagiatet mot medlemmets første innlevering.
Medlemmet var tydelig på at han ble fortalt at det var
et valg å levere inn sin første oppgave og bl.a. rette
opp kildehenvisningen istedenfor å skrive en helt ny
oppgave. Aspirantnemndens flertall var av den oppfatning at oppgave nummer to måtte underkjennes
og viste blant annet til egenerklæringsskjema medlemmet hadde skrevet under på.
Medlemmet anket saken til departementet via LOs
juridiske avdeling.
I brev av 29. november fra LOs juridisk avdeling ble
det orientert om at advokat Elisabeth S. Grannes ville
håndtere saken.
I brev av 26. mars 2012 fra KSF het det bl.a. «På bakgrunn av ovenstående har Justisdepartementet, ut fra
konkrete rimelighetsbetraktninger, funnet det riktig å
gi medlemmet en tredje mulighet til å gå opp til eksamen i emne 5, Miljøarbeid. Departementet understreker imidlertid at avgjørelsen ikke innebærer at fremtidige aspiranter uten videre kan påberope seg rett til å
gå opp til eksamen i samme fag for tredje gang. Vi
legger til grunn at oppsigelsessak vil bli vurdert dersom ny eksamen ikke bestås, jfr. tjenestemannsloven §
8 nr. 3 og aspirantreglementet § 19.»
Saken ble avsluttet.
7. Budsjett for kriminalomsorgen
7.1. Forslag til tildelingsbrev til regionene for 2011
Forbundet mottok foreløpig tildelingsbrev til regionene for 2011 fra KSF. Forslaget ble også sendt regionene, og KSF gjorde oppmerksom på at tildelingsbrevet skal drøftes regionalt før eventuelle innspill fra
regionalt nivå innarbeides i forslaget. Administrasjonen sendte forslaget til regiontillitsvalgt og ba om
innspill.
Forbundet ble innkalt til drøftinger om tildelingsbrevet den 20. januar 2011.
Hovedprioriteringer fra departementet er følgende:
• Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og
varetekt
• Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff
• Trygghet under straffegjennomføring og varetekt
• Effektiv drift i tråd med gjeldende regelverk
• En kunnskapsbasert kriminalomsorg.
Det ble foreslått en økning på post 01 Drift på kr 88,5
millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2010.
Dette skulle dekke pris- og lønnsvekst og helårsdrift
av Halden fengsel, utvidelse av EK, to nye rusmestringsenheter samt økte utgifter til endrede beregninger av arbeidstid ved hvilende vakt.
Av den foreløpige rammen på drøyt 3,3 milliarder kroner ble ca. 38 millioner holdt tilbake i KSF. Regionene
foreslås tildelt 3,213 milliarder kroner. 67,2 millioner
ble foreslått tildelt KITT.
Det legges opp til en kapasitetsutnyttelse på 94 %
både i åpne og lukkede fengsler. Hvert fengselsdøgn
genererer 297 kr, og regionene vil trekkes dersom
antallet fengselsdøgn reduseres.
Tildelingsbrevet for 2011 var preget av meget høye
ambisjoner på faglig innhold, forbedringer i kvaliteten
i soningsforholdene, tilbakeføringsarbeid og innsatterelaterte tiltak.
Det var ikke forslag om økt bemanning eller andre til-
tak for å forbedre situasjonen for de tilsatte. Kompetanseløftet, av «onde tunger» kalt kompetansepuffet,
er ikke finansiert, noe som betyr at dette må tas av
regionenes ramme.
Sentralstyret hadde gitt administrasjonen i oppdrag å
kreve lavere aktivitet i 2011 enn i inneværende år
fordi budsjettrammene ikke var tilstrekkelige. Videre
ba Sentralstyret om at administrasjonen henstiller til
regiontillitsvalgte og lokaltillitsvalgte om å kreve
lavere aktivitetsnivå under drøftingene av fordeling av
tildelte midler. Administrasjonen er gitt i oppdrag å
utarbeide forslag til protokolltilførsler som kan benyttes til å vise forbundets syn i saken. Sentralstyret vedtok videre følgende:
«Sentralstyret registrerer at forslaget til tildelingsbrev
ikke tar opp i seg den endrede situasjonen i kriminalomsorgen med økt andel varetekt og endringer i klientellet. Det er etter Sentralstyrets oppfatning helt
nødvendig å vri midler over fra rehabiliterende tiltak/
virksomhet til sikkerhet og økt bemanning. Ambisjonsnivået mht. faglig innhold må reduseres betraktelig for å ivareta ansattes trygghet og arbeidsmiljø.
Stillinger til tilbakeføringskoordinatorer vil i dette lys
måtte omgjøres til fengselsbetjentstillinger.
Kompetanseløftet må fullfinansieres med friske midler. Sentralstyret ser det ikke som mulig å innføre en
slik etterutdanningsordning innenfor eksisterende
rammer.»
Fra februar til november 2010 har ei fagligpolitisk
arbeidsgruppe nedsatt av samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO diskutert hvordan kriminalomsorgen kan settes bedre i stand til å gjennomføre
den kvalitetshevingen som ble varslet i Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre
kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen). Arbeidsgruppas fokusområder har vært
bemanning, HMS og ansattes kompetanse.
Som en plattform for arbeidet viser arbeidsgruppa til
den omfattende fagligpolitiske rapporten med anbefalinger for bedre resultatoppnåelse som ble utarbeidet i 2004 og som fortsatt har høy relevans.
Arbeidsgruppa hadde en rekke vurderinger og anbefalinger. Nedenfor refereres de punktene som ble frem-
29
met som forslag og burde tas inn i tildelingsbrevet for
2011:
• Det er et viktig prinsipp at ingen skal sone under
strengere regime enn det som er nødvendig for å
ivareta samfunnets behov for sikkerhet. For å ivareta dette, antar arbeidsgruppa at andelen fengsler
med lavere sikkerhet bør økes i framtida.
• En ny nordisk undersøkelse av tilbakefall i kriminalomsorgen viser til resultater som gir grunnlag for å
kunne øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel.
• Det er viktig å arbeide videre med en nasjonal plan
for nybygg, utbygging og rehabilitering av fengselslokaliteter. Eksisterende anlegg må ikke avvikles
før nye er på plass.
• Belegget i fengslene bør være på 90 prosent.
Dublering – to innsatte per celle – skal ikke forekomme.
• Det er en målsetting å redusere bruken av varetekt,
i forhold til både antall varetektsfengslinger og
varetektens lengde.
• En viktig oppgave er å arbeide for at flere fengselsbetjenter blir værende i yrket og makter å stå lenger i tjenesten i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppa
foreslår at det gjennomføres en undersøkelse blant
de ansatte i kriminalomsorgen for å kartlegge forhold som kan medvirke til lenger tjenestetid i etaten, herunder redusert flukt fra yrket og mindre
uførepensjonering.
• Som en følge av et endret og hardere klientell i
fengsler med lav sikkerhet, må bemanningen styrkes av hensyn til både sikkerhet og kvalitet i soningen.
• Friomsorgen vil også i årene fremover få tilført nye
arbeidsoppgaver, blant annet innkalling av bøtesoning, elektronisk kontroll (EK) og andre soningsalternativer uten fengsel. Innsatsen rundt prøveløslatte med møteplikt bør forbedres. Disse forholdene
utløser samlet sett et behov for flere ansatte i friomsorgen.
30
• Det er viktig å sørge for en virksomhetsplanlegging
og en driftsøkonomi som sikrer forsvarlig bemanning og innebærer at fastsatte turnuser blir fylt
opp.
• Det bør utarbeides en sentral plan for opplæring av
vikarer. Bruken av fengselsbetjentvikarer uten etatsutdanning må reduseres. Målet er at alle fengselsbetjentstillinger skal besettes av ansatte med etatsutdanning.
• En konsekvens av tøffere forhold og tyngre klientell
i fengslene, er at ansatte som arbeider tett på de
innsatte bør tilbys veiledning.
• Når friomsorgens oppgaver blir flere, forutsetter
dette en proporsjonal økning i antallet ansatte og
ressurser.
• For å bedre kvaliteten og styrke de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø, må friomsorgens driftsbudsjett
økes. Det er også viktig å sikre klientbehandlere i
friomsorgen regelmessig veiledning fra kvalifisert
personell.
• Det er nødvendig med et sterkere fokus på ansattes
arbeidsmiljø, også fordi dette vil bidra til bedre
resultatoppnåelse. Det foreslås at det iverksettes en
ny arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte i kriminalomsorgen.
Forbundet fremmet følgende generelle merknad til tildelingsbrevet for 2011:
«Forslag til generell merknad fra NFF til referatet fra
budsjettdrøftingene
NFF vurderer de økonomiske rammene til drift av regionene/enheten (sett inn navn) til å være for dårlige i
forhold til de senere års ambisjonsnivå for faglig
utvikling og høyt faglig aktivitetsnivå. Vår vurdering
er at politikerne ikke er villig til å betale for sine bestillinger. NFF har gjennom lang tid og på forskjellige
måter varslet om at enheten/regionen er underfinansierte i forhold til oppgavene, bl.a. gjennom den
landsomfattende politiske streiken våre medlemmer
gjennomførte den 13. november 2009. NFF vet at
både justisministeren og KSF er kjent med NFFs arbeid
for økte budsjettrammer.
De økonomiske rammene i det foreliggende forslag til
budsjett viser at NFF på vesentlige områder ikke er
blitt hørt. Dette registrerer vi, samtidig som vi må
registrere at aktivitetsnivået og oppgavene ikke bare
skal opprettholdes, men til og med økes på noen
områder i 2011 og i kommende år. Etter vår oppfatning er dette ikke mulig uten at belastningen blir for
stor for de ansatte.
I forslaget til tildelingsbrev for 2011 har KSF ikke justert ned aktivitetsnivået og tilpasset dette ressursene
i nødvendig grad. Under drøftingene vil derfor NFF
gjennomgående fremme forslag som reduserer aktivitetsnivået på mange områder. Ressursene rekker
knapt til å opprettholde basisdriften, derfor foreslår
NFF at for eksempel programvirksomheten og kontaktbetjentarbeidet legges på is inntil politikerne
bevilger tilstrekkelige midler.
Det understrekes sterkt at NFF mener disse aktivitetene er viktige i en moderne kriminalomsorg, og vi
beklager at kriminalomsorgen er kommet i denne
situasjonen. Ansvaret for dette ligger hos politikerne
og ingen andre.»
Forbundsstyret vedtok følgende:
«Forbundsstyret viser til den gjennomgang av tildelingsbrevet som er gjort av administrasjonen og ber om
at de endringsforslag som framkommer her fra forbundets side fremsettes i drøftingsmøtet, sammen med
eventuelle relevante innspill fra regiontillitsvalgte.
Forbundsstyret mener det er nødvendig å fremme
forslag til endringer i tildelingsbrevet 2011 til regionene. Siden de økonomiske rammene ligger fast, må
etter Forbundsstyrets oppfatning aktiviteten ned.
Dette må det tas til orde for på drøftingsmøtet. Samtidig bør de ovenstående punktene fra dokumentet
Kvalitet, kompetanse og bemanning i kriminalomsorgen foreslås innarbeidet i tildelingsbrevet for 2011.
Videre ber Forbundsstyret administrasjonen vurdere
om det etter drøftingsmøtet fortsatt er aktuelt eller
nødvendig å tilskrive forbundets regionavdelinger og
foreninger å be om at det vurderes foreslått redusert
aktivitet også i de regionale og lokale drøftingene av
tildelingsbrevet. Dersom dette er aktuelt, bes administrasjonen sende ut nedenstående forslag til notat
vedlagt forslag til felles merknad til drøftingsreferatene.»
Nedenfor gjengis referatet fra drøftingene:
Referat fra drøfting med tjenestemannsorganisasjonene om forslag til tildelingsbrev for 2011 for henholdsvis regionene og KITT
Dato: 20. og 21. januar 2011
Til stede: Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
(KSF): Ellen Baardvik, Bendix Gunvaldsen, Hanne Jule
og Marianne Liaklev (referent)
Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF): Geir
Bjørkli og Asle Aase (til stede 20. januar)
Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY): Knut Are Svenkerud og Sven Erik Rath (til stede 20. januar)
Akademikerne (A): Karl Karlsen (til stede 20. januar)
Det sentrale hovedverneombudet (SHVO): Mette Salicath
Tildelingsbrevet til regionene
Tjenestemannsorganisasjonenes generelle kommentarer:
NFF har sendt sine forslag til endringer i tildelingsbrevet til KSF i forkant og ber om at alle forslagene tas
med i referatet.
NFF mener at tildelingsbrevet til regionene inneholder
mange tiltak som skal gjennomføres innenfor små
økonomiske rammer. NFF ønsker større balanse mellom oppgaver og ressurser. Tjenestemannsorganisasjonen mener at kapasitetsutnyttelsen må reduseres.
KY viser til at det er gjort endringer i budsjettfordelingsmodellen. KY mener at slike endringer skal være
gjenstand for drøfting.
KY presiserte at EK fortsatt er et prøveprosjekt. Ut fra
omtalen av EK i tildelingsbrevet kan det forstås som
at prosjektet er permanent. KY spurte om EK-døgn
inngår i beregning av døgnproduksjon. KSF presiserte
at det kun er fengselsdøgn som inngår i døgnavregningen.
KY mener at kostnader knyttet til lokale lønnsoppgjør,
reisekostnader mv. bør finansieres av tilbakeholdte
midler i KSF.
KY mener at frikjøp av sentrale tillitsvalgte bør finansieres av tilbakeholdte midler i KSF.
KY mener at det må gjennomføres en kartlegging og
evaluering av rusmestringsenhetene.
SHVO mener det bør settes en sluttdato for driften
ved modulbygget ved Trondheim fengsel.
31
Spesielle kommentarer knyttet til enkelte av punktene
i tildelingsbrevet:
Ad punkt 2.1: Kapasitetsutnyttelse og håndtering av
varetektsituasjonen:
NFF foreslår følgende tilleggstekst til punkt 2.1:
«NFF viser til partenes felles mål om å redusere belegget til 92 % og på sikt til 90 %. Begrunnelsen for
dette har partene vært enige om og utgjør hensynet
til forbedringer i ansattes arbeidsmiljø og kvaliteten i
straffegjennomføringen. Når det heller ikke i 2011
foreslås å redusere belegget slik partene er enige om,
er dette uakseptabelt for NFF. Begrunnelsen for å
opprettholde belegget på 94 % er å sikre at soningskøen ikke øker og å sikre at kriminalomsorgen kan
stille varetektsplasser til disposisjon. NFF ser det slik
at også i 2011 må hensynet til ansatte vike. NFF
aksepterer ikke dette og krever en reduksjon i belegget til 92 % med en plan for en reduksjon til 90 %.
• Det er viktig å arbeide videre med en nasjonal plan
for nybygg, utbygging og rehabilitering av fengselslokaliteter. Eksisterende anlegg må ikke avvikles
før nye er på plass.
• Belegget i fengslene bør være på 90 %. Dublering –
to innsatte per celle – skal ikke forekomme.
• Det er en målsetting å redusere bruken av varetekt,
i forhold til både antall varetektsfengslinger og
varetektens lengde».
KY mener at belegget må senkes til 90 %.
SHVO mener at belegget må ned til 90 %, alternativt
må oppgavene reduseres. Videre hevder SHVO at
dagens belegg påfører tjenestemennene en arbeidsmiljømessig risiko.
KSF viser til at det er en målsetting å redusere
beleggskravet til 90 % på sikt. Ettersom det er stort
press på fengselsplasser, mener KSF at kravet til
kapasitetsutnyttelse på 94 % må videreføres i 2011.
Regionene bør tilstrebe en så høy kapasitetsutnyttelse
som mulig innenfor rammen av hva som er forsvarlig,
blant annet med hensyn til de innsattes og ansattes
sikkerhet og arbeidsmiljø. KSF vil presisere dette i tildelingsbrevet.
Ad punkt 2.3: Økt bruk av straffegjennomføring i
samfunnet
NFF ønsker følgende tilleggstekst til pkt. 2.3:
«Friomsorgen vil også i åra framover få tilført nye
32
arbeidsoppgaver, blant annet innkalling av bøtesoning, elektronisk kontroll (EK) og andre soningsalternativer uten fengsel. Innsatsen rundt prøveløslatte
med møteplikt bør forbedres. Disse forholdene utløser
samlet sett et behov for flere ansatte i friomsorgen».
Akademikerne fremhever behovet for regelendringer
for å kunne øke bruken av straffegjennomføring etter
straffegjennomføringsloven § 12, § 16 første og annet
ledd.
Ad punkt 2.5: Styrket bemanning og kompetanseutvikling
NFF ønsker følgende tilleggstekst:
• «En viktig oppgave er å arbeide for at flere fengselsbetjenter blir værende i yrket og makter å stå
lenger i tjenesten i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppa foreslår at det gjennomføres en undersøkelse blant de ansatte i kriminalomsorgen for å
kartlegge forhold som kan medvirke til lenger tjenestetid i etaten, herunder redusert flukt fra yrket
og mindre uførepensjonering.
• Som en følge av et endret og hardere klientell i
fengsler med lav sikkerhet, må bemanningen styrkes
av hensyn til både sikkerhet og kvalitet i soningen.
• Det er viktig å sørge for en virksomhetsplanlegging
og en driftsøkonomi som sikrer forsvarlig bemanning og innebærer at fastsatte turnuser blir fylt
opp.
• Det bør utarbeides en sentral plan for opplæring av
vikarer. Bruken av fengselsbetjentvikarer uten
etatsutdanning må reduseres. Målet er at alle
fengselsbetjentstillinger skal besettes av ansatte
med etatsutdanning.
• En konsekvens av tøffere forhold og tyngre klientell
i fengslene, er at ansatte som arbeider tett på de
innsatte bør tilbys veiledning.
• Når friomsorgens oppgaver blir flere, forutsetter
dette en proporsjonal økning i antallet ansatte og
ressurser.
• For å bedre kvaliteten og styrke de ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø, må friomsorgens driftsbudsjetter økes. Det er også viktig å sikre klientbehandlere i friomsorgen regelmessig veiledning fra
kvalifisert personell».
KY mener at bemanningsanalysen bør sluttføres i
2011.
Akademikerne savner ambisjoner om kompetanseløft
for andre tilsatte, som for eksempel merkantilt tilsatte.
SHVO mener at ut fra Stortingsmeldingens ambisjon
om at flere innsatte skal sone på lavt sikkerhetsnivå
og de endringer dette medfører for sammensetning
av innsattgruppen, må bemanningen styrkes.
KSF viser til at mange av de problemstillingene som
organisasjonene tar opp vil bli behandlet i den pågående bemanningsanalysen og Kompetanseløftet.
Arbeidet med bemanningsrapporten vil fortsette i
2011, og det er ikke fastsatt sluttdato for rapporten.
Ad punkt 3.1: Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og varetekt
NFF ønsker følgende tilleggstekst til pkt. 3.1.1:
«NFF viser til partenes felles mål om å redusere belegget til 92 % og på sikt til 90 %. Begrunnelsen for
dette har partene vært enige om og er hensynet til
forbedringer i ansattes arbeidsmiljø og kvaliteten i
straffegjennomføringen. Når det heller ikke i 2011
foreslås å redusere belegget slik partene er enige om,
er dette uakseptabelt for NFF. Begrunnelsen for å
opprettholde belegget på 94 % er å sikre at soningskøen ikke øker og å sikre at kriminalomsorgen kan
stille varetektsplasser til disposisjon. NFF ser det slik
at også i 2011 må hensynet til ansatte vike. NFF
aksepterer ikke dette og krever en reduksjon i belegget til 92 % og med en plan for en reduksjon til 90
%».
KY viser til at det var en forutsetning at kapasitetsutnyttelsen skulle reduseres til 90 % når soningskøen
var avviklet.
Ad punkt 3.1.1: Kapasitetsplan
NFF ønsker følgende tilleggstekst:
«NFF viser til arbeidsgruppen hvor bl.a LO, statssekretær Moland Pedersen og NFF deltok og hvor det er
enighet om at det skal legges opp til et partssamarbeid omkring kapasitetsplanen. NFF forutsetter at
dette blir gjennomført og ser fram til innkalling til
møte om saken».
Ad punkt 3.1.2: Etablering og vedlikehold av fengselsplasser
NFF mener at KSF skal utføre planlagte utredninger
om fengselskapasitet i Midtre Hålogaland politidistrikt, i Drammen, Mosjøen og Hamar fengsel, St. Tor-
finn, også i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.
KSF vil presisere dette i tildelingsbrevet.
Ad punkt 3.2: Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff
KY spurte om økte utgifter, eksempelvis husleie, som
følge av oppgraderinger av kontorplasser, utstyr og
infrastruktur for forvaltningssamarbeidspartnerne,
blir dekket av KSF.
KSF opplyste at det ikke er holdt tilbake midler i KSF til
dekning av denne typen utgifter. Eventuell økt husleie
som følge av dette må dekkes innenfor rammene.
Dette vil bli presisert i tildelingsbrevet
Ad punkt 3.2.1: Oppfølging av St.meld. nr. 37 (20072008)
Fordeling av tilbakeføringskoordinatorer pr. region blir
forhandlet, jfr. eget møtereferat. Kompetansekrav
knyttet til stillingene ble gjenstand for egen drøfting,
jfr. eget møtereferat.
Ad punkt 3.2.3: Forvaltningssamarbeid
SHVO mener det er behov for avklaringer om hvilke
oppgaver som er helseoppgaver og som i prinsippet
ikke skal utføres av fengselsbetjenter.
Ad punkt 3.2.5: Innhold i straffegjennomføring og
varetekt
KY etterspør oppdatert data/kunnskap om fargesammensetningen og viser til at det har skjedd store endringer i norske fengsler siden FAFO kom med en rapport om dette i 2004.
SHVO mener det er uheldig at enhetene i tildelingsbrevet ikke måles i forhold til kontaktbetjentordningen.
KSF viste til at kontaktbetjentordningen fremdeles er
prioritert og omtalt flere andre steder i dokumentet,
selv om det ikke lenger er en resultatindikator.
Ad punkt 3.2.6: Tilpassede tiltak for unge lovbrytere
Akademikerne mener at det bør åpnes for at unge
lovbrytere kan gjennomføre subsidiær samfunnsstraff. Etter deres syn bør denne gruppen få mulighet
til EK til tross for brudd.
KSF viste til gruppen som arbeider med oppfølging av
NOU 2008:15 om barn og straff.
33
Ad punkt 3.3: Trygghet under straffegjennomføring
og varetekt - Kontrollaktivitet
NFF vil ha følgende tilleggstekst til pkt. 3.3:
«NFF mener at dersom kontrollaktiviteten i enheter
med lavt sikkerhetsnivå skal økes, må disse enhetene
styrkes ressursmessig eller andre aktiviteter må reduseres».
KY mente at økt kontrollaktivitet ikke kan gjennomføres uten økte ressurser.
SHVO mente at gjennomføring av kontrolltiltak handler om å avse ressurser, herunder om å ha den riktige
kompetansen, bestemme volum og ha gode rutiner på
oppfølging dersom det skjer noe.
KSF informerte om bakgrunnen for teksten i tildelingsbrevet. På bakgrunn av innspillene i møtet opplyste KSF
at teksten under dette punktet skulle vurderes.
Øvelser:
SHVO viste til teksten om SIK-øvelser i tildelingsbrevet
og mente det er viktig å prioritere også andre typer
øvelser.
Ad punkt 3.4.2: Internkontroll – videre oppfølging
NFF foreslår følgende tilleggstekst:
«Det er nødvendig med et sterkere fokus på ansattes
arbeidsmiljø, også fordi dette vil bidra til bedre resultatoppnåelse. Det foreslås at det iverksettes en ny
arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte i kriminalomsorgen».
SHVO etterspurte planer for oppfølging av HMS- krav
som oppstilles i annen lovgivning enn arbeidsmiljøloven.
KSF vil avklare eventuelle andre HMS-krav, og å se på
muligheten til å lage flere KIKS-rutiner.
Ad punkt 3.4.3: IKT
NFF og KY spurte om økt driftsramme til KITT i 2011
har sammenheng med arbeidet med ny IKT-organisering.
KY påpekte at innføringstidspunktet for kartleggingsverktøyet ikke har vært drøftet med organisasjonene.
KSF bekreftet at styrking av driftsrammen til KITT ikke
har sammenheng med det pågående arbeidet med
vurdering av ny IKT-organisering. Økt driftsramme til
KITT skal kompensere for oppgaver og ansvar som er
overført til KITT fra regionene i de senere år. KSF vil
komme tilbake til drøftinger i forbindelse med kartleggingsverktøyet.
34
Ad punkt 3.5.1: Kompetanseløftet
NFF ber om følgende tilleggstekst til pkt. 3.5.1:
«NFF ber om at der avsettes friske midler til å dekke
regionenes utgifter til gjennomføring av Kompetanseløftet. Videre ber NFF om at KSF legger fram en oppdatert kostnadsoversikt som viser regionenes utgifter
til gjennomføring av tiltaket».
KY: KY viser til at det har vært en forutsetning at det
skulle følge friske midler med til Kompetanseløftet.
Videre fremholdes nødvendigheten av å redusere
kurstilbudet i KRUS-katalogen, dette for å synliggjøre
kostnadsspørsmålet. SHVO slutter seg til KYs forslag.
KSF viste til at gjennomføring av Kompetanseløftet
skal være det prioriterte opplæringstiltaket i de kommende år. Det er ikke avsatt friske midler til dette tiltaket i 2011.
Ad punkt 3.5.3: Bemanning
NFF ønsker følgende tilleggstekst til pkt. 3.5.3:
«NFF ber om at det i tildelingsbrevet bes om at regionene reduserer bruken av vikarer uten fengselsskole,
bl.a. ved at det opprettes faste fengselsbetjentstillinger der hvor det antas at behovet er permanent».
Videre foreslår NFF følgende tillegg:
«Et viktig ledd i en kunnskapsbasert kriminalomsorg er
å sørge for en god personalpolitikk som tar vare på
de tilsatte og som gir videreutvikling av kunnskap og
arbeidsoppgaver. Det er et overordnet mål å sikre at
regionene til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig
måte».
KY: KY mener at fokuset på høyt belegg går på
bekostning av de tilsatte.
Ad punkt 3.5.4: Arbeidstid
NFF ønsker følgende tilleggstekst/endringer i tekst til
pkt. 3.5.4:
“Byttevaktsordningene i kriminalomsorgen er ikke
(‘direkte’ strykes) omfattet av særavtalen om arbeidstid. KSF minner (‘derfor’ strykes) om at de lokale byttevaktsordningene skal være innen arbeidsmiljølovens, hovedtariffavtalens og særavtalens rammer.
NFF foreslår følgende tillegg:
«KSF ber om at de lokale parter må inngå avtale om
hvordan en bytteordning skal praktiseres».
KSF er enig i at de to foreslåtte ord kan strykes. KSF
skal vurdere teksten i henhold til byttevaktsordningen.
Ad punkt 3.5.5: Midlertidige tilsettinger
KY er opptatt av hvem som har tilsettingskompetansen for midlertidig tilsatte. KY minner om at det er
anledning til å tilsette administrativt for tilsettingsforhold av kortere varighet enn seks måneder. For
lengre tilsettingsforhold er det kun tilsettingsrådet
som har tilsettingskompetanse. KY erfarer at det skjer
en del tilsettinger som ikke er i tråd med de formelle
reglene.
KSF skal vurdere å ta inn en formulering om dette i
tildelingsbrevet.
Ad punkt 3.5.6: Vold og trusler mot tilsatte
NFF foreslår følgende tilleggstekst:
«NFF foreslår at det formuleres et rapporteringspunkt
med målsetting med henhold til vold og trusler og
etterfølgende tiltak som debrifing og støtte til tjenestemenn som er blitt utsatt for dette».
KY: KY mener at det må sies noe om oppfølging samt
forebyggende tiltak etter hendelser.
SHVO: Selv om det finnes mulighet for registrering av
emosjonelt etterarbeid ved vold og trusler mot tilsatte, er det mangel på kompetanse til å utføre dette
etterarbeidet som er det største problemet.
KSF vil vurdere teksten i tildelingsbrevet under dette
avsnittet.
Ad punkt 4.1.1, kapittel 430, post 01: Driftsutgifter
NFF ønsket følgende tilleggstekst til punkt. 4.1.1:
«Pris- og lønnsøkningen er anslått økt med kr 106,9
mill. kroner. Økningen i driftsutgiftene er på 88,5 mill.
kroner, dvs 18,4 mill kr for lite til å dekke pris- og
lønnsveksten. Med dette utgangspunktet skal altså
regionene dekke utgifter til helårsdrift av Halden
fengsel, utvidelse av elektronisk kontroll, blant annet i
Hordaland, etablering av to nye rusmestringsenheter
ved Tromsø fengsel og Telemark fengsel, avdeling
Skien, samt dekning av merutgifter som følge av endringer i beregning av arbeidstid ved hvilende vakt i
kriminalomsorgen».
NFF anser dette som urealistisk og ber om at KSF
redegjør for hvordan dette tenkes gjennomført uten
at det går på bekostning av ansattes arbeidssituasjon
på en negativ måte.
Organisasjonene er uenig i KSFs fordeling av 11 millioner kroner til fordeling av kompensasjon for hvilende
nattevakt. Organisasjonene mener at midlene må fordeles etter faktisk utgiftsbelastning og ikke etter budsjettfordelingsmodellen.
KSF viste til at kriminalomsorgens driftsbudsjett er
pris- og lønnsjustert i 2011. Årsaken til at økningen
ikke er større enn 88,5 millioner kroner er at engangsutgifter ved Halden fengsel er trukket ut av rammen i
2011.
Når det gjelder fordeling av kompensasjon for bortfall
av hvilende vakt ble dette tatt ut av drøftingene av tildelingsbrevet og behandlet til slutt som en separat sak.
Ad punkt 4.1.3 kapittel 430, post 45: Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
SHVO uttrykker bekymring for vedlikeholdet på enhetene, herunder sikkerhetsanlegg og utstyr. SHVO
mener at KSF i tildelingsbrevet bør omtale prioritering
av vedlikehold.
KSF er enig i at det er viktig å prioritere sikkerhetsanlegg og utstyr. KSF viste til at regionene får tildelt 1,1
million under kapittel 430, post 45 hvor slike tiltak
kan prioriteres.
Ad punkt 4.2: Endringer i budsjettfordelingsmodellen
for 2011
KY og NFF viser til Hovedavtalen og mener at KSF ikke
kan endre vektingen i budsjettfordelingsmodellen
uten at dette er drøftet med organisasjonene. KY
varslet at det vil bli fremmet 2.3.5-krav etter HTA dersom merproduksjon skjer, med det utgangspunkt at
gevinsten skal deles med de tilsatte.
Organisasjonene mener det ikke bør innføres et system med økonomisk avregning av soningsdøgn hvor
regionene får ekstra kompensering for merproduksjon
og trekk ved lavere produksjon enn kravet.
KSF mener at det er tekniske endringer som er gjort i
modellen i 2011. Vektingen er endret som følge av at
Halden fengsel, Bruvoll fengsel, Bjørgvin fengsel og
rusmestringsenhetene finansieres i modellen. KSF har
gjeninnført kompensasjon for døgnproduksjon for å
kompensere for de variable merutgiftene som følger
av å produsere døgn utover kravet.
Ad punkt 4.3.1: Region øst
Organisasjonene mener det må gis rettede midler til
Region øst til dekning av merkostnader knyttet til midlertidig kapasitetsutvidelse ved Ravneberget fengsel.
35
SHVO mener at belegget må reduseres ved Oslo fengsel.
KSF informerte om at region øst får kompensert for
døgnproduksjon for de ekstra plassene ved Ravneberget fengsel.
Ad punkt 4.3.2: Region nordøst
KY mener at Ilseng fengsel ikke skal vektes med lavere
sikkerhet, kategori 2. Endret sammensetning av innsatte ved fengselet tilsier etter KYs mening en høyere
vekting.
KSF viser til at det ikke er aktuelt å endre vekting for
dette fengslet i 2011. Eventuell endring i vekting må
vurderes samlet ut fra alle fengslene som er plassert i
denne vektingskategorien.
Ad punkt 4.3.3: Region sør
NFF viser til at region sør har merutgifter knyttet til
båtdrift ved Bastøy fengsel, anslagsvis 5 millioner
kroner. NFF mener at KSF må gi rettede midler til
dette.
KY mener at region sør ikke blir fullt ut kompensert
for etablering av ny rusmestringsenhet ved Telemark
fengsel, avdeling Skien.
KY spurte om Region sør er kompensert for 5 plasser
med særlig høyt sikkerhetsnivå ved Ringerike fengsel.
KSF viste til at rusmestringsenhetene blir finansiert i
budsjettfordelingsmodellen for 2011. Kompensasjon
for rusmestringsenheten ved Telemark fengsel, avdeling Skien må sees i sammenheng med kompensasjonen for rusmestringsenheten ved Bastøy fengsel. KSF
informerte om at Ringerike fengsel skal kompenseres
ut fra 155 plasser med høyere sikkerhet og 5 plasser
med særlig høyt sikkerhetsnivå. KSF skal sjekke at
region sør er gitt kompensasjon i tråd med dette.
Ad punkt 4.3.6: Region nord
KY mente at region nord får et kutt på anslagsvis 18
millioner kroner i 2011.
KSF er enig i at det vil bli økonomiske utfordringer i
region nord i 2011 som følge av merforbruk i 2010.
KSF er ikke enig i at tildelingen er redusert med 18
Ad punkt 4.3.4: Region sørvest
KY stilte spørsmål ved hvorfor tildelingen til dokumentsenteret i region sørvest har økt så mye i 2011
og at det var en forutsetning at ikke regionene skulle
få en økonomisk merbelastning som følge av dette.
Akademikerne mente det var uheldig at det ikke er
36
satt av midler til en systemansvarlig som ivaretar
saksbehandlerne sine behov knyttet til systemet. NFF
og KY støttet innspillet.
KSF informerte om at tildelingen til dokumentsenteret
i 2011 er ment å dekke de faktiske kostnadene basert
på budsjettinnspill fra region sørvest. KSF er enig i at
det legges inn midler til systemansvarlig med halvårseffekt i tildelingsbrevet for 2011. KSF understreket
at dette må finansieres gjennom redusert beløp til
fordeling i budsjettfordelingsmodellen.
Forbundsleder orienterte i Sentralstyret om drøftingsmøtet i KSF. Sentralstyret gjennomgikk tildelingsbrevet som er sendt regionene og fattet følgende vedtak:
Sentralstyret beklager at KSF ikke ville ta mer hensyn
til forbundets innspill til drøftingene. Sentralstyret
fastslår at årets tildelingsbrev ikke vil bidra til å gjøre
arbeidssituasjonen bedre for forbundets medlemmer.
Sentralstyret ser et klart behov for å dokumentere
mangelen på driftsmidler og synliggjøre dette i større
grad overfor politikerne, departementet og LO. Sentralstyret er tilfreds med at det faglig-politiske dokumentet er en del av styringsdokumentene for departementet. Sentralstyret ber administrasjonen tilskrive
regionavdelingene og lokalforeningene om forbundets syn på de kommende budsjettdrøftingene.
7.2.Tildelingsbrev for KITT for 2011
Forslaget til tildelingsbrev for KITT ble mottatt fra KSF
den 15. januar.
Forslaget ble sendt forbundets tillitsvalgte i KITT for
gjennomsyn.
I følge KSFs forslag til tildelingsbrev er følgende
områder prioriterte i 2011 for KITT:
IKT skal understøtte kriminalomsorgens arbeid og
bidra til å møte hovedutfordringene i tiden fremover.
KSF har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere
organiseringen av IKT-funksjonen. Arbeidsgruppen vil
levere rapport til KSF i januar 2011. Den endelige
organiseringen vil være grunnlag for KITTs ansvar og
oppgaver i årene fremover.
En av hovedprioriteringene for KITT i 2011 skal være
oppbygging av ny teknisk infrastruktur for å levere
bedre og mer stabile IKT-tjenester til kriminalomsorgen. KSF forventer at dette vil gi en mer stabil driftsløsning og høyere oppetid. KSF har i tildelt ramme for
2011 overført 5 millioner kroner fra regionene til KITT
for å kompensere for ansvar og oppgaver som er
overført fra regionene til KITT. Gjennom ny infrastruktur og styrket driftsramme legges grunnlaget for en
profesjonell og sikker IKT-tjeneste i kriminalomsorgen.
KITT skal i 2011 prioritere ferdigstillelse av prosjekt om
tilgangsstyring (IAM). Dette legger til rette for å
utkvittere påleggene gitt av Datatilsynet.
Regjeringen vil øke bruken av alternative straffegjennomføringsformer og straffereaksjoner. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil bli utvidet i
2011 til Hordaland. KSF forventer at KITT bistår region
vest med utvidelsen.
IKT-bruken i kriminalomsorgen, tilpasset de fremtidige behov for integrasjon av løsningene i justissektoren og mot andre sentrale samarbeidspartnere. KITT må foreta en videreutvikling innen
IKT-området innenfor sektorens arkitekturløsning,
samt påse at de ulike tiltakene er forenlige med og
bidrar til realiseringen av den overordnede IKTstrategien for sektor.
-- Arbeide for at kriminalomsorgens samlede ressursinnsats på IKT-området er optimal.
7.3.Tildelingsbrevet for KRUS
Forbundet mottok tildelingsbrevet for KRUS i februar.
Administrasjonen sendte over noen punkter som
ønskes tatt opp i møtet, bl.a. at forbundet var bekymret for om de rammene som KRUS har fått er tilstrekkelige i forhold til antall aspiranter som er tatt opp.
Drøftingsmøtet ble avholdt 11. mars.
Internett for innsatte (IFI) er etablert i om lag 30
fengsler. Det er en målsetting at alle fengsler skal ha
etablert løsningen i 2011. KSF ber derfor om at KITT
prioriterer å sluttføre prosjektet i 2011.
Som et ledd i oppfølging av Stortingsmelding nr. 37 –
«Straff som virker» og etablering av tilbakeføringsgarantien skal det innføres elektronisk kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved Halden
fengsel og Østfold friomsorgskontor. KSF forventer at
disse systemene er på plass i 2011.
Oppdragsmengden vil stille krav til KITTs evne til leveranse- og ressursplanlegging. KSF og KITT har i 2010
påbegynt arbeid med prosjektoversikt i 2010. Denne
skal vise de samlede IKT-tiltak kriminalomsorgen står
overfor. Prosjektoversikten må i 2011 videreutvikles
og vedlikeholdes slik at den viser status på prosjektene og eventuelle prosjektavhengigheter. Justisdepartementet skal innføre månedlig rapportering på
sentrale IKT-utviklingsprosjekter som er av særlig
betydning for samhandling i straffesakskjeden. KSF
vil komme tilbake til om det er utviklingsprosjekter på
KITT i 2011 som skal inngå i denne rapporteringen.
Særskilte målsetninger for KITT i 2011 er:
-- Sikre forsvarlig, effektiv og kundeorientert drift av
kriminalomsorgens IKT-løsninger.
-- Legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av
7.4.Revidert nasjonalbudsjett 2011
De viktigste forslagene i regjeringens framlegg til
nasjonalbudsjett 2011 hva gjelder kriminalomsorgen
var:
• Økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett
Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført
en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det høye
aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for
arbeidsmiljø og sikkerhet i fengslene, og det er behov
for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår regjeringen å øke
bevilgningen under kapittel 430, post 01 med 10 millioner kroner i 2011.
• Mer bruk av alternativ soning styrker soningskapasiteten.
For å styrke soningskapasiteten og bedre innholdet i
soningen vil regjeringen bevilge 6 millioner kroner til å
innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll
i Agderfylkene og Akershus, med en kapasitet tilsvarende 60 fengselsplasser.
Følgende er hentet fra regjeringens pressemelding:
«For å håndtere økt bruk av varetekt og økt antall
37
domfelte vil vi nå bruke ytterligere 16 millioner kroner
i kriminalomsorgen. Det vil øke tryggheten for innsatte og ansatte, sier justisminister Knut Storberget.
Regjeringen vil samtidig utvide ordningen med fotlenkesoning til Agderfylkene og Akershus. Politiet
oppklarer flere saker, og det har ført til press på
kapasiteten i kriminalomsorgen. Derfor foreslår regjeringen å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 10
millioner kroner for å styrke bemanningen og øke
tryggheten for innsatte og ansatte i fengslen».
Forbundet la ned et betydelig arbeid for å gjøre politisk ledelse oppmerksom på de store utfordringer som
knytter seg til driftsbudsjettet i kriminalomsorgen.
Manglende driftsmidler fører bl.a. med seg nedbemanning og økt utrygghet for ansatte.
• Utvidelsen av EK
I RNB ble det som nevnt foreslått å utvide ordningen
med soning med elektronisk kontroll (EK). Fra Sentralstyrets møte i juni 2011 tas inn nedenstående:
«Når det gjelder utvidelsen av EK, er denne etter Forbundsstyrets oppfatning ikke i tråd med partenes
føringer fra prosjektet hvor det etter prøveperiodens
utløp skulle foretas en evaluering før man gikk videre
med bl.a. utvidelse eller andre endringer. Evalueringen
foreligger ikke, likevel er utvidelsen til flere fylker
foretatt, først til Hordaland og nå til tre fylker til (Aust
Agder, Vest Agder og Akershus). I tillegg er EK utvidet
innenfor allerede eksisterende fylker som Oslo med
pluss ti og Rogaland med pluss ti. Det er tydelig at det
er politisk ønske som ligger bak utvidelsene».
Forbundet har vært i to møter med KSF hvor saken
har vært tema: Den 18. mai var det møte i styringsgruppen og den 7. juni informasjonsmøte med KSF.
Styringsgruppen fikk den 18. mai utlevert en plan for
videre utvidelse av EK til en landsomfattende ordning.
Dokumentet er generelt i formen og er et greit grunnlag å arbeide videre med, bl.a. ser Forbundsstyret det
som naturlig å gjennomføre en organisasjonsmessig
behandling av saken. KSF la også fram forslag for
utvidelse av EK til Akershus og Agderfylkene. Når det
gjelder sistnevnte, vil det bli en ordinær utvidelse hvor
det tas sikte på 30 pålenkede og at friomsorgen i
Agder administrerer og drifter enheten.
38
I Akershus foreslo KSF at Oslo friomsorgskontor skal
administrere og drifte også EK i Akershus, dvs at
Akershus friomsorg ikke blir en egen EK-enhet. Forbundet ga i møtet uttrykk for skepsis til dette og ba
om å få tid til en organisasjonsmessig behandling av
saken og at organisasjonene etter dette kalles inn til
forhandlinger om saken. KSF sitt forslag til organisering er ikke godt mottatt av ansatte i friomsorgen i
Akershus. I tillegg er prosessen rundt utvidelsen kritisert også av ledelsen i regionene. Forbundet har bedt
KSF om å sørge for en bedre prosess hvor det blir gitt
nok tid til en forsvarlig behandling på alle nivåer. Forbundet forventer derfor at KSF revurderer saken og
oversender forbundet saken slik at det kan bli en god
prosess.
Leder ga uttrykk for stor skepsis til en organisering slik
KSF har tenkt seg den. Han foreslo derfor at Sentralstyret – med mindre det kommer inn sterke motforestillinger mot dette under høringen – avviser å legge
EK for Akershus under Oslo friomsorg. EK i Akershus
bør ledes og administreres av friomsorgen i Akershus,
og personalet bør tilsettes her.
Forbundet har også mottatt et brev fra vår forening i
Nord-Trøndelag der de ønsker at neste utvidelse av
elektronisk soning legges dit.
Forbundet har også mottatt en rapport fra KSF med
forslag om utvidelse av EK.
Sentralstyret vedtok å slutte seg til det syn at dersom
KSF opprettholder forslaget om å legge EK for Akershus inn under Oslo Friomsorg, så bør dette undergis
en organisasjonsmessig behandling med etterfølgende forhandlinger med KSF om dette. Dersom en
eventuell høring ikke viser at medlemmene har et
annet syn, vil Sentralstyret sterkt fraråde en organisering slik KSF legger opp til. Sentralstyret vil imidlertid
oppfordre friomsorgskontorene om samarbeid på
tvers av regionene rundt det praktiske arbeidet med
kontroller, på- og avlenkinger m.m.
Sentralstyret beklager at regjeringen har vedtatt en
utvidelse av EK uten at det foreligger en evaluering.
Sentralstyret viser til at det er kommet en anmodning
fra Nord-Trøndelag friomsorgskontor hvor de ber om
å være de neste som får EK. Sentralstyret stiller seg
positive til Nord-Trøndelags anmodning. Administra-
sjonen bes om å informere KSF og politisk ledelse om
anmodningen fra Nord-Trøndelag friomsorg.
Sentralstyret vil komme tilbake til rapporten om utvidelse på nasjonalt plan når regionavdelingene har
kommet med sine kommentarer.
• Fordeling av 10 millioner kroner til styrking av
bemanningen
I RNB ble det foreslått å styrke kriminalomsorgens
driftsbudsjett med 10 millioner kroner. I protokollen
fra sentralstyremøtet i juni tas inn følgende:
«Saken tas opp i Sentralstyret for å gi administrasjonen et bedre grunnlag for å foreslå en fordeling av
midlene under forhandlingene om saken. Forbundsstyret forutsetter at pengene kan benyttes til stillingsvekst, jfr. følgende formulering i JDs pressemelding: «å
øke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 10 millioner kroner for å styrke bemanningen og øke tryggheten for innsatte og ansatte i fengslene». Hvis det motsatte skulle vise seg å være tilfelle, antar Sentralstyret
at pengene må fordeles i henhold til budsjettfordelingsmodellen og benyttes lokalt til å styrke lønnsbudsjettet (vikar- og overtidsbudsjettet) for 2011».
Sentralstyret drøftet saken og gjorde følgende vedtak:
«Når det gjelder fordeling av 10 millioner kroner foreslår Sentralstyret at pengene fordeles på en slik måte at
de får størst mulig virkning mht. styrking av bemanningen i de enkelte enheter. Dersom det er varige midler,
utgjør det ca. 22 stillinger. Sentralstyret foreslår at de
sentrale parter fordeler stillingene til regionene og at
partene i regionene fordeler stillingene ut til enhetene
etter å ha vurdert hvor behovet er størst.
Dersom det ikke er varige midler vil Sentralstyret
anbefaler at midlene fordeles ut etter budsjettfordelingsmodellen.
Sentralstyret ser det som en utfordring å få de nødvendige stilingene som behøves. Sentralstyret må
jobbe fagligpolitisk sammen med LO/LO Stat i denne
saken».
Saken ble drøftet den 24.6. Referatet fra møtet følger
nedenfor:
Sakens bakgrunn:
I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår regjeringen
en økning av kriminalomsorgens driftsbudsjett ved å
øke bevilgningen under kapittel 430, post 01 med 10
Under kapittel 430 i RNB post 01: Driftsutgifter 3.
avsnitt står det følgende: «Den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene har medført en presset arbeidssituasjon for de tilsatte. Det høye aktivitetsnivået i kriminalomsorgen er utfordrende for arbeidsmiljø og
sikkerhet i fengslene, og det er behov for å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett».
Drøfting:
I følge arbeidsgiver er dette engangsmidler som ikke
kan forventes videreført til neste år. Arbeidsgiver
foreslår å fordele midlene til regionalt nivå etter budsjettfordelingsmodellen, og videre disponering av
midlene er opp til de regionale parter å drøfte.
NFF og KY er enige i at midlene skal fordeles etter
budsjettfordelingsmodellen men ønsker i tillegg, under
henvisning til tekst i RNB og pressemelding gitt i forbindelse med økning av driftsbudsjettet, en klar føring
på hvordan midlene skal anvendes. Organisasjonene
fremholder at midlene må brukes til å styrke bemanningen og ønsker at det skal gå til å styrke førstelinjetjenesten i form av vikaroppdekning, overtid etc.
Arbeidsgiver er enig i føringen om at midlene skal
brukes til å styrke førstelinjetjenesten i form av vikaroppdekning, overtid etc. og presiserer at det vil være
uaktuelt å anvende midlene til faste stillinger ettersom tilskuddet bare gjelder for 2011.
Referat er lest og godkjent av partene.
Det vises til omtale av saken på annet sted i denne
årsmeldingen når det gjelder hvordan pengene ble
benyttet i regionene.
7.5. Kriminalomsorgens budsjett
2012
Forbundssekretæren hadde i forkant av budsjettframleggingen møte med statssekretær Terje Moland
Pedersen hvor det ble redegjort for forslaget.
39
Leder og nestleder hadde møte med høyrefraksjonen
den 12. oktober.
Følgende ble overlevert justiskomiteen 14. oktober:
«NFF viser til det fremlagte budsjettet for kriminalomsorgen 2012, proposisjon 1 S Justis- og politidepartementet. Forbundet mener at det er det svakeste budsjettet
som forbundet har sett på mange år. I realiteten er
driftsmidlene skåret ned, og forbundet mener at kriminalomsorgen dermed ikke kan jobbe i forhold til
stortingsmelding nr. 37 «Straff som virker – mindre
kriminalitet – tryggere samfunn».
NFF mener at hvis driftsbudsjettet ikke økes, må politikerne sette mye mål for kriminalomsorgen der aktiviteten blir tilpasset driftsbudsjettet som enhetene vil
få i 2012.
Forbundet viser til drapet som skjedde i Sverige der en
kvinnelig fengselsbetjent var alene med innsatte i luftegården. NFU sendte en pressemelding 11. oktober
2011 med krav om å stoppe alenevakter i de nordiske
fengslene. Pressemeldingen ligger vedlagt. NFF gjør
oppmerksom på at det også i Norge er ansatte som
går alene med innsatte, på tross av at politikerne
bevilget midler til 12 stillinger for å avvikle alenevaktene etter overfallet i Horten fengsel. Bemanningen
var imidlertid ikke tilstrekkelig.
Bemanningsplan
NFF påpeker at det i budsjettet står at det jobbes med
en bemanningsplan. Forbundet mener at det nesten er
en hån i forhold til virkeligheten. Forbundet opplever
at det ikke er gjort noe i forhold til bemanningsplanen
som ble besluttet av Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
i kriminalomsorgen i 2007. I 2010 kartla departementet hvor mange stillinger som var i de ulike enhetene i
kriminalomsorgen. I 2011 skal kompetansen kartlegges, uten at forbundet vet om det er prioritert. Forbundet mener at behovet for stillinger må knyttes til
hvor mange stillinger det trenges for å oppnå målene
i St. melding 37, trygge arbeidsforhold for de ansatte
samt kunne ha turnuser som er i henhold til arbeidsmiljøloven. Dette er, slik forbundet ser det, fortsatt i
det blå.
40
Utdanning av fengselsbetjenter
Når det gjelder utdanningen av fengselsbetjenter,
mener forbundet at det er et stort problem at kriminalomsorgens utdanningssenter ikke har de lokalitetene de trenger til det behovet de har. Det bør gjøres
noe med så raskt som mulig. Når det gjelder driftsmidler for å ta opp nok aspiranter, er det som ligger i
budsjettforslaget ikke nok. Ved fordelingen av pliktårsbetjenter den 1. desember 2011 var det en mangel
på nesten 100 stk. i forhold til det som var meldt inn
fra enhetene. Forbundet mener at behovet er langt
større fremover. Dette i forhold til utvidelse av
soningsplasser jfr. budsjettet, oppfølging av stortingsmeldingen og arbeidstider som er i henhold til
arbeidsmiljøloven. I tillegg er det mange vikarer (1078
betjenter) som jobber som midlertidige ansatte i fengselsbetjentstillinger. Noen av de har opparbeidet seg
tungt oppsigelsesvern etter tjenestemannsloven.
Disse mener forbundet bør få muligheten til å ta den
teoretiske delen av fengselsskolen i tillegg til de som
tas opp på fengselsskolen.
Soning med elektronisk kontroll
Forbundet mener at det er viktig at alle fylkene får
samme tilbudet til de domfelte og viser til at det skal
skje etter at prosjektet er evaluert. Forbundet er imidlertid skuffet over at utvidelsen av soning med elektronisk kontroll i Akershus og Aust- og Vest-Ager blir
nesten halvert i forhold til det som ble signalisert i
revidert budsjett i år. De signalene som sendes er at
når det trengs økte midler (Ila fengsel,) blir midlene
omfordelt istedenfor at kriminalomsorgen får friske
midler.
Aktivitetsbygget ved Oslo fengsel
Det eneste lyspunktet i budsjettet er at aktivitetsbygget ved Oslo fengsel blir påbegynt i 2012 og vil være
ferdig i 2013. Om alle innsatte vil få et aktivitetstilbud
når bygge er ferdig, er vi litt usikre på. Fakta er i alle
fall at flere enn i dag vil kunne få et tilbud hvis det blir
økninger i bevilgninger i 2013.
Budsjettfordelingen
Hvis budsjettet for 2012 blir som foreslått, mener forbundet at det må sees på hvordan pengene skal fordeles ut til enhetene. Slik forbundet ser det, er det en
del likheter mellom det som skjer i kriminalomsorgen
og det som skjer ved Ullevål sykehus. Der er midlene
gitt i forhold til pasienter. Og når ”pasientgrunnlaget”
blir mindre, får enheten mindre budsjettmidler. Det
samme skjer i kriminalomsorgen. På Åna fengsel ble vi
kvitt fire-mannsrommene uten at det ble færre avdelinger/poster. Nå er Åna fengsel inne i en prosess der
de må kutte ned utgiftene på fengselet på grunn av
at budsjettfordelingsmodellen deler ut midlene i forhold til hvor mange innsatte anstalten har. Da
bemanningen aldri har vært knyttet til antall innsatte,
har de som jobber der ikke fått mindre å gjøre, selv
om de har mindre innsatte på de avdelingene som er
omgjort. Dette vil også ramme Tromsø fengsel der det
er foreslått å ta bort den åpne avdelingen på grunn
av at bygningen ikke holder mål.
Utenlandske innsatte
Ullersmo fengsel skal få en egen avdeling for de som
skal utvises. Det følger ingen penger med. NFF har
støttet forslag om at det kan lages egne fengsler/
avdelinger der de som skal utvises kan sitte. Forbundet er imidlertid skeptisk når det ikke bevilges ekstra
midler til dette. Forbundet stiller spørsmål ved om det
ikke vil bli økte utgifter til tolketjeneste, kompetanseheving til de ansatte samt sysselsetting.
Narkotika
I budsjettet fremgår det at bruk av narkotika ved bruk
av urinprøver er gått ned fra 2009 til 2010. Forbundet
mener at noe av forklaringen kan være at det tas
mindre urinprøver på grunn av kostnadene. Region
vest har i alle fall hatt det som ”sparetiltak” i 2011, og
forbundet mener det må videreføres i 2012.
Aktivitet i 2012
Forbundet ønsker at noe av det vi har drevet med i
2011 blir utsatt og stiller også spørsmål ved om kriminalomsorgen har «råd» til å drive med alt vi har prioritert i 2011.
NFFs kuttforslag
• Utsette Kompetanseløftet, som skulle vært gjennomført for alle ansatte som jobber med innsatte/
domfelte.
• Ikke åpne alle forvaringsplassene ved Trondheim.
• Har etaten «råd» til å drive ungdomsenheten i
region vest samt å etablere en til på Østlandet?
• Halden får mer enn de andre fengslene i forhold til
fordelingsmodellen – skal det også gjelde i 2012?
• Overføring av soning av bøter til friomsorgen slik
det er vedtatt i Stortinget vil ikke være mulig før
kriminalomsorgen får midler til dette. Utsettes til
midlene er bevilget.
• Politikerne oppfordrer til økt bruk av § 12 soning.
Har de enkelte enheter midler til dette?
Forbundet har stilt spørsmål til tillitsvalgte om tre
områder som må kuttes i 2012 hvis det fremlagte
budsjettet blir vedtatt i Stortinget.
De svarer:
• Kompetansehevingen for ansatte
• Programvirksomheten/fritidsaktivitetene
• Fremstillinger
Forbundet viser også til at det blir flere stillinger som
er vakante, ikke dekkes opp ved fravær og flere vikarer
uten fengselsskole»
Den 28. oktober hadde nestleder og regiontillitsvalgt
Per Olav Mobekk møte med bl.a. Tove-Lise Torve og
overrakte her et notat knyttet til det foreløpige tildelingsbrevet for 2012, samt oversikten over hvor
mange vakante stillinger det hadde vært i region sørvest. I tillegg ble bl.a. etableringen av rusmestringsenheten i Skien, utgiftene til båten til Bastøy fengsel og
situasjonen på Ila tatt opp.
Notat knyttet til budsjettet for 2012 – Kriminalomsorgen
«Forbundet viser til brev av 14. oktober 2011 til medlemmene i justiskomiteen. Forbundet har nå fått det
foreløpige tildelingsbrevet som er sendt ut til regionene og ønsker å synliggjøre hvor stramt budsjettet
for 2012 vil bli for de ansatte i kriminalomsorgen.
Etter det forbundet har forstått, så er den endelige
indeksen for pris- og lønnsveksten ikke ferdig utregnet. Imidlertid har vi fått opplyst fra LO Stat at lønnsveksten i Staten antakelig vil ligge på rundt 4 % og
prisstigningen 1,6 % (statsbudsjettet).
Bakgrunnen for nedgangen i region sørvest er at de
omgjorde 4-mannsrommene til én-mannsrom, og
dermed har de 55 færre innsatte. Dermed er konsekvensene at de får mindre budsjettmidler. KSF har
sagt at budsjettet skal reduseres gradvis frem til 2014.
41
I 2011 begynte de en prosess med å se på hvordan de
kan kutte utgiftene. Region sørvest har kuttet i alle
enhetene i 2011 men har problemer med å holde budsjettet de fikk tildelt i 2011. NFF har fått tilbakemelding fra flere enheter om at det har vært kutt i 2011.
Dette har de gjort ved å holde stillinger vakante samt
å ikke sette inn ansatte ved fravær.
Alle regionene har ansatt 25 løslatelseskoordinatorer
som skal være i full jobb i 2012. NFF er meget bekymret for budsjettsituasjonen.
Budsjett 2011
Post 1
Budsjett 2012
Post 1
Økning/
minus
I%
Øst
770 089
784 654
14 565
1,89 %
Nordøst
610 544
620 478
9 934
1,63 %
Sør
590 664
599 468
8 804
1,49 %
sørvest
451 914
451 028
-886
0,2 %
vest
405 388
410 776
5 388
1,33 %
nord
410 386
416 993
6 604
1,61 %
Sum
3 238 975
3 283 397
Forbundet reagerer også på at de tidligere arbeidskoloniene blir vektet med mindre budsjettmidler enn de
andre (0,8 mens Halden for eksempel blir vektet til 1,8
pr. innsatt). Dette gjør at region sørvest mener at
Sandeid ikke får de midlene de burde ha fått i forhold
til de domfelte de har.
NFF mener at alle regionene får et reelt kutt i 2012.
NFF har tatt opp hva arbeidsdriften skal bidra med i
forhold til de innsatte/domfelte. Ansatte i arbeidsdriften føler at det er et større press på at de skal produsere slik at det kan få inntekter til kriminalomsorgen.
Dette viser også KSFs forventede inntjening for 2012.
Dette bekymrer NFF.
42
2011
2012
KITT
72 500
69 700
KSF
7 233
39 026
Grunnen til at KSF har mer i 2012, er at de har holdt
igjen penger til bl.a. utvidelsen av EK i Agder og
Akershus og den økte bemanningen på Ila. Kriminalomsorgen fikk ikke friske midler til utvidelsen, og det
må tas over 10 millioner av budsjettet for å utvide i
Agder og Akershus.»
Forbundet har mottatt flere henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som viser bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen etter regjeringens budsjettforslag.
I sentralstyremøte 5/11 ble det vedtatt å arrangere en
politisk streik mot budsjettet. Streiken avholdes den
6/12. Informasjon om streiken er sendt til alle som
trenger det.
Sentralstyrets vedtak lød:
«Sentralstyret ser at det fremlagte forslaget til tildelingsbrev vil skape store utfordringer for de fleste
enheter i kriminalomsorgen og foreslår følgende tiltak: Kjernevirksomheten først – utsette nye tiltak.
Sentralstyret ber administrasjonen kartlegge diverse
fakta-vakanser i stillinger, ikke dekket opp vakter, 45
posten (kamra og alarmer), arbeidsdriftens krav til
inntjening.
Sentralstyret ønsket at administrasjonen sjekket om
det er mulighet for å sende ut konferansen 2. desember til alle enhetene.
Sentralstyret tar ut alle medlemmene til en politisk
streik den 6. desember fra kl. 10.00 til kl. 12.00”.
Nedenfor tas det mest relevante fra justiskomiteens
innstilling for kriminalomsorgen inn:
Komiteen mener en kunnskapsbasert kriminalomsorg
er avgjørende for kvaliteten og resultatene i kriminalomsorgen. Komiteen deler derfor regjeringens syn på
at fremtidens straffegjennomføring i enda større grad
må ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om hva
som spiller inn i gjennomføringen av straff i tråd med
kriminalomsorgens målsettinger. Komiteen mener at
tilgangen på utdannet personell er avgjørende for å
kunne drive en kunnskapsbasert kriminalomsorg i
praksis. Betydningen av en riktig tverrfaglig sammensetning av kompetansen hos de ansatte er derfor
særlig viktig. En utfordring har vært tilgangen på
etatsutdannede fengselsbetjenter.
organisasjoner har rundt det de mener er stramme
driftsbudsjetter.
Komiteen viser til det økende antallet utenlandske kriminelle i norske fengsler. Dette faktum utfordrer kriminalomsorgen på flere områder. Komiteen støtter
regjeringens forslag om å prøve ut en egen avdeling
for utenlandske kriminelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer en økning i bevilgningen til kriminalomsorgen på
73,4 mill. kroner i regjeringens forslag. Dette er imidlertid en realnedgang på driften av fengslene og
betyr at disse må kutte i sin virksomhet. Disse medlemmer viser til at soningskøen har vært sterkt voksende til tross for at regjeringen har satset på mildere
soningstiltak som er billigere enn ordinære fengselsplasser. Soningskøen teller nå over 1 200 personer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til
regjeringens økte opptak av aspiranter, noe som har
bedret situasjonen.
Komiteen poengterer nødvendigheten av å sluttføre
den igangsatte bemanningsanalysen som skal resultere i en bemanningsplan. Konklusjonene og anbefalingene i rapporten vil legge premisser for blant annet
utdanningskapasiteten ved KRUS. Videre viser komiteen til det igangsatte, obligatoriske Kompetanseløftet i kriminalomsorgen som har som ambisjon å gi
fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontor ny kompetanse om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og arbeid i dagens
samfunn i tråd med kriminalomsorgens målsettinger.
Komiteen er kjent med prosessen som har som mål å
få NOKUT-godkjent fengselsbetjentutdanningen slik
at den kan inngå i en grad i høyskolesystemet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener disse
tiltakene viser at regjeringen tar behovet for en kunnskapsbasert kriminalomsorg på alvor og støtter dette
arbeidet.
Komiteen er av den oppfatning at de ansatte i kriminalomsorgen gjør en meget god innsats døgnet rundt
for å nå målene tjenesten til enhver tid har. De
ansatte fortjener en stor honnør for dette arbeidet.
Komiteen har registrert bekymringene de ansattes
Komiteen registrerer også at kapasitetsutnyttelsen i
fengslene fortsatt er høy og vil følge utviklingen i kriminalomsorgen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
Høyre ber regjeringen komme tilbake til nødvendige
tiltak i forbindelse med revidert statsbudsjett.
For at fengslene skal kunne drive sikkert og gi god
kvalitet i oppfølgingen av hver enkelt innsatt, er det
nødvendig med større driftsbudsjetter. Med det budsjettet regjeringen her har lagt frem vil utviklingen
innen kriminalomsorgen stagnere ytterligere, og både
ansatte og innsatte vil oppleve økt sikkerhetsrisiko.
Disse medlemmer er opptatt av gode rammevilkår for
kriminalomsorgen slik at oppfølgingen av de innsatte
blir så god at tilbakefall til ny kriminalitet begrenses
når de innsatte løslates. På denne bakgrunn fremmet
disse medlemmer forslag i sitt alternative budsjett om
økt bevilgning til kriminalomsorgen på 13 millioner
kroner.
Videre mener disse medlemmer man bør gjøre om
enkelte institusjoner som tilpasses utenlandske kriminelle med en lavere standard enn ved fengslene hvor
nordmenn som skal tilbake til det norske samfunnet
soner. Norske fengselsfasiliteter virker ikke avskrekkende på kriminelle fra lavkostland, noe som fører til
at vi tiltrekker oss uønsket oppmerksomhet fra slike
grupper. Med en slik tilpasning av enkelte institusjoner vil man kunne gjøre store deler av driften innen
kriminalomsorgen billigere samtidig som det blir mer
effektivt med hensyn til utsendelse av de som ikke
skal være her etter endt soning.
43
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
Høyre ser det er behov for flere soningsplasser også
etter at Halden fengsel er åpnet. Disse medlemmer
ber derfor regjeringen komme tilbake med en plan for
flere lukkede fengselsplasser i revidert nasjonalbudsjett. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
spesielt til Haugalandet hvor soningssituasjonen er
prekær. Man har for få plasser, og ingen tegn fra
regjeringen tyder på at dette blir bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil be
regjeringen legge frem en plan for forbedring i
soningskapasiteten på Haugalandet og mulig bygging
av nytt fengsel. Videre vil komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre vise til at det er et stort
potensial for utbygging av nye fengselsplasser innenfor eksisterende murer. Flere plasser kan opprettes
innenfor murene i Halden fengsel, Skien fengsel osv.
Dette gir regjeringen mulighet til økt kapasitet til en
relativt billig pris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til
Fremskrittspartiets ulike forslag om å lage en forsvarlig sluse inn til Skien fengsel. Denne soningsinstitusjonen er en av de med høyest sikkerhetsnivå i landet.
Likevel er det mulig å komme inn i sentrum av fengselet med våpen uten å bli stoppet. Disse medlemmer
mener det haster å få gjort oppgraderingen og foreslår i sitt alternative budsjett å bevilge 6 millioner
kroner ekstra til dette formålet.
Det ble avholdt møte den 6/12. kl. 11:30 mellom justisminister Grete Faremo, nestleder i AP Helga Pedersen, nestleder i LO Tor- Arne Solbakken, LO Stats leder
Tone Rønoldtangen og forbundsleder Geir Bjørkli.
Den 6/12 ble regjeringens forslag til budsjett vedtatt i
Stortinget uten endringer som har betydning for kriminalomsorgen.
Stormøte på KRUS 2.12.
Den 2/12 arrangerte forbundet såkalt stormøte på
KRUS hvor arbeidstidssaker og ressurssituasjonen ble
diskutert. Det var deltakere fra flere regioner til stede,
og administrasjonen betegner møtet som svært vellykket. Opptak fra møtet ligger på hjemmesidene til
KRUS med link på forbundets hjemmesider.
44
Forslag til tildelingsbrev for 2012
Fra forslaget til tildelingsbrev tas inn nedenstående:
I tråd med proposisjon 1 S (2011-2012) er følgende
mål satt for kriminalomsorgen i 2012:
1. Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og
varetekt
2. Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff
3.Trygghet under straffegjennomføring og varetekt
4.Effektiv drift
5.En kunnskapsbasert kriminalomsorg
Regionene skal fortsette arbeidet med å sikre at straffegjennomføring iverksettes innen 60 dager fra mottak
av rettskraftig dom. Samtidig skal regionene arbeide
for å stille varetektsplasser til disposisjon for politiet
etter behov. Viktige virkemidler i dette arbeidet er:
-- Høy kapasitetsutnyttelse både på høyt og lavere
sikkerhetsnivå
-- Et godt samarbeid mellom regionene ved innkalling
og ved overføringer
-- Nøye oppfølging av fristen for innkalling, som er på
60 dager
KSF har tidligere skrevet at det på sikt er ønskelig å
redusere beleggskravet til regionene til 90 %. Tatt i
betraktning økningen i soningskøen fra høsten 2009
og fram til sommeren 2011, ser KSF det imidlertid som
nødvendig å opprettholde et krav om 94 % belegg,
også i 2012. Dette gjelder plasser både med lavere og
med høy sikkerhet.
Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet
Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet er en
viktig del av tilretteleggingen av en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. Regionene skal særlig arbeide for å øke bruken av alternative straffegjennomføringsformer, slik som straffegjennomføring på
institusjon (§ 12), hjemmesoning (§ 16, 1. ledd), bruk
av elektronisk kontroll (§ 16, 2. ledd) og frigang. Dette
kan gjøres både gjennom bedre informasjon ved innkalling til straffegjennomføring, bedre informasjon til
innsatte og ved å etablere gode samarbeidsstrukturer
med for eksempel fengselshelsetjenesten.
Første tertial 2011 oversendte regionene regionale tiltaksplaner for straffegjennomføring i samfunnet. KSF
har nå sammenstilt tiltaksplanene og vil oversende
disse til regionene. Planene skal brukes aktivt i arbeidet med å øke bruken av straffegjennomføring i samfunnet.
Arbeid, opplæring og aktivisering
Det er et mål at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbud på dagtid. Arbeid og opplæring gir mulighet for
kvalifisering til arbeidslivet og vil ha positive konsekvenser for de innsatte. KSF viser her til 1:1-møtene i
oktober, hvor tema bl.a. var økt aktivisering av innsatte. Andelen aktivisering i 2012 vil drøftes i forbindelse med fastsettelse av ambisjonsnivå for resultatindikator 2.5 og 3.1.
I løpet av 2011 vil ca. 40 fengsler som tilbyr undervisning ha et skoletilbud der innsatte får begrenset og
hensiktsmessig tilgang til internett, slik at opplæringen i fengslene kan gjennomføres i overensstemmelse
med gjeldende læreplaner. Det tas sikte på å sluttføre
innføringen i løpet av 2012. Regionene bes om å tilrettelegge best mulig for innføringen av internett i
fengsel (IFI) i samarbeid med hver enkelt enhet og
KITT.
Reduksjon av rusmisbruk
Å redusere rusmisbruk blant innsatte og domfelte er
en viktig oppgave for kriminalomsorgen. Basert på
innrapportering fra fengslene i 2010 ser det ut til at
andelen illegale inntak av rusmidler, avdekket ved
bruk av urinprøvekontroll, gikk ned fra 2009 til 2010.
Det har også vært en nedgang i antall beslag av narkotiske stoffer og beslag av brukerutstyr fra 2009 til
2010. KSF er fornøyd med utviklingen og ber regionene, også i 2012, om å påse at kontrollaktiviteten
både i fengslene og i friomsorgen holdes på et høyt
nivå.
Bolig ved løslatelse
Det er et mål at alle som løslates skal kunne disponere en permanent bolig. Ved årsskiftet 2009/2010
hadde ca. 100 kommuner inngått samarbeidsavtaler
med kriminalomsorgen. Regionene skal fortsette
arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler med de
kommunene der dette er nødvendig og hensiktsmessig for at så mange som mulig har en bolig ved
løslatelse.
KSF ber regionene om å fortsette det arbeidet som er
gjort i 2011 for å sikre at registrering av bolig ved løslatelse er så god som mulig.
Etablering av fremtidsplaner
Under straffegjennomføringen skal innsatte og domfelte få tilbud om fremtidsplan i kriminalomsorgen.
Innsatte og domfelte kan også få tilbud om individuell plan fra helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV og
opplæringsplan i skolen. Kriminalomsorgen skal bidra
til samordning av dette arbeidet. KSF ber regionene
om å videreføre arbeidet med å sikre at flest mulig får
en fremtidsplan under straffegjennomføringen. Regionene må også sørge for at etablering av fremtidsplaner registreres i Kompis, slik at det kan holdes god
oversikt på dette området.
Programvirksomhet
KSF ser at det har vært en nedgang i programvirksomheten i 2011. KSF vil derfor vurdere å følge utviklingen i programvirksomheten nærmere i 2012.
Tilpassede tiltak for unge lovbrytere
Fengsel har særlig negative virkninger for barn og
unge under 18 år. Det skal fortsatt benyttes alternative reaksjonsformer til fengsel så langt det er mulig.
Det vil likevel være tilfeller hvor ubetinget fengsel er
den eneste løsningen. For å gi et bedre tilbud til de
barna dette gjelder, ble det i 2009 etablert en egen
ungdomsenhet i Bergen i midlertidige lokaler. Enheten
skal kunne ta i mot ungdom fra hele landet og være
et tilbud både til varetektsinnsatte og for de som er
under straffegjennomføring. Det skal også etableres
en egen enhet på Østlandsområdet. Arbeidet med
dette fortsetter i 2012.
Alle barn og unge som er dømt til ubetinget fengsel
eller som skal i varetekt i fengsel, skal vurderes for
plassering i ungdomsenheten. Regionene må derfor
innføre rutiner for rask informasjonsutveksling med
ungdomsenheten dersom det er aktuelt å fengsle en
person mellom 15 og 18 år og legge til rette for overføring til enheten dersom det vurderes som aktuelt.
Overordnede budsjettrammer
Kapittel 430, post 01 Driftsutgifter
Kapittel 430, post 01 er i proposisjon 1 S (2011-2012)
forslått økt med 73,4 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2011. Foruten pris- og
lønnsjustering og tekniske endringer, er posten
foreslått styrket for å øke sikkerheten som følge av
22. juli 2011. Regjeringen forslår også å bevilge 60
millioner kroner til nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Det tas sikte på at bygget kan
tas i bruk i 2013. Det vises for øvrig til postomtale i
45
proposisjon 1 S (2011–2012).
Prisjustering på posten utgjør 2,2 %, tilsvarende 25,2
millioner kroner, og lønnsjustering utgjør 2,0 % tilsvarende 43,1 millioner kroner.
Arbeidstid
Nytt arbeidstidsreglement i kriminalomsorgen i tråd
med nye arbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven
ble avtalt høsten 2010. Reglementet ble iverksatt fra
1. mars 2011.
Mange enheter i kriminalomsorgen har fått dispensasjon fra hovedsammenslutningene og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) til
fortsatt drift med 12 timers vakter inntil 31. desember
2012. Det er ikke forventet at dispensasjon vil bli gitt
utover denne perioden. I løpet av 2012 må derfor turnusplaner med 10 timers vakter utarbeides i et samarbeid mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene ved de enkelte enhetene i
kriminalomsorgen.
En rapport om denne prosessen forventes levert KSF
innen 2. tertial 2012.
078-betjenter skal i størst mulig grad tilsettes gjennom
bruk av tilsettingsråd. Dette skal bidra til at enhetene
ikke tilsetter personer uten fengselsbetjentutdanning
som aldri vil kvalifisere til fengselsbetjentutdanning ved
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).
Kriminalomsorgen dekker til enhver tid over 15 % av
tjenesten i førstelinjen i fengslene med vikarer uten
etatsutdanning. For å sikre vikarenes arbeidsmiljø og
innsattes krav til profesjonell behandling, ble det i 2010
besluttet å utarbeide sentrale rutiner for opplæring av
vikarene. En arbeidsgruppe skal i løpet av 2011 utarbeide slik rutine og undervisningsmateriell. I 2012 innføres og kvalitetssikres vikaropplæringen i henhold til
ny rutine. KSF vil komme tilbake med mer informasjon.
Sentralstyret fattet slik vedtak i møtet i desember
2011:
Sentralstyret er bekymret for arbeidssituasjonen til de
ansatte i friomsorgen og i fengslene slik den har utviklet
seg i de senere år. 2012 ser ut til å bli et svært krevende
år for ansatte. Sentralstyret anser budsjettet for 2012 for
å være direkte uforsvarlig. Liv og helse kan være truet, og
etter Sentralstyrets oppfatning kan ansvaret ikke plasseres annet sted enn hos de bevilgende myndigheter,
altså Stortinget og hos Regjeringen.
Sentralstyret ber Forbundsstyret komme tilbake med
forslag til tiltak som kan føre til at det settes ytterligere fokus på situasjonen i kriminalomsorgen.
Sentralstyret ber Forbundsstyret og administrasjonen
arbeide for en kraftig reduksjon i aktiviteten i 2012 og
antar at spesifikke krav om dette må fremmes i drøftingene om tildelingsbrevet.
Tabell 1 Spesifisering av tildeling på kap. 430, post 01 for 2012. Beløp i 1 000 kroner
Basistildeling
Rettede
midler
Justeringer
Post 21/02
Justeringer
Post 01/03
Øst
643 391
3 000
139 083
380
-1 200
Nordøst
501 682
3 000
117 346
-200
-1 000
Sør
472 613
3 000
124 345
310
-800
599 468
Sørvest
357 752
3 000
91 113
-600
-237
451 028
Vest
324 802
3 000
82 905
-11
300
-220
410 776
Nord
350 446
3 000
66 215
162
1 600
-4 430
416 993
Sum
2 650 686
18 000
621 007
41
-1 337
-5 000
3 283 397
46
Justeringer
diff. arb.giver
avgift
Samlet
tildeling kap.
430, post 01
Tildeling ihht.
Budsjettfordelingsmodell
784 654
-350
620 478
Sentralstyret ber om at vektingen i tildelingen endres
slik at Halden fengsel reduseres til 1,6 og Sandeid og
Ilseng økes til nivået til sammenlignbare enheter.
Avsnittet i tildelingsbrevet omkring arbeidet med turnusendringer i 2012 bes fjernet.
Når det gjelder det videre arbeidet med budsjettet for
2012 vises det til årsmeldingen for 2012.
8.Lønns- og tariffpolitikk
8.1Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
Det er partene i regionene og på KRUS som har
ansvaret med å fordele lønn etter Hovedtariffavtalen
§ 2.3.3 og er ansvarlig for at de har en omforent
lønnspolitikk.
8.2 Forbundets lønnspolitikk
Saken er behandlet i flere årsmeldinger, sist den for
2010 der det fremgår at lønnspolitikken ble en del av
handlingsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet.
1. juli 2011 sendte forbundet ut et rundskriv der forbundet ba om innspill til forbundets lønnspolitikk for
perioden 2011-2014. Fristen var satt til 29. august
2011.
Det var et kurs/samling med alle som sitter i forhandlingsutvalgene 6. og 7. september der de innkomne
forslagene ble tatt opp.
Sentralstyret diskuterte et forslag til lønnspolitikk i
møte 9.-10. november.
Sentralstyret ba om at de anmerkningene som kom
ble tatt med i dokumentet og sendes ut til foreningene til organisatorisk behandling. Saken skulle
behandles i første sentralstyremøte i 2012. Forslaget
ble sendt ut til foreningene i desember.
I sentralstyremøte 20. til 21. mars 2012 vedtok Sentralstyret NFFs lønnspolitiske retningslinjer for perioden 2012-2014.
8.3 Tariffoppgjøret i Staten pr. 1. mai
2011
Tariffoppgjøret i Staten i 2011 var et mellomoppgjør.
Det ble leverte felles krav fra UNIO, YS Stat og LO Stat
til FAD den 27. april. Hovedsammenslutningene krever
at hoveddelen av midlene ble gitt på A-tabellen. Alle
statsansatte ivaretar sin reallønnsutvikling gjennom
et generelt tillegg på Hovedlønnstabellen med en innretning basert på en kombinasjon av krone- og prosenttillegg.
Partene kom til enighet den 29. april. A-tabellen ble
endret ved at alle fra lønnstrinn 1 til og med lønnstrinn 52 fikk et kronetillegg på minimum kr 7 000.-.
Fra lønnstrinn 53 ble alle trinnene økt med 1,72 % fra
1. mai 2011.
Det ble også satt av 0,15 % til lokale 2.3.3-forhandlinger pr. 1. oktober 2011. I tillegg ble det avsatt 0,1 % i
resirkulerte midler.
Forhandlingene skulle være avsluttet innen 15.
desember 2011.
8.4 Tariffkonferanser 2011
Det var tariffkonferanser i LO Stat høsten 2011. Oslo
starter med en dagskonferanse den 19. oktober. Deretter var det to dagers konferanser følgende steder:
Tromsø 25. til 26. oktober
Bodø 27. til 28. oktober
Trondheim 27. til 28. oktober
Hamar 31. til 1. november
Kristiansand 31. oktober til 1. november
Larvik 2. til 3. november
Bergen 3. til 4. november.
I tillegg til å debattere tariffrevisjonen i 2012 i Staten
og Spekterområdene var det fokus og diskusjoner om
sosial dumping under overskriften ”Et arbeidsliv på
anbud – sosial dumping og den nye underklassen.”
8.5 Lokale lønnsforhandlinger pr.
1.10. 2011
Det var satt av 0,15 % til lokale lønnsforhandlinger pr.
1. oktober. I tillegg kom 0,1 % pr. dato i resirkulerte
midler.
Pottene som skulle fordeles var:
KRUS kr. 355 717.- (inkl. aspirantene)
KITT
kr. 46 408.Region øst
kr. 866 988.Region nordøst kr. 784 990.Region sør
kr. 721 121.Region sørvest
kr. 540 155.Region vest
kr. 476 889.Region nord
kr. 530 518.Forbundet mottok en henvendelse fra vår forening i
47
KITT, de som jobber i EK på KITT. Foreningen ønsket at
de skulle få samme stillingskode som de som jobbet i
EK på friomsorgskontorene. De hadde uformelt tatt
dette opp med direktøren for KITT som mente at den
koden var forbeholdt de som jobbet i friomsorgen.
Forbundsstyret uttalte i møte at det var en utfordring
å gjøre alle medlemmene fornøyd når den lokale
lønnspotten er så liten. Det var derfor viktig at forhandlingsutvalgene så på om det var mulig å finne
løsninger, gjerne i samarbeid med de andre organisasjonene, slik at det blir sett på skjevheter som var i
regionene.
Forbundsstyret støttet kravet om at de som jobbet i
EK på KITT skulle ha samme stillingskode som de som
jobbet på EK i friomsorgskontorene.
Forbundet var i møte med KSF i forbindelse med de
preliminære lønnsforhandlingene som skulle være på
KITT. Der ble også bruken av stillingskoder for de som
jobber på EK tatt opp.
Det var forhandlinger i region øst (den 28. oktober),
vest (31. oktober), sør (16. oktober) og nordøst (10.
oktober og 4. november), nord (23.november) og sørvest (5. desember). I alle regionene ble det oppnådd
enighet.
I region sør, vest og nord ble partene enige om at potten skulle fordeles som et engangsbeløp på alle
ansatte pr. 1.oktober. Partene satte som forutsetning
at potten (0,25 %) ble videreført og lagt inn i tillegg
til en eventuell pott for 2012.
På KRUS var det forhandlinger den 18. november både
for de ansatte og for aspirantene. Partene ble enig om
fordelingen.
Partene sentralt godkjente de preliminære forhandlingene som var i KITT den 14. november.
Forbundet mottok brev av 20. november fra et medlem i region nordøst der medlemmet protesterte på
oppgjøret. Saken ble tatt opp med NFF i region nordøst, og brevet ble besvart.
8.6 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen punkt 2.3.4
Kravene til 2.3.4-forhandlinger på særlig grunnlag
fremgår av Hovedtariffavtalen.
Høsten 2007 ble fullmaktene til å forhandle lagt ut til
regionene. Dermed hadde forbundet sentralt kun
2.3.4-forhandlinger for KITT.
Det var ingen 2.3.4-forhandlinger i KITT i 2011.
48
8.7Øvrige lønnssaker
8.7.1Aspirantenes lønn
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i den for
2010. Utfordringene når det gjelder aspirantene var at
lønnskode 1429 i lønnsoppgjøret i 2008 ble endret fra
ramme til spenn.
I evalueringsmøte 15. februar 2011 ble det enighet om
følgende:
Det er ønskelig at aspirantene skilles ut som eget forhandlingsområde, eventuelt at splitting av potten formaliseres
Det er ønskelig at forhandlingene gjennomføres av
KSF og de sentrale tillitsvalgte.
KRUS følger opp dette med en henvendelse til KSF om
saken og med ønske om avklaring i god tid før neste
lokale forhandlinger.
Videre ble møtet enige om å sette ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til rammer, kriterier
m.m. for de kommende lokale lønnsforhandlinger når
det gjaldt aspirantene.
Arbeidsgruppa skulle bestå av:
KSF
KRUS
KY sentralt og lokalt (lokallagaspiranter)
NFF sentralt og lokalt (lokallagaspiranter)
NFF meddelte at forbundssekretær Asle Aase går inn i
arbeidsgruppen Fra fengselsskolens tjenestegruppe
stiller Dragan Maksimovic og Trude Johansen.
Det var ingen møter i arbeidsgruppen i 2011.
Den 15. september orienterte KSF om at aspirantpotten ikke var adskilt fra hovedpotten og at de ønsket et
møte i forbindelse med lønnsoppgjøret på KRUS.
KY og NFF ble enig om å sende følgende krav til KRUS
knyttet til aspirantene: «Organisasjonene er enig om
at siden det ikke er mulig å fordele ett lønnstrinn til
alle aspirantene, heller ikke ett lønnstrinn til 1. års
aspiranter eller 2. års aspiranter, er vi blitt enige om at
potten bør deles ut som ett kronetillegg til alle aspirantene som er 1. års aspiranter.»
Resultatet etter forhandlingene ble slik som KY og NFF
foreslo.
8.7.2 Medlem 92 992 - kompensasjon for
tapt arbeidsinntekt
Forbundet mottok en anmodning om bistand fra regiontillitsvalgt i sør. Saken gjald tapt turnustillegg med
bakgrunn i at medlemmet var overført på dagtid.
Saken ble sendt over til LOs juridiske avdeling for vurdering, og forbundet mottok beskjed fra LO at advokat Haakon Skaug ville behandle saken.
Forbundet mottok svar fra LO’s advokat Haakon Skaug
der han ikke var udelt positiv til at det er en prosedabel sak i rettsapparatet.
Etter flere samtaler med medlemmet fremkom det
opplysninger som sådde tvil om arbeidsgiver hadde et
oppriktig ønske å finne en god løsning for medlemmet
etter at vedkommende kom tilbake etter sykemelding.
Både NAV og tidligere foreningsleder ved enheten
mente at arbeidsgiver hadde vikarierende motiver da
de avslo å tilrettelegge slik medlemmet ønsket.
Forbundet mottok brev fra advokat Skaug den 5.
januar 2012 der det het: «Jeg viser til mitt brev av 30.
november der jeg fastholdt at jeg ikke fant grunnlag
for å gå til søksmål mot arbeidsgiver. Brevet er ikke
kommentert av forbundet, og jeg legger da til grunn
at saken kan avsluttes.»
Forbundsstyret avsluttet saken.
8.7.3 Medlem 401 8047 - krav om utbetaling av sykepenger
Forbundet mottok en sak fra NFF i region nord med
spørsmål om medlem 401 8047 hadde krav på sykepenger fra første dag medlemmet var syk. Medlemmet hadde gått på fast månedslønn frem til medlemmet ble sykemeldt men var blitt overført på
etterskuddslønn. Saken ble tatt opp med arbeidsgiver
men avslått etter at de tok saken opp med kriminalomsorgen i region nord med henvisning til folketrygdloven (ftl.) § 8-18, 4. ledd. Regiontillitsvalgt
hadde tatt opp saken med juristen i Compendia som
mente at medlemmet kom inn under reglene i ftl. §
8-28 og hadde krav på lønn.
Saken ble tatt opp med LO juridiske avdeling den 17.
desember. Forbundet sa i brevet at saken var veldig
aktuell for alle medlemmene som går på kontrakter.
4. januar 2011 ble saken overført til regionskontoret i
Trondheim for behandling, og advokat Karl Inge
Rotmo ble oppnevnt som advokat.
I brev av 14. mars 2011 tok advokaten kravet om
utbetaling av sykepenger opp med NAV Selbu.
Begrunnelsen fra advokaten var at hvis medlemmet
ikke hadde blitt sykemeldt, hadde arbeidsgiver benyttet medlemmet. Han orienterer om at arbeidsgiver har
motsatt seg å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Advokaten ba om at NAV forskutterer for
arbeidsgiverperioden. Medlemmet var sykemeldt
01.09.10 frem til 11.10.10.
I brev av 23. mars 2011 avslår NAV kravet med
begrunnelse i at siden arbeidsgiver ikke hadde satt
opp vakter i den aktuelle perioden, har ikke medlemmet krav på sykepenger, jfr. Folketrygdloven § 8-22.
I brev av 9. mai fra advokat Jan Arild Vikan til NAV
Selbu ble avgjørelsen anket til Trygderetten. Advokaten skrev i brevet bl.a. at NAV har lagt feil faktum til
grunn. Dersom riktig faktum ble lagt til grunn, skal
NAV forskuttere utbetaling av sykepenger for arbeidsperioden 1.09.10 til 15.09.10.
Videre sto det: «NAV Forvaltning legger til grunn
arbeidsgivers opplysning om at medlemmet ikke var
satt opp på vakter på sykemeldingstidspunktet og at
det derfor ikke forelå dager det skulle ha vært utbetalt
lønn for i arbeidsgiverperioden.
Advokaten anfører at NAV Forvaltning har en for formalistisk tilnærming til spørsmålet om det skulle ha
vært foretatt utbetaling av sykepenger. Det avgjørende må være om medlemmet, hvis hun ikke hadde
vært syk, hadde arbeidet.
Spørsmålet om medlemmet ville ha arbeidet er et
hypotetisk spørsmål og kan ikke bevises, men må
sannsynliggjøres.
Medlemmet arbeidet tilnærmet 100 % før hun ble syk.
Hun har arbeidet tilnærmet 100 % etter at hun ble
frisk. Dette er alene en indikator på at medlemmet
ville arbeidet 100 % i sykemeldingsperioden om hun
ikke hadde vært syk. I den perioden hvor medlemmet
var sykt ble det benyttet ekstravakter i fengslet.
Med medlemmets ansiennitet og arbeidshistorie før
og etter sykemelding er det mest sannsynlig at hun
hadde blitt tilbudt ekstravakter i den aktuelle perioden
om hun hadde vært frisk. Medlemmet skal som en
konsekvens av dette tilstås sykepenger på det nivå
som hun hadde før sykemelding».
Forbundet mottok kopi av brev 26. mai fra NAV til
advokaten. I brevet heter det at de har tatt vedtaket
opp til ny vurdering men ikke funnet å gjøre det om.
49
De har redegjort for saksforholdet og gitt nærmere
begrunnelse for vedtaket til Ankenemnda for sykepenger. Advokaten har tre uker fra mottak av brevet til å
komme med merknader til brevet. Det må sendes
direkte til Ankenemnda. Saken ble påklaget.
23. september kom vedtaket fra NAV Klageinstans til
advokat Jan Arild Vikan. I vedtaket heter det: «NAV
Forvaltning Orkdals vedtak av 23.03.11 omgjøres slik
at NAV må utbetale sykepenger for arbeidsgiverperioden. Det fremgår av brevet at det kan kreves dekning
av saksomkostninger etter forvaltningslovens § 36
hvis vedtaket blir endret til gunst for en part. Dette
må sende NAV lokalt senest 3 uker etter at vedtaket er
mottatt».
8.7.4 Medlem 406 300 - endring av lønn
under sykdom, region sør
Forbundet mottok en henvendelse fra medlemmet om
bistand i forbindelse med manglende utbetaling av
stedfortredergodtgjørelse under sykdom. Medlemmet
hadde overtatt ansvaret som kjøkkensjef 1. september
2009. Medlemmet ble sykemeldt 7. februar 2011. 1.
februar 2011 ble det ansatt ny kjøkkensjef. Medlemmet fikk utbetalt tillegget til og med mars 2011 da det
opphørte, og medlemmet fikk utbetalt sin lønn som
verksbetjent.
Spørsmålet var hvorvidt medlemmet hadde krav på
sykepenger tilsvarende kjøkkensjef eller verksbetjent
frem til medlemmet ble friskmeldt. Da medlemmet ble
sykmeldt, fikk enheten refusjoner fra NAV tilsvarende
lønnen som kjøkkensjef hadde.
Saken ble tatt opp med ledelsen, og medlemmet fikk
refusjonen som kjøkkensjef frem til medlemmet ble
friskmeldt, grunnet at det var den refusjon enheten
fikk fra NAV.
8.7.5Revisjon av særavtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2010 der partene
ble enig om en ny avtale frem til 28. februar 2011.
14. mars 2011 var det møte med forhandlingsdelegasjonen i forbindelse med forhandlinger av særavtalen
som gikk ut 28. februar 2011. I møtet orienterte
arbeidsgiver om at de ønsket å redusere satsene for
de som ikke er i risikofylte områder. Når det gjaldt hva
50
vi bør gjøre frem til at vi er enig om en ny avtale,
mente arbeidsgiver at vi burde være interesserte i å
prolongere den frem til da.
Organisasjonene ble enig om et felles brev, som ble
sendt Justisdepartementet v/ departementsråd Morten Ruud den 15. april. I brevet het det:
«Avslutning av forhandlingene om særavtale for personell i internasjonale operasjoner innen 26. april
2011.
Særavtalen for internasjonale operasjoner ble sagt
opp til reforhandling pr. 31.12.2008. Den 21.5.2010 ble
det enighet om en midlertidig særavtale og at partene
skulle utrede forsikringsog erstatningsordningene i
et partssammensatt utvalg før man skulle sluttføre
forhandlingene om en særavtale i lys av dette arbeidet og de sentrale parters særavtale om forsikringsog erstatningsordninger. Den midlertidige særavtalen
har vært prolongert i flere omganger, siste gang til
28.2.2011. Det vises til felles rapport fra partene om
forsikringsog erstatningsordningene.
Særavtalen har hørt under flere forskjellige avdelinger
i løpet av forhandlingene. Kravet om avslutning av
forhandlingene sendes derfor til departementsråden.
Organisasjonene fremmer ikke ytterligere økonomiske krav enn de som ligger i den midlertidige avtalen, men krever at personell i internasjonale operasjoner sikres tilsvarende forsikringsog
erstatningsordninger som Forsvarets personell. Etter
at Justisdepartementet i møtet den 14. mars 2011
fortsatt ikke kan svare opp vårt krav på dette området, men åpner for å forhandle om forbedringer i
økonomi, hjemreiser og fridager i den midlertidige
særavtalen, krever organisasjonene forhandlingene
avsluttet innen 3. mai 2011.»
I forhandlingsmøte 12. mai ga arbeidsgiver tilbud om
at avtalen skulle forlenges ut året. Dette på grunnlag
av at de ikke hadde fullmakter til å gi et tilbud på forsikringsog erstatningskravet. De hadde ingen signaler om at Justisdepartementet jobbet med at de som
var på oppdrag i internasjonale operasjoner skulle få
samme vilkår som de hadde i forsvaret.
Organisasjonene ble enig om å avslå tilbudet da vi
mente at vi ikke kunne være medansvarlige for at det
ble sendt ut ansatte fra Justisdepartementet uten at
de var sikret økonomisk hvis noe skulle skje. Arbeidsgiversiden skulle se på saken og komme tilbake til en
bruddprotokoll som partene kunne skrive under på
den 19. mai.
I e-post 19. mai fra Justisdepartementet skrev de at
de ikke kaller inn til nytt møte da de hadde behov for
å avklare forhandlingsfullmaktene med FAD.
Organisasjonene ble enig om å utsette underskrivingen av bruddprotokollen slik at arbeidsgiveren fikk
avklart fullmaktene. Organisasjonene regnet med at vi
ville få en orientering innen 27. mai.
Organisasjonene hørte ikke noe fra Justisdepartementet, og etter en samtale med Justisdepartementet 1.
juni ba de om litt mer tid. Organisasjonene fikk informasjon om at saken hadde vært tatt opp i møte 22.
juni uten at det skjedde noen endringer.
Etter enighet med de andre forbundene ble vi enig om
at NFF skulle sende en henvendelse til Justisdepartementet og be om et møte etter 18. august slik at vi
fikk sluttføre saken. Dette ble gjort 1. juli 2011.
Den 22. juli gikk en bombe av og ødela flere bygninger
i regjeringskvartalet, bl.a. Justisdepartementet.
I en e-post fra Justisdepartementet 3. august skrev
de: «Som dere vet er Justisdepartementets lokaler
ødelagt. Vi har derfor ikke kontorer som kan benyttes
til ordinært kontorarbeid eller steder å arrangere
møter. Jeg ber derfor om forståelse for at vi foreløpig
ikke kan gjennomføre noe møte. Jeg kommer tilbake
når vi kan være mer konkrete.»
Etter det hørte organisasjonene ikke noe.
8.7.6 Hundeavtalen i kriminalomsorgen –
oppdatering av satser
I årsmeldingen for 2009 ble partene enige om ny hundeavtale. Det ble enighet om at KSF skal indeksregulere hundekostgodtgjørelsen hvert år pr. 1. mai. KSF
sendte brev 12. november 2010 der de hevet kompensasjonene og godtgjørelsen i punkt 7 og 9 pr. 1. mai
2010.
I henhold til reguleringen skal hundegodtgjørelsen fra
1. mai 2010 til 1. mai 2011 kompenseres med kr 2. 564
pr. mnd. (opprinnelig kr 2.500.-) og hundehold av to
tjenestehunder utbetales et tillegg på kr 1.025.- (opprinnelig kr 1.000.-).
Forbundet sendte 11. juli 2011 en henvendelse og
spurte hva satsen var regulert med pr. 1. mai 2011.
Forbundet mottok ikke svar på henvendelsen.
9.Kriminalomsorgens
utdanningssenter KRUS
9.1.Kompetanseløftet
Det vises til omtale av saken om etablering av etterutdanningstilbud for kriminalomsorgen i tidligere årsmeldinger fra NFF, første gang i årsmeldingen for
2007.
Forbundet var på møte i referansegruppen den 6.
januar 2011. I møtet la KRUS frem forslag til timeplan,
læringsmål og fagansvarlig for Kompetanseløftet. Det
ble i møte bekreftet at region sør skulle kjøre piloter i
2011. Det skulle være to deltakere fra hver enhet, og
det skulle være representanter fra både friomsorgen
og fengslene på kursene (arbeidsdriften, fengselsbetjenter og andre som har kontakt med innsatte). Opplegget er planlagt med 3 dager på KRUS, én dag med
praksisoppgave/rapport på arbeidsplassen og 2 dager
regionalt.
Referansegruppen stilte spørsmål ved hvorfor det
fortsatt var satt av én dag til skriftlig arbeid som
skulle leveres inn til KRUS, dette med bakgrunn i at
referansegruppen i forrige møte (juni 2010) var kritisk
til både begrunnelsen og behovet for en innlevering
av en skriftlig oppgave/rapport. KRUS og KSF orienterte om at det var besluttet at det skulle være det,
selv om det var uenigheter i arbeidsgruppen om hensikten og omfanget av oppgaven. NFF tok også opp
om det var diskutert med de lokale arbeidsgiverne om
det var praktisk mulig å avvikle en slik dag på arbeidsplassen. KRUS/KSF skulle se nærmere på de problemstillingene som ble tatt opp.
Programmet ble også gjennomgått.
Første kurs startet den 21. februar, og det var region
sør som skulle ta ut deltakere til kurset. Det ble i
møtet stilt spørsmål om kompensasjon for de som var
turnuspersonell uten at de som var der fra KSF og
KRUS kunne svare på dette.
Kompetanseløftet ble også tatt opp på møte i KSF 12.
januar der den formelle behandlingen ble etterlyst.
Bl.a. gjaldt dette kompensasjon ved deltakelse på kursene.
Det ble i 2011 gjennomført en rekke etterutdanningskurs, og tilbakemeldingene fra disse var alt overveiende gode.
Forbundet tok opp med KSF og med politisk ledelse
problematikken rundt at utgiftene forbundet har med
tiltaket i sin helhet måtte dekkes av regionene. Kom-
51
petanseløftet er ikke finansiert over budsjettet, og
dette er etter NFFs oppfatning sterkt kritikkverdig.
9.2.Søknad om NOKUT-godkjenning
av fengselsbetjentutdanningen
Det vises til at denne prosessen har pågått over tid og
at den er omtalt i de siste årsmeldinger fra NFF.
Forbundet ble innkalt til møte 7. mars 2011 i forhold
til søknaden til NOKUT. Forbundet mottok følgende
dokumenter 2. mars som skulle behandles:
• Søknad om akkreditering av fengselsbetjentutdanningen fra 1. januar 2012
• Forskrift om endring i forskrift 22. februar 2002 nr.
183 til lov om straffegjennomføring
• Forskrift om delvis innlemming av KRUS under lov
1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
• Forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen
• Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen
• To vedlegg: vitnemål og studieplan for fengselsbetjentutdanningen.
Dokumentene ble sendt ut til regiontillitsvalgte
samme dag. Forbundet mottok tilbakemelding fra
region øst, nordøst og sørvest.
Det ble opplyst om at det i første omgang bare er
selve søknaden som blir sendt til NOKUT. Hvis NOKUT
anbefaler søknaden, går den videre til endelig behandling, der alle vedleggene også skal følge med. Hvis
søknaden ikke blir godkjent, kan etaten søke på nytt
om 6 måneder.
Når det gjelder aspirantenes medvirkning etter hovedavtalen med tilpasningsavtale i kriminalomsorgen,
skal det tas opp i et eget møte. Det legges opp en
endring av vekslingen mellom teori og praksis. Aspirantene skal først ha teori på KRUS i 6 måneder, så et
år med praksis og de siste 6 månedene på KRUS med
teori. Det blir en større medvirkning av aspirantene
både på KRUS og i KSF.
Forbundet var i møte 7. mars 2011 i forhold til søknaden til NOKUT. Nestleder deltok på dette møtet hvor
det ble opplyst om følgende:
Det legges opp en endring av vekslingen mellom teori
og praksis. Aspirantene skal først ha teori på KRUS i 6
måneder, så ett år med praksis og de siste 6 månedene på KRUS med teori. Det blir en større medvirkning av aspirantene både på KRUS og i KSF. Aspirantene
skal bl.a. være med i en klagenemnd, i lærings- og
arbeidsmiljøutvalg. I tillegg skal aspirantenes medvirk-
52
ning etter hovedavtalen, og partene vil bli innkalt til
møte med KSF i forbindelse med endringer av tilpasningsavtalen i kriminalomsorgen.
Søknaden om akkreditering ble sendt til NOKUT den
11. mars.
I januar 2012 innvilget NOKUT akkrediteringen med
noen få anmerkninger.
9.3.Innkvartering i Oslo for Bergenog sørvestkullet i uke 35
Forbundet mottok brev 12. juli 2011 fra tillitsvalgte på
Bergenskullet. I brevet til KRUS v/aspirantveilederen
tok de opp sin misnøye med innkvarteringen de var
blitt forespeilet i Oslo i uke 35. De skulle bo på
Haraldsheim vandrehjem på 4- og 6-mannsrom. Uken
før de skulle reise, fikk de beskjed om at KRUS hadde
avslått anmodningen, uten at den var begrunnet.
Siden det var kort tid før innkvarteringen, var det ikke
mulig å få endret på vedtaket. Lederne ble innkvartert
på hotell på enkeltrom.
Forbundet tok opp saken med KSF i brev av 12. september i forhold til fremtidig innkvartering. Forbundet
tok sterk avstand fra at ansatte blir innkvartert på
flermannsrom mot sin vilje i forbindelse med kurs/
undervisning på KRUS.
Etter turen til Oslo tok aspirantene opp spørsmålet om
de kunne kreve kr 400.- knyttet til reiseregulativet.
Saken ble tatt opp med LO Stat 8. september som
svarte følgende: «I utgangspunktet skal innkvarteringen være tilfredsstillende. Hva som skal regnes som
«tilfredsstillende» har partene sentralt ikke oppstilt
noen kriterier på. Det er partene lokalt som i hvert
enkelt tilfelle må drøfte hva som er tilfredsstillende ut
fra en konkret vurdering av det enkelte sted. Når
arbeidsgiver holder/bestiller tilfredsstillende kvarter,
så tilstås ikke nattillegget. I enkelte etater som ofte
reiser og overnatter på kvarter som er utilfredsstillende, er det inngått særavtaler om kompensasjon.
Skattemyndighetene har i lignings-ABC’en egne skatteregler for slike overnattingssteder med og uten
kokemuligheter mv.
Det ulegitimerte nattillegget på kr. 400,- utbetales
når arbeidstaker tilbringer 5 timer eller mer av natten
utenfor bopel og overnatting ikke skjer i hjemmet. Det
utbetales ikke ulegitimert nattillegg når arbeidsgiver
holder kvarter eller når sovekupé er inkludert i billetten. Når det ulegitimerte nattillegget utbetales, skal
ikke arbeidstaker redegjøre for hvor overnattingen har
funnet sted.
En slik antitetisk tolkning som du spør om ligger ikke i
reiseregulativet.»
Den 27. september sendte LO Stat ved Randi Stensaker
følgende e-post:
«Du sendte meg en forespørsel vedr om man hadde
krav på de 400 kr i nattillegg dersom arbeidstakere
må overnatte på utilfredsstillende kvarter.
Jeg har tatt spørsmålet opp med FAD for å høre deres
fortolkning. De mener at man skal ha utbetalt de 400
kr dersom man bor utilfredsstillende. Hva som er utilfredsstillende har ikke de sentrale parter definert. Det
er derfor opp til partene lokalt å bli enige om».
Informasjonen ble sendt den tillitsvalgte på Bergenskullet.
Den 25. oktober mottok forbundet svar på forbundets
henvendelse av 12. september 2011 fra KSF. I brevet
het det bl.a.:
«I forhold til problemstillingen enerom/flermannsrom
vil departementets kommentar til tidligere utgaver av
SPH kunne gi en pekepinn. Utgangspunktet vil fortsatt være at arbeidsgiver bør stille enerom til disposisjon. Dobbeltrom kan også muligens aksepteres, men
vanskelig 4-6-mannsrom uten avtale med de involverte eller tillitsvalgte. KSF er derfor enig med NFF i at
det i dette konkrete tilfellet ikke forsås akseptable
innkvartering for aspirantene, så lenge dette ikke var
avtalt på forhånd.
Det er for øvrig ingenting i veien for at det benyttes
4-6 mannsrom for aspiranter eller andre ansatte på
tjenestereiser, men da bør det foreligge en klar avtale
om dette på forhånd».
9.4.KRUS-katalogen 2012
Forbundet mottok innkalling til møte om KRUS-katalogen 2012 den 29.8.
I ettertid mottok forbundet referat fra møte. Referatet tas inn nedenfor:
Agenda
KRUS – planer for neste år
Janne informerte om bakgrunnen for at kurstilbudet i
KRUS-katalogen blir begrenset våren 2012. Årsaken er
en omlegging av grunnutdanningen på KRUS, noe
som medfører dobbelt kull av aspiranter første halvår
2012. Siden omleggingen av utdanningstilbudet på
KRUS skal tas innenfor eksisterende rammer, må EVUavdelingen derfor legge ned det meste av sin virksomhet og bistå med lærerkrefter for å gjennomføre
dette kullet på grunnutdanningen.
Det ble også gitt en kort informasjon om kompetanseløftet, erfaringer hittil og evalueringen av piloten
som foreligger. Evalueringen kan enkelt lastes ned fra
KRUS sin webside (www.krus.no), den ligger lett tilgjengelig på forsiden.
Statistikk
Statistikk for kursdeltakelse for 2010 og første halvdel
av 2011 ble gjennomgått. Det ble diskutert hva variasjonen i antall kursdeltakere i de ulike regioner skyldes. Ulike årsaksforhold som ble drøftet; bl.a. innsparinger i ulike regioner, egne lokale/regionale
kurstilbud mv. Regionenes ønsker om regionale KRUSkurs innenfor visse tema ble også diskutert. Janne
Helgesen presiserte at KRUS holder en hel del kurs
regionalt /lokalt og at EVU-avdelingen alltid er åpen
for å kunne bidra dersom det er praktisk mulig ut fra
ressurshensyn og kurstype/ønsker.
Det ble ytret ønske om en statistikkoversikt som skiller
deltakere fra friomsorg og fengsel. Dette vil bli fulgt
opp fra KRUS og sendes møtedeltakerne i etterkant.
Kursønsker
Alle som deltok på møtet samt forhåndsinnsendte
ønsker ble gjennomgått og diskutert.
Sinnemestring
Nåværende kursopplegg skal videreutvikles, ny håndbok skal utarbeides og programmet søkes akkreditert ut
fra den danske modellen. Første kull vil sannsynligvis
først komme i gang i 2013. Inneværende høst vil det bli
gjennomført erfaringssamling for sinnemestringsinstruktører som også er åpen for ATV-instruktører.
Det kom fram at ikke alle regionene, når de har meldt
inn sine ønsker for sinnemestringskurs, har vært klare
over om de ønsker opplæring i den danske modellen
eller opplegget som Brøset tilbyr. Bjørg Lindebø
bemerket at nordøst sitt ønske sannsynligvis var KRUS
sitt opplegg og ikke Brøset-modellen slik som det så
ut til på det innsendte skjema (11 instruktører i sinnemestring iht. Brøset-modellen).
53
Ruspåvirket kjøring
Anne Dahl var spørrende til at det var så vidt liten
interesse i Program mot ruspåvirket kjøring, spesielt
nå hvor det utarbeides ny manual på KRUS og at
denne ville bety store endringer for friomsorgen med
henhold til alkolås osv. Til det mente Anne Berit Holden at det kunne være at de tilsatte i friomsorgen er
avventende til et nytt program er på plass.
Russamtalen og BaM
Det etterlyses kurs i Russamtalen rettet mot friomsorgen. Janne informerte om at KRUS vil videreutvikle
dagens kursopplegg/manual for friomsorgen og tilby
flere kurs i russamtalen. Vi bør ha russamtalekurs
neste vår også. Disse kursene er også åpne for friomsorgen.
Vi skal holde BaM kurs neste år, og KRUS skal prioritere å utdanne egne seniorinstruktører til dette.
KOMPIS-kurs
Sjur Strand etterlyser en prioritering for å få til en
forsvarlig heving av kompetansen i Kompis-dataprogram. Han viser til at det står dårlig til med ferdighetene blant de ansatte, han anslår at opp til 80 % ikke
har tilfredsstillende grunnferdigheter i bruk av programmet. Det er også svake ferdigheter hos ny-uteksaminerte aspiranter. Alt i alt får det svært negative
konsekvens på kvaliteten og flyten i kriminalomsorgen. Her må det gjøres noe. Anne Dahl redegjør for
hvordan opplæringsansvaret har vært lagt til regionene hittil.
Janne og Sjur vil ta opp spørsmålet videre i Ass. dir.møte.
Verksbetjent
Hvorfor er det så få påmeldt? Kan det skyldes at det
er innkallingskurs?
Mette Salicath: Det trengs en oppgradering /utvikling
av kurstilbudet i verksbetjentutdanningen. Anne Dahl
informerte om at det er nedsatt en bredt sammensatt
arbeidsgruppe som jobber med ny strategi for utdanningen. Det stilles spørsmål om det sitter noen praktikere i gruppen.
Miljøarbeid
Sørvest: Her ønsker man en ny gruppe ved siden av
den som nå settes i gang i november i Kvinne-avdelingen ved Stavanger fengsel.
54
Sør har ønske om 2 kurs i miljøarbeid framover.
Ønsket er at første kursopplegg skal være for Berg
fengsel.
Øst: Her er det Arupsgate overgangsbolig som etter
planen kommer i gang første halvår 2012.
Straffereaksjoner for 15-18-åringer
Ønske fra FO om et kurstilbud rettet mot denne gruppen, evt. erfaringskonferanse.
Vanskelige scenarier i straffegjennomføringen
Det bør prioriteres hvordan man kan håndtere vanskelige scenarier i fengsel.
ATV-opplæring
Her settes det ikke opp noe nytt pga. manglende
akkreditering
Diskusjon og innspill fra regionene
Alle tilstedeværende gikk igjennom innsendte innspill.
Følgende punkter ble spesielt diskutert:
- Er tilbudet til friomsorgsansatte dårligere enn
til fengselsansatte?
Både ja og nei. KRUS kan bli flinkere til å utvikle
eksisterende kurs som russamtalen og BaM for å tilpasse det til friomsorgen. KRUS må også bli bedre til
å synliggjøre at mange av kursene passer like godt
for friomsorgen som for fengslene. Det er fordelaktig
å blande gruppene og dermed øke kjennskap og
relasjoner til hverandre. Dette legger til rette for økt
og forbedret samarbeid mellom tjenestene.
- Oppsummering: KRUS skal hente statistikk som får
fram den reelle fordelingen på kursene. Vi bør ha russamtalekurs neste vår også. Disse kursene skal også
være åpne for friomsorgen, samt at vi skal utvikle
manualen til også å gjelde friomsorgen.
- Rusfeltet
Rusproblemer og ungdom er ønskelig/generelle
ruskurs i friomsorgen. Bruk korte programmer - de
«unge» programmene er for lange. Korte rusprogram,
spesielt for små enheter og friomsorgen. Janne foreslår å bruke BaM-instruktører til dette.
- Utenlandske innsatte
Hvordan skal man opplæringsmessig håndtere utfor-
dringene gjeldende kulturforståelse og språk som det
store antallet domfelte/innsatte med ikke-norsk bakgrunn har.
Kriminalomsorgen mangler en felles tilnærming til
dette inkludert hvilket ansvar KRUS kan ha til dette.
Kriminalomsorgen bruker tolk mindre enn andre sektorer. Det er økonomien som styrer bruken. Forslag:
Alle innsatte i fengslene burde få tilbud om basic
engelsk. Det er ulik praksis i håndteringen av fremmedspråklige ute. Her er det ulike tilbud i regionene.
Virkemidler som kunne hjelpe er oversettelse og bruk
av info-film. En hel del er gjort og gjøres bl.a. omkring
retningslinjer for bruk av tolketjeneste ved arbeidsgruppen som er opprettet. Det jobbes nå med en infofilm i regi av KSF ved Christine Rokkan.
KRUS burde i større grad bygge opp intern kompetanse på feltet for språk/kommunikasjon/kulturtilnærming. Dette handler om mer enn språk.
- Oppsummering: Janne Helgesen og Sjur Strand tar
dette videre til ass. dir.-gruppen
- ATV
Hvordan bruke kompetansen til instruktørene videre?
Det er et ønske om kurs som vil passe for ATVinstruktørene. Kurs i sinnemestring kan være interessant for noen, også andre kurs som innbefatter ulike
type voldsproblematikk.
- Tilsettingsrådskurs
Det er ønskelig at tilsettingsrådskurs blir avholdt sentralt.
- Forvaringsinnsatte
Ila har uttrykt ønske om kursutvikling i samarbeid
med KRUS om forvaring.
Oppsummering: KRUS vil ta kontakt med Ila for å
høre om behov og tanker rundt dette.
- Instruktører i MI
Behov for oppfriskningskurs. KRUS kommer til å tilby
et TNT-kurs (trainers trainer) for MI-instruktører til
neste år, det arbeides med dette nå. Det kom ønske
om at det burde legges inn motivasjonsgruppe som
tema i TNT’en.
- Utdyping av KSF innspill ved Anne Dahl
1. Kompetanseløftet prioriteres fra EVU neste år.
Dette går over 5 år, og det er viktig at det ikke forskyves.
2. R
usopplæring: Ønsker å styrke de 13 nye rusmestringsenhetene ved kurs i russamtalen og erfaringssamling/konferanse for rusmestringsenhetene tilsvarende den som ble avholdt inneværende år. Eget
opplegg for russamtalen for friomsorgen.
3. Program for ruspåvirket kjøring.
4. Foreldreveiledning.
5. Utenlandske domfelte.
6. Miljøarbeid: ønskelig at rusmestringsenhetene driver med miljøarbeid.
Tilbakemelding på ovennevnte innspill fra Sjur Strand:
Det er viktig å ikke bare fokusere på rusmestringsenhetene, som samlet representerer en liten del av den
samlede drift. Man bør prioritere det som dekker de
største behovene for kvalitet i driften. Det som er kritisk er kompetanse i møte med den domfelte/innsatte.
- Oppsummering ved Janne Helgesen om hva som
er prioritert i oppfølgningen av møtet
KOMPIS – avklaring av behov og kompetansesituasjon
Kompetanseløftet blir førsteprioritet
Rusopplæring
Program om ruspåvirket kjøring
Språk og utenlandske innsatte: avklare om vi skal lage
eget kursopplegg
Korte kurs om ICD-10
BaM-kurs videreføres
ATV videreføres ikke.
Den 23. september mottok forbundet forslag til kurskatalog som ble drøftet på møte 17. oktober 2011.
Forbundssekretæren deltok på drøftingene og foreslo
blant annet at Kompetanseløftet ikke gjennomføres i
2012, videre at det gjennomføres et erfaringsseminar
om opplæringen av tilsettingsrådsrepresentantene i
regionene og et kurstilbud for de som ønsker å bli
ledere.
Referat fra drøftingsmøte om KRUS-katalogen
2012
Til stede:Tore Leirfall, KY, Asle Aase, NFF, Hans-Jørgen Brucker, Janne Helgesen,
KRUS, Sjur Strand, region nordøst, Andreas
Skulberg, Liv-Kari Nylænd, Anne
Dahl, KSF
55
Dato:17.10.2011
Møteleder:Andreas Skulberg, KSF
Referent:Anne Dahl, KSF
Kopi til:NFF, KY, KRUS, region nordøst, MV, ANS,
JES, LKN, AD
KRUS-katalogen 2012 vil gi et redusert tilbud fordi
Etter- og videreutdanningsavdelingen ved KRUS må
låne ut mange medarbeidere til grunnutdanningen
første halvår 2012. Første halvår blir bare Kompetanseløftet og noen få andre kurs gjennomført ved EVU.
De aller fleste kurs i KRUS-katalogen 2012 gjennomføres andre halvår.
KSF presiserer innledningsvis at Kompetanseløftet skal
ha høyeste prioritet og gjennomføres etter planen. KY
støtter dette mens NFF foreslår å utsette Kompetanseløftet til 2013 på grunn av vanskelig økonomisk
situasjon i etaten. NFF presiserer at Kompetanseløftet
er en viktig sak som de har vært pådriver til.
Gjennomgang av utkastet til KRUS-katalog av
10.10.11:
• Enighet om at avsnittet om påmelding (s. 8) må
endres, slik at påmeldinger ikke må godkjennes av
regionene men av enhetsleder.
• NFF etterlyser en felles programinstruktøropplæring
og gjennomføring regionalt, slik de og andre før har
foreslått men som bare region sør har fått til.
• KSF foreslår å endre overskriften fra «Trafikk og rus»
(s. 21) til «Program mot ruspåvirket kjøring».
Ansatte i fengsel bør også være i målgruppen for
opplæringen, men «Trafikk og rus» som er betegnelsen på programmet i fengsel blir misvisende når
dette primært er opplæring i program mot ruspåvirket kjøring.
• Miljøarbeid (s. 25): Enighet om at ansatte i arbeidsdriften bør inkluderes i målgruppen her.
• Enighet om å prioritere verksbetjentopplæringen.
Det blir også en desentralisert VBU-opplæring i
Halden neste år.
• Enighet om å prioritere opplæringen om utenlandske innsatte og domfelte, som må inneholde tolketjeneste (s. 31).
• Opplæringen i forvaring (s. 32) må ikke kalles
«dagskurs».
• Opplæring i tilbakeføringsgarantien for ledere bør
inn som en del av LUP.
• Faget i fokus blir 6.-7. juni 2012. Tema og program
fastsettes senere.
• KY tar opp at det er viktig at programmene evalue-
56
res hvert 5 år.
• NFF ønsket at det skulle avholdes et erfaringsseminar om opplæringen av tilsettingsrådsrepresentantene. KSF støttet dette forslaget og vurderer mer
systematisk opplæring fra 2013.
• Region nordøst viser til at KSF har sagt at det skal
gjennomføres opplæring i Arbeidsmiljøloven i 2012
og 2013 og i nytt personalreglement. Dette tas ikke
inn i KRUS-katalogen 2012.
• NFF viser til at de også tidligere har tatt opp behov
for kurs for ansatte som ønsker å bli ledere. KSF var
ikke uenig i forslaget og mente at dette kunne bli
en realitet i 2013.
10.1 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
(SAMU)
SAMU består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeidsgiversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene velges for to år ad gangen, og hvert medlem har en
vararepresentant. I tillegg deltar en representant for
bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeidsgiversiden fast på alle møter.
Sammensetningen av SAMU i 2011:
Arbeidsgiversiden:
Ekspedisjonssjef
Marianne Vollan
KSF
Vara direktør Harald Føsker
KRUS
Fung.avd.dir.
Ellen Baardvik
KSF
Vara avdelingsdirektør Torgeir Heimli
KSF
Direktør Asbjørn Roald Region nord
Vara direktør Gudmund Idsø Region sørvest
Arbeidstakersiden:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
Vara forbundsnestleder Rita Bråten
Forbundsleder Knut Are Svenkerud Vara nestleder Ann Heidi Bræck
Hovedverneombud
Mette Salicath Vara hovedverneombudJann Martin Fjellbakk NFF
NFF
KY
KY
Bedriftshelsetjenesten:
Sykepleier Ingunn Tidemann Platou BHT
I 2011 var forbundsleder Geir Bjørkli leder for SAK.
Sekretær for SAMU var Knut Borgmo (KSF).
Møtevirksomhet:
9. mars
Ordinært møte
26. og 27. maiOrdinært møte i KSF og besøk
ved Ringerike fengsel.
28. og 29. septemberMøte i Nydalen og besøk i
region nordøst og på Ullersmo
fengsel.
2. desember
Ordinært møte
Brudd på arbeidsmiljøloven
I møte 9. mars orienterte KSF om brudd på arbeidsmiljøloven. Det var en synkende tendens i antall rapporterte brudd på arbeidstidsbestemmelsene, men det er
fortsatt alt for mange brudd.
I møte 26. – 27. mai orienterte KSF om at det fortsatt
var en svak nedgang i antallet brudd.
I møte 28. og 29. september orienterte KSF om at
nedgangen hadde stoppet opp.
Sykefravær
KSF presenterte tallene på sykefravær i møte 9. mars.
Sykefraværet steg fra 7,6 % til 8 % fra 2009 til 2010.
Noen avdelinger har over 20 % sykefravær, og fokuset
må i første rekke settes inn mot avdelinger med særlig
høyt sykefravær.
I møte 26. – 27. mai orienterte KSF om at sykefraværet var stabilt men noe høyt. Sykefraværet var på ca.
8 %.
I møte 28. og 29. september orienterte KSF om at det
var en svak økning i sykefraværet.
Bruk av vikarer uten fengselsskolen
KSF orienterte i møte 9. mars at det fortsatt brukes
mange vikarer uten fengselsskolen selv om antallet
har sunket fra 17 % til 14 % i gjennomsnitt fra 2009
til 2010. SAMU må fortsatt ha fokus på utdanning av
fengselsbetjenter og opplæring av ufaglærte.
I møte 26. – 27. mai orienterte KSF om at ca. 17 % av
avdelingstjenesten dekkes av aspiranter og 1078
betjenter. Ca. 3 % av vaktene dekkes ikke opp.
I møte 28. og 29. september orienterte KSF om at bruken var stabil.
Volds- og trusselsituasjonen
I møte 9. mars sa KSF at etter en sterk stigning av rapporterte hendelser på slutten av 2009 og begynnelsen
av 2010 gikk antall rapporterte hendelser ned i siste
halvår 2010. Tiltak mot vold og trusler måtte prioriteres i 2011.
I møte 26. – 27. mai sluttet SAMU seg til tiltakene mot
vold og trusler. Implementeringsplan skulle behandles
på neste møte.
KSF orienterte om at det var 116 tilfeller av vold og
trusler pr. 1. tertial 2011 mot 126 tilfeller i samme
periode 2010.
SAMU sluttet i møte 28. og 29. september seg til
implementeringsplanen. SAMU ba KSF om å starte
implementering snarest mulig. De orienterte også om
at volds- og trusselsituasjonen hadde stabilisert seg.
I møte 2. desember orienterte KSF om at implementeringen hadde startet. Etatsledermøtet ønsket endringer i presentasjonsformen. Ny rutine skulle utarbeides
før videre implementering.
KIKS
I møte 9. mars la KSF frem første rapporten fra
avvikssystemet i KIKS. I snitt ble det meldt ca. 1000
avvik pr måned, og avvikene avviksbehandles i rimelig
tid. Noe mer erfaring fra avviksbehandlingen må
påregnes før KSF kan gi nærmere føringer for denne.
KSF orienterte i møte 26. – 27. mai og 28. og 29. september om at det var meldt ca. 1000 avvik pr mnd.
Saksbehandlingstiden for lukking av avvik bedres stadig.
Arbeidsmiljøundersøkelse i kriminalomsorgen
SAMU vedtok i møte 9. mars å gjennomføre en landsomfattende arbeidsmiljøundersøkelse i 2012 i regi av
Statens arbeidsmiljøforskningsinstitutt (STAMI). KSF
skulle forberede den og legger frem fremdriftsplan på
neste møte.
I møte 26. – 27. mai redegjorde STAMI for arbeidsmiljøundersøkelsesprosjektet og hva partene må gjøre i
denne forbindelse. SAMU er positive til å gjennomføre
en arbeidsmiljøundersøkelse, men først i 2012. Organisasjonene ville først undersøke om personvernet var
godt nok ivaretatt før en endelig avgjørelse kunne tas.
SAMU sluttet i møte 28. og 29. september seg til pla-
57
nen om å gjennomføre en landsomfattende arbeidsmiljøundersøkelse i regi av STAMI.
I møte 2. desember orienterte KSF om at forberedelsene var i rute. Første orientering fra STAMI skulle gis
på HMS-konferansen 18. april 2012.
Bemanningsanalysen
KSF informerte i møte 9. mars om fremdriftsplanene i
arbeidet med bemanningsanalysen. I 2011 var det
kompetansekartlegging som skulle stå i fokus. Et
mandat for en partssammensatt arbeidsgruppe som
skulle se på fremtidig behov for kompetanse var under
utforming.
I møte 26. – 27. mai orienterte KSF om at de hadde
nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide mandat
for videre fremdrift.
KSF la i møte 28. og 29. september frem plan for
videre fremdrift. Saken skulle behandles i eget møte.
2. desember ble den videre framdriften fremlagt.
SAMU Vedtok: Kompetansekartleggingen utsettes.
Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe
som skal utarbeide anbudstekst for anskaffelse av
ekstern konsulenttjeneste til hjelp i arbeidet i 2012.
Det forutsettes at anskaffelsen skal kartlegge forholdet mellom oppgaver og ressurser i utvalgte enheter
samt muligheter for ressursallokering. SHVO skal delta
i arbeidsgruppen. KSF utarbeider utkast til mandat og
forslag til deltakere i arbeidsgruppen før jul. Det legges også inn tekst i tildelingsbrevet om at forholdet
mellom oppgaver og ressurser samt andre forhold
skal risikovurderes.
Bruk av sosiale medier på internett
KSF informerte i møte 9. mars om planer for å hindre
uheldig bruk av sosiale medier på internett.
En partssammensatt arbeidsgruppe skulle utarbeide
retningslinjer for bruk av sosiale medier. Mandatet for
arbeidsgruppen skulle drøftes med organisasjonene.
SAMU ba KSF om å vurdere om vernetjenesten kunne
være med i arbeidsgruppen og ba om å få saken til
behandling før retningslinjer besluttes.
58
arbeidet forventes ferdig i mars 2012 og skal da sendes ut på høring.
IA-avtalen – forslag om inngåelse av IA-avtale på
virksomhetsnivå
NFF foreslo i møte 9. mars å inngå en IA-avtale på
virksomhetsnivå mellom KSF og organisasjonene, noe
SAMU anbefalte partene sentralt om å gjøre.
I møte 26. – 27. mai informerte KSF om at en IAavtale ikke kunne inngås på virksomhetsnivå når
samtlige enheter har inngått slik avtale selv. Partene
på virksomhetsnivå har allikevel en felles intensjon om
å følge opp IA-arbeidet mer aktivt.
I møte 28. og 29. september orienterte KSF om at Kriminalomsorgen er med i et prosjekt for utprøving av
nye virkemidler i 2012.
Regionale hovedverneombud
I møte 9. mars foreslo SHVO å innføre regionale
hovedverneombud. SAMU debatterte saken, og KSF
ville ta saken opp til fornyet behandling med regiondirektørene. KSF skulle komme tilbake med sin konklusjon på neste møte i SAMU.
SAMU viste til at det ikke var samsvar mellom retningslinjene for verneombudets medvirkning og praksisen i regionene med hensyn til vernetjenestens
representasjon i RAMU. SAMU ba KSF om å skjerpe
dette inn. SAMU tok til etterretning at KSF vil se på
retningslinjene på nytt.
I møte 26. – 27. mai informerte KSF om at ordningen
skal innføres fra 2012. Forslag til retningslinjer skulle
utarbeides til neste møte.
I møte 28. og 29. september sluttet SAMU seg til nye
retningslinjer for regionale hovedverneombud og til at
ordningen trer i kraft fra 1. januar 2012. SAMU ba KSF
om å implementere nyordningen.
Arbeidsmiljøprisen for 2010
I møte 26. – 27. mai vedtok SAMU å tildele arbeidsmiljøprisen 2010 til Halden fengsels kor «Kor`Rectionalis».
Alenearbeid
I møte 26. – 27. mai informerte KSF om at de skulle
prioritere arbeidet med en sentral rutine for definisjon
av og tiltak mot uheldige virkninger av alenearbeid.
rutine ved alenearbeid skulle presenteres på første
SAMU-møte i 2012.
I møte 2. desember ble det orientert om at utkastet til
rutine var forelagt SHVO til videre bearbeidelse.
Sentral rutine for opplæring av vikarer
I møte 26. – 27. mai informerte KSF om at arbeidsgruppen skal ha forslag til drøfting klart innen utløpet
av 2011.
utkastet til sentral rutine for opplæring av vikarer skal
være klart innen utløpet av 2011. Det skal til behandling i SAMU og drøftes med organisasjonene.
I møte 2. desember ble det gitt en orientering om sentral rutine for opplæring av vikarer: Utkast skulle presenteres i neste SAMU-møte. KY stilte spørsmål om
hva 1078-betjenter kan utføre av arbeid. KSF svarte at
1078-betjenter trer inn som vikarer for fengselsbetjenter og skal overta de av fengselsbetjentenes oppgaver som finnes tilrådelig ut fra lokal risikovurdering
og den kompetansen 1078-betjenten har.
Mal for registrering av yrkesskader/sykdom
I møte 26. – 27. mai informerte KSF om at forslag til
mal og rutine for registrering av yrkesskader/sykdom
utarbeides og implementeres for iverksettelse fra 1.
januar 2012.
Orientering om status i KSF etter 22.7
I møte 28. og 29. september orienterte KSF om at de
nå var kommet godt i gang i nye lokaler i Nydalen.
Opplæring i pasifisering/fysisk maktanvendelse
I møte 2. desember informerte KSF om nye opplæringsplaner i pasifisering og fysisk maktanvendelse
etter forespørsel fra SHVO. De nye opplæringsplanene
var planlagt iverksatt i 2013 etter en forutgående
organisatorisk behandling.
SAMU ba om å få planene til behandling.
10.2 Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen «Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2010
der Arbeidstilsynet forlenget fristen til 30. november
2010.
KSF orienterte i SAMU-møte 9. mars om at Arbeidstilsynet hadde lukket alle pålegg til kriminalomsorgen.
SAMU så det som viktig at man fortsetter et proaktivt HMS-arbeid med innføring av internkontroll også
for andre kravområder.
SAMU registrerer at påleggene var lukket og avsluttet
saken.
10.3Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen: «Trygg kriminalomsorg»styringsgruppen
Saken er omtalt sist i årsmeldingen for 2010.
Kriminalomsorgens internkontrollsystem (KIKS)
er implementert ved alle enhetene i kriminalomsorgen. Alle tilsatte har fått opplæring i bruk av
systemet.
Pga. terrorangrepet 22.07.11 har enkelte av oppgavene blitt forsinket eller utsatt.
Det videre arbeidet med oppfølging av internkontroll for straffegjennomføring, jfr. etablering
av to arbeidsgrupper for saksbehandling og tilbakeføring, er utsatt til 2012 pga. nødvendige
omprioriteringer etter terrorangrepet 22.07.11.
Arbeidsgruppen som skal følge opp innholdet i
den administrative fanen har levert sitt forslag.
Digital kvalitet har laget en ny versjon av systemet, versjon 3.5, som vil gi flere forbedringer.
Innføringen medfører kostnader på om lag
100 000 -120 000. KSF vil vurdere å gjennomføre en oppgradering i 2012.
KSF tar sikte på å legge inn tilsvarende føringer i
tildelingsbrevene for 2012 som i 2011.
Saken ble ikke avsluttet i 2011.
59
10.4 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2010
der Sentralstyret re-oppnevnte Mette Salicath som
hovedverneombud for kriminalomsorgen for perioden
1.1.2011-31.12.2012.
10.4.1 Regionale hovedverneombud
I brev av 7. november 2011 fra KSF opplyste de om at
det skal opprettes en funksjon som regionalt hovedverneombud i alle kriminalomsorgens regioner fra 1.
januar 2012.
Retningslinjene fulgte vedlagt. Hovedverneombudet
ville bistå i forbindelse med valgene som skal skje i
forhold til retningslinjene.
Forbundsstyret uttalte at de var fornøyd med at et
gammelt krav fra forbundet var imøtekommet. Forbundsstyret var sikker på at dette vil styrke HMSarbeidet i regionene og i kriminalomsorgen.
10.5 Utvalg for verneutstyr og
tvangsmidler i kriminalomsorgen
I brev av 7. juni 2011 fra KSF informerte de om at det
er satt ned et rådgivende utvalg for verneutstyr og
tvangsmidler i kriminalomsorgen. Utvalget skulle vurdere dagens verneutstyr og tvangsmidler og foreslå
endinger av dagens opplæringsmanualer. Utvalget
skulle være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av
september 2011. Utvalget skulle sende forslaget til
KSF som skal vurdere det og oversende det til SAMU
før endelig godkjenning.
Følgende personer sitter i utvalget:
Dag Sandham, KRUS, Mette Salicath, Hovedverneombud, Ivar S. Jensen, Bergen fengsel, Svein Tore Kopperud, Indre Østfold fengsel avd. Trøgstad, Hilde Hagen,
Stavanger fengsel, Knut Gunnar Borgmo, KSF og Finn
Dotsetsveen, KSF.
Arbeidet ble ikke ferdig i 2011.
10.6IA-avtlen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den fra 2010.
Arbeidsutvalget i LO besluttet 26. oktober 2004 å
nedsette kontaktgrupper bestående av én representant fra hvert forbund. Fra forbundet har nestleder
Rita Bråten deltatt i møtene.
Kontaktgruppen hadde flere møter i 2011.
60
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
ble undertegnet 24. februar 2010. Partene ble enig om
at avtale skal gjelde fra 1. mars 1020 og frem til 31.
desember 2013. De tre delmålene i tidligere IAavtaler videreføres, også virkemidlene. Det skal
være økt fokus på jobbnærvær og bedre arbeidsmiljø,
forebygge og redusere sykefravær, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetene skal i
større grad vektlegge det systematiske forebyggende
HMS-arbeidet for å nå de oppsatte målene.
I 2011 ble det også satt ned en kontaktgruppe i LO
Stat. Bakgrunn var at de som møttes i kontaktgruppen
i LO skulle orienteres om hva som skjedde i Staten og
Spekter-områdene før møtene som var i LO. Det første
møtet var den 10. februar 2011.
I møtet med IA-kontaktene den 5. april redegjorde LO
for halvåsrapporteringen om IA-arbeidet.
Den 6. mai var det møte i LO Stat for IA-kontaktene.
Der ble det informert om at første versjon av Inspirasjons- og Arbeidsbok for IA-arbeidet i Spekter-området var ferdig. Boken var utarbeidet av et partssammensatt utvalg der Bjørg Vatnedalen, Postkom, er LO
Stat sin representant. Det var også laget en web-versjon som skulle legges ut så snart heftet var ferdig.
Den trykte versjonen vil ikke foreligge før til høsten,
fordi man avventer noen lovendringer som kommer i
løpet av våren, før endelig versjon går i trykken.
Når det gjelder staten, skulle det arrangeres IA-konferanse i Tromsø. I staten skal man også forsøke å sette
i gang noen prosjekter i forhold til de enkelte delmål.
LO Stat ønsket å gjøre noe innenfor kriminalomsorgen, særlig i forhold til delmål 1. NTL har sendt inn et
forslag knyttet til delmål 3.
I møte 21. oktober opplyste LO om at IA- avtalen
skulle evalueres. Departementet hadde sendt ut
anbudsforespørsel, og det var kommet tre tilbydere.
Den nasjonale IA-konferansen skulle avholdes 3.
november på Thon Hotell Arena, Lillestrøm.
Koordineringsenheten for arbeidslivssentrene var på
plass med fem medarbeidere. Hovedoppgaven er å
samordne og koordinere arbeid og leveranser fra alle
arbeidslivssentrene. Anita Engebretsen er leder for
seksjonen, og daglig leder er Mai-Britt Kristoffersen.
De vil også jobbe med en strategi for IA-konsernavtaler. Mellom 70 og 80 % av tidligere avtaler er resignert. På et tidspunkt vil de virksomheter som ikke har
fornyet IA-avtalen bli slettet fra systemet.
IA-rådene rapporterer om stor aktivitet.
Det er etablert et brukerpanel av IA-virksomheter. De
skal møtes i regi av koordineringsenheten, og man
ønsker en erfaringsutveksling vedrørende avtalen og
hvordan samarbeidet mellom arbeidslivssentrene og
virksomhetene fungerer.
E-læringsverktøyet og kampanjen ble lansert den 27.
september på Colosseum kino i Oslo. Målsettingen
med verktøyet var å skape engasjement og motivasjon
i IA-arbeidet. Det ville ikke bli et tradisjonelt
e-læringsverktøy, men tre interaktive filmer med opplegg for refleksjon både for individ og grupper. Filmene og informasjon, linker osv. vil ligge på www.
inkluderende.no.
10.6.1 IA-prosjekt i avdelinger med turnusarbeid og høyt sykefravær
KSF orienterte om at kriminalomsorgen og Buf-etat
skal delta i et prosjekt i regi av FAD og Hovedsammenslutningene. Prosjektet går ut på å prøve ut nye
virkemidler i IA-arbeidet i virksomheter med turnusarbeid og med høyt sykefravær. Det er opp til partene i
kriminalomsorgen å finne de enheter som skal delta.
Forbundet ble bedt om å oversende forslag om dette
til KSF i løpet av 1. desember. Forbundsstyret anbefaler å knytte prosjektet opp mot turnusarbeidere og
behov for fleksibilitet i turnus, bl.a. opparbeiding av
tid, avspasering og eventuelt tjenestebytte. Forbundsstyret ba administrasjonen å spille inn forslag på Ila,
Skien, Oslo, Bredtveit, Bergen og Trondheim og ba KSF
om å ta ut de to enhetene som har størst sykefravær.
Dette ble gjort innen fristen.
10.7Soning med elektronisk kontroll
(EK)
I årsmeldingen for 2010 fremgår det at det ble startet
et toårig prosjekt med soning med elektronisk kontroll
den 1. september 2008. Det var 6 fylker som skulle
prøve dette ut: Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland,
Troms og Sogn og Fjordane. Prosjektene var lagt inn
under friomsorgskontorene.
I 2010 ble antall lenker i Rogaland og Oslo økt fra 20
til 30 med bakgrunn i at det var opparbeidet seg en kø
i de to fylkene. I budsjettet for 2011 ble det bestemt at
det skulle etableres EK i Hordaland friomsorg.
I møte i styringsgruppen den 18. mai 2011 ble det lagt
fram forslag til utlysningstekst i forbindelse med utvidelsen av EK til Agderfylkene og Akershus, slik det
framgikk av forslaget til RNB. Videre ble det lagt fram
et førsteutkast til endringer i straffeprosessloven som
gjelder å benytte elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Denne saken skulle ut på ordinær høring
som en lovsak.
Videre ble det i møtet lagt fram «Utkast til forslag om
utvidelse av prøveprosjekt med straffegjennomføring
med elektronisk kontroll». I versjon av 1.oktober 2010
framgikk det følgende anbefalinger for videre drift av
elektronisk kontroll:
-- Forlenge prøveperioden til ordningen er etablert i
hele landet
-- Utvidelse til hele landet
-- Maksimal kapasitet på 500 plasser
-- Vektlegging av flerfaglighet blant de fast ansatte
-- Økt og fleksibel bruk av annet personell som vikarer
og eksterne kontrollører
-- Beholde natt-tjenesten slik den er i dag, men med
økt bemanning og fortsatt samlokalisert med kontrollsentralen
-- Beholde kontrollsentralen slik den er i dag med ressurser tilpasset den forventede økningen. Kartlegge
behov for og utrede nærmere nye arbeidsområder
for kontrollsentralen
-- Videreføring av dagens organisatoriske løsning,
men slå sammen virksomheten i enkelte fylker og
eventuelt på tvers av regiongrenser. 10/11 enheter
blir fordelt på hele landet, hvilket innebærer en
økning på 95 stillinger
-- Flere typer enheter bør vurderes i virksomheten
-- Enkelte tiltak innenfor bruk av personell, regelverk
og teknikk bør vurderes for å begrense de geografiske utfordringene
-- Endringer i regelverket som vil øke målgruppen bør
utredes nærmere
-- Utrede nærmere spørsmålet om elektronisk kontroll
som varetektssurrogat
-- Inntil videre ingen vurdering av elektronisk kontroll
i fengsel eller som selvstendig straffereaksjon
-- Utrede tiltak for å øke bruken av elektronisk kontroll for barn og unge og samarbeide om dette med
det eksisterende barn- og unge-prosjektet i Justisdepartementet.
Det framkom på møtet at KSF ønsker å legge EK i
Akershus inn under Oslo friomsorg. NFF ba om tid til å
vurdere denne saken, og KSF ville komme med noe
skriftlig rundt dette.
Forbundsstyret uttalte i møte 23. mai at de var noe
betenkt over at informasjon og omfattende forslag
61
som dette ikke ble lagt fram som sak for forbundet på
ordinær måte, men presenteres for styringsgruppen.
Det er for Forbundsstyret viktig at medbestemmelsen
ivaretas i slike saker.
Det er omfattende planer som framlegges. Forbundsstyret kunne ikke ta stiling til disse uten en organisatorisk behandling gjennom å høre våre medlemmer i
kriminalomsorgen sitt syn.
Forbundsstyret var også svært betenkt i forhold til å
iverksette planene uten at prøveprosjektet (pilotprosjektet) var skikkelig og grundig evaluert, slik det har
vært enighet om mellom partene.
KSF besluttet å legge EK i Akershus inn under Oslo friomsorgskontor uten at det var ordinære drøftinger
om saken. Forbundet kritiserte KSFs håndtering av
saken i egne møter forbundet hadde med KSF. Forbundet mente at saken ikke ble drøftet etter bestemmelsene i hovedavtalen.
Forbundet mottok en anmodning fra Nord-Trøndelag
friomsorgskontor hvor de ba om å være de neste som
får EK. Sentralstyret stilte seg positive til anmodning
og videreformidlet dette til politisk ledelse. Medlem av
Stortingets justiskomite Tove Lise Torve sendte brev
24. november til forbundet der hun skrev at hun
ønsket å besøke Nord-Trøndelag friomsorgskontor.
10.7.1 Prosjektgruppa
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2010 der det
fremgikk at det var satt ned en prosjektgruppe der alle
friomsorgslederne (som har EK), KSF, KRUS, KITT og
organisasjonene deltok. I 2010 var det kun NFF som
prioriterte å delta på møtene i prosjektgruppa. Nestleder Rita Bråten deltok i prosjektgruppen.
Det var flere møter i prosjektgruppa i 2011: 10.
februar, 14. april, 21. til 22. juni 2011 og 27. oktober.
Informasjon fra KSF
10. februar 2011 ble det informert om at det var
ansatt nye EK-jurister i KSF: Maja Breiby og Margrethe
Hannevik.
Oppsummering av 2010: Et godt år med EK og positiv
tilbakemelding fra politisk ledelse. Kø og belegg er
hovedutfordringen. Kapasitet er grunnlag for videre
vekst, utvidelse og nye ressurser.
Status 2011: 10 millioner i statsbudsjettet til blant
annet Hordaland med start 1. april. Hva som ligger i
«blant annet» er ikke avklart ennå. I tillegg er det gitt
midler til 1 stilling i KITT og 1 stilling til Vestfold for å
62
styrke fellestjenester som kontrollsentral og nattevakt.
Planer for 2012: Det jobbes med budsjettet for 2012
nå. Det virker positivt, og viljen til utvidelse er til
stede. Det er mye oppmerksomhet fra Stortinget om
EK i disse dager. Elektronisk kontroll som varetektssurrogat utredes i disse dager.
På samling 21. til 22. juni 2011 orienterte KSF om følgende:
I revidert nasjonalbudsjett ble det en økning på 6 millioner til utvidelse i Oslo og Akershus.
Det skal være en utlysing av ny kontrakt for teknisk
utsyr.
Delegasjon av vedtaksmyndighet ble vedtatt i Stortinget og skal iverksettes fra 1.1.2012. I fremtiden vil friomsorgsleder bestemme helgjennomføring og delgjennomføring. Unntak for dom på 10 år eller mer.
Det var sendt ut to endringer i straffegjennomføringsloven § 16, 2. ledd på høring: «fra fengselsstraff
til ubetinget fengselsstraff», «fra prøveløslatelse til
løslatelse».
I prposisjon «barn og straff» foreslås endringer om EK.
Proposisjon om EK som varetektssurrogat var under
arbeid.
Riksrevisjonen hadde varslet en gjennomgang av EK
med særlig vekt på kapasitetsutnyttelse
KSF orienterte om 83 klagesaker til KSF så langt i år.
13 av disse har blitt innvilget. I fjor var det 160 saker
totalt, hvorav 13 ble innvilget, altså en høyere andel
innvilgelser så langt i år. 39 av 83 klagesaker har vært
knyttet til vold, ellers mye forskjellig problematikk.
I møte 27. oktober orienterte KSF om at EK er utvidet
til tre nye fylker – Agderfylkene og Akershus.
Det kom imidlertid ingen midler for utvidelsen. Løsning: Dekker dette innenfor eget budsjett, men nedjusterer kapasiteten. De nye plassene fra 2011 videreføres dermed i 2012. Det er et politisk ønske om
utvidelse, og vi må fortsette planleggingen av dette
både på lokalt, regionalt og sentralt hold.
EK er nå etablert i 10 fylker, fordelt på 8 enheter.
Kapasiteten er 215 plasser totalt og 112 pålenkede pr.
26.10.2011. 20 av disse er delgjennomførere. Det er
varierende belegg hos de ulike enhetene. De som ligger lavt, har ikke noe særlig kø. Totalt nesten 1000 i
soningskø, hvorav 111 på EK.
Riksrevisjon har hatt hovedfokus på EK. De har vært
og skal innom alle friomsorgskontor med EK-drift.
Riksrevisjonen er særlig opptatt av kapasitet/økonomi.
Lovendringer i § 16 annet ledd skal snart ut på høring.
Deldom – Å ikke knytte 4 måneders-grensen til den
samlede straff, men til den ubetingede straffen, vil
automatisk få en større målgruppe for EK.
Det jobbes også med regelendringer i § 16 første ledd.
Det vil være hensiktsmessig å tilpasse regelverket
etter annet ledd fordi det vil være lettere å kombinere
første og annet ledd dersom disse er mer like på vilkårssiden. Blant annet innebærer forslag om at utleier
av bolig ikke må varsles, at det skal være mulig å
arbeide i egen bedrift og mer utfyllende definisjon av
målgruppen.
EK som varetektssurrogat: Håper å fremme proposisjon før jul, men dette blir kanskje utsatt. Spennende
samarbeid med politiet. Det er imidlertid utfordrende
å fremme et slikt forslag så lenge EK ikke er landsdekkende.
Status fra pilotenhetene
I møte 10. februar 2011 orienterte Hedmark friomsorg
om at friomsorgslederen slutter i kriminalomsorgen,
assisterende leder ved friomsorgskontoret vil overta
EK-ansvaret. De slet med å få inn søknader på delgjennomføringer. Det er ny oppsamling i Nord-Østerdal, dette fungerer godt. Det er viktig med fokus på
teamarbeid blant ansatte.
Rogaland friomsorg jobbet med å øke belegget og
redusere køen. Det er forholdsvis lang saksbehandlingstid fra regionen. Kø-definisjonen er ikke god nok
og burde vært endret for EK. Noen ansatte skal skoleres i trafikk og rus og risikoatferd i trafikken. Det
fremheves bevissthet på at kvinnelige domfelte skal
ha oppfølging av kvinnelige ansatte. Det er planlagt
inforunde på Åna sammen med jurist fra regionen
som etterhvert også skal ha inforunde i Stavanger
fengsel. God erfaring med delgjennomføring fra Sandeid.
Sogn og Fjordane friomsorg hadde hatt veldig lavt
belegg over lenger tid. Dette skaper frustrasjon i EKteamet, selv om de utfører andre arbeidsoppgaver.
Med bakgrunn i møte i region vest med regionledelsen, friomsorgskontorene i regionen og KSF har man
sett på mulighetene for at teamet kan bidra på andre
EK-områder, særlig i forbindelse med etableringen i
Hordaland, gjennom egnethetsvurderinger og opplæring. Videre samarbeid mellom Sogn og Fjordane og
Hordaland vurderes. I tillegg jobber man med å ferdigstille faglig veileder.
I Oslo friomsorg har belegget for 2010 vært høyt med
et snitt på 28. Andelen delgjennomførere var stor
etter intensiv inforunde med regionen i høst. Men
etter jul har pågangen av søkere vært lav, både for hel
og del. Det er en liten kø blant sakene. Man har god
erfaring med hospitering med Rogaland, som har vist
en del ulikheter i praksis. Oppsummering fra hospitering vil komme. Spørsmål om å avvente iverksettelse
til originaldokumenter om fullbyrdelse har kommet,
dette skal ikke være nødvendig, det holder med skannet versjon i DocuLive.
I Vestfold friomsorg er en ansatt sluttet i teamet, og
utlysning av denne stillingen ga 50 søkere! Søkerne vil
også bli vurdert som tilkallingsvikarer. Man har hatt
en to-dagers temasamling, som var vellykket, med
gjennomgang av erfaringer etter to år. Det er viktig
med godt samarbeid med alle EK-enhetene rundt nattevaktsordning.
Troms friomsorg hadde forholdsvis lavt belegg. De
trenger større andel delgjennomførere og har bedt
regionen bidra og ta ansvar for dette. På grunn av
svangerskapspermisjon og sykdom, er det stor bruk av
vikarer. Dette gir mye press på de få, faste ansatte.
Sykefraværet er høyt og utgjør 16 %.
I Hordaland friomsorg er de første 6 medarbeiderne
tilsatt. Det var mange søkere til stillingene; 3 sosialfaglige og 3 fengselsutdannete, alle med bred erfaring, ikke minst fra innholdsarbeid og programvirksomhet. Stillingen som koordinator er snart besatt. De
ansatte begynner 1. mars og har opplæring og hospitering fram til oppstart. Sogn og Fjordane utfører
egnethetsvurderingene for Hordaland slik at sakene er
klare til iverksettelse ved oppstart. Anne Merete
Ødven jobber 50 % i Hordaland ut året for å bistå
teamet og koordinator. For øvrig tenker man et tett
organisatorisk samarbeid både mellom fylker i regionene og med Rogaland i region sørvest. Dette kan bli
nyttig erfaring for andre ved eventuell videre utvidelse.
På samlingen 21. til 22. juni 2011 orienterte Hordaland
friomsorg om oppstarten de jobbet med fra de fikk
oppdrag og info fra KSF i november. De hadde hatt
63
planleggingsmøter med regionen, forslag til budsjett,
utvidet lokaler, utlysning av stillinger, hospitering i
Oslo og Rogaland.
Koordinator ble ansatt fra eget kontor, noe som var
en stor fordel. De første 7 ansatte var på plass tidlig i
mars, resten kommer i september.
De hadde erfart at alle ansatt skulle vært ansatt samtidig, dette på bakgrunn i at det er tidkrevende med
tilsetting og opplæring.
Mer opplæring i grunnleggende rutiner som fagsystemer. I opplæringsdagene med KSF bør flere fra region,
fengsel og friomsorg møte. Alle trenger en grunnforankring! Opplæring bør også tilbys underkontorene.
Det er viktig med fokus på belegg i starten og prioritere produksjon. Da vil man raskt få effektivitet i driften og kunnskap om system og rutiner.
Det er avgjørende med bistand fra Sogn og Fjordane.
Man har lav gjennomsnittslengde på sakene - 22
dager. Det er ønskelig med lenger saker og flere delgjennomførere. Samtalegrupper på kveldstid, det gir
godt innhold og er tidsbesparende. Det er etablert
kontrollører i 3 områder samt bruk av underkontor til
oppfølging.
Det er viktig å utnytte ressursene på tvers av fylkesgrenser, også over regionsgrenser om nødvendig. Man
bør vurdere en enhet for alle fylkene i region vest med
mulighet for felles telefonvakt, flere langvakter og
planlegging av turnus for best samordning av alle fylkene. Regionledelsen skal følge opp delgjennomføring
ift. fengslene.
I møte 27. oktober ble det gitt en orienterte om etableringen i Agder:
Det er 11 pålenkede pr. 26.10 i 4. uke med EK. EKteamet er integrert så mye som mulig i den øvrige
driften. Agder har hatt et samarbeid med Rogaland
vedrørende forberedelser og blant annet egnethetsvurdering. Det er nok saker ved oppstart. Man er nå
klare for noe økning i belegg. De siste ansatte kommer
i desember, og det er høy kompetanse blant søkerne.
Agder fikk en utfordrende start da samboer til første
pålenkede gikk til angrep på EK-ansatt. Forholdet er
politianmeldt. Episoden viser viktigheten av å være to
personer på jobb sammen.
Det ble også gitt en orienterte om etableringen i
Akershus:
Akershus har ikke samme utfordringer i forbindelse
med oppstart av egen enhet, men andre utfordringer
som det å drifte på tvers av fylke og region. Man har
64
kommet sent i gang med å gi informasjon og få inn
søknader. Det er ansatt 6 personer (opprinnelig plan:
8). Behovet for samarbeid med Akershuskontoret ble
redusert da kapasiteten ble halvert. Det er ikke så
stort behov for tilstedeværelse på lokalene i Akershus
(Lillestrøm og Sandvika), men det skal i noen grad
gjennomføres samtaler og gruppebasert virksomhet
ved kontorene i Akershus. På kveldstid brukes EKansatte også til forvaringssaker. Alle er ansatt i Oslo,
ingen har særskilt ansvar for Akershus.
Det foreligger ambisjoner om å legge større vekt på
innhold i straffegjennomføringen – tilpasse til lovbrudds kategori, individuelle samtaler og gruppebaserte aktiviteter og også bruk av eksterne samarbeidspartnere til dette.
Man skal prøve å få opp antall delgjennomførere, men
mener at det er regionen som sitter med virkemidlene.
Alle fengsler må få informasjon slik at de fengslede
har reell mulighet til å søke. Oslo/Akershus har ambisjoner om full kapasitetsutnyttelse i løpet av januar
2012.
I møte 27. oktober var det lite nytt å informere om.
Informasjon fra KITT
I møte 10. februar Informerte Kitt om møte med Guidance med to formål: ett møte med Justisdepartementet med ekspedisjonssjefen om det formelle samarbeidet i dag, videre og den politiske status for
prosjektet, og ett møte med KITT om kontrakten og
samarbeidsform. Utvidelsen til Hordaland er lagt inn i
den eksisterende avtalen med 35 sett, men ny kontraktsavtale må inngås innen juni 2012. Anbudsprosessen starter til høsten. Ny EMSyS-versjon er under
utarbeidelse. Norge skal teste ut og gi tilbakemelding
før lansering. Teknologigruppa kan diskutere den nye
versjonen.
Utgifter til internett-abonnement ble overført til
enhetene fra og med mars måned 2011.
Spørsmålet om skattelegging av bruk av bærbar pc,
fordi de har med pc hjem, skulle utredes i region vest.
Prosjektgruppen mente at ingen har private fordeler
av EK-pc’ene og burde derfor ikke skattlegges.
I møte 27. oktober opplyste KITT om at de ønsker tilbakemelding på hvilke applikasjoner som var viktige
under KITTs bakvaktordning.
EK del 2 (KOMPIS) er ferdig brukertestet. Nye funksjo-
ner i forbindelse med delegasjon av vedtakskompetanse. Dette vil skape utfordringer for de regioner
som evt. velger å iverksette delegasjonen senere enn
1. januar 2012. Perioden fram til januar vil brukes til
kompetanseoverføring.
Kontraktsinngåelse for teknisk system: Man må ha ny
avtale før det kan gjøres ytterligere innkjøp av utstyr.
Kontrakten går ut juli 2012. Det gjennomføres samtaler med aktuelle leverandører. Leverandørene skal
informeres om den norske ordningen og kriminalomsorgens sentrale forvaltning/KITT skal ha informasjon
om firma, produkt, funksjonalitet osv. Må ha en fleksibel rammeavtale pga. ukjent utvikling for EK-prosjektet.
Informasjon fra KRUS
I møte 10. februar 2011 orienterte KRUS om evalueringen og la fram en oversikt over tall for hele perioden 08-10, sammenlignet med tall for 06-08, fordelt
etter enhet og fengsel/friomsorg. Resultatet kommer i
den første evalueringsrapporten.
Forbundet mottok også et spørsmål fra ansatt i friomsorgen i forbindelse med om det er mulig å få
laget felles maler som kunne ligge på KOMPIS. Spørsmålet ble tatt opp i møte 14. april.
Det viser seg at det er besluttet at det ikke skal gjøres
endringer i KOMPIS før en får midler til et nytt etatssystem. Det skal imidlertid være et møte i KSF mellom
ledelsen i departementet og direktøren for KITT der
saken skal tas opp.
I møte 27. oktober orienterte KRUS om at forrige delevaluering var om teknologi og teknologiens rolle i
straffegjennomføring med EK og sammenhengen
mellom teknologi, innhold, alarmhåndtering og aktivitetsskjema. Den aller siste delevalueringen vil komme
før nyttår. Den oppsummerer de fem delevalueringene
som har vært til nå.
Også to andre evalueringer skal ferdigstilles og publiseres hhv. i desember 2011 og juni 2012:
-Kvantitativ undersøkelse av hvem som har fått EK og
hvem som ikke har fått EK. Fokus er på straffesakskjeden – Hvem har søkt?
- Evaluering av innholdssiden; Hva har de fått? Dette
knyttes til lovbrudd, oppfølging, geografi, familie osv.
Gruppeoppfølging i alle fylker, ca. 10 % av gjennomførerne deltar.
Tilbakefallsprosent: Det er sett på tallene for
2008-gjennomførerne:
- 2008: 99 domfelte på EK (13 kvinner, gjennomsnittlig alder 36 år). 22 av dem er tidligere dommer før EK,
10 personer er domfelt på nytt siden EK-soningen.
KRUS ser en sammenheng mellom dom før EK, dom
etter EK og brudd under straffegjennomføring.
Avviksrapportering i KIKS
I møte 27. oktober orienterte KSF om at EK-teamene
gikk over fra eget internt avviksrapporteringssystem
til Kriminalomsorgens Interne Kontrollsystem (KIKS) i
desember 2010.
Spørsmålet var: Hva er hensikten med KIKS og EK?
1) Oversikt til lokalt nivå.
2) Oversikt over hvordan prøveprosjektet utvikler seg.
Man kan bruke KIKS for å se blant annet hvordan
bemanning og kapasitet henger sammen.
Siden overgang til KIKS har antall avvik på straffegjennomføring gått ned fra 243 i perioden januarnovember 2010 til 159 i samme periode 2011.
Det er viktig å melde avvik fra regelverk/instrukser
osv. for å finne ut hva årsaken til problemet er. Man
skal også få oversikt over hvor mange avvik som skjer.
Det er ulik praksis for rapportering av avvik, men det
understrekes at alle avvik fra regelverk, retningslinjer
osv. skal rapporteres.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ønsker lik
praktisering av avviksrapportering. Det er viktig å
synliggjøre hvordan hverdagen er for å kunne følge
opp med en diskusjon. Bør erfaringer fra avviksrapporteringen for eksempel føre til regelendringer?
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ønsker at
avvik rapporteres og at det rapporteres sak for sak
ved ukeslutt. Det er imidlertid begrenset hvor langt
man skal strekke seg for å unngå avviksrapportering.
Det skal ikke gå ut over ansattes pause ved at man må
«ta igjen» avvik utover i uken for å unngå en rapportering ved ukeslutt.
11Kriminalomsorgen
faglige spørsmål
11.1Strategisk plan for arbeidsdriften
KSF besluttet å utarbeide en strategisk plan for kriminalomsorgens arbeidsdrift. Forbundet er nærmest tilfeldig blitt kjent med dette og ba KSF om en redegjø-
65
relse om saken. På informasjonsmøte med KSF den 11.
april redegjorde KSF for arbeidet og la fram et forslag
til mandat for arbeidsgruppen. Samtidig ble forbundet
orientert om sammensetningen av arbeidsgruppen,
referansegruppen og styringsgruppen. Organisasjonene er ikke nevnt i forslaget. På spørsmål fra forbundet om dette var med hensikt, svarte KSF at forbundet
kunne få bli med i de gruppene vi selv ønsket. Det ble
også åpnet for mulighet for organisasjonene å påvirke
det endelige mandatet. NFF var kjent med at det allerede har vært avholdt møte i arbeidsgruppen. Forbundet sendte ut mandatet til regionene og ba om innspill og forslag til personer til å sitte i gruppene.
Forbundsstyret behandlet saken og vedtok:
Forbundsstyret ser det som viktig å være representert
i arbeidsgruppen og i referansegruppen og oppnevner
Liv Henly til å sitte i arbeidsgruppen og Arne Håkon
Halvorsen til å sitte i referansegruppen. Per Olav
Mobekk oppnevnes til å sitte i styringsgruppen. Forbundsstyret ber om at det i mandatet tas inn en formulering om at de ansattes kompetanse må vurderes,
særlig i lys av nye målsettinger mv for arbeidsdriften
slik disse framgår av St.mld nr 37.
Arbeidet ble ikke sluttført i 2011, og saken vil bli
omtalt i årsmeldingen for 2012.
11.2Utenlandske innsatte
Oversikt viser at andelen utenlandske innsatte i fengslene er sterkt økende og har vært det i de senere år.
Oversikten viser at andelen innsatte fra land utenom
Norge øker både når det gjelder varetekt og dom.
Dette representerer utfordringer for kriminalomsorgen, ikke minst for ansatte som opplever utfordringer
og økt belastning pga. språkvansker, manglende kulturforståelse osv. Forbundet mottok brev av 10. mars
2011 fra Enhetslederforeningen (EHLF) som beskriver
utfordringene.
Forbundsstyret drøftet hvilke initiativ forbundet eventuelt kan ta i denne saken og gjorde følgende vedtak:
Forbundsstyret nedsetter en liten, hurtigarbeidende
arbeidsgruppe som får i oppdrag å beskrive utfordringene samt å fremme forslag til tiltak som kan redusere belastningene for ansatte. Arbeidsgruppen skal
bestå av fire personer: Én regiontillitsvalgt, én representant fra EHLF, én fra friomsorgen og én fra forbundets administrasjon. Innstillingen legges fram for
sentralstyremøtet i oktober.
66
Hovedkasserer Nina Bergene ble satt til å lede
arbeidsgruppen. Arbeidet ble forsinket, og Forbundsstyret innvilget utsatt frist for avlevering til etter
utløpet av rammen for denne årsmeldingen.
11.3Avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå på Ila
På KSFs sine hjemmesider ble det redegjort for at det
foreslås å opprette avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå på Ila. Fra hjemmeside hentes følgende:
Avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå på Ila
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har
åpnet for opprettelse av avdeling med særlig høyt
sikkerhetsnivå på Ila fengselsog forvaringsanstalt.
Kriminalomsorgen region nordøst har dermed fullmakt til å iverksette tiltak som kun kan gjennomføres
i en slik avdeling.
Fungerende ekspedisjonssjef i KSF, Andreas Skulberg,
begrunner vedtaket med hensyn til alle berørte parter.
- Det er viktig at kriminalomsorgen har de nødvendige virkemidlene for å ivareta samfunnets og innsattes sikkerhet, sier han.
Kun i spesielle tilfeller
I tilfeller der det er nødvendig med særskilt strenge
sikkerhetstiltak, kan innsatte plasseres i avdeling med
særlig høyt sikkerhetsnivå. Tiltaket kan benyttet hvis
det ansees å være rømningsfare, fare for anslag utenfra, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet.
Innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller
særlig truende atferd, kan også plasseres i en slik
avdeling. Tiltaket skal imidlertid kun benyttes dersom
andre sikkerhetsmessige virkemidler har vist seg eller
fremstår som åpenbart utilstrekkelige.
Innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
kan vare i inntil seks måneder av gangen. Oppholdet
kan fortsette uten avbrudd dersom kriminalomsorgen
etter en fornyet vurdering bestemmer dette i et nytt
vedtak.
Skjermet fra innsatte i andre avdelinger
Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres
med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende
arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fri-
tidssysler.
I samråd med KY er det bedt om og avtalt møte med
KSF tirsdag 16.8. hvor ytterligere informasjon om
saken ble gitt.
11.4Kartlegging i kriminalomsorgen
– pilotprosjekt
Forbundet viser til tidligere årsmeldinger hvor saken
er omtalt. I møte 8. april orienterte KSF om at de den
15. april 2011ville skrive under kontrakten med det
firma som hadde fått anbudet. De opplyste også om
at de hadde fått godkjent forskriften om forsøksprosjekt i Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor om
kartlegging av domfeltes behov for tiltak med sikte på
å lette tilbakeføringen til et kriminalitetsfritt liv av
datatilsynet. Det ble også gjort noen tilpasninger i
mandatet for prøveprosjektet. Den overordnede planen for implementeringen av behovskartleggingen ble
også gjennomgått og justert.
11.5Utvidelse/organisering av EK i
Akershus
I RNB for 2011 framgår det at det foreslås utvidelse
av ordningen med soning med elektronisk kontroll
(EK) til å omfatte Akershus og Agderfylkene. I følge
Forbundsstyrets oppfatning var dette ikke i tråd med
partenes føringer fra prosjektet, hvor det etter prøveperioden utløp skulle foretas en evaluering før man
gikk videre med bl.a. utvidelse eller andre endringer.
Evalueringen foreligger ikke, likevel er utvidelsen til
flere fylker foretatt, først til Hordaland og nå til tre
fylker til (Aust-Agder, Vest-Agder og Akershus). I tillegg er EK utvidet innenfor allerede eksisterende fylker som Oslo med pluss ti og Rogaland med pluss ti.
Det er tydelig at det er politisk ønske som ligger bak
utvidelsene.
Forbundet har vært i to møter med KSF hvor saken
har vært tema: Den 18. mai var det møte i styringsgruppen og den 7. juni informasjonsmøte med KSF.
Styringsgruppen fikk den 18. mai utlevert en plan for
videre utvidelse av EK til en landsomfattende ordning.
Dokumentet er generelt i formen og er et greit grunnlag å arbeide videre på. Bl.a. ser Forbundsstyret det
som naturlig å gjennomføre en organisasjonsmessig
behandling av saken. KSF la også fram forslag for
utvidelse av EK til Akershus og Agderfylkene. Når det
gjelder sistnevnte, vil det bli en ordinær utvidelse hvor
det tas sikte på 30 pålenkede og at friomsorgen i
Agder administrerer og drifter enheten. I Akershus
foreslo KSF at Oslo friomsorgskontor skal administrere
og drifte også EK i Akershus, dvs. at Akershus friomsorg ikke blir en egne EK-enhet. Forbundet ga i møtet
uttrykk for skepsis til dette og ba om å få tid til en
organisasjonsmessig behandling av saken og at organisasjonene etter dette kalles inn til forhandlinger om
saken. KSF sitt forslag til organisering er ikke godt
mottatt av ansatte i friomsorgen i Akershus. I tillegg
ble prosessen rundt utvidelsen kritisert også av ledelsen i regionene. Forbundet ba KSF om å sørge for en
bedre prosess hvor det ble gitt nok tid til en forsvarlig
behandling på alle nivåer. Forbundet forventet derfor
at KSF revurderer saken og oversender forbundet
saken slik at det kunne bli en god prosess.
Forbundsleder ga i Sentralstyret uttrykk for stor skepsis til en organisering slik KSF hadde tenkt seg den.
Han foreslo derfor at Sentralstyret – med mindre det
kommer inn sterke motforestillinger mot dette under
høringen – at Sentralstyret avviste å legge EK for
Akershus under Oslo friomsorg. EK i Akershus bør
ledes og administreres av friomsorgen i Akershus, og
personalet bør tilsettes her.
Sentralstyremøtet behandlet saken i møte den 15.
juni. Sentralstyret fattet følgende vedtak:
Sentralstyret slutter seg til det syn at dersom KSF
opprettholder forslaget om å legge EK for Akershus
inn under Oslo Friomsorg, så bør dette undergis en
organisasjonsmessig behandling med etterfølgende
forhandlinger med KSF om dette. Dersom en eventuell
høring ikke viser at medlemmene har et annet syn, vil
Sentralstyret sterkt fraråde en organisering slik KSF
legger opp til. Sentralstyret vil imidlertid oppfordre
friomsorgskontorene om samarbeid på tvers av regionene rundt det praktiske arbeidet med kontroller, påog avlenkinger m.m.
Sentralstyret beklager at regjeringen har vedtatt en
utvidelse av EK uten at det foreligger en evaluering.
Sentralstyret viser til at det er kommet en anmodning
fra Nord-Trøndelag friomsorgskontor hvor de ber om
være de neste som får EK, og Sentralstyret stiller seg
positive til Nord-Trøndelags anmodning. Administrasjonen bes informere KSF og politisk ledelse om
anmodningen fra Nord-Trøndelag friomsorg.
Sentralstyret vil komme tilbake til rapporten om utvidelse på nasjonalt plan når regionavdelingene har
kommet med sine kommentarer.
67
Forbundet mottok ingen tilbakemeldinger fra de aktuelle regionenes tillitsvalgte som viste at medlemmene
var uenige i Sentralstyrets vurdering av saken. I møtet
den 24. juni gikk derfor NFF mot en slik organisering.
Assisterende regiondirektører fra de to regionene
opplyste imidlertid i møtet at NFFs regiontillitsvalgte
var enige i at EK for Akershus skulle legges under Oslo.
I ettertid har forbundet fått forsikringer fra regiontillitsvalgte om at dette var feil, idet ingen av dem har
gitt slik beskjed til regionledelsen. I møte den 24.6.
ønsket KSF å ta beslutning i saken og med det
avslutte saken. NFF hevdet imidlertid at saken måtte
forhandles jfr. Hovedavtalen. Også KY tolket HA slik at
dette var en forhandlingssak. KSF sto på at dette var
en drøftingssak og at KSF derfor kunne avgjøre saken.
Forbundet advarte mot dette siden partene sto overfor en tolkningstvist av Ha og at en slik tvist må løses
før saken avgjøres. KSF ba om betenkningstid.
Den 14.7. mottok forbundet følgende e-post fra KSF
ved Jan Erik Sandlie:
«Det vises til vedlagte e-post der vi informerte om at
vi trenger noe mer tid til å bestemme oss for hva vi
skal gjøre videre. Jeg vil nå orientere om at vi arbeider
med et brev der vi gir region øst i oppdrag å lyse ut
stillinger og etablere elektronisk kontroll som en del
av virksomheten til Oslo friomsorgskontor».
Samme dag som forbundet mottok denne e-posten
ble oppdragsbrevet sendt regionene.
Den 15.7. sendte forbundet følgende e-post til KSF
ved Sandlie med kopi til ekspedisjonssjefen:
«NFF vurderer situasjonen slik at dersom KSF nå tvinger gjennom sitt standpunkt i saken, så er dette brudd
på Hovedavtalens bestemmelser. Forbundet ber om at
ingen skritt blir tatt fra KSF sin side som kan medføre
at kun én løsning er mulig. Det vil være situasjonen
dersom region øst lyser ut stillingene. Vi ber om at
dette ikke skjer før sentrale parter i henhold til Hovedavtalens bestemmelser har løst tvisten om hvorvidt
saken skal avgjøres etter drøftinger eller forhandlinger. KSF kan ikke på denne måten overse NFFs (og
KYs) rett til å få avgjort tolkningstvisten av Hovedavtalen, uten samtidig å skade det framtidige partssamarbeidet. Det finnes ingen bestemmelser i Hovedavtalen om resignasjon plikt, slik KSF antydet i forrige
møte.
Etter vår forståelse av avtalen vil en korrekt behandling være å ha et eget forhandlingsmøte om forståelsen av Hovedavtalen der partene gis anledning til å
68
argumentere for sitt syn (NFF har altså ikke argumentert for sin tolkning). Dersom man i et slikt møte ikke
kommer fram til enighet om behandlingsmåten, vil
saken måtte løses som en tolkningstvist om forståelse
av Hovedavtalen (ikke forståelse av tilpasningsavtalen). Ved enighet om behandlingsmåten ville saken
kunne løses rimelig raskt.
Vi vil også nevne at det ikke er slik at NFFs regiontillitsvalgte i øst og nordøst er enig i at utvidelsen av EK
til Akershus skal legges under Oslo friomsorgskontor.
Dette ble hevdet av Strand og Trahaug i forrige møte,
men det er feil idet begge våre tillitsvalgte støtter forbundets syn i saken. Jeg ber om KSF tar dette til etterretning. I tillegg kan vi opplyse om at forbundets forening for enhetsledere støtter forbundets oppfatning
i saken.
Det er for øvrig utidig av KSF at det sendes ut et referat fra møtet den 24.6. som ikke er godkjent av partene. Jeg ber derfor om at forslaget til referat sendes
ut til deltakerne med frist for eventuelle tilbakemeldinger og at man deretter sender ut det endelige referatet, slik vanlig prosedyre tilsier».
Samme dag mottar forbundet følgende e-post fra
ekspedisjonssjefen:
«Hva gjelder den formelle siden av saken og uenigheten knyttet til om nærværende sak skal være gjenstand for forhandling eller drøfting, holder KSF fast
ved sitt standpunkt om at saken er gjenstand for
drøfting. FAD er forelagt problemstillingen, og de er
enige i vår vurdering av saken.
Som du nevner, dreier det seg om en uenighet knyttet
til forståelsen av Hovedavtalen. Det er FAD og Hovedsammenslutningene som har tolkingsmonopol på tolkingstvister knyttet til forståelsen av Hovedavtalen,
og det er dermed disse partene som har kompetanse
til å bringe slike tvister inn for Arbeidsretten. Det
aktuelle ville derfor eventuelt være at saken løftes,
slik at FAD og Hovedsammenslutningene kan se nærmere på problemstillingen.
På denne bakgrunn ser KSF ikke grunn til å ha nytt
møte for å diskutere forståelsen av Hovedavtalen.
Når det gjelder selve saken, mener KSF at medbestemmelsen er ivaretatt gjennom drøftingsmøtet som
ble avholdt 5. juli d.å. Bakgrunnen for at KSF igangsetter prosessen med etablering av EK for Akershus
ved å legge ansvaret til Oslo friomsorgskontor, er for
det første at vi finner denne løsningen godt faglig
fundert. Videre er det av hensyn til at denne kapasitetsutvidelsen er en politisk bestilling, gitt på bakgrunn av de prekære kapasitetsutfordringene kriminalomsorgen står overfor. Det er følgelig viktig at EK i
Akershus blir igangsatt raskt, slik at kriminalomsorgen så snart som mulig får nyte godt av kapasitetsutvidelsen.
Opplysningene om de regionalt tillitsvalgte er tatt til
etterretning.
Mvh Marianne Vollan»
Den 18.7. sender forbundet følgende brev til KY, KLF
og FO:
«Anmodning om støtte fra KY, KLF og FO: Utvidelse av
EK til Akershus – tolkningstvist
Vedlagt finnes brev fra KSF til regiondirektørene i
region øst og nordøst. Som det framgår av brevet gis
region øst i oppdrag å iverksette soning med elektronisk kontroll for Akershus. NFF er uenig i at Oslo friomsorgskontor skal administrere og drifte EK utenfor
sin region. NFF mener at Akershus friomsorgskontor
skal administrere og drifte EK gjeldende for domfelte i
Akershus. Dette er en reell uenighet som i og for seg
er grei nok og som vanligvis løses gjennom Hovedavtalens bestemmelser.
Denne henvendelsen dreier seg imidlertid ikke om
dette. NFF ber om at FO, KY og KLF er med oss i vår
kraftige protest mot KSF sin behandling av saken. NFF
ser svært alvorlig på at KSF velger å overkjøre forbundet ved å iverksette sin beslutning før det er fattet
avgjørelse i tolkningstvisten som består i om hvorvidt
plasseringen av driftsansvaret til Oslo friomsorgskontor er en drøftingssak eller en forhandlingssak jfr.
Hovedavtalen.
Det framgår av det vedlagte at NFF og KY er av den
oppfatning at saken skal forhandles. KSF hevder dette
er en drøftingssak. Dermed har man en tolkningstvist
som etter NFFs mening skal løses jfr. Hovedavtalens
bestemmelser før KSF iverksetter tiltaket. Det er
grunnleggende og prinsipielt viktig at arbeidsgiverparten respekterer Hovedavtalen på dette punktet.
Etter vår oppfatning er det som KSF nå foretar seg
sterkt i strid med organisasjonenes interesser, uansett
hva man måtte mene om den bakenforliggende
saken. Handlemåten er etter NFF sin oppfatning
respektløs og i strid med intensjonen til Hovedavtalen.
Vi vil peke på at det ikke er en såkalt politisk beslut-
ning som skal iverksettes i det det er KSF som har
fremmet forslaget om å legge driftsansvaret – som
også omfatter personalansvaret for ansatte – utenfor
den regionen hvor klientene tilhører. Den politiske
beslutningen framgår av revidert budsjett og består i
at ordningen med EK skal utvides til bl.a. Akershus.
NFF mener det er svært viktig at organisasjonene står
sammen i kravet om at KSF respekterer Hovedavtalens bestemmelser. KSF gjør nå det motsatte. For
denne sakes del er hensiktsløs å løse tolkningstvisten
så lenge KSF gjennomfører tiltaket før tvisten er
avgjort. Konkret ber NFF om at KY, KLF og FO tilskriver
KSF og framfører sin protest og samtidig ber om at
saken stoppes inntil tolkningstvisten er løst. Vi håper
på at dette kan skje raskt til tross for ferietid.
Kopi av denne eposten er sendt politisk ledelse til
informasjon.
Geir Bjørkli»
FO støttet NFFs oppfatning pr telefon og ga uttrykk
for dette i henvendelse til KSF.
Fra KLF mottok forbundet følgende kopi av brev til
KSF:
«UTVIDELSE AV EK TIL AKERSHUS – TOLKNINGSTVIST,
JFR. HOVEDAVTALENS BESTEMMELSER.
Bakgrunn
KLF har blitt informert om at partene møttes den
24.06.11 i ovennevnte sak. Det fremkommer av referatet at både NFF og KY tolket saken som en forhandlingssak. KSF fremholdt at saken er en drøftingssak.
Dermed forelå det en tolkningstvist, jfr. HA-bestemmelser. Slike tolkningstvister skal behandles iht. gjeldende regler for dette. Dette har, etter det KLF kan se
ut i fra dokumentene, ikke blitt tatt hensyn til. Det
betyr at HA-bestemmelser er brutt på dette punkt.
Drøfting
HA er «arbeidslivets grunnlov» og er en minimumsbestemmelse i forhold til medbestemmelse og innflytelse
for arbeidstakere. Avtalen bruker begrep som likeverdige parter. HA er et resultat av at arbeidsgivere til
stadighet velger å bruke sin posisjonelle makt for å
styre en organisasjon – uten å inkludere arbeidstakere
i prosessen. Dette er fremfor alt dårlig lederskap og
manglende erkjennelse av at medbestemmelse og
deltagelse fremmer effektivitet, kreativitet og motivasjon – som igjen bygger fremragende organisasjoner.
Som sagt så er HA en minimumsavtale. Dvs. at man, i
69
det minst, forventer at partene følger de bestemmelsene man har blitt enige om. Ledere kan imidlertid
tolke avtalen utvidende – for i størst mulig grad sørge
for at alle får en reell stemme i bedriftsdemokratier.
Når man så velger og ikke følge bestemmelsene, i
denne saken ved ikke å fremme saken til tvistebehandling, signaliserer man at egen agenda er viktigere enn å ivareta de spillereglene begge parter har
undertegnet.
Konklusjon
KLF har en klar oppfatning om at HA-bestemmelser er
et minimum av forventninger vi har – sett opp mot
ledelse og styring. KLF mener derfor at ovennevnte
sak skal stoppes frem til tolkningstvisten er avgjort og
støtter NFF og KY når de hevder at dette er en forhandlingssak og ikke en drøftingssak.
Med vennlig hilsen,
John Kjetil Wang-Hansen /s./
Forbundsleder»
Etter dette har det ikke vært utvikling i saken. Dette
skyldes den spesielle situasjonen som har oppstått
etter terrorangrepet, der NFF og KY har erkjent at alle
henvendelser til KSF bør utstå inntil videre, med mindre det dreier seg om saker av stor viktighet.
11.6 Felles elektronisk saksbehandlingsog arkivsystem ESAK
Saken er omtalt i flere årsmeldinger tidligere, sist den i
2010 der det fremgår at det ble satt ned en styringsgruppe og at det var besluttet en utrullingsplan for
DocuLive våren 2011.
På KITT-konferansen 5. og 6. april ble det informert
om at alle enhetene nå hadde tatt i bruk DocuLive.
Saksbehandlingsrutinene i DocuLive ble i 2011 sendt
ut på høring.
I årsmeldingen for 2009 fremgikk det at partene i forbindelse med opprettelse av et midlertidig dokumentsenter i region sørvest var enige om at de personene
som jobbet med arkiv/dokumentbehandling ved regionskontorene skal fortsatt ha arbeidsplass ved regionskontorene men arbeide faglig i forhold til dokumentsenteret. Personalansvaret skulle ivaretas av
regionadministrasjonene. Ved ledighet i stillingene
skal overføring av resurser til dokumentsenteret vurderes.
Forbundet tok opp saken med KSF på vegne av medlemmene vi hadde i region nord etter at de hadde fått
70
beskjed om at de ikke skulle jobbe med arkiv/dokumentbehandling etter at DocuLive var opprettet i alle
enhetene.
Den 16. juni mottok forbundet en e-post fra KSF der
de skriver at saken vi tok opp var tatt opp med region
nord. KSF skriver at region nord ikke hadde gjort så
mye rundt dette, men at personalrådgiveren og fungerende regiondirektør skulle se på saken umiddelbart.
KSF hadde diskutert problemstillingen en rekke ganger
med de assisterende regiondirektørene og at de ble
pålagt å forberede seg og starte samtalene internt i
regionene. Etter som KSF husker ble det enighet om at
dette dreide seg om interne omplasseringer/løsninger
på personalressurser som hørte hjemme i den enkelte
region og således ikke var en oppgave for sentrale
parter. Derfor ble det ikke laget omstillingsavtale sentralt. Det var jo ikke avtale om å flytte personer ut av
egen region dersom de ikke reiste frivillig. KSF foreslo
at vi lot fungerende regiondirektør løse saken og
komme tilbake til den dersom det ikke lar seg gjøre.
Forbundet svarte at vi ikke var enige i KSFs tolkning av
avtalen da det for de som jobber i arkivene i regionene fremgikk helt tydelig av protokollen at de skulle
være på regionen og jobbe faglig opp mot dokumentsentret. Vi viste også til at dokumentsentret må utvides for å kunne påta seg nye oppgaver og stilte spørsmål ved hvorfor ikke de som var i regionene fortsatt
kunne jobbe for dokumentsentret. Selv om saken kom
fra region nord, gjelder saken også de andre regionene.
KSF var enig i at teksten var slik som forbundet skriver, men var usikker på om det ville være praktisk
mulig. De vil se på saken og komme tilbake til dette
etter sommerferien. KSF ønsker at region nord likevel
skulle snakke med de som er berørt slik at de kunne se
på saken der.
Den 12. august var forbundet på møte i KSF i forbindelse med saken.
KSF skulle sjekke litt nærmere og komme tilbake til
NFF med et forsøk på løsning av saken. Forbundet har
medlemmer i både region nord og sør som er berørt
av saken.
Forbundet mottok brev av 30. september 2011 fra KSF
der det het følgende:
«I forståelse med region sørvest, som ansvarlig for
Dokumentsenteret, har man funnet frem til en mel-
lomløsning som forhåpentligvis kan medføre en god
løsning for alle parter. KSF er kjent med at Dokumentsenteret har beskrevet et behov for økende ressurser i
form av flere årsverk for å mestre alle oppgaver fremover. Det er i den sammenheng utpekt noen oppgaver
som det er mulig å desentralisere, slik at det vil være 2
– 3 personer som kan arbeide arkivfaglig på regionnivå, men underlagt Dokumentsenteret. Personalansvaret tillegger likevel regionadministrasjonen. Disse
oppgavene vil i hovedsak bestå av kvalitetssikring av
allerede skannede dokumenter. Det er i dag usikkert
hvorvidt disse oppgavene vil fylle hele årsverk. Det er
derfor viktig at det er god dialog mellom arbeidsgiver
lokalt og den enkelte tilsatte, slik at alle får tilstrekkelig og meningsfylte arbeidsoppgaver. Samtidig må det
heller ikke være slik at oppgaver knyttet til kvalitetssikring er til hinder for at lokal arbeidsgiver kan tillegge arkivfaglig personell andre oppgaver ved regionadministrasjonen som de kan utføre og som det er
behov for blir utført.
KSF overlater til de berørte parter, det vil si regionadministrasjonen og ledelsen ved Dokumentsenteret, å
utforme de nærmere dokumenter det er behov for, slik
som stillingsbeskrivelser og arbeidsavtaler.» Forbundsstyret behandlet saken og var tilfreds med
løsningen på saken og regnet med at partene kom
frem til tilfredsstillende løsninger for våre medlemmer.
11.7 Informasjonsmøter i KSF
KSF har ikke skrevet referat fra møtene i 2011.
Møte 11. april
Følgende saker ble tatt opp:
1. KSF orienterer om driften
2. Infosaker:
-m
edisinering av innsatte – bruk av tjenestemenn
(brev fra Helsedirektoratet)
- o ppfølging av rapport om funksjonshemmede i
fengsel
- evaluering av rusmestringsenhetene
- søk med hund på tilsatte
- permisjon med følge
- begrensning av innsyn i personalmapper
3. Omstillingsavtale ifm. overgang til høyskole
4. Tilsetting av 1078 betjenter - ekstraordinær opplæring på KRUS
5. Eventuelt
Møte 3. mai
1. KSF informerer
2. Organisasjonene informerer
3. Saker
- Inngåelse av sentral IA-avtale (KSF v/Borgmo)
- ESAK – personalmapper
Hvordan blir personalmapper håndtert videre nå
som ESAK er innført?
Har den enkelte to mapper, en elektronisk og en i
papir på arbeidstedet?
Personalsaker som skal slettes etter en gitt tid,
hvordan skal det håndteres videre?
Hvordan blir innsyn i egen mappe håndtert?
- Seniorpolitiske tiltak
Fremdrift i forhold til forhandlinger på seniorpolitiske tiltak
- Uniformsreglementet
Fremdrift i forhold til uniformsreglementet
- Kapasitetsutnyttelse, kapasitetsplan, KS1 og
Lødingen
Når det gjelder kapasitetsplan og KS1, utredning i
forhold til Lødingen ønsker KY å vite hvor disse
sakene står (KY)
4. Eventuelt
Møte 29. juni
1. KSF
• Nytt fra KSF
• Statusoppdatering i forhold til regioninndelingen
(Akademikerne)
2. N
ytt fra organisasjonene og sentralt hovedverneombud
3. Informasjonssaker
• EK Oppland
• Retningslinjer for eksterne kontrollører på EK
• 12-timers vakter - Hvordan skal en forholde seg
til de av turnuspersonellet som ikke ønsker å
arbeide 12-timers vakter i de enheter hvor det
ellers er 12-timers vakter i ordinær turnus?
• Turnusflex
• Restanselisten
• Plan for oppdatering av den sentrale lønnspolitikken
• Hvem som er parter etter Hovedavtalen i saker
som oppstår på KRUS og KITT og som har betydning for alle eller mange av kriminalomsorgens
71
tilsatte? Eksempel på slike saker er organisering
av KITT, « Ende til ende»-prosjektet, KRUS-katalogen osv. Er det nødvendig å utarbeide en mal for
prosedyrer/ prosesser for slike saker?
4. Drøftingssaker
• Nytt mandat for uniformsutvalget (drøftingsutkast er sendt i e-post datert 23.5.2012)
5. Annet
• Avtale om utvidet arbeidstid ved overtid (15/16
timer)
• Forlengelse av seniorpolitiske dager i kriminalomsorgen, jf. HTA pkt. 5.9
• Seniorbonus
• Fra kl. 11: Presentasjon av tall på personalfeltet v/
Espen Michaelsen
Møte 5. september
KSF orienterte i møte om at Marianne Liaklev på
nåværende tidspunkt ikke jobbet med saker opp mot
organisasjonene etter hendelsen 22. juli. De jobbet
med å få tak i mer ressurser som kan jobbe med personalområdet.
De orienterte også om prosessen de har startet i forbindelse med en eventuell sammenslåing av regionene. Firmaet som har fått oppdraget skal bl.a. ha
gruppeintervju av tillitsvalgte og verneombud. Akademikerne og FO har fått én person hver, hovedverneombudet og regionalhovedverneombud skal delta, KY
og NFF fikk 6 (KY og NFF ble enige om 3 hver). Organisasjonene og hovedverneombudet ba om at det ble
gitt ut informasjon slik at det ikke ble rot i forbindelse
med prosessen, slik at det som kom ut var rett informasjon. NFF sa at vi gikk ut fra at dette var politisk
bestemt, noe KSF avviste. Det var at ønske fra øst og
nordøst, som var tatt opp med regiondirektørene.
Ekspedisjonssjefen hadde tatt avgjørelsen om at dette
skal utredes. Bakgrunn var at øst og nordøst ville bli
en for stor region i forhold til de andre. NFF ønsket at
kapasitetsplan og regionaliseringen burde sees i sammenheng.
Justisdepartementet skal flytte til Gullhaug torg i
Nydalen.
NFF tok opp prosessen som hadde vært i forhold til
opprettelse av EK i Akershus. Vi sa at vi ønsket å ta
opp den prinsipielle prosessen som hadde vært med
LO Stat. I møtet som hadde vært, var organisasjonene
ikke enige i hvordan hovedavtalen skulle forstås. KSF
72
kjørte over organisasjonene i forhold til iverksettelse.
NFF ønsket ikke at en i fremtiden bruker slik metode,
selv om saken haster. KSF var enig i at det var uheldig
at det ble som det ble.
NFF tok opp at vi ønsket å ta opp med politisk ledelse
bemanningen i Trondheim knyttet til kvinneavdelingen og forvaringsavdelingen. NFF orienterte også om
at det kom til å komme et brev om innkvarteringen av
aspirantene fra Bergen og sørvest på KRUS.
NFF etterlyste også svar på arbeidstiden knyttet til EK
i Hedmark, som har ligget i KSF veldig lenge.
Til slutt tok NFF opp den korte fristen, til regionene i
forhold til behovet for bemanningen, hvis en skulle
følge arbeidsmiljøloven. Organisasjonene hadde ikke
mottatt kopi av e-posten. Hovedverneombudet mente
det også burde vært sendt med en regneformel slik at
svarene som kom inn hadde like verdier.
KY mente at KSF måtte komme i gang med sakene
igjen som uniformsreglementet, saken om arbeidstid
(tolkning av F1 og F2). KY informerte om at FAD hadde
avslått søknaden om byttevakter. Ullersmo – korte
vakter (6 timer) bruk av styringsretten. KY signaliserte
at det blir mekling sentralt da region nordøst ikke
ønsket å ta meklingen. Tok opp problematikken mht.
opptak av aspiranter knyttet til de enhetene som sliter
mht. rekruttering.
Møte 21. oktober
Forbundet var på møte i forbindelse med det fremlagte budsjettet for kriminalomsorgen. KSF mente
budsjettet er stramt, og de er spesielt skuffet over at
utvidelsen av EK som det ble gitt penger til i revidert
ikke ble videreført. De mente at ambisjonsnivået må
legges i forhold til budsjettet.
Organisasjonene ga sine foreløpige tilbakemeldinger
på budsjettet. De ville komme nærmere tilbake til
dette når partene skal drøfte tildelingsbrevene for
2012.
Møte 24. oktober
I møte ble aspirantenes lønn og prosessene for lønnsforhandlingene som skal være i KITT tatt opp. Fordelingen av de seniorpolitiske midlene ble også tatt opp
uten at det ble endelig drøftinger om det.
11.8Struktur- og kapasitetsrapporten, planlegging av offentliggjøring og av diskusjonsopplegg.
Det vises til omtale av saken i årsmeldingen for 2010.
Det ble enighet mellom KSF og organisasjonene (NFF
og KY) om et opplegg som sikret en formålstjenlig og
god diskusjon omkring de forslagene som framkommer i rapporten.
I møte den 1.11.11 ble det oppnådd enighet om følgende opplegg:
• Etablere partssammensatt gruppe som skal tilrettelegge videre prosess.
• Samarbeidsmøte i januar der regiondirektører og
regiontillitsvalgte får en gjennomgang av utkastet.
De informerer videre i sine regioner. Utkast til plan
sendes ut på høring.
• Høringsmøter i regionene der ekspedisjonssjef,
SHVO og lederne for KY/NFF deltar. Formål:
Høringsinnspill/kommentarer til høringsutkastet.
• På bakgrunn av høringsrunden lages et nytt utkast
som drøftes med organisasjonene.
• Endelig plan oversendes JD
Geir Bjørkli har deltatt i planleggingen, sammen med
Svenkerud fra KY og Torgeir Heimli fra KSF.
Informasjonsopplegget ble gjennomført våren 2012.
11.9Regionstruktur
I tildelingsbrevet til regionene for 2012 framgår følgende:
KSF vil se nærmere på regioninndelingen i kriminalomsorgen og vurdere om dagens struktur er den mest
hensiktsmessige både av faglige og effektivitetsmessige hensyn. KSF har inngått en avtale med eksterne
konsulenter som skal utrede konsekvensene av en evt.
omorganisering av regionalt nivå. Rapporten forventes forelagt før årsskiftet. Det er Justisdepartementet
som beslutter hvorvidt regionstrukturen skal endres.
KSF vil komme tilbake med mer informasjon om
arbeidet og beslutninger som tas.
KSF har gitt Saga Corporate Advisors AS (SCA) i oppdrag å utrede konsekvenser av å redusere antall regioner til tre eller fire, samt å komme med en tilrådning i
saken.
Oppdraget ble beskrevet slik:
Oppdragsbeskrivelse og konsulentenes tilnærming
Oppdraget (jfr. oppdragsbeskrivelsen) til SCA er å
gjennomføre en konsekvensvurdering av to alternative modeller for organisering av regionene. I konkurransegrunnlaget er det fastsatt at det er to alternative
modeller som skal utredes og onsekvensvurderes; én
modell med fire regioner og én modell med tre regioner. Det er gitt eksempler på hvilke fylker som kan
inngå i de to modellene. Det er modellene som er skissert i konkurransegrunnlaget som vil bli vurdert. Det
er ikke en del av utredningen å vurdere oppgavedelingen mellom nivåene.
I utredningen vil følgende overordnede problemstillingene bli belyst:
1.Vil en reduksjon i antall regionale administrasjoner
i kriminalomsorgen medføre økt måloppnåelse,
bedre styring av etaten, økt administrativ effektivitet, bedre samarbeid internt i etaten og med
eksterne aktører?
2.Vil det være noen ulikheter, og hva vil disse ulikhetene i tilfelle bestå av, i forhold til å velge en organisering av regional administrasjon i henholdsvis
tre eller fire regioner?
3.Hva vil være konsekvensene for de ansatte av en
reduksjon til tre eller fire regionadministrasjoner?
Det er primært konsekvenser av størrelsen på regionene og inndelingen av regionene som skal vurderes,
3. Hva vil være konsekvensene for de ansatte av en reduksjon til tre eller fire
regionadministrasjoner?
jfr. illustrasjonen
nedenfor. SCA vil ta utgangspunkt i
følgende
for å belyse
sammenhenger
og som
Det er primærtanalysefigur
konsekvenser av størrelsen
på regionene
og inndelingen av regionene
skal vurderes, jfr. illustrasjonen nedenfor. SCA vil ta utgangspunkt i følgende analysefigur for
konsekvenser:
å belyse sammenhenger og konsekvenser:
Konsekvenser i forhold til de ansatte skal også vurderes. Konsekvenser for arbeidsmiljø,
omfang av flytting, samt mulige konsekvenser i forhold til kompetanse vil utredes.
Konsekvenser
i forhold til de ansatte skal også vurdeSom figuren illustrerer legger vi til grunn at størrelsesforhold har konsekvenser for
organisasjonens
kapasitet, kompetanse,
kvalitet, fleksibilitet
og arbeidsog
res.
Konsekvenser
for arbeidsmiljø,
omfang
av flyt-
samhandlingsprosesser. Organisering av virksomheten på regionalt nivå er imidlertid kun ett
av flere virkemidler som kan nyttes for å sikre økt måloppnåelse, bedre styring, økt
administrativ effektivitet og samarbeid internt og eksternt. Analysen vil, i tråd med
oppdragsbeskrivelsen, vurdere konsekvensene av endret størrelse og inndeling på regionene.
Dersom det underveis i arbeidet synliggjøres andre sentrale forhold av betydning, vil dette
refereres i rapporten. Typiske eksempler kan være: rolle, ansvar, myndighet, oppgavedeling
og kultur.
73
Det er viktig å understeke at oppdraget som er gitt og premissene for SCAs arbeid er at dette
ting, samt mulige konsekvenser i forhold til kompetanse vil utredes.
Som figuren illustrerer legger vi til grunn at størrelsesforhold har konsekvenser for organisasjonens
kapasitet, kompetanse, kvalitet, fleksibilitet og
arbeidsog samhandlingsprosesser. Organisering av
virksomheten på regionalt nivå er imidlertid kun ett
av flere virkemidler som kan nyttes for å sikre økt
måloppnåelse, bedre styring, økt administrativ effektivitet og samarbeid internt og eksternt. Analysen vil, i
tråd med oppdragsbeskrivelsen, vurdere konsekvensene av endret størrelse og inndeling på regionene.
Dersom det underveis i arbeidet synliggjøres andre
sentrale forhold av betydning, vil dette refereres i
rapporten. Typiske eksempler kan være: rolle, ansvar,
myndighet, oppgavedeling og kultur.
Det er viktig å understeke at oppdraget som er gitt og
premissene for SCAs arbeid er at dette er et utredningsoppdrag og ikke et prosessoppdrag. Det innebærer at
SCA skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag innenfor gitte
avgrensede problemstillinger. SCA legger til grunn at
det er viktig med en bred innsamling av informasjon slik
at problemstillingen blir tilstrekkelig belyst. Det er derfor
lagt til grunn et bredt utvalg av informanter; regionledelsene, enhetsledere, tillitsvalgte, tilbakeføringskoordinatorer og utvalgte forvaltningssamarbeidspartnere.
Gitt rammene for oppdraget og ønske om et bredt
utvalg informanter, vil det gjennomføres en kombinasjon av personlige intervjuer og gruppeintervjuer. Regionene vil ha en sentral rolle i utvalg av informanter og
tilrettelegging for gjennomføring av gruppeintervjuene.
Det vil i tillegg gjennomføres en workshop med sentrale
aktører etter at SCA har samlet inn data og gjort noen
foreløpige vurderinger men før den endelige konsekvensvurderingen skrives ut. Dette gir erfaringsmessig
et godt grunnlag for korrigeringer av eventuelle skjevheter i innsamlet materiale og/eller vurderinger. Det gir
også en mulighet for å få et samlet og felles bilde av
både utfordringer og mulige konsekvenser av de to
alternative løsningene.
I rapportens sammendrag framgår følgende:
Saga Corporate Advisors AS (SCA) har på oppdrag av
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) utredet
konsekvenser av å redusere antall regioner. Færre og
større regioner er vurdert i lys av konsekvenser for
måloppnåelse, administrativ effektivitet, styring av
74
etaten, samarbeid, samt konsekvenser for ansatte.
SCA har hatt som utgangspunkt at størrelse på en
organisasjon kan ha konsekvenser for kapasitet, kompetanse, kvalitet, fleksibilitet og for arbeidsog samhandlingsprosesser.
I tillegg til analyse av sentrale mål- og styringsdokumenter har SCA gjennomført en omfattende intervjuundersøkelse som har identifisert mulige konsekvenser av en eventuell omorganisering av regionnivået.
Større og færre regioners betydning for måloppnåelse
varierer. Et gjennomgående funn er at informantene
opplever at det er enklere å styre, koordinere og samordne plassutnyttelsen innen én region enn mellom
regioner. Samtidig fremhevet mange av informantene
at det er utstrakt samarbeid på tvers av regiongrensene. På den ene siden vil flere enheter i en region øke
kapasiteten i den gitte region. Dette kan gi noe større
fleksibilitet i hvordan plassene utnyttes og i mulighetene til spesialisering og differensiering av tilbud mellom enhetene. På den andre siden begrenses det faktiske mulighetsrommet av at kapasitetsutnyttelsen
gjennomgående er høy og at det er mange ulike hensyn som skal avveies når en domfelt skal plasseres
eller en innsatt flyttes. Når det gjelder måloppnåelse,
er de positive effektene av større og færre regioner
særlig sannsynliggjort for effektiv drift og administrativ effektivitet.
Færre og større regioner kan gi et grunnlag for sterkere styring og samordning i etaten, men kompleksiteten i styringen vil kunne øke, og regionene vil få et
større styrings- og kontrollspenn. Kriminalomsorgen
er avhengig av samarbeid med en rekke aktører for å
sikre måloppnåelse. Større regioner vil øke antall
samarbeidspartnere hver region må forholde seg til
samtidig som større regionadministrasjoner vil kunne
styrke kompetansen og forhandlingsposisjonen gjennom at fagmiljøene blir bredere og at mulighetene for
spesialisering vil øke.
En omorganisering av regionadministrasjonene vil
primært berøre de ansatte som arbeider i de administrasjonene som eventuelt slås sammen. Hvordan de
berøres og hvem som berøres vil avhenge av antall
regionadministrasjoner, hvor de lokaliseres, samt
hvordan en eventuell omstillingsprosess legges opp.
Sammenslåing av administrasjoner med stor geografisk avstand til hverandre vil kunne gi et midlertidig
tap av kompetanse, med mindre det legges til rette
for gode overgangsordninger.
Samlet er SCAs vurdering at det er flere positive enn
negative konsekvenser ved å redusere antall regioner.
Tre regioner vil kunne forsterke de positive konsekvensene som er identifisert, samtidig som de negative
konsekvensene også vil kunne forsterkes. En modell
med fire regioner der man tar hensyn til geografisk
samhørighet, synes ut fra en samlet vurdering å være
enklere å gjennomføre og mindre gjennomgripende
enn en modell med tre regioner.
Forbundet deltok på en samling der organisasjonene
og vernetjenesten ble intervjuet av firma Saga Corporate Advisors AS (SCA). Den 23. november deltok også
forbundet på en samling sammen med regiondirektørene, direktørene for KRUS og KITT samt KSF der firmaet la frem sin rapport.
Rapporten ble sendt til KSF i begynnelsen av desember. Resultatet ble lagt fram for enhetslederne i samlingen 8. og 9. desember.
11.10Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2010.
I 2009 overtok Statsbygg ansvaret for bygningsmassen som kriminalomsorgen eide.
11.10.1Ullersmo fengsel – oppdragsbrev
prosjektering
Forbundet mottok 26. januar 2011 kopi av brev fra
KSF av 24. januar til Statsbygg i forbindelse med oppdragsbrev prosjektering av Ullersmo fengsel. I brevet
het det bl.a.:
«KSF gir Statsbygg i oppdrag å gjennomføre forprosjekt for Ullersmo fengsel basert på revidert moderniseringsalternativ i utviklingsplanen. Følgende forutsetninger og premisser skal legge til grunn for
prosjekteringen:
-- Modernisert Ullersmo fengsel prosjekteres ut fra
kapasitet på 250 plasser, inklusive åpne plasser på
Krogsrud.
-- I tillegg skal det som en opsjon prosjekteres en
mulig kapasitetsutvidelse med ytterligere om lag
100 plasser ved Ullersmo fengsel.
-- Det skal i prosjekteringen planlegges ut fra full
kapasitet i byggeperioden
-- Prosjekteringen skal gjennomføres innenfor de
økonomiske rammene som ligger til grunn i forstudiet. Økt kostnader som følge av prisstigning
og nye tekniske krav må omtales og presiseres i
forprosjektet.»
11.10.2 Statsbygg - Nes fort oppdragsbrev
Forbundet har mottatt kopi av oppdragsbrev fra KSF
til Statsbygg hvor det bes om at Statsbygg foretar en
mulighetsstudie/skisse for å etablere fengsel på det
tidligere forsvarsanlegget på Nes fort i Lødingen.
Forbundsstyret uttalte 28. april at de tidligere har
uttalt at det ikke er i dette område av landet det bør
bygges fengsel. Det er bred enighet i fagmiljøet om at
region nord er eneste regionen som ikke har
soningskø.
Forbundsstyret påpekte at det er behov for utskifting
av bygningsmasse både i f.eks. Haugesund og i Drammen. Disse prosjektene bør prioriteres før nytt fengsel
i Lødingen. Forbundsstyret uttalte at for øvrig var det
er uheldig å presentere nye prosjekter like før rapporten om framtidig kapasitet og struktur i kriminalomsorgen skulle fremlegges.
11.11Uniformsavtalen
i kriminalomsorgen
11.11.1Uniformsutvalget i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2010.
Det ble avholdt et drøftingsmøte mellom partene i
2011.
Med unntak av avklaringer rundt beltebruk,
pikéskjorte og gullknapper, dreide diskusjonen seg i all
hovedsak om hvilke grupper som skal bære uniform
og hvilke distinksjoner som skal benyttes.
I relasjon til uniformsbruk og distinksjoner, mente KY
at det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til disse
spørsmålene, spesielt nå som nye yrkesgrupper har
kommet inn i kriminalomsorgen. KY mener at distinksjoner har tre funksjoner: KY er av den oppfatning at
ikke alle tjenestemennene kan utøve fysisk makt og
mener dermed at distinksjoner for det første kan bidra
til å synliggjøre dette. For det andre skal distinksjoner
tydeliggjøre overfor eksterne hvem som har det operative ansvaret. Og til sist skal det gjenspeile noe av
hovedarbeidsfeltet til den enkelte tjenestemann.
NFF fremhevet at uniform og distinksjoner alltid vil
være et viktig tema for tjenestemennene. Dette fordi
det dreier seg om hierarki, makt, eksterne samarbeids-
75
partnere, identitet, eierforhold og stolthet. Spørsmålet
om hvordan det skal differensieres mellom ulike grupper tjenestemenn er ifølge NFF viktig og må diskuteres
og begrunnes nærmere.
Arbeidsgiver på sin side gav uttrykk for at uniformsreglementet må sees i sammenheng med andre pågående kartleggingsprosesser i etaten, så som for
eksempel bemanningskartleggingen.
På bakgrunn av det ovennevnte ønsker arbeidsgiver å
nedsette en arbeidsgruppe der det må
legges opp til en bred diskusjon om uniform og distinksjoner og der alle grupper av tjenestemenn som
berøres av uniformsreglementet skal høres.
Vernetjenesten påpekte at det sikkerhetsmessige perspektivet må ivaretas i arbeidsgruppens arbeid.
Organisasjonene støttet arbeidsgivers forslag om å
nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på
bruk av uniform og distinksjoner.
I tillegg ble det bestemt at begge beltetyper kan
benyttes til T II, T III og T IV uniform, pikéskjorte innføres som T II plagg og at gullfargede knapper innføres
som beskrevet i reglementet.
I drøftingsmøtet ble det oppnådd enighet om vedlagte uniformsreglement under følgende forutsetninger:
- Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede
bruk av distinksjoner. Slik arbeidsgruppe vil bli oppnevnt.
- Miljøterapeuter kan benytte uniform dersom KSF
godkjenner dette etter søknad og etter sentrale
drøftinger med tjenestemannsorganisasjonene.
Det ble ikke nedsatt noen arbeidsgruppe høsten 2011,
og dette skyldes terroraksjonen 22.7.
12 Hovedavtalesaker
12.1Generelt
Hovedavtalen er grunnlaget for det formelle samarbeidet mellom partene på lokalt, regionalt og sentralt
nivå. Generelt er samarbeidet godt, og det rapporteres
ikke særlig ofte om brudd på pliktene eller om tolkningstvister. På sentralt nivå er det formelle samarbei-
76
det preget av at aktivitetsnivået er høyt både i departementet og hos organisasjonene, og forbundet har
vært nødt til å rette kritikk mot KSF for manglende
oppfølging og gjennomføring av de saker som er
behandlet.
12.2Samarbeidsseminar 13. og 14.
januar 2011
Forbundet ble innkalt til samarbeidsseminar 13.-14.
januar 2011. Forbundet deltok med 3 representanter;
forbundsleder Geir Bjørkli, nestleder Rita Bråten og
forbundssekretær Asle Aase. Dag 1 ble bemanningsanalysen behandlet, dag 2 ble partssamarbeidet og
evalueringen av arbeidet med særavtalen behandlet.
12.3. 22. juli
Samarbeidet i 2011 er i sterk grad blitt preget av terrorangrepet mot høyblokka, hvor KSF hadde sine kontorlokaler inntil 22.7. Etter bombeeksplosjonen ble
mange av de sakene som lå til behandling mellom
partene lagt til side. Forbundet gav KSF beskjed om at
det ikke var forventet at avtalte møter o.l. ville bli
avholdt og at forbundet inntil videre gav KSF det rom
som var nødvendig for å komme tilbake til normal
drift. På grunn av terrorangrepet ble det derfor store
forsinkelser i mange av sakene. Etter at Justisdepartementet hadde etablert seg i nye lokaler i Nydalen – og
særlig mot slutten av året – så vi imidlertid en tilnærmet normaltilstand i samarbeidet.
12.4.Tilbakeføringskoordinator –
brudd i forhandlingene i region
sørvest
I brev av juni fra NFF i region sørvest ble forbundet
orientert om at det var blitt brudd i forhandlingene
om en av stillingene som tilbakeføringskoordinatorene. Arbeidsgiver ønsket at stillingen skulle tilfalle
ved Kristiansand fengsel, mens NFF mente at stillingen
bør plasseres ved Åna fengsel. NFFs regionavdeling
skrev at de stilte spørsmål ved prosessen og at det
under forhandlingene kom frem at bakgrunnen for at
ledelsen ønsket å ha stillingen i Kristiansand var at en
ledig sosialkonsulentstilling som var i Kristiansand
skulle flyttes til Sandeid.
Forbundet var i møte i KSF den 5. juli og tapte saken. I
referatet heter det:
Anmodning om tvisteløsning i forhandlingssak
I brev av 14. juni d.å. anmodet Kriminalomsorgen
region sørvest(region sørvest) Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) om å løse tvist i sak om
plassering av tilbakeføringskoordinator i region sørvest etter Hovedavtalen i staten med Tilpasningsavtale for kriminalomsorgen (HA), jf HA § 17 nr. 2. I
e-post av 29. juni s.å. fra assisterende direktør i
region sørvest, Tryggve Fosse, blir KSF informert om
at partene heller ønsker tvisten løst i henhold til HA §
17 nr. 4.
Tvist i sak om plassering av tilbakeføringskoordinator
i region sørvest, er følgelig brakt inn for Justisdepartementet for avgjørelse etter drøftinger med organisasjonene i henhold til HA § 17 nr. 4.
Sakens bakgrunn:
I ovennevnte brev av 14. juni informeres det om at
direktøren i region sørvest har tatt opp til forhandling
plassering av fire stillinger som tilbakeføringskoordinatorer i regionen. Det er oppnådd enighet mellom
alle parter om plassering for tre av disse, som plasseres ved henholdsvis Sandeid fengsel, Arendal og Stavanger fengsel, jfr. protokoll av 18. mai 2011. Regiondirektøren foreslår, med støtte fra KY regionalt, at
den fjerde tilbakeføringskoordinatoren plasseres i
Kristiansand fengsel. NFF på sin side ønsker at denne
plasseres i Åna fengsel. På bakgrunn av uenigheten,
ble det skrevet bruddprotokoll, jfr. protokoll av 6. juni
2011.
Regional arbeidsgivers syn:
Regiondirektøren i region sørvest anfører at sosialavdelingen (inkl. sosialleder) ved Åna fengsel er bemannet til å utføre de oppgavene en tilbakeføringskoordinator skal utføre. Saken må også sees i sammenheng
med regiondirektørens organisasjonsutvikling ved
Åna fengsel, som gjøres for å tilpasse driften ny økonomisk ramme etter at fengselet har redusert antall
soningsplasser med 55 plasser. Det foreligger enighet
mellom fengselsleder og regiondirektør om at tilsetting av tilbakeføringskoordinator i organisasjonsutviklingsfasen, vil sende uheldige signaler til de øvrige
tilsatte i Åna fengsel.
Videre legger regiondirektøren vekt på behovet for å
styrke Sandeid fengsel spesielt, og påpeker at det
også i forslaget om å plassere tilbakeføringskoordinatorstillingen i Kristiansand fengsel ligger en forutsetning om at sistnevnte fengsel avgir en sosialkonsulentstilling, som vil bli overført til Sandeid fengsel. Det
foreligger lokal enighet om dette mellom fengselsleder og tillitsvalgte i Kristiansand fengsel.
NFFs syn:
Med henvisning til udatert notat skrevet av Hognestad, som er regionleder i NFF sørvest, påpeker NFF v/
Bråten at prosessen i denne saken ikke har vært ryddig og at det er legitimt å stille spørsmålstegn ved om
forhandlingene på regionsnivå har vært reelle. Bråten
hevder at det er forhold på arbeidsgiversiden som
tyder på at plasseringen av de fire tilbakeføringskoordinatorene var forhåndsbestemt før forhandlingene
med de regionalt tillitsvalgte startet, bl.a. ut fra informasjon som ble gitt de tillitsvalgte ved Åna fengsel
og referat fra møte i Kristiansand fengsel før det
hadde vært forhandlingsmøte i regionen.
Når det gjelder sakens realitet, mener NFF at det ikke
foreligger gode nok grunner for å plassere den fjerde
tilbakeføringskoordinatoren i Kristiansand fengsel,
fremfor Åna fengsel. Åna fengsel er et stort fengsel
med både lukkede og åpne plasser, og de har stor
grad av domsinnsatte og dermed et høyt antall løslatelser. Selv om Åna fengsel har en sosialavdeling med
fire tilsatte, er det ingen av disse som arbeider på
systemnivå, som tilbakeføringskoordinatorene er
ment å skulle gjøre.
Videre påpeker NFF at Kristiansand fengsel i motsetning til Åna fengsel primært har varetektsinnsatte, og
dermed ikke trenger tilbakeføringskoordinator. Solholmen har allerede et velfungerende eksternt samarbeid. Ut fra drøftingene som har vært i Kristiansand
fengsel, mener NFF at de trenger mer en sosialkonsulent ut fra det behovet som fremgår fra referatet og
ikke en løslatelseskoordinator. Kristiansand fengsel
har en ubesatt sosialkonsulentstilling som kan besettes for å dekke eventuelle behov for koordinering av
hjelpetiltak, av både intern og ekstern art.
NFF mente at det var sannsynlig at det også ville være
av interesse for de som jobber i sosialavdelingen ved
Åna å søke en koordinatorstilling da den er en rådgiverstilling. Alternativt foreslår NFF en løsning der den
fjerde tilbakeføringskoordinatorstillingen plasseres i
Åna fengsel, og at en av de fire sosialkonsulentene får
fortrinnsrett til denne. På denne måten frigjøres en
stilling som regiondirektøren kan overføre til Sandeid
fengsel.
77
KYs syn:
Hva gjelder prosessen støtter KY NFFs syn om at prosessen har vært uryddig. KY støtter arbeidsgivers forslag, men uttrykker bekymring over den uheldige
utviklingen der ledelsen går på regiontillitsvalgte personlig.
Fagdepartements syn:
Hva gjelder sakens prosessuelle side, har det fremkommet opplysninger som gir holdepunkter for å
fastslå at det er uheldige forhold knyttet til saksbehandlingen som har vanskeliggjort behandling av
saken, og som formodentlig ikke har vært heldig for
partssamarbeidet. Justisdepartementet håper at partene kan lære av nærværende sak.
Prosessen influerer likevel ikke på sakens materielle
side, og det er den som er gjenstand for tvisteløsning
her. Justisdepartementet er av den oppfatning at det
er gunstig å få en geografisk spredning i regionen av
tilbakeføringskoordinatorene. Videre legges det til
grunn at sosialavdelingen i Åna fengsel, med flere
sosialkonsulenter, er i stand til å drive et godt tilbakeføringsarbeid.
Justisdepartementet ser NFFs alternative løsning på
tvisten, med en eventuell fortrinnsrett for en av sosialkonsulentene i Åna fengsel. En slik løsning er imidlertid ikke juridisk forsvarlig med hensyn til krav om
offentlig kunngjøring, ei heller gunstig med tanke på
organisasjonsutviklingen ved Åna fengsel.
Fagdepartementets beslutning etter drøfting:
Etter drøfting med organisasjonene, beslutter Justisdepartementet at den fjerde tilbakeføringskoordinatorstillingen plasseres i Kristiansand fengsel.
Det bemerkes at stillingenes innhold er bundet av den
politiske beslutningen om innføring av tilbakeføringskoordinatorer i kriminalomsorgen, samt sentrale
føringer gitt fra KSF.
Forbundsstyret tok etter dette saken til etterretning.
12.5.Permisjon etter HA § 33.3
Forbundet hadde i 2011 640 dager til fordeling for tillitsvalgte på lokalt/regionalt nivå. Dette kommer i tillegg til frikjøpet forbundet har fått til bruk for de
regionale tillitsvalgte.
Arbeidsgiver sa opp avtalen, og det var derfor innkalt
til møte i KSF den 19. desember der avtalen skulle
reforhandles.
78
Sentralstyret vedtok i 2008 at 33.3-kvoten skal fordeles i forhold til medlemstallet i hver enkelt region,
inklusivt aspirantene. Medlemstallet pr. 1. desember
skal legges til grunn.
Pr. 1. desember 2011 hadde regionene, KITT og KRUS
følgende medlemstall:
NFF i region øst 506
NFF i region nordøst
441
NFF i region sør
508
NFF i region sørvest
317
NFF i region vest
265
NFF i region nord
328
KRUS18
KITT23
Dersom kvoten ble fordelt etter samme mal som de
siste årene (1 dag pr. 4 medlem), blir det 41 dager til
overs. AU foreslo å bruke samme fordelingsmal og at
alle regionavdelingene får 6 dager ekstra. Fordeling
ble da:
NFF i region øst
132
116
NFF i region sør
133
85
NFF i region vest
72
NFF i region nord
88
Sentralt inkl. KRUS/KITT
14
Sentralstyret vedtok på møtet i desember fordelingen
av § 33.3 daget for 2012.
Forbundet sendte 3. september brev til KSF med oversikt over hvordan kvoten for 2010 var brukt.
I brev het det:
Det vises til den inngåtte avtalen etter Hovedavtalens
§ 33.3 av 14.12.06, der forbundet kan disponere 640
dagsverk. I tillegg har regiontillitsvalgt frikjøp i 50 %
stilling.
Forbundet fordelte dagene med unntak av 17 dager
som ble holdt igjen sentralt som en reserve. Disse ble
fordelt ut til de regiontillitsvalgte. Dagene er tatt med
i oversikten for regionene. Nedenfor følger fordelingen av dagene:
NFF i region øst
Lokale tillitsvalgte
112 dager
Regiontillitsvalgte
8 dager
Til sammen
120 dager
NFF i region sør
Regiontillitsvalgt
Til sammen
122 dager
14 dager
136 dager
Regiontillitsvalgt
Til sammen
116 dager
5 dager
121 dager
Regiontillitsvalgt
Til sammen
81 dager
12 dager
93 dager
NFF i region vest
Regiontillitsvalgte
Til sammen
10 dager
69 dager
79 dager
NFF i region nord
Lokale foreninger
Regiontillitsvalgte
Til sammen
65 dager
26 dager
91 dager
Totalt ble det brukt 640 dager, i tillegg til kvoten for
de regiontillitsvalgte. Vi gjør oppmerksom på at i
region sørvest fikk ikke alle lokalforeningene brukt
dagene sine på bakgrunn av bemanningssituasjonen
som var, bl.a. Stavanger. Vår lokalforening på Åna
brukte heller ikke de dagene de hadde fått på bakgrunn av at de tok hensyn til bemanningsproblematikken. Region sørvest melder også om at når tillitsvalgt hadde søkt om dager etter 33.3., er noen av
dagene registrert som permisjon etter § 34.
Dette gjør at forbundet er usikker på om alle dagene
som er gitt til de lokale foreningene er brukt selv om
de lokale tillitsvalgte har fått disse. Forbundet synes
det er ille at bemanningssituasjonen blir brukt som
avslag for permisjon for lokale tillitsvalgte. Dette går
bl.a. ut over den jobben som tillitsvalgte skal gjøre
mht. forberedelser til møter, besvaring av høringer
m.m.
Forbundet mottok brev av 23. september 2011 der KSF
viste til drøftingsmøte mellom partene av 14.12.2006
vedrørende permisjon for tillitsvalgte i kriminalomsorgen etter hovedavtalen § 33 nr. 2. KSF varslet med
dette at de ønsket å foreta endringer i ordningen for
påfølgende år, jfr. referatets siste kulepunkt. De ville
komme tilbake med nærmere informasjon om den
videre prosessen.
13. Høringer
I 2011 har forbundet sendt høringssvar på følgende
høringer:
13.1 Høring – forslag til forskrifter
om fengselsbetjentutdanningen
§ 3 Kvalifikasjonskrav
Dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Det foreslås at søkere som er 25 år eller eldre
og som ikke har generell studiekompetanse, kan få
vurdert om de er kvalifisert på grunnlag av realkompetanse. Forbundsstyret ber om at en vurderer å
heve alderen her til for eksempel 30 år. Det er slik at
det bør være mulig for den som ikke oppfyller kravet
om generell studiekompetanse å skaffe seg denne,
men at dette kan være mer krevende i høyere alder
og at man i slike tilfeller kan ha en dispensasjonsadgang.
§ 10 Tilsettingsmyndighet og § 11 Oppnevning av
tjenestemannsrepresentanter
Det framgår av forslaget til § 10 at aspirantnemnda
skal bestå av fem medlemmer, hvorav en i kraft av sin
stilling som direktør for KRUS. To andre skal oppnevnes av KSF. De to tjenestemannsrepresentantene oppnevnes av organisasjonene selv. Forbundet foreslår at
alle de fire sistnevnte oppnevnes av KSF, de to tjenestemannsrepresentantene etter forslag fra
organisasjonen(e) som skal være representert. Dette
fordi det etter forbundets oppfatning er viktig at alle
aspirantnemndas medlemmer har samme status,
samme forpliktelser og rettigheter.
I § 11 c) foreslår forbundet at det føyes til «og søkere»
til slutt i punktet.
§ 36 Overgang fra plikttjeneste til ordinær tjeneste
Forbundet er tilfreds med at man forsøker å formulere
klare regler rundt dette. Forbundet støtter at pliktårsbetjenten pålegges ansvar for å skaffe seg stilling
79
etter pliktåret, samtidig som arbeidsgiver skal gi informasjon om ledige stillinger i virksomheten.
(Det kan likevel ikke være slik at arbeidsgiver har særskilt plikt å gi pliktårsbetjentene slik informasjon, men
at kunngjøring av ledige stillinger er tilgjengelig og
synlig for alle.)
13.2 Høringsforslag om prøveløslatelse av utenlandske innsatte
som utvises og innsetting på
reststraff
Forbundet mottok brev av 17. juni 2011 fra Justisdepartementet hvor det framgår at KSF har sendt ut
høringsforslag om prøveløslatelse av utenlandske innsatte som utvises med varige innreiseforbund og
gjeninnsetting av utenlandske innsatte på reststraff
ved ulovlig retur.
De ønsket uttalelse til forslag om:
• Halvtidsløslatelse av utenlandske innsatte som
utvises med varig innreiseforbud
• Gjeninnsetting av utenlandske innsatte på reststraff ved ulovlig retur.
Fristen var satt til 19. september 2011. Forbundet
sendte høringen ut via rundskriv nr. 5 og satte fristen
til 10. september 2011.
Forbundet mottok kun to svar på høringen og utarbeidet følgende høringssvar som ble oversendt Justisdepartementet:
NFF støtter forslaget om å hjemle halvtidsløslatelse
av utenlandske innsatte som utvises med varig innreiseforbud. Forbundet støtter likeledes forslaget om
gjeninnsetting på reststraff ved ulovlig retur.
Vi ønsker imidlertid å knytte følgende kommentarer til
forslagene:
Forslaget om halvtidsløslatelse omfatter de mest
alvorlige forbrytelsene, og spørsmålet er hvordan
denne avgrensningen kan presiseres i loven. Et alternativ er å avgrense dette til å gjelde dommer over ti
år. Etter forbundets oppfatning bør avgrensningen
være 7 år. I en forbrytelse hvor domstolen har vurdert
10 år som passende straff, vil det i for sterk grad være
i strid med den alminnelige rettsoppfatning dersom
innsatte blir løslatt etter fem års soning. Forbundet
mener for øvrig at beslutningskompetansen for de
lengste dommene bør ligge på regionnivå.
Forbundet er usikker på om det er hensiktsmessig å
forutsette at innsatte må akseptere en frivillig retur
80
før han kan løslates på halv tid. Det bør være tilstrekkelig at de øvrige vilkår for halvtidsløslatelse er oppfylt, dvs. at det bl.a. er fattet vedtak om utvisning
med varig returforbud.
NFF er usikker på hensiktsmessigheten ved å innføre
hjemmel for gjeninnsetting på reststraff ved ulovlig
retur. Dersom hensikten er å hindre ulovlig retur, er vi
i sterk tvil om dette vil få noen betydning i det hele
tatt. Vi forutsetter imidlertid at selve returen da er
straffbar og at den vil innebære ubetinget fengselsstraff. I denne sammenheng bør det sees hen til det
merarbeid og de administrative utfordringer som vil
oppstå ved å holde denne oversikten ved like over år.
13.3 Høring - tolkningstjeneste og
informasjon til innsatte som
ikke snakker norsk
Forbundet tiltrer arbeidsgruppens forslag til anbefalinger. Forbundet mener det er viktig at det settes av
nok ressurser til tolkebestilling. NFF støtter også at
kriminalomsorgen etablerer et eget tolkesenter, men
at en heller bruker den spesialkompetansen som UDI
og IMDI har utviklet. Forbundet støtter også at egne
ansatte kan utdanne seg som tolker og benyttes der
det er behov for dem. Disse vil også være en ressurs i
den daglige arbeidssituasjon på egen arbeidsplass slik
at en ikke trenger å bruke innsatte/domfelte.
13.4 Høring - frigang fra første dag
Forbundet mottok den 23. juni brev fra Justisdepartementet adressert 17. juni 2011 med høringsforslag –
frigang fra første dag. Høringsfristen var satt til 31.
august 2011. Saken ble sendt ut 11. juli med frist 26.
august
Forbundet er som departementet opptatt av at den
innsatte gis en progresjon i kriminalomsorgen fra
fengsler med høyere sikkerhet til fengsler med lavere
sikkerhet og ved bruk av permisjoner og frigang.
Forbundet er også opptatt av nærhetsprinsippet når
den innsatte skal gjennomføre sin straff. I dagens
regelverk kan det unntaksvis innvilges frigang fra
fengsler med høy sikkerhet. Forbundet stiller spørsmål
om terskelen for å få frigang fra enheter med høyt
sikkerhetsnivå er for høy.
Forbundet merker seg at departementet ønsker å
knytte ordningen opp i mot domslengden til den innsatte.
En omfattende kartlegging av den innsatte før han/
henne skal inn å sone må gjennomføres. Det vil kunne
være argumenter for at frigang bør vurderes for dommer over ett år også.
Balansegangen mellom idømt straff, tilbakeføringsarbeidet og folks rettsoppfatning er krevende. For
mange feilskjær vil kunne sette ordningen under
press.
Kriminalomsorgen må særskilt vurdere hvorvidt innsatte med sedelighet og grov vold skal gis frigang.
Hensynet til offer, pårørende og den alminnelige
rettsoppfatning må også vektlegges.
NFF er opptatt av at frigang kan benyttes der det
anses å være det mest hensiktsmessige virkemiddelet.
Det er imidlertid viktig at fengslene har en mulighet til
å gjennomføre ordningen på en forsvarlig måte.
Frigang må som hovedregel innvilges på dagtid på
ukens hverdager.
NFF er ikke positive til å ha en frigangsordning som
omfatter kvelder, helger og helligdager.
Dette sett opp i mot ressurssituasjonen og at det er
flere kontrollfunksjoner som ikke er operative på kveldene og i helgene.
NFF støtter departementet i at bestemmelsen i § 3-14,
tredje ledd bør mykes opp, men dette må vurderes
særskilt i hvert enkelt tilfelle.
13.5 Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen
Forbundet mottok 23. september brev av 19. september i forbindelse med høring – evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen.
I brevet fremgår det at det i forbindelse med Stortingsmelding. nr. 37 ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn” ble det bestemt at et av
tiltakene var å se nærmere på oppgavefordelingen i
kriminalomsorgen. Det som er satt spørsmålet ved er
om fordelingen mellom fengsel, overgangsbolig og
friomsorgen var bygget på gamle tradisjoner. Tema
har i liten grad blitt diskutert.
KSF satte ned en arbeidsgruppe for å se på dette.
Arbeidsgruppen har bestått av Lars Oluf Øster, Sandaker overgangsbolig (leder), Marie Røise, Hedmark og
Oppland friomsorgskontor, Arne Kvernvik Nilsen,
Bastøy fengsel, Torill Holsvik Høyem, Trondheim fengsel og Reidar Espedal, Oslo friomsorgskontor.
Arbeidsgruppen har lagt frem en rapport i juni 2011,
og KSF ba om kommentarer og synspunkter på rapporten med frist til 1.12.2011. Høringen ble av admi-
nistrasjonen sendt ut som rundskriv nr. 10. Svarfrist
ble satt til 24. november.
Ved fristens utløp hadde forbundet mottatt tre
høringssvar. Disse var fra Nordland friomsorg, NFF i
Arendal og NFF i region sør.
Høringssvaret:
3.1. Gjennomføring av straff i institusjon med
medhold av Straffegjennomføringslovens § 12
1. Hel gjennomføring osv.:
NFF støtter forslaget om at dette ansvaret overføres
til friomsorgen. Friomsorgen kan benytte allerede innarbeidede rutiner for iverksettelse av straff. Dersom
ansvaret for prøveløslatelse, dvs. innstilling og avgjørelse, overføres til friomsorgen, forutsetter dette at
nødvendige maler gjøres tilgjengelig på KOMPIS Kif.
NFF mener det er altfor forsiktig å si at dette innebærer en aktivitets/ressursøkning som det må tas budsjettmessig hensyn til. Her må det presiseres at det er
behov for en reell ressursøkning (ekstra personell, kjøretøy m.m.).
2. Delvis straffegjennomføring i institusjon.
Ved delgjennomføring mener NFF at det vil være mest
hensiktsmessig at fengselet har oppfølgingsansvaret
fram til domfelte overføres til institusjon. Dette betyr
altså at så lenge domfelte soner i fengsel, har fengslet
ansvar for oppfølging og innsøking til egnet institusjonsplass for domfelte. Samarbeid med friomsorgen
bør i så tilfelle innledes på samme måte som ved
overføring til straffegjennomføring etter Straffegjennomføringslovens § 16, 1. ledd.
3.2. Gjennomføring av straff utenfor fengsel med
særlige vilkår - Straffegjennomføringsloven § 16.
Gjennomføring av straff utenfor fengsel.
NFF påpeker at dagens ordning, der ansvaret for oppfølging av soning etter straffegjennomføringslovens §
16, 1. ledd, fungerer meget godt og bør videreføres.
Dette ut fra en helhetsvurdering hvor en vektlegger
både administrative og faglige argument. Vi mener at
normalitetsprinsippet bør legges til grunn som en viktig verdi. Domfelte skal tilbake til samfunnet, og å
opprettholde kontakten med fengsel er i mange tilfeller ikke hensiktsmessig. Friomsorgen er primært utadrettet mot samfunnet og har derfor kompetanse på å
ivareta domfeltes re-integrering i samfunnet på en
best mulig måte. Friomsorgen har også et godt
81
utbygd kontaktnett, herunder god kontakt med stedlig politikammer/lensmannskontor. Dette kontaktnettet er utviklet gjennom flere år med gjennomføring av
samfunnstjeneste og samfunnsstraff og kan benyttes
til oppfølging dersom den enkelte domfelte har
bosted langt unna det nærmeste friomsorgskontor.
Myndighet til å fatte avgjørelser vedrørende gjeninnsettelse, endring av vilkår og reaksjon på brudd bør
følge ansvaret for gjennomføringen.
3.3. Gjennomføring av straff utenfor fengsel med
særlige vilkår, Straffegjennomføringsloven § 16
Ved geografiske avstander mellom domfelte og friomsorgen vil NFF peke på argumentet i avsnittet
ovenfor vedrørende utbygd kontaktnett. Deling av
ansvaret mellom fengsel og friomsorg kan i mange
tilfeller medføre uklare ansvarsforhold. Dersom et
fengsel befinner seg nærmest den domfeltes bosted,
kan friomsorgen inngå et samarbeide i den enkelte
sak. Myndigheten for soning etter straffegjennomføringsloven § 16 bør vurderes tillagt friomsorgen.
NFF viser for øvrig til forrige kommentar og ser det
som nødvendig at KSF er tydeligere på behovet for
ressursøkning
bing i forhold til det øvrige hjelpeapparat i kommunen
er en del av friomsorgens kompetanse og et viktig
aspekt i denne sammenheng.
Dersom møteplikten overføres til fengsel/frigangshjem/overgangsbolig og friomsorgen ikke skal ha
noen rolle i tilbakeføringsarbeidet, vil det være uhensiktsmessig å ha en rolle i en ansvarsgruppe. NFF stiller seg derfor meget skeptisk til å være et rådførende
organ i slike tilfeller. Samarbeid bør da inngås med de
hjelpeetater som planlegges å gi domfelte oppfølging
ved prøveløslatelsen.
Igjen må det presiseres at dette vil kreve ressurser
som nevnt tidligere. NFF mener også at det bør være
en klar konklusjon angående beslutningsmyndighet
ved evt. vilkårsbrudd. Den som har oppfølgingsansvaret bør også ha beslutningsmyndighet.
3.4. Frigang
NFF viser også her til at behovet for ressursøkning bør
beskrives.
3.9. Samfunnsstraff.
Det heter i innstillingen at: «friomsorgen skal ha det
overordnede ansvaret for samfunnsstraffen, men at
fengsel/overgangsbolig eksempelvis kan tilby de samfunnsstraffdømte deltakelse i «treningssenter», botreningskurs. Eksempelvis kan Bastøy fengsel være oppdragsgiver for samfunnsstraff».
NFF presiserer igjen at dette krever ressurser. Det er
også meget krevende for en åpen anstalt med lav
grunnbemanning å ha domfelte inn og ut av anstalten. Vi ønsker også å presisere at Bastøy har ferjeforbindelse, meget ressurskrevende for øvrig.
3.5. Prøveløslatelse med møteplikt.
NFF mener at oppfølgingsansvar og beslutningsmyndighet for prøveløslatte med møteplikt bør beholdes i
friomsorgen. Dersom det av praktiske eller andre faglige årsaker vurderes som mest hensiktsmessig at
oppfølgingen av prøveløslatelsen gjøres av aktuelt
fengsel/frigangshjem/overgangsbolig, kan friomsorgen inngå et samarbeid i den enkelte sak. Friomsorgen
har da det administrative ansvaret og har tett samarbeid med vedkommende institusjon.
At fengsel/overgangsbolig har den siste relasjon med
domfelte, er i seg selv ikke et vektig argument for
videreføring av relasjonen. NFF vil for øvrig påpeke at
friomsorgen i mange tilfeller har en god relasjon til
domfelte gjennom utarbeidelse av personundersøkelse i forkant av rettssaken eller i forbindelse med
tidligere straffereaksjoner i frihet.
Normalitetsprinsippet bør tilstrebes, og tilbakeføring
til samfunnet krever at en går et steg videre og forlater institusjonen. Sosialfaglig arbeid og nettverksjob-
82
3.6. Prøveløslatelse fra forvaring.
Her sier arbeidsgruppen at dette er en krevende
gruppe med sammensatte problemer. Skal dette fungere, må det følge med ressurser både til friomsorg
og evt. fengsel/overgangsbolig. Det må også tilbys en
form for faglig påfyll i den grad dette er ønsket.
3.10. Personundersøkelse
Utarbeidelse av personundersøkelser er en av friomsorgens primæroppgaver, og NFF er av den oppfatning at dette bør videreføres. Retningslinjene åpner
for at vi kan bruke andre personer eller instanser til
denne oppgaven der vi finner det hensiktsmessig.
Dette blir i enkelte tilfeller også gjort ut fra praktiske
hensyn. En viktig forutsetning for sistnevnte praksis,
er at personen som utfører oppgaven har grunnleggende kvalifikasjoner for dette arbeidet.
4. Organisatoriske konsekvenser
Arbeidsgruppen har ikke utredet de ressursmessige og
organisatoriske konsekvensene, men mener dette bør
gjøres i forbindelse med at det tas et valg om å gå
videre med noen av rapportens forslag.
NFF mener de organisatoriske, og spesielt de ressursmessige konsekvensene må utredes ordentlig før man
bestemmer noe som helst i forhold til gruppens forslag i forhold til oppgavefordelingen i kriminalomsorgen. Alt for ofte settes ting i gang uten at det ressursmessig blir fulgt opp.
NFF er positive til endringsforslagene. En større grad
av tilnærming og samarbeid mellom friomsorg og
fengsel/overgangsbolig vil etter vår mening være
svært positivt både for den domfelte og kriminalomsorgen generelt.
Generelt:
Det må understrekes at dersom ansvar og arbeidsoppgaver overføres friomsorgen, bør myndighet og ressurser følge arbeidsoppgavene. Samarbeid mellom
fengsel/frigangshjem/overgangsbolig tilstrebes som
nå, men myndighet for straffegjennomføring utenfor
fengsel bør være en del av kriminalomsorgen. NFF
støtter forslagene om at samfunnsbasert straffegjennomføring utenfor fengsel bør overføres til friomsorgen.
13.6 Forslag til obligatorisk opplæring i sykemeldingsarbeidet for
leger.
NFF støtter høringsforslaget og ser det som svært viktig at legene gjennomfører en obligatorisk opplæring
som gir dem en helhetlig tilnærming til sykmeldingsarbeidet.
Områdene som det skal fokuseres på følger herunder:
• Regelverk for sykmelding
• lA-avtalen, sykefraværsmodellen og samhandling
mellom aktørene
• Arbeidsrettede tiltak og virkemidler
er sentrale elementer som legene bør ha god innsikt
i.
Utfordringene er mange når det snakkes om tilrettelegging og tilbakeføring til arbeidslivet. NFF har kunnskap om tilfeller hvor forsøk på å få til gode arbeids-
rettede tiltak og tilrettelegging har strandet fordi det
ikke har vært god nok dialog mellom arbeidsgiver,
arbeidstaker og legen.
13.7Ressursavdeling for innsatte
med psykiske lidelse og store
adferdsavvik
Den 22. desember 2009 mottok forbundet høringen
«utredning fra en arbeidsgruppe om etablering av ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og
store adferdsavvik». Forbundet sendte den ut i rundskriv 21. januar 2010 og satte fristen til 25. mars 2010.
Den 26. april sendte forbundet følgende svar til KSF
på høringen:
Forbundet ser dokumentet som et godt utgangspunkt
i det videre arbeidet knyttet til ressursavdelinger.
Under punktet «areal og personalmessig behov» er det
flere momenter som må diskuteres nærmere. De
momentene arbeidsgruppen har ift. sammensetning
av avdelingene og mulighetene til å variere antall
innsatte er selvsagt relevante. Forbundet registrerer
at arbeidsgruppen viser til at det er varierende tilbakemeldinger fra avdelinger hvor det er en blanding av
fengselsfaglig og miljøterapeutisk kompetanse. Det
bør komme tydeligere frem hva dette innebærer og
hvilke utfordringer dette medfører.
Hele punkt 11.2 krever grundige diskusjoner, og det
må foretas nødvendige avklaringer knyttet til de ulike
faggruppene, forholdet til andre deler av fengselsdriften og bemanningen. Forbundet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å konkludere vedrørende lønns- og
arbeidsmiljømessige konsekvenser.
NFF er svært opptatt av at etableringen av ressursavdelinger blir et tillegg som finansieres i sin helhet og
som ikke tapper øvrige deler av fengselsdriften for
nødvendig kompetanse og lønnsmidler. Det må foretas en sårbarhetsanalyse og hvordan kriminalomsorgen kan ivareta en forsvarlig drift bl.a. når det oppstår sykdom og annet upåregnelig fravær. Det må
også tas hensyn til at kriminalomsorgen er i en presset situasjon mht. til økonomi
Målgruppe
Arbeidsgruppen har valgt å forholde seg til to separate målgrupper, og vi er enige i at valget av målgrupper og inndelingen er formålstjenlig. Målgruppe
1, de særlig hjelpetrengende, faller lett igjennom i en
ordinær fengselsavdeling. Målgruppe 2, de farlige og
83
alvorlig personlighetsforstyrrede, er særdeles krevende å arbeide med, de «tærer» på omgivelsene.
NFF viser til at kriminalomsorgen har opparbeidet en
betydelig kompetanse og erfaring med innsatte
innenfor begge disse målgruppene. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Oslo og Trondheim
fengsler har i dag mange innsatte med sinnslidelser
fordi psykiatrien ikke klarer å fremskaffe et tilfredsstillende behandlingstilbud, dette skyldes også lovverket innenfor helse. Det kreves en aktiv psykose for
å få plass i psykiatrien. Det savnes derfor en tydeligere avklaring om hva som er «lvorlig sinnslidelse»
hva som er en psykisk lidelse og hva som framstår
som adekvate behandlingstilbud for de enkelte gruppene.
Ressursavdelinger
Det er et åpenbart behov for ressursavdelinger for de
to omtalte målgruppene. Ressursavdeling for gruppe
1: for å tilby et adekvat sonings- eller varetektstilbud
til personer som vil lide overlast i ordinære fengselsavdelinger.
Ressursavdeling for gruppe 2: for å legge forholdene
til rette for omgivelsens, de ansatte og innsatte
.
Dette er klippet fra OFF sitt bidrag:
«OFF ønsker at Oslo fengsel får en ressursavdeling.
Dette vil være en betydelig ressursanvendelse og ikke
minst fremtidsrettet riktig for Kriminalomsorgen. Vi
har på Oslo fengsel et meget godt utgangspunkt og
allerede et «fundamentert» tverrfaglig samarbeide
med psykiatrisk poliklinikk og helseavdelingen.
Vi har bred kompetanse og faglige erfaringer, som bør
bevares og videreutvikles iht. til målgruppen som er
innsatte med psykiske lidelser. All erfaring viser at
varetektsituasjonen fører med seg diverse komplekse
psykiske utfordringer for mange innsatte. Og som
kjent har innsatte komplekse livserfaringer og psykiske lidelser fra før.
Denne problematikken tror vi vil bli større og mer
utfordrende. Det er da viktig at Oslo fengsel, som en
stor institusjon, får tilført midler og kompetanse som
er nødvendig»
NFF ønsker ikke nå å konkludere om hvilke enheter
som bør ha ressursavdelinger, men registrerer at OFF
ser at Oslo fengsel bør være med i diskusjonen.
84
Ambulerende veiledningstjenester
På dette punktet tror vi at denne løsningen fungerer
bedre i teorien enn hva vi vil oppleve i praksis. Det er
knapphet på resurser i kriminalomsorgen, og da er
det lite trolig at man kan benytte sine knapt tilmålte
resurser til andre enheter.
Prinsipielle problemstillinger
Diagnostisering er ikke bare en prinsipiell men også
en etisk problemstilling. Vi er enige i arbeidsgruppens
tilnærming i forhold til identifisering av psykisk utviklingshemmede. Det er stigmatiserende å bli diagnostisert som psykisk utviklingshemmet, og mange med
lettgradig utviklingshemming er kanskje ikke selv klar
over det. Kriminalomsorgens egen oppfølging skal i
utgangspunktet baseres på fungeringsnivå og atferd
uavhengig av diagnoser.
Identifiseringen av de psykisk utviklingshemmede er
vel en realitet i dag selv uten ressursavdelinger. Vi tror
at en ressursavdeling vil kunne ta i mot innsatte som
sliter særlig tungt i basisavdelinger. Det bør ikke være
et absolutt krav at innsatte er psykisk utviklingshemmet.
Det er likevel slik at en diagnostisering vil kunne
komme den innsatte til gode på flere måter. Som
arbeidsgruppen skriver kan dette utløse krav og rettigheter den innsatte har som følge av at den er psykisk utviklingshemmet.
Dimensjonering
Arbeidsgruppen har beregnet behovet til å være 80 til
95 plasser. Beregningene viser at omtrent halvparten
av plassbehovet befinner seg på Østlandet. NFF har i
flere sammenhenger belyst problemstillingen der innsatte «faller mellom to stoler», der de er for dårlig
fungerende til å sitte i fengsel og ikke syke nok til å
være i psykiatrien, det vil si ikke aktivt psykotisk.
Spørsmål om dimensjonering bør følges opp med
grundigere kartlegginger.
Kvinnelige innsatte
Andelen kvinner i fengsel som bør følges opp i en ressursavdeling er svært lavt, anslagsvis 3-5 innsatte. Vi
er enige med arbeidsgruppen i at kvinners behov for
oppfølging ikke kan nedprioriteres fordi antallet er
lite. Vi er likevel klare på at vi ikke ønsker en sammensetning av kvinnelige og mannlige innsatte.
Det bør opprettes en egen ressursavdeling for kvinner.
Den kan lokaliseres til Bredtveit fengsel, der de har
kompetanse på tidligere sikring og nå forvaring.
Areal og personalmessige behov
Arbeidsgruppens forslag til to avdelinger med til
sammen 12 plasser virker fornuftig. Å lokalisere avdelingene slik at en kan variere antall innsatte internt,
virker fornuftig. Det er viktig at det er en høyere
bemanningsfaktor enn for øvrige avdelinger i norske
fengsler, og det bør minimum være tilsvarende som
forvaringsanstaltene.
Skal grunnbemanningen være med både fengselsfaglig og miljøterapeutisk kompetanse, må det være slik
at begge profesjonene bidrar fullt ut i alle deler av
avdelingsdriften. Det er ikke akseptabelt at de fengselsfaglige kun blir knyttet opp mot sikkerhetstenkningen.
13.8 Forslag om endringer i
Straffegjennomføringsloven mv
(ansvar for å ivareta barn som
pårørende av domfelt/innsatt)
I brev av 17.11. fra JD vedlagt høring på forslag til
endringer i Straffegjennomføringsloven foreligger det
tre forslag til endringer:
Det foreslås at det hjemles i loven kriminalomsorgens
ansvar for å ivareta barn som pårørende av domfelte/
innsatte
• Det foreslås mindre justeringer i lovens § 16, annet
ledd om vilkårene for bruken av elektronisk kontroll
ved straffegjennomføring
• Det foreslås innsnevring av målgruppen for narkotikaprogram med domstolskontroll, slik at kretsen
som kan idømmes programmet er mer i tråd med
praktiske behov.
Administrasjonen sendte i brev av 25.11. forslagene ut
på høring i forbundets avdelinger og lokale foreninger
med frist 6. februar 2012.
Saken vil bli omtalt i årsmeldingen for 2012.
13.9 Forskrift om fengselsbetjentutdanningen - høring
I brev av 8.4. 2011 fra Justisdepartementet mottok
forbundet forslag til forskrifter til fengselsbetjentutdanningen. Forbundet var høringsinstans, og fristen
ble satt til 30. mai. Forslaget ble sendt ut til regionavdelinger og lokalforeninger. Bakgrunnen for den nye
forskriften var søknaden til NOKUT om akkreditering
slik at fengselsbetjentutdanningen kan bli et toårig
høgskolestudium i første syklus med 120 studiepoeng.
Forskriftsarbeidet er et ledd i akkrediteringen av fengselsbetjentutdanningen og har som mål å oppfylle de
kvalitetskravene universitets- og høgskoleloven stiller
til underliggende regelverk.
NFF hadde følgende foreløpige vurderinger av forslaget til forskrift om aspiranter:
Dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse. Det foreslås at søkere som er 25 år eller eldre
og som ikke har generell studiekompetanse, kan få
vurdert om de er kvalifisert på grunnlag av realkompetanse. Forbundsstyret ber om at en vurderer å heve
alderen her til for eksempel 30 år. Det er slik at det bør
være mulig for den som ikke oppfyller kravet om
generell studiekompetanse å skaffe seg denne, men at
dette kan være mer krevende i høyere alder og at man
i slike tilfeller kan ha en dispensasjonsadgang.
§ 10 Tilsettingsmyndighet og § 11 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter
Det framgår av forslaget til § 10 at aspirantnemnda skal
bestå av fem medlemmer, hvorav én i kraft av sin stilling
som direktør for KRUS. To andre skal oppnevnes av KSF.
De to tjenestemannsrepresentantene oppnevnes av
organisasjonene selv. Forbundet foreslår at alle de fire
sistnevnte oppnevnes av KSF, de to tjenestemannsrepresentantene etter forslag fra organisasjonen(e) som skal
være representert. Dette fordi det etter forbundets oppfatning er viktig at alle aspirantnemndas medlemmer har
samme status, samme forpliktelser og rettigheter.
Forbundet sa seg for øvrig tilfreds med at man forsøker å formulere klare regler rundt dette. Forbundet
støttet at pliktårsbetjenten pålegges ansvar for å
skaffe seg stilling etter pliktåret, samtidig som
arbeidsgiver skal gi informasjon om ledige stillinger i
virksomheten.
Forbundet mottok svar på høringen fra NFF i region
sør og NFF i region øst.
85
Følgende høringssvar ble sendt KSF innen fristen:
Forbundet har hatt forskriftene ute til organisatorisk
behandling og har følgende forslag i forhold til høringen.
Forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen
Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og kvalifikasjonskrav
Dispensasjon fra kravet om kravet om generell studiekompetanse. Det foreslås at søkere som er 25 år eller
eldre og som ikke har generell studiekompetanse, kan
få vurdert om de er kvalifisert på grunnlag av realkompetanse. Forbundsstyret ber om at en vurderer å
heve alderen her til for eksempel 30 år. Det er slik at
det bør være mulig for den som ikke oppfyller kravet
om generell studiekompetanse å skaffe seg denne,
men at dette kan være mer krevende i høyere alder og
at man i slike tilfeller kan ha en dispensasjonsadgang.
Kapittel 4: Tilsetting, prøvetid m.m.
§ 10 Tilsettingsmyndighet
Det framgår av forslaget til § 10 at aspirantnemnda
skal bestå av fem medlemmer, hvorav én i kraft av sin
stilling som direktør for KRUS. To andre skal oppnevnes av KSF. De to tjenestemannsrepresentantene oppnevnes av organisasjonene selv. Forbundets oppfatning er at det er viktig at alle aspirantnemndas
medlemmer har samme status, samme forpliktelser
og rettigheter når de sitter i aspirantnemnda.
Kapittel 6: Tjenestens opphør, ordensstraff, avskjed m.m.
Når det gjelder § 19, har forbundet en del spørsmål:
Hva med stillingsvernet over 4 år hvis aspiranten har
flere år med tjeneste bak seg som 1078-betjent og
ikke består eksamen på Fengselsskolen?
Kapittel 8 Plikttjeneste
Forbundet er tilfreds med at man forsøker å formulere
klare regler rundt dette. Forbundet støtter at pliktårsbetjenten pålegges ansvar for å skaffe seg stilling
etter pliktåret, samtidig som arbeidsgiver skal gi
informasjon om ledige stillinger i virksomheten.
14. Likestilling
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger som vedlegg
nr. 11.
15. Fengsel - og
Friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase ble gjenvalgt som forbundsleder i Fengsel og Friomsorgens Idrettsforbund.
16. Internasjonalt arbeid
NFU
16.1.Generelt
2011 var et såkalt «mellomår» i NFU-sammenheng, og
aktiviteten har derfor kun bestått av de vedtektsfestede møter.
16.2.Årsberetningen for 2011 NFU
Nedenfor tas årsberetningen for 2011 inn i sin helhet
(dansk tekst):
Indledning
Årsberetningen dækker perioden 1. januar 2011 til 31.
december 2011.
2011 har været et stille år for NFU. Efter mange drøftelser i sekretariatet er det besluttet, at NFU’s fokus er
på konferencen hvert 3. år – og ikke i de mellemliggende år. Det stille år er således helt i overensstemmelse med den fastlagte strategi.
Efter et meget tragisk dødsfald i Sverige udsendte
NFU følgende pressemeddelelse:
København, 11. oktober 2011
Pressemeddelelse fra Nordiske Fængselsfunktionærers
Union:
Stop alenevagter i nordiske fængsler
Det er uforsvarligt, når fængselsbetjente er alene på
vagt i fængslerne. Sådan lyder budskabet fra fængselsforbundene i de fem nordiske lande, der holder
fællesmøde i Stockholm i dag.
Nordiske Fængselsfunktionærers Union (NFU) mødes
en uge efter det tragiske dødsfald i et svensk fængsel,
86
hvor en kvindelig fængselsbetjent blev banket ihjel af
en indsat. Den 25-årige fængselsbetjent var alene på
vagt, da det skete. Ifølge NFU er de såkaldte alenevagter – hvor fængselsbetjente er alene på vagt med de
indsatte – udbredt i hele Norden.
Formanden for NFU, Kim Østerbye, siger: «Det er uforsvarligt, at man overlader det til en enkelt fængselsbetjent at passe på de indsatte i de nordiske fængsler.
Det betyder, at man udsætter fængselsbetjenten for
et stort psykisk pres og øger risikoen for vold og trusler. Det så vi desværre med det tragiske overfald i
sidste uge. NFU opfordrer politikerne i de fem nordiske
lande til at fjerne alle alenevagter. Vi har råbt højt om
det i mange år. Alenevagterne udgør en stor sikkerhedsrisiko. Politikerne bliver nødt til at sikre forsvarlige arbejdsforhold for vores medlemmer,» siger
NFU-formanden.
Yderligere info.: Formand for NFU, Kim Østerbye, +45
7255 9999.
Nordiske Fængselsfunktionærers Union er et samarbejde mellem fængselsforbundene i Norden. Organisationen repræsenterer ca. 13.500 fængselsbetjente
og andre medarbejdergrupper i de fem nordiske lande.
De fem forbund er: Fangavarðafélag Íslands, Fængselsforbundet i Danmark, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, SEKO i Sverige og Vankilavirkailjain
Liitto r.y. i Finland.
Administration
Formand Kim Østerbye
Sekretær/kasserer Hanne Sally Elbaum
Arbejdsudvalg
Formand Kim Østerbye
Næstformand Jari Tuomela
Sekretær/kasserer Hanne Sally Elbaum
Sekretariatet i NFU
Sekretariatet har haft følgende sammensætning i
2011:
Kim Østerbye – Danmark - formand
Jari Tuomela – Finland - næstformand
Geir Bjørkli – Norge – bestyrelsesmedlem
Einar Andrésson – Island - bestyrelsesmedlem
Helen Thornberg – Sverige
Der blev afholdt sekretariatsmøde i Stockholm i
dagene 10. + 11. oktober 2011 efter følgende dagsorden:
1. Formandens beretning om unionens virksomhed
2.Beretning fra medlemsorganisationerne
3.Aflæggelse/godkendelse af regnskab
4.Repræsentantskabsmøde 2013 i Sverige
5.Eventuelt
Under henvisning til, at sekretariatet tidligere havde
besluttet at bruge den ene dag på sekretariatsmøderne til at fordybe sig i et aktuelt emne, havde formanden inviteret konsulent Anne Okkels til at give et
provokerende indspark til en drøftelse af, hvad vores
egen rolle som fagforeninger kunne være i forhold til
at understøtte den nordiske model og hjælpe vores
medlemmer med den todelte rolle. Anne Okkels slides
er vedhæftet denne beretning som bilag.
Formanden noterede i denne forbindelse, at der i
Stockholm netop havde været et ekstremt tragisk
eksempel på, hvad der sker, når vi ikke har fokus på
den dynamiske sikkerhed.
Mødet blev indledt med et minuts stilhed i respekt for
den afdøde fængselsbetjent og for SEKO.
NFU’s æresnål
Følgende personer er tildelt NFU’s æresnål:
Navn
Landtildelt
Karlo Laari
Finland
1997
Anfinn Liland
Norge
1997
Sven Selin
Sverige
1997
Bo Martinsson
Sverige
1997
K.J. Lång
Finland
1998
Risto Kettunen
Finland
1999
Per Colliander
Sverige
2001
Asbjørn Langås
Norge
2001
Björk Björkadottir
Island
2004
Roar Øvrebø
Norge
2007
J.C. Smedegaard
Danmark
2007
Roal Nilssen
Sverige
2010
Ahti Granat
Finland
2010
Medlemsudvikling
Medlemstallene er opgjort på baggrund af landenes
kontingentindbetalinger.
87
2008
2009
2010
2011
Danmark
4027
3.469
3.984
3.946
Norge
2835
3.183
3.246
3.355
Sverige
4323
4.649
3.950
?
Finland
1732
1.695
1.667
1.663
Island
68
68
70
?
Ialt
12.985
13.064
12.917
?
NFU’s regnskab og økonomiske situation
Kontingentindbetalingerne lå i 2010 på ca. DKR
85.000,- Da Sverige og Island imidlertid ikke har
indbetalt kontingent for 2011 i løbet af året, lå de
samlede kontingentindtægter for NFU på DKR
58.228,50.
Udgifterne til afholdelse af sekretariatsmøde i Stockholm beløb sig til DKR 27.780,-. Ahti Granat, der sædvanligvis har deltaget i sekretariatsmøderne og fungeret som tolk for Finlands repræsentant, deltog ikke,
idet han er gået på pension. I stedet har Finland venligt refunderet NFU udgifterne til tolkebistand i forbindelse med 2-dages mødet i Stockholm. Ialt DKR
13.346,76.
NFU havde et økonomisk efterslæb i relation til 2010
konferencen på ca.DKR 80.000,-. Penge som Fængselsforbundet havde lagt ud for NFU. Samtidig var der
lidt efterindtægt i form af betaling af fællesudgifter
fra Sverige og Island på ca. DKR 12.500,-.
NFU gik i 2011 ud med et driftunderskud på
41.268,82. Da egenkapitalen imidlertid var på DKR
64.477,- gik året samlet set ud med en balance på
DKR.0,- og en egenkapital på DKR. 23.208,18.
Afslutning
Der er tale om en lidt tynd beretning for 2011. Beretningen afspejler imidlertid loyalt den beslutning
sekretariatet har taget om at have sekretariatsmødet
som eneste årlige aktivitet og i stedet fokusere på
konferencen hvert 3. år.
Kim Østerbye
Formand NFU
88
16.3Sekretariatsmøtet 2011
Sekretariatsmøtet ble avholdt i Stockholm i oktober
2011. Følgende saker sto på sakskartet:
wBeretning om NFU.
Medlemslandenes beretninger
Regnskap for 2010 NFU
Det ble satt av tid i programmet til diskusjon om fagforeningenes muligheter for å understøtte den nordiske modell.
17.Rådet for psykisk helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse, men hadde
ikke anledning til å delta.
18.Forsikringer
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i SpareBank1-Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene to
ganger i året. Alle medlemmene fikk forbundets forsikringsbrosjyre i 2011 hvor alle forsikringene står
omtalt.
18.1LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
18.2LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990 og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen
er obligatorisk for medlemmene, og premien er gratis.
Fra 2010 ble medlemmene frikjøpt for premie til
denne forsikringen.
18.3LOfavør Kollektiv hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55
pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet.
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som
studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien.
18.4LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring.
Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom
forbundet.
18.5Reiseforsikring for aspirantmedlemmene
Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra 1.4. 2008 kunne disse medlemmene
tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie
og vilkår som de andre medlemmene i forbundet.
18.6LOfavør Toppsikring på reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie kan du få toppsikring på reiseforsikringen. I
toppsikringen er bl.a. kravet til overnatting på reise
opphevet, dvs. at du ikke trenger overnatting for å
være på reise.
18.7NFFs frivillige gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden 1. januar 1987. Det
utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) ved medlems død. Forsikringen opphører ved alderspensjon.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Ved utgangen av 2011 omfattet forsikringen 2241
medlemmer, en tilslutning på 87 % av de som kan tilslutte seg forsikringen.
18.8NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesfor-
sikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder
ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke: 3,5 G og
varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke: 6 G.
Ved utgangen av 2011 var 362 medlemmer tilsluttet
forsikringen.
18.9LOs samleforsikring for tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter
som foreningene eier.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt og er dermed gratis for
forbundet.
18.10Andre LOfavør - individuelle
forsikringer i 2011
LOfavør Barneforsikring
LOfavør Ulykkesforsikring
LOfavør Bilforsikring
LOfavør Husforsikring
LO favør Pensjon
LOfavør advokatforsikring
Andre individuelle LO favør forsikringer
Campingvogn, fritidsbåt, fritidshus, hund og katt,
moped, motorsykkel, snøscooter, tilhenger og verdisak.
19. Justisvaktmester Arne
Berger og hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten,
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
89
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen
mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole.
Legatets styre har i 2011 består legatets styre av:
leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Nina Bergene, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are
Svenkerud, STL.
Legatets byttet revisor i 2010 fra Tom Røisi, Asker,
som arbeidet vederlagsfritt til revisjonsfirmaet Beckmann Lundevall Revisjon AS.
Det ble sendt inn søknad om avvikling av Arne Bergers
og hustrus legat 24.06.11. Den 09.09.11 fikk styret
vedtak om opphevelses av legatet fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Innestående midler ble fordelt ut som legatporsjoner
ihht. statuttene.
Legatet ble lagt ned i 2012.
90
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2010
91
93
T= Totalt
24
1038
109
48
89
23
1307
Direkte tilsluttede
SUM BETALENDE
MEDLEMMER
Alderspensjonister
Uførepensjonister
Studentmedlemmer
Andre fritatte medl.
SUM MEDLEMMER
07
126
06
125
NFF i region vest
NFF i region nord
05
144
220
NFF i region sør
03
04
162
237
02
K
NFF i region øst
15
99
76
482
1376
29
206
141
181
290
266
263
2048
M
T
3355
38
188
124
591
2414
53
332
266
325
510
428
500
K
1341
24
127
46
110
1034
25
124
121
134
217
164
249
14
138
67
493
1379
27
206
140
177
289
268
272
2091
M
T
3432
38
265
113
603
2413
52
330
261
311
506
432
521
1. april 2011:
K
1336
31
123
46
114
1022
25
122
120
139
217
161
238
M
2091
17
139
62
515
1358
26
202
142
171
282
269
266
T
1. oktober 2011:
Medlemsbevegelsen 2011
1. januar 2011:
01
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner M=Menn
Vedlegg 1
3427
48
262
108
629
2380
51
324
262
310
499
430
504
K
1355
28
45
45
116
1121
36
129
136
160
232
174
254
M
2109
14
57
63
521
1454
33
214
152
188
289
288
290
31. desember 2011:
T
3464
42
102
108
637
2575
69
343
288
348
521
462
544
Vedlegg nr. 2
Oversikt over medlemmer som er tildelt en utmerkelse
Forbundets gullmerke er i 2011 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Ellen Marie Ekhaugen
Dir. tilsluttede
Asle Aase
Dir. tilsluttede
Asbjørn Roald
Dir. tilsluttede
Mette Salicath
Dir. tilsluttede
Kjersti Fjærestad
Dir. tilsluttede
Irene L. Wallumrød
Dir. tilsluttede
Hans Inge Jørstad
NFFs enhetslederforening
Willy Giil
Morten A. Cornell Jacobsen
Harald Åsaune
Per Holm
Dir. tilsluttede reg. nord
Solfrid Brox Røst
Dir. tilsluttede reg. nord
Reidun Ulvin
Trøndelag Friomsorgsforening
Tommy Aakre
Nordland Kriminalomsorgsfor.
Ronny Halvar Enoksen
Kenneth Jansson
John Inge Tangstad
Are Ytterstad
Per Kristian Aunet
Snorre Arthur Storli
Bodø Nff-Forening
Hilde Birgit Bottengård
Trondheim Fengselstj.m.lag
Tove Wigum
Arne Dahl
Nff Lederforeningen reg. nord
Mona Nygaard Larsen
Frank Ivar Lie
Per Toralv Joakimsen
Helgeland Kriminalomsorgsfor.
Nils Martin Dahl
Tromsø Fengselsforening
Anne-Grethe Erikstad
Stein Skaret Øverli
Verdal Fengselstj.m.lag
Ole Petter Stornes
Verdal Fengselstj.m.lag
Helge Einar Kristiansen
Ivar-Ole Grendstad
Hans Petter Larsen
Ann-Karin Sneisen
Jan Olav Arntsen
Bente Agathe N. Aune
Eli Stubban Karlsson
Stein Rune Kjøllmoen
Hilde Kristin Stokke
Kari Agnes Østvik
Trine Woldseth Holm
94
Innmeldt dato:
01. 04. 1986
01. 12. 1987
01. 04. 1987
01. 03. 1987
01. 05. 1988
01. 02. 1989
01. 02. 1986
01. 11. 1988
01. 06. 1989
01. 02. 1989
01. 11. 1990
01. 02. 1990
01. 04. 1990
01. 10. 1991
01. 11. 1991
01. 11. 1991
01. 11. 1991
01. 10. 1991
01. 03. 1991
01. 08. 1991
01. 03. 1991
01. 07. 1991
01. 09. 1989
01. 07. 1989
01. 11. 1989
01. 11. 1988
01. 03. 1986
01. 11. 1989
01. 02. 1991
01. 03. 1986
01. 02. 1987
01. 10. 1987
01. 09. 1988
01. 07. 1989
01. 07. 1989
01. 02. 1989
01. 07. 1989
01. 06. 1989
01. 02. 1989
01. 02. 1990
Kjell Sture Olsen
Harald Møller Pedersen
Dag Skjervold
Are Ytterstad
Johnny Sundstrøm
Nils Roger Olsen
Bjørg Kaarvik
Torgeir Berg
Helge Inge Olsen
Johnny Valen
Anne-Grethe Ittelin
Roald Inge Nilsen
Kaleb Økland Dahl
Roar Olsen
Tormod Hjalmar Wara
Svein Idar Dale
Laila Skadberg Rødsand
Ole Bjarte Soltvedt
Øyvind Steffensen
Freddy Martin Træet
Dag Didriksen
Alf Ebbesvik
Johnny Bale Engelsen
Ivar Solhaug Jensen
Tore Klanderud
Margrete Misund
Monica Lill Raftevoll
Per Harald Rusten
Viola Schmidt
Frode Steinset
Audhild Marie Valen
Morten Aksdal
Arild Andersen
Håkon Andersen
Svein Olav Armond
Hilde-Gunn Børhaug
Atle Haldorsen
Tore Hansen
Harald Solhaug Jensen
Roald Lindaas
Robert Valklev
Roy Augustson
Gerd Synnøve Bakken
Bibbi Frammestad
Bjørn Johnsen
Haakon Mjelde
Bente Synnøve Romarheim
Evy Rigmor Giske
Bodø Nff-Forening
Vadsø Fengselstj.m.forening
Bergen Fengselsfunk.for.
Bergen Fengselsfunk.or.
Dir. Tilsluttede reg. vest
01. 02. 1990
01. 02. 1990
01. 03. 1990
01. 10. 1991
01. 10. 1986
01. 02. 1987
01. 12. 1988
01. 06. 1989
01. 02. 1989
01. 01. 1989
01. 10. 1986
01. 11. 1988
01. 09. 1989
01. 02. 1989
01. 01. 1989
02. 11. 1986
01. 10. 1987
01. 01. 1988
01. 02. 1988
01. 10. 1988
01. 03. 1989
01. 05. 1989
01. 09. 1989
01. 06. 1989
01. 07. 1989
01. 07. 1989
01. 07. 1989
01. 07. 1989
01. 06. 1989
01. 09. 1989
01. 06. 1989
01. 10. 1990
01. 07. 1990
01. 11. 1990
01. 11. 1990
01. 02. 1990
01. 10. 1990
01. 10. 1990
01. 02. 1990
01. 11. 1990
01. 10. 1990
01. 04. 1991
01. 02. 1991
01. 02. 1991
01. 02. 1991
01. 05. 1991
01. 05. 1991
01. 08. 1987
95
Geir Magnus Løtveit Vikebø
Åsmunn Einar Vikene
Synnøve Melvær
Tor Wilhelm Osland
Heidi Jensen Sandvik
Jorunn Vefling Foss
Atle Martin Hansen
Roald Sjursæther
Margrethe A. Riple Ådland
Frode Ekeland
Ole Bjarte Soltvedt
Margrethe Misund
Per Harald Rusten
Arne Toft
Frank Jørgen Høium
Arild Eldholm
Terje Skaar
Ivar Øyen
Bjørn Knudsen
Kjell Per Rake
Egil Rune Andersen
Sven Are Rødsand
Erik Skjelbred
Roald Stranden
Tomas Nesland
Stig Henning Holm
Audny Fitje
Bjørnar Asle Furumo
Roar Karlsen
Arne Røed
Kjetil Vevatne
Hilde Halkjelsvik Aabel
Leif Magne Viste
Jan Kvalevaag
Øyvind Haraldstad
Torgils Aarekol
Reidar Håvås
Ivar Tokheim
Oddny Synnøve Skjold
Arne Andreassen
Hans Mikal Langballe
Frode Strømmen
Ove Roald Toft
Håkon Nordskog
Solveig Fidjane Lindstølen
John Børge Bertelsen
Hans Djuve
Ingebjørg Siqveland Rød
96
Dir. Tilsluttede reg.vest
Lederforeningen region vest
Hordaland Friomsorgsforening
NFF Bjørgvin fengsel
Hustad Fengselsforening
Vik Fengselsforening
Bergen Fengselfunk. for.
Bergen Fengselfunk. for.
Dir. Tilsluttede reg.sørvest
NFF Arendal fengsel
Åna Funksjonærforening
Dir. Tilsluttede reg. sørvest
Lederfor. i reg. sørvest
Sandeid Fengselsforening
NFF Friomsorgen i Rogaland
NFF Friomsorgen i Rogaland
Haugesund Fengsels- og fri.for
NFF Arendal fengsel
NFF Arendal fengsel
Stavanger Fengselstj.m.lag
01. 03. 1987
02. 12. 1987
01. 03. 1990
01. 11. 1990
01. 02. 1987
01. 10. 1990
01. 10. 1990
01. 10. 1990
01. 02. 1990
01. 01. 1988
01. 07. 1989
01. 07. 1989
01. 02. 1988
01. 07. 1989
01. 12. 1990
01. 10. 1990
01. 03. 1986
01. 11. 1989
01. 07. 1989
01. 01. 1990
01. 11. 1989
01. 08. 1991
01. 10. 1991
01. 10. 1991
01. 12. 1987
01. 02. 1987
01. 10. 1988
01. 11. 1988
01. 01. 1986
01. 03. 1987
01. 01. 1988
01. 11. 1989
01. 02. 1990
01. 12. 1986
01. 05. 1987
01. 01. 1990
01. 08. 1987
01. 02. 1988
01. 03. 1986
01. 01. 1989
01. 07. 1989
01. 03. 1988
01. 10. 1989
01. 02. 1989
01. 05. 1986
01. 06. 1986
Olav Lovra
Bjørg Merete Reiestad
Arild Tjensvoll
Terje Jan Haugstad
Rune Johansen
Marit Handegaard Viste
Bernt Ove Brattetveit
Bård Ivar Forberg
Pål Haugland
Martin Johnny Ersland
Ingjerd Erikssen
Eli Ose
Espen Salvesen
Even Drange
Ingun Karin Kathenes Fjeldstad
Stig Holm
Runar Jensrud
Trond Nerhagen
Jan Erik B. Nilsen
Magnhild Bøen Aasen
Anne Gro Granum
Hilde Finstuen
Morten Flaten
Åsmund Bjørnhaug
Thomas Arne Grythe
Anne Mette Madsen
Roy Morten Lundsæther
Kai Oliver Næss
Frode Sunde
Pær Trygve Lie
Harald Åge Tuvmarken
Arvid Reidar Fystro
Kristin Hellebergshaugen
Kjell-Morten Boneng
Ola Busterud
Stein-Ove Larsen
Else-Jette Sveen
Kay Henning Evensen
Vidar Johansen
Per Inge Martinsen
Jan Birger Sveen
Stein Olav Evensen
Espen Grongstad
Terje Grongstad
Trond Nordahl Hansen
Eva Johanne Skattum
Turid Sørensen
Frode Arild Engebretsen
Kristiansand Fengselsf.for
Åna
Åna
NFFs Lederforening reg nordøst
Hedmark og Oppland fri.forening
NFF Vestoppland fengsel, Gjøvik
NFF Vestoppland fengsel, Valdres
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFFs Forening for reg.adm. i nordøst
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Hedmark fengsel
NFF Ullersmo
01. 05. 1987
01. 01. 1987
01. 07. 1987
01. 03. 1988
01. 11. 1989
01. 09. 1989
01. 02. 1990
01. 12. 1990
01. 09. 1990
01. 05. 1988
01. 11. 1989
01. 04. 1989
01. 11. 1989
01. 02. 1990
01. 08. 1990
01. 05. 1986
01. 11. 1987
01. 03. 1988
01. 02. 1990
01. 01. 1990
01. 02. 1990
01. 12. 1991
01. 11. 1991
01. 02. 1991
01. 06. 1991
01. 02. 1991
01. 07. 1991
01. 12. 1986
01. 03. 1986
01. 05. 1988
01. 02. 1986
01. 11. 1987
01. 02. 1987
01. 01. 1987
01. 11. 1987
01. 01. 1988
02. 02. 1988
01. 02. 1988
01. 01. 1988
01. 05. 1989
01. 11. 1989
01. 05. 1989
01. 04. 1990
01. 10. 1990
01. 10. 1990
01. 11. 1987
97
Roar Eriksen
Åge Rune Kristiansen
Jøran Thoresen
Per Evald Aaslund
Inger Marie Bendiksen
Kjetil Kristiansen
Grete Elisabeth Wolhaug
Roy Trinborg
Åge Fluge
Elin Dale
Espen Jørn Hvidsten
Fred Morgan Larsen
Ole Gunnar Arvesen
Åsta Anny Flått
Ann Rasmussen
Lars Torp-Hansen
Lars Petter Helgesen
Freddy Hansen
Stein Bismo
Synnøve Bueie
Jon Andre Nordahl
Ann-Kristin
Lill Anita Øvergård
Sylvia Lund Andersen
Eva Brit Rønning
Jorid Rishaug
Stine Bye
Erik Dahl Gundersen
Lasse Andresen
Trond Bergersen
Kjell Vidar Johannessen
Hilde Myhrer
Laila Berntsen
Rino Andersen
Tom Edvin Pedersen
Karin Flaten Johansen
Lena Tindlund
Dag Hermann Arnesen
Trine Gutierrez
Oddbjørn Sørvoll
Lise Andersen
Hans-Einar Henriksen
Are Magnar Kristiansen
Monica Hagen Kristoffersen
Svein Michael Michelsen
Rune Overrein
May Torunn Storaas
Kim Elholm Ekhaugen
98
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Sarpsborg fengsel
NFF leder øst
Oslo Friomsorgsforening
Indre Østfold Fengselsforening
Sandaker Nff – Forening
Bredtveit Fengselsforening
Oslo Fengselsfunksj. forening
NFF leder øst
NFF leder øst
NFF leder øst
NFF leder øst
NFF leder øst
NFF leder øst
NFF leder øst
Adm. Foreningen reg. øst
Adm. Foreningen reg. øst
Østfold Friomsorgsforening
NFF Halden Fengsel
NFF Halden Fengsel
NFF Halden Fengsel
Ravneberget Fengselsforening
01. 11. 1988
01. 02. 1988
01. 02. 1988
01. 05. 1989
01. 12. 1989
01. 10. 1989
01. 03. 1990
01. 02. 1991
01. 11. 1991
01. 11. 1991
01. 02. 1991
01. 01. 1991
01. 07. 1991
01. 02. 1991
01. 06. 1991
01. 10. 1991
01. 02. 1987
01. 11. 1989
01. 02. 1990
01. 10. 1990
01. 09. 1990
01. 10. 1990
01. 05. 1990
01. 07. 1990
01. 06. 1987
01. 02. 1987
01. 02. 1987
01. 11. 1991
01. 07. 1986
01. 12. 1989
01. 11. 1990
01. 10. 1986
01. 05. 1988
01. 08. 1989
01. 01. 1989
01. 02. 1990
01. 06. 1987
01. 07. 1987
01. 07. 1989
01. 06. 1989
01. 01. 1989
01. 03. 1989
01. 11. 1989
01. 01. 1989
01. 09. 1989
01. 03. 1986
Kjell Steigedal
Unni Benjaminsen
Trond Frøshaug
Roy Jensen
Kristian Øverland
Klara Jensen
Nina Larsen
Reidun Meland
Bente Elisabeth Pedersen
Hege Wike
Merete Bekken
Mona Anita Bergheim
Merete K.B. Berglund
Tove Husvåg
Sylvi Nordbotten
Hanne Therese Arlind
Freddy Bjørndal
Harald Johan Branes
Morten Johannesen Gjesteby
Halvor Jønsi
Hanne-Kirsti Wahlberg
Sigbjørn Andersen
Astrid Vaule
Hege Kommandantvold
Liv Astrid Eliassen
Tron Thomassen
Erik Andersen
Trond Rygh
Wenche Myran
Mai-Britt Tveit
Stein Erik Eriksen
Staale Fevang
Anders Stockfleth Mo
Finn-Viggo Moland
Karina Larsen Skaug
Helle Merkesvik
Marit Staakkan
Astrid Kleppe
Øyvind Otterdal Møller
Anne Kjersti Løver
Eva Ringstad
May Unni Viflat
Kirsten Bente Dalen
Bent Vidar Hansen
Anne Margrethe Moen
Rune Adde Bjørnsen
Knut Seljeseth
Arne Bonsak
Sandefjord Fengselsforening
NFF Søndre Vestfold fengsel
Bastøy Fengselsforening
Vestfold Friomsorgsforening
Telemark Friomsorgsforening
Akershus Friomsorgsforening
Sem Fengselsforening
NFF Hassel fengsel
01. 02. 1986
01. 11. 1987
01. 11. 1987
01. 03. 1987
01. 12. 1987
01. 04. 1988
01. 12. 1988
01. 08. 1988
01. 03. 1988
01. 04. 1988
01. 01. 1989
01. 01. 1989
01. 106. 1989
01. 09. 1989
01. 07. 1989
01. 02. 1990
01. 04. 1990
01. 03. 1990
01. 01. 1990
01. 10. 1990
01. 11. 1989
01. 08. 1990
01. 11. 1987
01. 05. 1988
01. 12. 1989
01. 09. 1989
01. 07. 1990
01. 12. 1986
01. 02. 1988
01. 01. 9188
01. 02. 1989
01. 07. 1989
01. 01. 1989
01. 06. 1989
01. 08. 1990
01. 02. 1987
01. 08. 1987
01. 08. 1987
01. 09. 1987
01. 10. 1990
01. 12. 1991
01. 06. 1991
01. 11. 1991
01. 01. 1991
01. 11. 1991
01. 02. 1991
01. 08. 1991
01. 11. 1991
99
Anne Solveig Johannessen
Stig Helge Berntsen
John Erik Pedersen
Per Jørgen Thowsen
Ole Martin Aanensen
Jørn-Helge Austad
Terje Emil Bendiksen
Kurt Morten Bjørklund
Eirik Furu
Elisabeth Nordbø Hansen
Ingeborg Kivle
Kristian Erik Knudsen
Heidi Anette Kortvedt
Jostein Larsen
Irene Lien
Stig Damgaard Nielsen
Terje Paulsen
Tom Ivar Sannerholt
Conny E. Wang
Kjersti Hansen
Per Oskar Johnsen
Atle Njøten
Kristin Bertnes Garmo
Torbjørn Garmo
Bjarne Bergersen
Robert Fremstad
Hanne Guldberg
Jan Andre Enerhaugen
Magnar Haugen
Runar Jacobsen
Svein Ole Solberg
Håkon Melvold
Sven-Otto Lomeland
Vivian Nicolaysen
Jan Clamer Gundersen
Espen Jambak
Arild Minde
Liv Schjølberg
Kristin Wedding
Alf Erik Broen
Bent Halvorsen
Eirik Halvorsen
Svein Erik Skjei
Geir Emanelsen
Marvin Ketil Bekken
Karin Dimmen
Alf Håvard Nilsen
Roar Bugge-Hansen
100
NFF Hassel fengsel
Lederforeningen region sør
Lederforeningen region ør
NFF avd. Telemark fengsel
NFF Nordre Vestfold fengsel
Drammen Fengselsforening
Lederforeningen region ør
01. 02. 1991
01. 12. 1991
01. 11. 1991
01. 10. 1991
01. 01. 1991
01. 11. 1991
01. 11. 1991
01. 10. 1991
01. 10. 1991
01. 02. 1991
01. 02. 1991
01. 06. 1991
01. 10. 1991
01. 11. 1991
01. 11. 1991
01. 10. 1991
01. 10. 1991
01. 10. 1991
01. 11. 1991
01. 02. 1991
01. 10. 1991
01. 10. 1991
01. 12. 1991
01. 02. 1991
01. 05. 1986
01. 04. 1986
01. 05. 1986
01. 07. 1987
01. 12. 1987
01. 06. 1987
01. 07. 1990
01. 02. 1986
02. 01. 1988
01. 07. 1988
01. 11. 1989
01. 02. 1989
01. 09. 1989
01. 04. 1989
01. 09. 1989
01. 02. 1990
01. 02. 1990
01. 07. 1990
01. 02. 1990
01. 02. 1987
01. 02. 1988
01. 10. 1988
01. 07. 1989
Einar A. Eriksen
Jørn Otto Opthun
Kjell Mortensen
Thor Pedersen
Thorbjørn Raaen Gjertsen
Jeanett Foyn Moe
Ole Jacob Røed
Terje Bringsli
Jan Frode Stangeby
Hans Einar Tveiten
Lillian Håkestad Tveiten
Erik Hatlestad
Trond Jalland
Signe i. E. Rydheim
Rune Martin Knudsen
Jørn Arve Sørnskog
Ole Peter Walstad
Øivind Andreassen
Ringerike Fengselsforening
Forbundets hedersbevis er i 2011 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Finn Otto Moskvil
Turid Røer
NFF Søndre Vestfold Fengsel
Torbjørn Olav Fiskerstrand
Ålesund Fengselstj.m.lag
Per Reidar Thømt
Bjørn Aksel Andersen
Arupsgate NFF – forening
Per Jonny Nesset
Lars S. Reiersen
Haugesund Fengsels- og Fri.for.
Harald Sydtangen
NFF Ullersmo
Dan Holcman
Sigurd Marlow Antonsen
NFF Arendal fengsel
Kjell Fredrik Brandt
NFF Nordre Vesfold fengsel
Vidar Elvsaas
Dir. Tilsluttede reg. nordøst
Tom Barth
Bjørn Gunnar Dale
Grete Bjerke
Erling Olsen
Bergen Fengselsfunk. for.
Tor Dalva
Roy Lund
Elin Døving
May Lise Olsen
Arupsgate NFF - forening
Rolf Henning Larsen
Per Arthur Berger
NFF Hedmark fengsel
Alf Bjarne Olsen
Einar Oskar Seierstad
Ove Rishaug
Jan-Ove Kollanes
01. 07. 1989
01. 09. 1989
01. 03. 1990
01. 02. 1990
01. 01. 1991
01. 10. 1991
01. 04. 1986
01. 02. 1987
01. 11. 1989
01. 02. 1989
01. 02. 1989
01. 05. 1991
01. 01. 1991
01. 07. 1991
01. 11. 1986
01. 10. 1986
01. 12. 1987
02. 01. 1990
Innmeldt dato:
01. 01. 1981
01. 04. 1981
01. 08. 1981
01. 03. 1980
01. 04. 1980
01. 05. 1980
01. 05. 1980
01. 04. 1979
01. 01. 1979
01. 02. 1979
01. 03. 1979
01. 08. 1979
01. 08. 1979
01. 10. 1979
01. 10. 1978
01. 01. 1978
01. 02. 1978
01. 02. 1978
01. 05. 1978
01. 05. 1978
01. 08. 1978
01. 10. 1978
01. 01. 1977
01. 08. 1977
01. 01. 1977
01. 02. 1977
101
Atle Magnar Medhus
Dag Nilsen
Halvard Veseth
Knut Kalløkken
Olav Levin J. Johansen
Egil Espeland
Arna Mosfjeld
Egil Martin Gulla
Jan Morten Enbom
Jan Erik Multhagen
Lisbeth O. Sollied
Vidar Thomas Hansen
Tore Strøm
Trond Nilsen
Odd Harry Bjørnes
Jan Gunnar Wilhelmsen
Audun Tjore
Live Jetlund
Hans Petter Zweidolf Olsen
Ruth Serigstad Sæther
Brynjard Kjensli
Jan Sigurd Knutsen
Arvid Magnar Dalseide
Arvid Inge Senneset
Terje Vårvik
Fritz Alf Austad
Åsvald Holen
Thor Brekke
Anne Lise Lian
Per Helge Melgård
Eldar Hernes
Anders Gjervan Svein Arna Tvedt
Paal Dagfinn Arnesen
Marit Kristin Opsahl
Bente Arntsen
Mona Elisabeth Gjerstad
Bjørn Ivar Vestly
Kristiansand Fengsels.for
Arupsgate NFF – forening
NFF Hedmark fengsel
Dir. Tilsluttede reg. nord
NFF Arendal fengsel
Stavanger Fengselstjenestemannslag
Verdal Fengselstj.mannslag
NFFs lederforening region nordøst
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2011 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Per Holm
Dir. Tilsluttede Reg. Nord
Johan Ludvik Dankertsen
Sigfred Pedersen
Anders Gjervan
Nff Lederforeningen Reg. Nord
Terje Vårvik
Nff Lederforeningen Reg. Nord
Svein Randulf Alm
102
01. 03. 1977
01. 06. 1977
01. 07. 1976
01. 07. 1976
01. 01. 1976
01. 01. 1976
01. 01. 1976
01. 04. 1976
01. 04. 1976
01. 11. 1976
01. 12. 1976
01. 10. 1975
01. 07. 1975
01. 01. 1975
01. 03. 1975
01. 04. 1975
01. 04. 1975
01. 04. 1975
01. 04. 1975
01. 04. 1974
01. 05. 1974
01. 05. 1974
01. 05. 1974
01. 12. 1974
01. 03. 1973
01. 04. 1973
01. 04. 1973
01. 07. 1973
01. 09. 1973
01. 12. 1973
01. 06. 1971
01. 03. 1971
01. 04. 1971
01. 01. 1963
01. 01. 1981
01. 09. 1981
01. 01. 1981
01. 01. 1981
Innmeldt i LO
01. 12. 1971
01. 01. 1971
01. 07. 1971
01. 03. 1971
01. 09. 1971
01. 02. 1971
Roar Dagmund Sørli
Tormod Balstad
Kari Erlandsen
Bjørn Erik Jenssen
Ingvar Leo Kristiansen
Jon Løberg
Anne Sofie Nilsen
Johan Ludvik Dankertsen
Atle Haldorsen
Svein Arne Tvedt
Toralf Halvorsen
Svein Arild Nyberg
Kirsten Sigrid Gravdal
Karstein Jakob Gulstad
Bjørn Willy Næss
Reidar Berge
Vidar Thomas Hansen
Ole Langaard
Roy Andersen
Nils Børresen
Bernt Andreas Malinen
Averil Vatne
Roar Sigbjørn Stesnes
Einar A. Eriksen
Steinar Øhrling
Karl Petter Petraborg
Else Margrete Brukaas
Verdal Fengselstj.M.Lag
Lederfor. i Reg. Sørvest
NFF Arendal fengsel
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Ullersmo
NFF Hedmark fengsel
Dir. Tilsluttet Reg. Øst
Oslo Fengselsfunksj.forening
NFFs Adm.for. Reg. Sør
01. 05. 1971
01. 02. 1971
01. 01. 1971
01. 01. 1971
01. 03. 1971
01. 04. 1971
01. 05. 1971
01. 01. 1971
01. 10. 1971
01. 04. 1971
01. 01. 1971
01. 03. 1971
01. 02. 1971
01. 06. 1971
01. 04. 1971
01. 04. 1971
01. 03. 1971
01. 01. 1971
01. 02. 1971
01. 04. 1971
01. 01. 1971
01. 06. 1971
16. 08. 1975
01. 08. 1971
01. 04. 1971
01. 01. 1975
LO pioneren ble utdelt til følgende i 2011.
Live Jetlund
103
Vedlegg nr.3
Sentrale kurs
Organisasjonskunnskap, Fengselsskolens tjenestegruppe 21. og 22. februar
Ørjan Hustoft
Kine Sigley
Trude Johansen
Oddgeir Salte
Hege Gustavsson
Marte Sjønnegård
Greta Rosudottir
Morten Johansen
Ben Helge Eriksen
Dragan Maksimovic
Aimee Hansen
Forbundsskolen 2011 27.04.11-29.04
Inger Marie Ulsanden
Oslo fengsel Mariann Ringnes Moe
Oslo fengsel
Bjørg Elin Huseby Oslo fengsel Bjørn Kyrre Johansen Oslo fengsel Hege Nikolaisen
Oslo fengsel Fatma Holm
Oslo fengsel Arne Kristian Lauritzen Halden fengsel Jon B Heggset
Ringerike fengsel
Lene Myrvoldhaug
Ringerike fengsel
Sondre Traaen
Telemark fengsel avd Skien
Arild Minde
Telemark fengsel avd Kragerø
Judith Eliza Maan Tromsø fengsel Halvar Olsrud Mosjøen fengsel Kine Skolbekken
Bruvoll fengsel
Trine Bugge Bekkevad
Bruvoll fengsel
104
Region Øst
---”-----”-----”-----”-----”-----”--Region sør
---”-----”-----”--Region nord
---”--Region nordøst
---”---
NFFs konferanse for mellomledere 31.5-1.6
Jan Thomas Lind
Ullersmo
Elin-Sabine Hognestad
Reg.till sørvest
Margrethe R Ådland
Bergen
Jorunn V Foss
Bergen
Frode Eikeland
Bergen
Hans-Petter Eriksen
Bergen
Rune Johansen
Åna
Asbjørn Nordahl
Åna
Nina Vårtun
Tromsø
Hilde H Aabel
Kristiansand
Vibeke Frøyland
Trondheim
Peder Myran
Trondheim
Svein Olav Snalø
Trondheim
Ivar Ole Grenstad
Trondheim
Kjell Pedersen
Trondheim
Allan Arnesen
Trøgstad
Mette Storrud
Ila
Allan Arnesen
Ila
Frank L Eide
Ila
Cato Gjølga
Ila
Roar- Sakshaug Hansen
Ila
Gøran Nilsson
Ila
Arve Tømmerberg
Halden
Trond Jørstad
Halden
Ole Jørgen Bech
Halden
Line A pedersen
Halden
Aksel Bjune
Bastøy
Roger Bjørgvik
Drammen
Terje Torvet
Drammen
Tor-Martin Pettesen
Drammen
Olav Aakerholt
Hof
Espen Christensen
Hof
Einar Seierstad
Hof
Raymond Holmvik
Ilseng
Ola Busterud
Ilseng
Kristin I Karlsen
Ilseng
Levi Tyreberget
Ilseng
Magnar Haugen
Skien
Øystein Kleiv
Skien
Kjell Omnes
Skien
Heidi Irene Lie
Skien
Jan Kåre Flått
Hassel
Per Jørgen Thowsen
Hassel
Marit S Øiestad
Hassel
Robert Fremstad
Horten
Trine Guttulsrød
Ravneberget
Terje Henriksen
Ravneberget
Anne Marie Johnsen
Tone Stene Ingul
Trond Jalland
Siri Sørlie
Trond Nilsen
Kay H Sudland
Hilde Myhrer
Marianne Vollan
Marco Elsafadi
Geir Bjørkli
Asle Aase
Ravneberget
Ravneberget
Ringerike
Ringerike
Oslo fengsel
Region sør
Reg.till.øst
Eksp.sjefen
Foreleser
Forbundsleder
Forbundssekretær
Medlemskurs aspiranter 7.-8.11
Aamodt, Henning
Aase, Sveinung
Abusland, Håkon
Amundsen, Larysa
Andersen, Ina
Andreassen, Daniel
Aune, Ida
Bolstad, Tone Klaussen
Cehajic, Ajna
Engvoldsen, Patrick
Eriksen, Ben-Helge
Frøland, Stefan Godø
Gustavson, Hege
Haarseth-Hansen, Anette
Hafver, Ingrid
Hansen, Aimee
Hansen, Sindre Nordgaard
Hem, Martin Christoffer
Hoflandsdal, Linn
Hustoft, Ørjan
Johansen, Trude
Johansen, Morten Kristian
Johnsrud, Randi
Juliussen, Terje
Karlsen, Eldar
Kjersheim, Guro
Kollerud, Frank
Kongsgaarden, Siri Catrine
Kristiansen, Bjørn André
Langås-Reigstad, Vidar
Lea, Brit
Lobben, Stine
Lyding, Cecilie
Maksimovic, Dragan
Mathisen, Nicolai Løken
105
Mjaatvedt, Vibeke
Nerlandsrem, Marthe
Nielsen, Eirik
Nørholm, Ingrid
Obrestad, Aaslaug
Olsen, Jane Bohmann
Olsen, Kenth Owe Bjørklund
Olsen, Heidi Falck
Olsen, Tor Ivar
Olsen, Sindre
Plocinski, Elisabeth
Qaderi, Burhan
Retterholt, Julia
Reyes, Macarena
Rishaug, Robert
Rosudottir, Greta
Salte, Oddgeir
Sigley, Kine Solheim
Simble, Kristin
Sjønnegård, Marte
Skjerven, Stine
Solberg, Kate
Stepanenko, Gro
Tjensvoll, Livar
Tveitan, Ole Thomas
Vold, Bernt
Yasynska, Ira
Medlemskurs aspiranter Ravneberget 10.-11.
november
Lasse , Amundsen
Thomas , Balterød
Kathrine, Espelien
Vegard , Fjøren
Lene Iselin, Folkeseth
Vegard, Færås
Sigrun , Guldhaug
Linn Torvik, Hansen
Magnus, Hjulstad
Lillian Yvonne, Hoff
Anders , Johansen
Emilie , Jørgensen
Kine, Korsæth-Olsen
Miriam Pernille, Kristiansen
Frank Eilert, Moen
Connie, Nilsen
Kai Are, Reiersgård
Andreas, Stavaas
106
Cecilie, Thorsteinsen
Roger , Tufta
Morten Andre , Yttri
Medlemskurs Hedmark fengsel 14.-15.11
Grønlien, Kenneth
Hoffmann, Rudi
Skattum, Eva
Sveen, Jan Birger
Nesset, Jørn Simen
Skolbekken, Kine
Hagen, Jan Erik
Nesset, Vera
Andersen, Katrine
Bekkevad, Trine
Finstad, Tommy
Grongstad, Espen
Konningrud, Eva
Karstensen, Anita
Sveen, Else-Jette
Wilhelmsen, Kristin
Mathiassen, Jorunn
Edvardsen, Toril
NFFs enhetslederkurs Gardermoen 7. desember
2011
Aunet Per Kristian
Bjørkli Geir
Bjørkli Johnny
Brekke Thor
Bråten Rita
Johansen Frank M.
Lie Frank Ivar
Melvold Håkon
Moberg Erling-Ivar
Skaug Leif
Tjore Audun
Tronstad Idar
Vibe Magnus
Øster Lars
Aaby Helge
Åsaune Harald
Aase Asle
Rita Bråten
Vedlegg nr.4
Deltagere på kurs i regi av LO Stat
Deltakere LO Stat kurs og Forvaltningspolitikk (UiB)
Henriksen Rita Beate
Forvaltningspolitikk I (UiB)
Jonassen Julie
Sleire Ronny
Solheim Frank Pedersen Forvaltningspolitikk I (UiB)
Sørlie Siri Elin
Henriksen Rita
Forvaltningspolitikk II - OLE (UiB)
Jonasson Julie
Lind Jahn Thomas
Solheim Frank Pedersen Forvaltningspolitikk II - OLE (UiB)
Stensnes Roar
Sørlie Siri Elin
Eriksen Hans-PetterPersonalpolitikk - tilrettelegging av
arbeid og menneskelige hensyn
Eriksen, Hege KristinPersonalpolitikk - tilrettelegging av
Øvrebø, Maren Personalpolitikk - tilrettelegging av
Anfindsen DagPersonalpoltitikk – tilrettelegging av
Arefjord Ole GeirPersonalpoltitikk – tilrettelegging av
Bjune AkselPersonalpoltitikk – tilrettelegging av
Rasmussen Lene-KatrinPersonalpoltitikk – tilrettelegging av
Tuft Therese BruknappPersonalpoltitikk – tilrettelegging av
Anfindsen Dag
Tr III - Lover og avtaler i Staten
Arefjord Ole Geir
Bleika Oddvar
Engebretsen Thomas
Jegtvolden Julie
Langevei Robert
Solberg Henriette
Strand Sigbjørn
Blom Jan Arve
Tr V - Fagbevegelsen og samfunnet
Bondehagen Ørjan
Moe Torstein
Tuft Therese Bruknapp
Tollefsen, Alexander Trinn 2 Organisasjonskunnskap
Anfindsen Dag
Trinn II Organisasjonskunnskap
Strand Synnøve
Trinn II Organisasjonskunnskap
VÅR 2011
VÅR 2011
VÅR 2011
VÅR 2011
VÅR 2011
HØST 2011
HØST 2011
HØST 2011
HØST 2011
HØST 2011
HØST 2011
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
07.-11.11.
Fullført
07.-11.11.
Fullført
07.-11.11.
Fullført
7.-11.februar 2011
Fullført
7.-11.februar 2011
Fullført
7.-11.februar 2011
Fullført
7.-11.februar 2011
Fullført
7.-11.februar 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
4.-8.april 2011
28.april-3.mai 2011
28.april-3.mai 2011
28.april-3.mai 2011
28.april-3.mai 2011
10.-14.10.
21.-25. mars 2011
21.-25. mars 2011
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
107
Bondehagen, Ørjan
Hansen Henning
108
Trinn IV Forhandlinger Staten
Yorkshireskolen (AOF)
24.-28.10.
9.-22.10.2011
Fullført
Fullført
Vedlegg nr.5
Kurs i regi av AOF (toppskolering)
109
110
Vedlegg nr.6
Pressemeldinger
Vedrørende justisminister Knut Storberget sitt forslag om alternativ straff for barn og unge lovbrytere
- ungdomsstraff
Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF) er prinsipielt og grunnleggende motstander av at barn og unge ned
til 15 år plasseres i fengsel. Forbundet mener det er feil å etablere egne fengsler for barn slik det er gjort i Bergen
og slik det planlegges gjort på Østlandet.
Derfor støtter forbundet Storbergets forslag om innføring av ungdomsstraff. Forbundet tror at et slikt nytt straffealternativ kan medføre at færre barn havner i fengsel. Det er gledelig å konstatere at Storberget gjennom dette
forslaget aktivt arbeider for å nå sitt mål om at barn ikke skal sitte i fengsel.
NFF er imidlertid usikker på om det er riktig å overføre ansvaret for gjennomføring av straff til konfliktrådene
fordi dette kan føre til at konfliktrådenes omdefineres til å være en del av samfunnets straffeapparat. Dette kan
være uheldig for konfliktrådenes øvrige virksomhet og som en upartisk aktør for konfliktløsning.
Budsjettet i kriminalomsorgen: Tilbake til basis. Smertegrensen er nådd!
Fengslene og friomsorgen har mottatt det svakeste budsjettforslaget på mange år. Konsekvensene blir fortsatt
nedbemanning, stort press på ansattes arbeidsmiljø og økt fare for skade på liv og helse.
Kriminalomsorgen er underbudsjettert i dag og derfor har mange fengsler overskredet årets budsjettet allerede.
Dette skyldes bl.a. overforbruk fra 2010, og denne utviklingen fortsetter i 2012. Kriminalomsorgen vil ikke makte
sine oppgaver eller nå sin mål med regjeringens budsjett, og situasjonen for ansatte blir ytterligere forverret.
Justisministeren har fokus på innsattes soningsforhold, men tar ikke hensyn til ansattes situasjon. Derfor krever
NFF nå at man tar ett skritt tilbake, demper aktiviteten i fengslene og i friomsorgen og utsetter nye ambisiøse tiltak inntil bemanningen er på plass. Forbundet er ikke under noen omstendigheter villig til å sette ansatte liv og
helse på spill, slik vi fikk en påminnelse om fra svensk kriminalomsorg sist mandag der en fengselsbetjent ble
drept i tjeneste.
NFF krever at Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning (KSF) vurderer følgende strakstiltak:
• Fremstillinger utgår uten om i særlig tilfeller (lege, sykehus og lignende)
• Programvirksomheten stilles i bero i 2012
• Etterutdanningsprogrammet Kompetanseløftet for ansatte settes på vent
• Stopp utbyggingen av rusmestringsavdelinger, bl.a. ved Tromsø fengsel.
• Aktivitetstilbud og fritidsaktiviteter for innsatte som krever særlige personalressurser må stanses inntil videre
• Innkalling til soning bør begrenses pga manglende bemanning i avdelingene. Dette vil føre til redusert belegg i
fengslene.
• Avdelinger i fengslene stenges og personalressursene konsentreres om gjenværende avdelinger
• Oppstart av forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel utsettes
NFF ønsker en moderne kriminalomsorg med et høgt faglig nivå. Dette er ikke mulig med de økonomiske rammer
som stilles til rådighet. Budsjettforslaget betyr at Kriminalomsorgen må tilbake til basisvirksomheten. Det er
svært beklagelig.
Ansatte i fengslene legger ned arbeidet i protest
111
Mellom kl 1000 og 1200 i morgen stopper kriminalomsorgen. I protest mot regjeringens budsjett for 2012 legger
medlemmene av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF er det største forbundet i kriminalomsorgen) ned
arbeidet. Dette betyr bl.a. at, innsatte låses inne på sine celler, arbeidsdriften stanser og ingen ut- og innpasseringer fra fengslene. Ansatte vil trekkes tilbake fra sine avdelinger og samles på pauserom o.l.
Kriminalomsorgen er gjennom flere år økonomisk sulteforet, samtidig som mangelen på fengselsplasser har ført
til overfylte fengsler. Fengslene har ikke penger til å lønne ansatte og benytter derfor timelønnede vikarer – bl.a.
studenter - uten fengselsfaglig utdanning. Omfanget av dette har økt kraftig de siste årene. NFF karakteriserer
dette som en form for SOSIAL DUMPING i regi av Justisdepartementet. Antallet aspiranter som tas opp på Fengselsskolen er om lag halvparten av behovet. Ansattes arbeidsmiljø er forverret, vold og trusselsituasjonene øker
og sykefraværet er svært høyt i noen enheter.
Derfor streiker de ansatte. Forbundet krever at justisminister Grete Faremo og regjeringen tar ansvar for ansattes
liv og helse gjennom en betydelig ressursøkning i kriminalomsorgen.
Ytterligere opplysninger gis av undertegnede.
Geir Bjørkli
112
Vedlegg nr. 7
AVTALE OM ARBEIDSTID M.V. FOR TILSATTE I KRIMINALOMSORGEN SOM
UTFØRER SPORADISK TJENESTE I TURNUS
§ 1 Omfangsbestemmelse
Med sporadisk tjeneste menes tjeneste som er av tilfeldig art og som ikke kan forutses
å være av et slikt omfang at den omfattes av Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen
(særavtalen) av 1. oktober 2010 med etterfølgende endringer av 21. desember 2010.
Denne avtalen omfatter tilsatte i kriminalomsorgen som utfører sporadisk tjeneste i en
turnus. For tilsatte som dekker fravær i dagstillinger, kommer hovedtariffavtalens
fellesbestemmelser til anvendelse.
§ 2 Arbeidstid
Særavtalens § 4 nr. 1 gjelder tilsvarende for tilsatte som omfattes av denne avtalen.
Gjennomsnittsberegningsperioden må imidlertid verken overstige
a) arbeidsforholdets lengde, eller
b) oppgjørsperioden som tjenestemannen har blitt innkalt i.
§ 3 Daglig og ukentlig arbeidsfri
Arbeidstaker skal mellom hver vakt ha en arbeidsfri periode på minst 11 timer
sammenhengende timer. Den arbeidsfrie perioden kan likevel settes til 9 timer, jf. aml §
10-8 tredje ledd.
Ved overtid gis kompenserende hvile slik at 11 timers hviletid oppnås mellom to skift.
§ 4 Kompensasjon
Lønnstabell C kolonne 1 (35,5 timer)benyttes for tjenestemenn som omfattes av denne
avtalen. Tidsberegningsreglen i fellesbestemmelsenes § 7 nr 3 er innbakt i C-tabellens
satser.
§ 5 Overtid
Arbeid ut over normal arbeidsdags lengde (7,5 timer) godtgjøres som overtidsarbeid,
med mindre tjenestemannen dekker en vakt som overstiger 7,5 timer. Arbeid ut over
37,5 timer beregnet tid i uken godtgjøres som overtidsarbeid.
113
§ 6 Pauser
Når arbeidstiden er satt opp med mer enn fem og en halv sammenhengende time, skal
arbeidet avbrytes med minst en pause. Pausen eller pausene skal til sammen ha 30
minutters varighet, men 45 minutters varighet hvis arbeidstiden er satt opp med 8
sammenhengende timer eller mer.
§ 7 Tvisteløsning
Oppstår det i avtaleperioden tvister om forståelsen av denne avtalen, skal tvisten løses i
samsvar med lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2.
§ 8 Ikrafttredelse og varighet
Denne avtalen trer i kraft 28. februar 2011. Avtalen har varighet som Særavtalen om
arbeidstid i kriminalomsorgen av 1.oktober 2010 med etterfølgende endringer av 21.
desember 2010.
114
Vedlegg nr. 8.
Statutter for seniorbonus i kriminalomsorgen
Ordningens bakgrunn og formål
Som en del av forhandlingsresultatet i forbindelse med inngåelse av ny arbeidstidsavtale i kriminalomsorgen,
Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen av 1. oktober 2010(Særavtalen), ble forhandlingspartene (partene)
enige om at det hvert år skal avsettes 1 million kroner til seniorpolitiske tiltak i kriminalomsorgen. Protokoll 1,
punkt 3 til Særavtalen lyder etter dette som følger: «Partene er enige om at det skal settes av 1 million kroner til
seniorpolitiske tiltak.»
Det er enighet mellom partene om at beløpet skal benyttes til å gi en årlig seniorbonus til tjenestemenn som
etter nærmere kriterier kvalifiserer til dette.
Formålet med ordningen er å motivere tjenestemenn til å stå i arbeid så lenge som mulig, slik at verdifull kompetanse beholdes i etaten.
Omfangsbestemmelse
§1
Ordningen tilgodeser tjenestemenn som er fra 60 år og oppover, og som omfattes av Særavtalen, jfr. Særavtalen § 1.
Ordningen presiseres og begrenses i henhold til §§ 3 og 4.
Indeksregulering av fastsatt beløp og bonusens størrelse for den enkelte
§2
Beløpet på 1 million indeksreguleres hvert år i samsvar med den offentlige lønnsvekstindeksen. Første indeksregulering skjer i 2012.
Bonusens størrelse for den enkelte tjenestemann beror på det årlige antall seniorer som kvalifiserer etter
statuttene her, og vil følgelig variere fra år til år.
Kriterier for utbetaling av bonus
§3
I utgangspunktet utbetales seniorbonus til den enkelte tjenestemann fra det året han eller hun fyller 60 år og
inntil aldersgrensen er nådd for hans eller hennes stilling, jfr. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1 (aldergrenseloven) § 2.
En tjenestemann som arbeidet utover særaldersgrensen for hans eller hennes stilling etter vedtak fattet av
tilsettingsmyndigheten i henhold til aldergrenseloven § 3, skal imidlertid også nyte godt av ordningen.
Retten til seniorbonus gjelder også for en tjenestemann som arbeider deltid, så fremt vedkommende tjenestemann har slik arbeidstid at han eller hun omfattes av Særavtalen, se § 1.
Retten til seniorbonus oppnås det enkelte år dersom vedkommende tjenestemann er tilsatt i kriminalomsorgen
per 1. september. En tjenestemann som har sluttet tidligere på året som følge av aldersgrenseloven, har rett til
seniorbonus uavhengig av fratredelsestidspunkt.
Bortfall av rett til bonus
§4
Retten til seniorbonus bortfaller ved oppsigelse av Særavtalen, jfr. § 6, 1. ledd.
115
Prosedyre for beregning og utbetaling av den årlige seniorbonusen
§5
Senest 1. oktober hvert år, møtes partene for å sikre at alle som kvalifiserer til bonus er identifisert og blir tatt
med i beregningen når potten skal fordeles.
Deretter blir seniormidlene overført til de respektive regioner, som etter forhandlinger i henhold til 2.3.4 nr. 2
(Hovedtariffavtalen), fordeler seniormidlene til tjenestemenn som oppfyller vilkårene i statuttene her. Tjenestemenn som omfattes av ordningen skal tilgodeses med likelydende beløp, basert på den sentrale beregningen.
Bonusen utbetales etter at 2.3.4 -forhandlingene er gjennomført, og senest 15. desember hvert år. Dette gjelder også for tjenestemenn som har fratrådt sine stillinger tidligere på året som følge av aldersgrenseloven.
Varighet og revisjon av statuttene
§6
Ordningen med seniorbonus har lik varighet som Særavtalen, jfr. Særavtalen § 10, 1. ledd, 2. punktum, med den
følge at ordningen opphører ved oppsigelse av Særavtalen.
Ved endring av Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1, eller ved vedtak, fattet av enten Stortinget eller departementet som forvalter loven, og som medfører endring av aldersgrensen for en eller flere stillingskoder som er omfattet av ordningen her, skal statuttene revideres.
Overgangsordning for 2011
§7
Rett til seniorbonus for 2011 gis de tjenestemenn som var tilsatt i kriminalomsorgen per 1. mars 2011, og som
for øvrig oppfyller vilkårene for seniorbonus etter statuttene her.
Ikrafttredelse
§8
Disse statutter trer i kraft umiddelbart.
Oslo, 14. desember 2011
116
Vedlegg nr. 9
PROTOKOLL
AVTALE OM ADGANG TIL UTVIDELSE AV SAMLET ARBEIDSTID VEDBRUK AV
OVERTID I HENHOLD TIL ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) § 10-6, 9.ledd
I henhold til aml § 10-6, 8.ledd, må samlet arbeidstid ikke overstige 13 timer i løpet av
24 timer. Etter aml § 10-6, 9.ledd kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i
virksomheten som er bundet av tariffavtale, skriftlig avtale unntak fra grensen på 13
timer i løpet av 24 timer, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i
løpet av 24 timer.
Partene er enige om at grensen for samlet arbeidstid i kriminalomsorgen utvides i
henhold til aml § 10-6, 9.ledd, slik at den ikke må overstige 16 timer i løpet av 24 timer.
Arbeidstaker skal sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, jfr. særavtalens § 6.
Hver enkelt arbeidstaker har i henhold til aml § 10-6 10.ledd rett til å bli fritatt fra å
utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige
sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter ellers å frita arbeidstaker som ber om
det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
Denne avtalen har en varighet på ett år.
Oslo, 8. mars 2011
For Kriminalomsorgens sentrale forvaltning:
For Norsk Fengsels – og Friomsorgsforbund:
For Kriminalomsorgens Yrkesforbund:
For Akademikerne:
For Fellesorganisasjonen:
For Kriminalomsorgens Lederforbund:
117
Vedlegg 10
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2011:
Sentralt tilsettingsråd i kriminalomsorgen:
Representant: vararepresentant: Rita Bråten
Asle Aase
til 31.12.11
til 31.12.11
Kriminalomsorgens Utdanningssenter/KRUS:
Representant:
ingen fra NFF
Vararepresentant:
Kriminalomsorgens IT-Tjeneste/KITT:
Representant:
Mona Juul
til 31.12.11
Vararepresentant:
ingen fra NFF
Tilsettingsrådene
NFF i region Øst
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand):
Trine Tveita
Vararepresentant: Ole Eikum
Representant (Arup):
May-Lise Olsen
Herlaug I. Gullikstad, Vararepresentant:
Tobias Hofsøy
Tilsettingsrådet ved Østfold Friomsorgskontor:
Representant:
Elisabeth Grøndahl
Vararepresentant: Birgit F. Hauger
Representant:
Lene Eriksson
Vararepresentant:
Jorid Rishaug
Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel
Representant:
Vararepresentant: STL har den andre representanten
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Vararepresentant:
FO har den andre representanten
118
til 31.12.12
til 30.06.11
fra 01.06.11 til 31.12.11
til 31.12.12
til 31.12.11
Petter Ørmen
Cathrine Åneby
til 31.12.12
Aneeta Johnsen
Irene Henriksen
til 31.12.12
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Representant:
Vararepresentant:
Rino Andersen
Ingrid Kristiansen
Bjørge Hjelmeland
Dag Herman Arnesen
Tilsettingsrådet ved Oslo fengsel:
Representant: Vararepresentant:
Ingebjørg Nytrøen
Bjørg Elin Huseby
til 31.12.12
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel med avdeling Østensjø:
Representant:
Kjell Sandmo
Vararepresentant:
Lise Andersen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad og Eidsberg:
Representant:
Thomas Monstad
Vararepresentant:
Chris Larsen til 31.12.12
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Halden fengsel:
Representant:
Lars Erik Olsen
Vararepresentant:
Runar Eidissen
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Jan Popelka
Vararepresentant:
Otto Løvik
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Hilde Myhrer
Vararepresentant: Trond Pettersen
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel: Representant: Hanne Røyne
Vararepresentant: Tronn Kjær
Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant: Bjarne Christensen
Vararepresentant: Terje Litzheim til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Akershus friomsorgskontor:
Representant:
Inngunn B.Børke
Vararepresentant
Cecilie Finsal
til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
til 31.12.12
til 31.12.12
Tommy Wang Kjell E. Baanerud til 31.12.12
til 31.12.12
119
Tilsettingsrådet ved Hedmark fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Kine Skolebekken
Rudi Hoffmann
til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Egil Brustuen
Vararepresentant: Liv Skogly til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel:
Representant: Vararepresentant: Per Erik Bjune
Randi Slåttsveen
til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i nordøst:
Representant: Stig Erik Karlsen
Vararepresentant:
Liv Henly
til 31.12.12
til 31.12.12
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst:
Representant: Per Olav Mobekk Vararepresentant:
Jan Birger Sveen
til 31.12.13
til 31.12.13
NFF i region sør
§ 11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn i regionadministrasjonen region sør:
Representant:
Astrid Kaarud
Vararepresentant
Tom Arne Nilsen
til 31.12.11
” ”
”
§11.2 Tilsettingsrådet for ass.direktører og lokale enhetsledere i region sør:
Representant
Roar Stensnes
Vararepresentant
Anne Rørvik
til 31.12.11
til 31.12.11
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.10
”
” ”
Ørjan Bondehagen
Anne Marit Borg
Hassel fengsel:
Representant:
Anne Solveig Johannessen
Vararepresentant:
Aina Sæther
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
”
til 31.12.10
”
”
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Linda Moen
Vararepresentant:
Anne Sofie Grasbekk
”
til 31.12.11
”
”
Representant:
Vararepresentant:
”
til 31.12.10
”
”
120
Torbjørn Garmo
Tor Arne Osen
til 31.12.10
”
” ”
Jonny Gunnar Jørgensen
Birgit Midtgård Bastøy fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Torbjørn Gjertsen
Siv Laila Kippe
”
til 31.12.11
”
”
Sandefjord fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Jeanett Foyn Moe
Marit Evju
”
til 31.12.11
”
”
Representant:
Vararepresentant:
Trond Marthinsen
Liv M Rise
”
til 31.12.12
”
”
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Lisbeth Martinsen
Jan Frode Stangeby
”
til 31.12.11
”
”
Friomsorgen i Vestfold:
Representant:
Vararepresentant:
Inger Johanne Solbue
Kristin Bjarkøy
”
til 31.12.11
”
”
Representant:
Vararepresentant:
Heidi Bull Dahl
Ingvar Kjørum
”
til 31.12.12
”
”
Telemark fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnhild Gjærum Knudsen
Åge Ohnstad
”
til 31.12.11
”
”
Representant:
Vararepresentant:
Svein E Skjei
Arild Minde
”
til 31.12.12
”
”
Nordre Vestfold fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Alf Håvard Nilsen
Kjersti Hansen
”
til 31.12.12
”
”
Representant:
Vararepresentant:
Sølvi Herland
Linda Mathisen.
”
til 31.12.11
”
”
Søndre Vestfold fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Frode Svendsen
Steffen Bekkely
”
til 31.12.12
”
”
”
til 31.12.11
”
”
Friomsorgen i Telemark:
Representant:
Roar Nordbø
Vararepresentant: Marit Staakan Gundersen
121
NFF i region sørvest:
Ass.direktør og lokale driftsenhetsledere
Representanter for tilsatte:
NFF
Regiontillitsvalgt Elin-Sabine Hognestad
Vararepr. verksbetjent Anders Løvik (Stavanger fengsel) til 31.12.12
til 31.12.12
Tenestemenn ved regionadministrasjonen
NFF
Fengselsinspektør Ingeir Klemetrud
Vararepr. førstesekretær Irene Andersen Dris til 31.12010
til 31.12.12
Rådgiver Bjørg Lindebø
Vararepr. rådgiver Jorunn Molvær
til 31.12.11
til 31.12.11
Arendal fengsel
NFF
Fengselsbetjent Roar Haarberg Vararepr. fengselsbetjent Solveig Lindstølen til 31.12.12
til 31.12.12
Kristiansand fengsel
NFF
Fengselsbetjent Kjetil Kallevik
Vararepr. miljøterapeut Sissel Kvinen
Fengselsbetjent Tore Sørensen
Vararepr. fengselsbetjent Jan Arvid Ljøstad
til 31.12.12
til 31.12.12
til 31.12.11
til 31.12.11
Åna fengsel
NFF
Fengselsbetjent John Egil Skaaren
Vararepr. fengselsbetjent Rita Jørgensen 122
til 31.12.11
til 31.12.11
Haugesund fengsel
NFF
Fengselsbetjent Hege Kipperberg
Vararepr. fengselsbetjent Anders Skattkjær
til 31.12.12
til 31.12.12
Fengselsbetjent Frank Karoliussen Vararepr. fengselsbetjent Marit Andersen til 31.12.2011
til 31.12.2011
Sandeid fengsel
NFF
Fengselsførstebetjent Torbjørn Indrebø
Vararepr. verksbetjent Jane Elin Owe
til 31.12.12
til 31.12.12
Friomsorgen Rogaland og Auklend overgangsbolig (fellesråd)
NFF
Miljøterapeut Ove B. Wilson
(møter når saker fra Auklend)
Vararepr. kriminalomsorgskonsulent Anne Grete Rosså Ramsvik
(møter når saker for Friomsorgen)
til 31.12.11
til 31.12.11
Friomsorgen Agder
NFF
Konsulent Torill Thorsen Vararepr. konsulent Bente Berg
til 31.12.11
til 31.12.11
NFF i region vest
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest:
Representant: Ronny Sleire
Vararepresentant: Haakon Mjelde
til 31.12.12
til 31.12.12
Hordaland friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: til 31.12.12
til 31.12.12
Gro Håheim
Anne-Elin Kobbeltvedt
123
Vik fengsel:
Representant:
vararepresentant: Tommy Haukeland
Anders Engesbakk
til 31.12.12
til 31.12.12
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant: vararepresentant: Terje Gulestøl
Synnøve Melvær
til 31.12.12
til 31.12.12
Hustad fengsel:
Representant: vararepresentant: Odd Bolme
Jannicke Popelka
til 31.12.12
til 31.12.12
Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: Representant:
Vararepresentant:
Ola L. Wullum
Liv Hilde Fotland
Jan Olav Solheim (KY)
Evy Giske (NFF)
til 31.12.12
til 31.12.12
til 31.12.12
til 31.12.12
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Vararepresentant: Arne Bruun
Lene Hordnes
til 31.12.12
til 31.12.12
Bjørgvin fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arild Eldholm
Janne Teigland
til 31.12.12
til 31.12.12
Ålesund fengsel:
Representant: Vararepresentant: Anders Wangsmo
Rolf Gunnar Slinning
til 31.12.11
til 31.12.11
Regionadministrasjonen region vest:
Jan Ove Kollanes
Ann Hege Brustad
til 31.12.12
til 31.12.12
NFF i region nord
§11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn ved regionadministrasjonen region nord:
Representant:
Per Holm
Vararepresentant:
Stein O.Erlandsen
til 31.12.11
” ” ” ”
§11.2 Tilsettingsrådet for ass. Direktører og lokale enhetsledere i region nord:
Representant:
Stein O.Erlandsen
Vararepresentant:
Svanhild Sørli
til 31.12.12
” ” ” ”
§11.3 Tilsettingsrådene for øvrige tjenestemenn ved lokale driftsenheter i region nord:
Trondheim fengsel:
Representant:
Lisbet Solem
Vararepresentant:
Martin Staur til 31.12.12
” ” ” ”
124
Verdal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnstein Kulseth
Ole P.Stornes
til 31.12.11
” ” ” ”
Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag:
Representant:
Solveig K.Bjørgvik
Vararepresentant:
Reidun Ulvin
til 31.12.11
” ” ” ”
Mosjøen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Åge Rønning
Yngvar A.Hansen til 31.12.12
” ” ” ”
Bodø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Liss Jonassen
Jon Inge Tangstad
til 31.12.10
” ” ” ”
Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Geir Helle
Hemann Hansen
til 31.12.11
” ” ” ”
Representant:
Vararepresentant:
Trine L.Kristoffersen
Inger Tellmann-Saxrud
til 31.12.11
” ” ” ”
Bodø overgangsbolig:
Representant:
Vararepresentant:
Snorre Storli
Bjørnar Jensen
til 31.12.11
” ” ” ”
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Nils Dahl
Trond Bjørnar Pedersen
til 31.12.11
” ” ” ”
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Olsen
Ronald Henriksen
til 31.12.12
” ” ” ”
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Vararepresentant:
Nina Sørensen
Frode Benjaminsen
til 31.12.11
” ” ” ”
Representant:
Vararepresentant:
Heidi Rudolfsen
Steffen Johnsen
til 31.12.11
til 31. 12.11
125
Vedlegg nr. 11
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2011
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
TotaltKvinner Menn
3464
1355
2109
2565
1114
1451
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn leder
TotaltKvinner Menn
10 1
11 0
2
1
1
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
TotaltKvinner Menn
Sentralstyret
104 6
Forhandlingsutvalget
31 2
4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i regionstyrene (Ikke varamedlemmer.)
TotaltKvinner Menn
62 4
61 5
40
15
25
52
18
34
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrige styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.)
TotaltKvinner Menn
6625 41
6124 37
245
123
122
372
172
200
126

Årsmelding 2011 - Norsk Fengsels

Transcription

Similar documents

Her - KYsiden

Program som PDF

Innmeldingskjema - Bergen og Omegn Airsoft Klubb

Årsmelding 2010 - Norsk Fengsels

Fagkonf 2010 - Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon

utgitt av - trenerforeningen.net

FIGUR 7. EndRInGSSIRKEL Beslutning Vedlikehold