Mål for kurset

Transcription

Mål for kurset

KURSPLAN
HØSTSEMESTERET 2013 OG VÅRSEMESTERET 2014
BA KUNSTFAG
MA KUNSTFAG
Oppdatert pr. 13.5.2013 - Med forbehold om endringer
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG
Oppbygging og gjennomføring………………………………………………….. 3
Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis………………………………………… 4
KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS
BA 1. år, 1. og 2. semester………………………………………………………. 5
BA 2. år, 3. og 4. semester………………………………………………………. 5
BA 3 år, 5. semester……………………………………………………………… 7
KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET TEORI, REFLEKSJON OG METODE
KURSOVERSIKT FOR FOKUSOMRÅDET FAGLIG SPESIALISERING
BA 1. år, 1. og 2. semester…………………………………….............................. 5
BA 2. år, 3. og 4. semester……………………………………………………….. 6
BA 3 år, 5. semester……………………………………………………………… 7
AGENDA………………………………………………………………………………… 133
MASTERPROGRAM I KUNSTFAG
Oppbygging og gjennomføring………………………………………………….. 134
Kursoversikt, MA1 og MA2…………………………………………………….. 136
PILOTPROSJEKT: KUNST OG OFFENTLIGHET……………………………………. 160
2
BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG
Oppbygging og gjennomføring
Studiet er bygget opp av seks emner, som hvert utgjør et semester.
Oversikt over alle emner med studiepoeng:
Studieår
Emnenavn
1. HØST
Første semester
1. VÅR
Andre semester
2. HØST
Tredje semester
2. VÅR
Fjerde semester
3. HØST
Femte semester
3. VÅR
Sjette semester
Sum studiepoeng
Studiepoeng
30
30
30
30
30
30
180
Hvert emne inneholder følgende fokusområder:
1. Kunstnerisk praksis, som utgjør 60 % av undervisningen
2. Teori, refleksjon og metode, som utgjør 20 % av undervisningen
3. Faglig spesialisering, som utgjør 20 % av undervisningen
Kunstnerisk praksis er individuell eller kollektiv praksis innen kunstnerisk utdanning og
omfatter eget kunstnerisk arbeid, valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs,
veiledning individuelt og i grupper.
Teori, refleksjon og metode omfatter kunstens teorier, metoder og historier, samt
dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Studentene skal bli kjent med og utvikle evne
til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til eget faglig virke og i forhold til andre fag- og
virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted
både når det gjelder teori og metode.
Faglig spesialisering: Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler
studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske og tekniske løsninger og verdier
som er til stede i eget og andres arbeid. Som en del av dette videreutvikler studenten
konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for framstilling
av kunst.
Fokusområdene er gjensidig knyttet til hverandre.
En del av hvert emne utgjøres av lærerstyrt og obligatorisk undervisning, mens en stor del av
studiet legger opp til selvstendig arbeid. Omfanget av obligatorisk undervisning er større i
første del av studiet enn i siste. Antall obligatoriske kurs varierer derfor fra semester til
semester.
1. – 2. semester
Studentene knyttes til ett av Kunstfags fagområder. Her gis grunnleggende innføring i
fagområdets materialer og teknikker, spesialiserte historie og teori. Det gis også tverrfaglig
undervisning innen fokusområdene Teori, refleksjon og metode og Faglig spesialisering.
3. - 5. semester
3., 4. og 5. semester har fokus på fordypning, slik at den enkelte student skal kunne utvikle
sitt kunstneriske språk. Det tilbys kurs fra eget og andre fagområder, seminarer, utstillinger
og veiledning. Det gis også tverrfaglig undervisning innen fokusområdene Teori, refleksjon
og metode og Faglig spesialisering.
3
6. semester
I 6. semester arbeider studenten med sitt avgangsarbeid. Det legges vekt på fordypning
innen eget kunstnerisk arbeid, refleksjon over eget arbeid satt i kontekst og presentasjon av
dette. Studiet avsluttes med eksamen der studenten legger fram sitt arbeid kombinert med
en skriftlig presentasjon for en sensorgruppe bestående av interne og eksterne sensorer.
Skriftlig rapport om kunstnerisk praksis
Alle studentene ved Kunstfag leverer en skriftlig rapport ved semesterslutt over arbeidet som
er gjort i semesteret. Rapporten leveres i uke 48 for høstsemesteret og i uke 20 for
vårsemesteret. Den kan være mellom 2 og 6 sider + bilder hvis det er aktuelt. Rapporten vil
være forarbeid til semestergjennomgang i uke 50 og uke 22, da studentens arbeider vil
evalueres og samlet gi Kunstnerisk praksis, - som er studentens eget atelierarbeid.
Rapporten skal gjennomgås av hovedveileder, noen fra fagområdet studenten er knyttet til
gjennom fordypningsgruppen, og biveileder. Disse skal gi tilbakemelding på utformingen av
rapporten.
For at rapportene skal få en målbar enhetlig form som det er mulig å gi en konstruktiv og
generell tilbakemelding på for veiledere, er det nødvendig at de utformes etter en definert
mal. Studenten skal formidle sitt kunstneriske arbeid/prosjekt, slik at det er mulig for andre å
få et innblikk og en forståelse av prosessen.
Studenten leverer 3 eks av rapporten: til hovedveileder, biveileder og studieadministrasjonen
Dette er en måte (av mange) å utforme en tekst på, - en form som det er relevant å
opparbeide seg kompetanse på, i forhold til å bli i stand til å skrive gode søknader, både om
utstillingsplasser, stipender og prosjektmidler, og rapportskriving til instanser som forvalter
midler til kunstneriske prosjekter:
Innledning
Kunstnerisk ståsted: En kort, generell beskrivelse av hva studenten er opptatt av i sitt arbeid.
Prosjektskisse: Målsetting for hva studenten ønsket å arbeide med i det gjeldende
semesteret. Kan det kalles et helhetlig prosjekt? Er det ledd i en større undersøkelse? Det å
arbeide uten en konkret plan, for å åpne opp for nye retninger og bevegelser er også et
prosjekt, men det må forklares, og settes ord på. Hvorfor dette fokuset? Hva var
intensjonen?
Praktisk plan: Hvordan skal det definerte prosjektet gjennomføres? Hvilken kurs ble valgt,
aktuell teori, tidsrammer.
Hoveddel
Prosessbeskrivelse: En gjennomgang av utviklingen av arbeidet gjennom semesteret. Hvilke
valg ble tatt underveis, og hvorfor? Hvordan ble prosjektet gjennomført, konkret i forhold til
teknikk og materiale? Hvilke erfaringer ble gjort? Hvilke andre kunstnere har vært viktige for
arbeidet? Hvilke teorier og konsepter relaterer arbeidene seg til?
Avslutning
Konklusjon: Sammenlikning av målsetting beskrevet i innledning og den faktiske
progresjonen i arbeidet. Hva ble resultatet? Vurdering av eget arbeid.
Videre arbeid: Kort om hvor resultatene fra det foregående semesteret tar arbeidet videre.
4
BA 1. år, 1. og 2. semester:
Introduksjon BA1……………………………………………………………………
8
FOKUSOMRÅDET KUNSTNERISK PRAKSIS
Grunnkurs grafikk. Fargeinteraksjon…………………………………………
Grunnkurs grafikk. Lito………………………………………………………
Grunnkurs grafikk. CUT III…………………………………………………..
Grunnkurs grafikk. Silketrykk grunnkurs…………………………………….
Grunnkurs grafikk. Fotoetsing………………………………………………..
Grunnkurs grafikk og keramikk. The Vitrified Print…………………………
9
11
13
15
17
19
Grunnkurs keramikk…………………………………………………………..
Grunnkurs keramikk og metall. RHINO………………………………………
Grunnkurs keramikk. Gips del 1 og 2…………………………………………
Grunnkurs keramikk. Archive, Narrative and Print…………………………...
21
23
24
26
Grunnkurs metall- og smykkekunst……………………………………………
Grunnkurs metall. Metallstøp 1………………………………………………..
Grunnkurs metall. Metallstøp 2………………………………………………..
28
30
32
Grunnkurs tekstil. Vev…………………………………………………………
Grunnkurs tekstil. Tekstile bykart…………......................................................
Grunnkurs tekstil. Stofftrykk og digital print………………………………….
33
35
36
Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs: Se BA 2.år
FOKUSOMRÅDENE
TEORI, REFLEKSJON OG METODE
FAGLIG SPESIALISERING
BA1 Teori 1……………………………………………………………………
BA1 Refleksjonsforum. Tverrfaglig refleksjon………………………………..
BA1 Skriveforståelse…………………………………………………………..
Fordypningsgrupper
Grafisk kunst……………………………………………………………
Keramisk kunst………………………………………………………….
Metall- og smykkekunst………………………………………………..
Tekstil kunst……………………………………………………………
Presentasjonsforum……………………………………………………………..
38
40
41
42
46
50
52
56
BA 2. år, 3. og 4. semester:
Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs:
Grafikk:
Lito spesialisering…………………………………………………….
Fotogravyr……………………………………………………………..
Studietur Istanbul……………………………………………………….
5
57
59
61
Artist`s Book…………………………………………………………... 63
Rom / Space…………………………………………………………… 65
Spesialprosjekt grafikk………………………………………………… 67
The Vitrified Print (se grunnkurs grafikk og keramikk)
19
Keramikk:
Det keramiske objekt…………..……………………………………… 69
Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt..…………………………. 71
Keramiske overflater – glasur…………………………………………. 73
Nye figuriner…………………………………………………………… 75
Studietur London………………………………………………………… 77
Archive, Narrative and Print (se grunnkurs keramikk)…………………. 26
Metall:
Tema Smykker…………………………………………………………… 79
Hotweek: The Sphere……………………………………………………. 81
Material Making Meaning………………………………………………. 82
Kunst i offentlige rom 1…………………………………………………. 84
Kunst i offentlige rom 2…………………………………………………. 86
Modellering i metall (Korpus)…………………………………………… 88
Schmuck…………………………………………………………………. 90
Emaljering………………………………………………………………. 92
Tekstil:
Materialbasert kunst, og Land Art……………………………………… 94
Kasbah vandring II.……………………………………………………… 96
Spesialteknikker stofftrykk……………………………………………… 98
Vev………………………………………………………………………. 100
Amsterdam havn. Forskningsreise del II…………………………………. 102
Tekstil konsentrasjon……………………………………………………. 103
Tekstile by kart (Se Grunnkurs tekstil)………………………………… 35
Form/tegning: Tegning, høsten 2013……………………………………………………. 105
Komposisjon og metode.………………………………………………. 107
Ornament………………………………………………………………… 109
Tegnemaraton……………………………………………………………. 111
Tegning, våren 2014……………………………………………………… 113
Modellering etter aktmodell……………………………………………… 115
Introduksjonskurs til figurativ modellering……………………………… 117
1 2 3 D (med Trine Wester)……………………………………………… 119
b.e.m.p.3.d (med Trine Wester)………………………………………….. 121
FOKUSOMRÅDENE
BA2 Teori………………………………………………………………… 122
BA2 Skrivekurs, tekstveiledning………………………………………… 124
BA2 Tekstkollokvium…………………….………………………………125
Fordypningsgrupper
Grafisk kunst…………………………………………………….. 42
Keramisk kunst………………………………………………….. 46
Metall- og smykkekunst…………………………………………. 50
Tekstil kunst……………………………………………………… 52
Presentasjonsforum……………………………………………………… 56
6
BA 3 år, 5. semester:
Femte semester med obligatorisk, tverrfaglig fordypningskurs…………………………. 127
Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs:
Grafikk:
Lito spesialisering………………………………………………………… 57
Studietur Istanbul………………………………………………………… 61
Artist`s Book……………………………………………………………. 63
Keramikk:
Det Keramiske Objekt…………..………………………………………. 69
Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt …………………………… 71
Studietur London…………………………………………………………. 77
Metall:
Tema Smykker…………………………………………………………… 79
Material Making Meaning……………………………………………….. 82
Kunst i offentlige rom 1……………………………………………………84
Kunst i offentlige rom 2……………………………………………………86
Tekstil:
Materialbasert kunst, og Land Art…………………………………………94
Kasbah vandring………………………………………………………… 96
Form/tegning: Tegning, høsten 2013……………………………………………………. 105
Komposisjon og metode.………………………………………………… 107
FOKUSOMRÅDENE
BA3 Teori …………..…………………………………………………… 128
BA3 Skrivekurs………………………………………………………….. 130
Profesjonsforberedelse………………………………………………….. 131
Fordypningsgrupper
Grafisk kunst……………………………………………………… 42
Keramisk kunst…………………………………………………… 46
Metall- og smykkekunst………………………………………….. 50
Tekstil kunst……………………………………………………… 52
Presentasjonsforum………………………………………………………. 56
7
Introduksjon BA1
Emnekode
Nivå
Gjennomføres (målgruppe)
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
Inngår i studieprogram
KF101
BA1 obligatorisk
BA
TBA
TBA
15.8 – 30.8 2013
32
Ingen
Godkjent/ikke godkjent
Norsk/Engelsk
http://www.khio.no/filestore/BA-kunstfag-studieplan-revidert-april13.pdf
Mål for kurset (læringsutbytte):
Etter endte kurs skal studentene være kjent med hverandre, med Kunstfag som avdeling og med
materialfagene som kunstnerisk tradisjon og identitet. Studentene skal kjenne til forventninger og
tilbud på avdelingen, og hvilke prinsipper som gjelder for BA utdanningen.
Kort beskrivelse av kurset:
Kurset samler alle nye BA studenter før verkstedkursene på de enkelte avdelingene begynner.
Formålet med kurset er å introdusere nye BA studenter ved Kunstfag til avdelingens tilbud, ressurser,
forventninger og arbeidskrav. Gjennom introduksjoner, diskusjoner, presentasjoner og praktiske
øvelser skal studentene bli kjent med hverandre og med avdelingen. Her vil studentene også bli kjent
med fagområdenes særegenheter og spesialer.
Krav:
Deltakelse fra kl. 10.00 til 16.00 hver kursdag.
Undervisningsmetode:
Presentasjoner, selvpresentasjoner, diskusjoner, workshop, reiser, o.a.
Vurderingsform:
Muntlig tilbakemelding
8
Grunnkurs grafikk. Fargeinteraksjon
Intro Printmaking. Colour Interaction
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
1 semester BA.
Jan Pettersson/Jan Kolstad
Ukene 36-40
14. Obligatorisk for BA1 Grafikk
Ingen
Norsk /svensk/engelsk
Etter endt kurs skal studenten ha:
- grunnleggende forståelse av etseprosess og farge i grafikk
- grunnleggende forståelse av prosjektutvikling, skriving av tekst, presentasjon av tekst og arbeid
- utgangspunkt for konseptet rundt grafikk
Arbeidsform: Workshop, prosjektutvikling, skriving, diskusjon, presentasjon
Farge former basen for våre sterkeste visuelle inntrykk. Interrelasjonen av farge i vårt daglige liv tillater
til en viss grad en effektiv utførelse av livet på den planeten vi befinner oss. Farge fungerer ikke bare
fysisk, den formidler ideer, følelser og inntrykk. Farge medvirker på et essensielt plan til å gjøre ting til
det de er, og ikke bare til å bestemme hvordan de ser ut eller hva de betyr. Vi kan f.eks. teoretisere
om at svart er den mest funksjonelle fargen fordi den indikerer total absorbering av alle lysets
bølgelengder, og hvitt er den minst funksjonelle fordi den indikerer total refleksjon og utstråling av alle
lysets bølgelengder. Vår avhengighet av farge som fysisk deskripsjon gjør at man er mindre tiltrukket
av å konfronteres med svart/hvitt og monokromatiske versjoner av realiteten.
Fysisk farge = forførende
Psykologisk farge = kompleksitet, subjektivitet, motvirkende, definerende
Svart på svart
Hvitt på hvitt Workshop - Fargeviskositetsgrafikk
9
Workshop - Fargeviskositetsgrafikk
Grafikk, som maleri og skulptur, er et språk bestående av former, linjer, teksturer, relieffer og et
canyonlandskap som kunstneren forflytter og uttrykker seg gjennom. Mengden materiale og prosesser
og deres store spennvidde gjør grafikk til et unikt medium innen kunsten. Som kunstner er det umulig
å ikke komme i kontakt med farge om man vil eller ei. Denne workshopen er basen for en personlig
undersøkelse av emnet og den kunstneriske tankegangen i forhold til dette.
Krav:
Presentasjon av arbeider i forhold til tematikk.
En del gjennomgang samt sluttgjennomgang.
Obligatorisk for 1. år BA grafikk, åpent for grafikkstudenter og øvrige studenter 3. og 5. semester
Deltakelse fra 09.00 – 16.00 hver dag gjennom hele kurset.
Workshop, hands-on, verkstedarbeid, utvikling av tematikk, skriving, diskusjon, presentasjon
Frivillig studietur uke 38 til Biennalen i Istanbul.
Språk: Norsk/ Svensk/Engelsk
Vurderingsform:
Sluttgjennomgang med presentasjon av tekst og arbeider.
Anbefalt litteratur/utstillinger/museer:
Kompendium: Fargeinteraksjon og linker til websider
Krishna Reddy: Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking ISBN 0-88706-740-9
10
Grunnkurs grafikk. Litografi
Intro course Lithography
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
1.semester
Bror Mikkelborg
Ukene 41-42-43 og 45-46
12. Obligatorisk for BA1 grafikk
Ingen
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg den basiskunnskap i litografi som trengs for videre
studier innen grafikkfeltet.
Litografi er betegnelsen på en grafisk plantrykkmetode. Den tyskfødte Aloys Senefelder oppfant ―det
kjemiske trykk‖. Metoden som raskt fikk navnet ―litografi‖ (gresk lithos = stein, grafein = skrive), bygger
på den kjemiske erfaring at vann og fett skyr hverandre.
Kornet kalkstein og aluminium kan benyttes. På dette tegner man med fettholdig tusj, blyant eller kritt.
Deretter prepareres (etses) steinen for at kun de tegnede partier skal kunne ta opp trykkfarge. I den
litografiske presse overføres så trykkfargen til papir.
Studentene får innføring i bruk av maskiner og utstyr. Kurset sertifiserer til bruk av verkstedene.
Studentene blir undervist i grunnleggende metoder og teknikker.
Krav:
Deltakelse fra 09.00 – 16.00 hver dag gjennom hele kurset og gjennomføring av gitte
arbeidsoppgaver.
11
Fellesundervisning på verkstedet, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov. Besøk på
relevante utstillinger.
Vurderingsform:
Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig
Eli Ponsaing, Litografiet i kunstens tjeneste. ISBN 8721008957, 9788721008956,Borgen
Arne Malmedal, Svein Johansen. Grafikk. Statens Kunstakademi 1978
Garo Antereasian and Clinton Adams The Tamarind Book of Lithography. ISBN 8109-0496-9
Tamarind Lithography Workshop, 1970
12
Grunnkurs grafikk. Cut III / Intro Printmaking Cut III
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA1, 2. semester
Daxiang Lu
Ukene 2-5
12. Obligatorisk for BA1 Grafikk
Gjennomført 1. semester
Engelsk
Etter endt kurs skal studenten:
- ha tilegnet seg ytterligere grunnleggende kunnskap innenfor et antall
ulike kunstneriske uttrykksformer både på det tekniske og teoretiske feltet/området
- ha en fortsatt progresjon av kunstnerisk praksis
Grunnleggende innføring i tresnitt teknikken
Vi ser på ulike innfallsvinkler til å arbeide med mediet, materialet og teknikken. Vi ser på mediet i
forholdet til historien og samtidsaspektet.
Woodblock printing is the oldest traditional and most common easily learnt graphic printmaking
technique we have. The act of the cutting tool on the woodblock can produce a powerful direct image
opening up the possibility to create a unique graphic language. Through practical experience the
artists will have the opportunity to establish their own graphic style within their own contemporary
ideas. The printing technique is very simple. It can easily be done by hand and the print can be
reproduced without the need for a graphic press machine.
Tresnittet var det første massemediet i Europa og ble brukt til bl.a. folkeopplysning helt fram til år
1800. Tresnittets historie som massemedium peker framover mot senere trykkekunst, og i neste
instans mot vår tids overflod av visuelle medier. Mot denne bakgrunn er det interessant å tenke på
tresnittet som et diskursivt verktøy i tillegg til mediets tekniske og estetiske egenskaper. Tresnittet har i
kunsthistorien ofte blitt relatert til maleriet, men i samtidskunsten inngår det like ofte i en konseptuell
praksis der mediet og dets spesifikke kommunikasjonsaspekter tematiseres og problematiseres både
som tegn, stil og tilbakelagt teknologi.
13
Workshop
Vi ser på ulike innfallsvinkler til å arbeide med mediet, materialet og teknikken. Vi ser på mediet i
forholdet til historien og samtidsaspekten. Tankegangen rundt bruken av matrisen dels som et objekt
med informasjon og dels som objekt i bruk i forhold til installasjon. Som f.eks. bruken av tresnittet der
selve matrisen kan spille hovedrollen i kunstverket. Den skårede refleksjonen i forhold til det skårede
rommet og avspeilingen av dette i forhold til tankegangen.
Krav:
Presentasjon av arbeidet i forhold til tematikk
1 delgjennomgang samt sluttgjennomgang
Deltakelse fra 09.00 – 16.00 hver dag gjennom hele kurset
Workshop, prosjektutvikling, skrivning, diskusjon, presentasjon
Språk: Engelsk
Vurderingsform:
Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet
Pågående utstillinger på gallerier og museer
Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994
Brian O´Doherty, I Den Hvide Kube, Forlag: Politisk revy, 2002
Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction, Gyldendal 1991,
Deborah Wye, Thinking Print, The Museum of Modern Art, New York, 1996
Susan Tallman, The Contemporary Print, Thames & Hudson, London, 1996
Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet Carlssons bokförlag Stockholm, 1992
Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective Black Dog Pub, 2010
Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions, V&A Publications, 2006
Contemporary British Art in Print, Scottish National Gallery of Modern Art, London, 1995
Universal Limited Art Editions, Rose Arny, R.R. Bowker Company - 1990
14
Grunnkurs grafikk. Silketrykk
Intro Printmaking. Silk screen
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA1 Grafikk
Jan Skomakerstuen
Ukene 7, 8, 9 og 10
Obligatorisk for BA1
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet grunnleggende forståelse for silketrykk som grafisk
teknikk, sikkerhet og generell bruk av verkstedet.
15
Silketrykk er en samlebetegnelse på en grafisk teknikk som grovt deles i 2; tekstil- og plantrykk.
En annen benevnelse som blir mye brukt, er serigrafi.
Det som skiller denne teknikken fra andre grafiske teknikker, er den store bruken i industriell
masseproduksjon. De fleste av oss er nesten daglig i kontakt med silketrykk, som for eksempel ski og
skistaver, alpint, snowboard, ølglass, emballasje, displayer etc.
Silketrykk er en teknikk hvor det brukes en ramme (tre eller aluminium) med syntetisk duk som er
spent opp (tidligere ble det brukt silke). På denne duken påføres det en fotoemulsjon som reagerer på
UV lys.
Denne teknikk kan brukes på nesten alle typer materialer. Med utstyret som vi har tilgjengelig, er
eneste kriteriet at det er flatt og på mange typer tekstiler
Krav:
Deltakelse fra 09.00 – 16.00 hver dag gjennom hele kurset. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver.
Fellesundervisning på verkstedet, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov.
Vurderingsform:
Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering.
Leveres eventuelt ut ved kursstart.
16
Grunnkurs grafikk. Fotoetsing
Intro Printmaking. Photoetching
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
2 semester
Jan Pettersson
Ukene 13-14-15
12, obligatorisk for BA1 grafikk
Norsk /Engelsk
- inneha grunnleggende forståelse av fotoetsingsprosessen
- ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap innenfor fotoetsing prosessens ulike kunstneriske
uttrykksformer -både på det tekniske og teoretiske feltet/området
Punkten som bärande informativ faktor
I utgångspunkt är fotoetsning en reproduktionsteknik för den komersiella tryckindustrin speciellt för
aviser vid framställandet av klicheer. De sista 30 åren har den gjort sitt intåg i grafiken och används
idag över hela spektret.
Möjligheterna att ta en fotografisk bild och överföra den på plåt har länge intresserat konstnärer.
Brytningen av bildinformation med halvtonsprocessen där vi tror att vi ser ett tonalt spektra men
igentligen ser en fragmentarad bild pekar också i riktningen av det fotografiska trycket i det här fallet
som ett möjligt simulacrum.
17
Krav:
Presentasjon av arbeider i forholdet til tematikk
Obligatorisk for BA 1
Deltakelse hver kursdag 09:00 – 16:00
Workshop, hands-on, verkstedarbeid, presentasjon
Vurderingsform:
1 delgjennomgang og sluttgjennomgang med presentasjon av arbeider
Jan Pettersson, Photogravure an Archaeological Research, ISBN 82 8013 059 4, Kunsthøgskolen i
Bergen, 2007
Deli Sacilotto, Photographic Printmaking Techniques, ISBN 0-8230-4006-2, Watson Guptil
Publications, 1982
18
Grunnkurs grafikk og keramikk: The Vitrified Print
Intro course Printmaking and Ceramics: The Vitrified Print
Emnekode
Nivå Level
Gjennomføres (målgruppe) Target Group
Kursansvarlig Course Co-ordinators
Gjestelærer Guest Teacher
Tid Time
Plasser Place
Forhåndskrav Pre-requisites
Vurdering Rating
Undervisningsspråk Language
KF102
BA
BA 1, Ceramics and Graphics mandatory course
Paul Scott, Jan Pettersson
Trine Hovden
Weeks 17-18
Ceramics, Graphics
At least one BA 1 course completed
English and Norwegian
Goals (outcomes):
Students will develop an understanding of the potential of a variety of print processes in/on vitreous
materials (including clay, keraflex porcelain, fired ceramics, glass, and enamel).
General competence:
Students will develop their ability to mix a variety of ceramic inks, be able to work with a number of
differing print processes - Lithography intaglio and serigraphy on a variety of clay/vitreous surfaces.
19
Brief Description of the topic:
The course will examine the potential for graphic realization on ceramic and other vitreous surfaces,
through:
•
Collaborative working between Ceramics and Graphics students
•
Making different inks
•
Experiencing serigraphy on a variety of surfaces
•
The use of transfer technologies
•
Lithography and intaglio using Keraflex porcelain
Requirements:
Tilstedeværelse hver kursdag 09:00 – 16:00
Teaching Method:
Workshop, demonstrations with individual research and collaborative study required
Assessment:
Documentary evidence required of evidence of participation and involvement, artwork to be shown in
exhibition at course end
Recommended reading / exhibitions / museums:
Scott, Paul, Ceramics and Print the Third Edition, Bloomsbury 2012
Artist web sites:
www.trinehovden.no
www.cumbrianblues.com
www.lesleybaker.com
www.extremecraft.com
www.andyshawgallery.com
www.selvinstudios.com
www.anekatrinevonbulow.dk
http://culdesacdesign.com
www.meguminaitoh.com
www.yosoh.com/artwork/litho/
20
Grunnkurs keramikk
Basic course Ceramics
Beatrice Wood dreier en skål. Lucy Rie vurderer en krukke. Yanagi og Leach beundrer Hamada som dreier. Grayson Perry i sitt
verksted
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
1 semester BA
Marit Tingleff til annet bestemt
Bestemmes senere/ Neil Forrest
Ukene 36-43
8
Ingen
Norsk/ engelsk
Etter endt kurs skal studenten ha fått trening i grunnleggende teknikker i arbeidet med leire. Studenten
skal ha lært verkstedsrutiner, fått enkel kunnskap om å sette en ovn og styre en brenning, lært noe om
hvordan vi beskytter oss selv og våre omgivelser for de helseskadelige stoffene vi noen ganger
arbeider med. Oppdaget muligheter og utfordringer, og fått en forståelse for hvilke tradisjoner og
historie vårt fag er bærer av.
Kurset vil ta for seg grunnleggende byggeteknikker som; dreiing, pølseteknikk, - bruk av ‖slab roller‖/
bygging med plater og bruk av ekstruder. Vi vil også være innom noe overflatebearbeiding, enkel bruk
av begitninger, dekormetoder og elementære glasurer. Vi vil diskutere formproblematikk og vårt
forhold til alt fra brukskeramikk til keramisk skulptur. Hvordan bruke gamle håndverksteknikker i nye
kontekster; - hvordan gir det å beherske et håndverk kunstnerisk frihet?
Krav:



Arbeidsklær som oppbevares i garderoben.
Alle skal ha laget og fått konkrete arbeider ferdige ved slutten av kurset
Oppmøte hver kursdag 09:00 – 16:00


Undervisningen vil forgå ved praktiske demonstrasjoner og personlig veiledning i verkstedet .
Vi vil fokusere på høyt tempo og stor produksjon slik at alle arbeider seg gjennom de fleste
teknikker og oppnår trygghet og nærhet til leira.
21
Vurderingsform:


Studenten blir vurdert underveis, vel så mye som praktiske resultater vil arbeidsinnsats og
engasjement bli lagt vekt på i denne vurderingen.
Både individuell veiledning og gruppegjennomgang.






Galleri Format
Kunstnerforbundet
Nasjonalmuseet
Generelle utstillingsliv i byen
Håndbok i studiokeramikk
Bibliotekets fantastiske utvalg i faglitteratur.
22
Grunnkurs keramikk og metall. RHINO 3D
Intro Ceramics / Metal Works: RHINO 3D
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
Obligatorisk for 1. år keramikk og metall
Poul Jensen/metall
NN
Ukene 45, 46, 47, 48
14
Ingen
Norsk
Etter endt kurs skal studenten kunne bruke programmet Rhino på egen hånd til å modellere objekter,
samt klargjøre disse til 3D print.
Rhino er et 3D modellerings program, som egner seg til presise konstruksjoner i 3D. Rhino egner seg
både for unika form og for visualiseringer til for eksempel kunst i offentlig rom. Rhino lager filer som er
en forutsetning for å kunne bruke 3D printing, 3D fres og vannskjærer.
Rhino er et viktig verktøy for alle studenter som ønsker å bruke digital fabrikasjonsteknologi i sin
kunstneriske praksis.
Undervisningen foregår i klasserom, og det gis individuell oppfølging.
Krav: Full deltakelse under kursavvikling
- En kombinasjon av gruppeundervisning i klasserom og individuell veiledning parallelt
- Studentene modellerer et eget arbeid etter skisse
- Avslutte med å printe ut egen form om ønskelig
Vurderingsform:
Godkjent/ikke godkjent, basert på tilstedeværelse, arbeidsinnsats og kunnskapsnivå i Rhino ved
kursets slutt.
Anbefalt litteratur: Rhino kurshefte, elektronisk
23
Grunnkurs keramikk: Gips 1 og 2
Basic Plaster, Part 1 and 2
MA oppgave; støpte tredimensjonale veggelement. Eunju Kang 2013
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA1, 2. semester keramikk
Poul Jensen
Ukene 2-3-4-5 og 6-7-8-9-10
8
Gjennomført 1. semester og Rhino grunnkurs
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha forståelse for hvordan gips kan brukes i produksjonen av keramiske
arbeider, gipsformer er et grunnleggende hjelpeverktøy i både enkel og avansert produksjon.
Studenten skal erfare hvordan gipsen er som eget materiale og hvordan det er å arbeide med de
formene man har laget, - både med støpe-leire og plastisk leire.
Kurset blir delt i to deler:
Del 1 (uke 2- 5):



Det lages støpeform i gips over individuell form fra RHINO kurset.
Det lages form til bruk når man modellerer i plastisk leire
Det lages gipsplater i A4 og A3
Del 2 (uke 6-10)


Det lages støpeform over fritt modellert form i leire.
Det gis mulighet for å lære å dreie i gips
24
Del 1 er en grunnleggende innføring i arbeidet med å lage former i gips. Etter denne delen kan
studenten velge å arbeide med formene hun har laget i verkstedet, og erfare hvordan de fungerer i
produksjon av gjenstander i leire. Arbeidet i keramikkverkstedet blir fulgt opp av kursleder i samarbeid
med øvrige ansatte på avdelingen.
Del 2 konsentrerer seg om å lage støpeformer og lære å dreie i gips.
Fra begge kursdeler forventes det å ferdigstille arbeider, ved å dekorere og/eller glasere arbeider
produsert i løpet av modulen.
Gips er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med leire.
Krav:
Alle oppgaver må være løst.
Studenten må selv skaffe siklinger og reimer til formene.
Tilstedeværelse hver dag fra 09.00-16.00.
Foredrag med slides
Praktisk arbeid i gipsverkstedet
Praktisk arbeid i keramikkverkstedet
Vurderingsform:
Midtveis gjennomgang i gruppe.
Avsluttende gjennomgang i gruppe.
Litteratur:
Kommer senere.
25
Grunnkurs keramikk: Archive, Narrative and Print
Intro Ceramics: Archive, Narrative and Print
Emnekode
Nivå Level
Gjennomføres (målgruppe) Target Group
Kursansvarlig Course Co-ordinator
Gjestelærer Guest Teacher
Tid Time
Plasser numbers
Forhåndskrav Pre-requisites
Vurdering Rating
Undervisningsspråk Language
KF102 (BA1) og KF202 (BA2)
BA
BA1, 2. semester + BA2, 4. semester
Paul Scott
Steve Dixon
Weeks 13-14
Up to 12
At least one BA 1 course completed
English
Goals/Outcomes:
- Developing understandings of the value of archive in contemporary expressions
- How to re-work original matter into new digital and material graphic in ceramic, enamel, and glass
surfaces
Skills:
- Development of editing, composing, collage skills in material and digital form. Decal application
General competence:
- Understanding and competance in the use of ceramic mono/colour digital printers their potential for
use on a variety of vireous forms and surfaces.
Brief Description of the topic:
The course will explore the creative juxtaposition of historic/archival materials, their appropiation and
remediation through collaging digital prints onto ceramics and other vitreous materials (enamel, glass).
It will seek to make use of historical material from students‘ personal material or artistic research as
well as archives and collections in Oslo. These will form starting points/visual references for material,
conceptual and narrative exploration.
26
Requirements:
Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00-16:00
Equipment needs: Personal or other archival material relavant to your practice/artistic research that
you are working on.
Teaching Method:
Workshop, demonstrations with individual research and collaborative study required
Assessment:
Documentary evidence required of evidence of participation and involvement, artwork to be shown in
exhibition at course end
Recommended reading / exhibitions / museums:
Exhibition: Horizon, Blue and White Landscapes.
National Museum of Art Architecture and Design, Decorative Arts Museum, St Oscar‘s Gate
Books:
Cardinal, Roger & Webster Gwendolen, Kurt Schwitters: A Journey Through Art, Hatje Cantz, 2010.
Halper, Vicky, Look Alikes: The Decal Plates of Howard Kottler, Tacoma Art Museum 2004
Klanten, Robert, Cutting Edges: Contemporary Collage, Gestalten 2011.
Klein, Jacky Grayson Perry, Thames and Hudson 2009
Kotz, Mary, Rauschenberg: Art and Life, Harry N Abrams, 2004
Schwartz, Judy Howard Kottler, Face to Face, University of Washington Press 1995
Scott, Paul, Ceramics and Print the Third Edition, Bloomsbury 2012
Artist web sites:
www.cumbrianblues.com
www.artdes.mmu.ac.uk/profile/sdixon
http://www.extremecraft.com
http://www.andyshawgallery.com
http://carriereichardt.com
www.selvinstudios.com
27
Grunnkurs metall- og smykkekunst
Introduction course in Metal- and Jewelry Art
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
1.semester
Leif Stangebye-Nielsen og Ingjerd Hanevold
Forelesning i materiallære
Ukene 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43
10, obligatorisk for 1. semester metall- og smykkekunst
Ingen
Godkjent / ikke godkjent
Norsk
Etter endt kurs skal studenten kunne:
- bruke metallverkstedenes maskiner og utstyr, og utføre sine prosjekter der
- anvende forskjellige håndverksteknikker som saging, lodding, filing, steinfatting, mm.
- erverve innsikt i forskjellige uttrykksmuligheter, metoder og materialer
- kjenne til sentrale kunstnere som arbeider med metallskulptur, objekter og smykker
Praktisk arbeid i verkstedene og framstilling av smykker og metallobjekter. Drøfting av innhold og
tema, metoder og materialbruk for det individuelle kunstneriske arbeidet. Studentene får opplæring i
bruken av maskiner, utstyr og håndverktøy, samt sikkerhetsrutiner - dette for å trygge studentene og
sikre at verkstedsfasiliteter og utstyr brukes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Studentene skal
ha grunnleggende innsikt i de mulighetene som fagområdet gir.
28
I løpet av kurset foregår Hotweek, en workshop som involverer alle metallstudenter og eksterne
kunstnere. (se egen kursbeskrivelse)
Krav:
Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09:00 – 16:00
Undervisningen foregår i mindre grupper, demonstrasjoner av utstyr og teknikker, individuelle øvelser
under veiledning.
Gruppesamtaler, gjennomganger og faglige diskusjoner.
Vurderingsform:
Studenten får kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger underveis. Ved endt kurs blir studentens arbeid
diskutert i en felles gjennomgang med de kursansvarlige.
Anbefalt oppslagsverk: Tim Mc Creight, The Complete Metalsmith,
Liesbeth den Besten, On jewellery
From the Coolest Corner, Nordic Jewellery – Arnoldsche
Litteratur for øvrig etter kursansvarliges anbefaling.
29
Grunnkurs metall. Metallstøp 1
Metal casting 1
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA1 2. semester
Arne Magnus Johnsrød
Uke 2-3-4-5
8, obligatorisk for BA1, 2. semester metall
Gjennomført 1. semester. Rhino 3 d tegneprogram, voksprinting via
Rhino
Norsk
Etter gjennomført kurs skal studentene være i stand til å benytte alt utstyr innen miniatyr støp ved
KHIO.
Studentene skal kunne framstille voksformer for hånd.
Studentene skal kunne voksprinteren ved fagretning metall til framstilling av støpemodeller .
30
Kurset tar for seg vacumstøpemetoden fra voksmaterialer til støpemodell, med sølv eller bronse som
støpemetaller, under riktige hms-krav til personlig sikkerhet.(Verneutstyr, avtrekk og sikkert område)
Hvordan framstille silikatformer
Hvordan bruke utbrenningsovnene
Hvordan støpe med vacum metoden
Etter endt kurs skal studentene være i stand til å utføre prosessen på egenhånd.
Krav:



Studenten må delta på alle trinn i støpeprosessen, fra voksmodell til ferdig
objekt for å få godkjent.
Studenten må selv sørge for vernebriller og støvmaske.
Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 – 16:00


Undervisningen foregår ved teoretisk gjennomgang og ved felles
demonstrasjoner.
Ved engelskspråklige studenters deltagelse, blir deler av undervisningen på
engelsk.
Vurderingsform:

Gjennomført arbeidskrav og tilstedeværelse gir godkjent kurs
Leveres eventuelt ut ved kursstart
31
Grunnkurs metall. Metallstøp 2
Metal casting 2
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA1, 2. semester
Arne Magnus Johnsrød
Germain Ngoma
Ukene 8-9-10
8, obligatorisk for 2. semester metall
Gjennomført kurs Metall 1
Norsk
Etter endt kurs skal studenten kunne modellere en modell i voks og legge silikatform på denne og
brenne ut voksen, slik at modellen er klar for støp. Selve støpeprosessen skal utføres av kvalifisert
personell fra Akademiet.


Kurset omhandler voksmodellering, silikatskall- bygging og utbrenning.
Etter utbrenning helles bronse eller aluminium i formen. Formen knuses når metallet er
smeltet, og objektet framtrer som transformert fra voks til metall.
Krav:


Studenten må ha støvmaske
Deltagelse hver kursdag kl. 09:00 – 16:00


Kurset begynner med teoretisk innføring og fortsetter med demonstrasjon av
prosessen.
Kurset foregår fortrinnsvis på norsk, men med muligheter for engelsk ved
behov.
Vurderingsform:

Muntlig tilbakemelding underveis, og gjennomført kursinnhold
32
Grunnkurs tekstil. Vev
Introduction Textile - Weaving
Kurskode
Kursnivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA
1. semester
Hege Bratsberg og Anne Knutsen
Ukene 36-37-38-39-40-41-42-43
10, obligatorisk for BA1 tekstil
Ingen
Norsk
- opparbeidet praktisk og teoretisk kunnskap om veven som redskap
- fått erfaring med de tekstile materialene
- ervervet forståelse for vevprinsippet og de grunnleggende konstruksjonsprinsippene
Gjennom egendefinerte undersøkelser av samspillet mellom materiale, tråd, og konstruksjon
skal studenten ha:
- opparbeidet kunnskap om hvordan bruken av virkemidlene påvirker flatens visuelle uttrykk og dens
funksjonelle egenskaper.
Studenten skal også ha fått forståelse for vevens betydning som redskap for tekstilproduksjon,
håndverk og kunst i en historisk og samtidig kontekst.
Grunnleggende opplæring i bruk av vev som redskap for å bygge flater. Oppsetting av vev,
redskapslære, materiallære og bindingslære/konstruksjon. Gjennom forelesninger, ekskursjoner og
andre innspill diskuteres tekstil som et sett teknikker, som et materiale og som en måte å tenke på.
Krav:
Gjennomføring av øvelser og oppgaver.
Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 – 16.00
Verkstedarbeid, teoretisk og praktisk undervisning, forelesninger, ekskursjoner og veiledning.
33
Vurderingsform:
Oppfylling av arbeidskrav. Fortløpende muntlige tilbakemeldinger og avsluttende gjennomgang i
plenum.
Rasmussen, Inger Johanne, Vevboka, Tekstil og Redskap, 2001, ISBN 9788275221405
Cyrus-Zetterstrøm, Ulla, Håndbok i veving, Bindingslære – prydtekstiler, Landbruksforlaget 1983
Geijer, Agnes, Ur Tekstilkonstens historia, Gidlund Förlag, 1972, fjerde opplag 2006
Tekstil. Materialkunnskap. Yrkeslitteratur AS, 2005, ISBN 82-584-0233-1
34
Grunnkurs tekstil. Tekstile bykart / tekstil kartlegging.
Textile Mappings
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1) – KF201 (BA2)
BA
BA1 med mulighet for deltagelse for BA2
Anne Knutsen og Hans Hamid Rasmussen
Ukene 46, 47 og 48
Prioriterte plasser for BA1 på tekstil
Ingen
Norsk
- kjenne til og reflektere rundt Oslo by sett fra et tekstilt perspektiv
- kunne diskutere referanser og hverdagsbruk av tekstiler i forhold til en større sosial kropp (for
eksempel en by, et tettsted o.a.)
Målet for kurset er å undersøke Oslo by ut i fra et tekstilt perspektiv. Hva forteller byens tekstiler oss,
sosialt, geografisk og økonomisk. Hva er våre referanser når vi tenker hverdagsbruk av tekstiler og
hva sier det om vår tilhørighet i forhold til en større sosial kropp. Med utgangspunkt i egen livssituasjon
tenker vi det går å bli kjent med hva det tekstile betyr hvordan tekstiler inngår og sirkulerer i vår nære
omgivelser.
Krav:
Det forventes aktiv deltagelse, at en tilegner teori som følger undervisningen, samt ferdigstiller og
presenterer kunstnerisk arbeid ved avslutningen av kurs.
Eget arbeid, og i form av gruppesamtaler
Vurderingsform:
Fortløpende diskusjoner i gruppen og en sluttgjennomgang
35
Grunnkurs tekstil. Stofftrykk og digital print “Mønster og Makt”
Introduction Textile Print - “Pattern and Power”
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102
BA
BA 1, 2. semester
Marit Gulbrandsen
Ingunn Bakke/digital print
Ukene 2-3-4-5-6 og 8-9-10
Obligatorisk for BA1 Tekstil
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha fått en forståelse for og ferdigheter knyttet til trykk på tekstile
materialer. Studenten skal ha blitt i stand til å benytte denne kunnskapen i oppbygging av eget
kunstnerisk vokabular og uttrykk.
36
Kurset gir en innføring i ulike stofftrykkteknikker, trykkredskaper og fargegrupper i møte med
forskjellige tekstile materialer. Som andre fagfelt har stofftrykk sine helt spesifikke teknikker, og
studentene vil bli introdusert til direktetrykk, etsetrykk og reservetrykk. Av type redskap er blokktrykk
og silketrykk det mest kjente å anvende, men det benyttes også andre redskap for å avsette spor og
avtrykk.
I uke 3 vil studentene bli introdusert til digitalt trykk og vil i løpet av emnet bli sertifisert i forhold til
printeren.
Krav:
Det forventes at studenten aktivt deltar ved introduksjoner, i arbeidet underveis og er tilstede ved
forelesningene innen temaet ―Mønster og Makt‖.
Studentene betaler for tekstile materialer som benyttes i løpet av kurset.
Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 – 16:00
Undervisningen vil bestå av felles introduksjoner, verkstedarbeid og individuell veiledning. Studenten
deltar aktivt i hele perioden. Relevant litteraturliste blir gitt ved kursets start.
Vurderingsform:
Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig. Godkjent/ikke godkjent.
37
BA1 Teori
BA1 Theory
Netzwerk, H. Hofmann, ”Science” (2000) Raffael” School in Athens” 1509-11
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101
BA1 Teori: Kunst-Estetikk- Idéhistorie
BA1 Theory: Art History, Aesthetics and History of Ideas
1. semester obligatorisk/Mandatory
Olga Schmedling
Fredag kl. 09-11//Friday 9-11, i uke 36, 38, 39, 40, 41,42, 46, 47, 48,
2, 3, 4, 6, 8, 9, 13, 15, 17, 18
35
Ingen /None
Godkjent/Ikke godkjent/Passed/Not passed
Norsk (enkelte forelesninger vil være på engelsk)/Norwegian
Etter endt kurs skal studentene kunne:
 gjengi endringer i tankesett om kunst/håndverk/estetikk i førmoderne tid
(antikken/middelalderen/renessansen/opplysningstiden)
 Observere/artikulere endringer i tankesett om kunst/håndverk/ estetikk
 (generell kompetanse) Øke vokabular/tilegne seg referanser + å utvikle evnen til å artikulere
kunnskap om kunst/håndverk/estetikk



Develop the Ability of referring to changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics in premodern
times (Antiquity, Middle Ages, Renaissance ,Enlightenment)
Observe/articulate changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics
Increase the Vocabulary/the References + Develop the Ability to articulate Knowledge within
Art/Craft/Aesthetics
38
Historiekunnskap om endring av tankesett innen kunst/kunsthåndverk/estetikk i førmoderne tid
(antikken, middelalderen, renessansen, opplysningstiden) + tolking og diskusjon av tekster. Kurset
løpet over to semestre og har vurdering i enden av hvert semester.
History of changing Ideas within Art/Craft/Aesthetics in premodern Times (Antiquity, Middle Ages,
Renaissance, Enlightenment + Interpretation/Discussion of Texts
Krav

Aktiv deltakelse




Forelesninger
Egen lesning/Fordypning
Kollokvium/gruppediskusjon
Fremlegging i plenum
Vurderingsform:
Løpende vurdering av muntlig evne til å artikulere teoretiske tekster
Skriftlig hjemmeoppgave 1. Sem.: Selvvalgt tekst av en filosof/tenker fra høstens pensum
(eks. Platon, Descartes eller Diderot)
Art in Theory 1900-1990 An Anthology of Changing Ideas, Ed. Charles Harrison and Paul Wood,
Blackwell 1992 (kr. 199 www.adlibris.com)
Klassisk estetisk teori. Fra Platon til Diderot, red. Arnfinn Bø-Rygg, Trond Berg Eriksen,
Universitetsforlaget 2012 (kr. 469 www.adlibris.com )
39
Refleksjonsforum. Tverrfaglig refleksjon
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (Høst), KF102 (Vår)
BA
BA1, 1. - 2. semester
Annonseres senere
Annonseres senere
Torsdager, kl. 9-12
Ingen
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha oppøvet evnen til å presentere sitt arbeid og sin prosess i gruppe.
Studenten vil også få innsikt i kunstnerisk refleksjon og prosessarbeid.
Undervisningen baseres på selvpresentasjon; dvs. studenten presenterer prosjekter, arbeider eller
interesseområder som er aktuell for sin prosess. Det vil være viktig å være forberedt (men arbeidet
trenger ikke være ferdigstilt), og at alt av tekniske ting er på plass ved oppstart. Det vil bli har lagt inn
pauser mellom hver presentasjon.
Krav:



obligatorisk deltagelse
gjennomført presentasjon
aktiv deltakelse under drøfting

Undervisning i mindre grupper ved ansatte og/eller inviterte gjestelærere
Vurderingsform:

Gjennomført kurs krav.
40
BA 1 Skriveforståelse (skrivekurs)
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (høst) KF102(vår)
BA 1
1. - 2. semester, Obligatorisk
Kari Berit Sletnes
Fredager kl 12 – 14, uke, 36, 38, 39, 40, 41, 42, 46, 47, 48, 2, 3, 4, 6, 8,
9, 13, 15, 17, 18
32
Ingen
Godkjent/ Ikke godkjent
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha oppøvet kunnskap innen ulike tekstsjangre og kjennetegn på tekster,
tekststrukturer og skrivemodeller som er relevante til skriftlig arbeid under studiet. Eksempelvis
Kunstnerisk rapport, søknader og kunstnerisk tekst. Studenten skal også kjenne til aktuelle
begrepsavklaringer og elementær filosofisk teori, knyttet til tekst og skriving.
Kurset skal gi grunnleggende innsikt og erfaring innen skrivearbeid for at studenten senere å kunne
formulere sine kunstneriske intensjoner og kunstneriske prosesser under utdanningen.
Krav:
Obligatorisk oppmøte og gjennomføring av arbeidsoppgaver som innlevering av tekst, drøfting i
plenum og presentasjoner.
Klasseromsundervisning. Vekselvis gruppe og individuell veiledning.
Vurderingsform:
Tilstedeværelse hver kursdag på gitt tidsrom og gjennomførte arbeidskrav.
Litteratur etter kursansvarligs anbefaling.
41
Fordypningsgruppe Grafisk kunst - Høst 2013
Specialization Printmaking - Fall 2013
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
BA 1, 2 og 3
Jan Pettersson
Holger Koefoed mfl
Torsdager 13-16
Ubegrenset
Ingen
Norsk /engelsk
Studentene vil etter endt semester ha fått et rikt innblikk i fagets historie og samtid. Gjøre seg kjent
med verk av aktuelle kunstnere i feltet både historisk og fra vår egen tid. Ha fått innblikk i en del av de
debattene som føres i feltet og bevisstgjort seg sin egen holdning til andres verk. De forskjellige
fagretninger og materialer i vårt felt, undersøkes og belyses.
De radikale endringene innen grafikk de siste 20 åren har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet.
Grafikk er en demokratisk kunstform som man kan fryse. Den innbefatter alt fra billboards og knapper
med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter
som siden tilpasses.
Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens
utvidede felt.
Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige,
kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt.
Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og
samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og
forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere
trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. med tekst, klær, til kaker og carry-on
bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså
som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt.
42
kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og
den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de
historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet.
Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en
kontemporær sammenheng.
Krav:
Deltakelse hver kursdag.
Forelesninger, besøk på gallerier, museer, profesjonelle trykkerier, diskusjon, presentasjoner, Gallery
talks
Språk: Norsk/ svensk/engelsk
Vurderingsform:
Brian O´Doherty I Den Hvide Kube ISBN 9788773781852
Brian O´Doherty The White Cube ISBN 0932499-14
Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction,
ISBN 0 631 16575 4
Deborah Wye Thinking Print ISBN 0810961644
Susan Tallman The Contemporary print ISBN 0 500 23684 4
Jan af Burén Det Mångfaldigade Originalet ISBN 9177985559.
Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN 978-0-9558628-9-2
Gill Saunders and Rosie Miles Prints Now - directions and definitions ISBN 1 873968 63 9
Contemporary British Art in Print ISBN 1 873968 63 9
Universal Limited Art Editions ISBN 0 8109 1732 7
Printmaking: A Contemporary Perspective
43
Fordypningsgruppe Grafisk kunst – Vår 2014
Specialization Printmaking - Spring 2014
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1), KF202 (BA2)
BA
BA 1 og 2
Jan Pettersson
Holger Koefoed mfl
Torsdager 13-16, våren 2014
Ubegrenset
Ingen
Norsk /engelsk
De radikale endringene innen grafikk de siste 20 åren har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet.
Grafikk er en demokratisk kunstform som man kan fryse. Den innbefatter alt fra billboards og knapper
med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter
som siden tilpasses.
Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens
utvidede felt.
kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt.
Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og
samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og
forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere
trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. med tekst, klær, til kaker og carry-on
bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Grafikk er altså
som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt.
44
kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og
den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de
historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet.
Fordypningsundervisningens skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en
kontemporær sammenheng.
Krav:
Deltakelse hver kursdag
Forelesninger, besøk på gallerier, museer, profesjonelle trykkerier, diskusjon, presentasjoner, Gallery
talks
Vurderingsform:
Brian O´Doherty I Den Hvide Kube ISBN 9788773781852
Brian O´Doherty The White Cube ISBN 0932499-14
Walter Benjamin The work of art in the age of mechanical reproduction,
ISBN 0 631 16575 4
Deborah Wye Thinking Print ISBN 0810961644
Susan Tallman The Contemporary print ISBN 0 500 23684 4
Jan af Burén Det Mångfaldigade Originalet ISBN 9177985559.
Gill Saunders and Rosie Miles Prints Now - directions and definitions ISBN 1 873968 63 9
Printmaking: A Contemporary Perspective
45
Fordypningsgruppe Keramisk kunst - Høst 2013
Specialization Ceramics - Fall 2013
Fra Kari Christensens bokhylle
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
BA 1, 2 og 3
Marit Tingleff
Ennå ikke fastsatt
Hver torsdag kl. 13 - 16
Alle interesserte på keramikk
Ingen
Norsk / engelsk
Fordypningen vil i den grad det er mulig, knyttes opp til de kurs som foregår på fagområdet og de
utstillinger som er viktige å se i byen. Vi tar også opp og undersøker ting vi har sett på studietur og
ekskursjoner.
Kurset vil gå inn i faghistorien på forskjellige måter, - foredrag av både gjestelærere og krefter tilknyttet
fagområdet. Noen tema og uker vil være forberedt og foreligge som en plan, andre uker vil være åpne
for aktuelle ting som dukker opp.
Krav:


Tilstedeværelse og deltagelse i samtaler og engasjement, interesse for faget.
Tilstedeværelse hver kursdag kl. 13-16, om ikke annet avtales.
46



Foredrag, samtaler, egne studier og turer.
Det anses som vesentlig at studentene selv bidrar med gode innspill.
Fordypningen anses som kjernetid på fagområdet. Her knytter vi tilhørighet til faget og
hverandre.
Vurderingsform:


Studenten får muntlig tilbakemelding på deltagelse og engasjement.
Det vil i noen tilfeller ønskes skriftlige oppgaver fra studentene.




Det regnes som en del av egne studier å gå på utstillinger generelt hvor man befinner seg, og
i særdeleshet holde seg oppdatert på det som skjer i Oslo.
De store museene, samt gallerier som Kunstnerforbundet og Format bør besøkes ofte.
Jevnlige besøk i skolens bibliotek, hvor man både bør se keramisk faglitteratur, men også
sjekke kunstnere i andre felt.
Tidsskriftet Kunsthåndverk
47
Fordypningsgruppe Keramisk kunst – Vår 2014
Specialization Ceramics – Spring 2014
Fra Kari Christensens bokhylle
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1), KF202 (BA2)
BA
BA 1 og 2
Marit Tingleff
Ennå ikke fastsatt
Hver torsdag kl. 13 - 16
Alle interesserte på keramikk
Ingen
Norsk / engelsk
Fordypningen vil i den grad det er mulig, knyttes opp til de kurs som foregår på fagområdet og de
utstillinger som er viktige å se i byen. Vi tar også opp og undersøker ting vi har sett på studietur og
ekskursjoner. Kurset vil gå inn i faghistorien på forskjellige måter, foredrag av både gjestelærere og
krefter tilknyttet fagområdet. Noen tema og uker vil være forberedt og foreligge som en plan, andre
uker vil være åpne for aktuelle ting som dukker opp.
Krav:


Tilstedeværelse og deltagelse i samtaler og engasjement, interesse for faget.
Tilstedeværelse hver kursdag kl. 13-16, om ikke annet avtales.
48



Foredrag, samtaler, egne studier og turer.
Det anses som vesentlig at studentene selv bidrar med gode innspill.
Fordypningen anses som kjernetid på avdelingen, her knytter vi tilhørighet til faget og
hverandre.
Vurderingsform:


Studenten får muntlig tilbakemelding på deltagelse og engasjement.
Det vil i noen tilfeller ønskes skriftlige oppgaver fra studentene.




Det regnes som en del av egne studier å gå på utstillinger generelt hvor man befinner seg, og
i særdeleshet holde seg oppdatert på det som skjer i Oslo.
De store museene, samt gallerier som Kunstnerforbundet og Format bør besøkes ofte.
Jevnlige besøk på skolens bibliotek, hvor man både bør se keramisk faglitteratur, men også
sjekke kunstnere i andre felt.
Tidsskriftet Kunsthåndverk
49
Fordypningsgruppe Metall- og Smykkekunst - Høst 2013
Specialization Metal Art and Jewellery - Fall 2013
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
BA 1, 2 og 3
Ny professor.
Torsdager kl 13 – 16
Ubegrenset.
Ingen spesifikke krav.
Norsk (engelsk ved behov)
KUNNSKAP
- utviklet sin innsikt i virkefeltet metall- og smykkekunst
- kjennskap til kunstnere som arbeider innenfor fagfeltet
- kjennskap til visningssteder og nettsider
- kjennskap til aktuelle kunst diskurser
FERDIGHETER:
Etter endt kurs skal studenten ha fortrolighet til å gjøre selvstendige undersøkelser i forhold til sine
kunstneriske behov og interessefelt.
GENERELL KOMPETANSE:
Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet evne til å diskutere aktuelle kunstneriske
problemstillinger.
Metall- og smykkekunst fordypning har fokus på fagfeltets kunstnere, utstillingsvirksomhet og litteratur,
med diskusjoner i forhold til aktuelle problemstillinger og fagspesifikke teorier.
Krav:
Deltakelse hver kursdag kl. 13-16 hvis ikke annet er angitt
Undervisningen er variert og tilpasset gruppens behov og interessefelt gjennom utstillingsbesøk,
forelesninger og diskusjoner.
Vurderingsform:
Godkjent kurs forutsetter oppfylte krav og aktiv deltakelse.
Litteratur etter anbefaling fra kursansvarlig
50
Fordypningsgruppe Metall- og Smykkekunst - Vår 2014
Specialization Metal Art and Jewellery - Spring 2014
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1), KF202 (BA2)
BA
BA 1 og 2
Ny professor.
Torsdager kl 13 – 16
Ubegrenset.
Ingen spesifikke krav.
KUNNSKAP:
- utviklet sin innsikt i virkefeltet metall- og smykkekunst
- kjennskap til kunstnere som arbeider innenfor fagfeltet
- kjennskap til visningssteder og nettsider
- kjennskap til aktuelle kunst diskurser
FERDIGHETER:
Etter endt kurs skal studenten ha fortrolighet til å gjøre selvstendige undersøkelser i forhold til sine
kunstneriske behov og interessefelt.
GENERELL KOMPETANSE:
Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet evne til å diskutere aktuelle kunstneriske
problemstillinger.
Metall- og smykkekunst fordypning har fokus på fagfeltets kunstnere, utstillingsvirksomhet og litteratur,
med diskusjoner i forhold til aktuelle problemstillinger og fagspesifikke teorier.
Krav:
Deltakelse hver kursdag kl. 13-16 hvis ikke annet er angitt
Undervisningen er variert og tilpasset gruppens behov og interessefelt gjennom utstillingsbesøk,
forelesninger og diskusjoner.
Vurderingsform:
Litteratur etter anbefaling fra kursansvarlig
51
Fordypningsgruppe Tekstil kunst – Høst 2013
Specialization Textile - Fall 2013
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
BA 1, 2 og 3
Hans Hamid Rasmussen og Siri Hermansen
Torsdager 13.00.-16.00.
Åpent
Ingen
Norsk
- kunne reflektere over kunstscenens bredde i forhold til det som betegnes som tekstilkunst.
- kunne gjøre rede for ulike begreper som ―det materialbaserte‖ og ―det konseptuelle‖
- gjennom dialog og selvpresentasjoner kunne definere eget kunstnerisk ståsted
- kunne gjøre rede for relevant kontekstuell referanse i forhold til egen kunstnerisk fordypning
52
Til høstens fordypning skal Siri Hermansen ha ansvar for deler av fordypningsundervisningen.
Hermansen vil komme med en plan for undervisningen på et senere tidspunkt. Høstens skal brukes til
å se på tekstilbasert samtidskunst. Målet er at vi å bruke fordypningen til drøfte forskjellige
kunstnere/kunstneriske posisjoner og hvordan de omtales og beskrives.
Krav:
Det forventes aktiv deltagelse og at en tilegner teori som følger undervisningen, Det forventes at
studenten stiller opp ved gruppearbeid og gjennomfører selvpresentasjoner.
Deltakelse hver kursdag kl. 13.00 – 16.00 hvis ikke annet er avtalt.
Samtale basert, besøk av utstillinger, bøker, ppt-presentasjoner.
Vurdering:
53
Fordypningsgruppe Tekstil kunst – Vår 2014
Specialization Textile - Spring 2014
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1), KF202 (BA2)
BA
BA 1 og 2
Hans Hamid Rasmussen
Torsdag 13.00.-16.00.
Åpent
Ingen
Norsk
- ha ervervet kjennskap til globalt forankret kunstneriske praksis, og kunne plassere egen kunstnerisk
utvikling i et globalt og et lokalt interkulturelt perspektiv.
Tekstil tenking og tekstile prinsipper drøftet i lys av forskjellige kunstneriske strategier/posisjoner.
Hvilken plass har en materialbasert utrykkstradisjon på samtidskunstfeltet, og hvordan kan
tekstilbaserte kunstneriske uttrykk tilføre kunstscenen nye perspektiver. Globalisering av kunstscenen
har ført til at nye uttrykksformer og kunstneriske strategier er kommet til. Det har blant annet bidratt til
at materialbaserte uttrykk er gitt nye og andre kunstneriske premisser. Fordypningen er det forum vi
har til å drøfte kritisk hvilken posisjon det tekstile uttrykk har for vårt fagområde.
Kurset har en dialogisk form og er avhengig av deltagelse av studenten.
Krav:
Det forventes aktiv deltagelse og at en tilegner teori som følger undervisningen, Det forventes at
studenten stiller opp ved gruppearbeid og gjennomfører selvpresentasjoner.
54
Samtale basert, besøk av utstillinger, bøker, ppt-presentasjoner.
Vurdering:
55
BA Presentasjonsforum 2013-2014
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
Høst: KF201 og KF301. Vår: KF102 og KF202
BA – Åpent for MA
2. - 5. semester – Åpent for MA1 / MA2
Lotte Konow Lund
Torsdager kl. 9-12 i Auditoriet
Ubegrenset
Norsk
Etter endt kurs skal studentene:
- ha blitt trygge på å presentere eget arbeid for en gruppe
- ha oppnådd en bevisstgjøring av eget prosjekt gjennom diskusjon med andre studenter
- ha utviklet evne til å resonnere over eget arbeid og til kritisk tenkning om eget og andres arbeid
- ha oppøvet evne til naturlig referansebruk
- ha utviklet sine evner i å snakke om kunst, se på kunst og å se hvilket språk som kommuniserer når
man snakker om visuell kunst.
Presentasjon gjennom tekst, bilder og gjennom faktiske arbeider presentert i galleri er en viktig og
naturlig del av kunstnerisk praksis. Intensjonen i presentasjonsforum er at hver enkelt student skal
samtale rundt eget arbeid, andres arbeid og den offentlige kunstdiskursen nasjonalt og internasjonalt,
og å få i stand en gruppediskusjon på tvers av retninger innen kunstfag.
Presentasjonsforum er et sted der studentene presenterer arbeidene sine og hvor hver student får en
gjennomgang med mulighet for tilbakemelding av et samlet forum bestående av 1-3 BA. Det er en like
stor del av kurset å være i stand til å gi tilbakemelding til andre studenter som å presentere eget
arbeide. Studenten må velge sitt materiale og sin presentasjonsform, Dagens kunstscene, innen alle
arenaer, krever at kunstneren er i stand til å presentere eget arbeide. Å sette ord på bakgrunn,
fremgangsmåte og kontekst.
Krav:
- En muntlig presentasjon og obligatorisk oppmøte
- Forberedelse på egen presentasjon, deltagelse i andres presentasjoner
- Det forventes at studenten er i stand til å holde en oversikt når vedkommende skal presentere.
- Deltakelse hver kursdag kl. 09:00 – 12:00 hvis ikke annet er angitt
Undervisning i mindre grupper ved ansatte eller inviterte gjestelærere. Fremlegg/foredrag: Studenten
holder presentasjoner, muntlig, gjerne med skriftlig forberedelse.
Vurderingsform: - Alle studentene blir vurdert minst en gang i løpet av et semester. Muntlig vurdering - Studentene vil også få tilbakemelding på hvordan de presenterer i tillegg til
arbeider. - Avsluttende vurdering for hvert semester.
Alle utstillinger i Oslo og omegn, forelesning og generell populærkultur
56
Spesialisering Litografi
Advanced Lithography
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
BA2 og BA3
Erik Solheim
Ukene 40 41 42 43
6
Norsk
Etter endt kurs skal studenten kunne vise et prosjekt som tar utgangspunkt i en innledende beskrevet
problematikk tilknyttet kursets innhold.
57
Studenten vil bli gitt en praktisk og teoretisk presentasjon av ulike tekniske metoder for en videre
fordypning innen litografi og plantrykk, fargelitografi og trykking av opplagsgrafikk.
Hvilke muligheter kan ulike overføringsmetoder tilby, og hva representerer digitale redskaper, i
kombinasjon med tradisjonelle teknikker, som verktøy brukt som tilnærming til grafikkfaget?
Deltagerne vil kunne benytte det spesialiserte litografiverkstedets ressurser og utstyr, og verkstedet vil
være studentenes arbeidsted i kursperioden.
Studenten arbeider med et eget definert prosjekt innenfor kursets tidsramme.
Krav:
- Oppmøte hver dag på det organiserte undervisningstilbudet
- Ett gjennomført prosjekt
Undervisningen vil foregå som tematiske innføringer og demonstrasjoner for kursdeltagerne som
gruppe - og som individuell teknisk veiledning tilknyttet de ulike deltagernes prosjekter.
Invitert gjestelærer/artist in residence vil tilby individuell veiledning.
Vurderingsform:
Studenten vurderes ved fremleggelse og presentasjon av det arbeidet som er utført i løpet av
kursperioden som avslutningen av kurset.
Advanced Lithography, ISBN0500670102, 9780500670101
Thames and Hudson, 1977
Megan Fishpool, Hybrid Prints, ISBN 978-1408-10133-9, V&A Publications, 2009
Eli Ponsaing Litografien i kunstens tjeneste ISBN 8721008957, 9788721008956, Borgen, 1995
Garo Antereasian and Clinton Adams, TheTamarind book of lithography “art & techniques, ISBN 81090496-9, hard cover, 8109-9017-2 paperback, Tamarind Lithography Workshop, 1970
58
Fotogravyr
Photogravure
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201
BA
BA2. Åpent for MA
Jan Pettersson
Ukene 46-47-48, 11/11-27/11
6
Norsk/svensk
- inneha grunnleggende forståelse av fotogravyrprosessen
- ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap innenfor fotogravyr prosessens ulike kunstneriske
uttrykksformer både på det tekniske og teoretiske feltet/området
Fotogravyr eller heliogravyr er en fotomekanisk reproduksjonsteknikk innenfor dyptrykkteknikken.
Siden oppfinnelsen på slutten av 1800 tallet har fotogravyrprosessen vært et medium som har fasinert
kunstnere. Steiglitz framholdt fotogravyren som det «rette/riktige fotoet». Tidsskriftene Camera Work
and Camera Notes som han publiserte, ble illustrert med fotogravyrer.
Det har blitt skrevet og framlagt en rekke påstander rundt denne prosessen, som i de fleste tilfeller ikke
har vært begrunnet utfra et forskningsperspektiv. Denne workshopen går inn i en dypere forståelse av
mediet, dets egenskaper og bruken av det innenfor samtidskunsten.
Krav:
Presentasjon av arbeider i forholdet til tematikk
Åpent for grafikkstudenter og øvrige studenter 3.-5. semester samt MA1/2
Det kreves tilstedeværelse fra 09:00 til 16:00 alle kursdager.
59
Workshop, hands-on, verkstedarbeid, presentasjon
Vurderingsform:
1 delgjennomgang og sluttgjennomgang med presentasjon av arbeider
Jan Pettersson, Photogravure an Archaeological Research, ISBN 82 8013 059 4, Kunsthøgskolen i
Bergen, 2007
60
Studietur Istanbul
Study trip Istanbul
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA og MA
1. - 5. semester og/ MA1 / MA2
Jan Pettersson/Bror Mikkelborg
Uke 38 17/09-21/09
30
Ingen
Norsk (engelsk?)
Etter endt kurs skal studenten ha opparbeidet en økt bevissthet i forhold til grafikkmediet og dets rolle,
plass og relevans i en samtidskunstkontekst.
Studietur til Istanbul-biennalen.
14.09. – 10.11.2013 Istanbul Biennial
Organisation: Istanbul Foundation for Culture and Arts
Year founded: 1987
The Istanbul Foundation for Culture and Arts has been organising the Istanbul Biennial since 1987.
The Biennial aims to create a meeting point in Istanbul in the field of visual arts between artists from
diverse cultures and the audience. The biennials IKSV has organised up to now have enabled the
61
formation of an international cultural network between local and international art circles, artists,
curators and art critics by bringing together new trends in contemporary art every two years.
Considered as one of the more prestigious biennials alongside Venice, Sao Paolo and Sydney, the
Istanbul Biennial prefers an exhibition model which enables a dialogue between artists and the
audience through the work of the artists instead of a national representation model. The curator,
appointed by an international advisory board, develops a conceptual framework according to which a
variety of artists and projects are invited to the exhibition. The most comprehensive international art
exhibition organized both in Turkey and throughout the geographical sphere the Istanbul Biennial
plays an important role in the promotion of contemporary artists not only from Turkey but from a
number of different countries in the international arena.
The opportunity to follow developments and discussions in the art world, and therefore a
complimentary educational program is provided both for students and viewers of art through the
exhibitions and simultaneously translated panel discussions, conferences and workshops organised
within the scope of the exhibitions.
After the first two biennials realised under the general coordination of Beral Madra in 1987 and 1989,
IKSV decided to adapt a single curator system following the Istanbbul Biennial directed by Vasıf
Kortun in 1992. The Biennial was organised under the curatorship of René Block in 1995, Rosa
Martínez in 1997, Paolo Colombo in 1999, Yuko Hasegawa in 2001, Dan Cameron in 2003, Charles
Esche and Vasıf Kortun in 2005 and Hou Hanru in 2007 , What, How & for Whom / WHW in 2009, and
Jens Hoffmann & Adriano Pedrosa in 2011.
Krav:
Studentene må rette seg etter de regler som gjelder for studieturer i KHiO regi.
Studietur
http://www.biennialfoundation.org/biennials/istanbul-biennial/
Kataloger som omhandler tidligere biennaler i Istanbul KHiBs bibliotek
62
Artist's Book
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA/MA
BA2, BA3 og MA
Martin Lundell
Ikke bestemt, trolig Cecilie Barstad
Ukene 38 - 39
20
Gjennomført BA1
Norsk
Studenten skal ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse av bokens muligheter og begrensninger.
Studentene skal gjennom kurset ha reflektert og undersøkt hvordan boken som medium kan brukes i
egen kunstnerisk praksis.
Kurset er et samarbeid mellom Avdeling Kunstfag ved fagområdet Grafikk og Avdeling Design.
Sammen undersøkes ideen om hvordan man kan benytte boken i egenpraksis. Hva er likheter og
ulikheter i tilnærming i en kunstneriske og designmessig sammenheng.
Workshops:
• Introduksjon til bokbinding – Cecilia Brastard
• Introduksjon til grunnleggende prinsipper innen bokformgiving – Martin Lundell
• Redigering utvelging og presentasjon – Martin Lundell
• Grunnleggende boktypografi og digital tekstbehandling – Martin Lundell
Krav:
Presentasjon av arbeidet i forhold til tematikk
En delgjennomgang samt sluttgjennomgang
Deltakelse kl. 09.00 – 16.00 hver dag gjennom hele kurset
63
Hands on, verkstedarbeid, utvikling av tematikk, skrivning, diskusjon, presentasjon
Evt. ekstern veiledning med gjestelærer
Vurderingsform:
Sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet
Cornelia Lauf, Jane Role, Glenn O`Brien, Contemporary Artists' Books, ISBN: 1881616940
Scalo Publishers, 1999
Anne Mæglin-Delcroix, Estètique du livre dàrtiste, ISBN 2-85893-291-3, Èditions Jean-Michel
Place/Biblioteque National de France, Paris, 1997
www.bookworks.org.uk
64
ROM
SPACE
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA og MA
BA2. Åpent for MA
Jan Pettersson
Holger Koefoed
Uke 2-5, 6/1 – 29/1 2014
8
Gjennomført BA1
Norsk /svensk
- kunne fordype seg innenfor en kunstnerisk uttrykksform, ha evne til å diskutere, problematisere og
argumentere
- kunne uttrykke seg skriftlig og visuelt
- ha utviklet kunnskap i bruk av teori i forhold til kunst prosjekter
- ha en økt progresjon av kunstnerisk praksis
Hur ser jag på? Himmeln, det urbana rummet, det personliga rummet, världsrummet, rummet i rummet
Några infallsvinklar till ett oändligt tema
Siden kunstfeltet verken kan defineres eller avgrenses må dette være det ideelle utgangspunktet for
en himmelfart. Hver enkelt kunstner i SPACE - prosjektet skal skytes ut i uendeligheten og komme
tilbake med sin egen individuelle opplevelse av ‖rommet‖, ‖himmelrommet‖, ‖himmelhvelvingen‖ eller
hva man nå velger å kalle den fantastiske virkeligheten som kontinuerlig omslutter oss. Resultatet er
100 % uforutsigbart. Noen vil kanskje klare å skape nye uttrykk for det å overskride det materielle,
mens andre (kanskje de aller fleste) vil gi oss flere perspektiver på det å være tilstede i verden, her og
nå. Det ene utelukker ikke det andre. Tvert i mot. Dette bringer tankene hen på en annen slager:
‖What goes up…‖
65
Krav:
Gjennomført BA1
Deltakelse 09-15 hver kursdag
Hands-on, verkstedarbeid, forelesninger, film, utvikling av tematikk, skrivning, diskusjon, presentasjon
Evt. ekstern veiledning med gjestelærer
Språk: Norsk/ svensk
Vurderingsform:
En delgjennomgang og en sluttgjennomgang med presentasjon av arbeidet
Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994
Brian O´Doherty, I Den Hvide Kube, Forlag: Politisk revy, 2002
Walter Benjamin, Kunstverket i reproduksjonsalderen, Gyldendal 1991,
Deborah Wye, Thinking Print, The Museum of Modern Art, New York, 1996
Susan Tallman, The Contemporary Print, Thames & Hudson, London, 1996
Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet. Carlssons bokförlag Stockholm, 1992
Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective, Black Dog Pub, 2010
Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions, V&A Publications, 2006
Contemporary British Art in Print, Scottish National Gallery of Modern Art, London, 1995
Universal Limited Art Editions Rose Arny, R.R. Bowker Company - 1990
66
Spesial prosjekt grafikk
Special Project Printmaking
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2, 4. semester
Jan Pettersson/Jan Kolstad
Ukene 8-9-10 og 13-14, 17/2 -7/3 og 24/3-4/4
Norsk /engelsk
- ha grunnleggende kunnskap innenfor et antall ulike kunstneriske uttrykksformer både på det tekniske
og teoretiske feltet/området
- ha startet en utvikling av kunstnerisk praksis
- kunne arbeide selvstendig
Under denna perioden ges det möjlighet att fördjupa sig fagligt inom ett relevant område innanför
mediet grafik. Detta är en möjlighet att materialisera egna ideer innanför en tematik eller projekt. För
denna perioden måste det föreligga en projektbeskrivelse. Projektbeskrivelsen skall innehålla en klar
plan beträffande ideeutveckling, insamling/analys av inhämtad data, struktur och genomförande
av projektet/tematiken.
Arbeidsform: Självständigt arbete med vägledning, genomgång, visuell/skriftlig presentation och
evaluering
Krav:
Presentation av arbeten i föhållande till tematik, 1 delgenomgång samt slutgenomgång
Krav for godkjenning av kurset er oppmøte hver kursdag.
67
Hands on, verkstedarbeid, utvecklande av tematik, skrivning , diskution, presentation
Vurderingsform:
Slutgenomgång med presentation av arbete
Jean Baudrillard, Simulacra and Simulations, ISBN 0 472 065211 University of Michigan Press, 1994
Brian O´Doherty, I Den Hvide Kube ISBN 9788773781852, Forlag: Politisk revy, 2002
Brian O´Doherty, Inside The White Cube ISBN 0932499-14, University of California Press, 1999
Walter Benjamin, The work of art in the age of mechanical reproduction, ISBN 0 631 16575 4,
Gyldendal 1991,
Deborah Wye, Thinking Print, ISBN 0810961644, The Museum of Modern Art, New York, 1996
Susan Tallman, The Contemporary Print, ISBN 0 500 23684 4, Thames & Hudson, London, 1996
Jan af Burén, Det Mångfaldigade Originalet ISBN 9177985559.Carlssons bokförlag Stockholm, 1992
Paul Coldwell, Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN 978-0-9558628-9-2, Black Dog Pub,
2010
Gill Saunders and Rosie Miles, Prints Now - directions and definitions ISBN 1 873968 63 9, V&A
Publications, 2006
Contemporary British Art in Print, ISBN 1 873968 63 9, Scottish National Gallery of Modern Art,
London, 1995
Universal Limited Art Editions ISBN 0 8109 1732 7, Rose Arny, R.R. Bowker Company - 1990
Pågående utstillinger på gallerier og i museer.
68
Det keramiske objekt
Clay Body
Fra verkstedet til Gordon Baldwin
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA2 og BA3
3. - 5. semester (Åpent for MA)
Marit Tingleff
Ikke fastsatt
Ukene 34, 35, 36, 37 + 40,41,42, 43
14
Gjennomført 1BA
Norsk /engelsk
- ha vært igjennom mange av de grunnleggende metodene vi bruker for å bygge volumer i leire.
- ha fått innsikt i problemstillinger som oppstår når man arbeider med tredimensjonale former i et tungt
materiale. Erfaringer med fysiske lover, tyngdekraften, - hvordan leire oppfører seg i forskjellige
tykkelser, størrelser og tørkeforhold.
- ha oppnådd forståelse for hvordan man planlegger, ser for seg det ferdige verk, før det har vært
igjennom den lange transformeringsprosessen fra våt leire til brent verk.
Det keramiske objektet, - den keramiske kroppen, er det området vi skal undersøke i dette kurset.
Gjennom hele vår historie har den keramiske beholderen rommet alt fra våre næringsmidler til våre
drømmer og ritualer. Det keramiske volumet kan beskrives som en hinne som omslutter et volum av
luft, vi må både tenke det innvendige hulrommet og den ytre overflaten. Innenfor denne
begrensningen i tema kan vi behandle og bearbeide de fleste tekniske utfordringer i det keramiske
materialet. Vi vil arbeide i pølseteknikk, - dreie, - ekstrudere, - bygge med plater, - hver for seg kan alle
disse teknikkene bygge store og små former og ved å kombinere dem kan vi lære oss ferdigheter og
forstå leiras styrke og særegenheter. Vi arbeider oss gjennom flere overflateteknikker. Vi vil hele tiden
tenke på det ferdige brente verket og være bevisst overflatebehandling både i våt og brent tilstand.
Det vil si at vi skal arbeide både med relieff og mønsterdannelse i den fuktige leira, male med
69
begitninger, - og vi skal tenke og bevisstgjøre oss hvilke glasurer som kan være interessante å utvikle/
bruke til det enkelte verk.
Kurset vil bli forsterket med en gjestelærer, hvem blir bestemt senere. Vi vil presentere verkene vi har
laget i uke 49. (NB! Åpenskole.)
Krav:



Ferdigstilte verk til uke 49. Stor grad av selvstendig arbeid.
Studenten må selv ha noen håndverktøy.





Undervisning gjennom både praktisk demonstrering og via forelesninger.
Enkelte verk vil vi samarbeide om å lage i mindre grupper, både for å finne en felles
rytme, men også for å komme opp i størrelse.
Arbeidet vil foregå i verkstedet og fordypningen vil i denne perioden konsentrere seg om
de samme problemstillingene. Vi vil se på referanser og teori som berører diskusjonen
mellom keramisk objekt og skulptur.
Deler av undervisningen kan komme til å foregå på engelsk om gjestelærer er engelsk
talende.
Studietur til London i uke 39. Vi vil besøke V&A, RCA (Royal College of Art), British
Museum og Marsden Woo Gallery.
Vurderingsform:



Studentene vil få veiledning og oppfølgning underveis, og noe gruppe evalueringer.
Studenten skal sammen eller i gruppe kunne presentere sine verk, muntlig. Det legges
vekt på refleksjon rundt det verket som presenteres og rundt de problemstillinger vi har
vært innom gjennom kurset. Studentene skal delta i evalueringen av hverandres verk.
Studentene blir vurdert av kursansvarlig. Godkjent / ikke godkjent.

THE POT BOOK, og – 20th Century Ceramics (World of Art): Edmund de Waal.
70
Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt
Making, - Conveying, - Collecting, - The Ceramic Object.
Under planlegging: Utstilling/ Seminar – Upcoming: Exhibition/ Workshop.
Mia E Göransson
Martin Bodilsen Kaldahl
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
Nao Matsunaga
Alison Britton
KF201 (BA2), KF301 (BA3)
BA og/eller MA
Studentene ved keramikk/ interesserte fagutøvere utenfor skolen
Marit Tingleff
Kommer senere
Uke 38
50 - 60
Deltatt/ikke deltatt
Engelsk / nordisk
Etter endt kurs skal studenten og andre deltagere ha hatt en flott opplevelse av å være del av et
fagmiljø som er større enn det vi har inntrykk av innen skolens vegger. Studentene vil få nye
kontakter, både med kollegaer fra ulike generasjoner, de vil ha møtt gallerister som arbeider i vårt felt
og kanskje ha fått noen nye forbilder.




Det planlegges en type workshop/ utstilling hvor keramikere og gallerister fra vårt felt vil bli
invitert til å vise arbeider.
Vi vil lage et seminar hvor vi diskuterer noen tema; - Hvordan lage og overleve? - Hvordan
formidle keramikk? - Hvordan kan vi utvikle interesse for vårt fag, - kunnskap og
engasjement?
Både gallerister og kunstnere fra flere land i Europa vil bli invitert til å delta, kanskje kan vi
også få til en student utveksling fra andre skoler.
Seminaret vil avsluttes med reise til Lillehammer Kunstmuseum der Torbjørn Kvasbø stiller ut
21. sept.
71
Krav:


Deltakelse krever tilstedeværelse alle kursdager i Oslo.
Det vil være anledning til å delta i deler av arrangementet, om man ikke har anledning til å
være med på alt.





Være med på forberedelser første del av uken.
Vernisseringer
Forelesninger
Diskusjoner
Sosialt samvær
Vurderingsform
Muntlig vurdering og felles gjennomgang.
http://format.no
http://www.marsdenwoo.com
http://www.pulsceramics.com
http://www.copenhagenceramics.com
http://www.galleriingermolin.se
Oppdateringer vil komme.
72
Keramiske overflater – glasur
Ceramic Surfaces – glazes
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA2 og BA3
Marit Tingleff
Neil Forrest
Ukene 46, 47, 48
12
Gjennomført BA1 keramikk og/eller Clay body-kurset
Norsk/engelsk
Etter endt kurs skal studenten ha oppnådd forståelse for grunnelementene i en glasur, hva den består
av, hvordan vi utvikler forskjellige glasurtyper, og hvordan vi benytter oss av glasurarkivet.
Vi skal ferdigstille objektene fra kurset ‖det keramiske objekt‖, eller bruke andre allerede produserte
verk, til å teste/ prøve ut forskjellige glasurtyper. Andre overflate teknikker vil også gjennomgås;
Hvordan påfører vi klorider/ oksyder på råbrent gods. Under/overglasurfarger. Penselornament, enkle
utgaver av trykking og lignende.
Krav:
Studenten må ha noen (minimum 4-5 mellomstore) råbrente arbeider, og 20 – 30 prøveplater/ rør eller
lignende, som kan brukes i glasur utprøvingen.
Før gjennomgang skal arbeider og prøver være brent til ønsket temperatur.
Det skal brukes arbeidsklær som oppbevares i garderoben og skiftes før man forlater området for
dagen.
Tilstedeværelse hver kursdag kl. 09-16



Det undervises skiftevis i laboratoriet, verkstedet og det foreleses.
Gruppen deles av praktiske årsaker i grupper i deler av undervisningen.
Det undervises på norsk og engelsk.
73
Vurderingsform:




Studenten må framlegge sine glasur/ og andre resultater ved kursets slutt.
De ferdige verk fra det keramiske objekt-kurset blir stilt ut og glasurresultatene blir en del av
gjennomgangen av det kurset i uke 49.
Studentene blir vurdert av kursansvarlig. Godkjent/ ikke godkjent
Studenten blir vurdert og får tilbakemelding underveis i kurset.





Kompendium, Haico Nitzsche
Håndbok i studiokeramikk
Keramisk Håndbok. Finn Lyngaard
Ceramic Process. EKWC
Fyldigere litteraturliste kommer senere.
74
Nye figuriner
New Figurines
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
4. semester (Åpent for MA1)
Irene Nordli
Uke 2, 3, 4, 5 + 8, 9, 10 (til sammen 7 uker)
8
Gjennomført 1. semester keramikk
Norsk
- ha fått innblikk i keramisk figurhistorie i relasjon til vår samtidige figurtradisjon og hvordan vi kan
forholde oss til denne tradisjonen i egne nye arbeider
- Gjennom å utarbeide og utvikle egne ideer skal studentene ha fått erfaring med ulike teknikker og
ulike virkemidler
- ha utviklet kunstnerisk ferdighet og eget uttrykk (generell kompetanse)



En figurin er en forminsket, realistisk eller ikonisk avbildning som representerer et menneske,
en gud eller et dyr. Kurset skal gi innsikt og kunnskap i å gjennomføre flere ulike arbeider med
utgangspunkt i figurinen som tradisjon.
Studentene skal utvikle sine ideer og være i en prosess med sine egne tolkninger. Oppnå
forståelse for figurinen og dens sosiale status og betydning. Lage egne arbeider som
omhandler dette.
Utvikle eget figurativt språk og bli kjent med andres og tidligere kunstneres arbeid med
figuriner.
Krav:


Modell, skisser og arbeider skal være gjennomført før vurdering.
75



Undervisningen er basert på forelesninger, felles gjennomganger og individuell veiledning.
Studentene utvikler egne prosjekter. Undervisningen vil foregå på verkstedet, der vi bl.a.
gjennomgår ulike byggeteknikker og øvelser og undersøker leirens ulike kvaliteter, overflate
og brenninger. Det er også åpent for å arbeide med ready-mades. Det vil være teoretisk
undervisning som tar for seg ulike aktuelle skulpturproblematikker, men vi vil også se på de
klassiske vurderingskriteriene for skulptur.
Vi ser utstillinger, andres kunstprosjekter og deler våre inspirasjonskilder.
Undervisningen er på norsk.
Vurderingsform:



Det vil være både muntlig og skriftlig vurdering av prosjektet.
Studentene må levere inn en mappe med dokumenterte erfaringer fra arbeidsprosessen og
lage en felles presentasjon av sine arbeider ved kursets avsluttende gjennomgang.
Det vil bli benyttet både interne og eksterne sensorer sammen med kursansvarlig ved
avsluttende gjennomgang.








Ceramics and the Human Figure, Edith Garcia, ISBN 9781574983135
The Body In Contemporary Art, Sally O‘Reilly, ISBN 978-0-500-20400-9
Anton Reijnders, The ceramic Process-EKWC A6C Black London ISBN 10:0-7136-6768-0
Judith Collins, Sculpture Today, Phaidon Press ISBN-10: 0714843148
Charlotte F.Speeight, Images in clay sculpture ISBN 0-06-438526-6
Davira Spiro Taragin, Viola Frey, Patterson Sims, Racine Art Museum
Bigger, better, more: The art of Viola Frey ISBN1555953050
Glenn Harper, A Sculpture Reader: Contemporary Sculpture Since 1980
ISBN-10: 0295986212
Vi blir inspirert av: Do Ho Suh, Klara Kristalova, Per Sundberg, Rebecca Warren, William J.
O‘Brien, Agnetha Dyck, Shary Boyle, Martin Klimas, Barnaby Barford, Susanne Hangaard,
Gitte Jungersen, Jim Darbu, Ken Price, Takashi Hinoda, Venus fra Cernavoda, rokokkoen,
souvenirer, japanske mangafigurer, Toy Stories, actionfigurer m. m
76
Studietur London
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 (BA2), KF301 (BA3) og KF501(MA1), KF521(MA2)
BA/MA - keramikk
Studenter på keramikk
Marit Tingleff
Mulig flere lærere fra KHIO
Uke 39, 24-26 september
Student ved fagområdet keramikk
Deltatt / ikke deltatt
Norsk /engelsk
Etter endt kurs skal studenten ha godt innblikk i den keramiske historien, være oppdatert på nyere
utvikling i faget og være inspirert til å arbeide selv.







Vi reiser morgen tirsdag 24 sept. og ser dette i London:
Victoria & Albert Museum
British Museum
Tate Modern
Marsden Woo Gallery
Besøk på RCA
Vi reiser tilbake kveld 26 sept.
Krav:



Interesse for turen og de museer og lignende, vi skal se. NO SHOPPING.
Deltagelse i de felles-opplegg det blir lagt opp til.
Studentene må finansiere turen selv

Studentene har selv ansvar for å se og studere, men noe guideing og forelesning vil bli gitt.
77
Vurderingsform:

Studentene oppfordres til å fotografere/ tegne og notere. Vi kommer til å bruke det materialet
senere i fordypningsundervisningen.
http://www.britishmuseum.org
http://www.vam.ac.uk
http://www.tate.org.uk/visit/tate-modern
http://www.marsdenwoo.com
http://www.rca.ac.uk/Default.aspx?ContentID=514735&GroupId=159434&OldContentID=159434&
78
Tema smykker
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
BA2 og BA3 (3. og 5. semester) – Åpent for MA
Ny professor
Dato og varighet uke 34-35-36-37
10
Gjennomført 1. semester.
Norsk (engelsk?)
Etter endt emne skal studenten:
- ha økt forståelse for meningsbærende uttrykk
- ha utviklet større bevissthet til eget kunstnerisk vokabular og uttrykk
- ha utvidet kunnskap om den norske og internasjonale smykkekunstarena.
- være fortrolig med forskjellige tekniske fremstillingsmetoder
- ha større innsikt til utvikling av arbeider i forhold til kontekst
79
Kurset ledes av fagområdets nye professor. Gjennom undersøkelser i verkstedet utvikles visuelle
virkemidler i forhold til idé og ønsket uttrykk. Deltagerne skal erverve kunnskap om smykkefagets
potensial i samfunnet og som en del av dagens kunstbilde. Undervisningen kan foregå på engelsk.
Krav:
Løsning av individuelt definerte oppgaver, deltagelse på eventuelle forelesninger, felles
gjennomganger.
Det gis individuell veiledning i tillegg til undervisning i grupper.
Tett oppfølging åpner for studentdeltagelse uten teknisk erfaring.
Vurderingsform:
Perioden vurderes i sin helhet i forhold til innsats, engasjement, faglig progresjon og kvalitet på
arbeidet.
Ide og utviklingsprosess frem til ferdig resultat tillegges vekt.
Litteratur etter kursansvarliges anbefaling.
80
Hotweek - Tema 2013: The Sphere
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101 (BA1), KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
Ny professor
David Heuycke,
Uke 38, 16.9. – 20.9. 2013
Ubegrenset
Ingen
Gjennomført /ikke gjennomført
Engelsk
Etter endt kurs skal studenten ha bygget opp erfaring som er med på å styrke sin faglige identitet,
kunstnerisk vokabular og uttrykk.
HOTWEEK fungerer som en møteplass for studenter og fagmiljø utenfor skolen, der man utvikler
arbeider i forhold til et overordnet tema. Gjestelærere er invitert for å stimulere til debatt og
engasjement. Det blir holdt kunstnerpresentasjoner av både gjestelærerne og spesielt inviterte
utøvere. Studentene blir kjent med fagutøvere i det praktiske arbeid i verkstedene.
Arbeider presenteres i en avsluttende utstilling.
Krav: Minimum ett arbeid innlevert til avsluttende utstilling. Engasjement og aktiv deltagelse
Vurderingsform: Studenten får kontinuerlig muntlig tilbakemeldinger underveis.
Ved endt kurs blir studentens arbeid diskutert i en felles gjennomgang med de kursansvarlige.
Deltagelse på introduksjonsforedrag og kunstnerpresentasjoner.
Selvstendig arbeid med veiledning av gjestelærere. Undervisning foregår på engelsk.
http://oslohotweek.wordpress.com/
Litteratur etter emneansvarliges anbefaling
81
MATERIAL MAKING MEANING
Elin Hedberg ―Stress 3‖
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
Hilmar Fredriksen
Ukene 40-41-42-43
10
Norsk (engelsk?)
Studenten skal få et redskap til selvkorreksjon og innsikt i egen arbeidsprosess.
Alle arbeider kan deles inn i tre elementer. Vi kaller disse for: 1, Det formale(språklige). 2, Det
konseptuelle (idemessige). 3, Det ekspressive (personlige).
Avhengig av hvilke av disse forhold som er mest framtredende, får arbeidet sin karakteristikk.
Kurset er delt i tre deler.
Del 1. Etter en kort introduksjon av Bauhaus-skolen og Suprematismen med Malevich. Oppgave: Lage
to formale arbeider med utgangspunkt i metallplate. Et smykke og en mindre skulptur. Oppgaven er
begrenset til bruk av primær form og farge.
Del 2. Kort introduksjon til konseptkunst med utgangspunkt i Sol Le Witt. ‖33 punkter, meninger om
konseptkunst‖. Oppgave: Lag et konseptuelt, kroppsrelatert objekt i metall.
Del 3. Kort introduksjon til det personlige, ref. Edvard Munch, ‖å male sitt liv‖. Joseph Boys, ‖personlig
mytologi‖ Karl Ove Knausgård, ‖Min Kamp‖. Oppgave: Lag noe, materiale størrelse er ikke definert.
82
Det er viktig å utvikle et vokabular, ikke bare for å kunne formidle til andre, men først og fremst som et
verktøy for seg selv. Om et arbeid er godt eller dårlig handler om valg.
Krav:
Et selvstendig arbeid i hver kategori
Oppmøte hver dag kl. 09.00 – 16.00 i kursperioden
Gjennomgang av arbeidene i gruppe. Individuell veiledning.
Vurderingsform
Felles korrektur.
Presentasjon er utstilling i søylegalleriet. Uke 44
Frank Whitford, Bauhaus (The World of Art) (1984), Thames & Hudson, New York
Kasimir Malevich, ‖Suprematism‖ i The Non-Objective World (1927), Munchen
Sol le Witt, ‖Paragraphs on Conceptual Art‖ i ARTFORUM (1967) New York
83
Kunst i offentlige rom I
Public Art I
Steinar Laumann, Forslag til utsmykking ved KHiO
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
Danuta Haremska
Trine Wester, Dag Wiersholm,
Uke 34,35,36 (20.august – 6.september 2013)
12
Grunnleggende kunnskap i Photoshop
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om problemstillinger angående kunst i
offentlige rom og skal kunne utarbeide en selvpresentasjonsmappe til prekvalifisering i forhold til
konkurranse om kunstprosjekt i offentlig rom.
For BA: Studenten skal kunne reflektere over sine arbeider som kan inngå i rom problematikk.
For MA: Studenten skal kunne reflektere over og anvende sine arbeider i forhold til rom problematikk.
For BA/MA: Studenten skal kunne bruke Photoshop eller lignende programmer for å utføre
presentasjonsmappe og skal kunne beskrive begrunnelse for deltagelse i prekvalifiseringer.
84
Kurset gir innsikt i problemstillinger angående kunst i offentlige rom og stedspesifikk kunst. Gjennom
en rekke forelesninger og omvisninger berører man tema som: kunst i offentlige rom, stedspesifikk
kunst, arkitektur relatert kunst, integrert og autonom kunst, offentlig rom, offentlig oppdrag, deltakelse i
konkurranser, samarbeid med oppdragsgiver, arkitekt, konsulent og andre involverte.
Det er nødvendig å gi innsikt i et kompleks arbeid med kunst i offentlige rom.
Krav:
Før vurdering kan gjennomføres skal studenten følge opp forelesninger og delta på omvisninger.
Studenten skal utarbeide sin presentasjonsmappe under obligatoriske veiledninger.
Undervisning foregår i form av forelesninger, omvisninger og diskusjoner. I tillegg jobber studentene
under veiledning med sine selvpresentasjoner. De må kunne velge sine tidligere arbeider og sette
dem i romkontekst. Dette materiale må kunne gi grunnlag til å utarbeide en prekvalifiseringsmappe
ved søknad om deltagelse i kunstprosjekter i offentlige rom. Gruppediskusjoner og individuell
veiledning har stor plass i undervisningen. Deltagelse på foredragene og omvisninger er obligatorisk.
Undervisningen foregår på norsk.
Litteraturliste legges frem i begynnelse av kurset.
Vurderingsform:
Studenten blir vurdert ved innlevering av presentasjonsmappe til prekvalifisering. Presentasjonen er
muntlig og skjer gjennom digital framvisning. I tillegg ønskes det en innlevering av en trykk 10 siders
presentasjon mappe. Avsluttende vurdering foregår med hele gruppen og ansvarlig lærer til stede.
LITERATURLISTE:
Norvin Kjell
Kunst i Statens Hus
2003
Kunst i offentlig rom
ISBN 82-7547-122-2
Utsmykkingsfondet for Offentlig Bygg - Årskataloger 2005- 2009
Rikets Kunst
ISBN 82-7547-064-1
Rød Johannes
Utsmykkingen av Det Nye Univ. Bib. I Oslo Georg Sverdrups Hus
1999
Gyldendal Norsk Forlag ASA ISBN 82-05-25597-0
2011
Universitet i Oslo, Kunst og informatikk i Ole-Johan Dahls hus
OMVISNINGER:
Utsmyknings prosjekter på Rikshospitalet, Universitet i Oslo: Informatikk, Biblioteket og Teologisk
fakultet på Blindern. Utsmyknings prosjekter på A-hus Lørenskog.
85
Kunst i offentlige rom II
Public Art II
Aron-Irving Li, Forslag til utsmykking ved KHiO
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
Danuta Haremska
Else Marie Hagen
Ukene 40, 41, 42, 43 (30.september - 25.oktober 2013)
12
Gjennomført kurset ‖Kunst i offentlige rom I‖
Norsk
Etter endt kurs skal studenten kunne utarbeide en helhetlig presentasjon av et forslag til kunst prosjekt
i offentlige rom.
86
Kurset gir innsikt i et praktisk arbeid med et bestemt kunstprosjekt i forhold til deltakelsen i en
utsmykningskonkurranse. Man legger fokus på konsept og presentasjon. Presentasjon består av
modell, materialprøver, frakt, montering og budsjettbeskrivelse.
Studenten skal kunne presentere sin ide i forhold til konkurranse om kunst i offentlige rom.
Krav:
Studenten skal utarbeide et forslag til konkurranse om kunstprosjekt i offentlige rom. Det kreves
oppmøte på veiledninger.
Undervisning er basert på selvstendig arbeid med utkast til konkurranse. Individuell- og
gruppeveiledning samt diskusjoner er lagt inn i undervisningsperioden.
Undervisning foregår på norsk.
Vurderingsform:
Innlevering og presentasjon av utkast er nødvendig for avsluttende vurdering. Avsluttende
gjennomgang foregår med hele gruppen og ansvarlig lærer til stedet.
Kunst I offentlige rom
Cerver Francisco Asensio
1996
Jodidio Philip
1997
Jodidio Philip
1998
Jodido Philip
Details in Architecture Vol.2
Dirk Meyhofer
Andreas Papadakis,
James Steele
Gilles A. Tiberghien
Merrell Holberton
KORO 2010
Architects of the World
ISBN 84-8185-194-9
New Forms
ISBN 3-8228-85797
Contemporary European Architects Vol. VI
ISBN 3-8828-7432-9
Contemporary American Architects Vol.IV
Creative detailing by some of the world`s leading Architects
ISBN 186470 0386
Contemporary Japanese Architects
ISBN 3-8228-9442-7
Architecture of today
ISBN 2-87939-134-2
Land Art
ISBN 2-908393-18-2
Public: Art: Space
ISBN 1-85894-048-6
87
Modellering i metall
Modelling in Metal
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2
Leif Stangebye - Nielsen
Hilmar Fredriksen
Ukene 8,9,10,13,14,15,17 og 19.
8 studenter.
Ingen
Norsk / engelsk
Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studentene ha utviklet bevissthet om og fått innsikt i
de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til volumdannelser og det smiebare
metallet.
Studentene skal ha styrket sin material- og formforståelse og fått kunnskap om forming av metall
gjennom smieteknikker og kunne nyttiggjøre seg av disse i eget kunstnerskap.
Beskrivelse av kurset:
Studentene arbeider med egne prosjekter bundet til en eller flere smieteknikker.
Alle får først en innføring i de grunnleggende teknikkene. Studentene formulerer eget prosjekt som
knyttes til den mest hensiktsmessige metoden.
Gjennom arbeidet opparbeider studentene en forståelse for problemer knyttet til volum, overflate,
tekniske løsninger, estetiske valg og av begreper som tid og motstand.
Observasjon av medstudentenes arbeider gir mulighet for en bredere forståelse av fagfeltet.
88
Krav:
Tilstedeværelse 09.00 – 16.00 i kursperioden
Demonstrasjon i gruppe. Teori foredrag. Tekniske øvelser. Individuell veiledning. Delgjennomganger
med hele gruppen.
Vurderingsform:
Studentene får kontinuerlig muntlige tilbakemeldinger underveis. Ved endt emne blir studentenes
arbeid evaluert i en felles gjennomgang med emneansvarlig.
Etter anbefaling fra kursansvarlig.
Cilla Robach, Slow Art, (2013) Nationalmuseum Stockholm
Ref kunstnere som: Bård Breivik, Tore Svensson, David Heuycke, Bettina Dittlmann & Michael Jank..
89
Studietur til München SCHMUCK og Talente 2014
Study tour Munich, SCHMUCK and Talente 2014
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202, KF302
BA og MA
BA2, BA3 og MA (Åpent for BA1)
Ny professor / Ingjerd Hanevold
Uke 11 (13.-16. mars)
Ubegrenset
Norsk / engelsk
fagområdet
pplevelser
90
Studietur til SCHMUCK og Talente 2014 i München. Metall- og smykkekunst vil stå i fokus under den
store årlige utstillingen SCHMUCK på Handwerksmessen i tillegg til nær 50 gallerier og visningssteder
rundt i byen. München er på denne tiden sentrum for internasjonal smykkekunst, der kolleger møtes
på utstillinger og diskuterer nye tendenser. Den anerkjente Handwerksmessen presenterer kunst og
håndverk i stands på utstillinger og i workshops. Utstillingen Talente vises på samme sted, og er
forbeholdt unge utøvere med deltagelse fra Norge. München er for øvrig full av severdige museer og
gallerier, Neue Pinakothek, Museum Brandhorst m flere. Studenten orienterer seg på andre aktuelle
gallerier og utstillingssteder etter eget ønske.
Krav:
Det forutsettes at studenten bestiller og dekker utgifter til reise og hotellopphold selv. Det sendes ut en
oversikt over alle påmeldte deltagere for å gi muligheter for å samordne bestillinger. Det blir utarbeidet
et forslag til program, med tidspunkter for galleri- og museumsbesøk. Noen utgifter i forbindelse med
Besøk på utstillinger, seminar og andre aktuelle arrangementer. Det vil bli utarbeidet en reiseplan og
en oversikt over anbefalte utstillinger og arrangementer. Språk vil kunne være på norsk engelsk eller
tysk.
Vurderingsform:
Deltagelse på studieturen med anbefalte arrangementer.
Karakter: Godkjent /ikke godkjent
Pinakothek der Moderne www.pinakothek.de/
Handwerkmesse: www.ihm-handwerk-design.com/.../02_SCHMUCK
Museum Brandhorst - www.museum-brandhorst.de/
91
EMALJERING
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2 – Åpent for MA
Anne Legér
Ukene 13-14-15
8
Gjennomført 1. semester.
Norsk (engelsk /fransk)
Studenten skal kunne emaljere på metall. Gjennom praktisk erfaring skal studenten ha utviklet
kunnskap og sanselighet i forhold til farge som materiale.
92
Fagområdet ønsker å møte en fornyet interesse for emaljearbeid. Emalje gir mulighet for en subtil og
bred fargepalett, med egenskaper som transparens, glans, refleks i tillegg til taktilitet og holdbarhet.
Kurset innebærer en innføring i emaljeteknikker og utprøving av farger og bakgrunnsmaterialer.
Forberedelser med mekanisk bearbeiding og etsning på metallplater.
Krav:
Systematiske utprøvinger og ferdige produkter.
Tilstedeværelse 09.00 – 16.00 når kurset pågår.
Gjennomgang av arbeidet i gruppe. Individuell veiledning
Vurderingsform:
Felles korrektur og presentasjon av arbeidene
Litteratur om emnet og tekniske beskrivelser legges fram på kurset.
Historiske og nåtidige referanser:
Tostrup og David-Andersens arbeider representert i Kunstindustrimuseet,
Grethe Prytz Kittelsen, Gustav Gaudernack, Rene Lalique, Faubergè,
Synnøve Korssjøen, Alida Rudjord Røiseland, Dina Hald, Jamie Bennett, Per Suntum, Kaori Juzu m.fl.
93
Materialbasert kunst, og Land Art
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF301
BA
BA2 og BA3 (Åpent for MA)
Ukene 34, 35, 36 og 41, 42 og 43
Åpent
Ingen
Norsk/Engelsk
Intensjon med kurset er å undersøke hvordan en materialbasert visuell og praktisk tradisjon kan
utfordres og utfordre Land Art. Vi skal bruke uterom som arena for kritisk tenkning og visuelt arbeid.
Installasjoner i landskap, og det stedspesifikke tenkes ofte i forhold til Land Art. Vår utfordring er å se
på Land Art i forhold til materialbaserte tradisjoner som tekstil keramikk metall og grafikk. Hva er gjort
innen Land Art og hvilke spørsmål kan stilles med utgangspunkt i kunstnerisk og teknisk kunnskap om
keramikk, tekstil, grafikk og metall. Gjennom å se, lese, tenke, gå, samtale og handle, både sammen
og individuelt, er målet for kurset å gi de som deltar, mulighet til å stille kritiske spørsmål til den
posisjon en selv opplever en er gitt av uttrykksmuligheter innen materialbasert kunst.
Vi starter kurset med studiereise til Wanås slott som ligger i Knislinge kommune i Skåne
http://www.wanas.se/besok/info/lang/sv/
Det legges opp til tre-fire dagers fottur med telt, der tanken er at vi skal ta i bruk de materialer vi finner
i landskapet, som grunnlag for visuelle refleksjoner.
De som deltar, skal utvikle et selvstendig, kunstnerisk utendørsarbeid som kan dokumenteres
fotografisk, med video og lignende. Det forventes at den som deltar, kan utvikle en refleksjon om eget
eller gruppebaserte arbeider i tekstform.
Det legges opp til stor grad av selvstendig arbeid og deltagelse i felles oppgaver under kursets
periode. Avsluttende form for kurset bør besluttes i felleskap.
Krav:
Deltagelse på studiereise og fottur.
Om studenten ikke kan delta på en fottur av helsemessig grunner, må vi drøfte hvordan vi kan
planlegge en tur slik alle som ønsker kan ta del.
94
Presentasjoner av Land Art, studiereise og felles fottur. Eget arbeid og veiledning i gruppe.
Vurderingsform:
Presentasjon av selvstendig kunstnerisk arbeid og tekst.
95
Kasbah vandring II
Kurskode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201, KF301
BA og MA
BA2, BA3 og MA
Ukene 38 og 39
Kurset er allerede fullt. ( 6 studenter)
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha utviklet et selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt nasjonalt nivå.
Studenten skal ha presentert sine ideer visuelt og det skal utvikles en tekst som inngår i en
utstillingskatalog.
Med Kasbah vandring II tar jeg utgangspunkt i Paul Riceurs bok Minne, historie og glemsel. Riceur
drøfter sosiale kollektive prosesser med utgangspunkt i bokens tittel. Hva minnes hva blir til skrevet
historie og hva glemmes. Befolkningen som bebor Norge og Norden gjennomgår for tiden en prosess
der hendelsene 22.8.2011 skal finne plass i historien, noe minnes og noe skal glemmes. Hvordan
denne prosessen forløper henger sammen med på hvilken måte samfunnet organiserer og
prosesserer informasjon. Hva og hvem skal skrives inn hva utelates. De prosesser styres av offentlige
prinsipper og hvordan en forvalter informasjon. Et eksempel kan være strukturering av
hendelsesforløp. Ikke hva vitner til denne bestemte hendelsen forteller men hvordan denne
96
fortellingen organiseres og systematiseres. Jeg tenker den måte informasjon organiseres har sin
motsvar i hvordan vi også på samme måte har organisert gater og plasser i byen vi bebor. Jeg tenker
at i det bylandskapet en bestemt hendelse forløper vil når denne hendelse representeres komme til
utrykk i en parallell organisert kunnskapsstruktur. Vi former gatene slik vi finner de svarer til vår
oppfatning av hva som er rett, og i de samme gater utspiller hendelser i våre liv som i sin tur dannes
grunnlaget for hvordan vi opplever forskjell på hva som er feil og hva som er riktig. Uttrykt på en annen
måte kan man si at ved å hevde at et vår kunnskap og våre fysiske erfaringer forløper i et
sammenlignbart landskap. Jeg ønsker med Kasbah vandring II å bygge en ‖bygate‖ som ligner Den
algeriske gamlebyen kalt Kasbah. Gatestrukturen er labyrintisk og er formet etter helt andre prinsipper
en det som er karakteristisk for1900 tallets europeisk byer. Hensikten ved å bygge en Kasbahlignende installasjon er å gi betrakteranledning til å reflektere over mulighet for en annen måte å forstå
hendelser i rommet.
Krav:
Oppfylle forpliktelsene som er felt ned i kontrakt med utstillingssted Galleri F15.
Tematisk basert utstilling, Studenten deltar i gjennomføring av utstilling ved Galleri F 15.
Undervisningen inneholder teoretisk presentasjoner, dialog i gruppe og enkeltvis veiledninger,
konseptutvikling, praktisk samarbeid og studenten skal utvikle et selvstendig kunstnerisk bidrag til
utstillingen.
Vurderingsform:
Felles gjennomgang før åpning av utstillingen 26. september 2013
97
Spesialteknikker – stofftrykk
Special tecniques – Textile Print
BILDE
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201, KF301
BA og MA
BA2, BA3 og MA
Marit Gulbrandsen
Ukene 38 39
12
Gjennomført 1. semester og Intro stofftrykk
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha fått forståelse for tekstile materialer og kunne se hvordan
bearbeidelsen av disse påvirker struktur, tekstur, volum og transparens.
Spesialteknikker er ulike prosesser (kjemisk/mekanisk) som påvirker og forandrer en tekstils utseende.
Teknikker som undersøkes, er Cloque (krymping), Devore (utbrenning) og Laminering
(sammenliming).
Krav:
Det forventes at studenten aktivt deltar ved introduksjoner, i arbeidet underveis og er tilstede ved
forelesninger.
Studentene betaler for tekstile materialer som benyttes i løpet av kurset.
Deltakelse kl.. 09.00 – 16.00 hver kursdag.
98
Undervisningen vil bestå av felles introduksjoner, verkstedarbeid og individuell veiledning.
Vurderingsform:
Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved kursansvarlig.
Relevant litteratur blir presentert før kursstart.
99
Vev
Weaving
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2 (Åpent for MA)
Hege Bratsberg
Gjestelærere og forelesere spesifiseres ved presentasjonen
Ukene 2-3-4-5 + ukene 8-9-10
8
Må kunne grunnleggende Photoshop og ha grunnleggende vevforståelse
Norsk
Studenten skal få erfaringer med Jaquardvevens/Trådstyringens muligheter som redskap for egen
kunstnerisk praksis, enten det er å arbeide direkte for hånd i trådstyringen - eller å utnytte industriens
rammer til egen produksjon.
Studenten skal opparbeide praktisk og teoretisk kunnskap om Jaquarden/ trådstyringen som redskap,
få erfaring med digital bearbeiding for veven, og utvide sin forståelse for hvordan vevens
konstruksjonsprinsipper kan utnyttes i egne arbeider.
(Konstruksjonsprinsippene har også overføringsverdi i skaftvevstolene.)
Kurset er en innføring i å omsette digitalt bearbeidet materiale (mønster/foto/tegning) til vevbare filer
for en Jaquard/‖trådstyringen, TC-1‖ Dette er vevstoler, der hver enkelt tråd beveges uavhengig av
hverandre, hvilket betyr at du står svært fritt til hvordan du bygger opp og konstruerer arbeidet ditt.
Dette kurset handler også om produksjonsmuligheter som gjør at vi på nye måter kan jobbe med
størrelser og volum. Vi har ambisjoner om å produsere arbeider som gjøres på kurset industrielt.
Kurset vil ha en overordnet innfallsvinkel som blir spesifisert ved presentasjon av kurset.
100
Krav:
Aktiv deltakelse og gjennomføring av eget arbeid.
Forelesninger, teoretisk undervisning, praktisk arbeid på verkstedet, dele erfaringer, individuell
veiledning, både på medielaben og i verkstedet.
Arbeidsformen krever initiativ og koordinering fra alle involverte for å utnytte kapasiteten på
vevstolene.
Vurderingsform:
Oppsummering ved del-gjennomgang og avsluttende gjennomgang.
Rasmussen, Inger Johanne Vevboka, Tekstil og Redskap, Oslo 2001, ISBN 9788275221405
Rasmussen, Inger Johanne, Veving med fri mønstring, Oslo 1998
Cyrus-Zetterström, Ulla, Håndbok i veving, Landbruksforlaget 1983, (har gått ut, men finnes i
biblioteket)
Geijer, Agnes, Ur Tekstilkonstens historia, Gidlund Förlag, 1972/2006.
Alice Schlein & Bhakti Ziek, The Woven Pixel, Bridgewater Press 2006, ISBN 0-9644474-1-X
( http://www.handweaving.net/TagSearch.aspx?keywords=3EF22CFB65DFD29E375CFE12640FF038 )
Ytterligere liste over litteratur og anbefalte nettsteder vil deles ut på eget forberedende møte høsten
2013, med de som velger kurset.
Kursansvarlig innkaller til en arbeidslunsj med mer info.
101
Amsterdam Havn. Forskningsreise, del II
The harbour of Amsterdam – a research trip, part II
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1) og KF202 (BA2)
BA
BA1 og BA2
Berend Strike
Uke 11
6
Ingen
Norsk
- ha blitt gjort kjent med prinsipper for kunstnerisk utviklingsarbeid
- være kjent med prinsipper for kunstnerisk undersøkelser individuelt og som gruppe.
Kurset skal foregå i Amsterdam i form av undersøkelser, intervjuer, fotodokumentasjon, innsamling av
materialer ol. Under dagene gis det individuell og kollektiv veiledning. Materialet som samles, kan
inngå i en felles installasjon på et senere tidspunkt, enten i form av deltagelse i en større internasjonal
utstilling eller ved å presentere materialet i et av skolens utstillingslokaler.
Kurset er forskningsbasert. Det vil si at målet for reisen er å undersøke havnekultur som sted for privat
handel og utveksling av tekstiler. Hva har sjømenn med av tekstiler fra andre havner og hva tar de
med seg videre, - suvenirer og gaver osv. Hva utvikles i havnen av prostituerte eller mindre
håndverksbedrifter som har spesialisert seg på havneturisme. Studentens rolle er å inngå som person
i en forskergruppe der det innsamlede materialet skal kunne utvikles og presenteres som del av et
større forskningsprosjekt.
Krav:
Aktiv deltagelse på og under reise til Amsterdam
Forskningsbasert/ kunstnerisk utviklingsbasert arbeidsform
102
Tekstil konsentrasjon
Textile Concentration
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2
Anne Knutsen
Ukene 13-14-15 og 17-18
10
Gjennomført 1. semester på tekstil
Norsk
Studenten skal utvikle selvstendige arbeidsmetoder og kritisk bevissthet omkring sitt prosjekt og sin
praksis.
Studenten arbeider med egendefinert prosjekt, og utformer en prosjektbeskrivelse i begynnelsen av
perioden.
I tillegg avtaler studentgruppa i fellesskap et tema, emne, område eller problemstilling som det
fokuseres på gjennom forelesninger, diskusjoner, research, reise el.lign.
Påmeldte innkalles til et møte i februar.
Krav:
Gjennomføring av prosjekt i henhold til prosjektbeskrivelse og aktiv deltakelse i felles opplegg.
Oppmøte hver dag kl. 09.00 – 16.00 i kursperioden hvis ikke annet er avtalt
103
Veiledning, samtaler/diskusjoner og verkstedarbeid. Forelesninger, atelierbesøk, kortere studietur,
workshop mm avhengig av hva gruppen ønsker.
Det legges vekt på at alle deltakerne bidrar med sin kunnskap og sine erfaringer både i form av
presentasjoner, innspill og i felles samtaler.
Vurderingsform:
Fortløpende tilbakemelding og avsluttende oppsummering / evaluering.
Avhengig av tema, emne eller problemstilling
104
Tegning, høsten 2013
Drawing
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 (BA2) og KF301 (BA3)
BA
3. - 5. semester
Steinar Elstrøm
Ina Åsheim / Terje Nicolaysen
Ukene 34-35-36-37 + 40-41-42-43
12
Ikke tidligere deltagelse i emnet.
Norsk
- kunne angi konturene av et interessefelt
- ha utprøvd en visuell og/eller tekstlig uttrykksskala
- kunne se sitt eget arbeid i en større kunstnerisk sammenheng
I kurset er «tegning» definert som et umiddelbart, åpent og utvidet felt, i spennet mellom
ideunnfangelse og rominstallasjon. «Tegning» er et påskudd til å drøfte innhold og form og kan like
gjerne resultere i en annen visningsform.
Hensikten er å gi studenten tid og hjelp til å definere sitt spesielle interesseområde (innhold) og å
prøve ut hvordan dette innholdet skal utformes.
105
Krav:
Studenten skal selv formulere sin oppgave. Studenten skaffer selv materialer.
Tilstedeværelse 09.00 – 16.00 hver dag kurset pågår.
Undervisningen foregår som individuell veiledning og i daglige plenumsmøter for å drøfte ulike
problemstillinger og å presentere kunstneriske preferanser for hverandre.
Vurderingsform:
Studenten vil gis fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved gjennomgang av
kursansvarlig og gjestelærere.
106
Komposisjon og metode
Composition and Methods
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 (BA2), KF301 (BA3), KF501 (MA1)
BA og/eller MA
3. og 5. semester og/eller MA
Karen Disen
Sigurd Strøm, Stine Vogt, Bjørn Kruse, Bjørn Rybakken
Uke 45
12
Etter endt kurs skal studenten kunne sortere ut og drøfte de ulike komposisjonselementene de
benytter i sine kreative prosesser, vise hvilke grep og hvilken metode som tydeliggjør disse og hva
som er bærende og sentralt i egne uttrykk. Arbeide både eksperimentelt og improvisatorisk.
Det handler om tre hovedperspektiver:
1. Komposisjon, form, rom og farge: Relasjonene mellom dem,
2. Verkets identitet gjennom materialvalg. Egne erfaringer og kunnskap om teknikkenes
presisjonsnivåer.
3. Prosess og verk som personlig uttrykk i en universell og global samtid.
I løse skisser skal studenten kunne analysere og formidle komposisjonsstrukturer i andres verk.
Kurset presenterer flere metoder som gir ulike perspektiver i en arbeidsprosess og for å behandle
anelser og tanker, -videre gjøre dem til handlinger og handlingsspor. Det foregår blant annet med
107
foredrag fra andre kunst/design områder. Det for å se paralleller i kreative prosesser til hjelp når en
skal oppsummere og se sine prosesser på ulike måter.
Krav:


Studenten må på forhånd velge en side av sin problemstilling som har med komposisjon å
gjøre, et spørsmål hun/han er opptatt av, som hun/han og som vedkommende ønsker å
drøfte.
Studenten må ta med ca. 20 små ting (ikke større enn at alt får plass i en bærepose) som kan
representere eller henspille på momenter og sider ved den prosessen de er i, eller skal i gang
med. Disse små tingene vil da ha et slektskap med hverandre.,
Deltakelse kl. 09.00 – 16.00 hver kursdag hvis ikke annet er angitt.




Fem foredrag
Etablere test arena
En individuell samtale, konsultasjon, med Stine Vogt
Raske øvelser for visuelt å reflektere over problemstillingene med egne ting/objekter i et gitt
format
Vurderingsform:

Muntlig tilbakemelding underveis og i gjennomgåelser.
Anbefalt litteratur:
Edward T. Hall (1973) Den skjulte dimensjon. – menneskets oppfattelse og brug af rum, Nyt Nordisk
forlag, Arnold Busc (Jeg har laget en pdf som stud. får)
Stine Vogts (2011) essay ―Kunstnere, Psykologi og forskning‖ i KHIO årbok.
Bjørn Rybakken (2004) ―Visuell identitet‖ og (2008) ―Formsans og Design‖ Abstrakt.
Bjørn Kruse (2011) Den tenkende kunstner. Komposisjon og dramaturgi som prosess og metode.
Unibub
Også interessant:
Kheith Critschlow (2011) The hidden Geometry of flowers - Living Rhythms, Form and Number. Floris
Books
Josef Albers (2010) Fargenes samspill, Confluxus AS, originalutgave 1963, Yale university.
108
Ornament
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201
BA
3. semester (Åpent for BA1 og MA)
Karen Disen
Uke 46
12
Norsk (engelsk kun ved behov)
- kunne bygge egne ornamenter og kjenne hovedrytmene til ornamentkomposisjoner:
- kunne skape ornamenter fra et element
- være kjent med oppbygging av strukturkomposisjoner
- vite hvordan komme fra element til monument
109
Studenten skal arbeide med å visuelt drøfte og komponere uttrykk der begrepene:
1. Element
2. Oppbygging
3. Sammenstillinger
4. Struktur
5. Betoning
Det gis en innføring i ornamenter og dets hovedrytmer og presenterer noen holdepunkter som i ettertid
skaper muligheter for videreutvikling av komposisjoner og også gjenkjennelse i ―lesing‖ av skisser og
billeduttrykk.
Krav:





Studenten skal lage en mappe med ordnede utvalgte skisser for å vise bredde og det å kunne
håndtere de ulike tegne prosessene.
Ta med rikelig og ulikt tegneutstyr.
Studenten må delta i samtlige øvelser.
Kort skriftlig betraktning om egne erfaringer og utfordringer i skisser og fra tegneprosessene.


Foredrag og innledninger
Del gjennomganger og små utstillinger underveis
Vurderingsform:


Studenten får korreksjon underveis i prosessene.
Mappe innlevering, ordnede tegninger og kort oppsummering av viktige momenter av eget
arbeidet/studium.




James Trilling, (2001) The language of Ornament, Thames and Hudson,
Philip Ball, (2001) The Self-made Tapestry Pattern formation in nature, Oxford University
Press, NY
Bjørn Kruse, (2011) Den tenkende kunstner, komposisjon og dramaturgi som prosess og
metode, Unipub forlag, Oslo
E. H. Gombrich, (1994) The sense of order a study in the psychology of decorative art.
Phaidon, London
110
Tegnemaraton/ Drawing Marathon
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201
BA
BA2. (Åpent for BA1)r
Karen Disen
Jan Pahle
Uke 47 og 48
20
Norsk
- ha ervervet erfaring i ulike tegnemetoder samt kunnskap om hvordan utfordre egne comfortsoner.
- ha tilegnet seg en kondisjonsetappe i tegning for å øke kapasiteten i å skissere fra tanker, følelser og
iakttagelser.
Hver dag begynner med tegneøvelser av motorisk karakter for å akklimatisere seg/finne dagsformen.
Vi vil variere innfallsvinklene til å tegne og blant annet:
- tegne til musikk
- tegne i kantina eller andre steder med ferdsel i rom
- tegne i danseklasser for å tegne bevegelser og figur i bevegelse
- tegne stort og tegne på samme ark
- tegne etter utsagn og/eller påstander
111
Dette handler om å tegne mye på mange forskjellige måter. Kurset skal gi begrepet ―tegne seg varm‖
ny betydning. Ved å tegne for å stemme tanker, følelser og kropp vil studenten møte sider som ellers
ligger gjemt i det selvfølgelige.
Krav:






Studenten skal lage en mappe med ordnede utvalgte skisser for å vise bredde og det å kunne
håndtere de ulike tegne prosessene.
God gruppedynamikk krever en inkluderende og positiv holdning.
Ta med rikelig og ulikt tegneutstyr.
Studenten må delta i samtlige øvelser.
Kort skriftlig betraktning om egne erfaringer og utfordringer i skisser og fra tegneprosessene.
Deltakelse hver kursdag kl. 13:00 – 16:00 hvis ikke annet er avtalt.



Foredrag og innledninger
Delgjennomganger og små utstillinger underveis.
Tegning i ulike miljøer
Vurderingsform:


Studenten får korreksjon underveis i prosessene.
Mappe innlevering, ordnede tegninger og kort oppsummering av viktige momenter av eget
arbeidet/studium.
Diverse i bibliotekhyllene:
nr. 714.4 Figur og Akttegning
nr. 701.15 Kunst og Psykologi
112
Tegning, våren 2014
Drawing
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
4. semester
Steinar Elstrøm
Ina Åsheim / Sofie Berntzen
Ukene 2-3-4-5 og 8-9-10
12
Ikke tidligere deltagelse i emnet.
Norsk
- kunne angi konturene av et interessefelt
- ha utprøvd en visuell og/eller tekstlig uttrykksskala
- kunne se sitt eget arbeid i en større kunstnerisk sammenheng
I kurset er «tegning» definert som et umiddelbart, åpent og utvidet felt, i spennet mellom
ideunnfangelse og rominstallasjon. «Tegning» er et påskudd til å drøfte innhold og form og kan like
gjerne resultere i en annen visningsform.
Hensikten er å gi studenten tid og hjelp til å definere sitt spesielle interesseområde (innhold) og å
prøve ut hvordan dette innholdet skal utformes.
Krav:
Studenten skal selv formulere sin oppgave. Studenten skaffer selv materialer.
Tilstedeværelse 09.00 – 16.00 hver dag kurset pågår.
113
Undervisningen foregår som individuell veiledning og i daglige plenumsmøter for å drøfte ulike
problemstillinger og å presentere kunstneriske preferanser for hverandre.
Vurderingsform:
kursansvarlig og gjestelærere.
114
Modellering etter aktmodell / Modelling the nude
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
4. semester (Åpent for MA)
Kirsten Kokkin
Ukene 13-14-15 /2014
10
Norsk /Engelsk
Etter endt kurs skal studenten
 kunne beskrive prosessen å modellere akt etter levende modell
ha tilegnet seg metoder/verktøy for å kunne modellere akt
 ha tilegnet seg ferdigheter i observasjon av aktmodell til bruk i eget arbeid
 ha styrket egen kompetanse i observasjon og forståelse av menneskekroppen



Modellering etter aktmodell
Modellering i leire på armaturer av metall
Kurset er ment å gi studenten en klarere forståelse av menneskekroppen og
dens proporsjoner og videre hvordan kunne bruke denne kunnskapen i eget
arbeid
Krav: Deltakelse fra 09:00 – 16:00 alle kursdager hvis ikke annet er oppgitt.

Kurset foregår i modellersalen hvor vi har leire, kavaletter og levende modell.
Vi lærer å designe armaturen etter modellen og legge opp leire som vi
modellerer i.
115


Vi arbeider alle i samme rom, samtidig når modellen vår står. Det blir
individuell korrektur og felles gjennomganger.
Det vil også være felleskorrektur og annet fruktbart samarbeid.
Vurderingsform:

Det vil foregå felleskorrektur, men som en del av undervisningen.
Studenten blir vurdert, godkjent/ikke godkjent, på grunnlag av deltagelse i kurset og tilegnede
ferdigheter.
Anbefalt litteratur/

Edouard Lanteri, Modelling and Sculpting the Human Figure, Dover Publications Inc., new
edition (1986)
116
Introduksjonskurs til figurativ modellering
Introduction to figurative modelling
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2 (Åpent for BA1 og MA)
Kirsten Kokkin
Uke 17
15
Norsk /engelsk
Etter endt kurs skal studentene kjenne til de viktigste prinsippene ved figurativ modellering.
Kurset vil være en kort innføring i figurativ skulptur, teknisk og kunstnerisk.
Kurset blir et intenst 2 dagers kurs med forelesninger og praktiske øvelser. Kurset er rettet mot de
studentene som er interessert i figurativ skulptur for å videreutvikle sitt eget arbeid.
Krav:
Deltakelse 09.00 – 16.00 begge kursdagene
Kurset blir et intenst 2 dagers kurs med forelesninger og praktiske øvelser.
117
Vurderingsform:
kursansvarlig.
Edouard Lanteri, Modelling and Sculpting the Human Figure, Dover Publications Inc., new edition
(1986)
118
123D
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF102 (BA1), KF202 (BA2)
BA/MA
BA1, BA2 + MA
Trine Wester
Yvonne Normanset (laser tekniker)
uke 11 og 12-2014, mandag til fredag kl. 9-16
8
Grunnleggende datakunnskap
Norsk
- ha fått innblikk i muligheter, tanker og prosesser bak utvikling og tilpassing av digital 3D teknologi i
en kunstnerisk kontekst
- gjennom hands on erfaring med relevante teknikker kunne tilpasse og inkludere dette i sin
kunstneriske praksis og eget uttrykk
Kursets hensikt er å undersøke potensialet for å generere form og formuttrykk som finnes i de digitale
3D teknologiene vi har tilgang på.
Med utgangspunkt i den stadig økende tilgangen på enkel og billig teknologi for å lage digitale 3D
modeller skal det jobbes med å avdekke de kreative mulighetene som ligger i dette. I løpet av
perioden skal vi utvikle alternative prosesser og bruksområder og tilpasse dette våre praksiser. Det
jobbes med tanke på utvikling av 3 dimensjonale arbeider, der både 2 dimensjonale og 3
dimensjonale arbeider kan være et utgangspunkt. Workshopen legger vekt på utforsking av
muligheter. Prosess og eksperimentering er i fokus. Det legges også opp til diskusjoner og
gjennomganger der konseptuelle og estetiske problemstillinger tas opp.
Innhold:
Vi starter med en demo på skolens avanserte 3D scanner og 3D print utstyr samt grunnleggende
teknikker for å bearbeide og klargjøre scannet og modellert data i programvare beregnet på dette.
Deretter ser vi på hvordan vi kan bruke disse prosessene med gratis programvare og eget utstyr. Vi
ser på forskjellige alternative måter å digitalisere fysisk informasjon og alternative måter å behandle
disse dataene på. Vi skal også diskutere hvordan den enkelte kan ta i bruk dette i sitt respektive
fagområde. Vi skal også prøve ut Kinect som 3D scanner og som skaper av visuelle uttrykk. På
samme måte skal vi undersøke Ipad som 3D scanner og software som konverterer fotografi til 3D
informasjon. Det demonstreres software for 3D modellering som er gratis, enkel og anvendelig. Vi ser
119
på hvordan dette kan omsettes til 3-dimensjonal, fysisk form i stort format, og med lave
materialkostnader. Vi ser også på hvordan dette kan brukes i en praksis med visuelle 2 dimensjonale
arbeider. Studentene jobber med egne prosjekter, enten prosjekter dedikert dette kurset, eller
prosjekter de allerede er i gang med.
Krav:
Kurset er lagt opp som en intensiv ―hands-on‖ workshop. 100 % deltagelse på all undervisning, alle
forelesninger og gjennomganger er en forutsetning for å være med. Det forventes at studentene
disponerer egen laptop. Både Mac og Pc må ha installert Google Chrome før kursets start. (Ta kontakt
med kursleder i forkant av kurset for å få hjelp). Hver student leverer en PDF der arbeidene som er
laget i løpet av kurset, og arbeidsgang er dokumentert med bilder og tekst.
Undervisningen varierer med forelesninger, demonstrasjoner, egenarbeid og diskusjoner. Kurset er
informasjonsmettet og krever full innsats og full tilstedeværelse.
Vurderingsform:
Underveis i kurset er det fellesgjennomganger, og det gis individuell veiledning. Studentene skal jobbe
med et egendefinert prosjekt som skal vurderes i en fellesgjennomgang ved kursets slutt.
120
b.e.m.p.3.d. (Bli en modelleringsmester på 3 dager) /
(Become a master of modelling in 3 days)
Digital 3D modellering i softwaren Sculptris
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF202
BA
BA2 (Åpen for BA1 og MA)
Trine Wester
3 dager i uke 18 (mandag, tirsdag, onsdag)
14
Ingen
Norsk
Etter endte kurs skal studenten
- ha lært å bruke programvaren Sculptris til å framstille en digital 3D modell.
- ha fått grunnleggende kunnskap om digital 3D modellering.
Gjennomgang av softwaren Sculptris og øvelser i å bruke dette.
Studentene modellerer et objekt etter egen skisse. Hensikten er å gi studenten en grunnleggende
introduksjon til og en forståelse av digital 3d modellering. Det kreves ingen forhåndskunnskap i data.
Sculptris er gratis, for PC/Mac, og kan lastes ned på www.pixologic.com/sculptris/
Krav:
Kurset gjennomføres som klasseromsundervisning
Vurderingsform:
Studenten får veiledning og undervisning underveis i prosessene.
121
BA2 teori
BA2 Theory
Louis Sullivan: Carsons, Pirie, Scott & Co (1900)
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF201 og KF202 (BA2 høst og vår)
BA (Åpent for MA)
BA2 obligatorisk.+ EVU
Åsmund Thorkildsen
Tirsdager kl. 17-19, uke 34, 35, 36, 37, 40, 41, 42, 43, 46, 47, 48, 2, 3,
4, 5, 8, 9, 10, 13, 14, 15, 17, 18
50
Ingen forhåndskrav
Norsk
122
Studentene skal bli kjent med den moderne og nye kunstens retninger. Ved analyse av bilder og
fremlegging av tekster, skal studentene oppnå leseferdigheter og kritisk refleksjon som gjør dem i
stand til å forstå hvilken situasjon de skal virke i og hvordan deres praksis som kunstnere er betinget
av historiske og skiftende rammevilkår.
Seminaret består i en billedmessig gjennomgang av de viktigste retninger i den moderne og samtidige
billedkunsten og byggekunsten. Bildene analyseres og tolkes i lys av relevant teori og ses også i
relasjon til viktige endringer i den generelle kulturen og historien. Den visuelle delen følges opp av
gjennomgang av noen av modernismens og den nye kunstens sentrale tekster, manifester og
teoretiske statements.
Seminaret vil alltid legges vekt på å trene opp forståelse av komplekse og ganske tekniske
begrepsdannelser i forhold til kunstnerisk praksis. Siden det sjelden er et direkte samsvar mellom
kunstkritiske tekster og den generelle filosofi, sosialkritikk eller litteraturteori som forsyner feltet med
viktigste forståelsesrammer og begreper, vil det bli diskutert begreper som belyser helt vesentlige
områder i nyere kunsts brede kontaktflate med teori. Av temaer som tas opp, er: symbolistiske teorier
(korrespondanseteorier), teorier omkring den kubistiske og konstruktivistiske kunsten, surrealismen,
subjektdannelse i kunstnerisk praksis og refleksjonen over denne, generell avantgardeteori (kritikk av
formålsrasjonaliteten) og modernistisk, mediumsspesifikk teori, kunstnerrollens endring,
eksistensialisme og dialogteorier, teoriene rundt ‖actions and events‖, og noe kjønnsteori og
psykoanalyse.
Overgangen/bruddet fra senmoderne maleri og skulptur og minimalisme til neo-dada, performance,
installasjonskunst, earth works og konseptkunst vil bli diskutert i forhold til teoretiske tekster skrevet av
noen sentrale kritikere og kunstnere. Den postmoderne kunsten vil bli diskutert i lys av tekster om
allegorier og ‖den spåklige vendingen‖ innen etterkrigstidens kunstdiskurs. Evnen til dekonstruksjon vil
bli trenet opp under lesningen og analysen av diverse tekster.
Vi trener på å forstå strukturen i ny-marxistisk, dialektisk tenkning slik denne lenge har hatt et
tilnærmet hegemoni i avansert kunstteori i Vesten.
Krav
Fremmøte og aktiv deltakelse i seminaret kreves for å få det godkjent..
Forelesninger, diskusjoner og gjennomgang av bilde- og tekstmateriale.
Vurderingsform:
Arbeidskrav må oppfylles. Avsluttende vurdering ved emneansvarlig.
Karakter: Godkjent/ikke Godkjent.
Litteratur etter anbefaling fra kursansvarlig.
123
BA2 Skrivekurs, tekstveiledning
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
BA
BA2, 3. - 4. semester
Annonseres senere
Fredager, kl. 9-11
Ingen
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha oppøvet kompetanse til å formulere og formidle sine kunstneriske
intensjoner og reflektere over sine arbeider og prosesser frem til ferdig resultat.
Kurset skal gi studenten innsikt og erfaring innen skrivearbeid for å kunne formulere sine kunstneriske
intensjoner og kunstneriske prosesser. Kurset bygger videre på Grunnleggende skriveforståelse for
BA1 og har hovedfokus på å oppøve språkliggjøring av kunstnerisk aktivitet og arbeide for å knytte
teori og verkstedarbeid sammen.
Krav:



Obligatorisk oppmøte
Aktiv deltakelse
Innlevering av oppgaver/tekster
Gruppe og individuell veiledning/undervisning.
Vurderingsform:
Godkjent / Ikke godkjent
Litteratur etter kursansvarliges anbefaling.
124
BA2 Tekstkollokvium
BA2 Text Colloquium
Lese/Fortolke/Diskutere tekster//Theory: Reading/ Interpretation/Discussion of Texts
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
BA
BA2
Olga Schmedling
Fredag/Friday 14.00-15.45, i uke 34, 35, 36, 37, 40, 41, 42, 46, 47, 48,
2, 3, 4, 8, 9, 13, 15, 17, 18
35
Godkjent Teori BA1/Passed Theory BA1
Godkjent / ikke-godkjent / Passed/not passed
Norsk (enkelte forelesninger vil være på engelsk) /Norwegian: Some
English
 Kjenne til sentrale tekster og begreper innen estetisk teori på samtidskunstfeltet
 Lese, forstå, diskutere kunstteoretiske tekster
 Utvikle evnen til å artikulere og å anvende kunnskap om estetisk teori relevant for eget
kunstnerisk arbeid
 Get to know central Texts and Concepts within aesthetic Theory in the Field of contemporary
Art
 Reading, Interpretation, Discussion of texts within aesthetic Theory
125

Develop the Capacity of articulating and using Knowledge within aesthetic Theory relevant for
own artistic research

Lese/tolke/diskutere utvalgte tekster innen relevant estetisk teori / Read/Interpret/discuss
elected texsts within relevant aesthetic Theory
Krav:

Aktiv deltakelse

Lærerveiledet kollokvium
Vurderingsform:



Aktiv deltakelse i diskusjoner forutsettes// Active participation in Discussions
Eget fremlegg i løpet av seminaret//Interpretation of a specific text during the schoolyear
Fagansvarlige vurderer muntlig innsats/skriftlig innlegg til Godkjent/Ikke-godkjent //Evaluation
of the responsible teacher/professor
Kurset vurderes hvert semester.
Art in Theory, ed. Charles Harrison& Paul Wood, Blackwell, 1992 (kr. 190 på www.adlibris.com)
Estetisk teori. En antologi, red. Kjersti Bale/Arnfinn Bø-Rygg, Universitetsforlaget 2008 (kr.372
www.adlibris.com )
The Craft Reader, ed. Glenn Adamson, Berg 2010,, www.adlibris.com )
The Textile Reader,
Theories and documents of Contemporary Art A Sourcebook of Artists´Writings, ed. Kristine Stiles and
Peter Selz, University of California Press, 1996 (kr. www.adlibris.com )
Øvrig relevant litteratur i norsk/engelsk oversettelse redigeres av kursansvarlig//Lists of supplementary
literature revised by the responsible teacher/professor
126
Femte semester (med obligatorisk, tverrfaglig fordypningskurs)
Fifth semester
Emnekode
Nivå
Gjennomføres
Forhåndskrav
Vurdering
KF301
BA
5. semester, 3. Studieår
Bestått 4. Semester
Bestått/ ikke-bestått
Mål for emnet (læringsutbytte):
 kunne planlegge og gjennomføre arbeider innenfor gitte tidsrammer og begrunne valgene i
forhold til kunstnerisk kontinuitet, materialvalg og kontekst.
 vise kunnskap om sentrale kunstnerskap, teorier, problemstillinger og metoder innenfor sitt
fordypningsområde
 beherske nødvendig material og håndverkskunnskap i forhold til eget kunstneriske arbeid og
begrunne faglige valg
 vise kunnskap om hva som kreves for å arbeide profesjonelt og etablere seg som kunstner
 vise kunnskap om sitt fagområdes historie, egenart og plass i samfunnet
 vise evne til kritisk refleksjon og kunnskap om etiske problemstillinger
Kort beskrivelse av emnet:
Femte semester består av Kunstnerisk praksis, Faglig spesialisering og Teori, refleksjon og metode i
form av seminarer, utstillinger, kurs og veiledning.
I femte semester har studenten i stor grad ansvar for egen læring. Studenten forbereder sitt
avgangsarbeid og videreutvikler sin fordypning og sitt kunstneriske språk samt evne til å artikulere,
reflektere over og gjennomføre dette. Det gis undervisning i etablering av egen kunstnerisk
virksomhet.
Studenten skal i begynnelsen av semesteret presentere semestermål i et dokument på minst 1000
tegn til veileder. Her beskriver studenten:
a) hva som er orienteringen og undersøkelsen i eget kunstnerisk arbeid
b) hvordan studenten skal nå målene.
Arbeidskrav for emnet:



deltagelse i all obligatorisk undervisning
aktiv deltagelse i diskusjoner og gjennomganger
gjennomførte arbeidsoppgaver og innleveringer av praktiske og skriftlige oppgaver samt
presentasjoner
Undervisning og læringsformer
Undervisningen organiseres på de enkelte fagområder og i form av tverrfaglig undervisning i enkelte
fag. Obligatorisk undervisning er: Veiledning, presentasjonsforum, fordypningsundervisning på
fagområdene, profesjonsforberedende undervisning, teori og metode og semesterevaluering. En del
av forelesningene er åpne. Tverrfaglige fordypningsuker i 5. semester er ukene 46, 47 og 48, med
fokus på felles presentasjoner, diskusjoner og tematisering av fordypning, kunstnerisk prosess og
metode, parallelt med individuell veiledning for den enkelte student. Disse ukene vil være en forløper
og overgang til 6. semesters program.
Studenten kan, før uke 46, også følge verkstedkurs hvis dette er hensiktsmessig for å nå
semestermålene.
127
BA3 Teori
BA3 Theory
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF301
3BA Teori:
5. semester obligatorisk/Mandatory
Olga Schmedling
Fredag 14.00-15.45/Fridays 14.00-15.45
35
Godkjent Teori BA2/Passed Theory BA2
Godkjent/ikke godkjent/ Passed/not passed
Norsk/noe engelsk/Norwegian: Some English
 knytte relevant teori til egen kunstnerisk fordypning
 presentere teori med spesiell relevans for egen fordypning for en større gruppe
Opplegget forutsetter selvstendighet og egenaktivitet hos studenten mht til valg av
tekst/kunstnerskap/referanse på samtidskunstfeltet relevant for eget BA-prosjekt og kunstnerskap.
Student velger, i samråd med teoriansvarlig, tekst(er) relevant for BA-prosjektet, til
presentasjon/drøfting i plenum
The Program presupposes a certain degree of responsibility and independence concerning the choice
of text/reference within the Field of contemporary Art/Aesthetics, relevant for the BA-project and own
artistic research. The student selects text(s) relevant for the BA-project in dialogue with the Theoryteacher/professor
128
Krav:

Aktiv deltakelse

Studentdrevet undervisning under veiledning av lærer
Vurderingsform:

Eget fremlegg i løpet av seminaret relevant for BA-prosjekt/eget kunstnerskap /Presentation of
specific texts/references during the semester relevant for the BA-project and own artistic
Research
Theories and documents of Contemporary Art A Sourcebook of Artists´Writings, ed. Kristine
Stiles and Peter Selz, University of California Press, 1996 (kr. www.adlibris.com )
Øvrig relevant litteratur i norsk/engelsk oversettelse redigeres av fagansvarlig//Lists of
supplementary literature revised by the responsible teacher/professor
129
BA3 Skrivekurs
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF301
BA
BA3, 5. semester
Annonseres senere
Fredager kl. 11 – 14, høst 2013
Gjennomført tidligere skriveundervisning på BA2 og BA1
Norsk
Etter endt kurs skal studenten ha god kjennskap til å formulere og formidle sine kunstneriske
intensjoner og reflektere over sine arbeider og prosesser frem til ferdig resultat.
Det vil bli gitt veiledning og undervisning innen tekst, ulike tekstoppsett og annen skrive og
tekstundervisning som kan være relevant i en rapport om kunstnerisk praksis som leveres ved slutten
av Kunstfag Bachelor studiet. Undervisningen legger også opp til å gi et grunnlag for senere å kunne
skrive ulike søknader og rapportskriving til instanser som forvalter midler til kunstneriske prosjekter.
Krav:



Obligatorisk oppmøte
Aktiv deltakelse
Innlevering av oppgaver/ tekst
Gruppe og individuell veiledning/undervisning.
Vurderingsform:
Godkjent / Ikke godkjent
Litteratur etter kunstansvarlig sine anbefalinger.
130
Profesjonsforberedelse
Profession preparing
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF301 (Høst), KF302 (Vår), KF523 (MA Høst)
BA og MA
BA3 og MA2 (MA2 frivillig våren 2014)
TBA
TBA
Hver fredag kl. 09.00 – 11.00 i uke 34, 35, 36, 40, 41, 42, 46, 47, 48, 2,
3, 4, 8, 9
54
Norsk/Engelsk
Etter endt kurs skal studenten være kjent med de viktigste prinsipper ved etablering, administrering og
organisering av egen virksomhet. Studenten skal være kjent med de viktigste kildene for oppdrag,
stipender og omsetning/salg.
Kurset belyser ulike sider ved arbeidslivet som kunstner. Man blir presentert for ulike
fagorganisasjoner, inntjeningsmuligheter og hvordan man skal frakte kunst ved utstillingsvirksomhet.
Videre om selvangivelse for billedkunstnere, stipender og utstillingsstøtte. Studentene får møte
representanter fra institusjoner som KORO, OCA, NK, UKS og NBK. Dessuten vil en rekke kunstnere
med bakgrunn fra Kunstfagsutdannelsen presentere sine atelierfelleskap, arbeidsmetoder og
produksjonsvilkår. Studiet er tilrettelagt for avgangsstudenter ved Master og Bachelorutdannelsen ved
Kunstfag, KHIO.
131
Krav:
Aktiv deltakelse i undervisningen
Presentasjoner, lærerstyrt undervisning, diskusjoner, befaring/besøk.
Vurderingsform:
Ingen
132
kunstfag
agenda!
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF101, KF102, KF201, KF202, KF301, KF302
BA (obligatorisk) og MA
BA og MA
Jørn Mortensen
div
Fredagene 13.9, 25.10, 31.1, 7.3, 4.4
200
Ingen
Engelsk
Etter endte kurs skal studentene være kjent med de viktigste kunstfaglige diskusjonene som berører
Kunstfags curriculum.
agenda is Kunstfag‘s forum for discussions on issues, subjects and challenges that relates to the
department‘s curriculum. Using the early Arts and Craft movement and that of the Bauhaus‘ vision of
art as integrated in everyday-life as a historical point of departure, Kunstfag seeks to elaborate on the
relationship between art and life, on matters of materiality (production, sustainability, the global), on
design and architecture, and on artistic practice in social and political contexts in a contemporary
perspective.
agenda offer talks, presentations, discussions and bold statement. agenda is both for students and
teachers at The Oslo National Academy of the Arts and for a broader audience. agenda is organized
in collaboration with Kunstnernes Hus, and will find place at Kunstnernes Hus‘ locations in
Wergelandsveien 17, Oslo.
Krav:
Deltakelse fra kl. 10.00 til 16.00 hver kursdag.
Forelesninger, presentasjoner og paneldiskusjoner
Vurderingsform:
Ingen
133
MASTERPROGRAM I KUNSTFAG
Oppbygging og gjennomføring
Masterstudiet i Kunstfag er et toårig felles fordypningsstudium i materialbasert kunst, som tar
utgangspunkt i praksis, kompetanse og kunnskap tilegnet på bachelornivå. Til sammen utgjør dette
120 studiepoeng, hvor hvert semester utgjør 30 studiepoeng.
Studiet er bygget opp rundt en struktur hvor studentene blir vurdert ved slutten av hvert semester. En
del av studiet består av obligatorisk undervisning som er felles for alle masterstudentene. Emnene i
studiet er delt inn i fire kategorier som omhandler; innledende masterprosjekt, masterprosjekt, teori,
refleksjon og metode og formidling og avgang:
Innledende masterprosjekt, 20 studiepoeng
Gjennom undervisning og en undersøkende arbeidsmetode skal studenten utvikle et selvstendig
kunstnerisk masterprosjekt. Arbeidet skal resultere i en forståelse for eget kunstnerisk arbeid samt
sammenhengen dette står i, slik at studenten skal kunne jobbe selvstendig som
kunstner/kunsthåndverker ved endt studium.
Masterprosjekt 60 studiepoeng
Gjennom undervisning og en undersøkende arbeidsmetode skal studenten utvikle et selvstendig
kunstnerisk masterprosjekt. Arbeidet skal resultere i en forståelse for eget kunstnerisk arbeid samt
sammenhengen dette står i, slik at studenten skal kunne jobbe selvstendig som
kunstner/kunsthåndverker ved endt studium.
Det selvstendige arbeidet står sentralt i masterstudiet og forutsetter individuell fordypning og utvikling
av masterprosjektet i dialog med hovedveileder. Den kunstneriske og skriftlige delen av
masterprosjektet kan ha forskjellig karakter i henhold til individuelt definerte mål, kunstnerisk
innfallsvinkel og arbeidsmetode. En kritisk refleksjon rundt masterprosjektet og kontekstuelle
referanser, står sentralt.
Den skriftlige delen av masterprosjektet har en anbefalt lengde på 5-10 A4-sider. Veiledning med
hovedveileder, andre faglige ansatte og inviterte gjestelærere inngår i arbeidsformen.
Undervisningen avsluttes med egen eksamensprosedyre.
Teori, refleksjon og metode 25 studiepoeng
Teori, refleksjon og metodeundervisning løper gjennom masterstudiets tre første semestre i ulike
former knyttet til semestrenes struktur. Undervisningen er organisert som tekstveiledning, skrivekurs,
seminarer, forelesninger, diskusjoner, gruppegjennomganger og plenumspresentasjoner. Teori,
refleksjon og metodeundervisningen på masternivå er en fordypning i aktuell kunst- og kulturteori som
har betydning både for materialbasert kunst og for samtidskunstscenen.
Innholdet i undervisningen skal bidra til å gi studentene avansert og spesialisert kunnskap som styrker
den enkeltes kunstproduksjon og kunstnerskap. Undervisningen skal bidra til å utvikle studentenes
evne til å kontekstualisere og analysere egen kunstpraksis, og gi nødvendige teoretiske og metodiske
verktøy for å kunne formulere eget kunstnerisk utviklingsprosjekt på et høyt profesjonelt nivå.
Formidling og avgang 15 studiepoeng
Formidlings- og avgangsundervisning inngår i siste studieår og tar form av et nært samarbeid med
kurator, hovedveileder, faglærere og medstudenter. Formidling og avgang inneholder også
profesjonsforberedende temaer. Masterprosjektet skal gjennomføres og formidles i form av
avgangsutstilling. Det kreves av studentene at de deltar aktivt i arbeidet med katalogarbeid,
pressearbeid, evt. sponsorarbeid, montering av utstilling og formidling til offentligheten.
Undervisningen består av møter, diskusjoner og felles gjennomganger, forelesninger og seminarer
knyttet til avgangsprosjektet.
134
Mastergradstudiet er delt inn i 9 emner:
 Innledende masterprosjekt
 Masterprosjekt 1
 Teori, refleksjon og metode 1
 Formidling og avgang 1
 Formidling og avgang 2
Oversikt over alle emner med studiepoeng:
Studieår 1
Emnenavn
MA1 HØST
INNLEDENDE MASTERPROSJEKT
MA1 HØST
TEORI, REFLEKSJON OG METODE l
MA1 VÅR
MASTERPROSJEKT I
MA1 VÅR
TEORI, REFLEKSJON OG METODE ll
Sum studiepoeng 1. studieår
Studieår 2
MA2 HØST
MA2 HØST
MA2 HØST
MA2 VÅR
MA2 VÅR
Emnenavn
MASTERPROSJEKT II
TEORI, REFLEKSJON OG METODE III
FORMIDLING OG AVGANG l
MASTERPROSJEKT III
FORMIDLING OG AVGANG ll
Sum studiepoeng 2. studieår
SUM STUDIEPOENG
135
Studiepoeng
20
10
20
10
60
Studiepoeng
20
5
5
20
10
60
120 studiepoeng
Kursoversikt MA1 og MA2:
Tekstundervisning MA1, høst 2013……………………………………………………… 137
Tekstundervisning MA1, vår 2014………………………………………………………. 139
Tekstundervisning MA2, høst 2013……………………………………………………… 141
Tekstundervisning MA2, vår 2014………………………………………………………. 143
Fellespresentasjon MA1…………………………………………………………………. 145
MA1 Teori 1, høst 2013…………………………………………………………………. 146
MA1 Teori 2, vår 2014…………………………………………………………………… 148
MA2 Teori 3, høst 2013………………………………………………………………….. 150
MA2 Teori 4, vår 2014…………………………………………………………………… 152
MA1 Utstilling…………………………………………………………………………… 154
Gruppekritikk MA1 og MA2…………………………………………………………….. 155
Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs, høsten 2013:
Studietur Istanbul…………………………………………………………. 61
Artist`s Book……………………………………………………………… 63
Lage, - formidle, - samle, - keramiske objekt …………………………… 71
Studietur London…………………………………………………………. 77
Kasbah vandring………………………………………………………….. 96
Komposisjon og metode………………………………………………….. 107
Valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningskurs, våren 2014:
Schmuck……………………………………………………………………90
Amsterdam havn. Forskningsreise del II………………………………… 102
1 2 3 D (med Trine Wester)……………………………………………… 119
Silkeveien………………………………………………………………….157
On Discussing Art II……………………………………………………… 158
Pilotprosjekt: Kunst og Offentlighet, høst 2013………………………………… 160
Pilotprosjekt: Kunst og Offentlighet, vår 2014……………………………………163
136
Tekstundervisning MA1: Høst 2013
John Baldessari, I Will Not Make Any More Boring Art, 1971.
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF502
MA
MA1
Line Ulekleiv
Ikke avklart
Høstsemesteret 2013
Skrivekurs: uke 36: 5.-6. september, uke 37: 9.12.september. Kl. 10-16.
Individuell tekstveiledning: uke 42: 17.-18. oktober, uke 43:
21.-24. oktober. Kl. 10-16
23
Student på MA Kunstfag
Norsk
Se MA studieplan, www.khio.no/kunstfag
VIA ARBEID MED TEKST
- Ha forbedret sin bevissthet i lesning av tekst/tekstanalyse.
- Ha øket innsikt i forskjellige kunstrelevante tekstsjangre.
- Oppnådd kompetanse for å påbegynne og videreutvikle arbeidet med MA1-tekst, basert på
egen artist statement.
137
Skrivekurs:
- Skrivekurset fokuserer på hvordan man kan skrive om sitt eget arbeid – tekst som verktøy satt
inn i en kontekst. Vi vil gjennomgå forskjellige tekstsjangre og skrivestiler, diskutere egen
praksis og utforske tekstproduksjon gjennom diverse skriveøvelser og tekstanalyse.
- Skrivekurset danner basis for egen skrivepraksis, med prioritering av start på MA1-teksten,
som kurset skal motivere til komposisjon og struktur for.
- Kurset vil etterfølges av individuell tekstveiledning.
Individuell tekstveiledning:
- Oppstart av MA1-tekst i forlengelse av skrivekurset. Tekstveileder gir råd om tekstens videre
utvikling og om relevante teoretiske og kunsthistoriske referanser. Språklig/grammatisk
oppfølging (i noen grad).
Krav:




Skrivekurs: Studentene skal delta aktivt i tekstlesning/diskusjon. Lesning av tekster som
forberedelse kreves, i tillegg vil det gis oppgaver/skriveøvelser.
Skrivekurs: Studentene bringer med bærbar datamaskin/skriveutstyr.
Individuell tekstveiledning: Innlevering av tekst til tekstveileder innen fastsatt dato/klokkeslett.
Skrivekurs/Individuell tekstveiledning: Obligatorisk oppmøte og deltagelse.


Skrivekurs: Gruppen på 23 studenter deles i to. 3 dagers intensiv undervisning med hver
gruppe. Skriving/lesing/samtale. Studentene arbeider både i grupper og individuelt.
Individuell tekstveiledning: Studenten får konkret oppfølging på MA1-tekst og konstruktiv
kritikk. Videre planer for teksten skisseres i dialog mellom student og tekstveileder.
Hver veiledning varer 45 min. Tekstveileder leser tekst på forhånd.
Vurderingsform:

Muntlig vurdering
138
Tekstundervisning MA1: Vår 2014
Wolfgang Tillmans, Domestic scene, Remscheid,1991
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF512
MA
MA1
Line Ulekleiv
Ikke avklart
Vårsemesteret 2014
Skrivekurs: uke 4: 23.-24. januar, uke 5: 27.-30. januar. Kl.
10-16.
Presentasjon annet verk(tekst): uke 18: 28.-30. april. Kl. 9-16
23
Gjennomført 1. semester MA Kunstfag
Norsk
- Ha øket innsikt i artist statement som sjanger, videreutvikle kompetanse i å skrive om andre
kunstnerskap/arbeider for å styrke bevisstheten om språklig register i egen produksjon.
- Fokusere arbeidet med egen MA1-tekst.
Skrivekurs:
-
-
Skrivekurset fokuserer på hvordan man kan skrive om sitt eget arbeid – tekst som verktøy satt
inn i en kontekst. Vi vil se nærmere på artists statements som sjanger – hvordan skriver
kunstnere om kunst? I lys av dette legges det opp til diskusjon av egen praksis og utforsking
av videre tekstproduksjon.
Kurset vil etterfølges av tekstproduksjon/presentasjon til Presentasjon annet verk (tekst).
139
Presentasjon annet verk (tekst):
- Studentene vil trene på å presentere verk av en annen kunstner, som et refleksjonsverktøy
rundt eget arbeid. Vektlegging av research og alternative innganger til eget arbeid.
Krav:




Skrivekurs: Studentene skal delta aktivt i tekstlesning/diskusjon. Lesning av tekster som
forberedelse kreves, i tillegg vil det gis oppgaver/skriveøvelser.
Skrivekurs: Studentene bringer med bærbar datamaskin/skriveutstyr.
Presentasjon annet verk (tekst): Levering av tekst på 1-2 sider om verk av en annen kunstner
(evt. film, bok, musikk osv.). Hva oppleves som sentralt for studenten?
Skrivekurs/Presentasjon eget verk (tekst): Obligatorisk oppmøte og deltagelse.


Skrivekurs: Gruppen på 23 studenter deles i to. 3 dagers intensiv undervisning med hver
gruppe. Skriving/lesing/samtale. Studentene arbeider både i grupper og individuelt.
Presentasjon annet verk (tekst): Korte presentasjoner på ca. 15 min, etterfulgt av
kommentarer/diskusjon fra studenter og lærere (til sammen ca. 30 min). Alle studenter på
MA1 vil være tilstede.
Vurderingsform:

Muntlig vurdering
140
Tekstundervisning MA2: Høst 2013
Anne Collier, Evidence, 2011
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF522
MA
MA2
Line Ulekleiv
Ikke avklart
Høstsemesteret 2013
Individuell tekstveiledning: uke 46: 11.-15. november
22
Gjennomført MA1 Kunstfag
Norsk
- Mestre, artikulere og konseptualisere masterprosjektet gjennom kontinuerlig tekstproduksjon
- Videreutvikle arbeidet med MA2-tekst
141
Individuell tekstveiledning:
- Videreutvikling av MA2-tekst i dialog med tekstveileder, som gir råd om tekstens videre
utvikling og om relevante teoretiske og kunsthistoriske referanser. Språklig/grammatisk
oppfølging (i noen grad).
Krav:


Innlevering av tekst til tekstveileder innen fastsatt dato/klokkeslett.
Obligatorisk oppmøte og deltagelse.

Individuell tekstveiledning: Studenten får konkret oppfølging på MA2-tekst og konstruktiv
kritikk. Videre planer for teksten skisseres i dialog mellom student og tekstveileder.
Hver veiledning varer 45 min. Tekstveileder leser tekst på forhånd.
Vurderingsform:

Muntlig vurdering
142
Tekstundervisning MA2: Vår 2014
Edward Ruscha, Find Contact Lens at Bottom of Swimming Pool , 1976
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF533
MA
MA2
Line Ulekleiv
Ikke avklart
Vårsemesteret 2013
Individuell tekstveiledning: uke 8: 17.-19. februar, uke 14: 31.
mars + 1.-2. april. Kl. 10-16
22
Gjennomført 3. semester MA Kunstfag
Norsk
- Demonstrere kritisk refleksjon om egen praksis satt i kontekst.
- Kontekstualisere egen faglig praksis inn i en større samfunnsmessig og kunstnerisk
sammenheng.
Individuell tekstveiledning (i to omganger):
Studenten skal ferdigstille MA2-tekst i dialog med veileder, som gir avsluttende råd om tekstens form
og innhold. Språklig/grammatisk oppfølging (i noen grad).
143
Krav:


Innlevering av tekst til tekstveileder innen fastsatt dato/klokkeslett.
Obligatorisk oppmøte og deltagelse.

Studenten får konkret oppfølging på MA2-tekst og konstruktiv kritikk. Hver veiledning varer 45
min. Tekstveileder leser tekst på forhånd.
Vurderingsform:

Muntlig vurdering
144
Fellespresentasjon MA1
Group Presentation MA1
MA 1
KUNSTFAG
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Medvirkende
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF501
MA
1 semester MA
Sunniva McAlinden
Hovedveiledere, fagområdeansvarlige
Uke 35 mandag/tirsdag/onsdag 26., 27., 28. august 2013
22
Går MA1 Kunstfag
Norsk/skandinavisk og engelsk




En felles introduksjon til de individuelle MA prosjektene, grunnlaget for MA studiene
Trening i presentasjon og formidling
Samarbeid
Utvikling av kunstnerisk ambisjon, selvstendighet og kritisk refleksjon




Fellespresentasjon av og for alle studenter på MA1 Kunstfag
Studentene introduserer sitt MA-prosjekt for hverandre, hovedveiledere og
fagområdeansvarlige
Hver student gir en muntlig presentasjon med relevante bilder: maks 15 min om motivasjon,
intensjon, arbeidsmetoder, referanser og faglige sammenheng. Dette følges av spørsmål,
kommentarer og forslag fra medstudenter, hovedveiledere og fagområdeansvarlige (15 min)
Del av Innledende masterprosjekt
Krav


Obligatorisk oppmøte og deltagelse
Aktiv deltagelse i diskusjonen av eget og andres arbeid
Vurderingsform

Muntlig
145
MA1 Teori 1. Semester H 2013
MA1 Theory 1
EQUAL
SPACE
EQUAL
RIGHTS
”The First Supper Symposium” [email protected] Judy Chicago ”Dinner Party”, Symposium 25.-27.mai at Håndverkeren Kursog Konferansesenter, Oslo
Emnekode
Emnenivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF502
MA
MA 1.semester
Olga Schmedling
2-3 gjestelærere hvert semester/2-3 guest teachers each
semester
Onsdag kl.9-11/Wednesdays 9-11
23
Godkjent/ikke godkjent// Passed/not passed
Norsk (enkelte forelesninger vil være på
engelsk)//Norwegian: Some English
 Ha økt innsikt om endring av tankesett innen kunst/kunsthåndverk/estetikk i moderniteten
 Oppøvd evnen til å tolke, artikulere og anvende kunnskap om relevant estetisk teori på
samtidskunstfeltet
146


Teoriundervisningens hovedfokus i 1. semester er å opparbeide felles referanser vedr.
endring av tankesett innen kunst/kunsthåndverk/estetikk innen relevant estetisk teori på
samtidskunstfeltet mht. begreper, tekster, kunstnerskap, utstillinger, symposier
Undervisningens form består hhv. forelesning (1.time) og gruppediskusjon (2.time) supplert av
utstillingsbesøk og eventuell deltakelse på ekskursjon/seminar
Krav:



Aktiv deltakelse som innebærer hhv.
1) Forhåndslesning av tekst(er) til Teori-økt
2) Diskusjon/fremlegging



Forelesning
Gruppediskusjon
Fremlegging i plenum
Vurderingsform:

Fagansvarlige vurderer muntlig/evt. skriftlig innsats
Art in Theory, ed. Charles Harrison& Paul Wood, Blackwell, 1992 (kr. 190 på
www.adlibris.com)
Estetisk teori. En antologi, red. Kjersti Bale/Arnfinn Bø-Rygg, Universitetsforlaget 2008
(kr.372) www.adlibris.com )
The Craft Reader, ed. Glenn Adamson, Berg 2010, (kr. 189 www.adlibris.com )
The Textile Reader, ed. Jessica Hemmings, Berg 2012, (kr. 189 på www.adlibris.com)
147
MA1 Teori 2. Semester V 2014
MA1 Theory 2
Detail of the Merz Cottage door on display in the Kurt Schwitters room at HOK, Henie Onstad Kunstsenter
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF512
MA
MA1, 2. semester
Olga Schmedling
2-3 gjestelærere hvert semester/2-3 guest teachers each semester
Onsdag kl.9-11/Wednesdays: 9-11
23
Godkjent MA 1.semester
Norsk (enkelte forelesninger vil være på engelsk)//Norwegian: Some English
148
 Kunne utvise avansert refleksjonsnivå omkring felles referanser mht endring av tankesett
innen kunst/kunsthåndverk/estetikk innen relevant estetisk teori på samtidskunstfeltet
 Ha startet opp research mht relevant teori for eget masterprosjekt


Teoriundervisningens hovedfokus i 2. Semester er å videreutvikle refleksjonsnivået omkring
felles referanser mht endring av tankesett innen kunst/kunsthåndverk/estetikk innen relevant
estetisk teori på samtidskunstfeltet mht. begreper, tekster, kunstnerskap, utstillinger,
symposier
Starte opp arbeidet med research mht relevant teori for eget masterprosjekt
Krav:



Aktiv deltakelse som innebærer


Forelesning og gruppediskusjon + eventuell individuell teoriveiledning
Individuell teoriveiledning etter påske ved behov
Vurderingsform:


Fagansvarlig vurderer muntlig evt. skriftlig innsats
Eget fremlegg i løpet av seminaret/
www.adlibris.com)
149
MA2 Teori 3. Semester H2013
MA2 Theory 3
Matias Faldbakken, Untitled (Book Sculpture), 2008, Deichmanske Bibliotek, Oslo. Foto: Vegard Kleven
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF522
MA
MA2, 3. semester
Olga Schmedling
2-3 gjestelærere hvert semester/2-3 guest teachers each
semester
Torsdag kl.9-11/Thursdays: 9-11
22
Gjennomført 1MA Kunstfag
Norsk (enkelte forelesninger vil være på
engelsk)//Norwegian: Some English
 Vise relevansen av begreper/tekster innen kunst/kunsthåndverk/estetikk på samtidskunstfeltet
i eget masterprosjekt
 Innarbeide teoretiske innsikter i eget masterprosjekt – også i MA2-teksten
 Utarbeide egen litteraturliste for teori
150


Undervisningens hovedfokus i 3. semester er – i tillegg til videreutvikling av felles referanser
innen kunst/kunsthåndverk/estetikk på samtidskunstfeltet
Oppøve ansvar for egen læring, evnen til selvstendighet og egenaktivitet for valg og
fremlegging av tekst innen estetisk teori som relevant for eget MA-prosjektet
Krav:




Aktiv deltakelse som innebærer
3) Ansvar for egen læring - fremlegging av selvvalgt tekst relevant for MA-prosjektet


Forelesning, gruppediskusjon
Individuell teoriveiledning
Vurderingsform:

Fagansvarlig vurderer muntlig/evt. skriftlig innsats






www.adlibris.com)
Theories and documents of Contemporary Art A Sourcebook of Artists´Writings, ed. Kristine
Stiles and Peter Selz, University of California Press, 1996 (kr. www.adlibris.com )
151
MA2 Teori 4. Semester V2014
MA2 Theory 4
KUNSTHALL OSLO: ”Hold stenhårdt fast på greia di” Norsk kunst og kvinnekamp
1968-89, utstilling vår 2013
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF531
MA
MA2, 4. semester
Olga Schmedling
Tilbud om individuell teoriveiledning før påske
Åpent
Gjennomført 3.sem. MA Kunstfag
Norsk/
Mål for emnet (læringsutbytte):
 Ha integrert teori i masterprosjektet på en overbevisende måte
 Ferdigstilt egen litteraturliste
Kort beskrivelse av emnet:

Individuell teoriveiledning i 4. semester med sikte på å integrere teori i masterprosjektet
Krav:

Eget initiativ
152

Individuell teoriveiledning
Vurderingsform:

Fagansvarlig vurderer innsats

MA-kandidaten fullfører arbeidet med egen litteraturliste i teori i dialog med faglærer
153
MA1 UTSTILLING
MA1 SHOW
MA1 SHOW
KUNSTFAG
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF511
MA
2. semester MA1
Sunniva McAlinden
ev. gjestelærer
April 2014, ukene 14 og 15
23
Gjennomført 1. semester MA
UTSTILLINGSPRAKSIS OG GRUPPEKRITIKK
Trening i presentasjon og formidling. Samarbeid.
Planlegge, utføre, og beherske visning og diskusjon av eget og andres arbeid.
Kunne diskutere: motivasjon, intensjon, arbeidsmetoder, arbeidsprosess, resultat, referanser og
faglige sammenheng.
Utvikling av kunstnerisk ambisjon, selvstendighet og kritisk refleksjon.




MA1 Utstilling
Utstillingspraksis og gruppekritikk
Utvikling av MA-prosjektet
Del av Masterprosjekt I
Krav


Aktiv deltagelse: montering / utstilling / gruppekritikk / demontering
Undervisningsmetode


Utstillingspraksis og gruppekritikk
Samtale
Vurderingsform: Studenten vurderes muntlig
154
Gruppekritikk MA
Group Crits MA
4+
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Medvirkende
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF511 og KF521
MA
MA1 vår og MA2 høst
Sunniva McAlinden
Hovedveiledere og fagområdeansvarlige, og ev. gjestelærer
Onsdager 12.30-15.30 eller 13.00-16.00, H og V semester
4 studenter per gruppekritikk




Trening i presentasjon og formidling. Samarbeid. Erfaring av det å gi, og ta kritikk.
Planlegge, utføre, og beherske visning og diskusjon av eget og andres arbeid.
Kunne diskutere: motivasjon, intensjon, arbeidsmetoder, arbeidsprosesser, resultat,
referanser og faglige sammenheng.
Utvikling av kunstnerisk ambisjon, selvstendighet og kritisk refleksjon.





Gruppekritikk: en presentasjon av ‖work-in-progress‖ som diskuteres i samspill med hele
gruppen
Studentens selvpresentasjon (15 min) følges av gruppesamtale og kritisk diskusjon (15-20
min)
Presentasjon og formidling. Samarbeid. Erfaring av det å gi, og ta kritikk.
Utvikling av kunstnerisk ambisjon, selvstendighet og kritisk refleksjon
Del av Masterprosjekt I og Masterprosjekt II
Krav



Studentene skal presentere og diskutere relevant ‖work-in-progress‖
Aktiv deltagelse i diskusjonen av eget og andres arbeid
155
Undervisningsmetode



Gruppen består av 4 studenter, 1 fra hver fagområde, i samtale med 4-5 veiledere
I gruppekritikken får studenten konkret muntlig feedback på sin presentasjon, kunstnerisk
praksis og progresjon i sitt MA-prosjekt
Samtale
Vurderingsform


Vurdering utføres i samtal og samarbeid mellom fagområdeansvarlige, hovedveiledere og
studenter
Muntlig
156
Silkeveien
Silk Road
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF512 (MA1) og KF533 (MA2)
MA
MA1 og MA2 (Eventuelt åpent for BA)
Archana Hande
Uke 6
10
Ingen
Engelsk
Utvikle evne til ideutvikling i samarbeid.
Lære og forstå eget kunstneriske utgangspunkt i et globalt perspektiv.
Evne til å skifte perspektiv fra det individfokuserte, til et kollektiv- eller gruppe tenkning.
Program for uken vil bli utviklet på senere tidspunkt i samarbeid med den indiske kunstner Archana
Hande.
Silk Road tar utgangspunkt i historiske handelsveier fra Øst-Vest-Øst og Sør-Vest-Sør. Med Silkeveien
som tema ønsker vi å se på kunnskap som fulgte utviklingen av de mange gjenstander som ble fraktet
og solgt. Og vi ønsker i lys av Silkeveien å se på hvordan vi kan forholde oss til vår egen tids globale
handel av varer, kunnskap og tjenester.
Silk Road tenkes som en workshop-basert uke med fokus på gruppearbeid, ideutvikling,
selvpresentasjoner, utvikling av tankemodeller/tanke kart. Vi tenker at Kunstfag har et godt
utgangspunkt for å drøfte Silkeveien i og med at kunnskapen og visuell kultur er utviklet ved global
utveksling.
Krav:
Undervisningsmetode: Tematiske og kunstneriske presentasjoner, gruppearbeid, selvpresentasjoner
og deltagelse på fellesmåltider. Deltakelse hver kursdag 09:00 – 16:00 hvis ikke annet er angitt.
Workshopbasert deltagelse, selvpresentasjoner og forelesninger.
Vurderingsform:
Vurdering gjøres ved felles gjennomganger der studenten har mulighet til å presentere eget bidrag og
tankekart som er utviklet under workshop.
Presenteres senere.
157
On Discussing Art II
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF512 (MA1) og KF533 (MA2)
MA
MA1 og MA2
Jan Pettersson
Richard Lauder, Truls Ramberg, Carlos Capelán mfl.
Uke 6, 03/02-07/02
7
Gjennomført 1. semester MA
Norsk (engelsk?)
- utvecklat presentations former
- utvecklat argumentationsformer
- en djupgående kunskap innanför sitt fält, både på den praktiska och teoretiska sidan
- kunna driva ett konstnärligt projekt i förhållande till sin konstnärliga praxis.
- ha utvecklat en kritisk bevisthet i förhållande till både historisk samtida aspekt
Detta seminaret tar tag i tematiken ‖att Diskutera‖. Som i vilken typ av arbete som helst eller i livet
generellt är konsten att kunna kommunisera både beträffande en monologue, dialog eller i en öppen
diskution med flera deltagare av stor vikt.
Genom att föra samman 2 grupper av MA studenter primärt från grafik från KHiO och KHiB skapas det
en utgångspunkt för en dual kombination av 2 olika infallsvinklar till diskution.
Detta kommer ytterligare att focuseras på under seminarets 4 dagar. Seminaret består av
självpresentationer av pågående MA projekter och relaterad forskning av deltagande MA studenter
från KhiO och KhiB tillsammans med diskutioner, föreläsningar och workshop.
Vidare kommer tidigare MA studenter att presentera projekter, deras infallsvinkel till dem samt
inviterade gästföreläsare kommer att debatera runt konsten att diskutera och forska.
Citat från:
The strategies of Sun Tzu
Indirect tactics, efficiently applied, are inexhaustible
According as circumstances are favorable, one should modify one's plans.
One may know how to conquer without being able to do it.
Ponder and deliberate before you make a move.
158
Krav:
Presentation av pågående MA Projekt
Obligatorisk MA1 öppet, for MA2 deltagelse
Krav for godkjenning av kurset er oppmøte alle annonserte kursdager.
Seminar med föreläsningar
Individuella presentationer av projekter
Undervisning i mindre grupper ved ansatte eller inviterte gjestelærere?
Språk Norska/Svenska/Engelska
Vurderingsform:




Studenten blir vurderat underveis
Muntlig
Skriftlig
Fremlegg/foredrag
I Den Hvide Kube Brian O´Doherty ISBN 9788773781852
The White Cube Brian O´Doherty ISBN 0932499-14
The work of art in the age of mechanical reproduction
Walter Benjamin ISBN 0 631 16575 4
Thinking Print, Deborah Wye ISBN 0810961644
The Contemporary print, Susan Tallman ISBN 0 500 23684 4
Det Mångfaldigade Originalet, Jan af Burén ISBN 9177985559.
Prints Now - directions and definitions, Gill Saunders and Rosie Miles ISBN 1 873968 63 9
Pågående utställningar
159
Pilot prosjekt: Kunst og Offentlighet
―Lost and found‖; gender, memorialization and representation in
Public Space
Public art is…'a form of street life, a means to articulate the implicit values of a city when its users
occupy the place of determining what the city is'. — Malcolm Miles
Public art is…'accessible work of any kind that cares about, challenges, involves, and consults the
audience for or with whom it was made, respecting community and environment'. — Lucy Lippard
Those, who do not move, do not notice their chains. — Rosa Luxemburg
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF502, KF522
MA
MA1 / MA2
Merete Røstad
Uke 40 og 41: mandag 9.00-16.00, tirsdag 9.00-16.00,
torsdag 9.00-16.00 og fredag 11-16.00
8
Gjennomført BA
Godkjent/ikke godkjent. Approved / not approved
Norsk og engelsk
After completing the course, the student shall:
●Know and be able to use the fundamental concepts and vocabulary terms generated through public
art, while exploring how this specialized language has evolved during late 20th and early 21st
Centuries.
● Become familiar with several key techniques and processes through hands-on experimentation in
public space.
●Develop and master collaborative skills and come to understand the way public art frames broader
social realities.
160
The workshop honors the 100-year woman-voting anniversary in Norway - with an emphasis on
gender, memorialization and representation in public space. Memorialization, injustice and historical
production often reflect the myth-making processes in society, unveiling the fragile connections
between history and art. In the workshop the students will be re - introduced to the neighborhood of
Grunerløkka in Oslo; here they will make their own temporary interventions in public space.
WORKSHOP DESCRIPTION:
The workshop focuses on the production of art projects in public places. Students will be engaged in
the execution of site-specific interventions, examining how to become comfortable with the complexity
of working in public space. It dialogues with the applied, means-to-ends relation between knowledge
and action that is evoked by the term ‗gender‘ and the artificial opposition between theory and
practice, it implies. The methodology draws on the vocabularies of urbanism, anthropology, history
and philosophy in order to develop spatial practices into an open form of critical inquiry.
I
The first part of the workshop provides an insight on the role of public art and will explore artistic
processes and practices within the public space. Can public space open up for reflections on different
social, cultural, economic and political realities?
II
In the second part of the workshop, the students will make their own temporary interventions in public
space, which will be discussed based on documentation of the works. Attracting attention through
unusual activity in unexpected places. The students will intervene into the routines and rituals of daily
city life.
Krav:
• Active participation in the workshop, Full attendance
• Reading texts handed out to the course (compendium)
• Conduct and present work tasks
Participating students have to bring the following:
• Laptop
• Digital camera
• Appropriate clothes and shoes to work outside exploring the area around KHIO.
• Lectures, discussions, group work, tutorials, reading of texts.
• The course will be in English and the Norwegian.
• The course will have a compendium of relevant texts in original language.
Vurderingsform:
• Group discussions during the workshop.
• Final review and discussion in plenary.
Listed below are books, films and websites, which this workshop will draw upon. Some text will be
given out in a compendium and the beginning of the course.
Compendium:
Tekster vil bli delt ut,- av blant annet Judith Butler, Christine Bold, Ric Knowles, Belinda Leach og
Robert Musil.
General litterature about working in public space:
Mapping the Terrain: New Genre Public Art by Suzanne Lacy, 1995.
Introduction to One Place After Another: Notes on Site Specificity by Miwon Kwon, 2003.
Participation (Documents of Contemporary Art) by Claire Bishop, 2006.
The Art of Participation: 1950 to Now by Rudolf Frieling and Boris Groys, 2008.
161
Social Works: Performing Art, Supporting Publics by Shannon Jackson, 2011.
Going Public, e-flux journal, Boris Groys, 2010.
The Practice of Everyday Life by Michel De Certeau, 2011.
The Production of Space by Henri Lefebvre, 1991.
The Nightmare of Participation by Markus Miessen, 2010.
Publics and Counterpublics by Michael Warner, 2005.
Non-Places: Introduction to an Anthropology of Supermodernity by Marc Auge, 2009.
The City Cultures Reader by Malcolm Miles and Tim Hall with Iain Borden. Routledge, 2000.
Introduction to Brave New Neighborhoods, the Privatization of Public Space by Margaret Kohn, 2004.
The Interventionists: Users‘ Manual for the Creative Disruption of Everyday Life. North Adams, MA:
Mass
MoCA Publications, 2006.
Site-Specific Art: Performance, Place and Documentation by Nick Kaye, Routledge, 2000.
Education for Socially Engaged Art by Pablo Helguerra, Jorge Pinto Books, Inc. 2011.
Timetable
Week 40
Monday 9.00-16.00
Tuesday 9.00-16.00
9-10.00 Intro
10-11.00 Project
presentation
12-13.00 Lunch
13-15.00 Walk with
guide
15-16.00
Summary
9-10.00 Intro
10-11.00
Lecture
12-13.00 Lunch
13-14.00
Lecture
15-16.00
Summary
Research
Research
Research
Research
Thursday 9.00-16.00
Friday 11-16.00
9-10.00 Intro
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00
Lecture
15-16.00
Summary
9-10.00 Intro
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00 Present
proposals
15-16.00
Summary
Thursday 9.00-16.00
Friday 11-16.00
9-10.00 Intro
Workshop
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00
Workshop
15-16.00
Summary
9-10.00 Intro
Workshop
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00
Workshop
15-16.00
Summary
19-20.00
Rehearsals
19-20.00
Exhibition
Week 41
Monday 9.00-16.00
Tuesday 9.00-16.00
9-10.00 Intro
9-10.00 Intro
Workshop
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00
Workshop
15-16.00
Summary
10-11.00
Workshop
12-13.00 Lunch
13-14.00
Workshop
15-16.00
Summary
Research
Research
Research
Research
162
Pilot prosjekt: Kunst og Offentlighet
Kunst og offentlige rom: Hva er og hva betyr offentlighet?
Installasjonen «Vima» av Marianne Heier
Emnekode
Nivå
Kursansvarlig
Gjestelærer
Tid
Plasser
Forhåndskrav
Vurdering
Undervisningsspråk
KF512
MA
MA1
Tiril Schrøder/Olga Schmedling/Line Ulekleiv
Navn på gjestelærer
Ukene 8 og 9, 2014
20
Gjennomført BA
Norsk og noe engelsk
-kjenne til eksempler på kunst i offentlig rom fra forskjellige epoker og kunne kontekstualisere disse
-vise innsikt i å kunne presentere problemstillinger innen, og delta i diskusjon rundt, kunst i offentlige
rom
-vise innsikt i noen viktige teoretikeres tekster innen området og kunne redegjøre for og diskutere dem
En introduksjon til feltet kunst i offentlige rom, med historisk, teoretisk og i samtiden
Emnet er et pilotprosjekt innen området Kunst og Offentlige rom. Vi ser på områdets historie, kontekst,
og faglige og politiske sammenhenger. I forkant av emnet for studentene et kompendium med
nøkkeltekster som vi vil gå igjennom i løpet av emnet. Emnet krever lesning av en rekke tekster i
kompendium.
163
Les i kompendiet Kunst og offentlighet (Pilot: Del 1) før første treff:
1) Presentasjon av internasjonale offentlig kunst-prosjekter ‖Kunst i offentlige rom‖/‖Art in Public
spaces‖ fra Norsk Kunstårbok 2002
2) Jürgen Habermas: ―The public sphere; An Encyclopedia Article‖ + ―Offentlighetens sosiale
strukturer‖ I Borgerlig offentlighet (no overs.1970), s.25-32+37-39
3) Sven-Olov Wallenstein:―Opptegnelser til monumentets logikk‖, Norsk Kunstårbok 2002, s.6-11
4) Dag Østerberg: Arkitektur og sosiologi I Oslo – en sosio-materiell fortolkning (Pax 1998), ‖Oslos fire
sedimenter‖, s.35-60. Se også 2-siders oppslag ―Kunst og offentlig bygging – fire faser‖, Memento,
4/2004
Dag 1: Torsdag 2 januar: Introduksjon:
-Hva er og hva betyr offentlighet?
-Salongene og fremveksten av den borgerlige offentlighet.
-Hvordan har offentligheten endret seg.
-Ulike offentlighetsformer og -forståelser.
-Dagens (del)offentligheter og de digitale offentligheter.
-Offentlighetens forsvinning.


Kilder: Jürgen Habermas, Hanna Arendt, Chantal Mouffe, Negt & Kluge, Commonwealth Negri & Hardt, Rosalyn Deutsche, Henri Lefevre, Judith Butler, Rasmus Fleischer m. m
Utdeling av kompendium
Dag 2: Fredag 3. januar: Hva er offentlige rom?
-som politisk og sosialt ytringsrom.
-som materielle fremtoninger og arkitektur med spesiell vekt på byens rom.
Sammenhengen mellom disse. (Ideologi og form)
Gjennomgang og drøfting med bruk av konkrete eksempler. Ekskursjon?
Gruppediskusjon med utgangspunkt i stoffet som er gjennomgått
Les i kompendiet Kunst og offentlighet (Pilot: Del 2) til neste uke :
1) Claire Bishop: ―På tvers av oppdraget‖ i TXT nr. 1, utgitt av KORO, s.6-22
2) Miwon Kwon: ―One Place after another, Notes on Site Specificity‖ i Space, Site, Intervention
Situating Installation Art, editor: Erika Suderburg, s.38.64
3) Olga Schmedling : ―Estetikk og politikk, kunstnerisk frihet versus ytringsfrihet, Richard Serra ―Tilted
Arc‖ i Monument og Modernitet (Unipub,2009), s. 449-455
4) Line Ulekleiv: ‖Kabakovs installasjonskunst: Fra Moskva til New York: Medier og tematikk
i Det litterære rom – Tre installasjoner av Ilya Kabakov”, (Unipub, 2001), s.1-27
5) Krzysztof Wodiczko ―Strategier for offentlige henvendelser: Hvilke media, hvilken offentlighet?‖
artikkel i UKS-forum for samtidskunst, red Bjørn Bjarre 3/4 1996, 2 sider (norsk)
Dag 3 mandag 6 januar:
Ekskursjon i byen.
Se og diskutere ulike offentlige og del-offentlige rom.
Kunst i byrom fra ulike tidsepoker og sjangere (ideologi/politikk)
Introduksjon til byen:
Allmenningen som offentlighet og fysisk rom.
Videre utdyping av sammenheng mellom by, byutvikling og kunst. Oppsummering og diskusjon med
utgangspunkt i fredagens befaring.
Les i kompendiet Kunst og offentlighet (Pilot: Del 4) til dagen etter:
1) Pierre Bourdieu and Hans Haacke i Free Exchange, (Polity Press, 1995) ”A defense of the West
and the return of Absolutism‖ (55-68) /‖A politics of form‖ (84-100)
2) Rosalyn Deutsche: ―The question of public space‖
i TPI-NGS, 10 1.
3) Oliver Marchart: ‖Art, Space and the Public Sphere(s). Some basic observations on the difficult
relation of public art, urbanism and political theory. (Europäische Institut für progressive kulturpolitikk‖
164
Dag 4 tirsdag 7 januar:
Presentasjon av oppgaver og fordeling av disse. (To studenter deler på én oppgave.)
Arbeide med oppgaver
Les i kompendiet Kunst og offentlighet (Pilot: Del 3) til neste uke:
1) Nicolas Bourriaud Relasjonell Estetikk (1998) no.overs. 2007, s.7-32 + 155-166)
2) Hal Foster, utdrag fra The Return of the real; overgang til aksjonistisk kunst på 90-tallet
3) Dag Wiersholm: ―Demokrati som samfunnsmessig kontroll-bemerkninger om makt i KORO kunst‖
4) Dag Østerberg: ‖Det urbanes materialitet‖ (15 s. forelesningsmanus).
INGEN UNDERVISNING I DETTE KURSET ONSDAG
Dag 5 torsdag 9. januar:
Presentasjon av oppgaver Gruppediskusjon av oppgaver.
Les teksten: til i morgen
Dag 6 fredag 10. januar:
Oppdragskunst.
Rask kunsthistorisk gjennomgang. (FRA NÅR TIL NÅR?)
-Førmodernisme, modernisme og samtidskunst.
Sted-site-situasjon.
Ulike forståelser av sted/kontekst?.
Oppsummering av kurset, sluttgjennomgang
Krav:


●
Aktiv deltagelse i undervisning, presentasjoner og diskusjoner
Lesing av tekster og utførelse og presentasjon av oppgaver
100 % tilstedeværelse



Forelesninger, ekskursjoner, gruppediskusjoner, tekstlesning, oppgaver
Undervisning i mindre grupper ved ansatte eller inviterte gjestelærere?
Undervisningen vil være på norsk
Vurderingsform:

Diskusjoner underveis, presentasjon av oppgaver, sluttgjennomgang i plenum
165

Mål for kurset

Transcription

Similar documents

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren

ARBORIST

NAV-veilederen: Oversikt over virkemidler for

SILKE- RAMPEN - Fellesverkstedet

Status for byggesaken

InnerLife-utdannin gg

Bachelor IT Programmering 2014 2015