Fornying av eng

Fornying av eng
Møter på Helgeland vinteren 2013
Olav Aspli
fagsjef FKA
Mål for grovfôrprodusenten:
• Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig
pris
• Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og
spar kraftfôr
• Potensial for grovfôropptak
- kyr på beite 12 -14 FEm/dag
- surfôr, 10 - 11 FEm/dag
• Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg
kraftfôr pr dag
Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene
• Stadig større enheter
• Mye leiejord
• Lite grøfting, lite kalking, mye ugras,
lite vekstskifte
• Lange transportavstander på fôret
• Husdyrgjødseldeponering nært gården
• Konsekvenser
- lave avlinger – dårlig kvalitet
- kostbart grovfôr
Kjennetegn for bruk med høyt DB pr
årsku
•
•
•
•
•
•
•
Stor totalproduksjon – god kvotefylling
Høg avdrått – høg inntekt pr ku
Lave kostnader
Høgt grovfôropptak
Høgt avlingsnivå
Lave grovfôrkostnader
Lave veterinærkostader
Fornying av eng
• Enga forandrer seg over tid
• Etter 3 – 4 år med eng er det ofte
tid for å fornye eng p.g.a.:
- mye kulturgras har gått ut
- ugras og ”villgras” har kommet inn med for stor
andel
- dårlig avling med dårlig kvalitet
• Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen
• Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 %
Fornyingskostnader kr pr daa
Vurdering av fornyingstakten på enga
• Korte engperioder
- mye leiejord med lange kjøreavstander
- knapt med areal
• Lengre engperioder
- rikelig med areal nært gården
Husk: Fornying av enga kan ofte være billigere enn
innkjøp av grovfôr pga dårlig eng.
Prosedyre ved fornying av eng
• Før ompløying – brakking med glyfosat
eventuelt pluss Ally/Harmony/StaraneXL/MCPA
• Jordkulturtiltak (drenering,kalking)
• Vekstskifte med grønnfôr, m.fl.
• Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst
Drenering - en grunnleggende forutsetning for å
lykkes i planteproduksjonen
1.Dårlig drenering gir:
•
•
•
•
•
Lite luft i jorda
Overflatedrukning
Dårlig framkomstevne (jordpakking - sein våronn)
Dårlig rotutvikling
Raskere forsuring
2.Resultat:
• Dårlig avling, vanskelige driftsforhold og liten årsikkerhet
• Utviklingen gjør at behovet for drenering blir stadig større
Hva oppnår vi med bedre drenering ?
•
•
•
•
Uønska vatn ledes bort
Bedre jordstruktur og luftveksling
Jorda blir tørrere, fastere og varmere
Bedre bæreevne - mindre fare for
strukturskader
• Raskere opptørking etter regnvær
• Bedre innhøstingforhold
• Bedre rotsystem - tåler forsommertøreke bedre
• Mindre erosjon
Resultat:
• Bedre vekstforhold - større avling - bedre
årsikkerhet
Ulike former for drenering
• Avskjæringsgrøfting
• Mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn
• Grøfting med rør (systematisk eller usystematisk)
• Profilering
• Omgraving
• Grøftespyling
Behov for avskjæringrøfting
Utvikling forbruk kalk på nasjonalt nivå
Hva oppnår du med å kalke
•
•
•
•
•
Heving av pH
Lettere tilgang på næringstoffer
Lettere omsetning av organisk materiale
Mer aktivt mikromiljø
Bedre struktur
Kalkplanlegging
• Hvilken kultur som skal dyrkes
• Jordprøver angir behov
Hvorfor må det kalkes
• Kalk føres bort med avling og utvasking
• Fullgjødsel inneholder lite Ca
• Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel
krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel
• Vedlikeholdsbehov: 65 - 100 kg/daa
• Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3 - 5 år
Kalkbehov
• Utgangspunkt: pH-analyse og kalk opp til ønska nivå
• 100 kg kalk/daa pr 0,1 enhet vi ønsker å øke pH
• Vanlig dosering grovkalk:
- Sandjord:
300 - 500 kg/daa
- Leirjord :
400 - 600 kg/daa
- Overfl.kalking:
300 kg/daa
Kalktyper: AGRI GROV (Kalkverdi 33/46 – 0,4 % Mg)
AGRI DOL (Kalkverdi 35/48 – 11,0 % Mg)
Grønnfôrvekster – nyttig vekstskifte før
gjenlegg
• Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på
ettersommeren
• Stor avling og billig fôr
• Godt fôr når melkeprisen er høy
• Muligheter for disponering av husdyrgjødsel
• God forgrødeeffekt
• Rask etablering (vinterskade på eng)
• Rundballing - vinterfôr
Raigrassorter 2013
Westerwoldsk raigras (stråtyper)*
• Labelle, Caremo, Bartigra, Polanum
Italiensk raigras (bladtyper)**
• Lite strå: Macho, Barpluto
• Med 12 – 15 % strå: Meroa, Bargrosso
*Wr gir størst tørrstoffavling – ITr størst FEm-avling
**Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten
Spire
Grønfôr*
Spire
Grønfôr
Pluss 15
6-rads bygg Heder
60 %
40 %
Grønfôrert Javlo
20%
15 %
Grønfôrert Bohatyr
20 %
15 %
Vikker Nitra
15 %
It.raigras Mondora
15 %
Perserkløver Accadia
•
En høsting. Aktuell som dekkvekst med
reduserte såmengder
Husdyrgjødsel kan redusere gjødselkostnadene betydelig
Verknad av husdyrgjødsel
• Best utnytting i åker i moderate mengder
• Rask nedmolding (N-tapet er størst de første 2 timer etter spredning)
• Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind, regn)
• Vanninnblanding fra 7 – 5 % ts forbedrer N-virkningen med 0,35 kg
N/tonn (4 – 5 kr/tonn)
•
Mye vanninnblanding er kun aktuelt ved
slepeslangespredning
Husdyrgjødselprøver uttatt 1996-2009
Storfegjødselprøver fra Nord-Trøndelag.
Gjennomsnitt av 43 prøver
Gjennomsnitt
Minst
Størst
Norm
Tørrstoff %
5,5
2,1
7,8
7
Total-N
2,9
1,0
5,3
3,1
Ammonium-N
1,6
0,8
2,3
1,5
Fosfor
0,4
0,1
0,6
0,7
Kalium
3,2
1,6
4,7
3,3
Kilde: NLR Nord-Trøndelag
Gjødsling av gjenlegg u/m dekkvekst
Dekkvekst
Gjenlegg
Type
N
10
P
2
K
8
Alt.1
3 t blautgj.+
30 kg 25-2-6
Sum
4,5
7,5
12
1,2
0,5
1,7
9
0,3
1,8 1,2
10,8 1,5
Alt.2
6 t blautgj. + 9
10 kg OPTI 2,7
NS
Sum
11,7
2,4
18
0,6
0,4
2,4
18
1,0
Behov
S
1,5
Behov
Alt 1 3 t blautgj.
20 kg OPTI
NS
Sum
7 -10 1,5
4,5
1,2
5
5
9
1-1,5
0,3
0,8
9,5
1,2
9
1,1
Alt 2
9
2,4
18
0,6
6 t blautgj.
Frøblandinger
Inndeling etter hardførhet
• Nord
• Ekstra vintersterk
• Vintersterk
• Normal
• Pluss 10
Frøblandinger
Inndeling etter bruksområde
•
•
•
•
•
Surfôr
Surfôr/beite
Beite
Høy
Høy/surfôr
Timotei
•
•
•
•
•
•
Strågras
Dårlig gjenvekstevne
Smakelig
Godt egna til enslierling og høy
Tåler ikke tidlig og hyppig høsting
Samler opplagsnæring i strekkingsfasen
• Sorter: Noreng, Lidar, Grindstad
Bilde 5
Timoteisorter
Noreng
• Den nordligste sorten
• Sein, men stor 1.slått, mye blad i gjenveksten
• Best egnet der det bare tas en slått
Lidar
• Nordlig sort som kan brukes over det meste av landet
• Lavere avling enn Grindstad, men bedre overvintringsevne
• Mindre gjenvekstevne enn Grindstad
Grindstad
• Sørlig hovedsort
• Størst avling og best gjenvekstevne
Arter - sorter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad
Engsvingel: Norild, Fure, Stella
Engrapp: Knut, Oxford
Hundegras:Frisk, Glorus
Bladfaks: Leif
Strandrør: Lara
Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E
Raisvingel: Hykor
Rødkløver: Lea, Yngve, Altaswede
Hvitkløver: Snowy, Litago, Hebe
Kløver i frøblandingen?
Fordeler:
- Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått
- Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/N avh. av kløver-innhold,
jord, klima)
- Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet
- Mere mineraler
- Større fôropptak:
• Mindre trevler og raskere vompassasje
• Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet
- God forgrøde effekt
- Mere tørkesterk
- Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda
Rødkløver
• Krever god jordkultur
• Næringskrevende (ikke nitrogen)
• Tørkesterk
• Svært smakelig
• Ømfindtlig for en del plantevernmidler
Sorter
• Yngve
– Nordlig sort
– Ny svensk sort som det ble startet oppformering av i 2011
– Frø blir først tilgjengelig våren 2013
• Lea
– Hovedsort i lavlandet i Trøndelag og Sør-Norge
– Høyere avlingspotensiale enn Yngve
• Altaswede
– Canadisk sort
– Lavere avlingspotensiale enn Lea
– Overvintringsevne noe dårligere enn Lea
Hvitkløver
• Næringskrevende (ikke nitrogen)
• Tørkesterk
• Svært smakelig
• Svært god til beiting
• Sorter: Snowy, Litago, Hebe
SPIRE Surfôr
Nord (7)
Timotei
Noreng
EkstraV.sterk (6)
80 %
Grindstad
Norild
Normal (4)
80 %
Lidar
Engsvingel
Vintersterk (5)
40% (40 %)
35 % (40 %)
20 %
20 %
70 % (80 %)
15 % (20 %)
Fure
20 % (20 %)
Stella
Raigras fl.
Fjaler
Rødkløver
Yngve
Lea
10 % (0 %)
10 % ( 0 %)
SPIRE Surfôr
Pluss 10
Timotei
Raigras fl.
Raigrashundegras*
Noreng
Grindstad
Engsvingel
Pluss 90
60 %
Norild
Fure
20 %
Figgjo
10 %
50 %
Div. Sorter
75 %
Raisvingel
Perseus
10 %
Strandsvingel
Barolex
5%
Hundegras
Frisk
Rødkløver
Lea
Hvitkløver
Hebe
50 %
10 %
10 %
* «Optimistblandingen» Tidlig 1. slått (hundegras). Totalt min 3 slåtter
SURFÔR/BEITE
Timotei
Noreng
Nord (18)
Ekstra V(17)
Vintersterk(10)
50%
25 %
25 %
Grindstad
Norild
20 %
20 %
Knut
15 %
15 %
Figgjo
Rødkløver
Yngve
45 %
20 %
20 %
20 %
15 %
20 %
Oxford
Raigras fl.*
50 %
20 %
Fure/Stella
Engrapp*
Pluss
10(14)
50 %
Lidar
Engsvingel
Normal(20)
10 %
10 %
10 %
Bjursele
Hvitkløver
10 %
Litago
Snowy
5%
10 %
5%
* Aktuelle arter spesielt ved mye gås – og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.
10 %
Vintersterk
BEITE
Timotei
Lidar
15 %
Grindstad
15 %
Engsvingel
Norild
25 %
Fl.raigras
Div
Engrapp
Knut
Hvitkløver
Rødsvingel
Pluss 60
Ku/sau
60 %
30 %
Oxford
10 %
Kupol
10 %
Litago
15 %
Hebe
5%
Rivendel
5%
Gondolin
10%
Vanlig gjenleggsmetoder
1. Såing uten dekkvekst
2. Såing med dekkvekst
Dekkvekst bidrar til større
avling i gjenleggsåret og
bedre konkurranse mot ugras
3. Alternativer
• Korn til modning
• Grønnfôr (grønnfôrblanding,
korn til grønnfôr
Såbedet
• Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir
grunnlag for et godt såbed
• Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper
subber med seg jord – sporeproblem
• Løs jord – tromling før såing
• Tromling etter såing skal gi fin overflate
og gode springsforhold.
Såmetoder
• Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre
vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing !)
• Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større
krav til såbedet og nedmolding
• Dekkvekst såes først – såfrøet etterpå
Direktesåing
• Aktuelt på jord som er vanskelig å pløye
og varig eng
• Direkte såmaskin-ugrasharv med såutstyr
• Maskin med skållabber fungerer best
• Fare for dårligere tilslag enn ved bruk av plog
• Brakking på forhånd en forutsetning for å lykkes
• Fukttilgangen ofte en problem ( såtidspunktet viktig)
• Forskjell på grasartene:
- Fl. raigras og hundegras fungerer best
- Engrapp, bladfaks fungerer dårlig
Riktig sådybde viktig for
god etablering
• De minste frøene (engrapp – timotei)
bør ikke såes dypere enn 1 cm
• Engsvingel - kløverartene kan såes
ned til 2 cm
• Raigras, raisvingel og bladfaks
max 4 cm
Spireprosent ved ulik sådybde
Såtidspunkt
• Vår eller seinsommer best mht fuktighetstilgangen
• Tidlig høstsåing bør skje før 15 aug.
• Blandinger med kløver bør såes tidligere 15.aug.
(kløver har sein utvikling)
• Sein høstsåing – risikabelt ved ustabile vinterer
Vedlikehold - reparasjon av eng
• Kjøreskader,overvintringsskader etc
• Tynn eng tidlig i engperioden
• Trenere fornying av enga ved årlig resåing ved at
kulturbestanden opprettholdes
Innsåingsalternativer:
• Kløver
• Fl.raigras
• Øvrige arter (ett årig raigras etc.)
Teknikken
• Så tidlig om våren
• Viktig med god jordkontakt og nok
fuktighet
Utstyr:
Einbøck ugrasharv m/såutstyr
• Harva fjerner dødt gras
• Sikrer at frøet kommer ned til jorda.
• Tromling etterpå
Høsting av avling på
gjenlegg
• Høsting av dekkvekst bør skje
så tidlig at gjenlegget får tid til å
etablere seg skikkelig før vinteren.
• Unngå kjøreskader !
• Unngå beiting av gjenlegg !