Fornying av eng
Transcription
Fornying av eng
Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: • Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris • Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr • Potensial for grovfôropptak - kyr på beite 12 -14 FEm/dag - surfôr, 10 - 11 FEm/dag • Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene • Stadig større enheter • Mye leiejord • Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte • Lange transportavstander på fôret • Husdyrgjødseldeponering nært gården • Konsekvenser - lave avlinger – dårlig kvalitet - kostbart grovfôr Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku • • • • • • • Stor totalproduksjon – god kvotefylling Høg avdrått – høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader Fornying av eng • Enga forandrer seg over tid • Etter 3 – 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og ”villgras” har kommet inn med for stor andel - dårlig avling med dårlig kvalitet • Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen • Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 % Fornyingskostnader kr pr daa Vurdering av fornyingstakten på enga • Korte engperioder - mye leiejord med lange kjøreavstander - knapt med areal • Lengre engperioder - rikelig med areal nært gården Husk: Fornying av enga kan ofte være billigere enn innkjøp av grovfôr pga dårlig eng. Prosedyre ved fornying av eng • Før ompløying – brakking med glyfosat eventuelt pluss Ally/Harmony/StaraneXL/MCPA • Jordkulturtiltak (drenering,kalking) • Vekstskifte med grønnfôr, m.fl. • Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst Drenering - en grunnleggende forutsetning for å lykkes i planteproduksjonen 1.Dårlig drenering gir: • • • • • Lite luft i jorda Overflatedrukning Dårlig framkomstevne (jordpakking - sein våronn) Dårlig rotutvikling Raskere forsuring 2.Resultat: • Dårlig avling, vanskelige driftsforhold og liten årsikkerhet • Utviklingen gjør at behovet for drenering blir stadig større Hva oppnår vi med bedre drenering ? • • • • Uønska vatn ledes bort Bedre jordstruktur og luftveksling Jorda blir tørrere, fastere og varmere Bedre bæreevne - mindre fare for strukturskader • Raskere opptørking etter regnvær • Bedre innhøstingforhold • Bedre rotsystem - tåler forsommertøreke bedre • Mindre erosjon Resultat: • Bedre vekstforhold - større avling - bedre årsikkerhet Ulike former for drenering • Avskjæringsgrøfting • Mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn • Grøfting med rør (systematisk eller usystematisk) • Profilering • Omgraving • Grøftespyling Behov for avskjæringrøfting Utvikling forbruk kalk på nasjonalt nivå Hva oppnår du med å kalke • • • • • Heving av pH Lettere tilgang på næringstoffer Lettere omsetning av organisk materiale Mer aktivt mikromiljø Bedre struktur Kalkplanlegging • Hvilken kultur som skal dyrkes • Jordprøver angir behov Hvorfor må det kalkes • Kalk føres bort med avling og utvasking • Fullgjødsel inneholder lite Ca • Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel • Vedlikeholdsbehov: 65 - 100 kg/daa • Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3 - 5 år Kalkbehov • Utgangspunkt: pH-analyse og kalk opp til ønska nivå • 100 kg kalk/daa pr 0,1 enhet vi ønsker å øke pH • Vanlig dosering grovkalk: - Sandjord: 300 - 500 kg/daa - Leirjord : 400 - 600 kg/daa - Overfl.kalking: 300 kg/daa Kalktyper: AGRI GROV (Kalkverdi 33/46 – 0,4 % Mg) AGRI DOL (Kalkverdi 35/48 – 11,0 % Mg) Grønnfôrvekster – nyttig vekstskifte før gjenlegg • Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren • Stor avling og billig fôr • Godt fôr når melkeprisen er høy • Muligheter for disponering av husdyrgjødsel • God forgrødeeffekt • Rask etablering (vinterskade på eng) • Rundballing - vinterfôr Raigrassorter 2013 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* • Labelle, Caremo, Bartigra, Polanum Italiensk raigras (bladtyper)** • Lite strå: Macho, Barpluto • Med 12 – 15 % strå: Meroa, Bargrosso *Wr gir størst tørrstoffavling – ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Heder 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % It.raigras Mondora 15 % Perserkløver Accadia • En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder Husdyrgjødsel kan redusere gjødselkostnadene betydelig Verknad av husdyrgjødsel • Best utnytting i åker i moderate mengder • Rask nedmolding (N-tapet er størst de første 2 timer etter spredning) • Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind, regn) • Vanninnblanding fra 7 – 5 % ts forbedrer N-virkningen med 0,35 kg N/tonn (4 – 5 kr/tonn) • Mye vanninnblanding er kun aktuelt ved slepeslangespredning Husdyrgjødselprøver uttatt 1996-2009 Storfegjødselprøver fra Nord-Trøndelag. Gjennomsnitt av 43 prøver Gjennomsnitt Minst Størst Norm Tørrstoff % 5,5 2,1 7,8 7 Total-N 2,9 1,0 5,3 3,1 Ammonium-N 1,6 0,8 2,3 1,5 Fosfor 0,4 0,1 0,6 0,7 Kalium 3,2 1,6 4,7 3,3 Kilde: NLR Nord-Trøndelag Gjødsling av gjenlegg u/m dekkvekst Dekkvekst Gjenlegg Type N 10 P 2 K 8 Alt.1 3 t blautgj.+ 30 kg 25-2-6 Sum 4,5 7,5 12 1,2 0,5 1,7 9 0,3 1,8 1,2 10,8 1,5 Alt.2 6 t blautgj. + 9 10 kg OPTI 2,7 NS Sum 11,7 2,4 18 0,6 0,4 2,4 18 1,0 Behov S 1,5 Behov Alt 1 3 t blautgj. 20 kg OPTI NS Sum 7 -10 1,5 4,5 1,2 5 5 9 1-1,5 0,3 0,8 9,5 1,2 9 1,1 Alt 2 9 2,4 18 0,6 6 t blautgj. Frøblandinger Inndeling etter hardførhet • Nord • Ekstra vintersterk • Vintersterk • Normal • Pluss 10 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde • • • • • Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr Timotei • • • • • • Strågras Dårlig gjenvekstevne Smakelig Godt egna til enslierling og høy Tåler ikke tidlig og hyppig høsting Samler opplagsnæring i strekkingsfasen • Sorter: Noreng, Lidar, Grindstad Bilde 5 Timoteisorter Noreng • Den nordligste sorten • Sein, men stor 1.slått, mye blad i gjenveksten • Best egnet der det bare tas en slått Lidar • Nordlig sort som kan brukes over det meste av landet • Lavere avling enn Grindstad, men bedre overvintringsevne • Mindre gjenvekstevne enn Grindstad Grindstad • Sørlig hovedsort • Størst avling og best gjenvekstevne Arter - sorter • • • • • • • • • • Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad Engsvingel: Norild, Fure, Stella Engrapp: Knut, Oxford Hundegras:Frisk, Glorus Bladfaks: Leif Strandrør: Lara Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E Raisvingel: Hykor Rødkløver: Lea, Yngve, Altaswede Hvitkløver: Snowy, Litago, Hebe Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/N avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: • Mindre trevler og raskere vompassasje • Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda Rødkløver • Krever god jordkultur • Næringskrevende (ikke nitrogen) • Tørkesterk • Svært smakelig • Ømfindtlig for en del plantevernmidler Sorter • Yngve – Nordlig sort – Ny svensk sort som det ble startet oppformering av i 2011 – Frø blir først tilgjengelig våren 2013 • Lea – Hovedsort i lavlandet i Trøndelag og Sør-Norge – Høyere avlingspotensiale enn Yngve • Altaswede – Canadisk sort – Lavere avlingspotensiale enn Lea – Overvintringsevne noe dårligere enn Lea Hvitkløver • Næringskrevende (ikke nitrogen) • Tørkesterk • Svært smakelig • Svært god til beiting • Sorter: Snowy, Litago, Hebe SPIRE Surfôr Nord (7) Timotei Noreng EkstraV.sterk (6) 80 % Grindstad Norild Normal (4) 80 % Lidar Engsvingel Vintersterk (5) 40% (40 %) 35 % (40 %) 20 % 20 % 70 % (80 %) 15 % (20 %) Fure 20 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Yngve Lea 10 % (0 %) 10 % ( 0 %) SPIRE Surfôr Pluss 10 Timotei Raigras fl. Raigrashundegras* Noreng Grindstad Engsvingel Pluss 90 60 % Norild Fure 20 % Figgjo 10 % 50 % Div. Sorter 75 % Raisvingel Perseus 10 % Strandsvingel Barolex 5% Hundegras Frisk Rødkløver Lea Hvitkløver Hebe 50 % 10 % 10 % * «Optimistblandingen» Tidlig 1. slått (hundegras). Totalt min 3 slåtter SURFÔR/BEITE Timotei Noreng Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) 50% 25 % 25 % Grindstad Norild 20 % 20 % Knut 15 % 15 % Figgjo Rødkløver Yngve 45 % 20 % 20 % 20 % 15 % 20 % Oxford Raigras fl.* 50 % 20 % Fure/Stella Engrapp* Pluss 10(14) 50 % Lidar Engsvingel Normal(20) 10 % 10 % 10 % Bjursele Hvitkløver 10 % Litago Snowy 5% 10 % 5% * Aktuelle arter spesielt ved mye gås – og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand. 10 % Vintersterk BEITE Timotei Lidar 15 % Grindstad 15 % Engsvingel Norild 25 % Fl.raigras Div Engrapp Knut Hvitkløver Rødsvingel Pluss 60 Ku/sau 60 % 30 % Oxford 10 % Kupol 10 % Litago 15 % Hebe 5% Rivendel 5% Gondolin 10% Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og bedre konkurranse mot ugras 3. Alternativer • Korn til modning • Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr Såbedet • Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir grunnlag for et godt såbed • Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord – sporeproblem • Løs jord – tromling før såing • Tromling etter såing skal gi fin overflate og gode springsforhold. Såmetoder • Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing !) • Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større krav til såbedet og nedmolding • Dekkvekst såes først – såfrøet etterpå Direktesåing • Aktuelt på jord som er vanskelig å pløye og varig eng • Direkte såmaskin-ugrasharv med såutstyr • Maskin med skållabber fungerer best • Fare for dårligere tilslag enn ved bruk av plog • Brakking på forhånd en forutsetning for å lykkes • Fukttilgangen ofte en problem ( såtidspunktet viktig) • Forskjell på grasartene: - Fl. raigras og hundegras fungerer best - Engrapp, bladfaks fungerer dårlig Riktig sådybde viktig for god etablering • De minste frøene (engrapp – timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm • Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm • Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm Spireprosent ved ulik sådybde Såtidspunkt • Vår eller seinsommer best mht fuktighetstilgangen • Tidlig høstsåing bør skje før 15 aug. • Blandinger med kløver bør såes tidligere 15.aug. (kløver har sein utvikling) • Sein høstsåing – risikabelt ved ustabile vinterer Vedlikehold - reparasjon av eng • Kjøreskader,overvintringsskader etc • Tynn eng tidlig i engperioden • Trenere fornying av enga ved årlig resåing ved at kulturbestanden opprettholdes Innsåingsalternativer: • Kløver • Fl.raigras • Øvrige arter (ett årig raigras etc.) Teknikken • Så tidlig om våren • Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: Einbøck ugrasharv m/såutstyr • Harva fjerner dødt gras • Sikrer at frøet kommer ned til jorda. • Tromling etterpå Høsting av avling på gjenlegg • Høsting av dekkvekst bør skje så tidlig at gjenlegget får tid til å etablere seg skikkelig før vinteren. • Unngå kjøreskader ! • Unngå beiting av gjenlegg !