SPREDNING AV HUSDYRGJØDSEL - Hedmark Landbruksrådgiving

SPREDNING AV HUSDYRGJØDSEL
Nedmoldingstid og nedmoldingsutstyr
Hedmark Landbruksrådgiving har, siden 2008 hatt forsøk med nedmolding av husdyrgjødsel
fra gris og ku, moldet ned med ulike nedmoldingsredskap. Resultatene viser god lønnsomhet
i rask nedmolding av grisegjødsel, men svært liten effekt på storfegjødsel. God dekking ved
nedmolding er svært viktig for å sikre god effekt. Såbedsharv peker seg ut som det dårligste
nedmoldingsutstyret.
Litt om sesongene
2008
2010
Dette ble et godt kornår. Svært mye våronn ble
Sesongen startet med vanskelige våronnforhold
gjort fra tidlig i mai til ca 15. mai da det begynte å grunnet sein opptørking. Juni ga imidlertid gode
regne. Kombinasjon av god temperatur med ned- vekstvilkår med tilfredsstillende nedbør og tembørsunderskudd, etterfulgt av nedbørsperioder, ga peratur. Juli og august ble våte, men ikke like ille
optimale forhold for frigjøring av næringsstoffer.
som i 2009. Kornåkrene i området klarte seg godt,
God rotvekst henter ut næringsstoffer i forskjel- men det var behov for soppbekjempelse i både
lige dybder. Både bygg og vårhvete trives godt og bygg og hvete.
gir gode avlinger. Forsøkene: Hos Spangen ble det Forsøkene: Begge feltene lå i bygg. Resultatene
sådd Edel, 6-rader, mens på Jønsberg ble det be- er fra ruter som ikke ble tilleggsgjødslet med
nyttet Bjarne, vårhvete. Begge feltene ble gjødslet Ngjødsel.
kun med husdyrgjødsel.
2011
2009
Sesongen startet bra med fine våronnforhold fram
Sesongen ble preget av tørt og varmt fra midten av til ca 12. mai. Etter det var det nær konstant nedjuni til starten av juli. Dette ga dårligere busking
børs- og dermed vannoverskudd. Dette ga konseog etterrenning, spesielt i åker sådd i mai. Resulta- kvenser over hele Hedemarken.
tet ble seinere høsting og dårligere kvalitet.
Forsøkene: Begge feltene lå i bygg.
Manglende vatn ga imidlertid god rotvekst også
dette året. Avlingsnivået gikk imidlertid ned i forholdtil året før. Overskudd av vatn og mangel på
luft til røttene er hovedgrunn til avlingsbegrensningenedette året.
Avlingsnivå i kg pr dekar med utsatt nedmolding av blaut grisegjødsel. Sammendrag for alle
nedmoldingsredskaper. Tall i kursiv er beregnede verdier.
Nedmolding, timer
0
Avling (kg/daa) - gris
2008
2009
2010
2011
08-11
696
577
505
656
609
2
684
576
502
583
586
4
677
483
434
534
532
6
641
429
494
430
499
421
454
Uten
452
Avlingsnivå i kg pr dekar med utsatt nedmolding av blaut storfegjødsel. Sammendrag for alle
nedmoldingsredskaper. Tall i kursiv er beregnede verdier.
Nedmolding, timer
Avling (kg/daa) - ku
2008
2009
2010
2011
08-11
0
546
394
430
333
426
2
576
434
466
322
450
4
610
413
397
333
438
6
547
383
460
338
432
Uten
546
414
448
308
429
Diskusjon nedmoldingstidspunkt
Det har vært svært store variasjoner i effekten av
nedmoldingstid av grisegjødsel. Ulike faktorer
har spilt inn i forhold til effekten: Næringsstoffer
(spesielt N) som minimumsfaktor for avling, nedbør, manglende sol, dårlig jordstruktur osv. I sammendraget for de 4 årene har det imidlertid vært
tydelig redusert avling ved utsatt nedmoldingstid.
I 2 år ble det anlagt felt med nedmolding av husdyrgjødsla ved hjelp av såmaskina. Dette skjedde
i hovedsak dagen etter. I sammendraget er tallet
for denne måten å utnytte husdyrgjødsla på estimert utfra disse 2 årene. Både næringsmessig,
miljømessig og økonomisk er det riktig å molde
ned grisegjødsla raskt.
Effekten av nedmoldingstidspunkt for storfegjødsel er begrenset. I forsøkene har det gjennomgående vært lite avlingsutslag for ulik nedmoldingstid.
Om dette skyldes denne type gjødsel, dårlig
jordstruktur eller for godt oppgjødslet jord over
mange år, er usikkert. Men lite tyder på at det er
like enkelt å se gevinsten av nedmolding innen 2 t
for denne type gjødsel.
Fra praktikere hører vi også om mer problemer
ved rask nedmolding av storfegjødsel, enn tilsvarende med blaut grisegjødsel.
Diskusjon nedmoldingsredskap
Effekten av ulike nedmoldingsredskap har vært
knyttet til evnen til å molde inn gjødsla: God innblanding gir bedre mulighet for jorda til å ta opp/
binde næringsstoffer. Av redskapene brukt til grisegjødsla har slodd og plog bedre evne til å blande
inn gjødsel. Sett over år har slodden gitt best resultat, men de to redskapene har byttet på å gi best
avling. Wäderstad Carrier molder med rette skåler
og har ikke hatt samme blandingsevnen. Tallene
viser en tydelig avlingsnedgang fra plog til Carrier. Men: Siden avlingstallene år for år spriker så
mye, ønsker vi ikke å fokusere på variasjon i effekten av de ulike redskaper, men heller fokuserer
på innmoldingsprinsippet de tre redskapene benytter seg av.
Fram til 2010 ble det brukt en Kongskilde Wibroflex i forsøket med storfegjødsel. Denne fungerte
best av de 3 redskapene som ble benyttet. Forsøketi 2011 ble mindre nøyaktig grunnet for mye
nedbør. I tillegg ble Wibroflex byttet ut med en
slodd.
I perioden 2008-2010 ga Wibroflex ca 30 kg større
avling pr dekar enn såbeddsharv. Amazone Catros
havnet mellom de to. Dette er små forskjeller,
så også for storfegjødsel er det viktig å fokusere
på jordarbeidingsprinsippet i stedet for redskapsnavn. Men: Siden det er vanskelig å molde storfe-
gjødsel godt mens den fortsatt er blaut på bakken,
vil håndtering av forholdsvis mye jord være bedre
enn lite jord: Såbeddsharv håndterer lite jord –
jorda som kommer i kontakt med gjødsla antas
dermed å være blautere etter nedmoldinga. Dette
vil kunne merkes som uønsket struktur ved såing/
neste overfart.
Avlingsnivå i kg pr dekar med ulike nedmoldingsutstyr. Sammendrag for 0-6 timer nedmoldingstid av blaut grisegjødsel. Såmaskin: Samme som ”uten nedmolding”. Tall i kursiv er
beregnede verdier.
Avling (kg/daa) - ulike nedmoldingsredskap, gris
Redskap
2008
2009
2010
2011
08-11
Slodd
613
546
511
654
581
Plog
705
490
483
569
562
Carrier
664
496
473
523
539
421
454
Såmaskin
438
Avlingsnivå i kg pr dekar med ulike nedmoldingsutstyr. Sammendrag for 0-6 timer nedmoldingstid
av storfegjødsel. Såmaskin: Samme som ”uten nedmolding”. Tall i kursiv er beregnede verdier.
Avling (kg/daa) - ulike nedmoldingsredskap, ku
Redskap
2008
2009
2010
Såbeddsharv
552
406
415
Slådd/Wibroflex
597
410
448
2011
08-11
422
311
442
Catros
560
394
450
352
439
Såmaskin
525
414
448
308
424
Figur: Effekten av utsatt nedmolding av ulike husdyrgjødseltyper. Grunnet manglende data i
noen felt er avlingsnivå for overflatespredd et estimert tall basert på erfaringene fra noen av
årene/ forsøkene.
Sammendrag 2008-2011
Forsøkene med nedmoldingstid for blautgjødsel
har nå gått i 4 år.
Figuren på forrige side viser at vi ikke har hatt effekt av nedmoldingstidspunkt for blaut storfegjødsel. Effekten av rask nedmolding av grisegjødsel
er derimot tydelig. For sistnevnte ga forsøket i
2009 og 2011 tydelig effekt av nedmoldingstid,
mens det var mindre effekt i 2008 og ingen forskjeller i 2010.
Resultater: Nedmoldingsutstyr
Gjennom årene har det vært variasjon i effekten
av ulike nedmoldingsutstyr. I snitt for de 4 årene
med forsøk med nedmolding av grisegjødsel ser
vi imidlertid tydelige forskjeller. I storfegjødselfeltene, som har gått 3 år, ser vi imidlertid mindre
sikre variasjoner.
Tabell 2 viser at vi har en vesentlig avlingsøkning
fra å gå over fra Väderstad Carrier, via plog til
slodd for nedmolding over år. Vi har en avlingsøkning på inntil 42 kg pr dekar for å velge rett utstyr.
For storfegjødsel har vi, som tidligere nevnt,
hatt langt færre sikre tall for utslag for de enkelte
nedmoldingsredskapene. Mens vi tidligere har
sett at slodd og dyptarbeidende harver (her Kongskilde Wibroflex) har gitt de beste avlingsnivåene,
har Amazone Catros i år gitt best, noe som har
jevnet ut forskjellene. Såbeddsharv har over år
havnet bak. Grunnet såfeil fikk vi ikke avlingstall
for dette redskapet i år. Forsøk som inkluderer
jordarbeiding kan være problematiske på grunn
av variasjoner innad i feltet, samt at lagelig jordarbeidingstidspunkt ikke er lik for ulike redskapstyper. I tillegg vil sesongen videre ha mye å bety
for resultatet.
Diskusjon
Forsøk med nedmoldingstid av grisegjødsel har,
i snitt for de siste 4 årene gitt positiv effekt av
rask nedmolding. Under gode spredeforhold, dvs
tørr jord, har mye av det potensielle avlingstapet
skjedd raskt, men tapet fortsetter i hele perioden
vi har testet på (normalt 6 timer, men i en del felt
nedmolding etter 24 også). Det er en tendens til
svakere avlingstap mellom 0-2 t, og 4-6 t nedmoldingstid. Jordstrukturen etter umiddelbar nedmolding vil være avhengig av opptørking på forhånd,
hvor tunge maskiner en har og hvor mye en må
kjøre på arealet ved selve nedmoldingen. Ved å
utsette kjøringa noe vil en kunne få noe opptørk
og dermed være mindre hemmet av pakke- og
kjøreskader.
Når det gjelder storfegjødsel ser det ut til at denne
har andre egenskaper og at vi ikke får samme effekt av rask nedmolding. Det ser tvert i mot ut
til at umiddelbar nedmolding er uhensiktsmessig.
Denne reaksjonen kjenner vi igjen fra bønder
også: Mjølkeprodusenter er langt mindre tilfreds
med å molde ned umiddelbart enn det griseprodusenterer.
Sesongen 2011 gjennomførte vi også et storskalafelttett inntil et ordinært forsøksfelt. Dette ga
muligheter for å få tall som kunne sammenlignes.
Arbeid med å få spredd husdyrgjødsel på arealer
der det sjelden blir spredd slik gjødsel, har vært
prioritert hos både forvaltning og rådgiving. Tallene fra årets felt viser imidlertid ikke større gevinst
for å transportere husdyrgjødsel lenger enn nødvendig, selv om det må til for å få spredd på husdyrløse garder.
Tabell 2: Avlingsnivå med ulike nedmoldingsutstyr til grise- og storfegjødsel. Sammendrag for hele perioden. Tall i kursiv er beregnede
verdier.
Nedmolding grisegjødsel
Redskap
Kg/daa
Nedmolding storfegjødsel
Redskap
Kg/daa
Slodd
581
Såbeddsharv
422
Plog
562
Wibroflex / slodd
442
Carrier
539
Catros
439
Såmaskin
424
Såmaskin
Konklusjon
I sum over år har rask nedmolding av grisegjødsel
vært både agronomisk og miljømessig det riktigste. Avlingstapet starter ikke før etter 2 timer, noe
som kan skyldes vanskeligere forhold når gjødsla
blir moldet ned umiddelbart. Gevinsten en har
med rask nedmolding er borte etter ca 6 timer, avhengig av spredeforholdene.
I sum over år har vi ikke hatt noen tydelig effekt
av nedmoldingstidspunkt for storfegjødsel. Vi
antar at dette skyldes at storfegjødsel har andre
egenskaper enn grisegjødsel. Siden vi ikke har
hatt vesentlige avlingsvariasjoner med nedmoldingstid av storfegjødsel, kunne vi heller ikke
forvente store forskjeller mellom ulike nedmoldingsredskaper. Vi kan imidlertid se at såbedsharv
gjemmer/ molder inn møkka for dårlig til å kunne
få fullgod effekt. Dette medfører et visst avlingstap ved bruk av slik type teknikk.
Over år har plog og slodd (slodding på pløgsle etter gjødselspredning) skiftet på å gi best avlingsresultat ved nedmolding av grisegjødsel. I snitt
over de 4 årene vi har kjørt forsk har slodding
gitt størst avling. Spesielt i år med mye nedbør
kan det være hensiktsmessig å spre på pløgsle og
molde ned med slodd. På den måten har plantene
rukket å vokse nok til å kunne ta opp næringen,
selv om denne blir vasket nedover i løpet av forsommeren. Sesongen 2011 så vi tydelig effekten
av denne måten å molde inn møkka på.