Last ned

Transcription

Last ned
Å ND I HANSKE
TIDSSKRIFT FOR FIGURTEATER
1/2011
REKRUTTERING
TIL FIGURTEATER
I NORGE
«Hvordan
kan vi bruke
våre egne og
andres erfaringer
for å komme
videre?»
Årgang 29
Å ND I HANSKE
1/2011 –
Rekruttering
til figurteater
i Norge
2
25
Tatjana Zaitzow:
Man blir aldri utlært
28
Anne Helgesen:
Kattas har mange liv
30
Lise Hovik:
Gavepakken fra Petrusjka Teater
venter på å bli åpnet
35
Tatjana Zaitzow:
Figurteaterhuset
3
Unimas leder:
Et barnas Nasjonalteater
38
Ingvild Birkeland og
Tone Cronblad Krosshus:
Et univers blir skapt.
4
Redaktør-leder:
Anmeldelse av forestillingen
Babyuniverse
Tradisjoner og nyskaping
40
5
Min figurteaterhverdag
6
Mona Wiig:
Hva nå? Rekruttering til
figurteaterarbeid i Norge
i et historisk perspektiv
16
Viktorija Rudyte:
Where to study puppetry?
19
Svein Gundersen:
Figurteaterstudiet ved
Høgskolen i Oslo
21
Ellen Horn:
— Dukketeateret er det
absolutte teater
23
Hedda Fredly:
— Det er på grensen
til krise
Lise Hovik:
Røde sko i hovedrollen
44
Notiser og småstoff
UNIMAs LEDER
3
Nå som mange av våre store nasjonale kulturbygg skal fraflyttes, har vi en unik mulighet til å
finne rom til en hensiktsmessig visningsarena for
profesjonelt teater for barn og unge.
Ved siden av at dette ville være et formidabelt
tilbud for teaterinteresserte familier, og et utstilSvein Gundersen
lingsvindu for nytt norsk barne- og ungdoms-
Styreleder i
teater, vil et «barnas nasjonalteater» være en
Unima Norge
fornuftig og effektiv bruk av ressurser. Driften av
et slikt sted vil bli forholdsvis rimelig, da det er
snakk om å kjøpe inn forestillinger som allerede
er ferdig produsert. Et slikt teater vil kunne
presentere 10-20 nye barneforestillinger i året.
Det som trenges for å få et slikt hus på bena, vil
foruten innkjøp av forestillingene, være husleie,
en liten administrasjon, basis lys- og lydutstyr
Et barnas Nasjonalteater
(de turnerende gruppene reiser oftest med eget
utstyr), en tekniker, og midler til annonsering.
I løpet av de nærmeste årene vil mange av våre
Dersom man ønsket det, kunne dette teatret på
store nasjonale kunstinstitusjoner i Oslo være
sikt utvikles til et kompetansesenter for barne- og
på flyttefot. Mye av diskusjonen har gått på hva
ungdomsteater.
som bør flyttes og ikke flyttes og arkitektoniske
løsninger på nybygg. Lite oppmerksomhet er viet
Det er sjelden media anmelder forestillingene i
til hvilke muligheter de fraflyttede lokalene vil gi.
DKS. I tilfelle avisoppslag blir det gjerne repor-
I programarbeidet til kommune- og fylkestings-
tasjer, hvor journalisten spør om barna «likte fore-
valget til høsten vet vi at Oslo Arbeiderparti har
stillingen». Mangelen på kvalifisert kritikk fører til
satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvilke
at vi ikke får en reell kvalitetsdiskusjon. Dette er
muligheter som kan åpne seg for fremtidig bruk
vi avhengige av dersom feltet skal videreutvikles.
av disse kulturlokalene. Håper andre politikere
Vi må bli tatt på alvor, synliggjort og vurdert av
også tenker i de baner.
kvalifiserte anmeldere, på linje med teaterkunsten ellers. Jeg tror at en permanent scene for
De fleste av våre medlemmer innen det frie feltet
barne- og ungdomsteater på sikt også ville trekke
produserer forestillinger for barn og unge. Den
til seg teaterkritikernes interesse.
kulturelle skolesekken (DKS) har ført til at det
hvert år produseres mange nye norske barneforestillinger; kvalitetsmessig god scenekunst,
forestillinger som tar mål av seg å se verden fra
et barne- og ungdomsperspektiv, forestillinger
som utfordrer og tar barn og unge på alvor.
Produksjonsforholdene for disse forestillingene
er ofte svært vanskelige. Øvingslokaler til overkommelige leiepriser er mangelvare. Det samme
med offentlige visningsarenaer for nye forestillinger. Blir forestillingene kjøpt inn til DKS blir de
så og si utelukkende presentert i skoletiden og
fortsetter å lever sin «usynlige» tilværelse i det offisielle teater-Norge. Til tross for et imponerende
omfang, er denne delen av vår kunstverden
merkelig fraværende i det offentlige rom, og i vår
felles bevissthet.
«Blir forestillin-
Mange ulike miljøer, både innen frigruppene og
gene kjøpt inn
på norsk barne- og ungdomsteater, og vilkårene
institusjonsteatrene, setter i disse dager fokus
til DKS blir de
teaterkunstnerne arbeider under. Kan dette åpne
presentert i
av nytt norsk barneteater, et barnas Nasjonal-
skoletiden og
fortsetter å leve
sin «usynlige»
tilværelse i det
offisielle teaterNorge.»
muligheten for en permanent scene for visning
teater?
LEDER
4
at man må utenlands for å studere figurteater
på et høyere nivå. Viktorija Rudyte har forsøkt å
lage en oversikt over hvor ellers i verden du kan
skaffe deg en universitetsgrad innen figurteater.
Presentasjonen finner du på sidene 18–20 i dette
nummeret.
Hedda Fredly
Det beste er kanskje en kombinasjon. Man bør få
Ansvarlig redaktør
til sterkt forankrede utdanningsmuligheter innad i
Norge (blant annet for å sikre egenarten og statusen til og oppmerksomheten rundt faget), i tillegg
til at det norske figurteatret også har kunstnere
utdannet fra andre land, med andre tradisjoner –
som vil bidra til en levendegjøring av feltet.
Tradisjoner og nyskaping
Opplæring og erfaringsutveksling kan også foregå
«Man blir aldri utlært i figurteaterfaget», skriver
på andre måter, som kursing og samarbeid
Tatjana Zaitzow i sin artikkel om rekrutteringen
mellom figurteatergruppene. Man kan utveksle
i Petrusjka Teater (s 25–27). Hvordan skal man
figurspillere og andre nøkkelroller, og la seg inspi-
sikre ikke bare kontinuerlig inspirasjon, nyskaping
rere av hverandre. Videre kan tradisjoner og nye
og bevaring av tradisjonene, men også «nytt
impulser få en balanse ved at erfarne og «nye»
blod» til figurteatermiljøet i Norge? Denne
utøvere gjensidig lar seg inspirere av hverandre.
utgaven av Ånd i hanske er viet rekruttering til
«Ensembletanken bygger på erfaringen om at det
figurteaterfeltet.
finnes fagkunnskap og tradisjoner som skal tas
vare på og bringes videre, samtidig som nye im-
For tiden er det ikke mulig å utdanne seg på et
pulser og ideer må til om den evige nødvendige
høyere nivå innen figurteater her til lands, og
endring og kunstneriske vekst skal kunne finne
dette har selvfølgelig betydning for utviklingen av
sted» skriver Anne Helgesen (side 28).
kunsten, håndverket og faget – og sannsynligvis
også for statusen til feltet.
Det har vært kurs og studier i figurteater av
kortere og lengre grad både ved Riksteatret og
Det er tretten år siden den treårige kunstfaglige
Oslo Nye Teater. Begge teatersjefene er intervjuet
høgskoleutdanningen i figurteater i Fredrikstad
i dette nummeret, og begge ønsker å gjenstarte
«forsvant». Denne utdanningen hadde miljøet
studiene ved teatrene. Men hos departementene
jobbet for i 15 år. Mona Wiig presenterer i sin ar-
skorter det på forståelse for betydningen av
tikkel «Hva nå?» de lange linjene for utdanningsmulighetene innen dokke-/ og figurteater i Norge,
historisk sett. Denne oversikten gir mulighet til å
stoppe opp og reflektere over erfaringene som
er gjort. «Den gir også en mulighet til å løfte blikket: HVA NÅ? Dette er et vitalt spørsmål for det
norske figurteatermiljøet. Hvordan sikre rekrutteringen i dag og hvordan sikre den i morgen?
Dersom rekrutteringen svikter, er det dystre
fremtidsperspektiver for norsk figurteater» skriver
hun (side 6).
Figurteatermiljøet sto, ifølge Wiig, under store
deler av 1980- og 90-tallet samlet bak kravet om
rekruttering gjennom profesjonell utdanning.
Kan en slik mobilisering skje igjen? Eller er det
andre kamper som bør tas nå? Kanskje er det ok
«I tillegg til
kunstnerisk
fornyelse,
tradisjonsbevissthet og
teoriutvikling,
er felleskapsfølelse viktig
slike utdanninger, og søknadene om midler får
ikke gjennomslag. Dermed gjør disse teatrene
som flere av de norske figurteatergruppene:
De samarbeider om figurteatersatsingen. «Når
institusjonene går sammen om å skape et utvidet
repertoar, vil kompetansemessig bredde og
kunstnerisk egenart fra hver av partene kunne
skape et dynamisk samspill» skriver teatersjef
ved Riksteatret Ellen Horn (side 22).
I tillegg til kunstnerisk fornyelse, tradisjonsbevissthet og teoriutvikling, er felleskapsfølelsen
viktig for et sterkt kunstnerisk felt. Permanente
for et sterkt
utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle, men vi
fagfelt.»
figurteatret i Norge.
håper også Ånd i hanske kan bidra til alt dette for
MIN
5
FIGURTEATER-
Hva slags figurteater utøver du?
Hånd- og pinne-figurer,
noen ganger bare pinne eller
bare hånd.
Hva var ditt forrige prosjekt?
Fabrik, en forestilling om
livet til den norske jøden
Moritz Rabinowitz.
HVERDAG
Hva skal du gjøre framover?
Spille Baby Universe på turné
for Figurteateret i Nordland
og Riksteatret.
Hvordan er din økonomiske
situasjon?
Bra.
Syns du at du får nok betalt?
Ja.
Hvorfor jobber du med figurteater?
Figurteater har en helt unik
tiltrekningskraft. Også på meg.
Hva brenner du for?
Fremtiden.
«Drømmejobb?
Astronaut.»
Navn Kirjan Waage
Alder 35
Bakgrunn og utdannelse Født i Haugesund, oppvokst i Oslo
Universitetet i Bologna, Lecoq Internasjonale Teaterskole i Paris
Jobber som
Teaterdirektør
Hvilke utfordringer ser du som
figurteater­arbeider generelt?
Har jeg jobb i morgen?
Har du en drømmejobb?
Astronaut.
R e k ruttering til figurteater i Norge
6
HVA NÅ?
Rekruttering til figurteaterarbeid
i Norge — et historisk tilbakeblikk
på utdanningsmulighetene.
SKYGGETEATERPROSJEKT:
Våren 1993 ved Norsk
Dukketeater Akademi
(NDA) (Fredrikstad).
Prosjektledere
H. Tirén (Dockteatern
Tittut, Sv.) og F. Montecchi
(Gioco Vita, It.) (Skisse av
Camilla W. Riser, student).
R e k ruttering til figurteater i Norge
7
I denne artikkelen skal jeg gi en oversikt over
Sammen med spørsmålet om rekruttering er det
rekrutteringen til det profesjonelle dukke-/figur-
nødvendig å reflektere over og presisere hva slags
teatermiljøet i Norge gjennom nesten 30 år, nøy-
rekruttering snakker vi om. Gjelder det rekruttering
aktig fra våren 1969 til høsten 1998. Det handler
til det profesjonelle feltet, til det pedagogiske, eller
om kortere og lengre kurs, prosjekter, profesjons-
til begge? Hva med rekruttering til andre former
utdanninger og formalisering av treårig kunstfaglig
for figurteatervirksomhet, for eksempel amatø-
høgskoleutdanning i figurteater. Prosjektene har
rene?
vært i regi av statlige og / eller kommunale institusjoner og organisasjoner. Noen av disse utdan-
Det er tretten år siden den treårige kunstfaglige
ningstilbudene har også vært åpne for søkere fra
høgskoleutdanningen i figurteater «forsvant»1. Tretten år er lang tid. Noen lyspunkter finnes i tiden,
de nordiske land.
men de er allikevel kun ad hoc-løsninger.
Hensikten med denne oversikten er å trekke de
lange linjene. Det må sies at undertegnede har
Rekruttering
førstehånds kjennskap til flere av utdannings-
i Norden
tilbudene, men ikke alle. Det vil også gjenspeile seg
Hvordan er rekrutteringssituasjonen utenfor
her. At det kan ligge verdifullt dokumentasjons-
landets grenser – både til det profesjonelle og pe-
materiale i institusjoners arkiv, håper jeg, men
dagogiske miljøet? Det kan neppe svekke saken å
der har jeg ikke vært. Det gjelder både tekst og
ta kontakt med fagmiljøene i Norden. Meg bekjent
billedmateriale. Dersom noen av leserne skulle ha
har verken det danske animasjonsteater eller det
viktige informasjon å bidra med, så er dere mer en
svenske dockteatermiljøet sikret sin rekruttering –
velkomne med supplerende innspill.
i form av regulær utdanning. Hva tenker de og hva
gjør de? Finland er i særstilling og vil få en bred
Overblikk
presentasjon i et senere nordisk temanummer. Jeg
Denne oversikten gir mulighet til å stoppe opp og
har likevel tillatt meg å sakse fra UNIMA Finlands
reflektere over erfaringene som er gjort. Den gir
rapport på www.unima.org 2.
også en mulighet til å løfte blikket: HVA NÅ? Dette
Jeg vil informere de unge leserne av Ånd i hanske
er et vitalt spørsmål for det norske figurteatermiljøet og for norsk kultur i det hele tatt. Hvordan
Mona Wiig
og minne de voksne om at figurteatret i Nor-
sikre rekrutteringen i dag og hvordan sikre den
Teaterviter og
den, under store deler av 1980- og 90-tallet, sto
i morgen? Dersom rekrutteringen svikter, er det
redaksjonsmedlem
samlet bak kravet om rekruttering til dukketeatret
dystre fremtidsperspektiver for norsk figurteater.
i Ånd i hanske
gjennom profesjonell utdanning. Det ble kraft i
R e k ruttering til figurteater i Norge
8
bevegelsen og den flyttet mange milepæler. Tre
Dukketeatrets nyansatte leder Arne Mykle hadde
nasjonale utdanninger ble etablert, etter den
ansvar for kursopplegg og gjennomføring. Etter
norske (i 1996) kom Finland og Sverige. Men nye
mange turmulter ved Oslo Nye Teaters Dukketea-
utdanninger er skjøre, det skulle både den norske
ter, var det fem av kursdeltakerne som fortsatte
og svenske erfare. Begge ble «pulverisert», men på
ved teatret. De skulle utgjøre det nye dukketea-
høyst forskjellige måter. Det har også skjedd i an-
terensemblet som i flere år var kollektivt styrt.
dre land som Nederland og Polen. Hvordan kan vi
Dukketeatret hadde egne lokaler på Frogner
bruke våre egne og andres erfaringer for å komme
hovedgård.
videre? Hva skal til for å få en åpen, konstruktiv og
kritisk debatt omkring rekruttering til norsk figur-
Aspirantkurs
teater – i et kortsiktig og langsiktig perspektiv?
på Riksteatret –
våren 1976
Aspirantkurs ved
Oslo Nye Teaters
Dukketeater –
«Hvordan
Våren 1976 organiserte Riksteatret et aspirantkurs
for dukkespillere som strakk seg over fire måneder,
våren 1969
kan vi bruke
på kveldstid. Målet for kurset var å rekruttere til et
Min første inntreden i norsk dukketeater var i
våre egne
på kurset fikk innføring i spill med hanskedukker
januar 1969, og det er her mitt tilbakeblikk starter.
Denne våren organiserte Oslo Nye Teaters Dukketeater et aspirantkurs /nybegynnerkurs for dukkespillere. Det var første gang det i Norge ble satset
3
på profesjonell opplæring i dukketeater. Kurset
var ment som et rekrutteringsgrunnlag, det første
steget, for å etablere en ny gruppe dukkespillere
nytt dukketeaterensemble på teatret. Deltakerne
og andres
og andre klassiske dykketyper. De fikk undervis-
erfaringer
trening. Tolv deltakere gjennomførte kurset og tre
for å komme
videre?»
ning i stemmebruk og sceneplastikk, samt fysisk
fikk tilbud om treårig elevkontrakt for dukkespillere
på Riksteatret. Ansvarlig for opplegg og gjennomføring var Mona Wiig.
på Oslo Nye Teater. Aspirantkurset skulle etterføl-
Treårig elevutdanning
ges av en treårig utdanning for dukkespillere, eller
for dukkespillere
«marionettister» som dukketeatrets leder, Arne
på Riksteatret–
Mykle, ønsket å kalle profesjonen. Den treårige
f.o.m. høsten 1976
opplæringen ble ikke realisert.
Ti aspiranter ble tatt opp, deriblant undertegnede.
Kurset var intensivt og varte i fire måneder. Opplæringen var en introduksjon i spill med hanskedukker som først og fremst handlet om å øve opp
spilleferdighetene med hendene. Det var daglig
fysisk trening av fingre, armer og rygg, og det ble
lagt stor vekt på presisjon i de tekniske øvelsene
med hanskedukker.
Deltakerne fikk undervisning i stemmebruk, pantomime og ballett, samt innstudering av roller – i
skuespill. En del av kurset var også opplæring
i å lage dukker, rekvisitter og dekorasjoner. En
studiereise til UNIMA Kongressen og Festivalen i
Praha i juni 1969 gjorde et uutslettelig inntrykk på
alle deltakerne.
Høstsesongen 1976 var året for etablering av
Riksteatrets Dukketeater og treårig elevskole for
dukkespillere. Riksteatret skulle utdanne til eget
dukketeaterensemble. Elevene fikk opplæring i de
tre grunnleggende dukketypene; hanskedukker,
stangdukker og marionetter, og variasjoner over
disse typene og teknikkene. De fikk rikelig spilleerfaring gjennom (dukke)roller i turnerende forestillinger.
En annen viktig del av opplæringen var innstudering av skuespillerroller. Mye av undervisningen ble
organisert gjennom prosjekter, mens andre deler
var regelmessige, (med unntak av turnétiden) som
stemme- og sangbruk, fysisk trening, sceneplastikk
og teaterhistorie.
Av tre elever, var det to som fullførte utdanningen.
Behovet for flere dukkespillere viste seg fort, og
R e k ruttering til figurteater i Norge
9
INNØVING: Antigone,
tilrettelagt for studentene ved NDA, våren 1993.
Jorunn Myhre, student,
og dukken Antigone.
Prosjektleder Michael
Meschke (Marionetteatern, Stockholm)
(Foto: Mona Wiig)
tre nye elever ble tatt opp og utdannet. Disse fem
dukkespillerne skulle utgjøre det første dukketeaterensemblet på Riksteatret i mange år. Skolen
opphørte i 1981. Daglig leder for elevskolen var
Mona Wiig.
STUDENTER:
Mona E. Sørmo (øverst),
(i skjørtet, fra venstre)
Atle Knudsen,
Pia Holmquist,
Andréas Bengtsson.
Studentprosjekt
høsten 1991, NDA.
(Foto: Mariann Tvete)
NORSK/TSJEKKISK
SAMARBEID:
Videreutdanning ved
Norsk Dukketeater
Akademi/Akademi for
Figurteater 1995/96.
Prosjektledere:
Josef Krofta,
Petr Mátásek,
Milan Klíma
(DRAK teater/Teaterfakultetet i Praha)
(Foto: Petr Macl)
— Dukketeatrets grunnproblem – studier av
kunstformen, med utgangspunkt i konkrete
forestillinger.
— Dukketeatrets element – kurs /workshops i
disipliner som scenografi, lys og lyd, dukkespill,
dramaturgi og mime
Etterutdanning for
— Dukketeatrets totalitet – dukketeaterregi
dukke­teaterkunstnere
i Norden i regi av
Hvert av kursene fant sted i de tre landene Finland
tidligere Nordisk
1984 (Vasa), Danmark 1984 (Skælskør) og Sverige
Teaterkomité 1984–85
(Stockholm 1985). Seksti deltakere fra hele Norden
Etterutdanningen for dukketeaterkunstnere var et
tilbud til de profesjonelle innen alle dukketeatrets
disipliner. Utdanningen ble organisert som tre
intensive ukeseminarer, med lange intervaller mellom som gav mulighet til selvstudier. Videreutdanningen var bygget på tre steg, fra helhet, til deler
og tilbake til helheten, men på et høgere nivå. De
tre stegene var
gjennomførte etterutdanningen.
En arbeidsgruppe, med representanter fra hvert av
de nordiske landene, hadde ansvaret for kursopplegg og gjennomføring. Gruppens leder var
dramatiker og dramaturg Gösta Kjellin, daværende generalsekretær i Nordiske Teaterkomité.
Arbeidsgruppen besto av: Ole Bruun-Rasmussen
(DK), Erna Gudmarsdóttir (I), Sirppa Sivori-Asp (FI),
Agneta Ginsburg (S) og Mona Wiig (N).
R e k ruttering til figurteater i Norge
10
RESOLUSJON OM
Hordaland Teater –
UTDANNELSE AV
etablert i 1988
DOCKTEATERKUNSTNERE
Under Anne Gullestads sjefstid på Riksteatret ble
Etterutdanningen avsluttet med en resolusjon sti-
Hordaland Teater på Stend etablert. De hadde
let til Kunnskapsdepartementet i de respektive fem
formell tilknytning til Riksteatret. Der ønsket de å
nordiske land. I resolusjonene sto det følgende:
satse på barne- og ungdomsteater hvor dukketeatret også skulle være en viktig del av virksomhe-
[ ] Vi er samlet 60 profesjonelle dokketeater-
ten. I 1989 ble det tatt opp tre elever som fikk sin
kunstnere fra hele Norden på Nordisk Teater-
opplæring under ledelse av skuespiller Eva Bergh
komités videreutdanningskurs i dokketeater.
fra Den Nationale Scene i Bergen.
[ ] Disse tre seminarene har dokumentert det
behov dokketeaterkunstnere i Norden har for
Norsk Dukketeater
både videreutdanning og grunnutdanning for alle
Akademi – treårig
dokketeatrets disipliner. Derfor krever vi av våre
prøveprosjekt for
myndigheter at dokketeaterkunstnere får en ut-
utdanning i dukketeater,
dannelse på linje med andre yrkesgrupper som
1991–94.
arbeider seriøst med profesjonelt teater. 4
Treårig elevutdanning
for dukke­spillere
på Riksteatret, 1987–90
Stiftelsen Norsk Dukketeaterakademi (SND) var
ansvarlig for gjennomføringen av et treårig prøveprosjektet for utdanning i dukketeater, støttet
økonomisk av Norsk Kulturråd og Fredrikstad storkommune. Stiftelsens formål var å gjennomføre et
Planene for en ny utdanning av dukkespillere
treårig prøveprosjekt som skulle legge grunnlaget
ble lagt av teatersjef Gudrun Waadeland, men
for en permanent utdanning på høgskolenivå.
iverksatt av Anne Gullestad som ble ny teatersjef
Fredrikstad kommune stilte lokaler til rådighet i
i 1987.
Gamlebyen i Fredrikstad.
Treårig elevutdanning for dukkespillere ved Riks-
Studiets hovedmål var å utdanne for profesjonell
teatret startet høsten 1987 (2. elevkull). Tolv elever
virksomhet i dukketeater og bruk av multimedia-
ble tatt opp og fikk grunnleggende opplæring i
teknikker.
spill med stangdukker og marionetter. Dessuten
medvirket de i en forestilling med marionetter.
[…] Det treårige studiet skal først og fremst gi
Dette kullet hadde redusert turnévirksomhet
studentene innsikt i og forståelse for de ulike
sammenlignet med første kull. Elevene har selv
dukketeaterfagene. Studentene skal i tillegg
uttalt at studiereisen til dukketeaterfestivalen i
oppøve ferdigheter i å utøve og formidle kunst-
Charleville-Mézières i Frankrike hadde stor betyd-
neriske fag.
ning for deres forståelse for denne scenekunsten.
Skolen søker å oppfylle denne målsetting ved å
Som avslutning på utdanningen laget elevene sine
legge stor vekt på at den enkelte student
individuelle prosjekter som ble framført. Det var
— Tilegner seg bred innsikt, ferdighet og praksis i
fem elever som fullførte dukkespillerutdanningen.
dukketeaterfag.
Riksteatret ønsket å styrke sitt eget dukketeater
— Utvikler evnen til kreativitet og selvstendighet.
gjennom nyrekrutteringen.
— Utvikler evnen til analyse og kritisk vurdering
av dukketeaterfaglige emner.
Ansvar for opplegg og gjennomføring av den treårige elevskolen var rumenske Irina Niculescu, som
var utdannet regissør ved Teaterfakultet i Praha, og
amerikaneren John Lewandowski, utdannet som
musiker og tidligere leder for et figur- og musikkteaterensemble i Boston i USA.
— Bygger opp en yrkesetisk holdning med vekt
på samarbeid. […]5
R e k ruttering til figurteater i Norge
11
INNSTUDERING:
Paal Viken Bakke
(student) og dukken
Kreon. Antigone,
våren 1993,
prosjektleder
Michael Meschke,
(Marionetteatern)
(Foto M. Wiig)
Fjorten studenter fra tre nordiske fikk tilbud om
studieplass, hvorav tretten gjennomførte studieforløpet. Prøveprosjektet ble offentlig evaluert av
Norsk Kulturråd / Kulturdepartementet og anbefalt
videreført som treårig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater, august 1994.6 Prøveprosjektet ble
flere år senere formelt godkjent som treårig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater (BA grad).
premiere på DRAK Teatret i juni 1996. Prosjektet
var et samarbeid med Teaterfakultetet, Linje for
alternativt teater og dukketeater i Praha og DRAK
Teatret i Hradec Kralové, Tsjekkia og NDA/AFT i
Gamlebyen i Fredrikstad.
Høgskolen i Østfold/
Akademi for figurteater
(HiØ/AFT) 1996 – 98
Norsk Dukketeater
Akademi for figurteater ble formalisert som treårig
Akademi (NDA) /
kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater i juni
Akademi for figurteater (AFT) –
1996. Utdanningen ble organisert under Høgskolen
ettårig videreutdanning
i Østfold. Skolens formelle navn var Høgskolen i
i figurteater 1995–96
Østfold/Akademi for figurteater (HiØ/AFT)
Videreutdanningen var et tilbud til profesjonelle
scenekunstnere i Norden. Innholdet i utdanningen var fokusert på dramaturgi, scenografi og
regi, hvor arbeidsprosessen gikk fra idé til ferdig
forestilling.
Ifølge studieplan av
april 1996 var målet
for utdanningen:
[…] å gi studentene innsikt i og forståelse for
grunnleggende figurteaterfag. Studentene skal
Ni studenter fra fire nordiske land gjennomførte
tilegne seg ferdigheter innen de håndverksmes-
prosjektet som fant sted i Norge og Tsjekkia. Arbei-
sige disipliner for å kunne utøve og formidle
det ble avsluttet med tre forestillinger som hadde
faget kunstnerisk […]. Studieplanen gjenspeiler
R e k ruttering til figurteater i Norge
12
AVSLUTNINGSPROSJEKT:
Menneske – indre og ytre
rom av Mona E. Sørmo
(student), våren 1994,
veileder Zdenka Rusová
(billedkunstner)
(Foto: Sverre Chr. Jarild)
R e k ruttering til figurteater i Norge
13
figurteatrets egenart, en teaterform som forener
skuespillerkunstens uttrykksmidler med bildende
kunst. Som følge av dette bygger studiet på tre
sentrale fagområder:
— Scenisk framføring – spilleren og figuren
— Scenisk utforming – figuren i scenisk rom.
— I tillegg kommer det teoretiske fagområdet.
Etter 1. studieår velger studentene en av de to
spesialiseringsretningene innen utdanningen.
[…] 7
Utdanningen skulle ta opp 12 studenter hver annet
år. Høsten 1996 startet første kull i skolens nye
lokaler i Gamlebyen i Fredrikstad.
Revidert studieplan –
godkjent av høgskolens
styre, mars 1998
Den faglige ledelsen ved figurteaterutdanningen
ønsket allerede fra etableringen i 1996 å dele
studiet i to – ett studium i spill med figurer og ett
i scenografi for figurteater. Det var innebygget i
denne delingsmodellen at studentene, ved begge
kullene, skulle ha et tett samarbeid under studieforløpet. Dette ønsket ikke ledelsen for Høgskolen
i Østfold, og begrunnelsen var usikkerhet om
økonomien. Imidlertid presset denne delingen seg
fram gjennom fagets egenart, kompleksitet, krav til
fordypning, til kvalitetssikring etc.
Diskusjonene holdt seg varme gjennom hele det
første studieåret. Derfor ble det satt ned et utvalg
bestående av lærere, studenter, eksterne fagpersoner og utdanningens ledelse for å utrede mulighetene for todeling av studiet. Et forslag til revisjon
av studieplanen ble lagt fram for høgskolestyret
som godkjente dette i mars 1998. I den reviderte
planen står det:
[…] Utdanningen i figurteater ved HiØ er en
3-årig kunstfaglig høgskoleutdanning for skapende og utøvende kunstnere innen figurteater.
Utdanningen har to linjer, som utdanner til
— scenograf for figurteater
— skuespiller for figurteater
Udanningens overordnede mål er å gi studentene et praktisk og teoretisk fundament som
R e k ruttering til figurteater i Norge
14
skapende og utøvende kunstnere innen figurtea-
Revidert studieplan –
ter. I samsvar med sine individuelle kunstneriske
godkjent av høgskolens
uttrykksbehov, vil studentene i den siste fasen
styre september 1998
av utdanningen få anledning til å utprøve sine
kunnskaper i spennet mellom tradisjonene og
morgendagens definisjoner av figurteater. 8
I et vedlegg til den
Den nye faglige lederen reviderte studieplanen av
mars 1998 og fikk den godkjent av høgskolestyret i
september 1998. I forordet til den siste revisjonen
står det:
[…] Figurteater bruker like gjerne en lyd eller et
nye studieplanen var
objekt som et menneske for å fremstille en dra-
det skrevet følgende:
matisk karakter. Det er et fysisk og visuelt teater
[…] I figurteatret består utøverens kunst av to
hvor det fokuseres på det samlende sanseinn-
likeverdige elementer; det ene elementet er
trykk, – en teaterform i spenningsfeltet mellom
et billedkunstnerisk uttrykk – nemlig figuren;
bildende kunst og teater, hvor aktør og rom er
det andre elementet er skuespilleren selv, det
likeverdige størrelser. Figurteater har ikke funnet
er skuespilleren som gir figuren betydning.[…]
noen fast form, og skal heller ikke finne den.
Enkelt sagt – i figurteatret består utøver av skue-
Derfor vil skolen arbeide mot å utvikle teatret i
spiller og figur sammen. Dette forholdet danner
dialog med den teknologi og de tanker vår tids
grunnlaget for studiets to linjer. I figurteatret er
samfunn tilbyr.[…]10
scenografi og figurutformingen en integrert del
av skuespillerens arbeid med sitt uttrykk.[…]
I studieplanen blir figurteater definert som fysisk
Det er en naturlig konsekvens av dette forholdet
og visuelt teater. Figurteater er med andre ord det
at en utdanning i figurteater må omfatte både
nye samlebegrepet på ulike visuelle teaterformer
skuespilleren og scenografen. […] 9
som har det til felles […]at de er resultatet av billedkunstens møte med teatret.[…]
Fra og med etableringen av prøveprosjektet i 1991
og fram til våren 1998 hadde undertegnede ledet
Brev til Kirke-, utdannings-
utdanningen gjennom flere stormfulle faser, først
og forskningsdepartementet
som rektor for prøveprosjektet og deretter som
fra Høgskolen i Østfold
faglig leder for den kunstfaglige høgkoleutdan-
v/ rektor Irene Dahl Andersen
ningen. Min siste arbeidsoppgave for figurteater-
og studiedirektør
utdanningen var opptak av nye studenter våren
Einar Amundsen11
1998.
Akademi for figurteater –
som forsvant
I ovennevnte brev, datert 14.4. 00 fremgår det
følgende:
[…] Etter at (revidert)12 studieplan var godkjent,
så Akademi for figurteater at noen formuleringer
Fra og med høsten 1998 fikk studiet ny faglig leder
hadde en uheldig ordlyd. Akademi for figurteater
Rolf Alme, utdannet arkitekt og scenograf. De nye
foretok derfor noen redaksjonelle og språklige
studentene som startet sitt studium samme høst,
korreksjoner [uthevet av undertegnede] i den
hadde søkt det linjedelte studiet i figurteater. Det
(reviderte) studieplanen og la disse fram for sek-
faktiske studietilbudet de fikk, skulle bli et helt
sjonsstyret til godkjenning i møte 01.09.98.
annet.
Høgskolens ledelse vurderte disse endringene
å være av ren redaksjonell/språklig karakter, og
fant det derfor ikke nødvendig på nytt å legge
studieplanen fram for høgskolens styre som
egen sak. Saken ble imidlertid lagt fram for styret
som referatsak i styrets møte 16.09.98. […] 13
R e k ruttering til figurteater i Norge
15
Med andre ord, endring av studieplanens innhold
1
Høgskolen i Østfold, Akademi
for figurteater ble formalisert
som en treårig kunstfaglig
høgskoleutdanning i figurteater i 1996. I 1998 ble innholdet
i studieplanen endret fra
figurteater til fysisk og visuelt
teater. Utdanningen var den
første av sitt slag i Norden.
2
Under nasjonale rapporter fant
jeg på Finlands hjemmeside:
fra figurteater til visuelt og fysisk teater ble aldri
forelagt Høgskolestyret. Det ble lagt fram for høgskolens styre som referatsak, grunnet «språklige
korreksjoner». Ved et pennestrøk forsvant figurteaterutdanningen ved Høgskolen i Østfold.
Høgskolen visste knapt forskjell på figurteater og
visuelt og fysisk teater, men det var det andre som
«The 1990s continued the
strong growth of Finnish puppetry with many
new groups. The young
generation graduating from
The Turku Arts Academy vocational puppetry education
started entering the puppetry stage. The beginning of a
new millennium in 2000 was
marked by three generations of puppeteers working
side by side with various
approaches to the art of
puppetry. Traditional stories
and fairytales for children
meet new themes and aesthetics, plays aimed at adult
audiences are presented
combining modern puppetry,
dance, circus, video clips
and visual theatre.
Finland has at the moment a very lively puppetry
scene, which includes even
three Regional Artists in
Puppetry and six puppetry
houses in various parts of
Finland. Puppeteers have
also established new kinds
of joint organizations: Puppet Studio in Turku, Puppet
Theatre Centre Buoy in
Helsinki, Turku International
Puppetry Connection TIP
and Lapland Puppet Theatre
Association in Rovaniemi.
Approximately 200 puppeteers all over Finland are
members of UNIMA Finland,
which as well has recently
had a jubilee.»
gjorde. Alt var klart i Gamlebyen for en ny og grensesprengende scenekunstutdanning – bare ikke
for figurteater. Skolens dører smalt igjen og norsk
figurteatermiljø ble utestengt fra en utdanning
miljøet hadde arbeidet for i mer enn 15 år.
«Alt var klart for
en ny og grense­
sprengende
scenekunstutdanning i Fredrikstad
– bare ikke for
figurteater»
3
Foranledningen til dette kurset
var en dyp konflikt mellom
teatrets ledelse, ved Toralv
Maurstad, og dukketeaterensemblet under ledelse av
Birgit Strøm. Teatret ville ikke
innrømme dukkespillerne retten til en skuespillerkontrakt.
De hadde også turnéplikt, men
ingen rett til turnégodtgjørelse
(som skuespillerne hadde).
Konflikten endte med ett
brudd, dukkespillerne måtte
forlate sine jobber.
Et omfattende verk om
norsk figurteaterhistorie er
skrevet av Anne Margrethe
Helgesen: Animasjonen —
Figurteatrets velsignelse og
forbannelse — Norsk figurteaterhistorie, Dr. Art-avhandling
i teatervitenskap, Institutt for
musikk og teater, HF, (2003).
En annen kilde til informasjon om norsk figurteater
er: den magiske hånd — dukkespill og figurteater gjennom
tidene av Ragnhild Wang og
Vibeke Helgesen, Pax forlag,
Oslo 2000.
4Tawast, Maija og Rasmussen,
Ole Bruun: Nordisk teaterkomité — Dukketeaterseminar i
Vasa, Skælskør & Stockholm
84-85, ikke datert.
5
Wiig, Mona og Haffner, Nina:
Studie­orientering — Norsk
Dukketeater Akademi, 1991.
(Godkjent av Stiftelsen Norsk
Dukketeater Akademi og
styret for Norsk Dukketeater
Akademi).
6Simonsen, Mie Berg: Norsk
Dukketeater Akademi — En
utdanning for fremtiden?,
Evalueringsrapport etter 3 års
prøvedrift (august 1994), Norsk
Kulturråd.
7
Wiig, Mona: Akademi for figurteater som kom, vant og…
forsvant? Hovedoppgave i
teatervitenskap, Institutt for
musikk og teater, Avdeling for
Teatervitenskap, UiO, 2002,
vedlegg 4.
8Jf. fotnote 8, Sak 7/98, Revidert
studieplan etter gjennomført
1. studieår. Studieplanene ble
godkjent av Høgskolestyret
10. mars 1998, vedlegg 1 og
vedlegg 4.
9Jf. fotnote 8, Sak 21/98, Notat
vedrørende figurteaterutdanningen (tenkt som vedlegg til
studiehåndboken), (Notatet er
opprinnelig formulert av professor Josef Krofta, oversatt og
bearbeidet av Halldis Hoaas),
HiO Akademi for figurteater,
mai 98. Vedlegg 2.
10Jf fotnote 8, FORORD TIL
STUDIE­PLAN — AKADEMI FOR
FIGURTEATER, 03.09.98, Rolf
Alme, Faglig leder. Vedlegg 6.
11Jf fotnote 8, 14.4.00,
ref.: 2000/628
12
Her vises til Revidert
studieplan av mars 1998.
13Jf fotnote 8 og 12, vedlegg 1
(s. 3 -4).
R e k ruttering til figurteater i Norge
16
Where to
Viktorija Rudyte
study puppetry?
Object Theatre Director,
UPT-Forma, Stavanger.
Editorial Member of
Ånd i Hanske
After the Norwegian Puppet Theatre Academy stopped offering student education
in 1994, there have been many attempts to
establish a permanent higher education course in puppetry in Norway. However, these
have all been unsuccessful, and today Norwegian students still do not have the possibi-
This is not a new topic and has previously been
discussed in Ånd i Hanske by Karen Høie and Anne
71 367 4015
[email protected]
www.pwst.wroc.pl
——(BA) Four-year courses
for performer/puppeteers
acting and directing
Panstwowa Wyzsza Szkota
Teatralna, Wydziat Lalkorski
(State Higher Theatre School,
Dept. of Puppetry)
ul. Powstańców śląskich 22,
53-337 Wroctaw
85 743 5353
[email protected]
www.at.edu.pl
Helgesen. In the nr 2/4 2008 edition, Høie interviewed Norwegian student Astrid Kjær who had been
studding puppetry at Ernst Busch in Germany. It
would be interesting to know what she is doing
now. Whereas in nr 2–3/4 2010, Anne Helgesen
took a look at puppetry studies as an additional
subject alongside theatre studies at University
College in Oslo (Høgskolen i Oslo). She also wrote
[email protected]
http://www.damu.cz/
Entry exams:
April 15 and 16, 2011
about the situation regarding studying puppetry in
Application deadline:
February 28, 2011
Directing for Alternative
and Puppet Theatre 210 000,CZK per academic year
——(BA) Four and five year
courses for performerpuppeteers and directors
Fees:
Stage Design for Alternative
or Puppet theatre 185 000,CZK per academic year
Akademia Teatralna,
Wydziat Sztuki Lalkarskiej
(Theatre Academy, Dept.
of Puppetry Art)
Sienkiewicza 14,
15-092 Bialystok.
——(BA) 3 years of studies
of Stage Design or
Directing for Alternative
and Puppet Theatre
——(MA) 2 years of extended
studies
Theatre Faculty, Academy
of Performing Arts,
Dept. of Alternative and
Puppet Theatre
Karlova 26, Prague 116 65
CZECH REPUBLIC
POLAND
lity to gain a national diploma in this subject.
the Nordic and Baltic countries in general.
There are several other places in Norway where
students at University level can gain a greater or
lesser introduction to this specific field of theatre.
For example, Jorunn Melberg at Stavanger University gives an introduction to puppet theatre to the
students that take pre-school teacher education,
whilst German/Canadian university professor
Karen Kipphoff who teaches fine art at the Art
Academy in Bergen (KHIB– Kunst Høgskolen i Berto learn about aspects of object or puppet theatre
as part of their studies. Kipphoff has an education
[email protected]
http://natfiz.bg/
Application Deadlines:
until the 25th of August
——(BA) 4 years of Puppet
theatre acting,directing
and design
——(MA) 2 years of extended
studies
——(PhD) 3 to 4 years
extended studies
National Academy of Theatre
and Film Arts («NATFIZ»)
108A Rakovsky Street,
1000 Sofia
BULGARIA
gen) also provides opportunities for her students
from the German Institute for Puppetry in Bochum
and has always had a connection to puppet theatre. In 2007, together with her students, she made
the object theatre performance Floating Characters, which was presented at Teatergarasjen in
Bergen.
[email protected]
www.turku.fi
Studies are in Finnish
——(BA) 4 years education
in Puppet Theatre
(160 credits)
Turku Arts Academy
(Turun Ammattikorkeakoulu,
kulttuuri), Department of
Performing Arts,
Linnankatu 54, 20100 Turku.
The school takes students
between 18 and 30 years old,
with high school diploma
(+39) 06 7009692 - 340 3215860
[email protected]
www.scuoladiteatro.it
FINLAND
Studies are in Italian
——(BA) 3 years International
Theatre Acting studies that
includes miming and acting
with masks
Scuolo Internazionale
Teatro di Teatro
Via Valle delle Camene,
1B - 00184 ROMA
ITALY
[email protected]
www.marionnette.com
Admissions process
takes place from 11 to
21 April 2011
Deadline for applications:
18 February 2011
They take the new course
every third year only
Applicants age
between 18 and 26
There are no tuition fees
Studies are in French
——(BA) 3 years education in
Puppet theatre practice
Ecole Supérieure des Arts
de la Marionnette,
Institut International
de la Marionnette,
7 Place Winston Churchill,
08000 Charleville-Méziéres
FRANCE
[email protected]
www.visualtheater.co.il
Fees various from year to
year. Exchange students do
not pay the fees
Studies are in Hebrew
——(BA) 4 years. Courses in
visual theatre including
puppetry
The School of Visual Theatre
4 Yad Harutzim Street,
91082 Jerusalem
ISRAEL
[email protected]
www.figurentheater-kolleg.de
Figurentheater-Kolleg
Hohe-Eiche 27, 44892 Bochum
PART TIME COURSES
www.mh-stuttgart.de/studium/
figurentheater/
Deadline for aplication:
30th of April or 1st of
December
——(BA) 4 years studies in
Puppet theatre
——(MA) 2 years of extended
studies
Staatliche Hochschule
für Musik und Darstellung,
Studiengang Figurentheater
Urbansplatz 2,
70182 Stuttgart
[email protected]
www.hfs-berlin.de
Studies are in German
——(BA) 4 years education
in Puppetry Acting and
Directing
Hochschule für Schauspielkunst «Ernst Busch»
Schnellerstrasse 104,
12439 Berlin
GERMANY
R e k ruttering til figurteater i Norge
17
There may also be other places that offer an intro-
duction to puppetry at university level in Norway,
in which case it would be interesting to present
them in Ånd i Hanske in order to make the readers
aware of what is available. However, we do need
to face the fact that this country does not have a
specialist school offering a permanent education
in puppet theatre (acting, directing, puppet making,
or puppet theatre stage set design etc). Without
the means to train new students in these fields, it
is difficult to maintain existing puppet theatre tra-
ditions, or to develop this field further in Norway.
According to Anne Helgesen, the only place pro-
viding the opportunity to study dedicated courses
in puppetry at University level in the Nordic region
is the Arts Academy in the city of Turku (Åbo) in
Finland. Therefore I decided to undertake a small
investigation (which actually ended up taking
rather a lot of time) to find out where else it is pos-
sible to gain this type of education.
From the UNIMA USA web site (http://www.unima-
usa.org/scholarships/schools.html) I found a list
of all the schools that offers full-time or part-time
education or regular courses in puppetry. However,
the list is old, and not all of these courses still
exist. In the list below I have tried to list all the
options that are still available today.
Whilst there are a wide range of long or short
courses in puppetry available at different levels, I
focussed on the institutions that offer studies in
puppetry at university degree level only. Unfor-
tunately some of the schools listed here, like
University College in Oslo, only offer one course
in puppetry as opposed to entire study program-
mes, but hopefully the list will be a useful starting
point for those considering higher level studies in
puppet theatre.
[email protected]
http://nteatru.ru/
Maximum age for new
students is 22.
Studies are in Russian
[email protected],
www.arteiasi.ro
[email protected]
http://www.institutdelteatre.
org/
——(BA) acting course,
optional course on training
for visual theatre and, in
particular, puppet and
object theatre
higher level
——(BA) puppet theatre
actor education
puppet theatre»
Institut del Teatre
Plaça Margarida Xirgu,
s/n 08004 Barcelona
SPAIN
studies in
Puppetry Dept. of the Nizhni
Novgorod Theatre School
Varvarskaya Street 3A,
Nizhni Novgorod
[email protected]
http://egti.ru/egti/kafedra/
kukla/
——(BA) 2 years education
in puppet theatre acting
——(MA)- extended studies
——(PhD)- extended studies
University of Arts
«George Enescu», Iasi;
Strada Horia, no. 7-9,
700126 Iasi, Romania
[email protected]
www.unatc.ro
Entrance for the studies
registration is from the
13th until the 17th of
June 2011
——(BA) 3 years puppet
theatre studies
——(MA) extended studies
——(PhD) extended studies
[email protected]
londonschoolofpuppetry.com/
This is the only independent
school of higher education
in the UK, however, they do
not offer a bachelor degree,
(University validated Diploma
available only)
——Shorter and longer term
courses in puppetry
London School of Puppetry
2 Legard Road, London N5 1 DE
also 9 Bridge End,Grassington
North Yorkshire, BD23 5NH
PART-TIME COURSES
[email protected]
http://www.staffs.ac.uk/
courses_and_study/
Fees per academic year:
(BA) £9,385, (MA) £9,950
——(BA) 3 years education in
Stop Motion Animation and
Puppet Making (Puppet film
making)
Staffordshire University
Faculty of Arts, Media and
Design Admissions
College Road, Stoke on Trent
Staffordshire, ST4 2XW
[email protected]
http://cssd.ac.uk/content/puppetry-ba-hons-theatre-practice
Deadline for applications:
15 January 2011
——(BA) 3 years education
in Theatre Practice
including puppetry
Fees: Home/EU students
- £3,390* Others: £16,410
——(MA). 1 year education
in Advanced Theatre
Practice, 40 students
including 4 puppeteers
Fees: Home/EU students
- £7,725 Others: £15,800
Central School of Speech
and Drama,
Production Art & Design
Department Embassy Theatre,
Eton Avenue, London NW3 3HY
UNITED KINGDOM
[email protected]
http://vsmu.sk/vsmu_df/page26/
page7/page7.html
Entrance exam from 3rd to
5th of March 2011
——Possibilities for BA
(3 years), MA (2 years)
and PhD (3 years) in the
field of puppetry
Academy of Music and
Dramatic Arts (VSMU)
Department of Puppet theatre
Venturska 3,
Bratislava 81301.
SLOVAKIA
[email protected]
wvu.edu/~theatre/puppet.htm
——(BA) in Puppetry/Creative
Dramatics Theatre
West Virginia University
2347 Creative Arts Center
Morgantown, WV 26506-6201
[email protected]
http://theater.calarts.edu/
programs
——(BA) and (MA) in design
and production of puppet
theatre
California Institute
for the Arts («CalArts»),
Cotsen Center for Puppetry
and the Arts
24700 McBean Parkway,
Valencia, California 91355
[email protected].
uconn.edu
www.catalog.uconn.edu/
finart.htm
——(BA) The Puppet Art
Program
——(MA) Master of Fine
Arts in Puppetry
Department of Dramatic
Arts/Puppetry, University
of Connecticut
U-127, 802 Bolton Road,
Storrs, CT 06269-1127
UNITED STATES OF AMERICA
18
Studies are in Russian
——(BA) 4 years of puppet
theatre acting
Puppetry Dept. of the
Yekaterinburg State Theatre
Institute, Theatre Institute
620014, Yekaterinburg,
Vainera, 2
[email protected]
http://www.theatrins-yar.ru/
about/kafedra/kukol/
useful starting
Entrance exam in July.
list will be a
NUNATC — Universitatea
Nationala de Arta Teatrala
str. Matei Voievod nr. 75-77,
sect.2, Bucuresti, Romania
«Hopefully this
——(BA) 4-5 years education
in acting in dramatic or/
and puppetry
——(BA) 5 years of education
in directing theatre or/and
puppet theatre performances
——(BA) 5 years of education
in scenogrpahy for the theatre or/and puppet theatre
considering
ROMANIA
point for those
Puppetry Dept. of the
Yaroslavl State Theatre
Institute
150000, Yaroslavl
Deputatskaja, 15/43
[email protected]
http://academy.tart.spb.ru/
——(BA) 4 years education
in puppet theatre acting
——(BA) 5 years education
in puppet theatre directing
——(BA) 5 years set and puppet
design course
——(BA) 5 years education
in set and puppet design
technology
St. Petersburg Theatre Puppetry Dept., Theatre Academy
Mokhovoya Street 34,
191028 St. Petersburg
RUSSIA
R e k ruttering til figurteater i Norge
R e k ruttering til figurteater i Norge
19
Figurteaterstudiet
ved Høgskolen
i Oslo
Svein Gundersen
Styreleder i
Unima Norge og
fagansvarlig ved
figurteaterstudiet, HiO
STUDENTARBEID:
Student Mari Anna Orten
funderer over hvordan
karaktertrekkene
skal forsterkes i
kostymeringen.
Studiet i figurteater ved Høgskolen i Oslo tar
sikte på å gi studentene en første innføring i
ulike sider av figurteaterfaget.
På figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo (HiO),
avdeling for estetiske fag, er andre kullet studenter i gang. Dette er et 30 stp deltids betalstudium,
FØRSTE SAMTALE:
Student Kristin
Indahl med hode
til marottedukke, laget
under veiledning av
Agnes Schou.
basert på samlinger og egenstudier.
11 studenter startet opp høsten 2010, og skal
avslutte våren 2011.
Ved siden av ansatte på avdeling for estetiske fag,
har flere gjestelærere vært tilknyttet studiet:
Marit Stubberud (innføring i dukke­spill)
Pia Holmkvist (dukkemaking, stangdukker)
Knut Kristensen (skyggespill)
Agnes Schou (dukkemaking, marotter)
UTPRØVING:
Student Ragni Halle
får veiledning
av høgskolelektor
Lillegerd Hansen.
Christiane Muribø (dukken som samtalepartner
med barn)
Anne Helgesen (figurteatrets historie)
Anne Stray (spillveileding)
R e k ruttering til figurteater i Norge
20
I samarbeid med Kattas figurteaterensemble/
Neste kull studenter tas opp til studiestart våren
Kulturproduksjoner har studentene fått delta på
2012. Da kommer utdanningen inn i det ordinære
en workshop i dukkeføring med skuespillere fra
studieforløpet ved HiO, uten studieavgift, og blir et
Bialstocki Teatr Lalek (Polen) – et ensemble Kattas
30 studiepoengs dagstudium, fortsatt som en del
pt samarbeider med.
av bachelorstudiet ved avdeling for estetiske fag.
Studiet kommer så til å bli tilbudt annethvert år
Studiet i figurteater tar sikte på å gi studentene
fremover.
en første innføring i ulike sider av figurteaterfaget.
Studentene skal tilegne seg innsikt i figurteatrets
Fagansvarlig for studiet er Svein Gundersen.
egenart, anvendelsesområder og utviklingsmulig-
Mer om studieplaner på http://www.hio.no/­
heter. Hovedvekten i studiet er lagt på spill med
Enheter/Avdeling-for-estetiske-fag-EST
figurer og objekter.
Figurteaterstudiet inneholder fire
hovedemner:
— spill med figurer
— figuren i det sceniske rommet
— figurteatret og fortellerteknikker
— fagteori og fagdidaktikk
Figurteater (30 studiepoeng) skal gi grunnlag for å
tilrettelegge og spille figurteater for og med barn,
unge og voksne. Studiet kan tas som en frittstående enhet eller som del av en treårig bachelorgrad i
drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng).
Figurteaterstudiet ved HiO egner seg for skuespillere, teaterarbeidere, lærere, bibliotekarer og
andre kulturarbeidere som ønsker å lære mer
om figurteater.Studiet tar i bruk et bredt spekter
av arbeidsformer, som forelesinger, workshops,
diskusjoner, visninger og ekskursjoner med fokus
på studentenes forståelse for faget, og utvikling
av egen praksis. Arbeidet med studiet vil i hovedsak foregå i verksteder, der studentene prøver ut
forskjellige ideer og teknikker med påfølgende
analyse av arbeidet.
Den faglige læringsprosessen er i stor grad basert
på praktiske øvelser og arbeid med kunstneriske
prosjekter i samarbeid med andre. Studentene
vil få individuell og gruppevis veiledning i produksjonsfasene.
«Studentene
skal tilegne
seg innsikt i
figurteatrets
egenart,
anvendelses­
områder og
utviklingsmulig­heter»
R e k ruttering til figurteater i Norge
21
– Dukketeatret
er det
absolutte teater
Ellen Horn
Teatersjef ved
Riksteatret
Fra Askeladden og
kongens harer
(Riksteatret 2009).
(Foto: Erik Berg)
Riksteatrets visjoner for dukke-/
figurteatrets fremtid
Ånd i hanske har ved en tidligere anledning invitert
meg til å fortelle om mine tidlige år som dukkespiller
på Oslo Nye Teaters dukketeater og i Dukketeaterverkstedet under familien Mykles ledelse, så jeg skal
ikke plage bladets lesere med mer nostalgi! Men det
er ingen hemmelighet at mitt teatersyn fundamentalt
sett ble påvirket av sterke inntrykk fra denne læretiden, og min kjærlighet til dukke/figurteatret springer
ut av erfaringene jeg fikk i samarbeidet med familien
Mykle. Dukketeatret er det absolutte teater!
I Riksteatrets strategiplan for perioden 2010-15, er
da også dukke/figurteatret utpekt som et særlig
satsingsområde: Riksteatret skal utvide satsingen på
kvalitetsteater for barn og unge og bli en nøkkelaktør
i et nasjonalt løft for figurteater.
R e k ruttering til figurteater i Norge
22
Vi har i mer enn 30 år vært en sentral institusjon
Utvidet repertoar og
innenfor figurteater i Norge, med både dukkema-
nedslagsfelt
kere, verksteder, teknisk kompetanse og dukkespillere tilknyttet til teatret. Dukketeatret har hatt, og
har en sentral plass i vårt repertoar, med mange
nyskapinger som SVK av Roald Dahl, GoriGori og
Jorden rundt på 80 minutter av Jo Strømgren, Den
lille Muldvarpen som ville vite hvem som hadde
bæsjet på hodet hans dramatisert av Tine Thomassen, Pulverheksa av Ingunn Aamodt og Ali Baba og
de førti røverne av Agnar Mykle.
Men vi er opptatt av å få til nyrekruttering for å
kunne opprettholde et høyt faglig ambisjonsnivå
over tid. I 2009 tok Riksteatret opp 3 elever som
fikk opplæring i spilleteknikk med dukker samtidig
som de spilte i vårt repertoar. Det var stimulerende
for oss, og vi skulle gjerne ha engasjert flere av
dem over lengre tid, men dessverre fikk vi ikke
gjennomslag i KUD for vår søknad om midler til en
permanent utvidelse av dukketeatervirksomheten.
Samarbeid
Det er et ønske om å øke produksjonstakten, slik
at publikum i hele Norge skal få et større, mer
rikholdig og variert figurteatertilbud. Så vi håper
å få de midler vi søker om for 2012, slik at vi kan
realisere våre felles ambisjoner om å heve feltet.
Det er naturlig at FiN, med sin rolle som inkubator
og med sitt opplegg for «artist in residence» inntar
en sentral rolle innenfor idé- og utviklingssamarbeidet. De innehar også et unikt kontaktnett med
grupper vi kan samarbeide med, både nasjonalt og
internasjonalt.
Når tre institusjoner går sammen om å skape et
utvidet repertoar, vil kompetansemessig bredde
og kunstnerisk egenart fra hver av partene kunne
skape et dynamisk samspill. Ved å utnytte prøveog produksjonskapasiteten optimalt på ONT, FiN
og RT kan vi gjennomføre flere produksjoner, med
større variasjon.
Vi skal utvide nedslagsfeltet hva angår publikum,
Men vi gir oss ikke. De to siste årene har vi hatt
og vil arbeide aktivt for å utvikle prosjekter som
tett dialog med Oslo Nye Teaters dukketeater i
kan nå flere aldersgrupper, og et mer mangfoldig
Trikkestallen på Torshov og Figurteatret i Nordland
publikum. Målet er: Flere nyproduksjoner, lenger
i Stamsund, om et mer formelt samarbeid for å
spilletid for flere publikummere, kunstnerisk fel-
heve figurteatret i Norge opp på et høyere nivå.
lesskap og idéutvikling, felles ressursutnyttelse og
Vi samarbeider i disse dager både praktisk og
opplæring, men først av alt kunstnerisk fornyelse.
kunstnerisk med Oslo Nye Teater og Figurteatret i
Nordland om en plan for å revitalisere dukketeatret i Norge og bidra til at håndverkstradisjonen
med dukkemakeri skal leve og utvikle seg videre.
«Vi samarbeider
Wakka Wakkas nyproduksjon Baby Universe er
med Oslo Nye Teater
dels utviklet i Stamsund, dels i samarbeid med RT
og Princeton University, og turnerer nå med Riksteatret landet rundt, – og vi har våren 2011 premiere på samproduksjonen med Oslo Nye Teater av
Dickie Dick Dickens, som nyskapende figurteater
for voksne.
og Figurteatret
i Nordland
for å revitalisere
dukketeatret i Norge
og bidra til at
håndverkstradisjonen
skal leve og utvikle
seg videre»
R e k ruttering til figurteater i Norge
23
- Det er på
grensen
Hedda Fredly
Ansvarlig redaktør
i Ånd i hanske
til krise
(og i DRAMA –
Nordisk dramapedagogisk tidsskrift)
Oslo Nye Teater ved teatersjef Catrine Telle
ønsker en sterkere rekruttering til figur­
teatervirksomheten. Men til det trengs det
økte ressurser.
Catrine Telle har helt siden hun ble ansatt som
teatersjef ved Oslo Nye Teater, signalisert at hun vil
satse tungt på figurteater.
– Hva slags politikk har Oslo Nye Teater med tanke
på rekruttering av figurteaterarbeidere?
– Situasjonen i Norge er jo at det ikke er så mye
rekruttering til feltet. Det er et definert problem,
ja nesten på grensen til krise! Men vi gjør det vi
kan, og har blant annet etablert et godt samarbeid med Riksteatret, sier teatersjefen.
SAMARBEIDSPROSJEKT:
Oslo Nye og Riksteatrets
Dickie Dick Dickens har
urpremiere 17. mars
på Oslo Nye Centralteatret
(Foto: Fredrik Arff)
R e k ruttering til figurteater i Norge
24
Samarbeidet med Riksteatret for å revitalisere
– Nå må vi heller øke antallet figurteater­
dukketeatret i Norge, gir seg denne våren utslag
forestillinger, for slik å øke interessen for denne
i urpremieren på forestillinga Dickie Dick Dickens
teaterformen hos publikum, og dermed dra
(bearbeidet for figurteater av Arvid Ones, premiere
inn mer midler. Og, ikke minst, øke behovet for
17. mars) og forestillinga Albert Åberg som er på
dyktige figurteaterspillere ved teatret.
turné landet rundt.
Pt er det seks fast ansatte dukkespillere ved
Oslo Nye Teater.
– Men disse begynner å bli gamle, vi trenger
yngre arvtagere, sier Telle.
Nylig ble Suzanne Paalgard ansatt i fast stilling
som dukkespiller (og skuespiller) ved Oslo Nye. Før
henne var det 20 år siden forrige nyansettelse i
figurteaterstaben.
Men det engasjeres stadig figurspillere på prosjektbasis. Til høsten settes Mio, min Mio igjen opp ved
Oslo Nye. Til denne ble seks figurspillere invitert
til en lukket audition. Oslo Nye fant fram til disse
gjennom å be om tips i ulike deler av figurmiljøet,
i tillegg til at de ønsket å prøve noen de allerede
kjente til. Blant de inviterte var det både etablerte
figurspillere og unge, blant annet noen som har
vært i opplæring på Riksteatret nettopp. Per Arne
Løset og Pål Viken Bakke ble engasjert.
Mio, min Mio er en nyproduksjon i Anne Karen
Hyttens bearbeiding og regi. Dukkedesign og scenografi lages av Christine Lohre, og dukkene lages
av Grethe Larsen og på Oslo Nyes systue.
– Er målet å få opp igjen en figurteaterutdanning eller lærlingeordning ved Oslo Nye, slik det har vært
gjort forsøk på å få til tidligere?
– Ja, absolutt! Vi søker stadig økte bevillinger til
dette, og til kursing og økt aktivitet innen dukketeatervirksomheten. Når disse søknadene
ikke går igjennom, må vi velge en annen taktikk,
sier Catrine Telle.
SATSER: Teatersjef
Catrine Telle vil øke
interessen for figurteater
hos Oslo Nyes publikum.
R e k ruttering til figurteater i Norge
25
Man blir
TEATERHUSET
AVANT GARDEN
Opprinnelig var vi 4 frie teatergrupper (Studio
aldri utlært
Teater, Magna Vox musikkteater, Cirka Teater
og Petrusjka Teater) som arbeidet tett med drift
av og forestillinger i Teaterhuset Avant Garden i
Trondheim. Her hadde vi plass til både prøvesal,
Omorganisasjonsstrukturen og
teatersal, lagerrom og egne kontorer. Ikke sjelden
rekrutteringen i Petrusjka Teater
utvekslet vi figurspillere og aktører i hverandres
prosjekt.
Vi var fire grupper med helt individuelle scenekunst-uttrykk som kunne berike og tilføre hverandres arbeid nye kvaliteter. Vi fulgte også tett på
hverandres produksjoner og arbeidsmetoder, og
ble inspirert av hverandre. Derfor var det lett å
plukke ut og utveksle kapasiteter fra hverandre når
det passet slik. Det var en spennende og kreativ
tid i Teaterhuset Avant Garden!
Figurspillere ble noen ganger engasjert via
audition, eller fordi vi hadde sett dem på scener
i andre forestillinger, og blitt fascinert av deres
fysiske tilstedeværelse og nysgjerrige ydmykhet
for figurens iboende kraft. Vi har også samarbeidet
med skuespillere fra Trøndelag Teater som har hatt
Petrusjka Teater er en liten selvstendig
en viss erfaring i og spesiell interesse for figurtea-
produksjonsenhet FOR SCENEKUNST med
terformen.
uttrykk spesifikt i figurteater. Organisasjonsstrukturen har alltid bestått av en «liten hard kjerne»
Riktignok er det ikke alltid en selvfølge at en dyktig
fungerende som daglig kunstnerisk leder og pro-
skuespiller kan være en dyktig figurspiller. Prøve-
duksjonsansvarlig, scenograf, figurdesigner/maker
perioden fungerte ofte som opplæring av uerfarne
og figurspiller/aktør. Dette var alene min jobb i
figurspillere med talent for faget. Man blir aldri
samtlige produksjoner siden teatret ble etablert i
utlært i dette faget!
1978.
Musikere har vi hatt mange enestående erfaI kortere og lengre perioder var vi 2–3 faste med­
ringer og samarbeidsprosjekt med i årenes løp.
arbeidere som også fordelte den daglige driften
Musikkens eller lydens tilstedeværelse som språk
mellom oss, og en fast lystekniker/musiker og
på scenen har alltid vært tillagt stor betydning i
sjåfør på uttallige turnéer. Til hvert prosjekt en-
vårt arbeid. Fordi vi ofte spiller ut tekstene uten
gasjerte vi produksjonsteam av evt. figurspillere/
ord, har lydbildet alltid bidratt til dialogen. Figurens
skuespillere, dramatiker, dramaturg, musikere,
Tatjana Zaitzow
bevegelser og musikerens lydbilder skapte språket
komponist, regissør, fotograf, snekker, sveiser,
Kunstnerisk og
i våre forestillinger. Figurens visuelle utforming
scene­tekniker, rekvisitør, inspisient, produksjons-
daglig leder i
skapte underteksten.
assistent, lysdesigner, figurmaker-assistenter,
Petrusjka Teater,
syerske, stemmepedagog osv. Vi har engasjert
produsent, scenograf,
Komponistens forskjellige utkast til musikk i en
over 100 medarbeidere til våre prosjekter gjennom
figurdesigner og -maker
tidlig fase, kunne ofte prege den endelige ut-
tidene, de aller fleste på frilans-basis.
og figurspiller/aktør
formingen av scener og handlingsforløp i våre
R e k ruttering til figurteater i Norge
26
«Vedkommende
må ha en
åpenhet og
undring for
objekters evne
til å uttrykke
seg gjennom
bevegelse»
KRIM NOIR:
Oskar, stykkets
ufrivillige helt
og Klara, mistenksom
portnerske, direkteførte
figurer, ofte ført av
minst 2 figurførere hver.
Foto over tatt av
Tatjana Zaitzow
Andre foto tatt av
Solveig Nygaard
R e k ruttering til figurteater i Norge
27
forestillinger. Musikken har med andre ord vært
noe av det viktigste kunstneriske moment i alle
våre produksjoner.
«Krim Noir»-medskyldige,
fra venstre:
Ved rekruttering av komponister/musikere, har det
Martin Smidt
(komponist)
alltid vært en forutsetning at vi kunne kommunisere med en felles terminologi, at de hadde evne
delvis skjult
Espen Dekko
(regissør)
til å tenke utradisjonelt og nyskapende, og gjerne
benytte ukonvensjonelle metoder for å fremskape
forbløffende lyd i nært samarbeid med dramatiker
Anne Marit Sæther
(figurspiller/aktør)
og scenograf.
Det er også viktig for en musiker å inkludere
scenematerialenes egenlyd i det musikalske bildet,
for eksempel knitrende papir, glatt silke, gnissende
tredukker, rustent metall og så videre.
En regissør for en figurteaterforestilling må ikke nødvendigvis være en «figurteaterregissør». Men forutsetningen må alltid være at
vedkommende har en iboende åpenhet og undring
for objekters evne til å uttrykke seg gjennom bevegelse og ikke bare gjennom den verbale teksten.
Han må være i stand til å se at en «død» gjenstand
«Prøveperioden
fungerte ofte
som opplæring
av uerfarne
figurspillere
med talent
for faget»
Tatjana Zaitzow
(figurspiller/aktør,
scenograf/figurmaker,
dramatiker, produsent)
Per Arne Løseth
(figurspiller/
skuespiller)
Solveig Nygaard
(fotograf, rekvisitør
inspisient)
Johannes Smidt
(lysdesigner,
grafisk utforming
program)
kan bli levende og ha sin unike personlighet og sjel
gjennom måten den beveges av figurspilleren.
Å finne regissører som virkelig har denne genuine
forståelsen for figurteatrets unike språk og uttrykk, har ikke alltid vært enkelt, dem finnes det
ikke mange av! Derfor har vi ofte benyttet samme
regissør til flere forskjellige forestillinger, fordi vår
dialog og forståelse falt sammen til fruktbare gode
samarbeid.
Fra prøver på
«Krim Noir»:
Espen Dekko
instruerer
Anne Marit Sæther,
Oskar og Suzen.
R e k ruttering til figurteater i Norge
28
Kattas haR
traust og kjedelig for unge figurteaterkunstnere
mange liv
seg. Men et slikt samspill er nødvendig for miljøets
når de skal måtte ta innover seg kunnskap som
en eldre kollega har brukt flere tiår på å erverve
faglig utvikling. Denne prosessen går sin gang i
store kunstmiljøer uten at det behøver å bli altfor
personlig. I et lite miljø som figurteatrets kan det bli
smertefullt, personlig, ja nesten privat.
Hjerteskjærende
Som forsker i norsk figurteaters historie har jeg
forundret og fortvilet meg over alle de voldsomme
og definitive tradisjonsbruddene innenfor denne
teaterkunstformen. Den katolske kirkens fargerike
helgenfigurspill ble forbudt som avgudsdyrkelse
ved reformasjonen. Langeleikspillernes dansende
dukker ble fortiet og latterliggjort da nasjonalromantikkens folkemusikksamlere trålet norske
bygder på jakt etter musikk fra folkedypet. Kabareten Chat Noirs eksperimenter med skyggespill,
marionetter, hanskedukker og bildespill ble satt
til side og pakket bort da grunnleggeren Bokken
Lassen ble kuppet ut av foretagende. Victor Bernau
En gruppe ungdommer
fra dramalinjen
på videregående skole,
ble plukket ut til
tjeneroller i Kattas
forstilling Askeladden
og de 100 hjelperne.
(Foto: Anne Mette
Storvik)
gjorde Chat Noir til revyteater.
De såkalte pionerene som startet opp med dukketeater i Norge på 1950-tallet hentet sine impulser fra respektive Frankrike, Tsjekkoslovakia og
Østerrike. De samarbeidet dårlig med hverandre.
De fikk ingen arvtagere. Forsøket på å opprette en
norsk figurteaterutdanning i Fredrikstad endte i et
hjerteskjærende generasjonsbrudd der de unge
Katta Figurteater Ensembles mange liv
studentene beskyldte det samlede norske figur-
skyldes menneskene som kommer og blir
teatermiljø for å være museale, mens de etablerte
kunstnerne anså studentene som forrædere i
og går videre.
Anne Helgesen
forhold til kunstformen.
Ensembletanken bygger på erfaringen om at
Dr.art, kunstnerisk
det finnes fagkunnskap og tradisjoner som skal
leder for Kattas
tas vare på og bringes videre, samtidig som nye
Figurteater
I organiseringen av Kattas Figurteater Ensemble
impulser og ideer må til om den evige nødvendige
Ensemble
ønsker vi at rekrutteringen skal være innebygd.
Egenregulert
endring og kunstneriske vekst skal kunne finne
Det er ikke et fastspikret ensemble. Vi forsøker å
sted.
ta vare på kontinuiteten. Men noen må ut for at
nye skal få plass. Hittil har det regulert seg selv. De
Innenfor alle kunstarter kan det være utfordrende
fleste medarbeiderne har jobbet kontinuerlig med
og truende for eldre, veletablerte kunstnere å stille
andre prosjekter samtidig som de har hatt sine ho-
seg åpne for lærdom og kritiske innspill fra helt
vedoppdrag i Kattas. Nyutdannede kunstnere som
unge utøvere som er nesten blanke på det aktuelle
ønsker å jobbe med figurteater kommer direkte til
fagområdet. På den annen side kan det virke
oss for å be om jobb eller praksisplass.
R e k ruttering til figurteater i Norge
29
Denne våren har vi Thea Skallevold i rollen som
dyktige unge teaterarbeidere med genuin inter-
Nora i Dukkehjem. Hun gikk ut fra mimelinjen ved
esse for figurteater. Nå er vi i ferd med å gi dem
Teatrehögskolan i Stockhom for et snaut år siden
etterutdanningskurs, for de ber om å få lære mer.
og ba om å få jobbe hos oss. Dette er hennes
Flere av dem vurderer å ta figurteaterutdanning.
tredje produksjon i Kattas. Tessa Lepstö gikk ut fra
figurteaterutdanningen ved høgskolen i Turku/Åbo
for tre år siden. Hun har også bedt om å få komme
til Kattas for å få praksis. Hun skal spille barnepiken
i Dukkehjem. På figurmakersiden har vi tatt inn
Karen Schønemann som er nyutdannet scenograf,
men dukkemaking lærte hun ikke på skolen. Nå får
hun får være med i Dukkehjemsproduksjonen som
figurmakerassistent.
Nysgjerrighet
Publikum hører også med i Kattas rekrutteringsarbeid. Vi har fast tilholdssted i Tønsberg. Det finnes
ingen sterke tradisjoner for figurteater. Heldigvis
satser kommunene rundt oss på å bringe vår
workshops ut i Den kulturelle skolesekken.
Vårt opplegg 6xReveenka er en gjennomgang av
de mest grunnleggende figurføringsteknikker. Vi
«De unge studentene
beskyldte det norske
figurteatermiljøet
for å være musealt,
spiller for elevene, men de får også lage enkle
figurer og spille med dem. I Vampyrjegerne er
scenografi tema for opplæringen. I begge disse
oppleggene arbeider vi med en og en klasse.
Dette har vi holdt på med i 6 år. Det betyr at nesten alle skolebarn fra 5. klasse og oppover kan noe
mens de etablerte
om figurteater og at de har jobbet sammen med
kunstnerne anså
rig publikum til våre forestillinger. Om noen år vil
studentene som
noen fra Kattas. Dette gir oss et frivillig og nysgjerdet sannsynligvis også gi nye figurteaterkunstnere.
forrædere i forhold
En ubrutt rekke?
til kunstformen.»
Innimellom alle våre ferske kunstnere kommer og
går en rekke erfarne figurteaterkunstnere. De som
var ferske da Kattas Figurteater Ensemble startet
opp, er allerede veteraner og har mye å lære fra
Den unge norske figurteaterkunstneren Yngvild
seg. Kanskje kan dette ensemblet få fortsette
Aspelid gikk ut av skolen i Charleville som beste
som en ubrutt rekke, som en tradisjon i mange år
student. Siden har hun arbeidet i Frankrike. Nå
framover.
vil hun gjerne inn på det norske markedet. Det er
ikke enkelt verken når det gjelder støtteordninger,
Ettersom Kattas Figurteater Ensemble kom inn
øvingslokaler eller salg av forestillinger. I april får
på statsbudsjettet i år, har håpet om at det skal
hun produsere sin norske versjon av forstillingen
fungere slik, blitt større. Vi har hørt at katta har ni
Signalene i Papirhuset Teater hos Kattas.
liv, det kan også gjelde Kattas. Vi håper at vår åpne
rekrutteringsprofil vil gjøre at Kattas Figurteater
I fjorårets produksjon Askeladden og de 100 hjel-
Ensemble kan bli et sted der tradisjon og erfaring
perne tok vi inn 7 unge amatørskuespillerspillere
kan møtes med nye, frekke og farlige innspill.
som en slags forestillingsverter. Tjenergruppa kaller vi dem, ettersom de spilte rolle som tjenere ved
kongens hoff der publikum var gjester. Tjenerne
gikk på videregående skole og ble håndplukket etter audition. Etter forestillingen hadde vi plutselig 7
30
Plysj fra
Typer og Ting
(Petrusjka
Teater 2002)
31
Lise Hovik
PhD-Stipendiat
Gavepakken fra
Petrusjka Teater
DMMH/NTNU og
redaksjonsmedlem
i Ånd i Hanske
venter på
å bli åpnet
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
har planer om å innrede sitt gamle
administrasjonsbygg til figurteatermuseum, men til nå har ingenting skjedd.
Petrusjka Teater ble etablert i 1978
som Trondheims første frie teater med
figurteater som scenespråk. Tatjana
Zaitzow er teatrets kunstneriske leder
gjennom alle år, og har med sin faglige bakgrunn og erfaring som arkitekt
og danser selv skapt scenografier,
figurer, kostymer og plakater til alle
forestillingene. Hun har også vært
figurspiller i de aller fleste produksjoner for Petrusjka Teater. I løpet av
disse årene er flere hundre forskjellige
figurer blitt til, og hver av disse er helt
genuine personligheter med hver sin
rare historie.
Fortsetter på side 34.
32
Skramlebøtta fra
Petrusjka Teaters
Typer og Ting (2002)
33
Petrouchka og
Ballerinaen
(Petrusjka
Teater 1999)
Da Tatjana Zaitzow i 2008 flyttet fra
Trondheim ga hun hele sitt arkiv,
en samling av dukker og figurer,
kostymer, scenografi, fotos og
arbeidsskisser, film, video og musikk,
som gave til Trøndelag Folkemuseum
Sverresborg under forutsetning av at
museet forvalter og formidler samlingen i et eget FIGURTEATERHUS.
Museet hadde den gangen planer om
å innrede figurteaterhuset i det gamle
administrasjonsbygget, men til nå har
ingenting skjedd.
I utstillingen Aperitif før Figurteaterhuset som ble satt opp i november 2008
fikk vi en forsmak på hva et slikt hus
kunne inneholde; et gjensyn med åtte
av Pertusjka Teaters oppsetninger;
Dukkemakerens drøm (1987), Tordenskiold (1990), Ert (1992), Aperitif
(1996), Petrouchka (1999), Krim Noir
(2001), Typer&Ting (2002) og De
tarvelige og en gammel dame (2004).
I programmet sto det at Figurteaterhuset skulle bli «et eventyrlig hus fullt
av uventede opplevelser, forhåpentligvis om ikke altfor lenge. Her skal
hele samlingen av teateropplevelser
fra Petrusjka Teater gjøres levende
igjen, gjennom spektakulære og
skiftende utstillinger, omvisninger og
workshops, her skal en liten bit av
trøndersk teaterhistorie bygges opp
og synliggjøres. Dette blir Norges
første og eneste figurteatermuseum!»
Pengene som var søkt fra fylkeskommunen kom ikke i første runde, og
Museene i Sør-Trøndelag (MIST) ble
dratt inn i en omfattende omorganisering. Det ble ikke søkt på nytt i 2010,
men planene er ikke skrinlagt. Hanna
Mellemseter ved Sverresborg Museum forteller at de ønsker å ta i bruk
avansert teknologi for å levendegjøre
34
utstillingene i figurteaterhuset, og at
de derfor er avhengig av en økonomisk prioritering fra MIST sin side for
å komme i gang. Det vil også være
nødvendig med et tett samarbeid med
Tatjana selv, som nå er flyttet til Oslo.
Vi forestiller oss at et slikt hus, hvis
det blir skikkelig gjennomført, vil være
et unikt trekkplaster for museet, og et
løft for figurteaterkunsten ikke bare
i Trondheim, men både nasjonalt og
internasjonalt.
35 FIGURTEATERTatjana Zaitzow
HUSET
kunstnerisk og
daglig leder i Petrusjka
Teater, produsent,
scenograf, figurdesigner
og -maker,
figurspiller/aktør
En visjon om figurteatermuseet på
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
Om natten
Når du går forbi Gråbygningen på
Sverresborg, legger du merke til
skygger som beveger seg i vinduene,
og underlige lyder og musikk presses
ut gjennom glasset. Fra andre etasje
strekker figurer seg ut av vinduene, og
ser ut som de er på vei opp på taket.
Hva er dette? Jo; et figurteaterhus
fullt av skikkelser, figurer og dukker,
store og små, som blir levende om
natten når menneskene sover.
Om dagen
Men om dagen åpnes portene og
store grupper av studenter, lærere,
førskolelærere, forskere, dramastu-
denter, dramatikere, skuespillere,
skoleklasser, barnehagegrupper, teatersjefer, regissører, filmprodusenter,
scenografer, turister og andre spesielt
interesserte strømmer på og inn i dette
magiske huset med de underlige lydene. Da står alle figurene der helt stille
med bankende hjerter. De er festet
med nåler, stenger og usynlige tråder
i fikserte stillinger, som frosset i et helt
spesielt øyeblikk i en handling fra en
forestilling... De følger deg umerkelig
med blikket fra sine glitrende øyne, og
er hele tiden på nippet til å forlate sin
post for å spille videre i forestillingen
de springer ut fra.
Figurene beveger seg
En sort fløyelskledd guide som på
forhånd er spesielt opplært av figurmakeren og scenografen selv, leder
deg hemmelighetsfullt fra installasjon
til installasjon, fra rom til rom. Umerkelig fører hun en grasiøs hånd inn bak
figurene og lar dem bevege seg,
ganske minimalt men såpass at du
ser figurens pust og refleks i øynene.
Figuren er jo levende!
Lydbildene
Svake lyder skimtes, renner liksom ut
fra den underlige scenografien, var det
fra et glitrende slott av pappesker?
Eller hylende bilskrens, en ambulanse
i full utrykning og en hund som bjeffer
i det fjerne? Eller rytmiske stønn fra
et gammelt lokomotiv på en tåkete
jernbanestasjon? Grand polonaise
av Chopin mellom hvite silketepper
under en buet blå lysrampe? Sugende
argentinsk tango mellom slitte, mugne
husvegger i en bygate av papp? Eller
en raslende avis på flukt over scenegulvet ved den skjeve gatelykten...
36
Audiovisuelt rom
Videoprojeksjoner glitrer ut fra de
mest uventede åpninger og hull i
scenografiske elementer. Slik kan
man danne seg et visst bilde av
handlingens gang for akkurat denne
forestillingen. (Andre steder i Figurteaterhuset er det selvfølgelig egne
studie- rom for store videoprojeksjoner og mulighet for å lytte til utvalgte
lydbilder.)
Arbeidsmetodene
Ør av inntrykk og ubegripelige stemninger, eller full av minner fra barndommens første teateropplevelse,
går de videre til de lysere rommene.
Her er glassmontre som viser skissebøkene, alle tegningene og fotos
fra produksjonsprosessene, plakatene
og programmene, presseklipp og alt
dokumentasjonsmateriale fra ulike
prosesser; hvordan ble egentlig disse
forestillingene til? Hvordan ble en
figurteaterforestilling arbeidet fram?
Her står mindre scenemodeller opplyst av små lamper og viser hvordan
scenografen har løst problemet med å
få plass til både figurenes og figurførerens egne bevegelser under, bak og
over sceneelementene.
Atelier
Nå er lysten i fingrene etter å lage
egne figurer, dukker og tegninger i
forskjellige materialer og teknikker
så overveldende at du bare må
brette opp ermene. Og der ligger
arbeidsrommet, et atelier fristende
med overflod av materialer, verktøy
og en entusiastisk veileder. I hyllene
langs veggene står utstilte modeller
og figurer som er laget av tidligere besøkende. Vi setter oss ned ved store
sjenerøse tegnebord og leker oss
inn i scenografiske rom av papp og
papir, tape og lim, belyser med små
halogenlamper ovenfra og bakfra og
skaper helt nye romopplevelser, legger
inn fargefilter og lar rare figurer kaste
skygger i dansende bevegelser...
Scene fra Krim Noir
(Petrusjka Teater 2001)
Barne-rebus
Barn går omkring med papir, blyant og
lommelykter. De prøver å løse rebusoppgavene de har fått utlevert i billettluken, og får premie når de kommer
ut av utstillingsområdet på den andre
siden. Hvis de har løst oppgavene
riktig, altså.
Studierom
I en stille lys studiesal bak glassdører
sitter studenter og forskere med
tilgang til all slags informasjon om
figurteatrets forunderlige fag, et
emne få har forsket i, før nå! For her
er det samlet; historisk, geografisk,
kulturelt, religiøst, tekniske metoder,
terminologi, tradisjoner og nyskaping.
Om figurteater brukt som terapi, som
undervisning og i opplysningsarbeid,
som billedkunst og som scenekunst.
37
Foredrag, Demonstrasjoner
I et ganske lite auditorium med amfi
og enkel scene med indekninger og
lys, skal det nå holdes et demonstrasjonsforedrag: En profesjonell
figurfører viser de forskjellige teknikker
og metoder for hvordan man lar en
figur bevege seg på en scene. Det er
mange teknikker og mange underlige
arbeidsstillinger for en dyktig figurfører,
muskler må varmes opp og styrkes på
forhånd. Det er også utallige måter
å løse en spillearena for figurteater.
Skal figurføreren være synlig, eller helt
usynlig?
Et ekte dukketeater
I et annet rom står en fantastisk helt
ordentlig dukketeaterscene med rødt
fløyelsteppe, gulldusker og bittesmå
lamper. Og der henger sannelig mange
ferdige dukker som alle barna kan
spille dukketeater med. Alt er tilpasset
de små barnas størrelse, de voksne
kan se på, eller assistere med lyd- og
lyskjøring.
Museums-shop
Et Figurteaterhus har også sin egen
museumsbutikk. Her kan man kjøpe
med seg hjem modeller av de mest
kjente dukkene og figurene, eller
materialpakker for å lage egne dukker.
Bøker, kort og plakater som er nyopptrykk fra gamle, kjente forestillinger
er selvfølgelig tilgjengelige (den gamle
plakaten har hengt over barnebarnas
seng i en mannsalder nå og er både
frynsete og falmet). Vakre postkort
med portrett av de mest kjente figurene, og utklippsark av scenografimodeller er en selvfølge. – I tillegg til alt man
måtte finne på av spin-off-produkter
som relaterer seg til: FIGURTEATER.
Dette kan bli Norges første og
eneste FIGURTEATERMUSEUM i et
helt eget hus!
A nmeldelse
Et univers
38
Etter suksessen med Fabrik har teatergruppa
Wakka Wakka denne gangen laget en forestilling
som på mange måter framstår som en figurteaterversjon av en slags Rom-odyssé. I fortellingen
blir skapt
møter vi de siste overlevende – gassmaskekledde, galgenhumoristiske radioreportere, kanskje
er de roboter – gjennom Radio Apocalypse.
Reporterne intervjuer «den siste mannen», «den
siste kvinnen» og til sist «det siste barnet». De
minner oss også om tiden som engang var gjennom bruddstykker fra «The Memory Archives».
Parallelt med reporternes nedtelling til apokalypsen, får vi se historien fra laboratoriet hvor
Forestillingen Babyuniverse
man forsøker å dyrke fram og skape nytt håp: et
levedyktig univers som kan vokse og utvide seg
Av Wakka Wakka (USA/N) i
og gi rom for vår klode og andre planeter før det
co-produksjon med Figurteatret
vil være for sent.
i Nordland, turnerer nå med
Riksteatret
Moderne figurteater gir virkelig muligheten til
ubesværet å bevege seg fra det trange laborato-
Med: Melissa Creighton,
riet, enn si det indre av en kropp eller dødens dal
Andy Manjuck, Peter Russo,
til det ytre rom, gjennom solsystemer og univers,
Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock
og å legemliggjøre og konkretisere tanker, tilstander og abstrakte forestillinger – for eksempel et
Lysdesign: Katherine Leahy
univers! Her ser vi at det nye universet utvikles
fra å være et slags embryo under en varmelampe
Lyddesign: Brett Jarvis
til å bli et bitte, lite levedyktig babyunivers!
Musikk: Lars Petter Hagen
Det sprelske Babyuniverset med sin sorte, stjernefunklende kropp, pleies og oppdras att på til av
Videokunst: Naho Taruishi
en mamma – en Madonnaliknende spillfigur som
fra vitenskapsmennene får den høyst menneske-
Robot: Brian Patton
lige beskjeden om hva hennes bidrag skal være:
«All it needs is your love!» Alt dette aksepterer vi!
Dukker: Kirjan Waage
Og årsaken til dette er det fantastiske og solide
dokkespillet.
Masker: Gwendolyn Warnock
Spillteknisk representerer figurene flere teknikker
Scenografi: Joy Wang,
fra bunrakuliknende figurer (ført av flere spil-
Gwendolyn Warnock
lere) i ulike størrelser til figurer som føreteknisk
representerer ulike tradisjoner og glir over i
Rekvisitter, mikrolys: Robin Frohart,
maskespill. Man har valgt den føreteknikken som
Joy Wang, Alison Dilworth,
er hensiktsmessig for spillets ulike karakterer, og
Jan Erik Skarby, Geir-Ove Andersen
dette bidrar både til rikholdighet i uttrykket og gir
mulighet for å bruke humor som virkemiddel. Vi
Regikonsulent: Preben Faye-Schøll,
opplever bevegelser som er «naturlige» hos noen
Daniel Goldstein
av figurene, fordi figuren går i ett med spilleren,
nærmest ved å være «kledd på» – men også en
Støttet av: Figurteatret i Nordland,
mer naiv klomsethet hos andre figurer – pga en
Norsk Kulturråd, Princeton Atelier,
Anmeldt av:
annen føreteknikk som dermed gir et annet «duk-
The Jim Henson Foundation, Spenn
Ingvild Birkeland og
keliv». Dette beriker og «kler» det fiksjonsuniver-
og Fond for Lys og Bilde
Tone Cronblad Krosshus
set. Forestillingens styrke ligger absolutt i dette.
A nmeldelse
39
Noen ganger griper vi oss i å se forbi vår fascinasjon for spillteknikk og dokkeutforming – som
absolutt ikke er naturalistisk – fordi vi tror så mye
på de karakterene som blir skapt at vi føler virkelig empati for dem. Stemmebruken er også svært
variert og medvirker til definisjon av karakterene
og opplevelsen av «liv» hos figurene.
I programmet siteres den prisbelønte fysikeren
Roger Penrose: «Universet er skapt av fortelling
og ikke atomer». Vi tolker det dit hen at det er
vår fantasi og vår forestillingsevne som skal
hjelpe oss til å skape bilder av dette uendelige og
ukjente og det er den som har gjort universet til
det det er for oss.
Forestillingens utfordring ligger nettopp i dette.
Vi får absolutt noe å gripe fatt i når det gjelder
figurene og de humoristiske «forslagene» til
konkretisering og metaforiske framstillinger av
både krefter og planeter. Likevel – vi savner en
type «frirom» eller rom for mangetydighet når det
gjelder defineringen av «stedene» historien skal
bevege seg igjennom. Det er spennende bruk av
projiseringer – i kombinasjon med enkelte teatrale grep. Men det kan være at det er det siste
det skorter litt på? Altså at man stoler for lite på
at tilskueren vil spille eller skape med? For vi vet
jo at det er mekanikk og teknisk dyktighet som gir
oss bilder på skjermer, konkrete vegger, kasser
eller «skyskrapere», men det kan virke som det
er litt for mye av dette konkrete. Våre forestillinger om universet eller forflytning i tid og rom
bindes – eller begrenses – på en måte til denne
teknikken, istedenfor at vi dikter forflytningen sjøl.
Vi må streve litt med opplevelsen av universets
og rommets uendelighet. Det er synd, for det er
jo nettopp det at vi kan oppheve og på sett og
vis jobbe mot naturlovenes bindinger, som er det
unike med figurteater.
Men, uansett. Publikum – og særlig en 10. klasse
som var der med lærerne sine – lot seg begeistre,
både av dukker, dukkespill og teknikk, og kanskje
skapte forestillingen også noen tanker hos oss
alle – om de mulighetene fantasien gir oss.
Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk i
DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift
nr 1/2011
Røde Sko
40
i hovedrollen
I forestillingen De Røde Skoene som rettet seg mot
de aller minste barna, var det med tre dansere og
en musiker på scenen. Likevel vil jeg våge å påstå
at det var de røde skoene som spilte hovedrollene!
Lise Hovik
PhD-Stipendiat
DMMH/NTNU og
redaksjonsmedlem
i Ånd i Hanske
De røde skoene er interaktivt installasjonsteater
for de aller minste. Magiske røde sko, dans, sang,
musikk, figurer og lek for dem som akkurat har lært
seg å gå. Forestillingen er skapt med inspirasjon fra
HC Andersens eventyr De Røde Skoene.
Slangen Ka
Regi og scenografi:
Lise Hovik
Koreografi:
Tone Pernille Østern
Komponist og musiker:
Tor Haugerud
Dansere/skuespillere:
Line Strøm, Hilde Bjerke skaug
og Terese Vangstad
Mr. Kul
Det er de røde skoene som er den drivende kraften i handlingen,
og det er de som spiller karakterene i stykket. Skuespillerne, som
først og fremst uttrykker seg gjennom dans, samt musikeren,
opptrer mer som seg selv.
41
Figursko
Tanken var å la noen figurer utvikle seg til egne karakterer i
spillet. Utgangspunktet for å skape figurene var i dette tilfellet at
skoen hadde løsrevet seg fra eieren og nå var ute på egen hånd/
fot (!) for første gang. Kanskje måtte skoen lære seg å gå, danse
Skoene som spiller i stykket ble til i et samarbeid mellom flere.
Som en innledning til prøveperioden holdt jeg to figurverksteder
der vi skapte skisser og ideer til ulike skofamilier: Skofigurer
som skulle ha en menneskelig karakter, dansesko, lysende sko
eller finne seg en kompis eller kjæreste, eller kanskje den var på
jakt etter en fot å passe til?
Disse to skoparene fikk gjennomgå en spennende forvandling; et
par høye mjuke støvletter og et par semska røde platåsko.
og lydsko med installert lyd, samt lekesko. Noen av ideene ble
gjennomført på verkstedet, noen jobbet jeg videre med selv, med
Slangen Ka
teknisk og praktisk hjelp fra yrkesskomaker Eivind Lingås og med
gode råd og hjelp fra dukkemaker Tatjana Zaitzow. Jeg fikk også
Den ene høye støvletten ble bygget ut under sålen slik at den fikk
god hjelp fra noen av danserne, og fra Anne Marit Sæther i Cirka
et slangehode med store hypnotiske øyne. Munnen ble sprekken
Teater, som laget et par svære røde støvler med små vidunderlige
mellom sålen og skotuppen som hadde løsnet fra sålen, med
belyste undersjøiske verdener nedi, og billedkunstneren Alf
tunge av en rød skinnlapp. Dette ble Slangen Ka, som trædd ned
Toftner som laget et par vakre perlebesatte sko med røde
over armen til Line fikk en smygende og glidende bevegelse.
boafjær tytende ut av åpningen.
Mr. Kul
Her vil jeg gjerne få presentere noen av de viktigste rollefigurene
Platåskoene var av merket Mr. Kul, og den ene fikk seg både ull-
i stykket, og hvordan de ble til.
sveis, store redde øyne og egne bein med kneledd og sorte sko.
Mr. Kul ser robust ut, med de 8 cm tjukke traktorsålene, men han
har nok aldri vært ute og gått før, så han er temmelig skjelven.
Terese gir ham en støttende hånd, og hjelper ham å ta sine første
skritt. Særlig usikker blir han når han møter Ka, men nysgjerrigheten overvinner redselen.
De møter begge to sine egentlige brødre som er helt vanlige sko,
forsøker å få kontakt, men møter bare stumme bruksting.
Lydsko
Ideen om å fylle noen av skoene med lyd og musikk, både i
form av headset, i form av hengende sko med høytalere inni,
og mer mekaniske innretninger i skoene som barna selv kunne
frembringe lyd med, var en utfordrende scenografisk og teknisk
oppgave, men med hjelp fra en Eivind fikk jeg installert headset
inni skoene, eller sko rundt headsettet, og sammen med bitte
«Forvandlingen
fra nakne
føtter til sko
er et bilde på
små iPod Shuffles fungerte disse helt uavhengig av ledninger og
kabler. 4 ulike par sko fikk hver sine lyder; Milano, Tøfler, Lakksko
og Vintersko.
Milano var et par oransje voksensko med spisse tupper og harde
såler. Lyden inni var en komposisjon av harde klakk av sko mot
steingulv, kombinert med lyden av kirkeorgel og andre klikkelyder.
barns tilpasning
til kulturen
(fra natur til
kultur)»
Lakksko (stive røde barnelakksko med hard såle påtrykt røde
fotspor under sålen) fikk barnelatter, trillelyder og løping med
lakksko på tregulv.
42
Tøfler (røde barneskinntøfler med saueskinnsfor påtrykt svarte
fotspor på sålen) hadde en mer hjemlig atmosfære av kjøkkenskrammel, tusling og tøfling.
Vintersko (røde støvletter med skinnfor og pusesåle) fikk lyden av
løping i knirkende, knasende snø.
Salvatore og Fru Fisk er et ulikt skopar bestående av en stor svart
herresko med rød såle og skolissene vridd som snurrebart àla
Salvador Dali, og hans kone, en høghælet spiss damesko med
røde striper, fjær og store forstyrrede øyne. Disse henger i en
lydkabelledning på hver sin side av rommet opp mot taket, og har
The Red Shoes
installert hver sin lille høyttaler. De entrer scenen ved å heises
ned mot slutten av stykket, og da spilles det av en liten ferdig
komponert og innspilt duett. De synger en liten romanse mens
de svinger i ledningen sin, og greier nesten å kysse hverandre.
Mot slutten av sangen banker det i fiolinkassen og de tre små
søstrene (tre par små røde selskapssko) hopper ut for å opptre
med en innøvd dans for mor og far og gjestene, en dans som
avslører konflikter søstrene imellom, og som etterhvert flyter ut
og havner hos barna i publikum. Dette ulike syngende skoparet
utgjør et slags høydepunkt, og humoristisk punktum i forestillingen (i alle fall for de voksne).
Dansesko
Dansesskoene var tenkt som dansesko, som rett og slett skulle
sitte på dansernes føtter og som derfor måtte passe og være
dansbare. Ideen om at det er skoene og deres personlige karakSalvatore og Fru Fisk
ter som styrer dansen og danseren er helt sentral i forestillingen,
og her fikk hver danser sine sko og sin egen dans.
Pippilutta er et par rare rosa sko med røde prikker, lave hæler og
et litt firkantet uttrykk. På Hildes føtter ville de hoppe, sprette og
sprelle rundt. Det ble en morsom og vill dans, som alltid er forskjellig ut fra dagens tema og musikkens impulser. Det har hendt
flere ganger at hun bare har en sko å danse med. Den andre har
et lite barn trykket tett inntil seg. Pippilutta blir til slutt så vill at de
andre trekker skoene av danseren.
Glittering Gozales er store røde cowboyboots med spisse tupper
og glitterdekorasjoner av ørnevinger. Terese bruker dem først
på hendene, og danser en firbeint dans til kraftig rytmegroove.
Siden får hun dem på seg og oppdager at de bare vil bevege seg
dersom Tor spiller. Dette blir et spill om makt: Tor styrer musikken,
LYDSKO
som styrer skoene, som styrer Terese. Etterhvert får hun hjelp fra
de to andre til å flytte de store tunge rytmeglade skoene, men
Line med Lakksko
hopper til slutt rett ut av dem, fordi de låser seg til gulvet når
Terese med Vintersko
musikken stopper.
Hilde med Tøfler
Tor med Milano
The Red Shoes er et par nydelige høghælte ballroom dansesko
fra 1930-tallet, som jeg fant i en bruktbutikk i Trondheim. Sålene
er av blankslitt lær, de hadde metallbeslag for stepping på tuppen og inngravert stempelet: Utenlandsk kvalitet i læret. De har
blitt forestillingens mest sentrale sko, både fordi de er så vakre,
velbrukte og fylt av kunstens blodslit, men også fordi de henger
midt i rommet, og inngår i en av de mest interessante scenene.
Line strekker seg etter dem, men når ikke opp. Når hun gir opp
og setter seg, senkes de ned. Når hun strekker seg etter dem,
trekkes de opp. Hun rekker ikke opp. Her opplever vi alltid stort
engasjement fra barna. Til slutt klarer hun å lure dem ned og
fanger dem. Dansen er høghælt og farefull, for skoene vil helst
opp i lufta, de vil sveve.
Musikken spiller en særlig viktig rolle i disse dansescenene.
Musikken og skoene samarbeider om å ta makten over danserne
og det ender med at skoene må rives av føttene. Motivet fra
eventyret, med avhugne føtter og sko som danser innover i den
mørke skogen, lå i kortene, men var ikke særlig tiltalende i arbeidet med de minste. Det fikk være med at skoene danser videre
helt av seg selv.
I den aller siste scenen danser de tre små søstrene (små røde
selskapslakksko med håndtak bak) en dans på egen hånd, og
markerer dermed forvandlingen fra nakne føtter til sko, et bilde
på barns tilpasning til kulturen (fra natur til kultur). De Røde Skoene danser til slutt sin egen dans, og barna overtar styringen i en
felles lekestund der alle deltar.
43
«Dansen
er høghælt
og farefull»
44
Philip Gentys første forestilling i Norge
Stipend fra Karel Hlavatys minnefond
Voyageurs Immobiles
Søknadsfrist 15. april 2011.
(Still Travelers)
av Philippe Genty Company
UNIMA Norge deler annen hvert år ut et stipend
fra Karel Hlavatys minnefond. For 2011 er
Nøtterøy kulturhus slår på stortromma denne
stipendets størrelse på 10.000 kr.
våren, og bringer til Norge for første gang denne
storslåtte forestillingen fra Frankrike. Voyageurs
Stipendet deles ut etter begrunnet søknad og
Immobiles er en nysirkusproduksjon, der musikk,
etter kunstneriske kriterier til unge figurteater-
teater, dans, dukker og magi går hånd i hånd.
kunstnere i etableringsfasen. Det kan søkes til
En forestilling som vil kunne glede 7-åringen,
studiereiser, idéutvikling eller annet fagrelevant
tenåringen, travle voksne de som har levd
arbeid.
et langt liv.
Søknad og cv sendes til styret i UNIMA Norge,
Spilles 4. mai kl. 19:30.
Hovinvegen 1, 0576 Oslo innen 15. april 2011.
Dadi Pudumjee receives Padma Shri Award
Anne Helgesen på Ibsenmuseet
One of Indias highest distinctions, the Padma Shri
Kunstnerisk leder for Kattas Figurteater Ensemble
Award, goes to UNIMA International’s President
og dr. art i teatervitenskap Anne Helgesen
Dadi Pudumjee, for his great accomplishments in
holder 03. april kl 14 foredraget Et dukkehjem
the field of art and specially puppet theatre.
skal bygges om til et dukkehus (Om adapsjon av
Ibsens drama til en visuell scenekunstform) på
For more information, please see
Ibsenmuseet.
http://www.unima.org/uniPadma2.jpg
Ibsenmuseet er en del av Norsk Folkemuseum
og ligger i Henrik Ibsens gate 26 i Oslo sentrum,
rett over gaten for Slottet.
45
Markedet for Scenekunst 9. – 12. mai
Message written by Prof. Henryk Jurkowski
My friends tell me that if a young Japanese artist
For the Worldwide Puppetry Day 21st March 2011
can become a virtuoso player of Chopin, so an
nasjonal arena for kjøp, salg og presentasjon
Here I am, in the town of Omsk in Western Sibe-
a dalang performing /wayang purwa. I would
av profesjonelle scenekunstproduksjoner
ria. I enter the ethnographic museum where my
agree with them, on condition that the puppeteer
for barn og unge.
eyes are immediately drawn to the great display
assimilates not simply the technique but also the
case where dozens of figures — idols of the
culture associated with it.
American can become a master of /joruri /or
Markedet for scenekunst i Sandefjord er en
Programmet legges opp i forhold til
Ugrofine tribes, the Menses and the Chantes , are
to be seen. They seem to greet every visitor. My
Many artists have been satisfied with the exterior
instinct moves me to respond and I greet them
beauty of a puppet which nevertheless holds for
Mandag 9. mai in return. They are magnificent. They represent a
the spectator the potential for discovering other
målgruppe videregående skole
surviving trace of the spirituality of generations
forms of art. In this way the puppet invades new
of primitive humanity. They and their imaginary
territories. Even within the actors' theatre, it has
Tirsdag 10. mai world are at the root of the first manifestations
become the source of many metaphors.
målgruppe ungdomsskoletrinnet
and images of theatre, both sacred and profane.
følgende målgrupper:
The widespread presenceof the ancient figurative
Onsdag 11. mai Art collections are overflowing with idols and
puppet is now linked to a movement in inverse
målgruppe 3. trinn – 7. trinn
sacred figures which little by little fade from
proportion to the territory it occupied before. This
memory. But in the museums there are also
is due to the invasion of the object and, on an
Torsdag 12. mai
puppets which even now guard the imprint of
even bigger scale, to everything related to matter.
målgruppe barnehage /1. og 2. trinn
the hands of their creators and manipulators.
Because every object, all matter, when animated,
In other words, these puppets retain traces of
speaks to us, each demanding its right to a thea-
For spørsmål, ta kontakt på:
human dexterity, fantasy and spirituality. Puppet
tre life. Thus from now on the object will replace
[email protected]
collections exist on every continent and in almost
the figurative puppet, opening a pathway for the
every country, the pride of their collectors. They
artist which leads to a new poetic language, to
constitute important sites for research, guarding
creations full of rich and dynamic images.
+47 33 41 67 17 /+ 47 99 47 73 41
Påmeldingsfrist 15. mars.
vital memories while bringing important proof of
the diversity of our discipline.
The imagery and the metaphors which were
once characteristic of each type of puppet,
Årsmøte i UNIMA Norge
Art, as with many other human activities, is
distinguishing the one from the other, have
subject to two tendencies: unification and diffe-
today become a source of expression for each
rentiation. Today we see the co-existence of the
individual puppeteer. Thus we have a new single,
two tendencies in cultural activities. We clearly
poetic language depending not on a generic
observe how easy it is to travel, in the air or via
tradition but on the talent of the artist and his or
the internet, which multiplies the number of
her individual creativity. Unification of the means
Velkommen til UNIMA Norges årsmøte
contacts we make in the various congresses and
of expression has given rise to differentiation.
i Annes Dukketeater i Frognerparken,
festivals, leading to greater unification. Soon we
The global village of McLuhan has become its
Oslo 30. april kl 16.
will indeed live in the global village of McLuhan.
antipodes. The various means of expression have
Søknad om reisetilskudd til årsmøtet
This state of things does not mean that we have
guage which always prefers original solutions. Of
må sendes UNIMA Norge innen 01. april.
completely lost our feeling for cultural differen-
course, the tradition of the figurative puppet has
Har du saker som bør tas opp på årsmøtet,
ces, rather that a great number of theatre com-
not disappeared over the horizon. Let us hope
meld dem innen 15. april til
panies will henceforward use similar means of
that it will always remain as a valuable point of
[email protected].
expression. Styles of puppetry such as the ningyo
reference.
become the instruments of an individual lan-
joruri of Japan and the wayang of Indonesia have
For mer info, se www.unima.no.
been assimilated both in Europe and America. At
Kart til Annes Dukketeater finner du på
the same time groups from Asia and Africa are
www.annesdukketeater.no
using European puppet techniques.
Henryk Jurkowski — 2011
46
INNSENDING AV ARTIKLER TIL
ÅND I HANSKE
Ånd i hanske er takknemlig for
ideer og artikler, sendt på e-post
til [email protected]
Angående lengde på artikler utgjør
normalt 500 ord + bilde én side i
TEMANUMMER 2011
tidsskriftet. Anmeldelser bør ikke
gå over 300 ord, andre artikler
Vi ønsker å vie hvert nummer av
bør helst ha en maksimallengde på
Ånd i hanske til bestemte emner,
1500 ord. Legg ved portrettfoto
for å kunne belyse temaene fra
av deg selv. Send gjerne flere
forskjellige vinkler og skape bedre
bilder/illustrasjoner til teksten
oversikt.
i høyoppløselig versjon (helst over
240 dpi).
2/2011
Oppsett
Figurteater i Norden
— Kort tittel
Likheter og forskjeller?
— Navn på skribent, og kort, punkt-
Deadline 1. mai
vis info om stilling, arbeidssted, utdanning, etc
3/2011
Figurteater internasjonalt
— Kort og poengtert ingress — maks
I hvilke land står figurteater
tre setninger
spesielt sterkt? Kunstart på tvers
— Del opp teksten i avsnitt. Et av-
av landegrenser pga. den visuelle
snitt bør helst ikke være mer enn
og nonverbale kommunikasjonen. Etc.
100 ord. Presenter bare ett poeng
i hvert avsnitt
— Sett gjerne inn interessevekkende
mellomtitler underveis i teksten
— Lengre sitater kursiveres og markeres med innrykk og linjeskift
før og etter
— Navn på verk (boktitler, teaterstykker etc) kursiveres
BLI MEDLEM AV UNIMA
ABONNER PÅ ÅND I HANSKE
UNIMA er en internasjonal organisa-
UNIMA Norges tidsskrift Ånd i
sjon for alle med interesse for
Hanske utgis 4 ganger i året. Tids-
figurteaterkunsten. I formålspara-
skriftet inneholder fagartikler om
grafen til UNIMA står det:
figurteaterkunsten generelt, nytt
«Organisasjonen har som formål
fra figurteaterverdenen nasjonalt
parenteser i teksten, fullsten-
å bruke denne kunstformen til å
— og internasjonalt, anmeldelser,
dige litteraturreferanser skal
fremme fred og gjensidig forstå-
debattinnlegg og andre innspill.
settes i litteraturlisten mot
else mellom folk, på tvers av
slutten av teksten (begrens bru-
rasemessige, politiske, religiøse
Abonnement koster 250 kr pr år.
ken av noter)
og kulturelle grenser».
Se mer på www.unima.no
— Eventuelle referanser kan gis i
— Skriv bildetekster til hvert
bilde du sender med. Skriv først
et stikkord i blokkbokstaver,
deretter info om hva som skjer/
navn (hvis kjent) på dem som er
på bildet. Til slutt skriver du
navn på fotograf i parentes
— Rene faktaopplysninger (bakgrunn,
årstall, mengde, etc) kan gjerne
trekkes ut av teksten og settes
punktvis i en «faktaboks»
— Unngå understrekninger og blokkbokstaver; bruk kursiv dersom du
vil utheve noe
— Unngå helst forkortelser, men
hvis de brukes, forklar dem i parentes første gang de nevnes
Teksten skal være korrekturlest før
innsending. Takk for hjelpen!
Du blir del av et internasjonalt
Om de nordiske figurteatertids-
nettverk med figurteaterkunsten
skriftene: www.unima.nu
som interessefelt. Inkludert i
medlemsavgiften er abonnement på
tidsskriftet Ånd i Hanske med 4
nummer i året. Det får du tilsendt
i posten. Ta kontakt på
[email protected].
Medlemskontingent
Enkeltmedlemmer kr. 350,Grupper kr. 450,Institusjoner: 650,-
47
Ånd i hanske
Nr 1 2011
Årgang 29
ISSN 0800-2479
Utgiver
UNIMA-Norge,
forening for figurteater.
Årsabbonement kr 250,Løssalgspris kr 70,Bankkonto 1607 55 74294.
Ånd i Hanske trykkes
med støtte fra Norsk Kulturråd.
Foto forside og bakside
Lise Hovik
Sverre Chr. Jarild
Tordis Odbehr
Anne Helgesen
Camilla W. Riser
Anne Mette Storvik
Trykk
Prinfo Unique
Form
ELLER-MED-A
UNIMA Norge — Forening
for figurteater er en
interesseorganisasjon som
har som mål å fremme
figurteater på alle nivåer,
fortrinnsvis innen kunst,
pedagogikk og terapi.
Foreningen ønsker å være
et møtested, fysisk og
virtuelt, hvor ideer kan
utveksles og aktiviteter
iverksettes. Medlemskap i
foreiningen er åpent for
amatører og profesjonelle.
Foreningen ble stiftet
i 1974 under navnet
Norsk dukketeaterforening.
I 1997 ble navnet endret
til det nåværende.
UNIMA Norge — Forening
for figurteater er det
nasjonale senteret av
verdensorganisasjonen UNIMA
(Union Internationale
de la Marionette) som ble
stiftet i 1929 i Praha.
Som frivillig organisasjon
er UNIMA assosiert medlem
av UNESCO.
Styret i UNIMA Norge
Leder:
Svein Gundersen
REDAKSJON
Nestleder:
Kenneth Dean
Ansvarlig redaktør
Styremedlemmer:
Marianne Edvardsen
Lise Hovik
Christine Stoesen
Anne Stray
Kjell Moberg
Hedda Fredly
[email protected]
+47 976 66 361
Redaksjonsmedlemmer
Medlemskontingent
Enkeltmedlemmer kr. 350,Grupper kr. 450,Institusjoner: 650,Ønsker du bli medlem av
UNIMA-Norge, ta kontakt.
UNIMA-Norge
Hovinveien 1,
0576 Oslo
Lise Hovik
[email protected]
Viktorija Rudyte
[email protected]
Mona Wiig
[email protected]
Tlf: 22 67 73 56/
22 67 11 39.
Epost: [email protected]
Hjemmeside: www.unima.no
B - blad
Returadresse:
UNIMA Norge/
Forening for Figurteater
Hovinveien 1,
0675 Oslo, Norway