docEnergiklok renovering
download 
Report Transcription
Energiklok renovering
Energiklok renovering Byggisolering Norge Oktober 2010 Innhold På tide å renovere energiklokt ............ 3 Energikloke løsninger før og nå .......... 4 Byggeregler ..................................... 5 Klimaforandringer – en realitet............. 6 Energideklarasjon/Energimerking ....... 6 Felles ansvar med EPBD 2 .................. 7 Energimerking – også en mulighet ........ 7 Hvorfor velge PAROC® steinull? .......... 8 Det lønner seg å etterisolere ............... 9 Trinn for trinn .................................... 10 Loftsbjelkelag og skråtak ................... 12 Vegger ............................................. 16 Grunn og bjelkelag ........................... 26 Produktinformasjon ............................ 30 Med konseptet Energiklokt Hus vil vi hos Paroc gi tips og råd om hva man kan gjøre for å redusere energiforbruket ved nybygg eller renovering. Vi bruker fremfor alt begrepene lavenergihus og passivhus. Du finner mer informasjon på Paroc.no. Definisjoner Med lavenergihus mener vi enten et såkalt minienergihus med fastslått energibehov* eller et hus med betydelig lavere energiforbruk enn det som kreves ifølge gjeldende regler. Passivhus er så godt isolerte og tette at tradisjonelle oppvarmingssystemer er overfl ødige. For passivhus er det en spesiell kravspesifi kasjon*. Det ovenstående gjelder nybygde hus. For eksisterende hus skal man bruke de energioptimerende tiltakene som best passer til husets forutsetninger * Norsk Standard NS 3700:2010: Kriterier for passivhus og lavenergihus. www.paroc.no 2 På tide å renovere energiklokt De siste årene har energieffektive bygninger blitt et stadig mer aktuelt tema. Noen av årsakene til det er stigende energipriser og den økte oppmerksomheten omkring klimaforandringer. Uansett hvilke tekniske løsninger som tas i bruk for oppvarming av en bygning, er prinsippet det samme: Bygningen må ha en tett, godt isolert og korrekt konstruert klimaskjerm. Mer fokus på eksisterende bygninger For en tid tilbake kom det også nye byggeforskrifter, som stiller høye krav til energieffektivitet i nye hus. Hittil har det altså vært fokus på nybygg. Men også ved renovering er det flere energikloke tiltak som kan gi opptil 30 prosent energibesparelse, noe som naturligvis også sparer penger. Et energiklokt, renovert hus får dessuten et mer behagelig inneklima og er mer skånsomt mot miljøet. Enda en grunn til å renovere med tanke på energiforbruket er loven om energideklarasjon, som omfatter både nye og eksisterende bygg. Energikloke tiltak for alle situasjoner Men meningen med renoveringen er jo slett ikke alltid bare å forbedre energieffektiviteten. Ofte handler det snarere om slikt som vanlig vedlikehold, forandre på byggets arkitektur eller bygge på. Også i slike tilfeller finnes det løsninger for å senke driftskostnadene og gjøre det mer behagelig innvendig samtidig som utsiden får et løft. Store mengder energi kan for eksempel spares samtidig med at boligblokker bygget på 60- og 70-tallet renoveres. Det som svikter i eldre bygninger og derfor kan forbedres ved renovering, er: – isolering i gulv, vegger og tak – klimaskjermens tetthet – isolering av og rundt vinduer – kuldebroer I denne brosjyren forteller vi mer om energiklok renovering og gir konkrete eksempel på dette. Uansett hvor i bygningen du skal renovere og arbeidets omfang. Bruk den såkalte Kyotopyramiden når du skal planlegge og gjennomføre ulike energibesparende tiltak i huset ditt. Det viktigste er rekkefølgen. Begynn fra bunnen og gå oppover, slik at det blir riktig. I klartekst: Isoler først. Gå deretter til anskaffelse av en varmepumpe. 3 RENOVERING OG TILBYGG Energikloke løsninger før og nå Det er ikke bare husene bygget før 1970 som etter dagens målestokk har lav energiutnyttelse. Tvertom er det heller slik at energispørsmål ikke var noe man brydde seg særlig mye om før på 90-tallet. Det finnes derfor mengder av energi og penger å spare ved å være energiklok den dagen det er på tide å renovere. Og som vi nevnte innledningsvis, innebærer det i første omgang å ta for seg husets isolering og klimaskjerm. Nede til venstre ser vi et typisk hus fra 60- eller 70-tallet, og hvordan klimaskjermen er bygd opp her. Til høyre viser vi hvor og hvilke tiltak man kan iverksette for å oppnå energibesparelser på 20-70 %. Renoveringsarbeidet kan utføres på mange ulike måter, mye avhengig av hvordan huset ser ut. I denne brosjyren gir vi deg energikloke verktøy for ulike renoveringssituasjoner. Hus som er isolert i henhold til eldre standard Årlig totalt energiforbruk ca. 35 000 kWh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca. 23 500 kWh. Ventilasjon Tak 11 000 kWh Tak 100 mm spon Vindu 5 500 kWh Vegg 100 mm isolering Vindu U-verdi 3,0 2-glass Vegg 4 000 kWh 100 mm isolering under plate Gulv/sokkel 3 000 kWh Hus etter energiklok renovering Årlig totalt energiforbruk ca. 15 000 kWh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca. 7500 kWh. Ventilasjon Tak 1 500 kWh Tak 400 mm isolering Vindu 2 000 kWh Vegg 250 mm isolering i 3 sjikt Vindu U-verdi 1,2 isolerglass Vegg 1 500 kWh 100 mm isolering under plate samt isolert sokkel Gulv/sokkel 2 500 kWh 4 BYGGEREGLER Byggeregler Krav til utførelse av bygninger reguleres av Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Med den nye byggeforskriften, som begynte å virke fra 2009, stilles det strenge krav til energiforbruket i både næringsbygg og boliger. Oppvarming av bygninger har frem til nå stått for en stor del av det totale energiforbruket i Norge. Men med de nye byggeforskriftene er målet å redusere energiforbruket med 25 prosent i forhold til tidligere krav. Minstekravet til isolering etter den nye forskriften er 25 cm isolasjon i ytterveggen, 30–35 cm isolasjon i taket og 20–25 cm isolasjon i gulvet. Dette er minstemålene. Man kan imidlertid klare seg med 20 cm i yttervegg ved å gjøre andre kompenserende tiltak, f.eks mer isolasjon i taket. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Energiforsyning Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Tetthet Byggeforskriftene setter krav til bygningens tetthet. For småhus og rekkehus skal lekkasjetallet ikke være større enn 4,0. Utette bygninger påvirker inneklimaet først og fremst ved at det oppstår trekk. Kald uteluft kan også trenge inn i konstruksjonene, noe som kan resultere i kalde gulv. En utett bygningskropp fører også til varmetap. Det er derfor viktig å isolere godt samt sørge for en god vindtetting. Ved å bruke vindtetting på rull fra PAROC minimerer man antall skjøter og dermed også risikoen for utetthet. Kuldebroer Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi. Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med ”y”. Forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av f.eks stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. Gjennomføringer Antall gjennomføringer skal begrenses til et minimum. Det er derfor viktig med et installasjonsjikt. Les mer på www.be.no 5 Klimaforandringer – en realitet Utslipp av klimagasser og svovel påvirker atmosfærens sammensetning. Daglig skjer det forandringer i middeltemperatur, havnivå og nedbørsmønster. Og i de neste 50 årene vil vi se en betydelig temperaturøkning over hele verden. Også Norge vil merke klimaforandringene fordi drikkevann- stilførselen til storbyene snart kan være en saga blott. Men vi kan fremdeles iverksette tiltak som bidrar til å redusere klimaforandringene. 40 % av Europas energiforbruk går med til oppvarming av bygninger. Det gjør hus til Europas største energityver. Mer energieffektive hus ville gi en betydelig reduksjon av energiforbruket og dermed bidra til å bremse klimaforandringene. Ytterligere tiltak som sparer klimaet, er å velge fornybar energi i stedet for fossile brensler og senke sitt personlige energiforbruk. Energideklarasjon/Energimerking Hensikt Loven om energideklarasjon er resultatet av et EU-direktiv, også kalt EPBD, som har til hensikt å redusere energibruken i bygninger. Som følge av dette minker også utslippene av karbondioksid, noe som gir redusert miljøbelastning. Energideklarasjon skal gis for bygninger der energi tilføres for oppvarming og kjøling. Deklarasjonen gis av en sertifisert ekspert, gjelder for ti år og inneholder forslag til energiforbedrende tiltak. Man kan også selv gå inn på Internett og lage sin egen energiattest. Betydning Loven gjelder fullt ut fra 1. juli 2010. Dette betyr at samtlige bygninger, også småhus, som selges eller leies ut, skal være energideklarert. Nybygde hus skal verifiseres innen to år etter 6 ferdigstillelse. Eksisterende bygninger skal energideklareres senest innen de leies ut eller selges. Eieren/selgeren har ansvar for at det opprettes en energideklarasjon. For yrkesbygg over 1000 m2 skal attesten alltid henge synlig. Det er noen få unntak fra loven. Det gjelder for eksempel fritidshus, bygninger til religiøs virksomhet og industrianlegg. Energideklarasjonen er resultatet av en gjennomgang og vurdering av energiforbruket i en bygning. 1) Den viser bygningens aktuelle energiforbruk per kvadratmeter og år. 2) Den viser energikarakter - hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. 3) Den viser også oppvarmingskarakter - hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass. Energime rk boligen din www.energ imerking.no EU:S ENERGIDIREKTIV Felles ansvar med EPBD 2 Rammene for klima- og energipolitikken, også her i Norge, settes i dag i EU. Et av styremidlene er direktivet om bygningers energiytelse (EPBD). Det er nylig omarbeidet og gir nå retningslinjer for hvordan den totale energibruken per oppvarmet arealenhet skal kunne reduseres. De konkrete målene er en reduksjon med 20 prosent frem til år 2020 og 50 prosent frem til år 2050 (i forhold til forbruket i 1995). Samtidig skal avhengigheten av fossile brensler brytes og andelen av fornybar energi øke. Det nye direktivet trer snart i kraft og vil forandre måten vi bygger hus på i dag. Thomas Berggren i den svenske Energimyndigheten, understreker at EPBD 2 er et overgripende direktiv som også Norge må ta til seg og følge. Det gjør vi dels ved å lage nytt lovverk, dels ved å skjerpe eksisterende lover. Men det er ikke bare gjennom lovverket at vi skal begynne å bygge mer energismart. Regjeringen utformer også en strategi for å fremme mer energismart bygging og gjøre det fordelaktig å bygge i samsvar med de siste erfaringene på energiområdet. Thomas Berggren, Energimyndigheten. Energimerking – også en mulighet Lønnsom renovering Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut i Norge ha en energiattest. Fra samme dato ble også det nye energimerket innført. Energimerkingen viser bygningens energistandard og skal bidra til å øke bevisstheten om energieffektivisering og valg av energikilder til oppvarming. – Dette vil bidra til at energieffektive bygg vil få en høyere verdi ved salg og utleie, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet. Bygninger står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge. Å gjennomføre energieffektive tiltak i boliger bidrar derfor mye til å redusere verdens energibehov. Energieffektivisering er viktig både for å redusere klimagasser, og det kan være lurt økonomisk for den enkelte huseier. For å oppnå energireduksjon på sikt er det også svært viktig å tenke energieffektivisering når boliger eller yrkesbygg skal renoveres, siden utskiftningstakten av bygninger er såpass lav. Det er mange tiltak som kan være lure å gjennomføre, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. – Vi anbefaler å bruke fagfolk når man skal sette i gang med større renoveringsprosjekter. Det er viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene på en skikkelig måte. Da vil du både spare mer energi, innemiljøet ivaretas og du vil få en bedre økonomisk løs- ning. Hvis du for eksempel skal skifte vinduer, så velg vinduer som har en u-verdi på 1,0 eller bedre, oppfordrer lederen i Lavenergiprogrammet. Guro Hauge, Lavenergiprogrammet. TIPS: Les mer om energideklarasjoner og byggeregler på www.energimerking.no, www.minenergi.no, www.be.no og www.lavenergiprogrammet.no 7 PRODUKTEGENSKAPER Hvorfor velge PAROC® steinull? Steinull er en allsidig, ikkebrennbar varmeisolering Temperatur (°C) Standard brannkurve (ISO 834) PAROC® steinull er det mest allsidige og mest brukte varmeisoleringsmaterialet i mange europeiske land. Paroc steinull har en unik evne til å kombinere varme- og lydisolerende egenskaper med stor brannmotstand. Beholder formen Paroc steinull beholder formen og berøres ikke av dramatiske endringer i temperatur eller fuktighet. Dermed blir det ingen glipper i plateskjøtene, og det oppstår altså ingen fare for varmelekkasje eller kondensdannelse. 800 Glass smelter (~ 7 min) Trebaserte materialer antennes (~ 5 min) 400 Plastmaterial smelter (~ 3 min) 200 0 0 20 40 60 80 100 120 140 Tid (min) Påvirkning på noen bygningsmaterialer i en ”vanlig” brann. En ”vanlig” brann simulerer temperaturutviklingen for en brann i et normalt rom. Verken absorpsjon eller lagring av fukt Paroc steinull kan ikke absorbere eller lagre fukt, men transporterer den i stedet mot den kaldeste siden. Dermed sikres en rask fordampning i alle korrekt utførte konstruksjoner. En bygning som er isolert med Paroc steinull, holder seg tørr. Dette garanterer god kvalitet på inneluften og et langt liv for bygningen. t ytter mo gså besk o m o s en Isolasjon fukt brann og 8 Steinull beholder sine egenskaper til over 1000 °C 1000 600 Utmerket brannmotstand gir gode egenskaper i konstruksjoner Paroc steinull fremstilles av stein og kan derfor benyttes som varmeisolering til bruksområder med svært krevende brannspesifikasjoner. Nesten alle typer mineralull klassifiseres som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 °C, noe som gir lengre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, bremses eller hindres spredning av ilden. 1200 Effektiv lydisolering Takket være den porøse fiberstrukturen og store tettheten har Paroc steinull utmerkede lydegenskaper både mot eksterne lyder gjennom vegger og tak og interne lyder som kan oppstå inni et lokale. Miljøvennlig Paroc steinull er miljøvennlig gjennom hele livssyklusen og er ikke skadelig for naturen under eller etter bruk. Steinull inneholder ikke ingredienser eller kjemikalier som hindrer eller vanskeliggjør gjenvinning. PAROC® Protection er konseptet vårt for skandinaviskprodusert steinull, et materiale med overlegne egenskaper når det gjelder fukt og brannbeskyttelse. Så når du tenker på å isolere, tenk PAROC® Protection, som gir deg innebygd beskyttelse mot både fukt og brann. For PAROC® Protection passer ikke bare på huset ditt, men også på deg. ETTERISOLERING Det lønner seg å etterisolere Å etterisolere huset er alltid en god investering. Energiforbruket minsker samtidig som det skaper et behagelig innemiljø. På de følgende sidene viser vi hvordan man beregner innsparte energikostnader. Hva som er den rette tykkelsen på isoleringen ved etterisolering, kan alltid diskuteres. Myndighetenes anbefaling er å satse på samme isoleringsstandard som ved nybygg. Som mål på konstruksjonens isoleringsstandard pleier man å angi en såkalt U-verdi. Jo lavere U-verdi, desto mindre varmetap. På vår hjemmeside paroc.no/ byggisolasjon finner du et enkelt beregningsprogram hvor du kan regne ut den årlige besparelsen ved tilleggsisolering. På neste side viser vi hvordan man trinn for trinn kan beregne besparelsen ved etterisolering. 9 ETTERISOLERING Trinn for trinn Her viser vi fra trinn 1 til 6 hvordan man beregner besparelsen ved etterisolering av et bjelkelag på loft. Eksempel 1 2 3 4 MERK! Tykkelsen på anbefalt etterisolering kan leses ut fra tabeller som finnes ved hver konstruksjon. Et loftsbjelkelag med 150 mm høvelspon har en Ufør = 0,6 (A). Ønsket Uetter er 0,13. Bjelkelaget må etterisoleres med 250 mm A-Plate i henhold til tabell på side 13 (B). Huset antas å ligge i Oslo, og innetemperaturen er +20 °C, noe som gir et varmeforbrukstall på 85 (C). Bygningen varmes opp med el. Varmeprisen (D) settes med hensyn til fremtidige prisøkninger på energi (vp = 1,20 kr/kWh). 5 Kostnadsreduksjonen blir da ifølge beregningen: 6 (A) (B) (C) (D) (0,6 - 0,13) x 85 x 1,20 = 47,94 kr/m2 i året. Dersom bjelkelaget er 100 m2 blir energibesparelsen ca. kr 4800 pr år. 1 Tabell for Bjelkelagskonstruksjoner Bestem Ufør I følgende tabeller vises Ufør for noen vanlige eldre konstruksjoner av vegger, bjelkelag og tak samt yttervegger i kjeller. Verdiene gjelder for tørre og feilfrie konstruksjoner. I mange tilfeller er veggene i eldre hus fuktige og sprukne, noe som gir dårligere verdier. Bjelkelagskonstruksjoner Ufør W/m2 °C Yttertakskonstruksjoner Ufør W/m2 °C 15 cm koksaske på 15 cm plank 0,8 100 mm gassbetong, kvalitet 500 + pappdekke 1,0 15 cm pulverisert gassbetong på 2,5 cm uhøvlede bord 0,7 160 mm betong + 40 mm isolering + pappdekke 0,8 15 cm spon på 2,5 cm uhøvlede bord 0,6A Trapesprofilert plate + 50 mm isolering + pappdekke 0,6 15 cm spon på 2,5 cm uhøvlede bord + 3 cm steinullsplate Trapesprofilert plate + 70 mm isolering + pappdekke 0,5 0,4 0,3 Trapesprofilert plate + 100 mm isolering + pappdekke 0,4 15 cm steinull mellom trebjelker Tabell for veggkonstruksjoner Veggkonstruksjoner 10 Tabell for yttertakskonstruksjoner Ufør W/m2 °C Tabell for kjellerveggskonstruksjoner Kjellerveggskonstruksjoner Ufør W/m2 °C 1 ½-steins tegl med puss på innsiden 1,2 2-steins teglmur eller mur av naturstein 1,2 7,5 cm plank med 2,5 cm trepanel på begge sider 0,9 Sparestein/betong 0,9 Lettbetong/lettklinker 0,5 12,5 cm liggende tømmer med 2,5 cm trepanel på begge sider 0,8 Sparestein/betong + 50 mm steinull ut- eller innvendig 0,4 10 cm stolper med mellomliggende fylling av høvelspon og 2,5 cm trepanel på begge sider 0,7 Lettbetong/lettklinker + 50 mm steinull ut- eller innvendig 0,3 25 cm murt gassbetong med puss på begge sider 0,6 10 cm stendervegg med steinullsisolering og 2,5 cm trepanel på begge sider 0,4 2 Tabell for U-verdier i henhold til TEK 07 Nye energikrav Generelt W/m2 K Loftsbjelkelag 0,13 Skråtak 0,13 0,18 Industritak 0,13 0,18 Yttervegg 0,18 0,22 Krypkjeller 0,15 0,18 Kjellervegg utvendig 0,15 0,18 Bestem Uetter – Gå ut fra konstruksjonsløsningene i denne brosjyren. – Bestem Ufør for konstruksjonen ved hjelp av tabellene. – Bestem ønsket Uetter. Ta sikte på samme isoleringsstandard som ved nybygg i henhold til tabellen til høyre. 3 Konstruksjon Varmeforbrukstall (vf) 4 Varmeprisen (vp) Ved valg av varmepris bør det tas hensyn til en forventet økning av prisen på energi. Tabell for Varmeforbrukstall Tabell för Varmepris Varmeforbrukningstall Innlandet, Finnmarksvidda m.m. 185 Høyfjellet i Sør-Norge 160 Fjellet, innlandet m.m. 135 Østlandet, Trøndelag 110 Kyst-Norge 85 B 0,18 Myndighetene anbefaler etterisolering opp på nivå som tilsvarer nybygg. Varmeforbrukstallet i henhold til tabellen under er et mål på fyringssesongens lengde og forskjellen mellom temperaturen utendørs og innendørs. Område Nye energikrav Minstekrav W/m2 K Varmepris kr/kWh 5 Beregning av økonomisk besparelse Dersom man kjenner til U-verdien før tiltak settes i verk – Ufør – og man har bestemt hva man vil senke den til – Uetter – kan man ved hjelp av varmeforbrukstallet (vf) og varmeprisen (vp) grovt beregne kostnadsreduksjonen for oppvarming som etterisolering gir. 0,60 0,80 1,00 1,20 C 1,40 1,60 D 6 Beregning ( Ufør - Uetter ) x vf x vp = Kostnadsreduksjon i kr/m2 overflate i året. Resultatet multipliseres med arealet i m2 for å få den totale besparelsen. Resultatet kan brukes i en lønnsomhetskalkyle sammen med opplysninger om material- og arbeidskostnader. 11 TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag og skråtak Generelt Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. På et loftsbjelkelag er det ofte mulig å legge store isolasjonstykkelser. Det er ikke nødvendig å legge samme tykkelse på isoleringen overalt – det er bedre å tilpasse tykkelsen til utformingen på konstruksjonen, for eksempel mindre ved takskjegget og tykkere på bjelkelagets indre deler. Varmeisolering Varmeisolering utføres med plater eller løsull. Løsullen har den fordelen at den på en enkel måte fyller godt ut i vinkler og kroker. Arbeidet utføres av Parocs autoriserte entreprenører. Løsullsisoleringen føres opp og ut på bjelkelaget ved hjelp av et blåseaggregat som håndterer en høydeforskjell på opptil 40 m. Produktene er klassifisert som ikke-brennbare, noe som gjør at de kan legges direkte mot røykkanaler og installasjoner. For å kunne kontrollere fyllingsgraden mellom takstolene i skråtak ved isolering med løsull når den utføres av en entreprenør, skal ikke den indre kledningen settes opp før isoleringsarbeidet er sluttført. Eksisterende isolering Generelt kan man si at eksisterende isolering på et bjelkelag kan bli liggende. Kontroller at isoleringen er tørr og fyller ut der den skal. Våt isolering tørkes eller skiftes ut før den nye påføres. Har konstruksjonen behov for fornyelse av tetting fra innsiden, kan enten den gamle isoleringen først fjernes, deretter kan det tettes, og den gamle legges tilbake. Eller så plasseres tetningen oppå eksisterende isolering med maksimalt 1/3 av konstruksjonens totale varmeisoleringsfunksjon under det nye tettesjiktet. Ved isolering av skråtak kontrolleres den eksisterende isoleringens fyllingsgrad, og at luftspalten på utsiden er intakt. Tilpasset ventilasjon Yttertaket og loftet må ventileres slik at eventuell fukt som trenger opp gjennom ujevnheter kan ventileres 12 bort. Dette kan gjøres enten gjennom lufting ved takskjegg/møne eller gavlventiler. Dersom luftingen gjøres ved takskjegget, anbefales vindavleder for å sikre spalten mellom isoleringen og yttertaket. Ved skråtaksisolering kan vindavlederen kompletteres med en luftspalteplate. I noen tilfeller kreves det vindbeskyttelse Med en vindavleder, som sikrer luftspalten og forhindrer luftbevegelser i isoleringen, trengs det ikke vindbeskyttelsespapp. Men når rommet mellom isolering og yttertak er mindre enn 200 mm, kan det trenge luft inn i isoleringen. Da må det øverste isolersjiktet beskyttes mot vind. Steinull gir beskyttelse mot brann Isolering med steinull gjør det vanskeligere for brannen å spre seg, og dessuten blir bjelker og takstoler beskyttet mot brann der de er dekt av isolering. Isoler mot lyd Kravene til lydreduksjon mellom to leiligheter fremgår av byggeforskriftene. For at ikke overføring fra ytterkantene via loftsbjelkelaget skal svekke lydisoleringen, må spesielle løsninger tas i bruk. For eksempel må rupanel og takplater brytes over leilighetsskillevegg. Isoleringen på loftsbjelkelaget reduserer risikoen for overføring fra ytterkantene denne veien. Loftsbjelkelag med plater Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. Som oftest trengs det ikke noe vindsperre på det øvre laget med plater ettersom luftbevegelsene på bjelkelagets overside er så små. Det er derimot viktig å sikre ventilasjonen ved takskjegget. Dette gjøres best med vindavleder. Tabell for etterisolering Uetter W/m2 °C Ufør W/m2 °C Etterisolering, mm 200 250 2*150 2*200 2*250 1,0 0,16 0,13 0,11 0,08 0,07 0,9 0,15 0,13 0,11 0,08 0,07 0,8 0,15 0,12 0,11 0,08 0,07 0,7 0,15 0,12 0,10 0,08 0,07 0,6 0,14 0,12 0,10 0,08 0,07 0,5 0,14 0,11 0,10 0,08 0,06 0,4 0,13 0,11 0,09 0,08 0,06 0,3 0,11 0,10 0,09 0,07 0,06 Skråtak med plater Isolering av skråtak med plater gjøres fra innsiden. Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. En indre stender kan brukes for å lage mer plass til isoleringen, Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse, mm PAROC XVA 002, XVA 003, Vindavleder PAROC UNS 37z, A-plate Lufttett eksisterende bjelkelag U-verdi W/m2 °C 150 0,30 200 0,23 250 0,19 290 0,17 250+70 0,13 290+70 0,12 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Eksisterende yttertak 20 - 30 mm luftspalte Trebjelker cc 600 Vindsperre PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innerkledning 13 TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag med løsull Ved etterisolering av loftsbjelkelag er løsullsisolering utført av entreprenører en rasjonell og lønnsom metode. Finfordelt steinull er et bra alternativ ved isolering av mindre loft. Enten legges den finfordelte steinullen ut for hånd og jevnes ut med en vanlig rake, eller man kan bruke vår Attic steinullsprøyte. Denne kan leies i enkelte byggevarebutikker. Vindavledere sikrer ventilasjonen på loftet og gir også forbedret lufttetthet i overgangen mellom yttervegg og loftsbjelkelag. Kontroller at loftsbjelkelaget er lufttett. Det er spesielt viktig å sørge for at det er tett ved gjennomføringer, loftsluker og lignende. PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Eksisterende mineralullsisolering PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innertak PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Lufttett eksisterende bjelkelag Tabell for tileggsisolering (gjelder begge konstruksjonene) Uetter W/m2 °C Ufør W/m2 °C Etterisolering, mm 200 300 400 500 1,0 0,17 0,12 0,09 0,08 0,9 0,17 0,12 0,09 0,08 0,8 0,16 0,12 0,09 0,07 0,7 0,16 0,11 0,09 0,07 0,6 0,15 0,11 0,09 0,07 0,5 0,15 0,11 0,09 0,07 0,4 0,14 0,10 0,08 0,07 0,3 0,12 0,09 0,08 0,06 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no 14 15 VEGGKONSTRUKSJONER Vegger Generelt Yttervegger er en del av klimaskjermen som beskytter mot vær og vind, lyd og brann, mens innervegger gir skille, lydreduksjon, og i noen tilfeller beskyttelse mot brann og varme/ kulde. Når en fasaderenovering gjennomføres, må det alltid vurderes å øke isoleringen. Utvendig isolering er mest effektiv og utføres først og fremst fordi den gir bygningen et heldekkende isolersjikt uten kuldebroer. Innvendig isolering blir mindre effektiv siden tilsluttende mellomvegger og bjelkelag forblir uisolert. Varmeisolering uten kuldebroer Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. Denne må monteres med omhu slik at risikoen for sprekker og spalter minimeres. Paroc leverer isoleringsplater som er måltilpasset til de fleste bruksområder. Dersom produktene må tilskjæres, bruk kniv og skjærebord. God fyllingsgrad er meget viktig for veggens funksjon. Gjennomgående, massive stendere skaper kuldebroer og bør derfor unngås. Bruk i stedet en veggkonstruksjon med flere sjikt. Den består som oftest av en bærende bjelke med stendere og med et ytre, heldekkende isoleringssjikt. Ved vinduer og dører er det spesielt viktig å dytte og tette nøye. viktig. Den sikreste måten å unngå problemer på, er likevel å ventilere slik at overtrykk unngås. Et effektivt ventilasjonssystem gjør også at fuktigheten innendørs kan holdes lav. Eksisterende isolering Beskytt konstruksjonen mot vind Den eksisterende isoleringen på en fasade kan som regel bli værende. For at den økte isoleringen skal få full effekt, må også tetningen kontrolleres nøye. Dette gjelder ikke bare selve veggoverflaten, men også rundt dører, vinduer og gjennomføringer. Veggen må være tett Får å unngå at luft strømmer gjennom konstruksjonen og svekker dens funksjon, skal det alltid plasseres en luft- og dampsperre på den varme siden. På denne måten unngås også fuktskader. Vi anbefaler at den plasseres på innsiden av et installasjonssjikt. For å bygge energiklokt, noe som blant annet innebærer å redusere utettheter og ukontrollert luftlekkasje, bør alle skjøter også teipes. Gjennomføringer som bryter luft- og dampsperren tettes nøye med tettebånd. Mange bygg har i perioder et innvendig overtrykk. Da er en tett luft- og dampsperre spesielt Vindbeskyttelsen kompletterer luft- og dampsperren og forhindrer luftbevegelser som kan gjøre isoleringen mindre effektiv. Vindbeskyttelsen skal samtidig være åpen for dampgjennomgang slik at vanndamp som kommer innenfra, kan passere ut. Samtidig skal vindsbeskyttelsen motstå vær og vind, mugg og råte. Våre veggplater, slik som for eksempel klimaplaten, kan også brukes som vindbeskyttelse, som samtidig er varmeisolerende. Luftspalten er viktig De fleste vegger har en luftspalte plassert bak fasadesjiktet. Meningen med denne spalten er å lede bort fukt. Luftstrømmen som normalt er rettet oppover, ledes inn gjennom åpninger i underkant av veggen. Luften som varmes opp på veien opp, tar til seg fukt, og ledes deretter ut gjennom åpninger i fasadens øvre kant. Steinull beskytter mot brann Yttervegger skal også kunne gi beskyttelse i tilfelle brann. Mineralull er generelt klassifisert som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 °C, noe som gir betydelig bedre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, vil derfor spredning av brann bremses eller helt hindres. Lydisolering Paroc steinull har på grunn av sin struktur utmerkede lydegenskaper mot eksterne lydkilder gjennom vegger og tak og mot interne lyder som kan oppstå i en bolig. En etterisolert fasade får også forbedret lydreduksjon fra omgivelsene. 16 16 Vegg med Klimaplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg d2 d1 U-verdi W/m2 °C Tykkelse mm 100 125 150 200 250 45 0,25 0,22 0,19 0,16 0,14 70 0,21 0,19 0,17 0,14 0,12 45+70* 0,17 0,16 0,14 0,12 0,11 70+70* 0,15 0,14 0,13 0,11 0,10 *) d3 installasjonsskikt på innsiden Vegg med Klimaplate En enkel, men effektiv måte å etterisolere en vegg. Med klimaplaten etterisoleres en eksisterende fasade uten at man behøver å rive ned den gamle. Konstruksjonen gir ingen kuldebroer og er effektiv sett fra et energisynspunkt. Tabell for etterisolering Ufør W/m2 °C Innvendig kledning PAROC XMW 012, Plastfolie Bærende stender cc 600 mm PAROC UNS 37z, A-plate Heldekkende PAROC WAS 35tt, Klimaplate med PAROC XFW 004, Plastbrikke och PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel Uetter W/m2 °C Etterisolering, mm 45 70 1,2 0,44 0,33 1,0 0,41 0,31 0,8 0,37 0,29 0,6 0,32 0,26 0,4 0,25 0,21 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Eksisterende vegg PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel 17 VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med Klimaplate Passende veggkonstruksjon for etterisolering av betong- eller lettbetongvegger og ny tre- eller platefasade. Velg enten bare heldekkende isolering eller en kombinasjon av stendervegg og heldekkende isolering. d1 d2 Tabell for etterisolering Uetter W/m2 °C Ufør W/m2 °C Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerlekter Fasadekledning Etterisolering, mm d1+d2 0+45 0+70 50+45 50+70 100+45 100+70 1,2 0,44 0,33 0,29 0,24 0,22 0,19 1,0 0,41 0,31 0,28 0,23 0,21 0,18 0,8 0,37 0,29 0,26 0,22 0,20 0,17 0,6 0,32 0,26 0,23 0,20 0,18 0,16 0,4 0,25 0,21 0,20 0,17 0,16 0,14 Vegg med murplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg U-verdi W/m2 °C Tykkelse mm d2 d1 100 125 150 200 250 50 0,23 0,21 0,19 0,16 0,13 100 0,17 0,16 0,15 0,13 0,11 150 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 18 Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Massive trestendere cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein Vegg med kryssede stendere Kryssede stendere minsker gjennomgående kuldebroer i yttervegg med stendere av massivt trevirke. Med sekundærstendere på innsiden dannes det et installasjonssjikt der elektriske ledninger kan trekkes på innsiden av luft- og dampsperren, noe som minsker risikoen for utettheter. For å forebygge risikoen for fremtidige fuktproblemer bør den horisontale utvendige stenderen behandles slik at den tåler 90 % relativ fuktighet, for eksempel med trebeskyttelsesmiddel av typen Boracol. d3 d1 d2 11 Tabell for ny-/tilbygg U-verdi W/m2 °C Tykkelse mm d2+d3 d1 100 125 150 200 250 0 0,39 0,33 0,28 0,22 0,18 50 0,26 0,23 0,20 0,17 0,14 70 0,23 0,21 0,19 0,15 0,13 100 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 70+50 0,19 0,17 0,15 0,13 0,12 100+50 0,16 0,15 0,14 0,12 0,11 100+70 0,15 0,14 0,13 0,12 0,10 Innvendig kledning Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Primærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre Spikerlekter 11 Vegg med trestender og trepanel Konstruksjon med gjennomgående trestendere. Dersom denne veggen brukes for å håndtere høy isoleringsstandard, kreves det tykke vegger, noe som øker risikoen for fuktproblemer senere. Velg i stedet vegger med heldekkende, ytre isoleringssjikt. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm Trepanel U-verdi W/m2 °C 100 0,39 125 0,33 150 0,28 200 0,22 250 0,18 Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Trebjelker cc 600 Svill/spikerslag PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre alt. PAROC XMW 080, Vindtät Spikerlekte Trepanel Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no 19 VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med fasadestein Ved etterisolering av rammekonstruksjon i betong Når fasadestein skal brukes som overflatesjikt, er murplaten ideell. Platen er tilstrekkelig tett og kan brukes uten separat vindbeskyttelse bak teglfasaden. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm Bindestag stk./m2 3 4 50 0,55 0,55 100 0,31 0,32 150 0,22 0,23 100+100 0,17 0,18 100+150 0,14 0,15 150+150 0,12 0,13 Rammekonstruksjon i betong PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein Innvendig isolering av yttervegg Enkel og god metode ved etterisolering når det er god plass inne og fasaden er bra. Såvel trestendere som slissede stålstendere kan brukes. Ved etterisolering med mer enn 1/3 av eksisterende isolering bør gamle luft- og dampsperrer fjernes for å unngå fuktproblemer. Tabell for etterisolering Uetter W/m2 °C Ufør W/m2 °C Etterisolering, mm 50 70 100 125 150 1,2 0,50 0,40 0,31 0,27 0,23 1,0 0,46 0,38 0,30 0,25 0,22 0,8 0,41 0,35 0,28 0,24 0,21 0,6 0,35 0,30 0,25 0,22 0,19 0,4 0,27 0,24 0,21 0,18 0,17 Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Gips- eller trebasert plate 20 Skillevegger, innervegger Innervegg med trestendere I bolighus bør innerveggene alltid isoleres for å gi mulighet til atskillelse og samtidig forbedret brannsikkerhet. Mellomvegger i hotell, pleiehjem og industrilokaler har ofte høyere krav til brannsikkerhet og lydisoleringevne. I vår brosjyre ”Isolering av mellomvegger” vises lydverdier som svarer til konstruksjonens egenskaper på plass i en normal bygning. Innervegg med stålstendere 13 mm gipsplate 98 x 48 trestender cc 600 100 mm PAROC UNS 37z, A-plate 13 mm gipsplate 13 mm gipsplate 95 stålstender c 600 95 mm PAROC UNS 37z, Stålstenderplate c 600 13 mm gipsplate Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no 21 GRUNNKONSTRUKSJONER Grunn og bjelkelag Generelt En isolering under plate på bakken, i gulvbjelkelag, mot jordgulv eller utvendig på en kjellervegg er nødvendig for å hindre fukt- og muggproblemer, redusere energiforbruket og skape forutsetninger for et behagelig innemiljø. Grunnkonstruksjonen må kunne motstå bakkens skiftende fukt- og temperaturforhold og sørge for beskyttelse til de andre bygningsdelene. Grunnen skal dessuten bære tyngden av bygningen. Utvendig eller innvendig isolering? En utvendig, ubrutt isolering er den mest effektive måten å bryte kuldebroer og transport av fukt på, og er derfor alltid å foretrekke. Dersom isoleringen ligger utenfor de bærende konstruksjonsdelene, havner disse på den varme siden, noe som gjør at den relative fuktigheten holdes lav og at risikoen 22 for fukt- og muggskader reduseres. En tynn komfortisolering på innsiden kan gjøre det hele komplett. Unngå trestendere på innsiden. Sikre mot tele Isoleringen mot grunn er spesielt viktig ettersom det er her bygningen står i direkte kontakt med bakken. Ved legging av markplater der det finnes risiko for telehiv, skal utvendige hjørner sikres ved utkraging av isoleringen. Vi anbefaler 600 mm bred isolering i en lengde av 1200 mm fra hjørnet. Tykkelsen bør være minst 50 mm i Sør-Norge og opp til 200 mm i nord. Når man av energi- eller komfortgrunner velger å isolere platen utover kravene i byggeforskriftene, legger man en kant av isolasjon langs hele husets omkrets. Hold regn og fukt vekk Bakken skal helle bort fra huset slik at regnvann renner vekk og ledes ned i overvannssystemet. Rundt huset må det være en velfungerende drenering. Under hele platen og mot kjellervegg skal det også være et drenerende og kapillærbrytende lag. En effektiv måte å holde en tilstrekkelig lav relativ fuktighet i platen er å isolere på undersiden. Både markplate og ekstrudert polystyren fungerer som kapillærbrytende sjikt. Byggfukten i betongen tørker hurtig dersom uttørkingen kan foregå både opp- og nedover. Dersom en diffusjonsåpen markplate brukes, går tørkingen ca 30 % hurtigere. De indre delene av svært brede betongplater kan ikke fuktbeskyttes ved hjelp av isolering. Her må fuktbeskyttelsen kompletteres med et tettesjikt under betongen eller med diffussjonsåpent gulvbelegg. Slike tiltak bør vurderes ved platebredder på over 10 m. Det er viktig at betongplaten er tilstrekkelig tørr når det skal legges gulv – spesielt ved gulvvarme. Drenering Problemet med en eksisterende grunn er ofte tett, for dårlig eller total mangel på drenering. Skal noe gjøres, er det viktig at dreneringen er godt planlagt og utført. Eventuell eksisterende isolering på utsiden må som regel skiftes, men er den tørr, kan den brukes om igjen. Isoleringen må tåle belastning og trykk Velg en isolering som tåler belastninger fra bygningen og jordtrykk gjennom hele brukstiden, der de termiske egenskapene beholdes. Normalt er markplaten fullt ut tilstrekkelig for småhus, men til for eksempel industribygninger med høyere belastninger bør det velges ekstrudert polystyren. Kjelleryttervegg med Grunnplate Dersom en kjellervegg er fuktskadet av vann fra utsiden, kommer dette som oftest av at dreneringen ikke fungerer. Når dette repareres, passer det samtidig å fuktsikre og etterisolere kjellerveggen med markplate. Over bakken kan man bruke sokkelelement. Tabell for ny-/tilbygg Jordart 1. Leire, Avstand i m under terreng Tykkelse mm 50 70+70 100+100 0-1 m 0,47 0,22 0,16 drenert sand, 1-2 m 0,30 0,17 0,14 drenert grus. >2 m 0,20 0,13 0,11 0-1 m 0,51 0,23 0,17 2. Morene 3. Sprengstein 4. Fjell 1-2 m 0,37 0,19 0,15 >2 m 0,26 0,16 0,13 0-1 m 0,52 0,23 0,17 1-2 m 0,40 0,20 0,15 >2 m 0,29 0,17 0,13 0-1 m 0,54 0,23 0,17 1-2 m 0,43 0,21 0,16 >2 m 0,33 0,18 0,14 Innvendig isolering av kjellervegg med plater Sikre at veggen er tørr året rundt før denne konstruksjonsløsningen velges. Drenering og utvendig etterisolering bør alltid utføres først. Stålstendere anbefales til denne konstruksjonstypen ettersom fukt kan skade trevirket. Fuktsperre brukes ikke. Murstein eller betong PAROC GRS 30, Grunnplate Sokkelelement Min. 200 mm drenerende materiale rundt dreneringsrør eller eksisterende og godt blandede masser PAROC XMS 110, Fiberduk Tabell for etterisolering Ufør W/m2 °C Uetter W/m2 °C Etterisolering, mm 30+45 30+70 1,2 0,38 0,31 1,0 0,35 0,29 0,8 0,33 0,28 0,6 0,29 0,25 0,4 0,23 0,20 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Eksisterende kjelleryttervegg PAROC GRS 30, Grunnplate Stålstender PAROC UNS 37z, Stålstenderplate c 600 PAROC XSI 003, Tetteremse alt. XSS 002, Svillelist Gips- eller trebasert plate 23 GRUNNKONSTRUKSJONER Ventilert bjelkegulv Nivell System er en god løsning for å få et plant og ventilert undergulv på en plate på bakken. Kontakt byggevarebutikken for å få mer informasjon. Gulvbelegg Sponplate PAROC UNS 34t, Nivellplate Ventilert rom Eksisterende betongplate Krypkjeller fra undersiden Gamle krypkjellere har ofte dårlig isolering og er ikke tette. For å forbedre komforten og spare energi kan man etterisolere på undersiden. En heldekkende isolering på undersiden gjør at trevirket holder seg tørt. Dermed reduseres risikoen for skader. Husk på å legge til rette krypkjellerens nødvendige ventilasjon på en god måte. Tabell for etterisolering Uetter W/m2 °C Ufør W/m2 °C Etterisolering, mm 50 100 150 1,2 0,43 0,26 0,19 1,0 0,40 0,25 0,18 0,8 0,37 0,24 0,18 0,6 0,32 0,22 0,16 0,4 0,25 0,18 0,14 24 Eksisterende trebjelkelag PAROC WAS 50, Murplate Kjeller fra undersiden Kjeller eller parkeringsgarasjer har ofte behov for etterisolering fra undersiden. Kjellertakslamellen limes direkte mot betongbjelkelaget og males deretter i ønsket farge. Kantene er presset, noe som skaper et rutemønster samtidig som det demper ujevnheter. Produktet gir økt varmeisolering og dermed komfort for rommet over, men også bedre lyddemping i rommet der det plasseres. Videre gir lamellen et tilskudd til brannisoleringen av betongen. Tabell for etterisolering Ufør W/m2 °C Uetter W/m2 °C Etterisolering, mm 60 100 1,2 0,41 0,29 1,0 0,39 0,28 0,8 0,35 0,26 0,6 0,31 0,23 0,4 0,25 0,19 Eksisterende betongbjelkelag PAROC CGL 20cy, Kjellertakslamell Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no 25 PRODUKTOVERSIKT Produktinformasjon Her vises deler av vårt produktsortiment som omfatter steinullsprodukter som fungerer som varmeisolering i vegger, tak og gulv. Utover selve steinullsproduktene har Paroc et komplett sortiment av produkter for blant annet tetting – av både det indre og ytre sjiktet – samt hjelpemidler for montering. Løsull A-plate Stålstenderplate c 600 PAROC SHT 1 PAROC UNS 37z PAROC UNS 37z Isolering av loftsbjelkelag. Påføres med Attic 300 steinullsprøyte eller med rake. Isolering av vegger og loftsbjelkelag. For 36 og 48 mm trevirke med senteravstand 600 mm. Isolering av mellom- og yttervegger med rammekonstruksjon av stålstendere med senteravstand 600 mm. Klimaplate Murplate Grunnplate PAROC WAS 35tt PAROC WAS 50 PAROC GRS 30 Utvendig heldekkende isolasjon i etasjehøyde for ventilerte yttervegger. Utvendig heldekkende isolasjon for ventilerte yttervegger med fasadestein. Isolering av kjelleryttervegger og betonggulv – plate på bakken. Utvendig ensjiktsisolering ved tettesjikt av papp eller takfolier. Nivellplate Tetteremse Tetteremse m plast PAROC UNS 34t PAROC XSI 003 PAROC XSI 002 Varme- og lydisolering i Nivell Gulvsystem. Leveres med naturelt glassfiberbelegg på en side. Tetting og isolering rundt dører, vinduer og stendervegger samt tetning mellom bygningsblokker. Tetting og isolering rundt vinduer, dører, stendervegger m.m. 26 Vindavleder Plastfolie Plastbrikke PAROC XVA 002 alt. 003 PAROC XMV 012zcf PAROC XFW 004 Vindavledere ved takskjegg sammen med etterisolering. Vindtetning ved montering av skråtaksplate. Luft- og dampsperre. Montering av Klimaplate. Distanskropp Vindsperre Fiberduk PAROC XFP 001 PAROC XMW 060 PAROC XMS 001 Avstandsholder ved montering av lett fasade på Klimaplate. Vindisolasjon for alle typer bygninger der det er krav om å beskytte konstruksjonen (isolasjonen) mot gjennomblåsing. Separasjon, filtrering og forsterking i mark. Svillelist Skjøtetape Tapeark PAROC XSS 002 PAROC XST 001 PAROC XST 002 Kapillærbrytende tetting mellom svill og grunn. Enkeltheftende for tetting av skjøt og reparasjon av plastfolie og vindbeskyttelse. Lapper for reparasjon ved hulltaking. I første rekke for bruk ved sprøyting av løsull. Du finner mer informasjon om våre produkter på www.paroc.no 27 STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2010. Tryck: Rolf Tryckeri AB. Paroc Group er en av de ledende produsentene av mineralullisolasjon i Europa. PAROC® produkter og løsninger omfatter byggisolasjon, teknisk isolasjon, skipsisolasjon, sandwichelementer og lydprodukter. Vi har produksjonsanlegg i Sverige, Finland, Litauen og Polen. Vi har salgs- og representasjonsselskaper i 13 europeiske land. Byggisolering har et komplett sortiment av produkter og løsninger for all tradisjonell byggisolasjon. Produktene brukes hovedsakelig til varme-, brann- og lydisolasjon av utvendige vegger, tak, gulv og kjellere samt i bjelkelag og mellomvegger. Lydabsorberende himlinger og vegger for akustikk- og støydemping inngår også i sortimentet. Produkter for teknisk isolasjon brukes i første rekke som varme-, brann- og lydisolasjon i industriprosesser, apparater, skip og til VVS-formål. Ikke-brennbare sandwichelementer har et ytterlag av stål og en kjerne av steinull. Elementene brukes til yttervegger, mellomvegger og undertak i offentlige bygninger samt forretnings- og industribygg. Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske egenskaper som gjelder for respektive produkter og er gjeldene til den erstattes av neste trykte eller digitale versjon. Siste versjonen av denne brosjyren finner du alltid på www.paroc.no. Vi tar ikke ansvar for om våre produkter brukes utenfor de i våre informasjonsmaterial beskrivne bruksområder. Viste byggkonstruksjoner utgjør områder der våre produkters funksjon og tekniske egenskaper er vel utprøvd. Informasjonen er dog ikke å betrakte som en garanti da vi ikke har kontroll over inngående komponenter fra andre leverandører samt selve utførelsen i byggprosessen. Vi reserverer oss mot at vår anbefalte konstruksjon eventuelt ikke skulle generere forventet verdi ved en beregning eller måling av byggets energiforbruk. Dette, ettersom, energiforbruket er avhengig av bl a valgt energisystem og dets funksjon. På grunn av kontinuerlig utvikling av våre produkter, forbeholder vi oss retten til å gjøre forandringer og tilpasninger i vårt informasjonsmateriell. PAROC AB – avdeling Norge Byggisolering Norge Nils Hansens vei 2 0667 Oslo Telefon: +47 22 62 71 72 Telefaks: +47 31 28 11 10 www.paroc.no 2008BINO0910 A MEMBER OF PAROC GROUP
