Diakonos Light nr 2 2013.pdf
Transcription
Diakonos Light nr 2 2013.pdf
DIAKONOS Nr 2—2013 light 86. årg I dette nummeret kan du bl. a. lese om: • Retningslinjene for liturgiske klær og veiledningen for skråstola • Diakoniprisen 2013 • En «mesterborger» på Hamar • Seniortreff 10. september Musikk-kafeen ved Storhamar kirke fikk Diakoniprisen 2013. Tiltaket er et av mange landet rundt som gir mye, både til dem som arrangerer og til dem som kommer. DET NORSKE DIAKONFORBUND Rådhusgata 1-3 , 0151 OSLO Telefon: 23 08 14 60 Telefaks: 23 08 14 69 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.diakonforbundet.no Kjære medlem Det er midt i adventstiden og det er travle dager nå før jul. Det er tid for å sette sammen noe av det stoffet som er tilflytt sekretariatet siste halve året. Vi håper noe av dette vil være til inspirasjon og nytte. Hjemmesiden er vår hovedkanal for info. Kikk gjerne innom der for nye artikler som legges ut. Vi ønsker dere alle en velsignet jul og alt godt for året som ligger foran! Leiv Sigmund Hope *************************************************************************** DET NORSKE DIAKONFORBUND SEKRETARIATET Besøks- og postadresse: Rådhusgata 1-3, 0151 OSLO Telefon: 23081460, Telefaks 23081469 E-post : [email protected] Hjemmeside: www.diakonforbundet.no Forbundsleder: Randi Bergkåsa Sørsletta 9, 0756 OSLO Tlf : M 40036493 E-post: [email protected] Generalsekretær: Leiv Sigmund Hope Ramstadåsveien 20 A, 1363 Høvik Tlf A: 23081463 Tlf P: 67580987 Tlf M: 40065440 E-post: [email protected] Rådgiver: Jarle Klungrehaug Morellveien 25, 1387 ASKER Tlf A: 23081462 Tlf P: 66780042 Tlf M: 91368803 E-post: [email protected] STIFTSLEDERE: Oslo stift Sigrid Hurum Flaata Borg stift Ann Christin A Nicolaysen Hamar stift Marianne Torp Træthaug Tunsberg stift Ole Hafell Agder og Telemark stift Oddrun F. Rudrud Stavanger stift Gunhild Andersen Bjørgvin stift Annlaug H. Engmark Møre stift Aud Romslo Schistad Nidaros stift Jon Ingvar Østnes Sør Hålogaland stift Astrid Fylling Nord Hålogaland stift Grete Vaskinn 99 72 05 47 [email protected] 41 47 68 23 [email protected] 40 45 55 79 [email protected] 93 40 19 55 [email protected] 99 40 02 18 [email protected] 97 15 15 95 [email protected] 48 17 68 30 [email protected] 90 72 37 82 [email protected] 90 20 30 24 [email protected] 97 17 57 33 [email protected] 97 07 11 46 [email protected] 2 KONGENS FORTJENESTEMEDALJE TIL DIAKONER I de siste uker har tre diakoner fått kongens fortjenestemedalje. Det er Øyvind Aschjem, Ivar Solbu og Arnulf Myklebust. Øivind Aschjem fikk utmerkelsen for mer enn 30 års arbeid overfor vold i nære relasjoner, ikke minst har han satt fokus på barn som vokser opp i hjem preget av vold og mishandling. Han fikk overrakt medaljen av ordfører Jon Pieter Flølo i Bamble den 31. oktober. Ivar Solbu fikk utmerkelsen for sitt mangfoldige arbeid som diakon i Sauherad fra 1976. Han fikk overrakt medaljen av ordfører Hans Sundsvalen i Sauherad ved gudstjenesten i Sauherad kirke søndag 3. november. Arnulf Myklebust fikk utmerkelsen for sitt lange virke, fra 1976, ved Frognerhjemmet samt for lang tids samfunnsengasjement i sitt lokalmiljø. Han fikk overrakt medaljen av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland 21. november. Vi stiller oss i rekken av gratulanter. ___________________________________________________________________________ 3 SAKEN OM SKRÅSTOLA FOR DIAKONER har stått på Diakonforbundets arbeidsagenda i mer enn tredve år. Det er da gledelig at dette endelig er på plass. Vi gjengir her de reviderte retninglinjene samt veiledningen til denne når det gjelder skråstola for diakon: Veiledningen er sendt ut som elektronisk brev fra Kirkerådet 10.12.2013. Vi henviser ellers til særavtalen om arbeidstøy samt rundskriv nr 4/13 fra KA. Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) Vedtatt av Kirkemøtet 1988 og gjengitt i Gudstjenestebok for Den norske kirke Del II og i Lovsamling for Den norske kirke. Mindre redaksjonelle endringer er godkjent av Kirkerådet 13. desember 1991. Endret ved vedtak i Kirkemøtet 20. november 2004. Sist endret ved vedtak i Kirkerådet 26. september 2013 etter fullmakt fra Kirkemøtet 2013. 1. BRUK AV LITURGISK DRAKT 1.1 Liturgisk drakt bæres av prest, kateket og diakon under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt kan bæres av kantor og andre tjenesteinnehavere under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt for prest er hvit alba med rettstilt stola eller samarie med messeskjorte for dem som har tatt det i bruk før. Liturgisk drakt for vigslet diakon er hvit alba med skråstilt stola. Liturgisk drakt for prestevikar og kateket er hvit alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være diakonissedrakten. Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere, nattverdassistenter, tekstlesere og andre som har kirkelig tjenesteoppdrag er enkel hvit kappe dersom liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes høvelig sivil drakt. Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt singulum (belte). Til liturgisk drakt brukes sorte sko. 1.2 Alba godkjent til bruk i Den norske kirke for prest er en fotsid hvit kappe med halsåpning, ermvidde, ryggfolder og stoff i hovedsak svarende til beskrivelsen i Kgl.res. av 30. mai 1980, og med de presiseringer som er foretatt i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre. Alba godkjent til bruk for prestevikar, kateket og diakon er fotsid hvit alba med trekantformet krage, stor ermevidde og ryggfolder. Når teologiske studenter fungerer som prestevikarer kan de bruke samme slags alba som presten. Andre leke personer som utfører liturgisk tjenesteoppdrag, kan bære enkel hvit kappe. 1.3 Stola godkjent til bruk i Den norske kirke, er et farget bånd med bredde 8-12 cm. Stola for prest legges rundt nakken og bæres slik at stolastolpene henger rett ned foran. Stola for diakon bæres over venstre skulder, slik at stolastolpene føres skrått over forsiden og baksiden av 4 kroppen til motsatt side, hvor stolpene hektes sammen ved høyre hofte. Fra hoften faller stolpene rett ned. Stolaen er et symbol i seg selv. Stola for prest bør være utstyrt med et kors eller chi rho i nakken. Stola for diakon bør være utstyrt med et kors på venstre skulder. Dersom det skal være flere symboler på stolaen, må det tilstrebes enkelhet, og en må sørge for at symbolene er klare og blir samordnet både i motivvalg og utførelse. Fargen på stolaen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger i kirkens bøker (se Retningslinjer for bruk av liturgiske farger, 8.2a). Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt. På fiolett stola bør gull dekor ikke brukes. Rettstilt stola brukes normalt også sammen med messehagel og disse bør være tilpasset hverandre, slik at helhetsinntrykket ikke blir sprikende. 1.4 Messehagel (casula) lages helst av lett, mykt og holdbart materiale. Den bør ha god lengde (ca. 125) og vidde. Messehagel skal bæres av forrettende prest under altertjeneste på høytidsdager og under nattverdfeiring. En prest som assisterer ved nattverden, bærer alba og stola, eventuelt messeskjorte utenpå samarie. Messehagel kan også bæres av forrettende prest i prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester. Messehagel skal ikke bæres på prekestolen. Messehagel bæres ikke av andre enn prest og biskop. 1.5 Gravferdskappe til bruk på kirkegården kan bæres over mørk dress, kjole eller alba; i sistnevnte tilfelle skal alba med stola bæres under kappen. 1.6 Korkåpe bæres av biskop i Den norske kirke sammen med alba, stola og gullkors. 2. GODKJENNING / BEMYNDIGELSE 2.1 Biskopene bemyndiges til å godkjenne stoff og utførelse for alba og stoff, farge og symboler for stola på grunnlag av kgl.res. av 30. mai 1980 sammenholdt med de presiseringer som finnes i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre. I tvilstilfelle legger biskopene saken frem for Kirkerådet til uttalelse. 2.2 Kirkemøtet fatter vedtak om alternative albamodeller etter anbefaling fra Kirkerådet. 3. EIENDOMSFORHOLD / ØKONOMI 3.1 Utgiftene til alba og stola for de tjenestegrupper som er pålagt å bruke dette, dekkes av arbeidsgiver etter satser som fastsettes ved forhandlinger. 3.2 Ved siden av liturgiske klær som tilhører den enkelte tjenesteinnehaver, bør det i alle kirker finnes et sett liturgiske klær som er tilpasset kirkerommet og det øvrige liturgiske utstyr. Det bør også være tilgjengelig liturgiske klær for tjenesteinnehavere som ønsker å bruke slike uten å ha plikt til det; utgiftene dekkes av kirkelig fellesråd. Også gravferdskappe betales av kirkelig fellesråd. 5 6 7 DIAKONIKONFERANSEN 2013 Biskop Atle Sommerfeldt holdt ved konferansen et svært godt foredrag med tittelen «Hva skal vi gjøre med rikdommen vår?». Det er ikke mulig å ta med hele foredraget, men vi har valgt å ta med et lite utdrag. Hele foredraget kan leses på « http://www.kirken.no/borg/index.cfm?id=406520 ». Foto: Margrete Kvalbein Borg bispedømmekontor «Det er ikke grunnlag for tvil om at vi som kirke ikke kan la være å handle i en nasjon der den ekstraordinære rikdomsveksten for en betydelig del fører til andres fattigdom. Alle forsøk på å begrense kirken og diakoniens handling til kurative helse og sosialtjenester og omsorg for den enkelte i små og tette fellesskap møter liten forståelse i kirkens kilder. Men hvilke handlingsalternativer har vi? Så langt har vi sett at det er nødvendig for oss å akseptere begrensinger i vår livsutfoldelse, vi må delta som gode samfunnsborgere i offentligheten om holdninger, handlinger og prioriteringer og vi må aldri tillate at det rike Norge kapsler seg inn i sin egen velferd og blir som Inger Hagerups baker på den bitte lille ø, som forgår i vår egen velstand, innkrøket i oss selv og foraktet av alle som ser oss fra utsiden. Men har vi mer å hente? Handlingsalternativer: Lukas behandler i sin oppsummering av Jesu offentlige virke (18,15-19,37) hvilke tre handlingsalternativer vi har. For det første har vi mulighet til å gjøre et radikalt oppbrudd, selge alt vi eier og gi det til de fattige. De største kirkesamfunnene, katolsk og ortodoks, har dette som en reell mulighet for oss på individplanet. Som nasjon er det fullt mulig å si at alle inntekter fra petroleumsvirksomheten stilles til rådighet for verdens nasjoner til å bekjempe fattigdom og klimaforandringene. For det andre kan vi gjøre som Sakkeus. Jesus inkluderer han i Guds rike og krever ikke at han skal gi alt han har tjent til andre. Han beholdt sin jobb, men overoppfylte sine forpliktelser etter loven og tilbakebetalte til fattige det han hadde tilranet seg. Sakkeus gir slik rom for en middelklasse og et rikt land til å gjøre opp for seg. For det første må det f.eks. bety at vi som nasjon må doble bistanden til 2 % av BNI som en begynnelse, og vi må stille særlige krav til hvilke rammer vi setter for vårt alles Statens Pensjonsfond Utland sine operasjoner. Fondet må investere i utviklingsland – slik Kirkemøtet i 2013 ba om - og være en aktiv pådriver i selskapene de har eierandel i for at disse bidrar til lovreguleringer nasjonalt og globalt som sikrer at profitten av ressursene som utvinnes og produseres i hovedsak kommer landene og menneskene der til gode. Modellene fra norsk skattlegging av internasjonale oljeselskaper er en god rettesnor sammen med norske standarder for arbeidsmiljø og arbeiderrettigheter. Raushet for flyktninger og fattigfolk fra andre land bør være en selvfølge. For den enkelte av oss betyr det først og fremst å akseptere et høyere skatte og avgiftsnivå enn i dag, akseptere betydelige begrensinger på klimautslipp og i tillegg bidra raust til organisasjoner som bekjemper fattigdom utover det vi bidrar med over skatteseddelen. Å arbeide i lokalmiljøet for gjestfrihet for flyktninger er helt nødvendig. For det tredje viser Lukas oss hvordan Jesus gjør menneskenes levekår bedre ved å helbrede den blinde slik at han fikk et nytt liv med nye muligheter. Dette er bakgrunnen for at kirkens diakoni helt fra 300-tallet har tatt samfunnsansvar og bidratt til at syke, utstøtte, fattige og flyktninger har fått muligheter til nytt liv gjennom en utrolig bredde av institusjoner og organisasjoner. Ved å holde fast på den intime sammenhengen mellom bønn og arbeid, spiritualitet og konkret kvalitetsomsorg, har kirkens diakoni vært sentral i å virkeliggjøre 8 Guds visjon og myndighetenes ansvar helt fra Konstantins tid. Det var denne syntesen som gjorde Diakonissehusene til en kraftkilde i kirke og samfunn og som i dag bl.a. videreføres ved at Lovisenberg er et ledende kompetansested for retreat og åndelig veiledning.. Den nære sammenhengen helt siden Konstantin mellom den organiserte kirken med aktive relasjoner til makthaverne og den organiserte og spesialiserte diakonien har gjort at kirken har vært i stand til å være i front i forhold til makthavere i å inkludere stadig nye mennesker i fellesskapets omsorg. Dagsaktuelt eksempel på dette er Kirkens Bymisjons arbeid for identitetsløse og romfolket. Nettopp i et samfunn der staten har påtatt seg og har råd til svært gode velferdsordninger, må kirkens diakoni videreutvikle sine egne kilder i Skrift og tradisjon slik at en hele tiden utvikler en kultur der en er særlig oppmerksom på de menneskene som er særlig sårbare i dette samfunnet og som ikke tilhører det velstående flertall. Men dersom kirkens diakoni lukker seg inne i å være en operatør for det offentlig og har ensidig fokus på vårt eget lokalsamfunn og felleskap, svikter den sitt grunnleggende oppdrag i å vise at vi er en menneskehet og at ansvaret er større enn det makthaverne og majoriteten definerer som nødvendig». *************************************************************************** DIAKONIPRISEN 2013 Ved diakonikonferansen på MF i november ble diakoniprisen for 2013 delt ut. Til årets tildeling hadde Guro Hellgren laget denne introduksjonen: Diakoniprisen er et samarbeid mellom Det Norske Diakonforbund og Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Kandidater til prisen er tiltak som utmerker seg ved sin nyvinnende kreativitet, lange holdbarhet eller store rekkevidde innen diakonalt arbeid. Dette er altså ikke en pris som tildeles en person som har utmerket seg i sitt diakonale virke. Det er til et tiltak. Det kommer alltid forslag på personer, men de legges til side. Får også forslag på mange gode tiltak. Jury i år var forstanderinne Marianne Uri Øverland fra Diakonissehuset Lovisenberg, Guro Hellgren fra Kirkerådet og Leiv Sigmund Hope fra Det Norske Diakonforbund. Kandidaten i år vinner ikke pga nyvinnende kreativitet, tiltaket har vært i gang siden forrige århundre, årtusen, nærmere bestemt 1994. Prisvinneren utmerker seg med sin lange holdbarhet. I nominasjons-brevet for denne kandidaten stod det blant annet: «Tiltaket er til kontinuerlig glede for mennesker, selv om det ikke skaper de store overskrifter i avisene. Det viser en trofasthet i å legge til rette for en inkluderende fellesskap hvor nestekjærligheten får plass.» En av de ansvarlige sier: «Det er tiltak som gir mye, både til dem som arrangerer og til dem som kommer». «Den norske kirke skal være en kirke for alle. Alle kirkens medlemmer, uavhengig av livssituasjon, skal ha mulighet til å delta og høre til i den lokale kirkens fellesskap. For mennesker med utviklingshemning er dette ikke like selvsagt. Mange kommer aldri så langt 9 som til kirkedøren, fordi ingen inviterte dem inn eller bekreftet at de var en del av menighetens fellesskap». Dette står det i en uttalelse fra Kirkerådsmøte i 2009. Videre heter det: «Den norske kirke har sitt grunnlag i Jesu liv, død og oppstandelse. Den består av mennesker som ved dåpen er satt inn i fellesskap med Gud og med hverandre. Dette betyr at alle døpte har lik rett til å tilhøre kirkens fellesskap. Mennesker med utviklingshemning må gis samme mulighet til å delta i kirkens fellesskap som alle andre. En kirke hvor mennesker med utviklingshemning ikke får mulighet til å være en del av menighetsfellesskapet, blir selv en kirke med redusert funksjonsevne. Med sin tilstedeværelse og sine gaver har mennesker med utviklingshemning en viktig funksjon i kirkens liv.» Våren 2007 behandlet Bispemøtet saken «De funksjonshemmede i kirken», og i fjor hadde Kirkemøtet en sak om «Likeverd, inkludering og tilrettelegging. Mennesker med utviklingshemming i Den norske kirke». Kirkemøtet sluttet seg til alt det som var sagt tidligere og understreket blant annet: «Alle kirkens organer skal sikre at mennesker med utviklingshemning får en reell mulighet til å høre til og delta i sin lokale menighet. De som har problemer med å være i et stort fellesskap, må få tilbud som sikrer deltakelse og tilhørighet på andre måter.» Det mangler ikke på flotte sakspapirer og gode vedtak. Men hvis ikke det finnes noen i menighetene som gjør det, så hjelper det ikke noe med disse fine ordene. Men nå er det mange som gjør noe. Over hele landet er det mennesker som bygger fellesskap og gleder seg med hverandre. Det finnes mange arrangementer og det finnes mange steder hvor alle døpte føler seg velkommen til gudstjenester og det kirkelige fellesskapet. Kanskje er det ikke så mange som holder det gående i nærmere 20 år, men årets prisvinner er ikke alene om det. Derfor vil komiteen understreke takknemligheten til og hedre alle de tiltakene for og med mennesker med utviklingshemming som finnes rundt om i landet. Vi håper og tror at både egne arrangementer og tilrettelegging for deltakelse i menighetens fellesskap er med og gjør oss alle litt mer hele. Diakoniprisen 2013 går til Musikk-kafeen i Storhamar kirke i Hamar! Prisvinnerne fra Hamar. Fra venstre Anne G Holter, Arild Johansen, diakon Ole-Lars Schjerpen og frivillig Edith Lien. Vi gratulerer!! 10 NY BOK FRA VERBUM: LEIF G ENGEDAL, B. LENNART PERSSON OG ELISABETH TORP TRYGGE ROM Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge. Tema for boka er barn og unges sårbarhet i forhold til seksuelle overgrep og krenkelser. Boka vil bidra til at kirkelige medarbeidere som jobber med barn og unge, blir bedre rustet til å møte utsatthet og til å forebygge overgrep. Boka har en tverrfaglig tilnærming gjennom artikler som belyser temaet fra ulike fagområder. Den er relevant som pensumbok ved høyere utdanning og som ressursbok for ansatte og frivillige som arbeider med barn og unge. Biskop Helga H. Byfuglien skriver i forordet: «En av kirkens fremste oppgaver er å ta vare på den tillit foreldre viser ved å la sine barn og unge delta i trosopplæringen. Trygge rom vil gi økt forståelse for hva det betyr å holde andres liv i sine hender og vil dermed bidra til at kirken kan møte barn og unge med trygghet, innsikt og kjærlighet.» ___________________________________________________________________________ Hei og håp Guro Skottene Illustrasjoner: Anne Lene Aase Hedvigs forlag ISBN 978-82-992633-5-1 Kari Karsrud Korslien, Høgskolelektor ved Diakonhjemmet høgskole, Oslo skriver: Jeg sitter med Hei og håp i fanget. Diktsamlingen som er skrevet av Guro Skottene (1976) er utgitt på Hedvigs forlag i 2013. Den består av 31 dikt. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lese. For jeg har lest dikt av Guro Skottene før. De to diktsamlingene Trist og trøst (2007) og Sammen og sånt (2007) har begge blitt solgt i et opplag på 2000 eksemplarer og leses og deles i mange miljøer der man ikke tar lett på utfordringer i livet. Ordene, linjene og versene kommuniserer noe gjenkjennelig og dyptpløyende samtidig som de overrasker og utfordrer leseren til å tenke videre - over sine minner og spor i livets brokete landskap. Diktene starter ofte med en scene som i diktet Jeg husker bestemors hud som myk men det var litt mye av den Så følger et overraskende moment som kjennetegner Guro Skottenes stemme: Det ble kø ved øynene hver gang hun smilte Gammel med små øyne Kroppen krummer på nye måter når den blir gammel Knoklene kommer fram mens musklene blir borte Skildringen blir knyttet til et minne: Mer kan leses i boka Diktsamlingen er registrert i bokdatabasen og kan bestilles i bokhandlere og på internett (www.haugenbok.no ). 11 Seniorer samlet på Diakonhjemmet 10. september v/ Jarle Klungrehaug For fjortende gang var det seniorsamling for godt voksne diakoner og deres ektefeller / enker på Diakonhjemmet. Denne gang hadde vi invitert Hilde Kirkebøen, diakon og prosjektleder i Kirkens Bymisjon i Oslo. Hun fortalte om arbeidet med Romfolk i Oslo og arbeidet som drives ut fra Bymisjonen og starten av tiltaket «Hjerterom» i tiden hun jobbet som menighetsdiakon i Groruddalen. Vi fikk også møte 3 av hennes «Romvenner» og en frivillig medarbeider. Det ble et spennende møte der deltakerne fikk innblikk i noen av de utfordringene Romfolket står overfor både her i Norge og i Europa for øvrig. Som vanlig slapp diakonene til med spørsmål og kommentarer på slutten av innlegget. Disse seniortreffene er blitt et populært møtested hvor det sosiale fellesskapet er en viktig dimensjon i samlingene. Denne dagen var det samlet 48 deltakere, også med noen ”nye” ansikter på samlingen. Ved siden av temaforedrag og måltid med god tid til samtale, innledes treffene med en kort samling i det nye kapellet. Denne gang hadde Sverre Gaarden andakt. Samlingen i kapellet ble ledet av Dag Rakli og vi tente lys for dem som har gått bort siden forrige samling. Vi fikk også avslutningsvis en hilsen av forstander Idar Magne Holme ved Diakonhjemmet og en musikkavdeling der Hilde Kirkebøen spilte noen slåtter på medbrakt Hardingfele. Finalenummeret «Fanitullen» lokket nesten fram dansefoten hos noen. Diakon Johannes Austgulen presenterte også sin nye bok om tiden hans som misjonær i Etiopia. Neste seniorsamling blir tirsdag 6. mai 2014 kl 14-17 på Diakonhjemmet. Da får vi besøk av Hilde S Vollebæk fra Stefanusalliansen som vil fortelle om de kristnes kår og situasjon i den arabiske verden. Invitasjoner til samlingen vil blir sendt ut i april, men hold av denne dagen allerede nå. 12 ARILD TORSTENSEN TIL MINNE v/ Leiv Sigmund Hope Arild Torstensen, medlem gjennom mange år, døde 11. oktober, 62 år gammel. Arild var et ja-menneske og det ble da naturlig for ham å bidra i lokallagsarbeidet for forbundet gjennom mange år. Ikke minst ved forhandlinger og å gi støtte til medlemmer. Vi minnes ham i takknemlighet og hans engasjement vil tjene som eksempel lenge. Vi lyser fred over hans minne blant oss. I Vårt Land av 5. november skriver Ola Helgeland, styreleiar for Kirkens SOS i Rogaland disse minneordene over Arild Torstensen: «Det var med stor sorg at me i Kirkens SOS i Rogaland mottok meldinga om at Arild Torstensen var død. Han sovna stille inn 11. oktober med den næraste familie rundt seg. I mars i år fekk han ein alvorleg kreftdiagnose. Han døydde nær 62 år gammal. Arild har betydd svært mykje for både tilsette og frivillige i Kirkens SOS gjennom mange år. I sin måte å vera på var han ei personifisering av organisasjonen. Arild var god til å lytta, og til å sjå den han var i samtale med. Arild hadde eit inkluderande vesen, og han blei til hjelp og støtte for mange. Arild var ein praktisk mann som utførte vaktmestertjeneste når det var behov for det. Han var ein optimist på vegne av Kirkens SOS. Dei gonger me hadde vårknipe økonomisk, og styret fekk det lagt fram i møte, kunne Arild seie: Hugs på at Kirkens SOS er eit trusprosjekt. Og det viste seg at han fekk rett, for det ordna seg. Arild Torstensen kom til Kirkens SOS i Rogaland i 1998. Etter nokre år blei ha dagleg leiar i organisasjonen. Den stillinga hadde han heilt fram til han døydde. Arild var utdanna diakon, og kom frå stilling som soknediakon i St. Petri i Stavanger, der han hadde arbeidd i vel 20 år. I Arild si leiartid i Kirkens SOS i Rogaland utvida senteret til to vaktrom, eitt i Stavanger og eitt på Haugalandet. Kvart vaktrom betjener to SOS-telefonlinjer, og i 2012 fekk vaktrommet i Stavanger SOS-Chat. Det skjedde etter påtrykk frå Arild. Gjennom SOS-Chat vil me kunna nå yngre brukarar, var Arild sitt argument. Hans utprega diakonale innstilling prega Arild i hans tjeneste for Kirkens SOS. Hans varme omsorg møtte oss første gong me var inne til intervju, og seinare på opplæringskurs som frivillig. For å halda seg oppdatert, tok Arild sjølv telefonvakter og SOS.-Chat-vakter. Arild la aldri skjul kven han trudde på og kven han tjente. I Matt 25,40 står det: Alt det de har gjort mot ein av desse minste brørne mine, det har de gjort mot meg. Det kan stå som motto over Arild Torstensen sitt liv og tjeneste. Me som er med og har vore med i Kirkens SOS, vil alltid minnast hans gode smil og omsorgsfulle ord. Våre tankar går til Arild sin familie som har mista ein omsorgsfull og kjærleg ektefelle, far, svigerfar og morfar. På vegne av Kirkens SOS i Rogaland vil me takka familien for at me fekk bruka så stor del av hans tid, hans energi og pågangsmot i vår tjeneste. Me vil lysa fred over Arild Torstensen sitt minne.» 13 01.10 Ketil Treidene, Tjøme 16.10 Toril Strand, Oslo 20.11 Marte Spilling Espeland, Porsgrunn JUBILANTER I 2014 40 år 08.02 16.06 10.08 13.08 17.10 23.10 21.12 Gunvor Falke, Stokke Tine Bertelsen, Hafrsfjord Ellen Heidi Norbakken, Oslo Svanhild Helle Enstad, Eidsvoll Marit Bjørsvik, Bergen Kjell Olav H. Nordheim, Sogndal Beate Schmidt, Drammen 70 år 05.01 28.01 09.02 21.02 16.03 20.03 09.04 29.07 11.09 24.01 25.12 50 år 04.04 Margaretha K. Almenningen, Hof 16.04 Terje Elvestad, Vinstra 09.06 Margrethe Vang Nedregård, Kapp 17.06 Kjetil Kornelius Tjessem, Sandnes 26.08 Ragnhild Stranden, Moss 28.09 Inghild Follestad, Bergen 02.11 Kjersti Konsmo, Bøstad Per Samset, Oppegård Ove Gulbrandsen, Kongsberg Bjarthild Slagnes, Åheim Gunnhild Glømmen, Heimdal Dagmund Flaktveit, Flaktveit Asbjørn Bøylestad, Froland Kolbjørn Bendiksen, Voss Terje Østby, Halden Petter Skauen, Fredrikstad Else Karlberg, Oslo Åsa Skogen Vaagsvold, Borhaug 75 år 02.07 Are Seierstad, Enebakk 17.08 Audun Engelsvold, Kleppe 31.10 Ørjan Einbu, Skotselv 60 år 18.01 Vigdis Skeimo Sande, Løvenstad 20.02 Einar Egenæs, Oslo 14.03 Øystein Nordli, Porsgrunn 05.04 Gunhild Sævareid, Grimstad 16.04 Guro Hellgren, Krokkleiva 19.04 Inger Gravem, Dombås 27.04 Ester E. Vinnem, Bryne 28.04 Kåre Fauske, Bygstad 01.05 Gunhild Solberg, Kristiansand S 24.05 Kristin Haugen, Kristiansand S 05.06 Bente Sletten, Ål 11.06 Turid Ulvedal Nes, Stryn 19.06 Elsbet Pilskog, Drammen 09.07 Tone Benestad, Kristiansand S 18.07 Roald Guttormsen, Flekkerøy 19.07 Trine A. Gravdal, Eidsvoll 25.07 Rita Kalstad, Høyheimsvik 29.07 Brian Jensen, Tofte 18.08 Liv Øyen Strind, Oslo 30.08 Anne Grete Karlsen Vigebo, Mandal 01.09 Eli Landro, Geithus 21.09 Ingrid Sandstad, Trondheim 24.09 Vigdis Iren Mellem, Tromsdalen 80 år 19.01 05.03 18.08 29.08 18.10 Arne Guttormsen, Gran Solveig Holte Anderson, Oslo Sverre Gaarden, Hamar Halvard Holtet, Oslo Helge Lysebo, Liabygda 85 år 26.09 Karl Nærheim, Suldalsosen 90 år + 19.01 Bjarne Gislefoss, Mandal 10.02 John Fosse, Oslo 12.02 Johannes Øksenvad, USA 26.03 Ragnar Hodt, Røyse 27.04 Alf Birkenes, Askim 27.05 Olav Svarstad, Bjørkelangen 92 år 15.08 Johannes Sandvik, Tau 91 år 06.12 Hans Hollund, Uransvåg 07.12 Nikolay Lunde, Stavanger Vi gratulerer alle våre jubilanter! 14 91 år 94 år 97 år 91 år 92 år 96 år 94 år Sverre Gaarden kåret til Mesterborger av Hamar Sverre Gaarden ble kåret til Mesterborger under årets Middelalderfestival i Hamar i juni. Prisen ble overrakt av ordfører Morten Aspeli og kulturredaktør i Hamar Arbeiderblad, Geir Vestad. -Det var fantastisk overraskende og rett og slett rørende. Det Sverre Gaarden og Morten Aspeli var allerede meget hyggelig å bli nominert. Det er en stor inspirasjon til å jobbe videre med eldrepolitikken, sa Gaarden. Han gledet seg til å bli med i paraden i årene som kommer, slik tradisjonen er. Det var Hamar Arbeiderblads lesere som stemte fram årets vinner. Under prisoverrekkelsen uttalte Vestad at Sverre hadde gjort seg fortjent til Mesterborgertittelen med sitt arbeid på grunnplanet for å gjøre Hamar til et fint sted å bo for alle. Han har hatt spesielt fokus på de vanskeligstilte i samfunnet. Gaarden hadde det kirkelige ansvaret i Hamar fengsel i 14 år og så behovet hos rusavhengige som slapp ut. De havnet jo på gata kun med en plastpose, sa han. Dermed ble han med på å starte opp Barm-senteret, som ble et nyskapende ettervernstilbud med mange samarbeidspartnere. For tiden er Gaarden engasjert i eldrepolitikken og jobber for å sikre at det er nok sykehjemsplasser. Vi gratulerer! Artikkelen er basert på tekst og bilde av Paula Bjertnes ___________________________________________________________________________ 15 BISPEMØTET BER OM JULEFRED FOR ASYLSØKERBARN Fatima (15) har tilbragt hele sin barndom – fra hun var tre år gammel – på asylmottak i Norge. Tvangsutsendelse fra Norge er hennes største frykt. (Foto: https://www.facebook.com/KomNaermere) Julefred for alle barn 16.12.2013 Bispemøtet ber om julefred for asylsøkerbarn som frykter utsendelse. Vi er kjent med at det pågår drøftinger om endringer i dagens regelverk for asylsøkere med særlig fokus på barnas situasjon. Den praksis som har utviklet seg ut fra dagens regelverk, tar i for liten grad hensyn til barnets beste. En regelendring og ny praksis vil ikke kunne settes i verk før jul. Med tanke på den påkjenning en tvangsutsendelse er for et barn og dets omgivelser i det lokale barnehage- og skolemiljø, ber vi om at alle saker om utsendelse av barn stilles i bero inntil et nytt regelverk er vedtatt. Vi ønsker at julens budskap om fred skal få gjelde for alle barn. Bispemøtet i Den norske kirke ___________________________________________________________________________ SOLBARN Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt misbrukt, skadet i den dype natt. Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn ingen merker tåren på dets kinn. Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber. Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet, vis hvert jordbarn himlens herlighet. Hør oss se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. NOS 2013 nr 26. Oversatt av Eyvind Skeie. 16