Styringsdokument 2015

Transcription

STYRINGSDOKUMENT 2015
BUDSJETT 2015
ØKONOMIPLAN 2015-2018
HANDLINGSDEL SAMFUNN 2015
PRIORITERINGER OG MÅL FOR VIRKSOMHET
VEDTATT AV
GJØVIK KOMMUNESTYRE – 18.DESEMBER 2014
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
VEDTAK STYRINGSDOKUMENT 2015.…………………………….
2
RÅDMANNENS INNLEDNING…………………………………………….
11
BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN………………………………………..
12
ØKONOMIPLAN 2015-2018, inkl. ÅRSBUDSJETT 2015
• Drift 2015-2018............................................
• Samlet oversikt budsjettiltak, inkl. alternativer……..
• Investeringer 2015-2018……………………………………………
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
• Skatter, rammetilskudd og budsjettreserver…………….
• Eksterne og interne finansieringstransaksjoner………..
• Finansielle nøkkeltallsprognoser.………………………………
• Regnskap 2013 og økonomisk status 2014…-……………
• Forutsetninger og budsjettopplegget 2015-2018,
inkl. økonomiske handlingsregler………………………………
12
12
15
29
38
38
42
44
48
48
STYRINGSDOKUMENTER………………………………………………….
51
51
PLANOPPFØLGING
• Kommuneplanføringer………………………………………………….
• Handlingsdel Samfunn 2015………………………………………..
• Planoversikt 2015-2018……………………………………………….
51
52
53
ORGANISASJONSUTVIKLING
• Kvalitet, internkontroll og EQS……………………………………
• Arbeidsgiverstrategi og ledelse…………………………………..
• Arbeidskraft og rekruttering………………………………………..
• Utdanning og kompetanse……………………………………………
• Inkluderende arbeidsliv og sykefravær……………………….
• Heltid/deltid………………………………………………………………..
• Digitalisering – strategisk anvendelse av IKT……………….
55
55
57
58
59
60
60
STYRING AV VIRKSOMHET OG TJENESTER
• Sentral politisk og administrativ virksomhet………………
• Tjenesteområde Skole…………………………………………………
• Tjenesteområde Barnehage…………………………………………
• Tjenesteområde Helse og omsorg……………………………….
• NAV……………………………………………………………………………….
• Tjenesteområde Barn og familie…………………………………
• Tjenesteområde Kultur……………………………………………….
• Tjenesteområde Plan og utbygging…………………………….
• Tjenesteområde Teknisk drift…………………………………….
62
69
75
81
89
94
98
104
111
55
62
STYRINGSDOKUMENT 2015 FOR GJØVIK KOMMUNE - Gjøvik kommunestyre 18.desember 2014
2
VEDTAK STYRINGSDOKUMENT 2015
Sammenstilling av de forslag som ble stående som vedtatt etter den politiske behandlingen av
rådmannens forslag til styringsdokument 2015.
Under kommunestyrets behandling framgår de punkter som ble vedtatt oversendt andre politiske
organer eller rådmannen for vurdering og behandling. Disse er ikke innarbeidet i dokumentet.
Verbaldelen til framlegget av vedtatt budsjettalternativ (de rød-grønnes) er gjengitt.
De vedtatte endringer eller tillegg er tatt inn i dokumentet - og økonomitabellene er oppdatert.
KOMMUNESTYRET - 18.12.2014
1
STYRINGSDOKUMENT 2015 - MED ØKONOMIPLAN 2015-2018:
1. Forslag til Styringsdokument 2015 for Gjøvik kommune, med hoved prioriteringer
og mål for oppfølging av samfunnsutvikling og styring av de kommunale tjenester, inkludert
økonomiplan for 2015-2018, vedtas som retningsgivende for kommunens ressursbruk og
virksomhet – med følgende tilleggsvedtak i forhold til formannskapets innstilling:
Nye målformuleringer:
Tjenesteområde Barn og familie:
•
•
Punkt 3 (barnevernet) endres til: Undersøkelser skal holde høy faglig kvalitet og
behandlingstiden skal holdes innenfor lovens krav på 3 mnd – og innenfor 6 mnd i særskilte
tilfelle.
Nytt mål for PPT: Frist for å skrive rapport etter sakkyndig utredning/sakkyndighetsmøte
skal være 14 dager.
Vedtak som oversendes rådmannen:
Rådmannen bes om å utrede en samordning og samlokalisering av Helsestasjon både for
småbarn, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, vaksinasjonskontor,
Jordmortjenesten, barnevernstjenesten, ungdomstjenesten, logopedtjenesten, PP-tjenesten og
tverrfaglig familieteam på mer brukervennlig sted og i lokaler som er mer egnet for tverrfaglig
samarbeid. For eksempel Storgata/Strandgata eller CC-martn etter modell fra Arendal.
Oversendes utvalg for Helse, omsorg og velferd for behandling:
Rådmannen bes om å lage en plan for implementering av velferdsteknologi fram til 2020.
Oversendes utvalg for Kultur og idrett for behandling:
Rådmannen bes om å foreta en evaluering av Opplevelseskortet for fattige barn (Kultur og Idrett
sak 82/12, HOV 50/12) og tiltaket videreføres med 50 kort, med mindre behovet har vist seg
større.
Oversendes utvalg for Oppvekst for behandling:
Rådmannen bes utrede hvorvidt styrking av skolehelsetjenesten kan skje i form av helsesøster
eller miljøterapeut.
3
Oversendes Personalpolitisk utvalg for behandling:
Prinsippvedtak: Gjøvik vil som arbeidsgiver følger nåværende § 14-9 i Arbeidsmiljøloven,
uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny
Arbeidsmiljølov.
2
BUDSJETTVEDTAK FOR 2015:
1. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for Gjøvik kommune for 2015 vedtas i
henhold til hovedoversiktene 1A, 1B, 2A og 2B.
4
Kommunestyret vedtok formannskapets innstilling, med følgende justeringer:
1. Den foreslåtte inntekten på eiendomssalg for årene 2015-2018 tas ut fra
driftsbudsjettet.
2. Netto positiv inntekstvekst etter statsbudsjettet på anslått kr. 400.000,- tas inn
for hvert av årene i perioden.
3. Eiendomsskatten økes litt for 2015 fra 0,05 promille til 0,1 promille, og for 2016
fra 0,2 promille til 0,25 promille.
4. Den foreslåtte nedskjæringen for Kirkelig fellesråd på kr. 150.000 tas ut og
finansiering av diakon tas innenfor rammen og videreføres med kr. 250.000 fra
2015.
5. Nedskjæringen av ressurser til drift av Gjøvik stadion justeres for 2015 fra kr.
500.000 til kr. 250.000.
6. Sluttsaldering foretas mot disposisjonsfond.
Konsekvenser av kommunestyrets vedtak i forhold til rådmannens budsjettforslag:
Endringer til rådmannens forslag til budsjett
Bemanningsreduksjon 9 administrative
stillinger (550 per st)
2015
2016
-1 125
-2 070
-2 070
-2 070
100
100
100
-400
-400
-400
-400
-1 525
-2 370
-2 370
-2 370
875
2 100
2 100
2 100
951
2 282
1 123
2 935
Driftstilskudd kirkelig fellesråd endrede
rekrutteringsprosedyrer, mer nettbruk
11 Sentral pol. og administrativ virksomhet
4 lærerstillinger
2017
Ingen skolenedleggelse Biristrand
Ingen skolenedleggelse Redalen
21 Skole
2018
875
2 100
4 174
7 317
0
0
0
0
Opprettholde korttidsplasser Snertingdal
4 000
6 000
6 000
6 000
Utflytting mv. unge funksjonshemmede
Driftsvirkning av 50 omsorgssenter Biri fra
2017
-500
-500
-500
-500
3 000
3 000
25 Barnehage
Begrenset driftskutt Allhuset
500
250
250
250
-500
-500
-500
-500
3 500
5 250
8 250
8 250
-1 000
-2 000
-2 000
-2 000
-600
-1 200
-1 200
-1 200
-1 600
-3 200
-3 200
-3 200
-300
-634
-634
-634
-300
-634
-634
-634
0
600
600
600
Støtte til ungdomsarbeid, klubber og
samarbeid med frivillige
250
250
250
250
Aktivitetskutt Gjøvik Frivilligsentral.
50
50
50
50
300
900
900
900
effektivisert forpleiningstjeneste
31 Helse og omsorg
lavere sosialhjelpsutgifter
ytterligere effektivisering NAV
33 NAV Gjøvik
2 nye stillinger barnevernstjenesten, ikke 3
41 Barn og familie
Driftstilskudd ny idrettshall Biri
51 Kultur
5
Næringsutvikler
400
900
900
900
400
900
900
900
Effektivisering teknisk drift
-250
-500
-500
-500
Endret drift Gjøvik Stadion
-250
-500
-500
-500
-500
-1 000
-1 000
-1 000
0
0
0
0
Eiendomsskatteøkning på 0,05 promille for
2015 og 0,2 fra 2016 (føres mot skjema 1A)
5 134
7 210
7 210
7 210
Økt eiendomsskatt til 0,1 promile i 2015 og
0,25 promillle i 2016
-1 026
-1 030
0
0
0
-1 900
-6 300
-9 200
-400
-400
-400
-400
3 708
3 880
510
-2 390
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-142
826
2 530
2 773
61 Plan og utbygging
62 Teknisk drift
71 Regional virksomhet
Bedret befolkningsutvikling fra 2016
(føres mot skjema 1A)
Økt frie inntekter - budsjettavtale
81 Skatt, tilskudd og reserver
økt finansavkastning (føres mot skjema 1A)
91 Finansieringstransaksjoner
Sum
endringer
7. Innsparing på politisk område: (innsparingskrav kr. 150.00 for hvert av årene 2015-2018)
Detaljering innsparing politisk budsjett -forslag rød-grønne
4 halvdagsmøter av 10 i utvalg KI, Oppvekst og HOV
Oppsigelse av abonnement SIM-kort (binding til okt 15)
Kommunal rapport til formannskap, gruppeledere og utvalgsledere
Annonsering halvårlig og resten nett (kstyre-møter)
Sum Innsparing
2015
76000
6000
48000
15000
145000
2016
76000
35000
48000
15000
174000
2017
76000
35000
48000
15000
174000
2018
76000
35000
48000
15000
174000
2. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover,
forskrifter og retningslinjer. Betalingssatsene for kommunale tjenester i 2015 fastsettes i
henhold til vedlagte prisliste. Dersom gebyr eller brukerbetaling ikke er fastsatt i prislisten kan
prisen reguleres opp til og henhold til kommunal deflator.
3. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egne investeringer på inntil 198 973 000 kroner i 2015
samt låneopptak til Startlån på inntil 100 mill. kr. Låneopptak skjer med løpetid innen 30 år.
Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer.
4. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige bankkonti hos kommunens
hovedbankforbindelse.
5. Det skrives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i Gjøvik kommune i 2015, jfr.
eigedomsskattelova § 3a.
a) Det gjøres ingen endringer i reglene for fritak fra eiendomsskatt etter § 7. Alt som
driftsmessig går inn under landbruk er obligatorisk fritatt iht. § 5h.
b) Eiendomsskattesatsen for 2015 skal være 4,4 promille, jfr. e-skattelovens §§ 10 og
13. Dette omfatter alle eiendommer innenfor vedtatt skattetakstområde, samt
verker og bruk i hele kommunen med unntak av eiendommer som er fritatt.
6
c) Det skal ikke benyttes bunnfradrag for kommende år - jfr. e-skatteloven § 11
annet ledd.
d) Eiendomsskatt for kommende år fordeles på tre terminer - jfr. e-skatteloven § 25.
e) Liste for fritak fra eiendomsskatt etter § 7 vedtas. Liste for fritak etter § 5 tas til
orientering.
6. For inntektsåret 2015 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar.
7. Marginavsetningen for inntektsåret 2015 settes til 10 %.
8. Formannskapet gis myndighet til å disponere følgende reserveposter i budsjettet:
•
reserve tilleggsbevilgninger og nye bevilgninger kto. 14900.81300.1800
•
budsjettreserve til dekning av uforutsette/ ekstraordinære utgifter, kto. 14900.81301.1800.
9. Ordføreren gis myndighet til å disponere følgende reserveposter i budsjettet:
•
diverse utgifter etter ordførerens bestemmelser, kto. 14900.81310.1800
10. Rådmannen gis fullmakt til å justere budsjettrammene av flg. årsaker:
a) Tjenesteområdenes budsjettrammer som følge av årskonsekvensene av lønnsoppgjøret for
2014, virkningen av kommende års lønnsoppgjør, avsetning ifm. pensjonskostnader.
Endringene skjer ved å redusere tilhørende avsetninger på budsjettansvar 81303 og 81304
tilsvarende der disse utgiftene foreløpig er budsjettert.
b) Fordeling av foreløpige avsetninger ifm. behandling av statsbudsjett.
c) For å avstemme årsbudsjettet for 2015 beløpsmessig slik at dette balanserer, gis rådmannen
fullmakt til å foreta de korrigeringer som måtte vise seg nødvendig. Dette gjøres ved at:
•
eventuell netto merutgifter ved avstemmingen dekkes ved å redusere budsjettreserven
for 2015 tilsvarende,
•
eventuell netto merinntekter ved avstemmingen tillegges budsjettreserven for 2015
tilsvarende.
11. Rådmannen delegeres fullmakt til å justere budsjettrammer i tråd med ny organisering og iht.
ny intern kontoplan som følge av ny organisasjonsstruktur.
12. Rådmannen delegeres fullmakt til å avsette og bruke av disposisjonsfond innenfor rammen av de
enkelte bevilgninger og vedtatt formål.
13. Det er avgjørende for å sikre en realistisk økonomiplan at de budsjettmessige
salderinger som foretas i tjenesteområdene er reelle, konkrete og gir resultater. Dersom
forutsetninger for tjenesteområdenes forslag til balansering av budsjettet ikke kan realiseres,
må tjenesteområdene selv finne dekning innenfor sine rammer, med mindre helt spesielle
forhold skulle tilsi noe annet.
3
REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT FOR 2014:
1. Revidert investeringsbudsjett for 2014 vedtas i henhold til egen oppstilling jfr. Forskrift om
årsbudsjett §12, på sidene 35-36 i styringsdokumentet.
7
DE RØD-GRØNNES BUDSJETTALTERNATIV - INNRETNING OG SALDERING
INNLEDNING
Vi slutter oss til de endringene i målformuleringene som ble vedtatt i utvalgene for de ulike
virksomhetsområdene, herunder også det forslaget som SP reiste om endringer i gebyrer og
betalingssatser for grunngebyr/detaljregulering m.v. De økonomiske konsekvensene av dette
forslaget er etter vårt syn så marginale og usikre at det ikke er innarbeidet noen endret
budsjettkonsekvens.
Vi slutter oss også til det vedtaket som er truffet i utvalg for Kultur og idrett når det gjelder
betalingssatser for elever ved kunst- og kulturskolen. Dette innebærer at vi slutter oss til
rådmannens forslag til prisøkning og ikke en så sterk økning som innlagt i vårt opprinnelige forslag.
Dette er innarbeidet i vårt tallbudsjett som en mindreinntekt.
Den samlede økonomiske virkningen av disse endringsforslagene vil i driftsbudsjettet for 2015
utgjøre kr. 250.000 + kr. 200.000 = kr. 450.000 i forverring av budsjettbalansen i forhold til vårt
opprinnelige budsjettforslag. Inndekningen av dette foreslås saldert mort disposisjonsfondet.
FRAMLEGG – INNRETNING OG SALDERING
Med utgangspunkt i rådmannens forslag til Styringsdokument 2015, med økonomiplan for perioden
2015-18, vil Ap, Sp og SV foreslå en del viktige endringer i sine alternative budsjett.
Arbeiderpartiet og SV fremmer et felles forslag, mens Senterpartiet fremmer sitt eget forslag. I
innretning og profil er imidlertid de to budsjettene like – men deler av måten å løse utfordringene
på, er ulik.
Det blir opp til kommunestyret å ta stilling til de ulike kuttforslagene som er fremmet av våre tre
partier, og subsidiær stemmegivning vil sikre at ett av alternativene får flertall.
INNRETNING OG SALDERING
Vi
•
•
•
•
slutter oss til hovedinnretningen i det framlagte budsjettforslaget, nemlig:
Rådmannens prioritering av forebyggende tjenester for barn og unge
At salderingstiltakene skal bidra til en mer effektiv og framtidsrettet struktur
At det tas aktive grep innenfor næringsutvikling
Videre satsing på byutvikling
Vårt mål er å utvikle hele Gjøvik kommune. Det betyr at vi ønsker å utvikle by og bygd. Samtidig er
det viktigst for oss å prioritere de kommunale oppgavene som er viktigst; unge og eldre. Likevel;
gjennom budsjettet ønsker vi å markere at vi har en grunnleggende tro på framtida for Gjøvik – og
vi håper at vi gjennom vårt arbeid har lagt grunnlaget for en god vekst for Gjøvik kommune i årene
som kommer. Det avspeiler seg også i budsjettforslaget. Vi er mer optimistiske på vegne av framtida
når det gjelder finansinntekter og befolkningsutvikling, samtidig som vi foreslår tøffere
administrative kutt innenfor en del av våre tjenesteområder.
Næringsutvikler og næringsfond
For videre utvikling av våre velferdstilbud er det grunnleggende viktig med næringsutvikling og
arbeidsplassvekst. Derfor vil vi i tillegg til det foreslåtte næringsfondet også foreslå opprettet en
stilling som næringsutvikler.
Denne personen vil få et spesialansvar å være aktiv på vegne av Gjøvik kommune i markedet når det
gjelder å trekke til oss næringsaktører, arbeide fram gode prosjekter som gjør oss attraktive og
vedkommende vil få hovedansvaret for å selge både nærings-, bolig- og fritidseiendommer.
8
Gjennom raskere salg og mer salg av kommunale tomter, vil denne stillingen dekkes inn gjennom
økte eiendomsinntekter.
Korttidsavdelingen i Snertingdal består – bygger Nordbyen i 2015/16 og starter på Biri i 2017
De tre samarbeidspartiene vil bedre budsjettforslagets sosiale profil, med vekt på mindre kutt i de
viktige velferdstjenestene.
Vi står fast på at plassene trengs. En nedleggelse ville bare ført til at brukerne hadde belastet andre
deler av våre omsorgstjenester. Dessuten; det er viktig med kompetansearbeidsplasser i alle deler
av kommunen. De tre partiene har forpliktet seg til å satse på eldreomsorg i inneværende periode,
og i vår politiske plattform har vi sagt at vi skal utvikle omsorgssentrene i Nordbyen, Biri og
Snertingdal. Det står vi fast på, og derfor har vi også satt av 50 millioner kroner til bygging av
omsorgssenter på Biri i 2017.
I helse- og omsorgsbudsjettet for øvrig er det lagt inn en effektivisering av forpleiningstjenesten i
Gjøvik kommune (matproduksjon, kantine og vask).
Allhuset består med endret drift
Budsjettforslaget la opp til at Allhuset skulle legges ned. For å få en god konsekvensutredning på
plass før man tar stilling til en total nedleggelse av det kommunale engasjementet, ønsker vi å
bruke 2015 å se på en ny organisering av huset, og at denne iverksettes så raskt som mulig og senest
innen årsskiftet 2016. Dette skal skje i samarbeid med brukere, ansatte og medlemmer av utvalget
for helse, omsorg og velferd i Gjøvik kommune.
Skolene i Redalen og Biristrand opprettholdes – mindre lærerkutt enn foreslått
I den politiske plattformen de tre partiene ble enige om etter valget i 2011, slås det fast at
skolestrukturen i Gjøvik skulle beholdes i fireårs-perioden. Forutsetningene for denne avtalen er
ikke endret, og vi har derfor tatt ut hele forslaget om å legge ned Redalen og Biristrand skoler samt
sette i gang en utredning om kretsgrensene i Gjøvik. Det nye kommunestyret som velges høsten
2015 får ta stilling til om det er nødvendig.
Samarbeidspartiene ønsker å redusere forslaget om å kutte antall lærerstillinger fra sju til fire.
Ny flerbrukshall på Biri med investeringsstøtte fra 2016
Det er viktig å komme i gang med dette positive idretts- og folkehelsetiltaket i tråd med de planene
som er lagt. Det totale behovet for kommunalt tilskudd tilsvarer et lånebehov på kr 9 millioner. Vi
har lagt inn dette som et årlig investeringstilskudd over driftsbudsjettet fra 2016 med 600 000 kr per
år i perioden. Hvorvidt det nødvendige tilskuddsbehovet skal dekkes inn med slike årlige beløp eller
med større engangsbeløp, mener vi det bør tas stilling til ved senere revisjoner av økonomiplanen.
Opprettholder tilskudd til ungdomsarbeid, klubbtilbud og samarbeid med frivillige
organisasjoner
Vi vil opprettholde det årlige tilskuddet på kr 250 000,- til dette formålet.
Barnevernstjenesten styrkes
De tre samarbeidspartiene vil styrke barnevernstjenesten i Gjøvik med to stillinger i 2015, økende
til tre i 2016. Dette er en reduksjon på en stilling i forhold til rådmannens budsjettforslag i 2015, i
det vi mener at det ikke bare er stillinger som må til i barnevernstjenesten i Gjøvik. Det er også
mye å hente på ledelse og kultur. Vi legger en tredje stilling på slutten av perioden, men vil ta en
drøfting av situasjonen når en har fått sett på konsekvensen av ytterligere to stillinger tilført
tjenesten.
9
Kutter administrative stillinger
Sentraladministrasjonen og administrasjonen innenfor tjenesteområdene på rådhuset får en
betydelig utfordring for 2015. I alt ønsker Ap/SV å kutte ni stillinger i sentraladministrasjonen, mens
Senterpartiet ønsker å kutte 12 stillinger.
I tillegg er samtlige partier enige om at plan- og utbygging skal effektiviseres tilsvarende en stilling,
mens NAV må effektivisere tilsvarende to stillinger. Partiene forventer også en endring av driften
ved Gjøvik stadion som innebærer en besparing i uteområdet med en stilling.
Lavere sosialhjelpsutgifter
I 2014 ble det innført nye retningslinjer for tildeling av økonomisk sosialhjelp. Vi har tro på dette,
og mener dette bør føre til innsparinger på sikt, en million i 2015 og to millioner i 2016-18.
Finansinntektanslaget øker – uenighet om eiendomsskatten
På inntektssida har Ap, Sp og SV lagt inn to grunnleggende endringer:
• Anslag på økte finansinntekter med 0,5%. Vi bedømmer utvikling i rentenivået å være svært
usikkert og velger å ikke være så forsiktige som rådmannen er i sitt anslag.
• Eiendomsskatteøkningen fra rådmannens side er foreslått helt fjernet Senterpartiets
primæralternativ, fordi partiet mener det er rom for å effektivisere Gjøvik kommune uten å ta
inn økt eiendomsskatt. I 2016 ligger det til rette for en retaksering av eiendommene i Gjøvik og
denne retakseringen alene vil sørge for at det økonomiske handlingsrommet vil øke.
• Eiendomsskatteøkningen er svært moderat økt i Ap/SVs primæralternativ i
økonomiplanperiodens to første år. Aps forslag er at eiendomsskatten økes med 0,05 promille i
2015 og 0,2 promille i 2016.
Flere innbyggere gir handlingsrom
Vi legger til grunn et mer optimistisk anslag for befolkningsutvikling enn rådmannen.
Befolkningsveksten for 2014 blir minimum 1,1 % som var økningen for 2014 per 3. kvartal. Vi legger
inn en antatt befolkningsvekst på gjennomsnittlig en prosent i perioden og ikke 0,8 prosent som
rådmannen foreslår. Det gir noen merinntekter i 2016 og noe økende for 2017 og 2018. Med den
satsinga vi har på nærings- og byutvikling tror vi dette er realistisk.
Gjøvik kino
Senterpartiet vil i tillegg foreslå at kinodriften konkurranseutsettes og at dette skaper en
mindreutgift for kommunen. Dette er et tiltak som Ap og SV ikke støtter. Derfor vil dette tiltaket
inngå i et eget budsjettalternativ fra de rød-grønne.
VEDTAK FRA UTVALGSBEHANDLINGENE - november 2014
Utvalg for Helse, omsorg og velferd (sak 25/24.11.2014)
Måltabellen i Styringsdokument 2015 for tjenesteområdet Helse og omsorg justeres i tråd med
endelig budsjettvedtak.
Rådmannens forslag til budsjett og betalingssatser vedtatt, med følgende endringer:
• Opprettholdelse korttidsplasser Snertingdal.
• Begrenset driftskutt Allhuset.
• Lavere merutgifter utflytting unge funksjonshemmede.
• Lavere sosialhjelpsutgifter.
• Effektivisert forpleiningstjeneste.
• Ytterligere effektivisering NAV.
Utvalg for Oppvekst (sak 40/25.11.2014)
Tjenesteområde Barnehage
10
Rådmannens forslag til måltabell og hovedprioriteringer vedtatt.
Rådmannens forslag til budsjett og betalingssatser vedtatt.
Tjenesteområde Skole
Rådmannens forslag til måltabell og hovedprioriteringer vedtatt.
Rådmannens forslag til budsjett og betalingssatser vedtatt, med følgende endringer:
• Antall lærlingestillinger reduseres til 4.
• Skolene Redalen og Biristrand tas ut av salderingsforslaget.
Tjenesteområde Barn og familie
Måltabellens punkt 3 endres til:
• Undersøkelser skal holde høy kvalitet og behandlingstiden skal holdes innenfor lovens krav om
3 mnd - og innenfor 6 mnd i særskilte tilfelle.
Rådmannens forslag til budsjett og betalingssatser vedtatt, med følgende endring:
• Barnevernet styrkes med 2 stillinger, ikke 3 stillinger.
Utvalg for Areal, miljø og teknisk drift (sak 75/26.11.2014)
AP og Sp sitt alternative budsjettforslag vedtatt, med forbehold om helhetlig partimessig
behandling.
Forslag til gebyrer og betalingssatser vedtatt. Se imidlertid merknad til nedstemt forslag fra SP
under.
Tjenesteområde Plan og utbygging
Tillegg og endringer i styringsdokumentet:
• Tillegg til kulepunkt 3 under prioriteringer og mål, drift: Det utarbeides en kvalitativ
brukerundersøkelse i Questback, med fokus på byggesak i 2015.
Forslag fra SP som falt, men som de rød-grønne i budsjettframlegget i formannskapet slutter seg
til og som allikevel er vedtatt gjennom behandlingen i formannskap og kommunestyre:
• Økninger på grunngebyrer/detaljregulering til kr. 26.000.
• Byggesak punkt 2.f – Driftsbygninger: max. pris kr. 10.000. Inndekning ved økt aktivitet.
Tjenesteområde Teknisk drift
Tillegg og endringer i styringsdokumentet:
• Det kreves at GLT Avfall skal oppnå en produktivitetsgevinst på 2 % fra 2015 slik at dette kan få
følger for kommunens gebyrer på renovasjon.
• Det kreves at egendrift på biler og maskiner i Teknisk Service skal vises som et selvstendig
resultatområde.
• Opptak av 2 nye lærlinger fra 2015.
Utvalg for Kultur og idrett (sak 83/26.11.2014)
Måltabell – nytt mål under medarbeidere:
• Andel medarbeidere som gjennomfører kompetansehevingstiltak:__.
(Administrasjonen setter måltall for 2015.)
Rådmannens forslag til budsjett og betalingssatser vedtatt, med følgende endring:
• Foreslått kutt Frivillighetssentral, kr. 50.000, tas ut.
11
RÅDMANNENS INNLEDNING
Rådmannen ved framleggelsen av sitt forslag til styringsdokument, 11.november 2014:.
MJØSBYEN GJØVIK – MOTOR FOR VEKST OG UTVIKLING!
Budsjett og økonomiplan 2015-2018 er svært krevende. Konsekvensjustert budsjett viser at
videreføring av dagens tilbud innbefattet konsekvensene av nye kommunestyrevedtak gir en kraftig
kostnadsøkning. Samtidig medfører utviklingen i finansmarkedet en lavere avkastning og dermed et
redusert bidrag til driften. Endrede pensjonsregler og innstramminger i statlige refusjonsordninger
for ressurskrevende tjenester virker også negativt. Når det samtidig er behov for økte ressurser til
en rekke tjenester som sosialhjelp, barnevern, helsestasjon og spes.ped. i barnehage, så rekker ikke
realveksten på 1,5 % i kommunens inntekter langt.
I budsjett og økonomiplan har rådmannen derfor foreslått omfattende salderingstiltak innenfor alle
sektorer. For å gi reelle valgmuligheter har rådmannen i tillegg lagt fram andre salderingstiltak som
alternativer til rådmannens forslag.
Rådmannen har i sitt budsjettforslag prioritert forebyggende tjenester for barn og unge. Det er også
lagt vekt på at salderingstiltakene skal bidra til en mer effektiv og framtidsrettet struktur.
Rådmannen foreslår også at kommunen tar aktive grep innenfor næringsutvikling og byutvikling. Det
er satt av midler til prosjektstøtte til næringsutvikling for å bidra til vekst i arbeidsplasser i privat
sektor i kommunen. Rådmannen vurderer at stagnasjonen i utviklingen av slike arbeidsplasser er det
største hinderet for økt vekst i kommunen. Rådmannen viderefører et høyt investeringsnivå til
utvikling av næringstomter og boligtomter. Rådmannen foreslår også at kommunen skal erverve
grunn i sentrum for å ta en mer aktiv rolle i å realisere den byutviklingen som er vedtatt i
kommuneplanen.
Med større usikkerhet i rammebetingelsene er det desto viktigere at kommunen har en sunn og
bærekraftig økonomi. Rådmannen legger derfor opp til at både drifts- og investeringsbudsjettene er
stramme i hele økonomiplanperioden. Dette er spesielt viktig inn i 2015, ettersom 2014 trolig vil
ende opp med et underskudd som følge av svak skatteinngang. Kommunens disposisjonsfond er
nesten tomt, og rådmannen anser det som helt nødvendig å avsette midler til å bygge opp igjen
dette de nærmeste årene.
De økonomiske innstrammingene gjør at det blir krevende å nå kommunens kvalitets- og
kapasitetsmål. Innen helse og omsorg er målsettingene justert noe ned fra 2014-nivå.
Styringsdokumentet angir kommunens hovedprioriteringer og mål for å realisere den ønskede
samfunnsutviklingen i kommende 4-årsperiode. Dokumentet gir føringer for styringen av de
kommunale tjenester, herunder de økonomiske rammene som angitt i forslaget til budsjett og
økonomiplan for 2015-2018.
Styringsdokumentet er resultatet av et omfattende arbeid, og rådmannen vil takke alle som har
bidratt.
Gjøvik, 11.11.2014
Magnus Mathisen
rådmann
12
BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN
DRIFT 2015-2018
Talloppstillingen viser budsjettskjema 1A og 1B. Skjema 1B er en oversikt over tjenesteområdenes
netto driftsbudsjetter for planperioden 2015-2018, inklusiv de finansielle områdene. Det er
kommunestyret som formelt vedtar budsjettskjemaene som bindende årsbudsjett for 2015. Kravet
er et budsjett i balanse hvert år for perioden.
Endelig vedtak:
BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET
Regnskap
Oppr.Bud.
2013
2014
Reg.Bud. AG I LØPENDE KRONER
2014
2015
2016
2017
2018
Skatt på inntekt og formue
-598 376
-624 274
-624 274
-627 097
-643 956
-661 174
-679 286
Ordinært rammetilskudd
-711 147
-740 515
-740 515
-750 914
-774 686
-801 795
-829 967
-80 337
-86 090
-86 090
-90 938
-95 653
-101 481
-108 412
0
0
0
0
0
0
0
-9 850
-11 185
-11 185
-10 846
-8 406
-9 256
-10 086
-1 627 751
Skatt på eiendom
Andre direkte og indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
-1 399 710
-1 462 064
-1 462 064
-1 479 795
-1 522 701
-1 573 706
Renteinntekter og utbytte
-24 306
-64 920
-64 920
-20 042
-20 939
-24 146
-27 679
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
-47 807
0
0
-49 310
-51 304
-53 388
-55 565
36 010
48 024
48 024
43 939
44 625
48 656
53 773
0
0
0
0
0
0
0
49 590
55 645
55 645
56 570
59 270
60 840
62 790
13 487
38 749
38 749
31 157
31 651
31 962
33 320
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
Til dekning av tidl. års RM merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års RM mindreforbruk
0
0
0
0
0
0
0
83 245
19 000
45 680
33 981
38 716
37 732
43 524
5 805
0
0
0
0
0
0
-60 523
0
-26 680
0
0
0
0
-29
-632
-632
0
0
-1 500
-1 500
0
0
0
0
0
0
0
28 497
18 368
18 368
33 981
38 716
36 232
42 024
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Merforbruk/mindreforbruk
14 236
0
0
1 500
1 500
1 500
1 500
-1 343 489
-1 404 947
-1 404 947
-1 413 157
-1 450 834
-1 504 012
-1 550 907
1 316 808
1 404 947
1 404 947
1 413 157
1 450 834
1 504 012
1 550 907
-26 680
0
0
0
0
0
0
BUDSJETTSKJEMA 1B - DRIFTSBUDSJETTET
Regnskap
Oppr.Bud.
2013
2014
Reg.Bud. AG I LØPENDE KRONER
2014
2015
2016
2017
2018
Til fordeling ifølge skjema 1A
11 Sentral politisk og adm. virksomhet
128 612
117 713
118 841
122 105
121 437
125 306
125 500
21 Skole
327 288
312 550
313 936
322 645
323 781
323 958
324 433
25 Barnehage
185 759
177 589
178 321
186 512
182 626
181 122
181 368
31 Helse og omsorg
503 022
490 596
498 766
485 270
481 650
483 365
483 851
33 NAV Gjøvik
55 651
54 569
55 643
60 223
59 531
60 439
60 955
41 Barn og familie
76 528
77 934
78 829
82 519
83 849
84 188
84 528
51 Kultur
46 916
44 958
46 448
46 264
46 083
45 998
46 308
16 881
17 062
17 110
23 608
24 649
24 691
25 631
62 Teknisk drift
50 973
45 837
46 143
44 330
43 291
43 497
43 862
81 Skatter, rammetilskudd, reserver
91 Finans
Sum fordelt til drift
0
0
0
0
0
0
0
-17 198
88 321
73 093
63 584
109 149
157 595
201 747
-57 624
-22 182
-22 182
-23 904
-25 212
-26 147
-27 276
1 316 808
1 404 947
1 404 947
1 413 157
1 450 834
1 504 012
1 550 907
13
Tabellene under viser konsekvensjustert budsjett for planperioden 2015-2018 samt endringer som
gir forslag til netto driftsrammer for tjenesteområdene i budsjettskjema 1B. Konsekvensjustert
budsjett tar utgangspunkt i budsjettet for inneværende år og justerer dette for konsekvenser av
vedtak gjennom året og neste års rammebetingelser. Det konsekvensjusterte budsjettet skal
omfatte alle påregnelige utgifter og inntekter for det enkelte år i perioden, ved å holde alle
eksisterende aktiviteter i virksomhet med nåværende standardnivå.
FORSLAG I LØPENDE KRONER
2015
2016
2018
2017
Konsekvensjustert driftsbudsjett
11 Sentral politisk og administrativ virksomhet
123 501
124 749
127 001
127 077
21 Skole
316 161
316 714
317 268
317 821
25 Barnehage
180 062
179 736
179 909
180 182
31 Helse og omsorg
460 019
460 531
462 828
465 546
33 NAV Gjøvik
60 902
61 843
62 783
63 724
41 Barn og familie
79 010
79 386
79 761
80 137
51 Kultur
45 140
44 419
44 377
44 730
19 565
19 118
18 172
18 125
62 Teknisk drift
47 230
47 494
47 887
48 440
Sum konsekvensjustert driftsbudsjett
0
0
0
0
116 379
161 944
210 390
254 542
-23 904
-25 212
-26 147
-27 276
1 424 066
1 470 721
1 524 229
1 573 048
1 397
1 560
3 060
3 060
350
0
0
0
Ressursøkninger
21 Skole
25 Barnehage
31 Helse og omsorg
33 NAV Gjøvik
41 Barn og familie
51 Kultur
62 Teknisk drift
0
0
0
0
12 679
12 679
12 679
12 679
676
676
676
283
2 315
3 640
3 640
3 640
358
322
322
322
3 160
4 160
5 160
6 160
100
100
100
100
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
21 035
23 137
25 637
26 244
-2 473
-3 686
-3 569
-3 452
21 Skole
-8 378
-8 670
-11 121
-14 342
25 Barnehage
-1 372
-4 932
-6 609
-6 636
-23 253
Sum ressursøkninger
Driftsreduksjoner, salderingstiltak
31 Helse og omsorg
-11 557
-17 439
-21 021
33 NAV Gjøvik
-1 132
-1 165
-1 197
-1 229
41 Barn og familie
-1 330
-1 367
-1 403
-1 439
51 Kultur
-943
-987
-1 030
-1 073
-497
-509
-521
-534
-3 913
-4 716
-4 903
-5 091
0
0
0
0
-1 500
-1 500
-1 500
-1 500
0
0
0
0
-33 094
-44 971
-52 874
-58 549
62 Teknisk drift
Sum driftsreduksjoner, salderingstiltak
14
Endringer til rådmannnens forslag til budsjett
2015
2016
2017
2018
Bemanningsreduksjon 9 administrative stillinger
(550 per st)
-1 125
-2 070
-2 070
-2 070
100
100
100
-53
-53
-53
-53
-2 023
Driftstilskudd kirkelig fellesråd
endrede rekrutteringsprosedyrer, mer nettbruk
-1 178
-2 023
-2 023
-58
-58
-58
-58
4 lærerstillinger
875
2 100
2 100
2 100
Ingen skolenedleggelse Biristrand
Ingen skolenedleggelse Redalen
21 Skole
25 Barnehage
951
2 282
1 123
2 935
817
2 042
4 116
7 259
-6
-6
-6
-6
-6
-6
-6
-6
-127
-127
-127
-127
Opprettholde korttidsplasser Snertingdal
4 000
6 000
6 000
6 000
-500
-500
Driftsvirkning av 50 omsorgssenter Biri fra 2017
Begrenset driftskutt Allhuset
effektivisert forpleiningstjeneste
31 Helse og omsorg
lavere sosialhjelpsutgifter
ytterligere effektivisering NAV
33 NAV Gjøvik
2 nye stillinger i barnevernstjenesten, ikke 3
-500
-500
3 000
3 000
500
250
250
250
-500
-500
-500
-500
3 373
5 123
8 123
8 123
-31
-31
-31
-31
-1 000
-2 000
-2 000
-2 000
-600
-1 200
-1 200
-1 200
-1 631
-3 231
-3 231
-3 231
-23
-23
-23
-23
-300
-634
-634
-634
Støtte til ungdomsarbeid, klubber og samarbeid med
frivillige
41 Barn og familie
250
250
250
250
-73
-407
-407
-407
-36
-36
-36
-36
0
600
600
600
50
50
50
50
14
614
614
614
-37
-37
-37
-37
Næringsutvikler
400
900
900
900
363
863
863
863
-29
-29
-29
-29
-250
-500
-500
-500
Endret drift Gjøvik Stadion
-250
-500
-500
-500
-529
-1 029
-1 029
-1 029
0
0
0
0
5 134
7 210
7 210
7 210
-1 026
-1 030
0
0
0
-1 900
-6 300
-9 200
-400
-400
-400
-400
Driftstilskudd ny idrettshall Biri
51 Kultur
62 Teknisk drift
Eiendomsskatteøkning på bare 0,05 promille for 2015 og
0,2 fra 2016 (føres mot skjema 1A)
Økt eiendomsskatt til 0,1 promile i 2015 og 0,25
promillle i 2016
Bedret befolkningsutvikling fra 2016
(føres mot skjema 1A rammetilskudd)
Økt frie inntekter - budsjettavtale
(føres mot skjema 1 A rammetilskudd)
økt finansavkastning (føres mot skjema 1A)
Sum endringer
3 708
3 880
510
-2 390
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-142
826
2 530
2 773
15
RÅDMANNENS FORESLÅTTE BUDSJETTILTAK, INKL. ALTERNATIVER
OVERSIKT OVER RESSURSØKNINGER
Ressursøkninger
2015
2016
2017
2018
Verktøy for overvåking, kontroll og rapportering av PC lisenser
96
96
96
96
Beredskapsavtale for tilgang på spesialkompetanse Citrix- produkter
72
72
72
72
785
785
785
785
60
60
60
60
163
326
326
326
1 500
1 500
Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2015
121
121
121
121
Økt KS-kontigent
100
100
100
100
1 397
1 560
3 060
3 060
Omgjøring av prosjektstillinger til fast
Driftsutgifter 2 nye stillinger (miljø & informasjon)
Årlig vedlikehold Kallerudhallen. Overtatt 2014
Støtte til campusutvikling Høgskolen i Gjøvik
Sentral politisk og administrativ virksomhet
21 Skole
Gjøvikregionen International School, oppstart
350
0
0
0
Skole
350
0
0
0
3 000
3 000
3 000
3 000
Barnebolig
1 700
1 700
1 700
1 700
Kommuneoverlege - utvidelse 50% stilling
760
760
760
760
Økning av sykepleierbemanning GIL helg
245
245
245
245
Husleie STYRK
215
215
215
215
Styrking samfunnsmedisin GHM (GKs andel 35,2 %)
176
176
176
176
Udekket finansiering av stillinger Styrk og Lavterskel helsetilbud Ksak 51/13
283
283
283
283
6 300
6 300
6 300
6 300
12 679
12 679
12 679
12 679
Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO)
393
393
393
0
Udekket finansiering av nye faste stillinger innen rusområdet K sak 51/13
283
283
283
283
NAV Gjøvik
676
676
676
283
31 Helse og omsorg
Endret finansieringsløsning av omsorgsboliger i Snippveien (K-sak 106/02)
Helse og omsorg
33 NAV Gjøvik
41 Barn og familie
Økt ressurs ledelse - Familieteamet
150
150
150
150
Styrking helsestasjontjenester - 2 årsverk
975
1 300
1 300
1 300
50% fast stilling barnevernkonsulent( opprettet i sammenheng med 50%
stilling gitt av fylkesmannen). Stillingen er besatt.
290
290
290
290
3 nye stillinger i barneverntjenesten
900
1 900
1 900
1 900
2 315
3 640
3 640
3 640
Ny avtale fjernlån, pakking, dist. bøker
40
40
40
40
Ny avtale innkjøp e-media
36
0
0
0
0
0
0
0
177
177
177
177
Barn og familie
51 Kultur
K-sak 67/13 Vedlikehold "Gripping"
Driftstilskudd GOA økes med kommunal deflator (3%)
Økt avkastning etterbruksfond GOA AS, 7% av 1,5 mill
105
105
105
105
Kultur
358
322
322
322
3 000
4 000
5 000
6 000
160
160
160
160
3 160
4 160
5 160
6 160
Næringsutvikling
Økte utgifter snøsmelteanlegg
Plan og utbygging
62 Teknisk drift
Gateparkering i Ibsensgate; reserv. politiet
100
100
100
100
Teknisk drift
100
100
100
100
21 035
23 137
25 637
26 244
16
OVERSIKT OVER SALDERINGSTILTAK
2015
2016
2017
2018
Politisk innsparingstiltak 2% (må spesifiseres)
Reduserte diverse driftsutgifter
Redusere vedlikeholdsramme
Effekt E-handel (drift, effektivisering, incentivprogram)
-150
-150
-150
-150
-1190
-1190
-1190
-1190
-300
-300
-300
-300
-1 350
-2 880
-2 880
-2 880
517
834
951
1 068
-2 473
-3 686
-3 569
-3 452
-2 041
-4 900
-4 900
-4 900
21 Skole
7 lærerstillinger
Innsparing midlertidige vikarmidler våren 2015 for å få helårseffekt
i 2015
-3 321
0
0
0
Økning inntekter SFO kr. 300 per hel plass
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
Bortfall av søskenmoderasjon SFO
-300
-300
-300
-300
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
Økning inntekter Gjøvik læringssenter (GLS)
-300
-500
-800
-800
Redusere antall kontaktlærere med 50, ca 15 pr kontaktlærergruppe
-339
-815
-815
-815
-951
-2 282
-1 123
-2 935
Redusere driftsmidler
Skolenedleggelse Biristrand
Skolenedleggelse Redalen
Effekt E-handel
Skole
-77
-155
-232
-310
-8 378
-8 670
-11 121
-14 342
-1 345
-3 229
-3 229
-3 229
-27
-53
-80
-107
-1 650
-3 300
-3 300
-1 372
-4 932
-6 609
-6 636
-4 000
-6 000
-6 000
-6 000
-750
-1 000
-1 000
-1 000
0
-750
-800
-800
-3 000
-5 000
-7 000
-9 000
25 Barnehage
Avvikling av 6 støttepedagogstillinger
Effekt E-handel
Alternativ 1: gjennomføre bygging av ny Gjøvik barnehage
Barnehage
31 Helse og omsorg
Nedleggelse korttidsavdeling Snertingdal
Legge ned driften ved Allhuset - 1,8 åv
Reversering tidligere, men ikke iverksatt tiltak, psykologstilling
Økte inntekter ressurskrevende brukere
Effektivisering natt tjenesten
-650
-1 300
-1 300
-1 300
-2 925
-2 925
-4 225
-4 225
-232
-464
-696
-928
-11 557
-17 439
-21 021
-23 253
Endring i tilskudd til Røde Kors Flyktningguide
-150
-150
-150
-150
Økt salg/prisøkning Stampevegen
-280
-280
-280
-280
Økte tilskudd fra Fylkesmannen / IMDI
-300
-300
-300
-300
Ikke sette inn vikarer ved sykefravær
-200
-200
-200
-200
Redusere diverse driftsutgifter
-170
-170
-170
-170
-32
-65
-97
-129
0
0
0
0
-1 132
-1 165
-1 197
-1 229
Redusere årsverk med 4,5 i tjenesteområdet, 6,5 fra 2017
Effekt E-handel
Helse og omsorg
33 NAV Gjøvik
Effekt E-handel
Tilskudd til SMISO og Krisesenteret øker med 2%.
NAV Gjøvik
17
2015
2016
2017
2018
41 Barn og familie
Reduksjon i Ungdomsavd. sitt tilbud, nedleggelse av
juniorklubbtilbudet og ungdomsklubbtilbudet på Ungdommens hus
samt noe reduksjon i akt.tilbud til grupper
-794
-794
-794
-794
Endring ungd.avdelingens tilbud/tiltak i barnevern
-420
-420
-420
-420
Økte satser reisevaksine
-80
-80
-80
-80
Effekt E-handel
-36
-73
-109
-145
Barn og familie
-1 330
-1 367
-1 403
-1 439
-150
-150
-150
-150
-224
-224
-224
-224
-50
-50
-50
-50
-25
-25
-25
-25
-67
-67
-67
-67
-200
-200
-200
-200
-75
-75
-75
-75
-109
-109
-109
-109
-43
-87
-130
-173
-943
-987
-1 030
-1 073
51 Kultur
Samdrift Tranberghallen, Kallerudhallen, Gjøvik gård,
Frivilligsentralen Øverby og Drengestua. Ikke bemannet på dagtid i
Idrettshaller.
Tilskudd. Ikke avtalefestede tilskudd prisjusteres ikke. I tillegg
kuttes tilskudd tilsvarende 125'.
Ingen middag i kommunal regi under prisutdelinger på
Gjøvikgallaen.
Tilbud til utviklingshemmede i kommunal regi reduseres eller
endres. Dagens tilbud er omfattende, bl.a. KORPUS, bokkafe, ut og
spise, ut på tur og kunstgrupper.
Markedsføringsstrategi for Gjøvik kino og ulike
kulturarrangementer endres. Bl.a. mindre avisannonser, og mer
bruk av sosiale medier og direkte markedsføring.
Mindre bruk av ekstrahjelp Gjøvik bibliotek. 2 etasje holdes åpent,
men ubemannet etter kl. 16.00 noen dager i uka.
Økte betalingssatser Gjøvik kunst- og kulturskole. Anslag
soloundervisning 3.250,-/kor/gruppe 2.900,-.
Effekt E-handel
Kultur
Saksbehandlingsgebyr Arealplan, justering av sats
-50
-50
-50
-50
saksbehandlingsgebyr Landbruk, økt pågang
-10
-10
-10
-10
-425
-425
-425
-425
-12
-24
-36
-49
-497
-509
-521
-534
Nedskjæring/kutt i driften på Brann og redning
-150
-150
-150
-150
Prising av tjenester på Brann og redning
-150
-150
-150
-150
Justering av lønnskostnader; beredskap/feier
-100
-100
-100
-100
Reduserte konsulenttjenester på veg
-100
-100
-100
-100
Redusert standard på vegdrift
-150
-150
-150
-150
Prising av beboerparkering
-50
-50
-50
-50
Gravemeldinger - selvkost
-50
-50
-50
-50
Naturlig avgang uten erstatning i Teknisk service/parkvesen
-240
-480
-480
-480
Oppsigelse av personsøkertillegget - brannvesen
-125
-500
-500
-500
Økt timepris på parkering, kr. 2,- pr. time
-950
-950
-950
-950
-1 500
-1 500
-1 500
-1 500
-188
-376
-563
-751
-3 753
-4 556
-4 743
-4 931
0
0
0
0
Reduserte driftsutgifter (overtid, ekstrahjelp, konsulenter).
Effekt E-handel
Plan og utbygging
62 Teknisk drift
Endring finansieringsordning biler, maskiner og utstyr for teknisk
service
Effekt E-handel
Teknisk drift
I hovedsak kun 2% prisjustering
Regional virksomhet
18
2015
2016
2017
2018
Redusert budsjettreserve til formannskapets disposisjon
-1 500
-1 500
-1 500
-1 500
Eiendomsskatt, sats økes med 0,3 promille hvert år til 5,5 i 2018
-6 160
-12 360
-18 595
-24 865
-7 660
-13 860
-20 095
-26 365
(føres over skjema 1A, ikke netto driftsrammer)
Skatt, tilskudd og reserver
KOMMENTARER TIL SENTRALE TILTAK
11. SENTRAL POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET
Ressursøkninger:
1. Verktøy for overvåking, kontroll og rapportering av PC lisenser: Kommunen mangler et godt
verktøy for å holde oversikt over lisenser på ulik programvare på kommunens PCer. Dette
skal rapporteres jevnlig og er så langt en krevende manuell jobb. Det er anskaffet et
verktøy som overvåker alle lisenser og rapporterer automatisk.
2. Beredskapsavtale for tilgang på spesialkompetanse Citrix- produkter: For å få mindre
sårbarhet i driften av kommunens IKT-systemer er det inngått beredskapsavtale som gjør at
Gjøvik kommune får prioritert bistand ved feilsituasjoner hos oss.
3. Omgjøring av prosjektstillinger til faste stillinger: Ansatte i tidligere prosjektstillinger (1,4
årsverk) har nå vært midlertidig ansatt i 4 år og har derfor krav på fast ansettelse.
Arbeidsoppgavene knytter seg til dokument- og avvikshåndtering, internkontroll,
brukerundersøkelser og virksomhetsstyring for hele kommunen.
4. Årlig vedlikehold Kallerudhallen. Overtatt 2014: Kallerudhallen vil etter ombygging få et
bruttoareal på 4650 kvm. Økning i vedlikeholdsrammen tilsvarer den gjennomsnittlige
satsen pr. kvadratmeter. Hvis anbefalt sats for vedlikehold (kr 170 pr. kvm.) skulle ha vært
fulgt, burde rammen øke med ytterligere 465 tusen kroner.
5. Støtte til campusutvikling Høgskolen i Gjøvik: Budsjettrammen økes for 2017 og 2018 for å
dekke utbetalingen. Støtten er i økonomiplan finansiert med en årlig avsetning på 0,7 mill.
i perioden 2015-2018 vist i budsjettskjema 1A.
6. Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2015: Det vises til eget vedlegg i saken.
Salderingstiltak:
1. Politisk innsparingstiltak 2% (må spesifiseres): Kommunens virksomheter er blitt utfordret
med å komme med innsparingstiltak. Rådmannen har derfor også lagt en forventning om
innsparing tilsvarende 150 tusen kroner på det politiske virksomhetsrådet. Tiltaket må
spesifiseres i løpet av budsjettbehandlingen.
2. Reduserte diverse driftsutgifter: Reduksjonen betyr reduserte budsjettposter for flere
seksjoner innen sentraladministrasjonen.
3. Redusert vedlikeholdsramme: Eiendomsseksjonens vedlikeholdsramme vil gi mindre
vedlikehold. Seksjonen evalueres inneværende år og det kan bli aktuelt med en
omorganisering. Rådmannen vil avvente evt. ytterligere kutt inntil eiendomsforvaltningens
fremtid er avklart.
4. Bemanningsreduksjon 6 administrative stillinger: I samarbeid med de tillitsvalgte vil
rådmannen iverksette en personellgjennomgang på samtlige administrative stillinger i
kommunen. Det forventes en helårseffekt fra 2016.
5. Effekt E-handel (drift, effektivisering, incentivprogram): Gjøvikregionen har i samarbeid
med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomført et E-handelsprosjekt for
kommunene. Prosjektet er ikke avsluttet, men rådmannen foreslår at arbeidet med
19
digitalisering av kommunens innkjøpsrutiner videreføres. Tiltaket forventes å gi en
effektiviseringsgevinst som vil bli internt evaluert hvert år for å sikre en riktig reduksjon i
budsjettrammen. Et gevinstanslag er derfor trukket ut fra hvert enkelt tjenesteområde. Det
innføres samtidig en incentivordning hvor de tjenesteområdene som nærmer seg målet om
100% anskaffelser via E-handel kan få noe av rammetrekket tilbakeført. Personlig oppfølging
og opplæring er en kritisk suksessfaktor for å lykkes, og sammen med flere systembrukere
og leverandører etableres en stilling for å håndtere dette. Målet i første omgang er å nå
100% innkjøp via E-handel for å sikre effektive arbeidsprosesser, økt internkontroll, og økt
lojalitet til kommunens innkjøpsavtaler.
Tiltaket vil være i oversikten til hver enkelte tjenesteområde, men er kun gjengitt her.
21. SKOLE
Ressursøkninger:
1. Gjøvikregionen international School: Det gis tilskudd til oppstart, både for 2014 og for 2015.
Salderingstiltak:
1. Kutt i lærerstillinger: medfører lavere lærertetthet og redusert mulighet for å lage små
grupper når det er behov for tilpasset opplæring. En lærerstilling innebærer en reduksjon
på 16 slike grupper pr. uke.
2. Innsparing i midlertidige vikarmidler våre 2015: Gjennomføres for å få større effekt av kutt
allerede i 2015.
3. Økning inntekter SFO kr. 300 per hel plass: Sats økes.
4. Bortfall av søskenmoderasjon SFO: Er per i dag udekket. Dekkes ikke gjennom generell
foreldrebetaling.
5. Redusere driftsmidler: De fleste kurs blir finansiert via skole felleskontor samt statens
videreutdanning for lærere. Liten deltakelse på eksterne kurs med høy deltakeravgift.
6. Økning inntekter Gjøvik læringssenter (GLS): Her ligger det muligheter for økte inntekter,
men tallene er per nå usikre.
7. Redusere antall kontaktlærere: Reduseres med 50 til 225, ca. 15 elever pr
kontaktlærergruppe.
8. Skolenedleggelse Biristrand og Redalen: Er i rådmannens budsjettgrunnlagt foreslått med
virkning i 2017. Er belyst i prosess 2012. Viser også til høringsnotat: Kretsgrenser og
skolestruktur sak UFO 0009/12.
25. BARNEHAGE
Salderingstiltak:
1. Avvikling av 6 støttepedagogstillinger: Det er i dag totalt 9 stillinger som etter søknad
fordeles ut til private og kommunale barnehager som ekstraressurs ved inntak av barn med
nedsatt funksjonsevne. Avvikling av en stor del av støttepedagogstillingene i sektoren vil
medføre at alle barnehagene som har barn med spesielle behov må forventes å løse de
utfordringene de har ved hjelp av egen grunnbemanning og spes.ped.timetallet.
2. Alternativ 1: Gjennomføre bygging av ny Gjøvik barnehage
Stikkord fra langtidsplan 2013; Kommuneplanens samfunnsdel:
”Gjøvik skal bli mer BY. Sentrum skal bli mer attraktivt og urbant. Det skal bygges flere
boenheter i sentrum og byen skal ha tilbud og kvaliteter som en finner i større byer. Det
skal være minst 33 333 innbyggere i Gjøvik kommune innen 2025”.
20
En stor og attraktiv sentrumsbarnehage med et uteområde som inneholder gode
parkkvaliteter, vil skape liv og aktivitet i byen. Forprosjektet Gjøvik barnehage slik det
framstår vil bidra til å innfri målsettingene fra arealdelen og samfunnsdelen i Langtidsplan
2013.
Behovet for barnehageplasser:
Stordriftsfordeler er allerede tatt ut i Gjøvik, vi har lagt ned alle de små enhetene og bygd
store barnehager. Vi etablerte en liten barnehage, Båthavna barnehage i 2006 pga et akutt
behov for flere småbarnsplasser.
”Bufferbarnehagen” oppsto som følge av et ønske om å ta kommunenes visjon på alvor;
motor for vekst og utvikling, flere innbyggere, retur for utflyttede unge – og tilgang til
barnehageplass når familier trenger det, ansåes som et viktig virkemiddel.
I Utbyggingsplan for barnehager forholdt vi oss til befolkningsprognoser fra SSB med middels
nasjonal vekst. Med utgangspunkt i økte søknader for 1-åringene, redusert deltid og middels
nasjonal befolkningsvekst, stipulerte vi behovet for nye plasser i 2020 til 101 nye
småbarnsplasser og 132 nye storebarnsplasser.
En ny Gjøvik barnehage vil gi plass til 148 enheter mot 66 idag. Innlemming av Båthavna
med 42 enheter og Bufferbarnehagen med 18 enheter vil med det planlagte arealet kunne
tilby mange flere barnehageplasser tilgjengelig i sentrum.
Både Båthavna og Bufferbarnehagen på Øverby er kostnadskrevende på drift – innlemming i
en ny Gjøvik barnehage vil være kostnadseffektivt og redusere stykkprisen pr.
barnehageplass totalt. De ansatte i de 2 enhetene vil bli overført til den nye barnehagen.
Alternativ 2: Ikke gjennomføre bygging av Gjøvik barnehage og avvikle bufferbarnehagen:
Gjøvik barnehage er over 60 år gammel, den eldste delen er fra 1953. I 2011 ble det
gjennomført en bygningsmessig vurdering av bygget med utgangspunkt i bygningsmassens
tilstand, status for tekniske anlegg og vurdering av brukbarhet med hensyn til universell
utforming i henhold til dagens krav. Tilstandsrapporten fra Sweco utført i desember 2011
konkluderte med at bygget i et 5 årsperspektiv burde erstattes med en ny bygning etter
dagens krav. Det er ikke foretatt vedlikeholdsarbeider i denne perioden i påvente av
forprosjektet med tanke på ny barnehage.
Det foreligger rapporter fra tilsyn fra ulike myndigheter om bla.
a.
b.
c.
d.
for dårlig inneklima
støymålinger langt over vedtatte grenseverdier
belysning som ikke er i samsvar med lovkrav
ikke universelt utformet, foreldre/barn/ansatte som er bevegelseshemmet kan ikke
komme seg inn i den eldste delen av bygget
e. ising og lekkasjer i vegger som ikke er utbedret
Velger man å ikke bygge ny Gjøvik barnehage må det påregnes investeringer i forhold til
bl.a. nytt ventilasjonsanlegg, støytiltak, og krav til universell utforming.
Nedlegging av bufferbarnehagen kan saldere budsjettet for 2015. 3 ansatte pedagoger må
overføres til annen stilling i kommunen, eventuelt sies opp.
Kommunen kan fortsatt klare å gi alle barn med rett til plass et barnehagetilbud, men det
vil ikke være mulig med løpende opptak gjennom året for nytilflyttede og familier som har
fått barn på et tidspunkt som ikke gir rettigheter til barnehageplass.
Ved nedlegging av bufferbarnehagen må Båthavna bestå for å sikre at alle med rett til plass
får det.
31. HELSE OG OMSORG
Ressursøkninger:
1. Utflytting mv unge funksjonshemmede: Ressursøkningen knytter seg til ny bolig.
21
2. Barnebolig: Knytter seg til en bruker med 1-1-bemanning (tilsvarer ca. 5 årsverk). Netto
effekt etter at økt inntekt i form av tilskudd ressurskrevende brukere er trukket fra.
3. Kommunelege: Utvidelse 50% stilling.
4. Økning av sykepleierbemanning Gjøvik interkommunale legevakt helg: Det er behov for å
styrke sykepleierbemanningen med 30 timer per uke i tillegg til helligdager (7 timer per
dag). GKs andel er 35 %.
5. Husleie STYRK: Dekker leide lokaler på Mjøsstranda for Aktiviseringstilbud /åpent hus to til
tre dager pr uke, ulike enkeltarrangement , samt mulighet for tettere individuell
oppfølging. STYRK er styrking av oppfølgingstjenestene for brukergruppe med
sammenfallende psykiske lidelser og rusproblemer. Startet som et prosjekt i 2010, drift fra
2013.
6. Styrking samfunnsmedisin Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn: GKs andel 35,2 %.
7. Udekket finansiering av stilling Styrk og Lavterskel helsetilbud K-sak 51/13: Kompensasjon
for endring av finansiering mellom øremerkede tilskudd og rammetilskudd.
8. Endret finansieringsløsning av omsorgsboliger i Snippveien (K-sak 106/02): Det ble vedtatt at
rentekompensasjonstilskudd til omsorgsboliger skulle finansiere bemanningen av cirka 10
stillinger. Ordningen ble innført med avsetning av overskudd som følge høy rente til en eget
fond. Fondet vil i løpet av 2014 antakeligvis bli brukt opp, og på grunn av dårlig
skatteinngang i 2014 vil budsjettert avsetning bli strøket. For å skape tryggere
rammebetingelser for tjenesteområdet foreslås denne ordning avviklet og at det nødvendige
behovet dekkes gjennom økt rammebevilgning. Netto effekt av økt bevilgning i 2015 er om
lag 1,3 mill. kroner (brutto utgift 6,3 mill. – avsetning 5 mill. = netto 1,3 mill.).
Salderingstiltak:
1. Nedleggelse korttidsavdeling Snertingdal:
Snertingdal har som geografisk område en relativt større dekning av institusjonsplasser enn
øvrige områder i Gjøvik kommune. Flere av pasientene kommer fra Gjøvik by.
2. Legge ned driften ved Allhuset: Lavterskel åpent tilbud, som ikke krever saksbehandling og
vedtak. Ikke lovpålagt.
3. Reversering tidligere, men ikke iverksatt psykologstilling: Ingen lovpålagt stilling
4. Økte inntekter ressurskrevende brukere: Gjøvik kommune oppjusterer timeprisen noe opp
som bidrar i positiv retning (+5 mill.), mens et høyere innslagspunkt bidrar i negativ retning
(- 2 mill.). Netto økning utgjør 3 mill. kroner.
5. Effektivisering nattjenesten: Forutsetter økt bruk av velferdsteknologi. Færre tilsyn vil
kunne føre til nedsatt kvalitet og mindre trygghet.
6. Redusere årsverk med 4,5 i tjenesteområdet: Generell reduksjon av bemanningen.
Standardreduksjon. Ytterligere reduksjon med 2 årsverk fra 2017.
33. NAV GJØVIK
Ressursøkninger:
1. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO): Gjøvik kommune inngår partnerskap med Husbanken
om videreføring av Boligsosialt Utviklingsprogram for perioden 2015-2017. Formål er å bidra
til et helhetlig og lokalt forankret boligsosialt arbeid for at flere skal ha et egnet bolig- og
tjenestetilbud. Utover egeninnsats vil GKs andel dekke 50% av prosjektutgiftene i perioden.
2. Udekket finansiering av nye faste stillinger innen rusområdet (K-sak 51/13): Kompensasjon
for endring av finansiering mellom øremerkede tilskudd og rammetilskudd.
22
Salderingstiltak:
1. Endring i tilskudd til Røde Kors Flyktningeguide: Røde Kors Gjøvik overtar fra 01.01.15
oppdraget fra Røde Kors Oppland og forslag til ny avtale er på 150 000,- (mot tidligere 300
000,-).
2. Økt salg/prisøkning Stampevegen: Vedr. økte inntekter i Stampevegen vil dette kreve noe
mer aktiv markedsføring av tjenester og produkter. Dette er et arbeid som er påbegynt i
2014, bl.a med etablering av ny nettside.
3. Økt tilskudd fra Fylkesmannen/IMDI: Økte inntekter i form av tilskudd fra eksterne vil kreve
mer arbeid i prosjektutformelse og tilhørende søknadsskriving.
4. Ikke sette inn vikarer ved sykefravær: En ytterligere innstramming av vurderingene knyttet
til vikarbruk vil kunne gi innsparinger på kort sikt. Konsekvensen over tid vil bli
merbelastning på øvrige ansatte og redusert tjenestekvalitet.
5. Redusere diverse driftsutgifter: Reduksjon i driftsutgifter fører til restriktive innkjøp av
kontorrekvisita og inventar. I tillegg vil det gi strengere prioritering i.f.t. kursaktivitet og i
all hovedsak begrense aktiviteten til deltakelse på gratis kurs i regi av Gjøvik kommune,
NAV Oppland og Fylkesmannen i Oppland.
6. SMISO og krisesenter: Som følge av redusert prisjusteringsfaktor og salderingsbehov vil
tilskuddet til nevnte organisasjoner kun økes med 2 %.
41. BARN OG FAMILIE
Ressursøkninger:
1. Økt ressurs ledelse – Familieteamet: Utføres i dag av tjenesteområdeleder. Nødvendig med
egen leder av enheten.
2. Styrking helsestasjontjenester – to årsverk og tre nye stillinger i barnevernstjenesten: For å
kunne tilby tjenester i tråd med nasjonale retningslinjer og veiledere er det behov for
styrking av skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Det vises til egen sak
Skolehelsetjenesten og jordmortjenesten – utfordringer i UFO sitt møte 21.10.14.
3. 50% fast stilling barnevernskonsulent: Opprettet i sammenheng med 50% stilling gitt av
Fylkesmannen. Dette for å få rekruttert og ansatt personer med erfaring. Stillingen er
besatt.
4. Tre nye stillinger i barnevernstjenesten: Barneverntjenesten i Gjøvik har pr. dato 21,4 barn
med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk inklusiv ny stilling i 2014. Tallet i 2013 var 21,3.
For KOSTRA gruppe 13 var tallet i fjor 15,7, for Oppland 17,7 og for landet 16,7. Ved
opprettelse av 3 nye stillinger vil barneverntjenesten ha 18 undersøkelser og tiltak pr.
årsverk og med 4 nye stillinger blir tallet 17.
Salderingstiltak:
1. Reduksjon i Ungdomsavdelingen sitt tilbud: Nedleggelse av juniorklubb og ungdomsklubb (på
ungdommens hus) samt noe reduksjon i aktiviteter til grupper. Det er lavt besøkstall på
juniorklubben i dag. Ungdomsavdelingen opplever at ungdom søker sosialisering gjennom
aktive møteplasser i større grad en tidligere.
2. Endring ungdomsavdelingens tilbud/tiltak i barnevern: Ingen eller redusert bruk av SFO som
barneverntiltak for barn som bor hjemme. De fleste av barna som dette omhandler har
foreldre som er hjemmeværende. Tiltaket er dermed begrunnet i barnets
sosialiseringsmulighet.
3. Økte satser reisevaksine: Sammenlignet med andre kommuner blant annet Hamar kan,
satsen for førstegangskonsultasjon økes.
51. KULTUR
23
Ressursøkninger:
1. Diverse mindre tiltak: Ny avtale for fjernlån, pakking, dist.bøker og innkjøp e-media
kompenseres. I K-sak 67/13 Vedlikehold «Gripping» står det at kostnader til vedlikehold
rulleres inne i økonomiplanen. Det er uvisst hva vedlikeholdsbehov behøves og hva dette
koster og er derfor kun synliggjort som eget tiltak.
GOA AS har i alle år mottatt driftstilskudd til drift av Fjellhallen, i tillegg til
2. GOA AS:
avkastning av etterbruksfondet. Det foreligger imidlertid ingen avtale om dette tilskuddet
og prisjustering av tilskuddets størrelse. Tilskuddets størrelse har blitt vedtatt som en del av
det totale tilskuddsbudsjettet innen TO Kultur, og har flere år ikke blitt prisjustert.
GOA AS er avhengig av forutsigbare rammer. Videre er GOA AS avhengig av et tilskudd som
prisjusteres for å ta høyde for både prisvekst på varer og tjenester og på lønnsøkning. Det
foreslås derfor at rådmannen får fullmakt til å inngå en avtale med GOA AS, med
utgangspunkt i driftstilskudd 2014, og med en prisjustering tilsvarende kommunal deflator.
Dette omhandler også etterbruksfondet, der GOA AS i dag mottar en årlig avkastning på 7 %
uansett reell avkastning. Det foreslås en endring for etterbruksfondet der avkastning 2014
legges som utgangspunkt for et årlig tilskudd som prisjusteres tilsvarende kommunal
deflator. Reell avkastning på fondet tillegges fondet, slik at dette justeres årlig. Dagens
ordning med 7 % avkastning på gjenstående sum av etterbruksfondet utgår.
Salderingstiltak:
1. Samdrift Tranberghallen, Kallerudhallen, Gjøvik gård, Frivilligsentralen Øverby og
Drengestua: Konsekvens er ikke bemannet på dagtid i idrettshaller.
2. Tilskudd: Kuttet gjennomføres ved å ikke prisjustere faste og bevegelige tilskuddsposter,
som ikke er avtalefestet. I tillegg kuttes flg. tilskudd (sum): 1. mai (12'), vedlikehold
museumsbygg (10'), kulturtiltak Utviklingshemmede (17’), Madshus skifestival (20'),
Idrettspris (15') og Utvalgets disp. (50'). Detaljer vedtas av KI i egen sak.
3. Aktivitetskutt Gjøvik Frivillighetsentral: Blant annet legges tiltakene Skibladnertur for eldre
og eldrefest (tidligere rullefestival) ned.
4. Ingen middag i kommunal regi under prisutdelinger på Gjøvikgallaen: På Gjøvikgallaen i
Fjellhallen deler kommunen ut 4 priser: Gjøvikprisen, Frivilligprisen, Støttekontaktprisen og
Idrettsstipend. Det foreslås at Idrettsstipend deles ut i en annen sammenheng, og at
kommunens gjester ikke deltar på middagen etter prisutdeling.
5. Tilbud til utviklingshemmede i kommunal regi reduseres eller endres: Gjøvik kommune har
et bredt kulturtilbud for utviklingshemmede, bl.a. KORPUS, bokkafe, ut og spise, ut på tur,
kunstgruppe, trugelag m.m. Dette er kanskje blant de beste tilbudene i landet. Det foreslås
at tilbudene reduseres tilsvarende kr. 70' (fra kr. 910' 2014). Tilbudene korrigeres ut i fra
etterspørsel.
6. Markedsføringsstrategi for Gjøvik kino og ulike kulturarrangementer endres:
Annonsebudsjett (inkl. kinoannonser) innen TO Kultur, avisannonser, reduseres med min. kr.
100'. Markedsføringsstrategi endres, og Gjøvik kultursenters markedsressurs økes fra 35 % til
50 % stilling. Stillingen skal bidra med markedsføringsarbeid innen hele TO Kultur. Tiltaket
vil bidra til å nå målsetningen om økt billettsalg og økt besøk på arrangementer. Netto
økonomisk gevinst er 0,2 mill. kr.
7. Mindre bruk av ekstrahjelp Gjøvik bibliotek: Gjøvik bibliotek har i dag åpent til kl. 18.00
mandag – torsdag. Biblioteket er da betjent med 3 ansatte. Det foreslås at 2 etasje holdes
åpent, men ubemannet, etter kl. 16.00 noen dager i uka. Det tas forbehold om at en
bemanning med 2 ansatte tilfredsstiller brannsikkerhet.
8. Økte betalingssatser Gjøvik kunst- og kulturskole: Betalingssatser ved Gjøvik kunst- og
kulturskole økes i størrelse 8-9% (inkl. prisstigning). For eksempel soloundervisning, fra kr.
2.987,-/time til kr. 3.250,-/time (8%), og kor fra kr. 2.678,-/time til kr. 2.900,-/time.
24
61. PLAN OG UTBYGGING
Ressursøkninger:
1. Vedr. konsekvensjustert budsjett: Regulering av festeavgiftene for arealer på Biri som festes
av kommunen fra Opplysningsvesenets fond (OVF) medfører inntil 1 mill. kr i økte
kostnader. Det er ikke mulighet for å øke inntektene ved framfesting tilsvarende. Eventuell
tilbakeføring, innløsing og nivå på festeavgift vil bli gjenstand for forhandling med OVF.
2. Næringsutvikling: Rådmannen foreslår å avsette 3 mill. kroner til næringsutvikling i 2015.
Beløpet er økende hvert år til 6 mill. kroner i 2018. Dette skal dekke ressurser til personell i
tillegg til direkte prosjekt-, omstillings- og utviklingsstøtte til bedrifter i Gjøvik. Den
pågående omorganiseringsprosessen i kommunen vil avklare nærmere hvordan arbeidet skal
organiseres.
3. Økte utgifter snøsmelteanlegget: Gjelder snøsmelteanlegget i Storgata. Skulle opprinnelig
ha vært inne i konsekvensjustert budsjett.
Salderingstiltak:
1. Saksbehandlingsgebyrer arealplan og landbruk: Kun justering av sats og budsjetteffekt av
økt pågang.
2. Reduserte driftsutgifter: Tjenesteområdet blir mindre fleksibelt til å håndtere
sesongvariasjoner og handlingsrommet for å sikre framdrift i prosjekter, faglige avklaringer
m.m. svekkes. Vil delvis være avhengig av ekstra bevilgninger for å løse oppgaver som
krever ekstern bistand.
62. TEKNISK DRIFT
Ressursøkninger:
1.
Gateparkering i Ibsensgate: 6 parkeringsplasser reservert Politiet fører til reduserte
inntekter som kompenseres i budsjettet.
Salderingstiltak:
1.
Nedskjæring/kutt i driften på Brann og redning: Kutt i telefonkostnader, utrykninger mm.
Mindre felleskostnader i Stampevegen etter flytting av 110-sentral.
2.
Prising av tjenester på Brann og redning: Økte betalingssatser og prising av
tjenester/bistand som utføres for andre og som til nå ikke er priset.
3.
Justering av lønnsutgifter, beredskap/feier: Dette er en mindre korrigering av
lønnsbelastningen på varabrannsjef mellom beredskap og forebyggende på
selvkostområdet.
4.
Reduserte konsulenttjenester på veg: Oppsigelse av et dataregistreringssystem på veg som
ikke lenger er i bruk.
5.
Redusert standard på vegdrift: Justering av driftsstandard på veg i hht. politisk vedtak
6.
Prising av beboerparkering: Prising av en tjeneste som også utføres i dag, men uten
betaling/inndekning. Dette er betaling for en tjeneste som gir rett til gateparkering for
beboere i den eldre blokkbebyggelsen uten mulighet for parkering på egen grunn. Omfatter
stort sett område mellom CC/Strandgata/Trondhjemsveien og Marcus Thranesgate. Prises i
hht. betalingssatser som i andre tilsvarende kommuner.
7.
Gravemeldinger – selvkost: Justering av dagens priser til selvkost overfor private
graveentreprenører.
8.
Naturlig avgang uten erstatning i Teknisk service/parkvesen: Det er 3-4 medarbeidere i
Teknisk service/parkvesenet som er i alderen 64-67 år og som ikke blir erstattet ved
naturlig avgang.
25
9.
Oppsigelse av personsøkertillegget – brannvesen: Personsøkertillegget ble tidligere brukt
som en kompensasjon for utkalling av reservemannskaper i brannvesenet. I dag skjer dette
via mobiltelefon og tillegget kan derfor forhandles ned/bort.
10. Økte timepris på parkering, kr. 2,- pr. time: Dette utgjør ca. kr. 950.000.
11. Endring finansieringsordning biler, maskiner og utstyr for teknisk service: Nye biler og
maskiner finansieres med låneopptak i hht. innmeldt behov. Kapitalslittillegget på biler og
maskiner fortsetter som i dag og tilbakeføres vegbudsjettet. Styret for biler og maskiner
kan da avvikles.
81. SKATT, TILSKUDD OG RESERVER
Salderingstiltak:
1.
Redusert budsjettreserve til formannskapets/kommunestyrets disposisjon: Budsjettposten
til formannskapets disposisjon på 1,5 mill. kroner foreslås redusert til 1,0 mill. kroner,
mens budsjettposten på 3,0 mill. kroner til formannskapets og kommunestyrets disposisjon
foreslås redusert til 2,0 mill. kroner.
2.
Økt eiendomsskatt: Eiendomsskatt er budsjettert på ansvar 81110 med 95,0 mill kr. for
2015. Det ble foretatt omtaksering av eiendomsmassen i Gjøvik med virkning fra 1.1.2006.
Skattesatsen for eiendomsskatt ble samtidig satt ned til 2,1 promille. Dette er senere økt,
delvis som en del av salderingen og delvis som en ren inflasjonsjustering da taksten gjelder
for 10 år.
Skattesatsen er inneværende år 4,3 promille. Rådmannen foreslår å øke skattesatsen til 4,6
promille fra 2015, med tilsvarende økning på 0,3 promille hvert år i perioden 2016-2018.
Dette som et av flere tiltak for å bringe økonomiplanen i balanse. Det er også lagt til grunn
en årlig vekst i skattegrunnlaget med 0,5 mill. kr. som følge av tilførsel av nye boliger.
LISTE OVER IKKE HENSYNTATT BEHOV FOR RESSURSØKNINGER
IKKE HENSYNTATTE BEHOV
2015
2016
2017
2018
Sentraladministrasjon
Økt avsetning til vedlikehold
3 700
3 700
3 700
3 700
3 700
3 700
3 700
3 700
Vedlikehold bygg og anlegg diverse barnehager
500
500
500
500
Sum barnehage
500
500
500
500
100
100
100
100
10 100
100
100
100
14 300
4 300
4 300
4 300
Sum sentraladminisjon
Barnehage
Kultur
Fast tilskudd "Stolpejakten" Gjø-Vard O-lag. Forslag.
Tilskudd idrettshall Biri
Tilskudd idrettshall Vind IL
Sum kultur
5 000
5 000
Gjøvik kommune har mottatt søknad fra Vind IL om kommunalt investeringstilskudd til realisering av
ny anleggsutbygging på Vind. Søknaden omhandler innendørs fotballbane (80m x 65m), servicebygg i
to plan blant annet med med styrketreningsrom, og flerbrukshall (30m x 40m). Budsjett er på kr.
49,4 mill, eks. mva. Vind IL ber om en delt finansiering der Gjøvik kommune bidrar med 1/3 av
totalkostnad.
26
Rådmannen har ikke funnet plass i driftsbudsjett 2015 til et tilskudd i den størrelse det her er snakk
om. Dersom kommunen skal bidra til prosjektet, kan nok tilskuddet deles over flere år, men vil
uansett måtte være på 3-5 millioner kroner i året. Rådmannen bemerker også at dersom kommunen
skal bidra til realisering av et idrettsanlegg i det omfang det her er snakk om, bør det gjøres en
grundig behovsvurdering i forhold til bl.a. plassering av anlegget.
Det samme gjelder tilskudd til Biri idrettshall, hvor kommunen i K-sak 8/14 stilte garanti for
utbetalte spillemidler på 6,5 mill. kroner. I saken ble det henvist til kommunens
investeringsprogram om tilskuddet. Tilskudd til andres investeringsutgifter, er ikke en investering og
skal derfor finansieres over driftsbudsjettet, det eneste unntaket er tilskudd til Kirkelig fellesråd.
Rådmannen finner ikke rom til et tilskudd på 5 mill. over driftsbudsjettet.
De andre behovene som er synliggjort i tabellen her dreier seg om økt satsning til vedlikehold og
søknad om et nytt fast tilskudd til «Stolpejakten».
ALTERNATIV SALDERINGSLISTE
Oversikten inneholder en liste med ulike salderingstiltak som ikke er tatt med eller kun delvis tatt
med i rådmannens budsjettgrunnlag.
ALTERNATIVE FORSLAG
ALTERNATIV SALDERINGSLISTE
2015
2016
2017
2018
Sentraladministrasjon
Redusere inntaket/ikke øke antallet læringer i
Gjøvik kommune iht til det som er skissert i
økonomiplanen
-250
-250
-250
-250
Ytterligere kutt i vedlikehold
-400
-400
-400
-400
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
-450
-960
-960
-960
-2 100
-2 610
-2 610
-2 610
Reversere tidligere vedtak Økt avsetning til
vedlikehold K sak 102/13
Ytterligere bemanningsreduksjon 2 adm årsverk
Sum sentraladminisjon
Skole
Tidligere skolenedleggelse Biristrand
-951
-2 282
-2 282
-2 282
-1 123
-2 935
-2 935
-2 935
-583
-1 400
-1 400
-1 400
-2 657
-6 617
-6 617
-6 617
Avvikle bufferbarnehagen på Øverby
-1 507
-3 526
-3 526
-3 526
Øke antall barn per voksen fra 6,2 til 6,5
-1 021
-2 450
-5 326
-5 326
-2 528
-3 526
-3 526
-3 526
Tidligere skolenedleggelse Redalen
Ytterligere 2 lærerstillinger
Sum skole
Barnehage
Ved ikke bygging av Gjøvik barnehage:
Sum barnehage
Helse og omsorg
Nedleggelse dagsenter for demente
-450
-600
-600
-600
Rådgivningstjenesten 65+
-600
-900
-900
-900
-600
Demenskoordinator
Redusere med 6,5 årsverk fra 2015
Redusert omfang av fysioterapeuter i turnus
Sum helse og omsorg
-500
-600
-600
-1 300
-1 300
0
0
-300
-300
-300
-300
-3 150
-3 700
-2 400
-2 400
27
Barn og familie
Reduksjon i Tverrfaglig familie sitt tilbud
-450
-450
-450
-450
hjemme
-300
-300
-300
-300
Redusere stilling i PPT/Logopedtjenesten
-700
-700
-700
-700
-1 450
-1 450
-1 450
-1 450
-200
-200
-200
-200
-100
-100
-100
-100
-50
-50
-50
-50
-50
-50
-50
-50
Økte leiepriser idrett.
-150
-150
-150
-150
Kutt i driftstilskudd Idrettsanlegg.
-150
-150
-150
-150
Lørdagsstengt bibliotek Gjøvik sentrum.
-200
-200
-200
-200
-20
-20
-20
-20
-25
-25
-25
-25
-945
-945
-945
-945
Slukking av gatelys 2-4 timer pr. natt
-200
-200
-200
-200
Nedklassifisering til private veger
-200
-200
-200
-200
sommervikarer
-200
-200
-200
-200
Sum teknisk drift
-600
-600
-600
-600
-13 430
-21 898
-23 474
-23 474
Ingen bruk av SFO som BV tiltak for barn som bor
Sum barn og famlie
Kultur
Avslutte Tranberghallen som varmtvannsarena/treapibad. Bassenget legges på 28-29 gr.
jevnt, og terapitilbud og babysvømming må legges
til andre arenaer, alt. utgår.
Det er noe vakant stilling ved Gjøvik kunst- og
kulturskole. 20% videreføres vakant.
Ytterligere kutt i driftsutgifter Gjøvik
Frivilligsentral ved at velferdstiltak og aktiviteter
for eldre reduseres ytterligere.
Avvikle kommunal medfinansiering av Sparre Olsen
konkurransen. Drifte konkurransen et par år ved
bruk av avsatte fond, deretter avvikle
konkurransen.
Ski for alle legges ned.
Budsjett Kultursekken, kommunalt engasjement
reduseres fra 98' (2014) til 73'
Sum kultur
Teknisk drift
Kjøp og drift av blomster i byen, svanebed og
KOMMENTARER TIL IKKE FORESLÅTTE TILTAK
1.
Øke antall barn pr. voksen til 6,5: Vil medføre en bemanningsreduksjon på en halv stilling i
hver av de kommunale barnehagene. En arealgjennomgang av alle barnehagene våre viser
at det er kun de 3 største barnehagene som har nok areal til å ta inn flere barn.
Barnehagedriften i Gjøvik kommune er allerede svært kostnadseffektiv jfr. Fylkesmannens
kommunebilde og nøkkeltallsheftet. Flere barn pr. voksen kan føre til økt press på de
ansatte, høyere sykefravær og dårligere kvalitet på tilbudet til brukerne.
Utdanningsministeren har bebudet at det kommer en ny lovhjemmel som innebærer en
norm på 6 barn pr. voksen – i dag er gjennomsnittet i de kommunale barnehagene 6,2.
28
2.
Nedleggelse dagsenter for demente i Åslundmarka: Ikke lovpålagt tjeneste. Nedleggelse
medfører større på press på hjemmetjenesten.
3.
Rådgivningstjenesten 65+: Ikke lovpålagt tjeneste.
4.
Demenskoordinator: Ingen lovpålagt stilling. Demenskoordinator er bindeledd/limet i
samhandlingen mellom bruker, pårørende, saksbehandler, tjenesten(hjemmetjenesten og
sykehjem og dagsenter). Demenskoordinator arbeider også tett mot Demensforeningen og
frivillig sentralen for å skape arenaer som kan være med å bidra til gode opplevelser for
demente og pårørende, samt gi/øke kunnskap til pårørende og andre innbyggere om
sykdommen demens.
5.
Redusere med 6,5 årsverk fra 2015: Generell reduksjon av bemanningen.
Standardreduksjon.
6.
Redusert omfang av fysioterapeuter i turnus: Ingen lovpålagt stilling. Reduserer
praksisplass for fysioterapistudenter. Kan bety lengre venteliste for utøvende fysioterapi.
7.
Reduksjon av tverrfaglig familieteam: Tverrfaglig familieteam oppstod ved å slå sammen
familieteamet på helsestasjonen og stillinger/tiltaksmidler fra barnevern. I dette forslaget
nedbygges det forebyggende tiltaket som tidligere var knyttet til helstasjonen.
8.
Redusere stilling i PPT/LOG: Tiltaket vil gi lengre venteliste.
9.
Avslutte Tranberghallen som varmtvannsarena/terapibad: Tranberghallen er i dag
kommunens varmtvannsbasseng / terapibad. Bassenget er 25m x 10,5m, og fyres opp til 34
gr. celsius hver torsdag. Det er et stort volum å øke vanntemperatur i.
10. 20 % vakant stilling ved Gjøvik kunst- og kulturskole videreføres: Stillingen var tenkt lyst ut
mot tilbud med lang venteliste.
11. Ytterligere kutt i driftsutgifter Gjøvik Frivilligsentral: Gjennomføres ved at dagens
aktivitetstilbud reduseres ytterligere.
12. Avvikle kommunal medfinansiering av Sparre Olsen-konkurransen: Gjøvik kommune er
arrangør av den nasjonale musikk-konkurransen Sparre Olsen konkurransen. Konkurransen
kan driftes et par år ved bruk av avsatte fondsmidler, og må deretter avvikles,
sannsynligvis i 2017.
13. Økte leiepriser idrett og kutt i driftstilskudd til idrettsanlegg: Idrettens rammevilkår er
bedret betydelig de siste 5 årene. Kr. 1,8 millioner kroner er flyttet fra andre kulturtilbud
til idrett for å øke tilskudd til idrettslag med egne anlegg og redusere leiepriser for barn og
unge. Et mulig tiltak kan være at tilskuddene reduseres noe, og leiesatsene igjen økes noe.
Detaljer vedtas av Utvalg for kultur og idrett i egen sak i januar 2015.
14. Lørdagsstengt bibliotek: Gjøvik bibliotek holder nå åpent Lørdager kl. 10.00-14.00.
15. ”Ski for alle” er et årlig arrangement på Øverby. Et mulig tiltak er at tilbudet avvikles fra
2015.
16. Budsjett Kultursekken, kommunalt engasjement, reduseres med kr. 25.000,- fra kr.
98.000,-(2014). Reduserer tilbudet av kunst i skolene.
17. Slukking av gatelys 2-4 pr. natt: Mulighet gjennom SD-anlegg og driftsovervåking.
18. Nedklassifisering til private veger.
19. Kjøp og drift av blomster i byen, svanebed og sommervikarer: Redusert beplantning av
sommerblomster i byen.
29
INVESTERINGER 2015-2018
BUDSJETTSKJEMA 2 A
INVESTERINGSPROGRAM 2015-18 i hele tusen REGNSKAP SISTE JUSTERTE
2014
Pr. 04.11.14 (inklusive rebudsjettering 2014)
2013
2 360
Sentraladministrasjonen
IKT-investeringer
17 409
Skole, herav:
Biri U-skole
Avsetning rehab. skolebygg
Helse og omsorg, herav:
8 256
Fremtid. inv./ Nordbyen omsorgssenter
Omsorgssentre Biri/ Snertingdal
Brannsikkerhet for hjemmeboende
Alarmanlegg mustadhagen
Kjøp av hjelpemiddel bil
Anleggstilskudd boliger (APV 5 k-sak 70/13)
368
Barnehage, herav:
Inv. midler nye bhg. plasser
11 114
Kultur og fritid, herav:
Håndballhall
Gjøvik kulturhus - T4 (rehab. saler/ fasade/ tak)
Gjøvik gård - utviklingsplan
Kunst og kulturskolen, strakstiltak (toalett, lydisolering, fasade
Utskifting av teknisk utstyr Gjøvik Kino
Komplettering av Scene, fast adskillesle av arealer
Ungdoms-OL utstyr og lys "bandy" og "short track"
250
250
500
0
2 000
2 000
17 000
10 000
2 400
1 600
1 000
FASTE KRONER
2017
2016
1 952
2 327
Teknisk drift, herav:
49 417
6285 Invest. anlegg, biler og maskiner i Teknisk drift
Opprusting av kom. veger
Forsk. G/S-veg Snertingdal
Viken Planovergang, f.sak 13/14
Oppgradering parkeingsautomate -chip
Utskifting av gatelys, f.sak 51/14
Lys mjøspromenaden
Inv. Traktor, el-bil og ATV
Brannbil
Tilsynsbil
Sykkelby
Ungdoms-OL, lys på Gjøvik Stadiom
Oppgradering av kunstgress stadion
Utskifting av løypemaskin
Rehabilitering av lysløype i Sørbyen
Oppr. Av lysløyper og turveger
SUM
2018 per. 15-18
25 800
25 800
9 000
0
9 000
184 550
126 900
45 500
250
10 500
10 500
3 000
4 500
4 500
2 000
4 800
4 800
2 000
6 000
6 000
2 000
3 000
96 050
87 500
1 500
150
2 000
46 000
39 400
1 500
100
2 000
17 500
0
17 500
2 000
25 000
6 900
32 000
32 000
78 692
67 472
5 200
1 000
5 000
18 000
18 000
3 500
0
0
1 000
3 000
2 500
1 000
0
1 000
1 000
11 900
50 000
50 000
86 192
67 472
7 700
4 000
2 000
2 000
25 000
2 800
1 420
800
2 000
Gjøvik svømmehall - div. utbedringer
Eiendom, herav
Avsetning til ENØK-tiltak
Avsetning til UV-utforming
Snertingdal nærmiljøpark (Kjenset)
Energimerking
ENØK-tiltak Haugtun sykehjem
Kirk. fellesråd, herav:
Investeringsmidler kirk. fellesråd
6 000
6 000
4 000
3 000
1 000
10 000
9 000
2015
2 400
800
500
500
600
0
500
500
7 500
2 000
500
1 500
1 000
500
1 500
1 000
500
1 500
1 000
500
12 000
5 000
2 000
5 000
500
500
500
500
500
500
0
0
5 000
1 500
1 500
44 250
2 000
6 000
5 000
0
0
54 200
3 000
6 000
5 000
1 000
1 400
2 000
2 800
43 700
3 000
6 000
41 400
3 000
6 000
41 400
3 000
6 000
180 700
2 000
2 000
4 000
4 000
300
8 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
24
5
1
1
6
2
000
000
000
400
000
800
550
2 000
2 000
2 000
300
2 000
2 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
30
BUDSJETTSKJEMA 2 A
2013
2014
Plan og utbygging
Tilrettelegging av tomter (bolig/ industri)
Uspes. pott til Sentrumsprosjektet
Oppgradering av Storgata
Gjøvik skysstasjon
Byutvikling
Ås skog K-sak 10/17, kjøp av grunn
Bjugstad K-sak 10/18, kjøp av grunn
Grunnerverv byutvikling
Omstilling/ org.utvikling
Avsetning økte byggekostnader
Regionale prosjekter
Kjøp av aksjer i KUF- fondet, sak 25/13
15 821
Herav selvfin. investeringer:
34 141
SUM INVEST. EKS. SELVFINANS.
3 285
2015
FASTE KRONER
2016
2017
SUM
2018 per. 15-18
20 770
2 270
77 400
46 500
64 500
39 500
41 100
10 400
38 500
13 500
18 500
0
5 000
5 000
5 000
5 000
1 000
2 000
5 900
20 000
1 000
2 000
20 000
1 000
2 000
5 700
20 000
1 000
2 000
20 000
1 000
2 000
30 970 101 400
87 900
87 310 261 442
99 300
221 500
109 900
0
0
0
20 000
0
11 600
4 000
8 000
513
8 360
34 141
SUM TOTALE INVESTERINGER
112 822
Formidlingslån Husbanken, og forskutteringer
Avdrag LÅN
Avsetninger
SUM FINANSIERINGSBEHOV
88
15
29
245
579
120
032
553
118 280 362 842 187 200
91 000 100 000
60 000
209 280 462 842 247 200
62 500 59 900
60 500
311 700
0
471 542
112 800 120 400
783 242
50 300
60 000
60 000
280 000
172 800 180 400 1 063 242
BUDSJETTSKJEMA 2 A
FASTE KRONER
SUM
2013
2014
2015
2016
2017
2018 per. 15-18
Finansiering ord. invest. :
Låneopptak rentekomp. (* statlig subsid.)
Bruk av lånmidler, inklusive formidlingslån
144 595
158 718 298 973 204 440
157 040 168 300
828 753
Salgsinntekter
30 088
0
Statstilskudd, tilskudd
136
0 20 800 20 800
0
0
41 600
Avdrag på utlån og refusjoner
30 681
0
Andre inntekter
2 216
4 250 64 331
0
0
0
64 331
Sum ekstern finansiering
207 716
162 968 384 104 225 240 157 040 168 300
934 684
Overført fra driftsregnskapet, inkl momskomp
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
15 871
21 967
245 553
17 462 52 288 19 860
28 850 26 450
2 100
209 280 462 842 247 200
10 060 12 100
94 308
5 700
0
34 250
172 800 180 400 1 063 242
BAKGRUNN
Gjøvik kommune vil i økonomiplanperioden 2015-18 prioritere investeringer til helse- og omsorg,
barnehagesektoren, og tomte- og byutvikling. Gjøvik skal bli mer by. Gjennom vedtatt strategi for
byutvikling og kommuneplanen 2013 er kommunens målsetninger klare - for å følge opp og være en
aktiv og reell aktør og pådriver og for å styre mot ønsket utvikling. Som grunneier og tilrettelegger
vil kommunen være en sterkere part i sentrums- og byutvikling, og kunne tilby byggeklare tomter til
utbyggere.
I tråd med retningslinjer i henhold til rebudsjettering innenfor investeringsregnskapet blir deler av
rammen til flere prosjekt i denne saken rebudsjettert jfr. tabell: Rebudsjettering 2014.
Tabellen på foregående side viser en videreføring av gjeldende investeringsprogram 2014-17 justert
for fremdrift og konsekvenser av vedtak i 2014. Det er også innarbeidet forslag økte bevilgninger og
enkelte nye prosjekter i rådmannens budsjettgrunnlag. Nivået for netto investeringsprogram for
perioden 2015-18 holdes på samme nivå som 2014-17. Brutto investeringsramme økes noe, men
dette påvirker ikke kommunens kapitalkostnader, da dette er selvkostfinansieringer.
31
Det presiseres at det dels er siste kjente kostnadsoverslag for prosjektene som er benyttet og dels
kun anslag før prosjektering. Det er avsatt en egen reserve mtp. prisstigning. Prisstigning og videre
detaljprosjektering vil måtte påregnes å medføre behov for å oppjustere kostnadsanslagene for
prosjekter som ennå ikke er igangsatt. Dette viser erfaringer fra flere av de prosjekter kommunen
har igangsatt. De ulike prosjektene er omtalt under beskrivelse av investeringer for hvert
tjenesteområde.
PERIODEN 2015-2018
Investeringsprogrammer
Teknisk drift
Det foreslås for 2015 lånefinansierte investeringer for 29,0 mill. kr. innenfor vann, avløp og
renovasjonsområdet (VAR). Investeringene er selvfinansierende ved at kapitalkostnadene dekkes av
avgiftsinntekter.
Rammen for opprustning av kommunale veger er på 6,0 mill. kr. årlig. Dette inkluderer kommunal
egenandel til trafikksikkerhetstiltak. Det er foreslått å videreføre en årlig bevilgning på 2,0 mill. kr
for 2017 og 2018, utover perioden 2014-2016.
Det ble i 2001 opprettet et eget styre for ”Biler og maskiner” ved seksjon Teknisk service i Teknisk
drift. Bruken av materiellet belastes driftsbudsjettet gjennom timepriser. Overskuddet avsettes til
reinvestering i nye maskiner og utstyr. Denne praksisen utgår, og det avsettes årlig
investeringsramme på 3,0 mill. kr. som administreres av Teknisk drift.
INVESTERINGSPROGRAM 15-18
Teknisk drift
6220 Vannforsyning
6230 Avløp
6239 Slambehandlingsanlegget
6240 Renovasjon
6250 Brannvesenet
6285 Invest. anlegg, biler og maskiner i TS
Lys mjøspromenaden
6270 Kommunale veger
6270 Forsk. G/S-veg Snertingdal
Brannbil
Tilsynsbil
6270 Sykkelbyprosjektet
Oppgradering av kunstgress stadioen
SUM INVESTERINGER
2014
2015
2016
2017
2018
15 050
13 650
16 100
12 900
15 500
12 900
13 500
12 900
13 500
12 900
3 000
3 000
3 000
2 000
2 000
12
1
1
6
2
6 000
6 000
6 000
24 000
5 000
4 000
300
8 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
2 000
550
6 000
5 000
3
1
1
2
2
000
000
400
000
800
6 000
5 000
4 000
2 000
2 000
2 000
300
2 000
2 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
44 250 54 200 43 700 41 400 41 400
Sum Kom. andel
per. 15-18 i perioden
58 600
51 600
000
000
400
000
800
12
1
1
6
2
000
000
400
000
800
24 000
4 000
300
8 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
180 700
Plan og utbygging
Byutviklingsavsetningen for perioden 2015-2018 er 20 mill. kr. og utover dette er det foreslått en
ramme på 80 mill. kr til grunnerverv, for å aktivt kjøpe og videreutvikle sentrumstomter i Gjøvik.
Investeringer i utvikling av bolig og næringsområder har vært langt lavere enn opprinnelig
budsjettert i 2014 som en følge av at investeringer er skjøvet utover i tid. Den samlede rammen for
2015- 2018 foreslås å være hhv. 37,0 mill. kr. og 69,9 mill. kr.
32
Det er også foreslått en årlig avsetning på 1,5 mill. kr. som dekning for kommunale forpliktelser
ifm. inngåelse av utbyggingsavtaler. I tillegg er det i samme periode avsatt 11,6 mill. kr. til kjøp av
grunn – Bjugstad (k-sak 10/18).
Plan og utbygging
Sentrumsutv./ skysstasjon/ park
Byutvikling
Tilrettelegging av boligtomter
Tilrettelegging av næringstomter
Utbyggingsavtaler
61.2x Grunnerverv byutvikling
SUM INVESTERINGER
2014
2015
2016
2017
2018
5 000
15 000
30 000
5 900
1 500
20 000
5 000
19 000
19 000
5 000
3 000
5 900
5 700
1 500
20 000
5 000
0
12 000
Sum Kom. andel
18 500
0
2 050
220
0
1 500
20 000
1 500
20 000
20 770 77 400 64 500 41 100 38 500
20
37
66
11
6
80
000
000
900
600
000
000
20 000
11 600
6 000
80 000
221 500
Skole
Det er i investeringsprogrammet for perioden 2015 - 2018 avsatt 9,0 mill. kr. til investeringer
innenfor skolesektoren i årlige avsetning til rehabilitering av skolebygg på 2,0 mill. kr. for å løse
ulike bygningsmessige utfordringer, ved de eldre deler av bygningsmassen.
Sum Kom. andel
2014
2015
2016
2017
2018
Skole:
Biri U-skole
3 000
1 000
3 000
2 000
2 000
2 000
9 000
4 000
3 000
2 000
2 000
2 000
9 000
SUM INVESTERINGER
9 000
Barnehage
Inkludert tidligere bevilgning på 12 mill. kr. fra 2014 som rebudsjetteres i 2015 er det nå i alt avsatt
50 mill. kr. i investeringsprogrammet for 2015 - 18. Avsetningen skal dekke riving og bygging av ny
Gjøvik Barnehage, k-sak 49/13 – forprosjekt Gjøvik Barnehage.
2014
2015
2016
Barnehage:
Invest.midler nye bhg.plasser
2 000
32 000
18 000
SUM INVESTERINGER
2 000
32 000
18 000
2017
2018
Sum Kom. andel
50 000
0
0
50 000
50 000
Helse og omsorg
Det er avsatt en totalramme på 138 mill. kr. til bygging av Nordbyen omsorgssenter. Av dette utgjør
GBS sin andel 35,1 mill. kr. Prosjektet har en totalramme på 138 mill.kr. jfr. k.sak 57/13. Samlet
statstilskudd har økt fra 20,16 til 41,60 mill. kr. og et kommunalt anleggstilskudd til GBS utgår.
Rådmannen vil legge fram en egen sak om dette.
Det er avsatt 45,5 mill.kr til nok et omsorgssenter mot slutten av investeringsprogrammet, det skal
gjennomføres en felles forstudie for Biri og Snertingdal. Endelig finansieringsramme vil fremmes når
forstudie og forprosjekt er gjennomført.
33
Helse og omsorg:
Brannverntiltak Sn.dal/ Biri oms. senter
2014
2015
2016
2017
2018
9 000
87 500
1 500
39 400
1 500
17 500
25 000
6 900
150
5 000
100
250
500
SUM INVESTERINGER
250
10 000 96 050 46 000 17 500 25 000
Sum Kom. andel
126 900
45 500
0
0
61 300
45 500
11 900
250
11 900
500
184 550
Kultur
Det er i investeringsprogrammet for perioden 2015 - 2018 en brutto investeringsramme på totalt
86,2 mill. kr. til investeringer innenfor kultur. Herav brutto 67,5mill. kr. (hvorav kommunens andel
utgjøre 35,5 mill. kr.) inn i et partnerskap/ spleiselag for å kunne bygge ny eliteseriehall på
Kallerud. Hallen har en totalramme på 81,5 mill.kr.
Utover dette er det avsatt 7,7 mill. kr. til rehabilitering av saler/ fasade og tak ved Gjøvik
kulturhus, og 2,8 mill.kr til utskifting av teknisk utstyr og 1,4 mill kr. til scenen og andre
ombygninger. Videre er det 1,0 mill. kr. i en årlig avsetning til gjennomføring av en utviklingsplan
for Gjøvik gård, og det er avsatt 0,8 mill kr. ifbm ungdoms-OL.
På bakgrunn av behov for å renovere krona i Gjøvik Svømmehall (GOA as) er det foreslått
innarbeidet en investeringsramme på 2 mill. kr. for 2018.
Kultur:
Kulturstredet - T3
Håndballhall
Kunst og kulturskolen, strakstiltak (toalett, lydisole
Ungdoms-OL utstyr "bandy" og "short track"
SUM INVESTERINGER
2014
10
2
1
1
2
000
400
600
000
000
2015
67 472
5 200
1 000
2016
2 500
1 000
2017
1 000
2018
1 000
2 000
2 800
1 420
800
17 000 78 692
3 500
1 000
3 000
Sum Kom. andel
67 472
7 700
4 000
0
2 000
2 800
1 420
800
6
35
7
4
125
300
700
000
0
2 000
1 800
820
2 800
86 192
Det er avsatt 1,0 mill. kr. til omstilling/ organisasjonsutvikling årlig i perioden 2015-18. Rammen for
IKT – investeringer er foreslått vesentlig styrket og det er foreslått totalt en investeringsramme på
25,8 mill kr. i økonomiplanperioden. Dette anses nødvendig for å kunne klare å oppgradere
kommunens IKT-utstyr og løsninger til et tilfredsstillende nivå, jfr. vurderinger i forslag til
styringsdokument for sentral politisk og administrativ virksomhet.
34
2014
2015
2016
2017
2018
Sentral pol. og adm. virksomhet
IKT-investeringer
1 000
6 000
1 000
10 500
1 000
4 500
1 000
4 800
1 000
6 000
4 000
25 800
7 000 11 500
5 500
5 800
7 000
29 800
SUM INVESTERINGER
Sum Kom. andel
4 000
25 800
Eiendom
Det er avsatt 8 mill. kr. totalt til økte byggekostnader i perioden 2015-18 som følge av prisstigning
gjennom prosjektperioden. I samme periode er det avsatt totalt 10,0 mill. kr til gjennomføring av
selvfinansierende ENØK – tiltak, jfr. f-sak 104/12. hvor 6,0 mil.kr. rebudsjetteres fra 2014
Utover dette er innarbeidet en årlig avsetning på 0,5 mill. kr. til gjennomføring av prioriterte tiltak
for å bedre tilgjengeligheten til kommunale bygg og eiendommer.
Iht. kommunens byggereglement er det Eiendom som har ansvaret for gjennomføringen av
kommunens investeringsprosjekter som er valgt vist under respektive tjenesteområder
Eiendom
Energimerking
SUM INVESTERINGER
2014
2015
2016
2017
2018
800
500
2 000
500
5 000
2 000
1 000
500
1 000
500
1 000
500
2 000
2 000
2 000
9 500
3 500
3 500
3 500
2 000
600
500
4 400
Sum Kom. andel
5
2
5
8
000
000
000
000
0
0
5
2
5
8
000
000
000
000
20 000
Gjøvik kirkelige fellsråd
Det ble avsatt totalt 1,5 mill. kr. i investeringsmidler til kirkelig fellesråd i perioden 2015 – 18
med en årlig avsetning på 0,5 mill, som følge av ulike investeringsbehov tidligere innmeldt av Gjøvik
kirkelige fellesråd.
2014
2015
2016
2017
2018
Sum Kom. andel
Gjøvik kirkelige fellesråd
500
500
500
500
0
1 500
SUM INVESTERINGER
500
500
500
500
0
1 500
1 500
OPPSUMMERING
Basert på vurderinger av kommunens økonomiske situasjon i dag og forventninger til årene
fremover, er det nødvendig å foreta strenge prioriteringer mellom fremtidige investeringsbehov.
Nye investeringer gir økte kapitalkostnader som legger beslag på sin del av driftsbudsjettet. Dette
medfører at det ikke er mulig å foreta nye kostnadskrevende investeringer som må finansieres med
låneopptak, uten at man samtidig velger å redusere nivå og/ eller standard på kommunens
tjenesteproduksjon.
I tillegg til låneopptak til investeringer budsjetteres det med et låneopptak på 280 mill. kr. i
perioden 2015 - 2018 i Husbanken for finansiering av startlån (tidligere etableringslån).
Låneopptaket i Husbanken til dette formålet er i prinsippet selvfinansierende i det rente- og
avdragsutgifter overfor Husbanken dekkes av de rente- og avdragsinntekter kommunen i sum får inn
fra de som opptar denne type lån for finansiering av boligprosjekter.
35
REBUDSJETTERING IHHT. FORSKRIFT OM ÅRSBUDSJETT, § 12.
REBUDSJETTERING 2014
Opprinnelig 2014 Siste justerte 2014 Endring
Rebudsjettering 2014, alle tall i hele 1000
Pr. 04.11.14
Sentraladministrasjonen
6 000
6 000
IKT-investeringer
6 000
6 000
Skole, herav:
5 000
4 000
Biri U-skole
3 000
3 000
2 000
1 000
-1 000
Helse og omsorg, herav:
32 150
10 000
25 000
9 000
-16 000
250
250
250
250
500
500
6 900
0
-6 900
Barnehage, herav:
14 000
2 000
Inv. midler nye bhg. plasser
14 000
2 000
-12 000
Kultur og fritid, herav:
46 440
17 000
-30 040
Håndballhall
40 040
10 000
2 400
2 400
1 000
1 000
1 000
1 600
600
Kunst og kulturskolen, strakstiltak (toalett, lydisolering
2 000
2 000
Eiendom, herav
Energimerking
Kirk. fellesråd, herav:
Teknisk drift, herav:
6220 Vannforsyning
6230 Avløp
Opprusting av kom. Veger
Forsk. G/S-veg Snertingdal
Lys mjøspromenaden
Brannbil
Tilsynsbil
Sykkelby
7 800
1 800
500
500
0
5 000
500
500
44 050
15 400
13 650
2 000
6 000
5 000
0
0
2 400
800
500
500
600
0
500
500
44 250
15 050
13 650
2 000
6 000
5 000
0
0
0
0
0
550
2 000
2 000
-1 000
600
-5 000
-350
550
36
FORTSETTELSE-REBUDSJETTERING 2014
Rebudsjettering 2014, alle tall i hele 1000
Pr. 04.11.14
Plan og utbygging
Tilrettelegging av tomter (bolig/ industri)
Uspes. pott til Sentrumsprosjektet
Gjøvik skysstasjon
Byutvikling
Kjøp av aksjer i KUF- fondet, sak 25/13
Herav selvfin. investeringer:
Opprinnelig 2014 Siste justerte 2014 Endring
65 900
47 400
20 770
2 270
18 500
0
18 500
0
1 000
2 000
0
1 000
2 000
8 360
8 360
78 450
30 970
-47 480
87 310
-59 080
SUM INVEST. EKS. SELVFINANS.
146 390
SUM TOTALE INVESTERINGER
224 840
Formidlingslån Husbanken
-45 130
118 280 -106 560
60 000
91 000
31 000
SUM FINANSIERINGSBEHOV
Finansiering ord. invest. :
Låneopptak rentekomp. (* statlig subsid.)
Ord. låneopptak
Låneopptak - som fin. ved sparte kostnader
Låneopptak formidlingslån Husbanken
Salgsinntekter
Statstilskudd
Prosjektspesifik momskompensasjon
Momskompensasjon
Eksterne bidrag
Avsetning/ bruk fond
Fin. av selvfinans. investeringer:
Lånemidler
Bruk av lån - dekkes av tomtesalg
Fondsmidler
284 840
209 280
-75 560
61 800
6 000
60 000
39 448
0
91 000
7
14
29
28
300
000
040
250
0
17 462
4 250
26 150
29 450
44 300
4 700
27 600
670
2 700
22 352
6 000
-31 000
0
0
7 300
-3 462
24 790
2 100
0
1 850
43 630
2 000
SUM FINANS. EKS. SELVFINANS.
206 390
178 310
28 080
SUM TOTAL FINANSIERING
284 840
209 280
75 560
37
OVERSIKT OVER KJENTE BEHOV SOM DET IKKE ER FUNNET ROM FOR Å PRIORITERE I
Skole
• Ventilasjonsanlegg Kopperud Skole
• Rehabilitering av SFO-Bygg ved Blomhaug Skole
• Utskifting av tak B-bygg Gjøvik Skole
Helse og Omsorg
• Restfinansiering av Biri og Snertingdal Omsorgssentra
Barnehage
• Rehabilitering av Biri og Kopperud Barnehage
Eiendom/Teknisk drift
• Tak, vinduer og oljeutskiller Stampevegen 5
Kultur
• Rehabilitering av Gjøvik Kunst- og Kulturskole
• Tranberghallen, nye fliser og membran
Generelt
Kommunens driftssteder melder om mange ulike behov for midler til indre vedlikehold, tilpasninger
til endrede behov, teknisk brukerutstyr og oppgradering av uteområder.
Det er fortsatt stort behov for økte rammer til vedlikehold av kommunale bygg. KS anslår at det i
kommunesektoren brukes 1,5-3 mrd. Kr. for lite på forvaltning, drift og vedlikehold pr. år
Det er anslått et vedlikeholdsetterslep på ca 90-140 mrd. kr. KS-rapporten fra 2008, justert for
nybygg og rehabilitering, anslår etterslepet til Gjøvik kommune til å være ca. 200 mill. kr. Ved
nybygg isteden for rehabilitering vil investeringskostnadene måtte beregnes til mer enn det
dobbelte.
Bevilgningen til vedlikehold er inneværende år på 7,2 mill. kr. Noe som tilsvarer ca kr. 70.- pr. m2. I
en rapporten fra KS ble det antydet at vedlikeholdsbehovet for kommunale formålsbygninger – med
utg. punkt i en ønsket levetid på 60 år utgjør kr. 170.- pr. m2 pr. år.
38
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
SKATTER, RAMMETILSKUDD OG BUDSJETTRESERVER
OVERSIKT - HOVEDKAPITTEL 81
Ansvarsområder
81
SKATTER, RAMMETILSKUDD OG RESERVER MV.
81.1 Skatter
81.2 Statstilskudd
81.3 Budsjettreserver
81.4 Tap på fordringer
81.5 Merverdiavgiftskompensasjon
81.6 AFP og servicepensjon
SAMMENSTILT ØKONOMIPLAN
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte og indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
2015
2016
2017
2018
-627 097
-750 514
-95 046
0
-10 846
-643 956
-772 386
-101 833
0
-8 406
-661 174
-795 095
-108 691
0
-9 256
-679 286
-820 367
-115 622
0
-10 086
-1 483 503 -1 526 580 -1 574 216 -1 625 361
DE ENKELTE ANSVARSOMRÅDER
81.1 - SKATTER
OVERSIKT
Budsjettansvar
81100
81110
81120
Skatt på formue og inntekt
Eiendomsskatt
Konsesjonskraftinntekt
Kommentarer
En større omlegging av inntektssystemet ble vedtatt i 2009. Skatteandelen ble redusert fra 50 til
45%, og økt inntektsutjevning innfaset over 3 år. Redusert skatteandel er isolert sett en fordel for
Gjøvik kommune, som har skatteinntekter som ligger under landssnitt. For 2015 er det i forslag til
statsbudsjett anslått at skatteandelen vil fortsette å være ca. 54 %, mens rammetilskuddet vil
utgjøre ca. 46 % av de frie inntektene.
I forslag til statsbudsjett ble det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på
4,5 – 5 mrd kr, herav frie inntekter opp mot 4,5 mrd. kr., med utgangspunkt i det inntektsnivå som
er fastsatt i revidert nasjonalbudsjett 2014.
39
Merutgiftene ved å opprettholde dagens standard og dekningsgrader på tjenestetilbudet korrigert
for veksten i folketall – demografikostnadene som skal dekkes av frie inntekter – er av det tekniske
beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslått til 3,1 mrd kr. De usikre
anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteyting.
Skatteanslaget for Gjøvik kommune for 2015 var i KJB satt til 630,2 mill. kr. Dette er en økning på
5,9 mill. kr. fra opprinnelig budsjett 2014 på 624,3 mill. kroner. Anslaget i konsekvensjustert
budsjett endres i rådmannens budsjettgrunnlag til 627,1 mill. kroner for å møte en noe svakere
lokal skattevekst enn det forslag til statsbudsjett legger opp til.
For resten av planperioden er det lagt til grunn forventninger om en årlig vekst i skatteinntektene i
tråd med forventet lønns- og prisvekst, samt at Gjøvik følger gjennomsnittsprognosene for landet.
Deflator på 3,0 % for 2015 er benyttet etter anslag basert på snitt av prognoser fra Norges Bank og
SSB.
Gjennom kommuneøkonomiproposisjonen anslås det at dette gir en løpende inntektsutjevning for
2015 på 111,8 mill. kr. som er budsjettert på ansvar 81200 Rammetilskudd fra staten. Det hefter
naturlig nok fortsatt usikkerhet med endelige tall for skatteinngang og effekten av løpende
inntektsutjevning for inneværende år.
Konsesjonskraftinntekter er budsjettert med 0,5 mill. kroner på ansvar 81120.
81.2 - STATSTILSKUDD
OVERSIKT
Budsjettansvar
81200
Rammetilskudd fra staten
Kommentarer
Rammetilskudd fra staten er sammensatt av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning,
skjønnstilskudd med mer. Rammetilskuddet var i konsekvensjustert budsjett anslått til totalt 757,8
mill. kr. på ansvar 81200. Rammetilskuddet endres som følge av forslag til statsbudsjett, bl.a. som
følge av oppdaterte befolkningstall pr. 1. juli 2014 og lokalt skatteanslag for 2015.
I det totale rammetilskuddet er det lagt inn forventninger om ordinært skjønnstilskudd på 2,35 mill.
kr. I tillegg ligger det inne skjønnstilskudd på 3,0 mill. kr. som kompensasjon for tidligere endringer
i inntektssystemet. Dette er en tilskuddsordning til kommuner med lavt inntektsnivå i Sør-Norge som
ikke får del i verken småkommunetilskudd eller distriktstilskudd.
Inntektsgarantiordningen (INGAR) anslås til -1,9 mill. kr i 2015. INGAR er en garantiordning som
sikrer mot brå fall i rammetilskudd fra et år til det neste. Ordningen finansieres ved et likt trekk per
innbygger og ordningen omfatter systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd,
befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Endringer i skjønn, skatteinntekter, skatteutjevning
og saker med særskilt fordeling er ikke berørt av ordningen.
Størrelsen på tilskuddet gitt som løpende inntektsutjevning vil variere med skatteinntektene
gjennom året, og vil først bli endelig klart ved årets slutt, jf. kommentarer under ansvar 81100
Skatter.
Størrelse og sammensetning av tilskuddene vil fremkomme i ”Grønt hefte”, eller Kommunal- og
regionaldepartementets beregningstekniske dokumentasjon til St. prp nr 1 (2014-15) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015, som er et vedlegg til statsbudsjettet. For
rådmannens budsjettgrunnlag er KS sin beregningsmodell tatt i bruk, men denne tar ikke hensyn til
inflasjon ift. rammetilskuddsdelen. Derfor oppjusteres innbyggertilskuddet for de tre siste årene
2016-18. Det er lagt til grunn 3% årlig vekst for å balansere lønns- og prisveksten.
40
81.3 - BUDSJETTRESERVER
OVERSIKT
Budsjettansvar
81.30 Budsjettreserver
81.31 Til Ordførerens disposisjon
81.32 Sentrale avregninger
Kommentarer
Rådmannen har i budsjettgrunnlaget redusert budsjetterte avsetninger med 1,5 mill. kroner i.f.t.
hva som har vært lagt til grunn i budsjett 2014.
Spesifikasjon av budsjettreserver
(Ansvar 8130 Budsjettreserver)
Reserve til ordførerens disposisjon
Reserve tilleggsbevilgning og nye bevilgninger
Reserverte bevilgninger som følge statsbudsjett
Lønnsvekst
Pensjon
Sum reserver
Oppr.Bud.
2014
150
4 500
2015
2016
2017
2018
150
3 000
250
54 000
55 000
150
3 000
150
3 000
150
3 000
92 500
62 315
133 000
70 261
174 200
73 213
112 400
157 965
206 411
250 563
Avsetning til konsekvenser av lønnsoppgjør/ pensjonskostnader mv.
Avsetning til konsekvenser av lønnsoppgjør, pensjonskostnader mv. skal dekke fremtidige utgifts- og
kostnadsvekst hvor alle tjenesteområder utenom selvkostområdene vil bli kompensert fullt ut
gjennom administrative budsjettreguleringer i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak.
Årslønnsveksten for kommunal sektor havnet på ca. 3,34 % i 2014 for kommunene, hvorav overheng
fra 2013 er beregnet til 0,4 %. Dette stemmer noenlunde overens for Gjøvik kommune.
Årslønnsveksten for kommunal sektor i 2015 er anslått til 3,25 %, hvor overhenget fra 2014 anslås å
utgjøre om lag 1,7 %. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget, og det har vært uttalt at denne er
noe høyere.
Tilsvarende er det også for kommunens pensjonsordninger avsatt midler til å dekke forventede
pensjonskostnader ut over ordinær premie som dekkes på de enkelte ansvarsområder. Gjøvik
kommune budsjetterer med ordinær premie på hvert tjenesteområde, og avsetter i tillegg en
budsjettreserve for å dekke resterende pensjonskostnader, samt regnskapsregelen som medfører
amortisering av tidligere års premieavvik, nå over 7 år.
Det forutsettes at netto pensjonskostnad for Gjøvik kommune vil øke med ca. 8,6 % fra 2014 til 2015
eller 12,7 mill. kroner eksklusiv arbeidsgiveravgift. 3,9 % er økt nedbetaling av akkumulert
premieavvik (5,8 mill. kr eksl. arbeidsgiveravgift).
Premieavvik er forskjellen mellom de bokførte samlede premieutgifter (betalt premie) og den
beregnede pensjonskostnad for kommunen. Etter regelendringer i 2014 fordeles nå premieavviket
med 1/7 over de kommende 7 år, mens eldre premieavvik fordeles fortsatt over 10 år. Beregnet
pensjonskostnad og det økende «avdrag» fra tidligere års akkumulerte premieavvik (amortisert
premieavvik) utgjør i hovedsak det som må tas inn i budsjettet angående pensjon.
Prognosen for 2015 er at betalt premie vil utgjøre ca. 33,7 mill. kr mer enn beregnet
pensjonskostnad, dette premieavviket belaster likviditeten. Pensjonsprognosene er basert på
foreløpige tall fra aktuar september 2014.
Prognosene som er lagt til grunn for rådmannens budsjettgrunnlag er basert på en viss usikkerhet da
de er basert på foreløpige tall hittil i 2014. Det er derfor fortsatt risiko for at det kan oppstå et
avvik i millionklassen for 2015. Dette viser viktigheten av etablering av et ”pensjonsfond” for
håndtering av avvik samt konsekvenser av forslag om reduksjon av amortiseringstid f.o.m. 1.1.2015.
Pensjonsavsetningen dekker også egenkapitalinnskudd til KLP, med overføring til
investeringsregnskapet.
41
Det er ikke budsjettert med noen ramme for ansvarsområdet for sentrale avregninger.
Ansvarsområdet benyttes hovedsakelig for regnskapsføring av ekstraordinære forhold av mer
regnskapsmessig karakter, men også knyttet til utgifter og inntekter som det ikke er naturlig å føre
tilbake til tjenesteområdene. Dette kan for eksempel være oppretting av feil knyttet til feilføring
mellom drifts- og investeringsregnskap eller korrigeringer av historiske pensjonsinnbetalinger i.f.m.
virksomhetsoverdragelser som for eksempel tidligere Næringsmiddeltilsynet.
81.4 - TAP PÅ GARANTIER
OVERSIKT
Budsjettansvar
8140
8141
Tap på uerholdelig fordringer
Tap på garantier
Kommentarer
Ansvarsområdet dekker utgifter til renter og avdrag vedrørende garantiansvar jfr. Kommuneloven §
51 nr. 1 som er blitt gjort gjeldende mot kommunen, samt avskriving av tap på fordringer. I tillegg
er det budsjettert med utgifter til tomgangshusleie i forbindelse med avtaler mellom Gjøvik
kommune og Gjøvik boligstiftelse (GBS) hvor GOBB er forretningsfører. Tap på fordringer er nå
regulert gjennom Økonomireglementets kap. 6.5. Totale garantier utgjør cirka 277,6 mill. kroner
pr. 31.12.2013. Posten utgjør i underkant av 1,2 mill. kroner og er uendret i rådmannens
budsjettgrunnlag.
81.5 - MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON
OVERSIKT
Budsjettansvar
8150
Merverdiavgiftskompensasjon
Kommentarer
På ansvar 8150 Merverdiavgiftskompensasjon føres inntekter ifm. kompensasjon for merverdiavgift
iht. egen forskrift. Fra og med 2014 bokføres investeringsmoms i sin helhet i investeringsregnskapet.
81.6 – AFP OG SERVICEPENSJON
OVERSIKT
Budsjettansvar
8160
AFP og servicepensjon
Kommentarer
På ansvar 8160 AFP og servicepensjon dekkes kommunens egenandel ifm. pensjon til de som går av
med avtalefestet pensjon, samt gjenstående servicepensjoner til arbeidstakere fra tiden før Gjøvik
kommune gikk inn i KLP. Ansvarsområdet sees i sammenheng med pensjonsavsetningen under 81.3.
Gjøvik kommune har 50% egenandel i.f.t. AFP-ordningen (62- 64 år), mens resten dekkes gjennom
en utjevningsordning med de andre deltakende kommuner. I 2013 utgjorde egenandelen 2,7 mill.
kroner mens utjevningsordning kostet kommunen 2,9 mill. kroner. Egenandelen økte med 0,4 mill.
kroner i 2013. I 2014 ser det ut til at andelen av AFP-pensjonister har vært mer lik
gjennomsnittskommunen. Dette anslaget ligger til grunn for rådmannens budsjettgrunnlag, men
endringer i uttaket av AFP-pensjonister vil kunne gi prognoseavvik.
42
EKSTERNE OG INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
OVERSIKT - HOVEDKAPITTEL 91
Ansvarsområder
91
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
91.1 Eksterne finansieringstransaksjoner
91.2 Interne finansieringstransaksjoner
SAMMENSTILT ØKONOMIPLAN
2015
2016
2017
2018
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
-20 042
-44 310
43 939
0
56 570
-20 939
-46 304
44 625
0
59 270
-24 146
-48 388
48 656
0
60 840
-27 679
-50 565
53 773
0
62 790
Netto finansinntekter/-utgifter
36 157
36 651
36 962
38 319
DE ENKELTE ANSVARSOMRÅDER
91.1 - EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
OVERSIKT
Budsjettansvar
91100
Renter
91110
Avdrag på lån
91120
Utlån av kommunale midler
91140
Finansforvaltning
Kommentarer
På ansvar 91.1 Eksterne finansieringstransaksjoner budsjetteres kommunens rente- og
avdragsutgifter, avkastning på langsiktige midler til forvaltning mv.
Rådmannens budsjettgrunnlag bygger på gjeldende finansreglement og finansielle aktiva som pr.
september anslås verdsatt til 984,7 mill. kr. ved utgangen av 2014. (inkl. kraftfond og akkumulert
inflasjonsjustering, etterbruksfond og langsiktige fondsmidler.)
Finansreglementet legger opp til en balanseforvaltningsmodell der målet er å skape 0,5-1 %
meravkastning utover den gjennomsnittlige rentekostnad på låneporteføljen.
Det legges i rådmannens budsjettgrunnlag til grunn forventninger om at gjennomsnittlig flytende
rente for 2015 i snitt vil ligge på 2,2 %. Denne baseres på offentlig tilgjengelig prognoser og
markedsrenter. Som følge av langsiktige rentebindinger vil gjennomsnittlig lånerente være noe
høyere. Det er lagt til grunn et anslag om en gjennomsnittlig innlånsrente for 2015 på ca. 2,6 %.
Tilsvarende rente i budsjett 2014 var 3,0 %.
43
Avkastningen fra kommunens finansforvaltning skal først gå til inflasjonsjustering av porteføljen for
å opprettholde realverdiene, deretter til driftsbudsjettet i kommunen. Eventuell mer- eller
mindreavkastning justeres mot bufferfondet.
Årlig inflasjonsjustering skal tilpasses antatt inflasjon slik at grunnverdien på kraftfondet kan
opprettholdes, og inflasjonsjusteringen økes med 0,5 % til 2,0% vs 2014-budsjettet. Som en følge av
utviklingen i finansmarked er realavkastningskravet fra kommunens finansforvaltning på 2,5% i 2015,
mens det var 3,5 % i 2014. I rådmannens budsjettgrunnlag legges det opp til en nominell avkastning
på 4,5 % i hele planperioden.
Kommunens forventede kapitalkostnader for perioden 2015-18 endres fra opprinnelig budsjett 2014
som følge av nye låneopptak i 2014, rullering av videreføring av investeringsprogram 2014-17,
forskyving av prosjekter, nye prioriteringer og endret innlånsrente. Alt i alt antas dette å ville gi
effekt på kapitalkostnadene som vist i økonomiplantabellen ovenfor.
Utvidelse av investeringsrammene
Som en del av SD for perioden 2014-2017 ble det vedtatt et investeringsprogram på totalt 462,3
mill. kr. for fireårsperioden. Investeringsprogrammet viser en videreføring av gjeldende
investeringsprogram 2014-17 justert for fremdrift og konsekvenser av vedtak i 2014. Flere av
prosjektene som opprinnelig var tenkt gjennomført i 2014 er av ulike årsaker forskjøvet noe utover i
perioden. Alle investeringsbeløp er inklusiv merverdiavgift da dette representerer totalanskaffelsen
og hva som faktisk vil bli årlig avskrevet.
Investeringsprogrammet for VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er fremskrevet samtidig som
beregninger av andel av kapitalkostnader som skal dekkes over VAR-sektoren iht. selvkostprinsippet
er oppdatert. Det er lagt til grunn en kalkylerente på 2,8% for 2015.
Det er foreslått et netto investeringsprogram på totalt 471,5 mill. kr. for fireårsperioden 2015 – 18
noe som gir et tilsvarende lånebehov på 248,7 mill. kr. for ordinære kommunale investeringer eks.
VAR og utbyggingsområder. Gjennomsnittlig låneopptak pr. år blir dermed 62 mill. kr. pr. år, mens
gjennomsnittlig avdrag pr. år i perioden utgjør om lag 60 mill. kr. Dermed vil kommunens netto
lånegjeld fortsatt øke noe. Inkludert selvfinansierende investeringer (VAR og utbyggingsområder)
utgjør brutto investeringsprogram totalt 783,2 mill. kr. Dette gir et lånebehov på hele 551,5 mill.
kr. og med formidlingslån i perioden er totalt lånebehov 1 063,2 mill. kr.
91.2 - INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
OVERSIKT
Budsjettansvar
91200
91210
91220
91250
91260
Dekning av tidligere års mindreforbruk
Disponering av tidligere års merforbruk
Avsetning/ bruk av fond
Avskrivninger
Årets regnskapsmessige resultat
Kommentarer
Det er nødvendig å legge til rette for videre god langsiktig økonomiplanlegging noe som tilsier at
man bør planlegge for å håndtere usikkerhet utover hvert enkelt budsjettår. For å sikre en sunn
kommuneøkonomi bør netto driftsresultat ligge på 3 til 5 % hvert år. Rådmannen mener at det ideelt
sett ville vært ønskelig om kommunestyret vedtok en kommunal handlingsregel om en gitt % positivt
netto driftsresultat. Dette ville også medføre et behov for å fastsette økonomiske måltall for
disposisjonsfond. Imidlertid vil dette kreve svært harde prioriteringer i et allerede presset
driftsbudsjett.
Det har i tidligere styringsdokument vært lagt opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfond, noe
kommunen i enkelte år med gode regnskapsmessige resultat har klart å følge opp. Imidlertid har det
også flere ganger vært nødvendig å bruke av fondet for å balansere regnskapsresultatene.
44
Gjøvik kommune har de siste årene hatt et mindreforbruk i driftsregnskapet pr 31.12. Dette har gitt
rom for avsette deler av regnskapsresultat både til disposisjonsfond, bufferfond finans og i
behandlingen av årsregnskapet 2013 også et pensjonsfond.
Generelt disposisjonsfond utgjør etter disponering av fjorårets mindreforbruk totalt 21,1 mill.
kroner. Bufferfond finans utgjør tilsvarende 43,3 mill. kroner, mens pensjonsfondet utgjør 29,8 mill.
kroner.
I rådmannens budsjettgrunnlag er det forutsatt avsetning på 770 tusen kroner spesifikt til Gjøvik
Campus. I tillegg er det avsatt 13,3 mill. kroner som utgjør netto driftsresultat på cirka 0,7 %.
Legges avsetning til inflasjonsjustering av finanskapitalen og annen bruk og avsetning i
tjenesteområdene er netto driftsresultat 1,15 %. Dette skal være med å dekke deler av risiko og
usikkerhet knyttet til anslagene i budsjett. Det er i økonomiplanen lagt inn en økning hvert år for å
kunne gjøre kommunens handlingsrom noe større. I 2018 vil dette gi en avsetning på 23,1 mill.
kroner, eller cirka 1,2 % netto driftsresultat. Selv med en viss satsning på å sikre en bærekraftig
økonomisk utvikling i planperioden er ikke det anbefalte målet nådd.
FINANSIELLE NØKKELTALLSPROGNOSER
Det er valgt å belyse kommunens økonomiske stilling ved analyse av følgende nøkkeltall:
-
Resultatgrad / netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter
Utvikling i frie inntekter
Utvikling i netto lånegjeld
Likviditet / utvikling i arbeidskapital, kasselikviditet og balanselikviditet
Utvikling i disposisjonsfond
Nøkkeltallene indikerer om kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, samt sier noe
om hvilke finansielle måltall og prognoser kommunen ønsker de kommende årene. Nøkkeltallsheftet
inneholder flere historiske nøkkeltall og sammenligninger.
Resultatgrad
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av kommunens tilgjengelige
driftsinntekter som står igjen etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er dekket.
Nøkkeltallet kalles for resultatgrad og er det viktigste nøkkeltallet i kommuneøkonomien.
Nøkkeltallet må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig resultat, som er resultatet etter
bruk og avsetninger.
Resultatgrad
Gjøvik kommune
Reell resultatgrad
KOSTRA gr. 13
R2010
3,6 %
1,7 %
1,9 %
R2011
0,1 %
-0,4 %
1,4 %
R2012
5,2 %
4,5 %
2,6 %
R2013
3,8 %
2,4 %
1,8 %
2014
0,0 %
2015
1,1 %
0,7 %
2016
1,4 %
0,9 %
2017
1,3 %
0,9 %
2018
1,6 %
1,1 %
Et godt netto driftsresultat vil kunne føre til at de andre nøkkeltallene også oppfyller målene, men
kan ikke sees isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen fra
investerte midler føres i driften og vil påvirke indikatoren. Gjøvik kommune har tidligere valgt en
handlingsregel om at deler av avkastningen fra kraftfondet skal tilbakeføres kraftfondet for å
opprettholde realverdien (inflasjonsjustering). Gjøvik kommune har derfor tidligere valgt å
korrigere resultatgraden for denne og pålagte avsetninger og fondsbruk i tråd med
selvkostprinsippet innen vann, avløp og renovasjonstjenesten. Etter korrigering kalles indikatoren
for ”reell resultatgrad”.
45
Netto driftsresultat kan være lavt, eller negativt i en kortere periode dersom kommunen har
avsetninger fra tidligere år. En sunn kommuneøkonomi tilsier en gjennomsnittlig resultatgrad på
minimum 3 %, eller om lag 60 mill. kroner for 2015. Tabellen viser at netto driftsresultat, eller
resultatgraden, ligger langt under den anbefalte målsetning gjennom hele økonomiplanperioden.
Utvikling i frie inntekter
Kommumens frie inntekter er de inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn
gjeldende lover og forskrifter, dvs. skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten.
Frie inntekter i
kroner per innb.
Gjøvik kommune
KOSTRA gr. 13
R2010
R2011
R2012
R2013
2014
2015
2016
2017
2018
33 234
33 158
39 596
40 692
42 576
43 664
44 229
45 371
46 002
46 065
46 991
47 907
48 954
Utvikling i netto lånegjeld
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale
utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne
midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag skal inntektsføres i
investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.
R2010
R2011
R2012
R2013
2014
2015
2016
2017
2018
36 787
40 590
38 048
43 042
38 293
39 872
40 448
40 342
40 462
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Gjøvik kommune
58,6
56,6
56,6
KOSTRA gr. 13
66,7
64,9
64,8
56,1
65,9
54,8
60,7
60,5
59,2
58,3
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter
Gjøvik kommune
173,4
185,9
189,4
KOSTRA gr. 13
181,5
191,0
193,9
194,5
200,9
209,9
225,8
233,8
238,7
240,4
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
33 655
34 344
Gjøvik kommune
37 416
38 358
KOSTRA gr. 13
46
Tabellen ovenfor viser utviklingen i netto lånegjeld fordelt per innbygger og i forhold til brutto
driftsinntekter sammenlignet mellom tidsperioder og sammenlignbare kommuner i KOSTRA (gruppe
13).
På tross av forholdsvis streng styring av netto lånegjeld øker den langsiktige gjelden. Dette skyldes i
hovedsak økning i pensjonsforpliktelsene og stor utlånsaktivitet av formidlingslån.
Likviditet
Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et
uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert
som de forfaller.
Kommunens likviditet har de senere år vært tilfredsstillende som følge av realisasjon av store
verdier fra kraftsektoren i perioden 2001-2003. Kommunen har ikke benyttet kassekreditt på flere
år.
Et alvorlig forhold som bidrar til svekket likviditet, er kommunens forskuttering av
pensjonsutgiftene. Det årlige premieavviket, som for 2015 alene anslås til å utgjøre hele 33,7 mill.
kroner, vil få betydelig likviditetsmessig konsekvens over tid.
Utvikling i disposisjonsfond
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og
investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for
sin løpende drift. Ved ulike kommunale vedtak om avsetninger og disponering av overskudd vil
midlene bli avsatt til ulike fond. Frie midler som er udisponert av tidligere vedtak føres til et
generelt disposisjonsfond.
Tabellen under viser forholdet mellom kommunens samtlige disposisjonsfond og brutto
driftsinntekter.
Disposisjonsfond i
prosent av brutto
driftsinnt.
Gjøvik kommune
KOSTRA gr. 13
R2010
R2011
R2012
R2013
2014
2015
2016
2017
2018
7,5
5,1
7,0
5,0
7,8
5,8
11,3
5,8
12,3
14,0
15,0
16,0
17,0
Tallene for perioden 2014-2018 er dessverre misvisende. Årsaken skyldes bl.a. disponeringer av
overskudd fra 2013 og tidligere hvor det i tallgrunnlaget til rådmannens budsjettgrunnlag ikke er
tatt hensyn til fremtidige bruk av fond for finansiering av ulike tiltak. Direkte som måltall fungerer
derfor nøkkeltallet dårlig, men er fortsatt aktuell som indikator og sammenlignet med gruppe 13.
Tabellen under viser disposisjonsfond i antall millioner kroner. Den viser historiske tall til og med
2013. Fra 2014 viser den kun budsjetterte endringer og baserer seg etter dette på justert budsjett
2014 - som er inklusiv disponering av fjorårets overskudd på 26,7 mill. kroner - samt rådmannens
grunnlag for økonomiplan videre ut perioden. Hva den faktiske avsetningen blir vil være avhengig av
regnskapsresultatet.
Disposisjonsfond
Herav:
Generelt
disposisjonsfond
Bufferfond finans
Inflasjonsjustering av
kraftfond
Disposisjonsfond
pensjon
Investering nye
omsorgssentra
R2010
R2011
R2012
R2013
129,3
123,4
149,3
228,0
1,7
1,9
10,2
21,1
36,4
13,5
23,5
42,1
29,0
49,0
57,8
72,1
2014
2015
2016
2017
2018
-0,6
+13,0
+18,2
+18,0
+23,1
+14,0
+19,7
+20,6
+21,5
+22,5
29,8
10,0
Resterende beløp fordeles på et 60-talls ulike fond til ulike formål og disponeringer.
47
Økonomireglementets kapittel 5.3 beskriver muligheten for overføring av tjenesteområdenes
mindre- og merforbruk mellom år. Dette gjennomføres ved behandling av årsregnskapet. Det er ikke
til hinder for å disponere midlene annerledes, men kommunestyret er da nødt å gjennomføre nye
vedtak og vurdere evt. konsekvenser i hvert enkelt tilfelle.
Generelt disposisjonsfond
Det har i tidligere økonomiplaner vært lagt opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfond, noe
kommunen i enkelte år med gode regnskapsmessige resultat har klart å følge opp. Imidlertid har det
også flere ganger vært nødvendig å bruk av fond for å balansere regnskapsresultatene. Det er også
vanlig å disponere overskuddet til spesifikke formål fremfor å avsette til et generelt
disposisjonsfond for evt. fremtidig bruk.
I denne økonomiplanen er det forutsatt avsetninger vist i tidligere tabell.
Bufferfond – finansforvaltning
Jfr. gjeldende finansreglement er det behov for å bygge opp et bufferfond i størrelsesorden
minimum 2 standardavvik i.f.t. eksisterende finansportefølje for å redusere konsekvensene av risiko
for markedssvingninger. Ett standardavvik utgjør cirka 33 mill. kr.
Følgende oppstilling viser resultatet av kommunens finansforvaltning fra oppstart i 2004
og frem til og med 2013:
Avkastning
Budsjett
Snitt innlån
Gj. sn. eff. bankrente
Meravk. ift. bank
Meravk. ift. innlån
Meravk. kr. ift. bank
2004
4,9 %
5,5 %
2,0 %
2,9 %
20,3
2005
8,1 %
5,0 %
4,0 %
2,0 %
6,0 %
4,1 %
42
2006
6,8 %
5,0 %
4,5 %
2,7 %
4,0 %
2,3 %
28
2007
5,1 %
5,0 %
4,5 %
4,8 %
0,3 %
0,6 %
2,1
2008
-0,4 %
6,0 %
4,7 %
5,9 %
-6,3 %
-5,1 %
-44,1
2009
10,9 %
6,5 %
3,2 %
2,2 %
8,7 %
7,7 %
60,9
2010
7,7 %
5,0 %
3,4 %
2,7 %
5,0 %
4,2 %
39,5
2011
-0,6 %
5,0 %
3,6 %
3,1 %
-3,7 %
-4,2 %
-46,3
2012
5,5 %
4,0 %
3,2 %
2,4 %
3,1 %
2,3 %
26,3
2013
5,5 %
4,0 %
2,9 %
2,3 %
3,2 %
2,6 %
28,7
Samlet for perioden 2004-13 har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 157,4 mill.
kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 2,3% bedre årlig avkastning enn gjennomsnittlig bankrente
og ca. 1,6% høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente.
Evt. bruk eller avsetning av bufferfond avventes markeds- og risikoendringer i.f.t. porteføljen. Det
foreslås i tillegg å inflasjonsjustere kraftfondsmidlene med 2 % inflasjonsjustering hvert år i
planperioden. Det betyr 19,7 mill. kr. for 2015.
Samlet vurdering
Kommunens handlefrihet har blitt vesentlig svekket de senere år, dette skyldes til dels sterk vekst i
etterspørsel etter tjenester innen barnevern og helse og omsorg, stor vekst i reallønn og
pensjonskostnader, samt drifts- og kapitalutgifter tilknyttet egne investeringer.
De foreslåtte tiltak i forslag til økonomiplan 2014-2018 bidrar til en viss forbedring av situasjonen,
men budsjettert netto driftsresultat er svært lavt og på grunn av premieavviket svekkes likviditeten
betraktelig i planperioden.
Dersom handlefriheten skal forbedres, må det enten skje en reduksjon i driftsutgiftene, eller en
forbedring av inntektspostene – eksterne og interne. Stram økonomisk styring og budsjettdisiplin vil
også være avgjørende for at situasjonen ikke forverres ytterligere.
Et godt forvaltet kraftfond vil være et positivt bidrag, men dette viktigste er å holde fast ved en
effektiv operasjonell drift, ikke investere over evne, samt fatte gode strategiske beslutninger om
videreutvikling av kommunens tjenester og forvaltning i framtiden.
48
REGNSKAP 2013 OG ØKONOMISK STATUS 2014
REGNSKAP 2013
Gjøvik kommune sitt brutto driftsresultat for 2013 ble på +38,5 mill. kr. mens netto driftsresultat
utgjorde +75,5 mill. kr. Sum driftsinntekter ble 2.011 mill. kr. slik at netto driftsresultat utgjorde
+3,75 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat karakteriseres som det viktigste nøkkeltallet i
kommuneøkonomien og forteller om driftsinntektene er store nok til å dekke løpende drift, renter
og avdrag på lån. Tilsvarende for 2012 utgjorde +5,2 %.
Regnskapet for 2013 viste et regnskapsmessig mindreforbruk på 26,7 mill. kr. Av dette
mindreforbruket ble det avsatt 15,0 mill. kr. til bufferfond, 6,0 mill kr til pensjonsfond og 2,8 mill.
kr. til disposisjonsfond. Selv om det regnskapsmessige resultatet for 2013 ble bedre enn forventet
ser rådmannen det som sin plikt å understreke at kommunens økonomiske situasjon og handlefrihet
fortsatt er svak.
STATUSRAPPORT PR. 2. TERTIAL 2014
Rådmannens statusrapport pr. 2. tertial 2014 datert 16. september viste et anslått merforbruk på
om lag -21,8 mill. kroner. Hovedårsaken til dette knytter seg til merforbruk for enkelte
tjenesteområder, lavere skatteinngang både lokalt og nasjonalt, samt lavere avkastning fra
kommunens finansforvaltning. Det knytter seg som normalt usikkerhet til flere av de viktigste
faktorene bak prognosen.
Rapporten viser at flere av tjenesteområdene sliter med å holde seg innenfor sine budsjettrammer.
Dette gjelder denne gang i særlig grad for NAV Gjøvik hvor sosialhjelpsutgiftene har økt betydelig,
og Helse og omsorg.
Aktivitet og etterspørsel etter tjenester ser for flere tjenesteområder ut til å være høyere enn
driftsrammene tillater, noe som er bekymringsfullt med tanke på kommende økonomiplanperiode.
Plan og utbygning derimot, melder et forventet merforbruk for 2014 p.g.a. for lav aktivitet og
etterspørsel. For få store byggeprosjekter i Gjøvik kommune gir mindre gebyrinntekter innen
byggesak og oppmåling enn forventet.
På tross av ytre forhold som presser på, så tyder status pr. 2. tertial på fortsatt god budsjettdisiplin
og økonomistyring.
FORUTSETNINGER OG BUDSJETTOPPLEGGET 2015-2018
Budsjettopplegget for en 4-årsperiode bygger på et stort sett av forutsetninger der mange av disse
er usikre. Det tas utgangspunkt i dagens situasjon, både lokalt i kommunen og nasjonalt gjennom de
signaler som kommer fra sentrale myndigheter. Kommunens økonomiske situasjon i 2014, signalene
fra regjeringen i kommuneproposisjon og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er viktige
forutsetninger som legges til grunn for arbeidet.
KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT
Utgangspunktet for økonomiplanrammene er de økonomiske data som ble presentert for
kommunestyret den 19. juni under gjennomgangen av økonomiske rammer, herunder
konsekvensjustert budsjett for Gjøvik kommune for økonomiplanperioden 2015-2018.
Med begrepet konsekvensjustert budsjett menes at man tar utgangspunkt i budsjettet for
inneværende år og justerer dette for konsekvenser av vedtak gjennom året og neste års gjeldende
rammebetingelser, som f.eks. effekt av lønnsoppgjør og prisstigning mv. Det konsekvensjusterte
49
budsjettet skal omfatte alle påregnelige utgifter og inntekter for det enkelte år i perioden, ved å
holde alle eksisterende aktiviteter i virksomhet med nåværende standardnivå.
Denne prosessen ble administrativt utført i løpet av våren og frambrakte oversikt over hva det
koster kommunen å drive videre i år 2015 med samme tjenestetilbud og aktivitet som i 2014 hensyntatt nye rammebetingelser.
Samtidig ble det også utarbeidet et anslag på hvilke inntekter kommunen har til disposisjon,
hovedsakelig bestående av skatt og rammetilskudd basert på forslag til statsbudsjett 2015.
Dette viste pr. 19. juni en gradvis forverring i kommunens økonomi i neste fireårsperiode, fra et
negativt avvik på om lag -23,2 mill. kr. i 2015 frem til et negativt avvik på -73,2 mill. kr. i 2018. De
største merutgifter som det ble tatt hensyn til i konsekvensjustert budsjett er konsekvenser av årets
lønnsoppgjør, demografi, økt ressursbehov tilknyttet rus, psykiatri og funksjonshemmede,
kapitalkostnader som følge av videreføring av vedtatt investeringsprogram samt konsekvenser av
politiske vedtak gjennom 2014.
Det er fram til nå foretatt en gjennomgang av konsekvensjusteringene som var innarbeidet i det
konsekvensjusterte budsjett pr. 19.06. Det er blant annet gjort en ny vurdering av framdrift på
investeringsprosjekter pr. oktober 2014, konsekvensene av årets lønnsoppgjør, pensjonskostnadene
er beregnet på nytt på bakgrunn av aktuarberegninger fra pensjonsleverandørene mottatt i
september. Anslått rentebane for perioden 2015-18 er ytterligere nedjustert, herunder
markedsrente for 2015, og det er beregnet nye kapitalkostnader. Dette er innarbeidet i rådmannens
budsjettgrunnlag.
De største driftskonsekvensjusteringene på tjenesteområdene utgjør 90 % av bruttobeløpet på 24,9
mill. kr. I tabellen er de konsekvensjusteringene over 1 mill. kroner i planperioden gjengitt.
Konsekvensjusteringer hos tjenesteområdene
(tall i hele tusen kroner)
Økte sosialhjelpsutgifter - kompensasjon
Spesialpedagogiske utgifter
Psykiatri/psykisk helsevern
Økt husleie Gjøvik rådhus K sak 124/12
Økning i antall fremmedspråklige
Økt avsetning til vedlikehold K sak 102/13
Økte festeavgifter Biri - Opplysningsvesenets fond
Nordbyen Omsorgssenter - økte arealer
Døv elev
Økning i spesialpedagogiske tjenester
Tapte inntekter ny drift trygghetsalarmer
Barnevernsvakt K sak 31/14
BPA
Psykolog KOM 36/14
Omgjøring av midlertidig stilling på arealplan til fast sti
Justering ifht. valgår
Dagtilbud for demente - Åslundmarka
Kompensasjon for økt nettleie
Lønns og driftsbudsjett rådmann
Samarbeidsavtale Barnevern og Helse og omsorg
Reduksjon byggesaksbegyr
Innleveringskostnader tjenestebiler
K sak 40/14 Etab av regionalt kompetansesamarbeid
Nye Parkanlegg
Sum større konsekvensjusteringer
2015
2016
2017
2018
Totalt
4
1
1
1
1
1
1
4
1
1
1
1
1
1
1
4
1
1
1
1
1
1
1
4
1
1
1
1
1
1
1
18
6
6
5
5
4
4
3
3
3
3
2
2
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
500
500
500
000
360
000
000
290
884
813
790
700
625
0
550
1 000
0
400
400
128
500
1 290
260
260
635
500
500
500
360
000
000
161
884
813
790
700
625
750
550
0
604
400
400
438
300
-1 200
260
260
22 765
22 246
770
500
500
500
360
000
000
161
884
813
790
700
625
800
550
1 000
604
400
400
438
300
-90
260
260
24 542
905
500
500
500
360
000
000
161
884
813
790
700
625
800
550
0
604
400
400
438
300
1 290
260
260
25 058
810
000
000
500
440
000
000
773
536
252
160
800
500
350
200
000
812
600
600
442
400
290
040
040
86 545
50
ØKONOMISKE HANDLINGSREGLER 2015-2018
Gode velferdstjenester til innbyggerne utvikles over tid og bygger på stabilitet og et økonomisk
handlingsrom. For å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling bør kommunen ha noen
handlingsregler for å utvikle og sikre dette. Kapitlet om finansielle nøkkeltallsprognoser inneholder
flere viktige nøkkeltall som kan konkretiseres i mål. Det er i vurderingene som er gjort i rådmannens
budsjettgrunnlag forsøkt å rette seg etter noen handlingsregler som Gjøvik bør ha:
•
Netto driftsresultat, eller resultatgrad, bør være 3 % eller bedre: Dette oppnås ikke i løpet av
planperioden, men det legges opp til å nå opp mot 1,1 % i 2018 i rådmannens budsjettgrunnlag,
eksl. avsetning for inflasjonsjustering av kraftfond.
•
Netto lånegjeld: Årlige låneopptak bør ikke overstige avdragsutgiftene. Dette ser det ut til at
Gjøvik kommune har noenlunde under kontroll planperioden sett under ett. For å unngå
forverring vil det kreve streng disiplin å holde fremtidige låneopptak på et nøkternt nivå.
•
Ordinært disposisjonsfond bør utgjøre minst 2,5 % av brutto driftsinntekter, dvs. om lag 50
mill. kroner for å ha en buffer ved evt. driftsunderskudd. Dette oppnås ikke i løpet av
planperioden. Samtidig kan det nevnes at Gjøvik kommune har et bufferfond mot deler av
risikoen, dvs. evt. tap fra finansforvaltningen.
•
Et måltall som ligger til hvert tjenesteområde er 0 % budsjettavvik. Dette vil være en indikator
på god økonomistyring.
Det finnes andre og alternative handlingsregler man kan sette fokus på. Dette kan være noe som
utvikles over tid og etter behov.
Rådmannens budsjettgrunnlag gir denne hovedoversikten over driften:
HOVEDOVERSIKT DRIFT RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG
HOVEDOVERSIKT DRIFT GJØVIK KOMMUNE
Regnskap
Oppr.Bud.
Reg.Bud.
2013
2014
2014
Driftsinntekter:
Brukerbetalinger, salg- og andre inntekte
-599 830
Skatt og rammetilskudd
-1 411 422
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter:
Lønn og pensjonsutgifter
Varer og tjenester
Andre driftsutgifter
Sum driftsutgifter
2016
2015
2017
2018
-450 607
-1 677 125
-407 762
-1 511 828
-456 803
-1 468 828
-429 824
-1 535 267
-437 285
-1 578 345
-444 246
-1 625 980
-2 011 252 -1 919 590
-1 925 631
-1 965 091
-2 015 630
-2 070 226 -2 127 732
1 198 436
628 114
73 025
1 217 358
628 570
59 153
1 181 201
673 185
71 419
1 173 443
682 076
115 914
1 169 419
693 621
164 369
1 972 756 1 899 575
2 027 409 2 078 626
1 270 560
629 423
72 773
1 164 883
705 718
208 025
1 905 081
1 925 805
1 971 433
-38 497
-20 015
-20 550
-39 286
-44 197
-42 817
-49 106
Sum eksterne finansinntekter
Sum eksterne finansutgifter
-73 216
98 555
-65 660
108 390
-65 660
108 390
-65 092
105 230
-67 984
108 616
-73 274
114 217
-78 984
121 284
Brutto driftsresultat
Resultat eksterne finansieringstransaksj
25 339
42 730
42 730
40 138
40 632
40 943
42 300
Motpost avskrivninger
-62 357
-22 132
-22 132
-23 540
-24 825
-25 737
-26 841
Netto driftsresultat
-75 515
583
48
-22 688
-28 390
-27 611
-33 647
Sum bruk av avsetninger
Sum avsetninger
-80 689
129 524
-21 354
20 771
-47 648
47 600
-14 422
37 110
-14 422
42 812
-15 922
43 533
-15 922
49 569
Regnskapsmessig merforbruk/mindrefor
-26 680
0
0
0
0
0
0
51
STYRINGSDOKUMENTER
PLANOPPFØLGING
Planoppfølgingen skal bygge på de langsiktige føringene som ligger i den gjeldende kommuneplanen,
Langtidsplan 2013. Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp langsiktige visjoner, prioriteringer,
mål og strategier for utvikling av kommunen som samfunn - og for utvikling og styring av
kommunens virksomhet og tjenester. Handlingsdel Samfunn 2015 og Planoversikten 2015-2018
synliggjør, spisser og konkretiserer prioriterte satsinger. Prioriteringer og mål i økonomiplanen og
tjenesteområdenes del i styringsdokumentet forutsettes å bygge opp under denne utviklingen.
KOMMUNEPLANFØRINGER
LANGTIDSPLAN 2013
Visjonen for Gjøviksamfunnet:
Mjøsbyen Gjøvik – motor for vekst og utvikling !
Ambisjonsnivået for befolkningsveksten i Gjøviksamfunnet:
Det skal være minst 33.333 innbyggere i Gjøvik kommune innen 2025 !
Fem plangrep (hovedprioriteringer) som legges til grunn for utvikling av Gjøviksamfunnet:
1.
2.
3.
4.
5.
Gjøvik
Gjøvik
Gjøvik
Gjøvik
Gjøvik
skal bli mer BY !
skal knyttes nærmere til Mjøsa !
skal være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide !
skal være kjent som en utdannings- og kunnskapsby !
skal ha moderne og raske veg- og jernbaneforbindelser !
Langsiktige mål for hva som skal kjennetegne Gjøvik som samfunn i framtida:
Oppvekst, helse og omsorg:
1. Barn og unge skal trives og settes i stand til å møte utfordringer !
2. Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv !
Vekst og utvikling:
3. Gjøvik skal være et sterkt regionsenter med et levende og attraktivt bysentrum !
4. Gjøvik skal ha lavere reisetid til Oslo, Hamar og Lillehammer innen 2020 !
5. Gjøvik skal ha et attraktivt, kompetent og innovativt næringsliv !
Samfunnskvaliteter:
6. Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller !
7. Gjøvik skal stimulere til engasjement og frivillighet i samfunnslivet !
8. Gjøvik skal være et inkluderende og flerkulturelt samfunn !
9. Gjøvik skal være en ledende miljø- og klimakommune i Norge !
10. Gjøvik skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle !
11. Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering !
52
HANDLINGSDEL SAMFUNN 2015
Nr.
PLANGREP – SAMFUNNSUTVIKLINGMÅL 2015 / 2015-2018
1
Gjøvik skal bli mer BY !
1
Samhandle med Lillehammer, Ringsaker og Hamar om tiltak som bidrar til at Mjøsbyen framstår
som et integrert og bymessig tyngdepunkt i Innlandet - attraktiv for etablering av arbeidsplasser
og for tilflytting fra hovedstadsområdet.
2
Delta i fase 2 i det statlige byutviklingsprogrammet for målrettet videreutvikling av Gjøvik som
regionsenter – i samspill med nabokommunene - for økonomisk vekst i hele Gjøvikregionen.
3
Kommunedelplan for Gjøvik sentrum skal sikre et helhetlig grep på utvikling av byutvikling og
utforming av byen – i tråd med de føringer som ligger bestemmelsene i kommuneplanens
arealdel og byutviklingsstrategien som er avtalt gjennom ATP-prosjektet.
4
I samarbeid med private og offentlige aktører medvirke til at det planlegges og investeres i
byutviklingsprosjekter som bidrar til ønsket byutvikling – med konsentrasjon av arbeidsplasser,
leilighetstilbud, kulturtilbud og møtesteder i bykjernen. Med avsetning av øremerkede
byutviklingsmidler, inkludert til grunnerverv.
5
Medvirke til at andelen som benytter kollektivtilbud, sykkel og gange til og i byen øker –
gjennom prioritering av busstrafikk og utbygging av nettet for sykkel og gange. Biltrafikken i
sentrum skal i tillegg reduseres - gjennom regulering og hensiktsmessige parkeringsløsninger.
6
Utarbeide en ny gatebruks- og trafikkavviklingsplan for Gjøvik sentrum – i tråd med de føringer
som ligger i byutviklingsstrategien i ATP-prosjektet.
2
Gjøvik skal knyttes nærmere til Mjøsa !
1
Utarbeide en helhetlig kommunedelplan for strandsona i Gjøvik by som gir en planavklaring
rundt hvor det kan bygges og hvor og hvordan innbyggernes tilgang og mulighet for bruk av Mjøsa
skal sikres.
2
Gjennomføre en områderegulering av Huntonstranda.
3
Utbedre gangforbindelser mellom bysentrum og brygge- og parkeringsområdet utenfor – med
tilgjengelighet og kvaliteter som øker bruken av dem.
4
Opparbeide en Mjøspromenade som innbyr til gange, rekreasjon og opphold langs innsjøen.
5
Støtte opp under tiltak som bidrar til økt bruk av Mjøsa som aktivitets- og rekreasjonsområde.
3
Gjøvik skal være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide !
1
Gjennomføre en ny innbyggerundersøkelse, tilsvarende den som ble gjennomført i 2010, for å
avdekke synspunkter rundt utviklingen av ulike forhold og kvaliteter i kommunen – som grunnlag
for vurdering av prioriteringer og eventuelle planrevisjoner.
2
Etablere en systematisk og helhetlig folkehelseoversikt som grunnlag for videre prioritering av
ressursbruk - og tiltak for å sikre eller forbedre situasjonen innenfor de tema som det velges ut
særskilt oppfølging av.
3
Arbeide for tidlig helsefremmende og forebyggende innsats innenfor alle tjenesteområder,
særlig for barn og unge – slik at omfanget av skadedempende virksomhet eller hjelpetiltak blir
redusert.
4
Bidra til at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme gjennom satsing på hjemmebaserte
tjenester og tiltak, bl.a. gjennom rådgivningstjenestens aktivitet for eldre.
5
Utvikle samarbeid og samhandling med frivillig sektor som oppfølging av den frivilligmeldingen
som ble lagt fram i 2014 – med vurdering og eventuell inngåelse av samarbeidsavtaler innenfor
alle sektorer eller tjenesteområder.
6
Innenfor rammen av føringene fra bl.a. kommuneplanens arealdel gjennomføre utredning av
stedsutvikling for tettstedet i Biri og i Snertingdal, samt for bydelen Hunndalen – med særlig
vekt på utvikling av attraktive botilbud og nærmiljøtiltak i boligområder.
53
7
Fornye kommunens organisering og oppfølging av arbeidet for næringsutvikling, bl.a. med
avsetning av midler til prosjekt-, omstillings- og utviklingsstøtte til bedrifter i Gjøvik.
8
Gjennom oppkjøp, regulering, markedsføring og salg av næringsarealer stimulere til etablering
av nye arbeidsplasser i Biri og Gjøvik – særlig i vekst-aksen Gjøvik-Raufoss og på Biri.
9
Bidra til etablering av internasjonal skole – som tiltak for å rekruttere internasjonal
kompetansearbeidskraft til Gjøvikregionen.
4
Gjøvik skal være kjent som en utdannings- og kunnskapsby !
1
Utvikle elevene slik at lesing gir grunnleggende ferdighet for læring og nyttiggjøring av tekst –
og slik at snittkarakter for skriftlige fag på eksamen 10.trinn er på eller over nasjonalt snitt.
2
Ungdom under utdanning skal sikres lærlingeplasser – med siktemålet en lærling pr. 1000
innbygger.
3
Støtte arbeidet for at Innlandet Vitensenter videreutvikles og at det blir brukt i undervisningen
i grunnskolene - i kommunen og i Innlandet.
4
Gjennomføre prioriterte tiltak fra prosjektet Studiebyen Gjøvik – og slik bidra til å gjøre Gjøvik
kjent og attraktiv som studiested for utdanningssøkende ungdom.
5
Delta i utvikling av NCE Raufoss, Norsis og studietilbudene på Campus Gjøvik – herunder legge til
rette for videreutvikling av området som studiested, inkl. avsetning av økonomiske midler.
6
Øke innovasjon og vekst i næringslivet gjennom støtte, samhandling og deltakelse i nettverk
mellom privat næringsliv, offentlig sektor og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Med særlig
vekt på nettverket Campus Gjøvik Science Network (CGSN).
5
Gjøvik skal ha moderne og raske veg- og jernbaneforbindelser !
1
Følge opp NTP-arbeidet slik at de sentrale myndigheter, transportetatene og Oppland
fylkeskommune er kjent med og tar hensyn til Gjøvikregionens behov og prioriteringer.
2
Medvirke til rask utbygging av E6 gjennom kommunen – og planavklaringer for utbygging av firefelts rv. 4 mellom Mjøsbrua og Gjøvik. Samt delta i KVU-arbeidet for rv. 4 Lygna-Mjøsbrua.
3
Fortsette samarbeidet i alliansen Stor-Oslo Nord for å fremme krav om tiltak på veg og jernbane
mellom Gjøvik og Oslo/Akershus – med planavklaring, finansiering og utbygging av rv. 4 og med
oppfølging av utviklingsarbeidet som utredes for Gjøvikbanen, inkludert mulig baneforlengelse
og sammenknytning med Dovrebanen.
4
Gjennom Jernbaneforum Oppland arbeide for at Gjøvikbanen, inkludert vognmateriellet,
oppgraderes - og at banen på sikt blir innlemmet i InterCity-systemet rundt hovedstadsområdet.
PLANOVERSIKT 2015-2018
Vedtatt
År
PLANENS NAVN
Vedtak eller
h.revisjon
2015 2016 2017 2018
Planansvarlig
•
•
•
•
•
•
•
Kommunal planstrategi
Beredskapsplan for Gjøvik kommune
Langtidsplan for Gjøvik kommune (evnt.)
Styringsdokument for Gjøvik kommune
Kommunedelplan Energi og klima for
Gjøvik kommune
IKT-strategi for Gjøvik kommune
Folkehelsestrategi for Gjøvik kommune
2012
2014
2013
2014
2006
2009
2012
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
x
Rådmannen
x
x
Rådmannen
Rådmannen
Tjenesteområde Skole
•
•
•
Kompetanseutviklingsplan
IKT-plan for grunnskolen i Gjøvik
Leseplan for grunnskolen i Gjøvik
2014
2014
2014
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Skolesjef
Skolesjef
Skolesjef
54
Tjenesteområde Barnehage
•
•
Utbyggingsplan for barnehagesektoren
Kunnskaps- og kompetanseplan
2013
2014
x
x
x
x
x
Barnehagesjef
Barnehagesjef
Tjenesteområde Helse og omsorg
•
•
•
•
•
•
Helse og omsorgsplan 2025
Helseberedskapsplan Gjøvik kommune
Smittevernplan for Gjøvik kommune
Demensplan 2009-2012
Kompetanse- og rekrutteringsplan
ReHabiliteringsplan 2011-2014
2009/13
2011/13
2009/13
2009/13
2014
2011
x
x
x
Helse- og
Helse- og
Helse- og
Helse- og
Helse- og
Helse- og
x
NAV-leder
NAV-leder
NAV-leder
x
omsorgssjef
omsorgssjef
omsorgssjef
omsorgssjef
omsorgssjef
omsorgssjef
NAV Gjøvik – kommunal del
•
•
•
Ruspolitisk handlingsplan 2009-2011(12)
Boligsosial handlingsplan/programplan
Plan for integrering og inkludering
(fagplan)
2012
2004
2013
x
x
Tjenesteområde Barn og familie
•
•
2004
2009
Plan for svangerskapsomsorg
Ungdomspolitisk strategi
x
x
Barn- og familiesjef
Barn- og familiesjef
Tjenesteområde Kultur
2000
2014
x
2012
x
•
Kommunedelplan for lokale kulturbygg
Plan for formidling av kunst og kultur i
barnehager og grunnskoler i Gjøvik
Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet
og friluftsliv
Måldokument Gjøvik kunst- og
kulturskole
Utviklingsplan for Gjøvik gård 2013-2016
2014
x
•
Forvaltningsplan for Gjøvik Gård
2014
x
•
•
Policy for toppidrett
Frivilligmelding for Gjøvik kommune
2013
2014
x
•
•
•
•
2013
Kultursjef
Rektor Gjøvik kunst- og
kulturskole
Kultursjef
x
x
x
x
x
Rektor Gjøvik kunst- og
kulturskole
Kultursjef/Seksjonsleder
Gjøvik kultursenter
Kultursjef/Seksjonsleder
Gjøvik kultursenter
Kultursjef
Leder Gjøvik
Frivilligsentral
Tjenesteområde Plan og utbygging
•
•
•
•
Kommuneplanens arealdel (evnt.)
Kommunedelplan strandsone Gjøvik by
Kommunedelplan for Gjøvik sentrum
Verneplan for Gjøvik sentrum
2014
•
•
Områderegulering Huntonstranda
Boligpolitisk handlingsplan, planavklaring
Gåstrategi, ref. ATP-prosjektet
Landskapsanalyse Gjøvik kommune
Landbruksmelding for Gjøvik
Stedsutvikling og sykehus Biri,
planavklaring
Stedsutvikling Snertingdal,
mulighetsstudie
Stedsutvikling Hunndalen,
mulighetsstudie
x
x
1998
(inn i kommunedelplan for Gjøvik sentrum)
•
•
•
•
•
•
x
x
x
x
x
x
utbyggingssjef
utbyggingssjef
utbyggingssjef
utbyggingssjef
Plan- og utbyggingssjef
Plan og utbyggingssjef
x
x
2014
Plan- og
Plan- og
Plan- og
Plan- og
x
x
x
Tjenesteområde Teknisk drift
•
•
•
•
Hovedplan for vannmiljø; vannforsyning,
avløp og vannressurser 2008-2020
Trafikksikkerhetsplan
Trafikkavviklingsplan Gjøvik sentrum
Plan hovednett sykkel i Gjøvik byområde
2009
2013
2011
Teknisk driftssjef
x
x
x
Teknisk driftssjef
Teknisk driftssjef
Teknisk driftssjef
55
ORGANISASJONSUTVIKLING
KVALITET, INTERNKONTROLL OG EQS
Kvalitet
Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem (HEKS) er en godt integrert del av den daglige
driften i de enkelte tjenesteområdene. Det er etablert en felles ramme (arenaer og metoder) for
systematisk utvikling - og forbedringsarbeid og verktøy og systemer for innhenting av andre typer
tilbakemeldinger enn bare de økonomiske.
Gjøvik kommune bruker KS`s verktøy – Bedre Kommune - for brukerundersøkelser /medarbeiderundersøkelser. Dette gjør oss sammenlignbare med andre kommuner. I tillegg skreddersyr Gjøvik
kommunes egne brukerundersøkelser på temaer og områder. Dette gir i tillegg relevant
styringsinformasjon og gjør det enklere å tilpasse seg brukernes krav.
Det vil i 2015 bli gjennomført brukerundersøkelser på samme nivå som tidligere år, – mellom 9 og 14
undersøkelser.
Internkontroll og EQS (dokument – og avvikshåndteringssystem).
Gjøvik kommune jobber med å systematisere internkontrollaktiviteter knyttet til
sektorovergripende nivå, tjenestespesifikt nivå og i stab/støttefunksjonene.
Gjøvik kommune benytter en risikobasert tilnærming arbeidet med internkontrollen hvor blant
annet risikoanalyser danner grunnlag for internkontroll.
Følgende internkontrollaktiviteter er systematisert og formalisert i hele organisasjonen:
• Innføring av eget dokument – og avvikshåndteringssystem (EQS)
• Verktøy og metodikk for gjennomføring av risikoanalyser
• Avvikshåndtering skjer elektronisk
• Overordnet system for helse, miljø – og sikkerhet
• Tilpasset opplæring ute i drift for å styrke kompetanse i forhold til internkontroll
• Internkontroll som eget tema i lederavtaler
• Rapportering av internkontroll: tertial, årsrapport
• Internkontroll inn i styringsdokumenter og virksomhetsdokumenter
Rådmannen har i 2015 mål om å etablere et eget system for gjennomføring av internrevisjoner i
egen organisasjon. Internrevisjon er organisasjonens egenkontroll. Intensjonen er å sjekke om
organisasjonen etterlever gjeldende lov/forskrift og de retningslinjer som er vedtatt å gjelde for
drift av kommunale tjenester. At vi gjør som vi sier!
Gjøvik kommunes dokument – og avvikshåndteringssystemet (EQS) er bygget opp i henhold til
kravene til internkontroll. EQS skal eies og brukes av hele organisasjonen. Opplæring i bruk av
systemet gjennomføres fortløpende.
ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG LEDELSE
Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument tydeliggjør de handlinger, holdninger og verdier
som kommunen som arbeidsgiver står for. Arbeidsgiverpolitiskdokument beskriver satsingsområdene
i arbeidsgiverpolitikken.
56
Gjøvik kommune har utformet en visjon og overordnede mål som tydeliggjør ambisjon for utvikling
av kommunen, både som lokalsamfunn og som organisasjon.
Vår visjon er:
Våre verdier er:
Mjøsbyen Gjøvik – motor for vekst og utvikling
Kompetanse – Engasjement – Respekt
Medarbeidertilfredshet
Medarbeiderundersøkelsen er en del av kommunens helhetlige kvalitets – og styringssystem, HEKS.
Medarbeiderundersøkelsen vil sammen med brukerundersøkelser og andre typer tilbakemeldinger
være et supplement til den informasjon vi får gjennom mål og budsjettstyring, og en av flere kilder
til informasjon for å styrke arbeidsmiljøet og forbedre våre tjenester.
Gjøvik kommune skal i 2015 gjennomføre en ny medarbeiderundersøkelse, den 5 i rekken.
Svarprosenten ved undersøkelsen i 2013 var på 75 prosent, og resultatene de beste så langt siden
kommunen startet denne type undersøkelse. Målet for undersøkelsen i 2015 er en svarprosent og
resultater på nivå som i 2013 eller høyere.
Status
Mål
FOKUSOMRÅDE:
Fakta
Mål
Mål
-
2013
2015
2017
MÅL 2015 / 2015-2018:
MEDARBEIDERE: (Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
Kommunens medarbeiderundersøkelser:
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
4,8
4,8
4,9
Helse, miljø – og sikkerhet (HMS)
Gjøvik kommune jobber kontinuerlig med forbedring av sitt HMS arbeid. Overordnet HMS system er
lagt inn i dokument – og avvikshåndteringssystemet EQS. HMS systemet er godkjent av
Arbeidstilsynet, revideres årlig og vedtas i AMU.
Fokus i 2015 vil være å få på plass lokale HMS systemer tilpasset de spesifikke behovene som de
ulike tjenesteområdene har. Felles avviksskjema for hele organisasjonen ble tatt i bruk 1. mars
2013. Det er gjennomført og vil bli gjennomført opplæring for ansatte i avvikshåndtering i hele
organisasjonen. Det vil si i å melde og behandle avvik, lage/ta ut rapporter, samt gjennomføre
forbedringstiltak for å redusere avvik knyttet til de områdene det avdekkes avvik på. Det er her
snakk om å etablere en gjennomgående HMS kultur i hele organisasjonen som legger til rette for å
rapportere avvik samt å jobbe forebyggende for å hindre at uønskede situasjoner skal oppstå.
Lederopplæring
Gjøvik kommune er avhengig av gode ledere for å nå sine målsettinger. Tiltak for å styrke
lederkompetansen er satsningsområde. Gjøvik kommune har utarbeidet et modulbasert
lederopplæringsprogram for alle ledere. Målet er å skape en helhetlig forståelse, lik praksis og en
felles ledelseskultur på tvers av tjenesteområder gjennom felles skolering.
Kommunen har i tillegg et eget lederprogram for nye ledere. Målet er å sette nye ledere raskt inn i
systemer, prosedyrer, lover og retningslinjer som ledere i Gjøvik kommune forutsettes å beherske,
samt å sikre en basisopplæring og innføring i vedtatte styringsdokumenter.
Denne lederopplæringen kommer i tillegg til den fag- og virksomhetsspesifikke lederopplæringen
som foregår innen hvert tjenesteområde.
Etikk
Etikk er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk og er
fokusområde i organisasjonen både på overordnet systemnivå og i de enkelte tjenesteområder på
individnivå.
De ansatte og folkevalgtes atferd danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til
kommunen. Vår opptreden og handlemåte må være slik at ingen skal kunne trekke i tvil
57
vår rettskaffenhet og integritet. Vi må derfor ta aktiv del i arbeidet med å utvikle og
videreføre en korrekt forvaltningspraksis. Dette vektlegges blant annet i den
lederopplæringen kommunen har og gjennom øvrig saksbehandlingsopplæring. Ledere på
alle nivå har et særlig ansvar for å tydeliggjøre, skape aksept for og legge forholdene til
rette for en korrekt opptreden og handlemåte.
Kommunens lederprogram bygger på Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk og ”Etikk og ledelse” er
en del av programmet.
Gjøvik kommune ønsker et trygt og åpent arbeidsmiljø hvor kritikkverdige forhold tas opp og drøftes
åpent. Det er ønskelig at alle medarbeidere varsler om kritikkverdige forhold. Gjøvik kommune har
utarbeidet en intern varslingsrutine i henhold til arbeidsmiljøloven § 2- 4.
Etiske retningslinjer skal ligge til grunn for alt arbeid i Gjøvik kommune. Kommunens etiske
retningslinjer, herunder retningslinjer for økonomisk uregelmessighet og mislighet, skal revideres i
2015.
Likestilling og mangfold.
Gjøvik kommune ønsker et mangfoldig arbeidsmiljø som gjør at vi rekrutterer de beste og legger til
rette for at vi kan beholde og gi utviklingsmuligheter til våre ansatte gjennom ulike livsfaser. Dette
uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder.
Gjøvik kommune har forankret mål om likestillings- og diskrimineringsarbeidet i kommunens
arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitisk plan og i IA – handlingsplan.
Kommunen tilbyr ulike typer språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser. Disse plassene kommer i
tillegg til ordinære lærlinger, elever og studenter som kommunen tar imot.
Det vil i 2015 bli vurdert å inngå intensjonsavtale mellom Gjøvik kommune og NAV Gjøvik
vedrørende samarbeid om praksisplasser.
ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING
De demografiske endringene i samfunnet gir kommunesektoren utfordringer hva gjelder å
opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet og rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft med rett
kompetanse.
Det vil ikke være mulig å dekke behovet bare ved nyrekruttering. Tiltak for å dempe
rekrutteringsbehovet fremover vil blant annet være å utvikle og benytte den arbeidskraft
kommunen allerede har, blant annet ved å mobilisere og utvikle ansattes kompetanse, redusere
uønsket deltid, øke avgangsalder og redusere sykefraværet. Faglig og personlig utvikling og gode
arbeidsplasser er viktig for å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass i et marked med stadig
større konkurranse.
Gjennomsnittsalder for ansatte i Gjøvik kommune er 45,6 år (sept. 2014). Tjenesteområdene har
ulike utfordringer knyttet til rekruttering, arbeidsmiljø og livsfase. Snittalder for lærere er 43 år,
mens snittalder for ansatte i teknisk drift er 46,3 år.
Gjøvik kommune har som mål at ansatte skal stå lengst mulig i jobb. Det er derfor viktig at ansatte
og arbeidsgiverrepresentantene er kjent med gjeldende pensjonsbestemmelser og muligheter. Årlig
gjennomføres en pensjonsorientering for ansatte som nærmer seg pensjonsalder, så også i 2015.
Nytt i 2015 er at det vil bli gjennomført et kurs for arbeidsgiverrepresentanter med pensjon som
tema slik at de får økt kompetanse om muligheter og rettigheter som de kan bruke i møte med sine
ansatte. Gjøvik kommunes seniorpolitiske plan skal revideres i 2015.
For Gjøvik er situasjonen pr. i dag at rekrutteringen til fagarbeiderstillinger i all hovedsak er bra,
men vanskeligere til mer spesialiserte stillinger innen teknisk drift. Det er utfordrende å rekruttere
til legestillinger, enkelte ingeniørstillinger og høgskolestillinger innen barnevern, og stillinger på
natt i helse – og omsorg (sykepleier/vernepleier).
58
I skole er alle lærerstillinger for skoleåret 2014/2015 besatt. Noen få stillinger er besatt av lærere
som pr. dags dato ikke har fullført lærerutdanning. Søkermassen til faste stillinger i barnehage er pr
i dag god, men det oppleves stadig større konkurranse til det private. Tjenesteområdene melder om
mangler knyttet til kvalifiserte søkere til vikarstillinger og stadig færre søkere til og utfordringer
knyttet til rekrutteringen til lederstillinger.
UTDANNING OG KOMPETANSE
Kommunesektoren er kompetanseintensiv, med mange ulike utdanningsgrupper og – nivåer.
Over 40 prosent av de ansatte i kommunesektoren har utdanning på høgskole-/universitetsnivå.
For Gjøvik kommune utgjør medarbeidere med utdanning på høgskole-/universitetsnivå omtrent 48
prosent av de ansatte. Medarbeidere med videregående skoles nivå utgjør omtrent 33 prosent av de
ansatte. Denne gruppen omfatter i hovedsak fagbrev innenfor helse- og oppvekstfag.
Med tanke på utfordringene fremover er det viktig at kommunen har en offensiv
arbeidsgiverpolitikk, og legger til rette for kvalifisering til formell kompetanse, kompetanseutvikling
og læring på arbeidsplassen. Kompetansemobilisering og ledelse er nøkkelen til en framtidsrettet
personalpolitikk for kommunen.
Kompetansekartlegging for alle ansatte i Gjøvik kommune er gjennomført i tråd med
bestemmelsene i Hovedtariffavtalen og er, og vil fortsatt bli, fulgt opp i de lokale
lønnsforhandlingene hvor det er gitt lønnsmessig uttelling for den formelle kompetanse ansatte har
tilegnet seg. Dette gjelder kompetanse som er etterspurt, relevant og dokumentert spesial-, tilleggs – eller videreutdanning som kommunen drar god nytte av i tjenesteutøvelsen og som hever
den faglige kvaliteten i tjenestene. Omfanget av ansatte som har tatt videreutdanning de senere år
er betydelig.
Flere av tjenesteområdene har utarbeidet kompetanseplaner. Kompetanseplanene beskriver
rekrutteringsutfordringer og det fremgår hvordan kompetanse skal rekrutteres på kort og lang sikt
innen tjenesteområdet. Målet er at alle tjenesteområder har igangsatt arbeidet med å utarbeide
kompetanseplan i 2015.
I de store sektorene som helse og omsorg og oppvekst er det en andel ansatte som rekrutteres til
kommunen uten relevant formell utdanning. Gjøvik kommune oppfordrer, tilrettelegger og har
ordninger for at flere av disse kan ta fagbrev. Dette gjelder særlig innen helsearbeiderfaget og
barne- og ungdomsarbeiderfaget.
I forlengelsen av en arbeidsgiverpolitikk med fokus på kompetanseutvikling, skal det arbeides videre
med utvikling av kompetanseplaner og kompetanseutvikling i 2015. Målet er systematisk arbeid for å
rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft.
I medarbeiderundersøkelsene som kommunen gjennomfører er det spørsmål knyttet til faglig og
personlig utvikling, herunder spørsmål om kompetanse og læringsmuligheter i jobben. Ved
undersøkelsen i 2013 svarte over 90 prosent at de var fra godt til svært godt fornøyd med dette.
Som et ledd i å rekruttere og beholde ansatte er det å ha kompetente, fornøyde ansatte som gis
utviklingsmuligheter i jobben helt vesentlig.
Kommunen har inngått ulike samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolesektoren, blant annet
innenfor helse- omsorg, oppvekst og utdanningssektoren. Dette er samarbeid med tanke på relevans
og kvalitet i utdanningene, men også med tanke på forskning og utvikling.
Lærlinger
Gjøvik kommune har målsetting om en lærling pr. 1000 innbygger i Gjøvik kommune. Gitt vedtak i
opptrappingsplan for lærlinger i økonomiplan 2015 – 2017 om økt lærlingbudsjett, vil målet med 30
lærlinger kunne nås i 2017.
Gjøvik kommune har inngått en intensjonsavtale med Oppland fylkeskommune vedrørende utprøving
av vekslingsmodellen i helsearbeiderfaget. I september 2014 startet de første 5 helsefaglærlinger et
læreløp etter denne modellen i Gjøvik kommune.
59
Vekslingsmodellen innebærer at opplæringen er organisert med vekselvise perioder i skole og
lærebedrift. Det som ønskes oppnådd med ny modell er økt læring, økt gjennomføring, økt
samarbeid skole – arbeidsliv og økt rekruttering til faget. Det skal gjøre det enklere for eleven å se
sammenhengen mellom teori og praksis. Prosjekt går frem til 2017.
Det vil våren 2015 bli startet et arbeid knyttet til hvordan synliggjøre og øke lærlingenes
økonomiske verdiskapning.
INKLUDERENDE ARBEIDSLIV OG SYKEFRAVÆR
Ny IA - avtale ble undertegnet av partene i arbeidslivet i mars-14 og gjelder for perioden
04.03.14 – t.o.m. 31.12. 18. Den nye IA -avtalen har større fokus på forebygging. Endringene i
avtalen innebærer også mindre rapportering til NAV og at sanksjoneringstiltak overfor arbeidsgiver
er fjernet. Ny IA - handlingsplan for Gjøvik kommune vil foreligge i løpet av høsten 2014. Innholdet
er utarbeidet i tråd med målene i IA - avtalen, og er styrende for Gjøvik kommunes tiltak for de
kommende årene.
Sykefraværsutviklingen i Gjøvik kommune følger i store trekk den samme utviklingen som andre
kommuner. Sykefraværet i kommunene varier fra sektor til sektor. Sykefraværet er høyere i helse –
og omsorg og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor, noe som også gjelder Gjøvik
kommune.
Gjøvik kommune hadde i 2013 et sykefravær på 9 prosent. Dette er en nedgang på 0,4 prosent fra
2012 og 0,9 nedgang fra 2011. Sykefraværet i 2. kvartal 2014 var på 8,1 prosent. Når det gjelder
diagnoser er det fortsatt muskel og skjelettrelatert fravær sammen med psykiske lidelser som utgjør
de største diagnosegruppene.
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
9,0
8,8
8,5
8,0
ØKONOMI:
Sykefravær totalt Gjøvik kommune - i %
Gjøvik kommune har et sterkt fokus på samarbeidet mellom leder, tillitsvalgte, verneombud og
øvrig ansatte på den enkelte arbeidsplass. IA - arbeidet skal være tema på personalmøter og det
skal være jevnlige samarbeidsmøter mellom leder, tillitsvalgte og verneombud.
Det gjennomføres kurs for nye plasstillitsvalgte og verneombud om deres rolle i IA - arbeidet.
Personalseksjonen arbeider for å øke kompetansen hos ledere både i forhold til forebygging og
oppfølging av sykefravær. Det gjennomføres kompetanseheving for arbeidsgiverrepresentanter,
blant annet gjennom temamøter og arbeidsgiversamlinger. Det gis rådgiving og praktisk bistand til
ledere i enkeltsaker gjennom deltagelse i oppfølgingsmøter, dialogmøter og drøftingsmøter.
Tiltaket ”Helsefremmende arbeidsplasser” i samarbeid med NAV arbeidslivssenter Oppland
videreføres inn i 2015. Tilbudet gis til driftssteder som har hatt et høyt fravær over tid. Målet med
tiltaket er å redusere sykefraværet. Delmålet er å utvikle og forbedre samarbeidet mellom leder,
tillitsvalgt og verneombud på det enkelte driftssted. Tiltaket innebærer en kartlegging av
arbeidsmiljø, organisering og utfordringer. Kartleggingen resulterer i en handlingsplan med konkrete
tiltak og tidsfrister. Siden tiltaket startet opp i 2009 har 15 driftssteder deltatt, og det har vært
positive tall i fraværsutviklingen for flere av disse.
Arbeidet i etterkant av medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2013 er fortsatt en viktig
del av det forebyggende sykefraværsarbeidet
Gjøvik kommune har et godt og innarbeidet samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og NAV Gjøvik.
Samarbeidet er nyttig og viktig for videre IA - arbeid på overordnet systemnivå.
60
Gjøvik kommune skal i 2015 arbeide mer med å skape forståelse for og innsikt i at IA er en del av
HMS - arbeidet, og på den måten få synliggjort at IA er langt mer enn oppfølging av sykmeldte
Det skal fortsatt være et sterkt fokus på å øke tilstedeværelsen. Økt tilstedeværelse har stor
betydning for den enkelte ansatte, kommunens tjenestetilbud og økonomi.
HELTID – DELTID
Gjøvik kommune skal redusere omfanget av uønsket deltid samt øke antatt heltidsstillinger blant
ansatte med sikte på å oppnå bedre kvalitet i tjenestene, mer effektiv bruk av personellressurser og
et bedre arbeidsmiljø.
Tallene viser at Gjøvik kommune ligger litt over gjennomsnittet for landets kommuner hva gjelder
heltidsansatte. Pr. 1. desember 2013 jobbet 52,3 prosent deltid og 47,7 prosent heltid i
kommunen. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte i Gjøvik kommune ligger på 79,8 prosent.
Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Norge som ligger på 76 prosent.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i TO Helse og omsorg er 60,8 prosent.
Det jobbes med en ”heltidskultur” i Gjøvik kommune og et viktig tiltak er å benytte ledige
deltidsstillinger til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte fremfor å lyse ut ny deltidsstilling.
Tiltak med utprøving av ulike arbeidstidsordninger pågår i flere av tjenesteområdene.
Et system for måling på faste stillinger/årsverk/heltid/deltider innført. Med denne rapporteringen
vil kommunen få en bedre oversikt på overordnet nivå og kunne vise til en utvikling over tid i
årsverk og heltid/deltidsstillinger innen de ulike tjenesteområder og stab/støtte. Dette, sammen
med den kartleggingen og status som fremkommer av svar på spørsmål om heltid/deltid i
medarbeiderundersøkelsen i 2015, vil være faktagrunnlag å jobbe ut fra i det videre arbeid med
tiltak for å redusere deltid og øke heltid.
Det partssammensatte arbeidet med å utarbeide lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket
deltid er igangsatt og skal være sluttført i løpet av første kvartal 2015.
DIGITALISERING – STRATEGISK ANVENDELSE AV IKT
Nasjonale føringer og tiltak
I Prop 1S (2014-2015) - statsbudsjettet for 2015 - beskriver den nye regjeringen høye ambisjoner
knyttet til digitalisering av offentlig forvaltning:
Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige
tjenester og arbeidsprosesser er viktig for å gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig
sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest.
--Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av
målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å
få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres.
I tillegg til allerede vedtatte IKT-satsinger som videreføres på flere sentrale områder, har
regjeringen prioritert flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter bl.a. innen byggsektoren og
digitalisering av anskaffelsesprosesser. Det er allerede i gang tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og
automatisere planprosessene i kommunene, samt utvikling av register for de kommunale helse- og
omsorgs-tjenestene.
Regjeringen peker på at
for å realisere framtidens digitale forvaltning må visse forutsetninger være på plass. Det er
behov for bedre styring og organisering av IKT på tvers av sektor- og virksomhetsgrenser. Det
61
er behov for en felles digital infrastruktur som består av tekniske løsninger som hele
forvaltningen kan benytte. En robust plattform av nasjonale felleskomponenter som
offentlige, digitale tjenester kan bygges på skal derfor videreutvikles. En sikker digital
postkasse for innbyggernes post fra det offentlige, Digital postkasse til innbyggere, er under
etablering og lanseres i løpet av 2014.
KommIT og ”Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner”
Arbeidet i det 3-årige programmet KommIT pågår for fullt også med tanke på videreføring også
utover programreioden. En av hovedoppgavene for ”KommIT” er å bidra til å etablere en felles
kommunal IKT-arkitektur, dvs. et system av modeller, løsninger og prinsipper som er felles for
kommunesektoren og utvikle og forvalte felleskomponenter som kan/ skal anvendes av det
offentlige.
I KS Digitaliseringsstrategi 2013 – 2016 for kommuner og fylkeskommuner er visjonen i
digitaliseringsstrategien formulert slik:
”En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et
reelt digitalt førstevalg.”
Visjonen er konkretisert i seks tverrgående og tre sektorielle satsningsområder.
Tverrgående satsningsområder
1. Digital dialog
2. Strategisk ledelse og IKT
3. Kompetanse
4. Arkiv og dokumenthåndtering
5. Personvern, taushetsplikt og
informasjonssikkerhet
6. Arkitektur og standardisering
Sektorielle
satsningsområder
1. Helse og velferd
2. Oppvekst og
utdanning
3. Plan, bygg og geodata
Gjøvik
Gjøvik kommune har i løpet av 2014 gjennomført en betydelig oppgradering for å sikre brukerne
hensiktsmessig IKT-utstyr og tilgang til nødvendige, jobbrelaterte applikasjoner, tjenester og
funksjonalitet. Det er fortsatt viktig å holde et sterkt fokus på å sikre en god utnyttelse/ anvendelse
av IKT-løsningene innen alle tjenesteområder. Dette krever bl.a. økt kompetanse og god IKTforståelse på alle ledernivå. I tillegg må alle ledd i organisasjonen evne å tilpasse arbeidsprosesser
og tjenesteproduksjon, slik at potensialet i gode IKT-løsninger og –verktøy kan utnyttes.
2015
Behovet for å benytte mobile enheter er sterkt økende. I 2015 vil derfor arbeidet med oppgradering
og utbygging av det trådløse nettet bli prioritert.
62
STYRING AV VIRKSOMHET OG TJENESTER
SENTRAL POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET
ÅRSBUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN 2015-2018
DRIFTSBUDSJETT, NETTO – endelig vedtak
2015
2016
2017
2018
Prisjustert opprinnelig budsjett
Konsekvensjusteringer
Økte arealer Fredheim Skole - ny rigg
Kompensasjon for økt nettleie
Nordbyen Omsorgssenter - økte arealer
Politiske saker - publisering til politikerne
Justering ifht. valgår
Avtale vdr. arbeidstid i julen for ansatte rådhuset
Lønns og driftsbudsjett rådmann
Oppfølging av vedlikeholdssystemer Visma
Nordisk vennskapsbymøte
Kommuneplan
Økt avsetning til vedlikehold K sak 102/13
Økt husleie Gjøvik rådhus K sak 124/12
Priskorrigering sum tiltak
119 292
120 469
121 646
122 822
168
400
290
250
1 000
-20
400
-171
-158
50
1 000
1 000
50
168
400
1 161
0
0
-20
400
-171
-158
0
1 000
1 500
32
168
400
1 161
0
1 000
-20
400
-171
-158
75
1 000
1 500
30
168
400
1 161
0
0
-20
400
-171
-158
-25
1 000
1 500
31
DRIFTSBUDSJETT FOR GJØVIK KOMMUNE
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 11 SA
123 551
124 781
127 031
127 108
Ressursøkninger
Verktøy for overvåkiing, kontroll og rapportering av
Beredskapsavtale for tilgang på spesialkompetanse Ci
Driftsutgifter 2 nye stillinger
Årlig vedlikehold Kallerudhallen
Støtte til campusutvikling Høgskolen i Gjøvik
Kontrollutvalget - økt budsjett fra 2015
Økt KS kontingent
Driftstilskudd kirkelig fellesråd
Budsjetttekniske endringer iht fullmakt (rammearket
96
72
575
210
60
163
0
121
100
0
2 377
-1 570
96
72
575
210
60
326
0
121
100
100
2 377
-1 570
96
72
575
210
60
326
1 500
121
100
100
2 377
-1 570
96
72
575
210
60
326
1 500
121
100
100
2 377
-1 570
2 204
2 467
3 967
3 967
Prisøkning 10 % for føring av regnskap IKS
Kutte abonnement tidsskrifter
Kutte trykkekostnader
Reduksjon driftsutgifter rådmannen
Salderingstiltak IKT
Salderingstitak sekreteriat - servicetorg
Salderingstiltak Personal
Salderingstiltak eiendom
Innsparing 2 % - må spesifiseres
Effektivisering innkjøp
Endrede rekrutteringsprosedyrer, mer nettbruk
-10
-40
-50
-362
-375
-233
-20
-400
-150
-2 475
517
-53
-10
-40
-50
-362
-375
-233
-20
-400
-150
-4 950
834
-53
-10
-40
-50
-362
-375
-233
-20
-400
-150
-4 950
951
-53
-10
-40
-50
-362
-375
-233
-20
-400
-150
-4 950
1 068
-53
-3 651
-5 809
-5 692
-5 575
122 105
121 437
125 306
125 500
Sum driftsreduksjoner
Totalt nettobudsjett
63
INVESTERINGSBUDSJETT
2014
2015
2016
2017
2018
Sentral pol. og adm. virksomhet
IKT-investeringer
1 000
6 000
1 000
10 500
1 000
4 500
1 000
4 800
1 000
6 000
4 000
25 800
7 000 11 500
5 500
5 800
7 000
29 800
SUM INVESTERINGER
Sum Kom. andel
2014
2015
2016
2017
2018
800
500
2 000
500
5 000
2 000
1 000
500
1 000
500
1 000
500
2 000
2 000
2 000
4 400
9 500
3 500
3 500
3 500
2014
2015
2016
2017
2018
Gjøvik kirkelige fellesråd
500
500
500
500
0
1 500
SUM INVESTERINGER
500
500
500
500
0
1 500
Eiendom
Energimerking
SUM INVESTERINGER
2 000
600
500
4 000
25 800
Sum Kom. andel
5
2
5
8
000
000
000
000
0
0
5
2
5
8
20 000
Sum Kom. andel
1 500
TILTAK MED BUDSJETTKONSEKVENSER - fra rådmannens budsjettforslag
Oversikt
Tiltaksnavn
1. Verktøy for overvåking, kontroll og rapportering
av PC lisenser
2. Beredskapsavtale for tilgang på
spesialkompetanse Citrix- produkter
3. Omgjøring av prosjektstillinger til fast
3. Driftsutgifter 2 nye stillinger (miljø &
informasjon)
4. Årlig vedlikehold Kallerudhallen. Overtatt 2014
5. Støtte til campusutvikling Høgskolen i Gjøvik
6. Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2015
7. Økt KS kontingent
8. Politisk innsparingstiltak 2 % (må spesifiseres)
9. Redusere div driftsutgifter
10. Redusere vedlikeholdsramme
11. Bemanningsreduksjon 6 administrative stillinger
12. Effekt e- handel(drift, effektivisering,
incentivprogram)
Sum for alle tiltak
Nettoeffekt 2015
000
000
000
000
Helårseffekt
96
96
72
72
785
60
785
60
163
0
121
100
-150
-1 190
-300
-1 350
517
326
0
121
100
-150
- 1 190
-300
-2 880
834
-1 076
-2 126
64
KOMMENTARER TIL SENTRALE TILTAK
11. SENTRAL POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET
Ressursøkninger:
1. Verktøy for overvåking, kontroll og rapportering av PC lisenser: Kommunen mangler et godt
verktøy for å holde oversikt over lisenser på ulik programvare på kommunens PCer. Dette
skal rapporteres jevnlig og er så langt en krevende manuell jobb. Det er anskaffet et
verktøy som overvåker alle lisenser og rapporterer automatisk.
2. Beredskapsavtale for tilgang på spesialkompetanse Citrix- produkter: For å få mindre
sårbarhet i driften av kommunens IKT-systemer er det inngått beredskapsavtale som gjør at
Gjøvik kommune får prioritert bistand ved feilsituasjoner hos oss.
3. Omgjøring av prosjektstillinger til faste stillinger: Ansatte i tidligere prosjektstillinger (1,4
årsverk) har nå vært midlertidig ansatt i 4 år og har derfor krav på fast ansettelse.
Arbeidsoppgavene knytter seg til dokument- og avvikshåndtering, internkontroll,
brukerundersøkelser og virksomhetsstyring for hele kommunen.
4. Årlig vedlikehold Kallerudhallen. Overtatt 2014: Kallerudhallen vil etter ombygging få et
bruttoareal på 4650 kvm. Økning i vedlikeholdsrammen tilsvarer den gjennomsnittlige
satsen pr. kvadratmeter. Hvis anbefalt sats for vedlikehold (kr 170 pr. kvm.) skulle ha vært
fulgt, burde rammen øke med ytterligere 465 tusen kroner.
5. Støtte til campusutvikling Høgskolen i Gjøvik: Budsjettrammen økes for 2017 og 2018 for å
dekke utbetalingen. Støtten er i økonomiplan finansiert med en årlig avsetning på 0,7 mill. i
perioden 2015-2018 vist i budsjettskjema 1A.
6. Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2015: Det vises til eget vedlegg i saken.
7. Økt KS kontingent
Salderingstiltak:
8. Politisk innsparingstiltak 2% (må spesifiseres): Kommunens virksomheter er blitt utfordret
med å komme med innsparingstiltak. Rådmannen har derfor også lagt en forventning om
innsparing tilsvarende 150 tusen kroner på det politiske virksomhetsrådet. Tiltaket må
spesifiseres i løpet av budsjettbehandlingen.
9. Reduserte diverse driftsutgifter: Reduksjonen betyr reduserte budsjettposter for flere
seksjoner innen sentraladministrasjonen.
10. Redusert vedlikeholdsramme: Eiendomsseksjonens vedlikeholdsramme vil gi mindre
vedlikehold. Seksjonen evalueres inneværende år og det kan bli aktuelt med en
omorganisering. Rådmannen vil avvente evt. ytterligere kutt inntil eiendomsforvaltningens
fremtid er avklart.
11. Bemanningsreduksjon 6 administrative stillinger: I samarbeid med de tillitsvalgte vil
rådmannen iverksette en personellgjennomgang på samtlige administrative stillinger i
kommunen. Det forventes en helårseffekt fra 2016.
12. Effekt E-handel (drift, effektivisering, incentivprogram): Gjøvikregionen har i samarbeid
med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomført et E-handelsprosjekt for
kommunene. Prosjektet er ikke avsluttet, men rådmannen foreslår at arbeidet med
digitalisering av kommunens innkjøpsrutiner videreføres. Tiltaket forventes å gi en
effektiviseringsgevinst som vil bli internt evaluert hvert år for å sikre en riktig reduksjon i
budsjettrammen. Et gevinstanslag er derfor trukket ut fra hvert enkelt tjenesteområde. Det
innføres samtidig en incentivordning hvor de tjenesteområdene som nærmer seg målet om
100 % anskaffelser via E-handel kan få noe av rammetrekket tilbakeført. Personlig
oppfølging og opplæring er en kritisk suksessfaktor for å lykkes, og sammen med flere
systembrukere og leverandører etableres en stilling for å håndtere dette. Målet i første
omgang er å nå 100 % innkjøp via E-handel for å sikre effektive arbeidsprosesser, økt
internkontroll, og økt lojalitet til kommunens innkjøpsavtaler.
Tiltaket vil være i oversikten til hver enkelte tjenesteområde, men er kun gjengitt her.
65
PRIORITERINGER OG MÅL 2015 / 2015-2018
PRIORITERINGER
De viktigste prioriteringer eller strategier som legges til grunn for drift og utvikling av aktiviteten
innenfor tjenesteområdet i 2015/2015-2018:
•
Innføre en ny overordnet organisasjonsmodell – sentrale elementer vil være bl.a. forholdet
stab – linje, myndiggjorte staber, arena for organisasjonsutvikling og samfunnsutvikling.
•
Gjennomføre utredningsarbeid og prosesser knyttet til kommunereformen
•
Gjennomføre kommunevalget høsten 2015
•
Gjennomgå rutiner og systemer for personvern og informasjonssikkerhet og implementere
dette området som en integrert del av kommunens internkontrollsystem
•
Planlegge og gjennomføre rehabiliteringsprosessen av Gjøvik rådhus i samarbeid med Gjøvik
Rådhus AS
•
I 2014 er det gjennomført en bred vurdering av eiendomsseksjonens organisering og totale
ansvar i forhold til både drift, forvaltning og byggeprosjekter. Konklusjoner, vedtak og
gjennomføring knyttet til denne vil prioriteres i 2015. Må sees i sammenheng med etablering
av ny overordnet org-modell.
•
1. trinn i forprosjektet ”Sak- og dokumentflyt i Gjøvik kommune” er gjennomført i 2014. Et
resultat av arbeidet vil være å innføre en ny arkivorganisering for å sikre enhetlig og
reglementert arkivdanning i saks- og fagarkiver under én faglig ledelse.
•
Høsten 2015 igangsettes et nytt forprosjekt der formålet er en påkrevet oppgradering evt.
skifte av arkiv- og saksbehandlingsverktøy, samt å få på plass fullelektronisk arkiv.
•
Gjennomføre en organisasjonstilpasning i servicetorg og sekretariat for å tilpasse
organisasjonen til sentrale føringer for digital samhandling samt ny administrativ struktur i
Gjøvik kommune. Sentralt i dette arbeidet er organiseringen av fronttjenesten mot
publikum.
•
Utvikle og revidere gjeldende kommunikasjonsstrategi
•
Arbeidet med videreutvikling og implementering av internkontroll og EQS i hele
organisasjonen er et prioritert fokusområde også i 2015. Spesielt fokus vil bli rettet mot
personvern og informasjonssikkerhet.
•
Øke arbeidsgiverrepresentantenes kompetanse i arbeidet med kompliserte personalsaker.
•
Videreføre arbeidet med å innføre LEAN i organisasjonen
•
Gjennomføre en strategiprosess og utarbeide en ny IKT – strategi/handlingsplan i tråd med
føringene i KS ”Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner”
•
Ny energi- og klimaplan for kommunen skal ferdigstilles i 2015
•
I løpet av 2015 skal det gjennomføres prosjekt med utlån av EL-sykler til innbyggere i
kommunen. Erfaring fra dette prosjekt brukes i forhold til fremtidig sykkelstrategi.
•
Gjøvik kommune skal delta i Europeisk Mobilitetsuke i 2015
•
Gjennomføre mulighetsstudie mht. EL-biler i kommunal tjeneste i løpet av 2015
66
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
0
0
0
0
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
BRUKERE:( Brukertilfredshet og kvalitet )
1. Oppetid IKT-systemer i %
99,82%
99,73%
99,70%
99,80%
2. Lederopplæringen ivaretar de viktigste områdene
for lederopplæring
-
-
80
85
3. Arbeidsgiverrepr. opplever at de får tilstrekkelig
hjelp med det de henvender seg for til
personalseksjonen
-
-
87
87
1
15
10
10
*
5**
4. Miljøsertifisering av kommunale bygg.
5. Tilby saksbehandlere kurs «Grunnleggende arkiv og
ESA», antall kurs.
6. Eiendom. Universell utforming kommunale bygg
7. Regnskap og lønn: Antall tidsfristoverskridelser
Null
Sykefravær - i %
8,4
6,0
6,0
5,5
4,8
-
4,9
-
Helhet:
1. Helhetsvurdering: Alt i alt, hvor fornøyd er du
med arbeidssituasjonen din?
Kommentarer
* Registrering og ferdigstilling av rapport.
5** Ferdigstilling av 5 skoler.
STATUSOVERSIKT 2014
SENTRALE UTVIKLINGSTREKK
Organisasjonen
Høsten 2014 ble det igangsatt en endringsprosess om hovedstrukturen i kommunens overordnede
administrative organisasjon. Hovedmålsettingen med arbeidet er formulert slik:
”Gjøvik kommune skal ha en organisering som er styringsdyktig, effektiv og utviklingsorientert, og
som lykkes med samarbeid på tvers av tjenester. Organisasjonen skal realisere kommunens mål for
samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling, drive en profesjonell forvaltning og
framstå som imøtekommende og med et høyt servicenivå.
Det tas sikte på at ny organisasjon skal være på plass og operativ i løpet av 1. kvartal 2015.
Kommunereform
Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om
kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for
gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Regjeringen vil styrke
lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med
økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte
forventninger fra innbyggerne
67
Gjøvik kommune har i kommunestyremøte 25.09.14 sluttet seg til et opplegg hvor det tas sikte på et
kommunestyre vedtak våren 2016.
Høsten 2014 arbeides det med den foreløpige plan for arbeidet.
Selve hovedarbeidet med prosesser, vurderinger av alternativer, konsekvenser økonomiske og
andre, involvering av innbyggere osv. vil måtte skje i 2015. Dette er et svært omfattende arbeid
som vil kreve både administrative og politiske ressurser.
Interkommunalt samarbeid
Resultatet av det mangeårige arbeidet med å vurdere ytterligere regionalt samarbeid knyttet til
tjenesteproduksjon ble behandlet i kommunestyret 19.06.2014
Status er at det ikke er fattet politiske vedtak om etablering av nye felles interkommunale løsninger
knyttet til kommunal tjenesteproduksjon.
Når det gjelder statlig skatteinnfordring skal skattedirektoratet levere en utredning om dette innen
15. november 2014. Finansdepartementet tar sikte på å sende Skattedirektoratets forslag på høring
innen utgangen av 2014. Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra
kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016.
Det videre arbeidet med regionale løsninger knyttet til tjenesteproduksjon bør nå sees i
sammenheng med prosessen omkring kommunereformen. Med den framdrift slike prosesser har vil
det være uhensiktsmessig å bruke tid og ressurser på denne type arbeid før resultat av prosessen er
nærmere avklart, jfr. kommentarer foran om kommunereformen.
Regional anskaffelsesenhet. Enheten startet opp i 2011 og etter en innledende oppbyggingsfase med
etablering av ansatte, rutiner mv. er enheten nå godt i gang. Arbeidet med en felles
anskaffelsesstrategi for kommunene i regionen er nå ferdig og sluttbehandlet i formannskapene.
Med utgangspunkt i strategien og etterfølgende handlingsplan er det utarbeidet felles regionalt
innkjøpsreglement. Dette er ferdigstilt og vedtatt eller besluttet i alle regionkommunene.
Rehabilitering av rådhuset.
Det er under planlegging en omfattende rehabilitering av Gjøvik rådhus.
I regi av selskapene Gjøvik Rådhus AS og Industribygg AS er det gjennomført en teknisk
tilstandsanalyse med tilhørende programutredning og strategi for gjennomføringen av
rehabiliteringen. Det regnes med at året 2015 vil medgå til planlegging/programutvikling og
detaljplanlegging - tidligst byggestart vil være i 2016.
Gjøvik Rådhus AS skal stå for og ha ansvaret for selve gjennomføringen av prosjektet. Men
kommunen som leietaker og bruker må ha en aktiv rolle i planleggingen og være premissleverandør
for den framtidige bruken av huset.
Både i planlegging og gjennomføring av dette vil sette store krav til organisasjonen. Planleggingen
må skje delvis parallelt med innføring/etablering av ny administrativ organisasjon.
Digitalisering - IKT
I styringsdokumentet for 2014 var det signalisert igangsetting av prosessen med å rullere strategi/handlingsplan for arbeid med digitalisering /IKT i Gjøvik kommune. Dette arbeidet har blitt
forskjøvet og må gjennomføres i 2015.
Høsten 2014 gjøres et betydelig løft for å oppgradere klientparken til Windows 7 og Office 2010. I
denne sammenheng var det nødvendig å skifte ut ca 300 PCer på administrasjonsnettet. I etterkant
av denne omleggingen ligger flere andre utfordringer som må prioriteres og løses. Dette er bl.a.:
•
Sikre et forsvarlig regime for håndtering av brukere og identer
•
Lage en ny og sikker infrastruktur for alle enheter som kobles i det kommunale
nettverket basert på rollebasert tilgang
•
Etablere en forvaltnings- og finansieringsmodell på IKT sluttbrukerutstyr som sikrer en
helhetlig livssyklus.
•
Nytt trådløst nettverk i kommunen – spesielt prekært innen TO skole
68
Sentrale forvaltningstjenester/internkontroll
1. trinn i forprosjektet ”Sak- og dokumentflyt i Gjøvik kommune” er gjennomført i 2014. Et resultat
av dette vil bli å gjennomføre en ny arkivorganisering for å sikre at all arkivdanning i saksarkivet og
fagarkiver foregår i henhold til arkivlovens krav og gjeldende rutiner.
Internkontroll. Gjøvik kommune startet i 2012 et systematisk arbeid med å innføre helhetlig struktur
for internkontrollen. Dette skal være en del av den ordinære ledelses- og virksomhetsstyringen.
Arbeidet med videreutvikling og implementering av internkontroll i hele organisasjonen ikke minst i
forhold til personvern og informasjonssikkerhet – vil bli prioritert også i 2015.
Klima og energi. Arbeid med revidering av kommunens energi- og klimaplan er satt i gang. Det er
utarbeidet forslag til planprogram og ny energi- og klimaplan skal i henhold til planprogrammets
fremdriftsplan være ferdig ultimo desember 2015. Det er i planprogrammet lagt opp til stor grad av
medvirkning fra politikere, innbyggere, skoleelever og andre i kommunen.
I tillegg er det startet opp prosjekter som omhandler bruk av EL-sykler, både blant innbyggere
generelt og i hjemmetjenesten i Gjøvik kommune. Det utredes alternative oppvarmingskilder i
Gjøvik rådhus i forbindelse med renoveringsplaner for rådhuset, og kommunen deltar i flere
prosjekter i regi av Energiråd Innlandet – blant annet prosjektet ”Grønn vei” som omhandler
energiforbruk og klimagassutslipp i transportsektoren.
Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er valgt som miljøledelses og sertifiseringssystem for Gjøvik kommune.
Status høsten 2014 er at det er 23 gyldige miljøfyrtårnsertifikater i Gjøvik kommune - av disse er
det kun 1 kommunal enhet; Biri ungdomsskole. For kommunens egne formålsbygg bør det være en
hovedmålsetting at alle kommunale enheter i Gjøvik kommune skal være miljøfyrtårnsertifisert
innen 2020.
Nøkkeltall og statistikk
Det vises til aktuell statistikk i Årsrapport 2013 og i Nøkkeltallshefte 2014. Annen statistikk legges
fram hvis behov.
69
TJENESTEOMRÅDE SKOLE
DRIFTSBUDSJETT, NETTO– endelig vedtak
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 21 Skole
Døv elev
Økning i spesialpedagogiske tjenester
Økning i antall fremmedspråklige
Ressursøkninger
Gjøvikregionen International School
Budsjetttekniske endringer iht fullmakt (rammearket på I)
Redusere 4 lærerstillinger
Redusere midlertidige vikarmidler våren 2015
Redusere driftsmidler, kursmidler skolene
Økning inntekter GLS
Redusere antall kontaktlærere
Skolenedleggelse Redalen
Økning inntekter SFO kr. 300 per hel plass
2015
2016
2017
2018
313 104
313 657
314 211
314 764
884
813
1 360
884
813
1 360
884
813
1 360
884
813
1 360
316 161
316 714
317 268
317 821
350
13 695
0
13 695
0
13 695
0
13 695
14 045
13 695
13 695
13 695
-1 166
-58
-3 321
-1 000
-300
-339
0
0
-1 000
-300
-77
-2 800
-58
0
-1 000
-500
-815
0
0
-1 000
-300
-155
-2 800
-58
0
-1 000
-800
-815
0
0
-1 000
-300
-232
-2 800
-58
0
-1 000
-800
-815
0
0
-1 000
-300
-310
-7 561
-6 628
-7 005
-7 083
322 645
323 781
323 958
324 433
Det er i investeringsprogrammet for perioden 2015 - 2018 avsatt 9,0 mill. kr. til investeringer
innenfor skolesektoren i årlige avsetning til rehabilitering av skolebygg på 2,0 mill. kr. for å løse
ulike bygningsmessige utfordringer, ved de eldre deler av bygningsmassen.
2014
2015
2016
2017
2018
Skole:
Biri U-skole
3 000
1 000
3 000
2 000
2 000
2 000
9 000
4 000
3 000
2 000
2 000
2 000
9 000
SUM INVESTERINGER
Sum Kom. andel
9 000
70
TILTAK MED BUDSJETTKONSEKVENSER- fra rådmannens budsjettforslag
Tiltaksnavn
Nettoeffekt 2015,
fra og med 01.08.
1.
Ressursøkning, Gjøvik International School
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Helårseffekt
350
350
Redusere 7 lærerstillinger
-2 041
-4 900
Innsparing midlertidige vikarmidler våren 2015
for å få helårseffekt
Økning inntekter SFO kr. 300 per plass
Redusere driftsmidler
Økning inntekter Gjøvik Læringssenter (GLS)
Redusere antall kontaktlærere med 50, ca 15 pr
kontaktlærergruppe
-3 321
0
-1 000
-300
-1 000
-300
-339
-1 000
-500
-1 000
-500
-815
0
0
0
0
-77
-8 028
-155
-8 520
9.
10. Skolenedleggelse Redalen
11. Effekt E-handel
Sum for alle tiltak
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Gjøvik International school: Det gis tilskudd til oppstart, både for 2014 og 2015.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Salderingstiltak:
Kutt i lærerstillinger: medfører lavere lærertetthet og redusert mulighet for å lage små grupper
når det er behov for tilpasset opplæring. En lærerstilling innebærer en reduksjon på 16 slike
grupper per uke.
Innsparing i midlertidige vikarmidler våren 2015: Gjennomføres for å få større effekt av kutt
allerede i 2015.
Økning inntekter SFO kr 300 per hel plass: Sats økes.
Bortfall av søskenmoderasjon SFO: Er i dag udekket. Dekkes ikke gjennom generell
foreldrebetaling.
Redusere driftsmidler: De fleste kurs blir finansiert via skole felleskontor samt statens
videreutdanning for lærere. Liten deltagelse på eksterne kurs med høy deltakeravgift.
Økning inntekter Gjøvik læringssenter (GLS): Her ligger det muligheter for økte inntekter, men
tallene er per nå usikre.
Redusere antall kontaktlærere: Reduseres med 50 til 225, ca 15 elever per kontaktlærergruppe.
Skolenedleggelse Biristrand: Er i rådmannens budsjettgrunnlag foreslått med virkning i 2017. Er
belyst i prosess i 2012. Viser også til høringsnotat: Kretsgrenser og skolestruktur, sak UFO
0009/12.
Skolenedleggelse Redalen: Er i rådmannens budsjettgrunnlag foreslått med virkning i 2017. Er
belyst i prosess i 2012. Viser også til høringsnotat: Kretsgrenser og skolestruktur, sak UFO
0009/12.
Effekt E-handel: Beregnet effekt av innføring av e-handel.
PRIORITERINGER
Hovedmålet for skole:
Å bidra til at elevene ut i fra sine forutsetninger, gis muligheter til å få et maksimalt
læringsutbytte både faglig og sosialt.
71
Hovedprioriteringer:
• Ledelse:
o Rektors ledelse av de ansattes læring og utvikling.
o Ansattes ledelse av barn med grunnlag i at det er den voksne som har ansvaret for
kvaliteten på relasjonen. ”Det er meg det kommer an på!”
•
Leseferdigheter og språk:
o Elever leser og forstår slik at de kan nyttiggjøre seg tekst i alt læringsarbeid.
o Alle årstrinn har egne tiltak med utgangspunkt i den kommunale leseplanen.
o Elevene kjenner til og bruker gode lese- og læringsstrategier.
o Alle lærere i alle fag på alle trinn tar ansvar for utviklingen av gode leseferdigheter
•
Elevers trivsel, skolemiljø og motivasjon.
o Elevene opplever et trygt skolemiljø som bidrar til god både fysisk og psykisk helse.
o Elevene får oppgaver som de kan mestre.
Drift:
•
Gjennomføre resultatmøter knyttet til elevenes læringsutbytte, internt på skolen, i
skoleledernettverk og som møter mellom skoleadministrasjonen og den enkelte skoles ledelse.
•
•
Implementering av prosjektet ”Tidlig innsats”.
Samtalegrupper for elever etter modell fra Trygg Oppvekst.
•
Foreldresamarbeid i forhold til hvordan foreldre kan støtte sitt barns arbeid med lesing.
Utvikling:
•
Rektorskole for alle rektorene i Gjøvik med fokus på betydningen av å lede og legge til rette for
de ansattes læring.
•
Kompetanseutvikling for ansatte om lesing som grunnleggende ferdighet. Samarbeidet med
Statped fortsetter, og skoleledere og lærere jobber aktivt med kompetanse på egen skole.
•
Arbeide systematisk med tiltak for å forebygge frafall i det 13-årige skoleløpet, jfr. Satsing på
ungdomstrinnet. Deltagelse i den statlige ungdomsskolesatsingen.
MÅLTABELL
Status
Mål
FOKUSOMRÅDER:
Fakta
Anslag
Mål
Mål
-
2013
2014
2015
2018
Budsjettavvik - i %
0,2
1,0
0
0
1. Nasjonal prøve lesing 5.trinn: Andelen elever på
mestringsnivå 1 ligger på eller bedre enn
nasjonalt snitt.
22,8
MÅL 2015 / 2015-2018:
ØKONOMI:
2. Nasjonal prøve lesing: Utvikling fra 8. til 9. trinn.
Andelen elever på mestringsnivå 1 er redusert
med 43 %.
3. Eksamen 10. trinn: Snittkarakteren for skriftlige
fag skal ligge på eller over nasjonalt snitt (N).
- Norsk hovedmål
N 2014 = 3,4
Mål
Mål
Mål
beskrevet beskrevet beskrevet
i målfor- i målfor- i målformulering mulering mulering
Mål
Mål
beskrevet beskrevet
i målfor- i målformulering mulering
43,6
43,6
3,3
3,0
Ref. N 2015 / 2018
- Norsk sidemål
N 2014 = 3,1
3,3
2,6
Ref. N 2015 / 2018
- Matematikk
N 2014 = 3,0
2,7
2,9
Ref. N 2015 / 2018
- Engelsk
N 2014 = 3,7
3,5
3,5
Ref. N 2015 / 2018
4. Gjennomføring videregående skole:
Prosentandel elever som slutter i løpet av 1. år på
vdg. skole ligger på eller under snitt for Oppland.
3%
Mål
Mål
Mål
beskrevet beskrevet beskrevet
i målfor- i målfor- i målformulering mulering mulering
72
5. Foreldreundersøkelse
Inn etter 2015
Ny versjon 2015. For 1.trinnsforeldre. Oppstart
skole.
Sykefravær - i %
Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med
arbeidssituasjonen din?
6,9
7,5
7,5
7,5
2013
4,8
2014
-
2015
4,7
4,8
Kommentarer
Det er i hovedsak valgt mål knyttet til leseferdigheter og skriftlig eksamen. Lesing som
grunnleggende ferdighet er et sentralt utviklingsområde for skolene i Gjøvik kommune.
Leseferdighet kalles gjerne inngangskompetanse. Det å kunne beherske lesing som grunnleggende
ferdighet er avgjørende for læring i alle fag.
Med bakgrunn i Gjøviks demografi, er det ambisiøst med målsettinger om resultater på nasjonalt
snitt eller over. Foreldres levekår og utdanningsnivå har stor betydning for barn og unges
læringsresultater. I Gjøvik er disse indeksene under landssnitt.
Ellers er det viktig å understreke at det i tjenesteområdet skole sitt virksomhetsdokument er en
omfattende måltabell, og resultater knyttet til disse målene følges både på kommunenivået og på
den enkelte skole. Resultatene legges også fram for Utvalg for oppvekst. I virksomhetsdokumentet
inngår blant annet alle nasjonale prøver og flere spørsmål fra den nasjonale elevundersøkelsen.
ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE 2015
ORGANISASJON
Omstilling og effektiviseringstiltak/-prosjekter:
•
Innføre relasjonsmodellen, ”Tidlig Innsats”.
•
Utvikle bruken av IKT som hjelpemiddel og læremiddel, herunder få på plass et
skoleadministrativt nettverk. For å få til dette, er det nødvendig med et både mer stabilt og
raskere nettverk.
•
Prosjekter i samarbeid med ulike kompetansemiljøer som gir ny kunnskap og utvikling.
HMS og Internkontroll:
• Lekeplasstilsyn må følges opp med tiltak. Ferdigstille en rutine for oppfølging av sikkerhet på
lekeplasser.
• Utfordringer: Opprusting og vedlikehold av lokaler og uteområder.
I kommuneplanens samfunnsdel er det i kapitlet om Gjøvik som oppvekstkommune beskrevet et
behov for å ivareta nødvendig vedlikehold av barnehager og skoler.
• Lederavtaler for rektorer med årlig oppfølging er etablert.
•
Skolesjef og rådgiver ved skolekontoret har årlige dialogmøter med skolens ledelse.
•
Den enkelte skole utarbeider en årlig egenvurdering som bl.a. er tema på dialogmøtet mellom
skolens ledelse og ledelsen i skoleadministrasjonen.
•
Det gjennomføres minst en medarbeidersamtale pr. år.
•
Det gjennomføres årlig vernerunde med rapport til skolesjef.
MEDARBEIDERE
Rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig arbeidskraft:
Det vil bli utfordrende å få ansatt nok kvalifiserte lærere i årene framover. Det utdannes færre
lærere enn det faktiske behovet tilsier. Det må jobbes aktivt i forhold rekruttering.
Skolelederstillinger og særlig rektorstillinger er krevende å rekruttere til. Veiledningsprogrammet
for nyutdannede lærere er viktig for både rekruttering av lærere og det å beholde lærere.
73
Tiltak:
• Veiledningsprogram for nyutdannede lærere.
•
Rektorutdanning i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og IMTEC.
•
Veiledning og støtte fra skoleadministrasjonen.
Kompetansebehov
Skole har behov for lærere med 60 studiepoeng i fagene matematikk, norsk, engelsk og 2.
fremmedspråk. Videre har skole behov for ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsfaget til
assistentstilingene. Andre yrkesgrupper inn i skolen er ønskelig. Et økende antall elever sliter med
ulike former for psykiske plager.
Kompetanseplaner
Tjenesteområdet har en kompetanseplan som omfatter alle ansatte. Den revideres årlig. Innsatsen
er rettet mot lesing, ledelse av elever og skoleledelse. Kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i
arbeidsmåtene som kjennetegner lærende organisasjoner. Kunnskap utvikles i hovedsak gjennom
arbeid på den enkelte arbeidsplass.
STATUSOVERSIKT 2014
Oversikt
Grunnleggende ferdigheter
I Læreplanverket for grunnskolen er arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag løftet fram
som viktig. De grunnleggende ferdighetene er lesing, skriving, regning, IKT og muntlig fortelling.
Betydningen av arbeid med de grunnleggende ferdighetene understrekes i Stortingsmelding 22, 2010
-2011: Motivasjon – Mestring og Muligheter. I Gjøvik er lesing et av tjenesteområde skoles viktigste
satsningsområder. Å beherske lesing som en grunnleggende ferdighet er avgjørende for elevers
læring i alle fag. Elever som slutter i videregående opplæring har blant annet for dårlige ferdigheter
i lesing.
Motivasjon, mestring og muligheter
Alle elever skal ha mulighet til å realisere potensialet sitt. God klasseledelse, varierte og relevante
arbeidsmåter og grunnleggende opplæring i regning, lesing og skriving blir sentrale innsatser. For
alle skolene i Gjøvik blir det viktig å utvikle undervisningen slik at elevenes motivasjon for læring
øker. Økt motivasjon for læring gir bedre læringsutbytte. Et godt læringsutbytte fra grunnskolen er
avgjørende for å redusere frafallet i videregående skole.
Folkehelse
Barns som trives i et læringsmiljø, har gode forutsetninger for å utvikle seg til robuste voksne som
lykkes i livene sine. Den nasjonale rammeplanen for barnehage, læreplanverket for grunnskolen og
kommunens pedagogiske plattform gir føringer for hvordan ansatte skal arbeide i dette
perspektivet. Elevene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et
godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene danner grunnlaget for elevenes sosiale og faglige læring.
Tidlig innsats
Forskning viser at norsk grunnskole ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet mot elevers
utfordringer tidlig i skoleløpet. Fortsatt er det slik at hovedtyngden av spesialundervisning ligger på
ungdomstrinnet. Skolene i Gjøvik jobber med ulike modeller for særskilt oppfølging innenfor fagene
norsk og matematikk på 1. – 4.trinn. Videre har skolene i Gjøvik en studietidsordning for elever på
alle trinn som gir rom for ulike tilpassede opplegg for både sosial og faglig læring. Denne ordningen
gir økte muligheter for tiltak rettet mot tidlig innsats.
Det er også viktig med samarbeid mellom tjenesteområdene barnehage, barn og familie og skole.
Det er etablert samarbeidsarenaer på tvers av tjenesteområdene, og flere konkrete tiltak er
igangsatt. Prosjektet ”Tidlig Innsats” er gjennom to år utviklet i tett samarbeid mellom
tjenesteområdene barnehage, barn/familie og skole. Barns begynnende skjevutvikling enten faglig
eller sosialt, må identifiseres og relevante tiltak settes inn.
74
Ungdomstrinnet
5-årig satsing på ungdomstrinnet er det store nasjonale løftet i forhold til utvikling av grunnskolen.
Det er utarbeidet en egen strategiplan og et eget rammeverk for kompetanseutvikling. Her inngår
støtte til skoleeier, skoleledelse og lærere gjennom ulike former for kompetanseutvikling. Målet
med å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene
får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende. Fornying av ungdomstrinnet skal
bl.a. skje gjennom økt valgfrihet, bedre klasseledelse, bedre opplæring i regning og lesing og
gjennom mer praktiske og relevante arbeidsmåter i fagene. Satsingen har som hovedmål å ruste
elevene slik at de både er mer motiverte og bedre faglig rustet for videregående opplæring.
Det vises til aktuell statistikk i Årsrapport 2013 og i Nøkkeltallshefte 2014.
Kommentarer til nøkkeltall og statistikk
I Nøkkeltallshefte side 19 viser statistikken en reduksjon i gjennomsnittlig gruppestørrelse for 8.-10.
trinn. Statistikken viser samtidig en økning når det gjelder netto driftsutgifter pr grunnskoleelev.
Gjøvik kommune har ikke økt ramma til årsverk i grunnskolen. Budsjettene er også saldert gjennom
flere år. På den bakgrunnen virker det ikke logisk at statistikken for 2013 skal vise en økning i
ressursbruk for grunnskolen i Gjøvik kommune.
Noen årsaker
• Gjøvik har mye av spesialundervisningen inne i klassen. Dette vil da telle med som flere
lærertimer i gruppa.
• Småskolene er dyre: Mange kommuner legger ned småskoler. Gjøvik har ikke gjort dette.
• En økning med 4 stillinger fra Staten til prosjekt Vardal ungdomsskole.
• Høyt antall minoritetsspråklige elever med vedtak om særskilt norskopplæring. (Side 20 i
nøkkeltallsheftet) Disse timene ligger inne i den statistikken som nøkkeltallsheftet refererer til.
• Det er også viktig å understreke det som sies om mål på lærertetthet.
Fra skoleporten.udir.no:
”Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører
lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for
eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.”
•
I Gjøvik føres alle timer til undervisning på den enkelte skole. Ingen timer føres på kommunen
sentralt!
Indikatorer og nøkkeltall fra skoleporten.udir.no
Gjøvik Oppland Nasjonalt
kommune
fylke
Lærertetthet i ordinær undervisning
15,6
15,4
16,8
Gjøvik kommune, Grunnskole, Undervisningspersonell, 2013-2014
2009-10
Lærertetthet i ordinær undervisning 16,0
201011
201112
201213
201314
15,9
14,9
15,4
15,6
Eksempler fra noen skoler på lærertetthet i ordinær undervisning. (Tall fra skoleporten.udir.no)
Biristrand
Redalen
Blomhaug
Vardal ungdomsskole
Vindingstad
Lundstein
11,6
10,4
18,6
17,5
16,9
12,2
Lærertetthet er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og
særskilt norskopplæring og ordinære undervisningstimer. I statistikken på s.19 i Nøkkeltallsheftet
ligger både spesialundervisning og timer til særskilt språkopplæring inne.
75
TJENESTEOMRÅDE BARNEHAGE
2015
2016
2017
2018
177 862
178 136
178 409
178 682
600
1 500
100
0
1 500
100
0
1 500
0
0
1 500
0
180 062
179 736
179 909
180 182
7 828
7 828
7 828
7 828
7 828
7 828
7 828
7 828
Alternativ 1: gjennomføre bygging av ny Gjøvik barnehage;
-1 345
0
-27
-6
-3 229
-1 650
-53
-6
-3 229
-3 300
-80
-6
-3 229
-3 300
-107
-6
-1 378
-4 938
-6 615
-6 642
186 512
182 626
181 122
181 368
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 25 Barnehage
Økt tilskudd private barnehager
Spesialpedagogiske utgifter
Midlertidig flytting Gjøvik barnehage i byggeperioden
Ressursøkninger
Inkludert tidligere bevilgning på 12 mill. kr. fra 2014 som rebudsjetteres i 2015 er det nå i alt avsatt
50 mill. kr. i investeringsprogrammet for 2015 - 18. Avsetningen skal dekke riving og bygging av ny
Gjøvik Barnehage, k-sak 49/13 – forprosjekt Gjøvik Barnehage.
2014
2015
2016
Barnehage:
Invest.midler nye bhg.plasser
2 000
32 000
18 000
SUM INVESTERINGER
2 000
32 000
18 000
2017
2018
Sum Kom. andel
50 000
0
0
50 000
50 000
76
Oversikt
Tiltaksnavn
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
1.
2.
Alternativ 1: gjennomføre bygging av ny Gjøvik
barnehage
-1 345
0
-3 229
-1 650
3.
Effektivisering innkjøp – økt bruk E-handel
Sum for alle tiltak
-27
-1 372
-53
-4 932
Eventuelle kommentarer
1. Avvikling av 6 støttepedagogstillinger: Det er i dag totalt 9 stillinger som etter søknad fordeles
ut til private og kommunale barnehager som ekstraressurs ved inntak av barn med nedsatt
funksjonsevne. Avvikling av en stor del av støttepedagogstillingene i sektoren vil medføre at alle
barnehagene som har barn med spesielle behov må forventes å løse de utfordringene de har ved
hjelp av egen grunnbemanning og spes.ped.timetallet.
2. Alternativ 1: Gjennomføre bygging av ny Gjøvik barnehage
Stikkord fra langtidsplan 2013; Kommuneplanens samfunnsdel:
”Gjøvik skal bli mer BY. Sentrum skal bli mer attraktivt og urbant. Det skal bygges flere
boenheter i sentrum og byen skal ha tilbud og kvaliteter som en finner i større byer. Det skal
være minst 33 333 innbyggere i Gjøvik kommune innen 2025”.
En stor og attraktiv sentrumsbarnehage med et uteområde som inneholder gode parkkvaliteter,
vil skape liv og aktivitet i byen. Forprosjektet Gjøvik barnehage slik det framstår vil bidra til å
innfri målsettingene fra arealdelen og samfunnsdelen i Langtidsplan 2013.
Behovet for barnehageplasser:
Stordriftsfordeler er allerede tatt ut i Gjøvik, vi har lagt ned alle de små enhetene og bygd
store barnehager. Vi etablerte en liten barnehage, Båthavna barnehage i 2006 pga et akutt
behov for flere småbarnsplasser.
”Bufferbarnehagen” oppsto som følge av et ønske om å ta kommunenes visjon på alvor; motor
for vekst og utvikling, flere innbyggere, retur for utflyttede unge – og tilgang til barnehageplass
når familier trenger det, ansåes som et viktig virkemiddel.
I Utbyggingsplan for barnehager forholdt vi oss til befolkningsprognoser fra SSB med middels
nasjonal vekst. Med utgangspunkt i økte søknader for 1-åringene, redusert deltid og middels
nasjonal befolkningsvekst, stipulerte vi behovet for nye plasser i 2020 til 101 nye
småbarnsplasser og 132 nye storebarnsplasser.
En ny Gjøvik barnehage vil gi plass til 148 enheter mot 66 i dag. Innlemming av Båthavna med
42 enheter og Bufferbarnehagen med 18 enheter vil med det planlagte arealet kunne tilby
mange flere barnehageplasser tilgjengelig i sentrum.
Både Båthavna og Bufferbarnehagen på Øverby er kostnadskrevende på drift – innlemming i en
ny Gjøvik barnehage vil være kostnadseffektivt og redusere stykkprisen pr. barnehageplass
totalt. De ansatte i de 2 enhetene vil bli overført til den nye barnehagen.
Alternativ 2: Ikke gjennomføre bygging av Gjøvik barnehage og avvikle bufferbarnehagen:
Gjøvik barnehage er over 60 år gammel, den eldste delen er fra 1953. I 2011 ble det
gjennomført en bygningsmessig vurdering av bygget med utgangspunkt i bygningsmassens
tilstand, status for tekniske anlegg og vurdering av brukbarhet med hensyn til universell
utforming i henhold til dagens krav. Tilstandsrapporten fra Sweco utført i desember 2011
konkluderte med at bygget i et 5 årsperspektiv burde erstattes med en ny bygning etter dagens
krav. Det er ikke foretatt vedlikeholdsarbeider i denne perioden i påvente av forprosjektet
med tanke på ny barnehage.
77
Det foreligger rapporter fra tilsyn fra ulike myndigheter om bla.
a. for dårlig inneklima
b. støymålinger langt over vedtatte grenseverdier
c. belysning som ikke er i samsvar med lovkrav
d. ikke universelt utformet, foreldre/barn/ansatte som er bevegelseshemmet kan ikke
komme seg inn i den eldste delen av bygget
e. ising og lekkasjer i vegger som ikke er utbedret
Velger man å ikke bygge ny Gjøvik barnehage må det påregnes investeringer i forhold til bl.a.
nytt ventilasjonsanlegg, støytiltak, og krav til universell utforming.
Nedlegging av bufferbarnehagen kan saldere budsjettet for 2015. 3 ansatte pedagoger må
overføres til annen stilling i kommunen, eventuelt sies opp.
Kommunen kan fortsatt klare å gi alle barn med rett til plass et barnehagetilbud, men det vil
ikke være mulig med løpende opptak gjennom året for nytilflyttede og familier som har fått
barn på et tidspunkt som ikke gir rettigheter til barnehageplass.
Ved nedlegging av bufferbarnehagen må Båthavna bestå for å sikre at alle med rett til plass får
det.
3. Effekt økt bruk av E-handel: Se felles kommentar under sentral politisk og administrativ
virksomhet.
PRIORITERINGER
Barnehagesektoren skal ha ansatte som bidrar til barns trivsel og vennskap
og tar på alvor sin rolle som ansvarlig for relasjonen i arbeidet med alle barn:
”DET ER MEG DET KOMMER AN PÅ”
Ledelse
Styrere og pedagogiske ledere skal settes i stand til å lede sin virksomhet i tråd med nasjonale og
kommunale føringer og mål
Kompetanseutvikling
Alle ansatte skal være kjent med pedagogisk plattform og nasjonale og kommunale mål for
barnehagesektoren og arbeide etter disse
Barnehagen som språkarena
Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Alle ansatte i barnehagen
har en viktig rolle i arbeidet med språk og må tilføres kunnskaper og ferdigheter
Barn med særskilte behov
Alle barn er alle ansattes ansvar; uansett funksjonsnivå, alder, kjønn, eller bakgrunn. Alle
faggrupper i barnehagen skal bidra til at det enkelte barn gis støtte og utfordringer ut fra egne
forutsetninger og tar del i et meningsfullt liv i barnehagens fellesskap.
Drift
•
•
•
•
Videreføre implementering av prosjektet ”Tidlig Innsats”
Videreføre lederprogrammet for pedagogiske ledere
Videreføre kompetanseløftet for assistenter og fagarbeidere
Dokumentere og analysere de minste barnas trivsel
78
Utvikling
•
•
•
•
•
Kartlegge de ansattes kompetanse i arbeidet med barns språkutvikling
I språksatsingen skal foreldregruppene involveres
Iverksette et utviklingsprosjekt knyttet til barnehagenes arbeid med barn med særskilte
behov
Miljøfyrtårn; 2 barnehager skal være piloter og sertifiseres
«Aktiv på tvers» - deltagelse i et tverrfaglig utviklingsprosjekt under ledelse av Fysio- og
ergoterapitjenesten barne- og ungdomsteam
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
-0,8
0
0
0
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
1. 2 kommunale barnehager er miljøsertifisert
100 %
2. Andelen barnehager som er på grønt i
språkspørsmål i ståstedsanalysen
100 %
3. Andelen foreldre som har deltatt på foreldremøte
med tema språk
60 %
4. Øking i andelen menn i barnehage (fra –til)
12 %
8,8 %
12 %
Sykefravær - i %
10,9
10 %
10 %
10 %
5,1
5,1
5
5
ORGANISASJON
•
Videreføre lederutviklingsprogram for pedagogiske ledere i samarbeid med Imtec.
•
Videreføre implementering av modellen i Vindingstadprosjektet ”Tidlig innsats” i alle
barnehager og skoler
•
Fokus på foreldresamarbeid i barnehagens språksatsing
•
Gjennomføre forbedrings/utviklingsarbeid i alle barnehager med barnehagen som
språkarena som hovedfokus
Samarbeide med TO-skole om kompetanseheving på språk og lesing.
Igangsette et utviklingsprosjekt i samarbeid med PPT rundt arbeidet med barn med
særskilte behov
Revidere kompetanseplanen i henhold til nasjonale føringer
•
•
•
MEDARBEIDERE
•
Videreføre nettverk for nyutdannede barnehagelærere.
•
MIB, menn i barnehagen, ungdomsskoleelever som lekeressurs videreføres hvis vi tildeles
økonomisk tilskudd
•
Iverksette kompetanseløft for 45 nye assistenter med følgende tema:
Barnehagens samfunnsmandat, Voksenrollen, Kommunikasjon, Språk og tekst, Barns trivsel,
Dokumentasjonsarbeid, IKT for barn og voksne, Praksisfortellinger
79
STATUSOVERSIKT 2014
Oversikt
Utdanningsdirektoratets sentrale føringer tilsier at kommunen vil møte flere endringer innenfor
barnehagesektoren i 2015. Så langt er det bebudet endringer på følgende områder:
• Differensiering/moderasjonsordninger i foreldrebetalingen
• Fokus på barnehagen som språkarena og nye verktøy som skal tas i bruk.
• Lovendringer knyttet til bl.a. psykososialt miljø, spesialpedagogisk hjelp og antall barn pr.
voksen.
• Revisjon av rammeplanen
• Videreutvikling av departementets kompetansesatsing
• Mulige nye tilsynsordninger
• Finansiering av private barnehager – skal være ferdig 1.01.2016.
• Etablering av en kvalitetsportal tilsvarende skole og fokus på HVA som skal måles og
HVORDAN
Barnehagedekning
Reduksjon i antall barnehageplasser vil medføre et forventningsgap mellom hva kommunen kan tilby
og hva foreldre forventer. Gjøvik er kjent for å være bedre enn loven på tildeling av
barnehageplasser og mange småbarnsforeldre forventer å få plass når de måtte ha behov for det.
Nedlegging av bufferbarnehagen vil bli et savn hvis intensjonen med etableringen ikke videreføres i
ny Gjøvik barnehage.
Differensiering av foreldrebetalingen
I regjeringens forslag til budsjett for 2015 er det foreslått at alle foreldre med inntekt under kr.
405 000 få et fra drag på kr. 500 i foreldrebetaling pr. mnd. Samtidig skal prisen på en
barnehageplass øke med kr. 100, dvs kr. 2 580 pr. mnd. De private barnehagenes inntektstap skal
dekkes av kommunen. Hvordan dette vil slå ut økonomisk er vanskelig å forutsi, men
dokumentasjonsarbeid, sjekk av ligningsattester og beregninger vil medføre økt administrativt
byråkrati for kommunen hvis det blir innført.
Menn i barnehagen
Ungdomsskolegutter som ”lekeressurs” i 2 barnehager har vært en suksess, og det er ønskelig å
videreføre dette i 2015. Det er avhengig av at kommunen tildes nye midler fra fylkesmannen.
Rekruttere og beholde
Nasjonalt er det stor mangel på barnehagelærere – så langt har vi i Gjøvik kommune svært få
dispensasjoner fra utdanningskravet. Men med en arbeidstokk hvor 14 % er over 60 år vil behovet
for å rekruttere pedagoger framover øke, og konkurransen om arbeidskraften vet vil vi eskalere.
Departementet setter inn tiltak for å bl.a. utdanne flere assistenter til barnehagelærere, det er
sterkt å beklage at det ikke er rom i budsjettet for å tilby denne 4-årige utdanningen til noen av
våre assistenter som ønsker det.
Folkehelse
Barn som trives i et læringsmiljø med fokus på mestring, medvirkning og innflytelse over eget liv har
gode forutsetninger for å utvikle seg til robuste voksne som lykkes i livene sine. Den nasjonale
rammeplanen og kommunens pedagogiske plattform gir føringer for hvordan ansatte skal arbeide i
dette perspektivet i en lærende organisasjon. Fokus på tidlig innsats, fysisk aktivitet og sunt
kosthold er godt innarbeidet i barnehagene i kommunen.
TO barnehage deltar i et tverrfaglig utviklingsprosjekt under ledelse av Fysio- og
ergoterapitjenesten barne- og ungdomsteam; «Aktiv på tvers»
80
Lederutviklingsprogrammet for pedagogisk ledere
Gruppe nr. 2 er i gang og avslutter med eksamen i januar 2015. Da har ca. halvparten av
pedagogene gjennomført dette planlagte lederutviklingsprogrammet for alle de pedagogiske
lederne. Det foreligger en plan for neste kull, men det ser ikke ut til at budsjett 2015 gir rom for
det.
Barnehagenes arbeid med barn med spesielle behov
5 barn er innvilget utsatt skolestart i vedtak fra PP-tjenesten, spesialpedagogisk hjelp og ekstra
ressurser dekkes over TO-barnehages budsjett. Tjenesteområdet opplever en stor øking av antall
barn med diagnoser i autismespekteret. Disse barna krever spesiell trening iht
Habiliteringstjenestens opplæringsprogram og er krevende for barnehagene både i forhold til
kompetanse og ressursbruk. Vi vil i samarbeid med PPT vurdere andre måter å organisere den
spesialpedagogiske hjelpen på for å se om det er mulig å få en bedre utnyttelse av ressursene. Vi
må vurdere nye måter å utføre tjenesten på, bla. legge større vekt på veiledning og
kompetanseheving i personalgruppene.
Nøkkeltall og statistikk fra fylkesmannens Kommunebilder for Gjøvikregionen
81
TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 31 HO
Psykiatri/psykisk helsevern
Innleveringskostnader tjenestebiler
Samarbeidsavtale Barnevern og Helse og omsorg
BPA
Dagtilbud for demente - Åslundmarka
Serviceavtaler og alarmanlegg
Psykolog KOM 36/14
Tilskudd ressurskrevende tjenester
Kantinetilbud Snertingdal
Reduksjon 1 årsverk støttefunksjon administrasjon
Stillinger Styrk og Lavterskel helsetilbud Ksak 51/13
Endring kommunal medfinansiering samh reformen
Tapte inntekter ny drift trygghetsalarmer
K sak 40/14 Etab av regionalt kompetansesamarbeid
Ressursøkninger
Barnebolig
Kommuneoverlege - utvidelse 50% stilling
Kompensasjonstilskudd K-sak 106/02
Økning av sykepleierbemanning GIL helg
Husleie STYRK
Styrking samfunnsmedisin (GK andel 35,2%)
Udekket finansiering av stillinger Styrk og lavterskel helsetilbud k sak 51-13
Driftsvirkning av 50 omsorgssenter Biri fra 2017
Legge ned driften ved Allhuset - 1,8 åv
Reversering tidligere, men ikke iverksatt tiltak, psykologstilling (K-sak x/x)
Økte inntekter ressurskrevende brukere
Redusere årsverk med 4,5 i tjenesteområdet
Effektivsering forpleiningstjenesten
2015
2016
2017
2018
492 137
493 375
494 612
495 850
1 500
1 290
128
625
0
100
0
-2 500
-60
-250
202
-34 203
790
260
1 500
-1 200
438
625
604
200
750
-2 500
-60
-250
202
-34 203
790
260
1 500
-90
438
625
604
100
800
-2 500
-60
-250
202
-34 203
790
260
1 500
1 290
438
625
604
200
800
-2 500
-60
-250
202
-34 203
790
260
460 019
460 531
462 828
465 546
2 500
1 700
760
6 300
245
215
176
283
0
20 756
2 500
1 700
760
6 300
245
215
176
283
0
20 756
2 500
1 700
760
6 300
245
215
176
283
3 000
20 756
2 500
1 700
760
6 300
245
215
176
283
3 000
20 756
32 935
32 935
35 935
35 935
0
-250
0
-650
-3 000
-2 925
-232
-127
-500
0
-750
-750
-1 300
-5 000
-2 925
-464
-127
-500
0
-750
-800
-1 300
-7 000
-4 225
-696
-127
-500
0
-750
-800
-1 300
-9 000
-4 225
-928
-127
-500
-7 684
-11 816
-15 398
-17 630
485 270
481 650
483 365
483 851
82
Helse og omsorg:
2014
2015
2016
9 000
87 500
1 500
39 400
1 500
6 900
150
5 000
100
2017
17 500
2018
25 000
250
500
Sum
per. 15-18
126 900
45 500
0
0
0
Brannverntiltak Sn.dal/ Biri oms. senter
250
11 900
250
10 000 96 050 46 000 17 500 25 000
SUM INVESTERINGER
184 550
Oversikt
Tiltaksnavn
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Utflytting mv unge funksjonshemmede
Barnebolig
Kommuneoverlege – utvidelse 50% stilling
Økning sykepleierbemanning GIL helg
Husleie STYRK
Styrking samfunnsmedisin GHM (GK’s andel
35,2%)
Udekket finansiering av stillinger Styrk og
Lavterskel helsetilbud ksak 51/13
Endret finansieringsløsning av omsorgsboliger i
Snippveien (k-sak 106/02)
(Kompensasjonstilskudd)
Legge ned driften ved Allhuset - 1,8 årsverk
Reversering tidligere, men ikke iverksatt tiltak,
psykologstilling
Økte inntekter ressurskrevende tjenester
Redusere 4,5 årsverk i tjenesteområdet, 6,5 fra
2017
Effekt e-handel
Sum for alle tiltak
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
3 000
1 700
760
245
215
176
3 000
1 700
760
245
215
176
283
283
6 300
6 300
-4 000
-750
0
-6 000
-1 000
-750
-3 000
-650
-2 925
-5 000
-1 300
-2 925
-232
1 122
-464
-4 760
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Utflytting mv unge funksjonshemmede: Ressursøkningen knytter seg til ny bolig.
2. Barnebolig: Knytter seg til en bruker med 1-1-bemanning (tilsvarer ca. 5 årsverk). Netto effekt
etter at økt inntekt i form av tilskudd ressurskrevende brukere er trukket fra.
3. Kommunelege: Utvidelse 50% stilling.
83
4. Økning av sykepleierbemanning Gjøvik interkommunale legevakt helg: Det er behov for å styrke
sykepleierbemanningen med 30 timer per uke i tillegg til helligdager (7 timer per dag). GKs
andel er 35 %.
5. Husleie STYRK: Dekker leide lokaler på Mjøsstranda for Aktiviseringstilbud /åpent hus to til tre
dager pr uke, ulike enkeltarrangement , samt mulighet for tettere individuell oppfølging.
STYRK er styrking av oppfølgingstjenestene for brukergruppe med sammenfallende psykiske
lidelser og rusproblemer. Startet som et prosjekt i 2010, drift fra 2013.
6. Styrking samfunnsmedisin Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn: GKs andel 35,2 %.
7. Udekket finansiering av stilling Styrk og Lavterskel helsetilbud K-sak 51/13: Kompensasjon for
endring av finansiering mellom øremerkede tilskudd og rammetilskudd.
8. Endret finansieringsløsning av omsorgsboliger i Snippveien (K-sak 106/02): Det ble vedtatt at
rentekompensasjonstilskudd til omsorgsboliger skulle finansiere bemanningen av cirka 10
stillinger. Ordningen ble innført med avsetning av overskudd som følge høy rente til en eget
fond. Fondet vil i løpet av 2014 antakeligvis bli brukt opp, og på grunn av dårlig skatteinngang i
2014 vil budsjettert avsetning bli strøket. For å skape tryggere rammebetingelser for
tjenesteområdet foreslås denne ordning avviklet og at det nødvendige behovet dekkes gjennom
økt rammebevilgning. Netto effekt av økt bevilgning i 2015 er om lag 1,3 mill. kroner (brutto
utgift 6,3 mill. – avsetning 5 mill. = netto 1,3 mill.).
Salderingstiltak:
9. Nedleggelse korttidsavdeling Snertingdal:
Snertingdal har som geografisk område en relativt større dekning av institusjonsplasser enn
øvrige områder i Gjøvik kommune. Flere av pasientene kommer fra Gjøvik by.
10. Legge ned driften ved Allhuset: Lavterskel åpent tilbud, som ikke krever saksbehandling og
vedtak. Ikke lovpålagt.
11. Reversering tidligere, men ikke iverksatt psykologstilling: Ingen lovpålagt stilling
12. Økte inntekter ressurskrevende brukere: Gjøvik kommune oppjusterer timeprisen noe opp som
bidrar i positiv retning (+5 mill.), mens et høyere innslagspunkt bidrar i negativ retning (- 2
mill.). Netto økning utgjør 3 mill. kroner.
13. Effektivisering nattjenesten: Forutsetter økt bruk av velferdsteknologi. Færre tilsyn vil kunne
føre til nedsatt kvalitet og mindre trygghet.
14. Redusere årsverk med 4,5 i tjenesteområdet: Generell reduksjon av bemanningen.
Standardreduksjon. Ytterligere reduksjon med 2 årsverk fra 2017.
virksomhet.
PRIORITERINGER
De viktigste prioriteringer eller strategier som legges til grunn for drift og utvikling av aktivitet
innenfor tjenesteområdet i styringsdokumentet for 2015-2018:
Drift
1. Helse og omsorg skal ha fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak slik at flest mulig
klarer seg selv. Dette iverksettes med tiltak i alle seksjoner.
2. Styrke brukermedvirkning
3. For personer som får funksjonsfall skal vi sette inn tiltak slik at de blir mest mulig
selvhjulpne
84
4. Styrke kompetansen i alle tjenester for å bidra til å bo lengst mulig i eget hjem
5. Styrke tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og overfor andre
Utvikling
1.
2.
3.
4.
Omstilling og endring
Satse på hverdagsrehabilitering og holdningsendring hos ansatte
Utvikle tjenestene til psykisk syke
Videreutvikle samarbeidet med fastlegene
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
0,4
-0,6
0
0
93
66
55
65
55
65
60
70
2. Andel innbyggere i alder 77 år som har deltatt på
informasjonsmøte, eller hatt hjemmebesøk av
Rådgivningstjenesten 65+
33 %
75 %
77 %
77 %
3. Antall brukere som har individuell plan
142
110
150
180
15,8
16
15,6
15,6
5. Antall korttidsdøgn i sykehjem
18756
20000-
15000
16000
6. Overbeleggs døgn i sykehjem
1000
430
500
150
7. Betalte ventedøgn, utskrivningsklare fra sykehus
470
335
400
50
8. I hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten
skala 1 – 6 (tilrettelagte tjenester)
-
-
4,9
4,9
9. I hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten
skala 1 – 6 (sykehjem)
5,3
(2012)
-
4,9
4,9
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
Helsefremmende og forebyggende arbeid:
1. Antall timer gruppeundervisning i helsefremmende
arbeid for barn og unge til ansatte i bhg og skole.
Antall deltagere
Døgnplasser:
4. Dekningsgrad, høyeste omsorgsnivå i % av
innbyggere over 80 år
Brukerundersøkelser:
Sykefravær - i %
12
11
12
11
4,9
-
4,8
4,9
2. Antall ansatte som har deltatt på interne kurs
2400
2000
2000
2400
3. Antall ansatte som har fullført videreutdanning
12
18
20
20
Kommentarer:
Med bakgrunn i innsparingen for 2015 er noen av målene nedjustert fra 2014, og sykefraværet er
forventet å stige.
85
Helse og omsorgsplan 2025 har vist, og skal vise retning for utvikling av helse- og omsorgstjenestene
i årene framover. I den beskrives tiltakene basert på de 10 førende prinsipper som er politisk
vedtatt. Organisasjonen og medarbeiderne er godt kjent med disse, og det arbeides bevisst for å nå
målene i planen. Strammere rammer gjør at tjenesten må være enda mer bevisst på ledelse,
styring, utvikling og prioritering av fokusområder.
ORGANISASJON
•
HMS og internkontroll, mer bruk av ROS analyser
•
Gjennomgang av vedtak på tjenester, innhold, form og saksgang
•
Kompetanseplaner – Utvikling av tiltak i seksjoner og avdelinger
•
Være med å bygge opp den regionale kompetanse enheten
•
Kontinuerlig gjennomgang av ressursbruk og styrke tverrfaglig samarbeid internt og eksternt
•
Samarbeide med tillitsvalgte og verneombud i endrings- og utviklingsarbeid
•
Bruke kvalitetssystemet EQS til systematisk forbedringsarbeid.
MEDARBEIDERE
•
Øke andel ansatte med høgskolekompetanse. Fokus på relevant videreutdanning
•
Få ned antall deltidsansatte
•
Konstant fokus på arbeidsmiljø
•
Styrking av lederressurser, mange ansatte pr leder i dag.
•
Følge opp planer, medarbeidersamtaler, gode rutiner for ivaretakelse av ansatte.
•
Arbeid med arbeidsgiverpolitikkens verdigrunnlag og handlingsregler
•
Fortsatt høyt fokus på IA oppfølging, og verdsetting av tilstedeværelse
STATUSOVERSIKT 2014
Samhandlingsreformen har fokus på at helsetjenesten skal satse mye på å forebygge sykdom framfor
bare å reparere. Det skal satses på tidlig innsats, habilitering og rehabilitering, og ulike ledd i
helsetjenesten skal jobbe bedre sammen. Flere oppgaver er pr i dag overført fra sykehus til
kommunen. Reformen har hatt som formål å gjøre det bedre for pasientene, gi dem større
brukermedvirkning, samtidig som veksten i utgifter til helsetjenesten skal reduseres.
Tjenesteområdet Helse og omsorg har en stor utfordring i å etablere gode løsninger innenfor dagens
økonomiske rammer, det brukes i dag mange flere årsverk enn det er budsjettert for. Det er svært
bekymringsfullt med den videre økningen i antall timer og vedtak innenfor de store seksjonene, og
dette er lovpålagte oppgaver som tjenesten ikke kan styre. Spesielt kan nevnes ivaretakelse av
personer innenfor demens, psykisk helse og rus, men det er også en realitet at Gjøvik har et høyt
antall brukere under 67 år som har et livslangt behov for tilpassede tjenester.
Dette er store og voksende pasientgrupper med sammensatte utfordringer med hensyn til både
forebygging og rehabilitering/habilitering. Tjenesten har stort fokus på kvalitets- og fagutvikling for
å kunne tilby brukerne effektive tjenestetilbud og gode tiltak. Det er pr i dag både økonomiske og
kompetansemessige utfordringer knyttet til at disse pasientene/ brukerne blir skrevet ut fra
spesialisthelsetjenesten før kommunen har fått bygget opp tilbudene. Pr 2 tertial 2014 hadde
Tjenesteenheten mottatt 4344 søknader totalt til de ulike tjenester innen HO. Dette er 244
søknader flere enn samme tidsperiode i 2013.
Utvikling i, og krav til behandling i kommunale tjenester gjør at flere pasienter som blir innlagt i
sykehjem er svært marginale med store ressursbehov. Disse pasientene er ressurskrevende både når
86
det gjelder kompetanse og personell. Belastningen har økt på de ansatte over tid, og det har også
vært en økning i skader på personalet og økt sykefravær som følge av dette. Det er en større andel
pasienter med utagerende adferd, og det kreves god innsikt og forståelse for å forebygge dette.
Det er fra brukere og pårørende økende etterspørsel etter koordinering av tjenester, og det er
vanskelig å finne koordinatorer til å ta seg av oppgavene. Samarbeidet med andre tjenesteområder,
bl.a. barnevern er økt, men det er mange komplekse saker som krever enda høyere grad av
samhandling innad i kommunen for å finne gode løsninger.
Fra 2025 vil Gjøvik kommune få en stor økning i den eldste delen av befolkningen, og tilgangen på
arbeidskraft vil sannsynligvis reduseres. Det skal samtidig ytes tjenester til personer i alle
aldersgrupper, og det øker også utfordringene med dagens samfunnsutvikling. Fremover må
kommunen omstille tjenestetilbudet for å møte en annen virkelighet enn den som er kjent for Helse
og omsorg i dag. Det blir større forventninger fra befolkningen, høyere levealder, endret
bosettingsmønster og kravene til samhandling både internt og eksternt vil bli større.
Det blir viktig at tjenesten er forberedt på å benytte ny teknologi, nye samarbeidsformer, gode og
effektive pasientforløp, og i større grad legge vekt på å utnytte ressursene bedre i familie og
lokalsamfunn. Tjenesten forventer å foreta strengere prioriteringer for å kunne betjene de som har
størst behov.
Hver dag ytes det mye godt arbeid fra dyktige og kompetente medarbeidere og ledere.
Vi må likevel rekruttere medarbeidere med ny kompetanse, og samtidig bli flinkere til å spre den
kompetansen vi allerede har i organisasjonen. Rapport fra helsedirektoratet ”Behovet for
spesialisert kompetanse i helsetjenesten– en status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030”,
oppsummerer noe av kompetansebehovet basert på sykdomsutvikling:
•
•
•
•
•
•
Forebyggende helsearbeid, individuelt og grupperettet (behov for både breddekompetanse og
spisskompetanse)
Kosthold – ernæring – fysisk aktivitet – holdningsskapende arbeid rettet mot adferdsendring.
Oppfølging av personer med kroniske lidelser – herunder psykiske lidelser
Angst og depresjon
Helsepedagogikk
Fokus på brukernes livskvalitet og mestring
I Gjøvik ønsker tjenesten å fortsette det gode påstartede arbeidet med flere prosjekter innenfor
disse tema. Den nye Kompetanseplanen og videre tiltak i seksjonene, vil være gode verktøy for å gi
den enkelte medarbeider jevnlig påfyll for å møte ”morgendagens omsorg”.
Statistikken under viser antall personer som mottok helsehjelp i hjemmet og antall vedtakstimer fra
Helse og omsorg pr uke 34 i 2014.
87
Mottakere av hjemmehjelp og helsehjelp i hjemmet
1200
1033 1032 1048
1100
2009
971
1000
900
1096
2010
916
833
2011
800
2012
2013
700
575 560
600
509
500
2014 uke 17
468
441 426 424
2014 uke 34
400
Mottakere av praktisk bistand
Mottakere av helsehjelp
Vedtakstid helsehjelp i hjemmet og praktisk bistand
7000
5537 55405806
6000
5000
58345804
2009
4879
2010
4125
2011
4000
2012
3000
2013
2014 uke 17
2000
817 856 763 697 699 706 695
1000
2014 uke 34
0
Tildelte timer helsehjelp
Tildelte timer praktisk bistand
PSYKISK HELSEARBEID
1200
1008 10351029,5
2009
1000
2010
800
552 547 581
600
400
378 379
328 345
274 293 289
425
2011
2012
2013
2014 uke 17
200
2014 uke 34
0
Brukere
Vedtakstid pr. uke
88
Tabellen under gir en oversikt over overbelegg i egne institusjoner, kjøp av private
rehabiliteringsplasser ved Steffensrud, samt betalingsdøgn fakturert fra SI Gjøvik pr september
2014.
JAN
Overbelegg
sykehjem
21
FEB
39
MARS
44
APR
43
Overbel.
KAD
MAI
26
62
Kjøp av
private
plasser
(Steffensrud)
0
Døgn SI
20
26
JUNI
JULI
AUG
SEPT
SUM
37
65
10
28
313
60
57
50
305
76
8
17
0
10
14
0
10
59
36
42
42
32
16
11
63
288
Det fremkommer av figuren at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr. 13.725,- pr innbygger
justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr. 1289,- lavere enn snitt for
kommunene i gruppe 13. Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt om lag 38 mill. kr. mer på pleie- og
omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe 13.
89
NAV GJØVIK
DRIFTSBUDSJETT, NETTO - endelig vedtak
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 33 NAV GJØVIK
2015
2016
2017
2018
56 232
57 038
57 843
58 649
170
3 500
170
2 635
170
2 770
170
2 905
59 902
59 843
60 783
61 724
393
283
1 408
393
283
1 408
393
283
1 408
0
283
1 408
2 084
2 084
2 084
1 691
-150
-280
-300
-200
-80
-50
-40
-32
-31
-600
-150
-280
-300
-200
-80
-50
-40
-65
-31
-1 200
-150
-280
-300
-200
-80
-50
-40
-97
-31
-1 200
-150
-280
-300
-200
-80
-50
-40
-129
-31
-1 200
-1 763
-2 396
-2 428
-2 460
60 223
59 531
60 439
60 955
Nye faste stillinger innen rusområdet K sak 51/13
Økte sosialhjelpsutgifter - kompensasjon
Ressursøkninger
Udekket finansiering av nye faste stillinger innen rusområde
Økt salg/prisøkning Stampevegen
Økte tilskudd fra Fylkesmannen / IMDI
Ikke sette inn vikarer ved sykefravær
Saldering av driftsbudsjettet
Ytterligere effektivsering NAV
Oversikt
Tiltaksnavn
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
7.
Udekket finansiering nye stillinger (Ksak 51/13)
Økt salg / prisøkning Stampevegen Produksjon
og Service
Økte tilskudd fra Fylkesmannen, IMDI og andre
Ikke sette inn vikar ved sykefravær
Redusere driftsutgifter Stampeveien
Redusere kursutgifter
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
393
283
- 150
-280
393
283
-150
-280
-300
-200
-80
-40
-300
-200
-80
-40
90
7.
8.
9.
Redusere driftsutgifter Nav Gjøvik
Effekt E-handel
Tilskudd SMISO og Krisesenteret øker med 2 %
Sum for alle tiltak
-50
-32
0
-456
-50
32
0
-456
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO): Gjøvik kommune inngår partnerskap med Husbanken om
videreføring av Boligsosialt Utviklingsprogram for perioden 2015-2017. Formål er å bidra til et
helhetlig og lokalt forankret boligsosialt arbeid for at flere skal ha et egnet bolig- og
tjenestetilbud. Utover egeninnsats vil GKs andel dekke 50% av prosjektutgiftene i perioden.
2. Udekket finansiering av nye faste stillinger innen rusområdet (K-sak 51/13): Kompensasjon for
endring av finansiering mellom øremerkede tilskudd og rammetilskudd.
Salderingstiltak:
3. Endring i tilskudd til Røde Kors Flyktningeguide: Røde Kors Gjøvik overtar fra 01.01.15
oppdraget fra Røde Kors Oppland og forslag til ny avtale er på kr. 150 000,- (mot tidligere kr.
300 000,-).
4. Økt salg/prisøkning Stampevegen: Vedr. økte inntekter i Stampevegen vil dette kreve noe mer
aktiv markedsføring av tjenester og produkter. Dette er et arbeid som er påbegynt i 2014, bl.a.
med etablering av ny nettside.
5. Økt tilskudd fra Fylkesmannen/IMDI: Økte inntekter i form av tilskudd fra eksterne vil kreve mer
arbeid i prosjektutformelse og tilhørende søknadsskriving.
6. Ikke sette inn vikarer ved sykefravær: En ytterligere innstramming av vurderingene knyttet til
vikarbruk vil kunne gi innsparinger på kort sikt. Konsekvensen over tid vil bli merbelastning på
øvrige ansatte og redusert tjenestekvalitet.
7. Redusere diverse driftsutgifter: Reduksjon i driftsutgifter fører til restriktive innkjøp av
kontorrekvisita og inventar. I tillegg vil det gi strengere prioritering i.f.t. kursaktivitet og i all
hovedsak begrense aktiviteten til deltakelse på gratis kurs i regi av Gjøvik kommune, NAV
Oppland og Fylkesmannen i Oppland.
virksomhet.
9. SMISO og Krisesenter: Som følge av redusert prisjusteringsfaktor og salderingsbehov vil
tilskuddet til nevnte organisasjoner kun økes med 2 %.
PRIORITERINGER
innenfor tjenesteområdet i 2015-2018:
NAV Gjøvik arbeider etter NAVs visjon: ”Vi gir mennesker muligheter”. Videre følges NAVs
virksomhetsstrategi for 2011 – 2020. Her skisseres 5 innsatsområder med tilhørende hovedgrep og
tiltak:
• Arbeid først
• Pålitelig forvaltning
• Aktive brukere
• Kunnskapsrik samfunnsaktør
• Løsningsdyktig organisasjon.
91
Dette er føringer fra statlig eier som også støtter opp under kvaliteten på de kommunale tjenestene
i NAV. De kommunale tjenestene i NAV skal støtte opp om formålsparagrafen i lov om sosiale
tjenester i NAV, med vekt på å bedre levekårene til vanskeligstilte, bidra til økonomisk og sosial
trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse. På denne bakgrunn har
NAV Gjøvik gjort følgende prioriteringer for driften i 2015:
Drift
•
Flere i arbeid og færre på stønad
Dette er grunnleggende for å nå øvrige mål i NAV. Arbeid er det mest effektive tiltak for å
bekjempe fattigdom, bedre integreringen og redusere omfang av sosiale problemer. Dette
innbærer målrettet arbeid med alle brukergrupper for å bistå dem ut i ordinært arbeid og
selvforsørgelse. De som ikke har arbeidsevne skal så tidlig som mulig avklares, slik at de kan få
annen bistand. Prioritering av flere i arbeid vil redusere utgifter til økonomisk sosialhjelp. Fokus
på arbeid, aktivitet og samarbeid med arbeidsgivere er derfor også viktige element i NAV
Gjøviks tiltaksplan for å redusere utgifter til økonomisk sosialhjelp, vedtatt i kommunestyret
25.09.14.
•
Ungdom
Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal i samarbeid med Oppland
fylkeskommunes Oppfølgingstjeneste få tilbud om arbeidsrettet tiltak eller skole. Ungdom under
25 år skal prioriteres med tett oppfølging og tilbud om aktivitet, både statlige og kommunale
tilbud.
•
Flyktninger og innvandrere
Fagplan for inkludering og integrering skisserer en rekke suksessfaktorer for å lykkes i dette
arbeidet. Utarbeidelse av tiltak overfor målgruppa, skal bygge på satsningsområdene i
fagplanen. Dette innbærer en ytterligere arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for å øke
overgangen til arbeid og utdanning etter gjennomført program. Det innebærer også en styrket
veiledning av nyankomne flyktninger med tanke på inkludering i bomiljø, arbeid og fritid.
Tilgangen til egnete boliger er en flaskehals i bosettingen av flyktninger, og må ses i
sammenheng med øvrig boligpolitikk i kommunen.
•
Fattigdomsbekjempelse
Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp er spesielt utsatt for å oppleve økonomisk
fattigdom. Denne gruppa skal prioriteres for avklaring av arbeidsevne og eventuelle
helseutfordringer. Barnefamilier skal vurderes individuelt for å ivareta hensynet til barna i en
økonomisk vanskelig situasjon. Økonomisk råd- og veiledning, inkludert gjeldsrådgivning og hjelp
til å søke aktuelle stønader, skal være tilgjengelige tjenester for alle innbyggere i kommunen.
Ved siden av økonomiske tjenester skal det veiledes mot arbeid og selvforsørgelse, inkludert
deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet.
Utvikling
•
NAV Gjøvik gjennomgår sin organisasjonsstruktur med målsetting om å bedre oppfølgingen av de
prioriterte områdene, samt sikre tydelig og enhetlig ledelse.
•
LEAN prosesser innen flere av fagområdene skal gi økt effektivitet for brukerne, tydelig ansvarsog oppgavedeling for medarbeidere.
•
Introduksjonsprogrammet må i større grad være arbeidsrettet slik at flere går over i arbeid eller
utdanning etter 2 år. Samarbeidet mellom Gjøvik læringssenter og programansvarlige i NAV må
styrkes, slik at våre tiltak i fellesskap bidrar til at flere kommer i arbeid.
•
Samarbeidet med offentlig og privat næringsliv må også videreutvikles slik at avklaring,
arbeidstrening og kompetanseheving av arbeidssøkere i større grad skjer ute i bedrift. God
kjennskap til lokalt næringsliv er også avgjørende for å planlegge hensiktsmessige
arbeidsrettede tiltak.
92
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
- 0,9
- 10,0
0
0
1. Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid (ny)
57 %
57 %
60 %
65 %
2. Andel personer med nedsatt arbeidsevne med
overgang til arbeid (ny)
48 %
40 %
45 %
50 %
3. Andel deltakere med overgang til arbeid /
utdanning etter Introduksjonsprogram
38 %
40 %
45 %
50 %
4. Andel deltakere med overgang til arbeid etter
Kvalifiseringsprogrammet
24 %
35 %
55 %
60 %
5. Andel brukere avklart til arbeid / arbeidsrettede
tiltak eller utdanning siste 12 mnd gjennom
arbeidskvalifiserende tjenester (Stampevegen
Produksjon og Service)
49 %
50 %
52 %
55 %
6. Andel unge mellom 18 og 25 år avklart til arbeid,
arbeidsrettet tiltak og utdanning siste 12 mnd
gjennom arbeidskvalifiserende tjenester
(Stampevegen Produksjon og Service)
Ingen
måling
31 %
35 %
40 %
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
Sykefravær - i % (kommunalt ansatte)
8,0
6,7
6,7
Kommentarer:
Målene i måltabellen er i all hovedsak knyttet til overgangen til arbeid. Dette på bakgrunn av den
overordnede målsetting om flere i arbeid og færre på stønad. Overgangen til arbeid er en indikator
på kvaliteten i oppfølgingsarbeidet som gjøres både innenfor statlige områder i NAV,
Introduksjonsprogrammet, Kvalifiseringsprogrammet og det sosialfaglige arbeidet. Måltabellen
synliggjør ikke det arbeidet som gjøres for å sikre koordinerte tjenester, forebygging av sosiale
problemer og tjenester som skal bedre levekår for vanskeligstilte. Dette er viktige områder som
egner seg dårlig for kvantitative målinger. Målet for sykefravær er satt til samme nivå som
tilsvarende mål for statlig ansatte i NAV.
NAV har fra sentralt hold iverksatt et systematisk arbeid for å forebygge, følge opp og redusere
internt sykefravær. Ulike tiltak knyttet til dette arbeidet er samlet i det som omtales som
”Nærværsprosjektet”. Dette innbærer at det enkelte NAV kontor gjennomgår egne rutiner og egen
praksis knyttet til sykefravær, for å sikre tett og tidlig oppfølging og dialog. Videre er det utviklet
metoder for det interne arbeidet med å kartlegge viktige nærværsfaktorer. Medarbeiderne er
sentrale i dette og involveringen har til hensikt å sikre målrettede tiltak og eierskap til prosessen.
NAV Gjøvik har over tid jobbet målrettet med tiltak for å øke nærværet, og vil videreføre dette
utviklingsarbeidet høsten 2014.
Sikkerheten til de ansatte er et viktig tema ved NAV Gjøvik, og det er utarbeidet rutiner for å
forebygge og håndtere vold og trusler om vold. Sikkerhetsplaner og beredskapsplaner holdes
oppdatert og gjennomgås i fellesskap. Det er også jevnlig opplæring og øvelser knyttet til området.
Ved NAV Gjøvik er det aktive tillitsvalgte og medbestemmelsesapparatet har møter hver måned.
Dette er et viktig fora for drøfting av utviklingstiltak.
93
STATUSOVERSIKT 2014
Arbeid
2,7 % av Gjøvik kommunes arbeidsstyrke er helt ledig. Dette er noe høyere arbeidsledighet enn for
Oppland fylke. Dette utgjør ca. 400 personer og av disse er ca. 90 personer i alderen 18-25 år. Dette
viser at det er en høy andel ungdom blant de ledige. Et kjennetegn ved de personene som har vært
helt ledige over tid er at de har lite skole / utdanning og begrenset yrkeserfaring. Det betyr at de
primært er kvalifisert for jobber som ikke krever fagkompetanse. Samtidig viser NAVs analyser at
det blir færre og færre stillinger for ufaglærte. Dette tydeliggjør at NAV har en viktig rolle i å
motivere, veilede og tilrettelegge for at spesielt ungdom fortsetter i utdanning.
NAV må samarbeide tett med offentlig og privat næringsliv for å vite hvilke kvalifikasjoner som
kreves i ulike stillinger, hvilke bransjer som rekrutterer og hvor det kan være muligheter. Dette for
å bidra til rekruttering, men også for å få avtaler om relevant arbeidsutprøving og arbeidstrening.
Fra og med høsten 2014 økes aktiviteten på dette området, blant annet ved å arrangere flere
”Jobbsjanser”.
Ungdom
Økt ledighet blant ungdom under 25 år krever tett oppfølging fra NAV mot arbeid og aktivitet, men
også utstrakt samhandling med andre tjenesteområder. Flere av ungdommene har sammensatte
utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse, samt sosiale problemer. Dette krever en helhetlig
tilnærming over tid.
Flyktninger og innvandrere
I 2014 ligger vi etter med bosettingen i forhold til det politiske vedtaket om å bosette 50 personer
pr.år. Dette kan primært forklares med mangel på egnete boliger. I tillegg har det blitt bosatt flere
familiegjenforente som også har rett på kommunale tjenester, og som konkurrerer om de samme
boligene. I Introduksjonsprogrammet er utfordringen å sette sammen et individuelt tilpasset
program som i størst mulig grad bidrar til at den enkelte går ut i arbeid eller utdanning etter 2 år.
Det har hittil ikke vært god nok måloppnåelse på dette området og det er behov for å styrke
arbeidsrettinga. Innvandrere som ikke har rett/plikt i fht Introduksjonsloven skal også integreres i
lokalsamfunnet. Det har i 2014 vært jobbet med å bedre NAVs oppfølging av denne gruppa.
Antallet arbeidsinnvandrere som kontakter NAV har økt. I de tilfeller de mister jobben er det en
utfordring å formidle dem til andre arbeidsgivere, på grunn av svake norskkunnskaper og manglende
formell kompetanse. Til sammen utgjør flyktninger og innvandrere en vesentlig andel av NAVs
brukere, og analyser indikerer at dette er en utvikling som vil fortsette i årene fremover.
Fattigdomsbekjempelse
Det viktigste tiltaket for å redusere fattigdom både blant voksne og barn, er å bidra til at forsørgere
har en stabil inntekt. Arbeidsinntekt er for de fleste den mest effektive vei ut av fattigdom. I tillegg
til kvalifisering og oppfølging mot arbeid skal NAV informere og veilede om aktuelle stønader slik at
kommunens innbyggere drar nytte av de offentlige ordninger som de har rettigheter på. I
behandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp skal barnas behov kartlegges og hensyntas.
94
TJENESTEOMRÅDE BARN OG FAMILIE
DRIFTSBUDSJETT - endelig vedtak
familie
2015
2016
2017
2018
78 310
78 686
79 061
79 437
700
700
700
700
79 010
79 386
79 761
80 137
150
975
290
600
2 597
150
1 300
290
1 266
2 597
150
1 300
290
1 266
2 597
150
1 300
290
1 266
2 597
4 612
5 603
5 603
5 603
-544
0
-420
-80
-36
-23
-544
0
-420
-80
-73
-23
-544
0
-420
-80
-109
-23
-544
0
-420
-80
-145
-23
-1 103
-1 140
-1 176
-1 212
82 519
83 849
84 188
84 528
Barnevernsvakt K sak 31/14
Ressursøkninger
Økt ressurs ledelse - Familieteamet
Styrking helsestasjontjenester -2 årsverk
50% fast stilling barnevernkonsulent( opprettet i samm
Reduksjon i Ungdomsavd. sitt tilbud
Nedleggelse av juniorklubbtilbudet
Endring ungd.avdelingens tilbud/tiltak i barnevern
Tiltaksnavn
1.
2.
3.
4.
5.
5.
6.
7.
8.
Økt ressurs ledelse av tverrfaglig familieteam
Styrking av helsestasjonstjenenester 2 årsverk
50% fast stilling som barnevernkonsulent(besatt)
Reduksjon i Ungdomsavdelingen sitt tilbud
Midler til styrking av ungdomsarbeidet i
kommunen fjernes
Endring av Ungdomsavdelings tilbud/tiltak
under barnevern
Effektivisering innkjøp – økt bruk E-handel
Sum for alle tiltak
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
150
975
290
900
-544
-250
150
1 300
290
1 900
-544
-250
-420
-420
-80
-36
985
-80
-73
2 273
95
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Økt ressurs ledelse – Familieteamet: Utføres i dag av tjenesteområdeleder. Nødvendig med egen
leder av enheten.
2. Styrking helsestasjonstjenester – to årsverk: For å kunne tilby tjenester i tråd med nasjonale
retningslinjer og veiledere er det behov for styrking av skolehelsetjenesten og
jordmortjenesten. Det vises til egen sak Skolehelsetjenesten og jordmortjenesten – utfordringer
i UFO sitt møte 21.10.14.
3. 50% fast stilling barnevernskonsulent: Opprettet i sammenheng med 50% stilling gitt av
Fylkesmannen. Dette for å få rekruttert og ansatt personer med erfaring. Stillingen er besatt.
4. Tre nye stillinger i barnevernstjenesten: Barneverntjenesten i Gjøvik har pr. dato 21,4 barn med
undersøkelse eller tiltak pr. årsverk inklusiv ny stilling i 2014. Tallet i 2013 var 21,3. For KOSTRA
gruppe 13 var tallet i fjor 15,7, for Oppland 17,7 og for landet 16,7. Ved opprettelse av 3 nye
stillinger vil barneverntjenesten ha 18 undersøkelser og tiltak pr. årsverk og med 4 nye stillinger
blir tallet 17.
Salderingstiltak:
5. Reduksjon i Ungdomsavdelingen sitt tilbud: Nedleggelse av juniorklubb og ungdomsklubb (på
ungdommens hus) samt noe reduksjon i aktiviteter til grupper. Det er lavt besøkstall på
juniorklubben i dag. Ungdomsavdelingen opplever at ungdom søker sosialisering gjennom aktive
møteplasser i større grad en tidligere.
6. Endring ungdomsavdelingens tilbud/tiltak i barnevern: Ingen eller redusert bruk av SFO som
barneverntiltak for barn som bor hjemme. De fleste av barna som dette omhandler har foreldre
som er hjemmeværende. Tiltaket er dermed begrunnet i barnets sosialiseringsmulighet.
7. Økte satser reisevaksine: Sammenlignet med andre kommuner blant annet Hamar kan, satsen
for førstegangskonsultasjon økes.
virksomhet.
PRIORITERINGER
Drift
•
•
•
Kreativ oppgaveløsning sammen med barn, unge og foreldre.
Stor nok bredde i det tverrfaglige samarbeidet til å løse oppdraget rundt det enkelte barn og
på gruppenivå.
Systemperspektivet og relasjonsperspektivet ligger til grunn for arbeidet.
Utvikling
•
•
•
Det faglige fokus er tidlig identifisering og igangsetting av riktige tiltak.
Kvalitetssikring gjennom systematiske risikovurderinger og avvikshåndtering.
Kunnskapsbasert utvikling av tjenestene
96
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
-0,7
3,0
0
0
98
85
90
90
95
95
99
94
80
85
73
90
60
70
2. I hvilken grad opplever foreldre at den
informasjon og veiledning helsesøster gir er
tilpasset deres og barnets behov? (Skala fra 1 – 6)
Ikke
målt
(4,8
2012)
5,0
5,2
5,5
3. Undersøkelser skal holde høy faglig kvalitet og
behandlingstiden skal holdes innenfor lovens krav
på 3 mnd - og innenfor 6 mnd i særskilte tilfelle.
(Indikator: andel innenfor 3 måneder, normale)
35,4
33
100
100
4. Antall deltagere, konsultasjoner, samtaler eller
8 000
10 000
5. Andel ungdom med oppfølging fra seksjon for
bofellesskap og inkludering, som er i skole /
arbeid, målt i prosent.
100
100
6. I hvilken grad opplever brukere som er i kontakt
med/får hjelp hos TFT at hjelpen er til nytte for
dem. (skala 1-6)
4,6
4,8
7. PPT: Frist for å skrive rapport etter sakkyndig
utredning/sakkyndighetsmøte skal være 14 dager.
(Indikator: andel 14 dager eller indre)
100
100
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
1. Ventetiden i PP-tjenesten og logopedtjenesten.
a. Andel henviste førskolebarn: under 6 uker
b. Andel henviste til logopedisk hjelp: under 6
uker
c. Andel henviste med sosiale/emosjonelle
vansker: under 8 uker
d. Andel henviste med fagvansker: under 12 uker
besøk i tilbudet til Ung i Gjøvik
Sykefravær - i %
9,1
10,5
9,5
9,0
1. Helhet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med
arbeidssituasjonen din?
4,4
4,6
4,8
2. I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver på
din arbeidsplass på en god måte
4,4
4,6
4,8
Kommentarer:
Barneverntjenesten i Gjøvik har pr. dato 21,4 barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk. Tallet
i 2013 var 21,3. For kostra gruppe 13 var tallet 15,7, for Oppland 17,7 og for landet 16,7. For å få
måltallet for fristoversittelser ned på ønsket nivå er det behov for styrking av bemanningen.
Måltallet for 2015 er satt under forutsetning av betydelig styrking av barneverntjenestens
bemanning samt hensyntatt at det vil ta noe tid å få oppbemanningen på plass.
97
ORGANISASJON
• Risikovurdering og ta i bruk avvikshåndtering. Opplæring og implementering.
• Omstilling og utvikling av barnevern – gjennomføring av plan
• Omstilling og nedbemanning av BOFIN
• Bruke LEAN i forbedringsarbeidet i barnevern
• Flere seksjoner får opplæring i LEAN og tar det i bruk
• Implementere bruk av data fagsystem i BOFIN
• Endring fagsystem TFT
MEDARBEIDERE
•
Opprettholde hovedregelen innen tjenesteområde om at deltidsstillinger ikke skal være mindre
enn 50%
•
Arbeide for å få opp etiske refleksjoner rundt dilemmaer ansatte har i hverdagen.
•
Følge opp målarbeidet med vurdering av kompetansebehov og oppbygging av den
•
Bedre informasjon og kommunikasjonsflyten internt i Barn og familie
STATUSOVERSIKT 2014
Oversikt
1. Fra 01.01.14 fikk seksjon bofelleskap og inkludering nye rammebetingelser, med en nedgang fra
100% til 80 % statlig refusjon. I statsbudsjettet for 2015 er det er disse rammebetingelsene
videreført. Det er fortsatt et høyt antall enslige mindreårige som kommer til landet. Pr 31.08.14
var det 224 bosettingsklare enslig mindreårige. Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak til
bosetting, for enslig mindreårige i region øst, er 3 måneder. Behovet for bosettingstiltak er helt
åpenbart og omstillingsarbeidet i seksjon BOFIN fortsetter inn i 2015.
2. Forventningspresset om å lykkes på alle områder er stort hos ungdom. Tjenesteområdet ser en
økning i antall henvendelser med ungdom som sliter med dårlig selvbilde og psykiske
helseplager.
3. Regjeringa foreslår å opprettholde øremerking til det kommunale barnevernet i 2015, men det
blir ingen videre opptrapping
4. I statsbudsjettet er det foreslått å styrke tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større
bysamfunn og videre foreslås det å opprette en ny tilskuddsordning for å gi støtte til tiltak
rettet mot barn som har vært utsatt for vold.
5. Det har de siste årene vært stor fokus på oppbygging av helsestasjonstjenester. I statsbudsjettet
i 2014 ble det vedtatt en styrking og i 2015 foreslås helsestasjons- og skolehelsetjenesten
styrket med 200 mill. kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter
6. Høsten 2012 igangsatte Sykehuset Innlandet HF Behandlingslinjene er i tråd med nasjonale
føringer om tidlig innsats overfor barn som pårørende og familier i risiko for problematikk
knyttet til rus, psykisk helse og/eller vold. Behandlingslinjene involverer og er kommet i stand
som et samhandlingstiltak mellom kommunene, statlig barnevern og spesialisthelsetjenesten.
7. Gjøvik kommune har forpliktet seg på å delta i opplæringsprogrammet ”Tidlig Inn”, - en
nasjonal satsning fra Helsedirektoratet (Hdir), Barne -ungdoms - og familiedirektoratet(Bufdir),
Barne-ungdoms- og familieetaten(Bufetat), Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress
og selvmordsforebygging (RVTS), Regionsentre for barn og unges psykiske helse(R-BUP) og
Kompetansesenter rus- region øst (KoRus-Øst). Inn under denne satsninger er det også lagt
implementering av behandlingslinjer for gravide og sped og småbarn som er i risiko p.g.a.
foreldres rusproblemer og psykiske lidelser.
98
TJENESTEOMRÅDE KULTUR
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 51 Kultur
Tapte husleieinntekter gartnerbolig
Ødelagt utstyr Rockerverkstedet
Vedlikehold av konsertflygelet i Gjøvikhallen (Steinwa
Forsikring av nytt Steinway B flygel
Økt ressursbehov Gjøvik gård
Husleie Gjøvikhallen
Økt driftstilskudd Skibladner F-sak 61/14
Skifte sceneteppe sal 1 og sikring el. scenetrekk
Vedlikehold instrumentparken Gjøvik kunst- og kultur
Deltakelse i vennskapsbystevne
Ungdoms OL, F-sak 137/10
Nye vannrør - Tingbygningen på Hunn
Norsk akevittfestival, tilskudd, F-sak 99/13
Gjøvik håndballklubb, tilskudd, F-sak 110/13
Tilskudd elvelangs F-sak 110/13
Gjøvik fotballklubb, tilskudd F-sak 111/13
Husleie bibliotekfilial Biri
Økte filmleieutgifter
Støtte TT - KM-event F-sak 37/12
Nye branntekniske krav Gjøvik scene
Vedlikehold Drengestua
Tap av inntekt pga. oppgradering av 2 kinosaler
Vedlikehold kinosaler - utgår
Rehabilitering/vedlikehold Gjøvikhallen
Kulturskoletilbud i SFO
Ressursøkninger
Ny avtale fjernlån, pakking og distribusjon av bøker
Driftstilskudd GOA økes med kommunal deflator (3%)
Økt avkastning etterbruksfond GOA AS, 7% av 1,5 mi
Driftstilskudd ny idrettsshall Biri
2015
2016
2017
2018
45 290
45 581
45 872
46 163
100
40
20
3
113
150
59
-170
-40
-60
0
-60
-25
-100
0
-50
-424
68
0
200
100
500
0
-50
-574
100
0
10
3
113
150
62
-170
-40
0
-150
-60
-25
-100
-75
-50
-424
68
0
0
20
0
0
-50
-574
100
0
10
3
113
150
64
-170
-40
-60
-375
-60
-25
-100
-75
-50
-424
68
-50
0
20
0
0
-50
-574
100
0
10
3
113
150
66
-170
-40
0
-375
-60
-25
-100
-75
-50
-424
68
-50
0
20
0
0
-50
-574
45 090
44 389
44 347
44 700
40
36
177
105
0
1 745
40
0
177
105
600
1 745
40
0
177
105
600
1 745
40
0
177
105
600
1 745
2 103
2 667
2 667
2 667
99
Samdrift idrettshaller o.l. ikke bemannet på dagtidi i
Tilskudd. Ikke avtalefestede tilskudd prisjusteres ikke
Ingen middag i kommunal regi under prisutdelinger p
Tilbud til utviklingshemmede i kommunal regi reduse
Markedsføringsstrategi for Gjøvik kino og ulike kultu
Mindre bruk av ekstrahjelp Gjøvik bibliotek
Økte betalingssatser Gjøvik kunst- og kulturskole
-150
-224
0
-25
-67
-200
-75
-109
-43
-36
-150
-224
0
-25
-67
-200
-75
-109
-87
-36
-150
-224
0
-25
-67
-200
-75
-109
-130
-36
-150
-224
0
-25
-67
-200
-75
-109
-173
-36
-929
-973
-1 016
-1 059
46 264
46 083
45 998
46 308
Kultur:
Kulturstredet - T3
Håndballhall
Kunst og kulturskolen, strakstiltak (toalett, lydisole
Ungdoms-OL utstyr "bandy" og "short track"
2014
10
2
1
1
2
000
400
600
000
000
2015
67 472
5 200
1 000
2 500
1 000
2018
2017
1 000
1 000
2 000
2 800
1 420
800
17 000 78 692
SUM INVESTERINGER
2016
3 500
1 000
3 000
Sum Kom. andel
6
35
7
4
125
300
700
000
0
2 000
1 800
820
2 800
67 472
7 700
4 000
0
2 000
2 800
1 420
800
86 192
Tiltaksnavn
1.
1.
2.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Ny avtale fjernlån, pakking dist. Bøker
Driftstilskudd GOA økes med kommunal deflator
Økt avkastning etterbruksfond GOA AS, 7% av
1,5 mill
Samdrift Tranberghallen, Kallerudhallen, Gjøvik
Gård, Frivilligsentralen Øverby og Drengestua.
Ikke bemannet på dagtid i idrettshaller
Tilskudd. Ikke avtalefestede tilskudd
prisjusteres ikke. I tillegg kuttes tilskudd
tilsvarende 125’.
Aktivitetskutt Gjøvik Frivilligsentral
Ingen middag i kommunal regi under
prisutdelinger på Gjøvikgallaen.
Tilskudd til utviklingshemmede i kommunal regi
reduseres eller endres. Dagens tilbud er
omfattende, bl.a. KORPUS, bokkafé, ut og
spise, ut på tur og kunstgrupper
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
40
36
177
105
40
0
177
105
-150
-150
-224
-224
-50
-25
-50
-25
-67
-67
100
8.
Markedsføringsstrategi for Gjøvik kino og ulike
kulturarrangementer endres. Bl.a. mindre
avisannonser, og mer bruk av sosiale medier og
direkte markedsføring.
9. Mindre bruk av ekstrahjelp Gjøvik bibliotek. «.
Etasje holdes åpent, men ubemannet etter kl
16.00 noen dager i uken.
10. Økte betalingssatser Gjøvik kunst- og
kulturskole. Anslag soloundervisning 3.250,kor/gruppe 2.900,11. Effekt E-handel
Sum for alle tiltak
-200
-200
-75
-75
-109
-109
-43
-585
-43
-665
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Diverse mindre tiltak: Ny avtale for fjernlån, pakking, dist.bøker og innkjøp e-media
kompenseres.
2. GOA AS: GOA AS har i alle år mottatt driftstilskudd til drift av Fjellhallen, i tillegg til
avkastning av etterbruksfondet. Det foreligger imidlertid ingen avtale om dette tilskuddet og
prisjustering av tilskuddets størrelse. Tilskuddets størrelse har blitt vedtatt som en del av det
totale tilskuddsbudsjettet innen TO Kultur, og har flere år ikke blitt prisjustert.
GOA AS er avhengig av forutsigbare rammer. Videre er GOA AS avhengig av et tilskudd som
prisjusteres for å ta høyde for både prisvekst på varer og tjenester og på lønnsøkning. Det
foreslås derfor at rådmannen får fullmakt til å inngå en avtale med GOA AS, med utgangspunkt i
driftstilskudd 2014, og med en prisjustering tilsvarende kommunal deflator.
Dette omhandler også etterbruksfondet, der GOA AS i dag mottar en årlig avkastning på 7 %
uansett reell avkastning. Det foreslås en endring for etterbruksfondet der avkastning 2014
legges som utgangspunkt for et årlig tilskudd som prisjusteres tilsvarende kommunal deflator.
Reell avkastning på fondet tillegges fondet, slik at dette justeres årlig. Dagens ordning med 7 %
avkastning på gjenstående sum av etterbruksfondet utgår.
Salderingstiltak:
3.
Samdrift Tranberghallen, Kallerudhallen, Gjøvik gård, Frivilligsentralen Øverby og Drengestua:
Konsekvens er ikke bemannet på dagtid i idrettshaller.
4. Tilskudd: Kuttet gjennomføres ved å ikke prisjustere faste og bevegelige tilskuddsposter, som
ikke er avtalefestet. I tillegg kuttes flg. tilskudd (sum): 1. mai (12'), vedlikehold museumsbygg
(10'), kulturtiltak Utviklingshemmede (17’), Madshus skifestival (20'), Idrettspris (15') og
Utvalgets disp. (50'). Detaljer vedtas av KI i egen sak.
5. Aktivitetskutt Gjøvik Frivillighetsentral: Blant annet legges tiltakene Skibladnertur for eldre og
eldrefest (tidligere rullefestival) ned.
6. Ingen middag i kommunal regi under prisutdelinger på Gjøvikgallaen: På Gjøvikgallaen i
Fjellhallen deler kommunen ut 4 priser: Gjøvikprisen, Frivilligprisen, Støttekontaktprisen og
Idrettsstipend. Det foreslås at Idrettsstipend deles ut i en annen sammenheng, og at kommunens
gjester ikke deltar på middagen etter prisutdeling.
7. Tilbud til utviklingshemmede i kommunal regi reduseres eller endres: Gjøvik kommune har et
bredt kulturtilbud for utviklingshemmede, bl.a. KORPUS, bokkafe, ut og spise, ut på tur,
kunstgruppe, trugelag m.m. Dette er kanskje blant de beste tilbudene i landet. Det foreslås at
tilbudene reduseres tilsvarende kr. 70' (fra kr. 910' 2014). Tilbudene korrigeres ut i fra
etterspørsel.
101
8. Markedsføringsstrategi for Gjøvik kino og ulike kulturarrangementer endres: Annonsebudsjett
(inkl. kinoannonser) innen TO Kultur, avisannonser, reduseres med min. kr. 100'.
Markedsføringsstrategi endres, og Gjøvik kultursenters markedsressurs økes fra 35 % til 50 %
stilling. Stillingen skal bidra med markedsføringsarbeid innen hele TO Kultur. Tiltaket vil bidra
til å nå målsetningen om økt billettsalg og økt besøk på arrangementer. Netto økonomisk
gevinst er 0,2 mill. kr.
9. Mindre bruk av ekstrahjelp Gjøvik bibliotek: Gjøvik bibliotek har i dag åpent til kl. 18.00
mandag – torsdag. Biblioteket er da betjent med 3 ansatte. Det foreslås at 2 etasje holdes
åpent, men ubemannet, etter kl. 16.00 noen dager i uka. Det tas forbehold om at en
bemanning med 2 ansatte tilfredsstiller brannsikkerhet.
10. Økte betalingssatser Gjøvik kunst- og kulturskole: Betalingssatser ved Gjøvik kunst- og
kulturskole økes i størrelse 8-9% (inkl. prisstigning). For eksempel soloundervisning, fra kr.
2.987,-/time til kr. 3.250,-/time (8%), og kor fra kr. 2.678,-/time til kr. 2.900,-/time.
11. Effekt E-handel (drift, effektivisering, incentivprogram): Se felles kommentar under sentral
politisk og administrativ virksomhet.
PRIORITERINGER
Drift
•
Gjennom særskilt satsning skal noen ”spydspisser” og talenter prioriteres. Dette gjelder både
idrett og øvrig kulturliv.
•
Gjøvik skal ha et bredt kulturtilbud for alle i hele kommunen, men tjenesteområde Kultur skal
spesielt løfte frem tilbud til barn og unge og målgrupper med behov for spesiell tilrettelegging.
•
De frivillige kultur- og idrettsorganisasjonene skal gis gode rammevilkår. Det skal tilrettelegges
og utvikles gode møteplasser, og opprettelse av en ny frivilligsentral skal vurderes.
Utvikling
•
”Musikkregionen Gjøvik” er en viktig satsning, og Gjøvik kommune skal være en aktiv
bidragsyter for å etablere et ”Orkester Innlandet”. Videre skal Gjøvik kunst- og kulturskoles
posisjon som ressurssenter for kunstfag styrkes, og tilbudet søkes utvidet med en selvfinansiert
aktivitet.
•
Gjøvik kultursenter med ”Kultur langs elva” skal videreutvikles til å bli et midtpunkt for gode
kulturopplevelser i Gjøvikregionen. Gjøvik bibliotek og litteraturhus skal styrkes som møteplass
og arena for aktiv formidling, Gjøvik gård skal videreutvikles i tråd med vedtatt Utviklingsplan,
og sal 2 og 3 Gjøvik kino og scene skal rehabiliteres/oppgraderes, både når det gjelder stoler og
lyd/bilde. Videre skal funksjonaliteten til kulturhusets kafescena og Kulturtrappa bedres.
•
Campus arena Gjøvik, Kallerudhallen, skal rehabiliteres og utvides i tråd med vedtatte planer.
102
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
1,5
0
0
0
1. Antall avtaler med varighet mer enn et år, inngått
med mottagere av faste tilskudd.
7
9
15
15
2. Antall barn/unge, <-- 19 år, som er i aktivitet i
Tranberghallen, GVS-hallen, Kallerudhallen,
Fjellhallen, Snertingdalshallen, Gjøvik
svømmehall og Kopperudbadet kl. 15.00-22.00 en
normaluke (7 dager). Telles nov. hvert år.
3.095
3.100
3.800
3.800
3. Antall innvilgede prosjektsøknader for finansiering
av kulturtiltak. (Ikke spillemidler idrett)
7
11
12
16
4. Antall solgte billetter gjennom kommunens
billettsystem: Kino / andre kulturarrangementer.
112.000
/16.000
-
MÅL 2015 / 2015-2018:
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
5. Antall arrangementer på arenaene innen Gjøvik
kultursenter.
348
108.000 113.000
/13.000 /17.000
430
385
115.000
/20.000
400
Sykefravær - i %
4,6%
6,5%
4,9%
4,5%
4,8
----
4,8
----
1. Andel medarbeidere som gjennomfører
kompetansehevingstiltak:
74
Kommentarer:
1. TO Kultur har et tilskuddsbudsjett for 2014 på i overkant av kr 13 mill. Mjøsmuseet AS og GOA
AS mottar til sammen ca. 8 mill. En del mottagere har skriftlige avtaler med Gjøvik kommune,
men flere mottagere har mottatt tilskudd i mange år uten at det er inngått skriftlige avtaler.
2. Aktive barn og unge er viktig. Måltallet sier noe om omfang av aktivitet i idretts- og
svømmehaller. Måltallet bør videreføres i noen år for å se hvordan utbygging av Campus arena
Kallerud påvirker antallet.
3. Ekstern finansiering er viktig for å videreutvikle kultur- og idrettstilbudet i Gjøvik. Her menes
driftsrelaterte prosjekter, ikke investeringsprosjekter.
4. Her telles salg av billetter på egne og andres arenaer.
5. Antall arrangementer på arenaene innen Gjøvik kultursenter, Gjøvik gård, Gjøvik bibliotek og
Gjøvik kino og scene. Her telles hver konsert i en serie. Utstillinger og kino er ikke medregnet.
Måltall for 2015 er lavere enn anslag 2014 fordi prosjekt Musikkregionen avsluttes i 2015.
Gjennom dette prosjektet har arenaer på Gjøvik kino og scene vært gratis til disposisjon 4 dager
pr. uke. Når dette opphører vil aktiviteten gå ned.
•
Internt samarbeid.
Samarbeidet mellom de ulike seksjonene i TO Kultur skal styrkes ytterligere. Samarbeidet vil
kunne gi økt effekt innen drift, markedsføring/profilering, kompetanseutvikling, og gi et bedre
tilbud utad.
103
•
•
•
Eksternt samarbeid.
For å styrke kulturtilbudet i Gjøvik skal det etableres gode relasjoner til eksterne
samarbeidspartnere gjennom aktiv, utadrettet virksomhet.
Organisasjonsgjennomgang.
Det skal gjøres en organisasjonsgjennomgang innen TO Kultur, for å vurdere om andre
organisasjonsmåter kan gi mer samarbeid, flere synergier, mer effektiv drift og et enda bedre
tilbud utad.
Kompetanseheving.
De ansatte skal få tilbud om fagrelatert kompetanseheving innen sitt fag.
• Kompetansemobilisering.
Det skal være fokus på effektiviseringstiltak og kompetansemobilisering. Det vil si å benytte
eksisterende ressurser og kompetanse på best mulig måte i forhold til måloppnåelse.
• HMS-arbeid
Systematisk oppfølging av HMS arbeid i tråd med tjenesteområdets eget årshjul for HMS.
STATUSOVERSIKT 2014
Kultur er ”mulighetenes tjenesteområde” med stort lokalt handlingsrom. Viktige utviklingstrekk i
forhold til synliggjorte utfordringer, prioriteringer og mål er:
•
Kulturløftet-3 sier at vi trenger et lokalt kulturløft. Blant annet skal kulturens grunnfjell,
biblioteket, kulturskolene og frivilligheten, styrkes. Satsningen på idrettens rammevilkår og
prioritering av midler til barne- og ungdomsidrett har imidlertid medført reduserte driftsrammer
for de øvrige seksjonene innen tjenesteområde Kultur.
•
Det er stort politisk fokus på Innlandet og utvikling av Gjøvikregionen. Videre skal Gjøvik
utvikles til å bli mer by.
•
I ny biblioteklov, gjeldende fra 01.01 2014, får folkebibliotekene økt ansvar for aktiv formidling.
Bibliotekene skal styrkes som arena for offentlig samtale og debatt. Videre forventes det ny
utvikling når det gjelder e-bøker, blant annet endrede avtaler med forlagene og andre og bedre
plattformløsninger. Dette skaper både utfordringer og nye muligheter for folkebibliotekene.
•
På nasjonalt nivå er det økt fokus på bruken av kulturhus, og kulturhusenes rolle i forhold til
lokalt kulturliv. Bakgrunnen for denne debatten er at stadig flere lokale lag og foreninger
rapporterer at de ikke får adgang til sitt lokale kulturhus fordi det blir altfor kostbart.
•
Gjøvikregionen har vedtatt en målrettet og langsiktig satsing på prosjektet ”Musikkregionen i
Gjøvik”. Målsettingen er at flere skal kunne leve som profesjonelle kulturformidlere, samt at
publikum skal få gode kulturopplevelser i Gjøvikregionen.
•
Statlige føringer medfører økte forventninger til de lokale kulturskolene. Kulturskolen skal i
tillegg til tradisjonell undervisning også være et ressurssenter for allmenn kunstformidling.
•
Det snakkes om trenden ”ego-samfunnet”. Frivillige virksomheter er samfunnsbyggende og gir
fellesskap og kompetanse. Imidlertid ser vi at færre engasjerer seg i det frivillige arbeid over
tid, samtidig som samhandlingsreformen bidrar til forventning om økt bidrag fra frivillige.
”Korttidsfrivillige” er blitt et begrep og dette medfører økt koordinering.
•
Fedme og livsstilssykdommer er en utfordring i samfunnet. Videre ser det ut til at stadig flere
blir psykisk syke. Et godt kunst-, kultur- og idrettstilbud er et viktig bidrag til å styrke
folkehelsen.
104
TJENESTEOMRÅDE PLAN OG UTBYGGING
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 61 Plan og
utbygging
2015
2016
2017
2018
Byen vår Gjøvik, tilskudd F-sak 157/12
Festetomter - reduksjon av inntekter
Økte festeavgifter Biri
Reduksjon av tomtesalg
Reduksjon byggesaksbegyr
Omgjøring av midlertidig stilling på arealplan til fast
16 995
16 928
16 862
16 795
0
20
1 000
500
500
550
0
40
1 000
300
300
550
-600
60
1 000
0
300
550
-600
80
1 000
0
300
550
19 565
19 118
18 172
18 125
3 000
160
400
1 017
4 000
160
900
1 017
5 000
160
900
1 017
6 000
160
900
1 017
4 577
6 077
7 077
8 077
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-59
-21
-50
-55
-30
-12
-37
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-59
-21
-50
-55
-30
-24
-37
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-59
-21
-50
-55
-30
-36
-37
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-59
-21
-50
-55
-30
-49
-37
-534
-546
-558
-571
23 608
24 649
24 691
25 631
Ressursøkninger
Næringsutvikliing
Økte driftsutgifter
Næringsutvikler
Saksbehandlingsgebyr Arealplan
Saksbehandlingsgebyr Landbruk, økt pågang
Redusert ekstrahjelp Arealplan
Redusert ekstrahjelp oppmåling
Redusert bruk av konsulenttjenester Landbruk
Redusert bruk av overtid Byggesak
Redusert bruk av ekstrahjelp Byggesak
Redusert bruk av konsulenttjenester Teknisk plan
Redusert brukt av konsulenttjenester Byggesak
Redusert bruk av konsulenttjenester Teknisk plan
105
Plan og utbygging
Sentrumsutv./ skysstasjon/ park
Byutvikling
Tilrettelegging av boligtomter
Tilrettelegging av næringstomter
Utbyggingsavtaler
61.2x Grunnerverv byutvikling
SUM INVESTERINGER
2014
2015
2016
2017
2018
5 000
15 000
30 000
5 900
1 500
20 000
5 000
19 000
19 000
5 000
3 000
5 900
5 700
1 500
20 000
5 000
0
12 000
Sum Kom. andel
18 500
0
2 050
220
0
1 500
20 000
1 500
20 000
20 770 77 400 64 500 41 100 38 500
20
37
66
11
6
80
000
000
900
600
000
000
20 000
11 600
6 000
80 000
221 500
Oversikt
Tiltaksnavn
1.
2.
3.
3.
4.
4.
4.
4.
4.
4.
4.
4.
4.
5.
Økte festeavgifter Biri
Næringsutvikling
Saksbehandlingsgebyr Arealplan
Saksbehandlingsgebyr Landbruk
Redusert ekstrahjelp Arealplan
Redusert ekstrahjelp oppmåling
Redusert bruk av overtid Byggesak
Redusert bruk av ekstrahjelp Byggesak
Nettoeffekt 2015
Helårseffekt
1 000
3 000
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-59
1 000
3 000
-50
-10
-50
-80
-30
-50
-50
Redusert bruk av konsulenttjenester Teknisk
plan
Redusert brukt av konsulenttjenester Byggesak
-21
-50
-21
-50
Redusert bruk av konsulenttjenester Teknisk
plan
-55
-30
-55
-30
-12
Sum for alle tiltak
-12
3 503
3 503
Kommentarer
Ressursøkninger:
1. Vedr. konsekvensjustert budsjett: Regulering av festeavgiftene for arealer på Biri som festes av
kommunen fra Opplysningsvesenets fond (OVF) medfører inntil 1 mill. kr i økte kostnader. Det
er ikke mulighet for å øke inntektene ved framfesting tilsvarende. Eventuell tilbakeføring,
innløsing og nivå på festeavgift vil bli gjenstand for forhandling med OVF.
2. Næringsutvikling: Rådmannen foreslår å avsette 3 mill. kroner til næringsutvikling i 2015.
Beløpet er økende hvert år til 6 mill. kroner i 2018. Dette skal dekke ressurser til personell i
tillegg til direkte prosjekt-, omstillings- og utviklingsstøtte til bedrifter i Gjøvik. Den pågående
omorganiseringsprosessen i kommunen vil avklare nærmere hvordan arbeidet skal organiseres.
Salderingstiltak:
3. Saksbehandlingsgebyrer arealplan og landbruk: Kun justering av sats og budsjetteffekt av økt
pågang.
106
4. Reduserte driftsutgifter: Tjenesteområdet blir mindre fleksibelt til å håndtere sesongvariasjoner
og handlingsrommet for å sikre framdrift i prosjekter, faglige avklaringer m.m. svekkes. Vil
delvis være avhengig av ekstra bevilgninger for å løse oppgaver som krever ekstern bistand.
5. Effekt E-handel (drift, effektivisering, incentivprogram): Se felles kommentar under sentral
politisk og administrativ virksomhet.
PRIORITERINGER
Drift
•
Tjenesteproduksjon som bygger opp under kommunens visjon og målsettinger
•
Videreutvikle elektroniske tjenester, samt kartweb, og sørge for økt bruk
•
Videreutvikle kvaliteten på våre tjenester og saksbehandling basert på serviceinnstilling og
effektivitet med kunden i fokus (rutiner, kvalitetssikring – videreføre LEAN i organisasjonen).
Det utarbeides en kvalitativ brukerundersøkelse i Questback, med fokus på byggesak i 2015.
•
Tilpasse og styre vår kapasitet i forhold til utfordringer og behov, og foreta prioriteringer der
konsekvensene gjøres så små som mulig for brukere:
o Prioritere byggesaker som angår næring
o Tilsyn og ulovlighetsoppfølging – øke ressursbruken ut over minimumsnivå. Avklare
ambisjonsnivå og lokal eller regional modell for tilsyn.
o Formidle kvalitetskrav på søknadsdokumentasjon (byggesak, plan, oppmåling) gjennom
tilrettelagt informasjon på nettsider og bruk av kurskvelder o.l.
o Drøfte samspill og forventinger med byggebransjen og profesjonelle aktører.
o Avklare nærmere grad av egenproduksjon av planer kontra bruk av ekstern bistand
•
Etter Eiendomsskatteloven må det innen 10 år fra forrige alminnelige taksering tas stilling til
evt. ny taksering. Det anbefales at ny taksering utsettes i inntil 3 år i hht til loven grunnet
særegne forhold som bl.a. kort tid siden utvidelse (2012). Fremmes som egen sak.
Utvikling
•
By og stedsutvikling
o Følge opp og videreutvikle kommunens satsning innenfor by- og stedsutvikling – bl.a.
gjennom boligpolitisk handlingsplan, sluttføring av strandsoneplanen, sentrumsplan,
planarbeid Huntonstranda m.m.
o ATP (areal- og transportplanlegging) – prosjektledelse med bl.a. oppfølging av
sykkelbysatsingen, lokal gåstrategi, kollektivtransport, gatebruksplan og
parkeringsstrategi.
o Campus Gjøvik – avklare busstrasé (Berghusvegen), samt videre oppfølging gjennom
utbyggingsavtale
o Fysisk opprusting i sentrum – Fahlstrøms plass og Mjøspromenaden (belysning)
o Videreføre og bedre satsingen på tilrettelegging, markedsføring og salg av kommunale
tomter. Avklare kommunens ambisjoner om bredde på tilbud og dekning av kostnader
med dette.
o Videre utredningsarbeid med hensyn til lokalisering av nytt storsykehus og stedsutvikling
for Biri
•
Bygdeutvikling
o Næringsutvikling landbruk – følge opp Landbruksmeldingen for Gjøvik kommune og
forvalte den økonomiske tiltakspakken for landbruket etter vedtak.
o Stimulere satsing på bioenergi og andre bygdenæringer
•
Næringsutvikling
107
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
11,4
-5,8
0
0
1. Andel private planforslag behandlet innen
lovfestede tidsfrister
100 %
100 %
100 %
100 %
2. Andel nye reguleringsplaner utlagt på kart-web
innen 1 mnd etter vedtak
100%
100 %
100 %
100 %
2,5
1,4
1,9
2
6
2
1
37
5
3
15
15
4
25
80 %
95 %
90 %
95 %
ØKONOMI:
Budsjettavvik - i %
3. Nyanlegg og sanering av VA-anlegg (km)
4. Salg av kommunale arealer
- Boligtomter, antall
- Næringsarealer, antall tomter
- Næringsarealer (daa)
16,3
5. Oppmåling
- Oppmålingsforretning etter Mf § 18 (16 uker)
- Oppmålingssaker etter Mf § 19 (6 uker)
6. Byggesøknader besvart innen frist på 3 uker
100 %
85 %
85 %
90 %
7. Andel av byggesøknader mottatt elektronisk
47 %
30 %
50 %
60 %
8. Brukerundersøkelse byggesak - totalvurdering
4,1
4,5
4,7
9. Lovsaker landbruk ferdigbehandlet innen:
- 12 uker fra mottak ved politisk behandling
- 6 uker fra mottak ved delegert behandling
- skogfondsaker behandlet innen 2 uker
75 %
85 %
85 %
90 %
90 %
85 %
90 %
90 %
85 %
75 %
85 %
28
35
100 %
100 %
85 %
10. Andel elektroniske søknader for
produksjonstilskudd og regionale miljømidler
11. Antall bedrifter /kommunale virksomheter
sertifisert som miljøfyrtårn
18
23
Sykefravær - i %
5,1
8,3
5
5
4,5
4,5
4,8
4,8
Kommentarer:
Måltallene for tomtesalg (4) er og vil være usikre. Salg vil være avhengig av konjunkturer og
attraktivitet og tilgang på tilrettelagte tomter.
Måltall for Oppmåling (5) og andel elektroniske søknader for Landbruk (10) er nye for 2015.
108
ORGANISASJON
•
Fokus på å få inn og øke andelen elektroniske søknader, med effektivisering av arbeidet:

”Byggsøk” er elektroniske søknader, som også sparer sekretariatet for skanning. Bedre
informasjon og tilrettelegging via nye nettsider. Kurs/temakvelder for både profesjonelle
private aktører vurderes gjennomført i 2015.

Kartweb inkl Planweb gjør det enklere for interne og eksterne brukere å skaffe seg
informasjon. Videreutvikling og informasjon om bruk vil bli fokusert i 2015.

Forberedende arbeid med sikte på å ta i bruk ”Plandialog” så snart kommunens
saksbehandlingssystem gjør det mulig.

Videre oppdatering av ”Gardskart”, som fra 2013 inngår i eStil og gir grunnlag for
elektroniske søknader både for produksjonstilskudd og regionale miljømidler.

Videreutvikling av geodatasamarbeidet. Felles veiledere m.m. bør skje i regi av
samarbeidet.
•
Byggesak har i 2014 gjennomført Lean. Bruk av Lean for øvrige fagområder/seksjoner vurderes i
2015.
•
Gjennomgang av rutiner for å sikre bedre tjenesteproduksjon og saksbehandling – med bruker/kundefokus.
•
Videre oppfølging mot byggenæringen vedr samhandling Byggesak vektlegges.
•
EQS ønskes tatt i bruk som et verktøy i forbindelse med rydding i planverket i kommunen, slik at
planene plasseres hvor de hører hjemme og etter hvilken status de har.
MEDARBEIDERE
Plan og utbygging har utfordringer i forhold til rekruttering
•
Å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det er kamp om ingeniører og annen relevant kompetanse for
tjenesteområdets fagområder. En viktig motivasjon for de som har takket ja til stillinger har
vært et konkret ønske om å komme tilbake til eller nyetablere seg i Gjøvikregionen. Tilbudt
lønnsnivå er en utfordring for å sikre seg kandidater med utdanning og praksis.
•
Det er i de fleste tilfeller ikke mulig å skaffe kvalifiserte vikarer ved sjukdom eller
prosjektarbeid
•
Tjenesteområdet er inne i et generasjonsskifte med ca 20 % av dagens ansatte over 60 år. Med
hensyn til at flere av disse medarbeiderne sitter med spesialkompetanse som er lite
overlappende med andre oppgaver, er det vesentlig å sikre overføring av denne kompetansen.
Mulighet for overlapping i noen sentrale stillinger ved rekruttering er derfor sterkt ønskelig.
Seniorpolitiske tiltak gir også utfordringer med redusert kapasitet ved enkelte seksjoner
Stor arbeidsmengde og vakanse i stillinger har medført til dels stort arbeidspress for enkelte
seksjoner og medarbeidere. På noen områder har en ikke fullt ut lykkes med å få redusert
arbeidspresset selv om bemanningen er økt på de mest kritiske områdene. Utviklingen følges nøye,
der målet er at medarbeidere skal ha nok utfordringer uten at arbeidspresset går ut over
mestringsfølelse og trivsel i lengre perioder.
109
STATUSOVERSIKT 2014
Oversikt
Kommuneplanen 2013-2018 gir viktige premisser for våre mål og prioriteringer framover. Under
visjon og siktemål sies det at ”etablering og drift av næringsvirksomhet må stimuleres.
Tilrettelegging og markedsføring av botilbud, tomter og næringslokaler må vektlegges.
Konkurransedyktige priser er nødvendig.”
Under overordnede plangrep er første punkt i planen at Gjøvik skal bli mer BY. Stikkord er flere
boenheter i sentrum, tilbud og kvaliteter som finnes i større byer og satsing på kollektivtrafikk, gang
og sykkeltilrettelegging.
I overordnede plangrep understrekes det videre at ”etterspurte og varierte bomuligheter skal tilbys
i hele kommunen”, det skal ”spesielt legges til rette for arealer og utvikling av Campus Gjøvik på
Kallerud” og arbeidet med ”å sikre utbygging av riksveg 4, fylkesveg 33 og Gjøvikbanen ” skal
fortsette.
Under utvalgte plantema utdypes det som står over under temaene
•
Gjøvik som regionsenter og by
•
Kommunikasjoner - samferdsel
•
Næringsutvikling og innovasjon
•
Klima, energi og miljø
•
Gjøvik universelt utformet.
Av utfyllende stikkord under disse punktene berører følgende Plan og utbygging sitt arbeidsområde:
•
prioritere og realisere sentrumstiltak gjennom forpliktende og organisert samarbeid mellom
private,
•
næringsinteresser, kommunen og andre myndigheter,
•
bidra til regulering av boligutbygging, bruke de virkemidler kommunen rår over for å påvirke til
by og sentrumsutvikling, areal- og transportplanlegging og parkeringspolitikk,
•
følge opp landbruksmeldinga for Gjøvik, og styrke sentrum i Hunndalen, Snertingdal og Biri
gjennom stedsutviklingsarbeid,
•
revidere kommunens energi og klimaplan og bruke miljøfyrtårnsertifiseringer som verktøy,
•
bygge opp, formidle og bruke kompetanse om universell utforming,
•
følge opp de langsiktige arealstrategier for kommunen.
Kapasiteten utfordres av flere utviklingstrekk:
•
Tross nedgang i byggeaktiviteten i 2014 er det stor saksmengde og stor aktivitet innenfor
planlegging og prosjektering.
•
Gjøvik kommune har ambisjoner for by- og stedsutvikling i kommunen, og tjenesteområdet blir
tungt involvert som pådrivere og gjennomførere av prosjekter. I 2014 omfattet dette
sluttstilling av ny skysstasjon med parker, torg og skateanlegg, og ombygging og videre
oppfølging av fjernvarmeutbygging.
•
Areal- og transportprosjektet sammen med Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Byen
Vår Gjøvik har vært omfattende med vedtak av ”Strategi for ny byutvikling” i desember 2011,
og parkeringsstrategi til behandling høsten 2013. Kommunen har nå ansvaret for
prosjektledelsen og arbeidet innebærer bl.a.:
o
Oppstart av konkrete planarbeid sammen med Statens vegvesen for Fv. 172 Hans
Mustads gate, Strandgata fra kryss Hunnsvegen til Niels Ødegaards gate m.m.
o
Utarbeiding av lokal gåstrategi for Gjøvik
o
Oppfølging av KVU for rv.4 og fv. fra Jaren til Mjøsbrua – med fokus på Gjøvik by
o
Forberedende arbeider for planprosess for sentrum (kommunedelplan /
områderegulering)
110
o
o
Planlegging og prosjektering av ny innkjøring til sentrum fra rv. 4, med fokus på
Farverikvartalet og oppgradering av ”elvefronten”
Oppfølging av øvrige prioriterte områder, som forbindelsen mellom Storgata og CC og
Strandgata / Vestre Totenveg opp til Kaspergården
•
Flere større planarbeider i forpliktende samarbeid med både private og offentlige aktører – som
Farverikvartalet, Mustad, Campus Gjøvik/Kallerud m.fl.
•
Etter omfattende omløpsfotografering (flyfotografering) og samt høydeskanning i 2013 og
skogtaksering i 2014, vil det bli utarbeiding av skogbruksplaner i 2015.
•
Geodatasamarbeidet i Gjøvikregionen videreføres. Med Geodataloven konkretiseres også en
forventning overfor kommunene med hensyn til kompetanse, bruk og deling av geodata.
Kommunen forvalter sine data innenfor Norge Digitalt. Det må erkjennes at brukspotensialet
internt på ingen måte blir fullt utnyttet innen tjenesteområder som skole, helse og omsorg.
•
Endring i jordlovens § 12 om deling har medført flere delingssaker og flere konsesjonssaker. Det
ser ut til at flere landbrukseiendommer omsettes enn tidligere, og totalt sett bidrar dette til
stabilt høye gebyrinntekter.
•
Statlig tilskudd til grøfting ble innført i 2013 og videreføres i 2015. Den delen av kommunens
økonomiske tiltakspakke for landbruket som bevilges til grøfting, håndteres samtidig med det
statlige tilskuddet, og gir en effektiv saksbehandling. Den kommunale tiltakspakken er kr
1 000 000 i 2014, tilskuddene medfører flere søknader om tiltak og økt aktivitet. Dette gir i
sum vesentlig økt saksmengde å håndtere.
•
Det er utarbeidet markedsplaner for næringstomter og for boligtomter. Kommunen har liten
reserve av sentrumsnære boligtomter og dette sammen med mindre etterspørsel gir utslag i
lavere salg.
111
TJENESTEOMRÅDE TEKNISK DRIFT
DRIFTSBUDSJETT - endelig vedtak
VEIL. NETTO BUDSJETTRAMMER 62 Teknisk drift
2015
2016
2017
2018
46 390
46 944
47 497
48 050
170
100
70
150
-60
260
150
170
100
70
150
-200
260
0
170
100
70
150
-360
260
0
170
100
70
150
-360
260
0
47 230
47 494
47 887
48 440
100
1 442
100
1 442
100
1 442
100
1 442
1 542
1 542
1 542
1 542
Naturlig avgang uten erstatning i Teknisk service/par
Endring finansieringsordning biler, masking og utstyr
Endret drift Gjøvik stadion
-150
-150
-100
-100
-310
-50
-50
-240
-125
-950
-1 500
-188
-250
-250
-29
-150
-150
-100
-100
-310
-50
-50
-480
-500
-950
-1 500
-376
-500
-500
-29
-150
-150
-100
-100
-310
-50
-50
-480
-500
-950
-1 500
-563
-500
-500
-29
-150
-150
-100
-100
-310
-50
-50
-480
-500
-950
-1 500
-751
-500
-500
-29
-4 442
-5 745
-5 932
-6 120
44 330
43 291
43 497
43 862
Brannsamarbeid med Ringsaker og Lillehammer
Nye veganlegg
Nye gatelyspunkt
Sykkelby-avtale, brøyting av gang- og sykkelveger
Utskifting av gatelysarmatur
Nye Parkanlegg
Driftsplan skog
Ressursøkninger
112
INVESTERINGSBUDSJETT:
Teknisk drift
6220 Vannforsyning
6230 Avløp
6239 Slambehandlingsanlegget
6240 Renovasjon
6250 Brannvesenet
Lys mjøspromenaden
6270 Kommunale veger
6270 Forsk. G/S-veg Snertingdal
Brannbil
Tilsynsbil
6270 Sykkelbyprosjektet
Oppgradering av kunstgress stadioen
SUM INVESTERINGER
2014
2015
2016
2017
2018
15 050
13 650
16 100
12 900
15 500
12 900
13 500
12 900
13 500
12 900
000
000
400
000
800
3 000
3 000
3 000
2 000
2 000
12
1
1
6
2
6 000
5 000
6 000
6 000
6 000
24 000
5 000
4 000
300
8 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
2 000
550
6 000
5 000
3
1
1
2
2
Sum Kom. andel
58 600
51 600
4 000
2 000
2 000
2 000
300
2 000
2 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
44 250 54 200 43 700 41 400 41 400
000
000
400
000
800
12
1
1
6
2
000
000
400
000
800
24 000
4 000
300
8 000
2 000
1 500
1 000
500
1 000
180 700
*Investeringer på VAR-områdene finansieres både ved låneopptak, fra omdisponeringer og
anleggstilskudd.
Oversikt
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Tiltaksnavn
Naturlig avgang uten erstatning i Teknisk service/parkvesen
Endring finansieringsordning biler, masking og utstyr for teknisk service
Sum for alle tiltak
Nettoeffekt Helårseffekt
100
100
-150
-150
-150
-150
-100
-100
-100
-100
-150
-150
-50
-50
-50
-50
-240
-480
-125
-500
-950
-950
-1 500
-1 500
-188
-376
-3 653
-4 456
113
Kommentarer
Ressursøkninger:
1.
Gateparkering i Ibsensgate: 6 parkeringsplasser reservert Politiet fører til reduserte
inntekter som kompenseres i budsjettet.
Salderingstiltak:
2.
Nedskjæring/kutt i driften på Brann og redning: Kutt i telefonkostnader, utrykninger mm.
Mindre felleskostnader i Stampevegen etter flytting av 110-sentral.
Prising av tjenester på Brann og redning: Økte betalingssatser og prising av
tjenester/bistand som utføres for andre og som til nå ikke er priset.
Justering av lønnsutgifter, beredskap/feier: Dette er en mindre korrigering av
lønnsbelastningen på varabrannsjef mellom beredskap og forebyggende på selvkostområdet.
Reduserte konsulenttjenester på veg: Oppsigelse av et dataregistreringssystem på veg som
ikke lenger er i bruk.
Redusert standard på vegdrift: Justering av driftsstandard på veg i hht. politisk vedtak
Prising av beboerparkering: Prising av en tjeneste som også utføres i dag, men uten
betaling/inndekning. Dette er betaling for en tjeneste som gir rett til gateparkering for
beboere i den eldre blokkbebyggelsen uten mulighet for parkering på egen grunn. Omfatter
stort sett område mellom CC/Strandgata/Trondhjemsveien og Marcus Thranesgate. Prises i
hht. betalingssatser som i andre tilsvarende kommuner.
Gravemeldinger – selvkost: Justering av dagens priser til selvkost overfor private
graveentreprenører.
Naturlig avgang uten erstatning i Teknisk service/parkvesen: Det er 3-4 medarbeidere i
Teknisk service/parkvesenet som er i alderen 64-67 år. En blir ikke blir erstattet ved
naturlig avgang.
Oppsigelse av personsøkertillegget – brannvesen: Personsøkertillegget ble tidligere brukt
som en kompensasjon for utkalling av reservemannskaper i brannvesenet. I dag skjer dette
via mobiltelefon og tillegget kan derfor forhandles ned/bort.
Økte timepris på parkering, kr. 2,- pr. time: Dette utgjør ca. kr. 950.000.
Endring finansieringsordning biler, maskiner og utstyr for teknisk service: Nye biler og
maskiner finansieres med låneopptak i hht. Innmeldt behov. Kapitalslittillegget på biler og
maskiner fortsetter som i dag og tilbakeføres vegbudsjettet. Styret for biler og maskiner kan
da avvikles.
Effektivisering innkjøp: Se felles kommentar under sentral politisk og administrativ
virksomhet
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
For miljø og trivsel !
Brukerne skal oppleve at kommunaltekniske tjenester har
god kvalitet og service til riktig pris!
DRIFT:
•
Hovedplan for vannmiljø, vannforsyning og avløp, skal gjennomføres som planlagt. Dette i tråd
med Vanndirektivet og vannforskriften. Mjøsa som råvannskilde skal bevares.
•
Blomsterbyen, park- og friluftskommunen skal fortsatt videreutvikles til beste for innbyggerne
våre med fornying av byens parker, gatetrær og grønne lunger.
•
0-visjon på trafikkulykker på skoleveg.
•
Bruk av trafikksikkerhetsmidler ihht. prioriteringer i Trafikksikkerhetsplanen.
•
Satsingen på Sykkelby skal fortsette med tiltak og investeringer og som skal sørge for økt
sykkelbruk. En fordobling av andelen reiser med sykkel innen 2015 er i tråd med nasjonal
målsetting.
•
Turskiløypenettet i Gjøvik skal opprettholdes som ett av de mest veldrevne i
landssammenheng.
114
•
Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum og virke dempende på bruk av bil til
arbeidsreiser, samtidig som sentrum skal ha god tilgjengelighet og parkeringsmuligheter med
bil.
•
Brannvesenets drift innen forebyggende, feiing og beredskap er avhengig av ansattes,
kompetanse og tilstedeværelse. I tillegg kreves gode rammefaktorer som bygning, biler og
brannvernmateriell til utførelse av arbeidet for å sikre kvalitet i tjenestene og et godt HMSmiljø for de ansatte.
•
Det kreves at GLT Avfall skal oppnå en produksjonsgevinst på 2 % fra 2015 slik at dette kan få
følger for kommunens gebyrer på renovasjon.
•
Det kreves at egendrift på biler og maskiner i Teknisk Service skal vises som et selvstendig
resultatområde.
UTVIKLING:
•
Tilrettelegge for flere lærlinger og rekruttering med intern opplæring av nye ingeniører.
•
Gjøvik kommune har et sammensatt risikobilde som krever aktiv brannforebyggende innsats på
mange fronter. Ett av tiltakene som iverksettes er å benytte mannskaper på
beredskapsavdelingen mere til brannforebygging blant utsatte grupper. Storbrann i sentrum er
fortsatt en risko som må tas på alvor, og håndtering av branner, ulykker forutsetter planmessig
utskifting og fornyelse av brannbiler og brannslukningsmateriell.
•
Være pådriver for og videreutvikle det regionale samarbeidet innen forebyggende brann- og
redning.
•
Bevare og videreutvikle dykkerberedskapen i Brannvesenet som en regional enhet.
•
Ta høyde for klimaendringer med mer fokus på overvannshåndtering; mer nedbør, høyere
temperatur og lengre vekst- og barmarksesong. Villere – våtere – varmere.
•
Være i forkant med investeringer innen fjernvarme, vann, avløp og renovasjon med hensyn til
Gjøvik som en ledende energi, klima- og miljøkommune, men samtidig kunne holde kostnadene
nede på et akseptabelt nivå sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13.
•
Stimulere og legge forholdene til rette for et aktivt friluftsliv som skaper interesse for natur- og
miljø-kvaliteter. Miljøbevissthet er sentralt for en bærekraftig samfunnsutvikling også i et
folkehelseperspektiv
•
Økte forventninger og krav til økt servicenivå og miljøhensyn i kommunale tjenester stiller
større krav til bestillerfunksjon så vel som til gjennomføring.
MÅLTABELL
Status
FOKUSOMRÅDER:
- MÅL 2015 / 2015-2018:
Økonomi:
Mål
Fakta
Anslag
Mål
Mål
2013
2014
2015
2018
3,3
0
0
0
1. Antall elektroniske innmeldte vannavlesninger på
telefon og internett
60
70
75
75
2. Ant. reelle publikumsklager på vinterdrift,
kommunal veger
42
<75
<75
<75
3. Tilfredshet på renovasjonstilbudet
85
85
90
90
4. 0-visjon for ulykker på skoleveg
0
1
0
0
5. Forebygge/redusere antall boligbranner
24
<20
<20
<20
Budsjettavvik - i %
Brukere:
Medarbeidere:
(Medarbeiderundersøkelser: graden av fornøydhet, målt på skala fra 1-dårligst til 6-best )
Sykefravær - i %
3,9
<4,0
<5
<5
5,1
-
5
5
1. Samarbeid
115
Kommentarer:
Forutsigbarhet er viktig i planlegging og gjennomføring av tiltak. Publikums forventninger og økte
krav kan være vanskelig å tilfredsstille. Dette gjelder både i forhold til de tjenestene som det
betales for på VAR-områdene eller tilrettelegging for allmennheten knyttet til bl.a. friluftsliv, skiog turløyper, aktivitetsområder med balløkker og isbaner eller trafikksikkerhetstiltak.
Sjukefraværet i tjenesteområdet er fortsatt stabilt lavt og av de laveste i kommunen.
Alle faste stillinger i organisasjonen er besatt bortsett fra en seksjonslederstilling på VAR i påvente
av organisasjonsgjennomgangen høsten 2014.
Det er 6 mann over 62 år.
For å kunne opprettholde dagens standard med stell av våre sommerblomster, har vi årlig behov for
5 sesongarbeidere og 6 - 8 skoleelever. Behovet for 2015 vil være tilsvarende med samme
oppdragsmengde som i dag.
3 av våre medarbeidere gjennomførte truckførerkurs i 2014 og ytterligere 2 ansatte i brannvesenet
har gjennomgått redningsdykkerkurs.
Høsten 2013 ble det tatt inn 2 lærlinger i feiervesenet. Opptak av 2 nye lærlinger fra 2015.
Et sjukefravær på under 4 % er godt innenfor målsettingen og sammen med bedriftshelsetjenesten
og medarbeiderundersøkelsene gjenspeiler dette et godt og forutsigbart arbeidsmiljø for alle
ansatte.
STATUSOVERSIKT 2014
Oversikt
Kostnadsbildet for investeringer i biler og maskiner har økt og kostnadene ved reparasjoner er også
økende som følge av elektronikk og data i biler og maskiner. Motorhavari på en av våre sentrale
enheter vil derfor kunne medføre lang driftsstans.
Tap av entreprenørkontrakten med NCC på drift av fylkesveger og sentrumsgater har medført et økt
koordineringsansvar for våre enheter. Det registreres imidlertid økt oppdragsmengde for
små/spesial-maskiner på gang og sykkelveger som følge av sykkelbyprosjektet og økende fokus på
myke trafikanter.
Det er fortsatt stor graveaktivitet i byen og nærområdene. Dette vil også prege bybildet i 2015, men da
med graving for Eidsiva Nett med høyspentkabel fra en ny nettstasjon på Engelandsodden nord for CC.
Oppstart av driften på fjernvarmenettet høsten 2014 vil sette sluttstrek for ytterligere graving i
sentrum, men det gjenstår fortsatt mye graving i randsonene nord og sør for byen, Hunndalen,
Bondelia- og Tranberg-området.
Ekstremvær med klimaendringer og raske skiftninger i nedbør og temperatur skaper store
utfordringer for overvannsnettet, elver og bekker, men også for ledningsnettet vårt. Det er derfor
tatt høyde for større innsats og sanering av VA-nettet vårt i hht. Hovedplan for vann og avløp.
Økende antall kloakkstopp og tilbakeslag i avløpsnettet kan bli en stor utfordring for kommunen som
netteier og forsikringstaker. Høye egenandeler og regress i forsikringssaker vil måtte ha fokus.
Publikum og abonnenter er opptatt av forutsigbarhet og reagerer raskt når det det skjer uforutsette
hendelser eller endringer eller at forventningene ikke blir oppfylt. Dette er en stor utfordring som
krever mye oppmerksomhet og raske handlinger fra administrasjonen
116
Innføring av nødnett fra 1. tertial 2014 legger føringer for samarbeidsavtaler med våre
nabobrannvesen da nærmeste brannvesen nå blir varslet ved branner og ulykker og ikke etter
kommunegrensene. Nedleggelse av deltidsstasjonene i Snertingdal og Biri innebærer at alle oppdrag
må løses fra Gjøvik brannstasjon. Brannvesenets dekningsgrad på beredskapen vil bli noe lavere og
vi blir mer sårbare for flere hendelser samtidig. Det eventuelle gapet vil variere og er dekket opp
med bistandsavtaler og kjøp av tjenester fra nabokommuner. Regionalt brannvernsamarbeid ble i
2013 stanset før forstudiet og politisk behandling, men Gjøvik Brannvesen ønsker fortsatt å utvikle
det regionale samarbeidet.
Sykkelbyen Gjøvik skal fortsatt investere i nye og effektive gang- og sykkelruter både på tvers av byen,
men også som raske sykkelruter til de store arbeidsplassene i og rundt sentrum; Kallerud, Mustad,
sjukehuset og Tranberg Videregående skole.
Sentrumsutvikling. Ferdigstillelse av Skysstasjon med miljøgate, skatepark, Jernbanetorv og
Jernbaneparken har hevet nivået på Gjøvik sentrum, og det vil bli jobbet med ytterligere
tilrettelegging og oppgradering av sentrum i åra som kommer. Fisherparken, Pan-parken og
grøntområder i sentrum, vil bli sett på i sammenheng med gatebruksplan, trafikkanalyse og
parkeringsstrategi.
Her vises det til Nøkkeltallshefte.
Årsgebyrer for kommunaltekniske tjenester viser at Gjøvik kommune har ligget lavt over flere år sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13, våre nabokommuner i regionen og de andre bykommunene rundt Mjøsa.
Sum kommunaltekniske gebyrer
for en bolig på 120m2, eller et
tilsv. forbruk
Gjøvik
Gjøvik
Gjøvik
2012
2013
2014
6.060
6.210
6.400
LilleHamar
hammer
2014
2014
7.731
7.357
Komm.
Snitt
Snitt
Gr. 13 Oppland Norge
2014
7.325
2014
10.513
2014
9.366

Styringsdokument 2015

Transcription

Similar documents

Gode alene – enda bedre sammen?

Forslag til budsjett pr. aktivitet 2017

Protokollen - Barn og unges kommunestyre

LED-STRåLKASTARE I TUNN DESIGN LED

Møteprotokoll - Storfjord kommune

Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og

Møteprotokoll - Skjervøy Kommune

Protokoll fra møte i Utvalg for drifts- og

Grane kommune Møtebok