Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og

Transcription

Lardal kommune
Handlingsprogram 2014 – 2017
Økonomiplan 2014 – 2017
Budsjett 2014
Vedtatt av Lardal kommunestyre, 10/12-2013, Ksak 063/13
Innholdsfortegnelse
Kap
1
side
Sammendrag
1.1 Kommunestyrets vedtak
2
Generelt til Handlingsprogrammet
3
Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for
Handlingsprogram
4
Økonomiske forutsetninger for Handlingsprogrammet 2014 –
2017 og Budsjett 2014
4.1
4.2
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
6
6.1
6.2
6.3
6.4
7
8
3
5
6
6
25
Grunnlag for arbeidet
Status økonomi
25
25
Budsjettets inntektsside
27
Kommunesektorens inntekter i 2014
Frie inntekter
Andre generelle statstilskudd
Momskompensasjon
Kommunens ordinære inntekter
Finansinntekter
27
28
30
31
31
32
Budsjettets utgiftsside
33
Lønnsoppgjør
Pensjonskostnader
Finansutgifter
Kostnadsnøkkel
33
33
34
35
Rammer drift 2014 – 2017
Rammer investering 2014 – 2017
36
38
Sektorene
9
10
11
12
1
2
3
4
5
6
Fellestjenester
Oppvekst og kultur
Helse, omsorg og velferd
Miljø, teknikk og næring
41
45
56
66
VEDLEGG
74
75
75
76
77
78
79
80
84
Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet
Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet
Budsjettskjema 2A – Investeringsbudsjettet
Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet detaljert
Hovedoversikt Drift
Hovedoversikt Investering
Detaljert oversikt over nye og endrede tiltal 2014 – 2017
Pris og gebyrregulativ
2
1. Sammendrag
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017 bygger på vedtatt Budsjett 2013 og
økonomiplan 2013-2016, Kommuneplan 2005-2014, Kommuneproposisjonen 2014, Revidert
Nasjonalbudsjett 2013 og ikke minst forslag til statsbudsjett for 2014.
Budsjettprosessen har foregått i dialog med politikere og tillitsvalgte i form av 2 økonomisamlinger,
hhv. 4.6 og 25.9.2013. Samlingene har vært basert på fremleggelsen av økonomisk status,
konsekvensjustert budsjett og politiske signaler og betraktinger via gruppearbeid og dialog i
plenum. Disse samlingene har vært sentralt i de vurderinger som rådmannen har forsøkt å ta
hensyn til i dette forslaget. Rådmannen har i tillegg gjennomført budsjettprosessen med involvering
av Re-ledere og kommunalsjefene gjennom rådmannens ledermøter.
Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet
til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser dette
handlingsrommet. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til
endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og
effektivisering.
Det har vært et svært krevende arbeid med å legge budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017.
Innmeldte behov fra enhetene i konsekvensjustert budsjett tilsa et nivå nær 17 mill. kr over
rammene for 2014 i eksisterende økonomiplan. For en liten kommune som Lardal er det meget
krevende å redusere nivået ned med 17 mill. kr. Budsjettforslaget inneholder derfor forslag på
reduksjoner i tjenestenivåene innenfor alle sektorer, og omfatter også reduksjoner i antall stillinger.
Hvilke tjenester som er berørt av reduksjonene og antall stillinger, fremkommer under sektorenes
kapitler.
En sentral utfordring i 2014 og videre fremover vil være å få driftsnivået i tjenestene ned på et nivå
som Lardal kommune har økonomi til. Fokus i økonomiplanperioden må være nivå på tjenester,
oppfølging av tjenester som kjøpes utenfor kommunen, og at mest mulig av tjenester skal ytes i
egen kommune. Lardal kommune har så langt valgt å kjøpe tjenester utenfor kommune i de tilfeller
kommunen ikke har hatt et tilgjengelig tilbud, eller behovet for tilbud har vært ansett å være av en
slik karakter at det vil være utfordrende å utvikle tilbudet i egen kommune. Behovet for kjøp av
tjenester utenfor kommunen har økt i så stor grad at det ikke vil være bærekraftig for Lardal å
videreføre en slik utvikling.
Kjøp av tjenester utenfor kommunen har erfaringsmessig medført økte kostnader, og i noen tilfeller
liten påvirkningsmulighet på nivå og organisering av tilbudene. I 2014 vil alle kjøp av tjenester
gjennomgås, og med mål om at tjenester i hovedsak skal søkes løst i egen kommune. Det betyr i
praksis at hovedfokus i 2014 vil være en gjennomgang av alle kjøp av tjenester og planlegging av
tilbakeføring til egen kommune.
I tillegg må hele organisasjonen ha stort fokus på tjenestenivåer, effektivisering og videreutvikling
gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Tjenestenivåene reduseres i alle enheter i budsjettog økonomiplanperioden. Det kan medføre flere klager på enkeltvedtak, og prøving av disse
klagene hos fylkesmann. Avgjørelser hos fylkesmann vil vise om tjenestenivåene det er lagt opp til
videre er innenfor lovkravene.
3
Det legges fram et budsjett med minus 3,7 mill. kr eller -2,2 % i netto driftsresultat i 2014.
Det negative resultatet må ses i sammenheng med at det er budsjettert med tilskudd til Vestfold
fylkeskommune i.f.m gang- og sykkelvei Solbergåsen på 4,493 mill. kr. som skal finansieres ved bruk
av fond. Tiltaket er budsjettert i 2013, men vil p.g.a fremdrift bli foreslått flyttet til 2014 i.f.m 3.
kvartalsrapport. Rådmannen forutsetter at kommunestyret slutter seg til denne flyttingen.
Tilskuddet skal finansieres ved bruk av fond og samlet driftsresultat er dermed balansert. Ved
korrigering av dette forholdet vil netto driftsresultat være positivt med 0,798 mill. kr. eller 0,48 %
av sum driftsinntekter.
Det skal i 2014 være fokus på reduksjon i kjøp av tjenester utenfor kommunen, effektivisering og
organisering av hele organisasjonen. Saksbehandling og nivå på tjenestene må ha fokus, og ikke
minst samordnet og helhetlige tilbud til brukere med tjenester fra ulike enheter i kommunen.
Som en følge av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov, og kommunens satsning på Gode
oppvekstvilkår, hvor det blant annet er vedtatt å slutte seg til fylkesmannens satsning på God
oppvekst, er det i Handlingsprogram 2014-2017 definert fire fokusområder for kommunens
tjenester i perioden:
· Forebygging og tidlig innsats
· Helhetlig tjenestetilbud
· God kvalitet
· Nødvendig kompetanse
Det skal arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende arbeid og tidlig innsats.
Samarbeid og samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder skal videreutvikles, slik at
tjenestetilbud til brukerne blir helhetlige og effektive, og brukerne i størst mulig grad opplever
kommunen som en helhetlig organisasjon. Implementering av kvalitetsstyringssystem skal bidra til
større fokus og oppfølging av rådmannens internkontroll. Gjennom mål- og resultatstyring skal det
arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitikken skal
sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål.
I forslag til investeringsbudsjett er det lagt opp til 3 nye investeringstiltak i 2014, hhv avløpsledning
Svarstad sentrum, opprustning av Sognsveien og egenkapitaltilskudd KLP. Det er avsatt midler til
investeringsformål (generell ramme) og til oppgradering av veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll
kirker i 2015. Endring av kostnadsnøkkelen for utgiftsfordelingen med Larvik kommune ved
utbyggingen av Naugfoss forventes gjennomført i 2015. Dette er innarbeidet i 2015 med 4,5 mill. kr.
finansiert ved lån.
Rådmannen fremmer i handlingsprogrammet forslag til et budsjett i balanse. Eventuelle nye tiltak
må salderes.
Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 20142017. Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 10. desember, er det
kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden.
Lardal, 21.10.2013
Mette Hvål
rådmann
4
1.1.
Kommunestyres vedtak i Ksak 063/13
KS-063/13 Vedtak:
1. Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og Økonomiplan 20142017 for Lardal kommune vedtas med følgende endringer;
a) Innvilge kirkelig fellesråd sitt ønske om økning i rammen på kr. 50.000,rammen for reserverte bevilgninger (uforutsett pott) reduseres tilsvarende.
b) Beholde kulturkonsulent kr. 380.000 for 2014 rammen til fellestjenester reduseres
tilsvarende.
c) Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme.
d) Ansette lærling på sykehjem anslått kr. 130.000,-.
rammen for reserverte bevilgninger (uforutsett pott) reduseres tilsvarende.
e) Ansette ergoterapeut i 30 % stilling i hjemmetjenesten rammen for reserverte
bevilgninger (uforutsett pott), 220.000 reduseres tilsvarende.
f) Avsettes 1 mill i tilskudd til kunstgressbane fra disposisjonsfond 2014. Det forutsettes
at kommunestyret behandler endelig søknad om eierskap og drift. Redusert
avkastning fond dekkes innenfor ramma til skolen.
Driftsbudsjettet vedtas på netto ramme pr RE-enhet budsjettskjema 1B jfr. 1A
2. Investeringsbudsjettet vedtas som framlagt i budsjettskjema 2A og 2B.
3. Lånerammen for 2014 settes til kr. 3.585.000,-. Lånet tas opp i tråd med framdriften i
investeringsprosjektene.
4. Forslag til nye pris- og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas, jfr. vedlegg 6.
Oppholdsbetaling i barnehage settes til makspris i henhold til regjeringens
budsjettforutsetninger for 2014. Økningen for helplass i forhold til 2013 gjøres kronemessig
tilsvarende for alle intervaller 2 til 5 dager. Gebyrregulativ for vann endres i tråd med KS sak
62/13 som følger: Vedtak i K-sak 030/04 og 076/08 opphører. Det beregnes en pris pr kbm
vann som er lik for alle abonnenter i Lardal kommune. Endringen gjelder fra 01.01.2014
5
2. Handlingsprogrammet
I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige Handlingsprogrammet som kommuneplanens kortsiktige del.
Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en
realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i
overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer
Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det
fireårige Handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete handlingsmål og tiltak. Handlingsprogrammet
inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å synliggjøre
oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring i kvartalsrapporter og
årsmelding.
Innen sektorene skal kommunalsjefene og enhetslederne forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring
av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler.
Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av mål i
handlingsprogram og budsjett, samt utvikling av indikatorer innenfor områdene bruker, medarbeider og
økonomi. Indikatorene skal bidra til å vise om utviklingen går i ønsket retning i forhold til vedtatte mål og
styringsindikatorer.
Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder
det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring.
3. Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for handlingsprogram
Kommuneplanens samfunnsdel 2005-2014
Visjon:
”Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune”
Lardal vil i planperioden prioritere to områder:
 Gode oppvekstvilkår
 Økt folketall
6
Mål i kommuneplanens samfunnsdel 2005-2014:
Befolkning: I planperioden skal det være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1%.
Arbeidsplasser: Antall arbeidsplasser skal økes slik at netto utpendling ikke blir større, selv med
befolkningsvekst
Boligtomter: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare tomter til
rådighet i året.
Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og
strategidokumenter vedtas av kommunestyret.
Sammenheng mellom planer
Planstrategi
Kommuneplan
Samfunnsdel
Arealdel
Handlings - program
Økonomiplan
Reguleringsplan
Årsbudsjett
Bebyggelsesplan
Årsmelding
Planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter
konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i
kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med
planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å
vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling,
langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg
vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen.
7
Kommunestyret vedtok i sak 099/12 Planstrategi 2012-2016 og planprogram for revidering av
kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024.
Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel
Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og
retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel.
Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i
fireårsperioden, og denne skal revideres årlig.
Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for
kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i
kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser.
Kommunestyret vedtok i sak 099/12 Planstrategi 2012-2016 og planprogram for revidering av
kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024. Sentrale temaer er:










Lardal kommune i et langsiktig perspektiv
Visjon og overordnede mål
Lardals kvaliteter
Utvikling ved fylkesvei 40
Befolkningsvekst
God oppvekst
Bolig og sentrumsutvikling
Folkehelse og levekår
Samhandlingsreformen
Samfunnssikkerhet
Måloppnåelse kommuneplan, samfunnsdel og arealdel:
 Kommunestyret vedtok i sak 029/13 kommuneplanens arealdel 2013-2022.
 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er i henhold til fremdriftsplan i
planprogram.
Mål handlingsprogram 2014-2017:
 Det skal fremmes sak om kommuneplanens samfunnsdel for Lardal kommune 2013-2024
Kommunedelplaner og temaplaner
Lardal kommune har vedtatt følgende kommunedelplaner og temaplaner:
 Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, vedtatt av kommunestyret i sak 016/11.
 Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015, vedtatt av kommunestyret i sak 048/10.
8
Handlingsplan med tiltak skal rulleres årlig. I planstrategien er det under prioriterte
planspørsmål for perioden 2012-2016 lagt inn at det bør vurderes om planen skal revideres i
løpet av valgperioden.
 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2007-2010, vedtatt av
kommunestyret i sak 09/156. Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres
årlig.
 Omsorgsplan ”Helse- og omsorg – Fra vugge til grav”, vedtatt av kommunestyret i sak
027/11.
Omsorgsplanen mangler handlingsplan og økonomiske konsekvenser for satsningsområdene. I
planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden 2012-2016 lagt inn at vurdering
av behov for nye boliger må ses i sammenheng med boligsosial handlingsplan og behov i
omsorgsplan.
Boligsosial handlingsplan:
Kommunene er ikke pålagt å utarbeide boligsosial handlingsplan, men vil ha nytte av en slik plan.
Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse og mandat for prosjekt ”Boligsosial handlingsplan” i Lardal
kommune. Planen har som formål å utarbeide en samlet helhetlig plan med handlingsprogram for
kommunens arbeid mot at ”alle skal bo trygt og godt i Lardal kommune”. Arbeidet med helhetlig
plan skal bidra spesielt til økt kunnskap om statlige virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av
disse.
Samhandlingsreformen og folkehelse:
Målet med samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom
satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av den totale helsetjeneste skal
ytes av kommunen, og pasienter og brukere skal oppleve mer helhetlige og koordinerte tjenester.
Foreløpig har kommunen fått mer ansvar for somatiske pasienter, men vil også få mer ansvar for
områdene rus og psykiatri. Lardal kommune er tildelt prosjektmidler på kr. 300 000 i inneværende
år med mulighet for forlengelse i totalt fire år for å videreutvikle lavterskel rus og psykiatritilbud og
samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten.
Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til
samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til
rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel,
gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom.
Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de
virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og
tjenesteyting. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal
iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelsearbeidet i
Lardal kommune må være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens
virksomheter og tjenesteområder.
9
Satsning på folkehelse skal bidra til ”en venstreforskyving” av tiltak og ressurser. Det betyr i praksis
at ressurser og tiltak skal dreies fra å reparere sykdom til forebyggende og helsefremmende tiltak.
For å bruke ressursene best mulig er det viktig å kartlegge status i egen kommune, foreta en
vurdering av hvilke områder det er mulig å gjøre noe med, prioritere og iverksette tiltak som bidrar
til ”en venstreforskyving”.
 Overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel for områdene samhandlingsreform og
folkehelse innarbeides i Omsorgsplan.
 Omsorgsplan revideres og fremmes for politisk behandling i 2014.
 Boligsosial handlingsplan ferdigstilles og fremmes for politisk behandling i 2014.
 Boligsosial handlingsplan forankres i kommunens overordnede planverk.
 Arbeidet med helhetlig boligsosial handlingsplan skal bidra spesielt til økt kunnskap om
statlige virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av disse.
 Det utvikles en oppvekst – og kulturplan som tydeliggjør satsningsområder innenfor
«God oppvekst» generelt, og enhetene spesielt, som legges fram til politisk behandling
våren 2014.
Lardal kommune i et langsiktig perspektiv
Lardal kommune har et utstrakt samarbeid med andre for å løse de oppgaver kommunen er pålagt
å løse innenfor ulike tjenesteområder. Behovene for samarbeid og kjøp av tjenester utløses av ulike
årsaker, som for eksempel behov for kompetanse, fagmiljøer, effektivitet og kostnader.
Lardal har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner på flere tjenesteområder:
- Pedagogisk psykologiske tjenester (Larvik kommune)
- Voksenopplæring (Larvik kommune)
- Tolketjenester (Larvik kommune)
- Barnevernstjenester (Larvik kommune)
- Legevakt (Larvik kommune)
- Krisesenter (Tønsberg kommune)
- Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune)
- Brannvern, forebyggende og beredskap (Kongsberg kommune)
- Miljøretta helsevern (Re kommune)
- Avfallshåndtering (VESAR)
- Lønn, regnskap, økonomi (Andebu kommune)
- Revisjon (Telemark kommunerevisjon)
10
-
Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune)
Drift av Webportal, intranett (Andebu kommune)
Lardal kommune i et langsiktig perspektiv er tema i planprogram for revidering av
kommuneplanens samfunnsdel. Spørsmål som i den forbindelse skal drøftes er om det fortsatt skal
være et mål å bestå som egen kommune, om det skal utvikles ytterligere samarbeid med andre
kommuner, og eventuelt hvilke strategier for samarbeid Lardal kommune skal ha.
Kommunestyret vedtok i sak 035/13 ”Invitasjon til Lardal kommune om deltagelse i 5-kommune
samarbeidet” følgende:
 Lardal kommune takker ja til invitasjonen om å delta i 5K samarbeidet slik at dette utvides til 6K.
 En forutsetning for et slikt samarbeid er at dette kan gjennomføres som samarbeid mellom
selvstendige kommuner og ikke er et forarbeid til en kommunesammenslåing.
 Lardal kommune godkjenner pk. 1 – 6 og 8 i viljeserklæringen.
 Pk. 7 i viljeserklæringen erstattes med følgende: Lardal kommune stiller seg åpen for andre
samarbeidskonstellasjoner dersom dette er mer gunstig for egen kommune.
 Lardal kommune skal gjennomføre en behovs- og mulighetsstudie om alternative grensejusteringer
og kommunesammenslutninger for Lardal. Rådmann gis i oppgave å komme tilbake til
formannskapsmøtet 22.10.2013 med forslag til prosess, inklusive budsjett til bl.a. ekstern
involverende prosessledelse. Det skal legges opp til en bred involverende prosess med innbyggerne,
næringsliv og foreningene. Prosjektet skal være gjennomført før sommeren 2015.
Stortingsvalget 2013 med regjerningsskifte vil kunne få betydning for det videre arbeid med
kommunesamarbeid og alternative grensejusteringer og kommunesammenslutninger.
Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Gode oppvekstvilkår
”Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å
møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre barn og
unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida”.
Barn og unges oppvekstvilkår er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens
samfunnsdel.
Lardal kommune har sluttet seg til fylkesmannens handlingsprogram ”God oppvekst”. Fokuset i
Lardal er ”tidlig innsats”, det arbeides med å utarbeide en plan for satsningsområder og
implementering. Det arbeides tverrfaglig og tverretatlig med prosjektet, 22 personer i ulike enheter
har deltatt på felles opplæring og kurs. Lardal er tildelt kr. 200 000,- til prosjektet i fornyingsmidler
2013, midlene vil benyttes til frikjøp prosjektledelse.
11
Kvalitet og kapasitet barnehage:
Utbygging Svarstad barnehage er ferdigstilt, og ble tatt i bruk fra august 2013. Det er lagt opp til en
overgangsperiode med utvidede barnegrupper i Styrvoll i perioden 2013 - 2014, og tilsvarende
opptrapping i Svarstad fra høsten 2013.
Kvalitet omtales under oppvekst og kultur og den enkelte barnehage.
Kvalitet og kapasitet skole:
Ungdomsskolen er utbygd og renovert, og har kapasitet i forhold til forventede elevtall i framtida.
Kommunestyret vedtok i sak 037/13 utbygging/renovering av barneskolen. Etter planen skal
prosjektet være ferdigstilt til 01.08.2014. Utbyggingen legger til rette for at skolen vil ha kapasitet i
forhold til forventede elevtall i framtida.
Kvalitet omtales under oppvekst og kultur og den enkelte skole.
Organisert og uorganisert aktivitet på fritida:
Tilskudd til lag og foreninger:
Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, tilskudd
per medlemsantall og aktivitetstilskudd.
Retningslinjer for tildeling av tilskudd bør gjennomgås, det bør vurderes om tilskuddene skal
prioriteres i større grad mot lag og foreninger som driver aktivitet rettet mot barn og unge.
Skaterampe ved barneskolen ble ferdigstilt i 2012, og er et godt tilskudd til aktivitetstilbud til barn
og unge. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen ble det laget sandvolleyballbane på
baksiden av ungdomsskolen.
Måloppnåelse Gode oppvekstvilkår:
 Utvidelse av kapasitet i barnehage fra høsten 2013. Utbygging Svarstad barnehage
ferdigstilt august 2013.
 Utbygging av Lardal barneskole vedtatt i kommunestyret i sak 027/13.
Mål Gode oppvekstvilkår i handlingsprogram 2014-2017:
 Utbygging Lardal barneskole ferdigstilles innen 01.08.13
 Utvikle en oppvekst- og kulturplan for Lardal kommune der bakgrunn, visjoner, mål,
tiltak/handlinger, rapporteringer og analyseverktøy synliggjøres generelt for god
oppvekst og spesielt for hver av enhetene barnehage, skole, kultur.
Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Økt folketall
Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig å
stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser.
12
Det er i gjeldende kommuneplan satt som mål at det i planperioden skal være en gjennomsnittlig
årlig befolkningsvekst på 1 %. Tabellene under viser utviklingen fra 2005.
2460
2440
2420
2400
2380
2360
2340
2320
2300
2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1
10
5
0
-5
2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1
-10
-15
-20
-25
Kilde: SSB Befolkningsendringer, tabell 01222
Perioden 2005 til 2013 viser at målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i planperioden
med 1 % ikke er nådd. Økningen fra 1.1 2012 til 1.1.2013 er 22 personer, og tilsvarer 0,9 %.
Endringen fra 1.1.2013 til 1.7.2013 som er sist registrerte innbyggertall er på 30 personer som
tilsvarer en vekst på 1,2 %.
Antall arbeidsplasser:
Mål: Antall arbeidsplasser skal økes slik at ikke netto utpendling blir større, selv med
befolkningsvekst.
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune
følgende: ”Kommunen bør satse på å utvikle Berganmoen industriområde og industrimiljøet her.
Her er det fremdeles plass på regulerte industriarealer, i relativt liten konflikt med andre interesser”.
Industriområdet Berganmoen har vært attraktivt og tiltrukket seg nye etableringer. Arealet
kommunen eier er nå solgt, det vil være behov for utvidelse av næringsområdet dersom det er
13
ønskelig med ytterligere bedriftsetableringer. Utvidelse og regulering til næringsformål er ivaretatt i
arealplan vedtatt av kommunestyret i sak 029/13.
Boligutvikling:
Mål i kommuneplanens samfunnsdel: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem
byggeklare boligtomter til rådighet i året.
Kommuneplanens arealdel 2013-2022 skal avklare tilstrekkelige arealer for boligbygging i
planperioden for en befolkningsvekst på 1 % gjennomsnitt pr år. Svarstad skal styrkes som tettsted
og kommunens sentrum, og det skal legges til rette for at 70% av boligbyggingen i kommunen skjer
her. Planen skal gi grunnlag for utbygging av totalt 40 nye boenheter fram til 2022 utenfor området
omfattet av Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022. Av dette skal 20 boenheter kunne bygges i
Steinsholt slik at eksisterende bomiljøer styrkes, og med tilknytting til offentlig vann og avløp.
Øvrige 20 boenheter skal kunne bygges spredt i tilknytting til eksisterende spredte bomiljøer i
resten av kommunen.
I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune
følgende: ”Boligutbyggingen skal skje ved fortetting i sentrum, og ved bygging så nært sentrum som
mulig”. Dette er også i tråd med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.
Måloppnåelse Økt folketall, antall arbeidsplasser, boligutvikling:
 Gjennomsnittlig befolkningsvekst med 1% årlig i planperioden er ikke nådd.
 Befolkningsøkning 2012 til 2013 med 0,9%
 Lardal kommune solgt 2 tomter i sentrum i 2013
 Byggetillatelse gitt til 1 tomannsbolig og 2 leiligheter i sentrum i 2013 (pr. september)
 Byggetillatelse gitt til 2 eneboliger og 1 leilighet utenfor sentrum i 2013 (pr. september)
Mål Økt folketall, antall arbeidsplasser, boligutvikling i handlingsprogram 2014-2017:
 Avklare om det skal gjøres tiltak for å sikre utvidelse av eksisterende industriarealer.
 Avklare om det er private interessenter til utvikling av boligområde på Hole i løpet av
2014.
Overgripende tiltak i gjeldende kommuneplan
Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde:
Bolig og sentrumsutvikling er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel.
I Kommunedelplan for Svarstad 201-2022, som ble vedtatt i 2010, ligger det strategier og mål for
utvikling av Svarstad.
Bolig og sentrumsutvikling henger tett sammen, det bør derfor lages en plan for utvikling med tiltak
og prioritering av rekkefølge på aktuelle tiltak.
14
Levende sentrum:
Flerbrukshall er ferdigstilt, og tatt i bruk fra høsten 2012. Det er utarbeidet og vedtatt reglement for
bruk av flerbrukshall, gymsal, samfunnsavdeling og svømmebasseng. Kommunestyret vedtok i sak
083/12 at kjøkken/kantine tas i bruk til tilfeldig utleie for private, og kan benyttes av kommunen.
Når det gjelder utvikling av et levende sentrum i Svarstad, inngår dette i punktet ”Bolig og
sentrumsutvikling” ved revidering av kommuneplanen.
Satsing på og markedsføring av turisme:
Hyttefelt, skianlegg, skiløyper, Kjærraområdet, Høyt og Lavt, laksefiske og opplevelsesaktiviteter i
kommunen bidrar til å trekke besøkende. De siste årene har antall besøkende og tilreisende økt
som et resultat av disse aktivitetene.
Opplev Larvik AS ble opprettet som et destinasjonsselskap for Larvik og Lardal i 2009. Selskapet
skulle utvikle og selge kommunene som reisemål i forhold til turisme og arrangementer. Selskapet
gitt konkurs i 2013. Det bør avklares om det skal iverksettes andre markedsføringstiltak, evt. hvilke i
løpet av 2014.
Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon:
Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og møteplass i kommunen.
Biblioteket i Lardal inngår som et av 13 bibliotek i Vestfoldbibliotekene som i samarbeid med
Vestfold fylkeskommune har inngått et formelt samarbeid i henhold til vedtatt bibliotekplan for
Vestfold. I dette samarbeidet inngår felles visjon og felles grafisk profil. Bibliotekplanen gjelder for
perioden 2011-2014. Planens hovedhensikt er samarbeid og felles satsinger for å sikre best mulig
bibliotektjenester til Vestfolds innbyggere. I bibliotekplanen fokuseres det på fire hovedområder:




Biblioteket som litteraturhus og samfunnsarena.
Kunnskaps- og læringsarenaen
Det synlige bibliotek
Kompetanse, organisering og samdrift
For Lardal kommune må det tas stilling til hva biblioteket skal være for innbyggerne for deretter å
organisere biblioteket etter det. Det bør derfor utarbeides forslag til hvilken rolle Lardal bibliotek
kan ha i kommunen framover, og på hvilken måte kommunen kan legge til rette for det. Det kan
innebære å inkludere skolebibliotekene i folkebiblioteket, men også se på muligheter for å
samarbeide med, eller bli en filial underliggende, bibliotek i andre kommuner.
Videreutvikle Kjærraområdet:
Kjærra Fossepark er et område bestående av ulike kultur og naturkvaliteter, med gamle
kulturhistoriske fiskeplasser, og benyttes til ulike konsertarrangementer.
Stiftelsen ”Kjærra Fossepark” er en ideel stiftelse opprettet av Lardal kommunestyre. Stiftelsen skal
arbeide for en miljøvennlig forvaltning og verdiskapning i området basert på hensynet til
vassdragsnatur og – miljø, landskap og kultur, herunder de kulturhistoriske fiskemetoder som er i
bruk.
15
Stiftelsen Kjærra Fossepark jobber med Prosjekt Anagamaovn og «BRU OVER LÅGEN VED
KJÆRRINGHØLEN», hvor kommunestyret vedtok i sak 075/12 å støtte forprosjekt med kr. 50 000,-.
Forprosjekt forventes å ferdigstilles nov./des. 2013.
Kjærraområdet inngår i Gea Norvegica Geopark. En UNESCO-støttet europeisk Geopark har som
mål at den skal bidra til en positiv utvikling i nærmiljøet. Både Kjærra Fossepark og Høyt og Lavt
aktivitetspark er Geoparkpartnere.
Høyt og Lavt aktivitetspark trekker mange besøkende til Kjærraområdet i sommerhalvåret.
Aktivitetsparken har fra den åpnet hatt årlige økninger i antall besøkende.
Samfunnssikkerhet:
Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt
viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil
danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende beredskapsplan.
Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2012, der scenariet var
langvarig strømbortfall vinterstid, resulterte i et godt evalueringsresultat. Øvelsen viste et behov for
gjennomgang av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Samarbeidsavtaler med
eksterne aktører bør inngås for å sikre kapasitet og gi bedre beslutningskraft og
gjennomføringsevne. Dette er spesielt viktig ved hendelser som går på tvers av kommunegrenser
og forvaltningsnivå.
Relevant informasjon til innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal være tilgjengelig på
kommunens nettsider.
Organisering
Politisk struktur
Lardal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og
innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon
i kommunestyret.
Eldreråd
Kommunestyre
Råd for mennesker
m/nedsatt
funksjonsevne
Kontrollutvalg
Formannskap
Administrasjonsutvalg
Utvalg for helse, omsorg
Utvalg for oppvekst
Utvalg for miljø, teknikk
og velferd
og kultur
og næring
16
Kommunestyret (17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ.
Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller
delegeringsvedtak.
Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak,
og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og
utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet.
Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget).
Lardal kommune har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf. Kommunelovens §
10: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk
og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til vedtatt delegeringsreglement.
Administrativ struktur
Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell. Kommunestyret
vedtok i sak 012/13 ny administrativ organisering i en trenivåmodell med tre sektorer, gjeldende fra
01.10.2013:
Rådmann
Økonomitjenester
Eiendom
VAR
Forvaltning
Fellestjenester
Helse, omsorg og velferd
NAV
Oppvekst og kultur
Barnehage
Omsorgstjenester
Skole
Helsetjenester
Kultur
Barnevern
Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å
forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet.
Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar
og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret.
Ny administrativ struktur trådte i kraft 01.10.2013. Det vil være behov for å bruke 2014 til å
organisere de tre sektorene så effektivt som mulig med de ressurser som er til disposisjon.
17
Lederstruktur i nivået under strategisk ledelse må gjennomgås og skal være avklart senest 1.
september 2014.
Ledelse og verdier
En forutsetning for at Lardal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer
er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur
for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes
av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva
vil fremtidens utfordringer for kommunen være.
Det er behov for å utarbeide mål for helhetlig lederskap i Lardal kommune. Målene må være
tydelige, og ivareta behovet for ansvaret for kulturbygging med fokus på utvikling, fornyelse og
innovasjon.
Mål i handlingsprogram 2014-2017:
 Lederstruktur i nivået under strategisk ledelse gjennomgås i 2014
 Muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av
skolene utredes og fremmes for politisk behandling i løpet første halvår 2014
 Det utarbeides mål for ledelse i Lardal kommune i 2014
Intern kontroll og styring
Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede
kontrollansvar i kommunen. Rådmannen har ansvar
for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt
opp i organisasjonen, og at kommunen leverer
tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I
henhold til kommuneloven § 23 skal
”Administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen
drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede
instrukser, og at den er gjenstand for betryggende
kontroll”.
Samspillet mellom kommunestyret, rådmann,
kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god
styring og kontroll.
18
I praksis kan vi si at internkontroll er:
Formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer)
som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp,
for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet
og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes.
God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om å utforme planer og
sette mål, utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå målene, evaluere måloppnåelse og
rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret,
rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er derfor nøkkelen til utviklingen av en god kommune.
Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål:
Finnes det overordnede mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik
de er besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette tilbake
til kommunestyret?
Rådmannens strategiske ledergruppe deltar høsten 2013 og våren 2014 i KS nettverk for
rådmannens internkontroll.
Etikk og antikorrupsjon
Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retningslinjene:
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha
tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal
være seg dette bevisst.
Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som
forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske
holdninger i sin virksomhet i kommunen.
Kommunesektoren leverer de fleste grunnleggende tjenestene til befolkningen. Politikere, ledere
og medarbeidere kan komme i situasjoner som gir mulighet til å misbruke posisjon, tillit og makt.
Personer utenfor kommunen kan også fremme særinteresser og utøve press som kan være
vanskelig å håndtere og sette den enkeltes integritet på prøve. Ved å erkjenne risikoen for
korrupsjon kan kommunen arbeide med å forebygge og forhindre at korrumperende atferd utvikler
seg og styrke muligheten til å avdekke saker. Det er derfor viktig at det ved gjennomgang av etiske
retningslinjer utarbeides retningslinjer og rutiner for antikorrupsjon.
Mål og styringsindikatorer
Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og
forbedre resultatsiden er det laget måltavler for alle tjenestene. I måltavlene er det på en enkel og
oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for tre viktige resultatområder; bruker, medarbeider og
økonomi.
19
Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer (kjennetegn)
som angir hvordan status er i forhold til målet.
Det skal rapporteres årlig på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli gjennomført
kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til
økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig
gjennom hele året iht. reglement for rapportering.
I tillegg etableres det nå mer konkrete mål innenfor økonomistyring samlet for kommunen i
forhold regnskapsresultat i forhold til budsjett og i forhold til avgitte prognoser gjennom året.
Indikator for vurdering av måloppnåelse er definert med en poengskala med maks oppnådde 6
poeng og minst 0 poeng. Disse er som følger:
Kriterier for vurdering
REGNSKAPSRESULTAT: Buds jetta vvi k i nnenfor
grens everdi i pros ent a v jus tert å rs buds jett (brutto).
Grenseverdi
Poeng
-1,50 %
1
-1,00 %
1
-0,50 %
1
MAKS 3 POENG
PROGNOSEKVALITET: Avvi k mel l om endel i g
regns ka ps res ul ta t og l eders kva l i fi s erte
å rs prognos e i pros ent a v jus tert å rs buds jett (brutto).
1. kva rta l
2,5 %
1
2. kva rta l
1,5 %
1
MAKS 3 POENG
3. kva rta l
0,5 %
1
Verdi
0
1
2
3
4
5
6
Vurdering
0
1
2
3
4
5
6
Dersom regnskapsresultat eksempelvis har et avvik på – 1 % så oppnås 2 poeng da man er
innenfor 2 av 3 grenseverdier. Det samme dersom prognosekvaliteten avviker med 1,5 %. Samlet
verdi 4. dvs. innenfor nivå for tilfredsstillende økonomistyring. Når det gjelder økonomi vil mål
knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert
regelmessig gjennom hele året iht. rutine for rapportering.
Hvorvidt målingene skal gjøres gjeldene videre ned i organisasjonen vil bli vurdert senere.
Følgende måltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for 2014-2017:
Resultatområder
Brukere
Mål 2014 -2017
B. 1 Gode tjenester
M. 1 Kompetente og engasjerte
medarbeidere og ledere
M. 2 Attraktiv arbeidsgiver
Medarbeider M. 3 Utviklende arbeidsmiljø
M. 4 Fokus på HMS arbeid
Ø. 1 Kommuneøkonomi som
sikrer handlingsrom
Økonomi
Ø 2. God økonomistyring og
effektiv ressursutnyttelse
Måleindikatorer for tjenesteområdet
B 1.1 Opplevd kvalitet
M 1.1 Kompetansenivå
M 1.2 Engasjement
M 1.3 Gjennomførte medarbeidersamtaler
M 2.1 Søkere pr. stilling
M 2.2 Turnover
M 3.1 Ansattes oppfatning
M 4.1 Sykefraværs %
M 4.2 Overholde frist oppfølgingssamtaler
M 4.3 Gjennomført opplæring innen
verneområdet for ledere og verneombud
M 4.4 Gjennomførte vernerunder
Ø 1.1 Netto driftsresultat i % av sum
driftsinntekter
Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto
driftsinntekter
Ø 1.3 Disposisjonsfond i % av brutto
driftsinntekter
Ø 1.4 Avkastning finansplasseringer
Ø 2.1 Maks avvik regnskapsresultat ifht
reg.budsjett
Ø 2.2 Maks avvik avgitt prognose 3Q ifht
regnskapsresultat
Verdi måleindikator samlet Ø2.1 og Ø 2.2
Måle
metode
Resultat
siste
måling
Mål
2014
Mål
2015
Mål
2016
Mål
2017
BU
DK
MU
DK
DK
DK
MU
DK
100 %
100 %
100 %
100 %
< 5,6 %
< 5,6 %
< 5,6 %
< 5,6 %
DK
100 %
100 %
100 %
100 %
DK
DK
100 %
100 %
100 %
100 %
0,5 %
0,2 %
1,0 %
1,3 %
DK
3%
DK
62,8 %
DK
DK
18,7 %
6%
5%
5%
5%
5%
DK
1,23 %
1,0 %
1,0 %
1,0 %
1,0 %
DK
0,21 %
0,5 %
0,5 %
0,5 %
0,5 %
DK
5
5
5
Forkortelser:
MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer, EU: Elevundersøkelser, NP: Nasjonale prøver
20
5
De feltene i tabellen over som ikke er fylt ut innen resultat eller måltall er ikke fastsatt. Ambisjonen
er at 2014 skal benyttes til å utvikle dette. Det er videre en ambisjon å utarbeide mål og indikatorer
for kvalitet videre ned i sektorene.
Årsverk og likestilling
Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg høy
andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i
deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i 2011, men har så gått opp igjen
til 81 i 2012.
Tekst
Antall årsverk
Antall ansatte
Antall kvinner
% andel kvinner
Antall menn
% andel menn
Antall kvinner ledende stillinger
% andel kvinner i ledende stillinger
Antall menn i ledende stillinger
% andel menn i ledende stillinger
2012
153,86
205
177
86,3 %
28
13,7 %
8
72,7 %
3
27,3 %
2011
145,83
199
171
85,9
28
14,1
6
60,0 %
4
40,0 %
2010
144,65
208
174
83,7
34
16,3
5
56,0 %
4
44,0 %
Fordeling heltid/deltid
Tekst
Antall deltidsstillinger
Antall ansatte i deltidsstillinger
Antall kvinner i deltidsstillinger
% andel kvinner i deltidsstillinger
Antall menn i deltidsstillinger
% andel menn i deltidsstillinger
2012
80,85
132
123
93,2 %
9
6,8 %
2011
2010
76,8
125
117
93,6 %
8
6,4 %
85,4
136
126
92,6 %
10
7,4 %
Det må fortsatt være fokus på deltidsproblematikk, og arbeidet med å redusere antall
deltidsstillinger i størst mulig grad må ha fokus og følges opp i enhetene.
HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv, sykefravær
HMS arbeid
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern,
arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. HMS arbeid handler i hovedsak om
hensiktsmessig organisering av arbeidet, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, sikkerhet, ryddige
lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester.
21
Det er utarbeidet og innført rutiner for HMS arbeidet. Blant annet gjennom opplæring av ledere og
verneombud, og årlige vernerunder med handlingsplaner. I 2012 ble det gjennomført opplæring i
risikovurdering for ledere og verneombud, og enhetene må sørge for å gjennomføre
risikovurderinger. Det er inngått avtale med Rubicon bedriftshelsetjeneste, og det utarbeides årlige
handlingsplaner for deres bistand til kommunen. I tillegg har kommunen sluttet seg til et
interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern.
Arbeidsmiljøarbeidet vil bli videreført ved følgende felles tiltak i 2014:
Fokus på lederansvar og medvirkning i HMS-arbeidet, og særlig følge opp at
medbestemmelsesmøtene i virksomhetene setter arbeidsmiljø jevnlig på dagsorden.




Videreføring av HMS-opplæringen med følgende tema: Vold og trusler, tilretteleggingsplikt,
styringsrett og medvirkningsplikt.
Gjennomføring av nærværsatsinger i helse og omsorg, barnehager og skoler: Gravid og i
arbeid, forebygging av belastningskader, arbeid og psykisk helse.
Utvikling av et enkelt og funksjonelt HMS-system som er tilpasset den enkelte arbeidsplass
og de utfordringer som ansatte faktisk møter i hverdagen.
Implementering av Kvalitetsdokumenter, HMS håndbok, Avviksbehandling og Risikostyring
Inkluderende arbeidsliv
Lardal kommune er en IA-bedrift, og har inngått et forpliktende IA-samarbeid med NAV
Arbeidslivssenter Vestfold for perioden 2010-2013. De overordnede målene i den nye avtalen er: Å
forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre
utstøting og frafall i arbeidslivet.
I IA virksomhetene forplikter både arbeidsgiver og de ansatte seg til å samarbeide systematisk for å
oppnå inkluderende arbeidsplasser. IA virksomheten skal i tillegg fastsette egne mål for IA -arbeidet
tilpasset virksomhetens utfordringer.
Lardal kommune har utarbeidet mål og handlingsplan for arbeidet som oppfølging av IA-avtalen til
2013, og har følgende IA-strategi: Organisasjonen skal gjennom systematisk arbeid sørge for et
arbeidsmiljø som bidrar til inkludering!
Det er foreløpig ikke avklart om Samarbeidsavtalen om IA skal fortsette fra 01.01.14.
Sykefravær
Mål for sykefravær: Innen utgangen av
år 2013 skal fraværsprosenten ligge i
underkant av 5,6 %
Samlet fravær 31.12.2012 var på 6,16 %
og pr. 30.9.2013, 7,84 %
Sykefraværet i Lardal kommune ligger
noe under gjennomsnittet for
kommunene i Vestfold når det gjelder
legemeldt fravær.
22
Rapportering
Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til
politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem
består av månedsrapporter, kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk
behandling.
I månedsrapportene rapporteres det på status i forhold til driftsbudsjettet. kvartalsrapportene
rapporteres det mer utfyllende på både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, fremdrift i
investeringsprosjektene, HMS og sykefravær, status i oppfølging av kommunestyrevedtak.
Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse
innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt budsjett og handlingsprogram for det aktuelle
året
Rådmannens internkontroll:
Overordede sektorovergripende dokumenter skal i løpet av 2014 være på plass. Følgende
sektorovergripende dokumenter skal gjennomgås og revideres:
Økonomireglementer
Personal/arbeidsgiverpolitikk
Delegeringsreglement – fra kommunestyret til rådmann, fra rådmann til kommunalsjefer
Personvern, datasikkerhet
Mål og styringsindikatorer
HMS
Arkivplan
Etiske retningslinjer, verdigrunnlag, antikorrupsjon
Innkjøpsreglement
Kvalitetsstyringssystem:
Alle sektorer og enheter skal i løpet av 2014 være godt i gang med implementering av systemet.
Eksisterende og gjeldende dokumenter for sektorene/enhetene skal i hovedsak være lagt inn
innen utgangen av 2014.
23
Tjenesteområdene
Forebygging og tidlig innsats
Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og
tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig
organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte
behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder.
Helhetlig tjenestetilbud
Det kan i enkelte tilfeller være en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremstår som
fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre helhet
og samhandling. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen,
og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner.
God kvalitet
Det er en overordnet målsetting at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og
innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. Dette innebærer at det planlegges og settes
mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene.
Internkontroll inngår som et viktig virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene.
Nødvendig kompetanse
De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet
til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling mot en kunnskapsbasert praksis
er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi.
Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne
realisere kommunens mål.
Mål i handlingsprogram 2014-2017:
 Koordinerende enhet skal videreutvikles for å sikre brukere samordnede og helhetlige
tjenester.
 Alle enheter skal implementere kvalitetsstyringssystemet i sin virksomhet.
 Kompetanse- og fagutvikling skal styres systematisk mot de fokusområder som vedtas i
budsjett, handlingsprogram, sektorplaner.
24
4. Økonomiske forutsetninger Handlingsprogram 2014-2017 og budsjett 2014
4.1 Grunnlag for arbeidet
-
Lover og forskrifter
Pålegg fra statlige og regionale myndigheter på grunnlag av tilsyn, klager etc.
Kommuneplan 2005 - 2014
Økonomiplan 2013-2016
Konsekvensjustert budsjett 2014- 2017 med basis budsjett 2013
Kommunestyrets vedtak i kvartalsrapport 1 og 2 i 2013 og konsekvenser for 2014-2017
Kommuneproposisjon 2014
Forslag til Statsbudsjett 2014 (inkl. demografisk utvikling)
Kommunebarometeret 2012
Statens forventningsbrev 2014
Regnskap og årsmelding 2012
Prioritert behov meldt av Re ledere og kommunalsjef
”Politiske signaler” i økonomisamlinger 2013
4.2 Status økonomi
Stikkord innenfor punktet er; Målsettinger, økonomiske mål, vurdering av netto driftsresultat,
formuesbevaringsprinsippet (bruk av fond, opprettholdelse av realverdier), tjenesteproduksjon
versus økonomisk bæreevne
Lardal kommunes økonomiske målsettinger er delvis fastlagt jfr. felles måltavle vedr. økonomi. For
enkelte av måleindikatorene er det ikke fastsatt måltall ref. Ø1.2-Ø1.3 på side 19. Nytt for 20142017 er etableringen av måltall vedr. økonomistyring. Utviklingen av måltall er knyttet opp til
endring i rapporteringsmaler og rutiner, samt behovet for økt fokus på økonomistyring. Den
overordnede ambisjonen for netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er 3 %. Denne
ambisjonen vurderes vært år sett i forhold til forsvarlig gjennomføring av tjenesteproduksjon og
økonomiske forutsetninger.
Økonomiske nøkkelopplysninger
Tall fra 2012
25
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av
det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om
kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles
med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital.
Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig
gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et
nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Grafen viser gjeldsgraden slik den er benyttet i
KOSTRA, mens tabellen til høyre viser forhold mellom sum gjeld i forhold til egenkapital.
Regnskap
Brutto driftsresultat
Netto driftsresultat
- kroner
- prosent
Lånegjeld
Lånegjeld pr. innb.
Disposisjonsfond
Elverksfondets verdi *)
2009
-203
2010
-3 962
2011
-5 082
2012
-353
7 994
5,7 %
64 239
23 258
33 043
71 746
1 987
1,4 %
61 745
22 259
34 700
75 937
- 427
-0,3 %
95 611
30 630
31 479
63 452
4 881
3%
103 180
34 406
30 752
62 317
Merutgifter/mindre inntekter (-) Mindreutgifter/større inntekter (+)
*) Avkastning, 13,7 mill kr ble i januar 2011 tatt ut av forvaltningen og overført Lardal kommunes foliekonto.
26
Økonomisk rapportering etter 2.kvartal 2013
Ansvar
Prognose
Sum enheter
Skatt, ramme, finans
Reserverte tilleggsbevilgninger
Sum
127 661
-125 624
2 908
4 608
Rev. Budsjett pr
30/6-2012
123 524
-124 210
2 571
2 222
Avvik
-4 137
1 414
337
-2 386
5. Budsjettets inntektsside
5.1 Kommunesektorens inntekter i 2014
Vekstanslag i forslag til statsbudsjettet ligger til grunn for budsjettet 2014. Regjeringen
legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kr.
hvorav frie inntekter 4,3 mrd. kr til kommunene og 0,9 mrd. kr til fylkeskommunene.
Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014
Mr
d
Frie inntekter
5,2
Frie inntekter knyttet til nye oppgaver
1,0
mv. 1
Øremerkede tilskudd
1,2
Gebyrinntekter
0,3
Samlede inntekter
7,7
1
Inntektsendringer knyttet til nye eller utvidede oppgaver, avvikling av oppgaver, regelendringer mv. Disse inntektene
kommer i tillegg til veksten i frie inntekter
Kommunens beregning av skatt- og rammetilskudd er basert på en prognosemodell som KS
har laget og egne vurderinger av skatteinntekter for kommunen. Deflatoren (komp.sats
lønn og prisstigning) for 2014 er i forslag til statsbudsjettet anslått til å bli 3 %. Forventet
årslønnsvekst er på 3,5 %. Forventet prisstigning er satt til 1,9 %.
I forslag til statsbudsjettet har kommunene (jfr 1 mrd. kr.i tabellen over blitt) korrigert for
nye oppgaver og endringer til kommunene. For Lardal kommune utgjør disse endringene et
tillegg på 0,445 mill. kr.
Disse endringene innen frie inntekter er:
 Videreføring av makspris i barnehagene helårseffekt av endring 2013
 Reell reduksjon i makspris foreldrebetaling i bhg halvårseffekt 2014
 Korrigering for elever i private skoler
 Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner
 Statlig tilsyn med barn i fosterhjem
 Overtakelse av Hunstad skole
 Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, fra 92-96 %
 Samvær under tilsyn
 Opptrapping mot 2 barnehageopptak, virkning 2014
27




Innføring av valgfag, 10. trinn fra 1/8-2014. Samt helårsvirkning av valgfag i 9. trinn
Helårsvirkning av kulturskoletilbud i skole/SFO (helårsvirkning endring 2013)
Uttrekk Vergemålreformen
Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp
I tillegg er det i 2014 foretatt tildelinger med «særskilt fordeling» som gjelder midler til
utdanning av deltidsbrannmenn og midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Lardal
kommune blir kun berørt av helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor tildelingen er på 0,1
mill. kr. for 2014.
Hoveddelen av endringene vil påvirke driftsbudsjettene i den enkelte enhet.
Særskilte tilskudd/satsninger og andre ordninger
 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens
 Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser
 Omsorgsplan 2020
 Samhandlingsreformen
 Utviklingshemmede
 Ressurskrevende tjenester
 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, investeringsramme på 1 mrd. kr.
 Rentekompensasjon kirkebygg
5.2 Frie inntekter
Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør
om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen
disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Andelen i
Lardal er 74 % i 2012 og 79 % i budsjett 2013.
Anslag frie inntekter, slik de fremkommer i forslag til statsbudsjett:
0728 Lardal
Anslag på
frie
inntekter
2014
132 298
Anslag på
oppgavekorr.
frie
innt. 2013
127 539
Nominell % -vis vekst
Vekst 201314
i 1.000 kr
4 758
2014 ift. anslag
regnskap 2013
3,7
2014 ift. anslag
RNB-nivå 2013
4,3
Det foreslås at den kommunale skattøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4
pst.
Rådmannens forslag til budsjett frie inntekter:
Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen)
Rammetilskudd
*)
Skatteinntekter
Sum skatt- og rammetilskudd
Herav til Samhandlingsreformen
Herav skjønnstilskudd
Oppr.
budsjett
2013
69 425
57 152
126 577
2 997
898
Budsjett
2014
80 660
52 123
132 783
2 997
822
28
Øk.plan
2015
81 908
52 640
134 548
2 997
822
Øk.plan
2016
82 655
53 156
135 812
2997
822
Øk.plan
2017
83 524
53 673
137 197
2997
822
Herav inntektsutjevning
9 476
7 937
8 016
8 094
8 173
*) I budsjett 2013 er inntektsutjevningen feilaktig budsjettert sammen med skatteinntekter. Dette ble rettet i første kvartalsrapport
De frie inntektene skal dekke:
Demografi, pensjonskostnader, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, deflator (pris- og
lønnsjusteringer 2014) og korreksjoner (jfr. omtale i kap. 5.1)
Kommuneøkonomien i 2013 ligger derfor an til å bli styrket sammenliknet med
forutsetningene i saldert budsjett 2013. Selv om anslaget på skatteinntektene var uendret i
revidert nasjonalbudsjett, er skatteanslaget oppjustert med 1,8 milliarder i statsbudsjettet.
Av dette er 1,450 mrd. knyttet til (primær-)kommunene – slik at skattevekstanslaget (for
kommunene samlet) i 2013 nå er på 6,18 % nominelt (mot 4,96 % i RNB). For Lardal utgjør
denne andelen en beregnet vekst på 0,659 mill. kr.
Kommunens frie inntekter i 2014 jfr. tabellen over ligger an til å øke med 6,2 mill. kr. i
forhold til budsjett for 2013. Vekstanslaget i forslag til statsbudsjett er på 5,6 mill. kr. og er
basert på anslag regnskap 2013, oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av
driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2014 er det foretatt korrigering for disse faktorene
for å gjøre det mulig å sammenligne vekstanslaget. Den nominelle veksten i frie inntekter
skal dekke både prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten
(deflatoren) fra 2013 til 2014 er satt til 3,0 % i forslag til statsbudsjett.
Endringen i inntektsutjevning fra 2013 til 2014 har sammenheng med endringer i revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2013. I tabellen er opprinnelig budsjett 2013 angitt. I
prognosemodellen til KS, med basis i RNB, er inntektsutjevningen prognostisert til 9,0 mill
kr.
Rammetilskuddet tildeles etter offentlig
statistikk. Kriterier er i hovedsak basert på
demografiske forhold knyttet til alder.
Alderssammensetningen av innbyggerne
har størst vekt. Samlet veier barn og
ungdom om lag 43 % og eldre over 67 år i
underkant av 16 %. Andre kriterier
framkommer av tabellen.
Samlet effekt av endringer i kostnadsnøkkelen medfører en reduksjon i utgiftsutjevningen på 0,25 mill. kr. i 2014 i forhold
til 2013.
I 2014 holdes skatteutjevningen på samme
nivå som i 2013, på 60 %. Fordelingen skjer i
innbyggerskuddet.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av
rammetilskuddet til kommuner etter
skjønn. Lardal vil motta 0,822 mill. kr. i skjønnstilskudd i 2014.
29
Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merUtgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det Tekniske beregningsutvalg for kommunal og
Fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren
knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad,
standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Beregninger utført av TBU til det 1.
konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren i februar 2013, indikerer at
kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. Kroner knyttet til den
demografiske utviklingen i 2014. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens
samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av dette må dekkes av
kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,5 mrd. kroner blir kompensert gjennom
øremerkede tilskudd og gebyrinntekter.
Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for
skatteinntekter. I beregningene fra KS er det tatt utgangspunkt i 3 års gjennomsnittlig økning
på skatteinntektene, samt lagt til 1 % realvekst på skatt rammetilskudd. Skatteinntektene
ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal er 81, % pr aug 2013. Skatt i
prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 89,8 % på samme tidspunkt. Lardal
kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet.
5.3 Andre generelle statstilskudd
Lardal kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging
av sykehjem og skoler. I statsbudsjettet for 2014 videreføres kompensasjonsordningene,
men for skole og svømmeanlegg er rammen til Husbanken 1 mrd. kr. Lardal kommunes
andel av gjenstående investeringsramme i Husbanken til skole- og svømmeanlegg er på
rundt 15,2 mill. kr.
Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger det
inne samlet 23 mill. kr. til skoleanlegg (med tillegg av 3 mill. kr. i 2010). Rentekompensasjon
av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt. Under forutsetning om
at rammen til Husbanken ikke endres, vil allerede mottatte søknader om tilskuddsutbetaling
for 2012 legge beslag på hele rammen til Husbanken i 2013 (muntlig opplyst fra Husbanken).
Lardal kommune vil derfor ikke kunne påregne utbetaling (når det gjelder investeringene i
flerbrukshall/skoleanlegg) før tidligst i 2014.
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås i forslag til statsbudsjett utvidet med
en investeringsramme på 500 mill. kr., noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i
2014. Ordningen forvaltes av Husbanken. Lardal kommune har søkt om tilskudd for der det
er grunnlag.
30
Kompensasjonsordningen i 2013-2017 fordeler seg på følgende måte:
(Tall i hele tusen)
Tiltak
Investeringskomp GR97
Investeringskomp skolebygg
Rentekompensasjon kirker
Kompensasjonstilskudd
Omsorgstjenester
Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan
2016
2017
2013
2014
2015
114
112
110
108
107
25
521
507
492
475
0
20
20
20
20
1 103
1 087
1 071
1 055
1 040
5.4 Momskompensasjonsordningen
Fra og med 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i
investeringsregnskapet. Overgangsordningen som startet i 2010 er dermed innarbeidet fra
og med 2014. Momskompensasjonene i drift er budsjettert i sektorene.
5.5 Kommunens ordinære inntekter
Generelt:
Kommunens ordinære driftsinntekter (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring
med krav til motytelser) ekskl. renter utgjør 20,8 % av totale inntekter. Kommunens
handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det er forutsatt
opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende
deflatoren innen de områdene der vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til
statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3 %. For de fleste tjenesteområdene er det lagt
inn tilsvarende prisjusteringer. Der andre justeringssatser enn 3 % er benyttet, er dette
omtalt spesielt i sektorenes kapitler. Priser som skal baseres på makspriser f.eks barnehage
skal til enhver tid tilsvare makspris. Prisjusteringene fremkommer som vedlegg i dette
budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve
budsjettvedtaket.
Ressurskrevende tjenester:
På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i
ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at
statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr.
Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i 2014. Kommunene skal
som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i 2013. Den
underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014
bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per
tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med
anslått lønnsvekst på 3,5 pst. – fra 975 000 kr til 1 010 000 kr. Ved kommunens budsjettering
av tilskuddet for 2014 må en ta høyde for et innslagspunkt på 1.045.000 kr. Denne endringen
er innarbeidet i forutsetningen for rammen til sektor Helse, omsorg og velferd (HOV).
31
5.6 Finansinntekter
(Tall i hele tusen)
Finansinntekter
Langsiktig forvaltning
Kortsiktig likviditet
Renteinntekter Startlån
Sum finansinntekter
Budsjett
2013
2 925
Budsjett
2014
2 899
Øk.plan
2015
2 957
Øk.plan
2016
3 017
Øk.plan
2017
3 077
1 155
1 155
1 155
1 155
1 155
148
167
157
147
147
4 228
4221
4 269
4 319
4 379
De samlede finansinntektene i budsjett 2014 er beregnet til om lag 4,2 mill kr.
Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet (midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar
forvaltningen med om lag 1,15 mill kr i renteinntekter. Til grunn for beregningene ligger en
antagelse om gjennomsnittlig innestående i bank, hvert enkelt år er på om lag 35 mill kr, og
gir en snittrente på 3,3 % i perioden.
(Tall i hele tusen)
Langsiktig forvaltning
Elverksfond
*)
Oppr.
budsjett
2013
Budsjett
2014
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
Øk.plan
2017
58 500
57 987
59147
60 330
61537
Forventet avkastning mål 5 %
2 925
2 899
2 957
3 017
3 077
Krav Inflasjonsjustering 2 %
1 170
1 160
1 183
1 183
1 207
884
1 160
0
1 183
1 207
Grunnkapital 01.01
Faktisk inflasjonsjustering
*) Inngangsverdi 2014= Korrigert inngangsverdi 2013 62.317’+ forutsatt avsatt realverdi i
budsjett 884’ – forutsatt bruk av fond i 2013 iht reg. budsjett 5.214’.
Elverksfondets grunnkapital ligger i 2014 anslått til 57,99 mill. kr. i 2014. Reduksjon av
fondet fra 2013 til 2014 er knyttet til finansiering av andel gang- og sykkelvei Solbergåsen
(4,493 mill. kr.), bruk av midler i.f.m. kjøp av tjenester i bemannet bolig (0,721 mill. kr.).
Endringer videre økonomiplanperioden på forutsatt avsetning til inflasjonsjustering det
enkelte år. I økonomiplanperioden er 8,4 mill. kr. av avkastningen lagt inn som bidrag til å
finansiere kommunens driftsutgifter i 2014-2017.
For å oppnå avkastningskravet er det viktig for kommunen å opprettholde den vedtatte
strategi ved forvaltningen av Elverksfondet. Vi vet at avkastningen vil svinge i forhold til den
forventning kommunen har til avkastning det enkelte år. For å håndtere disse svingningene
benyttes bufferfond. Stresstesten i.f.m. finansrapporten for 2012 viser at bufferfondet bør
ligge i størrelsesorden 5,1mill kr. Pr i dag utgjør Bufferfond finans 5,6 mill. kr. I rådmannens
forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 er det ikke funnet rom for avsetning til
bufferfond. Det bør arbeides for at bufferfondet størrelse skal kunne takle stresstestscenario x 2 eller 3 år manglende avkastning.
32
6. Budsjettets utgiftsside
I budsjettet for 2014 og økonomiplan 2014-2017 er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger
lagt til grunn:
Prisstigning på kjøp av varer
Prisstigning på kjøp av tjenester
Deflator
Årslønnsvekst (3,5 % - overheng 0,4%)
Pensjonsinnskudd Statens pensjonskasse
Pensjonsinnskudd KLP – sykepleiere
Pensjonsinnskudd KLP – Folkevalgte
Pensjonsinnskudd KLP – Fellesordningen
Arbeidsgiveravgift
1,9 %
3,0 %
3,0 %
3,1 %
12,25 %
21,90 %
32,45 %
20,91 %
14,10 %
6.1 Lønnsoppgjør
I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en lønnsvekst på 3,5 % i 2014. KS har
beregnet overhenget til 0,4 %. Lønnsbudsjettet er beregnet ut fra faktisk lønn i oktober
2013, slik at det er ingen overhengs problematikk fra 2013, inn i budsjett 2014.
Årslønnsveksten er derfor satt til 3,1 %. Virkningen for budsjettår 2014 er beregnet til 2,9
mill kr. Dette er innarbeidet i forslaget til budsjett/økonomiplan, under området Reserverte
bevilgninger.
6.2 Pensjonskostnader
Pensjonskostnader for 2014 er basert på mottatte varsel for premiesatser for 2014 og
aktuarberegning for premieavvik 2013 og 2014. Varslede premiesatser er blitt benyttet ved
budsjettering av lønnsutgifter. Innberegnet premiesatsen fra KLP inngår også avsetning til
reguleringspremie. Erfaringer fra 2011 og 2012 viser at disse avsetningene har vært
tilstrekkelige. Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med
lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten,
fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. I forslag til statsbudsjett er det gjort et grovt
anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene(inklusive
amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1¾ mrd. kroner
utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget
er beheftet med betydelig usikkerhet. Konsekvensene for Lardal forutsettes hensyntatt i
aktuarberegningene. Endring i premiesatser ifht 2013 er beregnet til merkostnad på 3,3
mill. kr. Det er forutsatt bruk av pensjonsfond med 0,642 mil.kr. for å finansiere en andel av
dette.
Under rammeområdet Reserverte bevilgninger er det på bakgrunn av mottatte prognoser
for premieavvik 2013 og 2014 foretatt premieavviksberegninger. Premieavviket for 2013
isolert er beregnet til en merutgift på 0,158 mill. kr. For 2014 er premieavviket inkludert
eliminering av 2013 beregnet til en inntekt på 4,661 mill. kr. Premieavviket for 2014 utgjør
isolert en inntekt på 4,502. Dette vil komme som utgift i 2015. I rammene for 2014 og 15 er
dette hensyntatt. Når det gjelder 2015 -2017 isolert er det ikke foretatt beregninger fra
aktuar. Med bakgrunn i signalene om økte pensjonskostnader fremover i forslag til
statsbudsjett, foreslår derfor rådmann at det avsettes økte midler til pensjon i 2016 og
2017 med hhv. 2 og 3,25 mill. kr. Rammeutfordringene i 2015 har ikke tillatt tilsvarende
33
reserve og merutgifter må evt. dekkes ved bruk av pensjonsfond. Lardal kommune vil
fortsette med 1 års amortisering.
6.3 Finansutgifter
(Tall i hele tusen)
Regnskap
2012
Anslag
regnskap
2013
Budsjett
2014
Lånegjeld pr. 31.12
83 779
101 188
99 818
99 565
94 625
89 700
Lånegjeld pr. innbygger
34 520
41 050
40 494
40 391
38 387
36 389
Renter
5 276
3 646
3 343
3 375
3 214
3 077
Avdrag (inkl Startlån)
4 632
4 491
4 954
5 204
4 940
4 925
1000
1 000
0
0
0
0
10 908
9 137
8 297
8 579
8 154
8 002
Ekstraordinære avdrag (invest)
Sum finansutgifter
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
Øk.plan
2017
Oversikten inkluderer Startlån. Det ekstraordinære avdraget er knyttet til betalingsavtalen
for salget av Kjærratunet, hvor innbetalingen (1 mill. kr.) med 2013 som siste år. Det er ikke
lagt opp til opptak av Startlån i perioden.
Det er tatt utgangspunkt i gjeldende låneforpliktelser med tillegg for nye låneopptak ihht til
lånebehov 2013, 2014 og 2015. Hhv 2,762 mill. kr. for 2013 (forutsatt endring som vil bli
foreslått ved fremleggelsen av 3. kvartalsrapport), 2014 på 3,85 mill. kr og 2015 på 4,95 mill.
kr. Det er forutsatt fastrente over 5 år for alle låneopptakene med rentesats 3,86 %. Endelig
fordeling flytende/fast vurderes ifht finansstrategien før låneopptak foretas.
Det er foretatt en beregning av minsteavdrag (veid avdragstid) som viser at kommunen er
nær 0,4 mill. kr. under kravet. Avviket er innarbeidet i rammene for avdrag.
34
6.4 Kostnadsnøkkel
Kostnadsnøkkelen for utgiftsbehov har betydning for fastsettelsen av det utgiftsutjevnede tilskuddet
til kommunen. For Lardal er effekten slik:
HELE
LANDET
Vekt
LARDAL
UtgiftsbehovsAntall Antall indeks
Bruk av folketall 1.7.13
Pst. utslag
Tillegg/ fradrag i utgiftsutj
kr per innb
0-1 år
0,0054
2-5 år
0,1261
6-15 år
0,2834
16-22 år
0,0205
23-66 år
0,0921
0-17 år
0,0021
18-49 år
0,0055
50-66 år
0,0068
67-79 år
0,0494
80-89 år
0,0702
over 90 år
0,0451
Basistillegg
0,0223
Sone
0,0128
Nabo
0,0128
Landbrukskriterium
0,0029
Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia
0,0082
Norskfødte med innv foreld 615 år ekskl Skand
0,0009
Flytninger uten integreringstilskudd
0,0045
Dødlighet
0,0436
Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112
Lavinntekt
0,0060
Uføre 18-49 år
0,0044
Opphopningsindeks
0,0134
Urbanitetskriterium
0,0171
PU over 16 år
0,0437
Ikke-gifte 67 år og over
0,0414
Barn 1 år uten kontantstøtte
0,0295
Innbyggere med høyere utdanning0,0187
1 Kostnadsindeks
1,0000
(Tillegg/trekk kr pr innb.)
1000 kr
121 435
253 833
615 872
464 581
2 934 219
1 122 369
2 229 346
1 038 225
466 267
179 484
41 894
428
20 021 801
9 028 255
1
38 657
54
117
290
184
1 440
517
976
592
243
114
23
1
13 036
7 583
0
13
0,9160
0,9495
0,9699
0,8158
1,0109
0,9488
0,9018
1,1745
1,0735
1,3083
1,1309
4,8128
1,3412
1,7301
3,4455
0,6927
-0,05 %
-0,64 %
-0,85 %
-0,38 %
0,10 %
-0,01 %
-0,05 %
0,12 %
0,36 %
2,16 %
0,59 %
8,50 %
0,44 %
0,93 %
0,71 %
-0,25 %
-21
-297
-397
-176
47
-5
-25
55
169
1 009
275
3 963
204
436
331
-117
-52
-732
-979
-434
115
-12
-62
136
417
2 487
678
9 769
502
1 074
815
-289
38 269
126 523
31 682
134 577
207 805
77 840
167
43 299 838
17 561
313 406
39 368
1 167 986
5
19
18
57
74
37
0
11 582
7
171
12
346
0,2691
0,3093
1,1703
0,8725
0,7335
0,9791
0,5685
0,5510
0,8211
1,1239
0,6472
0,6102
1,08361
-0,07 %
-0,31 %
0,74 %
-0,14 %
-0,16 %
-0,01 %
-0,58 %
-0,77 %
-0,78 %
0,51 %
-1,04 %
-0,73 %
8,36 %
-31
-145
346
-67
-75
-4
-269
-358
-364
239
-485
-340
3 897
-76
-357
853
-164
-184
-11
-664
-882
-898
589
-1 196
-837
9 606
Alle tall i 1000 kr
9 606
2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr
3 Nto.virkn. statl/priv. skoler
4 Sum utgiftsutj. mm (2+3)
689
10 295
Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:
46 609
For 2013 var sum utgiftsutjevningen på 10 540’ basert på en indeks på 1,09125
35
7. Rammer drift 2014 – 2017
Rammer handlingsprogram / økonomiplan 2014 - 2017
Fellestjenester
Endringer
Ny ramme
Økonomiavdeling
Endringer
Ny ramme
HOV felles
Endringer
Ny ramme
NAV
Endringer
Ny ramme
Familietjenester
Endringer
Ny ramme
Hjemmetjenester/Rehabilitering
Endringer
Ny ramme
Sykehjem langtid
Endringer
Ny ramme
Oppvekst og Kultur felles
Endringer
Ny ramme
Svarstad barnehage
Endringer
Ny ramme
Styrvoll barnehage
Endringer
Ny ramme
Lardal Barneskole
Endringer
Ny ramme
Lardal Ungdomsskole
Endringer
Ny ramme
Endringer
Ny ramme
Reserverte bevilgninger
Samhandlingsreformen - inngår i samlet ramme reserverte bev.
Endringer
Ny ramme
Innsparingsprogram - ikke fordelt
Netto fordelt i hht 1B, inkl netto avskrivninger
Budsjetterte avskrivninger
Øremerkede statstilskudd
Investeringskomp GR97
Rentekompensasjon skolebygg
Rentekompensasjon kirker
Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester
Sum øremerkede tilskudd
Skatt
Rammetilskudd
Sum frie inntekter
Sum frie inntekter inkl. ørem. Statstilsk og eiendomsskatt
36
Budsjett
2014
23 233
-9 722
13 511
3 299
3 299
7 843
4 519
12 362
3 493
112
3 605
5 038
1 186
6 224
13 789
995
14 784
15 678
-655
15 023
0
4 326
4 326
5 924
821
6 745
5 476
562
6 038
19 731
452
20 183
9 655
762
10 417
6 918
7 752
14 670
Øk.plan
2015
22 756
-9 272
13 484
3 299
3 299
7 843
4 519
12 362
3 493
112
3 605
5 038
1 186
6 224
13 789
-518
13 271
15 678
-785
14 893
0
3 756
3 756
5 924
535
6 459
5 256
314
5 570
19 731
460
20 191
9 570
-247
9 323
6 918
3 039
9 957
Øk.plan
2016
22 756
-9 392
13 364
3 299
3 299
7 843
4 519
12 362
3 493
112
3 605
5 038
1 186
6 224
13 789
-518
13 271
15 678
-785
14 893
0
3 756
3 756
5 924
535
6 459
5 256
314
5 570
19 731
460
20 191
9 145
-947
8 198
6 918
3 245
10 163
Øk.plan
2017
22 756
-9 392
13 364
3 299
3 299
7 843
4 519
12 362
3 493
112
3 605
5 038
1 186
6 224
13 789
-518
13 271
15 678
-785
14 893
0
3 756
3 756
5 924
535
6 459
5 256
314
5 570
19 731
460
20 191
9 145
-1 080
8 065
6 918
3 278
10 196
2 777
588
3 365
0
134 552
8 044
2 777
10 525
13 302
-3 601
132 095
8 059
2 777
8 023
10 800
0
132 155
8 089
2 777
9 273
12 050
0
133 305
9 000
-112
-521
-20
-1 087
-1 740
-110
-507
-20
-1 071
-1 708
-108
-492
-20
-1 055
-1 675
-107
-475
-20
-1 040
-1 642
-52 123
-80 660
-132 783
-134 523
Budsjett
2014
8 073
-52 640
-81 908
-134 548
-136 256
Øk.plan
2015
3 898
-53 156
-82 655
-135 811
-137 486
Øk.plan
2016
2 758
-53 673
-83 524
-137 197
-138 839
Øk.plan
2017
3 466
Budsjett
2014
Finanskostnader/-inntekter
Renteutgifter inkl. Startlån
Renteinntekter bank
Forsinkelsesrenteinntekter
Mottatte renter Startlån
Forvaltningsinntekter Elverksfondet 5%
Avdrag
Sum netto finans
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat *
Avsetning til disposisjonsfond
Avsetning til disposisjonsfond El-verksfond
Overføring til investeringbudsjettet (Egenkapitaltilskudd KLP)
Bruk av disp.fond
Bruk av disposisjonsfond
Ikke disponert/negativt driftsresultat
Øk.plan
2015
Øk.plan
2016
Øk.plan
2017
3 343
-1 139
-34
-167
-2 899
4 562
3 666
3 375
-1 155
-34
-157
-2 957
4 809
3 881
3 214
-1 155
-34
-147
-2 957
4 543
3 464
3 077
-1 155
-34
-147
-3 017
4 526
3 251
-8 044
3 695
-8 059
-280
1 160
280
4 493
642
0
0
280
-8 089
-1 867
404
1 183
280
-9 000
-2 283
796
1 207
280
0
0
0
0
Øk.plan
2015
1 183
0
Øk.plan
2016
1 183
1 183
Øk.plan
2017
1 207
1 207
4 732
3 549
Øk.plan
2015
0,17 %
Øk.plan
2016
1,09 %
Øk.plan
2017
1,33 %
Elverksfondet - krav til opprettholdelse, og faktisk foreslåtte avsetninger
Budsjett
2014
Krav opprettholdelse realverdi Elverksfondet
1 160
Faktisk avsetning til Elverksfondet
1 160
Sum krav realverdi 2013 - 2016
Avsatt i perioden 2013 - 2016
Netto driftsresultat, og beregning av avstand til mål for netto driftsresultat
Budsjett
2014
Netto dr.resultat i % sum driftsinntekter :
-2,20 %
Sum driftsinntekter, med basis i budsjett 2013
-167 701
-169 482
-170 702
-172 114
MÅL : 1% nto driftsresultat - krav :
-1 677
-1 695
-1 707
-1 721
-5 372
-1 414
160
562
Avstand fra 3% :
-5 031
-8 726
-5 084
-4 804
-5 121
-3 254
-5 163
-2 880
Avstand fra 5% :
-8 385
-12 080
-8 474
-8 194
-8 535
-6 668
-8 606
-6 322
Avstand fra 1% :
37
8. Rammer investering 2014 – 2017
Prosjektansvar
Kirken
Kirken
Kirken
Økonomiavdelingen
Skatt/ramme/finans
ReInvesteringstiltak
enhet
70
70
70
70
70
80
80
80
10
95
2014
Utbygging skolelokaler inkl samf.avd/gymsal
Avløpsledning utbedring Svarstad sentrum
Opprustning av Sognsveien
Oppgjør Naugfoss vannverk - ny kostnadsnøkkel Larvik
Tilskudd til kunstgressbane
Tilskudd orgel, Hem kirke
Oppgradering veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll krk
Til investeringsformål kirker
Egenkapitaltilskudd KLP
Endring avdrag startlån ifht. vedtatt
Sum
Finansiering
Bruk av lån
Mva.refusjon
Mottatte avdrag
Bruk av fond
Mottatte tilskudd
Salg av fast eiendom
95
Overføring fra drift
hvorav nye låneopptak
Tilskudd gressbane
Spillemidler Huldrehallen
(solgt ikke mottatt oppgjør ref. betalingsavtale)
Sum finansiering
Kostnad
2014-17
2016
2017
280 000
393 000
300 000
150 000
280 000
395 000
280 000
397 000
11 746 000
300 000
750 000
4 500 000
1 000 000
300 000
300 000
150 000
280 000 1 120 000
398 000 1 583 000
14 769 000
5 625 000
677 000
678 000 21 749 000
2016
2017
11 746 000
300 000
750 000
4 500 000
1 000 000
300 000
2014
Bruk av lån
2015
2015
7 943 000
4 950 000
0
3 585 000
4 950 000
0
2 454 000
393 000
699 000
1 000 000
2 000 000
0
280 000
0
395 000
0
397 000
398 000
0
280 000
0
280 000
14 769 000
280 000
5 625 000
677 000
678 000
Detaljer knyttet til hvert prosjekt:
Det gjøres oppmerksom på at angitte finansieringskilder er å betrakte som en veiledning
rundt tenkt finansiering, men det er samlet finansieringskilder, ref ny investeringsveileder,
som bestemmer endelig fordeling i regnskapet.
Investeringsprosjekter Økonomiplan 2014 - 2017
Prosjekt navn:
Utbygging av skolelokaler inkl samf.avd / gymsal
Prosjektnr.
2000
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til bygging/ombygging av skolelokaler, samt oppføring
av flerbrukshall (Huldrehallen). Ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt. Siste del av
prosjektet er tilbygg/ombygging på barneskolen. Prosjektet er godt igang og forventes ferdigstilt før
skolestart august 2013. Prosjektet er behandlet flere ganger i kommunestyret, Budsjett 2009 jfr. KST
25/10 KST 24/10 , KST 62/10. Ny behandling 2013, Ksak 37/13. Ny ramme for hele prosjektet ble
vedtatt, knyttet til utbygging Barneskolen. Bruk av lån består av 4,358 ubrukte lånemidler, kto
29999017, og nytt låneopptak på 2,385 mill kr i 2014 (opprinnelig i budsjett 2013)
Samlet prosjektkostnad:
36 984 000
Startår:
2009
Sluttår:
2014
Medgått tidligere år:
22 766 000
Finansieringsplan
2013
2014
2015
2016
2017
Sum kostnad
2 472 000 11 746 000
Tilskudd
2 000 000
Fond
699 000
Mva refusjon
346 000
2 304 000
Lån
2 126 000
6 743 000
Bruk av fond (se vedlegg 2A)
38
Prosjekt navn:
Avløpsledning Svarstad sentrum - utbedring
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: I 2013 har det vært behov for spyling av ledningen flere ganger på grunn av
setningsskade. Det er derfor behov for utskifting/utbedring. Renter og avskrivninger er innarbeidet i
selvkostbudsjett for avløp. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak.
Startår:
Sluttår:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Lån
300 000
2014
2014
0
2013
0
2014
300 000
0
300 000
2015
2016
Prosjekt navn:
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Lardal kommune har inngått utbyggingsavtale for Brenthaug boligfelt.
Brenthaug ligger i enden av Sognsveien som er en kommunal vei/boliggate. Veien er i dårlig
forfatning, og bør rustes opp både i veidekke og med gatelys. Det settes derfor av kr 750’ til dette i
2014. Dette gir en «ny» vei 5 m bredde med asfalt og gatelys. Bruk av lån er knyttet til nytt
låneopptak.
750 000
Startår:
2014
Sluttår:
2014
0
Finansieringsplan
2014
2015
2016
2017
Sum kostnad
750 000
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
150 000
Lån
600 000
Prosjekt navn:
Naugfoss vannverk, oppgjør Larvik kommune
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Endelig oppgjør på utbygging av Naugfoss vannverk skal sluttføres etter tre
års måleperiode, dette er regulert i avtale med Larvik kommune om utbygging av Naugfoss vannverk.
I K-sak 095/12 er dette nærmere beskrevet. Måleperioden avsluttes 01.05.2015. Skyldig beløp til
Larvik kommune pr september 2013 er 4,5 mill. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak.
Beløpet legges inn i investeringsbudsjett fra 2015. Renter og avskrivninger er beregnet i vanngebyr
fra 2015.
Startår:
Sluttår:
2015
Finansieringsplan
2014
2015
2016
2017
Sum kostnad
4 500 000
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Lån
4 500 000
39
Prosjekt navn:
Prosjektnr.
4006
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet tilskudd til Kirkelig Fellesråd til anskaffelse av nytt orgel
i Hem kirke. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak.
Startår:
Sluttår:
Finansieringsplan
Sum kostnad
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Lån
500 000
2013
2014
0
2013
200 000
2014
300 000
200 000
300 000
2015
2016
2017
Prosjekt navn:
Oppgradering vei og parkeringsplass ved Hem og Styvoll kirker
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til oppgradering av vei og parkeringsplasser rundet Hem
og Styrvoll kirker. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak.
300 000
Startår:
2015
Sluttår:
2015
300 000
Finansieringsplan
2013
2014
2015
2016
Sum kostnad
300 000
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Lån
300 000
Prosjekt navn:
Til investeringsformål Kirker
Prosjektnr.
Beskrivelse av tiltaket: Det budsjetteres med 150.000,- kr til generell pott for å dekke de
investeringsformål som foreslås av kirken. Kirkelig fellesråd får selv anledning til å prioritere tiltak.
Midlene gis som tilskudd.
150 000
Startår:
2015
Sluttår:
2015
0
Finansieringsplan
2013
2014
2015
2016
Sum kostnad
150 000
Tilskudd
Fond
Mva refusjon
Lån
150 000
Kommunestyrets vedtak

Avsettes 1 mill i tilskudd til kunstgressbane fra disposisjonsfond 2014. Det forutsettes
at kommunestyret behandler endelig søknad om eierskap og drift. Redusert
avkastning fond dekkes innenfor ramma til skolen.
40
9. Fellestjenester
Området omfatter: Politiske styringsorganer, IKT, personal/HR- og arbeidsgiverpolitikk, HMS,
servicetorg med tilhørende oppgaver, og beredskap. Økonomiavdelingen inngår under
området Fellestjenester i handlingsprogram, budsjett og økonomiplan, men er i daglig drift
en egen enhet under ledelse av økonomisjef.
Ansvarsområde












Personal/HR- og arbeidsgiverpolitikk
HMS
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Fellestjenesten med ekspedisjon/sentralbord/informasjon og arkivtjeneste/politisk
sekretariat
Kvalitet og tjenesteutvikling – system for kvalitetsstyring
Beredskap
Serverings- og alkoholbevillinger
Avtaleforvaltning brannsamarbeid, forebyggende og beredskap
Økonomiplanlegging, styring og rapportering
Lønn, regnskap, innfordring, skatt
Overføring Kirkelig Fellesråd
Tilskudd andre religiøse formål
Årsverk
År
Ansatte Årsverk
7
7
2014 budsjett
7
7
2013 budsjett
Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål
Tjeneste
Personal/HR og arbeidsgiverpolitikk
Fakta
Overordnet personal/HR og
arbeidsgiverpolitikk, HMS, IA
avtaler
Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
Utarbeidelse av IKT strategier,
oppfølging av samarbeidspartnere
og avtaler, IKT drift i det daglige
Fellestjenesten med
ekspedisjon/sentralbord/informasjon
og arkivtjeneste/politisk sekretariat
Kommunens sentralbord, intern
og ekstern informasjon, felles
postmottak, ansvar for
kommunens arkiv, politisk
sekretariat, fakturering
41
Utfordringer
Overordnet
kompetanseplanlegging, planer
for rekruttering
Implementering av elektronisk
HMS håndbok
Avklaring av kommunesamarbeid
ift drift IKT videre.
Avklaring av ønsket driftsnivå i
egen kommune.
Tilgjengelige ressurser ift
oppgaver som overføres til
servicetorget ifm ny administrativ
organisering.
Ferdigstilling arkivplan.
Tjeneste
Kvalitet og tjenesteutvikling – system
for kvalitetsstyring
Fakta
Overordnet ansvar for
implementering av system for
kvalitetssikring
Beredskap
Beredskapsplanlegging og
koordinering
Sikre at gjeldende brannordning
følges, herunder tilsyn.
Koordinere forebyggende
tjeneste, samt brann- og
redningstjenesten med Kongsberg
brann- og redning (KBR). Avtalen
inkluderer tjenester som
brannsjef, avdelingsledelse,
beredskap, brannforebyggende
arbeid.
Brannberedskap og brann- og
forebyggende tjenester
Utfordringer
Implementering av systemet i alle
sektorer og enheter.
Systemer for rapportering til
rådmann
Kompetanse og fokus på området
Sikre at ressurser til brann og
redning blir best mulig utnyttet.
Kommuneplanens føringer
Utdrag fra kommuneplan:
Lardal skal være en egen kommune.
Kommuneplanen setter fokus på utvikling av kommunen. Utviklingsorientering er først og fremst
snakk om holdninger som helst skal gjennomsyre hele organisasjonen, men også bruk av ressurser.
Andre planforutsetninger
Krise - beredskapsplan Lardal kommune, revidert 13.03.2012
Ruspolitisk handlingsplan for Lardal kommune 2011-2015
Aktuelle statlige føringer
Rettssikkerhet og god forvaltning – utarbeide og etablere gode rutiner, gi god og tilstrekkelig
opplæring i forvaltningslov og offentlighetslov, praktisere møteoffentlighet etter kommunelovens
regler.
Kommunens internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming, forenkling av
dokumentasjon bør tilstrebes, kommunen i størst mulig grad ses som en virksomhet, IK planer og
tiltak prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger
Mål og tiltak 2014 -2017
Mål 2014
1. Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres
2. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha
fokus





Tiltak 2014 - 2017
Fokusere på oppfølgingsrutiner for
sykemeldte og gravide
Opplæring for ledere i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5
Gjennomføre ROS-analyse
Implementerer HMS håndbok
Gjennomføre vernerunde
42
Tiltak 2014
X
X
X
X
X
Mål 2014



3. Internkontroll og kvalitetsstyring







4. Utviklende arbeidsmiljø
5. God økonomistyring
Tiltak 2014 - 2017
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde
Ferdigstille arkivplan
Opplæring og implementering
kvalitetsstyringssystem
Ajourhold overordnede
sektorovergripende planer
Opplæring offentlighetslov, forvaltningslov
Kommunikasjon av mål og forventninger
Medarbeidersamtaler
Medarbeiderundersøkelse
Følge opp månedsrapportering
Følge opp kvartalsrapportering
Tiltak 2014
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Rammeoversikt 2014-2017
Fellestjenester
2014
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016
2015
2016
2017
23 233 000 23 283 000 23 283 000 23 283 000
Overført til Oppvekst/kultur
Overført til Miljø og teknikk
Overført Økonomiavdelingen
Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013
Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5
IKA Kongsberg - økning kostn
KBR - økte kostnader brannavtale (anslag)
iPad-løsning politikerer (innkjøp og opplæring) Flyttes til 2015 - etter nytt valg
Opplev Larvik konkurs 2013
Kirkelig fellesråd - innspill rammeøkning
Merutgifter folkevalgte - møtegodtgjørelse (endring knyttet til utvalgene)
Opplev Larvik, reduksjon utover 52'
Omgjøring av stillinger
Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013
Endringer pensjonssatser
Økt ramme Kirkelig fellesråd (vedtak Ksak 063/13)
Rammereduksjon, beholde Kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
Vedtatt ramme 2014 - 2017
-4 459 000
-2 350 000
-3 127 000
72 000
40 000
7 000
100 000
0
-52 000
0
267 000
-40 000
-150 000
-15 000
315 000
50 000
-380 000
-9 722 000
-4 459 000 -4 459 000 -4 459 000
-2 350 000 -2 350 000 -2 350 000
-3 127 000 -3 127 000 -3 127 000
72 000
72 000
72 000
40 000
40 000
40 000
7 000
7 000
7 000
100 000
100 000
100 000
120 000
-52 000
-52 000
-52 000
0
0
0
267 000
267 000
267 000
-40 000
-40 000
-40 000
-150 000 -150 000 -150 000
-15 000
-15 000
-15 000
315 000
315 000
315 000
-9 272 000 -9 392 000 -9 392 000
13 511 000 14 011 000 13 891 000 13 891 000
Økonomiavdling
2014
2015
2016
2017
0
0
0
0
Sum endringer
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 299 000
3 299 000
3 299 000
3 299 000
Overført fra Stab/Fellestjenester
Lønnsoppgjør
Rammeendringer kjøp av tjenester, revisjon mv
Flytting av forsinkelsesrenteinntekter Kom.fakt
Rammer fordelt på utgifter og inntekter
Økonomiske data
1
2
10
1
2
11
Utgifter
Inntekter
Fellestjenester
Utgifter
Inntekter
Økonomiavdeling
Budsjett
Oppr
Reg.budsjett
2014
budsjett 2013
2013
14 246 000
25 551 000
29 747 000
-735 000
-2 368 000
-7 010 000
13 511 000
23 183 000
22 737 000
3 790 000
0
0
-491 000
0
0
3 299 000
0
0
43
Lardal Kirkelig Fellesråd:
I samlet ramme for området Fellestjenester inngår driftstilskudd til Lardal Kirkelig Fellesråd
med kr.2.215.000,-. Tilskuddet er likt som bevilgningen for 2013. Dekning av eventuelle
kremasjonsavgifter jfr. KS32/12 kommer i tillegg basert på oppgaver fra fellesrådet. Evt.
utgifter vil dekkes av potten for reserverte bevilgninger. Investeringer er angitt nedenfor.
Fastsetting av priser og betalingssatser
Alle gebyrer innenfor tjenesteområdet økes med 3 %.
Nye investeringer
Det foreslås ingen nye investeringstiltak innenfor området fellestjenester egne funksjoner.
Innen Kirkelig fellesråd er det innarbeidet tilskudd til orgel 0,3 mill. kr i 2014, i 2015 foreslås
0,450 mill. kr til veier/parkering Hem og Styrvoll krk (0,3 mill. kr) og diverse (0,15 mill. kr.).
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Totalt
2013
-150
2014
-150
2015
-150
2016
-150
-150
-150
-150
-150
Kommentarer til det enkelte tiltak:
Kirkelig Fellesråd søkte i sin budsjettsøknad 2014 om en økning av rammetilskudd med kr.
82 000. Det er ikke funnet rom for å øke rammetilskuddet til Kirkelig Fellesråd innen drift.
Kirkelig fellesråd er i investeringsbudsjettet tilført midler i planperioden.
Stilling som leder fellestjenesten blir vakant i januar 2014. Stillingen foreslås omgjort for å
dekke behov for sekretærressurser og økt fokus på personal/HR i organisasjonen. Omgjøring
vil medføre reduserte lønnsutgifter.


Økt ramme til Kirkelig fellesråd – kr. 50.000,Rammen til fellestjenesten reduseres med kr. 380.000,- , for å beholde
kulturkonsulent.
44
10. Oppvekst og kultur
Området omfatter:
Barnehager, skoler og kultur. Lovverket og rammene vi beveger og utvikler oss innenfor er:
Nasjonale/regionale planer
 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
 Læreplanen Kunnskapsløftet.
 Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold.
Planer for Lardal kommune
 Kommuneplan.
 Handlingsplan.
 Økonomiplan.
 Rapporteringsplaner.
 Utviklingsplaner.
 Prosjektplaner.
Ansvarsområde
Barnehageloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050617064.html&emne=BARNEHAGELOV*&)
Opplæringsloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19980717061.html&emne=OPPLÆRINGSLOV*&)
Kulturloven (http://www.lovdata.no/all/hl-20070629-089.html)
Folkebibliotekloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19851220-108.html&emne=bibliotek*&)
Friluftsloven (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/tl19570628-016-001.html&emne=idrett*%20%2b%20og*%20%2b%20friluftsliv*&&)
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
(http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-ogoppgaver/)
Læreplanen Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/)
Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold (http://www.kulturskoleradet.no/vitilbyr/laeremidler/rammeplan-for-kulturskolen-pa-vei-til-mangfold)
45
Utdanning for alle (http://unesco.no/utdanning/utdanning-for-alle/)
Utdanning for alle (Education for All, EFA) er en global dugnad hvor stater og internasjonale
organisasjoner samarbeider. Satsingen ble vedtatt på et toppmøte i Dakar i år 2000. Der ble
164 land, deriblant Norge, enige om seks globale utdanningsmål (EFA-målene) som skal nås
innen 2015. UNESCO fikk oppgaven med å koordinere det internasjonale arbeidet. Dette er
EFA- målene:
Mål 1:
Utvide og styrke tidlig omsorg og opplæring (barnehagetilbud), særlig for de mest sårbare
barna.
Mål 2:
Sikre at alle barn, spesielt jenter, barn i vanskelige omstendigheter og barn som tilhører
etniske minoriteter, innen 2015 har tilgang til, og gjennomfører, gratis og obligatorisk
grunnutdanning av god kvalitet (”UPE – Universal Primary Education”).
Mål 3:
Sikre at unge menneskers læringsbehov møtes gjennom lik tilgang til egnede utdannings- og
ferdighetsprogram.
Mål 4:
Oppnå 50 prosent forbedring av lese- og skriveferdighetene til voksne, særlig kvinner, innen
2015, samt lik tilgang til grunnleggende og videregående utdanning for voksne.
Mål 5:
Fjerne kjønnsforskjeller i grunnskoler og ungdomsskoler innen 2005, og oppnå likestilling i
utdanning innen 2015 med fokus på å sikre at jenter har full og lik tilgang til, og like
prestasjoner, i grunnutdanning av god kvalitet, som gutter.
Mål 6:
Å bedre alle aspekter ved kvaliteten i utdanningen og sørge for at anerkjente og målbare
læringsresultater oppnås av alle, spesielt innenfor lesing, skriving, regning og grunnleggende,
livsnødvendige ferdigheter.
46
Årsverk
Pr 1/8
Skoler/SFO
År
Ansatte Årsverk
Barnehager
År
Ansatte Årsverk
2014
53
39,5
2013/2014
27
23,0
2013
2012
2011
2010
53
63
60
56
41,5
48,2
47,4
44,8
2012/2013
29
22,8
Tjeneste
2010
Barnehager
2110
Styrket tilbud til førskolebarn
2020
Barneskolen
Fakta
Styrvoll barnehage:
52 barn 32 over 3 år, 20 barn under 3
år.
Utfordringer
Ivareta kravet om rett til
barnehageplass/full
barnehagedekning.
Svarstad barnehage:
61 barn, 38 over 3 år, 23 barn under
3 år
Sikre at tilbudet er av en slik
kvalitet at foreldre velger
barnehage i Lardal.
Ekstraressurser til fremmedspråklige
barn, tegnspråkopplæring,
språkstimulering, generell styrking
for barn med nedsatt funksjonsevne.
196 elever fordelt på 11 klasser.
27,26 årsverk inneværende skoleår.
Dette inkluderer lærere, assistenter
og administrasjon.
Utnytte kapasiteten fullt ut med
barnehagens fysiske utforming,
og søkermassens
sammensetning.
Tidlig innsats!
Å se, oppdage, korrigere og støtte
tidlig nok for å snu utfordringer
på lavest mulig nivå.
Antall årsverk reduseres med 2
fra skolestart 14/15. Nåværende
3. trinn slås sammen til én klasse
fra skoleåret 2014/2015.
Hver leirskoleplass koster ca kr 3500,per elev. Det gis et tilskudd fra
fylkesmann på kr 500 per elev.
Leirskolen avsluttes som tilbud
fra 2014.
Skolen har nå 55 iPad’er og 15
bærbare PC’er til elevbruk. I tillegg vil
noen eldre maskiner bli fordelt på
klasserommene. Skolen har i dag 4
digitale tavler samt projektor med
tavlemontering i alle klasserom.
Spesialundervisningen er
Fortsett oppgradering og
utvikling rundt IKT. Komme på
samme nivå som ungdomsskolen
i bruk av Fronter. Gjøre IKT til en
naturlig del av skolehverdagen.
47
Utvikle nye modeller for
2150
SFO
2022
Ungdomsskolen
3700
Biblioteket
omorganisert slik at alle elever nå
skal få det meste av sin undervisning
i full klasse.
spesialundervisning.
Skolen er i et veiledningsprogram
med Utdanningsdirektoratet og har
også gått inn i programmet Respekt.
Det jobbes i begge program mot å
lage en mer enhetlig skole med felles
rammer.
Rundt 85 barn totalt i SFO. ca 20
heltidsplasser.
Skape en enhetlig skole der
elever og foreldre kan kjenne seg
igjen i uavhengig av klassetrinn
og voksenperson. Innarbeide
programmet Respekt som en
sentral del av skolen.
Fratrekket for leksehjelp fjernes
samtidig som satsene økes med
3% i henhold til prisstigningen.
Dette gjør at Lardal kommer mer
på nivå med kommunene rundt
oss.
Utvidelse av skoleuka for elevene
I 8., 9. og 10. trinn.
”Ny Giv”. Satsing på 10. klasse med
ekstra timer til norsk, matte og
engelsk.
Følge opp fylkets bibliotekplan.
God oppvekst er ett av to prioriterte områder i kommuneplanen.
God oppvekst, Handlingsprogram 2008-18.
Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2012-15.
Plan for overgang barnehage – skole
Lesestart, Plan for språk, lese og skriveopplæring i Lardal kommune
God oppvekst, Lardal! Plan under utarbeidelse
48
SFO-basen skal totalrenoveres og
utvides i byggeprosessen. I denne
perioden må SFO kunne benytte
Huldrehallen som base eller tilbys
egnede lokaler andre steder i
sentrum.
Skoleskyss til elevene en dag i uka
ved utvidet skoledag.
To lærere kurses nå i år for å bli
ressurslærere.
Innhold og organisering må
vurderes for å utvikle biblioteket i
tråd med gjeldende planverk og
avtaler.
Demografi
Barnehagebarn
Statistisk sentralbyrå angir stabile barnekull, på 23 – 24 pr år, i Lardal. Fødselstallene svinger mellom
19 og 40 barn.
Elevprognose for Barneskolen
Skoleår
1. trinn
2. trinn
3. trinn
4. trinn
5. trinn
6. trinn
13/14
19
32
27
18
35
30
14/15
26
19
32
27
18
35
15/16
21
26
19
32
27
18
16/17
26
21
26
19
32
27
Prognosen sier at både antall elever og klasser vil gå ned de neste 5 årene.
7.trinn
28
30
35
18
Elevtall
189
187
178
169
Elevprognose for Ungdomsskolen
Ungdomsskolekullene i Lardal ligger på rundt 30 elever. Dette gjør at klassetallet vipper opp og ned.
2013/2014:
2014/2015:
2015/2016:
2016/2017:
5 klasser
4 klasser
5 klasser
5 klasser
(8. trinn 40 elever, 9.trinn 28 elever, 10.trinn 30 elever).
(8.trinn 28 elever, 9.trinn 40 elever, 10.trinn 28 elever).
Mål 2014
Tiltak 2014 - 2017
2014
Barnehagene
”God oppvekst, Lardal”
- Vi ser deg
Etablere et bedre og bredere tverrfaglig og
tverrsektorielt samarbeid bl.a. gjennom faste
møteplasser.
Skolering i egen sektor og på tvers av
sektorer.
- Tidlig innsats
X
Videreføres i 2014
Tydeliggjøre profesjonskompetansen.
X
Ferdigstille plandokumentet ”God oppvekst,
Lardal!”
Utarbeidelse av en handlingsplakat.
X
Øke den enkeltes handlingskompetanse til å
se barn og unge i vanskelige livssituasjoner.
X
Videreføres i 2014
Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig
innsats.
X
Utvikle samtalen som handlingsverktøy.
x
49
Mål 2014
Tiltak 2014 - 2017
2014
Barneskolen:
Endre organiseringen av
spesialundervisning ved Lardal
barneskole
Sikre at det arbeidsrelaterte
sykefraværet holdes lavt
Sikre et trygt og forutsigbart
læringsmiljø
Dialog med PPT om endret praksis for
sakkyndig vurdering.
X
sykemeldte
Fortsette med sosiale tiltak som involverer
alle.
Arbeide med å innføre Respekt-programmet.
X
X
Ungdomsskolen:
Arbeidsrelatert sykefravær skal
reduseres
Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal
ha fokus
Gjennomføringsgraden på vgs.skole
Gode 4-årige gjennomsnittlige faglige
resultater
Færrest mulig får spesiell
støtteopplæring, det meste gis som
tilpasset opplæring
sykemeldte
Gjennomføre ROS-analyse
Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og
vernerunde.
Styrke rådgivinga
Ny Giv
God oppvekst
God klasseledelse
Fokus på kurs på tvers av trinn og på god
tilpasset undervisning
X
x
x
X
X
X
X
X
X
X
Voksenopplæringen:
Et tilbud til alle som ønsker utdanning
på grunnskolens nivå
Informere om at et tilbud finnes,
spesielt til nye nordmenn
Kjøpe tjenester fra voksenopplæringa i Larvik
kommune
Lage møteplasser mellom Lardal kommune og
Larvik kommune
Lage nye rutiner for informasjon
X
X
X
Biblioteket:
Delta i samarbeidet
Vestfoldbibliotekene
Delta i Litteraturuka
Arrangere barneforestillinger på
biblioteket månedlig (i regi av kultur-
Gjennom fylkesbiblioteket
X
Lørdagsforestillinger
X
X
50
Mål 2014
Tiltak 2014 - 2017
og mulighetskonsulent).
Arrangere minimum 2
voksenarrangementer hvert år i tillegg
til Litteraturuka
Utvikle biblioteket som attraktiv
møteplass.
Sørge for at personalet til enhver tid
innehar nødvendig kompetanse.
Sikre alle brukere god og likeverdig
tilgang til litteratur og
informasjonsressurser.
2014
Bibliotekar organiserer oppleggene
X
Bibliotekar sammen med kommunalsjef for
oppvekst og kultur
X
Øke åpningstidene og se på mulighet for
lørdagsåpent.
Moderne datautstyr, blant annet lesebrett.
Vurdere 100% bibliotekarstilling
X
X
Oppvekst og kultur felles
2014
2015
2016
2017
0
0
0
0
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
Sum endringer
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-380 000
15 000
380 000
4 326 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
4 326 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
Overført fra Staben
Opptrapping til 2 barnehageopptak (statsbudsjett 2014)
Avslutning etterutdanning for 2 lærere engelsk
Avsluttede avtaler med barn på institusjoner
Reduksjon Kultur- og mulighetskonsulent (1 årsv) fra 1/5-2014
Beholde kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13)
Svarstad barnehage
2014
Tilpassing til kjent nivå (våren 2014) beregnet helårseffekt
Utvidet gruppe, ref. KS-015/13, avsluttes 31.7.14
Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 + Økt maks.pris (30,- kr mnd)
Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2014
Sum endringer
Styrvoll barnehage
Utvidelse 13-14 videreføring av barnetall
Lærling styrvoll/Lardal bhg
Ytterligere utvidelse 30% still vår 14
Kutte lærlingstilling
Kutte 0,3 assistentstilling
Sum endringer
51
2016
2017
5 924 000
5 924 000
5 924 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-204 000
446 000
821 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
6 745 000
6 459 000
6 459 000
6 459 000
2014
2015
5 924 000
2015
2016
2017
5 476 000
5 256 000
5 256 000
5 256 000
48 000
26 000
156 000
165 000
92 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
562 000
48 000
26 000
48 000
26 000
48 000
26 000
165 000
165 000
165 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
6 038 000
5 570 000
5 570 000
5 570 000
Lardal barneskole
2014
2015
2016
2017
19 731 000 19 731 000 19 731 000 19 731 000
Elev 1. trinn (transport/pedagog/assistent)
192 000
5 000
650 000
192 000
5 000
650 000
192 000
5 000
650 000
192 000
5 000
650 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
0
-8 000
452 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
460 000
460 000
460 000
iPad og klasseromsløsninger (tatt ut - ønske 120')
Avtaler IKT (Visma, minTimeplan,Fronter)
Div andre mindre endringer avvik ramme
Overført lærling til Styrvoll bhg
Kutt i leirskoletilbud
Reduksjon i stillinger
Kutt i reduksjon i oppholdsbetaling for leksehjelp i sfo
Skoleskyss
Kutt inventar og utstyr
Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme (vedtak Ksak 063/13)
Dekke redusert avkastning på fond (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
20 183 000 20 191 000 20 191 000 20 191 000
Lardal Ungdomsskole
2014
Fortsatt klassedeling (9.trinn 12-13)
Kjøp av ekstern skoleplass til elev i kommende 8. (vedtak fra b.skolen febr. 13)
Kjøp av ekstern skoleplass elev kommende 9.
Kjøp av skoleplass til elev i kommende 10.
En ny elev i jan 2013, store behov
Red økn. Klasse (ihht vedt øk.plan)
Voksen fly. - voksenoppl
Klassedeling fra febr -12 inn i 2014
Sammenslåing klasse 9 trinn(bør unngås)
Endring i sykepenger
Kutt i spesialpedagogiske tiltak
Kutt i kjøp av eksterne skoleplasser
Vente med å oppgradere datamaskiner
Økt grunntilskudd
Valgfag 10. trinn fra høst 2014
Sum endringer
Økonomiske data
1
2
25
1
2
20
1
2
21
1
2
22
1
2
23
Utgifter
Inntekter
Oppvekst og Kultur felles
Utgifter
Inntekter
Svarstad barnehage
Utgifter
Inntekter
Styrvoll Barnehage
Utgifter
Inntekter
Barneskolen
Utgifter
Inntekter
Ungdomskolen
Budsjett
Oppr
Reg.budsjett
2014
budsjett 2013
2013
4 735 000
0
0
-409 000
0
0
4 326 000
0
0
8 320 000
6 949 000
7 653 000
-1 575 000
-1 434 000
-1 461 000
6 745 000
5 515 000
6 192 000
7 393 000
7 184 000
7 476 000
-1 355 000
-1 561 000
-1 561 000
6 038 000
5 623 000
5 915 000
22 676 000
22 994 000
23 118 000
-2 493 000
-2 235 000
-2 235 000
20 183 000
20 759 000
20 883 000
12 088 000
11 309 000
11 373 000
-1 671 000
-1 365 000
-1 365 000
10 417 000
9 944 000
10 008 000
52
2016
2017
9 570 000
9 145 000
9 145 000
67 000
36 000
100 000
600 000
200 000
300 000
100 000
-167 000
60 000
225 000
100 000
-90 000
-319 000
-20 000
-30 000
-300 000
-1 000
-258 000
35 000
132 000
-8 000
762 000
67 000
36 000
50 000
600 000
100 000
150 000
67 000
36 000
67 000
36 000
10 417 000
2015
9 655 000
300 000
-167 000
-167 000
100 000
-90 000
-319 000
-20 000
-90 000
-319 000
-20 000
-90 000
-319 000
-20 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-247 000
9 323 000
-947 000 -1 080 000
8 198 000
8 065 000
Barnehager
Oppholdsbetaling og kost
Det betales for 11 måneder pr år. juli er betalingsfri
Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 % for øvrige barn.
Nye satser 2014
Dager pr uke
Gjeldende satser
Pris pr. måned
2 dager
1145
1175
3 dager
1750
1780
4 dager
2160
2190
5 dager
2330
2360
Kost i barnehagene
Barnehagen holder all mat i barnehagen.
Dager pr. uke
2
3
4
5
Nye satser 2014
Pris pr. måned
190
230
280
335
Gjeldende sats
185
225
270
325
Betalingssatser for skolefritidsordningen per måned i perioden 01.01.13-31.12.13 - Fast opphold
Tidsrammer for opphold
2013
2014
Pris inkl.
leksehjelp
Pris uten
leksehjelp
Pris
Inntil 10 t. per uke
1250
1470
1514
Fra 11 t.o.m. 17 t. per uke
1690
1910
1967
18 timer og mer
2020
2240
2307
Betalingssatser for skolefritidsordningen - tilfeldig opphold
Satser for sommeråpent og andre ferier
2013
2014
Pris
Pris
Tilfeldig opphold per time
90
93
Tilfeldig opphold per dag
175
180
Høst- og vinterferie per dag
130
134
Kost i Skolefritidsordningen
Det beregnes kost ut i fra hvor mange måltider barnet har pr. uke
Antall måltider per uke
2013
53
2014
Pris per måltid
Pris per måltid
1 måltid
35
36
2 måltider
70
72
3 måltider
105
108
4 måltider
140
144
5 måltider
175
180
Oppholdsutgifter for Skolefritidsordningen blir fakturert 11 måneder i året, juli er betalingsfri måned.
Halv avgift i juni og august. Søskenmoderasjon utgjør 30 % for søsken nr. 1, og 50 % for søsken nr. 2.
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplanramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
1. Avsluttede avtaler med eksterne
institusjoner.
2. Avslutning av kompetanseløft i
engelsk for 2 lærere.
3. Avslutning utvidet gruppe, Svarstad
barnehage.
4. Stilling som lærling i Styrvoll
barnehage utgår.
5. Reduksjon med 0,3 assistentstilling,
Styrvoll barnehage.
6. Leirskoletilbud utgår.
7. Reduksjon i lærerstillinger.
8. Mindre reduksjon i oppholdsbetaling
for leksehjelp i sfo.
9. Skoleskyss.
12.Reduksjon i ressurser tilknyttet
spesialpedagogiske tiltak grunnet ny
organisering av læring.
15. Økt grunntilskudd til
voksenopplæringen.
16. Avslutte stillingen som kultur- og
mulighetskonsulent innen 1.5.2014.
17. Reduksjon i 1 årsverk ved Svarstad
barnehage innen 1.8.2014.
18. Reduksjon av 1 årsverk ved Lardal
ungdomsskole innen 1.8.2014.
2014
2015
-132
-132
-132
2017
-132
-143
-143
-143
-143
-269
-269
-269
-269
-202
-202
-202
-202
-55
-55
-55
-55
-70
-293
-150
-70
-293
-150
-70
-293
-150
-70
-293
-150
-100
-319
-100
-319
-100
-319
-100
-319
-300
-300
-300
-300
- 380
-570
-570
-570
-204
-490
-490
-490
- 258
- 620
-620
-620
54
2016
Konsekvenser ved budsjettet
1. Det foreligger ingen avtaler om kjøp av plasser ved eksterne institusjoner for 2014.
2. Dette kompetanseløftet avsluttes våren 2014 og videreføres ikke.
3. I dag benyttes det som kan anses å være en nasjonal norm, dvs 3 voksne på 9 barn under 3 år
og 3 voksne på 18 barn over 3 år. Som et resultat av søkermassen ved hovedinntaket 2013 er
det videreført et 100 % engasjement for assistent/fagarbeider. Dette for å utvide kapasiteten
med 3 barn under 3 år. Rammen på 6.509’ er videreføring av dagens bemanning og kapasitet
fram til 31.7.2014, og deretter de faste stillingene. Behovet fra 1.8.2014 blir først klart ved
hovedinntaket i april 2014.
4. Lardal reduserer antall lærlinger.
5. Behovet for høsten 2014 er usikkert, men en reduksjon på 0,3 stilling er lagt inn fra august
2014.
6. Leirskoletilbudet opphører fra og med skoleåret 2014/2015. Dette koster barneskolen ca kr 90
000,- for 2014, men det gis et tilskudd fra fylkesmann på ca kr 20 000,-.
7. Antall årsverk reduseres. Dette betyr i første rekke et redusert spesialpedagogisk tilbud og
klassesammenslåing.
8. Kun faste satser for alle brukere. I følge opplæringsloven kan sfo være selvfinansiert.
9. Vil gi et budsjett for skoleskyss som er innefor lovens krav. Dersom gang- og sykkelstien fra
Solbergfeltet og ned til sentrum står ferdig til skolestart vil det også gi reduksjoner i
skoleskyss.
10. Reduksjon i timebruken til spesialundervisning og annen undervisning, men innenfor
lovens krav.
11. Grunntilskuddet til voksenopplæringen har økt med 300 000,-. Oppfyller de voksnes rett til
utdanning på grunnskolenivå.
12. Denne stillingen er ikke lovpålagt. Lovpålagte arbeidsoppgaver må delegeres på de andre
enhetene i sektoren og/eller fellestjenesten.
13. Reduksjon av voksentettheten. Under den nasjonale normen, men innenfor lovverket.
14. Reduksjon i tilbudet til spesialpedagogiske tjenester.



Økt ramme, kr 380.000,- , beholde kulturkonsulent (enhet 25)
Skolen beholder til om leirskole innenfor eksisterende ramme (enhet 22)

Redusert avkastning fond, som følge av tilskudd kunstgressbane 1 mill kr, skal dekkes
innenfor ramma til skolen.
Oppholdsbetaling i barnehage settes til makspris i henhold til regjeringens
budsjettforutsetninger for 2014. Økningen for helplass i forhold til 2013 gjøres
kronemessig tilsvarende for alle intervaller 2 til 5 dager.
Rådmannens kommentar:
Rådmann forstår det slik at redusert avkastning fra fond, dekkes samlet av begge skolene.
Det er i budsjettforutsetningene lagt til grunn at avkastning fra bank er på 3,3% i gjennomsnitt pr år.
Dette vil gi mindre renteinntekter på kr. 33.000,- pr år. Det forventes at det ikke vil bli foretatt noen
utbetaling av tilskuddet før tidligst 2 halvår 2014. Effekten for 2014 vil derfor bli ca. kr. 16.000,- .
Rådmann velger derfor å dekke inntektstapet ved å redusere rammen til barneskolen og
ungdomsskolen med kr. 8.000,- på hver av skolene.
55
11. Helse, omsorg og velferd
Ansvarsområde
Ansvarsområdene er:
- Familietjenester (rus, psykiatri, koordinator funksjonshemmede / familier)
- Barnevern (Larvik og Lardal barnevern)
- Trygde- og omsorgsboliger
- Lege- og fysioterapitjenester
- Legevakt dagtid
- Helsestasjon og skolehelsetjeneste
- Sykehjem, langtid (Somatisk og demens avd.) og kjøkken
- Hjemmetjenester / rehabilitering
- NAV
- Miljørettet helsevern
Helse, omsorg- og velferd seksjonen skal tilby helse, omsorgs- og velferdstjenester ihht.
lover og regler, og i tråd med Lardal kommunes plan for tjenesteområdet: ”Helse og
omsorg – fra vugge til grav”.
Seksjonen følger følgende lovverk; Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell
loven, Pasient- og brukerrettighetsloven, Psykisk helsevernloven og Folkehelseloven.
En hovedoppgave for seksjonen siden 1.1.12 er gjennomføring av
samhandlingsreformen.
Årsverk
Samlet HOV
År
Ansatte Årsverk
2014
89,5
51,4
2013
89,5
54,6
Kommentar: Kommunestyret opprettet i sak 033/12 70 % stilling samhandlingskoordinator, hvorav
45 % av stillingen er finansiert av samhandlingsmidler. Dette ble ikke synliggjort i årsverk i 2013.
Det er redusert med totalt 3,7 årsverk fra 2013 til 2014.
Årsverk
År
2014 budsjett
2013 budsjett
Adm/Helse
7,88
6,48
NAV
Familietjenester
3,65
4,55
2,5
2,5
Hjemmetj/
Rehab
Sykehjem
Langtid
20,23
19,92
19,69
23,67
Kommentar: Endringene i tallene fra 2013 – 2014 skyldes både intern omfordeling av stillinger som
konsekvens av omorganiseringen i 2012 og reduksjoner i årsverk fra 2013 til 2014. Hjemmetjenesten
har en reduksjon med 0,2 årsverk, sykehjemmet en reduksjon med 3,5 årsverk.
56
Tjeneste
Helse, Omsorg og Velferd generelt
Fakta
Sektoren ble omorganisert høsten
2012. Inneværende år har vært
preget av gjennomføring av
omorganiseringen.
Utfordringer
Dreining mot forebygging og tidlig
intervensjon.
Sektoren har i 2013 arbeidet med
etablering av felles storturnus.
Flere barn, unge og unge voksne
med særlige behov
Det har vært stor utskifting av
personale.
Egnede boliger.
Rekruttere og beholde sykepleiere.
Dokumentasjon og kvalitetssikring.
Sektoren har påbegynt arbeid med
innføring av nytt kvalitetssystem.
Samtidig foregår innføring av nytt
dokumentasjonssystem (Gerica).
Tverrfaglig og tverrsektorielt
samarbeid og koordinering.
Kompetanseutvikling for å møte
samhandlingsreformen.
Økte krav til brukermedvirkning.
Heldøgnsomsorg
Hjemmetjenester
Helsefremmende og forebyggende
arbeid.
28 sykehjemsplasser, som
inkluderer demensomsorg,
rehabilitering, korttidsopphold og
pleie ved livets slutt.
220 tjenestemottakere fordelt:
Hjemmehjelp: 62 brukere
Hjemmesykepleie: 90 brukere
Trygghetsalarmer: 38 brukere.
Matomdeling. 31
Helsestasjon (0-6 år)
Svangerskapskontroll
Skolehelsetjeneste i barne- og
ungdomsskole
Smittevern.
Miljørettet helsevern.
Kommunefysioterapeut.
57
Oppgradering av IT systemer i
henhold til ”Meldingsløftet” i
forbindelse med
Samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen innebærer
at pasienter blir utskrevet fra
sykehus til sykehjem tidligere enn
før. Dette krever optimal bruk av
kompetanse og ressurser.
Kompetanseutvikling for å møte
kravet om medisinsk
viderebehandling i institusjon som
følge av samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen innebærer
at pasienter blir utskrevet fra
sykehus til hjem tidligere enn før.
Behov for kompetanseutvikling for
å møte alvorligere og mer
komplekse sykdomstilstander.
Tilrettelegge for at mennesker kan
bo hjemme så lenge som mulig.
Medfører økt fokus på tidlig
intervensjon, forebygging og
rehabilitering.
Opprettholde dagtilbud for
personer med demens.
Ergoterapiressurs for å kartlegge
ressurser hos pasienter og
hjemmeboende, ADL trening for å
Tjeneste
Legevakt, lege- og
fysioterapitjeneste
Familietjenesten
Bolig
Barnevern
Fakta
Familietjenesten.
Dagtilbud for to personer med
demens i 2013, da man hadde
ledig kapasitet på sykehjemmet.
Lardal kommune deltar i det
tverrfaglige handlingsprogrammet
GOD Oppvekst 2008 – 2018. HOV
sektoren deltar i prosjektet Tidlig
Intervensjon gjennom
helsestasjonen og ruskonsulent.
Legevakt på dagtid ved Lardal
legekontor og legevakt i Larvik
etter legekontorets åpningstider.
Kommunelege 2 x 20 %
2 fysioterapi driftsavtaler på 60 %
og 1 kommunefysioterapeut på
100 %.
Ingen ergoterapitjenester.
Familietjenesten har hatt full
utskifting av ansatte i 2013.
Tjenesten består av 100 %
ruskonsulent, 100 % psykiatrisk
sykepleier, 100 % koordinator og
25 % helsefagarbeider.
Familietjenesten utvider sitt
virkeområde til også å være
fokusert mot forebygging og tidlig
intervensjon.
Kommunen disponerer ulike typer
boliger:
12 kommunale trygdeboliger
10 leiligheter Solstadhaugen
borettslag
10 leiligheter i Prestehagen
bofellesskapet.
8 leiligheter i Steinsholt borettslag.
Husbankens låne- og
støtteordninger.
Felles barneverntjeneste med
Larvik kommune.
Miljørettet helsevern
Interkommunal tjeneste med Re
kommune som vertskommune.
NAV/ Sosialtjenester,
Flyktningtjenester
Kommunen tar imot én
flyktningfamilie pr år under
forutsetning av at det kan
58
Utfordringer
styrke funksjonsnivå og finne
riktige hjelpemidler.
Effektivisering av drift på
legekontoret.
Etablering av øyeblikkelig hjelp
døgntilbud innen 2016.
Økende behov for tjenester hos
familier.
Samhandlingsreformen vil omfatte
rus- og psykiatripasienter fra 2015.
Bredere virkefelt for personalet på
grunn av dreining mot tidlig
intervensjon, forebygging.
Tilrettelagte boliger.
Kunnskap om velferdsteknologi.
Behov for ergoterapeut som kan
tilrettelegge i brukernes egen
bolig.
Bidra til at flere leietakere kan
etablere seg i egen bolig.
Gode samarbeidsrutiner som
sikrer økonomisk og faglig innsyn
og oppfølging.
Bedre koordinering mellom
barnevernet og kommunens
tjenester.
Gode samarbeidsrutiner som
sikrer økonomisk, faglig innsyn og
oppfølging.
Å skaffe bolig og arbeid.
Tjeneste
Fakta
fremskaffes bolig.
Utfordringer
77 mottakere av økonomisk
sosialhjelp.
Arbeid og midlertidig bolig for
vanskeligstilte.
Forholdsvis mange langtids
mottakere av økonomisk
sosialhjelp.
Flere over fra økonomisk
sosialhjelp til alternative
økonomiske ytelser.
Kontroll på sosialhjelp
utbetalinger.
Det er viktig å videreføre et godt helse- og omsorgstilbud for å gi trygghet til innbyggere i alle
livets faser.
Sosial- og helseberedskapsplan, revidert administrativt 09.11.06
Smittevernplan, revidert 29.04.09
Handlingsplanen ”Helse og omsorg - fra vugge til grav”, vedtatt 10.05.11
Samhandlingsreformen (nasjonal)
Omsorgsplan 2015 (nasjonal)
Ruspolitisk handlingsplan 2011 – 2015
Bosettings og integreringspolitisk plan 2011 - 2015
Demografi:
Informasjon hentet fra folkehelseprofilen for 2013 for Lardal kommune viser at kommunen
skiller seg ut med at antall innbyggere over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Profilen
viser i tillegg følgende helseutfordringer:





Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet.
Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet.
Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer
utbredt enn i landet som helhet.
Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået.
59
1600
1400
1200
1000
800
2013
600
2015
400
2020
200
2025
0
0 år
1-5 år 6-12 år 13-15
år
16-19
år
20-66
år
67-79
år
80-89
år
90 år
eller
eldre
0728 Lardal
Kilde: Befolkningsfremskriving. SSB 2013.
Befolkningsfremskrivingen over viser at det er en forventet nedgang i antall eldre over 80 år
frem til 2020, hvoretter antallet stiger igjen. Behovet for sykehjemsplasser vil variere, noe
det har gjort de siste årene. Behov for plasser med heldøgnsomsorg og tilbud til personer
med demens henger sammen med antall eldre i befolkningen. Fordi antallet eldre i
befolkningen har økt, har også antallet demenstilfeller økt.
På tross av samhandlingsreformen og tidligere utskriving fra sykehus har belegget hittil i
2013 vært 95.17 %. Det betyr at det i gjennomsnitt har stått 1 seng tom. Denne har vært
brukt til dagtilbud til hjemmeboende personer med demens. Sykehjemmet har så langt tatt
imot 23 utskrivingsklare pasienter første dag. Hjemmetjenesten rapporterer at det ikke har
blitt vanskeligere å få plass på sykehjemmet etter innføringen av samhandlingsreformen.
Statistikken viser en gradvis stigning av antall personer mellom 67 og 79 år fra 2013 frem til
2025. Dette er viktig å rette en forebyggende innsats mot denne gruppen for å forsinke eller
unngå sykehjemsbehov. Siden 2000 har det vært en dreining av helseproblemer fra
hjerteinfarkt til psykisk helse, rusproblemer, demens, astma, KOLS, fedme, diabetes og kreft.
Forskning viser at det er mulig å forebygge i forhold til disse sykdommene.
Aktuelle statlige føringer
Nasjonale planer:
Samhandlingsreformen, som er en retningsreform, ble iverksatt 1.1.2012. Hensikten er
følgende:




Forebygge framfor bare å reparere
Tidlig innsats framfor sen innsats
Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen
Flytte tjenester nærmere der folk bor
60



Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.
Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok
Bedre kvalitet for pasientene - sterkere brukermedvirkning
1.
Mål 2014
Samhandlingsreformen
Tiltak 2014 - 2017
Etablering av prosjekt tidlig intervensjon for
hjemmeboende personer med demens.
Fallforebyggende trening
X
Institusjonsplasser skal i økende grad brukes til
korttids, avlastning og rehabiliteringsplasser.
X
Brukere med omfattende tjenester skal i økende
grad motta tjenester i egen bolig
X
Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike
brukergrupper.
2.
3.
4.
5.
Barnevernstjenester
Tidlig intervensjon / Prosjekt god
oppvekst.
Helse, miljø og sikkerhetsarbeid
skal ha fokus
Arbeidsrelatert sykefravær skal
reduseres
Tiltak 2014
X
X
Videreutvikling av internkontroll- og
kvalitetssystem ihht nytt lovverk 1.1.12
X
Implementering av Gerica som nytt digitalt
fagsystem. Dokumentasjon og saksbehandling.
X
Igangsetting av meldingsløftet. (IKT)
Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og
faglig innsyn og oppfølging.
X
X
Bedre samhandling mellom barnevernet og
kommunens tjenester.
Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
X
X
Gjennomføre og følge opp ROS-analyse
X
X
Sikkerhetsarbeid for voldsutsatte medarbeidere
Trivsel og motivasjon blant medarbeidere og ledere
X
X
Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte
X
Rekruttering til vakante fagstillinger
X
61
X
6.
Mål 2014
Organisasjonsutvikling
Tiltak 2014 - 2017
Etablere helhetlig kultur i HOV. Bevisstgjøring av
roller, ansvar og bruk av tjenestevei.
Tiltak 2014
X
Kompetanseutvikling
X
Videreutvikle tverrfaglig og tverrsektorielt
samarbeid.
X
Konsolidere organisasjonsendringer gjort i 2013.
X
Utarbeide funksjonsbeskrivelser.
X
HOV felles
2014
Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 (+ org.endring)
Økte barnevernstjenester
Viderf omdisp fra NAV
Inntekter turnuslege
Økte netto Utg/innt Kommunefysio
Overført helsestasjon fra Familietjenester
Kurs, opplæring
Netto endring lønn eksl helsest.
Div mindre endringer driftskonti
Satsing helsesøstertj ihht kom.prop
Reduksjon Barnevern
Tilbakeføring økning IKT-oppgradering (lagt på Hj.tj./Rehab)
Barnevern - øket egenandel institusjonsplasseringer
Samvær under tilsyn + Tilsyn fosterhjem (begge barnevern)
Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV
Sum endringer
2015
2016
2017
7 843 000
7 843 000
7 843 000
7 843 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
12 362 000 12 362 000 12 362 000 12 362 000
NAV
2014
Ruskonsulent overført Familietjenester
Økonomisk sosialhjelp, økning
Div andre kutt, Nav-sosial
Mindreinntekter introduksjonsordning
Korreksjon Intern omdisponering i HOV
Korreksjon Flyktningetjenesten (til selvkost)
Økonomisk sosialhjelp, besparelse
Sum endringer
62
2015
2016
2017
3 493 000
3 493 000
3 493 000
3 493 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
3 605 000
3 605 000
3 605 000
3 605 000
FAMILIETJENESTER
2014
Inngangsverdi = Budsjettramme 2013
Bemannet bolig til en bruker (k.sak 016/13) - Netto kostnad
Merkostnader Støttekontakter/Avlastere
Kortidsvikar/ferievikar dagsenter (inkl AGA)
Overført 150' omsorgslønn til enhet 44)
Overført helsestasjon til enhet 40
Kjøregodtgjørelse (st.kont/avlast/Aktivisering)+ Utg.dekn
Internoverføring HOV Prosys
Overført 40% enhetsleder fra enhet 44
Underbudsjettert/behovsendring lønn (fra budsj 2013)
Mat + formingsart Dagsenter
Reduksjon tilskudd staten andel Nav-leder 2013
Reduksjon div driftsutgifter - aktivisering
Økte utgifter kjøp av tjenester (Omsorgspartner, mm)
Kopimaskin leie
Flytting ruskonsulent fra NAV
Reduksjon Støttekontakter
Reduksjon Utgiftsdekning (støttekontakter)
Sum endringer
2016
2017
5 038 000
5 038 000
5 038 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
6 224 000
6 224 000
6 224 000
6 224 000
2014
2015
5 038 000
2015
2016
2017
13 789 000 13 789 000 13 789 000 13 789 000
124 000
124 000
124 000
124 000
343 000
150 000
150 000
150 000
170 000
170 000
170 000
170 000
-12 000
-12 000
-12 000
-12 000
506 000
506 000
506 000
506 000
1 899 000 1 899 000 1 899 000 1 899 000
-278 000 -278 000 -278 000 -278 000
-225 000 -225 000 -225 000 -225 000
39 000
39 000
39 000
39 000
24 000
24 000
24 000
24 000
-8 000
-8 000
-8 000
-8 000
-27 000
-27 000
-27 000
-27 000
-8 000
-8 000
-8 000
-8 000
-100 000 -100 000 -100 000 -100 000
-1 100 000 -2 200 000 -2 200 000 -2 200 000
-130 000 -130 000 -130 000 -130 000
-150 000 -150 000 -150 000 -150 000
-27 000
-27 000
-27 000
-27 000
-296 000 -296 000 -296 000 -296 000
31 000
31 000
31 000
31 000
220 000
995 000 -518 000 -518 000 -518 000
Overføring Omsorgslønn fra Fam.tjenester + Merkostn volumøkning
Kostnader Gerica (lisens + support)
Mindrekostn ProSys (utfases)
Merkostnader 1 beboer (Stokke)
Underbudsjettert lønn 2013
Overført 40% enhetsleder til enhet 43
Økning sykepengerefusjoner
Merkostnader leasingbiler /minibuss
Økte utgifter Uloba/multidose
Overføring kostn. Smittevern til enhet 40
Uniformsgodtgj reduksjon
Div småutgifter endringer
Reduksjon tjenester rundt ress.kr. bruker (øk.plan vedtatt)
Stokkepasient hjem fra senest 1/7-2014
Økte inntekter 254*
Omsorgslønn ned til bud 2013-nivå
Ansette ergoterapeut, 30% (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
14 784 000 13 271 000 13 271 000 13 271 000
Sykehjem langtid
2014
2015
2016
2017
15 678 000 15 678 000 15 678 000 15 678 000
Netto endring lønn
Merkostnader mat
Kostnadsøkning Vaskeritjeneste
Inntekstøkning vederlag
Inntektsøkning annet salg
Økte sykelønnsrefusjoner
Vikarmidler, reduksjon
Reduksjon 4 plasser - sykehjem (reduksjon 3,5 årsverk), mm. Nettoeffekt
Beredskapspott, evt kjøp av plasser/overliggerdøgn
Ansette lærling, sykehjem (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
119 000
119 000
119 000
119 000
-136 000 -136 000 -136 000 -136 000
80 000
80 000
80 000
80 000
230 000
230 000
230 000
230 000
-173 000 -173 000 -173 000 -173 000
-10 000
-10 000
-10 000
-10 000
-177 000 -177 000 -177 000 -177 000
-300 000 -300 000 -300 000 -300 000
-1 314 000 -1 314 000 -1 314 000 -1 314 000
214 000
214 000
214 000
214 000
-94 000
-94 000
-94 000
-94 000
245 000
245 000
245 000
245 000
531 000
531 000
531 000
531 000
130 000
-655 000 -785 000 -785 000 -785 000
15 023 000 14 893 000 14 893 000 14 893 000
63
Økonomiske data
1
2
40
1
2
15
1
2
43
1
2
44
1
2
45
Utgifter
Inntekter
HOV - felles
Utgifter
Inntekter
NAV-kontor
Utgifter
Inntekter
Familietjenester
Utgifter
Inntekter
Hjemmetjenester Rehabilitering
Utgifter
Inntekter
Sykehjemmet
Budsjett
Oppr
Reg.budsjett
2014
budsjett 2013
2013
13 510 000
9 223 000
9 267 000
-1 148 000
-854 000
-854 000
12 362 000
8 369 000
8 413 000
4 746 000
4 649 000
4 653 000
-1 141 000
-1 747 000
-1 747 000
3 605 000
2 902 000
2 906 000
7 534 000
5 101 000
5 835 000
-1 310 000
-63 000
-63 000
6 224 000
5 038 000
5 772 000
16 160 000
14 935 000
15 014 000
-1 376 000
-1 146 000
-1 146 000
14 784 000
13 789 000
13 868 000
19 304 000
19 161 000
19 236 000
-4 281 000
-3 483 000
-3 483 000
15 023 000
15 678 000
15 753 000
Alle priser er justert opp med 3 %.
Nye investeringer
Det foreslås ingen nye investeringer i perioden.
Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme:
(Tall i hele tusen)
Driftstiltak
Reduksjon av barnevernstiltak
Flyktningtjenesten
Økonomisk sosialhjelp
Reduksjon av støttekontakter
Reduksjon av utgiftsdekning for
støttekontakter
Omsorgstilbud i annen kommune
tilbakeføres til Lardal
Økte inntekter i hjemmetjenesten
Reduksjon av omsorgslønn
Reduksjon av vikarmidler på
sykehjemmet
Reduksjon av 4 langtidsplasser på
sykehjemmet
2014
2015
2016
-500
-142
-300
-100
-78
-500
-142
-300
-100
-78
-500
-142
-300
-100
-78
2017
-500
-142
-300
-100
-78
-1 100
- 2 200
-2 200
-2 200
130
-150
-300
130
-150
-300
130
-150
-300
130
-150
-300
-1 100
-1100
-1100
-1100
1. Reduksjon av barnevernstiltak
Det er et potensial for reduksjon av barnevernstiltak ved å koordinere barnevernets
valg av tiltak med kommunens familietjenester.
64
2. Reduksjon av flyktningtjenesten
Lardal kommune har avvist å ta imot flyktninger i 2013 med begrunnelse i manglende
boligtilbud. Kommunen tar imot én familie i 2014 dersom egnet bolig kan
fremskaffes. Reduksjon i kostnader i flyktningtjenesten er avhengig av at IMDI ikke
tvangsplasserer flyktninger.
3. Reduksjon av økonomisk sosialhjelp
Reduksjon av økonomisk sosialhjelp har blitt igangsatt i 2013. Reduksjonen foregår
ved overgang til alternative ytelser i samarbeid med brukerne. Denne prosessen
fortsetter i 2014.
1.mars 2014 vil ca. 50 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) miste denne
rettigheten. En viss andel av disse vil sannsynligvis ikke vil ha andre økonomiske
rettigheter enn sosialhjelp, anslagsvis 8-10 personer.
4. Reduksjon av støttekontakter
Omfanget av støttekontakt timer pr. bruker blir redusert etter evaluering av vedtak.
Hvis mulig tilbys enkelte brukere plass på lavterskel tilbudene og gruppeaktiviteter.
Ordningen med utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse for støttekontakter faller bort.
5. Omsorgstilbud i annen kommune tilbakeføres til Lardal
Pasienten har behov for bedre medisinsk oppfølging enn det tilbudet som gis i annen
kommune i dag. Planlegges tilbud i Lardal kommune.
6. Økte inntekter i hjemmetjenesten
Inntekter av matombringing. Økt antall timer praktisk bistand i hjemmet.
7. Reduksjon i tilbud om omsorgslønn
Omfanget av omsorgslønn til hver mottaker vurderes redusert gjennom evaluering av
vedtak.
8. Reduksjon av vikarmidler på sykehjemmet
Bruk av vikarmidler henger sammen med nivået på korttidssykefravær.
En reduksjon av vikarmidler kan føre til at enkelte vakter er underbemannet i forhold
til turnusen.
9. Reduksjon av 4 langtidsplasser på sykehjemmet
Det er vanskelig å beregne det konkrete behovet for sykehjemsplasser, ettersom det
er avhengig av behovene til enhver tid.
Mulige konsekvenser:
 Kommunen kan risikere å måtte bruke overliggedøgn, er budsjettert med bruk av noe
overliggedøgn.
 Kan være behov for kjøp av plasser andre steder i perioder. Er tatt høyde for noe kjøp
av plasser.
 Pasienter kan bli utskrevet fra sykehuset uten intermediær medisinsk behandling på
sykehjemmet.
 Økt behov for hjemmetjenester
 Økt behov for ergoterapitjenester for å kartlegge brukernes ressurser, utprøving av
hjelpemidler og velferdsteknologi i brukernes hjem og anskaffelser.

Ansette ergoterapeut i 30% stilling i hjemmetjenesten, kr. 220.000,-
65
12. Miljø, teknikk og næring
Området omfatter:
Administrasjon av sektoren, eiendom, forvaltning og VAR.
Sektoren vil bidra til at Lardal kommune når målene i handlingsprogrammet, spesielt
innenfor prioriterte områder Gode oppvekstsvilkår og Økt folketall. Dette vil vi gjøre
gjennom å tilrettelegge for god service i saksbehandling og lovforvaltning, ha god kvalitet på
kommunaltekniske tjenester, vaktmestertjenester, renhold og vedlikehold og gjennomføre
vedtatte utviklingsoppgaver.
Miljø, teknikk og næring vil i 2014 ha fokus på intern samordning, internkontroll og
effektivisering i egen sektor.
Ansvarsområde










Byggesaksbehandling/prosjektledelse
Kart og oppmåling
Skog-, jord-, natur-, og viltforvaltning
Næringsutvikling
Kommuneplanlegging
Vannforvaltning
Vedlikehold og drift av bygg, vaktmester og renholdstjenester
Drift og vedlikehold av vannverk, renseanlegg og ledningsnett for vann og avløp
Veger, gatelys og grøntanlegg
Renovasjon, kildesortering, septikordning
Årsverk
År
Ansatte Årsverk
2014
20
18,2
2013
16
14,2
2012
16
14,6
2011
16
13,2
66
Tjeneste
Fakta
Administrasjon
Ny organisering fra
01.10.2013
Forvaltning plan og
bygningsloven
Utarbeide og behandle
planer og behandle saker
etter Plan og bygningslov,
lov om eierseksjonering og
matrikkellov. Utføre tilsyn
etter PBL og følge opp
ulovlige byggearbeider.
Sørge for nødvendig kart.
Behandle lovsaker knyttet til
deling, omdisponering,
konsesjon-, bo- og driveplikt,
landbruksveier, vilt- og
fiskeforvaltning og biologisk
mangfold med mer.
Antall bygg:
2 skoler, 2 barnehager,
Sykehjem, Ringveien 16
(helse)
Klokkergården, Huldrehallen
Boliger: 24
1 vannverk: Naugfoss
Samarbeid med Larvik
kommune. Lardal kommune
har ansvar for drift.
2 høydebasseng
5 pumpestasjoner
660 abonnenter tilknyttet
2 renseanlegg, 3
pumpestasjoner.
561 abonnenter tilknyttet RA
Avtale med Larvik kommune
om levering av slam
556 abonnenter med septik
tømming
Sogn kildesorteringsstasjon
Avtale med VESAR om
innsamling av husholdningsavfall
1056 husholds- og
328 fritidsbolig -abonnenter
Forvaltning miljø, landbruk
og friluftsliv
Vedlikehold og drift av
offentlige bygg og
utleieboliger
Vannforsyning
Avløpsbehandling
Renovasjonsordning
67
Utfordringer
Samordning
Internkontroll
Effektivisering
Sentrumsutvikling.
Fortetting, jfr.
Kommuneplanens arealdel
og Kommunedelplan for
Svarstad.
Utføre tilsyn og følge opp
ulovligheter etter PBL.
Bidra til å sikre
verdiskapningen i
landbruket.
Utarbeide og bidra til å
gjennomføre kommunens
miljøplaner.
Sikre verdibevarende
vedlikehold.
Tilby nok boliger i forhold til
meldte behov.
Levere nok vann av god
kvalitet til riktig pris.
Tilkoble flere abonnenter
Overholde rensekrav.
Tilkoble flere abonnenter
Utskifting av avløpsledning i
Svarstad sentrum
Opprettholde et godt tilbud
til kommunens innbyggere
innen renovasjon
Samferdsel
Totalt 38,5 km kommunal vei
3 kontraktører på
vintervedlikehold
Byggeprosjekt – ny Gang- og
sykkelvei til Solbergåsen
Sikre god fremkommelighet
på offentlige veier.
Tilrettelegge veier for økt
boligbygging.
Mål om befolkningsvekst: Sektoren skal bidra til at bygg og uteareal fremstår som godt
vedlikehold og innbyr til tilflytting i Lardal kommune
Arbeidsplasser: Sektoren skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur ved
etablering av arbeidsplasser i Lardal kommune
Boligtomter. Sektoren skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur for nye
boligtomter.
Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022
Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015
Kommuneplanens arealdel 2013-2022
Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold
Nasjonal transportplan
Regional vannforvaltningsplan
Mål 2014
1. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid
skal ha fokus
2. Utviklende arbeidsmiljø
3. God økonomistyring
4. Sikre verdibevarende vedlikehold
på kommunale bygg og
gjennomføring av nye byggeprosjekt
5. Levere nok vann av god kvalitet
og til riktig pris. Tilkoble flere
abonnenter
Tiltak 2014 - 2017
Tiltak 2014
Gjennomgang av internkontroll og følge
opp kvalitetssystemet
X
Gjennomføre og følge opp ROS-analyser
X
Gjennomføre og følge opp vernerunder
Medarbeidersamtaler
X
X
Tilstedeværelse
Følge opp avvik i regnskap/budsjett
Utvendig vedlikehold av kommunale
boliger og herredshus
X
X
X
Utarbeide vedlikeholdsplan for bygg
X
Gjennomføre utbygging av Lardal
barneskole
Følge prøvetakingsprogram og sette inn
tiltak ved avvik
X
X
68
Mål 2014
Tiltak 2014 - 2017
Tiltak 2014
Selvkost på gebyr
Følge prøvetakingsprogram og sette inn
tiltak ved avvik
X
X
7. Opprettholde et godt
renovasjonstilbud
Utbedre avløpsledning Svarstad sentrum
Fortsatt drift ved Sogn
kildesorteringsstasjon
X
X
8. Sikre god fremkommelighet på
kommunale veier
Følge opp avtale med VESAR
Gjennomføre utbygging av gang- og
sykkelvei til Solbergåsen
X
X
Gjennomføre rehabilitering av Sognsveien
X
Følge opp avtaler på vintervedlikehold
X
Re-asfaltere boligområde Svarstad
X
Utarbeide vedlikeholdsplan for veg
Gjennomføre foretakskontroll av
tilskuddsordninger
X
X
6. Overholde rensekrav på avløp
9. Gjennomføring av kontroller i
landbruk/skogbruk
2014
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 LKE
Leiekontrakt Naumabygget er avsluttet
Økt festeavgift skoletomt
Økning gebyr
Leiekontrakt bolig i Lågendalsvn 4038 er avsluttet
Økning husleie boliger
Økning vedlikeholdsramme boliger
Endring selvkost tjenester
Flytting av fondsbruk Gang og sykkelsti (tilskudd til fylkeskommunen)
Sum endringer
2015
2016
2017
6 918 000
6 918 000
6 918 000
6 918 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
285 000
627 000
4 493 000
7 752 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
65 000
627 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
271 000
627 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
304 000
627 000
3 039 000
3 245 000
3 278 000
14 670 000
9 957 000 10 163 000 10 196 000
- Leiekontrakt for skole i Naumabygget er avsluttet. Undervisning vil foregå i
eksisterende skoler og fra høsten 2014 i nytt tilbygg Lardal barneskole.
- Økning i festeavgift for skoletomt skyldes at festekontrakten er regulert i 2013.
- Husleier for kommunale boliger økes med 3,5 % og det foreslås at merinntektene
tilbakeføres vedlikeholdsbudsjett for kommunale boliger.
- Endring i selvkosttjenester er beskrevet i kommentarer til
gebyrregulativer/selvkosttjenester.
69
Økonomiske data
1 Utgifter
2 Inntekter
70 Miljø, teknikk og næring
Budsjett
Oppr
Reg.budsjett
2014
budsjett 2013
2013
37 907 000
28 494 000
28 673 000
-23 237 000 -21 664 000
-21 664 000
14 670 000
6 830 000
7 009 000
Husleie på kommunale utleieboliger økes med 3,5 %.
Gebyr for byggesak, delingssak, regulering og oppmåling økes med 3,5 %
Utleiesatser for flerbrukshall, gymsal og klasserom økes med 3,5 %.
Totale årsgebyr for bolig over 70 kvm som er tilknyttet vann, avløp, standard renovasjon og
feiing/tilsyn er tilnærmet uendret i forhold til 2013, en reduksjon på kr 24,-.
Se Vedlegg 6 – Pris og gebyrregulativ, og kommentar til gebyrregulativ selvkost.
Nye investeringer
(alle tall i hele tusen)
Samlet
Prosjekt
Investeringsprosjekt
Tidligere
2014
2015
2016
2017
Kostnad - nye Vedtatt ramme
Prosjekt Utbygging av samfunnsavdeling, skoler, gymsal
36 984 000
13 454 000
Utbedring avløpsledning Svarstad sentr.
300 000
0
300 000
0
0
0
Opprusting av Sognsveien
750 000
0
750 000
0
0
0
Naugfoss Vannverk - oppgjør Larvik kommune
4 500 000
0
0
4 500 000
0
0
Sum
5 550 000
36 984 000
1 050 000
4 500 000
0
0
Utbygging/renovering av Lardal barneskole
Arbeidene påbegynnes i november 2013 og ferdigstilles i 2014. Utbyggingen er en del av
totalprosjekt for utbygging av samfunnsavdeling, skoler og gymsal.
Utbedring av avløpsledning i Svarstad sentrum
I 2013 har det vært behov for spyling av ledningen flere ganger på grunn av setningsskade.
Det er derfor behov for utskifting/utbedring. Renter og avskrivninger er innarbeidet i
selvkostbudsjett for avløp.
Opprusting av Sognsveien
Lardal kommune har inngått utbyggingsavtale for Brenthaug boligfelt. Brenthaug ligger i
enden av Sognsveien som er en kommunal vei/boliggate. Veien er i dårlig forfatning, og bør
rustes opp både i veidekke og med gatelys. Det settes derfor av kr 750’ til dette i 2014. Dette
gir en «ny» vei 5 m bredde med asfalt og gatelys.
Naugfoss vannverk – oppgjør Larvik kommune
Endelig oppgjør på utbygging av Naugfoss vannverk skal sluttføres etter tre års måleperiode.
I K-sak 095/12 er dette nærmere beskrevet. Måleperioden avsluttes 01.05.2015. Skyldig
70
beløp til Larvik kommune pr september 2013 er 4,5 mill. Beløpet legges inn i
investeringsbudsjett fra 2015. Renter og avskrivninger er beregnet i vanngebyr fra 2015.
Kommentarer til gebyrregulativer - selvkosttjenester
Forslag til gebyrregulativ er vist i vedlegg 6. Gebyrene er beregnet til selvkost, se fordeling i
vedlegg – Pris og gebyrregulativ
Vann 100 % inndekning
Beregningen er utført ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal kommune av 21.12.2000
Todelt gebyrordning (fast + variabel) budsjett 2014
Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014
Vanngebyret er beregnet til selvkost ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal
kommune.
I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av vannbehandling og ledningsnett
prisjustert noe som gir en økning i driftskostnader. Det er ikke avsatt midler til uforutsette
hendelser eller andre økninger i perioden. Det er innarbeidet i forslaget at underdekning i
2011 fordeles på 4 år.
Ihht avtale med Larvik kommune fordeles driftsutgiftene på Naugfoss vannverk etter
forbruk av vann i den enkelte kommune. Det er i budsjettforslaget beregnet en fordeling
på 60 % til Lardal og 40 % til Larvik.
Kapitalkostander er beregnet av 28,8 mill som er inngående balanse pr 01.01.2014.
I forhold til 2013 er renten endret fra 3,24 % til 2,44 %.
Nye tiltak:
Det er planlagt en ny investering i 2014- Tilførselsledning Brenthaug kr 200’ som gir økning i
kapitalkostnader fom 2014 med kr 9’. En gebyr økning pr abonnent på kr 13,-.
Tilbakebetaling til Larvik kommune er lagt inn med kr 4,5 mill i 2015. Beløpet er lagt inn
med bakgrunn i at det har vært drift på vannverket i et år, og fordelingsnøkkelen viser at
det pr 2 kvartal 2013 er et forbruk i Lardal kommune på 60 % og Larvik kommune 40 %.
Endelig sum vil bli klart 1.5.2015 da måleperioden er over.
Økning i kapitalkostnader fom 2015 av kr 4,5 mill er kr 222’. En gebyrøkning pr abonnent på
kr 336,-.
I tillegg vil økte driftsutgifter og nye abonnenter vil påvirke gebyret.
Det er videreført en beregning på 5 tilknytningsavgifter i 2014.
Endringer i forhold til 2013:
- Total endring i gebyrinntekter: redusert med 6,1 %
- Årsgebyr for bolig over 70 kvm – reduseres med 2,7 %
- Tilknytningsavgift – ingen endring
- Antall tilknytningsavgifter – ingen endring i 2014
- Driftsutgifter økes med kr 32’
- Underdekning – kr 171’
71
-
Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 305’
Avløp: 100 % inndekning
Beregningen er utført ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal kommune av 21.12.2000
Todelt gebyrordning (fast + variabel) budsjett 2014
Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014
I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av renseanlegg og ledningsnett
prisjustert, noe som gir en økning i driftskostnader. Ingen nye investeringstiltak er
igangsatt, og avskrivninger medfører reduksjon i kapitalkostnader. Det er ikke avsatt midler
til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden.
Det er beregnet 5 tilknytningsavgifter i 2014
Nye tiltak:
Omlegging av avløpsledning i Svarstad sentrum er lagt inn med kr 300’ fra 2014, noe som
gir en økning i kapitalkostnader fom 2015 med kr 15’. Dette gir en gebyrendring på kr 27,pr abonnent.
Avløpsgebyr totalt - ingen endring i 2014
Årsgebyr for bolig over 70 kvm ingen endring i 2014
Tilknytningsavgift – ingen endring
Antall tilknytningsavgifter ingen endring i 2014
Underdekning – 0,Driftsutgifter økes med kr 64’
Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 64’
Renovasjon: 100 % inndekning
Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september
2014.
I budsjettforslaget er midler til drift og gebyrinntekter på Sogn kildesorteringsstasjon
videreført som i 2013. Det er en økning i avtalen med VESAR på som omfatter alle utgifter til
innsamling av husholdningsrenovasjon.
Åpningstid og gebyr Kildesorteringsstasjon på Sogn videreføres slik:
Torsdag fra kl. 13.00 – 20.00 og 1. lørdag i måneden fra kl. 10.00 – 14.00
Personbil: kr 100,Personbil m/henger: kr 200,Næringsavtaler: kr 2500,-/år
Årsgebyr ingen økning
- Renovasjonsgebyr totalt – 2,8 %
- Standardabonnement økes med 2,8 %
- Underdekning økes med kr 160’
- Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 18’
72
Septikrenovasjon: 100 % inndekning
Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september
2014.
I budsjettforslaget er det innarbeidet en økning i driftsutgifter til dekning av prisstigning på
innsamling og levering av slam.
- Årsgebyr for standardabonnement øker med 4,7 %

Gebyrregulativ for vann endres i tråd med KS sak 62/13 som følger: Vedtak i K-sak
030/04 og 076/08 opphører. Det beregnes en pris pr kbm vann som er lik for alle
abonnenter i Lardal kommune. Endringen gjelder fra 01.01.2014
73
VEDLEGG
74
Vedlegg 1.
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
Budsjett 2014
LN01
LN02
LN05
LN06
LN07
LN08
LN09
LN10
LN12
LN13
LN14
LN15
LN16
LN17
Skatt på inntekt og formue 1)
-52 123 000
Ordinært rammetilskudd 1)
-80 660 000
Andre generelle statstilskudd 3)
-1 740 000
Sum frie disponible inntekter
-134 523 000
Renteinntekter og utbytte 4)
-4 239 000
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
3 343 000
Avdrag på lån
4 562 000
Netto finansinntekter/-utgifter
3 666 000
Til ubundne avsetninger
1 160 000
Til bundne avsetninger 5)
0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr
0
Bruk av ubundne avsetninger 5)
-5 135 000
Bruk av bundne avsetninger
0
Netto avsetninger
-3 975 000
LN18
Overført investeringsbudsjettet
LN19
LN20
LN21
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Merforbruk/mindreforbruk = 0
Note 1 :
Note 3 :
Note 4 :
Note 5:
280 000
-134 552 000
134 552 000
0
Oppr.Budsjett Reg.budsjett
Regnskap 2012
2013
2013
-57 152 000 -47 676 000 -47 010 662,05
-69 425 000 -78 901 000 -74 762 044,00
-1 242 000
-1 242 000 -1 307 698,00
-127 819 000 -127 819 000 -123 080 404,05
-4 228 000
-4 428 000 -7 763 590,98
3 646 000
3 546 000
5 276 110,51
4 491 000
4 491 000
4 179 613,00
3 909 000
3 609 000
1 692 132,53
884 000
3 704 000
5 634 249,15
0
0
34 002,81
0
-2 820 000
0,00
-1 440 000
-2 161 000 -6 107 000,00
0
-22 000
0,00
-556 000
-1 299 000
-438 748,04
1 677 000
3 419 000
1 974 000,00
-122 789 000 -122 090 000 -119 853 019,56
122 789 000 122 090 000
117 033 562
0
0 -2 819 457,77
Beregninger etter KS-model, som bygger på forslag til Statsbudsjett, se kap 5.2
se kap 5.3, Andre generelle statstilskudd
se kap 5.6, Finansinntekter
kr. 4.493.000,- finansieres fra kto 2.565.0010 Disp f. Andel elverksfond avsatt til drift,
tiltaket gjelder tilskudd til Vestfold fylkeskommune g/s vei Solbergåsen.
kr. 642.000,- gjelder bruk av pensjonsfond for å dekke merutgifter pensjon 2013 til 2014 kto 2.565.0013
Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet
Re-enhet
Budsjett 2014
Oppr.budsjett 2013 Reg.Budsjett 2013 Regnskap 2012
10 Fellestjenester
13 511 000
23 183 000
22 737 000 23 821 688,50
11 Økonomiavdeling
3 299 000
0
0
0,00
15 NAV-kontor
3 605 000
2 902 000
2 906 000
3 207 529,01
20 Svarstad barnehage
6 745 000
5 515 000
6 192 000
5 050 991,75
21 Styrvoll Barnehage
6 038 000
5 623 000
5 915 000
6 001 662,36
22 Barneskolen
20 183 000
20 759 000
20 883 000 21 253 849,40
23 Ungdomskolen
10 417 000
9 944 000
10 008 000
9 362 033,78
25 Oppvekst og Kultur felles
4 326 000
0
0
0,00
40 HOV - felles
12 362 000
8 369 000
8 413 000 25 569 228,78
43 Familietjenester
6 224 000
5 038 000
5 772 000
0,00
44 Hjemmetjenester Rehabilitering
14 784 000
13 789 000
13 868 000
0,00
45 Sykehjemmet
15 023 000
15 678 000
15 753 000 18 128 031,87
70 Miljø, teknikk og næring
14 670 000
6 830 000
7 009 000
7 673 687,45
90 Reserverte bevilgninger
3 365 000
5 159 000
2 634 000
-3 035 141,11
Sum fordelt på enhetene
134 552 000
75
122 789 000
122 090 000
117 033 561,79
Vedlegg 2.
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
Linje
Tekst
100
Investeringer i anleggsmidler
110
Utlån og forskutteringer
120
Avdrag på lån
130
Avsetninger
140
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik :
150
Bruk av lånemidler
160
Inntekter fra salg av anleggsmidler
170
Tilskudd til investeringer
180
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
190
Andre inntekter
200
Sum ekstern finansiering
210
215
230
Overført fra driftsregnskapet
Avsetninger
Sum finansiering
240
Udekket/udisponert = 0
14 096 000
280 000
393 000
0
14 769 000
Oppr.budsjett
2013
21 110 000
0
1 439 000
0
22 549 000
-7 943 000
0
-2 000 000
-2 847 000
0
-12 790 000
-8 272 000
-1 000 000
-5 400 000
-300 000
0
-14 972 000
-15 190 918,45
-3 700 000,00
0,00
-2 922 749,42
-80 000,00
-21 893 667,87
-280 000
-1 699 000
-14 769 000
-1 677 000
-5 900 000
-22 549 000
-2 830 000,00
-2 211 698,97
-26 935 366,84
0
0
0,00
Budsjett 2014
Regnskap 2012
18 645 746,12
569 124,00
1 452 669,00
6 267 827,72
26 935 366,84
Linje 180 inneholder både mottatte avdrag på videreformidlingslån (Startlån)
og mva.refusjoner ført i inv.regnskapet fra 2014 (jfr nye regler knyttet til mva i inv.regnskapet)
Bruk av avsetninger kr. 1.699.000,- er knyttet til følgende fond:

25650000 – kr. -1.000.000,-

25350505 – kr. -69.614,98

25650003 – kr. 59.951,33

25650004 – kr 450.000,-

25650009 – kr. 120.000,-
76
Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet
Prosjekt
Konto Konto(T)
1015
1015
2000
2000
2000
2000
2000
2000
4006
4006
6501
6501
7204
7204
7204
05290 Kjøp aksjer/andeler
8000
8700
00700 Lønn vedlikehold
00900 Pensjonsinnskudd KLP
00990 Arbeidsgiveravgift
02500 Nybygg
04290 moms-investering
8000
8000
8000
8000
8000
2220
2220
2220
2020
2020
04700 Overføringer til andre
8000
3910
02525 Utvendig rør og rørdeler
8000
3530
02502 Veier og landskapstilpasning
04290 moms-investering
8000
8000
3330
3330
04700 Overføring til andre
04700 Overføring til andre
05100 Avdragsutgifter
8000
8000
8000
3800
3800
2830
Egenkapitalinnskudd KLP
Egenkapitalinnskudd KLP
Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal
Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring
Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring
9500 Startlån
9500 Startlån
Ansvar Tjeneste
Sum utgifter investeringsprosjekter :
Budsjett
2014
280 000
280 000
156 000
32 000
27 000
9 227 000
2 304 000
11 746 000
300 000
300 000
300 000
300 000
600 000
150 000
750 000
1 000 000
1 000 000
393 000
393 000
14 769 000
Finansiert slik :
07290 Refusjon moms påløpt i inv.regnskapet
8000
2220 -2 304 000
07290 Refusjon moms påløpt i inv.regnskapet
8000
3330
-150 000
08100 Tilskudd
8000
2220 -2 000 000
09100 Bruk av lån
8000
2220 -6 743 000
09100 Bruk av lån
8000
3330
-600 000
09100 Bruk av lån
8000
3530
-300 000
09100 Bruk av lån
8000
3910
-300 000
09200 Mottatte avdrag på utlån
8000
8700
-393 000
09400 Bruk disp fond
8000
2220 -1 699 000
09700 Overføring fra driftsregnskapet
8000
2830
-280 000
Sum finansiering : -14 769 000
77
Vedlegg 3. Hovedoversikt Drift
Budsjett 2014
LN03
LN04
LN05
LN06
LN07
LN08
LN09
LN12
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Sum driftsinntekter
LN14
LN15
LN16
LN17
LN18
LN19
LN21
LN23
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Sum driftsutgifter
LN25
LN27
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum eksterne finansinntekter
LN29
LN30
LN32
LN34
Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
Avdragsutgifter
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finansieringstransaksjoner
LN35
LN36
-8 215 000
-16 201 000
-6 181 000
-80 660 000
-3 712 000
-185 000
-52 123 000
-167 277 000
Oppr.budsjett Reg.budsjett
Regnskap 2012
2013
2013
-8 229 000
-8 256 000
-8 326 457,22
-15 761 000
-15 910 000 -15 474 738,69
-7 872 000
-9 614 000 -15 566 355,36
-69 425 000
-78 901 000 -74 862 044,00
-1 483 000
-1 483 000
-2 990 698,00
-260 000
-260 000
-145 037,00
-57 152 000
-47 676 000 -47 010 662,05
-160 182 000
-162 100 000 -164 375 992,32
75 792 000
22 588 000
19 900 000
30 107 000
18 919 000
8 044 000
175 350 000
8 073 000
76 465 000
24 239 000
20 196 000
23 513 000
10 739 000
7 479 000
162 631 000
2 449 000
-4 239 000
-4 239 000
-4 228 000
-4 228 000
-4 428 000
-4 428 000
-7 794 490,91
-7 794 490,91
3 343 000
4 562 000
7 905 000
3 666 000
3 646 000
4 491 000
8 137 000
3 909 000
3 546 000
4 491 000
8 037 000
3 609 000
5 276 110,51
4 179 613,00
9 455 723,51
1 661 232,60
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
-8 044 000
3 695 000
-7 479 000
-1 121 000
-7 479 000
2 373 000
-6 895 150,63
-4 881 296,85
LN38
LN39
LN40
LN42
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
0
-5 135 000
0
-5 135 000
0
-1 440 000
0
-1 440 000
-2 820 000
-6 654 000
-22 000
-9 496 000
0,00
-6 371 910,19
-755 995,96
-7 127 906,15
LN44
LN46
LN47
LN49
Overført til investeringsregnskapet
Avsetninger disposisjonsfond
Avsetninger til bundne ford
Sum avsetninger
280 000
1 160 000
0
1 440 000
1 677 000
884 000
0
2 561 000
3 419 000
3 704 000
0
7 123 000
2 830 000,00
5 809 249,15
550 496,08
9 189 745,23
LN51
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
0
0
0
-2 819 457,77
78
77 440 000 77 061 587,87
24 523 000 19 584 720,38
20 218 000 19 473 793,62
24 234 000 28 946 748,23
14 449 000 12 766 612,77
7 479 000
6 895 150,63
168 343 000 164 728 613,50
6 243 000
352 621,18
Vedlegg 4. Hovedoversikt Investering
Budsjett 2014
Reg.budsjett 2013
Oppr.budsjett 2013
-1 000 000
-1 000 000
0
0
-2 000 000
0
0
-5 400 000
-3 000 000
-6 400 000
Regnskap 2012
-3 700 000,00
-80 000,00
-2 311 000,00
0,00
-6 091 000,00
LN03
LN04
LN05
LN06
LN09
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Statlige overføringer
Sum inntekter
0
0
0
-2 000 000
-2 000 000
LN11
LN12
LN13
LN14
LN15
LN18
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon
Overføringer
Sum utgifter
156 000
59 000
10 127 000
0
3 754 000
14 096 000
438 000
123 000
17 182 000
0
4 625 000
22 368 000
398 000
118 000
18 012 000
0
2 582 000
21 110 000
515 079,35
153 482,00
14 782 909,46
583,20
3 193 692,11
18 645 746,12
LN20
LN21
LN22
LN24
LN27
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Avsatt til ubundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
393 000
0
280 000
0
673 000
1 439 000
0
0
0
1 439 000
1 439 000
0
0
0
1 439 000
1 452 669,00
300 000,00
269 124,00
6 267 827,72
8 289 620,72
12 769 000
20 807 000
16 149 000
20 844 366,84
-2 454 000
-7 943 000
-393 000
0
-280 000
-1 699 000
0
-12 769 000
0
-13 689 000
-300 000
0
-3 419 000
-630 000
-2 769 000
-20 807 000
0
-8 272 000
-300 000
0
-1 677 000
0
-5 900 000
-16 149 000
0,00
-15 190 918,45
-611 749,42
-887 604,96
-2 830 000,00
-132 826,25
-1 191 267,76
-20 844 366,84
0
0
0
0,00
LN28 Finansieringsbehov
LN29
LN30
LN31
LN33
LN34
LN35
LN36
LN39
Mva-refusjon investeringer
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av ubundne investeringsfond
Sum finansiering
LN40 Udekket/udisponert
79
Vedlegg 5. Detaljert oversikt over nye og endrede tiltak 2014-2017
Driftstiltak økonomiplanperioden 2014 - 2017
2014
2015
2016
2017
Fellestjenester
Overført til Oppvekst/kultur
Overført til Miljø og teknikk
Overført Økonomiavdelingen
IKA Kongsberg - økning kostn
KBR - økte kostnader brannavtale (anslag)
iPad-løsning politikerer (innkjøp og opplæring) Flyttes til 2015 - etter nytt valg
Opplev Larvik konkurs 2013
Kirkelig fellesråd - innspill rammeøkning
Merutgifter folkevalgte - møtegodtgjørelse (endring knyttet til utvalgene)
Opplev Larvik, reduksjon utover 52'
Økt ramme Kirkelig fellesråd (vedtak Ksak 063/13)
Rammereduksjon, beholde Kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
Økonomiavdling
Overført fra Stab/Fellestjenester
Lønnsoppgjør
Rammeendringer kjøp av tjenester, revisjon mv
Flytting av forsinkelsesrenteinntekter Kom.fakt
Sum endringer
2014
23 233 000
-4 459 000
-2 350 000
-3 127 000
72 000
40 000
7 000
100 000
0
-52 000
0
267 000
-40 000
-150 000
-15 000
315 000
50 000
-380 000
-9 722 000
13 511 000
2014
0
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 299 000
2015
23 283 000
-4 459 000
-2 350 000
-3 127 000
72 000
40 000
7 000
100 000
120 000
-52 000
0
267 000
-40 000
-150 000
-15 000
315 000
2016
23 283 000
-4 459 000
-2 350 000
-3 127 000
72 000
40 000
7 000
100 000
2017
23 283 000
-4 459 000
-2 350 000
-3 127 000
72 000
40 000
7 000
100 000
-52 000
0
267 000
-40 000
-150 000
-15 000
315 000
-52 000
0
267 000
-40 000
-150 000
-15 000
315 000
-9 272 000
14 011 000
2015
0
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 299 000
-9 392 000
13 891 000
2016
0
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 299 000
-9 392 000
13 891 000
2017
0
3 127 000
4 000
-2 000
100 000
34 000
36 000
3 299 000
3 299 000
HOV felles
Økte barnevernstjenester
Viderf omdisp fra NAV
Inntekter turnuslege
Økte netto Utg/innt Kommunefysio
Overført helsestasjon fra Familietjenester
Kurs, opplæring
Netto endring lønn eksl helsest.
Div mindre endringer driftskonti
Satsing helsesøstertj ihht kom.prop
Reduksjon Barnevern
Tilbakeføring økning IKT-oppgradering (lagt på Hj.tj./Rehab)
Barnevern - øket egenandel institusjonsplasseringer
Samvær under tilsyn + Tilsyn fosterhjem (begge barnevern)
Sum endringer
NAV
Ruskonsulent overført Familietjenester
Økonomisk sosialhjelp, økning
Div andre kutt, Nav-sosial
Mindreinntekter introduksjonsordning
Korreksjon Intern omdisponering i HOV
Korreksjon Flyktningetjenesten (til selvkost)
Økonomisk sosialhjelp, besparelse
Sum endringer
2014
7 843 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
12 362 000
2014
3 493 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
3 605 000
2015
7 843 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
12 362 000
2015
3 493 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
3 605 000
2016
7 843 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
12 362 000
2016
3 493 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
3 605 000
2017
7 843 000
21 000
50 000
3 307 000
420 000
-100 000
-85 000
918 000
31 000
18 000
33 000
100 000
-500 000
-100 000
-11 000
82 000
9 000
83 000
243 000
4 519 000
12 362 000
2017
3 493 000
8 000
-289 000
650 000
-164 000
500 000
-591 000
-142 000
-300 000
382 000
58 000
112 000
3 605 000
80
FAMILIETJENESTER
Bemannet bolig til en bruker (k.sak 016/13) - Netto kostnad
Merkostnader Støttekontakter/Avlastere
Kortidsvikar/ferievikar dagsenter (inkl AGA)
Overført 150' omsorgslønn til enhet 44)
Overført helsestasjon til enhet 40
Kjøregodtgjørelse (st.kont/avlast/Aktivisering)+ Utg.dekn
Internoverføring HOV Prosys
Overført 40% enhetsleder fra enhet 44
Underbudsjettert/behovsendring lønn (fra budsj 2013)
Mat + formingsart Dagsenter
Reduksjon tilskudd staten andel Nav-leder 2013
Reduksjon div driftsutgifter - aktivisering
Økte utgifter kjøp av tjenester (Omsorgspartner, mm)
Kopimaskin leie
Flytting ruskonsulent fra NAV
Reduksjon Støttekontakter
Reduksjon Utgiftsdekning (støttekontakter)
Sum endringer
Overføring Omsorgslønn fra Fam.tjenester + Merkostn volumøkning
Kostnader Gerica (lisens + support)
Mindrekostn ProSys (utfases)
Merkostnader 1 beboer (Stokke)
Underbudsjettert lønn 2013
Overført 40% enhetsleder til enhet 43
Økning sykepengerefusjoner
Merkostnader leasingbiler /minibuss
Økte utgifter Uloba/multidose
Overføring kostn. Smittevern til enhet 40
Uniformsgodtgj reduksjon
Div småutgifter endringer
Reduksjon tjenester rundt ress.kr. bruker (øk.plan vedtatt)
Stokkepasient hjem fra senest 1/7-2014
Økte inntekter 254*
Omsorgslønn ned til bud 2013-nivå
Ansette ergoterapeut, 30% (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
Sykehjem langtid
Netto endring lønn
Merkostnader mat
Kostnadsøkning Vaskeritjeneste
Inntekstøkning vederlag
Inntektsøkning annet salg
Økte sykelønnsrefusjoner
Vikarmidler, reduksjon
Reduksjon 4 plasser - sykehjem (reduksjon 3,5 årsverk), mm. Nettoeffekt
Beredskapspott, evt kjøp av plasser/overliggerdøgn
Ansette lærling, sykehjem (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
Oppvekst og kultur felles
2014
5 038 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
6 224 000
2014
13 789 000
124 000
343 000
170 000
-12 000
506 000
1 899 000
-278 000
-225 000
39 000
24 000
-8 000
-27 000
-8 000
-100 000
-1 100 000
-130 000
-150 000
-27 000
-296 000
31 000
220 000
995 000
14 784 000
2014
15 678 000
119 000
-136 000
80 000
230 000
-173 000
-10 000
-177 000
-300 000
-1 314 000
214 000
-94 000
245 000
531 000
130 000
-655 000
15 023 000
2015
5 038 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
6 224 000
2015
13 789 000
124 000
150 000
170 000
-12 000
506 000
1 899 000
-278 000
-225 000
39 000
24 000
-8 000
-27 000
-8 000
-100 000
-2 200 000
-130 000
-150 000
-27 000
-296 000
31 000
2016
5 038 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
6 224 000
2016
13 789 000
124 000
150 000
170 000
-12 000
506 000
1 899 000
-278 000
-225 000
39 000
24 000
-8 000
-27 000
-8 000
-100 000
-2 200 000
-130 000
-150 000
-27 000
-296 000
31 000
2017
5 038 000
20 000
1 466 000
294 000
40 000
-150 000
-926 000
145 000
-6 000
278 000
147 000
33 000
-64 000
-17 000
75 000
70 000
289 000
-100 000
-78 000
-414 000
84 000
1 186 000
6 224 000
2017
13 789 000
124 000
150 000
170 000
-12 000
506 000
1 899 000
-278 000
-225 000
39 000
24 000
-8 000
-27 000
-8 000
-100 000
-2 200 000
-130 000
-150 000
-27 000
-296 000
31 000
-518 000
13 271 000
2015
15 678 000
119 000
-136 000
80 000
230 000
-173 000
-10 000
-177 000
-300 000
-1 314 000
214 000
-94 000
245 000
531 000
-518 000
13 271 000
2016
15 678 000
119 000
-136 000
80 000
230 000
-173 000
-10 000
-177 000
-300 000
-1 314 000
214 000
-94 000
245 000
531 000
-518 000
13 271 000
2017
15 678 000
119 000
-136 000
80 000
230 000
-173 000
-10 000
-177 000
-300 000
-1 314 000
214 000
-94 000
245 000
531 000
-785 000
14 893 000
-785 000
14 893 000
-785 000
14 893 000
2014
2015
2016
2017
0
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-380 000
15 000
380 000
4 326 000
4 326 000
Opptrapping til 2 barnehageopptak (statsbudsjett 2014)
Avslutning etterutdanning for 2 lærere engelsk
Avsluttede avtaler med barn på institusjoner
Reduksjon Kultur- og mulighetskonsulent (1 årsv) fra 1/5-2014
Beholde kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
81
0
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
0
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
0
4 459 000
4 000
123 000
-132 000
-143 000
-570 000
15 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
3 756 000
Svarstad barnehage
Tilpassing til kjent nivå (våren 2014) beregnet helårseffekt
Utvidet gruppe, ref. KS-015/13, avsluttes 31.7.14
Sum endringer
Styrvoll barnehage
Utvidelse 13-14 videreføring av barnetall
Lærling styrvoll/Lardal bhg
Ytterligere utvidelse 30% still vår 14
Kutte lærlingstilling
Kutte 0,3 assistentstilling
Sum endringer
Lardal barneskole
Elev 1. trinn (transport/pedagog/assistent)
iPad og klasseromsløsninger (tatt ut - ønske 120')
Avtaler IKT (Visma, minTimeplan,Fronter)
Div andre mindre endringer avvik ramme
Overført lærling til Styrvoll bhg
Kutt i leirskoletilbud
Reduksjon i stillinger
Kutt i reduksjon i oppholdsbetaling for leksehjelp i sfo
Skoleskyss
Kutt inventar og utstyr
Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme (vedtak Ksak 063/13)
Sum endringer
Lardal Ungdomsskole
Fortsatt klassedeling (9.trinn 12-13)
Kjøp av ekstern skoleplass til elev i kommende 8. (vedtak fra b.skolen febr. 13)
Kjøp av ekstern skoleplass elev kommende 9.
Kjøp av skoleplass til elev i kommende 10.
En ny elev i jan 2013, store behov
Red økn. Klasse (ihht vedt øk.plan)
Voksen fly. - voksenoppl
Klassedeling fra febr -12 inn i 2014
Sammenslåing klasse 9 trinn(bør unngås)
Endring i sykepenger
Kutt i spesialpedagogiske tiltak
Kutt i kjøp av eksterne skoleplasser
Vente med å oppgradere datamaskiner
Økt grunntilskudd
Valgfag 10. trinn fra høst 2014
Sum endringer
82
2014
5 924 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-204 000
446 000
821 000
6 745 000
2014
5 476 000
48 000
26 000
156 000
165 000
92 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
562 000
6 038 000
2014
19 731 000
192 000
5 000
650 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
0
-8 000
452 000
20 183 000
2014
9 655 000
67 000
36 000
100 000
600 000
200 000
300 000
100 000
-167 000
60 000
225 000
100 000
-90 000
-319 000
-20 000
-30 000
-300 000
-1 000
-258 000
35 000
132 000
-8 000
762 000
10 417 000
2015
5 924 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
6 459 000
2015
5 256 000
48 000
26 000
2016
5 924 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
6 459 000
2016
5 256 000
48 000
26 000
2017
5 924 000
49 000
20 000
805 000
-269 000
-26 000
-490 000
446 000
535 000
6 459 000
2017
5 256 000
48 000
26 000
165 000
165 000
165 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
5 570 000
2015
19 731 000
192 000
5 000
650 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
5 570 000
2016
19 731 000
192 000
5 000
650 000
-202 000
-55 000
-23 000
355 000
314 000
5 570 000
2017
19 731 000
192 000
5 000
650 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
40 000
42 000
-165 000
-70 000
-293 000
-150 000
-100 000
-77 000
-42 000
428 000
460 000
20 191 000
2015
9 570 000
67 000
36 000
50 000
600 000
100 000
150 000
460 000
20 191 000
2016
9 145 000
67 000
36 000
460 000
20 191 000
2017
9 145 000
67 000
36 000
-167 000
-167 000
100 000
-90 000
-319 000
-20 000
-90 000
-319 000
-20 000
-90 000
-319 000
-20 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-300 000
-1 000
-620 000
35 000
132 000
-247 000
9 323 000
-947 000
8 198 000
-1 080 000
8 065 000
300 000
Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 LKE
Leiekontrakt Naumabygget er avsluttet
Økt festeavgift skoletomt
Økning gebyr
Leiekontrakt bolig i Lågendalsvn 4038 er avsluttet
Økning husleie boliger
Økning vedlikeholdsramme boliger
Endring selvkost tjenester
Flytting av fondsbruk Gang og sykkelsti (tilskudd til fylkeskommunen)
Sum endringer
Reserverte bevilgninger
Samhandlingsreformen (kr. 3.087'-310' samh.koordinator)
Reserver til pensjoner/pensjonsfond
Reduksjon administrasjon (fordeles seinere)
Uforutsett pott
Merkostnader pensjonspremie som flg av regelendringer (avrundet til)
Avsatt lønnsoppgjør 2014, (3,5% -0,4% overheng) 3,1% i 2014
Netto premieavvik 2014
Regulering pott oppdekking premieavvik/reguleringspremie/evt styrking pensjonsfond
Avsatt lønnsoppgjør 2013
Pott benyttet alle forhandlinger, 2013
Elliminering av gjennstående lønnsoppgjørspott for 2013
Reduksjon pott uforutset ihht vedtak Ksak 063/13
Sum endringer
83
2014
6 918 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
285 000
627 000
4 493 000
7 752 000
14 670 000
2014
2015
6 918 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
65 000
627 000
2016
6 918 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
271 000
627 000
2017
6 918 000
2 350 000
77 000
185 000
-275 000
200 000
-105 000
-85 000
-64 000
64 000
304 000
627 000
3 039 000
9 957 000
2015
3 245 000
10 163 000
2016
3 278 000
10 196 000
2017
2 777 000
1 000 000
-250 000
2 000 000
2 777 000
1 000 000
-250 000
2 000 000
2 777 000
1 000 000
-250 000
2 000 000
2 777 000
1 000 000
-250 000
2 000 000
2 899 000
-4 661 000
3 273 000
3 273 000
3 273 000
4 502 000
2 089 000
-1 239 000
-850 000
2 000 000
2 089 000
-1 239 000
-850 000
3 250 000
2 089 000
-1 239 000
-850 000
13 302 000
13 302 000
10 800 000
10 800 000
12 050 000
12 050 000
2 089 000
-1 239 000
-850 000
-400 000
3 365 000
3 365 000
Vedlegg 6. Pris- og gebyrregulativ
LARDAL KOMMUNE
PRISER, BETALINGSSATSER OG GEBYRREGULATIV
2014
Pleie- og omsorgstjenester,
SFO og barnehagesatser,
Byggesak,
Delingssaker,
Regulering,
Oppmåling,
Feiing og tilsyn,
Konsesjonssaker,
Delingssaker etter jordlova,
Fellingsavgift for vilt,
Kommunaltekniske tjenester,
84
Gebyrer vedtatt med hjemmel i:
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
EIERSEKSJONSLOVENS § 7
MATRIKKELLOVEN
FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING § 16
FORSKRIFT OM MINDRE AVLØPSANLEGG AV 12.4.2000 JFR § 9
FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I LARDAL KOMMUNE
FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV
SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER, M.V. OG AVFALLSGEBYR I LARDAL
KOMMUNE
LOV OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LARDAL KOMMUNE
FORURENSNINGSLOVEN §§ 25, 34, 52a
FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN § 7-5
UTLEIESATSER FOR FLERBRUKSHALL-GYMSAL-SVØMMEHALL-KLASSEROM K-SAK41/12 OG 83/12
FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER MV. §§ 1a,
1b OG § 2
VILTLOVEN § 40
Vedtatt av Lardal kommunestyre 10.12.2013 sak 063/13
Gjeldende fra 01.01.2014
Denne forskrift er kunngjort i henhold til Forvaltningslovens § 38, og trer i kraft
01.01.2014
85
Pleie og omsorgstjenester
Betalingssatser for hjemmetjenester
2012
2013
2014
Middag (pr middag)
69
Trygghetsalarm (pr mnd)
234
Praktisk bistand: pris pr mnd
Nettoinntekt inntil 2G
165
2-3G
468
3-4G
818
Over 4G
1172
71
241
73
248
Endring
2013-14
2
7
170
483
843
1208
175
500
869
1245
5
17
26
37
Betalingssatser sykehjem
Dagsenter / dagopphold :
Korttidsopphold institusjon :
Langtidsopphold :
kr. 74,- pr dag
kr. 142,- pr døgn
beregnes etter vederlagsforskriften
Oppvekst og Kultur
Oppholdsbetaling og kost barnehage
Det betales for 11 måneder pr år. Juli er betalingsfri
Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 % for øvrige barn.
Satser pr måned:
Nye satser 2014
Dager pr uke
Gjeldende satser
Pris pr. måned
18 timer pr uke
1 380
1 455
27 timer pr uke
1 840
1 915
36 timer pr uke
2 160
2 235
41 timer pr uke
2 330
2 405
Kost i barnehagene
Dager pr. uke
2
3
4
5
Nye satser 2014
Pris pr. måned
190
230
280
335
Gjeldende sats
185
225
270
325
86
Betalingssatser for skolefritidsordningen per måned
Tidsrammer for opphold
2013
2014
Pris inkl.
leksehjelp
Pris uten
leksehjelp
Pris
Inntil 10 t. per uke
1250
1470
1514
Fra 11 t.o.m. 17 t. per uke
1690
1910
1967
18 timer og mer
2020
2240
2307
Betalingssatser for skolefritidsordningen - tilfeldig opphold
Satser for sommeråpent og andre ferier
2013
2014
Pris
Pris
Tilfeldig opphold per time
90
93
Tilfeldig opphold per dag
175
180
Høst- og vinterferie per dag
130
134
Kost i Skolefritidsordningen
Antall måltider per uke
2013
2014
Pris per måltid
Pris per måltid
1 måltid
35
36
2 måltider
70
72
3 måltider
105
108
4 måltider
140
144
5 måltider
175
180
Oppholdsutgifter for Skolefritidsordningen blir fakturert 11 måneder i året, juli er betalingsfri
måned.
Halv avgift i juni og august. Søskenmoderasjon utgjør 30 % for søsken nr. 1, og 50 % for
søsken nr. 2.
Lardal kulturskole:
Kategori
Gruppeundervisning
Individuell undervisning
Sats pr halvår 2013
825
1030
87
Ny sats pr halvår 2014
830
1060
Plan og bygningsloven - PBL
1. GENERELT
§ 1-1 BETALINGSPLIKT
Alle gebyrer betales til Lardal kommune etter oppgave fra sektorene. Behandlingsgebyr
sendes tiltakshaver eller rekvirent. Behandlingsgebyr for reguleringsplaner sendes
tiltakshaver før 1. gangs behandling i Formannskapet (planutvalget).
Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til
betaling ca. 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr,
Gebyrene er uten merverdiavgift når ikke annet er oppgitt. Gebyret økes med 3,5 % i forhold
til 2013.
§ 1-2 AVSLAG
For byggesaker som avslås betales 50 % av gebyr etter pkt 2.0.
§ 1-3 URIMELIG GEBYR
Dersom gebyret etter dette regulativ åpenbart er urimelig, kan kommunen ved rådmannen
fastsette et passende gebyr.
§ 1-4 BEREGNINGSTIDSPUNKT
Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag,
søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger.
§ 1-5 BETALINGSTIDSPUNKT
Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagstiller/rekvirent, kan
kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes.
Gebyret for ulike sakstyper forfaller for øvrig til betaling slik:
A. Planforslag og konsekvensutredninger:
Gebyret for reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og konsekvensutredninger må være
betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn, og for mindre vesentlige
reguleringsendringer før forhåndsuttalelse.
B. Byggesaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes. Igangsettingstillatelse; brukstillatelse; eller
ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt.
C. Delingssaker:
Gebyret faktureres når vedtak fattes.
D. Oppmålingsarbeider og situasjonskart:
Betaling kan kreves før arbeidet igangsettes.
E. Seksjoneringssaker:
Betaling kan kreves før saksbehandlingen igangsettes.
F. Kommunaltekniske tjenester
Årsgebyret faktureres når ferdigattest er mottatt og kreves inn kvartalsvis.
Tilknytningsgebyret faktureres når søknad om tilknytning er mottatt
88
§ 1-6 TIMEPRIS
For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid – jfr
regulativet, skal en bruke følgende timesatser:
A. Kontorarbeid
1-6-1
Saksbehandler
Kr. 828,- + mva
1-6-2
Assistent
Kr. 362,- + mva
B. Feltarbeid
1-6-3
1-6-4
Saksbehandler
Assistent
Kr. 828,- + mva
Kr. 362,- + mva
§ 1-7 AVBRUTT ARBEID/TRUKKET SAK
Når en tiltakshaver/forslagstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal
det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har
utført eller må utføre, basert på timepris i h.h.t. § 1-6 dog begrenset oppad til kr 348,- + mva.
§ 1-8 KLAGEADGANG
Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av
regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser.
Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmann for
saker etter plan – og bygningsloven.
2. BYGGESAKER
§ 2-1 Meldingssaker
§2-1-1
§2-1-2
§2-1-3
§2-1-4
Driftsbygninger i Landbruket 100 - 250m2
Driftsbygninger i Landbruket >250m2
Midlertidige bygg < 100m2
Midlertidige bygg > 100m2
Kr. 5.063,Kr. 8.027,Kr. 3.985,Kr. 7.990,-
§ 2-2 Tilbygg og påbygg til boliger/fritidsboliger,PBL § 20-1,20-2
§2-2-1
§2-2-2
§2-2-3
PBL §20-1a
PBL §20-1a
PBL §20-1a
§2-2-4
PBL § 20-1c
Bruksendring
PBL § 20-1d-20-1l Andre tiltak som krever
søknad
§2-2-5
0 - 30m2
31 - 100m2
> 100m2
Kr. 2,163,Kr. 4.326,Kr. 7 450,Kr. 3.763,Kr. 3 763,-
§ 2-3 Nybygg/fritidsbolig,PBL § 20-1.20-2
§2-3-1
§2-3-2
§2-3-3
§2-3-4
§2-3-5
§2-3-6
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
PBL § 20-1a
0 - 50m2
51 - 100m2
101 - 200m2
201 - 400m2
401 - 800m2
Over 801m2
89
Kr. 4.710,Kr. 8.086,Kr. 13.429,Kr. 15.423,Kr. 18.707Kr. 26,-
Pr m2
§ 2-4 Garasjer og uthus, PBL § 20-1,20-2
§2-4-1
§2-4-2
§2-4-3
PBL § 20-2a
PBL § 20-2a
PBL § 20-2a
0 - 30m2
31 - 70m2
> 70m2
Kr. 2.472,Kr. 4.326,Kr. 7.714,-
0 - 100m2
> 100m2
Kr. 3.919,Kr. 5.880,-
§ 2-5 Riving, § 20-1
§2-5-1
§2-5-2
PBL § 20-1e
PBL § 20-1e
§ 2-6 Diverse tiltak
For arbeid som ikke er nevnt under regulativets § 2
§2-6-1 herunder antenne anlegg, mobilstasjon, basseng,
rømningstrapp, lekeplass, brettrampe, hoppebrett etc
Kr. 2.162,-
§ 2-7 Godkjenning av foretak og ansvarsrett, PBL § 21-2
§2-7-1
§2-7-2
Lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett
Kr. 3.291,Godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral
Kr. 2.164,godkjenning
§ 2-8 Godkjenning av avfallsplaner for Bygge- og anleggsavfall
§2-8-1 For alle nybygg og bygg som rives betales et gebyr
Kr. 2.473,-
§ 2-9 Dispensasjoner § 19-1
§2-9-1
For separat dispensasjon fra reguleringsplan,
arealplan, nabogrense mv
Kr. 2.938,-
3. UTSLIPPSTILLATELSER
§ 3-1 Saksbehandlingsgebyr for søknad om ny/endret
utslippstillatelse
3-1-1
3-1-2
Anlegg inntil 15 PE
Anlegg over 15 PE
2.406,12.047,-
4. PLANSAKER
§ 4-1 Private bebyggelses- og reguleringsplaner
4-1-1
Behandling og kunngjøring av private
reguleringsplaner
90
14.314,-
5. OPPMÅLINGSSAKER
§ 5-1 Forskrift om gebyr for arbeider etter matrikkelloven, samt
bestemmelse om vinterperiode
(lovens § 32, matrikkelforskriftens § 16), og (matrikkelforskriftens § 18 tredje ledd).
5.1.1 Generelt
Det skal betales gebyr for arbeider etter matrikkelloven. Mva beregnes ikke ved innkreving
av disse gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970.
Betaling skjer etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet, der
rekvirenten er ansvarlig for gebyrinnbetalingen dersom annet ikke er avtalt.
Etter ny PBL kan kommunene definere perioder av året hvor saksbehandlingsfristene ikke
løper. Dette vil primært være tider hvor oppdragene ikke kan la seg gjennomføre. Dette
gjelder spesielt for oppmålingsområdet ift snømengder. Rådmannen foreslår at
vinterperioden for Lardal settes fra 15. november til 31. mars. I denne perioden vil ikke
saksbehandlerfristene løpe. Under ekstreme forhold kan man forlenge fristen, men dette
skal da varsles med forvatningssvar til søker.
Betaling kreves før arbeider etter matrikkelloven igangsettes.
Nødvendig tinglysingsgebyr og dokumentavgift, og kostnader for merkemateriell kommer i
tillegg til gebyrsatsene.
5.2 Oppretting av matrikkelenhet
5.2.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
Areal fra 0 – 1000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 18.409,kr. 2.281,kr. 1.137,-
5.2.2 Oppretting av punktfeste
Punktfeste der merking/måling er nødvendig
Punktfeste der merking/måling ikke er nødvendig
kr.
kr.
9.211,5.175,-
kr.
kr.
kr.
kr.
6.251,9.242,2.281,1.137,-
5.2.3 Oppretting av matrikkelenhet som tilleggsareal
Areal fra 250 – 1000 m²
5.2.4 Oppretting av matrikkelenhet over større sammenhengende LNF- arealer
og andre allmennyttige formål
Det faktureres etter medgått tid, se pkt. 5.8.
91
5.2.5 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
kr. 18.409,-
kr.
2.281,-
kr.
1.137,-
5.2.6 Ommatrikulering
Ommatrikulering av tidligere koordinatbestemt matrikkelenhet, f. eks. innløsing av
festegrunn
kr. 3.653,5.2.7 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Areal fra 250 – 2000 m²
kr. 8.110,kr. 13.854,kr. 1.554,-
5.2.8 Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av anleggseiendom.
Volum fra 0 – 2000 m³
Volum fra 2000 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3.
kr. 26.137,kr.
4.098,-
5.2.9 Registrering av uregistrert jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Det vises til
pkt. 5.8.
5.2.10 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Oppretting av matrikkelenhet
kr.
4.057,I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning senere. Det vises til pkt. 5.2.1,
5.2.2, 5.2.3, 5.2.4, 5.2.5, 5.2.8 og 5.2.9.
5.3
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, eller må avvises, eller ikke
lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan
fullføres.
I tillegg betales evt. behandlingsgebyr etter jordloven.
Før beramming av forretning
kr. 735,Etter beramming av forretning
kr. 4.347,Etter avholdt forretning
50 % av gebyret
Etter forretningen er målt
80 % av gebyret
Etter innføring i matrikkelen
100 % av gebyret
5.4
Grensejustering
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
92
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5
% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid
ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For
grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
kr. 6.251,Areal fra 250 – 500 m²
kr. 9.242,-
5.5
Arealoverføring
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og
jernbaneformål.
areal fra 0 – 250 m²
kr. 7.183,areal fra 250 – 1000 m²
kr. 2.281,Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 1.137,-
5.6
Oppmålingsforretning
5.6.1 Oppmålingsforretning for eksisterende matrikulert grunn
kr. 17.903,Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m²
kr. 2.281,Deretter for hver påbegynt 1000 m²
kr. 1.137,5.6.2 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (grensepåvisning)
For 1 – 3 punkter
kr. 3.651,For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr. 1.396,5.6.3 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
For 1 - 3 punkter
kr. 7.746,For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr. 2.260,Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Det vises til pkt. 5.8.
5.7
Registrering av referanse til privat grenseavtale
For 1 - 3 punkter
kr. 2.968,For hvert nytt punkt deretter
kr.
769,Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid, dog ikke mindre enn for 3 punkter.
Det vises til pkt. 5.8.
5.8
Gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid
For pkt. 5.2.4, 5.2.9 og 5.6.3 2. ledd beregnes gebyret på grunnlag av medgått tid.
Pkt. 5.7 kan alternativt beregnes på grunnlag av medgått tid.
Timesatsen skal være:
Landmåler / matrikkelfører
kr.
797,Assistent ved oppmålingsforretninger
kr.
559,-
93
5.9
Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og
det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller
dennes fullmaktshaver av eget tiltak eller etter grunngitt søknad, fastsette et passende
gebyr.
5.10 Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
kr.
175,Matrikkelbrev over 10 sider
kr.
350,Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige
kostnadsutviklingen
5.11 Merkematriell
Jordmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet)
Fjellmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet)
kr.
kr.
128,71,-
5.12 Bestemmelse om vinterperiode
5.12.1 Formål
Forskriften angir den periode som Lardal kommune regner som vintertid i forbindelse
med arbeider etter lov 2005-6-17 nr. 101 om eigedomsregistrering, der fristen etter
matrikkelforskriftens § 18 første ledd ikke vil løpe. I denne periode vil det normalt være
vanskelig å gjennomføre en oppmålingsforretning grunnet vinterforholdene.
5.12.2 Virkeområde
Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelovens § 6. Hva
som defineres som oppmålingsforretning følger av matrikkellovens § 33.
5.12.3 Vinterperiode og beregning av saksbehandlingstid
Vinterperiode i Lardal kommune er bestemt til å vare fra og med 15. november til og med
31.mars. Fristen etter matrikkelforskriftens § 18 første ledd for gjennomføring av en
oppmålingsforretning og fullføring av matrikkelføring skal ikke løpe i denne periode.
Ved beregning av saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal derfor
ikke perioden fra og med 15. november til og med 31. mars regnes med.
6. BRANNFOREBYGGENDE
§ 6 Feiing og tilsyn
Beskrivelse
Feiing og tilsyn (årsgebyr)
Gebyret gjelder feiing hver 2. år og tilsyn hvert 4. år
Ekstra pipeløp
Gebyr eks. 25% mva
Kr 414
Kr 207
7. KONSESJON
FOR 2011-12-14 nr 1336: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker.
Gebyret skal betales til den kommunale enhet som behandler søknaden i første instans:
94
§ 1. Det skal betales gebyr av for behandlingen av følgende saker:
søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 2003, om konsesjon ved
erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. §§2,3
søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995nr. 23 § 12.
§ 7 Konsesjonssaker
For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i § 1 a) kreves et gebyr på kr 828,- pr time
saksbehandling, dog ikke over kr 5 000,-.
Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt
(slektskapskonsesjon), jf. Konsesjonslovens § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd, skald
et ikke betales gebyr.
8. DELING
§ 8 Delingssaker etter jordlova
For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i § 1 b) kreves det et gebyr på
kr 828,- pr time saksbehandling, dog ikke over kr 2 000,-.
9. FELLINGSAVGIFT
§ 9 Fellingsavgift for elg og hjort
Satsene for fellingsavgifter fastsettes administrativt årlig etter en vurdering av viltfondets
størrelse.
10. KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER
§ 10-1 Vann
Årsgebyr: (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og Forskrift om vann- og avløpsgebyr
i Lardal kommune)
Gebyrobjekt
Bolig/fritidsbolig
Bolig/fritidsbolig
Næring/bolig
m/vannmåler
Tilknytningsgebyr - vann:
Gebyrobjekt
Alle typer eiendommer
Beregningsgrunnlag
Inntil 70 kvm
Over 70 kvm
Forbruks
gebyr
782
2 054
Abonnements
gebyr
4 104
4 104
Målt forbruk
9,78/kbm
4 104
Beregningsgrunnlag
Engangsgebyr
Årsgebyr eks 25
% mva
4 886
6 158
Sats ekskl. 25 % mva
20 000
§ 10-2 Avløp
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 25, Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og Forskrift
om vann- og avløpsgebyr i Lardal kommune)
Gebyrobjekt
BeregningsForbruks
Abonnements Årsgebyr
grunnlag
gebyr
gebyr
eks 25 %
95
Bolig/fritidsbolig
Bolig/fritidsbolig
Næring/boligm/vannmåler
Inntil 70 kvm
Over 70 kvm
Målt forbruk
1 456
3 821
18,20/kbm
Tilknytningsgebyr - avløp
Gebyrobjekt
Beregningsgrunnlag
Alle typer eiendommer
Engangsgebyr
1 222
1 222
1 222
mva
2 678
5 043
Sats eks. 25 % mva
15 400
§ 10-3 Renovasjon
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for husholdningsavfall i Lardal
kommune)
Gebyrobjekt
Beskrivelse
Årsgebyr eks 25
% mva
Standard
100% gebyr
3 083
Fritidsbolig utenfor
75 % gebyr
2 312
regulert område
Fritidsbolig innenfor
50 % gebyr
1 541
regulert område
m/fellesløsning
Rabatt fellesløsning
15 % fradrag
2 620
husholdning
Rabatt delt volum
35 % fradrag
2.004
Rabatt redusert
850
avfallsvolum pr år
Rabatt kompostering
25 %
2.312
Rabatt standard mini
8%
2 836
Tillegg økt
850
restavfallsvolum
Ekstra sekker pr sekk
40
Gangtillegg beholdere 2
3 for 1. meter
hjul regnet fra 15 m
Deretter
5/meter
Gangtillegg beholdere 4
15 pr meter
hjul maks 10 m
Tømming utenom vanlig
500 pr gang
rute
Tilleggsgebyr for
100 %
mangelfull sortering
Kildesortering Sogn
Levering med personbil
80/levering
Levering med personbil
160/levering
m/henger/varebil
Næringsavtale
2 587/år
96
§ 10-4 Slam
Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for innsamling m.v. av
forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal
kommune)
Gebyrobjekt
Beskrivelse
Årsgebyr eks 25
% mva
Alle eiendommer som er
med i
slamtømmeordningen
Fritidsboliger
Tanker over 4 kbm
Inntil 4 kbm – tømming hvert 2. år
1 160
Inntil 4 kbm – tømming hvert 4. år
Pr ekstra kbm
580
290
§ 10-5 Husleie for kommunalt disponerte boliger
Leien økes med 3,5 % for 2014.
97
§ 10-6 Utleiesatser for flerbrukshall-gymsal-svømmehall-klasserom
Skolelokaler:
Leie av klasserom
Leie av dobbeltrom u-skole og mediatek b-skole
Leie av skolekjøkken u-skole
Leie av svømmehallen med garderober og dusjer
Leie av gymnastikksal – sal 1
Maksimum pr kveld
Leie av gymsal m/garderober
Maksimum pr kveld
Utleie av
Barneskolen med medtiatek SFO-lokaler
Ungdomsskolen med skolekjøkken og
samfunnsavdeling uten svømmehall
Rektor vurderer hvilke rom som må være avstengt
Fra lørdag til søndag
Fra fredag til søndag
Øvrige døgn
Svømmehall:
Priser for offentlig bading på ettermiddag:
Barn
Voksen
Det skal ikke betales for mer enn to søsken når en
familie bader samlet
Gymnastikksal - Flerbrukshall (Huldrehall)
Leie av gymnastikksal – sal 2 eller 3
Maksimum pr kveld
Leie av sal 2 eller 3 m/garderober
Maksimum pr kveld
Leie av flerbrukshall (sal 2 og 3) m/gardrober
Maksimum pr kveld
Leie av kjøkken/kantine
Maksimum pr kveld
Leie av hele flerbrukshallen (sal 2 og 3 m/garderober
og kjøkken/kantine) i helg og dagtid:
Fra fredag til lørdag eller lørdag til søndag (1 døgn)
Fra fredag til søndag (2 døgn)
Øvrige døgn/1 hel dag
Leie av kjøkken /kantine i helg og dagtid:
Leie av kjøkken/kantine 1 døgn
Leie av kjøkken/kantine 2 døgn
Vaktmester og renhold
Leie av renhold
Ved utleie etter kl 20.45 på hverdager påløper
vaktmesterutgifter med
98
Pris
165
228
259
517
114
393
134
466
Pr kveld
Pr kveld
Pr kveld
Pr time
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
2 639
3 933
2 070
Pris
Pr døgn
For 2 døgn
Pr døgn
25
45
Pr barn
Pr voksen
Pris
114
393
134
517
259
931
134
517
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
Pr time
Pr kveld
2.639
3.933
2.070
Pr døgn
Pr helg
Døgn/dag
1.035
1.552
Pris
238
414
Pr døgn
For 2 døgn
Pr time
Pr time

Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og

Transcription

Similar documents

Styrvoll barnehage

Lågendalsrittet 2015

Forslag til budsjett pr. aktivitet 2017

Møteprotokoll 171214.pdf

Vi tar tiden på alvor - Nesbru videregående skole

BEST I TEST! - Gustavsberg.com

Aner til Arve Holst

LED-STRåLKASTARE I TUNN DESIGN LED

WICONA Sikkerhetsteknikk

Styringsdokument 2015

praktiske opplysninger ved overføring av bolig i familie