Norsk økonomi - Samfunnsøkonomisk analyse
Transcription
Norsk økonomi - Samfunnsøkonomisk analyse
Norsk økonomi Vol. 2, nr. 1 – 2013 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren og kraftmarkedet Kontaktdetaljer Roger Bjørnstad E-post: [email protected] Telefon: 97 41 10 01 Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 22 42 00 40 E-post: [email protected] Org.nr: 960 416 090 Copyright © 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS INNHOLD FORORD ............................................................................................................................................................ I 1 SAMMENDRAG ..................................................................................................................................... 1 2 VESTEN SKILLER LAG....................................................................................................................... 12 2.1 USA ........................................................................................................................................ 13 2.2 Europa .................................................................................................................................... 15 2.2.1 Euroområdet ..................................................................................................................... 15 2.2.2 Storbritannia ...................................................................................................................... 13 2.2.3 Sverige .............................................................................................................................. 14 2.2.4 Danmark ........................................................................................................................... 15 2.3 3 4 5 2.3.1 Kina ................................................................................................................................... 16 2.3.2 Brasil ................................................................................................................................. 17 2.3.3 India .................................................................................................................................. 17 2.3.4 Russland ........................................................................................................................... 18 UTFORDRINGER I NORSK ØKONOMI .............................................................................................. 19 3.1 Industrien ................................................................................................................................ 20 3.2 Bygge- og anleggsnæringen ................................................................................................... 21 3.3 Private tjenesteytende næringer ............................................................................................. 22 3.4 Offentlig sektor........................................................................................................................ 22 3.5 Utsiktene framover.................................................................................................................. 23 3.5.1 Renta forblir lav, men krona svekkes ................................................................................ 24 3.5.2 Lav lønnsvekst utfordrer samholdet .................................................................................. 28 3.5.3 Sterk sysselsettingsvekst, men uendret ledighet .............................................................. 28 3.5.4 Lav prisvekst lenge ........................................................................................................... 29 3.5.5 Finanspolitikken langt unna handlingsregelen .................................................................. 31 BOLIGMARKEDET – AVTAKENDE PRISVEKST............................................................................... 33 4.1 Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten ............................ 34 4.2 Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen .............................................................. 35 4.2.1 Forskjeller i befolkningsvekst og boligbygging gir forskjeller i boligpris ............................. 36 4.2.2 De regionale forskjellene i boligprisveksten vil fortsette .................................................... 36 PETROLEUMSSEKTOREN – LYSE UTSIKTER ................................................................................. 46 5.1 6 Framvoksende økonomier ...................................................................................................... 16 Sterk vekst i petroleumsinvesteringene i 2013 ....................................................................... 46 5.1.1 Store investeringer i alle ledd av oppstrømsvirksomheten – leting, utbygging og videreutvikling av felt! ........................................................................................................ 46 5.1.2 Høy oljepris smører petroleumsnæringen ......................................................................... 48 5.1.3 Høy boringsetterspørsel, men er det nok rigger? .............................................................. 51 5.1.4 Mange funn skal bygges ut de kommende årene ............................................................. 52 KRAFTOVERSKUDD I NORDEN GIR STABILT LAVE STRØMPRISER ........................................... 54 6.1 Rekordlav strømpris i 2012 ..................................................................................................... 54 6.2 Strømprisen til husholdningene fram mot 2016 ...................................................................... 54 Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS Forord Siden oppstarten av Pöyry i Norge under navnet Econ i 1986, har generell makroøkonomisk forståelse vært sentralt i vår virksomhet. Underveis har Pöyry også bygd opp spesialkompetanse innenfor særlig tre områder; kraftmarkedet, petroleumssektoren og boligmarkedet. I denne konjunkturrapporten sammenfatter vi den makroøkonomiske breddeforståelsen med dybdekompetansen innenfor disse viktige områdene av norsk økonomi. Rapporten blir publisert tre ganger per år (mars, juni og oktober). Først i rapporten er det en gjennomgang av den økonomiske situasjonen internasjonalt. Der analyseres det hvilke drivkrefter internasjonalt som er av betydning for Norge. Gjennomgangen danner grunnlaget for prognoser for viktige størrelser for norsk økonomi, som veksten i norske eksportmarkeder, prisveksten internasjonalt og rentenivået hos Norges viktigste handelspartnere. Disse størrelsene bringes videre inn i en makroøkonomisk modell for Norge, Norwegian Aggregate Model (NAM). Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Modellen er et hjelpeverktøy når vi utarbeider prognoser for sentrale makroøkonomiske størrelser i Norge. Modellen supplerer således vår egen gjennomgang av viktige områder for norsk økonomi. Separate spesialanalyser av petroleumssektoren og kraftmarkedet bidrar med ytterligere input til modellarbeidet. Det innebærer spesielt gjennomarbeidete prognoser for petroleumsinvesteringene på norsk sokkel, oljeprisen i verdensmarkedet og kraftprisene til husholdningene. Prognoser for norske utlånsrenter, husholdningenes inntekter, prisveksten og boligbyggingen danner grunnlaget for nasjonale og regionale boligprisprognoser. Vi lager separate prognoser for 19 norske regioner, deriblant de seks største byene. I arbeidet med denne rapporten ble det benyttet informasjon til og med 19. mars 2013. Redaksjonen har bestått av: Roger Bjørnstad (redaktør) Einar Bowitz Christian Eriksen Perly Lyngøy (redaksjonssekretær) Sigrun Aasland Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS i 1 Sammendrag I dette nummeret har vi et ekstra fokus på den norske næringspolitikken i lys av den todelte utviklingen i norsk økonomi og den forskjellige utviklingen fra våre handelspartnere. Vi har lenge hatt pessimistiske prognoser for verdensøkonomien og for veksten i våre eksportmarkeder. Nå har vi nedjustert prognosene ytterligere. Det innebærer tøffere tider for norske eksportbedrifter, et rekordlavt rentenivå gjennom hele prognoseperioden og en inflasjon mer enn ett prosentpoeng under inflasjonsmålet til Norges Bank i alle årene fram til 2016. innstrammingspolitikk som ikke bidrar til vekst. Obama sliter med å komme til enighet med republikanerne om hvordan budsjettene på sikt skal balanseres. Mangelen på politisk handlekraft vil kunne bremse veksten, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. At USA nå går bedre er bra for verdensøkonomien, men det er Europa som er vårt viktigste eksportmarked, og fortsatt lav etterspørsel derfra vil gjøre det tøft for store deler av norsk industri. I verdensøkonomien vil det trolig oppstå et klarere skille mellom USA og Europa i tiden framover. Både boligmarkedet og jobbmarket i USA er i bedring, og økonomien vokser – dog moderat og fra et lavt nivå. I Europa derimot, og særlig i eurosonen, er arbeidsledigheten kraftig økende og den økonomiske veksten negativ. Optimisme i petroleumsnæringene som følge av høy oljepris, nye funn og åpningen av nye områder, bidrar imidlertid til å holde liv i mange norske industribedrifter som ellers ville blitt nedlagt. Sammen med høy boligbygging gir etterspørselen fra petroleumsnæringene konjunkturoppgang i Norge, i år og i de nærmeste årene framover. USA har til nå hatt mindre fokus på innsparingstiltak, mens kutt i budsjettene har vært førsteprioritet i både Storbritannia og i eurosonen. Begge strategier er nå kilde til økt politisk uenighet. Lederne i euroområdet har en stadig tøffere oppgave med å forsvare en Tabell 1 Våre prognoser er gitt i tabellen under. Makroøkonomiske regnskapstall og prognoser. Vekst i prosent der ikke annet framgår BNP Fastlands-Norge Eksportmarkedsindikator Offentlig konsum og investeringer Petroleumsinvesteringer Arbeidsledighet (AKU), nivå Årslønn Inflasjon (KPI) Underliggende inflasjon (KPI-JAE) Strømpriser til husholdningene Oljepris, USD Brent Blend, nivå Kronekurs (importvektet 44 land) Foliorenta, nivå Pengemarkedsrenta, nivå Bankenes utlånsrente, nivå Pengemarkedsrenta i euroområdet Kredittindikator, K2 Boligpris Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 2006 5,0 9,6 2,0 4,0 3,4 4,1 2,3 0,8 28,2 66,1 0,7 2,7 3,1 4,3 3,1 14,1 15,2 15,2 20,5 21,3 17,8 13,2 11,2 Flere regionale boligprisprognoser i kapittel 4. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 2007 5,3 5,6 2,7 6,1 2,5 5,4 0,8 1,4 -19,2 72,6 -1,8 4,4 5,0 5,9 4,3 14,2 11,2 11,9 18,7 21,5 11,1 7,1 7,7 2008 1,5 1,2 2,7 5,2 2,6 6,3 3,8 2,6 25,0 98,4 0,0 2,6 6,2 7,4 4,6 13,1 -4,2 -3,5 1,1 2,5 -9,0 -6,2 -7,5 2009 -1,6 -10,5 4,3 3,4 3,2 4,2 2,1 2,6 -2,1 62,5 3,3 1,8 2,5 4,5 1,2 7,3 2,7 0,3 3,9 1,1 -1,1 3,0 -2,0 2010 1,9 11,0 1,7 -9,0 3,6 3,7 2,5 1,4 27,7 80,3 -3,7 1,9 2,5 4,6 0,8 4,5 8,3 8,6 6,4 11,7 9,7 9,9 4,5 2011 2,4 5,2 1,5 13,4 3,3 4,2 1,2 0,9 -10,6 110,9 -2,4 2,1 2,9 4,8 1,4 6,1 9,0 9,9 6,0 11,7 9,5 10,7 5,1 2012 3,5 1,4 2,2 14,5 3,2 4,0 0,7 1,2 -15,4 111,7 -1,1 1,6 2,2 4,8 0,5 6,7 7,7 8,4 2,2 8,0 7,1 9,1 7,0 2013 3,1 0,7 2,1 8,0 3,3 4,1 2,0 1,3 13,1 112,3 -2,0 1,5 1,8 4,7 0,1 6,2 8,0 9,1 2,6 9,4 7,4 10,7 10,8 Prognoser 2014 2015 3,4 1,9 1,0 3,0 2,2 1,5 6,4 -1,3 3,3 3,3 3,7 4,2 1,3 1,7 1,3 1,4 -2,2 5,4 113,0 114,0 1,9 0,9 1,6 1,8 2,1 2,2 4,9 5,0 0,3 0,5 6,6 7,3 5,5 3,6 5,9 3,9 2,7 2,9 5,9 4,5 5,4 3,5 7,3 4,2 7,8 4,7 2016 3,4 5,0 2,0 -2,5 3,4 4,3 1,7 1,4 2,0 115,0 1,6 2,1 2,5 5,2 1,1 7,4 1,6 1,9 1,3 2,8 1,7 2,4 2,6 Kilde: SSB, Norges Bank, NEF, EFF, Finn.no og Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS 1 Likevel har en moderat vekst i fastlandsøkonomien de siste tre kvartalene minnet oss om at også vi påvirkes av de økonomiske problemene hos våre handelspartnere. Den svakere utviklingen i Norge skyldes dessuten ikke bare at eksportindustrien sliter. Også veksten i husholdningenes konsum og etterspørselen fra offentlig sektor har vært moderat. Høy sparerate i husholdningene og svak vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må også betraktes i lys av utvikingen i internasjonal økonomi. Husholdningenes moderate konsumvekst er en normal respons i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i stagnasjon, blir også norske husholdninger forsiktige. Finanspolitikken er preget av at Norges Bank er tvunget til å holde et lavt rentenivå. En høyere rente ville ha styrket kronekursen og svekket norsk konkurranseevne enda mer. Med mer ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges Bank sett seg nødt til å øke renta. Dermed er det tydelig at de økonomiske problemene hos våre handelspartnere også påvirker norsk økonomi. Når vi i denne rapporten retter fokus mot næringspolitikken, er det fordi Norge mangler en troverdig og kraftfull politikk for å forhindre de uheldige konsekvensene som den sterke etterspørselen fra petroleumsnæringen skaper. Svært mye av vårt øvrige konkurranseutsatte næringsliv er i ferd med å bukke under på grunn av den høye kostnadsveksten, sterk kronekurs og mangel på nøkkelkompetanse og teknologi. En viktig oppgave for næringspolitikken er å bidra til å løse fremtidens utfordringer og legge grunnlag for neste generasjoners verdiskaping. Næringspolitikken skal bidra til størst mulig verdiskaping. Da må den være strategisk uten å være konkurransevridende, med andre ord gjøre markedet mer og ikke mindre effektivt. Men norsk næringspolitikk er splittet mellom et uttalt prinsipp om næringsog teknologinøytralitet på den ene siden og politiske mål om styrket konkurranseevne i kun få utvalgte sektorer på den andre. Forutsetningene for å investere i langsiktig kunnskapsbasert næringsliv er dessuten ikke like for alle. Investeringer og kvalifisert arbeidskraft er konsentrert i petroleumsnæringen, der høy avkastning i stor grad kommer av at vi tapper fra en grunnrente. Samtidig vet vi at på lengre sikt vil ressursbegrensninger tvinge frem nye løsninger, som i dag ikke er lønnsomme å utvikle. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Tvetydigheten i begrunnelsen for dagens næringspolitikk reiser spørsmålet om Norge burde føre en mer strategisk næringspolitikk. Det innebærer at myndighetene legger en langsiktig strategi for ressurs- og energibruk i framtiden og etablerer tydelige kriterier for hvor man skal satse innen ny teknologi og nye løsninger. Alternativet kan fort bli en næringspolitikk styrt av sterke næringsinteresser som har mye å forsvare, på bekostning av nye løsninger som har mye å bevise og som i dag av naturlige årsaker mangler en stemme for å tale sin sak. Boligmarkedet er kanskje den delen av norsk økonomi som best illustrerer hvordan nordmenn opplever den økonomiske situasjonen. Den globale finanskrisen og usikkerheten i internasjonal økonomi har gitt seg utslag i endret atferd hos husholdningene. De sparer nå betydelig mer enn før. Sparepengene havner imidlertid som økt boligetterspørsel og driver boligprisene oppover. Det lave rentenivået, sterk befolkningsvekst, lav boligskatt og moderat boligbygging, gjør boliginvesteringer til en tilsynelatende lønnsom pengeplassering. Vi har hatt tre år med 7-9 prosent årlig boligprisvekst. Vi tror på sterk vekst også i 2013 og anslår at boligprisene vil stige med 8,0 prosent i år. Vi tror boligprisene vil fortsette å øke fram til 2016, men med lavere veksttakt enn de siste årene. Det er først og fremst høy aktivitet i boligbyggingen som vil føre til avmatning i boligprisveksten utover i prognoseperioden. Videre vil høyere utlånsrente fra bankene og det allerede høye boligprisnivået virke modererende på prisveksten. Våre regionale boligprisprognoser viser at det vil være betydelige forskjeller i de regionale boligmarkedene framover, slik det også har vært historisk. Ytterpunktene i prognoseperioden vil være Agder med lav prisvekst, og Tromsø og trøndelagsfylkene med sterk prisvekst. Oslo får trolig en prisutvikling noe over landsgjennomsnittet. Den samlede effekten av de forskjellige utviklingstrekkene i norsk økonomi, kombinert med fortsatt sterk arbeidsinnvandring, innebærer et relativt stabilt samlet arbeidsmarked. Vi tror både lønnsvekst og arbeidsledighet vil holde seg så å si uendret i prognoseperioden. Ledigheten forventes å ligge på 3,3 prosent og lønningene antas å vokse med om lag 4 prosent. Vi ser svært små tegn til at den underliggende prisstigningen i Norge vil ta seg nevneverdig opp framover. Sterk krone, lav Pöyry Management Consulting (Norway) AS 2 prisvekst internasjonalt og moderat lønnsvekst bidrar til det. Konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPIJAE) vil således vokse med under 1,5 prosent årlig i hele vår prognoseperiode. I år tror vi kraftmarkedet vil normalisere seg etter et stort kraftoverskudd og høye priser i fjor. Innføringen av grønne sertifikater vil isolert sett heve norske forbrukeres strømpriser framover. Økningen dempes av et økende kraftoverskudd i Norden, som følge av utbygging av mer fornybar kraft og Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3. Det er fortsatt høy aktivitet i petroleumssektoren og slik vil det være i årene fremover også. Dette skyldes høy leteaktivitet, flere større utbygginger og mye arbeid på eksisterende installasjoner. Tilgangen til rigger er en utfordring for oljeselskapene. Stort behov for boring på nye utbygginger og på modne felt samt stor interesse for leteboring fører til høy etterspørsel etter rigger samtidig som at tilbudet av rigger er noe begrenset. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 3 2 Vesten skiller lag Den vestlige verden er fortsatt fanget i det som har gått fra å være en finanskrise til å bli en statsfinansiell og sysselsettingskrise. Både USA og store deler av Europa har slitt med å få sine økonomier på fote igjen. Det vi nå ser er imidlertid tegn til bedring i amerikansk økonomi, mens eurosonen fortsatt er fanget i en hengemyr med avtagende og til dels negativ vekst og økende arbeidsledighet. Fortsetter dette vil vestens økonomiske tyngdepunkt i enda større grad tippe mot USA og Kina, og Europa vil med det bli sett på som en stadig mindre viktig aktør på den globale økonomiske arenaen. Ettersom sentralbankene i USA, Storbritannina og euroområdet alle kjører en ekspansiv pengepolitikk, med bruk av ulike konvensjonelle og ukonvensjonelle virkemidler, er det i hovedsak finanspolitikken som skiller USA fra Europa. Mens man i USA har hatt mindre fokus på innsparinger har kutt i budsjettene vært førsteprioritet, både hos den konservative regjeringen i Storbritannia, og i eurosonen. Mens forkjemperne for innsparing peker på lavere risikopremier for perifere land i eurosonen som tegn på at sparetiltakene virker, er dette trolig forbipasserende dersom det ikke det gjennomføres tiltak som kan bringe veksten tilbake og arbeidsledigheten ned. En oppløsning av eurosonen ville raskt kunne bringe den økonomiske veksten tilbake. Tidligere har vi til en viss grad lagt til grunn et slikt scenario. Dette er ikke reflektert i våre prognoser denne gangen, mye takket være den europeiske sentralbanken (ESB) sin lovnad om ubegrensede kjøp av statsobligasjoner. At ESB nå framstår som en mer reell ”utlåner i siste instans” er helt nødvendig for å bevare eurosonen. Dermed gjenstår det kun et hinder for å bevare eurosamarbeidet – folkelig opprør. Spørsmålet er altså når folket går lei av innsparingstiltakene. Dersom ikke den økonomiske politikken endres mener vi det på lengre sikt er sannsynlig at eurosonen ikke kommer til å telle like mange medlemmer som i dag. Med den regjerende sparepolitikken klarer man ikke bryte den negative spiralen som oppstår når husholdninger, bedrifter og stater alle kutter ned på forbruk og investeringer. Dette fører kun til enda lavere inntekter og behov for ytterligere innsparinger, som til slutt vil få Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 befolkningen i landene til å si stopp. Valget i Italia er trolig bare en forsmak på dette. Heller ikke i USA er den politikken som føres uten kostnader. USA er nødt til å gjennomføre tiltak for å få ned gjelden på sikt, og uenigheten partiene imellom gjør dette krevende. Slik situasjonen er i dag halter man videre fra det ene halvferdige kompromisset til det andre. Det var så vidt man avverget the Fiscal Cliff (avtalte, automatiske innstrammingstiltak), men løsningen var i hovedsak basert på å utsette problemet, Blant annet ble et sett utgiftskutt, kalt the Sequester utsatt til 1. mars i håp at partiene skulle komme til enighet innen da. Det gjorde de ikke. Tross bedring i både finansmarkedene og boligmarkedene er man helt avhengig av politisk handlekraft, også i USA, for at veksten skal kunne opprettholdes. Dersom USA ikke klarer komme til enighet om hvordan å kutte utgiftene, slik at rundene med selvpålagte kutt fortsetter, vil USA oppleve akkurat den samme økonomiske utviklingen som i Europa og en ny nedtur er et faktum. For de fremvoksende økonomiene ser det ut til at 2013 skal kunne bli et bedre år enn 2012. Selv om svak internasjonal etterspørsel fortsatt vil dempe veksten, er utsiktene for bedret vekst, spesielt i Kina, tilstede. IMF anslår veksten til 5,5 prosent for de fremvoksende økonomiene i år, noe som er lavere enn hva man så i både 2010 og i 2011, men som er en bedring fra fjorårets vekst på 5,1 prosent. Ellers har det vært økte spenninger knyttet til valutakursutviklingen. Man frykter det som kan utvikle seg til å bli en valutering. Når veksten uteblir, er det fristende å gjennomføre tiltak for å øke eksporten. Det letteste man da kan gjøre er å devaluere sin egen valuta. Fordelen med dette er at varene blir billigere for utenlandske importører, men denne gevinsten vil forsvinne dersom handelspartnerne også velger å devaluere sin valuta. Resultatet vil da kunne bli en devalueringsspiral som til syvende og sist kan skape stor finansiell ustabilitet og bringe Pöyry Management Consulting (Norway) AS 12 verden inn i en ny resesjon. Både japanske yen og britiske pund har falt kraftig mot amerikanske dollar den siste tiden. Når det gjelder norsk økonomi så er ikke veksten spesielt sterk, og det er de negative nyhetene fra de europeiske handelspartnerne som bekymrer. Vi antar at veksten i de norske eksportmarkedene blir på kun 0,7 prosent i år og 1,0 prosent neste år. I 2015 og 2016 tar veksten seg moderat opp, se Figur 1. Figur 1: Eksportmarkedsindikator. Vekst i prosent 15 10 5 0 -5 -10 -15 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: SSB og Pöyry Når det gjelder veksten for verdensøkonomien som helhet, så tror IMF på en vekst neste år på 3,5 prosent, med en økning til 4,1 prosent i 2014. De legger imidlertid til at det er en betydelig nedside-risiko som følge av faren for ytterligere tilbakeslag i Europa og overdrevne kutt i offentlig pengebruk i USA. Eksportmarkedsindikatoren er vektet med norske handelsvekter der europeiske land med svake vekstutsikter har en relativt stor vekt. Figur 2: Styringsrenter, prosent Kilde: Reuters EcoWin 2.1 USA Politikerne i USA greide så vidt komme til enighet om en løsning som avverget the Fiscal Cliff, og i kjølvannet av dette har det tikket inn positive meldinger både fra arbeidsmarkedet Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 og boligmarkedet. Den største trusselen synes derfor å være et politisk spill som i verste fall ender med unødvendige og ukloke kutt i offentlig pengebruk. USA oppnådde en vekst på 2,2 prosent i 2012. Selv om dette i absolutt forstand ikke er imponerende tatt i betraktning av at økonomien nå er i en innhentingsfase er den likevel bedre sammenlignet med utviklingen i store deler av Europa. At USA har valgt å være mindre opptatt av å balansere budsjettene på kort sikt ser derfor ut til å ha hatt effekt. Amerikansk økonomi avsluttet noe svakt mot slutten av fjoråret. BNP vokste med 0,1 prosent i 4. kvartal, målt som årlig rate. Trolig var frykten for the Fiscal Cliff en medvirkende årsak til dette. Kongressen klarte å komme til en viss enighet, slik at den umiddelbare krisen ble avverget. Avtalen inneholdt en økning i skatten for de med inntekt over 400.000 USD og den satte en stopper for kuttene i trygdeavgiftene fra 2011 i tillegg til andre mindre kutt og skatteendringer. Den økonomiske tautrekkingen ble imidlertid ikke avsluttet med the Fiscal Cliff-diskusjonen. En stor del av de utgiftskuttene som lå i the Fiscal Cliff ble isteden utsatt til 1. mars. Politikerne klarte ikke bli enige innen den tid, og dermed trådte automatiske kutt i kraft. Kuttene omtales som The sequester, og lå inne som en del av budsjettkontrolloven som ble vedtatt i august 2011. Målsetningen med dette var å gi incentiver til komiteen som jobber med å finne frem til måter å kutte underskuddet, til å komme opp med en avtale for å kutte 1,5 trillioner dollar over 10 år. Dette klarte de ikke helt. Kuttene er i stedet i størrelsesorden 1,2 trillioner dollar, som er ment å fordeles over en niårsperiode fra og med i år. Hva som faktisk blir berørt av dette og hvor store konsekvenser det vil få for den økonomiske veksten er imidlertid noe uvisst. Republikanerne og Demokratene er begge enige om at the sequester inneholder et sett uheldige kutt, men de er uenige om hva de ønsker å gjøre med det. Mens Demokratene ønsker en kombinasjon av utgiftskutt og økte skatter, vil Republikanerne la skattene være i fred og istedet for se på andre former for utgiftskutt. For at veksten i USA skal kunne opprettholdes, krever det et bedre politisk samarbeidsklima. USA er på sikt nødt til å Pöyry Management Consulting (Norway) AS 13 redusere sine budsjettunderskudd, og få ned gjelden. Midt i en lavkonjunktur er imidlertid ikke tidspunktet å gjøre det på. vil virke positivt på den økonomiske veksten i tiden fremover, da husholdningenes konsum utgjør over 70 prosent av amerikansk BNP. Utfjordingene til tross, pilene har pekt oppover for amerikansk økonomi i starten av 2013. Sysselsettingen, utenom jordbruket økte med 236.000 personer i februar, noe som gjorde at arbeidsledigheten ble redusert med 0,2 prosentpoeng til 7,7 prosent. Antall førstegangssøkere til arbeidsledighetstrygd falt med 7.000 til 340.000 personer i starten av mars, noe som brakte gjennomsnittet i februar ned til det laveste nivået på fem år. Når det gjelder amerikansk industri, så fortsatte aktiviteten å ekspandere i februar for tredje måned på rad, ifølge ISM-indeksen.1 Denne var på 54,2 prosent i februar, opp 1,1 prosentpoeng fra januar og på den høyeste nivå siden juni 2011. Indeksen er et mål på aktivitet og lages på bakgrunn av endringer sysselsetting, nivået på produksjonen, antall nye ordre, leveranser fra leverandører og lagerbeholdning. En verdi over 50 er tegn på ekspansjon i industrien. Noe av fallet USA har hatt i ledigheten siden toppen ble nådd med 10 prosent i oktober 2009 skyldes at andelen som deltar i arbeidslivet har falt med 1,5 prosentpoeng. Dette blir oversett når arbeidsledighetstallene blir presentert. Yrkesdeltakelsen har imidlertid ligget relativt stabil det siste året, slik at den nedgang som i det siste har vært i arbeidsledigheten kan sees på som reell. Figur 3: Konsum, sysselsetting og boligpriser i USA. Sesongj., 1. kv 2008=100 Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (FED), har gjennom hele krisen tatt en aktiv posisjon i å forsøke bringe økonomien og arbeidsledigheten tilbake på normale nivåer og den velger fortsatt å opprettholde sin ekspansive linje. I desember valgte FED å erstatte Operation Twist med kjøp av statsobligasjoner for 45 milliarder dollar per måned. I likhet med kjøpene av boliglånsbaserte verdipapirer for 40 milliarder dollar i måneden er det ikke satt noe tak på kjøpene, ei heller en sluttdato. Kilde: Reuters EcoWin Et annet positivt tegn for amerikansk økonomi er at bunnen i boligmarkedet er passert og boligprisene viser klar oppgang. Case-Shiller-indeksen for nasjonale boligpriser falt noe tilbake i 4. kvartal 2012, men viste solid vekst, året sett under ett, med 7,3 prosents økning fra 2011. Indeksen er nå på samme nivå som høsten 2003. Videre vokste FHFA-indeksen, som omfatter et bredere utvalg av områder og boliger enn CaseShiller-indeksen, med 1,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor. Økningen var på 5,5 prosent fra 4. kvartal 2011. Utviklingen i FHFA indeksen er vist i Figur 3. Økte boligpriser fører både til opplevd og faktisk bedring i den økonomiske situasjonen til husholdningene ved at de kan få refinansiert sine boliglån til gunstigere betingelser med et mer verdifullt panteobjekt. Dette Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Bildet blir imidlertid mer nyansert ved å se på NFIB indeksen, som følger optimismen i små og mellomstore bedrifter i USA. Optimismen vedrørende framtiden lar vente på seg. Selv om indeksen vokste noe i januar, klarte den ikke å hente inn fallet fra slutten av 2012, som trolig i hovedsak var forårsaket av frykten for the Fiscal Cliff. Indeksen er på sitt fjerde laveste nivå siden man begynte å lage indeksen i 1975 og det er få av bedriftene som signaliserer planer om nyinvesteringer og ansettelser. I mandatet til FED ligger det både et mål om lave stabile priser, og om full sysselsetting. Det har nå blitt sagt at rentene vil holdes nær null så lenge arbeidsledigheten er over 6,5 prosent og inflasjonen ikke ligger an til å øke over 2,5 prosent. Med en inflasjon på 1,6 prosent i januar er det sannsynlig at de kvantitative lettelsene vil fortsette i tiden fremover, da det ennå er lenge igjen til arbeidsledighetsmålet kan nås. Den lave inflasjonen gjør også at bekymringen om en 1 ISM indeksen er den som blir omtalt som PMI på Institute for Supply Management (ISM) sine hjemmesider. PMI består av et sett delindekser. PMI står for Purchasing Managers Index, og er betegnelsen på den type indeks som den er. IFO sin indeks er den europeiske tvillingen. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 14 raskere prisstigning enn ønskelig er liten i nærmeste fremtid. I tillegg til de ekstraordinære tiltakene fortsetter FED å holde rentene eksepsjonelt lave. Styringsrenten har nå vært i intervallet 0 – 0,25 prosent siden desember i 2008. Når det gjelder veien framover tror vi på en vekst i overkant av 2 prosent i år, hjulpet av en bedring i både finansmarkedet og boligmarkedet, som igjen påvirker husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer. Videre tror vi en løsning på den politiske floken i Washington vil tvinge seg fram, og at en forutsigbar penge- og finanspolitikk vil bringe veksten videre opp mot 3 prosent i årene 2014-2016. BNP, vekst fra samme kvartal året før Europa Integrasjonen i den økonomiske politikken i euroområdet beveger seg sakte fremover, mens økonomiene fortsatt strever for å oppnå positive vekstrater. Mens Storbritannia sparer seg til fant og arbeidsledigheten på kontinentet fortsetter å stige har Europas innbyggere begynt å se seg mektig lei innsparingspolitikken. En vesentlig kursendring i euroområdet er lite sannsynlig før høstens valg i Tyskland. 2.2.1 Figur 4: Euroområdet 2012 ble et svakt år for Euroområdet, med en årsvekst på minus 0,6 prosent. Tyskland hadde en årsvekst på 0,7 prosent, men avsluttet svakt med et fall på 0,6 prosent mellom 3. og 4. kvartal. Når det gjelder Spania og Italia, så falt de tilbake med henholdsvis 1,4 og 2,2 prosent, mens Frankrike opplevde nullvekst. Hellas hadde nok en gang det største fallet, med -6,4 prosent, mens Portugal falt med 3,2 prosent i 2012. Inflasjonen i euroområdet er målt til 1,8 prosent i februar, det laveste nivå siden august 2010. For å skape vekst og utvikling, så trenger eurolandene en tettere økonomisk integrasjon, og en mer koordinert økonomisk politikk for å takle nåværende og fremtidige utfordringer i finansmarkedene. Den økonomiske integrasjonen blir stadig tettere, selv om utviklingen går langsomt. The European Stability Mechanism (ESM), eurolandenes permanente redningsfond ble opprettet i november i fjor, og the European Fiscal Compact, EUs budsjettpakt, trådte i kraft 1. januar i år. Med denne skal det føres en Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Prosent 2.2 bedre kontroll med nasjonale budsjetter. Landene som har ratifisert avtalen må følge lover som sier at budsjettene skal være i balanse eller i overskudd i henhold til traktaten sin definisjon. Et balansert budsjett er ifølge traktaten et underskudd mindre enn 3 prosent av BNP og kontrollert for konjunkturene må underskuddet være mindre enn 0,5 eller 1 prosent av BNP, avhengig av landenes gjeld. Denne pakten ser allerede nå ut til å bli satt på prøve, da Frankrike, eurosonens nest største økonomi, har signalisert at de ikke kommer til å klare å holde budsjettunderskuddet under 3 prosent, grunnet en svakere enn forventet vekst i BNP. Når det gjelder å skaffe seg bedre kontroll over finansmarkedene, så vil opprettelsen av en «bankunion» være et viktig steg på veien. En ferdig bankunion er ment å skulle bestå av felles overvåkning av selskapene i finanssektoren, enhetlig regelverk for finansielle institusjoner innenfor det indre marked, felles innskuddsgarantier og felles prosedyrer for å hanskes med banker i krise. Landene i eurosonen sliter imidlertid med å bli enige om hvordan en bankunion skal se ut. Sentrale spørsmål er hvor mye ansvar man vil og kan gi fra seg til overnasjonale institusjoner, og hvor stort økonomisk ansvar man skal bære for andre land sine innskudd. Det er derfor mye som står igjen, men en viktig milepæl var overføringen av tilsynsansvaret for store banker fra nasjonale myndigheter til ESB fra og med 1. januar i år. Tyskland er den desidert viktigste økonomien i euroområdet, og et fall i aktiviteten i Tyskland vil kunne ha store negative konsekvenser. Det er derfor et positivt signal at IFO-indeksen økte med over tre poeng i februar, den høyeste økningen siden juli 2010. IFO-indeksen, som lages på bakgrunn av svar fra rundt 7000 respondenter fra diverse næringer, er en månedlig indikator for aktiviteten i tysk næringsliv. At respondentene uttrykte økt optimisme knyttet til frem- Pöyry Management Consulting (Norway) AS 15 tiden tyder på at tysk økonomi er i ferd med å ta seg opp etter nedgangen på slutten av fjoråret. Også ZEW-indeksen er på vei oppover. I mars økte den til sitt høyeste nivå på tre år. ZEW-indeksen gir et mål på hvordan investorer vurderer situasjonen framover for tysk økonomi. Den svake veksten mot slutten av fjoråret ser derfor ikke ut til å bekymre aktørene i finansmarkedene. Bekymring er det imidlertid knyttet til Italia. Italienerne gikk til valg i slutten av februar, og utfallet har spredd usikkerhet om den videre utviklingen til landet. Forhåndsfavoritten Pier Luigi Bersani og hans sentrum-venstrekoalisjon fikk om lag 30 prosent av stemmene, om lag det samme som Silvio Berlusconis sentrum høyre koalisjon. Den største overraskelsen stod Fem Stjernes Bevegelsen for. Den ledes av komikeren Beppe Grillo. De oppnådde 25 prosent av stemmene, og Grillo vil nå kunne spille en nøkkelrolle fordi sentrum-vestre ikke ser ut til å ville samarbeide med Berlusconi. Mange er skeptiske til Grillo da han er en uerfaren politiker, som har gått til valg på at hans parti ønsker en folkeavstemning over hvorvidt Italia skal misligholde gjelden og forlate eurosonen. Selv om valgresultatene sendte børsen i Milano ned og rentene på Italienske statsobligasjoner opp, så har reaksjonene i finansmarkedene vært mindre enn hva mange fryktet. Det spekuleres derfor i om ikke også aktørene i finansmarkedene synes innstrammingspolitikken til Mario Monti gikk for langt, og at det derfor var på tide med et skifte. Den lave oppslutningen Monti fikk i valget (om lag 10 prosent) er et tegn på at Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 folket ikke ser nytten av innsparinger og reformer. Det var betydelig flere som stemte på partier som er imot innstramming og reformprogrammene enn på de som er for. Italia har faktisk en positiv primær balanse. Primærbalansen viser det offentliges inntekter fra skatter og avgifter fratrukket offentlige utgifter til konsum og investeringer. Behovet for innstramminger er derfor vanskelig å få øye på for folk flest. Litt lenger øst i Middelhavet har situasjonen på Kypros skapt ny usikkerhet om eurosonens fremtid. Kypros søkte om finansiell bistand allerede i juni i fjor etter at kypriotiske banker gikk på store tap som følge av restruktureringen av Hellas’ gjeld. Forhandlingene tok imidlertid ikke til før et regimeskifte på Kypros i februar. Pakken som nå er foreslått av eurosonen er på 10 milliarder euro, om lag 50 prosent av Kypros’ BNP. Det som er oppsiktsvekkende med pakken er at den betinger en engangsskatt på innskudd i kypriotiske banker. 9,9 prosent for de med innskudd over 100 000 euro, og 6,75 prosent for de med mindre. Forslaget blir sett på som både urettferdig og urovekkende. Banksparere ellers i Europa stiller seg nå spørsmålet om hva som vil skje om deres land trenger ytterligere redningspakker. Denne pakken er derfor et sidesprang fra den jobben som gjøres for å sikre tettere økonomisk integrasjon i eurosonen. Istedenfor at man nå har brukt midlene som ligger i ESM til å rekapitalisere bankene, og dermed unngått at bankvesenet ødelegger statens finanser, ser Kypros ut til å bli nok et eksempel på et land som tynges ned av sine bankers forpliktelser. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 16 Figur 5: Rente på 3-årige statsobligasjoner Kilde: Reuters EcoWin Fraværet av vekst i eurosonen fortsetter å prege befolkningen, og arbeidsledigheten stiger, som vi ser av Figur 6. Ledigheten var i 4. kvartal i fjor på 26 prosent i både Spania og Hellas. Problemet med arbeidsledighet er ikke gjeldene bare i landene i sør. I Frankrike er ledigheten økende, og ble målt til 10,4 prosent i 4. kvartal i fjor. En befolkning som har sett seg lei på fraværet av komisk utvikling i kjølvannet av de strenge innsparingstiltak som nå gjennomføres i så nær alle landene i eurosonen, vil trolig være den største trusselen for euroens eksistens. Utfordringen til eurosonen framover ligger ikke bare i å få på plass et institusjonelt rammeverk, men også å overbevise befolkningen at dette er den riktige veien å gå. Det er avgjørende at landene i sør som har mottatt krisehjelp fører en innstrammingspolitikk som er spiselig både for kreditorlandene i nord og for deres egen befolkning, men i denne sammenheng er det noen som må gi ved dørene, og mye tyder på at dette må være kreditorene da de negative effektene av tøffe innstramningsprogram blir stadig tydeligere. Skjer det ingen endring tror vi fortsatt det endelige resultatet vil bli en oppløsning av eurosamarbeidet slik vi kjenner det i dag. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 For at landene skal kunne motta essensiell finansiering er de nødt til å gjennomføre smertefulle tiltak som på sikt vil øke deres konkurransekraft. I flere av landene har man nå fallende reallønninger, noe som er med på å styrke konkurransekraften til arbeiderne. Det å gjenvinne konkurransekraft ved en slik intern devaluering er imidlertid ikke gjort i en håndvending, så det spørsmål vi stiller oss er om befolkningene vil sitte å vente så lenge, eller om det vil bli opprør og brudd før den tid. Brudd er trolig det mest sannsynlige utfallet på sikt. Det kan imidlertid ta mange år før det skjer. Hva den nye regjeringen gjør i Italia vil være et interessant tilfelle å følge i denne sammenheng. ESB har med sine tiltak vært viktig i den pågående krisen. Spesielt har den uttalte forpliktelsen om å kjøpe ubegrensede mengder statsobligasjoner til land som søker, og trenger krisehjelp vært av stor betydning, selv om det ennå ikke har blitt testet ut i praksis. Det er imidlertid ønsker om enda mer assistanse fra sentralbanken. Selv om rentene på statsobligasjoner har falt, har fortsatt små og mellomstore bedrifter problemer med å få tilgang til finansiering. Det er imidlertid lite trolig at ESB vil gjøre noe mot dette direkte, da de tidligere har vært påpasselige med å holde seg innenfor sitt mandat. Et mandat som ikke omfatter å gripe Pöyry Management Consulting (Norway) AS 12 inn overfor lånesituasjonen i små og mellomstore bedrifter. Noe ESB kan gjøre noe med er rentene, men på sitt møte i mars ble det vedtatt å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Som vi har kommentert før er det imidlertid misvisende at dette blir rapportert som styringsrenten. Dette er den renten som gis på the Marginal lending facility, som er den renten bankene må betale for å låne penger over natten. Men som vi ser av Figur 7 endret ESB tidlig i finanskrisen sin strategi fra å styre dagslånsrentene opp mot utlånsrenten til å styre de ned mot innskuddsrenten, som i dag er på 0 prosent. Den reelle styringsrenten i euroområdet er derfor nær null. Figur 6: bankunion vil være viktig for å bryte den uheldige koblingen som nå skapes ved at usikkerhet knyttet til bankvesenet fører til økt usikkerhet om lands finansielle posisjon, og dertil dårligere lånevilkår. Vi tror derfor på en vekst rundt 0 prosent i år, før den vil ligge i intervallet 0-1,5 prosent i perioden 2014-2016. Figur 7: Innskuddsrente, styringsrente og over natten markedsrente i euroområdet Samlet ledighet i prosent av arbeidsstyrken, sesongjustert Kilde: Reuters EcoWin Prosent 2.2.2 Kilde: Reuters EcoWin Vi tror den stramme finanspolitikken i eurosonen vil fortsette i mange år, parallelt med at ESB vil fortsette å gjøre det den kan for å skape trygghet hos investorene og forsyne banksystemet med likviditet. Det innebærer svært lav rente og lav økonomisk vekst i årevis. Bak våre antagelser om status quo i den økonomiske politikken ligger det at forkjemperne for innstrammingspolitikken tilsynelatende har fått resultater å vise til. OECD anslår at PIIGS-landene i 2013 vil kunne få et driftsoverskudd for første gang siden 1998 etter det kraftige fallet i importen. Når det er sagt tror vi det vil komme en endring som kan spores fra og med neste år. En nyvalgt regjering i Tyskland vil da kunne kjøre en mer pragmatisk økonomisk politikk, og også andre politiske endringer vil tvinge seg frem. Det at for eksempel PIIGS-landene nå har et driftsoverskudd er mindre interessant dersom veksten likevel er så lav at gjeldsbyrdene ikke reduseres vesentlig. Videre vil man også ha kommet lenger i arbeidet med bankunionen. Vi mener en Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Storbritannia Storbritannias økonomi preges av kontraster, mens økningen i sysselsettingen i 4. kvartal i fjor, målt som årlig rate, var den sterkeste siden tidlig på 1980-tallet, falt BNP med 0,3 prosent sammenlignet med kvartalet før. Noe av fallet kan imidlertid tilskrives OL i London som medførte et midlertidig hopp i tredje kvartal i fjor. Sett under ett vokste økonomien med 0,2 prosent i 2012. BNP er nå 3,2 prosent lavere enn ved forrige topp i starten av 2009. Kombinasjonen av svak vekst og økende sysselsetting fører til et fall i produktiviteten. Dette har i stor grad kunnet skje på grunn av synkende reallønninger, som i neste steg har ført til et beskjedent konsum hos britiske husholdninger. Videre sliter Storbritannia med en stadig synkende olje- og gassproduksjon. Produksjonen i den sektoren som omfatter olje- og gassutvinningen er nå 40 prosent under toppen fra 1999. Når det gjelder inflasjonen, så holdt den seg stabil på 2,7 prosent i januar. Delvis på grunn av et svakere pund, har Storbritannias inflasjon ligget over målet på 2 prosent i en lengre periode. Mens et svakere pund er til hjelp for landets eksportbedrifter bidrar den medfølgende inflasjonen til en stadig forverring av britiske husholdningers evne og lyst til å bruke penger. Deres konsum blir heller ikke oppmuntret av den svært restriktive finanspolitikken, som må tåle hard kritikk og som heller ikke klarer å redusere underskuddene i den fart som var lovet. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 13 Bank of England har i liket med ESB og FED kjørt en ekspansiv linje i tiden etter finanskrisen. Ved siste møte i mars ble det besluttet å beholde taket på de kvantitative lettelsene på 375 milliarder pund og styringsrenta på 0,5 prosent. Styringsrenta har vært på dette nivået siden 2009. Selv om taket på de kvantitative lettelsene ikke har blitt hevet siden juli i 2012 er det trolig at sentralbanken vil fortsette med en ekspansiv pengepolitikk. Ansettelsen av Canadas nåværende sentralbanksjef Mark Carney som ny sentralbanksjef underbygger dette. Carney vil tiltre i stillingen 1. juli og er en uttalt forkjemper for ukonvensjonelle tiltak for å få økonomien i gang igjen, som fleksible inflasjonsmål eller mål om et gitt nominelt nivå på BNP. Blant andre tiltak som sentralbanken har gjennomført for å få fart i økonomien igjen er et Funding for Lending Scheme (FLS) som skal gi bankene billigere finansiering basert på om de øker sine utlån til realøkonomien. Selv om dette har eksistert siden i fjor sommer, er utlånsveksten til husholdninger og ikke-finansielle foretak fortsatt svak. Det ble midlertid påpekt at det ville ta tid før et slikt tiltak ga effekt, og at man hadde begynt å se positive tegn som følge av tiltaket. Det som imidlertid kan sette en stopper for ytterligere tiltak fra sentralbanken er inflasjonen. Det er imidlertid snakk om at finansminister Osborne vil signalisere en heving av inflasjonsmålet da han legger fram budsjettet for 2013 den 20. mars. Vi tror veksten fortsatt vil være svak i tiden framover. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk vil kunne motvirke noe av de negative impulsene som kommer fra en stadig mer restriktiv finanspolitikk, men ikke mer enn at vi trolig vil se en vekstrate under 1 prosent også i år. Videre tror vi den økonomiske situasjonen vil kunne bedre seg sammen med situasjonen i Europa fra 2014 og til 2016, med vekstrater i intervallet 1 til 2 prosent. 2.2.3 Selv om svensk økonomi gjorde det svakt mot slutten av fjoråret hevder Statistiska Centralbyrån at svensk økonomi da nådde konjunkturbunnen. De viser til at innkjøpssjefindeksen steg for første gang siden juli til en verdi over 50. Femti representerer nøytralitet, og at man nå igjen er over dette nivået tyder på at optimismen er tilbake både i industrien og i tjenesteytende næringer. Videre har ordreinngangen fra eksportmarkedene sluttet å falle. Figur 8: BNP, faste priser. Firekvartalersvekst Kilde: Reuters EcoWin Husholdningenes konsum er viktig for svensk økonomi, og deres tiltro til sin egen og Sveriges økonomi er økende. Likevel skulle det være rom for en ytterligere forbedring dersom det ble flere folk i arbeid. Sverige sliter med å få ned arbeidsledigheten som var på 8,4 prosent i januar – det samme som i januar 2012. I samme periode økte ledigheten blant unge (15-24 år) med 0,6 prosentpoeng til 24,8 prosent. Skal ledigheten ned må derfor den økonomiske veksten ta seg ytterligere opp. Når det gjelder boligprisene, så ble 2012 et år i pluss etter at de hadde utviklet seg negativt i 2011. Prisen på leiligheter økte med 8 prosent, mens prisen på eneboliger hadde en økning på 2 prosent. Dette til tross for at det ble registrert et økende tilbud av boliger og at det i gjennomsnitt var lengre salgstider per bolig ifølge tall fra mäklarstatistik.se. Sverige Sveriges økonomi vokste med svake 0,8 prosent i fjor. De som bidro sterkest til denne veksten var husholdningene, som økte sitt konsum med 1,5 prosent. Videre økte offentlig konsum med 0,8 prosent, mens faste bruttoinvesteringer økte med 3,4 prosent. På den negative siden var det særlig lagerinvesteringene som gjorde seg gjeldene. Den negative utviklingen i lagerinvesteringene reduserte BNP-veksten med 1,1 prosentpoeng. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 14 Figur 9: 12-månedersendring i antall sysselsatte og ledige i Sverige. 1000 personer. Tremåneders glidende gjennomsnitt Kilde: Reuters EcoWin Sveriges Riksbank valgte å la reporenten ligge uendret på 1,0 prosent under møte i februar, og signaliserte at den kom til å holde seg på dette nivået ut året. Begrunnelsen var at veksten i økonomien fortsatt var relativt svak og inflasjonen lav. Videre er også den svenske kronen relativt sterk, slik at en renteheving vil kunne være svært uheldig for svensk eksportindustri. Når det gjelder utviklingen framover for svensk økonomi, tror Riksbanken på en moderat oppgang i svensk økonomi utover året, med en vekst på 1,2 prosent, før veksten vil øke til 2,7 og 3,1 prosent i henholdsvis 2014 og 2015. Figur 10: Privat konsum, faste priser. Firekvartalersvekst Det private forbruket steg med 0,5 prosent i 2012, mens offentlige investeringer økte med 10,6 prosent til et nivå tilsvarende 2,5 prosent av BNP. Dette er det høyeste nivået på 30 år. I tiden framover vil finanspolitikken fortsette å virke stimulerende for økonomien. Danske myndigheter har satt i gang et vekstprogram, Vækstplan DK som har som mål å gjøre dansk økonomi konkurransedyktig, slik at de kan være med på den internasjonale konjunkturoppgangen, når denne kommer – hvis den kommer. Som et ledd i planen skal det igangsettes tiltak til en verdi av 10 milliarder danske kroner i 2014, et beløp som skal økes til 15 milliarder fram mot 2020. Til tross for den ekspansive finanspolitikken har Danmark fortsatt solide statsfinanser med en trippel A gradering av sin statsgjeld. Når det gjelder arbeidsmarkedet, så er dette fortsatt svakt. Danmark har imidlertid en betydelig lavere arbeidsledighet enn både Sverige og de fleste andre land i Europa. Ifølge den danske sentralbanken er det tegn til at veksten vil ta seg noe opp og arbeidsledigheten falle noe mot slutten av 2013. Arbeidsledigheten ble i januar målt til 6,0 prosent. Boliginvesteringene falt 9,8 prosent i 2012. Likevel var det tegn til bedring i bruktboligmarkedet. Året sett under ett, har prisene på eneboliger ligget omtrent uendret, mens prisen på leiligheter har steget jevnt gjennom hele 2012, ifølge tall fra Danmarks statistikk. Det brutale fallet som det danske boligmarkedet har vært igjennom siden finanskrisen, ser derfor ut til å være over. Figur 11: Ledighet i prosent. Sesongjustert (LFS) Kilde: Reuters EcoWin 2.2.4 Danmark Danmarks økonomi falt med 0,6 prosent i 2012, viser foreløpige nasjonalregnskapstall. Spesielt var avsluttingen på fjoråret svak. BNP falt med 0,9 prosent fra tredje til fjerde kvartal, noe som i særlig grad skyldes et fall i eksporten på 1,6 prosent. Det danske finansdepartementet påpeker imidlertid at den samlede etterspørselen i dansk økonomi i fjor økte, men størsteparten av den økte etterspørselen ble mettet av import og bedrifter som bygget ned sine lagre – altså det samme som har skjedd i Sverige. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Kilde: Reuters EcoWin Den danske sentralbanken kjører en valutapolitikk som knytter den danske kronen svært tett til verdien på euroen, noe som har vært en medvirkende årsak til de lave rentene. Styringsrenten ligger fortsatt på 0 prosent, noe den har gjort siden 1. juni i fjor. På møtet i januar besluttet imidlertid sentralbanken å heve renten på både innskudd og utlån med Pöyry Management Consulting (Norway) AS 15 0,1 prosentpoeng til henholdsvis -0,1 og 0,3 prosent. Med et boligmarked som ser ut til å være i bedring, en fortsatt ekspansiv finanspolitikk og lave renter, så tror vi Danmark er godt posisjonert for vekst, vi tror imidlertid at veksten i stor grad vil bestemmes av veksten i Europa. 2.3 Framvoksende økonomier Framvoksende økonomier vil trolig få et bedre år i år enn det de hadde i fjor. Selv om etterspørselen fra vesten fortsatt vil være lav, tror vi på en bedring også der, sett i forhold til 2013. Behovet for reformer er fortsatt tilstede i mange av de framvoksende økonomiene. Brasil må få til en vridning fra konsum og mot investeringer, Kina må få dreid om sin vekstmodell fra investeringer og eksport over til innenlandsk konsum. India er nødt til å legge bedre til rette for investeringer, mens Russland må legge om til en økonomisk politikk som i mindre grad er avhengig av olje. Figur 12: BNP vekst i fremvoksende økonomier, % Kilde: IMFs World Economic Outlook database 2.3.1 2012, men ved midten av året så det ut til at man skulle bomme klart på nedsiden av dette målet. Som en respons på dette ble det igangsatt infrastrukturprosjekter og gjennomført moderate tiltak, som å senke innskuddsog lånerentene samt kravet til bankenes reserver. I tillegg ble det lansert tiltak for å hjelpe eksporten, blant annet ved å gi skatterabatter samt lån til eksportbedrifter og små bedrifter. Selv om nettoeksporten bidro negativt med 2,2 prosent året sett under ett, så viser Figur 13 at tiltakene så ut til å ha en effekt. Eksporten kan imidlertid på sikt ikke fortsette å være en vekstmotor for kinesisk økonomi. De store handelsoverskuddene destabiliserer verdensøkonomien. Derfor må Kina dreie vekstmodellen over mot mer innenlandsk konsum. Problemet er at den jevne kineser ennå har for lite penger å bruke til konsum. Dette er noe kinesiske myndigheter er klar over. Den kinesiske konsumenten ble derfor plassert i front når avtroppende statsminister Wen Jiabao la frem den økonomiske strategien som skal sikre en vekst på 7,5 prosent i 2013. Målet er å skape en jevnere fordelt økonomisk vekst, blant annet ble det sagt at det måtte jobbes for å få bukt med det rigide registreringssystemet for husholdningene slik at urbaniseringen kan fortsette. Videre skal det også jobbes for å utbedre det offentlige tjenestetilbudet til de rundt 158 millioner fremmedarbeidere. Skattesystemet skal også reformeres, med mål om å øke arbeideres kjøpekraft. IMF sine prognoser for kinesisk økonomi tyder på at myndighetene vil overoppfylle sitt vekstmål, med en økning i BNP på 8,2 prosent i år og 8,5 prosent i 2014. Figur 13: Kinas handelsbalanse. Milliarder USD. Årstall Kina Sett i forhold til utviklingen Kina har hatt de siste årene ble 2012 et skuffende år med en vekst på 7,8 prosent. Den avtagende veksten skyldes delvis et fall i eksporten, men er også et resultat av at kinesiske myndigheter har ønsket å bremse aktiviteten i enkelte næringer. Spesielt i boligmarkedet er man bekymret for at en boble er i ferd med å bygge seg opp i de store byene. Tiltak har derfor blitt iverksatt for å dempe prisveksten og begrense spekulativ handel med eiendom. Kilde: Reuters EcoWin At veksten endte på 7,8 prosent og ikke lavere skyldes i stor grad en sterk avslutning på fjoråret. Myndighetene hadde satt seg som mål å få til en vekst på 7,5 prosent i Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 16 2012 ble et svært skuffende år for Brasil med en vekst i underkant av 1 prosent. Den lave veksten til tross, ledigheten i Brasil falt og sysselsettingen økte. Selv om det strengt tatt er bedre at folk er i arbeid enn at de går ledige, så forteller forholdet mellom sysselsetting og produksjon at produktiviteten i Brasil er fallende. Mye av Brasil sin industri er rettet mot hjemmemarkedet, og sliter med å konkurrere internasjonalt. Spesielt trenger Brasil mer kapasitet innen elektrisitetsproduksjonen, men slike utbygginger er ofte miljømessig kontroversielle. Og derfor vanskelig å få til. Konkurransekraften til brasiliansk industri blir ytterligere presset av en styrket valuta, og i kombinasjon med en lavere vekst hos Brasil sine viktigste handelspartnere og fallende priser på Brasil sin råvareeksport gjorde dette sitt til at eksporten skuffet i fjor. Sentralbanken står overfor et dilemma da Brasil sliter med både en sterk valutakurs og en høy inflasjon. Inflasjonen endte i 2012 på 5,8 prosent, noe som var lavere enn de to foregående årene, men fortsatt høyere enn målet på 4,5 prosent. Renten har siden november i fjor ligget på 7,25 prosent, etter å ha vært oppe i 12,5 prosent i august 2011. Myndighetene er i ferd med å gjennomføre tiltak for å få veksten opp igjen, blant annet ved å kutte i arbeidsgiveravgiften, og ved å åpne opp for at private selskaper skal kunne bygge og operere veier og jernbane. Dette siste tiltaket kan være et ledd i en helt nødvendig prosess: Brasil er nødt til å øke sine investeringer i realkapital. Investeringsraten er på 19 prosent av BNP, noe som er betydelig lavere enn hva den er i for eksempel Kina og India. Likevel har Brasil et underskudd i driftsregnskapet overfor utlandet på over 2 prosent av BNP. Lønn og husholdningenes konsum i Brasil BRL (miliarder) Figur 14: Brasil Indeks 2.3.2 Kilde: Reuters EcoWin 2.3.3 India Veksten i India har avtatt betydelig i de to siste årene. BNP-veksten i det fiskale året som begynte 1. april 2012 er forventet å ende på 4,9 prosent, noe som er det laveste nivået siden 2002-2003. India sliter med en høy inflasjon og tilhørende høye renter, en dårlig infrastruktur spesielt i forhold til energiforsyningen, lite utviklede kapitalmarkeder, lite direkteinvesteringer og et økende handelsunderskudd som allerede er det største blant de store framvoksende økonomiene. I tillegg er India preget av et usikkert politisk klima i et tungrodd system som trenger modernisering. Listen over utfordringer er derfor formidabel. Indiske myndigheter har gjennomført tiltak for kunne tiltrekke seg mer utenlandske investeringer, men da budsjettforslaget for det fiskale året som begynner 1. april ble lagt frem i slutten av februar var det savnet en tydeligere satsning på infrastruktur. IMF tror på en BNP-vekst i India på 5,9 prosent i år og 6,4 prosent neste år. Figur 15: Eksport og import i India. Milliarder USD IMF tror veksten i Brasil vil ta seg opp igjen, og ligge i overkant av 4 prosent i årene som kommer. Kilde: Reuters EcoWin Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 17 2.3.4 Russland Figur 16: Russisk økonomi vokste med 3,4 prosent i 2012, noe som er den laveste veksten siden 2009. Det er spesielt investeringene som trekker veksten ned, og det er nå et ønske fra myndighetene om at sentralbanken reduserer rentene for å bedre situasjonen for næringslivet. Sentralbanken holdt likevel renten uendret på 8,25 prosent i februar. Sentralbanksjef Simanovsky sa imidlertid at bankene som trengte likviditet faktisk fikk lån til rundt 6,5 prosent, og med en inflasjon på 7,1 prosent i januar betyr dette i praksis negative realrenter. Sentralbanken mener derfor det ikke er rom for å kutte rentene, og diskusjonen med myndighetene vil derfor trolig fortsette. Husholdningenes konsum, eksport og import i Russland. Sesongjustert. Faste priser. Milliarder 2008-rubler Kilde: Reuters EcoWin Videre ble også den offentlige pengebruken strammet til etter presidentvalget i mars i fjor. I tillegg har husholdningene redusert sitt konsum. Reduksjonen i privat forbruk kommer dels som en reaksjon på lavere realinntekt som følge av høy inflasjon, men har ikke blitt sett på som er stort problem da man fryktet konsumet var på vei til ikkebærekraftige nivåer. Husholdningenes konsum utgjør om lag 50 prosent av russisk BNP. På lengre sikt må Russland bli mindre avhengige av olje. Utgiftene over de offentlige budsjettene ble finansiert 50 prosent av oljeinntekter i 2012. Videre er det trolig lite rom for at denne andelen kan bidra ytterligere da oljeprisene allerede er høye samtidig som aktiviteten i verdensøkonomien relativt sett er lav. IMF tror på en vekst på 3,7 prosent i år og 3,8 prosent neste år. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 18 3 Utfordringer i norsk økonomi Norsk fastlandsøkonomi opplevde en sterk vekst gjennom 2011 og i 1. kvartal 2012. Dette bidro til en vekst i BNP FastlandsNorge på 3,5 prosent fra 2011 til 2012, mot 2,4 prosent året før. Veksten gjennom fjoråret var imidlertid mer moderat med årsvekstrater på om lag 2 prosent. Dermed har vi opplevd tre kvartaler på rad med vekst på eller litt under historisk trendvekst, som er om lag 2,5 prosent per år. moderate konsumvekst er en normal respons i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i stagnasjon, blir også norske husholdninger forsiktige. Finanspolitikken er preget av at Norges Bank er tvunget til å holde et lavt rentenivå. En høyere rente ville ha styrket kronekursen og svekket norsk konkurranseevne enda mer. Med mer ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges Bank sett seg nødt til å øke renta. Veksten de siste kvartalene har med andre ord ikke vært spesielt sterk. Petroleumsnæringen og boligbyggingen bidrar riktignok med klart positive vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Veksten i offentlig etterspørsel og i husholdningenes konsum, har imidlertid vært moderat. I tillegg bidrar eksportindustrien med klart negative impulser til veksten i BNP Fastlands-Norge. Dermed er det tydelig at de økonomiske problemene hos våre handelspartnere også påvirker norsk økonomi. Høy sparerate i husholdningene og svak vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må sees i lys av utvikingen i internasjonal økonomi. Husholdningenes Figur 17: Anslått bidrag til veksten i BNP Fastlands-Norge Import Eksport trad og tjenester-Import Offentlig forvaltning Næringsinv fastland Boliginvesteringer Konsum 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: SSB og Pöyry Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 19 3.1 Industrien Sesongjustert verdiskaping i industrien falt med over 11 prosent gjennom finanskrisen, fra 2. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Siden da har verdiskapningen sakte med sikkert hentet seg noe inn igjen, og var i 4. kvartal i fjor ”kun” 6 prosent lavere enn kvartalet før Lehman Brothers gikk konkurs og markerte inngangen på den globale finanskrisen 15. september 2008. Mellom ulike industrinæringer har det vært store forskjeller i utviklingen i disse tre-fire årene siden 2009. Typiske eksportnæringer har fortsatt dramatisk lavere produksjon enn i 2008. For produksjon av papir og papirvarer, gummivarer og plast, metaller, møbler og kjemiske råvarer har bruttoproduktet blitt redusert med over 30 prosent fra 2. kvartal 2008 til 4. kvartal i fjor. For produksjonen av papir og papirvarer var 1. kvartal i fjor spesielt svak, da Norske Skog Follum ble lagt ned. Sesongjustert falt bruttoproduktet med 12 prosent fra 4. kvartal året før. Produksjonen av papirvarer er riktignok en relativt liten industrinæring i Norge, og i de siste årene har den blitt stadig mindre viktig med en rekke fabrikknedleggelser. Utviklingen skyldes dels strukturelle endringer i næringen. Norge har tradisjonelt produsert avispapir, men papiravisenes opplag har blitt svært mye redusert etter at elektroniske aviser har tatt mer over markedet. Utviklingen skyldes imidlertid også dels konjunkturene etter finanskrisen, der problemene i verdensøkonomien og en god utvikling i norsk økonomi samlet sett og for leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten skaper et misforhold mellom eksportindustriens konkurranseevne og norsk kostnadsnivå. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Utviklingen de siste årene er således i ferd med å utslette hele eksportindustrinæringer. Et annet eksempel er produksjon av kjemiske råvarer, der sesongjustert bruttoprodukt falt med nesten 27 prosent fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal i fjor etter RECs avvikling av sin fabrikk på Herøya. Eksportindustrien sliter med lav etterspørsel og svak lønnsomhet av særlig fire årsaker. For det første er etterspørselsveksten fra de tradisjonelle eksportmarkedene svak. Spesielt svak er utviklingen i euroområdet som er et viktig marked for mye av den tradisjonelle norske eksporten. Lav vekst der, sammen med moderat vekst i USA og avtakende vekst i Kina, påvirker dessuten hele verdensøkonomien negativt. For det andre er det norske kostnadsnivået høyt, og den særnorske kostnadsveksten ble forsterket etter fjorårets lønnsoppgjør. Den norske lønnsveksten reflekterer imidlertid at deler av industrien og arbeidsmarkedet samlet sett står sterkt. For det tredje har kronekursen styrket seg betydelig. Den importvektede kronekursen styrket seg med 2,4 prosent fra 2010 til 2011. Fram til Norges Banks rentemøte 14. mars i fjor styrket den seg med ytterligere 2,4 prosent. På det rentemøtet satt sentralbanken ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, og dette stoppet kronestyrkingen. Krona har siden da holdt seg relativt stabil, men er nå likevel på et nivå som i 2003-2004 utløste massenedleggelse av industriarbeidsplasser. For det fjerde rammes industriens konkurranseevne av europeisk klimapolitikk. Norsk industris kraftkostnader inkluderer et prispåslag til innkjøp av utslippskvoter. Dette prispåslaget eksisterer ikke utenfor Europa. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 20 Figur 18: 1,25 Sesongjustert bruttoprodukt målt i faste priser. 2. kvartal 2008=1 Forretningsmessig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Offentlig administrasjon og forsvar 1,20 Helse- og sosialtjenester Offentlig forvaltning Varehandel og rep. av motorvogner 1,15 Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirks. 1,10 Industri 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 08:2 08:3 08:4 09:1 09:2 09:3 09:4 10:1 10:2 10:3 10:4 11:1 11:2 11:3 11:4 12:1 12:2 12:3 12:4 Kilde: SSB Med våre antakelser om utviklingen i verdensøkonomien, lønnsveksten og kronekursen, er det ikke grunn til å forvente noe snarlig bedring i disse fire ”problemområdene” for eksportindustrien. På den positive siden hadde næringsmiddelindustrien (11,7 prosent), maskinindustrien (4,8 prosent) og reparasjons- og installasjonsindustrien (6,3 prosent) høyere bruttoprodukt i 4. kvartal i fjor sammenliknet med 2. kvartal 2008. Næringsmiddelindustrien er en langt mer ”skjermet” næring enn øvrige industrinæringer, og maskin-, reparasjons- og installasjonsindustrien leverer i hovedsak til petroleumsnæringen. Disse industrinæringene preges således av innenlandsk etterspørsel, noe som forklarer den positive utviklingen. 3.2 Bygge- og anleggsnæringen Bygge- og anleggsnæringen har vært i positiv utvikling siden bunnen 1. kvartal 2010. Veksten var spesielt sterk i 4. kvartal 2011 og 1. kvartal 2012. Gjennom fjoråret har imidlertid produksjonen nærmest stått stille. Fra 1. kvartal til 4. kvartal i fjor har næringen økt sesongjustert bruttoprodukt med kun 0,8 Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 prosent. Samlet sett lå bruttoproduktet i bygge- og anleggsnæringen i 4. kvartal i fjor 1,9 prosent under nivået fra 2. kvartal 2008. Næringen har dermed nesten tatt igjen fallet fra 2009 og 2010, som kom etter en periode med sterk vekst. Gjennom en sysselsettingsnedgang på over 15.000 personer, eller 7,5 prosent fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, ble kapasiteten i næringen raskt bygget ned. Nedgangen i boligmarkedet i 2007 og 2008 førte til en bråstopp i salget av nye boliger. Ifølge ECON – Nye boliger, som er en statistikk over nyboligsalget Pöyry har laget siden 2001, falt salget på Østlandet fra 4.700 boliger i sommerhalvåret i 2006 til 1.000 i samme periode i 2008. Dette førte til at nye boligprosjekter ble skrinlagt. Etterspørselen etter nye boliger har imidlertid tatt seg raskt opp igjen. En viktig årsak til det er at befolkningsveksten de siste årene vært på rekordhøye nivåer. Boligbyggingen har hengt etter utviklingen i etterspørselen, men tok seg opp med igangsetting av nesten 28.000 boliger i 2011 og over 30.000 boliger i fjor. Det er en økning på 43 prosent fra 2010 til 2012. Igangsettingen var også høy i januar i år, med nesten 3.000 boliger igangsatt. Igangsettingen er imidlertid Pöyry Management Consulting (Norway) AS 21 fortsatt noe lavere enn befolkningsveksten isolert sett tilsier at den bør være. 3.3 Private tjenesteytende næringer Husholdningenes konsum gikk markert ned i forbindelse med finanskrisen høsten 2008. Det var først og fremst bilkjøpene som ble redusert, men de tok seg raskt opp igjen. Glattes den midlertidige nedgangen ved å regne gjennomsnittlig årlig vekst i konsumet fra 2008 til 2011, viser tallene en årlig konsumvekst på reelt sett 2 prosent i perioden. Dette er en halvering sammenliknet med perioden 2002-2008. Også i 2012 økte konsumet moderat, med knapt 3 prosent. Etter finanskrisen har det således vært et relativt markant omslag i husholdningenes konsumvekst. Omslaget skyldes ikke redusert inntektsvekst. Som tabellen på denne siden viser har disponibel realinntekt for husholdningene i hele perioden 2002-2012 økt med om lag 4 Tabell 2: prosent årlig. Det ser snarere ut til at omslaget skyldes endrete holdninger i husholdningene, der sparing blir vurdert som mer ønskelig enn før finanskrisen. Husholdningenes sparerate har økt fra et gjennomsnitt på 5,4 prosent i perioden 2002-2008, til 8,7 prosent i 2012. SSB anslår en sparerate på omkring 9 prosent i perioden 2013-2016. Holdningsendringen etter finanskrisen til forholdet mellom sparing og konsum antas altså å holde seg lenge. Likevel har økningen i husholdningenes konsum vært viktig for den relativt gode veksten i norsk økonomi de siste tre årene. Årsaken er at det utgjør nesten 60 prosent av BNP Fastlands-Norge. Selv om nesten en fjerdedel importeres, blir likevel konsumet viktig på grunn av sitt omfang. En stor del av konsumet kan føres tilbake til importvarer, men selv importvarene innebærer mye verdiskapning i Norge i form av lønninger, avgifter og avanse hos importører, distributører og detaljister. Husholdningsregnskapet 2002-2008 2012 2013 2014 2015 2016 3,7 3,9 4,6 3,9 2,7 2,5 4,0 2,0 2,9 3,3 4,2 3,7 3,3 5,4 6,0 8,7 9,4 9,3 8,4 7,7 Vekst i disponibel realinntekt 4,1 Vekst i konsum Sparerate 2008-2011 Kilde: SSB Det er særlig varehandelen som merker konsumveksten. Målt etter bruttoprodukt er varehandelen like stor som hele industrien. Målt etter antall årsverk er den 30 prosent større. Siden veksten i konsumet likevel har vært moderat, har også veksten i bruttoproduktet i varehandelen vært dempet. I 2012 gikk også veksten ned sammenliknet med året før, fra 2,8 til 2,2 prosent. Sesongjustert var det også en negativ utvikling i 4. kvartal i fjor, etter skuffende julehandel. Det er tjenestenæringene informasjon og kommunikasjon, omsetning og drift av fast eiendom og forretningsmessig tjenesteyting som har hatt den sterkeste veksten av alle fastlandsnæringer i forhold til kvartalet før Lehman Brothers konkursen. Samlet sett, og målt etter bruttoprodukt, er disse tre næringene like store som varehandelen og industrien, og nivået lå i 4. kvartal i fjor 13-20 prosent høyere enn i 2. kvartal 2008. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 3.4 Offentlig sektor Mens offentlig sektor sto for kun 12 prosent av veksten i BNP Fastlands-Norge fra 2002 til 2008, har den stått for 45 prosent fra 2008 til 2011. Sysselsettingen økte mer i treårsperioden fra 2008 til 2011 enn den gjorde de seks årene fra 2002 til 2008. Dette illustrerer offentlig sektors rolle i konjunkturstabiliseringspolitikken i Norge. I fjor sto offentlig sektor igjen for bare 12 prosent av veksten i BNP Fastlands-Norge. Til tross for betydelige stimuleringspakker etter finanskrisen økte ikke statens strukturelle, oljekorrigerte underskudd mer enn at det oversteg handlingsregelen for finanspolitikken med under 5 milliarder kroner i 2009. Underskuddet har deretter blitt nedjustert betraktelig i forhold til hva man trodde på den tiden, på grunn av betydelige feilberegninger av hvor mye av underskuddet som skyldtes konjunkturer og hvor mye som var strukturelt. Det Finansdepartementet trodde var en varig nedgang i norsk økonomi viste seg å være et midlertidig Pöyry Management Consulting (Norway) AS 22 Vi kommer tilbake til hvordan vi vurderer utsiktene for finanspolitikken i avsnittet under om utsiktene framover. 3.5 Utsiktene framover Vi har brukt NAM, som er en makromodell for norsk økonomi (se egen tekstboks), for å lage prognoser for 2013-2016. Modellen er tallfestet ved hjelp av statistiske metoder, og oppdateres kontinuerlig når nye data foreligger. Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Vi anslår at veksten i BNP Fastlands-Norge i år går noe ned i forhold til i fjor. Med den sterke befolkningsveksten vi har i Norge, trengs det en relativt høy BNP-vekst for å holde arbeidsledigheten stabil. Anslaget for BNP Fastlands-Norge i 2013 er en vekst på 3,1 prosent. Det er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra 2012. Anslaget er oppjustert med 0,2 prosentpoeng fra vår forrige rapport. I 2014 vil den økonomiske veksten i Fastlands-Norge ifølge våre prognoser ligge på 3,4 prosent. Norsk fastlandsøkonomi vil da ha hatt tre år med veksrater mellom 3-3,5 prosent. Det er er 0,5-1 prosentpoeng over Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Veksten i BNP Fastlands-Norge, prosent 6 5 4 3 2 1 0 -1 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 -2 2002 Den lave oljepengebruken i forhold til handlingsregelen skyldes at Statens pensjonsfond utland øker mye i verdi. Det skyldes ikke tøffe innstramminger i offentlige budsjetter slik andre land opplever. Det skyldes også konjunktursituasjonen, som igjen viser at oljepengene finner veien til realøkonomien utenom gjennom statsbudsjettet også – gjennom svært høye oljeinvesteringer og driftsutgifter i petroleumsvirksomheten. Figur 19: 2001 På samme vis anslo regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2012 at oljepengebruken lå om lag på handlingsregelen i år (2,4 milliarder kroner under). I nasjonalbudsjettet for 2013 er anslaget at vi ligger 16 milliarder kroner under. Anslaget for neste år er et ”underforbruk” i forhold til handlingsregelen på 26 milliarder kroner, eller 0,7 prosentpoeng under handlingsregelens 4 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til neste år. trendveksten i økonomien, og indikerer en periode med oppgangskonjunktur i Norge. Konjunkturoppgangen er drevet av de to sterke innenlandske driverne, nemlig etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og boligbyggingen. I tillegg er det positive vekstbidrag fra husholdningenes konsum, og kun svakt negative vekstbidrag fra offentlig etterspørsel. 2000 konjunkturutslag – en vanlig feil Finansdepartementet gjør. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 anslo regjeringen underskuddet samme år til nesten 34 milliarder kroner mer enn det de nå anslår i nasjonalbudsjettet for 2013. Kilde: SSB og Pöyry Eksporten vil imidlertid fortsette å dempe veksten i norsk fastlandsøknomi. Den svake utviklingen i Norges nærmeste eksportmarkeder demper aktiviteten i Norge direkte gjennom lav etterspørsel rettet mot norske eksportbedrifter og høy import på grunn av lave importpriser. Situasjonen i internasjonal økonomi påvirker også norsk økonomi indirekte gjennom den norske lønnsdannelsen som setter industrien i førersetet for lønnsveksten. Sammenliknet med hos handelspartnerne er norsk lønnsvekst høy, men sammenliknet med tidligere er lønnsveksten moderat. Vi tror det nå er svært sannsynlig at det blir et regjeringsskifte til høsten. De borgerlige partiene har et stort flertall ifølge meningsmålinger. På noen områder borger det for mer offentlig pengebruk, som for eksempel på samferdselsinvesteringer. Men det taler også for mindre offentlig konsum. Vi tror veksten i offentlig etterspørsel samlet sett blir klart lavere med en borgerlig regjering, men først gjennom 2015-budsjettet. Dette er bakgrunnen for den reduserte BNP-veksten dette året. Anslaget vårt taler for en vekst i fastlandsøkonomien på 1,9 prosent i 2015. Vi tror ikke nødvendigvis at budsjettbalansen blir annerledes enn den en fortsatt rødgrønn regjering vil gi, men at det må finnes rom til skatte- og avgiftslettelser. Skattelettene gir svært lite vekstbidrag til økonomien. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 23 I løpet av 2015 tar ventelig verdensøkonomien seg opp etter mange års stagnasjon, dog kun svakt. Likevel gir det et positivt bidrag til den økonomiske veksten i Norge. Vårt anslag for veksten er igjen på 3,4 prosent i 2016, om lag som i årene 2012-2014. 3.5.1 Renta forblir lav, men krona svekkes Krona har styrket seg mye siden de svake nivåene etter finanskrisen i 2009. Det var ikke før Norges Bank reduserte renta med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent i mars i fjor at styrkingen stoppet opp. Norges Bank har i en årrekke undervurdert inflasjonen, og har begrunnet en renteoppgang i sine prognoser med egne inflasjonsprognoser som viser en oppgang til målet på 2,5 prosent noen år fram. Gang på gang har sentralbanken måttet nedjustere inflasjonsprognosen og rentebanen. Dette har reist tvil om inflasjonsprognosen er reell og om rentebanen er til å stole på. Man kunne mistenke sentralbanken til å ha andre begrunnelser for renteøkninger enn at de faktisk forventet økt inflasjon. Tilliten til inflasjonsmålet var således i fare. Rentemøtet 15. mars i år markerte en holdningsendring knyttet til den økonomiske realitetet og til muligheten for økt inflasjon framover. Mens Norges Bank trodde på en vekst i underliggende inflasjon (vekst i konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer, KPI-JAE) på 2,5 prosent i 2015 i sin pengepolitiske rapport fra juni i fjor, er anslaget nå nedjustert til 2 prosent. Nedjusteringen skjedde til tross for at rentebanen ble redusert med 0,75 prosentpoeng. Også prognosen for 2016 viser en underliggende inflasjon på 2 prosent. Det er 0,5 prosentpoeng under inflasjonsmålet selv 3-4 år fram. Med dette har Norges Bank både markert en forsterket fokus på inflasjonsmålet, men også en erkjennelse om at inflasjonen trolig ikke kommer opp på målet i overskuelig framtid. Signalet om langt lavere renter svekket kronekursen. Vi tror Norges Bank vil måtte fortsette å nedjustere både inflasjonsprognosene og rentebanen. I vår renteprognose holder Norges Bank styringsrenta på dagens 1,5 prosent fram til og med 3. kvartal neste år. Deretter økes renta kun moderat. I 4. kvartal 2016 har styringsrenta kun nådd 2,25 prosent. Dette varsler om et rekordlavt rentenivå i mange år framover. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 OM NAM og Pöyrys bruk av NAM til prognoseformål Norwegian Aggregate Model (NAM) er en modell som gir prognoser for de viktigste makroøkonomiske variablene i norsk økonomi. NAM er et modellprosjekt som strekker seg fra professor ved Universitetet i Oslo, Ragnar Nymoens, tidlige økonometriske arbeider av lønns- og prisutviklingen i Norge. Siden da har også professor Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim deltatt i videreutviklingen av modellen. NAM brukes i dag både til forskningsformål og for undervisning. De makroøkonomiske data modellen er tallfestet på er fra modelldatabaser i Statistisk sentralbyrå (KVARTS-modellens database med i hovedsak nasjonalregnskapstall) og Norges Bank (FPASdatabasen som inneholder tall for mange finansielle størrelser). Versjoner av modellen er nå operative for å utarbeide prognoser for den norske makroøkonomien, og en utvidet versjon er i bruk i Norges Bank for stresstesting av finansiell stabilitet. Viktige forutsetninger for modellens resultater er anslag på petroleumsinvesteringene, offentlig konsum og investeringer, den økonomiske aktiviteten i norske eksportmarkeder, elektrisitetspriser til norske husholdninger, prisveksten og rentenivået hos Norges handelspartnere og oljeprisen. De økonomiske sammenhengene som er estimert gir modellprognoser for blant annet BNP Fastlands-Norge, prisstigningen, importvektet kronekurs, lønnsvekst, ledighetsnivået og diverse norske rentesatser. Pöyry har gjennom mange år etablert kompetanse på analyser av norsk økonomi, samt spesialkunnskap om petroleumssektoren og petroleumsmarkedene, og på det norske, nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Dette innebærer grundig gjenomarbeidete prognoser på petroleumsinvesteringene, oljeprisen og strømprisen til husholdningene. Disse er beskrevet nærmere i kapittel 5 og 6 i denne rapporten. Pöyry har også spesialkompetanse på det norske boligmarkedet. På dette området bidrar NAM til å produsere viktig input på inflasjon, rente og byggeaktivitet til Pöyrys egenutviklede nasjonale- og regionale boligprismodell. Analysen av boligmarkedet beskrives i kapittel 4. De makroøkonomiske prognosene for øvrig er presentert her i kapittel 3. Se internettsiden http://www.sv.ntnu.no/iso/gunnar.bardsen/nam for en nærmere beskrivelse av NAM. Styringsrenta til ECB er nå i praksis null. Den offisielle styringsrenta i til ECB er riktignok på 0,75 prosent, men ECB har gått til det for dem uvanlige skritt å drive ned dagslånsrentene på innskudds til nær 0 prosent. Det er denne rentesatsen som er viktigst i rentemarkedet. Rentenivået i euroområdet kan Pöyry Management Consulting (Norway) AS 24 dermed ikke bli særlig mye lavere enn det er nå. Figur 20: Figur 21: Renter i eurosonen Kronekurs – Importvektet 44 land (nivå) 105 100 95 90 Kilde: Reuters EcoWin 85 2016 2015 2014 2013 2011 2012 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 80 Kilde: Norges Bank og Pöyry Først i 2015 og 2016 tror vi rentene i euroområdet kan komme opp igjen i små skritt. I tillegg kan norsk prisstigning bli litt høyere enn i euroområdet. Det letter presset på den norske krona, og vi ser for oss en viss svekkelse i kursen. I slutten av 2016 tror vi at den importvektede kronekursen ligger om lag på 2010-nivået, som fortsatt vil være sterkere enn nivået før finanskrisen. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Det er grunn til å påpeke at rente- og kronekursanslagene er svært usikre. Utviklingen er spesielt avhengig av hva som skjer i eurosonen, både med hensyn til om den består i dagens form og med hensyn til den økonomiske veksten. Disse to spørsmålene henger sammen. Det er vanskelig å se for seg at dagens samarbeid kan fortsette om ikke veksten tar seg opp relativt snart. I vår forrige rapport vurderte vi våre prognoser for euroområdet som relativt optimistiske, og at det var en større risiko for at utviklingen skulle bli svakere enn at den blir sterkere. Nå har vi nedjustert utsiktene betydelig. Derfor er også renteprognosene nedjusterte. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 25 Innovasjon Norge Innovasjon Norge AS ble stiftet i desember 2003 ved en fusjon av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). I perioden fra 2004 til 2009, var Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eneste eier av Innovasjon Norge. For å styrke den regionale påvirkningskraften på innovasjons- og næringspolitikken, samt å øke samspillet mellom regional og nasjonal politikk, ble det vedtatt at fylkeskommunene skulle bli deleiere. Siden 1. januar 2010 har eierskapet vært fordelt mellom NHD med 51 prosent og fylkeskommunene med 49 prosent. I tillegg forvalter Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. Formålet til Innovasjon Norge er å bidra til økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter i hele landet ved å utløse ulike regionale næringsmessige muligheter. Innovasjon Norges formål er således å utvikle både distriktene og et konkurransedyktig norsk næringsliv. Organisasjonen er representert i alle norske fylker og i mer en tretti land. Den tilbyr bedrifter og enkeltpersoner både finansielle tjenester, som lån og stipend, og rådgivningstjenester. Områder i næringslivet som støttes, varierer mye, bl. a. å hjelpe bedrifter i etableringsfasen, å etablere og styrke nettverk for norske bedrifter i Norge og utlandet og å bidra til effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi. Alle disse områdene bygger opp under Innovasjon Norges overordnede mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Evalueringen av Innovasjon Norge gjennomført av Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang i 2010 konkluderte med at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Evalueringen pekte også på noen viktige begrensninger. For det første kan Innovasjon Norge med fordel styrke sin relative satsing på prosjekter med stor innovasjonshøyde og risiko, som ellers ikke ville fått finansiering fra andre kilder. For det andre er en stor andel av ressursene bundet opp i sektorprogrammer som ikke følger av en analyse av hvor Innovasjon Norges midler i særlig grad bidrar til økt verdiskaping, men snarere reflekterer politiske mål om styrket lønnsomhet i bestemte sektorer. I henhold til St.meld. nr. 22 (2011-2012), har Innovasjon Norge fått et mandat om å bistå eiere og oppdragsgivere som faglig rådgiver ved å vurdere hvilke av organisasjonenes tjenester som gir god måloppnåelse, og i hvilken grad måloppnåelsen kan styrkes ved å endre virkemiddelporteføljen. Det forventes således at Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil endres i fremtiden, men på hvilken måte er fremdeles uklart. Innovasjon Norges nye mål fra og med 2012, presentert i meldingen til Stortinget er: flere gode grundere flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer Ifølge Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som mottok støtte i 2011, som Pöyry har ansvar for å gjennomføre, bidrar Innovasjon Norge i stor grad til å å utløse aktiviteter (prosjekter) som ellers ikke ville blitt gjennomført. 85 prosent av bedriftene som mottok en finansiell tjeneste eller rådgivningstjeneste fra Innovasjon Norge i 2011 anser at de ikke ville ha gjennomført aktivitetene, eller gjennomført dem i mindre skala og/eller på et senere tidspunkt, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. 83 prosent av prosjektene i 2011 bidro til en innovasjon, i størst grad i form av forbedring av en eksisterende vare. Bedriftene som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2011 forventet i stor grad at dette skulle ha stor betydning for bedriftens økonomi. 8 av 10 bedrifter svarte at de forventet at prosjektet ville bedre bedriftens konkurranseevne, og halvparten sa at dette vil skje i stor eller svært stor grad, jf. figuren nedenfor. Prosjektets forventede effekt på konkurranseevnen, svar fra 2376 bedrifter Bedret konkurranseevne 0% Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 29 % 20 % 30 % 40 % Noen grad Stor grad Svært stor grad 19 % 60 % Pöyry Management Consulting (Norway) AS 80 % 26 En fremtidsrettet norsk næringspolitikk? Næringspolitikken skal bidra til størst mulig verdiskaping i Norge. Mens de fleste bedriftene må være mest opptatt av på resultater på kort og mellomlang sikt, skal myndighetene sikre fremtidige generasjoners ressursgrunnlag og økonomi. En viktig oppgave for myndighetene i næringspolitikken er dermed å være mer langsiktig enn næringsaktørene selv. Spørsmålet er om næringspolitikken i dag nettopp bidrar til mest mulig effektiv ressursutnyttelse – på kort og lang sikt. Da må politikken være mest mulig løsrevet fra sterke interesser og stimulere til vekst der potensialet er størst. Hva er det markedet ikke selv kan løse og som næringspolitikken dermed bør bidra til? Og gjør den det? Første bud er økt investering i kunnskap. Markedsaktørene, overlatt til seg selv, vil typisk investere for lite i kunnskap, forskning og innovasjon. Årsaken til dette er at bedriftene som investerer i ny teknologi og kunnskap får ikke selv den fulle nytten av den kunnskapsspredningen som innsatsen gir opphav til, fordi kunnskap også spres til andre og akkumulert kunnskap gir opphav til ny kunnskap. Verdien for samfunnet er med andre ord høyere enn verdien for den enkelte bedrift. Utfordringen tilspisses ytterligere ved at med et relativt høyt lønns- og prisnivå vil fremtidig konkurransekraft i norske næringer i stor grad henge sammen med evne til innovasjon og teknologiutvikling. Av den direkte næringsstøtten over statsbudsjettet i form av skattefordeler for kunnskapsutvikling uavhengig av næring er bare fem prosent av alle skattefordeler i næringspolitikken. Andre bud er langsiktighet. Enkelte verdier ikke riktig prissatt i markeder. Klima- og miljøkostnader er et eksempel på dette. Vi har ennå ikke fått etablert globale klimareguleringer som sikrer at utslippskostnadene fullt ut blir reflektert i energiprisene eller i andre priser som påvirkes av energiprisene. Samtidig vet vi at flere sentrale ressurser er under press og gradvis tappes: olje, vann og sentrale mineraler er blant dem. Usikkerhet om fremtiden gjør at langsiktig teknologiutvikling blir dyrt. En bedrift med kompetanse på dypvannsteknologi må velge om knapp kompetanse skal settes inn i leveranser mot olje og gass eller offshore vind, hvor sistnevnte i dagens energisystem har en sannsynlig men usikker fremtid. Valget er enkelt for bedriften. For samfunnet er verdien av fremtidig teknologi og kompetanse innen fornybar energiteknologi høy, men vanskelig å beregne. Tredje bud er like konkurransevilkår på tvers av næringer og teknologiområder. Teknologinøytralitet er et viktig prinsipp for næringspolitikken i Norge. Den er begrunnet i at offentlige myndigheter er dårlig egnet til å velge vinnere blant ulike næringer og teknologier. Det er fornuftig i teorien. Problemet er at utgangspunktet ikke er nøytralt. For det første er mulighetene ikke de samme for alle næringer. I Norge er investeringer og kvalifisert arbeidskraft konsentrert i petroleumsnæringen. Dette gir svært høy avkastning i dag, men avkastningen kommer av at vi tapper fra en grunnrente. Utvinningen vil avta men i mellomtiden legger høyt aktivitetsnivå i leverandørindustri og vare- og tjenesteleverandørene press på norsk lønnsnivå og gjør de samfunnssektorer som ikke kan velte høye lønnskostnader over på forbrukere (eksportrettet næring) mindre konkurransedyktige. For det andre er nøytraliteten ikke reell så lenge prioriteringer og valg likevel foregår på flere nivåer. En betydelig andel av virkemidlene i næringspolitikken er bundet opp i politiske mål om styrket konkurranseevne i bestemte sektorer. Konkurranse på ulike vilkår er et problem fordi innovasjon begrenses. En viktig utfordring for næringspolitikken ligger i risiko for sporavhengighet og innelåsing. Ingen vet hvilke teknologier og løsninger som vil være dominerende i fremtiden. Innovasjon handler ofte om å finne nye løsninger på tvers av sektorer og ofte i små selskaper. Det kan være krevende for nye aktører å inntre i et marked der etablerte modeller og teknologier allerede besitter markedsposisjoner og nettverk og ikke nødvendigvis har interesse av at nye alternative løsninger lykkes i markedet. Store gevinster på samfunnsnivå kan lett forhindres eller forsinkes av interessekonflikter mellom store aktører som har mye å forsvare, og foreløpig små aktører som har mye å bevise. Etter hvert som det nye blir mer utbredt, vil nettverkseffekter og stordriftsfordeler senke økonomiske barrierer. Hvordan sikrer vi at nye løsninger har samme muligheter som store etablerte aktører med høy stemme og etablerte markedsposisjoner? Norsk næringspolitikk er splittet mellom et uttalt prinsipp om nærings- og teknologinøytralitet på den ene siden og politiske mål om styrket konkurranseevne i bestemte sektorer på den andre. Problemet forsterkes ved at petroleumsnæringen har et forsprang gjennom verdiskapingen som oppstår ved å tappe grunnrenten fra en ikke-fornybar naturressurs. En bedre løsning ville være en mer strategisk næringspolitikk som hvor myndighetene legger en langsiktig strategi for ressurs- og energibruk i fremtiden og etablerer gjennomsiktige og solide kriterier for prioritert satsing innen ny teknologi og nye løsninger. Alternativet kan fort bli en næringspolitikk styrt av sterke interesser som har mye å forsvare, på bekostning av nye løsninger som har mye å bevise. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 27 3.5.2 Lav lønnsvekst utfordrer samholdet Den norske lønnsveksten vil holde seg høyere enn lønnsveksten hos våre handelspartnere, og svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen ytterligere. Industrien, som er frontfaget for den norske lønnsdannelsen, er todelt. Med fjorårets lønnsoppgjør friskt i minne ser det ikke ut til at lønnsdannelsen reagerer særlig på de svake utsiktene for eksportindustrien, men heller legger til grunn en relativt god utvikling i petroleumsleverandørindustrien. Det er ikke så mye spenning knyttet til årets lønnsoppgjør. Det mest spennende er kanskje hvorvidt oppgjøret i privat sektor går til mekling eller ikke. I år er det mellomoppgjør i de toårige tariffavtalene. Slike oppgjør går som regel smidig for seg og ofte uten mekling. NHO har imidlertid en ny leder, og forhandlingssituasjonen kan være uvant. Det taler for bruk av meklingstjenesten. Vårt anslag for lønnsveksten i år er 4,1 prosent, omtrent det samme som i fjor som ifølge foreløpige tall endte på 4,0 prosent. Vi tror verken forholdene på arbeidsmarkedet generelt, eller i frontfaget spesielt, vil endre seg nevneverdig i årene framover. Ledigheten holder seg på om lag dagens nivå, markedsveksten internasjonalt vil også forbli omtrent som nå, og etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil fortsette å gi høy aktivitetsvekst for leverandørindustrien. Lærdommen fra årets oppgjør tilsier da at vi kanskje kan forvente en noe lavere lønnsvekst framover. Våre anslagene for 2014, 2015 og 2016 er henholdsvis 3,7, 4,2 og 4,3 prosent. De økonomiske utsiktene innbærer utfordringer for norsk lønnsdannelse. Lønnsdannelsen forutsetter at oppgjørene i de tjenesteytende næringene følger den samme rammen som i industrien. Når så de tjenesteytende næringene opplever relativt gode tider, og kanskje mangel på visse typer arbeidskraft, kan det være vanskelig å få oppslutning om en slik moderasjonslinje. Det man står i fare for å oppleve er at samholdet på enten arbeidstaker- og/eller arbeidsgiversiden bryter opp. Lønnsveksten blir i så fall vesentlig høyere enn i våre prognoser. Det er også utfordrende for partene å håndtere situasjonen selv om samholdet i tariffoppgjørene i første omgang opprettholdes. Sterk vekst i økonomien kombinert med moderate tarifftillegg, innebærer enten sterk kapitalinntektsvekst eller at grupper utenfor Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 tariffoppgjøret får en langt høyere lønnsvekst enn de med i hovedsak sentrale lønnstillegg. Også lederlønningene vil da kunne vokse mye. Økte inntektsforskjeller vil kunne føre til krav om høyere lønnsvekst i tarifforhandlingene uavhengig av rammene fra industrioppgjøret – kanskje gjennom nei i uravstemminger. Videre utgjør den sterke innvandringen en utfordring. Norsk arbeidsliv utvikler seg i en todelt retning der lønns, tariff- og arbeidsvilkårene blant mange ufaglærte og i lavt betalte tjenestesektorer er under press, og der de høyt utdannete og arbeidstakerne i mer beskyttede bransjer opplever økt etterspørsel og trygghet. Det kan virke splittende på den norske samarbeidstradisjonen og legge press på den norske velferdsmodellen. Utfordringene knyttet til at Norge i så stor grad beveger seg i retning av å være en oljeøkonomi, når nabolandene som deler vårt arbeidsmarked har store økonomiske problemer, gjør seg stadig mer gjeldende. Det nye Holden III-utvalget får en krevende oppgave i å utmeisle veien videre for norsk lønnsdannelse. Figur 22: Årslønnsvekst og arbeidsledighet. Prosent 7 6 5 4 3 2 1 Ledighet Lønn 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: SSB og Pöyry 3.5.3 Sterk sysselsettingsvekst, men uendret ledighet Veksten i økonomien vi ser for oss framover, bringer med seg en sterk sysselsettingsvekst. Men det må til for å holde ledigheten på et fortsatt lavt nivå. Innvandringen til Norge er blant de sterkeste i Europa, noe som innebærer en stadig større arbeidsstyrke. Det er de arbeidsintensive tjenestenæringene som vil oppleve den sterkeste veksten framover. Industriens andel av samlet sysselsetting vil derfor fortsette å falle. Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB har ligget stabilt på i Pöyry Management Consulting (Norway) AS 28 Næringspolitikken i andre land Enkelte land har utviklet en helt ny metodikk for å prioritere mellom ulike nye teknologiområder. Støtten fordeles i innovasjonsprosessens ulike faser. I Storbritannia er det utviklet et metodisk rammeverk som brukes for å prioritere mellom miljøteknologiområder. Metoden er formalistisk og transparent, og alle relevante teknologier blir vurdert ut fra et sett med kriterier. Kriteriene som anvendes omfatter blant annet teknologiområdets betydning for at Storbritannia skal kunne nå sine miljømål, teknologienes modenhetsgrad og markedspotensial, og Storbritannias egen forskningskompetanse vurdert i et internasjonalt perspektiv. Metoden brukes i fordelingen av midlene fra The Carbon Trust. Nederland tok i 2001 i bruk såkalt transisjonstilnærming i utformingen av energi- og miljøpolitikken. Transisjonen henviser til overgangen til en ”bærekraftig energiforsyning innen 50 år”, som er den politiske målsettingen. Metoden bygger på en vurdering av at systeminnovasjon er nødvendig for å løse de fundamentale miljøspørsmålene. Med systeminnovasjon menes langsiktige prosesser som inkluderer tekniske, økonomiske, kulturelle og institusjonelle endringer, endringer som markedet ikke klarer på egen hånd dersom det overlates til seg selv. Energisektoren er inndelt i sju temaer. Fagpersoner og akademikere har identifisert ulike realistiske veier å gå for å nå målet om bærekraftig energi innen 50 år. Det blir utført demonstrasjon og testing av teknologier innen temafeltet, og disse er med på å sikre at det endelige målet blir klarere og mer oppnåelig. I Canada har en gjennomført omfattende utredninger, såkalte Business Cases, hvor man ser på hva slags teknologi som mangler for å gjøre kanadisk næringsliv mer miljøvennlig. Disse utredingene er et samarbeid mellom industri, myndigheter og akademia, og leder til prioriteringer av de mest aktuelle teknologiene og teknologiområdene. Flere land har også identifisert et behov for bedre koordinering av virkemidler og samarbeid mellom ulike aktører – fra grunnforskning til kommersialisering. I Danmark har man utviklet en modell for koordinering av FoU-midler langs verdikjeden for utvalgte miljøteknologiområder. Hensikten er å gi en bedre oversikt per område over ulike bevilgninger fra ulike instanser på ulike stadier i verdikjeden. I Sverige er det utviklet en finansieringsguide for miljøteknologibedrifter, og i Storbritannia er det utviklet et fundmap for bedrifter som ønsker å søke støtte til FoU. Kanskje vi kan lære noe av dette. underkant av 3,5 prosent siden inngangen til 2010 og fram til utgangen av 2011. I 2011 var ledigheten i gjennomsnitt 3,3 prosent. I begynnelsen av 2012 falt ledigheten, og har ligget på 3,0 eller 3,1 prosent siden mars i fjor og til og med september i fjor. Deretter tok ledigheten til å stige til 3,3 prosent i oktober. Tallene er tre måneders glidende gjennomsnitt. Økningen i oktober skyldtes nok at novembertallet var høyt, og det varslet videre økning i AKU-ledigheten. I november og desember steg så ledigheten videre til henholdsvis 3,5 og 3,6 prosent. AKU er en utvalgsundersøkelse, og er derfor beheftet med en viss usikkerhet. Likevel er det trolig riktig at arbeidsmarkedet har svekket seg i det siste. Vi tror imidlertid ikke på noen videre økning i ledigheten. Til det er norsk økonomi for i en for sterk utvikling, med vekst godt over trendvekst. Vi tror derfor på en stabil ledighet på 3,3 prosent i hele prognoseperioden fram til 2016, riktignok med 3,4 prosent i 2016. Den stabile utviklingen reflekterer en sterk sysselsettingsvekst, men at sammensetningen av arbeidsstyrken – med stort innslag av lavt utdannete arbeidsinnvandrere – gjør det svært vanske- Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 lig å redusere ledigheten til nivåer under dette. 3.5.4 Lav prisvekst lenge Lav prisvekst i utlandet og ettervirkninger av styrkingen i kronekursen, har gitt svært lav vekst i importprisene i 2012. Prisveksten blir trolig lav i 2013 også. De negative impulsene fra lavere importpriser blir imidlertid lavere i år enn i fjor. Etter hvert vil en moderat svekkelse av kronen bidra til noe høyere importpriser. Lønnsveksten gir ingen endringer i prisimpulsene for de norskproduserte varene og tjenestene. Derimot tror vi produktivitetsveksten tar seg opp. Det reduserer prisveksten til neste år og videre utover prognoseperioden. Samlet sett tror vi på en svært stabil vekst i den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPIJAE). Anslaget vårt for i år og neste år er på 1,3 prosent. For 2015 og 2016 er anslaget 1,4 prosent. Vi har antatt inflasjonsjusterte avgifter og konstante avgiftssatser. Avgiftspolitikken Pöyry Management Consulting (Norway) AS 29 bidrar således ikke til å endre konsumprisindeksen (KPI) utover veksten i KPI-JAE. Elektrisitetsprisene vil i år bli vesentlig høyere enn de lave prisene i fjor. Inkludert nettleie, den nye sertifikatavgiften, moms og andre avgifter stiger prisen med anslagsvis 13,1 prosent, og veksten holder seg om lag på dette nivået i 2014 også. Prisveksten i 2013 og 2014 er preget av at prisene normaliseres etter at fyllingsgraden i vannmagasinene mesteparten av fjoråret var rekordhøy. Pöyry har fulgt kraftmarkedet tett i en årrekke. I kapittel 6 omtales dagens situasjon mer inngående. Her nøyer vi oss med å gjengi hovedkonklusjonen i analysen. Vi bruker den egenutviklede BID-modellen til å anslå veksten i elektrisitetsprisene til husholdningene. Figur 23: Veksten i ulike prismål 4 Inflasjon i euroområdet KPI KPI-JAE 3 2 1 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: Kilde: SSB og Pöyry Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 30 Sertifikatavgiften bidrar til økte elektrisitetspriser framover. Imidlertid dempes denne økningen av et økende kraftoverskudd i Norden. Det er særlig utbygging av mer fornybar kraft i Sverige og ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 som bidrar til kraftoverskuddet. Likevel tyder vår analyse på at strømprisen vil øke med vel 5 prosent i 2015, og ytterligere 2 prosent i 2016. Dette forutsetter normal nedbør og normale temperaturer. Anslagene på elektrisitetsprisene innebærer at samlet prisvekst målt ved KPI øker med 2,0 prosent i år, mot 0,7 prosent i fjor. Neste år anslår vi prisveksten til 1,3 prosent. I 2015 og 2016 er anslagene på 1,7 prosent. 3.5.5 Finanspolitikken langt unna handlingsregelen Den svake veksten i internasjonal økonomi, den sterke kronekursen og høy aktivitetsvekst i deler av norsk økonomi har innvirkning både på pengepolitikken og finanspolitikken. Siden Norges Bank i vesentlig grad blir nødt til å følge det internasjonale rentenivået, og således bidra til en ekspansiv pengepolitikk for innenlandsk etterspørsel, tror vi finanspolitikken i større grad vil måtte ta jobben med å dempe etterspørselsveksten i norsk økonomi framover. Denne jobben må imidlertid gjøres i en periode der det er sterk vekst i Statens pensjonsfond utland, og budsjettunderskuddet således kan økes svært mye ifølge handlingsregelen. Det innebærer at regjeringen må gjøre en avveiing mellom to hensyn. Skal man av hensyn til konjunkturene bevege seg langt bort fra handlingsregelen, eller skal man utnytte rommet i handlingsregelen til å gjennomføre politiske ambisjoner? Vi har vært av den oppfatning at regjeringen vil anse det som mindre viktig å følge handlingsregelen, og mer viktig å stabilisere innenlandsøkonomien. Statsbudsjettet for 2013 har vist at denne antakelsen har vært korrekt, og vi legger den samme vurderingen til grunn for hva den rødgrønne regjeringen vil presentere i statsbudsjettet for 2014. Anslaget vårt for etterspørselsveksten i offentlig konsum og investeringer i 2013 og 2014 er henholdsvis 2,1 og 2,2 prosent. sektor på 2,5 prosent. Dette illustrerer at det å bevilge penger gjennom statsbudsjettet ikke er helt det samme som å styre aktiviteten i offentlig sektor. Ifølge nasjonalbudsjettet for 2013, anslås oljepengebruken til å ligge 0,7 prosentpoeng under handlingsregelen målt i prosent av Statens pensjonsfond utland. Anslagene våre for offentlig konsum og investeringer i 2013 og 2014 ligger om lag 0,5-1 prosentpoeng lavere enn trendveksten i BNP FastlandsNorge. Skatteinntektene og oljepengene kan finansiere en vekst på anslagsvis 0,5 prosentpoeng ut over trendveksten. Dermed vil i så fall veksten i oljepengebruken være langt under det som følger av handlingsregelen for finanspolitikken. Figur 24: Offentlig konsum og investeringer. Vekst i prosent 5 4 3 2 1 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Kilde: SSB og Pöyry Nøyaktig hvor mye under handlingsregelen oljepengebruken blir avhenger også av veksten i overføringene til husholdningene. Overføringene øker noe mer enn veksten i økonomien tilsier framover. Årsaken er at det blir flere alderspensjonister. Veksten i Statens pensjonsfond utland er av betydning for rammene handlingsregelen gir målt i kroner. Vi tror innskuddene til fondet blir svært store framover, dels som følge av den høstningsfase norsk sokkel er inne i og dels som følge av de høye oljeprisene. Hvordan verdens aksje- og obligasjonsmarkeder utvikler seg er vanskelig å gi prognoser for. Med en normalavkastning på 5-6 prosent nominelt årlig, vil fondet vokse betydelig og dermed gi en sterk vekst i rammene for oljepengebruken som ligger i handlingsregelen. I 2012 var veksten også 2,2 prosent. Dette var en økning fra 2011, da veksten ble 1,5 prosent. Denne lave veksten var imidlertid ikke tilsiktet. I statsbudsjettet for 2011 anslo regjeringen en etterspørselsvekst fra offentlig Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 31 Samlet sett innebærer altså våre prognoser en betydelig mindre oljepengebruk enn hva handlingsrommet tillater. Underforbruket kan vokse med om lag 15-20 milliarder kroner i hvert av årene 2013 og 2014. mellom utgiftsvekst og skattelette. Vi legger ikke til grunn en kraftig dreining i 2014budsjettet sammenliknet med det den rødgrønne regjeringen legger fram, men 2015budsjettet vil trolig ha en klar blå farge. På bakgrunn av de svært klare meningsmålingene tror vi det er sannsynlig med et regjeringsskifte til høsten. En borgerlig regjering vil trolig ikke endre budsjettbalansen i forhold til en rødgrønn regjering, men vi legger til grunn en annen avveiing Prognosene våre legger derfor til grunn en svært lav utgiftsvekst i offentlig sektor i 2015. Offentlig konsum og investeringer er antatt å vokse kun 1,5 prosent dette året. I 2016 tror vi utgiftsveksten igjen er på 2 prosent. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 32 4 Boligmarkedet – avtakende prisvekst2 Vi har i denne rapporten oppjustert boligprisprognosene våre fra Norsk Økonomi nr. 3 2012 gitt i oktober i fjor noe. Etter at boligprisveksten avtok noe gjennom mesteparten av fjoråret, har desember i fjor og begynnelsen av i år overrasket med høy boligprisvekst. I februar i år var prisnivået 5,3 prosent høyere enn gjennomsnittet for 2012. Dermed oppjusterer vi anslaget for boligprisveksten i år med 1,3 prosentpoeng, og tror nå på en vekst på 8,0 prosent mot 7,7 prosent i fjor. Vi tror boligprisene vil fortsette å øke fram til 2016, men med lavere veksttakt enn de siste årene. I 2014 tror vi veksten vil bli 5,5 prosent, før vi tror på en avmatning til 3,6 og 1,6 prosent vekst i henholdsvis i 2015 og 2016 (se Figur 25). Figur 25 Vekst i boligpriser. Prosent 20% 15% Den økonometriske modellen som vi bruker som hjelpemiddel i den nasjonale boligprisprognosen, tallfester både boligprisveksten fra år til år og likevektsnivået på boligprisene. Endringene i boligprisene blir forklart ved endringer i forholdet mellom antall fullførte nye boliger og befolkningsveksten, samt av hvor langt unna boligprisene er fra sitt likevektsnivå. Likevektsnivået på boligprisene er det nivået som gir et visst forhold mellom den implisitte rentekostnaden ved boligens verdi og husholdningenes disponible inntekt. Rentesatsen som brukes for å beregne rentekostnaden er gjennomsnittlig utlånsrente i bankene. Regionale boligpriser 10% For prognoser av de regionale boligprisene benyttes en modell som søker å forklare avviket i boligprisveksten fra landsgjennomsnittet. Avviket forklares med tilsvarende avvik i fullføringen av nye boliger, befolkningsveksten og endringer i arbeidsledigheten. 5% 0% -5% -10% 2005 2010 2015 Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry Høy aktivitet i boligbyggingen vil være den viktigste faktoren bak avmatningen i boligprisveksten utover i prognoseperioden. Vi forventer at boligbyggingen vil ta seg kraftig opp i 2013-2016, med en årlig fullføring av 30.000-35.000 boliger. Videre vil høyere utlånsrente fra bankene og det allerede høye boligprisnivået virke modererende på prisveksten. Forholdet mellom den implisitte rentekostnaden på boligverdiene og husholdningenes disponible inntekter, ligger noe høyere enn gjennomsnittet over de siste 25 årene. Dette forholdstallet betrakter vi som et mål på likevektsverdien på boliger, og likevektsboligprisen kan avledes fra dette forholdstallet (se tekstboks om Nasjonale boligpriser). 2 Nasjonale boligpriser Den høye verdien på forholdet mellom den implisitte rentekostnaden og inntektsnivået til husholdningene trekker i retning av at boligprisene kommer til å øke mindre enn inntektene. Fortsatt høy befolkningsvekst vil derimot være en faktor som presser boligprisene opp. Dette har vi sett effekten av de siste årene, hvor boligbyggingen har ligget på et moderat nivå mens befolkningsveksten har vært høy. Etterhvert som tilbudet av boliger tar seg opp vil misforholdet mellom tilbud og etterspørsel jevne seg ut, og bidra til svakere boligprisvekst. Våre prognoser er utarbeidet med hjelp av en empirisk tallfestet boligprismodell utarbeidet av Pöyry. I modellen forklares boligprisene med utviklingen i bankenes gjennomsnittlige utlånsrente, fullføringen av nye boliger, befolkningsveksten og husholdningenes inntektsnivå. Se tekstboksen på denne siden for en nærmere beskrivelse av modellen. Alle boligpriser som omtales i denne rapporten referer seg til boligprisstatistikken Pöyry lager for Eiendomsforetakenes forening (Eff). Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 33 4.1 Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten Et særtrekk ved boligmarkedet er at tilbudet ligger fast på kort sikt. Prisen på bolig vil derfor være sterkt påvirket av svingninger i etterspørselen. En sterk befolkningsvekst samt lav rente har bidratt til en markert økning i etterspørselen de siste årene. Samtidig har tilbudet i form av nye boliger økt lite, jfr. Figur 26. Dette har ført til den klare oppgangen i boligprisene de siste tre årene. Figur 26 viser at befolkningsveksten har tiltatt utover 2000-tallet, mens antall fullførte boliger avtok fra 31.000 i toppåret i 2007 ned mot under 18.000 i 2010. De siste to årene har imidlertid fullføringen tatt seg opp, til i overkant av 26.000 boliger i 2012. I figuren måles befolkningsveksten på den venstre aksen og antall fullførte boliger på den høyre. Venstre akse har 2,2 ganger høyere verdi enn høyre akse. Dette er valgt fordi det i gjennomsnitt er 2,2 personer per husholdning i Norge. Gapet mellom kurven og søylene i Figur 26: diagrammet gir således en grov illustrasjon på misforholdet mellom tilbud og etterspørsel etter boliger. SSBs befolkningsframskrivninger fra juni i 2012 tyder på at befolkningsveksten vil holde seg stabil rundt 1,3 prosent årlig de nærmeste årene. Usikkerheten i befolkningsutviklingen må anses som betydelig, mye fordi innvandringen, som nå utgjør om lag to tredeler av befolkningsveksten i Norge, kan variere mye fra år til år. På den annen side har befolkningsveksten holdt seg stabil på 1,2-1,3 prosent årlig siden 2007. Utviklingen siden publiseringen av framskrivningene synes å være i tråd med framskrivningen (MMMM-alternativet) for Norge som helhet, men med noen regionale avvik. Vi antar at styringsrenten vil holde seg uendret på 1,5 prosent fram til 3. kvartal 2014, da den antas å øke svakt. Først i andre halvår 2016 passerer syringsrenta 2 prosent i våre prognoser. Dette vil virke noe dempende på boligprisveksten mot slutten av prognoseperioden. Befolkningsvekst og antall fullførte boliger (venstre akse) 40 000 80 000 Fullførte boliger 35 000 70 000 Befolkningsvekst 30 000 60 000 25 000 50 000 20 000 40 000 15 000 30 000 10 000 20 000 5 000 10 000 0 0 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Kilde: SSB og Pöyry En modererende faktor for boligprisveksten tror vi vil være et økt tilbud av nye boliger. Igangsettingen av nye boligprosjekter tiltok kraftig i løpet av 2011 og fortsatte i 2012. Mens det i 2010 ble igangsatt bygging av vel 21.000 boliger, ble det i 2011 og 2012 i gangsatt henholdsvis 28 000 og 30 000. Mange av disse vil trolig komme på markedet i løpet av 2013. Basert på fullføringstall i 2011 og 2012 forventer vi at 30.000 boliger blir ferdigstilt i 2013. Det er det høyeste antallet siden 2007, da i overkant av 31.000 boliger ble fullført. Etter flere år med lav boligbygging tyder igangsettingsstatistikken på at boligbyggingen er i ferd med å skyte fart. Vi forventer at igangsettingen av nye boliger vil Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 ta seg opp ytterligere de nærmeste årene og bidra til stort tilbud av boliger mot slutten av prognoseperioden. Ikke minst vil tiltakene som planlegges i Regjeringens boligmelding medvirke til dette. Gjennom kontakten Pöyry har med bygge- og eiendomsmeglerbransjen i forbindelse med utarbeidingen av statistikken ECON Nye boliger3 er det signalisert fra flere entrepre3 ECON Nye boliger inneholder pris- og salgsinformasjon om nye boligprosjekter på Østlandet (Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Hedmark) og Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Statistikken omfatter alle boligprosjekter som består av minimum 15 boliger. Rapporten kommer ut med 6 nummer årlig. Se tekstboks lenger bak i kapittelet. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 34 markedet på et høyt nivå. Det er noen tegn til avmatning i salget i Oslo, men ikke for øvrig på Østlandet. Det noe svakere salget i Oslo tror vi skyldes et høyt prisnivå og ikke en underliggende nedgang i etterspørselen etter nye boliger. nører at det er en rekke boligprosjekter som venter på å bli igangsatt, men som ennå ikke har oppnådd tilstrekkelige salg. Fra Figur 27 ser vi at antallet igangsatte boliger og planlagte boliger som ikke er igangsatt ennå, øker. Vi må tilbake til februar 2008 for å finne tilsvarende høyt nivå på antallet igangsatte og planlagte (ikke-igangsatte) boliger. De store svingningene innad i året kan forklares med at salgstallene er sterkt påvirket av når nye boligprosjekter blir lagt ut for salg. Nye boligprosjekter selger erfaringsmessig mest i perioden rett etter de blir lagt ut på markedet. Ifølge ECON Nye Boliger er tilsiget av nye boliger oftest høyest i periodene fra april til juni og fra august til oktober, mens den er lav om sommeren og på vinteren. Dette gir seg utslag i store sesongvariasjoner i salgstallene Salgstallene fra nye boligprosjekter varierte mye i løpet av 2012. Lavt salg på begynnelsen av året og i sommermånedene ble motvirket av høyt salg i vår- og høstmånedene. Totalt ble det solgt nesten 6600 nye boliger på Østlandet i 2012, 100 færre enn året før. Til sammenligning ble det solgt henholdsvis 3700 og 5400 nye boliger på Østlandet i 2009 og 2010. Til tross for store svingninger er altså aktiviteten i nybolig- Figur 27: . Status på boligprosjekter fra ECON Nye boliger Ferdigstilt 16 000 Igangsatt Ikke igangsatt 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 feb.13 nov.12 aug.12 feb.12 mai.12 nov.11 aug.11 feb.11 mai.11 nov.10 aug.10 feb.10 mai.10 nov.09 aug.09 feb.09 mai.09 nov.08 aug.08 feb.08 mai.08 nov.07 aug.07 feb.07 mai.07 nov.06 aug.06 feb.06 mai.06 nov.05 aug.05 feb.05 mai.05 nov.04 aug.04 feb.04 mai.04 0 Kilde: Pöyry 4.2 Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen4 Siden 2005 har boligprisene i landet som helhet økt med 60 prosent, men det er til dels 4 Boligprisene i Sogn og Fjordane er ikke beskrevet i dette kapittelet. Årsaken er at det i Eff-statistikken ikke foreligger boligprisdata for fylket. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 store regionale forskjeller. Fylket med sterkest boligprisvekst i perioden var Rogaland med over 100 prosent økning. Veksten i Oslo var på landsgjennomsnittet. Hedmark og Østfold var regionene med svakest vekst i boligprisene siden 2005, med økninger på om lag 40 prosent. Det at Oslo ligger på landsgjennomsnittet kan virke overraskende på bakgrunn av medieoppslag med meldinger om rekordpriser, stor Pöyry Management Consulting (Norway) AS 35 innflytting til hovedstaden og lav boligbygging. Boligbyggingen har imidlertid vært noe høyere enn det som er registrert i statistikken. Byggestatistikken til SSB inkluderer ikke nye boliger som har blitt konvertert fra næringsbygg. Prognosesenteret har kartlagt omfanget av dette. Fra 2000 til 2010 var det til sammen nesten 35.000 nye boliger på landsbasis som hadde blitt konvertert fra næringsbygg. 5.000 av disse var i Oslo. Figur 28: Boligprisvekst 2005-2012. Prosent Rogaland Agderfylkene Telemark Møre- og Romsdal Buskerud Oslo SUM Akershus Trøndelagsfylkene Oppland Hordaland Vestfold Nord-Norge Østfold Hedmark 101 73 71 70 65 61 60 58 56 51 51 48 46 42 38 0 50 100 Figur 29: 150 En årsak til at prisveksten for Oslo samlet sett ikke har vært sterkere, er at enkelte bydeler øst i byen har hatt relativt lav boligprisvekst. Mens for eksempel prisveksten i bydelen Nordre Aker var 69 prosent mellom 2005 og 2012, var den på ”bare” 52 prosent i Stovner i samme periode. Dessuten har vi i tallfestingen av vår regionale boligprismodell funnet effekter av arbeidsledighet, og ledigheten i Oslo har i denne perioden falt noe mindre enn landsgjennomsnittet. Forskjeller i befolkningsvekst og boligbygging gir forskjeller i boligpris Regionale forskjeller i boligprisveksten er nært knyttet til forskjeller i befolkningsveksten relativt til boligbyggingen. En region med høy befolkningsvekst trenger større boligbygging enn en region med svak vekst for å unngå sterk vekst i boligprisene. Regioner med høy befolkningsvekst har imidlertid hatt problemer med å holde boligbyggingen på et tilsvarende høyt nivå. Derfor ser vi at jo sterkere befolkningsvekst det har vært i en region, desto sterkere synes boligprisveksten å ha vært. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Blant regionene med lav befolkningsvekst og høy boligbygging finner vi typisk de regionene med en svak boligprisutvikling, slik som Hedmark og Nord-Norge. Det er imidlertid også regioner som avviker fra dette mønsteret. Østfold har hatt en svak vekst i boligprisene, og der er det bygget relativt få boliger i forhold til befolkningsveksten. Telemark har på sin side hatt en høy boligbygging i forhold til befolkningsveksten, og samtidig en kraftig vekst i boligprisene. I 2011 ble det bare bygget 300 boliger per 1.000 nye innbygger på nasjonalt nivå. Dette økte til 400 boliger per 1.000 nye innbygger i 2012. Vi tror at foholdstallet vil fortsette å øke til gjennomsnittlig 450-500 nye boliger per 1.000 nye innbygger i årene 2013-2016. Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry 4.2.1 Figur 29 viser boligbyggingen relativt til befolkningsveksten fra 2005 til 2012. Som vi ser har det vært store forskjeller mellom regionene i forholdet mellom boligbyggingen og befolkningsveksten. Vi ser at Oslo skiller seg klart ut med lavest boligbygging i forhold til økningen i antall innbyggere. Rogaland, som har hatt den sterkeste boligprisveksten, har også fullført relativt få boliger. Vekst i boligbygging dividert på befolkningsvekst mellom 2005 og 2012* Oslo Akershus Buskerud Østfold Hordaland Rogaland Vestfold Nasjonalt Trøndelag Agder Møre og Romsdal Telemark Hedmark Nord-Norge Oppland 0,27 0,36 0,39 0,40 0,44 0,45 0,45 0,46 0,48 0,60 0,65 1,10 1,15 1,21 1,36 0 0,5 1 1,5 * Figuren viser vekst i antall boliger dividert på vekst i antall personer i befolkningen. I Oslo har det for eksempel kommet 0,27 nye boliger per nye innbygger. Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry 4.2.2 De regionale forskjellene i boligprisveksten vil fortsette Vi har benyttet vår regionale boligprismodell sammen med annen relevant informasjon til å lage prognoser for boligprisveksten i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, agder- Pöyry Management Consulting (Norway) AS 36 fylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, trøndelagsfylkene og Nord-Norge. Våre prognoser baserer seg på de regionale befolkningsfremskrivningene i mellomalternativet (MMMM) i SSBs siste befolkningsframskrivning fra 2012. Det innebærer fortsatt sterk befolkningsvekst i Rogaland og Oslo, og en svakere vekst i innlandet spesielt. Vi tror at befolkningsveksten for hele landet blir som i MMMM, men vi tror derimot på regionale avvik fra SSBs regionale befolkningsframskrivninger. Statistikk for befolkningsutviklingen gjennom 2012 viser nemlig en høyere befolkningsvekst enn i framskrivningen, spesielt i Rogaland, SørTrøndelag, Troms og Finnmark, og lavere vekst blant annet i Oslo, Oppland og Agderfylkene. På landsbasis har SSBs MMMMalternativ truffet godt. På denne bakgrunn har vi justert befolkningsnivåene for 1. januar 2013 på fylkesnivå, men at nasjonal befolkningsvekst blir som i mellomalternativet til SSB. Samtidig har vi gjort vurderinger av boligbyggingen i hver enkelt region i årene framover, blant annet på bakgrunn av informasjon fra statistikken ECON Nye boliger. I prognoseperioden tror vi at boligprisveksten i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, Telemark, Agder, og Møre og Romsdal vil være klart lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst lav befolkningsvekst som vil være årsaken til dette. Motsatt tror vi på fortsatt høy boligprisvekst i Rogaland og til dels Buskerud. Videre tror vi at økt petroleumsaktivitet i nordområdene vil føre til økt press i boligmarkedet i Nord-Norge, spesielt drevet av høy aktivitet i Tromsø. Også trøndelagsfylkene med Trondheim i spissen vil oppleve boligprisvekst godt over landsgjennomsnittet i perioden. Ytterpunktene i prognoseperioden vil være Agder med lav prisvekst og Tromsø (Trøndelag dersom fylke) med sterk prisvekst, mens Oslo trolig vil få en prisutvikling noe over landsgjennomsnittet. Tabellene i slutten av kapittelet viser alle boligprisanslagene. Under omtaler vi prognosene for de enkelte regionene. Oslo Oslo har opplevd en betydelig boligprisvekst de siste årene. I 2010 og 2011 var boligprisveksten på henholdsvis 8,6 og 9,9 prosent. Boligprisene fortsatte den positive trenden i 2012, og gjennomsnittsprisen var 8,4 prosent høyere enn snittprisen i 2011. Vi tror at boligprisene vil fortsette å vokse med høy takt Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 ECON Nye boliger ECON Nye boliger gir oversikt over pris og salgsutviklingen i boligprosjekter med mer enn 15 boliger på Østlandet og Vestlandet. Prosjektene som registreres må ha usolgte boliger for å være med i statistikken. Pöyry utarbeider statistikken ved å kontakte og registrere informasjon fra alle prosjektmeglerne. Statistikken gir informasjon over hva som bygges, hvor det bygges, hvem utbyggerne er og hvem som er prosjektmeglere. Rapporten gir detaljert informasjon om hvert enkelt prosjekt og måler blant annet salgstakten i prosjektene og samlet. ECON Nye boliger kommer ut med 6 nummer årlig. også i 2013, og våre prognoser tilsier en vekst på hele 9,1 prosent for 2013. Det er stor aktivitet i nybyggingen i Oslo for tiden, der spesielt Selvaag Bolig, OBOS, JM og Sørenga utvikling har mange boligprosjekter. Mange av disse byggeprosjektene ble satt i gang i fjor. Ifølge SSB økte antall igangsettingstillatelser fra vel 1.600 i 2010 til over 4.500 i 2011, nesten en tredobling. Dette ga utslag i kraftig vekst i fullføringen av boliger i Oslo i 2012. Etter en treg start på året, med bare 350 fullførte boliger fram til april, ble nesten 4.000 nye boliger fullført iløpet av kalenderåret. Dette er nesten en tredobling sammenlignet med 2011. Operakvartalet – Bjørvika Foto: Eve Images/OSU Igangsettingen av nye boligprosjekter roet seg noe ned sammenlignet med 2011. I 2012 ble knapt 3.800 boliger igangsatt, noe som er 16 prosent lavere enn året før. Gjennom ECON Nye boliger har vi registrert bare 170 boliger som ble lagt ut for salg i perioden mellom midten av desember 2012 og midten av februar 2013. Det er 70 boliger færre enn i samme periode i fjor. Men vi forventer at Pöyry Management Consulting (Norway) AS 37 igangsettingen vil ta seg opp mot fjorårets nivå på slutten av året. Før bruktboligmarkedet påvirkes nevneverdig, slår endringer i boligmarkedet først ut i salget av nye boliger. For å danne seg et bilde av hvordan bruktboligprisene vil utvikle seg framover, bør en derfor følge med på salgsutviklingen i nyboligmarkedet. Gjennom ECON Nye Boliger følger vi nyboligmarkedet på Østlandet og Vestlandet tett. Salgstakten5 i nyboligprosjektene i Oslo har vist en negativ trend de siste årene. Nyboligsalget i 2012 viste stor variasjon med lite salg i begynnelsen av året og sommermånedene, og høyt salg i vår- og høstmånedene. I 2012 registrerte vi i overkant av 2.600 salg av nye boliger i Oslo. Dette er litt lavere enn i 2011 da 2.800 nye boliger ble solgt, men høyere enn årene før. Selv om salgstallene holder seg høye, virker salget å avta noe. I perioden mellom desember 2012 og februar 2013 ble det registrert 10 prosent færre salg enn i samme periode året før, og nesten 50 prosent lavere enn i 2011. Ser vi på prosjektene vi har registrert i ECON Nye boliger, og deler Oslo inn i tre regioner – Oslo vest/sentrum, Oslo øst/syd og Oslo nord, var det i midten av februar i år registrert flest nye boliger i Oslo nord, med 2 064 boliger av de nesten 5.000 boligene i Oslo. Oslo nord bidro også mest til å trekke opp salgstallene i Oslo i 2012 med nesten 1.200 solgte boliger. Selvaag-prosjektene Lillohøyden og Lørenpynten har bidratt sterkt til dette. I tillegg har det blitt solgt mange i Avantor-prosjektet Spikerverket og Veidekkeprosjektet Konfektfabrikken. Til tross for en noe dempet salgsaktivitet i nyboligmarkedet i 2012, tror vi at byggeaktiviteten i Oslo vil holde seg på et høyt nivå med i gjennomsnitt 4000 nye boliger hvert år i prognoseperioden. Befolkningsveksten i Oslo i 2012 har vist seg å være lavere enn ventet, med 10.600 personer eller 1,7 prosent. Dette er noe lavere enn befolkningsframskrivningene til SSB fra juni i 2012 og kommer i hovedsak fra et innenlandsk flyttetap, ifølge SSB. Vi forventer fortsatt sterk befolkningsvekst i Oslo årene framover og at dette vil bidra til å drive bruktboligprisene videre oppover, men noe lavere takt enn de 5 Salgstakten i en periode defineres som antall solgte boliger i perioden relativt til antallet boliger som enten var usolgte ved inngangen til perioden eller som har blitt lagt ut for salg i perioden. Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 siste årene. Anslaget vårt for 2014 er 5,9 prosent, før vi tror på en lavere vekst i 2015 og 2016 med henholdsvis 3,9 og 1,9 prosent. Akershus Akershus har hatt en boligprisvekst litt under den i Oslo de siste årene, et utviklingstrekk som vi venter vil fortsette. En årsak til det er at leiligheter vil ha en høyere prisvekst enn eneboliger som følge av et spesielt sterk prispress i nyetablerersegmentet. I 2011 var boligprisveksten i Akershus 8,7 prosent, mens den var på 6,9 prosent i 2012. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,7 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi tror at den positive trenden vil fortsette, og at boligprisveksten for 2013 vil bli 7,6 prosent. Det har vært sterk befolkningsvekst i Akershus siden 2004. Boligbyggingen har ikke holdt tritt med denne. Igangsettingstallene fra SSB viser imidlertid at boligbyggingen i 2011 skjøt fart, fra 2.400 igangsettinger i 2009 og 2010, til vel 3.700 i 2011 og 3.600 i 2012. Antall fullførte boliger var imidlertid på et fortsatt moderat nivå i 2011, med 2.500 boliger. Med en befolkningsvekst på over 9.000 personer i hvert av de siste tre årene, er en slik boligbygging for lite til å stabilisere boligprisene. Som følge av høye igangsettingstall i 2011, tok antall fullførte nye boliger seg kraftig opp i 2012. Ifølge SSB ble det fullført over 3.300 boligeri 2012. Vi forventer at aktiviteten i boligbyggingen vil fortsette å holde seg på et høyt nivå i prognoseperioden. Ser vi på prosjektene vi har registrert i ECON Nye boliger, og deler Akershus inn i fire regioner – Asker og Bærum, Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo – var det i midten av februar i år flest nye boliger i Asker og Bærum, med 1.650 av de i knapt 4.500 nye boligene som var registrert. Fornebu Utvikling var den desidert største utbyggeren i Asker og Bærum, med sine fem boligprosjekter på Fornebulandet; Hundsund, Koksabukta, Hagebyen, Rolfsbukta og Storøya. Ifølge hjemmesiden til Fornebu utvikling skal det bygges 6.300 boliger på Fornebulandet de neste 10-15 årene. Fornebu utvikling skal stå for nesten 5.000 av disse. Også Profier-prosjektet Fornebuporten er et betydelig prosjekt i regionen. Siden salgstart senhøstes 2012 hadde allerede 220 av de drøyt 280 boligene blitt solgt i midten av februar i år. Generelt har nyboligmarkedet i Asker og Bærum vist en positiv trend med Pöyry Management Consulting (Norway) AS 38 om lag 850 salg av nye boliger både i 2011 og 2012. Figur 30: Boligprisvekst i utvalgte regioner. Prosent Nasjonalt 25% Oslo 20% Agder Trøndelag 15% Oppland 10% 5% 0% -5% -10% 2005 2010 2015 Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry I Nedre Romerike var det nesten 1.400 nye boliger i boligprosjektene vi registrerte i februar i år. I Øvre Romerike og Follo var det henholdsvis 800 og 650 nye boliger. Spesielt Nedre Romerike har vist en positiv utvikling det siste året, både når det gjelder antall nye boligprosjekter og salg av nye boliger. I ECON Nye boliger hadde vi i midten av februar i år registrert drøyt 50 prosent flere boliger for salg sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Videre har vi registrert salg av 660 nye boliger i Nedre Romerike i 2012, opp fra 480 i 2011 og 550 i 2010. Spesielt Lørenskog kommune utmerker seg med stor aktivitet i nyboligmarkedet. I midten av februar i år hadde vi registrert 770 nye boliger i regionen. Statistikken over antall solgte boliger i 2012 fra ECON Nye boliger viser store regionale forskjeller innad i Akershus, med Nedre Romerike og Asker og Bærum på den positive siden, uendret salg i Øvre Romerike og fallende salg i Follo. Totalt for Akershus ble det registrert salg av 2.370 nye boliger i 2012, opp fra knappe 2.350 i 2011 og 1.910 i 2010. Rolfsbukta Alleen 3 & 4 – Fornebu Foto: Fornebu Utvikling AS (www.fornebulandet.no) Vi forventer at det høyere nivået på nybyggingsaktiviteten i 2011 og 2012 øker ytterligere framover. Dette vil føre med seg mange nye boliger på markedet spesielt mot slutten av prognoseperioden. I 2014-2016 spår vi i overkant av 4.000 nye boliger i regionen, noe som kan bidra til å balansere boligmarkedet og dempe boligprisveksten. Siden 2007 har befolkningen i gjennomsnitt økt med 9.000 personer eller 1,7 prosent årlig i Akershus. I perioden 1986-2006 var befolkningsveksten til sammenligning bare 1,2 prosent. Statistikk fra 2012 tyder imidlertid på at befolkningsveksten i Akershus er i ferd med å ta seg ytterligere opp. I løpet av 2012 økte befolkningen i Akershus med i overkant av 10.000 personer. Ifølge SSB er det først og fremst innenlandsk flyttegevinst som er årsaken til den kraftige befolkningsveksten i Akershus. Dette betyr at det er personer bosatt i andre fylker i Norge som flytter til Akershus. I løpet av 2012 ble denne innenlandske flyttegevinsten målt til 3.000 personer. Kort pendleravstand til Oslo kan være en avgjørende faktor for at familier velger å bosette seg i Akershus med generelt lavere boligpriser sammenlignet med i Oslo. Vi tror at den høye befolkningsveksten vil fortsette i Akershus, og tror på en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,7-1,8 prosent i perioden 2013-2016. Høy boligbygging og høy befolkningsvekst vil dra i hver sin retning når det gjelder boligprisene. Vi anslår boligprisveksten til 5,5 prosent i 2014 og 3,7 prosent i 2015. I 2016 Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 39 tror vi på en avmatning med en boligprisvekst på moderate 1,7 prosent. stemmer også med boligprisstatistikken. Boligprisene i Buskerud var 65 prosent høyere i 2012 enn i 2005. Østlandet unntatt Oslo og Akershus I Buskerud, Vestfold, Hedmark og Østfold har det vært en noe varierende utvikling i boligprisene det siste året. Mens Buskerud opplevde en boligprisvekst på 10,5 prosent i 2012, godt hjulpet av en vekst på hele 12,1 prosent i Drammen, var veksten i Vestfold som helhet ikke høyere enn 5,8 prosent. Begynnelsen av 2013 bærer bud om at boligprisveksten har avtatt noe i Buskerud sammenlignet med i fjor. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,3 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at boligprisene vil fortsette noe mer opp gjennom året, og anslår boligprisveksten i 2013 til 8,5 prosent i Buskerud. I Vestfold derimot, tror vi at boligprisveksten vil ta seg mer opp enn i fjor. Gjennomsnittsprisen fram til februar i år var 6,1 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at årsveksten i 2013 blir 8,4 prosent. I Østfold og Hedmark var boligprisveksten i 2012 lav. Spesielt var den lav i Hedmark, med bare 3,2 prosent. Noe overraskende var det Hamar som bidro til å dra ned snittet i regionen, med bare 2,5 prosent høyere pris enn i 2011. I begynnelsen av 2013 ser imidlertid boligprisveksten ut til å ta seg opp også i Hedmark. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,5 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at den positive trenden vil fortsette og at årsveksten i 2013 blir 7,1 prosent. I Østfold var boligprisveksten 5,8 prosent i 2012. Også i dette fylket har begynnelsen på 2013 vist tegn til høyere boligprisvekst. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,2 prosent høyere enn snittprisen i 2012, og vi forventer at årsveksten i 2013 blir 7,2 prosent. Det er grunn til å tro at nærheten til Oslo og gode pendlemuligheter har gjort Drammen til en attraktiv bostedskommune. Det har også vært brukt mye ressurser på byfornyelse i Drammen, noe som ser ut til å ha gitt seg utslag i boligprisene. Denne utviklingen vil trolig fortsette. Det har vært sterk befolkningsvekst på hele Østlandet, men boligbyggingen har variert en del. Ser vi på forholdstallet mellom befolkningsvekst og boligbygging, tilsier det at presset på boligprisene er størst i Buskerud blant de fylkene vi ser på i dette avsnittet. Det Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Holmenokken ved Drammenselven Foto: Omdømmeprosjektet Drammen Igangsettingsstatistikken til SSB viser at det er klar vekst i boligbyggingen i Buskerud, med 1.263 igangsatte boliger i 2011. Det er en økning på over 50 prosent sammenlignet med 2010. Denne trenden fortsatte i 2012, hvor det ble igangssatt 1.444 nye boliger i fylket. Også antall fullførte boliger har tatt seg kraftig opp de siste årene, med 1.230 fullførte boliger i 2012, opp 50 prosent fra året før. Med en befolkningsvekst på drøyt 4.000 personer, er det likevel for lite for å stagge boligprisveksten. Befolkningsveksten i 2012 har vært noe lavere enn i SSBs framskrivninger i mellomalternativet, og vi forventer at befolkningsveksten vil ligge på 1,4 prosent i gjennomsnitt i prognoseperioden. Lavest press i boligmarkedet burde vi forvente å finne i Hedmark. Der har boligbyggingen siden 2005 langt overgått befolkningsveksten, med i snitt 1,2 nye boliger per nye innbygger i perioden 2005-2012. I tråd med dette finner vi at Hedmark har opplevd den laveste boligprisveksten av fylkene i samme periode. Fra 2005 til 2012 økte boligprisene i Hedmark med «bare» 38 prosent. Boligmarkedet i Hedmark er således ikke like ”hett” som ellers på Østlandet. ECON Nye boliger hadde kun registrert 502 nye boliger i Hedmark i februar i år – og kun 52 prosent av boligene var solgt på dette tidspunktet. Ellers på Østlandet ligger salgsandelen på omkring 70 prosent. Også i Vestfold og Østfold var salgsandelen lavere enn andre steder på Østlandet, med henholdsvis 63 og 56 prosent. Statistikk over igangsatte boliger fra SSB viser imidlertid at boligbyggingen også er i ferd med å ta seg opp i Hedmark og Østfold. I 2012 ble det igangsatt 1.402 nye boliger i Østfold, noe som er en oppgang med 22 prosent sammenlignet med 2011, og er det høyeste antallet siden 2007. I Hedmark økte Pöyry Management Consulting (Norway) AS 40 antallet igangsatte boliger i 2012 med 14 prosent sammelignet med året før. Befolkningsveksten var i 2012 noe høyere i Østfold enn hva vi kunne forvente ut ifra SSB framskrivninger, med 1,3 prosent. Vi forventer at befolkningsveksten vil fortsette å holde seg på dette nivået ut prognoseperioden. Hedmark har derimot vist noe lavere befolkningsvekst enn forventet. I 2012 var befolkningsveksten i dette fylket på 0,5 prosent. Lav befolkningsvekst i regionen bygger opp under våre prognoser om fortsatt lavt press i boligmarkedet i Hedmark. Igangsettingen av nye boliger har økt noe mer i Vestfold enn i Hedmark og Østfold de siste årene. Fra 2010 til 2011 økte igangsettingen av nye boliger med hele 54 prosent. I 2012 snudde denne trenden og det ble faktisk igangsatt bare 1.061 nye boliger dette året, en nedgang på 9 prosent fra året før. Derimot viser tall ECON Nye boliger at antall nye boliger for salg har økt med 13 prosent fra februar 2012 til februar 2013. Dette gir en indikasjon på at vi kan forvente en oppgang i igangsettingen av nye boliger i 2013. Vi ser for oss en noe høyere boligprisvekst i Vestfold enn i Østfold. Vi tror den sterke prisveksten i Buskerud etter hvert vil smitte over på boligmarkedet i Vestfold. Den sterke prisveksten i Osloområdet bidrar trolig også til at det blir mer attraktivt å bosette seg i Vestfold for personer som har arbeid i Oslo. Vi forventer en boligprisvekst på 5,6 prosent i 2014. Som for resten av landet tror vi at boligprisveksten vil avta noe i 2015 og 2016, med en vekst på henholdsvis 3,8 og 1,9 prosent. I Buskerud ser vi få tegn til avmatning i boligprisene, og vi forventer en vekst over landsgjennomsnittet på 6,0 prosent i 2014. I 2015 og 2016 faller imidlertid prisveksten også i Buskerud, dels som følge av de faktorene som virker ellers, som økt rente og økt boligbygging, men også som følge av at mange år med prisvekst har økt sannsynligheten for en korreksjon. Vi anslår boligprisveksten i 2015 og 2016 til 4,2 og 2,3 prosent. Stavanger og Rogaland Boligprisveksten i Rogaland er godt hjulpet av veksten i Stavanger og de andre byene. Men også boligprisene i Rogaland utenom Stavanger og Sandnes har steget mye – hele 23 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet i perioden 2005-2012. I 2012 økte boligprisene i Rogaland med 7,9 prosent, som var om lag på landsgjennomsnittet. I Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Stavanger var veksten på 8,0 prosent, mens den var 9,3 prosent i Sandnes. Boligprisene i Stavanger har fortsatt å vokse i høy fart hittil i 2013. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 6,0 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at veksttakten i boligprisene vil fortsette å ta seg opp mot slutten av året, slik at boligprisveksten for 2013 vil bli hele 9,4 prosent. For hele Rogaland forventer vi også en boligprisvekst på 9,4 prosent. Det bygges antakelig for få boliger i Rogaland og i Stavanger. Siden 2009 har det blitt bygd 0,37 boliger per nye innbygger. Vi forventer nå at dette forholdstallet tar seg opp. Igangsettingen av nye boliger har økt de siste årene. Økningen i antall nye boliger har imidlertid ikke vært så høy som den sterke befolkningsveksten og boligprisveksten skulle tilsi. Igangsettingen av nye boliger i Rogaland var ifølge SSB på knapt 4.000 i 2011, en økning på 700 boliger fra 2010. I 2012 økte igangsettingen av nye boliger ytterliggere til drøyt 4.350 boliger. Foreløpige tall fra SSB over igangsetting av nye boliger i januar i år bærer bud om videre oppgang i boligbyggingen i Rogaland. Knapt 550 nye boliger ble igangsatt i januar, det vil si like mange boliger som i løpet av både januar og februar i 2012. En gjennomgang gjort av Stavanger Aftenblad viser at det foreligger planer om i underkant av 10.000 nye boliger i Stavangerområdet. Politikernes mål er en nybygging på 1.000 nye boliger i året i Stavanger. Dette er imidlertid en utfordring å få til, og krever mer enn en dobling i forhold til antallet fullført i 2011. Boligbyggingen er imidlertid i ferd med å ta seg kraftig opp i Stavanger, og over 1.000 nye boliger ble igangsatt i 2012. Vel 1.250 av de knapt 3.750 nye boligene ECON Nye boliger hadde registrert i Rogaland i februar i år, var i Stavanger. Boligene var relativt jevnt spredt i 34 ulike prosjekter, der Selvaag sitt prosjekt Lervig Brygge var det største med 214 leiligheter. Salget av nye boliger i Stavanger har vært moderat så langt i år. Ifølge ECON Nye boliger ble det solgt 108 boliger i Stavanger mellom desember i fjor og februar i år, med en tilhørende salgstakt på 22 prosent. Det ble lagt ut hele 163 nye boliger for salg denne perioden, hvorav 32 prosent ble solgt. Det var spesielt boligprosjektene Rustabakken og Eiganes Holberg som bidro til høy salgstakt. I 2012 viste salget av nye boliger stor sesongvariasjon, med stort salg om våren og høsten og lavt salg om sommeren. Slagstakten Pöyry Management Consulting (Norway) AS 41 varierte fra 21 prosent fra juni til august til 35 prosent i perioden fra august til oktober. I Sandnes ble det i midten av februar i år registrert 760 nye boliger i større boligprosjekter. Det største enkeltstående prosjektet i Rogaland utenfor Stavanger er Skanskas Indre Vågen Atrium med sine 152 leiligheter. Salget av nye boliger i Sandnes er høyt. I perioden mellom desember i fjor og februar i år ble det solgt 71 nye boliger i Sandnes, noe som gir en salgstakt på 26 prosent denne perioden. Som for Stavanger har salgstakten vist store sesongvariasjoner med stort salg om våren og høsten og lavt salg om sommeren. Ellers i Rogaland er det mange nye boliger på markedet i spesielt Haugesund, Time og Karmøy. I februar i år, hadde vi registrert i overkant av 1.800 nye boliger i Rogaland utenom Stavanger og Sandnes. I perioden mellom desember i fjor og februar i år ble det solgt 170 nye boliger i Rogaland utenom Stavanger og Sandnes, noe som gir en salgstakt på 22 prosent denne perioden. Dette er noe lavere enn de to siste tomånedersperioden på slutten av fjoråret, da i overkant av 200 nye boliger ble solgt. Lervig Brygge Pluss, Stavanger Foto: Selvaag Bolig AS Den sterke boligprisveksten i Rogaland og Stavanger vil trolig fortsette. Veksten i petroleumsnæringen og petroleumsinvesteringene de siste årene har betydd mye for boligprisene i hele regionen. Selv om vi tror investeringene forblir på et rekordhøyt nivå framover, vil de ikke utgjøre samme vekstimpuls som de siste årene. Befolkningsveksten i Rogaland var mye høyere enn ventet i 2012. Totalt vokste befolkningen i Rogaland med drøyt 9.000 personer, eller 2 prosent, noe som var hele 0,4 prosentpoeng høyere enn MMMManslaget til SSB. Det bidrar til å øke presset i Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 et allerede hett boligmarked. Vi tror at befolkningsveksten vil fortsette å være høy i årene framover og forventer en befolkningsvekst på i gjennomsnitt 2,0 prosent i perioden 2013-2016. Økt boligtilbud i fylket, sammen med den avtakende boligprisveksten på landsbasis, gjør at vi tror at boligprisveksten vil avta noe i Rogaland også. Vi forventer at boligprisveksten i regionen vil holde seg noe høyere enn landsgjennomsnittet med 6,3 og 4,2 prosent i henholdsvis 2014 og 2015, før den avtar til 2,0 prosent i 2016. Vi forventer fortsatt høy prisvekst i Stavanger, men noe lavere enn for hele Rogaland. Dette begrunner vi med det høye boligprisnivået i Stavanger sammenlignet med de omliggende kommunene. Bergen og Hordaland Hordaland hadde en boligprisvekst på 9,1 prosent i både 2010 og 2011, og var med det svært nær landsgjennomsnittet i 2011. I Bergen var prisveksten henholdsvis 9,7 og 9,6 prosent. Dette vitner om et stramt boligmarked både i Bergen og i resten av Hordaland i denne perioden. Boligprisveksten avtok imidlertid i Hordaland i 2012, til 6,6 prosent. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 4,7 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at prisveksten tar seg videre opp utover året, men at veksten vil forbli lavere enn landsgjennomsnittet også i år. For 2013 forventer vi boligprisvekst på 7,2 prosent i Hordaland og 7,4 prosent i Bergen. Boligbyggingen har endret seg lite i Hordaland de siste årene. Etter en liten oppgang i 2010, var igangsettingen av nye boliger under 2009-nivået i 2011. Vel 2.500 boliger ble igangsatt dette året. I 2012 økte igangsettingen noe til drøyt 2.900 nye boliger, men dette er fortsatt lavere enn i 2010 da drøyt 3.350 nye boliger ble igangsatt. Med en befolkningsvekst som har ligget stabilt på snaut 7.600 også i 2012, og som forventes å ligge på dette nivået i prognoseperioden, er en slik boligbygging for lav til å roe temperaturen i boligmarkedet i Hordaland. Det var kun i 11 av Hordalands 33 kommuner at ECON Nye boliger ved midten av februar i år hadde registrert boligprosjekter med mer enn 15 boliger. Det er således få store boligprosjekter, og det er grunn til å tro at det særlig bygges for lite leiligheter i Hordaland, sett i forhold til etterspørselen. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 42 Av de vel 2.400 boligene som var registrert i Hordaland, var snaut 1.750 i Bergen. Prosjektene Damsgårdstunet og Nyhavn Brygge sto for henholdsvis drøyt 170 og 120 boliger hver, og var i midten av februar de største boligprosjektene som lå ute for salg i Bergen. Totalt ble det solgt 129 nye boliger i Bergen mellom desember i fjor og februar i år, hele 40 prosent færre enn i tomånedersperioden før. Noe av nedgangen kan skyldes at få nye boligprosjekter ble lagt ut for salg i perioden. Nyhavn – Ved gamle Bergen Foto: T. Brynjulfsen Eiendom AS Hordaland er et av Norges største eksportfylker, og vi er relativt pessimistiske til eksportutviklingen framover. På den annen side utgjør sysselsettingen i eksportnæringene svært lite av den totale sysselsettingen. Slik er det også i Hordaland. Til tross for dette er det grunn til å tro at den svake utviklingen for eksportbedriftene kan påvirke boligprisveksten noe negativt framover. Viktigst for boligprisveksten i Hordaland, er imidlertid den lave boligbyggingen. Vi forventer imidlertid at boligbyggingen vil ta seg opp i årene framover og at dette sammen med det høye boligprisnivået i fylket vil bidra til en boligprisvekst omtrent på landsgjennomsnittet i Hordaland i perioden 2014-2016. Våre anslag på boligprisveksten i Bergen ligger imidlertid litt høyere enn for Hordaland gjennom hele prognoseperioden (se tallene i Tabell 3 og Tabell 4). Trøndelag og Trondheim Både Trondheim og Trøndelag som helhet har hatt sterk boligprisvekst de siste årene. I 2010 og 2011 var boligprisveksten henholdsvis 9,1 og 10,3 prosent. Også i 2012 økte boligprisene mye i regionen, med 9,0 prosent. Gjennomsnittsprisen både i Trondheim og i hele Trøndelag i februar i år var hele 7,0 prosent høyere enn snittprisen for 2012. Vi forventer at boligprisveksten tar seg ytterligere opp mot slutten av året, og anslår boligprisveksten for 2013 til hele 10,7 prosent Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 i Trondheim og 10,5 prosent i hele Trøndelag. Det er oppført svært få boliger i forhold til befolkningsveksten i Trondheim de siste årene. I årene 2009 - 2011 ble det bare igangsatt i gjennomsnitt 1.500 nye boliger per år i begge trøndelagfylkene til sammen. Dette er svært lavt når befolkningsveksten i perioden var gjennomsnittlig 4.600 personer per år. Imidlertid viser statistikken til SSB at igangsettingen av nye boliger økte kraftig i 2012, da i overkant av 3.500 nye boliger ble igangsatt. Dette indikerer at byggeaktiviteten i Trøndelag er i ferd med å ta seg kraftig opp. Vi tror at boligbyggingen vil holde seg mellom 3.000-3.500 årlig i prognoseperioden. Økt boligbygging er nødvendig for å ta unna den høye befolkningsveksten i regionen og spesielt i Sør-Trøndelag. I 2012 var befolkningsveksten i Sør-Trøndelag på hele 1,6 prosent eller 4.800 personer. For hele Trøndelag økte befolkningen med 5.850 personer i 2012. Vi forventer at befolkningsveksten i Trøndelag vil fortsatt holde seg høy i årene fremover med opp mot 6.000 årlig. Dette er høyere enn anslagene for MMMM fra SSB. Høy befolkningsvekst vil bidra til press på boligprisene, men når den økte byggeaktiviteten i regionen gjør seg utslag i flere boliger, vil dette virke dempende på prisveksten. Vi tror at boligprisveksten i Trøndelag vil holde seg høyere enn landsgjennomsnittet i 2014 og 2015 med henholdsvis 6,8 prosent og 4,7 prosent. I 2016 tror vi imidlertid at økt boligbygging vil føre til en boligprisvekst nær landsgjennomsnittet, med 1,7 prosent. Nord-Norge og Tromsø Tidlig på 2000-tallet var Nord-Norge preget av fraflytting. I perioden fra 2000-2007 falt befolkningen med i gjennomsnitt nesten 300 personer per år. I perioden 2008-2011 snudde derimot denne trenden til en gjennomsnittlig befolkningsvekst på nesten 2.200 personer årlig. I 2012 økte befolkningsveksten ytterligere med hele 3.800 personer. Denne økningen kommer først og fremst fra økt tilflyttning til Troms og Finnmark. Den økte petroleumssatsningen i regionen tiltrekker seg arbeidskraft, og med tunge petroleumsinvesteringer i nær framtid ser vi for oss at befolkningsveksten vil fortsette å være høy i Nord-Norge i årene fremover. Den relativt sett høye befolkningsveksten smitter over på boligprisene. Med boligprisvekst på 7,2 og 8,0 prosent i henholdsvis 2011 og 2012, tror vi på ytterliggere økning til 8,8 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 43 derimot svært lav i 2012, med bare 0,1 prosent eller i overkant av 100 personer. Vi tror at befolkningsveksten vil fortsette å holde seg lav i hele prognoseperioden og føre til boligprisvekst klart lavere enn landsgjennomsnittet. prosent vekst i 2012. Spesielt sterk tror vi at boligprisveksten vil bli i Tromsø. Etter flere år med boligprisvekst langt under landsgjennomsnittet forventer vi vekst på hele 10,8 prosent i Tromsø i 2013. Videre i prognoseperioden forventer vi boligprisvekst i NordNorge noe over landsgjennomsnittet frem til 2016. Tromsø vil dra boligprisveksten i regionen opp og vi forventer vekst på 7,8 og 4,7 prosent i 2014 og 2015, før veksten avtar til 2,6 prosent i 2016. For Møre og Romsdal sin del tror vi kombinasjonen av en relativt god tilgang på boliger og befolkningsvekst under landsgjennomsnittet i prognoseperioden. I 2013 forventer vi en boligprisvekst på 6,4 prosent. Landet forøvrig Boligprisveksten var høy i Oppland i 2012 med 7,4 prosent. Befolkningsveksten var Figur 31: Boligprisutvikling i utvalgte byer Nasjonalt Kristiansand 25% Stavanger 20% Bergen 15% Trondheim Tromsø 10% 5% 0% -5% -10% -15% 2005 2010 2015 Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry I Telemark har det der vært en relativt sterk vekst i boligprisene fra 2005 til 2011. Mye av dette skyldes særlig sterk vekst i 2009. Siden har imidlertid veksten i Telemark ligget under landsgjennomsnittet og var i 2012 bare 5,0 prosent. Vi tror denne trenden vil fortsette, og innebære en boligprisvekst klart lavere enn landsgjennomsnittet i hele perioden fram til 2016. Også i Agderfylkene har boligprisene vokst klart lavere enn landsgjennomsnittet de siste årene. Vi tror at denne trenden vil fortsette i Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 hele prognoseperioden, med i gjennomsnitt 2-3 prosent årlig prisvekst i perioden 20132015. I 2016 tror vi på nær nullvekst i regionen. Boligprisene i Kristiansand økte sterkt fram til 2010, med vekstrater som lå til dels langt over gjennomsnittet, og førte til et høyt boligprisnivå i regionen. Vi tror imidlertid at den svakere veksten vi har sett siden 2010 sammenlignet med nasjonale priser, vil fortsette. Pöyry Management Consulting (Norway) AS 44 Oppsummering av boligprisvekst: nasjonalt, regionalt og i utvalgte byer Tabell 3: Nasjonal og regional boligprisvekst i prosent 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nasjonalt 9,1 15,2 11,2 -4,2 2,7 Østfold 5,4 11,2 6,8 -4 6,7 13,8 12 10,5 15,2 11,9 Akershus Oslo 2011 2012 2013 2014 2015 2016 8,3 9,0 7,7 8,0 5,5 3,6 1,6 5,6 5 6,3 5,8 7,2 5,4 3,7 1,8 -2,2 1,7 7,4 8,7 6,9 7,6 5,5 3,7 1,7 -3,5 0,3 8,6 9,9 8,4 9,1 5,9 3,9 1,9 Hedmark 10 10,6 4 -5,6 8,3 6,5 6,9 3,2 7,1 4,5 2,7 0,9 Oppland 9,9 13,1 5,7 -6,4 7,2 7,2 9,1 7,4 6,3 3,6 1,6 -0,3 Buskerud 5,5 14,3 7,5 -2,7 6,5 7,2 9,3 10,5 8,5 6,0 4,2 2,3 Vestfold 4,4 13,2 6 -3,3 6,8 6,6 5,7 5,8 8,4 5,6 3,8 1,9 Telemark -2,1 16,3 9,5 -2,5 12,8 7,9 7,7 5,0 5,2 3,4 2,3 0,5 Agder 8,3 19,6 16,4 1 5,3 6,8 6,6 2,8 3,4 3,2 2,5 0,4 Rogaland 10,7 19,9 20,4 2,7 2,8 9,7 11,3 7,9 9,4 6,3 4,2 2,0 Hordaland 14,7 17,7 11,4 -8,8 -0,7 9,1 9,1 6,6 7,2 5,2 3,1 1,5 Møre og Romsdal 9,9 17,5 11,5 -2,3 8,8 7,5 7,0 6,2 6,4 4,3 3,0 1,2 Trøndelag 10 13,7 7,3 -6,1 4,1 9,1 10,3 9,0 10,5 6,8 4,7 1,7 13,5 14,9 9,4 -6,8 1,2 6,6 7,2 8,0 8,8 5,9 3,9 2,1 2011 2012 2013 2014 2015 2016 NordNorge Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry Tabell 4: Kristiansand Boligprisvekst i prosent i utvalgte byer 2005 2006 2007 2008 2009 2010 3,9 6,4 5,9 2,2 2,6 2,7 2,9 1,3 9,9 20,5 18,7 1,1 Stavanger 12,2 21,3 21,5 2,5 1,1 11,7 11,7 8,0 9,4 5,9 4,5 2,8 Bergen 14,9 17,8 11,1 -9 -1,1 9,7 9,6 7,1 7,4 5,4 3,5 1,7 Trondheim 10,2 13,2 7,1 -6,2 3 9,9 10,8 9,1 10,7 7,3 4,2 2,4 Tromsø 17,3 11,2 7,7 -7,5 -2 4,5 5,1 7,0 10,8 7,8 4,7 2,6 Oslo 10,5 15,2 11,9 -3,5 0,3 8,6 9,9 8,4 9,1 5,9 3,9 1,9 Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS 45