Internkontrolldokument

INTERNKONTROLL
DEL 1 BOLIGSELSKAPET
A. Mål
I Hamrelien skal det skapes et trivelig og sikkert arbeidsmiljø for alle beboere. Vi skal ta
vare på boligselskapets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø, og
våre valg av produkter og tjenester skal ikke skade beboerne. Disse målene skal nås
gjennom stadige forbedringer. Styret skal delta aktivt i forbedringsarbeidet.
Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid skal bedre driftssikkerhet og lønnsomhet.
Boligselskapets installasjoner og tjenester skal oppfylle beboernes krav til kvalitet og
punktlighet, både i dag og i fremtiden.
B. Fakta om
Styreleder:
Nestleder:
Antall ansatte på heltid:
_________________________
_________________________
_____
C. Ansvar
Styret har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll. Styrelederen i
boligselskapet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig
internkontrollarbeid.
D. Styrende dokumenter
De viktigste styrende dokumentene for boligselskapet er:
 selskapets vedtekter
 husordensregler
E. Opplæring
Det blir sørget for at alle får nødvendig opplæring i utstyr og instrukser som de aktuelle
forskriftene krever.
Styret får opplæring i det systematiske internkontrollarbeidet.
Planlagt opplæring registreres i handlingsplanen.
Ansvarlig for vurdering og planlegging av opplæring er: Styrets leder.
F. Internkontrollpermen og tilgjengelighet
Internkontrollpermen skal til enhver tid være oppdatert. Dette danner grunnlaget for de
systematiske handlingene i boligselskapet. Oversikt over de sentrale HMS-handlingene er
tilgjengelig for alle beboere via borettslaget sine hjemmesider.
side 1 av 12
INTERNKONTROLL
G. Oversikt over de sentrale HMS-handlingene
SAK
TILTAK
Farlig arbeid, tak,
felling av trær
Fare ved takarbeid og
arbeid i trær. Bruk av
personlig verneutstyr
Avfallshåndtering
Bruke nødvendige
hjelpemidler
Informasjon om
Introduksjonsbrev og
boligselskapets rutiner invitasjon til samtale
med nyinnflyttede
Tilsyn med utviklingen Vernerunde
på HMS-området
Brannvern, beboerne
Sjekk av røykvarslere og
håndslokkere
Fysisk kontroll av
håndslokkere og varslere
Elektriske anlegg og
Feilretting av autorisert
utstyr, fellesområdet
firma etter avtale
Egenkontroll
Elektriske anlegg og
Beboers egenkontroll
utstyr, beboerne
etter skjema
ANSVAR
HYPPIGHET
OK
Etter behov
Etter behov
Kontinuerlig
Ved nyinnflytting
2 ganger årlig
1 gang pr. år
Hvert 5. år
Kontinuerlig
Garasjer
Lekeplass
Vernerunde etter skjema
Skifte av sand
1 gang pr. år
1 gang pr. år, ved
skriv til general
forsamling
1 gang pr. år
Etter behov
Lekeplassutstyr
Befaring
1 gang pr. år.
Innkjøp av
vedlikeholdstjenester
HMS-erklæring; krav om
operativt Internkontroll
fra leverandør
Der det er vurdert
risiko
Framkommelige veier
og gangveier
Skadedyrbekjempelse
Brøyting og strøing, se
serviceavtale
Forebygge
Bruke godkjent personell
Foreta HMS-konsekvensanalyse
Gjennomgang av
handlingsplanen og
utførte handlinger
Ha kontinuerlig orden på
boligselskapets utstyr.
HMS-datablad,
stoffkartotek
Forsvarlig oppbevaring
Innkjøp av miljøvennlige
midler
Ved snøfall og glatte
forhold
Kontinuerlig
Ombygging/nybygg
Revisjon av systemet
Vedlikehold av
maskinpark og utstyr
Kjemikalier,
rengjøringsmidler
Ved behov
Årlig, i forbindelse
med
beretningsarbeidet
Fortløpende kontroll
Kontinuerlig
Ved innkjøp
side 2 av 12
INTERNKONTROLL
DEL 2 HVORDAN BLI BEDRE
A. Kartlegging og risiko
Boligselskapet har rutiner for å kartlegge og forbedre helse-, miljø- og
sikkerhetsstandarden. Hensikten er å avdekke feil og mangler som ikke nødvendigvis blir
fulgt opp i det daglige.
Like viktig er det å fange opp innspill fra beboerne. Det vil skje gjennom skriftlige og
muntlige forslag til styret, som sak på boligselskapets generalforsamling og i møter med
styret.
B. Melding av feil og mangler (avviksbehandling)
Når vi observerer feil og mangler eller får melding om slike, meldes dette skriftlig til
styret, meldingen skal inneholde dato, hendelsen, strakstiltak og forslag om tiltak. Avvik
av stor viktighet blir utbedret straks, andre blir satt opp på handlingsplanen. Ulykker og
nestenulykker som snubling, fall, kuttsår osv. skal registreres som avvik. Som en del av
den årlige gjennomgangen vurderes videre tiltak for å forhindre flere uhell.
C. Vernerunder
Det gjennomføres vernerunder to ganger i året, innen 1. juni og innen 1. desember. Vi
bruker egne sjekklister i forhold til hva som er temaet for runden. Det gås ekstra
vernerunder dersom styret eller andre ønsker det. Rapporten fra vernerunden blir
forelagt styret til vurdering.
D. Faste møter
I styremøter vil HMS jevnlig være sak på dagsorden.
Referater styremøtene er en viktig del av boligselskapets
dokumentasjon av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Utdrag fra styremøtene som
omhandler vedtak i HMS-saker foreligger i internkontrollpermen. Møtene ledes av styrets
leder.
E. Handlingsplan og oppfølging
Prioritering og planlegging av tiltak gjøres etter kartleggingen. Forslag til forbedringer av
rutiner og utstyr diskuteres og prioriteres. De som berøres av aktuelle tiltak bør delta i
planleggingen. Prioriteringene må basere seg på en helhetsvurdering av risiko og boligselskapets kapasitet og budsjettsituasjon.
Vedtatte tiltak registreres i handlingsplanen.
Handlingsplanen inneholder hva som skal gjøres, av hvem og når. En person er ansvarlig
for at handlingsplanen følges opp og at tidsfristene overholdes.
Ansvarlig for oppfølging av handlingsplan: Styrets leder. Resultatet av internkontrollarbeidet og oppfølgingen av handlingsplanen gjøres kjent for beboerne i
årsberetningen.
Boligselskapets handlingsplaner er et praktisk verktøy for å bli bedre og det viktigste
beviset på at kravet om "systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid" tilfredsstilles!
F. Årlig gjennomgang
Styreleder gjennomgår hvert år boligselskapets helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
side 3 av 12
INTERNKONTROLL
Boligselskapets dokumentasjon gjennomgås punkt for punkt. Hensikten er å se om det
som er skrevet stemmer overens med virkeligheten. Forhold som må rettes opp føres
opp i boligselskapets handlingsplan. Gjennomgangen foretas hvert år innen 1. desember.
Eller i forbindelse med styrets beretning.
DEL 3 RUTINER I BOLIGSELKSKAPET
A. Arbeidsrutiner
Boligselskapets styre har i samarbeid satt opp rutiner for det
daglige arbeidet i boligselskapet.
Fordeling av arbeidsoppgaver utføres av styreleder.
Hvis boligselskapets rutiner ikke følges og det oppstår nestenulykker, feil, eller andre
uheldige forhold, skal feilen om mulig rettes straks. Hensikten er å unngå at noe lignende
skjer igjen.
Alle forslag til forbedringer vurderes i samarbeid med dem som blir berørt, og kan f.eks.
være innskjerping av rutiner, klarere ansvarsforhold eller tekniske forbedringer. Tiltakene
registreres i handlingsplanen.
B. Informasjon
Boligselskapet har faste rutiner for informasjon og kommunikasjon:
 Boligselskapet har egen internettside. Nettsiden oppdateres etter
Behov.
 Ansvarlig redaktør er styreleder
 Styremøter avholdes månedlig eller ved behov
 Rundskriv blir laget etter behov.
 Informasjon om internkontrollarbeidet i boligselskapet blir beskrevet i årsberetning
 Beboerne kan på forespørsel treffe styret en time i forkant av styremøtene.
C. Orden og renhold


Boligselskapets rutiner for orden og renhold er beskrevet i Husordensreglene.
Utvendig renhold utføres av beboere.
D. Vedlikehold
Boligselskapets rutiner for vedlikehold av maskiner og utstyr legges opp av styret.
Maskinparken
 høytrykksspyler
 kantklipper
 ryggsprøyte
 containere
E. Lekeplass og - utstyr
Lekeplassene tilfredsstiller kravene i forskrift om lekeplasser og lekeplassutstyr.
Ved innkjøp krever boligselskapet dokumentasjon fra leverandørene om at utstyret
tilfredsstiller de gjeldende sikkerhetskravene. Det skal være befaring av samtlige
lekeplasser en gang i året. Det blir foretatt utbedringer av utstyr som krever overhaling
og vedlikehold. Oversikt over utstyr som må skiftes ut blir forelagt styret til behandling.
Sanden i sandkassene blir skiftet ut etter behov. Såkalt støtsand må skiftes ut når den
side 4 av 12
INTERNKONTROLL
ikke lenger absorberer støtene som forutsatt. Boligselskapet har avtale om tilsyn av
autorisert kontrollør.
F. Elektriske anlegg og utstyr
Boligselskapet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til
enhver tid er i orden.
Feil og mangler ved boligselskapets elektriske anlegg og utstyr blir umiddelbart utbedret
etter avtale. Boligselskapet bruker autorisert installatør ved nyinstallasjoner, vedlikehold
og reparasjoner.
G. Brannvernutstyr
Alle boliger og fritidsboliger skal ha installert egnet brannslokkingsutstyr.
I boligselskapet er det installert følgende typer utstyr:
 Håndslukkeutstyr i hver leilighet.
 Godkjent røykvarsler i hver leilighet.
Boligselskapet kan dele ut nytt batteri til varslerne hvert år.
Det foretas fysisk kontroll og vedlikehold av varsler og pulverapparat hvert femte år.
H. Beredskap
Den som oppdager brann eller ulykke, varsler øvrige beboere.
Brannvesen, politi og ambulanse varsles etter behov.
Rednings- og slukkingsarbeidet startes i inntil politi/brannvesen kommer. Ved
personskade gis førstehjelp.
Ulykker som medfører alvorlig personskade skal straks meldes til lege/ambulanse og
politi.
Ulykker og brann med elektrisk årsak skal meldes til det lokale el-tilsyn.
Melding om skader og ulykker utføres av styreleder.
Oppslag over de viktigste telefonnumrene finnes på borettslagets internettside.
I. Kjemikalier og stoffkartotek
Boligselskapet vil til enhver tid bruke de minst farlige kjemikaliene for formålet.
Det er sørget for sikker oppbevaring av bensin, diesel, olje og alle typer maling, lakk,
white spirit, lynol med hensyn til brann og at uvedkommende (barn) ikke får adgang til
stoffene. Det er sørget for sikker avlåsning og ventilasjon.
Dersom det anskaffes kjemikalier som har HMS-datablad, skal borettslaget ha en
oversikt over helsefarlige og giftige stoffer, HMS-datablad på norsk. Boligselskapet skal
kreve HMS-datablad ved innkjøp av disse stoffene og velger stoffer som gir minst
helsefare.
Stoffkartoteket er plassert i skap i fellesgarasje B-felt. Oppdatering utføres av styret.
J. Personlig verneutstyr
Styret har tilgang til personlig verneutstyr og er informert om når, hvor og hvordan det
skal brukes. Styret sørger for vedlikehold og melder fra til styreleder når det er behov for
nyanskaffelser. Disse kravene vil også gjelde ved dugnadsarbeid eller annet arbeid styret
iverksetter på boligselskapets områder.
Verneutstyret er:
 øreklokker ved støyende arbeid
 vernebriller ved bruk av kantklipper
 hansker ved de fleste jobber
side 5 av 12
INTERNKONTROLL




ansiktsmaske ved beskjæring av trær, busker og hekk
beskyttelsesdrakt ved sprøyting
vernebukse/-forkle ved søppelhåndtering
sklisikre støvler og annet nødvendig utstyr ved bruk av høytrykksspyler
K. Avfall
Rutiner for avfallshåndtering skal bidra til å redusere avfallsmengde, forekomst av
skadedyr, forurensning, brannfare og skader på personer og utstyr. Boligselskapet følger
de rutiner som kommunen til enhver tid pålegger oss.
Brannfarlig avfall legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk.
Farlig avfall
Borettslaget kan ikke håndtere farlig avfall, dette leveres til godkjente leveringspunkter
hos BIR.
Isolerglass
PCB-holdige vinduer er å betrakte som spesialavfall. Boligselskapet må undersøke om
vinduene inneholder PCB ved planer om utskifting. Vinduene samles opp og leveres som
spesialavfall.
PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur.
Lysarmaturer som har PCB-holdige kondensatorer fases ut innen 2008. Leveres som
spesialavfall.
L. Bruk av arbeidsutstyr
Ved bruk og betjening av arbeidsutstyret boligselskapet har til disposisjon skal det tas
nødvendig hensyn til sikkerhet, opplæring og særlig aldersbegrensninger som gjelder for
enkeltutstyr:


høytrykksspyler med arbeidstrykk over eller lik 250 bar (25 Mpa) skal kun
brukes av personer over 18 år
for annet utstyr kan det være aktuelt med dokumentert sikkerhetsopplæring
M. Ombygginger og nybygg. Avfallsplan.
Ved store arbeider på boligmassen vil Byggherreforskriften gjelde. Den krever blant
annet at byggherre (boligselskapet) foretar konsekvensutredning og følger
byggeprosjektet tett fra start til ferdigstillelse. Kravet er svært omfattende og krever en
egen HMS-koordinator. Styret vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.
N. Våtrom og ventilasjon
Skader i forbindelse med våtrom, vannlekkasjer og ventilasjon kan påføre boligselskapet
store økonomiske utlegg. Hvert år inviteres beboerne til å gå gjennom sine våtrom og
ventilasjon. Feil og mangler som den enkelte har ansvar for må snarest rettes opp.
Mangler og feil som kan få betydning for øvrige beboere må snarest varsles til styret.
O. Dugnad
Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller setter i gang arbeid på den enkelte beboers
boenhet, skal dugnadsansvarlig forsikre seg om at arbeidet foregår på en fullt ut
forsvarlig måte. Boligselskapet må vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre det
aktuelle arbeidet ved dugnadsinnsats, her må man ta i betraktning både hvor farlig
arbeidet er og beboernes personlige forutsetninger for å utføre arbeidet. Beboerne skal få
nødvendig informasjon om hvilke farer ved arbeidet som de skal være oppmerksomme
på. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat skal
side 6 av 12
INTERNKONTROLL
dette kontrolleres før beboer tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt
personlig verneutstyr skal dette stilles til beboerens disposisjon og brukes.
Arbeidstilsynet har tidligere lagt til grunn at andelseiere som tar del i dugnad på
boligselskapets egen eiendom ikke er å anse som arbeidstakere i lovens forstand.
Boligselskapet har derfor ikke noe formelt arbeidsgiveransvar for disse.
Dette betyr selvsagt ikke at styret bare kan overse hvordan arbeidet utføres og utstyr
brukes. Styret kan komme i ansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler.
P. Skadedyrbekjempelse
Boligselskapet har rutiner for avfallshåndtering som reduserer forekomst av skadedyr
som rotter. Boligselskapet overvåker tilstanden i fellesområdene, mens den enkelte
beboer overvåker egen bolig.
DEL 4 AVTALER OG KONTRAKTER
Boligselskapet har flere avtaler og kontakter som er nyttige i forbindelse med
internkontrollarbeidet.
LOKALE SERVICEAVTALER
TLF.
KONTAKTPERSONER
Elektroinstallatør
952 91 767
Service elektrikeren
Renovasjon/avfall
Skadedyrbekjempelse
BIR
815 48 250
Anticimex
55 30 18 10
Eiendomsservice
Lekeplass-kontroll
55 30 18 10
Eiendomsservice
Rørlegger
55 15 00 32, mob Rørlegger Frode Johannessen
900 76 070
55 56 57 79
Bergen Brannvesen
Vaktmestertjenester
Pipe/ildsted
Kabel TV
Canal Digital
Garasjer
55 32 18 00, tlf
800 30 111
55 95 20 00
KONTAKTER
Forretningsfører
55 30 96 00
Vestbo
Forvaltningskonsulent
950 30 769
Karin Lindtner
Forsikringskoordinator
950 59 404
Sigurd Fjære
Forsikringsselskap
815 00 818
IF polisenr 3720044
NØDTELEFONER
Brannvesenet
110
Politiet
112
Legevakt/sykehus
113
Lahti garasjeporter
side 7 av 12
INTERNKONTROLL
DEL 5 SJEKKLISTER
A. Sjekkliste for årlig gjennomgang av internkontrollarbeidet
Krav
Spørsmål
OK
Nei
Ikke
Merknad
aktuelt
Følges rutinene?
Er rutinene gode nok?
Bør rutinene endres?
Bør noen rutiner kuttes ut?
Bør noen rutiner inn?
Er planlagte tiltak gjennomført innen tidsfristene?
Er opplæringsrutinene gode nok?
Har noen behov for mer eller bedre opplæring?
Er lover og forskrifter oppdatert?
Viktige feil som er oppdaget og hvordan er de rettet?
Er klager fra beboerne mottatt og behandlet?
Er klager fra styret mottatt og behandlet?
Endrede ansvars- eller ansettelsesforhold?
Er opplæringsplanen fulgt opp?
Er alle personskader registrert og meldt?
Har det vært branntilløp?
Er behandlingen av farlig avfall etter reglene?
Har vi mottatt pålegg fra myndigheter?
Er krav pålagt styret fra generalforsamling fulgt opp?
Andre lignende viktige problemer som har oppstått?
side 8 av 12
INTERNKONTROLL
B. Sjekkliste for brannsikkerhet, rømningsveier, brannslokkingsutstyr o.l.
Krav
Spørsmål
OK
Nei
Ikke
aktuelt
Merknader
Kontrollpunkter for brannvarsling
Er det røykvarslere i alle boligene?
Er det montert røykvarslere eller
brannvarslingsanlegg på fellesområdene?
Har dere rutiner for jevnlig kontroll av
røykvarslerne / brannvarslingsanlegget?
Er røykvarslerne plassert slik at beboerne
hører dem?
Kontrollpunkter for brannslokkingsutstyr
Er det slokkingsutstyr i alle boligene?
Har dere rutiner for jevnlig ettersyn av
utstyret?
Kontrollpunkter for informasjon til
beboerne
Er beboerne kjent med kravene til årlig
kontroll med røykvarslerne og batteribytte?
Er de kjent med kravene til kontroll av
slokkingsutstyr og årlig risting av
pulverapparatet.?
Er beboerne kjent med de strenge reglene for
oppbevaring av brannfarlige væsker?
Har noen ansvar for at alle beboere og
arbeidstakere (interne og innleide) som kan
tenkes å bore hull i en brannvegg, blir
orientert om konsekvensen før arbeidet
starter?
side 9 av 12
INTERNKONTROLL
C. Sjekkliste for lekeplasser og lekeplassutstyr
Spørsmål
Ja
Nei
Foretas rutinemessige tilsynsrunder?
Er bakkeoverflaten godt drenert slik av vanndybden over 10 cm unngås?
Er overflaten fri for glasskår?
Har boligselskapet en trygg akebakke (oppbremsingsflate uten farlige
hindringer)?
Er uteområdet fritt for stikkbusker og/eller giftige planter/busker?
Er farlige skrenter og stup sikret?
Er atkomstvei og uteplass tilfredsstillende måket og strødd på vinterstid?
Er ballmål godt festet og uten løse elementer (nett, skruer)?
Er lekeapparatene konstruert og montert i overensstemmelse med
forskriften?
Er støpte fundamenter på lekeapparater avsluttet minst 20 cm under
bakken og tildekket med fyllmasse?
Er ulike lekeapparater plassert slik at de ikke står i veien for hverandre
eller kommer i konflikt med andre lekeaktiviteter?
Blir lekeapparater og tremateriale jevnlig sjekket for rust-, brudd- og
slitasjeskader?
Er lekeapparatene slik utformet at barna ikke kan henge seg fast (det vil
bl.a. si at det ikke skal være åpninger som er mellom 9-23 cm)?
Er alle konstruksjoner/apparater godt festet?
Er lekeapparatene uten utstikkende deler eller skarpe kanter som barna
kan falle ned på eller snuble i?
Er bolter og skruer nedsenket og godt tilskrudd?
Hvis spiker er brukt, er de skikkelig slått inn og spissene bøyd?
Er bevegelige deler og fjærer på lekeapparatene utformet slik at de ikke
kan klemme/klippe fingre?
Er huske-/vippesetene av støtdempende materiale (f.eks. bildekk)?
Blir sanden i sandkassen skiftet ut med jevne mellomrom?
D. Sjekkliste for selskapets garasjer
Krav
OK
Spørsmål
Finnes det brannfarlige væsker i garasjen utover
det som er i kjøretøyene?
Nei
Ikke
aktuelt
Merknader
Er det lagret brannfarlig gods som ikke hører
naturlig hjemme i anlegget?
Er reglene distribuert til alle leietakerne og/eller
slått opp i garasjeanlegget?
Har dere laget rutiner for behandling av
leietakers brudd på sikkerhetsreglene?
side 10 av 12
INTERNKONTROLL
E. Sjekkliste for egenkontroll av våtrom og ventilasjon
Ja
Sjekkpunkter
Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på
gulvet for eksempel ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett på
gulvet.
Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur.
Rens sluk minst en til to ganger pr. år.
Skift vannslanger og avløpsledninger for vaske- og oppvaskmaskiner som er eldre
enn 10 år.
Regelmessig kontroll bak/under oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og
varmtvannsbereder i kjøkken.
Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekranen.
Vannførende maskiner som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere
automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant.
Kontroller at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet.
Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk.
Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er til stede eller når alle sover.
Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av
leiligheten) befinner seg gjerne på kjøkken og baderom.
Ventiler (som sørger for at ny luft skal komme inn i leiligheten til erstatning for det
som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, gjerne i
tilknytning til vinduene. (I overkant- eller ved siden av vinduene). Sørg for at alle
disse ventilene er åpne.
Ventiler bør kun stenges på spesielt kalde dager.
side 11 av 12
Nei
INTERNKONTROLL
F. Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten
Ja
Sjekkpunkter
Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass?
Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at
kurser/brytere er merket og lett å lokalisere.
o Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året?
(gjelder gamle sikringsskap hvor sikringene byttes når de går).
Dette bør du gjøre før det blir vinter/kaldt ute.
o
Hvis sikringselementene er unormalt varme - kontakt en autorisert
elektroinstallatør.
o Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk?
For eksempel kaffetrakter, brødrister, hårføner etc.
o Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld?
Det oppstår ofte feil i slike apparater pga. svikt i loddinger/kretskort, som kan føre
til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie.
(pga. tordenvær).
o Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom.
Gjør du det?
Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og
stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til
forbruksapparatene er i orden.
Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektro-installatør.
o Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket?
Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som
tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen.
o Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren?
Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle
glemme det. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt.
Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilhørende kommune eller bydel for å få
en vurdering.)
o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde?
En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og
må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv.
o Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for?
Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på
over 200o C!
o Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner)
Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn
kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er
tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon.
Bruker du skjøteledning som fast installasjon kontakt autorisert
elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter.
o Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din?
Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake
brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren.
Dato: …………….
Beboer/andelseier:……………………………………. (Sign)
side 12 av 12
Nei