Sykefravær – mangel på god ledelse?

NR 03 : 2010 ÅRGANG 7 KR 69,-
Dine medarbeidere
er viktigere enn dine
kunder!
Telefonsvareren
din suger...!
Kan du nekte
religiøst betont
arbeidsantrekk?
Sykefravær
– mangel på god ledelse?
Dag Erik Pedersen
TANKEN
påvirker resultatet
Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst!
www.ledernytt.no
Innhold 03_2010
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Dine medarbeidere er viktigere enn dine kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
Kunsten å ta en beslutning – lederens viktigste kompetanse . . . . . . . . . .16
Kan arbeidsgiver nekte religiøst betont arbeidsantrekk? . . . . . . . . . . . . .18
Hva er det med FINN? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Sykefravær og årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
Hverdagsmedaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Sporty Leder: Overskudd betyr alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Dag Erik Pedersen: Tanken påvirker resultatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
18
HMS: Suksess i skatteetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38
Eldretrend har stoppet opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
Ledere uten emosjonell intelligens – krise for bedriften . . . . . . . . . . . . .42
Nærværende ledere – bidrar til ekstraordinære resultater . . . . . . . . . . .44
Styrearbeid: Styrer i gazelle-bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
Økonomi: Viktige endringer i skatte- og avgiftsloven . . . . . . . . . . . . . . . .50
Patent: Degenerasjon – er all omtale av et varemerke god omtale? . . . .52
Stormberg – Mer enn bare turtøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
Lett å etablere seg i Shanghai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .70
Karriereprofilen: Norsk leder i Singapore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72
24
Kundeserviceprisen 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
Telefonsvareren din suger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76
Er salgsledelse annerledes enn annen ledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
Corporate Branding som ledelsesplatform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80
Firmabiltesten: BMW X1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90
Prosjektet: Nortura Malvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92
www.ledernytt.no
76
Kolofon
Bestill abonnement!
6 utgaver av LederNytt kun kr 299,-
REDAKTØR: Terje Myklebost
[email protected]
LEDERNYTT UTKOMMER 6 GANGER I ÅRET, og inneholder
DAGLIG LEDER: Imran Jamil
[email protected]
ARTIKKELFORFATTERE:
Live Bressendorf Lindseth, Kondor AS
Jan Tormod Dege, Brækhus Dege
Advokatfirma DA
Nina Eriksen, forskning.no
Audun Farbrot, forskning.no
Gunnvor Fjeld-Nielsen, Scandinavian
Leadership AS
Anna Foss, Business Coach og Mentaltrener
Morten Huse, professor
Odin Johansen, Petajamaa*Partners
Trond-Morten Lindberg, BDO DA
Camilla Lindblad, Ergonomikonsulentene AS
Per A. Martinsen, Oslo Patentkontor AS
Jon Morten Melhus, rådgiver Humor
& Lønnsomhet
Terje Myklebost, journalist, TM Media
Ingar Næss, Maturus AS
Kaare Skevik jr, journalist
Kristian Skibenes, BDO DA
Rina Sunder, BrandMatters
Nina Tomter, CoachPartner
Pelle Tornell, foreleser og forfatter
Astrid Aass Nilsen, Bedre AS
FOTO:
Camilla Lindblad
Terje Myklebost
Ingar Næss
Amalie Bauge Skevik
en rekke faglige artikler, intervjuer, reportasjer, innlegg fra
professorer og fagpersoner. Fagartikler presenteres innen
fagområdene, styrearbeid, ledelse, økonomi, markedsføring, salg, innovasjon, nyskaping, helse, miljø og personalarbeid. Hold deg faglig oppdatert gjennom nyttige
og lærerike artikler!
Gå inn på www.ledernytt.no og registrer ditt abonnement
i dag! Eller send mail til: [email protected]
med følgende: Firmanavn, navn på kontaktperson,
postadresse, epost og telefonnummer.
Gratis nyhetsbrev!
Hold deg faglig oppdatert
via nyhetsbrev fra ledernytt.no
MOTTA FAGLIGE ARTIKLER INNEN EN REKKE OMRÅDER
FORSIDEFOTO: Ingar Næss
som berører deg som leder! Våre nyhetsbrev fokuserer
OPPLAG: 25.000
på artikler innen følgende områder: Salgsledelse,
ANSVARLIG UTGIVER:
Bull Media Consulting AS
Styrearbeid, Innovasjon & Ledelse og andre nyttige artikler.
Markedsføring, Ledelse og utviking, Personalarbeid,
BESØKSADRESSE:
Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo
POSTADRESSE:
Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo
DISTRIBUSJON:
Abonnementsblad adressert til
25.000 unike ledere i hele Norge
samt løssalg i Narvesen
ANNONSEBESTILLING:
Knut Bakke
Tlf: 90 12 85 25
[email protected]
Gå inn på www.ledernytt.no og registrer deg i dag!
Skriv til oss!
HAR DU SOM LEDER ELLER FAGPERSON EN HISTORIE
eller et faglig innlegg som du ønsker å dele med leserne
av LederNytt? Det viktigste for oss er at du tror at andre
Dag Danielsen
Tlf: 41 19 07 82
[email protected]
ledere kan ha nytte av din historie eller dine synspunkter.
Redaksjonen vil stå fritt til å publisere inn–sendte saker
på enten www.ledernytt.no eller i magasinet. Alle saker
LAYOUT OG DESIGN:
Sigga Pia Olholm
Tlf: 92 46 82 01
TRYKK:
Kroonpress, Estland
NESTE NUMMER:
September 2010
vil bli godkjent og korrekturlest av redaksjonen. Send ditt
bidrag til: [email protected].
Send
oss din
historie!
Leder 03_2010
Fotball og trivsel
SOL, SOMMER, FERIE OG FOTBALL-VM står for døren, og det er
siste innspurt før vi går inn i feriemodus og AS Norge senker hastigheten til halv fart, eller ti knop, om man vil.
ning på sluttresultatet, sier han i vårt intervju.
Dette handler selvfølgelig også om hvordan
ledelsen behandler sine medarbeidere og tilrettelegger for en trivelig arbeidsplass
– enten det handler om håndteringen av et
fotball-VM, riktig arbeidsverktøy, videreutvik-
MEN I DISSE UKENE bretter mange av oss
håndball osv. Og en arbeidsplass består av
ling, medarbeidersamtaler, demokrati og
opp ermene og tar de nødvendige skippertak
mennesker med ulike interesser, heldigvis.
inkluderende ledelse.
og grep for å rekke alt som skal gjøres. Andre
Da er det bedre å være føre vár med en policy
Sommeren er en god tid å dvele litt ved
har allerede gjort unna det meste for å kunne
og en plan for slikt, så vet alle hva som kreves
slike tanker. Kanskje solen og noen gode
nyte fire uker med fotball-VM. Og diskusjonen
og trivselen og samholdet på arbeidsplassen
dager på hytta kan bidra til noen positive tan-
har gått høyt om bedrifter skal legge til rette
er sikret.
ker rundt temaet, som gjør at du som leder
for at de ansatte skal få følge VM i arbeidsti-
Det handler altså om trivsel på arbeids-
kommer tilbake på arbeidsplassen med for-
den eller ei. Noen rigger til et eget VM studio
plassen, og her kan ledelsen score noen gode
nyede krefter og en plan for endringer til et
med storskjerm og snacks, mens andre ikke
poeng hvis de benytter sjansen. For det er
bedre arbeidsmiljø for dine medarbeidere. Du
løfter en finger og mener at man skal jobbe
gjerne manglende trivsel som ofte er årsaken
kan jo begynne med å lese LederNytt i ferien!
når man er på jobben, og ikke se på fortball.
til sykmeldinger. I denne utgaven av Leder-
Her er det mange gode tips og tanker!
Punktum finale! Det er selvfølgelig mange
Nytt har vi flere artikler om temaet, med forskjellige innfallsvinkler. Ingar Næss
meninger om dette, men de fleste vil
kaster et par brannfakler inn i debat-
nok være enige i at det finnes en
middelvei her. Ingen vil være uenige
om at man jobber når man er på
jobb. Men i dagens teknologiske
verden finnes det fleksible løsning-
03
er, og det er fullt mulig å flekse på
ten ved å antyde at flere nok kunne
ha vært på jobb fremfor å sykmelde
seg og at dette er lederens ansvar
til syvende og sist. Han lister opp
ledernes
manglende
kompetanse,
arbeidstiden i denne perioden. Som leder må
årsaker til sykmeldinger knyttet til mistrivsel
man må bare være villig til å jenke seg litt.
og løsninger på problemet. Hos Stormberg i
Dette handler om trivsel på arbeidsplassen –
Kristiansand har de aldri hatt disse proble-
for alle. Man må, med andre ord, ta hensyn til
mene. Årsaken ligger i deres spesielle rekrut-
alle parter, de som er opptatt av fotball og de
tering av ansatte, ekstremt inkluderende og
som ikke er det. Den siste gruppen må heller
demokratisk ledelsesfilosofi og et utpreget
ikke få følelsen av at det er de som driver
samfunnsansvar som både virker samlende
bedriften i fire uker mens de andre driver
og motiverende på de ansatte. Tidligere syk-
dank og koser seg med fotball. Det må stilles
kelproff og nå TV-personlighet, Dag Erik
krav til de som vil kombinere fotball med
Pedersen, reiser rundt med sitt foredrag Aldri
arbeid. Men dette bør man diskutere seg
god alene, som er den enkle historien om å
gjennom i forkant, og ikke underveis, som fort
tenke annerledes, å snu negative tanker til
kan skape splid og konflikter. Her handler det
positive og forstå hvor viktig du er for laget ditt
om å legge en policy for bedriften én gang for
og hva din innsats betyr for sluttresultatet. -
alle. For det stopper ikke med fotball-VM. Det
For det er faktisk slik at måten du snakker på,
vil alltid dukke opp et OL, VM på ski, EM i
og måten du tenker, kommer til å få innvirk-
8 : LEDERNYTT 2010
GOD SOMMER!
T E RJ E M Y K L E B O S T , R E DA K TØ R
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Dine medarbeidere er
viktigere enn dine kunder
Begeistring som konkurransefortrinn
ALLE TOPPSJEFER I PRIVAT SEKTOR MÅLES PÅ TO TING: Bunnlinje og omdømme. Krevende nok, men
for å lykkes på disse to områdene over tid, behøver du bare ett hovedfokus: Sørg for å ha begeistrede
medarbeidere.
ALLE TOPPSJEFER i privat sektor måles på to
er mer oppfinnsomme – og har det mer moro
BEGEISTREDE MEDARBEIDERE
ting: Bunnlinje og omdømme. Krevende nok,
på jobben. Begeistring smitter til kolleger og
ER LØNNSOMT
men for å lykkes på disse to områdene over
kunder.
Hvor betydningsfull er begeistring som kon-
Den riksdekkende undersøkelsen Begei-
kurransefortrinn? Vi vil gjerne jobbe i den
stringsBarometeret vi utførte i samarbeid
virksomheten der vårt talent blir brukt, der vi
Det er bare én måte å få fornøyde kunder
med TNS Gallup i 2005 og 2007 viser at kun-
blir inkludert og der vi føler jobbglede. Som
som kjøper mye og snakker pent om virksom-
delojaliteten øker med 51 prosent og produk-
kunde velger vi den mest engasjerte og hyg-
heten din: Sørg for at medarbeiderne som
tiviteten med 53 prosent i virksomhetene med
geligste tilbyderen fremfor den som ikke får
utvikler, produserer og selger tjenestene eller
mest begeistrende ledere i forhold til de med
fram noen følelser i oss – gitt at produkter og
produktene dine er dyktige og veldig begeis-
minst begeistrende ledere.
tilbud er noenlunde likt. Begeistring smitter
tid, behøver du bare ett hovedfokus: Sørg for å
ha begeistrede medarbeidere.
tret. Da skaper de lønnsom WOW-opplevelse
hos kundene.
Begeistrede ledere og medarbeidere påvirker kundene positivt – kundene blir våre
ambassadører og gratis selgere.
og begeistring selger.
I Norge viser imidlertid praksis at «hard
ledelse» dominerer stort, selv om «myk
Begeistringsledelse forutsetter en ny og
ledelse» gir mer begeistrede medarbeidere
Sammen med Morten Eriksen-Deinoff i
annerledes innstilling overfor egne medarbei-
og bedre økonomiske resultater, viser forsk-
Humaneffekt as har vi utviklet et program for
dere enn tidligere. Å bruke tid, energi og res-
ningen til professor Bård Kuvaas på BI.
å hjelpe virksomheter å innføre begeistring
surser på ledere og medarbeidere blir vikti-
Forskjellen kan kort oppsummeres slik:
som konkurransefortrinn hos ledere og med-
gere for virksomhetens suksess enn å bruke
arbeidere. Fordelene er åpenbare: Begei-
tid, energi og ressurser på markedsføring,
HARD LEDELSE
strede medarbeidere yter mer og jobber mer
reklame og utstillinger.
Grunnleggende antakelse at effektivitet søkes
BEGEISTRING SMITTER
effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre,
gjennom kontroll-/rapporteringssystemer og
incentivsystemer; detaljerte målstyrings- og
rapporteringssystemer,
klassifikasjon
av
medarbeidere som for eksempel «top performers», «average», og «under performers»,
outsourcing og fleksible arbeidskontrakter,
bruk av stillingsmakt som pressmiddel, styre
gjennom det skrevne ord, direktiver, «ovenfra
og ned»-perspektiv.
STIKKORD HARD LEDELSE:
• Direktiver
• Detaljerte målstyrings og rapporteringssystemer,
• Kontroll og krav
• Uengasjerte og umotiverte kolleger
• Hver har nok med sitt eget
• Fravær av jobbglede
• Fokus på hva som kan gå galt
10 : LEDERNYTT 2010
Revenge of the Right Brain: Logical and precise,
left-brain thinking gave us the Information Age.
Now comes the Conceptual Age – ruled by artistry,
empathy, and emotion. Daniel H. Pink, Wired Magazine
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
• Prat om fremtidens usikkerhet
FLERE UTVIKLINGSTREKK FORTELLER
• Stadig flere virksomheter består i hovedsak
• Lite tid med egen leder
AT BEGEISTRING OG MYK LEDELSE BLIR
av mennesker som har sin inntekt fra kreativt
• Redsel for å gjøre feil
STADIG VIKTIGERE:
arbeid. Denne gruppen har tredoblet seg i for-
• I 2017 er vi 120000 færre 30-åringer enn i
rige århundre; fra 10 prosent av alle yrkesak-
MYK LEDELSE
2007. Kampen om de dyktigste 30-åringene
tive i 1900 til 30 prosent i 2000, og denne
Grunnleggende antakelse at gode arbeidsfor-
blir knallhard – hvilken arbeidsgiver er mest
økningen går enda raskere i det 21. århundre.
hold øker effektiviteten.
attraktiv?
Vise tillit, investere i utvikling, be om
• Fremvekst av individualismen generelt i hele
Hvor fokusert er du som leder eller medarbei-
mening og lytte til, involvere, gjøre hverandre
befolkningen, alle vil – som generasjon Y – i
der på å begeistre deg selv og dine kolleger?
gode, tørre å våge, begeistre, entusiasme.
størst mulig grad leve som vi selv vil, ikke etter
Innser du som leder betydningen av begeist-
direktiver og styring, heller ikke på jobben.
ring som et strategisk satsningsområde?
Delegering og medarbeiderinnflytelse, stor
satsing på trening og utvikling, intern og
• Omverden fortsetter å være turbulent, kom-
selektiv rekruttering og jobbsikkerhet.
pleks og uforutsigbar. Rask respons, kreativitet
Ha selvbestemmelse, finne den indre moti-
og innovasjon er nødvendig for å holde følge og
vasjon, oppleve støtte, tilstrebe gode relasjo-
hevde seg i markedet. Begeistring styrker kre-
ner mellom leder og medarbeider, oppleve
ativitet, innovasjons- og endringsevne.
Ha uansett en forrykende begeistret sommer!
rettferdighet, etterstrebe mangfold, fokus på
talenter, satse på kompetanseutvikling og
feedback.
STIKKORD MYK LEDELSE
AMIGO – Sjekkliste for om dere har en begeistringskultur:
• Inkludering og involvering
• Medbestemmelse
A NERKJENNELSE:
G LEDE OG HUMOR:
• Personlig utvikling og støtte
• Tilbakemeldingskultur?
• Lekenhet og latter i hverdagen?
• Utvikle sitt eget talent
• Hyppig og moderne kommunikasjon?
• Gleder vi hverandre?
• Jobbglede
• Hensiktsmessig kommunikasjon?
• Takles motgang med aggresjon eller
• Fokus på muligheter
• Stolthet og feiring?
• Delegering og oppmuntring
• Se hverandre?
• Humor i kreativitet og utviklingsarbeid?
• Intern rekruttering
• Hva er god ledelse hos oss?
• Opplever kunden humor og glede
• Mye tid med leder
M ESTRING:
• Sunn eller usunn humor?
• Tør å våge
• Hvem er og hva ønsker talentene våre?
• Prat om en attraktiv fremtid
HVORFOR BLIR BEGEISTRINGSLEDELSE
MER VIKTIG FOR ALLE VIRKSOMHETER
galgenhumor?
i møte med oss?
• Kompletterende teamarbeid?
O SS: VI-FØLELSE/INVOLVERING:
• Systematisk kunnskaps- og kompetanse-
• Inkluderer vi?
utvikling?
• Optimal involvering og delegering?
FREMOVER?
• Sosial kompetanse?
• Drives vi av visjon og verdier?
Generasjon Y (født mellom 1978 og 1990) vil
• Positiv tenking?
• Velfungerende lagarbeid – internt
både som arbeidskraft og som kunder. Denne
I NSPIRERENDE MÅL:
• Åpenhet og deling?
generasjonen er blitt fortalt av foreldregene-
• Attraktive mål og ambisjoner?
• Finner man anledninger for begeistring
rasjonen at de har unike muligheter, de er
• Visjonære mål?
opptatt av «meningen med livet», de forventer
• Aksepterte delmål?
• Snille og rause –empati og omsorg?
personlig vekst og positiv feedback, har ster-
• Delaktighet?
• Trygg eller utrygg - tillitsfull eller
kere lojalitet til egen kompetanseutvikling
• Kvalitative mål?
enn til bedriften, ønsker å gjøre ting på egne
• Kortsiktige og langsiktige mål?
premisser, og er dessuten selvsikre, optimis-
• Hvordan måles og kommuniseres utviklingen?
fremover sette økende preg i arbeidslivet
i og mellom avdelinger?
i arbeidshverdagen?
beregnende
tiske og motiverte. De vet at Martin Luther er
død og at vi ikke lenger jobber av plikt, men av
lyst. Generasjon Y vil kreve myk ledelse og
begeistring som etterlevd kjerneverdi i den
virksomheten de velger som arbeidsplass.
Skal virksomheten din vinne kampen om de
kloke hodene og flinke hendene, må dere
være best på begeistringsledelse.
12 : LEDERNYTT 2010
SKRIBENT : JON MELHUS
Melhus driver selskapet Humor & Lønnsomhet, som arbeider med å tilføre mer begeistring i utviklings- og lederprosesser. Melhus og Trond Haugen har gitt ut bøkene «Latterlig lønnsomt», «Begeistring» og «Lure ledere», som med sine mer enn 30.000 solgte
eksemplarer er blant Norges mest solgte fagbøker de siste årene. Melhus er utdannet
siviløkonom og sammen med hans erfaring som standup-komiker har dette gitt ham god
innsikt i betydningen av en humoristisk og åpen kommunikasjon for å skape bedre ledelse
og dermed bedre resultater.
SMÅTT OG NYTTIG
Bygger nytt med gamle klosser
NÅR LEGO UTVIKLER SIN FREMTIDIGE IDENTITET, bruker de minner fra sin fortid som sentrale byggeklosser. Det viser en ny forskningsstudie.
Business School gjennomført en omfattende
arbeiderne stiller grunnleggende spørsmål
studie i Lego-gruppen for å undersøke hvor-
ved organisasjonens identitet og er opptatt av
dan organisasjoner vender seg til fortiden for
finne svar på hvem vi skal være i fremtiden,
å skape seg en ny fremtid.
fremholder de.
DRAMATISK PERIODE I LEGOS HISTORIE
TRE ULIKE KILDER
Organisasjonsforskerne har sett på to avgjø-
Ifølge Hernes og Schultz benytter ledere seg
rende perioder i Legos nyere historie:
av flere ulike kilder til å fremkalle innsikt fra
1. Ved inngangen til 2000-tallet formulerte
organisasjonens historie. I tillegg til doku-
Lego sine grunnleggende verdier på nytt.
2. Noen år senere, i perioden 2005–2007,
menter og arkiver, innhentet de Lego-ansatte
fortellinger og historier fra tidligere tider. En
DEN INTERNASJONALE leketøysprodusenten
gikk Lego inn i tenkeboksen for å finne ut
tredje kilde var også fysiske gjenstander som
Lego har gjennom de siste årene vært gjen-
hva som skulle være selskapets eksistens
dokumenterer historien.
nom alvorlig økonomisk krise, skifte av topp-
berettigelse.
De ulike kildene til organisasjonens fortid,
ledelse og store forandringer. Situasjonen har
I begge disse periodene gjenskapte selskapet
kan kombineres på forskjellige måter, og gi et
gjort det nødvendig for Lego å endre på og for-
innsikt fra sin fortid, og brukte det som sen-
rikt og grundig utgangspunkt for en vellykket
mulere sin organisasjonsidentitet på nytt.
trale bygeklosser for å skape seg en ny iden-
utvikling av en ny og fremtidsrettet organisa-
titet for fremtiden.
sjonsidentitet.
– I arbeidet med å bygge sin fremtidige
identitet, bruker Lego sin fortid som et funda-
Hernes og Schultz har vært opptatt av å
ment for å skape sin fremtidige identitet, hev-
finne svar på hvordan organisasjonens fortid
T E K S T : A U D U N FA R B R OT ,
der Tor Hernes som er professor II ved Hand-
hentes frem, og brukes i utviklingen av ny
SPESIALRÅDGIVER
elshøyskolen BI og professor ved Copenhagen
organisasjonsidentitet.
FO R S K N I N G S KO M M U N I K A SJ O N ,
Business School. Hernes har sammen med
– Betydningen av fortiden er spesielt frem-
professor Majken Schultz ved Copenhagen
tredende under markante endringer. Med-
FO R S K N I N G . N O
Rekordstor Oslo Innovation Week
ARBEIDET MED STORSATSINGEN Oslo
sjon, og nye kommer til. Kapitalmiljøer,
Innovation Week er nå i gang. Innova-
studentforeninger, universitetene, syke -
sjonsuken vil i år ha rekordmange arrange-
husene, klyngenettverk og flere andre
menter. Over 30 sterke aktører har meldt at
aktører går sammen om å skape en uke
de vil arrangere konferanser, møter, disku-
som viser frem det beste av innovasjon i og
sjoner, innovasjonskonkurranser og sosiale
rundt Oslo.
sammenkomster. Oslo kommune, NHO,
– Uken yngler frem nedenfra med
Innovasjon Norge og Akershus fylkeskom-
mange selvstendige initiativ. Når vi går
mune står bak uken, som i høst er fra 18.-22.
sammen på denne måten, med felles fest
oktober.
og prisutdeling i Oslo rådhus på torsdags-
– Dette blir en kraftsamling av næringsliv, forskning og venturemiljøene i Oslo-
kvelden, rister vi sammen Osloregionens
beste miljøer til et felles beste, sier Solli.
regionen, sier koordinator Berit Solli i Oslo
Teknopol.
Siden ukens oppstart for fem år siden
har flere arrangementer befestet sin posi-
14 : LEDERNYTT 2010
Berit Solli, Oslo Teknopol.
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Kunsten å ta en beslutning
– lederens viktigste kompetanse
DIN FRAMGANG SOM LEDER er avhengig av hvilke avgjørelser du tar. Bak hvert problem i en virksomhet
ligger det dårlige beslutninger, og veien ut av problemene baserer seg alltid på en god beslutning. For å
bli en bedre leder bør du derfor nedlegge mye tid på å utvikle din evne til å fatte avgjørelser. Men veldig
få ledere gjør det.
seg de nye kunnskapene kommer til å bli
JEG TROR AT DETTE SKYLDES at mange ikke
Forskning innen dette temaet gjør nå stor
ser beslutningsevnen som en egen evne i seg
fremgang og forutsetningene finnes for at de
selv. Men faktum er at det å ta beslutninger
nye oppdagelsene kommer til å revolusjonere
Hva er det så som er nytt, og hvorfor kom-
både kan forstås og utvikles, som å lære seg
ledelsesteoriene de nærmeste årene. Det
mer disse kunnskapene akkurat nå? Forsk-
et nytt språk. Mange tenker likevel ikke slik.
interessante er at denne forskningen har
ningen innen beslutningsevne er langt fra noe
Istedet tar man det for gitt at evnen til å ta
mange praktiske forbindelser til virkelighe-
nytt. Emnet har vært av stor interesse for
beslutninger er noe man har nærmest med-
ten, dersom de som tar beslutninger er smar-
såvel psykologer som økonomer de siste 50
født, en del av ens personlighet eller en evne
te og benytter seg av den. Min oppfatning er at
årene. Blant annet har to Nobelpriser i økono-
man får som et resultat av å være leder.
de ledere og organisasjoner som først tilegner
mi blitt tildelt forskere innen dette området.
16 : LEDERNYTT 2010
morgendagens vinnere i næringslivet.
Men det er først på 2000-tallet at den virkeli-
Et annet problem med å lene seg for sterkt
ulike valgsituasjoner. De tommelfingerregler
ge framgangen har skjedd, og dette ved hjelp
på sin logikk har å gjøre med hjernens
som systematisk leder oss til å fatte irrasjo-
av hjerneforskerne. Med de avanserte magne-
begrensede kapasitet til å sammenligne ulike
nelle beslutninger kalles gjerne beslutnings-
trøntgenkameraene kan vi nå se hva som fak-
faktorer som har betydning for beslutningen.
feller. En vanlig beslutningsfelle er vår sterke
tisk skjer i hjernen når vi tar en beslutning.
Man sier gjerne at vi, dersom vi er uforstyrret
vilje til å unngå tap, hvilket leder oss til å fatte
Når man kombinerer de nye oppdagelsene
og konsentrerte, maksimalt kan håndtere syv
beslutninger med betydelig høyere risiko enn
om hvilke deler i hjernen som aktiviseres,
(pluss/minus to) informasjonsbiter samtidig.
ellers. Et annet eksempel er at vi vil oppfattes
med studier i hvordan mennesker faktisk gjør
De fleste beslutninger er avhengig av flere
som konsekvente og derfor tar beslutninger
sine valg i ulike situasjoner, så har vi de første
enn syv ulike faktorer. Dessuten er det van-
som er på linje med våre tidligere beslutning-
puslespillbrikkene i den nye modellen som
skelig å rasjonelt veie ulike faktorers betyd-
er selv når vi har informasjon som viser at vi
kan forklare menneskenes evne til å ta
ning for beslutningen og samtidig forutse
burde endre oss. Hvis vi bare lytter til våre
beslutninger. Deretter kommer det viktigste
hvordan disse kan komme til å forandres over
følelser så kommer vi uten tvil til å havne i
skrittet – at vi begynner å anvende kunnska-
tid. Konklusjonen på dette er at du kan legge
disse beslutningsfellene. Det virker som om
pen og begynner å fatte bedre avgjørelser i
bort tanken på at du kan fatte en viktig avgjø-
den eneste muligheten å unngå dem på er ved
fremtiden. Gjør vi det så kommer vi ikke bare
relse helt rasjonelt. Du må involvere følelser
å kjenne til dem og bevisst unngå å la dem
til å få mer lønnsomme og verdifulle bedrifter,
enten du vil eller ikke.
styre våre beslutninger.
vi kommer også til å kunne unngå kriser.
SKAL JEG FØLGE MITT HJERTE
ELLER MIN HJERNE?
Mye av den tidligere forskningen innen
beslutningsevne har basert seg på at mennesker strever etter å fatte så rasjonelle
avgjørelser som mulig. Dersom et menneske
– Nøkkelen til bedre beslutninger ligger i forståelsen
av hvilke følelser som gir deg en sunn veiledning
og hvilke som ikke gjør det, og årsakene til hvorfor
det er sånn.
har to alternativer så vil man sammenligne
disse på en rasjonell måte og deretter velge
Problemet med å la følelsene påvirke beslut-
Vi har også våre individuelle beslutningsfeller
det beste. Med dette som utgangspunkt gjør
ningen er at vi hele tiden har flere forskjellige
som beror på hvilken personlighet vi har samt
analytikerne prognoser på alt fra hvordan et
følelser. Noen er til fordel for din beslutnings-
hvilke beslutningsmønstre vi har utvikler som
produkt kommer til å lykkes, til hvilken
evne, mens andre leder i feil retning. Når vi
et resultat av dette. Disse mønstrene kan
påvirkning på salget en prisøkning har. Det
tar en beslutning i en gruppe er det også en
være vanskelige å få øye på etter som vi ofte
finnes bare ett problem med denne måten å
utfordring å få med følelsene i beslutningen
ikke er klar over at vi har dem. Her kreves det
se på evnen til beslutninger – det er at det er
etter som de er vanskeligere å kommunisere
at vi reflekterer over de bakenforliggende
feil. Mennesker er ytterst sjelden helt rasjo-
eksakt enn tall på et papir. Men nøkkelen til
motivene til viktige beslutninger vi har tatt og
nelle. Den italienske hjerneforskeren Antonio
bedre beslutninger ligger i forståelsen av hvil-
forsøker å finne ut hva som er felles ved de
Damasio fikk på begynnelsen av 1980-tallet
ke følelser som gir deg en sunn veiledning og
gode respektive de dårlige beslutningene.
dette klart for seg ved å studere mennesker
hvilke som ikke gjør det, og årsakene til hvor-
som på grunn av hjerneoperasjoner mistet
for det er sånn.
Å utvikle sin beslutningsevne er en oppgave som er omfattende og tar lang tid. Men
kontakten med sine følelser. Bortsett fra dette
På 50-tallet introduserte Herbert Simon
belønningen er stor, ikke bare for dine beslut-
var deres hjerner fullt fungerende og deres
begrepet begrenset rasjonalitet og det faktum
ninger på jobben, men for alle beslutninger i
intelligens helt normal. Med bortfallet av
at mennesker i mange situasjoner tar beslut-
livet.
følelser kunne disse menneskene fatte helt
ninger basert på forenklete tommelfingerre-
rasjonelle beslutninger. Ettersom rasjonelle
gler. Siden har forskere gjort en omfattende
beslutninger var idealet på denne tiden for-
kartlegging av disse generelle tommelfinger-
ventet forskerne å finne svært effektive
reglene som majoriteten av oss anvender i
beslutningstakere. Resultatet ble faktisk det
helt motsatte. Uten følelser ble hver avgjørelse nesten uoverkommelig vanskelig. Deres
enkle, hverdagslige og ubetydelige beslutninger
tok
plutselig
svært
lang
tid.
Beslutninger som valg av slips, skal jeg bruke
blå eller sort penn, og hva skal jeg spise til
lunsj, ble svært krevende. Damasio konstaterte at et helt rasjonelt menneske må betraktes
SKRIBENT : PELLE TORNELL
Pelle Tornell er ekspert, forleser og forfatter innen beslutningsevne. Tornell begynte sin
karriere som assistent for Jan Stenbeck og har siden vært leder for flere svenske selskaper de siste 20 årene. Blant annet børsselskapet Enlight som han også etablerte. Tornell
har også en MBA eksamen fra Insead, Frankrike. De siste par årene har Pelle Tornell også
fremført bedriftspresentasjonen Mindbusiness, om det psykologiske spillet i næringslivet.
som sykt.
LEDERNYTT 2010 : 17
SPALTISTEN : ARBEIDSRETT
Kan arbeidsgiver nekte
religiøst betont arbeidsantrekk?
EN VIRKSOMHET KAN HA EN BESKYTTELSESVERDIG interesse av at de ansatte har et visst nivå når
det gjelder antrekk på arbeidsplassen og at antrekket brukes i overensstemmelse med gitte pålegg.
Det kan for eksempel være høyst relevant at en virksomhet ønsker at de ansatte skal ha ensartede
uniformer, for på den måten å skape en egen image og goodwill.
MANGELFULLT ARBEIDSANTREKK må først
form. Oppsigelse funnet saklig.
arbeidets art skal ikke betraktes som diskri-
forsøkes korrigert ved muntlig dialog, og der-
Det vi særlig skal se på i denne artikkel er
minering.» Det betyr at hvis arbeidets art til-
etter eventuelt med advarsel. Hvis arbeidsta-
om bruk av fremmedkulturelle innslag når det
sier det, kan man ta hensyn til dette selv om
ker nekter å bruke antrekket, etter dialog og
gjelder antrekk kan nektes på en arbeids-
det medfører diskriminering i forhold til artik-
advarsel, vil oppsigelse kunne være beretti-
plass. ILO-konvensjon nr. 111 artikkel 1 (2):
kel 1 (a) om at «enhver skilnad, utelukking
get. En dansk avgjørelse fra 1982 handler om
«Skilnad, utelukking eller særfordeler med
eller særfordel som på basis av rase, farge,
en sjåfør som ikke ville bruke en ny type uni-
hensyn til et bestemt arbeid på grunnlag av
kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal
18 : LEDERNYTT 2010
2007. Azmi var lærer og brukte niqab hvis
wed.» Min konklusjon er at en slik avgjørelse
også mannlige lærere var til stede, noe rektor
etter norsk arbeidsrett ikke ville være relevant
nektet henne fordi ansiktet i dette tilfellet var
hvis ikke sikkerhetsmessige årsaker tilsa noe
BURKA er en ankellang, heldekkende
helt tildekket bortsett fra øynene. Årsaken til
annet, og det kan nok fullt ut tenkes, men
kvinnedrakt med heklet gitter foran
at det ble nektet, var at «wearing such a veil
neppe for sikkerhetsvakter.
øynene, slik at det er mulig å se uten
reduced the non-verbal signals required bet-
selv å bli sett.
ween adult and people and therefore preven-
KONKLUSJON
ted full and effective communication». Retten
Som en konklusjon vil jeg anføre at det ikke
godtok dette.
strider mot diskrimineringsforbudet å nekte
FAKTA
IQAB er et hodeplagg som dekker
Et muligens noe eksotisk innslag om
bruk av burka og niqab (giljotinens og skarp-
skjegg på arbeidsplassen henter jeg fra Sør-
rettertiden er forbi), men at det vil stride mot
HIJAB er et hodeplagg som dekker hele
Afrika, idet situasjonen også kan oppstå i
diskrimineringsforbudet å nekte bruk av hijab
hodet med unntak av ansiktet i sin
Norge. I et vaktselskap var det krav om at de
unntatt i særlige tilfeller (politi, domstoler og
helhet.
ansatte skulle være glattbarbert. En av de
lignende).
ansiktet helt.
ansatte var medlem av Baptized Nazareth
Group. Denne kirken tillot ikke medlemmene
å trimme skjegget. Den ansatte, Diamini, nekopprinnelse eller sosial herkomst virker slik
tet derfor å etterkomme pålegget om å være
at det opphever eller vanskeliggjør lik adgang
barbert, og ble sagt opp. Retten fant at dette
til, eller behandling i sysselsetting eller
var saklig. Det ble vist til artikkel 1 (2), gjengitt
yrkesutleving».
i innledningen foran. Den engelske versjonen
Med de mange innslag av nye klesdrakter
av punkt 2 er «inherent requirement», mens
og skikker som innvandring har medført, vil
vår oversettelse er «arbeidets art.» Nærmere
jeg anta at hvis ikke sikkerhetsmessige eller
ble dette kvalifisert til at det måtte «relate in
andre saklige grunner tilsier at dette skal for-
an inescapable way to performing of the job».
bys, kan det av arbeidsrettslige årsaker ikke
Retten sammenlignet deretter med forhol-
være saklig grunn for oppsigelse eller avskjed
dene i det militære og politiet, og fant at der var
hvis dette benyttes. Det kan være saklige
det krav om «neatness for regulating beards»,
grunner til å nekte kvinner å bruke hijab for
og la deretter til grunn at arbeidsgivers krav
eksempel i politiet og domstoler pga av at
verken var vilkårlig eller irrasjonelt.
man her ønsker nøytralitet. Å ha en farget
Bemerket ble også at krav om at barbering
«nordmann» er greit nok både i politiet og ved
ville ha vært mer betenkelig hvis det ellers
domstolene, men det bør ikke av klesdrakten
ikke hadde vært fleksibilitet når det gjaldt
fremkomme noe om forhold til religion pga av
praktisering av religionen. Den ansatte arbei-
antatt krav om nøytralitet.
det under sabatten til tross for at dette ikke
Når jeg sa saklig grunn til å forby et
var tillatt av religionen. «The employees were
antrekk, nevnes kort en engelsk avgjørelse fra
thus selective about which rules they follo-
SKRIBENT : JAN TORMOD DEGE
JAN TORMOD DEGE, Ph.d., advokat
og siviløkonom. Partner i Brækhus
Dege Advokatfirma DA. Forfatter av
en rekke bøker innen arbeidsrett.
Tildelt doktorgraden i 1998.
E-post: [email protected]
LEDERNYTT 2010 : 19
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Hva er det med FINN?
TIL TROSS FOR ET SVÆRT HEKTISK arbeidstempo og normale, markedmessige lønninger er FINN
en av Norges mest attraktive arbeidsplasser, med flest fornøyde medarbeidere.
NESTE GANG DU KLIKKER deg
inn på FINN på jakt etter ny
bruktbil, et spennende rei-
organisasjonsdirektør Nina Moi Edvardsen
vi så har vi månedlige informasjonsmøter der
som selv har jobbet i FINN siden somme-
alle er samlet og hvor vi går gjennom bedriftens
ren 2000.
status quo, sier Edvardsen.
semål eller ny bolig, skal
du vite at de som jobber
GODT ARBEIDSMILJØ
SATSER PÅ INNOVASJON
her og lager smarte løs-
– Jeg har nå vært her i 10 år og tri-
– Vi har også jobbet svært bevisst med å tilret-
ninger som gjør at du kan
ves fortsatt svært bra, og tror noe
telegge både det sosiale og arbeidsoppgaver
klikke deg enkelt og greit
av årsaken er det gode arbeids-
som både er interessante og utfordrende for
fra objekt til objekt, faktisk
miljøet og de mange spennende
de ansatte. Og vi har en klar, flat struktur hvor
elsker jobben sin. For
utfordringene vi står overfor. Vi har
innovasjon er en viktig del av bedriftskulturen,
FINN er nemlig en av Norges
nemlig satset mye på inkludering
og hvor de ansatte har sitt eget nettbaserte
og
av de ansatte i alle prosesser, og de
innovasjonsverktøy, FINNopp. Det fungerer
bedriften ble kåret til Norges
ansatte er selv med på å utvikle nye pro-
som et internt, sosialt nettverk. Her publise-
2. beste arbeidsplass i 2009,
dukter. Og her blir alle stemmer hørt og
rer man ideene sine og tanken er at alle de
og til 3. beste arbeidsplass i
det har ført til en felles skaperfølelse
ansatte skal få være med på å drive innova-
2006, 2007 og 2008 av Great
som gjør at vi er stolte av å jobbe for
sjon og produktutvikling fremover. I tillegg
Place to Work Institute. Og det
merkevaren. Vi har for øvrig jobbet
sponser vi ulike fritidsaktiviteter for de ansat-
til tross for at lønningen ikke
lenge med å bygge en sterk og varig
te som deltakelse i «Birken», sykkelsport,
er urovekkende høy, men nor-
bedriftskultur som er basert på verdiene
fjellturer og andre aktiviteter, og så har vi eget
«sult», «takhøyde», «presisjon» og «humør» og
trimrom og ukentlig massasje for de ansatte,
beste
arbeidsplasser
male markedslønninger. Dog skal
nevnes at FINN har gode bonusordninger hvor
de ansatte kan få opptil tre månedslønner i
bonus hvert år. I tillegg er arbeidsmiljøet
svært bra og her finnes heller ikke stemplingsur, og hvis medarbeiderne av ulike
årsaker velger å jobbe hjemmefra, er det også
OK. For de ansatte har mobilt kontor og stor
frihet, og når bedriften arrangerer sosiale
samlinger som sommerfest og juletilstelninger, er også ektefeller, samboere og eventuelle barn hjertelige velkommen. Og så er over
35 prosent av de ansatte kvinner!
DYKTIGE KVINNER
– Blant våre ansatte er det utrolig mange dyktige kvinner som holder et høyt faglig nivå og
vi er stolte av å ha en fordeling hvor over 35
prosent av de ansatte faktisk er kvinner.
Gjennomsnittsalderen for de ansatte er for
øvrig 32 år og vi har forholdsvis lav gjennomtrekk og de fleste som slutter har jobbet her i
årrekke og søker nå nye utfordringer, forteller
20 : LEDERNYTT 2010
Når man mottar slik sjekker fra ledelsen er det gøy å jobbe!
Organisasjonsdirektør Nina Moi Edvardsen er stolt av at
FINN år etter år er blant landets beste arbeidsplasser med
flest fornøyde ansatte!
LEDERNYTT 2010 : 21
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
fritidstilbudene som finnes her og det gjør oss
mer samkjørte også på fritiden, forteller Thea
Kristin Gundersen som er acount manager på
FINN bil. Og hun får full støtte av kollega
Helena Sandvik som er salgs- og markedskoordinator på FINN reise.
GODE FORSIKRINGSORDNINGER
En ting er alle fritidstilbudene og det gode
miljøet. Men vi er også svært fornøyde med at
vi alltid får lov av ledelsen å prøve oss med nye
løsninger og egne idéer og det beste er at vi
får lov å både prøve og feile uten at det er
negativt. En annen ting er at vi har svært gode
forsikringsordninger, blant annet omfattende
helseforsikring og den har jeg personlig fått
god bruk for. Jeg trodde jeg var i ferd med å bli
– For det første er det et utrolig godt miljø her og så har vi stor frihet, noe som gjør det enda mer gøy og interessant å jobbe her, forteller acount manager på FINN bil, Thea Kristin Gundersen (t.h) og salgs- og markedskoordinator på FINN reise, Helena Sandvik.
alvorlig syk og fikk på grunn av helseforsikringen rask behandling og den hjelpen jeg
trengte med en gang, og det hjalp veldig, sier
Helena Sandvik.
forteller Edvardsen som også vil framheve
enda mer gøy og interessant å jobbe her. Vi
den interne opplæringen.
har også svært motiverende ledere som er
TEKST: KAARE SKEVIK JR.
dyktige veiledere som igjen gjør at vi utvikler
FOTO : A M A L I E B A U G E S K E V I K
FINNSKOLEN
oss videre. Vi er også veldig fornøyde med alle
– Vi har også vår egen interne utdanning –
FINNskolen – hvor vi jobber med å utvikle de
ansattes kompetanse og ferdigheter og kursingen er med på å styrke samholdet og
videreutvikle egen kompetanse og tekniske
løsninger. Så har vi FINN Awards hvor vi premierer medarbeidere som har bidratt til å
utvikle smarte løsninger som gagner bedriften, sier Edvardsen.
FORNØYDE ANSATTE
Man hva så med de ansatte? Hvorfor trives de
så godt i FINN?
– For det første er det et utrolig godt miljø
her og så har vi stor frihet, noe som gjør det
22 : LEDERNYTT 2010
Her kan de ansatte trene både i utenom arbeidstiden.
SYKEFRAVÆR – DEBATT
Sykefravær og årsaker
VI LESER STADIG AT SYKEFRAVÆRET ER ET PROBLEM. For kort tid siden kunne vi lese i Aftenposten, at
mistrivsel påvirker «lysten» til å sykemelde seg. Det skrives videre at «Simonsen oppfordrer den enkelte til å ta ansvar. – I loven står det at også ansatte har ansvar for arbeidsmiljøet ikke bare arbeidsgiver».
Dette er det vel ingen som er uenig i, men en ting er å vedta en lov, en annen å forankre den i hverdagen.
Hvem er det så som har hovedansvaret og hvem kan og bør ta tak i problemet med sykefraværet? Etter
min mening – lederen.
kanskje omskoleres, slik at de forstår sin
egen situasjon.
• Det må «intern markedsføring» til for å få
budskapet forankret. Hvis det er snakk om
en så viktig sak som reduksjon av sykefravær, må det legges en god strategi og en
meget god handlingsplan. Planen må følges
opp og korrigeres underveis om nødvendig.
• Vi snakker ikke bare om holdninger, men en
innarbeidet kultur – noe som kan ta generasjoner å endre. Derfor er det viktig å ikke
basere seg på «skippertak»!
HVA PÅVIRKER DE SYKEMELDINGENE
SOM FORÅRSAKES AV MISTRIVSEL?
• Mangel på tydelig og forankret hovedmål
I YTTERSTE KONSEKVENS Jens Stoltenberg,
som unnasluntrere. Men vi må likevel kunne
sammen med næringslivsledere, ledere i det
omtale de «andre» uten at dette skal bli opp-
offentlige – og ikke minst, fagforeningsledere.
fattet negativt. Vi vet også at det i enkelte
Mange mener at sykelønnsordningen i dag er
yrker er klare årsaker til høyt sykefravær.
og strategi
• Mangel på gode hverdagssamtaler
med oppfølging av strategier og mål
• Dårlig atmosfære og mistrivsel
• Mangel på motivasjon
for god og at det skal en meget bevisst strate-
Det er fem viktige områder som bør vurde-
gi og hardt arbeid til for å holde sykemelding-
res i arbeidet med å få ned sykefraværet. Jeg
• Mangel på ros
ene nede. Men vi må forholde oss til dagens
velger å starte med noen enkle prinsipper
• Mangel på stolthet over arbeidsplassen
regler så lenge de er slik de er.
som alltid vil påvirke lysten til å gå på jobb
• Mangel på glede ved å gå på jobb
med positivt fortegn.
• Altså – mangel på god ledelse
Det er gjennomført hundrevis av arbeidsmil-
LEDERKOMPETANSE:
I de undersøkelsene vi baserer oss på har
jøundersøkelser, eller medarbeiderundersø-
• Topplederne i bedriftene må ha tilstrekkelig
aldri lønn alene vært årsak til mistrivsel. Det
POSITIVE KONSEKVENSER
kelser som vi kaller dem. Det vi ser, er at i de
«kompetanse» på dette området. De må
er også dokumentert at det like godt kan være
tilfeller hvor medarbeiderne sier at de «gle-
gjerne ha spesialister ansatt og eller
forhold mellom ansatte som forhold mellom
der seg til å gå på jobb», der er også sykefra-
rådgivere, men de må selv forstå hva de skal
ansatt og ledelse som er årsak til mistrivsel.
været lavere, noe som viser en klar tendens
kommunisere.
Det kan også være at feil person er plassert i
feil jobb. Dette skjer fra tid til annen og kan
som vi absolutt bør forholde oss til.
Vi kan dokumentere at i de undersøkelser
• Det betyr at budskapene må bli forstått av
hvor bedriftsledelsen skårer høyt på dyktig-
mottakerne, altså alle ledere og ansatte i
het, fører dette med seg en rekke positive
bedriften.
konsekvenser.
• Bedriftsledere som kun «informerer»,
skape interne gnisninger.
Om vi spisser dette litt, så blir det ofte kvaliteten på lederen som avgjør. En kan heller
ikke utelukke at det finnes klubbformenn
Vi vil selvfølgelig presisere at det finnes
lykkes sjelden i viktige prosesser som dette.
eller ledelse i lokale fagforeninger som ikke
nok av dem som har svært reelle grunner for
Det er alltid noen som ikke forstår eller blir
forstår hva som er best for de ansatte og hva
sine sykemeldinger og sliter nok med disse
motivert av det budskapet de mottar. Disse
som er best for arbeidsplassen.
om de ikke i tillegg skal bli mistenkeliggjort
medarbeiderne må motiveres ytterligere og
24 : LEDERNYTT 2010
Vi er en gjeng med reddharer som ikke tørr å ta sykefraværdiskusjonen på alvor. Dette er et av våre viktigste nasjonale
anliggender og trenger en løsning – snarest.
og målbevisst for å få ned sykefravær. Er det
mistrivsel, skal opplysninger om dette på
bordet.
• Jeg mener at fagforeningene selv må være
villige til å skille «snørr og barter». Hva med
MITT FORSLAG TIL LØSNING
• I tillegg vil de også kunne få en «bonus»
(EN LITEN DRØM):
for å holde sykefraværet nede under
• Alle som skal sykmeldes – og spesielt
eksempelvis tre prosent.
å ta ansvar? Ikke rør sykelønnsordningen,
heter det – for da kommer vi og tar deg!
Vi er en gjeng med reddharer som ikke tørr å ta
i tilfeller der det er snakk om «problemer
relatert til arbeidsmiljøet», må besvare 5-10
SÅ TIL DE ANSATTE
denne diskusjonen på alvor. Dette er et av våre
spørsmål som gir kunnskap om de oven-
OG FAGFORENINGSLEDERE
viktigste nasjonale anliggender og trenger en
stående problemstillingene.
• Det er ganske grotesk å høre at enkelte
løsning – snarest. Det vil være bedre for alle om
medarbeidere sjekker hvor mange dager de
du vet at «syk» på grunn av fylla og «syk» på
på relevante årsaker til en rekke syk-
«ikke har benyttet» av «sykt barn kvoten»
grunn av trøtthet og på grunn av private akti-
meldinger. Ikke bare «mistrivsel».
og faktisk tar ut litt ekstra ferie.
viteter av ymse slag – blir skambelastet.
• Dette ville kunne gi en meget god prognose
• Videre vil dette kunne innlemmes i tiltaksplaner som kan gi organisasjoner
Det er skammelig.
• Det er også skammelig at fagforenings-
At dette skjer i bedrifter både med og uten
fagorganisering er det ingen tvil om og derfor
og bedrifter bedre forståelse av hva som
ledere ikke er villige til å anstrenge seg mer
må alle vise ansvar og ikke akseptere ukultu-
påvirker mistrivsel og fravær.
for selv å bidra til å redusere «ikke reelt»
ren. La et av spørsmålene i den årlige under-
sykefravær.
søkelsen være om du kjenner til misbruk av
• Det må være lov å stille krav til sykmeldte
sykelønnsordningen og følg opp med spørs-
slik at vi som samfunn kan avdekke noen av
årsakene til problemet.
Arbeidsmiljøet er som kjent også de ansattes
mål om forslag til løsning – selvfølgelig ano-
ansvar, men jeg har i svært mange tilfeller
nymt.
Etter min mening bør alle bedrifter som kre-
sett at lokale fagforeningsledere ikke tar sin
ver sykepenger kunne dokumentere at de har
oppgave på alvor i slike saker.
dinger pga mistrivsel. Dette kan enkelt gjøres
PS: Bli med på debatten om sykelønnsordningen. Er dette et kreativt innspill fra
et arbeidsmiljø som ikke forårsaker sykmel• Er ikke de lokale fagforeningslederne
Ingar Næss eller bare surmaget kritikk?
ved å gjennomføre en intern undersøkelse i
kapable til å ta tak i egne medlemmers
Send oss dine synspunkter til
bedriften én gang per år. Resultatet fra denne
misbruk av sykemeldinger så burde de
[email protected]
vil kunne rapporteres inn til NAV via Altinn.
vrakes. Deres oppgave er å jobbe hardt
eller diskuter saken på www.ledernytt.no
• Alle som skårer lavere enn en gitt indeks,
må sette inn tiltak.
• Alle som reduserer sitt sykefravær får et
fradrag som dekker kostnadene ved
gjennomføring av denne typen undersøkelser. (Dessuten får de lavere kostnader
SKRIBENT : INGAR NÆSS
INGAR NÆSS ER DAGLIG LEDER I MATURUS som primært jobber med bedriftsrådgivning
innen feltene strategi, kundeutvikling, medarbeider- og kundeundersøkelser, selger– evalueringer og brukerundersøkelser. Næss har også 17 års erfaring fra radio- og TV bransjen, både som leverandør og detaljist. www.maturus.no
ved at sykefraværet går ned.)
LEDERNYTT 2010 : 25
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Hverdagsmedaljer
– Hvor mange medaljer har du stående fremme i hyllen?
HAR DU TENKT PÅ AT HELT VANLIGE HVERDAGSKRAV som du, jeg og vi mennesker forholder oss til
overgår langt de kravene som en profesjonell toppidrettsutøver utsettes for?
EN TOPPIDRETTUTØVERS LIV er tilrettelagt
for systematisk trening, mat, søvn, mentale
forberedelser, hvile og forhåpentlig innslag av
glede. Vi vanlige «dødelige» skal yte vårt
beste i åtte, ti, tolv, fjorten, seksten timer om
dagen.
Jeg kan vedde på det står labert til for
mange av oss, når det gjelder systematisk
planlagt tid for hvile, mentale forberedelser
og en sunn helseøkt i hverdagen. De fleste
toppidrettutøvere har «hvileperioder» der de
ikke konkurrerer i noen måneder, dvs «hvileperioder» fra 2-5 måneder! Riktig nok trener
de systematisk, men de har ikke det samme
prestasjonspresset som når de konkurrerer.
De fleste derimot har prestasjonspress både
på jobb og på hjemmebanen mer eller mindre
hver eneste dag i løpet av et helt år, og det i
mange år fremover. Vår sammenhengende
hvileperiode er i fellesferien fra 2-5 uker.
ET TANKEEKSPERIMENT
Forestill deg hvordan det hadde sett ut om
medaljeutdelingen til Marit Bjørgen eller
Petter Northug uteble. Eller istedenfor prisutdelning, at de et halvt år senere, etter at de
vant ble sendt på SPA weekend-tur eller fikk
en rødvinsflaske som takk for innsatsen for
fader- og moderlandet. Forestill deg aldri mer
nasjonalsang, aldri mer flagg, aldri mer medaljeutdeling og aldri mer champagneskum.
En skrekkfull tanke!
MEDALJEUTDELING
Hva skal vi «vanlige» sette pris på? For at vi
leverer minstemann i barnehagen, og at vi går
ut med søpla. Dette er selvfølgeligheter, eller
er det selvfølgeligheter når vi virkelig tenker
av det viktigste er at man har nådd et mål,
Den største forskjellen mellom toppidret-
etter? Vi kan alltid sette det på spissen og stil-
kommet over målstreken. Det å bli satt pris på
tutøveren og oss er at den som deler ut prisen
le oss spørsmålet «Hva hadde skjedd hvis vi
motiverer oss. Vi får energi av det, føler glede,
til akkurat deg, er deg selv. Du har kanskje
ikke utførte disse selvfølgelighetene»?
og det gir oss styrke til å ta tak i nye spen-
ikke et helt team, publikum og TV-seere som
nende utfordringer, vi føler oss rett og slett
hyller deg. Du har kun deg selv og kanskje en
stolte og verdsatte.
liten håndfull støttespillere i tillegg. Sagt på
Hva er så poenget med prisutdeling? Det
er mange svar på akkurat det spørsmålet, noe
26 : LEDERNYTT 2010
en flåsete måte «Fra deg selv til deg selv», det er dette selvanerkjennelse blant annet dreier seg om, det å erkjenne seg selv.
PRISUTDELINGSOPPSKRIFT
Spørsmålet er når og hvor ofte vi skal dele ut disse fra-deg-selv-tildeg-selv medaljene?
Svaret er, så ofte overhode mulig, hvorfor vente med det? En god
regel er å sette av ca 1-3 minutter i løpet av dagen eller før du sovner
til å finne en ting som skjedde i løpet av dagen som du ønsker å sette
pris på hos deg selv. Det kan være hva som helst. Det er ikke nødvendig med nasjonalsang, flaggheisning og takketaler. For mange av oss
holder det lenge at vi tenker igjennom hendelsen.
Disse hverdagsmedaljene gir oss det ekstra pusterommet og noen få
minutters alenetid som er et av de viktigste tidspunktene i løpet av
dagen. Det er da vi lader batteriene og innhenter oss.
Nedenfor er noen meget enkle oppvarmingstips på ting du kan sette
pris på hos deg selv:
«Når vi virkelig setter pris på de små
tingene i hverdagen, får vi enda mer
energi til å gjennomføre de større
tingene i livet»
• Når du sier noe hyggelig til en kollega.
• Fordi du vasket bilen eller sykkelen.
• Fordi du turte å gjennomføre noe du egentlig gruet deg til.
• Åpner døren for en gammel dame eller en gammel mann.
• Slipper forbi de som har dårlig tid i trafikken. Noen av oss har alltid
dårlig tid, dette gjelder særlig undertegnede...
• Fordi du lar din partner se på fotballen i lugn og ro.
• De av dere som har barn, fordi du leverte barna i barnehagen
og husket å hente dem også.
• Og vi som er uten mann, kone, barn eller husdyr utover hybelkaninene selvsagt, for at vi er så heldige som har oss selv og ikke
trenger å deles med noen.
Noen av dere synes sikkert at disse tipsene er alt for overfladiske. Men
for å komme ned på dypet må vi enkelte ganger starte på overflaten og
jobbe oss nedover, utover eller tversover.
Helt avslutningsvis har du har sikkert hørt det slitte uttrykket «Når vi
virkelig setter pris på de små tingene i hverdagen, får vi enda mer energi
til å gjennomføre de større tingene i livet». Ja, dette er selvfølgeligheter,
men hva har du å miste ved å gi deg selv en liten medalje i ny og ne?
SKRIBENT : ANNA FOSS
Anna Foss er Business Coach og Mentaltrener. Hun har fokus
på mestringsmentalitet, holdninger og konstruktiv adferd
i hverdagen. Hun jobber med prestasjonstrening av team som
ønsker å optimalisere sine resultater. www.annafoss.com
LEDERNYTT 2010 : 27
SPORTY LEDER : HAAKON DYRNES
SPORTY LEDER: – Jeg ser på det som viktig
både for meg selv og for dem rundt meg at
jeg holder meg i god fysisk form, sier Haakon
Dyrnes, administrerende direktør i Tele2.
Overskudd betyr alt
– ERFARING MED LAGIDRETT er godt å ha med seg når du trer inn i en jobb som leder. Selv drev
jeg med fotball på relativt høyt plan i Moss Fotballklubb i min ungdom, og har hatt mye glede av det
når jeg har jobbet i team opp gjennom årene, og ikke minst når jeg skal lede teamet mitt til suksess
i Tele2, sier Haakon Dyrnes (43), administrerende direktør i Tele2.
HAAKON DYRNES har alltid vært en aktiv kar
at jeg holder meg i god fysisk form. Som 20-
på armlengdes avstand. Jeg hadde trent i hele
på idrettsarenaen, både innen lagidrett som
åring fikk jeg konstatert sykdommen Bech -
min ungdom og fortsatte da med det, bare litt
fotball og individuell idrett som squash, syk-
terews, en reumatisk sykdom, som gjør at du
mer målrettet i forhold til mine plager. Siden
kel, golf og ski.
stivner skikkelig dersom du ikke trener, hol-
har jeg gått jevnlig på treningsstudio hvor jeg
– Men det har vært mer på amatørplanet
der kroppen myk og sterk og dermed sykdom-
gjør styrkeøvelser for rygg og buk. Jeg gjør en
hele veien, og mer fordi jeg ser på det som
men i sjakk. Men for meg var det aldri noen
eller annen form for trening fire-fem ganger i
viktig både for meg selv og for dem rundt meg
stor overgang å trene for å holde sykdommen
uken, og gjerne med høy puls og stor innsats.
30 : LEDERNYTT 2010
BECHTEREWS: – Som 20-åring fikk jeg konstatert sykdommen Bechterews, en reumatisk sykdom, som gjør at du stivner skikkelig dersom du ikke trener, holder kroppen myk
og sterk og dermed sykdommen i sjakk. Men for meg var det aldri noen stor overgang å trene for å holde sykdommen på armlengdes avstand, forteller Haakon Dyrnes.
Bortsett fra øktene i treningsstudio kan det
ner som krever raske avgjørelser er det godt
er det viktig at mine ansatte ser at jeg som
enten handle om løping eller sykling i marka,
å ha litt overskudd å tære på. Fysisk og psy-
sjef er opptatt av å holde meg i god form. Det
eller deilige skiturer i marka eller i fjellhei-
kisk overskudd i tillegg til personlig velvære
sporer til den samme holdningen blant mine
men. Jeg er også veldig glad i å gå lange fot-
er gode grunner for å trene jevnlig. Dessuten
medarbeidere, som igjen gjør at alle har mer turer i fjellet. Denne gleden har jeg med meg
fra barnsben av, forteller Haakon.
FYSISK OG MENTAL OVERSKUDD
– Jeg liker å bruke kroppen – kjenne at jeg tar
meg ut og presser grenser. I tillegg til personlig velvære og en deilig følelse etter trening,
og at jeg holder ryggen i sjakk, gir trening
massevis av overskudd og kraft til å yte sitt
beste på mange områder. Jeg har en krevende
jobb hvor jeg jobber hardt og lange dager. Og
hvis jeg skal holde det gående i et slikt høyt
tempo, gjøre en god jobb og føle at jeg har
kontroll og oversikt, så må jeg skaffe meg det
nødvendige overskuddet. Det gjør jeg gjen nom en god kombinasjon av trening og riktig
kosthold. Fysisk trening er ikke bare viktig for
den fysiske helsen, men også for den mentale. For å tenke klart og strukturert i situasjo-
LEDERNYTT 2010 : 31
SPORTY LEDER : HAAKON DYRNES
Men jeg må innrømme at jeg er glad i søtsaker og i gode viner. Så det hender nok at vi
skeier litt ut i weekendene. Men da handler
det jo om personlig velvære. Og jeg tar det
igjen i løpet av ukens hverdager, sier Dyrnes.
TAR I ET EKSTRA TAK
– I Tele2 har vi en åpen og prestisjeløs innstilling. Alle tar i et tak der det trengs, inkludert
meg som sjef. Vi sitter alle i åpent landskap.
Her sitter ikke sjefen på et eget kontor. Her
skal alle kunne kommunisere, både med
hverandre, med sjefen og med kundene - og
snu seg fort rundt når det trengs. Men dette
krever også at alle orker å ta i et ekstra tak
når det er behov for det – at alle har overskudd og masse glede. Vi er så få i Tele2 at
alle er like viktige. Det er ganske så krevende
å være så operative og aktive som vår bedrift
er. Så da er det ekstremt viktig at vi alle holder oss i god form. Og da får jeg forsøke å gå
foran som et godt eksempel, smiler Haakon
Dyrnes.
T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T
FOTO : I N GA R N Æ SS
FORBILDE: – Vi er så få i Tele2 at alle er like viktige. Det er ganske så krevende å være så operative og aktive
som vår bedrift er. Så da er det ekstremt viktig at vi alle holder oss i god form. Og da får jeg forsøke å gå foran
som et godt eksempel, forteller Haakon Dyrnes.
å gi og gjør en enda bedre jobb, sier Haakon
skrittellerkonkurranser gående, avdeling mot
Dyrnes.
avdeling. Da er det imponerende å se hvor
kreative mange er, og hvor mange skritt hver
HARD KONKURRANSE
enkelt tar per dag. Da går de trapper isteden-
– Det er knallhard konkurranse i mobiltele-
for å ta heisen, hopper av trikken en holde-
fonbransjen, som krever det beste av hver
plass for tidlig og går resten eller går hele
enkelt i Tele2. Vi er kun 60 ansatte som
veien til jobben. I tillegg har vi god og sunn
omsatte for 2,7 mrd kroner i 2009 – som i seg
varm lunsj i kantinen hver dag, med salatbar
selv er ganske imponerende. Men det krever
og næringsrike drikker som vi subsidierer.
at alle bidrar – at alle har overskudd, trives i
Kostholdet er ekstremt viktig for å bygge
jobben og er villige til å yte det lille ekstra.
overskudd og utholdenhet på arbeidsplassen.
Derfor subsidierer Tele2 medlemskap for de
Selv har jeg alltid vært opptatt av å kombinere
ansatte i Sats og Elixia, vi deltar i morsomme
trening med riktig kost. Derfor forsøker vi å
løp som Holmenkollstafetten og har hatt
passe godt på hva vi putter i oss i mitt hjem.
32 : LEDERNYTT 2010
TANKEN
påvirker resultatet
DE FLESTE NORDMENN vet godt hvem Dag Erik Pedersen (51) er. De kjenner han som sportsreporter og
programleder i NRK. Sist programleder for Mesternes Mester. Men de fleste under 30 år vet neppe at Dag
Erik Pedersen er en av Norges beste syklister gjennom tidene, med en 12 år lang sykkelkarriere og 43
proffseire bak seg. I tillegg er han en merittert foredragsholder.
34 : LEDERNYTT 2010
IDRETTSPROFILEN : DAG ERIK PEDERSEN
– JEG FIKK MIN UTDANNELSE i Italia – en
i 2002 og 2006, og senest OG LIGNENDE i
Rike, Jon Hervig Carlsen, Arne Scheie, Terje
sammenhengende 12 år lang utdannelse på
Vancouver i vinter. Dag Erik Pedersen har
Dalby, Karen Marie Ellefsen og ikke minst NRK-
sykkelsetet. I løpet av den tiden bygget jeg opp
også ledet en rekke VM-sendinger fra skisky-
bautaen Ove Eriksen som jeg respekterer høyt,
en sterk basis i menneskekunnskap og et
ting, nordiske grener og skøyter, og selvfølge-
og jobber sammen med den dag i dag. En gjeng
omfattende nettverk. Begge deler har vært,
lig også kommentert sykling. Han har dessu-
durkdrevne TV personligheter som jeg hadde
og er, til stor nytte og glede for meg i dag. For
ten vært utegående reporter ved flere store
fulgt og beundret i årevis. Og så var plutselig jeg
der! Og igjen bad jeg om
43 profesjonelle seire i
sykkelløp alene åpnet
ikke dørene for meg.
Men
gjennom
12
år
hadde jeg vært utsatt for
«Foruten norsk, snakker Dag Erik Pedersen flytende
engelsk, nederlandsk, tysk, italiensk, fransk og spansk»
å få lære – og fikk det. De
tok seg av meg og lærte
meg opp fra dag én. En
fantastisk gjeng, og en
fantastisk skole. Og du
media – og måttet svare
på en mengde rare spørsmål. Så jeg følte at
idrettsarrangementer, der han har gjort seg
verden hvordan TV-sporten har utviklet seg
jeg hadde gode kunnskaper om den bransjen
bemerket ved å være svært språkmektig.
siden den gang. Da var det Sportsrevyen hver
og takket derfor ja til Hallvard Flatland da han
Foruten norsk, snakker han flytende engelsk,
søndag og de store idrettsbegivenhetene. Ellers
inviterte meg inn som programleder i
nederlandsk, tysk, italiensk, fransk og spansk.
svært lite. I dag er det sportssendinger daglig,
TVNorge i 1994. Og plutselig satt jeg på den
Dag Erik har også ledet den store TV-aksjonen i
sier Dag Erik.
andre siden av kamera og dekket tysk fotball,
NRK to ganger, har produsert laget TV-doku-
som jeg ikke hadde den fjerneste peiling på.
mentaren om idrettskongen kong Harald på
EGNE TITTELPROGRAMMER
Men da Hallvard solgte seg ut av kanalen et
NRK, og både vinteren 2009 og 2010 ledet
– I tillegg til sportssendinger har jeg vært så
par år senere hadde jeg ingen bindinger til
Pedersen seersuksessen «Mesternes Mester»
heldig å få lov til å lage egne programmer. Jeg
kanalen lenger og takket ja til NRK da de til-
på NRK 1 med en seeroppslutning på hele 71
er jo en kreativ sjel, og trives med å bygge og
bød meg jobben med å dekke Norway Cup.
prosent. En gedigen suksess.
utvikle ting. Så jeg fikk anledning til å lage
programmet om idrettskongen vår, hvor jeg
Siden har jeg vært knyttet til NRK. Jeg er glad
jeg fikk den muligheten, og er NRK evig tak-
HELTENE
fulgte Kong Harald i 5-6 måneder, portrett-
knemlig, sier Dag Erik. Vi møter ham i spise-
– Ja, det har vært morsomme, interessante og
programmer på Paul McCartney, BB King og
salen på Oslo Plaza, smilende morgenfrisk og
spennende år. Og jeg er svært ydmyk og takk-
andre kjente mennesker i tillegg til under-
blid etter å ha holdt foredrag for 750 mennes-
nemlig. Jeg har lært så utrolig mye av mange
holdningsserien Mitt Mekka. Og nå går vi i
ker i Moss dagen før. Han bor i Helgeroa ved
dyktige mennesker. Det gjorde jeg også i syk-
gang med tredje sesong i serien Mesternes
Larvik, men er stadig på farten både med TV
kelkarrieren. Da jeg etablerte meg som proff-
Mester hvor vi møter igjen tidligere idretts-
produksjon og sitt eget foredrag Aldri god
syklist i Italia møtte jeg alle de store syklis-
utøvere som konkurrerer og duellerer i hyg-
alene.
tene, mine helter som jeg hadde sett opp til i
gelige omgivelser i Spania, sist på Malta og
mange år, og jeg gikk inn i dette sirkuset med
neste sesong i Portugal, forteller han.
EN MENGDE PROGRAMMER
en stor grad av ydmykhet. Her var det mange
Siden 1996 har han jobbet som programleder,
som var langt flinkere og mer erfarne enn
ALDRI GOD ALENE
reporter, og programskaper i NRK. Han har
meg. Og jeg ba dem straks om å lære meg det
Midt oppe i alt dette har Dag Erik Pedersen
blant annet ledet seks av NRKs OL-sendinger
de kunne. Det samme opplevde jeg da jeg kom
også rukket å utvikle et eget foredrag som
i 2000, 2004 og 2008 samt vinter OL sendinger
inn i TV Sporten. Her møtte jeg Kjell Kristian
han har kalt Aldri god alene.
Dag Eriks første verdenscupseier
i Roma 1982.
På pallen sammen med Francesco Moser etter
etappeseier i Giro Italia 1984.
Dag Erik passerer mål i klassikeren
Emilia Rundt i 1986.
LEDERNYTT 2010 : 35
IDRETTSPROFILEN : BJØRN MAASEIDE
– Jeg kom i sin tid i kontakt med Frank
hvordan vi skal øve oss på å snakke positivt og
for et populært foredrag, og jeg har fått livet i
Beck, som var 80-tallets store mentorkjempe
oppmuntrende til oss selv og andre. For det er
gave etter et hjerteinfarkt. I tillegg har jeg en
og coach innen idrettspsykologi. Vi jobbet en
faktisk slik at måten du snakker på, og måten
flott familie med fire barn og er del av en stor-
god del sammen både rundt min proffkarriere
du tenker, kommer til å få innvirkning på
familie på rundt 1200 mennesker i mitt barn-
og ellers. Og en dag spurte han meg om jeg
sluttresultatet.
doms hjemsted Helgeroa. Og jeg kan, med
hånden på mitt friske hjerte si, at man blir
ikke kunne steppe inn for ham. Han hadde
gjort en dobbeltbooking i Harstad og Arendal
NED FOR TELLING
aldri god alene. Sånn har det vært for meg, og
og bad meg holde et foredrag i Arendal. Jeg
– Og nå har jeg fått enda en dimensjon i fore-
sånn er det bare, smiler Dag Erik Pedersen.
påtok meg oppgaven, men etter tre minutter
draget mitt – på godt og vondt. En junidag i
W W W. R O C K S P O R T. N O
visste jeg ikke hva mer jeg skulle snakke om.
2008 var jeg på vei hjem i bil fra en NRK jobb i
Det ble mye «Er det noen spørsmål fra
Bergen da jeg fikk hjerteinfarkt. Det var så
T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T
salen?», men ingen hadde noe å spørre om –
alvorlig at jeg ble operert på Rikshospitalet. I
FOTO : I N GA R N Æ SS , P R I VAT
jeg hadde jo ikke sagt noe! En time foran 200
mange år hadde jeg drevet rovdrift på meg
mennesker uten å ha noe å snakke om! Etter
selv med rundt 140 foredrag i året, ofte 2-3 på
den skrekkopplevelsen bestemte jeg meg for
en dag, i forskjellige byer, en mengde store
aldri å gå på scenen igjen uten å ha et bud-
TV-produksjoner og mange og lange reiser.
skap.
Jeg brant lyset i begge ender, og tilslutt var
det i ferd med å slokke. Men jeg har lært mye
BUDSKAPET
av dette, og lever et litt roligere liv nå.
– Og hvilket budskap hadde jeg? Jeg hadde jo
Aldri god alene er inne i sin tiende
bare syklet så langt i min karriere. Men før
sesong og er mer etterspurt enn
min far døde ga han meg et godt råd – husk,
noen gang.
Dag Erik, du blir aldri god alene! sa han. Og da
jeg kikket litt bakover i min karriere, så jeg jo
PRIVILEGERT
at jeg hadde hatt god bruk for hjelp av andre
– Jeg føler meg virkelig privile-
mennesker, av heltene mine i sykkelverdenen
gert. Jeg har hatt et utrolig
og nå også de dyktige menneskene i TV
spennende og suksessfullt liv,
Sporten. Jeg så at jeg, fra den gangen jeg all-
med mange morsomme og
tid havnet bakerst i alle sykkelløp og konkur-
givende år som proffsyklist i
ranser, hadde fått hjelp og gode råd av andre
Italia, en ny og fantastisk spen-
mennesker - hjelp og råd som bidro til at jeg
nende karriere i NRK, har kun-
tok skrittet fra taperen til tre etappeseire i
net bruke mitt liv og
Italia Rundt, totalt 43 proffseire og kaptein på
mine erfaringer
verdens beste sykkellag, og suksess på TV.
som grunnlag
Her var budskapet!
TENKE ANNERLEDES
– Så neste gang jeg gikk på scenen snakket
jeg om den lille gutten som alltid tapte sykkelrittene, hva han gjorde og hvordan han tenkte
for å forandre noe negativt til noe positivt, og
begynne å vinne. Jeg har ikke noe manus eller
tekniske løsninger med power point osv. Mitt
manus er rett og slett fortellingen om livet
mitt, og mitt foredrag er like mye en forestilling som et foredrag. Aldri God Alene er kort
sagt den enkle historien om å tenke annerledes, å snu negative tanker til positive og forstå
hvor viktig du er for laget ditt og hva din innsats betyr for sluttresultatet. De viktigste
temaene i fordraget handler om hva vi kan
gjøre for å bli den optimale lagspilleren, hvordan vi skal tenke når arbeidsmengden blir for
høy, hvordan vi skal lære oss å sette mål og
36 : LEDERNYTT 2010
«Jeg brant lyset i begge ender, og tilslutt
var det i ferd med å slokke...»
LEDELSE,
SPALTISTEN
PERSONAL
: HMS PÅ &ARBEIDSPLASSEN
UTVIKLING
Suksess i skatteetaten
I LEDERNYTTS HMS-SPALTER ønsker vi å se litt næmere på bedrifter, offentlige og private, som lykkes
i å holde sykefraværet nede over tid. Vi ønsker å finne frem til fellesnevnere og suksesskriterier
som vi kan bringe videre som gode idéer til våre lesere. Når vanlige arbeidstakere velger å gå på jobb,
selv om de har plager som kunne gitt dem grunn til å være hjemme, da har bedriften fått til noe som
andre kan ha interesse av å lese om. Først ut er et telefonsenter – en spesielt interessant bransje med
tanke på sykefravær, da det er velkjent at fraværet blant ansatte med telefon og pc som hovedverktøy,
er generelt høyt.
PÅ
SKATTEOPPLYSNINGENS
avdeling
i
DELEGERENDE, INVOLVERENDE
Kristiansand kommer telefonene tett. Som
OG LYTTENDE LEDERSTIL
telefonsenter for Skattetaten med ca 70 ansat-
– Måling er i seg selv en stressfaktor, sier
te, er de én av fem enheter på landsbasis. De
Sverre Kvammen, avdelingsdirektør og leder
ansatte sitter ved telefonen foran pc'en, og skal
for Skatteopplysningen i Kristiansand. – Det
svare på alt fra spørsmål om bolig og næring
er derfor så viktig at den enkelte ansatte føler
til arv, lønn, moms og skatt. Hver samtale er
seg sett og verdsatt, men samtidig stimulert
«sannhetens øyeblikk» som krever årvåken-
til ansvarlighet. Jeg nekter å styre alle tilta-
het og kompetanse hos den enkelte. De som
kene vi gjør, men jeg skal sørge for å legge til
ringer inn forventer rask og presis informa-
rette slik at de ansatte selv kan ta ansvaret for
sjon. Ofte blir det etterarbeid, for man må
at tiltakene fungerer. Jeg er også bare et
ringe tilbake igjen. Man må som ansatt stadig
menneske, og vil gjerne være en god hjelper,
oppdatere seg og legge om til nye rutiner, i til-
en som gjør det mulig å holde i gang en vel-
legg til at man er utsatt for overvåkning. For
fungerende helhet der alle fyller sin viktige
alt man gjør skal være dokumenterbart. Det
oppgave og den enkelte kjenner seg menings-
trygghet. Hos oss er det lov å snakke om det,
krever ikke lite av de ansatte.
full. Men de ansatte må gjøre jobben og selv
hvis man for eksempel er i ferd med å bli syk
På landsbasis har Skatteopplysningen et
sørge for slike ting som at fruktkurven blir fylt
eller trenger hjelp. For her involverer og støt-
fravær på over ti prosent, men i skatteopplys-
opp, at pausegymmen blir gjennomført, at de
ter vi hverandre. Verneombud og ledergruppe
ningen i Kristiansand, der Sverre Kvammen er
setter seg på ergonomikonsulentens liste når
inviterer til åpenhet og griper fatt når medar-
leder, er fraværet langt lavere. I 2008 var fravæ-
de trenger det osv. Så jeg som leder kan slip-
beidere gir signaler. Siden det er akseptabelt
Sverre Kvammen (t.v) er leder for Skatteopplysningen
i Kristiansand. Her sammen med ergonomikonsulent
Morten Holt fra Ergonomikonsulentene as.
å ikke være helt på topp, er vi kanskje ikke de
– Det er viktig at den ansatte føler seg sett og verdsatt,
men samtidig stimulert til ansvarlighet...
«mest effektive» ut ifra kvantitative mål, for
noe må man ofre. Så da får heller målingene
være litt lavere. Men vi har lavt fravær og godt
arbeidsmiljø. En «tøff» lederstil fører bare til
økt fravær og mindre menneskelighet. Skulle
ret på fem prosent. I 2009 startet det høyere,
pe å følge med og detaljstyre og kontrollere
det skje at noen hos oss ikke takler presset,
men falt i fjerde kvartal til fire prosent, og i
alt, for jeg har selvgående medarbeidere jeg
får de komme til en annen enhet. Arbeids-
desember måned var det nede i 1,9 % – det var
kan lytte til og som rapporterer til meg når
kulturen er kollegial – her bryr vi oss om
stort sett etterdønninger etter svineinfluensa-
det trengs. Jeg velger bevisst å stole på dem.
hverandre. Her trives folk, og det gir grobunn
for å lykkes. Sett i forhold til det, og at folk
en. I januar i år, som tradisjonelt er den dårligste måneden, var prosenten 3,2. Langtidsfra -
KVANTITET OG KVALITET
som trives utvilsomt gjør en innholdsmessig
været er lavt, for det er lov å være på jobb selv
– Jeg har ingen tro på noen «tøff» lederstil,
bedre jobb, er vårt offer lite. For det er viktig å
om man er litt sjaber og ikke kan yte fullt ut.
sier Sverre Kvammen videre. – Snarere tvert
være klar over at man kan ha gode tall, men
Ansatte forteller at med moderate plager opp-
imot. Telefonsentre drives ofte ovenfra og
gjøre en dårlig jobb. Til syvende og sist er det
leves det bedre å være blant støttende kolleger
ned. Men hvis man ønsker at folk skal komme
innholdet som teller. Brukertilfredsheten er
enn hjemme, for det er godt å være på jobb så
i tide og si ifra om ting, må det på forhånd
mye viktigere enn antall samtaler.
sant man kan. Hvordan har de fått det til?
være opparbeidet en atmosfære av tillitt og
38 : LEDERNYTT 2010
med for å observere gjennomgangen og for å få
ENSRETTING INNEN DAGENS
kunnskap om hva som ble utført av endringer
KONTORUTFORMING
hos den enkelte ansatte. I løpet av 1,5 år har
Når det gjelder utformingen av kontorland-
nå rundt 40 personer hos oss fått individuell
skap, går bedrifter som gir rom for individuel-
tilrettelegging av Morten Holt. Deres ansvar
le hensyn, litt mot strømmen i dagens
har vært å melde sine behov i tide, og å bruke
arbeidsliv. Der råder designtyranniet og ens-
det utstyret de eventuelt får beholde etter
rettingen alt for ofte, både innen utforming av
utprøving, på en bevisst måte. Det var lærer-
kontorer og møbelvalg, godt hjulpet av arki-
ikt for meg og avdelingslederen å se på alt fra
tekter, designere og konsulenter som selv sit-
gjennomgang for bevisstgjøring til de enkelte
ter bare en begrenset tid foran pc og telefon,
fysiske endringer som ble utført på stedet. Vi
og som bruker «ergonomisk» som et innhold-
hadde mange rygg, skulder og arm-proble-
stomt honnørord, da de ikke har nevneverdig
mer med musa langt av gårde på strak arm.
kompetanse på dette området. De stoler på
Det har vært nyttig for folk å lære seg et mer
møbelselgere som kaller alt de har for «ergo-
bevisst forhold til hvordan de bruker det verk-
nomisk», for det er et fint og nyttig ord i salgs-
tøyet de har i dag – slik at belastningen blir
øyemed - pulten går jo opp og ned, og stolen
mindre. Og slike ting som at de står eller sit-
kan reguleres. Denne inkompetansen går ut
ter riktig i forhold til lyset, for å nevne noe.
over menneskene som skal ha sitt daglige
Nødvendig ekstrautstyr ble bare kjøpt inn
virke på arbeidsplasser der alle skal være
SYSTEMATISK HMS-ARBEID
etter at det var prøvd ordentlig ut, og da slapp
like. Men på Skatteopplysningen i Kristian -
– Jeg forsøker å drive et kontinuerlig og sys-
vi feilkjøp og fikk kvalitetssikret innkjøpene
sand har ledelsen forstått at å behandle folk
tematisk HMS-arbeid. Vi har god erfaring med
våre på dette feltet. Denne prøve og feile-
likt, er å behandle dem ulikt, all den stund vi
NAV og IA-kontakten, som sammen med
dynamikken liker jeg godt, den har vist seg å
er forskjellige, med våre små eller store ska-
ergonomkonsulenten er gode virkemidler og
gi konkret og effektiv hjelp og gode resultater.
vanker.
vanskeligste punktet etter min erfaring, nem-
LOV Å VÆRE INDIVIDUELL
le behov, sier Kvammen. Hvis noen ønsker en
lig hvordan vi skal få til å involvere legene
– I tillegg til styring ovenfra og ned, har mange
skjermvegg, er det fordi de trenger det. Noen
bedre. Jeg savner at de kommer mer på
telefonsentre flest unge ansatte. Men ved
snakker høyere enn andre, kanskje fordi de
banen og bidrar.
Skatteopplysningen i Kristiansand er gjen-
begynner å høre dårlig, – her skal det være
nomsnittsalderen
plass til alle, sier han.
En høyderegulerbar fotstøtte tilpasses til Liss Bjerkes
arbeidsstasjon. Morten Holt er glad for at ledelsen
respekterer de individuelle behovene.
– Jeg er opptatt av å respektere individuel-
løsninger når de tas i bruk. Her er vi ved det
Men alle de konkrete tiltakene vi gjør, fun-
høy.
Spesielle
fysiske
gerer godt, så lenge de ansatte sørger for det,
begrensninger er heller ikke uvanlig. Et eksem-
som sagt. Før lunsj har vi trim med musikk.
pel er Liss Bjerke, som er kortvokst. Hun våk-
SLAPP OVERSTYRENDE ARKITEKT
Før og etter vakttidene har vi gå- og jogge-
net en morgen i 1992 nesten døv, forårsaket av
– Da lokalene ble klargjort, skulle vi egentlig
gruppe. Spinning, linedance og rokkeringer er
et virus. Hun måtte ha høreapparat. – Jeg liker
hatt åpen løsning, men fikk for liten tid, og det
det tilbud om. Fra bedriftshelsetjenesten har
ikke å være spesiell – vil helst være som de
var hell i uhell da alt ble bygd i siste liten.
vi hatt kostholdsveiledning og kurs i røyke-
andre, sier hun. – Jeg pleier ikke å tenke at jeg
Gårdeierens arkitekt hjalp oss så vi fikk god-
slutt. Ryggtrening er også gjennomført. Men
er liten, jeg bare mangler noen centimeter av og
kjening av arbeidstilsynet. Derfor har vi både
tiltak vi tidligere har gjort for gjennomgang av
til, når det kunne vært praktisk og ha dem! Men
små og store kontorer og kan lettere imøte-
selve arbeidsstasjonene, har ikke fungert til-
med forståelsesfull arbeidsgiver og spesiell til-
komme de ulike ansattes behov. I midten har
fredsstillende før vi begynte å bruke Ergo-
rettelegging fra ergonomikonsulent Morten
vi et stort, lyst og trivelig fellesrom der vi kan
nomikonsulentene as. De sørger for tilrette-
Holt, har det vært mulig å få arbeidsstasjonen
gjennomføre lett pausegym. Så vi har vært
legging av dataarbeidsplassene både forebyg-
til å fungere godt, tross begrensningene og
heldige, sier Kvammen, – ingen har fått over-
gende og i forbindelse med fysiske utfordring-
utfordringene. – Det er klart jeg trives på et slikt
styre oss.
er de ansatte måtte få, enten av arbeidet eller
sted, sier hun. – Jeg fungerer jo!
av andre grunner. At tilrettelegging må gjøres
individuelt på alle måter og ikke med tidsramme, er åpenbart. Vi hadde tidligere en
gjennomgang med 12,5 minutter på hver, og
det var ut av vinduet, forteller Kvammen.
FYSISK ARBEIDSMILJØ
– Så tilretteleggingsbiten føler jeg vi har vært
flinke på. Her har Ergonomikonsulentene vært
SKRIBENT : CAMILLA LINDBLAD
CAMILLA LINDBLAD ER CAND. PHILOL. fra Universitetet i Oslo. Hun har 9 års erfaring
med indiviuell tilretteleggging av dataarbeidsplasser, er fagansvarlig i Ergonomikonsulentene as og lærer i ergonomi ved Axelsons Institutt. Ta kontakt på mail angående
spørsmål om arbeidsplassen. [email protected]
avgjørende. I starten var jeg og avdelingsleder
LEDERNYTT 2010 : 39
FORSKNING.NO
Eldretrend har stoppet opp
ANALYSER AV DE SISTE TALLENE fra Norsk seniorpolitisk barometer viser at mange av de positive
trendene i synet på eldre i arbeidslivet som vi har sett i oppgangstidene, har stagnert under finanskrisen.
ELDRE MINST POPULÆRE
Selv om eldre arbeidstakere i perioden 2003 2007 gjennomgående har vært blant de minst
populære når ledere skal ansette nye medarbeidere, har det likevel vært en positiv utvikling.
Denne utviklingen synes nå å ha stoppet
opp. Interessen for eldre og seniorer begynte
å stagnere fra 2007 i privat sektor og fra 2008
i offentlig sektor.
– I privat sektor merket de trolig finanskrisen tidligere enn i offentlig sektor, og vi så
derfor endringene først der, forklarer Solem.
Arbeidsmiljø som følger konjunkturene
En annen trend som følger de økonomiske
konjunkturene, er spørsmålene om hvor
mange av de yrkesaktive som opplever stor
grad av selvbestemmelse på jobben og at det
er mulig å få nye arbeidsoppgaver.
– Her ser vi en økning i positiv retning fram
til 2007, og deretter en tilbakegang, forteller
Solem. – Mønsteret er tydeligere blant seniorene enn blant de som er under 55 år, men
finnes også i de yngre aldersgruppene.
– I privat sektor ser vi at nedgangstidene
påvirker arbeidstakernes muligheter til å få
nye arbeidsoppgaver. At nedgangstider også
skal svekke selvbestemmelsen er mer uventet, men bedrifter og de ansatte blir gjerne
mer underlagt markedets begrensninger,
hvilket kan tenkes å gi mindre innflytelse på
jobben, utdyper Solem.
– Andelen som synes de har for mye å
gjøre på jobben har gått ned i privat sektor
– DETTE UTGJØR EN UTFORDRING for IA-
ut de siste to årene. Endringen er spesielt
under finanskrisen. Det kan kanskje ses som
avtalen, sier Per Erik Solem, som har studert
merkbar blant de som regnes som yngre
en positiv bivirkning i nedgangstider.
trender i holdninger til seniorer i arbeidslivet
seniorer (55–61 år), og i første rekke blant
både før og etter finanskrisen. Både yrkesak-
menn som jobber i privat sektor.
tive generelt og ledere i offentlig og privat
sektor inngår i undersøkelsen.
UTSETTE PENSJONERING?
HVEM BØR GÅ FØRST?
– Det vil bli viktig å følge opp disse funne-
Yrkesaktive har svart på spørsmål om eldre
ne for å se om trenden fortsetter neste år,
bør kunne sies opp først ved nedbemanning,
understreker Solem.
og her ser vi også en endring under finanskri-
– Funnene betyr også at man i arbeidet med
sen, forteller Solem.
Barometeret måler blant annet hvor stor
IA-avtalen ikke kan regne med at de senere års
– Det er betydelig færre av de yrkesaktive i
interessen er for å stå lenger i jobben, og her
positive utvikling vil fortsette av seg selv. Ett av
2009 enn i 2008 som er imot at eldre bør
finner Solem mulige effekter av finanskrisen.
målene i IA-avtalen er nettopp at eldre skal
kunne sies opp før yngre. Ansiennitetsprin-
Mens interessen for å utsette pensjonsalde-
utsette pensjoneringen og stå lenger i jobb.
sippet synes dermed ikke å stå like sterkt som
ren har økt fra 2003 til 2007, har kurven flatet
40 : LEDERNYTT 2010
før, påpeker han.
UPÅVIRKET
REFERANSE:
her fant Solem en økende motstand mot at
Finanskrisen slo til for fullt fra september
Per Erik Solem (2010): Eldres posisjon
eldre bør kunne sies opp før yngre i offentlig
2008, og den synes å ha påvirket holdningene
i arbeidslivet ved konjunkturomslag, NOVA
sektor. Blant ledere i privat sektor var bildet et
til eldre arbeidskraft på flere måter, men med
Rapport 5/10.
annet. I begynnelsen av finanskrisen var det
ulik tyngde og varighet. Virkningene er tydeli-
mange flere ledere enn tidligere som mente
gere i privat sektor enn i offentlig sektor. – Det
at eldre bør kunne sies opp før yngre, men
er likevel få tilfeller av at positive endringer er
dette viste seg å være en kortvarig negativ
reversert, og mye synes også upåvirket av
Norsk seniorpolitisk barometer gjennomføres blant
reaksjon.
finanskrisen, understreker Solem.
yrkesaktive og ledere. Data er samlet inn hvert år fra
Samme spørsmål ble også stilt lederne, og
OM UNDERSØKELSEN:
2003 til 2009. Barometrene baserer seg på intervju med
I begynnelsen av finanskrisen var det mange flere ledere
enn tidligere som mente at eldre kunne sies opp før yngre...
– Høsten 2009 finner vi at lederne i privat sek-
Det gjelder for eksempel seniorenes arbeids-
tor er tilbake på sitt tidligere nivå når det gjel-
glede, opplevelse av å mestre jobben og syn
der dette spørsmålet, sier Solem.
på forekomst av aldersdiskriminering.
landsrepresentative utvalg hvert år av 1) daglige ledere
i ca. 600 bedrifter med ti eller flere ansatte og ca 150
daglige ledere i offentlig sektor, og 2) ca 1000 yrkesaktive over 15 år.
– Endringen vi så kan tyde på at ledere i
privat sektor har en mindre robust oppslut-
TEKST, NINA ERIKSEN I SAMARBEID
ning om ansiennitetsprinsippet enn ledere i
M E D N OVA . W W W. FO R S K N I N G . N O
offentlig sektor, muligens fordi de blir mer
eller tidligere berørt av konjunktursvingninger, forklarer han.
LEDERNYTT 2010 : 41
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Ledere uten emosjonell intelligens
– krise for bedriften
UNDERSØKELSER AV SUKSESSRIKE ledere i inn- og utland bekrefter at det ikke er noen direkte
sammenheng mellom høy utdannelse og det å lykkes som leder. Det som derimot er vesentlig,
er at ledere har evnen til å se «hele mennesket» – å bruke sin emosjonelle intelligens.
DEN MÅ TIL FOR Å SKAPE TILLIT, begeistre
og inspirere; å skape og ta vare på relasjoner
til sine medarbeidere. En god leder har et
positivt menneskesyn og forstår at virksomheten også handler om mennesker som jobber sammen i et sosialt fellesskap, mennesker som har behov for tillit, respekt, dialog og
anerkjennelse. Det betyr at lederen må kunne
lese «følelsenes språk» – og håndtere det,
både i storm og stille.
ANSIKTSUTTRYKK OG KROPPSSPRÅK
Du har sikkert opplevd ikke bare en gang, men
flere ganger at en medarbeider stotrer i vei.
Du lytter, samtidig fornemmer du på en uforklarlig måte at det forgår en indre kommunikasjon hos medarbeideren: «Jeg er ikke noe
tess, de andre er så mye bedre enn meg». Du
værer en indre mobbekampanje, mindreverdighetsfølelser som er i ferd med å dupere
medarbeideren. Og mens du lytter, kjenner du
at du gradvis mister interessen, så du avbryter, vennlig, men bestemt. Med ett bråstopper
medarbeideren, og du runder av. Hva fikk deg
til å foreta den manøveren, å bryte inn og
overta styringen? Medarbeiderens ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Uten å være klar over
«Uten å være klar over det selv har medarbeideren
signalisert både sinnsstemning og mindreverdighetskomplekser til deg, og ubevisst plukker du opp
informasjonen og handler deretter...»
det selv har medarbeideren signalisert både
sinnsstemning og mindreverdighetskomplekser til deg, og ubevisst plukker du opp informasjonen og handler deretter. Hvordan?
RADAR OG KOMPASS
Når dine sanseinntrykk registreres i hjernen,
som for eksempel at medarbeideren her oppe
fomler, styres de først gjennom en slags vaktpost, Amygdala, som er spesialist på følelser.
Her granskes sanseinntrykkene. Hva avslører
de, hvilke følelser vekker de? Sanseinn-
42 : LEDERNYTT 2010
trykkene sjekkes for å kontrollere om noe vir-
å ha med seg som leder. Det er en forutset-
og klok person. Og hvis du fortsetter med et
ker skremmende eller truende, slik at resten
ning for positiv innflytelse, motivasjon, sam-
oppmuntrende smil, som du holder så lenge
av hjernen kan varsles og automatiske for-
arbeid og relasjonsbygging. Du har sikkert
at det smitter over på henne, har du i tillegg
svarsreaksjoner utløses. Først deretter sen-
registrert hvordan enkelte ledere nesten alltid
gitt henne et lite overskudd. For når du akti-
des sanseinntrykkene til storhjernen for
får det akkurat som de vil ha det, (og irriterer
verer ansiktsmusklene hennes, vil du samti-
logisk tolkning. Det er grunnen til at følelsene
deler av omgivelsene til vanvidd). De kan
dig stimulere oppkvikkende følelser.
av og til tar styringen, og bremser rasjonell og
selge sand i Sahara og få den gjerrigste grine-
objektiv analyse. De kan dominere fullstendig,
biteren til å åpne pungen. Alle disse karisma-
BEVISST EGET KROPPSSPRÅK
som når en medarbeider eller leder går fra
tiske lederne har det til felles at de bruker
Ledere som ønsker å påvirke, inspirere og
konseptene, og raseriet tar skikkelig av. Våre
kroppsspråket, bevisst og ubevisst, både sitt
begeistre sine medarbeidere må nemlig være
følelser reagerer umiddelbart, for de har en
eget og andres, og derfor framstår både som
bevisst sitt eget kroppsspråk. På samme måte
livsnødvendig dobbeltrolle: radar mot omver-
empatiske og emosjonelt intelligente.
som lederne nøye tenker igjennom hvordan de
skal ordlegge seg før et viktig møte, må de
denen og kompass i vårt indre. Og de formidler sine reaksjoner, ofte i løpet av et 1/100
SKAPE EN ATMOSFÆRE
også ta en runde i sitt indre for å sjekke ut
sekund, til alle som vil se og har evne til å
Evnen til å identifisere hvordan medarbeidere
hvor de befinner seg rent følelsesmessig, og
oppfatte signalene. For vårt følelsessenter
har det, er avgjørende for at ledere skal kunne
om nødvendig hente fram de rette følelsene
har direkte forbindelse til alle våre ansikts-
skape en atmosfære der det er mulig å kom-
som kan være med å underbygge budskapet.
muskler og til resten av kroppen.
munisere åpent. De må kunne lese når de
Det er ganske frustrerende å lytte til en leder
bare skal lytte og stille klargjørende spørsmål
som sier en ting med munnen og noe annet
framfor å gi uønskede råd og komme i skade
med ansiktet og resten av kroppen. Synes du
KROPPSSPRÅK ER SMITTSOMT
Mange ledere er ikke så opptatt av kroppsspråket sitt, skjønt de innerst inne vet at det
svært ofte betyr tungen på vektskålen. Hvis du
vil vinne fram, inspirere og motivere, holder
det ikke bare med gjennomtenkte formuleringer, du må se ut som du tror på det selv
også, og kanskje enda viktigere, mottakeren
må få lyst til å mene det samme. Som du vet
«Hvem som helst kan bli sint – det er enkelt. Men å bli
passe sint, på rett person, til rett tid, i rett hensikt og på
rett måte – det er ikke enkelt». Aristoteles.
er kroppsspråk smittsomt. Du må være engasjert selv for å skape entusiasme og nysgjerrighet. Du trenger selvfølgelig ikke ha sort
for å presse medarbeidere til å mestre sin situ-
det høres ut som manipulering? Å ha et
belte i sjarm for å få gjennomslagskraft, men
asjon på en måte som ikke passer dem. For det
bevisst forhold til kroppsspråket sitt er ikke
du må tørre å by på deg selv og gjenkjenne
funker ikke, og på toppen av det hele vil medar-
mer manipulerende enn det er å planlegge
andres kroppsspråk, forstå hvordan de har det
beiderne kanskje føle seg som tapere i tillegg til
hva man skal si, og det er jo de fleste ledere
og om de henger med i svingene.
alle problemene de har fra før.
flinke til. Det er som kjent for lengst fastslått
Se for deg en kollega som fekter vilt med
at opp mot 90 prosent av innflytelsen når vi
VIDEOFILMET
armene, hun er rasende fordi hun mener hun
kommuniserer skjer nonverbalt (via stemme-
Har du tenkt over hvorfor vi oppfatter noen
er blitt spilt utover sidelinja av en slu kollega.
bruk og kroppsspråk). Da virker det nesten litt
mennesker som varme? Forskere videofilmet
Hvis du makter å stagge sinnet hennes slik at
bortkastet bare å konsentrere seg om 10 pro-
ulike deltakere mens de hadde en fem minut-
hun klarer å analysere situasjonen i sin fulle
sent av kommunikasjonen.
ters prat med en annen. Forskerne ville teste
bredde, vil du bli oppfattet som en hensynsfull
hvilke signaler som oppfattes som varme og
kjølige. Opptakene ble vist fram for observatører som fikk i oppgave å vurdere deltakerne.
Observatørene bedømte signaler som smil,
fysisk oppmerksomhet og nikking som tegn
på varme. Mangel på smil, fravendt kropp og
framstrukne ben (når de satt), ble tolket som
kjølig innstilling. Deltakerne som ble evaluert
som kjølige, hadde ingen anelse om at de ble
oppfattet slik, for det var ikke deres intensjon!
EMOSJONELT INTELLIGENTE
Å forstå kroppsspråk hjelper deg å utvikle din
emosjonelle intelligens og gjøre deg mer opp-
SKRIBENT : LIVE BRESSENDORF LINDSETH
LIVE BRESSENDORF LINDSETH, er bedriftsrådgiver, forfatter og gründer av Kondor AS.
Hun er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og Trondheim med fagkombinasjonen psykologi, sosiologi og pedagogikk. Hun har mer enn 20 års erfaring i å jobbe med
lederutvikling og medarbeiderskap. Hun har skrevet flere bøker om kroppsspråk, og er
kjent fra media som en av landets fremste eksperter på kroppsspråk.
merksom på andre. Det er en nødvendig evne
LEDERNYTT 2010 : 43
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Nærværende ledere
– bidrar til ekstraordinære resultater!
TOPPSJEFEN I TELIA DANMARK, JESPER BRØCKNER, sørger for at han selv og ledergruppen kurses
i nærværende ledelse, eller «Mindfulness» om du vil. – Når man går etter ekstraordinære resultater
må man ta i bruk ekstraordinære utviklingsmetoder, sier Jesper Brøckner.
HVORFOR NÆRVÆRENDE LEDELSE?
Når vi snakker om ledelse, snakker vi som
regel om ledelse av andre. Men hva med
ledelse av deg selv?
Vi vet at det i dag er utfordrende å være
leder. Ytre faktorer som den teknologiske utvik-
«Nettopp i tider som disse, hvor tidligere tiders tenkning
og løsninger ikke lenger er tilstrekkelige, er det mer
enn noensinne behov for at du som leder er i den beste
mentale tilstanden du kan være.»
lingen går fortere og fortere, globale utfordringer lander på vår dørterskel, bedriften opplever
• Er fokusert på «ut av boksen» tankegang for
krevende og nødvendige omstillinger som
«LEADING OTHERS BY LEADING
resultat av markedssituasjonen, det stilles
YOURSELF»
større forventinger og krav fra myndigheter,
Det som er avgjørende er at du som leder har
samtidig som dagens kunnskapsmedarbeider
et indre lederskap – en bevisst selvledelse
kontinuerlig evaluering og en åpen
har andre krav og forventninger til ledelse enn
hvor «hodet og hjertet» spiller på lag, du er
tilbakemeldingskultur
tidligere. Dette krever en ny form for lederskap
bevisst tilstede her og nå, og slik oppnår en
som handler om å lede «under skiftende vær-
optimal mental tilstand, som er fundamentet i
HVORDAN BLI EN NÆRVÆRENDE LEDER
forhold» og i nye utfordrende situasjoner.
Nærværende lederskap. Ledere som utøver
OG HA INDRE LEDERSKAP – BEVISST
Nettopp i tider som disse, hvor tidligere tiders
Nærværende ledelse kjennetegnes ved at de:
SELVLEDELSE?
I utvikling og trening av ledere vektlegges det
tenkning og løsninger ikke lenger er tilstrekkelige, er det mer enn noensinne behov for at
du som leder er i den beste mentale tilstanden du kan være.
å forbedre resultater
• Er ydmyke, tørr å vise svakheter gjennom
• Er bevisste i sin rolle som leder og går foran
som et godt eksempel
ytre lederskap ofte som det viktigste, og det er
en vesentlig del av lederopplæringen, men det
• Er uselviske og setter bedriften
indre lederskap er «nøkkelen» for å oppnå
og medarbeidere foran seg selv
markant forbedrede resultater. «For at kunne
HVA ER NÆRVÆRENDE LEDELSE?
• Er tro mot egne og bedriftens verdier
lede andre, må du kunne lede deg selv, og for
Å være en Mindfull leader/nærværende leder
• Er trygge på seg selv som menneske
å yte maksimalt må du kunne lede dine per-
handler om at du som leder klarer «å holde
hodet kaldt og hjertet varmt» i en omskiftelig
og hektisk hverdag med høy grad av komplek-
og leder – ER autentiske
• Er nærværende og fullt tilstede – ser
og bekrefter sine medarbeidere
sonlige ressurser optimalt!», sier Jesper
Bøckner, adm.dir i Telia Danmark.
Sagt med andre ord så handler det igjen
sitet. At du som leder har høyt energinivå og
• Er fullt tilstede i «stormen» –i krevende
om «Leading others by leading yourself» – dvs
overskudd, har en mental fleksibilitet og
situasjoner og når viktige beslutninger
å knytte utviklingen av ditt indre lederskap
spenstighet til å skape tilstrekkelig nytenkning,
må tas
sammen med det ditt ytre lederskap og der-
at du bidrar til begeistring og motivasjon i din
bedrift, og selvfølgelig oppnår lønnsomhet.
Ny neurologisk forskning viser at ledere som
er nærværende i sin lederstil er i stand til å
treffe de riktige og bærekraftige forretnings-
• Er bevisste på å bruke tid til selvrefleksjon,
egenutvikling og nytenkning
med forsterke dine personlige og forretningsmessige resultater.
• Er bevisste på at verden hele tiden er
i forandring og aksepterer dette
• Er helhets- og menneskeorientert med et
HVORDAN UTVIKLE DEG TIL EN GOD
MINDFULL/NÆRVÆRENDE LEDER?
og ledelsesmessige beslutninger, og oppnår
bevisst forhold til bedriftens rolle iht
Begrepet MINDFULNESS stammer fra en eld-
gode resultater over tid.
samfunnsansvar
gammel buddhistisk tradisjon med tilhørende
44 : LEDERNYTT 2010
Adm. dir. i Telia Danmark,
Jesper Brøckner.
(Foto: Ernst Tobisch).
LEDERNYTT 2010 : 45
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
• Å ha bedre balanse mellom jobb og privatliv
«Begrepet MINDFULNESS stammer fra en eldgammel
buddhistisk tradisjon med tilhørende konkrete praktiske
verktøy, hvor essensen er å øve opp evnen til å være
nærværende tilstede.»
• Å takle uforutsigbarhet og krevende
oppgaver
• Å ta ledelsen i eget liv og sette egne grenser
• Å utvikle kommunikasjon og relasjonsferdigheter
Med Mindfullness skapes bevisste pusterom
konkrete praktiske verktøy, hvor essensen er
lingsalternativer ift en respons eller f.eks vik-
og en opplevelse av selvkontroll, hvor du som
å øve opp evnen til å være nærværende tilstede.
tige beslutninger. Dette forsterker også din
leder velger å prioritere og bruke din energi
Når vi er mindfulle/nærværende så er vi bevisst
evne til å navigere med enda større grad av
og dine personlige ressurser i forhold til den
tilstede i øyeblikket – her og nå som også kan
integritet og autentisk styrke som leder og
delen av ditt lederskap, som skaper best verdi
defineres som å være i «flow» ved at vi er:
menneske.
for bedriften og deg selv.
• Bevisst fysisk tilstede i kroppen
Med Mindfullness trening lærer du som
leder å anvende nuets muligheter til å tenke
FORUTSIGBARHET OG TRYGGE RAMMER
innovativt, du bryter med «autopiloten» og er
Denne formen for lederskap skaper troverdig-
for forstyrrende tanker om fortid og fremtid
mer nærværende i forhold til den foranderlig-
het, forutsigbarhet og trygge rammer for
bevisst følelsesmessig tilstede i de
het som ER, og du klarer i større grad å skape
medarbeidere som yter mer. Det igjen bidrar
følelsene som ER – uten å fordømme
fremtidens løsninger ut i fra nuets muligheter.
til en helhetlig, menneskelig og bærekraftig
– har kroppsbevissthet
• Bevisst mentalt er tilstede – sinnet er fritt
bedriftskultur som tåler både oppgangs- og
og fortrenge
SOM MINDFULL LEADER/NÆRVÆRENDE
LEDER VIL DU OPPNÅ:
«MOMENTS OF CHOICE»
• Å forbedre dine prestasjoner ved bevisst
Med Mindfulness øver du opp en mental fleksibilitet og spenstighet, hvor du er særlig oppmerksom på hva din bevissthet er opptatt av,
full/Nærværende ledelse alltid ligge i tet
foran dem som alltid klager over «været»!
selvledelse
• Å holde fokus og konsentrasjon
ter for å gjøre ting.
• Å takle stor arbeidsmengde og prioritere
rer tankeprosessene, mens de pågår, blir du i
stand til å bryte automatiske vanemessige
kert her i verden, er at vi vil ha «skiftende
værforhold» så vil ledere som utøver Mind-
tilstedeværelse
• Å mestre stress og ha større grad av
hva du er styrt av og hva som er dine drivkrefNår du så tar et skritt tilbake og observe-
nedgangstider.
Så med tanke på at det eneste som er sik-
MINDFULLNESS-TRENING GIR
rett
• Å opprettholde din energibalanse og fylle på
«batteriene»
tanke-, følelses- og adferdsmønstre og reaksjoner, som kan være uhensiktsmessige.
Å øve opp denne type frihet og fleksibilitet
i ditt tankesett og din atferd kaller vi for
«Moments of choice». Nettopp fordi en av for-
SKRIBENT : ASTRID AASS NILSEN
ASTRID AASS NILSEN ER COACH/PROSESSVEILDER, Coach og prosessveileder i Bedre
AS med spisskompetanse innen ledelse, team-og kulturutviklingsprosesser, CSR, salg,
relasjonsbygging og motivasjons-/verdiprosesser. www.bedre.org
delene er at du får et bredere perspektiv på
ting og gjennom dette muligheten til å se
ytterligere og mer hensiktsmessige hand-
Bestill abonnement!
6 utgaver av LederNytt
kun kr 299,Gå inn på www.ledernytt.no og registrer ditt abonnement
i dag! Eller send mail til: [email protected]
med følgende: Firmanavn, navn på kontaktperson,
postadresse, epost og telefonnummer.
46 : LEDERNYTT 2010
SPALTISTEN : STYREARBEID
Styrer i gazelle-bedrifter
JEG FÅR GANSKE OFTE forespørsler om å holde foredrag eller å gi råd om styrer
og entreprenørskap – og om styrer og vekst. Et undertema er styrer i gazelle-bedrifter.
DET VAR DAVID BIRCH i USA som introduser-
skjell på hvordan styrer kan brukes og bør
pere. Det vil da normalt være viktig at styre-
te begrepet gazeller om raskt voksende
arbeide i gazelle-bedrifter, og hvordan styrer
medlemmene har erfaring fra lignende situa-
bedrifter. Han hadde gjort en studie av hva
kan og bør arbeide for å oppnå vekst. Jeg vil
sjoner som entreprenøren og bedriften er på
som kunne bedre forholdene i slum-områ-
her reflektere over hvordan styrer kan bidra til
vei inn i.
dene i noen av de store amerikanske byene.
å skape verdier i raskt voksende bedrifter –
Han konkluderte med at det var alle de små
gazelle-bedrifter.
LEGITIMERING OG NETTVERK
Et kjennetegn ved mange nyetablerte bedrif-
bedriftene. Det var de som skapte arbeidsplasser. Han justerte imidlertid denne konklu-
ERFARING FRA VEKSTBEDRIFTER
ter og entreprenører er at de mangler nett-
sjonen ganske raskt. Det var ikke de små
Vi skjelner gjerne mellom ulike typer av
verk og legitimitet. Entreprenørene må stå
bedriftene, men de raskt voksende bedriftene
entreprenører: de som planlegger å starte en
pent med «lua i handa» når de skal søke om
– gazelle-bedriftene som var viktige. Dette var
bedrift (nascent entrepreneurs), de som star-
lån og inngå avtaler med ulike interessenter.
god musikk i ørene for president Ronald
ter en bedrift for første gang (novice entrepre-
De er ganske avhengige av de som kontrolle-
Reagan i USA og statsminister Margareth
neurs) og de som har startet flere bedrifter,
rer viktige ressurser i omgivelsene. Tilsvar-
Thatcher i England. Begge tok hans tolv sider
men driver en av gangen (serial entrepre-
ende er det også med mange vekstbedrifter.
De vil ofte være veldig avhengige av eksterne
ressurser og godvilje fra interessenter.
Gazelle-bedrifter vil ofte ha stor glede av styremedlemmer med sterke nettverk og med
anerkjennelse og respekt i omgivelsene.
Styrets og styremedlemmenes legitimitet vil
ofte bli overført til bedriften og entreprenøren.
KUNNSKAP OM FINANSIERING
Det typiske med en gazelle-bedrift er at den
ledes av en entreprenør eller en liten gruppe
av entreprenører. Ofte er det de som har
startet bedriften og som er de dominerende
eierne. Den typiske gazelle-bedrift er også i
en vekstbransje – gjerne IT eller høyteknologi.
Entreprenørene i disse bransjene er gjerne
fagpersoner mer enn typiske ledere. Det er en
vesentlig utfordring å finansiere vekst, spesielt i høyteknologibedrifter. Styrer og styremedlemmer i slike bedrifter vil kunne ha en
lange rapport til sitt bryst, og lærdommen ble
neurs) og de som starter opp nye bedrifter
vesentlig oppgave i å gi råd om finansiering og
trukket inn i deres handlingsplaner for
samtidig som de driver andre (portfolio entre-
å bidra til å finansiere vekst.
næringslivet.
preneurs). Nascent og novice entreprenører
Jeg har flere ganger i denne spalten truk-
vil normalt ha andre behov for hjelpere og sty-
FORHOLDET TIL VENTUREKAPITALISTER
ket fram at styrearbeidet må tilpasses både
rer enn serie og portefølje entreprenører. De
OG BUSINESS ANGELS
kontekst og aktører. Dette er spesielt viktig å
entreprenører som ikke har vært gjennom
Finansiering av vekst er som nevnt en hoved-
legge til grunn når styrer i gazelle-bedrifter
etablerings- og vekstfaser vil ha andre behov
utfordring i gazelle-bedrifter. Det er vanlig å
skal settes sammen. Det er viktig å tenke på
for styrer og hjelpere enn de som har gjort det
skjelne mellom egenfinansiering, lånefinansi-
hvordan styret skal bidra til verdiskaping i den
flere ganger før. Styret og styremedlemmene
ering og egenkapitalfinansiering. Det er van-
situasjonen bedriften er i. Det vil være for-
må i slike bedrifter kunne gå inn som hjel-
lig å anta at entreprenører vil unngå å trekke
48 : LEDERNYTT 2010
inn ekstern egenkapital og at banklån og
tene står overfor risikosituasjoner som lett
bevisst forhold til den risikoen som tas.
lånefinansiering sjelden er tilpasset vekstbe-
kan føre til krise og tap.
Styrene vil gjerne også bidra til at man blir
bevisst forholdet mellom privat risiko og
drifter. Entreprenører vil derfor i så stor grad
bedriftsrisiko.
som mulig søke å finansiere veksten på annen
PROSESSENE I STYREARBEIDET
måte. Dette kalles «bootstrapping».
Prosessene i styrearbeidet og faktisk styrear-
Godt styrearbeid vil innebære at man bru-
Når dette ikke lenger går, og dette vil nok
beid vil bli endret når det kommer ventureka-
ker styret – og det opplever å bli brukt.
være det vanlige i høyteknologi vekstbedrifter,
pitalister inn i styret – og spesielt ventureka-
Entreprenøren må lytte til styret og ta det
vil man søke egenkapitalfinansiering fra ulike
pitalbedrifter. Det vil bli satt krav til disiplin,
seriøst. Gode rutiner må etableres, og det må
typer av venturekapitalister. Man skjelner her
regelmessighet og rapporteringer, og mange
settes av tid til regelmessige styremøter med
gjerne mellom privatpersoner (foretakseng-
beslutninger blir også i realiteten løftet fra
tilstedeværelse. Det kan av til være behov for
ler) og venturekapitalbedrifter. Foretaks-
entreprenør og ledergruppen til styret.
saksbehandling uten styremøte med tilstede-
engler vil ofte finansiere i tidligere vekstfaser
Tilsvarende tilpasninger vil imidlertid de fles-
værelse, men dette bør kun gjelde saker som
enn venturekapitalbedriftene, og det er typisk
te gazelle-bedrifter ha godt av selv om de ikke
ikke trenger diskusjoner.
at foretaksenglene investerer med utgangs-
er avhengige av venturekapitalister.
punkt i god menneskekunnskap, mens ventu-
Gode styrer og godt styrearbeid vil bidra til
rekapitalbedriftene vil investere ut fra kjenn-
at beslutninger kan treffes i et fugleperspek-
skap til produkter og markeder. De ulike ven-
tiv, og entreprenøren vil kunne få et mer
turekapitalistene vil videre også ha ulike formål og tidshorisonter med sine investeringer,
men felles for de fleste er at de bruker styret
som et viktig redskap for å ivareta sine interesser. Styrearbeidet blir særs viktig, og styrene blir ofte en utfordrende møteplass
mellom venturekapitalisten og entreprenøren.
Entreprenører vil imidlertid oppleve at noen
venturekapitalister først og fremst deltar i
styret for å passe på sine investeringer, mens
andre har en genuin interesse av å videreutvi-
TILLEGGSLITTERATUR:
(2.1) Gabrielsson & Huse: «The venture capitalist and the board of directors in SMEs»
Venture Capital, (2002) 4: 125-146
(2.2) Gabrielsson & Huse: «Outside directors in SME boards: A call for theoretical reflection»
Journal of Corporate Boards: Roles, Duties and Responsibilities, (2005), 1 (1): 28-37
(2.3) Huse & Zattoni: «Trust, life cycle and actual board behavior: Evidence from ‘one of the lads’
in three small firms», International Studies of Management and Organization (2008) Vol 38 (3): 71-97
(2.4) Johannisson & Huse: «Recruiting outside board members in the small family business»
Entrepreneurship & Regional Development (2000) 12 (4): 353-378
kle bedriften og støtte entreprenøren.
BANKER OG FREMMEDKAPITAL
SKRIBENT : MORTEN HUSE
De som tilbyr banklån og annen lånefinansiering vil sjelden blande seg direkte inn i styrets
arbeid, men det hender ganske ofte at de setter en del minimumskrav til styresammenset-
Morten Huse, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI.
Han er med i Catalyst Europe Advisory Board og er President-elect i European
Academy of Management. www.boardsandwine.net
ning og rapporteringer fra styret. Disse kravene bruker å bli høyere dersom vekstbedrif-
LEDERNYTT 2010 : 49
SPALTISTEN : ØKONOMI
Revidert statsbudsjett
– Viktige endringer i skatte- og avgiftsloven
REDERISKATT:
Det er foreslått en frivillig oppgjørsordning
som går ut på at rederiene kan velge en endelig skattlegging av den latente skattegjelden
som er opparbeidet innenfor rederiskatteordningen frem til 2007. Ordningen gir en nominell skatt på ca 6,7 % av ikke skattlagt kapital.
Rederier som ikke velger denne oppgjørsformen, fortsetter å ha den latente skattegjelden
stående i basisordningen. I så fall vil skatten
påløpe ved utdeling av aksjeutbytter mv, eller
dersom rederiet trer ut av rederiskatteordningen.
Departementet foreslår en ny rekkefølgeregel slik at utbytter mv blir skattlagt i rederiet så lenge rederiet har igjen latent skattegjeld. Dette innebærer at nye, skattefrie
skipsfartsinntekter ikke kan tas ut av rederiet
før gammel latent skattegjeld er gjort opp i
basisordningen.
Departementet foreslår en innføring av
GJENLEVENDE SAMBOER I USKIFTE:
FASTSETTING AV LIGNINGSVERDI FOR
krav til minste andel realkapital i rederier
Skatteloven § 2-15 annet ledd endres, slik at
BOLIGER LEID UT I NÆRING:
som har igjen latent skattegjeld fra før 2007.
den også omfatter gjenlevende samboer som
Departementet foreslår at ligningsverdien på
Departementet foreslår endringer knyttet til
overtar boet etter avdød samboer i uskifte.
boligeiendommer som leies ut i næring skal
forbudet mot å yte lån til og stille sikkerhet til
Også § 15-4 femte ledd om personfradrag
klassifiseres slik at denne typen boliger fast-
fordel for nærstående selskap som har igjen
endres slik at gjenlevende samboer behand-
settes tilsvarende boliger som leies ut utenfor
latent skattegjeld fra før 2007. Et unntak fore-
les likt med gjenlevende ektefelle.
næringsvirksomhet (sekundærboliger).
slås slik at disse selskapene gis anledning til
For formuesligningen betyr dette at gjen-
Dette betyr at ligningsverdi på boligeien-
levende samboer blir lignet for hele det uskif-
dommer som leies ut i næring ikke skal fast-
tede boet, sammen med evt formue som faller
settes ut fra faktisk utleieverdi, men skal fast-
utenfor boet.
å motta konsernbidrag fra selskaper utenfor
rederiskatteordningen.
settes ut fra registrerte omsetningspriser,
PETROLEUMSSKATT:
For inntektsligningen betyr dette at avdø-
areal, geografisk beliggenhet og boligtype, til-
Regjeringen foreslår å innføre en regel som
des inntekter i dødsåret må fordeles etter inn-
svarende boliger som leies ut utenfor
pålegger oljeselskapene å gi ligningsmyndig-
tektenes nærmere tilknytning. Avkastning til-
næringsvirksomhet.
hetene opplysninger om salg av gass utvunnet
knyttet avdødes andel av eiendelene som gjel-
Både regelen om fastsettelse av lignings-
på norsk kontinentalsokkel. Utfyllende regler
der tiden før dødsfallet, kan lignes særskilt på
verdier for næringseiendom og sekundærbo-
om innholdet i opplysningsplikten foreslås
avdødes hånd. Det samme gjelder avdødes
liger er ment å ligge på ca 40 % av markeds-
fastsatt i forskrift.
arbeids- og personinntekter. Annen inntekt,
verdien for eiendommene. Grensen for når
bl.a avkastning etter dødsfallet av eiendelene
skattyter kan kreve ligningsverdien nedsatt er
KOMPENSASJONSLOVEN
i uskifteboet, lignes hos gjenlevende samboer.
også den samme for begge regelsettene, dvs
Regjeringen forslår at alle som har rett på
For årene etter dødsfallet blir gjenlevende
60 % av markedsverdi.
kompensasjon etter lov om kompensasjon av
samboer lignet for all inntekt unntatt avkast-
Bakgrunnen er forenklinger i det adminis-
merverdiavgift for kommuner og fylkeskom-
ning i evt særskilt dødsbo utenfor uskifteboet.
trative arbeidet. Endringen er foreslått trådt i
muner mv må levere kompensasjonsoppgave
kraft med virkning fra inntektsåret 2010.
elektronisk. Det vil altså ikke lenger være
Endringen trer i kraft med virkning fra og
med inntektsåret 2009.
50 : LEDERNYTT 2010
mulig å levere oppgaver på papir. Foruten
kommuner og fylkeskommuner mv gir loven
sentre. Omreisende tivolier skal fortsatt være
1. juli til 31. desember 2010 og som har solgt
hjemmel til å yte kompensasjon for merverdi-
unntatt mva. Guidetjenester er også fortsatt
billettene før lovvedtaket treffes skal ikke
avgift til visse private og ideelle virksomheter.
unntatt mva, men regjeringen har varslet at
etterfakturere med merverdiavgift.
Kommuner og fylkeskommuner kan i dag
de vil komme tilbake til saken ved fremleg-
bare levere oppgaver elektronisk via Altinn,
gelsen av statsbudsjettet for 2011.
Betaling for adgang til treningsstudioer,
golf, bowling og svømmehaller mv. vil fortsatt
være unntatt mva.
mens de private og ideelle virksomhetene kan
Videre blir det avgiftsplikt på billettinntekter
levere oppgavene på papir. Etter Regjeringens
til idrettsarrangement for aktørene i de to øver-
forslag må alle kompensasjonsberettigede
ste divisjonene i fotball for menn og øverste
Reglene er omtalt i lovforarbeidene Prop. 119
levere oppgavene elektronisk via Altinn fra og
divisjon i ishockey for menn samt aktører som
LS (2009-2010).
med 1. januar 2011.
gjennomgående har minst tre millioner kroner
i billettinntekter i løpet av en 12 måneders peri-
For flere detaljer:
MERVERDIAVGIFTSLOVEN
ode. Formidling av billetter til idrettsarrange-
http://statsbudsjettet.no/upload/Revidert_20
Det er foreslått en rekke endringer i merver-
menter vil også bli avgiftspliktig.
10/dokumenter/pdf/prop_l_2010.pdf
diavgiftsloven, men det gjelder oppretting og
De som har solgt billetter, sesongkort,
presiseringer av lovteksten og innebærer
årskort og lignende som gjelder for perioden
ingen store loveendringer.
Imidlertid har Regjeringen tidligere, 30.
april i år, lagt frem et forslag om nye merverdiavgiftsregler på kultur- og idrettsområdet.
Fra 1. juli 2010 skal det beregnes 8 % mva av
SKRIBENTER : SKIBENES OG LINDBERG
KRISTIAN SKIBENES (t.v) er siviløkonom i revisjonsavdelingen i BDO Noraudit
og Trond-Morten Lindberg er partner i revisjons- og rådgivningsselskapet
BDO Noraudit Oslo DA. www.bdo.no
billetter eller formidler av billetter til museer,
gallerier, fornøyelsesparker og opplevelses-
LEDERNYTT 2010 : 51
SPALTISTEN : PATENT
Degenerasjon
– er all omtale av et varemerke god omtale?
AT ET VAREMERKE DEGENERERER betyr at det mister sin individualiserende evne og ikke lenger
oppfattes som særmerke for en bestemt virksomhet. Hvis du for eksempel går inn i en sportsforretning for å kjøpe deg en termos – hva er du ute etter da? Ønsker du bare en hvilken som helst
beholder til varme drikker eller er du ute etter et bestemt merke, nemlig beholderen Termos?
ELLER HVIS DU SIER at du skal google noe på
som et varemerke for et bestemt produkt,
produktkategori på den annen side. Hvis en
internett – hvilken søkemotor bruker du da?
men som en artsangivelse.
slik begrepsbruk skulle gripe om seg, er faren
Er det bare søk ved hjelp av Google du tenker
absolutt til stede for at varemerket blir syno-
på eller er det søk ved hjelp av en hvilken som
UHELDIG BEGREPSBRUK
nymt med produktet, med andre ord at vare-
helst søkemotor slik som Alta Vista, Yahoo eller
Det er spesielt ordmerker som står i fare for å
merket blir oppfattet som en generisk beteg-
Bing? Slik upresis omtale av et varemerke kan i
degenerere. Uheldig begrepsbruk knyttet til
nelse.
verste fall føre til at kjennetegnet degenererer,
et varemerke kan føre til at det skjer en kob-
Et rent fantasimerke kan for eksempel ved
og at du som bruker ikke lenger oppfatter det
ling mellom varemerket på den ene side og en
intens bruk og erobring av en stor del av mar-
52 : LEDERNYTT 2010
kedet, gå fullstendig opp i språket. Nettopp fordi det er et ord som fester seg godt i erindringen, går det inn i dagligtalen eller i bransjespråket og blir en rent generisk betegnelse for de produktene det har vært
varemerke for eller en kvalitetstypebetegnelse for de samme varene.
TAPTE VERDIER
Degenererte varemerker, som identifiserer produkttyper og ikke produsenten bak, kan etter omstendighetene bli uten verdi for deg som
innehaver, da det for fremtiden kan bli vanskelig å hindre andre i å
bruke samme uttrykk. Spesielt i de tilfeller der produsenten nærmest
er enerådende på markedet og der produktet er nytt, er faren for degenerasjon stor dersom varemerket blir feilaktig benyttet.
Historien viser en rekke kjente varemerker der enerettigheter har
gått tapt fordi varemerket har gått opp i språket. Både Termos,
Grammofon, Primus, Dynamitt, Insulin, Vaselin, Linoleum og Nylon er
alle eksempler på varemerker som har degenerert. Andre merker som
har stått i faresonen er for eksempel Roller Blades. Dette varemerket
var på god vei til å bli etablert som en generisk betegnelse før uttrykket «in-line skøyter» ble innført for å avhjelpe degenerasjon.
MULIGE TILTAK
Hvis du står i fare for å få ditt varemerke degenerert, bør du så raskt
som mulig introdusere en egen betegnelse på produktet (Artsangivelse). Videre bør varemerket i størst mulig grad benyttes sammen
med artsangivelsen. På denne måten vil omsetningskretsen og resten
av markedet raskere få forståelsen for at varemerket ikke er den generiske betegnelsen på produktet som sådan. En patenthaver kan for
eksempel gi produksjonslisens til en eller flere konkurrenter, slik at
produktet helt fra starten av kommer på markedet under flere varemerker.
Det er for øvrig viktig å merke seg at varemerket kun må benyttes i
sin opprinnelige form og aldri med liten forbokstav, i bestemt form
eller i flertall. Du bør også i størst mulig grad benytte de anerkjente
varemerkesymboler i tilknytning til varemerket. ® benyttes i de markeder der merket er registrert og ™ benyttes i de markeder hvor merket
ikke er registrert, men benyttes som kjennetegn allikevel.
GOD OMTALE?
All omtale av varemerker er med andre ord ikke god omtale. I korte trekk
kan det sies at den omstendighet at varemerket er «på alles lepper» kanskje er fordelaktig fra et markedsføringssynspunkt, men varemerkerettslig bør det unngås. Spesielt i de tilfeller der produktet er nytt og der produsenten har tilnærmet lik en monopolstiling i markedet.
SKRIBENT : PER A. MARTINSEN
Per A. Martinsen er advokat
og Partner i Oslo Patentkontor.
www.oslopatent.no
GRÜNDERPROFILEN : STEINAR J. OLSEN, STORMBERG
HVA HAR TURTØY MED SAMFUNNSANSVAR Å GJØRE? Ingenting – vanligvis. Men hos Stormberg
i Kristiansand har det dét. På 13 år har Steinar J. Olsen bygget opp Stormberg fra null til en omsetning
av familievennlig fritidstøy på 180 millioner, og har samtidig sørget for at bedriften påtar seg et betydelig
samfunnsansvar. Det har lønt seg. Mange har fått et bedre liv, og FÅ slutter i Stormberg.
Mer enn bare turtøy
–DET HELE STARTET I 1998. Jeg kjente både
min kone Hilda, som er designer, Leif
eller fordi de har et rulleblad. Flotte folk. Tørr
markedet og prisnivået fra arbeid på detaljsi-
Westgård som salgssjef og en ung gutt som
du å vise tillit får du så mye positivt tilbake,
den, og var overrasket over hvor høye prisene
begynte å jobbe hos meg gjennom et samar-
sier Steinar J. Olsen (40).
var på fritidstøy. Men Norge har alltid ligget i
beid med det som den gang het Aetat. Han
forkant når det gjelder å utvikle klær for eks-
arbeider fortsatt i Stormberg og har i flere år
PÅGANGSMOT OG YDMYKHET
trembruk, slik som fjellklatring, kryssing av
hatt en lederstilling i selskapet.
– Vi innredet showrom og kontor i underetasjen der vi bodde, i sentrum av Kristiansand,
– Skal man på hytta i påsken, så skal det ikke koste skjorta
å kjøpe fjellanorakker og fleecegensere til fire mennesker!
og hadde lager i en bakgård i nærheten. Her
bygget vi opp Stormberg over tre år. Jeg kartla hvilke fabrikker produsentene brukte.
Deretter reiste jeg til Kina og knyttet kontakt
polarområder på ski, seiling rundt jordkloden
I det hele tatt har jeg et godt forhold til det
til fire av dem. I dag bruker vi fortsatt tre av
etc. Og da blir det selvfølgelig høye priser. Jeg
som i dag er NAV. Mange av våre medarbei-
disse fabrikkene og har kontrakter med ytter-
så derimot et familiemarked og ville utvikle
dere er ansatt gjennom NAV. Resultatet av å
ligere 20. Og kun i Kina, som fortsatt er kon-
funksjonelt turtøy til hele familien, med lave
tilby jobb til unge mennesker som har hatt
kurransedyktige på pris, og hvor vi har et godt
priser. Idéen var rett og slett at det ikke skal
problemer med å komme seg inn på arbeids-
og trygt nettverk. Det var ekstremt viktig at vi
koste mye å komme seg ut på tur sammen.
markedet, har vært at vi har fått meget lojale,
fant gode produsenter, at de forsto viktigheten
Skal man på hytta i påsken, så skal det ikke
dedikerte og dyktige medarbeidere.
av et godt og langsiktig forhold og at de forsto
koste skjorta å kjøpe fjellanorakker og fleece-
I dag ansetter vi rundt 25 prosent gjennom
konseptet vårt – kvalitetsprodukter til konkur-
gensere til fire mennesker! Magefølelsen min
NAV – folk som har problemer med å komme
ransedyktige priser. Og det var en stor utfor-
sa at det var et marked her. Jeg samlet tre
inn på arbeidsmarkedet enten pga rusproble-
dring å skulle finne og etablere et slikt forhold
mennesker til rundt meg, og vi gikk i gang –
mer, psykiske eller fysiske helseproblemer
til fabrikker på den andre siden av jordkloden,
54 : LEDERNYTT 2010
i helt ukjente kulturer. Men jeg har alltid levd
etter filosofien at det er mange skjær i sjøen,
men også et hav av muligheter. Med pågangsmot, stor vilje til å skape noe og en smule
ydmykhet fikk vi det til, sier Steinar. Vi sitter i
hans lyse og moderne kontor i Sørlands parken, like utenfor Kristiansand. Her har de
vært siden 2001, men flyttet til større lokaler i
Sørlandsparken for et par år siden. Flotte
lokaler med kontorer, designavdeling, salgsavdeling og logistikk i andre etasje, og en stor
og lys butikk i første.
MERKEVARE MED STERK VEKST
– Vi bygget sten på sten. Fikk på plass
kontraktene til fabrikkene og designet og produserte en liten prøvekolleksjon. Enkelt, men
med kvalitet. Med denne kolleksjonen reiste vi
rundt til sportsbutikker og presenterte konseptet vårt – funksjonelt turtøy med høy kvalitet til en rimelig penge. Vi fikk noen ja, og ga
oss ikke på nei’ene. Vi banket på de stengte
dørene igjen og igjen. Det ga resultater. Det
første året omsatte vi for 3,8 millioner kroner.
Men vi var ekstremt kostnadsbevisste. Vi
brukte av aksjekapitalen for å produsere den
lille prøvekolleksjonen og produserte etter
ordre slik at vi var sikre på å omsette det vi
bestilte. Tanken var at 70 prosent skulle være
forhåndssolgt, resten gå til lager for supplering. I dag er ting litt annerledes. Med flere
hundre forhandlere, egne konseptbutikker og
ikke minst vår beste butikk, nettbutikken,
sender vi totalt ut rundt 6000 plagg i døgnet.
Da er det viktig med en veldrevet lagerfunksjon. Vi har to lagre på totalt 3000 m2 og 8,5
– Mange av våre medarbeidere er ansatt gjennom NAV. Resultatet av å tilby jobb til unge mennesker som har hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, har vært at vi har fått meget lojale, dedikerte og dyktige medarbeidere, forteller Steinar J. Olsen.
meter under taket.
Det første året gikk over all forventning. Vi
Per i dag har vi 350 modeller innen turtøy til
inkludert den nye i Vestby utenfor Oslo. Få
gikk i pluss med 124 000 kroner det første
familier og nærmere 100 modeller for barn. Vi
slutter hos oss, og vi har et lavt sykefravær.
året. År to med 185 000 kroner. I dag har vi 500
solgte 1,4 millioner plagg i fjor. Rundt 20 pro-
De fleste som var med fra starten er fortsatt
forhandlere spredt over hele landet, butikker i
sent av modellene utgjør 80 prosent av
med, hvilket jeg tolker som at de trives hos
Trondheim, Oslo og Vestby, snart også i
omsetningen. Derfor har vi den filosofien at
Stormberg. Vi har i alle år hatt en ledelsesfi-
Bergen og Stavanger, og vi hadde en omset-
disse 20 prosentene får leve en sesong til, de
losofi som er utpreget inkluderende i alt vi
ning på 180 millioner kroner i 2009. Vi har hatt
andre erstattes av nye modeller eller omar-
gjør. Og selv om vi stadig blir flere ansatte for-
en jevn, behagelig, håndterlig og gledelig
beides. Stormberg er faktisk den turtøymer-
søker vi å ta alle medarbeidere med på råd om
vekst på 30 prosent hvert år, forteller Steinar.
kevaren som har vært i sterkest vekst i Norge
viktige beslutninger. Vi har innført Lean-prin-
de siste årene. Vi er litt stolte av at en norsk
sippet, som kort sagt handler om medbe-
350 MODELLER
merkevare har klart seg så godt i konkurran-
stemmelse og stadig forbedring av arbeids-
– I 2001 overførte vi også erfaringene fra turtøy
se med sterke internasjonale merkevarer,
miljø og arbeidsdag. Vi har weekendsamling-
til å lage en kolleksjon for de virkelig tøffe bru-
smiler Steinar Olsen. Han tilskriver bedrifts-
er med alle ansatte hvert år, hvor vi reiser
kerne – barnehagebarna. Vi startet LekeTøy
kulturen hos Stormberg mye av æren.
bort for å diskutere strategi, budsjetter, miljø
og driftsforbedringer. En filosofi om medbe-
Stormberg, med stor vekt på sikkerhet. Vi bruker ikke snøringer rundt halsen, hetter som er
INKLUDERENDE LEDELSESFILOSOFI
stemmelse betyr at beslutninger tar noe leng-
fastsydde eller knapper som lett faller av.
– I dag er vi 92 mennesker ansatt i selskapet,
er tid, men det veies opp gjennom styrken i
50 her på kontoret, resten i konseptbutikkene,
beslutningene, og at beslutningene på denne
LEDERNYTT 2010 : 55
GRÜNDERPROFILEN : STORMBERG
måten gjennomsyrer bedriften og ligger
endringer, som igjen skaper en tilpasnings-
else for, samfunnet rundt oss. Alle vi i
under huden til alle medarbeidere.
dyktig organisasjon. Når noe funker forbedrer
Stormberg synes det er morsomt å utvikle
Våre ledetråder handler om å være ærlige,
vi det – når noe ikke funker forandrer vi det.
turtøy for hele familien. Men vi erkjenner
modige, bærekraftige og inkluderende. Dette
Slik må det være i en offensiv og femtidsrettet
samtidig at livet også dreier seg om andre ting
påvirker hvordan vi tenker. Vi ønsker å være
bedrift som Stormberg. Dessuten er vi den
enn bunnlinje og topplinje. For oss i
åpne og ikke gi oss ut for å være mer enn det
første sportstekstilprodusenten som har kli-
Stormberg gir det mening å gå på jobb når vi
vi faktisk er. Derfor er ærlighet en sentral
manøytralisert hele selskapet og produksjo-
vet at den jobben vi gjør også har betydning
verdi. Skal du krysse Sydpolen, er ikke
nen gjennom FN godkjente klimakvoter, sier
for andre enn oss som jobber innenfor disse
Stormbergs produkter det rette valget.
Steinar.
fire veggene.
fordi vi mener at alle har godt av å utfordre
UTPREGET SAMFUNNSANSVAR
beidspartner siden 2002, hvor vi er med og
seg selv litt og fordi det trengs mot for å tørre
– En annen årsak til at mine medarbeidere tri-
finansierer driften i barnebyen Urumqui i
å gjøre ting litt annerledes. I Stormberg har vi
ves i Stormberg tror jeg er vårt sterke sam-
Kina. Vi ønsket å gi noe tilbake til det kinesis-
måttet være modige for å tørre å banke på
funnsengasjement. Jeg har hele tiden ment at
ke samfunnet, som bidrar så mye til at
dørene i de største kjedene, igjen og igjen. Og
samfunnsansvar og det å bry seg bør ligge
Stormberg er en suksess. Valget falt på å
vi må være modige for å tørre å forandre på
som en naturlig del av bedrifts kultur. Skal vi
finansiere en SOS Barneby. I tillegg sender vi
ting. Hos oss er nettopp forandring det kon-
foreta de riktige valgene i vårt daglige virke,
opp en del tøy fra våre fabrikker til barnebyen
stante. I det ligger at vi til en hver tid gjør
må vi også ha et bevisst forhold til, og forstå-
vår. Dessuten har vi hele veien vært opptatt av
SOS Barnebyer har vært vår hovedsamar-
Mot er også en egenskap vi dyrker – både
etisk hendel, og sørget for at arbeiderne ved
– Jeg har hele tiden ment at samfunnsansvar bør ligge som en naturlig del av bedrifts kultur, sier Steinar J. Olsen.
våre fabrikker har en bedre hverdag. Det føles
godt og riktig for alle oss i Stormberg, slår
Steinar fast. Men samfunnsengasjementet
stopper ikke der.
EN SELVFØLGE Å TA ANSVAR
– Helt siden 2003 har vi samarbeidet med krisesentre i Norge. Pengene vi støtter sentrene
med brukes til velferds- og aktivitetstilbud for
barna. Vi bidrar også med klær, og et par ganger i året arrangerer vi turer for barn, mødre og
ansatte ved krisesentrene vi samarbeider med.
Dessuten har vi engasjert oss i problematikken
rundt de såkalte kloakkbarna i Romania og
Moldova. Alt dette er meningsfullt og viktig for
oss. Og for å sikre at vi har en tilstrekkelig
finansiering til disse samfunnsprosjektene,
56 : LEDERNYTT 2010
og bidrar til at svært få slutter hos oss. Da
slipper vi også kostnadene og tiden det tar å
stadig skulle lære opp nye folk. Det må også
tas med i regnestykket. For øvrig oppfatter
ikke vi det slik at vi bruker tid og penger på
«oppgaver som ligger utenfor bedriftens
ansvarsområde». Vi mener det er en selvfølge
at bedrifter tar ansvar for det som skjer utenfor de fire veggene. Alle bedrifter har et samfunnsansvar, både i forhold til lokalmiljøet
Stormberg har gjennom SOS Barnebyer vært med å finansiere driften i barnebyen Urumqui i Kina. Her har barna
fått nye fleece-dresser.
rundt seg og til storsamfunnet for øvrig. Kostnadene ved innsatsen får bedriften tilbake
flerfoldige ganger i form av trivsel, arbeids-
har Stormberg vedtektsfestet i Brønnøysund-
mulig. Som bedrift lever vi godt med over-
innsats og langt mer engasjerte og lojale
registrene at én prosent av den årlige omset-
skudd i 10 av 12 år. Vi fikk et underskudd i fjor
medarbeidere, sier Steinar J. Olsen.
ningen i bedriften skal brukes til samfunns-
fordi vi gikk på en valutasmell med 100 pro-
W W W. S TO R M B E R G . N O
nyttige og humanitære formål. Med en omset-
sent av produksjonen i utlandet, og fordi vi
ning på 180 millioner i fjor går 1,8 millioner
ikke var flinke nok på kostnadssiden. Men det
T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T
kroner til dette formålet. Et betydelig beløp.
rettes på i år.
FOTO : S TO R M B E R G O G T E RJ E
Mange lurer på om det går an å overleve som
Poenget er at det ikke er noen motsetning
seriøs næringsvirksomhet i et tøft konkurran-
mellom å tjene penger og et aktivt samfunns-
semarked når vi bruker tid og penger på opp-
ansvar. Et slikt samfunnsansvar påvirker triv-
gaver som de fleste mener ligger utenfor
selen i Stormberg, og trivsel påvirker resulta-
bedriftens ansvarsområde. Ja, det er fullt
tet. Det virker samlende på alle medarbeidere
MYKLEBOST
LEDERNYTT 2010 : 57
BUSINESSPROFILEN : WIDERØE CARGO
Widerøe Cargo
– Luftens fraktbaron
NÅR DU NETTOPP HAR MOTTATT reservedelene til en motor, står der med den nye PC’en som du
fikk raskere enn forventet, eller henter din daglige post og kjøper avisa på butikken, kan det være
at Widerøe Cargo har spilt en viktig rolle med rask levering.
NORGE ER ET LANGSTRAKT land med spredt
triprodukter og data. I tillegg går det daglig
større lagre av kritiske varer som medisiner
bosetting, hvor selv de som bor langt ute i dis-
store forsendelser med medisiner og medi-
og lignende. I tillegg ville nok tilbudet av
triktene skal ha et rimelig og godt flytilbud.
sinske prøver, blomster, ferske havprodukter,
blomster vært dårligere, og produsentene av
Dette gjør at post, aviser og annen frakt som
dokumenter og andre ting det haster med.
havprodukter ville få problemer med å levere
ferske varer som fisk, krabbe, kreps og skjell.
det haster med, kan leveres omtrent på
samme tid som i sentrale strøk. For å få til
SPARER TID
Bredden og hurtigheten i tilbudet til Widerøe
dette, er det etablert et rutesystem med kort-
– Hvis man ikke hadde fraktet post, aviser og
Cargo sikrer store deler av norsk industri i
baneflyplasser, hvor de aller fleste betjenes
gods med fly, men brukt bil, båt og jernbane
utkantstrøk, og utviklingen i områdene rundt
av Widerøe.
ville leveringstiden blitt betydelig lengre. Da
flyplassene er langt større enn i områder uten
Disse flyrutene frakter ikke bare passasjerer
ville ikke posten ha blitt levert over natten alle
flyplass, sier fraktsjef i Widerøe Svein Visdal.
og deres bagasje, men også store mengder
steder, vedlikeholdet av biler, båter og indus-
post, aviser, reservedeler til biler, båter, indus-
tri ville ha tatt lengre tid og man måtte hatt
Fraktsjef i Widerøe Svein Visdal.
58 : LEDERNYTT 2010
UNIKT RUTENETT
– Widerøes rutenett mangler sidestykke i verdensmålestokk. Ingen andre land har et slikt
nettverk av flyplasser med korte rullebaner
ute i distrikter med bratte fjell, dype fjorder og
tøffe værforhold. Og mens andre flyselskap
flyr over været, flyr Widerøe ofte midt i det,
fordi avstandene er for korte til å komme opp
i de høyder hvor man ikke er påvirket av været
på bakken. I tillegg til å betjene distriktene på
kortbanenettet i Norge, utgjør halvparten av
Widerøes virksomhet i dag kommersielle flyginger på stamrutenettet i Norge, samt
betjene fire utenlandsdestinasjoner. Selskapet har i alt 30 fly i ulike versjoner av
Dash-8, rundt 1350 ansatte, og for at driften
skal være mest mulig stabil, utføres det et
progressivt vedlikehold på flyene. Det vil si at
vi i tillegg til det vedlikeholdet som må tas til
faste tider, gjør vedlikehold straks flyene har
ledig tid på bakken, forteller Svein Visdal.
For mer informasjon om hva Widerøe Cargo
har å tilby, kan du kontakte nærmeste flyplass, SAS Cargo, Jetpak eller en speditør.
VIKTIG FOR OLJEINDUSTRIEN
ditører og budbiler for å gjøre dette så effek-
– Oljeindustrien er en storforbruker av frakt-
tivt som mulig, fortsetter Visdal som mener at
tjenester med fly, og uten ruteflyene, ville det
Widerøes kortbaneruter er unikt på verdens-
ha gått mange flere charterfly, og helikopter-
basis. Widerøe betjener i dag 26 flyplasser på
trafikken ville ha vært mye større enn den er i
kortbanenettet, i tillegg til 10 på stamnettet og
dag. I all industri, være seg innen olje, verk-
fire i utlandet. Fra høsten kommer fire flyplas-
steder, mekanisk eller anlegg, er ofte «tid
ser til langs vestlandskysten fordi Widerøe
penger» om noe stopper opp, og da spiller
overtar flyrutene som SAS’ Fokker-50-fly
ruteflyene en viktig rolle. Widerøe alene har
betjener i dag. Dette siste innebærer at frakt-
cirka 350 daglige avganger, og satt i et system
kapasiteten blir økt betydelig på disse rute-
WIDERØES FLYVESELSKAP AS
med alle SAS-ruter i Norge, gir dette et unikt
strekningene, og dermed kan fraktkunder
Langstranda 6, 8001 Bodø
tilbud med utallige alternativer hver dag, sier
sende gods direkte til og fra alle flyplasser,
Telefon: 75 51 35 00
Visdal.
uten å måtte sende via Gardermoen.
www.wideroe.no
KONTAKTINFO:
DØR TIL DØR
– Tidligere kjørte man ofte til flyplassen selv
for å levere og hente godset. I dag er det travlere tider hvor man ofte ikke har tid til dette.
Derfor har Widerøe Cargo og SAS Cargo sammen med Jetpak utviklet produkter hvor man
bare kan ta en telefon og få godset hentet og
levert på dør. I tillegg er det mulig å spore
godset underveis og få vite nøyaktig hvor det
befinner seg og når det vil være framme. Det
er viktig å satse sammen med andre aktører
og sy sammen det beste fra hver part til et
system som kommer kundene til gode, samtidig som tilbudet har høy kvalitet og er konkurransedyktig. Derfor har de tre aktørene også
FAKTA : WIDERØE
Widerøes Flyveselskap AS ble stiftet 19. februar 1934 av Viggo Widerøe sammen med fire entusiastiske
venner, og begivenheten fant sted på Ingjerstrand utenfor Oslo. Fra 1950-årene økte aktiviteten betraktelig, og sjøflyruter i Nord-Norge utgjorde den største delen av virksomheten sammen med verksteddriften
på Fornebu. Sjøflyaktiviteten ble erstattet av landflyruter etter hvert som myndighetene besluttet
å etablere kortbaneflyplasser i distriktene, og i 1968 ble de fire første åpnet på strekningen mellom Bodø
og Trondheim. I 1970 ble Widerøe reorganisert og ble da et rendyrket ruteflyselskap som siden har gjort
selskapet til en betydelig transportør i distrikts-Norge. Widerøe er nå Nordens største regionale flyselskap,
med en årlig omsetning på ca. 3 milliarder kroner. Selskapet frakter over 2 millioner passasjerer i året
og trafikkerer 36 flyplasser i Norge pluss fire i utlandet. Widerøe Cargo frakter ca. 5200 tonn gods årlig,
som tilsvarer en semitrailer på 18 tonn hver dag. Widerøe har cirka 350 daglige avganger, og betjener
dobbelt så mange flyplasser i Norge som noe annet flyselskap. Widerøe er et heleid datterselskap av
SAS.
et tett og godt samarbeider med agenter, spe-
LEDERNYTT 2010 : 59
BUSINESSPROFILEN : EASY ACCESS AS
Fingeravtrykk som åpner dører
NÅ ER EN NY TEKNOLOGI PÅ FULL FART INN I NORGE. Fingeravtrykksensorer i dørlåser høres high
tech ut, men dette er faktisk enklere enn nøkler. Og de ser bra ut i tillegg. Takket være våre danske
naboer. Hans Helmenbakken er daglig leder og eier.
blemer det er med nøkler. Derfor syntes jeg
år kommer til å kunne betale nærmest hva
dette produktet virket helt genialt. Vi jobber
som helst med en kombinasjon av fingerav-
nå mye med Maxbo som vi har fått en sentral
trykk og kode. Det er veldig sikkert og ikke
avtale med, slik at vi har tilgang til alle deres
minst praktisk da man ikke trenger å bære
75 butikker.
med seg kort og kredittkort som kan mistes.
– Nå skal Norge åpne dører med fingerav-
– Hva betyr design og funksjonalitet for deg?
trykk. Forklar?
– Design og at produktet er enkelt å bruke er
– Grunnen til at dette er så genialt er at hvert
helt avgjørende for å kunne selge mye av
enkelt fingeravtrykk er unikt og dermed veldig
dette. Vi er avhengig av fornøyde kunder som
sikkert. For sikkerhetskyld har vi også i den
kan anbefale oss videre. Dette ser vi daglige
Norske utgaven av fingeravtrykklåsen bygd
eksempler på. Låsen og døren er noe av det
inn funksjonen at man kan kombinere finger-
første vi ser på når vi kommer inn i et hus,
avtrykk med en individuell kode. Da er det så
derfor er mange opptatt av at det skal se fint
sikkert som banken. At fingeravtrykk vil bli
ut sammen og der tror jeg vi har gjort en god
stort på dørlåser er jeg helt sikker på. Dette
jobb, selv om vi stadig vil fornye oss også her.
Hvordan startet Easy Access og hva er dine
blir en helt ny bransje som vi ønsker å lede an
Låsene våre har utrolig mange gode og for-
arbeidsoppgaver der?
ved å stadig utvikle nye produkter i samarbeid
skjellige funksjoner som gjør at kunden selv
– Vi er eneimportør av låsesystemene til den
med den danske produsenten, slik at vi kan
avgjør hvordan han ønsker å bruke den og
danske produsenten Birkegården AS, og
beholde forspranget vi i dag har. Jeg kan røpe
hvor høy sikkerhet han ønsker.
startet i januar 2009. Siden den gang har vi
at for eksempel stemmegjenkjenning og iris-
opplevd veldig stor interesse og godt salg.
avlesning er produkter vi jobber med å utvik-
Salget øker faktisk dag for dag.
le. Vi har også startet jobben med å utvikle et
– Det hele startet ved at jeg fikk se at elektroniske låser var mye utbredt i Danmark og
Priser fra kr 2.990 inkl mva. Toppmodellen med fingeravtrykk, kode og nødnøkkel koster kr 7.490 inkl mva.
norsk låsesystem med hakereile, såkalt sikkerhetslås.
jeg så potensialet for et godt salg i Norge fordi
låsene er spesielt utviklet for nordisk klima.
– Hva er det som gjør dine produkter unike?
Det vil si at de kan tåle den norske vinteren
– Det at de er de eneste produktene som er
med tanke på regn, snø og kuldegrader. En
utviklet i Danmark i samarbeid med oss og
annen grunn til at jeg hadde stor tro på dette
spesielt for nordiske forhold. De har også et
produktet i Norge er at den leveres med låse-
unikt dansk design som den verdensberømte
kasse som har norsk standardmål og kan
designvirksomheten Designit i Århus har stått
monteres på de aller fleste norske dører uten
for. De designer blant annet for Stelton, Georg
mye tilpasninger. Jeg er selv småbarnsfar til
Jensen og Bang&Olufsen. De har høy kvalitet
tre og dermed så jeg hvor mye hverdagspro-
og vi supplerer dette med den beste service og
support kunden kan forvente. At de er enkle å
montere på eksisterende dører og med en pris
FAKTA : BIOMETRI
Biometriske kjennetegn utgår fra kroppen.
som for mange ikke virker avskrekkende er
også unikt.
De mest kjente formene for biometriske
kjennetegn er. fingeravtrykk, håndavtrykk
og ansiktsform, samt de to øyeteknologiene
netthinne- og irisavlesning. Biometri har sin
egenart, det er uløselig knyttet til kroppen vår.
60 : LEDERNYTT 2010
KONTAKTINFO:
– Hva annet kan man bruke denne teknikken
til?
EASY ACCESS AS
– Teknikken kan brukes til veldig mye, men for
Telefon: 45 49 29 23
eksempel som erstatning for penger og kre-
E-post: [email protected]
dittkort. Vi tror at man om ikke alt for mange
www.fingeravtrykk.no
BUSINESSPROFILEN : UNI MICRO AS
Skift regnskapssystem
– og få en enklere arbeidsdag!
MANGE NORSKE BEDRIFTER bruker unødig mye tid og ressurser på regnskap fordi man ikke alltid
har full oversikt. Med regnskapssystemet Uni Økonomi fra Uni Micro AS forenkler du hverdagen
og får oversikt og kontroll.
startet en bedrift bør du se på Uni Økonomi
Start.
Systemet er tilpasset nystartede bedrifter,
og er et moderne og brukervennlig økonomisystem som også tar høyde for vekst. Har du
lagt etableringsfasen bak deg og er i ferd med
å ekspandere i markedet, kan Uni Økonomi
Standard programpakken være midt i blinken.
I tillegg til alle funksjonene du finner i Start,
gir Standard V3 tilgang til lønn, budsjett og
lagerfunksjon og er en flerbrukerløsning for
tre brukere. For større bedrifter med stor
informasjonsflyt kan Uni Økonomi ProfessioMANGLENDE OVERSIKT og kontroll tapper
support og kundekontakt opplever mange
nal eller Enterprise V3 være en løsning. Her
ressursene og fjerner fokus fra bedriftens
positive tilbakemeldinger fra kundene på sys-
har man tilgang til alle moduler og alle til-
kjernevirksomhet, og hver unødig time man
temets brukervennlighet og funksjonalitet.
leggsprodukter, og systemet dekker de fleste
behov for CRM, økonomi og regnskapsfunk-
bruker til å skaffe seg oversikt over regnskapet og økonomien i en virksomhet, er en tapt
KOSTNADSEFFEKTIVT
sjoner i norske bedrifter. Skulle bedriften ha
time som over tid svekker bedriftens konkur-
– Flere av våre kunder har erfaring fra andre
spesielle behov for tilpasning eller integra-
ranseevne.
systemer, og mange kunder har gitt oss svært
sjon mot egne bransjeløsninger, er det ikke
– Våre produkter har oppnådd stor aner-
positive tilbakemeldinger og høy score på våre
utenkelig at vi har løst dette tidliger blant
kjennelse i markedet og har vunnet flere uav-
løsninger. Og felles for disse er at de opplever
noen av våre 5 500 bedriftskunder som spen-
hengige tester, ikke minst på grunn av bru-
systemet som logisk og enkelt i bruk, og ikke
ner fra enkeltmannsforetak til bedrifter med
kervennlighet. Vi har i dag mer enn 5 500 løs-
minst er det svært kostnadseffektivt over tid.
over 400 ansatte. Og det bekrefter jo bare
ninger i drift i Norge, noe som gjør oss til
Systemet har skalerte løsninger som gjør at
fleksibilitet og muligheter i våre løsninger,
Norges nest største ERP leverandør, forteller
det gradvis kan bygges ut etter hvert som
smiler Livsey.
markedssjef Richard Livsey, som daglig via
bedriftens omsetning øker, og behovet
endres. For når kundemassen vokser, øker
Richard Livsey, Markedssjef i Unimicro AS.
også arbeidsmengden til de ansatte, og da
FAKTA:
gjelder det å ha effektive løsninger som gir
Uni Økonomi er utviklet av Uni Micro AS som
oversikt og kontroll.
siden 1986 har utviklet økonomisystemer med
For en av hovedårsakene til at bedrifter ikke
fokus på brukervennlighet for små og mellom-
klarer seg, er faktisk at de vokser for raskt og
store bedrifter i det norske markedet. Selskapet
ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over
har i dag mer enn 5 500 løsninger i drift i Norge.
bedriftens økonomi.Vekst koster, og vekst er
en belastning på bedriftens likviditet, sier
Livsey.
KONTAKTINFO:
SKREDDERSYR LØSNINGER
UNI MICRO AS
– En annen fordel med våre løsninger er at de
Øvre Helland, 5729 Modalen
er modulbaserte og dermed får kundene
Telefon: 56 59 91 00
svært fleksible løsninger som er skredder-
E-post: [email protected]
sydd for kundens behov. Om du nettopp har
www.unimicro.no
LEDERNYTT 2010 : 61
BUSINESSPROFILEN : TIDTILSALGS.NO
Tid til Salgs!
HEI ALLE DOBBELTARBEIDENDE LEDERE I TIDSKLEMME – HJELPEN ER NÆR! Mange ledere
jobber mer enn fulltid og kommer hjem til store og små oppgaver i hjemmet. Kvelder og helger
blir slitsomme og travle. Med litt hjelp i hus og hage, båt og hytte, med barnepass, hundelufting,
gressklipping og andre småjobber kunne fritiden brukes til annet enn oppgaver som hoper seg
opp. TIDtilSALGS.no har løsningen.
Betalingen avtales direkte mellom brukerne,
TIDtilSALGS.no formidler kun kontakt mellom
partene. Verken registrering eller bruk koster
noe, tjenesten er helt kostnadsfri for brukerne.
OPPSLAGSTAVLE
Gründerne i TidTilSalgs.no er to arbeidende
mødre som følte seg overveldet av alle småjobbene som hopet seg opp.
Dermed fikk de ideen til et nettsted som formidler kontakt mellom de med ekstra tid, og de
med litt for lite tid. Rett og slett et nettsted som
kunne erstatte de hjemmelagede plakatene på
oppslagstavlen hos din nærbutikk.
GRÜNDERNE
Kathrine Roede er godt kjent i hele vårt langstrakte land etter å ha jobbet som ambulanseflyger i Nord-Norge i mange år, og senere
som pilot i SAS. Grunnet en skade måtte hun
omskolere seg, og satser nå som gründer
Gründerne i TIDtilSALGS.no, Kathrine Roede (t.v) og Jennie-Marie Larsen.
innen IKT. Etter en karriere med skiftarbeid
og mye reising vet hun godt hvor mye det kan
bety å få litt hjelp med oppgaver hjemme.
TIDTILSALGS.NO er et nytt nettsted som for-
jobber. Hva med noen i ditt nabolag som kan
midler kontakt mellom personer som trenger
vanne blomster, klippe gress og ta inn posten
Jennie-Marie Larsen er kanadisk, og har
hjelp til småjobber, og folk som har litt tid til
mens du er på sommerferie? Det kan være et
lang erfaring med bygging og markedsføring
overs. Ville ikke denne vinteren vært enklere
lurt tiltak mot mulig innbrudd.
av nettbaserte tjenester. I Norge har hun blant
hvis en ungdom i nabolaget hadde måkt inn-
Man kan også bruke TIDtilSALGS.no til å
kjørselen din hver gang det snødde? Hva med
finne en lokal barnevakt der man ferierer så
hjelp til gressklipping?
mor og far kan gå ut uten barn i løpet av feri-
Du finner alle slags mennesker i ditt nærmiljø som tilbyr sin tid på TIDtilSALGS.no.
annet jobbet med Active24, og med nye digitale musikktjenester hos Fast.
en. Eller gjøre avtale med en lokal person om
tilsyn med hytten etter at ferien er over.
KONTAKTINFO:
Ungdom, studenter, dagmammaer, håndverkere, pensjonister, folk som kan sy eller hjel-
ENKELT OG KOSTNADSFRITT
pe med oppsett av datautstyr, og mange
Man registrerer en profil på nettstedet for å
TIDTILSALGS.NO AS
andre, er tilgjengelige for småjobber.
tilby sine tjenester, eller søker for å finne
Jennie-Marie Larsen:
noen som kan hjelpe til med små og store
E-post: [email protected]
BEKYMRINGSFRI SOMMER
oppgaver. Man kan enkelt søke seg fram til
Kathrine Roede:
Det er allerede nesten 1000 ivrige ungdom-
relevante treff i sitt nærmiljø.
E-post: [email protected]
mer på nettstedet som ønsker seg sommer-
62 : LEDERNYTT 2010
www.tidtilsalgs.no
BUSINESSPROFILEN : EXTEND AS
Etterlyser større ledelsesengasjement
FOKUS PÅ KVALITETSSTYRING
kan gi resultater på bunnlinjen.
Men den største suksessfaktoren er ledelsens engasjement
i prosessen.
– DET ER EN UTBREDT villfarelse at inn føringen av nye ITsystemer hører til under ITavdelingen og at kvalitetsstyring er en HMSoppgave. Uten ledelsen i en sentral rolle vil
man ikke få de nødvendige ressurser eller prioriteringen som er nødvendig for å innføre en
helhetlig kvalitetsstyring i virksomheten, forteller administrerende direktør i Extend Kjell
H. Husby. EQS er et webbasert ledelsesverktøy for kvalitetsstyring der alle styrende dokumenter, prosedyrer, sjekklister og avvik kan
mentert fra A-Å, forteller Husby. Extend leg-
– Det viser seg at Florence Nightingale var
forvaltes.
ger stor vekt på at systemet skal være enkelt,
langt mer enn «the lady with the lamp». Hun
levende og brukervennlig slik at alle i bedrif-
var brennende opptatt av ikke bare hygieniske
ten kan delta i forbedringsarbeidet.
tiltak, men gode rutiner og nye metoder for å
KVALITET LØNNER SEG
– EQS er programvaren som reduserer kvali-
– Alle i en organisasjon skal kunne påvirke
presentere statistiske data. For Extend kan
tetskostnader, forbedrer arbeidsprosesser og
kvalitetsarbeidet innenfor sine områder, helst
dette oppsummeres med behovet for å for-
kan øke resultatgraden, sier Husby.
ved kun 1 klikk i kvalitetssystemet. En lav
midle korrekt informasjon til rett tid på rett
Ledelsens forståelse for og innsikt i behovet
terskel er avgjørende for at dette kan skje på
sted. Det kan høres enkelt ut, men er faktisk
for bevisste kvalitetsstyringsprosesser i en
en god måte og at alle hendelser kan bli rap-
krevende. Dette er noe vårt EQS-system kan
virksomhet,bør være proporsjonalt med kost-
portert og registrert, sier Husby og tilføyer at
hjelpe til med, avslutter Husby.
nadene det utgjør på bunnlinjen. Under-
ethvert avvik som ikke blir registrert, er en
søkelser viser at et ikke-bevisst forhold til
tapt mulighet for forbedring.
Administrerende direktør i Extend Kjell H. Husby.
kvalitetsstyring sannsynligvis resulterer i en
samlet kvalitetskostnad på 15-20 prosent av
TIDSBESPARENDE FAGSYSTEM
omsetningen. En bedrift som har et bevisst og
EQS er, i motsetning til mer generelle verktøy
prioritert forhold til kvalitetsstyring hvor fore-
i form av portaler og intranett, et fagsystem
byggende arbeid utgjør hovedtyngden, bereg-
som er skreddersydd til å ivareta sentrale
nes å ha kvalitetskostnader på kun 3 prosent
oppgaver innen kvalitetssikring.
av omsetningen.
– Ved å bruke dette verktøyet reduseres
– Ofte er ikke bedriften klar over at mang-
tidsforbruk ved dokumentforvaltning og infor-
lende fokus på kvalitetsstyringsområdet
masjonssøk med opptil 25-50 prosent. Man
utgjør så store kostnader.
kan raskt finne frem ønsket informasjon
direkte fra den aktuelle prosess. Historikk og
AVVIKSHÅNDTERING – KJERNEN
revisjonsendringer er selvfølgelig også doku-
I SYSTEMET
mentert og er tilgjengelig informasjon i syste-
EQS er et effektivt verktøy for å behandle avvik
met, forteller Husby.
KONTAKTINFO:
og uønskede hendelser i en bedrift.
INFORMASJONSHYGIENE
EXTEND AS
man kan sende problemstillinger ut på høring
Extend bearbeider for tiden konseptet «infor-
Pirsenteret, 7462 Trondheim
til andre, iverksette tiltak med full elektronisk
masjonshygiene» som nylig ble lansert og
Telefon: 73 54 61 00
støtte, registrere kostnader og ikke minst
diskutert på et EQS brukerforum. Inspiratoren
E-post: [email protected]
kjøre ut rapporter hvor prosessene er doku-
til selve ordet har vært Florence Nightingale.
www.extend.no
– I systemet kan avvikene kategoriseres,
LEDERNYTT 2010 : 63
BUSINESSPROFILEN : TRAVELTEXT NORGE AS
Send reiseregningen på SMS
– og spar både tid og penger
BRUKER DU OG DINE ANSATTE mye unødig tid på reiseregningene og alle bilagene? Og blir frustrerte?
Ikke fortvil! Nå kan du nemlig sende reiseregningen på SMS og MMS og spare bedriften for utrolig
mye tid og penger!
STADIG FLERE OFFENTLIG ansatte og ledere
lansert en løsning hvor reiseregninger føres
type og beløp, og reiseregningen er ført.
i private bedrifter klager over all tiden man
per SMS og TravelText mener å være alene om
Etterpå ser du over regningen i et webgrense-
bruker på reiseregninger i forbindelse med
løsningen i verden som går enda et skritt
snitt, og skriver ut eller sender den elektro-
jobben. Ikke minst gjelder dette for stortings-
videre i å forenkle reiseregningsarbeidet.
nisk videre til arbeidsgiverens økonomisystem hvor den følger vanlige rutiner for
representanter hvor blant annet Høyres
Øyvind Halleraker i spissen har uttrykt stor
ØKER LØNNSOMHETEN
behandling, og det er virkelig penger å tjene
frustrasjon over all tidsbruken reiseregninger
– Med vår løsning bygger du opp reisereg-
med den nye tjenesten. For hvis du eksempel-
utgjør. Men nå kan du som bedriftsleder legge
ningen underveis med det verktøyet alle har
vis kjører for å hente varer og kjører 34 km
om hele rutinen for egne og ansattes reise-
for hånden: Mobiltelefon med MMS/SMS-
som skal føres i kjøreboken og heller rapport-
regninger. For selskapet TravelText har nå
funksjon. Her finner du en kode for utleggs -
erer med SMS, har du spart inn en måneds
64 : LEDERNYTT 2010
TravelText var sammen med Innovasjon Norge og det norske generalkonsulatet hovedsponsor for den norske festivalen «Norway Day Festival» i San Fransisco i mai i år.
SMART MMS-LØSNING
abonnement, sier daglig leder Jarl-Gunnar
system eller på web, men du må fortsatt ha
Lier i TravelText Norge AS. Lier tror for øvrig
kvitteringer tilgjengelig. En annen mulighet er
– Med TravelText-løsningen kan du også foto-
at den nye tjenesten vil revolusjonere regn-
å bruke et kredittkort med automatisk reise-
grafere og sende bilde av kvitteringer per
skapsførselen for reiseregninger.
regningsføring, men mange bedrifter har liten
MMS. De blir da lagt rett inn i reiseregningen
lyst til å gi de ansatte en slik fullmakt til å
som bilde. Løsningen inkluderer også et web-
FORENKLER REGNSKAPSFØRSELEN
handle på kreditt på bedriftens vegne. Med vår
grensesnitt i tillegg. Derfor kan brukeren gå
– Reiseregningene har jo alltid blitt ført på
løsning starter du opp med å sende SMS når
inn og legge til og kontrollere at riktige satser
papir og da må du i tillegg ha alle kvitteringer
du begynner reisen og så kan du fortsette å
er brukt. Løsningen produserer en fil i stan-
tilgjengelig, du må ha satsene tilgjengelig, og
sende SMS med kilometer, drosjeutlegg og
dard format som kan plukkes opp av standard
ikke minst, du må forstå satsene som så skri-
andre utlegg etter hvert som dagene går. Og
ERP/økonomisystemer og dermed følge
ves inn. Deretter må du regne over og få
fordi dette er svært enkelt, gidder du faktisk å
bedriftens helt regulære rutiner. Du kan selv-
attestert regningen. Alt dette tar tid, og de
gjøre det, hevder Lier som også har løst pro-
følgelig registrere på web som hos alle andre
som kan overlater gjerne jobben til andre.
blemet med bilagene og kvitteringene.
leverandører og du kan få korttransaksjonene
Alternativtet er at reiseregningen føres i et ITCecilie Nøring, Jarl-Gunnar Lier og Mari-Anne Haugsbakk fra lanseringen i San Fransisco i mai i år.
rett inn hvis du vil. Bedriften kan da spare noe,
men DU som bruker får en fantastisk mye
enklere hverdag ved at reiseregningen er ferdig når du kommer hjem og det er i tillegg
fullt lovlig i henhold til regnskapsloven. Og det
er like enkelt og nyttig for små enkeltpersonsforetak som for større bedrifter, forteller JarlGunnar Lier.
KONTAKTINFO:
TRAVELTEXT NORGE AS
Vestre Svanholmen 4, 4313 Sandnes
E-post: [email protected]
www.traveltext.no
LEDERNYTT 2010 : 65
BUSINESSPROFILEN : THON HOTEL OSLO AIRPORT
Bo komfortabelt
– og spar tid og penger!
HVORFOR BRUKE UNØDIG TID OG PENGER på å reise inn til Oslo, når du kan bo komfortabelt
og rimelig nær Oslo Lufthavn Gardermoen, og samtidig få tilgang på topp moderne konferanserom
med alle tekniske hjelpemidler?
SKAL DU ARRANGERE KONFERANSE for dine
ansatte eller forretningsforbindelser kan det
lønne seg å prøve det nye Thon Hotel Oslo
Airport. Hotellet ligger sentralt ved Oslo
Lufthavn Gardermoen og er et moderne konferanse- og forretningshotell. Hotellet har 435
rom med god arbeidsplass, inkludert 18 rom
som er skreddersydd for funksjonshemmede
og seks suiter. Alle rom har kaffekoker, minibar, strykebrett og strykejern, flatskjerm-tv
og hotellkino og selvfølgelig gratis trådløst
av og roe ned og da kan man jo prøve vår
aperitiffer og bar og dans. Et av høydepunk-
internett som er tilgjengelig over hele hotellet.
TimeOut SPA som er hotellets egen spa- og
tene når man er på kurs og konferanser er jo
velværeavdeling. TimeOut SPA er et ultramo-
lunsjen og i vår store og innholdsrike lunsj-
SATSER PÅ SERVICE
derne SPA på 420 kvadratmeter med egen
buffet finner man et bredt utvalgt av kalde og
– Vi satser bevisst mye på service for våre
velværeavdeling hvor du kan velge mellom
varme retter, salater, brødvarianter og en
gjester. Hvis du skal arrangere konferanse for
vårt fitnessrom, aroma steambath, sauna,
dessertbuffet. Til selve festmiddagen har vi ett
dine ansatte eller forretningsforbindelser, har
Chill Out Zone, cocoon room, experience show-
brett utvalg av fine velkomponerte menyer, og
hotellet kongressal, 20 møterom og ni gruppe-
ers og ice fountain, sier Olsson.
hvis man har spesielle ønsker, komponerer
rom. Møterommene tar fra to til 1050 deltag-
kjøkkensjefen menyer til alle anledninger,
ere. Samtlige møterom har klimaanlegg og
KULINARISKE OPPLEVELSER
uansett ønsker og behov, sier Christian
topp moderne AV-utstyr. Vi har også profesjo-
– I tillegg til alle våre fasiliteter og muligheter
Olsson som mener det kan lønne seg å legge
nelle kongresskonsulenter som hjelper deg
kan vi også tilby et fantastisk kjøkken. Vi har
kurs og konferanser hit.
med å velge det som passer best til ditt arran-
nemlig valgt å legge mye vekt på gode mat-
gement. Konferansevertene står også til din
opplevelser og har inngått et samarbeid med
GODE TILBUD
disposisjon fra første stund og gjennom hele
den prisbelønnete kokken Odd Ivar Solvold
– Vi er svært konkurransedyktige på pris og det
arrangementet, forteller direktør Christian
som er tre ganger norgesmester. Solvold har
kan nok lønne seg å ringe oss for en prat. Vi har
Olsson som også ønsker å tilrettelegge for
også en bronse fra Bocuse D'or og han har
nemlig gode priser på totalpakker for konferan-
trivsel og gode matopplevelser under opphol-
coachet to gullvinnere i Bocuse D'or; nemlig
segrupper og hotellet kan tilby mange mulig-
det. «Det Skulle Bara Mangle».
kokkene Charles Tjessem og Geir Skeie. Vi
heter, som transport med shuttelbussen som
har også et bredt tilbud med muligheter for
frakter gjestene til og fra hovedterminalen og
SPA OG VELVÆRE
enhver smak. I FUSION, hotellets à la carte-
turen tar under 10 minutter hver vei enkel vei,
– Etter mange timer med kurs og konferanse
restaurant tilbyr vi en stor og variert meny
praktisk og rimelig, forteller Olsson. Velkom-
ønsker de fleste av deltakerne å bare slappe
under vårt motto «En kulinarisk opplevelse»
men til Thon Hotel Oslo Airport.
og i restaurantens unike «walk in» vinkjøl
finner man viner fra fjern og nær. Vi har også
KONTAKTINFO:
en flott uteserveringen hvor man kan kose seg
66 : LEDERNYTT 2010
med forfriskninger, snacks og småretter. Vår
THON HOTEL OSLO AIRPORT
lounge med egen bar ligger i 2. etasje og her
Balder Allé 2, 2065 Gardermoen
kan man blant annet nyte en aperitiff eller
Telefon: 63 92 94 00
andre kalde forfriskninger. Loungen egner
E-post: [email protected]
seg godt til firmasamlinger i forbindelse med
www.thonhotels.com/osloairport
BUSINESSPROFILEN : FEIRINGKLINIKKEN AS
HVIS DU SOM LEDER ELLER EN AV DINE ANSATTE får hjerteproblemer, kan et rehabiliteringsopphold
på Feiringklinikken gi svært bra resultater slik at man kommer tilbake i jobb igjen.
Får flere tilbake i jobb
– vellykket rehabilitering
jobber i team helt fra planleggingsmøter og
Jostein Grimsmo tester Magne Bekkelund.
forberedende diskusjoner til praktisk utføring
av arbeidsoppgaver. Vi utfyller hverandre, og
kan til en viss grad erstatte hverandre. Det er
nesten så legen kan lede sirkeltrening i gymsalen.
Dette teamarbeidet er bra for samarbeidet
blant oss ansatte i avdelingen, og det er en
styrke for pasientene våre. Den fysiske opptreningen har en bred plass i den fire uker
lange behandlingen, men pasientene gjennomgår også mye teori om fysisk trening, sykdomslære, praktisk kosthold og ernæring,
avspenning og autogen trening og stressmestring, sier daglig leder Nils Erling Myhr,
som også er opptatt av oppfølgingen. Det legges stor vekt på grundig medisinsk testing og
vurdering, blant annet ved bruk av tredemølletest, hjerterytmeregistrering og forebygging
i form av riktig medisinering.
MANGE NORSKE LEDERE og arbeidstakere
livsstil er og hvordan få det til i hverdagen.
BRA OPPFØLGING
rammes årlig av hjerteproblemer og med
Mange pasienter føler seg friske og er friske
Alle får telefonoppfølging etter 4 uker og 6
disse sykdommene følger ofte angst og usik-
når de forlater oss, de føler med rette at hjer-
mnd. I tillegg blir utvalgte pasienter innkalt til
kerhet, ikke minst med tanke på jobb og fram-
tesjukdommen er et tilbakelagt stadium og vil
kontroll etter ett år, en sjekk det kan være
tidige inntekter.
ikke lenger oppfattes som pasient. Pasientene
nyttig å jobbe fram mot for hver enkelt og en
Men det finnes faktisk håp. For på Feiring -
tilbake i jobb har hele tiden vært et klart mål
viktig sjekk på at ting er i orden. Det gir trygg-
klinikken har man de siste årene hatt flere
for rehabiliteringsavdelingen, og 89 prosent
het for pasienten, samtidig som vi får mulig-
tusen hjertepasienter på fire ukers rehabilite-
av dem kommer da også tilbake i arbeidslivet.
het til å oppdage om noe må sjekkes nær-
ring og resultatene har vært svært bra.
Fra høsten 2008 har avdelingen hatt en avtale
mere. Det hender vi på disse ettårskontrol-
med Helse Sør Øst innenfor prosjektet
lene finner ting som må behandles, for
89 PROSENT TILBAKE I ARBEID!
«Raskere Tilbake». Det ble i 2009 behandlet
eksempel med utblokking, sier Nils Erling
– De aller fleste av våre pasienter har gjen -
mer enn 110 pasienter i denne ordningen. Alle
Myhr. Det at vi er en avdeling i en hjerteklinikk
nomgått utblokking eller bypassoperasjon og
ble helt eller delvis friskmeldt. Avtalen er for-
med fullt kirurgisk og hjertemedisinsk tilbud
vårt mål er at når de reiser herfra etter fire
lenget for 2010.
gjør oss helt unike i nasjonal sammenheng,
ukers rehabilitering, skal de ha så god oversikt som mulig over sin egen situasjon.Vi gir
Avdelingen har 40 plasser og vil behandle
og gir høy sikkerhet under oppholdet.
over 500 hjertepasienter inneværende år.
pasientene et helhetlig tilbud der livsstil står
KONTAKTINFO:
sentralt og hvor vi fokuserer på kosthold,
VELLYKKET TEAMARBEID
røykavvenning (om nødvendig), fysisk aktivitet
– Vi jobber på tvers hvor de forskjellige fag-
FEIRINGKLINIKKEN AS
og stressmestring/leve med hjertesjukdom.
gruppene som fysioterapeuter, idrettspeda-
Telefon: 63 92 43 50
Pasienten skal få innsikt i sin egen medisin-
goger, attføringskonsulenter, sykepleiere,
E-post: [email protected]
ske situasjon, en grei oversikt over hva bra
leger og kostholdsveileder/ernæringsfysiolog
www.feiringklinikken.no
LEDERNYTT 2010 : 67
BUSINESSPROFILEN : MITT KINA
Gi dine ansatte nye og spennende opplevelser
– og send dem til Kina!
KINA ER FAKTISK ET PERFEKT DESTINASJON for eventarrangementer – overraskende, inspirerende
og opplevelsesrik. Ikke er det spesielt dyrt heller! Planlegg din neste kick off, kundekonferanse,
ledersamling eller annet firmaarrangement i Kina, utfordrer daglig leder Hu Ying i mittKINA.
FERIETIDEN ER RETT rundt hjørnet. Når man
hold. Avstanden til Kina er nemlig er adskillig
har lang erfaring med forskjellige typer fir-
igjen er tilbake på kontoret, blir det høytid for
mindre enn mange tror, og med de mange
maturer og studieturer, og kan vise til fagrei-
planlegging av neste sesongs aktiviteter.
mulighetene ruteflyselskapene har tar det
ser for blant annet bedrifter, institusjoner,
Hvorfor da ikke send folk til Kina, slik at de i
ikke mer enn 10 timer fra Norge før du lander
næringsorganisasjoner og fagmiljøer. Vi hånd-
tillegg til selve opplevelsen og turen, også får
i Beijing eller Shanghai. Og bare i løpet av en
terer alle kunder med silkehanske, uansett om
helt ny inspirasjon og topp motivasjon i helt
langweekend kan man oppleve utrolig mye
det er snakk om en liten belønningstur med få
nye omgivelser. Og her vil de lære å mestre på
der nede.
utvalgte ansatte eller stort komplisert arrange-
en annen måte ved hjelp av Østens filosofi og
– Vi har markedets beste tilbud på slike
ment med flere hundre deltakere. I vårt arbeid
gammel kinesisk visdom, og det er heller ikke
reisearrangementer i Kina. Vi skreddersyr
legger vi alltid vekt på å finne trygge, men
spesielt dyrt, sammenlignet med norske for-
reisene etter målgruppe og behov. mittKINA
kreative og spennende løsninger. I samsvar
68 : LEDERNYTT 2010
med mittKINAs profil legger vi stor vekt på «det
lille ekstra». Det er ingen tilfeldighet at mittKINA ble valgt som offisiell samarbeidspartner
til Norges deltakelse i OL 2008 i Beijing og
Norge På EXPO 2010 i Shanghai, sier daglig
leder i reisearrangørfirmaet mittKINA, Hu Ying.
FANTASTISKE OPPLEVELSER
– Vi har en rekke arrangementer og opplevelser
å by på for norske bedrifter og næringsliv. Og
hos oss kan du bli med på overraskende spesialarrangementer i vill natur, i keiserpalasser og
på Den kinesiske mur. Og du kan glede deg til
våre spennende utfordringer i verdensmetropolene Beijing og Shanghai og i det storslåtte
Midtens Rike, og til de mange positive og utradisjonelle opplevelsene vi lager spesielt for din
bedrift eller dine kunder. Og vi kan love at dine
dyktige medarbeidere og dine kunder får et
energikick og en opplevelse for livet, sier Hu
Ying. Han har lenge fulgt med på utviklingen i
norsk næringsliv og han tror det er viktig for
norske bedrifter å holde seg orientert om det
som skjer i Kina.
RIVENDE UTVIKLING
– Det er svært viktig for norske bedrifter og
bedriftsledere å følge med på utviklingen i
Kina, uansett bransje man jobber i fordi Kina
har hatt en formidabel økonomisk utvikling de
siste 30 årene, og i år forventes landet å få
verdens neste største økonomi. Og på grunn
av Kinas enorme størrelse får alt som skjer
der også ringvirkninger her hjemme i Norge,
og for å virkelig skjønne hva som skjer i Kina
og hvordan det vil påvirke vår egen fremtid, er
det langt fra nok å bare lese statistikk. Man
må også være tilstede, og se, kjenne og oppleve, fortelle Hu Ying som nå opplever en
OPPFYLLER DRØMMENE
evne å tilpasse seg norske kultur. Noen snak-
økende interesse og etterspørsel fra det nor-
– Mange norske bedriftsledere kommer til oss
ker også skandinavisk, forteller Hu Ying som i
ske bedriftsmarkedet.
med ønskene sine og vi lar ønskene og drøm-
tillegg til reiser og arrangementer for
mene bli til virkelighet, og syr sammen alle
næringsliv, organisasjoner og foreninger,
dine ønsker til et flott og innholdsrikt opphold
også arrangerer og skreddersydde tema-
i dette fantastiske landet hvor tradisjonene er
reiser, aktivitetsreiser og feriereiser av høy
ivaretatt fra tidenes morgen. Her får du nem-
kvalitet for det vanlige publikum.
Markedssjef Sandra Theodorsen
og daglig leder Hu Ying og i mittKINA.
lig oppleve den fargerike kulturen, mangfoldet
og sjenerøsiteten. God komfort er alltid sentralt i alle våre reisearrangementer. Mat, som
KONTAKTINFO:
en viktig del av kulturen, legges stor vekt på.
Vi håndplukker restauranter med ulike stil og
mittKINA
utsøkte kjøkkentradisjoner. I tillegg bruker vi
Kirkeveien 79B, 0308 Oslo
de beste medarbeidere i Kina på slike reise -
Telefon: 23 33 28 80
arrangementer. De er kunnskapsrike og stolte,
E-post: [email protected]
og har lang erfaring med norske kunder og
www.mittkina.no
LEDERNYTT 2010 : 69
BLIKK MOT SHANGHAI
Lett å etablere seg i Shanghai
KINA ER I SENTRUM for begivenhetene dette året, med Verdensutstillingen World Expo 2010 i Shanghai
i full gang – som en god og sterk oppfølger til sommer OL i Beijing i 2008. I mange år nå har Shanghai
og Kina vært i fremgang, som et ustoppelig tog i siget. Kina kan ikke lenger overses for de bedrifter som
mener alvor innen internasjonal business.
motor som er like effektiv som eksplosjonsmotoren. Jeg sier dette for å illustrere hvor
viktig Kina allerede er, og kommer til å bli i
fremtiden. Og da kommer man rett og slett
ikke utenom dette landet hvis man virkelig
ønsker å gjøre business, sier Nomme.
LETTERE Å ETABLERE SEG
– Dette skjønner også kineserne, og har de
siste årene sørget for å gjøre det lettere for
utenlandske bedrifter å etablere seg i Kina.
Etter at de kom med i WTO, Verdens Handelsorganisasjon, har de virkelig sørget for en
modernisering og internasjonalisering. De
henger kanskje litt etter på den juridiske
siden, men får nok dette strømlinjet og på
plass også ganske snart, tenker jeg. Da blir
det nok svært enkelt å etablere seg i Kina. Og
da er det gjerne Shanghai som er det naturli– NEI, KINA ER EN MASTODONT som påvirker
øker med 30 millioner i året. 80 millioner av
ge sted å etablere selskaper, eller byene
verdens næringsliv og finanser, og vil påvirke
disse er bloggere. Og da får tilstedeværelsen
rundt hvor det er enda rimeligere eiendoms-
mer og mer i årene som kommer. Ja, man kan
av Google en helt annen dimensjon. Med slike
utgifter og arbeidskraft. Denne byen er, og
vel nå si at Kina leder an i mye av verdens for-
tall og med et slikt etter hvert moderne antall
har alltid vært, et hestehode foran resten av
retningsliv. Dette landet er så stort at det kan
innbyggere er det ikke så rart at Kina nå blant
landet når det gjelder business og industri.
utvikle sin egen standard for en rekke ting,
annet utvikler sitt eget navigasjonssystem og
Men nå vil gjerne Shanghai litt bort fra tradi-
sier Fred Harald Nomme (64), Norges Gene-
sitt eget internett. De er store nok til det bare
sjonell industri, og søker seg heller mot å eta-
ralkonsul i Shanghai. LederNytt møter ham i
i Kina. Men de vet samtidig at de ikke kan iso-
blere seg som et sterkt internasjonalt finans-
Det Norske Generalkonsulatets praktfulle
lere seg fra resten av verden. Deres systemer
senter med service- og tjenesteyting som
lokaler i en av de eldste og mest ærverdige
må være kompatible med andre store domi-
basis. Derfor er det nå lettere å etablere seg
bygningene i The Bund, det flotte havnekvar-
nerende systemer i verden. Ellers vil de nær-
med tradisjonell industribedrifter i de om-
teret i Shanghai.
mest melde seg ut av verdenssamfunnet. Og
kringliggende byene. Dessuten er husleie fak-
det vil de absolutt ikke. De ønsker tvert imot å
tisk nokså høy i selve Shanghai. Mens mat og
lede an i utviklingen.
andre boutgifter og hotellrom fortsatt er gan-
TALL SOM GJØR OSS SVIMLE
– Med sine drøye 1,3 milliarder innbyggere,
20 prosent av verdens befolkning, og med en
VERDENS STØRSTE BILPRODUSENT
mer og mer strømlinjeformet infrastruktur og
Et eksempel til som viser hvor fremgangsrikt
moderne næringsliv er Kina nesten å regne
Kina er – dette landet er nå verdens største
for et eget samfunn i verdenssamfunnet. Tenk
bilprodusent. Og faktum er at de nesten ikke
deg bare at landet har gått fra 100 000 mobil-
kan få produsert nok biler. Det er lange vente-
abonnenter i år 2000 til 850 millioner nå i
lister på å få kjøpt nye biler her. Det igjen betyr
2010! Det sendes 1,5 milliarder sms på kine-
at biler drevet på et alternativ til bensinmoto-
sisk hver eneste dag! Det er så formidable tall
ren vil tvinge seg fram. Og da vil det ikke over-
at man kan bli helt svimmel. Dessuten er det
raske meg om det er nettopp Kina som tar det
480 millioner internettbrukere i Kina, som
kvantespranget å utvikle en batteridrevet
70 : LEDERNYTT 2010
men også banker, advokatfirmaer og Jotun,
voldsomt
selvfølgelig.
Shanghai med lyntog inn til byen. Den er luft-
oppgradert
flyplass
utenfor
putebasert og gjør en toppfart på 430 kilome-
Fred Harald Nomme, Norges Generalkonsul
i Shanghai.
BEHERSKE SPRÅKET
ter i timen. Expo 2010 fokuserer på bymiljø
– Mitt inntrykk er at det er nokså lett å eta-
gjennom slagordet «Better City. Better Life»,
blere seg her, avhengig av hvilken bransje
som også skal bidra til å gjøre Shanghai til en
naturligvis. Men kineserne ser gjerne at du
grønnere by gjennom fokus på fornybar ener-
investerer en god del penger i satsingen, som
gi. World Expo blir et viktig symbol og bevis på
viser at du mener alvor. Skal du kun ha et
at når kineserne først bestemmer seg for å
representasjonskontor her, så er det svært
satse, så mener de alvor. I løpet av utstilling-
enkelt. Å være utenlandsk forretningsmann i
en vil mange millioner mennesker besøke
Shanghai byr ikke lenger på de store utfor-
Shanghai, og da vil de oppleve en fantastisk
dringene. Men om du ikke opererer i sirklene
spennende by – Kinas nest største med 20
rundt de store internasjonale konsernene
millioner mennesker. En kosmopolitisk storby
hvor det meste foregår på engelsk uansett
full av hele verdens kultur - med teatre, eget
hvor i verden du er, så kan det lønne seg å
symfoniorkester, praktfulle museer og galle-
lære seg språket, om ikke flytende så i hvert
rier, verdens beste shopping, tusenvis av gode
fall slik at du behersker det sånn noenlunde.
restauranter og et yrende natteliv. Her i byen
Selv er jeg så heldig at jeg har lokale ansatte
finner du absolutt alt.
som snakker norsk. Noen av dem har til og
ske rimelig. Husleie på en bolig løper fort opp
med utdannet seg i Norge. Dette hjelper selv-
INGEN GRENSER
i 30.000 – 40.000 kroner i måneden.
følgelig svært godt. Det går naturligvis alltid
– Tidligere var det mange forretningsfolk som
an å finne folk som snakker engelsk, og som
advarte mot å involvere seg i Kina. Man ble
ANTALL NORDMENN FORDOBLET
kan hyres inn etter behov. Men det koster fort
rådet til å holde seg unna kinesisk næringsliv.
– Jeg har bodd i Shanghai siden 2005, og i
mye penger, sier Fred H. Nomme.
Det var for komplisert og man ble gjerne lurt,
eller gikk seg helt fast i en fremmed forret-
løpet av den tiden har det meste minst doblet
seg her, så fort går det. Det gjelder også
EXPO 2010 – ET SYMBOL
ningskultur og et innviklet byråkrati. I dag er det
antall nordmenn. Nå skal det være ca 600
– I disse dager er det World Expo 2010 det
stikk motsatt. Kina har åpnet opp og moderni-
nordmenn som bor fast i Shanghai. En del av
meste handler om i Shanghai. I et par år har
sert seg kraftig. Dessuten er kinesere er i dag
disse er studenter ved universitetene her. Når
myndighetene jobbet intenst med å forberede
vel så dyktige kremmere som oss. De forstår
det gjelder reisende til Shanghai så har vi ikke
Verdensutstillingen, som åpnet i mai og varer
business, ja, de er ofte innovatører og leder an i
ferskere tall enn de fra 2007. Da passerte 10
ut året. Dette er et svært viktig prosjekt for
internasjonal business. Så her møter vi likesin-
000 nordmenn gjennom flyplassene her, som
Shanghai, og for Kina som helhet. Det er
nede og vel så det. «The sky is the limit» heter
jo er en anselig sum, og sikkert enda høyere
deres store sjanse til å vise verden og verdens
det gjerne. Ikke i Kina. Her tror jeg ikke det fin-
nå tre år senere. Det er registrert 110 norske
næringsliv og toppledere at Kina må tas på
nes noen grenser i det hele tatt, smiler general-
firmaer etablert i store Shanghai området,
alvor. Det betyr også et økonomisk løft for lan-
konsul Fred Harald Nomme.
altså i selve Shanghai og de omkringliggende
det, og en enorm modernisering, hvor de har
byene. Halvparten av disse er knyttet til det
investert store summer i infrastruktur som
maritime gjennom skipsutstyr, shipping etc,
veier, togforbindelser mellom byer og i en
T E K S T O G FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T
LEDERNYTT 2010 : 71
KARRIEREPROFILEN : LARS ALVSVÅG
Norsk leder i Singapore
ETTER NESTEN 16 SAMMENHENGENDE ÅR i Singapore, er Lars Alvsvåg (49) en av de mest erfarne
av de rundt 1500 nordmennene i storbyen. Han har vært med å etablere Ulstein Far East PTE LTD
i Singapore, leder kontoret og kan en smule om det å lede, arbeide og bo som nordmann i dette landet.
LARS ALVSVÅG er opprinnelig fra Bømlo i
kontrakt, hadde base i Singapore og reiste
lokal leder. Men selskapet hadde opplevd en
Sunnhordland. Han reiste til sjøs som 20-
mye i området. Jobben gikk ut på å drive med
solid økning i omsetningen i Asia, og hadde
åring, og besøkte Singapore første gang aller-
produktopplæring for de lokale ansatte. Men
behov for å forsterke det lokale kontoret med
ede i 1982. Det var da spiren til hans pasjon
etter to år gikk kontrakten min ut, og jeg
bedre oppfølging mot kundene og enda bedre
for denne storbyen ble lagt.
hadde valget mellom å reise hjem igjen eller
teknisk støtte. Med min elektrobakgrunn fun-
– Jeg likte byen øyeblikkelig, og kjente vel
finne på noe annet her nede. Jeg ønsket ikke
gerte jeg som teknisk sjef i ett år før jeg tok
på meg allerede da at det var her jeg kom til å
å sette nesen hjemover riktig ennå, så jeg eta-
over som administrerende direktør og drev
havne, sier han. Vi sitter ved vannet foran ope-
blerte et eget selskap innen marin service,
kontoret i mer enn syv år.
rahuset med utsikt til byens businessdistrikt
LBBJ Marine Services, sammen med en sven-
og til det som skal bli det nye fantastiske
ske og noen lokale, og det gikk riktig så bra i
BYGGET NY AVDELING
state-of-the-art casinoet og hotellet Marina
fire år. Litt turbulent innimellom, men stort
– Det var syv fine år hos Scana, hvor jeg fikk
Bay Sands med 2500 rom.
sett gikk det veldig bra. Men da fire år var gått,
bred erfaring og lærte mye både om Singapore, bedriftskulturen her, og det å lede et
TRIVES SÅ GODT
– Singapore har selvfølgelig endret seg kraftig
siden 1982, og også siden jeg flyttet hit for
godt i 1994. Men fortsatt har byen en deilig
blanding av gammelt og nytt som gir den en
NAVN:
Lars Alvsvåg
ALDER:
49 år
STILLING: Daglig leder i Ulstein
Far East PTE LTD
kontor i et fremmed og annerledes land enn
Norge. Og med min erfaring og bakgrunn fikk
jeg henvendelse fra Ulstein i mars i fjor – om
jeg kunne tenke meg å bygge opp en avdeling
for dem i Singapore. Det var vel på tide å flytte litt på seg, og tilbudet var svært fristende,
god kombinasjon av storby og småbypreg.
så jeg slo til. Og fra mars til mai bygget jeg
Vakre små franske bygninger innimellom de
strømlinjeformede og høyreiste skyskraperne
så måtte jeg gjøre noen grep – enten ansette
opp og registrerte et fullt salgs- og service-
– noe som gir en fantastisk dynamikk til
flere og satse for fullt, eller reise fra
kontor, Ulstein Far East PTE LTD, med seks
denne pulserende metropolen i Sør-øst Asia.
Singapore. På denne tiden gjennomgikk jeg
mann inkludert meg selv. I disse dager anset-
Jeg blir liksom aldri ferdig med denne byen,
en skilsmisse også, og valgte tilslutt å flytte
ter jeg én til, så vi blir totalt syv i avdelingen.
den gror på meg og inn i meg. Jeg trives så
hjem, litt nærmere familien. Dermed tok jeg
Ulstein Group selger blant annet skipsdesign
utrolig godt her, og blir nok i Singapore i lang
en tenkepause fra Singapore, forteller Lars.
og skipsutstyr, og vår avdeling følger opp med
service og vedlikehold, i tillegg til å gjøre noe
tid, smiler Lars, som har utdannelse som
PAUSE FRA SINGAPORE
ettersalg. Mine folk reiser rundt til skip og
Han reiste fra Bømlo til Singapore for godt
– Jeg søkte og fikk jobb hos Eidesvik Offshore
skipsprodusenter i hele dette området av ver-
i 1994. Da hadde han jobbet for det finske sel-
ASA som drev med seismikk, oljeleting til
den og yter service og vedlikehold av produk-
skapet Wartsila, som produserer motorer og
sjøs, og fortsatte med reisevirksomheten.
ter som Ulstein har solgt inn. Mye logistikk og
propeller til skip, i lengre tid. I denne jobben
Men nå gikk reisene til Canada, Mexico og
administrasjon, smiler Lars Alvsvåg.
hadde han allerede reist mye i Asia.
Brasil, hvor Eidesvik drev med oljeleting. Jeg
elektroingeniør.
var ansatt i Eidesvik Offshore i halvannet år
FREMMED BEDRIFTSKULTUR
FLYTTET TIL SINGAPORE
før jeg fikk tilbud fra Scana Industrier om jobb
– Og hele avdelingen fungerer nå meget godt,
– Og med den erfaringen, og fordi selskapet
i Singapore. Scana har hovedkontor i Sta -
og jeg trives med min mye tilværelse i
fikk høyere og høyere aktivitet i Asia, spurte de
vanger og en avdeling i Volda som produserer
Singapore. Det er helt annerledes å lede et
om jeg ville flytte ned til Singapore og ta et tak
bl a propellutstyr til skip. Og det var denne
selskap i Singapore enn hjemme i Norge.
ved kontoret her nede. Med min allerede eta-
avdelingen i Volda jeg skulle representere og
Norske ansatte er nok mer kravstore og røffe
blerte kjærlighet til Singapore, var jeg ikke
rapportere til. Så da var jeg plutselig tilbake i
i sin væremåte. Mens her nede har de ansatte
vanskelig å be. Familien var enig, og da flyttet
Singapore, og det føltes godt! Scana hadde
langt større respekt for ledelsen og hierarkiet
vi alle til dette landet. Jeg hadde en 2-års
allerede et etablert kontor i landet, med en
enn det nordmenn har. Som øverste sjef må
72 : LEDERNYTT 2010
jeg ha forståelse og respekt for denne bedrifts-
GJENSIDIG RESPEKT
men også av egeninteresse. Det skjer mye
kulturen, og være tålmodig og ofte litt overbæ-
– Men jeg er ingen tøff og hard leder. Min filo-
spennende på kulturfronten i denne storbyen,
rende. For her nede er de ikke veldig selv-
sofi er at du får det beste ut av dine ansatte
som er verdt å ta med seg. I tillegg har jeg
gående. De forventer klare beskjeder og nøy-
gjennom godt samarbeid, teamwork og en
selvfølgelig kontakt med mange av de andre
aktig beskrevne arbeidsoppgaver. Her er det lite
god tone og atmosfære ved kontoret. Blant de
1500 nordmennene i Singapore, gjennom
rom for improvisasjoner. De er livredde for å ta
unge i Singapore er det mer og mer vanlig å
Norwegian Business Association og andre
noen form for risiko. Å feile eller mislykkes er
hoppe rundt – shoppe nye jobber, og øke løn-
fora. Mange her er levende opptatt av å lære
ensbetydende med å tape ansikt og anseelse.
nen med et par hundre Singapore dollar for
Singapore å kjenne også, så da har vi en felles
Risikoen overlates til ledelsen og de ansatte
hver nye jobb. Men med hånden på hjertet –
interesse der. Singapore er nemlig mye mer
gjør jobben sin og helst ikke mer enn det. Men
hos oss er det foreløpig ingen som har sluttet.
enn bare en storby full av shoppingmalls og
når det er sagt, så er det fine folk å jobbe med.
Det må jo bety at vi gjør mye riktig her ved
businessentra. Dette er et land med en lang
De gjør som de får beskjed om, jobber hardt og
avdelingen, smiler Lars.
og spennende historie og rik på kultur og kul-
har lange arbeidsdager. Arbeidsuken i Singa-
– Gjensidig respekt er vel et godt stikkord.
turopplevelser. En riktig melting pot, hvor vi
pore er på 44 timer, men det blir ofte mer enn
I det ligger det selvfølgelig en forpliktelse for
som nordmenn har mye å lære, sier Lars
det. Mine ansatte er dyktige på det de gjør, og
meg som gjest i dette landet. Det er viktig at
Alvsvåg.
gjennomgående er det et bra og høyt nivå på
jeg som leder kjenner til kulturen og forhol-
utdanningssystemet i Singapore. Så høyt faktisk
dene i Singapore – at mine ansatte forstår at
at det gjennomsnittlig er et par hundre norske
jeg er genuint interessert i hvordan de har det
studenter fra BI, tekniske og vanlige universite-
og hvordan de lever i landet. Derfor oppdate-
ter på et utvekslingsprogram her i byen. Så
rer jeg meg både på det politiske og kulturel-
mine folk, som jeg har håndplukket gjennom
le i byen. Jeg besøker jevnlig operahuset
mitt kontaktnett og anbefalinger, holder et høyt
Esplanade og er til stede ved kulturmønst-
faglig nivå, sier Lars.
ringer osv. Ikke bare fordi jeg synes jeg må,
T E K S T & FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T
Lars Alvsvåg (49) har vært med på å etablere
Ulstein Far East PTE LTD i Singapore.
LEDERNYTT 2010 : 73
SALG OG MARKEDSFØRING
DFDS Seaways best i test
– vant Kundeserviceprisen 2010!
DFDS SEAWAYS ble i april i år kåret til årets beste kundeservicebedrift i konkurranse med 72 andre
kundesentre takket være engasjerte og hyggelige kundebehandlere, kort ventetid, svært god produktkunnskap og gode og effektive samtaler. Og ikke minst, fornøyde kunder.
resultatet, ikke minst med juryens uttalelse
da DFDS vant hovedprisen.
«Vinneren har utmerket seg spesielt
gjennom sin muntre tone, gode behovsavklaring og kunnskapsrike medarbeidere. De tilbyr mersalg, noe som gjør at kunden føler seg
ivaretatt. Gjennom samtalene har vinneren
lyktes med å skape gode kundeopplevelser.
Prisen «Årets beste kundeservicebedrift
2010», som ble delt ut for fjerde gang under
Skandinavias største kundeservicekonferanse, Call Center Dagene, henger høyt. Hele 73
kundesentre fordelt på 12 bransjer er blitt satt
under lupen av et profesjonelt testopplegg, og
det er kurs- og konferanseutvikleren Confex
og analysebyrået SeeYou som har foretatt
utvalget av kundesentre som er blitt testet.
Resultatet var hemmelig frem til prisutdelingen fant sted i april. Alle kundesentrene er testet etter de samme kriterier, blant annet ventetid, kompetanse, mersalg og dialogform/tone.
Den stolte DFDS-gjengen som vant prisen «Årets beste kundeservicebedrift».
REDERIET DFDS SEAWAYS har de siste årene
holde motivasjon og kontinuitet i opplæring-
vært svært bevisste på å styrke servicen over-
en. SelgerAkademiet er nettbasert og er delt
for kundene, og for å sikre seg en høyest
inn i ni leksjoner. Hver sjette uke er det ny
mulig kvalitet på medarbeiderne har man
temasamling. Mellom samlingene gjennom-
valgt å kurse dem med profesjonell hjelp.
føres medlytt og evaluering av kundesamta-
Selskapet har blant annet leid inn veiledere
ler, sier rådgiver Grete Stendebakken. Selger-
fra Link International.
Akademiet brukes også av salgsavdelingen i
DFDS.
HYRET HJELP FOR Å BLI BEST
– Hva har dere forbedret?
– Høsten 2008 engasjerte DFDS konsulentsel-
– Det viktigste for DFDS var å avdekke
skapet Link International for å gjøre kunde-
kundenes behov når de ringer. Ingen kunder
konsulentene i rederiet bedre. Innledningsvis
er like, men ved å stille gode spørsmål er det
kartla vi behovene hos DFDS. Deretter lærte vi
enklere å forstå hva slags kunde som er i
opp salgssjefene i salgstrenerrollen. Det er de
andre enden av telefonen. Da kan du foreslå
som trener selgerne i det daglige, fordi vi
gode løsninger, som også kan gi mersalg, sier
mener internt eierskap er viktig for å opprett-
Stendebakken, som er svært fornøyd med
74 : LEDERNYTT 2010
BRANSJEVINNERNE
Bank: Storebrand
Energi: TrønderEnergi AS
Mobil: One Call
Forsikring: If
TVkanal distribusjon: RiksTV
Reise: DFDS Seaways AS – Totalvinner
Avis: Finansavisen
Bredbånd: Canal Digital
Sikkerhet: Sector Alarm AS
Transport: Tollpost Globe AS
Elektro: Elkjøp
Offentlig: Brønnøysundregistrene
– Blide, engasjerte og hyggelige kundebehandlere, kort ventetid, svært god produkt-
FORRYKENDE SHOW
kunnskap, gode og effektive samtaler og for-
Call Center dagene er en unik faglig møte-
nøyde kunder som gjerne kommer tilbake.
plass for alle som jobber med kundeservice.
Over 400 engasjerte og tilfredse personer
SVÆRT FORNØYD
deltok på årets konferanse. De fikk med seg
Og leder for Salgsenteret i DFDS Seaways
25 spennende foredrag, knyttet nettverk
Bente Fladby er veldig fornøyd med Selger-
og utvekslet erfaringer. 21 talere fra inn-
Akademiet.
og utland ga et forrykende show - stappfull
– Vi trener kontinuerlig, så det blir ikke
av faglig kompetanse.
årlige stunt som er glemt etter noen dager.
Hvis vi avdekker et område der vi trenger mer
trening, kan vi jobbe med dette med en gang
og ikke vente på det ”årlige” kurset. Videre er
«BEST PRACTISE» FOR BRANSJEN
det bra at det er vi salgssjefer som har eier-
- Hensikten med undersøkelsen er å trekke
skapet til salgstreningen, sier Fladby.
frem de beste i klassen, og la andre lære av
Grete Stendebakken i Link International.
dem, forteller prosjektleder Hanne GudVANLIGE FORBRUKERE SOM AVGJØR
bjørgsrud. Hun er ansvarlig for gjennomfø-
BLIDE OG ENGASJERTE
– Våre observatører er vanlige forbrukere som
ringen av Skandinavias største fagkonferanse
Det ble kåret en vinner i hver bransje og en
opptrer som vanlige kunder og ringer kunde-
for kundeservice – som i år ble arrangert av
totalvinner. I år gikk altså den gjeveste prisen
sentrene, og gjennomfører et rollespill hvor de
Confex for 12. år på rad.
til DFDS Seaways og observatørene trakk
gir de ulike kundesentrene karakterer på ulike
blant annet fram følgende kjennetegn ved
kriterier. Den som får høyest totalscore vinner,
DFDS Seaways:
sier salgssjef Reidar Skorpen i SeeYou.
LEDERNYTT 2010 : 75
SALG OG MARKEDSFØRING
Telefonsvareren din suger…
HVEM HAR IKKE MED JEVNE MELLOMROM ringt den alltid så opptatte og travle personen i den andre
enden av røret, og som sedvanlig fått svareren hvor det nærmest velter seg inne i deg når du hører den
velkjente, «Velkommen til mobilsvar for Telenor, dette er talepostkassen til 9999999, vennligst legg
igjen,… og igjen,… og igjen».
5. Dersom du ønsker at den som kommer til
JO DA, OPPLEVELSEN er svært så familiær og
Så hva skjer egentlig når noen som forven-
man gremmes, og igjen kommer følelsen av
ter tilbakemelding ringer noen som altså ikke
din svarer skal få et positivt etterlatt inn
uggenhet og kapitulasjon som sniker seg inn i
vet at de har telefonsvarer?
trykk;
sjelen bare ved å skrive dette.
Vel,… da finnes det flere muligheter, og
Du tror kanskje at den som ringer er i tvil
dersom du jobber med salg bør du være en
om at du er opptatt? At det er derfor du vil for-
mester i dette temaet og hjelpe dine kunder,
sterke din viktighet med å si at du er svært
og fasit blir da:
får visse forventninger når du sier at «du ringer tilbake så snart du får tid»? Eller at «du er
på nett igjen og tar kontakt straks du får
anledning»?
Undres faktisk på hvorfor du i det hele tatt
har en svarer?
er opptatt med andre kunder eller at
det er stor pågang). Det er bullshit.
B: Fortell kort hvordan man kan nå deg.
– Send meg SMS.
«bizzy» akkurat nå? At du ikke har tid? Har du
imidlertid tenkt på at den som ringer faktisk
A: Les inn en hyggelig beskjed (Ikke at du
Les inn en hyggelig beskjed
– ikke at du er opptatt med
andre kunder eller at det er
stor pågang... Det er bullshit.
– Send meg E-post i stedet.
– Websiden til din virksomhet.
– Kom på kaffe, ringing er overvurdert.
– Ring en gang til slik at jeg vet det haster.
– Ring min kollega, jeg kan ikke snakke.
i telefonen akkurat nå.
– Legg igjen beskjed, jeg leser av to ganger
hver dag.
Hva så med meg? Jeg som bare MÅ nå denne
– Jeg ser at du har ringt, du behøver ikke
viktige personen så raskt som mulig? Har jeg
Legg inn en beskjed på svareren din som
egentlig en sjans? For jeg vet jo egentlig ikke
forteller den som ringer noe om deg selv og
om vedkommende faktisk leser av svareren
dine telefonvaner. På den måten får den som
og i tilfelle når? Og får beskjeden min den
forsøker å nå deg et inntykk som er positivt og
FOR DEN SOM TØRR Å VÆRE
oppmerksomhet jeg forventer og jeg selv
som gir dem andre muligheter for å nå deg
ANNERLEDES:
synes jeg fortjener?
eller å få dekket sine behov for informasjon
• Legg igjen en ordre etter pipetonen og
Neppe. For etter mange års erfaring er
om deg og din person. For ofte innebærer det
dessverre utgangspunktet at en viktig beskjed
faktisk en nytteverdi for den som ringer at du
ikke kommer frem og du kan like gjerne droppe
er til stede og hjelper til.
det. Med mindre det er til en person du kjenner
Det kan til og med hende at det er en
legge igjen beskjed.
jeg ringer garantert tilbake.
• Dersom dette kan være viktig for meg, ring
kort to ganger til, og jeg skal gi deg en
overraskelse tilbake.
kunde som vil handle.
• «Du liker nok ikke svareren min, men her er
mer til å snakke med snart, og da kan du like
NOEN RÅD:
• «Dessverre rakk jeg ikke å ta telefonen, men
gjerne vente til du har kraften av en dialog.
1. Dersom du har en svarer som sier at ved-
så godt at du kjenner vedkommendes telefon -
en morsom vits».
svarvaner. Dette er en person du likevel kom-
Hva så med alle kundene, kunder man bør
her er et par gode sitat du kan tenke over».
kommende som ringer skal legge igjen
ringe med jevne mellomrom? Jo, de har et
beskjed, les beskjedene flere ganger per
Før du går tilbake der du var da du begynte å
svært så ulikt forhold til mobilsvar. For noen
dag.
lese; sjekk svareren din!
av kundene vet faktisk ikke engang at de har
mobilsvar, og leser derfor aldri av.
Andre sjekker svareren av og til, mens
noen aldri legger igjen beskjed fordi de synes
mobilsvar er noe stort tull.
Noen bruker imidlertid svareren aktivt og
får i tillegg lydfilene sendt til sin e-post og kan
2. Dersom du ikke leser av svareren din, gi
beskjed på svareren eller kutt ut telefonsvarer og la det ringe i evigheten for den
3. Vet du ikke om du har svarer? Ring din
leverandør og finn det ut.
4. Dersom du har standardbeskjeden fra din
høre beskjeden på høytaleren som er koblet til
leverandør, skift den ut i dag. Det er ikke
datamaskinen, jo da, det er mulig.
deg!
76 : LEDERNYTT 2010
SKRIBENT : ODIN JOHANSEN
som gidder å vente.
Odin Johansen er gründer av
Petajamaa*Partners sammen med
Roar Petajamaa. Operativ salgstrening, ledertrening og kommunikasjonstrening gjennom målbare
aktiviteter. www.petajamaa.no
LEDERNYTT 2010 : 77
SALG OG MARKEDSFØRING
Er salgsledelse
annerledes enn annen
ledelse?
SALGSLEDELSE HANDLER OM å skape resultater via andre. Men hvordan oppnå resultatene? Ved å
gjenta at selgerne må ha flere møter, og hvor mange de må ringe for å få til det? Ved å sende selgerne
på flere kurs om salgsteknikk og annet? Selvfølgelig er dette viktig, men enda viktigere er motivasjon til
å gjøre selgerjobben. Det er selgerens eget ansvar, og det er en del av jobben til en salgsleder.
STEN MAGNUS, leder i Umoe Catering, sa i et
ge mekanismer man skal forholde seg til. For
gevinst, men vedvarer sjelden, da det ofte
foredrag jeg hørte, at han ikke er på jobb for å
en salgsleder er det derfor hensiktsmessig å
bærer preg av å bli pålagt selgerne. Dermed
motivere folk, men for å finne ut hva som
ta utgangspunkt i hva som driver den enkelte
mangler selgerne eierskap og forankring til
motiverer. Dette opplever jeg som en god til-
selger, nemlig indre drivkrefter, motivasjon
hva som skaper godt salg for dem.
nærming, også for en salgsleder i forhold til å
og vedkommendes verdier. Det innebærer å
Salgslederen må bidra til å tilføre ny kunn-
motivere sine selgere.
lære den enkelte selger å kjenne, slik at du
skap og kompetanse, slik at selgeren har de
som salgsleder vet hva som motiverer.
nødvendige verktøy, strukturer osv. Dette er
INGEN BLIR BEDRE AV KJEFT
For de fleste mennesker påvirkes motiva-
Selgere blir konfrontert med salgstall og gra-
sjon av: Anerkjennelse, Mestring, Inspi rer-
fer – går det bra kan jo det være fint, men når
ende mål, Glede og humor, Oss, vi – følelsen.
også en del av basisen, men medfører som
regel heller ikke langsiktig gevinst.
Det viktigste, og som er helt nødvendig for
langsiktige gode resultater, er fokuset på de
det går dårlig kan det virke mot sin hensikt.
Selgeren er veldig klar over egne resultater.
MENNESKELIGE DRIVKREFTER
menneskelige drivkrefter; verdier/motivasjon,
«Ingen blir bedre av kjeft» sier Marit Breivik,
Salgslederen kan stimulere i forhold til tiltak
holdninger og overbevisninger, som omhand-
tidligere trener for Norges kvinnelandslag i
og å holde aktiviteten oppe. Det handler om
ler våre mentale kart og drivere på hvorfor vi
håndball. Salgsledelse er ikke annerledes enn
møter, kampanjer, rapporter med mer. Dette
gjør det vi gjør. Når salgslederen jobber med
annen ledelse. Det er de samme menneskeli-
er en del av basisen og kan gi kortsiktig
dette, vil det medføre utvikling og varige
resultater.
PASSION
Det innebærer at når det meste rundt produkter, firmaet og firmaets verdier osv. harmonerer med selgerens egne verdier, holdninger
og overbevisninger, kommer den «rette innstillingen» – den indre drivkraften og dermed
resultatene.
Uttykket «hun kan selge fisk i Lofoten»
eller «han kan selge kjøleskap på Nordpolen»
omhandler nettopp det å ha passion for det
man selger.
En selger kan oppleve motstand i seg selv
på mange måter som gjør at salget stopper
opp, og trenger da hjelp av salgslederen til å
78 : LEDERNYTT 2010
If you love what you are doing, you know what you
are doing, why you are doing it and (with the right
people), then you are in the right place! W. Churchill
4. KOMMUNIKASJON – evnen til å knytte
bånd. «Det trengs gode hjelpere for
å lykkes». Har du en «heiagjeng» – de
rette menneskene og et nettverk for å nå
målet ditt?
5. ENERGI - har du NOK energi til å nå målet
løse opp i det. Jeg har erfart selgere som opplevde at det å selge var ” å prakke på folk”, det
1. PASSION – lidenskap, er det nok?
Et brennende ønske om å nå målet?
ditt? Dvs. utholdenhet og stayerevne når
du møter motstand?
skapte skurr og dårlig magefølelse, dvs. det
6. STRATEGI – hva er strategien/handlings-
harmonerte ikke med egne verdier. Men en
2. FAITH – tro og overbevisning – tror du på
samtale om hva salg faktisk innebar endret
målet og at du kan klare det? Husk at tro
planen (med delmål) for å gjøre det som
holdningen. Det ble tydelig at det dreide seg
kan flytte fjell! Alltid å ha positive over-
skal til for å nå målet?
om å dekke kundens behov med bedriftens
bevisninger – de andre går i søppelbøtta.
produkter, dvs det var å hjelpe kunden – ikke
«å prakke på». Å hjelpe kunden var i tråd med
3. MOTIVASJON OG MENING – dvs verdier.
selgerens verdier, men «å prakke på» var i
Hva er det viktigste for deg for at du skal
strid med dem. Den nye forståelsen og
nå målet? Hva vil det gi deg når du er i
endring av overbevisningen, medførte at sal-
mål?
get deretter gikk veldig bra.
GODE RÅD
Selger og salgsleder har felles interesse i jobbene sine, – det å nå målene de har satt.
Anthony Robbins (har de siste tre tiår
fungert som rådgiver for ledere over hele verden, anerkjent innen lederskapspsykologi,
forhandlinger, organisasjonsomstillinger) råd
SKRIBENT : NINA TOMTER
NINA TOMTER ER COACH, PROSESSVEILEDER OG PARTNER i CoachPartner. Coachpartner skal bidra til at mennesker og virksomheter finner sin unike identitet og lever den,
ved at de blir bevisst sine unike ressurser, styrker og talenter. Gjennom dette bidrar
CoachPartner til å skape valgmuligheter, motivasjon og varige resultater i en helhetlig
sammenheng. www.coachpartner.no
for å nå dine mål er til stor hjelp på veien:
LEDERNYTT 2010 : 79
SALG OG MARKEDSFØRING
Corporate Branding
som ledelsesplatform
EKTE VERDIVALG: I en verden av valg kan skillet gå mellom virksomheter som utelukkende fokuserer
på økonomisk vekst, og de som skaper vekst samtidig som de ikke er likegyldig til hvordan dette gjøres.
Corporate Branding tilbyr i så fall et unikt rammeverk og en viktig plattform for verdibasert ledelse.
LEDERE KAN TA TITALLS viktige avgjørelser
ninger og idealer, hvor kjerneverdier imple-
• kommunisere og styrke merkenavnet
hver dag, flere av disse kritiske for virksom-
menteres, internaliseres og leves i alle ledd i
• skille selskapet fra konkurrentene
heten og dens ansatte. Hvordan bedre sikre
organisasjonen.
• skjerpe anseelsen til merket
• fremme lojalitet og oppmerksomhet
riktige valg, at valgene som tas faktisk
Corporate Brand er summen av alle de
gjennomføres i organisasjonen, og gir forven-
erfaringer, inntrykk og assosiasjoner et sel-
Brandet må etableres og leves ut i alle
tede resultater? Svaret kan være så enkelt og
skap skaper i møte med omverden. Et godt
ledd, prosesser og prioriteringer i virksomhe-
så vanskelig som et fellessett av verdier, hold-
Corporate Brand bygger på verdier, og kan:
ten. Første bud for Corporate Brands er der-
80 : LEDERNYTT 2010
• Hva er merverdien jeg skaper eller ønsker å
for ekthet og åpenhet knyttet til hva organisa-
MÅLBARHET
sjonen er, og ikke minst, hva den vil være.
Går det an å måle hvor ledere er i forhold til
Dette handler om virksomhetens identitet,
organisasjonens kjerneverdier? I verdiarbeidet
• For hvem skaper jeg disse verdiene?
visjon og verdier og om samhandling hvor sel-
er det nødvendig å klart definere hva som ligger
• Hvilke ferdigheter og kompetanse trenger
skapet framstår med én retning, og med et
i begrepene, hva det betyr for oss i den gitte
budskap som er koherent og samstemt.
situasjon og ikke minst – kunne utvikle målbare
Ansatte identifiserer seg med ledervalg og
atferds/ferdigheter som understøtter.
lederbeslutninger og blir (stolte) ambassadø-
• Har organisasjonen de rette prioriteringene
rer for varemerket, rett og slett fordi de tror
på det leverer og det de gjør.
og verdivalgene for fremtiden?
• Hvilke personlige mål og ferdigheter
skape i organisasjonen og mitt eget liv?
jeg og hva må jeg prioritere og være god på
for å oppnå dette?
• Understøtter min ledelsesstil vårt
Corporate Brand og kan jeg, sammen med
mine medarbeidere, være gode ambassadører mot omverden?
(verdier) trenger ledere for å kunne
VERDILEDELSE
Corporate Branding henger altså nøye sammen med atferd og etterlevelse av selskapets
understøtte visjonen og strategiene?
• Hvor har ledere sitt fokus, hvor kommer de
fra og hvor vil de i fremtiden?
Gjennom å tro at dette er mulig å gjennomføre, viser vi i bunn og grunn vårt eget verdivalg.
Svaret på om det er verdiskapning som ska-
verdier. Ledere utøver lederskap gjennom
Bolt Communication, et kommunikasjonsbyrå
per verdier, eller om det er verdier som ska-
atferd, i så vel som det strategiske, taktiske og
med en kundeportefølje bestående av store
per verdiskapning, bør gi seg selv.
operasjonelle arbeidet. En av ledelsens mange
B2B-selskaper, gjennomførte nylig en verdi-
Corporate Branding henger nøye sammen med
atferd og etterlevelse av selskapets verdier.
oppgaver er å gjøre en visjonær grunn holdning
basert omdømmeanalyse for å kartlegge kun-
synlig for alle gjennom å etterleve verdiene i
denes opplevelse av Brandet Bolt Commu-
det daglige arbeidet, samt å arbeide med
nication. Funnene dannet grunnlaget for en
organisasjonskulturen slik at denne også blir
brandingprosess, hvor kommunikasjonsbyrå-
visjonær. Det høres lett ut i teorien, men de
et selv definerte sine kjerneverdier, med de
fleste organisasjoner opplever at det er van-
implikasjonene dette har for virksomhetens
skelig i praksis.
veivalg, strategi og kultur- og omdømmeut-
Samtidig har hver enkelt leder sitt eget
vikling.
sett av verdier, som bevisst eller ubevisst dan-
Hvilke behov har organisasjonen nå og i
ner grunnlaget for handling og samhandling.
fremtiden. Kan vi måle det verdiorienterte
Verdier handler om vekst og utvikling. De går
lederskapet og matche det mot organisasjo-
helt tilbake til Aristoteles, de er allmenngyldige
nens verdier? Vi tror ja, men det er ingen lett
og kan deles i moralske/etiske verdier. De
oppgave og fordrer at verdier som åpenhet,
etiske verdiene ligger i «code of conduct», er
mot og tillit etterleves og våges i alle ledd av
absolutte og endrer seg ikke over tid.
organisasjonen. Ledere må ta seg tid til å defi-
Operasjonelle verdier er det vi trenger å foku-
nere sine egne verdier og om lederstilen gjen-
sere på for å implementere forretningsstrate-
speiler disse verdiene. Samtidig må de mat-
giene – de forandrer seg når strategiene
ches mot organisasjonens verdier gjennom
endres. Å leve ut verdier som for eksempel
spørsmål som:
FIGUR: Verdiøkning skapes av ledere og medarbeidere som ikke bare kommuniserer sine verdier, men
lever dem.
åpenhet, kreativitet, produktivitet og transparens kan ha et annet meningsinnhold og en
annen retning når organisasjonen endrer seg.
Verdier bygger på hverandre i et hierarkisk
system og i organisatorisk og menneskelig
utvikling søker vi mot stadig høyere nivåer.
Som et eksempel nevnes visjonen i et internasjonalt shippingselskap som er «Shaping the
Industry». Vi antar det fordrer et «høyere»
SKRIBENTER : GUNNVOR FJELD-NIELSEN OG RINA SUNDER
GUNNVOR FJELD-NIELSEN (t.v) er assosiert bedriftsrådgiver og coach i
Scandinavian Leadership AS www.scandlead.com og Independent Executive
Coach i Lore International Institute (Korn/Ferry International). Hun er redaksjonsmedlem i www.lederkilden.no innen områdene strategi og ledelse.
verdigrunnlag og lederstil/atferd enn et selskap som har økonomiske eller produktmessige utfordringer i et lokalt eller nasjonalt
marked.
RINA SUNDER er grunnlegger av BrandMatters, har en tverrfaglig akademisk bakgrunn med en master i ledelse fra BI, og en master i Corporate
Communications fra Handelshøyskolen i København. Rina har en internasjonal karrierebakgrunn fra Petroleum Geo Services, Tigris Capital Pte Ltd og Geelmuyden.Kiese.
LEDERNYTT 2010 : 81
Opplev Gøteborg : Indeks
Gøteborgs Symfoniker
Gøteborgs Stadsmuseum
Comfort Hotel City Center
Arena Hotel
Konserthuset Götaplatsen
Norra Hamngatan 12
Stora Badhusgatan 28
Baldersgatan 4
412 56 Gøteborg
411 14 Gøteborg
411 21 Gøteborg
411 02 Gøteborg
(0046) 0 317265340
(0046) 313683676
(0046) 31174050
(0046) 031158380
www.gso.no
www.stadsmuseum.goteborg.se
www.citycenter.se
www.albelle.se
Gøteborgs Konstmuseum
Elite Plaza Hotel
Gøteborgs Mini-Hotel
Hotel Vasa
Götaplatsen
Västra Hamngatan 3
Tredje Långgatan 31
Viktoriagatan 6
412 56 Gøteborg
404 22 Gøteborg
413 27 Gøteborg
411 25 Gøteborg
(0046) 31612753
(0046) 317204000
(0046) 31241023
(0046) 31 17 36 30
www.konstmuseum.goteborg.se
www.elite.se
www.minihotel.se
www.hotelvasa.se
Gøteborgs Operan
Elite Park Avenue Hotel
Hotel Allén
Cabaret Lorensberg
Christina Nilssons Gata
Kungsportsavenyn 36-38
Parkgatan 10,
Kungsportsavenyn 36-38,
411 04 Gøteborg
400 15 Gøteborg
411 38 Gøteborg
411 36 Gøteborg
(0046) 31108000
(0046) 317271000
(0046) 31101450
(0046) 31 206058
www.opera.se
www.elite.se
www.hotelallen.se
www.lorensberg.se
Sommerbyen Gøteborg
Gøteborg er opplevelsens by og en yndet by for nordmenn å besøke – en herlig sommerby med den
deilige kombinasjonen av storbyenspulserende atmosfære og småbyens døsige stemning.
I SENTRUM DREIER mye seg om Kungsport-
kranset av Statsteatret, Kunstmuseet, Kunst -
turmuseet og Liseberg, som til sammen tar
avenyen, eller Avenyen som den kalles. Her er
hallen og Statsbiblioteket.
imot 6,5 millioner besøkende hvert år!
det alltid et yrende liv med shopping og
Maritiman har hele 19 museale fartøy
Et besøk i Nordens største fornøyelsespark
romantiske promenader hånd i hånd i de lyse
samlet på et sted, og et besøk her er som en
Liseberg, er et must. Men vil du heller oppsø-
sommerkveldene. Her er det utekafeer, barer
sjøreise I historien, fra Gustav II Adolf grunnla
ke naturen rundt Gøteborg før du kjører
og nattklubber – og kulturtilbud I fleng.
Gøteborg i 1621 og frem til i dag. Ikke langt
videre, så har du den flotte skjærgården og
Gøteborg byr på et av Europas beste operahus
unna Avenyen finner du Svenska Mässan,
det trivelige tettstedet Marstrand noen kilo-
og det flotte konserthuset på Götaplatsen,
Scandinavium, Ullevi, Universum, Världskul -
meter utenfor byen.
82 : LEDERNYTT 2010
LEDERNYTT 2010 : 83
KULTUR
GÖTEBORGS STADSMUSEUM
Göteborgs Sttadsmuseum på Stadsmuseet
ser du vestsvensk historie med utgangspunkt
i sporene fra forntidens mennesker.
Møt vikingtiden med det unike Äskekärrsskeppet og tre inn i middelalderen med praktfulle kirkelige eksempler. Den nygrunnlagte
byen Göteborg beskrives fra 1600-tallet og i
1700-tallsdelen ligger fokus på Ostindiska
Kompaniets verdensomspennende handel.
Fra 1800-tallet følger du utviklingen fra handelsby til pulserende industriby, og gjennom
industri og teaterhistorie speiles 1900-tallet.
Barnemuseum og forskjellige utstillinger
finner du også her.
OPERAEN VED VANNET
GøteborgsOperan har helt siden det ble bygget på Södra Älvstranden i 1994, vært et av
byens landemerker. På repertoaret står så vel
opera som musikal og dans, og huset gjestes
av regissører, koreografer, solister og dirigenter fra hele verden. Høsten repertoar 2010
inneholder blant annet Stravinskijs 1900-talls
opera Rucklarens väg, Verdis historiske opera
Don Carlos og Andrew Lloyd Webber musikalen Sunset Boulevard. Dessuten blir det flere
verdenspremierer med GøteborgsOperans
Ballett, operahusets kritikerroste dansekompani som tar sikte på å bli en spydspiss innen
moderne dans.
GÖTEBORGS SYMFONIKER
Göteborgs Symfoniker ble etablert i 1905 og
består i dag av 109 musikere. Under dirigenten Neeme Järvis ledelse fra 1982-2004
gjennomførte orkesteret en rekke internasjo-
Göteborg byr på mange ulike kulrturtilbud – hva med en tur i operaen? Foto: Kjell Holmner
nale turneer og et 100-talls plateinnspillinger,
og etablerte seg blant Europas beste orkestre.
Eriksson, og husets store sal med plass til
delige verk av blant andre Rembrandt, van
Dette ledet til at Göteborgs Symfoniker i 1997
1247 personer, er kjent som en av verdens
Gogh, Monet og Picasso. Göteborg konstmu-
ble utropt til Sveriges Nasjonalorkester.
beste konsertsaler. I konserthuset finnes det
seum eier en av de fremste samlingene av
Orkesterets
er
også en mindre konsertsal, Stenhammar -
nordisk kunst fra århundreskiftet. I den
Gustavo Dudamel fra Venezuela, en av vår tids
salen, med 390 sitteplasser. Mange plateinn-
moderne avdelingen finner du kunst etter
største dirigentbegavelser. Göteborgs Sym-
spillinger, både for BIS og Deutsche Gram-
1945. Tyngdepunktet ligger på den nordiske
foniker har en sterk lokal forankring og gir
mophon, gjøres i Göteborgs Konserthus. Når
kunsten.
årlig nærmere 100 konserter i Göteborgs
konserthusets saler ikke anvendes til eget
Konserthus ved Götaplatsen.
bruk, leies de ofte ut til andre arrangementer
CABARET LORENSBERG
som popkonserter og konferanser.
Den 3. september er det premiere på Cabaret
nåværende
sjefsdirigent
Lorensbergs nye showkonsept. Nye gjestear-
GÖTEBORGS KONSERTHUS
Göteborgs Konserthus er et verdensberømt
GÖTEBORGS KONSTMUSEUM
tister dukker opp hver uke og ingen show-
hus fra 1935 med banebrytende arkitektonisk
Göteborgs Konstmuseum har samlinger fra
kveld blir lik den andre! Velkommen inn i en
utforming. Den store salens akustikk regnes
1400-tallet og fram til i dag. Museet har en
helt ny verden der ild-nummer og luftakroba-
fortsatt som en av verdens beste. Konsert-
nordisk profil, men i samlingene inngår også
tikk blandes med lattervekkende humor og
huset ble tegnet av arkitekten Nils-Einar
eldre nederlandsk og fransk kunst med bety-
velregisserte sang- og dansenummer. Det blir
84 : LEDERNYTT 2010
temmere. Dessuten blir det selvfølgelig mye
Freeport Outlet i Kungsbacka 20 minutter
sang og musikk – våre dyktige sangere Lollo
sør for Göteborg er et spektakulært designet
Gardtman og Joel Börjesson vil by på mange
internasjonalt kjøpesenter. Her finner du mer
herlige sangnummer i øpet av kvelden.
enn 100 velkjente merkevarer opp til 70 pro-
Velkommen til en eksplosjon av en showkveld
sent billigere enn i vanlige butikker. Freeports
der alt kan hende sier markedssjef Annika
grunnleggende idé er å tilby kjente merker til
Johnsen i Cabaret Lorensberg.
lavere priser på spektakulært designede og
veldrevne handelsplasser.
SHOPPING
HOTELLER
Göteborg er en livlig shoppingby med det
meste innen behagelig gangavstand i sen-
ELITE HOTELS – tilbyr klassiske hotell med
trum. I bykjernen finner du mange interessant
sentral beliggenhet i svenske destinasjoner. Å
forretninger. Har du lyst til å spasere litt, eller
bo hos oss er noe annet enn bare å ta inn på
ta en kort tur med trikken, er Järntorget,
hotell.Vi vil gi deg en totalopplevelse og for-
Linnéstaden, Haga, Vasastaden og Avenyn
midle en følelse av tradisjon, kvalitet og for-
andre bra shoppingområder i byen. Her finner
fengelighet. Hvert hotell har sin historie. De
du en fin blanding av moderne kjøpesentre,
fleste ligger i restaurerte bygninger, der vår
gallerier, gågater og passasjer. De store mer-
ambisjon er å forene klassisk stil med moder-
kriblende, spennende og fullstendig galskap!
kevareforretningene blander seg fint med de
ne trender for å skape harmoni. Elite Plaza
Vår magiker og komiker Gaston guider deg
små spesialbutikkene. Trendy, klassisk, kult,
Park Avenue Hotel ligger midt på Gøteborgs
gjennom kveldens mange happenings. Du
nødvendig,
Med
paradegate Avenyn. Her har man kort vei til
kommer til å få møte en salig blanding av
GöteborgsPasset får du Nordstans, Arkadens
Liseberg, Svenska Mässan og til hele byens
artister – det kan være alt fra luftakrobater,
og Kompassens shoppinghefte som gir deg
tilbud av shopping og underholdningsliv.
fakirer og buktalere til komikere og slange-
rabatter i en rekke butikker.
Velkommen til Cabaret Lorensberg!
86 : LEDERNYTT 2010
eksklusivt
og
billig.
trikke- og bussholdeplasser, har 15 rom i
«klassisk stil» og 8 nybygde rom i «moderne
stil». Dessuten tilbyr hotellet fri tilgang tiltrådløst internett, gjeste-PC’er og aviser og
tidsskrifter. God beliggenhet, god service og
«value for money» – det er Hotel Arena!
COMFORT HOTEL CITY CENTER – sentralt
ved Götaelven og med Kungsgatan rundt hjørnet, har du de beste forutsetningene for å
utforske Göteborg.
Hotellet har 55 rom fra enkel- til familierom. På kveldene kan du steke egne vafler i
vårt buffetrom uten kostnad.Kaffe/te og kaker
døgnet rundt samt filmkanaler og internett
inngår også. Vi vil at du skal føle deg som
hjemme hos oss. Velkommen!
GÖTEBORGS MINI HOTELL – Fint og sentralt vandrehjem med 30 rom og i nærheten av
det meste Göteborg har å tilby. Bo bekvemt i
våre fine rom som alle har kjøleskap og kabel
TV. Dusj og WC finnes i korridoren og du har
tilgang til et stort kjøkken.
HOTELL ALLÉN – 250 meter fra paradegaten
Avenyn og ti minutters gange fra Liseberg ligger Hotell Alleén. 45 rom med rimelige priser
i sentrale Göteborg. Parkeringsmuligheter og
Göteborg er en levende og pulserende by. Foto: Göran Assner
gangavstand til «alt» gjør dette til et perfekt
feriehotell. Sett fra deg bilen og oppdag
Göteborg til fots!
Hotellet er totalrenovert, har fått nye konferan-
HOTEL ARENA – tilbyr en sentral beliggen-
serom og i sommer åpner en ny wellness-
het i stille omgivelser, men likevel bare en
HOTEL VASA – Hotel Vasa er et familieeiet
avdeling på 300 kvm. Den store konferanse- og
kort spasertur på 200 meter til Ullevi, 600
hotell med røtter fra tidlig 1900-tallet. Hotellet
festetasjen, med kapasitet til 2-550 mennesker,
meter til Centralstasjonen, 800 meter til
har en attraktiv beliggenhet med nærhet til res-
er innredet med alt av moderne teknologi.
Scandinavium, 1000 meter til Svenska Mässan
tauranter, caféer, muséer, Liseberg og shop-
Hotellets kjøkken har alltid vært av topp klasse.
og 1100 meter til Liseberg. Med andre ord –
ping. Hotellet tilbyr 48 friske og sjarmerende
svært sentralt i Göteborg. Dessuten har hotel-
rom deriblant to minisuiter og to herlige dob-
let gode parkeringsmuligheter, ligger nært til
beltrom med jacuzzi.
Hotel Vasa
Hotellet har en attraktiv beliggenhet med nærhet til universitet,
restauranter, caféer, muséer, Liseberg og shopping. Hotellet
tilbyr 48 friske og sjarmerende rom deriblant to minisuiter og to
herlige dobbeltrom med jacuzzi.
Viktoriagatan 6, 411 25 Göteborg
Telefon: (0046) 31 17 36 30
[email protected]
www.hotelvasa.se
88 : LEDERNYTT 2010
Comfort Hotel City Center
Göteborgs Mini-Hotel
Friskt, trivelig, personlig og med familierom.
Sentralt nær Gøta elv.
Sentralt vandrerhjem med høy standard
og lave priser. TV og kjøleskap på rommet.
Comfort Hotel City Center
Stora Badhusgatan 28, 411 21 Gøteborg
0046 (0) 31174050
www.citycenter.se
Göteborgs Mini-Hotel
Tredje Långgatan 31, 413 27 Gøteborg
0046 (0) 31241023
www.minihotel.se
Velkommen til våre hoteller i Gøteborg!
Hotel Allén
Hotel Arena
Hotel Allén er et hjemmetrivelig hotell som
ligger nær fra Avenyen og Liseberg.
Et behagelig og sentralt hotell beliggende
i rolige omgivelser.
Hotel Allén
Parkgatan 10, 411 38 Gøteborg
0046 (0) 31101450
www.hotelallen.se
Hotel Arena
Baldersgatan 4, 411 02 Gøteborg
0046 (0) 31158380
www.arenahotel.eu
LEDERNYTT 2010 : 89
FIRMABILTESTEN : BMW X1
Firmabiltesten
LEDERNYTT VIL I SAMARBEID MED AUTOLEASE presentere ulike firmabilmodeller i de kommende
utgaver. I denne utgaven skal vi se nærmere på BMW X1. Denne bilen ble også presentert som månedens bil av BilNorge i samarbeid med Autolease. Testpanelet består av representanter fra Bladet Bil,
samt eksperter fra Autolease.
AUTOLEASE er en av Norges største leveran-
på veien og styringen er like skarp som for-
KOMFORT
dører av bilfinansiering og biladministrasjon
ventet. X1 xDrive20dA har dessuten en 2-liters
BMW X1 er uten tvil en premium-bil. Du sitter
til bedriftskunder og har både teknisk og
dieselmotor og 6-trinns automatisk girkasse
glimrende i sportssetene, og materialene du
finansiell kompetanse. Autolease er også eta-
som definitivt tilhører toppsjiktet i klassen.
er i kontakt med gir deg den rette følelsen.
blert i Danmark og Sverige. BMW X1 ble av
Bilen vil imidlertid oppleves noe stivere enn en
Bilen har imidlertid et par plastdetaljer som
testpanelet vurdert i forhold til økonomi, sik-
tradisjonell stasjonsvogn. SCORE 5,3
minner mer om BMW’s 1-serie enn 3-serie,
men ett sted skal det jo spares. Støy-
kerhet, kjøreopplevelse, miljø m.m. Bilen ble
vurdert på en skala fra 1 – 6, der 6 er beste
IMAGE
dempingene har imidlertid ikke BMW spart
score.
Designet er klassisk BMW både innvendig og
inn på; X1-kupeen er et behagelig sted å
Testpanelets utaler seg på følgende punk-
utvendig. For at bilen skal komme til sin rett,
befinne seg. SCORE 5,1
ter: Kjøreopplevelse, image, komfort, daglig
bør man spandere på seg noe ekstrautstyr.
bruk, økonomi, miljø og sikkerhet
BMW X1 har blitt populær, og vi ser nå at leve-
DAGLIG BRUK
ringstiden også begynner å bli lang. Dette er
Bilen er praktisk og maksimalt utnyttet inn-
KJØREOPPLEVELSE
en typisk statusbil der man betaler litt ekstra
vendig med tanke på de ytre målene som
Til å være en liten SUV, har BMW X1 overras-
for nettopp statusen. SCORE 5,2
kompakt-SUV. Bagasjerommet er tilnærmet
kende gode kjøreegenskaper. Den ligger flott
90 : LEDERNYTT 2010
flatt når de tre individuelt justerbare bakse-
FAKTA : TEKNISKE DETALJER
BMW X1 XDRIVE20D AUT.
Skattemessig listepris: Kr 476. 600,Motor:
1995
Gir:
Automat
Drivstoff:
Diesel
Garantier:
24 mnd
HK:
163
Bagasjerom:
420
L/B/H:
445/180/155
0 – 100 km/h:
8,6
Toppfart:
205
Hjul:
225/50/ R17
FAKTA : LEASINGPRIS
LEASING PRIS GJENNOM AUTOLESE:
BMW X1 XDRIVE20D A
Pris fra kr 5.947.- pr mnd. Prisen er basert på
leietid 36 mnd, kjørelengde 20.000 km pr år og
0.- kontant. Inkluderer alle leveringskostnader
(Oslo), samt service og vedlikeholdsavtale.
tene legges ned, og dette gir god plassutnyt-
ret noe rimeligere enn normalt. X1 har en bra
bror 18d som blir den mest populære i Norge.
telse. I tillegg kan bakseteryggene vinkles
grunnpris grunnet lave avgifter (lavt CO2-
Denne er det mulig å få greit utstyrt med bak-
nærmest rett opp, for et bagasjeromsvolum
utslipp). SCORE 4,8
hjulsdrift til rundt kr 410 000,-. Det finnes
rimeligere biler i samme segment og stør-
på inntil 480 liter. Noen storlaster er den likevel ikke, og er plassen det viktigste for deg,
SIKKERHET
MILJØ
relse, men X1 er absolutt et spennende alter-
finnes det rommeligere alternativer i denne
ESP: Ja
CO2: 164
nativ. SCORE 5,0
prisklassen. SCORE 4,7
Euro NCAP: 5
EU-mix: 6,2
Airbager: 6
SCORE: 4,0
ØKONOMI
SCORE: 5,0
Bilen gir mye kjøreglede og en del status for
pengene. Spanderer du 40- 50.000 kroner i til-
KONKLUSJON
leggsutstyr får du en bil som både oppleves og
Skal du ha en SUV og kan klare deg med stør-
ser veldig bra ut. Selv om de ”vanlige” pak-
relsen til X1, er dette et godt alternativ for
kene fra BMW savnes, er likevel tilleggsutsty-
deg. Ut i fra modellutvalget, er det nok lille-
OPPSVING I BILBRANSJEN
Leder for Autolease Norge, Haakon J. Martinsen sier at bilbransjen merker en klar oppsving. Salget av både person- og varebiler har tatt seg kraftig opp, og har innen næring så langt i år steget med hele 50 prosent for personbil og 30 prosent for varebil. At
også varebilmarkedet er i ferd med å løsne, er en god indikator
på økonomisk utvikling innen bygg og anlegg. Utviklingen viser
tegn til at det vedvarer og at optimismen i større grad er tilbake.
LEDERNYTT 2010 : 91
PROSJEKTET : NORTURA MALVIK
Landets mest moderne slakteri
I JUNI I ÅR ÅPNER det nye slakteriet til Nortura i Malvik, Sør-Trøndelag og når anlegget er i full drift
i august vil Nortura Sveberg Malvik årlig slakte 75.000 storfe og 165.000 småfe.
DET NYE SLAKTERIET til Nortura på Sveberg
men der vil utstyret hentes fra fabrikken på
samt hovedanlegget på Tunga som alle blir
i Malvik kommune i Sør-Trøndelag er landets
Tunga i løpet av sommerferien.
avviklet når det nye storanlegget kommer i
drift.
største og mest moderne slakteri, og Nortura
regner med at det vil være rundt 200 ansatte i
FULL KONTROLL
virksomhet ved anlegget når produksjonen
Nå i juni er det meste ved anlegget under kon-
MINDRE FORSINKELSE
kommer i gang i løpet av august.
troll, og i løpet av sommerferien skal anlegget
– Her er arbeidet godt i rute selv om det er
– Dette blir landets mest moderne og stør-
testes før det i løpet av august skal være full
blitt en mindre forsinkelse i forhold til de opp-
ste slakteri for storfe og småfe. Grunnarealet
drift ved det nye slakteriet. Anlegget har en av
rinnelige planene. Vi regner med å kunne
er på hele 14.000 m2 og fabrikken får et sam-
Malviks aller beste beliggenheter med pano-
starte testing av anlegget med slakting av
let gulvareal på 20.000 m2.
ramautsikt over Hommelvikbukta og Trond -
noen få dyr i begynnelsen av juni. Fra 21. juni
Slaktehallen for storfe er på 700 m2, mens
heimsfjorden. Det var opprinnelig Trond -
er planen å gjennomføre ordinær slakting
slaktehallen for småfe er 400 m2. Vi får egne
heimsbedriften Spis Grilstad som startet byg-
med cirka 100 storfe per dag, sier Knut Aur-
kjølerom for ferdigvare på 850 m2 og for helt
gingen av slakteriet på Sveberg.
sand som kommer fra tilsvarende stilling ved
Norturas slakteri på Fosen.
slakt på 500 m2, mens skjærehallen er 1500
Etter hvert ble den private eieren kjøpt ut,
m2 stor, sier fabrikksjef Knut Aursand som
og hele anlegget overtatt av Nortura som nå
allerede har alt på plass i mottaket for levende
samler sin slakterivirksomhet i Midt-Norge
SLAKTER 50 DYR I TIMEN
dyr, og det meste av slaktelinjene ferdig mon-
på Sveberg og overtar produksjonen for
I enden av det 270 meter lange anlegget står
tert. Produksjonshallen står foreløpig tom,
anleggene i Namsos, Ålesund, Fosen, Oppdal
fjøset klart med båser til å ta i mot vel 200
92 : LEDERNYTT 2010
LEDERNYTT 2010 : 93
PROSJEKTET : NORTURA MALVIK
levende dyr, som vil få tilgang til både fôr og
FAKTA : NORTURA MALVIK
• Grunnareal fabrikken 14.000 m2
vann mens de venter på tur inn for avliving og
landets mest moderne og effektive slaktelinje.
Gjennom avlivingsfella vil det ved full drift
• Testing av anlegget starter i juni, full drift
fra 2. august 2010.
• Gulvareal totalt 20.000 m2
• Slaktehall storfe 700 m2
sendes 50 dyr i timen, og totalt skal anlegget
• Antall ansatte ca. 200.
• Slaktehall småfe 400 m2
hvert år slakte 75.000 storfe med en totalvekt
• Slakting storfe: 75.000 dyr / 20.000 tonn.
• Kjølerom for ferdigvare 850 m2
på 20.000 tonn. Slaktelinja for småfe vil ha sin
• Ved full produksjon 50 dyr per time.
• Kjølerom for småfe 500 m2
store sesong på høsten når 280 sau og lam
• Slakting småfe 165.000 dyr / 3.300 tonn.
• Skjærehall 1.500 m2
hver time sendes gjennom fra slakting, klip-
• Ved full produksjon 280 dyr per time.
ping og partering til produksjonsavdelingen.
Totalt skal det slaktes 165.000 småfe med en
Fabrikksjef Knut Aursand i det nye slakteriet.
total kjøttvekt på 3.300 tonn i året. Fabrikken
samler det meste av slakting av småfe og
storfe i Trøndelag og blir Malvik kommunes
største private arbeidsplass med rundt 200
stillinger. Yrkesgruppene vil hovedsakelig
være kjøttskjærere, slaktere, teknisk personale og andre fag innen industriell matproduksjon.
TEKST: KAARE SKEVIK JR.
FOTO : T R O N D N Ø S T B E R G ,
M A LV I K - B L A D E T O G N O R T U R A
Totalentreprenør
på Nortura M alvik
Tungasletta 16,7047 Trondheim
Telefon:73 95 62 80
w w w .skanska.no
94 : LEDERNYTT 2010
PROSJEKTET : NORTURA MALVIK
Fantastisk byggeprosjekt
– Å bygge Nortura slakteri i Malvik er det mest inspirerende, utfordrende og artigste prosjektet jeg har
jobbet med i løpet av de 30 årene jeg har vært i bransjen, sier Morten Engesvold, prosjektleder i Skanska.
NÅR DET NYE SLAKTERIET til Nortura i
Malvik starter full produksjon i august i år, blir
det Norges største og mest moderne stor- og
småfeslakteri. Men selve byggeprosessen har
vært en kjempeutfordring og det har vært
store endringer underveis.
– Det var opprinnelig Trondheimsbedriften
Spis Grilstad som startet byggingen av slakteriet i Malvik. Skanska var en av fire entreprenører som la inn anbud i tilbudskonkurransen
og vi fikk oppdraget. Vi jobbet lenge med planleggingen for å tilpasse slaktefabrikken de
spesielle kravene som Spis Grillstad hadde
med tanke på selv slakteproduksjonen og vi
startet tomteopparbeidelsen i 2007 og bygg-
Vi takker for oppdragret og godt samarbeid
med Skanska Tekniske Entrepriser!
På Nortura Malvik har vi levert og montert:
• SANITÆRANLEGG
• VARMEANLEGG
• SPRINKLERANLEGG
• TRYKKLUFTANLEGG
• DAMPANLEGG
Arbeidet vårt på Sveberg
har vært grunn–
og utenomhusarbeider
for alle byggene
og tomta rundt.
Oras Trondheim AS
Magnus Lagabøtersvei 8, 7495 Trondheim
Telefon: 73 89 19 00 - Døgnvakt mob: 976 52 900
www.oras.no
LEDERNYTT 2010 : 95
PROSJEKTET : NORTURA MALVIK
ingen i 2008. Men finanskrise og nedtur i markedet gjorde at samvirkebedriften Nortura
(Gilde) etter hvert kom inn på eiersiden og da
måtte vi endre mye av tegningene og layouten.
For mens Spis Grillstad skulle slakte storfe og
griser, skulle Nortura slakte storfe og småfe og
da økte produksjonen med 150 000 flere dyr i
året, og det ble en kjempeutfordring, forteller
Morten Engesvold.
STORE UTFORDRINGER
– Vi måtte blant annet rive opp gulvet enkelte
steder for endre plassering av sluker og så
måtte vi bygge om flere rom fordi behovene nå
ble svært endret. Og vi snakker tross alt om
en fabrikk med et gulvareal på 20 000 m2 og
her fikk vi store utfordringer. Alt måtte tilpasses det nye prosessutstyret og fram til i dag
har vi jobbet kontinuerlig med ombyggingen.
Og det var en kort periode på to, tre måneder
hvor arbeidet med prosessutstyret ble forsinket og da ble det vel hektisk. Men vi klarte å
holde tidsskjemaet, og leveringen av den ferdige fabrikken er stort sett i rute, og under
96 : LEDERNYTT 2010
PROSJEKTET : NORTURA MALVIK
hele prosessen har vi hatt en flott dialog med ledelsen i Nortura, sier
Engesvold som er svært fornøyd med oppdraget.
PRESTISJEOPPDRAG
– Klart dette er den beste markedsføringen vi kan få og et prestisjeoppdrag som betyr mye for Skanska Norge. Som de fleste andre aktører i markedet lever vi i Skanska av fornøyde kunder, og som leverandør av flere store anlegg og prosjekter til blant annet Nortura over
hele landet har vi klart å sikre oss en solid kundeportefølje. Det er
bare litt synd at det er så lenge mellom hver gang det bygges slakterier på denne størrelsen i Norge, sier en smilende Morten Engesvold.
T E K S T : K A A R E S K E V I K J R . FOTO : N O R T U R A
LEDERNYTT 2010 : 97
Vi har levert
og m ontert
alle innvendige
ve
gger
og a
tk sam tdørerog
porter på or
Ntura M alvik!
Vi akker
t
foroppdraget
og godtsa
m arbeid
på pros
jektet!
HuurreNorwayAS –w w w .huurre.no
Oslo 66 77 50 00 • Bergen 55 59 94 90
Trondheim 73 52 30 61 • Trom sø 77 66 69 60
98 : LEDERNYTT 2010
E VE N T Y R FO R A L L E
Island
Firmatur • julebord • kick-off
Noe av det som gjør Island så spennende og inspirerende som reisemål, er den unike kombinasjonen av et nært beslektet kulturmiljø og et annerledes, storslagent landskap som stadig
overrasker med sine kontraster og mange naturfenomener.
Kort flyreise (ca 2 ½ time), første klasses fasiliteter,
nærheten til flott og kontrastrik natur, stort tilbud av spennende opplevelser.
Alt dette er med på å gi dere en unik mulighet for et uforglemmelig arrangement
og opplevelser de ansatte sent vil glemme.
Irland, Færøyene og Grønland
Fly, hotell, utflukter og aktiviteter, konferanserom med mer.
Ta kontakt for pristilbud og progamforslag!
Øvre Slottsgate 5, Oslo. Tlf 22 33 84 40. [email protected]
www.islandia.no
B-Blad
Returadresse:
Bull Media Consulting AS
Postboks 4335, Nydalen
0402 Oslo