industrirettet møbeldesign
Transcription
industrirettet møbeldesign
04+ industrirettet møbeldesign IMD, hva er det? IMD står for Industrirettet møbeldesign. Det er et prosjekt mellom Norsk Industri møbel+interiør, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Det velges ut tre studenter på masternivå innen møbeldesign, interiørarkitektur, produktdesign og industridesign som får være med på dette prosjektet hvert år. I år, 2013, var det Thomas Wroldsen fra Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, Camilla Akersveen og Iris Djupvik IUD.XQVWK¡JVNROHQL2VORVRPÀNNGHQQH muligheten. 13 uker på reise skal gi studentene et godt innblikk i den norske møbelindustrien der besøkene går til norsk produksjonsmiljø, etablerte designere, interiørarkitekter, arkitekter, leverandørindustri og bransjeorganisasjoner i det langstrakte Norge og to internasjonale møbelmesser i Köln og Milano. Det er lagt inn et fem ukers langt utplasseringsopphold, hos norsk møbelprodusent. Dette gir studentene en ÁRWWPXOLJKHWWLOnInHWEHGUHLQQEOLNNLEUDQVMHQ fra et annet ståsted. Prosjektets hensikt er å knytte bånd mellom designere og den norske møbelindustrien. Studentene får et innblikk i hva som egentlig beveger seg i Norge og bedriftene får møte morgendagens designere. Dette er en oppsummering, positivt og konstruktivt, fra våre 13 uker på tur innen- og utenlands. Hva ville vi få ut av IMD? «Min motivasjon for å søke Industrirettet Møbeldesign, er å få vite mer om hvilke SURGXVHQWHUVRPÀQQHVL1RUJHRJnEOLEHGUH orientert om hvordan de jobber, og også få bedre innsikt i hvilken kompetanse de innehar. Jeg ønsker å se hvordan møbler blir produsert, dette for å hente ut ideer og lære nye teknikker. Motivasjonen ligger også i min nysgjerrighet og O\VWHQWLOnÀQQHPLQHRPUnGHUIRUGHVLJQ-HJ håper stipendet vil være med på å motivere meg ytterligere til å jobbe med design, samt å gi meg nyttige og viktige kontakter innen møbelverdenen.» -Thomas Wroldsen «Jeg ønsket å delta på IMD for å få en større forståelse av møbelproduksjonen som skjer her hjemme i Norge. Siden det er så mye fokus på hva som skjer i utlandet ønsker jeg å få muligheten til å se hvordan det hele fungerer og hvem de forskjellige produsentene og fabrikkene er. Det er litt fokus på dette gjennom studiet og jeg ønsker derfor å benytte denne sjansen til å få kjennskap til møbel Norge. Etter å ha deltatt på en studietur til Kina hvor vi skulle se på deres møbelproduksjon, er det interessant å kunne se og sammenligne forskjellene. Hvorfor en velger å ha produksjon i Norge og hvorfor en ønsker å ta den utenlands?» -Camilla Akersveen «Som motvekt til mine opplevelse og erfaringer fra Kinas møbelproduksjon i september 2012, vil det være nyttig for meg å delta i prosjektet ”Industrirettet Møbeldesign 2013”. Ved en slik deltakelse vil jeg få en mer helhetlig forståelse for de ulike aspektene ved produksjonsprosesser, samtidig som jeg får muligheten til å etablere kontakt med produsenter og andre aktører innen mitt fagfelt, noe som vil være verdifullt både i arbeidet med min MA, og siden kunne være til inspirasjon, utvikling og gjensidig nytte.» -Iris Djupvik Først av alt... ...vil vi takke alle gjennom Norges land som har åpnet dørene for oss, slik at vi har fått et innblikk i hva som beveger seg der ute, samtaler rundt produksjon og hva som skal til for å lykkes som møbeldesigner i Norge, og til slutt – takk for lunsjer og litervis med kaffe. -Thomas, Camilla og Iris Innhold Uke 3 Köln Uke 4 - Åndalsnes Westnofa Grande Wonderland Plasto Nesje Uke 5 - Oslo Forhandlerrunde med Knut Skoe Kunsthøgskolen i Oslo Patentstyret Northern Ligthing Vitra AS Svenheim Møbler Scandinavian Business Seating Anderssen & Voll Oslo Finerfabrikk Norsk Designråd Uke 7 - Bergen Rybo Kleppe Møbelfabrikk HBH Møbler Oleana KnudsenBergHindenes Bergen Designinkubator Morten&Jonas Uke 8 - 12 - Utplassering Huseby Kjøkken Varier Brunstad Uke 14 Milano Uke 15 - Østlandet Ring Mekanikk Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk Kistefos Møbler )MRUGÀHVWD Huseby Kjøkken Jensen Møbler Peter Opsvik Uke 16 - Sundmøre Ekornes L.K. Hjelle VAD Stordal Møbler Helland Møbler Møbellaboratoriet Sykkylven Stål Langlo )RUPÀQ Fora Form Köln IMD prosjektet startet med en tur til møbelmessen i Köln, imm Cologne. Før vi kom oss av sted møttes vi oppe hos Norsk Industri på Majorstuen sammen med Berit Irene Anthonsen som koordinerer hele IMD og Egil Sundet som er bransjesjef for møbel+interiør. Egil ga oss en innføring om Norsk Industri og møbel+interiør. Berit Irene gav en kort innledning av programmet som vi sto overfor. Helene Jellestad hadde en presentasjon av PREHOIDNWDQR)¡UYLNRPRVVYLGHUHÀNNYL servert en lunch, så vi hadde litt å gå på før vi kom til Köln. På Gardermoen møtte vi designer og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Sigurd Strøm. Vårt første møte med Köln, var den mektige domen rett utenfor jernbanestasjonen. Vi kom oss frem til vårt oppholdssted for de to neste døgnene, det begynte å bli kveld og vi var sultne. En tur på en tyrkisk restaurant i nabolaget ble vår redning før natten falt på. Neste morgen lavet snøen ned, og vi var klare for å komme oss inn på messen. Et stort og litt uoversiktlig messeområde var det som møtte oss, det var derfor godt å få litt guiding av Sigurd, om hva som var verdt å se. På messen var også to norske produsenter, Brunstad og 9DULHUYLÀNNRPYLVQLQJSnGHUHVVWDQGRJHQ kort innføring i hva de gjorde. Videre på vår tur inne på messen, var det viktig å få med seg hvem som var gode til hva når det kom til tekniske deler, skumkvalitet, stopping og kvalitet på tekstiler og hud. Dette hadde Sigurd kunnskap om. Imm Cologne er en trade messe, en kjøp og salgs messe, og det var mange mennesker med dress. Helt hjemme blant alle dressene og kjøpsavtalene følte vi oss ikke, PHQYLÀNNNXQQVNDSRPV¡PVWRSSLQJRJ hudkvalitet. Dagen etter brukte vi til å se Kölnerdomen, som er en stor katedral som sto ferdig i 1880 og på Ludwig Museet for moderne kunst der vi så den faste og den temporære utstillingen. Ved en tilfeldighet på vår vandring i byen støttet vi på et showroom der Bouroullec brødrene stilte ut. De hadde en interessant serie av stoler og krakker. Her var det presisjon, formspråk og kvalitet. Vi vil takke Sigurd for turen og de samtalene og diskusjonene vi hadde. Åndalsnes Tiden kom for å pakke sekken og sette nesen Nordvestover. Denne gangen gikk turen til Åndalsnes der ingen av oss hadde vært før. Vi ODQGHWSncU¡Á\SODVVL0ROGHRJNRPRVVDY gårde i en leiebil. Fjellene lå badet i solskinn og frostrøyken sto over fjordene, der vi kjørte innover til Åndalsnes. Westnofa Vårt første stopp på Åndalsnes, var Westnofa der vi ble møtt av Steinar Dahle, som steppet inn for en syk fabrikksjef, Roger Grande. Vi ÀNNHQLQQI¡ULQJLGHIRUVNMHOOLJHVNXPW\SHU RJNYDOLWHWHUI¡UYLÀNNRPYLVQLQJLIDEULNNHQ Westnofa er en av de største leverandørene DYÁHNVLEHOWSRO\XUHWDQVNXPL1RUGHQ'HEOH grunnlagt i 1969 som et samarbeid mellom syv møbelfabrikker på Nordvestlandet, der hensikten var å ha en stabil produksjon og forsyning av skumplast, en viktig råvare i møbelindustrien på 1960- og 1970-tallet. Skumplastprosessen var fascinerende å følge med på, for oss som aldri har sett det før. )UDGHWNRPPHUXWHQÁ\WHQGHPDVVHSn cm høy, så gjennom en kjemiske reaksjonen som gjør til at det begynner å skumme og blir fylt med CO2, og ut i den andre enden av maskinen på åtte minutter, kom skum på en 100 cm høyde (selvfølgelig avhengig av tyngde per m3). Dette er nesten som trylling for oss. Vi hadde diskusjoner om hvordan skumplast av forskjellig art kan påvirke mennesker som kommer i nærheten av det, men i dag har teknologien kommet så langt at det ikke lenger brukes allergifremkallende midler i skumplastproduksjonen. En kan alltid stille seg diverse miljøspørsmål, hvor miljøvennlig er dette egentlig for verden i forhold til miljøgasser, utslipp og volumer i forhold til transport av skumplast? Westnofa har tenkt på dette, de har miljømerke både med hva de putter inn i produktene og hvordan de behandler all emballasje. De er underleverandører for mange produsenter i området rundt, og dermed blir det ikke så mye utslipp i forhold til transport. Grande Trevare Siste stopp for denne dagen var i Innfjorden, Grande Trevare. Vi ble møtt av Thorbjørn Hjelden, dagelig leder, og Anne Elisabeth Gjerde, salgssekretær. Anne viste oss rundt i fabrikken, alle ledd av prosessen, fra materialet kom inn til produktet ble pakket og forsvant ut av fabrikken. Etterpå hadde vi en presentasjon av Grande Trevare. Grande Trevare startet i 1954 i Innfjorden og har ligget på samme sted siden. De jobber for å skape gode fysiske arbeids- og læringsmiljøer gjennom sine produkter, som hovedsakelig er innredning til skoler og barnehager, garderober og spesialinnredning. Her er det platemøbler i forskjellige varianter som står i fokus. Det skal være høy kvalitet og solid utførelse av produktene. De er opptatt av at det skal være kortreiste møbler, og det er derfor at de har valgt å selge sine produkter kun nasjonalt, i Norge. De setter sammen alle møblene selv, slik at det blir ordentlig kvalitet på det de leverer. De bruker egne biler for levering, slik at det ikke skjer skader i transporten, noe de hadde litt problemer med tidligere. På denne måte unngår de reklamasjonsskader og ekstra miljøutslipp i forhold til transport. De har også utviklet en ergonomisk kontorkrakk som skal hjelpe en med å ha riktig arbeidsstilling ved kontorpulten. Wonderland Tidlig tirsdag morgen gikk turen til Wonderland som også er lokalisert i Åndalsnes. Arne Ove Grøvdal, Manager Innovation & Marketing og Charlotte Olsen Meyer, produktutvikler, møtte oss. Alt var klart til presentasjon og vårt besøk de neste to timene. Wonderland har en historie som startet i 1969. Innen Skandinavia er de en av de ledende aktørene av levering av senger og madrasser med høy kvalitet og fokus på materialene. Sengene til Wonderland har noen unike egenskaper; justerbar hoftesone, skuldersone, kantstabil, vaskbare trekk og vendbare madrasser. De produserer forskjellige kontinentalsenger, rammesenger og regulerbare senger, samt diverse modeller spesialtilpasset offshore industri, hoteller og kontraktsmarked. Det store spørsmålet vi stilte oss var hvordan framtidens soverom egentlig vil bli, ettersom vi har mindre kvadrater å boltre oss på og en mer «compact» levemåte? Dette var et svar Wonderland ikke selv hadde funnet enda. Vil soverommet bli husets midtpunkt, eller vil det bli et rom vi nesten ikke bruker? Vil sengen begynne og fungere som sofa i tillegg? Det er mange spørsmål som kommer opp rundt soverommet, sengen og dens funksjon. Det er kun her i Norden vi er så opptatt av å vise frem soverommet vårt når vi får besøk, nesten på lik linje med de andre rommene i huset. Utenfor Norden er soverommet noe meget privat. Plasto Deretter gikk turen rett over gata til Plasto der Øyvind Bjorli, prosjekt- og sivilingeniør, tok oss i mot. Plasto er en «underleverandør» av plastkomponenter. De er ledende innen sprøytestøping i Norge og utvikler og produserer alle typer av termo- og herdeplast. Vi startet med å få en god innføring av selve prosessen, før vi gikk og så på selve produksjonene. Plasto produserer på bestilling og er med på prosjekter der de tilpasser og skreddersyr løsninger. Her ligger det mange muligheter, men det å lage en støpeform er kostbart og et års volum på noen tusen artikler eller mer må kreves for å forsvare en investering i støpeform. Sprøytestøping er den vanligste produksjonsmåten for plastartikler, der store seriestørrelser og automasjonsgrad er viktig. Miljøaspektet sniker seg inn her også, for plast er ikke det beste for miljøet og det vil aldri brytes helt ned til noe annet enn små biter, men det er et materiale som gir uvante muligheter til stor formutfoldelse. Dette er et materiale som er kommet for å bli. Den største delen av produksjonen til Plasto er i termoplast som kan UHVLUNXOHUHVHOOHUVPHOWHVRP'HWÀQQHVGHW også to former for produksjon av termoplast, det er kaldløpsstøp, som gir noe restmaterialer og varmkanalstøp, som ikke har noen form for restmateriale, og er dermed en litt dyrere produksjonsteknikk. Termoplast kan en få i PDQJHIRUVNMHOOLJHRYHUÁDWHURJNYDOLWHWHUHQ NDQRJVnInVW¡SWLQQRYHUÁDWHWHNVWXUHWF9LÀNN et inntrykk av at Plasto har et bevisst forhold til miljøet og gjør sitt beste for å resirkulere. De jobber også med å utvikle produkter selv, samt at de er underleverandør til mange av bedriftene i området. Nesje Siste møte før vi satte nesten sørover igjen var Nesje i Skåla, der Narve Nesje og Målfrid Nesje møtte oss. Vi hadde en uformell prat RPKYDGHRJYLKROGWHSnPHGI¡UYLÀNN en omvisning i fabrikken. Her skjer ting på den gode gammeldagse måten der de for HNVHPSHOV\UÀQHUHQVHOY0RGHUQHWHNQRORJL som CNC-freser, har de selvfølgelig også, GHWWHJLUÁHUHPXOLJKHWHURJPLQVNHUULVLNRHQ for slitasjeskader. Nesje er en liten bedrift og produserer kun på bestilling. De har eksistert siden 1935 og er en familiebedrift. De er kun med i prosjekter der de skreddersyr og lager spesialtilpassede løsninger sammen med interiørarkitekter og arkitekter. Nesje er de VRPKDULQQUHGHWÁHVWUHWWVVDOHUL1RUJHGH er nå oppe på sin 44 rettssal. Alle som jobber på Nesje er møbelsnekkere med fagbrev og er dyktige innenfor faget. Her ligger det mye kompetanse og ekspertise. Oslo 'DYDUGHWWLGIRU2VORXNH7KRPDVÁ¡\LQQ til Oslo fra Bergen og møtte Camilla og Iris på Norsk Industri, der møtte vi Knut Skoe, som skulle ta oss med på forhandlerrunde i Oslo. Forhandlerrunde Robert Tandberg Forhandlerrunden startet hos Robert Tandberg, som er en butikk for designmøbler. Butikken solgte mest enkeltprodukter til designbevisste kunder. Ofte vet kundene hva de skal ha når de kommer inn i butikken. Robert Tandberg har 25 års erfaring i bransjen, og han legger vekt på at både de ansatte og bedriftens leverandører sitter inne med gode fagkunnskaper. Han påpeker hvor viktig det er for designere å være imøtekommende, skaffe kontakter, og selge seg selv. I den forbindelsen inviterte Robert Tandberg oss til OneCollection og Finn Juhl sine stands på Stockholm Furniture Fair 2013. Slettvoll møbler Slettvoll har et bredt utvalg av møbler, tepper, lamper, puter pledd og interiørvarer. Butikken har også planer om å starte med salg av senger. De produserer stoppmøblene i egen fabrikk på Stranda, og mesteparten av produktene deres er norskproduserte, supplert av noen småartikler fra andre land. De selger ofte hele utstillingsoppsett, fordi kundene kan være usikre når de handlet, og vil ha det prikk likt som de ser det hos Slettvoll. Slettvoll er kjent for sine farge- og mønster sammensetninger som Anita tar seg av, i tillegg til å formgi møbler. Sørensen Sørensen er en liten designbutikk drevet av blant annet designeren, Roger Sveian. Produktene har fokus på norsk design, og noe har de selv designet. De selger produkter som: Exu sofa, Whole in One og Flux stoler. De satser både på møbler til hjemme- og offentlig miljø. Møbelringen Møbelringen selger forskjellige møbler til «mannen i gata». Produktene varierer fra norskproduserte møbler, fra for eksempel Ekornes, til produkter som produseres i andre land. De har også senger fra Wonderland, Jensen og Svanemadrass. Møbelringen har varer i ulike varianter og prisklasser. En stor takk til Knut Skoe som tok oss med rundt til de forskjellige forhandlerne og interessante samtaler rundt de ulike måtene å selge møbler på. Kunsthøgskolen i Oslo Iris og Camilla sto for omvisningen på Kunsthøgskolen i Oslo. Vi var en runde rundt på de mange og ulike avdelingene. Skolen lå sentralt til, samtidig som den lå i landlige omgivelser med et friområde og Akerselven like i nærheten. Skolen er en av NordEuropas største innen kunst og design. Den var rikt utrustet med blant annet et stort kunst og design bibliotek, et treverksted samt et grovverksted. I tillegg hadde de en smie og en imponerende maskinpark. Skolen hadde også et eget fotorom som studentene kunne booke tid for å ta produktbilder. De ulike avdelingene befant seg under ett tak der alt var tilknyttet hverandre, slik var tilgangen lett til å opprettholde kontakt og til å dele kompetanse mellom de ulike linjene innen scenekunst, visuell kunst, design og kunstakademiet. I tillegg til omvisning, ble det også gitt en innføring av de ulike typene 3D print av Trond Mikkelsen. Patentstyret Seniorkonsulent Anne Kathrin Waage tok i mot oss hos Patentstyret. Besøket der, gav oss nyttig informasjon om det å søke vern av design, samt merkevareregistrering og SDWHQWHULQJ,WLOOHJJWLOGHWÀNNYLHQNRUW innføring i Åndsverksloven, som er en viktig lov for oss designere. En registrering av design kan forhindre at andre utnytter samme designen. En enerett vil også kunne gi et konkurransefortrinn, fordi den skaper større respekt og avstand til konkurrentene. Det vil gjøre produktet mer attraktivt og dermed også gjøre det lettere å få til kontraktsavtaler med en eventuell produsent. Dette er en innføring alle studenter innenfor designfaget burde få, slik at en blir klar over hvilke rettigheter en har og hva en kan gjøre for å beskytte sitt design. Northern Lighting 9LEOHP¡WWDY2YH5RJQHRJÀNNHQLQQI¡ULQJ i Northern Lighting, som ble startet i 2005. De er en bedrift som har spesialisert seg på å produsere designlamper med inspirasjon fra den nordiske naturen. Her designer de lamper som gir ulike «naturstemningee», fokuset er i størst grad på stemningsbelysning. De bruker både nyetablerte, men også mere kjente designere. Som nyhet presenterte de lampen «Bake me a cake», som er et produkt designet av Morten & Jonas. Et norsk fengsel produserer lampen, og inne i lampen er det JMHPWHQÀOVRPHWV\PEROVNHOHPHQW²KLVWRULHU er viktig å formidle til kunden. Slik at de får et IRUKROGWLOSURGXNWHW9LÀNNEODQWDQQHWRJVnVH %XWWHUÁ\ODPSHQVRPHUHQOLWHQYHJJODPSH designet i 1964. Lampen Aerodrome er inspirert DYSURSHOOHQHSnHWÁ\RJHUWHJQHWDYGHQ italienske designeren Alberto Puchetti, denne blir produsert i Kina. Det var det eneste landet VRPÀNNWLOnSURGXVHUHGHQVOLNGH¡QVNHWL forhold til materiale og lakkering. Vitra AS Vitra Norge ble opprettet i 2004, og er et datterselskap av Vitra international`s. Firmaet produserer mange av produktene sine i Sveits, der de har sitt hovedkontor. De har en rekke kjente designmøbler og en sentral designer for Vitra er Verner Panthon. Vitra har møbler både for hjemme- og offentlig miljø, Vitra Home og 9LWUD2IÀFH9LÀNNVHEXWLNNORNDOHWRJEOHJLWWHQ innholdsrik presentasjon av Jonatan Bakkelund Barski som steppet inn for Loni Barsten. Han gav informasjon om møblene, fabrikken og utstillingslokalet. Jonatan presiserte også hvor viktig det var å knytte kontakter og skape ett nettverk for oss som unge designere. I arbeidet med nye produkter var Vitra opptatt av samarbeid og fellesprosjekter der de utvikler møbler sammen med designerne. For offentlige miljøer arbeider de med innredningsløsninger, VRPHUÁHNVLEOHnSQHNRQWRUODQGVNDSHU og oppbygging av soner for et best mulig arbeidsmiljø. Vitra har ingen egne fabrikker som SURGXVHUHUGHUHVP¡EOHU'HÀQQHUGHEHVWH produsentene innenfor det de skal produsere, blant annet produserer Ring Mekanikk, på Moelv, understell til Vitras nye stol Antonio Citterio, designet av Repos og Grand Repos. Denne ble vist på messen i Milano. På denne måten får de produsert møbler av høy kvalitet, og de sikrer seg dermed også mot reklamasjon. En god kommunikasjon med de forskjellige fabrikkene, og nøye oppfølging er viktig, dette gjør Vitra i samarbeid med sine designere. Siden Vitra er et stort konsern med mange klassikere og godt design, er det viktig og en fordel at de som er best til å produsere de enkelte delene, gjør det. Holdbarhet er viktig. Svenheim Møbler På Svenheim Møbler ble vi møtt av markedssjef Harald Haslum, han ga oss god informasjon og omvisning. Svenheim Møbler ble startet på 2VWHU¡\LPHQÁ\WWHWWLO/XQGHL De kjøpte opp Huseby i 2004, og i 2009 ble all SURGXNVMRQDYNRQWRUP¡EOHUÁ\WWHWWLO/LWDXHQ 9LÀNNRPYLVQLQJLVKRZURPPHWGHUGHYLVWH noe av det de kunne levere. Svenheim Møbler produserer kontorpulter, konferansebord og oppbevaringsmøbler, og de jobber for nNXQQHJLÁHNVLEOHO¡VQLQJHURJRIWHPHG kundetilpassede møbler. Bedriften satser på design og legger vekt på at design skal ha en funksjon. En ser at de har lagt ekstra vekt på design, gjennom formspråket, material og fargevalgene, detaljene og funksjonen, for eksempel i møbelserien Fix, som er designet av Fredrik Torsteinsen, og som skal stilles ut på Stockholm Furniture Fair 2013. Scandinavian Business Seating Scandinavian Business Seating er et LQWHUQDVMRQDOWÀUPDVRPHLHUPHUNHYDUHQH HÅG, RBM og RH. De leverer kontorstoler, kantinemøbler og konferansemøbler. Vi ble tatt imot av Christian Lodgaard som ga oss HQLQQI¡ULQJLEHGULIWHQRJGHUHVÀORVRÀYDUDW de skulle være annerledes og bedre. Deres fundament og identitet bygger på det visuelle, tekniske, ergonomiske, miljøvennlige og på design og kvalitet. De har fokus på brukerens opplevelse, stolene skal stimulere til bevegelse og sette brukeren i sentrum. Produktene skal ikke skjule sitt materiale, plast er plast og blir ikke lakkert for å se ut som metall. RBM har kantinestoler med lite eller ingen bevegelse, her er det fokus på miljø, lav vekt, lang levetid og DWGHPnWnOHIUHPWLG3nRPYLVQLQJÀNNYLVHHW kontorlandskap med kontorbåser, der det var stilt ut møbler i gangene. De skal også lansere en ny stol de har designet, RBM Noor, som har Skandinavisk identitet og miljøtankegang. For å få frem det beste resultatet ble denne utviklet av et team med designerne; Form Us With Love, som består av StokkeAustad, Susanne Grønlund/Grønlund Design og Scandinavian Business Seating design team. Dette er en PnWHGHRIWHMREEHUSnIDJSHUVRQHUIUDÁHUH IDJIHOWVRPNRPPHUVDPPHQRJÀQQHUEHVWH design og løsning. Anderssen og Voll Vi besøkte Andersen og Voll sammen med Berit Irene Anthonsen. Torbjørn Anderssen tok i mot oss og gav oss informasjon om hva de arbeidet med. Andersen og Voll er designere som har skapt nye og spennende former innenfor en rekke produktgrupper. De allsidige formskaperne viste oss tepper de hadde tegnet for Røros Tweed, en ny peisovn i støpejern og en ny sofa de hadde designet for Muuto. I tillegg til møbel- og produktdesign, arbeidet de også med messe-stands og interiørarkitektur. Da vi besøkte dem, jobbet de med den norske standen Insidenorway for messen i Milano. De hadde også et oppdrag gående der de skulle ÀQQHURPO¡VQLQJIRUHQUHVWDXUDQWVRPVNXOOH starte opp i bygget de holdt til i. Designerne hadde forskjellige kompetanseområder som de utnyttet i samarbeidet. Oslo Finerfabrikk AS Fabrikken ble startet i 1959. Vi ble tatt i mot og vist rundt av administrerende direktør Leif Bohman en tre-entusiast ingen av oss har sett PDNHQWLO8QGHUEHV¡NHWSnEHGULIWHQÀNNYL YLWHDWPHVWHSDUWHQDYGHÀQHUWHSODWHQHGH VROJWHNRPIUD%HOJLD9LÀNNVHÀQHUODJHUHW GHUHVRJÀNNJRGLQIRUPDVMRQRPXOLNH W\SHUÀQHU'HOHYHUHUSODWHUWLOVQHNNHUHRJ møbelindustri, og de så det som nyttig å få faglige tilbakemeldinger fra kunder, slik at de kunne forbedre materialene de solgte. %HGULIWHQOHYHUHUKHOWUHÀQqUNU\VVÀQqU MDF, melaminbelagte plater, limtreplater og ÀQqUWHSODWHU'HWWHHUHQEHGULIWVRPKDUJRG kunnskap om tre og vi ble introdusert til en del WUHVODJLÀQHUYLLNNHYLVWHRPVRPIRUHNVHPSHO pæretre. Norsk Designråd Norsk Designråd ble stiftet i 1985. Vi ble tatt i mot av administrerende direktør Jan R. Stavik. Han informerte oss om hvilket arbeid Norsk Designråd gjør, og hva de står for. Rådet jobber for at norske bedrifter skal bruke design for å styrke sine konkurranseevner og tenke fremtidsrettet. I tillegg til å gi faglig støtte, tilbys bedrifter også økonomisk støtte til designarbeid. 9LÀNNLQIRUPDVMRQRPPHUNHWIRUJRGQRUVN design, og vi ble vist en video hvor det var XWYLNOHWHQQ\W\SHÁ\EULGJHIRUEnWHU6\VWHPHW varslet direkte i vinduene når et eller annet var galt med båten. Designrådet hadde støttet utviklingen av dette prosjektet. Bergen Denne gangen kom alle fra hver sin kant. Iris fra Trondheim, Camilla fra Oslo og Thomas var allerede i Bergen. Dette var første gang for både Iris og Camilla i Bergen, her møtte vi byen LVWUnOHQGHVRO7KRPDVVWRGXWHQIRUÁ\SODVVHQ med sin Audi Cabriolet, endelig skulle vi få lov til å sitte på. Rybo Første stopp for oss var Rybo som ligger i Øystese. Det er en liten fabrikk som ble etabler L+DOOGRU7MRÁDDWP¡WWHRVVRJWRNRVV med til systuen som lå et par meter unna hovedhuset. Her møtte vi en herlig ansatt som virkelig elsker jobben sin. Hun smilte fra ¡UHWLO¡UHQnUYLNRPLQQ9LÀNNHQW\GHOLJ gjennomgang av hvordan de syr de forskjellige trekkene de har og hvordan arbeidet blir utført. I underetasjen var det lakkering, pussing og PRQWHULQJ9LÀNNVHKYRUGDQ6LHVWDVWROHQ ble satt sammen. Det er Siesta stolen Rybo er V UOLJNMHQWIRURJGHKDUGHQLÁHUHYDULDQWHU med ulike treslag og fargebehandling både i understellet og i puter i tekstiler og hud. De jobber nå med å få en variant av Falcon stolen ut på markedet, denne har stål understell, og er en variant som de har hatt før, som tas opp igjen. Den skal lanseres på Designer Saturday 2013. Ellers produserer de også Garden av Peter Opsvik. Rybo er opptatt av kvalitet og dette gjenspeiler seg i huden de bruker som skal være av den beste kvalitet. Kleppe Møbelfabrikk Kleppe Møbelfabrikk startet opp i 1929 med å produsere tradisjonelle spisestuer, stoler og bord, men i dag produserer de kun bord som stort sett selges på Bohus og Møbelringen. Vi møtte Jakob Sandven, og han tok oss med rundt for å se de forskjellige stadiene i byggeprosessen. Kleppe har investert og effektivisert ved å anskaffe seg en robot. Denne ble vi stående å beundre lenge, det var veldig moro å se disse nye maskinene, og hva de kunne få til. Det blir et viktig tema fremover, hvordan maskiner vil bytte ut manuell arbeidskraft og minke risikoen for slitasjeskader hos de ansatte, men vil maskinene klare å gi like god kvalitet som håndarbeid, det er det store spørsmålet. Tusen takk for vårt første møte med en robot. HBH Møbler Frode Lavik tok oss med på en omvisning rundt i fabrikken, og holdt også en liten presentasjon om bedriften og bedriftens historie som startet i 1938. Dette er ikke en stor bedrift, men alle er i sving. Det er en av de minste fabrikkene vi besøkte gjennom reisen, med kun åtte ansatte. +%+KDGGHÁHUHSURVMHNWHUSnJDQJGDYLYDU innom. Oleana Vi måtte kjøre videre for å rekke avtalen hos Oleana. Gerda Sørhus tar oss imot og viser oss rundt i fabrikken. Vi merker tydelig at vi har kommet inn i alt annet enn en møbelfabrikk. Det er lyse farger, rent og støvfritt. Der de sitter og syr er det masse farger som skaper kontrast til de lyse veggene. Det er en behagelig atmosfære. Arbeidsstasjonene er plassert mot hverandre slik at de kan kommunisere lettere QnUGHMREEHU'HWHUHQÁRWWJDPPHOE\JQLQJ GHQ\OLJKDUÁ\WWHWLQQLGHWHUEXWLNNRJnSHQ fabrikk der nå, men det skal også bli en kafé og museum, vi tror kommer til å bli attraktivt både for fastboende og turister. I den ene etasjen står det lange rekker med digitale strikkemaskiner, alle står og jobber, og vi kan se hva som blir strikket - det er alle mulige farger og mønstre. Når vi kommer opp igjen, setter vi oss ned med Gerda og møter Kolbjørn Valestrand, som startet opp Oleana sammen med Signe Arhus og Hildegunn Møster. Oleana startet opp i 1992. De har et tett samarbeid med designer Solveig Hisdal, som har vært med de siden starten. Det er i deres særpregende estetikk at suksessen ligger, i de dekorative mønstrene, i kombinasjon med høy kvalitet i både materialet og utførelse. Her bruker de blant annet ketling for å sette sammen de forskjellige delene, samt avslutte ermer, hals osv. De har vært svært dyktige på bruk av design i produktutvikling og kommunikasjon ut til markedet. De forteller deres historie og hva de ser for seg i fremtiden. Det som kanskje er mest utrolig, er at de alltid blir utsolgt av det de produserer. Camilla blir fasinert av deres arbeid og spør om de kan strikke møbeltekstiler, men det er allerede så stor pågang i fabrikken at de har ikke mulighet til å produsere noe annet. Vi gleder oss til å se hele bygget ferdig. Det er spennende å se en kontrast til møbelfabrikkene. Dette er en bedrift møbelbransjen kan lære fra. De har skapt sitt eget utrykk og brand, og de har klart å gjøre det til en trend både i inn- og utland. Resten av dagen i Bergen Dave Vikøren, Petter Knudsen og Steinar Hidenes møtte oss alle for en lunsj på Cafe Kippers i kulturhuset, og Norsk Industri spanderte. Det var hyggelig og interessant å snakke med disse karene. De har mye å komme med, og er spente på oss og hvordan forskjellene mellom Bergen- og Osloskolen er. Senere går vi til kontoret til Steinar og Petter, som ligger i bygget rett ved siden av. Vi får et tydeligere bilde av hva de driver med og hvordan de er som designere. Iris og Camilla ble helt forelsket i sofaen Plank, som er designet av HidenesKnudsenBerg. ,KXVHWEHÀQQHUGHWVHJPDQJHGHVLJQHUH som tidligere har masterstudie fra Kunst- og GHVLJQK¡JVNROHQL%HUJHQ'HKDUHQÀQ ordning for de ferdigutdannede designerne som kan søke om å være medlem av Bergen Designinkubator. Her sitter de i et fellesskap og jobber. De har også full mulighet til å bruke skolens fasiliteter, som er utrolig viktig for å kunne lykkes i en etableringsfase. Vi går innom og hilser på Vera Kleppe og Åshild Kyte som jobber sammen. De er nettopp ferdig med Stockholm Furniture Fair 2013, og mye etterarbeid gjenstår for jentene. Dette, håper vi, er oss til neste år. Det var gøy å få se de nye produktene de viste frem. Morten Skjærpe Knarrum og Jonas Norheim sitter i etasjen over. De er travelt i gang og det er et godt tegn for oss som blir ferdig til neste år. De stilte ut en lampe på Stockholm Furniture Fair, «Bake me a Cake» som produseres av Northen Lighting. Messen i Milano er neste stopp for gutta, med egen stand på Salone Satellite og med lampen hos Northen Lighting. De er litt usikre på hvordan de skal rekke alt, men det ser ut som de har full kontroll. Det skal bli gøy å se arbeidene deres i Milano. For oss er det inspirerende å se at de har så mye å drive med og det viser at det er fullt mulig å satse, men det krever hardt arbeid. Opp en trang virveltrapp er kontoret og loftet til Dave Vikøren. Vi er heldige og får ta en titt på også dette. Veggene prydes av gamle plakater av Dave og hans møbler. Etter besøkene har vi fortsatt tid til å dra innom Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Det er et viktig stopp for Oslo jentene når de først er her. Vi får se Stockholm standen deres. Bergen har et annet opplegg en Oslo rundt dette. De må nemlig sette opp standen når de kommer tilbake fra Stockholm Furniture Fair og forsvare møblene de har designet og laget. Skolen har ÁHUHE\JJVnYLPnXWnJnOLWWI¡UYLNRPPHU til master rommene. To åpenhjertig studenter fra interiørarkitektur og visuell kommunikasjon tar oss imot. De har positive og negative synspunkter på ting som gjelder skolen og utdanningen, slik bør det også være, for alle skoler. Utplassering Det var tid for utplassering i fem uker og vi dro hvert til vårt. Thomas var hos Brunstad i Sykkylven, Camilla hos Varier i Skodje og Iris hos Huseby Kjøkken i Våle. Her er et innblikk i bedriftene og våre opphold hos dem. Brunstad Bedriften Brunstad ligger i naturskjønne omgivelser i Sykkylven. I mitt første møte med fabrikken, ble jeg tatt godt i mot av designeren Arild Alnes. Han gav meg en innføring i Brunstads produksjon og produkter, en RPYLVQLQJGHUMHJÀNNKLOVHSnGHDQVDWWHRJWLO slutt et møte på PU avdelingen hvor jeg skulle tilbringe mye av tiden. De første dagene var jeg med selger Fredrik Drabløs til ulike forretninger som forhandlet %UXQVWDGP¡EOHU+HUÀNNYLWLOEDNHPHOGLQJHU fra forhandlere om omsetningstall og sett på hvordan møblene ble stilt ut. ,GHQI¡UVWHWLGHQSn38DYGHOLQJHQÀNNMHJ se hvordan de jobbet med prototyper, alt fra bygging av produkt, søm, trekking og utprøving. -HJÀNNVHGHXOLNHSURGXNVMRQVOHGGHQH produktene deretter gikk gjennom. All produksjon av ferdige produkter, ble gjort på bestilling fra kundene. Brunstad hadde bedrifter de samarbeidet med L6\NN\OYHQGLVVHÀNNMHJEHV¡NH3HWWHUVRQ Packaging laget emballasje, Sykkylven Stål laget blant annet stålinnlegg for støpte former, Ekornes Tynes laminerte i hovedsak treverk for Ekornes, men de laminerte også treverk for Brunstad. Sandella, som lå rett ved siden av fabrikken, formstøpte skum for Brunstad, og 0¡EHO7UHODJHWNU\VVÀQHULQQPDWHQWLOVRIDHU På PU avdelingen jobbet jeg med et eget IRUVODJWLOVWROIRUEHGULIWHQWHJQLQJHQHÀNN jeg så lov å presentere for beslutningstakere på fabrikken, som gav meg konstruktive tilbakemeldinger. Samarbeidet med PU DYGHOLQJHQYDUPHJHWSRVLWLYWMHJÀNNJRG kontakt med de som jobbet der, og jeg likte meg veldig godt. Designer Taraldsen bidro med sine erfaringer om jobb og om hvordan det hadde vært å starte opp som designer. Jeg deltok i møter der de diskuterte ulike ting, alt fra tekniske løsninger til konstruksjon av enkelt bestillingsskjema. I perioden min på Brunstad, bodde jeg i en fjordstue der jeg hadde nydelig utsikt over fjorden. Andreas Lade var produktutvikler hos Brunstad, og var samtidig nær nabo til hytta. Jeg ble invitert hjem til han og konen Katja, og ble servert god hjemmelaget pizza samt god drikke. Praksisperioden på Brunstad gav meg nyttige erfaringer og produksjonskunnskap. Det gav meg også mye inspirasjon og energi til arbeidet jeg skal i gang med. Jeg vil derfor takke alle på Brunstad for en lærerik og konstruktiv periode. Varier Jeg var så heldig å jobbe hos Varier i fem uker. Jeg har aldri følt meg så kul som da en kjekk portugiser stod med mitt navn på et skilt i ankomsthallen. Trolig en engangs opplevelse. En helt herlig bedrift møtte meg hos Varier og Jeanette Løining. Hun som skulle holde styr på meg de neste ukene, møtte meg med en latter som hørtes gjennom hele fabrikken og ut til fjelltoppene. Oppholdet startet med omvisning UXQGWSnKXVHWMHJÀNNKLOVHSnGHIRUVNMHOOLJ RJMHJÀNNHWLQQEOLNNLGHIRUVNMHOOLJHUROOHQH de spiller i produksjonen. Jeg ble plassert på PU avdelingen og skulle følge de under mitt opphold. Jeg ble kastet ut i det med en gang. Det første jeg skulle gjøre var å gå igjennom KHOHNROOHNVMRQHQGHUHVRJÀQQHSRVLWLYHRJ negative ting. Det av deres produkter jeg kjente mest til fra fra før av, var helt klart Variabel, som er designet av Peter Opsvik. Da jeg kom til Varier, jobbet de med en SURÀOHQGULQJ'HVWDUWHWHWÀUPDPHG ergonomiske produkter og gikk over til å ha fokus på designmøbler og fokuserte mindre på den ergonomiske kunnskapen de satt på. Design er ikke det som skal stå i hovedfokus, men det skal være et element ved deres produkter. Det de er best på er ergonomi. -HJÀNNGDVHKYRUGDQGHJLNNJMHQQRPDOOH produktene og plasserte dem i forhold til om det var ergonomi, livsstil eller design. De ønsker at deres produkter skal være innenfor livsstil, noe jeg mener er helt riktig. Jeg jobbet derfor med et design som skulle styrke akkurat dette og kanskje bli et fast innslag i deres kolleksjon. De bruker eksterne designere når de har et nytt produkt som skal produseres. Så for meg var det en helt ny opplevelse plutselig å stå på andre siden av bordet og vurdere andres design. Det var veldig lærerikt å kunne høre hva kunden tenker og hva de ønsker når de får inn bidrag. Varier er et sted med mange dyktige mennesker og jeg skjønte hvor mye jeg kunne lære av GLVVHXQGHURSSKROGHWPLWW-HJÀNNHQGHOLJ brukt det jeg har lært på skolen og ble sett på mer som en ansatt enn en elev. Jeg ble tatt med på hver eneste avgjørelse og mening som skulle gis. Siden jeg bodde i Ålesund sentrum var jeg KHOGLJRJÀNNVN\VVKMHPKYHUHQHVWHGDJDY HQK\JJHOLJELOJMHQJ7XVHQWDNNIRUDWGHUHÀNN meg hjem hver eneste dag. Jeg må takke hele Varier og spesielt PU avdelingen Janne, Luis og Jeanette for det XWE\WWHMHJÀNNDYnY UHKRVGHP-HJKDU aldri ledd så mye før. Tusen takk for meg. Huseby Kjøkken AS Huseby Kjøkken AS Først vil jeg takk Charlotte Green, markedssjef, produkt og konseptansvarlig, som var min kontaktperson på Huseby Kjøkken. I tillegg vil jeg takke alle avdelingslederne og fabrikksjefen Jimmy Kjærgård, og alle de ansatte ved Huseby kjøkken som tok meg godt imot. Det var en lærerik og spennende periode hos dere, med gode samtaler og diskusjoner rundt design, kvalitet og produksjon. Huseby Kjøkken er en bedrift med lang håndverkstradisjon og de spesialiserer seg innen skreddersydde kjøkkenløsninger etter kundens ønsker og behov. «Din drøm – vårt ansvar!». De har en lang tradisjon som strekker seg tilbake til starten av 1940 tallet da fabrikken ble opprettet. Den gangen produserte de dreide kosteskaft, videre begynte de å produsere kabinetter for Tandberg radio og TV, og det var først i 1974 at de gikk over til å lage kjøkken. Dette vil si at de har god kunnskap om kjøkken og kjøkkenproduksjon, og samtidig er det et stort fokus på modernisering og nyutvikling av kjøkken. Kunnskapen om kjøkken gjør at de vet hva de holder på med og selger kjøkken med høy kvalitet og tradisjon.Kjøkken som gir deg kjøkkenglede i årevis. Fabrikken er velfungerende, med dyktige medarbeidere som har ekspertise innenfor de forskjellige områdene som er viktig i forhold til deres produkter og kvalitet. De har nå, for et par nUVLGHQRSSGDWHUWVLQSURÀOLIRUKROGWLOQHWWVLGH markedsføring og utstillinger hos forhandlere, og kommet inn med nye kjøkkenmodeller med PRGHUQHXWWU\NNRJRYHUÁDWHEHKDQGOLQJ *MHQQRPWRÁDJJVNLSVEXWLNNHU6N¡\HQRJ9nOH og eksterne forhandlere som får god opplæring i deres produkter, hvordan de skal selges og fremstilles, går salget bedre enn noen gang. De er inne i en meget spennende periode og jeg gleder meg til å følge utviklingen. -HJÀNNVHOYHQJUXQGLJLQQI¡ULQJL+XVHE\ Kjøkken, hvordan de er som bedrift og hvordan alle leddene fungerer, fra ordrene kommer inn, alt er ordrebestilt, til kjøkkenet leveres ut fra fabrikken, gjennom treproduksjonen, lakkavdelingen, kvalitetskontrollen og monteringen. De kan, i løpet av en uke, produsere ca 100 skrog om dagen, ferdig montert. De forskjellige avdelingene er spesialister innenfor hva de gjør og dette gjør at de leverer høykvalitetsprodukter. Det de er mest NMHQWIRUHUGHUHVJRGHRYHUÁDWHEHKDQGOLQJ der en kan få alle verdens farger og ordentlig håndmalte kjøkken. Lakkeringsprosessen skjer for hånd med dyse og pensel, og noe går igjennom den store lakkmaskinen. De har en god dialog med kunden på alle plan, fra planlegging av kjøkkenløsninger på hjemmebesøk og konsultasjoner i butikk, til kjøkkenet blir montert av Huseby Kjøkkens egne montører. -HJYLOWDNNHIRUHWÁRWWRSSKROGKRVGHUH Østlandet Etter fem uker på utplassering og påskeferie, skulle vi igjen på tur sammen, denne gangen skulle vi kjøre rundt på Østlandet. Vi møttes på Gardermoen og kjørte avgårde til Moelv, som var vårt første stopp. Ring Mekanikk Her ble vi tatt i mot av markedssjefen Arne Sveen som viste oss rundt på fabrikken. Bedriften er i hovedsak leverandør av mekaniske deler til møbelindustrien og satser mye på eksport. I tillegg til dette, utvikler de PHNDQLVPHUIRUVHWHURJP¡EOHUWLOÁ\WRJRJ helsevesen, men de startet som en leverandør av kabinetter for grammofoner i 1942. Noen av kundene som benytter seg av deler, er Varier, Fritz Hansen, Vitra, RH form. Mange av disse bedriftene krever produkter med høy slitestyrke. Derfor er det viktig at det de leverer stemmer overens med forventningene til kundene. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik I Lillehammer besøkte vi denne tradisjonsrike og nytenkende bedriften Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som satser på design og høy kvalitet. Kvaliteten er viktig ettersom de produserer ullstoffer for møbelindustrien og lager bunadsstoff. De er for øvrig de eneste i Norge som har godkjent bunadsstoff. Fordelen denne fabrikken har, er at all produksjon foregår under samme tak. Fabrikken ble grunnlagt i 1887. Den gang under navnet Gudbrandsdalen Uldspinderi. Ullen de bruker, kommer fra New Zealand. Hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik blir den farget, tørket, behandlet og vevd. Vi lurte selvfølgelig på hvorfor de ikke bruker ull fra norske sauer, svaret er klart, sauene i Norge har for «uren» ull så hvis de skulle ha brukt den måtte de ha sendt den ut av landet for å få den renset og deretter tilbake igjen. Det er ikke lønnsomt. Vi ble vist rundt på fabrikken av Anita Tønnessen som er salgs- og markedssjef for fabrikken. I fjor utviklet de en ny serie der de hadde brukt gamle fargekart og ullstoffprøver de hadde på loftet, som utgangspunkt. Dette er Arkivkolleksjonen deres, den kommer i ÀUHIRUVNMHOOLJHYDULDQWHUPHGXOLNHIDUJHURJ struktur. Kistefos Møbler Kistefos Møbler ligger på Dokka, fabrikken har 30 ansatte, og er en håndverksbedrift. Vi ble møtt av Rune Trøen som ga oss en god innføring i bedriften og viste oss rundt. Fabrikken produserer i hovedsak kjøkken, men har også stoler, bord, sofaer, senger osv. De bruker mye heltre og har spesialisert seg på produksjon av møbler og innredning i gammel klassisk stil. De satser mye på direkte utsalg fra fabrikken og leverer mye til hyttemarkedet. )MRUGÀHVWD )MRUGÀHVWDVWDUWHWRSSL'HMREEHUIRU det offentlige og private markedet. Vi ble tatt i mot av produktsjef Jonny Fossum som gav oss en kort introduksjon om bedriften samt HQRPYLVQLQJ)MRUGÀHVWDHUSURGXVHQWDY spilestoler, og de produserer også lampen «Diva» for Northern Lighting. Fabrikken har satset mye på stolen «Scandia» i ulike varianter, tegnet av Hans Bratterud i 1960. Spilene blir først laminert i et stykke, så blir de frest om til spiler. De satser mye på å RSSUHWWKROGHHQPLOM¡YHQQOLJSURGXNVMRQ9LÀNN se de nye prosjektene de arbeidet med, der de har en helt svartbeiset «Scandia» stol. Huseby Kjøkken AS Huseby har over 40 års erfaring i produktutvikling og kjøkkenproduksjon, og er en av Norges største kjøkkenprodusenter. Vi ble tatt vel i mot av fabrikksjef Jimmy Kjærgård som viste oss rundt og gav oss informasjon. Bedriften satser på godt håndverk og kvalitet. 'HSURGXVHUHUÁHUHXOLNHPRGHOOHURJGH kan også spesialtilpasse kjøkken for kunder. +XVHE\NM¡NNHQKDUWUHÀQqUVNURJVRPHU lakkert med miljøvennlig lakk. Skuffene lages i heltre. Jensen Møbler Jensen Møbler startet i 1947, og bedriften er en av Skandinavias ledende produsent av madrasser. Det blir satset på design og komfort, og de har oppnådd å få det Norske Designrådets pris for god design med modellene Supreme og Eden. De har også produkter innen tilbehør, som nattbord, gavler med mer. Riktig tilpassede ergonomiske løsninger og dertil valg av riktige materialer som forbedrer søvnkvaliteten, er noe som er viktig IRUSURGXNWXWYLNOLQJHQWLOEHGULIWHQ9LÀNNHQ LQQI¡ULQJLEHGULIWHQVÀORVRÀRJSURGXNWXWYLNOLQJ av fysioterapeut Ole H Myhre, industridesigner Hong Ngo-Aandal og sjef for produktutvikling Jenny Thorrud. Peter Opsvik Designeren Peter Opsvik tok i mot oss på sitt designkontor i Pilestredet. Han er en av Norges mest anerkjente og suksessrike designere RJKDUPRWWDWWÁHUHSULVHUEnGHQDVMRQDOW og internasjonalt for sitt arbeid, blant annet Jacob prisen for 2012, som er Norsk Forms høyeste utmerkelse. Han snakket om sin bakgrunn som designer og om sitt arbeid med produktene, der bevegelse i stolen var viktig for komforten og sittestillingen. Opsvik er også en ivrig jazzmusiker, og han fortalte oss om sine kunstprosjekter; «cabinets» og viste oss noen av arbeidene. Her jobber han med silhuetter av mennesker, ansikter og ulike former. Det er meningen at betrakteren skal åpne opp dørene, betrakte og oppleve. Milano Ankomsten til Milano ble delt på to dager. Dave Vikøren, Petter Bergerud og Thomas kom på onsdag kveld og dagen etter kom jentene fra Oslo. De hadde så vidt fått bagasjen fra rullebåndet da meldingene fra Dave tikket inn. “Forandring i planene. Vi drar til Lambrate i dag.” Med en mindre reisedag hadde vi ingen tid å miste, for i Milano er det nok å se. /DPEUDWHHUHWVWU¡NKYRUGHWEHÀQQHUVHJ mye interessant fra nyetablerte designere og designskoler. Lokalene de har brukt til å stille ut i er nedslitte gamle fabrikker. Dette gjør at alle produktene kommer godt frem og blir en kontrast til omgivelsene med sine IRUPHURJRYHUÁDWHU%HJJHGHWRGDQVNH designskolene var der, Danmarks Designskole RJ'HVLJQVNROHQL.ROGLQJLWLOOHJJYDUGHWÁHUH DYGHVYHQVNHRJÀQVNHVNROHQHVRPVWLOWHXW men dessverre ingen skoler fra Norge. Det er absolutt noe det burde gjøres noe med hvis en vil fremme unge norske designere og promotere skolene vi har her i Norge. Her var det ikke bare møbler som var stilt ut, men arbeider fra klesdesign og visuell kommunikasjon. En skole fra Nederland, Design Academy Edenhoven, gjorde et kjempeinntrykk. Her hadde de stilt ut alle masteroppgavene med prosessbøker og utprøvinger som viste utviklingen til det ferdige produktet, utstillingen het Linking Process. For oss var det interessant å se på hvordan de har gjort det, og det ga inspirasjon til hvordan vi kan lage våre research portfolioer og jobbe med prosessbøker i forhold til vår masteroppgave og for å kommuniserer idéene våre gjennom tegninger og å tegne med materialer. Ross Lovegrove Tiden gikk fort, og vi rakk ikke å ta til oss alt, men inspirasjonen startet virkelig å kikke inn. Videre skulle vi på middag, Dave skrøt av Milanos beste pizza, dessverre fant vi aldri riktig pizzeria, siden det var to med samme navn. Egil Sundet og Helene Jellestad fra Norsk Industri møtte oss til en middag med mye diskusjon. Fredag morgen var det fullstappet program, og det var bare å komme seg til messeområdet. Dette er Europas største møbelmesse, og den er overveldende. Det gjelder å velge riktige sko. Dave hadde lagt opp en rute for hva vi skulle se og det var lagt inn tid til å snakke med IRUVNMHOOLJHGHVLJQHUH9LÀNNHQNRUWSUDWPHG Vestre på standen Insidenorway, Anderssen & Voll hos Foscarini og Northern Lighting. Det var så mye å se, og en trend hos de største produsentene var at det var klassikerne de stilte ut, og det ble brukt mye penger på selve utseende av standen. Moroso er alltid helt overlegen med deres stand, de har alltid helt nye ideer som en ikke har sett før. De er en av de få som klarer å skille seg ut fra resten, med klart beste stand. Det som er mest interessant for oss som studenter er kanskje Salone Satellite. Her er det unge designere som stiller ut. For oss er det viktig å se hva vi har å konkurrere i mot og hvem som er våre kommende kollegier, og selvfølgelig se hva vi kan lære av de som står der, ikke minst det å skape kontakter. Mye av det som vises, følger en trendbølge, der designen har likhetstrekk, selv om det er GHVLJQSURGXNWHUIUDKHOHYHUGHQ'HWHUÁHUH kjente norske vi må innom å hilse på, blant annet Morten & Jonas, Kristine Five Melvær, Thomas Jenkins og Charoline Olsen. Tiden løp fra oss, og vi lå fem timer bak skjema. Vi dro videre til Triennalen di Milano, GHWRIÀVLHOOHQDVMRQDOHGHVLJQPXVHHWL,WDOLD +HUÀNNYLKHOGLJYLVIRUIULVNQLQJHUDYGHLOLJ prosecco og et glimt av Ross Lovegrov før vi gikk mot dagens siste stopp, Most. Det var så YLGWYLUDNNGHWPHQYLÀNNHQOLWHQWLWWLQQRP En går igjennom et museum hvor mange Tom Dixon sine møbler er stilt ut, videre ut gjennom en nedlagt togstasjon og så kommer en til et gammelt nedlagt kloster som brukes til utstillingsareal. Her er det spesielt et rom med et fantastisk takmaleri, en installasjon, og fra høyttalerne lyder «The Wall» av Pink Floyd. Hadde ikke alt stengt kl 21.00, hadde vi nok løpt rundt hele natten. I stedet trekker vi oss etter de andre designerne og ender på den kjente Bar Basso. Lørdags morgen drar vi til Zona Tortona, som er en gate full av mennesker allerede tidlig om morgenen. Superstudio er første stopp. Den er overfylt av produkter og det er vanskelig å få øye på noe i møbelmengden, men noen interessante møbler er det innimellom. Vi tar turen innom FreeDom som ligger rett ved. Dette er nytt i år og her er det 100 unge talenter som stiller ut. Dette er noe helt annet. Selv om det er mye mennesker og mye forskjellig som skjer rundt, får en mye mer lyst til å se nærmere på noen av produktene. Moooi er også et sted vi bare må stoppe innom. De har laget en helt utrolig utstilling med møblene sine. Alt er i ett rom, men med en mørk belysning har de virkelig klart å lage forskjellige soner og stemninger. Vi avslutter med å dra ned til Brera området og her er det mye forskjellig som blir stilt ut. Vi stikker hodet inn der vi synes det er noe interessant. Dette er virkelig noe hele annet enn Norge, DQQHWKYHUWDYVKRZURPPHQHEHÀQQHUVHJL gamle klostre. På kvelden blir det stor felles middag hvor vi får med oss Morten&Jonas og Kristine Holtås. Det blir en kveld med mange samtaler rundt design og hvordan det er å stille ut på Salong Satelit, slik Morten&Jonas gjorde. Siste dagen og Milano sto i full blomst. Vi ÀNNHQKHOWKHUOLJDYVOXWQLQJPHGGHWEHVWH været. Det var ingen spesielle ting på tapetet, men det ble fort fylt opp. Vi reiste til Galleri Spazio Rossana Orlandi, som fungerte som bar/cafe, butikk og utstilling. Dette var et sted hvor alt mulig var stilt ut. Huset i seg selv var opplevelse. Når vi trodde vi hadde kommet oss gjennom, var det en ny trapp opp og ned. Det HUSnGLVVHVWHGHQHKYRUHQÀQQHULQVSLUDVMRQ til å gjøre sitt eget. Dette er en av de viktigste stoppene gjennom turen i Milano. Vi ble også tipset om en leilighet som ble stilt ut, og det var helt klart verdt en lang gåtur. Her var alt gjennomført, fra dørhåndtaket inn i leiligheten til rosebuskene på verandaen. Fargene skilte rommene fra hverandre, fra dyp lavendel farge i gangen til en smaragd i stuen. Leiligheten var innredet med møbler fra 1300 tallet og videre frem til dagens møbler. Messen i Milano er en av de viktigste stoppene for oss designere. Vi får muligheten til å se hva som allerede er på markedet, hente ny inspirasjon og ikke minst være kritisk til det vi ser. For oss ble Milano en helt utrolig tur med mange inntrykk og tanker. Vi savner en ekstra dag, det er mange inntrykk og en skal rekke å fordøye alt. Vi takker for kjempe hyggelig reisefølge av Petter og en helt fantastisk reiseleder Dave – og takk til dere begge for gode samtaler og diskusjoner gjennom turen. Sunnmøre Slitne studenter møtes på Gardermoen etter lange dager i Milano. Dette er den siste uken av hele IMD oppholdet. Vi landet i Ålesund i NYHOGLQJHQRJÀNNKHQWHWOHLHELOHQ6nNM¡UWHYL avgårde ut mot Norges møbelrike Sykkylven og videre til Stranda, der vi skulle bo de neste ÀUHQHWWHQH'DJHQHWWHUNM¡UWHYLLQQRYHUWLO Sykkylven, der vårt første møte skulle være. Ekornes Vi startet vårt besøk på Møre med å dra til Ekornes, hvor vi ble mottatt av Jan Lade og Kjell Arne Solli. Dette er en bedrift «alle» kjenner til fra før, og mange har vokst opp med Stressless. Ekornes startet med madrasser i 1934, men i 1971 ble det full fokus på Stressless. Det er et stort bygg de holder til i, RJGHWWHHUEDUHHQDYÁHUHIDEULNNHUGHHLHU Det kan ikke sammenlignes med noen av de andre vi har besøkt tidligere. Vår begeistring over en robot, hundreganges her. Ekornes velger å designe produksjonsvennlige møbler. All innmat er så å si lik, mens det er stoppingen som er forskjellig, og det er stoppingen de også bruker mest tid på, 3/4 av en stols produksjon går til søm og stopping. Ekornes skiller seg også ut ved å kunne produsere en skrue når de trenger det. De trenger ikke å lete rundt for nÀQQHGHQULNWLJH'HKDUPXOLJKHWWLOnJM¡UH akkurat det de ønsker. De produserer også sin egen skum. Fabrikken tar aldri slutt, våre slitne ben fra Milano får virkelig kjørt seg rundt på Ekornes` enorme fabrikk. Vi føler ikke at det er designet som står i hovedfokus hos Ekornes, men at det er komforten og stolens teknikk som er det viktigste. Kanskje kunne en ny-designet «Stressless» gitt enda større suksess. L.K.Hjelle Ole Vedvik tar oss i mot, og vi setter oss ned i noen av deres produkter for å prate. Dette er en liten bedrift som startet på begynnelsen av 1940 årene. L.K Hjelle har en helt annen designretning enn Ekornes. Det er de som gir oss nyetablerte og nyutdannede designere litt håp. De har bestemt seg for å kutte ut med de vanlige standard sofaene og skal kun satse på designmøbler fremover. Dette er viktig å K¡UHIRUXQJHGHVLJQHUH'HKDUY UWÁLQNHWLO å bruke dyktige designere, som Norway Says RJ$QGHUVHQRJ9ROORJKDUGHUIRUÁHUHP¡EOHU som allerede har blitt til klassikere alle kjenner til og vil nok fortsett i den retning, tror vi. VAD AS VAD AS startet opp i desember 2000. De produserer sittemøbler og dertil naturlig tilhørende møbler for offentlig miljø, skip og offshore samt helsesektoren. Vi ble tatt imot av regionsansvarlig May Britt Løfoll som informerte RPSURGXNWHURJRPIDEULNNHQ9LÀNNGHUHWWHU en omvisning av avdelingsleder Lars Kristian Øvrebust. Vad har som målsetting å satse på høy kvalitet og god design. Vi ble vist nyheter og gamle klassikere. Stordal Møbler Hos Stordal Møbler ble vi tatt i mot av produktdirektør Jan Ove Øvrebust og produktsjef Freddy Hanssen. Fabrikken er en familiebedrift som startet opp i 1932. De produserer hvilestoler og sofaer og har som målsetting å jobbe med miljø og kvalitet. Kvalitet og miljø sikres ved hjelp av ulike typer tester. I markedsføringen bruker de norske stedsnavn på sine produkter, og Stordal Møbler satser mye på eksport til blant annet Frankrike. Helland Møbler Helland Møbler ble grunnlagt i 1947 og startet opp med kontraktsmøbler i 1960. Hos Helland Møbler møtte vi markedsansvarlig Runar Helland. Han forklarte oss viktigheten av å jobbe med helse- og institusjonsmøbler gjennom enkelhet, ergonomi og vaskbarhet. Vi ble vist fotbrett, elektriske løftemekanikker til hjelp for eldre, og vi ble vist hvordan ulike elementer gikk igjen i ulike møbler som for eksempel armlene som også ble brukt til bordben med noen justeringer som lengde. De har nå mye fokus på stoler for overvektige som skal være lik de andre stolene, slik at det ikke er stigmatiserende for den som bruker stolen. Helland har gjennom mange år samarbeidet med designerne Arild Alnes og Helge Taraldsen, som har vært med å prege uttrykket til møblene. 'HMREEHUQnPHGÁHUHGHVLJQHUHVRPKDU formgitt produkter i den nye katalogen. Møbellaboratoriet Det er her alt skjer. Bård Vestre tar oss inn i P¡EHOODERUDWRULHW'HWHUKHUHQÀQQHUXWRP møblene holder eller ikke. Vi hører hele tiden om de forskjellige testene og hva møblene må tåle, men vi har ikke visst hvem som bestemmer det eller hvem vi skal kontakte. Det gjør vi nå. Det er kjekt å se de forskjellige testene, og hva møblene må igjennom for bli NYDOLÀVHUWWLOGHWQRUVNHPDUNHGHW'HWHWPDQJH tester, og for oss som unge designere, er det viktig å få et innblikk i hva møblene våre skal gjennom for å godkjennes. Sykkylven Stål Her ble vi tatt i mot av Karl Inge Rekdal, som er en engasjert mann. Det er en ung bedrift VRPVWDUWHWRSSL9LÀNNHQSUHVHQWDVMRQ av bedriften og om fremtiden til Sykkylven, om Sykkylven Næringsutvikling og hva de har tenkt å gjøre med møbelsamfunnet der. Han snakket også om designernes rolle, og hvordan en kan lokke dem til Sykkylven, for å skape et samarbeid. Dette var det første stedet vi kom til som faktisk så dette problemet, og de brukte sjansen mens vi var der, til å spre tankene sine videre til den yngre generasjonen. Langlo 9DUHWÀUPDLQJHQDYRVVNMHQWHWLOWLGOLJHUHVn det var spennende da vi ble tatt i mot av Bjørn Utgård og Toril Velle. Her stod herlig smørbrød RJ6WUDQGDOHIVHUNODUHIRURVVPHQVYLÀNN en presentasjon av bedriftens historie. Langlo startet allerede i 1918 med møbelproduksjon av platemøbel og treutskjæring. I dag er det kun produksjon av garderobeskap. De har utviklet et program på nettet, som gjør at en selv kan sette sammen et garderobeskap og hele tiden se prisen, et godt verktøy for selgere av Langlo. Vi testet ut og prøvde ulike kombinasjoner JMHQQRPGHWWHSURJUDPPHW9LÀNNVHJMHQQRP IDEULNNHQRJJXWWHQHVRPMREEHWGHUÀNNRJVn vist frem hvordan en setter sammen skapene med et imponerende tempo, de imponerte i hvert fall oss designere, som fort kan bruke litt tid på å sette sammen prototypene vi lager. )RUPÀQ )RUPÀQEOHJUXQQODJWLRJHUHQ familiebedrift. De er lokalisert i Hundeidvik, ikke langt fra Sykkylven. Vi ble tatt imot av fabrikksjef Ronny Bjøringsøy og produktutvikler +DUDOG%XHLGH3n)RUPÀQVSHVLDOLVHUHUGHVHJ på stansing, kutting, søm, trekking, montering og skrog av polstermøbler. Det de ellers trenger til sine produkter får de fra underleverandører LQ URPUnGHW)RUPÀQKDUIRNXVSnGHW norske markedet, og de selger sine produkter gjennom Bohus og Møbelringen, og de har tett dialog med kjedene, i forhold til distribusjon og pris. De er, i tillegg til å være produsent, et merkevarenavn. De skaper arbeidsplasser i nærmiljøet, og jobber for at kunnskapen de har skal forbli i Norge. Fora Form Vårt siste besøk på turen var Fora Form, som er ligger i Ørsta med fabrikken og hovedkontoret. De ble grunnlagt i 1929, og er en av de ledende produsentene i Norge på stoler, sittegrupper og bord til kontraktmarkedet - «wherever people meet». Vi ble møt av Arnt Idar Dalen som er daglig leder i R&D avdelingen, og spiste en OXQFKPHGKDQI¡UYLÀNNHQLQQI¡ULQJDY)RUD Form som bedrift, og omvisning. Fora Form bruker konsekvent designere i utvikling av sine SURGXNWHU'HIRNXVHUHUSnÁHNVLEOHO¡VQLQJHU som treffer behovet i markedet. Deres uttrykk er skandinavisk og de bruker i hovedsak skandinaviske designere. Deres spesialisering på kontraktmarkedet er ventesoner, kantiner, konferanserom og auditorier. De vil skille seg ut, men ikke i det ekstreme. På fabrikken syr de trekk til produktene, monterer, pakker og distribuerer. De får mange av deres deler fra underleverandører i nærområdet. +YDÀNNYLInXWDY IMD? Etter turen gjennom land og strand, fabrikker og designstudioer, isolert og utplassert har vi fått et overordnet blikk over hva som beveger seg i møbelnorge. Alt fra de minste IDEULNNHQHPHGÀUHDQVDWWHWLOGHQVW¡UVWHPHG 800. Det har vært spennende og interessant å se så mange forskjellige bedrifter, hva de legger fokus på og hvordan alt foregår. Det er en variasjon i hvor mye de satser på design og om de bruker designere i deres produktutvikling. Dette er kanskje en av grunnene til at er det en utfordring for oss som unge norske møbeldesignere å komme inn i møbelnorge. Vi, som unge designere, jobber både med kommersielle produkter rettet mot industrien og massemarkedet, til nyskapende og «showpiece» produkter, som kanskje er i grenselandet mellom design og kunst – kunsthåndverk, men som kan videreutvikles til masseproduksjon. Det er mye kunnskap og erfaringer som er lagret her i Norge, og det er derfor synd at en del av grovarbeidet settes utenlands og kommer tilbake til Norge for å bli satt sammen, selv om vi er klar over at det er et økonomispørsmål som ligger bak det. Møbler som blir stoppet, har godt håndarbeid og blir gjort her i Norge. Det VNDOY UHWRSSNYDOLWHWRJÀQLVKHQVNDOY UH perfekt – det er førsteinntrykket av møbelet som selger. Vi må vise oss frem utad for å kunne fortsette med produksjon av møbler i Norge, og møbelbransjen må derfor bli dyktigere på å fokusere og velge godt design, og salg utenfor Norden. Vi må tenke lengre og bredere, for vi sitter på mye kompetanse som kan være med å konkurrere med de andre dyktige landene, spesielt i Europa og Asia. Det største problemet i møbelnorge er nok kommunikasjonen og avstanden mellom EHGULIWHQRJGHVLJQHUQH'HÁHVWHGHVLJQHUQH ERUL%HUJHQRJ2VORPHQVP¡EHOPHNNDÀQQHU stort sett sted på Møre og i Sykkylven. Det EHW\UDWYLVRPGHVLJQHUHPnNXQQHÁ\WWHSn oss innad i Norge og dermed skape muligheter både for oss selv og norske bedrifter, men dette må være et gjensidig ønske. Etter IMD reisen sitter vi igjen med et syn på den norske møbelindustrien, som er at det er stort fokus på kvalitet, kvantitet og kunnskap. Dette er veldig bra, men på den andre siden er GHWV\QGDWÁHUHRJÁHUHVHWWHUXWDUEHLGWLOVW Europa og Asia, på grunn av det økonomiske aspektet. Vi trenger å skape et samfunn og en plattform med felles verdier og ønsker for hvordan møbelnorge skal være. Nå, mener vi, at det handler om å redde det lille som er igjen av møbelnorge, holde på kunnskapen, ikke la de arbeidsplassene som er, forsvinne. Vi må ta vare på den norske kulturen, med hensyn til møbelproduksjon og håndverk. Vi er alle kolleger og ikke bare konkurrenter, det er noe vi må forstå om vi vil redde bransjen her i Norge. Vi nyutdannede og nyetablert er gira og klare for å ta verden med storm med vår kunnskap, nytenking og design. Vi er derfor glade for å høre om prosjektet i Sykkylven, Sykkylven Næringsutvikling, som nettopp tar for seg noen av de problemene vi ser i etterkant av IMD. Prosjektet gir muligheter for nyetablerte designere, skaper tettere bånd mellom industrien og designerne, og vil ta vare på kunnskapen vi har her i landet i forhold til møbelproduksjon. For de som ønsker mer informasjon om dette, ta kontakt med Harald Espeland, daglig leder ved Sykkylven Næringsutvikling. Vi er takknemlige og glade for å ha fått sett hva alle de forskjellige holder på med og hvem vi kan kontakte når det gjelder skum, plast, ÀQpUVWnORVY'HUIRUYLOYLWLOVOXWWWDNNH1RUVN Industri for denne muligheten til å bli kjent med møbelnorge og på denne måten er de med på å styrke norsk design. Berit Irene Anthonsen for å ha organisert de 13 ukene vi har vært på tur. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og Designhøgskolen i Bergen som hjelper til at IMD eksisterer. Dave Vikøren og Sigurd Strøm som har vært turguider og samtalepartnere. Og, ikke minst, Brunstad, Varier og Huseby Kjøkken som tok oss i mot og ga oss fem lærerike uker. ...og igjen, takk til alle bedriftene som har åpnet dørene for oss. - Thomas, Camilla og Iris Kontaktinformasjon Norsk Industri Middelthuns gate 27 0368 Oslo Tlf.: 28 08 88 00 www.norskindustri.no Kunsthøgskole i Oslo Fossveien 24 0551 Oslo Tlf.: 22 99 55 00 www.khio.no Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten 1 5051 Bergen Tlf.: 55 58 73 00 www.khib.no Tekst: Thomas Wroldsen, Camilla Akersveen og Iris Djupvik Layout og bilder: Camilla Akersveen og Iris Djupvik