Bladet Kjøttbransjen nr 02 2012

Transcription

Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel
|
Hvordan bli bedre på anbud?
|
Automatisk vask av dyrebiler
|
2 012
bransjen 2
tema : Emballasje og pakking
Intensivert jakt på
møre biffer og fileter
F
Gjenvinning av en kilo plast
sparer to kilo olje.
Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere
emballasje som har inneholdt farlige stoffer.
Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for
miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar.
Thomas Stange Voksø,
Felleskjøpet
ØRR
T
P
P
Y
DR HOLDT
G
O
M
TO AR INNE
R
É
T
R
H
O
KILDESLLASJE SOMSTOFFER*
EMBA FARLIGE
*
rp
Les me
.grontp
å www
o
unkt.n
innhold
3 Lederkommentaren
4 Gjestekommentaren
5 Nyheter
10 Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel
12 Mindre vann og korn pr. produsert
kilo kjøtt er forutsetninger for å dekke det framtidige kjøttbehovet,
heter det i en FAO-rapport.
13 Hvordan vinne anbudskonkurranser
og håndtere kresne kunder i det
offentlige? Dette spørsmålet blir
stadig viktigere for alle typer bedrifter i kjøttbransjen.
14 Ved hjelp av kreative franske
30
14
«skjæreknep», kan biffutbyttet på
slakteskrotten økes fra 10 prosent til 15 prosent.
16 Produkter av villsau sto på menyen
til Elin Orrhaug fra Orrhaugen gård i Bleikvassli i Nordland under årets utgave av Grüne Woche i Berlin.
18 I Danmark er automatisk innvendig
rengjøring av biler som frakter slaktegris fra produsent til slakteri i ferd med å bli utviklet.
20 Etter at 29 unge kjøttskjærere
10
hadde konkurrert om å bli landets
beste kjøttskjærere, var det Inge Kjenstberg
fra Grong videregående skole og Stian Solhaug
Stor-Re, Nortura Rudshøgda, som gikk helt til topps.
22 10 sider tema-stoff om
emballasje og pakking
32 Faglig
34 Produktnytt
35 Jushjørnet
36 KLF-nytt
44 Kjøttkryss
22
16
1
kjøttbransjen 2–2012
Foto: Peder Songedal
HAR DIN BEDRIFT NORGES
BESTE KJØTTPRODUKTER?
Påmelding på www.kjottbransjen.no innen 19. mars!
Kjøtt- og fjørfebransjens Servicekontor inviterer alle foredlere av kjøtt til Norgesmesterskap i kjøttprodukter 2012. I år setter vi spesielt fokus på kjøttbransjens
store utvalg av grillmat, i tillegg til den store bredden av andre produkter.
Det kåres
Du får også:
•
•
•
•
• En profesjonell vurdering med tilbakemelding og
forslag til forbedringer fra godt kvalifiserte dommere.
• God mediedekning generelt, spesielt mot lokale medier
og fagpresse samt bred distribusjon av resultater.
• Mulighet for merking av vinnerprodukter.
Norgesmester i pølser, spekemat, kaker, grill, pålegg og stek.
Årets produkt kåres i ulike kategorier.
Hederspris for nyskapning og Nyt Norge (på tvers av klasser)
Spesialpriser grill; Grillproduktserie, Grillpakke og Barnas
grillfavoritt samt gull-, sølv- og bronsemedaljer
Det åpnes for påmelding i uke 8 på våre nettsider. Påmeldingen er bindende og pris per påmeldte produkt er kr 1.240,- eks mva
(2000,- for grillpakke). Konkurransen har begrenset kapasitet i tid og lager, og vi tror det blir mange produkter i år siden vi har
fokus på grill. Det er derfor mulig at vi for noen konkrete produkttyper eller for påmeldingen som helhet må stenge for ytterligere
påmeldinger tidligere enn fristen 19. mars.Tidlig påmelding vil sikre at dine produkter får delta i konkurransen.
Kontaktpersoner:
Endre Myhr, telefon 952 38 600 - Svein-Erik Eide, telefon 905 29 988 - Randi Spidsberg, telefon 416 46 027
bransjen
redaktørens spalte
Markedsreguleringen i landbruket
og dens mange konsekvenser, blir stadig
debattert både i mediene og i bransjesammenheng. Forklaringen er enkel: Vi har opplevd
nokså grelle eksempler på ordningens opplagte
skyggesider. Synd da at ikke temaet markedsregulering er aktuelt å debattere også i det
politiske miljø her i landet.
Kanskje forståelig – for det er ikke
mye utenom landbruket i Norge som har en
markedsregulering lenger. Den er for lengst
avskaffet og erstattet med en friere konkurranse og åpnere grenser.
Det er ikke aktuelt for landbrukssiden,  
men det er likevel nødvendig å sikre at
konkurransen fungerer i et delvis lukket og
styrt marked, der forbrukerpreferanser er
ganske spesielle.
Kjøttbransjen må selge hele slaktet,
eksempelvis storfebiffer, fileter og sorteringer.
Siden det ikke er nok norsk slakt, må vi også
importere. Samtidig skal vi dekke nordmennenes eksklusive etterspørsel. Vi etterspør nemlig
rundt 33 prosent mer biffer og fileter enn det
slaktene har. Dette løses gjennom WTO-kvoter,
SACU-import og at prisen på norske biffer og
fileter er så høy at import fra GSP-land med
full tollsats kan tas inn til en pris tilsvarende
norsk. Men det skaper også utfordringer for
bedriftene i verdikjeden. Disse må balansere
tilførsler og salg og markedsmekanismer blir
satt ut av spill.
Prisdifferanse mellom ulike produkter
brukes normalt til å balansere tilbud og
etterspørsel. I kjøttbransjen opplever vi det
motsatte; forskjellen mellom prisen på storfe- 
sorteringer og biffer/fileter, bidrar til at vi  
har for mye av det ene og stor import av  
det andre. Systemet med markedsregulering  
er en overlevning, som enkelte – trolig av
“
strategiske årsaker – ønsker å tvilholde  
på. Og kjedene bidrar med billigsalg av
kjøttdeig. Dermed blir hele det norske slaktet
solgt.
En av disse er direktøren i Norsk Landbrukssamvirke, Oler Jakob-Ingeborgrud. I avisa
Nationen i forrige uke slo han fast at markedsreguleringen fungerer etter hensikten. I Kjøtt- 
bransjen nr. 1 i år uttrykker NILF-direktør Ivar
Pettersen det motsatte syn da han tok til orde
for å revidere et 80 år gammelt regulerings- 
regime. Pettersen er klar på at den posisjon
Nortura har i dag som markedsregulator både
gir informasjonsfordeler og mulige strategiske
fordeler.
Vi kan bare lytte til kjøttbedrifter som
opplever dette foreldede systemet hver dag på
kroppen. Importvernet er perforert med ulike
kvoter, GSP-toll, RÅK-varer. Et stadig økende
behov for importert storfekjøtt presser seg
samtidig på og utfordrer markedet på nye
måter. Det er opplagt at med de endringer  
vi har sett de siste årene, er dagens markedsregulering ikke lenger et godt nok redskap.
Fornyelse må til.
Importvernet har over tid blitt en hullete,
skjør og historisk konstruksjon. Når en aktør
får utøve ordningen, og samtidig er den største
aktør på råvaresiden og nå tar mål av å bli
tilsvarende dominant som importør av kjøtt,  
bør alle se behovet for nytenkning.
Men det er begrenset grunn til å tro at
mye skjer de nærmeste årene. Til det  
er det politiske miljø for opptatt av stø kurs.  
Og når markedsreguleringen til stadighet feil- 
aktig koples med ønsket om landbruk over  
hele landet, blir det vanskelig å argumentere
mot.
„
– Importvernet har over tid blitt en
hullete, skjør og historisk konstruksjon.
Kjøttbransjen
c/o DB Partner as
Postboks 163
1319 Bekkestua
ansvarlig redaktør:
Per A. Sleipnes
telefon oslo: 23 24 44 70
telefax oslo: 23 24 44 80
mobiltelefon: 922 47 917
e-post: [email protected]
postadresse:
Fred Olsens gate 5,
0152 Oslo
besøksadresse:
Fred Olsens gate 5,
3. etasje
0152 Oslo
design/ombrekning:
Morten Hernæs
07 Gruppen AS
trykk:
07 Gruppen AS
annonser:
A2media AS
Anita Madshus
fax: 62 95 16 56
web: www.a2media.no
abonnement:
kr 630,– pr år
kr 430,– pr år
medarbeidere:
bransjen 2
Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel  |  Hvordan bli bedre på anbud?  |   Automatisk vask av dyrebiler  | 
2 012
Markedsreguleringens skyggesider
abonnementservice
F
tema : Emballasje og pakking
Intensivert jakt på
møre biffer og fileter
Kjøttskjærer Christophe Chenille fra
franske ADIV «tryller» fram møre biffer fra forparten av storfeslaktet.
foto: per a. sleipnes
kjøttbransjen 2 –2012
3
gjestekommentaren
– Vi skal forbedre dyrevelferden
Av David Koht Nordbye, leder Norsk Fjørfelag
Skuffelsen
over så mange produsenter
med avvik i Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt om dyrevelferden i slaktekyllingproduksjonen, gir grunnlag for å være offensiv med god
tro på at dette skal bli bedre.
Vi ser allerede
forbedringer i Rogaland.
Møllene har endret fôrreseptene slik at avføringen blir mindre fuktig, og bøndene har vært på
møter for å lære mer om ventilasjon og fyring.
Fra å være «verstinger» tidlig på høsten, hadde
rogalendingene færrest innsett med høye trå- 
putepoeng i desember.
Siden i sommer har det vært en god prosess hvor en samlet næring og myndighetene
har drøftet et sertifiseringsprogram. Prosessen
er en del av forberedelsene til innføringen av
EU-direktivet for kylling, som blant annet setter
klare regler til hvor tett det kan være med dyr i
kyllinghuset like før slakting.
og alle tekniske løsninger med datastyring, 
fôringsanlegg, drikkenipler og hustyper, er de
samme? Og spesielt når Danmark praktiserer
40 og Finland 42 kg/m2.
Vi er glad for at Mattilsynet har gjennomført
Inspirert av svenskene har myndigheten og næringen utarbeidet sertifiseringsprogrammet med tråputepoengene som en viktig
parameter. Sår på tråputene henger helt klart
sammen med dårlig, fuktig strøkvalitet.
Trist
For å bli godkjent må en imidlertid innfri
alle de sjekkpunktene Mattilsynet hadde i tilsynet uten anmerkning. Jeg er overbevist om at
75 prosent av dagens produsenter uten problemer innfrir kravene til sertifisering. Målet er at
alle som skal være med i framtiden, blir sertifisert. Gjengangerne med høye tråputepoeng forsvinner automatisk når de får redusert kapasitets-utnyttelsen i huset til et nivå som betyr
direkte tap.
EU-direktivet
er en klar innskjerping.
Mange land hadde tidligere 43–44 kg levende
vekt pr. kvadratmeter, men får nå kun lov til å ha
39 kg/m2 forutsatt at de innfri krav tilsvarende
KSL – Kvalitetssystem i landbruket. De som ikke
har alt i orden, får klare seg med 33 kg/m2.
Norge har i dag 34 kg/m2 som regel. En kan
lurer på hvorfor vi ikke skal kunne ha 39 kg/m2,
når hele Nord-Europa produserer Ross 308, 
“
en så omfattende undersøkelse. Vi må tåle berettiget kritikk. Samtidig må det være lov å stille
noen spørsmål ved rapporten.
er det når rutiner ved slakteriene, hvor
Mattilsynet er hver dag for å sjekke dyrene og
se til alt er i orden, viser alvorlige avvik som
svekker næringens omdømme. Riksrevisjonens
kritikk om ulikheter i hvordan tilsynet praktiseres, er berettiget. Kyllinger skal ikke lide ved
oppstalling og avlivning før slaktingen.
Rapporten hadde stått seg på en mer ny- 
ansert gradering av avvikene. Statistikker om 
dyrevelferd lyver når det ikke gjøres forskjell 
på avvik hvor dyrene lider, og avvik uten påvirkning av dyrehelsa.
Nå er det viktig at næringen og Mattilsynet
ser på rutinene, slik at vi sammen kan fortelle
storsamfunnet at vi har klart å gjøre dyrevelferden mye bedre.
– Vi er glad for at Mattilsynet
har gjennomført en så omfattende
undersøkelse, og vi må tåle
berettiget kritikk.
„
Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2
jobbe for
vs
jobbe med
Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen
et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer
når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet!
Løsninger finnes
Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: [email protected] • Marie Vaale-Hallberg E: [email protected] • T: 22 43 30 00
4
www.haavind.no
nyheter
252 millioner i
pluss for Nortura
Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg
®
Bruttomarginen har blitt redusert og det samme er resultat  
før skatt. Allikevel karakteriserer Nortura-ledelsen fjoråret som
et resultatmessig tilfredsstillende år.
Det er først og fremst takket være drastisk kutt
i staben, samt gode tall for datterbedrifter som
Noridane, at Nortura leverer et akseptabelt resultat for 2011. I forhold til 2008 har tallet på
ansatte blitt redusert med 1000 personer. Fra
6500 ansatte for fire år siden til 5500 i fjor. 
Og denne utviklingen vil trolig fortsette.
Nortura SA leverte et driftsresultat (EBIT) i
2011 på 328 millioner kroner. Konsernets årsresultat før skatt endte på 252 millioner kroner.
Tilsvarende tall i 2010 var henholdsvis 408 og
325 millioner kroner. Med andre ord en resultatnedgang (før skatt) på vel 70 millioner kroner.
Omsetningen i 2011 økte derimot. Den endte
på 18,1 milliarder kroner som er en vekst på
4,7 prosent i forhold til året før.
– Det kanskje mest gledelige ved utviklingen
for Nortura er at omsetningen pr. årsverk øker.
Det minst gledelige er det triste faktum at ingen
tjener penger på kjøtt her i landet. Kjøttprisen i
sluttmarkedet har gått ned med 3,2 prosent og
hele kategorien kjøtt er presset på grunn av generell usunn økonomi i kategorien. Dette rammer hele kjøttbransjen, sa konsernsjef Runar
Larsen (bildet) i forbindelse med framleggelsen
av årsresultatet. Men han understreket at Nortura nå begynner å få effekt av allerede gjennomførte innsparingstiltak.
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking /
Porsjoneringsutstyr
– Vi har spart investeringsmidler for å ta tak 
i utfordringer som ligger foran. Økonomien er 
nå sunn og egenkapitalen solid, sa konsernsjef 
Runar Larsen på pressekonferansen.
Styreleder Sveinung Svebstad understreket
at starten på fjoråret var svært vanskelig.
– Vi jobbet i motvind hele første halvår, men
arbeidet med å kutte kostnader og stimulere til
økt salg og høy innovasjonstakt begynner nå å
gi resultater. Vi har fortsatt et langt stykke å gå
og reduserer ikke intensiteten i endringsprosessen, sier styreleder Sveinung Svebestad i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior.
2011
2010
Driftsinntekter
18 133
17 319
Driftskostnader
17 288
16 911
EBITDA
846
872
EBITDA margin (%)
4,7
5,0
EBIT – driftsresultat
328
408
Resultat før skatt
252
325
Resultat etter skatt
185
228
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
212
604
1 793
1 907
Netto rentebærende gjeld
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner
Vekter og prismerkere
Hovedtall konsern
Millioner kroner
Kombidampere
Sager, Kverner
Løftere og rustfritt utstyr
Fryseutstyr
Terningkuttere
Ternignkuttere
Lakesprøyter
SLITEDELER
hullskiver, kniver
Sagblader
Kontakt oss:
22 70 10 20
FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO
FAX 22 70 10 29
5
CMI_alt_2.indd 1
12-04-07 13:11:33
nyheter
Vel 50 millioner i pluss Klarsynt person hjalp
for Prima Gruppen
Åkerberg Skolunn
Prima Gruppen manglet bare fire–fem millioner
kroner på å passere milliarden i omsetning i
fjor. Verdt ellers å merke seg er at selskapet
oppnådde et markant bedre resultat i 2011,
sammenlignet med året før.
Resultat før skatt endte på vel 52
millioner kroner, mot drøyt 37
millioner i 2010. Tilsvarende økte
omsetningen fra 949 millioner
kroner i 2010 til 996 millioner
kroner i fjor.
Adm. direktør Ernst A. Eik
(bildet) er brukbart fornøyd med
fjoråret og mest tilfreds er han
med Prima Gruppens evne til  
å ta markedsandeler på slakt.
Slaktevolumet økte nemlig fra
8569 tonn i 2010 til 9435 tonn  
i fjor. En økning på nær 1000  
tonn med andre ord
– I løpet av halvannet år har vi  
fått mellom 150 og 200 nye pro- 
dusenter. Mange av disse er
småfeprodusenter så det får  
ikke så store utslag på volumet.
Men det er hyggelig å oppleve at
vårt oppsøkende produsentarbeid
synes å ha effekt, sier Ernst A. Eik.
Han opplevde marginpresset
som større 1. halvår, sammenlignet
med 2. halvår i fjor. At resultatforbedringen ble så stor som den ble,
skyldes dels at Prima Gruppen i
2010 tok et tap på sin kyllingsatsing i størrelsesorden fire–fem
millioner kroner. Resultatmarginen  
i fjor lå på rundt fem prosent.
Etter at Oslo-bedriften Åkerberg Skoglunn  
i fjor høst brakte inn en klarsynt kvinne fra Sverige  
i bedriften, har det blitt ro.
Det var den tragiske hendelsen  
i påsken 2006 som gjorde at
ledelsen ved bedriften valgte å
eksponere bedriften via TV-programmet «Åndenes makt». For seks
år siden omkom nemlig en ansatt  
i bedriften etter at vedkommende
ved et uhell ble dratt inn i en kvern.
I etterkant av ulykken, begynte det
å skje merkelige ting i bedriften.
Ansatte opplevde at de ble tatt på,
maskiner ble slått på, vann begynte
å renne uten forvarsel og mange
følte stort ubehag ved å være i
produksjonshallen.
Ifølge daglig leder Paal Larsen
var det så plagsomt at enkelte
ansatte truet med å slutte.
– Det var da vi besluttet å  
søke ekstern hjelp. Via TV-serien
«Åndenes makt», fikk vi besøk av  
en svensk klarsynt kvinne og  
hun maktet på uforklarlig vis å
kommunisere med den avdøde.
Via henne fikk vi en rekke
beskjeder og svar på spørsmål.
Det høres selvsagt ikke realistisk
ut, men det har hjulpet. Nå er  
alt rolig her og selv om jeg i
utgangspunktet er skeptisk til alt
som har med utenomjordiske ting
å gjøre, må jeg takke de som hjalp
oss, sier Larsen. Også familien  
til den avdøde var involvert da  
den klarsynte kvinnen besøkte
bedriften.
Velg trygt for bedre matsikkerhet
Økt fokus på matsikkerhet medfører strengere kvalitetskrav for
løsning - og for leverandør. DYNATEC samarbeider med Anritsu,
markedsledende innenfor industrielt utstyr for fremmedlegemedeteksjon, veiing og produktkontroll. Les mer på DYNATEC.no.
Du treffer oss på easyFairs 6.-7. mars, stand nr 166.
bing design
R
O P T I M A L E L Ø S N I N G E R F O R M AT I N D U S T R I E N
DYNATEC AS, tlf 69 83 80 10, mail [email protected], DYNATEC.no
6
CWS
nyheter
Mindre råstoff
til Norsk Protein
Skjæremaskin med +/- 2 grams
vektavvikelse
Norsk Protein, som håndterer avfallsråstoff fra norske
slakterier, tok i fjor i mot 174 000 tonn råstoff, noe som
bidro til en omsetning på 310 millioner kroner og et
resultat før skatt på 25,8 millioner kroner.
Det er en resultatmargin på rundt
10 prosent, men adm. direktør
Lars Aashammer (bildet), er
allikevel bekymret over utviklingen
når det gjelder tilgangen på rå- 
stoff. Han spår nemlig at denne  
vil bli redusert med rundt 15 000
tonn i år. Og det skyldes at en stor
andel av avfallet fra fjørfeslakteriene i Norge blir sendt ut av landet
til Danmark som betaler mer.  
Så mye som 50 000 tonn er
«lekkasjen» til Danmark på.
– Vi opplevde en nedgang i
råstofftilførselen på 11 000 tonn  
i fjor og den vil forsterke seg i år.
Vi har opplevd nedgang i alle
kategorier råstoff, bortsett fra
kadaver og pelsdyr. Gledelig er det
allikevel å registrere at etterspørselen etter kjøttbenmel av kategori
3-typen er økende. Dette fôret  
går til pelsdyr og kjæredyr og vår
andel økte fra 25 prosent i 2010
til 37 prosent i fjor, sier Aashammer. Han sier at det er ting på
gang i EU som kan føre til at
kjøttbeinmel kan bli tillatt til fôring
av produksjonsdyr.
Lav tilførsel av norske lam gir behov for
import. Statens landbruksforvaltning setter  
ned tollen for fersk lam fra 20. februar til 25. mars.
ble forventingen om utviklingen  
i markedet for lam snudd fra  
et overskudd til et underskudd.  
Dette underskuddet er reelt alt nå,
da det i forrige uke bare var 68
tonn igjen på reguleringslager.
Det er bare tollen for fersk lam
som er satt ned. Bakgrunnen for
dette er ønsket om å unngå import
av fryst lam til lager.
Send en mail til [email protected]
for mer informasjon!
sjonsfoto: colourbox
stra
illu
Nedsatt toll på lam
Tollnedsettelsen gjelder vare- 
nummer 02.04.1000, og skjer  
på grunn av lav tilførsel av norsk  
lam på denne tiden av året. Det er
ventet økende salg samtidig som
reguleringslageret begynner å bli
tomt.
I januarprognosen fra Nortura
ble ventet salg av lam i 2012
justert opp med 800 tonn. Dermed
CWS er den eneste maskinen som
garanterer perfekte parallelle skiver
med en konstant vekt og enhetlig
tykkelse fra ferskt benfritt kjøtt!
– Hva må dere gjøre for å
stanse utviklingen med stadig
fallende råstofftilgang?
Vi må bli dyktigere på videreutvikling og optimalisering av våre
egne prosesser. Ja, rett og slett
tilby sluttprodukter som etterspørres i markedet og som på den
måten genererer høyere priser,
sier Lars Aashammer.
Norsk Protein eies av Nortura,
KLF og Jærkylling og fjorårets ut- 
bytte på seks millioner kroner blir
fordelt i henhold til eierandelen.
e-post:
[email protected] •
web:
www.jarvis.se
7
nyheter
Norsk Kylling nærmer
seg milliarden
Utvikler hamburgere
i laboratoriet
Norsk Kylling fikk i fjor en omsetning på 881 millioner
kroner og et overskudd før skatt på 55 millioner kroner.
Selskapet er i kraftig vekst og omsetningen vil trolig  
øke med 15 prosent i år.
I oktober blir den første hamburgeren som er utviklet i et
laboratorium servert. Prislappen er på to millioner kroner.
Norsk Kylling er en del av
porteføljen til Rema Industrier,
Reitan-familiens industriselskap.
Det er det tette samarbeidet med
Rema 1000 som har fått fart på
salget de siste årene. Rema
Industrier eier 84 prosent av
aksjene, mens familien Agnar
Østhus eier resten.
– Uten Østhus ville det vært
monopol på hvitt kjøtt i Norge.
Rema 1000 skal bli enda bedre på
ferskvare, og enda bedre på ferskt
kjøtt. I tillegg satser vi på åtte
prosent vekst i Rema i år, og til
sammen lover det veldig godt  
for Norsk Kylling, Rema-sjef  
Ole Robert Reitan (bildet) til
Adresseavisen.
Det legges det opp til en
salgsvekst på 15 prosent i år,  
med ekstra drahjelp fra nye
leveranser til Bunnpris.
PAKKEMASKINER
x. montasj
e: martin
fjeld, 07
aurskog
: colourbo
8
jonsfoto
Nordic Supply System AS
6260 SKODJE
Tel: + 47 70 24 45 00
Mail: [email protected]
at vi må se på alternative måter  
å produsere kjøtt på. Han regner
likevel med at det vil gå mellom
10 og 20 år før dyrket kjøtt når
god nok kvalitet for å komme på
markedet.
illustras
BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE
KAMMERMASKINER KRYMPELINJER
WWW.NORDICSUPPLY.NO
Kjøttbiter fra stamceller er
ingrediensen i det som forskerne
håper skal bli en fullgod hamburger. Men selv om teknologien
er til stede, er det et stykke  
igjen til vi kan forvente storskalaproduksjon – «prøverørsburgeren»  
koster nemlig 250 000 euro.  
Det er professor Mark Post og
hans forskerteam ved Maastrichtuniversitetet i Nederland som
snart lanserer laboratorie- 
burger.
I fjor annonserte Post at de
hadde framstilt kjøtt ved hjelp av
stamceller fra gris og et serum  
fra hestefoster. Nå har de gjort  
det samme med stamceller fra  
ku og serum fra kalver.
Det er en mulig kjøttkrise
som er utgangspunktet for
eksperimentet. Professor
Mark Post mener det er
alarmerende at vi bruker
halvparten av verdens
landbruksareal til
kjøttproduksjon,  
og at kjøttforbruket
vil doble seg på
40 år. Derfor
mener han  
Tulip Norge skifter eier
Tulip Food Company overtar alle aksjene i Tulip Norge.
Samtidig forlater Torbjørn Tanem sjefstolen og overlater
denne til danske Dennis Lucassen fra 1. oktober.
I en pressemelding heter det at
Tanem nå vil konsentrere all sin
oppmerksomhet om ledelsen av
Taga Foods. Tulip og Taga vil
fortsatt benytte felles salgs og
markedsapparat for sisteleddsoppfølging.
nyheter
En av fem slaktedyr til Fatland
Med en total slaktemengde på 36 000 tonn  
i fjor, mottar Fatland nå slaktedyr fra 20 prosent  
av alle norske husdyrbønder.
NNN NN
Tar vi med Horns Slakteri i
Lofoten, som sender alt sitt slakt
til Fatland, er andelen oppe i 22
prosent.
Fatland økte sin totale slaktemengde med seks prosent i fjor.
Tilsvarende økning året før var 11
prosent. Det er Fatland Oslo som
har hatt størst volumvekst på
slakting. Der ble det slaktet vel
12 000 tonn i 2011 mot 10 700
tonn året før. En økning på nær  
13 prosent.
Fatland-konsernet omsatte i fjor
for 2,9 milliarder kroner og det er
en økning på 10 prosent. Særlig
på spiselige biprodukter, samt
hud/ull/skinn, var salgsutviklingen  
i fjor positiv.
Men også på industrisiden økte
salget. Totalt solgte Fatland i fjor
27 000 tonn kjøttprodukter til
dagligvaremarkedet. Resultattall
for 2011 er ennå ikke klare, men
bruttofortjenesten var i fjor lavere
enn i 2010.
Nortura Fosen er solgt
Nortura har solgt slakterieiendommen på  
Haugamyr i Rissa kommune for 2,5 millioner kroner.
Norturas tidligere slakteritomt i
Rissa kommune har en bygningsmasse på ca 4000 kvm. Eiendommen er solgt til Moholt Transport
og Maskin for 2,5 millioner kroner.
– Eiendommen har vært til salg
siden det ble besluttet at vi ikke
skulle bruke fabrikken til fjørfe- 
slakteri. Vi er fornøyd med at et
lokalt firma nå overtar eiendommen, sier kommunikasjonsdirektør
Nina Sundqvist (bildet) i Nortura.
begge foto: nortura
Kostnadsbesparende emballasje
Norplastas velkjente transportkasse
for kjøttdistribusjon.
Letter og forenkler kundens rutiner samtidig
som den minimaliserer bruk av emballasje.
En del av Norplastas Relineprosjekt
(enklere logistikk).
9
bransjetur til kiel
– Råvarekamp på «livet løs»
– Det investeres
ikke nok i primærproduksjonen her i landet for å trygge
kjøttindustriens råvarebehov.
Kampen om kjøttråvarene er  
i ferd med å bli så tilspisset
at aktørene i foredlingsleddet
kriger hverandre i hjel.
OSLO/KIEL:
Av Per A. Sleipnes
Konserndirektør fjørfe og egg i Nortura, Egil 
Olsvik, var svært åpenhjertig i sin virkelighetsbeskrivelse på kjøttbransjens bransjeseminar til
Kiel nylig. Han slo bl.a. fast at norsk kjøttbransje, samvirkedelen som den frittstående delen,
må bli enda flinkere til å finne samarbeidspunkter – nettopp for å møte «råvareknipa».
– Klarer vi ikke å enes om en strategi, er økt
tilspissing :
import av råvarer eneste utvei. Økt mangel på
råvarer bidrar til at opplagte vekstmuligheter
går tapt, sa Olsvik.
40 prosent
Han representerer jordbrukets største verdiskaper, kjøtt og egg. Nærmere 10 milliarder kroner
i råvareproduksjonsverdi står kjøtt og egg for i
dag. Det utgjør 40 prosent av jordbrukets samlede produksjonsinntekter. Men problemet er
altså den gryende råvaremangelen. Totalt for
alle dyreslag, inkludert egg, vil underskuddet
nærme seg 3000 tonn i år. Særlig på storfe er
trenden urovekkende.
Høye lønnskostnader
– Dette må møtes med offensive strategier fra
våre politikere. Vi må først og fremst sikre en
nasjonal råvareproduksjon til konkurransedyktige priser. En annen viktig strategi blir å investere i ny teknologi for å erstatte kostbart personell rundt om i våre bedrifter.
Timelønnskostnadene for norsk industri kontra EU-industri er i øyeblikket 51 prosent høyere. Konkurranseevnen er dermed svekket med
2,9 prosent i gjennomsnitt det siste tiåret. Det
kan vi vanskelig leve med, og vi kan heller ikke
basere virksomheter på underbetalt arbeidskraft. Det vil over tid ikke bli akseptert. Derfor er
stikkordet ny teknologi, ifølge Olsvik.
Bedre vareflyt
I sitt foredrag la han an til en inviterende tone
overfor aktørene i privat kjøttsektor og Olsvik
slo fast at tendensen med stadig fallende marginer i kjøttsektoren ikke kan fortsette. Hans
modell for å unngå et videre fall her, er bl.a. 
å flytte inntjeningen til nye produkter. Dessuten
oppnå enda bedre vareflyt
– Vi må sammen generere skalafordeler og vi
må løfte i flokk. Med andre ord finne områder
som det er mulig å samhandle på. Grilstad og
Fatland har vist at dette er en farbar vei, påpekte konserndirektøren i Nortura.
Kampen om kjøttråvarene her i landet er i ferd med å bli så tilspisset at aktørene i foredlingsleddet kriger hverandre i hjel, mener Egil Olsvik.
10
bransjetur til kiel
Vil gi landbruk og kjøttindustri
utviklingsmuligheter
Ifølge Høyre-leder Erna Solberg er mye av problemet for norsk
mat- og kjøttindustri i dag at denne industrien – fra politisk hold – blir sett  
på nærmest som et sluttprodukt av landbrukssektoren.
OSLO/KIEL:
påskjønnelse :
Erna Solberg fikk fenalår produsert av firmaet A. Strøm-Larsen AS som påskjønnelse
etter sitt foredrag på Kiel-seminaret. Til høyre Alf Strøm-Larsen.
– Nå må denne delen av norsk næringsliv få
mulighet til å utvikle seg, var budskapet fra Solberg da hun holdt foredrag for kjøttindustriens
folk på Kiel-seminaret.
– Skal norsk næringsmiddelindustri få den
utvikling som er nødvendig for å møte fram- 
tiden, må også landbruket få utviklingsmuligheter. I dag setter bl.a. konsesjonsgrenser og
kvoteordninger en effektiv stopper for dette, slo
Solberg fast. Hun presiserte dessuten at Høyre
er innstilt på å se på strukturen i norsk kjøttproduksjon. Og hun mer enn antydet større frihet
for norske bønder, ved et eventuelt regimeskifte
her i landet ved neste stortingsvalg.
Høyre-lederen var invitert til Kiel-seminaret
for å gi til kjenne sine og partiets synspunkter
på landbruks- og matpolitikken i Norge. Og ikke
minst hvordan Høyre ønsker å utvikle ramme- 
betingelsene for norsk næringsmiddelindustri.
Bransjetur  
som lokker
Drøyt 150 personer
fra til sammen 45 kjøttbedrifter  
og 17 leverandørbedrifter deltok
på årets bransjetur til Kiel.
OSLO/KIEL:
Blant disse vel 150, fant vi også representanter fra Animalia, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, NHO Mat og Landbruk, NOFIMA og KOM. De 17 lever- 
andørbedriftene er samtlige med i Norsk
Kjøtthandels imponerende leverandørkorps. Det var i forbindelse med Kiel- 
turen også satt av tid til kvalitetsnettverk
med biofilm og BRC som hovedtema.
– Svært nyttig å være med på en slik
bransjetur. Ikke bare møter vi våre kunder ansikt til ansikt og får kommunisert
med disse. Vi treffer også bedrifter som
er i samme posisjon som oss. Slikt kan vi
lære mye av. Dessuten har denne bransjeturen et viktig sosialt aspekt med seg,
sier salgsansvarlig i en av de ferskeste
tilskudd til Norsk Kjøtthandels leverandør- 
korps, Liesl Mindt (bildet) i NorTekstil.
– Det er veldig bra å bo i Norge og få land
kan slå oss på sosial goder og sysselsetting.
Men vi må innse at det er utfordringer. På matområdet, med stadig tøffere konkurranse fra
utlandet, ser vi dette klart. Med Høyre i regjering, vil overføringene til landbruket bli mindre,
men vi vil fordele støtten på en bedre måte, sa
Erna Solberg.
Hennes parti er svært opptatt av kvoteordningene i landbruket som etter partiets mening
mer hemmer enn stimulerer til økt produksjon
og bedre lønnsomhet. Et eksempel er konsesjonsgrensene for kyllingproduksjonen. Høyres
tenking rundt dette er klar: Hvis selvforsyning er
hovedmålet for norsk landbrukspolitikk anno
2012, må man se på de mest effektive virkemidler og gi produsenter muligheter. Ikke innsnevre og kvotere ned det potensial som ligger
der.
Sliping til næringSmiddelinduStrien
web:
www.slipeservice.no • tlf oslo: 22 32 02 88 • tlf kirkenær: 45 48 33 33
11
framtidig kjøttbehov
FAO krever mer 
Systematisk kylling- 
effektiv kjøttproduksjon tilsyn avslørte mangler
– Mindre vann og korn pr.
produsert kilo kjøtt er forutsetninger
for å dekke det framtidige kjøtt- 
behovet, heter det i en FAO-rapport.
OSLO:
2011
World
L
Livestoc
k
in food
Livesto ivestoc
ck in fo k 201
od secu 1
rity
security
Om snaut 40 år trenger verden 70 prosent
mer kjøtt og 60 prosent mer melkeprodukter, viser tall i en rapport utgitt av FNs
mat- og landbruksorganisasjon, FAO.
Vanskelig
Det meste av befolkningsveksten
vil komme i allerede raskt
voksende storbyer. FAO-rapporten
slår fast at etterspørselen i disse
byene i stor grad vil bli møtt med
intensivt dyrehold i stor skala.
Dette gir igjen utfordringer knyttet
til dyrevelferd, klimagassutslipp  
og forurensing av grunnvann.  
Med dagens produksjonsformer
krever det dobbelt så mange
fjærfe, 50 prosent flere storfe og
40 prosent flere griser. Dette vil bli
svært vanskelig dersom forbruket
av naturressurser pr. produsert
enhet skal holdes på samme nivå
som i dag.
700 prosent
Rapporten slår videre fast at det  
i dag ikke er verken tekniske eller
økonomiske muligheter til å dekke
de voksende byenes etterspørsel
av kjøtt fra husdyr.
Håpet ligger i at verden tidligere
har klart store produksjonsøknin-
Etter at Mattilsynet i fjor systematisk førte tilsyn
med dyrevelferden i kyllingproduksjonen, ble det avdekket
alvorlige mangler og brudd på vesentlige krav som 
påvirker dyrevelferden.
OSLO:
World
Livestoc
k
Althoug
h muc
in real
h has
been
ity, the
said abo
subject
ut lives
has bee
fully cove
tock’s
n only
role in
rs the
internat
partially
topic.
achievin
ional
address
Recogniz
g food
develop
ed and
ing that
security,
the stor
ment
no curr
– and
food
y of lives
ent doc
to the
security
tock and
ument
mandate
is cent
It beg
food
ral to
ins by
of FAO
security
presenti
- this
from
human
report
ng a glob
three
tells
nutrition
perspect
al
poor
, the wor overview,
ives.
families
exam
ld food
ining
. Next
exam
supp
the
it mov
role that
ining
ly and
es from
the way
livestock
the glob access to food
three
in whi
play in
differen
al leve
ch lives
part
icularly
l to a
t hum
tock con
human
an pop
for
tributes
small-sc
perspect
ulations
to the
ale mix
ive,
–livestoc
food
The fina
ed farm
security
k-depen
l part
ers and
of
dent
of the
for lives
urban
societie
report
tock sour
dwellers
s,
looks
.
more
ce food
to the
limited
future.
resource and the way
how thes
that incr It discusses
s. It revi
the exp
e hav
ews the
eased
e chan
ected
demand
drivers
demand
ged and
can be
that led
contrib
what
met
uting
to the
the imp
with ever
to resil
livestock
lications
ient food
revolutio
will be
systems
n,
for lives
of the
tock
future.
ger. Fra 1967 til i dag har verdens
produksjon av fjærfekjøtt økt med
700 prosent, mens egg og pro- 
dukter fra storfe og svin har økt
mellom 200 og 300 prosent.
Melkeproduksjonen er 180 prosent
høyere i dag enn den var i 1967.
– Betydelige investeringer
Tilsvarende økninger i neste
40-årsperiode byr imidlertid på
store utfordringer. Ifølge FAO må
husdyrproduksjonen effektiviseres
med hensyn til ressursbruk og
miljø. Det må brukes mindre vann
og korn pr. produsert enhet,
klimagassutslippene fra produksjonene må senkes, utnyttelsen av
avfallsprodukter, inkludert gjødsel,
må bli mye bedre og omfattende
tiltak for å bedre dyrehelsen må
settes i verk.
– Slik omlegging vil kreve betydelige investeringer, politisk støtte
og reguleringer, heter det i rapporten.
Slaktekyllingnæringen har vokst
raskt i mange år, og det «genetiske materialet» næringen arbeider
med er krevende, ettersom slakte- 
kylling vokser raskt over en kort
periode. Dette skaper utfordringer
i arbeidet med å sikre dyrevel- 
ferden på best mulig måte.
152 besetninger
– De inspiserte besetningene  
ble valgt ut på grunnlag av en
risikovurdering, og representerer
ikke et tilfeldig utvalg. Vi har under- 
søkt besetninger hvor det var størst
risiko for å finne regelbrudd. De
undersøkte besetningene utgjør  
25 prosent av det totale antall
besetninger. I 102 av de 152
kontrollerte besetningene fant vi
alvorlige avvik fra regelverket,  
sier Ole Fjetland i Mattilsynet.
Tilsynet avdekket brudd  
på vesentlige krav som direkte
påvirker dyrevelferden.
– Eksempelvis gjelder det kvali- 
tet på strø i kyllinghuset, for korte
mørkeperioder hvor dyra kan hvile,
for høy dyretetthet, for dårlig
klima, mangler ved tilgang på  
fôr og vann, manglende rutiner  
for uttak og håndtering av syke  
og skadde dyr, og for dårlige
avlivingsrutiner, sier Fjetland.
Gamle transportkonteinere
I to av fem slakterier fant Mat- 
tilsynet mangler ved opplæringsplaner for personell som håndterer
levende slaktekylling. Det var videre
for lite oppmerksomhet mot dyre- 
velferd knyttet til de ulike arbeids- 
operasjonene, og det var også lite
skånsom tømming av konteinere
med levende dyr. Også mangler
under transport ble påpekt av
Mattilsynet.
– Tilsynet med transportvirksomheten som frakter slakte- 
kyllingene fra bonden til slakteriet
avdekket mangler ved transportkonteinerne. Det var også
sviktende rutiner for å vurdere  
om dyra er transportdyktige,  
noe som har avgjørende betydning
for dyrevelferden. Flere av virksom- 
hetene hadde gamle og for dårlig
vedlikeholdte transportkonteinere.
Mange av konteinerne er også
konstruert på en slik måte at  
dyra lett kan skade seg, påpeker
Fjetland. På side tre kommenterer
lederen for Norsk Fjørfelag
funnene i Mattilsynets rapport.
ISO 22000 sertifisert
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Ingredienser
du
vil
lykkes
med
Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen
Leverandør
av ingredienser til kjøttbransjen
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01
• E-post: [email protected] • www.alimenta.no
Alimenta
AS
•
Industriveien
8,
1481
Hagan
•
Telefon:
67
07
38
00
•
Faks:
67
07
38
01
Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post:
E-post:[email protected]
[email protected] •• www.alimenta.no
www.alimenta.no
12
anbud
Hvordan vinne
anbudskonkurranser?
Hvordan vinne anbudskonkurranser og håndtere
kresne kunder i det offentlige? Dette spørsmålet blir stadig
viktigere for alle typer bedrifter i kjøttbransjen. Nylig ble  
en håndfull kjøttbedrifter kurset i dette temaet.
OSLO:
Av Per A. Sleipnes
Det offentlige marked for innkjøp av kjøtt og
kjøttprodukter er betydelig. Noe eksakt tall for
kjøttbransjen er vanskelig å få fram, men totalt
for hele næringslivet snakker vi om beløp på
mellom 300 og 350 milliarder kroner pr. år. Eller
rundt 40 anbudskonkurranser hver enste dag
hele året igjennom.
Spilleregler
Beløpsgrensen for når et offentlig innkjøps- 
anbud må settes ut på anbud er 500 000 kroner. Det innebærer at svært mange kjøttbedrifter vil måtte forholde seg til anbudskonkurranser
om de baserer deler av virksomheten på kunder
i det offentlige. Ifølge advokat Robert Myhre er
det svært viktig at kjøttbedrifter kjenner spillereglene for anbudskonkurranser. I motsatt fall
kan betydelige inntekter falle bort.
– Studer konkurransekravet
– Matbransjen, inkludert kjøttbransjen, er dessverre ikke gode nok på dette. Det har bl.a. med
noe så prosaisk som skriveteknikk å gjøre. Et
godt anbudsbrev skal være velskrevet og det er
viktig å besvare de spørsmål som stilles fra kjøper i det offentlig. To stikkord er spesielt viktige
i så måte: Tildelingskriterier og kravspesifikasjon. En bedrift som akter å legge inn et anbud,
grunnleggende :
– En bedrift som akter å legge
inn et anbud, må lese konkurransekravet nøye.
Dette er grunnleggende for å kunne levere det
som etterspørres, sier advokat Robert Myhre.
må lese konkurransekravet nøye. Dette er grunn- 
leggende for å kunne levere det som etterspørres, sier Myhre.
– Vær grundig
Han peker på at mange bedrifter leverer produkter som faktisk er kvalitetsmessig bedre enn
det som går fram av kravspesisfikasjonen fra
den offentlige aktøren. I slike tilfeller vil en kjøttbedrift lett kunne prise seg ut av konkurransen
og dermed tape anbudet.
– Hva er ditt hovedråd til kjøttbedrifter som
vurderer kunder i det offentlig?
Gå grundig tilverks og vært nøye med skrivingen. Vær tydelig, konkret og forpliktende i formuleringene. Lengden på anbudsbrevet har
mindre betydning, men bruk gjerne bilder av
produktene i anbudsbrevet.
– Hva med å tilby smaksprøver av produkter i
et anbud?
– Smaksprøver er bare aktuelt i de tilfeller
der oppdragsgiver har bedt om dette, men det
er kanskje noe man burde oppmuntre flere inn-
kjøpere til å gjøre. Det handler jo til syvende og
sist om smak og konsistens når kjøttprodukter
omsettes, sier Myhre.
Viktig tema
En av deltagerne på kurset var Ester Flate fra
SPIS Storkjøkken (Grilstad). For hennes bedrift
er dette teamet svært viktig, ettersom SPIS
Storkjøkken har mange kunder og er svært opptatt av mulighetene i det offentlige.
– Her var det mye å lære, og en slik samling
er veldig viktig for å dele den kunnskapen som
finnes på dette området. Flott også å lytte til
innkjøpere og få gode juridiske råd gjennom et
slikt kurs. Vi har mye å lære av hverandre og jeg
ser på en slik samling som en flott mulighet til 
å kunne diskutere dette temaet i plenum, sier
leder for servicesenteret i SPIS Storkjøkken, 
Ester Flate.
Temperaturloggere med
trådløs forbindelse
•
•
•
•
•
•
•
Stort utvalg av temperaturloggere
Intern eller ekstern sensor
Litiumbatteri for opptil 3 års drift
E-post/SMS-alarm ved avvik
Rekkevidde på opptil 800 meter
Svært enkel i installasjon og bruk
Høy kvalitet til gunstig pris
bakgrunnsfoto: t8
www.Detektor.no
Sjekk vårt omfattende utvalg
av temperaturloggere og
termometre for IK-Mat på våre
nettsider www.Detektor.no
Eskeland Electronics AS
Haugenveien 10, 1400 Ski
E-post: [email protected]
Telefon: 64 97 30 70
13
produktutvikling
På jakt etter flere møre
Ved hjelp av kreative franske «skjæreknep», kan biff- 
utbyttet på slakteskrotten økes
fra 10 prosent til 15 prosent.
Det ble dokumentert da representanter for norske småskalabedrifter og gårdsslakterier
ble kurset på Nofima.
ÅS:
Av Per A. Sleipnes
Og det er i første rekke i forparten på storfeskrotten at det er mye mer å hente av edle/ møre deler. Nofima hadde hyret inn en fransk skjærespesialist og ved hjelp av kirurgisk presisjon med
kniven, tryllet han fram møre fileter man knapt
knivkunstner :
trodde fantes. Og apropos Frankrike: så mye som
70 prosent av storfeskrotten her i landet går med
til kjøtt- og karbonadedeig. Tilsvarende andel i
Frankrike er 25 prosent. Det indikerer at det er et
betydelig potensial for mer kreativ skjæring.
«Saken er biff»
– Kurset kom i stand fordi enkelte småskalaprodusenter hadde hørt om nedskjæringsnettverket
«Saken er Biff» som Nofima arrangerte sammen
med Animalia, og at det ligger både penger og
kvalitet i det å utnytte slakteskrotten bedre. Målgruppen var mindre kjøttprodusenter som driver
med nedskjæring, eller som er interessert i nedskjæring av storfe og storvilt. Mange av de som
deltok på dette kurset, har stor glede av nye
ideer og innspill på dette felt. Et elgslakt med
fem prosent mer møre biffer, gir en bedre kalkyle, påpeker kursleder Bjørg Narum.
Christophe Chenille fra ADIV tryllet fram møre biffer fra forparten av storfeslaktet.
14
Kvige
Vi snakker om en merverdi på rundt 1500 kroner pr. helslakt om flere møre deler unngår å bli
malt opp til kjøttdeig og karbonadedeig. På kurset ble ei halv kvige (145 kg) skåret ned og det
ble lagt størst vekt på forparten.
– Forparten blir jo stort sett kvernet til kjøttdeig
og det var stor interesse for å lære de møre musklene fra denne delen av slaktet å kjenne. Vi stekte
og smakte på flere av musklene, og særlig den
gode kjøttsmaken i Infra Spinatus og Dragebiffen
ble kommentert. Det er et savn at vi ikke har gode
norske navn på alle musklene, sier Narum.
Spennende opplegg
Hva så med kursdeltagerne og deres utbytte av
kurset?
– For meg er dette svært interessant. Jeg
omsetter bl.a. mye elgkjøtt på «Bondens Mar-
produktutvikling
fileter i storfeslaktet
ked» og ut fra det jeg nå har fått beskrevet kan
jeg presentere biffkjøtt av bortimot hele elgen.
Svært spennende når jeg vet at etterspørselen
etter elg er formidabel, sier Thomas Steberg i
bedriften Heidal Landbruksprodukter. omsatte
for 670 000 kroner i fjor og vil i år ligge tett
oppunder millionen i omsetning.
Åtte bedrifter
Også Fritz Anker-Rasch fra Halden likte det han
så. Han har spesialisert seg på dåhjort og leverer til utvalgte restauranter i hele Sør-Norge.
– Veldig matnyttig å se og ikke minst få 
mulighet til å smake på det som blir skåret ut.
Jeg var klar over at mye kvalitetskjøtt «går til
spille», men at det var så mye var en smule
overraskende. Jeg tar med meg en hel del hjem
fra dette kurset, fastslår Anker-Rasch.
15 personer fra åtte småskalabedrifter deltok
på kurset som var det siste her til lands med
bidrag fra EU prosjektet ProSafeBeef. «Knivkunstner», Christophe Chenille, var lånt ut fra
instituttet ADIV i Clermont Ferrand i Frankrike.
Oppdatert Råvarebok
– ADIV har jobbet tett sammen med Nofima i
ProSafeBeef. Til gjennomføringen av kurset i
januar, hadde vi fått midler fra Kompetansenettverket for småskala matproduksjon Region
Øst. Nå som Råvareboka er oppdatert med flere
nye muskler, syntes vi det var hyggelig å dele
denne kunnskapen med småskalaprodusenter,
og kan tenke oss å holde samme kurs i flere
regioner, sier pølsemaker Tom Johannessen.
fornøyd : Thomas Steberg (bak) i bedriften
Heidal Landbruksprodukter var fornøyd med det
han fikk presentert på kurset.
Bare 40 prosent 
møre biffer i okser
Pakke- og fyllemaskiner
– Skal man ha troverdighet når man presenterer
mørt biffkjøtt, bør man ikke bruke råstoff av okse.
Kvige eller kastrat er hva som kreves.
ÅS:
Slik konkluderte kjøttforsker Rune
Rødbotten da han presenterte et
omfattende mørhetsforsøk basert på
75 dyr. Dataene fra undersøkelsen
viser til dels store variasjoner i
mørheten på kjøtt fra okser og at
gjennomsnittlig bare 40 prosent
av biffer og fileter av okser
kan karakteriseres som
tilstrekkelig møre.
– I USA bruker man i
dag praktisk talt ikke
okser når møre biffer
og fileter skjæres ut
og selges i det kresne
forbrukermarkedet.
Kastrater derimot har en
jevn kvalitet og når det
gjelder rase kommer Angus
godt ut, sier Rødbotten.
· Beger – med forsegling + lokk
· Skåler – forsegling med gass/vakuum
· Folie – forskjellige posetype
· Maskinene kan utstyres med diverse doseringssystemer
· Palleteringsmaskiner/-roboter
www.christianberner.no
CHRISTIAN BERNER AS • Tlf 23 34 84 00 • [email protected]
illustrasjonsfoto: colourbox
15
messer
Villsau fra Bleikvassli på Grüne Woche
Lettrøkt pinnekjøtt,
lammerull og lammepølse fra
villsau, var hovedmenyen til
Elin Orrhaug fra Orrhaugen
gård i Bleikvassli i Nordland
under årets utgave av Grüne
Woche i Berlin.
BERLIN:
I Berlin: Per A. Sleipnes
Elin Orrhaug var en av vel 60 norske utstillere
på denne messen, en messe som avgjort styrket Norges stilling på en av verdens største forbrukermesser for mat.
Hengivenhet
– Veldig inspirerende og morsomt å være på
plass her i Berlin. Kontrastene fra Bleikvassli i
Nordland til Berlin er selvsagt ekstremt store,
men en ting er felles. Hengivenheten og interessen for god mat. Det oppleves fantastisk å registrere det voldsomme engasjementet for mat
her i Berlin. Den tar jeg med meg hjem. Jeg har
blitt inspirert til å fortsette med å utvikle gode
kjøttprodukter basert på gode råvarer, forklarer
Elin Orrhaug.
mye penger :
stor interesse :
Veldig stor interesse for den norske standen, kunne landbruks- og matminister
Brekk konstatere. Til venstre på bildet Kjell Ringstad fra Brødr. Ringstad i Rakkestad.
Helgeland Samvirkeslakteri
Hun driver en typisk småskalavirksomhet og 
siden 2006 har hun foredlet villsau.
– Den siste tiden har vi begynt å eksperimentere med en kombinasjon av lam og elg og det
Mange besøkende brukte mye penger på messa i Berlin.
16
har falt svært heldig ut. Lam og sau fra gården i
Bleikvassli blir slaktet ved Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund og så tatt tilbake for foredling. Dette er en modell som fungerer veldig
bra, ifølge Orrhaug.
messer
Helgeland Samvirkeslakteri gjør en flott jobb
og legger forholdene veldig godt til rette for min
type virksomhet. På mange måter grunnlaget
får drive slik vi gjør, sier hun.
Nordlandsmat
Lammene hun leverer til slakting  
er på mellom 11 og 17 kilo og
gårdsmatbedriften foredler rundt
fem tonn lam/sau pr. år. Til årets
messe ble hun invitert av Innovasjon
Norge og det mye på grunn av
samarbeidet som er etablert i
Nordland via Nordlandsmat. Dette er
en salgssammenslutning bestående av
10 småskalaprodusenter i dette fylket.
Så distribuerer Nordlandsmat
produktene videre til kjedene i dagligvaresek- 
toren.
– 90 prosent av det vi produserer ved Orr- 
haugen Gård omsettes gjennom Nordlandsmat, sier Elin Orr- 
haug. I år vil hennes be- 
drift få en omsetning på 
to millioner kroner.
fra nordland : Elin
Orrhaug fra Orrhaugen
gård i Bleikvassli i
Nordland var en av 60
utstillere fra Norge under
årets utgave av Grüne
Woche i Berlin.
Publikumsrekord 
på Grüne Woche
Grüne Woche befester sin
posisjon som en av verdens største
forbrukermesser for landbruk og mat.
420 000 besøkende var innom Grüne
Woche i slutten av januar. Det er det
høyeste besøkstallet på fire år.
BERLIN:
I gjennomsnitt la hver besøkende igjen 111
euro og det resulterte i en omsetning på 47 millioner euro for utstillerne. Det er økning på fem
prosent fra i fjor. Vel 1600 utstillere fra 56 land
på var på plass i år.
– Den norske deltakelsen er et viktig bidrag i
å teste og utvikle markedet for norske mat- og
reiselivsprodukter gjennom en generell Norgesprofilering og mer spesifikk produktmarkeds- 
føring. I år var det drøyt 60 ulike produsenter og
tilbydere innen mat og reiseliv fra Oslofjord- 
regionen, Fjord-Norge og Nord-Norge som satte
sitt preg på den norske standen på Grüne
Woche. Et stort antall kokker har dessuten vært
i sving på restaurantkjøkkenet og på de ulike
standene for å presentere lokale produkter og
retter for et rekordstort tysk publikum, sier Arne
Røed i Innovasjon Norge.
Landbruks- og matdepartementet står bak
den norske deltakelsen med blant annet Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin
som sentrale samarbeidspartnere.
17
automatisering og teknikk
Automatisk innvendig vask av dyrebiler
Rengjøring og desinfisering av dyrebiler er
både hardt, kostbart og «skittent» arbeid, som i dag utføres
manuelt på slakteriene. Hos den danske virksomheten Egatec,
er automatisk innvendig rengjøring av biler som frakter slaktegris i ferd med å bli utviklet. Det skjer i nært samarbeid  
med Danish Meat Research Institute (DMRI) i Roskilde.
ROSKILDE:
Rengjøring skal utføres hver eneste gang en 
dyrebil har levert slaktedyr på slakteriet. I prosjektet AUVO vil DMRI, sammen med dansk
kjøttbransje, automatisere den manuelle rengjøringen av dyrebiler som frakter gris – etter
lossing på slakteriet. Det manuelle arbeidet er
tidkrevende og påfører slakteriene store kostnader.
Økonomiske gevinster
Det avgjørende er at tidsforbruket på rengjøringen, som er en del av de såkalte inntransport-
kostnadene, skal reduseres. Tidsbesparelsen er
en effektivisering som kan gi store økonomiske
fordeler for slakterierne. Men like viktig, ja kanskje enda viktigere, er den menneskelige faktor.
Når maskinen kan overta arbeidet, kan sjåføren
ta pause, fremfor å utføre hardt, kaldt og vått
arbeid. Med en ekstra pause kan dyrebilsjåføren dessuten være mer uthvilt til det neste
transportoppdrag
– Prosjektet har pågått i halvannet år nå, og
vi har gjennomført innledende kost benefit- 
analyser, beregninger, idégenerering og metode- 
utvikling. Forsøksmaskinfasen er nettopp startet
og i samarbeid med Egatec er et forsøksutstyr i
ferd med å bli utviklet. Hvis alt går som planlagt, vil det trolig være betydelige gevinster å
hente både for slakteriene, transportfirmaene
og ikke minst sjåførene, sier prosjektleder Per
Arnmark.
Skitne jobber
Det ligger i sakens natur er denne type sjåførjobber i dag ikke er særlig attraktive. Det betyr
at det er vanskelig å rekruttere arbeidskraft til
jobber, hvor den daglige rengjøring er hardt 
arbeid.
I dag rengjør sjåførene bilene minst to ganger om dagen, avhengig av antallet turer sjå- 
føren rekker. Hver gang et billass med gris 
er levert, skal bilen tørrskrapes, rengjøres og
desinfiseres for å eliminere risikoen for smittespredning mellom slakteriet og svineprodu- 
senten. Til slutt legges strø i bilene slik at grisen
ikke sklir under transport.
ValueSpray = Økt verdiskapning!
Effektiv og rasjonell inline marineringsløsning
• Full kontroll på forbruk av marinade
• Jevn og ensartet fordeling av krydder
• Minimalt svinn ved skift av marinader
Marel Norge AS • Tlf 6483 8000 • www.marel.no
18
automatisering og teknikk
– Forsøksmaskinfasen sikter mot en løsning, som vi kjenner fra vaskehallen fra bensinstasjonen etter mønster fra utvendig bilvask. Vaskeroboten skal ikke bare være
hurtigere og vaske som en tornado, den skal
også være grundig for å unngå smittespredning mellom svinebesetninger. Vi sikter høyt,
slik at vi etter utviklingsperioden kan ha en
helautomatisk løsning klar. Den optimale situasjon vil være at sjåføren kun skal hjelpe systemet ved oppstart, men ellers benytte vasketiden som hviletid, sier Per Arnmark.
Vil automatisk rengjøring av dyrebiler bli en realitet også på norske slakterier,
f.eks. Fatland?
i norge?
To timer
Den manuelle rengjøringsprosess tar – avhengig av biltypen – mellom 30 og 80 minutter,
hvilket i verste fall betyr at sjåføren må bruke
rundt to timer på rengjøring pr. dag. Transportbilene har typisk to eller tre etasjer på både
henger og trailer, og det er derfor mange kvadratmeter, som skal rengjøres og desinfiseres.
En utfordring
I løpet av de siste årene har transportselskapet
SPF utviklet en fast montert vaskerobot til rengjøring og desinfeksjon av SPF-biler. Etter hver
transport av smågris, rengjør og desinfiserer den
fastmonterte vaskeroboten lastebilen innvendig.
Vaskeroboten er spesiallaget til denne ene biltypen, men den nye AUVO skal stå på slakteriene
og vaske fire forskjellige vogntyper. Dessuten
kan disse bilene variere i innredningen, så en
vaskerobot må være fleksibel nok til at klare 20
ulike typer innredning av lasterommet. Den nye
AUVO skal også kunne navigere på mye mindre
plass og belaste sjåføren og miljøet minst mulig.
19
nm i kjøttskjæring
Knivskarp konkurranse om  
NM-tittel i kjøttskjæring
Etter at 29 unge, fremadstormende kjøttskjærere hadde
konkurrert om å bli landets beste kjøttskjærere, var det Inge Kjenstberg  
fra Grong videregående skole og Stian Solhaug Stor-Re, Nortura Rudshøgda,  
som gikk helt til topps i konkurransen.
NANNESTAD:
Av Per A. Sleipnes
Kjenstberg vant klassen for elever, mens Solhaug Stor-Re vant lærlingeklassen i NM i kjøttskjæring som i år ble arrangert av Kurs- og
opplæringskontoret for salgs- og matfagene
(KOM) på Nannestad videregående skole. Det er
tredje gang dette norgesmesterskapet går av
til topps :
stabelen og ifølge hoveddommer Vigleik Haugen
fra Animalia var nivået på årets deltagere oppløftene høyt.
Optimisme
– Jevn og fin stigning fra i fjor! Det tyder godt
for hele kjøttbransjen. Med verdifulle råvarer
som skal under kniven, er det viktig at skjære-
Stian Solhaug Stor-Re (t.h.), Nortura Rudshøgda og Inge Kjenstberg (t.v.), Grong videregående skole, gikk helt til topps i NM i kjøttskjæring. Hovedpremien var en flott knivkoffert fra Dick.
leddet gjør en god jobb. Og skal vi dømme etter
resultatene under dette NM, er det all grunn til
å være optimist med tanke på framtiden, påpeker Haugen. Dommerpanelet besto ellers av
Magne Brevik, Nortura Steinkjer og Tor Strømsjordet, Grilstad.
Fem skoler
Men det var ikke bare kvaliteten på deltagerne
som viste stigning i år. Også antallet deltagere
var høyere i år enn i 2010. I fjor var ni elever på
plass ved Storhamar videregående skole. I år
var dette tallet økt til 15. Disse kom fra fem
ulike skoler, med Grong videregående skole
lengst nord i landet. Og det var nettopp denne
skolen vinneren i elevklassen representerte.
Kresne dommere
– Fantastisk moro å bli kåret til landets beste
elev. Det gir meg masse inspirasjon og pågangsmot. En vanvittig kick å skjære svinebog
med masse tilskuere tilstede og ikke minst
kresne dommere som vurderer slutt resultatet,
sier Kjenstberg. Han har trent mer eller mindre
sammenhengende siden 1. september i fjor. Til
daglig er han elev ved Grong videregående
skole og i fritiden jakter han bl.a. elg som han
selvsagt skjærer ned selv.
Sammen med de 14 andre elevene skulle
han i finalen stykke en bog så raskt som mulig.
To minutter og 27 sekunder brukte han på den
jobben og bogen skulle klargjøres til sortering.
Imponerende
Lærlingene på sin side måtte håndtere to stk.
bog. Stian Solhaug Stor-Re, som er lærling på
andre året, brukte bare tre minutter og 19 sekunder på sine to. Han skjærer kun gris ved Nortura Steinkjer. Begge to fikk noe tidsstraff for
feil/skader, men dommerne lot seg imponere
over kvaliteten på utskjæringen. Med andre ord
ikke mye trekk. Og apropos imponerende: Nannestad videregående skole, som må sies å være
20
nm
80 svinebog
Verdt å nevne er det at Furuseth og
Fatland Oslo «donerte» de nær 80
svinebogene som gikk med i konkurransen. Disse to bedriftene stilte for øvrig
med en deltager hver i klassen for
lærlinger.
finale :
Inge Kjenstberg
fra Grong videregående
skole i gang med kniven i finalen.
erfarne dommere :
Myndige og erfarne dommere
vurderer skjæreresultatet. Fra venstre, Vigleik
Haugen, Animalia, Magne Brevik, Nortura
Steinkjer og Tor Strømsjordet, Grilstad.
en foregangsskole innenfor kjøttfaget her  
i landet, leverte et prikkfritt arrangement.
Det hele ble toppet med flott bankett på
kvelden, der maten i sin helhet ble laget  
av elever på kokkelinjen og servert av  
elever på servitørlinjen. På banketten var  
også statssekretæren i Kunnskapsdeparte- 
mentet på plass.
Mpack AS leverer komplette pakkeløsninger med fokus på
gode og kostnadseffektive løsninger, høy kvalitet og service.
Horisontal og vertikal flow pack.
Dyptrekker fra
tyske Variovac.
Toppforseglingsmaskiner.
Fra små manuelle maskiner til
større automatiske linjer med
doble innmatingsbaner.
Fylle-/ doseringsautomater.
Øvermarka 20 • 2320 Furnes
tlf.: 62 35 66 66 • e-post: [email protected]
21
tema emballasje og pakking
Prisvinner optimaliserer
EIDSVOLL: Emballasjeforbedring
sitter i ryggmargen hos Finsbråten. Nå kommer prisvinnerne på Eidsvoll med enda
enklere og raskere D-pak.
Av Georg Mathisen
Det er spesielt på D-pak potensialet er stort,
sier produktutviklingssjef Anton Brandsø, tre år
og mye utviklingsarbeid etter at bedriften ble
belønnet med pris for optimal emballasje.
– Da vi ble tildelt optimeringsprisen for 2009,
potensial :
var det helt uventet. Vi tenkte ikke i de baner i
det hele tatt. Dette er noe vi jobber med uansett, og en viktig del av vår policy og måte å
drive på, sier Brandsø. – Men det er veldig hyggelig at noen setter pris på det vi gjør!
Enklere i butikk
Når Finsbråten endrer emballasjen, skal det
helst bety forbedringer både for produktet og
prosessen. – I teorien er det mye som kan gjøres med tynnere filmer på F-pak. Men vi skal
selge varene, også, og de skal ikke på noen
måte forringes. Heller det motsatte, fastslår
han.
Dermed blir det nødvendig å inngå kompromisser. – Det er ikke alltid slik at vi kan få optimert pall og optimert D-pak. Da må vi ta noen
valg. Men utviklingen går i retning av å finne
D-pakker som er enklere i butikk, og som gjør
jobben i butikk raskere samtidig som de er godt
optimert, konstaterer han.
Nå har Finsbråten en ny detaljistforpakning
rett rundt hjørnet. Anton Brandsø vil ikke si så
mye om detaljene før den er ute i butikkene.
– Men den skal forenkle og gjøre det enda
raskere å arbeide i butikk. Jevnt og trutt endres
alt fra vanlig, tradisjonell transportkartong til
løsninger som gjør det enklere i butikk, sier han.
Det er på D-pak potensialet er størst, konstaterer Jan Arne Finsbråten (til venstre) og Anton Brandsø hos Finsbråten.
22
videre
Mangler markedskroner
For forbrukeren er det en god salgspakning som
er viktig. Finsbråten roses for løsningen sin for
det skivede pålegget, med to lag pålegg skilt
med ett lag plast. – Vi arbeider jevnt og trutt
videre på emballasjesiden, og prøver samtidig 
å forbedre den påleggspakningen vår, sier han.
Salget av pakningene med tynnere emballasje, øker uten at bedriften har markedsført dem.
– Det er ikke alle som har markedsbudsjettet
som skal til for å fortelle om slike endringer,
konstaterer daglig leder Jan Arne Finsbråten.
Han understreker likevel at optimalisering ikke
er et tema bare for de største leverandørene.
– Du kan optimalisere mye, men det må være
slik at du får solgt varen. Derfor er ikke mulighetene på F-pak like store som de er på D-pak.
Det er D-pak vi har gjort mest på, og det er der
potensialet er størst for videre forbedringer, 
mener Finsbråten og Brandsø.
Nå snakkes det om standardisering også av
D-pak.
– Jeg vet ikke om det er mulig å finne frem til
to–tre standardiserte D-paker i plast. Hvis det
skal være lettvint i en butikk, så kan ikke påleggspakkene ligge og slenge i en kasse. Men vi
arbeider for å strukturere jobben som gjøres ute
i butikkene, sier Anton Brandsø.
tynnere folie :
Det er enkelt å spare plast
med tynnere folie på F-pak, men det må ikke gå
på bekostning av salg eller produktkvalitet,
understreker Anton Brandsø.
120 paller : En enkel endring
med én pølsepakke ekstra i hver eske,
sparte 120 paller.
Grossist
Emballasjearbeidet hos Finsbråten er relativt
nytt i den tradisjonsrike bedriften. – Det var
først da vi begynte å distribuere hovedtyngden
av produktene, til Ica og Norgesgruppen, gjennom grossist at vi begynte å tenke på optimalisering, forteller de to.
Finsbråten har tro på den korte veien mellom
ledelse og de ansatte som faktisk skal fylle emballasjen. – Det gir høy effektivitet, og når en
beslutning er tatt, kan vi sette fort i gang og
finne raskt ut hva som går bra og hva som 
ikke går bra. Men det viktige her er at det ikke
blir skippertak. Emballasjeoptimaliseringen må
legges inn i systemet hele veien, sier Anton
Brandsø.
23
Fokus på pakketrender i USA
Som eit ledd i prosjektet «Innovasjon i norsk kjøtbransje» har Nofima nyleg vitja  
kjøtbedrifter og matbutikkar i delstaten Wisconsin i USA. Målet var å samla kunnskap  
og idéar, og samanlikna forholda for norsk og amerikansk kjøtbransje. I denne artikkelen  
vil me sjå på trendar innan pakking og merkjing av kjøt og pølser.
Av Oddvin Sørheim, Nofima
Fersk kjøt av svin og storfe som for eksempel
kjøtdeig, biffar og kotelettar blir i USA i hovudsak pakka på tre måtar:
• med svøpefilm i butikk-lokalene
• med svøpefilm i pakkesentralar nær dei store
byane, i samarbeid mellom industri og butikk-kjeder, gjerne som «private label»
• som master-bag av industri-føretak, i eit system der svøpa kjøt blir lagt i samleposar med
vernande gass, og der posane blir opna i butikk.
Desse tre pakkemetodane er omtrent like store
i omfang, dvs. at kvar av dei har omtrent ein
tredjedel av marknaden for raudt kjøt. Fjørfekjøt
har noko meir svøpa vare. Pakking i høg-oksy-
gen hadde tidlegare ein større del av kjøtmarknaden, men er blitt redusert til ca. fem prosent
dei siste åra. Dei som kjenner marknaden, meiner at tilbakegangen skuldast svekka kvalitet,
særleg under den siste tredjedelen av lagringstida i høg-oksygen.
Oksygenabsorber
I USA er CO tillatt som pakkegass både direkte i
forbrukarpakker og i master-bag. Gassblandinga
for master-bag inneheld ca. 0,4 % CO, 30 % CO2
og 70 % N2. Denne blandinga liknar den tidlegare
norske CO-blandinga, men med lågare prosent
CO2. Master-bag er gjerne forsynt med ein oksygen-absorber for å få ein rask nedgang av ska-
Etikettering for
alle merkebehov
Vi leverer alt innen etiketter og
etiketteringsmaskiner
•
•
•
•
F-Pak merking, D-Pak merking
Pallmerking, Batchmerking
Bordskrivere, Hustrykkeri
Etiketter i alle farger og fasonger
Industriveien 5, 2050 Jessheim Tel: 63 94 61 00
24
www.act-gruppen.com
[email protected]
deleg rest-oksygen i atmosfæra. Fordelen med
master-bag er at det er lite bakterievekst og god
lagringsevne så lenge kjøtet ligg i samleposen.
Det er hyggjeleg å sjå at opprinneleg norsk pakketeknologi med CO har fått slik innpass i USA.
Krystaller av nitrit
Pakking av ferskt kjøt i vakuum eller skin-pack
har ikkje teke skikkeleg av i USA. No er amerikansk kjøtbransje spent på ein ny patentert og
godkjent pakkefilm med nitritt, kalla Curwood
FreshCase frå selskapet Bemis. Små krystallar av
nitritt er lagt inn i det innerste sjiktet på filmar for
skin-pack. Etter kontakt mellom film og kjøt blir
nitritt omdanna til nitrogenoksid, som bind seg til
I den økologiske butikken Whole Foods Market
såg me ei fem-stegs gradering ved sal av alt
kjøt i forhold til dyrevelferd, utarbeida av Global
Animal Partnership. For å oppnå høgast mogeleg skore på 5+ må dyret vera fødd, oppfôra og
slakta på same garden. Reglane for denne 
graderinga kan sikkert diskuterast, men dyrevelferd er viktig for amerikanske forbrukarar.
ferske
pølser :
«Fresh sausage» laga
av Johnsonville Sausage.
muskelpigmentet myoglobin og til sist dannar ein
frisk raudfarge i overflata på kjøtet.
Detaljerte råd
Merking av kjøt er mykje meir omfattande i USA
enn i Norge. Etiketten fortel ofte om utvida næringsinnhald som for eksempel kaloriar pr. porsjon, prosent metta feitt, natrium, vitaminer,
kalsium og jarn. Forbrukarane får detaljerte råd
om trygg handtering av kjøt, og klår melding om
at alt kverna kjøt skal oppvarmast til minst 
71 ºC. Dette skuldast frykt for overleving av toksin-dannande E. coli og andre skumle bakteriar. 
Rosmarin-ekstrakt
«Fresh sausage» eller rå pølser er populære i
USA. Rå pølser er tilsett ei rekkje stoff for å stabilisera pølsene mot harskning, misfarging og
bakterievekst. Rosmarin-ekstrakt er vanleg å
bruka. Dei rå pølsene blir gjerne fryste rett etter
produksjon, og blir tinte igjen kort tid før dei blir
lagt ut i butikkdisk. Å få til lenger lagringstid for
kokte/røykte pølser har vore ein suksess. Me
vitja pølsefabrikken Salm Partners, som lagar
ko-ekstruderte pølser. Ko-ekstrudering inneber
at ein flytande kollagen-tarm blir sprøyta på pølsene. Sidan pølsene blir kokte direkte i vakuumpakker, blir lagringstida svært lang, opptil 150
dagar. Med denne teknologien er pølsene fri for
listeria.
SUKSESS PÅ DET
NORSKE MARKEDET:
ABSORBERENDE
PADS
Bjarne Johnsen AS
tilbyr en helt ny høyeffektiv
fukt-absorberende pad for
fisk- og kjøttindustrien.
Tester viser at
produktet har unike
egenskaper når det gjelder
lukt og oppsugingsevne
av blodvann og
annen væske.
Vi produserer i
alle størrelser / farger.
wal - mart : Karbonadedeig med fire p rosent feitt produsert av
Cargill Meat Solutions for Wal-Mart, den største butikk-kjeda i verda.
kontakt oss:
Stein J. Ones
mobil: 917 53 888
Vidar Bergstø
917 33 539
mobil:
Emballasjeløsninger til
næringsmiddelindustrien.
Kokstaddalen 25, 5257 Bergen
55 98 32 00 / fax: 55 98 32 22
web: www.bjas.no
tlf:
25
– Vil gjerne kopiere andre
OSLO: Norske
matbedrifter
trives godt med å kopiere
utenlandske emballasjeløsninger. Det neste i kjøttemballasje kan bli en blanding av
plast og papir – som kan
sorteres som papir og betyr
lavere vederlag – inspirert  
av Lidl.
Av Georg Mathisen
ny løsning :
Lidl-emballasjen
som oppleves
som plast, men
inneholder 51
prosent papir,
er blant de nye
løsningene
som kan
komme til
Norge, mener Erik
Wister og Kati
Huttunen.
26
Norske kunder tenker ikke miljø med mindre de
kan spare penger på det, de vil gjerne kopiere
andre, og de bruker ikke mulighetene som finnes
til trykk på emballasjen. Skandinavisk salgssjef
Erik Wister i Wipak kvier seg ikke for å utfordre
matindustrien. – Hundefôr får ofte bedre emballasje og deklarering enn menneskemat, sier han.
Bieffekt
Wipak tar gjerne med seg kundene til forsknings- og utviklingssenteret sitt i Tyskland for å
utvikle ny emballasje. Mens industrien i andre
land gjerne bruker noen dager der, så uteblir de
norske. – Vi er litt sidrumpa. Vi vil gjerne kopiere, for det er så deilig, provoserer Wister.
Han ser likevel mange spennende
utviklingstrekk. Emballasje som snakker til
forbrukeren ved hjelp av mobiltelefonen
eller en penn med høyttaler som finnes  
i butikken, for eksempel.  
Og plastemballasje som
erstatter hermetikkbokser –
en bieffekt som industrien
ofte ikke tenker på, er at det
kan spare pene summer i
produksjon og frakt, blant
annet fordi produktene blir
mye lettere.
51 prosent papir
Nå har Wipak utviklet en ny type kjøttemballasje
som Erik Wister tror at vil komme fort:
– For fire–fem år siden så vi på kombinasjoner av papir og plast, men med veldig liten respons. Så i fjor kom Lidl i Tyskland og ville være
innovative og komme med nye emballasjer. Det
første produktet ble sluppet rett før jul, og på
den korte tiden etterpå har vi fått en drøss med
henvendelser fra andre som vil gjøre akkurat
det samme, forteller han.
Det er snakk om en pakning som kombinerer
plast med papir. – Målet var at papirandelen
skulle være over 50 prosent. Den er 51. Det er
på grunn av avfallshåndteringen: Nå kildesorteres den som papir, og betaler vederlag som for
papir, forteller Wister. Også i Norge vil det være
penger å spare på en slik løsning.
– Det er ikke en kjeft i Norge 
som tenker miljø når de velger 
emballasje. De måler bare 
kroner og øre. Men hvis 
det er økonomi i det, 
da velger de miljø, 
sier han.
Ifølge Erik Wister er det et generelt problem
for matbedriftene at de som driver produkt- 
utviklingen og velger emballasjen, sitter for
langt unna produksjonen og er for lite operativt.
Der har den privateide kjøttbransjen en fordel,
mener han:
– Der sitter det flere fagfolk som har produksjonen under huden, sier han, men ser samtidig
at mange private kjøttbedrifter er prisgitt kjedene, også når det gjelder emballasjevalg.
kompleks :
Emballasjen blir mer kompleks,
ifølge Ole Jan Myhre hos Norner.
Konservative kunder
Samtidig er det ikke alltid fornuftig å gjøre for
store endringer. – Forbrukerne sitter så fast i den
gamle tiden at det er ikke alltid de vil velge ny
emballasje, konstaterer Kati Huttunen. Hun selger Wipak-emballasje til matindustrien i Norge.
Samtidig er det emballasjen som må tas i
bruk om kjøttproduktene skal kunne skille seg
ut. Huttunen sammenligner med vin: Hvis kunden skal handle noe annet enn det hun vanligvis
velger, så er det etiketten som gjør utslaget.
Lønnsomhet
Markedssjef Ole Jan Myhre hos det uavhengige
polymer-instituttet Norner skisserer tre topptrender for plastemballasje: Lønnsomhet, bærekraft – og i tillegg må emballasjen engasjere
forbrukeren i større grad enn i dag.
– Emballasjen får flere sjikt og blir mer kompleks. Blant annet har holdbarheten og lenger
levetid i hylla noe å si for lønnsomheten til produktet, konstaterer Myhre.
Materialene blir stadig bedre, og nye løsninger dukker opp. Fuktige matprodukter i stå- 
poser er et godt eksempel fra de siste årene.
– Når det gjelder bærekraftige materialer, må
folk ta stilling til om de ønsker å bruke biodegraderbare polymerer. Det er ikke nødvendigvis
riktig for alle, men for en god del, sier Myhre.
Coca-Cola, Danone, Procter & Gamble, Pepsico
og Unilever er blant de internasjonale konsernene som satser på biobaserte materialer.
– Aktiv emballasje er en gryende trend, og i
noen sammenhenger en trend som allerede har
satt seg, sier Myhre. – Det er emballasje som
for eksempel er oksygenfangende, etylenfangende, CO2-fangende eller -frigjørende, luktfangende, fuktregulerende, antimikrobisk eller som
har en selektiv barrierefunksjon.
Tupperware-emballasje
Daglig leder Stig Pedersen i Multivac peker på
at polyetylen er blitt 35 prosent dyrere de siste
to årene. Det betyr litt for hva slags emballasje
som skal utvikles.
På trendfronten peker han på for eksempel at
de som blir gamle, ikke oppfører seg som om de
er gamle lenger, og de stiller krav. – De kommer
på gamlehjem, men de skal slett ikke ha dårlig
mat av den grunn, sier han.
Ellers blir porsjonene mindre, og emballasjen
er oftere laget slik at pakkene kan settes rett på
bordet. – Det ligner litt på Tupperware. Lett å
åpne, godt å ta på, og flere og flere sammensatte pakker, sier Pedersen.
Matemballasje –
skreddersøm i plast
Vår greske emballasjeleverandør, Flexopack SA, er
en stor europeisk produsent av emballasje til næringsmiddelindustrien. Flexopack er spesialister på filmer
med og uten barriere, ekstrudering, poseproduksjon
og trykk, og filmene tilfredsstiller kravene til de mest
krevende emballasjeløsninger.
Flexopack er ISO 9001-godkjent samt BRC/IOP-sertifisert for produksjon av emballasje til næringsmidler.
Våre emballasjespesialister har et tett og godt samarbeid med fabrikken og hjelper deg gjerne å skreddersy
emballasje for ditt produkt.
Vår kvalitetsleverandør:
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf.: +47 22 88 46 00
Faks: +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
27
Kvalitet
på lite plass
OSLO: Du
må tenke på hvordan
du kan opprettholde kvaliteten
uten å ta for mye plass i
disken. Det er oppfordringen
fra dagligvarehandelen.
Av Georg Mathisen
Sjekklistene på Optimaliseringsstandarden; Stand 009. Den er adgangskortet for innpass i kjedene, konstaterer Roar Getz i Dagligvarehandelens
Miljøforum.
– Når det gjelder kjøttvarer, så er det
en utfordring å ikke ha for mye luft i
pakningene, sier Getz. Han er prosjektleder i DMF.
– Det gjelder også når kjøtt pakkes i
atmosfære. Leverandørene bør tenke på
hvordan de kan opprettholde kvalitet
uten å ta dobbelt så mye plass i disken
eller hylla av den grunn, oppfordrer han.
Mindre svinn
Getz er opptatt av å samarbeide med kjøttbransjen og de andre leverandørene i ForMat – prosjektet for å redusere mengden
av nyttbart matsvinn med 25 prosent innen
2015. Her skal alt vurderes skikkelig, og
målet er at bransjen selv skal finne forbedringer.
– Ut fra det vi har sett så langt i prosjektet,
tror vi at her skal det være mulig å gjøre solide forbedringer, sier Roar Getz.
I prosjektet skal det ses på hvor lang holdbarhetstid som settes, og hvordan den fordeles mellom de forskjellige leddene. Dessuten
blir merking, pakningsstørrelser på F-pak og
antall F-pak i D-pak viktige temaer.
Kompakte porsjoner
– Handelen er også opptatt av at man skal finne
frem til gode løsninger for alle de nye porsjonspakningene som forbrukerne ønsker på posteier
og ferskt pålegg, fastslår Getz. – Dermed kan vi
hindre at dette blir nye «luftige» pakninger, men
derimot at de gir plass til flest mulig varianter
på den begrensede hylle- og diskplassen butik28 kene har.
Kjøtt blir en viktig del av arbeidet mot svinn.
Leverandører og handel vil gå direkte inn på de
varegruppene som forårsaker mest svinn – og
blant dem er ferskt kjøtt og ferdigretter.
Matvett.no
– Vi skal jobbe etter en mal der vi kartlegger
årsakene til at det er mye matsvinn i disse varegruppene, og se på hva som kan gjøres for å
redusere dette, forteller Roar Getz. Spesielt skal
arbeidet konsentrere seg om de områdene der
«alle» aktørene har svinnproblemer, og der ett
ledd gjør valg som forårsaker stort svinn et 
annet sted i verdikjeden.
Håpet er å kunne komme med konkret rapportering på ForMat-konferansen i november.
Roar Getz oppfordrer kjøttbransjen til å følge
med på rapportene fra prosjektet, på Matvett.
no, og til å se der hva forbrukerne opplever som
problemer for produktene deres.
luftig : Når forbrukerne ønsker flere porsjonspakninger,
for eksempel på ferskt pålegg, gjelder det å unngå luftige løsninger.
Emballasjen må gi plass til flest mulig varianter på begrenset
plass, utfordrer Roar Getz i Dagligvare-
handelens Miljøforum.
Trodde du en etikett
bare var en etikett?
OSLO: Hvor
du enn snur deg, er produkter
av alle slag merket. Merkingen er produsent
og selgers måte å kommunisere med deg på;
en enveis kommunikasjon som skal gi deg all
den informasjon du trenger for å vurdere
produktets kvalitet og attraktivitet.
Leser du egentlig etikettene – eller bare «er de
der»? Etikettene er spesialtilpasset produktene
de sitter på. Noen etiketter er en integrert del av
pakningsdesignen, andre steder er det bare satt
av plass til en «klistrelapp» med basisinformasjon. Men begynner du først å sjekke ut innholdet på etikettene, er det utrolig hvor mye informasjon de faktisk kan inneholde. Noe av
budskapet – f.eks. når det gjelder næringsmidler – er lovpålagt av myndighetene , mens deler
av etiketten kan være reklamepreget, informativ
eller symbolpreget. Det viktigste for deg som
skal lese en etikett, er at du vet hva du skal se
etter.
Styringsverktøy
Strekkodene er utsalgsstedets styringsverktøy.
Der kan det ligge elementer som pris, utløpsdato og lagerstyring, bare for å nevne noe.
Strekkoden dukket opp i slutten av 1940-årene,
men ble først kommersielt utnyttbar da laserleseren ble tilgjengelig på 1960-tallet. Et av de
mest utbredte strekkodesystemene kalles EAN13. Det består av 13 siffer, og hvert siffer vises
som en kombinasjon av streker og mellomrom.
EFTA-merking
I tillegg til strekkoden – som ingen av oss alminnelig dødelige kan lese – inneholder dagens
etiketter mengder av informasjon. Går vi til
kjøttbransjen, skal det bl.a. vises opprinnelsesland, slaktedato, pakkedato, holdbarhetsdato,
EFTA-merking, pris, eventuell nøkkelhull- og/ 
eller Nyt Norge-merking. Den skal videre ha informasjon som beskriver innholdet i pakningen,
eventuelle tilsetninger i form av krydder og Estoffer og til slutt en dekorativ og selgende del.
QR-kode
Lexit Group har tatt et stort steg på veien mot
nettside : Lexit Group har blant annet
utviklet nettsider med produktinformasjon
for Finsbråten wienerpølser.
levende etiketter : Lexit Group har
tatt et stort steg på veien mot mer«levende»
etiketter – neste generasjons etiketter – ved å ta
i bruk det vi kaller QR-koder.
illustrasjon: colourbox
mer «levende» etiketter – neste generasjons
etiketter – ved å ta i bruk det vi kaller QR-koder.
Du har sikkert sett dem allerede; disse gråmelerte firkantene som finner i alt fra utstillingsvinduer til boligannonser. Ved å laste ned en
app (applikasjon) på smarttelefonen din, kan du
scanne slike QR-koder. Når du har gjort det, 
åpnes en egen nettside med spesialinformasjon
om produktet. På denne måten blir etikettene
enda større og viktigere budskapsbærere i tiden
fremover.
Finsbråten
Lexit Group har blant annet utviklet en slik nettside med produktinformasjon for Finsbråten
wienerpølser. Scanning av QR-koden leder deg
her inn til informasjon om koketips, ingredienser m.m. – nyttig for både allergikere og uerfarne pølsekokere. På denne måten tas etiketten ett steg videre i kommunikasjonsprosessen.
Via den scannede QR-koden åpnes et utall
kommunikasjonspunkter som egne kampanjesider, hjemmesider, facebook-sider m.m.
bakgrunnsillustrasjon: eirik vassvåg. nettsidebilder: www.finsbraten.no
Lenger holdbarhet
Ved å la etiketten bli en integrert del av produktets innpakning, kan man være med på å utvikle
innpakningen samtidig som etikettens informasjonsbehov ivaretas. Et godt eksempel her er
Finsbråtens todelte pakning for kokt skinke, der
delingen av pakningen i to kammer, med åpne/
lukke-funksjon på forseglingen, ga lenger holdbarhet på produktet. Mens man bruker av den
øverste delen, ligger skinken i den nederste,
fortsatt trygt forseglet og med lenger holdbarhet enn den øverste.
29
Mye å hente på emballasjeoptimering
Emballasjeoptimering
er et stadig mer brukt begrep
både i kjøttbransjen og i
andre bransjer. Det handler
både om miljøgevinster og økt
produktkvalitet. Ansvarlig for
kommunikasjonen knyttet  
til emballasjeoptimering  
er Grønt Punkt Norge.
OSLO:
Grønt Punkt Norge AS er næringslivets redskap
for å nå myndighetenes mål for innsamling og
gjenvinning av brukt emballasje. At næringslivet
tar et utvidet produsentansvar og sikrer en miljø- 
vennlig gjenvinning, er nedfelt i EU’s emballasjedirektiv fra 1994.
– Ved å delta i returordningene for brukt emballasje gjennom medlemskap i Grønt Punkt
Norge, reduseres miljøproblemene forårsaket
av emballasjeavfall, og vi oppnår en rettferdig
fordeling av kostnadene knyttet til innsamling
og gjenvinning avbrukt emballasje. Å ta ansvar
for virksomhetens emballasje, også etter at den
har gjort sin jobb, er samfunnsansvar i praksis,
sier direktør Jaana Røine.
Gratispassasjerer
– Hvorfor bør kjøttbedrifter i Norge være medlem i Grønt Punkt Norge?
– Aktører som ikke oppfyller sin forpliktelse
når det gjelder å betale for en riktig håndtering av
den brukte emballasjen de er ansvarlig for, er i
praksis gratispassasjerer og er med på å uthule
ordningene de samtidig nyter godt av. Grønt
Punkt-merket på emballasjen er en kvittering på
at det er betalt emballasjevederlag for emballasjen som følger varen. Medlemskapet gir dermed
rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt og
kildesorteringspiktogrammer, sier Røine.
Kontrollmedlemmer
Hun understreker at leverandører til det offentlige Norge, ulike interesseorganisasjoner og en
rekke private bedrifter, i økende grad vil møte
krav om medlemskap fra Grønt Punkts mange
kontrollmedlemmer. Det betyr at leverandører
blir avvist om de ikke tar ansvar for håndteringen av emballasjen som kan spores til bedriften. Det samme kravet møter mange når de skal
30 Miljøfyrtårnsertifiseres.
reduserte miljøproblemer :
– Ved å delta i returordningene for brukt emballasje gjennom
medlemskap i Grønt Punkt Norge, reduseres miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfall, sier direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.
Nonprofit-organisasjon
– Hva koster medlemskap og hva går pengene
til?
– Medlemmer skal betale vederlag etter den
mengden emballasje de sender ut på det norske markedet. Emballasjemengdene rapporteres inn på et skjema i antall kg eller stk. Grønt
Punkt er en nonprofit-organisasjon, og alle aktører er tjent med at ordningen er mest mulig
kostnadseffektiv. Som medlem betaler virksomhetene et vederlag som uavkortet går til å organisere og gjennomføre innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. På den måten bidrar
for eksempel kjøttbedrifter til emballasjedugnaden – til beste for fellesskapet.
Finsbråten
– Hvor gode er kjøttbransjen i forhold til nytenkning og optimering av emballasje?
– Det er vanskelig å gi noe helt klart svar på
det, men det er helt klart noen aktører som er
veldig bevisst på å arbeide med det vi kaller
emballasjeoptimering. Finsbråten ble for eksempel tildelt den såkalte Optimeringsprisen i
2010 for sitt arbeid gjennom flere år på dette
området. De har gjort optimeringsarbeid til en
hverdagsrutine, og kan vise til store miljøgevin-
ster. Jo flere eksempler fra bransjen som blir
kjente, jo mer håper vi at produsentene motiveres til å utvikle nye og forbedrede emballasjeløsninger. Her følges de også nøye av daglig- 
varehandelen, gjennom Dagligvarehandelens
Miljøforum, som er en pådriver når det gjelder
bærekraft gjennom hele verdikjeden.
Aktører som Nofima og NHO Mat og Drikke er
eksempler på andre aktører som er pådrivere,
også overfor kjøttbransjen når det gjelder innovasjon på for eksempel emballasjeløsninger.
Ulike verktøy
– Hva får en kjøttbedrift igjen for å være medlem i Grønt Punkt Norge?
– I tillegg til å kunne benytte merket på sin
emballasje, får en tilgang til en rekke ulike verktøy som kan benyttes i arbeidet med emballasje, og for å synliggjøre sitt miljø- og samfunnsansvar. På egne medlemssider finner virk- 
somhetene både en klimakalkulator der en kan
dokumentere nytten en gjør ved at emballasjen
gjenvinnes, og vi har nylig lansert et verktøy
som gir virksomheter bedre oversikt og grunnlag for å utvikle mer miljøvennlig emballasje,
avslutter direktør Jaana Røine i Grønt Punkt
Norge.
Prøving og feiling hos Nofima
Hos Nofima på Ås kan kjøttbransjens bedrifter prøve og feile i forbindelse
med emballering og bruk av pakkemetoder. Forskningsinstitusjonen har nemlig  
fått på plass topp moderne pakkeutstyr som gjør dette mulig.
ÅS:
Av Per A. Sleipnes
– Vi ønsker å stå sterkere for å bistå kjøttbransjen. Særlig de bedriftene som selv ikke har investert i kostbart pakkeutstyr. Her har disse
bedriftene en unik mulig het til å kjøre tester og
lære. Dessuten ligger denne pakkehallen vegg i
vegg med pølsemakeriet og det bidrar til at bedriften kan iaktta hele produksjonsprosessen,
sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen.
Ny dyptrekker
Den siste store investering, en Multivac R 145
dyptrekkerpakkemaskin, gjør det meste innenfor pakking. Men Kvalvåg Pettersen trekker
også fram utstyr som sørger for kontroll av restoksygen i kjøttpakninger. Ifølge henne er det
ekstremt viktig å ha kontroll på restoksygenet
med tanke på farge, holdbarhet og matsikkerhet
– Dette kan ikke betones sterkt nok. Vi jobber
hele tiden med teknikker som gjør det mulig å
redusere restoksygenet i kjøttemballasje. Dette
er typisk anvendt forskning som kommer kjøttog matbransjen til gode, sier hun.
– Sterkere fokus
Rundt 10 ansatte på Nofima jobber hele tiden
med emballering og pakking. Forskningsinstitu-
sjonen har i mange år arbeidet med optimalisering på emballasjefronten men fokuset er blitt
sterkere de siste årene.
– Det har sammenheng med at emballering
blir stadig viktigere og jeg vil hevde at det gjelder spesielt kjøttindustrien. Farge på kjøtt er
viktig i salgsøyemed og det er dessverre fortsatt
for mye misfarget kjøtt ute i butikkene. På dette
området ønsker vi å bistå så godt vi kan, sier
Oddvin Sørheim. Han har nylig besøkt USA og
sett på utviklingen der og det skriver vi om i en
annen artikkel på side 24 og 25 i denne temadelen.
pakkehall - ansvarlig :
F.v. Oddvin Sørheim, Marit Kvalvåg
Pettersen og Aud Espedal (ansvarlig for pakkehallen på Nofima).
31
faglig
Mikrobølgesteking av bacon
Interessen for, og salg av produkter med høyt fett- og proteininnhold  
og lite karbohydrater, har økt den siste tiden. Dette kommer som følge av det  
økte fokuset på dietter basert på steinalderkost; altså et kosthold bestående  
av en stor andel animalske produkter og dermed også store mengder fett  
og proteiner, populært kalt lavkarbo-dietter.
Av Petter V. Andersen, UMB, Ås
Men selv om populariteten til denne typen diett
har økt, har ikke fokuset på hva den innebærer
for forbrukeren med tanke på helseaspekter
vært adressert i vesentlig grad. Flaggskipene
for dietten, slik det fremstilles i media, har i stor
grad vært egg og bacon.
Det har vært lite fokus fra forbrukerens side
angående varmebehandling av bacon og hvordan
forskjellige metoder kan påvirke produktkvaliteten. Det er kjent at sterk varmebehandling av
kjøttprodukter kan gi dannelse polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske
hydrokarboner (HAC), hvor begge disse trolig kan
bidra til å øke kreftrisiko. Under varmebehandling
av bacon kan det også dannes kreftfremkallende
nitrosaminer, som til en viss grad tilknyttes innhold av nitritt og nitrat i baconet. Målet med varmebehandlingen er å få et sensorisk tilfreds- 
stillende produkt samtidig som det er trygt å
spise.
Varmebehandling av bacon
Mest vanlig er det å varmebehandle bacon ved
å steke det i stekepanne med relativt høy temperatur. Baconet stekes da i en forhåndsoppvarmet panne til det oppnår ønsket farge og
tekstur, baconet snues så ofte som det trengs,
slik at det ikke brenner seg. Dette medfører
hard direkte varmebehandling på begge sidene
av baconet. En annen vanlig metode er å steke
baconet i stekeovn med grillelement, hvor baconet må snues omtrent annethvert minutt.
I den senere tiden har det derimot blitt vanligere
å varmebehandle bacon i mikrobølgeovn. Dette er
en metode som er mer og bedre beskrevet i det
siste, og benyttes til bl.a. bacon til sandwich eller
som tilbehør til hamburger. Mikrobølgeoppvarming
av bacon gjøres ved å legge baconet på bakepapir
eller tørkepapir på en tallerken. Dette varmes i mikrobølgeovnen på maks effekt (500–1250 W) i
2,5–5 minutter, hvor tiden i mikrobølgeovnen avhenger av mengde bacon, ytelsen av mikrobølgeovnen og baconets kjemiske sammensetning. 
Baconet skal deretter kjøles ned i ca. ett minutt før
32 det er serveringsklart.
Referansemetoder
Tradisjonell steking i panne eller ovn er referansemetodene bacon måles opp mot, dermed er
det disse metodene som blir referansen for
hvordan mikrobølgestekt bacon skal være. Parametere for steking i mikrobølgeovn avhenger av
råstoffets sammensetning, hvor fettinnhold spiller en viktig rolle for et godt resultat. Ved fettinnhold over 10 % bør baconet varmebehandles på
høy effekt i kort tid (f.eks. 1000 W i tre minutter), 
bacon med fettinnhold under 10 % kan med fordel varmes ved lavere effekt i lengre tid (f.eks.
500 W i fem minutter). Et annet hensyn av betydning vil være distribusjonen av fett i baconet,
da jevnere fordelt fett og flere fettsoner gir en
mer effektiv varmedistribusjon. Det vil også påvirke resultatet positivt hvis det er fett i ytterkanten av skivene, da overdreven uttørring dermed
unngås. For å få et optimalt resultat ser det ut til
at 600 W i 115 sekunder gir det beste resultatet
for generell aksept av bacon. Dette er en effekt
langt over det som finnes i vanlige husholdningsmikrobølgeovner, og er parametere rettet
mot industriell behandling av bacon.
Aroma varmebehandling
Temperaturen oppnådd i et varmebehandlet produkt vil i stor grad påvirke aromaprofilen til det
spiseklare produktet. I forsøk utført med varmebehandling av bacon ved 500 W i fem minutter
eller 1000 W i tre minutter ble det oppnådd en
sluttemperatur mellom 100 ºC og 145 ºC. Dette
gjaldt både for fettet og kjøttet i baconet. Til sammenligning oppnår tradisjonell steking av bacon
omtrent 145 ºC i kjøttet og 165 ºC i fettet. Dette er
relativt høye temperaturer til å være varmebehandling av kjøtt, og dette vil da kunne gi stort
utslag på aromaen. Ved så høye temperaturer vil
det dannes en stor mengde flyktige komponenter, disse inkluderer bl.a. pyraziner, thiazoler, furaner og pyrroler. Alle disse stoffene bidrar sterkt
til karakteristisk kjøttaroma. Det vil sannsynligvis
ikke være noen stor forskjell på pannestekt og
mikrobølgestekt bacon ved høy effekt i mikrobølgeovnen med tanke på sluttemperatur i produk-
tene. Ved lav effekt i mikrobølgeovn vil det trolig
dannes færre flyktige komponenter på grunn av
lavere oppnådd sluttemperatur, og aromautslaget
for det ferdige baconet vil da bli noe svakere.
Innvirkning på tekstur
Mikrobølger gir en uniform varmevirkning ned
til 25–40 mm i råvaren, noe som medfører at
skivet bacon lett blir homogent varmet i mikrobølgeovnen. Det er dessuten vanlig at mikrobølgeovnen har et roterende fat slik at råvaren blir
jevnt bestrålt av mikrobølgekilden. Det eneste
problemet tilknyttet steking i mikrobølgeovn kan
være hjørnene av baconskiven, som vil få en økt
bestråling og større grad av uttørring.
For at baconet skal være mikrobiologisk trygt
å spise må kjernetemperaturen under varmebehandlingen minst nå 70 ºC. Som tidligere nevnt
oppnås temperaturer over 100 ºC, både ved steking og mikrobølgevarming. Det medfører at
alle varmebehandlingsmetodene gir et tilstrekkelig bakteriedrap og dermed ansees baconet
som trygt å spise.
Polysykliske aromatiske hydrokarboner
PAH fra matvarer er antatt å gi et betydelig bidrag til kreftutvikling hos mennesker, og settes
dermed høyt opp på listen over uønskede stoffer i mat. Kilder for PAH i mat kan være gjennom
miljøforurensing, fra pakkematerialer eller fra
varmebehandling av matvaren. For bacon er det
mest naturlig å se på effekten av røyking og påfølgende varmebehandling av det ferdige produktet. PAH-dannelse under røyking antas å
påvirke produktene likt, uavhengig av varme- 
behandlingsmetode.
Benzo[a]pyrene kan brukes som en markør
for totalt innhold av PAH i matvarer. Analyser
utført for innhold av benzo[a]pyrene i bacon ved
forskjellig varmebehandlingsmetode og med
forskjellig stekegrad har gitt noen interessante
resultater. Godt stekt bacon i panne hadde et
innhold av PAH som var omtrent 20 ganger
større enn for godt stekt i mikrobølgeovn. Innholdet av PAH økte også med grad av steking,
faglig
hvor veldig godt stekt bacon inneholdt alt fra to
til 20 ganger mer PAH enn godt stekt bacon. 
Et litt uventet resultat var at det ikke ble oppdaget noe PAH i det baconet som ble stekt i stekeovn, til og med ikke når det ble veldig godt
stekt. Bacon er allikevel ikke noen versting når
det gjelder dannelse av PAH ved steking. De
plassene er forbeholdt bl.a. grillet storfekjøtt,
friterte potetprodukter og ubehandlet margarin.
Nitrosaminer
Nitrosaminer dannes ved sterk varmebehandling
av kjøttprodukter, i en reaksjon mellom nitritt og
sekundære aminer. Disse kan ha kreftfremkallende egenskaper hos dyr og mennesker. Selv om
virkningen hos mennesker ikke er fastlått er dette
et tema under stadig debatt, og det arbeides aktivt med å senke inntaket av nitrosaminer. Som
tidligere nevnt varmebehandles bacon sterkt
både i mikrobølgeovn, i stekeovn og ved steking i
panne, dermed er det stor sannsynlighet for dannelse av nitrosaminer i alle prosessene.
Steking i mikrobølgeovn ved 700 W har vist seg
å gi veldig liten dannelse av nitrosaminer, faktisk
så lave verdier som under fem ng/g i veldig godt
stekte prøver, og det ble ikke detektert nitrosaminer i de prøvene som ble godt stekt i mikrobølgeovn. Baconprøver stekt i en elektrisk panne ved
temperaturene 171 ºC eller 206 ºC ga totalt nitrosamininnhold på 11 ng/g. Baconfett fra prøver
stekt i elektrisk panne hadde et innhold av nitrosaminer opp mot 23 ng/g. Til sammenligning
inneholdt fettet fra prøver stekt i mikrobølgeovn
ikke-detekterbare mengder nitrosaminer.
Tilsats av nitritt i saltet ved baconproduksjon
er også et tema som er diskutert med tanke på
dannelse av nitrosaminer. Sammenhengen er
ganske enkel for kjøttprodukter, hvor mer nitritt i
produktet fører til mer dannelse av nitrosaminer.
Det dannes relativt ubetydelig mengder nitrosaminer ved konsentrasjon av nitritt under 150 mg/
kg. I EU er det tillatt med 175 mg/kg natrium- 
nitritt i bacon, som også ansees å være lavt nok
til at det ikke bidrar bemerkelsesverdig til total
dannelse av nitrosaminer. I Norge brukes det kun
60 ppm natriumnitritt i bacon, og antas dermed 
å ikke påvirke dannelsen av nitrosaminer.
Heterosykliske hydrokarboner
Heterosykliske hydrokarboner kan også bidra til
økt kreftrisiko, men her er heller ikke den eksakte betydningen hos mennesker fastslått.
HCA dannes som en reaksjon mellom aminer og
kreatin ved sterk varmebehandling. I forsøk er
det vist at innholdet av HCA avhenger av graden
av steking, hvor godt stekte baconskiver inneholder mer HCA enn mindre stekt bacon. Det
kan også sees en effekt av varmebehandlingsmetode, hvor mikrobølgeovn gir noe mindre
dannelse av HCA enn pannesteking. Varmebehandling i stekeovn gir betydelig større dannelse av HCA enn både mikrobølger og pannesteking. Fett fra baconsteking inneholder også
betydelige mengder HCA. Det medfører at dette
fettet ikke egner seg til annen matlaging eller
videre prosessering. Det kan i denne sammenheng også nevnes at både svinepølser og svinebiff inneholder mindre HCA enn bacon ved lik
stekegrad og varmebehandlingsmetode.
Fordelaktig
Hvilken varmebehandlingsmetode som brukes
ved steking av bacon påvirker mange forhold i
det ferdige produktet. Mikrobølgesteking ser ut til
å være fordelaktig for de fleste helseaspekter tilknyttet varmebehandlingsmetodene, som lavere
innhold av HCA, PAH og nitrosaminer. Mikrobølger gir også tilstrekkelig varming for mikrobielt
trygt produkt. Mikrobølgesteking kan gi sensoriske avvik som ikke er ønskelig for forbrukeren.
Skal det produseres et bacon spesielt for mikrobølgesteking bør det dermed etableres en standard for hvilken kjemisk sammensetning og prosessering som egner seg best(f.eks. fordeling av
fett, saltemetode, røyking osv. av baconet), dette
krever dog flere studier for å optimalisere.
Mikrobølgesteking kan tenkes å gi et tilfredsstillende resultat til produkter som for eksempel
sandwich eller hamburgere. For personer som
konsumerer mye bacon bør mikrobølgevarming
overveies som en alternativ metode for varmebehandling, i hovedsak for senke inntaket av de tidligere nevnte potensielt kreftfremkallende stoffene. 33
produktnyheter
& nytt om navn
Stor interesse for
nytt marineringsutstyr
Dynatec på
easyFairs
Mer enn 80 gjester fra Norge og andre europeiske  
land var samlet i Nederland for å se på Marels siste
nyutviklinger innenfor inline marineringsutstyr.
I disse dager arrangeres easyFairs PAKK & EMBALLASJE  
på Exporama Senteret på Hellerudsletta i nærheten av Oslo,  
og DYNATEC er som alltid på plass.
– I år blir i år full fokus på matsikkerhet, sier salgs- og markeds- 
direktør i DYNATEC Kurt Pedersen.
Han opplever at detaljistene i
stadig større grad stiller krav til
matindustrien når det gjelder mat- 
sikkerhet, og det stiller selvsagt
igjen krav både til løsningene
produsentene velger å satse på,
og til leverandørene som de velger
å samarbeide med.
– DYNATEC har i mange år
samarbeidet med japanske Anritsu
som er markedsledende innenfor
Eventet fant sted i midten av
februar og ble arrangert av Marel
Meat Processing. Representanter
fra kjøtt- og fjørfeindustrien hadde
møtt opp og fikk live demonstrasjoner av utstyret. Demosenterets
chef, fristet etterpå med prøve- 
smaking av de nymarinerte pro- 
duktene.
Høydepunktet var avdukingen
av ValueSpray, Marels siste nyhet
innenfor inline marineringsutstyr.
ValueSpray er spesial designet
for våt inline marinering av hele
porsjonerte kjøttstykker.
Deltagerne fikk også en
demonstrasjon av ValueDrum,
et inline tørr- og våtmarinerings
system for større kvantum av
mindre kjøttbiter, og i tillegg en
SpeedTumbler, et frittstående
tumbling system for manuell
marinering av mindre batch.
Gjestene fikk i etterkant også
anledning til å drøfte egne ideer
med Marels fagfolk.
Marineringseventet i Boxmeer
var en stor suksess og vil bli
gjentatt ved nye produktlanseringer. Det fungerte også som et
nyttig diskusjonsforum for del- 
tagerne, med muigheter til å
diskutere trender og utfordringer  
i bransjen.
Rune Slåtten til
Norsk Kjøtthandel
Rune Slåtten (bildet) har sluttet i Finsbråten og
gått over i ssom forhandlings og innkjøps- 
sjef i Norsk Kjøtthandel (NK). Det er for å videre- 
utvikle innkjøpsavtalene at NK nå har ansatt
Slåtten. Rune Slåtten er næringsmiddelteknolog av utdanning og har
34 bred erfaring fra Kjøttbransjen.
industrielt utstyr for fremmed- 
legeme-deteksjon, veiing og
produktkontroll. Det er ingen i
verden som bruker mer ressurser
på R&D enn det Anritsu gjør.  
Dette er et krevende produkt- 
segment, men Anritsu har
produkter som dekker et hvert
behov. Jeg vil påstå deres
produktbredde- og produktdybde
er helt unik. På messen viser  
vi røntgenapparat fra Anritsu,  
så det er bare å ta turen innom
vår stand nr 166, sier Pedersen.
Molekylær deteksjon
av matbårne patogener
3M Food Safety lanserer nå sitt innovative system
for molekylær deteksjon av matbårne patogener.
Systemet bidrar til en rask, nøy- 
aktig og brukervennlig metode  
for påvisning av farlige patogener,
som salmonella, E. coli O157 og
listeria. Dette er patogener som
kan føre til stenging av bedrifter
og true folkehelsen.
Systemet er tilgengelig over
hele verden .
Finn mer informasjon på: www.3M
Nye i ABC-ledelsen
Stig R. Gustavsen (39) er ansatt som
innkjøpssjef i Arne B. Corneliussen AS.
Gustavsen er utdannet siviløkonom og har lang erfaring innen innkjøpsfunksjonen. Han har de siste 11
årene vært innkjøps- og utviklingssjef i Brynild
Gruppen AS med emballasje som spesialfelt.
Morten Lundquist (53) er ansatt som produktsjef
emballasje hos Arne B. Corneliussen AS som satser
sterkt på emballasje.
Lundquist er utdannet dr. ing. i kjemi fra Norges
tekniske høgskole i Trondheim og har allsidig
arbeidserfaring fra firmaer som Hydro, Borregaard
og Rieber. Han kommer nå fra Amcor Flexibles  
hvor han har vært Sales Executive.
jushjørnet
Innovasjon og utvikling
– angår det din bedrift?
Av marie vaale-hallberg, senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind AS
grunnlag: norma cornes
Innovasjon er et
begrep som dukker
ofte opp i en del
sammenhenger, men
som kanskje ikke alle
føler angår seg og sin
bedrift. Sannheten er
imidlertid at det i de
fleste virksomheter
skjer mange små og store utviklinger daglig,
ukentlig eller månedlig.
duksjonsutstyr som til dels er hyllevare, i stedet
for å være spesialtilpasset den enkelte. Området
for beskyttelse av ny teknologi kan derfor synes å
være snevert. Det er videre på det rene at mange
aktører kjøper utstyr fra de samme leverandørene, som igjen kan være store utenlandske aktører
som driver egne innovasjonsprosesser uavhengig av dere som kunde. Selv i disse tilfeller kan
det imidlertid skje spesielle tilpasninger, enten
initiert av dere eller leverandøren, som har beskyttelsesverdige elementer.
Det kan være justeringer av prosessutstyr, forenklinger i produksjonslinjen, nye produksjonsresepter og anvisninger, innkjøp av spesialtilpasset produksjonsutstyr – til utvikling av nye
produkter, utvikling av produktnavn, slik som
varemerker og utvikling av spesialtilpasset emballasje og design.
– Legg en plan
Dersom dere skal i gang med utvikling av et nytt
produkt, utvikle nytt utstyr eller utvikle ny prosessteknologi bør det alltid legges en plan for
hvordan mulige immaterielle verdier som skapes kan beskyttes. Det bør også budsjetteres
for nødvendige kostnader – slik som avgifter i
forbindelse med registreringer av varemerker,
design og oppfinnelser. Før man går i gang med
et utviklingsløp bør det sjekkes hva som allerede finnes av etablerte rettigheter for å unngå 
å krenke andres rettigheter – og kan hende
man gjennom denne øvelsen blir gjort oppmerksomme på selskap det kan være ønskelig å etablere et forretningssamarbeid med fordi selskapet besitter interessant teknologi.
Vær påpasselig
Alt som til nå er nevnt kan danne grunnlag for
såkalte immaterielle rettigheter: Man kan få et
rettslig vern – enerett – og følgelig holde konkurrenter unna. Dette er for de fleste en besnærende tanke især om man opererer i en konkurranseutsatt bransje. For at dette skal kunne bli
en realitet, må man være påpasselig.
Dokumenterbar enerett
Vi skiller gjerne mellom såkalte registrerbare rettigheter (slik som patent, design og varemerke)
og ikke-registrerbare rettigheter (slik som opphavsrettigheter og bedriftshemmeligheter). De
registrerbare rettighetene innebærer at man må
søke om beskyttelse. Gjennom registreringen får
man en dokumenterbar enerett. Typisk vil produksjonsutstyr og prosesser kunne være patenterbare (hvilket gir enerett i 20 år), navn og logoer vil kunne varemerkebeskyttes (eneretten er
tidsubegrenset), og i tillegg vil eksempelvis emballasjeløsninger kunne designregistreres (vern i
opptil 25 år). Søknad om beskyttelse bør skje via
advokatbyrå som tilbyr denne tjenesten eller 
patentbyråene.
Hyllevare
En del av næringsmiddelindustrien baserer seg
på teknologier som er allment tilgjengelig og pro-
Immaterielle rettigheter
Sørg for å inngå kontrakter med leverandører, konsulenter og andre samarbeidspartnere som sikrer
at dere får tilstrekkelig tilgang til de verdier som
skapes. Noen ganger vil det innebære behov for
fulle rettigheter, andre ganger vil kanskje bruksrettigheter være tilstrekkelig. Uansett, vær spesielt
observant og nøye med kontraktsarbeidet: Avtaler
som regulerer bruk eller overdragelse av immaterielle rettigheter bør skrives av spesialister.
Et annet forhold er at dersom det utvikles ny
teknologi, typisk i form av et produkt eller en
fremgangsmåte, bør man vurdere patentering.
Normalt bør dette skje snarest mulig for at ikke
andre søker å beskytte eller tar i bruk samme
eller tilsvarende teknologi fordi dette kan hindre
registrering av din teknologi. Vær i tillegg ekstremt nøye med å sikre at informasjon om den
eventuelle patenterbare oppfinnelsen ikke deles
til uforstående som ikke er underlagt taushets-
plikt. Det samme gjelder fremvisning og salg av
prototyper, modeller og tilsvarende. Dette henger
sammen med det såkalte nyhetskravet: Oppfinnelsen må være ny på søknadstidspunkt, og hvis
oppfinnelsen er blitt gjort kjent før søknadstidspunkt, er det ikke grunnlag for patentering.
Hemmelighold
En god del prosessteknologi, resepter og produksjonsresepter lar seg ikke patentere – men
kanskje dere har funnet deres helt særegne
måte å produsere næringsmidlene på som dere
ikke ønsker å dele med andre. Hva da? Svaret
er hemmelighold. Men hemmelighold fordrer
gode interne rutiner og det bør typisk sikres at
informasjon kun er tilgjengelig for relevant personell. Det fordrer at informasjon ikke meddeles
tredjeparter, typisk utstyrsleverandører og kunder, utover det som vurderes som nødvendig og
relevant. Ingen sensitive opplysninger bør deles
med mindre den som mottar opplysningene underskriver konfidensialitetsavtaler.
Investering
Alle utviklingsløp – enten det er utvikling av utstyr og annen prosessteknologi eller produktutviklingsløp koster. At man tenker igjennom relevant
beskyttelse av det som skapes, handler i bunn og
grunn å sikre at det man selv bruker penger på
forvaltes forsvarlig. Det er nemlig tilgjengelig et
system i lovverket som gjør at det skal lønne seg
å drive innovasjon og bringe teknologien videre
– men hvis dette systemet ikke benyttes, må
man som regel finne seg i at konkurrentene legger seg tett opptil ens egne produkter og benytter samme prosessteknologi. I så fall kan det
diskuteres om det var verdt pengene.
Mottoet bør være: Kjenn dine rettigheter – og
bruk dem!
Ta kontakt
Ta gjerne kontakt med advokat Marie
Vaale-Hallberg i Haavind dersom du
har spørsmål eller kommentarer til
denne artikkelen. Det samme gjelder
dersom du har spørsmål eller behov
for juridisk bistand. kjøttbransjen 2–2012
35
Følg oss på Twitter og lik oss på Facebook!
tematittel inn her
-nytt
Planleggingen av NM i Kjøttprodukter er godt i
gang. Invitasjonen går ut i disse dager, og vi
ser for oss at det vil delta minst 600 produkter,
da grill står i fokus. Siste frist for påmelding er
19. mars.
De påmeldte kjøttproduktene fordeles i  
rundt 30 produktkategorier. Ut fra disse kåres
Norgesmester pølser, spekemat, kaker, grill,
pålegg og stek. På tvers av produktkategoriene
kåres hederspris for nyskapning og Nyt Norge.
Det blir også egne grill- 
priser samt gull, sølv  
og bronse til rundt en
tredel av produktene.
Sett av dagen torsdag  
10. mai for kårings- 
arrangementet på
Sjømannskolen på  
Oslo. Som vanlig
begynner dagen  
med faglig input  
før vi går over i  
en bedre middag.
Prisene vil bli delt  
ut gjennom hele
dagen. Og alle  
vinnerne vil bli  
tatt bilder av  
for bruk i egen
markeds- 
føring. I 2012 vil Mat- 
tilsynet gjennom- 
føre utvidet tilsyn med slaktehygienen alle
steder det blir slaktet småfe, tilsammen  
34 virksomheter. Kun de aller minste vil  
falle utenom.
Alle småfeslakterier vil få et brev fra Mat- 
tilsynet med litt informasjon om kampanjen.
Tilsynet skal gjennomføres i to perioder,
senvinteren og i høstsesongen, når utfordringene med slaktehygiene ofte er størst. Inspek- 
tørene har vært samlet for å gå gjennom
kravene til slakteriene for å få en så lik
vurdering som mulig mellom anleggene.
– KLF ser positivt på årets tilsynskampanje.
Slaktehygiene på sau er viktig. Erfarings- 
messig skaper særlig sesongslaktingen en  
del utfordringer. Høyt tempo og mye innleid
arbeidskraft gjør at det kan være vanskelig  
å slakte reint, sier Ida Olsen, sjefsveterinær  
hos KLF.
Hun minner også medlemmene på å være
oppmerksomme på at Mattilsynet i tilsyns- 
kampanjen har tatt inn et krav til sluttkontroll.
Etter at slaktene er ferdig pusset, vil Mat- 
tilsynet undersøke slaktene for synlig for- 
urensning.
– Synlig forurensning fører til avvik.  
Dette er en ny form for tilsyn som prøves  
ut. KLF er spent på tilbakemeldingene både  
fra Mattilsynet og fra slakteriene, sier Ida  
som oppfordrer slakteriene til å ta kontakt  
om de har spørsmål. al
songed
Fred Olsens gate 5
0152 Oslo
tlf: 23 24 44 70
fax: 23 24 44 80
www.kjottbransjen.no
36
Eksklusiv
jubileumsakevitt
med din logo
I forbindelse med KLF sitt 100 års jubileum ble
det satt et fat med akevitt til lagring. Den er nå
klar for tapping, og vi ønsker å tilby denne til
medlemmer leverandører og andre venner av
kjøttbransjen.
Det er satt av et felt på flaskene for bedriften
med plass til navn, tekst og logo. Slik får din
bedrift noe helt spesielt å gi bort til nøkkelmedarbeidere og samarbeidspartnere.
Det er kun rundt 500 flasker til- 
gjengelig. De nummereres, og er der- 
med forholdsvis eksklusive. Vi starter  
nå salget, og vil rundt sommeren starte
tappingen. Flaskene og vil ha en pris  
på 550,– pr. flaske. Det inkluderer
vinmonopolets pris ut, og KLF
sørger for flaskekjøp
fra Vinmonopolet.
KLF sin tilleggsleveranse er ditt
skreddersydde  
design på flasken.
Arcus sine vin- 
kjennere mener den vil
passe godt til kjøtt som er
gravet eller røkt, og med
kraftig tilbehør. I tillegg tror de den
gjerne kan drikkes som en avec etter maten, i og
med at den har såpass godt med eikefat-innslag.
For bestilling eller informasjon,  
send e-post til [email protected].
administrerende direktør
økonomisjef
kommunikasjonsansvarlig
Bjørn-Ole Juul-Hansen
[email protected]
Judith Granli
[email protected]
Svein-Erik Eide
[email protected]
markeds- og prognosesjef
mattrygghets- og kvalitetssjef
kontorsjef
Endre Myhr
[email protected]
Mette Juberg Varan
[email protected]
Randi Spidsberg
[email protected]
fagsjef egg/fjørfe
sjefsveterinær
spesialveterinær
Marlene Furnes Bagley
[email protected]
Ida Cathrine Olsen
[email protected]
Odd Magne Karlsen
[email protected]
foto: peder songed
al
Slakter dere
småfe?
er
foto: ped
NM i
kjøttprodukter
bransjeregister
opplysning og fagbistand / Leverandører 
RIKTIG TARM ER VIKTIG!
Vi har alle typer naturtarmer.
• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,
soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.
• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft
tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.
• Kroktarm 38/40.
Cryovac leverer
totale systemløsninger
vakuumpakkelinjer, krympeposer
og film med og uten trykk, BDF,
skumskåler / LID-film/absorbenter
Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg
av riktig tarm tilpasset deres produksjon.
Tlf. 23 37 19 70
Fax: 23 37 19 71
www.CFS.com
NORILIA AS
Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad
Tlf: 69 36 34 93
Faks: 73 56 49 08
www.norilia.no
Sealed
Sealed Air
AirNorge
NorgeAS,
as
CryovacFood
Food Solutions
Solutions & Cryovac
Cryovac
CryovacPackaging
Packaging
Ett nytt sätt
att arbeta!
Stolvstadlia
16,2,
N-2360
Risløkkvn.
N-0580Rudshøgda
OSLO
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke
for Cryovac Inc., ett datterselskap av
Sealed Air Corporation
Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Ett nytt sätt
att arbeta!
Lakeblandare
Saltinjektorer,
Tumlare
Autom.Vakuumtransportsystem
www.tine.no
tlf: 03080
Tärna,
strimla,
portionera,
skiva med TREIF!
AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping
Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40
[email protected], www.garos.net, www.treif.com
Vi
Vi dekker
dekker ditt
ditt bemanningsbehov!
bemanningsbehov!
Vi dekker
bemanningsbehov!
Vi dekker
dittdittbemanningsbehov!
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige
Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
portionera,
skiva med TREIF!
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.C
Tärna,
strimla,
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
Tlf 45 000
email:
[email protected]
Tlf 45 900
000 900–– email:
[email protected]
www.db-partner.no
www.db-partner.no
Tlf 45 000
900
– email: [email protected]
www.db-partner.no
Tlf 45 000 900
– email: [email protected]
tel.22
6233
tel.
07 0200,
11 50,fax
fax 6233
22 070250
11 51
www.sealedair-emea.com
www.sealedair-emea.com
Fryselager/logistikksenter
sentralt på Vestlandet Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele
verden har med suksess satset på CSB System
tatt
Er din bedrift opp
av trygg mat?
r
Kontakt oss for me se
del
info om kvalitetsle
t!
og digital sporbarhe
Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390
[email protected], www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.C
Bemanningsspesialisten
Velkommen til www.adecco.no
For
kontakt
medmed
Susanne
97551
00947
412
For spørsmål,
spørsmål,ta ta
kontakt
GinaBjørheim.
Berg, Tlf Tlf
977
www.db-partner.no
www.db-partner.no
«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER
FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»
37
Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,
Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34,
E-mail: [email protected]. Web: www.worldpac.no
opplysning og fagbistand / Leverandører  bransjeregister
ANIMALIA
Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!
Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber
med egg, kjøtt eller fjørfe.
Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10
Epost: [email protected]
Krydder og tilsettinger
for store smaksopplevelser
OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08
tlf:
64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no
www.animalia.no
17:30
Side 1
Besøk oss på
matprat.no/bransje
Brukernavn: bransje
Passord: kj0tt (ø = null)
Lørenveien 40
Postboks 395 Økern, 0513 Oslo
Telefon: 23 18 30 00
Telefaks: 73 56 48 01
E-mail: [email protected]
Benytt Grønt
Punkt-merket
på emballasjen
og vis at du tar
miljøansvar
VIL DU HA DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
mobil:
e-post:
901 106 88.
[email protected]
RAPS Scandinavia AS
Industriservice for
næringsmiddelindustrien
med intelligente blandinger
og funksjonalitet!
VI KAN MATANALYSER!
: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44
mobil
Norges største matlaboratorium
utfører kjemiske, mikrobiologiske og
sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø,
mat og fôr.
I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte.
Norsk Matanalyse AS T| 09450
Spesialtilpassede maskinløsninger Eurofins
Møllebakken 50, Kambo
F| 21 00 51 10
Tlf.: 74
07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger
97 17 maskinløsninger
• www.hjmnorge.com
1538 Moss
Spesialtilpassede
Spesialtilpassede
[email protected]
abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu
Tlf.: 74
Tlf.:07 14
7415
07 14
• Fax:
15 • 74
Fax:
07 97
7417
07 97
• www.hjmnorge.com
17 • www.hjmnorge.com
Annonse_Brenntagwww.eurofins.no
22.02.11 09.37 Side 1
hjm.indd 1
11-04-07 08:31:52
m.indd
hjm.indd
1
1
11-04-07
11-04-07
08:31:52
08:31:52
Din totalleverandør av:
38
Natur- og kunsttarmer
Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer
Stivelser
Proteiner
Hjelpe- og tilsetningsstoffer
Emballasje (nett, poser, film)
Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo
TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46
[email protected]
www.abcorneliussen.no
Flavour for Your success
Tlf 32 23 83 00
Fax 32 23 83 01
Internett: www.raps.no
Ring oss på 67 06 72 00
eller les på www.nordfalks.no
Brenntag Nordic AS
Boks 144, 1740 Borgenhaugen
Tlf. 69102500 - Faks: 69102501
[email protected]
Vi tilbyr:
• Krydder, krydderblandinger og aromaer
• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler
• Budenheimfosfater og fosfatblandinger
• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.
• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)
• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg
• Leiepakking og blanding
• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og
funksjonelleblandinger
bransjeregister
slakteribedrifter
Slak
Eidsmo Slakteri AS
adresse: 7228 Kvål
tlf: 72 87 70 30
web: www.eidsmo.no
adresse: 7228
Eidsmo Kjøtt AS
adresse: 7228 Kvål
mobil: 913 94 241
fax: 72 87 70 40
Oppdal Spekemat AS
adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal
tlf: 72 40 01 40
fax: 72 42 20 60
Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: [email protected] • web: www.slakthuset.no
SLAKTERI AS
E18 – SENTER – 4790 LILLESAND
Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180
e-mail: [email protected]
Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000
e-post: [email protected] • web: www.furuseth.no
Fatland Skjeggerød gruppen
Slakteri og kjøttindustri bedrifter
00 72 25
71 331
Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund
web: www.helgelandslakt.no
Fatland Oslo AS
Fatland Ølen AS
Fatland Jæren AS
23 17 63 50
Prof. Birkelandsv. 30A
1081 Oslo
53 77 55 00
P.b. 241
5588 Ølen
51 68 21 00
Hommersåkv. 250
4311 Hommersåk
Fatland Sandefjord AS
Fatland Hud og Skinn AS
Fatland Gjestal Ull AS
33 48 52 00
Fokserød
3233 Sandefjord
55 32 48 00
Nedre Blekeveien 14
5003 Bergen
Karmøy:
52 84 30 15
Lofoten:
76 08 00 72
Hommersåk: 51 66 93 93
P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes
tlf.: 75
mobil: 974
TIBE 12040
FATLAND
Vi trur på lokal produksjon,
lokal mattradisjon,
velsmakande og kortreist mat!
Ole Ringdal AS N-6218 Hellesylt
Tlf: 70 26 91 00 Fax: 70 26 9111
[email protected] www.oleringdal.no
Prima Slakt AS
PrimaKjøtt AS
web: www.primagruppen.no
Prima Fevang AS
51 79 86 00
telefon:
39
STORKJØKKENKUNDER!
kjøttbedrifter    bransjeregister
KRONE
Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter
vi være
AS
den rette «Meny Partner» for Dem!
Prof. Birkelandsv. 28A,
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
tlf.: 23 28 75 00
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01
1081 OSLO
Kjøl- og frysehotell
Drammen
Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860
Faks: 32 87 23 35
www.coolingpartner.no
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18
nynr208.qxp:Layout 1
26-02-08
De beste råvarene. Skoleveien 4
De beste produktene.
2380 Brumunddal
Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva
Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27
www.aasheimkjott.no
Si
13:18
STORKJØKKENKUNDER!
Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være
den rette «Meny Partner» for Dem!
Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:
Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41
Storhusholdningsgrossisten
tlf.:
Totalleverandør av matvarer
og tilbehør til storhusholdning.
Skoleveien 4
Vi
har også egen
storkjøpbutikk!
2380 Brumunddal
Storhusholdningsgrossisten
62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]
adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal
Si
Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad
Tlf.
69 824010 Fax. 69 826612
nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si
e-mail: [email protected]
T.T Eikestøls Eftf.
4640 SØGNE
Tlf.: 38 05 07 00
Fax.: 38 05 07 00
Jon Ertnes Ans
1511 MOSS
Tlf.: 69 27 65 50
Fax: 69 27 65 52
R Skretting AS
4360 VARHAUG
Tlf.: 51 43 02 16
Fax: 51 43 13 92
Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda
Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50
Leiv Vidar AS
Birkebeinerveien 2
3517 Hønefoss
tlf.: 32 11 20 00
fax: 32 11 20 01
web: www.leiv-vidar.no
Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta
tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16
web: www.aronmat.no
Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01
www.gabbas.no
Røroskjøtt as
Brutippen 23
2550 Os i Østerdalen
e-mail:
[email protected]
GABBAS.indd
1
tlf: 62 49 74 17
Tlf. 61 19 40 50
15-01-07
15:26:04
www.totenkjott.no
Importør av kjøtt og vilt
• Salg til grossister
• Råvarer til kjøttindustrien
• Salg fra eget tollager
Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo.
TLF:
22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: [email protected]
adresse: Haukeveien 7,
Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal
tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no
Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12
Axel Andersen A/S
tlf:
KJØTTENGROS
e-post:
[email protected]
N. Ekervei 49, 3045 Drammen
40
Telefon: 32 80 76 80
Telefax: 32 80 76 90
77 60 06 30
Brovold.indd
1
web:
www.ingebrigtsen-kjott.no
15-
bransjeregister
kjøttbedrifter
KonTiki Foods
1.
TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk
OPPLEV SMAKEN AVBRUKSOMRÅDE:
VERDEN Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
IMPORTØR AV FRYSTE OG
KJØLTE KJØTTVARER
SORT (i overprint på PMS 200)
PMS 200
Fax: 22 65 96 84
Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | PMS
Tlf: 33
14 (gull)
16 70
871
www.kontikifoods.no | www.naturkott.com
Tlf.: 70 07 40 30
2.A.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
Fax: 70 07 40 31
C35 - M100 - Y100 - K0Anders
C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv. 62
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
Sønsebergveien, 3295 Helgeroa
TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51
www. bjerkemat.no
Postboks 190
6101 Volda
2.B.
TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo
BRUKSOMRÅDE: Annonsering,
display materiell i CMYK farger
C15 - M100 - Y100 - K0
C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)
VIL DU HA
DIN ANNONSE
I BRANSJEREGISTERET?
A2media AS
v/Anita Madshus
mobil: 901 106 88.
web: a2media.no
Pindslevn. 1B
PB. 1063
3204 SANDEFJORD
Tlf.: 33 47 17 00
Fax: 33 47 17 01
3.
Salgskontor Trondheim
Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim
TRYKK: Sort/hvitt - offset
tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01
BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk
Biffcity
Kløverkjøtt as
4. 6390 Vestnes
tlf: 71 18
88 50
TRYKK:
CMYK
+ 1 spesialfarge - offset
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i spesialfarger
STORKJØKKENC40 - M100 - Y100 - K0
LEVERANDØR
C15 - M100 - Y100 - K0
Toppemyr
7 871 (gull)
PMS
5136 Mjølkeråen
Jærkylling
Næringsvegen 23, 4365 Nærbø
Tlf. 51 79 85 80
Vestfold Fugl
Borgeskogen 42, 3160 Stokke
Tlf. 33 30 58 00
Den Stolte Hane
Storgata 14, 2815 Gjøvik
Tlf. 61 18 91 40
Cardinal Foods Ski
Eggpakkeri
Glynitveien 9, 1400 Ski
Tlf. 64 85 63 00
Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo
www.cardinalfoods.no
Pålegg – Spekemat
Trykksaker i èn farge
tlf. 77 60 20 00
e-poSt: [email protected]
Hulderveien 14, 9016 tromSø
www.mydland.no
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
kjøtt og viltprodukter
5.
TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og
folie (skjæring)
BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon
Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger
STORKJØKKENPMS 200 (rød)
LEVERANDØR
PMS 871 (gull)
Toppemyr 7
5136 Mjølkeråen
Tlf 55 53 81 81
Fax 55 53 81 96
Kjøttvarer med ekte
håndverkskvalitet
SMEDSTUEN GÅRD AS
INDUSTRIVEGEN 82
2072 DAL
TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04
[email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO
41
Toma mat_1_04
kjøttbedrifter    Side 1
TOMA MAT AS
Postboks 2064, 5504 Haugesund
Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10
www.tomamat.no
tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80
Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta -- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 -- www.solbergpettersen.no
www.solbergpettersen.no
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
Ropnesveien
78,
9100
Kvaløysletta
Tlf.
77
66
56
00
Ropnesveien
Ropnesveien 78,
78, 9100
9100 Kvaløysletta
Kvaløysletta ---- Tlf.
Tlf. 77
77 66
66 56
56 00
00 ---- www.solbergpettersen.no
30-11-06
13:13
ne annonse
angus30-11-06
butikkene13:13
annonse
Side
30-11-06
1
angus
butikkene
annonse
30-11-06
angus butikkene annonse 30-11-06
13:13
13:13
13:13
tlf.: 22 07 86 90.
fax: 22 07 86 99.
fax: www.kjottnett.com
utikkene annonse
30-11-06
13:13
Side 1
SOLHEIM KJØTT AS
07:47
KJØTT, PØLSER & PÅLEGG
FINSBRÅTEN AS
Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL
www.finsbraten.no
angus butikkene annonse
17-11-06
bransjeregister
Side 1
Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp
Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11
Påleggspesialisten
Mjåvannsveien 36
Side 11
Side
4628 Kristiansand
tlf
.:
76
96
96
20
Side 1
ordretlf.: 38 18 30 44
web: www.kuraas.no
angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1
OSCAR HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT AS
A. STRØM-LARSEN AS
Vogtsgt. 53
Solheimsgt. 25
Haraldsgt. 136
DISKERUD AS
Keiser Wilhelmsgt. 30
A.Ålesund
STRØM-LARSEN
AS0477
A. Oslo
STRØM-LARSEN AS
AS
JØTT AS
SOLHEIM
OSCAR
KJØTT
HAALAND
AS
BRØDRENE
OSCAR
HAALAND HOLE
BRØDRENE
KJØTT AS
HOLE
KJØTT AS
AS
A.
STRØM-LARSEN
5037 Solheimsvik
5500 Haugesund
6003
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Vogtsgt.
53
Vogtsgt.
53
A.
STRØM-LARSEN
AS
DISKERUD
AS
DISKERUD
AS
Solheimsgt.
Haraldsgt.
25
136
Haraldsgt.
136
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Keiser
Wilhelmsgt.
30
SOLHEIM
KJØTT
OSCAR
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
Tlf.Vogtsgt.
22 09 31
Vogtsgt.
5380
Tlf. 55 29 29
48 AS
Tlf. 52 72HAALAND
68
Tlf.
70 12Wilhelmsgt.
66 95 AS30
1850
Mysen AS
DISKERUD
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
13600
Keiser
53
0477
Oslo
0477
Oslo
Vogtsgt.
5377
vik
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
5500
Haugesund
6003
Ålesund AS
6003
Ålesund
Torggt.4
Torggt.4
Fax0477
22 22Oslo
08
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
Keiser
Wilhelmsgt.
30
DISKERUD
0477
Oslo
Fax 55
29 90
16
Fax 52Haugesund
72 136
48 28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
5037
Solheimsvik
5500
6003
Ålesund
Torggt.4
SOLHEIM
KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
A.31
STRØM-LARSEN
AS
HEIM KJØTT Tlf.
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE
KJØTT
AS
Tlf.
22
09
80
Tlf.
22
09
31 80
80
0477
Oslo
48
Tlf.
55
29
Tlf.
29
52
48
72
68
00
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
1850
Mysen
[email protected]
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf.
22
09
31
55 29
29 29
29 48
48
Tlf. 52
52 72
72 68
68 00
00
Tlf. 70
70 12
12 66
66 95
95
1850 Mysen
Mysen
Tlf.
22 09 31
80
Tlf. 55
Tlf.
Tlf.
1850
DISKERUD
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
Vogtsgt.
53
msgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
22
22
08
Fax 22
22 09
22 31
08 80
77
Tlf.
www.strom-larsen.no
16
Fax
55 29
Fax
29 29
90
5248
16
72 48 28
Fax
52 72
72 68
48 00
28
Fax
12 87 65
FaxFax
70 12
12 66
87 95
65 77
Tlf:Fax
69891706
Tlf:70
69891706
Tlf.
55
Tlf.
52
Tlf.
70
1850
Mysen
www.solheimkjott.no
www.slakter-haaland.no
[email protected]
Fax
22
22
08
77
Fax
90
16
48
28
Fax
87
65
Tlf:
69891706
Fax
55
29 90
16
Fax
52
72 48
28
Fax
70
12 87
65
Tlf:
69891706
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
Torggt.4
0477
Oslo
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
[email protected]
[email protected]
Fax 22 22 08 77
kjott.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Fax:69891706
69890600
Fax
55 [email protected]
29 90 16
Fax
52 72 48 28
Fax
70 12 87 65
Tlf:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
Tlf. 55
29
29 48Tlf. 22 09 31 80 JENS
Tlf. 52
72 68 00
1850 Mysen
5ott.no
29 29 48 [email protected]
Tlf. 52 72 AS
68 00 [email protected]
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
www.strom-larsen.no
www.strom-larsen.no
EIDE
[email protected]
TH.
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
[email protected]
[email protected]
[email protected] [email protected]
Fax: 69890600
www.strom-larsen.no
www.solheimkjott.no
www.strom-larsen.no
Fax
55
29
90
16
Fax
52
72
48
28
Fax
22
22
08
77
5 29 90 16 www.solheimkjott.no
Fax 70 12 87 65
Tlf: 69891706
KJØTTFORRETNING
Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no
www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax: 698906
[email protected]
@solheimkjott.no
[email protected]
[email protected]
Fax:
69890600
E-18
Senter
JENS EIDE
3256
HAMSEN AS TH.
A.Larvik
ABRAHAMSEN AS
AS
JENS
EIDE
JENS
EIDE
A.
ABRAHAMSEN
www.solheimkjott.no
www.strom-larsen.no
solheimkjott.noTH.
[email protected]
4790
Lillesand
Tlf. A.
33 ABRAHAMSEN
18
KJØTTFORRETNING AS KJØTTFORRETNING
KJØTTFORRETNING
ASmettebj2@on
JENS
EIDE
Kongegt.
1811 45
TH.
AS
AS
Kongegt.
18
Kongegt.
18
Tlf.
37
27
02
28
Fax
33
18
16
95
E-18
Senter
E-18
Senter
KJØTTFORRETNING
AS
3256 Larvik
Larvik
Kongegt.
18
Senter
3256
TH. A.4790
ABRAHAMSEN
AS FaxE-18
JENS EIDE
37 27Senter
01 80
A.
[email protected]
Lillesand
4790
Lillesand
E-18
45 ABRAHAMSEN
Tlf.
33AS
18 11
11 45
45
3256
Larvik
4790
Lillesand
Tlf.
33
18
4790
Lillesand
Kongegt.
AS27
[email protected]
egt.
Tlf.1837 27KJØTTFORRETNING
02 28
Tlf. 37
37
27 02
02 28
28
4790
95 18
Fax 33
33 18
18 11
16 45
95
Tlf.
Tlf.
Fax
16
95
Tlf.
37 Lillesand
27 02
28
Fax
33 18
16
95
3256
Larvik
E-18
Senter
Larvik
THORESEN
Fax
37
27
01
80
Fax
37
27
01
80
Tlf.
37
27
02
28
ne.no
[email protected]
Fax
33
18
16
95
Fax
01
80
[email protected]
37 27 01 80
ROSENBERG
Tlf. 33 18
11 454790 Lillesand D.Fax
SLAKTERFORRETNING AS
3 18 11 45 [email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax
37 27 01 80AS
[email protected]
[email protected]
Fetsund
Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900
Svein Jarlsgt. 14
3 18 16 95 THORESEN
[email protected]
THORESEN
63 ROSENBERG
88 11 08
[email protected]
7713 Steinkjer
Fax 37 27 AS
01 80 Tlf.D.
[email protected]
D.
ROSENBERG
AS
RRETNING
SLAKTERFORRETNING
AS
SLAKTERFORRETNING
AS
D.
ROSENBERG
GAUPSET
AS AS
Fax
63
88Fetsund
12 02
Tlf:
74161788
[email protected]
HÅLAND
KJØTT
HÅLAND
KJØTT
1900
Fetsund
1900
D.
ROSENBERG
AS
14
Svein
Jarlsgt.
14
SLAKTERFORRETNING
AS
1900 Fetsund
Fetsund11 b
Svein
Jarlsgt.
14
1900
Industriveien
Svein
14
[email protected]
Fax: Jarlsgt.
74165077
RESEN
Kleppe
Avd.Tlf.
Sandnes
63 88 11 08
Tlf. 63
63Fetsund
88 11
11 08
08
annonse
30-11-06 13:13 Side 1 THORESEN
1900
7713 Steinkjer
Steinkjer14angus butikkeneAvd.
Svein
Jarlsgt.
Tlf.
88
7713
Tlf.
63
88
11 08
6517
Kristiansund
N
7713
Steinkjer
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
SLAKTERFORRETNING
AS
KTERFORRETNING
AS
Presteveien 6
Kirkegata
Fax 631 88D.12ROSENBERG
02 AS
Fax 63
63 88
88 11
12 08
02
Tlf.
[email protected]
Tlf: 74161788
74161788
7713
Steinkjer
Fax
63
88
12
02
Tlf:
Tlf:
71
58
06
50
Tlf:
74161788
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
www.thoresen.angus.no
Svein
Jarlsgt.
141900 Fetsund
4352 Kleppe(C) 2008 - ALL
4307
Sandnes
[email protected]
Fax
63 88 12 02
www.haland-kjott.no
7Jarlsgt. 14 Fax:
Fax:74161788
74165077
Tlf:
[email protected]
COPYRIGHT
RIGHTS
l [email protected]
UTVIKLET AV CATENO ASFax:
74165077
71 58 06 51
4280 Skudneshavn
0654
Oslo RESERVED 7713
4352
Kleppe
Steinkjer
Tlf.
63
88
11
08
Steinkjer
Tlf:
51
78
69
50
Tlf:
51
67
30
50
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
T.
SNØRTELAND
RUUD
AS
HÅLAND
GUNNAR
KJØTT
RUUD
AS
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
[email protected]
us.no
[email protected]
Fax:
74165077
[email protected]
T.
SNØRTELAND
GUNNAR
RUUD
AS
HÅLAND
KJØTT
AS
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
[email protected]
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
74161788
Fax
63
88
12
02
4161788
Kirkevn. 16
Norderhovsgt.
Kirkevn.
16 7
Presteveien
Norderhovsgt.
6 1177 AS Fax:
Presteveien
6
T.
GUNNAR
HÅLAND
KJØTT
AS
angus.no
[email protected]
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
Presteveien
Fax:SNØRTELAND
52829467
Fax
22 67 99RUUD
51786951
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
[email protected]
2630 RINGEBU
Fax:Presteveien
74165077
4165077
4280 Skudneshavn
0654
4280
Oslo
Skudneshavn
4352
0654
Kleppe
Oslo
4352
Kleppe
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352
Kleppe
T. Snørteland
[email protected]
[email protected]
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
4352 Kleppe
Tlf. 61 28 03 54T. SNØRTELAND
A. STRØM-LARS
T. SNØRTELAND
GUNNAR R
SOLHEIM KJØTT
AS
OSCAR
HAALAND
BRØDRENE
HOLE KJØTT
AS
[email protected]
GUNNAR
AS
HÅLAND
AS
[email protected]
Tlf:PØLSEMAKERI
52828132
Tlf.Tlf:
Tlf:
2252828132
52828132
19
59 80 RUUD
Tlf:
Tlf.51786950
22Oslo
19
59 80
80 KJØTT
Tlf: 51786950
51786950
4280
Skudneshavn
0654
4352
Kleppe
SEMAKERI ANNI’S
Tlf.
22
19
59
Tlf:
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28
11 48
PØLSEMAKERI
ANNI’S
Vogtsgt.
53
Kirkevn.
16
Norderhovsgt
Solheimsgt.
25
Haraldsgt.
136
DISKERUD
AS
Keiser
Wilhelmsgt.
30
Kirkevn.
16
Norderhovsgt.
7
Presteveien
6
thoresen.angus.no
Fax:
52829467
FaxFax:
Fax:
2252828132
52829467
67 99 11
Fax:
Fax51786951
22 19
67 59
99 80
11
Fax:51786950
51786951
Tlf:
Tlf.
22
Tlf:
2630 RINGEBU
RINGEBU
ANNI’S
PØLSEMAKERI
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
2630
PØLSEMAKERI
0477
Oslo
4280
Skudneshavn
0654
Oslo
5037
Solheimsvik
5500
Haugesund
6003
Ålesund
Torggt.4
0654 Oslo
4352
T. Snørteland
T. Snørteland
Snørteland
[email protected]
[email protected]
[email protected]
52829467
Fax
22 67
99Kleppe
11
Fax:
51786951
54
Tlf. 61
61RINGEBU
28
03 54
544280 [email protected]
2630
T.Fax:
[email protected]
[email protected]
Tlf.
28
03
2630
Ringebu
Tlf.
22
09
31
80 59
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
Tlf.
55
29
29
48
Tlf.
52
72
68
00
Tlf.
70
12
66
95
1850
Mysen
ANNI’S
PØLSEMAKERI
Tlf:
52828132
Tlf.
22
19
59
80
Tlf:
51786950
’S PØLSEMAKERI
[email protected]
www.gunnarruud.no
[email protected]
www.gunnarruud.no
T.
Snørteland
[email protected]
[email protected]
48
Fax 61
61 28
28 03
11 54
48
Tlf.
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax
61
28
11
48
[email protected]
www.gunnarruud.no
Tlf:
61
28
03
54
Fax 22Fax
22 22
08 67
77 99
Fax:
52829467
Fax 55 29 90 16
Fax
52
72
48
28
Fax
70
12
87
65
Tlf:
69891706
2630
RINGEBU
Fax:
52829467
Fax
22
67
99
11
Fax:
51786951
RINGEBU
[email protected]
www.gunnarruud.no
Fax 61 28 11 48
4254 Fax:
61 28 11 48T. Snørteland
[email protected]
T. Snørteland
post@gunnar
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
Fax:Tlf.
69890600
61 28 03 54
[email protected]
1 28 03
[email protected] www.strom-larsen.n
www.gunnarr
www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no
www.slakter-haaland.no [email protected]
Fax 61 28 11 48
[email protected]
1 28 11 48
BUTIKKENE
B U T I K KBE U
N TEI K K E N E
BUTIKKENE
BUTIKKENE
TH. A. ABRAHAMSEN AS
Kongegt. 18
BU
JENS EIDE
KJØTTFORRETN
bransjeregister
kjøttbedrifter
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
SPIS Grilstad
Norges største, private
Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø
Inderøy
Slakteri
AS - 7670 Inderø
Inderøy Slakteri AS - 7670
tlf
74 Inderøy
15 60
00 – www.inderoysodd.
Slakteri
AS - 7
Slakteri
AS
- 7670
tlfInderøy
74 15
60 00Inderøy
– www.inderoysodd.
tlf 74 15Inderøy
60 00 – www.inderoysodd.no
tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no
tlf 74 15 60 00 – www.ind
Inderøy Slakteri AS
Fellestlfsentralbord:
73
74 15 60 00 – www.
Grilstad AS
SPIS Grilstad AS
e, private kjøttbedrift
Norges største, private kjøttbedrift
SPISGrilstad
Grilstad
SPIS
ASAS
Norges
største,private
private
kjøttbedrift
Norges største,
kjøttbedrift
av Norges
største produsenter
på spekemat
i Norge.
albord: 73 82Grilstad
39 00 AS er en Felles
sentralbord:
73 82 39 av
00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder
Fellessentralbord:
sentralbord:
73
8200
39 00
Felles
73 82
39
Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet.
telefon: 73
82 39 00
e-post:
[email protected]
spesialist
på
halal
Pottemakerveien 4, 0954 Oslo
22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09
adresse:
Telefon:
Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn.
18 93 50. web: www.dyroymat.no
tlf.: 77
tlf: 62 55 00 40
[email protected]
web: www.norskprotein.no
e-post:
adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo
Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56
Web: www.krosbykjott.no
64
Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik
telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10
www.jaeder.no
• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren!
• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner
til Storhusholdningsmarkedet!
• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse,
kyllingprodukter og karbonader
Taga Foods Norge AS
Taga Foods Norge AS
Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim
Pb.6178
743573Trondheim
Tlf: 73 94Sluppen,
94 00, Fax:
94 94 01
Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01
www.taga.no
www.taga.no
Lervikveien 26 – 1626 Manstad
Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670
43
kryssord
Kjøttprodukt
Opprinnelig
Gliste
Slaktedyr
I tillegg
Træl
Utrop
Pluss
Elv
Barn
Teori
Raider
Fagområde
Kjøttfagperson
Doktor
Musikk
Sliten
Ytret
Skjelve
Ivrig
Innvie
Grunnstoff
Bolig
Europeisk
M. fl.
Kjøttbedrift
Rosen
Frue
Tøy
Støl
Norge
Banker
Nederlaget
Retning
Kosthold
Desinfiserte
Tankesystemet
Like
Finnes
Prep.
Tid
Først
Dyret
Student
Innful
Pille
Gjelde
Hodeplagg
Fase
Om
En
smule
Serveringssted
Vekten
(fork.)
Hendene
Klirring
Overdrevne
Ledelse
Ister
Mål
Sammentrengt
Energi
Mann
Helle
Lure
Ryke
Nappene
Styring
Fugl
Tull
Fersk
Tirre
Kraft
Synsorgan
Krenke
Drive
matauk
Festemiddel
Snudd
Ha
det
moro
Fisk
Egen
Herre
Hell
Vekt
Vekt
Tresort
Tak
Søk
Spøkefugler
D.y.
Areal
Elv
Raske
Miniski
Fase
Kingel
Løsningsordet i kryssordet i nr. 1 var «Okselever» og den heldige vinneren ble
Per Magnus Breen, Vestby. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner
løsningsordet. Send dette inn til [email protected] og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat.
44
Leverandører
tiltilNorsk
Kjøtthandel
Leverandører
Norsk Kjøtthandel
AS AS
COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED
l
UTVIKLET AV CATENO AS
Norsk Kjøtthandel AS – den private
kjøttbransjens eget selskap for innkjøpsavtaler
Les mer på www.kjottnett.com
NORSK KJØTTHANDEL AS
Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo
tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: [email protected]
web: www.kjottnett.com
Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget
Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua
B
lunde
Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien
BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester
til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieriog ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opplæring og service.
Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at
maskinene går og går.
BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant
verdens beste innen hvert sitt produktområde.
for mye tekst jus
47

Bladet Kjøttbransjen nr 02 2012

Transcription

Similar documents

Bladet Kjøttbransjen nr 04 2011

Emballasje elev.PDF

Bladet Kjøttbransjen nr 01 2012 - Kjøtt

Emballasje lærer.PDF

NYTT FRA GRØNT PUNKT NORGE

Energikontroll, gjort enkelt!

TIL SLUTT - vedlikehold og impregnering