Konsekvensutredning

Transcription

Konsekvensutredning

Kommuneplanens arealdel
2014 - 2026
Konsekvensutredning
Kortversjon
09.04.2014
Innledning
Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning (2009) krever at kommuneplanens
arealdel skal konsekvensutredes. En konsekvensutredning skal beskrive virkninger for miljø og
samfunn for alle nye utbyggingsområder og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder.
I tillegg skal de samlede virkningene av alle endringene vurderes
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, ble fastsatt 14.3.2013. Planprogrammet
trekker opp de viktigste rammene for revisjonsarbeidet og kommunens utfordringer og muligheter.
Her skisseres konsekvensutredningen som et arbeid som skal gjennomføres i tre faser (se kap. om
metode).
Denne kortversjonen gir en redegjørelse for metode, hvilke områder som er vurdert og en
oppsummering av vurderingen av alle enkeltområdene i tabellform. Til slutt gis en vurdering av de
samlede virkningene av alle endringene. Den fullstendige versjonen av konsekvensutredningen viser
alle vurderingene som er gjort for hvert enkelt innspill (se dokument Konsekvensutredning
fullstendig versjon, datert 09.04.2014).
Innspill til kommuneplanens arealdel
Det er kommet inn 113 innspill med forslag om arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel.
Innspillene er hovedsakelig ønsker om boligformål. Det er kommet inn 92 innspill om boligformål, ett
kombinert bolig/næring, seks innspill om fritidsbebyggelse, åtte om næringsformål og seks om andre
formål.
Innspillene er vist i kartoversikt på siste side. Numrene på kartet kan finnes igjen i vurderingen av
innspillene.
Metode
Konsekvensutredningen består av ulike utredningsfaser der forslag til arealbruksendringer, den
langsiktige arealstrategien og planen som helhet konsekvensutredes.
Konsekvensutredningen gjennomføres i tre faser.
Fase 1 – grovsiling. Overordnet vurdering av private forslag om arealbruksendringer til boligformål.
Hensikten er å sile ut de forslagene som åpenbart er i strid med overordnede/regionale føringer for
arealplanleggingen og Skien kommunes strategi for framtidig arealbruk.
Fase 2 – siling av enkeltområder. Detaljert vurdering av enkeltområdene, forslag om
arealbruksendringer. Hensikten er å sile ut konfliktfylte områder, dvs. områder med stor negativ
konsekvens. Her vurderes alle innspillene som er vurdert å komme videre fra fase 1, samt
kommunens egne forslag til formålsendringer.
Fase 3 – vurdering av de samlede endringene. Beskrivelse av de samlede konsekvensene av forslag
til ny arealdel sett opp mot mål, strategier og ønsket utvikling.
1
Fase 1 Grovsiling
Hensikten med grovsilingen er å skille ut de forslagene som åpenbart er i strid med
nasjonale/regionale føringer for arealplanleggingen og Skien kommunes strategi for framtidig
arealbruk. Det er kun laget silingskriterier og gjennomført en grovsiling av innspillene som gjelder
boligformål, da det er flest av disse.
Framtidige boliger bør støtte opp om et eksisterende lokalsamfunn som har skole eller andre
fellesfunksjoner i dag. Dette er de definerte lokalsentrene Åfoss og Skotfoss, samt Venstøp, Melum,
Svanvik og Kilebygda. Noen av områdene har også et visst kollektivtilbud. Nye boligområder bør ikke
ha en større avstand enn akseptabel gangavstand, dvs 1 km.
Det foreslås seks nye soner for spredt boligbygging; Jønnevall, Fjelldalen, Høgli, Findal og Lien.
I tråd med nasjonale føringer er det valgt å føre en restriktiv holdning til å bygge ned dyrka mark.
Etter råd fra Grenland Landbrukskontor bør det være en buffer på 15 m fra dyrka mark til
bebyggelse.
Det tillates ikke utbygging i nedslagsfeltene for drikkevannskildene da det kan føre til forurenset
vann. Hovedvannkildene i Skien kommune er Norsjø/Fjærekilen (for hele kommunen), Flekkeren (for
Svanstul hytteområde, Mjøvann (for Porsgrunn kommune), Flåte (for Bamble kommune) og Skisjø
(for Siljan kommune). I tillegg har Skien reservevannkildene Ulvsvann og Ørnstjern, samt en lokal
vannkilde (for spredtbygde boliger og fritidsboliger), Kilevannet.
Metode grovsiling av private innspill: boligbebyggelse
Tema
Strategi for fremtidig arealbruk Bybåndsavgrensing
lokalsenter, def. i ATP Grenland
(Åfoss, Skotfoss)
Datagrunnlag
ATP Grenland 2014 - 2015
Kommunens kartverk
Forslag til nye soner for spredt
boligbygging
tettsted; lokalsamfunn, skole,
avstand 1 km (Venstøp,
Bergan/Melum, Svanvik,
Kilebygda)
soner for spredt boligbygging
Jordvern
Dyrka mark, 15 m buffer til
bebyggelse
Arealressurskart, kommunens
kartverk
Grenland landbrukskontor
Restriksjonsområde
nedslagsfelt for
drikkevannskilde
Kommunens kartverk
Vann- og avløpsenheten
2
Forslag som er vurdert og forkastet i prosessen
Tabellen viser de 50 innspillene om boligformål som er i strid med en eller flere av kriteriene ovenfor
og derfor ikke går videre til fase 2. Innspillene er vist i illustrasjon med nummer (oversiktskart s. 3).
Innspill
nr (se
kart) Gnr/bnr
Beliggenhet
Grunneier
Formål
dekar
4
Jønnevall, Kulten
Løvenskiold
LNF
153,8
11/1
5
13/2,7
Ås, Hoppestad
Per Nordbø
LNF
1,4
6
13/2,7
Ås, Hoppestad
Per Nordbø
LNF
2,3
7
124/3
Glenna
Per Roger
Tvedt
LNF
2
8
12/5
Hoppestad
Trond Sem
LNF
15,4
LNF
0,6
11
129/1
Baugerød
Jon Christian
Baugerød
17
55/1,3
Limi
Trond Hagen
LNF
27,8
18
56/10
Nordre Grini,
Østgården
Per Myhra
LNF
137,3
19
121/6,10
Sem
Tonje Høgberg LNF
55,8
20
118/5
Åmot
Sverre
Puttekås
LNF
4,7
21
137/71
Kikut
Sverre
Puttekås
LNF
52,3
23
5/60
Århus
Arne Due
LNF
0,9
24
5/16
Mælagata
Anne Matre
Ballestad
LNF
0,8
25
57/31
Gjerpen gartneri
Leif E.
Matiesen
LNF
10,5
26
57/9
Søndre Grini,
Børsjesjø
Margit Dale
Brauti
LNF
17,4
27
2/122
Gulset
Gerda Nærbø
LNF
15
Begrunnelse
Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til
lokalsamfunn eller sone for spredt
boligbygging
boligbygging
boligbygging
boligbygging
Området ligger i tilknytning til
eksisterende barneskole på venstøp.
Innmarksbeite. 15 m buffer til dyrka
marka gir svært lite areal igjen. Dyrka
mark på eiendommen som er avsatt til
byggeområde foreslås tatt ut.
boligbygging
Området ligger som en kile med dyrka
mark på begge sider. 15 m buffer. Det
vil bli svært lite areal igjen.
boligbygging
boligbygging
boligbygging
boligbygging
boligbygging
boligbygging
Utenfor bybåndet. Dyrka mark som
tidligere gartneri. Ikke i tilknytning til
boligbygging
Utenfor bybåndet. På dyrka mark
Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med
dyrka mark/nedslagsfelt for
drikkevann. Berører delvis dyrka mark,
3
15 m buffer. Lite og bratt areal igjen.
30
31
32
33
34
37
43
44
45
46
117/16
278/1
274/8
279/5
277/8
213/12,1
3,14
115/2
115/2
63/15
63/15,
63/339
Sneltvedt
Dolva
Dolva
Dolva
Hegnakåsa
Åfoskås
Sneltvedt
Sneltvedt
Else
Natedal/Egil
Aaltvedt
Gisle Valen
Gisle Valen
Anne Lene
Ellingsen
Ragnar
Hansen
Marie
Andreassen
Jorunn
Stensåsen
Jorunn
Stensåsen
Bratsberg
Dag Jensen
Bratsberg
Dag Jensen /
Tor Isak
Gulseth
LNF
LNF
Off. bygning
nåværende
LNF
LNF
LNF
LNF
LNF
LNF
LNF
3,4
boligbygging
32,4
boligbygging. I konflikt med
nedslagsfelt for drikkevann.
5,5
13,7
3,9
2,5
Området ligger i tilknytning til
lokalsamfunn på Åfoss. Grense for
nedslagsfelt for drikkevann er utvidet
av VA-enheten og omfatter nå denne
eiendommen
2,1
boligbygging
1,8
Utenfor bybåndet. På dyrka mark. Ikke
i tilknytning til lokalsamfunn eller sone
for spredt boligbygging.
21
Utenfor bybåndet. På dyrka mark. Ikke
i tilknytning til lokalsamfunn eller sone
for spredt boligbygging.
43,3
49
215/3
Fjærekilen, Norsjø
Nils Cato Bøe
LNF
1,6
50
215/3
Nils Cato Bøe
LNF
1,2
51
215/3
Nils Cato Bøe
LNF
1,1
52
63/537
Askhaug, Skogen
Berit Skauen
53
64/14 og
64/32
Doktorstykket Skogen
Ann Kristin
Follaug
LNF
LNF
1,6
59,7
boligbygging.
Utenfor bybåndet. Innenfor
nedslagsfelt for drikkevann i
Fjærekilen.
Fjærekilen.
Fjærekilen.
boligbygging.
Delvis innenfor bybåndet. På dyrka
mark.
4
54
64/3
Follaug
Birthe Follaug
Pedersen
55
64/18
Gunnarsvei
Torgeir Aarhus Friområde/LNF 10,9
57
64/1
Follaug, Bølehøgda
Erik Jensen
LNF
LNF
129
65,6
109/4
Myra
Ragnvald
Melaas
63
221/641
Bjørntvedtvegen
Jens Haukenes LNF
LNF
25,4
Nedre Pollen,
Skotfoss
J.Halvorsen,
G.R. Jacobsen
LNF
11
85
220/10
Klosterkollen
Ole E. Bjørge
LNF
47,1
86
65/264
Hoels gartneri
LNF
7,6
87
2/1 og
2/4
Yngvar Olsen
Solveg Kaasin
og Fredrik A.
Borch m.fl.
91
91
92
96
96
96
Mange
Mange
79/12
134/1
134/1
134/1
Bratsberg
Espen Eie
Østre og Søndre
Borgeåasen
Tor Eia på
vegne av
mange
Østre og Søndre
Borgeåasen
Tor Eia på
vegne av
mange
Gjerpensdalen
Åmot
Åmot
Åmot
Bjørn Helge
Follaug
Tom Børre
Stensland
Tom Børre
Stensland
Tom Børre
Stensland
Innenfor bybåndet. På dyrka mark
lokalsenter eller område for spredt
boligbygging. Delvis på dyrka mark.
283/17
63/7
Utenfor bybåndet. På dyrka mark.
36
84
90
Innenfor bybåndet. På dyrka mark.
boligbygging
58
Gulset
Delvis innenfor bybåndet. På dyrka
mark.
Framtidig gravog urnelund
93,5
LNF
LNF
LNF
2,6
111,4
30,3
På dyrka mark.
Innenfor bybåndet. På dyrka mark som
allerede er avsatt til gravog urnelund.
boligbyging.
boligbygging
boligbygging
boligbygging. På dyrka mark.
LNF
LNF
LNF
LNF
1,9
61,6
13,1
58,1
boligbygging
boligbygging
boligbygging
5
96
134/1
Åmot
Tom Børre
Stensland
97
41283
Gulset, Kreppamyr/
Limitjern
Løvenskiold
110
75/1
Åkre
Ruth Karin
Holta
LNF
LNF
LNF
16,7
365,9
boligbygging
lokalsamfunn/sone for spredt
boligbygging
20 Området ligger på dyrka mark.
Framtidige byggeområder for bolig i gjeldende arealdel
Det er også foretatt en vurdering av de framtidige byggeområdene for bolig som ligger inne i
gjeldende arealdel. Områdene er vurdert etter de samme kriteriene som private innspill til
arealbruksendringer. Områder som allerede er regulert eller hvor reguleringsarbeid allerede er satt i
gang beholdes, områder som er utbygd gjøres om til eksisterende byggeområde for bolig (totalt er
dette 26 områder).
Nedenfor vises de 12 områdene som det foreslås å beholde helt eller delvis i ny arealdel. Numrene
viser til plankart i gjeldende arealdel.
Omr.nr
gjeldende
arealdel
13
Beliggenhet
Svanvik
14
Kilebygdavegen
19
Kubrusvingen 1
26
Åfoss, Hentiåsen
27
Grunneier
Jannicke og Jan
Furumo
Vold og Nenset
Bruk AS
dekar
9
1,7
I tilknytning til Melum skole. Inntil dyrka mark.
123,6
Åfossvingen
Runar Ellingsen,
Arnulf Møller
Gjærum
Inger Teie broby,
Hilde Teie
Wærstad
Gro Elida Waskaas
34
Pollen
Andre Edland
10,6
Området ligger i tilknytning til Åfoss lokalsamfunn.
Ikke på dyrka mark eller i nedslagsfelt for
drikkevann.
Arealet ligger på dyrka mark, men er lite og
inneklemt blant boligbebyggelse. Åfoss er et
lokalsenter som skal styrkes.
Reguleringsplanarbeid pågår
35
Dalsbygdvegen
Andre Edland
38
I tilknytning til Skotfoss lokalsamfunn. Ikke i konflikt
med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann.
38
Vadrette øst
Jan Arvid Dalen,
Skien kommune
16
Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med dyrka mark
eller nedslagsfelt for drikkevann. Bratt terreng.
Krisesenteret foreslås vist som tjenesteyting,
eksisterende bygg med tomt til brattkanten foreslås
vist som kombinert bolig/næring
48
Venstøphøgda 1
Lene og Vigdis
Sønstebø
2,8
Utenfor bybåndet. Mer enn 1000 meter fra Venstøp
skole, men arealet er lite og inneklemt. Kan ses som
en fortetting av eksisterende som bør utnyttes.
Eksisterende låve er allerede fradelt.
28
11,8
Begrunnelse
I tilknytning til Svanvik skole. Berører ikke dyrka
mark eller nedslagsfelt for drikkevann.
I tilknytning til Svanvik skole. Berører ikke dyrka
mark eller nedslagsfelt for drikkevann.
6
60
Limi vest
Annelies LimiTschanz
12,6
I tilknytning til Venstøp skole. Ikke i konflikt med
dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann.
61
Limi øst
69
I tilknytning til Venstøp skole. Delvis på dyrka mark.
Skien kommune har inngått avtale med grunneierne
om finansiering av g/s-vei i Venstøpbakken, derfor
bør området beholdes
78
Skogplassane 2
Steinar Limi,
Annelies LimiTschanz, Rolf
Gløsmyr, JM Norge
AS
Ole E Bjørge
21
Innenfor bybåndet. Det foreslås at liten del på dyrka
mark tas ut.
To av områdene ligger innenfor bybåndet. Ved å legge til grunn en tetthet på 2 boliger/dekar, kan
dette gi et potensial på ca 74 nye boliger. Tettheten utenfor bybåndet forventes å være lavere. Med
en tetthet på 0,7 boliger/dekar, vil de 12 områdene som beholdes utenfor bybåndet kunne gi et
potensial på ca 230 nye boliger.
Nedenfor vises de 30 områdene som det foreslås å ta ut av planen helt eller delvis. Mange av
områdene tas ut av hensyn til dyrka mark, totalt ca 300 dekar byggeområde. Fire av disse ligger
innenfor bybåndet.
Omr.nr
gjeldende
arealdel
1
Beliggenhet
Ånnerød
Grunneier
H.M.Haugen, A.
Sjøblom Omnes,
Karl Erik Lunde,
Kai Enger, Olav
Thon m.fl.
dekar
79
Begrunnelse
Flere delområder. Utenfor bybåndet. Ikke i
tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt
boligbygging. Berører dyrka mark.
2
Rugtvedt
Margit Wiik, Lilly
Skauby, Olav
Sveinsson
14
Berører dyrka mark.
7
Tollnes 2
Inger Johanne
Svendsen
36
Innenfor bybåndet. På dyrka mark. Reguleringsplan
for deler av området beholdes
15
Stavdal,
Bjørbekktjenn
Oddvar Lindgren
25,3
Gjøres om til sone for spredt boligbygging som
områdene rundt. Avklart i diff. forvaltningsplan for
Herrevassdraget
16
StavdalStavdalvege
n
Oddvar Lindgren
21,4
Herrevassdraget
17
Stavdal, Bjørvekkvn
Øyvind Erikstad
28,1
Herrevassdraget
18
Stavdal, Stavdalvn/
Bjørbekkvn
Tove E Haugan,
Jon Henrik Høiset
21
Herrevassdraget
20
Kubrusvingen 2
Karl Øyvind
Øverås
7,2
I tilknytning til Melum skole. På dyrka mark.
25
Åfoss, Ramberget
Skien
kraftproduksjon
12,5
Området ligger i tilknytning til Åfoss lokalsamfunn.
Ikke på dyrka mark eller i nedslagsfelt for
drikkevann. Det ubebygde området ligger i et
kupert terreng, og det vil bli vanskelig å tilpasse ny
bebyggelse uten å gjøre store landskapsinngrep.
7
Det foreslås å legge inn de fradelte områdene som
eksisterende boligområde og fjerne resten.
30
Bervikåsen
Ruth Øverby,
Sven-Tore
Stensrud
141,8
Utenfor bybåndet. Innenfor Åfoss skolekrets, men
vil ikke styrke lokalsamfunnet der pga beliggenhet.
En stor feltubygging så tett på bybåndet vil føre til
at bybåndsgrensen strekkes og strategien om å nå
80 %-målet svekkes.
Området ligger i sone for spredt boligbygging.
Innenfor nedslagsfelt for Fjærekilen.
31
Tingstad
Arne Eivind
Borgeraas, Liv
Berit G Mohn
48,9
33
Løveid
Ingeborg og Lars
Omdal, Leif
Johansen, Marte
V Eidsvold, Pål
Dahl Halvorsen,
Hans Steinar
Berget
26,6
40
Hynivegen vest
44
Hoppestad-vegen
Knut Taraldsen
15
46
Petersplassen
Ronald Knutsen,
Trond Vale
52
47
Venstøphøgda 2
Helge Nærum
10
lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. På
dyrka mark.
54
Hoppestad 2
Trond Sem
6,6
55
Åshammeren vest
Erik Aas, Trond
Sem, Vebjørn
Nykås
31,7
lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging.
Delvis på dyrka mark.
56
Åshammeren øst
Vebjørn Nykås
4,7
58
Jønnevald nord
Skien kommune,
Løvenskiold
128
lokalsamfunn. Gjøre om deler til sone for spredt
58
Jønnevald nord
103
lokalsamfunn. Gjøre om deler til sone for spredt
65
Lagmannshøgda
Skien
Tomteselskap,
Barbro Øverland,
Knut Neri
Tovsland
Inger K Midtbø,
Holtas HH
Familielegat
9
67
Follaug
2,5
70
Valebø
Kervel Fabrikken,
Anette
Kristiansen
Ingeborg Marie
Brenne
19
Innenfor sone for spredt boligbygging. Ikke i
konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for
drikkevann.
71
Høyåsvegen
Tor Kristian
Authen
1,1
Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med dyrka mark
eller nedslagsfelt for drikkevann. Området er
veldig bratt, vanskelig å få til atkomst
Området ligger utenfor bybåndet og ikke i
tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt
bygging. Ta med bebygd innenfor eksisterende
boligområde.
Innenfor bybåndet. Området er delvis regulert,
dette beholdes. Resten ligger på dyrka mark og
foreslås tatt ut.
Utenfor bybåndet. I tilknytning til Venstøp skole.
På dyrka mark.
8
72
Århus nord
Per Blegen
Lauritsen
17,6
73
Århus syd
12
Eksisterende boliger kan gjøres om til
byggeområde
76
Skogplassane
5,5
Innenfor bybåndet. På dyrka mark. Bebygde hus
kan gjøres om til eksisterende byggeområde
77
Hynivegen
43
78
Skogplassane 2
Geir Normann,
Kristin og Rolf
Borge, Beate
Olsen, Telemark
landbruksselskap
Hushovd
utvikling, Ole E
Bjørge
Rita Dalsbotten,
Heidi og Håvard
Halvorsen, Ole
Jakob Jensen,
Bård Lindberg
Ole E Bjørge
21
Innenfor bybåndet. Liten del på dyrka mark
foreslås tatt ut.
9
Fase 2 Finsiling
Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for
utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende områder.
Det er laget ett skjema for hvert innspill hvor nøkkelinformasjon vises og konsekvensene for miljø og
samfunn vurderes. Virkningene av de enkelte arealinnspill er stilt opp i tabell med fargeinndeling som
illustrerer konfliktgraden.
Oppsummert er konfliktgraden vurdert slik:
Ingen konflikt
Tema som må tas hensyn til / følges opp i detaljregulering og byggesak
Konflikt med temaet som ikke kan rettes opp ved en utbygging (statlige
eller regionale føringer, eller lokale hensyn som ikke kan erstattes)
Ikke relevant for innspillet
Nærmere beskrivelse for hvert tema ses i tabellen nedenfor.
For temaene under miljø er følgende metode benyttet:
Verdi – vurdering av hvor verdifullt et tema eller miljø er
Omfang – en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for det enkelte temaet eller
miljøet, og graden av denne endringen
Konsekvens – en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre
Datagrunnlag
Vurderingene er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser.
Tema
Miljø
Naturmangfold
Landbruk
Kulturminner og
kulturmiljø
Datagrunnlag (kilde)
naturtyper
utvalgte naturtyper
prioriterte arter
verneområder
artsforekomster
INON – inngrepsfrie
naturområder
jordbruk
skogbruk (dyrkbar mark)
15 m buffersone
nasjonalt viktige
kulturlandskap
Verdi og omfang
WMS-tjeneste fra
Miljødirektoratet
(naturbase) http://geocortex.
dirnat.no/silverlightviewer/?V
iewer=Naturbase
Konflikt med lokale
interesser. Følges opp i
detaljregulering
Artskart (Artsdatabanken)
Temakart 1B Naturverdier
Lokal kartlegging tillegg
(Biofokus/Asplan Viak)
Konflikt med nasjonale
eller regionale interesser.
Konflikt med lokale interesser
som ikke kan rettes opp
Arealressurskart
Kjerneområder for landbruk
Skien og Porsgrunn
Grenland landbrukskontor
Ortofoto
SEFRAK-register
Fredede
kulturminner/Askeladden
(Riksantikvaren)
Ingen konflikt
Ingen konflikt
Følges opp i
detaljregulering
Konflikt med dyrka mark
eller dyrkbar mark
Ingen konflikt
Konflikt med lokale
interesser. Tiltak kan
10
NB!Registeret
(Riksantikvaren)
WMS-tjeneste fra
Miljødirektoratet (naturbase)
Kommunedelplan for
kulturminnevern 2013 – 2024
Landskap
Nærmiljø,
grønnstruktur og
friluftsliv
(folkehelse)
Restriksjonsområder
Samfunn
Teknisk
infrastruktur
helhetlige
kulturlandskap
(jordbruk)
terreng (helningsgrad)
eksponering (nær- og
fjernvirkning)
rekreasjonsområder
turveinett
lysløype
lekeplasser/friområder
idretts- og
nærmiljøanlegg
Temakart 1A Landskap
bynære områder
Temakart 2 Viktige
kulturlandskap
Ortofoto og skråfoto
Temakart 6 Viktige
friluftsområder (23.5.2008)
Hovedvegnett for
sykkeltrafikk i Grenland (dato)
Strategi for myke trafikanter
(2013)
Temarapport grønnstruktur
(ATP Grenland)
Kommunens kartverk
basaltområde
kalksteinsområde
nedslagsfelt for
drikkevann
kantsoner vann og
vassdrag (100-/50-/20metersbelte)
RPR strandsone
Kommunens kartverk
NGU
vann og avløp
renovasjon
trafikksikkerhet
Vann- og avløpsenheten,
Skien kommune
Kommunens kartverk
gjennomføres, følges opp i
detaljregulering
som ikke kan erstattes
Ingen konflikt
Konflikt med
landskapshensyn, men tiltak
kan gjennomføres/inngrepet
kan reduseres/følges opp i
detaljregulering
Konflikt med
landskapshensyn som ikke
kan erstattes
Ingen konflikt
Konflikt med lokale
detaljregulering
som ikke kan erstattes.
Ingen konflikt
Konflikt med lokale
detaljregulering
som ikke kan erstattes.
Tilfredsstillende
infrastruktur i området
Utbedringer/tiltak må
gjennomføres. Følges opp
med rekkefølgekrav
Området kan ikke få
tilfredsstillende infrastruktur
Tjenestebehov
skole
barnehage
Kommunens kartverk
Kommunalområde for
oppvekst
Skole- og
barnehagekapasiteten i
området er god
11
Skole- og
barnehagekapasiteten må
økes. Kan følges opp med
rekkefølgekrav
Tilfredsstillende skole- og
barnehagekapasitet kan ikke
oppnås
Samfunnssikkerhet, risiko
og sårbarhet
kvikkleire
skredfare
flomfare
flomveier
radon, alunskifer
steinsprang
forurenset grunn
høyspentledning
ROS-analyse Bamble,
Porsgrunn, Siljan og Skien
(24.9.2013)
NGU
Forurenset grunn (SFT)
Forurenset grunn (Skien)
Flomveier > 50 000 m²
Ingen konflikt
Konflikt som kan rettes
opp gjennom
tiltak/oppfølging i
detaljregulering
Konflikt med
fareområder/hensynssoner
som ikke kan rettes opp
12
Eksempelskjema for fase 2 – siling av enkeltområder
Nr navn gnr/bnr
Dagens formål
Foreslått formål
Arealstørrelse
Forslagsstiller
Beskrivelse
Oversiktskart som viser hvor området
ligger
Tema
Miljø
Naturmangfold
Landbruk
Kulturminner og kulturmiljø
Landskap
Nærmiljø, grønnstruktur og
friluftsliv (folkehelse)
Restriksjonsområder
Samfunn
Teknisk infrastruktur
Tjenestebehov
Samfunnssikkerhet, risiko og
sårbarhet
Kart som viser formål i gjeldende
kommuneplan/reguleringsplan
Konsekvens Forklaring
eksempel
eksempel
eksempel
Samlet vurdering
Konklusjon
13
Det er gjennomført en finsiling av 61 enkeltområder som gikk videre fra grovsilingen sammen med
innspill om andre formål. I tillegg er det vurdert fire områder som kommunen selv foreslår.
ØNSKER OM BOLIGFORMÅL
Innspill
nr
Gnr/
bnr
Beliggenhet
Grunneier
Dagens dekar Anbefalt
formål
formål
1
11/1
Jønnevallåsen
Løvenskiol
d
LNF
105,9 Bygge-
2
54/56 Luksefjellvegen,
Jønnevall
Bedriftsad
ministrasjo
n as
LNF
2,7
3
11/1
Løvenskiol
d
LNF
174,7 LNF
9
123/1 Tuftevegen,
9
Berberg
Eldbjørg
Berberg
LNF
16,2
LNF
10
123/1 Tuftevegen,
Berberg
Gunn
Skilbred
LNF
28,2
LNF
12
132/1 Gravlivegen
Jarle
Karlsen
Høimyr
LNF
1,9
LNF sone
for spredt
13
8/57
Harald
Susaas
LNF
21,2
Bolig for
deler av
området
Jønnevall,
Oterholt –
Hammerbakken
Venstøp,
Svensjordet
område
for bolig
for en
begrenset
del av
området
LNF
Begrunnelse
Det bør ikke legges opp til store feltutbygginger utenfor
bybåndet. Kommunen vil legge offentlig vannog
avløpsledning nordover fra Åshammeren på sikt. En
utbygging i området vil være avhengig av dette. Det
foreslås å ta ut de framtidige byggeområdene på
kommunens grunn som ligger inne i gjeldende arealdel
og isteden legge inn en sone for spredt boligbygging
langs Luksefjellvegen opp til Eriksrød. Rundt Oterholt er
det naturlig å utvide eksisterende felt for å utnytte
infrastrukturen. Det anbefales at det legges inn et
begrenset byggeområde for bolig her. Strømlinjen har
byggeforbudssone på 8 m på hver side av senterlinje.
Det er ikke trygg skoleveg til Venstøp skole. Ved en
utbygging av mange boliger i området som foreslått, bør
det legges inn et rekkefølgekrav om etablering av g/sveg langs Luksefjellvegen fram til Tufte. Med et mindre
felt kan g/s-vei til Åshammeren bør vurderes som
rekkefølgekrav i reguleringsplan.
Bekken som ligger i eiendomsgrensa er en viktig flomvei.
Det vil være fare for bebyggelse ved kraftig nedbør.
Det er 8 m byggeforbudssone på begge sider av
senterlinje for strømlinje. Det kan ikke anbefales å
avsette eiendommen til byggeområde.
Halvparten av det foreslåtte arealet ligger innenfor
byggeforbudssonen langs vassdrag. Det bør ikke legges
opp til store feltutbygginger utenfor bybåndet.
Nedbygging av kalksteinsgrunn bør holdes på et
minimum. Det foreslås å ta ut de framtidige
byggeområdene som ligger inne i gjeldende arealdel og
isteden legge inn en sone for spredt boligbygging langs
Luksefjellvegen opp til Eriksrød, samt en begrenset
utvidelse av eksisterende boligfelt ved Oterholt. Det er
ikke trygg skoleveg til Venstøp skole. Ved en utbygging
av mange boliger i området som foreslått, bør det legges
inn et rekkefølgekrav om etablering av g/s-veg langs
Luksefjellvegen fram til Tufte.
Utbygging i området kommer i konflikt med
naturmangfold, landbruk og det nasjonalt viktige
kulturlandskapet. En omdisponering til bolig kan ikke
anbefales.
Utbygging i området kommer i konflikt med det
nasjonalt viktige kulturlandskapet, med naturmangfold,
viktig rekreasjonsverdi og delvis dyrka mark. Det går
også høyspentlinjer gjennom området med krav om
sikkerhetsavstand. Området anbefales ikke omdisponert
til boliger.
En utbygging kommer i konflikt med naturtype
naturbeitemark og nettstasjon for høyspent. Det
foreslås å legge inn en sone for spredt boligbygging i
området. Det kan søkes om spredt bygging annet sted
innenfor sonen.
Området ligger nært Venstøp skole og barnehage. En
utbygging vil komme i konflikt med naturforhold,
kulturminne (helleristning) for deler av området.
Kalksteinsområde betyr at det er et potensiale for
viktige naturverdier i området, dette bør undersøkes
nærmere i detaljregulering. Trafikksikkerhetstiltak er
gjennomført i Venstøpbakken. Venstøphøgda er smal
med en ÅDT på ca 400 og gj.snittshastighet 47 km/t.
ÅDT ved skolen er ca 650, gj.snittshastighet 34 km/t
14
14
8/347 Venstøphøgda
Nils Petter
Killi
LNF
7
Bolig
15
8/247 Venstøphøgda 84
Arai
Holding
LNF
3,1
Bolig
22
5/2,9
Hynivegen
Ina Grubbe LNF
og Halvor
Ringhus
9,2
Bolig
28
2/18
Gulset,
Hynivegen
104
Thomas
Solli
LNF
19
Bolig/
tjenesteyting for
en del av
området
29
3/23,
3/35
Falkum,
Århus
Løvenskiol
d
LNF
11,6
LNF
35
212/
564
Åfoss
Skien
kraftprodu
ksjon
LNF
10,5
LNF
(trafikktellinger gjennomført mars 2014). En utbygging i
området vil føre til noe økt trafikk. Et anslag på 80 nye
boliger i Venstøp-området kan føre til at ÅDT ved skolen
øker med ytterligere 300. De fleste av boligene nord for
Venstøp skole vil velge å kjøre Hoppestadvegen, slik at
den økte trafikken i Venstøphøgda ikke blir like stor.
Rekkefølgekrav om trafikksikkerhetstiltak i
Venstøphøgda må opprettholdes.
Området ligger nært Venstøp skole og barnehage.
Eiendommen ligger ut i jordbrukslandskapet, men er
allerede fradelt. En ombygging av eksisterende låve vil
ikke gi noe større bygningsvolum i landskapet. Det må
settes 15 byggegrense mot dyrka mark, arealet foreslås
derfor redusert noe. Trafikksikkerhetstiltak, se innspill
13.
Eiendommen er fradelt og arealet fylt opp slik at det
ikke er naturlig å se tomta i sammenheng med dyrka
marka mot øst. Det er sikret en tomtestripe fra
Katteberget til jordbruksarealene nord for tomta.
Eventuell bygging av en bolig nord for eksisterende vil
være en gjentetting av allerede bebygd struktur langs
Katteberget på begge sider. Omfanget er ikke stort slik
at en utbygging ikke vil føre til særlig økt trafikk.
Skolevei kan være gjennom boligområde vest for
Venstøphøgda.
Området ligger innenfor bybåndet. En utbygging vil ikke
få store negative konsekvenser for miljøhensyn. I
gjeldende arealdel ligger det krav om Århusbro før
utbygging av nye områder. Dette må følges opp for
området. Tilstrekkelig avstand til høyspent må sikres.
Hensyn til kvikkleireskred må følges opp.
Viktige hensyn langs Falkumelva som landskap,
rekreasjonsområde og naturmangfold gjør at det er
viktig å bevare dette kulturlandskapet, slik som det
beskrives i innspillet. Arealet ligger i faresone for
kvikkleireskred, dette må følges opp. Terrenget i nord er
svært bratt og plassering av bebyggelse vil bli en
utfordring. En reguleringsplan må håndtere dette. Det er
en forutsetning for utbygging i området at
strømlinjetrasé nord-sør graves ned. Framtidig trasé for
Århusbro med veinett berører eiendommen lengst sør
og legger beslag på dette arealet, samt området ved
låven. Plassering av veinettet er usikkert. Tiltaket skal
utredes i fase 1 i bypakka. Mulighetsstudie utarbeidet av
Asplan Viak i 2009 viser den nordlige veiarmen med en
annen plassering enn traseen i arealdelen viser. Det
anbefales å legge denne traseen inn i plankartet.
Området i sør berøres av rundkjøringen i sin helhet. Pga
usikkerheten beslaglegger rundkjøringen 50 m til alle
sider, jf samtale med Vegvesenet. Det foreslås å legge
inn byggeområde for bolig/tjenesteyting langs
Hynivegen, men dele området i to: 1) langs Hynivegen i
nord fram til en avstand på 50 m til rundkjøringen. Dette
forutsetter at alternativ med veiarmen nordover fjernes.
Avklaring med Vegvesenet er nødvendig. 2) arealet
videre sydover får en forutsetning om at Årshubro med
tilhørende veinett avklares før noen byggetillatelser kan
gis (rekkefølgekrav i bestemmelsene).
Utbygging av området vil få store negative konsekvenser
for naturmangfold, landskaps- og rekreasjonsverdier.
Område ned mot Falkumelva må holdes fri for
bebyggelse. Det anbefales at en utbygging trekkes
lenger øst som forlengelse av eksisterende boligrekke
innenfor byggeområde for bolig.
Utbygging i området kommer i konflikt med
allmennhetens interesser, rekreasjonsverdi og kantsone
vann hvor det ikke er tillatt med utbyggingstiltak. Kupert
terreng gir utfordringer med å tilpasse bebyggelsen i
terrenget.
15
Skien
kommune,
innspill fra
Kasper
Grinrud
Friomr
åde
0,1
Bolig fram
til brattkanten
som vist i
innspillet
300/4 Falkum
487
Ronny
Hushovd
Friomr
åde
0,2
Bolig
39
300/1 Søndre
486
Falkum/
Lundedalen
Skien
Friomr
kommune, åde
innspill fra
Mona og
Nils Karlsen
0,2
Friområde
40
300/3 Søndre
727
Falkum/
Lundedalen
Friområde
42
63/7, Frognerlia
9,154
,233
Skien
Friomr 0,4
kommune, åde
innspill fra
Mona og
Nils Karlsen
Espen Eie
Friomr 10,9
åde/LN
F
47
1/2
Strømdal
Marikken
Strømdal
Friomr
åde
18,7
Friområde
48
1/2
Strømdal
Marikken
Strømdal
Friomr
åde
6,5
Friområde
56
64/18 Follauglia
Torgeir
Aarhus
LNF
7,7
LNF
36
212/
504
38
Åfoss
LNF/friom
råde
En utvidelse av tomta fram til brattkanten vil ikke få
negative konsekvenser for. Oppfylling og planering av
tomta ble utført ved tomtebytte mellom grunneier og
Skien kommune. Som utgangspunkt omdisponerer ikke
kommunen avsatte friområder med mindre det er
samfunnsnyttige behov som tilsier det. Arealet fram til
brattkanten oppfattes allerede som privatisert og
friområde vil derfor i praksis ikke bli redusert. Plassering
av uthus er godkjent av SK. Det er likevel mulig å
kontakte kommunen om å få tillatelse til å rydde trær og
villnis i skråningen.
Friområdet går allerede noe inn på eiendommen. Stripe
mellom omsøkte tomt og Blichfeldtgården er avsatt til
boligformål og har ikke noen stor betydning som
turtrasé/snarvei, da det er forbindelse 30 m nordover.
En justering av friområdet slik at hele eiendommen blir
byggeområde bolig og et tilleggsareal på 27 m² som ville
blitt inneklemt, vil ikke gi noen negativ effekt på
friområdet.
Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere
friområder med mindre det dreier seg om små
justeringer. Friområder har en verdi for eksisterende
boliger i nærområdet og som sammenhengende
grøntdrag. Tomta er på 1292 m² i dag og har plass til
garasje annet sted på tomta. Friområdet er en
forlengelse av Ludvig Chr. gate i en rett linje ned til
Lundedalen.
Se 39.
Lundedalen er avgrenset med en rett linje nord-syd og
Skien kommune eier flere av eiendommene nordover.
Det vil være uheldig å privatisere Lundedalen ved å
utvide hagene østover.
Innspillet har gått videre fra fase 1, fordi en liten del av
området er innenfor bybåndet. Dette arealet er regulert
til friområde. Kommunen er generelt restriktiv til å
omdisponere friområder med mindre det dreier seg om
små justeringer. Friområder har en verdi for
eksisterende boliger i nærområdet og som
sammenhengende grøntdrag. Friområder som egner
seg til lek kan ikke omdisponeres før det finnes egnet
erstatningsareal. Det bør derfor gjøres en grundigere
helhetsvurdering av friområdene i kommunen før dette
arealet kan omdisponeres. Kommunen har også
tilstrekkelig boligareal ift ønsket befolkningsvekst.
Området ligger dessuten innenfor det nasjonalt viktige
kulturlandskapet i Gjerpensdalen.
Områdene er avsatt som friområde i arealdelen og
delvis i reguleringsplan. Område 48 er også regulert til
lekeplass. Friområder har en verdi for eksisterende
grøntdrag. Kommunen er generelt restriktiv til å
omdisponere friområder med mindre det er små
justeringer. Ved omdisponering av lekearealer og
friområder egnet til lek skal det finnes fullverdig
erstatningsareal. Kommunen har tilstrekkelig boligareal
ift ønsket befolkningsvekst.
Se innspill 47
Arealet er omklassifisert fra dyrka mark til
innmarksbeite. Dette er likevel dyrkbar mark hvor
jordloven gjelder og som ikke bør bygges ned. Det må
legges en buffer på 15 m til bygg, og arealet som blir
igjen blir svært lite. Sårbar art helt nord i området.
16
60
221/
462
Lyngbakken
Karin
Eliassen
Masseuttak/
bolig
5,7
Som
dagens
Området ligger rett vest for framtidig riksvegtrasé som
ligger inne i fase 3 i bypakka. Det må settes av 50 m
byggegrense langs veien. Store deler av det omsøkte
arealet er en del av sandtaket på Nenset. Det er usikkert
hvordan masseuttaket vil utvikle seg, men det antydes
at det er sand for uttak i 20-30 år til. Etablering av nye
boliger så nært et sandtak og framtidig riksveitrasé kan
ikke anbefales.
61
221/4 Lyngbakken
62
Karin
Eliassen
Bolig/L
NF
4,9
Som
dagens
Se innspill 61
62
221/ Dalene
1760, gartneri
2226
Bjørntvedt Framutvikling as tidig
og Grønt
erverv
Holding as
28,1
Bolig
64
65/52 Bekkefaret
Erik Einar
Ballestad
Bolig
65
72/19 Borg
Idrettsfore
idrettsanlegg ningen
Borg
Fram0,
tidig
friområ
de
Idretts- 11,2
anlegg
Området utgjør tidligere Dalene gartneri som brant ned.
Arealet er avsatt til erverv (næring) i gjeldende arealdel
og kan ses i sammenheng med de framtidige
næringsarealene i vest og langs Hulkavegen. Arealet i
vest anbefales tilbakeført til LNF (se innspill 109). Det er
derfor ikke like naturlig at Dalene-tomta er en del av
dette næringsområdet lenger. En boligutvikling i
området vil øke utbyggingspresset på kulturlandskapet
rundt, men pga tidligere gartneridrift vil det være svært
krevende å tilbakeføre arealet til dyrka mark. Området
ligger attraktivt til for boligutvikling i et vakkert
kulturlandskap og nærhet til skole, barnehage og
lokalsenter.
Det er gitt dispensasjon fra formål framtidig friområde
til byggeområde for bolig gjennom vedtak i Teknisk
Hovedutvalg i 2011. Etter klagesak ble saken godkjent av
fylkesmannen.
66
73/4
Borge
Signe
Kleppen
LNF
1,2
Bolig
67
73/4
Borge
Signe
Kleppen
LNF
6,8
LNF
68
223/
860
Bjørndalsjordet
Arild
Øvretveit
Industri 2,7
Næring
69
223/2 Bjørndals1
jordet
Hilde og
Henry
Knutsen
Industri 4,7
Næring
Bolig
Idrettsforeningen Borg søker om å utvikle noe av sitt
areal til bolig for å finansiere nye aktiviteter. Området
ligger i bybåndet med umiddelbar nærhet til skole,
idrettsanlegg og lokalsenter. Arealet (105), som er satt
av til framtidig idrettsanlegg (eid av Signe Kleppen),
ønskes tilbakeført til jordbruk (LNF). Idrettsforeningen
mener det heller ikke er behov for dette arealet til
idrettsformål lenger. En omdisponering til bolig kan
anbefales.
En utbygging av arealet vil være en naturlig forlengelse
av eksisterende bebyggelse langs Enggravvegen, slik at
den får tosidig bebyggelse og eksisterende infrastruktur
kan benyttes. Arealet benyttes som hestehage og er
dyrkbart. Arealet ligger sånn til rette at det vil være
svært naturlig å forlenge husrekken slik at Engravvegen
får tosidig bebyggelse og eksisterende infrastruktur kan
benyttes. Det vil ikke være store negative konsekvenser
for noen andre hensyn. Det er en bratt skrent opp til
gårdsbebyggelsen og en bebyggelse her vil ikke komme i
konflikt med den. Tilpasning til gårdsbebyggelsen og
registrerte verdier for naturforhold følges opp i
byggesaken.
Størsteparten av området er klassifisert som dyrka
mark, men dyrkes ikke i dag. I delen av området lengst
sør vil en utbygging dessuten komme i konflikt med
naturtype rik edelløvskog, samt naturforhold store
verdier. En utbygging vil spise av dyrka marka og det
vakre hagelandskapet. Det anbefales ikke å
omdisponere området til boligbygging.
Området er en del av et større næringsareal og må ses i
sammenheng med dette. Det er eksisterende
næringsvirksomhet på eiendommen mot vest.
Næringsarealet ligger tett ved framtidig vegtrasé som
ligger inne som tiltak i bypakka fase 3. Arealet anbefales
opprettholdt som næring
Området er en del av et større næringsareal og må ses i
sammenheng med dette. Det er eksisterende
næringsvirksomhet på eiendommen mot vest.
Næringsarealet ligger tett ved framtidig vegtrasé som
ligger inne som tiltak i bypakka fase 3. Arealet anbefales
17
opprettholdt som næring.
70
223/6 Kongerød
85,70
6,809
GREP
Industri 12
Næring
83
283/4 Pollen,
32
Skotfoss
Andre
Edland
LNF
22,4
LNF sone
for spredt
boligbyggi
ng
88
221/
29
Bjørntvedt
Jon K.
Sletteberg
Framti
dig
erverv
680,8 Næring
94
236/2 Rønningen,
Kilevannet
Åshild K.
Nøringset
LNF
sone D
29,4
LNF sone
B/F/N
99
221/6 Bjørntvedt41
vegen
Jens
Haukenes
LNF
21,4
LNF
100
216/1 Bervikåsen
Magnar
Larsen/
Bjørn
Holand
LNF
64
LNF
101
212/5 Ramberget
64
Hageby,
Åfoss
Skien
kraftprodu
ksjon/
Salutaris
Eiendom
AS
LNF
39
LNF
Området er del av et større næringsareal avsatt til
industri. Kommunen har mangel på slike næringsarealer.
Området ligger nært skole, barnehage, friområder og
lokalsenter. Det er nylig gjennomført
trafikksikkerhetstiltak (fartshumper), slik at trafikkfaren
ved tungtransporten reduseres. Næringslivet opplever
det som en forverring av infrastrukturforholdene for
virksomhetene. 50 m byggegrense til høyspenttrase
dekker halve området. Dagens virksomhet faller inn
under formål næringsbebyggelse.
En feltutbygging av området vil komme i konflikt med
dyrka mark. Det foreslås isteden å legge inne en sone for
spredt boligbygging langs Omdalvegen mot Dalsbygda.
Ved søknad om oppføring av bolig må det
dokumenteres at lokalisering ikke kommer i konflikt
med dyrka mark, kulturmiljø og at tilfredsstillende vannog avløpsforhold og atkomstløsning er ivaretatt. Det kan
søkes på grunnlag av denne kvoten.
Kartlegging viser at kommunen har lite næringsarealer
som er tilgjengelige på kort sikt. Størst er behovet for
næringsarealer av typen Rødmyr. Områdene langs
Hulkavegen vil være en naturlig forlengelse av Rødmyrområdet og bør ses i sammenheng med dette.
Området ligger i LNF sone D2 hvor det er satt av kvote
på maks 8 boliger og 7 hytter. Kilebygda er et
lokalsamfunn med kirke, butikk og privat skole. Her er
det satt av store områder med utbyggingsmuligheter for
å støtte opp om lokalsamfunnet. En utbygging i
Kilebygda bør skje innenfor dette området, samt som
spredt innenfor den kvoten som er satt av i sone D2. Det
anbefales ikke å omdisponere arealet til byggeområde
for bolig. Det kan søkes om byggetillatelse eller
reguleringsplan ved mer enn 2 boliger i henhold til det.
Området 95 kan behandles direkte som fradelingssak
etter gjeldende arealdel.
En utbygging vil komme i konflikt med naturforhold og
landbruk som gjør at området må reduseres betydelig.
Det må også tas hensyn til turveg, kvikkleire og
skolekapasitet. En omdisponering anbefales ikke.
Området ligger innenfor Åfoss skolekrets, men er i
praksis en utvidelse av eksisterende boligområde på
Steinsrud som hører til Moflata skolekrets. Gangavstand
til Åfoss skole vil være under 1 km dersom det etableres
en atkomst over Bervikåsen. Å gå rundt langs
Steinsrudvegen vil være dobbelt så langt. Området
ligger utenfor bybåndet og over 2 km i luftlinje til
Moflata skole. Området vil ikke være med på å støtte
opp under lokalsenteret på Åfoss selv om det ligger
innenfor denne kretsen. En utbygging her vil derfor ikke
støtte opp under den arealstrategien som er valgt. Store
feltutbygginger tett på bybåndet vil være med på å
strekke bybåndsgrensen og svekke strategien om å
oppnå 80 % innenfor. Framtidig byggeområde i
gjeldende arealdel foreslås også tatt ut. Det anbefales
ikke å legge inn områdene som byggeområde for bolig.
Utbygging i området vil komme i konflikt med
allmennhetens interesser, rekreasjonsverdi og
naturforhold lengst ned mot Norsjø i øst og nord.
Byggeforbudssone på 50 m langs høystpentlinje
beslaglegger det meste av området øst for
Rambergvegen. Arealet vest for Rambergvegen er en
kupert ås med brant skrent mot vest som benyttes til
klatreveggg. Det vil være svært vanskelig å tilpasse
bebyggelse i dette området uten store terrenginngrep
og eksponering. Det anbefales ikke å omdisponere
området til boligbebyggelse.
18
Kjell O.
Bjerke
LNF
0,6
Bolig
63/35 Bratsberg
0
Harald
Søtvedt
m.fl.
Friomr
åde
0,5
Bolig
104
12/8
Ole Bjørn
Hoppestad
LNF
33
Bolig
106
223/6 Nybergåsen
38
A/S Bliss
Friomr
åde
0,7
Friområde
107
206/5
Inger og
LNF
HansMartin Lien
2,3
LNF sone
for spredt
102
120/
17
103
Lundsåsen
Hoppestad
Lia,
Skjelbredveg
en
Det omsøkte området er fradelt som en del av større
boligtomt, men er vist som LNF i arealdelen. Området
ligger i det nasjonalt viktige kulturlandskapet i
Gjerpensdalen. En utvidelse av formålsgrensa vil likevel
være en justering av eksisterende situasjon som ikke
fører til negative konsekvenser for miljø og samfunn.
Kommunen har vurdert omgjøring av tomta fra
friområde til boligbebyggelse i brev 6.1.2003 mot et
ertsatningsareal på 280 m² ved Sivert Urnes veg 34-38.
Det ble da konkludert med at erstatningsarealet ikke var
godt nok, men at det kunne vurderes på nytt gjennom
regulering av framtidig boligområde mot øst. Reg.plan
for Bratsberg – Sivert Urnesveg har regulert inn
nærlekeplass fordelt på to friområder på 0,8 daa og 1
daa i en avstand på under 100 m fra omsøkte tomt.
Samtidig er det en kommunal lekeplass 100 m rett vest
for omsøkte tomt. I forslag til nye bestemmelser for
uterom (lek- og uteoppholdsarealer) foreslås det
følgende krav til småbarnslek: min 150 m² pr
25.boenhet med innenfor 100 m for eneboliger.
Kommunen vurderer nå at de regulerte lekeplassene og
kommunal lekeplass i vest kan regnes som fullverdig
ersatningsareal for omsøkte lekeplass på 63/350 og at
denne kan omdisponeres til boligformål.
Området ligger i forlengelsen av boligområdet Venstøp
Terrasse. Ikke i konflikt med nasjonale, regionale eller
lokale hensyn. Kalksteinsområdet har stort biologisk
potensiale, her kan det være viktige naturverdier selv
om ikke de er registrert, dette må avdekkes i
detaljregulering. Skolevei er trygg.
Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført i Venstøpbakken.
Venstøphøgda er smal med en ÅDT på ca 400 og
gj.snittshastighet 47 km/t. ÅDT ved skolen er ca 650,
gj.snittshastighet 34 km/t (trafikktellinger gjennomført
mars 2014). En utbygging i området vil føre til noe økt
trafikk. Et anslag på 80 nye boliger i Venstøp-området
kan føre til at ÅDT ved skolen øker med ytterligere 300.
De fleste av boligene nord for Venstøp skole vil velge å
kjøre Hoppestadvegen, slik at den økte trafikken i
Venstøphøgda ikke blir like stor.
Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere
friområder med mindre det dreier seg om små
justeringer. Friområder har en verdi for eksisterende
grøntdrag. Friområder som egner seg til lek kan ikke
omdisponeres før det finnes egnet erstatningsareal. Det
bør derfor gjøres en grundigere helhetsvurdering av
friområdene i kommunen før dette arealet kan
omdisponeres. Kommunen har også tilstrekkelig
boligareal ift ønsket befolkningsvekst.
Det foreslås å legge inn en sone for spredt boligbygging i
området med en kvote på xx boliger. Her må det ved
tillatelser til tiltak blant annet tas hensyn til landskap,
friluftsområder, kulturmiljø, samt atkomst- og vannog
avløpsforhold. Det kan søkes tillatelse etter denne
kvoten.
ØNSKER OM NÆRINGSFORMÅL
Innspill
Gnr/
nr
bnr
Beliggenhet Grunneier
72
58/96 Nylende
Ønsket
Anbefalt
Formål formål dekar formål
Jernbaneverket/ Jernba Næring 10,6 Næringsbebyggels
Rom Eiendom
neareal
e
Begrunnelse
Dersom det ikke er behov for disse
arealene til jernbane, vil det være
naturlig å utvikle næringsarealet som en
forlengelse av næringen i vest.
19
73
235/
10
Bjorstaddalen
Skien kommune
Avfalls- Næring 12,6
behand
+
ling
20,3
Annen
bebyggels
e og
anlegg/
næringsbe
byggelse
74
9/2
Bjørndalen
Løvenskiold
LNF,
Massereguler uttak
t
skjermi
ngsbelt
e
78,1
Masseuttak
avgrenset
som
dagens
80
221/2 Rødmyr
6,
221/6
41
Jens Haukenes,
John T Rømyr
LNF
Næring 90,9
Næring på
deler av
området/
forretning
F5
81
228/1 Voll
,227/
4
Inger Ødegård
LNF
Næring 36,9
LNF
98A
221/
28
Vidar
Trommedalen
LNF
Næring 38
Næring/
forretning
F5
Rødmyr
Jernbaneverket utreder behov for
hensettingsspor ved Nylende stasjon.
Det er foreløpig noe usikkert hvor mye
areal det vil kreve. Dette kan avklares i
høringsperioden. På arealet lenger sør
(innspill 113) ligger Nylende
trelasthandel. Virksomheten må flytte
pga ny veitrasé. Omsøkte areal kan
være en aktuell ny lokalisering for
virksomheten. Området anbefales
omdisponert til næringsbebyggelse og
forretning med plasskrevende varer (se
def i bestemmelsene)
Bjorstaddalen er kommunens
avfallshåndteringsanlegg. Det ligger til
rette for at virksomheter som driver
med ulik form for gjenvinning kan
etablere seg i området. Det anbefales å
legge inn formål næringsbebyggelse for
det foreslåtte arealet kombinert med
annen bebyggelse og anlegg
(renovasjon)
Innspillet dreier seg om en utvidelse av
eksisterende masseuttak. Kartlegging av
steinkvalitet (2001) viser at det i dette
området er relativt god kvalitet på stein
til anvendelse av byggeråstoff.
Landskapsvurderinger viser at en
utvidelse vil følge samme kote som
eksisterende og at området ikke blir
vesentlig mer eksponert for
omgivelsene. Grundigere analyser om
landskap og buffersone må belyses i en
detaljregulering. Det må også gjøres en
vurdering av krav til tiltak i Hynivegen.
Kommunen har behov for mer
næringsarealer av typen Rødmyr. Dette
vil være en naturlig utvidelse av
allerede etablert næringsområde og
eksisterende infrastruktur kan benyttes.
Området stiger bratt vestover mot
Hvitsteintjern og kommer i konflikt med
naturforhold og landskap
(fjernvirkning), slik at området må
reduseres. Rekken med tomter langs
Trommedalsvegen er ca 70 m dype inkl.
vei. Det anbefales å utvide
næringsområdet ca 70 m vestover. Ny
vei inn i området må ta en del av
stigningen, slik at skjæringen i terrenget
ikke blir for stor.
Området ligger i sin helhet innenfor
avgrensingen av rikspolitisk
retningslinje for strandsone. Arealet
inntil veien er dyrka mark.
Omdisponering til næringsbebyggelse
kan ikke anbefales.
Kommunen har behov for mer
vil være en naturlig
forlengelse/utvidelse av allerede
etablert næringsområde hvor
infrastrukturen kan benyttes. Utbygging
kommer i konflikt med dyrka mark.
Samtidig ligger dette jordbruksarealet
inneklemt. Det vil være svært
samfunnsnyttig å få sammenhengende
næringsarealer istedenfor å måtte ta
hull på nye områder. Gjennom en
vurdering av framtidige
utbyggingsområder i gjeldende arealdel
20
98
221/
32
Rødmyr
Vetle Odd
Nilsen
LNF
Næring 24,5
Næring/
forretning
F5
108
221/
1758,
2178
Rødmyr
Skien kommune
LNF/
naturområd
e
Næring 24
Næring/
forretning
F5
ØNSKER OM FRITIDSBEBYGGELSE
Innspill
Gnr/
nr
bnr
Beliggenhet Grunneier
75
233/
130
Voll
Bamble Bruk
AS
76
237/2 Solheim,
Kilevannet
Leif Herman
Valen
77
248/1 Tveit
78
282/8 Spirdalen
Formål dekar
LNF
9,8
LNF
Anbefalt
formål
LNF
27,8
LNF
Anniken
LNF
Stensrød og
Stig Thingstad
104,5
LNF
Hans Halvar
Sørensen
24,1 (7 LNF
del-
LNF
foreslås det å tilbakeføre i alt ca 300
dekar tilbake til LNF fordi de berører
dyrka mark (200 dekar av dette er
fulldyrka)
Kommunen har behov for
arealet kan ses på som en utvidelse og
forlengelse av området hvor
eksisterende infrastruktur kan benyttes.
Hensynene til landskap, friluftsliv og
flomvei kan håndteres i
detaljregulering. Det anbefales å
omdisponere arealet til
næringsbebyggelse. Det blir værende et
smalt areal igjen mellom innspillet og
det regulerte næringsarealet på
Rødmyr. Det anbefales at dette også tas
med.
Området vil være en utvidelse av
eksisterende næringsareal. Arealet er
regulert som buffersone mot
eksisterende boligbebyggelse. Det vil
fortsatt være mer ca 70 m igjen til
nærmeste bolig. Det vurderes at en
utvidelse ikke vil få særlige negative
konsekvenser. Området anbefales
omdisponert til næringsbebyggelse og
forretning med plasskrevende varer
som i gjeldende kommunedelplan.
Begrunnelse
Området ligger i RPR for strandsonen (100
metersbeltet) med byggeforbud. En omdisponering
til byggeområde kan ikke anbefales.
Området ligger i sin helhet innenfor strandvernbelte
definert i forvaltningsplan for Herrevassdraget hvor
det er byggeforbud. Det er i tillegg bratt landskap i
området. Omdisponering til byggeområde for
fritidsbebyggelse kan ikke anbefales.
Området ligger i en sone (D1) satt av til spredt boligog fritidsbebyggelse med kvote på inntil 12 boliger
og 10 hytter. Det er ikke tatt av kvoten foreløpig. I
arbeidet med differensiert forvaltningsplan for
Herrevassdraget ble det gjort en grundig vurdering
av hvilke områder som egner seg til utbygging. Dette
området ble kategorisert som jordbruksområder
med bebyggelse; bygda med spredt bebyggelse. En
utbygging må ta hensyn til dette. Feltutbygging er
ikke i tråd med dette prinsippet. Det er fem km til
Melum skole og elever vil ha krav på fri skoleskyss.
Det foreslås å ta ut eksisterende framtidige
byggerområder for bolig lenger nord i Stavdal. Det
anbefales derfor ikke å legge inn nye byggeområder
som legger opp til boligfeltutbygging. Det anbefales
heller ikke en feltubygging av hytter i området
innenfor sonen hvor det er forutsatt spredt bygging.
Temanotat fritidsbebyggelse (2007) har lagt kriterier
for hvor ny hyttebygging i kommunen bør
lokaliseres. På strekningen Dalsbygda-Vasdalen kan
21
områd
er)
79
336/1 Solberg,
Valebø
Løvenskiold
LNF
549
93
236/2 Rønningen,
Kilevannet
Åshild K.
Nøringset
LNF
29,1 +
sone D 25,9
LNF
LNF
sone
B/F/N
det være aktuelt med spredte hytter eller mindre
fortetting av eksisterende hyttefelt i Vasdalen. En
fortetting bør skje blant eksisterende hytter, men
bakenfor 100-metersbeltet. Det er flere eksisterende
hytter på eiendommen tett ned mot Norsjø nordover
til Vasdalen. Oppe på flata rett nord for området og
ned til Vasdalen er det satt av en sone for spredt
fritidsbebyggelse i gjeldende arealdel på bakgrunn av
temanotatet. En utbygging vil ta hull på nye områder
og vil ikke være en fortetting slik
lokaliseringskriteriene for nye hytter legger opp til.
Det er svært bratt i området. Hyttefelt vil bli svært
eksponert mot Norsjø og er ikke ønskelig. Store deler
av de foreslåtte områdene ligger innenfor 100metersbeltet. Det anbefales ikke å legge inn
byggeområde for fritidsbebyggelse.
Temanotat fritidsbebyggelse (2007) har lagt kriterier
for hvor ny hyttebygging i kommunen bør
lokaliseres. En fortetting ved Valebø bør skje blant
eksisterende hytter, men bakenfor 100metersbeltet. Rett nord for området, ved Valebø, er
det satt av en sone for spredt boligog
fritidsbebyggelse i gjeldende arealdel på bakgrunn av
disse kriteriene. De omsøkte områdene ligger i svært
bratt terreng og vil kreve store landskapsinngrep. En
utbygging vil ta hull på nye områder og vil ikke være
en fortetting slik lokaliseringskriteriene for nye
hytter legger opp til. Hyttefelt vil bli svært eksponert
mot Norsjø og er ikke ønskelig. Store deler av de
foreslåtte områdene ligger innenfor 100metersbeltet. Det anbefales ikke å legge inn
byggeområde for fritidsbebyggelse.
Området ligger i LNF sone D2 hvor det er satt av
kvote på maks 8 boliger og 7 hytter. Det er ikke tatt
av kvoten foreløpig. Det sydligste området ligger i
strandvernbeltet. I arbeidet med differensiert
forvaltningsplan for Herrevassdraget ble det gjort en
grundig vurdering av hvilke områder som egner seg
til utbygging. Dette området ble kategorisert som
jordbruksområder med bebyggelse; bygda med
spredt bebyggelse. En utbygging må ta hensyn til
det. Feltutbygging er ikke i tråd med dette
prinsippet. Kilebygda er et lokalsamfunn med kirke,
butikk og privat skole. Her er det satt av store
områder med utbyggingsmuligheter for å støtte opp
om lokalsamfunnet. En utbygging i Kilebygda bør skje
innenfor dette området, samt som spredt innenfor
den kvoten som er satt av i sonen. Det anbefales
derfor ikke å legge inn nye byggeområder som legger
opp til boligfeltutbygging. Det anbefales heller ikke
en feltutbygging av hytter i området innenfor sonen
hvor det er forutsatt spredt bygging. Det kan søkes
om byggetillatelse eller reguleringsplan ved mer enn
2 boliger/hytter.
ANDRE FORMÅL
Innspill
nr
71
Gnr/
bnr
221/
1999
Beliggenhet
Bjørndalen
Grunneier
Porsgrunn
utvikling
Formål
Erverv
Ønsket
Anbefalt
formål dekar formål
Næring/
Lokal4,1
forretning
senter
Begrunnelse
Arealene i Skien og Porsgrunn må ses i
sammenheng. Senterstrukturen er fastlagt i
med plass- ATP Grenland. Avsetting av nye lokalsentre vil
krevende
være i strid med planbestemmelsen i ATP og
varer
krever konsekvensanalyse hvor reisemotstand
og sentrenes påvirkning på andre sentre skal
utredes. Handelsanalyse viser at det mest
attraktive for regionen og for kunder og drivere
22
Telemark
Off.
fylkeskommu bygnin
ne
g
nåvære
nde
Signe
Idrett
Kleppen
Gravlund
Grav- og
urnelund
Jordbruk
LNF
221/2 Bjørntvedt
9
Jon K
Sletteberg
Jordbruk
LNF
111
217/6 Vindalsåsen
74
Grenland
Reguler Barnebarnehagedri t
hage
ft AS
friområ
de
112
220/1 ved
Grenland
200,
Fritidsparken barnehage220/1
drift AS
201
89
75/2
Ekeli,
Borgestad
105
75/14 Borg
109
Framti
dig
erverv
Friområde
Idrettsanlegg
Reguler Barnet
hage
anlegg
for
idrett
og
sport
er å konsentrere handelen i motsetning til å
spre den. Det gjør det også enklere å
tilrettelegge for et godt kollektivtilbud og et
miljøvennlig transportmønster. Området ligger i
en avstand på bare 1 km til Klyve lokalsenter i
Skien og PP-senteret i Porsgrunn. Det er stor
grunn til å tro at et nytt senter vil svekke disse
sentrene. Det kan derfor ikke anbefales å legge
et lokalsenter i dette området. Handel og andre
funksjoner som helsesenter, opplevelsessenter
bør lokaliseres i bysentrum, eller andre avsatte
sentre, for å støtte opp under senterstrukturen.
Den delen av området som ligger i Porsgrunn er
allerede avsatt til forretning og har blant annet
salg av campingvogner i dag. Arealet kan
avsettes til næringsbebyggelse, samt forretning
med plasskrevende varer (se def av tillatte
varegrupper i bestemmelsene til arealdelen),
som er unntatt den fastlagte senterstrukturen.
Arealet er kjøpt opp av Skien kommune for å
utvide Borgestad kirkegård. Området er en del
av det flotte vernede landskapet rundt
Borgestad gård. Kommunen har behov for mer
areal til kistegraver.
Området er en reserve til idrettsformål og er
ikke opparbeidet. Arealet er dyrket i dag.
Kommunen har et prinsipp om å bevare
jordbruksarealer. Det foreslås å ta ut flere
framtidige byggeområder for bolig, som ikke er
regulert eller bebygd, pga dyrka mark. Det er
innhentet uttalelse fra Borg IF som bekrefter at
de ikke har behov for dette arealet til
idrettsanlegget. Se også innspill 65. Det
anbefales å tilbakeføre arealet til LNF.
Området ligger som en del av et større
sammenhengende, aktivt jordbrukslandskap i
dag. I gjeldende arealdel er området avsatt til
næring. Kommunen har behov for
næringsarealer, men er samtidig mer restriktive
til å ta dyrka mark. Arealet anbefales
omdisponert til LNF.
Området er avsatt til friområde i dag.
Friområder er en kvalitet for boligene i
området. Ved omdisponering til barnehage vil
området bli inngjerdet. Kartlegging av
barnehager fordelt på befolkning viser at det er
i sentrumsområdene det er størst behov for
nye barnehager. Det anbefales ikke å
omdisponere arealet til formål tjenesteyting.
Området er en del av Herkules idrettspark. Det
lille skogholtet er en god buffer til
boligområdene. En analyse av hvor det er
dekning av barnehager ift befolkning i Skien
viser at det er i sentrum det er størst behov for
nye barnehager. En ny barnehage i området bør
i tilfelle lokaliseres innenfor eksisterende
byggeområder og ikke ta av det grønne.
SKIEN KOMMUNES EGNE FORSLAG TIL ENDRINGER
Gnr/
bnr
115/
178
Beliggenhet
Sneltvedt
skole
Grunneier
Skien
kommune
Ønsket deka
Formål
formål r
Offentlig Bolig
10,5
bygning
Anbefalt
formål
Bolig og
friområde
Begrunnelse
Skien kommune skal selge eiendommen.
Lokalsamfunnet på Sneltvedt ønsker å beholde
skolen som et grendehus. Kommunen har ikke
økonomi til å bekoste drift av et grendehus, og
det er heller ikke sannsynlig at private vil
23
67/98 Uthaugen
,
skole
67/49
, 67/
183
Geiteryggen
Skien
kommune,
S.Hernand
ez og P.
Rossbach
Skien
kommue
Offentlig Bolig
bygning
LNF
6,4
Råstoff 128,
utvinni 5
ng
Bolig
Råstoffutvinnin
g
investere i et slikt formål. Det er ikke mange år
igjen av bindingen til tippemidler for
uteområdene til skolen. Det anbefales at
området omdisponeres til boligformål.
Kommunen har også fått henvendelse med
ønske om etablering av en form for
trosutøvelse. Boligformålet kan kombineres med
det. Det er regulert offentlig friområde/lekeplass
under 100 m vest for skolebygningen. Rundt
skolen er det opparbeidet leke- og
aktivitetsarealer, samt en ballplass på ca 1,5
daa. Ballplassen med areal med skråningen i sør
og arealene langs veien for mulig parkering til
ballplassen bør beholdes som friområde.
En omdisponering til boligformål vil ikke ha
negative konsekvenser for miljø og samfunn.
Eksisterende bolig omdisponeres til nåværende
boligformål sammen med atkomsten til
eiendommen.
Geiteryggen er Telemarks største sandgrusforekomst (NGU 2007) av nasjonal
betydning. Den er av god kvalitet og i denne
delen og under flyplassen er ressursen spesielt
tykk med stort volum. Flyplassen og
motorsportbane opptar arealene for uttak av
ressursene. Det foreslås derfor et uttaksområde
rett øst for flyplassen som en reserve til
Skyggestein. Forslag til avgrensning av
masseuttak kommer i konflikt med geologisk
naturverdi (breelvavsetning), dyrkbar mark og
landskap store verdier. Geiteryggen er dannet
som en brerandavsetning i havet da havnivået
var mye høyere enn dagens. Det er bare deler av
avsetningen som er bygd opp til havnivået på
denne tiden. Fire områder er registrert og
avgrenset som verneverdige (Jansen 1987). I
disse områdene kan isbreens bevegelse leses
gjennom grusavsetning på ulike stadier. Den
naturverdien som blir berørt av forslag til nytt
masseuttak er et myrområde hvor avsetningen
ikke har bygd seg opp til havnivå slik det har i
området ved Skyggestein som er ivaretatt
gjennom reguleringsplan (kartlagt NINA rapport
2009). Avgrensningen er lagt ca 400 m fra
boligene i øst og ca 100 m fra boligene i nord.
24
Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer
Kravet om vurdering av virkningene av planforslagets samlede arealbruksendringer innebærer at
planforslagets enkeltområder ses i sammenheng. En slik samlet vurdering skal få fram et bilde av hva
summen av arealbruksendringene i planforslaget vil bety for ulike miljø- og samfunnshensyn.
Samlede virkninger etter arealformål
Boligområder
Summen av alle planforslagets boligområder legger til rette for en boligvekst som kan møte målet
om befolkningsvekst på over landsgjennomsnittet. Det foreslås å ta inn ni nye områder for bolig
innenfor bybåndet, til sammen ca 66 dekar. Totalt ligger det et potensiale på ca 5000 nye boliger
innenfor bybåndet gjennom byggeområder for bolig og transformasjonsområder og ca 18 000 nye
boliger (teoretisk tall) gjennom fortetting i eksisterende boligområder.
Det foreslås å ta inn seks nye boligområder utenfor bybåndet, til sammen ca 90 dekar. I tillegg legges
det inn seks soner for spredt bygging. Samtidig foreslås det å ta ut 30 områder som ligger inne i
gjeldende arealdel utenfor bybåndet, til sammen ca 500 dekar. En redusering av antall boligområder
utenfor bybåndet vil øke trykket på utbyggingen innenfor bybåndet. På den måten kan kommunen
oppnå ønsket fortetting og urbanisering i sentrum og langs kollektivlinjene. Dette bidrar til levende
og attraktive byer, noe som igjen gir ringvirkninger for næringsutvikling og regionens totale
attraktivitet. Samlet potensiale for nye boliger utenfor bybåndet er ca 20 prosent.
Summen av alle utbyggingene i sentrumsområdet kan gi en vesentlig økning i antall elever på sikt.
Grove anslag over utbyggingspotensialet viser at det kan komme drøyt 400 nye elever i Lunde
barneskolekrets og ca 80 nye elever i Bratsbergkleiva barneskolekrets. Når det gjelder
ungdomsskoler vil Menstad kunne få over ca 370 nye elever og Kongerød over 200. Menstad
ungdomsskole har sprengt kapasitet og det må legges inn rekkefølgekrav om at det må være
tilstrekkelig kapasitet før boliger kan tas i bruk. Dette kan enten skje gjennom å bygge ny skole, eller
å forskyve kretsgrenser. Lunde barneskole er full, men vil ha kapasitet når trinn 2 av utbyggingen
gjennomføres. Samtidig vil det være noen færre småbarnsfamilier som etablerer seg i sentrum, slik at
elevtallene her antagelig kan reduseres noe.
I Venstøp-området foreslås det å legge inn fire nye områder. Samtidig foreslås det å ta ut fem
områder. Med det nye planforslaget kan det komme anslagsvis 80 nye boliger i Venstøp-området.
Venstøphøgda er skolevei for en del elever. Venstøphøgda er smal med en ÅDT på ca 400 og
gj.snittshastighet 47 km/t. ÅDT ved skolen er ca 650, gj.snittshastighet 34 km/t (trafikktellinger
gjennomført mars 2014). En utbygging i området vil føre til noe økt trafikk. Et anslag på 80 nye
boliger i Venstøp-området kan føre til at ÅDT ved skolen øker med ytterligere 300. De fleste av
boligene nord for Venstøp skole vil velge å kjøre Hoppestadvegen, slik at den økte trafikken i
Venstøphøgda ikke blir like stor. Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført i Venstøpbakken. Dagens
rekkefølgekrav om trafikksikkerhetstiltak i Venstøphøgda ved utbygging sør for skolen må
opprettholdes.
25
Naturmangfold
Det er ett område som kommer i konflikt med naturverdi av stor interesse, masseuttaksområde på
Geiteryggen. Dette er en av tre områder med geologisk naturverdi (breelvavsetning) som viser
isbreens bevegelse under istiden da havnivået stod høyere enn dagens. Det er bare deler av
avsetningen som er bygd opp til havnivået på denne tiden. Naturområdet ved Skyggestein er
området hvor havnivået kan leses tydelig. I naturområdet som blir berørt av forslag til nytt
masseuttak har ikke avsetningen bygd seg opp til havnivået. Det kan være grunnlag for å si at dette
området ikke er like viktig som de to andre. Geiteryggen er Telemarks største sand-grusforekomst
(NGU 2007) av nasjonal betydning. Den er av god kvalitet og i denne delen og under flyplassen er
ressursen spesielt tykk med stort volum. Flyplassen og motorsportbane opptar arealene for uttak av
ressursene. Uttaksområde rett øst for flyplassen vil være en reserve til Skyggestein.
Fritidsbebyggelse
Ingen nye områder legges inn. Det ligger forholdsvis store muligheter i planen allerede.
Næring
Det er behov for mer næringsarealer i kommunen. Planforslaget foreslår utvidelse av Rødmyr
vestover på ca 110 dekar, samt en utvidelse helt i nord på 24 daa. Et areal ved Nylende
jernbanestasjon på ca 10 daa foreslås omdisponert til næring. Det foreslås en utvidelse av Bjørndalen
masseuttak og et nytt uttaksområde på Geiteryggen.
Prosjektet kartlegging av næringsarealer, som oppfølging av ATP Grenland, vil avdekke om det er
behov for å sette av mer areal til næring framover.
Samlede virkninger etter utredningstema
Jordvern
Konsekvensutredningen av enkeltområdene viser at planforslaget legger ut nye byggeområder på til
sammen ca 30 dekar dyrka mark, et areal til bolig ved Borgestad på 1,2 dekar og et næringsområde
ved Rødmyr/Trommedalen på ca 27 daa. Jordet er inneklemt og vil få næringsarealer på tre kanter.
Samtidig foreslås det å ta ut framtidige byggeområder fra gjeldende arealdel på til sammen ca 200
daa fulldyrka mark. Alle andre innspill om arealbruksendringer på dyrka mark foreslås avvist.
Summen av endringer i planforslaget er derfor svært positiv for landbruket.
Landskap
Det foreslås ingen nye områder i det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Gjerpensdalen.
I soner for spredt skal blant annet hensyn til kulturlandskap dokumenteres før tillatelse kan gis.
Friluftsliv
- En boligtomt får justert formålsgrense som tar 174 m² friområde
- Ett friområde ved Ballestadhøgda foreslås omdisponert til boligområde (xx). Denne saken er
allerede avgjort gjennom politisk vedtak.
- Det foreslås å omdisponere en lekeplass på 0,5 daa til boligformål, her er det funnet
tilfredsstillende erstatningsareal.
26
-
-
Det foreslås å omdisponere arealer ved idrettsanlegget til Borg IF til boligareal og LNF.
Idrettsforeningen bekrefter at det ikke er behov for disse arealene til idrettsformål da det
nylig er anlagt kunstgressbane og boligutvikling skal være med på å finansiere nye aktiviteter
ved siden av kunstgressbanen.
Det legges inn et friområde ved Gjerpen i tråd med utvikling av lysløype, turtrasé osv.
Planforslagets totale konsekvenser for friluftsliv vurderes å ikke være negative.
Konsekvenser av strategi for fremtidig arealbruk
Energibruk og klima
Innføring av en relativt stram bybåndsavgrensing og prioritering av utbygging i sentrumsnære
områder vil føre til en mer effektiv areal- og transportbruk i kommunen. Dette vil bidra til reduserte
klimagassutslipp fra transport og miljøvennlig energibruk i bygg ved tilrettelegging for fjernvarme.
Grønnstruktur og friluftsliv
Ved økt fortetting i bybåndet blir det svært viktig å ta vare på den viktigste grønnstrukturen og heve
kvaliteten på grønne lunger, lekearealer og turveiene. Det er holdt en restriktiv holdning til
friområdene, med kun forslag om små justeringer. Det bør gjøres en kartlegging av grønnstrukturen
før neste revisjon, slik at de viktigste grøntdragene kan bevares.
Landbruk
Økt fokus på og stram regulering av utbygging innenfor bybåndet kan føre til økt utbyggingspress på
dyrka marka her. Spesielt Bjørntvedt-området er et eksempel på det. Omdisponering av Dalene
gartneri-tomta til boligformål vil kunne øke utbyggingspresset på de sammenhengende
landbruksområdene på Bjørntvedt som også er klassifisert som kjerneområde for landbruk. Samtidig
foreslås et større næringsareal på dyrka mark vest for Dalene-tomta tatt ut av planen.
Boligbebyggelse kan lettere tilpasses landskapet i området.
27
Linddalen
fjellet
Vanebu
Henningsdalen
Kjerringfjell
Repeknuten
Moe
lva
Vestre
GardHoppefjell
vatna
øvre
ne
Hogstad
Sølverød
Eikornrød
Opdalen
Valeseter
Valebø
Stulen
Vale
Mo
Dansaren
S
Nisterud
S
79
Skrehelle
Solberg
Middags-
Bø
Geitebu-
Høyset
va
el
1
2
3
Skipsnes
kollane
varden
Holte-
Jønnevall
4
Ås
sletta
Fjelldalen
5
6
Bø
Geitebu
Stenstad
Hei-
Siljuknatt-
vannet
7
8
Hoppe-
hytta
74
Vasdalen
stad
104
Skien
Doksrød
9
12
10
11
21
Fossum
Store
13
14
Ibsens
15 17
18
19
16
Venstøp
78
102
Åmot
97
Munken
26
25
24
re
22
30
72
Skotfoss
hula
Tveitan
28
113
29
83
Bergan
Skien
27
Pollen
Gulset
38
Mælum
Aspum
Løberg
45
Skyer
46
Bratsberg
103
100
37
Åfoss
33
32
48
100
Fjærekilen
31
42
90
39
40
47
101
35
36
S
43
44
87
84
Dal
Vealøs
Børse-
Gjerpen
sjø
23
Mikaels-
Vestre
9696
96
2096
52
53
111
Dolva
Gimsøy
34
Holmen
54
55
56 57
86
112
Geiteryggen
Klovholt
85
Stavdal
Solum
Nyhus
Bjørbekk
60
61
Nenset
Høgebrun
kurvemyr-
67
Nes
88
109 62
92
Borgestad
91
91
63
99
107
70
Søtveit
Øya
68
69
71
Porsgrunn
106
Kilevann
65
105
66
110
89
Finndal
Grenland
Ballestad
80
59 98a
98b
77
58
va
sel
ien
Sk
4950
51
Rambekk
k
73
82
81
75
Eidanger
93
9495
93
Fjell
Herøya
76
Solumskogen
Kilebygd
Herre
Rognsbru
Hellestveit
Eikeli-
FrierHerøya
fjorden
Rafnes
fjellet
Hellestveit-
Mevann
Rønningen
Eidangerfjor
vann
Gisholt
Skjelsvik
Heistad

Konsekvensutredning

Transcription

Similar documents

Fylkesmannen si fråsegn

Sakspapir - Meland kommune

Last ned reguleringsbestemmelser for Hallingskarvet Fjellgrend her

Innspel - PlanNett

PLANBESKRIVELSE - Balsfjord Kommune

Kommunedelplan Vågsli – frittliggande hytter