docLast ned programet i PDF-format - Fagleg
download 
Report Transcription
Last ned programet i PDF-format - Fagleg
2013 | fredag 1. februar | fp-dag.uib.no Forord Velkommen! Det er igjen en stor glede å ønske dere alle velkommen til Faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Tradisjonen tro kan vi også denne gang tilby dere et spennende og særdeles innholdsrikt program. Med nærmere 80 ulike foredrag Kuvvet Atakan tar vi sikte på å vise dere spennvidden i den forskningen som foregår hos oss, et program som med all tydelighet viser at UiB er i fremste rekke på mange fronter, nasjonalt som internasjonalt. I år kan vi blant annet tilby foredrag om fornybar energi, om barn som rettighetsbærere, hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix, om det mystiske Higgsbosonet, om dynamisk geometriverktøy i matematikk, listen – verdens mest utbredte teksttype, om mat som arena for politisk ansvar og modning, om elektronisk litteratur og digital kunst, om smeltende is og økende havnivå og hva slags leger ønsker vi – om utdanning av leger. Og selvsagt skal vi delta med innlegg i jubileumsåret for kvinnestemmeretten. dele sin nyeste forskning og kunnskap med et nysgjerrig og kompetent publikum, her kan de få de gode spørsmålene og den gode samtalen med entusiastiske deltakere. Slik skal det være! Faglig-pedagogisk dag er også en anledning for UiB til å styrke samarbeidet med skoleverket. Vi er avhengige av en god dialog oss i mellom på flere områder. Det er skolene som skal ta i mot og veilede våre studenter til praksis i den praktiskpedagogiske delen av lektorutdanningen – og dermed introdusere mulige framtidige kolleger til en viktig og spennende arbeidsplass. I den nye rammeplanen for lærerutdanning som nylig har vært ute på høring er det tatt til orde for en styrking av kravene til den praktisk-pedagogiske utdanningen, noe som vil utfordre både studenter og veiledere. Samtidig tas det til orde for et mer systematisk grunnlag for lærernes yrkesutøvelse og kompetanseutvikling. Også her er vi avhengige av å spille på lag med dere, gjennom de tilbudene som gis gjennom våre etter- og videreutdanningstjenester, som dere som brukere responderer på. Faglig-pedagogisk dag er en del av denne dialogen. Dette er bare noen tilfeldige smakebiter, fristelsene i årets program er mange! Utfordringen for dere som deltar blir selvsagt å planlegge dagen for et størst mulig utbytte. Men først og fremst handler Faglig-pedagogisk dag om å møtes og snakke sammen. Jeg håper dere alle får mye godt faglig påfyll, fine opplevelser og gode samtaler med kolleger så vel som med våre lærere. Det er svært avgjørende for UiB å opprettholde og styrke Faglig-pedagogisk dag, og med over tjue års fartstid håper vi at det også er blitt en viktig tradisjon for dere som deltar. For oss er det i alle fall en svært verdifull arena for å møte dere i skoleverket ansikt til ansikt, og tilbakemeldingene fra våre forskere er entydig positive; dette er en dag de gjerne vil være med på! Her kan de 2013 Ha en fin Faglig-pedagogisk fredag!! Kuvvet Atakan Viserektor for utdanning 3 2013 Praktisk informasjon Fagleg-pedagogisk dag er eitt døme på UiB si verksemd retta mot skoleverket. Denne dagen blei første gong arrangert i 1992, og er eit samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Utdanningsforbundet. Forord........................................................................................... 3 i gang som oppdrag frå kommunar, direktorat og/eller departement. Vidareutdanningstilboda er i hovudsak deltids studium der undervisninga er lagt spesielt til rette for folk i full jobb, til dømes som fjernundervisning, nettbasert undervisning eller med undervisning på samlingar på alt frå ein dag til ei veke. Skoleverket, og særleg lærarane, er viktige målgrupper også for ei lang rekkje vidareutdanningstilbod ved UiB. Mange av tilboda vender seg til den einskilde læraren, medan andre er komne Informasjon om vidareutdanningstilboda ved UiB finn du på: via.uib.no Velkomen til Universitetet i Bergen! Innhald Praktisk informasjon............................................................... 5 Det humanistiske fakultet ................................................... 6 Det juridiske fakultet .......................................................... 16 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ........... 17 Det medisinsk-odontologiske fakultet ......................... 24 Det psykologiske fakultet ..................................................25 er en fagforening for akademikere i mange yrker Våre primære oppgaver er: Læremiddelutstillinga: 09:00–15:00 Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet ...........................28 Studieadministrativ avdeling............................................30 Bergens Sjøfartsmuseum ................................................... 31 Norsk Lektorlag Fagforelesingar: 09:15–15:00 Oversyn over tilbod frå institutt, museum og senter finn du på dei neste sidene. Forelesingane er opne og gratis. Fleire fagmiljø kan gi forelesingar innanfor same fagområde. Les difor alle tilboda. Uni Rokkansenteret .............................................................. 31 Andre forelesere .................................................................... 32 Praktisk informasjon: Vi vil gjere det vi kan for å skaffe alternative forelesingar for dei som måtte bli avlyste. Endringar blir kunngjort på internettsida: http://fp-dag.uib.no NLA, HSH og HiB i samarbeid med GNIST.................... 33 Firmapresentasjoner............................................................. 35 Læremiddelutstilling............................................................ 37 Oversyn over forelesingsstader og opningstider i kantinene finn du bakarst i programmet. IMP kommunikasjon 12/12 | Sviggum, Framsidefoto: Shutterstock, S koleverket har i ei årrekkje stått sentralt i den samfunnsretta aktiviteten til Universitetet i Bergen (UiB). Dette har da også vore nedfelt og tydeleg prioritert i dei strategiske planane for UiB. I Strategi 2011–2015 står det slik: «En særlig forpliktelse ligger i å gi etterutdanning til skoleverket og til kandidater med universitetsutdanning.» • å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår • å være en pådriver i utdanningspolitiske spørsmål Sekretariat: • å arbeide for å heve det faglige nivået i norsk skole Kari Sørstrømmen Kristen Meling • å sikre høyt faglig nivå på akademisk utdanning [email protected] Tlf.: 55 58 20 40 / 55 58 33 07 [email protected] Tlf. 55 33 21 54 / 930 35 770 Senter for etter- og vidareutdanning ( SEVU ), Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen IMP Kommunikasjon Vestre Torggate 1 5015 Bergen Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: [email protected] Nettside: www.norsklektorlag.no 2013 I samarbeid med representanter for dei ulike fakulteta. 4 5 2013 Det humanistiske fakultet Griegakademiet – Institutt for musikk 12:15–14:00 G. Sævigs Sal Griegakademiet, Lars Hilles gt. 3 11:15–12:00 Auditorium A Sydneshaugen skole Førstelektor Steinar Sætre Religionens materialitet. Sjiaislamsk kultur i Norge 12:15–13:00 Auditorium A Sydneshaugen skole Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap 09:15–10:00 Auditorium A Sydneshaugen skole I tillegg til tekstlige studier av religion utgjør ritualer, daglige aktiviteter, bilder, objekter, rom og kropp viktige kilder i studiet av religion og religiøsitet. Basert på etnografiske studier i Norge, diskuterer dette foredraget hvordan sjiaislamsk historie og verdier formidles, og troen oppleves gjennom den materielle kulturen. Postdoktor Ingvild Flaskerud Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix Fra Hallelujah til Hard rock hallelujah, Melodi Grand Prix har nok av eksempler på at religion brukes i verdens mest populære sangkonkurranse. Både Gud, Allah og en helliggjort prinsesse Diana er blitt hyllet fra grandprixscenen. Men hva skjer med de religiøse uttrykkene i en sang når den samtidig skal være både kul og overdådig, topp moderne og ikke-for-alternativ, ektefølt og akkurat passe klisjéfylt, familievennlig og selvfølgelig homovennlig nok til ikke å støte Eurovisjonens mest trofaste kjernepublikum? Foredraget tar for seg korleis kjende bildeframstillingar av Jesus er blitt tatt i bruk som modell for bildeframstillinger i sjia-islam, av m.a. Muhammad. Førsteamanuensis Richard Natvig Om dikting i ord og toner Med utgangspunkt i tonesatt norsk lyrikk drøftes hvorvidt musikken styrker eller svekker budskapet i teksten. Presentasjonen vil også ta opp denne problemstillingen i forhold til undervisning i videregående skole. Frå Jesus til Muhammad: Bildelån på tvers av religionar Partnervold mot menn – en presentasjon av et prosjekt 11:15–12:00 Auditorium E Sydneshaugen skole I mange tiår har det vært forsket på menns partnervold mot kvinner. I denne presentasjonen vil det fokuseres på partnervold mot menn, et lite omtalt og lite utforsket tema. Prosjektet er hovedsakelig basert på intervjuer med voldsutsatte menn. Professor Tove Ingebjørg Fjell Professor Dag Øistein Endsjø Nedre Nygårdsgaten – Bergens bakgård Fra «sameksistens til samhandling» Listen. Verdens eldste religiøse genre? 10:15–11:00 Auditorium A Sydneshaugen skole «Brød, juice, ris, yoghurt, fisk, epler» – en typisk handleliste. Handlelister, forrådslister, klasselister, ti på topplister, premielister, innstillingslister, kongerekker, lister over falne, helgenlister, englelister, omenkataloger, lister over forbudte handlinger, gudelister. Hvis vi arbeider oss bakover i historien, finner vi til alle tider og på alle steder en av verdens eldste og mest utbredte teksttyper, nemlig listen. Lister er ofte de kjedeligste delene av en tekst, som mange av oss hopper over for å komme videre i fortellingen. En liste er nemlig ikke en fortelling, eller, er den det? Og hvordan skal vi få kick av lister, eller snarere, hvem får et kick av hvilke lister? Listen er en av verdens eldste religiøse genre. I denne forelesningen vil noen av dens hemmeligheter bli avslørt. 12:15–13:00 Auditorium Q Sydneshaugen skole Nygårdsggaten – en gate som har både glede og frustrasjoner. En gate som er i endring på flere måter. Fra historisk sett å ha vært en gate for arbeiderklassen med småhandel og noe industri, til å bli en multikulturell gate for etablering av ulike kulturelle, handelsmessige og religiøse virksomheter, samt andre aktiviteter. Nygårdsgaten er blitt en bergensk bygate med et globalt preg, men den har fortsatt beholdt sin egenart og noe beskjedne fremtoning. Hvordan virker endringene inn på beboerne; både på dem som har bodd her i lang tid, før dens etniske preg og dem som er kommet til i nyere tid. Førsteamanuensis Haci Akman Professor Ingvild Sælid Gilhus 2013 6 7 2013 Tid for globalhistorie? 14:15–15:00 Auditorium A Sydneshaugen skole Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) Mens læreplanene legger vekt på kulturelt mangfold, og de fleste skoleklasser har elever med bakgrunn fra alle verdenshjørner, er historiefaget fortsatt langt på veg preget av eurosentriske narrativ. I denne forelesningen skal vi bruke eksempler fra eldre historie, til å diskutere hvordan vi kan formidle faget med hele verden som ramme. Postdoktor Eivind Heldaas Seland Filosofi og allmenndanning 13:15–14:00 Auditorium A Sydneshaugen skole Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap – Historie Førstelektor Hans Marius Hansteen Demokratiets røtter 10:15–12:00 Auditorium R Sydneshaugen skole Det første demokratiet oppsto i Athen for over 2500 år siden, men det går ingen rett linje mellom det athenske demokratiet og moderne demokratier. I forelesningen blir demokratiets brokete arv og problematiske aspekter drøftet. Institutt for fremmedspråk Primo Levis humanisme Førsteamanuensis Ingvar Mæhle 10:15–11:00 Auditorium E Sydneshaugen skole Tidligere UiB-student? Del dine erfaringer fra arbeidslivet med gamle og nåværende studenter, bli invitert til gjensynstreff med ditt gamle fagmiljø, motta nyhetsbrev og få tilbud om faglig oppdatering! Gå inn på: alumni.uib.no registrer deg i dag. UiB Alumni 8 Primo Levi skildret sine erfaringer i Auschwitz i romanen «Hvis dette er et menneske» (1947), en dypt rystende rasjonell analyse av hvordan konsentrasjonsleirene fratok fangene deres menneskelighet. Levis forfatterskap omfatter mange verk, blant disse er essaysamlingen De druknede og de reddede (1986) hvor Levi drøfter utryddelsesleirenes «grå sone». Levis beskrivelse av livsvilkårene i Auschwitz er analytiske og usentimentale, leiren beskrives som et laboratorium. Denne stilen blir ofte sett i lys av hans naturvitenskapelige forankring: Levi var kjemiker av yrke. Forelesningen vil være en presentasjon av Levis forfatterskap, med særlig fokus på hans spørring etter det menneskeliges vesen. Førsteamanuensis Margareth Hagen Fremmedspråkslæreren som forsker i eget klasserom Hvis du har tatt din utdannelse ved Universitetet i Bergen er du en av våre alumner, og da vil vi ha deg med i nettverket vårt. 2013 Kva rolle kan filosofien spela i allmenndanninga? Svaret på dette spørsmålet heng saman med kva oppfatning ein har både av filosofi og av danning. Førelesinga presenterer ein didaktisk modell for samanhengen mellom filosofi som dugleik, kunnskapsområde og personleg utviklingsfaktor. Bakgrunnen er den nye plassen filosofi har fått i norsk skule – både i fellesfaga Religion, livssyn og etikk (grunnskulen), Religion og etikk (vidaregåande skule) og i programfaget Historie og filosofi. 13:15–15:00 Auditorium 4 Jusbygget Ny innsikt om fremmedspråkslæring og fremmedspråksundervisning bør i større grad komme fra lærerne selv. Men hvordan kan læreren gå frem for å forske i eget klasserom og hvordan skal man i det hele tatt få tid til det? Førsteamanuensis Åsta Haukås gir i første del av foredraget en innføring i fremgangsmåter for forskning i klasserommet. Hun drøfter dessuten utfordringer læreren kan møte på underveis og foreslår ulike løsningsforslag. I foredragets andre del presenterer lektor Linda Marie Borlaug sitt forskningsprosjekt om skrivestrategier i tyskklasserommet. Hun fokuserer først og fremst på selve forskningsprosessen og på hvordan prosjektet har utviklet henne som lærer. Førsteamanuensis Åsta Haukås Lektor Linda Marie Borlaug 9 2013 Institutt for fremmedspråk – Fransk Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier Le discours rapporté dans tous ses états 09:15–11:00 Seminarrom K Sydneshaugen skole Hvorfor siterer vi? Hva tjener det til å gjengi andres tale, og hvordan gjør vi det? Hvorfor gjengir vi av og til bare deler av andres utsagn, som i « Marie est venue avec ‘ son grand amour ’ » ? I denne sesjonen presenterer vi de vanligste typene for gjengitt tale (discours rapporté) i fransk, og sammen ligner med engelsk og norsk sitatbruk. Vi henter eksempler fra skjønn litteratur, sakprosa og medietekster. Presentasjonen vil holdes på fransk. Språkhistorie ovenfra og nedenfra 11:15–13:00 Auditorium B Sydneshaugen skole Postdoktor Agnete Nesse, Professor Helge Sandøy Professor Kjersti Fløttum Dr. Øyvind Gjerstad Forsker Anje Müller Gjesdal PhD-kandidat, IF, Anders A. Didriksen La négociation didactique en classe de langue 13:15 –15:00 Seminarrom K Sydneshaugen skole Le système scolaire camerounais connait la réalité du grand groupe avec des classes très hétérogènes. Ce projet de recherche vise à décrire et analyser les mécanismes de négociation mis en place par les acteurs de la scène pédagogique pour négocier le savoir. La négociation linguistique part de l’idée selon laquelle tout échange est une négociation dont le but est pour les interlocuteurs de parvenir à une entente. Dans le cadre didactique il est question que les interlocuteurs évoluent ensemble, au travers des échanges verbaux, d’une idée A à B. Muligheter med språkteknologi 12:15–13:00 Seminarrom K Sydneshaugen skole Rom for språk. Språkval blant unge nynorskbrukarar Institutt for fremmedspråk – Seksjon for engelsk 13:15–14:00 Auditorium E Sydneshaugen skole Norwegian learners of English are known to overuse the English progressive aspect (e.g. He is running). This lecture presents results from a project that tracks the development of this structure across age groups in both Norwegian learners and their native-speaker peers. How different is their usage? Do these differences persist with age and increased proficiency? Universitetslektor Stephanie Hazel Wold Språkteknologi er ulike dataprogrammer som gjør det mulig å behandle menneskelig språk, og brukes ofte i dagliglivet, enten det er stavekontroll i tekstbehandlingsprogrammer, GPS-system i bilen eller talekommandoer på smart-telefonen. I dette foredraget presenterer forskergruppen LaMoRe (Language Models and Resources) språkteknologisk forskning som pågår ved Universitetet i Bergen. Vi vil blant annet vise hvordan store tekstsamlinger kan brukes til å forske på norsk språk, og demonstrere dataprogrammer som hjelper elever med lese- og skrivevansker. Professord Koenraad De Smedt, Forsker Gunn Inger Lyse Samdal, Forsker Anje Müller Gjesdal Stipendiat Blandine Tamelo Tindo The English progressive aspect in Norwegian learner language Moderne språkhistorieskriving interesserer seg for språkforandringer som kommer både «ovenfra», fra samfunnets overklasse, og «nedenfra», fra vanlige folk. Dette betyr at skrift (og seinere tale) fra alle lag av befolkningen skal med i Norsk språkhistorie. Vi ser på hvordan dette er mulig. 13:15–15:00 Auditorium B Sydneshaugen skole Vi skal presentere eit prosjekt som framleis er under utvikling, og som handlar om det språklege spelerommet til unge nynorskbrukarar. Bakgrunnen for prosjektet er at unge nynorskbrukarar som lever i språklege brytingsområde, må gjere fleire språkval mellom nynorsk og bokmål. Desse språkvala vert gjorde i ulike kontekstar knytte til bl.a. domene, sjanger og medium. Utfallet av språkvala ymsar, men ein klår tendens er at mange går over frå nynorsk til bokmål. Samtidig er det fleire som vekslar mellom nynorsk og bokmål, medan andre held på nynorsken i alle situasjonar. Her er det med andre ord ulike former for språkleg praksis innanfor eit faktisk eksisterande språkleg mangfald. Vi vil presentere nokre måtar å analysere språkval på ved å identifisere ulike typar tekstar, skrivesamanhengar og kontekstar, og gå inn på dei strategiske vurderingane og vala som unge nynorskbrukarar gjer når dei navigerer språkleg. Vi vil òg presentere ulike typar nynorskbrukarar, bl.a. unge innvandrarar og korleis dei agerer i høve til det språklege mangfaldet dei har rundt seg. Sidan skulen utgjer eit felles referansepunkt for ungdom, vil prosjektet vere skuleretta. I innlegga vil vi presentere bakgrunnen for prosjektet, gå inn på ulike forskingsspørsmål og løysingsmåtar, og kome med nokre overraskingar. Førsteamanuensis Endre Brunstad, Stipendiat Edit Bugge, Universitetslektor Ann-Kristin Helland Gujord 2013 10 11 2013 Ordbøker som språkleg ressurs i undervisninga 12:15–13:00 Auditorium E Sydneshaugen skole Med utgangspunkt i den nye nordiske nettordboka ISLEX (www.islex. no) ser vi på korleis ei moderne ordbok kan vere så mykje meir enn eit hjelpemiddel ved tekstproduksjon. Foredraget vil også innehalde ein presentasjon av ISLEX, ei digital ordbok som går frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk og færøysk. Bak står forskingsinstitusjonar i dei respektive landa, og ordboka er difor gratis å bruke. Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Digital kultur Digitale sjangrer: elektronisk litteratur og digital kunst Nordisk elektronisk litteratur: fortelling og poesi på nettet Forskar Margunn Rauset 09:15–10:00 Auditorium D Sydneshaugen skole Namneforsking Namn og identitet 09:15–10:00 Auditorium Q Sydneshaugen skole 10:15–11:00 Auditorium Q Sydneshaugen skole 11:15–12:00 Auditorium Q Sydneshaugen skole Den eg er, den vi er, den andre seier eg er. Førenamn, etternamn, kallenamn, stadnamn, varemerke. Professor Jill Walker Rettberg Førsteamanuensis Ivar Utne Professor Gunnstein Akselberg Electronic Literature: A selection of international works Klang i personnamn og i andre namn Om lydar i namn før og no. Og er klang berre lyd? Førsteamanuensis Ivar Utne Stadnamn i Bergen Hva skjer med skjønnlitteraturen når mer og mer av vår lesing og skriving foregår elektronisk? Denne forelesningen gir en innføring i elektronisk litteratur i Norden: hypertekster, kinetisk poesi, generative tekster og multimodale fortellinger. Målet er å gjøre publikum fortrolig med et utvalg verk som kan brukes i norskundervisning og fortelle om innfallsvinkler for å forstå slike verk. 10:15–11:00 Auditorium D Sydneshaugen skole Professor Gunnstein Akselberg Electronic literature refers to works with important literary aspects that take advantage of the capabilities and contexts provided by the standalone or networked computer. In this lecture, two specialists in the field will showcase a selection of works and discuss how they can be interpreted. Scott Rettberg is an Associate Professor of Digital Culture, and both researches and writes works of electronic literature. Leonardo Flores is a visiting Fulbright Scholar from the University of Puerto Rico, and writes daily reviews of electronic literature at I <3 E-poetry. Førsteamanuensis Scott Rettberg Fulbright Scholar / Associate Professor Leonardo Flores Den undervurderte Bjørnson 12:15–13:00 Auditorium D Sydneshaugen skole Etter krigen har Bjørnson gradvis blitt lest, spilt og diskutert mindre enn før. Forelesningene forsøker å forklare hvorfor og spør om denne Bjørnsonglemselen har vært rett og rimelig. Professor Erik Bjerck Hagen 13:15–14:00 Auditorium D Sydneshaugen skole 2013 Kunst til å ta og føle på: haptisk, digital kunst Hvorfor glemte vi Bjørnson? Hvor god er Bjørnson? 11:15–12:00 Auditorium D Sydneshaugen skole Hva skjer med digital kunst når datamaskinene kan ta i bruk alle våre sanser, og ikke bare vise oss tekst og bilder på en skjerm? Når vi kan ta på den digitale kunsten og delta med hele kroppen, slik at vi kan kjenne på informasjon og estetikk som mer enn visuelle fenomener? I denne forelesningen vises eksempler på haptiske kunstverk og kryssmodal interaktiv kunst. Foreleseren arbeider nå med en doktorgrad på temaet, og har bred erfaring fra det bergenske miljøet for elektronisk kunst. Stipendiat Elisabeth Nesheim Førstelektor Frode Helmich Pedersen 12 13 2013 Kurs: Å bruke ELMCIPs kunnskapsbase i elektronisk litteratur i undervisningen 12:15–14:00 Rom 265 HF-bygget ELMCIP Electronic Literature Knowledge Base er en database over elektronisk litteratur med krysslenket informasjon om skjønnlitterære verk i feltet, om artikler og anmeldinger om verk, om forfattere, konferanser, læringsressurser, undervisningsopplegg og mer. I dette kurset får deltagere erfaring med å bruke databasen i planlegging av undervisning og i selve undervisningen, både som oppslagsverk og et kollaborativt redigert plattform for læring. Kunnskapsbasen for elektronisk litteratur er åpent tilgjengelig på http://elmcip.net/knowledgebase Stipendiat Patricia Tomaszek Førsteamanuensis Scott Rettberg Professor Jill Walker Rettberg Nedslag i nordisk litteratur 09:15–10:00 Lite auditorium SV-bygget 10:15–11:00 Lite auditorium SV-bygget De første humanistene dukker opp i Italia på 1300-tallet, og under renessansen i det påfølgende århundret spiller de en avgjørende rolle. Hvem var de, hva ville de og hvilken betydning fikk de? 12:15–13:00 Lite auditorium SV-bygget Førsteamanuensis Gjert Vestrheim Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Nordisk 13:15–14:00 Lite auditorium SV-bygget 09:15–11:00 Auditorium B Sydneshaugen skole August Strindbergs «Fordringsägare» (1888): Kampen mellom hjernene Forelesning i anledning Strindberg-jubileet. Førsteamanuensis Pål Bjørby Arbeidarlitteratur: av, for eller om arbeidaren? Med Kristoffer Uppdal som eksempel. Stipendiat Ingrid Mathisen Mellom sjangrenes, kvinnekjønnets og «Ørkengudens» lover Mannen i teksten og teksten i mannen i Dag Solstads roman Professor Andersens natt (1996). Universitetslektor Ingrid Nymoen Det sosiale språket Språk foregår alltid i et sosialt rom. Dette sosiale rommet påvirker både språket i seg selv og de oppfatningene vi har om det. På denne måten er språk et sosialt fenomen, som både opprettholdes og endres av samfunnet det er en del av. Forskere og masterstudenter fra fagmiljøet i sosiolingvistikk inviterer dere til et uformelt møte med ny og spennende forskning om talemålet i Norge i et sosialt perspektiv. På menyen står blant annet sammenfallet at sj- og kj-lyd, dialektforskjeller i Bergen, dialektendringer på Vestlandet og holdninger til dialekter. Forelesningen er en markering av at det i 2013 er 130 år siden Bondestudentar (1883) kom ut. Resepsjonshistorie, universitetshistorie, dannelse, ironibruk og plassering i Garborgs forfatterskap vil være sentrale temaer. Professor Eivind Tjønneland Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Gresk og latin 09:15–10:00 Auditorium R Sydneshaugen skole Førsteamanuensis Heming Gujord Om Arne Garborgs «Bondestudentar» 11:15–12:00 Lite auditorium SV-bygget Humanistene Analyse av sammensatt tekst – just go ahead and do it! Wergelands dikt «Kvinderne paa Kirkegaarden» 14:15–15:00 Lite auditorium SV-bygget Wergeland om død, religion og toleranse. Forelesningen vil kommentere, kontekstualisere og i det hele tatt lese seg langsomt gjennom dette fantastiske diktet som burde egne seg godt i undervisningssammenheng. Førsteamanuensis Jørgen Magnus Sejersted Doktorgradsstipendiat Randi Neteland Professor Helge Sandøy 2013 14 15 2013 Det juridiske fakultet Bevis og fortellinger i straffesaker 09:15–10:00 Auditorium 3 Jusbygget I straffesaker skal retten vurdere om bevisene i saken er sterke nok til at den som er tiltalt, kan domfelles. Hvis tiltalte ikke tilstår, vil dommerne vanligvis måtte forholde seg til ulike versjoner av hendelsesforløpet. Slike fortellinger om hva som angivelig skjedde, vil i praksis være styrende for bevisbedømmelsen. Foredraget belyser forholdet mellom bevis og fortellinger i straffesaker, med bruk av eksempler fra rettssaker i Norge. Førsteamanuensis Eivind Kolflaath 10:15–11:00 Auditorium 3 Jusbygget Skolelaboratoriet i realfag Lær deg å bruke «Kart i skolen» i praksis 13:15–15:00 Undervisningsrom 124 Sydneshaugen skole Et verksted der deltakerene selv får prøve ut http://kartiskolen.no/ Kart i skolen er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. Du finner data fra mange offentlige etater, forskningsmiljøer og data spesielt tilrettelagt for skolen. Tre veiledere vil delta på verkstedet, slik at deltakerene får forslag til bruk av Kart i skolen tilpasset ulike fag/trinn. Det blir også fokus på hvordan elevene selv kan bruke verktøyet. Overingeniør Ole Edvard Grov Seniorrådgiver Frede Thorsheim Førstekonsulent Olaug Vetti Kvam Hvem eier vannet? Om konflikter og samarbeid om internasjonale elver. Stipendiat Julie Gjørtz Howden Norske bygdemagasin på 1700- og 1800-talet 11:15–12:00 Auditorium 3 Jusbygget Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bygdemagasina hadde ein viktig samfunnsfunksjon ved at bøndene kunne låne såkorn om våren som dei gav attende om hausten – med renter. Overskotet gjekk ofte til dei fattige og trengande i soknet. Mot midten av 1800-talet vart styringa underlagd formannskapet og fekk dermed ei viktig rolle i lokaldemokratiet. Med tida vart verdien av bygdemagasina realisert, og dette utgjorde startkapitalen for ein stor del av dagens sparebankar. Dette føredraget held fokus på lovgjevars rolle ved framveksten av bygdemagasina, og vidare korleis dei vart ein viktig del av det norske statsapparatet utover 1800-talet. Univesitetslektor Lars Kvestad Geofysisk institutt Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet 12:15–13:00 Auditorium 1 Jusbygget Atmosfæren og havets sirkulasjon kan synes komplisert og er gjerne alt annet enn intuitiv. For å underbygge hva naturen gjør og teorien sier om den grunnleggende fysikken i atmosfære og hav, samt illustrasjon av noen sentrale prosesser i luft og vann, inkluderer introduksjonsfagene ved Geofysisk institutt noen små og et par større laboratorieeksperimenter. Flere av eksperimentene kan gjennomføres i et klasserom med enkle hjelpemidler. Et knippe eksempler vil bli presentert med vann, is, salt og farge i skjønn forening – forhåpentligvis til inspirasjon og motivasjon for undervisning og studier i realfagenes mangslungne verden. Professor Helge Drange Stipendiat Mirjam Gessmer 2013 16 17 2013 Miniseminar om fornybar energi Institutt for fysikk og teknologi Higgsbosonet – den siste biten i puslespillet? Introduksjon til fornybar energi 09:15–10:00 Auditorium 2 Jusbygget Temarekken vil gi en oversikt over fornybar energi, måter å høste energi på, og fremtidsutsikter. Det vil legges vekt på energiformer som har stort globalt potensiale og som er aktuelle lokalt. Marin fornybar energi inkludert hav-vind og geotermisk energi utgjør to av tre forelesninger. 09:15–10:00 Auditorium 1 Jusbygget Professor Peter M Haugan 10:15–11:00 Auditorium 2 Jusbygget 11:15–12:00 Auditorium 2 Jusbygget Marin fornybar energi Professor II Finn Gunnar Nielsen Geotermi Førsteamanuensis Inga Berre 4. juli 2012 annonserte to eksperimenter på CERN at de hadde observert en ny partikkel. Denne partikkelen ser ut til å være Higgsbosonet som man har lett etter helt siden midten av 60-tallet. Jeg vil fortelle om hvorfor det har vært så viktig å finne Higgsbosonet, om målingene som ledet frem mot oppdagelsen, og om hva denne oppdagelsen betyr for fysikken i tiden fremover. Postdoktor Trygve Buanes Kjemisk institutt 10:15–11:00 Auditorium 1 Jusbygget Klimavennlig biodrivstoff som ikke konkurrerer med mat – er det mulig? Professor Tanja Barth Matematisk institutt Dynamisk geometriverktøy i matematikk 09:15–11:00 Undervisningsrom 124 Sydneshaugen skole På dette kurset skal vi se hvordan vi kan utnytte dynamiske geometriprogrammer som er gratis tilgjengelig for å kunne arbeide med funksjoner. Deltakerne vil få en kort introduksjon i et dynamisk geometriprogram (Geogebra, gratis). Deretter vil vi rette fokus mot arbeid med funksjoner og gjøre oss kjent med potensialet som ligger i dynamiske geometriprogrammer når det gjelder arbeid med funksjoner (derivasjon, integrasjon, nullpunkter, tangenter, osv.). Deltakerne vil kunne arbeide selvstendig med oppgaver knyttet til stoffet. 20% raba høys tt til ansa ko tte og Ule, lærers ved k niver sitet. ole Førsteamanuensis Christoph Kirfel Forskningsprojekter i skolematematik 13:15–15:00 Auditorium 2 Jusbygget Gennem præsentation af konkrete forskningsprojekter der er gennemført i samarbejde med matematiklærere, og af de tanker som lå bag, lægges der op til idéudveksling og diskussion af potentialer i sådanne projekter. Der inviteres til samarbejde om et kommende forskningsprojekt i elevers strategier indenfor eksperimenterende og undersøgende matematik i videregående skole. Førsteamanuensis Mette Andresen 2013 18 HOTEL PARK bergen - et godt sted å være Bo godt i en hyggelig og varm atmosfære du ikke finner maken til på noe av de store kjedehotellene. Du finner oss på Nygårdshøyden like ved Universitetet. Vi er medlem av De Historiske Hotell og Spisesteder. www.hotelpark.no - [email protected] - 55 54 44 00 19 2013 Min Fagleg-pedagogiske dag 2013 Start 09:15 10:15 11:15 Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre. Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre. Tittel Barn som rettighetsbærere Arena Aud. E Sydneshaugen skole Side 25 Bevis og fortellinger i straffesaker Aud. 3 Jusbygget 16 Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet Aud. 1 Jusbygget 17 Det sosiale språket1 Aud. B Sydneshaugen skole 14 Bit meg! Aud. 3 Jusbygget 23 Digitale sjangrer: el. litteratur og digital kunst Nordisk el. litteratur: fortelling og poesi på nettet Aud. D Sydneshaugen skole 13 12 U.rom 124 Sydneshaugen skole 18 Rom 264 HF-bygget 14 Ein demokratisk skule? Aud. Studentsenteret 28 Fra et allmennmedisinsk perspektiv Å utdanne leger Aud. 4 Jusbygget 24 Den undervurderte Bjørnson Hvorfor glemte vi Bjørnson? Digitale sjangrer: elektronisk litteratur og digital kunst Kurs: Å bruke ELMCIPs kunnskapsbase i elektronisk litteratur i undervisningen4 Fra et allmennmedisinsk perspektiv Hvordan møter helsevesenet fremmedkulturelle? Aud. D Sydneshaugen skole Dynamisk geometriverktøy i matematikk Aud. 4 Jusbygget 24 Frå ide til app Aud. 118 Christiesgt. 12 29 Førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen Aud. 118 Christiesgt. 12 27 Har skolen plass for det skapende menneske? Aud. Studentsenteret 26 Hvilke medier trenger Norge mest? Aud. 2 Jusbygget 29 Kvinnestemmeretten Norsk likestillingshistorie gjennom 200 år Stort Aud. SV-bygget 31 Lesson study – en modell for klasseromsbasert kunnskapsutvikling mellom lærere Aud. 130 Christiesgt. 12 26 Muligheter med språkteknologi Sem.rom K Sydneshaugen skole 11 Nedre Nygårdsgaten – Bergens bakgård. Fra «sameksistens til samhandling» Aud. Q Sydneshaugen skole 7 Nedslag i nordisk litteratur arbeidaren? Lite aud. SV-bygget 15 Om dikting i ord og toner4 Griegakademiet, Lars Hilles gt. 3 6 Ordbøker som språkleg ressurs i undervisninga Aud. E Sydneshaugen skole 12 Higgsbosonet – den siste biten i puslespillet? Aud. 1 Jusbygget 19 Humanistene Aud. R Sydneshaugen skole 14 Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix Aud. A Sydneshaugen skole 6 Le discours rapportè dans tous ses états Sem.rom K Sydneshaugen skole 10 Miniseminar om fornybar energi Introduksjon til fornybar energi Aud. 2 Jusbygget 18 Namneforsking Namn og identitet Aud. Q Sydneshaugen skole 12 Nedslag i nordisk litteratur Analyse av sammensatt tekst – just go ahead and do it! Lite Aud. SV-bygget 15 Retorikk og konfliktløsning Stort Aud. SV-bygget 28 Skottehandelen i Sunnhordland og Hardanger Aud. Bergens Sjøfartsmuseum 31 To norsklærarar i vidaregåande skule – kva vi gjorde og kva vi vann Aud. 130 Christiesgt. 12 25 Demokratiets røtter Aud. R Sydneshaugen skole 8 Digitale sjangrer: el. litteratur og digital kunst Electronic Literature: A selection of international works Aud. D Sydneshaugen skole 13 Fra et allmennmedisinsk perspektiv Søvn og søvnproblemer Aud. 4 Jusbygget 24 Hvem eier vannet? Aud. 3 Jusbygget 16 Klimavennlig biodrivstoff som ikke konkurrerer med mat – er det mulig? Aud. 1 Jusbygget 19 Listen. Verdens eldste religiøse genre? Aud. A Sydneshaugen skole 6 Mat som arena for politisk ansvar og modning Stort Aud. SV-bygget 28 Mentor – det lille ekstra Aud. 130 Christiesgt. 12 25 Miniseminar om fornybar energi Marin fornybar energi Aud. 2 Jusbygget 18 Namneforsking: Klang i personnamn og i andre namn Aud. Q Sydneshaugen skole 12 Nedslag i nordisk litteratur Om Arne Garborgs «Bondestudentar» Lite Aud. SV-bygget 15 Pensjonsreformen og dens konsekvenser Aud. Studentsenteret 29 Primo Levis humanisme Aud. E Sydneshaugen skole 9 Vinland – boplassen på Newfoundland Aud. Bergens Sjøfartsmuseum 31 Start 12:15 13:15 Tittel Asiatiske tigrer – Vietnam og Kina4 Arena Aud. R Sydneshaugen skole Side 28 Religionens materialitet. Sjiaislamsk kultur i Norge Aud. A Sydneshaugen skole 7 Bruk av urtemedisiner i svangerskapet Sem.rom 2 Jusbygget 24 Den undervurderte Bjørnson Hvor god er Bjørnson? Aud. D Sydneshaugen skole 12 Filosofi og allmenndanning Aud. A Sydneshaugen skole 9 Forskningsprojekter i skolematematik5 Aud. 2 Jusbygget 18 Fremmedspråkslæreren som forsker i eget klasserom Aud. 4 Jusbygget 9 Hva er en art? Aud. 3 Jusbygget 22 Hvordan danner innvandrere sin identitet i en interkulturell klasse? Aud. Studentsenteret 27 Kvinnestemmeretten – Hjemmet som politisk arena i 1970-tallets kvinnekamp Stort Aud. SV-bygget 32 La negociation didactique en classe de langue Sem.rom K Sydneshaugen skole 10 Lær deg å bruke «Kart i skolen» i praksis5 U.rom 124 Sydneshaugen skole 17 Meir ekstremt vêr med mindre is i Arktis? Aud. 1 Jusbygget 22 Nedslag i nordisk litteratur Mellom sjangrenes, kvinnekjønnets og «Ørkengudens» lover Lite Aud. SV-bygget 15 Ny folkehelselov: Helse i alt vi gjør5 Aud. Q Sydneshaugen skole 25 Rom for språk. Språkval blant unge nynorskbrukarar5 Aud. B Sydneshaugen skole 11 Skeive elever i klasserommet: Om ungdommer og seksuelt medborgerskap Aud. 118 Christiesgt. 12 27 Aud. E Sydneshaugen skole 10 Stort aud. SV-bygget 32 Arrestasjonene og deportasjonene av jøder i Bergen under annen verdenskrig Aud. Bergens Sjøfartsmuseum 31 Digitale sjangrer: elektronisk litteratur og digital kunst Kunst til å ta og føle på: haptisk, digital kunst Aud. D Sydneshaugen skole 13 Fra et allmennmedisinsk perspektiv Det hellige – har det noen plass i medisinen? Aud. 4 Jusbygget 24 Frå Jesus til Muhammad: Bildelån på tvers av religionar Aud. A Sydneshaugen skole 7 The English progressive aspect in Norwegian learner language Kvinnestemmeretten Kvinner på kartet: Dragkampen mellom Jacob Zuma og den radikale kvinnebevegelsen i Sør-Afrika Nedslag i nordisk litteratur Wergelands dikt «Kvinderne paa Kirkegaarden» Lite aud. SV-bygget 15 IKT og læringsutbytte i skulen Aud. Studentsenteret 26 Ordliste for underklassen Aud. R Sydneshaugen skole 32 Jakten på protein X som styrer appetitten vår Aud. 1 Jusbygget 23 Pedagogikkens død – konsekvenser for skolen Aud. Studentsenteret 27 Miniseminar om fornybar energi Geotermi Aud. 2 Jusbygget 18 Smeltende is og økende havnivå Aud. 3 Jusbygget 23 Namneforsking Stadnamn i Bergen Aud. Q Sydneshaugen skole 12 Nedslag i nordisk litteratur A. Strindbergs «Fordringsägare» (1888): Kampen mellom hjernene 15 Tid for globalhistorie? Aud. A Sydneshaugen skole 8 Lite Aud. SV-bygget Norske bygdemagasin på 1700- og 1800-talet Aud. 3 Jusbygget 16 Partnervold mot menn – en presentasjon av et prosjekt Aud. E Sydneshaugen skole 7 Språkhistorie ovenfra og nedenfra3 Aud. B Sydneshaugen skole 11 Utdanning og sosial ulikskap Aud. 130 Christiesgt. 12 25 Workshop om app-programmering3 U.rom124 Sydneshaugen skole 29 14:15 held fram til kl. 11:00 | 1 held fram til kl. 12:00 | 2 held fram til kl. 13:00 | 3 held fram til kl. 14:00 | 4 held fram til kl. 15:00 5 2013 Geofysisk institutt – Senter for klimadynamikk 13:15–14:00 Auditorium 1 Jusbygget Institutt for geovitenskap – Senter for Klimadynamikk Meir ekstremt vêr med mindre is i Arktis? Smeltende is og økende havnivå I 2012 var det igjen rekordlite is i Arktis, rekordlite snø på den nordlege halvkula, og rekordmykje smelting på Grønland. Samstundes har vi i den seinare tid sett stadig meir ekstremvêr lengre sør, med varme og tørke nokre stader og flom andre stader. I foredraget vil vi vise at det kan vera samanheng mellom alle desse hendingane, og også seie litt om kva framtida vil bringe. Grønlandsisen og Antarktis er jokere i det globale klimasystemet – ingen vet nøyaktig hva som vil skje med disse ismassene i et fremtidig varmere klima. Økende havnivå byr på problemer for en rekke lavtliggende områder, særlig i utviklingsland. I dette foredraget vil du få en oppdatering på forskning på dette feltet og være med på et eksperiment som viser effekten av smeltende is. 14:15–15:00 Auditorium 3 Jusbygget Professor, senterleiar Tore Furevik Institutt for biologi Molekylærbiologisk institutt Hva er en art? 13:15–14:00 Auditorium 3 Jusbygget Førsteamanuensis Kerim Nisancioglu Har vi 10.000 arter fugler i verden, eller 20.000? Svaret er avhengig av den artsdefinisjon som gjelder. Paradoksalt nok kan ikke biologer enes om hvordan å definere arter, tross artsbegrepets sentrale stilling i økologi og evolusjonsbiologi. I skolen lærer vi om det biologiske artsbegrepet, at et individ kan bare parre seg med et individ av motsatt kjønn fra den samme arten, og ikke med en fra en annen art. Men man kan lett finne eksempler av både dyr og planter hvor to «gode arter» hybridiserer regelmessig, og har gjort det i tusenvis eller i noen tilfeller millioner av år. Og hva med planter og dyr som får avkom uten kjønnet formering (aseksuellt)—er de «arter»? Eller sopp og bakterier, som har helt annerledes formeringssystemer enn planter og dyr—hvordan definerer biologer arter i dem? Velkommen til et foredrag om arter, arters tilblivelse, og artsmangfold: nøkkelbegreper i evolusjon og økologi. 12:15–13:00 Auditorium 3 Jusbygget Bit meg! Toksiner fra giftige dyr: hva de er, hvordan de virker og hvorfor de kan være nyttig til forskning. Avdelingsingeniør Carol Issalene Jakten på protein X som styrer appetitten vår 11:15–12:00 Auditorium 1 Jusbygget Hormoner er budbringere som overfører viktige beskjeder mellom ulike deler av kroppen, og man vet at hormoner er viktig i blant annet kontroll av appetitt. Mange proteiner er involvert i disse prosessene, og vi leter etter ett protein som er spesielt viktig i formidlingen av beskjeden «slutt og spis!». Vi vet hva proteinet gjør, vi vet hvor i cellen det skal befinne seg, men vi kjenner ikke identiteten. Bli med på jakten på protein X! Stipendiat Kristine Hole Professor Lawrence Kirkendall 2013 22 23 2013 Det medisinsk-odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Institutt for samfunnsmedisinske fag – Faggruppe for allmennmedisin HEMIL-senteret Fra et allmennmedisinsk perspektiv 09:15–10:00 Auditorium 4 Jusbygget Å utdanne leger Hva slags leger ønsker vi? Professor Anders Bærheim Søvn og søvnproblemer 10:15–11:00 Auditorium 4 Jusbygget 09:15–10:00 Auditorium E Sydneshaugen skole Denne temarekken vil gi deg innblikk i noen av de forsknings- og fagutviklingsoppgavene som akademiske allmennmedisinere i Bergen er opptatt av. 12:15–13:00 Auditorium 4 Jusbygget Det hellige – har det noen plass i medisinen? Professor Eivind Meland Hvordan møter helsevesenet fremmedkulturelle? Førsteamanuensis Esperanza Diaz Med særlig vekt på rett til – og tilrettelegging for – medvirkning i saker som angår dem. Universitetslektor Ragnhild Hollekim Ny folkehelselov: Helse i alt vi gjør 13:15–15:00 Auditorium Q Sydneshaugen skole Professor Bjørn Bjorvatn 11:15–12:00 Auditorium 4 Jusbygget Barn som rettighetsbærere Norges nye folkehelselov trådte i kraft i januar 2012. Dette er en lov som understreker at alle samfunnssektorer skal bidra til å forbedre folkehelsen. Loven setter fokus på betydningen av samfunnsmessige forhold og tverrsektoriell innsats for å redusere sosiale helseforskjeller og oppnå lovens hovedmål om «helse i alt vi gjør.» Professor Elisabeth Fosse Institutt for pedagogikk To norsklærarar i vidaregåande skule – kva vi gjorde og kva vi vann 09:15–10:00 Auditorium 130 Christiesgt. 12 Introduksjon ved Inger Sagvaag. Lærar ved Olsvikåsen vidaregåande skule Hilde Elise Lundervold Lærar ved Olsvikåsen vidaregåande skule Kari Skålevik Universitetslektor Inger Sagvaag Institutt for samfunnsmedisinske fag – Samfunnsfarmasi Mentor – det lille ekstra Bruk av urtemedisiner i svangerskapet 13:15–14:00 Seminarrom 2 Jusbygget Det er tidligere rapportert at mange norske gravide bruker urtemedisiner. Den hyppige bruken står i kontrast til mangel på dokumentasjon for effekt og sikkerhet ved bruk i svangerskapet. De hyppigst brukte urtene har vært ingefær, bringebærblad, tranebær, kamille og solhatt. Siden urtemedisiner er naturlige anses de ofte som tryggere enn konvensjonelle legemidler. Dette har vist seg å være en oppfatning som også er utbredt blant de gravide. Men er dette tilfellet? Bør gravide anbefales bruk av urtemedisiner? Forelesningen vil gi en oppsummering av den vitenskapelige dokumentasjonen som foreligger på hver av de fem nevnte urtene, samt bruke dette som grunnlag for å angi om man bør anbefale bruk av disse i svangerskapet. 10:15–11:00 Auditorium 130 Christiesgt. 12 11:15–12:00 Auditorium 130 Christiesgt. 12 Introduksjon ved Inger Sagvaag. Kari Raknes Krüger vil orientere litt om aksjonsforskning. Lærar ved Fitjar vidaregåande skule Sissel Jørgensen Universitetslektor Inger Sagvaag Universitetslektor Kari Raknes Krüger Utdanning og sosial ulikskap Førsteamanuensis Steinar Bøyum Stipendiat Kristine Heitmann 2013 24 25 2013 12:15–13:00 Auditorium 130 Christiesgt. 12 11:15–12:00 Auditoriet Studentsenteret 12:15–13:00 Auditoriet Studentsenteret Hvordan danner innvandrere sin identitet i en interkulturell klasse? Lesson study – en modell for klasseromsbasert kunnskapsutvikling mellom lærere Førsteamanuensis Anne Grete Danielsen IKT og læringsutbytte i skulen 13:15–14:00 Auditoriet Studentsenteret Professor Rune Johan Krumsvik Phd-student Vibeke Solbue Har skolen plass for det skapende menneske? Undervisningens estetiske dimensjon – et nødvendig bidrag i en helhetlig danning og en motvekt til en ferdighetsorientert pedagogikk. Førsteamanuensis Marit Ulvik Dette Phd-prosjektet har fokus på hvilke erfaringer elever med innvandringsbakgrunn har med videregående skole. Dette framlegget presenterer resultater fra et feltarbeid fra en videregående skole på en studieforberedende linje. Klassen kan defineres som interkulturell, og begrepet «innvandrer» var hvisket ut i interaksjonen mellom elevene. Hva skjer med identitetsdannelsen i en klasse som kan kalles “A Melting Pot”? 14:15–15:00 Auditoriet Studentsenteret Pedagogikkens død – konsekvenser for skolen Professor Herner Sæverot Institutt for samfunnpsykologi 12:15–13:00 Auditorium 118 Christiesgt. 12 Førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen Erfaringar med tiltak for førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen. PhD stipendiat Hilde Slåtten Skeive elever i klasserommet: Om ungdommer og seksuelt medborgerskap Sov godt på Faglig pedagogisk dag 2013! Universitetet i Bergen har valgt Rica Hotel Bergen som samarbeidspartner, og tilbyr gode overnattingspriser. Professor Norman Anderssen Foto: Sture Nepstad For bestilling vennligst kontakt hotellet direkte eller bestill gjennom våre hjemmesider på www.rica.no Ved bestilling oppgi firmaavtale: UH5506 Velkommen til Vestlandets beste frokost! 13:15–14:00 Auditorium 118 Christiesgt. 12 I alle klasserom er det elever som er, eller seinere i livet kommer til å leve som, LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile, tanspersoner). «Seksuelt medborgerskap» er et uttrykk som favner om forholdet mellom enkeltpersoner og andre når det gjelder seksuell identititet og seksuell orientering. Forelesningen vil 1) peke på hvordan seksuelt medborgerskap er relevant for ungdommer; 2) peke på hvordan forhold i skolen inngår i å regulere seksuelt medborgerskap på gode og dårlige måter. Rica Hotel Bergen • Christiesgt. 5–7 • 5808 BERGEN • Tel.: 55 36 29 00 • Faks.: 55 36 29 01 E-post: [email protected] • www.rica.no/bergen 26 2013 27 2013 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap 09:15–10:00 Auditoriet Studentsenteret Kan skulen vera demokratisk for elevane? Er den det? På kva måte og kva form for demokrati er det tale om? Institutt for økonomi Professor Kjetil Børhaug Mat politiseres stadig mer (kultur, klima, global rettferdighet, naturmangfold, forurensing, etikk) og nye bevegelser blir relevante (Slow Food, Slow Youth, etisk handel, Fair Trade). Maten blir også individualisert (allergi, kropp, ernæring, religion, vegetar, dyrevelferd). Samtidigg utgjør mat en sentral arena for modning og forming fra spedbarn opp til voksen politisk borger. Forelesningen problematiserer disse forholdene og oppdaterer med globale og politiske tendenser og hendelser. Førsteamanuensis Thor Øivind Jensen Institutt for geografi 10:15–11:00 Auditoriet Studentsenteret 12:15–14:00 Auditorium R Sydneshaugen skole Professor emeritus Arild Holt-Jensen Gir den en bærekraftig makroøkonomi? Hvordan er fordelingsvirkningene? Bør noe endres? Førsteamanuensis Bjørn Sandvik Frå ide til app 09:15–10:00 Auditorium 118 Christiesgt. 12 Vi går gjennom dei ulike fasane for å utvikle ein app for mobiltelefonar. Føredraget går i liten grad inn på tekniske detaljar og passar for alle som ønskjer å få eit innblikk i korleis dette eigentleg føregår. Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i Bergen Sven-Olai Høyland Workshop om app-programmering 11:15–13:00 Undervisningsrom 124 Sydneshaugen skole Vi utviklar ein app for Android saman. Deltakarane må ha eit visst kjennskap til programmering. Programmeringsspråket er Java, men vi legg opp til at også dei som ikkje kjenner Java vil ha utbytte. Instruksjonar for kva som må installerast på eigen PC, finn de på nettsida www.hib.no/ansatte/ soh/FagpedagogiskDag som vi bli oppdatert 15. januar. Eventuelle spørsmål til [email protected]. Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i Bergen Sven-Olai Høyland Institutt for informasjons- og medievitenskap Retorikk og konfliktløsning 09:15–10:00 Stort auditorium SV-bygget Pensjonsreformen og dens konsekvenser Institutt for informatikk Asiatiske tigrer – Vietnam og Kina Inntrykk fra reiser og forelesningsturne i 2011. En geografisk ekskursjon i Vietnam ble gjennomført i mars–april 2011, En forelesningsreise til Kina med hovedopphold i Sienkiang, men med korte stopp i Shanghai og Beijing var i desember 2011. Forelesningen vil presentere inntrykk med vekt på ressursbruk og konflikter i utnyttelse av naturressursene. Biledframvisning med fokus på landskap og naturbruk. Rammene for prosjektet er presentert her: http://syrenyre.b.uib.no/samplepage/ men djupast sett er det ei spørjeundersøking om ungdoms preferansar når det gjeld framtidas medier. Professor Lars Nyre Ein demokratisk skule? Mat som arena for politisk ansvar og modning 10:15–12:00 Stort auditorium SV-bygget Hvilke medier trenger Norge mest? 12:15–13:00 Auditorium 2 Jusbygget Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i Bergen Sven-Olai Høyland Retorikk blir ofte forbundet med agon – krig med ord. Men en like viktig del av den retoriske tradisjonen er konfliktløsning. Retorikk som fag oppstod som en del av antikkens viktigste institusjoner: Rettsalen og demokratiet. Hvordan kan retorikken hjelpe oss å forstå og behandle konflikter bedre? Stipendiat Trygve Svensson 2013 28 29 2013 Studieadministrativ avdeling Bergens Sjøfartsmuseum Generell studieorientering Universitetet i Bergen ønskjer å legge forholda til rette for gode studieval for elevane ved å gjere kommunikasjonen så god som mogeleg mellom skulane og UiB. Derfor inviterer vi rådgjevarar til presentasjon av dei ulike fakulteta sine studietilbod om korleis elevane kan søke opptak til dei. 10:15–11:00 Seminarrom M Sydneshaugen skole Presentasjon av UiB sine studietilbud Studieadministrativ avdeling og fakulteta 09:15–10:00 Auditoriet Bergens Sjøfartsmuseum Skottehandelen i Sunnhordland og Hardanger Professor John Ragnar Myking ved Høgskolen i Bergen forteller om skotsk trelasthandel på Vestlandet på 1500-1700-tallet. Myking skriver ny regionshistorie for Hardanger der han bl.a. belyser skottehandelen. Professor John Ragnar Myking Vinland – boplassen på Newfoundland 10:15–11:00 Auditoriet Bergens Sjøfartsmuseum Arkeolog Sigrid Hillern Kaland forteller om funnet og utgravningen av den eneste kjente vikingboplassen i Nord-Amerika. Kaland var selv med på utgravningen samen med Anne Stine og Helge Ingstad. Funnet ved fiskeværet L’Anse aux Meadows ble av Time Magazine vurdert som en av de viktigste oppdagelser på 1900-tallet. Arkeolog Sigrid Hillern Kaland 11:15–12:00 Auditoriet Bergens Sjøfartsmuseum Arrestasjonene og deportasjonene av jøder i Bergen under annen verdenskrig – ved forfatter av boken «Vi blir neppe nogensinne mange her – jøder i Bergen 1851–1945». Førsteamanuensis Per Kristian Sebak Uni Rokkansenteret Kvinnestemmeretten Norsk likestillingshistorie gjennom 200 år 12:15–13:00 Stort auditorium SV-bygget I 2013 er det 100 år siden det ble innført allmenn stemmerett i Norge. Dette er en anledning til å tenke gjennom hvordan likestilling har blitt en norsk verdi. Presentasjon av nytt verk om Norsk likestillingshistore i 1814–2013 som kommer ut i år. Seniorforsker Hilde Danielsen 2013 30 31 2013 Hjemmet som politisk arena i 1970-tallets kvinnekamp 13:15–14:00 Stort auditorium SV-bygget Kvinnebevegelsen på 1970-tallet utfordret og underminerte etablerte moralske systemer blant annet gjennom å prøve ut nye livsstiler. Undertrykkelse av kvinner ble sett på som integrert i politikk, skole, arbeidsliv, hjem og generelt i måten kvinner levde livene sine på. Kampen mot undertrykkelse foregikk derfor ikke bare som et press mot myndighetene, men også som konfrontasjoner og protester i hjemmene og i hverdagen. I foredraget vil Ingrid Müftüoglu beskrive hvordan aktivister løftet hverdag og hjem opp som en arena for, og som et middel i, kvinnekampen. Norsk Lærerakademi (NLA Høgskolen), Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Høgskolen i Bergen (HiB) i samarbeid med GNIST Hordaland NLA og HSH inviterer til følgende foredrag: 09.15 Velkommen/orientering om programmet Stipendiat Ingrid Birce Moftuoglu 09.20 I nntrykk blir uttrykk – estetiske læreprosesser i en visuell ungdomskultur Kvinner på kartet: Dragkampen mellom Jacob Zuma og den radikale kvinnebevegelsen i Sør-Afrika 14:15–15:00 Stort auditorium SV-bygget I 1994 ble universell stemmerett innført i Sør-Afrika. Utvidelsen av stemmeretten førte til at det tidligere bannlyste partiet, Den afrikanske folkekongressen (ANC), kom til makten. Dette hadde en radikal påvirkning på sørafrikanske kvinners stilling i samfunn og politikk. I løpet av femten år steg andelen av kvinner i den lovgivende forsamling fra 2 til 44 prosent (2009). ANC som parti har stått bak endringer. Men hvordan går det når verdens mest kjønnsradikale regjeringsparti blir ledet av verdens mest konservative mann, polygamisten Jacob Zuma? Denne forelesningen ser på de dramatiske endringer i kvinners politiske posisjon i Afrika de siste tyve årene ved å ta tak i den spenningen som finnes mellom radikale nye politiske verdier og tradisjonelle samfunn. Teoretiske og forskningsbaserte refleksjoner over estetiske læreprosessers plass i opplæringen og hvordan dette relateres til elevenes utvikling av refleksjons- og kommunikasjonskompetanse i en visuell ungdomskultur. Eksempel på dramapedagogiske metoder til bruk i læringsarbeid i ungdomsskole og videregående skole. 09:15–12:30 Auditorium Danielsen vg. skole Nygaten Høgskolelektor Ruth Mjanger NLA Høgskolen – kort pause 10.30 Læring gjennom fortelling Målgruppe: lærere i grunnskolens barnetrinn 1–7. Høgskolelektor Johanne Ø. Tvedten, Høgskolen Stord/Haugesund – kort pause 11.30 S kriv en vitenskapsopera / Write a Science Opera (WASO) med musikalsk innslag Postdoktor Ragnhild Louise Muriaas Målgruppe: lærere på grunnskolens barne- og ungdomstrinn 1–10. Førsteamanuensis Oded Ben-Horin, Høgskolen Stord / Haugesund 12.30Slutt Andre forelesere 14:15–15:00 Auditorium R Sydneshaugen skole HiB inviterer til følgende kurs: Ordliste for underklassen Om maktspråk i utdanning og helsevesen. Forfatter, styremedlem i Utdanningsforbundet Jon Severud Undervisningssjef Bergensklinikkene Arne Klyve 09:15–14:00 Oppmøte i teorirom, gymavdelingen HiB, avd. lærer utdanningen Landåssvingen 15 Hvordan integrere friluftsliv i flest mulige fag Kurset blir for det meste praktisk ute. Tips og ideer til hvordan man kan integrere friluftsliv i ulike fag. Møt opp i klær til å være ute i uansett vær. Ta også med sitteunderlag, kopp, bestikk og fat. Passer for lærere, spesialpedagoger og assistenter. Klassetrinn 5–10. Maks antall deltakere: 30. Høgskolelektor Karen Klepsvik 2013 32 33 2013 09:15–14:00 Oppmøte i gymsal 2, gymavdelingen HiB, avd. lærer utdanningen Landåssvingen 15 Orienteringsidretten – fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og flerfaglighet Kurset gir eksempler på en progresjon som er fornuftig å følge uansett hvor man underviser mellom 1–12. Kurset gir konkrete ideer, tips til litteratur og praktisk arbeid inne og ute. Ta med kompass, samt klær og sko til aktivitet inne og ute. Passer for lærere fra 1–12 trinn. Firmapresentasjoner Gyldendal Gyldendal demonstrerer Smartbok Smartbøker er digitale utgaver av Gyldendals kjente lærebøker. Vi viser hvordan Smartboka forenkler hverdagen for skolen, læreren og eleven. Maks antall deltakere: 20 Førstelektor Oddrun Hallås Basistrening for alle 09:15–12:00 Oppmøte i gymsal 1, gymavdelingen HiB, avd. lærer utdanningen Landåssvingen 15 Basistrening tar sikte på å utvikle individuelle ferdigheter innenfor styrke, bevegelighet, spenst, hurtighet, balanse og koordinasjon. Det er en gøy, motiverende og utfordrende form for trening, som er lett å organisere i skolen. Øvelsene har ulik vanskelighetsgrad, slik at alle kan oppleve mestring på eget nivå. Det blir praktisk arbeid i gymsal, så kom i treningstøy. Kurset passer for kroppsøvingslærere som underviser fra 1–12 trinn. Hvordan bruke Smartbok: Nyheter og tips til god bruk med klassen 10:15–11:00 Seminarrom 2 Jusbygget Gjennomgang av verktøyene i Smartboka. Visning av Plussversjoner med filmer, animasjoner og interaktive oppgaver Bruk av innholdsbanken. Hvordan bruke Smartbok på flere plattformer: PC/MAC, iPad, Smarte tavler Fordelene for elever med lese- og skrivevansker Gjennomgang av de viktigste fordelene ved Smartbok for elever, lærer og skoleeier Gyldendal Undervisning Førsteamanuensis Hilde S. Gundersen Adjunkt Magnus Kleppe NDLA Bli bedre til å presentere 11:15–12:00 Seminarrom 2 Jusbygget Hvordan NDLAs læringsressurser kan brukes når elever skal presenetere et tema muntlig, eller når de jobber med skoleavis eller blogg. Målgruppen for foredraget et lærere. Redaktør Ragna Tørdal og redaktør Jone Nikolai Nyborg www.fagbokforlaget.no Cappelen Damm AS LÆREMIDLER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING • Lærebøker, oppgavebøker og eksamenshefter • Elektroniske læremidler og ressurser Alle tiders historie 12:15–13:00 Seminarrom 2 Jusbygget Cappelen Damms nye historieverk for videregående skole. Hva gjør vi med grunnlovsjubileet i historietimene? Nye perspektiver på 1814. Medforfattere av Cappelen Damms nye læreverk i historie, Trond Heum, Sandefjord vg. skole og Ola Teige, Universitetet i Oslo • GM Unik • Kartleggeren M Ø T O S S P Å J U S S BYG G E T P Å FA G P E DA G O G I S K DA G 2 009. 2013. 2013 34 35 2013 Læremiddelutstilling 09:00–15:00 i Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 – frie læremiddel til vidaregåande opplæring • Kvalitetssikra digitale læringsressursar Brukarane • Deler eigne opplegg • Kommenter og bearbeider eksisterande innhald • Vel og byggjer opp sitt eige innhald Pedagogisk kvalitet • Open tilgang • Fridom til å velje metode i klasseromet • Inspirerer til endring og utvikling i læringsarbeidet • Rett til å bearbeide, gjenbruke og dele ressursar • Leverer dagsaktulle læringsressurar i dialog med brukarane Oppmuntrar nye produsentar av opne læringsressursar • Kjøper læringsressursar i den opne marknaden • Stimulerer mange nye miljø til å utvikle læringsressursar Besøk heimesida: http://ndla.no 2013 – den korte 36 vegen til kunnskap Foto: Shutterstock Lærarar og leverandørar produserer Gamma Data www.gammadata.se/norway Norsk Lektorlag www.norsklektorlag.no Gyldendal Undervisning www.gyldendal.no Norsk Sjømatsenter www.sjomat.no Holbergprisen i Skolen www.holbergprisen.no Stortinget www.stortinget.no Its Learning www.itslearning.no Uni Digital digital.uni.no KPT Komet as www.kptkomet.no Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no Naturfagsenteret www.naturfagsenteret.no Vett og Viten www.forlagetvettviten.no Fronter as no.fronter.info NDLA www.ndla.no Vilvite Bergen Vitensenter www.vilvite.no Fybikon www.fybikon.no NIT as www.nit-as.no Cappelen Damm Undervisning www.cappelendamm.no Casio Scandinavia AS www.casio.no CyberBook www.cyberbook.no Den europeiske unions delegasjon eeas.europa.eu/delegations/ norway/ 37 2013 MG Lars ls g t. in c k e M ow s A g ne RØ All EN ST s N o rs Høgskolen i H y d rok Bergen, AI gate er S n gate se IE t. a n ks g Hans T ns as Nyg in s gt . Jo na s Re a ge EN tpl s Fe ST T GA IEN Maritim Legevakt Høgskole Hille St. Jakobs kirke Da n i e l Ha ns e ns g t. L yd AT 5 EI t. Tverrg 55 EV nsg olfs e AN m. J .R bk. k. eb ban s gt. draak pid.gt. ontop t. ohns g TE k a ie n Nygårdstangen P Parking for bus and truck F J Ø S N G E RV E Strøm Ve str e GA Lille Lungegårdsvann S é LE all IL re s H y Me R S Grieghallen us m s LAmiet Ra EN Sekkegt. de3al RI t Florida sykehus n år dsgate nsgt. Ny eN yg Geofysisk inst. Johs.Bru Marine holmen n m or Th 300m ta vs Lø e S S ør G W 0 25 TE GA Li en 582 F 0 20 175 D 225 en i Fr yd o g l St.Markus S ke n b n kirke n l iøel N S theveien ie m s ien ei ve Lo OH h g o ol Sk ate re s g d r e i o N ust en Li n e dli an Str n 0 ie 10 sl m 125 i 0 e 15 lh M OH ICNO am s gK 275 ie n ve Sk v og K sv d år ns b n a k ke sk . gt Høyteknologisenteret roe n sb å rd yg eN Ny - Adachi Map © Bergens Tidende 6 Strandafjellet ie n e kkv en s li im he S ol n e ei n e ei L AE G L ø v s ta F t g ga re ga Mø R o Ny Krohnborg skole en sg E en AT Vi k ARENUM Messesenter tad Års k Ble k ga a ir d eien n ate 5 Løbe rgsv e r g a te n a rv ate n kaie Solheimsviken Nygår dsbr oen Høyskolen i Bergen S øre n te Sol kirk e So lh ei m sg at . gt. o es J ør ge n M As nse bjør v Florida sykehus o n n ie n je Solhe imsg aten F J Ø S A N G E RV E I E N Forum kino nsgt . u la s Jo na s Ibs Danmarksplass e n s g a te Bergen yrkess Dra ge ga ten KrohnsmindeSy fj.bk. idrettsplass dnes eli e Pinn Kr v ad ns se s Han M Jekt evik sv . 4 i ve øst N.N a nd le øl e s t Lungegårdsparken ie n Store L ungegårdsvann ei sv nd al Tonningsneset en Møllendal eka ien Hunsta M ka 3 Fløenbakken n le gei Fløen Adventkirken ry /Fe r F erje en H Alrek M ølle N rg holmen et Christiesgt. 12, Psykologisk fakultet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–14.30 Stein Rokkans hus, Nygårdsgt. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.00–16.00 Naturhistorisk Museum, Muséplass 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 SV-bygget, Fosswinckelsgt. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–15.00 Sjøfartsmuseum, Haakon Sheteligs plass 15 . . . . . . . . . . . . . 12 Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 (utstilling) . . . . . . . . 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–16.30 Danielsen Videregående Skole, Nygaten 8 . . . . . . . . . . . . . . . 14 Marine KA E S le K G am 585 M eb a bb Nu nd D øl le n st E LV e ie År d K ls ien ad vei ve inst. rks dma Ole Lan ls e a lv R st en n e hm n on ei ke ak Frydenbø Bø te NS L i ll I rg a OH G i ve es Mø VE F urub k . S n elie nn Ø. Pi S AL G ra nb a k k e n tv e r r g t. olh . v. a ls Gyldenpris n eien roe lv el sb Inst. ord e fj EN gt. dd Pu B gt. bs 5 ng gt. litz t. Stu Møhlenpris 55 hi l ff s sg gt. gt. as Wo Zet rm ls jes D sse gt. lins Tul V in N . sm nd P u d d e fj o r d e n Sto We pl. E AT tla Bra W t. dsg går rr e Bje gt. nes t. EG y N ys Syd n g res te r Sve ga ST n gt. Ke e e gat er en NØ ate oes gt. P r. t. rgg gat s at vei esg lmb s Fos To Bar fot Sk olt eg run ns ka ien Ho an rm re s Te . rdn ns He te ga t Ves at. ete ns ds Da Sigur u gn en . llm No Ha TE GA l v. en Ma Eng Eng gsa ber 38 S e ker Vassm. ten Vei ns g t. te ga . ersm ørs Kjell alm. Sm Neptun ur H. V.M lm. ural sgt. Ø.M ann . rim eby esm tteC. F Henn nøs Sko K sm. n sale. sm . ekk salm eb nk erg . Piilsm Mu Holb . V Cor t bk. nge Stra sm. e ng Tra Hol . allm . dallm C s ieg J.Gr ersm Kipp . sm ck. C.O m. kes . kir rsm Ny irke Nyk kke Klo o Tollb . sgt el Ab . sgt k. esb rdn and No em 2013 CH nd en kai gs ber Jon gskaien Festnin Tid B te iga Ka L Helikopter landingsplass s Tårnpl, l aka s g t. Fysikk- J a h n e b a k ke n sto ty rfs eg vig le in c k e l s ien .Bri Inci t. lass SAS Gri G.Sæd sko DS e n do . bygget os s w Realfagbygget r ateimen Va lk Tinghuset ve H Ap ulls p H.Norge s gt F å g R 6 . Nyg GÅ n s B Høytekn ol d tsHordahe n e el tz ersgt. Brurgen de e . M . l n H t k 7 k a N P i H u O r sentere Mu Y ar Be iden ng s g Ric avel . S tin H. dgate F re d t. N ten EN M nk a C r i St.Pauls g T G s T n g eb gu LO an kirke/ 11 s F or e Allé aten ryg H.Au n Allég Str l Ny e lv Nygårdsparken n skole H.Park re ge ke kir H. ke ve ie e t. n Vaske ke ene inc Ma r nn DNS H. ker s g Pensjon Holberg ka t. le n kai ka argt. gt. ille n sw r ld Hår fagr e Steemd H. d v i eur L A . a l e s n ne r d o e . e a a m a n e t sg H ass n o H m . ners H lb at g l s l e u F Ø n g n a n t o b E K T s e rge us t. l. rs t lo Dyn. Am ie le Be jesth nerg gat re K ård sep N P a rkve Nykirken G Gar t Mu Naturhist. ste yg øh n ns . e n t StudentN 11 s . t a r g Klo . o t t h g lls n ga um Kin Bo gt. . tteg . es 10 museum sentret v e i e svo Ne rgen Hotel ons rk e v Sko l.gt Tollboden ndts e dic ang JonB Ma e lla en nke h. i k e L t B . V u e gt. g C. Su å a k r n n t a gat M i ane e b H Y Sca Møhlenpris Johannesk h .Frieles O l a f R y e s v e gsge die r. a te r ang s e st i t r e s t s e g t a n n a m g . n J n g S b d m SentralIdrettsplass kirken St.H gt ota ns ge Ko badet gt. lhave en .Char isteinsgt tr a n dts e s B a s n S e o u s g t h H e t Ø ein R C.S W Vi ge ans rge gt. Kulturhist. st . e i n l o H e g t Ø a t S yd nes kleiv e n U.biblioteket s sh m. museum O ste Str Nedr e ne t. Nø ers m. Nø t. . sor r Syd e l. te nsg s b e rg s g t i e n algebk. Old gnes m. østeg 12 fes ngep n BIT ase 8 de n gat s ga Møhlenpris i e n F re d rik G a s . r e A t e t e N o e o e S Pro a t m n r v R gg le ess g v skole a b a s e e Sjøfartsn t f v . r s g k I s g s m e l sm Ve k H.F.bygget museet5 He GDa Sydn K Hau Bør møh ne n e sgt. Drage and TV2 ba rag rd l Str fts Georgernes r d Sparre n 4 Teknisk r ef.s u o e o s e g N tr . Nordnes Fredriksberg V N s.gt. en verft n Kon Thor Museum yg en Do D o k k e v e i t k skole kaie br ark kke Ob sb pris Kulturhuset USF lsm bk ste vik Dokken a de e Jussbygget P ø d t . hlen n ø t ek N re J Høgskolen i g B M s 13 TE Havforskningssu och Bergen, AHS 555 Torborg Nedreaasgate St.M Br en inst. GA rd O.J. nal i å n kirke S m r Akvariet ie g e e N t v t e s Kys Loth OH am e ie n KR e NorCargo ien t sv S D Sydnes a d L r ka re s g enes N ord AE gå stie Friel u s H y R C v kø en Kystterminalen am Ola MI Li As Nordnes D en til n e sjøbad i dli t rska bå ran æ j t k g s S n Jekteviken Dokke r ti ie Hu v. sl en t il kk m i a is ab E pr sg he T eid en rd ol d A å l Br S Gy ms g Notat Forelesingstader og sentrale UiB-adresser Kartsymbol Opningstider kantiner: Da r e isr Ø v 09.00–19.00 Studentsenteret, Parkveien 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . p n v e ie n lde 0 500m Tverr Griegakademiet, Lars Hillesgt. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Gy ien e HF-bygget, Sydnesplass 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . v 08.00–13.30 Ka L ren R splass Historisk Museum, Haakon Sheteligs 5 A fry C10 . . . . . . . . . . . . . en ei Nordnes Eigne rre Ky Su en gat t. tsg feld otz P.M t. y cit In pt. A . Nygt keg Brannst. st Po ten sga hu ten d ga Rå us h rv Sta n ge av nin Ol alleriet en llm G ga Tor n une St d S P Rådhus gt. ran C hr. M ic he ls e t For g eh lm. gs a l st må N IE Stran KA n D WC a te N RA dahl ST Wallen ra nd ir mk Do WC det stre Vå . dH rry /F e e rje H.Admiral a ll m sbr ria Sko N . K ors kir k e ET RG TO g yg løe s Mol . . dsallm Vetrli Vågen Ban en a ach F N. urg.sm. Hamb n Dreg n N GE Z aie gek enke sgt. G RY Lepp t. tts g S lo b Brad gt. gårds Finne r et Rosenkrantztårnet B en egg ugt. Bryggen 39) 585 (E Norges fiskerimuseum L. g reg Ø.D Thon Hotel b nd Håkonshallen Bontelabo Bergen Fish Senter llm. ikirkea Nikola m. all gs eg Dr Sa r H.D Bergenhus . . b.sm Linde rget s to Bryggen Bryggens SAS Mus. Royal H. Vikinghallen lm sal t b.sm. . vik Sverresborg . Wibergspl Wesen e ute gesm Klin Ny .tv. tev Sku Sk Skuteviken Ø . K ors k. a llm. t. Stø Ø.Korsk.sm nrik H e lesm. t lerg Bag v Hau ge t. s g t. keg Bak eggebk. Hans g ds s Me ye rs g t. a nd S Bispengs gaten Ø.Fjellsm. Telth.sm. Fjellgt. re sv . t. Ø v N . B lekevn. . Langevn B.Meyer lls m. 85 H. es g ds a e 5 j o F St. smauet jellerbk . a Domkirken . g K N . k je Terminus Z sylpl. m K rybbe s m. WC ik s L ille Ø vreg Stølegate Lin Katedr. A S te inkje Stein rst. s Chr.Krybbe gt. t. v e ie n . S kute v. v. Lambertsv. Fløibanen llerg Fo gt. . skolen scarsLepraskole Jernbanest. n O s .Kl.sm S.Kl.sm g N a kkes m. t. n Kunstn o n K e le N g B n ese kebeine. rgt. . Stø WC aigat ker . museet høysk. Kong Oscars gateH.Victoria n Nikolai n veie Bøk kersm . K elg Bir P N ate aie Lungegår dskaien sm. t. Tanks g g n vik s S a H e s k e f Bøk tev.gt Korskirken r mk l n a . . krantz r t u e le ø i M g r sko H n r v e u e v ByGarasjen j t d s k e i v k . n Ø z S r. ut r H.K liti Gr.sm Mariakirken Ø.S Bussterm. Roseosenkrant H. ost S k borgg Ho R Po g t. Bibliotek WC t en len .Sk . s l ok s Kr r ir o . t e Ø F s r v l r e r Bergen len t g . nne e ns Sve Bryg kos P Storsenter Grø elg kgt n dergt . A V.S Rothaugen skole UiB | Videreutdanning via.uib.no IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: yaymicro.no 2013 Planlegger du etterog videreutdanning? Besøk via.uib.no og se alle våre tilbud. Scann koden for å gå rett til kursoversikten 2013 40
