Mer fiber – lengre ut
Transcription
Mer fiber – lengre ut
Foto: Telenor Mest irritert på telefonkø. Nordmenn straffer bedrifter som har dårlig telefonservice. Seks av ti har gått til konkurrenten fordi telefonkøen var for lang, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Telenor Bedrift. 58 prosent har valgt en annen bedrift eller leverandør fordi de ikke kom gjennom eller fikk hjelp første gang de ringte bedriften. - Mange er nok ikke klar over hvor mange kunder de taper på denne måten. God telefonbetjening er helt avgjørende for de aller fleste bedrifter, både for å få nye kunder og beholde eksisterende, sier Abraham Foss, leder for bedriftsmarkedet i Telenor. 43 prosent svarer at de har sagt opp et kundeforhold på grunn av måten de ble tatt imot på telefon på. Nordmenn med årsinntekter på mer enn 900 000 kroner sier opp oftest. IKTBILAGET Mer fiber – lengre ut n - Fremtidens kommunikasjonsnett baserer seg på fiber. Vårt stamnett består kun av dette. Sakte, men sikkert migrerer fiber utover i nettet. Det er markedsutviklingen som bestemmer når alle kobberkabler er erstattet med fiber. Den som ikke - Stamnettet består kun av fiberteknologi. Også transportnettet ut til DSLAM består stort sett av fiber. Noen steder brukes fortsatt kobber og radiotransmisjon i denne delen av nettet. I aksessnettet er det ennå mest kobber. - I hvilken grad aksessnettet, den siste biten ut til kunden, blir erstattet med fiberteknologi avhenger både av markedsmessige forhold og teknologisk utvikling kontra pris. I nybygde aksessnett brukes vanligvis fiber helt fram til kunden (tripleplay, red. anm.). - Basestasjonene i mobilnettet er knyttet til telenettet med kabel. Her har ikke fibringen kommet så langt som i fastnettene. Enorm kapasitet - Fiberteknologi gir enorm kapasitet. Det er nesten ingen grenser for hvor mye informasjon det kan sendes gjennom en har lært seg å arbeide med fiberteknikk, bør gjøre det snarest mulig, sier Øyvind Arntzen. Han leder arbeidet med utvikling og uttesting av fibernett i Telenor, IP & Optical Transport Technology. fiberkabel. Det som avgjør kapasiteten er teknologien som oversetter signalene i begge ender. Og kostnadene med den. - Det er WDM-systemer som multiplekser signalene ned i kanaler. Bølgelengdemultipleksing er en teknologi for multipleksing av flere optiske signaler med ulike bølgelengder inn i et enkelt fiber. Maskinvaren som brukes til multipleksing kalles ofte en MUX. - Bølgelengdemultipleksing, som forkortes WDM (Wavelength Division Multiplexing) deles i to hovedtyper: CWDM og DWDM. - Med CWDM kan en eller begge bølgelengdene deles i delbånd med en kanalseparasjon (det vil si båndbredde) på 20 nm. DWDM gir en ytterligere fortettet kanalstruktur. Hvilken type multipleksing som brukes avgjøres av kapasitetsbehovet og prisen på MUX-ene. Arntzen forteller at de virkelig tunge WDM-multipleksing Bølgelengdemultipleksing, som forkortes WDM (Wavelength Division Multiplexing), deles i hovedtypene CWDM og DWDM. I CWDM (Coarse Wave Division Multiplexing) kan en eller begge bølgelengdene på 1 310 og 1 550 nm deles opp i delbånd, med en kanalseparasjon/ båndbredde på 20 nm. Dette gir for den mest vanlige (1 550) følgende delbånd: 1470, 1490, 1510, 1530, 1550, 1570, 1590 og 1610. 1 550-enheten kan beskrive en normalbølgelengde med 100 nm båndbredde eller en CWDM-bølgelengde med 20 nm båndbredde. DWDM (Dense Wave Division Multiplexing) gir ytterligere fortettet kanalstruktur. I DWDM brukes frekvenser, ikke bølgelengder, som beskrivelse. Tre 50 | Elmagasinet 4-2011 systemer er definert, med henholdsvis 200, 100 eller 50 GHz kanalseparasjon. Ved 50 GHz separasjon er det definert 320 kanaler, som kan overføres samtidig. For transmisjoner med lave båndbreddekrav, eksempelvis telefonsamtaler, kan antallet som overføres på en fiber samtidig ytterligere økes ved å bruke andre multipleksingsteknikker sammen med WDM, eksempelvis TDM (Time Division Multiplexing). Det finnes systemer som kan bruke både CWDM og DWDM samtidig på samme fiber. Dette gir muligheter for å starte med CWDM-utstyr og senere bruke DWDM når behovet øker. Kilde: Wikipedia m.fl. systemene går mellom de store byene. Her er det snakk om 10 GB/sek per kanal i systemer, som teknisk kan støtte 40 GB/sek. - Om noen år vil det være mulig å støtte inntil 100 GB/sek. Prisen på MUX-er, transpondere (sender/mottaker) og forsterkere er avgjørende for når fibrene utnyttes så langt teknologien tillater. De største kablene har inntil 386 fiber per kabel. Mot kundene, i aksessnettet, er det betydelig færre fibre. - Frekvensene ligger tett i stamnettet. Det krever mye av utstyret. Lenger ut i nettet ligger de ikke like tett. Typisk for CWDM er åtte kanaler som hver overfører 10 GB/sek. - De første DWDM-systemene kom midt på 90-tallet. Etter hvert har disse blitt billigere og enklere med mer intelligens og redundans. Sikkerhet for kapasitet - Lenger inn i nettet er teknologien mer robust. Dette har både sammenheng med sikkerhet, utnyttelse av fiber og økonomi. - Store deler av transportnettet er også duplisert to-tre ganger, slik at trafikken rutes om ved eventuelle brudd. Også krafttilførselen til nettkomponentene er duplisert. Installatørene må kunne fiber - Telenor bruker eksterne installatører i alle deler av fibernettene. Hovedtyngden av arbeidet ligger i aksessnettet. Det være seg fra en DSLAM-node og ut til en kunde der det brukes kobberkabel til analoge forbindelser, ADSL, SHDSL eller VDSL. VDSL ble lansert av Telenor 1. februar i fjor. Alternativet er tripleplaynett basert på fiber. Her leveres bredbåndsforbindelsen (ofte fiber) helt fram til en ruter hos kunden. Fra denne er det vanligvis Oppgraderer bilregister for 350 millioner. Statens vegvesen har valgt Steria til å videreutvikle motorvogn- og førerkortregisteret Autosys. Kontrakten er på 350 millioner kroner. Autosys, som er et av landets største datasystemer med 150 millioner oppslag i året, inneholder informasjon om kjøretøy og førerkort, EU-kontroller, avgifter og prikkbelastninger. Dette er en av de største og mest komplekse IKT-løsninger i det offentlige i Norge. - IT-kontrakten er en av årets aller største i vår bransje. For å utvikle en moderne, tjeneste orientert løsning skal vi blant annet bruke teknologi på Java og Oracle SOA Suite, sier AnnKristin Skarbøvig, forhandlingsleder i Steria. Visma Sirius og Decisive er med som underleverandører på kontrakten. IKTBILAGET DSLAM DSLAM, som er en kortform for Digital Subscriber Line Access Multiplexer, er den nettkomponenten som sitter på sentralsiden av et DSL-basert bredbåndsaksesssystem, som eksempelvis ADSL. En DSLAM er felles node for et stort antall DSL aksesslinjer og kan som oftest terminere både ADSL, SHDSL og VDSL. DSLAM har også en overkapasitet. Det vil si at samlet kapasitet på alle aksesslinjene er høyere enn kapasiteten fra DSLAM og innover i ISP-ens nett. Dette øker utnyttelsen av ressursene. Før var det vanlig med en konsentrasjon fra 50:1 og nedover til 15:1 for privatabonnenter. Denne er redusert i takt med det stadig økende behovet for kapasitet til hver enkelt. Fortsatt er det ikke vanlig å gi garantier for kapasiteten til privatabonnenter. Kilde: Wikipedia TriplePlay TriplePlay er et uttrykk for et tilbud gitt av internettleverandører (Internet Service Provider = ISP). Tilbudet gir internettilgang, IP-telefoni og IPTV i samme ”pakke” til en avtalt månedspris. Alle enkelttjenestene går over bredbånd. IP-telefoni (VoIP) krever kun en ruter, noe som igjen krever bredbånd, men at hastigheten nødvendigvis ikke må være så høy. IPTV krever hastigheter på 20-25 Mbit for å få et klart bilde, uten forsinkelser, på TV-en. Kilde: Wikipedia en kombinasjon av trådløst nettverk, ethernet og kategori 6-kabel. - Telenor forventer at installatørene har kompetanse. Vi lager protokoller for installasjon, innmåling og dokumentasjon. Disse reglene skal montørene følge. Mer fiber TESTER. I laboratoriet hos Telenor på Fornebu viser Øyvind Arntzen en typisk nettinstallasjon. Her står det rekke på rekke med utstyr fra ulike leverandører til testing. Foto: Knut Randem Dette er blant de vanlige installasjonene i nye WDM-anlegg - På lang sikt blir det mer fiber lenger ut i nettet, sier Arntzen, som fra sin posisjon i Telenor ikke kan si noe konkret om utskiftingstakten. Det avgjøres blant annet av markedsmessige vurderinger, som gjøres andre steder i bedriften. - Alle nye boområder bygges med fiber. Her brukes GPON med total kapasitet på 2,5 GB/sek ned og 1,25 GB/sek opp. Inntil 64 kunder knyttes til en OLT dynamisk, slik at de deler kapasiteten videre inn i nettet. - WDM-systemene utnytter fibrene bedre. Derfor vil de flyttes utover i fiberElmagasinet 4-2011 | 51 100 Mbs. Den kinesiske telekommunikasjonsprodusenten ZTE skal levere LTEinfrastruktur til operatøren Hi3G, som planlegger å bygge verdens første dual-mode LTE TDD/FDD-nettverk i Sverige og Danmark med datahastighet på inntil 100 Mbs. Selskapet skal også levere infrastruktur til oppgradering av 3G-nettverket til Hi3G. Basestasjonene er basert på Uni-RAN SDR-teknologien til ZTE, som gjør det mulig for Hi3G å støtte alle eksisterende mobilstandarder og frekvensbånd, deriblant det oppgraderte 3G-nettverket og de to versjonene av LTE, TDD og FDD. Med denne teknologien kan Hi3G dessuten oppgradere infrastrukturen uten nye basestasjoner. ZTE har arbeidet med mer enn 20 LTE-prosjekter sammen med en rekke operatører, blant andre Telenor. IKTBILAGET 3Play over G-PON Hjemmenett TV GPON IP nett RG GPON Passive Optical Distribution Network PC TEL Downstream IP-traffic @ 1490nm BRAS STB Upstream IP-traffic @ 1310nm Splitter TV RG STB PC TEL nettene. Dette er grunnen til at fiberkompetanse blir stadig viktigere når det gjelder installasjons-, fiber- og systemkompetanse. - Dette er grunnmuren i våre nett. Det må derfor være godt bygget og dokumentert. - I dag bruker vi 40 bærekanaler i WDM, som lett kan dobles. Rekkevidden er riktignok begrenset, men mulighetene for elektronisk kompensasjon utvikles hele tiden. - De mest avanserte nettene kan i dag kjøre 400 GB/sek. 4 TB er innen rekkevidde om noen år. I dag bygger vi for 1,6 TB. - Et annet sentralt trekk er at systemene blir mindre. Det øker behovet for kjøling og stabil elkraftleveranse. Arntzen forteller at fiberkvaliteten blir stadig bedre. - Dagens fibre har langt mindre bøyeradius enn de første generasjonene. Selv om det gjør dem mer anvendelige som patchefiber, er det viktig å holde god orden med riktige bøyeradier og bunting av patchefiber. Dessuten må patchefibrene beskyttes, slik at det ikke er lett å rive med seg et fiber under arbeid. - Det er også ekstremt viktig med renslighet og riktig håndtering. Urenslighet kan gi demping i fibrene. Dette er feil det er svært vanskelig å lokalisere i ettertid. 52 | Elmagasinet 4-2011 TRIPLEPLAY. Illustrasjonen viser hvordan tripleplaynett med fiber helt ut til kunden er bygget opp Illustrasjon: Telenor LAN-løft Telenor har byttet sitt nasjonale LAN-nettverk med ny teknologi fra Cisco. Det omfattende oppgraderingsprosjektet, som varte i ett år, ble avsluttet på slutten av fjoråret. Leveransen var et samarbeidsprosjekt mellom Datametrix, EDB og Telenor. Oppgraderingen henger sammen med Telenors kommunikasjonskonsept «Way of Work», som betyr at selskapet tar i bruk nye kommunikasjonsløsninger på tale, video og dokumentdeling. 8 500 klienter på mer enn 50 ulike lokasjoner i Norge er lagt inn i det nye LAN-et. Prosjektet omfatter også et betydelig oppgraderingsarbeid relatert til WAN, som er basert på Telenors egen Nordic Connectløsning. - Tradisjonelle LAN- og WAN-nettverk er kun designet for datatrafikk. Nye, avanserte og krevende kommunikasjonsformer krever økt kapasitet og mulighet for å prioritere ulike typer trafikk. Nettverket er designet og skalert for nåværende og fremtidige behov, sier Terje Foyn Johannessen, CIO i Telenor Norge. Datametrix har bidratt med teknisk leveranse, prosjektledelse og ekspertkompetanse på nettverk. Selskapet har også levert ”Quality of Service”-løsningen, som lar Telenor prioritere tale og videotrafikk i det nye nettet for å sikre kvaliteten. ©Fotograf John Petter Reinertsen Videokameraovervåking. Ice og Logitech tilbyr fjernovervåking med videokamera over mobilnettet. - Mange hytteeiere ønsker å vite hvordan det står til med hytta når de ikke er der. De vil sjekke værforhold, snømengde på taket, om oppkjørselen er måket og bli varslet om uvedkommende nærmer seg hytta. Et videokamera over mobilnettet er løsningen, sier daglig leder i Ice Norge, Eivind Helgaker. Robert Jacobsen, Nordic Retail Manager i Logitech, fremhever at løsningen dessuten kan brukes i bygge- og anleggsbransjen for å holde oversikt over maskiner og utstyr. - Byggeplasser er ofte er utsatt for innbrudd. Dette gjelder også båthavner som vil stoppe båttyverier. IKTBILAGET 1 000 telekommunikasjonsmontører Relacom er en stor installatør av fibernett i Norge. Selskapet, som har 30 års erfaring på området, utfører oppdrag for alle de større fibernetteierne over hele landet. - Vi har rimelig stor aktivitet i alle fylker og de fleste kommuner, sier kvalitetssjef Rolf Næss i Relacom. - Når vi legger inn anbud til en fibernett eier får vi ofte spørsmål om kompetanse og volum. Det vil si hvor mange som har kompetanse på fibernett. De spør ikke om utdanningsnivå, men vi kan dokumentere at de ansatte har fagbrev i telekommunikasjonsmontørfaget og relevant opplæring. Vi satser mye på lærlinger og få nye fagarbeidere via lærlingordningen. Til en hver tid har vi rundt 150 lærlinger. - De siste årene har vi arbeidet mye i aksessnett mot privatkundene. Vi tar oppdrag med ulike typer fibernett. Med egne folk som prosjekterer større utbygg inger og dokumenterer dem når jobben er ferdig, utfører vi hele kjeden slik eieren ønsker. - En forutsetning for å gjennomføre prosjektene er å sette seg nøye inn i kundenes ønsker. Vår kompetanse dekker dette. Forskjellig struktur Ifølge Næss er det ikke store forskjeller på utbyggerne. - I aksessnettet er det to typer nettverk, gpon og triple-play. Selv om de bygges på ulike måter er teknologien ganske lik. Forskjellen ligger blant annet i elektronikkpunktene, om det skal være mellomliggende skap fra node til kunde eller heltrukket fiber fra node til kunde. Det er først og fremst strukturen som er ulik. - Sluttkontrollen kan utføres på to måter. Det enkleste er å kjøre lys gjennom nettet. Det kan være godt nok for enklere 54 | Elmagasinet 4-2011 Storaktør. Med rundt 1 000 telekommunikasjonsmontører er Relacom en stor installatør av fibernett i Norge Foto: Knut Randem målinger. I andre sammenhenger krever kunden konkrete måleresultater i form av en kvalitetsmåling. - Det er montørene som gjør dette. Stort sett lærer de dette i læretiden. Dessuten kjører vi en del interne kurs om fiberteknikk og strukturer. - Fordi fibermengden har økt så mye, kjører vi også arbeidsplassopplæring for de som har eldre fagbrev. Dette er montører som har erfaring med kobber. Det er våre erfarne fibermontører som er ansvarlig for denne opplæringen. - Vi har en god og stabil stab, som vi legger stor vekt på skal være oppdatert på arbeidsmetodene. Måle- og skjøteteknologien har utviklet seg mye. Derfor er det nødvendig med kompetanseoverføring både med kurs og ute i felten. Mange montører Næss opplyser at Relacom har rundt 1 000 telekommunikasjonsmontører. - Nærmere halvparten har fiberkompetanse på ulike nivåer. Noen har skjøtekompetanse, andre har måle- og termineringskompetanse og noen er spesialister på å få fram fiber. I noen tilfeller kan det være nødvendig å trekke mikrorør inn i større plastrør for å få fram fiber. Inn i disse mikrorørene blåses enkeltfibre. - Noen av elektrikerne får også opplæring i fiberarbeid, slik at de kan utføre dette i kombinasjon med elektroarbeid. - Relecom arbeider også i stamnettet. Med litt andre kompetansekrav har vi her egne spesialister. - I stamnett er det utrolig mye trafikk. Vi må ha tillatelse av kabel- og trafikkeier for å arbeide her. Selv om teknikken mer eller mindre er den samme, er det mye høyere krav til demping i skjøter og terminerings punkter. Dette krever dokumenterte måleresultater. Derfor bruker vi spesialiserte medarbeidere. Kompleksiteten og konsekvensene er større om det gjøres feil her. En stamfiberkabel er også bygget opp annerledes enn fiberstrukturen i aksessnett. - Forskjellen mellom aksess- og stamnett består egentlig i å kjenne rutinene til kundene. - Vi har rundt 150 ingeniører som arbeider sammen med montørene i stamnettet. Som regel utføres montasje og skjøting av montørene, mens ingeniørene tar innmåling og idriftssetting. bredbåndshøring. Regjeringen har sendt et forslag til hvordan ledige frekvenser kan brukes til mobilt bredbånd ut på høring. Frekvensene ble frigjort ved overgangen til digitalt bakkenett for fjernsyn. I følge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er dette et skikkelig kapasitetsløft for bredbånd i hele landet. - Det er snakk om investeringer i moderne bredbåndsløsinger for flere milliarder kroner. I løpet av en fireårsperiode vil folk flest oppleve en helt ny bredbåndshverdag. Frekvensene det i hovedsak er snakk om er det såkalte bånd IV/V, nærmere bestemt 790-862 MHz. Disse frekvensene er velegnet til kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd utenfor sentrale områder. De kan også bidra til å bedre dekningen innendørs. Høringsdokumentet omfatter blant annet spørsmål og forslag til bruk av dekningskrav, frekvenstak, frekvensplan, tekniske vilkår og tildelingsmetode. IKTBILAGET 230 000 fiberkunder n Lyse Energi er den store utfordreren til Telenor på fiberutbygging. Gjennom selskapet Altibox og partnere har Lyse Energi kablet 230 000 kunder med triple-playnett over fiber. Kundene får telefoni, internett og kabel-tv gjennom fiberkabel helt fram til ruteren hjemme. Et av utbyggings- og partnerselskapene er Oslo-baserte Viken Fibernett, som ble etablert i 2005. Fram til i vinter har selskapet installert fibernett hos 20 000 kunder i Oslo og 10 000 kunder i Østfold og i nærliggende Akershus-kommuner. - Vi går gjerne inn i områder med 500 boligenheter. For å starte utbyggingen må vi ha tilslag på rundt 60 prosent av boligenhetene, forteller daglig leder Lise Skarpås i Viken Fibernett. - Området vi har best tilslutning på er på Malmøya i Oslo. Her er 98 prosent av boligenhetene med. I Oslo møter vi alle konkurrentene. Ellers kan nok antall aktører i markedet variere. Skarpås forteller at Altibox-systemet er landets største tilbyder av fibernett til private husholdninger, men både Get og Canal Digital er større på kabel-tv om dette ikke er begrenset til fiberkabel. Klart mål - I startfasen satset vi på utbygging i villastrøk. Etter hvert har også blokkbebyggelse og borettslag blitt kunder. Rundt 20 prosent av kundene er i blokkbebygg else. - Selv om vi foreløpig er noe avventende til bedriftsmarkedet, vurderer vi områder som ligger til rette for det. - Vi sørger for salg, leveranse og drift i vårt område. Produktene kjøper vi av Altibox, som er et søsterselskap til Lyse Fiberinvest. Begge selskapene eies av Lyse Energi. - Lyse Fiberinvest eier Viken Fibernett og Skagerak Fibernett. Ellers i landet er det 36 partnere som bygger ut og formidler produktene fra Altibox. De fleste av disse GODT OMDØMME. - For oss er det viktig at installatørene har et godt omdømme hos kundene, sier Lise Skarpås, daglig leder i Viken Fibernett leier eksterne entreprenører til graving og fiberutbygging. - I landsnettet leies kapasitet av eksempelvis Telenor, Ventelo og TD Song. Lyse har også en eierandel i Ventelo. Vesterålen er det nordligste området i Altibox-riket, som også er stort i Trøndelag. Færre installatører De første årene brukte Viken Fibenett mange små installatører. Da de for ett år siden gikk over til å legge kablene i bakken, ble antall entreprenører redusert for å ha færre å forholde seg til og redusere koordineringskostnaden. Skarpås er opptatt av at installatørene har et godt omdømme hos kundene. - Å kunne forholde seg til kundekjemi og -behandling er like viktig som god fagkunnskap. - Med overgang til bakkeframføring av kablene, har terskelen for å bygge ut områder blitt noe høyere på grunn av større anleggskostnader. Næringskjeden i Altibox-familien investerer 20-30 000 kroner per kunde. Derfor tar det tid å tjene inn investeringene i hver enkelt kunde. Med ett års bindingstid på internett bør tilbudet være så godt at investeringen er tjent inn før kundene eventuelt bytter leverandør. Kabelnetteieren kan kreve at kun deres produkter formidles i nettene. Skarpås utelukker ikke at det kan bli åpnet for tredjeparts leveranser i Viken Fibernett, men skjer det for tidlig vil utbyggingen stoppe. - Vi må tjene på investeringene og ha forutsigbarhet. Kundene foretrekker også vanligvis å få alt fra én leverandør. Elmagasinet 4-2011 | 57 Verktøy mot digital mobbing. Norges største kampanje mot digital mobbing, ”Bruk Hue”, som har besøkt mer enn 50 000 skoleelever over hele landet blir digital. - I tre år har vi vært i direkte kontakt med elever, lærere og foreldre. Vi ønsker også å spre positive holdninger i kanalene den digitale mobbingen skjer, sier Ragnar Kårhus, leder av Telenor Norge. - På www.brukhue.com kan alle teste sine holdninger og kunnskaper om digital mobbing. Består de testen kan de laste ned et stempel på profilbildet sitt på Facebook. På denne måten viser de at de tar avstand fra digital mobbing. Røde Kors, Barnevakten, Telenor og Medietilsynet har siden 2009 arbeidet systematisk mot digital mobbing. Ni av ti elever som har hatt besøk av Bruk Hue-turneen sier at de nå vet hva de kan gjøre for å unngå digital mobbing, og hvor de kan henvende seg for å få hjelp. IKTBILAGET - Kobberkablene kan brukes lenge n Telenor, som er landets desidert største kobberkabel eier, utnytter dette nettet med ny teknologi. Nylig lanserte selskapet ”superbredbånd” basert på VDSL-teknologien. Salgsdirektør Petter Bilden i Telenor mener dette vil dekke abonnentenes behov i overskuelig framtid. Samtidig øker de utbyggingen av fibernett. - Vi når kundene mye raskere med kobber enn om vi skulle skifte infrastrukturen fram til kundene med fiberkabel. Salgsdirektør Petter Bilden i - På verdensbasis Telenor mener dominerer kobberkaselskapet kan gi blene i abonnementkundene en god brukeropplevelse snettene. Vi har stor med kobberkabler tro på at nye løsninger i mange år ennå blir utviklet i takt med behovet for høyere hastigheter. Om noen år kan det godt være at vi kan levere 100 Mb over kobberkablene. Kundene er opptatt av brukeropplevelsene, ikke kablene. - I år har vi lansert VDSL med en overføringshastighet på 40 Mb. Svært mange kan oppgradere fra ADSL til VDSL. I løpet av året vil dobbelt så mange få denne muligheten. VDSL vil gi kundene meget god brukeropplevelse. Bilden varsler også at Telenor i løpet av året vil levere tripleplay-nett over kobberkabler med VDSL. Triple-play er nett der telefon, kabel-tv og internett leveres over samme forbindelse. Dobler fiber i år Telenor bruker kobberet som allerede 58 | Elmagasinet 4-2011 100 Mb? Om noen år tror Telenor det kan leveres 100 Mb over kobberkablene VDSL – Very high-speed Digital Subscriber Line • VDSL er den ypperste av DSL-teknologiene når det gjelder bitrate, og den som gir kortest rekkevidde. Teknologien er basert på ADSL, men laget for linjelengder inntil 1,5 km og høyere bitrater enn ADSL. • For å få nok kunder med slike bitrater må DSLAM flyttes langt ut i aksessnettet, og ha fiberkabel derfra og inn til transportnettet. ligger der. I nye abonnementsnett bygger de fiber helt ut til sluttkundene. Hovedtrenden er fiber i nye utbygningsfelt og kobber i gamle. Bilden opplyser at Telenor har rundt 13 500 fiberkunder. - Disse har selvfølgelig mulighet for triple-play. Med mange prosjekter over hele landet, regner vi med at antall kunder med fibertilknytting vil dobles i løpet av året. - I tillegg til vår fiberutbygging av fiber i abonnementsnettet, satser også vårt datterselskap Canal Digital på fiberbaserte abonnementsnett. Selv om vi langt fra er den største fiberutbyggeren på dette området, følger vi konkurransen nøye når det gjelder kundenes forventninger. Få entreprenører - Siden vi kun har utbyggingsavtaler med Sønnico, Relacom og Eltel, er det relativt vanskelig for elinstallatører å få en direkte avtale med oss. Vi har valgt å forholde oss til de store entreprenørene. Mange selskaper er underleverandører til disse tre. Lokale elinstallatører, som vil ha utbyggingsoppdrag for oss, må derfor ha underentrepriser.