ISIN NO 001 022969.3 og 001.022970.1

Transcription

PROSPEKT
ISIN NO 001 022969.3
Flytende rente Sparebanken Øst fondsobligasjon
med ubegrenset løpetid
ISIN NO 001 022970.1
Fast rente Sparebanken Øst fondsobligasjon
September 2004
Prospektet er utarbeidet i samarbeid med
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING ................................................................................................................................................... 3
1.1
1.2
2
SAMMENDRAG ............................................................................................................................................... 4
2.1
2.2
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.3
2.4
2.5
3
GENERELT .................................................................................................................................................. 4
FINANSIELLE HOVEDTALL........................................................................................................................... 4
Resultat.................................................................................................................................................. 4
Balanse.................................................................................................................................................. 5
Nøkkeltall .............................................................................................................................................. 5
TAPSUTVIKLING .......................................................................................................................................... 5
MARKEDSFORHOLD .................................................................................................................................... 6
INFORMASJON OM LÅNET ............................................................................................................................ 6
PRESENTASJON AV SPAREBANKEN ØST............................................................................................... 7
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.6.1
4
ANSVARSFORHOLD ..................................................................................................................................... 3
PROSPEKTUTARBEIDELSE ........................................................................................................................... 3
VISJON ........................................................................................................................................................ 7
IDÉGRUNNLAG ............................................................................................................................................ 7
HISTORIKK .................................................................................................................................................. 7
STRATEGISK MÅLSETTING .......................................................................................................................... 7
ØKONOMISK MÅLSETTING .......................................................................................................................... 8
SISTE UTVIKLING I ÅRET 2003..................................................................................................................... 8
Kjøp av aksjer i BNbank........................................................................................................................ 8
ORGANISASJON OG LEDELSE................................................................................................................... 9
4.1
4.2
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
ORGANISASJONSKART SPAREBANKEN ØST ................................................................................................. 9
DATTERSELSKAP ........................................................................................................................................ 9
AS Financiering .................................................................................................................................. 10
Dialog Eiendomsmegling AS............................................................................................................... 10
Sparebanken Øst Eiendom AS............................................................................................................. 10
Øst Forretningsdrift AS....................................................................................................................... 10
LEDERGUPPEN SPAREBANKEN ØST........................................................................................................... 10
STYRET ..................................................................................................................................................... 10
FORSTANDERSKAPET ................................................................................................................................ 11
KONTROLLKOMITEEN ............................................................................................................................... 13
REVISOR ................................................................................................................................................... 13
5
BESKRIVELSE AV LÅNET ......................................................................................................................... 14
6
ØKONOMISKE DATA .................................................................................................................................. 16
6.1
6.2
6.3
BALANSE SPAREBANKEN ØST .................................................................................................................. 16
RESULTAT SPAREBANKEN ØST ................................................................................................................. 18
KONTANTSTRØMOPPSTILLING SPAREBANKEN ØST ................................................................................... 19
7
FREMTIDSUTSIKTER ................................................................................................................................. 20
8
MARKEDET FOR BANKENS VIRKSOMHET ......................................................................................... 21
8.1
8.2
8.3
9
NÆRINGSSTRUKTUR ................................................................................................................................. 21
PERSONKUNDEMARKEDET ........................................................................................................................ 21
BEDRIFTSKUNDEMARKEDET ..................................................................................................................... 22
RISIKOFORHOLD ........................................................................................................................................ 23
9.1
SELSKAPSSPESIFIKKE RISIKI...................................................................................................................... 23
9.1.1
Renterisiko .......................................................................................................................................... 23
9.1.2
Kredittrisiko ........................................................................................................................................ 23
9.1.3
Valutarisiko ......................................................................................................................................... 24
9.1.4
Likviditetsrisiko ................................................................................................................................... 24
9.1.5
Operasjonell risiko.............................................................................................................................. 24
9.2
OFFENTLIGRETTSLIGE RISIKOFORHOLD .................................................................................................... 25
1
10
ANNET ............................................................................................................................................................. 26
10.1
10.2
10.3
VPS-FORHOLD .......................................................................................................................................... 26
NOTERING PÅ OSLO BØRS ........................................................................................................................ 26
KOSTNADER.............................................................................................................................................. 26
11
TILLITSMANNSFUNKSJON ....................................................................................................................... 27
12
VEDTEKTER FOR SPAREBANKEN ØST................................................................................................. 28
13
LÅNEDOKUMENTASJON ........................................................................................................................... 36
13.1
13.2
14
LÅNEBESKRIVELSE FAST RENTE ................................................................................................................ 36
LÅNEBESKRIVELSE FLYTENDE RENTE ....................................................................................................... 39
VEDLEGG ....................................................................................................................................................... 43
14.1
14.2
14.3
LÅNEAVTALER.......................................................................................................................................... 44
KVARTALSRAPPORT SPAREBANKEN ØST 2. KVARTAL 2004..................................................................... 62
ÅRSRAPPORT SPAREBANKEN ØST 2003.................................................................................................... 68
2
1 Innledning
1.1
Ansvarsforhold
Prospektet er utarbeidet for å gi et best mulig informasjonsgrunnlag i forbindelse med Sparebanken Østs
opptak av en fondsobligasjon i det norske obligasjonsmarkedet. Så langt Styret kjenner til er
opplysningene i prospektet i samsvar med de faktiske forhold og inneholder ikke villedende eller
ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å
erverve eller avhende fondsobligasjonene. Markedsutvikling og fremtidsutsikter er vurdert etter beste
skjønn. Det er redegjort for regnskapsprinsippene i årsoppgjøret. Revisjonsberetning for de siste to årene
er avgitt uten forbehold.
Oslo, september 2004
Anne Cathrine Vogt
Leder
(sign.)
Jorund Rønning Indrelid
Nestleder
(sign.)
Ingebjørg Mæland
(sign.)
Åge Ryghseter
(sign.)
Leif Ove Sørby
(sign.)
Jan Birger Steen
(sign.)
Vidar Ullenrød
(sign.)
Inger Helen Pettersen
(sign.)
Trond Tostrup
Adm. direktør
(sign.)
1.2
Prospektutarbeidelse
Pareto Securities ASA har medvirket til utformingen av prospektet og har i den forbindelse ikke
gjennomført noen verifikasjon av låntakers økonomi. Vi har tilstrebet å bidra til å gi et best mulig
informasjonsgrunnlag for vurdering av Sparebanken Øst som låntaker, men påtar oss ikke juridisk eller
økonomisk ansvar for beslutninger basert på informasjon gitt i prospektet.
Oslo, september 2004
Pareto Securities ASA
3
2 Sammendrag
2.1
Generelt
Sparebanken Øst ble stiftet 11. januar 1843. Banken er alliansefri, og har i dag 17 kontorer. Sparebanken
Øst arbeider i det sentrale østlandsområdet. Bankens strategiske frihetsgrad er avhengig av bankens
utvikling kompetansemessig og finansielt. På sikt vurderes etablert flere kontorer.
I tillegg til bankvirksomhet består konsernet av fire datterselskaper; Øst Forretningsdrift AS, AS
Financiering, Dialog Eiendomsmegling AS og Sparebanken Øst Eiendom AS.
Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 314 ansatte, hvorav 253 ansatte jobbet i morbanken.
Banken eller dens datterselskaper eier pt. ikke grunnfondsbevis i Sparebanken Øst.
Hovedkontoret har forretningsadresse Bragernes Torg 2, 3001 Drammen. Selskapets
organisasjonsnummer er 937 888 937. Sparebanken Øst er underlagt norsk lovgivning. Revisor for
Sparebanken Øst er Ernst & Young AS, Nedre Storgate 42,3002 Drammen.
2.2
Finansielle hovedtall
2.2.1 Resultat
Alle tall i MNOK
Resultatregnskap
Renteinntekter
Rentekostnader
Netto renteinntekter
Netto andre driftsinntekter
Totale driftskostnader
Driftsresultat før tap
Tap på utlån, garantier m.v.
Tap (gevinst) på langsiktige verdipapirer
Resultat før skatt
Skattekostnad
Minoritetsinteresser
Resultat for regnskapsåret
2.kv 04
362.8
165.4
197.4
61.0
122.9
135.5
7.4
0.0
128.1
33.1
0.0
95.0
4
2003
1 041.8
653.1
388.7
129.8
290.1
228.4
47.8
3.0
177.6
47.7
0.0
129.9
2002
1 158.9
830.8
328.1
85.1
266.1
147.1
87.7
1.1
58.3
14.3
0.0
44.0
2001
1 072.5
750.9
321.6
98.6
264.5
155.7
25.3
(12.7)
143.1
39.4
0.8
102.9
2.2.2 Balanse
Alle tall i MNOK
Balanse
Omløpsmidler
Brutto utlån
Spesifiserte tapsavsetninger
Uspesifiserte tapsavsetninger
Netto utlån
Sertifikater og obligasjoner m.v.
Andre eiendeler
Sum eiendeler
2. kv 04
1 500.6
11 798.2
(91.8)
(95.5)
11 610.9
2 346.1
1 144.9
16 606.0
2003
2 275.3
11 687.5
(96.8)
(101.9)
11 488.8
912.0
836.1
15 512.2
2002
1 209.8
13 211.2
(117.4)
(99.9)
12 993.9
508.4
862.6
15 574.7
2001
679.2
11 493.9
(62.6)
(89.3)
11 342.0
592.7
816.8
13 430.7
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Annen gjeld og forpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
3 615.2
6 062.8
4 795.7
238.2
794.5
1 004.6
16 606.0
3 154.4
6 182.0
4 283.1
319.4
568.7
1 004.6
15 512.2
2 882.4
5 880.2
5 048.1
439.4
399.6
925.0
15 574.7
3 229.8
5 257.9
3 297.3
332.7
399.3
913.7
13 430.7
2.2.3 Nøkkeltall
Nøkkeltall - konsern
30.06.2004
30.06.2003
31.12.2003
31.12.2002
Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kroner)
Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner)
1 052
15 764
958
15 381
965
15 432
919
14 247
Resultat etter skatt i % av gj.snittlig forvaltningskapital
Resultat før tap/gevinst i % av gj.sn. forvaltningskapital
Rentenetto i %
Egenkapitalrentabilitet (%)
Netto utlån (mill. kroner)
Innskudd (mill. kroner)
Kapitaldekning i %
Kjernekapitaldekning i %
Antall årsverk
1.21
1.73
2.52
18.15
11 611
6 063
13.99
12.48
262
0.84
1.46
2.45
13.54
12 296
6 261
12.49
9.57
291
0.84
1.48
2.52
13.47
11 489
6 182
14.77
11.26
283
0.31
1.03
2.30
4.79
12 994
5 880
11.84
9.48
292
2.3
Tapsutvikling
Det er netto utgiftsført 7,4 mill kroner i tap på utlån og garantier per 30.06.04. Dette er en reduksjon på
17,5 mill kroner i forhold til samme periode i fjor. For 2003 ble det netto utgiftsført 47,8 mill kroner i tap
på utlån og garantier, hvorav 1,9 mill kroner er avsatt til uspesifiserte tapsavsetninger.
Uspesifiserte tapsavsetninger er redusert med 6,0 mill kroner siden årsskiftet og utgjør 95,9 mill kroner
per 30.06.04.
5
Spesifiserte tapsavsetninger ble redusert med 5,0 mill kroner i 2. kvartal 2004, og utgjør 91,8 mill kroner
per 30.06.04.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement er siden årsskiftet redusert fra 313,0 mill kroner til 271,9
mill kroner. Nedgangen skyldes reduksjon i netto misligholdte engasjementer på 55,8 mill kroner.
Konstatering av engasjement med Finance Credit bidro med en nedgang på 97 mill kroner i 2003.
2.4
Markedsforhold
Antallet sparebanker de siste tiår er mer enn halvert, til dagens 128 sparebanker.
Sparebanksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre sparebanker med
sterk lokal forankring. Også større distrikts- og regionsparebanker har lagt vekt på å beholde en klar
hovedforankring til ett distrikt eller en region av landet. Det er således et særpreg ved sparebankene at de
er nær de markeder de betjener.
Sparebankene har de senere år økt sin markedsandel for utlån fra 30,4 % per 31. desember 1998 til 35,5
% per 31. desember 2003.
Bankens primære markedsområde er definert til å være Østlandsområdet. Banken har et totalt nedslagsfelt
på nærmere 1,7 millioner mennesker, som representerer omlag 40 % av Norges befolkning.
I personkundemarkedet møter Banken konkurranse fra sparebanker, forretningsbanker,
formidlingsselskaper, forvaltere av verdipapirfond, forsikringsselskap og kredittforetak.
2.5
Informasjon om lånet
Sparebanken Øst legger ut en fondsobligasjon i det norske markedet til følgende betingelser:
Utsteder:
Lånebeløp:
Løpetid:
Innløsningsrett for utsteder (call):
Sikkerhet:
Flytende rente:
Lånebeløp:
ISIN:
Kupong:
Fast rente:
Lånebeløp:
ISIN:
Kupong:
Sparebanken Øst
NOK 300 000 000
25. juni 2004 – evigvarende
Årlig fra og med 25. juni 2014
Fondsobligasjon
NOK 99 500 000
ISIN NO 001 022969.3
3 måneders NIBOR + 250 bp frem til 25. juni 2014
3 måneders NIBOR + 350 bp fra og med 25. juni 2014
NOK 200 500 000
NO 001 022970.1
7,61 % frem til 25. juni 2014
3 måneder NIBOR + 350 bp fra og med 25. juni 2014
Se forøvrig kapittel 5 og vedlagt lånebeskrivelse for ytterligere informasjon.
6
3
3.1
Presentasjon av Sparebanken Øst
Visjon
Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank i østlandsområdet.
3.2
Idégrunnlag
Sparebanken Øst skal være en leverandør av finansielle tjenester som skal sette kundene i stand til å
utnytte sine økonomiske ressurser på best mulig måte. Banken skal tilby konkurransedyktige priser på
sine tjenester, og gi kundene valgfrihet i forhold til tilgjengelighet og servicenivå.
Sparebanken Øst vil betjene personmarkedet, små og mellomstore bedrifter, landbruket, offentlig
virksomhet, foreninger og lag. Sparebanken Øst vil dekke kundenes behov for vanlige finansielle
tjenester. Bankens hovedprodukter er innskudd, utlån og betalingsformidling. I tillegg vil Sparebanken
Øst tilby finansielle tjenester som korttjenester, forsikrings- og fondsprodukter.
Sparebanken Øst tilby to korttyper, VISA og VISA Electron.
Gjennom sine leverandører på forsikringer - Vital Forsikring og Vital Link – har Banken muligheten til å
tilby svært gunstige forsikringsordninger.
Sparebanken Øst har i dag et knippe leverandører som hver for seg representerer et svært
konkurransedyktig utvalg av fondstyper. Med Sparebanken Øst som rådgivere kan man plassere penger i
en rekke forskjellige fond. Våre leverandører tilbyr aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond.
Sparebanken Øst skal være en lønnsom bank drevet etter forretningsmessige prinsipper. Banken skal være
samfunnsorientert og ha høye etiske krav.
3.3
Historikk
Sparebanken Øst ble stiftet i 1843. Banken arbeider i det sentrale østlandsområdet med 17 kontorer. Det
er ikke etablert nye kontorer i 2003, men på sikt vurderes etablert nye kontorer i det sentrale
østlandsområdet.
3.4
Strategisk målsetting
Sparebanken Øst vil ha en markedsorientert organisasjon som byr på interessante utfordringer for
ansvarsbevisste og kvalifiserte medarbeidere. Banken ønsker å utvikle sine ansatte til å møte fremtidige
krav til kompetanse og omstilling for å derigjennom å trygge arbeidsplassene.
Sparebanken Øst stiller strenge krav til at kundene blir ytet service og tjenester på best mulig måte til
konkurransedyktig pris. Bankens engasjement i bedriftsmarkedet skal ikke overstige 50 % av bankens
totale engasjement.
7
3.5
Økonomisk målsetting
Sparebanken Østs målsetting er å ha en tilstrekkelig kapitaldekningsgrad og oppnå et best mulig
økonomisk resultat.
Følgende økonomiske mål for Sparebanken Øst er fastsatt i prioritert rekkefølge:
1. Egenkapitalrentabiliteten definert som overskudd etter bokført tap og skatter i prosent av
gjennomsnittlig egenkapital skal utgjøre minimum 13 %.
2. Kapitaldekningen skal være minimum 3 % over myndighetenes krav, hvorav kjernekapitalen skal
utgjøre minimum 9 %.
3. Tap på utlån skal maksimalt utgjøre 0,5 % av netto utlån ved inngangen til det enkelte år. I dette
ligger at banken er villig til å påta seg en viss risiko i sitt definerte primærmarked.
3.6
Siste utvikling i året 2003
Banken har gjort følgende vesentlig investering de siste tre år.
3.6.1 Kjøp av aksjer i BNbank
Banken har siden høsten 2000 hatt en eierandel på 10 prosent i Bolig- og Næringsbanken ASA. Etter å ha
fått Kredittilsynet tillatelse til å eie inntil 20 prosent har banken økt sin eierandel til 19,99 prosent ved
halvårsskiftet. De siste 10 aksjene er kjøpt etter halvårsskiftet og en er nå oppe i 20 prosent.
Banken har ønsket å øke sin eksponering i BNbank fordi:
*
*
*
*
Banken er meget godt drevet med lav risikoprofil og stabil inntjening.
Med dagens lave rentenivå vil kjøpet sannsynligvis bidra til å øke overskuddet i Sparebanken Øst.
Det er en god utnyttelse av bankens høye kapitaldekning.
Sparebanken Øst har siden kjøpet av en 10 % post i år 2000 fremholdt at banken er en langsiktig
strategisk investor. Dette kjøpet er en bekreftelse.
Banken har kjøpt 1.950.840 aksjer i BNbank til en kostpris på kr. 448.455.173,70.
Som eier av 20 prosent av aksjene vil Sparebanken Øst anvende egenkapitalmetoden ved
regnskapsavleggelse for 3. kvartal. Dette medfører at 20 prosent av resultat etter skatt i BNbank vil bli
resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis
ved forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet
balanse og forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er
hovedårsak til at banken valgte å emittere fondsobligasjoner.
8
4 Organisasjon og ledelse
4.1
Organisasjonskart Sparebanken Øst
Forstanderskapet
Kontrollkomité
Styret
Internrevisjon
Jens Erik Solberg
Adm.direktør
Trond Tostrup
Advokat
Arne K Stokke
Controller Kjell Engen
Intern drift
Reidun Aase
4.2
Personmarked
Pål Strand
Bedriftsmarked
Trond Tostrup
IT / SE / Prosjekter
Arve Hoven
Datterselskap
Sparebanken Øst
AS Financiering
Dialog
Eiendomsmegling AS
Sparebanken Øst
Eiendom AS
9
Øst
Forretningsdrift AS
4.2.1 AS Financiering
Selskapet ble stiftet i 1930, og er Norges nest eldste finansieringsselskap. Selskapets primære
satsningsområde skal være finansiering av forbrukslån hvor sikkerhet kan etableres i lett realiserbare
aktiva. Hovedproduktet er gjeldsbrevfinansiering av bil, hovedsaklig bruktbil. Selskapet står for all
kredittvurdering og har egen inkassovirksomhet.
AS Financiering hadde ved utgangen av 2003 en forvaltningskapital på 718 mill. kroner, en reduksjon på
11,6 % fra året før.
Selskapet hadde et resultat før tap på 23,6 mill kroner. Daglig leder er Halvor Kirkebøen.
4.2.2 Dialog Eiendomsmegling AS
Selskapet er 100 % eid av Sparebanken Øst. Selskapets hovedformål har siden oppstart i 1997, vært å
samordne eiendomsmeglersatsning. Driftsinntekter var i 2003 17,8 mill kroner. Resultatet viser et
underskudd på 0,8 mill kroner for 2003. Daglig leder er Arne K Stokke.
4.2.3 Sparebanken Øst Eiendom AS
Selskapet ble stiftet i 1988, og har som hovedformål vanlig eiendomsdrift med kjøp, salg, utleie og
utvikling av fast eiendom, samt kjøp og salg av løsøre innenfor ulike forretningsområder. Driftsinntekter
for 2003 var på 31,1 mill kroner. Selskapet hadde et underskudd på 2,5 mill kroner for 2003. Selskapet er
ledet av Bjørn Ulimoen.
4.2.4 Øst Forretningsdrift AS
Selskapet trer inn i forbindelse med realisasjon av lånesikkerheter. I øyeblikket er det ingen aktivitet i
selskapet. Aksjekapitalen er på NOK 100.000. Selskapet har ingen fast ansatte. Odd Martinsen er daglig
leder.
4.3
Lederguppen Sparebanken Øst
Tallene i parentes angir hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Banken per 30. juni 2004.
Trond Tostrup: Administrerende direktør (4.616)
Pål Strand: Leder Personmarked (390)
Arve Hoven: Leder IT / SE / Prosjekter (50)
Reidun Aase: Leder Intern drift (15)
Arne K Stokke: Advokat (1.000)
4.4
Styret
Styret er ansvarlig for forvaltningen av Banken og skal sikre at Bankens virksomhet organiseres og drives
på en tilfredsstillende måte i samsvar med lover, vedtekter og en egen instruks. Ifølge sparebankloven
skal styret i en norsk sparebank bestå av minst fire medlemmer som velges av forstanderskapet for to år.
10
De nåværende medlemmene av Bankens styre er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir hvor mange
grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004. Det er også tatt med
grunnfondsbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Navn
Stilling
Adresse
Anne Cathrine Vogt
(leder)
(nestleder)
Åge Ryghseter
Leif Ove Sørby
Ingebjørg Mæland
Jan Birger Steen
Vidar Ullenrød
Trond Tostrup
Advokat
Strøtvetvn. 3
3014 Drammen
2003/ 05
(1.140)
Daglig leder
Vestre Ullernvn. 1 3300 Hokksund
2003/ 05
(5.736)
2003/ 05
2004/ 06
2004/ 06
2004/ 06
2004/ 06
2004/ 06
(30)
(5.020)
(0)
(200)
(500)
(20)
(4.616)
4.5
Periode
Rektor
Nersetterv. 12
Bonde
Fossesholm
Instituttleder
St Olavsgt. 3
Anleggsgartnermest.Lerpevn 25
Direktør
Banebakken 12
Kunderådgiver SE
Adm. Direktør
3053 Steinberg
3320 Vestfossen
3050 Mjøndalen
3036 Drammen
3121 Tønsberg
Forstanderskapet
I henhold til sparebanklovens bestemmelser har Sparebanken Øst et forstanderskap. Forstanderskapet
velger medlemmer til Bankens styre og kontrollkomite, samt revisor. Forstanderskapet fastsetter
retningslinjer for Bankens virksomhet og treffer vedtak om godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.
De nåværende medlemmene av Bankens forstanderskap er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir
hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004.
Innskytervalgte Øvre Eiker
Navn
Bergljot Foslien
Thor Kristian Lien
Stilling
Hjelpepleier
Daglig leder
Adresse
Periode
3330 Skotselv
2003/ 07
Hasselbakken 32 3300 Hokksund 2004/ 08
(0)
(0)
Adresse
Periode
Prestebråtvn. 24 3055 Krokstadelva 2003/ 07
Papyrusvn. 10 3050 Mjøndalen
2003/ 07
Løkkevn. 1 3050 Mjøndalen
2004/ 08
(150)
(0)
(500)
Adresse
Periode
Rosevn. 15 3043 Drammen
2003/ 07
Prof.Smiths Alle 48 3048 Drammen 2003/ 07
Skoglivn 69 3047 Drammen
2003/ 07
Gamlevn. 17a 3030 Drammen
2004/ 08
(0)
(0)
(0)
(0)
Adresse
Eplevn. 3 3300 Hokksund
Hæreberget 2 3330 Skotselv
Horgen 3300 Hokksund
(0)
(0)
(0)
Innskytervalgte Nedre Eiker
Navn
Fred-Ivar Forsland
Sjur Kortgaard
Marianne Sletten
Stilling
Bemanningsplanl.
Lennsm. førstebetj.
Selvst. næringsdriv.
Innskytervalgte Drammen
Navn
Runar Schau Carlsen
Birgit Thoen (nestleder)
Tor Wessel
Kristin Ø Johnsen
Stilling
Ass. Fylkemann
Daglig leder
Distriktsjef
Høgskolelektor
Kommunevalgte Øvre Eiker
Navn
Torunn J. Karlsen
Grete Torunn Solberg
Arne Gundersen
Stilling
Kjøkkenass.
Næringsdrivende
Rørlegger
11
Periode
2004/ 08
2004/ 08
2004/ 08
Kommunevalgte Nedre Eiker
Navn
Roar Norheim Larsen
Thor S Syvaldsen
Kåre Fredriksen
Stilling
Selvst. Næringsdriv.
Avd. Leder
Pensj. Verksmester
Adresse
Periode
2004/ 08
Gamle Vinnesgt 10 3057 Solbergselva 2004/ 08
Fløtervn. 7 3053 Steinberg
2004/ 08
(0)
(0)
(0)
Adresse
Periode
B Kjeldsbergvn. 95 3024 Drammen 2004/ 08
Neversvingen 57 3047 Drammen 2004/ 08
Skogervn. 32 0341 Drammen
2004/ 08
(0)
(0)
(0)
Adresse
Strømsø
Hokksund
Bragenes
Periode
2003/ 07
2003/ 07
2003/ 07
(100)
(20)
(0)
Bragenes
2003/ 07
(20)
Bragenes
2003/ 07
(0)
Bragenes
2003/ 07
(20)
Bragenes
2003/ 07
2003/ 07
2003/ 07
2003/ 07
2003/ 07
2003/ 07
(755)
(22)
(28)
(15)
(565)
(0)
Kommunevalgte Drammen
Navn
Tore E Hansen
Randi Schea
Dag Fjeld Edvarsen
Stilling
Avd leder
Kredittansvarlig
Forsker
Ansatte - medlemmer
Navn
Hans Kristian Glesne
Siren Coward
Per Anders Sæten
Stilling
Soussjef PM Drammen
Avd. flm/ Depotsjef
Bedr.kundekonsulent
BM Drammen
Halldis Kjøs Lien
Konsulent
Kompetansesenteret
Randi Skjeldum Jahnsen Bedr.kundekonsulent
BM Drammen
Frode Christoffersen
Kundekonsulent valuta
BM Drammen
Ole Tom Kallerud
Soussjef BM Drammen
Frode Lindbeck
Økonomisjef
Tore Bermingrud
Soussjef BM Drammen
Øivind Haugen
Bedriftskonsulent SE
Åse Monsen Borgan
Soussjef PM Kreditt
Kjersti Fagerholt
Bedriftskonsulent
BM Drammen
Bragenes
Bragenes
Hokksund
Bragenes
Grunnfondsbeviseiere - medlemmer
Navn
Svein Garberg
Finn Wang
Arne Indrelid
Elisabeth E. Slevolden
Frank Borgen
Anne-Tonje Sanden
Grethe Stenshorne
Oskar Stuveseth
Jan W. Poortman
Ane Kari Stuveseth
Ring Tore Teigen
Sverre Nedberg
Knut Ivarsson
Amund O Gulsvik
Frank Falk
Magne Borgersen (leder)
Ivar Amundsen
Hans Øy
Stilling/ Firma
MP Pensjon
Forhv. Banksjef
Daglig leder
Adjunkt
Gårdbruker
Barne- og ungdomsarb
Husmor
Pensjonist
Møbelhandler
Regnskapsmedarb.
Daglig leder
Daglig leder
Tannlege
Advokat
Forretningsmann
Ingeniør
Sivilingeniør
Næringsdrivende
Adresse
Periode
Pb 665 Sentrum 0106 Oslo
2003/ 07
Trollstien 10 3034 Drammen
2003/ 07
V Ullernv. 1 3300 Hokksund
2003/ 07
Austadvn. 39 3043 Drammen
2003/ 07
Hals 3320 Vestfossen
2003/ 07
Klommesteinsvn 67 3300 Hokksund 2003/ 07
Rådhusgt. 6 3016 Drammen
2003/ 07
Eknesvn. 29 3055 Krokstadelva
2003/ 07
Pb 22 3321 Vestfossen
2003/ 07
Lauvtjenernvn. 3300 Hokksund
2003/ 07
Verksveien 108 3330 Skotselv
2003/ 07
Pb 638 3003 Drammen
2003/ 07
Edv. Stangsgt. 20 3014 Drammen 2003/ 07
Pb 390 3001 Drammen
2004/ 08
Almedalsvn. 4 3030 Drammen
2004/ 08
Furulia 13 3055 Krokstadelva
2004/ 08
Eknesvn. 21 3055 Krokstadelva 2004/ 08
3553 Vrådal
2004/ 08
12
(0)
(1.050)
(0)
(5.044)
(4.900)
(100)
(2.000)
(10.000)
(833)
(300)
(1.900)
(10.700)
(1.912)
(699)
(750)
(1.194)
(2.250)
(11.660)
4.6
Kontrollkomiteen
Etter Sparebankloven skal Banken ha en kontrollkomite som består av minst tre medlemmer. Disse velges
av forstanderskapet for en periode på to år. Kontrollkomiteen fører tilsyn med Bankens virksomhet og
skal blant annet påse at Banken følger vedtekter og retningslinjer vedtatt av forstanderskapet.
De nåværende medlemmene av Bankens kontrollkomite er presentert nedenfor. Tallene i parentes angir
hvor mange grunnfondsbevis vedkommende eier i Sparebanken Øst per 30. juni 2004.
Medlemmer
Navn
Runar Schau Carlsen
Kari Palm
Marianne Sletten
Arne Mørk
4.7
Stilling/ Firma
Ass fylkesmann
Markedskoordinator
Selvst. Næringsdrivende
Lærer
Adresse
Rosevn. 15 3043 Drammen
Løkkebergvn. 10 3014 Drammen
Pb 35 3050 Mjøndalen
Periode
2003/ 05
2003/ 05
2003/ 05
2003/ 05
(0)
(0)
(500)
(0)
Revisor
Konsernets revisor de siste åtte årene har vært Ernst & Young AS ved statsautorisert revisor John Erik
Nilsen. Honorarer til revisor utgjorde i 2003 NOK 1.2 mill. kroner.
13
5 Beskrivelse av lånet
Fondsobligasjon er et nytt produkt for mange norske banker, og vi har under oppsummert noen
karakteristiske faktorer for fondsobligasjonskapital. Tilrettelegger har hatt løpende dialog med
Kredittilsynet de siste seks månedene, og basert på dette har vi kommet frem til formuleringer i en
låneavtale utarbeidet av Norsk Tillitsmann som sikrer kombinasjonen av:
1) Klassifisering av fondsobligasjoner som kjernekapital for utsteder.
2) Best mulig sikkerhet for fondsobligasjonseierne gitt klassifiseringen som kjernekapital.
For låntaker gir for eksempel låneavtalen ikke automatisk adgang til å unngå kupong på
fondsobligasjonen dersom utbytte ikke betales til grunnfondsbeviseiere. Dersom en bank ikke betaler
utbytte til grunnfondsbeviseiere / aksjonærer, må kupongen til fondsobligasjonene likevel betales dersom
banken har 1) tilgjengelige frie midler
2) kjernekapital- og kapitaldekning over minimumsnivåene tillagt 0,2 % - poeng. Dersom banken betaler
utbytte, er den juridisk forpliktet til å betale kupongen, uavhengig av andre forhold.
x
x
Fondsobligasjon har prioritet foran grunnfondsbeviskapital, men etter ansvarlig lånekapital.
Bakgrunnen for at produktet de siste årene har blitt mer aktuelt for norske banker, er at
Kredittilsynet godkjenner fondsobligasjon som kjernekapital. Bankene kan dermed øke
kjernekapitalen uten å utvanne egenkapitalen. De fleste større banker har allerede
fondsobligasjonskapital som utgjør 15 % av total kjernekapital, noe som tilsvarer
maksimumsnivået. Fondsobligasjonskapital utover dette nivået teller ikke som kjernekapital, men
teller med i bankens kapitaldekning på lik linje med evigvarende ansvarlig lån. For at Kredittilsynet
skal godkjenne fondsobligasjon som kjernekapital kreves at strukturen tilfredsstiller blant annet
følgende krav:
1)
Fondsobligasjonen må potensielt kunne være evigvarende. Med dette menes at kreditor ikke
kan kreve lånet tilbakebetalt. Imidlertid har låntaker call - mulighet på bestemte tidspunkter
(eks. etter 10 år og deretter årlig), samtidig som kupongen har step - up (eksempelvis 100 bp
etter 10 år).
2)
Kredittilsynet krever at utsteder har minimum 6 – 7 % kjernekapitaldekning før opptak av
fondsobligasjon (avhengig av risikoprofil).
3)
Låntaker er juridisk forpliktet til å betale kupong dersom utbytte betales, samtidig som
kupongen også må betales dersom utbytte ikke forekommer, gitt at banken har 1)
tilgjengelige frie midler 2) kjernekapital- og kapitaldekning over minimumsnivåene tillagt 0,2
% - poeng, hvilket p.t. tilsvarer henholdsvis 4,2 % og 8,2 %. De negative konsekvensene for
låntaker av å ikke betale en kupong vil være betydelige både i markedet for fondsobligasjoner
og i markedet for ordinære obligasjonslån.
4)
Dersom låntaker ikke oppfyller de til enhver tid gjeldende minstekrav for kjernekapital- og
kapitaldekning (med tillegg av 0,2 % - poeng etter at eventuelle renter på fondsobligasjonen
er betjent), vil kupongrenten slutte å løpe inntil låntaker igjen oppfyller
kapitaldekningsreglene med tillegg av 0,2 % - poeng. Dette er under forutsetning av at det
heller ikke betales renter eller utbytte til kapital med samme eller lavere prioritet. En
eventuell ikke betalt kupong vil ikke akkumuleres.
5)
Dersom låntakers egenkapital i sin helhet er tapt, kan fondsobligasjonen nedskrives i sin
helhet og benyttes til dekning av tap gitt at annen kjernekapital nedskrives tilsvarende og at
dette skjer i forbindelse med en rekapitalisering / fusjonsprosess.
14
6)
Dersom tap og underskudd fører til at kjernekapitaldekningen faller under 5,0 % eller
kapitaldekningen faller under 8,0 %, samtidig som bankens frie kapital er tapt i sin helhet, må
fondsobligasjonen kunne nedskrives forholdsmessig med grunnfondsbeviskapitalen dersom
dette er et ledd i en rekapitalisering av låntakers virksomhet og annen kapital med samme
eller dårligere status nedskrives minst tilsvarende. Merk imidlertid at utbytte til
grunnfondsbeviskapital ikke kan betales før fondsobligasjonen er skrevet opp igjen til
pålydende. Merk også at det ovenfornevnte medfører at nedskriving ikke vil forekomme
dersom kjerne- og kapitaldekning faller under de nevnte nivåer på 5,0 %
kjernekapitaldekning og 8,0 % kapitaldekning som en følge av ekspansjon.
Hvorfor ønsker låntaker fondsobligasjonskapital?
x
x
x
x
x
Styrkning av kjernekapital- og kapitaldekning uten at egenkapitalen utvannes. Banken oppnår
kapital som er evigvarende i sin helhet samtidig som egenkapitalen ikke utvannes. Dermed kan man
oppnå både økt egenkapitalavkastning og økt kjernekapitaldekning.
Selv om fondsobligasjonen ikke kan kreves tilbakebetalt av investor, kan banken likevel gies en
call-opsjon som gir tilbakekjøpsrett på forhåndsbestemte tidspunkter.
Skattemessig gevinst sammenlignet med egenkapital da kupongen på fondsobligasjonen er
fradragsberettiget, mens utbytte ikke er det.
Banken kan oppnå mer fleksibel utbyttepolitikk ved at deler av fondsobligasjonskapitalen kan
benyttes til å opprettholde eller øke utbytte uten at kjernekapital- og kapitaldekning blir redusert fra
de opprinnelige nivåer.
Låntaker vil oppnå bedre diversifisering av fundingkildene, noe som vurderes som kredittmessig
positivt blant långiverne. Økt kjernekapitaldekning vil naturligvis også være positivt i så måte.
Kapitaldekning
resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis
ved forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet
balanse og forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er
hovedårsak til at banken valgte å emittere fondsobligasjoner.
Opptak av fondsobligasjon bidro til en økning i kjernekapitaldekningen med 1,87 % til 12,48 % for 2.
kvartal 2004. Kapitaldekningen økte med 3,21 % til 13,99 % for 2 kvartal 2004.
15
6 Økonomiske data
Med virkning fra 30. juni 2004, har Banken utarbeidet regnskap. Årsrapporten for Banken for året 2003
samt 2. kvartalsrapporten for 2004 er inntatt som vedlegg 2 og 3 til dette Prospektet.
6.1
Balanse Sparebanken Øst
2. kv 2004
2. kv 2003
2003
2002
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Noter
BALANSE
2. kv 2004
2. kv 2003
2003
2002
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
1 394 090
2 125 378
2 172 988
1 159 536
21 010
626 557
647 567
23 096
626 764
649 860
37 817
638 002
675 819
659 511
53 466
712 977
EIENDELER
1 394 095
2 125 383
2 172 993
23 976
82 557
106 533
16 873
15 764
32 637
36 794
65 502
102 296
1 159 541 Kontanter og fordringer på sentralbanker
21 783 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
28 466 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
50 249 Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner
140 735
159 354
151 701
170 589
233 626
378 990
211 339
371 155
238 227
273 110
207 296
305 609
11 185 645 11 722 126 11 117 206 12 363 874
11 798 233 12 533 580 11 687 542 13 211 227
Leiefinansieringsavtaler
Kasse-/drifts- og brukskreditter
Byggelån
Nedbetalingslån
Utlån før tapsavsetninger
2,5,9,10,13,19,27
91 816
133 217
96 844
117 389 - Spesifiserte tapsavsetninger
95 924
104 055
101 863
99 941 - Uspesifiserte tapsavsetninger
11 610 493 12 296 308 11 488 835 12 993 897 Netto utlån til og fordringer på kunder
9
9
3 926
11 140
4 467
1 253 870
1 092 257
164 575
47 931
535 958
376 021
475 810 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige
32 606 Andre sertifikater og obligasjoner
2 346 127
212 506
911 979
508 416 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdip. med fast avkastning
498 700
498 700
224 441
224 441
234 348
234 348
234 380 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis
234 380 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning
0
0
0
0
0
0
0
0
0
97
6 279
6 376
181
6 130
6 311
139
6 733
6 872
36 182
448 563
484 745
40 465
433 186
473 651
36 575
434 092
470 667
45 974
192 386
33 704
78 616
30 462
17
109 095
80 982
31 193
1 244
113 419
61 868
24 094
41
86 003
11 920 Overtatte eiendeler
0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner
0 Eierinteresser i andre konsernselskaper
0 Eierinteresser i konsernselskaper
223 Goodwill
6 130 Utsatt skattefordel
6 353 Immaterielle eiendeler
40 198 Maskiner, inventar og transportmidler
428 050 Bygninger og andre faste eiendommer
468 248 Varige driftsmidler
27 757 Andre eiendeler
88 991
24 825
108
113 924
2,13,19
Opptjente ikke mottatte inntekter
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser
Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt.
16 606 047 15 686 938 15 512 164 15 574 685 SUM EIENDELER
0
0
0
0
233 626
378 990
211 339
371 501
238 227
273 110
207 296
305 609
10 761 283 11 141 747 10 670 772 11 838 730
11 233 136 11 793 847 11 089 407 12 515 840
58 690
107 968
63 638
93 332
89 500
96 708
93 300
93 203
11 084 946 11 589 171 10 932 469 12 329 305
11
0
5 621
0
5 621
14
13,14
1 253 870
1 092 257
164 575
47 931
535 958
376 021
475 810
32 606
2 346 127
212 506
911 979
508 416
498 204
498 204
224 435
224 435
234 342
234 342
234 374
234 374
16
16
68 226
77 890
146 116
67 895
72 154
140 049
61 596
76 950
138 546
61 596
81 603
143 199
17
12
0
4 121
4 121
0
2 081
2 081
0
4 121
4 121
0
2 081
2 081
17
17
27 489
77 696
105 185
34 522
77 800
112 322
30 090
77 902
107 992
37 841
76 593
114 434
2,18
36 190
187 705
18 082
24 508
79 682
29 739
18
109 439
81 153
28 989
617
110 759
63 041
23 554
0
86 595
90 172
23 643
0
113 815
15
6
16 371 985 15 359 887 15 282 933 15 348 266
16
2. kv 2004
2. kv 2003
2003
2002
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
2. kv 2004
2. kv 2003
2003
2002
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
2,19,20,25
15 635
3 434 466
3 450 101
19 069
3 138 065
3 157 134
4 378
2 989 924
2 994 302
1 103
2 732 087
2 733 190
2,19,25,27
5 669 030
361 893
6 030 923
5 407 262
833 513
6 240 775
5 441 443
705 071
6 146 514
5 404 907
444 591
5 849 498
19,24,25
0
5 115 731
-320 000
4 795 731
420 000
3 928 286
-278 000
4 070 286
80 000
4 468 122
-265 000
4 283 122
1 550 000
3 498 128
0
5 048 128
2,12,26
68 522
68 522
49 643
49 643
159 309
159 309
214 346
214 346
Noter
BALANSE
GJELD OG EGENKAPITAL
18 806
3 596 432
3 615 238
18 812
3 400 154
3 418 966
2 811
3 151 622
3 154 433
924 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
2 881 433 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
2 882 357 Gjeld til kredittinstitusjoner
5 700 877
361 893
6 062 770
5 379 605
881 225
6 260 830
5 476 871
705 071
6 181 942
5 382 375 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
497 789 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
5 880 164 Innskudd fra og gjeld til kunder
0
5 115 731
-320 000
4 795 731
420 000
3 928 286
-278 000
4 070 286
80 000
4 468 122
-265 000
4 283 122
1 550 000
3 498 128
0
5 048 128
80 736
80 736
67 067
67 067
170 113
170 113
235 997 Annen gjeld
235 997 Annen gjeld
116 849
242 659
110 017
167 501 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
93 507
217 098
87 205
142 625
39 266
1 466
40 732
35 921
2 120
38 041
39 266
0
39 266
35 921 Pensjonsforpliktelser m.v.
0 Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
35 921 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
6
39 210
0
39 210
35 862
0
35 862
39 210
0
39 210
35 862
0
35 862
794 455
794 455
598 700
598 700
568 697
568 697
19,23,25,28
794 455
794 455
598 699
598 699
568 697
568 697
399 590
399 590
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
Obligasjonsgjeld
Egne ikke amortiserte obligasjoner
399 590 Annen ansvarlig lånekapital
399 590 Ansvarlig lånekapital
15 506 511 14 696 549 14 507 590 14 649 658 SUM GJELD
15 272 449 14 369 497 14 278 359 14 423 239
0 Minoritetsinteresser
0
0
0
363 680
363 680
20 670
384 350
20 696
384 376
363 680
0
20 670
384 350
363 680
-1 000
20 588
383 268
Grunnfondsbeviskapital
Beholdning egne grunnfondsbevis
Overkursfond
Innskutt egenkapital
0
537 386
59 825
117 975
715 186
0
477 448
48 911
79 654
606 013
0
537 386
59 825
23 013
620 224
0
477 448
48 911
15 400
541 759
Fond for vurderingsforskjeller
Sparebankens fond
Utjevningsfond
Annen egenkapital
Opptjent egenkapital
1 099 536
990 389
1 004 574
925 027 SUM EGENKAPITAL
16 606 047 15 686 938 15 512 164 15 574 685 SUM GJELD OG EGENKAPITAL
0
0
0
0
28,29,30
28,29
28,29
363 680
0
20 670
384 350
363 680
0
20 696
384 376
363 680
0
20 670
384 350
363 680
-1 000
20 588
383 268
28,29
28,29
28,29
28,29
23 013
537 386
59 825
94 962
715 186
15 400
477 448
48 911
64 255
606 014
23 013
537 386
59 825
0
620 224
15 400
477 448
48 911
0
541 759
1 099 536
990 390
1 004 574
925 027
16 371 985 15 359 887 15 282 933 15 348 266
17
6.2
Resultat Sparebanken Øst
2. kv 2004
2. kv 2003
2003
2002
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
Konsern
i 1000 kr.
17 528
312 471
31 852
910
362 761
36 121
540 866
10 412
845
588 244
70 981
945 742
23 432
1 691
1 041 846
41 019
1 075 971
39 905
2 078
1 158 973
52 276
37 466
62 422
10 724
2 488
165 376
98 220
136 751
146 393
14 964
5 327
401 655
167 606
214 571
228 851
29 753
12 307
653 088
223 345
294 830
269 689
33 512
9 436
830 812
197 385
186 589
388 758
328 161 Netto rente og kredittprovisjonsinntekter
11 842
0
11 842
12 802
0
12 802
12 802
0
12 802
13 004 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning
0 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper
13 004 Utbytte og andre inntekter av verdip. m. var. avkastning
4 653
35 943
40 596
5 506
33 213
38 719
11 524
67 370
78 894
8 040 Garantiprovisjon
63 510 Andre gebyrer og provisjonsinntekter
71 550 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
9 451
9 451
9 941
9 941
19 960
19 960
32 388 Andre gebyrer og provisjonskostnader
32 388 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
-8 614
138
1 967
2003
2002
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
Morbank
i 1000 kr.
24 178
281 724
31 852
0
337 754
54 248
497 153
10 412
0
561 813
99 338
865 642
23 432
0
988 412
85 094
996 664
39 905
0
1 121 663
46 579
36 974
62 422
10 724
0
156 699
91 388
135 675
146 393
14 963
4 101
392 520
153 790
212 770
228 851
29 753
8 204
633 368
221 914
292 600
267 031
33 506
7 622
822 673
181 055
169 293
355 044
298 990
11 788
7 570
19 358
12 802
3 964
16 766
12 802
1 118
13 920
12 969
4 277
17 246
4 602
35 943
40 545
5 415
33 213
38 628
11 311
67 370
78 681
7 474
63 510
70 984
9 451
9 451
9 941
9 941
19 960
19 960
32 388
32 388
14
-8 614
138
1 967
-3 890
15
20
7 036
3 807
-1 011
2 917
2 625
5 773
-7 024
-296
2 229
2 044
10 365
-11 210
2,17
416
2 395
2 811
461
1 404
1 865
890
3 148
4 038
2 057
3 233
5 290
4,6
52 381
26 107
78 488
54 394
28 422
82 816
117 172
56 617
173 789
106 657
51 092
157 749
17
17
5 356
5 483
5 356
5 483
10 948
0
10 948
9 901
0
9 901
2 972
17 427
20 399
3 872
21 505
25 377
7 617
39 040
46 657
8 735
33 527
42 262
132 304
104 979
210 694
139 000
9
6 690
6 690
21 284
21 284
30 582
30 582
81 447
81 447
15
15
0
0
0
0
3 018
0
1 148
0
0
0
3 018
1 148
125 614
83 695
177 094
56 405
30 652
30 652
0
47 151
47 151
12 395
12 395
94 962
83 695
129 943
44 010
Noter
RESULTATREGNSKAP
Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder
Renter o. l. innntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
Andre renteinntekter og lignende inntekter
Renteinntekter og lignende inntekter
Renter o. l. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner
Renter o. l. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder
Renter o. l. kostnader på utstedte verdipapirer
Renter o. l. kostnader på ansvarlig lånekapital
Andre rentekostnader og lignende kostnader
Rentekostnader og lignende kostnader
2
2
14
2,25
2
24
23
7
15
2,16
3
2. kv 2004 2. kv 2003
Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
-3 890 verdipapirer
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel
-7 024 avkastning
-296 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er
-11 210 omløpsmidler
7 036
3 807
-1 011
2 917
2 625
5 773
2 229
2 044
10 365
12 113
3 651
15 764
11 767
9 663
21 430
26 706
20 990
47 696
60 908
30 457
91 365
67 366
34 608
101 974
147 124
65 439
212 563
7 260
0
7 260
7 480
0
7 480
15 096
0
15 096
14 134 Ordinære avskrivninger
623 Nedskrivninger
14 757 Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler
4 960
19 257
24 217
7 509
23 594
31 103
17 456
44 964
62 420
12 841 Driftskostnader faste eiendommer
38 358 Andre driftskostnader
51 199 Andre driftskostnader
135 523
111 086
228 476
7 438
7 438
24 894
24 894
47 771
47 771
0
0
0
42
3 018
0
1 148 Nedskrivning/reversering av nedskrivning
0 Gevinst/tap
Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som
1 148 holdes på lang sikt
24 121 Driftsinntekter faste eiendommer
20 004 Andre driftsinntekter
44 125 Andre driftsinntekter
134 172 Lønn m.v.
65 937 Administrasjonskostnader
200 109 Lønn og generelle administrasjonskostnader
2,8,17
147 177 Resultat før tap/ gevinst
87 720 Tap på utlån
87 720 Tap på utlån og garantier
0
42
3 018
128 085
86 150
177 687
58 309 Resultat før skattekostnad
33 123
33 123
21 896
21 896
47 744
47 744
14 299 Skatt på ordinært resultat
14 299 Skatt på ordinært resultat
94 962
64 254
129 943
0
0
0
94 962
64 254
129 943
12
44 010 Årsoverskudd
0 Minoritetsinteresser
44 010 Årsoverskudd etter minoritetsinteresser
94 962
18
83 695
0
0
129 943
44 010
6.3
Kontantstrømoppstilling Sparebanken Øst
Konsern Konsern Konsern Konsern
2. kv. 04 2. kv. 03
2003
2002
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr.
Morbank Morbank Morbank Morbank
2. kv. 04 2. kv. 03
2003
2002
i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr. i 1000 kr.
A Anskaffelse av midler
Periode-/ Årsoverskudd
+ Ordinære avskrivninger/nedskrivninger
= Tilført fra årets drift
95.0
5.4
100.4
64.3
5.5
69.8
129.9
10.9
140.8
44.0
9.9
53.9
Avsatt til utbytte på grunnfondsbevis
Anvendt til gaver
Endring grunnfondsbeviskapital
= Egenfinansiering
0.0
0.0
0.0
100.4
0.0
0.0
1.1
70.9
-47.3
-4.2
1.1
90.4
-29.1
-2.5
-1.1
21.2
0.0
10.2
622.3
1 750.8
27.9
0.3
2 437.6
+
+
+
+
+
+
=
0.0
0.0
0.0
512.6
6.3
225.8
845.1
740.2
10.0
391.3
0.0
74.5
199.1
1 486.0
1 396.9
0.1
297.0
0.0
-52.1
169.1
1 901.4
0.0
9.6
617.0
1 800.9
26.6
0.3
2 475.6
1 651.9
0.0
0.0
26.0
44.9
0.0
0.0
-78.8
1 644.0
B Anvendelse av midler
Endring utlån
+ Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis
+ Endring eierinteresser i konsernselskaper
+ Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler
+ Endring i varige driftsmidler
+ Endring innskudd fra kunder
+ Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer
+ Endring annen gjeld
= Sum anvendelse av midler
152.4
263.9
7.6
41.0
2.6
115.6
0.0
90.8
673.9
0.0
0.0
-3.2
160.2
3.4
0.0
977.8
164.8
1 303.0
0.0
0.0
-4.7
-37.3
4.5
0.0
765.0
55.1
782.6
1 486.2
0.0
5.7
12.0
12.1
0.0
0.0
-77.1
1 438.9
171.2
183.0
1 118.8
1 036.7
-778.9
-28.2
1 434.1
-455.8
171.2
965.9
-63.1
-295.9
-423.9
183.0
1 013.5
-37.2
403.6
-261.1
1 118.8
505.6
213.9
-84.3
401.5
1 036.7
95.0
7.3
102.3
64.3
7.5
71.8
129.9
15.1
145.0
44.0
14.8
58.8
0.0
0.0
0.0
102.3
0.0
0.0
1.1
72.9
-47.3
-4.2
1.1
94.6
-29.1
-2.5
-1.1
26.1
0.0
0.0
0.0
512.6
8.2
225.8
848.9
697.6
10.0
380.6
0.0
77.2
199.1
1 437.4
1 505.1
0.1
301.8
0.0
-54.1
169.1
2 016.6
121.7
264.4
0.0
34.3
21.3
119.2
0.0
89.4
650.3
0.0
0.0
0.0
162.0
13.0
0.0
977.8
168.9
1 321.7
0.0
0.0
0.0
-29.0
17.6
0.0
765.0
65.9
819.5
198.6
115.7
1 197.1
793.6 A-B Endring i finansielle midler
-778.9
4.2
1 434.1
-460.8
198.6
965.9
-17.7
-295.9
-536.6
115.7
1 013.5
52.0
403.6
-272.0
1 197.1
505.6
24.9
-84.3
347.4
793.6
Endring utlån
Endring aksjer, andeler og grunnfondsbevis
Endring innskudd fra kunder
Endring i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer
Endring avsetning for påløpn. kostn. og forpl.
Endring ansvarlig lånekapital
Sum anskaffelse av midler
Som fordeler seg slik:
Endring i kontanter og fordr. på sentralbanker
Endring i innskudd og utlån til kredittinstitusjoner
Endring sertifikater og obligasjoner
Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Sum endring finansielle midler
19
7 Fremtidsutsikter
Bankens utsikter for årene fremover er først og fremst avhengig av Bankens evne til å foreta markeds- og
organisasjonstilpasninger for å møte den stadig sterkere konkurransen. Det vil fortsatt være nødvendig å
holde en stram kostnadslinje. Sterk konkurranse i bankens kundesegment sammen med historisk lave
markedsrenter legger press på rentenettoen, men kundene viser økt interesse for å investere i Bankens
ulike spareprodukter, og inntektene fra dette området vil kunne kompensere store deler av
inntektsbortfallet.
I tillegg er Bankens utsikter avhengige av den generelle økonomiske utviklingen i Norge. Etter flere år
med høy vekst i fastlandsøkonomien som førte til en viss overoppheting av økonomien og høy
lønnsvekst, bidro en negativ utvikling i verdensøkonomien og en stram pengepolitikk til en markert
avmatning i norsk økonomi i 2002. Lønnsomheten i bedriftssektoren ble svekket og arbeidsledigheten
økte. Men etter en markert omlegging av pengepolitikken, hvor renten nå er historisk lav og kronekursen
tilbake nær sitt historiske gjennomsnitt, samt at oppsvinget i verdensøkonomien ser ut til å ha fått feste,
ligger forholdene til rette for at aktivitetsveksten i norsk økonomi igjen tar seg opp.
Det er stor forskjell internt i husholdningssektoren når det gjelder den finansielle soliditeten, men
husholdningene samlet nyter godt av en stor rentenedgang og vil etter hvert merke at arbeidsledigheten
kryper nedover igjen. Inntektsveksten vil trolig forbli robust, samtidig som formuessituasjonen generelt
sett er god. Nettofinansformuen er solid, og i tillegg kommer en betydelig boligformue. Varehandel og
tjenesteytende sektor vil trolig få god drahjelp fra husholdningssektoren. Industrien kan se litt lysere på
tilværelsen nå som verdensøkonomien går bedre og styrkingen av kronekursen er reversert, men har
fortsatt en krevende kostnadsposisjon etter mange år med høy lønnsvekst.
Finansinstitusjonene vil i årene fremover spesielt bli påvirket av kredittetterspørselen, utviklingen i
rentemarkedet og konkurranseforholdene. Den totale kredittetterspørselen er fortsatt økende, men veksten
i etterspørselen har avtatt siden midten av fjoråret. Bankene har økt sin markedsandel i det samlede
kredittmarkedet. Dette har skjedd på bekostning av både statsbanker, forsikringsselskaper og
kredittforetak, men skyldes også at grensene mellom de ulike institusjonene er annerledes enn før. De
fleste større banker har i dag salgsavtale med et hel- eller deleid forsikringsselskap, og de fleste
kredittforetakene er kjøpt opp av større banker. Lavere driftskostnader har bidratt til at bankenes utlån nå
foretas med lavere marginer enn tidligere. Fremtidige endringer i bankenes rammeverk for kapitaldekning
(Basel 2) bidrar til økt konkurranse om privatkunder og en noe mer diversifisert prising av utlån til
bedriftskunder.
Sparebanken Øst ønsker å være en ledende bank i østlandsområdet. For 2004 ønsker banken utlånsvekst
og det er budsjettert med en økning på 7 prosent. Det er budsjettert med en egenkapitalrentabilitet på 10
prosent. Det er grunn til å anta at dette vil kunne overoppfylles.
Banken forventer ikke samme gode resultat for 2. halvår, men legger til grunn at det vil kunne bli et ikke
uvesentlig bedre resultat enn budsjettert for 2004.
Det forventes ikke vesentlige tap i 2. halvår, men tapsutviklingen vil alltid være beheftet med usikkerhet.
20
8 Markedet for Bankens virksomhet
8.1
Næringsstruktur
Antallet sparebanker de siste tiår er mer enn halvert, til dagens 128 sparebanker ved utgangen av 2003,
men sparebankene er fortsatt en meget sentral del av det norske finansielle system. De senere årene har
det vært en sterk restrukturering blant sparebankene både i form av konserndannelse (Sparebanken NOR
og Gjensidige-gruppen) og i form av ulike løsere samarbeidsformer som Terra-gruppen og sterke allianser
som er bygget opp rundt Gjensidige NOR Sparebank og Sparebank 1 Gruppen. Sparebanksektoren er på
tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre sparebanker med sterk lokal forankring.
Også større distrikts- og regionsparebanker har lagt vekt på å beholde en klar hovedforankring til ett
distrikt eller en region av landet. Det er således et særpreg ved sparebankene at de er nær de markeder de
betjener.
Sparebankene har de senere år økt sin markedsandel av utlån fra 33,0 % per 31. desember 1999 til 35,5 %
per 31. desember 2003. Markedsandelen har vokst hvert år siden 1991. Forretningsbankene har redusert
sin markedsandel av utlån noe, fra 35,7 % ved utgangen av 1999 til 34,4 % per 31. desember 2003.
Statsbankene og forsikringsselskapene er de gruppene som har tapt markedsandeler gjennom de siste
årene.
Sparebankene har styrket sin markedsandel på innskudd fra publikum fra 46,9 % til 49,7 % i perioden fra
1999 og frem til utgangen av 2003. I samme periode har forretningsbankenes markedsandel av innskudd
blitt tilsvarende redusert fra hhv. 53,1 % til 50,3 % per 31. desember 2003.
Tabell 1: Utlån til publikum fra ulike typer institusjoner siste fem år
(% av utlån)
Sparebanker
Forretningsbanker
Statsbanker
Kredittforetak
Finansieringsselskap
Forsikring m.v.
Samlet utestående lån (NOK mill.)
Økning i utlån 01.01.-31.12 (%)
31.12.99
33,0
35,7
15,9
7,8
4,9
2,7
1.192.875
7,8
31.12.00
33,7
35,9
12,5
10,8
5,0
2,2
1.347.058
12,8
31.12.01
34,3
35,2
11,9
11,3
5,4
2,0
1.483.483
10,1
31.12.02
34,9
34,7
11,9
11,6
5,3
1,8
1.575.233
6,2
31.12.03
35,5
34,4
11,1
12,4
5,2
1,7
1.702.701
8,1
31.12.00
47,6
52,4
645.407
10,3
31.12.01
48,5
51,5
703.487
9,0
31.12.02
49,6
50,4
757.632
7,7
31.12.03
49,7
50,3
786.864
3,7
Kilde: Norges Banks finansstatistikk, Sparebankforeningen
Tabell 2: Innskudd fra publikum siste fem år
(% av innskudd)
Sparebanker
Forretningsbanker,
Samlet innskudd (NOK mill.)
Økning i innskudd 01.01.-31.12 (%)
31.12.99
46,9
53,1
585.678
11,0
8.2
Personkundemarkedet
Sparebankene samlet har en relativt sterkere stilling i personkundemarkedet enn i totalmarkedet med en
markedsandel av utlån på 44,8 % per 31. desember 2003. Sparebankene har en enda sterkere stilling på
innskuddssiden med en total markedsandel på landsbasis på over 56,1 % av totale innskudd fra
lønnstakere.
21
Tabell 3: Utlån til lønnstakere siste fem år
(% av utlån)
Sparebanker
Forretningsbanker
Statsbanker
Kredittforetak
Forsikring m.v.
Økning i utlån 01.01.-31.12 (%)
31.12.99
41,9
34,6
16,4
0,4
3,5
3,2
588.780
8,8
31.12.00
43,9
34,0
15,3
0,7
3,7
3,4
657.623
11,7
31.12.01
44,6
33,8
13,8
2,2
3,8
1,9
736.567
15,1
31.12.02
44,4
33,7
13,9
2,3
3,8
1,9
816.614
10,8
31.12.03
44,8
34,3
12,5
2,8
3,8
1,8
918. 713
12,5
31.12.00
55,7
44,3
330.271
9,7
31.12.01
55,9
44,1
365.278
10,6
31.12.02
55,8
44,2
409.786
12,2
31.12.03
56,1
43,9
435.196
6,2
Tabell 4: Innskudd fra lønnstakere siste fem år
(% av innskudd)
Sparebanker
Forretningsbanker
31.12.99
55,2
44,8
301.381
10,5
8.3
Bedriftskundemarkedet
Sparebankene har økt sin markedsandel av utlån til næringsliv og kommuner de senere årene. Per 31.
desember 2003 hadde sparebankene en markedsandel av utlån på 24,6 %. Forretningsbankenes
markedsandel er redusert noe fra 38,7 % ved utgangen av 1998 til 33,9 % ved slutten av fjoråret.
Sparebankene har i særlig grad økt sin markedsandel innenfor segmentet små og mellomstore bedrifter,
hvor sparebankene har vist seg som en konkurransedyktig bankforbindelse.
Samlet har sparebankene en klart høyere markedsandel av innskudd. Markedsandelen var 41,7 % per 31.
desember 2003. Sparebankene møter sterk konkurranse om innskuddsmidlene fra forretningsbankene.
Tabell 5: Utlån til næringsliv og kommuner
(% av utlån)
Sparebanker
Forretningsbanker
Statsbanker
Kredittforetak
Forsikring m.v.
Økning i utlån 01.01.-31.12 (%)
31.12.99
24,3
36,8
15,4
15,0
6,3
2,2
604.095
6,8
31.12.00
24,1
37,7
9,8
20,3
6,2
2,0
689.435
14,0
31.12.01
24,4
36,6
9,4
20,8
7,0
1,8
746.916
8,3
31.12.02
24,6
35,6
9,6
21,6
6,9
1,6
758.619
1,6
31.12.02
24,6
33,9
9,4
23,6
6,9
1,6
783.988
3,3
31.12.00
39,1
60,9
315.136
11,0
31.12.01
40,4
59,6
338.209
7,3
31.12.02
42,4
57,6
347.837
2,8
31.12.03
41,7
58,3
350.668
0,8
Tabell 6: Innskudd fra næringsliv og kommuner
(% av innskudd)
Sparebanker
Forretningsbanker
31.12.99
38,0
62,0
284.297
11,5
22
9 Risikoforhold
En investering i Banken er beheftet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i
grunnfonds- og aksjemarkedet og i den generelle økonomien, markedsutvikling, varierende likviditet i
aksjen og selskapsspesifikke risikofaktorer.
Beskrivelse av risikofaktorene nedenfor er ikke nødvendigvis uttømmende og faktorer som ikke er nevnt i
det følgende eller som Banken ikke er klar over, kan ha betydelig innvirkning på verdien av
investeringen. Hvis noen av de følgende faktorer skulle materialisere seg vil Bankens drift, finansielle
situasjon og resultat kunne bli påvirket i negativ retning.
9.1
Selskapsspesifikke risiki
Finansielle risiki i Sparebanken Øst består hovedsaklig av renterisiko og kredittrisiko, valuta og
likviditetsrisiko.
9.1.1 Renterisiko
Renterisiko er hovedsaklig knyttet til bankens beholdning av rentebærende verdipapir, gjeld stiftet av
utstedelse av verdipapir, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd.
Banken har valgt å ha en verdipapirbeholdning som stort sett består av verdipapir med flytende rente, og
har derfor en minimal renterisiko på dette området. Ved utstedelse av verdipapir og opptak av langsiktig
innlån er det lagt vekt på å sikre banken en så lav renterisiko som mulig. Man tar derfor løpende hensyn
til utviklingen for fastrenteutlån og fastrenteinnskudd og sikrer at bankens øvrige innlån har en
rentebindingsprofil som er tilpasset øvrige balanseposter.
Renterisikoen overvåkes ved kvartalsvis rapportering til styret. Banken hadde ved årsskiftet en ramme for
løpende netto eksponering på 1,5 % av bankens ansvarlige kapital, det vil si en resultatendring på 17 mill
kroner ved en renteendring på 1 prosentpoeng. Eksponeringen pr 31.12.03 er beregnet til 4,2 mill kroner
ved en renteendring på 1 prosentpoeng.
9.1.2 Kredittrisiko
Kredittrisiko, det vil si mulige tap på utlån og garantier, er normalt den største risiko tilknyttet
bankvirksomhet. Det er derfor viktig at denne risikoen generelt søkes redusert ved at det etableres gode
porteføljestyringssystemer og betryggende sikkerheter for engasjementer i tillegg til at det arbeides etter
gode kredittmanualer.
Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier anses å være det vesentligste risikoområdet i bankens
virksomhet. Styret har som policy at banken skal ha en moderat kredittrisikoprofil uttrykt ved at bankens
tap over tid maksimalt skal utgjøre 0,5 prosent av inngående netto utlånsportefølje i de enkelte år.
Kredittgivningen styres etter retningslinjer og fullmaktsstruktur som er vedtatt av styret, og etter
regelverk om saksbehandling og dokumentasjon som sikrer forsvarlige beslutningsgrunnlag. Det er
utarbeidet standardiserte fullmakts- og komitésystemer for kredittbevilgning, og er system for
risikoklassifisering og overvåkning av løpende kredittrisiko i porteføljen.
Kredittbevilgningsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og beregnet, vektet totalrisiko
for engasjementet. Fullmaktsystemet sikrer at de mest risikoutsatte engasjementene behandles grundig av
komitéer bestående av kvalifiserte kredittmedarbeidere fra relativt små engasjementsstørrelser. For nye
engasjementer med høy vektet risiko er fullmaktsgrensene meget lave før det kreves inngående
vurderinger og behandling i kredittkomitéer. Alle engasjementer over en kvalifisert størrelse behandles i
23
kredittkomitéer uavhengig av risikograden. Vektet totalrisiko for et engasjement er basert på
standardiserte modeller som tar hensyn til kundens økonomi (betjeningsevne) og sikkerhetenes godhet.
Faktorer og vekting av faktorer som inntas i modellen er forskjellig for person- og næringslivskunder,
men grunnprinsippet er det samme. Næringslivskunder klassifiseres basert på en rekke faktorer fra deres
regnskap, grundige vurderinger av ulike sikkerhetstyper ut fra et standardisert regelverk samt vurdering
av enkelte andre forretningsmessige risikofaktorer (ledelse, økonomistyring, lokalisering, bransje med
videre).
Alle næringslivskunder med engasjement over 0,5 mill kroner blir risikoklassifisert ved endringer i
engasjement og ved årlig gjennomgang av kundenes regnskap.
Banken benytter et system for overvåkning av utviklingen i porteføljen som gjør det mulig å analysere
kunder, bransjer og risikogrupper etter økonomisk situasjon og etter sikkerhetskvalitet samt etter vektet
totalrisiko. Porteføljeutviklingen overvåkes og analyseres regelmessig.
Den totale kredittengasjement i morbank fordeler seg med 59,8 % til personkunder og 40,2 % til
næringslivskunder.
9.1.3 Valutarisiko
For valutarisiko gjelder hovedprinsippet for valutavirksomheten at avtaler om kjøp og salg av valuta
omgående skal dekkes av en motgående forretning for å eliminere risikoen. Administrerende direktør har
fullmakt til å inngå forretninger som medfører kortsiktige åpne posisjoner inntil NOK 100 mill kroner.
Langsiktige åpne posisjoner skal behandles av styret og fullmakter gis i egne styrevedtak.
9.1.4 Likviditetsrisiko
Finansieringsrisiko oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders
låneperiode. Lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, men Bankens innskuddskunder i
praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører
likviditetsrisiko.
Sparebanken Øst har en langsiktig fundingstrategi og søker bevisst å redusere likviditetsrisikoen ved å ha
et balansert forhold mellom langsiktig og kortsiktig innlån. I tillegg legger banken vekt på en
forfallstruktur som reduserer refinansieringsrisikoen mest mulig for å ha en spredt forfallstruktur.
9.1.5 Operasjonell risiko
I tillegg til de risiki som er nevnt ovenfor, er Banken eksponert for operasjonell risiko. Operasjonell risiko
er risiko for at Banken skal påføres tap som følge av svikt i administrative prosesser, rutiner og systemer,
menneskelige feil og ledelsesrelaterte svakheter.
Banken har utviklet et omfattende internt styrings- og kontrollopplegg som sikrer en effektiv og målrettet
drift av bankens virksomhet.
Grunnlaget for effektiv og målrettet drift av banken er solid kompetanse innen bankens kjernevirksomhet
med en hensiktsmessig organisering basert på henholdsvis person- og bedriftsmarkedsaktiviteter og intern
drift. Banken har solid juridisk kompetanse internt og en løpende overvåkning av risikosituasjonen fra
controller. Sentrale risikoforhold analyseres og rapporteres på løpende basis til toppledelse og styret.
Bankens interne regler fremkommer i et omfattende instruksverk.
24
9.2
Offentligrettslige risikoforhold
Statlige myndigheter kan til enhver tid, innenfor rammene til EØS-avtalen, innføre regelverk eller
gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og
valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansnæringens inntekter og kostnader.
Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet vil myndighetene
også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte.
25
10 Annet
10.1
VPS-forhold
Registerfører for fondsobligasjonslånene vil være DnB NOR ASA.
10.2
Notering på Oslo Børs
Sparebanken Øst vil søke børsnotering for fondsobligasjonslånene etter innbetaling. Før børsnotering vil
det foreligge bekreftelse fra Oslo Børs om at lånedokumentasjonen er kontrollert. Eventuelle
informasjoner fra låntaker vil bli gitt Oslo Børs og Tillitsmann direkte og obligasjonseierne via
Verdipapirregisteret.
10.3
Kostnader
Låneopptakets kostnader består av engangskostnader i forbindelse med børsnotering første år og
utarbeidelse av låneavtale etter standard satser samt løpende kostnader til Norsk Tillitsmann ASA og Oslo
Børs ASA. Kostnadene for 2004 til Norsk Tillitsmann ASA, Postboks 1470 Vika 0116 OSLO, utgjør
NOK 25.000. Kostnadene for 2004 til Oslo Børs ASA, Postboks 460 Sentrum, 0105 Oslo, utgjør NOK ca
46.000 (11.875 + 35.000). Kostnader til tilretterlegger Pareto Securities ASA, Postboks 1411 Vika 0115
Oslo, utgjør NOK 4.500.000.
26
11 Tillitsmannsfunksjon
Tillitsmannen for lånene er Norsk Tillitsmann ASA. Tillitsmann skal i henhold til avtale og offentlige
bestemmelser utøve følgende hovedfunksjoner:
- kontrollere at Låntaker (Sparebanken Øst) oppfyller sine forpliktelser etter låneavtalen.
- utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt etter låneavtalen.
- besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på obligasjonseiermøte.
- treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt Tillitsmannen etter
låneavtalen.
- formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i egenskap av
Tillitsmannen.
- kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av lånene og betaling av renter.
- informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller
Tillitsmannen blir eller burde være kjent med slike forhold og låntaker unnlater, på tross av oppfordring
fra tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt ovenfor Oslo Børs.
27
12 Vedtekter for Sparebanken Øst
KAPITTEL 1. FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL
§ 1-1
Sparebanken Øst er dannet ved sammenslutning mellom DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker
Sparebank.
DrammensBanken Skoger Sparebank er opprettet den 8. januar 1859.
Eiker Sparebank er dannet ved en sammenslutning mellom Ekers Sparebank (opprettet 8. januar 1842) og
Nedre Eikers Sparebank (opprettet 1. mars 1914). Sammenslutningen ble godkjent av Bankinspeksjonen
på vegne av Finansdepartementet den 10. juni 1970.
Sparebanken skal ha sitt sete i Øvre Eiker kommune.
Den har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og
forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for
sparebanker. Sparebanken kan også drive finansieringsvirksomhet og med dette yte, formidle og stille
garanti for kreditt og på annen måte medvirke ved finansiering av andres virksomhet, i samsvar med lov
om Finansieringsvirksomhet og øvrige bestemmelser som til enhver tid gjelder for
finansieringsvirksomhet.
Sparebanken kan videre utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med lov om
sparebanker eller bestemmelser i medhold av denne lov. Banken kan også forestå fondsmegling og
eiendomsmegling gjennom datterselskaper. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten
utover eventuell forrentning av grunnfondsbevis.
§ 1-2
Sparebanken kan i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om
Finansieringsvirksomhet og andre lover inneha eierandeler i andre finans-institusjoner, samt i selskaper
som driver virksomhet med naturlig tilknytning til bank- og finansieringsvirksomhet.
Sparebanken kan også eie aksjer i andre selskaper, men ikke drive eller delta som ansvarlig deltager i
selskaper som driver annen virksomhet enn nevnt i første ledd, med mindre dette skjer midlertidig og er
nødvendig for sikring av bankens krav.
KAPITTEL 2. GRUNNFONDET
§ 2-1
Ekers Sparebanks opprinnelige grunnfond, 309-1-12 speciedaler var gitt av private bidragsytere.
DrammensBanken Skoger Sparebanks opprinnelige grunnfond 517 speciedaler var gitt av innvånere i
Skoger Herred.
Disse grunnfondene pliktes ikke tilbakebetalt.
28
Med Kongens samtykke kan forstanderskapet vedta å utstede omsettelige, rentebærende grunnfondsbevis
med representasjonsrett i forstanderskapet i henhold til sparebanklovens § 2, annet ledd.
Sparebankens grunnfondsbeviskapital i henhold til foranstående ledd, utgjør
kr 363.679.500,- fordelt på 3.636.795 grunnfondsbevis á kr 100,- fullt innbetalt.
Sparebankens grunnfondsbevis er registrert i Verdipapirsentralen (VPS).
Alt erverv av grunnfondsbevis skal meldes til banken innen én måned. Erverv av grunnfondsbevis (kjøp,
gave) er betinget av samtykke fra bankens styre. Erverv av grunnfondsbevis kan bare nektes når det
foreligger saklig grunn. Nekting av samtykke kan kreves begrunnet skriftlig.
Erverver av grunnfondsbevis har stemmerett når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen.
KAPITTEL 3. FORSTANDERSKAP
§ 3-1
Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og
forstanderskapets vedtak.
Forstanderskapet skal ha 48 medlemmer med 36 varamedlemmer.
9 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av innskyterne slik at 2 medlemmer og 1 varamedlem velges
fra Øvre Eiker, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer fra Nedre Eiker og 4 medlemmer og 3
varamedlemmer fra Drammen kommuner, jfr. § 3-2.
9 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen slik at
hver av kommunene velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, jfr. § 3-3.
12 medlemmer med 9 varamedlemmer velges av de ansatte i samsvar med regler fastsatt av
Finansdepartementet. De ansattes valg må være avholdt innen utgangen av januar.
18 medlemmer med 15 varamedlemmer velges av grunnfondsbeviseierne i samsvar med forskrifter
fastsatt av Finansdepartementet. Valget må være avholdt innen utgangen av april, jfr. § 3-4.
Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmer som velges av innskyterne velges for
1 år. Varamedlemmer som velges av de ansatte velges for 2 år. Varamedlemmer som velges av
kommunestyrene og grunnfondsbeviseierne velges for 4 år.
§ 3-2
De innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskytere sitt sete i Øvre Eiker, Nedre
Eiker eller Drammen kommuner og som har, og i de siste 6 måneder har hatt, et innskudd i banken på
minst kr 500,- velger ett år 3 medlemmer og de 3 påfølgende år 2 medlemmer. Hvert år velges 6
varamedlemmer.
Bare myndig person kan som personlig innskyter eller som representant for annen innskyter, stemme ved
valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd og en som representant for
annen innskyter.
Innskyternes valg av medlemmer med varamedlemmer skal skje på valgmøter i samsvar med regler
fastsatt av Finansdepartementet.
29
Til medlemmer og varamedlemmer kan innskyterne bare velge myndige personlige innskytere som har
stemmerett etter første ledd, jfr. sparebanklovens § 8a.
Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner utgjør egne valgkretser.
Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av april.
Av de innskytervalgte medlemmer som er valgt ved første valg, går 3 medlemmer ut etter loddtrekning
etter ett år, og deretter 2 medlemmer de 3 påfølgende år. Loddtrekningen foretas av valgkomitèen.
Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10.
Medlemmer velges fra den kommune som den eller de uttredende medlemmer hører hjemme i slik at
forstanderskapet får en sammensetning som fastsatt i § 3-1. Tilsvarende gjelder for valg av
varamedlemmer til forstanderskapet.
§ 3-3
Hvert av kommunestyrene i Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen velger hvert fjerde år 3 medlemmer og
2 varamedlemmer til forstanderskapet.
Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar.
§ 3-4
Av de grunnfondsbevisvalgte medlemmer som er valgt ved første valg, går 5 medlemmer etter
loddtrekning ut hvert av de 2 påfølgende år og deretter 4 medlemmer hvert av de neste 2 påfølgende år.
Loddtrekning foretas av valgkomitéen. Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10.
Av de varamedlemmer som er valgt ved første valg, går 4 medlemmer etter loddtrekning ut hvert av de
påfølgende 3 år og 3 medlemmer det fjerde året. Loddtrekning foretas av valgkomitéen.
§ 3-5
Forstanderskapet skal treffe avgjørelse i alle saker som styret forelegger for forstanderskapet til
avgjørelse.
Forstanderskapet skal:
- velge styre, jfr. § 5-1
- velge kontrollkomitè, jfr. § 4-1
- fastsette årsoppgjøret, jfr. § 8-1
- velge revisor, jfr. § 7-1
- treffe avgjørelse i alle saker som gjelder virksomhetsendringer i banken, oppkjøp
av andre selskaper eller andre saker av særlig viktighet for banken. Dette gjelder
likevel ikke ved oppkjøp av mindre selskaper innenfor bankens nåværende
virksomhetsområde, eller dersom saken av andre særlige grunner bør avgjøres av
styret og først deretter forelegges forstanderskapet.
30
KAPITTEL 4. KONTROLLKOMITÉ
§ 4-1
Kontrollkomitéen skal ha 4 medlemmer og 2 varamedlemmer.
Medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år.
Minst ett medlem må være jurist.
Kontrollkomitéens medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av forstanderskapet.
Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med sparebankens virksomhet i samsvar med sparebanklovens § 13 og
instruks gitt av forstanderskapet og godkjent av Kredittilsynet.
KAPITTEL 5. STYRET
§ 5-1
Styret består av fra 6 til 9 medlemmer, hvorav minst ett styremedlem skal komme fra henholdsvis Øvre
Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner, ett medlem valgt av de ansatte samt administrerende
direktør. Styret skal ha minst 6 varamedlemmer, hvorav minst ett fra hver av kommunene Øvre Eiker,
Nedre Eiker og Drammen og 2 fra de ansatte.
Varamedlemmer til styret velges som personlige varamedlemmer. Varamedlemmene velges fortrinnsvis
fra samme geografiske område som styremedlemmene.
Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg.
Minst ett medlem med minst ett varamedlem velges blant de medlemmer av forstanderskapet som er valgt
av kommunestyrene.
Ett medlem velges blant de ansatte. For dette medlem skal det velges ett personlig varamedlem. Det
personlige varamedlemmet har møte- og talerett. Dessuten skal det velges ytterligere ett varamedlem som
skal ha møte- og talerett i styret når styremedlemmet eller det personlige varamedlem har forfall.
Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes
styremedlem og varamedlemmer.
Samtlige valgte medlemmer velges for 2 år, og varamedlemmene for ett år. Av de valgte medlemmer
uttrer minst halvparten hvert år.
Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kapittel 10.
§ 5-2
Leder kaller styret sammen til møte minst en gang i måneden og ellers så ofte sparebankens virksomhet
tilsier det, eller når et styremedlem krever det.
Styret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er tilstede. For at et vedtak skal være gyldig, kreves at minst
5 medlemmer har stemt for det.
31
Styrets forhandlingsprotokoll skal underskrives av de tilstedeværende som står til felles ansvar, med
mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent
med vedtak som er truffet i deres fravær.
§ 5-3
Styret leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av
forstanderskapet.
Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte.
Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at
bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret fastsetter bevilgningsreglement for sparebanken. Av bevilgningsreglementet skal fremgå i hvilken
utstrekning andre enn styret kan bevilge lån, garantier og diskontere forretningspapirer.
Styret fastsetter rentene for innskudd og utlån og de nærmere vilkår for utlån og for mottak og utbetaling
av innskudd, i samsvar med mulige regler fastsatt av Kredittilsynet.
Administrerende direktør eller 2 av styrets andre medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og
forplikter den ved sin underskrift.
Styret kan meddele prokura og spesialfullmakter. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse av
sparebanken.
§ 5-4
Administrerende direktør har den daglige ledelse av sparebanken, og skal følge den instruks og de pålegg
styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av
uvanlig art eller stor betydning.
Administrerende direktør skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at
formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
KAPITTEL 6. VALGKOMITÉER
§ 6-1
(Valgkomité for forstanderskapet)
Forstanderskapet velger en valgkomité blant forstanderskapets medlemmer.
Valgkomitéen skal bestå av 5 medlemmer og 5 varamedlemmer og ha representanter fra alle grupper som
er representert i forstanderskapet. Minst ett medlem og ett varamedlem velges for hver av kommunene
Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. Valget gjelder for 2 år av gangen. Hvert år uttrer de som har
tjenestegjort lengst. Et komitémedlem som trer ut kan gjenvelges, men ikke hvis dette
fører til at funksjonstiden varer sammenhengende utover 6 år. I slike tilfelle vil gjenvalg bare kunne skje
etter at vedkommende har vært ute av valgkomitéen i minst ett år.
Valgkomitéen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige
medlemmer og varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter, kontrollkomitéens
32
medlemmer og varamedlemmer, samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen som omhandles i
denne paragraf. For det styremedlem med varamedlem som skal velges blant de ansatte, avgir bare
representanten for de ansatte i valgkomitéen innstilling.
§ 6-2
(Valgkomité for innskyternes valg)
De innskytervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomité. Valgkomitéen skal ha 3
medlemmer og 3 varamedlemmer, ett medlem og ett varamedlem skal velges fra hver av kommunene
Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/de som har
gjort tjeneste lengst. Et komitémedlem som trer ut, kan ikke velges på nytt, med mindre vedkommende
har vært ute av valgkomitéen i ett år.
Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer, samt valg av
medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen, som omhandles i denne paragraf.
§ 6-3
(Valgkomité for grunnfondsbeviseiernes valg)
De grunnfondsbeviseiervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomité. Valgkomitéen skal
ha 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/de som
har gjort tjeneste lengst. Et komitémedlem som trer ut, kan ikke velges på nytt, med mindre
vedkommende har vært ute av valgkomitéen i ett år.
Valgkomitéen skal forberede grunnfondsbeviseiernes valg av forstandere med varamedlemmer, samt
valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomitéen som omhandles i denne paragraf.
KAPITTEL 7. REVISJONEN
§ 7-1
Forstanderskapet velger revisor og fastsetter hans godtgjørelse.
Slutter revisor, kan forstanderskapets leder sammen med kontrollkomitéen anta en ny revisor som
tjenestegjør til neste forstanderskapsmøte, hvor endelig valg foretas.
Revisor skal granske sparebankens årsoppgjør og regnskaper, og behandlingen av dens anliggender
forøvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av
forstanderskapet.
KAPITTEL 8. ÅRSOPPGJØRET
§ 8-1
Styret skal sørge for at årsoppgjøret (resultatregnskapet, balansen og styrets årsberetning) legges frem for
revisor og kontrollkomitéen. Årsoppgjøret skal, såvidt mulig, være avsluttet og ferdig til revisjon innen
utgangen av januar.
33
Når revisor har lagt frem sin beretning, jfr. sparebanklovens § 38 og kontrollkomitéen har gitt sin melding
med uttalelse om hvorvidt resultatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jfr.
sparebanklovens § 13, 6. ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomitéens
melding til samtlige forstandere innen 8 dager før det forstanderskapsmøte som behandler årsregnskapet.
Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebanklovens § 11, første ledd punkt b for å ta
imot styrets årsberetning, revisjonsberetningen og kontrollkomitéens melding og fastsette bankens
regnskap og den årlige rente av eventuelle grunnfondsbevis.
KAPITTEL 9. OVERSKUDD
9-1
Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av renter av eventuelle grunnfondsbevis skal legges til
sparebankens fond.
KAPITTEL 10. TJENESTETID. ALDERSGRENSE
§ 10-1
Et valgt medlem av, eller leder for forstanderskapet eller kontrollkomitéen eller styret, kan ikke ha dette
tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år, eller ha disse tillitsverv i et lengre samlet
tidsrom enn 20 år. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom han/hun på
grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut.
§ 10-2
Høyeste aldersgrense for administrerende direktør og andre fast ansatte er 70 år.
KAPITTEL 11. OMDANNING, AVVIKLING M.V.
§ 11-1
Ved avvikling, omdanning eller andre begivenheter som etter lovgivningen leder til frigjøring helt eller
delvis av bankens fond, skal de frigjorte midler innenfor rammen av gjeldende lovgivning og
Kongenssamtykke fordeles i Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner i samme forhold som
verdien av fondene i DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker Sparebank, slik disse er angitt pr. 31.
desember 1996 på grunnlag av revisorbekreftede årsregnskap, jfr. § 9-1.
34
KAPITTEL 12. VEDTEKTSENDRING
§ 12-1
Endring av disse vedtekter kan vedtas av forstanderskapet når forslag om det er fremsatt i et tidligere
møte. Vedtaket er gyldig når minst 2/3 av dem som er tilstede, og minst halvdelen av alle forstandere,
stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finansdepartementet.
§ 12-2
Disse vedtektene trer i kraft når de er godkjent overensstemmende med sparebanklovens § 5, siste
punktum. Fra samme tid oppheves nåværende vedtekter, jfr. dog gjennomføringsregler fastsatt av
Finansdepartementet 2. desember 1977, jfr. II nr. 1 i lov av 10. juni 1977 om endringer i lov om
sparebanker av 24. mai 1961.
35
13 Lånedokumentasjon
13.1
Dato:
Lånebeskrivelse fast rente
23.06.04
ISIN: NO0010229701
Fast rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid
Vilkår:
Før tegning/kjøp i lånet oppfordres investor til å sette seg inn i alle relevante dokumenter så som
lånebeskrivelse, Låneavtale, årsrapport, delårsrapport og vedtekter. Dokumentene er tilgjenglig hos
Låntager og på Relevante steder. Ved eventuell motstrid mellom lånebeskrivelsen og Låneavtalen,
går Låneavtalens bestemmelser foran.
Dokumentasjon:
[Låneavtalen 1) er nærmere omtalt
under Standardtermer]
Relevante steder:
www.oest.no
Låntager:
Sparebanken Øst
Lånebeløp: 2)
NOK 200.500.000
Innbetalingsdato: 3)
Forfallsdato:
25. juni 2004
4)
Evigvarende
7,61% p.a. årlig etterskuddsvis frem til 25. juni 2014.
3 måneders NIBOR + 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter
Låntagers innløsningsrett.
7,61% p.a. til første call (pari kurs)
Kupong:
Effektiv rente – Åpning:
Rentebrøk – Kupong: 5)
Rentebærende f.o.m.:
30/360 ujustert frem til 25. juni 2014.
Aktuelle dager/360 fra og med 25. juni 2014.
25. juni hvert år frem til og med 25. juni 2014.
Deretter 25. juni, 25. september, 27. desember og 25. mars hvert år.
Innbetalingsdato
Rentebærende til:
Forfallsdato
Rentetermindato: 6)
Sikkerhet:
7)
Emisjonskurs:
Fondsobligasjon
8)
100,00 (pari)
NOK 500 000
Obligasjonsstørrelse:
Obligasjonseiers Innløsningsrett:
9)
Dato:
N/A
Låntagers Innløsningsrett: 10)
Dato:
Organisasjonsnummer:
937888937
Til kurs:
N/A
Årlig 25. juni fra Til kurs:
100,00
og med 2014
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Nummer / Koder:
Sektorkode: 250
Formål:
Styrking av Låntagers kapitaldekning.
Godkjennelser / Tillatelser:
- Tillatelser til låneopptaket er gitt i Låntagers forstanderskapsmøte 17. juni 2004.
- Låneopptaket er godkjent av Kredittilsynet 19. mai 2004.
- Før børsnotering vil det foreligge bekreftelse på at Oslo Børs har kontrollert tegningsmateriellet.
- Før børsnotering vil det foreligge fullstendig prospekt på Låntager.
Tillitsmann:
Norsk Tillitsmann ASA, Postboks 1470 Vika, 0116 Oslo
Tilrettelegger:
Registerfører:
DnB Verdipapirservice
Verdipapirregister:
Verdipapirsentralen (VPS)
Markedspleie:
Det er ikke inngått market maker avtale for lånet.
Næringskode: 65120
N/A
Særskilte forhold:
Utfyllende om Sikkerhet:
Geografisk kode: 0624
7)
Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning.
Det følger av Lånets status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonslån (jfr forskrift om
beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) at
Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt
at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1.
36
Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld
Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre
fondsobligasjonslån eller lignende (jfr forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) og skal dekkes før Låntagers
grunnfondsbeviskapital.
Dersom en situasjon oppstår der Låntager
i)
ikke lenger innehar fri kapital som kunne vært benyttet til betaling av utbytte
på grunnfondsbeviskapital eller
ii)
ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til
Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt
en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt)
opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig
virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater),
forutsatt at
i)
ii)
det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller andre
former for kapitalavkastning på Kjernekapital og at
det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av
Kjernekapital.
Renter på Lånet vil begynne å påløpe igjen så snart
i)
Låntager igjen oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til
Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning
tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng
ii)
Låntager akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller andre former
for kapitalavkastning på Kjernekapital eller
iii)
Låntager gjennomfører tilbakekjøp av Kjernekapital. eller hel eller delvis
innfrielse Kjernekapital, dog med unntak av innfrielse av Kjernekapital som
faller inn under forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12 (fondsobligasjonslån) og som erstattes med ny Kjernekapital.
Se også pkt 14.1 (h).
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap og underskudd
faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom
vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under
forutsetning av at
i)
myndighetene (Kredittilsynet) gir sitt samtykke til at Lånet nedskrives,
ii)
Låntagerens frie kapital i sin helhet er tapt,
iii)
nedskrivningen av Lånet er ledd i en rekapitalisering (herunder en
fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet,
iv)
all annen Kjernekapital nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og
v)
nedskrivningen av Lånet ikke strekker seg vesentlig lenger enn det som er
nødvendig for å å gi grunnlag for en rekapitalisering av Låntageren opp til en
Kapitaldekning på 8,00 % og en Kjernekapital på 5,00 %.
Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og
deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving
skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til.
Låntageren er forpliktet til å skrive opp Lånet med Nedskrevet Beløp dersom Låntager
i)
vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på Kjernekapital eller
ii)
gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital eller
iii)
gjennomfører oppskrivning av Kjernekapital.
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kjernekapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg
av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i
Låntagers virksomhet under forutsetning av at
-
myndighetene gir sitt samtykke til at Lånet benyttes til dekning av tap,
nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som
gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og
all annen Kjernekapital nedskrives tilsvarende.
37
Standardtermer:
Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran.
Låneavtale: 1)
Det vil før Innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Låntager og Tillitsmannen som bl.a. omhandler
obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av
obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt låneavtalen bestemmer.
Obligasjonseier har ved tegning/kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er
inntatt i Låneavtalen. For åpne lån kommer Låneavtalen til anvendelse på ethvert beløp som selges i det åpne
lånet etter inngåelse av Låneavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder også for senere utstedte obligasjoner
innenfor gitt ramme. Kopi av Låneavtalen kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen og Låntager.
Åpning / Lukking: 3) 4)
Innbetaling:
3)
Utvidelser – Åpne lån: 2)
Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato.
Innbetaling for 1. transje / Lånebeløp finner sted på Innbetalingsdato. Ved for sen betaling beregnes 9,25% p.a.
forsinkelsesrente.
For åpne lån kan Låntager utvide lånet utover det beløp som utgjør 1. transje forut for innbetaling av 1. transje.
Ved utvidelser utenom Rentetermindato betales påløpt rente på obligasjonene som vil bli beregnet etter reglene
for renteberegning i annenhåndsmarkedet for obligasjoner. Lånerammen kan søkes utvidet.
Emisjonskurs - Åpne lån:8) Senere utvidelser vil skje til markedskurs, dog i henhold til emisjonsforskriften av 20. desember 1996.
Renteterminer: 6)
Rentebrøk konvensjon: 5)
Påløpte renter:
Renten betales etterskuddsvis på Rentetermindato. Første rentetermin forfaller på første Rentetermindato etter
Innbetalingsdato. Neste termin løper f.o.m. denne dato frem til neste rentetermin. Siste rentetermin forfaller på
Forfallsdato.
Renten beregnes på grunnlag av et år som består av 360 dager med 12 måneder, à 30 dager, med unntak av en
periode der
a) den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag og den første dag i perioden ikke er den 30. eller den
31. kalenderdag, skal den måned som inneholder siste dag i perioden ikke avkortes til 30 dager, eller
b) den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i februar, skal februar ikke forlenges til en måned
bestående av 30 dager.
Rentetermindato vil ikke flyttes selv om den skulle falle på en dag som ikke er bankdag. Kupongutbetaling vil
være på første påfølgende bankdag.
Påløpte renter for annenhånds omsetning beregnes etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Norske
Finansanalytikeres Forening.
Vilkår –
Obligasjonseiers
Innløsningsrett: 9)
Obligasjonseierne har på datoer for innløsning, som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett, rett til å
innløse sine obligasjoner til dertil korresponderende kurs. Krav om innløsning må være kontofører-investor (KI)
skriftlig i hende senest 15 –femten- bankdager før aktuell dato for innløsning som nevnt under Obligasjonseiers
Innløsningsrett.
Vilkår – Låntagers
Låntager har på datoer for innløsning, som nevnt under Låntagers Innløsningsrett, rett til å innfri sine
obligasjoner, helt eller delvis ved loddtrekning, til dertil korresponderende kurs. Dersom Låntager benytter
retten til innfrielse skal Låntager meddele Tillitsmannen og Oslo Børs om dette senest 30 –tretti- bankdager før
aktuell dato for innfrielse. Meldingen skal også snarest sendes obligasjonseierne via Verdipapirregister. Krav
om slik innfrielse må være Registerfører skriftlig i hende senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for
innfrielse.
Registrering:
Erverv av egne
obligasjoner:
Lånet skal være registrert i Verdipapirregister senest dagen før Innbetalingsdato. Obligasjoner registreres på den
enkelte obligasjonseiers Verdipapirregister konto.
Låntager har rett til å erverve og eie egne obligasjoner. Egne obligasjoner kan i så fall senere avhendes eller
benyttes til nedskrivning av gjenstående lån ved sletting i Verdipapirregister. For ansvarlige lån utstedt av
finansinstitusjoner kan låntager ikke erverve egne obligasjoner uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt
samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt.
Avdrag: 4)
Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet på Forfallsdato til pari kurs.
Innløsning:
Forfalt rente og forfalt hovedstol vil bli godskrevet den enkelte obligasjonseier direkte fra Verdipapirregister.
Foreldelsesfristen for eventuelle krav på renter og hovedstol følger norsk lovgivning, p.t. 3 år for renter og 10 år
for hovedstol.
1. transje / Lånebeløp er plassert av Tilrettelegger(e). Eventuelle senere utvidelser kan finne sted hos autoriserte
verdipapirforetak.
Salg:
Lovgivning:
Avgifter:
Sparebanken Øst
Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk lov, og Tillitsmannens alminnelige verneting skal være rett
verneting.
Låntager skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med lånet.
Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av
obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. Låntager er ansvarlig for at eventuell
kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt.
Drammen/ Oslo mai 2004
38
13.2
Dato:
Lånebeskrivelse flytende rente
23.06.2004
ISIN: NO0010229693
Flytende rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid
Vilkår:
Dokumentasjon:
[Låneavtalen 1) er nærmere omtalt
under Standardtermer]
Før tegning/kjøp i lånet oppfordres investor til å sette seg inn i alle relevante dokumenter så som
lånebeskrivelse, Låneavtale, årsrapport, delårsrapport, vedtekter og eventuelt prospekt.
Dokumentene er tilgjenglig hos Låntager og på Relevante steder. Ved eventuell motstrid mellom
lånebeskrivelsen og Låneavtalen går Låneavtalens bestemmelser foran.
www.oest.no
Relevante steder:
Låntager:
Sparebanken Øst
Lånebeløp: 2)
NOK 99.500.000
Innbetalingsdato: 3)
25. juni 2004
Forfallsdato: 4)
Evigvarende
NIBOR: 5)
3 måneders NIBOR
Margin:
+ 250 basispunkter frem til Låntagers innløsningsrett 25. juni 2014.
+ 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter Låntagers
innløsningsrett.
Rentesats / Kupong: 6)
3 måneders NIBOR + 250 basispunkter frem til Låntagers innløsningsrett 25. juni 2014.
3 måneders NIBOR + 350 basispunkter fra og med 25. juni 2014 dersom lånet løper videre etter
Låntagers innløsningsrett.
Rentebrøk – Kupong:
Aktuelle dager/360
Rentereguleringsdato: 7) 9)
Rentetermindato
Bankdag konvensjon: 8)
Modifisert påfølgende
Rentetermindato:
9)
25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember.
Rentebærende f.o.m.:
Innbetalingsdato
Rentebærende til:
Forfallsdato
# dager 1. termin:
92 rentedager.
Sikkerhet:
10)
Fondsobligasjon.
Emisjonskurs: 11)
100,00 %
Obligasjonsstørrelse:
NOK 500.000.
Obligasjonseiers Innløsningsrett: 12) Dato:
13)
N/A
Til kurs:
N/A
Årlig 25. juni fra Til kurs:
100,00
og med 2014
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------937888937
Organisasjonsnummer:
Låntagers Innløsningsrett:
Dato:
Nummer / Koder:
Sektorkode: 250
Formål:
Styrking av Låntagers kapitaldekning.
Godkjennelser / Tillatelser:
- Tillatelser til låneopptaket er gitt i Låntagers forstanderskapsmøte 17. juni 2004.
- Låneopptaket er godkjent av Kredittilsynet 19. mai 2004.
- Før børsnotering vil det foreligge bekreftelse på at Oslo Børs har kontrollert tegningsmateriellet.
- Før børsnotering vil det foreligge fullstendig prospekt på Låntager.
Tillitsmann:
Norsk Tillitsmann AS, Postboks 1470, Vika, 0116 Oslo.
Tilrettelegger(e):
Pareto Securities ASA.
Registerfører:
DnB Verdipapirservice
Verdipapirregister:
Verdipapirsentralen (VPS)
Markedspleie:
Det er ikke inngått market-maker avtale for lånet.
Geografisk kode:
0624
Næringskode: 65120
Særskilte forhold:
N/A
Utfyllende om Sikkerhet: 10)
Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens Kapitaldekning.
Det følger av Lånets status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonslån (jfr forskrift om
39
beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) at
Lånet ikke kan innfris eller kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt
at slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1.
Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld
Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre
fondsobligasjonslån eller lignende (jfr forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12) og skal dekkes før Låntagers
grunnfondsbeviskapital.
i)
på grunnfondsbeviskapital eller
ii)
ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til
en margin på 0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt)
opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med endelig
virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning begrensningene ovenfor tillater),
forutsatt at
iii)
iv)
former for kapitalavkastning på Kjernekapital og at
det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av
Kjernekapital.
iv)
Kjernekapital tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning
tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng
v)
for kapitalavkastning på Kjernekapital eller
vi)
Låntager gjennomfører tilbakekjøp av Kjernekapital. eller hel eller delvis
innfrielse Kjernekapital, dog med unntak av innfrielse av Kjernekapital som
faller inn under forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr 435, § 3 punkt 12 (fondsobligasjonslån) og som erstattes med ny Kjernekapital.
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap og underskudd
faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren gjennom
vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter på Lånet under
forutsetning av at
vi)
vii)
viii)
ix)
all annen Kjernekapital nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og
x)
Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av Lånet og
deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en eventuell nedskriving
skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på det beløp Lånet er nedskrevet til.
iv)
vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på Kjernekapital eller
v)
gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av Kjernekapital eller
vi)
gjennomfører oppskrivning av Kjernekapital.
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kjernekapital i sin helhet er tapt, skal Lånet med tillegg
av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av tap i
Låntagers virksomhet under forutsetning av at
-
nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess) som
gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og
all annen Kjernekapital nedskrives tilsvarende.
40
Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran.
Standardtermer:
Låneavtale: 1)
Det vil før Innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Låntager og Tillitsmannen
som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet.
Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å
opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen rekker.
Obligasjonseier har ved tegning/kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er
inntatt i Låneavtalen. For åpne lån kommer Låneavtalen til anvendelse på ethvert beløp som selges i det åpne
lånet etter inngåelse av Låneavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder også for senere utstedte obligasjoner
innenfor gitt ramme. Kopi av Låneavtalen kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen og Låntager.
Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato.
Åpning / Lukking: 3)4)
Innbetaling: 3)
Utvidelser - Åpne lån: 2)
Innbetaling for 1. transje / Lånebeløp finner sted på Innbetalingsdato. Ved for sen betaling beregnes 9,25 % p.a.
forsinkelsesrente.
For åpne lån kan Låntager utvide lånet utover det beløp som utgjør 1. transje forut for innbetaling av 1. transje.
Ved utvidelser utenom Rentetermindato betales påløpt rente på obligasjonene som vil bli beregnet etter reglene
for renteberegning i annenhåndsmarkedet for obligasjoner. Lånerammen kan søkes utvidet.
Emisjonskurs - Åpne lån:11)
Senere utvidelser vil skje til markedskurs, dog i henhold til emisjonsforskriften av 20. desember 1996.
Rentefastsettelsesdato:
Renteregulering: 6)7)
7)
2 bankdager før Rentereguleringsdato.
Lånets Rentesats reguleres med virkning fra hver Rentereguleringsdato, første gang på Innbetalingsdato. Den
nye Rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR med tillegg av Margin.
Dersom NIBOR ikke er tilgjenglig fastsettes den nye Rentesatsen på Rentefastsettelsesdato i henhold til
NIBOR-Referansebanker med tillegg av Margin. Ved Renteregulering vil den nye renten og neste Rentetermin
meddeles obligasjonseierene skriftlig via Verdipapirregister. Dette skal også umiddelbart meddeles
Tillitsmannen og Oslo Børs.
Ved eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntager og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side, eller
dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker, kan Låntager eller obligasjonseiere
som representerer minst 1/10 av Utestående Lån påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig
overfor Tillitsmannen innen 20 Bankdager etter at Rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles
av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av Låntakeren, en representant
oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to parters representanter blir enige om. Blir ikke partene
enige om formann, oppnevnes denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig.
NIBOR – definisjon: 5)
Melding om at rentefastsettelsen er påklaget, samt den endelige rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne
via Verdipapirregister . Dersom rentefastsettelsen påklages skal meldingen som sendes obligasjonseierne også
sendes Oslo Børs.
Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng, for en tilsvarende tidsperiode som nevnt i
NIBOR som fremkommer på Reuters side NIBR kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato.
Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at den oppgitte rentesats, som etter Tillitsmannens
og Låntagers oppfatning ikke lenger representerer den samme rentesats som ved lånets utbetaling eller dersom
den aktuelle siden er fjernet fra Reuterssystemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt hos en annen
elektronisk nyhetsformidler som etter Tillitsmannens og Låntagers oppfatning angir den samme rentesats som
Reuters side NIBR gjorde ved utbetalingen, benyttes.
NIBOR –
referansebanker:
Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som kvoteres av de fire største valutabankene i det
norske markedet omtrent kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor banker i interbankmarkedet i Oslo
for en tilsvarende periode som nevnt i NIBOR som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et
representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis
to eller flere kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis
det gis mindre enn to kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som
banker, valgt av Tillitsmannen, kvoterer omtrent kl. 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for lån i norske
kroner til ledende banker i Europa for en tilsvarende tidsperiode som nevnt i NIBOR som starter på
Rentereguleringsdato gjeldende for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk gjennomsnitt
avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
Effektiv rente:
Avhengig av markedskurs. Effektiv rente for første renteperiode vil bli kunngjort 2 bankdager før
Innbetalingsdato.
Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato. Første rentetermin forfaller på første
Rentereguleringsdato etter Innbetalingsdato. Neste termin løper f.o.m. denne dato frem til neste rentetermin.
Siste rentetermin forfaller på Forfallsdato.
Renteterminer: 9)7)
Påløpte renter:
Standard Bankdag
konvensjon: 8)
Påløpte renter for annenhånds omsetning beregnes etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Norske
Finansanalytikeres Forening.
Modifisert Påfølgende: Er Rentereguleringsdato en dag som ikke er bankdag flyttes rentereguleringsdato til
første påfølgende bankdag. Medfører flytting av Rentereguleringsdato til første påfølgende bankdag at
Rentereguleringsdato derved faller i påfølgende kalendermåned, flyttes imidlertid Rentereguleringsdato til siste
bankdag forut for opprinnelig Rentereguleringsdato.
41
Vilkår –
Obligasjonseiers
Obligasjonseierne har på datoer for innløsning, som nevnt under Obligasjonseiers Innløsningsrett, rett til å
innløse sine obligasjoner til dertil korresponderende kurs. Krav om innløsning må være kontofører-investor (KI)
skriftlig i hende senest 15 –femten- bankdager før aktuell dato for innløsning som nevnt under Obligasjonseiers
Innløsningsrett.
Vilkår – Låntagers
Låntager har på datoer for innløsning, som nevnt under Låntagers Innløsningsrett, rett til å innfri sine
obligasjoner, helt eller delvis ved loddtrekning, til dertil korresponderende kurs. Dersom Låntager benytter
retten til innfrielse skal Låntager meddele Tillitsmannen og Oslo Børs om dette senest 30 –tretti- bankdager før
aktuell dato for innfrielse. Meldingen skal også snarest sendes obligasjonseierne via Verdipapirregister. Krav
om slik innfrielse må være Registerfører skriftlig i hende senest 30 –tretti- bankdager før aktuell dato for
innfrielse.
Lånet skal være registrert i Verdipapirregister senest dagen før Innbetalingsdato. Obligasjoner registreres på den
enkelte obligasjonseiers Verdipapirregister konto.
Låntager har rett til å erverve og eie egne obligasjoner. Egne obligasjoner kan i så fall senere avhendes eller
benyttes til nedskrivning av gjenstående lån ved sletting i Verdipapirregister. For ansvarlige lån utstedt av
finansinstitusjoner kan låntager ikke erverve egne obligasjoner uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at slikt
samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt.
Registrering:
Erverv av egne
obligasjoner:
Avdrag: 4)
Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet på Forfallsdato til pari kurs.
Innløsning:
Forfalt rente og forfalt hovedstol vil bli godskrevet den enkelte obligasjonseier direkte fra Verdipapirregister.
Foreldelsesfristen for eventuelle krav på renter og hovedstol følger norsk lovgivning, p.t. 3 år for renter og 10 år
for hovedstol.
Salg:
1. transje/ Lånebeløp er plassert av Tilrettelegger(e). Eventuelle senere utvidelser kan finne sted hos autoriserte
verdipapirforetak.
Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk lov, og Tillitsmannens alminnelige verneting skal være rett
verneting.
Låntager skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med lånet.
Eventuelle offentlige avgifter og skatter på annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av
obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. Låntager er ansvarlig for at eventuell
kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt.
Lovgivning:
Avgifter:
Sparebanken Øst
Drammen/Oslo, mai 2004
42
14 Vedlegg
43
44
Flytende rente Sparebanken Øst fondsobligasjonslån
i obligasjonslån
obligasjonseierne
på vegne av
(tillitsmann)
Norsk Tillitsmann ASA
og
(låntageren)
Sparebanken Øst
mellom
LÅNEAVTALE
ISIN NO 001 022969.3
2
1 Definisjoner....................................................................................................................... 3
2 Opplysninger om Lånet..................................................................................................... 5
3 Børsnotering ...................................................................................................................... 5
4 Registrering i VPS............................................................................................................. 5
5 Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar................................................................ 6
6 Vilkår for utbetaling av Lånet ........................................................................................... 6
7 Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar.................................................... 7
8 Lånets prioritet og status, adgang til nedskrivning ........................................................... 8
9 Renter og renteberegning .................................................................................................. 9
10 Løpetid ............................................................................................................................ 10
11 Renter ved forsinket betaling .......................................................................................... 10
12 Låntagerens innløsningsrett(CALL) ............................................................................... 11
13 Låntagerens erverv av Egne Obligasjoner ...................................................................... 11
14 Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid....................................................................... 11
15 Godtgjørelse og dekning av utgifter................................................................................ 12
16 Mislighold ....................................................................................................................... 12
17 Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet ..................................................... 12
18 Saksbehandling................................................................................................................ 14
19 Gjentatt obligasjonseiermøte........................................................................................... 16
20 Bytte av Tillitsmann ........................................................................................................ 16
21 Foreldelse ........................................................................................................................ 16
22 Konfliktløsning og verneting .......................................................................................... 17
INNHOLD
14.1 Låneavtaler
45
Lånets Tillitsmann har ved tegningen fått fullmakt til å opptre på vegne av
obligasjonseierne i det omfang Låneavtalen gir grunnlag for.
*
1
- enhver ordinær åpningsdag for banker i Norge og som ikke er
lørdag eller søndag
- Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng,
for en 3 - tre - måneders periode som fremkommer på Reuters
side NIBR kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato.
NIBOR:
3
Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at
de oppgitte rentesatser, etter Tillitsmannens og Låntagerens
- Låntagerens kjernekapital i henhold til de til enhver tid
gjeldende krav til kjernekapital. På avtaletidspunktet vil dette
være Finansdepartementets forskrift av 1. juni 1990 nr 435
(Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, se
særlig § 3 punkt 12
- Låntagerens kapitaldekning i henhold til de til enhver tid
gjeldende kapitaldekningsregler. På avtaletidspunktet vil dette
være Finansdepartementets forskrift av 22. oktober 1990 nr 875
(Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner
og verdipapirforetak)
- sum av pålydende av alle utestående obligasjoner i Lånet som
ikke er nedskrevet og slettet i Verdipapirregisteret
Kjernekapital:
Kapitaldekning:
Gjenstående Lån:
Egne Obligasjoner: - obligasjoner i Gjenstående Lån som eies av Låntageren, noen
som Låntageren har bestemmende innflytelse over eller noen
som har bestemmende innflytelse over Låntageren
Bankdag:
I denne Låneavtale skal nedenstående ord og uttrykk ha følgende mening:
Definisjoner
Låneavtalen er tilgjengelig for enhver og kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen eller
Låntageren. Låntageren plikter å holde Låneavtalen tilgjengelig for allmennheten i hele
Lånets løpetid.
Obligasjonseierne er bundet av Låneavtalens vilkår så fremt det i
tegningsinnbydelsen/lånebeskrivelsen er gitt opplysninger om tiltredelsen, og
Låneavtalen på forhånd var gjort offentlig tilgjengelig.
*
Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i Lånet tiltrådt Låneavtalen:
Denne Låneavtale er inngått den 23. juni 2004 mellom Sparebanken Øst (org.nr. 937 888
937) som Låntageren og Norsk Tillitsmann ASA (orgnr. 963 342 624) som Tillitsmann.
- 23. juni 2004 og deretter to Bankdager før hver
Rentereguleringsdato.
- foretak godkjent av Verdipapirregisteret som fører av
utstederkonto for Lånet
- Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som
kvoteres av de fire største valutabankene i det norske markedet
omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor
banker i interbankmarkedet i Oslo for en 3 - tre - måneders
periode som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et
representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til
hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis to eller flere
kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske
gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis det gis mindre enn to
kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som banker, valgt av Tillitsmannen,
kvoterer omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for
lån i norske kroner til ledende banker i Europa for en 3 - tre måneders periode som starter på Rentereguleringsdato gjeldende
for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk
gjennomsnitt avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
Verdipapir-
Utestående Lån:
Reuters:
4
- sum av pålydende av obligasjoner i Gjenstående Lån med
fradrag av Egne Obligasjoner.
- finansiell informasjon elektronisk formidlet av nyhetsbyrået
Reuters Norge AS.
Rentereguleringsdato:- 25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember hvert år. Er
Rentereguleringsdato en dag som ikke er Bankdag flyttes
Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag. Medfører
flytting av Rentereguleringsdato til første påfølgende Bankdag
at Rentereguleringsdato derved faller i påfølgende
kalendermåned, flyttes imidlertid Rentereguleringsdato til siste
Bankdag forut for Rentereguleringsdato.
Registerfører:
NIBORReferansebanker:
oppfatning, ikke lengre representerer de samme rentesatser som
ved Lånets utbetaling eller den aktuelle side er fjernet fra
Reuters-systemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt
hos en annen elektronisk nyhetsformidler og som etter
Tillitsmannens og Låntagerens oppfatning angir de samme
rentesatser som Reuters side NIBR gjorde ved Lånets utbetaling,
benyttes. En eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntageren
og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side behandles som
beskrevet i Låneavtalens pkt. 9.3.
46
Lånet skal innføres i et verdipapirregister, jfr. Vprl. § 2-1 første ledd nr. 2, og
registreres med de verdipapiropplysninger som til enhver tid er nødvendige i henhold til
gjeldende lov og forskrift. Beløp i Lånet vil ikke bli stilt til rådighet for Låntageren før
Lånet er innført og opplysningene registrert.
Låntageren skal sørge for at enhver endring av Lånets verdipapiropplysninger uten
unødig opphold blir registrert på utstederkonto for Lånet i Verdipapirregisteret. Kopi av
dokumentasjon for registerendringen skal sendes Tillitsmannen.
Låntageren er selv ansvarlig for at innføring og registrering i Verdipapirregisteret blir
gjennomført. Innføring av Lånet og registrering av verdipapiropplysninger kan på vegne
av Låntageren likevel foretas av andre som har tillatelse til dette etter gjeldende lov og
forskrift.
4.1
4.2
4.3
5
Registrering i verdipapirregister
Lånet vil bli søkt tatt opp til notering på Oslo Børs.
Børsnotering
4
3
Formålet med låneopptaket er å styrke Låntagerens kapitaldekning.
Lånet utbetales 25. juni 2004 og har ubegrenset løpetid, se dog pkt. 12.1.
Lånets ISIN er NO 001 022969.3.
Lånets offisielle navn er "Flytende rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med
ubegrenset løpetid".
Obligasjonene er hver pålydende NOK 500 000,- og er sideordnede og likestilte.
Låntageren har besluttet å oppta et fondsobligasjonslån stort NOK 99 500 000,- (norske
kroner nittini millioner fem hundre tusen), i denne avtale kalt Lånet.
2.1
- lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter
Vprl.:
Opplysninger om Lånet
- lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
Vphl.:
2
- det foretak med tillatelse etter Vprl. til å drive registrering av
finansielle instrumenter, hvor Lånet er innført
registeret:
Vilkår for utbetaling av Lånet
Lånet utbetales på betingelse av at Tillitsmannen har mottatt fra Låntageren de
dokumenter som er angitt nedenfor senest tre Bankdager før utbetalingsdato, jfr. pkt.
6.3, og Tillitsmannen skriftlig har meddelt at disse i form og innhold er kontrollert og
funnet i orden. Følgende dokumenter skal sendes/leveres Tillitsmannen:
6
6.1
(d)
6
alternativt,
i) dersom utleggelsen av Lånet faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5
om prospektkrav ved offentlig tilbud, meddelelse fra angjeldende børs om at
prospektet er kontrollert dersom Lånets obligasjoner skal børsnoteres,
alternativt, meddelelse fra Foretaksregisteret om at prospektet er registrert
eller
(c) Låntagerens vedtekter og firmaattest,
(b) bekreftet utskrift av nødvendige beslutninger i eller fullmakt fra Låntagerens
selskapsorganer om opptak av Lånet,
(a) Låneavtalen i undertegnet stand,
Tillitsmannen er erstatningsansvarlig for obligasjonseiernes økonomiske tap som følge
av at Tillitsmannen uaktsomt har forsømt sine funksjoner og oppgaver etter
Låneavtalen. Tillitsmannen har ikke ansvar for innholdet av den informasjon som
Tillitsmannen viderebefordrer på vegne av Låntageren.
Under utførelsen av sin funksjon som tillitsmann er Tillitsmannen ikke forpliktet til å
vurdere Låntagerens finansielle stilling eller evne til å betjene Lånet utover det som
naturlig følger av Låneavtalen.
5.3
5.2
Tillitsmannen skal i henhold til denne Låneavtale samt lover og forskrifter ivareta
obligasjonseiernes interesser og rettigheter overfor Låntageren, herunder bl.a.
5.1
- kontrollere at Låntageren oppfyller sine forpliktelser etter Låneavtalen,
- utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt
etter Låneavtalen,
- besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på
obligasjonseiermøte
- treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt
Tillitsmannen etter Låneavtalen
- formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i
egenskap av tillitsmann,
- kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av Lånet og betaling av renter,
- dersom Lånet er børsnotert, informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig
betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller Tillitsmannen blir eller burde være
kjent med slike forhold og Låntageren unnlater, på tross av oppfordring fra
Tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt overfor Oslo Børs.
Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar
5
47
Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar
Låntageren skal skriftlig bekrefte og innestå for at:
7
7.1
7.2
Dersom betingelsene for utbetaling av Lånet foreligger, utbetales Lånet den 25. juni
2004.
6.3
7
Låntageren skal holde Tillitsmannen skadesløs for økonomisk tap som påføres ham ved
at han har innrettet seg etter de erklæringer og opplysninger Låntageren har avgitt før
utbetaling av Lånet og i Lånets løpetid.
(c) Låntageren, utover de forhold som eventuelt er nevnt i Låntagerens årsberetning og
dokumenter som måtte være utgitt i forbindelse med Lånet, ikke er kjent med at
noen har reist eller har til hensikt å reise sak eller granskning mot Låntageren som
kan gjøre det vanskelig å oppfylle Låneavtalens forpliktelser.
(b) alle nødvendige godkjennelser og tillatelser fra offentlig myndighet og Låntagerens
besluttende organer om etablering av Lånet, foreligger og
med kjente forhold, og at ingen forhold som kan ha vesentlig innvirkning på
Låntagerens økonomiske situasjon eller oppfyllelse av Låneavtalens vilkår er holdt
tilbake,
(a) alle opplysninger avgitt i forbindelse med Lånet er korrekte og i overensstemmelse
Tillitsmannen kan utsette fristen for oppfyllelse av ovennevnte dokumentasjonskrav.
6.2
(h) all skriftlig dokumentasjon som måtte være offentliggjort i forbindelse med
etableringen av Lånet.
(g) tillatelse fra Kredittilsynet for etablering av Lånet som tellende i Låntagerens
Kjernekapital og Låntagerens Kapitaldekning, samt
(f) undertegnet avtale mellom Låntageren og Tillitsmannen om dekning av
tillitsmannsutgifter,
(e) bekreftelse fra Registerfører på at Lånet er registrert i Verdipapirregisteret,
ii) bekreftelse fra Låntageren eller det verdipapirforetak som tilrettelegger Lånet
om at utleggelsen av Lånet ikke faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel
5
om prospektkrav ved offentlig tilbud,
Det følger av Lånets status som fondsobligasjonslån at Lånet ikke kan innfris eller
kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt
samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1.
Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen
gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med
eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende og skal dekkes før Låntagers
grunnfondskapital.
8.2
8.3
8.5
former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital
(herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet og at
det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik
kapital.
8
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap
faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren
gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter
på Lånet under forutsetning av at
i)
ii)
iii)
i)
en margin på 0,2 prosentpoeng
ii)
for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder
grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet eller
iii)
Låntager gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik
kapital.
ii)
i)
opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med
endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning
begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at
i)
på grunnfond eller
ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital
tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på
0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt)
Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens
Kapitaldekning.
8.1
8.4
Lånets prioritet og status – adgang til nedskrivning av Lånet
8
48
nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess)
som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og
eventuelle andre lån eller andre former for kapital med samme eller lavere status
enn Lånet nedskrives tilsvarende.
Lånet forrentes fra og med 25. juni 2004 med grunnlag i NIBOR med tillegg av
2,50 prosentpoeng. Rentesatsen fastsettes på første Rentefastsettelsesdato (23. juni
2004). Dersom NIBOR ikke er tilgjengelig fastsettes rentesatsen i henhold til NIBORReferansebanker med tillegg av 2,50 prosentpoeng.
9.1
9
Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato i september 2004 (25. september 2004).
Rentesatsen reguleres i henhold til pkt. 9.2.
Renter og renteberegning
-
-
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers frie kapital og grunnfondskapital i sin helhet
er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med
endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under
forutsetning av at
i)
vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på grunnfondskapital
eller andre former for kapital med lavere status enn Lånet eller
ii)
gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av låneinstrumenter,
grunnfondskapital eller andre former for kapital med samme eller lavere status
enn Lånet eller
iii)
skriver opp fondsobligasjoner, grunnfondskapital eller andre former for
kapitalinstrumenter med samme eller lavere status enn Lånet.
9
8.6
enn Lånet nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og
Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av
Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en
eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på
det beløp Lånet er nedskrevet til.
v)
iv)
Renter ved forsinket betaling
10
11.2 Forsinkelsesrenten løper inntil forholdet er rettet.
11.1 Såfremt rentetermin og/eller hovedstol ikke betales rettidig svares fra forfallsdato en
forsinkelsesrente svarende til lånerenten mellom ledende norske banker for den
angjeldende periode med tillegg av 4,00 prosentpoeng.
11
10.1 Lånet har ubegrenset løpetid, jfr. dog pkt. 12.1.
Løpetid
Se også Låneavtalens pkt 8.4-8.6.
9.5
10
Renten beregnes på grunnlag av faktisk antall påløpte kalenderdager, dividert med 360.
Om beregningsmetoden som ligger til grunn for beregning av antallet rentedager for
referanserenten endres, skal beregningsmetoden for antallet rentedager for Lånet endres
tilsvarende.
Melding om at rentefastsettelsen er påklaget i henhold til punkt 9.3, samt den endelige
rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne via Verdipapirregisteret og - dersom
Lånet er børsnotert - Oslo Børs.
Dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker kan
Låntageren eller obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån
påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig overfor Tillitsmannen
innen 20 Bankdager etter at rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles
av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av
Låntageren, en representant oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to
partenes representanter blir enige om. Blir ikke partene enige om formann, oppnevnes
denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig.
Ved rentefastsettelse første gang og ved senere rentereguleringer skal neste
Rentereguleringsdato og faktisk antall kalenderdager frem til denne meddeles
obligasjonseierne skriftlig via Verdipapirregisteret. I samme melding skal også
rentesatsen frem til neste Rentereguleringsdato meddeles. Den nye rentesatsen skal også
umiddelbart meldes Oslo Børs dersom Lånet er børsnotert.
Ved renteregulering i juni 2014 (25. juni 2014) og senere rentereguleringer skal
tillegget til henholdsvis NIBOR eller NIBOR-Referansebanker være 3,50 prosentpoeng.
Lånets rentesats reguleres med virkning fra hver Rentereguleringsdato, første gang på
Rentereguleringsdato i september 2004 (25. september 2004). Den nye rentesatsen
fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR eller - dersom NIBOR ikke er
tilgjengelig - i henhold til NIBOR-Referansebanker, med tillegg av 2,50 prosentpoeng.
9.4
9.3
9.2
49
Låntagers innløsningsrett (call) av obligasjonene.
Låntagerens erverv av obligasjoner
Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid
Godtgjørelse og dekning av utgifter
Mislighold
11
17
(g) på anmodning fra Tillitsmannen innen rimelig frist å gi nødvendige opplysninger
om Låntagerens økonomiske situasjon, som Tillitsmannen har saklig behov for,
12
Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet
16.2 Den enkelte obligasjonseier kan ikke på egen hånd søke dekning for sin(e)
obligasjon(er) direkte hos Låntageren.
16.1 Det følger av Lånets status, jfr. pkt. 8, og forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak av 1. juni 1990 nr. 435 § 3
nr. 12 at Lånet ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling.
16
15.4 Utover tillitsmannsgodtgjørelsen i pkt. 15.1 og ordinære utgifter i pkt. 15.2 og15.3, skal
Låntageren ved påkrav dekke ekstraordinære utgifter som Tillitsmannen måtte ha i
forbindelse med Lånet, så som innkalling og avholdelse av obligasjonseiermøte og bytte
av tillitsmann, med mindre annet er særskilt avtalt. Se dog pkt. 20.2.
Låntageren er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt.
15.3 Låntageren skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i
forbindelse med etableringen av Lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på
annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre
annet er bestemt i lov eller forskrift.
15.2 Låntageren skal dekke alle utgifter i forbindelse med Lånet så som utarbeidelse av
Låneavtale, notering av Lånet på Oslo Børs og registrering og administrasjon av Lånet i
15.1 Låntageren skal betale en årlig godtgjørelse til Tillitsmannen. Beløpets størrelse er
fastsatt i særskilt avtale.
15
(c) i vesentlig grad endre virksomhetens art når dette medfører en vesentlig svekkelse
av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen.
(b) overdra en vesentlig del av virksomheten når dette medfører en vesentlig svekkelse
av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen eller
(a) innstille sin forretningsvirksomhet eller
14.2 Låntageren må ikke uten samtykke fra Tillitsmannen eller obligasjonseiermøtet hvor det
er nødvendig,
(h) uoppfordret orientere Tillitsmannen og obligasjonseierne om det oppstår en
situasjon som beskrevet i Låneavtalens pkt 8.4- 8.6.
(f) å skaffe tilveie de dokumenter og den informasjon som er nødvendig for å beholde
eventuell børsnotering av Lånet og for at Tillitsmannen skal kunne ivareta sine
rettigheter og plikter etter Låneavtalen, lover og forskrifter,
(e) ikke å betale utbytte på grunnfondskapitalen dersom Lånet ikke er fullt ut betjent
etter Låneavtalens bestemmelser,
(d) besørge at tilsvarende klausuler som er inntatt i Låneavtalens kapittel 8 også blir
gjort gjeldende for fondsobligasjonslån etablert på et senere tidspunkt,
(c) på oppfordring fra Tillitsmannen å sende oversikter over Låntagerens beholdning
av Egne Obligasjoner,
(b) uoppfordret å varsle Tillitsmannen om Låntagerens utnyttelse av sin rett i flg.
Låneavtalens pkt. 12.1 til førtidig innfrielse av Lånet,
(a) uoppfordret å oversende til Tillitsmannen års- og delårsrapporter straks de
foreligger,
14.1 I Lånets løpetid forplikter Låntageren seg til:
14
13.2 Erverv av Egne Obligasjoner kan ikke skje uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at
slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt.
13.1 Låntageren har rett til å erverve og eie obligasjoner (Egne Obligasjoner). Egne
Obligasjoner kan etter Låntagerens beslutning beholdes av Låntageren, avhendes eller
benyttes til nedskrivning av Gjenstående Lån, jfr. dog pkt. 13.2.
13
Dersom Låntageren benytter retten til førtidig innfrielse skal - samtidig med melding
om innfrielsen sendes obligasjonseierne - melding om innfrielsen sendes til Oslo Børs,
dersom Lånet er børsnotert.
12.1 Forutsatt at Låntageren har gitt obligasjonseierne minimum 30 (tretti) Bankdagers
forutgående skriftlig varsel om førtidig innfrielse via Verdipapirregisteret og at
vilkårene for innfrielse, jfr pkt. 8.2 er oppfylt på varslingstidspunktet, kan Låntageren
på Rentereguleringsdato i juni 2014 (25. juni 2014) og senere Rentereguleringsdatoer i
juni innfri Lånet helt til kurs 100 % (call option).
12
50
13
17.5 Beslutninger som omhandlet i pkt. 17.1 og 17.2 skal snarest mulig og på hensiktsmessig
måte meddeles Låntageren, obligasjonseiere og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo
Børs.
17.4 Tillitsmannen har rett og plikt til å gjennomføre de beslutninger som gyldig besluttes på
obligasjonseiermøtet.
17.3 Tillitsmannen står fritt til å forelegge ethvert spørsmål for obligasjonseiermøtet.
Tillitsmannen kan ikke treffe beslutning etter Låneavtalen som er egnet til å gi enkelte
obligasjonseiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning.
Tillitsmannen kan knytte vilkår til beslutningen.
Tillitsmannen kan treffe beslutning om andre endringer i Låneavtalen som omhandlet i
pkt. 17.1 første ledd bokstav c), dersom det etter Tillitsmannens skjønn gjelder et
forhold av uvesentlig betydning for obligasjonseiernes økonomiske og juridiske
rettigheter i låneforholdet. Før slik beslutning treffes skal obligasjonseierne varsles
skriftlig via Verdipapirregisteret. Varselet skal bestemt angi forslaget og Tillitsmannens
vurdering av dette, samt opplysning om at forslaget ikke kan vedtas av Tillitsmannen
alene dersom noen obligasjonseier inngir skriftlig protest mot forslaget, og protesten er
avsendt innen en frist som ikke skal være kortere enn 5 - fem - Bankdager fra utsendelse
av varselet.
17.2 Tillitsmannen kan treffe beslutning som nevnt i pkt. 17.1 d) og e), så fremt disse
disposisjoner over Låntagerens aktiva eller selskapsrettslige endringer hos Låntageren,
etter Tillitsmannens skjønn ikke er av vesentlig betydning for oppfyllelsen av
Gjenstående Lån.
Obligasjonseiermøtet kan ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi enkelte
Obligasjonseiermøtet kan knytte vilkår til beslutningen.
(e) godkjennelse av salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over Låntagerens
aktiva,
(d) godkjennelse av selskapsrettslige endringer hos Låntageren som fusjon, fisjon,
kapitalnedsettelse eller omdanning,
(c) samtykke til endring av Låneavtalens bestemmelser vedrørende renter, nedbetaling,
løpetid eller andre avtalevilkår,
(b) debitorskifte,
(a) bytte av Tillitsmann,
17.1 I den utstrekning kreditors beslutning/samtykke er nødvendig etter lov, forskrift eller
avtale, kan obligasjonseiermøtet treffe beslutning i alle spørsmål vedrørende Lånet så
som:
Saksbehandling
14
18.4 Møtet avholdes i Tillitsmannens lokaler eller lokaler anvist av Tillitsmannen.
Er det etter Låneavtalens pkt. 19 nødvendig for gyldig beslutning at det avholdes nytt
obligasjonseiermøte for annen gangs behandling av en sak, kan det ikke innkalles til
nytt obligasjonseiermøte før det første er avholdt. I innkallingen til nytt møte for annen
gangs behandling skal det opplyses om fremmøtet og utfallet av avstemningen på det
første obligasjonseiermøtet.
Møtet kan bare treffe beslutninger om de saker som er angitt i innkallingen, med mindre
samtlige obligasjonseiere i Utestående Lån samtykker i noe annet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på obligasjonseiermøtet.
Med innkallingen skal det følge kopi av sakens dokumenter alternativt skal det i
innkallingen opplyses om at saksdokumentene er tilgjengelige hos Tillitsmannen, og
eventuelt annet sted oppgitt i innkallingen. Er Låneavtalen foreslått endret skal
hovedinnholdet av forslaget angis i innkallingen.
Innkallingen skjer ved skriftlig melding via Verdipapirregisteret til den enkelte
obligasjonseier med kjent oppholdssted og - dersom Lånet er børsnotert - til Oslo Børs
for offentliggjøring. Meldingen via Verdipapirregisteret skal også angi antallet
obligasjoner i Lånet (utskrift) som vedkommende eier på utskriftstidspunktet.
18.3 Innkalling til obligasjonseiermøte skal være avsendt og eventuelt kunngjort senest
5 - fem - Bankdager før møtetidspunktet.
Har Tillitsmannen ikke etterkommet en gyldig begjæring om avholdelse av
obligasjonseiermøte som angitt i pkt. 18.1, innen 5 - fem - Bankdager etter mottak av
begjæringen, har Låntageren eller vedkommende obligasjonseier(e) og eventuelt Oslo
Børs rett til selv å innkalle til møte etter reglene i pkt. 18.3.
18.2 Obligasjonseiermøtet innkalles av Tillitsmannen etter reglene i pkt. 18.3. Samtidig med
beslutningen om innkallelse til obligasjonseiermøte kan Tillitsmannen kreve at
Låntageren ikke øker Utestående Lån.
Begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte skal være skriftlig og bestemt angi de
saker som ønskes behandlet. Begjæringen sendes Tillitsmannen.
(d) Tillitsmannen.
(c) Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - eller
(b) obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån,
(a) Låntageren,
18.1 Obligasjonseiermøte skal avholdes etter begjæring fra:
18
51
15
(d) selskaps- eller forretningsmessige endringer hos Låntageren som er av vesentlig
betydning for oppfyllelse av Gjenstående Lån.
(c) endringer i Låneavtalens bestemmelser, herunder renter, nedbetaling, løpetid og
sikkerhet eller
(b) debitorskifte,
18.8 I følgende saker kreves at et kvalifisert flertall på 2/3 av de representerte obligasjoner
på møtet har stemt for beslutningen:
Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer mindre enn 5/10 av Utestående Lån
treffes vedtak kun med 2/3 flertall av de representerte obligasjoner. Dersom fremmøtte
obligasjonseiere representerer 5/10 eller mer av Utestående Lån kan gyldige
beslutninger fattes med simpelt flertall, jfr. dog pkt. 18.8.
18.7 For at obligasjonseiermøtet skal kunne fatte gyldige beslutninger må obligasjonseiere
som representerer minst 2/10 av Utestående Lån være representert, se dog pkt. 19.
Obligasjonseiermøtet avgjør i tvilstilfelle hvilke obligasjonseiere som kan stemme og
hvilke stemmetall den enkelte har.
Egne Obligasjoner gir ikke stemmerett og regnes ikke med ved beregning av
stemmeberettigede obligasjoner.
18.6 På obligasjonseiermøtet har hver obligasjonseier en stemme for hver obligasjon han
eier. Meldingen med angitt obligasjonsbeholdning i Lånet (utskrift) som ble sendt den
enkelte obligasjonseier via Verdipapirregisteret ved innkallingen til møtet, jfr. pkt. 18.3,
tjener som bevis for eierforholdet til obligasjonene og stemmeretten til den enkelte
obligasjonseier. Dersom obligasjoner er overdratt etter utskriftstidspunktet må den nye
obligasjonseier medbringe (original) innkalling og utskrift i transportert stand.
18.5 På obligasjonseiermøtet har obligasjonseierne, Låntageren, Tillitsmannen og - dersom
Lånet er børsnotert - representanter for Oslo Børs adgang til å møte.
Obligasjonseiermøtet kan gi andre adgang til møtet. Deltagerne på obligasjonseiermøtet
har rett til å møte med rådgiver og/eller ved fullmektig.
Det skal føres møteprotokoll. Det skal i protokollen angis hvilke obligasjonseiere som
møter - personlig eller ved fullmakt - og hvor mange stemmer hver kan avgi. Videre
skal protokollen inneholde de beslutninger som fattes på møtet med angivelse av utfallet
av stemmegivningen. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to
obligasjonseiere eller fullmektiger, som velges av obligasjonseiermøtet. Protokollen
skal på en betryggende måte oppbevares av Tillitsmannen og være tilgjengelig for
obligasjonseierne.
Møtet ledes av Tillitsmannen, med mindre obligasjonseiermøtet beslutter noe annet. Er
Tillitsmannen ikke til stede ledes møtet av en obligasjonseier eller en representant for
obligasjonseierne, valgt av obligasjonseiermøtet.
Gjentatt obligasjonseiermøte
Bytte av Tillitsmann
Er under 2/10 av Utestående Lån representert kan det ikke fattes gyldig beslutning på
det første obligasjonseiermøtet hvor saken behandles. Etter ny møteinnkalling og annen
gangs behandling av saken i nytt møte, kan det fattes gyldig beslutning etter
avstemningsreglene ovenfor, også i de tilfelle hvor mindre enn 2/10 av utestående Lån
er representert.
Foreldelse
16
21.1 Krav om renter og kapital foreldes etter reglene i Lov om foreldelse av fordringer av
18. mai 1979 nr. 18.
21
20.3 Tillitsmannen plikter å medvirke til at den nye tillitsmannen uten ugrunnet opphold
etter obligasjonseiermøtet, får de nødvendige dokumenter og opplysninger for å utføre
sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen plikter å gi en oversikt
over oppfølging av vilkår i Låneavtalen.
20.2 Tillitsmannen fungerer inntil ny tillitsmann er valgt. Dersom Tillitsmannen ikke
fungerer forsvarlig og obligasjonseiernes interesser kan bli skadelidende kan Oslo Børs
oppnevne en ny midlertidig tillitsmann. Utgifter til den midlertidige tillitsmann dekkes
av Låntageren etter pkt. 15.4, men kan - helt eller delvis - kreves refundert av den
tidligere tillitsmann dersom byttet skyldes brudd på tillitsmannens forpliktelser etter
Låneavtalens eller andre forhold tillitsmannen er ansvarlig for.
Obligasjonseierne og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - skal etter
obligasjonseiermøtet varsles om beslutningen og fra hvilken dato bytte av tillitsmann
trer i kraft.
Tillitsmannen skal legge frem for obligasjonseiermøtet forslag til ny tillitsmann.
Obligasjonseierne, Låntageren og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - kan
fremsette forslag.
20.1 Dersom Låntageren og/eller obligasjonseiere som nevnt i pkt. 18.1 b) ønsker bytte av
Tillitsmann, bytte av Tillitsmann er nødvendig i henhold til lov, forskrift eller offentlig
vedtak eller Tillitsmannen selv ønsker slikt bytte, skal Tillitsmannen straks innkalle til
obligasjonseiermøte for behandling av saken.
20
19
Beslutninger på obligasjonseiermøte som medfører endringer i Låneavtalen vedlegges
Låneavtalen som bekreftet kopi av møteprotokollen.
18.9 I alle saker, hvor det ikke er enstemmighet, skal det stemmes skriftlig og stemmetallene
tilføres protokollen. I tilfelle stemmelikhet, gjelder det som møtelederen slutter seg til,
selv om møtelederen ikke er obligasjonseier eller representant for denne.
52
Konfliktløsning og verneting
.
………………………..
Tillitsmann
17
Låneavtalen er utstedt i to eksemplarer (originaler), hvorav Låntageren og Tillitsmannen
beholder ett hver.
......................................................
Låntager
Sparebanken Øst
Oslo, den 23. juni 2004
22.2 Søksmål skal reises ved Tillitsmannens alminnelige verneting, jfr lov av 13. august
1915 nr. 6 (tvistemålsloven) § 36.
22.1 Konflikter som måtte oppstå med utgangspunkt i Låneavtalen og som ikke kan løses i
minnelighet, skal avgjøres etter norsk rett og ved norsk domstol.
22
53
Fast rente Sparebanken Øst fondsobligasjonslån med ubegrenset løpetid
i obligasjonslån
obligasjonseierne
på vegne av
(tillitsmann)
og
(låntageren)
Sparebanken Øst
mellom
LÅNEAVTALE
ISIN NO 001 022970.1
2
1 Definisjoner....................................................................................................................... 3
2 Opplysninger om Lånet..................................................................................................... 5
3 Børsnotering ...................................................................................................................... 5
4 Registrering i Verdipapirregister....................................................................................... 5
5 Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar................................................................ 6
6 Vilkår for utbetaling av Lånet ........................................................................................... 6
7 Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar.................................................... 7
8 Lånets prioritet og status ................................................................................................... 8
9 Renter og renteberegning .................................................................................................. 10
10 Løpetid ............................................................................................................................ 11
11 Renter ved forsinket betaling .......................................................................................... 11
12 Låntagerens innløsningsrett(CALL) ............................................................................... 11
13 Låntagerens erverv av Egne Obligasjoner ...................................................................... 11
14 Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid....................................................................... 12
15 Godtgjørelse og dekning av utgifter................................................................................ 12
16 Mislighold ....................................................................................................................... 13
17 Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet ..................................................... 13
18 Saksbehandling................................................................................................................ 14
19 Gjentatt obligasjonseiermøte........................................................................................... 16
20 Bytte av Tillitsmann ........................................................................................................ 17
21 Foreldelse ........................................................................................................................ 17
22 Konfliktløsning og verneting .......................................................................................... 18
INNHOLD
54
Lånets Tillitsmann har ved tegningen fått fullmakt til å opptre på vegne av
obligasjonseierne i det omfang Låneavtalen gir grunnlag for.
*
1
- enhver ordinær åpningsdag for banker i Norge og som ikke er
lørdag eller søndag
Kjernekapital:
3
- Låntagerens kjernekapital i henhold til de til enhver tid
gjeldende krav til kjernekapital. På avtaletidspunktet vil dette
være Finansdepartementets forskrift av 1. juni 1990 nr 435
(Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, se
særlig § 3 punkt 12
- Låntagerens kapitaldekning i henhold til de til enhver tid
gjeldende kapitaldekningsregler. På avtaletidspunktet vil dette
være Finansdepartementets forskrift av 22. oktober 1990 nr 875
(Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner
og verdipapirforetak)
- sum av pålydende av alle utestående obligasjoner i Lånet som
ikke er nedskrevet og slettet i Verdipapirregisteret
Gjenstående Lån:
Kapitaldekning:
- den dato som renter, eller hele Lånet forfaller til betaling. Er
Forfallsdato en dag som ikke er Bankdag, skal betaling skje på
første påfølgende Bankdag
Forfallsdato:
Egne Obligasjoner: - obligasjoner i Gjenstående Lån som eies av Låntageren, noen
som Låntageren har bestemmende innflytelse over eller noen
som har bestemmende innflytelse over Låntageren
Bankdag:
I denne Låneavtale skal nedenstående ord og uttrykk ha følgende mening:
Definisjoner
Låneavtalen er tilgjengelig for enhver og kan fås ved henvendelse til Tillitsmannen eller
Låntageren. Låntageren plikter å holde Låneavtalen tilgjengelig for allmennheten i hele
Lånets løpetid.
Obligasjonseierne er bundet av Låneavtalens vilkår så fremt det i
tegningsinnbydelsen/lånebeskrivelsen er gitt opplysninger om tiltredelsen, og
Låneavtalen på forhånd var gjort offentlig tilgjengelig.
*
Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i Lånet tiltrådt Låneavtalen:
Denne Låneavtale er inngått den 23. juni 2004 mellom Sparebanken Øst (org.nr.937 888
937) som Låntageren og Norsk Tillitsmann ASA (orgnr. 963 342 624) som Tillitsmann.
- 23. juni 2014 og deretter to Bankdager før hver
- foretak godkjent av Verdipapirregisteret som fører av
utstederkonto for Lånet
- Rentesats bestemt på grunnlag av den rente på innskudd som
kvoteres av de fire største valutabankene i det norske markedet
omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen overfor
banker i interbankmarkedet i Oslo for en 3 - tre - måneders
periode som starter på Rentereguleringsdato og gjeldende for et
representativt beløp. Tillitsmannen skal be hovedkontoret til
hver av bankene om kvotering på slik rente. Hvis to eller flere
kvoteringer gis, skal rentesatsen fastsettes til det aritmetiske
gjennomsnitt av kvoteringene. Hvis det gis mindre enn to
kvoteringer, skal renten fastsettes til det aritmetiske gjennomsnitt av de rentesatser som banker, valgt av Tillitsmannen,
kvoterer omtrent kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdatoen for
lån i norske kroner til ledende banker i Europa for en 3 - tre måneders periode som starter på Rentereguleringsdato gjeldende
for et representativt beløp. En rentesats basert på aritmetisk
gjennomsnitt avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
Dersom innholdet av Reuters side NIBR skulle bli endret slik at
de oppgitte rentesatser, etter Tillitsmannens og Låntagerens
oppfatning, ikke lengre representerer de samme rentesatser som
ved Lånets utbetaling eller den aktuelle side er fjernet fra
Reuters-systemet, skal en annen side på Reuters eller eventuelt
hos en annen elektronisk nyhetsformidler og som etter
Tillitsmannens og Låntagerens oppfatning angir de samme
rentesatser som Reuters side NIBR gjorde ved Lånets utbetaling,
benyttes. En eventuell uenighet i oppfatning mellom Låntageren
og Tillitsmannen vedrørende bruk av ny side behandles som
beskrevet i Låneavtalens pkt. 9.3.
- Den rentesats, avrundet til nærmeste hundredels prosentpoeng,
for en 3 - tre - måneders periode som fremkommer på Reuters
side NIBR kl 12.00 i Oslo på Rentefastsettelsesdato.
4
Rentereguleringsdato:- 25. mars, 25. juni, 25. september og 27. desember hvert år fra og
med 25. juni 2014. Er Rentereguleringsdato en dag som ikke er
Bankdag flyttes Rentereguleringsdato til første påfølgende
Bankdag. Medfører flytting av Rentereguleringsdato til første
påfølgende Bankdag at Rentereguleringsdato derved faller i
påfølgende kalendermåned, flyttes imidlertid
Rentereguleringsdato til siste Bankdag forut for
Registerfører:
NIBORReferansebanker:
NIBOR:
55
Lånet skal innføres i et verdipapirregister, jfr. Vprl. § 2-1 første ledd nr. 2, og
registreres med de verdipapiropplysninger som til enhver tid er nødvendige i henhold til
gjeldende lov og forskrift. Beløp i Lånet vil ikke bli stilt til rådighet for Låntageren før
Lånet er innført og opplysningene registrert.
Låntageren skal sørge for at enhver endring av Lånets verdipapiropplysninger uten
unødig opphold blir registrert på utstederkonto for Lånet i Verdipapirregisteret. Kopi av
dokumentasjon for registerendringen skal sendes Tillitsmannen.
4.1
4.2
5
Registrering i verdipapirregister
Lånet vil bli søkt tatt opp til notering på Oslo Børs.
Børsnotering
Formålet med låneopptaket er å styrke Låntagerens kapitaldekning.
Lånet utbetales 25. juni 2004 og har ubegrenset løpetid, se dog pkt. 12.1.
Lånets ISIN er NO 001 022970.1.
Lånets offisielle navn er "Fast rente Sparebanken Øst Fondsobligasjonslån med
ubegrenset løpetid".
4
3
Låntageren har besluttet å oppta et fondsobligasjonslån stort NOK 200 500 000,(norske kroner to hundre millioner fem hundre tusen), i denne avtale kalt Lånet.
2.1
Obligasjonene er hver pålydende NOK 500.000,- og er sideordnede og likestilte.
Opplysninger om Lånet
- lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter
Vprl.:
2
- lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
- det foretak med tillatelse etter Vprl. til å drive registrering av
finansielle instrumenter, hvor Lånet er innført
- sum av pålydende av obligasjoner i Gjenstående Lån med
fradrag av Egne Obligasjoner.
- finansiell informasjon elektronisk formidlet av nyhetsbyrået
Reuters Norge AS.
Vphl.:
Verdipapirregisteret:
Utestående Lån:
Reuters:
Tillitsmannen skal i henhold til denne Låneavtale samt lover og forskrifter ivareta
obligasjonseiernes interesser og rettigheter overfor Låntageren, herunder bl.a.
5.1
Vilkår for utbetaling av Lånet
6
6
(c) Låntagerens vedtekter og firmaattest,
(b) bekreftet utskrift av nødvendige beslutninger i eller fullmakt fra Låntagerens
selskapsorganer om opptak av Lånet,
(a) Låneavtalen i undertegnet stand,
Lånet utbetales på betingelse av at Tillitsmannen har mottatt fra Låntageren de
dokumenter som er angitt nedenfor senest tre Bankdager før utbetalingsdato, jfr. pkt.
6.3, og Tillitsmannen skriftlig har meddelt at disse i form og innhold er kontrollert og
funnet i orden. Følgende dokumenter skal sendes/leveres Tillitsmannen:
Tillitsmannen er erstatningsansvarlig for obligasjonseiernes økonomiske tap som følge
av at Tillitsmannen uaktsomt har forsømt sine funksjoner og oppgaver etter
Låneavtalen. Tillitsmannen har ikke ansvar for innholdet av den informasjon som
Tillitsmannen viderebefordrer på vegne av Låntageren.
5.3
6.1
Under utførelsen av sin funksjon som tillitsmann er Tillitsmannen ikke forpliktet til å
vurdere Låntagerens finansielle stilling eller evne til å betjene Lånet utover det som
naturlig følger av Låneavtalen.
5.2
- kontrollere at Låntageren oppfyller sine forpliktelser etter Låneavtalen,
- utøve nødvendig skjønn ved gjennomføring av de oppgaver Tillitsmannen er tillagt
etter Låneavtalen,
- besørge gjennomføring av de beslutninger som gyldig treffes på
obligasjonseiermøte
- treffe de beslutninger og iverksette de tiltak som er tillagt eller blir pålagt
Tillitsmannen etter Låneavtalen
- formidle til obligasjonseierne nødvendig informasjon som innhentes og mottas i
egenskap av tillitsmann,
- kontrollere rettidig og korrekt nedbetaling av Lånet og betaling av renter,
- dersom Lånet er børsnotert, informere Oslo Børs om forhold som har vesentlig
betydning for kursnoteringen, dog bare i de tilfeller Tillitsmannen blir eller burde være
kjent med slike forhold og Låntageren unnlater, på tross av oppfordring fra
Tillitsmannen, å oppfylle sin informasjonsplikt overfor Oslo Børs.
Tillitsmannens funksjoner, oppgaver og ansvar
Låntageren er selv ansvarlig for at innføring og registrering i Verdipapirregisteret blir
gjennomført. Innføring av Lånet og registrering av verdipapiropplysninger kan på vegne
av Låntageren likevel foretas av andre som har tillatelse til dette etter gjeldende lov og
forskrift.
5
4.3
56
ii) bekreftelse fra Låntageren eller det verdipapirforetak som tilrettelegger Lånet
om at utleggelsen av Lånet ikke faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel
5
om prospektkrav ved offentlig tilbud,
eller
alternativt,
i) dersom utleggelsen av Lånet faller inn under bestemmelsene i Vphl. kapittel 5
om prospektkrav ved offentlig tilbud, meddelelse fra angjeldende børs om at
prospektet er kontrollert dersom Lånets obligasjoner skal børsnoteres,
alternativt, meddelelse fra Foretaksregisteret om at prospektet er registrert
Dersom betingelsene for utbetaling av Lånet foreligger, utbetales Lånet den 25. juni
2004.
Erklæring fra Låntageren - opplysningsplikt og ansvar
Låntageren bekrefter og innestår for følgende ved utbetaling av lånet:
6.3
7
7.1
7
(c) Låntageren, utover de forhold som eventuelt er nevnt i Låntagerens årsberetning og
dokumenter som måtte være utgitt i forbindelse med Lånet, ikke er kjent med at
noen har reist eller har til hensikt å reise sak eller granskning mot Låntageren som
kan gjøre det vanskelig å oppfylle Låneavtalens forpliktelser.
(b) alle nødvendige godkjennelser og tillatelser fra offentlig myndighet og Låntagerens
besluttende organer om etablering av Lånet, foreligger og
med kjente forhold, og at ingen forhold som kan ha vesentlig innvirkning på
Låntagerens økonomiske situasjon eller oppfyllelse av Låneavtalens vilkår er holdt
tilbake,
(a) alle opplysninger avgitt i forbindelse med Lånet er korrekte og i overensstemmelse
Tillitsmannen kan utsette fristen for oppfyllelse av ovennevnte dokumentasjonskrav.
6.2
(h) all skriftlig dokumentasjon som måtte være offentliggjort i forbindelse med
etableringen av Lånet.
(g) tillatelse fra Kredittilsynet for etablering av Lånet som tellende i Låntagerens
Kjernekapital og Låntagerens Kapitaldekning, samt
(f) undertegnet avtale mellom Låntageren og Tillitsmannen om dekning av
tillitsmannsutgifter,
(e) bekreftelse fra Registerfører på at Lånet er registrert i Verdipapirregisteret,
(d)
Det følger av Lånets status som fondsobligasjonslån at Lånet ikke kan innfris eller
kreves innfridd uten myndighetenes (Kredittilsynets) samtykke, forutsatt at slikt
samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 12.1.
Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen
gjeld Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med
eventuelt andre fondsobligasjonslån eller lignende og skal dekkes før Låntagers
grunnfondskapital.
i)
på grunnfond eller
ii) ikke lenger oppfyller de av myndighetene fastsatte minstekrav til Kjernekapital
tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og Kapitaldekning tillagt en margin på
0,2 prosentpoeng (påløpte renter på lånet hensyntatt)
8.2
8.3
8.4
former for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital
(herunder grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet og at
det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik
kapital.
8
i)
en margin på 0,2 prosentpoeng
ii)
for kapitalavkastning på andre lån eller andre former for kapital (herunder
grunnfondskapital) med samme eller lavere status enn Lånet eller
iii)
Låntager gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av slik
kapital.
ii)
i)
opphører forrentningen av Lånet og krav på påløpte ikke betalte renter bortfaller med
endelig virkning (påløpte renter på Lånet skal dog betales i den utstrekning
begrensningene ovenfor tillater), forutsatt at
Lånet er tatt opp for å kunne utgjøre Kjernekapital ved beregningen av Låntagerens
Kapitaldekning.
Lånets prioritet og status – adgang til nedskrivning av Lånet
8.1
8
7.2
Låntageren skal holde Tillitsmannen skadesløs for økonomisk tap som påføres ham
ved at han har innrettet seg etter de erklæringer og opplysninger Låntageren har avgitt før
utbetaling av Lånet og i Lånets løpetid.
57
8.6
8.5
9
nedskrivningen av Lånet er et ledd i en rekapitalisering (herunder fusjonsprosess)
som gir grunnlag for en videreføring av Låntagers virksomhet og
enn Lånet nedskrives tilsvarende.
-
-
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers frie kapital og grunnfondskapital i sin helhet
er tapt, skal Lånet med tillegg av påløpte renter kunne nedskrives i sin helhet med
endelig virkning og benyttes til dekning av tap i Låntagers virksomhet under
forutsetning av at
i)
vedtar å betale utbytte eller andre former for avkastning på grunnfondskapital
eller andre former for kapital med lavere status enn Lånet eller
ii)
gjennomfører hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp av låneinstrumenter,
grunnfondskapital eller andre former for kapital med samme eller lavere status
enn Lånet eller
iii)
skriver opp fondsobligasjoner, grunnfondskapital eller andre former for
kapitalinstrumenter med samme eller lavere status enn Lånet.
Nedskrivning gjennomføres ved at det først nedskrives på eventuelle påløpte renter av
Lånet og deretter på Lånets hovedstol (til sammen kalt ”Nedskrevet Beløp”). Etter en
eventuell nedskriving skal Låntageren betale renter etter Låneavtalens bestemmelser på
det beløp Lånet er nedskrevet til.
Dersom en situasjon oppstår der Låntagers Kapitaldekning på grunn av bokførte tap
faller under 8,00 % eller Låntagers Kjernekapital faller under 5,00 % har Låntageren
gjennom vedtak i Låntagerens forstanderskap rett til å nedskrive Lånet og påløpte renter
på Lånet under forutsetning av at
i)
ii)
iii)
iv)
enn Lånet nedskrives minst forholdsmessig med Lånet og
v)
9.3
9.2
Lånet forrentes fra og med 25. juni 2004 til 25. juni 2014 med 7,61 % p.a. Renten
betales etterskuddsvis med Forfallsdato 25. juni hvert år, første gang med Forfallsdato
25. juni 2005. Renten er fast i Lånets løpetid.
9.1
10
Ved rentefastsettelse første gang og ved senere rentereguleringer skal neste
Rentereguleringsdato og faktisk antall kalenderdager frem til denne meddeles
obligasjonseierne skriftlig via Verdipapirregisteret. I samme melding skal også
rentesatsen frem til neste Rentereguleringsdato meddeles. Den nye rentesatsen skal også
umiddelbart meldes Oslo Børs dersom Lånet er børsnotert.
Ved renteregulering 25. september 2014 og senere rentereguleringer skal tillegget til
henholdsvis NIBOR eller NIBOR-Referansebanker være 3,50 prosentpoeng.
Dersom ikke obligasjonene innløses i henhold til pkt. 12.1 (call option) ved Forfallsdato
den 25. juni 2014, reguleres lånets rentesats med virkning fra hver
Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato 25. september 2014. Den
nye rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til NIBOR eller - dersom
NIBOR ikke er tilgjengelig - i henhold til NIBOR-Referansebanker, med tillegg av
3,50 prosentpoeng.
Renten beregnes på grunnlag av faktisk antall påløpte kalenderdager, dividert med 360.
Om beregningsmetoden som ligger til grunn for beregning av antallet rentedager for
referanserenten endres, skal beregningsmetoden for antallet rentedager for Lånet endres
tilsvarende.
Renten betales etterskuddsvis på Rentereguleringsdato, første gang på Rentereguleringsdato i september 2014 (25. september 2014).
Dersom ikke obligasjonene innløses i henhold til pkt. 12.1 (call option) ved Forfallsdato
den 25. juni 2014, forrentes Lånet fra og med 25. juni 2014 med grunnlag i NIBOR med
tillegg av 3,50 prosentpoeng. Rentesatsen fastsettes på første Rentefastsettelsesdato (23.
juni 2014). Rentesatsen reguleres i henhold til pkt. 9.3. Dersom NIBOR ikke er
tilgjengelig fastsettes rentesatsen i henhold til NIBOR-Referansebanker med tillegg av
3,50 prosentpoeng.
Se også Låneavtalens pkt 8.4-8.6.
Renten beregnes på grunnlag av et år som består av 360 dager med 12 måneder, à
30 dager, med unntak av en periode der
a) den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag og den første dag i perioden ikke
er den 30. eller den 31. kalenderdag, skal den måned som inneholder siste dag i
perioden ikke avkortes til 30 dager, eller
b) den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i februar, skal februar ikke
forlenges til en måned bestående av 30 dager.
Renter og renteberegning
9
58
Låntagerens forpliktelser i Lånets løpetid
(e) ikke å betale utbytte på grunnfondskapitalen dersom Lånet ikke er fullt ut betjent
etter Låneavtalens bestemmelser,
(h) uoppfordret orientere Tillitsmannen og obligasjonseierne om det oppstår en
situasjon som beskrevet i Låneavtalens pkt 8.4- 8.6.
12
Låntagerens erverv av obligasjoner
11
13.2 Erverv av Egne Obligasjoner kan ikke skje uten Kredittilsynets samtykke, forutsatt at
slikt samtykke er påkrevet på det aktuelle tidspunkt.
13.1 Låntageren har rett til å erverve og eie obligasjoner (Egne Obligasjoner). Egne
Obligasjoner kan etter Låntagerens beslutning beholdes av Låntageren, avhendes eller
benyttes til nedskrivning av Gjenstående Lån, jfr. dog pkt. 13.2.
13
Dersom Låntageren benytter retten til førtidig innfrielse skal - samtidig med melding
om innfrielsen sendes obligasjonseierne - melding om innfrielsen sendes til Oslo Børs,
dersom Lånet er børsnotert.
12.1 Forutsatt at Låntageren har gitt obligasjonseierne minimum 30 (tretti) Bankdagers
forutgående skriftlig varsel om førtidig innfrielse via Verdipapirregisteret og at
vilkårene for innfrielse er oppfylt på varslingstidspunktet, kan Låntageren på
Forfallsdato 25. juni 2014 og senere Forfallsdatoer i juni hvert år innfri Lånet helt til
kurs 100 % (call option).
Godtgjørelse og dekning av utgifter
12
15.1 Låntageren skal betale en årlig godtgjørelse til Tillitsmannen. Beløpets størrelse er
fastsatt i særskilt avtale.
15
(c) i vesentlig grad endre virksomhetens art når dette medfører en vesentlig svekkelse
av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen.
(b) overdra en vesentlig del av virksomheten når dette medfører en vesentlig svekkelse
av Låntagerens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen eller
(a) innstille sin forretningsvirksomhet eller
14.2 Låntageren må ikke uten samtykke fra Tillitsmannen eller obligasjonseiermøtet hvor det
er nødvendig,
(g) på anmodning fra Tillitsmannen innen rimelig frist å gi nødvendige opplysninger
om Låntagerens økonomiske situasjon, som Tillitsmannen har saklig behov for,
11.2 Forsinkelsesrenten løper inntil forholdet er rettet.
Låntagers innløsningsrett (call) av obligasjonene.
(f) å skaffe tilveie de dokumenter og den informasjon som er nødvendig for å beholde
eventuell børsnotering av Lånet og for at Tillitsmannen skal kunne ivareta sine
rettigheter og plikter etter Låneavtalen, lover og forskrifter,
11.1 Såfremt rentetermin og/eller hovedstol ikke betales rettidig svares fra forfallsdato en
forsinkelsesrente svarende til lånerenten mellom ledende norske banker for den
angjeldende periode med tillegg av 4,00 prosentpoeng.
Renter ved forsinket betaling
11
(c) på oppfordring fra Tillitsmannen å sende oversikter over Låntagerens beholdning
av Egne Obligasjoner,
(b) uoppfordret å varsle Tillitsmannen om Låntagerens utnyttelse av sin rett i flg.
Låneavtalens pkt. 12.1 til førtidig innfrielse av Lånet,
(a) uoppfordret å oversende til Tillitsmannen års- og delårsrapporter straks de
foreligger,
14.1 I Lånets løpetid forplikter Låntageren seg til:
14
(d) besørge at tilsvarende klausuler som er inntatt i Låneavtalens kapittel 8 også blir
gjort gjeldende for fondsobligasjonslån etablert på et senere tidspunkt,
Løpetid
Melding om at rentefastsettelsen er påklaget i henhold til punkt 9.4, samt den endelige
rentefastsettelsen, skal sendes obligasjonseierne via Verdipapirregisteret og - dersom
Lånet er børsnotert - Oslo Børs.
Dersom Lånets rentesats blir fastsatt i henhold til NIBOR-Referansebanker kan
Låntageren eller obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån
påklage rentefastsettelsen. Slik klage må fremsettes skriftlig overfor Tillitsmannen
innen 20 Bankdager etter at rentesatsen er meddelt obligasjonseierne. Klagen behandles
av et utvalg som skal bestå av tre medlemmer, hvorav en representant oppnevnes av
Låntageren, en representant oppnevnes av Tillitsmannen, og en formann som de to
partenes representanter blir enige om. Blir ikke partene enige om formann, oppnevnes
denne av Byrettsjustitiarius i Oslo. Utvalgets avgjørelse er endelig.
10.1 Lånet har ubegrenset løpetid, jfr. dog pkt. 12.1.
10
9.4
59
Mislighold
Obligasjonseiermøtets og Tillitsmannens myndighet
13
Obligasjonseiermøtet kan ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi enkelte
Obligasjonseiermøtet kan knytte vilkår til beslutningen.
(e) godkjennelse av salg, pantsettelse eller andre disposisjoner over Låntagerens
aktiva,
(d) godkjennelse av selskapsrettslige endringer hos Låntageren som fusjon, fisjon,
kapitalnedsettelse eller omdanning,
(c) samtykke til endring av Låneavtalens bestemmelser vedrørende renter, nedbetaling,
løpetid eller andre avtalevilkår,
(b) debitorskifte,
17.1 I den utstrekning kreditors beslutning/samtykke er nødvendig etter lov, forskrift eller
avtale, kan obligasjonseiermøtet treffe beslutning i alle spørsmål vedrørende Lånet så
som:
17
16.2 Den enkelte obligasjonseier kan ikke på egen hånd søke dekning for sin(e)
obligasjon(er) direkte hos Låntageren.
16.1 Det følger av Lånets status, jfr. pkt. 8, og forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak av 1. juni 1990 nr. 435 § 3
nr. 12 at Lånet ikke kan tilbakebetales uten ved avvikling.
16
15.4 Utover tillitsmannsgodtgjørelsen i pkt. 15.1 og ordinære utgifter i pkt. 15.2 og15.3, skal
Låntageren ved påkrav dekke ekstraordinære utgifter som Tillitsmannen måtte ha i
forbindelse med Lånet, så som innkalling og avholdelse av obligasjonseiermøte og bytte
av tillitsmann, med mindre annet er særskilt avtalt. Se dog pkt. 20.2.
Låntageren er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir tilbakeholdt.
15.3 Låntageren skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i
forbindelse med etableringen av Lånet. Eventuelle offentlige avgifter og skatter på
annenhåndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre
annet er bestemt i lov eller forskrift.
15.2 Låntageren skal dekke alle utgifter i forbindelse med Lånet så som utarbeidelse av
Låneavtale, notering av Lånet på Oslo Børs og registrering og administrasjon av Lånet i
Saksbehandling
14
18.2 Obligasjonseiermøtet innkalles av Tillitsmannen etter reglene i pkt. 18.3. Samtidig med
beslutningen om innkallelse til obligasjonseiermøte kan Tillitsmannen kreve at
Låntageren ikke øker Utestående Lån.
Begjæring om avholdelse av obligasjonseiermøte skal være skriftlig og bestemt angi de
saker som ønskes behandlet. Begjæringen sendes Tillitsmannen.
(d) Tillitsmannen.
(c) Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - eller
(b) obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av Utestående Lån,
(a) Låntageren,
18.1 Obligasjonseiermøte skal avholdes etter begjæring fra:
18
17.5 Beslutninger som omhandlet i pkt. 17.1 og 17.2 skal snarest mulig og på hensiktsmessig
måte meddeles Låntageren, obligasjonseiere og - dersom Lånet er børsnotert - Oslo
Børs.
17.4 Tillitsmannen har rett og plikt til å gjennomføre de beslutninger som gyldig besluttes på
obligasjonseiermøtet.
17.3 Tillitsmannen står fritt til å forelegge ethvert spørsmål for obligasjonseiermøtet.
Tillitsmannen kan ikke treffe beslutning etter Låneavtalen som er egnet til å gi enkelte
obligasjoneiere eller andre en urimelig fordel på andre obligasjonseieres bekostning.
Tillitsmannen kan knytte vilkår til beslutningen.
Tillitsmannen kan treffe beslutning om andre endringer i Låneavtalen som omhandlet i
pkt. 17.1 første ledd bokstav c), dersom det etter Tillitsmannens skjønn gjelder et
forhold av uvesentlig betydning for obligasjonseiernes økonomiske og juridiske
rettigheter i låneforholdet. Før slik beslutning treffes skal obligasjonseierne varsles
skriftlig via Verdipapirregisteret. Varselet skal bestemt angi forslaget og Tillitsmannens
vurdering av dette, samt opplysning om at forslaget ikke kan vedtas av Tillitsmannen
alene dersom noen obligasjonseier inngir skriftlig protest mot forslaget, og protesten er
avsendt innen en frist som ikke skal være kortere enn 5 - fem - Bankdager fra utsendelse
av varselet.
17.2 Tillitsmannen kan treffe beslutning som nevnt i pkt. 17.1 d) og e), så fremt disse
disposisjoner over Låntagerens aktiva eller selskapsrettslige endringer hos Låntageren,
etter Tillitsmannens skjønn ikke er av vesentlig betydning for oppfyllelsen av
Gjenstående Lån.
60
15
18.5 På obligasjonseiermøtet har obligasjonseierne, Låntageren, Tillitsmannen og - dersom
Lånet er børsnotert - representanter for Oslo Børs adgang til å møte.
Obligasjonseiermøtet kan gi andre adgang til møtet. Deltagerne på obligasjonseiermøtet
har rett til å møte med rådgiver og/eller ved fullmektig.
Det skal føres møteprotokoll. Det skal i protokollen angis hvilke obligasjonseiere som
møter - personlig eller ved fullmakt - og hvor mange stemmer hver kan avgi. Videre
skal protokollen inneholde de beslutninger som fattes på møtet med angivelse av utfallet
av stemmegivningen. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to
obligasjonseiere eller fullmektiger, som velges av obligasjonseiermøtet. Protokollen
skal på en betryggende måte oppbevares av Tillitsmannen og være tilgjengelig for
obligasjonseierne.
Møtet ledes av Tillitsmannen, med mindre obligasjonseiermøtet beslutter noe annet. Er
Tillitsmannen ikke til stede ledes møtet av en obligasjonseier eller en representant for
obligasjonseierne, valgt av obligasjonseiermøtet.
18.4 Møtet avholdes i Tillitsmannens lokaler eller lokaler anvist av Tillitsmannen.
Er det etter Låneavtalens pkt. 19 nødvendig for gyldig beslutning at det avholdes nytt
obligasjonseiermøte for annen gangs behandling av en sak, kan det ikke innkalles til
nytt obligasjonseiermøte før det første er avholdt. I innkallingen til nytt møte for annen
gangs behandling skal det opplyses om fremmøtet og utfallet av avstemningen på det
første obligasjonseiermøtet.
Møtet kan bare treffe beslutninger om de saker som er angitt i innkallingen, med mindre
samtlige obligasjonseiere i Utestående Lån samtykker i noe annet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på obligasjonseiermøtet.
Med innkallingen skal det følge kopi av sakens dokumenter alternativt skal det i
innkallingen opplyses om at saksdokumentene er tilgjengelige hos Tillitsmannen, og
eventuelt annet sted oppgitt i innkallingen. Er Låneavtalen foreslått endret skal
hovedinnholdet av forslaget angis i innkallingen.
Innkallingen skjer ved skriftlig melding via Verdipapirregisteret til den enkelte
obligasjonseier med kjent oppholdssted og - dersom Lånet er børsnotert - til Oslo Børs
for offentliggjøring. Meldingen via Verdipapirregisteret skal også angi antallet
obligasjoner i Lånet (utskrift) som vedkommende eier på utskriftstidspunktet.
18.3 Innkalling til obligasjonseiermøte skal være avsendt og eventuelt kunngjort senest
5 - fem - Bankdager før møtetidspunktet.
Har Tillitsmannen ikke etterkommet en gyldig begjæring om avholdelse av
obligasjonseiermøte som angitt i pkt. 18.1, innen 5 - fem - Bankdager etter mottak av
begjæringen, har Låntageren eller vedkommende obligasjonseier(e) og eventuelt Oslo
Børs rett til selv å innkalle til møte etter reglene i pkt. 18.3.
19
16
Er under 2/10 av Utestående Lån representert kan det ikke fattes gyldig beslutning på
det første obligasjonseiermøtet hvor saken behandles. Etter ny møteinnkalling og annen
gangs behandling av saken i nytt møte, kan det fattes gyldig beslutning etter
avstemningsreglene ovenfor, også i de tilfelle hvor mindre enn 2/10 av utestående Lån
er representert.
Gjentatt obligasjonseiermøte
Beslutninger på obligasjonseiermøte som medfører endringer i Låneavtalen vedlegges
Låneavtalen som bekreftet kopi av møteprotokollen.
18.9 I alle saker, hvor det ikke er enstemmighet, skal det stemmes skriftlig og stemmetallene
tilføres protokollen. I tilfelle stemmelikhet, gjelder det som møtelederen slutter seg til,
selv om møtelederen ikke er obligasjonseier eller representant for denne.
(d) selskaps- eller forretningsmessige endringer hos Låntageren som er av vesentlig
betydning for oppfyllelse av Gjenstående Lån.
(c) endringer i Låneavtalens bestemmelser, herunder renter, nedbetaling, løpetid og
sikkerhet eller
(b) debitorskifte,
18.8 I følgende saker kreves at et kvalifisert flertall på 2/3 av de representerte obligasjoner
på møtet har stemt for beslutningen:
Dersom fremmøtte obligasjonseiere representerer mindre enn 5/10 av Utestående Lån
treffes vedtak kun med 2/3 flertall av de representerte obligasjoner. Dersom fremmøtte
obligasjonseiere representerer 5/10 eller mer av Utestående Lån kan gyldige
beslutninger fattes med simpelt flertall, jfr. dog pkt. 18.8.
18.7 For at obligasjonseiermøtet skal kunne fatte gyldige beslutninger må obligasjonseiere
som representerer minst 2/10 av Utestående Lån være representert, se dog pkt. 19.
Obligasjonseiermøtet avgjør i tvilstilfelle hvilke obligasjonseiere som kan stemme og
hvilke stemmetall den enkelte har.
Egne Obligasjoner gir ikke stemmerett og regnes ikke med ved beregning av
stemmeberettigede obligasjoner.
18.6 På obligasjonseiermøtet har hver obligasjonseier en stemme for hver obligasjon han
eier. Meldingen med angitt obligasjonsbeholdning i Lånet (utskrift) som ble sendt den
enkelte obligasjonseier via Verdipapirregisteret ved innkallingen til møtet, jfr. pkt. 18.3,
tjener som bevis for eierforholdet til obligasjonene og stemmeretten til den enkelte
obligasjonseier. Dersom obligasjoner er overdratt etter utskriftstidspunktet må den nye
obligasjonseier medbringe (original) innkalling og utskrift i transportert stand.
61
Bytte av Tillitsmann
Foreldelse
17
21.1 Krav om renter og kapital foreldes etter reglene i Lov om foreldelse av fordringer av
18. mai 1979 nr. 18.
21
20.3 Tillitsmannen plikter å medvirke til at den nye tillitsmannen uten ugrunnet opphold
etter obligasjonseiermøtet, får de nødvendige dokumenter og opplysninger for å utføre
sine funksjoner og oppgaver etter Låneavtalen. Tillitsmannen plikter å gi en oversikt
over oppfølging av vilkår i Låneavtalen.
20.2 Tillitsmannen fungerer inntil ny tillitsmann er valgt. Dersom Tillitsmannen ikke
fungerer forsvarlig og obligasjonseiernes interesser kan bli skadelidende kan Oslo Børs
oppnevne en ny midlertidig tillitsmann. Utgifter til den midlertidige tillitsmann dekkes
av Låntageren etter pkt. 15.4, men kan - helt eller delvis - kreves refundert av den
tidligere tillitsmann dersom byttet skyldes brudd på tillitsmannens forpliktelser etter
Låneavtalens eller andre forhold tillitsmannen er ansvarlig for.
Obligasjonseierne og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - skal etter
obligasjonseiermøtet varsles om beslutningen og fra hvilken dato bytte av tillitsmann
trer i kraft.
Tillitsmannen skal legge frem for obligasjonseiermøtet forslag til ny tillitsmann.
Obligasjonseierene, Låntageren og Oslo Børs - dersom Lånet er børsnotert - kan
fremsette forslag.
20.1 Dersom Låntageren og/eller obligasjonseiere som nevnt i pkt. 18.1 b) ønsker bytte av
Tillitsmann, bytte av Tillitsmann er nødvendig i henhold til lov, forskrift eller offentlig
vedtak eller Tillitsmannen selv ønsker slikt bytte, skal Tillitsmannen straks innkalle til
obligasjonseiermøte for behandling av saken.
20
Konfliktløsning og verneting
......................................................
...............................................
Låntageren
18
Låneavtalen er utstedt i to eksemplarer (originaler), hvorav Låntageren og Tillitsmannen
beholder ett hver.
Tillitsmann
Sparebanken Øst
Oslo, den 23. juni 2004
22.2 Søksmål skal reises ved Tillitsmannens alminnelige verneting, jfr lov av 13. august
1915 nr. 6 (tvistemålsloven) § 36.
22.1 Konflikter som måtte oppstå med utgangspunkt i Låneavtalen og som ikke kan løses i
minnelighet, skal avgjøres etter norsk rett og ved norsk domstol.
22
2. kvartal
kvartalsrapport 2004
162. driftsår
62
957,7
15.380,7
0,84
1,46
2,45
13,54
12.296,3
6.260,8
12,49
9,57
291
1.052,1
15.763,6
1,21
1,73
2,52
18,15
11.610,5
6.062,8
13,99
12,48
262
Resultat etter skatt i % av gj.snittlig forvaltningskapital
Resultat før tap/gevinst i % av gj.sn. forvaltningskapital
Rentenetto i %
Egenkapitalrentabilitet (%)
Netto utlån (mill. kroner)
Innskudd (mill. kroner)
Kapitaldekning i %
Kjernekapitaldekning i %
Antall årsverk
Regnskapet er satt opp etter samme prinsipper som for årsregnskapet.
Delårsrapporten er utarbeidet i henhold til standard for delårsrapportering, NRS 11.
Regnskapsprinsipper
side
side
side
side
side
side
side
side
side
side
side
2-4
5
5
6
7
8
9
9
9
10
11
0,84
1,48
2,52
13,47
11.488,8
6.182,0
14,77
11,26
283
964,8
15.432,3
1
0,31
1,03
2,30
4,79
12.993,9
5.880,2
11,84
9,48
292
919,4
14.247,2
30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003 31.12.2002
Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kroner)
Gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner)
Nøkkeltall - konsern
Kommentar til regnskapet ……….…
Resultatregnskap ……………………
Balanse ………………………………
Resultat - kvartalsvis ………………
Tap på utlån og garantier …………
Misligholdte lån ………………………
Kapitaldekning ………………………
Garantier og pantstillelser …………
Endring egenkapital …………………
Grunnfondsbevis ……………………
Kontantstrømoppstilling……………
Innhold
14.2 Kvartalsrapport Sparebanken Øst 2. kvartal 2004
63
Overtatte eiendeler er redusert fra 4,5 mill. kroner til 3,9 mill. kroner.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er redusert fra 313,0 mill. kroner til 271,9 mill. kroner.
Nedgangen skyldes reduksjon i netto misligholdte engasjementer på 55,8 mill kroner siden årsskiftet.
2
Spesifiserte tapsavsetninger på utlån og garantier er redusert med 5,0 mill. kroner fra årsskiftet og utgjør
91,8 mill. kroner. Uspesifiserte tapsavsetninger utgjør 95,9 mill. kroner og er redusert med 6,0 mill. kroner i
forhold til årsskiftet.
Det er netto utgiftsført 7,4 mill. kroner i tap på utlån og garantier, en reduksjon på 17,5 mill. kroner i forhold til
samme periode i fjor.
Tap på utlån og garantier
Andre driftskostnader er redusert med 6,9 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor. Kvartalsvis viser
utviklingen en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal.
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester utgjør 9,4 mill. kroner og viser en nedgang på 0,5 mill.
kroner i forhold til samme periode i fjor og en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal.
Lønn og generelle administrasjonskostnader utgjør 91,4 mill. kroner mot 101,9 mill. kroner for samme
periode i fjor.
Totale driftskostnader utgjør 132,3 mill. kroner og tilsvarer 1,69 prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital. I forhold til tilsvarende periode i fjor er dette en nedgang på 0,28 prosentenheter.
Nedgangen utgjør 18,1 mill. kroner hvorav bortfall av kostnader knyttet til salg av eiendomsmeglerforetaket
utgjør 6,7 mill. kroner.
Driftskostnader
Andre driftsinntekter utgjør 15,8 mill. kroner og viser en nedgang på 5,6 mill. kroner i forhold til samme
periode i fjor. Nedgangen skyldes bortfall av inntekter fra Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen (51
prosent av bankens aksjer i selskapet er solgt i 1. kvartal). Utviklingen er uendret i forhold til forrige kvartal.
Netto verdiendring og gevinst på verdipapirer og valuta utgjør 2,2 mill. kroner, hvorav netto realisert
kursgevinst utgjør 3,0 mill. kroner.
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjør 40,6 mill. kroner og viser en økning på 1,9 mill.
kroner i forhold til samme periode i fjor, og en nedgang på 0,4 mill. kroner i forhold til forrige kvartal.
Driftsinntekter
Netto rente og kredittprovisjonsinntekter ble 197,4 mill. kroner og viser en økning på 10,8 mill. kroner i
forhold til samme periode i fjor, og en økning på 0,8 mill. kroner i forhold til forrige kvartal. Dette tilsvarer 2,52
prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en økning på 0,07 prosentenheter i forhold til tilsvarende
periode i 2003.
Rentenetto
3
Dialog Eiendomsmegling AS ble stiftet i 1997 for å samordne eiendomsmeglersatsningen i Sparebanken
Øst. Etter årsskiftet er 51 prosent av aksjene i Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen solgt, omsetningen
AS Financiering er et heleid finansieringsselskap av Sparebanken Øst. Hovedproduktet er
gjeldsbrevfinansiering av bil, i det alt vesentlige bruktbil. Ved utgangen av 1. halvår utgjør overskudd etter
skatt 6,6 mill. kroner (6,3 mill. kroner i 2003). Forvaltningskapitalen utgjør 686,1 mill. kroner. Ved utgangen
av 1. halvår har selskapet 28 ansatte tilsvarende 27 årsverk.
DATTERSELSKAPER
resultatført i vårt regnskap. På den annen side vil en måtte beregne kapitaldekning på konsolidert basis ved
forholdsmessig konsolidering. Det betyr at vi må beregne kapitaldekning for 20 prosent av vektet balanse og
forpliktelser utenfor balanse i BNbank. Dette vil redusere konsernets kapitaldekning og er hovedårsak til at
banken valgte å emittere fondsobligasjoner.
x Banken er meget godt drevet med lav risikoprofil og stabil inntjening.
x Med dagens lave rentenivå vil kjøpet sannsynligvis bidra til å øke overskuddet i Sparebanken Øst.
x Det er en god utnyttelse av bankens høye kapitaldekning.
x Sparebanken Øst har siden kjøpet av en 10 % post i år 2000 fremholdt at banken er en langsiktig
strategisk investor. Dette kjøpet er en bekreftelse.
Banken har ønsket å øke sin eksponering i BNbank fordi:
Banken har siden høsten 2000 hatt en eierandel på 10 prosent i Bolig- og Næringsbanken ASA. Etter å ha
fått Kredittilsynet tillatelse til å eie inntil 20 prosent har banken økt sin eierandel til 19,99 prosent ved
halvårsskiftet. De siste 10 aksjene er kjøpt etter halvårsskiftet og en er nå oppe i 20 prosent.
AKSJER I BNBANK
Det ble i 2. kvartal fattet vedtak om å legge ut et fondsobligasjonslån på inntil NOK 300 mill. kroner i det
norske verdipapirmarkedet. Pareto Securities var tilrettelegger for lånet som ble fulltegnet. Dette var forøvrig
det første fondsobligasjonslånet lagt ut i det norske markedet. Det er innhentet tillatelse fra Kredittilsynet om
å regne dette som en del av bankens kjernekapital og tilleggskapital. Dette bidrar til en økning i
kjernekapitaldekningen med 1,87 prosentenheter og for kapitaldekningen 3,21 prosentenheter.
UTSTEDELSE AV FONDSOBLIGASJONER
Netto ansvarlig kapital utgjør 1.288 mill. kroner ved utgangen av 1. halvår. Med et beregningsgrunnlag på
9.206 mill. kroner tilsvarer dette en kapitaldekning på 13,99 prosent. Av dette utgjør kjernekapitaldekningen
12,48 prosent.
KAPITALDEKNING
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer har økt med 512,6 mill. kroner og utgjør 4.795,7 mill. kroner, dette
er i sin helhet obligasjonslån. Andre langsiktige låneopptak har økt med 460,8 mill. kroner og utgjør nå
3.615,2 mill. kroner. Kortsiktige innlån (definert som innlån med gjenstående løpetid under 1 år) er hittil i år
redusert med 810 mill. kroner og utgjør nå 420 mill. kroner.
Banken har hatt en tilfredsstillende likviditetstilførsel i perioden, og sum likvider utgjorde 2.639,1 mill. kroner
og tilsvarte 19,5 prosent ved utgangen av kvartalet. Likviditetsreserver utover likviditetsreservekravet var
1.826,2 mill. kroner.
Resultat etter beregnet skatt utgjør 95,0 mill. kroner og tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 18,15 prosent.
Innskudd fra kunder er redusert med 119,2 mill. kroner fra årsskiftet og utgjør 6.062,8 mill. kroner.
I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør resultatet før skatt 1,63 prosent mot 1,13 prosent for
Beholdningen av sertifikater og obligasjoner er økt med 1.434,1 mill. kroner og utgjør nå 2.346,1 mill. kroner.
Netto utlån til kunder utgjør 11.610,5 mill. kroner og viser en økning på 121,7 mill. kroner siden årsskiftet. De
siste 12 måneder viser en reduksjon på 685,8 mill. kroner tilsvarende 5,6 prosent. Reduksjonen i utlån
skyldes at aktiviteten i låneformidling fra samarbeidspartnere er kraftig redusert. Dette har medført at flere av
våre lånekunder er formidlet videre til andre finansinstitusjoner.
Forvaltningskapitalen er økt med 1.093,8 mill. kroner og utgjør 16.606,0 mill. kroner ved utgangen av 1.
halvår.
BALANSE OG KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Konsernet oppnådde etter 1. halvår et resultat før skatt på 128,1 mill. kroner, mot 86,2 mill. kroner for
RESULTAT
x Resultat etter skatt på 95,0 mill. kroner
x Egenkapitalrentabilitet etter skatt på 18,2 prosent
x Meget god likviditet
x Utstedelse av fondsobligasjonslån på NOK 300 mill. kroner i det norske markedet
Kommentar til regnskapet – Sparebanken Øst
64
Styret for Sparebanken Øst
Hokksund, 30. juni 2004
Drammen, 3. august 2004
Det forventes ikke vesentlige tap i 2. halvår, men tapsutviklingen vil alltid være beheftet med usikkerhet.
4
Styret sier seg godt fornøyd med resultatet så langt i år, spesielt hensyntatt at den budsjetterte
egenkapitalrentabilitet på årsbasis er 10 prosent. Styret forventer ikke samme gode resultat i 2. halvår, men
legger til grunn at det vil kunne bli et ikke uvesentlig bedre resultat enn budsjettert for 2004. Renteutviklingen
vil kunne ha stor betydning da banken har investert større beløp i verdipapirer til overkurs med høy løpende
avkastning. Dette påvirker rentemarginen positivt, men medfører bokførte kurstap.
UTSIKTENE FREMOVER
Sparebanken Øst Eiendom AS har hittil i år driftsinntekter på 14,3 mill. kroner (13,9 mill. kroner i 2003).
Regnskapet viser et overskudd på 1,3 mill. kroner (underskudd på 2,2 mill. kroner i 2003). Selskapet har 4
ansatte, aksjekapitalen er 60 mill. kroner.
er derfor kraftig redusert. Driftsinntekter hittil i år utgjør 1,2 mill. kroner (8,3 mill. kroner i 2003). Selskapet har
et underskudd på 0,3 mill. kroner etter skatt (så vidt i balanse i 2003). Antall ansatte er redusert fra 24 til 4.
8,41
8,41
17,00
17,00
3.615,2
6.062,8
4.795,7
80,7
116,8
40,7
794,5
15.506,4
384,4
620,2
1.004,6
95,0
16.606,0
3.419,0
6.260,8
4.070,3
67,1
242,6
38,0
598,7
14.696,5
384,4
541,7
926,1
64,3
15.686,9
15.512,2
3.154,4
6.182,0
4.283,1
170,1
110,0
39,3
568,7
14.507,6
384,4
620,2
1.004,6
Konsern
Konsern
Konsern
30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003
1.394,1
2.125,4
2.173,0
106,5
32,6
102,3
11.798,2
12.533,6
11.687,5
91,8
133,2
96,8
95,9
104,1
101,9
3,9
11,1
4,5
2.346,1
212,5
912,0
498,7
224,4
234,3
0,0
0,0
0,0
6,4
6,3
6,9
484,7
473,7
470,7
46,0
192,4
33,7
109,1
112,2
86,0
16.606,0
15.686,9
15.512,2
Balanse
11,82
11,82
Konsern
Konsern
Konsern
30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003
362,8
588,2
1.041,8
165,4
401,6
653,1
197,4
186,6
388,7
11,8
12,8
12,8
40,6
38,7
78,9
9,4
9,9
20,0
2,2
2,0
10,4
15,8
21,4
47,7
60,9
67,3
147,1
30,5
34,6
65,5
7,3
7,5
15,1
24,2
31,1
62,4
135,5
111,1
228,4
7,4
24,9
47,8
0,0
0,0
3,0
128,1
86,2
177,6
33,1
21,9
47,7
95,0
64,3
129,9
Resultatregnskap
(Tall i mill. kroner)
Innskudd fra kunder
Annen gjeld
Påløpne kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
Sum gjeld
Sum egenkapital
Resultat etter skatt
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
- Spesifiserte tapsavsetninger
- Uspesifiserte tapsavsetninger
Overtatte eiendeler
Sertifikater, obligasjoner o. a. renteb. verdipapirer
Aksjer
Eierinteresser i konsernselskaper
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Andre eiendeler
Forsk.bet. ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt.
SUM EIENDELER
Resultat pr. grunnfondsbevis (hittil i år)
Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis (hittil i år)
Renteinntekter o.l. inntekter
Rentekostnader o.l. kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto verdiendringer og gevinst/tap av valuta og verdipapirer
Andre driftsinntekter
Lønn m.v.
Administrasjonskostnader
Ordinære avskrivninger
Andre driftskostnader
RESULTAT FØR TAP/GEVINST
Netto gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt
RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD
Skattekostnad (beregnet ved delårsregnskap)
PERIODEOVERSKUDD
3.450,1
6.030,9
4.795,7
68,5
93,5
39,2
794,5
15.272,4
384,4
620,2
1.004,6
95,0
16.372,0
3.157,1
6.240,8
4.070,3
49,6
217,1
35,9
598,7
14.369,5
384,4
541,7
926,1
64,3
15.359,9
5
15.282,9
2.994,3
6.146,5
4.283,1
159,3
87,2
39,2
568,7
14.278,3
384,4
620,2
1.004,6
Morbank Morbank Morbank
30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003
1.394,1
2.125,4
2.173,0
647,6
649,9
675,8
11.233,1
11.793,9
11.089,4
58,7
108,0
63,6
89,5
96,7
93,3
0,0
5,6
0,0
2.346,1
212,5
912,0
498,2
224,4
234,3
146,1
140,0
138,5
4,1
2,1
4,1
105,2
112,3
108,0
36,2
187,7
18,1
109,5
110,8
86,6
16.372,0
15.359,9
15.282,9
Morbank Morbank Morbank
30.06.2004 30.06.2003 31.12.2003
337,8
561,8
988,4
156,7
392,5
633,4
181,1
169,3
355,0
19,4
16,8
13,9
40,5
38,6
78,7
9,4
9,9
20,0
2,2
2,0
10,4
2,8
1,9
4,0
52,4
54,4
117,2
26,1
28,4
56,6
5,4
5,5
10,9
20,4
25,4
46,6
132,3
105,0
210,7
6,7
21,3
30,6
0,0
0,0
3,0
125,6
83,7
177,1
30,6
19,4
47,2
95,0
64,3
129,9
65
13,0
47,8
PERIODEOVERSKUDD
0,0
14,8
47,8
5,95
5,95
PERIODEOVERSKUDD
Resultat pr. grunnfondsbevis (pr. kvartal)
Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis (pr. kvartal)
62,6
6,4
69,0
12,3
35,1
3,7
25,8
15,1
Lønn m.v.
7,9
7,9
5,87
5,87
47,2
18,3
65,5
0,0
1,0
66,5
11,9
3,6
15,4
8,7
-6,5
4,5
20,5
4,9
10,2
20,1
1,6
87,5
98,3
77,9
99,1
177,0
185,8
2. kv.
2004
1. kv.
2004
47,2
17,6
64,8
0,0
-0,4
64,4
10,0
2,7
12,5
29,9
1,5
8,7
4,5
20,4
3,7
Resultat pr. kvartal - konsern
60,8
0,0
7,1
10,4
67,9
2,7
13,6
22,5
1,3
Lønn m.v.
4,9
-6,5
20,1
15,7
89,7
83,4
91,4
73,3
173,1
164,7
1. kv.
2004
2. kv.
2004
Resultat pr. kvartal - morbank
0,0
3,12
3,12
23,8
9,1
32,9
3,0
9,3
45,2
18,5
3,8
16,6
43,0
13,6
5,6
5,3
19,0
94,2
108,8
203,0
4. kv.
2003
23,8
13,1
36,9
3,0
-2,9
37,0
11,5
2,7
15,4
33,9
1,4
5,6
5,3
19,0
-8,1
87,9
103,6
191,5
4. kv.
2003
5,2
0,0
5,47
5,47
41,8
16,7
58,5
0,0
13,6
72,1
12,8
3,8
14,3
36,8
12,7
2,8
4,8
21,2
107,9
142,7
250,6
3. kv.
2003
41,8
14,7
56,5
0,0
12,2
68,7
9,7
2,7
12,8
28,9
0,7
2,8
4,8
21,1
97,8
137,3
235,1
3. kv.
2003
5,31
5,31
40,6
12,5
53,1
0,0
21,2
74,3
16,8
3,7
15,0
29,6
10,8
3,0
4,7
20,4
11,7
98,2
187,5
285,7
2. kv.
2003
40,6
10,9
51,5
0,0
19,5
71,0
12,9
2,7
12,1
24,0
1,2
3,0
4,7
20,4
13,7
89,1
182,4
271,5
2. kv.
2003
6
Spesifiserte tapsavsetninger:
Spesifisert tapsavsetning pr. 01.01.
Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt
spesifisert tapsavsetning
Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden
Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden
Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden
Spesifisert tapsavsetning
=
+
=
+
+
+
Ikke inntektsført renter på balanseført utlån
Påløpte ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 01.01.
Periodens inntektsføring av tidligere peiroders renter på utlån
Påløpte, ikke inntektsførte renter som har gått ut av balansen
Perioden påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån identifisert
som tapsutsatt
Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån
Periodens tapskostnader:
Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger
Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger
Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt
spesifisert tapsavsetning for
Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er
avsatt spesifisert tapsavsetning for
Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap
Periodens tapskostnader
Uspesifiserte tapsavsetninger:
Uspesifisert tapsavsetning pr. 01.01.
+/- Periodens uspesifiserte tapsavsetning
=
Uspesifisert tapsavsetning
+
+
=
-
(Tall i 1.000 kroner)
7.030
19.311
20.630
101
8.248
1.657
818
6.690
14.599
-4.948
-3.800
93.300
-3.800
89.500
14.599
11.294
8.656
10.299
58.690
63.638
Morbank
30.06.2004
21.379
20.629
16.325
1.667
15.408
6.575
1.670
30.582
55.274
-29.694
97
93.203
97
93.300
55.274
5.662
23.831
3.913
63.638
93.332
Morbank
31.12.2003
3.203
1.128
7.438
16.330
-5.028
-5.939
101.863
-5.939
95.924
16.330
14.469
12.473
15.640
91.816
96.844
Konsern
30.06.2004
7
12.259
1.991
47.771
56.126
-20.545
1.922
99.941
1.922
101.863
56.126
9.050
37.418
10.887
96.844
117.389
Konsern
31.12.2003
66
30.283
6.773
37.056
10.544
26.512
203.803
99.888
303.691
58.690
245.001
Tapsutsatte (ikke misligholdte) engasjementer
Næring
Person
Brutto tapsutsatte engasjementer
Netto tapsutsatte engasjementer
Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer
Næring
Person
Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjemente
+
=
=
r
173.520
93.115
266.635
48.146
218.489
Brutto misligholdte engasjement > 90 dager
Næring
Person
Brutto misligholdte engasjementer
Netto misligholdte engasjementer
+
=
=
+
=
=
96.137
23.573
119.710
58.690
61.020
Lån hvor inntektsføring av renter er stoppet
Næring
Person
Brutto nullstilte engasjementer
Netto nullstilte engasjementer
Morbank
30.06.2004
+
=
=
219.705
110.772
330.477
63.638
266.839
12.770
7.354
20.124
10.093
10.031
206.935
103.418
310.353
53.545
256.808
149.078
24.934
174.012
63.638
110.374
Morbank
31.12.2003
Nullstilte, misligholdte og tapsutsatte engasjement
222.524
141.167
363.691
91.816
271.875
37.977
6.773
44.750
16.018
28.732
184.547
134.394
318.941
75.798
243.143
108.057
64.917
172.974
86.342
86.632
Konsern
30.06.2004
252.307
157.567
409.874
96.844
313.030
22.254
7.354
29.608
15.567
14.041
230.053
150.213
380.266
81.277
298.989
173.452
71.764
245.216
96.844
148.372
Konsern
31.12.2003
8
Kapitaldekning
363.680
0
0
0
0
363.680
363.680
-1.000
1.000
0
0
363.680
2. kvartal 2003
Saldo pr. 01.01.2003
Beholdning egne grunnfondsbevis 01.01.03
Salg/kjøp egne grunnforndsbevis i år
Overført fra fond
Overført til fond av årets overskudd
Saldo pr. 30.06.2003
bevis
Grunnf.
Saldo pr. 01.01.2004
Beholdning egne grunnfondsbevis 01.01.04
Salg, kjøp egne grunnfondsbevis i år
Overført fra fond
Overført til fond av årets overskudd
Saldo pr. 30.06.2004
2. kvartal 2004
Endring egenkapital
Pantstillelser
Garanti overfor Bankenes sikringsfond
Annet garantiansvar
Sum garantier overfor kunder
Garantier for skatter
Lånegarantier
Kontraktsgarantier
Betalingsgarantier
Garantiansvar
Over-
20.670
-82
108
0
0
20.696
20.670
0
0
0
0
20.670
kursfond
48.911
0
0
0
0
48.911
59.825
0
0
0
0
59.825
ingsfond
477.448
0
0
0
0
477.448
537.386
0
0
0
0
537.386
fond
Spareb.
13.890
110.000
13.890
110.000
Utjevn-
45.790
516.323
100
100
47.329
93.950
419.615
261.725
114.758
79.562
Morbank
31.12.2003
Fond for
272.188
13.890
429.970
47.329
100
79.637
183.072
119.832
Konsern
30.06.2004
13,99%
9.644.482
188.913
32.104
-659.686
9.205.813
-471.946
1.287.997
123.254
498.918
-10.783
611.389
537.386
363.680
172.283
103.508
-6.376
-21.927
1.148.554
Konsern
30.06.2004
15.400
0
0
0
0
15.400
23.013
0
0
0
0
23.013
vurd. forskj.
15,67%
172.792
119.832
Morbank
30.06.2004
Garantiansvar og andre poster utenom balansen
14,88%
8.167.604
213.376
0
-364.678
8.016.302
8.853.911
188.913
32.772
-646.185
8.429.411
Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen
Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen
Beregningsgrunnlag valutarisiko og poster som inngår i handelsportefølje
Fradrag i beregningsgrunnlaget
Beregningsgrunnlag
Kapitaldekning
-184.727
1.255.952
0
598.697
-118.500
480.197
537.386
363.680
0
80.495
-4.121
-16.958
960.482
Morbank
31.12.2003
-474.982
1.254.597
126.826
498.918
-20.904
604.840
537.386
363.680
168.711
80.495
-4.121
-21.412
1.124.739
Morbank
30.06.2004
Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (§ 7 3. ledd a og b)
Ansvarlig kapital
Fondsobligasjoner utover 15 %
Ansvarlig lånekapital som ikke kan medregnes
Tilleggskapital
Sparebankens fond
Fondsobligasjoner inntil 15%
Andre fond
Goodwill og andre immaterielle aktiva
Kjernekapital
926.109
-1.082
1.108
0
0
926.135
1.004.574
0
0
0
0
1.004.574
Totalt
272.344
13.890
526.278
45.790
100
94.146
272.667
113.575
Konsern
31.12.2003
14,77%
8.873.308
213.376
0
-383.434
8.703.250
-184.727
1.285.761
0
598.697
-108.564
490.133
537.386
363.680
0
103.508
-6.872
-17.347
980.355
Konsern
31.12.2003
9
67
23,76
52,51
45,25 %
3,64
3,00
23,78 %
30.06.2004
17,00
35,73
47,57 %
3,64
125,00
-2,79
13,00
24,09 %
2003
5,94
12,10
49,07 %
3,64
120,85
3,64
8,00
13,86 %
2002
jun.
02
jul.
02
aug.
02
sep.
02
okt.
02
nov. des.
02
02
jan.
03
feb.
03
mar.
03
mai.
03
Dato
jun.
03
Volum (antall)
apr.
03
aug.
03
Kurs (kr.)
jul.
03
sep.
03
okt.
03
nov. des.
03
03
jan.
04
1 MP Pensjon
2 Teigen, Hellik
3 WarrenWicklund
4 Seip, Therese
5 Nilsen, Arne
6 Handsel AS
7 Fjerdingstad A/S
8 Framo Development A/S
9 Holla Sparebank
10 Barås, Trygve
Navn
344.597
120.400
47.108
45.000
41.040
39.400
35.457
33.000
32.200
31.450
Antall
9,48 %
3,31 %
1,30 %
1,24 %
1,13 %
1,08 %
0,97 %
0,91 %
0,89 %
0,86 %
%
feb.
04
mar.
04
11 Lothe, Arne
12 Brøvik, Tørres
13 Olsen & Co's pensjonskasse
14 Grønli A/S
15 Aske Finans AS
16 Heire, Gerd
17 Lillestrøm sparebank
18 Edeco AS
19 Nat. Financial S. Citibank N.A.
20 Samuelsen, Sigurd jr.
Navn
De tyve største grunnfondsbeviseierne pr. 19.07.200 4
70
90
110
130
150
170
190
Sparebanken Øst (SPOG)
4)Grunnfondsbeviseiernes kapital dividert på antall grunnfondsbevis
apr.
04
1)Grunnfondsbevisenes andel av bankens resultat etter skatt (delårstall omregnet til årsbasis)
2)Bankens resultat etter skatt dividert på gjennomsnittlig antall bevis (delårstall omregnet til årsbasis)
3)Grunnfondsbeviskapital+utjevningsfond+overkursfond i % av morbankens totale EK ekskl. fond for vurd.forskj. NB: Grunnlag pr. 01.01.
Resultat pr. bevis e/skatt kr. 1)
Resultatdekn. pr. bevis e/skatt kr. 2)
Grunnfondsbevisprosent 3)
Antall grunnfondsbevis (mill.)
Bokført egenkapital pr. bevis kr. 4)
RISK-beløp kr. (pr. 01.01.)
Utbytte kr.
Omløpshastighet (omsatt /utstedt)
Diverse nøkkeltall grunnfondsbevis:
Grunnfondsbevis
10.000
15.000
20.000
25.000
30.000
35.000
40.000
0
5.000
29.222
28.150
27.500
25.867
25.060
22.850
20.000
18.400
18.185
17.900
2000
10
0,80 %
0,77 %
0,76 %
0,71 %
0,69 %
0,63 %
0,55 %
0,51 %
0,50 %
0,49 %
%
18,44
34,20
53,91 %
3,64
120,82
15,33
14,00
12,24 %
45.000
jun.
04
Antall
mai.
04
14,51
28,30
51,28 %
3,64
123,27
7,50
12,00
10,69 %
2001
-778,9
4,2
1.434,1
-460,8
198,6
198,6
121,7
264,4
0,0
34,3
21,3
119,2
0,0
89,4
650,3
965,9
-17,7
-295,9
-536,6
115,7
115,7
0,0
0,0
0,0
162,0
13,0
0,0
977,8
168,9
1.321,7
697,6
10,0
380,6
0,0
77,2
199,1
1.437,4
0,0
0,0
1,1
72,9
0,0
0,0
0,0
102,3
0,0
0,0
0,0
512,6
8,2
225,8
848,9
64,3
7,5
71,8
95,0
7,3
102,3
Konsern
30.06.2004 30.06.2003
A-B
+
+
+
+
+
+
+
=
B
+
+
+
+
+
+
=
=
+
=
A
Endring i finansielle midler
Endring utlån
Endring eierinteresser i konsernselskaper
Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler
Endring i varige driftsmidler
Endring annen gjeld
Sum anvendelse av midler
Anvendelse av midler
Endring utlån
Anvendt til gaver
Egenfinansiering
Anskaffelse av midler
Periodeoverskudd
Ordinære avskrivninger/nedskrivninger
Tilført fra årets drift
Kontantstrømoppstilling
-778,9
-28,2
1.434,1
-455,8
171,2
171,2
152,4
263,9
7,6
41,0
2,6
115,6
0,0
90,8
673,9
0,0
0,0
0,0
512,6
6,3
225,8
845,1
0,0
0,0
0,0
100,4
95,0
5,4
100,4
965,9
-63,1
-295,9
-423,9
183,0
183,0
0,0
0,0
-3,2
160,2
3,4
0,0
977,8
164,8
1.303,0
740,2
10,0
391,3
0,0
74,5
199,1
1.486,0
0,0
0,0
1,1
70,9
64,3
5,5
69,8
Morbank
30.06.2004 30.06.2003
11
16 1 . d r i f t s å r
Årsrapport 2003
A-Å, Sønstrød Fotografene, Saturn
Opplag: 3500
Mars 2004
14.3 Årsrapport Sparebanken Øst 2003
68
69
drammenserne, selv om de færreste våget seg innenfor
de 4 til 6 steins tykke murene.
gi rimelige lån mot pant i fast eiendom, mot veksler eller
vekselobligasjoner. Byens første sparebank ble åpnet
til husbygging her i byen. Konsollene under takgesimsen
ble detaljrike og elegante med det nye støpematerialet.
Bankbygningen var sterk og monumental. Den var en
bastion for oppbevaring av verdier under solide krysshvelv
og bak solide støpejernsdører. Bankens fremste oppgave
vår å finansiere næringsliv og landbruk i Buskerud og
nordre Vestfold. Virksomheten foregikk bak en streng og
lukket fasade.
opprettet i 1816 og hvor drammenserne måtte skyte inn
mer penger i grunnfondet enn andre byborgere.
De første tiårene av 1800-tallet hadde skapt store
omveltninger og deretter stillstand i byens næringsliv.
Da næringslivet igjen kom på fote var det nye virksomheter
som ledet an utviklingen. De gamle handelshusene nedover
i Tollbugata ble liggende i skyggen av byutviklingen som
skjøt fart omkring det nye torget. Først ute var Norges
Tangen Vel å rive huset «da bygningen slik den nå ligger,
vanskeliggjør en effektiv reguleringsplan».
slottsarkitekt Hans Linstow, stadskonduktør Christian
Grosch og de fremadstormende Henrik Nebelong og
innslag på det karrige torget.
Som et stort pengeskrin ble bygningen et dominerende
klassisisme. Huset ble faktisk en forenklet utgave av Losjen.
Malling komponerte en vakker bankbygning i italiensk
Drammen.
i gang med Losjebygningen i Oslo da han ble kalt til
ry som en fremragende brukonstruktør. Malling var godt
teaterbygningen på Bragernes, og hadde opparbeidet
Han hadde dessuten bygd den kombinerte Børs- og
assistent for Linstow var han godt skikket for oppgaven.
de dyktigste av disse. Etter to år som elev og senere
Byggmester Christian Hermann Malling var blant
byggearbeider.
for planlegging og estetisk utforming av de fleste
1
år før huset ble formelt fredet foreslo riktig nok Strømsø og
var arkitektstanden en liten og eksklusiv gruppe med
Norges Bank-bygget, interiør
og har en spesiell plass i drammensernes hjerter. Seksten
til å planlegge og bygge det nye huset. På denne tid
Heinrich Schirmer i spissen. Fortsatt sto håndverkerne
et verdifullt eksempel på tidlig pussarkitektur utenfor Oslo,
Banken måtte søke i hovedstaden etter dyktige folk
Bankbygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1967. Den er
introdusert i Drammen. For første gang ble sement brukt
en filial av Norges Bank, den nasjonale banken som ble
Bank med sitt elegante bankbygg i 1842.
Med bankbygningen ble nye byggemetoder og løsninger
å dekke næringslivets behov. Løsningen måtte være å få
allerede i 1823, men den hadde ikke finansiell styrke til
Siden innvielsen i 1842 har dette vært «Banken» for
Drammenserne ønsket seg en lokal bank som kunne
Historien om Norges Bank-bygget
2
bankbygg.
Resultatet har blitt en moderne bank i et praktfullt fredet
Solløs. Bankbygget er utvendig opplyst på kveldstid.
Timeglass. Timeglasset er formet av kunstneren Hagbart
monument utarbeidet i granitt fra Larvik utformet som et
Kina og einer fra Telemark. Det er også montert et stort
Globusgården. Her er det benyttet hugget granitt fra
Utendørs er det opparbeidet en ny park, Bankplass, mot
skal fremstå i sin opprinnelige prakt.
på at dette skal ligge mest mulig skjult slik at banklokalet
sikkerhetsanlegg osv. er montert, og det er lagt stor vekt
Tekniske installasjoner som fjernvarme, ventilasjon,
Bjørn Vidar Eriksen.
Fylkeskonservatoren, rådgiver Jo Sellæg og arkitekt
huset. Arbeidene ble gjennomført i nært samarbeid med
med store ombygginger, men likevel ta vare på det fredede
igjen, Nye tider krevde nye behov. Det var derfor nødvendig
Sparebanken Øst ønsket å ta bankbygget i bruk som bank
av et nytt glassoverbygd inngangsparti.
ombyggingen i 2002–2003 ble denne korridoren erstattet
dor forbant boligen med bankbygningen. Ved den siste
bygd til en vaktmesterbolig på baksiden av huset. En korri-
bestyrelse. I forbindelse med ombyggingen i 1932 ble det
Henstillingen ble heldigvis ikke imøtekommet av bankens
Norges Bank-bygget, fasade Strømsø Torg
Norges Bank-bygget, fasade Bankhaven
70
Ingvar Gundersen «Idyll/modell»
Øivind Enger «Stedets vind»
Øivind Enger «Svanger muld»
48
Organisasjonskart ..............................................side
3
47
Årsberetning fra Kontrollkomitéen ......................side
Reidun Bull-Hansen «Rakubrente krukker»
46
Revisjonsberetning .............................................side
Oversikt noter til regnskapet...............................side
45
22
Kontantstrømoppstilling ......................................side
44
21
Poster utenom balansen.....................................side
Bankens verdiregnskap ......................................side
20
Balanse...............................................................side
Gavetildeling 2002 utbetalt 2003 ........................side
18
Resultatregnskap................................................side
23
16
Styrets beretning ................................................side
Noter til regnskapet ............................................side
5
6
Nøkkeltall ............................................................side
4
Sparebankidentitet og gaver...............................side
Innhold
4
Trond Tostrup
sin gode gjerning fra et gjeldfritt eget hus i Engene.
Bymisjon i Drammen slik at Kirkens Bymisjon blir enda bedre i stand til å utføre
I tillegg tar vi utfordringen ved at det er bevilget 1,7 mill. kroner til Kirkens
Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen.
også i år å avsette 2,5 mill. kroner i gaver til allmennyttige formål i kommunene
Vår sparebankidentitet er vår utfordring. Denne utfordring tar vi bl.a. ved
at den lokale sparebanken er bedre enn de landsdekkende bankene.
Vi må imidlertid hele tiden stille spørsmål ved om våre daglige gjerninger viser
måte enn det store landsdekkende banker er i stand til.
hverdagslige liv at vi bryr oss om enkeltindividet forhåpentligvis på en annen
og tror imidlertid at vi er flinkere til å vise et sosialt ansikt, vise i det praktiske
Lovverket for sparebanker og forretningsbanker er tilnærmet identisk. Vi håper
kontorene er lagt ned.
Solbergelva, Vestfossen og Konnerud for å nevne noen steder der post-
I vårt eget lokalmiljø ser vi dette ved at banken fortsatt har kontorer i Skotselv,
kunder og ikke minst nærhet til det lokalsamfunn vi betjener.
Sparebanker preges nok kanskje først og fremst av at vi har stor nærhet til våre
Vi startet vår virksomhet i 1843.
punktet. Først 26 år senere i 1848 ble den første forretningsbank startet.
Sparebank ble etablert i 1822. Fattigfolks ve og vel var en del av utgangs-
også kalles, ble tuftet på den filantropiske ide som førte til at Christiania
Utgangspunktet var annerledes. Sparebanknæringen, eller vesenet som det
huden enn over huden.
vanskelig å gi begrepet et konkret innhold. Følelsene ligger kanskje mer under
Hvis vi avkreves et svar om hva sparebankidentiteten består av, kan det være
verdier (shareholder value).
den samme kulturarv å forvalte, men derimot i hovedsak tenker på aksjonær-
å ha. Vi er litt annerledes enn våre kollegaer i forretningsbankene som ikke har
Vår sparebankidentitet, tenker vi i Sparebanken Øst, den er annerledes og god
Sparebankidentitet og gaver
71
2003
2,52
4. Rentenetto (%)
2,01
35,73
8. Kostnadseff. sum driftskostnader (%)
9. Resultatdekning pr. grunnf.bevis (kr.)
919,4
885,3
821,4
704,8
tjenester som skal sette kundene i stand til å utnytte
driftsår.
mellomstore bedrifter, landbruket, offentlig virksomhet,
foreninger og lag. Sparebanken Øst vil dekke kundenes
sielt. På sikt vurderes etablert kontorer i det sentrale østlandsområdet, sannsynligvis først i Østfold.
I tillegg vil Sparebanken Øst tilby finansielle tjenester
som korttjenester, forsikrings- og fondsprodukter.
ken et totalt nedslagsfelt på nærmere 1,7 mill. mennesker
som representerer nærmere 40 prosent av Norges befolk-
å ekspandere på utlånssiden. Langsiktig målsetting om
13 prosent står fast.
12. Tapsavsetning utlån i % av brutto utlån til kunder
13. Innskudd fra kunder i % av netto utlån til kunder
50 prosent av bankens totale engasjement.
Bankens engasjement i bedriftsmarkedet skal ikke overstige
6
resultat.
kapitaldekningsgrad og oppnå et best mulig økonomisk
i østlandsområdet.
på grunn av det lave rentenivået samt ønske om igjen
11. Tap i % av netto utlån ved periodens begynnelse
konkurransedyktig pris.
17. Grunnfondsbeviseiernes kapital dividert på antall grunnfondsbevis
målsettingen om 13 prosent egenkapitalrentabilitet i 2004
10. Egenkapital i % av forvaltningskapitalen
ytet service og tjenester på en best mulig måte til
Sparebanken Østs målsetting er å ha en tilstrekkelig
tapsutvikling i 2004 som i 2003. Styret har valgt å fravike
9. Resultat etter skatt / gjennomsnittlig antall utestående grunnfondsbevis
Sparebanken Øst stiller strenge krav til at kundene blir
Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank
på ca. 10 prosent. Det er da lagt til grunn samme
8. Sum driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
16. Grunnfondsbeviseiernes andel av total egenkapital i prosent. NB: Grunnlag pr. 01.01 .
til grunn at banken vil oppnå en egenkapitalrentabilitet
7. Andre driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
å trygge arbeidsplassene.
Økonomisk målsetting
lønnsomhet fremfor vekst. I budsjettet for 2004 legges det
6. Personalkostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
fremtidige krav til kompetanse og omstilling for derigjennom
Visjon
for vekst i de nærmeste år. Banken vil imidlertid prioritere
5. Sum driftskostnader i % av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og sum andre driftsinntekter
Sparebanken Øst ønsker å utvikle sine ansatte til å møte
15. Bankens resultat etter skatt dividert på gjennomsnittlig antall grunnfondsbevis
elektroniske distribusjonskanaler vil kunne gi grunnlag
kvalifiserte medarbeidere.
14. Grunnfondsbevisenes andel av bankens resultat etter skatt
Kombinasjonen av fysisk tilstedeværelse og nye
4. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
Sparebanken Øst vil ha en markedsorientert organisasjon
utviklingen medfører at avstandsbegrepet ikke lenger kan
som byr på interessante utfordringer for ansvarsbevisste og
Strategisk målsetting
håndteres ved en organisk vekst. Den teknologiske
samfunnsorientert og ha høye etiske krav.
etter forretningsmessige prinsipper. Banken skal være
Buskerud.
Styret mener at bankens vekst lettest vil kunne
Sparebanken Øst skal være en lønnsom bank drevet
liten aktør samtidig som vi er en stor aktør i Nedre
ning. I dette området ønsker Sparebanken Øst å være en
produkter er innskudd, utlån og betalingsformidling.
Innenfor en drøy times reiseavstand fra Drammen har ban-
behov for vanlige finansielle tjenester. Bankens hoved-
Sparebanken Øst vil betjene personmarkedet, små og
avhengig av bankens utvikling kompetansemessig og finan-
i kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen.
vil bidra til økt verdiskapning i lokalsamfunnene, ikke minst
Det er ikke etablert nye kontorer i 2003.
Styret oppfatter at bankens strategiske frihetsgrad er
Banken skal videreutvikles som selvstendig sparebank og
arbeider i det sentrale østlandsområdet med 17 kontorer.
og servicenivå.
tjenester, og gi kundene valgfrihet i forhold til tilgjengelighet
Sparebanken Øst ble stiftet 11. januar 1843.
Bankens idégrunnlag har stått fast i flere år. Banken
Banken skal tilby konkurransedyktige priser på sine
Innledning
3. Resultat før tap i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
5
Sparebanken Øst skal være en leverandør av finansielle
Styret fremlegger herved beretning for selskapets 161.
sine økonomiske ressurser på en best mulig måte.
Idégrunnlag
Styrets beretning 2003
en nødvendig forutsetning for å lykkes i et nytt marked.
12,60
116,52
49,50
34,22
16,93
12,60
11,50
242
11,70
14,50
49,99
1,37
0,21
13,56
19,67
7,82
34,22
2,57
1,19
1,19
57,67
3,28
1,89
1,22
15,64
9 057,5
2. Resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital
12,24
120,82
53,91
34,20
18,44
15,33
14,00
264
10,58
12,67
49,52
1,41
0,49
16,83
17,61
7,25
34,20
2,62
1,41
1,10
65,26
2,82
1,39
1,16
15,14
10 752,2
1999
3 220 079
likevel av den klare oppfatning at fysisk tilstedeværelse er
10,69
123,27
51,28
28,30
14,51
7,50
12,00
282
10,59
13,23
46,36
1,32
0,25
12,97
13,62
6,80
28,30
2,33
1,25
1,00
65,25
2,56
1,24
0,82
11,62
12 560,4
2000
3 636 795
1. Resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital
13,86
120,85
49,07
12,10
5,94
3,64
8,00
292
9,48
11,84
45,25
1,65
0,77
14,94
15,96
5,94
12,10
2,09
1,05
0,94
66,97
2,30
1,03
0,31
4,79
14 247,2
2001
3 636 795
tillegges samme vekt som tidligere. Banken er imidlertid
24,09
2002
3 636 795
Definisjoner
Omløpshastighet (omsatt /utstedt)
125,00
47,57
16. Grunnfondsbevisprosent (%)
17. Bokført egenkapital pr. bevis (kr.)
17,00
35,73
-2,79
RISK-beløp i kroner (pr. 01.01.)
15. Resultatdekn. pr. bevis e/skatt (kr.)
13,00
Utbytte (kr.)
14. Fortjeneste pr. bevis e/skatt (kr.)
283
11,26
Kjernekapitaldekning (%)
Antall årsverk
14,77
Kapitaldekning (%)
1,70
53,81
12. Andel tapsavs. i forhold til brutto utlån
13. Innskuddsdekning (%)
0,37
(11,53)
Vekst i brutto utlån til kunder - siste 12 mnd
11. Tap i forhold til netto utlån (%)
(0,40)
Vekst i forvaltningskapitalen - siste 12 mnd
6,48
0,96
7. Kostnadseff. øvrige kostnader (%)
10. Egenkapitalandel (%)
0,95
6. Kostnadseff. personalkostnader (%)
57,57
1,48
3. Resultatnivå II (%)
5. Kostnader/inntekter (før tap) (%)
0,84
13,47
15 432,3
964,8
3 636 795
2. Resultatnivå I (%)
1. Egenkapitalrentabilitet (%)
Gjennomsnittlig forvaltn.kapital (mill. kr.)
Gjennomsnittlig egenkapital (mill. kr.)
grunnfondsbevis
Gjennomsnittlig antall utestående
Nøkkeltall – konsern
72
Veksten i norsk økonomi stoppet opp sist vinter. Det er nå
visse tegn til at veksten er i ferd med å ta seg opp. Kraftig
rentefall har bidratt til dette. Norges Banks styringsrente har
1. Egenkapitalrentabiliteten definert som overskudd etter
bokførte tap og skatter i prosent av gjennomsnittlig
egenkapital skal utgjøre minimum 13 prosent.
sakte. Den kraftige verdistigningen på boliger de siste
minimum 9 prosent.
kan imidlertid øke husholdningenes sårbarhet på sikt.
Rentefallet har også styrket foretakenes gjeldsbetjenings-
ligger at banken er villig til å påta seg en viss risiko
i sitt definerte primærmarked.
Totalt vil dette styrke foretakenes finansielle stilling i 2004.
Jorund Rønning Indrelid.
Anne Siri Rhoden Jensen. Sittende fra venstre Inger Helen Pettersen, Trond Tostrup, Anne Cathrine Vogt,
Styret i Sparebanken Øst. Stående fra venstre Ingebjørg Mæland, Åge Ryghseter, Leif Ove Sørby, Jan Birger Steen,
gjenspeiler forventninger om økt økonomisk vekst.
Utviklingen i internasjonale finansmarkeder i siste halvår
Norsk økonomi i 2003
gjeldsbetjeningsevne. Økningen i samlet gjeldsbelastning
netto utlån ved inngangen til det enkelte år. I dette
evne. Et økonomisk oppsving vil trekke i samme retning.
i husholdningene. Rentefallet har styrket husholdningenes
3. Tap på utlån skal maksimalt utgjøre 0,5 prosent av
årene er en viktig forklaring på den sterke gjeldsveksten
gjeld øker imidlertid kraftig mens foretakenes gjeld vokser
7
Veksten i samlet kreditt avtok noe i 2003. Husholdningenes
myndighetenes krav, hvorav kjernekapital skal utgjøre
2. Kapitaldekningen skal være minimum 3 prosent over
stigning siden bunnen i mars 2003.
i prioritert rekkefølge:
blitt satt ned med 4,75 prosentpoeng siden desember 2002.
Aksjekursene i de største markedene har hatt en vesentlig
Følgende økonomiske mål for Sparebanken Øst er fastsatt
Økningen fra forrige år skyldes økte inntekter fra Sparebanken Øst Eiendom AS og Dialog Eiendomsmegling AS.
tap/gevinst på 228,5 mill. kroner, mot 147,1 mill. kroner
i 2002 og 155,7 mill. kroner i 2001. Resultatet er 81,4 mill.
til samarbeidspartnere i forbindelse med formidling av lån.
et markedsriktig rentenivå. Dette gir for 2003 en økning
i pensjonskostnader på 2,7 mill. kroner. Endringene er
spesifisert i note 6.
gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 2,52 prosent
mot 2,30 prosent i 2002, en økning på 0,22 prosentenheter.
0,32 prosentenheter i forhold til 2001.
Kredittilsynets retningslinjer. Det er i 2003 netto utgiftsført
spesielt innenfor automatiserte tjenester.
8
kroner og grunnfondsbevis inntil 30 mill. kroner.
Brutto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjorde
pr. 31.12.03 mot 99,9 mill. kroner ved inngangen til året.
Handelsporteføljen er maksimert til aksjer inntil 30 mill.
Den uspesifiserte tapsavsetningen utgjør 101,9 mill. kroner
Netto realiserte tap utgjør 3,0 mill. kroner i 2003.
kroner er avsatt til uspesifiserte tapsavsetninger.
mill. kroner i 2002 og en gevinst på 2,0 mill. kroner i 2001.
utgjorde 10,4 mill. kroner i 2003 mot et netto tap på 11,2
47,8 mill. kroner i tap på utlån og garantier, hvorav 1,9 mill.
Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med
sent og inntekter fra betalingsformidling viser fortsatt vekst,
Netto verdiendring og gevinst på verdipapirer og valuta
kroner i 2001. Dette utgjør en vekst siste år på hele 10 pro-
til 78,9 mill. kroner, mot 71,5 mill. kroner i 2002 og 60,5 mill.
reduksjon på 0,09 prosentenheter i forhold til i 2002 og
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester beløp seg
prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette er en
Driftsinntekter
enheter.
Totale kostnader utgjør 310,0 mill. kroner og utgjør 2,01
mill. kroner i 2002 og 57,1 mill. kroner i 2001.
i denne perioden blitt redusert med 1,38 prosentenheter
mens rentekostnadene er redusert med 1,60 prosent-
Andre driftskostnader utgjorde 62,4 mill. kroner, mot 51,2
og sterkere fokus på risikoprising. Renteinntektene har
Økningen i rentemarginen skyldes fallende markedsrente
Dette er gjort for at forutsetningene skal være mer tilpasset
kroner og for 2001 321,6 mill. kroner. I prosent av
morbankens ansatte.
la til grunn for 2003.
ene i forbindelse med beregning av pensjonsforpliktelser.
i morbank avsatt 4 mill. kroner til overskuddsdeling for
fornøyd med og som er i overkant av de 13 prosent styret
388,8 mill. kroner, tilsvarende tall for 2002 var 328,2 mill.
1,40 prosent for 2002 og 1,57 prosent for 2001. Det er
kostnad på 47,7 mill. kroner. Dette er et resultat styret er
Konsernet har i 2003 endret de økonomiske forutsetning-
forvaltningskapital utgjør dette 1,37 prosent i 2003,
en egenkapitalrentabilitet på 13,5 prosent etter en skatte-
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter beløp seg til
197,4 mill. kroner i 2001. I prosent av gjennomsnittlig
mill. kroner i 2002 og 102,9 mill. kroner i 2001. Dette gir
Rentenetto
212,6 mill. kroner mot 200,1 mill. kroner i 2002 og
Resultat etter skatt utgjorde 129,9 mill. kroner mot 44,0
Lønn og generelle administrasjonskostnader utgjorde
for 2003. Nedgangen skyldes reduserte provisjonskostnader
var preget av tapsføringer i forbindelse med Finance Credit
saken, samt netto kurstap på verdipapirer.
en nedgang på 12,4 mill. kroner og utgjør 20,0 mill. kroner
ner i 2002 og 143,1 mill. kroner i 2001. Resultatet i 2002
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester viser
Resultat før skatt ble 177,7 mill. kroner, mot 58,3 mill. kro-
gjennomsnittlig forvaltningskapital.
Driftskostnader
2001, til 44,1 mill. kroner i 2002 og 47,7 mill. kroner for 2003.
Konsernet oppnådde i 2003 et ordinært resultat før
kroner bedre enn i 2002 og tilsvarer 1,48 prosent av
Andre driftsinntekter har utviklet seg fra 55,8 mill. kroner i
Resultat for 2003
73
på over 1 mill. kroner, er banken av den oppfatning at
kvaliteten i utlånsboken er god. Styrets vurdering er at
av engasjementet med Finance Credit bidrar med en ned-
gang på 97 mill. kroner.
den hensikt å samordne eiendomsmeglersatsningen
i Sparebanken Øst. Gjennom sine datterselskaper er
5,1 prosent. Av innskuddene står personkunder for
56 prosent.
2002
2001
Selskapets hovedformål er vanlig eiendomsdrift med kjøp,
å refinansiere disse i mer langsiktige innlån.
med rehabilitering av Norges Bank-bygget.
Financiering. Selskapets primære satsningsområde skal
være finansiering av forbrukslån hvor sikkerhet kan
av året. Av dette er 65 prosent utlån til personkunder.
Reduksjonen i utlån skyldes at aktiviteten i låneformidling
miske målsetting er en kjernekapitaldekning på minimum
9 prosent.
10
ner, dette tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 6,9 prosent.
finansinstitusjoner.
Selskapet hadde et overskudd etter skatt på 4,5 mill. kro-
ført at flere av våre lånekunder er formidlet videre til andre
30 prosent av netto tap.
fra samarbeidspartnere er kraftig redusert. Dette har med-
9
prosent i 2003 og utgjorde 11.688 mill. kroner ved utgangen
utgjorde kjernekapitalen 11,26 prosentpoeng. Vår økono-
på 17,2 mill. kroner, hvorav ett leasingengasjement utgjør
enn i foregående år. Bokførte tap viste en netto utgiftsføring
Utlån til kunder er redusert med 1.524 mill. kroner og 11,5
til 718 mill. kroner. AS Financiering hadde i 2003 et resultat
tilsvarer dette en kapitaldekning på 14,77 prosent. Av dette
en reduksjon på 63 mill. kroner.
skiftet hvorav konsernets kjernekapital utgjorde 980 mill.
Forvaltningskapitalen ble redusert med 11,6 prosent i 2003
27 årsverk. Aksjekapitalen er på 40 mill. kroner.
før tap på 23,6 mill. kroner. Dette var 4,4 mill. kroner bedre
Forvaltningskapitalen var 15.512 mill. kroner ved årsskiftet,
Netto ansvarlig kapital utgjorde 1.286 mill. kroner ved års-
kroner. Med et beregningsgrunnlag på 8.703 mill. kroner
Balanse og kontantstrømoppstilling
Kapitaldekning
Ved årsskiftet hadde selskapet 28 ansatte tilsvarende
vurdering og har egen inkassovirksomhet.
kvinnelige ansatte i morbank utgjør 72 prosent.
fortsatt drift er tilstede.
Gjennomsnittsalderen for ansatte er 46 år. Andelen
næringslivskunder når disse måtte ha behov for å leasingfinansiere sine driftsmidler. Selskapet forestår all kreditt-
selskapet være det naturlige valg for morbankens
eksklusive utbytte.
I samsvar med krav i regnskapsloven bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet under forutsetningen om
antas primært å benytte AS Financiering. Videre skal
kroner. Dette tilsvarer kr. 16,45 pr. grunnfondsbevis. Egenkapitalen bak hvert grunnfondsbevis utgjør kr. 125,00 pr. 31.12.03
og nestleder er begge kvinner.
Av bankens 7 valgte styremedlemmer er 4 kvinner, leder
(deltid/heltid) i 2003, av disse er 12 kvinner og 3 menn.
Banken har hatt 15 ansatte under videreutdanning
linger, dette blir også lagt vekt på ved ekstern rekruttering.
ring blir det lagt vekt på å øke andelen kvinner i lederstil-
rekruttering til flest mulig lederstillinger. Ved intern rekrutte-
Ved utlysning av stillinger legges det vekt på å få til intern
er 37 år, mens det for menn er 46 år.
årsskiftet. Gjennomsnittsalderen for kvinner i lederstillinger
Kvinneandelen i lederstillinger utgjør 32 prosent ved
Antall årsverk i morbank er redusert fra 241 til 231.
lån fra godt over 200 forhandlere hvorav ca. halvparten
eierne deres relative andel av overskuddet. Dette er i tråd med bankens utbyttepolitikk. Utjevningsfondet utgjør nå 59,8 mill.
tilsvarende 283 årsverk.
bil- og caravanforhandlere. Selskapet fikk i 2003 formidlet
Et kontantutbytte på kr. 13,00, totalt 47,3 mill. kroner og 10,9 mill. kroner overført til utjevningsfondet, gir grunnfondsbevis-
Ved utgangen av 2003 hadde konsernet 314 ansatte
kroner, etter at det er utgiftsført 8,1 mill. kroner i forbindelse
01.10.91 overtok Sparebanken Øst samtlige aksjer i AS
Ansatte
kroner i 2002. Resultatet viser et underskudd på 2,5 mill.
eldste finansieringsselskap i Norge. Med virkning fra
Lånene blir formidlet gjennom et nært samarbeid med
Driftsinntekter var i 2003 31,1 mill. kroner mot 24,7 mill.
AS Financiering ble stiftet 11. juni 1930 og er det nest
gjeldsbrevfinansiering av bil, i det alt vesentlige bruktbil.
av løsøre innenfor ulike forretningsområder. Selskapet har
4 ansatte og aksjekapitalen utgjør 60 mill. kroner.
Datterselskaper
salg, utleie og utvikling av fast eiendom, samt kjøp og salg
Sparebanken Øst Eiendom AS ble stiftet 29.12.88.
og har i forbindelse med innfrielser av innlån i 2003 valgt
forstanderskapets gavetildelingskomité.
102.910
13.237
51.539
2.500
-8.008
43.642
etableres i lett realiserbare aktiva. Hovedproduktet er
44.010
-10.161
17.151
2.500
5.426
29.094
*For 2003 er 1,7 mill. kroner foreslått som gave til Kirkens Bymisjon Drammen og 2,5 mill. kroner til disposisjon for
129.943
10.914
Årsoverskudd
Overført fra/til utjevningsfondet
4.200
Gaver*
59.938
7.613
Overført fra/til fond for vurderingsforskjeller
Overført til sparebankens fond
47.278
Utbytte på grunnfondsbeviskapital (13,00)
mill. kroner. Banken ønsker en langsiktig fundingstruktur
Styret foreslår at årsoverskuddet blir disponert slik:
2003
51 prosent av bankens aksjer i Dialog Eiendomsmegling
fra kredittinstitusjoner er økt fra 2.881 mill. kroner til 3.152
Eiker Drammen AS solgt.
viser et underskudd på 0,8 mill. kroner. Etter årsskiftet er
kroner til 4.203 mill. kroner. Andre langsiktige låneopptak
17,8 mill. kroner mot 16,6 mill. kroner i 2002. Resultatet
kroner, mens netto obligasjonsgjeld er økt fra 3.498 mill.
anslag på 32 mill. kroner i tap.
ansatte tilsvarende 21 årsverk. Driftsinntekter var i 2003
fra 5.048 mill. kroner i 2002 til 4.283 mill. kroner i 2003.
Sertifikatgjeld er redusert fra 1.550 mill. kroner til 80 mill.
Drammen, Krokstadelva og Hokksund. Selskapet har 24
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er redusert
Dialog Eiendomsmegling AS i dag representert i Sandvika,
av Sparebanken Øst. Selskapet ble stiftet 22.12.97 med
av året. Dette er en økning på 302 mill. kroner tilsvarende
I morbankens budsjett for år 2004 er det lagt til grunn et
risiko. Det vises forøvrig til note 9 i regnskapet.
Dialog Eiendomsmegling AS er et heleid datterselskap
Innskudd fra kunder var 6.182 mill. kroner ved utgangen
Disponering av årsoverskuddet
en nedgang på 118,6 mill. kroner.
fra 431,6 mill. kroner i 2002 til 313,0 mill. kroner. Dette er
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement er redusert
og en gjennomgang av samtlige næringslivsengasjement
gang på 139,1 mill. kroner fra forrige årsskifte. Konstatering
tapsavsetningen er tilstrekkelig i forhold til porteføljens
Basert på erfaringstall, utlånsporteføljens sammensetning
409,9 mill. kroner ved årsskiftet. Utviklingen viser en ned-
74
20 engasjementer over 50 mill. kroner. Bankens policy er at
Vektet totalrisiko for et engasjement er basert på
noe som innebærer stor spredning av risiko.
For personkunder utgjør engasjementer med normal risiko
eller lavere 88 prosent (85 prosent i 2002) av totalporteføljen. Risikoklassifiseringen viser at porteføljen har en stabil
klassifiseringskvalitet med en forbedring i løpet av siste år.
forskjellig for person- og næringslivskunder, men grunnprinsippet er det samme. Næringslivskunder klassifiseres
basert på en rekke faktorer fra deres regnskap, grundige
vurderinger av ulike sikkerhetstyper ut fra et standardisert
regelverk samt vurdering av enkelte andre forretningsmessige risikofaktorer (ledelse, økonomistyring, lokalisering,
bransje med videre).
note 19).
Ved utstedelse av verdipapirer og opptak av langsiktige inn-
lån er det lagt vekt på å sikre banken en så lav renterisiko
som mulig. En tar derfor løpende hensyn til utviklingen for
fastrenteutlån og fastrenteinnskudd og sikrer at bankens
øvrige innlån har en rentebindingsprofil som er tilpasset
for vurdering av eventuelle forbedringstiltak.
Ettervern i forbindelse med ran inngår som en del av
bankens totale HMS-arbeid og ivaretas av en særskilt
ettervernsgruppe bestående av personalsjef, sikkerhetssjef,
hovedverneombud, lokale verneombud og representant for
Volvat Bedrifthelsetjeneste.
beregnet til å utgjøre 4,2 mill. kroner ved en renteendring
på 1 prosentpoeng.
grunn av et stort antall langtidssykemeldte. Det vil i 2004 bli
lagt opp til en enda tettere oppfølging med det formål å få
livsengasjementer kan hovedsakelig tilbakeføres til to
relativt store engasjementer innen eiendomsdrift.
sikkerhetskvalitet samt etter vektet totalrisiko.
skal overstige 50 prosent av totale kredittengasjement.
Endringen i fordelingen mellom personkunder og nærings-
uttrykt ved at bankens tap over tid maksimalt skal utgjøre
0,5 prosent av inngående netto utlånsportefølje i det
enkelte år. Kredittgivningen styres etter retningslinjer og
fullmaktsstruktur som er vedtatt av styret, og etter regelverk
elektrisk oppvarming i de fleste av bankens bygg, gjør at
bankens virksomhet kun i svært begrenset grad forurenser
det ytre miljø.
11
med høy vektet risiko er fullmaktsgrensene meget lave før
det kreves inngående vurderinger og behandling i kreditt-
relativt små engasjementsstørrelser. For nye engasjementer
renterisiko og kredittrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko.
Renterisikoen er i hovedsak knyttet til bankens beholdning
komitéer bestående av kvalifiserte kredittmedarbeidere fra
for engasjementet. Fullmaktssystemet sikrer at de mest
Finansielle risiki i Sparebanken Øst består hovedsaklig av
mal risiko med reduksjon både for liten risiko og høy risiko.
engasjementsstørrelse og beregnet, vektet totalrisiko
hvitvasking i 2003.
risikoutsatte engasjementene behandles grundig av
Kredittbevilgningsfullmaktene er gradert i forhold til
Banken innrapporterte til Økokrim 6 tilfeller av mistanke om
Risikoforhold
skyvning i retning av konsentrasjon omkring moderat og nor-
våkning av løpende kredittrisiko i porteføljen.
møter om hvordan vi skal forholde oss i slike tilfeller.
8,6
23,2
3,8
19,4
2001
29,9
42,5
3,1
39,4
2000
utviklingen i utlånsporteføljen finnes i note 9 og 10 til
regnskapet.
porteføljen. Utviklingen i forhold til 2002 viser noe for-
nere risikoen. Administrerende direktør har fullmakt til å
inngå forretninger som medfører kortsiktige åpne posisjoner
årsskiftet tre næringslivsengasjementer, hvorav bankens datterselskap, Sparebanken Øst Eiendom AS, var det ene, som
12
inntil NOK 100 mill. Langsiktige åpne posisjoner skal
ende skal dekkes av en motgående forretning for å elimi-
og konkurranseutsatte næringer. Banken hadde ved siste
overstiger 10 prosent av bankens netto ansvarlige kapital,
virksomheten at avtaler om kjøp og salg av valuta omgå-
Banken er i liten grad eksponert i forhold til de mest risiko-
Når det gjelder valutarisikoen er hovedprinsippet for valuta-
Ytterligere informasjon om sammensetning av og risikorisiko eller lavere 88 prosent (85 prosent i 2002) av total-
10,5
13,4
-1,3
14,7
1999
For næringslivskunder utgjør engasjementer med normal
utgjorde 47 mill. kroner for næringslivskunder i 2002.
bevilgning, og et system for risikoklassifisering og over-
vaskingsansvarlig og gjennomfører interne informasjons-
10,2
81,4
6,7
74,7
*Bokførte tap på engasjementet med Finance Credit
0,1
30,6
6,4
24,2
2003 2002*
bevisst er bygget ned i løpet av året.
standardiserte fullmakts- og komitésystemer for kreditt-
penger har banken utarbeidet instrukser, utpekt egen hvit-
Hvorav endring uspesifiserte
tapsavsetninger utgjør
Totalt
Personkunder
Næringslivskunder
(i mill. kroner)
engasjement med noen segmenter av personkunder
forsvarlige beslutningsgrunnlag. Det er utarbeidet
For å ivareta pålagt krav om tiltak mot hvitvasking av
livskunder fra 2002 til 2003 skyldes i all vesentlighet at
om saksbehandling og dokumentasjon som sikrer
Tiltak mot hvitvasking av penger
policy er at kredittengasjement med næringslivskunder ikke
prosent (37,6 prosent 2002) til næringslivskunder. Bankens
59,8 prosent (62,4 prosent 2002) til personkunder og 40,2
som policy at banken skal ha en moderat kredittrisikoprofil
Konsekvent bruk av fjernvarme der dette er mulig og ellers
De totale kredittengasjement i morbank fordeler seg med
vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet. Styret har
Morbanken har hatt følgende tapsutvikling de siste 5 år:
i 2002) for lønnstagere. Det økte misligholdet for nærings-
bransjer og risikogrupper etter økonomisk situasjon og etter
Porteføljeutviklingen overvåkes og analyseres regelmessig.
næringslivsengasjementer og 1,46 prosent (2,63 prosent
i porteføljen som gjør det mulig å analysere kunder,
utlån fordelt med 5,14 prosent (2,78 prosent i 2002) for
Banken benytter et system for overvåkning av utviklingen
Det ytre miljøet
Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier anses å være det
endring på 1 prosentpoeng. Eksponeringen pr. 31.12.03 er
6,54 prosent i 2000. Sykefraværet i 2002 var svært høyt på
den sykmeldte raskere tilbake i arbeid.
vil si en resultatendring på 17 mill. kroner ved en rente-
årets utgang 2,80 prosent (2,68 prosent i 2002) av brutto
og ved årlig gjennomgang av kundenes regnskap.
styret. Rammen for løpende netto eksponering var ved
arbeidstid mot 8,15 prosent i 2002, 6,23 prosent i 2001 og
sittet betalingsfristen med mer enn 90 dager) utgjorde ved
kroner blir risikoklassifisert ved endringer i engasjementet
årsskiftet 1,5 prosent av bankens ansvarlige kapital, det
Det totale misligholdet i porteføljen (kunder som har over-
Alle næringslivskunder med engasjement over 0,5 mill.
Renterisikoen overvåkes ved kvartalsvis rapportering til
Samlet sykefravær utgjorde i 2003 6,28 prosent av total
noen art.
Det ble i 2003 ikke registrert personskader eller ulykker av
gjennomsnittlig engasjementsstørrelse på 2,2 mill. kroner,
Faktorer og vekting av faktorer som inntas i modellen er
en minimal renterisiko på dette området (det vises til
situasjon ved det enkelte kontor og danner utgangspunkt
øvrige balanseposter.
fra sak til sak. Det var i alt 2.355 næringslivskunder med en
økonomi (betjeningsevne) og sikkerhetenes godhet.
sett består av verdipapirer med flytende rente, og har derfor
besøk kartlegges arbeidsmiljøet og den generelle arbeids-
at det foreligger helt spesielle grunner etter vurdering i styret
standardiserte modeller som tar hensyn til kundens
Banken har valgt å ha en verdipapirbeholdning som stort
fastsatte instrukser og årlige vernerundebesøk. Ved slike
ingen totalengasjement skal overstige 100 mill. kroner uten
sammen 29,7 prosent av netto ansvarlig kapital. Det var i alt
behandles i kredittkomitéer uavhengig av risikograden.
verdipapirer, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd.
det vil si over 125,6 mill. kroner. Disse tre utgjør vektet til
komitéer. Alle engasjementer over en kvalifisert størrelse
av rentebærende verdipapirer, gjeld stiftet ved utstedelse av
Banken ivaretar myndighetenes pålagte helse-, miljø- og
sikkerhetskrav på en systematisk måte gjennom blant annet
Det interne arbeidsmiljøet
75
er valgt med forholdsmessige andeler fra kommunene
Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen. 12 av medlemmene
velges av de ansatte. 18 medlemmer velges av
grunnfondsbeviseierne. Medlemmene av forstanderskapet
velges for 4 år.
Kontrollkomitéen
Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med bankens virksomhet
i samsvar med sparebankloven § 13 og instrukser gitt av
forstanderskapet. Kontrollkomitéen går gjennom styrets
protokoll, nummererte brev, jf. revisorloven § 5-4, og
koen mest mulig ved å ha en spredt forfallsstruktur. Rammen
for kortsiktige innlån, her definert som lån med gjenstående
løpetid < 1 år, er satt til 15 prosent av morbankens forvalt-
ningskapital. Morbankens finansiering av datterselskapet AS
Financiering tillegges rammen med 100 prosent.
Kortsiktige innlån utgjorde ved årsskiftet 1.230 mill. kroner
og dette er et volum som er langt under bankens rammer
for kortsiktige innlån. Banken har store likviditetsreserver
stående i Norges Bank, likviditetsreserver utover likviditets-
reservekravet utgjorde 1.902 mill. kroner ved årsskiftet.
instruksverk som er gjenstand for periodisk oppdatering
og kvalitetskontroll. Sentralt i styring av kredittvirksomheten
er kreditthåndbøkene som gir detaljerte beskrivelser av
virksomhet. Styret har også ansvaret for at banken til enhver
tid har den egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved
omfanget av virksomheten i banken.
sentralt nivå. Tilnærmet alle kredittengasjementer i banken
er gjenstand for klassifisering i bankens risikoklassifiseringssystem. Eget rammenotat ligger til grunn for styringen
av bankens markeds- og finansieringsaktiviteter.
Vedtakene er gitt med ulik varighet. Styret mottar periodisk
rapporter som viser bankens etterlevelse av delegerte
fullmakter, samt rapporter som viser utviklingen i bankens
totale risikobilde. Styret har videre fastsatt instruks for
7 prosent.
skjer etter forberedelse av en valgkomité nedsatt av
13
også grunnfondsbeviseierne.
direktør og 1 ansatterepresentant. Valg av styremedlemmer
over tid.
herunder bankens etiske regelverk som er vedtatt av styret.
igjen utlånsvekst og det er budsjettert med en økning på
Banken har videre solid juridisk kompetanse internt og
av 6 eksterne medlemmer i tillegg til administrerende
og at virksomheten styres på en effektiv og målrettet måte
grupper som er representert i forstanderskapet, herunder
person- og bedriftsmarkedsaktiviteter og interne drift.
som skal ligge til grunn for saksbehandlingen. Styret består
som skal sikre at organer og funksjoner fungerer optimalt
vedtatt visjon og idégrunnlag, mål, strategier og verdivalg,
styrke rentemarginen. Dette ble realisert. I 2004 ønsker vi
med en hensiktsmessig organisering basert på henholdsvis
styret har, hvilke saker styret skal behandle og hvilke regler
forstanderskapet. Valgkomitéen har representanter fra alle
Styret la til grunn en nedgang i utlånene i 2003 for å
Øst er solid kompetanse innen bankens kjernevirksomhet
og i en egen instruks. Instruksen beskriver hvilket ansvar
av virksomheten i tråd med forventninger fra interessentene
i banken og det fastsatte styrings- og kontrollopplegget
Styringen av Sparebanken Øst er fundamentert på
i notene til regnskapet.
Styrets ansvar og arbeidsoppgaver er fastsatt i vedtektene
interesser, interne funksjoner som skal sikre gjennomføring
14
en løpende overvåkning av risikosituasjonen fra controller.
Grunnlaget for effektiv og målrettet drift av Sparebanken
virksomhet.
i østlandsområdet.
Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank
Utsiktene fremover
Administrerende direktørs samlede godtgjørelse er opplyst
er det utviklet et omfattende internt styrings- og kontroll-
Styret
alle lovpålagte organer som skal ivareta eksterne parters
opplegg som sikrer en effektiv og målrettet drift av bankens
med styremedlemmer eller ledende ansatte.
Sparebanken Øst har ingen opsjons- eller bonusavtaler
I tillegg til de styrende og kontrollerende organer i banken
Kredittilsynet.
grunnfondsbeviseiernes, ansattes og andre eksterne
Opsjoner og bonusavtaler
må vektlegges.
parters interesser i Sparebanken Øst. Systemet omfatter
lidt store tap, plikter den straks å ta dette opp med
kontrollsystem som er iverksatt for å sikre innskyternes,
uavhengighet og dømmekraft.
relasjoner som kan påvirke den enkelte tillitsvalgtes
Styrings- og kontrollopplegget
betydning eller rekkevidde, eller den mener at banken har
fremkomme når hensynet til bankens egenkapitalutvikling
i Sparebanken Øst er bankens samlede styrings- og
kontantutbytte og utjevningsfond vil variasjoner kunne
tillitsvalgte i Sparebanken Øst foreligger det etter styrets
årsberetningen og om det utarbeidede årsregnskapet bør
vurdering ingen nærstående forhold eller personlige
kontantutbytte. I den forholdsmessige fordelingen mellom
kriterium for forsvarlig styring av virksomheten. Blant de
gir uttalelser til forstanderskapet om årsregnskapet og
betydelige forsømmelser, feil eller misligheter av større
Sparebanken Øst vil vektlegge et konkurransedyktig
ulike styrende og kontrollerende organer er et sentralt
nødvendig for å kunne utføre sitt verv. Kontrollkomitéen
fastsettes. Dersom kontrollkomitéen får kjennskap til
i henhold til deres andel av bankens egenkapital.
bankens ansatte generelt. Uavhengighet mellom bankens
gi kontrollkomitéen alle opplysninger som den mener er
Eierstyring og selskapsledelse (Corporate governance)
mellom grunnfondsbeviseierne og sparebankens fond
regler om taushet, etikk og habilitet som gjelder for
midler er forsvarlig. Styret og internrevisjonen plikter å
Sparebanken Øst har som mål at overskuddet fordeles
Alle tillitsvalgte i Sparebanken Øst er underlagt de samme
med gjeldende standarder for slik revisjon.
Utbyttepolitikk
er i tillegg ivaretatt gjennom kredittkomitéer på lokalt og
administrasjonen gjennom ulike delegasjonsvedtak.
internrevisor som skal foreta operasjonell revisjon i tråd
ser, oppfølging osv. Kvalitetssikring er et lederansvar, men
Styret har delegert deler av forvaltningsansvaret til
kravene som stilles til kredittvurdering, beslutningsproses-
Bankens interne regler fremkommer i et omfattede
tilsynsansvar med den daglige ledelsen av bankens
utlån, samt ser etter at forvaltningen av sparebankens
Styrende organer og funksjoner
Eierstyring og selskapsledelse
i Sparebanken Øst (Corporate
governance)
medlemmer med 36 varamedlemmer. 18 av medlemmene
vi vekt på en forfallsstruktur som reduserer refinansieringsrisi-
revisjonsberetning, prøver sikkerheten for de forskjellige
fattet av forstanderskapet. Forstanderskapet består av 48
forhold mellom langsiktige og kortsiktige innlån. I tillegg legger
den daglige ledelsen av banken. Styret er tillagt et særskilt
tapsutsatte engasjementer, tapsutvikling, og så videre.
sitt formål i samsvar med lover, vedtekter og vedtak
bevisst å redusere likviditetsrisikoen ved å ha et balansert
rapportering av status og utvikling i misligholdte og andre
fastsatt instruks for administrerende direktør som forestår
forstanderskapet som skal påse at banken virker etter
risiko og operasjonell risiko. Det foretas også en løpende
styret å fastsette bankens bevilgningsreglement. Styret har
omfatter blant annet kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets-
løpende basis til toppledelsen og styret. Rapporteringen
Sparebanken Østs øverste styrende organ er
ner og budsjetter for bankens virksomhet, og holder
Sentrale risikoforhold analyseres og rapporteres på
seg løpende oppdatert om bankens virksomhet. Det er tillagt
Sparebanken Øst har en langsiktig fundingstrategi og søker
USD. Valutavirksomheten blir rapportert månedlig til styret.
forsvarlig forvaltning av bankens midler. Styret fastsetter pla-
Styrets overordnede formål er å påse at det skjer en
Forstanderskapet
tillagt styringsansvar.
Netto valutaposisjon pr. 31.12.03 utgjør 15,5 mill. kroner og
består av vår andel i ett syndikert utlån trukket opp i EUR og
Styringen ivaretas av bankens valgte organer og funksjoner
behandles av styret og fullmakter gis i egne styrevedtak.
76
Åge Ryghseter
Trond Tostrup
Adm. direktør
Jan Birger Steen
Nestleder
Drammen, 20. februar 2004
Leif Ove Sørby
15
for god innsats i 2003.
en egenkapitalrentabilitet på 10 prosent.
Ingebjørg Mæland
god oppslutning om banken. Styret vil berømme de ansatte
vanskelig å oppnå i 2004, og en har derfor budsjettert med
Anne Cathrine Vogt
Leder
bankens kunder, forretningsforbindelser og tillitsvalgte for
om 13 prosent egenkapitalrentabilitet vil kunne være
Hokksund, 31. desember 2003
Styret vil få takke
Styret legger til grunn at bankens økonomiske målsetting
2001
19 751
1 006 365
70 981
41 019
945 742 1 075 971
606
571
851
753
307
088
345
830
689
512
436
812
-11 210
24 121
20 004
44 125
134 172
65 937
200 109
14 134
623
14 757
12 841
38 358
51 199
10 365
26 706
20 990
47 696
147 124
65 439
212 563
15 096
0
15 096
17 456
44 964
62 420
16
-296
-7 024
5 773
2 625
32 388
32 388
19 960
19 960
-3 890
71 550
1 967
8 040
63 510
78 894
13 004
0
13 004
328 161
223
294
269
33
9
830
11 524
67 370
12 802
0
12 802
388 758
167
214
228
29
12
653
599
974
951
362
073
959
23 879
33 204
57 083
10 036
9 736
300
125 720
71 654
197 374
15 032
40 816
55 848
1 973
7 059
-7 585
2 499
27 878
27 878
60 512
5 111
55 401
8 150
0
8 150
321 583
196
275
230
39
8
750
43 977
2 449
1 072 542
39 905
1 691
2 078
1 041 846 1 158 973
23 432
2003
Konsern
2002
Resultatregnskap
2,25
2
24
23
7
14
2
2
Noter
Driftskostnader faste eiendommer
immaterielle eiendeler
Nedskrivninger
Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og andre
Lønn m.v.
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Driftsinntekter faste eiendommer
Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater,
obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og
andre verdipapirer med variabel avkastning
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og
finansielle derivater
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og
verdipapirer som er omløpsmidler
17
17
4,6
2,17
20
15
14
3
2,8,17
Andre gebyrer og provisjonskostnader
Garantiprovisjon
Andre gebyrer og provisjonsinntekter
Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med
variabel avkastning
15
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper
2,16
Utbytte og andre inntekter av verdip. m. var. avkastning
Netto rente og kredittprovisjonsinntekter
Renter o. l. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner
Renter o. l. kostnader på innskudd fra kunder
Renter o. l. kostnader på utstedte verdipapirer
Renter o. l. kostnader på ansvarlig lånekapital
Andre rentekostnader og lignende kostnader
Rentekostnader og lignende kostnader
Andre renteinntekter og lignende inntekter
Renteinntekter og lignende inntekter
Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer
på kredittinstitusjoner
Renter o. l. inntekter av utlån til og fordringer på kunder
Renter o. l. innntekter av sertifikater, obligasjoner og
andre rentebærende verdipapirer
Tall i 1.000 kroner
790
770
851
753
204
368
7 617
39 040
46 657
10 948
10 948
0
117 172
56 617
173 789
890
3 148
4 038
10 365
5 773
2 625
1 967
19 960
19 960
78 681
11 311
67 370
12 802
1 118
13 920
355 044
153
212
228
29
8
633
0
988 412
23 432
99 338
865 642
2003
914
600
031
506
622
673
8 735
33 527
42 262
9 901
9 901
0
106 657
51 092
157 749
2 057
3 233
5 290
-11 210
-296
-7 024
-3 890
32 388
32 388
70 984
7 474
63 510
12 969
4 277
17 246
298 990
221
292
267
33
7
822
0
1 121 663
39 905
85 094
996 664
Morbank
2002
772
454
977
315
423
941
19 417
28 228
47 645
6 621
6 621
0
94 661
48 181
142 842
2 224
9 958
12 182
1 973
7 059
-7 585
2 499
27 878
27 878
60 204
4 803
55 401
8 120
9 852
17 972
285 684
189
270
226
36
6
729
0
1 015 625
43 977
58 365
913 283
2001
77
14 299
14 299
44 010
0
44 010
0
10 161
3 740
13 901
29 094
0
2 500
17 151
0
9 166
57 911
47 744
47 744
129 943
0
129 943
0
0
837
837
47 278
0
4 200
59 938
10 914
8 450
130 780
-12 744
1 148
58 309
3 018
177 687
875
-13 619
1 148
0
3 018
0
43 642
0
2 500
51 539
13 237
5 085
116 003
0
0
13 093
13 093
102 910
103 682
772
39 431
39 431
143 113
25 326
25 326
87 720
87 720
47 771
47 771
2001
Konsern
2002
2003
Utbytte på grunnfondsbevis (13,00)
Overført til fond for vurderingsforskjeller
Gaver og/eller overført til gavefond
Overført til sparebankens fond
Overført til utjevningsfondet
Overført til annen egenkapital
Disponert
Overført fra fond for vurderingsforskjeller
Overført fra utjevningsfondet
Overført fra annen egenkapital
Overføringer
Årsoverskudd etter minoritetsinteresser
Årsoverskudd
Skatt på ordinært resultat
Skatt på ordinært resultat
Resultat før skattekostnad
Nedskrivning/reversering av nedskrivning
Gevinst/tap
Nedskrivning/reversering av nedskrivning og
gevinst/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt
Tap på utlån
Tall i 1.000 kroner
29
29
29
29
29
29
12
15
15
9
Noter
278
450
200
938
914
0
130 780
47
8
4
59
10
837
0
0
837
129 943
129 943
0
47 151
47 151
177 094
3 018
3 018
0
30 582
30 582
2003
094
166
500
151
0
0
57 911
29
9
2
17
3 740
10 161
0
13 901
44 010
44 010
0
12 395
12 395
56 405
1 148
1 148
0
81 447
81 447
Morbank
2002
17
642
085
500
539
237
0
116 003
43
5
2
51
13
13 093
0
0
13 093
102 910
102 910
0
34 695
34 695
137 605
-7 744
875
-8 619
23 168
23 168
2001
28 466
50 249
113 924
86 003
278
503
467
687
935
629
272
034
87 011
79 939
6 940
132
30 799
35 469
402 660
438 129
306
10 530
10 836
0
0
0
244 638
244 638
592 717
553 125
39 592
5 327
142
460
434
456
493
62
89
342
15 827
25 372
9 545
653 868
2001
18
15 512 164 15 574 685 13 430 731
27 757
40 198
428 050
468 248
36 575
434 092
470 667
88 991
24 825
108
223
6 130
6 353
139
6 733
6 872
61 868
24 094
41
0
0
0
0
0
0
33 704
234 380
234 348
508 416
234 380
911 979
234 348
475 810
32 606
535 958
376 021
11 920
701
170 589
339
371 155
296
305 609
206 12 363 874 10
542 13 211 227 11
844
117 389
863
99 941
835 12 993 897 11
4 467
151
211
207
11 117
11 687
96
101
11 488
65 502
102 296
21 783
1 159 541
2 172 993
36 794
2002
Konsern
2003
Balanse
EIENDELER
Noter
SUM EIENDELER
Opptjente ikke mottatte inntekter
Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptj.
ikke mottatte innt.
Andre eiendeler
Maskiner, inventar og transportmidler
Bygninger og andre faste eiendommer
Varige driftsmidler
Goodwill
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Eierinteresser i kredittinstitusjoner
Eierinteresser i andre konsernselskaper
Eierinteresser i konsernselskaper
avkastning
Aksjer, andeler og grunnfondsbevis
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer med fast avkastning
6
2,18
17
17
17
12
16
16
15
14
13,14
11
53 466
712 977
659 511
1 159 536
2002
Morbank
113 815
90 172
23 643
0
24 508
37 841
76 593
114 434
0
2 081
2 081
61 596
81 603
143 199
234 374
234 374
508 416
475 810
32 606
5 621
0
0
365
467
554
386
999
052
335
83 353
77 944
5 409
0
40 950
32 332
79 837
112 169
0
9 625
9 625
52 430
85 077
137 507
244 002
244 002
592 717
553 125
39 592
465
434
066
966
39
83
843
40 827
499 086
458 259
653 863
2001
15 282 933 15 348 266 13 216 607
86 595
63 041
23 554
0
18 082
30 090
77 902
107 992
0
4 121
4 121
61 596
76 950
138 546
234 342
234 342
911 979
535 958
376 021
0
0
0
339
371 501
296
305 609
772 11 838 730 10
407 12 515 840 10
638
93 332
300
93 203
469 12 329 305 10
638 002
675 819
37 817
2 172 988
2003
211
207
10 670
2,5,9,10,13,19,27 11 089
9
63
9
93
10 932
Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige
Andre sertifikater og obligasjoner
Overtatte eiendeler
Leiefinansieringsavtaler
Kasse-/drifts- og brukskreditter
Byggelån
Nedbetalingslån
Utlån før tapsavsetninger
- Uspesifiserte tapsavsetninger
Netto utlån til og fordringer på kunder
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten
avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med
avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist
Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 2,13,19
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Tall i 1.000 kroner
78
2 881 433
2 882 357
5 382 375
497 789
5 880 164
1 550 000
3 498 128
0
5 048 128
235 997
235 997
167 501
35 921
35 921
399 590
3 151 622
3 154 433
5 476 871
705 071
6 181 942
80 000
4 468 122
-265 000
4 283 122
170 113
170 113
110 017
39 266
39 266
568 697
399 332
399 332
31 724
31 724
143 844
157 145
157 145
3 297 245
400 000
2 897 245
0
4 816 707
441 236
5 257 943
3 229 805
3 225 126
4 679
2001
925 027
0
0
297
072
974
343
913 693
460
59
9
529
363 680
0
20 670
384 350
15 512 164 15 574 685 13 430 731
1 004 574
0
448
911
400
759
477
48
15
541
0
386
825
013
224
537
59
23
620
0
680
000
588
268
363
-1
20
383
0
363 680
0
20 670
384 350
14 507 590 14 649 658 12 517 038
399 590
924
2 811
568 697
Konsern
2002
2003
2,19,20,25
Noter
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
SUM EGENKAPITAL
Fond for vurderingsforskjeller
Sparebankens fond
Utjevningsfond
Annen egenkapital
Beholdning egne grunnfondsbevis
Overkursfond
SUM GJELD
Annen ansvarlig lånekapital
28,29
28,29
28,29
28,29
28,29,30
28,29
28,29
19,23,25,28
Pensjonsforpliktelser m.v.
Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
6
2,12,26
19,24,25
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
Annen gjeld
Annen gjeld
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
Obligasjonsgjeld
Egne ikke amortiserte obligasjoner
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
Innskudd fra og gjeld til kunder
2,19,25,27
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid eller oppsigelsesfrist
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid eller oppsigelsesfrist
GJELD OG EGENKAPITAL
Tall i 1.000 kroner
399 590
399 590
35 862
35 862
142 625
214 346
214 346
5 048 128
1 550 000
3 498 128
0
5 404 907
444 591
5 849 498
2 733 190
2 732 087
1 103
Morbank
2002
399 332
399 332
31 661
31 661
120 181
137 262
137 262
3 247 245
400 000
2 847 245
0
4 839 973
392 509
5 232 482
3 134 751
3 125 126
9 625
2001
0
680
000
588
268
925 027
15 400
477 448
48 911
0
541 759
363
-1
20
383
0
913 693
9 974
460 297
59 072
0
529 343
363 680
0
20 670
384 350
19
15 282 933 15 348 266 13 216 607
1 004 574
23 013
537 386
59 825
0
620 224
363 680
0
20 670
384 350
0
14 278 359 14 423 239 12 302 914
568 697
568 697
39 210
39 210
87 205
159 309
159 309
4 283 122
80 000
4 468 122
-265 000
5 441 443
705 071
6 146 514
2 994 302
2 989 924
4 378
2003
20
2001
Åge Ryghseter
Jan Birger Steen
22
21
Noter
Nestleder
Hokksund, 31. desember 2003
Pantstillelser
Garantiansvar
Garantiansvar
POSTER UTENOM BALANSEN
Tall i 1.000 kroner
Trond Tostrup
Adm. direktør
110 000
359 474
359 474
Anne Cathrine Vogt
Leder
260 000
603 779
272 344
603 779
540 168
Konsern
2002
540 168
2003
110 000
597 949
597 949
Morbank
2002
Leif Ove Sørby
Ingebjørg Mæland
110 000
530 213
530 213
2003
110 000
336 399
336 399
2001
79
Konsern
2002
44,0
14,8
58,8
-29,1
-2,5
-1,1
26,1
0,0
10,2
622,3
1 750,8
27,9
0,3
2 437,6
1 651,9
0,0
26,0
44,9
0,0
-78,8
1 644,0
793,6
505,6
24,9
-84,3
347,4
793,6
2003
129,9
15,1
145,0
-47,3
-4,2
1,1
94,6
1 505,1
0,1
301,8
0,0
-54,1
169,1
2 016,6
0,0
0,0
-29,0
17,6
765,0
65,9
819,5
1 197,1
1 013,5
52,0
403,6
-272,0
1 197,1
utlån
aksjer, andeler og grunnfondsbevis
innskudd fra kunder
i gjeld stiftet v. utst. av verdipapirer
Anvendelse av midler
Endring utlån
Endring eierinteresser i konsernselskaper
Endring andre fordringer/immaterielle eiendeler
Endring i varige driftsmidler
Endring annen gjeld
Sum anvendelse av midler
B
+
+
+
+
+
=
Endring
Endring
Endring
Endring
Anvendt til gaver
Egenfinansiering
Anskaffelse av midler
Årsoverskudd
Ordinære avskrivninger/nedskrivninger
Tilført fra årets drift
=
+
+
+
+
+
+
=
+
=
A
Tall i mill. kroner
142,5
15,7
62,1
-848,6
-628,3
-628,3 A-B Endring i finansielle midler
1 311,6
0,0
-10,0
116,0
0,0
37,8
1 455,4
827,1
22,1
-79,4
0,0
18,2
291,1
508,3
-43,6
-2,5
0,0
66,8
102,9
10,0
112,9
2001
Kontantstrømoppstilling
1 013,5
-37,2
403,6
-261,1
1 118,8
1 118,8
0,0
-4,7
-37,3
4,5
765,0
55,1
782,6
1 901,4
-52,1
169,1
1 396,9
0,1
297,0
0,0
-47,3
-4,2
1,1
90,4
129,9
10,9
140,8
2003
505,6
213,9
-84,3
401,5
1 036,7
1 036,7
1 486,2
5,7
12,0
12,1
0,0
-77,1
1 438,9
2 475,6
26,6
0,3
0,0
9,6
617,0
1 800,9
-29,1
-2,5
-1,1
21,2
44,0
9,9
53,9
Morbank
2002
21
142,5
187,7
61,8
-853,9
-461,9
-461,9
1 394,8
-8,0
-18,3
-3,0
0,0
0,6
1 366,1
904,2
19,8
-54,7
0,0
18,2
349,2
508,3
-43,6
-2,5
0,0
63,4
102,9
6,6
109,5
2001
side 31
side 32
Note 12 - Skatter
Note 13 - Ansvarlig lånekapital i andre foretak
Note 17 - Driftsmidler
side 43
Note 32 - Tillitsvalgte
22
side 40
side 42
side 40
Note 29 - Egenkapital
Note 31 - Implementering av IFRS
side 39
Note 30 - Grunnfondsbevis
side 39
side 39
Note 28 - Kapitaldekning
Note 25 - Øvrige innlån
Note 27 - Geografisk fordeling innskudd, utlån og garantier
side 38
Note 24 - Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Note 26 - Annen gjeld
side 37
side 38
Note 23 - Ansvarlig lånekapital
side 37
side 37
Note 22 - Pantstillelser
side 36
Note 20 - Valutaposisjon, valuta- og renteavtaler
Note 21 - Garantiansvar
side 35
Note 19 - Rente- og likviditetsrisiko
side 35
side 34
Note 16 - Eierinteresser i konsernselskaper
Note 18 - Andre eiendeler
side 33
side 34
Note 15 - Aksjer
side 33
side 31
Note 11 - Overtatte eiendeler
Note 14 - Obligasjoner og sertifikater
side 30
Note 10 - Risikoklassifisering
Noter til balansen
side 28
side 27
Note 8 - Godtgjørelse revisor
Note 9 - Utlån og tap på utlån og garantier
side 26
side 27
Note 7 - Kostnader knyttet til Sparebankenes sikringsfond
side 25
side 26
Note 6 - Pensjonsforpliktelser
Note 5 - Lån til tillitsvalgte og ansatte
side 25
Note 4 - Lønn og andre godtgjørelser
Note 3 - Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
side 23
side 25
Note 2 - Mellomregning med konsernselskaper
Note 1 - Regnskapsprinsipper
Noter til resultatet
Innholdsfortegnelse noter
80
et senere tidspunkt.
Andre anleggsaksjer og andeler
Aksjeinvesteringer av langsiktig og/eller strategisk karakter
er klassifisert som anleggsmidler. Beholdningen av
anleggsaksjer hvor banken ikke har betydelig innflytelse
vurderes til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet
til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.
Dialog Eiendomsmegling AS omfatter følgende datter-
selskaper: Dialog Eiendomsmegling Asker og Bærum AS
(100 prosent), Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS
(100 prosent) og Eiendomsmegler 1 Bærum AS (100 pro-
sent).
dringer. Avskrivningene fordeles lineært over driftsmidlenes
økonomiske levetid og bokføres som ordinær driftskostnad.
disse opptjenes som inntekt eller påløper som kostnad.
Etableringsgebyr periodiseres i den utstrekning de overstiger
Det stilles krav om høy grad av omvendt samvariasjon i
resultatføres under posten netto gevinst/tap av valuta
og finansielle derivater. Åpne posisjoner innenfor denne
misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er
hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetningene.
unntak av engasjementer som er definert som tapsutsatte
eller misligholdte. Misligholdte og tapsutsatte lån blir
vurdert i henhold til Kredittilsynets retningslinjer.
Aksjeutbytte inntektsføres i det året de mottas. Ved ut-
regning av gevinst ved salg av finansielle eiendeler
benyttes gjennomsnittlig anskaffelseskost.
23
endringer. Inntekter og kostnader fra tradingforretninger
i den del av porteføljen som ikke er identifisert som
lover og forskrifter. Utlån er vurdert til nominelle verdier med
Både privat- og næringslivsengasjement av en viss
fortjeneste gjennom utnyttelse av prisforskjeller og pris-
De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latent tap
Tap på utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende
fordring i balansen.
området og har ingen åpne posisjoner ved årsskiftet.
utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er
24
Banken har ikke hatt noen virksomhet innenfor dette
Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar
kategorien blir vurdert etter markedsverdiprinsippet.
Tradingforretninger omfatter egenhandel for å oppnå
Tradingforretninger
er øremerket for.
Opptjente ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som
kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.
tapsutsatte eller misligholdte.
foretatt når gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi.
Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte
med resultatet av den underliggende posten forretningen
regnelig tap på engasjementer som er identifisert som
Spesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av på-
som innebærer at nedskrivning av varige driftsmidler blir
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt
verdiendringen mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt.
Sikringsforretninger
staterte tap i det disse blir ført til fradrag i utlånsmassen.
menter, er følgende prinsipper brukt:
mentet eller deler av det. I balansen fremkommer ikke kon-
kraftig dom, eller hvis banken har gitt avkall på engasje-
Inntekter og kostnader
Banken følger den nye nedskrivningsstandarden fra NRS
lig anskaffelseskost med tillegg av kostpris for senere forbe-
Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som
kostnadene forbundet med etableringen av de enkelte utlån.
ninger og nedskrivninger. Avskrivningsgrunnlaget er opprinne-
Renter, provisjoner og gebyrer
kurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved retts-
bilde av inntjening og risiko knyttet til rente- og valutainstru-
til anskaffelseskost fratrukket ordinære akkumulerte avskriv-
å styre bankens rente- og valutarisiko. For å gi et best mulig
Banken anvender forskjellige finansielle instrumenter for
Valuta og renteinstrumenter
Tap anses som konstaterte ved stadfestet akkord eller kon-
Periodiseringer
selskaper som inngår i konsernregnskapet.
tilbake til siste kapitaliseringstidspunkt.
til NOK etter kursene på det tidspunkt de ble realisert.
Faste eiendommer og varige driftsmidler er bokført i balansen
på observerbare markedsverdier.
mellomværende samt interne inntekter og utgifter eliminert.
for nedbetalingslån. På rammekreditter tilbakeføres renter
er resultatført. Løpende inntekter og utgifter er omregnet
utgangen av perioden. Netto urealiserte tap eller gevinster
Konstaterte tap
verdi på balansedagen. Fastsettelse av virkelig verdi bygger
meglervirksomheten. I konsernregnskapet er interne
førte, ikke betalte renter og provisjoner blir tilbakeført fullt ut
føringen av beregnede renter på utlån. Tidligere inntekts-
spesifisert tapsavsetning blir vurdert, stanses inntekts-
Varige driftsmidler
det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig
konsernbalansen stammer fra oppkjøp knyttet til eiendoms-
Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle
verdi på balansedagen. Andre omløpsaksjer vurderes til
i regnskapet omregnet til offisielle middelkurser ved
og har god eierspredning og likviditet vurderes til virkelig
ved eliminering av aksjer i datterselskap. Goodwill i
Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er
Når et engasjement vurderes som tapsutsatt/misligholdt og
Aksjer som inngår i en handelsportefølje, omsettes på børs
Omregningsregler for valuta
rentekostnad.
og resultatføres som en justering av obligasjonens løpende
obligasjoner periodiseres lineært over obligasjonens løpetid
Over-/underkurs i forbindelse med utstedelse av
Overkurs/underkurs innlån
antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet.
i balansen som omløpsmidler. Eiendelene blir vurdert til
Nullstilling av renter
hvor kundenes økonomiske stilling innebærer en over-
Tapsutsatte utlån er utlån som ikke er misligholdte, men
Tapsutsatte utlån
90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket.
eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen
engasjement og som er ment for rask realisasjon, bokføres
Eiendeler som overtas i forbindelse med inndrivelse av
Overtatte eiendeler
livskunder (bransjefordelt).
størrelse, kvaliteten på kredittgivningen og forventet
dekning, endringer i porteføljens sammensetning og
Omløpsaksjer
Oppkjøpsmetoden er brukt som konsolideringsprinsipp
oppnås kontroll.
Konsolidering av datterselskaper skjer fra det tidspunkt det
veiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på
metoden i selskapsregnskapet.
Sparebanken Øst Eiendom AS og Øst Forretningsdrift AS.
betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall,
Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapital-
selskapene AS Financiering, Dialog Eiendomsmegling AS,
Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har
Misligholdte engasjement
Aksjer i datterselskap
for porteføljen er lik markedsverdi.
1 mill. kroner er gjennomgått med hensyn til tapsvurderinger.
tapsvurdering foretas. Alle næringslivsengasjementer over
Regnskapet for konsernet omfatter de fire heleide datter-
Konsolidering
nedskrives verdipapirene slik at de totale bokførte verdier
1.000 kroner dersom ikke annet er angitt.
uspesifiserte tapsavsetninger på privatkunder og nærings-
Fastsettelse av virkelig verdi bygger på observerbare
markedsverdier. Hvis bokført verdi overstiger markedsverdi,
med god pantesikkerhet at banken lar det gå 90 dager før
som omløpsmidler og vurderes til virkelig verdi.
tidligere års tall gjort sammenlignbare.
Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele
økonomisk utvikling fremover. Banken skiller mellom
På næringslivsengasjementer er det kun i spesielle tilfeller
Obligasjoner og sertifikater utstedt av andre er klassifisert
til god regnskapsskikk. Der reklassifiseringer er foretatt, er
et tidligere tidspunkt dersom forholdene skulle tilsi det.
er gått 90 dager etter første forfall, men kan vurderes på
Obligasjoner og sertifikater
stilles i lover og forskrifter for sparebanker, samt i henhold
erfaringstall for øvrige utlån, bankens sikkerhetsmessige
stillende sikkerhet i bolig tapsvurderes normalt ikke før det
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med de krav som
for tap basert på sammensetningen av risikokategorier,
størrelse vurderes fortløpende. Lån til private mot tilfreds-
Verdipapirer
Generelt
Note 1 Regnskapsprinsipper
Noter til regnskapet 2003
81
kostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før
skatt. Ved bruk av egenkapitalmetoden som vurderingsprin-
sipp for eierandeler i selskaper som er egne skatte-
subjekter, er resultatandelen allerede fratrukket skatt.
ansatte gjennom en egen pensjonskasse. Basert på forsik-
ringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremti-
dige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen
sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pen-
skattegrunnlaget.
drift. Verdien av denne pensjonsforpliktelsen er avsatt som
715.060
26.260
32.322
1.145
790
4.806
2003
799.799
25.725
65.234
1.777
819
1.906
2002
758.343
33.268
38.628
1.129
664
190
55.878
1.412
1.553
8.527
67.370
Morbank
2003
258
231
85.771
12.894
11.826
6.681
117.172
Morbank
2003
270
241
78.235
12.313
9.894
6.215
106.657
Morbank
2002
268
235
70.602
10.937
7.120
6.002
94.661
Morbank
2001
52.666
1.831
2.178
6.835
63.510
Morbank
2002
314
283
108.687
16.391
12.909
9.137
147.124
Konsern
2003
44.853
2.794
1.958
5.796
55.401
Morbank
2001
324
292
99.277
15.764
10.583
8.548
134.172
Konsern
2002
320
282
94.880
14.823
8.015
8.002
125.720
Ingen ansatte eller tillitsvalgte i morbank har avtale om sluttvederlag eller avtale om tegningsretter, opsjoner eller bonusavtale ut over
generell bonus til alle ansatte.
Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet i 2003 var 319 personer.
Antall ansatte 31.12.
Antall årsverk 31.12.
Lønn
Folketrygdavgift
Pensjoner
Sosiale kostnader
Sum lønn m.v.
Beløp i 1.000 kroner
Note 4 Lønn og andre godtgjørelser
Gebyr betalingsformidling
Gebyrer verdipapiromsetning og forvaltning
Gebyrer forsikring
Andre gebyrer og provisjoner
Sum
Note 3 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Balanse:
Fordringer på datterselskaper
Gjeld til datterselskaper
Resultat:
Renter og provisjoner fra datterselskaper
Renter til datterselskaper
Husleie fra datterselskaper
Husleie til datterselskaper
Note 2 Mellomregning med konsernselskaper
forpliktelse vises som pensjonskostnad i regnskapet.
Konsern
2001
resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til
pensjonsavtaler med ansatte som finansieres over bankens
2001
netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært
ken pensjonsforpliktelser knyttet til avtalefestet pensjon samt
langsiktig gjeld i regnskapet. Endring i total netto pensjons-
Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i
negativ) eller anleggsmiddel (hvis positiv). I tillegg har ban-
25
Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skatte-
Banken finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de
sjonsmidler. Differansen føres opp som langsiktig gjeld (hvis
Skatter
Pensjonsforpliktelser
1.525.377
158.560
1.023.438
Adm.direktør
Styre
Morbank
169.081.907
2.262.042
13.710.424
119.300
Forstanderskap
1.153.195
3.130.671
510.600
Konsern
203.141.919
149.500
Kontrollkomité
2002
8,0%
7,0%
3,3%
2,5%
2003
6,5%
5,5%
2,5%
2,0%
2001
8,0%
7,0%
3,3%
2,5%
26
Som følge av endringer i de langsiktige rentene, har man i 2003 endret de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for
beregning av pensjonsforpliktelsene. I forhold til beregning med tidligere anvendte forutsetninger gir dette, for 2003, en økning
i pensjonskostnader for morbank på ca 2,5 mill. kroner og en tilsvarende økning i netto pensjonsforpliktelser. På konsernnivå utgjør
tilsvarende tall ca 2,7 mill. kroner.
Økonomiske forutsetninger:
Forventet avkastning på
pensjonsmidler
Diskonteringsrente
Årlig lønnsvekst
Årlig G-regulering
Aktuarielle forutsetninger
Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av
Norges Forsikringsforbund. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8% for aldersgruppen 20 – 24 år og ned til 0%
for 51-åringer og eldre. I gjennomsnitt gir dette en fratredelseshyppighet på 2 – 3% for hele arbeidsstokken sett under ett.
For de øvrige ordningene ligger gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid i intervallet 11 – 14 år.
Gjenværende opptjeningstid
For de sikrede ordningene er det i beregningene til Sparebanken Øst og Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS lagt til grunn at
gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer er 15 år, mens det i AS Financiering er lagt til grunn 19 år.
Driftspensjoner
Banken har løpende, ikke tidsbegrensede pensjonsforpliktelser som omfatter 2 personer. I tillegg har banken egne pensjonsavtaler for
5 ansatte i bankens ledelse for lønn > 12G. AS Financiering har en usikret forpliktelse som dekkes over driften.
Avtalefestet førtidspensjon (AFP)
Bank og finansnæringen har inngått avtale om førtidspensjonsordning for ansatte. Ved beregning av fremtidige forpliktelser er det forutsatt
en uttakstilbøyelighet på 50%. Ved utgangen av 2003 er det 12 personer som ytes pensjon innenfor denne ordningen.
AS Financiering har en kollektiv pensjonsordning som omfatter 26 personer og Dialog Eiendomsmegling Eiker Drammen AS har
tilsvarende ordning for 16 personer. AS Financiering har i tillegg én pensjonsordning for lønn > 12G.
Pensjonsordninger
Sparebanken Øst har egen pensjonskasse stiftet 01.10.97. Pensjonskassens formål er å yte alders- og uførepensjoner til
pensjonskassens medlemmer og ektefelle og barnepensjoner til medlemmenes etterlatte. Pensjonskassens ordning omfatter i dag
318 personer, 277 aktive og 41 pensjonister, hvorav 14 er helt eller delvis uføre.
Note 6 Pensjonsforpliktelser
Alle lån til tillitsvalgte og ansatte er gitt i samsvar med Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-15. Det er ikke gitt
sikkerhetsstillelse overfor ansatte og tillitsvalgte.
Kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte er beregnet som årlig renteforskjell opp til 1.-prioritetsrente for kunder, og utgjør
kr. 3.589.879. Regnskapsmessig er kostnaden ført til fradrag i bankens renteinntekter.
Samlet lån til øvrige ansatte utgjorde:
Samlede lån til tillitsvalgte utgjorde:
hvorav seks av styrets medlemmer har lån i banken,
som til sammen beløper seg til:
Adm. direktør: Trond Tostrup
Nærstående:
Note 5 Lån til tillitsvalgte og ansatte
Lønn/honorar
Annen godtgjørelse inkl. telefon og bilordning
Pensjonsordning
Godtgjørelse:
82
9.894
11.826
90.647
101.056
(10.409)
5.294
25.758
2.911
23.554
38.655
555
39.210
Spesifikasjon av netto pensjonsmidler
og forpliktelser:
Brutto verdi av pensjonsmidler
Brutto pensjonsforpliktelser
Estimerte netto pensjonsmidler
Ikke resultatført planendring
Ikke amortiserte estimatendringer
Periodisert arbeidsgiveravgift
Netto pensjonsmidler
Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede
ordninger
Estimatendringer
Pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger
36.769
(5.108)
31.661
68.993
65.303
3.690
0
1.199
520
5.409
7.120
4.693
6.444
0
701
(4.977)
6.861
259
Morbank
2001
38.714
552
39.266
98.537
109.826
(11.289)
5.294
27.205
2.884
24.094
12.909
8.548
7.374
407
1.482
(5.868)
11.943
966
Konsern
2003
40.576
(4.655)
35.921
95.878
91.396
4.482
5.702
11.736
2.905
24.825
10.583
7.675
8.239
407
603
(6.768)
10.156
427
Konsern
2002
36.828
(5.104)
31.724
77.159
71.505
5.654
0
795
491
6.940
8.015
5.495
6.807
0
884
(5.552)
7.634
381
Konsern
2001
Beløpene er eksklusive merverdiavgift.
375
209
Morbank
Revisjon
Spesialrevisjon og rådgivning
Beløp i 1.000. kroner
Note 8 Godtgjørelse revisor
Avgift i 1.000 kroner
2003
8.202
826
366
Konsern
2002
7.622
2001
6.423
27
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av
Sparebankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 mill. kroner som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person,
unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.
Note 7 Kostnader knyttet til Sparebankenes sikringsfond
40.512
(4.650)
35.862
88.261
84.190
4.071
5.702
10.948
2.922
23.643
6.916
7.809
407
577
(6.213)
9.496
398
Morbank
2002
7.660
6.964
407
1.295
(5.397)
10.929
897
Morbank
2003
Netto pensjonskostnader:
Nåverdien av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
Resultatført planendring
Resultatført amortisering estimatendring
Forventet avkastning på pensjonsmidler
Netto pensjonskostnad
Periodisert arbeidsgiveravgift
Netto pensjonskostnad inkl.
arbeidsgiveravgift
Brutto nullforrentede lån
Netto nullforrentede lån
245.216
96.844
148.372
29.608
10.093
19.515
Brutto tapsutsatte engasjement
Netto tapsutsatte engasjement
2003
380.266
86.751
293.515
Brutto misligholdte engasjement
Netto misligholdte engasjement
Volumer av totale misligholdte og tapsutsatte utlån – konsern
174.012
63.638
110.374
20.124
10.093
10.031
Brutto tapsutsatte engasjement
Netto tapsutsatte engasjement
Brutto nullforrentede lån
Netto nullforrentede lån
310.353
53.545
256.808
Brutto misligholdte engasjement
Netto misligholdte engasjement
2003
Ikke inntektsførte renter på balanseført utlån
Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 01.01.
Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån
Påløpte, ikke inntektsførte renter som har gått ut av balansen
Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert
som tapsutsatt
Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr. 31.12.
Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger
Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger
Periodens konstaterte tap som det tidligere er avsatt spesifisert
tapsavsetning for
Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifisert
tapsavsetning for
Periodens inngang på tidligere konstaterte tap
268.275
117.389
150.886
142.112
66.052
76.060
406.901
51.337
355.564
2002
195.096
93.332
101.764
140.870
65.701
75.169
335.291
27.631
307.660
2002
21.379
20.629
16.325
1.667
15.408
6.575
1.670
30.582
55.274
(29.694)
97
132.902
62.629
70.273
45.763
16.806
28.956
340.698
45.823
294.875
2001
73.171
39.999
33.172
44.201
16.307
27.894
280.967
23.693
257.274
2001
10.856
16.325
13.261
1
7.791
4.764
3.338
81.447
16.537
53.333
10.151
83.052
10.151
93.203
16.537
Uspesifisert tapsavsetning til dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01. 93.203
Endring i periodens uspesifiserte tapsavsetning
97
Uspesifisert tapsavsetning pr. 31.12.
93.300
28
2002
39.999
Morbank
4.052
71.535
5.717
93.332
55.274
93.332
2003
5.662
23.831
3.913
63.638
Spesifisert tapsavsetning til dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01.
Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert
tapsavsetning
Økte spesifiserte tapsavsetninger hvor det tidligere er foretatt spesifisert
tapsavsetning
Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden
Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden
Spesifisert tapsavsetning pr. 31.12.
Volumer av totale misligholdte og tapsutsatte utlån – morbank
=
+
=
+
+
+
+/=
+
=
+
-
Note 9 Utlån og tap på utlån og garantier
128.851
54.755
74.096
39.566
15.101
24.465
267.424
48.136
219.288
2000
68.207
32.140
36.067
35.217
13.177
22.040
206.974
25.715
181.259
2000
12.259
1.991
47.771
56.126
(20.545)
1.922
99.941
1.922
101.863
9.050
37.418
10.887
96.844
56.126
117.389
123.025
64.756
58.269
52.104
23.419
28.685
212.661
44.556
168.105
1999
68.963
39.852
29.111
45.278
19.745
25.533
159.202
20.107
139.095
1999
8.379
3.885
87.720
17.797
54.760
10.669
89.272
10.669
99.941
5.727
79.838
13.008
117.389
17.797
62.629
Konsern
2003
2002
83
103.208
0
1.361
11.993
8.392
7.407
9.347
4.989
528
162.918
0
210
310.353
218.380
0
2.017
10.090
8.324
20.960
11.941
4.909
570
58.046
0
54
335.291
Misligholdte
engasjement
2003
2002
7.062.048 8.310.345
79.002
114.815
113.761
110.075
243.974
315.470
228.631
208.015
275.566
270.315
203.593
207.079
243.425
552.005
190.655
197.300
2.431.196 2.207.863
0
654
17.556
21.904
11.089.407 12.515.840
56.745
0
730
79.168
25.541
36.732
43.987
140.110
7.130
161.807
32.573
5.603
590.126
8.575
0
0
100
0
5.867
3.598
1.541
277
0
0
166
20.124
8.535
0
0
73
1.036
5.815
5.433
102.671
277
16.845
0
185
140.870
Tapsutsatte
engasjement
2003
2002
43.183
0
835
186.210
37.325
28.183
32.474
87.392
4.528
95.945
211
37
516.323
90.028
4.966
27.418
49.294
45.348
63.823
13.205
120.828
9.800
91.314
191
0
516.215
14.761
0
100
5.790
3.900
4.552
5.134
4.351
162
24.888
0
0
63.638
12.858
0
650
2.798
2.050
4.937
4.934
52.121
162
12.822
0
0
93.332
Spesifiserte
tapsavsetninger
2003
2002
90.812
3.100
20.764
68.612
77.304
64.471
14.339
25.456
10.296
65.065
0
283
440.502
Lønnstagere
Offentlig forvaltning
Jordbruk, skogbruk, fiske
Industri og bergverk
Bygg, anlegg, kraft, vann
Varehandel, hotell og rest.
Transport, kommunik.
Forr.m/finans tjenesteyt.
Tj.yt. næringer ellers
Eiendomsdrift
Øvrige næringer
Utlandet
Totalt
Lønnstagere
Eiendomsdrift
Øvrige næringer
Utlandet
Totalt
150.003
0
1.361
13.394
11.675
9.227
10.122
14.334
1.513
168.427
0
210
380.266
272.963
0
2.017
10.090
10.848
23.913
11.941
4.909
570
66.982
2.614
54
406.901
Misligholdte
engasjement
2003
2002
7.563.966 8.857.215
79.002
114.815
116.555
110.075
247.777
315.470
270.371
267.219
306.405
310.931
212.139
207.079
376.975
704.383
191.109
197.300
2.305.313 2.084.689
374
20.147
17.556
21.904
11.687.542 13.211.227
56.866
0
730
79.168
25.541
42.134
43.987
140.110
7.130
161.997
32.690
5.603
595.956
8.575
0
0
100
0
6.680
3.598
10.212
277
0
0
166
29.608
8.535
0
0
73
1.036
7.057
5.433
102.671
277
16.845
0
185
142.112
Tapsutsatte
engasjement
2003
2002
43.379
0
835
186.210
37.325
38.818
32.591
86.209
4.528
96.135
211
37
526.278
90.028
4.966
27.418
49.294
45.348
63.823
13.205
120.828
9.800
91.314
191
0
516.215
36.248
0
100
7.093
4.233
5.739
5.422
12.829
195
24.985
0
0
96.844
31.194
0
650
2.796
2.898
5.929
4.934
52.121
162
15.824
881
0
117.389
Spesifiserte
tapsavsetninger
2003
2002
90.812
3.100
20.764
68.612
77.304
64.471
14.339
25.456
10.296
65.065
0
283
440.502
Brutto utlån, garantier, misligholdte og tapsutsatte engasjement fordelt på kundegrupper – konsern
Brutto utlån
Garantier
Potensiell ekspon.
ved trekkfasiliteter
2003
2002
2003
2002
2003
2002
Lønnstagere
Eiendomsdrift
Øvrige næringer
Utlandet
Totalt
Lønnstagere
Eiendomsdrift
Øvrige næringer
Utlandet
Totalt
Brutto utlån, garantier, misligholdte og tapsutsatte engasjement fordelt på kundegrupper – morbank
Brutto utlån
Garantier
Potensiell ekspon.
ved trekkfasiliteter
2003
2002
2003
2002
2003
2002
24.798
0
1.478
8.346
3.137
10.797
8.162
104.056
219
33.919
0
184
195.096
2002
16.403
0
1.500
26.000
4.500
6.000
4.800
14.000
2.000
18.000
0
0
93.203
79.445
0
1.478
8.346
5.661
14.015
8.162
104.056
219
43.204
3.505
184
268.275
2002
23.563
0
1.600
26.300
5.700
7.000
4.300
11.500
2.000
19.900
0
0
101.863
29
23.141
0
1.500
26.000
4.500
6.000
4.800
14.000
2.000
18.000
0
0
99.941
Uspesifiserte
tapsavsetninger
2003
2002
71.498
0
836
12.995
6.183
7.840
10.668
13.764
1.147
120.019
0
266
245.216
2003
Nullforrentede lån
15.000
0
1.600
26.300
5.700
7.000
4.300
11.500
2.000
19.900
0
0
93.300
Uspesifiserte
tapsavsetninger
2003
2002
24.668
0
836
11.594
2.900
5.657
9.893
3.526
162
114.510
0
266
174.012
2003
Nullforrentede lån
3
8
5
7
26
49
30
18
47
29
8
2
104
1.243
3.226
1.729
730
151
7.079
Liten risiko
Moderat risiko
Normal risiko
Rimelig høy risiko
Høy risiko
Totalt
13
17
7
5
1
43
2003
Brutto Garantier
Trekkutlån
fasiliteter
Beløp i
mill. kroner
1
1
1
3
9
15
817
1.996
818
402
196
4.229
131
214
53
125
10
533
69
112
106
65
10
362
0
1
3
4
72
80
1.017 19
2.322 47
977 19
592 10
216
5
5.124 100
%
1.274
3.290
1.765
743
154
7.226
18
46
24
10
2
100
%
899
3.244
2.883
984
277
8.287
6
28
22
1
0
57
13
62
60
14
5
154
0
0
1
7
5
13
%
918 11
3.334 39
2.966 35
998 12
282
3
8.498 100
2002
Brutto Garantier
TrekkSpes. Engasjeutlån
fasiliteter tapsav.
ment
Ved utgangen av de to siste år var fordelingen av engasjementene
innen de ulike risikogruppene som det fremgår av nedenstående
tabell:
Spes. Engasjetapsav.
ment
For risikoklassene liten risiko og moderat risiko forventes fremtidige
tap å være marginale i forhold til renteinntektene. Tap i normal
risiko er beregnet å kunne utgjøre omtrent 10% av forventede
renteinntekter med dagens rentenivå. I klassene rimelig høy risiko
og høy risiko sett under ett forventes tapene å kunne bli omtrent
50% av forventede renteinntekter med dagens rentenivå.
Erfaringsmessig vil tapsnivået innen næringslivsengasjementene
ligge noe over dette gjennomsnittet. I våre kalkyler legger vi til
grunn at tapsnivået for næringslivsengasjementer forventes å
utgjøre 0,8% av brutto utlån. Det forventes at det alt vesentlige av
tapene vil oppstå på engasjementer i risikoklassene rimelig høy
risiko og høy risiko.
Banken har som målsetting at tap på utlån over tid maksimalt skal
utgjøre 0,5% av netto inngående utlånsportefølje. I dette ligger det
at tapene kan variere omkring dette gjennomsnittet innenfor en
konjunktursyklus, men at gjennomsnittet ikke bør overstige dette
nivået.
12
50
26
10
2
100
2002
Brutto Garantier
fasiliteter tapsav.
ment
Privatkunder
Banken har de siste årene gjennomført risikoklassifisering av
bankens privatkunder og har pr. 31.12.03 klassifisert 96% av
porteføljen. Pr. 31.12.02 var 78% av porteføljen klassifisert.
Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Det antas, som tidligere, at den uklassifiserte del
av kundeengasjementene vil være av like god kvalitet som den
klassifiserte masse. Den uklassifiserte porteføljen er derfor fordelt
på risikoklassene i samme forhold som de klassifiserte engasjementene. Kundene klassifiseres i fem forskjellige risikoklasser
basert på kundens betalingsevne og lånets sikkerhet. I henhold til
privatkundemarkedets kreditthåndbok blir den akkumulerte
risikoklasse dannet på grunnlag av følgende faktorer; 75%
økonomivurdering (hvorav 75% likviditet og 25% soliditet/gjeldsgrad) og 25% sikkerhetsvurdering.
598
2.380
1.258
477
107
4.820
%
Ved utgangen av de to siste år var fordelingen av engasjementene
innen de ulike risikogruppene som det fremgår av nedenstående
tabell:
Engasjementer med normal risiko eller lavere utgjør 88% av
totalporteføljen i 2003 og 85% av totalporteføljen i 2002 med noe
forskyvning fra moderat og liten risiko til normal risiko.
Hovedforklaringen til dette er at de økonomiske resultatene for
mange av næringslivskundene var noe svakere i 2002 enn i 2001,
siden risikoklassifikasjonen baseres på siste tilgjengelige
årsregnskap for kundene og økonomiske nøkkeltall vektes med
55% ved beregning av samlet risiko for et næringslivsengasjement.
Engasjementer med rimelig høy risiko og høy risiko utgjør 12% av
porteføljen i 2003 mot 15% i 2002. Dette forklares hovedsaklig av
at ett større engasjement, hvor det var foretatt tapsavsetninger i
2002, er endelig tapsført i regnskapet. Samtidig har banken
arbeidet målrettet med å få ned engasjementsvolumet innen de
høyere risikoklassene.
engasjementer som ikke er klassifisert på det tidspunkt
datauttrekket foretas. Disse er forholdsmessig fordelt på de ulike
risikoklassene med sum engasjement som fordelingsnøkkel.
Spes. Engasjetapsav.
ment
Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke fordelt på risikogruppe.
Bankens politikk er at relativt økende risiko også skal føre til
økende rente for det aktuelle engasjementet.
60
164
84
26
3
337
499
2.034
1.076
299
102
4.010
Liten risiko
Moderat risiko
Normal risiko
Rimelig høy risiko
Høy risiko
Totalt
39
182
98
152
2
473
2003
Brutto Garantier
Trekkutlån
fasiliteter
Beløp i
mill. kroner
Nedenfor vises data fra risikoklassifiseringen for næringslivsengasjementer. I porteføljen vil det alltid finnes noen
Med virkning fra 01.01.2003 ble risikoklassifikasjonssystemet lagt
noe om slik at totalverdien for økonomiske nøkkeltall nå vektes
55% (tidligere 50%) ved beregning av akkumulert risiko, sikkerheter
for engasjementet vektes 35% (tidligere 50%) og andre forretningsmessige forhold vektes 10% (tidligere 0%). Interne simuleringer
basert på et representativt utvalg av engasjementer viste at den
nye vektingen kun ga mindre endringer i akkumulert risiko for
porteføljen – i gjennomsnitt en forbedring av karakter med en tredel
av det tallintervallet som ligger bak hver risikoklasse.
Næringsliv
Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i bankens næringslivsavdeling. Risikoklassifiseringen er
basert på en vektet beregning av sentrale nøkkeltall fra låntakers
regnskap kombinert med de sikkerhetsstillelser som finnes for
engasjementet, samt poengsetting av andre forretningsmessige
forhold knyttet til låntakeren, som for eksempel ledelsens
kvalifikasjoner, kvalitet i økonomistyring, lokalisering, konkurransesituasjon og kundestruktur.
Note 10 Risikoklassifisering
84
0
Morbank
2003
4
10
7
9
34
64
5.621
Morbank
2002
1.872
5.670
3.022
1.221
261
12.046
16
47
25
10
2
100
%
0
Morbank
2001
1.716
5.240
3.702
1.386
472
12.516
Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:
Ordinært resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller
Endring midlertidige forskjeller
Resultatandel beskattes hos datterselskap
Grunnlag betalbar skatt
Skatt, 28%
Godtgjørelse på mottatt utbytte
Betalbar skatt på årets resultat
Note 12 Skatter
177.094
(1.789)
7.287
(1.118)
181.474
50.813
(3.585)
47.228
Morbank
2003
4.467
Konsern
2003
137
242
75
126
10
590
82
174
166
79
15
516
56.405
93
(5.048)
17.223
68.673
19.228
(9.651)
9.577
Morbank
2002
11.920
Konsern
2002
0
1
4
11
77
93
31
137.605
(721)
705
23.148
160.737
45.006
(11.513)
33.493
Morbank
2001
5.327
Konsern
2001
1.935 14
5.656 41
3.943 29
1.590 12
498
4
13.622 100
2002
Brutto Garantier
fasiliteter tapsav.
ment
De overtatte eiendeler i konsernet representerer i hovedsak biler overtatt av AS Financiering.
Overtatte eiendeler
Note 11 Overtatte eiendeler
78
211
113
34
5
441
1.742
5.260
2.804
1.030
253
11.089
Liten risiko
Moderat risiko
Normal risiko
Rimelig høy risiko
Høy risiko
Totalt
51
200
105
157
3
516
2003
Brutto Garantier
fasiliteter tapsav.
ment
Beløp i
mill. kroner
%
Risikoklassifiseringen viser at bankens lønnstagerportefølje har en
stabil klassifiseringskvalitet med en forbedring i løpet av året.
Hovedsakelig skyldes forbedringen i porteføljen forskyvninger
mellom risikoklassene liten risiko, moderat risiko og normal risiko.
88% av porteføljen har en klassifiseringskvalitet tilsvarende normal
risiko eller bedre.
Det forventes at tap i % av netto renteinntekter for risikoklassene
liten risiko, moderat risiko og normal risiko vil bli marginale i årene
som kommer. For risikoklassene rimelig høy risiko og høy risiko
forventes tapene å ligge under netto renteinntekter.
utgjøre mer en 0,5% av netto utlån ved inngangen av det enkelte
år. Tapene kan variere omkring dette gjennomsnittet innenfor en
konjunktursyklus, men gjennomsnittet skal ikke overstige dette nivået. Erfaringsmessig vil forventede tap på privatmarkedet ligge betydelig lavere enn 0,5%. Det forventes at tapene i det alt vesentlige
vil oppstå på engasjementer i risikoklassene rimelig høy risiko og
høy risiko.
Totalt er bankens utlån og garantier inndelt i risikogrupper på følgende måte:
Risikoklassifiseringssystemet ble tatt i bruk for privatkunder i 2000.
Banken har derfor ikke godt nok grunnlag for å estimere gjennomsnittlig årlig forventet tapsnivå for hver risikoklasse. Tapene i denne
perioden og de siste årene har på lønnstagere vært meget begrenset. Banken har som målsetting at tap på utlån over tid ikke skal
De uspesifiserte tapsavsetningene er tilordnet de enkelte
klassifiseringsgruppene i forhold til beregnet åpen risiko
(engasjement fratrukket vurdert verdi på sikkerhet) på følgende
måte; normal risiko med 2,5%, rimelig høy risiko med 5,0% og
høy risiko med 15,0%. Det er i tillegg tilordnet i forhold til geografi
og kundetilhørighet for lønnstagere. De faktiske uspesifiserte
avsetningene utgjør til sammen 15 mill. kroner.
Banken vektlegger i hovedsak engasjementets sikkerhet ved
fastsettelse av pris. Låntagers økonomi vektlegges i mindre grad
ved prisfastsettelse, men er selvsagt den primære vurderingsfaktoren når banken vurderer å yte finansiering. Man vil derfor
pr. dags dato i mindre grad se en sammenheng mellom bankens
risikoklassifisering og pris.
47.228
(2.419)
1.865
46.674
Morbank
2003
47.228
1.865
(2.040)
98
47.151
9.577
(447)
1.403
10.533
Morbank
2002
9.577
1.403
7.544
(6.129)
12.395
Morbank
2002
Morbank
2003
32
Ansvarlig lån bokført under utlån til kredittinstitusjoner
Ansvarlig lån bokført under utlån til kunder
Ansvarlig lån bokført under andre sertifikater og obligasjoner
Sum ansvarlig lånekapital
Note 13 Ansvarlig lånekapital i andre foretak
Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:
Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag
Årets formuesskatt
Sum betalbar skatt
Årets skattekostnad fremkommer slik:
Årets formuesskatt
Brutto endring utsatt skattefordel
For mye/lite avsatt skatt forrige år
Årets totale skattekostnad
2.081
23.643
23.643
6.620
(9.565)
4.777
0
35.862
31.074
8.701
Morbank
2002
4.121
23.554
23.554
6.595
Forskjeller som ikke utlignes
Netto pensjonsmidler
Sum
Utsatt skatt herav, 28%
Utsatt skattefordel i balansen
(6.189)
5.252
0
39.210
38.273
10.716
Morbank
2003
Forskjeller som utlignes
Driftsmidler
Verdipapirer
Annen gjeld/andre negative forskjeller
Pensjonsforpliktelser
Sum
Utsatt skattefordel herav, 28%
Utsatt skatt:
33.493
(1.416)
1.497
33.574
Morbank
2001
33.493
1.497
(197)
(98)
34.695
Morbank
2001
9.625
5.409
5.409
1.515
(11.630)
17.755
2.000
31.661
39.786
11.140
Morbank
2001
25.000
12.473
65.131
102.604
Morbank
2003
46.384
0
1.865
48.249
Konsern
2003
46.384
1.865
(603)
98
47.744
Konsern
2003
6.733
24.094
24.094
6.747
(10.031)
5.258
13.649
39.266
48.142
13.480
Konsern
2003
25.000
12.473
22.549
60.022
Morbank
2002
14.625
0
1.403
16.028
Konsern
2002
14.625
1.403
4.400
(6.129)
14.299
Konsern
2002
6.130
24.825
24.825
6.951
(7.991)
4.783
14.004
35.921
46.717
13.081
Konsern
2002
25.000
12.473
24.368
61.841
Morbank
2001
38.378
0
1.497
39.875
Konsern
2001
38.378
1.497
(351)
(93)
39.431
Konsern
2001
10.530
6.940
6.940
1.943
(11.773)
17.761
6.835
31.724
44.547
12.473
Konsern
2001
85
19.360
825.563
61.764
906.687
907.780
Ansk.kost
20.000
826.183
61.597
Pålydende
911.979
19.804
827.044
65.131
Bokført/
markedsverdi
3,31%
3,63%
5,43%
Gj.snitt
eff. rente
0
0
0
Risikoklasse
1.054.642
343.800
6.650
125.000
Omløpsaksjer
Hands ASA
16.716
Nera ASA
247.059
Ringerike Sparebank
50.000
Vestfold Sparebank
126.655
Sum omløpsaksjer og grunnfondsbevis
70.889
30
1.177
120
48.771
280
5.000
604
55.982
1.054
688
665
12.500
14.907
Pålydende
til sammen
0,95
0,71
20,00
10,00
12,73
4,07
6,31
0,28
1,33
9,87
Eierand.
i%
19.360
0
0
0
0
0
0
444
19.804
240.404
30
1.084
3.000
201.883
350
5.200
739
212.286
8.697
3.138
933
15.350
28.118
Ansk.
kost
516.597
184.966
36.143
20.001
27.506
20.350
20.000
1.481
827.044
Sertifikater Obligasjoner
234.342
30
1.084
332
201.883
0
5.200
0
208.529
875
4.848
1.027
19.063
25.813
Bokført
verdi
225.810
-
875
4.848
1.027
19.063
25.813
Markedsverdi
0
42.167
0
0
0
0
0
22.964
65.131
Anleggsaksjer
Sparebankmateriell AS
BBS/Bank-Axept Holding AS
Eiendomsfinans AS
Bolig- og Næringsbanken ASA
Vestfold Sparebank
Sparebanken Vest
Inkubator Sundland AS
Eiendomskreditt AS
Øvrige aksjer
Sum anleggsaksjer og
grunnfondsbevis
Beholdningsendringer
0
0
0
0
0
0
0
5.200
0
5.200
220.317
Kjøp
30
1.084
3.000
201.883
7.100
6.870
350
0
0
Bokført verdi
01.01.03
6.870
0
0
0
0
0
6.870
0
0
0
Avgang
7.100
0
0
0
0
7.100
0
0
0
0
Reklassifisering
3.018
0
0
2.668
0
0
0
350
0
0
Nedskr./reversering
33
208.529
30
1.084
332
201.883
0
0
0
5.200
0
Bokført verdi
31.12.03
Børsnoterte øvrige omløpsaksjer og grunnfondsbevis utgjør 100% av balanseført verdi og børsnoterte anleggsaksjer og grunnfondsbevis
utgjør 96,8%. Sparebanken Øst har en 10% eierandel i Bnbank og oppføring av aksjene til anskaffelseskost er begrunnet i eierposisjonens størrelse.
Sum aksjer, andeler og grunnfondsbevis
Anleggsaksjer
Sparebankmateriell AS
3.156
BBS/Bank-Axept Holding AS
165.000
Eiendomsfinans AS
600
Bolig- og Næringsbanken ASA 487.710
Inkubator Sundland AS
2.200
Eiendomskreditt AS
122.841
Øvrige aksjer
Sum anleggsaksjer og grunnfondsbevis
302
47.063
1.200
975.420
280.000
50.000
Antall
aksjer
Aksjekap.
(i 1000)
Morbank
Note 15 Aksjer
Stats- og statsgaranterte
Finans
Industri og bergverksdrift
Kraft-/vann, bygg- og anleggsvirksomhet
Utenrikssjøfart og rørtransport
Transport ellers og kommunikasjon
Forretn.m.tj.yt.,eiendomsdr. og fin.tj.
Private foretak
Sum
Fordelt på debitorsektor
Børsnoterte sertifikater utgjør 100% av balanseført verdi og obligasjoner utgjør 85% av balanseført verdi. Gjennomsnittsrenten er beregnet ut fra pålydende multiplisert med nominell rentesats over bokført verdi.
Sertifikater
Obligasjoner
Ansvarlig obligasjonslån
Sum sertifikater og obligasjoner
bokført som øvrige omløpsmidler
Note 14 Obligasjoner og sertifikater
1.541
12.559
995
50-100 år
Lineær
9.953
20.502
27.160
77.902
82.256
2.304
0
84.560
3-5 år
Lineær
0
72.294
30.090
100.182
2.628
426
102.384
Morbank
Maskiner/ Eiendommer
inventar
5 år
Lineær
84
0
279
139
418
0
0
418
Goodwill1
0
0
0
(101)
0
0
461
(266)
94
Drammen
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Forretningsbygg
Forretningsbygg
Forretningsbygg
Sum konsern
34
*Sum bokført verdi i balansen inkluderer i tillegg eiendommer som ikke er forretningsbygg.
Drammen
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Geografisk
beliggenhet
Forretningsbygg
Forretningsbygg
Forretningsbygg
Sum morbank
Eiendomstype
Fast eiendom til egen virksomhet
3.228
0
753
11.559
2.327
4.130
1.121
7.578
Areal – m2
egen utnyttelse
Goodwill relaterer seg i sin helhet til kjøp av eiendomsmeglervirksomhet. 2 Inkluderer prosjekt under utførelse.
1
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
Årets ordinære avskrivninger
Årets nedskrivninger
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
Oppskrevet før 01.01.1999
Samlede ord. av- og nedskrivninger
Bokført verdi pr. 31.12.
Anskaffelseskost pr. 01.01.
Tilgang
Avgang
Anskaffelseskost pr. 31.12.
Note 17 Driftsmidler
62.407
0
0
(2.474)
0
0
5.760
0
65.693
Inngående balanse 01.01.03
- herav uavskrevet henførbar merverdi
- herav uavskrevet goodwill
Andel årets resultat
Avskrivning henførbar merverdi
Avskrivning goodwill
Overføringer til/fra selskapet
Andre endringer i løpet av året
Utgående balanse 31.12.03
19.196
0
0
(837)
0
0
0
(7.196)
11.163
21.734
4.528
1.898
29.694
0
627
907
1.534
Utleie
2.150
3-5 år
Lineær
10.835
0
83.522
36.575
113.230
7.910
1.043
120.097
Konsern
Maskiner/
inventar
100%
100%
100%
100%
Stemmeandel
296.887
29.997
11.840
406.624
33.937
26.866
7.097
67.900
Bokført verdi
31.12.03*
10.260
20-100 år
Lineær
4.177
20.502
39.426
434.092
442.796
15.110
4.890
453.016
Eiendommer2
61.596
0
0
4.531
0
0
(4.531)
0
61.596
43.433
40.268
0
3.165
AS Financiering
24.000
24.000
0
0
Dialog
Eiendomsmegling AS
Øst
Forretningsdrift AS
100
100
0
0
100%
100%
100%
100%
Eierandel
Drammen
Drammen
Drammen
Oslo
Forretningskontor
17.000
17.000
0
0
Sparebanken Øst
Eiendom AS
29.12.88
18.02.00
22.12.97
01.10.91
Anskaffelsestidspunkt
Anskaffelseskost
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet
Henførbar merverdi
Goodwill
Sparebanken Øst Eiendom AS
Øst Forretningsdrift AS
Dialog Eiendomsmegling AS
AS Financiering
Datterselskap
Note 16 Eierinteresser i konsernselskaper
86
NOK
VAL
96.999
Netto renteeksponering
Sparebanken Øst har bevisst søkt å redusere bankens likviditetsrisiko ved blant annet å fordele innlåningen på flest mulig
kilder/instrumenter og/eller ved å balansere løpetiden for kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse.
12.200
1.351
4.531
18.082
Morbank
2003
12.200
12.308
0
24.508
Morbank
2002
12.200
7.250
21.500
40.950
Morbank
2001
25.000
4.283.122
568.697
1.290.298
15.282.933
104.434
2.889.868
6.146.514
0
10.105
22.624
5.397
38.126
2.291
18.343
19.582
12.195
52.411
2.470
5.743
21.386
7.614
37.213
Eiendeler i utenlandsk valuta
2003
2002
2001
(3.993.755)
6.411.634
3.421.122
99.410
2.889.868
1.234
2.417.879
(3.462.561)
1.290.298
6.736.765
5.441.443
5.024
639.678
3.094.204
4.283.122
568.697
1.290.298
15.282.933
104.434
2.889.868
6.146.514
2.172.988
610.317
15.502
10.932.469
889.355
22.624
639.678
15.282.933
Totalt
0
2.872.650
22.624
0
2.895.274*
41.368
1.892.457
21.386
0
1.955.211
35
36
Sikringsportefølje:
Nominelt beløp*
31.12.03
2.872.650
663.000
141.265
Nominelt
gjennomsnitt 2003
2.515.366
573.417
126.265
Markedsverdi
31.12.03
142.068
16.825
28.809
Bankens portefølje er sikringsportefølje og består av valutaterminforretninger inngått i forbindelse med opptak av syndikerte lån i valuta,
rentebytteavtaler knyttet til obligasjonslån og aksjeavtaler i tilknytning til utstedelse av aksjeindekserte obligasjoner. Avtalene inngås med
solide norske og utenlandske banker som motpart. Kredittrisikoen anses derfor som liten.
Aksjeavtaler (aksjeswapper) sikrer kjøper en gitt avkastningsfaktor på bestemte aksjeindeks(er) og/eller fond mot betaling av en
flytende/fast rente i en på forhånd avtalt periode.
Rentebytteavtaler (renteswapper) er avtaler om å bytte rentebetingelser på nominelle beløp med kunder eller banker. FRA-kontrakter er
avtaler som fastsetter en rentesats på et nominelt beløp for en fremtidig periode.
Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av ett bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot
en annen valuta. Det kan også omfatte avtale om bytte av valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs, og forrente disse for en avtalt periode
(valutaswapper).
Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter utenfor balansen blir benyttet for å styre bankens valuta- og renterisiko.
Gjeldsposter i EUR er sikret med terminkontrakter med verdi lik valutaposisjonen. Usikret nettoposisjon TNOK 15.502 (eiendeler i EUR og USD).
35.113
1.730.855
19.582
0
1.785.550
Gjeld i utenlandsk valuta
2003
2002
2001
7.500.502
643.697
75.000
568.697
8.144.199
*Aktiverte kostnader knyttet til lån i utenlandsk valuta er ført til fradrag i balansen med TNOK 5.405.
JPY
EUR
DKK
USD
VALUTAPOSISJON
Beløp i NOK 1.000
Valuta
Morbank
Note 20 Valutaposisjon, valuta- og renteavtaler
1.000.997
426.568
350.000
75.568
1.427.565
243.721
2.172.988
37.817
Uten
løpetid
*Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter, rentekostnader og netto kursgevinst/tap i
resultatregnskapet.
5.930.038
1.290.298
7.128.335
5.833.013
5.024
639.678
13.058.373
10.207.890
2.172.988
610.317
15.502
10.932.469
889.355
22.624
639.678
15.282.933
Totalt
392.729
(286.183)
671.540
(579.000)
300.000
92.729
106.546
137.000
534.540
92.540
8.013.242
105.957
25.000
Over
5 år
Øvrig finansiering skjer i markedet gjennom opptak av sertifikatlån,
obligasjonslån og syndikerte lån.
58.958
0
58.958
6.183
52.775
2.172.988
37.817
Uten
løpetid
NOK
VAL
Netto likviditetseksponering
Innskudd fra kunder
Gjeld stiftet ved utst. av
verdipapirer
Øvrig gjeld/egenkapital
Totalt
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinst.
Øvrige aktivaposter
Totalt
15.502
2.028.667
351.086
22.624
Fra
1–5 år
Valuta
Rente
Aksjeswapper
220.643
440.000
440.000
660.643
624.916
35.727
Over
5 år
106.546
447.753
432.312
92.540
Netto utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner NOK
VAL
547.500
Fra 3mnd
til 1 år
NOK
VAL
Eiendeler
Kontanter og fordringer
på sentralbanker
Utlån til kredittinst.
Kassekreditt er klassifisert i intervallet «Uten løpetid».
Inntil
Fra 1-3
1 mnd
mnd
Løpetid for balanseposter pr. 31.12.03 – morbank
Morbankens innskudd målt i % av netto utlån utgjør 56,2%
pr. 31.12.03 (47,4% i 2002). Banken har ikke noen formulert
målsetting for forholdet mellom innskudd og utlån, blant annet
som følge av at en større del av innskuddene i dag bærer preg av
pengemarkedsfinansiering. Det er likevel lagt vekt på å opprettholde eller øke innskuddsdekningen i den grad dette kan gjøres på
et rentenivå som bidrar positivt til bankens inntjening.
12.467
521.284
99.410
421.874
533.751
50.847
435.280
22.624
Fra
1–5 år
Morbankens renterisiko illustreres med tabellen nedenfor:
En renteendring på 1 prosent vil pr. 31.12.03 gi en resultatendring
på 4,2 mill kroner. Ved inngangen av 2003 utgjorde dette 6,1 mill.
kroner, pr. 1. kvartal 6,5 mill. kroner, pr. 2. kvartal 6,7 mill. kroner og
pr. 3 kvartal 7,1 mill. kroner.
eksponering i forhold til renterisiko skal være så lav som mulig.
Det foretas en analyse av renterisikoen hvert kvartal med
rapportering til styret. Rentebindingsposter følges opp kontinuerlig.
Fra 3 mnd
til 1 år
Likviditetsrisiko
Så lenge bankens lånekunder ønsker langsiktig finansiering og
bankens innskuddskunder i praksis på meget kort varsel kan
disponere sine innskudd, har banken overtatt en likviditetsrisiko.
I tillegg er Sparebanken Øst permanent avhengig av å finansiere
et gap mellom innskudd fra kunder og utlån til publikum.
(6.319.105)
6.742.813
450.501
2.467.994
3.706.122
568.697
313.501
423.708
15.502
42.633
365.573
137.000
NOK
VAL
547.500
547.500
Fra 1–3
mnd
Innskudd fra kunder
Gjeld stiftet ved utst. av
verdipapirer
Øvrig gjeld/egenkapital
Totalt
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinst.
Øvrige aktivaposter
Totalt
VAL
Netto utlån til kunder
Sertifikater og obligasjoner NOK
Eiendeler
Kontanter og fordringer
på sentralbanker
Utlån til kredittinst.
Inntil
1 mnd
Rentebindingsprofil for balanseposter pr. 31.12.03 – morbank
Renterisiko
Ved endring i markedsrenten kan ikke Sparebanken Øst umiddelbart parallelt gjennomføre renteendring for alle balanseposter
dersom disse har ulik rentebindingstid. En endring i markedsrenten
vil da gi en økning eller reduksjon av rentenettoen. Bankens netto
Bankens låntakere og långivere vil ha ulike interesser med hensyn
til løpetid, risiko og rente. Dette innebærer at banken tar på seg
ulike former for risiki, kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og
eventuell valutarisiko.
Note 19 Rente- og likviditetsrisiko
Kapitalinnskudd Pensjonskasse
Andre fordringer
Utbytte fra AS Financiering
Sum
Note 18 Andre eiendeler
87
272.667
113.575
94.146
100
45.790
526.278
13.890
540.168
Konsern
2003
100.000
255.000
138.000
62.000
1999
2000
2003
2003
2
1
14.12.2010
11.06.2013
11.06.2013
17.06.2009
Forfall
Flytende
Flytende1
Flytende
Flytende
Nom.
rente
2004
2004
2004
2004
Rentereg.
4
4
4
4
Term.
pr. år
Innl.rett i 2005
Innl.rett i 2008
Innl.rett i 2008
Innl.rett i 2004
37
0
570.000
570.000
100.000
(30.000)
300.000
138.000
62.000
Renteswap-avtale 138 mill. kroner.
Over-/underkurs og direkte kostnader knyttet til ansvarlig obligasjonslån er aktivert og ført til fradrag i balansen med TNOK 1.303.
Ansvarlig obl.lån
0010013055
Egenbeh. ans obl.lån
Ansvarlig obl.lån
0010077845
Ansvarlig obl.lån
0010188352
Ansvarlig obl.lån
0010189665
morbank2
Datterselskap:
Ansvarlig obl.lån
Ansvarlig lånekapital konsern2
Oppr.
lånebeløp
Opptatt
år
Isin NO
Note 23 Ansvarlig lånekapital
0
0
Konsern
2001
192.377
51.955
31.414
600
80.564
356.910
2.564
359.474
Konsern
2001
Amorti- Utestående
sering
150.000
217.030
Konsern
2002
259.276
52.475
216.716
450
67.039
595.956
7.823
603.779
Konsern
2002
Sertifikater/obligasjoner – morbank pålydende 110 mill. kroner er stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank.
162.344
231.724
169.302
51.955
31.414
600
80.564
333.835
2.564
336.399
Morbank
2001
Gjeld sikret ved pant
Bokført verdi av bygninger som sikkerhet for lån
253.566
52.475
216.596
450
67.039
590.126
7.823
597.949
Morbank
2002
Konsern
2003
261.725
114.758
93.950
100
45.790
516.323
13.890
530.213
Morbank
2003
Note 22 Pantstillelser
Betalingsgarantier
Kontraktsgarantier
Lånegarantier
Garantier for skatt
Annet garantiansvar
Sum garantiansvar overfor kunder
Garanti overfor Sparebankenes sikringsfond
Sum garantiansvar
Note 21 Garantiansvar
16.01.2006
24.05.2004
24.08.2006
22.03.2005
10.10.2007
02.04.2007
19.12.2005
21.02.2008
05.03.2007
21.06.2006
25.09.2007
12.11.2013
17.10.2007
03.03.2006
2001
2001
2001
2002
2002
2002
2002
2003
2003
2003
2003
2003
2002
2003
Flytende
Flytende
Flytende6
Flytende7
4,84%
3,27%
5,49%
4,74%
4,33%
3,27%
Flytende5
Flytende
4,88%
5,78%
Flytende4
Flytende
5,90%
4,99%
4,87%
5,68%
5,43%
5,40%
Flytende3
Flytende
Flytende
Flytende
Flytende
Flytende
5,56%
5,18%
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
Gj.sn. Term
rente pr. år
5,65%2
Flytende
Nom.
rente
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Fast forfall
Amortisering
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
Åpent lån
80.000
0
4.468.122
(265.000)
0
4.283.122
16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
16.2 Egne ikke-amortiserte sertifikater
16.3 Obligasjonsgjeld (se spesifikasjon note 24)
16.4 Egne ikke-amortiserte obligasjoner
16.5 Andre langsiktige låneopptak
16. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
NOK
568.697
80.000
0
4.468.122
(265.000)
0
4.283.122
5.441.443
705.071
6.146.514
4.378
94.650
99.028
0
0
0
22.624
22.624
DKK
38
0
0
0
2.872.650
2.872.650
5,78 %
6,48 %
4,68 %
5,20 %
3,39 %
4,73 %
3,53 %
1,80 %
5,08 %
5,06 %
EUR Gj.sn. rente.*
*Gjennomsnittsrenten er beregnet ut fra årets renter og daglig utregnet snittsaldo, ikke mot bokført verdi ved årets slutt.
568.697
5.441.443
705.071
6.146.514
15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
15.2 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
15. Innskudd fra og gjeld til kunder
20. Ansvarlig lånekapital
4.378
2.989.924
2.994.302
Bokført 31.12.03
14.1 Gjeld til kr.inst. uten avtalt løpetid
14.2 Gjeld til kr.inst. med avtalt løpetid
14. Gjeld til kredittinstitusjoner
Gjennomsnittlig rente på øvrige innlån – morbank
80.000
0
80.000
300.000
600.000
(100.000)
500.000
350.000
600.000
(5.000)
200.000
200.000
(70.000)
250.000
200.000
200.000
(70.000)
195.000
460.000
(20.000)
200.000
75.000
51.265
90.000
4.206.265
0
4.206.265
KlausulerUtestående
Over-/underkurs og direkte kostnader knyttet til obligasjonslån er aktivert og ført til fradrag i balansen med TNOK 3.143.
Swap mot indeks/avk.faktor 51,265 mill. kroner.
Swap mot indeks/avk.faktor 90 mill. kroner.
Note 25 Øvrige innlån
7
6
5
4
3
2
1
Sertifikatlån morbank
Sertifikatlån datterselskap
Sum konsern1
17.02.2004
12.09.2005
Forfall
1997
2000
Isin NO Opptatt
år
Obligasjonslån
0001703649
Obligasjonslån
0010065949
Egenbeh. obligasjonslån
Obligasjonslån
0010079791
Obligasjonslån
0010094139
Obligasjonslån
0010107071
Obligasjonslån
0010136286
Obligasjonslån
0010161375
Obligasjonslån
0010162779
Obligasjonslån
0010171366
Obligasjonslån
0010177660
Obligasjonslån
0010179724
Obligasjonslån
0010195837
Obligasjonslån
0010199912
Obligasjonslån
0010205222
Aksjeindeks-obligasjon
0010158371
Aksjeindeks-obligasjon
0010180599
Sum morbank1
Obligasjonslån i datterselskap
Sum konsern1
Note 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
88
33.562
46.674
55.918
4.877
18.278
159.309
Morbank
2003
20.434
10.533
30.691
3.986
148.702
214.346
Morbank
2002
14.644
33.574
48.698
7.704
32.642
137.262
Morbank
2001
2002
15,67%
8.167.604
213.376
(364.678)
8.016.302
Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen
Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen
Fradrag i beregningsgrunnlaget
Beregningsgrunnlag
Kapitaldekning
(184.727)
1.255.952
Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (§ 7e)
Ansvarlig kapital
598.697
(118.500)
480.197
Morbank
2003
3.021.632
1.703.117
1.136.952
2.232.090
874.715
648.120
1.472.781
11.089.407
2003
Ansvarlig lånekapital som ikke kan medregnes
Tilleggskapital
1.984.717
1.141.650
1.226.212
595.227
406.571
215.834
279.287
5.849.498
Innskudd
537.386
363.680
80.495
(4.121)
(16.958)
960.482
2.047.862
1.183.560
1.214.928
611.909
385.945
299.951
402.359
6.146.514
2003
Sparebankens fond
Andre fond
Goodwill og andre immaterielle aktiva
Kjernekapital
Note 28 Kapitaldekning
Drammen
Nedre Eiker
Øvre Eiker
Oslo
Asker/Bærum
Buskerud for øvrig
Resten av landet
Totalt
Note 27 Geografisk fordeling innskudd, utlån og garantier
Gjeld knyttet til betalingsformidlingen
Betalbar, ikke iliknet skatt
Avsatt utbytte og konsernbidrag
Leverandørgjeld
Andre gjeldsposter
Sum annen gjeld
Note 26 Annen gjeld
2002
12,74%
8.824.815
310.006
(376.625)
8.758.196
(174.689)
1.115.424
399.590
0
399.590
477.448
362.680
69.499
(2.081)
(17.023)
890.523
Morbank
2002
3.136.371
1.730.098
1.227.752
2.810.843
1.145.681
712.104
1.752.991
12.515.840
Utlån
33.562
48.249
47.278
8.290
32.734
170.113
Konsern
2003
14.644
39.875
43.642
10.791
48.193
157.145
Konsern
2001
14,77%
8.873.308
213.376
(383.434)
8.703.250
(184.727)
1.285.761
598.697
(108.564)
490.133
537.386
363.680
103.508
(6.872)
(17.347)
980.355
Konsern
2003
90.834
32.358
238.215
72.600
35.747
22.768
23.801
516.323
39
11,84%
9.586.648
309.800
(392.019)
9.504.429
(174.689)
1.125.701
399.590
0
399.590
477.448
362.680
84.899
(6.353)
(17.874)
900.800
Konsern
2002
111.914
28.981
117.211
168.528
115.096
18.494
29.902
590.126
Garantier
2003
2002
20.434
16.028
29.094
9.235
161.206
235.997
Konsern
2002
363.680
1.000
362.680
20.670
82
20.588
(82)
20.670
363.680
(1.000)
20.670
Overkursfond
363.680
Grunnfondsbevis
10.914
59.825
48.911
59.938
537.386
17.151
477.448
51.539
460.297
13.237
59.072
(10.161)
408.758
Spareb.
fond
45.835
Utjevningsfond
Navn
Tine Pensjonskasse
Teigen, Hellik
WarrenWicklund
Seip, Helge
Nilsen, Arne
Handsel AS
Fjerdingstad A/S
Barås, Trygve
Framo Development A/S
Holla Sparebank
Antall
344.597
120.400
45.083
45.000
41.040
39.400
35.457
33.950
33.000
32.200
Off. emisjon
Emisjon 1:1
Emisjon 1:2
Rettet emisjon
Konvertert ansvarlig
Emisjon 1:3
Emisjon 1:3
Off. emisjon
Emisjon 1:3
1988
1989
1991
1991
1993
1993
1993
1994
1994
1995
1996
1997
1997
1999
40
Emisjonstype
År
lån
lån
lån
lån
lån
lån
Utvikling i grunnfondsbeviskapitalen
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Navn
Norsk Gårdselskap AS
Lothe, Arne
Vaksvik dødsbo, Margit
Olsen & Co's pensjonskasse
Eika, Albrecht
Brøvik, Tørres
Grønli A/S
Aske Finans AS
Heire, Gerd
Samuelsen, Sigurd jr.
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
25.000.000
25.000.000
25.000.000
20.000.000
15.531.000
36.843.700
245.000
5.128.000
50.915.900
395.000
808.000
7.893.000
60.000.000
90.919.900
Innbetalt
grunnfondsbeviskapital
9,48%
3,31%
1,24%
1,24%
1,13%
1,08%
0,97%
0,93%
0,91%
0,89%
%
De største grunnfondsbeviseierne pr. 05.01.04
Det er pr. 31.12.03 utstedt til sammen 3.636.795 grunnfondsbevis pålydende kr. 100,- i Sparebanken Øst.
Note 30 Grunnfondsbevis
Salg, kjøp egne grunnfondsbevis i 2003
Overføringer og disp. av overskudd:
Overført fra fond
Overført til fond
Saldo pr. 31.12.03
Kjøp egne grunnfondsbevis i 2002
Overført fra fond
Overført til fond
Saldo pr. 31.12.02
Kjernekapital:
Saldo pr. 01.01.01
Overført fra fond
Overført til fond
Saldo pr. 31.12.01
Note 29 Egenkapital
0,82%
0,80%
0,80%
0,76%
0,74%
0,72%
0,71%
0,69%
0,63%
0,52%
%
(837)
79.302
1.004.574
1.082
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
25.000.000
50.000.000
75.000.000
95.000.000
110.531.000
147.374.700
147.619.700
152.747.700
203.663.600
204.058.600
204.866.600
212.759.600
272.759.600
363.679.500
Total
grunnfondsbeviskapital
30.000
29.222
28.966
27.500
26.957
26.150
25.867
25.060
22.850
18.900
Antall
(837)
8.450
23.013
(13.901)
26.317
925.027
(1.082)
(13.093)
69.861
913.693
(3.740)
9.166
15.400
856.925
17.982
Totalt
(13.093)
5.085
9.974
Fond for
vurd.forskjeller
89
70
90
110
130
150
170
190
mai 03
februar 03
mars 03
april 03
desember 02
november 02
januar 03
september 02
oktober 02
august 02
mai 02
juni 02
juli 02
februar 02
mars 02
april 02
desember 01
januar 02
Omsetning og kursutvikling de to siste år
1-100
101-1.000
1.001-10.000
10.001Sum
Antall grunnfondsbevis pr. eier
juni 03
Grunnfondsbevisenes spredning pr. 31.12.03
11
320
218
246
298
107
266
1.085
2.551
0
10.000
20.000
30.000
40.000
50.000
60.000
70.000
80.000
583
1.403
510
55
2.551
Antall eiere
oktober 03
Utlandet
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Drammen
Buskerud forøvrig
Asker/Bærum
Oslo
Landet forøvrig
Totalt
august 03
juli 03
Antall eiere
november 03
Eierstatistikk – geografisk fordeling pr. 31.12.03
desember 03
september 03
22,8%
55,0%
20,0%
2,2%
100,0%
%
0,4%
12,5%
8,6%
9,7%
11,7%
4,2%
10,4%
42,5%
100,0%
%
Antall grunnfondsbevis
omsatt pr. mnd.
Kursutvikling
28.204
524.662
1.573.088
1.510.841
3.636.795
Antall
grunnfondsbevis
28.138
334.177
178.200
190.756
302.666
179.695
1.359.499
1.063.664
3.636.795
Antall
grunnfondsbevis
41
0,8%
14,4%
43,3%
41,5%
100,0%
%
0,8%
9,2%
4,9%
5,2%
8,3%
4,9%
37,4%
29,3%
100,0%
%
42
Finansielle instrumenter
IAS 39 om finansielle instrumenter representerer en betydelig utfordring for finansinstitusjoner. Standarden inneholder detaljerte regler for
klassifisering og verdsettelse av finansielle instrumenter samt sikringsføring. På grunn av at standarden først ble ferdigstilt rundt årsskiftet,
er virkningene av standarden ikke fullt ut kartlagt. Banken benytter finansielle instrumenter primært til sikringstransaksjoner. Det antas at
standarden ikke vil ha vesentlig innvirkning på dette i forhold til de regnskapsprinsipper som i dag benyttes.
Virkelig verdi på investeringseiendom
IFRS gir mulighet for at investeringseiendommer som eies med tanke på å oppnå leieinntekter og/eller verdistigning kan balanseføres
til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommer oppført i åpningsbalansen til virkelig verdi kan gi økt bokført verdi på
eiendommer og økt egenkapital. Etterfølgende verdiendringer resultatsføres. Sparebanken Øst har ennå ikke tatt stilling til om virkelig verdi
skal benyttes for investeringseiendommer.
Dekomponering av anleggsmidler
IFRS har strengere krav til fastsettelse av avskrivningsplan for ulike grupper anleggsmidler. Dette kan ha betydning for fremtidige
avskrivninger.
Utbytte
Foreslått utbytte som vedtas etter balansedagen skal i henhold til IFRS vises som egenkapital, og ikke som gjeld slik praksis er i dag.
Dette vil medføre en økning i egenkapital i åpningsbalansen. Først fra det tidspunkt det er vedtatt av forstanderskapet skal utbytte
redusere egenkapital og vises som gjeld i balansen.
Pensjoner
I henhold til overgangsreglene kan enkelte forskjeller mellom IFRS og dagens gjeldende regnskapsprinsipper ved vurdering av pensjonsmidler og forpliktelser korrigeres mot egenkapitalen i åpningsbalansen. Det forventes at IFRS vil stille strengere krav til at forutsetningene
for pensjonsberegningene oppdateres hyppigere enn hva som har vært praksis for mange norske selskaper. Dette kan medføre større
svingninger i verdien av pensjonsmidler og forpliktelser, samt større variasjon i pensjonskostnadene fra periode til periode.
Som følge av kravet til sammenlignbare tall må det utarbeides en åpningsbalanse i henhold til IFRS pr. 1. januar 2004. Sparebanken Øst
har gjennomført en foreløpig vurdering av hvor det kan foreligge forskjeller av betydning mellom balansen pr. 31. desember 2003 i henhold
til de regnskapsprinsipper som anvendes for 2003 og åpningsbalansen pr. 1. januar 2004 i henhold til IFRS. Da enkelte av overgangsreglene kan bli gjenstand for endringer fram til tidspunktet for overgang til IFRS, vil det kunne oppstå andre forskjeller av betydning enn det
som nevnes nedenfor.
For Sparebanken Øst forventes første regnskapsavleggelse etter IFRS å bli regnskapet for 1. kvartal 2005. Dette vil inkludere
sammenlignbare tall for 2004 etter IFRS.
EU har vedtatt at alle børsnoterte foretak innen EU-området senest innen 1. januar 2005 må ta i bruk International Financial Reporting
Standards (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØS-avtalen vil denne endringen også gjelde for norske børsnoterte foretak.
Note 31 Implementering av IFRS
90
0
0
0
0
Birgit Thoen
Kristin Ø. Johnsen
Torunn J. Karlsen
Grete Torunn Solberg
0
0
0
0
0
Kåre Fredriksen
Tore E. Hansen
Kine Langum
Dag Fjeld Edvardsen
Hans Kristian Glesne
15
Øivind Haugen
10.700
1.912
Sverre Nedberg
Knut Ivarsson
300
1.900
Ane Kari Stuveseth
Ring Tore Teigen
0
Oskar Stuveseth
833
2.250
Ivar Amundsen
Jan W. Poortman
2.000
10.000
Grethe Stenshorne
Ole O. Dramdal jr.
100
4.900
Frank Borgen
Anne Tonje Sanden
1.194
5.044
Elisabeth E. Slevolden
750
0
699
Magne Borgersen
Frank Falk
Arne Indrelid
Amund O. Gulsvik
1.050
0
Svein Garberg
Finn Wang
0
Kjersti Fagerholt
565
Tore Bermingrud
Åse Monsen Borgan
22
28
Frode Lindbeck
755
Ole Tom Kallerud
0
20
Frode Christoffersen
Halldis Kjøs Lien
Hanne Myhre Gravdal
0
20
Per Anders Sæten
20
0
Thor S. Syvaldsen
Siren Coward
0
Roar Norheim-Larsen
140
0
Runar Schau Carlsen
Johan Buttedahl
0
150
Fred-Ivar Forsland
Tor Wessel
500
0
Sjur Kortgaard
Marianne Sletten
0
0
Bergljot Foslien
Liv Huse
Forstanderskapet
Note 32 Tillitsvalgte
Runar Schau Carlsen
Marianne Sletten
Kari Palm
Arne Mørk
Kontrollkomitéen
Pål Strand
Arne K. Stokke
Reidun Aase
Arve Hoven
43
0
500
0
0
390
1.000
15
50
Danvik skolekorps
44
Totalt
Tusenårsstedet Øvre Eiker
Skoger Historielag
Ungdommens Hus, Nedre Eiker
Drammen Historielag
Buskerud 4H FMLA
Varlo Grendehus
Stiftelsen Tjuvtjernhytta
Forsamlingslokalet Skogvang
Fjeldsveien og Ingvaldsåsen Vel
Burud Vel og Idrettsforening
Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg
Solberg Sportsklubb
Konnerud IL skigruppe
IBK idrettsskolen
Hokksund IL
GIF idrettsskole for funksjonshemmede
Eiker O-lag
Eiker Bordtennisklubb
Brage BTK 93
Strømsgodset menighet, orgelkomitéen
Solsetra Misjonssenter
Metodistkirken Drammen
Åskollen skolekorps
Mjøndalen og Steinberg skolekorps
Hokksund Jente- og Guttekorps
Frisko Band
Drammen Tensing
Attention Tensing Konnerud menighet
Øvre Eiker Røde Kors
Vedgjengen
Nedre Eiker Røde Kors Hjelpekorps
3. Drammen Speidergruppe
14. Drammen KFUM Speidergruppe
Drammen Barne- og Ungdomsteater
«Prosjekt ungdom» Øvre Eiker
Sagstedbrua skole
FAU v/ Steinberg skole
FAU v/ Bragernes skole
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
2.500.000
100.000
25.000
50.000
40.000
5.000
100.000
10.000
200.000
25.000
50.000
50.000
100.000
20.000
200.000
50.000
20.000
50.000
100.000
30.000
100.000
150.000
150.000
50.000
50.000
50.000
20.000
50.000
50.000
40.000
10.000
5.000
50.000
20.000
20.000
100.000
150.000
150.000
40.000
20.000
av kr. 2.500.000,- som ble satt av til gaver til allmennyttige formål:
Forstanderskapets gavetildelingskomité har foretatt følgende fordeling
m/ personlig nærstående
4.616
15
20
200
5.020
30
0
5.736
1.140
Ledende ansatte
Trond Tostrup
Anne Siri Rhoden Jensen
Jan Birger Steen
Leif Ove Sørby
Åge Ryghseter
Ingebjørg Mæland
Anne Cathrine Vogt
m/personlig nærstående
Styret
Gavetildeling 2002 utbetalt i 2003
91
Grunnfondsbeviseierne
6,3%
Stat/fylke/
kommuner 9,3%
Ansatte 8,5%
Gaver 0,5%
Tilbakeholdt
i banken 6,5%
Innskuddskunder 23,1%
980,3
17,2
29,1
-10,2
18,9
2,5
12,4
12,3
25,0
49,7
292,6
530,1
822,7
69,4
1 121,7
44,5
1 166,2
93,4
1,1
81,4
990,2
9,9
980,3
Morbank
2002
2001
970,2
51,5
43,6
13,2
56,9
2,5
34,7
10,9
22,7
68,3
270,5
459,5
729,9
61,1
1 015,6
72,5
1 088,1
95,8
-7,7
23,2
976,8
6,6
970,2
Andre kapitalinnskytere 45,8%
45
Andelen av bankens verdiskapning som
går til det offentlige (skatt på lønn, resultat,
formue, arbeidsgiveravgift m.v.) utgjør til
sammen 85,9 mill. kroner.
920,0
59,9
TIL BANKEN:
Tilbakeholdt for sikring og ny verdiskapning
Fordelte verdier:
47,3
10,9
58,2
TIL GRUNNFONDSBEVISEIERNE:
Utbytte
Til utjevningsfond
Sum andel til grunnfondsbeviseierne
4,2
47,2
12,9
25,8
85,9
TIL STAT/FYLKE/KOMMUNE:
Skatter
Arbeidsgiveravgift
Ansattes skattetrekk
Sum andel til stat/fylke/kommune
TIL NÆRMILJØ:
Avsatt til gaver
212,8
420,6
633,4
78,5
988,4
79,4
1 067,8
103,3
3,0
30,6
931,0
10,9
920,0
2003
TIL KAPITALINNSKYTERE:
Renter til kunder
Renter til øvrige kapitalinnskytere
Sum andel til kapitalinnskytere
TIL ANSATTE:
Netto personalkostnader
Renteinntekter
Netto øvrige driftsinntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader eks. personalkostnader
Nedskrivninger og gevinst/tap ved avgang
Brutto verdiskapning i morbanken
Avskrivninger
Netto verdiskapning, dvs. totale verdier til fordeling
Bankens verdiskapning
46
•
•
•
statsautorisert revisor
John Erik Nilsen
ERNST & YOUNG AS
årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.
fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om
regnskapsskikk i Norge
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering
god regnskapsskikk i Norge
resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med
for bankens og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2003 og for
årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk
Vi mener at
forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.
og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et
skikk omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bankens formuesforvaltning
i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjons-
skapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet
underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regn-
feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som
å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig
i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for
Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk
ge forhold i henhold til revisorlovens krav.
administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvri-
sernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og
av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og kon-
om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består
også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen
som viser et overskudd på TNOK 129 943 for både banken og konsernet. Vi har
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Øst for regnskapsåret 2003,
Revisjonsberetning for 2003
92
Kari Palm
Arne Mørk
Marianne Sletten
Runar Schau Carlsen
regnskap for 2003.
og balansen, samt konsernoppgjør fastsettes som bankens og konsernets
Kontrollkomitéen viser til revisors beretning og vil anbefale at resultatregnskapet
samarbeid med intern revisor.
for utførelsen av arbeidet, er forelagt kontrollkomitéen. Arbeidet er utført i nært
Alle dokumenter og opplysninger som komitéen mener har vært nødvendige
er gitt i henhold til lovens bestemmelser.
Kontrollkomitéen har kontrollert og konstatert at lån som faller inn under § 2-15
aksjebeholdning og verdi av faste eiendommer er overholdt pr. 31.12.2003.
Komitéen konstaterer at lovens grenser om egenkapitaldekning, garantiansvar,
dekkende.
og har således funnet styrets vurdering av foretakets økonomiske stilling
resultatregnskap og balanse uten at dette gir foranledning til noen bemerkninger,
instruks bestemmer. Kontrollkomitéen har gjennomgått styrets årsberetning,
protokoller, og for øvrig foretatt de undersøkelser som loven og komitéens
Kontrollkomitéen har i medhold av lovens § 3-11 annet ledd gjennomgått styrets
Samarbeidet med bankens styre, administrasjon og revisjon har vært meget bra.
til å rette seg etter.
vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt
bestemmelsene i Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, bankens
med bankens virksomhet og påsett at denne virksomhet er drevet i samsvar med
Kontrollkomitéen i Sparebanken Øst har i året som har gått ført kontroll og tilsyn
Årsberetning fra kontrollkomitéen for 2003
47
48
Personmarked
Pål Strand
Bedriftsmarked
Arve Hoven
AS Financiering
Halvor Kirkebøen
Dialog Eiendomsmegling AS
Arne K. Stokke
Sparebanken Øst
Datterselskap
Sparebanken Øst
Eiendom AS
Bjørn Ulimoen
Sittende fra venstre Reidun Aase, Trond Tostrup og Arve Hoven.
Ledergruppen i Sparebanken Øst. Stående fra venstre Arne K. Stokke og Pål Strand.
Intern drift
Reidun Aase
Intern revisjon
Jens Erik Solberg
Controller
Kjell Engen
Advokat
Arne K. Stokke
Adm. direktør
Trond Tostrup
Styret
Forstanderskapet
Organisasjonskart Sparebanken Øst
93
harmoniske element er påtakelig i Øivind Engers arbeider.
Han henter sin inspirasjon fra naturen. I mange år har
nere fra Drammen, keramiker Reidun Bull-Hansen og billed-
kunstnerne Øivind Enger og Ingvar Gundersen.
dem i forskjellige stadier. De samme strukturer har han
funnet i akustiske signaler i musikk, avtegnet som
bølgemønster i vann- eller støvmembran. Han er født
i den gamle bygningen som opprinnelig huset Norges Bank.
Den nyinnkjøpte kunst er med på å fremheve bygningens
særpreg.
København. Han er innkjøpt bl.a. av Riksgalleriet, Norsk
Kulturråd, Bergen Kunstforening og Preus Fotomuseum.
verk til dette bygget og er plassert i hovedrommet foran
trappen opp til ekspedisjonen. De tre krukkene er hånd-
Ingvar Gundersens arbeider ble innkjøpt fra utstillingen
«Idyll – variasjoner over et tema av Amaldus Nielsen»
i KunstnerSenteret i Buskerud i 2003. En sommermorgen
i 1881 malte Amaldus Nielsen første versjon av ”Morgen
i Ny-Hellesund”. Dette motivet, fra Olavsundet på Sørlandet,
malte han til sammen ti versjoner av. Det mest kjente heng-
er i Nasjonalgalleriet. Idyll-prosjektet til Ingvar Gundersen
handler om hvordan maleriet påvirker vår måte å se ting på,
om hva som skjer når det kjente settes inn i nye sammen-
henger, om hvordan nye kontekster skaper nye tolknings-
muligheter og betydninger. Samtidig utfordres konvensjone-
ne rundt det autentiske og originale kunstverket. Ingvar
Gundersen har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og
Kunstindustriskole 1978-81 og Statens Kunstakademi 1981-
85. Han er innkjøpt av bl.a. Norsk Kulturråd og Telenor. Han
er født i 1955 og har i en årrekke hatt atelier i Drammen.
Av offentlig utsmykkingsoppdrag kan nevnes Landbruks-
høgskolen på Ås i 2002 og Gulskogen skole i 2001.
mel japansk brenningsteknikk. I tidsskriftet Kunsthåndverk
blir Reidun Bull-Hansens utstilling i Nordenfjeldske Kunst-
industrimuseum i 1999 beskrevet av Astrid Nordtømme bl.a.
slik: Ser man tilbake på hennes arbeider i løpet av de siste
20 år, er det spesielt to tydelige trekk i hennes utvikling. For
det første går hun tidlig over fra å lage nyttegjenstander
som tekanner, esker og boller til et mer skulpturalt uttrykk
(…) For det andre har hun ut fra en allerede sikker form-
sans etter hvert rendyrket denne og kombinert den med en
høyt utviklet sanselighet.» Reidun Bull-Hansen er født i
1954 i Gjerdrum på Romerike, men bor nå i Drammen.
Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim
i 1975-79. Av separatutstillinger kan nevnes Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum i 1982 og 1999, Kunstindustrimuseet
i Oslo i 1982 og Drammens Museum i 1990. Offentlige
innkjøp bl.a. av Victoria & Albert Museum, London i 1988,
og Kunstindustrimuseet i Oslo i 1982, 84 og 86. Offentlig
utsmykking av Telehuset i Steinkjer og Modum Kulturhus.
bygget, fingermalt og rakubrent, som opprinnelig er en gam-
og Kunstindustriskole i Oslo og Kunstakademiet i
Reidun Bull-Hansens tre keramiske krukker er et bestillings-
i Drammen i 1936 og er utdannet ved Statens Håndverks-
mikroskop. Han har studert mikrostrukturer og fotografert
Arbeidene er plassert i avdelingskontoret på Strømsø Torg
han arbeidet med mikrostrukturer, naturen sett gjennom
utstilling «Terra Lingua» - «Jordens språk»,
i Lychepaviljongen, Drammens Museum, i 2003. Det
I denne årsberetningen vil vi presentere arbeider av kunst-
Øivind Engers to malerier ble innkjøpt fra hans retrospektive
som har tilknytning til Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen.
Det ble også i året 2003 innkjøpt samtidskunst av kunstnere
Kunstkjøp 2003 til Norges Bank-bygget
HOVEDKONTOR
Bragernes Torg 2
www.oest.no
E-post: [email protected]
Fax: 32 20 11 65
Fax: 32 20 13 65
Telefon: 03220
Postboks 54, 3001 Drammen
B
Sparebanken Øst
Bragernes Torg 2
3017 Drammen
Tlf: 03220
Fax: 32 20 13 65
www.oest.no
Dronning Mauds gate 3
0117 Oslo
Tel: +47 22 87 87 00
Fax: +47 22 87 87 10
www.pareto.no
www.kursiv.no

ISIN NO 001 022969.3 og 001.022970.1

Transcription

Similar documents

Vi orker ikke mer hagearbeid, og ønsker å flytte fra enebolig til

Sparebanken Vest blir papirløs!

1. kvartal - Sparebanken Sør

Bedrifter og virksomheter

Årsrapport - Sparebanken Sør

Prospektvedlegg - Chokoladefabrikken

Sparebanken DIN gjev meg rom til å leve mitt liv utan- for A4

Verd Boligkreditt AS

Om Bank 2

2010 - Sparebanken DIN

Lånehåndboken - Kommunalbanken