Aina Basilier Vaage - Nordisk konferanse om flyktninghelse

Transcription

05.05.2013
Oversikt
• Bakgrunn for arbeid på mottak
Barnepsykiater på asylmottak –
erfaringer og refleksjoner
Nordisk konferanse i Bergen 19.4.13
Aina Basilier Vaage
Overlege, Ph.D.
BUPA
Stavanger Universitetssykehus
– Forskning
– Klinisk erfaring, barrierer
•
•
•
•
Flyktningbarnprosjektet
Erfaringer vs motforestillinger
Refleksjoner
Avsluttende kommentarer
Aina Basilier Vaage 19.4.13
Bakgrunn - forskning
Psykisk helse hos flyktningbarn
Montgomery 1999
• Høy(ere) andel psykiske vansker hos
flyktning-/asylbarn
• 311 flyktningbarn fra Midt- Østen:
– 75 % hadde psykiske vansker
• 2/3 av barna hadde angst
• 1/3 hadde søvnvansker og depresjon
(sad or miserable appearance)
– Sympt. uavhengig av asylstatus
– Foreldrene ser ofte ikke problemene
Psykisk helse hos barn i utviste irakiske
familier Lier et al 2010
• 9 familier, 21 barn, 8 født i Danmark
• Symptomer hos alle barna (minus en baby),
på bakgrunn av langvarig stress / gjentagende
traumatiske opplevelser
flyktning-/asylbarn (Montgomery 1999, Lier 2010)
• Undersøkelse på BPA Stavanger: Manglende kunnskap
om flyktning/asylbarn og kulturelle faktorers betydning
(Vaage et al 2007)
– direkte påvirkning av utviklingen og
– indirekte ved foreldrenes manglende hjelp i å
regulere barnets uro.
1
05.05.2013
Psykisk helse hos flyktningbarn
sammenlignet med norske barn
Vaage et al 2007
• Flere flyktningbarn hadde PTSD
• Færre fl.barn (1/3 vs. ½) hadde nevropsykiatriske
diagnoser, underdiagnostikk?
Problemstilling:
• Blir alle problemer forstått som resultat av
traumatisering FORDI de er flyktningbarn?
• Manglende informasjon om traumer, kulturelle
forhold, asylstatus, bruk av tolk
flyktning-/asylbarn
• Undersøkelse på BPA Stavanger: Manglende kunnskap
om flyktning/asylbarn og kulturelle faktorers betydning
(Vaage et al 2007)
• Traumer i asylmottak / som asylsøker mer skadelig enn
traumer påført før/under flukt
(Lie 03, Laban 2010, Montgomery 2011) – Lønseths kommentar
• Barn av traumatiserte flyktninger i risiko for psykiske
helseproblemer (Vaage et al 2011)
• Store utfordringer mht metode (bl.a. Montgomery 1998)
Klinisk erfaring, barrierer
Ytterligere barrierer fra
helsetjenestens side
Pasienten
Helsetjenesten
• Manglende kunnskap /
forståelse om migrasjon,
flyktningskap
• Språk, unnlater å bruke tolk,
dårlig utdannede tolker
• Forutinntatte
meninger/holdninger
• Sykdomsforståelse, «de bare
somatiserer»
• Barrierer ved inntak,
vurdering av henvisning,
«manglende metoder»
• Manglende kunnskap om
helsetjenesten
• Stigma, «de gale»
• Språk, redsel for ikke å bli
forstått
• Manglende tillit, skepsis og
«fremmedfrykt»
• Sykdomsforståelse,
kulturelle uttrykksformer for
stress
• Barrierer på vei til
spes.helsetj.
Oversikt
– Forskning
– Barrierer
•
•
•
•
Refleksjoner
• Rasisme som avstand; tilbaketrekking,
diskvalifisering av egen kompetanse
• Økonomi: Inntjeningskrav, rammer
Hvorfor ”out-reach”?
• Barrierer, stigma, nederlagsfølelse
• Behov for en trygg arena
• Traumatiserte foreldre, ”ser ikke” barna,
nødvendig å arbeide med andre voksne rundt
barna (på mottak og i skolene, helsepersonell
og lærere som ”hjelpe-foreldre”)
2
05.05.2013
Ressurser
• Dale mottakssenter (www.hero.no)
– Helse (340)
– Enslige Mindreårige mottak (30)
– Barnehagen (28)
• Aspervika skole (300 elever, 35 nasjoner)
• Johannes læringssenter (innføringsbarnehage,
grunnskole)
• EMbo Stavanger (6 avd a 5 plasser)
• Personalressurs
– Overlege 50 % stilling
– Sekretær (og mye mer!) i 50 % stilling
– Klinisk pedagog 4 t/mnd (Dale barnehage +
Aspervika
Arbeidsoppgaver
Kompleksitet - administrasjon
• Konsultasjon på saker i arbeid, henviste – og
nn-saker
• Terapi / samtaler med foreldre/barn
(pasienter)
• Samarbeid mellom mottak og skole,
barnevern, PPT
• Mer uventede oppgaver (jfr. erfaringer)
• Planlegging:
– Pasienter, mottaksansatte, tolk, lokaler
• Mange deltakere i møtene, behov for «deling» av
møter
• DIPS – avtaler, journalnotat, oppmøte
• Statistikk over prosjektaktiviteter
• Planlegge forskning
– kartlegge tilbud i Norge, BUP-er etc
– forskningsprosjekt om mental helse
asylsøkerbarn/ungdom?
Oversikt
Kasuistikk – 8 år gammel gutt
– Forskning
– Barrierer
•
•
•
•
Refleksjoner
1. Problemstillinger, symptomer
– Søvnvansker (kun 1,5 t av gangen, mareritt)
– Angst, tør ikke forlate foreldrene
– Skoleproblemer, ADHD? autisme? tilknytning?
– Utvikling/lek sluttet etter krigsopplevelser
– Lever i krigen, livredd politi
– Knivepisode
– Vil dra med far til Tsjetsjenia og hevne seg
3
05.05.2013
8 år gammel gutt (2)
2. Familiens versjon
3. Utlendingsmyndighetenes
– Flyktet for livet, men turte ikke fortelle sannheten
i første intervju
– Far psykisk syk, forvirret, ekstrem angst
– Avslag 6. gang forsvant sammen med sønnen
for å redde livet, mor og to småsøstre igjen.
– Sønnen ekstremt traumatisert, store problemer,
utredet/behandling BUPA.
– Mor svært stresset, likeså to søstre, redd politi,
bekymret for sønnen
– Ikke tilstrekkelig asylbehov
– Ikke troverdig, forvirret, ny historie etter 4 år i
Norge
– Alle barn i Tsjetsjenia traumatisert,
behandlingstilbud i Russland
– Venter på Lagmannsretten, men kan tv.returneres
– Flykter med sønnen = skyve barnet foran seg
Møtet med asylmottaket
To virkelighetsforståelser:
• Far «kjeltring», ikke troverdig eller syk?
• Returnekt et spill for å få bli eller reell angst for
forfølgelse?
• «Bruker sønnen» - ønsker å redde sønnen?
– Er sønnen virkelig syk – «ekstrem menneskelig
belastning» - eller ?
• UNE vs. Helsingforskommiteen mht
behandlingstilbud
Uventede arbeidsoppgaver utfordringer
• Kontakt med advokater, helseerklæringer til UNE
– Vitne i rettssaker, sakkyndig vitne (Nathan-saken)
• Møte med politikere
• Forelesningsvirksomhet
• Kontroversielle oppgaver
– F.eks. melde hele EM til barnevernet
• Forholdet til media
– TV (Lørdagsrevyen, Debatten nrk mars 12)
– Aviser (kronikker/debattinnlegg, synliggjøre barn,
Nathan og Neda-saken etc)
– Radio
• Sjokkerende, den korte avstand i betraktning
• Oppvekst på mottak
– Utslitte, deprimerte, engstelige familier
– Barn med kompliserte tilstandsbilder/store
følgetilstander
•
•
•
•
Dedikerte medarbeidere på mottaket
Til dels skeptiske kolleger
Møtet med norsk asylpolitikk (jfr. refleksjoner)
Møtet med meg selv, jobbet annerledes
Motforestillinger - erfaringer
• Motforestilling:
– Dette kan vel 1.linjen gjøre?
• Erfaring:
– De gjør det ikke – kan det ikke??
– Stor kompleksitet, krever spisskompetanse
– Diagnose nødvendig for annen hjelp
4
05.05.2013
Klinisk kompleksitet
Hva er vanlige bup-tilstander?
Hva er kultur? – forventninger til utvikling
Hva er migrasjon?
Hva er traumer?
Hva er foreldrerelatert (tilknytning,
generasjonsoverført traumatisering)
• Hva er utviklings-forsinkelser/forstyrrelser
• Hva er fysiske skader/sykdommer?
• Hva er deprivasjon?
•
•
•
•
•
• Motforestillinger:
– Vi har ikke nok behandlere pr. i dag
• Erfaringer:
– Vi må fordele behandlere til de mest trengende
– Barna/ungdommen/familiene er så psykisk lidende at det
kommer høyest mht prioritetskriteriene
– Skal vi lukke øynene for at de ikke kjenner vårt tilbud? –
stigma og barrierer?
Oversikt
• Motforestillinger:
– Vi har ikke metodene, evidenskrav
• Erfaringer:
– Manglende kulturell-evidens uansett et problem
– Behov for metodeutvikling, vi lærer ikke av å ikke
involvere oss!
– Forskning
– Barrierer
•
•
•
•
Refleksjoner
Refleksjoner
Retorikk og myter
• Asylpolitikk
– Retorikk og myter
• Papirløse, id-løse, istedenfor torturerte,
krigstraumatiserte mennesker
• Forskjell på verdig trengende flyktninger og
lykkejegere (asylsøkere)
• Straff hjelper
• Foreldre skyver barna foran seg
• Streng og rettferdig asylpolitikk
5
05.05.2013
Statsministeren: Streng og rettferdig asylpolitikk
5.5.12
Refleksjoner
• Asylpolitikk
– Oppvekst på mottak, lang tid som asylsøker,
Inhuman, skader to generasjoner
Brødrene Ibrahim: Tilfeldig og urettferdig
Oppvekst på mottak – konsekvenser
• Ekstrem utrygghet, angst
• Barn omgitt av ulykkelige, avmektige, hissige voksne,
hvorav mange er syke
• Mister tillit til foreldrene, dårlige muligheter til å
hjelpe barna med tilpasningen
• Voksne: Asylavslag, men ekte frykt for retur
• Barna: Uskyldige ofre for foreldrenes beslutninger
• Ventetid, livet settes på ”stand by”
Asylforeldrenes situasjon
• Emosjonelt «fraværende», traumatiserte,
ekstremt engstelige
• Fratatt foreldrerollen, forsørgelse, opplæring,
ivaretakelse av barna
• Deres omsorg for barna (returnekt) forklares
som «kriminell»
Refleksjoner
• Asylpolitikk
– Oppvekst på mottak, lang tid som asylsøker,
Inhuman, skader to generasjoner
– Brudd på internasjonale konvensjoner
(Asylbarn ikke egne rettssubjekt; UDI, UNE)
6
05.05.2013
Barnekonvensjonen
Artikkel 2: Forbud mot diskriminering
Artikkel 3: Barnas beste
Artikkel 6: Rett til liv og utvikling
Artikkel 12: Retten til å uttale seg og bli hørt,
Artikkel 22: Særlig hjelp og beskyttelse for
flyktningbarn
• Artikkel 24: Rett på den beste helsehjelp landet
kan gi, uavhengig av asylstatus
• Artikkel 27: Rett til en tilstrekkelig levestandard
• Artikkel 39: Rett til rehabilitering etter
umenneskelig eller nedverdigende behandling
•
•
•
•
•
FN-s torturkonvensjon, artikkel 1
• «Tortur» bety enhver handling hvorved
alvorlig smerte eller lidelse, enten fysisk eller
psykisk, bevisst blir tilføyet en person i den
hensikt å oppnå fra vedkommende eller en
tredje person opplysninger eller en tilståelse
(om asylgrunnlag eller identitet?)
• straffe vedkommende for en handling som
denne person har begått eller mistenkes for å
ha begått (gjøre livet så vanskelig at de skal
tvinges til retur?)
• eller true eller tvinge vedkommende basert
på diskriminering av noen art (diskriminering
av asylbarn?)
Refleksjoner
• når slik smerte eller lidelse påføres av eller på
tilskyndelse av eller med samtykke eller
aksept fra en offentlig tjenestemann eller
annen person som opptrer i embets medfør
(Justisdepartementet).
• Asylpolitikk
• Trippel traumatisering av asylbarn
7
05.05.2013
Refleksjoner
Trippel påvirkning av barn
• Egen traumatisering i hjemland og under flukt
• Traumatiserte, stressede foreldre
• Marginale livsvilkår som asylsøker avgjørende
for psykisk helse og livskvalitet
• Asylpolitikk
• Trippel traumatisering av asylbarn
• Helsevesenets utfordringer
– >/= 2 år som asylsøker mer skadelig enn krigen
Laban 2010
•
•
•
•
Helsevesenets utfordringer
Refleksjoner
Ta pasientgruppen på alvor
Arena, reisetid, tolker, inntjening, samarbeid
Kulturelle perspektiver
Sykdomspanorama
– Komplekse traumer («trippelt traumatisert»)
– Tilknytningsproblematikk
– Hjerneorganiske problemstillinger
= «Developmental trauma disorder» Nordanger div.
• Utfordring: Beskrivelse i legeerklæringer slik at
UNE kan forstå hva det handler om
•
•
•
•
Asylpolitikk
Trippel traumatisering av asylbarn
Helsevesenets utfordring
Medias rolle, samarbeid
Media
• Hvem kan hjelpe oss å få virkeligheten ut?
• Hvem stiller, til hvilken pris?
• Skjenn av UNE
– Profesjonelt å tie stille?
8
05.05.2013
Nathan, bergenser, snart 8 år
Neda
«Jeg liker Norge, men
Norge liker Ikke meg»
2012
Kari Gellein og
Tine Poppe
Støttegruppe for Neda er på plass!
Neda til Aftenbladet
• Noen netter får jeg ikke sove i det hele tatt. Jeg tenker
at kanskje henter politiet oss og sender oss bort et sted
jeg ikke vet hvor er.
• Som 11-åring vet Neda mer om nattlige
politideportasjoner enn nesten noen voksne. Utallige
ganger er hun blitt vekket av hjerteskjærende scener
når politiet banker på en av naboenes dør, oftest i femtiden på morgenen. Hun klarer ikke å holde tårene
tilbake når hun forteller om damen som ble hentet for
bare et par dager siden.
• - Det var så kaldt, hun gråt og skalv og det lille barnet
hennes frøs. Jeg hentet dynen min og gav til dem.
Politiet sa at jeg ikke måtte gjøre det, for jeg kom ikke
til å få dynen min tilbake. Som om det gjør noe. Det er
vel bedre det enn at den babyen skulle dø.
Facebook torsdag 18.4.13,
Aftenbladet i dag, 19.4.13
Neda sitter på Dale Mottak på 10-ende året. Hun blir 12
år i mai. Hun bor sammen med tre andre søsken og mor
og far. De har fått avslag på oppholdstillatelsen, og står nå
i fare for å bli sendt ut av landet. Familien har engasjert
advokat, og anket saken.
Neda ble kjent gjennom media med uttalelsen -Jeg liker
Norge, men Norge liker ikke meg. Vi som har etablert...
støtteruppen for Neda mener Neda og familien hører til
her hos oss. Vi har derfor bestemt oss for å samle inn
penger for å dekke advokatutgiftene til familien til Neda.
Vårt mål er at Neda og familien skal få bli i landet.
Nedas dikt til Tine Poppe 11.4.13
Refleksjoner
«Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg.
Jeg liker Norge som jeg liker moren min.
Norge har lært meg opp.
Jeg gikk på barnehage her og etter det på skole.
Der har jeg lært, tegnet og lekt med mine venner.
Jeg er et tre som har blitt plantet her,
jeg har pustet inn Norges luft og drukket av Norges vann.
Nå lever jeg i skrekk og politiet kan komme i hvert eneste
minutt
og rive meg fra røttene mine.
Kaste meg ut til et annet land jeg ikke hvet noe om.
Hilsen Neda».
•
•
•
•
•
Asylpolitikk
Trippel traumatisering av asylbarn
Helsevesenets utfordring
Medias rolle, samarbeid
Meg selv, profesjonelle grenser, sårbarhet
9
05.05.2013
Gretty Mirdal et al, 2011
• In cases where patients have experienced
humiliation and evil, and now live in exile, the
establishment of a relation of trust in fellow
human beings is the first aim of the
treatment.
• Strong personal commitment is seldom
mentioned by therapists for fear of its being
considered unprofessional or unethical
The results of this study suggest that
• deep compassion on the part of the
professionals is widespread in the treatment
of traumatized patients, and
• that it is considered as a healing factor by
most patients, interpreters, and therapists.
Oversikt
To samtidige perspektiv
– Forskning
– Barrierer
•
•
•
•
Gretty Mirdal et al, 2011 (2)
Refleksjoner
• Kortsiktig: Planlegg hver time som om det var
den siste. ”Hva kan pasienten ta med seg og
bruke senere av det som skjer denne timen?”
Nomfundo Walaza 2001
• Langsiktig: Bygge tillit, slik at en
behandlingsallianse kan etableres
Hva kan vi gjøre?
• Være en god helsearbeider
– Medmenneske først, helsearbeider så
• «Human being», ikke «human doing»:
Relasjonens betydning
• Se, speile, bekrefte mennesker i nød
– «Nest etter Allah er det deg vi kan takke»
Hva betyr det egentlig?
• Arbeide i team, unngå blinde flekker, hjelpe
hverandre å stå i arbeide
10

Aina Basilier Vaage - Nordisk konferanse om flyktninghelse

Transcription

Similar documents

Begynte på jobb seks uker ett er fødselen 14.11.15

Sunnmørsposten sin reportasje om filminnspelinga på

Aina Aske og Larvik museum har vært med på prosjekt

Møte i kommunesektorens etikkutvalg 23 november 2015

hva skal til for å forbli aktiv?

Traumer og personlighetsforstyrrelser

TN Seminar 110614 I Hasanbegovic

Traumer og dissosiasjon (PDF)