Rapport 2010 - Bien Sparebank AS

Transcription

ÅRSBERETNING 2010
BIEN SPAREBANK AS
ÅRSBERETNING 2010
1885 - 2010
125 år
INNHOLDSFORTEGNELSE
NØKKELTALL
3
ÅRSBERETNING
4
RESULTATREGNSKAP
10
EIENDELER
11
GJELD OG EGENKAPITAL
12
NOTER
13
REVISJONSBERETNING FOR 2010
32
KONTROLLKOMITEENS MELDING
34
BANKENS ICAAP PROSESS
35
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
38
BIEN SPAREBANK I 125 ÅR
41
BIEN SPAREBANK AS ÅRSBERETNING 2010
2
Nøkkeltall
NØKKELTALL
Nøkkeltall
Rentenetto i % av ffv *
Netto renteinntekter
Driftsresultat
Årsoverskudd
Likviditetsindikator
Forvaltningskapital
Innskudd
Utlån inkl Terra BoligKreditt
Innskuddsprosent
Egenkapital
Kapitaldekning
Egenkapitalavkastning
Kostnadsprosent
Antall aktive personkunder **
Antall aktive næringskunder **
2010
1,57
34.646
11.178
8.517
109
2.379
1.515
2.090
77 %
149.459
17,57
5,8
78,4
6368
841
2009
1,70
35.068
3.766
3.573
114
2.348
1.487
1.982
77 %
143.092
17,48
2,5
76,8
6402
826
2008
2,10
39.885
9.976
6.919
120
2.170
1.444
1.785
80 %
141.019
14,69
5,0
69,9
7849
1070
2007
2,27
33.857
14.347
10.642
99
1.624
1.206
1.536
79 %
135.679
16,12
8,2
64,3
8095
1133
2006
2,33
30.197
26.509
18.854
1.376
1.115
1.219
91 %
125.037
17,86
16,3
53,2
8089
1157
* Justert for avkastning pengemarkedsfond
** Definisjonen av aktive kunder er endret fra og med 2009.
3
Årsberetning
ÅRSBERETNING
SAMMENDRAG
Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og kunne i
2010 se tilbake på 125 års sammenhengende
virksomhet og eneste gjenværende sparebank i
Oslo. En liten smakebit av bankens historie er tatt
inn som eget kapitel i årsrapporten.
Bien Sparebank AS ble etablert med virkning fra
1.1.2008 som en fullstendig videreføring av
Sparebanken Biens virksomhet. Samtidig ble
Stiftelsen Sparebanken Bien opprettet med formål
å forvalte de aksjer som ble tilført ved
omdanningen til aksjesparebank, og å utøve stabilt
og langsiktig eierskap. Stiftelsen eier fortsatt
samtlige aksjer i banken.
Prinsippet
for
verdsettelse
av
obligasjonsporteføljen ble endret fra 1.1.2010.
Endringen er gjennomført i årsregnskapet for
sammenlignbare tall for 2009. Det vises for øvrig til
note 5 og note 14.
Bien Sparebank oppnådde i 2010 et resultat av
ordinær drift på kr 8,5 mill. Dette gir en
egenkapitalavkastning på 5,8 %.
Utlån til kunder har økt med 2,1 % og brutto utlån
endte på kr 1.934 mill. I tillegg er det formidlet lån
til Terra Boligkreditt på kr 156 mill. Inkluderes
formidlede lån, har utlånsveksten vært på 5,4 %.
Til sammenligning var den generelle utlånsveksten
til husholdningene på 6 %.
Innskudd fra kunder var ved utgangen av året kr
1.496 mill. Dette tilsvarer en årsvekst på 2,9 %. Til
sammenligning var den generelle innskuddsveksten
fra husholdningene på 5 %.
Styret foreslår at det for regnskapsåret 2010
utdeles et utbytte på kr 2.1 mill. Resterende del av
årsoverskuddet på kr 6,4 mill foreslås i sin helhet
tilført egenkapitalen som tilbakeholdt overskudd.
Bankens egenkapital var ved utgangen av året på
kr 149,5 mill. Kapitaldekningen er beregnet til 17,6
% mot 17,5 % i 2009.
Ved utgangen av året hadde banken 6368 aktive
personkunder og 841 aktive bedriftskunder.
Banken deltar i kundetilfredshetsundersøkelse i
regi av Norsk Kundebarometer. Hovedresultatene
viser at bankens kunder er mer tilfredse og lojale
enn kunder hos hovedkonkurrentene. Likeledes
bekrefter undersøkelsen bankens profil som
personlig, smidig og engasjert.
KORT OM
RAMMEBETINGELSENE
Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp
igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som
fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid
store variasjoner mellom land og regioner. På den
ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i
framvoksende økonomier og i enkelte industriland
som Tyskland og Sverige. På den andre siden
preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak
vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det
moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt
med høy arbeidsledighet, store offentlige
underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett
var 2010 uansett et godt år for internasjonal
økonomi. Globalt BNP økte med nær 5 prosent.
Den høye veksten skyldes hovedsakelig den
positive utviklingen i fremvoksende økonomier
anført av Kina, India, Russland og Brasil. Millioner
av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som
også skaper markedsmuligheter for
industrilandene.
Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til
den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer
er bekymret for at disse landene ikke vil klare å
betjene sin gjeld fremover. Land som Hellas,
Irland, Portugal og Spania opplever sterk økning i
rentene på sine lån, og usikkerhet knyttet til
refinansiering.
I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid
vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs
hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010,
mens den amerikanske børsindeksen S&P 500 økte
med nær 12 prosent.
For å motvirke en for sterk økonomisk nedtur satte
myndighetene i mange land i gang omfattende
tiltak gjennom finans- og pengepolitikken. De
finanspolitiske tiltakspakkene har vært betydelige.
I tillegg har sentralbankrentene vært meget lave.
Det er stor usikkerhet knyttet til den videre
utviklingen i verdensøkonomien. Dersom
gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre
til en ny kollaps i finansmarkedene. Likeledes
skaper de store ubalansene i verdensøkonomien
usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal
handel.
Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen
betydelige og norsk økonomi gikk inn i en
lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid
opp igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på
året økte privat konsum klart i annet halvår.
Sammen med eksportvekst og økte investeringer
bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok
seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge
med om lag 2 prosent fra 2009 til 2010. Etter en
relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra
2008 og til begynnelsen av 2010 har
arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå
rundt 3,5 prosent det siste året.
Norges Bank reduserte styringsrenten markant i
2008 og 2009 for å motvirke de negative
virkningene av finanskrisen. Styringsrenten nådde
en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste
nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har
Norges Bank økt styringsrenten med 0,75
prosentpoeng, til 2 prosent. Norges Bank anslår
videre at styringsrenten skal øke til om lag 3
prosent ved inngangen til 2012.
Prisveksten i norsk økonomi er fortsatt på et lavt
nivå. Årsveksten i konsumprisindeksen var på 2,8
prosent med økning i energipriser som den
viktigste prisdriver. Kronekursen er igjen på et
høyt nivå. Dette svekker norsk konkurransekraft
hvilket tilsier at Norges Bank vil være forsiktig med
å normalisere rentenivået.
4
Årsberetning
Boliginvesteringene har tatt seg opp igjen i 2010.
Fra januar til november ble det igangsatt 8 prosent
flere boliger enn i samme periode i 2009. Sterk
boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at
boligbyggingen vil øke ytterligere fremover. Fra
2009 til 2010 økte boligprisene med over 8
prosent. I et historisk perspektiv er boligprisene nå
på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt
og i forhold til faktorer som byggekostnader og
leiepriser. Fortsatt lav rente og bedring i
arbeidsmarkedet vil trolig bidra til vekst i
boligprisene også fremover.
Gjeldsveksten til husholdningene har i 2010 vært
på i overkant av seks prosent. Det er ventet større
etterspørsel etter lån i 2011 både som følge av et
sterkt arbeidsmarked og vekst i boligprisene i vårt
markedsområde. Det er imidlertid lite sannsynlig at
gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye
nivåene fra 2006 og 2007. Bankene er nå mer
tilbakeholdne med fullfinansiering av
boliginvesteringer.
Privatkunder i vårt markedsområde bør kunne se
frem til nok et godt år med lav rente,
reallønnsvekst
og
et
godt
arbeidsmarked.
Boligutvikling og tjenestesektoren som er de
største næringslivssegmentene i banken, vil også
kunne påregne tilfredsstillende etterspørsel etter
varer og tjenester fremover som følge av en sterk
privatsektor.
RESULTAT FOR 2010
Driftsresultatet
Driftsresultatet før skattekostnad ble kr 11,2 mill
mot kr 3,8 mill i 2009. Økningen i driftsresultat i
forhold til 2009 skyldes i det vesentligste reduserte
tap.
Rentenetto
Bankens samlede renteinntekter utgjorde kr 97,7
mill, mot kr 101,6 mill i 2009, mens de samlede
rentekostnader utgjorde kr 63,1 mill, mot kr 66,6
mill året før.
Bankens netto rente- og provisjonsinntekter
utgjorde derved kr 34,6 mill, inklusive avkastning
på pengemarkedsfond utgjorde den kr 37 mill
tilsvarende 1,57 % av midlere forvaltningskapital
mot kr 38,4 mill tilsvarende 1,70 % i 2009.
Reduksjonen i rentenetto på kr 1,4 mill har
sammenheng med økte rentekostnader med kr 2,4
mill for det ansvarlige lånet.
Andre driftsinntekter
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
beløp seg til kr 6,7 mill, en økning på kr 0,9 mill fra
2009. Gebyrer fra betalingsformidling utgjør kr 3,7
mill, mens provisjoner fra verdipapiromsetning og
salgsprovisjoner
utgjør
kr
3,0
mill
som
representerer en økning på kr 0,8 mill i forhold til
2009. Økningen skyldes i hovedsak provisjoner for
lån formidlet til Terra Boligkreditt (TBK) med kr 0,5
mill. Kostnader ved produksjon av banktjenester
var på samme nivå som i 2009, og beløp seg til kr
3,4 mill.
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og
verdipapirer bokført som omløpsmidler viser en
positiv verdiendring på kr 3,9 mill, en nedgang på
kr 2,3 mill fra 2009. Av den positive verdiendringen
utgjør avkastning på pengemarkedsfond kr 2,3 mill
mot kr 3,3 mill i 2009, gevinst vedrørende
endringene i selskapsstruktur og eierforhold i BBS
med kr 1,2 mill. Nedgangen fra i fjor skyldes
verdiøkningen
på
obligasjonsporteføljen
til
anskaffelseskost med kr 1,8 mill. Agio på valuta
var kr 0,2 mill.
Driftskostnader
Totale driftskostnader utgjorde kr 32,3 mill mot
31,8 foregående år. Målt i forhold til midlere
forvaltningskapital utgjorde totale driftskostnader
1,37 % mot 1,41 % i 2009. Lønnskostnadene er
redusert med kr 0,6 mill og pensjonskostnader har
økt med kr 0,9 mill grunnet engangskostnader ved
endring i pensjonsavtaler. Avskrivninger er økt
med kr 0,3 mill. Kostnadsprosenten er beregnet til
78 %.
Tap og nedskrivninger
Lån og garantier er gjennomgått og vurdert i
samsvar med Finanstilsynets rundskriv 10/2005.
Prinsippene fremgår av note 2.
Det er inntektsført netto kr 1,2 mill i tap på utlån
mot
kostnadsført
kr
8,7
mill
i
2009.
Inntekstføringen skyldes reduksjon i de gruppevise
avsetningene med kr 1,8 mill og mindre tap på
utlån kr 0,6 mill. Tap på utlån til privatmarkedet er
meget beskjedent.
Brutto misligholdte lån var ved utgangen av året kr
13,4 mill, som er en økning på kr 5,8 mill fra 2009.
Brutto misligholdte lån utgjør 0,7 % av brutto
utlån. Dette vurderes som akseptabelt nivå i
forhold til bankens fastlagte risikoprofil.
Overtatte eiendommer er ved årsskiftet kr 1,7 mill.
Overtatte eiendeler består av en enkelttomt for
fritidsbolig i Meløy kommune samt et uregulert
tomteområde på Grorud i Oslo. De overtatte
eiendeler er tatt inn i balansen til vurdert
markedsverdi.
Nedskrivning på grupper er vurdert og gjennomført
iht. bankens retningslinjer og beregningsmodell.
Modellen har beregnet en reduksjon i gruppevis
nedskrivning på kr 1,8 mill. Samlet nedskrivning på
grupper av lån og garantier er ved utgangen av
året kr 8,2 mill, og utgjør 0,42 % av brutto utlån.
Det henvises for øvrig til note 2.
Det er styrets vurdering at nedskrivningene i
gjenspeiler risikoen i utlånsporteføljen.
Aksjene i Norsk Finansmegling AS som var bokført
som anleggsaksjer, ble solgt med et tap på kr 0,6
mill.
Disponering av resultatet
Resultat etter tap og tapsnedskrivninger viser et
overskudd på kr 11,2 mill. Etter skattekostnader på
kr 2,7 mill blir resultat av ordinær drift kr 8,5 mill.
Styret
foreslår
årsoverskuddet:
følgende
anvendelse
av
5
Årsberetning
Avsatt til utbytte
kr 2,150 mill
Overført til tilbakeholdt overskudd
kr 6,367 mill
Regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt
drift.
Det er styrets oppfatning at regnskapet gir et
rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og
resultat.
Egenkapitalavkastningen utgjorde 5,8 % mot 2,5
% foregående år. Minimumskrav til avkastning på
egenkapitalen er i strategiplanen definert som fem
års
effektiv
statsobligasjonsrente
pluss
risikopremie på 3 %. For 2010 er dette
egenkapitalkravet beregnet til 5,8 %. Styret
konstaterer at årets resultat gir en avkastning på
egenkapitalen tilsvarende styrets minimumskrav.
Ved vurdering av avkastning på egenkapitalen bør
det også ses hen til at rentekostnader til ansvarlig
lån utgjør kr 2,4 mill utover hva som ville vært
kostnaden på et ordinært obligasjonslån.
kategoriklasser utgjør nå 94,1 % av utlån til
bedriftsmarkedet.
Opplysninger
om
store
engasjement og kriteriene for og resultatene av
risikoklassifiseringen er i inntatt i note 2.
Verdipapirer
Bankens obligasjonsportefølje benyttes kun som
likviditetsreserve og vurderes ikke lenger som
handelsportefølje. Som følge av denne endring er
prinsippet for verdsettelse endret til det laveste av
anskaffelseskost og markedsverdi. Dette ga en
reduksjon av beholdningen med kr 6,5 mill.
Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater
var ved utgangen av året kr 273 mill kroner mot kr
268 mill i 2009. Obligasjonsporteføljen hadde ved
årsskiftet en durasjon på 0,15. Markedsverdien av
porteføljen var ved årsskiftet kr 278 mill. Deler av
obligasjonsporteføljen er pantsatt for F-lån i Norges
Bank på kr 75 mill.
I tillegg er en del av likviditetsbeholdningen, kr 126
mill, plassert i pengemarkedsfond som er bokført
under posten aksjer, andeler, andre verdipapirer
med variable avkastning.
BALANSE
Forvaltningskapitalen
Forvaltningskapitalen økte med 1,3 %, og var ved
årsskiftet kr 2 379 mill.
Innskuddsutviklingen
Innskudd fra kunder økte med kr 42 mill eller 2,9
% til kr 1 496 mill. Til sammenligning var den
generelle innskuddsveksten til husholdningene på 5
%. Personkunder står for 64,8 % av innskuddene
mot 62,7 % i 2009. Enkeltinnskudd større enn kr 2
mill representerer 17,9 % av de totale
innskuddene. De 20 største innskytere fra
bedriftsmarked står for 13,4 % av innskuddene,
mens tilsvarende tall for personmarked var 5,2 %.
Banken har en tilfredsstillende spredning av sine
innskudd, og styret vurderer likviditetsrisikoen i
innskuddsporteføljen som begrenset. Alle innskudd
kan reguleres i takt med markedsrenten etter
varslingsregler fastsatt i Finansavtaleloven.
Utlånsutviklingen
Ved utgangen av året var bankens samlede utlån
på kr 1 934 mill og økte i året med kr 41 mill som
tilsvarer en årsvekst på 2,1 % I tillegg er det
formidlet lån til Terra Boligkreditt på kr 156 mill.
Inkluderes formidlede lån, har utlånsveksten vært
på 5,4 %. Til sammenligning var den generelle
utlånsveksten til husholdningene på 6 % i 2010.
Utlån til privatkunder var ved utgangen av året 88
%, mens det øvrige 12 % er utlån til næringsliv.
Den geografiske fordeling av utlånsporteføljen viser
at 96 % av utlånsvolumet er knyttet til det
primære markedsområdet som defineres som Oslo
og tilgrensende kommuner.
Lån med pant i bolig
innenfor 80 % av verdigrunnlaget utgjorde ved
utgangen av året 88,2 % av totalt utlån mot 87,0
% i 2009, forøvrig henviser vi til note 2.
Bankens risikoklassifisering av utlån viser fortsatt
bedring i kredittkvaliteten med økende andel av
utlånsvolumet innenfor minimal eller lav risiko i
personmarkedet (PM). I bedriftsmarked (BM) er
det en nedgang i andel i kategori A (minimal) med
tilsvarende økning i andel B (lav) risiko. Disse
Aksjer og aksjefond hadde en bokført verdi på kr
1,2 mill mot 1,0 mill i 2009.
Sammensetningen
av
handelsporteføljen
anleggsaksjene fremgår detaljert av note 4.
og
Kapitaldekningen
Etter årets drift består bankens egenkapital av
aksjekapital
på
kr
100,1
mill
og
overkursfond/tilbakeholdt overskudd på kr 49,4
mill, til sammen 149,5 mill.
Netto ansvarlig kapital utgjorde ved årsskiftet kr
189 mill.
Risikovektet balanse er beregnet til kr 1073,8 mill,
og økte med kr 18 mill
Kapitaldekning var ved årsskiftet 17,6 % mot 17,5
% på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det lovbestemte
minimumskrav til kapitaldekning er 8 %. Styret har
i bankens strategi fastsatt at kapitaldekningen over
tid helst skal utgjøre 15 %, men skal ikke komme
under 13 %. Kjernekapitaldekningen var på 13,3
%.
Beregning av kapitaldekningen etter Pilar I fremgår
av note 10.
Styret er av den oppfatning at banken er
tilfredsstillende kapitalisert i forhold til risikoprofil
og virksomhetsomfang.
FINANSIELL RISIKO
Operasjonell risiko
Dette er risiko knyttet til organisasjon, ansatte,
systemer, maskiner og bygg. Kartlegging og
overvåking av operasjonell risiko gjennomføres i
henhold
til
Finanstilsynets
”Forskrift
om
risikostyring og interne kontroll”, ” Forskrift om
bruk
av
informasjonsog
kommunikasjonsteknologi
(IKT),
Lov
om
behandling av personopplysninger med tilhørende
forskrift
samt
Lov
om
hvitvasking
og
6
Årsberetning
terrorfinansiering med tilhørende forskrift. Styret
vedtar årlig et prinsippnotat som grunnlag for
risikovurdering
og
bankens
internkontroll.
Banksjefens
rapport
om
gjennomføring
av
internkontrollen
samt
revisors
uavhengige
bekreftelse av internkontrollen er på vanlig måte
behandlet for 2010.
Styret konstaterer at
ovennevnte bekreftelser viser at banken har en
tilfredsstillende intern kontroll, og drives iht. de
risikonivåer som styret har fastsatt.
Banken vurderer gjennom en årlig prosess bankens
totale kapitalbehov, ICAAP. Prosessen med
vurdering av bankens risiko og kapitalbehov er
forankret i styrets og ledelsens rutiner for
overordnet styring og kontroll. Totalt kapitalbehov
iht. ICAAP vurderes fortløpende, og per 31.12.2010
var det beregnet et overskudd av kapital på kr
77,2 mill. Hovedlinjene i beregning av bankens
totale kapitalbehov er omtalt i kapitelet ”Bankens
ICAAP prosess og totalt kapitalbehov”.
Banken
har
begrenset
konsesjon
etter
verdipapirloven. De krav til rutiner og kontroll som
stilles i lov og forskrifter er i sin helhet integrert i
bankens systemer for styring og kontroll.
Strategisk risiko
Dette er risiko knyttet til hvordan banken skal
kunne tilpasse seg endringer i rammebetingelser
og konkurranseforhold. Styret har særlig fokus på
følgende forhold:
Pressede marginer innenfor hovedproduktene, og
tilpassning av kostnadene i forhold til
inntjeningspotensialet.
Små organisasjoner har utfordringer med å holde
på og videreutvikle kompetanse innenfor kritiske
felter som rådgivning med autorisasjon,
etterlevelse av myndighetskrav og
myndighetsrapportering.
Lovverket har nå åpnet for en helt annen dynamikk
for strukturtilpasninger i sparebanksektoren. Dette
kan endre konkurransesituasjonen,
strukturbetingede kostnader og
alliansetilknytninger i bransjen.
Omdømmerisiko
Bank baserer sin virksomhet på tillit fra kunder,
myndigheter og omverden for øvrig. Det er derfor
driftskritisk at banken forvalter denne tilliten på en
fullgod måte gjennom etisk opptreden, kompetent
rådgivning og betryggende kontrollsystemer.
Banken har etablert etiske retningslinjer som de
ansatte ved jevne mellomrom blir drillet i. All
rådgivning og tilhørende salg av finansielle
produkter skal gjennomføres etter fastlagte
retningslinjer som er underlagt intern kontroll. Det
vises i den forbindelse til avsnittet operasjonell
risiko.
Bien Sparebank deltar årlig i måling av
kundetilfredshet i regi av Norsk Kundebarometer. I
de tre siste årene har målingen gitt følgende
resultater:
2010
2009
2008
Tilfredshet
76
77
75
Lojalitet
78
79
75
Resultatene for Bien viser fortsatt et høyt nivå, og
er meget tilfredsstillende sammenlignet med
tilsvarende tall fra konkurrentene som varierer fra
63 til 75 %.
Likviditetsrisiko
Dette er risikoen for at banken ikke skal ha
likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall.
Styring av bankens likviditet baseres på en strategi
for
likviditetsstyring
og
forvaltning
av
likviditetsområdet med tilhørende styringsrammer
og fullmakter. Banken skal etter retningslinjene ha
lav risiko. En sentral styringsparameter er
Finanstilsynets likviditetsindikator slik den er
definert
i
”Modul
for
evaluering
av
likviditetsrisikonivå”. Likviditeten følges opp daglig,
beregnes og kontrolleres løpende i forhold til
vedtatt strategi og rapporteres til alle styremøter.
Det er angitt klare krav til tilgjengelig likviditet i
forhold til forfallsstruktur på sertifikat- og
obligasjonsgjeld.
Banken har stabile innskytere med god spredning i
forhold til innskuddenes størrelse og fordeling på
næringssektorer. Det vises for øvrig til avsnitt
Innskuddsutvikling og note 3. Som en del av
likviditetsstrategien
har
styret
bestemt
at
innskuddsprosent helst skal være over 75. Ved
årsskiftet var denne 77 %.
I
likviditetsstrategien
er
det
definert
minimumsbeholdning
av
sertifikater
og
obligasjoner som likviditetsreserve. Porteføljen skal
bestå
av
obligasjoner,
sertifikater
eller
pengemarkedsfond som er lett omsettelige,
pantbare i Norges Bank og har minimal kreditt- og
renterisiko.
Ved
utgangen
av
året
hadde
porteføljen en markedsverdi på kr 404 mill
inklusive kr 126 mill i pengemarkedsfond.
Ved årsskiftet var kr 565 mill finansiert i
obligasjonsmarkedet. I tillegg kommer F-lån i
Norges Bank på kr 75 mill. Forfallstruktur
fremkommer av note 3d.
Banken har treårige avtaler om trekkrettigheter i to
banker på til sammen kr 100 mill med spredt forfall
samt en oppgjørskreditt på kr 105 mill med årlig
fornyelse.
Styret vurderer likviditetsrisikoen som begrenset.
Videre vekst skal baseres på innskudd fra kunder
og plassering av boliglån innenfor 60 % av verdi i
Terra Boligkreditt. Dette skal sikre at banken har
en lav refinansieringsrisiko i obligasjonsmarkedet
selv i stressede situasjoner.
Kredittrisiko
Styret har vedtatt kredittpolicy med tilhørende
kreditthåndbok,
bevilgningsreglement
og
fullmakter
som
ramme
for
bankens
kredittbehandling.
7
Årsberetning
Næringslivskunders andel av totalt utlån skal
maksimalt utgjøre 20 %. Ved utgangen av året var
andelen 12 %.
Det er begrensninger i hvilke
bransjer banken skal engasjere seg i og skal
normalt ikke engasjere seg innen følgende
bransjer: restaurantdrift, IKT, landbruk/gartneri,
fiskeri, skipsfart og generell industrivirksomhet.
Næringsengasjementer skal kun inngås innenfor
bankens primære markedsområde. Risikoen i
utlånsporteføljen skal også begrenses slik at 100 %
vektede lån maksimalt skal utgjøre 20 % av totalt
utlån. Denne andelen var ved årsskiftet 11,1 %.
Største enkeltbransje i næringslivsporteføljen er
eiendomsdrift som utgjør 63 % av totalt utlån til
næringsliv. Av denne gruppen utgjør boligsameier
5 %, utleie av bolig 59 % og eiendomsutvikling 36
%.
Personmarkedet domineres av boligfinansiering der
det etter kreditthåndboken normalt ikke gis lån
utover
80
%
av
markedsverdi/takst.
Førstehjemslån gis inntil 90 % av kjøpesum. I
tillegg har banken en type seniorlån, LittExtra, med
meget lav kredittrisiko, men banken tar en
levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Dette
produktet utgjør nå 22 % av totalt utlån.
Fullmakter er begrenset til kr 7,5 mill til banksjef
og kredittkomite, leder PM har kr 5 mill, mens
saksbehandlere på PM har kr 2,5 mill i fullmakter.
For å redusere den operasjonelle risikoen er det
ikke enkeltfullmakter på BM. Alle næringslivssaker
skal behandles i kredittkomite BM som er
beslutningsdyktig kun når banksjef eller ass.
banksjef er tilstede.
Det gjennomføres delt saksbehandling innenfor
kredittområdet ved at avdeling kredittkontroll
gjennomfører kontroll, diskontering og oppgjør av
alle lån og kreditter. I tillegg har avdelingen ansvar
for overvåking av mislighold og inkassofunksjonen.
Utviklingen
i
mislighold
og
tapsvurdering
rapporteres månedlig til banksjef og kvartalsvis til
styret.
Risikoklassifisering av kunder med lån og kreditter
gjennomføres kontinuerlig, og følges opp hvert
halvår med rapportering til styret. Prinsippene for
og resultatene av risikoklassifiseringen fremgår av
note 2.
Styret vurderer organiseringen av kredittområdet
og overvåking av kredittrisikoen som betryggende i
forhold til den risiko som styret har definert.
Markedsrisiko
Markedsrisiko knytter seg til endringer i rente-,
kurs- og valutanivå i forhold til bankens
eksponering
innenfor
de
forskjellige
virksomhetsområder.
Styret har fastsatt grenser for eksponering innenfor
ovennevnte områder.
Banken har minimal renterisiko knyttet til
kundeporteføljen. Banken kan raskt tilpasse både
innskudds- og utlånsrenten ved endringer i det
generelle rentenivået. Banken har ingen innskudd
eller utlån mot kunder med renteavtale på tid uten
at det er inngått rentebytteavtale.
Banken har en begrenset renterisiko i sertifikat- og
obligasjonsporteføljen. Porteføljens durasjon skal
etter vedtatte rammer ikke overstige 0,75. Ved
årsskiftet var denne 0,15.
Investeringer i egenkapitalinstrumenter er av
styret begrenset til grunnfondsbevis og aksjefond
begrenset oppad til kr 8 mill. Eksponeringen ved
årsskiftet
var
kr
1,5
mill.
Investering
i
anleggsaksjer er begrenset til 15 % av bokført
egenkapital, med maksimalt 15 % i et enkelt
selskap. Eksponeringen er nå på 14,9 % hvorav
investeringen i Terra Gruppen AS utgjør 11 %.
Utviklingen
i
beholdningen
av
verdipapirer
rapporteres hvert kvartal til styret. Nåværende
eksponering fremgår av note 4.
Banken er valutakommisjonær for DnBNOR.
Valutarisiko
er
knyttet
beholdningen
av
utenlandske sedler, og vurderes som meget
begrenset. Banken skal for øvrig ikke ta posisjoner
i utenlandsk valuta. Banken tilbyr heller ikke
valutalån til kunder.
Innenfor de rammer som styret har fastsatt
vurderes markedsrisikoen som meget begrenset.
ANSATTE/ARBEIDSMILJØ
Ved utgangen av året var det 20 heltidsansatte,
hvorav en i barselpermisjon og en ansatt på deltid.
Gjennomsnittlig årsverk i 2010 var 21 mot 23 i
2009. Reduksjonen er gjennomført ved naturlig
avgang.
Banken er fra 1.1. 2011 organisert med tre
operative enheter, Salg/rådgiving Privatmarked,
Salg/rådgiving Næringsliv og Bankdrift med
støttefunksjonene Økonomi og Kredittkontroll/Jus.
Samtlige avdelinger rapporterer til banksjef.
Organisasjonsplanen er vist i kapitelet ”Eierstyring
og selskapsledelse”.
Sykefraværet utgjorde 6,2 % av total arbeidstid
mot 6,8 % i 2008. Sykefraværet er fortsatt høyt,
men det skyldes en langtidssykmelding. Det har
ikke forekommet arbeidsuhell i året.
Banken har avtale med Hjelp 24 AS for helsevern
og overvåking av det fysiske arbeidsmiljøet.
Ledelsen har gjennom faste møter og hyppig dialog
et godt samarbeid med de ansatte gjennom
tillitsvalgte og verneombud.
Det gjennomføres årlig en kartlegging av
arbeidsmiljøet
med
måling
av
medarbeidertilfredshet. Undersøkelsen benyttes til
å utarbeide handlingsplaner for å skape et enda
bedre arbeidsmiljø. Undersøkelsen viser en høy og
økende medarbeidertilfredshet, og medarbeiderne i
Bien er klart mer tilfreds enn andre grupper
innenfor banksektoren som det er naturlig å
sammenligne seg med.
Likeledes viser
undersøkelsen at våre medarbeidere er meget
lojale, identifiserer seg sterkt med banken og Bien
som merkevare.
Personalhåndboken
legger
til
rette
for
likebehandling av kvinner og menn både ved
rekruttering generelt og lederansettelser spesielt.
Tre av fem medlemmer av ledergruppen er
kvinner. Ved valg til styrende organer legges det
vekt på balanse mellom kvinner og menn og
samlet kompetanse i de ulike styrende organer.
Etter valgene i mars 2010 er tre av seks
8
Årsberetning
medlemmer av styret kvinner, mens ett av tre
medlemmer i kontrollkomiteen er kvinne.
Banken er leietaker hos Statsbygg SF som drifter
lokalene etter miljøsertifiserte standarder.
Styret kan ikke se at virksomheten forurenser det
ytre miljø.
EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Bien Sparebank følger hovedtrekkene i norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. En
redegjørelse om dette er tatt inn som særskilt
kapittel i årsrapporten.
således bokført som anleggsaksjer med en kostpris
på kr 16,7 mill. Dette gir en kostpris per aksje på
kr 71. Siste emisjon i mai 2010 ble gjennomført til
en kurs på kr 107 per aksje.
Banken har egen verdipapirkonsesjon for å kunne
tilby
leverandørnøytral
rådgivning
innenfor
investeringsområdet. Banken har nå samarbeid
med
følgende
leverandører
av
finansielle
spareprodukter: Skagen Forvaltning AS, Terra
Forvaltning AS, Odin Forvaltning AS og First
Securities ASA.
BANKENS STRATEGI OG
FREMTIDSUTSIKTER
SAMARBEIDENDE SELSKAPER
Bien Sparebank har som overordnet strategi å
videreutvikle
sin
identitet
som
selvstendig
sparebank. Som liten sparebank er det imidlertid
nødvendig å søke samarbeid på strategisk viktige
områder.
På banksiden er det utviklet et samarbeid på
områder som felles drift og utvikling av IT,
betalingsformidling, kort og felles innkjøp for øvrig
gjennom Terra Alliansen AS som er datterselskap
av Terra-Gruppen AS. Terra-Gruppen AS er i tillegg
finanskonsern med en rekke produktselskaper som
banken også samarbeider med. Terra-Gruppen er
eid av 78 sparebanker og OBOS. Samlet har denne
alliansegruppen en forvaltningskapital på om lag
250 milliarder kroner. Banken definerer sitt
eierskap på 1,18 % som strategisk. Aksjene er
Det er på ulike steder i beretningen pekt på
strategiske utfordringer som banken står overfor
de nærmeste årene. Styret har stort fokus på
bankens
evne
til
å
møte
endringene
i
finansmarkedet både i forhold til kunde- og
myndighetskrav og ikke minst sørge for en
tilfredsstillende verdiutvikling av virksomheten for
eieren.
Styret legger opp til vekst i innskudd og utlån på
linje med prognosene for nasjonaløkonomisk
utvikling i 2011. Sterk konkurranse med små
marginer antas fortsatt å være rådende innenfor
bankens hovedområder.
Styret vil avslutningsvis takke lojale kunder for god
oppslutning om banken, ansatte for stor innsats og
vilje til å sette kunden i fokus og tillitsvalgte for
bidrag til å løfte banken videre.
Oslo, 15.02.11
Inger Elise Birkeland
Christian Venge Tollefsen
Nestleder
Svenn Kristiansen
Odd Jarle Olsen
Leder
Bente Lyster Hoff
Anne Cathrine Haadem
Hans Eid Grøholt
Banksjef
9
Regnskapet
RESULTATREGNSKAP
Tall i parentes henviser til noter i regnskapet. Alle beløp er tusen kroner.
2010
2009
Sum renteinntekter og lignende inntekter (1)
97.722
101.672
Sum rentekostnader og lignende kostnader (1)
63.076
66.604
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
34.646
35.068
949
6
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (11)
6.734
5.831
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
3.424
3.216
-25
1.856
3.710
4.193
207
109
3.892
6.158
Renter og lignende inntekter og kostnader
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning (4)
Netto verdiendring på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler
Rentebærende verdipapirer (5)
Verdipapirer med variabel avkastning (4)
Valuta og finansielle derivater
Sum netto verdiendring
396
Sum andre driftsinntekter
8.151
9.175
17.225
16.955
Administrasjonskostnader (15)
8.659
8.791
Avskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler (6)
1.728
1.494
Andre driftskostnader (15)
4.731
4.578
32.343
31.818
-1.264
8.659
Lønn og andre driftskostnader
Lønn, pensjoner og sosiale kostnader (9,13)
Sum andre driftskostnader
Tap på utlån, garantier mv. (2)
Tap på utlån
Nedskrivning av anleggsaksjer (4)
540
Sum andre kostnader
724
8.659
Skatt på ordinært resultat (12)
2.661
193
Resultat av ordinær drift etter skatt
8.517
3.573
Overført til annen egenkapital
6.367
2.073
Utdelt utbytte
2.150
1.500
Disponering
10
Regnskapet
EIENDELER
Tall i parentes henviser til noter i regnskapet
Kontanter og fordringer på sentralbanker
2010
2009
10.827
6.520
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (3)
43.288
Utlån til og fordringer på kunder (2,3)
Kasse-/drifts- og brukskreditter
751.704
701.169
29.649
15.510
1.152.311
1.175.714
1.933.664
1.892.393
- Individuell nedskrivning
941
3.483
- Gruppevis nedskrivning
8.241
10.041
1.924.482
1.878.869
1.710
1.710
Byggelån
Nedbetalingslån
Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger
Sum netto utlån og fordringer på kunder
Fast eiendom overtatt (2)
Rentebærende verdipapirer med fast avkastning (5)
Utstedt av det offentlig - sertifikater og obligasjoner
Utstedt av andre - sertifikater og obligasjoner
Sum rentebærende verdipapirer med fast avkastning
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning(4)
10.025
273.416
268.526
273.416
278.551
149.548
118.806
Immaterielle eiendeler (6)
835
Varige driftsmidler (6)
Maskiner, inventar og transportmidler
5.570
5.859
Bygninger og andre faste eiendommer
3.465
3.465
Sum varige driftsmidler
9.035
9.324
226
55
Opptjente ikke mottatte inntekter
2.017
2.606
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (13)
3.147
3.729
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader
4.136
4.066
Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter
9.300
10.401
2.378.544
2.348.359
Andre eiendeler
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter
SUM EIENDELER
11
Regnskapet
GJELD OG EGENKAPITAL
GJELD
2010
2009
Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid
19.090
32.971
Gjeld til kredittinstitusjoner Norges Bank (3)
75.000
175.000
94.090
207.971
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
1.286.174
1.349.684
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
209.856
104.131
1.496.030
1.453.815
Sum innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd fra og gjeld til kunder (2,3)
Sum innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (3)
Omsettelig sertifikatgjeld
50.000
Sertifikater egne
Ihendehaverobligasjoner
563.669
518.835
563.669
468.835
12.537
6.933
7.697
12.001
Pensjonsforpliktelser (13)
2.545
2.468
Utsatt skatteforpliktelse (12)
2.680
3.482
Ihendehaverobligasjoner egne
100.000
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Annen gjeld (15)
Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter
Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
Gruppevis avsetninger på garantiansvar(2)
Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
Ansvarlig lånekapital (16)
SUM GJELD
100
100
5.325
6.050
49.737
49.662
2.229.085
2.205.267
100.100
100.100
EGENKAPITAL (14)
Aksjekapital
Overkursfond
Sum innskutt egenkapital
Tilbakeholdt overskudd
34.000
34.000
134.100
134.100
15.359
8.992
15.359
8.992
149.459
143.092
2.378.544
2.348.359
26.432
24.441
Ubenyttede kreditter / trekkrammer
152.000
156.536
Pantstillelser (5)
268.674
276.419
Sum opptjent egenkapital
SUM EGENKAPITAL
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
POSTER UTENOM BALANSEN:
Betingede forpliktelser (7)
Garantiansvar
Oslo, 15.02.11
Nestleder
Svenn Kristiansen
Odd Jarle Olsen
Leder
Bente Lyster Hoff
Hans Eid Grøholt
Banksjef
12
Noter
NOTER
Generelle regnskapsprinsipper
Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven, god regnskapsskikk og forskrift om
årsregnskap for banker. Vi rapporterer etter Norsk Regnskapsstandard.
Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper med henvisning til
de enkelte regnskapsposter.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har det vært brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler,
gjeld, inntekter og kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at
estimatene endrer seg. Endringene vil bli regnskapsført når det foreligger grunnlag for å fastsette nye
estimater.
Prinsippet for verdsettelse av obligasjonspapirporteføljen ble endret fra 1.1.2010. Endringen er gjennomført i
årsregnskapet for sammenlignbare tall for 2009. Det vises for øvrig til note 5 og note 14.
Renter, provisjoner og gebyrer tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller
påløper som kostnader.
Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.
Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.
Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas.
Valutabeholdningen er verdsatt i NOK etter midtkurs pr. 31.12.10.
Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner.
NOTE 1:
Renteinntekter og rentekostnader
Renteinntekter og lignende inntekter
2010
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
2009
446
825
Utlån til og fordringer på kunder
86.789
89.287
Andre rentebærende verdipapirer (5)
10.487
11.560
97.722
101.672
6.702
8.248
Innskudd fra og gjeld til kunder
32.295
37.571
Utstedte verdipapirer (3)
18.568
17.639
Ansvarlig lånekapital (16)
4.351
2.123
Andre kostnader (8)
1.160
1.023
Sum rentekostnader og lignende kostnader
63.076
66.604
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
34.646
35.068
Sum renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Gjeld til kredittinstitusjoner
Herav renter inntektsført på lån med tapsavsetning
284
13
Noter
NOTE 2:
Utlån
Vurdering og verdsettelse av engasjementer
Periodisering av renter, salgsgevinster, provisjoner og gebyrer
Utlån regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Gebyrer, provisjoner o.l. som belastes
kunden ved låneopptak resultatføres direkte, da disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative
utgifter og eksterne kostnader som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet.
Utlån/garantier/ kreditter og innskudd fordelt etter kundesegment
Brutto utlån
Personkunder
Innskudd
2010
2009
2010
2009
2010
2009
2010
2009
1.694.072
1.621.573
3.088
8.241
126.216
149.521
969.663
934.502
23.060
11.064
Offentlige/ finansiell
virksomhet
Eiendomsdrift utleie
Ubenyttede
kreditter
Garantier
7.323
16.800
88.379
98.252
0
0
500
500
58.163
42.714
7.525
25.902
0
0
200
200
8.182
15.705
Eiendomsdrift annet
54.241
49.422
792
350
2.525
0
40.477
35.023
Bygg og anlegg
18.117
20.941
3.494
3.428
383
1.846
20.396
27.651
Faglig Tjenesteyting
46.508
37.814
3.224
2.352
1.852
2.295
149.931
185.655
Annen Tjenesteyting
9.872
19.637
5.312
5.683
1.254
1.243
169.652
176.347
14.949
18.854
3.200
4.387
2.270
931
75.595
58.125
1.933.664
1.892.393
26.432
24.441
152.000
156.536
1.515.120
1.486.786
Eiendomsdrift borettslag
Annet
Totalt
Utlån/garantier/ kreditter og innskudd fordelt etter geografi
Brutto utlån
Oslo
Randsonen Oslo
Annet
Totalt
Ubenyttede
kreditter
Garantier
Innskudd
2010
2009
2010
2009
2010
2009
2010
2009
1.364.676
1.299.693
25.431
22.372
101.514
112.503
1.139.821
1.118.411
494.270
518.527
956
2.024
44.865
36.322
296.619
303.325
74.718
74.173
45
45
5.622
7.711
78.680
65.050
1.933.664
1.892.393
26.432
24.441
152.000
156.536
1.515.120
1.486.786
Utlån / garantier / kreditter fordelt etter sikkerhetsstillelse
Bedriftsmarked
Utlån
Eiendomspant vektet 35 % *
Eiendomspant vektet 100 % **
Garantier
Personmarket
Ubenyttede
kreditter
83.640
141.491
2.794
2.590
Totalt
83.640
1.621.790
146.874
54.727
Garantert av finansinstitusjon
14.461
13.227
16.800
16.800
6.414
34.102
Usikret
Totalt
Garantier
518
Ubenyttede
kreditter
239.592
16.021
25.804
281.417
Totalt
119.335
1.741.128
4.234
59.478
13.326
Garanti til Terra Boligkreditt
Annen sikkerhet ***
Utlån
13.326
9.568
9.568
4.229
325
2.628
7.182
1.694.072
10.411
126.196
1.830.683
* gjelder boliglån innenfor 80 % av verdi eller fritidseiendommer innenfor 60 % av verdi, ** Gjelder boliger
utover 80 % av verdi eller utover 60 % av verdi av fritidseiendommer eller forretningseiendommer,
*** gjelder pant i varelager, pant i fordringer, pant i enkle pengekrav, løsøre eller motorvogner
14
Noter
Kasse-, drift- og brukskreditter
Inkludert i kasse-, drift- og brukskreditter inngår også en type seniorlån, LittExtra. Lånet er avdragsfritt og
rente tillegges hovedstol under hele lånets løpetid. Lånet forfaller ved låntakers død eller permanent flytting fra
den pantsatte bolig. Banken tar således en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Disse lånene utgjør kr
422 mill, 22 % av utlånene, mot kr 385 mill i 2009. Rammelån som boligkreditter innenfor 75 % av boligens
verdi, utgjør kr 319 mill mot kr 299 mill i 2009. Det resterende kr 10 mill er ordinære kreditter.
Store engasjement
Store engasjement, iht. Finanstilsynets forskrift, omfattet ved årsskiftet ett engasjement med totale lån på kr
31 mill. Tilsvarende i 2009 var henholdsvis to engasjement og kr 52 mill. Største enkeltengasjement per 31.12
utgjorde 16,4 % av bankens ansvarlig kapital. Engasjement er sikret med eiendomspant innenfor betryggende
sikkerhetsmarginer.
Risikoklassifisering av bankens utlån
Risikoklassifisering er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem innenfor kredittområdet. Alle nye
engasjement skal risikoklassifiseres.
Alle bedriftsengasjement over kr 0,5 mill reklassifiseres årlig på bakgrunn av regnskap. Personkunder og
næringslivskunder med engasjement mindre enn kr 0,5 mill reklassifiseres når nye opplysninger foreligger.
Risikoen i bankens utlånsportefølje rapporteres halvårlig til styret med basis i risikoklassifiseringen.
Som vist nedenfor er klassifiseringen basert på objektive kriterier innenfor økonomi og sikkerhet.
Vurdering av kundens økonomi baseres på bakgrunn av siste års selvangivelse og lønnsslipp for privatkunder,
og innhentet regnskap for bedriftskunder. Begge sjekkes opp mot tall i Dun & Bradstreet infobase.
Klassifisering av personkunder, økonomi:
I forbindelse med risikoklassifisering av kunder innen privatmarkedet, har banken lagt vekt på 2 sentrale
nøkkeltall:
Gjeldsgrad (forholdet mellom husholdets inntekt og gjeld): vektes 30 %
Nettolikviditet (evnen til å betjene lånet basert på PM Rådgiver (Sifo-basert): vektes 70 %
Klassifisering bedriftskunder, økonomi:
I forbindelse med risikoklassifisering av kunder innen bedriftsmarkedet, har banken lagt vekt på tre sentrale
nøkkeltall:
Egenkapitalandel i %
(soliditet)
- vektet andel 35 %
Likviditetsgrad 1
(likviditet)
- vektet andel 30 %
Cash Flow i % av gjeld
(rentabilitet)
- vektet andel 35 %
Klassifisering Sikkerhet:
Vurdering av sikkerheter for eiendommer skal baseres på takster, meglervurdering, kjøpesum i markedet eller
annen godkjent vurderingsstøtte. Endelig verdi skal imidlertid fastsettes av saksbehandler og vil ha elementer
av skjønn i forhold til hva som er aktuell situasjon for panteobjektet. For andre panteobjekter enn eiendom som
varelager, driftstilbehør og fordringsmasse skal verdiansettelse baseres på takster eller bokførte verdier, men
verdien kan maksimalt settes til 25 % av nevnte verdier.
Verdien av sikkerhetene måles opp mot det engasjementet som sikkerheten sikrer. Resultatet viser om kunden
anses å være sikkerhetsmessig dekket eller ikke og i tilfelle hvor stor den % -vise underdekningen er.
Følgende skala benyttes for grenseverdier ved klassifisering basert på sikringsgrad:
A: 100 % - 99 % B: 99 % - 95 % C: 95 % - 80 % D: 80 % - 50 % E: 50 % Det vil si at dersom kunden har et engasjement som ligger innenfor vurdert verdi, vil kunden oppnå karakter A.
Et engasjement som er dekket mellom 0,5 og 0,8 vil være å anse som klasse 4 (nest dårligst) og gis karakter
D.
Akkumulert risikoklase:
I akkumulert risikoklasse teller økonomien 60 % og sikkerheten 40 %. Dette prinsippet gjelder både for PM og
BM. Kundene gis en akkumulert risikoklasse fra A (representerer minimal risiko) til E (representerer høy risiko).
15
Noter
Risikoklassifisering personkunder, akkumulert
2010
Personkunder
Brutto utlån
A minimal risiko
1.365,3
80,6
1.260,4
77,7
299,3
17,7
309,2
19,1
B lav risiko
C normal risiko
%
2009
Individ.
nedskr.
25,8
1,5
D normal/høy risiko
3,2
0,2
E høy risiko
0,4
0,0
Totalt klassifisert volum
1.694,1
Brutto utlån
0,9
100,0
0,9
%
47,5
2,9
4,2
0,3
0,3
0,0
1.621,6
Individ.
nedskr.
0,2
0,2
100,0
0,4
Risikoklassifisering bedriftskunder, akkumulert
2010
Bedriftskunder
Brutto utlån
A minimal risiko
85,0
35,5
108,9
40,2
140,5
58,7
148,8
54,9
B lav risiko
C normal risiko
%
2009
Individ. nedskr.
Brutto utlån
%
Individ.
nedskr.
10,7
4,5
9,6
3,6
0,1
D normal/høy risiko
3,4
1,4
3,5
1,3
3,0
E høy risiko
0,0
0,0
0,0
0,0
Totalt klassifisert volum
239,6
100,0
0,0
270,8
100,0
3,1
Utlån, misligholdte/tapsutsatte lån og individuelle / gruppevise nedskrivninger
Utlån er regnskapsmessig behandlet i henhold til Finanstilsynets forskrift av 2004-12-21 nr 1740: Forskrift om
regnskapmessig behandling av utlån og garantier i banker mv.
Utlån er vurdert amortisert kost med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive
indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket
betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Dersom et
engasjement med kunden er misligholdt ansees alle kundens engasjementer som misligholdt. Tapsutsatte lån
er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer
fare for tap.
Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen
mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med
lånets opprinnelige effektive rente. Tapsbeløpet innregnes i resultatet.
Gruppenedskrivninger:
Nedskrivning på grupper av utlån foretas for dekning av eventuelle tap, som på grunn av forhold som foreligger
på vurderingstidspunktet, må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter
retningslinjene om verdifall på individuelle utlån. Nedskrivning på grupper av utlån foretas med bakgrunn i
kriterier fastsatt av banken.
Konstaterte tap
Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår.
Konstaterte tap defineres som tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord,
ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har gitt avkall på
engasjementet eller deler av dette, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Lån som er fullt
nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån.
Overtatte eiendommer
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har
vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtagelse verdsettes eiendelene til antatt markedsverdi.
Ev. tap/gevinst ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på
utlån.
Virkelig verdi
Den bokførte verdi av bankens utlån er amortisert kost. Som det fremgår av note 3, tabell C, yter ikke banken
fastrentelån. Basert på dette antas lånenes bokførte verdi å samsvare godt med virkelig verdi.
16
Noter
Mislighold utlån / garantier / fordelt etter kundesegment
Misligholdte
engasjementer
Personkunder
Eiendomsdrift utleie
Individuell nedskrivning
Gruppevis nedskrivning
2010
2009
2010
2009
2010
2009
13.421
4.543
942
380
5.278
3.082
0
3.000
3.000
1.038
Eiendomsdrift borettslag
16
17
Eiendomsdrift annet
54
421
1.014
5.186
616
769
304
587
20
77
Bygg og anlegg
Faglig Tjenesteyting
0
106
103
Annen Tjenesteyting
Annet
Totalt
13.421
7.649
942
3.483
8.341
10.140
Oversikt over totale misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer
2010
3 - 6 måneder: Næringslån
Personlån
Over 1 år
2008
2007
2006
3.000
9
0
2.678
5.544
1.512
5.232
4.377
2.304
0
106
194
0
1.986
4.837
2.242
1.411
570
2.291
6 - 12 måneder: Næringslån
Personlån
2009
0
: Næringslån
0
0
0
1.402
502
3.041
789
206
783
4.078
13.421
7.649
7.052
7.132
13.839
920
3.483
100
0
52
Netto misligholdte engasjement
12.501
4.167
Netto misligholdte engasjement er sikret med pant i bolig, innenfor betryggende sikkerhetsmarginer.
6.952
7.132
13.787
Personlån
Brutto misligholdte engasjement
Øvrige tapsutsatte lån
2009
Næringslån
2009
2008
2007
2006
0
0
0
6.408
6.549
Personlån
168
50
72
0
0
Brutto tapsutsatte engasjement
168
50
72
6.408
6.549
22
0
0
3.515
6.515
146
50
72
2.893
34
Netto tapsutsatte engasjement
Gruppevis nedskrivning
2010
2009
Utlån
Garantier
Totalt
Utlån
Garantier
Totalt
10.041
100
10.141
10.941
100
11.041
Periodens nedskrivning
-1.800
0
-1.800
-900
0
-900
Gruppevis nedskrivning pr. 31.12
8.241
100
8.341
10.041
100
10.141
Gruppevis nedskrivning pr. 01.01
17
Noter
2010
2009
Individuell nedskrivning pr 01.01
3.483
Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell
nedskrivning
2.824
2008
100
2007
3.515
2006
6.567
10.845
1.144
Ny individuell nedskrivning i perioden
833
5.483
100
0
0
Tilbakeføring av individuell nedskrivning i perioden
551
2.100
3.515
3.052
3.134
Individuell nedskrivning pr. 31.12
941
3.483
100
3.515
6.567
Periodens tapskostnader
2010
Periodens endring i individuell nedskrivning
Periodens endring i gruppevis nedskrivning
Periodens konstaterte tap som det tidligere år er individuelt avsatt for
2009
2008
2007
2006
-2.542
3.383
-32
-3.052
-1.800
-900
4.941
3.000
-4.278
2.824
0
0
2
1.252
Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er individuelt avsatt
for
558
6.853
1.022
308
472
Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap
304
677
799
863
757
-1.264
8.659
5.132
-605
-3.311
Periodens tapskostnader
Overtatte eiendeler
Overtatte eiendeler er eiendeler banken har ervervet som ledd i inndrivelse av misligholdte utlån.
2010
Antall
Tomter
2
1.710
Sum
NOTE 3:
2009
Bokført verdi
Antall
Bokført verdi
2
1.710
1.710
1.710
Finansiell risiko og utstedte lån
a) Likviditetsrisiko på hovedposter i balansen
Uten
løpetid
Post i balansen
Kontanter/innskudd i kreditinstitusjoner
4,9
Utlån til kunder
Obligasjoner og sertifikater
Øvrige eiendeler
160,6
Sum eiendeler
165,6
Gjeld til kredittinstitusjoner/ sentralbanken
Inntil 1
mnd.
Fra 3 mnd.
til 1 år
Fra 1
til 5 år
Over
5 år
Sum
5,9
10,8
364,2
8,1
43,0
205,1
1.313,4
1.933,7
0,0
0,0
14,6
203,8
55,0
273,4
160,6
370,1
8,1
57,6
408,9
0,0
75,0
17,2
17,9
138,9
1,1
1.496,0
0,0
90,0
473,7
0,0
563,7
19,1
Innskudd fra kunder
1.321,0
Obligasjonslån, sertifikat
Annen gjeld
Fra 1 mnd.
til 3 mnd.
1.368,4
2.378,5
94,1
25,6
25,6
Ansvarlig lån
49,7
49,7
Egenkapital
149,5
Sum gjeld og egenkapital
175,0
1.340,1
17,2
107,9
737,3
1,1
2.378,5
(9,4)
(970,0)
(9,1)
(50,3)
(328,4)
1.367,3
0,0
Netto likvideksponering
149,5
Nedbetalingslån er fordelt over tid etter gjeldende nedbetalingsplan. Kasse- og brukskreditt og byggelån er
gruppert under restløpetid inntil 1 måned
18
Noter
b) Nøkkeltall likviditet
2010
2009
108,5
114,1
100
100
Ubenyttet kreditt oppgjørskonto i millioner
86
105
Låneadgang Sentralbanken i millioner
86
78
153
92
Likviditetsindikator gjennomsnittlig
Trekkrettigheter i millioner
Beholdning verdipapirer for låneadgang i Sentralbanken
OMF med låneadgang
Innskudd over kr 2 mill i % av innskuddsmassen
17,9 %
17,2 %
3 største innskudd i % av innskuddsmassen
3,9 %
3,6 %
Største innskudd i % av innskuddsmassen
1,5 %
1,5 %
1) Beregning av likviditetsindikatoren gjøres iht. Finanstilsynets ”Modul for likviditetsstyring”.
2) Treårige avtaler om trekkrettigheter er inngått med Swedbank AB og DnBNOR, hver på kr 50 mill med forfall
henholdsvis i 2011 og 2010. Utover standard misligholdsbestemmelser er det knyttet krav om minimum 12 %
kapitaldekning fra førstnevnte institusjon og 10 % i sistnevnte.
c) Renterisiko
Banken har ikke renterisiko på innskudd og utlån i og med at banken ikke yter lån eller innskudd med fast
rente. Det vil si at rentereguleringstidspunktene for innskudd og utlån kan være sammenfallende. Renterisikoen
knytter seg til bankens obligasjonsportefølje. Durasjonen på sertifikat- og obligasjonsporteføljen var ved
årsskiftet 0,15.
Bankens styre har fastsatt maksimale rammer for bankens renterisiko og handel med verdipapirer. Styret har
fastsatt en durasjon på maksimalt 0,75 som total renteeksponering i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Det
foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer.
Post i balansen
Ingen
Kontanter/innskudd i kreditinstitusjoner
4,9
Utlån til kunder
Obligasjoner og sertifikater
Øvrige eiendeler
160,6
Sum eiendeler
165,6
Gjeld til kredittinstitusjoner/ sentralbanken
Inntil 1
mnd.
Annen gjeld
Fra 3 mnd.
til 1 år
Fra 1
til 5 år
Over
5 år
5,9
Sum
10,8
239,8
1.693,9
1.933,7
10,0
263,4
273,4
160,6
255,7
19,1
Innskudd fra kunder
Obligasjonslån, sertifikat
Fra 1 mnd.
til 3 mnd.
338,7
1.957,3
0,0
0,0
0,0
2.378,5
75,0
0,0
1.356,1
138,9
1,1
1.496,0
94,1
225,0
0,0
0,0
563,7
25,6
25,6
Ansvarlig lån
49,7
49,7
Egenkapital
149,5
Sum gjeld og egenkapital
175,0
357,8
1.705,8
138,9
1,1
0,0
2.378,5
(9,4)
(102,1)
251,5
(138,9)
(1,1)
0,0
0,0
Netto renteeksponering
149,5
19
Noter
d) Sammensetning av obligasjons- og sertifikatporteføljen med vilkår og
forfallstidspunkter
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer bokføres til markedsverdi på emisjonstidspunktet. Eventuell over-/
underkurs periodiseres som rentekostnad fram til forfall.
Egen
Underkurs
Betingelser
3M Nibor (N)
Forfall
90
0,1
3M N + 0,55
2011.04
150
100
0,1
3M N + 0,55
2012.11
Obligasjonslån 10/12
300
100
0,2
3M N + 0,90
2012.07
150
150
0,8
3M N + 0,75
2013.04
150
125
0,2
3M N + 1,36
2015.8
6M N + 0,20
2012.02
Ramme
Trukket
300
Sentralbanken
beholdning
75
Totalt
1050
640
0
1,3
Norsk Tillitsmann AS opptrer som kontraktmotpart på vegne av obligasjonseierne på samtlige obligasjonslån.
Det er ikke knyttet særskilte betingelser utover standard misligholdsklausuler på denne type avtaler.
e) Valutarisiko
Sparebanken Biens valutarisiko relaterer seg til bankens kassebeholdning i utenlandsk valuta. Beholdningen er
til enhver tid svært begrenset, og valutarisikoen er følgelig meget begrenset.
Alle gjeldsposter vurderes til pålydende verdi.
NOTE 4:
Aksjer og pengemarkedsfond
Børsnoterte papirer og fondsandeler er definert som handelsportefølje og vurdert til markedsverdi. Ikke
børsnoterte papirer er definert som omløpsmidler og vurdert etter laveste verdis prinsipp. Aksjer som er
klassifisert som anleggsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Nedskrivning på
anleggsaksjer foretas på individuell basis dersom det har vært en verdinedgang av varig karakter.
Omløpsaksjer og handelsportefølje
Risikovekting
Antall
Anskaffelses-kost
Bokført verdi
Markeds-verdi
Tomra Systems ASA
100 %
5.000
441
195
195
Norske Skogindustrier
100 %
4.285
564
61
61
Rygge-Vaaler Sparebank
100 %
500
55
50
50
Terra Nord Amerika
100 %
238
250
170
170
Terra Global
100 %
244
250
171
171
Terra Asia
100 %
254
250
402
402
Terra Japan
100 %
249
250
179
179
2.060
1.228
1.228
Totalt aksjer og aksjefond
20
Noter
Pengemarkedsfond
Risikovekting
Antall
Anskaffelses-kost
Bokført verdi
Markeds-verdi
Terra Sparebank
20 %
42.123
41.808
42.346
42.346
Nordea Likvid 20
20 %
268
258
269
269
Holberg Likviditet 20
20 %
403.459
40.000
40.414
40.414
Banklikvid Norge
20 %
42.966
42.323
42.984
42.984
124.389
126.013
126.013
Total pengemarkedsfond
Pantsettbar beholdning som gir grunnlag for låneadgang i Sentralbanken, er kr 125 mill, vurdert til
markedsverdi. Beholdningen er i dag ikke pantsatt.
Anleggsaksjer
Risikovekting
Antall
Anskaffelses-kost
Bokført verdi
10
Markeds-verdi
Spama AS
100 %
102
Visa Inc A aksjer
100 %
118
53
53
53
Visa Inc C aksjer
100 %
275
124
124
124
Eiendomskreditt AS
100 %
10.000
1.010
1.010
1.198
Nordito Property AS
100 %
3.024
6
6
6
Pbs Holding as
100 %
24.977
1.083
1.083
1.083
Cultura Sparebank
100 %
250
250
250
250
NorgesInvestor Pro A
100 %
30.000
3.000
3.000
4.375
Terra-Gruppen AS
100 %
236.000
16.773
16.773
25.252
22.309
22.309
32.474
Sum
10
133
Endring i beholdning av anleggsaksjer i 2010
Inngående beholdning pr. 01.01
15.435
Reklassifisering
3.000
Tilgang gjennom året
4.549
Avgang gjennom året
-675
Beholdning pr. 31.12
22.309
NOTE 5: Ihendehaverobligasjoner
Porteføljen av obligasjoner og ansvarlige lån benyttes kun som likviditetsreserve og vurderes ikke lenger som
handelsportefølje og verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi, samlet for porteføljen.
Endringen av prinsippet ga en reduksjon i beholdningen på kr 6,5 mill pr 1.1.2010.
Omløpsobligasjoner
Risikovekting
Pålydende
Anskaffelseskost/Bokført verdi
Markeds-verdi
Obligasjoner med fortrinnsrett
10 %
55.000
55.000
55.154
Finansinstitusjoner
20 %
130.000
128.926
132.301
Industri
20 %
30.000
30.000
30.518
Industri
100%
50.000
50.000
51.055
265.000
263.926
269.027
Sum omløpsobligasjoner
21
Noter
Som grunnlag for låneadgang i Sentralbanken er det vesentligste av beholdningen pantsatt til en verdi på kr
232 mill. Ubenyttet låneadgang er kr 86 mill, hensyntatt bankkvoten.
Ansvarlige lån
Risikovekting
Pålydende
Anskaffelses-kost
Markeds-verdi
Tolga-Os Sparebank FRN
100 %
2.500
2.500
2.214
Hjelmeland Sparebank FRN
100 %
2.000
1.990
1.747
Totens Sparebank 17 FRN
100 %
5.000
5.000
4.899
9.500
9.490
8.859
Sum ansvarlig lån
NOTE 6:
Varige driftsmidler
Fast eiendom og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte
ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.
Inventar
maskiner
Anskaffelseskost pr. 01.01
Feriehus
8.646
Tilgang i året
Totalt varige
driftsmidler
3.465
Immaterielle
eiendeler
12.111
604
5.317
604
Avgang i året
0
Anskaffelseskost pr. 31.12
9.250
Akkumulerte avskrivn. pr. 01.01
12.715
5.317
2.786
2.786
4.482
893
893
835
Akkumulerte avskrivn pr. 31.12
3.679
3.679
5.317
Bokført verdi pr. 31.12
5.570
9.035
0
Årets avskrivninger
3.465
Akkumulerte avskrivn. avgang
3.465
Økonomisk levetid
3-10 år
5 år
Avskrivningsplan
Lineær
Lineær
Tilganger og avganger
Inventar maskiner
Investert
Ikke avskrivbare driftsmidler
Solgt
2006
Investert
1.342
2007
309
2008
6.091
2009
504
2010
604
Solgt
Immaterielle eiendeler
Investert
Solgt
28.315
Totalt
Investert
Solgt
0
29.657
698
1.007
3.997
293
4.262
0
698
504
698
0
604
0
3.997
3.465
22
Noter
NOTE 7:
Poster utenom balansen
2010
2009
Garantiansvar
Betalingsgarantier
11.026
12.373
Lånegarantier Terra Boligkreditt
9.568
7.323
Kontraktsgarantier
4.089
2.477
Andre garantier
1.749
2.268
Sum garantier
26.432
24.441
Trekkramme TBK
16.800
16.800
LittExtra
41.094
45.527
Rammelån, boliger
77.709
68.635
Andre kreditter
16.397
25.575
152.000
156.537
Ubenyttede kreditter
Sum ubenyttede kreditter
Terra BoligKreditt AS
Bien Sparebank AS har inngått en distribusjonsavtale med Terra BoligKreditt og påtatt seg garantiforpliktelser
for de lån som banken formidler til Terra BoligKreditt. Formidling av lån via Terra Boligkreditt har vært i bruk
siden annet halvår 2009, pr 31.12.2010 har bankens kunder lån i Terra BoligKreditt for kr 156 mill. Det
formidles kun nye ordinære boliglån lån til Terra BoligKreditt og denne porteføljen har aldri vært en del av
bankens balanse.
Garantibeløpet er todelt og utgjør som følger:
Tapsgaranti - den del av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen, dog minimum kr 25.000 pr lån og
gjelder i seks år fra dato for rettsvern.
Andel av garantirammen - en samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i Terra BoligKreditt som er gitt til
bankens kunder.
Normal praksis er at banken overtar lån som er misligholdt hos Terra BoligKreditt til egen balanse. Alle lån i
Terra BoligKreditt ligger innenfor 60 % av forsvarlig garantigrunnlag. Risiko knyttet til lån formidlet til Terra
BoligKreditt er etter bankens vurdering begrenset. Banken har overtatt ett misligholdt lån.
Lån formidlet til Terra BoligKreditt er godt sikrede lån og det forventes en lav misligholdssannsynlighet.
Forutsatt 2 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre kr 3,1 mill. Likviditetsrisikoen knyttet til denne
porteføljen er etter bankens vurdering begrenset.
Trekkrammer
Bien Sparebank har sammen med de øvrige eiere av Terra Boligkreditt AS innvilget selskapet en trekkramme
på kr 3 milliarder hvorav Biens andel er på kr 16,8 mill. Rammen skal kun kunne trekkes på når etablerte
trekkrammer i DnBNOR er fullt trukket.
Ubenyttede kreditter
Ubenyttet ramme for LittExtra gjelder kontrakter med månedlig utbetaling. Størrelsen på den ubenyttede
kreditten beregnes med basis i det månedlige kontraktsbeløpet og antatt levealder.
Rammelån med pant i bolig innenfor 80 % av verdi skal etter kontrakten fornyes hvert 10. år.
Bruks- og kassekreditter har årlig fornyelse, mens byggelån normalt vil ha en varighet fra 1 til 3 år avhengig av
størrelsen på prosjektet.
NOTE 8:
Sparebankens sikringsfond
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner pålegger alle banker
å være medlem av Bankenes Sikringsfond.
Fondet plikter å dekke tap inntil kr 2 mill som en innskyter har på innskudd i en bank som er tilknyttet fondet.
Med innskudd menes en hver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser
etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.
23
Noter
Bankene må betale en avgift eller stille garanti inntil Sikringsfondets samlede ansvarlige kapital minst utgjør
summen av 1,5 % av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 % av summen av
beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for medlemmer.
2010
2009
Avgift i kroner
1160
1023
Garanti
1620
1620
NOTE 9:
Lønn til ansatte og tillitsvalgte
2010
Lønn
2009
12.075
12.680
Pensjonskostnader
2.837
1.921
Sosiale kostnader
2.313
2.354
17.225
16.955
Sum lønn og annen godtgjørelse
Herav lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte og selskapets organer
Lønn Annen godtgj
honorar Pensjonskost
Lån
Administrerende banksjef
Hans E. Grøholt
1.047
191
1.972
Assisterende banksjef
Marit S Midttun
823
129
2.405
Ansatte
Styreformann
34.101
120
70
Styremedlem
Svenn E Krisitansen
55
Styremedlem
Odd Jarle Olsen
55
Styremedlem
Styremedlem
Bente Lyster Hoff
Styrets nestformann
Christian Schjoldager
45
Kontrollkomité
Elisabeth Ulleberg
25
Kontrollkomité
Helge Fjalsett
25
Hans Ruben Glittenberg
25
Øvrige tillitsvalgte
2.001
2.101
Kontrollkomité
Representantskap leder
6.661
169
21
2.502
Honorarer utbetales årlig etter godkjenning av årets regnskap, og utbetales i mars 2011. Honorarer for 2010 er
avsatt i regnskapet. Andre tillitsvalgte mottar et honorar på kr 1.500 for hvert møte de deltar på.
Lån til ansatte inklusiv banksjef har en renterabatt på ett prosentpoeng sett i forhold til nest beste kunderente
på lån innenfor en ramme på kr. 2 mill. Alle de øvrige i oversikten har ordinære kundevilkår på sine lån.
Banksjefene inngår i bankens kollektive pensjonsordning på ordinære vilkår og banksjef har i tillegg en
førtidspensjon med en samlet kompensasjon på 70 % av lønn ved fylte 65 år, se forøvrig note 13.
Antall årsverk pr. 31.12.
19,5
Gjennomsnittelig årsverk i år 2010
21
Antall ansatte pr. 31.12.10
21
24
Noter
Godtgjørelse til revisor
Beløpene er inklusive merverdiavgift.
Lovpålagt revisjon: 448.000
Andre tjenester: 191.000
NOTE 10:
Kapitaldekning
For å beregne kravene til kapitaldekning etter Pilar I benyttes standard metode for beregning av kredittrisiko,
og basismetode for beregning av operasjonell risiko. Kapitaldekning fremkommer ved å dividere risikovektet
beregningsgrunnlag med netto ansvarlig kapital. Kapitaldekningen må være minst 8 % av risikovektet
beregningsgrunnlag. Immaterielle eiendeler er i sin helhet fratrukket ved beregning av ansvarlig kapital.
2010
Innbetalt aksjekapital
Overkursfond og tilbakeholdt overskudd
Immaterielle eiendeler / overfinansiering av pensjonsforpliktelse
Kjernekapital
Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner
2009
100.100
100.100
49.359
42.992
3.147
4.564
146.312
138.528
3.699
1.864
142.613
136.664
49.737
49.662
3.699
1.864
188.651
184.462
970.999
948.679
Poster utenfor balansen som ikke inngår i handelsporteføljen
34.445
33.835
Operasjonell risiko
Netto kjernekapital
Tilleggskapital
Sum netto ansvarlig kapital
Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen
84.138
85.988
7.398
3.209
Fradrag for tapsavsetninger
8.341
10.041
1.073.842
1.055.251
Risikovektet beregningsgrunnlag
Kapitaldekning
17,57 %
17,48 %
Kjernekapitaldeking
13,28 %
12,95 %
Ansvarlig kapital over minstekravet
102.744
100.042
NOTE 11:
Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer
2010
2009
Garantiprovisjon
309
196
Verdipapiromsetning
662
512
3.749
3.569
Provisjon Terra Boligkredit
710
247
Salgsprovisjoner og annet
1.304
1.307
Sum provisjoner og gebyrer
6.734
5.831
Betalingsformidling
25
Noter
NOTE 12:
Skatter
Årets skattekostnad
2010
Årets skattekostnad
2009
2.661
193
Endring i utsatt skatt
802
-723
Korreksjon av foregående år
-15
530
3.448
0
Betalbar skattegjeld
Avstemming fra nominell til faktisk skattesats
2010
Årsresultat før skatt
2009
11.178
3.766
3.130
1.054
10
13
Utbytteeffekt
-257
-2
Finansielle instrumenter
-221
-231
15
-530
Andre inntekter
-16
-111
Skattekostnad
2.661
193
23,8 %
5,1 %
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 28%
Skatteeffekt av følgende poster:
Ikke fradragsberettigede kostnader
Korreksjon av foregående år
Effektiv skattesats
Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller
2010
Fordel
2009
Forpliktelse
Driftsmidler
Gevinst og tapskonto
Finansielle instrumenter
Pensjoner
712
Fordel
515
425
1.996
2.496
0
7
350
881
691
1.044
Underskudd til fremføring
135
Sum
712
Utsatt skattefordel/ forpliktelse i balansen
NOTE 13:
Forpliktelse
3.392
2.680
833
4.315
3.482
Pensjonsforpliktelser
Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt
til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende
opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene
(korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.
Bankens ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser.
Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved nådd pensjonsalder og
størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Tilnærmet samtlige pensjonsavtaler er finansiert gjennom en kollektiv
forsikringsordning i Vital ASA. I tillegg er det inngått pensjonsavtaler med 5 pensjonister samt avtale med
nåværende banksjef om førtidspensjon med en samlet kompensasjon på 70 % av lønn ved fratreden fra og
med fylte 65 år. Disse avtalene finansieres direkte over bankens drift og er udekket.
I 2010 ble dagens avtale om ytelsespensjon lukket og ny ansettelser vil få tilbud om innskuddspensjon. Pr i dag
er det 3 ansatte som har innskuddspensjon. Endringen i ordingen har medført en merkostnad i år kr 0,3 mill.
Årets løpende resultatføring vedrørende innskuddspensjonen er kr 0,04 mill.
26
Noter
Bankens ansatte er omfattet av ordningen om Avtalefestet pensjon (AFP).
Gammel AFP ordning ble i februar vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av etter den gamle ordningen fram
til 31.12.2010. Avviklingen av ordningen medførte et tap som er kostnadsført i 2010, og presentert som en
økning av personalkostnader. En gjenværende avsetning gjelder selskapets egenandel for personer som er
førtidspensjonert i den gamle ordningen.
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i
motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den
ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved
siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en
ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av
lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen.
Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger
kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og
det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.
Kollektiv ordning
Usikrede ordninger
Spesifikasjon av bankens netto pensjonsforpliktelse
2010
2009
2010
2009
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
1.319
1.413
96
179
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen
1.078
984
108
127
Avkastning på pensjonsmidler (fratrukket adm. kostnader)
(932)
(937)
0
0
242
81
(96)
(175)
0
0
0
0
Resultatført planendringseffekt /overgang til innskudd etc.
319
0
429
0
Periodisert arbeidsgiveravgift
207
206
29
43
2.233
1.746
566
174
2010
2009
2010
2009
Påløpte pensjonsforpliktelser (DO)
22.623
21.226
1.993
1.983
Pensjonsmidler (til markedsverdi)
20.885
19.730
0
0
Påløpte pensjonsforpliktelser (DBO) ekskl. AGA
(1.737)
(1.496)
(1.993)
(1.983)
(245)
(211)
(281)
(280)
(1.982)
(1.707)
(2.274)
(2.262)
0
0
0
0
5.129
5.436
(271)
(205)
0
0
0
0
3.147
3.729
(2.545)
(2.468)
31.12.2010
31.12.2009
Aksjer
15,10 %
13,50 %
Omløpsobligasjoner
15,40 %
23,30 %
Pengemarked
17,40 %
8,50 %
Anleggsobligasjoner
33,70 %
35,70 %
Eiendom
16,80 %
16,60 %
Resultatført aktuarielt tap/(gevinst)
Resultatført implementeringsvirkning
Netto pensjonskostnad
Pensjonsforpliktelsen
Arbeidsgiveravgift
Påløpte pensjonsforpliktelser inkl. AGA
Ikke resultatført planendring/implementeringsvirkning
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
Tilpassninger AGA tidligere beregninger
Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. AGA
Prosentvis sammensetning av pensjonsmidler:
Kontrakten er forsikret i porteføljen til Vital Forsikring ASA
27
Noter
Annet
1,50 %
2,30 %
Diskonteringsrente
3,80 %
5,40 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
4,60 %
5,60 %
Årlig forventet lønnsvekst
4,00 %
4,25 %
Årlig forventet G- regulering
3,75 %
4,00 %
Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling
0,50 %
1,30 %
K2005
K2005
IR02
IR02
Fra 8 % til
0%
Fra 8 % til
0%
Aktive
20
25
1
26
Pensjonister
11
8
4
4
31
33
5
30
Økonomiske forutsetninger for beregningen av pensjonsforpliktelsen
Demografiske forutsetninger:
Anvendt dødlighetstabell
Anvendt uføretariff
Forventet uttakshyppighet AFP
Frivillig avgang (alle aldre)
Antall personer omfattes av ordningen:
Utmeldte med rettigheter
Totalt
Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede
forutsetninger innen forsikring.
NOTE 14:
Egenkapitalbevegelser
2010
2009
Innskutt egenkapital
Aksjekapital
Overkursfond
Opptjent egenkapital
Egenkapital pr. 01.01
Tilbakeholdt overskudd
Egenkapital pr 31.12.
100.100
100100
34.000
34000
8.992
6.919
143.092
141.019
6.367
2.073
149.459
143.092
Effekten av prinsippendringen knyttet til verdsettelsen av verdipapirporteføljen utgjorde kr -4.6 mill.
Aksjekapitalen består av 100.100 aksjer til pålydende kr 1.000. Alle aksjene eies i sin helhet av Stiftelsen
Sparebanken Bien.
28
Noter
NOTE 15:
Spesifikasjon av annen gjeld og andre driftskostnader
Annen gjeld
2010
Skatt
2009
3.447
0
600
694
Gjeld knyttet til betalingsformidlingen
2.266
2.021
Leverandører
1.100
913
Utbytte
2.150
1.500
Annen gjeld
2.974
1.805
12.537
6.933
Skattetrekk
Sum annen gjeld
Administrasjonskostnader
2010
2009
Edb-kostnader
4.936
5.200
Salg og markedsføringskostnader
1.709
1.396
Telekommunikasjon og post
981
1.111
Honorarer vikarbyrå
132
160
Andre driftskostnader
901
924
8.659
8.791
Sum administrasjonskostnader
2010
Kontorutgifter
2009
2.377
2.388
962
836
Andre driftskostnader
1.392
1.354
4.731
4.578
Honorarer
NOTE 16:
Ansvarlig lånekapital
Etter godkjennelse fra Finanstilsynet ble det tatt opp et ansvarlig lånet på kr 50 mill i juni 2009.
Renten på lånet er 3M Nibor pluss 6,0 prosentpoeng frem til 30.6.2014. Låntaker har rett til å innfri lånet i juni
2014. Dersom låntaker ikke innfrir, økes kupongrenten til 3M Nibor pluss 6,75 prosentpoeng.
Lånet er bokført til markedsverdi på emisjonstidspunktet. Opptakskostnadene knyttet til lånet, nok 0,4 mill, er
balanseført som en reduksjon av lånebeløpet. Opptakskostnaden periodiseres over 5 år.
Lånebeløp
Ansvarlig lånekapital 2009 - 2019
50.000
Renter
4.351
Call
Forfall
juni 2014
juni 2019
29
Analyser
KONTANTSTRØMANALYSE
2010
Tilført fra årets drift
2009
8.095
3.567
Endring diverse gjeld
575
-5.997
Endring diverse fordringer
930
934
9.600
-1.496
-45.613
-105.262
0
0
-25.607
-180.523
42.215
25.498
-113.881
92.333
-133.286
-169.450
-604
195
LIKVIDITETSENDRING FRA RESULTATREGNSKAPET
Endring utlån
Overtatte eiendeler
Endring beholdning av verdipapirer
Endring innskudd fra kunder
Endring innskudd fra finansinstitusjoner
NETTO LIKVIDITETSENDRING VEDR. VIRKSOMHETEN
Investering i varige driftsmidler
LIKVIDITETSENDRING VEDRØRENDE INVESTERINGER
-604
195
Endring ansvarlig lån og obligasjonslån
94.909
64.654
LIKVIDITETSENDRING FRA FINANSIERING
94.909
64.654
-38.981
-104.601
Likviditetsbeholdning pr. 1.1.
49.808
154.409
Likviditetsbeholdning pr. 31.12.
10.827
49.808
10.827
6.520
0
43.288
Resultat av ordinær drift
11.178
3.766
Skattekostnad
-2.661
-193
1.728
1.494
-2.150
-1.500
8.095
3.567
SUM ENDRING LIKVIDER
som består av:
Kasse, og innskudd
Innskudd i andre finansinstitusjoner
Ordinære avskrivninger
Utbytte
30
Analyser
RESULTATANALYSE
Resultatanalyse
2010
%
2009
%
2008
%
2007
%
2006
%
Rente- og kredittprov. inntekter
97.722
4,14
101.672
4,49
131.161
6,91
80.793
5,39
52.248
4,03
Renteutgifter
63.076
2,67
66.604
2,94
91.306
4,81
46.936
3,13
22.051
1,70
34.646
1,47
35.068
1,55
39.855
2,10
33.857
2,26
30.197
2,33
Rentemargin
Dekningsbidrag
4.259
0,18
3.017
0,13
4.876
0,26
7.792
0,52
25.999
2,01
38.905
1,65
38.085
1,68
44.731
2,36
41.649
2,78
56.196
4,34
1.352
0,07
1.122
0,07
2.525
0,19
Kurstap
Kursgevinst
3.892
0,16
6.158
0,27
Lønn, honorar, sos. utgifter
17.225
0,73
16.955
0,75
14.428
0,76
12.152
0,81
13.668
1,05
Andre driftsutgifter
13.390
0,57
13.369
0,59
15.003
0,79
13.197
0,88
14.161
1,09
Driftsresultat før avskrivninger
12.182
0,52
13.919
0,62
13.948
0,74
15.178
1,01
25.842
1,99
Ordinære avskrivninger
1.728
0,07
1.494
0,07
1.823
0,10
1.436
0,10
2.084
0,16
Driftsresultat før tap
10.454
0,44
12.425
0,55
12.125
0,64
13.742
0,92
23.758
1,83
724
0,03
8.659
0,38
2.149
0,11
605
0,04
2.751
0,21
11.178
0,47
3.766
0,17
9.976
0,53
14.347
0,96
26.509
2,05
Tap
DRIFTSRESULTAT
Gjennomsnittlig forvaltningskapital
2363
2262
1897
1500
1296
31
Revisjonsberetning
REVISJONSBERETNING FOR 2010
32
Revisjonsberetning
33
Kontrollkomiteen
KONTROLLKOMITEENS MELDING
34
ICAAP Prosess
BANKENS ICAAP PROSESS
GENERELT
Finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007 med anledning til utsettelse
med implementering av det nye regelverket til 1. januar 2008 for enkelte typer banker. Bien Sparebank AS rapportert første
gang i 2008.
Regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS), og baseres
på tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
Figuren nedenfor illustrerer oppbyggingen av regelverket og bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital
iht. Pilar 1 so er standard metode og basismetode.
Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital
Kompleksitet
Kredittrisiko
Markedsrisiko
Operasjonell
risiko
Standardmetode
Standardmetode
Basis
metode
Grunnleggende
internratingmetode
Internmodellmetode
Sjablongmetode
Avansert
internratingmetode
Pilar 2:
Aktivt tilsyn
og ICAAP
Prinsipper for
god styring og
godt tilsyn
Kvalifiseringskrav
Andre forhold
Pilar 3:
Markedsdisiplin
Krav til offentliggjøring av
finansiell
informasjon
Krav avhengig
av metodevalg
Avansert
metode
Pilar 1
Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere
kapitaldekningsregelverket, Basel I. Pilar 1 endrer ikke den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet,
som fortsatt er 8 %. Regelverket stiller klare krav til hva som kan regnes som ansvarlig kapital og
sammensetningen av denne. Kapitalkravet for kredittrisiko og operasjonell risiko kan beregnes etter ulike
metoder. Banken benytter standard metode for beregning av kredittrisiko, og basis metode for beregning av
operasjonell risiko.
Pilar 2
Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sitt behov for total kapital i
forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene skal
gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre
overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende
tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen.
Pilar 3
Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3
skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for
markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering samt styring
og kontroll. Da banken kun benytter de standardiserte metodene og ellers har en meget enkel og oversiktlig
virksomhet, anser styret at denne rapporteringen av ICAAP sammen med styrets beretning og regnskap med
noter tilfredsstiller kravene til informasjon i Pilar 3.
35
ICAAP Prosess
BANKENS ICAAP / TOTALT KAPITALBEHOV
For å beregne totalt kapitalbehov etter Pilar II, ICAAP prosessen, gjennomfører styret og ledelse en dynamisk
kartlegging av risikofaktorer og beregning av kapitalbehov for hver risikofaktor. Kapitalkrav etter Pilar I og Pilar
II viser oppsummert minimum kapitalbehov i virksomheten, og overskudd av kapital i forhold til netto ansvarlig
kapital.
OPPSUMMERT ICAAP og TOTALT KAPITALBEHOV
01.01.2011
01.01.2010
64.346
62.165
4.927
5.736
11.143
10.700
80.416
78.601
Kapitalkrav operasjonell risiko
6.731
6.879
Fradrag i kapitalkravet
1.259
1.102
85.888
84.378
Kredittrisiko
4.567
12.475
Markedsrisiko
8.668
5.707
Operasjonell risiko
2.481
7.367
Likviditetsrisiko
4.992
4.654
Konsentrasjonsrisiko
1.250
2.500
Omdømme
1.723
1.696
Strategi
3.355
2.713
27.036
37.112
Totalt kapitalbehov
112.924
121.490
Faktisk ansvarlig kapital
188.651
184.462
75.727
62.972
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom
Institusjoner
Sum andre engasjement
Sum kapitalkrav kredittrisiko
Sum Pilar I
Pilar II
Renterisiko i bankporteføljen
Forretningsrisiko
Diversifisering
Sum Pilar II
Overskuddskapital
ICAAP beregningen ovenfor bygger på regnskapet for 2010 og gjelder som beregning av ICAAP for 2011.
Det er beregnet et totalt behov for ansvarlig kapital på kr 113 mill. Banken har en kapitalbuffer utover totalt
kapitalbehov på kr 75,7 mill. Årsaken til økningen i kapitalbuffer skyldes at banken har beregnet en lavere
kredittrisiko i henhold til Pilar II.
36
Erklæring fra styret og daglig leder.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2010 er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens
regler, og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og
resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i
regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer
virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.
Oslo, 15.02.11
Nestleder
Svenn Kristiansen
Odd Jarle Olsen
Leder
Bente Lyster Hoff
Hans Eid Grøholt
Banksjef
37
Eierstyring og selskapsledelse
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Med utgangspunkt i Oslo Børs og ni sentrale organisasjoner i verdipapirmarkedet ble det etablert et utvalg
”Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse” som har utarbeidet en nasjonal anbefaling. Formålet med
anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal ha en modell for eierstyring og selskapsledelse som klargjør
rolledeling mellom eiere, styret og daglig leder utover det som følger av lovgivningen. Bien sparebank er ikke
børsnotert utover notering av obligasjoner på Alternativ Bond Market (ABM) ved Oslo Børs. Bien Sparebank
legger imidlertid til grunn for sin virksomhet hovedtrekkene i norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse.
Banken ble omdannet til aksjesparebank med virkning fra 1.1.2008. Banken eies nå i sin helhet av Stiftelsen
Sparebanken Bien. Av den grunn omtales stiftelsen spesielt.
Eier og selskapsstruktur:
Generalforsamling
Valgkomité
Styre
Stiftelsen Sparebanken Bien
Eier
Generalforsamling
Kontrollkomité
Valgkomité
Representantskap
Revisor
Styre
Bien Sparebank AS
Daglig leder
Ledergruppe
STIFTELSEN SPAREBANKEN BIEN
Virksomheten
Stiftelsens formål er å eie og forvalte de aksjer den ble tilført ved opprettelsen, og å utøve et langsiktig og
stabilt eierskap i Bien Sparebank AS.
Stiftelsens formål skal videre være bidrag til allmennyttige formål. Ved sine disposisjoner skal stiftelsen i
rimelig utstrekning ta hensyn til det distrikt som har bygget opp kapitalen til den tidligere Sparebanken Bien.
Ved sin virksomhet skal stiftelsen understøtte Bien Sparebank AS i dens videreføring av sparebankstradisjoner.
Generalforsamling
Stiftelsens høyeste organ er generalforsamlingen som består av fem innskytervalgte representanter og fire
representanter oppnevnt av Oslo Kommune. Generalforsamlingen velger en valgkomite som forbereder valg på
styre.
Styre
Styret består av tre medlemmer: Andreas Thorsnes, leder, Ingvald Bore og Tone Elisabeth Larssen. Styret
representerer eieren i bankens generalforsamling. Etter lovendring med ikrafttreden fra 1. juli 2009 kan
tillitsvalgte i stiftelsen nå bekle inntil en tredjedel av de aksjonærvalgte plassene i representantskapet og
styret. Stiftelsen har besluttet at styret i stiftelsen skal sitte i representantskapet. Dette skjer ved valgene i
2011. For å unngå uklar styringsstruktur har styret i stiftelsen konkludert med at det er mest formålstjenlig at
tillitsvalgte i stiftelsen ikke velges inn i styret i banken.
Andre tillitsvalgte i banken eller ansatte i banken kan ikke ha tillitsverv i stiftelsen.
BIEN SPAREBANK AS
Virksomheten
Bien Sparebank skal være en selvstendig sparebank for personer og næringsdrivende i Oslo-området. Våre
kunder søker en bank hvor de blir ivaretatt, får personlig oppfølging og god rådgivning. Kundene tilbys
38
finansierings- og plasseringsprodukter, forsikring, samt enkle og rasjonelle betalingstjenester. De produkter og
tjenester som tilbys skal være lønnsomme for både kundene og banken. En liten og oversiktlig organisasjon
skal sikre at kundene gis faste kontaktpunkter, gjenkjennelse og trygghet. Personkunder utgjør ca 85 % av
virksomheten. Banken har en meget konservativ kredittpolicy. Styret har styringsparametre for
likviditetsstyring, innskuddsdekning og kapitalkrav. Handel med verdipapirer er ikke definert som en ordinær
virksomhet utover nødvendig beholdning av obligasjoner/sertifikater og pengemarkedsfond for
likviditetsstyringen. Plassering i egenkapitalinstrumenter er begrenset til kr 6 mill. Styrets strategiplan er
gjengitt i eget kapitel.
Generalforsamling
Generalforsamlingen, som består av bankens eiere, er øverste organ. Generalforsamlingen velger, etter
innstilling fra en valgkomite, aksjonærvalgte medlemmer av representantskapet og kontrollkomite samt
fastsetter honorarer til disse.
Kontrollkomite
Kontrollkomiteen skal bestå av tre medlemmer hvorav et medlem er utdannet jurist. Kontrollkomiteen skal føre
tilsyn med at banken drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og
retningslinjer.
Representantskapet
Representantskapet hovedoppgaver er å føre tilsyn med styrets og banksjefens forvaltning av banken, velge
styre, revisor og fastsette honorarer til disse. Representantskapet består av 11 aksjonærvalgte og 5 valgt av de
ansatte.
Valgkomiteer
Generalforsamlingens valgkomite består av representantskapets leder og to aksjonærvalgte medlemmer.
Representantskapets valgkomite består av en aksjonærvalgt, en ansattevalgt og representantskapets leder som
også leder valgkomiteens arbeid. Valgkomiteene arbeider etter særskilt instruks og gjennomfører
egnethetsprøving av kandidater iht. Finanstilsynets forskrift og egen instruks.
Styrets sammensetning
Styret består av seks medlemmer hvorav et medlem er valgt av de ansatte. Samtlige styremedlemmer velges
for to år ad gangen. Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av banken, og skal gjennom banksjefen
sørge for forsvarlig drift og organisering av virksomheten. Styret skal videre påse at banken har etablert
betryggende kontroll og at bankens kapitalsituasjon er forsvarlig i forhold til omfang og risiko. Rapportering av
risikostyring og internkontroll og bankens totale kapitalbehov, ICAAP, gjennomføres etter Finanstilsynets
forskrifter.
Styrets arbeidsmetodikk
Styret arbeider etter en vedtatt styreinstruks som klargjør ansvar og arbeidsoppgaver for styret, banksjefens
arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for møteinnkalling og møtebehandling. Styrearbeidet
gjennomføres etter en årsplan som dekker alle oppgaver fastsatt i lover, forskrifter, myndighetskrav og
vedtekter. Styret har vedtatt egen instruks for banksjef.
Som en del av årsplanen foretar styret en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse i forhold til
kompleksiteten i virksomheten og myndighetskrav. I tillegg gjennomfører styret en årlig evaluering av daglig
leder.
Iht. lovkrav er det vedtektsfestet at det samlede styre utgjør revisjonsutvalget. Kompetansen i styret
gjenspeiler det lovpålagte krav til kompetanse hos medlemmer i et revisjonsutvalg.
Bankens ledelse
Banksjefen leder banken etter egen instruks vedtatt av styret. Instruksen klargjør daglig leders rammer for
daglig ledelse, og samhandlingen med styret og styrets leder. Styret fastsetter godtgjørelse til banksjef i
forbindelse med den årlige evalueringen. Banksjefen eller andre ledende ansatte har ikke bonus- eller
opsjonsprogrammer. Oversikt over godtgjørelse til ledelsen inngår i note 9. Leder Bankdrift er banksjefens
stedfortreder. Organisering av bankens virksomhet fremgår organisasjonskartet nedenfor:
39
Risikostyring og internkontroll
Styret følger opp risikostyringen i banken gjennom den kvartalsvise regnskapsrapporteringen, og foretar årlig
en grundig gjennomgang av risikostyring og internkontroll med basis i banksjefs bekreftelse av den årlige
internkontrollen. Bien Sparebank har ikke opprettet egen internrevisjon. Uavhengig bekreftelse av bankens
risikostyring og internkontroll gjennomføres derfor av ekstern revisor. Styret og ledelsen i banken gjennomgår
årlig bankens overordnede retningslinjer for styring og kontroll, og gjennomfører en prosess for å kartlegge
totalt kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne er nærmere beskrevet i kapitelet Bankens ICAAP
prosess.
Revisor
Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet til daglig ledelse. Revisor møter styret i forbindelse med
styrets behandling av årsregnskapet. Revisor deltar minst på et møte årlig med kontrollkomiteen. Revisor
benyttes til ordinær finansiell revisjon og ev rådgivning i den sammenheng. I tillegg benyttes revisor til
uavhengig bekreftelse av risikostyring og internkontroll. Valgt revisor er BDO AS.
Tillitsvalgte og ledelse
Styret
Advokat, Christian Venge Tollefsen, leder
Varamedlemmer: Daglig leder Janne Holst
Adm. dir., Inger Elise Birkeland, nestleder
Rådgiver Erling Lüder-Larsen
Sikkerhetskonsulent, Odd Jarle Olsen
Stats. aut. revisor Hege Solberg
Gruppeleder Oslo Bystyre, Svenn Kristiansen
Økonomidirektør Anne Cathrine Haadem
Rådgiver Bente Lyster Hoff , ansattes representant
Representantskapet
Aksjonærvalgte:
Valgt av ansatte: Kristin Winger
Ruben Glittenberg, leder
Monica Storm Prestø
Jan Erik Wang, nestleder
Nina Telle
Elisabeth Ulleberg
Hans Håkon Nysetvoll
Anette Langaas
Varamedlem:
Janne Holst
Morten Greger Odd
Ragnhild Wiker
Helge Fjalsett
Bente-Marie Nørgaard
Christian Schjoldager
Thomas Sandvik
Varamedlemmer:
Geir Lindhjem
Siv Berg-Larsen
Glenn Wille
Maria Amundsen
Kontrollkomiteen
Christian Schjoldager, leder
Elisabeth Ulleberg
Helge Fjalsett
Varamedlem:
Bente Marie Nørgaard
Ledelse
Siviløkonom Hans Eid Grøholt, banksjef
Siviløkonom Lena Jørundland, leder PM
Siviløkonom Marit Midttun, ass. banksjef, leder Bankdrift
Cand. jur Lillian Kvitberg Angell, juridisk
Revisor Cecilie Hansen, økonomisjef
Handelsøkonom Trygve Einerkjær, leder BM
40
Bien Sparebank i 125 år
BIEN SPAREBANK I 125 ÅR
”Hver enkelt sparer forplikter seg til å spare et på forhånd avtalt beløp hver måned. Til gjengjeld forplikter
Spareforeningen Bien seg til å hente det avtalte beløp på en fastsatt dag og på det sted som best passet.
Beløpets størrelse kan være stort eller lite, alt etter sparerens evne.”
Dette var forretningsideen da medlemmene i den private spareklubben Fortuna stiftet Spareforeningen 8. juni
1885. Følgende personer sto bak stiftelsen: Kjøpmann Emil Olsen, fullmektig Martin Kverum, skomaker A.
Johansen, stasjonsmester H. Jacobsen, kjøpmann Birger Foss, tollinspektør A. Bjerregaard, fullmektig O. A.
Nordlie, stasjonsmester J. Jacobsen, grosserer Peder Lunde, kasserer M. H. Styren og fullmektig Joh. M. Staff.
Etter forslag fra en av stifterne, dr. med. Harald Holm, som også var drivkraften i etableringen, fikk foreningen
navnet Bien. Et symbol på et velordnet samfunn bygget på flid og sparsommelighet.
Hvorfor skulle man så starte denne spareforeningen, og var det plass til denne litt særegne innretningen? Både
stifterne og senere ledere har vært nøye med å påpeke at dette skulle være en medlemsforening med
langsiktig sparing som hovedoppgave, ikke en bank. Banker var det nok av allerede på den tiden. Personlig
oppmøte, gjensidig forpliktelse og aktiv akkvisisjon av nye medlemmer lå ikke innenfor den tradisjonelle
bankvirksomheten. Så med mild tukt og disiplin skulle medlemmene lære å spare. Og medlemmene skulle gis
bedre vilkår på sparemidlene enn hva de tradisjonelle bankene gav. Et godt bevis på dette var at mange
funksjonærer fra bankene i Oslo var blant medlemmene.
De første årene ble båret frem av idealisme, frivillighet og lojalitet til forretningsideen. Ved utgangen av
stiftelsesåret hadde foreningen 311 medlemmer. Først på frivillig basis, senere på deltid fungerte Hans Chr
Enderud som kasserer. Medlemsmassen økte jevnt og trutt og allerede i 1899 hadde Bien 2858 aktive
medlemmer og en forvaltningskapital på kr 670 000. Da direksjonen etter hvert så at Bien var liv laga, gikk
man til det skritt å ansette en fagmann som forretningsfører på heltid, Johan C. Thive. Thive bidro til å lose
foreningen trygt gjennom en vanskelig periode under Kristiania-krakket ved århundreskiftet, etterfulgt av
mange magre år. Da foreningen rundet 25 år i 1910 kunne man med glede konstatere at det ikke var oppstått
tap på foreningens pengeanbringelser, og forvaltningskapitalen nærmet seg to millioner kroner.
Direksjonen i Bien synes etter hvert at forretningskonseptet var så bærekraftig at sparere i andre deler av
landet også burde få dette sparetilbudet. I Bergen og Arendal ble det etablert lignende virksomheter uten å
lykkes tilsvarende som i Oslo. Begge ble innstilt etter kort tid.
Den neste 25 års perioden ble preget av en verdenskrig, vanskelig tider gjennom 1920-årene, ikke minst
børskrakket og ”de harde trettiåra”. Perioden startet med en markant leder i William Munthe-Kaas som glødet
for sparesaken og skrev ofte innlegg i dagsavisene. I 1924 klarte Munthe-Kaas det kunststykket å få inn en
artikkel i Norges Almanakk med temaet ”Kunsten å spare”. Denne artikkelen gir et godt bilde av tiden og de
tanker Bien er tuftet på. Her følger et utdrag:
”Det er vel ikke noen kunst å spare vil vel mange si. Det er jo bare å legge noe til side av det du har eller
tjener. Ganske riktig, det du legger til side og ikke bruker opp, er spart. Men kunsten består i å spare på den
rette måten. Å spare behøver ikke absolutt å være ensbetydende med forsagelser av livets goder og
fornøielser. Å spare kan drives som en slags sport og kan bli morsomt. Har man drevet denne sport en tid,
overrasker man så å si sig selv ved å se sig i besiddelse av en sum penger som ellers ville ha flytt ut i det
daglige forbruk uten kanskje å ha brakt en tilsvarende glede og tilfredsstillelse.” Etter å ha beskrevet hvordan
sparingen praktisk kunne gripes an, avslutter Munthe-Kaas ”Å spare på en fornuftig måte virker
selvopdragende. Det å overveie sine utgifter, å avstå fra å gi ut penger til unødvendige ting og tenke
fremtidens behov skaper solidaritetsfølelse og virker karakterdannende på den enkelte.”
Dette er vel et budskap som er temmelig likt det som sies av dagens forbrukerøkonomer, men selvsagt ikledd
nåtidens drakt. Men det er langt unna all reklame om kjappe lån uten sikkerhet til ”kjøp nå, og betal senere,
men 20 % rente takk”.
Etter å ha vært på forskjellige steder i sentrum, var det i Munthe-Kaas sin tid, nærmere bestemt i 1917, at
eiendommen i Teatergaten 9 ble innkjøpt som Spareforeningens faste kontor. Bien fortsatte sin nøkternhet selv
i eget hus. Ingen marmor og søylehaller møtte kundene, derimot en bratt trapp til andre etasje som førte inn i
ekspedisjonslokalet. Det var mest ståskranker, og det var ikke faste plasser til alle ansatte. Inkassatorene var
hele tiden på vandring på sine ruter. Biengården ble etter hvert et landemerke på samme måte som Bienmannen ble en del av bybildet.
Den nye sparebankloven av 1924 gjorde at Bien også ble underlagt banklovgivningen. I Bien strittet man i mot.
Bien ville ikke bli bank som alle andre. Bankkonsesjon ble det. Trøsten i Bien var at man kunne fortsette som
forening på samme måte som tidligere. Det ble imidlertid ikke så enkelt som tidligere med all offentlig
rapportering og myndighetskrav som fulgte i kjølvannet av bankkonsesjonen.
Deretter har markante ledere satt sitt preg på Bien, hver på sin måte. Olaf Mathisen, Fredrik Grøn og Sigurd
Listerud videreutviklet og tilpasset virksomhet til skiftende tider. Perioden etter 2. verdenskrig frem til 100 års
41
jubileet i 1985 var preget av stabilitet, reguleringer og jevn vekst. Det var begrenset konkurranse og
rasjonering av lån. Den gang sto kunden med lua i hånda, og en måtte minst ha spart halve beløpet før lån ble
innvilget. Et felles trekk ved denne tiden var at Bien forble tro mot sitt utgangspunkt, langsiktig sparing med
månedlig avtalte beløp.
Listerud skildrer dette slik: ”Mannen fra Bien” er blitt en institusjon. Forlot vi akkvisisjonsformen, ville vi høyest
sannsynlig miste hovedtyngden av våre innskytere.” På sitt meste hadde Bien ikke mindre enn 80 ruter som ble
trålet av inkassatorene innenfor Oslos gamle grenser. Og foreningen hadde mellom 15 og 16000 innskytere,
hvorav ca 12000 var aktive. Til sammenligning har banken i dag ca 8000 aktive personkunder og 1000
bedriftskunder.
Sigurd Listerud hadde en usedvanlig karriere i Bien. Han arbeidet hele 44 år i banken, fra han ble ansatt som
bankassistent i 1939 og avsluttet med 10 år som banksjef i 1983.
Sparebankene hadde på denne tiden meget svak egenkapital og Stortinget gav sparebankene skattefritak i 10
år fra midten av 70- tallet for å styrke egenkapitalen. Det ble Listeruds kjepphest å bedre Biens soliditet, og på
10 år økte sparebankens fond fra kr 1,7 mill til over kr 15 mill, en tidobling. Da Listerud overlot roret til Tom
Erik Næss var Bien en av de mest solide sparebankene i landet. Næss videreførte dette. Ved utgangen av 2001
hadde Biens bokført egenkapital økt til kr100 mill. I jubileumsåret er bankens bokførte egenkapital på kr 145
mill.
Selv om soliditeten var god, hadde styret og den nytilsatte banksjefen, Tom Erik Næss, mange utfordringer å ta
fatt i. Byggesaken ble vellykket landet. Spareforeningen kunne endelig flytte tilbake til Teatergaten 9 etter 25
år i Haakon VIIs gate. Som en kuriositet kan det nevnes at mange medlemmer mente at foreningen fikk en
usentral plassering ved flyttingen til Vestre Vika i 1960.
Medlemmene ble eldre og 80 % var kvinner. På folkemunne gikk da også spareforeningen i en lengre periode
under kallenavnet ”Frøkenbanken”. Det var vanskelig å rekruttere nye medlemmer blant de unge gjennom
Biens akkvisisjonsform. Gjennom en rivende teknologisk utvikling ble kontanthusholdningen borte. Biens
vellykkede forretningside gjennom 100 år sto for fall. Ville utviklingen bli slik at også Spareforeningen Bien bare
ble en bank slik som de andre bankene?
Spareforeningen tok et strategisk valg og nærmet seg de andre bankene ved å kunne tilby de samme produkter
og tjenester etter å ha sluttet seg til sparebankenes datasamarbeid, Fellesdata og fikk gjennom dette også
tilgang til bankenes felles betalingsformidling. Det strategiske skiftet ble markert ved at navnet ble endret til
Sparebanken Bien og for første gang i sin historie ble banken etablert på gateplan ved tilbakekomsten til
Teatergaten. Nå slapp kundene å gå opp en lang og vanskelig trapp i den nye Biengården.
Inkassatorvirksomheten som hadde gitt så spesiell kontakt med kundene, ble gradvis avviklet og opphørte i sin
opprinnelige form i begynnelsen av nittitallet.
De store endringene i Bien kom samtidig med opphevelsen av kredittrasjoneringen, og det ble skjerpet
konkurranse både fra eksisterende og nye banker. Det er nok å nevne Oslobanken, Norion Bank og
Finansbanken som eksempler på dette. Annen halvdel av åttiårene ble kjennetegnet av lettsindighet for å kapre
markedsandeler og øke profitten. Etter den søte kløe kommer den sure svie, og bankkrisen rundt 1990 feide
alle de store forretningsbankene og en del større regionbanker av banen, dvs. de ble overtatt av staten eller
satt under administrasjon og i noen tilfeller avviklet av Sikringsfondet. Det var først og fremst de små og
mellomstore sparebanker som kom gjennom bankkrisen uten skrammer eller banesår. Med forsiktig
forretningsførsel ble Bien nok en gang loset gjennom en krise uten skrammer.
En fellesnevner for alle banksjefer er at de alle har hatt et langt virke i Bien, gjennomsnittlig lederperiode er
imponerende 18 år. Det gir kontinuitet og har bidratt til langsiktighet.
Det samme er tilfelle med bankens medarbeidere. Mange har hatt både 30, 40 og opp mot 50 års virke i Bien.
Miljøet er beskrevet slik; en ble fanget av det hyggelige miljøet og den gode atmosfæren som preget Bien, og
ikke minst, en ble en del av Bien - familien. Og slik føles det også i dag. Et inspirerende og trygt arbeidsmiljø er
fortsatt den viktigste forutsetning for Biens eksistens. Har man et arbeidsmiljø preget av gjensidig respekt,
respekt for faget og mye humor, vil det automatisk smitte over på relasjonene til bankens kunder.
Uten å ta glansen fra det omfattende arbeid som alle tillitsvalgte og i særdeleshet styreledere har lagt ned av
arbeid for Bien, er det naturlig å nevne Martha Schrøder. Hun var den første kvinnelige styreformann i Bien, i
en bankverden ellers preget av menn i grå dress. Men kanskje viktigst; Martha Schrøder ledet banken inn i den
nye tiden som Sparebanken Bien. Banken har i all tid hatt glede av å kunne rekruttere meget kompetente
tillitsvalgte både til styre og forstanderskap. Et gjennomgående trekk er at jurister og advokater har vært godt
representert blant tillitsvalgte.
Sparebanken Bien har i de siste 25 år lagt vekt på egenkapitaloppbygging. Det har vært fornuftig politikk for å
stå best mulig rustet til å møte skjerpet konkurranse og raskt omskiftende tider. På den måten ble banken loset
gjennom store tap på utlån etter tusenårsskiftet.
Banken brukte 115 år på å passere den første milliarden i forvaltningskapital, men har mer enn doblet seg de
siste ti årene. Dette er kapitalkrevende. For å sikre seg kapital til fremtidig ekspansjon og sikre strategisk
42
handlingsrom ble banken omdannet til aksjesparebank fra 1. januar 2008. Bien er i dag den eneste
aksjesparebanken i Norge. Foreløpig er det Stiftelsen Sparebanken Bien som er eneeier av banken.
Etter omfattende drøftelser med Statsbygg som den andre eieren i Teatergaten 9, ble det enighet om at banken
skulle selge sin andel av bygget. Heldigvis ble ikke dette et stort skritt å ta da Statsbygg kunne tilby nye og
tilrettelagte lokaler rett vis a vis, i Teatergaten 10. Den 25. august 2008 kunne Biene sverme over til nye og
hensiktsmessige lokaler i ny drakt som Bien Sparebank. 25 års historie i Teatergaten 9 er revet for å gi plass til
et nytt regjeringskvartal, og fra 2012 vil ”Bienplassen” fremstå i ny drakt.
Det er knallhard konkurranse i personmarkedet, og myndighetene legger på ingen måte til rette for at
småbankene skal ha samme konkurransemuligheter som de store aktørene. Det er mulig at de små ”Biene”
ikke passer inn i det statskapitalistiske system. Den økonomiske og politiske makt konsentreres om noen få
akser.
Finanskrisen viste klart at det finansielle system blir sårbart ved stor konsentrasjon av økonomisk makt både på
nasjonal og global basis. Finansielle produkter er blitt løsrevet fra sin opprinnelige oppgave og benyttet til ren
spekulasjon. I kjølvannet av dette kommer ny lovgivning og beskyttelse av forbrukerne. De seriøse vil være
igjen på arenaen, og Bien er en av dem.
43
44

Rapport 2010 - Bien Sparebank AS

Transcription

Similar documents

Årsberetning 2013 - Stadsbygd Sparebank

2010 - Sparebanken DIN

Om Bank 2

NFF-O årsmøte 2014

Prospekt - Sandnes Sparebank

Tiltak for forbedring av DFI fotball`s organisasjon

Livsforlengelse – til hvilken

Årsrapport 2012 - Andebu Sparebank