Tangen 1.Mai 2013

Årets gjester - Presentasjoner på side 6 og 7:
Solveig
Torsvik
Hans Christian Figenschaug,
Leder Tangen Arbeiderlag
Gratulerer
med dagen!
SIDE 2
Harriet Strand,
hjelpepleier:
GEIR
LIPPESTAD
JOAR Hoel
Larsen
TANGEN
1.
MAI
2013
PROGRAM OG MAGASIN
En arbeidsdag på Avd 4
SIDE 12
Arild Eidsvoll,
Visepresident i IFSS:
hundekjøring i
almenninga
og verden
SIDE 14
Stange Lensmannskontor side 4 1. mai og barnevern side 8 1. mai prisen side 10 Tangen sett fra hamar side 12 Stange almenning side 15 spor etter folk side 16 Folkets hus Landsforbund side 18
Tlf sentralbord:
62 58 56 60
Tlf fax: 62 58 56 61
Tlf mobil:
90 82 12 90
E-post:
Web:
Besøksadresse:
Postadresse:
[email protected]
www.stange-elektriske.no
Heggedalsvegen 2, 2335 Stange
Postboks 124, 2336 Stanget
Visste du:
Gratulerer med dagen!
Hans Christian Figenschaug
Leder I Tangen Arbeiderlag
Som nyvalgt leder for Tangen
Arbeiderlag får jeg lov å si noen
ord her, og det er ikke bare lett.
For Tangen er ikke som andre
plasser på 1.Mai. Tangen stiller
i en helt egen klasse på denne
dagen. Så å si noen ord er en stor
heder og et stort ansvar. Man vil
jo ikke rote det til.
Med det sagt, så er takhøyden
stor her på Tangen. Skulle jeg
rote det til er det forståelse å
finne. Og aksept. Og toleranse. Som innflytter har jeg møtt
disse egenskapene hos folk
her på Tangen. Det er nok ikke
tilfeldig at 1.Mai har en slik
spesiell betydning her på Tangen.
Verdiene fra arbeiderbevegelsen
er nemlig sterke på Tangen,
selv hos de som ikke tenker over
det engang. Det er medfødt. Det
ligger i folkesjela her på Tangen.
Tangen har en lang historie når
det gjelder arbeiderbevegelsen,
tidlig industrialisering og skarpe
klasseforskjeller resulterte i en
av landets eldste arbeiderlag.
24 August 1884 ble Tangen
Arbeiderlag stiftet og er dermed
nesten på dagen tre år eldre enn
Arbeiderpartiet.
1.Mai er en stor dag på
Tangen. Ja stor overalt, men
spesielt her. Det er ikke en
selvfølge at så mange stiller
opp for å gjøre dagen til noe
helt spesielt. Men folk gjør det.
Det er heller ikke en selvfølge at
store politikere tar turen innom
Tangen på den viktigste dagen for
arbeiderbevegelsen.
Men de gjør det. 2|
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
...at 1.mai arrangementet
på Tangen har vært dekket av
riksdekkende medier 8 år på rad?
«Kong Salomon og
Jørgen Hattemaker,
begge drar lasset
og begge har sin
stemme å tale med»
Det er imponerende. Og samtidig et signal
om at Tangen har en helt spesiell plass i
arbeiderbevegelsens historie. De fleste har talt her.
Fra statsministre til bussjåfører. Vidden er stor. Og
alle er like velkomne og like viktige. For ALLE SKAL
MED. Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, begge
drar lasset og begge har sin stemme å tale med.
Idag tenker nok mange at arbeiderbevegelsen
har gjort de tunge løftene som fantes. At den er
unødvendig idag.Det tror jeg
ikke. Vi kan lese i avisen i
disse dager om Ryanair som
behandler sine ansatte som
slaver. Parat har tatt kampen opp
med flyselskapet og Ryanair er
såpass rystet av motstanden at
sjefen i firmaet kommer til Norge
og holder en pressekonferanse
satt opp i all hast. Samhold
er sterkt, og jeg er ikke i den
minste tvil om at Ryanair vil
få vingene kraftig stekket.
Ingen godtar at folk behandles
dårlig. Lønn, sykelønn, ferier,
stillingsvern, alt dette er ting vi
tar som en selvfølge i dag. Selv
når mennesker vi ikke kjenner
blir utsatt for grov rovdrift,
våkner rettferdighetssansen i
oss. Arbeiderbevegelsen er ikke
overflødig. Den er like viktig idag
som for hundre år siden. Her på Tangen har vi
en unik måte å feire 1.Mai
på. Som barnebarn av en
fagforeningsleder i Tromsø er jeg
vant med at 1.Mai var større enn
17.Mai, hvertfall hos bestefar!
Toget i Tromsø på 1.Mai var
viktigere enn barnetoget 16 dager
senere, vi vinket i regn, vind, snø
og slaps. 1.Mai skulle feires, for
enhver pris!
Å flytte til Tangen i voksen
alder og oppdage at 1.Mai stod
så sterkt og levende var en veldig
gledelig opplevelse.Derfor er det
for meg en stor glede og ære å få
lov å være med å feire 1.Mai her
på Tangen, sammen med dere.
Ida Ellinor Syverinsen
Grafisk designer
[email protected]
idaellinor.com
Telefon: 922 48 192
JARLE HOELS KRO
tlf. 62571593
Storgt. 9, Stange
Alle rettigheter - Åpent alle dager
Bare 12 minutter fra
Tangen Stasjon
Gratulerer med dagen,
alle sammen!
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
|3
Stange Lensmannskontor
Nils Rignes
lensmann i Stange
1.mai general Dag Arne
Syverinsen har bedt meg beskrive
våre gjøremål ved Stange
lensmannskontor. Jeg synes
det er et kompliment at vårt
gjøren og laden blir vurdert så
intressant. Derfor denne lille
orientering om gjøremålene ved et
lensmannskontor.
Gjøremålene ved lensmannskontoret har endret seg mye
gjennom tiden. Ikke merkelig i og
med at lensmannsetaten er Norges
eldste etat. Den er beskrevet
allerede på 1200 tallet.
Politiet i Hamar, Løten og
Stange er sammenslått til en
driftsenhet. Politistyrken er
i hovedsak samlet på Hamar
politistasjon mens de sivile
gjøremålene er samlet på Stange.
Ordensstyrken er samlet på
Hamar. På Stange sitter det to
etterforskere som etterforsker i
hovedsak straffesaker begått i
Stange. I tillegg jobber disse med
kriminalitetsforebyggende arbeid
blant ungdom i Stange.
De sivile gjøremålene
som i hovedsak består av
tvangsfullbyrdelse, forliksrådsbehandling og gjeldsordning
saksbehandles på Stange for
alle tre kommunene. Vi fører
dødsfallsprotokoll for Løten og
Stange. I tillegg til dette har vi
en del forvaltningsoppgaver.
Vi har 10 saksbehandlere
for de sivile gjøremålene og
forvaltningsoppgavene.
Tvangsfullbyrdelse består
stort sett i å innfordre/
inndrive utestående gjeld fra
privatpersoner og firma med bruk
av tvang. Dette består av ulike
4|
Amadeusparken
tvangsforretningstyper. Den mest vanlige er at vi
tar pant for kravet i eiendom, lønn, kjøretøy eller
andre eiendeler. I andre tilfeller tvangsselger vi biler,
båter og i noen tilfeller fast eiendom eller andre
eiendeler. Vi mottar også årlig ca 100 begjæringer om
utkastelse fra bolig. Som oftest er dette på grunn av
at man ikke har betalt sin husleie.
«Noe som gjør
jobben vår motiverende er at vi i
mange tilfeller har
mulighet til å hjelpe
folk som har kommet i et uføre»
Gjeldsordning består i å bistå folk som er varig
ute av stand til å betjene sin gjeld. Vi lager en gjeldsordningsplan som kreditorene kan godta. I noen
tilfeller må retten ta standpunkt til om søkeren vil
få gjeldsordning. En gjeldsordningsperiode varer
normalt i 5 år der søkerens økonomi styres etter en
fastsatt plan. Når perioden er avsluttet er søkeren fri
for gjeld.
Lensmannen har flere hatter. Når han gjør
politioppgaver er han politi. Når han jobber med
tvangsfullbyrdelse eller gjeldsordning er han
namsmann og kan ikke utøve sin politimyndighet.
Vi har et mangfold av oppgaver som kan gjør
hverdagen både spennende, artig, men også trist.
Mange av oss vet aldri hva dagen vil bringe når vi
kommer på jobb. Jobbene består som oftest av saker
som er lite hyggelige for det publikum vi møter. Med
få unntak er folk innforstått med sin situasjon og er
både positive, samarbeidsvillige og hyggelige. Noen
har selvironi og ser det komiske i ”elendigheten”. Noe
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
som gjør jobben vår motiverende
er at vi i mange tilfeller har
mulighet til å hjelpe folk som
har kommet i et uføre. Dette gir
en god følelse og overskygger de
enkelttilfellene med folk som ikke
er samarbeidsvillige. Dette gjelder
enten det er politigjøremål eller
sivile gjøremål.
Mangfoldet er stort. Vi opplever
mye og hører og ser mye rart.
Derfor tror jeg at vi som jobber
i politi- og lensmannsetaten
har utviklet en egen form for
humor. Det er mye humor på
jobben – noe som er svært viktig å
opprettholde. Dette deriblant fordi
vi også ser de mørkeste sidene i
vårt velferdssamfunn – som dyp
ensomhet, rusproblemer, psykiatri,
omsorgssvikt, mishandling m.m.
Politi-og lensmannsetaten er en
serviceetat som skal forsøke å yte
hjelp samt bistå publikum på en
profesjonell måte uansett hva som
har skjedd i forkant. Vårt mål er
derfor hele tiden å tilstrebe en lav
terskel til lensmannskontoret for
de som har behov for å oppsøke
oss eller ta kontakt på annen måte.
5 personer fra Tangen
eller Espa jobber i dag på
lensmannskontoret. Politibetjent
Åshild Heide nyansatt som
etterforsker og forholdsvis
nyinnflyttet til Espa, Anita
Tyseng er fagleder for
gjeldsordning og leder for denne
saksbehandlergruppa i Hedmark.
Randi Johnsen er utdannet jurist
og er juridisk rådgiver for oss
alle. Børre Nordsveen jobber som
pensjonist i ekspedisjonen. Jeg er
lensmann og pr. i dag leder for 13
kvinner og 3 menn.
Runar Næss ønsker på vegne av
mennesker og dyr velkommen til
nyåpnet dyrepark i 2013. Næss
kan fortelle at det er gjort og
pågår en betydelig ansiktsløftning av parken. Det er med forventning nye eiere ønsker fastboende og tilreisende velkommen
til 2013 sesongen. De har åpnet
fra pinse til midten av september. Parken har mange forskjellige dyrearter, sebra, kamel, aper,
lama, hest og slanger er noen av
de. De har også en lekeplass og
hoppeborg for barna. En kiosk
finnes også med is og drikke.
Man kan ta med grillmat, her
fyres griller opp hver dag. Er det
dårlig vær blir det fyrt opp inne
i en lavo.
Gratis parkering, samt egen
handikap-parkering. Ønsker man
å overnatte i nærheten, finnes
det en campingplass 4 km fra
parken.
Sagt på Tangen:
«Du tæk av tell høgre, og kjøre nedover
jordet der. Da får du sjå ei krokete bjørk,
og da er det bære å rætte seg etter den»
Pressis veiforklaring, gitt utenfor butikken.
Vi trenger en bank
som kjenner oss
Uforutsette ting kan skje.
Den økonomiske situasjonen
kan endre seg.
Sparebanken Hedmark er
der når dere trenger det.
Alltid til stede.
Telefon: 02999
[email protected]
www.sparebanken-hedmark.no
Bank. Forsikring. Og deg.
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
|5
Siloveien 2, 2335 Stange
Tel.: 62572381
Web: www.stangedekkservice.no
Epost:[email protected]
Åpent hverdager 08:00-16:00
Solveig
Torsvik
Solveig Torsvik (født 1954 i
Romedal Åsbygd) er tidligere
partisekretær i Ap, og før det,
generalsekretær i AUF. Hun
ble valgt inn på Stortinget
fra Akershus i 1993. Før dette
var hun forbundssekretær i
Norsk Kommuneforbund fra
1989 til 1990, og statssekretær
for kommunalminister Kjell
Borgen fra 1990 til 1992. Hun
var i tillegg vararepresentant
til Stortinget i periodene
fra 1981 til 1993, og møtte
som fast representant i til
sammen mer enn fire år i disse
stortingperiodene.
I 1996 ble Solveig Torsvik
valgt til første – og hittil eneste
– kvinnelige partisekretær i
Arbeiderpartiet. Hun stilte derfor
ikke til valg til Stortinget i 1997.
Etter Arbeiderpartiets historisk
dårlige valgresultat i 2001, trakk
6|
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
Joar hoel
Larsen
hun seg som partisekretær og
forlot norsk politikk.
I oktober 2006 gjorde Solveig
Torsvik et lite omtalt comeback
som politiker, som politisk
rådgiver i Jens Stoltenbergs
andre regjering, først for
statsråd Sylvia Brustad i Helseog omsorgsdepartementet,
deretter for statsråd Dag
Terje Andersen i Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
Fra høsten 2009 er Solveig
Torsvik sekretariatsnestleder
for Arbeiderpartiets
stortingsgruppe.
Det er altså en av våre mest
erfarne politikere som holder
årets hovedtale på Tangen 1.Mai.
Torsvik sitter etter mange år,
fortsatt midt i begivenhetenes
sentrum med en sjelden oversikt
over hva som rører seg i
Regjering og Storting.
Joar Hoel Larsen (født 1950)
er journalist og forfatter. Han
arbeider i utenriksredaksjonen
i NRK. Han har tidligere vært
korrespondent i Latin-Amerika
(1992-1996, 2002-2004), USA
(2004–2007) og arbeidet for NRK i
New Delhi, India (2010-2011). Han
har jobbet i NRK siden 1977.
Vi kjenner Hoel Larsen fra
utallige nyhetsrapporter, bakgrunnsstoff og ikke minst
korrespondentbrevene fra det
Amerikanske kontinent. Med Hoel
Larsens varme, nesten satiriske
samfunnskritikk, og evne til å
møte og forstå mennesker kan
vi vente oss et varmt og lærerikt
reisebrev 1.mai. Vi kan anta at
vi vil høre om opplevelser fra
Washington til Buenos Aires, fra
Santiago til Mitchigan.
Da vi spurte Joar Hoel Larsen
om å komme til Tangen, kunne
han svare at det falt han svært
naturlig. Som Eidsvolling med
ungdomskontakter til Tangen
gledet han seg til dette. Vi gleder
oss til å høre.
Sagt på Tangen:
Geir
lippestad
Geir Lippestad (født 1964)
er advokat i Advokatfirmaet
Lippestad AS fra Oslo.
Lippestad er styremedlem
i Nordstrand AP, og tidligere
medlem i pasientskadenemden.
Geir Lippestad innehar en
rekke styreverv i frivillig
sektor og næringslivet. Han
er forfatter av boken Det
vi kan stå for som kommer
ut nå i vår. Han har også
tidligere vært generalsekretær
i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Den 23. juli 2011 ble Lippestad
oppnevnt som forsvarer for
Anders Behring Breivik under
etterforskningen og rettssaken
etter terrorangrepet 22.07.11.
Lippestad ble oppnevnt etter
Breiviks eget ønske.Lippestad
har vært tydelig på sin rolle
som forsvarer, ikke som talerør
for Breivik.For innsatsen
som forsvarer ble Lippestad
«Hænn Bjørn har så liten
teknisk innsikt, at hænn er truenes
til å rygge tel Hamar»
kåret til «Årets prestasjon» i
2011 i Finansavisens årlige
advokatkåring.
Lippestads tydelige ståsted
og enorme ryddighet har
blitt karakterisert som en
«umenneskelig prestasjon».
Det er hevdet av flere at Geir
Lippestads innsats er en viktig
faktor i at det i dag stråler et
lys av verdighet i den nattsvarte
elendighet som rammet så hardt
for snart to år siden.
Geir Lippestad kommer til
Tangen for å kåsere over temaet
toleransens yttergrenser. Et
tema som dukker opp i enhver
etisk eller moralsk diskusjon.
Ikke minst blir «toleransens
yttergrenser» et viktig spørsmål
når man blir stillt ovenfor så
ekstreme situasjoner, at man må
spørre seg om vedtatte normer
og verdier er tilstrekkelig for å
kunne håndtere situasjonen.
Rune Alnæs mente at Bjørn Nordbakken
hadde manglende kunnskaper om bil.
Folkets Hus
2326 Hamar
Tlf.: 03200
E-post: [email protected]
Visste du:
...at du finner kulehull i Strandlykkja
kapell etter trefningen i 1940?
...og at brua over Vikselva ble bygget
med hjelp av Russiske krigsfanger?
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
|7
Visste du:
1. mai og barnevern:
en sammenheng?
Erling Segelstad
barnevernspedagog
I fjor fikk over 50.000 barn og
unge tiltak fra barnevernet i
Norge. Den rød-grønne regjeringen har satt inn store ressurser
for å styrke barnevernet. På tross
av dette får vi store overskrifter
om et barnevern som har store
problemer med å løse sine
oppgaver, med å gi utsatte barn
og unge en kjærlighets og omsorgssituasjon som kan gi dem en
framtid å tro på. For det er slik
som Olof Palme sa: ”Barna er den
eneste praktiske tilknyttingen vi
har til framtiden”. Hvordan skal
vi da kunne si noe om hva slags
framtid som venter dagens barn
og unge? Først og fremst hvordan
vår generasjon behandler de unge
generelt og spesielt de barn og
unge som faller utenfor.
Når økningen i bekymringssaker til barnevernet har en så
sterk økning, faller mange i den
grøfta og utelukkende tro at en
8|
...at det nå er over 80% mindre
alger i Mjøsa enn i 1970 årene?
«Mister vi evnen
og holdningen til
samfunnskritikk,
ja da mister vi
evnen til å gjøre
verden bedre.»
styrking av barnevernet er det som skal til. Mister
vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da
mister vi evnen til å gjøre verden bedre. Det er
samfunnskritikk som endrer barn og ungens oppvekstvilkår for alle og barnevernsbarna spesielt.
Styrkingen av barnevernet de siste årene synes mer
å ha gått til jurister, økonomer og byråkrater, enn til
engasjerte medarbeidere i barnevernet som møter
barn og unge med engasjement, ektehet, klokskap
og omsorg. Et barnevern styrt av byråkrater som
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
arbeider mandag til fredag
mellom 08 og 15.30 gir ikke de
resultatene vi ønsker. Er det på
disse tidspunktene de sosiale
problemarenaene gjenspeiler seg
for de barn og unge som faller
utenfor? 1. mai er fellesskapets
dag, solidaritetens dag. Det er
dagen for rettferdig fordeling
og mot undertrykkelse og fattigdom. Det er dagen vi kjemper mot markedskreftene som
forvitrer hodene våre, dagen hvor
vi kjemper for ei framtid å tro på.
Barnevernsbarna er som andre
barn; - forskjellige!
All ungdom trekker sine
åndedrag gjennom den samme
luften som oss.
De holdninger og handlinger
de vil etterleve i fremtiden
kan knyttes tilbake til det
oppvekstklima vi en gang skapte
for dem. Aldersforskjellen til
tross, så er vi voksne forfedre til
fremtidens barn. Derfor må vi nå
tenke på hvordan ettertiden vil
bedømme det arvegods vi etterlot
oss i det samfunnet de unge skal
bygge videre på.
Det skjer en identitetsdannelse
hos de unge: “Det du tror om meg,
hvordan du ser på meg, hva du
gjør mot meg, hvordan du lytter
til meg - slik blir jeg”. Dette
gjelder det synet voksne, lærere,
kommunen, staten og samfunnet
har. Da jeg ser på 1. mai som en
dag vi skal la oss bli forbannet
og kjempe for ei framtid å tro
på. Forebyggende arbeid for
ei framtid å tro på for dagens
unge, er mange av de parolene vi
bruker 1. mai: Arbeid er jobb nr
1. Dette er det fremste middelet
vi har for at barn og unge skal
ha det bra. Barnevernsarbeid
er ofte fattigdomsarbeid.
Inngangsbilletten til trygghet
for barn er at foreldrene har et
arbeid som gir dem økonomisk
trygghet og sosial verdighet.
Else Michelet sa en gang at
det er bedre å være frisk og
rik enn syk og fattig. Det er
de syke og fattige familiene
som hovedsaklig representerer
økningen i barnevernet. Kun
ei venstreside som gjenreiser
ideologien vår om solidaritet og
felleskap og ei framtid og tro på,
kan gi mennesker verdighet og
gjenerobre omsorg, kjærlighet og
ansvar for alle - spesielt de som
faller utenfor.
Første mai er dagen vi ser
oss tilbake… Har vi mistet den
ideologiske holdningen om at
kampen dreier seg om å bygge
ut felleskapsarenaene? Dette
lykkes vi med bare hvis vi styrer
markedskreftene og tar styringen
over griskhetens herrer og mestre,
altså de som høyrekreftene vi gi
bedre rammer! 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
|9
Arne N. Olstad
Ordfører i Stange
kommune Nils A.
Røhne overrekker
Peter Kippersund
1. mai prisen i
2012.
Sagt på Tangen:
–Nå må vi kjøre forsikig, for nå
nærmer vi oss elgovergangen.
Datter: –Men det hadde jo vært
godt med litt kjøtt også!
Mor:
3 åring på vei til barnehagen
Bakgrunn
Ideen til en 1.mai pris ble født i
2005. Bakgrunnen var at når en
ser etter, er det mange mennesker
som gjør en stor innsats for at
hverdagen skal bli litt bedre for
andre, folk som bidrar med livskvalitet og dermed forutsetningen for at et lokalsamfunn skal
fungere.
1.maiprisen er i utgangspunktet tiltenkt alle de som
bidrar gjennom sitt arbeide, altså
måten disse menneskene gjør jobben sin på. Ved å strekke seg litt
lengre, ved Ikke å følge tanken
om at “det er ikke mitt bord”. Fint
sagt kan man si: utføre arbeidet
sitt på en måte som skaper sosial
og kulturell merverdi, utover det
man finner i stillingsinstrukser
eller alminnelige krav til servise
og utøvelse av et yrke.
Det ble også lagt vekt på at
1.maiprisen ikke skal være ”for
lang og tro tjeneste” men at også
unge mennesker skal komme
i betraktning. Selv om 1.mai
prisen primært er forankret i
yrkesutøvelse, kan juryen velge
å gi prisen med begrunnelse i
tradisjonell frivillig innsats for
lokalsamfunnet.
10 |
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
Statutter
1. mai prisen kan deles ut til
et menneske, eller grupper av
mennesker som gjennom sin
yrkesutøvelse på en særlig måte
bidrar til andre menneskers
livskvalitet og forsterket
lokalsamfunn.
Det er ingen absolutt
forutsetning at slik innsats har
pågått over lang tid, men det
er ønskelig at pristildelingen
synliggjør innsats som ikke
tidligere er blitt tildelt vesentlig
offentlig oppmerksomhet.
Juryen kan velge å tildele
prisen med begrunnelse i frivillig
innsats når det er åpenbart at
innsatsen utover det vanlige har
bidratt til andre menneskers
livskvalitet og forsterket
lokalsamfunn.
Alle kan nominere kandidater
til 1. mai prisen. Invitasjon til
nominering offentliggjøres i
lokalpressen, med angivelse av
tidsfrist og hvor nominasjonen
skal sendes. Hvem som er
nominert, offentliggjøres ikke.
Det skal ved utdeling foreligge
en begrunnelse for juryens valg.
Prisen deles ut under 1. mai
arrangementet på Tangen.
Organisasjon
For sammensetting av jury
for prisen har det vært
avgjørende viktig å sikre to
forhold: bredde og oversikt.
Man ønsker en jury som
representerer brede miljøer
og geografi. Samtidig er det
viktig at medlemmene besitter god oversikt. I år er juryen
slik sammensatt:
Morten Midtlien,
leder, Kultursjef
Lars Kristian Seierstad,
Redaktør i Stangeavisa
Hans Christian Figenschaug
Tangen Arbeiderlag
Nina Bredsdorff
Tangen Menighet
Tidligere mottakere
av 1. mai prisen:
2012: Peter Kippersund
2011: Marit Trosviken
2010: Stein Vidar Slæprud
2009: Anders Røyse
2008: Mona Vestli
2007: Kåre Johnsrud
2006: Arnold Nordbakken
Trubadurer og brobyggere
Terje M. Moen og Arne N. Olstad er kulturpersonligheter som på en måte har gått oss
litt hus forbi. Vi har hørt om dem, vi har
hørt om Vandrerne. Vi har har ofte sett dem
som lokale, og våres. Sannheten er at disse
mennene har satt spor langt utforforbi Stange
og Tangen.
Guttene som ikke kastet seg på rock, eller blues, eller annet; de ville lage broer! Og
det har disse karene gjort! De har med sine
intstrumenter vært i Vietnam, i India, Nord
Amerika, og kansje mest av alt; i Irland! Arne
N. Olstad fortalte: «På den tiden, for lenge
siden, det var Terje som hadde «vandret» over
den grønne øya, og møtt musikken, folkelynne,
humoren» Her er tradisjonell folkemusikk gitt
lokale tekster og det svinger på en måte vi
trodde man måtte til Cork eller Galway for å
oppleve.
VOGALIZE
Noen som har kastet seg over rock, er
Vallsetguttene Håvar Knutsen Brennhagen,
Magnus Prestaasen, Sivert Steen, Aleksander
Melbye og Bjørn André Syverinsen.
I løpet av kort tid er det blitt turneer i
Norge og Sverige, Urørtfestivalen, stipend og
snart plateutgivelse. 1.mai løfter de taket på
samfunnshuset.
24 TIMER
VAKTTELEFON
62 58 21 00
Synstest - Briller - Reperasjoner
Spesialfelt: eldre og svaksynte.
Meierigården
2337 Tangen
www.brillekari.no
Er sjeldent til stede,
så ring 90641035
for å avtale time
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
| 11
Mellom det gamle og det nye
En arbeidsdag på Stange
Helse og Omsorgsenter AVD 4
Rolv A. Amdal
Harriet Strand
Tangen sett fra HAmar:
tidl. sjefredaktør Hamar Arbeiderblad
“Hedmark og Tangen, der jeg vokste opp,
var den gangen et hardt klassesamfunn”,
sier Tangens egen ruvende Ap-politiker
Odvar Nordli i samtaleboka “Alvorlig talt”
som kom ut for fem år siden.
Klassesamfunnet preget menneskene,
og det preget den politiske kampen på
Tangen. I dag finner du fortsatt, om enn
på en noe annen måte, igjen rester av det
gamle klassesamfunnet. Det er ikke minst det
imponerende 1. mai-arrangementet på Tangen
uttrykk for. Arrangementet og oppslutningen
er et uttrykk for den markante og seiglivede
arbeiderkulturen - og det sterke samholdet som
sprang ut av de gamle klassemotsetningene.
Men også for et arrangement som har maktet å
utvikle seg ut fra nye forutsetninger.
Samfunnet i dag er annerledes i dag enn
da Nordli var ung. Folk flest har fått en helt
annen og bedre hverdag, blant annet takket Appolitikere som Nordli som viet sitt politiske liv
i kampen for sosial utjevning og velferd. Men
det meste av industrien og arbeidsplassene
på Tangen er borte. Hva skal man leve av i
framtiden?
Håpet og troen er knyttet til noe så prosaisk
som en stasjon ved et jernbanespor, eller
rettere sagt to spor. Det gir Tangen muligheter,
men også utfordringer. Ny stasjon ved det
nye dobbeltsporet er fullstendig avgjørende
for Tangens framtid. Først da kan man fullt
ut utnytte den gave naturen selv har gitt
stedet; fantastiske bomuligheter i ren luft
og naturskjønne omgivelser. Og først da kan
man få realisert den storslagne ideen om
Tangen som en “forstad” til Gardermoen og
hovedstaden med de muligheter og vekst og
utvikling det gir.
Det stiller kommunen overfor store
utfordringer når det gjelder planlegging
og utbygging av kommunal infrastruktur.
Kommunen “må legge forholdene til rette”, som
det heter på politikerspråket.
12 |
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
Gitt da at en lykkes; at det blir en
ny stasjon og at det blir en storstilt
utbygging av nye boligområder?
Det er ingen tvil om at det er en
forutsetning for vekst på Tangen. Men
det er heller ingen tvil om at det gir
et helt annet samfunn enn det gamle.
En må være klar over hva det
handler om. Det er slettes ikke gitt
at alt blir bare fryd og gammen.
Slik det gamle klassesamfunnet
preget menneskene den gangen,
vil også det nye gjøre det.
Befolkningssammensetningen blir
en annen. Sosiale strukturer vil
endres, og all erfaring viser at også
det politiske bildet blir et annet fordi
folks holdninger endres. Økt velstand
gir grobunn for økt egoisme.
Det stiller arbeiderbevegelsen på
Tangen, som andre steder, overfor
utfordringer. Den må finne nye svar
tilpasset den nye tid.
Røttene og verdiene, som kommer
så godt til uttrykk på en dag som 1.
mai på Tangen, må en aldri glemme
på framskrittets alter. Verdien av
samhold og solidaritet aldri vil gå
ut på dato, men må finne nye former.
Kjernen i det politiske budskapet
må være det samme som før fordi
menneskene trenger hverandre. I
arbeidet for å bygge ei bru mellom
det gamle og nye må politikkens
virkemidler, innpakning og design
endres i samsvar med det nye
samfunnet som gradvis vil vokse
fram. Moderne mennesker må få
moderne svar.
Det er lettere sagt enn gjort. Der
ligger utfordringen og mulighetene.
hjelpepleier
Mandag morgen, en ny dag og uke
ligger foran meg. Jeg svinger ut
fra Veensvangvegen 340 på vei til
Stange. Dette stedet har vært min
arbeidsplass i 28 år og Stange
kommune har vært en trygg og god
arbeidsgiver. Kommunens visjoner
er jo også trygghet, åpenhet og
mangfold.
Avd.4 var først aldershjem, så
etter x antall omorganiseringer har
det i de siste årene vært korttidsavdeling med 28 pasienter. Gruppe
A og B har avlastning og rulleringplasser og pasienter som venter på
plass på langtidsavdeling. Gruppe
C er ei rehabilitetsavdeling med 8
plasser. Den skiller seg ut fra de
andre med tilsatt aktivitør, fysio-og
ergoterapeut. En lys og fin avdeling med treningssal og kjøkken til
egentrening.
Vi er der for pasientene og jobber
for at de skal ha det best mulig. For
mange er de ved livet`s slutt etter
et langt strevsomt liv. Og vi prøver
å trøste, lindre og gi en verdig
avsluttning for både pasienter og
pårørende. Til de som må forlate hus
og hjem på grunn av at helsa svikter
og vissheten om at nå klarer jeg meg
ikke alene lenger, er dette en stor
sorgprosess og komme igjennom.
De på rullering/avlastning får
i løpet av 3 uker mulighet til å
samle krefter igjen med måltider i
fellesskap, litt gåtrening og sosialt
samvær. Etterpå vender de hjem,
noen med et ekstra glimt i øyet,
mens noen ganske enkelt kunne
tenke seg å bli! Og det er her vi
kommer inn med vår kompetanse og
erfaring, med trøst,tålmodighet og
respekt for de gamle.
«En ny dag
venter i
morgen og
jeg gleder
meg til den»
På Gruppe C, der jeg i de siste
årene har jobbet, stiller vi noe
strengere krav. Her skal pasienten
hjem etter 3 uker, men muligheten
til forlengelse er der.
Men tilbake til mandagsmorgen, der vi starter dagen med
rapport fra nattevaktene, ser
over dagens arbeidsoppgaver og
fordeler arbeidet. Fellestrim kl
11,tverrfaglig møte kl 12.15, der
pasientenes fremgang siste uke
blir evaluert. Samarbeidsmøte
kl 13 med pasient og pårørende,
fysio-og ergoterapeut, hjemmesykepleien og en fra vår gruppe.
Der blir hjemreise forberedt og
hjelpemidler i hjemmet vurdert.
Et hjemmebesøk sammen med
pasienten i forkant av møte for å
se behovet blir ofte gjennomført.
Da settes morgenstellet i gang.
Her er det om å gjøre at vi jober
med “hendene på ryggen” for
pasienten skal gjøre mest mulig
selv, Dette er også egentrening, og
vi veileder, oppmuntrer og roser.
Og ei hofteopert dame kan nå
faktisk gå til badet, en slagpasient
har fått igjen sittebalansen på
sengekanten og damen med bekkenbrudd kan nå reise seg uten
for store smerter. Både pasientene
med skulderbrudd og armbrudd
har nå greid morgenstellet selv
og er klare for frokost. Her blir
de tatt imot og veiledet til egensmøring av maten av aktivitøren.
Frokosten er ei trivelig stund,men
plikten kaller og fysioterapeuten
er klar for trening av hver enkelt.
Etter fellestrimmen er det
servering av kaffe/saft og kaker.
Når det serveres ettermiddagskaffe, er muligheten for en likør og
konjakk til stede og et glass vin til
maten blir også satt pris på.
Middagen serveres og selvfølgelig blir det en hvil etterpå.
Oppe i alt dette er arbeidskollegaer og miljø en viktig bit. Det at
vi trives sammen, hjelper, respekterer og tar vare på hverandre gjør
at de “tunge dagene” er lettere å
kommer igjennom. For selvfølgelig
har vi våre skjær i sjøen, men
gjennom gruppe-og personalmøter
og medarbeidersamtaler løser vi
konflikter som oppstår og prøver
å se mulighetene istedet for
problemene.
Og når vår avdelingsleder overrasker med noe ekstra til ukeslutt
på fredag etter en strevsom uke,
vet vi at det vi gjør blir satt pris
på, og det varmer.
Arbeidsdagen er snart over og
etter fullført dokumentasjon på
data etter dagens program, skal
kveldsvaktene få sin rapport.
Da kan jeg reise hjem til Veensvangvegen 340. En ny dag venter
i morgen og jeg gleder meg til den.
Prøv et abonnement
på hele Stanges
næravis du også!
Ring 02519 i dag, og bestill avisen i dag.
Velger du helt års abonnement, får du en
flott Stangeavisa-ryggsekk i velkomstgave.
Vi tar hele Stange på alvor. Hver torsdag.
Sagt på Tangen:
«Hænn er så dårlig likt, at datamaskina
går i svart om noen prøver å trykke liker
på Facebookprofilen hans»
Ole Arnt Fjeldberg hadde kommet litt på
kant med et medmenneske.
TeroTeknisk Service as
Telefon +47 62 57 46 00
Sagblad • Slipeservice • Verktøy • Utstyr
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
| 13
Stange Almenning
Even Sveen
Hundekjøring i almenninga og verden
Intervju med Dag Arild Eidsvoll
visepresident i det internasjonale hundekjørerforbundet (IFss)
Mange har lagt merke til noen merkelige doninger,
med veldig mange bikkjer på tur utpå skogen. Vi
har hørt om Finnmarksløpet og Femundsløpet, men
hva er dette? Vi tok en prat med Dag Arild Eidsvoll
som er visepresident i det internasjonale hundekjørerforbundet, og han var ikke vanskelig å be.
Det er mange hundekjøringsklubber rundt
om i Norge, som alle er medlemmer av Norsk
Hundekjørerforbund forklarer Eidsvoll. Norsk
hundekjørerforbund er igjen medlem av det internasjonale forbundet, og er også medlem av Norges
Idrettsforbund. Lokalt i området der 1.mai magasinet kommer ut, er det Østre mjøsen trekkhundklubb
som opererer, en mindre men svært aktiv klubb
forteller Dag Arild.
Hundekjøring utøves i hovedsak innen tre disipliner, det er slede, ski og barmarkkjøring. Og det
folk bør vite sier Eidsvoll, og bøyer seg over bordet:
Norge er en av de virkelig store nasjoner i trekkhund sporten.
Men finnes det noe «hundekjørings OL»? Spør
vi Dag Arild. Nei, vi arbeider målrettet får å få det
godkjent som en OL gren men så langt har vi ikke
kommet. Vi har VM hvert andre år, EM og NM hvert
år. Norge arrangerte VM i 2011, med over 500 deltagere fra 28 land. Når dere konkurerer, er det da slik
at de ulike hunderaser har egne klasser, spør vi i
vår uvitenhet. Nei de enkelte utøvere står i prinsippet fritt til å benytte de raser de vil, men i praksis
så er det Husky og Vorster som benyttes, avhengig
14 |
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
av om det er langdistanse, eller
sprint som gjelder. Riktig nok
arrangerer flere rasehundklubber hundeløp, men det er altså på
siden av den organiserte idretten,
om en kan si det sånn.
OK, sier vi, noe klokere og
forsøker et nytt spørsmål:
Finnmarksløpet og Femundsløpet
det har altså ikke noe med EM
og VM å gjøre? Nei, nei, dette er
gode arrangementer som har
vokst seg store og med internasjonal deltagelse, men utenfor VM,
EM, og NM strukturene. På en
måte kan man si at Finnmarksog Femundsløpet, samt Iditarod
i Alaska, er hundesportens
Vasaloppet og Birkebeinerrenn.
Men her må jeg understreke
at disse store og spektakulære
løpene på mange måter er
sportens utstillingsvinduer, understreker Eidsvoll. Det er rundt
omkring et tusentalls løp, som er
langt mindre kjent, men som like
fullt utgjør grunnmuren i denne
sporten.
Kan hvem som helst bli hundekjører? I prinsippet ja. Du må
være glad i hunder, du må trives
utendørs, og ikke minst: du må
kjenne dine hunder og lese deres
behov. Ja er det mye trening?
Spør vi. Som all annen idrett er
det et spørsmål om på hvilket
nivå man legger ambisjonene. Det
som er helt klart er at de klassiske trekkhundrasene, er hunder
som ikke er skapt for å stå i ro, de
trenger å bevege seg. Våre fremste
utøvere trener seg selv og hundene hele året, men på grunn av
varmen og beitedyr, veldig lite om
sommeren. Treningsesongen begynner i september, og da trener
man gjerne sent om kvelden når
temperaturen er lav.
Til slutt: Hva er det største
prosjektet dere arbeider med
nå? Vi legger nå ned et stort
arbeide med å få vist fram
sporten vår under ungdoms OL
på Lillehammer i 2016. Dette
arbeidet gjøres egentlig med en
dobbelt motivasjon, forklarer
Dag Arild. Vi vil påvirke «OLsystemet» samtidig som vi ønsker
å vise fram denne flotte idretten
til flest mulig mennesker. Vi ønsker å bli fler, vi ønsker og vokse,
avslutter Dag Arild Eidsvoll.
driftssjef Romedal og Stange Almenninger
Opprinnelsen
Stange Almenning er en av
landets største bygdealmenninger
med et totalareal på 126252 daa
Bøndene i gamle Stange
kommune kjøpte tilbake
almenningen i 1822.
I dag er det 460 jordbrukseiendommer som eier og har
bruksrett i Stange Almenning.
Bruksretten er nevnt i
Gulatingsloven, Frostatingsloven
og Magnus Lagabøters Landslov
fra 1280-tallet, og er helt sikkert
mye eldre enn det. Setring er like
gammelt som husdyrholdet og det
er grunn til å tro at bøndene har
brukt almenningen like lenge som
det har vært holdt husdyr.
Kongen har eid almenningen
i mange århundrer, men den
har vært solgt for å finansiere
krigføring på 16- og 1700-tallet.
I 1822 havnet almenningen på
salg igjen, og bøndene i Stange
bestemte seg derfor for å kjøpe
eiendommen for å sikre sine
rettigheter best mulig.
Antallet ansatte har gått
dramatisk tilbake. På 1920-tallet
var opptil 400 personer
Sysselsatt. Almenningen var
grunnpilaren for befolkningen
både i Spitdalen, Strandlykkja,
Espa og Tangen.
Dagens drift
I 2013 har Stange Almenning felles
administrasjon med Romedal
Almenning, kontorsted i Vallset. Det
er i dag 4,5 ansatte i almenningen.
Årlig avvirkning ligger nå på
ca 30000 m3 fordelt med 20000
på sluttavvirkning og 10000 m3
på tynning.
Planting og ungskogpleie er
viktige kulturtiltak for å få opp ny
skog så fort som mulig.
Hvert år plantes det ca. 75.000
granplanter og det utføres
løvrydding og avstandsregulering
på ca. 1500 daa.
Almenningen har 62 koier av
eldre og nyere dato. 55 av disse
skal leies ut på åremål som hytter.
Resten er restaurert og skal stå
oppe til allmen bruk.
Almenningen har ca. 135 km.
egne skogsveger som er åpne for
ferdsel mot å løse vegavgift.
Det felles hvert år ca. 60 elger
og 10 hjort i almenningen.
Det er i alt 12 sjøer og vann
hvor det er gode fiskemuligheter.
Flere av disse framstår i dag som
attraktive fiskevann takket være
godt fiskestell av Stange Jeger &
Fiskerforening. Fiskemulighetene
gjelder for alle.
Av attraksjoner ellers
kan disse nevnes:
- Fanstgravsystem i Svartdalen
med 18 graver datert til 700 år f.
Kr. Den yngste er fra 1350 e. Kr.
- Brannvaktstasjonen på Knukberget ble åpnet i 1903. Almenningens
høyeste punkt på 613 m.o.h.
- Hedmarks eldste naturreservat
ved Romsetra med kjempegrov
granskog som ble fredet i 1923.
- Svartputten - krigsminnesmerke
hvor det ble mottatt flyslipp med
våpen i 1945.
- Lalumsvangen Setermuseum –
åpent for servering på sommeren.
- Gammelsaga – restaurert sagbruk med dampmaskin og full
innretning. ( Teksten fortsetter )
TANGEN SAMFUNNSHUS
Lokaler til møter, fest og arrangementer.
BESTILLING: 41 25 33 59
Sagt på Tangen:
«Tørsammaren ‘74 var det
så tørt at kara i skogbygda møle
sukker og gjær hele sammarn»
Overhørt på bygdefest
Skiløyper blir oppkjørt med utgangspunkt
fra Knuken og Midtskogen (kobles sammen med
løypenettet i Eidsvoll). Det er ca. 40 km. løyper i
almenningen.
Espa Turstilag har ryddet og merket ca 60
km med turstier . Det er utgangspunkt fra
Vensvangen, Bergsjøvangen, Gammelsaga, Litajet,
Balkan, Romsetra, Prestsetra, Strandlykkja. Det
er satt opp kart og avstandsbeskrivelser ved alle
utganger. Det jobbes med egen hjemmeside som
skal gi enklere tilgjengelighet.
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
| 15
TANGEN OG ESPA TAXI
Vakttelefon: 90172210
Spor etter folk
Dag Arne Syverinsen
magasinRedaktør
Oppå Gjeldberget ligger tuftene
etter bygdeborgene fra den tida
Baglerne og Birkebeinerne røk
uklare. Oppover Svartdalen ligger
fangstgroper, datert til i god tid
før mesteren vandret rundt med
sine disipler. På Tronshatten står
fortsatt noen varv tømmervegg
tilbake, fra en av de mange setre
som fantes innpå skogen. Over
tunet i Korsødegården kan vi
gå på den gamle kongevei til
Nidaros. Det er spor etter folk!
I Spania og Hellas kastes
folk ut i arbeidsledighet, sosiale
rettigheter bygges ned og de
som har en lønn å se fram til,
møtes med lønnsnedslag og
økte priser. Eurosonen har i dag
over 17 millioner arbeidsledige,
og tallene stiger. Hver eneste
dag kastes europeere ut i en
virkelighet der de ikke aner
hva de skal spise dagen etter.
Flere land nærmer seg en
ungdomsledighet på 25%. Vi ser
en massiv fraflytting der unge
mennesker reiser fra samfunn
som ikke klarer å gi sin ungdom
en framtid. Og uten ungdom, uten
utdannet undom, har heller ikke
disse samfunn noen framtid.
Dette er ikke tilfeldigheter, dette
er ikke uheldige bankdirektører
16 |
som med sine armanidresser har spilt for mye på
børs, dette er ikke «utviklingen» Dette er spor etter
folk! Dette er spor etter folk som mener det skal
være slik.
Nedunder Gjeldberget, svinger jernbanen. Dette
er ikke spor etter toget, det er spor etter folk! Det
er spor etter de mange som med håndmakt og
«1.mai dagen er spor
etter kamp, spor
etter samfunnsbygging, spor etter
framtidstro, spor
som peker dit framtida tilhører alle»
trillebåre bygde jernbanen, meter for meter. Med
engelske ingeniører og mange finske og svenske
anleggsarbeidere ble banen bygd. Dette var på
ei tid der arbeidsinnvandring ble ansett som en
stein i framtidsbyggverket, ikke som en trussel
eller et problem. De bar yrkestittelen rallare, ikke
partysvensker. At jernbanesporet svinger i nitti
graders svinger fem ganger ved Tangen, henger
sammen med de tekniske muligheter som fantes for
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
hundre år siden. De hadde ikke
buldosere, GPS høydemålere eller
fullprofil tunnelbor. Men det som
fantes var vilje til å gjøre, og evne
til å se framtidssamfunnet. Bak
trillebåra gikk anleggsarbeideren,
og bak dem stod de nasjonale
strateger. Vi ser ett dobbelt spor:
Spor etter sliterne som bygde, og
spor etter de som hadde mål for
et framtidssamfunn som måtte
virke nærmest utopisk. Når det på
ettervinteren er sådd en betydelig
usikkerhet om det skal være noen
Tangenstasjon i framtida, blir det
også et spørsmål om hvem som
skal sette spor. Skal det være de
som tør se framtidssamfunnet,
eller de som er gode til å lage
bedriftsøkonomiske regnestykker
med andre folks framtid.
1.mai feiringen er en tradisjon.
Vi bruker dagen til å hedre alle
de som slet seg ut i å bygge
sammfunn og framtid. Vi bruker
dagen til å minne oss selv om
at bare noen hundrelapper og et
par underbetalte kabinansatte
unna, lever folk under så elendige
forhold at vi ikke kan fatte det.
1.mai dagen er spor etter kamp,
spor etter samfunnsbygging, spor
etter framtidstro, spor som peker
dit framtida tilhører alle. 1.mai er
spor etter folk!
Disse linjene er skrevet på ei
datamaskin fra et stuebord. Først
en rask faktasjekk på internett,
så sendes det hele elektronisk
til vår grafiske formgiver, som
sender det videre til trykkeri. Bak
oss bryter store anleggsmaskiner
berg, med sattelittstyrt millimeter
pressisjon. Nedpå skolen snakker
elevene i fjerdeklasse engelsk
på et nivå jeg har problemer
med å følge. Vi utdannes stadig
mer, stadig flere mennesker,
vet mere. Ikke minst så lever vi
som befolkning lengre og bedre
liv, enn noen gang tidligere. Og
hvor merkelig det enn høres, så
er ikke noe av dette egentlige
mål, det er verktøy. Gode helse,
stadig utviklende teknologi, økt
kompetanse i hele befolkningen
er våre minebor, trillebårer, feisel
og hakke når framtidssamfunnet
skal skapes. Og med slike
verktøyer er det grunn til å
understreke at aldri før, har vi
hatt slike muligheter. Ja visst har
vi utfordringer, ja vel, mye må bli
bedre. Men aldri før har vi hatt
slike ressurser tilgjengelig, aldri
før har vi hatt slike muligheter.
Det går ingen spor dit ingen
har gått før. Alle våre muligheter
kan fort settes over styr dersom
vi går i feil retning. Derfor
skal vi slå fast at systemer der
sentralmakten ser på lokalmiljøer
som sin egen kjøkkenhage
som kan plantes igjen, legges
under asfalt eller frarøves
elementære service funksjoner,
er ikke samfunn. Praksis der
direktørene henter ut milliarder,
og pensjonister, skoleelever og
syke mennesker må betale, er ikke
samfunn. At eldre mennesker får
sovetabletter til aftensmat, eller
ligger i korridorer i egen avføring,
er ikke noe tegn på et samfunn.
At myndigheter ikke kan hindre
at naturen utpines og ødelegges
for framtidige generasjoner, er
ikke samfunn. At fagprofesjoner
får posisjon til å overstyre eller
obstruere demokratimakten, er
ikke samfunn. Ingen ting av dette
kan kjennetegne et samfunn,
kort og vondt fordi det er da ikke
lenger et samfunn. Det det da
er snakk om er særinteressenes
olympiade, underlagt grisebingens
dynamikk, der det største trynet
får mest.
Om hundre og femti år, vil
fortsatt Gjeldberget stå der det
står i dag. De vil se sporene etter
oss, de vil se spor etter folk. Det er
opp til oss at de sporene viser at
vi gikk i riktig retning.
Sagt på Tangen:
«Det går itte an å vara så dom,
at’n itte skjønne nå’å»
Visdomsord fra Arne N Olstad.
Visste du:
...at Willie Nelson har
overnattet flere ganger i
Klokkerhagan 40?
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
| 17
Folk forandrer verden
1. mai aksjonen 2013
Om Folkets Hus
Landsforbund (FHL)
Morten Berntsen
forbundssekretær
Folkets Hus Landsforbund er en interesseorganisasjon for 200 Folkets Hus og Samfunnshus
rundt omkring i hele landet. De Folkets Hus
som er medlemmer har igjen en eller flere av
arbeiderbevegelsens organisasjoner som eiere.
Husene eies enten av arbeiderbevegelsen alene,
eller at huset eies og drives sammen med andre
organisasjoner eller kommunen.
Folkets Hus
Landsforbund er
en interesseorganisasjon for Folkets
Hus og Samfunnshus
over hele Norge
Arbeiderbevegelsen reiste sine første Folkets
Hus for mer enn 100 år siden fordi den manglet
lokaler til møter og til kulturell og sosial
virksomhet, og til kontorer både for fagforeninger
og for nye arbeideraviser. Mange steder var
arbeiderbevegelsen utestengt fra de forsamlingshus
som fantes. Slik er ikke situasjonen i dag.
I dag kan arbeiderbevegelsen, tillegg til egne
hus og lokaler, benytte seg av et rikt tilbud av
møte- og kontorlokaler og kulturhus. Men det er
store forskjeller i tilbudene, særlig mellom by og
18 |
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN
land. Noen steder er Folkets
Hus fortsatt eneste, eller ett av
få tilbud som fagbevegelsen og
venstresidas partier kan benytte
seg av.
Blant FHLs medlemmer i
dag finner vi en rik flora av
forsamlingslokaler med ulike
eier- og bruksforhold. I en del
hus er arbeiderbevegelsen kun
minoritetseier. Samarbeid med
andre frivillige organisasjoner
eller med kommunen er ikke
uvanlig.
Dette er ingen ny situasjon.
Da Folkets Hus Landsforbund
ble stiftet på møte i Oslo den
15. og 16. februar 1947, var
det på forhånd avklart at
organisasjonsrammen for Folkets
Hus skulle gjøres mer elastisk
ved at den ikke lenger bare skulle
inkludere arbeiderbevegelsen,
men åpne for en rekke kulturelle
og andre organisasjoner.
Samtidig slo landsmøtet fast at
forutsetningen for økonomiske
bidrag fra LO, var at LO fortsatt
skulle ha avgjørende innflytelse
over oppnevningen av FHLs
styrende organer.
Den elastiske organisasjonsformen ble imidlertid strammet
inn i årene etter stiftelseslandsmøtet. De to begrepene
Folkets Hus og Samfunnshus ble
gitt hvert sitt, klart forskjellige
innhold. Folkets Hus ble igjen
navnet på de forsamlingslokaler
som var arbeiderbevegelsens
ene-eiendom, mens
samarbeidsprosjektene ble kalt
samfunnshus. FHL skulle først og
fremst være en organisasjon for
Folkets Hus-bevegelsen.
Folkets Hus lokalt er
organisasjoner som er juridiske
og økonomiske selvstendige
enheter. De ledes av et styre valgt
på årsmøtet blant eierne av huset.
I Stange kommune er både
Framhuset i Sørbygda og Tangen
Samfunnshus medlemmer i
Landsforbundet. Dette er i dag
levende samlingslokaler som er
åpne for alle.
Folkets Hus Landsforbund
som har kontor i Oslo ledes
av et Forbundsstyre på sju
medlemmer. Fire av disse
medlemmene oppnevnes av
Landsorganisasjonen. Dette
fordi LO er den største eieren
av Folkets Hus Landsforbund.
Tre av styremedlemmene
velges på Landsmøtet som
avholdes hvert fjerde år. Folkets
Hus Landsforbund skal ha
Landsmøtet høsten 2013.
Fahmi Shawwa er en gammel mann, født i Gaza i 1927. For 50 år siden kjøpte han land
for å dyrke sitrusfrukt. Han eksporterte frukt til Jordan og EU. I 2008 ble alle trærne
ødelagt av Israelske bulldosere. Jorda hans er rehabilitert gjennom et prosjekt støttet av
Norsk Folkehjelp og han har plantet 800 nye oliventrær der. – Trærne tilhører også mine
sønner, forteller 9-barnsfaren som har over 30 barnebarn.
I 2012 samarbeida Norsk Folkehjelp med 407 bønder som fikk
støtte til å plante oliventrær og
hvete. Et oliventre bruker mange
år før det virkelig begynner å
gi frukt. 6-7 år etter at et tre
er plantet, kan man så smått
begynne å høste, men det går
50 år før de gir full avkastning.
Disse bøndene som plantet
disse trærne var, til tross for
okkupasjonen og alle problemene
den fører med seg, i stand til å
tenke på hvordan man skal lage et
levedyktig Palestina, for sine barn
og for sine barnebarn om 50 år.
De planter for at barn og
barnebarn skal høste. Med midler
fra 1. mai-aksjonen skal vi gjøre
alt vi kan for at deres barn skal
slippe å plante og høste i et
okkupert land.
De samme bøndene jobber også
for å dokumentere konsekvensene
av israelske angrep. De er bønder,
ikke profesjonelle journalister.
At de allikevel jobber på
denne måten viser styrken i
det å være organisert. De er i
utgangspunktet organisert rundt
det å være bønder, men selve
organisasjonen gjør at de har
styrke til å også jobbe med andre
spørsmål. Gjennom organisering
og fellesskap står de sterkere til å
løse alle de utfordringene de står
ovenfor.
Gi en mann en fisk og han
er mett for en dag. Lær han å
fiske og han er mett så lenge
han kan fiske, men lær en
mann å organisere seg og sitt
lokalsamfunn og de er sammen
i stand til å møte de problemene
som kommer.
Fakta:
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai-aksjonen
er en årlig innsamlingsaksjon
i regi av Norsk Folkehjelp og
arbeidsbevegelsen. Årets aksjon fokuser på demokrati og
organisasjonsrett.
Tangen Arbeiderlag
Tangen Arbeiderlag er en del av
Arbeiderpartiets organisasjon. I
Stange er dette organisert slik at
8 lokale lag, slik som Tangen, til
sammen danner et kommuneparti,
Stange Arbeiderparti. Det er kommunepartiet som stiller liste til kommunevalget. Alle viktige avgjørelser
i Stange Arbeiderparti blir fattet på
medlemsmøter. Tangen Arbeiderlag er pr idag en av de mest aktive
lokallagene og har gode muligheter
for å møte opp med mange stemmeberettigede på Stange AP’s
medlemsmøter og kan påvirke politikken således.
Tangen Arbeiderlag oppfatter sin
rolle som todelt, vi skal være et
talerør for bygdene vi representerer
- og vi skal være Arbeiderpartiets
talerør til bygdene og borgerne.
Styret i Tangen Arbeiderlag 2013:
Hans Christian Figenschau, Leder
Ellen Mohaugen, Nestleder
Bjørn Nordbakken, Kasserer
Alf Anders Hommerstad, Styremedlem
Lill Marit Andreassen, Styremedlem
Mest av alt er vi opptatt av å få deg
som medlem. Flere medlemmer er
viktig fordi det gir oss flere meninger
og oppfatninger, ideer og erfaringer.
Flere medlemmer gir oss i tillegg flere
som kan stemme på medlemsmøter
og med det større innflytelse over
politikken i Stange.
Vi ønsker deg som medlem:
[email protected],
eller ring Arbeiderlaget v/
Hans-Christian Figenschau:
4123 6662
1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no
| 19
Program
Med forbehold om endringer
11.00 GUDSTJENESTE I TANGEN KIRKE
- Prest: Nina Bredsdorff
- Leder Tangen Arbeiderlag Hans
Christian Figenschau medvirker
12.30 TANGEN SAMFUNNSHUS
- Aspirantkorpset spiller
- Tangen Damekor
- Arne N Olstad og Terje M Moen
- Reisebrev, Joar Hoel Larsen
14.00 - 14.30 PAUSE
- Vogalize
- Åpen Post
- Tale for dagen, Solveig Torsvik
- Arne N Olstad og Terje Moen
15.25 - 15.45 PAUSE
- Toleransens yttergrenser,
Kåseri ved Geir Lippestad
- Nils Amund Røhne
- 1.mai prisen 2013
- Trekning av gevinster
17.30 AVSLUTNING
Tangen damekor stiller opp også i år som underholdning på
arrangementet. Rockebandet Vogalize, Arne N. Olstad og Terje M.
Moen vil også synge og spille for oss (se side 11). Det blir også
loddsalg med mange flotte premier, inkludert signerte utgaver av
Geir Lippestads nye bok: Det vi kan stå for.
Meny fra caféen
Kaffe med påfyll Kake
Pølse med lompe
Brus/Munkholm
Karbonadesmørbrød
20.15.20.25.40.-
Som i alle år tidligere vil det også i år være mulig å få kjøpt seg mat
og drikke under arrangementet. Som det framgår av programmet, er
det flere pauser hvor man kan spise litt og kanskje prate enda mer.
Grafisk utforming og illustrasjon: Ida Ellinor Syverinsen Kontakt: [email protected] Web: idaellinor.com