Årsrapport 2013 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transcription

Årsrapport 2013
Med regnskap og årsberetning 2013
gode ideer
Innhold
1 ÅRSBERETNING .............................................................................................................. 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 ELEVER/BRUKERE ....................................................................................................... 2 REGIONAL UTVIKLING ................................................................................................. 4 INTERNE PROSESSER .................................................................................................... 6 ØKONOMI .................................................................................................................... 9 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE................................................................... 26 ANALYSE AV REGNSKAPET ........................................................................................ 30 STATLIGE STYRINGSSIGNALER .................................................................................. 35 HMS-RAPPORT .......................................................................................................... 36 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER................................................ 38 2.1 RESULTATER ............................................................................................................. 38 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER ........................................................ 40 3.1 RESULTATER ............................................................................................................. 40 4 OPPLÆRING ................................................................................................................... 44 4.1 4.2 RESULTATER ............................................................................................................. 44 UTFORDRINGER FRAMOVER ...................................................................................... 60 5 TANNHELSETJENESTER ............................................................................................ 61 5.1 5.2 5.3 RESULTATER ............................................................................................................. 61 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 66 UTFORDRINGER FRAMOVER ...................................................................................... 67 6 REGIONAL UTVIKLING .............................................................................................. 68 6.1 6.2 6.3 RESULTATER ............................................................................................................. 68 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 88 UTFORDRINGER - REGIONAL UTVIKLING: ................................................................ 106 7 INVESTERINGER ........................................................................................................ 107 7.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER......................................................................... 107 8 VEDLEGG ...................................................................................................................... 113 8.1 8.2 BMS ....................................................................................................................... 113 ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 115 9 REGNSKAP 2013 ........................................................................................................... 129 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater
(BMS Virksomhetsstyring)
1 Årsberetning
Innledning
Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem.
Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som
utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for
virksomheten.
Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende
måleindikatorer.
Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og
planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS se vedlegg 8.1.
Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er:
Å utvikle regionen til Europas mest kreative region
Vårt verdigrunnlag er:
Vi skal gjøre hverandre gode
Vi skal være grensesprengende
De fem styringsperspektivene er:
Brukere
Regional
utvikling
Interne prosesser
Årsrapport 2013
Økonomi
Medarbeidere,
læring og
fornyelse
1
1.1 Elever/Brukere
STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket
Opplæring
Elevenes motivasjon, trivsel og læringsresultater er de viktigste målene for i hvilken grad
fylkeskommunen lykkes innenfor opplæringsfeltet. Tilbakemeldinger fra elevene i
elevundersøkelsen speiler høy motivasjon og god trivsel. Det store flertallet av elevene får
tilstrekkelige faglige utfordringer og de melder at de mestrer utfordringene. Resultatene for
2013 viser at vi fortsatt har utfordringer, men også at resultatene jevnt over er gode. SørTrøndelag har god rekruttering til lærerstillinger, og organisasjonen har lærere med høy
motivasjon og god kompetanse.
NyGIV ble avsluttet i 2013, men satsingen på bedre gjennomføring fortsetter. Høsten 2013
gjennomførte fylkesrådmannen egne kommunedialogmøter med alle kommunene i SørTrøndelag. Formålet ned møtene var å styrke dialogen og samhandlingen mellom
kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til
gjennomføring.
Fortsatt har vi størst utfordringer på yrkesfag, selv om elevene der har en positiv
karakterutvikling fra grunnskolen. Det er fortsatt for mange elever som slutter og tar omvalg,
og det er fortsatt utfordringer i overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Det positive er
at antall løpende lærekontrakter er økende. Dette har imidlertid også en utfordrende side. Som
omtalt i Strategiplan 2013 – 2016 vil en økning i antall læreplasser bety økte kostnader som
det ikke er budsjettert for. Det har vært en økning i inngåtte lærekontrakter i 2013. Dette
utgjør anslagsvis 6 mill. kr av et opparbeidet merforbruk i 2013.
Tannhelse
Det er ikke utført brukerundersøkelse i 2013. Resultatene er tatt fra fjorårets rapport. Det er
grunn til å tro at tallene fremdeles er representative, fordi det er stor interesse fra pårørende til
de pasientene som har krav på behandling ut over grunn-/videregående skole for behandling
ved klinikkene.
Andel av pasienter som er under tilsyn er økt med 1 prosentpoeng i fra 2012 og anses som
akseptabelt.
Det er behandlet vel 1700 flere pasienter i prioriterte grupper. Økningen omfatter alle
gruppene unntatt pasienter i sykehjem. Det er behandlet 1300 flere voksne.
Ventetid på narkose er 5 - 5,5 mnd. ved St. Olavs hospital, mens det er kortere ventetid på
Røros sykehus. Det tilbys time på Røros for ellers friske pasienter i Trondheimsområdet, men
pasientene/pårørende ønsker heller å stå på venteliste på St. Olav. Endel pasienter har
tilleggslidelser som gjør at behandling må skje på St. Olav. Prosjektet - Tannbehandling til
torturofre, overgrepsofre og pasienter med tannbehandlingsfobi (TOO) er godt i gang og
tilbudet kan bidra til at færre av fobigruppen trenger narkose. Det er grunn til å forvente at
dette vil redusere ventelisten for tannbehandling i narkose framover.
Årsrapport 2013
2
Det er fremdeles en bedring i tannhelseresultater basert på måling av gjennomsnittlig antall
tenner som har eller har hatt sykdom blant 18 åringene. Det er viktig å fortsatt holde fokus på
det forebyggende og helsefremmende arbeidet.
For de fleste kommuner er det inngått avtaler på overordnet nivå og på institusjonsnivå om
brukere vi har felles. Det er ansatt egen folkehelsekoordinator ved fylkestannlegens kontor og
oppnevnt folkehelsekontakter i hvert tannhelsedistrikt.
Kollektivtransport
Veksten i kollektivtrafikken har fortsatt også i 2013. I Trondheimsområdet har det vært en
vekst på 6,3 %, og en økning på 7,6 % i utvidet takstområde i forhold til 2012. Trafikkveksten
i Trondheimsområdet viste en noe svakere utvikling i årets 3 siste måneder. Takstene ble økt
med 2,3 % fra april 2013. Ny sentrumsterminal og ny hurtigbåtterminal i Trondheim ble tatt i
bruk på slutten av året.
Arbeidet med ny takstmodell for buss og båt har vært under arbeid i 2013, og ny modell for
båt ble iverksatt fra 01.01.14, mens innføring av ny takstmodell for buss ble utsatt. Vi ser
likevel en sterk overgang fra kontantkjøp av enkeltbilletter til elektroniske løsninger.
Kundetilfredshetsundesøkelse har vært gjennomført i april og oktober, og viser et resultat på
76-78 % i Trondheim og 72 % ellers i regionen, men med visse variasjoner.
Kundetilfredshetstall over 70 % tolkes som at brukerne er godt fornøyd med tilbudet.
Ordningen med hjem for en 50-lapp ble videreført i 2013. Prosjektet med bestillingstransport
i Oppdal og Rennebu ble avsluttet ved utgangen av 2013. Det er søkt om videreføring av
prosjektet i ny form.
Fylkesveier
Antall trafikkulykker på fylkesvegene ble redusert med 20 % i forhold til 2012. Antall skadde
og drepte gikk ned med 30 %.
Enkelte uforutsette hendelser med ras og etterfølgende vegstenging skjedde i 2013. Størst
effekt hadde raset på Fv 30 som delte Holtålen kommune i 2 i en periode, og raset på fv14 i
Roan som isolerte store deler av kommunen i ca. en uke.
Årsrapport 2013
3
1.2 Regional utvikling
STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i
fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner
Arbeidet i det regionale partnerskapet
Det regionale partnerskapet fungerer stadig bedre i forhold til å avstemme prioriteringer og
avklare roller i utviklingen av de ulike samfunnssektorene i fylket. Partnerskapet består av
NHO Trøndelag, LO, NAV Sør-Trøndelag, Norges Forskningsråd, NTNU, HiST, SIVA,
Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Regionrådene og
STFK, som har lederskapet og sekretariatet. Overordnet mål for fylkeskommunens regionale
utviklingsarbeid er at det skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig SørTrøndelag. Partnerskapet har i 2013 bl.a. hatt fokus på Regionalt handlingsprogram for
innovasjon og verdiskaping for 2014 som ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2013.
Bedre kunnskap som grunnlag for utvikling
Utviklingsarbeidet skal være basert på kunnskap og bl.a. er følgende kunnskapsgrunnlag
utarbeidet i 2013:
 Kommunale sjølmeldinger (bl.a. arbeidskraftanalyse) i regi av Kysten er Klar og
Blilyst
 Boliganalyse
 Folkehelsedata for kommunene/fylket
 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag utenom Trondheim
 Verdiskapingsanalyse for kystkommunene
 Arealanalyse og inngrepsoversikt for reinbeite
 Impelloanalyse Status og utvikling av teknologiselskap i Trondheimsregionen
 Nærings-NM
Både det faktum at befolkningsstrukturen i fylket er spredt og at næringslivet til dels er
naturressursbasert (fisk, landbruk/skognæring, energi, reiseliv, mineral) tilsier at fokus både
må være by og distrikt. Vekstkraften ligger både i Trondheim og i distriktet.
Framtidens arbeidskraftbehov
Fokus på hvordan bidra til å sikre og utvikle regionens arbeidskraftbehov står sentralt i mye
av utviklingsarbeidet, bl.a. gjennom:
 Møter mellom videregående skole(r), næringsliv og kommuner - to møter avholdt
regionalt (Fosen, Røros/Holtålen)
 Arbeidskraftmobiliserings- og inkluderingsprosjekt i regi av Kysten er Klar som
omfatter 17 av kommunene
 Tema på ett av møtene i det regionale partnerskapet
 Deltagelse i rådet for samarbeid i arbeidslivet
 Etablering av Skjetlein Grønt kompetansesenter - åpnet i mai 2013
 Kompetanseløft for trøndersk landbruk
 Samarbeid med regionrådene i deres arbeid med utvikling av strategiske
næringsplaner (er utarbeidet for Fosen, Trondheimsregionen, Værnes- og
Fjellregionen)
 Frøya vgs. sin rolle i havbruksutdanningen for hele regionen, herunder investering i et
utdanningsfartøy.
 Fokus på entreprenørskap bl.a. gjennom Ungdomsfondet
Årsrapport 2013
4
Avvikling av Blilyst - innlandets utfordringer
Fylkestinget vedtok i juni 2013 å avvikle utviklingsprogrammet Blilyst. Administrasjonen
gjennomførte kommunebesøk i de 8 innlandskommunene som oppfølging for å avklare videre
samarbeidsbehov. Ulik tilnærming i kommunene, men fokus på tre/skognæringen og reiseliv
som to viktige næringer. Kommunene har bekreftet viktigheten av at boligprosjektet og
arbeidskraftmobiliseringsprosjektet fortsetter som fellesprosjekter. Tydal og Meldal ønsker å
tiltre arbeidskraftprosjektet. Behovet for å se arbeidet innenfor næringene reiseliv, lokalmat,
friluftsliv, museumsvirksomhet, skogbruk- og foredling, samt næring i utmark mer i
sammenheng, er en viktig utfordring framover.
Kampflybasen
Fylkeskommunen har støttet opp om ulike prosesser og aktiviteter knyttet til vedtaket om å
etablere Norges kampflybase på Ørlandet:
 Bistand i planprosesser - Bjugn og Ørland kommuner
 Ledelse av Fosen regionråds arbeid med regionale effekter av kampflybasen
 Bidrag i NHOs arbeid med leverandørutvikling
 Bidrag i arbeidet med avklaring av kommunenes ulike avbøtingstiltak
 Bidrag i arbeidet med vurdering av evt. kommunesammenslåing
Utvikling av Trondheim som studieby
Bidrag i ulike pågående prosesser mht. Campus-utvikling, StudiebyEN der fylkeskommunens
fokus er på å koble studentene med regionens næringsliv under studiene og beholde
studentene i regionen etter endt utdanning.
Miljø og klima
Klimaregnskap og miljørapport for fylkeskommunens egen virksomhet ble for første gang
utarbeidet i 2013. 33 % av skolene er miljøfyrtårnsertifisert, det er lagt plan for hvordan alle
skolene skal bli sertifisert innen 2018. Skoler som er i byggefaser og skal bygge planlegger
sertifiseringen i nye bygg.
Videregående skoler
Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har
gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet.
Tilbakemeldingen fra dialogkonferanser som har vært avholdt i flere kommuner er entydige, tilgang på god og fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i de ulike
regionene.
Samferdsel
Et av de viktigste virkemidlene fylkeskommunen har for regional utvikling i fylket er den
satsingen vi gjør på samferdselsområdet. Store vegutbygginger som Fosenvegene,
Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger er med på å
tilrettelegge både for næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene.
Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene
til å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked.
Kollektivtrafikken gir også et betydelig klima- og miljøbidrag i byområdet. Samlet brukte
fylkeskommunen i overkant av 1,1 mrd. kr i 2013 på drift av veg og kollektivtiltak, samt
investeringer på om lag 700 mill. kr.
Årsrapport 2013
5
1.3 Interne prosesser
Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og
service i alle ledd
Det er i løpet av 2013 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser:
Økonomi/Regnskap
Det ble i 2013 gjennomført anbud på banktjenester og inkassotjenester. Gunstige avtaler ble
inngått og det har på bankområdet vært en offensiv satsning på å tilpasse flere
betalingsprosesser gjennom bruk av elektroniske løsninger, som bankterminaler og ulike
kortløsninger. Dette vil bli videreført i 2014.
ERP-systemet Agresso blir mer og mer sentral i STFKs økonomistyring, og det tas i bruk
stadig flere moduler.
Budsjettmodulen ble tatt i bruk av enhetene for innlegging av budsjettendringer fra høsten
2013.
Bygge- og eiendomstjenesten tok våren 2013 i bruk Agresso investerings- og kontraktsmodul
slik at prosjekt- og driftsregnskap er integrert. Dette vil på sikt forbedre fremtidig styring av
prosjektøkonomi, kontrakter og endringer.
eFaktura har vist en gledelig utvikling på slutten av året, og i perioder er mer enn 1/3 av
inngående faktura eFaktura. Det vil bli satset videre på å øke denne andelen ytterligere i 2014.
Målet er 50 % eFaktura-andel.
Innkjøp
Det var planlagt å ta i bruk nytt datasystem for innkjøpsprosessen og avtaleoppfølging i
2012/2013. Nytt system er nå anskaffet og vil bli tatt i bruk i første halvår 2014.
IKT
2013 har vært et meget aktivt år med en rekke store oppgraderinger av bedriftskritiske
løsninger, mange prosjekter og utstrakt rådgivning.
Av skolerelaterte oppgaver har IKT-tjenesten bidratt med teknisk leveranse i en rekke
prosjekter. Det er bl.a. etablert en ny elev-portal for distribusjon av informasjon og ressurser
til elevene (elevenes intranett), med tilgang til Microsoft Office 365 i «skyen».
I 2013 ble det også gjennomført en forstudie som avdekket et stort behov for oppgradering av
skolenes infrastruktur, spesielt for at private enheter kan benytte fylkets infrastruktur, noe som
er budsjettert i budsjettet 2014.
I satsingsområdet eForvaltning er det gjort et betydelig arbeid i 2013. En løsning for
utsending digitalt av «varsel for fare for nedsatt karakter i fag, orden eller atferd» til
elever/foresatte i videregående skole er tatt i bruk for én skole. Alle skolene forventes å ta i
bruk løsningen i løpet av våren 2014.
KS har vært en viktig samarbeidspartner og leverandør. I 2014 vil det bli startet opp og
gjennomført flere nye digitaliseringsprosjekter.
Årsrapport 2013
6
Arkiv
Elark 360 er oppgradert i 2013, noe som har forbedret brukeropplevelsen for våre
saksbehandlere.
Det er gjennom FOT-samarbeidet startet prosjektet "Lærerens digitale arbeidsflate for
administrative oppgaver".
Rett i mappa (RIM) er blitt videreutviklet og omfatter nå integrasjoner mellom Elark 360 og
de skoleadministrative systemene VIGO, Extens og Itslearning. Integrasjonene sørger for
automatisk opprettelse av ca. 4500 elevmapper og automatisk arkivering av 45 - 50 tusen
dokumenter pr. år. Integrasjonene sikrer arkivering og gjør dokumentasjonen mest mulig
komplett i forhold til enkelteleven.
HMS, inkl. Inkluderende arbeidsliv
Det er knyttet et tettere samarbeid mellom bedriftshelsetjeneste, NAV-arbeidslivssenter,
Personal- og organisasjonsavdelingen, og skolene og tannhelse ved at det har vært møter
mellom partene på alle skolene og eget møte med Fylkestannhelsesjefen og
hovedverneombud. Formålet er å ha lokale samarbeidsavtaler med bedriftshelsetjenesten og å
få til et godt samarbeid for å oppnå et best mulig HMS-arbeid. En skole har valgt å ha egen
avtale med lokal bedriftshelsetjeneste.
Medarbeiderundersøkelsen er revidert for at den skal være godkjent som kartleggingsmetode
for arbeidsmiljøet.
Det er avholdt HMS dag for ledelse og verneombud i skolene der det var fokus på kartlegging
- risikovurdering - handlingsplan.
Sammen med andre verktøy for kartlegging vil dette være grunnlaget for risikovurdering og
handlingsplan for HMS. Høsten 2013 ble fylkeskommunen ilagt et pålegg fra Arbeidstilsynet
som gir enda større fokus på kartlegging og risikovurdering og handlingsplan. Pålegget
gjelder for praktiske fag i skolen.
Organisasjonsutvikling
Etter fellessamling 30.11.12 ble arbeidet med å lage et kompetanseutviklingsprogram for alle
enheter for å sette fokus på organisasjonskulturen intensivert. Verdiene, samfunnsoppdraget
og medarbeiderskap står sentralt i programmet. Det har vært gjennomført tre pilotsamlinger,
og det vil bli arbeidet videre før programmet rulles ut.
Prosjektgruppen med formål å kartlegge, forbedre og effektivisere arbeidsprosesser har jobbet
med arbeidsprosesser rundt skoleskyss og kulturmidler.
Av større interne kompetanseprogram er det gjennomført nytt kompetanseprogram " for de
som ønsker å bli skoleledere" rettet mot lærere og mellomledere i skolen. Det er også startet
opp nytt medarbeiderskapsprogram der del 1 er gjennomført i 2013. Det er gjennomført 2
samlinger med tema lederutvikling for enhetsledere/fagsjefer i sentraladministrasjonen.
Personal- og organisasjonsavdelingen har styrket kompetansen på rekruttering bl.a. gjennom
sertifisering av egne ansatte i bruk av testverktøy.
Årsrapport 2013
7
En gruppe bestående av medarbeidere fra FVO, skole, Personal- og organisasjonsavdelingen
og tillitsvalgt deltar i et KS utviklingsverksted " Arbeidsgiverpolitikk for framtiden ".
Temaene er strategisk kompetanseledelse og omdømmebygging. Formålet er å få en helhetlig
overordnet strategisk del for kompetanseutviklingsplanene og få felles forståelse av
kompetansebegrepet, inkl. kompetansemobilisering.
Internkontroll
En arbeidsgruppe har deltatt i KS sitt utviklingsnettverk for Fylkesrådmannens internkontroll
og forstudiet er gjennomført. Prosjektet videreføres til hovedprosjekt i 2014 med mål å
utvikle, forankre og implementere et helhetlig internkontrollsystem som en naturlig del av
virksomhetsstyringen.
Eiendomsprosjektet
Eiendomsprosjektet ble sluttbehandla i Fylkestinget i juni 2011 og skal følges opp med
oppgavebeskrivelse, rolleavklaring og organisering av oppgaver. Videreføringen av prosjektet
er iverksatt i 2013 med innføring av BE-portalen og brukeravtale med alle skolene.
Radonregistrering samt gjennomgang av renholdsplaner og – rutiner (renholdsprosjektet) er
videreført i 2013. Konvertering fra olje til fornybar energi er gjennomført på alle
videregående skoler der det ligger til rette for det.
Årsrapport 2013
8
1.4 Økonomi
I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på
mål og verdier
Generelt om økonomien i 2013
Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr):
Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013
3 908,1
4 225,0
4 045,2
-3 673,6
-4 268,5
-3 934,1
234,5
-43,6
111,1
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Motpost avskrivninger
Brutto driftsresultat eks motpostavskr
Eksternt finansresultat
Netto driftsresultat
Internt finansresultat
Regnskapsresultat
146,6
381,1
176,2
132,7
176,2
287,3
-280,6
100,6
-204,6
-72,0
-272,5
14,8
-54,8
45,8
72,0
0,0
-14,8
0,0
Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste opprinnelig et regnskapsmessig
merforbruk på 88,8 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt
strykninger. Strøket er overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer på
45,2 mill. kr. og avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 43,6 mill. kr.
Etter strykningene er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0,- som også er det
regnskapsmessige resultatet for 2013.
Netto driftsresultat endte på minus 72,0 mill. kr (- 1,7 % av driftsinntektene), og ligger
dermed et godt stykke unna det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Sammenlignet
med 2012 er dette en nedgang i netto driftsresultat på 172,6 mill. kr.
Inntektene er om lag 180 mill. kr høyere enn budsjettert. Herav utgjør økt skatteinngang 26,6
mill. kr mens økningen i andre inntekter er om lag 152 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette
er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner fra stat og
kommuner som kommer igjen som økte driftsutgifter.
Driftsutgiftene viser en økning på 334 mill. kr iht. budsjett og skyldes overnevnte forhold
samt merforbruket innen kollektivtransport på 175 mill. kr.
Renteinntekter er 7,5 mill. kr lavere enn budsjettert og skyldes lave renter gjennom året.
Rentekostnadene er om lag 79 mill. kr lavere enn budsjettert. Lavere rentekostnader skyldes i
hovedsak at vi legger høyere renter (5 %) til grunn ved budsjettering, mens den faktiske
betalte renten i lånefondet er i underkant av 2 %.
Tjenesteområdene viser et samlet merforbruk på ca. 195 mill. kr, men det er både pluss og
minusposter. Samferdselsområdet har alene et merforbruk på 204 mill. kr i forhold til
budsjett. Dette fordeler seg på kollektivtrafikken med 175 mill. kr og fylkesveger med
Årsrapport 2013
9
29 mill. kr. Innenfor kollektivtrafikken er det hovedsakelig ruteproduksjon i regionen og
Trondheim/Klæbu med hhv 65,7 mill. kr og 42,2 mill. kr som bidrar til det store
merforbruket.
Det er i 2013 også regnskapsført et betydelig merforbruk på fergedriften. Regnskapsført
merforbruk på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til
fergeoperatør i fergesambandet Flakk- Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten
for 19 mill. kr.
Øvrig merforbruk innenfor kollektivområdet på 25 mill. kr er skoleskyss, restproduksjon mv.
Overskridelser på fylkesveger skyldes i hovedsak merforbruk fra SVV på vedlikehold av bru
og økte vinterkostnader.
Utleie av lokaler og tomteområder har et merforbruk på 8,1 mill. kr. Dette skyldes at det her
er ført utgifter på til sammen 9 mill. kr som opprinnelig var vedtatt av fylkestinget som
investering som skulle finansieres ved låneopptak. Vedtaket er ugyldig iht. kommuneloven da
tilskudd til andres investeringer ikke kan føres som investering og lånefinansieres. Da dette
ble oppdaget var det for sent å fatte nytt vedtak. Dette er orientert om til fylkesutvalget i sak
FU 48/14 og gjelder:
 Trondheim Bussterminal as. Finansiering av andel av jernbaneverkets investeringer i
fundamenter for overbygging av jernbanesporene.
 Trondheim Bussterminal as. Deltakelse i utbygging av Brattøra/Trondheimsentralstasjon.
Aksjekapital i Trondheim stasjonssenter.
De videregående skolene har i 2013 hatt ett merforbruk på 16,9 mill. kr. Oppsamlet
merforbruk ved årets slutt er da på 4,25 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet
merforbruk fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill. kr. 10 av de 22 skolene har i 2013 et mindre-forbruk i
forhold til budsjett.
Skolene ble i 2013 belastet med økt avgift til KLP tilsvarende 4 mill. kr som ikke ble
kompensert.
Økte pensjonskostnader i KLP og i Statens pensjonskasse som har pensjonsansvaret for
lærerne, vil gi oss enda større utfordringer i årene som kommer og gir sammen med økte
utgifter til lærlinger grunn til bekymring.
De største mindreforbruket er innenfor administrasjon og administrasjonslokaler på 14,6 mill.
kr. Dette skyldes hovedsakelig overført mindreforbruk fra tidligere år.
De øvrige tjenesteområdene går omtrent i balanse og har et samlet mindreforbruk på om lag
3,2 mill. kr.
Investeringene viser et merforbruk på 93 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største
avvikene er skolebygg som viser et merforbruk på 164 mill. kr mens fylkesveger og
kollektivtrafikk viser et mindreforbruk på hhv. 51 og 15 mill. kr i forhold til revidert budsjett.
Fylkestinget reduserte i desember, sak FT 99/13, investeringsbudsjettet med 243,3 mill. kr,
dette for at budsjettet for 2013 bedre skulle samsvare med framdriften på prosjektene.
Tilsvarende ble budsjettet økt med 110,2 mill. kr i sak FT 49/13 tilsvarende reduksjonen på
enkelte prosjekter av samme grunn i 2012. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke
Årsrapport 2013
10
endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2013 pga. forsinket framdrift må
budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det
gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan 2014-2017 fra 2015.
Disposisjonsfondet er i løpet av 2013 redusert med 42,2 mill. kr til 162,6 mill. kr. Andelen
frie midler er nå negativt med minus 14,4 mill. kr mens resten er knyttet opp i fond marin
sektor, rentebufferfond og diverse andre mindre avsetninger. Fondene skal ikke være
negative, og dette blir dekket opp med budsjetterte avsetninger i 2014. Opprinnelig avsetning
var 40 mill. kr, men pga. merforbruk og nødvendige strykninger ble avsetningen strøket.
Rentebufferfondet er ved utløpet av 2013 på 124,4 mill. kr.
Med et opprinnelig regnskapsmessig merforbruk på 88,8 mill. kr, med påfølgende strykninger
og et endelig regnskapsmessig resultat på kr 0, har STFKs økonomiske stilling blitt betydelig
svekket i løpet av 2013. Den frie disponible delen av disposisjonsfondet er oppbrukt og
lånegjelden har økt med 706 mill. kr til 3,9 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at
fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering og vår sårbarhet mot utforutsette
utgifter har økt ytterligere siden forrige år.
Vedtatt strategiplan for 2014 – 2017 viser at vi står foran betydelige utfordringer i kommende
planperiode. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende
satsingen på investeringer knyttet til skolebygg. I tillegg er den økonomiske utviklingen
innenfor kollektivtrafikken, og spesielt innenfor bilruter, vanskelig å reversere på kort sikt.
De nye båtanbudene med oppstart i 2014 vil også by på store økonomiske utfordringer.
Eksterne finansutgifter/-inntekter
Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 67,9 mill. kr, fordelt med
7,5 mill. kr lavere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert, 79,1 mill. kr lavere
renteutgifter enn budsjettert og 3,7 mill. kr høyere avdragsutgifter enn budsjettert. Dette
skyldes hovedsakelig lavt rentenivå og effekten av lavere låneopptak i 2012.
Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % er vedtatt satt på
rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2013 ble ikke hele differansen ført til fond
da det vedtatte «taket» på rentefondet ble nådd. Vedtatt beløp satt på rentefond var 40 mill. kr.
Alt ble strøket pga. opprinnelig regnskapsmessig merforbruk.
Avsatt beløp på rentefondet er nå 124,4 mill. kr. I forhold til den vedtatte begrensningen av
fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011) ligger dette under. 4 % av lånegjelden utgjør
pr. 31.12.2013 156,6 mill. kr.
Vedlikehold
Fylkesveger
Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la
i 2013 fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge
rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og
gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag.
Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlige
stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70
tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i
dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort
Årsrapport 2013
11
oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg
til vegelementet er det registrert et stort oppgraderingsbehov også på konstruksjoner på
fylkesvegnettet (tunnel, bruer osv.). I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det
registrert større aktivitet av ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet
for en satsing på vedlikehold av vegnettet.
Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den
fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold:
1.
2.
3.
4.
Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato
Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring
Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima
Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming
Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som
inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor.
Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima,
brannsikring og universell utforming er kalkulert til kr 200 mill. kroner inkl. mva. Som følge
av kartleggingen ble det i Strategiplan 2012 – 2015 avsatt 40 mill. kroner pr år i 4 år. Dette er
senere, sist i Strategiplan 2014 – 2017, utvidet til 6 år og prisjustert til 43,0 mill. kroner
(2014-kroner) pr. år.
I forbindelse med gjennomføring av vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak avdekkes ofte
uforutsette (skjulte) tilstander. Slike eventuelle kostnader har det ikke vært mulig å kalkulere i
tilstandsregistreringen.
Gjeldssituasjonen
Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 3 915 mill. kr. Dette er 706 mill. kr mer enn ved
forrige årsslutt, en økning på 22,0 %. De planlagte investeringene i perioden 2014 – 2016 vil
øke gjeldsnivået ytterligere. Av den totale lånegjelden anslås den selvfinansierende gjelden å
utgjøre 297 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som
selvfinansierende. Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794
mill. kr, som fordeler seg med 448 mill. kr til vei og 346 mill. kr til skolebygg.
Det vises for øvrig til kap. 1.4.1 angående feil i regnskapsføringen av bompengeprosjekter.
Dette medfører økt lånebehov i 2014.
Merverdiavgiftskompensasjon
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon
med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen ble innført fra 01.01.04 og er
laget slik at kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer
og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen
er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgiftskompensasjon. For SørTrøndelag utgjorde det totale trekket 74,2 mill. kr. Tilbakebetalt merverdiavgift kunne derfor
føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det hadde vært
merverdiavgifts-kompensasjon på drifts- eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for
den enkelte kommune, enten pluss eller minus.
Årsrapport 2013
12
Det er senere fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner
angående dette. Endringen medfører at mva.-kompensasjon fra investeringer skal overføres til
investeringsregnskapet f.o.m. 2010. Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en
trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra
driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til 2014 med minimum 20 % pr år.
Minimum andel av kompensert mva. som skal overføres i 2013 er på 80 %. Fra og med 2014
må mva. i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2013 ført 86,6 % av merverdiavgiftskompensasjon fra
investeringer over til investeringsregnskapet.
For 2013 ble det budsjettert med en kompensasjon på 311,7 mill. kr. Faktisk mva.kompensasjon ble på 345,9 mill. kr. Av dette gjelder 211,8 mill. kr investeringer, hvorav
183,4 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Differansen mellom budsjettert og faktisk
mva.-kompensasjon gjelder stort sett drift. Dette skyldes at en del enheter her ikke
budsjetterer mva. og mva.-kompensasjon, men kun nettobeløpet på den enkelte utgiftsart.
Fylkestinget har tidligere vedtatt at all mva.-kompensasjon på investering skal brukes til
finansiering av investeringer. Samtidig har revisor bemerket at overføring til
investeringsbudsjettet kun kan skje med budsjettert beløp. Da det er umulig å fatte
budsjettvedtak på nøyaktig det beløpet som kommer til å bli regnskapsført førte dette til at
kun 86,6 % av kompensasjonen er overført til dekning av investeringer i 2013.
År
2010 2011 2012 2013 Minimum
andel mva.komp. til
dekning av
investeringer
Totalt
bokført
mva.-komp.
fra
investeringer
20 % 40 % 60 % 80 % 57 744 871
159 123 722
111 633 844
211 777 905
Minimum
andel mva.komp. til
dekning av
investeringer
iht. forskrift
11 548 974
63 649 489
66 980 307
169 422 324
Bokført
Bokført
mva.-komp. andel
til dekning
av
investeringer
57 744 871
78 440 000
94 071 550
183 357 000
100,0 % 49,3 % 84,3 % 86,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet om overføring av andel
merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 2013.
Pensjonsutgifter
Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres
på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av
reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling
og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge
mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er
det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å
dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt
pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som
en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 10 år. Hvis avviket er
negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 10 år. Dermed
oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene.
Årsrapport 2013
13
For 2013 er det i løøpet av året betalt inn m
mer i premiee enn pensjo
onskostnadeen. Premieaavviket
er på 399,2 mill. kr (eks
(
arbeidssgiveravgiftt) mot 54,5 mill. kr i 20
012.
Pensjonnspremien budsjetteres
b
på den enkeelte enhet/aansvar ut fraa en beregneet prosentsaats av
brutto løønn. På grunnn av øknin
ng de seneree år i pensjo
onsselskapen
nes reguleriingspremie,, for
2013 påå 32 mill. krr (36 mill. kr
k i 2012), err den totale budsjetterte og fordeltte pensjonsp
premie
for lav. Manglendee pensjonsprremie fordeeles i forbind
delse med årsoppgjøret
å
t på de aktu
uelle
KOSTR
RA-funksjonner, men ikk
ke på de anssvar/enheterr de faktisk hører til. R
Regnskapet på
p
enhets/aansvarsnivåå viser derm
med ikke de ffaktiske årliige pensjons- og totaluutgifter.
Fordelinngssatsen foor KLP ble økt fra 13,22 % til 18 % fra og med
d 1. juli. Økkningen ble tatt
innenfor enheteness budsjettram
mmer. I 20113 fikk vi baare halvårsv
virkning av denne økniingen.
Manglende pensjonnspremie blle derfor forrdelt i forbin
ndelse med årsoppgjøreet på de akttuelle
KOSTR
RA-funksjonnene på sam
mme måte soom tidligeree år.
Sør-Trøøndelag fylkkeskommun
ne har et akkkumulert premieavvik på
p ca. 243 m
mill. kr ved
utgangeen av 2013. Dette skal amortiseres
a
ostnad i regnnskapet de
og kommeer som en ko
nærmesste årene. Koommunal- og
o regionalddepartemen
ntet sendte høsten
h
2013 ut en
høringsuuttalelse meed forslag om
o nedkortinng av amorttiseringstideen på nye ppremieavvik
k til 7 år,
alternatiivt 5 år. Dagens premieeavvik amoortiseres oveer hhv 15 og
g 10 år. Bakkgrunnen fo
or
forslageet om nye enndringer i amortisering
a
gstiden er att den utjevningen av svvingninger i
pensjonnskostnadenne, som man
n hadde sett for seg, ikk
ke er oppnåd
dd. I hele peerioden med
d
dagens rregler har STFK
S
inntek
ktsført et poositivt prem
mieavvik. En
n antatt nedkkorting av
amortiseeringstiden til 7 eller 5 år, vil meddføre økte am
mortiseringskrav for Søør-Trøndelaag
fylkeskoommune.
Økonom
mi – hoved
doversikt
* Kun ikkke strykbare overføringer
o
err overført. Buudsjettert stryk
kbar overføring på 45,213 m
mill. kr er strøk
ket.
Årsrappport 2013
14
4
Re
egnskapsskjjema 1B - Drriftsregnskapet
Tjenesterr
40-41
42-48
50-59
66
70-71
7101
7102
72
73
74-79
- alle tall i mill. kroner
Politisk styring og kontrollorg
ganer
Administrasjo
on, adm.lokaler
Opplæring
Tannhelse
Næringsutviklling, regional uttv. (minus;7101,,7102,7103)
Utleie av lokaler og tomteomrråder
Konsesjonskrraft
Fylkesveger
Kollektivtransp
port
Kulturaktivitet
Sum
Regnska
ap
2013
29,187
135,151
1 551,260
113,935
109,368
12,529
-10,336
304,470
810,292
106,831
3 162,687
Revidert
budsjettt 2013
27,184
149,733
1 547,445
5
119,474
112,049
4,418
-12,000
2
275,230
6
635,617
108,183
2 967,333
9
prinnelig
Opp
buds
sjett 2013
26,639
122,280
1 513,534
109,629
115,042
-2,490
-12,000
318,900
609,318
99,679
2 900,531
Nedenfoor vises utvviklingen i netto
n
driftsreesultat fra 2006
2
til 2013
3.
De tjen
nesteprodusserende om
mrådene
Opplæriingsområdeet
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Skoledriift inkl gjesteeelever
Opplærinng i arbeidslivvet
Annen opppl.rel. virksoomhet
Momsinnnt. invest. skooleanl.
Avvik reggul.premie peensjon
Resultatt
20012
Regn
nskap
1 266 187
146 127
128 659
-71 000
22 713
1 492 686
Årsrappport 2013
Regnskap
1 341 7466
168 2411
125 2766
-97 6000
13 5977
1 551 2600
2013
Budsjettt
1 351 888
153 929
139 247
-97 619
1 547 445
4
Avvvik
10 142
-14 312
13 971
-19
-13 597
-3 815
15
5
Skoledrrift inkl. gjesteelever har
h totalt ett mindreforb
bruk på 10,1
1 mill. kr.
De videeregående skkolene har i 2013 hatt eet merforbru
uk på 16,9 mill.
m kr. Det
ette medføreer at
skolene pr 31.12.133 har et opp
psamlet merrforbruk på 4,25 mill. kr.
k 6 av skollene har pr.
31.12.133 et oppsam
mlet merforb
bruk på fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill.. kr.
Opplærring i arbeiidslivet har et oppsamllet merforbrruk på 14,3 mill. kr pr 331.12.13.
Merforbbruket har flere
f
årsakerr. Det har væ
ært en øknin
ng i inngåtte lærekontrrakter tilsvarrende
ca. 6 miill. kr. Det har
h videre vært
v
en økniing i gjenno
omført fagprrøver på 8-99 %.
Tilskudddssatsen haar også værtt noe høyeree enn budsjeettert.
Det er i 2013 avsattt i alt 14,7 mill.
m kr, hovvedsakelig pga.
p økte uttgifter til peensjon (KLP
P og
SPK).
Tannhellse
m
uk på 5,5 miill. kr i 2013
3. Korrigerees det for ubbudsjettertee utgifter
Tannhellse har et mindreforbru
til pensjjon (regulerringspremie), viser tannnhelse et miindreforbruk
k på 8,9 milll. kr. Se og
gså
avsnitteet om pensjoonsutgifter foran.
f
Tannnhelse haddee et overførtt merforbruuk fra 2012 på
p 1,6
mill. kr..
Kollektiivtransport
Alle tall i 10000 kr
Tjenesteer
730 Bilruuter
731 Fylkeesveiferjer
732 Båtruuter
733 Transsport funksjonsshemmede
734 Sporveier og forstaadsbaner
Resultat
2
2012
Regnskap
566 436
32 636
49 648
18 866
9 323
676 909
Regnskap
663 9669
76 1334
39 2772
17 5666
13 3552
810 2922
2013
Budsjett
53 0 695
4 204
42
38 802
20 276
3 640
6355 617
Avvik
A
-133 274
-33 930
-470
2 710
-9 712
-174 676
Av merforbruket på bilruter sk
kyldes 7,8 m
mill. kr kosttnader til ruttekjøp i Troondheim pålløpt i
2011-20012 som er regnskapsfø
ørt i 2013.
7,8 milll. kr er ekstrraordinært tilskudd
t
til iinvesteringeer i AtB. Tillskuddet vill bli foreslåttt
omgjortt til utlån i 2014.
2
Årsrappport 2013
16
6
42,2 mill. kr er merforbruk knyttet til ruteproduksjon i Trondheim og Klæbu. Dette gjelder
både økt ruteproduksjon og høyere kostnader enn forventet på bl.a. drift av Mobillett. Det har
dessuten vært en lavere inntekstvekst enn budsjettert.
Det har også påløpt ekstra kostnader på 4,7 mill. kr på anleggene på Sandmoen og på
Sorgenfri.
65,7 mill. kr skyldes ruteproduksjon i regionen. Det har her vært overgang til
anbudskontrakter fra høsten 2013. Merforbruket skyldes økte kostnader knyttet til anbudene,
økt ruteproduksjon, økt kapasitet, etterbetaling for tidligere års inntektssvikt og feil
periodisering av budsjettet for skoleskyss.
Merforbruk på fylkesveiferjene på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og
kompensasjoner til fergeoperatør i fergesambandet Flakk- Rørvik. Fylkeskommunen vil søke
regress hos staten for 19 mill. kr.
Merforbruket på sporveier og forstadsbaner skyldes at fylkeskommunen i 2012 innhentet
5,910 mill. kr fra de statlige belønningsmidlene, midler som Trondheim kommune hadde
utbetalt og ikke fylkeskommunen. Årets bruk av belønningsmidler er derfor redusert
tilsvarende. Resten av merforbruket er knyttet til passasjerinntektene. 1,8 mill. kr gjelder
2012.
Fylkesvei
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
72 Fylkesveier
Resultat
2012
Regnskap
337 875
337 875
Regnskap
304 470
304 470
2013
Budsjett
275 230
275 230
Avvik
-29 240
-29 240
Regnskapet viser et merforbruk på drift og vedlikehold av fylkesvegnettet på 29,24 mill. kr.
3,4 mill. kr er feilført på drift. Dette gjelder tilbakebetaling av kommunal forskottering som
skulle vært ført i investeringsregnskapet. Dette vil bli rettet opp i 2014. Merforbruket ellers
skyldes i hovedsak merkostnader til bruvedlikehold og økte vinterkostnader.
Årsrapport 2013
17
Kultur
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
740 Bibliotekdrift
750 Kulturminnevern
760 Museer
771 Kunstformidling
772 Kunstproduksjon
775 Idrett
790 Andre kulturaktiviteter
Resultat
2012
Regnskap
9 417
7 235
27 019
39 517
200
11 489
14 742
109 620
Regnskap
9 903
6 013
27 556
41 095
200
9 215
12 849
106 831
2013
Budsjett
9 271
4 632
24 735
39 647
200
13 965
15 733
108 183
Avvik
-632
-1 382
-2 821
-1 448
4 750
2 884
1 352
Mindreforbruket på idrett og andre kulturaktiviteter skyldes tilskudd som er bevilget men ikke
utbetalt ved årsskiftet.
Merforbruket på bibliotekdrift tilsvarer overført merforbruk fra 2012.
Øvrige områder hadde totalt med seg et merforbruk fra 2012 på 2,7 mill. kr. Dette
merforbruket har økt til 5,7 mill. kr. Størst økning har kulturminnevern og kunstformidling.
1.4.1 Feil oppdaget etter regnskapsavslutningen
Ved oversending av regnskapstall fra Statens Vegvesen til fylkeskommunen har Statens
Vegvesen ikke tatt med kostnader knyttet til den bompengefinansierte delen av fylkesvegene.
Disse kostnadene har derfor ikke kommet med i fylkeskommunens regnskap. Dette utgjør
81,1 mill. kr i 2013. Tilsvarende feil skjedde i 2012. Her mangler 82,6 mill. kr. Innkrevde
bompenger på til sammen 191,5 mill. kr er likevel ført inn i fylkeskommunens regnskap.
Feilen vil bli rettet i regnskapet for 2014 og fører til økt lånebehov på 191,5 mill. kr.
Årsrapport 2013
18
Hovedoversikt i forhold til vedtatt budsjett
Hovedoversikt drift
I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett.
Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i
denne oversikten inne i resultat F.
Alle tall i 1000 kr
Virksomhetsområde
2012
Regnskap Rev. budsjett
-1 416 891 -1 348 183
8001 Skatt på inntekt og formue
8401 Statlige rammetilskudd
- Rammetilskudd
-1 456 478
- Inntektsutjevning
-88 343
1)
- Momsrefusjon
8403 Regionalutviklingstilskudd
-79 610
8404 Andre statstilskudd
- Komp. for overtakelse av tidl. riksvegferjer
- Rentekompensasjon skolebygg
-4 735
- Rentekompensasjon vei
-6 522
- Belønningsmidler kollektivtransport
-110 000
8601 Motpost avskrivninger
-146 588
A. Sum frie disponible inntekter
8701Renteinntekter og utbytte
8701 Renteinntekter byggelån
8701Renteutgifter, andre finansutgifter
8702 Avdrag
B. Netto finansinntekter/utgifter
8801 Interne finanstransaksjoner
- Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr.
- Avsetning til fond
-Overføring til investeringsregnskapet
-Overf. til inv.regnskapet, ikke strykbare
- Bruk av fond
C. Netto avsetninger
2013
Avvik
68 708
-1 456 478
-97 665
17 562
-83 920
-9 322
17 562
-4 310
-8 500
-18 000
-8 000
-110 000
-146 588
-8 500
-13 265
-1 478
-
-3 309 167
-10 121
-9 060
60 325
228 173
-3 259 773
-20 000
49 395
-819
100 000
204 000
269 317
Opprinnelig
Regnskap
budsjett
-1 502 563
-1 391 325
Revidert
budsjett
-1 475 935
Avvik
26 628
-1 471 323
-94 295
-1 526 305
-100 790
-184 661
-83 760
-1 471 323
-93 515
26 605
-84 620
780
26 605
-10 404
-84 620
-7 332
-8 264
-110 000
-176 217
-26 000
-26 000
-86 817
-
-110 000
-176 217
39 675
-24 173
-3 454 614
3 015
-14 909
55 098
152 890
-3 399 658
-5 000
-15 000
170 000
150 000
-3 411 006
-5 000
-15 000
130 000
150 000
43 609
-8 015
-91
74 902
-2 890
284 000
14 683
196 094
300 000
260 000
63 906
-109 769
73 424
99 750
150 769
-188 190
-109 769
84 540
99 750
150 769
-188 190
11 116
-
-45 769
47 930
183 357
-89 684
2 000
53 400
184 661
-40 934
-45 769
90 556
45 213
183 357
-89 684
42 626
45 213
25 984
37 100
11 116
95 834
199 127
183 673
87 839
-3 013 867
-2 938 672
75 195
-3 162 687
-2 900 531
-2 967 333
195 354
2 968 098
2 938 672
-29 426
3 162 687
2 900 531
2 967 333
-195 354
-
-
D. Sum overføringer
E. Til fordeling drift
F. Sum fordelt til drift
G. Merforbruk/mindreforbruk
1)
45 769
0
I opprinnelig vedtatt budsjett blir all forventet mva.-refusjon på investeringer lagt her. Budsjett for
momsrefusjon vedr investeringer blir flyttet ut på den enkelte enhet hvert halvår basert på regnskapstall.
Det store avviket mht. renteutgifter skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 5 % rente,
mens renten gjennom året har vært adskillig lavere. Lån er også tatt opp i etterkant av
investeringene, noe som fører til lavere renteutgifter men også lavere renteinntekter.
Høyt avvik på renteinntekter skyldes at det er brukt av likviditeten til investeringer og at det
er foretatt en intern fordeling av renteinntekter til fondene.
Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste opprinnelig et regnskapsmessig
merforbruk på 88,8 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt
strykninger. Det er støket overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer på
45,2 mill. kr, og avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 43,6 mill. kr.
Årsrapport 2013
19
Hovedooversikt forrdeling drifft
Tabellenn viser en oversikt
o
oveer fylkeskom
mmunens saamlede virkssomhet i 20013, netto reesultat.
Kommeentarer til dee enkelte tjeenesteområddene finnes lenger fram
mme i dette kapitlet.
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40-41 Politisk styring og koontrollorgane
ministrasjon, adm.lokaler
42-48 Adm
50-59 Oppllæring
66 Tannhelse
1)
70-71 Nærringsutvikling, reggional utv.
7101 Utleie av lokaler og toomteområder
7102 Konssesjonskraft
7103 Kjøp//salg av aksjer ogg andeler
72 Fylkesvveger
73 Kollektiivtransport
74 - 79 Kullturaktivitet
8702 Lån (innlån, avdrag, bruuk, omkostni
F. Sum forrdelt til drift
1)
2 0 12
Reegnskap
26 999
109 452
1 492 686
112 065
108 045
2 566
-9 213
0
337 875
676 909
109 620
1 093
Budssjett
2 123
27
1226 605
1 5004 944
11 0 507
1007 556
-346
-12 000
0
3226 980
6440 285
1007 018
2 968 098
2 9338 672
Avvik
Regnskap
29 1877
1
124
135 151
1
17 154
1 551 2600
2
12 258
113 9355
5
-1 559
109 3688
-4489
12 5299
9
-2 912
-10 3366
7
-2 787
0
0
304 4700
8
-10 895
810 2922
6
-36 624
106 831
6
-2 602
-1 093
0
-29 426
4
3 162 6877
2 0 13
Opprinnelig
Revidert
budsjett
budsjett
27 184
26 639
149 733
122 280
1 547 445
1 513 534
119 474
109 629
112 049
115 042
4 418
-2 490
-12 000
-12 000
0
0
318 900
275 230
609 318
635 617
99 679
108 183
2 900 531
2 967 333
minus 71011, 7102 og 7103
Figurenn viser fordeeling på de forskjellige
tjenesteom
f
mrådene, regnskap 20133.
Årsrappport 2013
20
0
Avvik
-2 003
14 583
-3 815
5 539
2 681
-8 111
-1 664
0
-29 240
-174 675
1 352
0
-195 354
1.4.2 Oversikt over bruk av fond
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond pr 01.01.13
+ avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet
- forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
- forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet
204 740 948,07
50 891 671,50
0,00
93 040 952,76
162 591 666,81
Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik:
Frie ubundne midler
Avsetning merverdiavgiftskompensasjon
Avvik mer-/mindreforbruk tom 2011
Marin sektor
Rentefond
FUs disposisjonsfond
Konsesjonskraft
NOx-fond
Frøya vgs undervisningsfond
Diverse mindre avsetninger
2012
15 372 731,54
6 245 506,75
0,00
35 292 535,07
127 970 078,74
1 063 536,80
8 585 085,75
8 889 484,00
1 321 989,42
204 740 948,07
Regionalt utviklingsfond
Regionalt utviklingsfond pr 01.01.13
+ avsatt til regionalt utviklingsfond
-renter
- bruk av regionalt utviklingsfond
Regionalt utviklingsfond pr 31.12.13
Regionale utviklingsmidler
Avsatte regionale utviklingsmidler pr 01.01.13
- bruk av regionale utviklingsmidler
+ avsatte regionale utviklingsmidler
-rest regionale utviklingsmidler
-renter
Avsatte regionale utviklingsmidler pr 31.12.13
Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 2013:
- statlige regionale utviklingsmidler *
- konsesjonskraft **
- renter statlige overføringer
- renter Regionalt utviklingsfond
- Marint utviklingsfond
- statlig tilskudd til landbruket
- egne midler
2013
- 14 437 963,67
0,00
0,00
36 232 809,54
124 365 677,73
778 536,80
5 798 272,99
5 532 344,00
3 000 000,00
1 321 989,42
162 591 666,81
66 265 384,76
1 739 696,19
1 347 500,00
66 657 580,95
147 454 631,22
130 013 907,00
6 114 287,50
3 941 524,82
27 496 536,54
83 760 000,00
12 000 000,00
5 000 000,00
1 000 000,00
2 000 000,00
1 400 000,00
206 000,00
* Endelig statlig bevilgning kr 84 620 000,00
**Avsatt budsjettert beløp. Regnskapsført resultat er kr 10 336 216,27
Årsrapport 2013
21
Belønningsmidler samferdsel
Avsatte belønningsmidler pr. 01.01.13
+ korrigering 2012
- forbruk i 2013
Avsatte belønningsmidler pr. 31.12.13
69 209 417,78
5 910 000,00
6 726 058,96
68 393 358,82
1.4.3 Hovedoversikt investeringer
Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet
KOSTRA-art
LN01
Investeringer i anleggsmidler
LN02
Utlån og forskutteringer
LN03
Avdrag på lån
LN17
Dekning av tidligere års udekket
LN04
Avsetninger
LN05 Årets finansieringsbehov
LN06 FINANSIERT SLIK:
LN07 Bruk av lånemidler
LN08
Inntekter fra salg av anleggsmidler
LN09
Tilskudd til investeringer
LN10
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
LN11
Andre inntekter
LN12 Sum ekstern finansiering
LN13 Overført fra drift
LN18
Bruk av tidligere års udisponert
LN14
Bruk av avsetninger
LN15
Sum finansiering
Udekket/udisponert = 0
sum(010:490)+500
-690-790
520,529
510
530
sum(548:550)
sum(L1:L4)
910
sum(660:670)+929
sum(810:850;880:890)
sum(700:770)+920
sum(600:650;900:905)
sum(L7:L11)
970
930
sum(940:958)
sum(L12:L14)
(L5-L15)
Årsrapport 2013
Regnskap
2013
Revidert
budsjett 2013
Opprinnelig
budsjett 2013
Regnskap 2012
1 317 697 497
1 224 368 103
1 184 561 000
943 373 715
13 175 933
13 400 000
3 400 000
53 839 694
155 414 452
-
-
155 414 452
-
-
442 189 846
50 000 000
62 643 988
1 536 287 882
1 455 826 543
1 187 961 000
1 462 955 365
-871 616 238
-913 830 952
-753 300 000
-646 823 259
-62 612 870
-62 610 060
-29 663 600
-30 300 000
-96 800 000
-96 919 000
-143 423 095
-99 800 000
-99 800 000
-107 760 577
-261 979
-154 000
-1 107 577 783
-190 959 861
-1 106 695 012
-236 172 861
-
-
23 552 110
-
-81 444 444
-
-55 865
-949 900 000
-238 061 000
-933 003 145
-263 415 067
-
-113 028 670
-112 958 670
-1 411 566 314
-1 455 826 543
124 721 568
0
-
-
-111 122 701
-1 187 961 000
-1 307 540 913
0
155 414 452
22
REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET
Revidert budsjett Opprinnelig budsjett
2013
2013
Regnskap 2013
1 317,70
1 224,37
1 184,56
Alle tall i mill kr.
Fra skjema 2A
Tjenesteområde
Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering
Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve
SBP4 - Utredning
Skisseprosjekt Trondheim Fagskole
Ny Heimdal vgs.
Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen
Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter
Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering
Charlottenlund vgs - nybygg SBP3
Strinda vgs - nybygg SBP3
Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3
Gauldal skole og kultursenter SBP3
Orkdal vgs - nybygg SBP3
Gerhard Schøning opplæringssenter
Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3
Skjetlein - Grønt kompetansesenter
Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk
Orkdal vgs - Bygg E og utomhus
Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4
Meldal vgs - utvikling av skoleanlegg
Frøya vgs
Røros vgs - ombygging VO
Hitra vgs - ombygging bibliotek
Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplass
Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs
Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg
Fylkesveier
Kollektivtransport
Bussdepot Ranheim
Bussdepot Sandmoen
Bussanlegg Sorgenfri
Utvikling av hvileboder for AtB
Ny hurtifbårterminal i Trondheim
Trafikknutepunkt Dyrøy
IKT
Eberg kunstgressbane
Investering i skolene
Investeringer tannhelse
Sum
5,28
1,76
1,33
1,00
0,91
0,28
0,37
608,94
21,74
0,49
217,17
107,49
2,56
0,30
0,35
83,95
25,41
0,72
6,72
5,30
15,01
95,50
0,03
9,58
2,53
14,09
588,79
588,79
104,00
0,09
4,33
25,13
8,76
65,68
0,00
1,33
0,01
5,01
3,98
1 317,70
7,60
1,60
0,00
4,00
2,00
0,00
0,12
444,60
35,83
0,86
140,00
92,60
0,00
4,10
3,10
60,00
22,00
0,80
5,50
8,30
12,50
31,70
0,00
9,01
0,80
17,50
639,76
639,76
119,66
0,00
0,00
27,40
12,00
79,00
1,26
1,33
0,00
5,01
6,30
1 224,37
8,40
8,40
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
491,30
53,10
0,00
116,00
114,90
0,00
4,10
3,10
46,10
12,40
26,80
0,00
65,30
12,50
18,70
0,00
0,00
0,80
17,50
643,36
643,36
35,20
0,00
0,00
0,00
5,00
30,20
0,00
0,00
0,00
0,00
6,30
1 184,56
Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enkelt år og at
budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for
2013 skulle være mest mulig realistisk reduserte fylkestinget i desember, sak FT 99/13,
investeringsbudsjettet med 243,3 mill. kr for at budsjettet for 2013 skulle samsvare med
framdriften på prosjektene. Tilsvarende ble budsjettet økt med 110,2 mill. kr i sak FT 49/13
tilsvarende reduksjon på enkelte prosjekter av samme grunn i 2012. Totalt budsjett for det
enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2013 pga.
forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften
tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan
2014-2017 fra 2015.
For nærmere omtale av mer- og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter,
vises det til kap. 7 Investeringer.
Årsrapport 2013
23
Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt:
De videregående skolene
Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende:
•
•
•
Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3
Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av
skolebygg
Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre
skolebygg
Strinda vgs.
Prosjektet ble ferdig høst 2013 og sluttoppgjør pågår. Det prognoseres et merforbruk på 6,8
mill. kr som inndekkes som vedtatt i sak FT 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede
prosjekter i skolebruksplan 3.
Ved budsjettreguleringen i sak FT 99/13 viste prognosen for 2013 et antatt forbruk på 140
mill. kr i 2013. Budsjettet ble derfor endret i tråd med dette.
Fylkestinget ble i sak FT 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs.
Beløpet er omstridt og avvist, men ble fakturert av entreprenøren ved sluttoppgjøret i
desember 2013. Beløpet ble anordnet inn i regnskapet. Forhandlinger pågår, men prognose
omfatter ikke avsetning til varslet krav.
Frøya vgs.
Frøya vgs. og kulturhus er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og
Frøya kommune. STFK er regnskapsfører for prosjektet, betaler alle regninger og
viderefakturerer Frøya kommunes andel hver mnd. Budsjettert beløp gjelder
fylkeskommunens andel. Frøya kommune har refundert 50,85 mill. kr av utgiftsført beløp på
95,5 mill. kr, det vil si at fylkeskommunens utgift i 2013 er 44,65 mill. kr.
Hitra vgs.
Prosjektet er ferdig årsskiftet 2013/14 med et merforbruk på 0,7 mill. kr som inndekkes
gjennom rammetildeling Teknisk oppgradering som prosjektet er delfinansiert av.
Skjetlein vgs. og Skjetlein Grønt Kompetensesenter
Skjetlein vgs. og Skjetlein Grønt Kompetansesenter er avsluttet i 2013 med sluttprognose i
samsvar med revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren er avklart primo 2014.
Orkdal vgs.
Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs
viser et merforbruk på 2,2 mill. kr som inndekkes fra sentral styringsreserve.
Kollektivtransport
Båtterminalen på pirterminalen i Trondheim ble ferdigstilt i 2013. Akkumulerte kostnader er
foreløpig regnskapsført med 80,25 mill. kr, marginalt over vedtatt revidert budsjett på 79 mill.
kr. Regnskapet er ikke avsluttet, og det kan påløpe noen kostnader knyttet til restarbeider på
prosjektet.
Årsrapport 2013
24
Ombyggging og tilppasning av depotene
d
påå Sorgenfri er
e gjennomfført i henhoold til budsjeett.
Knutepuunkt Dyrøy er forsinkeet. Det er deerfor ikke reegnskapsførtt noe i 20133.
Fylkesvveier
Store Fyylkesveganllegg
Det har vært relativvt høy aktiv
vitet i 2013. Man er i gaang med bygging av Doolmsundet bru,
b og
aktivitetten på Foseenvegene haar økt betrakktelig i forho
old til 2012. I forhold ttil disponiblle
midler ffor året ble forbruket til slutt en deel lavere – to
otalt sett et mindreforbbruk på 60,2
2 mill.
kr. Noe av mindrefforbruket påå Laksevegeen skyldes forsinket
f
plaanlegging. D
Det aller meeste er
imidlerttid knyttet til den pågåeende entrepprisen på Laaksevegen, og
o en del avv dette er en
n varig
besparelse. Prosjekktet Linesøy
ya, som ble avsluttet i lø
øpet av årett viser et miindreforbruk
ki
forhold til revidertee budsjetterr. I tillegg haar Dolmsun
ndet har et mindreforbru
m
ruk på ca. 10
0 mill.kr
i 2013 ssom skyldess forsinkelseer i bruentreeprisen. Tottalkostnaden
n på dette pprosjektet haar
imidlerttid økt vesenntlig.
ngen av bom
mpengeprossjekter visess til kap. 1.44.1.
Angåennde feil i reggnskapsførin
Miljøpaakken
Miljøpaakkens proggramområdeer har hittil vvært preget av lav aktiv
vitet på grunnn av mang
glende
planavkklaringer og uavklarte prosjekt.
p
Deette har ogsåå vært situasjonen i 20113, selv om
m det har
vært høyyere aktivittet og forbru
uk i forholdd til tidligeree år. Miljøpakkens handdlingsprogrram for
2014-177 legges frem
m for fylkestinget i febbruar 2014, dette er forventet å biddra til bedree
gjennom
mføringsevnne fremoverr.
Figurenn nedenfor illlustrerer hv
vordan inveesteringene fordeler seg
g på de forskkjellige omrrådene.
Årsrappport 2013
25
5
1.5 Medarbeidere læring og fornyelse
STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og
lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Fylkeskommunen
skal være en trygg, utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte.
1.5.1 Omstilling
Samarbeid står sentralt i dagens og framtidens arbeidsliv. Best resultat, enten det er
ferdigstillelse av produkter, tjenester eller arbeidsoppgaver, oppnås gjennom å være seg
bevisst på egen rolle i en større sammenheng. Gjennom samarbeid lærer vi av hverandre og
får bedre forståelse for helheten i arbeidsprosessene.
Dette ligger til grunn for flere omstillings- og organisasjonsutviklingsprosesser som nå
gjennomføres på flere fagsektorer i organisasjonen.
Fylkesutvalget vedtok i januar 2011 å etablere et eget utviklingsprosjekt mht. vår rolle som
den største vegeieren i fylket. Målsettingen for prosjektet er både å utvikle egen organisasjon
som en fremtidsrettet vegeier og prosjekteier, samt å levere gode resultater til våre kommuner,
næringsliv og øvrige partnere. Sentrale tema i arbeidet har bl.a. vært rolleavklaring og
–forståelse, utvikling av bedre avtaler, utvikling av prosjektstyringsverktøy og forbedring av
rapportering og kostnadsoverslag.
Den demografiske utviklingen viser at Trondheims befolkning øker, mens den går ned i flere
av distriktskommunene. Med denne utviklingen står vi overfor utfordringer med å
opprettholde dagens skole- og tilbudsstruktur. Strammere økonomiske rammer forsterker
denne utfordringen.
Den videregående skolen må utvikle samarbeidet med arbeidsliv og høyere utdanning for at
elevene skal stå best mulig rustet for videre arbeid og studier. Skolenes organisering og
utforming må tilpasses endringer i tilbudsstruktur og innhold.
Arbeidet med Skolebruksplan 4 har et langsiktig perspektiv, med prosesser rettet inn mot
strukturelle valg og vurdering av behov for bygningsmessige tiltak. Dette betyr at arbeidet vil
bestå av både utviklingsorienterte prosesser og mer konkrete gjennomføringstiltak.
Skolebruksplan 4 vil bestå av flere faser fram mot 2020-2030. I den første fasen er det
nødvendig å sette fokus på prosesser som kartlegger status og angir retning for hvordan SørTrøndelag fylkeskommune skal nå de overordnete føringene fra Fylkestinget, jfr. også kap. 4 i
denne årsrapporten.
I sentraladministrasjonen ble tiltakene som ble varslet i strategiplanen for 2013-17 og i
årsrapporten for 2012 gjennomført. Samferdselsområdet ble utskilt fra Enhet for regional
utvikling som egen avdeling fra 01.01.13 og rådmannsfunksjonen overfor Enhet for regional
utvikling ble samlet hos en fylkesdirektør.
Årsrapport 2013
26
1.5.2 Likestilling
Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal ha en arbeidsgiverpolitikk som sikrer en
mangfoldig sammensetning av medarbeidere. Mangfold og likestilling er et av
satsingsområdene i arbeidsgiverpolitikken.
Ansatte
Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen
noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på
helse- og sosialfag og flere menn på byggeog anleggsfag og teknikk og industriell
produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For
øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 2012, en liten reduksjon i antall kvinner og
menn.
2012
Ansatte
Kvinner
Sum alle enheter
Menn
Kvinner
Menn
Andel
i%
Årsverk
Andel
i%
Årsverk
709,6
49,5
724,8
50,5
725,0
50,2
720,0
49,8
302,4
68,8
137,4
31,2
294,0
68,7
134,0
31,3
159,2
166,3
86,7
55,9
24,4
131,0
13,3
44,1
149,0
173,0
88,0
55,9
20,3
136,0
12,0
44,0
1337,4
56,8
1017,6
43,2
1341,0
57,0
1010,3
43,0
Årsverk
Pedagogisk
personale m/ledere
Andre ansatte i
skolene
Tannhelsetjenesten
Øvrige enheter
2013
Andel
Årsverk
i%
Andel
i%
Ledere
I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn lik. For rektorer og assisterende
rektorer viser fordelingen fortsatt flere menn enn kvinner, mens andre enhets- og faglederne
viser lik fordeling mellom kvinner og menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i
2005 til 43,7 % i 2013.
2012
Ledere
Kvinner
2013
Menn
Andel
i%
2
50,0
9
40,9
7
30,4
Antall
Kvinner
Andel
i%
2
50,0
13
59,1
16
69,6
Menn
2
8
6
Andel
i%
50,0
36,4
27,3
50,0
10
52,6
9
47,4
58
52,3
50
47,2
56
52,8
98
55,1
76
43,9
97
56,1
Antall
Toppledelse
Rektorer
Ass. rektorer
Andre enhets- og
fagledere
Fagledere vg. skole
9
50,0
9
53
47,7
Alle ledere
80
44,9
Årsrapport 2013
Antall
Andel
i%
2
50,0
14
63,6
16
72,7
Antall
27
Lønn
Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste
andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale
forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger,
rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. Tabellen under viser at i kap.3 – ledere, har det
vært en økning i kvinners lønn i prosentvis andel av menns lønn fra 98,4 til 99,0 fra 2012 til
2013.
2012
Gjennomsnitt årslønn pr
forhandlingskapittel
Kvinner
671 222
Kap. 3 – ledere
492 663
Kap. 4 – pedagogisk *
373 739
Kap. 4 – andre
617 491
Kap. 5 – tannleger *
510 537
Kap. 5 – andre
* Ekskl. bonus og funksjonstillegg
2013
Menn
Kvinners
lønn i %
av menns
lønn
682 013
498 314
381 849
700 424
542 123
98,4
98,9
97,9
88,2
94,2
Kvinner
701 037
498 020
382 055
639 973
527 034
Kvinners
lønn i %
av menns
lønn
Menn
708 162
502 564
390 610
709 115
561 196
99,0
99,1
97,8
90,2
93,9
Gjennomsnittlig arbeidstid
For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 2008 fra 81.6
til 86,7 %. Tabellen under viser at gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn
har økt fra 2012 til 2013.
2012
2013
Gj. snitt stillingsandel i prosent
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Tannhelsepersonale
83,4
81,7
88,9
86,6
85,0
97,5
85,0
82,1
88,2
86,0
86,0
97,0
Øvrige enheter
Totalt
91,3
84,5
92,9
87,3
91,5
86,7
92,8
90,5
Pedagogisk personale
Servicepersonale i skole
Gjennomførte tiltak
Elektronisk søknadssystem:
Gjennom det elektroniske søknadssystemet for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk
når det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse,
nedsatt funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger (mulig feilkilde er at
søkerne selv må krysse av for dette).
Årsrapport 2013
28
Når det gjelder søknader mottatt i 2013 viser tallene at av de til sammen 4770 søknadene vi
mottok i fjor var 3018 fra kvinner (63 %). Tallene viser også at det var 254 interne søkere. Av
disse var det 46 søkere som krevde fortrinnsrett - noe som blant annet kan ha sammenheng
med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken
viser også at vi hadde 121 søkere med utenlandsk opprinnelse og 29 med nedsatt
funksjonsevne.
Bruk av deltid:
Det ikke vært gjennomført kartlegginger i 2010 og 2011. En partssammensatt arbeidsgruppe
forslo i 2012 13 ulike tiltak som skal bidra til å redusere antallet som jobber uønsket deltid.
Kartleggingen i 2013 (per 01.10.) viser at det er 93 personer som jobber ufrivillig deltid. Den
største andelen finner vi blant undervisningspersonell (35 personer). 19 av disse underviser på
skolene i distriktet. Renholdere er den nest største gruppen med 29 medarbeidere. Her vil hele
21 kunne få oppjustert sine stillinger i løpet av kort tid. Fylkesrådmannen vil ha
oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i inneværende
strategiperiode. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som er kvalifisert
til å søke.
Ansatte med uønsket deltid oppfordres til å søke på aktuelle stillinger for å få økt sin
stillingsandel.
1.5.3 Diskriminering
Gjennomførte tiltak
Rekruttering:
I tilsettingsreglementet er det tatt med følgende nye avsnitt:
«Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har
innvandrer-minoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/
yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer-/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom
søkeren er kvalifisert til stillingen.»
I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert
alders- og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn.
1.5.4 Etisk standard
Sør-Trøndelag kommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte.
Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om
offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter.
1.5.5 Sykefravær
Sykefraværet for 2013 var på 5,44 % og er en nedgang fra 2012 på 12 % (0,8 prosentpoeng).
Legemeldt sykefravær viser at vi hadde det femte laveste sykefraværet av fylkeskommunene i
tredje kvartal. Det er store variasjonene i de ulike enhetene, små enheter får store utslag for et
langtidssykefravær. Korttidsfraværet er stabilt lavt for alle enhetene.
Årsrapport 2013
29
1.6 Analyse av regnskapet
Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om
fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske
resultatstørrelsene det reelle bildet?
Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på
bevegelser i resultatstørrelsene over tid.
1.6.1 Finansieringsanalyse
2008
2009
2010
2011
2012
2013
FINANSIERINGSANALYSE
LØPENDE VIRKSOMHET
1 118
966
738
2 822
1 131
1 102
915
3 148
1 253
1 463
865
3 581
1 300
1 527
960
3 788
1 417
1 545
966
3 928
1 503
1 566
1 164
4 232
Løpende inntekter
Skatter
Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning)
Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter)
Sum løpende inntekter
2 572
120
2 691
2 806
70
2 877
3 020
59
3 079
3 317
68
3 385
3 527
69
3 596
4 092
62
4 154
Løpende utgifter
Driftsutgifter
Renteutgifter
Sum løpende utgifter
131
271
502
403
332
78
72
230
-158
48
329
-281
42
455
-413
23
1 267
-1 244
286
943
-657
229
1 318
-1 089
A. Løpende virksomhet netto
Investeringer
Investeringsinntekter
Investeringsutgifter
B. Sum netto investeringer
FINANSIERINGSVIRKSOMHET
46
-1
444
0
6
23
7
3
120
305
120
0
20
20
37
-37
20
-106
-133
3
3
108
-69
Innlån
Nye eksterne lån
Ubrukte lånemidler
Ekstraordinære avdrag
Kjøp av aksjer
Salg av aksjer
Byggelånsrenter
Avdrag eksterne lån .
Endring innlån
723
1
0
0
3
15
114
629
647
872
4
0
9
241
411
3
1
15
165
719
20
0
1
-1
0
50
-50
6
10
-4
325
21
628
361
715
C. Netto finansieringsvirksomhet
316
110
-213
36
-295
A+B+C= Endring arbeidskapital
3
0
4
120
1
Årsrapport 2013
Utlån
Avdrag utlån
Nye utlån
Endring utlån
30
Driftsregnskapet
Inntektssiden
(Tall i mill. kr)
Skatter
Rammetilskudd
Andre inntekter
Sum inntekter
2 008
1 118
966
738
2 822
2 009
1 131
1 102
915
3 148
2 010
1 253
1 463
865
3 581
2 011
1 300
1 527
960
3 787
2 012
1 417
1 545
966
3 928
2 013
1 503
1 566
1 164
4 232
% endring 12/13
6,1
1,4
20,6
7,8
2 009
64,0
125,5
105,4
50,6
266,7
16,1
271,7
79,2
0,4
14,9
915,3
2 010
67,1
148,2
134,8
48,1
176,8
11,3
255,0
90,9
0,4
23,8
865,5
2 011
67,9
125,2
237,5
52,7
167,4
12,6
280,4
83,0
0,1
16,7
960,5
2 012
70,2
123,0
194,6
59,1
200,8
11,4
286,7
79,6
0,4
19,8
966,0
2 013
69,8
121,0
345,9
51,8
249,1
10,3
307,7
84,6
1,4
7,5
1 164,5
% endring 12/13
-0,6
-1,6
77,8
-12,4
24,1
-9,3
7,3
6,3
236,2
-62,1
20,6
Andre inntekter består av:
(Tall i mill. kr)
Brukerbetaling
Salgs-og leieinntekter
Merverdiavgiftskompensasjon
Sykelønnsrefusjon
Andre refusjoner
Konsesjonskraft *
Andre overføringer fra staten
-herav regionalutviklingstilskudd
Overføringer fra andre
Renteinntekter
*
2 008
59,4
125,1
87,0
44,4
198,7
14,6
173,0
74,5
0,9
35,6
738,7
Konsesjonskraft føres som nettoinntekt. Beløpet består av en inntektsdel og en utgiftsdel. Pga. endret
fakturering av konsesjonskraft i starten av 2012 kom kjøp av konsesjonskraft på egen faktura i januar og
februar og er derfor ført som utgift. Konsesjonskraftinntekten for 2012 er derfor ikke sammenlignbar med
øvrige år. Med nettoføring hele året ville inntekten vært 9,2 mill. kr.
Utgiftssiden
(Tall i mill. kr)
Driftsutgifter (eks. avskrivninger)
Renteutgifter
2 008
2 572
120
2 691
2 009
2 806
70
2 877
2 010
3 020
59
3 079
2 011
3 317
68
3 385
2 012
3 527
69
3 596
2 013
4 093
62
4 154
%endring 12/13
16,0
-10,1
15,5
Investeringsregnskapet
I 2013 har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 1 317,7 mill. kr.
Revidert budsjett var på 1 224,37 mill. kr. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 3,18
mill. kr.
Investeringsinntektene på 228,9 mill. kr består stort sett av overføringer fra staten på 29,7
mill. kr, refusjoner fra andre på 137,6 mill. kr, hvorav 86,0 mill. kr er bompenger og 50,8
mill. kr gjelder Frøya kommunes andel av byggesak på Frøya. Salgsinntekter er på 61,4 mill.
kr.
Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på 124,7 mill. kr, som i det vesentlige
skyldes manglende låneopptak fra lånefondet da fylkeskommunen og lånefondet samlet har
hatt god likviditet. Dette må rettes opp i saken om regnskap og årsberetning 2013.
Resultatvurdering
Overskudd av netto løpende virksomhet hadde en topp i 2010, men har siden da gått jevnt
nedover, med en kraftig reduksjon fra 2012 til 2013.
Årsrapport 2013
31
Netto investeringer hadde en topp i 2011, gikk ned i 2012 men hadde igjen en økning i 2013.
Tallene for 2012 og 2013 mangler, som omtalt i kap. 1.4.1, den bompengefinansierte andelen
av fylkesveinettet. Denne utgjorde 82,6 mill. kr i 2012 og 81,1 mill. kr i 2013.
Innlånene har økt hvert år etter 2008. Den regnskapsmessige endringen fra år til år kan være
noe misvisende da budsjetterte låneopptak de siste årene er gjort delvis det påfølgende år.
Regnskapet for 2013 er også gjort opp med udekket finansiering av investeringer på 125 mill.
kr. Dette skyldes i det vesentlige manglende låneopptak fra lånefondet og må dekkes av økt
låneopptak i 2014.
Utlånssiden gjelder forskottering til staten av E39.
Regnskapsførte avdrag er på 165,3 mill. kr, mens avskrivningene er på 176,2 mill. kr.
Beregnet minste tillatte avdrag etter Kommunelovens § 50 nr. 7 er 105,0 mill. kr. Dette betyr
at årets avdrag er godt innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag.
Avskrivninger over faktiske avdrag kan bety at en ikke setter av tilstrekkelig midler til
dekning av kapitalslitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2013 betalt avdrag noe lavere
enn avskrivningene.
Korrigering av regnskapet for analyseformål
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift bør redusere driftsutgiftene og mva.-kompensasjon
tilhørende investeringsutgifter bør tas ut fra driftsinntektene. Dersom dette gjøres vil vi for
årene 2010 til 2013 få endring i netto driftsresultat i % av driftsinntektene slik:
Driftsinntekter
Driftsutgifter
2010
3 557,1
-3 128,0
429,1
2011
3 771,2
-3 441,8
329,5
2012
3 908,1
-3 673,6
234,5
2013
4 225,0
-4 268,5
-43,6
108,1
537,1
125,2
454,7
146,6
381,1
176,2
132,7
-130,6
406,5
-150,8
303,9
-280,6
100,6
-204,6
-72,0
11,4 %
-34,5
-57,7
314,3
3 464,9
9,07 %
8,1 %
-5,7
-159,1
139,1
3 606,4
3,86 %
2,6 %
-46,1
-111,6
-57,1
3 750,4
-1,52 %
-1,7 %
-22,5
-211,8
-306,3
3 990,7
-7,67 %
Brutto driftsresultat eks motpostavskr
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter
Premieavvik
Mva.-kompensasjon investering
Korrigert netto driftsresultat
Korrigerte driftsinntekter
Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntektene
Sør-Trøndelag fylkeskommune er dermed både i 2012 og 2013 ganske langt fra målet på 3 %.
Årsrapport 2013
32
1.6.2 Likviditet
I 2013 hhar fylkeskoommunens likvider
l
værrt plassert i bank. Plassseringer i reentebærendee papirer
er ikke bbenyttet. Liikviditeten har
h vært possitiv hele årret, dvs. at vår
v trekkretttighet ikke er
e
benyttett.
1.6.3 G
Garantian
nsvar
Tall i mill. kr
Prosjekt
Trøndelag bomveiselskap (E
E6 øst)
Hitra, Frøyya Fastlandsforbindelsen (Byggelåån)
Kraftutbyggging i fylket
Torvkvartallet - kjøpe/utbyggging av Futurum
Olavsfestddagene i Trondheiim
Diverse miindre garantier
Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg
A
Sagvolllen
Trondheim
m Bussterminal AS/Tverrforbindel
A
lsen AS
Sum garan
ntiansvar
Salødo
2007
2
20
13
2
29
3
34
4
1000
Saldo
2008
12
33
5
4
54
Saldo
2009
825
Saaldo
20010
825,0
Saldoo
2011
8255,0
Saldo
2012
825,0
Saldo
2013
825,0
5
32
2
4
0,4
30,1
1,5
3,9
288,7
1
1,0
27,3
1,0
25,8
0,0
33,7
9
9,3
8677,7
3,5
16,0
872,8
3,3
16,0
870,1
868
860,9
1.6.4 Lånefondet
Fylkeskkommunens innlån er i all hovedsaak organiserrt i et lånefo
ond. Lånefoondet fungerrer i
praksis som en bannk i fylkesko
ommunen, hhvor alle utllån til de forskjellige innvesteringsfformål
er samleet. Finansiering av låneefondet gjørres i sertifik
kat- og oblig
gasjonsmarkkedene hvorr
kapitalbbehovet og kapitalmark
k
kedenes betiingelser, sam
mmen med fylkeskomm
munens
finanssttrategi, avgjjør hvilke prraktiske tilppasninger so
om blir gjorrt.
Årsrappport 2013
33
3
Ved utgangen av 2013 hadde lånefondet totale utlån på 3 903 mill. kr. I tillegg er det utsatt
låneopptak til 2014 på 125 mill. kr. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 2013 er 4 028
mill. kr, mot 3 353 mill. kr i 2012. Det vil si en økning på 675 mill. kr i 2013.
Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 2,2 % for 1. halvår 2013 og 1,609 % for 2.
halvår 2013.
Samlede innlån pr 31.12.2013 er 3 850 mill. kr, mot 3 150 mill. kr pr 31.12.2012.
Innlån til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2013:
Lånenummer
Obligasjonslån
Kommunalbanken 24 mnd
FRN Sør-Trøndelag
fylkeskommune obl.lån 12/14
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
FRN Sør-Trøndelag
Sum
Saldo pr.
31.12.13
(1000 kr)
Rente pr.
31.12.13
Neste
Forfall
renteregulerin
g
20120295
NO0010659964
300 000 1,92 %
300 000 1,84 %
1)
2)
10.03.14 10.06.14
12.03.14 12.09.14
NO0010664295
300 000 1,80 %
3)
19.02.13 19.11.14
NO0010665599
300 000 1,8125% 4)
05.03.14 05.12.14
NO0010668346
250 000 1,795 % 5)
19.03.14 19.12.14
NO0010673247
300 000 1,777 % 6)
11.02.14 11.03.15
NO0010681737
300 000 1,805 % 7)
28.02.14 29.05.15
20130332
NO0010687213
300 000 1,790 % 8)
300 000 1,795 % 9)
26.03.14 26.06.15
05.03.14 05.09.15
NO0010692197
300 000 1,80 % 10)
16.01.14 16.10.15
NO0010696958
300 000 1,81 % 11)
24.02.14 23.11.15
NO0010699101
300 000 1,85 % 12)
10.03.14 10.12.15
300 000 1,886 % 13)
3 850 000 000
23.03.14 23.12.15
20130747
1) 3 mnd. Nibor + 0,270 %
2) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
3) 3 mnd. Nibor + 0,130 %
4) 3 mnd. Nibor + 0,1325 %
5) 3 mnd. Nibor + 0,155 %
6) 3 mnd. Nibor + 0,117 %
7) 3 mnd. Nibor + 0,125 %
8) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
9) 3 mnd. Nibor + 0,115 %
10) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
11) 3 mnd. Nibor + 0,160 %
12) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
13) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
Årsrapport 2013
34
Av den totale lånegjelden anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 297 mill. kr. I tillegg
er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. Dessuten er det tatt
opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill. kr, som fordeler seg med 448 mill.
kr til vei og 346 mill. kr til skolebygg.
1.7 Statlige styringssignaler
Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til
kommunesektoren. Disse gis først og fremst gjennom kommuneproposisjonen i mai året før
budsjettåret og gjennom statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember
før budsjettåret. I tillegg styrer staten gjennom lover og forskrifter.
For 2013 har bl.a. følgende endringer hatt betydning for fylkeskommunene:
Gjennom vedtatt statsbudsjett og påfølgende oppdragsbrev fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet har staten endret både rammene og innretningen på bruk av
regionale utviklingsmidler for fylkeskommunene. På landsbasis innebærer reduksjonen
ca. 23 %. For Sør-Trøndelag utgjør reduksjonen ca. 28 %, dvs. en reduksjon på 23,7 mill. kr.
Oppdragsbrevet vektlegger i større grad enn tidligere at innsatsen særlig skal spisses mot
entreprenørskap og innovasjon og tiltak rettet mot næringsrettet kompetanse, næringsrettet
infrastruktur og nærings- og innovasjonsmiljøer.
I samspillet mellom staten og fylkeskommunene er Regjeringens kontaktkonferanse en sentral
arena. Tema for Kontaktkonferansen i april 2013 var folkehelse, utdanning, regional utvikling
og Regjerings perspektivmelding.
Årsrapport 2013
35
1.8 HMS-rapport
HMS-rapporten baserer seg på det overordnede arbeidet med HMS samt enhetsleders HMSrapport på enhetsnivå.
Det er et mål å ha helhetlig og systematisk HMS-arbeid med en god internkontroll og en
kultur som fremmer nærvær og hindrer utstøting fra arbeidslivet. Fokuset har også i 2013
vært i forhold til disse målene.
Internkontroll
Det er laget felles verktøy for risikovurdering og handlingsplan som er tatt i bruk av enkelte
skoler. De fleste enhetene har gjennomført kartlegging og risikovurdering av enkelte
arbeidsmiljøområder. Tilsyn fra Arbeidstilsynet og gitt pålegg som gjelder praktiske fag ved
alle skolene vedrørende kartlegging og risikovurdering, gjør at metodikken vil videreutvikles
ytterligere våren 2014. De ulike byggeprosjektene har gitt arbeidsmiljøutfordringer i forhold
til flytting og midlertidige lokaler. Sikring av arbeidsforhold rundt
organisasjonskulturbygging, inneklima, ergonomi og bruk av rom har hatt fokus for berørte
skoler.
Medarbeiderundersøkelsen er revidert slik at en større del av Arbeidsmiljølovens krav kan
kartlegges gjennom undersøkelsen. Sammen med andre kartleggingsmetoder har vi nå et godt
grunnlag for et helhetlig system. Det jobbes fortsatt med at alle enheter skal ha HMS
handlingsplaner hvert år. Prosessene med involvering er viktig i forbindelse med dette
arbeidet.
Ikke alle er ferdige med å registrere kjemikalier i det digitale stoffkartotek, men det jobbes
fortsatt med å få dette på plass.
HMS kompetanse
Det er gjennomført to interne 40-timers grunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud, ledere og
medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Siden det er turnover blant både verneombud og ledere vil
det fortsatt tilbys kurs to ganger pr år.
Høsten 2013 ble det arrangert en HMS-dag for skoleledere og verneombud. Tema var
kartlegging og risikovurdering og er et ledd i satsingen på å få gode rutiner og risikobasert
internkontroll. Slike temadager vil også arrangeres i 2014 og gir økt kompetanse gjennom
foredrag og erfaringsutveksling.
Enhetene bestiller kompetansetiltak fra Bedriftshelsetjenesten og Personal- og
organisasjonsavdelingen innenfor HMS generelt og IA spesielt. Dette er en god måte å nå
alle mellomlederne og verneombudene i skolene på.
Inkluderende arbeidsliv (IA)
Sør-Trøndelag fylkeskommune er IA-bedrift og har overordnede IA-mål. En IAressursgruppe sammensatt av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud, bedriftshelsetjeneste og
NAV arbeidslivssenter sørger for at IA settes på dagsorden og kommer med råd og forslag til
tiltak.
Årsrapport 2013
36
NAV arbeidslivssenter har deltatt på flere arbeidsmiljøgruppemøter for å styrke samarbeidet
og tilby bistand i IA-arbeid i enhetene. Nåværende IA-avtale gikk ut 31.12.13, men er
prolongert inntil ny avtale foreligger.
Sykefravær
Sykefraværet for 2013 var på 5,44 % og er en nedgang fra 2012 på 12 % (0,8 prosentpoeng).
Legemeldt sykefravær viser at vi hadde det femte laveste sykefraværet av fylkeskommunene i
tredje kvartal. Det er store variasjonene i de ulike enhetene, små enheter får store utslag for et
langtidssykefravær. Korttidsfraværet er stabilt lavt for alle enhetene.
Sykefraværsrutinene er godt kjent i organisasjonen.
Bedriftshelsetjenesten
Det er gjennomført samarbeidsmøter mellom Personal- og organisasjonsavdelingen,
Bedriftshelsetjenesten, skolene og tannhelse for å sikre god dialog rundt HMS-arbeidet.
Formålet er også å sikre forskriftsmessig samarbeidsavtale med og bruk av
bedriftshelsetjenesten på enhetsnivå.
Bedriftshelsetjenesten benyttes i mange ulike saker. De har brukt mest tid på
arbeidsplassvurderinger, kurs og bistand i konflikter og psykososialt arbeidsmiljø.
STFK jobber helsefremmende og forebyggende i grønn sone, gjennom deltakelse i prosjektet
«Trening i Bedrift» der treningene foregår delvis i arbeidstiden. Målet var forebygging av
«langsomme» yrkesskader for arbeidstaker med stillesittende arbeid. Målgruppen var ansatte
som ønsket bistand til å komme i gang med og bli glad i trening og ønsket å bedre sin
helsetilstand. Det ble foretatt både fysiske målinger og spørsmål om helsetilstand både før og
etter. Sluttrapporten viser at deltakerne opplever bedre fysisk form, reduserte helseplager,
ikke så sliten og bedre arbeidsmiljø. Nav-arbeidslivssenter bistod med økonomisk
tilretteleggingstilskudd.
Årsrapport 2013
37
2 Politisk styring og kontrolloppgaver
2.1 Resultater
2.1.1 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4002 Fylkesordfører
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101 Kontroll og revisjon
Resultat
2012
2013
Regnskap
8 000
5 454
1 866
3 498
1
429
2 035
203
5 513
Regnskap
7 741
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
Budsjett
4 379
4 644
3 330
4 684
1 264
2 100
686
6 097
Avvik
-3 362
-1 784
1 445
1 339
-12
806
0
-560
126
26 999
29 187
27 184
-2 003
For fullstendig tabell se kap. 8.2, vedlegg 2 til årsrapporten.
2013 har vært et aktivt politisk år i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Fylkestinget har avholdt
5 møter og behandlet i alt 130 saker i 2013. Av større saker kan blant annet nevnes
Strategiplan 2014 - 2017 med budsjett 2014 og Transportplan for Sør-Trøndelag 2014 - 2023.
Fylkesordfører, samt leder og nestleder av Opplæringskomiteen, gjennomførte i perioden
29.1 til 01.2 2013 en studietur til verdens største messe for læringsteknologi «BETT2013» og
gjennomførte der møter med ledende institusjoner for IKT i skoleverket. Det ble i etterkant
gjennomført seminar og generaldebatt i fylkestinget med temaet «IKT og teknologi i skolen».
Fylkesutvalget har til sammen hatt 33 møter og behandlet 366 saker i 2013. Fylkesutvalget
besøkte og hadde møte med Meldal kommune og Fjellregionen. Regionrådet for
Fjellregionene består av kommunene Rendalen, Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal, Os, Røros og
Holtålen.
Fylkestinget vedtok endringer i sammensetning av fylkestingskomiteene for resterende del av
valgperioden. Dette som følge av innvilgninger av fritak fra politiske verv i fylkestinget som
følge av Stortingsvalget 2013.
Komiteer og utvalg har blant annet gjennomført følgende aktiviteter i 2013:
 Kultur, velferd og miljøkomiteen gjennomførte 5 møter og behandlet 69 saker i 2013
 Regional utviklingskomité har gjennomført 5 møter og behandlet 86 saker i 2013
 Samferdselskomiteen har hatt 5 møter og behandlet 70 saker i 2013
 Opplæringskomiteen har gjennomført 5 møter og behandlet i alt 77 saker i 2013
 Administrasjonsutvalget har gjennomført ett møte og behandlet én sak i 2013
 Fylkesvalgstyret har gjennomført 3 møter og behandlet 5 saker
Årsrapport 2013
38




Eldrerådet har gjennomført 4 møter og behandlet 24 saker i 2013
Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag har gjennomført 5 møter og
behandlet 34 saker i 2013
Integreringsutvalget har ikke gjennomført i møter i 2013.
Kontrollutvalget har gjennomført 10 møter og behandlet 54 saker i 2013
Totalt ble det behandlet 302 saker i komiteene i 2013.
Eierskapsutvalget er oppnevnt av fylkestinget, og sammensatt av 2 politikere og
fylkesrådmannen. Utvalget hadde 2 møter foregående år. Våren 2013 ble det gjennomført en
temadag om eierskap, i regi av utvalget. For øvrig har eierskapsutvalget løpende fulgt opp
fylkeskommunens arbeid med forvaltning av interesser i aksjeselskap og interkommunale
selskap. Fylkestinget har vedtatt flere eierstrategier for selskap der STFK er deleier.
Fylkestinget i Sør-Trøndelag har oppnevnt 5 representanter til Trøndelagsrådet. I 2013 har
Trøndelagsrådet gjennomført 3 møter hvorav ett var med stortingsbenken.
Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bestående av fylkeskommunene, Trondheim kommune og
Steinkjer kommune har hatt 5 møter i 2013.
Trøndelagsmøtet som arrangeres av Trøndelagsrådet hadde "Våre rike naturressurser " som
tema i 2013.
Årsrapport 2013
39
3 Administrasjon og støttetjenester
3.1 Resultater
3.1.1 Brukere
B2.1 ikke målt for 2013
3.1.2 Regional utvikling
Årsrapport 2013
40
3.1.3 Interne prosesser
Årsrapport 2013
41
3.1.4 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
420 Administrasjon
421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv.
430 Administrasjonslokaler
460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr.
470 Premieavvik
471 Amort. tidligere års premieavvik
480 Diverse fellestiltak
Resultat
2012
Regnskap
143 179
-7
9 185
Regnskap
144 327
-56
10 460
2013
Budsjett
158 175
-635
7 757
-62 129
16 062
3 163
-44 749
22 275
2 894
-40 980
21 957
3 459
Avvik
13 848
-579
-2 703
3 769
-318
565
109 452
135 151
149 733
14 583
Mindreforbruket på administrasjon tilsvarer overført mindreforbruk fra 2012. Dvs. at de
administrative enhetene i snitt har holdt seg omtrent på vedtatt ramme for 2013.
Merforbruk for drift av Fylkeshuset skyldes ombygginger gjort i 2013 i forbindelse med at
utleieandelen til Trondheim kommune er endret fra og med juli 2013. IKT og Infotjenesten
flyttet inn fra Statens Hus 2. halvår 2013.
Merforbruk for leie av lokaler for administrasjon i Statens Hus og Dora skyldes
underbudsjettering for 2013. Leieforholdet i Statens Hus ble avviklet 2. halvdel av 2013 da
IKT og Info-tjenesten flyttet inn i Fylkeshuset.
Forklaring på premieavviket finnes under avsnittet om pensjonsutgifter i kap. 1.4.
Årsrapport 2013
42
3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse
Årsrapport 2013
43
4 Opplæring
4.1 Resultater
4.1.1 Elever
Fra og med 2013 rapporterer Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennom fylkeskommunens
elektroniske system for BMS, Corporater. Som en følge av ny og bedre tilgang til statistikk,
ble indikatorene på kritiske læringsresultater videreutviklet av en arbeidsgruppe våren 2013,
og et nytt indikatorsett ble vedtatt i Strategiplanen 2014-2017. Dette ligger inne i
nedenstående styringskort.
Årsrapport 2013
44
Det er første gang skolene gjør bruk av Elevundersøkelsen om høsten i skoleåret 2013-2014.
Det har vært både interessant og nyttig å kunne gjøre bruk av de signalene skolene har fått
der. Skolene hatt tid til å reflektere over hver enkelt klasses resultater sammen med elevene
og kontaktlærerne. Det har også vært gjort tidligere år, men da har undersøkelsen vært
gjennomført så seint at det har vært mindre mulighet for å ta den i bruk for pedagogiske og
faglige endringer.
Tilstandsrapporten som også behandles av Fylkestinget i april gir en grundig analyse av
elevenes oppfatning av læringsmiljø og læringsresultater. I Årsrapporten er det derfor kun tatt
med noen utdrag fra Tilstandsrapporten.
Læringsmiljø blant elever i VG1
Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg
slik høsten 2013:
 Faglig veiledning: 49 % av elevene sier de har lærere i de fleste eller mange av fagene
som forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre, mens 19 % av elevene svarer at dette
bare gjelder for svært få eller ingen fag. 35,3 % av elevene sier at lærerne forteller dem
hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene en gang i uken eller oftere.
 Faglig utfordring: 80 % av elevene mener at de får nok utfordringer på skolen i mange
eller alle fag.
 Mestring: Flertallet av elevene svarer at de ofte eller alltid mestrer de oppgavene som de
skal gjøre på egen hånd (78 %), og at de ofte eller alltid forstår det som læreren
gjennomgår og forklarer (70 %).
 Motivasjon: Flertallet av elevene viser interesse for å lære i mange eller alle fag (79 %),
gjør leksene i alle eller mange fag (68 %), og følger alltid/ofte med og hører etter når
læreren snakker (85 %). 50 % av elevene svarer at de liker skolearbeidet godt eller svært
godt, mens 14 % ikke liker skolearbeidet særlig godt eller ikke i det hele tatt.
Årsrapport 2013
45

55 % av elevene mener at elevrådet gjør et svært godt eller godt arbeid på skolen.
Samtidig er det 8 % av elevene som mener at elevrådet gjør en dårlig eller svært dårlig
jobb, mens 14 % svarer at de ikke vet. Når det er en stor andel av elevene som sier at de
ikke vet om elevrådet gjør et godt arbeid på skolen, kan det (i likhet med svaralternativet
om at elevrådet gjør en dårlig jobb) være et tegn på at elevrådet ikke fungerer. Det kan
også nevnes at andelen elever som svarer at de ikke vet om elevrådet gjør en god eller
dårlig jobb er marginalt (1,4 prosentpoeng) lavere i oktober/nov 2013 (etter at elevene har
gått på skolen i 2-3 måneder og en del elevråd enda ikke har kommet ordentlig i gang) enn
våren 2013 (når elevene året før hadde gått på skolen i over ett halvt år). 51 % av elevene
på VG1 mener at skolen ofte eller alltid hører på elevenes forslag, mens 9 % svarer at de
mener skolen sjelden eller aldri hører på forslagene.
Medbestemmelse
 Indikatoren medbestemmelse (i opplæringen) er sammensatt av hele seks indikatorer, der
elevene skal svare på i hvor mange fag de får være med på å bestemme hva det skal legges
vekt på når arbeidet skal vurderes, lage arbeidsplaner, velge mellom ulike oppgavetyper,
velge arbeidsmåter, i hvor mange fag lærerne har forklart hvordan elevene kan være med
på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene, og i hvor mange fag lærerne
oppmuntrer til at elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med
fagene. 27 % av elevene mener at lærerne oppmuntrer til at elevene kan være med på å
bestemme hvordan de skal arbeide med fagene i alle eller mange fag, mens 37 % av
elevene svarer at dette bare skjer i svært få eller ikke i noen fag.
Elevenes psykososiale miljø
Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg
slik skoleåret 2012-2013:
 91 % av elevene svarer at de ikke er blitt mobbet på skolene de siste månedene. 2,7 %
svarer at de er blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere.
 De aller fleste av elevene svarer at de trives svært godt eller godt på skolen (90 %),
sammen med elevene i gruppa/klassen sin (89 %) og i friminuttene (93 %).
 Flertallet av elevene svarer også at de i alle eller mange fag trives sammen med lærerne
sine (76 %) og at lærerne ofte eller alltid er hyggelige mot dem (87 %). 57 % av elevene
svarer at de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene i alle eller mange fag, mens
11 % av elevene svarer at de har slike lærere bare i svært få eller ingen fag.
Elevenes fysiske arbeidsmiljø
Dersom vi ser på hvert av underspørsmålene høsten 2013, ser vi at det er størst fornøydhet
med renhold/vasking (73 % fornøyd eller svært fornøyd), skolebygget generelt (69 % fornøyd
eller svært fornøyd) og skolebiblioteket (67 % fornøyd eller svært fornøyd). Det er bare 4 %
av elevene på VG1 som svarer at de ikke er fornøyd med renholdet, mens tilsvarende tall for
skolebygget og skolebiblioteket er henholdsvis 6 % og 3 %.1
1
På alle spørsmålene knyttet til fysisk læringsmiljø skal elevene besvare hvor fornøyde de er ved å krysse av på
ett av fem alternativer: 1 (ikke særlig fornøyd), 2 (litt fornøyd), 3 (ganske fornøyd), 4 (fornøyd) og 5 (svært
fornøyd). Når vi viser til andel elever som har svart «ikke særlig fornøyd», er det altså elever som har krysset av
for alternativ 1, mens når vi viser til elever som er fornøyd eller svært fornøyd, er det andel elever som har
krysset av for alternativ 4 eller 5.
Årsrapport 2013
46
Elevene på VG1 melder om størst utfordringer knyttet til innetemperaturen og luften i
klasserommene, der henholdsvis 19 % og 18 % svarer at de ikke er særlig fornøyd.
Læringsresultater
Det er gjennom nasjonale prøver, brukerundersøkelser, skoleporten og egne karakterdata et
stort tilfang av informasjon om læringsresultater, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.
Nasjonale tall viser at jenter har gjennomgående bedre resultater enn gutter, elever som har
foreldre med høyt utdanningsnivå presterer i snitt høyere enn elever med lavt utdanningsnivå,
og elever uten innvandringsbakgrunn presterer i snitt høyere enn elever med
innvandringsbakgrunn. Det er naturlig nok også en klar sammenheng mellom hvilken
gjennomsnittlig inntakspoengsum en elevgruppe har fra ungdomsskolen, og hvordan den
presterer i videregående. For skoleeier blir utfordringen dermed å bruke dataene om elevenes
resultater på en måte som gir riktig informasjon om hvordan opplæringen fungerer, det vil si
identifisere hva som er «skolebidraget». Dette er et område det også forskes mye på2, uten at
det så langt er utarbeidet noen allmenngyldig modell for hvordan skolebidraget kan «isoleres»
fra elevenes bakgrunnsvariabler.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har etter vedtak i Strategiplanen 2014-2017 fra og med
årsrapporteringen 2013 seks indikatorer for læringsresultater på styringskortet:






Eksamenskarakter forrige årskull NORSK hovedmål VG3
Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 - yrkesfag
Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG3 - studieforberedende
Tverrfaglig eksamen VG2 - yrkesfag
Matematikk 1P-Y (VG1 yrkesfag) - Standpunkt
Matematikk 1P og 1T (VG1 studieforberedende) - Standpunkt
Utover dette følger det av føringer gitt av Utdanningsdirektoratet at tilstandsrapporten skal gi
informasjon om standpunkt- og eksamenskarakterer i fellesfagene.
Om indikatorene for karakterutvikling fra ungdomsskolen
For også å se elevresultatene i sammenheng med elevenes forutsetninger, en størrelse som
best måles ved å se på elevenes inntakspoengsum fra ungdomsskolen, er det fra og med i år
etter vedtak i Strategiplanen også innført to indikatorer for karakterutvikling fra
ungdomsskolen på styringskortet:

Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 – yrkesfag: Elevenes samlede
karakterpoengsum på VG2 yrkesfag, minus deres samlede karakterpoengsum fra
ungdomsskolen, delt på ti
2
Se f.eks. Hægeland, Torbjørn, Lars J. Kirkebøen, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, 2011: Value addedindikatorer: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler?, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 42/2011
Årsrapport 2013
47

domsskolen VG3 – stud
dieforberedeende: Eleveenes samled
de
Karrakterutvikliing fra ungd
karaakterpoengssum på VG3
3 studieforbberedende, minus
m
deres samlede kaarakterpoen
ngsum
fra uungdomsskoolen, delt påå ti
Disse too indikatoreene ser altså ikke bare ppå elevenes resultater issolert sett, m
men viser hv
vordan
resultateene de får i videregåen
nde skole er,, sammenlik
knet med deen inntakspooengsummeen de
hadde fr
fra ungdomssskolen.
Karaktterutviklingg fra ungdo
omsskolen i Sør-Trøn
ndelag
Som dett framgår avv nedenståeende framstiilling, er dett kun margiinale forskjeeller over tid og fra
nasjonaalt snitt dersom vi ser på karakteruttviklingen fra
f ungdomssskolen på V
VG2 yrkesffag og
VG3 stuudieforbereddende utdan
nningsprogrram under ett,
e på fylkesnivå.
Karaktterutviklingg fra ungdo
omsskolen i Sør-Trøn
ndelag tre siiste år, og nnasjonalt snitt
siste år
Standpuunktkarakterrer og eksam
menskaraktterer i fellesfagene: Sty
yrkede resultltater i
eksamennskaraktereene i matem
matikk
Nasjonaal statistikk3 viser at staandpunktkaarakterene en
ndrer seg litte over tid ppå nasjonaltt nivå.
For skoleåret 2012//13 holder de
d fleste faggene seg på samme karrakter eller ggår opp elleer ned
g i Sør-Trøn
ndelag prestterer jenten
ne, som
med 0,11 karakterpooeng fra året før. Både nasjonalt og
tidligeree år, bedre enn
e guttene i de fleste ffag.
3
Utdanniingsdirektorattet desember 2013:
2
Karakteerstatistikk forr videregåendee opplæring 20012/2013
Årsrappport 2013
48
8
Dersom vi ser på standpunktkarakterene i fellesfagene i Sør-Trøndelag, ser vi at det ikke er
store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt. Ett unntak er Matematikk 1T-Y (teoretisk
rettet matematikk på VG1 yrkesfag), som i tillegg til å ha hatt en positiv karakterutvikling de
fire siste år, i 2013 hadde et karaktersnitt som lå tydelig over landssnittet. Utvalget her er
imidlertid på i underkant av 50 elever i Sør-Trøndelag, så tallene for dette faget er kun av
begrenset statistisk verdi.
Gjennomføring
Det er både stort nasjonalt og lokalt fokus på å øke gjennomføringen i videregående
opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring, vil ha dårligere
forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere
inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg
er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering,
kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår.
Våren 2011 ble den nasjonale satsingen på Ny GIV iverksatt, herunder oppfølgingsprosjektet,
overgangsprosjektet og det nasjonale statistikkprosjektet («Gjennomføringsbarometeret»). Ny
GIV ble avsluttet i 2013, men satsingen på bedre gjennomføring fortsetter. Fylkesrådmannen
har et fortsatt særlig fokus på dette arbeidet, og de gode erfaringene fra prosjektfasen
videreføres nå i ordinær drift.
Høsten 2013 gjennomførte fylkesrådmannen egne kommunedialogmøter med alle
kommunene i Sør-Trøndelag. Formålet med møtene var å styrke dialogen og samhandlingen
mellom kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til
gjennomføring. Det ble på møtene blant annet ble lagt fram og drøftet statistikk som viste
gjennomføringen til elevene fra hver av ungdomsskolene i regionen, i videregående
opplæring. Evalueringer med kommunene har vist at tilbakemeldingene på disse møtene har
vært gode, og fylkesrådmannen tar sikte på å videreføre arbeidet med kommunedialogmøter
også kommende høst.
STFK’s styringskort benytter tre indikatorer for gjennomføring:



Fravær på vitnemål
Skoleavbrudd «sluttere»
Gjennomført på fem år
«Gjennomført på fem år» følger elevene over tid, og er dermed en svært god indikator på den
helhetlige gjennomføringen i videregående opplæring. Det er også denne indikatoren som
benyttes av Ny GIVs gjennomføringsbarometer for å måle i hvor stor grad Ny GIVprosjektene har lyktes med å nå sine målsetninger. Da de nyeste dataene på denne indikatoren
gjelder for kullet som begynte i videregående opplæring i 2007 (måletidspunkt 2012), er det
imidlertid viktig å være klar over at nylig igangsatte tiltak ikke vil gi utslag på denne
indikatoren før om noen år.
De to indikatorene «fravær på vitnemålet» og «skoleavbrudd» sier med sine ettårsperspektiv
ikke noe direkte om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Høyt fravær og
opphold i skolegangen er imidlertid to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten
for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor med sine betydelig nyere data (skoleåret
Årsrapport 2013
49
2012-2013) kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring.
Fraværet er for høyt og det er bekymringsfullt at fraværet øker gjennom skoleløpet. Skolene
arbeider målbevisst med fraværsoppfølging. Antall skoleårs-sluttere har stabilisert seg på et
lavere nivå enn tidligere, men det er fortsatt for mange som avbryter opplæringen i skoleåret.
Det er bestilt en forskningsrapport som forhåpentligvis vil gi noen svar på hva som er
årsakene til skoleavbrudd og påfølgende omvalg slik at det kan settet inn målrettede tiltak.
Tiltak er allerede i gang. Strinda og Tiller videregående skoler prøver ut ulike individuelt
tilpassede løp til elever som åpenbart ikke greier å fullføre et ordinært løp. Alle skoler har
rutiner ved kartleggingsprøver og etter 1. termin for å fange opp elever som ikke ser ut til å ha
tilstrekkelige kunnskaper for å kunne fullføre og bestå, og det settes inn ulike tiltak. Det er
positivt å registrere en sterk motivasjon i skolene for å øke elevenes prestasjoner og
gjennomføring av videregående opplæring.
Dette perspektivet har ikke målte verdier for 2013. Undersøkelsene resultatene kommer fra er
ikke gjennomført, og verdiene i styringskortet er fra 2012.
Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har
gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. 17 av
skolene har aktive ressurssentra. Flere er aktivt med i flere fora. Dette er fora hvor næringsliv
og andre offentlige aktører også deltar, med det formål å skape og stimulere til vekst og
utvikling i regionen. Kompetansehevingsprosjekter utgjør den største delen av aktiviteten.
Dette kan være er fagbrevkurs, sertifiseringer og VOX-kurs. NAV er en sentral
samarbeidspartner for mange av kompetansehevingsprosjektene. Flere ressurssenter har også
et samarbeid med trafikkskoler der trafikkskolen kjøper administrative tjenester av
Ressurssenteret for sin drift.
Det har vært avholdt dialogkonferanser på Fosen og på Røros med næringsliv, politikere og
skole, der målet var å se framtidas behov i perspektiv av det som skjer i regionen,
Årsrapport 2013
50
folketallsutvikling og kompetansebehov. Det har vært god oppslutning om konferansene, både
av politikere, off. virksomhet og næringsliv. Synspunkter fra konferansene er blitt tatt med i
det videre samarbeidet skolene i mellom, i felles skoleutvalg (på Fosen) og i forhold til
næringslivet. Dialogkonferansene har også gitt verdifulle innspill i arbeidet med
Skolebruksplan 4. Det ble avholdt dialogkonferanse på Oppdal i februar 2014.
Dialogkonferansene har synliggjort at grunnlaget for vekst og utvikling ligger i tilgang på god
og oppdatert kompetanse for næringslivet i de ulike regionene. Et tett samarbeid mellom de
videregående skolene og lokalt næringsliv er derfor viktig for å kunne bidra til å dekke
framtidas kompetansebehov. Når en snakker om regional utvikling er det nærliggende å tenke
på kommuner og skoler utenfor Trondheim, men også i Trondheim er det tette
samarbeidsrelasjoner mellom skoler og bransjer, spesielt på yrkesfagene. Men også innenfor
idrett, musikk og studiespesialisering er det mange gode eksempler på samarbeid med
eksterne aktører. Det er naturlig også å trekke fram samarbeidet med NTNU om å skape en
best mulig lærerutdanning. Flere av våre videregående skoler har i en årrekke vært
partnerskapsskoler og tatt i mot studenter i praksis. Det pågår nå et arbeid for å styrke
samarbeidet ytterlige gjennom implementering av ny rammeplan for lærerutdanningen der
utvidet praksistid inngår.
Årsrapport 2013
51
I.1.1 Medarbeideroppfatning, systemer 2010-2013 (4,0 stabilt fra 2011, bra resultat øvre sjikt
av gul sone)
I.2.1. Medarbeideroppfatning, ansvar og delegering 2010-2013 (4,23 svak nedgang fra 2012,
målet er nådd – nivå som i 2010 )
I.2.2. Tilbud om medarbeider/utviklingssamtaler 2010-2013 (81 % - en jevn økning siden
2010, nedre grense er 90%)
Antall som får tilbud om medarbeider/utviklingssamtaler har vært jevnt økende siden
2010. De andre måleindikatorene viser bra resultater.
«Jeg opplever at arbeidsmiljøet totalt sett det siste året er:»
Resultat i %
Videregående
skole
Forbedret
Uendret
Blitt dårligere
Vet ikke
Svarprosent
2010 2011 2012 2013
20
53
14
13
67
18
50
15
17
68
22
53
14
11
67
26
62
12
76
Det er gledelig å legge merke til at medarbeidere fortsatt oppfatter ansvarsfordelingen og
delegering som god. Det er absolutt et mål at alle ansatte skal få tilbud om
medarbeidersamtale/milepælsamtale.
4.1.4 Økonomi
Årsrapport 2013
52
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Skoledrift inkl gjesteelever
Opplæring i arbeidslivet
Annen oppl.rel. virksomhet
Momsinnt. invest. skoleanl.
Avvik regul.premie pensjon
Resultat
2012
Regnskap
1 266 187
146 127
128 659
-71 000
22 713
1 492 686
Regnskap
1 341 746
168 241
125 276
-97 600
13 597
1 551 260
2013
Budsjett
1 351 888
153 929
139 247
-97 619
1 547 445
Avvik
10 142
-14 312
13 971
-19
-13 597
-3 815
Skoledrift inkl. gjesteelever
Mindreforbruket på 10,1 mill. kr fordeler seg slik (mer-/mindre-forbruk):
Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt
Videregående opplæring(skolene)
Gjesteelever
Gårdsdrift (Skjetlein)
Fengselsundervisning (Charlottenlund)
Fagskoler
Kantiner/internat
Ressurssenter/prosjekt
Avsatt til sjøhus Frøya
Avsatt vårvirkning av nedlegging tilbud høst 2014
Avsatt til økte utgifter SPK 2014
Avsatt skjønnsmidler (til økt SPK 2014)
Avsatt til SPK/økt elevtall senere år
Resultat
Oppsamlet
Herav fra
resultat pr
2012
31.12.2013
-4 252
12 641
325
-4 895
-431
237
409
247
-4 619
393
-6 447
-3 405
10 157
10 619
300
0
2 200
0
5 000
0
2 000
2 000
5 500
4 796
10 142
22 633
Videregående skoler (skolene) har i 2013 hatt ett merforbruk på 16,9 mill. kr. Oppsamlet
merforbruk ved årets slutt er da på 4,25 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet
merforbruk fra 1,1 mill. kr til 6,7 mill. kr. 10 av de 22 skolene har i 2013 et mindre-forbruk i
forhold til budsjett.
Skolene rapporterer om forskjellige utfordringer ut i fra den enkelte skoles økonomiske
situasjon. Skoler med oppsamlet merforbruk har satt inn tiltak for å snu utviklingen. Videre
planlegges det ytterligere tiltak ved oppstart av nytt skoleår. Dette kan blant annet føre til
lavere lærertetthet ved mindre deling av grupper, redusert fagtilbud, mindre bruk av vikarer
ved sykefravær i ledelsen, samt en restriktiv innkjøpspolitikk. Skolene ble i 2013 belastet med
økt avgift til KLP tilsvarende 4 mill. kr som ikke ble kompensert.
Skolene er som helhet opptatt av å opparbeide reserver for å møte utfordringer i fremtiden.
Skoler som har en slik reserve ønsker å benytte deler av midlene til økt lærertetthet, gjennom
Årsrapport 2013
53
blant annet ved deling av grupper. Videre er det et gjennomgående ønske om oppgradering av
utstyr, samt økt vedlikehold.
Fylkesrådmannen ønsker spesielt å kommentere de økonomiske utfordringene ved Malvik
videregående skole. Skolen har gjennom de seneste år opparbeidet et merforbruk som pr.
31.12.13 var på 6,7 mill. kr. Mye av dette merforbruket skyldes skolens tilbud, samt
manglende oppfylling i enkelte grupper. Tilbudet vil bli vurdert i vår, og det vil da blant annet
være aktuelt å ta bort byggfag.
Fylkesrådmannen ønsker videre å kommentere de 3 nylig sammenslåtte skolene.
Charlottenlund videregående skole som flyttet inn i nye bygninger pr 1.1.12 har hatt et
merforbruk på vel 1 mill. kr i 2013. Merforbruket skyldes bl.a. en noe for høy bemanning
etter sammenslåingen. Det er i samarbeid med tillitsvalgte satt i gang tiltak for å få
bemanningen ned på et riktig nivå.
Strinda videregående skole flyttet inn i nye lokaler i oktober 2013. Skolen har i 2013 brukt
opp sin reserve på 5 mill. kr. Det har vært ekstra kostnader ved innflytting med hensyn til
investering i utstyr som ikke dekkes av byggebudsjettet. Skolen jobber dessuten med å
komme ned på en riktig bemanning.
Thora Storm har også hatt et merforbruk på vel 5 mill. kr i 2013, 1/3 av dette er dekket opp av
oppsparte midler. Mye av merforbruket er knyttet til ekstraordinære flyttekostnader samt
etablering av voksenopplæringssenteret på Ringve.
De nevnte 3 skoler er/blir tilført omstillingsmidler på 1,5 mill. kr hver i henhold til tidligere
vedtak i fylkestinget.
Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et
forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk. Det settes da et
innsparingsmål for utgangen av 2014, samt et mål for når hele merforbruket skal være
nedbetalt.
Det er vedtatt en innsparing på 30 mill. kr som en del av finansieringen av skolebruksplan 3.
Pr 31.12.13 er opplæringsområdet trukket 13 mill. kr til nevnte formål. Faktisk innsparing er
beregnet til 14,7 mill. kr pr 31.12.13.
Gjesteelever
Her viser regnskapet et positivt avvik på 0,325 mill. kr etter et negativt avvik på 4,895 mill. kr
pr 31.12.12. Det har vært gjort en innsats for å rette opp det forhold at vi har ligget på
etterskudd med utbetalinger/refusjonskrav til andre fylkeskommuner. Videre er det gjort en
forbedring i budsjettrutinene.
Gårdsdrift (Skjetlein) viser et oppsamlet merforbruk på 0,431 mill. kr. Gårdsdriften har i
2013 hatt en negativ resultatutvikling. Pga. økte investeringer i 2013 forventes bedret
inntjening i 2014.
Fengselsundervisning ved Charlottenlund vgs. har et omfang på ca. 14 mill. kr, og drives i
henhold til de statlige budsjettrammer. Akkumulert mindre-forbruk pr 31.12.2013 utgjør 0,4
mill. kr.
Årsrapport 2013
54
Fagskolene har i 2013 hatt en økning i antall studenter fra 309 studenter i studieåret 20122013 til 333 studenter i studieåret 2013-2014. Det er 3 fagskoler: Trondheim fagskole (under
Byåsen vgs. fra høsten 2013), Gauldal fagskole og Chr. Thams fagskole (Orkdal/Meldal).
Oppsamlet merforbruk er ved utgangen av året 4,6 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak
opparbeidet ved Trondheim fagskole. Dette pga. at fagskolen fra høsten 2013 ble liggende
alene på Ladehammeren, noe som medførte økte driftskostnader. Videre synes
budsjetteringen å være urealistisk. Selv om den økonomiske situasjonen fortsatt vil være
stram, forventes en bedring som følge av økt studenttall de 2 siste år.
Kantiner/internat har i 2013 økt samlet merforbruk med 3,0 mill. kr til 6,4 mill. kr. Dette
omfatter 18 kantiner samt internat ved Skjetlein videregående skole. 5 kantiner har et
oppsamlet merforbruk på over 0,7 mill. kr, herav 2 over 1,4 mill. kr. Flere skoler har i tillegg
subsidiert kantinene ved å dekke underskudd mot mindre-forbruk på skoledriften. Dette blir
gjort da skolene vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene. Videre
rapporterer skolene at det er stort fokus på å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter
på kantinene.
Ressurssentrene ved skolene har resultatmessig hatt en liten negativ utvikling. Oppsamlet
overskudd pr 31.12. var 8,7 mill. kr mot 10,1 mill. kr ved forrige årsskifte. 17 av skolene
hadde ressurssenterdrift i 2013. Omsetningen i 2013 har vært på ca. 50 mill. kr.
Ressurssentrene ansees som en viktig bidragsyter ved mange skoler, både med hensyn til
kompetanse og kjøp/tilgang til utstyr og maskiner.
Det er avsatt 0,3 mill. kr til sjøhus på Frøya som ble bevilget i 2013 men ikke disponert.
Avgiften til KLP ble økt fra 13,2 % til 18 % fra 1.7. 13. Dette medførte en økt årlig utgift på
ca. 8 mill. kr for skolene. Som en følge av dette må bl.a. tilbudet reduseres tilsvarende 4 mill.
kr i 2014. Ettersom det først får virkning fra høsten 2014 er det avsatt 2,2 mill. kr til å dekke
vårvirkningen av innsparingen.
Som omtalt i strategiplanen for 2014-2017 økte avgiften til Statens pensjonskasse (SPK) fra
13,23 % i 2013 til 14,15 % i 2014. Total merutgift i 2014 er 10 mill. kr. 5 mill. kr fra 2013 er
avsatt til økt avgift SPK. Videre er skjønnsmidler på 2 mill. kr avsatt til samme formål.
De resterende 3 mill. kr ble dekket inn med redusert tilbud høsten 2013.
5,5 mill. kr er avsatt til SPK/økt elevtall senere år. Det kan her nevnes at dersom satsen for
SPK blir uendret i 2015 vil det medføre et innsparingsbehov på 5 mill. kr.
Denne tjenesten skal dekke kostnader til opplæring i arbeidslivet – dvs. tilskudd til
lærebedrifter. Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 14,3 mill. kr pr 31.12.
Ved forrige årsslutt var det et oppsamlet mindre-forbruk på 4,8 mill. kr, dvs. at merforbruket i
2013 har vært ca. 19 mill. kr. Merforbruket har flere årsaker. Utgifter på ca. 5 mill. kr som
skulle vært belastet i 2012 er belastet i 2013. Det har vært en økning i inngåtte lærekontrakter
på 112 stk. Dette utgjør anslagsvis 6 mill. kr. Det har videre vært en økning i gjennomførte
fagprøver på 8-9 %. Tilskuddssatsen har også vært noe høyere enn budsjettert.
Årsrapport 2013
55
I denne tjenesten ligger også den såkalte «tiltakspakken» fra 2009 som for Sør-Trøndelag
utgjør 11,145 mill. kr. For å bedre økonomien på dette området kan det være aktuelt å se på
bruken av denne tiltakspakken.
Annen opplæringsrelatert virksomhet
Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindre-forbruk på 14 mill. kr, og omfatter flere
områder. De med størst omfang/avvik har et mer-/mindre-forbruk som følger:
Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1000 kr)
Sosiale medisinske institusjoner
Spesialundervisning (sentralt)
Fagskoler (sentralt)
Elevløftet
PPT
Privatisteksamen
Voksenopplæring (sentralt)
Oppsamlet resultat
pr. 31.12.2013
15 183
-11 413
2 365
757
878
663
101
Området sosiale medisinske institusjoner viser et oppsamlet mindre-forbruk på 15,2 mill. kr.
Halvparten av dette er overført fra forrige år. Området spesialundervisning (sentralt) viser et
merforbruk på 11,4 mill. kr, herav 8,1 mill. kr fra forrige år. Det er her registrert
feilbudsjettering mellom områdene. Dette vil bli korrigert i 2014. Ser en områdene under ett
har det vært en positiv resultatutvikling.
For å sikre forutsigbare rammer arbeides det systematisk for å oppnå gode avtaler med de
primærkommunene som er vertskommuner for sosiale og medisinske institusjoner og
barnevernsinstitusjoner.
Under området spesialundervisning (sentralt) er den største utgiften kjøp av tjenester fra
andre. Her ligger refusjoner til spesialundervisning ved private skoler, kjøp av tolketjenester,
tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter og støtte til samisk opplæring.
Fagskoler (sentralt) omfatter helsefag og viser et oppsamlet mindre-forbruk på 2,4 mill. kr.
Fylkeskommunen mottar øremerket tilskudd fra staten. Mindre-forbruket skyldes utelukkende
at de aktuelle helsefagskolene har tatt inn færre studenter enn det er gitt tilsagn om. Mindreforbruket kan søkes helsedirektoratet overført til 2014, men det vil være aktuelt å returnere
hele eller deler av restmidlene til direktoratet.
Elevløftet viser et oppsamlet mindre-forbruk på 0,8 mill. kr pr 31.12.13. Oppsamlet mindreforbruk ved forrige årsskifte var 2,5 mill. kr. Den negative utviklingen forventes å snu i 2014
ettersom satsene for egenbetaling er øket. Fra og med 2014 vil elevløftet bli ført under ansvar
ved fagenhet for videregående opplæring mot tidligere IKT.
PPT viser et oppsamlet mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Området drives i balanse.
Privatisteksamen viser et oppsamlet mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Området viser en positiv
økonomisk utvikling.
Årsrapport 2013
56
Voksenopplæring (sentralt) har i 2013 et oppsamlet mindre-forbruk på 0,1 mill. kr. Høsten
2013 ble voksenopplæringen ved Thora Storm flyttet til «voksenopplæringssenteret» på
Ringve, men ble ikke utskilt regnskapsmessig. Fra og med 2014 føres
voksenopplæringssenteret på eget ansvar under Thora Storm.
Noen KOSTRA-tall
17. mars 2014 ble det fremlagt foreløpige KOSTRA-tall for 2013. Fylkesrådmannen har
nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev:
Foreløpige KOSTRA-tall
Sør-Trøndelag Landet uten Oslo
Korr.bto.dr.utg.pr elev i 2012
Korr.bto.dr.utg.pr elev i 2013
Økning fra 2011 til 2012
Økning fra 2012 til 2013
Avvik S-T i fht. landsgj.snitt i 2012
Avvik S-T i fht. landsgj.snitt i 2013
kr
kr
131 695 kr
138 156 kr
8,1 %
4,9 %
-5,9 %
-3,9 %
139 917
143 742
4,6 %
2,7 %
Som tallene viser har Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2013 hatt en økning i utgifter pr elev
på 4,9 %. Økningen utover lønns- og prisstigning skyldes hovedsakelig økt ramme til
opplæringsområdet i 2013, økning i avskrivninger, samt at opplæringsområdet har brukt av
tidligere års mindreforbruk. Dette innebærer at opplæringsområdet nå ligger innenfor målet
om kostnad pr elev på +/- 5 % av landsgjennomsnittet utenom Oslo.
Årsrapport 2013
57
Det gjennomføres hvert år en medarbeiderundersøkelse som gir faktagrunnlag for dialoger og
gir viktige innspill til arbeidet for å forbedre arbeidsmiljøet. De valgte indikatorene skal
vurdere de viktigste faktorene som beskriver et godt arbeidsmiljø og en fremtidsrettet og
lærende organisasjon.
Generelt kan indikatorene vurderes slik:





5.0 – 4.2
4.1 – 3.8
3.7 -3.5
3.4 – 3.3
2.9 – 1
Strålende
Bra
Tilfredsstillende
Forbedringspotensialer
For dårlig
Vi gjør oppmerksom på BMS har avvikende grenseverdier, men er i stor grad samsvarende
med ovenstående tolkning.
Kort om de enkelte indikatorene oppsummert på fylkesnivå:
L 1.1. Utøve kreativitet – stabil 2010–2013. 3,90 ligger i øvre sjikt av gult intervall. Et godt
resultat og en svak stigning siste år.
Årsrapport 2013
58
L.1.2. Dele kunnskap og erfaring med andre - stabil siste 4 år, 2010-2013. 4,05 ligger i øvre
sjikt av gult intervall, noe som er bra.
L. 2.1. Leder – operativ, administrativ 2011-2013. Resultat 4,14 representerer en jevn stigning
fra 2011 mot målet på 4.2.
L.2.2. Tydelig lederskap, langsiktig 2011-2013. 3,67 - samme nivå hvert år, ligger i rød sone
Tiltak må iverksettes, grenser mot gult 3,8.
L.3.2. Psykososialt arbeidsmiljø 2011-2013. 4,33 har vært stabilt nivå de siste 4 år og målet
4,2 er nådd).
L.3.3. Fysisk arbeidsmiljø 2011-2013 3,65 er på nivå med resultatet i 2012 resultatet og ligger
i rød sone. Det er stor forskjell på skolene fra 2,85 – 4,6.
L.4.1. Mestring 2011-2013. 4,25 ligger i grønn sone en ubetydelig nedgang 2012-2013.
L.4.2 Medinnflytelse 2010-2013 4,05 nedgang fra grønn til gul sone – er kommet under 2010
nivå og må følges opp.
L.4.3. Kollegialt samarbeid 2010-2013. 4,0 representerer nedgang i 2012-2013 og ligger nå
under 2010 nivå, fremdeles i øvre del av gul sone. Det er størst nedgang i «samarbeid på
skolen»
L.5.1.a. Faglig utfordring 2010-2013. Målet 4,20 er nådd, men en nedgang fra 2010.
L.5.1.b. Læring og utvikling 2010-2013. Målet 4,20 er nådd, og det er stabilt nivå over år.
L.5.2 Metodisk kompetanse 2011-2013. Målet 4,20 målet er nådd, og det er stabilt nivå fra
2011.
De fleste måleindikatorene viser gode resultater på oppsummert nivå for videregående skoler.
Noen måleindikatorer holder stabile resultater over år, mens andre viser en jevn økning de
siste år. Utviklingen på et fåtall måleindikatorer må følges opp. Innen hver enkelt
måleindikator kan resultatene variere betydelig mellom skolene. Fylkesrådmannen
(fylkesdirektør) gjennomfører ledersamtaler med alle rektorene. Gjennomgang av skolens
resultater er en del av lederdialogen. Skoler som har spesielle utfordringer følges spesielt opp.
Det kan være kompliserte forhold som ligger bak lave skårer på medarbeiderundersøkelsen.
Det har gjennomgående vært lave skårer på indikatoren tydelig ledelse. Satsingen på
videreutdanning av ledere (jfr. Strategiplanen) vil kunne gi effekt på lang sikt. Som følge av
lederrekrutteringsprogrammet har vi flere motiverte søkere til lederstillinger. Ledelse er
jevnlig tema på rektormøter, skoleledersamlinger og i utviklingsprogrammer. SINTEFprosjektet er ett eksempel. En mer tydelig arbeidsdeling og organisering av lederstrukturen på
skolen er også viktig.
For skolene og for fylkeskommunen som helhet er det uakseptabelt at det foregår mobbing.
Alle som har svart ja på at de er blitt mobbet av kolleger blir kontaktet (anonymiteten er
sikret).
Hovedmodellen for varsling i fylkeskommunen bygges ut fra en åpen organisasjonskultur, der
varsling følger lederlinjen.
Årsrapport 2013
59
•
•
•
Nærmeste leder informeres først
Der dette ikke er hensiktsmessig tas den kontakt med overordnet leder
Forholdet kan også meldes til tillitsvalgt, verneombud eller Hovedverneombud
Forholdet kan også meldes til Bedriftshelsetjenesten.
Det er litt overraskende at det rapporteres om at delingskulturen er blitt svakere. For det
pedagogiske personalet i skolene legges det til rette for samarbeid, og det er etablert
samarbeidsarenaer i felles møtetid. Men det er et faktum at svært mange oppgaver er presset
inn i den fellestida som er til disposisjon etter dagens arbeidstidsavtale. Dette påvirker
mulighetene til samarbeid mellom lærerne i faglige og pedagogiske spørsmål.
Sykefraværet for opplæring totalt (inkl. FVO) er 5,31 % i 2013. Gjennomsnitt for de
videregående skolene er 5,16 %. Langtidsfraværet var 4,1 %, mens korttidsfraværet var
1,06 %. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Arbeidstakere over 60 år har et
betydelig høyere langtidsfravær enn andre. Det er lite som tyder på at sykefraværet skyldes
forhold på arbeidsplassen.
4.2 Utfordringer framover
Hovedutfordringen framover er økt læringsutbytte og bedre gjennomføring. Utfordringene er
størst på yrkesfag, og særlig er overgangen mellom skole og bedrift sårbar.
Samfunnskontrakten har som målsetting å øke antall læreplasser med 20%. I 2013 hadde vi
en økning i antall løpende lærekontrakter, og i 2014 er det registrert et økt antall søkere til
læreplass. Det er ikke budsjettert med de økte kostnadene dette innebærer.
1873 av fylkeskommunens 2351 årsverk arbeider med videregående opplæring. Økte
pensjonskostnader får her store negative konsekvenser.
Årsrapport 2013
60
5 Tannhelsetjenester
5.1 Resultater
5.1.1 Brukere
Årsrapport 2013
61
God service
Det er ikke utført brukerundersøkelse i 2013. Tallene er tatt fra fjorårets rapport. Det er grunn
til å tro at tallene fremdeles er representative, fordi det er stor interesse fra pårørende til de
pasientene som har krav på behandling ut over grunn/videregående skole.
Rettighet og faktisk levert tjeneste
Andel av pasienter som er under tilsyn er økt med 1 prosentpoeng i fra 2012 og anses som
akseptabelt.
Det er behandlet vel 1700 flere pasienter i prioriterte grupper. Økningen omfatter alle
gruppene unntatt pasienter i sykehjem. Det er behandlet 1300 flere voksne.
Ventetid på narkose er 5 - 5,5 mnd. på St. Olavs hospital. Kortere ventetid på Røros sykehus.
Det tilbys time på Røros for ellers friske pasienter i Trondheimsområdet, men
pasientene/pårørende ønsker heller å stå på venteliste på St. Olav. Endel pasienter har
tilleggslidelser som gjør at behandling må skje på St. Olav. Prosjektet - Tannbehandling til
torturofre, overgrepsofre og pasienter med tannbehandlingsfobi (TOO) er godt i gang og
tilbudet kan bidra til at færre av fobigruppen trenger narkose. Det er grunn til å forvente at
dette vil redusere ventelisten for tannbehandling i narkose framover.
Tjenester av god kvalitet
Det er fremdeles en bedring i tannhelseresultater basert på måling av gjennomsnittlig antall
tenner som har eller har hatt sykdom blant 18 åringene. Det er viktig å fortsette å holde fokus
på det forebyggende og helsefremmende arbeidet.
God kontakt med og kunnskap om brukerne
Tallene er fra forrige årsrapport.
Samarbeid med kommuner
Det er inngått avtaler med så og si alle kommuner. Det er inngått avtaler med alle
helsestasjoner og kommunale helseinstitusjoner. Det er ansatt egen folkehelsekoordinator ved
fylkestannlegens kontor og oppnevnt folkehelsekontakter i hvert tannhelsedistrikt.
Folkehelsemedarbeiderne samarbeider både internt i fylkeskommunen og er med
kommunenes folkehelsegrupper. Det er gjennomført et undervisningsopplegg for 8. klasse i et
av distriktene og tannpleier har undervisning i helsesøsterutdanningen, både på HiST og på
tannklinikken.
Omdømme hos kommunene
Resultatet er lavere enn målet. Samarbeidet med kommunene utøves stort sett på
førstelinjenivå, hvor få respondenter på undersøkelsen befinner seg.
Årsrapport 2013
62
Interne prosesser
I løpet av året er det foretatt en oppgradering av både hardware og software på klinikkene og
linjekapasiteten er bedret.
Ikke alle har hatt tilbud om medarbeidersamtale. Enkelte av klinikkene er små og det er gitt
utrykk for at det ikke er behov.
Årsrapport 2013
63
5.1.3 Økonomi
Avviket i kostnad pr. prioritert klientell under tilsyn og personer undersøkt/behandlet er tall
fra KOSTRA 2012 i og med at tallene for 2013 ikke er publisert enda.
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
660 Tannhelse - fellesfunksjoner
665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh.
66 Avvik reguleringspremie KLP
Resultat
2012
2013
Regnskap
32 206
71 080
8 780
Regnskap
30 874
79 695
3 365
Budsjett
39 170
80 304
-
Avvik
8 296
609
-3 365
112 065
113 935
119 474
5 539
Avviket i kostnad pr. prioritert klientell under tilsyn og personer undersøkt/behandlet er tall
fra Kostra 2012 i og med at tallene for 2013 ikke er publisert enda.
Regnskapet viser et avvik på kr 5 539 316 for tjeneste 66. Når det korrigeres for
reguleringspremie KLP på kr 3 364 940 er avviket kr 8 904 256. Dette beløpet inkluderer
overførte midler fra 2012 på kr 7 222 000,- fra tjeneste 66* og kr 602 000 fra tjeneste 42*.
Ytterligere mindreforbruk opparbeidet i 2013 er kr 1 080 256.
Årsrapport 2013
64
Det elektroniske journalsystemet tilfredsstiller ikke statlige krav og er også ustabilt. SørTrøndelag har opsjon på et nytt journalsystem som 6 andre fylker har gått til innkjøp av.
Opsjonen er ikke utløst enda, først og fremst fordi det er ønskelig å dra nytte av de erfaringer
som gjøres i forbindelse med konverteringene og bruken av systemet. Så langt er det gitt gode
tilbakemeldinger og det tas sikte på å utløse opsjonen i løpet av 2014. Det påløper store
kostnader med skifte av journalsystem i form av programkostnader, testing, opplæring og
produksjonstap. Det meste av overførte midler fra 2012 er tiltenkt dette prosjektet.
Mindreforbruket i 2013 representerer også midler satt av til dette formålet.
Det er videre flere klinikker som trenger renovering utover å skifte dentalmedisinsk utstyr. En
er godt i gang med utskifting av dentale uniter.
Årsrapport 2013
65
Sykefravær
Sykefraværet er høyere enn målet. Sykefraværet er likevel lavt i forhold til tilsvarende
virksomhet i andre fylker. IA-avtalen følges opp.
Fysisk arbeidsmiljø
Noen av klinikkene er svært dårlige. Hemne tannklinikk ble renovert med nyinnflytting i
februar/mars 2014.
Kompetente medarbeidere
Det er lagt godt til rette for faglig utvikling. Måloppnåelsen burde derfor vært høyere. Det
finnes et stort potensiale for å se på hvordan midlene til fagutvikling benyttes i distriktene.
Det kan imidlertid også være en forskjell på i hvilken retning den enkelte ønsker å utvikle seg
og den retning tannhelsetjenesten har behov for.
Bortsett fra langtids sykefravær og omsorgspermisjoner har det vært lite vakanser i
tannlegestillinger. I sentrale strøk av fylket har det også vært mulig å få vikarer ved
langtidsfravær. Når det gjelder tannpleiere har det vært vanskelig å få vikarer og det har vært
begrenset søkning til ledige stillinger.
Forbedringer
Det ble startet et kommunikasjonsprogram med 2-dagers arbeidskurs i Motiverende
samtale(MI) våren 2013. Alle tannpleiere og klinikksjefene i alle 5 distrikter deltok på våren.
Programmet fortsatte med høsten med deltakere fra hele klinikker. Programmet forsetter fram
til februar 2015 slik at alle har deltatt. Programmet har som mål å bedre kommunikasjon med
pasienter og pårørende. Dessuten skal det bidra til godt arbeidsmiljø gjennom forbedret
kommunikasjonen internt i tannhelsetjenesten, og enda bedre service til pasienter.
5.2 Resultatvurdering
Det er grunn til å takke alle ansatte i tannhelsetjenesten for godt utførte årsverk. Det gjøres
stor innsats og det er god budsjettdisiplin. Medarbeiderundersøkelsen viser høye score på
trivsel.
Tendensen de siste årene har vært at stabiliteten i tannlegestillinger er betydelig høyere enn
tidligere. Det er grunn til å tillegge det stor vekt når det gjelder det gode resultatet.
Årsrapport 2013
66
5.3 Utfordringer framover
Den største utfordringen er endringer i tannhelse og behandlingstilbud.
Barn og ungdom har fortsatt en bedring i tannhelse og har behov for mindre
behandlingsressurser. Gruppen av eldre som fortsatt har egne tenner øker og krever mer tid og
dyrere behandlinger med bl.a. kjøp av tanntekniske tjenester.
I tillegg er det fra 2014 satt ny standard i hva som er nødvendig og forsvarlig tannbehandling
hos tannløse. De som mangler tenner i underkjeven og ikke kan gjøre seg nytte av en
underkjeveprotese vil få refundert via trygden kostnader til implantatbasert protese i
underkjeven og nødvendig ny protese i overkjeven.
Dette får store økonomiske konsekvenser for tannhelsetjenesten. Tilbudet som gis til pasienter
med rettigheter etter Lov om tannhelsetjenesten må følge standard for nødvendig og forsvarlig
behandling. Tannhelsetjenesten har personell som kan utføre den protetiske del av
behandlingen, men må kjøpe kirurgikompetanse og tannteknikk.
Årsrapport 2013
67
6 Regional utvikling
6.1 Resultater
6.1.1 Brukere
B1.1. Kommunenes tilfredshet med STFKs service generelt: Ikke gjennomført egen
undersøkelse i 2013.
Vi velger å gjengi to eksterne evalueringer foretatt tidligere som en indikasjon på STFKs
samspill med kommunene og hvordan STFK vurderes av kommunene:
Evalueringer av fylkeskommuner/ STFK :
Det er gjort flere evalueringer av hvordan fylkeskommunen ivaretar sin regionale rolle, både
av STFK spesielt og fylkeskommunene generelt. Undersøkelsene har hatt ulike hovedfokus,
eksempelvis næringsutvikling (med særlig vekt på bruken av de økonomiske
tilskuddsmidlene); internasjonalt arbeid; kulturminnemyndigheten; og folkehelsearbeidet.
Følgende to evalueringer presentere de bredeste og mest generelle evalueringene av
fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.
Årsrapport 2013
68
«Styringg og engasjement»
Telemarrksforskingg: TF-rapporrt nr. 286
Undersøøkelsen ble gjennomførrt i 2010 avv Telemarkssforsking, og
g er et ledd i deres
følgeforrskning av LUK-satsin
L
gen på oppddrag fra Kommunal og
g Regionaldeepartementeet (nå
KMD). Undersøkelsen skal gjentas mot s lutten av deen femårige programpeerioden (201
14), for
å se om
m innsatsen har
h ført til endring i ressultatene.
Fra Sør--Trøndelag svarte 14 av kommuneene - 8 små (under 5000) og 6 melllomstore.
m en av de dårligste, med
m store
I denne undersøkellsen framståår STFK som
forbedriingsmuligheeter.
o pådriver for utviklinngsarbeid i
STFK skårer dårligg på å ta rolllen som inittiativtaker og
kommuunene. I tilleegg skårer vi svakt på ooppgaven med
m å samord
dne faglig oog økonomiisk støtte
t
av kom
mmunegrensser. Heller ikke
i
til arbeiidet, samt i å koordinerre utviklingssarbeid på tvers
internassjonal aktiviitet som kom
mmunene kkan dra nyttee av, gir høy
y skår til ST
TFK.
mulig å stille spørsmål til hvor de rregionale prrogrammen
ne Blilyst ogg Kysten er klar
Det er m
finnes i dette bildett. Fra fylkesskommunenns side ble programmen
p
ne sett som en måte å initiere,
klingsarbeidd, fortrinnsvis i et samarrbeid over kkommunegrrenser.
koordinnere og finannsiere utvik
Koblinggen av fylkeeskommuneens faglige rressurser til programmeenes arbeid er kanskje det som
har funggert dårligstt. Det er likeevel grunn ttil å stille sp
pørsmål om
m svarene inddikerer at
program
mmene ikke har fungertt godt nok, eeller om pro
ogrammenees innsats ikkke har værtt sett
som en del av fylkeeskommuneens arbeid.
Årsrappport 2013
69
9
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør
NIVI-analyse: Rapport 2013:4
Dette er en evaluering som NIVI har gjennomført på bestilling fra KS. Evalueringen gir
kommunenes og statens vurderinger, og har spesielt fokus på rolleutøvelsen på følgende
områder:
 initiativtaker og samordner for opp gaver som går over flere sektorer og
forvaltningsnivå
 tilpassing av (statlig) politikk til regionale og lokale behov
 kompetanseorgan
De generelle funnene for alle fylkeskommunene oppsummeres slik:
 Svarene viser ikke store forskjeller på store og små kommuner
 Regionrådene er gjennomgående mer positive enn enkeltkommunene
 Ordførerne er mer positive enn rådmennene
 NTFK er suverent best gjennom hele undersøkelsen, og dermed best på landsbasis.
 Hedmark, et annen typisk distriktsfylke, kommer dårligst ut.
 Dialog, samarbeid og involvering av kommunene signaliseres som det klart viktigste
forbedringsområdet på landsbasis.
Kommunenes svar er gitt av ordfører og rådmann. Svarprosenten varierer mellom 60 og 23.
I Sør-Trøndelag er det kommet svar fra 44 % av de spurte. I denne undersøkelsen ligger
resultatene for STFK like i overkant av gjennomsnittet.
Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom fk og din kommune?
Hvor viktig er fk som veileder og kompetanseorgan for din kommune?
Hvordan mener du fk lykkes i å tilpasse oppgaveløsningen til lokale behov
og utfordringer?
Hvordan mener du fk bidrar til å samordne sektorer og oppgaveområder?
Hvordan mener du fk lykkes i å etablere felles satsinger og initiativ som
involverer kommunene, private og/eller statlige aktører?
Alt i alt, hvor godt mener du fk utfører sitt oppdrag?
STFK /snitt
3,9 / 3,7
3,0 / 2,9
3,0 / 2,9
3,1 / 2,8
3,0 / 2,9
3,2 / 3,2
De to evalueringene er ikke direkte sammenlignbare, men det er likevel store nok likheter i
tema til å se dem i sammenheng. Det er derfor grunn til å tro at vurderingen av STFKs
utøvelse av rollen som regional utviklingsaktør har bedret seg i løpet av de ca. tre årene som
er gått mellom undersøkelsene.
NIVIs undersøkelse peker også på forhold som medvirker til å redusere fylkeskommunens
mulighet til å utøve rollen som regional utviklingsaktør. Det er først og fremst statens
rammebetingelser som gir begrensninger og fører til at fylkeskommunens oppgave blir
krevende. Samtidig peker NIVI på at fylkeskommunene kan bli flinkere til å utnytte
mulighetene i regional planlegging, samt at den interne sektorsamordningen bør bedres.
Årsrapport 2013
70
R 1.1 Kommunens tilfredshet STFK som utviklingsaktør: Undersøkelse ikke gjennomført i
2013, ingen nye tall å rapportere. Se kommentar ovenfor.
Kommunekontakt skjer løpende både i forhold til enkeltkommuner, regionråd og gjennom
fylkeskommunens programmer.
Betydelig samarbeid med Fylkesmannen og KS om kommuneprosesser og koordinering av
ulike faglige initiativ.
Planforum er viktig arena for samordning med Fylkesmannen.
Årsrapport 2013
71
R 1.2 Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør: Undersøkelse ikke
gjennomført i 2013.
R 1.3 FOU tilfredshet med STFK som utviklingsaktør: Ingen ny undersøkelse gjennomført i
2013
R 2.1. og R 2.2 Målene som er satt for Den kulturelle skolesekken er nådd. Programtilbud gis
til alle elever i både grunnskole og videregående skole. Det produseres nye tilbud innenfor
alle kulturuttrykk, i tillegg til innkjøp av program fra andre fylker.
Fylkesbiblioteket har arbeidet målrettet for å øke de kommunale biblioteksjefenes kompetanse
og vilje knyttet til å utvikle seg som strateger, ledere og deltakere i politiske prosesser. Det
samme gjelder kunnskapen om bibliotekets rolle og muligheter som viktig støttespiller for
skole, kunnskap, lesing, integrering og trivsel - for å nå lokalsamfunnets generelle mål.
Bevisstgjøring av mulighetene ved økt samarbeid med andre institusjoner og enheter i
kommunen, og ved samarbeid og deling av ressurser på tvers av kommunene.
Ny biblioteklov varslet bibliotekenes nye roller som møtesteder og arenaer for debatt og aktiv
formidling. Fylkesbiblioteket har arbeidet for å forberede bibliotekene til den nye rollen, ved
bevisstgjøring, kompetanseheving og praktisk trening knyttet til arrangement, og aktiv
formidling.
Arbeid med plan for folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole ble iverksatt.
Planen skal være et praktisk verktøy for bibliotektjenester tilpasset behov og krav i skole og
lokalsamfunn. Dette innebærer blant annet en utvikling av:
- Folkebibliotekene som en aktiv offentlig møteplass, en viktig debatt- og
formidlingsarena
- Skolebibliotekene som en attraktiv læringsarena, en inkluderende møteplass, en
medhjelper i arbeidet med å nå basisferdigheter og læringsmål.
Årsrapport 2013
72
Enhet for regional utvikling
Medarbeidersamtaler er gjennomført vår/sommer 2013.
I 1.1 Bruk av intranettet - Jubel – for å forsterke delingskultur og forbedre
interninformasjoner i utvikling, men har ytterligere potensial.
I 3.1 og I 3.2 Enhetlig ledelse for avdelingen er iverksatt. Løpende fokus på forbedringer og
avklaring av forventninger.
Saksbehandling
Regional utviklingsavdeling har skrevet ca. 200 saker for politisk behandling i 2013.
I tillegg er følgende dokumenter håndtert:
 Inngående dokumenter: 3366
 Utgående dokumenter: 3081
 E-post inn: 4052 (journalført)
 E-post ut: 586 (journalført)
Det ble gjennomført en forvaltningsrevisjonsrapport om de regionale utviklingsmidlene i
løpet av 2013. Rapporten danner grunnlag for forbedringer i saksbehandlingssystemer og
rutiner.
Årsrapport 2013
73
6.1.4 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2012
1)
70-71 Næringsutv. regional utv.
7101 Utleie av lokaler og tomteområder
7102 Konsesjonskraft
7103 Kjøp av aksjer og andeler
72 Fylkesveier
73 Kollektivtransport
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
Resultat
1)
2013
Regnskap
108 045
2 566
-9 213
Regnskap
109 368
12 529
-10 336
Budsjett
112 049
4 418
-12 000
337 875
676 909
9 417
100 203
304 470
810 292
9 903
96 928
275 230
635 617
9 271
98 912
Avvik
2 681
-8 111
-1 664
-29 240
-174 676
-632
1 984
1 225 803
1 333 154
1 123 498
-209 657
minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet
Utleie av lokaler og tomteområder
Det er her ført utgifter på til sammen 9 mill. kr som opprinnelig var vedtatt av fylkestinget
som investering som skulle finansieres ved låneopptak. Vedtaket er ugyldig iht.
kommuneloven da tilskudd til andres investeringer ikke kan føres som investering og
lånefinansieres. Dette er orientert om til fylkesutvalget i sak FU 48/14 og gjelder:
 Trondheim Bussterminal as. Finansiering av andel av jernbaneverkets investeringer i
fundamenter for overbygging av jernbanesporene.
 Trondheim Bussterminal as. Deltakelse i utbygging av
Brattøra/Trondheimsentralstasjon. Aksjekapital i Trondheim stasjonssenter.
Årsrapport 2013
74
Øvrig kultur
Samlet mindreforbruk på kultur skyldes tilskudd som er disponert og bevilget, men ikke betalt
ut ved årsskiftet.
Bibliotekdrift
Fylkesbiblioteket betaler en høy andel av kostnadene knyttet til transport av materiale mellom
bibliotekene. Innleie av ekstra arbeidstaker for å ta unna for høy aktivitet knyttet til fjernlån.
Ansatt i 75 % stilling (uønsket) fikk tilbud om full stilling. Ansatt i 80 % gikk av med
pensjon, og stillingen ble lyst ut og besatt som 100 %. Ekstra innleie av tidligere ansatt for å
legge all lokallitteratur i database, og dermed gjøre den søkbar. Måtte gjøres nå. Vi sa for
2013 fra oss en refusjon på vel 300 000 kr per år fra FVO, dette var bibliotekfaglig arbeid
knyttet til en bestemt stilling.
Generelt høy aktivitet når det gjelder både kompetanseheving og møter med kommunen. Vi
har subsidiert enkelte kurs for kommunene.
Fylkesbiblioteket har de siste årene løftet ansatte lønnsmessig, for å utjevne store og
urettferdige forskjeller i STFK. Vi har gjort dette uten ekstra kompensasjon.
Fylkesvegnettet
Drift og vedlikehold
Det har i 2013 vært en rekke ras og uforutsette hendelser på fylkesvegnettet. I tillegg har det
vært akutte behov for utbedringer på en del bruer, noe som har ført til merforbruk innenfor
drift og vedlikehold. Vinterdriften har kostet noe mere enn planlagt i 2013, spesielt gjelder
dette forbruk av strøsand som er økt betydelig. Statens Vegvesen har utarbeidet en årsrapport
for 2013 som omhandler status og resultater rundt SVVs leveranser til fylkesvegnettet i SørTrøndelag. Det vises til denne rapporten for mer detaljerte opplysninger rundt den enkelte
aktivitet. De vesentlige elementene er sammenfattet og omtalt i den følgende tekst.
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
72 Fylkesveier
Resultat
2012
Regnskap
337 875
337 875
Regnskap
304 470
304 470
2013
Budsjett
275 230
275 230
Avvik
-29 240
-29 240
Tabell 1
Som det fremgår av tabellen står drift og vedlikehold av fylkesvegnettet overfor et merforbruk
på 29,24 mill. kr i 2013. Avviket forklares nærmere ut fra de følgende tabeller.
Årsrapport 2013
75
Tabell 2
*1 SVV
V Drift og veedlikehold
For å beelyse merforbruket på 20,7
2 mill. kr innenfor SVV
S
sin ivaaretakelse avv drift og
vedlikehhold tas dett utgangspun
nkt i SVVs årsrapport og
o regnskap
psoppstillinng. Da SVV og
fylkeskoommunen kjører
k
ulike regnskapspprinsipp med
d hensyn til anordningeer av kostnaader i
årsregnsskapene visser regnskap
pene i utganngspunktet ulike
u
summer. Fylkeskoommunen har
h
derfor i følgende taabell korrigeert SVV sinne kostnadsttall for forhold som er aanordnet in
nn
fylkeskoommunens regnskap fo
or 2013. Deette gjelder fire
f forhold:




D
Det ventes en faktura fra
f Trondheeim Bydrift på ca. 5,2 mill.
m kr for ddrift og vedllikehold
uutført i 2013 som det ik
kke er mott att faktura for
f ved regn
nskapsslutt.
V
Vedrørendee drift av veeglys langs ggamle fylkeesveier foreg
går det en kkartlegging og et
aarbeid som vil utløse krav
k mot fyllkeskommun
nen i det øy
yeblikk forhholdene er avklart
a
oog overtakeelse finner sted.
s
Dette ggjelder driftt av veglys fra
f 2010 og framover. Det
D er
ssjablongmeessig beregn
net at dette aakkumulert utgjør 8,1 mill.
m kr fram
m til og med
d 2013.
V
Vedrørendee drift av gaang/sykkelveier forventtes det at ko
ostnader tilssvarende 1 mill.
m kr
vvil bli etterffakturert nåår overtakelsse finner steed.
D
Det er senddt krav på 7,5 mill. kronner til forsik
kringsselskaap for skadeer på bruer.
Selskapene har erkjentt erstatningssansvar, men oppgjør er
e ikke forettatt i 2013.
Ks regnskap
p for 2014 (netto
(
effektt 6,8 mill. kr).
k
Disse 4 forholdenee er anordneet inn i STFK
SVVs reegnskap er korrigert tillsvarende i ffølgende tab
bell:
Tabell 3
Årsrappport 2013
76
6
Økonomirapporten fra Statens vegvesen (SVV) viser et merforbruk på drift og vedlikehold på
20,7 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak store merkostnader til bruvedlikehold og økte
vinterkostnader.
Kostnader til utbedring etter ekstraordinære hendelser på vegnettet er 5,7 mill. kr i tillegg til
5,9 mill. kr som ble tildelt Fv30 Eggafossen.
Årets asfaltprogram er gjennomført iht. plan og budsjett. Det er grunn til å anta at både
dekketilstand og etterslep vil forverres med nåværende budsjettnivå.
Vegmerkingsprogrammet er utført som planlagt. Noe mindreforbruk grunnet lavere priser i
kontraktene.
Merforbruk for 2013 anbefales overført og dekkes gjennom kutt i tiltak for 2014.
I økonomirapport fra SVV pr april ble det meldt om et merforbruk på drift og vedlikehold på
nær 20,8 mill. kr (prognose 389,7 mill. k). Rapporten inneholdt ikke prognoser for ras i
Eggafossen, Kallurdalen og Roan. Fylkestinget vedtok i sommer å øke budsjettet på drift og
vedlikehold med kr 20 mill. kr.
*2 Ras Roan
Fylkeskommunen har hatt noen direkte utlegg i forbindelse med raset i Roan. Dette
hovedsakelig utlegg til båttransport forbi rasstedet.
*3 Russebuss og Trygg Trafikk
Russebussordningen har blitt populær blant mange russ, men tydelig kommunikasjon rundt
budsjettgrensen førte til et lite mindreforbruk. Trygg Trafikk fikk som vanlig sin kontorstøtte.
*4 Overføring til kommunene
Beløpet på 3,4 mill. kr er refusjon av kommunalt forskutterte midler som har skjedd senere
enn opprinnelig budsjettert. Refusjoner blir normalt tilbakebetalt etter initiativ (faktura) fra
kommunen. Refusjonene har i regnskap 2013 blitt ført mot drift. Det riktige er at disse skal
føres mot investeringer. Dette vil bli korrigert i regnskap 2014.
*5 Annet
Diverse merforbruk i små skala, bl.a. kursutgifter/etterutdanning og bruk av egen bil pluss
driftstilskudd til Fosenvegene.
*6 Mva komp
Mva.-kompensasjon på drift er mindre enn budsjettert. Dette kan skyldes problemer med å
budsjettere riktig etter omlegging av veifritaket i merverdiavgiftsloven. Utgiftene til mva. skal
da også ha blitt tilsvarende lavere enn beregnet.
*7 Administrasjon fylkesvei
Denne posten er belastet større kjøp av konsulenttjenester enn budsjettert i forbindelse med
Fylkets Transportplan. Disse konsulentkostnadene dekker en plan for hele samferdsel, men
har i sin helhet blitt belastet vei. Samlet administrasjonsbudsjett for samferdselsavdelingen
viser et mindreforbruk på cirka en halv million.
Årsrapport 2013
77
*8 Utfordringer på bru/fergekai:
Årlig avsatt budsjett til vedlikehold av bruer og ferjekaier er for lavt til å dekke planlagte
vedlikeholdsarbeider og store uforutsette kostnader. Dette medførte overført merforbruk med
13,0 mill. kr fra 2012. Med budsjett på 8,3 mill. kr for 2013 har årets tiltak med nødvendige
reparasjoner for sikker bruk av bruer og ferjekaier ført til at merforbruket ved utgangen av
2013 er 22,3 mill. kr. Det forventes innbetaling av skadeserstatning etter påkjørsler av
Kvålsbrua i 2011 og Homlabrua i 2013 med til sammen ca. 7,5 mill. kr.
Utfordringer på asfalt:
Vi registrerer ett økende og hurtig eskalerende etterslep på faste dekker. Årlig behov for å
holde tritt med slitasjen er på ca. 100,0 mill. kr i følge vurderinger og analyser som er gjort av
fagmiljøet. Budsjett for 2013 er på 68,2 mill. kr. Vi er meget bekymret for denne utviklingen.
Kostnadene til asfaltlapping, som følge av at asfalten forfaller, er kraftig økende. Det legges
nå inn større mengder asfaltlapping i de nye driftskontraktene som lyses ut.
Kollektivtransport
Alle tall i 1000 kr
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
730 Bilruter
731 Fylkesveiferjer
732 Båtruter
733 Transport funksjonshemmede
734 Sporveier og forstadsbaner
Resultat
2012
Regnskap
566 436
32 636
49 648
18 866
9 323
676 909
Regnskap
663 969
76 134
39 272
17 566
13 352
810 292
2013
Budsjett
530 695
42 204
38 802
20 276
3 640
635 617
Avvik
-133 274
-33 930
-470
2 710
-9 712
-174 676
Tabell 4
Som det fremgår av tabellen står kollektivtransporten overfor et merforbruk på 174,68 mill. kr
i 2013. Avvikene forklares nærmere i det følgende.
Belønningsmidler/Miljøpakken finansierer i 2013 kollektivaktivitetene med 89,3 mill. kr.
Dette påvirker ikke avviket.
730 Bilruter
Samlebetegnelsen bilruter inkluderer alle aktiviteter relatert til kollektivtransport buss,
skoleskyss, løyver og «trygt hjem for en femtilapp». Spesifisert på de ulike aktivitetene
fremkommer resultatene slik:
Årsrapport 2013
78
Tabell 5
*1 AtB –Kostnaderr 2011/2012
2
kyldes at koostnader pålløpt i 2011 og 2012 er etter-fakturrert og
Merforbbruket på 7,,8 mill. kr sk
belastett regnskap 2013.
2
Kostn
naden gjeldeer rutekjøp Trondheim
m og har blannt annet bak
kgrunn i
forlik m
med Nettbuss Trøndelag
g om godtgjjørelse for «anbud
«
2010
0» fra oppsttart og fram
m til
våren 20012.
*2 AtB - Adm
Merforbbruket på 1,,3 mill. kr sk
kyldes kostnnader i forb
bindelse med saksforbeeredelse og rettsak
r
rundt «hhurtigbåtanbbud 2014». Total kostnnad påløpt er
e 1,9 mill. kr
k hvorav S TFK har
viderefaakturert 0,6 mill. kr til samarbeideende fylkesk
kommuner.
*3 AtB - Prosjekt takstrevisjo
on
Prosjekttet er bestiltt av Fylkesttinget (sak 888/2012) og
g gjennomfø
øres av AtB
B. Prosjektett
benytterr i stor gradd innleide reessurser. Sam
mferdselsav
vdelingen haar i utgangsspunktet bud
dsjettert
0,5 milll. kr til eksteerne prosjek
kter.
*4 AtB – Bussdepoot
Merforbbruket på krr 4,7 mill. kr
k skyldes ekkstra kostnaader som føllge av tekniisk utfordrin
nger
knyttet ttil strømprooblemer på anlegget
a
påå Sandmoen
n. På Sorgen
nfri har det vvært merforrbruk
knyttet ttil strøm, fjernvarme og reparasjonn/vedlikeho
old av anleg
gget.
*5 Tilskkudd til inveesteringer hos
h AtB AS
Det er i driftsregnskapet utgifttsført et eksttraordinært tilskudd til investeringg i AtB AS på 7,8
s til Fylkeestinget i 20
014 bli foreslått omgjoort til et utlån fra
mill. kr.. Tilskuddett vil i egen sak
Årsrappport 2013
79
9
STFK til AtB AS med samme beløp. Et evt. vedtak fra fylkestinget vil bli lagt til grunn for
postering i regnskapet for 2014.
Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,8 mill. kr bedre, som
igjen ville ha medført redusert strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det
udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende større.
*6 AtB ruteproduksjon – Trondheim/Klæbu
Ruteproduksjon Trondheim/Klæbu viser et merforbruk på 42,2 mill. kr. Det vises her til AtBs
egen tabell og redegjørelse for avvikene:
Ruteproduksjon Trondheim/Klæbu
Leveranseavtale
2013
Revidert
budsjett
sommer 2013
442 029 513
460 330 020
Regnskap
2013
Avvik vs.
revidert
budsjett
Note
Kostnader
Kostnader rutekjøp
Tilleggsbestillinger buss
472 017 141
-11 687 121
1
5 267 902
-5 267 902
2
Bonus Operatører
7 000 000
8 172 537
-1 172 537
3
Drift Mobillett
6 500 000
10 543 963
-4 043 963
4
Reisegaranti
Drift p-automater
72 920
-72 920
276 614
-276 614
Teminalavgift TS
1 500 065
-1 500 065
5
Særavtale Nattbuss
1 798 350
-1 798 350
6
Andre kostnader
Sum kostnader Trondheim/Klæbu
174 656
-174 656
442 029 513
473 830 020
499 824 148
-25 994 128
268 975 000
296 231 520
283 470 638
-12 760 882
7
3 500 000
3 500 000
2 050 000
-1 450 000
8
Inntekter
Billettinntekter
Reklame/annet
10 220 000
10 220 000
9 825 494
-394 506
Skoleskyss GS
Skoleskyss VGS
9 200 000
9 200 000
9 075 135
-124 865
9t2
1 000 000
Billettsamarbeid NSB
Russebuss
1 000 000
1 000 000
-1 600 000
-3 107 927
800 000
800 000
-1 507 927
9
-
Sum Inntekter Trondheim/Klæbu
292 895 000
319 351 520
303 113 340
-16 238 180
TILSKUDDSBEHOV Rutekjøp TRH/Klæbu
149 134 513
154 478 500
196 710 807
-42 232 307
Tabell 6
1. Kostnader til rutekjøp øker med ca. kr 11,7 mill. kr. Årsak
a. Helårsvirkning økt frekvens nattbuss – ca. 2 mill. kr.
b. Generell styrking av tilbudet, assistansekjøring mv – ca. 8,7 mill. kr.
c. Lengre periode med tomkjøring til Sandmoen for Trønderbilene – 1 mill. kr.
2. Tilleggsbestillinger omfatter kostnader av midlertidig karakter og engangskostnader. F
eks: tomkjøring pga. manglende ferdigstilling av hvileboder, ekstra kjøring 17. mai mv,
World Cup Granåsen, Barnas skidag, leie av dieselbusser i påvente av leddbusser,
skolekjøring i forbindelse med ombygging av skoler, kostnader til klargjøring av nye
busser, ekstrakostnader pga. mangler ved elektrisk anlegg på Sandmoen.
3. Merforbruk skyldes en kostnad tilhørende 2012 ble utbetalt på 2013-regnskapet pga. sen
fakturering fra operatør
4. Driftskostnader for Mobillett ligger ca. 4 mill. kr høyere enn budsjettert. Alle kostnader
forbundet med drift av Mobilletten er transaksjonsbasert. Desto flere brukere, jo høyere
kostnader. Mobilletten står nå for ca. 70 % av alt salg av kontantbilletter, og ca. 40 % av
totalsalget i Trondheim. Det er viktig å påpeke at transaksjonskostnaden i den nye
Mobillettavtalen som trår i kraft i april, er vesentlig lavere enn i dagens avtale.
5. STFK vedtok sommeren 2013 at AtB også skal betale terminalavgift på Trondheim
sentralstasjon. Dette lå ikke inn i AtBs opprinnelige budsjett for 2013
Årsrapport 2013
80
6. Kostnader knyttet til bussjåførenes særavtaler lå heller ikke inne i AtBs opprinnelige
budsjett. Det ble imidlertid avklart med STFK sommeren 2013 at AtB betaler kostnaden
og viderefakturer STFK.
7. Det var for 2013 budsjettert med en inntektsvekst i Trondheim på 13,5 % i forhold til
2012. Inntektene ble på 283,470 mill.kr, en økning på 9,9 %, noe som innebærer 12,76
mill. kr lavere inntekter enn budsjettert.
8. Reklameinntekter ble lavere enn budsjettert – ca. 1,5 mill. kr skyldes lavere salg av
utvendig reklame på buss, som følge av at dagens busser er mindre egnet til å bære
reklame (alle vinduer er nødutganger mv).
9. Utbetalingene til NSB knyttet til billettsamarbeidet på strekningen Hommelvik – Ler,
ender opp på 3,107 mill. kr for 2013. Dette er 1,5 mill. kr høyere enn budsjettert.
*7 AtB ruteproduksjon - Region
Rutekjøp og ruteproduksjon i regionen viser et merforbruk på 65,7 mill. kr. Ruteproduksjon
region har i 2013 bestått av følgende hovedaktiviteter:
o Anbudskontrakt Melhus-Hommelvik (Hele året)
o Nettoavtaler Region fram til 18.august 2013
o Restproduksjon Nettbuss Midt-Norge fram til 18.august 2013
o Anbudskontrakter Region fra og med 19.august 2013
I det følgende vises det til AtBs egne tabeller og forklaringer.
Anbudskontrakt Melhus – Hommelvik
Årets resultat for denne kontrakten er et mindreforbruk på 0,956 mill. kr. Som tabellen under
viser, har vi en økt kostnad på 4,166 mill. kr til rutekjøp. I tillegg kommer utbetaling av bonus
til operatør på kr 0,854 mill. som ikke lå inne i 2013-budsjettet. Merkostnader oppveies i
imidlertid av merinntekter på kr 5,977 mill. kr, noe som gir et netto resultat på 0,956 mill. kr.
Tabell 7
Årsrapport 2013
81
Nettoavtaler region
Nettoavtalene opphørte og ble avløst av anbudskontrakter fra 18. august. Tabellen under
viser hvordan det økonomiske resultatet ble i 2013.
Tabell 8
Note1: Merforbruk på 1,888 mill. kr skyldes lavere inntekter enn avtalt i nettoavtalene.
Selskapene har avregnet inntektstapet og etterfakturert dette.
Note 2: Nettbuss Møre har ikke fått indeksregulert eller endret godtgjørelse for økt
ruteproduksjon i sine nettoavtaler i perioden 2009 – 2012. I et forlik våren 2013 ble vi enige
om å etterregulere kontraktbeløpene for 2011 og 2012, og beløpet på 3,186 mill. kr kom til
utbetaling i sin helhet sommer 2013
Restproduksjon Nettbuss Midt-Norge
Kontrakten opphørte 18. august og ble avløst av anbudskontrakter på regionen. Tabellen
under viser et merforbruk på kr 10,412 mill.
Tabell 9
Merforbruket skyldes: Ruteproduksjon 8,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Økt kapasitet,
særlig i Stor-Trondheim. Inntektssvikt på 1,9 mill. kr i forhold til budsjett.
Anbudskontrakt Region f.o.m. 19. august 2013
Sommeren 2013 ble det i forbindelse med sak om revidert budsjett 2013 varslet fra AtB til
STFK om en betydelig underbudsjettering av kostnader knyttet til Regionanbudene. Den gang
ble merkostnadene for 2013 anslått til ca. 36 mill. kr.
Som tidligere antydet, har kostnadene for regionanbudene ligget an til å bli ytterligere ca. 15
mil. krl høyere enn det som ble anslått sommeren 2013. Den ytterligere kostnadsveksten
kommer som en følge av økning av ruteproduksjonen utover høsten 2013.
Det totale merforbruket i 2013 fremkommer på følgende måte:
Underbudsjettering - varslet sommer 2013
Økt ruteproduksjon høsten 2013 - bedring av tilbudet siden oppstart
Feil periodisering av budsjett for skoleskyss (forklart under)
Merinntekter
SUM økt tilskuddsbehov 2013
-
Årsrapport 2013
36,0 mill. kr
7,5 mill. kr
14,0 mill. kr
57,5 mill. kr
6,3 mill. kr
51,2 mill. kr
82
Leveranseavtale
2013
Rutekjøp region - alle kontrakter
Kostnader
Kostnader rutekjøp
Sum kostnader
Inntekter
Billettinntekter
Skoleskyss VGS
Skoleskyss GS
Sum inntekter
Tilskuddsbehov Rutekjøp Region - alle kontrakter
2013 Revidert
budsjett 2013
Regnskap
2013
Avvik
60 000 000
70 625 024
128 106 005
-57 480 981
60 000 000
70 625 024
128 106 005
-57 480 981
18 698 300
5 124 011
12 038 950
35 861 261
24 138 739
18 811 450
5 124 011
12 038 950
35 974 411
34 650 613
18 278 276
5 200 000
18 777 434
42 255 710
85 850 295
-533 174
75 989
6 738 484
6 281 299
-51 199 682
Tabell 10
Ca. 14 mill. kr av merforbruket skyldes feil i forbindelse med periodisering av budsjett for
skoleskyss i 2013.
Dette vil ikke påvirke budsjettet for 2014, da en får helårsvirkning av budsjettet.
*8 AtB - Annet
AtB annet består av to forhold. Etablering av rutekassetter i busskur kr 818 000 og
merkostnader i forbindelse med særavtale nattbuss kr 383 000. Kostnadene er ikke budsjettert.
*9 og *10 Skoleskyss grunnskole og videregående skole
Skoleskyssen viser et samlet merforbruk på kr 2,1 mill. kr når en ser AtBs budsjett og
fylkeskommunens eget budsjett for tjenestene under ett. Det er store utfordringer med til dels
store etterslep i fakturering fra skoler og operatører. Dette skaper periodiseringsutfordringer
mellom år. Av spesielle forhold som har påvirket resultatet i 2013 nevnes følgende forhold
rapportert fra AtB:
Tabell 11
Merforbruk på 4,509 mill.kr skyldes at budsjettet var for lavt i forbindelse med overgang til
anbudskontrakt høsten 2013.
Fylkeskryssende skoleskyss for elever ved Røros VGS har ikke eksistert som egen budsjettpost
hos AtB tidligere.
*11 Løyver
Det har i 2013 påløpt betydelige løyveinntekter ut over det budsjetterte. Tjenesten går ut med
et positivt avvik på 1,5 mill. kr. Årsaken ligger blant annet i flere store utvidelser i vognpark
hos rutebiloperatører.
*12 Hjem for en 50-lapp
Tjenesten har et betydelig mindreforbruk i 2013. Fristen for å sende inn refusjonskrav og
rapporter for 2013 er 31.mars 2014.
*13 Bygg Sandmoen
Posten inneholder mottatt momskompensasjon for tidligere gjennomførte investeringer.
Budsjettet er korrigert tilsvarende ned slik at dette ikke påvirker netto driftsresultat.
Årsrapport 2013
83
*14 Videreføring pensjonsordning Nettbuss
I henhold til FT-vedtak 54/2008 og FU-vedtak 156/2011 skal fylkeskommunen dekke de
merkostnader som følger i forbindelse med anbudsutsetting/ virksomhetsoverdragelse og
videreføring av pensjonsordning for ansatte i Nettbuss Trondheim AS.
*15 Refusjon grensekryssende
Posten omfatter den refusjon Sør-Trøndelag fylkeskommune mottar fra nabofylkene for å
betjene ruter som går inn i disse fylkene. Det har siden 2011 vært et uavklart forhold med
Nord-Trøndelag fylkeskommune om hvor mye de skal bidra med inn mot de rutene SørTrøndelag fylkeskommune har inn i nabofylket. For årene 2011 og 2012 er det anordnet en
kostnad på til sammen 3,4 mill. kr i regnskapet. Etter forhandlinger er det inngått enighet om
et oppgjør på kr 3,5 mill. kr for årene 2011-2013. Dette medfører et avvik i forhold til budsjett
på 1,7 mill. kr i 2013.
Premisser for hvordan dette skal videreføres vil være grunnlag for nye forhandlinger.
*16 Prosjekter
Posten inneholder prosjekter med egne budsjettposter: Busstaxi Oppdal Rennebu, Missing
Green Link, NECL II, Godstransport 2018 og belønningsmidler. Prosjektene har forløpt etter
de budsjetterte forutsetningene. Prosjekt belønningsmidler står alene for en avsetning på
25,99 mill. kr.
*17 Annet
Det er budsjettert momskompensasjon for 3,2 mill. kr i 2013. Momskompensasjon på
driftstjenester føres i regnskapet opp mot den tjenesten som har foretatt utbetalingen.
Momskompensasjon for driftstjenester som egen inntektspost innebærer ut fra denne
forutsetningen en feil budsjetteringspraksis.
*18 Adm STFK
Aktiviteten har forløpt som forutsatt. Underforbruket kommer i hovedsak som en konsekvens
av at timer som avdelingen har arbeidet direkte opp mot prosjekt i miljøpakken og andre
eksterne prosjekt er viderefakturert/belastet miljøpakken/prosjektene.
731 Fylkesvegferger
Det er i 2013 regnskapsført et betydelig merforbruk på fergedriften. Regnskapsført
merforbruk på 33,9 mill. kr knytter seg i all hovedsak til erstatninger og kompensasjoner til
fergeoperatør i fergesambandet Flakk – Rørvik. Fylkeskommunen vil søke regress hos staten
for 19 mill. kr.
Flakk-Rørvik
Det har i 2013 vært videreført forhandlinger med operatør for sambandet Flakk-Rørvik. Pr.
februar 2014 er forhandlingene ikke avsluttet med enighet på alle punkt. Forhandlingene har
dreid seg om endelig oppgjør mellom partene som følge av forsinket ferdigstillelse av
fergekai i 2011, kompensasjon for innføring av bompenger fra 2012, og håndtering av tapte
inntekter som følge av underregistrering i Autopass. Det vesentligste hovedpunkt som
gjenstår er å få enighet om kompensasjon for innføring av bompenger fra 2012. Operatør er
forelagt forslag til avtale som pr. februar 2014 ikke er akseptert. De regnskapsmessige
disposisjoner som er gjort for 2013 tar utgangspunkt i at fylkeskommunen ivaretar sine
forpliktelser i henhold til denne avtalen. Dette innebærer:
Årsrapport 2013
84
Kompensasjon for inntektsbortfall pga. feil/underregistrering i autopass og trafikkbortfall som
følge av innføring av bompenger:
2011: 6,4 mill. kr
2012: 12,7 mill. kr
2013: 12,7 mill. kr
Sum: 31,8 mill. kr. Beløpet er utbetalt og regnskapsført i 2013.
Av dette vil Sør-Trøndelag fylkeskommune søke regress hos staten for det som er knyttet til
beregnet inntektsbortfall i Autopass. Dette utgjør ca. 8 mill. kr og fordeler seg slik i perioden:
2011: 4,502 mill. kr
2012: 2,366 mill. kr
2013: 1,504 mill. kr
Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt man vil nå fram med regresskravet mot Staten.
Det er i perioden 2011 til 2013, etter enighet og kompromiss i forhandlinger, blitt utbetalt
11,7 mill. kr til operatør for ekstra kostnader i forbindelse med forsinket ferdigstillelse av
fergekai i 2011. Kostnadene er regnskapsført i perioden 2011 - 2013. Sør-Trøndelag
fylkeskommune mener det er grunnlag for å søke regress hos Staten for 11 mill. kr. Det er
knyttet usikkerhet til hvorvidt man vil nå fram med regresskravet mot Staten.
Det er utover dette i regnskap 2013 også anordnet en kostnad på 8 mill. kr for feil i
fremregning av kontraktsbeløp og kompensasjon for økt rabatt i årene 2012 og 2013.
Øvrige fergesamband
Aktivitetene har forløpt som normalt og kostnadene ligger innenfor det budsjetterte.
732 Båtruter
Aktivitetene har forløpt som normalt med et mindre merforbruk på 0,47 mill. kr. Avviket
skyldes ukjente prisjusteringsfaktorer (oljeindeks) ved budsjetteringstidspunkt og utbetalt
kompensasjon til operatører for bruk av fylkeskort. Budsjett for 2013 er for tjenesten båtruter
justert ned med 12,9 mill. kr som følge av momsrefusjon fra bygging av ny Hurtigbåtterminal.
Tilsvarende beløp er kreditert i regnskapet.
733 Transport for funksjonshemmede
Aktivitetene har forløpt som normalt med et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Regnskapsmessig
mindreforbruk skyldes delvis at det i 2013 er tilbakeført 1,75 mill. kr til fylkeskommunen for
for mye utbetalt til ordningen i 2009.
734 Sporveier og forstadsbaner
Det fremkommer et betydelig avvik knyttet til trikken. Budsjett for trikken var opprinnelig
satt til 9,55 mill. kr. Det har i løpet av 2013 kommet fram at fylkeskommunen i 2012 feilaktig
har innhentet 5,910 mill. kr i midler fra belønningsmidler, midler som Trondheim kommune
har utbetalt og ikke fylkeskommunen. Tilbakeføring av disse midlene er gjort gjennom å
redusere årets budsjetterte bruk av belønningsmidler til dette formålet tilsvarende. Reelt
merforbruk i forhold til opprinnelig budsjett er 3,802 mill. kr. AtB forklarer dette avviket slik:
Merforbruk knyttet til trikken er 3,802 mill.kr i 2013. Regnskapsførte passasjerinntekter er ca.
2,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Ca. kr 900 000 av denne nedgangen skyldes at
Gråkallbanen (Boreal) når de hadde nettokontrakt og selv stod ansvarlig for inntektene, fikk
en årlig kompensasjon for en avregningsfeil i billettsystemet som medførte lavere inntekter for
Årsrapport 2013
85
Gråkallbanen. Denne kompensasjonen er ikke hensyntatt i årets regnskap, etter som virkning
av denne avregningsfeilen er høyst usikker. Nå er det de reelt innkjørte passasjerinntekter
som ligger til grunn i budsjettet. Pga. arbeid med skinnegangen i Midtbyen sommeren 2013
ble det kjørt buss i stedet for trikk i flere måneder. Inntektene for denne perioden gikk da til
bussoperatøren, og forklarer store deler inntektssvikten. Oppsummert skyldes merforbruket
følgende forhold:
Sluttavregning fra 2012 – for lite passasjerinntekter
Avregningsfeil, ikke kompensert for
Inntektssvikt i fht budsjett 2013
SUM
1,8 mill. kr
0,9 mill. kr
1,1 mill. kr
3,8 mill. kr
Oppfølging og håndtering av merforbruk ruteproduksjon fremover
AtB varslet i desember 2013 at dersom det fastlagte rutetilbudet for buss i regionen som
iverksettes fra 01.01.14 gjennomføres for hele 2014 vil det medføre en helårsvirkning på om
lag 50 mill. kr mer enn fastsatt budsjett for 2014.
Helårsvirkningen med en kostnadskonsekvens på om lag 50 mill. kr kan tilbakeføres til
følgende to elementer:
- Reetablering av lokalbusstilbudet og mangler i skoleskyss samt økning av stam- og
regionrutene i løpet av høsten har medført en økt kostnad med årsvirkning på ca. 32,5
mill. kr.
- Ytterligere økning av tilbudet fra 01.01.2014, iht. krav og ønsker fra STFK, politikere
og publikum medfører nye ca. 17,5 mill. kr på årsbasis.
STFK ba på eiermøtet den 20.12.13 om å få tilstrekkelig tilbakemelding fra AtB i forhold til
oversikt over «mulighetsrommet» for å kutte i dagens ruteproduksjonen i nær framtid, både i
regionen og i Stor -Trondheim, både for buss og båt.
1. Rutejustering i Stor-Trondheim:
Fylkesrådmannen gav i oktober AtB pålegg om å spare 15 mill. kr på rutekjøp i 2014.
AtBs administrasjon sin vurdering var at 12 mill. kr av dette kunne tas i Stor-Trondheim.
2. Rutejustering på rutetilbudet på regionene.
Adm i AtB har begrenset driftserfaring utenfor Stor-Trondheim, men har siden oppstarten
19.08.13 jobbet målrettet for å få tilrettelagt informasjon om kundenes bruk av
rutetilbudet fra det elektroniske billettsystemet, og da ned på det laveste nivået som er
tur- avgangsnivå.
AtB vurderer det som svært krevende å skulle redusere tilbudet med 50 mill. kr på 28 uker.
Beregninger viser mulige rutejustering i regionene med en effekt på 16-20 mill. kr for 2014.
Avhengig av hvilket alternativ som velges så kan helårsvirkningen fra juni 2014 få en effekt
på 45-50 mill. kr. Det kan også være aktuelt å vurdere takstendringer fremover.
Fylkesrådmannen vil legge fram en egen sak om dette.
Årsrapport 2013
86
Samferdselsavdelingen
L 2.1 Leder – operativ og administrativ, kortsiktig: Samferdselsavdelingen ble utskilt fra
Enhet for regional utvikling og etablert som egen enhet fra 01.01.13 og er etablert med flat
Årsrapport 2013
87
struktur med temaorganisering etter fagområde. Det vil i løpet av 2014 bli vurdert en
strammere struktur med hensyn til ledelse av teamene.
L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig: Det etterlyses klarere mål for avdelingens arbeid. Det
forventes det at den nylig vedtatte transportplan for fylket, herunder handlingsprogrammet for
2014 – 17, vil være avklarende med hensyn til mål og innretning for utvikling av samferdsel i
fylket.
L 3.3 Fysisk arbeidsmiljø: Det er støyforholdene som er hovedårsak til at målene ikke er
nådd. Et tiltak som vurderes er å ta i bruk støydempende materialer i kontorlandskapet.
L 3.4. HMS opplæring: Opplæring vil bli prioritert i 2014 så snart det foreligger tilbud om
kurs.
Regional utviklingsavdeling
Medarbeiderundersøkelse og gjennomførte medarbeidersamtaler (vår/sommer 2013) brukes
som grunnlag for løpende forbedringsarbeid i avdelingen.
Handlingsplan for fysisk arbeidsmiljø skal revideres.
L 2.1 og 2.2 Fra 01.01.13 ble Enhet for regional utvikling samlet med en leder. Fra samme
dato ble Samferdselsavdelingen skilt ut som egen enhet.
L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig: Resultatet er knyttet til manglende spesifikke mål og
planer for enheten.
L 3.3 Fysisk arbeidsmiljø: Skyldes plassforholdene som er utfordrende for mange
medarbeidere. Tiltak er gjennomført.
Fylkesbiblioteket
Nødvendig utstyr for å forbedre fysisk arbeidsmiljø er innkjøpt. Coperio Bedriftshelsetjeneste
har gjennomført opplæring for hele personalet i trening på arbeidsplass, risikovurdering mm.,
samt vurdert arbeidsplassene. HMS var en viktig del av årets personalseminar, bl.a. med
gjennomgang av medarbeiderundersøkelse og risikovurdering. Nødvendig utstyr for å unngå
belastningsskader er kjøpt inn. De tre viktigste faktorene for å forbedre arbeidsmotivasjonen
er større mulighet for faglig utvikling, bedre belønningssystemer og mer samarbeid om
oppgaver.
6.2 Resultatvurdering
6.2.1 Kultur, idrett og velferd
Fylkeskunstnere
Årets utøvende fylkeskunster var Alpaca Trio og skapende fylkeskunstner Bård Ivar
Engelsaas.
Idrett og friluftsliv
Årsrapport 2013
88
Planarbeid
Det ble utarbeidet ny «Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2013-2016. Planforslag
utarbeidet etter innspill fra idretten selv og høring i kommunene og organisasjonene.
Spillemidler til idrettsanlegg
53,321 mill. kr i spillemidler fra Norsk Tipping, (+ 3,127 mill. kr i rentemidler og inndratte
midler), er fordelt til idretts- og nærmiljøanlegg i Sør-Trøndelag. Noe som dekker 21,2 % av
søknadssummen til ordinære idrettsanlegg og 40,7 % til ordinære nærmiljøanlegg.
76 av 219 søknader fikk støtte.
Den Fysiske Skolesekken:
Det ble besluttet å prioritere dette prosjektet og det er finansiert et to-årig prosjekt i nært
samarbeid med Fylkesmannen, Idrettskretsen og Trondheim kommune. Prosjektleder i 50 %
stilling er engasjert. Hovedoppgavene er nettverksbygging og kompetansehevende tiltak for
ansatte i skole og barnehage.
Friluftsliv
Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter i samarbeid med kommunene.
Prosjekt «Turløypemerking» gjennomføres i samarbeid med Nord-Trøndelag
fylkeskommune.
Barne- og ungdomstiltak
Ungdomsfondet
Formålet med ordningen er å stimulere til ungdoms egen aktivitet. Det kan innvilges inntil
25 000 kr til hvert tiltak og svar på søknaden skal gis innen to uker. Ungdomsfondet mottok
109 søknader i løpet av 2013. Det ble tildelt 881 200 kroner fordelt på 67 forskjellige
prosjekt.
Ungdommens Fylkesutvalg (UFU)
I 2013 har UFU avholdt 8 møter og behandlet 60 saker. I tillegg har UFU deltatt på flere
arbeidsmøter og samlinger i forskjellige utvalg.
UFU har holdt flere appeller på fylkestinget og deltatt på flere komitemøter. Resolusjonene
vedtatt på Ungdommens Fylkesting er førende for prioritering av oppgaver.
Ungdommens Kulturmønstring (UKM)
Det arbeides med utvikling og gjennomføring av UKM i hele fylket. Dette innebærer
informasjon ovenfor kommuner og aktuelle deltagere, hovedansvaret for fylkesmønstringen
(sammen med vertskommunen), og oppfølging av fylkets deltagere på landsfestivalen.
Totalt var det 2037 deltakere på lokalmønstringene i fylket i 2013, noe som er en økning fra
2012. På fylkesmønstringen i Midtre-Gauldal i 2013 deltok 456 ungdommer.
Den kulturelle skolesekken
I skoleåret 2012/2013 fikk hver elev i grunnskolen 3 - 4 kunstnerbesøk/opplevelser i
skoletiden. I tillegg hadde hver kommune sine egne tilbud som ble produsert lokalt. Følgende
tall gjelder besøk som STFK hadde ansvar for:
Grunnskolen:
• Antall elever/publikum: 35.924
Årsrapport 2013
89
• Antall skoler: 157
• Antall produksjoner: 71
• Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc): 1464
Videregående skole
Den store satsingen i 2012/13 var «Thora Storm-festivalen» som samlet 3500 elever i
Trondheim Spektrum. Derfor er antall hendelser noe mindre dette året. Hver skole velger sitt
eget tilbud etter Programslippet som ble arrangert på Oppdal Kulturhus våren 2012. Elever
deltar i økende grad i denne utvelgelsen.
• Antall elever: 11772
• Antall skoler: 22
• Antall produksjoner: 14
• Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc.): 91
Finansiering
Kulturdepartementet/spillemidler: kr 9 053 675. Rikskonsertene: kr 3 299 865, Kommunenes
egenandel: kr 640 000, Fylkeskommunens avsetning: kr 300 000
3,3 mill kr overføres til Trondheim kommune som organiserer innholdet selv.
1/3 av tilskuddet til grunnskolen, kr 1 251 225, ble overført til de andre 24 kommunene som
har ansvar for 1/3 av ordninga i egen kommune.
Tilskudd til kulturtiltak
I 2013 hadde fylkeskommunen 3 170 mill. kr til disposisjon for kulturtiltak. Det ble mottatt
120 søknader med samlet søknadssum 12 696 mill. kr. Summen til disposisjon ble fordelt til
60 tiltak.
Kulturbygg og investeringstilskudd
Fylkeskommunen forvalter spillemidler til kulturbygg og kulturelle møteplasser. Det er også
avsatt midler til investeringstilskudd i kultursektoren. Retningslinjene for disse to ordningene
ble koordinert og nye justerte ble vedtatt i 2013. Det ble søkt Kulturdepartementet om
deltakelse i prøveordning for tilskudd til «livssynsnøytrale seremonirom». Dette ble innvilget
og informasjon om mulighet til å søke ble sendt kommunene i fylket.
Museene i Sør-Trøndelag (MIST)
Rørosmuseet ble en del av MIST fra 1.1. 2014. Det ble også jobbet videre i forhold til DS
Hansteen sikte på en samarbeidsavtale med MIST fra 2014.
Folkehelse
I behandling av regional planstrategi for Sør-Trøndelag 2012- sak 46/12 ba Fylkestinget om at
det regionale planarbeidet innenfor folkehelse igangsettes tidlig i planperioden. Planarbeidet
ble satt i gang fra 2. halvår 2013 med sterk involvering fra kommunene, frivillige
organisasjoner og forskningsmiljø. Samtidig ble det jobbet videre med treningsprosjekt i
videregående skole.
Pilegrimssatsing
Nasjonale Pilegrimssenter (NPS) ble gjort permanent i 2012 og finansiert fra Riksantikvaren.
Dette medførte også at Nidaros Pilegrimsgård fikk sikret statlig støtte via NPS, og fortsatt
tilskudd fra fylkeskommune og kommune.
Årsrapport 2013
90
Det ble inngått avtaler med de fem kommunene som utgjør de siste 10 + 10 mil av
pilegrimsleden om tilskudd for utvikling av leden og tilbud langs leden. Dette finansieres av
regionale utviklingsmidler.
Kunstnerarbeidsplasser i distriktet
Samarbeidsavtale mellom Sjøbygda kunstnarhus og STFK om gjestekunstnerordning i
distriktet var inngått for prøveperioden 2011 - 2014.
Ordninga ble evaluert høsten 2013 av Trøndelag forskning og utvikling (TFU). Rapporten ble
lagt fram for Fylkestinget 18.12.2013. Innholdet og konklusjonene i rapporten gir et godt
grunnlag for framtidig jobbing med kunstnerordninger i distriktet.
Samtidig som rapporten ble lagt fram besluttet Sjøbygda kunstnarhus å avslutte sin
virksomhet og selge bygningene.
Lademoen kunstnerverksted og stiftelsen Sula fyr fortsetter samarbeidet med opphold for
gjestekunstnere på Sula. Frøya kommune oppfyller forventningene om økonomi og
engasjement i forhold til ordninga.
Årsrapport 2013
91
6.2.2 Fylkesbiblioteket
Fylkesbiblioteket har hatt en god dialog med kommunene og med bibliotekene i de
videregående skolene. Vi har hevet den bibliotekfaglige kompetansen, styrket samarbeidet
mellom bibliotekene og bidratt til økt kunnskap om bibliotekets muligheter og utfordringer
som del av den kulturelle grunnmuren. Fylkesbiblioteket har hatt et godt samarbeid knyttet til
kompetanseheving og diskusjon om bibliotekfaglige spørsmål med flere andre
fylkesbibliotek. Fylkesbiblioteket har engasjert og uttalt seg i spørsmål på nasjonalt nivå,
knyttet til nytt lovverk og utvikling av bibliotektjenester.
På grunn av personalsituasjonen, har vi måttet utsette oppstart av prosjektet Sør-samisk
digitalt til våren 2014.
Aktiviteten gjennom 2013:
«Les soldat» - prosjekt rettet mot rekruttene ved Ørland hovedflystasjon med formål leselyst.
Innhold: Utdeling av bok til alle, besøk av Afghanistan-veteran og forfatter av utdelt bok,
bokbussbesøk på basen.
«Barn av regnbuen - og norsk» - prosjekt gjennomført i samarbeid med Trondheim
folkebibliotek og Fagenhet for videregående opplæring. Formål: Gi minoritetsspråklig
ungdom økt mulighet til å gjennomføre videregående opplæring, gjennom bedre lese- og
skriveferdigheter, bruk av biblioteket som møteplass og kunnskapskilde.
"Arbeidsplassbibliotek" - prosjekt for litteratur og forfatterbesøk til bedrifter i fiskerinæringen
på Hitra og Frøya.
Anbud og oppstart ny transportordning for frakt av bibliotekmateriale mellom folke- og
skolebibliotekene, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og HiNT. Ordningen er
knyttet opp mot tilsvarende transportordninger nasjonalt.
Åtte bibliotekfaglige kurs og to større konferanser er arrangert. I tilllegg, flere møter med
kommunene for rådgiving, planarbeid og bibliotekfaglig støtte.
Gjennomført forfatterbesøk og skrivekurs i folkebibliotekene, gått inn som medprodusent på
litteraturområdet i DKS, styrket fokuset på litteratur i UKM.
Kultur- og bibliotekbussen har, i tillegg til ordinær rutekjøring, gjennomført bokprat for
skoler og barnehager, deltatt ved Samefolkets dag på Sverresborg, Samisk Uke (HiNT) og
hatt arrangement knyttet til språkår og stemmerettsjubiléum. Joikeworkshop, digital
fotoutstilling knyttet til det sørsamiske, øvrige utstillinger og deltakelse ved fylkesbibliotekets
prosjekter i kommunene.
Utfordringer
Utvikle bibliotekene som møtesteder og for debatt og aktiv formidling i lokalsamfunnene, i
henhold til ny lov om folkebibliotek fra 1.1.14. Styrke og utvikle bibliotekets rolle i en digital
hverdag.
Utvikle en god teknisk og innholdsmessig løsning for tilgang til e-bøker for alle innbyggere
og for elever i de videregående skolene.
Årsrapport 2013
92
Øke bibliotekansattes, og gjennom de innbyggernes, digitale kompetanse.
Legge bibliotekplan for folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole fram for
politisk behandling, og parallelt bidra i de enkelte kommuners arbeid med egne
bibliotekplaner.
6.2.3 Næring og innovasjon
Samspill og nettverk med institusjoner, næringsliv, FOU-aktører og andre regionale aktører er
en sentral del av arbeidet i Regional utvikling.
Fylkeskommunen bidro også i 2013 aktivt med å utvikle samhandlingen i det regionale
partnerskapet. Viktige arenaer i så måte var f eks Strategisk næringsplan for
Trondheimsregionen, VRI – programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon),
Kysten er klar, Blilyst, Innovasjonsteam Trøndelag, eForum-samarbeid med kommunene,
samarbeid med KS og Fylkesmannen vedrørende IKT-utvikling, Trøndernettet
(næringshagene), Interreg Sverige-Norge programmet, regionrådene, samt spesielt tett
samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune.
Overføring av økonomisk tilskudd til Innovasjon Norge på samme nivå som siste år.
Regionalt partnerskap har hatt tre møter. Partnerskapet har som oppgave gitt av fra regional
utviklingskomite å komme med innspill til et årlig handlingsprogram for regionens
utviklingsarbeid med fokus på næring og nyskaping, herunder disponering av regionale
utviklingsmidler.
I 2013 presenterte studenter fra NTNU markedsplaner for 5 bedrifter gjennom et samarbeid
med bl.a. Orkdal Næringshage. Markedsplanene ble vel mottatt av bedriftene.
Marin
Akvakulturforvaltningen er og en viktig del av de marine oppgavene, og det var stor aktivitet
på området i 2013, vesentlig knyttet til tillatelser og lokalitetsklareringer, der enkeltsakene er
relativt omfattende. Saksbehandlingstiden er kortet ned i 2013, som følge av økt kapasitet hos
de sektormyndigheter som tidligere lå på etterskudd i forhold til tidfristforskriften.
Blått kompetansesenter har representert det største utviklingsprosjektet i marin sektor i 2013.
Det ble levert en innledende utredning i juni 2013, som nå følges opp av et nytt forprosjekt
som skal gi grunnlag for beslutning om eventuell realisering i løpet av våren 2014. Prosjektet
er godt forankret i hele det marine partnerskapet, og følges med stor interesse i hele klyngen.
Akvarena: Dette arenaprosjektet ble avsluttet som arena-prosjekt under Innovasjon Norge sine
ordninger for vel ett år siden. I hele 2013 har nettverket/klyngen fortsatt sin virksomhet som
selvstendig forening. Sammen med arenaprosjektet «Oceans of opportunities» i Rogaland og
Arena-havbruk i Nordland jobbes det nå med en felles søknad om såkalt GCE-status (Global
Centre of Expertice). Får man gjennomslag for dette, vil det bli en kraftig styrking av
ressursene til klyngearbeidet i marin sektor. Fylkeskommunen bidrar økonomisk i
søknadsarbeidet, så vel som faglig gjennom vår observatørstatus i styret.
Årsrapport 2013
93
Landbruk
Kompetanseløft Trøndersk Landbruk er inne i sitt 2.år prosjektet har stor aktivitet med bred
involvering fra kompetanseaktører til gårdbrukere med ulike kompetansetiltak. Tiltaket
"Grønn forskning Midt-Norge" (avsluttes 2015) har gitt stor uttelling med realisering av en
rekke forskningsprosjekt finansiert over regionale og nasjonale midler. Tilskuddsmidlene til
rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (1.4 mill. kr). Det er svært stor
interesse for midlene med stor søknadsmasse. Skjetlein Grønt Kompetansesenter flyttet inn i
nye lokaler april 2013. Leietakerne gir svært positive tilbakemeldinger på samlokaliseringen,
kontorarealene er fullt ut disponert.
Skogbruk: Stort fokus på skog og tre, herunder infrastruktur inklusiv skogsbilveier og
flaskehalsproblematikk i denne forbindelse. Mange tiltak, herunder FoU, klyngesamarbeid,
studentoppgaver, og samhandlingstiltak forøvrig. Avvirkningen i fylket er økende. Mange
faktorer er viktige for denne utviklingen, nettverket Lensa er ett av dem. Revidering av
Kystskogbruksmeldingen er igangsatt.
Gjennom «BIG prosjektet» (Bolyst i Gauldal) har en identifisert flere aktuelle FoU prosjekter
knyttet til «Treklyngen» (bedrifter) i Midtre Gauldal og arbeider nå med å utvikle prosjektene
videre.
«PAL» (passiv hus aktiv læring) prosjekter er nå underveis i 4 kommuner i Sør-Trøndelag.
Disse involverer 7 forskjellige Videregående skoler og har etablert nye måter å gjennomføre
opplæring i byggfagområde.
Skjetlein Grønt Kompetansesenter
SGK flyttet inn i nye lokaler 1. april 2013 sammen med 10 forskjellige virksomheter som alle
arbeider med rådgivning og/eller kompetanseheving mot de grønne næringene. Til sammen
35 personer er lokalisert i huset.
Det er økende grad av utleie av kurs- og møtelokaler både av interne og eksterne aktører. Det
er etablert nye samarbeidsforhold om prosjekter, rådgivning mellom enkeltaktørene i bygget
som ellers ikke ville kommet i stand.
I januar ble gjennomført en nasjonal økologisk kongress i samarbeid med Bioforsk
Økologisk. Kongressen fant sted på Clarion hotell i Trondheim og samlet 120 deltakere fra
hele landet.
Kompetansekafe for kompetanseaktører i samarbeid med kompetanseløft Trønders landbruk
er etablert som en ny arena. Skjetlein-kafe ser ut for å bli en ny fast månedlig møteplass og
faglig forum for gårdbrukere i regionen.
SGK deltar i et nytt beiteprosjekt som ble etablert med flere kompetanseaktører i regionen.
Bioforsk Økologisk er ansvarlig for prosjektet.
SGK deltar i GRENI som er et interreg-forprosjekt i lag med Mære, Hint, Torsta og MidtUniversitetet. Prosjektet har som mål å øke innovasjon innen grønne næringer i Jamtland og
Trøndelag samt å samordne en utvikling i retning av å tilby etablererhjelp og
utviklingskompetanse til næringsaktørene og til skolene.
Årsrapport 2013
94
SGK har sammen med Chr. Thams Fagskole utviklet et nytt fagskoletilbud innen
«kornproduksjon og driftsledelse». Norsk Landbruksrådgivning og Tine er involverte
kompetanseaktører. Tilbudet er nasjonalt og planlegges startet høsten 2014.
Det er etablert samarbeid mellom SGK, skolen, Bioforsk og selskapet Global Green Energy
(GGE) der en kompostreaktor er stasjonert på Skjetlein. Denne vil kompostere organisk
problemavfall og være gjenstand for kompetanseutvikling, forskning og undervisning med
sikte på å føre organisk avfall tilbake i kretsløpet som en næringsressurs.
Det har vært et nært samarbeid med skolen på flere områder, deriblant rekrutteringsarbeid for
nye elever til naturbruk, planlegging av hospitering av lærere hos næringslivsaktører ved
SGK, undervisning innen fornybar energi, involvering i forskningsarbeid og innen
matsatsingen.
Reiseliv
Overnattingsstatistikken for fylket viser en svakere nedgang enn landet forøvrig. En nasjonal
strukturprosess gjennomføres og vil sannsynligvis føre til endringer i
reisemålsselskapsstrukturen i fylket. Det jobbes konstruktivt for et felles selskap i Trøndelag.
Fyrtårnsprosjektene er avsluttet. Det satser videre på nisjeprosjekt, bla sykkelprosjekt).
Destinasjonsselskapet Kystnorge er etablert (aktører på Hitra, Frøya, Fosen).
FoU
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge lyste i 2013 ut til sammen 30 mill. kroner på fondets
egne utlysninger. Utlysningen var rettet mot både næringsliv og offentlig sektor. I tillegg
deltok Regionalt Forskningsfond Midt-Norge på 3 fellesutlysninger som til sammen hadde en
økonomisk ramme på 35,5 mill. kroner.
På fondets egne utlysninger kom det inn 48 søknader, 38 kvalifiseringsstøttesøknader, 3
søknader om regionale bedriftsprosjekt og 7 søknader om offentlige hovedprosjekt. Totalt ble
det bevilget 17,1 millioner kroner til 28 prosjekter: 23 næringsretta/ offentlige
kvalifiseringsstøtteprosjekt, 1 bedriftsprosjekt og 4 offentlige hovedprosjekt.
Til de tre fellesutlysingene; 1) Samisk identitet, kultur og næringsutvikling, 2) Vann- og avløp
og 3) Blå-grønn bioteknologi, kom det inn 14 søknader. Av de 4 søknadene som ble sendt inn
fra Midt-Norge ble 3 innvilget støtte. Til sammen mottok disse 7,8 millioner kroner.
Fondets samlede portefølje pr. 31.-12.2013 består av 104 prosjekt; 70 kvalifiseringsprosjekt,
28 bedriftsprosjekt/offentlige prosjekt og 6 institusjonsprosjekter. Den totale bevilgning ligger
på 97 millioner kroner. Det er satsingsområdene mat og marin som mottar mest midler og
som har flest prosjekter. Totalt er det bevilget 56 millioner kroner til 55 prosjekter. Fondet har
også støttet mange prosjekter innenfor offentlig sektor. Per 31.12.2013 består porteføljen av
20 offentlige prosjekter, 15 av disse er av typen kvalifiseringsstøtte.
I 2011 startet arbeidet med at utarbeide en felles FoU-strategi for Trøndelag, med fokus på
HVORDAN få til mer forskning i regionen.
NTNU Discovery (pre-seed fond) etablert med STFK som største bidragsyter. 3-årig
pilotprosjekt der ca. 20 hoved-/forprosjekter ble igangsatt første år (2011), og er i følge
NTNU en stor suksess. Fondet gir støtte til utvikling, verifisering og kvalitetssikring av
kommersialiserbare forskningsresultater. STFKs motivasjon for å bidra til denne
Årsrapport 2013
95
finansieringsordningen er en erkjent svakhet knyttet til manglende finansiering i tidlig
såkornfase.
Studenter fra NTNU gjennomførte ENØK-rådgiving til om lag 80 husstander høsten 2013
gjennom et samarbeid med Naturvernforbundet.
Sommeren 2013 gjennomførte studenter en kartlegging og ga råd om
energieffektiviseringstiltak i 60 trønderske små og mellomstore bedrifter. Kartleggingen
omfattet også bedriftenes tilnærming til effektiv produksjon (LEAN).
Kulturnæring
I 2013 ble den første handlingsplanen på kulturnæring evaluert, og blir nå fulgt opp med en
ny tre-årig handlingsplan for 2014-2016. Kultur-på-nett konferansen ble gjennomført, og
prosjekter mot musikkbransjen og i forhold til inkubasjon i samarbeid med NTNU ble
videreført.
Entreprenørskap:
Viktig aktivitet i 2013 er knyttet til en utvidelse av passiv-hus prosjektet ved flere
videregående skoler i fylket, og en utvidelse av lektor II-ordningen til flere skoler. Våren
2013 ble det arrangert konferanse mellom skole og arbeidsliv i samarbeid mellom NHO
Trøndelag, KS Nord- og Sør-Trøndelag, UE Trøndelag og Nord- og Sør-Trøndelag
fylkeskommune.
Bolyst
Arbeidskraftmobiliseringsprosjektet og Inkluderingsprosjektet i Kysten er klar har hatt stor
aktivitet i 2013. Det er bl.a. utviklet en verktøykasse for kommunenes arbeid med rekruttering
av arbeidskraft. Tre prosjekt i fylket fikk nasjonal støtte i 2013, i det siste året av den
nasjonale satsingen.
Bredbånd og mobil
Fylkeskommunen er en regional koordinator og prosjektleder i utbyggingen av bredbånd- og
mobildekning i fylket.
Det samarbeides tett med kommuner og utbyggere for å dekke hvite flekker, samt utvide
kapasiteten hvor dette er nødvendig.
I 2013 ble det ferdigstilt flere større fiberprosjekter, samt en rekke mindre prosjekter, spesielt
rettet mot husstander og næringsliv.
Det ble også ferdigstilt flere basestasjoner for mobildekning.
Kompetanseheving innen Telecom var også et fokusområde og det ble gjennomført et seminar
for kommunene hvor også flere aktører fra Telecombransjen deltok.
2013 er siste år hvor fylkeskommunen fikk tildelt øremerkede RDA-midler fra KRD. Totalt
sett har STFK prosjektert og bygget ut ca. 3000 bredbåndsaksesser og 25 mobilbaser.
eCreate” – INTERREG IVC.
Interreg IVC-prosjektet eCreate - Cultural Routes Entrepreneurship and Technologies
Enhancement Prosjektledelse for STFK er lagt til eTrøndelag.
Årsrapport 2013
96
eTrøndelag - Digital kommune har bidratt med omfattende rådgivning i prosjektet «Døgnåpen
digital forvaltning i Fosen-regionen». Prosjektet har endret fokus fra teknologi til
organisasjonsutvikling og gevinstrealisering og vil bestå av delleveransene
arbeidsprosessutvikling, kommunikasjonsstrategi og anskaffelse av teknologisk portalløsning.
Vi har også bidratt i et utredningsprosjekt om IKT-samarbeid i Orkdalsregionen. Prosjektet
ble stoppet av kommunene selv. Videre arrangerte vi vellykket eForum i samarbeid med KS –
KommIT, hvor vi også inviterte med oss deltakere fra kommunene Nord-Trøndelag og Møreog Romsdal, i alt 70 deltakere.
e-CREATE: Refsnes digitale kultursti - 9000 års historie på 700 meter
Digitalisering av kulturminnestien på Refsnes 23. juni 2013 ble gjort i samarbeid med
kulturminneavdelinga STFK. Stien har fått et gratis utendørs WIFI-nett som består av 6
punkter. Digital informasjon som video, tekst og bilder supplerer de fysiske kulturminnene.
Besøkende får denne informasjonen på sine smarttelefoner ved å skanne QR koder tilknyttet
hvert kulturminne med en egen KULMIN-QR app som er laget. WIFI nettet mottar
radiosignaler fra en tidligere oppsatt WIMAX sender i området som er satt opp for å forbedre
mobildekningen. Refsnes er eTrøndelag sin «living lab» for trådløsdekning, og er opprettet
som et resultat av vår deltakelse i Interreg prosjektet e-CREATE.
Internasjonal aktivitet
Internasjonal strategi for Trøndelag (2013-2016) sier at internasjonalt arbeid skal konsentreres
der fylkeskommunen har en tydelig rolle, der internasjonalt engasjement har en klar merverdi
og kan bidra til å forsterke allerede vedtatte satsingsområder.
De fleste av EUs løpende programmer avsluttes i løpet av 2013/14. Det er lagt ned en
betydelig innsats for å bidra til å utvikle et nytt interreg Sverige-Norge program på oppdrag
fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
Innretning av programmet har vært diskutert i en rekke politiske fora i Trøndelag og
Jämtland. Disse prosessene og posisjonspapiret viser en tydelig vilje til å fortsette arbeidet
med Interreg Sverige-Norge som et verktøy for å skape utvikling og vekst i grenseregionen.
Målet er at nytt program skal være i drift høsten 2014.
Det sørsamiske interregsamarbeidet 2014-20 vil på samme måte som i perioden 2007-2013
komme inn under Interreg Nord-programmet. Fra fylkeskommunene representerer NTFK det
sørsamiske området på norsk side.
STFK har forvaltnings- og informasjonsansvar for Interreg Sverige-Norge programmet, STFK
deltar i to Interreg IVC prosjekt (Smart Europe, eCreate), ett prosjekt i Østersjøprogrammet
(NECL II) og i til sammen 6 prosjekt innen Interreg Sverige-Norge. Deltagelsen gir nyttig
kompetanse, erfaringer og nettverk.
Midtnordenkomiteen er et politisk basert samarbeid med lang historie. Integrasjonen mellom
de nordiske landene er tett. Midtnordenkomiteens vårmøte ble holdt i Trondheim i mai og et
samarbeid mellom regionenes filmmiljøer er under utvikling. Dette følges opp med bl.a. en
egen midtnordisk Pitch Prize under Kosmorama i 2014. Trøndelag og Jämtland forbereder et
felles initiativ overfor næringsliv og forskningsmiljø om energi- og klimautfordringen, med
kopling til et pågående prosjekt mellom Sverige og Finland. Videre er ungdomsnettverket i
gang igjen.
Årsrapport 2013
97
Naboer AB er en organisasjon som arbeider med å operasjonalisere ideer og realisere felles
prosjekter i regionen, gjerne gjennom interregprogram (Østersjøprogrammet, Interreg
Sverige-Norge), og omfatter Trøndelagsfylkene og Jämtland. Trøndelags Europakontor
synliggjør muligheter for samarbeid i Europa. STFK er i 2013 en av 12 eiere av kontoret i
Brussel. Fylkesrådmannen overtok som styreleder i foreningen i 2013.
Kinesisk kulturdag ble arrangert på Dokkhuset i februar og indisk kulturdag (Diwali 2013) på
Byscenen i november.
STFK har vært leder for Norsk regionalt kinaforum siden etableringen i 2010. I august ble
lederskapet overført til Nordland FK.
Trøndelag Europakontor hadde som prioriterte tema i 2013: 1.) EØS-midlene, 2.) Ungdom,
3.) Klima, miljø og energi, 4.) Mat.
Access-Mid-Norway og MOLGA er nedlagt.
6.2.4 Areal og miljø, herunder kulturminnevern
Plan og miljø
Det har vært gitt uttalelse til 285 planer etter plan og bygningsloven (12 kommuneplaner, 13
områdeplaner og 260 detaljplaner). Det ble fremmet innsigelse til 2 av disse planene. Videre
har Fylkeskommunen behandlet 376 dispensasjonssaker, der det ble frarådet dispensasjon i 55
tilfeller og påklaget et vedtak om dispensasjon.
Av de plan -og utredningsarbeider som ligger inne i fylkesplanstrategien for 2012-15 nevnes
at planprogram for Strategi for arealbruk ble fastsatt av fylkestinget februar 2013 og forslag til
Strategi for arealbruk ble sent på høring i desember. Samtidig ble det også sendt på høring et
utkast til arealanalyse for vindkraft på innlandet. Faktagrunnlaget for inngrepsanalyse for
reindriftsområder i Rørosregionen ble også utarbeidet høsten 2013 og publisert på nett.
Fylkestinget behandlet den interkommunale kystsoneplanen i oktober 2013 og ga stor
tilslutning til det foreliggende planutkast.
Fylkeskommunen deltar i det nasjonale programmet for regionale planer i villreinfjella.
Regional Plan for Forollhogna villreinområde ble vedtatt av både fylkestinget i Sør-Trøndelag
og Hedmark i juni (og på høsten har det vært arbeidet med konkretisering av
handlingsprogrammet, bl.a. i samarbeid med Verneområdeforvaltningen). Regional plan
Dovre ble igangsatt på vårparten og er en revisjon av gjeldende fylkesdelplan.
Utviklingsprogrammet ”Lokalsamfunnsutvikling i kommunene” (LUK) gjennomførte flere
tiltak, bl.a. kompetanseheving i plan- og prosessledelse. Kommunekonferansen Politikk og
Plan 2013 ble avholdt i januar med ca. 120 fra politikere og ansatte fra kommunene.
Konferansen er en del av LUK-programmet, og var den tredje i rekken.
Fylkeskommunen har som vannregionmyndighet gjennomført høring og ferdigstilt vesentlige
spørsmål i vannregion Trøndelag, samt koordinert arbeidet med lokale tiltaksanalyser. Begge
deler er viktig grunnlag for endelig forvaltningsplan som skal vedtas i 2015.
Årsrapport 2013
98
Fylkestinget i desember for første gang forelagt og behandlet klimaregnskap og miljørapport
over egen virksomhet. Dette som en oppfølging av klima- og energiplanen.
Kulturminner
Det er avgitt uttalelse til i alt 480 saker i 2013. Det er utført arkeologisk registrering i 56 av
disse sakene, og det ble gjort arkeologiske nyregistreringer i 7 saker. Sør-Trøndelag
fylkeskommune har ikke hatt innsigelse til reguleringsplaner med hensyn til automatisk
fredete kulturminner i rapporteringsåret. Det er krevd refusjon av andre på i alt kr 1 984 650
etter kulturminnelovens § 10.
Regional plan for kulturminner ble vedtatt av Fylkestinget i oktober. Planen legges til grunn
for fylkeskommunens arbeid med forvaltning av kulturminner i perioden 2013-2017(21).
Fylkesting vedtok handlingsprogram 2014-2015 i tilknytning til regional plan for
kulturminner. I den forbindelse ble midler avsatt til tiltak etter planen økt med en halv million
kr. Handlingsplanen rulleres årlig.
Riksantikvaren ga i 2013 4,4 mill. kr til bevaringsprogrammet for fredede hus og anlegg, og
fylkeskommunen har gitt tilskudd til 26 fredede prosjekter. Egne tilskudd iht. den gamle
handlingsplan ble det for 2013 gitt i alt kr 286 500 i tilskuddsmidler til 11 prosjekter innen
nyere tids kulturminner, deriblant til flere kurs, som bygningsvernkurs i Budal og
istandsettingsprosjekter, som sikring av Storbrygga i Selbu.
Fylkeskommunen har i 2013 ledet et forprosjekt for et bygningsvernsenter i Trondheim, med
midler fra Riksantikvaren, Trondheim kommune og regionale utviklingsmidler, til sammen kr
750 000. Forprosjektet, som er et samarbeid mellom FoU-miljøene ved NTNU og HiST, samt
Næringsforeningen i Trondheimsregionen, kommunen og fylkeskommunen, leverte
sluttrapport og søknad om pilotprosjekt januar 2014.
Fylkeskommunen har også 2013 hatt stort fokus på digital formidling/digitale fortellinger av
kulturminner via mobiltelefon eller nettbrett (KULMIN). Samarbeidet med Rissa kommune
viser hvordan kulturminner bevisst kan brukes i verdiskaping gjennom satsing på opplevelse,
attraksjonsutvikling og destinasjonsutvikling. Et eksempel på dette er tilretteleggingen på
kulturmiljøet Refsnes, som ble åpnet i juni 2013. Her går den nyetablerte stien gjennom 9000
års historie fra steinalderen for mange tusen år siden til dagens bosetting og bruk av området.
Kulturminnene er ryddet, skiltet og tilrettelagt med Kulmin – digital formidling. Som første i
sitt slag utendørs i Europa, er kulturminnene tilrettelagt med wifi slik at alle de digitale
historiefortellingene langs kulturminnestien kan lastes ned gratis!
Handlingsplanmidlene på eldre tid, kr 292 000, samkjøres med tilskuddsmidler fra de
nasjonale bevaringsprogrammene i regi av Riksantikvaren (BERG og BARK), og går til
skjøtsel og tilrettelegging på utvalgte kulturminner i henhold til prioritert liste utarbeidet med
kommunene i fylket. Blant disse er Refsnes i Rissa kommune, Valseidet i Bjugn kommune,
Geita i Orkdal kommune, Viklem og Hovde i Ørland kommune.
6.2.5 Samferdsel
Transportplan for Sør-Trøndelag
Administrativt har utarbeidelse av Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-23 hatt stort fokus.
Ambisjonen har vært å utarbeide en helhetlig plan for hele samferdselsområdet i Sør-
Årsrapport 2013
99
Trøndelag fylke. Planen ble forelagt og vedtatt av fylkestinget i juni 2013. Planen gir et
sammenfattet bilde av alle samferdselsområder som fylkeskommunen har en rolle i og et
ansvar for. Planen peker på de mest sentrale utfordringene innenfor de enkelte
samferdselsområder og foreslår prioriterte prosjekt og tiltak for å løse utfordringer og utvikle
tjenestene videre.
Transportplanens handlingsprogram 2014-2017
Transportplanen er fulgt opp med et handlingsprogram for perioden 2014-17 med forslag til
anvendelse av budsjett for 2014. Handlingsprogrammet ble forelagt oktobertinget og vedtatt
med fylkestingets tillegg og endringer.
Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Trondheimsregionen
Arbeidet med dette programmet som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 videreføres i vårt
samarbeid med Trondheim kommune og Statens vegvesen knyttet opp mot Miljøpakken. Det
er et ambisiøst mål å redusere privatbilens andel av transportarbeidet fra 58 % til 50 % sett i
lys av den sterke befolkningsveksten i Trondheim og omegnskommunene.
Luftfart
Gjennom fylkeskommunens engasjement i Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes har
det vært arbeidet med å skaffe regionen flere direkte flyforbindelser til utlandet. Ny direkte
rute i 2013 er Krakow. London har kommet opp i 5 direkte avganger pr uke.
Antall reisende utland ble 950 000 i 2013. Lufthavnen er derfor i full gang med å nå målet på
1 mill. passasjerer utland innen 2014. Tallene for 2013 er en økning på 58 % siden 2010.
Luftfartsforum har vært en viktig bidragsyter i dette arbeidet.
KOLLEKTIVTRANSPORT
Bussruter i Trondheim og Klæbu
Det er etablert nye ruter, samt styrking av allerede eksisterende tilbud for å imøtekomme økt
etterspørsel. 1. desember 2013 åpnet det nye kollektivknutepunktet i Prinsenkrysset.
Holdeplassene i Prinsens gate og Kongens gate åpnet ved oppstart av høstrutene. Samtidig
stengtes Torget for trafikk, og holdeplassene øverst i Munkegata ble avviklet. Dette har
effektivisert og forbedret tilbudet til kundene.
Bussruter i resten av Sør-Trøndelag
Året har vært preget av drift av etablerte kontrakter og forberedelse til oppstart av nye
anbudskontrakter. Del II av regionanbudet, som i all hovedsak består av skolekjøring og noe
lokale ruter, ble kunngjort 3. oktober 2012, og tilfalt operatørene Nettbuss Midt-Norge,
Boreal Transport Midt-Norge og Trønderbilene. Kontraktene hadde oppstart 19. august 2013.
Som kjent var det en del oppstartsproblemer, bl.a. utfordringer knyttet til prosesser rundt
virksomhetsoverdragelse av sjåfører i noen områder. Det er jobbet systematisk sammen med
operatørene i ettertid for å sikre et godt tilbud for kundene. Kundetilfredshetsundersøkelser
gir også et godt grunnlag for å måle utviklingen over tid.
Passasjerutvikling
Passasjerveksten fra 2012 ble videreført i 2013 i Stor-Trondheim (Trondheim og Klæbu) og
Trondheimsregionen (Melhus, Malvik, Orkdal og Skaun).
Årsrapport 2013
100
1 454 3445 flere reissende i Storr Trondheim
m i 2013 sam
mmenlignet med 2012 – en vekst på
p
6,3 %.
Passasjerutviklinge n i Trondheim
m og Klæbu 201
10 ‐ 2013
3 0000 000
Antall reisende
2 5000 000
2 0000 000
Antall 2010
A
1 5000 000
Antall 2011
A
1 0000 000
Antall 2012
A
5000 000
Antall 2013
A
0
Antall 2014
A
355 6844 flere reisennde i Trond
dheimsregioonen i 2013 sammenlignet med 20 12 – en vek
kst på ca.
7,6 %.
Passasjerutviklingeen i utvidet takkstområde 201
11 ‐ 2013
300 000
Antall reisende
250 000
200 000
150 000
Antall 2011
A
100 000
Antall 2012
A
Antall 2013
A
50 000
Antall 2014
A
0
Rute 12,114,15,301,391,50
01,1301 ‐ Ved opppstart 19.08.13 rrute 38,86,138,31
10,340,410,4101,,506
Takster og billetterring
Takstenndring april 2013. Økniing av grunnnpris med 2,3
2 %.
Fylkestiinget ble i desember
d
20
013 forelagtt forslag til ny takstmodell fra prossjektgruppeen ny
takstmoodell. Det blle vedtatt att det skulle aarbeides vid
dere med altternative m
modeller.
AtB harr gjennom innformasjonskampanjerr jobbet aktiivt for å få flere
f
til å beenytte produ
uktet
Mobilettt i stedet foor kontanter.
Årsrappport 2013
101
1
Det er også i 2013 et samarbeid med NSB der det gis mulighet for å bruke T-kort periode på
tog.
Markedsundersøkelser og kundetilfredshet
Det er gjennomført to markedsundersøkelser i 2013 med følgende resultater:
Stor-Trondheim
Stor-Trondheim
Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag
April
Oktober
April
Oktober
Total KTI 78
Total KTI 76
Total KTI 72
Total KTI 72
Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Samtidig konstateres
det forholdsvis store variasjoner lokalt i regionen i forhold til tilfredshet, og dette gjenspeiler
de tilbakemeldingene som har kommet i forhold til rutetilbudet.
Trikken i Trondheim
Ny tilskuddsavtale for 2013 ble inngått 18. januar 2013. Nytt f.o.m 2013 er at avtalen med
Boreal Transport M-N nå er gjort om til en bruttoavtale, hvor AtB har inntektsansvaret. Dette
ble gjort bl.a. som følge av innføring av Mobillett hvor det ikke skilles mellom billetter til
buss og trikk, og dermed umuliggjør en korrekt fordeling av inntektene.
KID-Kollektivtransport i distriktene
Pilotprosjektet Busstaxi i Oppdal og Rennebu er videreført i 2013. Det ble i oktobertinget
2013 vedtatt at prosjektet skulle termineres 31.12.2013 og at prosjektet skal etableres som et
nytt prosjekt så snart nye kontrakter er inngått.
Hurtigbåt/båtruter
AtB har f.o.m. 1. januar 2012 ivaretatt administrasjon av båtavtalene i Øyrekken. De øvrige
avtalene er i 2013 administrert av fylkeskommunens samferdselsavdeling.
Alle båtruter ble i juni 2012 lagt ut i anbudskonkurransen «rutetransport sjø 2014».
Konkurransen omfattet tre rutepakker som inkluderer hurtigbåtene i Trondheimsfjorden,
fylkeskryssende hurtigbåtruter både til Møre og Nord-Trøndelag, samt lokalt båttilbud i
Øyrekken og Osen. Anbudskontrakter for alle anbudspakkene ble inngått med FosenNamsos
Sjø 25. februar 2013.
Nye bruttoavtaler hadde oppstart 1. januar 2014.
Ferge
Fergeavtalene har i 2013 vært administrert av fylkeskommunens samferdselsavdeling.
Det har i også i 2013 foregått forhandlinger mellom fergeoperatør Flakk-Rørvik og
fylkeskommunen om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2011,
kompensasjon for bortfall av autopassinntekter og kompensasjon for bortfall av trafikk som
følge av innføring av bompenger. I det siste spørsmålet står partene til dels lagt fra hverandre
og det er ikke oppnådd enighet. De øvrige punktene er langt på vei avklart.
AtB har etter Fylkestingsvedtaket av juni 2012 (sak 60/12) gjennomført konkurransen
«Rutetransport ferge 2015» som en åpen konkurranse med forhandling etter
anskaffelsesforskriften del II.
Årsrapport 2013
102
Anbudskonkurransen dekket totalt fire fergesamband i ytre Trondheimsfjord:
Pakke 1: Brekstad-Valset
Pakke 2: Garten-Storfosna, Garten-Storfosna-Værnes-Leksa og Dypfest-Tarva
Følgende selskap ble tildelt kontrakt på anbudet ferge 2015: Norled AS (rutepakke 1),
Fosenlinjen AS (rutepakke 2). Fosenlinjen AS har påklaget tildelingen som ble gjort til
Norled AS i forhold til rutepakke 1. Saken er p.t. ikke avsluttet.
Drosjeløyver i Trondheim
Fylkestingets vedtak om retningslinjer for drosjevirksomhet i Trondheim er fulgt opp. Det er
blant annet etablert et samarbeidsforum mellom drosjenæringen og fylkeskommunen som
møter to ganger i året.
Trygt hjem for en 50-lapp
Ordningen er videreført som tidligere. Tjenesten har et betydelig mindreforbruk i 2013.
Fristen for å sende inn refusjonskrav og rapporter for 2013 er 31. mars 2014. Det er foreløpig
registrert 2161 passasjerer kjørt ved hjelp av 584 turer i 2013.
Skoleskyss i Sør-Trøndelag
All skoleskyss med buss og drosje i regionene i Sør-Trøndelag omfattes nå av
anbudskontrakter som hadde oppstart 19. august 2013. Etter dette vil AtB sitte med alt ansvar
for planlegging og gjennomføring av skoleskyssen, samt ansvaret for innkreving av
egenandeler fra grunnskolene i fylket. Oppfølgingsverktøyet CERT er implementert i hele
regionen og er ved årsskiftet også under implementering i grunnskolene i Trondheim.
Fylkeskommunen har gjennomført et forbedringsprosjekt med prosesskartlegging og påvist et
betydelig potensial for bedre og mer effektiv saksbehandling.
TT-ordningen
Ved årsslutt 2013 var det registrert 8597 brukere, hvorav 5340 var aktive brukere. Antall
registrerte turer var 97.697, omtrent samme nivå som 2012 med 97.598 turer. Bruksgraden
(bruk av tildelte turer) varierer mellom brukergruppene fra 39,0 % i gruppe 1 (gående
funksjonshemmede), til 14,3 % i gruppe 5 (de som trenger spesialbil). Total bruksgrad er 22,5
%.
Sak om økning av turer for gruppe 1 fra 16 til 20 ble lagt fram for komité og fylkesting høsten
2013. Fylkestinget vil komme tilbake på saken om eventuelle utvidelser av antall TT-turer i
forbindelse med innføring av bestillingstransport i distriktene. Dette må sees i sammenheng,
for å gi et best mulig tilbud til brukere.
Superbussutredning
I etterkant av superbussutredningen har det vært gjort en evaluering av foreslått
stasjonsutforming. Dette har vært gjort ved at SINTEF på oppdrag fra Miljøpakken har
evaluert attraktivitet, effektivitet og universell utforming av holdeplassene K1 og K2 i
Prinsenkrysset. Disse har blitt bygd omtrent som anbefalt i utredningen, og evalueringen
konkluderer med at disse i hovedsak fungerer godt, men har noen utfordringer knyttet til
trengsel og manglende skjerming for vær og vind.
Årsrapport 2013
103
Universell utforming
24 busslommer langs fylkesveg 950 i Malvik kommune og tre busslommer på fylkesveg 740 i
Melhus kommune har blitt oppgradert slik at de nå er universelt utformet. Denne
oppgraderingen har vært delfinansiert gjennom tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet i
kollektivtrafikken. Fylkeskommunen er tildelt 1,899 millioner kroner i tilskudd for 2014 til
videre utbygging av sanntidsinformasjonssystemet på knutepunkter og viktige holdeplasser i
Trondheimsområdet utenom Trondheim kommune. Nye busser med heis er innført på alle
distriktsruter i fylket fra august 2013, slik at disse skal være tilgjengelige for rullestolbrukere,
og alle busser på stamrutene er utstyrt med sanntidsinformasjonssystem.
Park & Ride
I løpet av 2013 er det åpnet innfartsparkering på Sjølyst ved fylkesveg 950, på Sveberg ved
E6 og på Brubakken nord for Melhus sentrum der fylkesveg 740 møter E6. Sistnevnte har
plass til 110 biler. Det er også tilrettelagt parkering under tak for 20 sykler og 5-10 scootere
på Melhus skysstasjon.
Ny hurtigbåtterminal
Ny hurtigbåtterminal på Brattøra åpnet 2. januar 2014. Det var ved nyttår fortsatt små arbeider
som gjensto, men terminalen ventes overtatt fra entreprenør i løpet av februar 2014.
Logistikknutepunkt
Det er ikke satt av midler til videre planlegging eller utbygging av ny godsterminal i NTP for
2014-2023. STFK har i samarbeid med NTFK og Trondheimsregionen søkt om, og mottatt
statlige midler til å avklare lokalisering av et nytt logistikknutepunkt i Trøndelag. Målet er å
bli ferdig med en faglig politisk utredning /prosess våren 2015, med tanke på innspill til neste
NTP.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen
Stortinget har vedtatt elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen i NTP for 2014-2023.
Tidspunkt for oppstart og sluttføring er ikke klart. Gjennom avtale med Foreningen Elbanen
STS har Jernbaneverket begynt detaljplanlegging finansiert av NTFK og STFK (i alt 4 mill.
kroner). Fylkeskommunene har tilbudt ytterligere 16 millioner, men Jernbaneverket krever
investeringsbevilgning fra Stortinget for å fortsette detaljplanleggingen i 2014.
FYLKESVEGNETTET
2013 har vært preget av høy aktivitet både på investeringsprosjekter og drift og vedlikehold.
På Fv 714, Fv 715, og Fv 710 har det vært ferdigstillelse av delprosjekter som har ført til både
sikrere veg og bedre fremkommelighet. Likeledes er arbeidet med å erstatte 3 bruer som ble
tatt av flommen i Ålen ferdigstilt med godt resultat. Det er fortsatt et mindreforbruk på
investering innenfor Miljøpakken og på store prosjekt. Det arbeides nå med en mere effektiv
organisering både innenfor plan- og i byggherremiljøet. Dette mener vi skal gi effekter på
bedre gjennomføringsevne fremover.
Antall trafikkulykker på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag i 2013 er redusert med 20 %
sammenlignet med året før. Antall skadde og drepte er totalt 200, dette er en nedgang på 30 %
i forhold til 2013. Antall drepte er økt fra 3 til 7. Tross økning i antall drepte er det en positiv
utvikling i ulykkestallene på fylkesvegnettet.
Årsrapport 2013
104
Uforutsette hendelser
Store kuldemengder, spesielt de siste to vintersesonger, og perioder med store
nedbørsmengder/snøsmelting har ført til flere hendelser med ras fra fjellskjæringer og
utglidninger av løsmasse i løpet av året.
Raset på Fv 30 ved Eggafossen er den største hendelsen både hva gjelder omfang,
konsekvenser og kostnad. Dette medførte at Fv 30 ble helt stengt på stedet og trafikken
henvist til lange omkjøringsveier, enten via Fv 705 gjennom Selbu/Tydal eller E6/Rv3. Etter
omfattende sikringsarbeider ble veien åpnet for trafikk etter en periode med tidvise åpninger.
Rashendelse på Fv 710 ved Kallurdalstunnelen medførte stenging av veien mens rensk-,
sikrings- og ryddearbeider pågikk, men av relativt kort varighet før veien igjen ble åpnet for
trafikk.
Ved begge disse hendelsene var det en del kritikk på skilting/informasjon om stengt veg og
omkjøringsruter. Dette ble etter hvert forbedret i forhold til stenging ved Eggafossen og vil
generelt bli forbedret på de viktigste vegrutene.
Ras på Fv 14 ved Hellfjorden. Veien ble stengt og her var det ingen omkjøringsmulighet, så
hendelsen fikk derfor betydelige konsekvenser i Roan kommune. Omfattende og krevende
sikringsarbeid ble raskt igangsatt og vegen gjenåpnet for trafikk.
Utover disse hendelsene har det vært flere tilfeller av mindre steinras og utglidninger med
kortere stengninger. Her kan nevnes ras/utglidning av løsmasser både på Fv 633 i Grytdalen
og Fv 630 ved Håggåbrua, begge i Midtre Gauldal kommune. Fv 950 v/Muruvik, Fv715
Trolla, Fv 30 Krokan, Fv 720 Finnlia og Fv 968 Renå i Selbu.
Ekstremværene Hilde og Ivar medførte skader som hittil delvis er reparert, kostnader vil
komme også i 2014.
Forfall på fylkesvegnettet
Det er registrert et stort forfall (estimert til 890 mill. kr eksklusiv oppgradering) på vegnettet.
Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal, dårlig
stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70
tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i
dag (mye mer tungtransport og økt trafikk i dag). Det følger derfor et stort
oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til fylkesvegnettet. I tillegg
til vegelementet er det registrert et stort oppgraderingsbehov også på konstruksjoner på
fylkesvegnettet (tunnel, bruer osv.). I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det
registrert større aktivitet av ras- og skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet
for en satsing på vedlikehold av vegnettet.
Utfordringer rundt vintervedlikehold
Vinterdriften 2013 for driftskontraktene viser et merforbruk i forhold til budsjettert
normalvinter på 21,2 %, men er 4,2 % lavere enn i 2012. Det er særlig forbruk av strøsand
som er betydelig større enn planlagt, mens kostnader til brøyting og høvling i 2013 er
tilnærmet lik plan. Forbruket av salt er også vesentlig større enn normalåret. Dette skyldes i
stor grad at friksjonskravene er økt uten at mengdene for normalåret er justert for dette.
Årsrapport 2013
105
Nivået for normalvinter i kommende kontrakter vurderes og endres ut fra erfaringer og
utvikling de seneste vintre.
Teleløsningsperioden førte til noe fremkommelighetsproblemer og behov for reparasjoner på
enkelte fylkesveger. Grusvegene får generelt nedsatt fremkommelighet i større eller mindre
grad som følge av oppbløting av overflaten og dype spor. Vi registrerer også at vinterhalvåret
og telebrytningen fører til stadig fler skader på asfaltdekkene i form av flatevis krakelering og
sprekkedannelser, særlig på gamle og slitte dekker.
Utfordringer på bru/fergekai
Som tidligere omtalt er det store utfordringer rundt vedlikehold av bru og fergekai. De årlige
budsjettene har ikke vært tilstrekkelige til å dekke alt nødvendig vedlikehold for sikker bruk
av denne infrastrukturen, Området vil være gjenstand for en nærmere gjennomgang og det vil
vurderes om tidligere opparbeidet etterslep kan dekkes med omdisponering av øvrige drifts/vedlikeholdsmidler.
Utfordringer på asfalt
SVV registrerer et økende og hurtig eskalerende etterslep på faste dekker. Årlig behov for å
holde tritt med slitasjen er på ca. 100,0 mill. kr i følge vurderinger og analyser som er gjort av
fagmiljøet. Budsjett for 2013 er på 68,2 mill. kr. Vi er meget bekymret for denne utviklingen.
Kostnadene til asfaltlapping, som følge av at asfalten forfaller, er kraftig økende. Det legges
nå inn større mengder asfaltlapping i de nye driftskontraktene som lyses ut.
6.3 Utfordringer - Regional utvikling:
Reduserte rammer fra statlig nivå tilsier ytterligere spissing og prioritering av
innsatsområdene for de regionale utviklingsmidlene. Fylkeskommunens innsats skal og må
skje på flere ulike områder ettersom sammenhengen mellom samfunnsutvikling og
næringsutvikling krever bred tilnærming. Som eksempler på slik sammenheng refereres det
bl.a. til arbeidet med tilrettelegging av bredbånd, arbeidet med interkommunal kystsoneplan
(som gir forutsigbarhet for havbruksnæringen), sammenhengen mellom kulturminne – reiseliv
- friluftsliv, arbeidet med å kvalifisere framtidig arbeidskraft for lokalt/regionalt næringsliv og
de videregående skolenes tilbud i dette, samt behov for tilpassede boliger og bidrag til at en
økt andel av arbeidsinnvandrerne ønsker fast bosetting. Fylkeskommunens samspill med
kommunene i deres planarbeid skal understøtte kommunenes helhetlige grep om egen
lokalsamfunnsutvikling.
Sør-Trøndelag fylkes «tyngdepunktprofil» med Trondheims sterke posisjon og med Orkdal
som nest-største tettsted tilsier at perspektivet må være både by- og distriktsrettet. Betydelig
vekstkraft ligger i Trondheim, men også innslaget av et betydelig naturressursbasert
næringsliv (marin sektor, skog- og jordbruk, mineraler, energi og reiseliv) tilsier et fortsatt
sterkt distriktsfokus.
Arbeidet med en regional plan for arbeidskraft og kompetanse blir ett viktig innsatsområde i
2014.
Årsrapport 2013
106
7 Investeringer
7.1 Status investeringsprosjekter
7.1.1 Videregående skoler
Investeringsprosjekter gjennomføres med egen prosjektledelse i henhold til oppdaterte
vedtatte rammer og planlagt fremdrift.
Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende:
•
•
•
Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3
Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av
skolebygg
Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre
skolebygg
Agresso Investerings- og kontraktsmodul er i 1. halvår 2013 implementert som
prosjektregnskapssystem slik at prosjekt- og driftsregnskap er integrert. Dette vil på sikt
forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi, kontrakter og endringer. Fortsatt mangler
utvikling av rapporteringsdelen.
Regnskap, budsjett, prognose, totalt og på årsbasis, fremkommer av vedlagte tabeller.
Enkeltprosjekter kan ha finansiering fra flere investeringsprogram, slik at totalramme i
enkelte tilfeller avviker fra bevilgningsvedtak på enkeltprosjekter.
Vi har følgende kommentarer generelt og til enkeltprosjekter:
Resultat 2013
Pr. 31.12.13 er det forbrukt 614,59 mill. kr av revidert totalbudsjett 2013 på 452,32 mill. kr.
Årsforbruket omfatter utfakturerte omstridte entreprenørkrav før sluttoppgjør er gjennomført.
Resultat/prognose 2013-2016
Det prognoseres et netto merforbruk på investeringer på løpende prosjekter i perioden 201316 på 8,0 mill. kr inkl. tidligere års forbruk/budsjett.
Årsrapport 2013
107
Mer-/mindreforbruk er knyttet til følgende prosjekter og forhold:
Strinda vgs
Prosjektet er ferdig høst 2013 og sluttoppgjør pågår. Det prognoseres et merforbruk på 6,8
mill. kr som inndekkes som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede
prosjekter i skolebruksplan 3.
Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs.
Beløpet er omstridt og avvist, men ble fakturert av entreprenøren ved sluttoppgjøret i
desember 2013. Forhandlinger pågår, men prognose omfatter ikke avsetning til varslet krav.
Skolebruksplan 4-planarbeid
Prosjektet har et merforbruk på 0,5 mill. kr, som inndekkes gjennom i bevilget beløp for
planperioden 2014-17 for videreføring av prosjektet.
Hitra vgs
Prosjektet er ferdig årsskiftet 2013/14 med et merforbruk på 0,7 mill. kr som inndekkes
gjennom rammetildeling Teknisk oppgradering som prosjektet er delfinansiert av.
Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter
Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter er avsluttet i 2013 med sluttprognose i
samsvar med revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren er avklart primo 2014
Orkdal vgs
Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs
viser et merforbruk på 2,2 mill. kr som inndekkes fra sentral styringsreserve.
Sentral prosjektledelse/styringsreserve
I skolebruksplan 3 er det avsatt en felles usikkerhetsreserve i tillegg til felles planlegging.
Udisponerte midler inkl. ikke forbrukte pr 31.12.13 var 3,9 mill. kr.
Teknisk oppgradering/Bedre skolebygg
Status på prosjekter knyttet til investeringsprogrammet Teknisk Oppgradering og Bedre
Skolebygg blir rapportert i årlig sak til Fylkesutvalget
Oversikt finansiering av mer-/mindreforbruk
Mer-/mindreforbruk på avsluttede prosjekter er planlagt finansiert som følger, jfr. sak 97/11:
Prosjekt
Charlottenlund vgs
Strinda vgs
Orkdal Vgs
Hitra vgs
Felles styringsreserve
Teknisk Oppgradering
Sum forbruk/finansiering
Beløp
(mill NOK)
+ 8,0
- 6,8
- 2,3
- 0,7
+ 1,1
+ 0,7
0,0
Årsrapport 2013
108
Alle tall i mill 2013 kr, framdrift i mnd/år
Investeringsprosjekt
2012
2013
Regnskap
2013
Budsjett
2013
Strategiplan 2013-2016
Ferdigstillelse
Budsjett
Revidert
Avvik
Akkumulert
Akkumulert
Total
Prognose
Estimert
justering
budsjett
fra rev.budsj.
forbruk
forbruk
budsjett
sluttsum
totalt avvik
2013
2013
2013
pr 31.12.12
pr 31.12.13
for prosjekt
Plan
Prognose
Avvik*
(mnd)
Skolebruksplan 3
Sentral prosjektledelse/planarbeid og
felles usikkerhtesreserve *
Skjetlein vgs.
Gauldal skole og kultursenter
Charlottenlund vgs - nybygg
Strinda vgs.
Thora Storm vgs. Bispegt.
1,76
8,40
-6,80
1,60
-0,16
11,20
12,96
28,40
28,40
0,00
følger SB3
følger SB3 - 2017
83,95
46,10
13,90
60,00
-23,95
70,00
153,95
134,85
134,85
0,00
ferdig
ferdig
2,56
0,00
0,00
-2,56
259,20
3,62
476,37
111,11
443,25
324,60
450,00
324,60
-6,75
0,00
ferdig
12.12.2014
ferdig
06.02.2015
2
0,49
0,00
0,86
0,86
0,37
217,17
107,49
116,00
114,90
24,00
-22,30
140,00
92,60
-77,17
-14,89
Andre investeringer fra tidligere
strategiperioder:
0,35
3,10
0,00
3,10
2,75
2,79
3,14
57,50
57,50
0,00
31.07.2016
30.07.2016
0
Trondheim Fagskole - skisseprosjekt
1,00
0,00
4,00
4,00
3,00
0,00
1,00
4,00
4,00
0,00
31.12.2013
01.05.2014
4
Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning
Ladejarlen
Skjetlein Grønt Kompetansesenter
0,28
0,00
0,00
-0,28
25,41
12,40
9,60
22,00
-3,41
26,25
51,66
55,30
55,30
0,00
ferdig
ferdig
95,50
18,70
13,00
31,70
-63,80
7,34
102,84
52,03
52,03
0,00
01.05.2014
01.07.2014
Frøya vgs. - nye lokaler samlokalisert
med kulturhus (selvfinansierende)
1
Heimdal vgs. rehabilitering inkl.
tannklinikk Saupstad/Heimdal
0,72
26,80
-26,00
0,80
0,08
4,89
5,61
293,50
293,50
0,00
utsatt
utsattt
Malvik vgs - flerbrukshall og utvidet elevtall
5,30
65,30
-57,00
8,30
3,00
4,10
9,40
156,56
156,56
0,00
20.08.2015
20.08.2015
Orkdal vgs.
0,30
4,10
0,00
4,10
3,80
123,03
123,33
115,90
115,90
0,00
ferdig
ferdig
Skolebrukdsplan 4 - Planarbeid
1,33
0,00
0,00
0,00
-1,33
0,16
1,49
1,00
1,50
-0,50 videreført til 31.12.2017
9,01
9,01
-0,57
0,00
9,58
9,10
9,83
-0,73
ferdig
ferdig
0
0,00
-0,03
0
videreført til 31.12.2017
Nye prosjekt:
Hitra vgs. - Ombygging av bibliotek
9,58
0,00
0,03
0,00
Orkdal vgs. - Bygg E og utomhus + NY SAK
6,72
0,00
5,50
5,50
-1,22
0,00
6,72
49,50
49,50
0,00
høsten 2016
høsten 2016
0
0,91
0,00
2,00
2,00
1,09
0,00
0,91
6,00
6,00
0,00
01.06.2014
01.06.2015
12
Heimdal vgs. - NY Heimdal vgs. planlegging
- inkl. tannklinikk
Meldal vgs. Rehabilitering
15,01
12,50
0,00
12,50
-2,51
1,89
16,90
71,30
71,30
0,00
31.12.2014
31.12.2014
0
Fremtidens klasserom, pilotprosjekt
og selvfinansierende del
2,53
0,80
0,00
0,80
-1,73
0,03
2,56
2,60
2,60
0,00
ferdig
ferdig
0
Bygge- og eiedomstjenesten , prosjekter
0,37
0,00
0,12
0,12
-0,25
14,09
17,50
0,00
17,50
3,41
1,51
15,60
18,70
18,70
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
9,10
9,10
0,00
01.05.2014
01.07.2014
2
21,74
53,10
-17,27
35,83
14,09
16,78
38,52
252,40
252,40
0,00
følger perioden
følger perioden
Undervisningsfartøy Frøya vgs
Frøya - NYTT sjøhus
Prosjekter med årlig tildeling:
Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgrader
Byggeprosjekter under samferdsel:
Bussdepot Ranheim
0,09
0,00
0,00
0,00
-0,09
0,44
0,53
207,70
207,70
0,00
2017
2017
Bussdepot Sandmoen
4,33
0,00
0,00
0,00
-4,33
163,37
167,70
204,60
204,60
0,00
ferdig
ferdig
65,68
30,20
48,80
79,00
13,32
14,57
80,25
79,00
79,00
0,00
ferdig
ferdig
0,00
0,00
1,26
1,26
1,26
- Nye prosjekt:
Hurtigbåtterminalen, Trondheim havn
- selvfinansierende
Nye hvilebrakker AtB - selvfinansierende
Bussanlegg på Sorgenfri
Sum strategiplan 2013-2016
0,00
8,76
5,00
7,00
12,00
3,24
2,70
11,46
12,00
12,00
0,00
ferdig
ferdig
25,13
0,00
27,40
27,40
2,27
1,05
26,18
27,40
27,40
0,00
ferdig
ferdig
718,58
534,90
37,08
571,98
-146,60
714,92
1 429,77
2 616,29
2 624,27
-7,98
Disponeringer fra rammebevigninger knyttet til Felles usikkerhetsreserve, Teknisk Oppgradering og Bedre skolebygg er medtatt i totalt budsjett pr. prosjekt for perioden 2013-16, men er ikke fratrukket i angitt beløp for de enkelte rammebevilgninger
Budsjett 2013 omfatter kun årlige budsjettvedtak og inkl ikke overføringer fra rammebevilgninger
Oppgitte tall inkluderer også Frøya kommunes andel av prosjektet. STFK's andel for 2013 er 32,98 mill. Totale forbruk for STFK's andel pr. 31.12.2013 er kr 37,74 mill.
Årsrapport 2013
109
7.1.2 Kollektivtrafikkanlegg
Båtterminalen på pirterminalen i Trondheim ble ferdigstilt i 2013. Akkumulerte kostnader er
foreløpig regnskapsført med 80,25 mill. kr, marginalt over vedtatt revidert budsjett på 79 mill.
kr. Regnskapet er ikke avsluttet, og det kan påløpe noen kostnader knyttet til restarbeider på
prosjektet.
Ombygging og tilpasning av depotene på Sorgenfri er gjennomført i henhold til budsjett.
Anlegget er imidlertid gammelt og muligheten for at nye oppgraderingsbehov kan oppstå er
til stede. Noen investeringer er også foretatt på tekniske anlegg på depotet på Sandmoen for å
sikre kontinuerlig drift. Dette har ikke vært budsjettert.
Knutepunkt Dyrøy er forsinket slik at det har ikke blitt noen belastninger på 2013-regnskapet.
7.1.3 Fylkesveier/mindre samferdselsanlegg
Alle tall i mill 2013 kr
2013
Investeringsprosjekt
Regnskap
Store fylkesveganlegg
Mindre utbedringer
Rassikring
Tiltak for gående og syklende
Trafikksikkerhetstiltak
Miljø‐ og servicetiltak
Kolletivtrafikktiltak
Planlegging
Grunnerverv
Refusjon forskotteringer
Miljøpakke nye fylkesveier
Miljøpakke ‐ belønningsmidler
Sum 299,8
43,2
97,7
20,0
34,0
1,6
24,3
1,4
1,2
7,4
31,3
26,8
588,8
Avvik fra Opprinnelig Økt bruk av Vedtak Revidert FT 9/13 FT 49/13 FT 99/13
opprinnelig budsjett
bompenger Miljøpakken budsjett
budsjett
353,9
2,8
1,9
‐45,0
23,5
337,1
54,1
57,0
‐0,2
‐3,7
53,1
13,8
105,2
105,2
7,5
27,2
‐1,3
‐6,4
19,5
7,2
26,6
26,6
‐7,4
1,4
‐2,0
‐0,6
‐0,2
10,8
0,0
10,8
‐13,5
1,7
1,7
0,3
2,2
2,2
1,0
7,0
7,0
‐0,4
50,5
50,5
‐7,6
26,8
26,8
643,4
1,3
‐10,2
‐45,0
23,5
26,7
639,8
54,8
Statens Vegvesen har utarbeidet en årsrapport for 2013 som omhandler status og resultater
rundt SVVs leveranser til fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Det vises til denne rapporten for
mer detaljerte opplysninger rundt den enkelte aktivitet. De vesentlige elementene er
sammenfattet og omtalt i den følgende tekst.
Statens Vegvesen har utarbeidet følgende oversikt over bruk av midler til investeringer:
SVVs budsjett avviker fra fylkeskommunens da de har inkludert ubrukte midler fra tidligere
år i revidert budsjett. Regnskapet omfatter også den bompengefinansierte delen av
fylkesvegene som ikke er kommet med i fylkeskommunens regnskap (se kap. 1.4.1 og note 17
til regnskapet).
Årsrapport 2013
110
Investeringsbudsjettet (inkludert rassikring, Miljøpakken og bompenger) har et mindreforbruk
på cirka 154 mill. kr. Størstedelen av dette er knyttet til periodiseringsavvik pga. optimistiske
budsjett og/eller forsinket fremdrift. En forsinkelse på et stort prosjekt vil gi forholdsvis store
utslag på samlet mindreforbruk. Det er særlig store prosjekt og Miljøpakken mindreforbruket
kan knyttes til.
Store fylkesveganlegg
I forhold til disponible midler for året ble forbruket til slutt en del lavere – totalt sett et
mindreforbruk på 60,2 mill. kr. Noe av mindreforbruket på Laksevegen skyldes forsinket
planlegging. Det aller meste er imidlertid knyttet til den pågående entreprisen på Laksevegen.
En del av dette er en varig besparelse. I tillegg har Dolmsundet et mindreforbruk på ca. 10
mill. kr i 2013 som skyldes forsinkelser i bruentreprisen. Totalkostnaden på dette prosjektet
har imidlertid økt vesentlig.
Fv 715 Fosenvegene
2013 har vært et år med god aktivitet på Fosenvegene. Flere prosjekter er ferdigstilt og vi har
gått inn i anleggsfasen på ett nytt; Keiserås - Olsøy. Tempoet på planlegging og prosjektering
har økt, og anleggsaktiviteten vil tilta ytterligere i løpet av andre halvår 2014.
Tildelte midler for 2013 var totalt for Fosenvegene 245,3 mill. kr, mens forbruket har vært
10,8 mill. kr høyere, omtrent på linje med årsprognosen på 258,6 mill. kr.
De mest sentrale utfordringene i 2014 vil være å opprettholde trykket på plan- og
prosjekteringsarbeidet, både for å sluttføre pakke 1 og 2, men også for å komme i gang med
pakke 3, der det nå er gitt klarsignal for planleggingsstart. I tillegg ser vi det som sentralt å
kvalitetssikre anbudsutlysningene for de prosjektene som skal inn i anleggsfasen i 2014.
Fv 714 Laksevegen
Det meste av aktiviteten i 2013 har vært knyttet til tunnelene (Vasslag-, Fenes- og
Brattstiåstunnelen) som alle nå er åpnet, Valslagtunnelen ble som den siste, åpnet av
statssekretær Bård Hoksrud 7. januar 2014. Tunnelene har vært suksessprosjekter både
fremdrifts- og kostnadsmessig, og er et eksempel på god og helhetlig prosjektgjennomføring.
Årsrapport 2013
111
Planlegging på strekningene Snildalssæter-Berg og Melvatn-Mjønes har kommet godt i gang,
dog ser vi at dette arbeidet er utfordrende og tidkrevende. Både topografi og
grunnforhold/geoteknikk gir utfordringer med tanke på å finne en god og gjennomførbar
veglinje.
Totale disponible midler i 2013 var 260,4 mill. kr. Av dette er 137,2 mill. kr
rassikringsmidler til Vasslagtunnelen. Regnskapet viser et forbruk på 202,0 mill. kr.
Mindreforbruket er i all hovedsak relatert til kostnadsbesparelsene på tunnelene.
Endelig godkjenning av bompengesøknaden ble gitt i desember, og innkreving vil starte så
snart avtaleverket mellom Vegdirektoratet og bomveiselskapet er på plass, forhåpentligvis
1.mars 2014.
Fv 714 Vikansvingen – Stråmyra (Dolmsundet)
2013 har vært et innholdsrikt, krevende og utfordrende år for prosjektet.
Kontrakt er skrevet med NCC og arbeidet på bruentreprisen (del 2) er igangsatt, vel 2
måneder senere enn først antatt. Betydelige overskridelser er allerede identifisert på del
2/NCC-kontrakten, primært som følge av mangelfull prosjektering og et ufullstendig
anbudsgrunnlag.
Totalprognosen har siden forrige rapportering økt med ytterligere 25,4 mill. kr til 337,4 mill.
kr. Økningen skyldes i hovedsak betydelige mengdeendringer relatert til bruentreprisen.
Mulige kutt er vurdert, men ingen reelle kuttmuligheter er identifisert. Det vises til FT-sak
10/14.
Mindreforbruk på 10,1 mill. kr i 2013 skyldes i hovedsak forsinket fremdrift fra
hovedentreprenørens side.
Miljøpakken
Miljøpakkens programområder har hittil vært preget av lav aktivitet på grunn av manglende
planavklaringer og uavklarte prosjekt. Dette har også vært situasjonen i 2013, selv om det har
vært høyere aktivitet og forbruk i forhold til tidligere år. Miljøpakkens handlingsprogram for
2014-17 legges frem for fylkestinget i februar 2014, dette er forventet å bidra til bedre
gjennomføringsevne fremover.
Totalt for fylkesveimidler, belønningsmidler og bompenger fylkesvei var de disponible
midlene i 2013 113,7 mill. kr, regnskapsførte kostnader på 68,1 mill. kr og dermed et overført
mindreforbruk til 2014 på 45,6 mill. kr (63,2 mill. kr i 2013).
Det gjøres oppmerksom på at det nødvendigvis ikke er samsvar mellom fylkeskommunal
bevilgning og prosjekt på fylkesveg. En utfordring i rapporteringssammenheng er at flere av
de nevnte prosjektene er delfinansiert med midler fra andre bevilgningskilder enn de
fylkeskommunale, og at den endelige kostnadsfordelingen pr bevilgning må gjennomføres
etter at sluttoppgjør for det enkelte prosjekt er avsluttet.
For ytterligere detaljer rundt investeringsprosjekter på fylkesveiene i 2013 vises det til SVVs
rapport til fylkeskommunen.
Årsrapport 2013
112
8 Vedlegg
8.1 BMS
Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet
er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og
planlegging.
Balansert målstyring består av ulike elementer:
Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er:
Å utvikle regionen til Europas mest kreative region
Vårt verdigrunnlag er:
Vi skal gjøre hverandre gode
Vi skal være grensesprengende
Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet
strategiske mål for virksomheten. Disse er:
Brukere:
STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket.
For opplæring er målet:
Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang
læring.
Regional utvikling:
STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i
fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner.
Interne prosesser:
Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og
service i alle ledd.
Økonomi:
I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på
mål og verdier.
Medarbeidere læring og fornyelse:
STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og
lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer.
Årsrapport 2013
113
For opplæring er målet:
Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle
ansatte.
Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende
måleindikatorer.
Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere
(elevinspektørene, kommuneundersøkelsen, internundersøkelsen), og medarbeidere
(medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for
store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og
utviklingen er.
Forklaring til styringskortene:
Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder.
Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge
betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Trendpilene viser endring som krysser
grenseverdier.
Årsrapport 2013
114
8.2 Økonomiske oversikter
Hovedoversikt
Hovedoversikt brutto driftsresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40-41 Politisk styring og kontrollorganer
42-48 Administrasjon, adm.lokaler
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
70-71 Næringsutvikling, regional utv.
7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler
72 Fylkesveger
74-79 Kulturaktivitet
840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk.
870 Renter/utbytte og lån
1. Brutto driftsresultat
1)
2 012
2 013
Regnskap
26 998
102 945
1 484 023
108 825
117 855
696
-9 213
0
331 825
648 619
114 012
-1 416 891
-1 745 688
1 460
-234 533
-146 588
Budsjett
27 123
121 267
1 496 414
106 671
117 096
-3 582
-12 000
0
326 980
630 285
106 776
-1 348 183
-1 765 001
0
-196 153
-146 588
Avvik
125
18 322
12 391
-2 154
-759
-4 278
-2 787
0
-4 845
-18 334
-7 235
68 708
-19 313
-1 460
38 380
0
Regnskap
29 186
129 493
1 538 260
112 789
260 098
11 234
-10 336
0
304 600
780 311
166 319
-1 502 563
-1 775 834
0
43 557
-176 217
Budsjett
27 184
144 807
1 534 374
116 840
262 779
2 490
-12 000
0
275 360
603 538
168 308
-1 475 935
-1 758 853
0
-111 108
-176 217
Avvik
-2 002
15 314
-3 886
4 050
2 681
-8 744
-1 664
0
-29 240
-176 773
1 988
26 628
16 981
0
-154 668
0
-381 120
-342 741
38 380
-132 660
-287 325
-154 668
minus 7101,7102 og 7103
Hovedoversikt eksternt finansresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
72 Fylkesveger
2. Eksternt finanstresultat
2 012
Regnskap Budsjett
1
5 435
4 266
4 291
4 228
1 428
2 364
-7 026
-6 000
1 870
3 236
0
0
0
0
-156
0
8 252
10 000
-2 483
241
268 950
284 000
280 561
302 335
Årsrapport 2013
2 013
Avvik
-1
-1 169
-63
936
1 026
1 366
0
0
156
1 748
2 724
15 050
21 773
Regnskap Budsjett
0
0
4 332
3 600
3 841
3 794
1 319
2 634
-7 532
-7 817
1 295
1 928
0
0
0
0
-158
0
8 047
10 145
-2 609
-1 762
196 094
260 000
204 629
272 522
115
Avvik
0
-732
-47
1 315
-285
633
0
0
158
2 098
847
63 906
67 893
En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost
avskrivninger:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2 012
Regnskap
26 999
108 380
1 488 314
110 253
110 829
2 566
-9 213
0
331 669
656 871
111 529
-1 416 891
-1 745 688
270 410
Budsjett
27 123
125 533
1 500 642
109 035
111 096
-346
-12 000
0
326 980
640 285
107 017
-1 348 183
-1 765 001
284 000
46 028
-146 588
3. Netto driftsresultat
-100 560
40 Politisk styring og kontrollorganer
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk.
2 013
Regnskap
29 187
133 826
1 542 101
114 108
252 566
12 529
-10 336
0
304 442
788 358
163 710
-1 502 563
-1 775 834
196 094
Budsjett
27 184
148 407
1 538 168
119 474
254 962
4 418
-12 000
0
275 360
613 683
166 546
-1 475 935
-1 758 853
260 000
106 181
-146 588
Avvik
124
17 154
12 328
-1 218
267
-2 912
-2 787
0
-4 689
-16 586
-4 512
68 708
-19 313
13 590
60 154
0
248 188
-176 217
161 414
-176 217
Avvik
-2 003
14 582
-3 933
5 365
2 396
-8 111
-1 664
0
-29 082
-174 675
2 836
26 628
16 981
63 906
-86 774
0
-40 407
60 153
71 971
-14 803
-86 774
Hovedoversikt internt finansresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2 012
Regnskap
Budsjett
2 013
Avvik
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
72 Fylkesveger
880 Interne finansieringstransaksjoner
1 072
4 372
1 813
-2 784
0
0
0
6 206
20 039
-1 909
25 984
1 072
4 302
1 473
-3 540
0
0
0
0
0
0
37 100
0
0
-70
-340
-756
0
0
0
-6 206
-20 039
1 909
11 116
4. Intern finansresultat
54 793
40 406
-14 386
Årsrapport 2013
Regnskap Budsjett
0
0
1 326
1 326
9 159
9 277
-173
0
-143 198 -142 913
0
0
0
0
0
0
28
-130
21 934
21 934
-56 880
-58 363
95 834
183 673
-71 970
14 804
116
Avvik
0
0
118
173
285
0
0
0
-158
0
-1 483
87 839
86 774
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40 Politisk styring og kontrollorganer
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
74 - 79 Kulturaktivitet
80-88
5. Resultat (3+4)
1)
2 012
2 013
Regnskap Budsjett
26 999
27 123
109 452
126 605
1 492 686 1 504 944
112 065
110 507
108 045
107 556
2 566
-346
-9 213
-12 000
0
0
337 875
326 980
676 909
640 285
109 620
107 018
-3 012 773 -2 938 672
-45 769
0
Avvik
Regnskap Budsjett
29 187
27 184
124
135 151
149 733
17 154
12 258 1 551 260 1 547 445
113 935
119 474
-1 559
109 368
112 049
-489
12 529
4 418
-2 912
-10 336
-12 000
-2 787
0
0
0
304 470
275 230
-10 895
810 292
635 617
-36 624
106 831
108 183
-2 602
74 101 -3 162 687 -2 967 333
45 769
0
0
minus 7101,7102 0g 7103
Årsrapport 2013
117
Avvik
-2 003
14 583
-3 815
5 539
2 681
-8 111
-1 664
0
-29 240
-174 676
1 352
195 354
0
Politisk styring og kontrollorganer
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2012
2013
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101Kontroll og revisjon
Regnskap
7 999
5 454
1 866
3 498
1
429
2 035
203
5 513
Regnskap
7 740
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
Budsjett
4 379
4 644
3 330
4 684
1 264
2 100
686
6 097
Avvik
-3 361
-1 784
1 445
1 339
-12
806
0
-560
126
Driftsutgifter
Driftsinntekter
26 998
26 433
565
29 186
28 899
287
27 184
27 184
-
-2 002
-1 715
-287
Alle tall i 1000 kr
Eksterne finanstransaksj.
Finansinntekter/Utgifter
Renteinntekter
Renteutgifter
Aksjeutbytte
Avdrag
Utlån/kjøp/salg av aksj./andel
2012
2013
Regnskap
Regnskap
1
Budsjett
0
Avvik
-
-
-0
-
1
0
-
-0
En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat:
Alle tall i 1000 kr
3. Netto driftsresultat (1+2)
26 999
Årsrapport 2013
29 187
27 184
-2 003
118
Alle tall i 1000 kr
Interne finanstransaksj.
Bruk av fond
Bruk av tidligere overskudd
Bruk av likviditetsreserve
Sum interne finansinntekter
2012
2013
Regnskap
Regnskap
-
Avsetning til fond
Overføring til kapital rsk.
Sum interne finansutgifter
-
-
Budsjett
-
Avvik
-
-
-
-
-
-
-
-
Resultat
En oppsummering av tabellene gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101 Kontroll og revisjon
5. Resultat (3+4)
2012
2013
Regnskap
8 000
5 454
1 866
3 498
1
429
2 035
203
5 513
Regnskap
7 741
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
Budsjett
4 379
4 644
3 330
4 684
1 264
2 100
686
6 097
Avvik
-3 362
-1 784
1 445
1 339
-12
806
0
-560
126
26 999
29 187
27 184
-2 003
Årsrapport 2013
119
Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
420 Administrasjon
470 Premieavvik
480 Diverse fellesutgifter
Driftsutgifter
Driftsinntekter
2012
Regnskap
140 195
-7
5 662
Regnskap
141 883
-56
7 246
2013
Budsjett
156 849
-635
4 157
-62 129
16 062
3 163
-44 749
22 275
2 894
-40 980
21 957
3 459
Avvik
14 966
-579
-3 089
3 769
-318
565
102 945
147 913
-44 968
129 493
179 496
-50 003
144 807
175 059
-30 252
15 314
-4 437
19 751
1 609
Regnskap
-2
1 201
2013
Budsjett
1 500
3 826
3 133
2 100
5 435
4 332
3 600
-732
148 407
14 582
Alle tall i 1000 kr
Renteinntekter
Renteutgifter
Aksjeutbytte
Avdrag
2012
Regnskap
Avvik
2
299
-1 033
-
Alle tall i 1000 kr
108 380
Årsrapport 2013
133 826
120
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
2012
Regnskap
-
Regnskap
-
2013
Budsjett
-
Avvik
-
Avsetning til fond
1 072
1 072
1 326
1 326
1 326
1 326
-
1 072
1 326
1 326
-
2012
Regnskap
143 179
-7
9 185
Regnskap
144 327
-56
10 460
2013
Budsjett
158 175
-635
7 757
-62 129
16 062
3 163
-44 749
22 275
2 894
-40 980
21 957
3 459
Avvik
13 848
-579
-2 703
3 769
-318
565
109 452
135 151
149 733
14 583
Resultat
En oppsummering av tabellene gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
420 Administrasjon
470 Premieavvik
480 Diverse fellestiltak
5. Resultat (3+4)
Årsrapport 2013
121
Opplæring
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Driftsutgifter
Driftsinntekter
2012
Regnskap
1 257 646
146 057
128 607
-71 000
22 713
1 484 023
1 960 534
-476 511
Regnskap
1 329 597
168 251
124 415
-97 600
13 597
1 538 260
2 069 855
-531 595
2013
Budsjett
1 339 677
153 929
138 387
-97 619
1 534 374
1 928 994
-394 620
Avvik
10 080
-14 322
13 972
-19
-13 597
-3 886
-140 861
136 975
Alle tall i 1000 kr
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
2012
Regnskap
11
1 919
2 361
Regnskap
-14
1 539
2 316
4 291
3 841
2013
Budsjett
Avvik
3 794
14
16
-77
-47
1 538 168
-3 933
1 555
2 239
Alle tall i 1000 kr
1 488 314
1 542 101
2012
Regnskap
-12
Regnskap
-129
-12
82
4 302
4 384
4 372
-129
3 011
6 277
9 288
9 159
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
Avsetning til fond
Årsrapport 2013
2013
Budsjett
Avvik
129
129
-11
-11
118
3 000
6 277
9 277
9 277
122
Resultat
En oppsummering gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
5. Resultat (3+4)
2012
Regnskap
1 266 187
146 127
128 659
-71 000
22 713
1 492 686
Årsrapport 2013
Regnskap
1 341 746
168 241
125 276
-97 600
13 597
1 551 260
2013
Budsjett
1 351 888
153 929
139 247
-97 619
1 547 445
Avvik
10 142
-14 312
13 971
-19
-13 597
-3 815
123
Tannhelse
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Driftsutgifter
Driftsinntekter
2012
2013
Regnskap
28 965
71 080
8 780
Regnskap
29 729
79 696
3 365
Budsjett
36 536
80 304
-
Avvik
6 807
608
-3 365
108 825
191 905
-83 080
112 789
196 428
-83 639
116 840
193 611
-76 771
4 050
-2 817
6 868
Alle tall i 1000 kr
2012
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
Regnskap
-2
499
931
Regnskap
0
388
931
Budsjett
1 474
1 160
1 428
1 319
2 634
1 315
119 474
5 365
2013
Avvik
-0
1 086
229
Alle tall i 1000 kr
110 253
114 108
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
2012
2013
Regnskap
-318
-318
Regnskap
-332
-332
Avsetning til fond
658
1 473
2 130
158
158
-
-158
-158
1 813
-173
-
173
Årsrapport 2013
Budsjett
-
Avvik
332
332
124
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
5. Resultat (3+4)
2012
2013
Regnskap
32 206
71 080
8 780
Regnskap
30 874
79 695
3 365
Budsjett
39 170
80 304
-
Avvik
8 296
609
-3 365
112 065
113 935
119 474
5 539
Årsrapport 2013
125
Nærings- og lokalsamfunnsutvikling, fylkesveier, kollektivtransport og
kulturaktivitet
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2012
1)
72 Fylkesveier
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
Driftsutgifter
Driftsinntekter
1)
2013
Regnskap
117 855
696
-9 213
Regnskap
260 098
11 234
-10 336
Budsjett
262 779
2 490
-12 000
331 825
648 619
9 417
104 595
304 600
780 311
9 919
156 400
275 360
603 538
9 161
159 147
Avvik
2 681
-8 744
-1 664
-29 240
-176 773
-758
2 746
1 203 794
1 445 199
-241 405
1 512 227
1 892 229
-380 002
1 300 476
1 631 483
-331 008
-211 751
-260 746
48 994
Regnskap
-9 665
4 321
5 802
Regnskap
-10 453
3 471
6 025
Budsjett
-9 859
6 268
6 085
457
-957
2 494
3 451
1 302 970
-208 300
Alle tall i 1000 kr
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
2012
2013
Avvik
594
2 796
60
-
Alle tall i 1000 kr
1 204 251
Årsrapport 2013
1 511 270
126
Alle tall i 1000 kr
2012
Bruk av fond
2013
Regnskap
-80 084
Regnskap
-306 625
Budsjett
-309 342
-80 084
-306 625
-309 342
95 585
6 050
101 635
128 510
129 870
128 510
129 870
1 360
1 360
21 551
-178 116
-179 472
-1 356
Regnskap
108 045
2 566
-9 213
Regnskap
109 368
12 529
-10 336
Budsjett
112 049
4 418
-12 000
337 875
676 909
9 417
100 203
304 470
810 292
9 903
96 928
275 230
635 617
9 271
98 912
Avvik
2 681
-8 111
-1 664
-29 240
-174 676
-632
1 984
1 225 803
1 333 154
1 123 498
-209 657
Avsetning til fond
Avvik
-2 717
-2 717
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2012
1)
72 Fylkesveier
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
5. Resultat (3+4)
1)
2013
Årsrapport 2013
127
Årsrapport 2013
128
9 Regnskap 2013
Årsrapport 2013
129
Årsrapport 2013
130
Regnskap 2013
Sør-Trøndelag fylkeskommune
1
Innhold
Forskriftsregnskap 2013 .......................................................................................................... 3 Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet ................................................................................ 3 Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet ..................................................................... 3 Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet ................................................................................ 4 Regnskapsskjema 2B - investeringsregnskapet...................................................................... 5 Økonomisk oversikt - Investering .......................................................................................... 6 Økonomisk oversikt - Drift .................................................................................................... 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler ............................................................... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype ...................................................... 9 Balanse pr 31.12.2013 .......................................................................................................... 10 Noter ........................................................................................................................................ 12 Forskriftsbestemte noter........................................................................................................ 12 Note 1. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) .................................................................. 12 Note 2. Pensjon (F § 5 nr 2) ............................................................................................ 13 Note 3. Garantiforpliktelser ............................................................................................ 14 Note 4. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter
kommunelovens §27 ............................................................................................................ 14 Note 5. Aksjer og andeler i varig eie .............................................................................. 15 Note 6. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger ..................................................... 16 Note 7. Kapitalkonto (F § 5 nr 7) .................................................................................... 18 Note 8. Blilyst :-) ............................................................................................................ 19 Note 9. Kysten er klar. .................................................................................................... 19 Note 10. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge .............................................................. 19 Note 11. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS .................................. 20 Note 12. AtB AS ............................................................................................................... 20 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder .......................................................... 21 Note 13. Regnskapsprinsipp ............................................................................................. 21 Note 14. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen ........ 21 Note 15. Finansielle leieavtaler ......................................................................................... 21 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk ............................................................. 22 Note 16. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt
til andre rettssubjekter .......................................................................................................... 22 Note 17. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og
investeringsregnskapet ......................................................................................................... 22 Note 18. Strykninger ved avslutning av driftsregnskapet p.g.a. regnskapsmessig
merforbruk ............................................................................................................................ 24 Note 19. Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering ............................... 24 Note 20. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v. ...................... 24 Note 21. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg..................................................... 25 Note 22. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter ....................................... 25 Note 23. Langsiktig gjeld .................................................................................................. 26 Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning .................................... 26 Note 25. Konto for endring av regnskapsprinsipp. ........................................................... 27 Note 26. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet ................................. 27 Note 27. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet .............. 27 Note 28. Ytelser til ledende personer og revisor ............................................................... 27 Note 29. Antall årsverk ..................................................................................................... 28 Note 30. Organisering ....................................................................................................... 28 Regnskap 2013
2
Lånefondet .............................................................................................................................. 30 Lånefondets bevilgningsregnskap ........................................................................................ 31 Lånefondets balanseregnskap ............................................................................................... 32 Noter til regnskapet for lånefondet....................................................................................... 33 Regnskap 2013
3
Forskriftsregnskap 2013
Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet
LN01 Skatt på inntekt og formue
LN02 Ordinært rammetilskudd
LN03 Skatt på eiendom
LN04 Andre direkte eller indirekte skatter
LN05 Andre generelle statstilskudd
LN06 Sum frie disponible inntekter
LN07 Renteinntekter og utbytte
LN23 Gevinst finansielle instrumenter
LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
LN24 Tap finansielle instrumenter
LN09 Avdrag på lån
LN10 Netto finansinntekter/-utgifter
LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
LN12 Til ubundne avsetninger
LN13 Til bundne avsetninger
LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
LN15 Bruk av ubundne avsetninger
LN16 Bruk av bundne avsetninger
LN17 Netto avsetninger
LN18 Overført til investering
Motpost avskrivinger
LN19 Til fordeling drift
LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0
870
800
874
877
810
Sum(L1:L5)
900:905
909
500
509
510
Sum(L7:L9)
530
540,548,560
550
930
940+960
950
Sum(L11:L16)
570
990
(L6+L10-L17-L18L19)
sum(010:490;520;
590;600:790;830:8
60;
880:890;920;990
Regnskap
2013
-1 502 563 478
-1 565 617 936
-210 215 539
-3 278 396 953
-11 894 162
55 097 871
152 889 873
196 093 582
47 891 672
38 115
-45 768 985
-89 683 813
-87 523 012
183 357 000
-176 217 460
Revidert
budsjett 2013
-1 475 935 000
-1 564 838 000
-194 015 436
-3 234 788 436
-20 000 000
150 000 000
260 000 000
90 555 798
-45 768 985
-89 683 813
-44 897 000
228 570 000
-176 217 460
Opprinnelig
budsjett 2013
-1 391 325 000
-1 627 095 000
-381 238 000
-3 399 658 000
-20 000 000
170 000 000
150 000 000
300 000 000
2 000 000
-40 934 000
-38 934 000
238 061 000
-
Regnskap
2012
-1 416 891 894
-1 544 820 946
-200 866 702
-3 162 579 542
-19 181 127
60 325 089
228 172 556
269 316 518
73 386 716
37 753
-109 769 230
-188 190 000
-224 534 762
250 518 948
-146 587 990
-3 162 686 844
-2 967 332 896
-2 900 531 000
-3 013 866 828
3 162 686 844
2 967 332 896
2 900 531 000
2 968 097 843
(L20-L19)
130 000 000
0
0
0
-45 768 985
KOSTRA-art
LN01
Investeringer i anleggsmidler
LN02
Utlån og forskutteringer
LN03
Avdrag på lån
LN17
LN04
Avsetninger
LN05 Årets finansieringsbehov
LN06
FINANSIERT SLIK:
LN07
Bruk av lånemidler
LN08
Inntekter fra salg av anleggsmidler
LN09
Tilskudd til investeringer
LN10
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
LN11
Andre inntekter
LN12 Sum ekstern finansiering
LN13
Overført fra drift
LN18
Bruk av tidligere års udisponert
LN14
Bruk av avsetninger
LN15
Sum finansiering
Udekket/udisponert = 0
sum(010:490)+500
-690-790
520,529
510
530
sum(548:550)
sum(L1:L4)
910
sum(660:670)+929
sum(810:850;880:890)
sum(700:770)+920
sum(600:650;900:905)
sum(L7:L11)
970
930
sum(940:958)
sum(L12:L14)
(L5-L15)
Regnskap
2013
Revidert
budsjett 2013
Opprinnelig
budsjett 2013
Regnskap 2012
1 317 697 497
1 224 368 103
1 184 561 000
943 373 715
13 175 933
13 400 000
3 400 000
53 839 694
155 414 452
-
-
155 414 452
-
-
442 189 846
50 000 000
62 643 988
1 536 287 882
1 455 826 543
1 187 961 000
1 462 955 365
-871 616 238
-913 830 952
-753 300 000
-646 823 259
-62 612 870
-62 610 060
-29 663 600
-30 300 000
-96 800 000
-96 919 000
-143 423 095
-99 800 000
-99 800 000
-107 760 577
-261 979
-154 000
-1 107 577 783
-1 106 695 012
-949 900 000
-933 003 145
-190 959 861
-236 172 861
-238 061 000
-263 415 067
-
23 552 110
-
-81 444 444
-
-55 865
-
-113 028 670
-112 958 670
-1 411 566 314
-1 455 826 543
124 721 568
0
Regnskap 2013
-
-
-
-111 122 701
-1 187 961 000
0
-1 307 540 913
155 414 452
4
Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet
Tjenester
40-41
42-48
50-59
66
70-71
7101
7102
72
73
74-79
- alle tall i mill. kroner
Politisk styring og kontrollorganer
Administrasjon, adm.lokaler
Opplæring
Tannhelse
Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103)
Utleie av lokaler og tomteområder
Konsesjonskraft
Fylkesveger
Kollektivtransport
Kulturaktivitet
Sum
Regnskap 2013
Regnskap
2013
29,187
135,151
1 551,260
113,935
109,368
12,529
-10,336
304,470
810,292
106,831
Revidert
budsjett 2013
27,184
149,733
1 547,445
119,474
112,049
4,418
-12,000
275,230
635,617
108,183
Opprinnelig
budsjett 2013
26,639
122,280
1 513,534
109,629
115,042
-2,490
-12,000
318,900
609,318
99,679
3 162,687
2 967,333
2 900,531
5
Regnskapsskjema 2B - investeringsregnskapet
REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET
Revidert budsjett Opprinnelig budsjett
2013
2013
Regnskap 2013
1 317,70
1 224,37
1 184,56
Alle tall i mill kr.
Fra skjema 2A
Tjenesteområde
Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering
Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve
SBP4 - Utredning
Skisseprosjekt Trondheim Fagskole
Ny Heimdal vgs.
Fagskolen - midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen
Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter
Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering
Charlottenlund vgs - nybygg SBP3
Strinda vgs - nybygg SBP3
Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3
Gauldal skole og kultursenter SBP3
Orkdal vgs - nybygg SBP3
Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3
Skjetlein - Grønt kompetansesenter
Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk
Orkdal vgs - Bygg E og utomhus
Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4
Meldal vgs - utvikling av skoleanlegg
Frøya vgs
Hitra vgs - ombygging bibliotek
Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplasser
Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs
Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg
Fylkesveier
Kollektivtransport
Bussdepot Ranheim
Bussdepot Sandmoen
Bussanlegg Sorgenfri
Utvikling av hvileboder for AtB
Ny hurtifbårterminal i Trondheim
IKT
Eberg kunstgressbane
Investering i skolene
Investeringer tannhelse
Sum
Regnskap 2013
5,28
1,76
1,33
1,00
0,91
0,28
0,37
608,94
21,74
0,49
217,17
107,49
2,56
0,30
0,35
83,95
25,41
0,72
6,72
5,30
15,01
95,50
0,03
9,58
2,53
14,09
588,79
588,79
104,00
0,09
4,33
25,13
8,76
65,68
0,00
1,33
0,01
5,01
3,98
1 317,70
7,60
1,60
0,00
4,00
2,00
0,00
0,12
444,60
35,83
0,86
140,00
92,60
0,00
4,10
3,10
60,00
22,00
0,80
5,50
8,30
12,50
31,70
0,00
9,01
0,80
17,50
639,76
639,76
119,66
0,00
0,00
27,40
12,00
79,00
1,26
1,33
0,00
5,01
6,30
1 224,37
8,40
8,40
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
491,30
53,10
0,00
116,00
114,90
0,00
4,10
3,10
46,10
12,40
26,80
0,00
65,30
12,50
18,70
0,00
0,00
0,80
17,50
643,36
643,36
35,20
0,00
0,00
0,00
5,00
30,20
0,00
0,00
0,00
0,00
6,30
1 184,56
6
Økonomisk oversikt - Investering
HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP
Regnskap
2013
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum inntekter
sum (660:670)
sum (600:650)
sum (700:780)
sum (800:810)
sum (830:890)
sum (900:905)
-61 390 870
-107 979
sum (010:080;160:165)
sum (090:099)
sum (100:285) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod.
sum (160:165)
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod.
sum (300:380)
Overføringer
sum (400:490)
Renteutgifter og omkostninger
500
Fordelte utgifter
690+(290-790)
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
M
Avdragsutgifter
510
520
529
530
548
550
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Avsetninger til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
Finansieringsbehov
Bruk av lån
Motatt avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponerte
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
Udekket/udisponert
-61 388 060
-
Regnskap
2012
-
-81 444 444
-
-
-99 800 000
-99 800 000
-107 760 577
-29 663 600
-30 300 000
-96 800 000
-96 919 000
-
-
-154 000
-154 000
-228 897 879
-191 642 060
-
-
-55 865
-196 600 000
-286 179 887
120 560
-
-
265 606
13 103
-
-
32 288
593 027 773
586 803 631
543 395 000
336 411 561
497 836 711
630 564 472
634 166 000
484 677 073
211 777 906
7 000 000
7 000 000
112 833 845
14 921 445
1 317 697 497
10 000 000
-
-
-
-
1 224 368 103
-
9 153 342
-
1 184 561 000
-
10 000 000
3 175 933
3 400 000
155 414 452
-
50 000 000
62 643 988
-
-
943 373 715
-
-
155 414 452
-
N
Opprinnelig
budsjett 2013
-137 581 429
-
L
Sum utgifter
Revidert
budsjett 2013
50 000 000
3 400 000
3 839 694
442 189 846
-
-
23 552 110
218 590 385
231 458 440
3 400 000
519 581 650
O=M+N+L
1 307 390 003
1 264 184 483
991 361 000
1 176 775 479
910
920
929
930
970
940
948
950
958
-871 616 238
-913 830 952
-753 300 000
-646 823 259
R
-5 841 666
-1 222 000
-190 959 861
-
-1 222 000
-236 172 861
-
-
-
-238 061 000
-
-50 000 000
-50 000 000
-
-63 028 670
-62 958 670
-
-
124 721 568
0
-263 415 067
-57 820 194
-53 302 507
-1 264 184 483
-
Regnskap 2013
-
-
-1 182 668 435
S=O-R
-
-
-991 361 000
0
-1 021 361 027
155 414 452
7
Økonomisk oversikt - Drift
HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP
Regnskap
2013
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige tilskudd
Andre overføringer
Skatt på Inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod.
Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Gevinst finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap finansielle instrumenter
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskpet
Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
600
sum (620:670)
sum (700:780)
800
810
sum (830:850;880:890)
870
874
877
B
sum (010:080;160:165;169)
sum (090:099)
sum (100:285) sum (160:165) - 169
sum (300:380)
sum (400:490)
590
(neg)690:691 + (290-790)
C
Revidert
budsjett 2013
Opprinnelig
budsjett 2013
Regnskap
2012
-69 789 612
-74 485 000
-74 485 000
-70 249 904
-120 725 298
-111 666 217
-108 666 217
-122 971 552
-646 876 160
-514 539 630
-254 869 957
-454 607 243
-1 565 617 936
-1 564 838 000
-1 627 095 000
-1 544 820 946
-307 658 517
-291 783 325
-431 044 000
-286 731 832
-11 759 442
-12 000 000
-12 000 000
-11 845 937
-1 502 563 478
-1 475 935 000
-1 391 325 000
-1 416 891 894
-
-
-
-
-
-
-
-4 224 990 443
-4 045 247 172
-3 899 485 174
-3 908 119 307
1 289 791 316
1 243 406 938
1 230 494 001
1 230 425 195
352 812 200
309 622 622
308 471 021
322 183 237
471 311 304
405 884 818
401 829 268
467 297 638
1 393 092 467
1 248 670 541
1 196 425 141
1 180 544 721
656 065 078
563 997 508
265 091 650
392 239 316
176 217 460
176 217 460
-70 740 486
-13 660 236
-12 395 166
-65 692 868
4 268 549 341
3 934 139 652
3 389 915 915
3 673 585 229
D=B-C
43 558 898
-111 107 520
-509 569 259
-234 534 079
sum (900:905)
909
920
E
-22 362 895
-29 858 775
-26 000 000
-28 838 253
-22 362 895
-29 858 775
-26 000 000
-29 204 919
500
509
510
520
F
61 697 043
140 796 133
179 097 000
68 673 344
G=E-F
990
-
-
146 587 990
-
-
-
-
-
-
-366 666
-
165 295 304
-
161 583 872
-
226 992 347
-
159 345 259
-
241 092 208
-
302 380 005
338 442 259
312 442 259
309 765 553
204 629 452
272 521 229
-176 217 460
-176 217 460
I
71 970 889
-14 803 752
930
940
950
J
-45 768 985
-45 768 985
-93 040 953
-93 040 953
-303 729 039
-305 984 777
-6 000 000
-79 665 910
-442 538 977
-444 794 715
-48 934 000
-378 372 140
190 959 861
236 172 861
238 061 000
263 415 067
570
530
540
550
K
L=I+J-K
Regnskap 2013
-
-
-
280 560 634
-146 587 990
-197 127 000
-
-100 561 436
-109 769 230
-42 934 000
-
-188 937 000
-
50 891 672
93 555 798
128 716 555
129 869 807
6 000 000
96 362 808
370 568 088
459 598 467
246 061 000
433 164 590
0
0
2 000 000
0
73 386 716
-45 768 985
8
Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler
Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler
Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0)
Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner
Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner
Sum anskaffelse av midler
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1)
Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 0)
Sum anvendelse av midler
KOSTRA-art
sum (600:670;700:780;800:890)
sum (600:670;700:770;800:890)
sum (900:929)
sum (900:929)
sum (010:285;300:480)-690
sum (010:285;300:480)-690
sum (500:529)
sum (500:529)
Regnskap 2012
4 224 990 443
3 908 119 307
228 743 879
286 124 021
22 362 895
29 204 919
878 833 904
5 354 931 121
646 879 124
4 870 327 372
4 092 331 880
3 526 997 238
1 302 776 052
934 220 373
226 992 347
309 765 553
28 097 378
5 650 197 657
62 993 036
4 833 976 200
-295 266 537
36 351 171
-295 266 537
36 351 171
420 325 744
701 413 577
1 121 739 321
-964 355 549
157 383 772
557 412 675
524 960 191
1 082 372 866
-629 722 558
452 650 309
sum(790)
sum(290)
-27 653 599
27 653 599
-32 739 992
32 739 992
2.56
2.55
2.53-2.54
2.51-2.52
-162 591 667
-204 740 948
42 149 281
-35 145 593
35 145 593
Anskaffelse - anvendelse av midler
Endring i ubrukte lånemidler
Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet
Regnskap 2013
Bal:2.91(i år) - 2.91(forr. år)
Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet
Betalingsmidler
Kortsiktig fordringer
Sum omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet
-137 086 930
176 453 385
39 366 455
-334 632 991
-295 266 537
Interne overføringer og fordelinger
Interne inntekter m.v.
Interne utgifter m.v.
Avsetninger og bruk av avsetninger samlet
Disposisjonsfond
Bundne investeringsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne driftsfond
0
-409 536 704
202 895 561
-369 232 810
-649 423 245
280 190 435
Driftsregnskapet
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne driftsfond
Bruk av bundne driftsfond
2.56
2.51-2.52;2.55
2.56
2.51-2.52
50 891 672
73 386 716
128 716 555
96 362 808
-93 040 953
-188 937 000
-303 729 039
-79 665 910
Investeringsregnskapet
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
2.53-2.54
2.55
2.56
2.53-2.54
2.55
2.55
Endring i drifts- og investeringsregnskapet
Regnskap 2013
0
-206 641 143
50 000 000
-
-
23 552 110
-
-57 820 194
-50 000 000
-
-27 883 077
-53 153 673
-35 145 593
-280 190 435
-148 834
-186 423 977
9
Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond IB
+ avsatt til disp.fond i driftsregnskapet
- forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet
- forbruk av disp.fond i driftsregnskapet
204 740 948
0
0
0
162 591 667
162 591 667
50 891 672
0
-93 040 953
-42 149 281
Ubundne investeringsfond IB
+ avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap
+ avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet
- bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap
0
0
0
0
Ubundne investeringsfond pr 31.12.2013
0
0
50 000 000
0
-50 000 000
0
Bundne investeringsfond IB
+ avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet
+ avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet
- bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
- bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet
Bundne investeringsfond pr 31.12.2013
35 145 593
0
0
0
0
0
0
0
-35 145 593
0
-35 145 593
0
Bundne driftsfond
Bundne driftsfond IB
+ avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet
+ avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet
- bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet
- bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
409 536 704
0
0
0
0
Bundne driftsfond pr 31.12.2013
206 641 143
SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND
Inngående saldo
Avsatt til fond i 2013
Bruk av fond i 2013
Saldo pr 31.12.2013
649 423 245
0
0
369 232 810
Regnskap 2013
206 641 143
0
128 716 555
-303 729 039
-27 883 077
-202 895 561
229 608 227
-509 798 661
10
Balanse pr 31.12.2013
BALANSE PR 31.12.2013
KONTONUMMER
SALDO
31.12.2013
KONTOTEKST
SALDO
31.12.2012
EIENDELER
KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER
2.27-2.29
Faste eiendommer og anlegg
2.24-2.26
Utstyr, maskiner og transportmidler
2.22-2.23
Utlån
2.21
Aksjer og andeler
2.20
Pensjonsmidler
(A) SUM ANLEGGSMIDLER
6 386 136 478
87 440 099
88 569 298
92 060 427
2 657 105 738
9 311 312 040
5 323 235 443
89 874 723
84 410 964
90 106 494
2 523 006 309
8 110 633 933
KAP 2.1 OMLØPSMIDLER
2.13-2.17
Kortsiktige fordringer
2.19
Premieavvik
2.18
Aksjer og andeler
2.12
Sertifikater
2.11
Obligasjoner
2.10
Kasse, postgiro, bankinnskudd
(B) SUM OMLØPSMIDLER
457 937 244
243 476 333
420 325 744
1 121 739 321
303 958 099
221 002 092
557 412 675
1 082 372 866
10 433 051 361
9 193 006 799
SUM EIENDELER (A+B)
BALANSE PR 31.12.2013
KONTONUMMER
SALDO
31.12.2013
KONTOTEKST
SALDO
31.12.2012
EGENKAPITAL OG GJELD
KAP 2.5 EGENKAPITAL
2.56
Disposisjonsfond
2.51-2.52
Bundne driftsfond
2.53-2.54
2.55-2.55
2.5950
Regnskapsmessig mindreforbruk
2.5900
Regnskapsmessig merforbruk
2.5960
Udisponert i investeringsregnskapet
2.5970
Udekket i investeringsregnskapet
2.5990
Kapitalkonto
2.5810
Endring av regnskapsprinsipp
(C) SUM EGENKAPITAL
-162 591 667
-206 641 143
124 721 568
-2 064 144 230
87 127 470
-2 221 528 002
-204 740 948
-409 536 704
-35 145 593
-45 768 985
155 414 452
-1 759 192 080
87 127 470
-2 211 842 389
GJELD
KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD
2.40
Pensjonsforpliktelse
2.41
Ihendehaverobligasjonslån
2.43
Sertifikatlån
2.45-2.49
Andre lån
SUM LANGSIKTIG GJELD
-3 331 294 907
-3 915 872 903
-7 247 167 810
-3 141 889 884
-3 209 551 968
-6 351 441 852
KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD
2.31
Kassekredittlån
2.32-2.38
Annen kortsiktig gjeld
2.39
Premieavvik
SUM KORTSIKTIG GJELD
-964 355 549
-964 355 549
-629 722 558
-629 722 558
-8 211 523 359
-6 981 164 410
-10 433 051 361
-9 193 006 799
(D) SUM GJELD
SUM GJELD OG EGENKAPITAL (C+D)
Regnskap 2013
11
Balanssens memooriakonti
R
Regnskap 201
13
12
Noter
Forskriftsbestemte noter
Note 1.
Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1)
Avstemming ‐ Arbeidskapitalen
Kapittel
Balanseregnskapet
2.1
Omløpsmidler
2.3
Kortsiktig gjeld
Endring arbeidskapital i balanseregnskapet
Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/‐)
R år 2013
1 121 739 320,95
964 355 549,01
157 383 771,94
R år 2012
1 082 372 866,23
629 722 557,61
452 650 308,62
Sum endring for avstemming mot drifts‐ og investeringsregnskapet
Driftsregnskapet år 2013
+ Sum inntekter
600 ‐ 890
‐ Sum utgifter
010 – 590, 690
+ Avskrivninger
590
+ Ekst. finans‐ innt./‐transer
900‐905, 920
‐ Ekst. finans‐ utg./‐transer
500, 510, 520
Sum/differanse
Beløp
4 224 990 442,93
4 268 549 340,83
‐295 266 536,68
0,00
‐295 266 536,68
Investeringsregnskapet år 2013
Art
Endring
Art
Sum
Beløp
+ Sum inntekter 600 ‐ 905
‐ Sum utgifter
010 – 500, 690
228 897 878,83
1 317 697 497,27
176 217 460,45
22 362 895,05
226 992 346,74
‐71 970 889,14
+ Eksterne finans. transer
910, 920, 929
‐ Eksterne finans. transer
510, 520, 529
Sum/differanse
Avstemming mellom regnskapsdelene
Differanse
0,00
Regnskap 2013
878 679 903,90
13 175 933,00
‐223 295 647,54
‐295 266 536,68
13
Note 2.
Pensjon (F § 5 nr 2)
Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen
Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens
pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte
regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av
framtidige AFP-pensjoner.
Regnskapsføring av pensjon
Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige
forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad
betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 10 årene,
mens premieavvik fra før 2011 tilbakeføres over 15 år. I balansen er samlet premieavvik oppført under omløpsmidler, mens
beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld.
Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet
Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen
påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt
pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år,
skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun
er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret.
Nærmere om regnskapstallene
Alle tall i hele 1000. Inntekts- og gjeldsposter vist med -
Pensjonsordning
KLP
SPK
Sum
Arb.avg.
PENSJONSKOSTNAD
Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar
- Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.)
=Årets premieavvik
61 112
92 551
-31 439
106 914
114 694
-7 780
168 026
207 245
-39 219
Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap
Årets premieavvik (se spes. nedenfor)
92 551
-31 439
114 694
-7 780
207 245
-39 219
1)
13 766
74 878
5 756
112 670
19 522
187 548
SPK
Sum
Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik
= Pensjonskostnad i regnskapet
1)
-5 530
1/15 for premieavvik før 2011
Pensjonsordning
KLP
Arb.avg.
AKKUMULERT PREMIEAVVIK
Akkumulert 01.01.
+/- Premieavvik for året
-/+ Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik
= Akkumulert premieavvik 31.12
1)
1)
133 966
31 439
59 725
7 780
193 691
39 219
-13 766
151 639
-5 756
61 749
-19 522
213 388
30 088
1/15 for premieavvik før 2011
KLP
SPK
Pensj.midler
Pensj.-forpl.
1 258 026 -1 535 957
1 338 512 -1 585 004
MIDLER OG FORPLIKTELSER
Faktisk (akt.beregn. full amort) 1.1
Iht. regnskap pr. 31.12
Pensj.midler
1 153 904
1 318 594
-134 487
Sum
Pensj.forpl.
-3 042 024
-3 247 981
forplikt. )
-630 094
-590 875
84 739
-245 176
205 957
-83 313
-11 747
1)
Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl. 31.12
Estimatavvik pr. 1.1 (jf 31.12 forrige år)
1)
2)
23 410
-61 352
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse.
Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført
Regnskap 2013
Netto
Pensj.-forpl.
-1 506 067
-1 662 977
Pensj.midler
2 411 930
2 657 106
2
14
FORUTSETNINGER
KLP
5,00 %
Forventet avskastning pensjonsmidler (§ 13-5 F)
4,00 %
Diskonteringsrente (§ 13-5 E)
2,87 %
Forventet årlig lønnsvekst (§ 13-5 B)
2,87 %
Forventet årlig G- og pensjonsreg. (§ 13-5 D)
2,87 %
Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen
1,10 %
Forholdtall fra KRD
K2005
Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell:
KLP Uføretariff
Forventet uførhet: I hht
Forutsetninger for turn-over:
under 20 år
20 %
20-23 år
15 %
24-29 år
10 %
30-39 år
7,5 %
40-50 år
5%
51-55 år
2%
56-57 år
0%
over 57 år
0%
Sykepleiere
33 %
AFP-uttak pr (alders)gruppe
Fellesordningen (65 års grense)
33 %
Fellesordningen (70 års grense)
45 %
Medlemsstatus 01.01. ihht aktuarberegning
Antall aktive (antall registrerte ansatte)
Antall oppsatte
Antall pensjoner
Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive
Gjennomsnittlig alder, aktive
Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive
1)
SPK
4,35 %
4,00 %
2,87 %
2,87 %
K2005
Tariff K 1963
3%
3%
3%
3%
3%
3%
3%
0%
40 %
40 %
40 %
40 %
40 %
1)
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
KLP 2013
1 007
1 807
1 724
396 785
47,42
11,05
KLP 2012
1 008
1 800
1 728
371 767
47,55
11,08
SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning
Note 3.
Garantiforpliktelser
Gitt overfor - navn
Fylkeshuset A/S
Fylkeshuset A/S
Olavsfestdagene i Trondheim
Trøndelag Bomveiselskap AS
Trøndelag Folkemuseum
Trondheim bussterminal AS
Sum garantiansvar
Formål
Torvkvartalet. Kjøp og
utbygging av Futurum
Torvkvartalet. Kjøp og
utbygging av Futurum
E6 Trondheim - Stjørdal for
parsellene Nidelv bru Grilstad og VærnesKvithammar. (FT69/2008)
Adm.bygg Sagvollen
Beløp pr
31.12.13
kr
Beløp pr
31.12.12
Utløper
dato
21 461 760 kr 21 461 760
2031
kr
4 378 035 kr 5 813 581
kr
- kr 1 000 000
kr 825 000 000 kr 825 000 000
2016
2013
2028
kr
3 300 000 kr 3 500 000
kr 16 000 000 kr 16 000 000
kr 870 139 795 kr 872 775 341
2030
2017
Note 4.
Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre
samarbeid etter kommunelovens §27
Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne
fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid.
Regnskap 2013
15
Note 5.
Aksjer og andeler i varig eie
Balanseført verdi
31.12.2013
24 913 525
39 219 849
64 133 374
Balanseført verdi
31.12.2012
24 913 525
36 043 916
60 957 441
7
3
1 200 000
400
300 000
150 000
450 000
9 000
3 000
7
3
1 200 000
400
300 000
150 000
450 000
9 000
3 000
2 112 410
2 112 410
Aksjebeholdning
Trøndelag Teater 9 aksj. à 1000
Medtech Trondheim AS 16,67% av aksjekap.
Trådløse Trondheim AS aksjekap.
Trøndelag Kollektivtrafikk AS
Fylkeshuset AS 51 aksj. A 1000
Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93,13
Trøndelag Bomveiselskap 150 à 1000+150 à 2088 pr 2013
Trondheim Bussterminal 900 à 1000/Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer
Fosenvegene AS 500 askjer à 102
Midtnorsk filmfond AS 67 aksjer
Vegamot 20% aksjeandel
Ny RV 714 AS
Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à 100
OI! Trøndersk mat og drikke 24 aksjer à 5000
Trøndelag Reiseliv AS
Leiv Eirikssons AS 14969 aksjer
Birka AS 15 aksjer
Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à 1000
Aquaculture Engineering AS
Museene i Sør-Trøndelag
Innovasjon Norge, andel 2,58 %
Naboer AB, 100 aksjer a SEK 100
Sum aksjer
9 000
19 091
20 000 000
100 000
449 911
459 024
900 000
33 500
510 000
33 500
608 000
510 000
3 000
121 800
333 000
14 969
15 000
5 000
500 000
666 080
505 263
18 505
25 814 643
9 000
19 091
700 000
20 000 000
100 000
449 911
981 024
900 000
33 500
510 000
33 500
608 000
510 000
3 000
121 800
333 000
14 969
15 000
5 000
500 000
666 080
505 263
18 505
27 036 643
Sum
92 060 427
90 106 494
Kontonr.
Selskapets navn
221650001-008 INNSKUDD I SVØMME- OG IDRETTSHALLER
221550001
KLP egenkapitalinnskudd
221200001
221200002
221890001
221200005
221200006
221650009
221650010
221152004
221890002
Beholdning av andeler
Leierettigheter studenthybler
Hybelrettigheter Sverresgt. 8
Studentsamskipnaden 40 hybler a 30000
Hemne Kraftlag - andeler
Midt-Norsk reiseliv - andelsbevis
Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.Midt-Norge IKS
Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norge
A/L Biblioteksentralen 30 à 300
Skjetlein gårdsbruk div. andeler
Sum andeler
221110001
221110002
221110003
221152001
221152002
221152003
221152005
221152006
221152007
221152008
221152009
221152010
221152011
221200003
221200004
221200007
221200008
221200009
221200010
221200012
221200013
221395001
221900001
Regnskap 2013
Eierandel i
selskapet
7
3
40 hybler
2
25 %
30
Div andeler
16
Note 6.
Samlede avsetninger og bruk av avsetninger
Total oversikt, drift-/investeringsfond bundet og ubundet.
Alle fond
Kostra art
Inngående Balanse (IB) 0101
Avsetninger til fond
Sum(530:560)+580
Bruk av avsetninger
Sum (930:960)
Utgående Balanse (UB) 3112
Netto avsetninger
2013
649 423 245
229 608 227
509 798 661
369 232 810
-280 190 435
2012
835 847 222
193 301 633
379 725 611
649 423 245
-186 423 977
Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Disposisjonsfond
Kostra art/balanse
2013
2012
IB 0101
2.56
204 740 948
378 111 426
Avsetninger
540
50 891 672
73 386 716
Bruk av avsetninger
940
93 040 953
188 937 000
Bruk av avsetninger i
investeringsregnskapet
940
0
57 820 194
UB 31.12
2.56
162 591 667
204 740 948
UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i
tidligere vedtak. Hver andel har følgende status:
Disposisjonsfond andel ikke
bundet
Kostra art/balanse
2013
2012
IB 0101
256.080.001
15 372 732
97 489 670
Netto bruk av avsetning
(540-940)
-29 810 695
-82 116 938
UB 31.12
256.080.001
-14 437 963
15 372 732
Disposisjonsfond andel ikke
bundet FU
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
256.080.005
(540-940)
256.080.005
2013
1 063 537
-285 000
778 537
2012
1 739 537
-676 000
1 063 537
2013
6 245 507
-6 245 507
0
2012
142 173 782
-135 928 276
6 245 507
Disposisjonsfond andel
bundet via vedtak
Kostra art/balanse
2013
IB 0101
256.080.rest
182 059 173
Netto avsetning
(540-940)
-5 808 079
UB 31.12
256.080.rest
176 251 094
UB 31.12 er i hovedsak knyttet opp til enhetenes mer/mindreforbruk
2012
136 708 437
45 350 736
182 059 173
Disposisjonsfond andel
avsetning MVA
kompensasjon inv.
Kostra art/balanse
IB 0101
256.080.006
(540-940)
UB 31.12
256.080.006
Flytte fra bundet til ubundet i hht FT vedtak 21/2008
Regnskap 2013
17
Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet driftsfond total
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Bruk av avsetninger i
UB 31.12
Kostra art/balanse
2.51
550
950
2013
409 536 704
128 716 555
303 729 039
2012
445 993 479
96 362 808
79 665 910
950
2.51
27 883 077
206 641 143
53 153 673
409 536 704
UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til
bestemte formål. De to største fondene som inngår her er: Regionale utviklingsfond,
Regionale utviklingsmidler. De har følgende status:
Regionale utviklingsfond
IB 0101
Netto avsetning
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.014
(550-950)
251.080.014
2013
66 265 385
392 196
66 657 581
2012
64 770 469
1 494 916
66 265 385
Regionale utviklingsmidler
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.016
(550-950)
251.080.016
2013
147 454 631
-119 958 095
27 496 537
2012
155 599 384
-8 144 753
147 454 631
Videre inngår:
Komp. midler for økt
arb.avgift (Regut)
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.002
(550-950)
251.080.002
2013
29 279 935
-29 357 858
-77 923
2012
24 666 840
4 613 095
29 279 935
Samferdselsdep.
Belønningsmidler (Regut)
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.001
(550-950)
251.080.001
2013
69 209 417
-816 059
68 393 358
2012
102 324 587
-33 115 170
69 209 417
Div bunde fond innen Skole,
Tannhelse og Regional
utvikling
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.xx.xxx
(550-950)
251.xx.xxx
2013
97 327 336
-53 155 745
44 171 591
2012
98 632 199
-1 304 864
97 327 336
Regnskap 2013
18
Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Ubundet investerings fond
Avsetninger
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Kostra art/balanse
548
948
2.53
2013
50 000 000
50 000 000
0
2012
0
0
0
UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond.
Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet investerings fond
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Note 7.
Kostra art/balanse
2.55
551
951-958
2.55
2013
35 145 593
0
35 145 593
0
2012
11 742 317
23 552 110
148 834
35 145 593
Kapitalkonto (F § 5 nr 7)
Saldo 01.01.2013 (underskudd i kapital)
DEBET
Saldo 01.01.2013 (kapital)
KREDIT
1 759 192 080,45
Debetposter i året:
Kreditposter i året:
Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og
transportmidler
1 317 324 258,19
Salg av fast eiendom og anlegg
Salg av maskiner og transportmidler
Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr,
maskiner og transportmidler
Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr,
maskiner og transportmidler
176 217 460,45 Oppskrivning fast eiendom/anlegg
80 640 386,94
Salg aksjer/andeler
1 222 000,00 Kjøp av aksjer/andeler
Nedskrivning aksjer/andeler
Oppskrivning av aksjer/andeler
Aktivert egenkapitalinnskudd KLP
Utlån
5 841 666,00 Utlån - driftsregnskapet
Utlån - investeringsregnskapet
Avdrag på eksterne lån
Avdrag på utlån - driftsregnskapet
Avdrag på utlån - investeringsregnskapet
Avskrivning på utlån - driftsregnskapet
Avskrivning på utlån - investeringsregnsk.
Bruk av lånemidler
871 616 237,90
Endring pensjonsforpliktelser (økning)
Endring pensjonsmidler (reduksjon)
Påløpt renter tidligere år
Finansiell leasing
189 405 023,40 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon)
Endring pensjonsmidler (økning)
Balanse 31.12(kapital)
0,00
3 175 933,00
10 000 000,00
165 295 303,77
134 099 429,00
Finansiell leasing
2 064 144 229,72 Balanse 31.12 (underskudd i kapital)
3 389 087 004,41
Regnskap 2013
3 389 087 004,41
19
Note 8.
Blilyst :-)
Det interkommunale samarbeidsprosjektet Blilyst:-) blir regnskapsført av Sør-Trøndelag
fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er ansatt i fylkeskommunen. Fylkestinget har
vedtatt å avslutte samarbeidsprosjektet f.o.m. 31.12.2013. Gjenstående aktiviteter knyttet til
avvikling av prosjektet vil bli regnskapsført i regnskapsåret 2014.
Regnskapet de siste år viser følgende hovedtall:
Konto
Utgifter drift
Inntekter drift
Netto resultat
Regnskap 2013
8 132 470
-6 298 217
1 834 253
Regnskap 2012
8 607 224
-8 023 433
583 790
Note 9.
Kysten er klar.
Det interkommunale samarbeidsprosjektet Kysten er klar, blir prosjektregnskapsført ved
Enhet for regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er
ansatt i fylkeskommunen. Prosjektregnskap de siste år viser følgende hovedtall:
Konto
Prosjektregnskap 2013
Prosjektregnskap 2012
Utgifter drift
7 429 943
6 456 153
Inntekter drift
-8 665 943
-5 233 9171)
Netto resultat
-1 236 000
1 222 234
1)
Inntektene er i 2012 redusert med overført merforbruk fra 2011 på kr 7 774 865.
Note 10.
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge
Sør-Trøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond MidtNorge. Fondsregionen består av Møre- og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag
fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regionalt Forskningsfond Midt – Norge
viser følgende hovedtall:
Konto
Regnskap 2013
Regnskap 2012
1)
Utgifter drift
73 735 102
14 224 755
Inntekter drift
-24 580 714
-31 782 264
49 154 388
-17 557 509
-1 731 388
-1 496 662
47 423 000
-19 051 171
Bruk av avsetninger
-58 823 299
0
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-11 400 299
-19 051 171
1)
Fra regnskapsåret 2013 er tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd endret og gjøres nå i
hht anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. Tidligere ble tilskudd utgiftsført på
utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten nå også vedtatte ikke utbetalte
tilskudd fra tidligere år. For 2013 er det utgiftsført tilskudd på til sammen 46,7 mill kr
som gjelder vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere regnskapsår (2010, 2011 og
2012).
Regnskap 2013
20
Note 11.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS
Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Regnskapet for 2013 viser følgende hovedtall:
Konto
Utgifter drift
Inntekter drift
Bruk av avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
Regnskap 2013
5 543 750
-5 761 060
-217 310
-60 799
-278 109
-1 216 559
-1 494 668
Regnskap 2012
6 172 913
-4 531 437
1 641 476
-1 860
1 639 616
-2 856 175
1 216 559
Note 12.
AtB AS
AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) ble etablert 15.09.2009. Selskapet er 100 %
eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital utgjør 20 mill kr.
Hovedtallene i AtB’s foreløpige regnskap før skatt pr 31.12.13 viser:
Konto
Sum inntekter
Varekostnad
Lønns- og personalkostnad
Andre driftskostnader
Netto finansresultat
Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner
og skatt (underskudd)
Regnskap 2013
-1 049 111 130
943 625 810
34 286 178
76 422 080
-1 261 123
Regnskap 2012
-855 835 896
770 879 713
34 375 977
58 915 447
-2 297 989
3 961 815
6 037 252
Regnskap 2013
21
Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder
Note 13.
Regnskapsprinsipp
Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal
regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens
virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter,
utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt
eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan
fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet.
Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet.
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap.
Note 14.
Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter
balansedagen
Hendelser etter balansedagen som medfører regnskapsmessige konsekvenser:
a) Garantistinnbetaling ført i driftsregnskapet
Etter at alle posteringer var foretatt i årsregnskapet for 2013 ble det klart at for ett av Byggeog eiendomstjenestens prosjekter er en innbetaling fra garantist på ca 7,4 mill kr ført i
driftsregnskapet i stedet for i investeringsregnskapet. Ompostering vil bli foretatt i regnskapet
for 2014.
Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,4 mill kr dårligere,
som igjen ville ha medført økt strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det
udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende mindre.
b) Tilskudd til investeringer hos AtB AS
Det er i driftsregnskapet utgiftsført et ekstraordinært tilskudd til investering i AtB AS på 7,8
mill kr. Tilskuddet vil i egen sak til Fylkestinget i 2014 bli foreslått omgjort til et utlån fra
STFK til AtB AS med samme beløp. Et evt. vedtak fra fylkestinget vil bli lagt til grunn for
postering i regnskapet for 2014.
Hendelsen ville ha påvirket driftsregnskapet slik at resultatet ville blitt 7,8 mill kr bedre, som
igjen ville ha medført redusert strykning av avsetning til disposisjonsfond. Samtidig ville det
udekkede beløpet i investeringsregnskapet blitt tilsvarende større.
Note 15.
Finansielle leieavtaler
Det er inngått leasingavtaler med saldo 31.12.2013 på til sammen kr 328 297.
Regnskap 2013
22
Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk
Note 16.
Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens
virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter
a) Kollektivtrafikken
Kollektivtrafikken er lagt til aksjeselskapet AtB A/S, som eies 100% av Sør-Trøndelag
fylkeskommune.
Note 17.
Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og
a) Regnskapsføring av tilskudd
Fra regnskapsåret 2013 er tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd ved Enhet for regional
utvikling endret og gjøres nå i hht anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. For
tidligere år ble tilskudd utgiftsført på utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten
i 2013 også tilskudd som er vedtatt i 2013 og tidligere, men som ikke var utbetalt pr
31.12.2013.
b) Merverdiavgiftskompensasjon
Staten innførte fra 01.01.2004 en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner
kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er
ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 0429
(investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene,
da budsjettbeløpene for en del enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere
ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens
rammetilskudd.
I perioden 2004-2011 er avviket i investeringsregnskapet mellom rammetrekk og faktisk
kompensasjon avsatt til disposisjonsfond. Fondet er ment å benyttes til å utligne svingninger i
merverdiavgiftskompensasjonen. Pr. 01.01.2012 var det totalt avsatt 142,2 mill. kr på dette
fondet. Fra og med 2012 ses fondet i sammenheng med det ordinære disposisjonsfondet. Det
er ikke avsatt midler til fondet i 2012 og 2013.
Fra og med 2010 er forskrift for årsbudsjett og årsregnskap endret slik at fylkeskommunen
etter hvert må bruke merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og
ikke eventuelt til løpende drift. Overgangsperioden er fra 2010 til 2014. Total
merverdiavgiftskompensasjon i 2013 er på kr 345 939 053 hvorav kr 211 777 905 gjelder
merverdiavgift på investeringer.
I perioden 2010 til 2013 er følgende beløp bokført som andel i investeringsregnskapet:
År
2010
2011
2012
2013
Minimum andel
mva.-komp. til
dekning av
investeringer iht
forskrift
20 %
40 %
60 %
80 %
Totalt bokført
mva.-komp. fra
investeringer
57 744 871
159 123 722
111 633 844
211 777 905
Minimum andel
mva.-komp. til
dekning av
investeringer iht
forskrift
11 548 974
63 649 489
66 980 307
169 422 324
Regnskap 2013
Bokført mva.komp. til
dekning av
investeringer
57 744 871
78 440 000
94 071 550
183 357 000
Bokført
andel
100,0 %
49,3 %
84,3 %
86,6 %
23
Sør-Trøndelag fylkeskommunen oppfyller dermed kravet i forskriften om overføring av andel
merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til investeringsregnskapet for 2013.
c) Forskotteringer
Det er inngått låneavtaler med kommunene Osen, Rissa og Frøya der kommune forskotterer
fylkeskommunens investeringsutgifter til vei.
Ovenfor kommunene Agdenes, Bjugn, Hitra, Rennebu, Skaun, Ørland og Åfjord har SørTrøndelag fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer.
d) Renter
Byggelånsrenter på 14,9 mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på
art 05020, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter 19042. Byggelånsrenten
er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger, som i 2013 har vært 3,0 %.
e) Tap på fordringer
Kortsiktige fordringer:
1)
Bokført tap på fordringer
Herav avsatt, framtidige tap på fordringer i hht
retningslinjer 2)
1)
2)
Regnskap 2013
298 772
Regnskap 2012
1 285 390
263 859
483 390
Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller
krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive.
Avsatt til framtidig tap utgjør årets økning på avsetning til tap på fordring
f) Overføring av enheters mer-/mindreforbruk fra 2013 til 2014
Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort
for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har
fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved
regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond.
Fylkesrådmannen har ved gjennomgang av enhetenes resultat foretatt et tillegg i budsjettet
for 2013 for enheter med mindreforbruk. Tilsvarende har enheter med merforbruk fått et
trekk i sitt budsjett for 2013. Totalt er det i hht vedtak i Fylkestinget overført fra 2012 til
2013 et mindreforbruk på kr 42 678 000 (differansen mellom mindreforbruk og
merforbruk).
g) Manglende posteringer vedr veginvesteringer
Ved rapportering av regnskapstall fra Statens Vegvesen (SVV) til fylkeskommunen har SVV
for 2012 og 2013 ikke tatt med utgifter knyttet til den bompengefinansierte delen av
fylkesvegene. Vi ble informert om dette først i slutten av februar 2014 og etter at fristen for
avleggelse av regnskapet for 2013 var utgått.
Nedenfor følger oppstilling over de nye regnskapstallene:
Regnskap 2013
24
Beskrivelse
Regnskap 2013 Regnskap 2012
Bompengeinntekter, inntektsført i investering
Økte utgifter til veginvesteringer.Ikke
framkommet i rapporter pga nettoføring hos SVV
Bompengeinntekter. Avsatt / bruk(-) av fond for
ubrukte bompenger
Differanse. For mye bompengefinansiert
2014
Sum
-86,0
-105,5
-191,5
81,1
82,6
163,7 Lånefinansieres
-23,5
23,5
27,8 Lånefinansieres
Samlet økt lånebehov utgjør 191,5 mill kr. Nødvendige posteringer vil bli gjort i regnskapet
for 2014.
Note 18.
Strykninger ved avslutning av driftsregnskapet p.g.a.
regnskapsmessig merforbruk
Ved avslutning av Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2013 viste regnskapet
opprinnelig et merforbruk på kr 88 817 401,01. I hht regnskapsforskriftens § 9 er det derfor
foretatt følgende strykninger:


Fullstendig strykning av overføring fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i
investeringsregnskap vedtatt av fylkestinget selv:
kr 45 213 000,00
Delvis strykning av avsetning til disposisjonsfond:
kr 43 604 401,01
Med disse strykninger er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0, som også er det
regnskapsmessige resultat for 2013.
Note 19.
Udekket i investeringsregnskapet, manglende finansiering
Investeringsregnskapet viser en samlet investering på 1 536 mill kr som er finansiert med til
sammen 1 411 mill kr. Udekket finansiering utgjør 125 mill kr, som i det vesentlige skyldes
manglende låneopptak fra lånefondet, da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god
likviditet.
Kommunal- og regionaldepartementet presiserte i 2010 at investeringsregnskapet er ett-årig,
også når det gjelder budsjettering av finansiering. Presiseringen medfører at tidligere års
vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som
udekket i investeringsregnskapet.
Note 20.
m.v.
Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar
I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler
forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til
nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført
på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger vedrørende
denne gruppen utgjør for 2013 kr 26 341 828 og fordeler seg slik:
Anleggs
gruppe
Avskrivings
sats
Inngående
balanse 2013
Avskriving 2013
Tilgang/
Aktivering
Avgang/
Nedskriving *1)
Utgående
balanse 2013
Anlegg 5 år
20,0 %
43 398 272
15 385 887
2 375 898
30 388 283
Anlegg 10 år
10,0 %
46 476 451
10 955 941
21 531 306
57 051 816
89 874 723
26 341 828
23 907 204
Sum
Regnskap 2013
-
87 440 099
25
Note 21.
Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg
I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste
eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det ble foretatt
verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg 1.1.1998. Forskriftene fastsetter
avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art
1590-1599. Samlede avskrivninger for 2013 utgjør kr 149 875 633 og fordeler seg slik:
Anleggs
gruppe
Anlegg 20 år
Anlegg 40 år
Anlegg 40 år veg
Anlegg 50 år
Ikke avskrivbar
Avskrivings
sats
5,0 %
2,5 %
2,5 %
2,0 %
0,0 %
Sum
Inngående
balanse 2013
386 191
3 429 539 291
1 686 319 665
178 729 097
28 261 199
5 323 235 443
*1)
Sted
Strinda
Skjetlein vgs
Thora Storm
Orkdal
Anleggsmiddel
Tilgang/
Aktivering
Avskriving 2013
38 619
99 067 180
46 593 375
4 176 459
Avgang/
Nedskriving *1)
705 300 773
588 794 134
80 045 298
595 088
149 875 633
1 294 094 907
80 640 386
Utgående
balanse 2013
347 572
3 955 727 586
2 228 520 424
173 279 699
28 261 199
6 386 136 480
Beløp
23 505 054
12 470 088
31 419 160
13 246 085
Sum
80 640 387
Vesentlige poster vedrørende gevinst/tap ved salg av anleggsmidler:
a) Tomt i Trondheim kommune, Charlottenlund, som i 2013 er solgt for 62 mill.kr påvirker
ikke balansen, da tomta ikke tidligere var regnskapsført med noen verdi, og inngikk derfor
ikke i inngående balanse for 2013.
Note 22.
Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter
Prosjekter i investeringsregnskapet med et totalbudsjett over 100 mill kr viser følgende beløp:
Investeringsprosjekt (tall i mill kr)
Skjetlein vgs
Strinda vgs
Thora Storm vgs Bispegt
Heimdal vgs rehab, inkl tannklinikk Saupstad/Heimdal
Malvik vgs, flerbrukshall og utvidet elevtall
Orkdal vgs
Bussdepot Ranheim
Bussdepot Sandmoen
Revidert Akkumulert Totalt Regnskap Utgifter i budsjett for forbruk pr budsjett pr Prognose 01.01.13 2013 2013 31.12.2013 prosjekt sluttsum
69,97 83,86 60,00 153,83 134,85 140,00
259,49 217,45 140,00 476,94 443,14 460,00
Status / Prognose ferdig Ferdig
Ferdig
3,63 109,37 94,13 113,00 324,60 324,60
06.02.2015
4,89 0,72 0,80 5,61 293,50 293,50
utsatt
4,10
123,02
0,44
163,37
628,91
5,30
‐7,12
0,09
4,33
414,00
8,30
4,10
‐
‐
307,33
9,40
115,90
0,53
167,70
1 042,91
Regnskap 2013
150,50
115,90
207,70
204,60
1 874,79
150,50
115,90
207,70
204,60
1 896,80
20.08.2015
ferdig
utsatt
ferdig
26
Note 23.
Langsiktig gjeld
Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, slik at hele
fylkeskommunens langsiktige lånegjeld er gjort gjennom lånefondet, se eget regnskap for
lånefondet sist i dokumentet. Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2013:
Saldo pr. 31.12.13 Rente pr.
31.12.13
(1000 kr)
Lånenummer
Neste renteregulering
Forfall
Obligasjonslån
20120295
300 000 1,92%
1)
10.03.2014
10.06.2014
Danske bank
NO0010659964
300 000 1,84%
2)
12.03.2014
12.09.2014
Danske bank
NO0010664295
300 000 1,80%
3)
19.02.2014
19.11.2014
Sparebank 1 MN
NO0010665599
300 000 1,8125%
4)
05.03.2014
05.12.2014
Swedbank
NO0010668346
250 000 1,795%
5)
19.03.2014
19.12.2014
Sparebank 1 MN
NO0010673247
6)
11.03.2014
11.03.2015
SMN
NO0010681737
300 000 1,777%
300 000 1,805%
7)
28.02.2014
29.05.2015
20130332
300 000 1,790%
8)
26.03.2014
26.06.2015
Danske bank
NO0010687213
300 000 1,795%
9)
05.03.2014
05.09.2015
Swedbank
NO0010692197
300 000 1,80%
10)
16.01.2014
16.10.2015
Swedbank
NO0010696958
300 000 1,81%
11)
24.02.2014
23.11.2015
DNB
NO0010699101
300 000 1,85%
12)
10.03.2014
10.12.2015
20130747
13)
23.03.2014
23.12.2015
300 000 1,886%
3 850 000,00
Sum
1)
3 mnd. Nibor + 0,270 %
7)
3 mnd. Nibor + 0,125 %
2)
3 mnd. Nibor + 0,200 %
8)
3 mnd. Nibor + 0,140 %
3)
3 mnd. Nibor + 0,130 %
9)
4)
3 mnd. Nibor + 0,1325 %
10)
3 mnd. Nibor + 0,100%
5)
3 mnd. Nibor + 0,155 %
11)
3 mnd. Nibor + 0,160 %
6)
3 mnd. Nibor + 0,117 %
12)
3 mnd. Nibor + 0,115 %
3 mnd. Nibor + 0,200 %
13)
3 mnd. Nibor + 0,200 %
Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 3 915 mill kr, anslås den selvfinansierende
gjelden å utgjøre 297 mill kr. I tillegg er noen lån vedr Skolebruksplan 3 vedtatt som
selvfinansierende.
Dessuten er det tatt opp lån med rentekompensasjon på til sammen 794 mill kr, som fordeler
seg med kr 448 mill kr til veg og 346 mill kr til skolebygg.
Note 24.
Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning
Kommunelovens §50 nr 7 sier at ”Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede
gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste
årsskifte”. Lånegjeld pr 01.01.2013 er kr 3 209 551 968.
Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 50 nr 7 i Sør-Trøndelag fylkeskommune bygger
på ”forenklet metode”, det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving.
Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler.
Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i
beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for
ikke avskrivbare eiendeler viser:
Regnskap 2013 Bud. 2013 Reg. 2012
Reg. 2011
Beregnet minste tillatte avdrag
105 031 561
86 387 780 74 176 484
Regnskapsførte avdrag
165 295 304 161 583 872 241 092 208 114 340 649
Regnskapsførte avskrivninger
176 217 460 176217460 146 587 990 125 246 834
Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag.
Regnskap 2013
27
Note 25.
Konto for endring av regnskapsprinsipp.
Kommunal og regionaldepartementet fastsatte i 2008 endringer i regnskapsforskriften hvor
det ble opprettet egen kontogruppe for endring av regnskapsprinsipp. Prinsippendringer som
tidligere var ført mot daværende likviditetsreserve, som ble avviklet ved samme
forskriftsendring, ble ført mot denne nye kontogruppen, konto 2581.xxx.
Det er ingen endring i regnskapsprinsipp for 2013.
25810xxx
Konto for endring av regnskapsprinsipp
År
Utbetalte feriepenger
Varebeholdning
Kompensasjon for mva
Innlemming av lærlingetilskudd
Sum bokført mot likviditetsreserve
1993
2001
2001
2003
Utgift
Inntekt
55 853 157
38 763 383
0
10 700 000
105 316 541
Konto for endring av regnskapsprinsipp viser
18 189 071
18 189 071
87 127 470
Note 26.
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet
Egenkapitalkontoene for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser pr 31.12:
Konto 2.5950.
Saldo 01.01 Regnskapsmessig mindreforbruk
-45 768 985
-109 769 230
Årets regnskapsmessige mindreforbruk
0
-45 768 985
Bruk av tidligere års mindreforbruk
45 768 985
109 769 230
Saldo 31.12
0
-45 768 985
Note 27.
Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i
Egenkapitalkontoen viser et udekket beløp pr 31.12.2013
Konto 2.5970.
Saldo 01.01 Regnskapsmessig udekket beløp
155 414 452
442 189 846
Årets udekkede beløp
124 721 568
155 414 452
Dekning av tidligere års udekkede beløp
-155 414 452
-442 189 846
Saldo 31.12
124 721 568
155 414 452
Note 28.
Ytelser til ledende personer og revisor
Utbetalte ytelser til ledende personer i 2013:
Navn
Lønn
Annen fast
godtgjørelse
Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen
981 328
8 863
Fylkesordfører Tore O. Sandvik
997 684
9 568
Sum
990 191
1 007 252
Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat
Fylkeskommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor
utgjør for 2013 kr 3 867 000. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon,
selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag.
Det er utbetalt kr 1 419 915 til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester.
Regnskap 2013
28
Note 29.
Antall årsverk
Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år:
2013
Antall
Årsverk
2012
2011
2763 2 714 2 714
2366,27 2 313,56 2 346,41
Note 30.
Organisering
Sør-Trøndelag fylkeskommune har følgende organisering:
Administrasjon
.
Regnskap 2013
29
Re
Regnskap 2013
30
Lånefondet
i
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Regnskap 2013
Regnskap 2013
31
Lånefondets bevilgningsregnskap
Lånefondets bevilgningsregnskap 2013
Kapittel 49.00
Post
20-29
20-23
2500
27-29
34-37
3710
3711
Regnskap 2013
Låneomkostniger m.v. eksterne lån
Emisjonsutgifter inkl. underkurs
Provisjon m.v. ved innfrielse av lån
Andre utgifter
Renteutgifter eksterne lån
Renter på løpende lån
Renter på swap
429
Utgiftskonto momskomp
SUM UTGIFTER
51
5100
52
Interne utlån
5200
Fylkeskassen
SUM UTBETALINGER
SUM ANVENDELSE AV MIDLER
60-67
660
Budsjett 2013
353 741,17
170 000,00
67 737 485,22
110 000 000,00
26 869,86
68 118 096,25
1 700 000 000,00
866 616 237,90
2 566 616 237,90
2 634 734 334,15
579 469 000,00
579 469 000,00
579 469 000,00
Refunderte administrasjonsutgifter og
låneomkostninger m.v.
Kursfortjeneste
729
Momskomp høy sats
74-77
Refunderte renteutgifter
771
Renter av bankinnskudd
772
Renter fra fylkeskassen
773
Diverse renter
SUM INNTEKTER
91
Nye låneopptak
910
Nye låneopptak
92
Interne avdrag på utlån
920
Fylkeskassen
SUM INNBETALINGER
SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER
98
Beregnet disponibel beholdning
59
99
Årets kontantoverskudd
Årets kontantunderskudd
Regnskap 2012 Note
213 377,51
71 424 188,20
-
71 637 565,71
1 050 000 000,00
636 523 258,70
1 686 523 258,70
1 758 160 824,41
26 869,86
6 661 439,61
61 429 786,27
110 170 000,00
68 118 095,74
2 400 000 000,00
414 469 000,00
165 090 684,77
2 565 090 684,77
2 633 208 780,51
165 000 000,00
579 469 000,00
579 469 000,00
-1 525 553,64
Regnskap 2013
3 058 906,34
68 578 659,37
71 637 565,71
1 450 000 000,00
240 843 070,44
1 690 843 070,44
1 762 480 636,15
4 319 811,74
1
32
Lånefondets balanseregnskap
Regnskap 2013
33
Noter til regnskapet for lånefondet
Bevilgningsregnskapet viser regnskap 2013 og 2012, samt vedtatt budsjett 2013.
Balanseregnskap viser regnskap 2013 og 2012.
1. Årets kontantunderskudd 1 525 553,64 utgjør differansen mellom anskaffelse av
midler og anvendelse av midler i lånefondet.
2. Spesifikasjon av lånegjeld i balansen er angitt som egen note i Sør-Trøndelag
fylkeskommunes regnskap.
Regnskap 2013

Årsrapport 2013 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transcription

Similar documents

Årsrapport 2014 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

16 Sandmoen - Omkjøringsveien - Vikelvveien - Ranheim

Årsrapport 2013 060214

CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE Charlottenlund

13. mars i Trondheim

Presentasjon av Statens vegvesen v/Tore Kaurin

1 Årsrapporter for undergrupper i LLH Oslo og Akershus. Årsrapport

Årsrapport 2012 - Hotell restaurant og renhold

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSRAPPORT 2010

Organisationsöversikt

Presentasjon kunstgress

Nr. 3 - Fylkestingsvalet 4,73 MB

årsrapport - Larvik kommune