Årsrapport 2014 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transcription

Årsrapport 2014
Med regnskap og årsberetning
gode ideér
Innhold
1 ÅRSBERETNING .............................................................................................................. 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 ELEVER/BRUKERE ....................................................................................................... 2 REGIONAL UTVIKLING ................................................................................................. 5 INTERNE PROSESSER .................................................................................................... 8 ØKONOMI .................................................................................................................. 10 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE................................................................... 27 ANALYSE AV REGNSKAPET ........................................................................................ 32 STATLIGE STYRINGSSIGNALER .................................................................................. 38 HMS-RAPPORT .......................................................................................................... 39 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER................................................ 43 2.1 RESULTATER ............................................................................................................. 43 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER ........................................................ 45 3.1 RESULTATER ............................................................................................................. 45 4 OPPLÆRING ................................................................................................................... 50 4.1 RESULTATER ............................................................................................................. 51 5 TANNHELSETJENESTER ............................................................................................ 66 5.1 5.2 RESULTATER ............................................................................................................. 66 RESULTATVURDERING .............................................................................................. 70 6 REGIONAL UTVIKLING .............................................................................................. 71 6.1 RESULTATER ............................................................................................................. 71 7 SAMFERDSEL................................................................................................................. 91 7.1 7.2 RESULTATER ............................................................................................................. 91 RESULTATVURDERING ............................................................................................ 103 8 INVESTERINGER ........................................................................................................ 109 8.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER......................................................................... 109 9 VEDLEGG ...................................................................................................................... 117 9.1 9.2 BMS ....................................................................................................................... 117 ØKONOMISKE OVERSIKTER ..................................................................................... 119 10 REGNSKAP 2014 ........................................................................................................... 133 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater
(BMS Virksomhetsstyring)
1 Årsberetning
Innledning
Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem.
Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som
utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for
virksomheten.
Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende
måleindikatorer.
Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og
planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS, se vedlegg 9.1.
Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er:
Å utvikle regionen til Europas mest kreative region
Vårt verdigrunnlag er:
Vi skal gjøre hverandre gode
Vi skal være grensesprengende
De fem styringsperspektivene er:
Brukere
Regional
utvikling
Interne prosesser
Årsrapport 2014
Økonomi
Medarbeidere,
læring og
fornyelse
1
1.1 Elever/Brukere
STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket
Opplæring
Videregående skoler (skolene) har i 2014 hatt ett mindreforbruk på 8,8 mill. kr. Oppsamlet
mindreforbruk ved årets slutt er 3,5 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12.14 et merforbruk fra
1,7 mill. kr til 6,5 mill. kr. De øvrige 16 skolene har et oppsamlet mindreforbruk ved årets
slutt.
Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr som i hovedsak er
opparbeidet i 2014. Det skyldes i hovedsak en sterk økning i lærlinge-tilskuddet. Etter noen år
med økning i antall lærlinger, har antallet stabilisert seg noe i 2014.
Karaktermessig ligger prestasjonene på eller marginalt over nasjonalt snitt.
Det er små endringer i resultatene på Elevundersøkelsen, men for indikatoren læringskultur er
det en signifikant forbedring fra 2013 til 2014. Bedringen ligger både i elevenes opplevelse av
arbeidsro i timene (+0,3), hvor viktig de mener det er å jobbe godt med skolearbeidet (+0,3),
samt i hvilken grad elevene opplever at lærerne gir dem rom for å gjøre feil fordi de kan lære
av det (+0,4)1.
69,7 % av kullet som startet sin videregående opplæring i 2008, fullførte og besto
videregående opplæring i løpet av 5 år. Det er 87,5 % av elever på studieforberedende
programmer som fullfører og består, mens bare 55,6 % av elever på yrkesfag fullfører og
består. Det er mange årsaker til dette: Bl. a. mangelfullt kunnskapsnivå fra grunnskolen,
omvalg, vansker i overgang til læreplass og stor strykprosent på allmennfaglig påbygging
Etter en lang streik blant lærerne, ble det enighet om ny særavtale om arbeidstid for lærerne
(SFS 2213). Lærerstreiken rammmet mange av elevene våre i oppstarten av skoleåret. Etter
streiken har alle parter bidratt til et positivt klima og til at opplæringen kom raskt i gang på en
god måte. Skadevirkningene for den enkelte elev vurderes å bli minimale skoleåret sett under
ett. Avtalen innføres med virkning fra 01.08. 2015, og det har vært konstruktive forhandlinger
og et godt samarbeidsklima mellom partene på fylkesnivå.
1
Framgangen på disse tallene gjelder også nasjonalt, og kan ha en sammenheng med at Udir høsten 2014
samkjørte rekkefølgen på svaralternativene på alle spørsmålene i undersøkelsen. Tidligere hadde blant annet
disse tre spørsmålene motsatt rekkefølge i svaralternativene enn mesteparten av de andre spørsmålene, og
skoleledere rapporterte at enkelte elever derfor ikke fikk med seg bytte av rekkefølge på svaralternativene. De
nyeste tallene reflekterer dermed sannsynligvis i større grad elevenes reelle opplevelse på disse tre spørsmålene.
NTNU har analysert svarene på alle de tolv spørsmålene der rekkefølgen på svaralternativene ble endret i 2014,
og ti av dem har signifikante endringer i resultatene fra 2013.
Årsrapport 2014
2
Tannhelse
Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014, men det er fremdeles god grunn til å tro
at brukertilfredsheten er god.
Det er behandlet flere pasienter enn året før. Den største prosentvise økningen er i gruppen
brukere av hjemmesykepleie.
Ventetiden på behandling i narkose er redusert, men ikke i henhold til målet. De med behov
for rask behandling har kort ventetid. Majoriteten av de som har mottatt behandling har en
gjennomsnittlig ventetid på under 3 mnd.
Barn og ungdom har fortsatt en bedring i tannhelse, men for å beholde denne trenden kreves
det et aktivt folkehelsearbeid. Innenfor gruppen er det grupperinger med store
tannhelseutfordringer. Blant 5-åringene er det en liten nedgang i andel som har friske tenner.
Det er fortsatt en liten bedring i tannhelse hos 18-åringene. Gjennomsnittlig antall tenner som
har eller har hatt sykdom blant denne gruppen er på nivå med 2013, men andelen med helt
feilfrie tenner har en økning på ett prosentpoeng.
Kollektivtransport
Passasjerveksten flatet noe ut i området Trondheim og Klæbu, men det er fortsatt en økning
på 0,2 % fra 2013 til 2014.
For Trondheimsregionen fortsatte økningen med 8,4 % fra 2013.
AtB melder en nedgang på antall driftsavvik på alle områder foruten sanntidsinformasjon.
Undersøkelser AtB har foretatt viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Det er
noe variasjoner lokalt i regionen. Forbrukerrådet har gjennomført undersøkelser i alle storbyer
i Norge i forhold til forbrukerens mulighet til å orientere seg om betalingsløsninger og
reisegaranti. Trondheim kom meget godt ut i denne undersøkelsen.
Fylkesveger
Tilstanden på asfalt og dekkevedlikehold går i feil retning. 49,5 % av veinettet måles nå til å
ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km.
Sikkerhetsinspeksjoner har avdekt flere mangler i tre fylkesvegtunneler (Svølgja-,
Storvasshammer- og Perviktunnelen), samt at branntilsyn fra kommunene har avdekt
krevende avvik.
Øvrig sikkerhetsarbeid langs fylkesvegnettet har vært en stor utfordring i 2014, og det er ikke
mulig å leve opp til det publikum forespør.
Følgende prosjekter ble ferdigstilt eller hadde trafikkåpning i 2014. Disse gir en klar
forbedring for brukerne på disse strekningene.




Fv 715 Vanvikbakken
Fv 710 Ingdal – Valset
Fv 717 Rundkjøring ved Sundbrua
Fv 714 Vannverk ved Ulvstubakken ferdigbygd, overtatt av Snillfjord kommune.
Årsrapport 2014
3














Fv 714 Fenes-, Brattstiås- og Valslagstunnelen
Fv 709 Ribakken
Fv 30 Eidet – Mosletta
Fv 967 Eidem – Flønes
Fv 695/656/603 Forsterkningspakke
Fv 561 Store Søa (ny bru)
Fv 561 Jamtbekk (ny bru)
Fv 561 Brobakk (ny bru)
Fv 950 Malvik (holdeplasser)
Fv 812 Søndre Ilevollen parsell B (gang-/sykkelvei, Miljøpakken)
Fv 900 Heimdal sentrum (Miljøpakken)
Fv 900 Bjørndalen kryss Søbstadvegen (Miljøpakken)
Fv 707 Spongdal (i tilknytning til innfartsparkering, Miljøpakken)
Fv 812 Kollektivrampe og rundkjøring Kolstadveien – Nordre Flatås vei
(Miljøpakken)
 Fv 864 Strindveien kollektivfelt (Miljøpakken)
 Fv 950 Skovgård kollektivfelt (Miljøpakken)
Årsrapport 2014
4
1.2 Regional utvikling
STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i
fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner
Regional utvikling er en viktig oppgave for fylkeskommunen, både som arbeidsområde og i
partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene i fylket. Innenfor tjenesteområdene Samferdsel
og Opplæring legges det til rette for godt utviklingsarbeid i samarbeid med lokale og
regionale samarbeidspartnere i næringsliv, kommuner og samfunnsliv for øvrig. Regional
utviklingsavdeling har ansvar for flere utviklingsoppgaver i fylket gjennom å ta initiativ til, og
legge til rette for, næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer
drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver innenfor plan, miljø- og arealsaker,
bosetting, kultur og sysselsetting og næringsutvikling.
I dette arbeidet har vi ulike virkemidler; penger (regionale utviklingsmidler og
kulturtilskudd), kompetanse (kvalifiserte medarbeidere), planlegging (planer og veiledning),
prosesser (samhandling), nettverk, partnerskap og politiske prosesser/påvirkning.
Av sentrale planoppgaver i 2014 nevnes spesielt ferdigstillelse og vedtak av strategi for
arealbruk samt regional folkehelseplan.
Næringshagene har fått og tatt en tydeligere rolle som utviklingsaktør i de ulike regionene og
bidrar også stadig sterkere til å sikre bedre kobling mellom lokalt næringsliv og forskningsog utdanningsmiljøene.
Regionale næringsplaner er utviklet og det registreres som positivt at lokale næringsaktører
finner sammen og slik styrker sin kraft. En felles næringsallianse på Fosen og fusjonen
mellom Leksvik Industriell Vekst og Austrått Innovasjon er ett slikt eksempel som søker å
posisjonere det lokale næringslivet i forhold til de store utbyggingsoppgavene som venter i
årene framover og de muligheter dette gir.
Etableringen av Blått kompetansesenter er ett godt eksempel på hvordan fylkeskommunen
som utviklingsaktør bidrar til å samle ulike kompetansemiljø til beste for utvikling av
havbruksnæringen i hele regionen - fra Vikna til Hemne. Regionen styrker utvilsomt
posisjonen som landets ledende havbruksregion og det er svært gledelig at søkningen til
havbrukslinjen ved Frøya vgs. stadig øker. Investeringen i et moderne undervisningsskip (Fru
Inger) forsterker kvaliteten i dette utdanningstilbudet.
Rørosregionen har tatt en sterk nasjonal posisjon som produsent av et variert utvalg av
lokalmat og forsterker regionens enestående posisjon som matprodusent også av «grønn» mat.
Kunnskap om framtidig kompetanse- og arbeidskraftbehov står sentralt i dimensjonering og
utforming av det videregående utdanningstilbudet. Men dette er også viktig for å sikre
regionen kvalifisert arbeidskraft gjennom de tilbud de utdanningsinstitusjonene og andre
tilbydere av utdanning gir. Arbeidet med regional plan for arbeidskraft og kompetanse er
startet opp og arbeidet med skolebruksplan 4 pågår. Bred involvering står sentralt i begge
prosesser.
Årsrapport 2014
5
Kulturaktiviteten er stor i alle deler av fylket og regionens institusjoner leverer god aktivitet
med gode publikumstall. På museumsområdet var 2014 første år der aktiviteten og driften i
MiST var basert på at alle museer var innlemmet som følge av at Rørosmuseet ble konsolidert
med virkning fra 1.1.14. Vi gleder oss over at Sør-Trøndelag igjen ble kåret til beste
kulturfylke og Røros beste kulturkommune, mens Trondheim kommer best ut blant storbyene.
Skolene i Sør-Trøndelag ønsker å være viktige regionale utviklingsaktører. Mange skoler har
gode nettverk i sine kommuner og med samarbeidspartnere i det lokale næringslivet.
Tilbakemeldingen fra dialogkonferanser som har vært avholdt i flere kommuner er entydige, tilgang på god og fremtidsrettet kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i de ulike
regionene.
Et av de viktigste virkemidlene fylkeskommunen har for regional utvikling i fylket er den
satsingen vi gjør på samferdselsområdet. Store vegutbygginger som Fosenvegene,
Laksevegen og mange mindre veganlegg som f.eks. gang- og sykkelveger er med på å
tilrettelegge både for næringslivets konkurransekraft og økt bolyst i distriktene.
Også opprettholdelse av et godt kollektivnett i distriktene har stor betydning for mulighetene
til å bo desentralisert. Det åpner samtidig for et utvidet bo- og arbeidsmarked.
Kollektivtrafikken gir også et betydelig klima- og miljøbidrag i byområdet. Samlet brukte
fylkeskommunen i overkant av 1,25 mrd. kr i 2014 på drift av veg og kollektivtiltak, samt
investeringer på om lag 700 mill. kr.
Fylkeskommunen har satt ambisiøse regionale klimamål. Årlig utarbeidelse av
«Klimaregnskap og miljørapport « er en tilbakerapportering til politisk nivå for utviklingen av
STFKs egen virksomhet som bidrag til å nå de regionale målene. Handlingsprogrammet for
regional plan for klima og energi for perioden 2014 – 15 ble vedtatt i 2014 og er førende for
det mer operative arbeidet. Som regional utviklingsaktør tilligger det også fylkeskommunen å
ta en aktiv rolle i forhold til kommunene. I 2014 ble prosjektet Klimaråd Sør-Trøndelag
opprettet med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
(FMST) og KS i Sør-Trøndelag som «eiere». Målgruppen er sørtrønderske kommuner og
målet er å få til et koordinert og målrettet klima- og energiarbeid regionalt. Klimaråd SørTrøndelag skal jobbe for å øke handling og gjennomføringskraft samt styrke samordning
mellom og i kommunene.
Regjeringens kommunereform har utfordret kommunene til å vurdere og drøfte sin egen
framtid som kommuneorganisasjon. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å drive reformen i
fylket og har valgt tett samspill med KS om arbeidet gjennom en fylkesgruppe der
fylkesrådmannen har tiltrådt arbeidet som observatør. Regjeringens ambisiøse mål har
utvilsomt bidratt til at kommunenes fokus har vært rettet mot egen struktur og mulige vegvalg
for sammenslåing med andre kommuner. Enkelte andre prosesser har blitt satt på vent som
følge av at andre grunnleggende avklaringer må foretas først. Dette gjelder eks.vis
pilotprosjektet om styrking av plan, miljø og landbruk, men hvor arbeidet så langt har vært
nyttig som underlag for de mer grunnleggende strukturelle diskusjonene om organisering
framover.
Årsrapport 2014
6
Både Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner vedtok i oktober 2014 at man ønsket å se på
muligheten for en sammenslåing av de to fylkene. Arbeidet ble påbegynt høsten 2014
gjennom etableringen av en rekke arbeidsgrupper med følgende mandat:
 Beskrive dagens organisering
 Skissere en fremtidig oppgaveløsning i en samlet fylkeskommune, samt hvilke
økonomiske og kvalitetsmessige gevinster som kan oppnås
 Peke på eventuelle utfordringer som en må ha særskilt oppmerksomhet på i
forbindelse med en sammenslåing
Årsrapport 2014
7
1.3 Interne prosesser
Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og
service i alle ledd
Det er i løpet av 2014 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser:
Kommunikasjon
Det har vært satt fokus på å synliggjøre fylkespolitikken i media og jobbet aktivt for å øke
interessen for de politiske sakene som er til behandling i fylkesutvalg og fylkesting. Dette har
vært en vellykket satsing, og vi ser at mange lokale media benytter det materialet som blir
produsert i forbindelse med f eks fylkesting.
eForvaltning
Innenfor området eForvaltning er det gjort et betydelig arbeid i 2014. Løsningen for utsending
av digitalt «varsel for fare for nedsatt karakter i fag, orden eller atferd» til elever/foresatte i
videregående skole er tatt i bruk av alle skolene. I tillegg har det vært arbeidet mye med
basisløsninger som skal benyttes i digital kommunikasjon med innbyggerne og næringslivet.
STFK blir ansett for å være langt fremme av fylkeskommunene når det gjelder utvikling av
nye løsninger innenfor IKT-området. KS har vært en viktig samarbeidspartner og leverandør i
vårt arbeid. IKT-tjenesten er aktiv i de samarbeidsfora som KS, fylkene og vår region har. Vi
har i 2014 bidratt til å fremme samarbeid mellom offentlige aktører og mener dette er
avgjørende for å nå våre felles målsetninger knyttet til digitalisering av offentlig sektor.
Digital InfraStruktur
I løpet av sommeren 2014 ble det gjennomført en større oppgradering av den digitale
infrastrukturen ved de videregående skolene i hele fylket. Dette ble gjort for å møte økte krav
til tilgang til digitale tjenester og internett, samt at elever skal kunne benytte eget datautstyr i
større grad i undervisningen, herunder datamaskiner, nettbrett og telefoner.
Arkivtjenesten
FOT-samarbeidet – et samarbeid mellom 7 fylkeskommuner for å utvikle felles IKT-løsninger
– er videreført i 2014. STFK innehar den daglige ledelsen og samarbeidet utvides nå til å
gjelde IKT-området generelt, og ikke bare tjenester som har hatt grensesnitt mot arkiv.
Jus og innkjøp
Etterspørsel etter enhetens tjenester er fortsatt økende. Dette gjelder spesielt innenfor det
juridiske område, men også innenfor innkjøpsområdet er etterspørselen stor. I løpet av året har
enheten deltatt i ca. 40 anbudskonkurranser og gjennomført ca. 50 statusmøter og det er gitt
ca. 80 - 100 innkjøpsfaglige vurderinger. Vi har behandlet forespørsel om innsyn i over 50
tilbud og behandlet bortimot 20 klager på tildelinger.
I løpet av 2014 har vi tatt i bruk ny sluttbrukerapplikasjon på e-handel, slik at hele prosessen
fra en vare eller tjeneste er satt i bestilling til fakturaen er betalt, nå er automatisert.
Det er også i 2014 igangsatt en prosess på å etablere advokatpraksis med organisering i jusog innkjøpstjenesten. Dette arbeidet videreføres i 2015. Enheten har tatt over ansvaret for
overordnet informasjonssikkerhet og det er ansatt en person i 50 % stilling til dette arbeidet.
Årsrapport 2014
8
Organisasjon og HMS
Et viktig arbeid i 2014 har vært å revidere arbeidsgiverpolitikken for STFK. Medarbeidere fra
personalteamet, fagenheten for videregående opplæring, kommunikasjonsavdelingen,
skoleledelse og tillitsvalgte har deltatt på KS utviklingsverksted for arbeidsgiverpolitikk for
framtiden.
Det har vært gjennomført et omfattende arbeid med å lukke et pålegg fra Arbeidstilsynet om å
få etablert et godt nok internkontrollsystem for praktiske fag i skolene. Dette arbeidet er utført
i samarbeid med skolene selv og bedriftshelsetjenesten og vil bli ferdigstilt i 2015.
Det ble i 2014 undertegnet en ny IA-avtale for STFK, og utarbeidet nye IA-mål i tilknytning
til denne. Det er startet et implementeringsarbeid som fortsetter i 2015.
Det er etablert et prosjekt for å gjennomføre miljøsertifisering av alle enheter i STFK. Det er
ordningen med miljøfyrtårn som er valgt som sertifiseringsordning. Det har i 2014 vært jobbet
med å få godkjent sentraladministrasjonen etter hovedkontormodellen i
miljøfyrtårnordningen, slik at sertifiseringen for de øvrige enheter skal bli mindre omfattende.
Regnskapstjenesten
Intensjonene i rammeavtalene vedr inkassotjenester og banktjenester som ble inngått i 2013 er
videreført. Vi har bl.a. har vært pilot i samarbeid med Danske Bank vedr ny teknologi for
bankterminaler.
eFaktura viser fortsatt en gledelig utvikling, og ved årsslutt nærmer vi oss en andel med 50 %
eFaktura.
Internkontroll
Høsten 2014 ble det iverksatt et pilotprosjekt med formål å etablere og prøve ut et risikobasert
internkontrollsystem som en naturlig del av virksomhetsstyringen. Pilotprosjektet omfatter
Samferdselsavdelingen og Bygge- og eiendomstjenesten i fylkeshuset, og strekker seg til
våren 2015. Gjennom pilotprosjektet skal en tilegne seg metoder og erfaringer som skal
benyttes i et hovedprosjekt der internkontrollsystemet skal rulles ut i resten av organisasjonen.
Dette er en omfattende jobb, og hovedprosjektet vil strekke seg over 2-3 år før systemet er
innført i alle enheter.
Årsrapport 2014
9
1.4 Økonomi
I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på
mål og verdier
1.4.1 Generelt om økonomien i 2014
Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr):
Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014
4 225,0
4 259,5
4 141,8
-4 268,5
-4 069,1
-3 934,8
-43,6
190,4
207,0
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Motpost avskrivninger
Brutto driftsresultat eks motpostavskr
Eksternt finansresultat
Netto driftsresultat
Internt finansresultat
Regnskapsresultat
176,2
132,7
207,6
398,0
207,6
414,5
-204,6
-72,0
-212,0
186,0
-227,8
186,8
72,0
0,0
-186,0
0,0
-186,8
0,0
Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste opprinnelig et regnskapsmessig
merforbruk på 8,3 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger.
Avsetninger til disposisjonsfond er delvis strøket med 8,3 mill. kr. Etter strykningene er det
regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0,- som også er det regnskapsmessige resultatet
for 2014.
Netto driftsresultat endte på 186,0 mill. kr (dvs. 4,4 % av driftsinntektene), og ligger dermed
over det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Sammenlignet med 2013 er dette en
forbedring i netto driftsresultat på 258,0 mill. kr.
Inntektene er om lag 118 mill. kr høyere enn budsjettert. Herav er rammetilskudd fra staten
0,6 mill. kr høyere enn budsjettert mens skatteinngang og netto inntektsutjevning til sammen
er 9,6 mill. kr lavere enn budsjettert. Økningen i andre inntekter er derimot om lag 127 mill.
kr høyere enn budsjettert. Dette er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV
og diverse refusjoner og overføringer fra stat og kommuner med krav til motytelser og som
kommer igjen som økte driftsutgifter.
Driftsutgiftene er 134 mill. kr høyere enn budsjettert og skyldes delvis overnevnte forhold,
samt utgifter til lønn og sosiale kostnader som er 67,2 mill. kr høyere enn budsjettert.
Med en forbedring i netto driftsresultat på 258 mill. kr sammenlignet med 2013, har SørTrøndelag fylkeskommune klart å få kontroll på kostnadsveksten i løpet av 2014. Flere tiltak
innenfor kollektivtrafikken har gitt positive resultater og har samlet sett bidratt til å redusere
merforbruket fra 175 mill. kr til 9,4 mill. kr. Sammen med iverksatte tiltak på andre områder,
Årsrapport 2014
10
bl.a. lavere avdrag på lånegjelden og et lavt rentenivå, har dette bidratt til å rette opp
økonomien på kort sikt.
Tiltakene var nødvendige for å frigjøre midler slik at en kunne legge fram et budsjett for 2015
i balanse, samt å kunne budsjettere med avsetninger til disposisjonsfondet. På lengere sikt bør
avdragene på lånegjelden økes til normalt nivå. Samtidig må det også være rom for å øke
avsetningene til disposisjonsfondet.
Eksterne finansutgifter/-inntekter
Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 15,8 mill. kr, fordelt med
10,8 mill. kr lavere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert og 29,5 mill. kr
lavere renteutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå. I tillegg er
avdragene 2,9 mill. kr høyere enn budsjettert.
Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 4 % er vedtatt satt på
rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2014 ble ikke hele differansen ført til fond
da det vedtatte «taket» på rentefondet ble nådd. Vedtatt beløp satt på rentefond var 65 mill. kr.
Da fylkeskommunens frie disposisjonsfond ved årets slutt sto i minus ble avsetning til
rentefond redusert med 6,7 mill. kr som ble satt på fritt disposisjonsfond slik at dette endte i
null. Avsetning på 2,6 mill. kr ble i tillegg strøket pga. opprinnelig regnskapsmessig
merforbruk.
Avsatt beløp på rentefondet er nå 180,1 mill. kr. I forhold til den vedtatte begrensningen av
fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011) ligger dette så vidt under. 4 % av lånegjelden
utgjør pr. 31.12.2014 183,3 mill. kr.
Vedlikehold
Fylkesveg
ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km. Etterslepet på veidekke er på rundt 279
mill. kr, og behovet for å ivareta dagens standard er på cirka 100 mill. kr. I tillegg er det et
etterslep på 329 mill. kr på veifundamentet til fylkesvegene.
Mye av fylkesvegnettet har dårlig kurvatur, dårlig bæreevne, er for smal og har dårlig
stigningsforhold. Hovedutfordringen er at mye av dagens fylkesvegnett ble bygget på 60-70
tallet på et tidspunkt der bruken og funksjonen til vegen var en helt annet enn hva tilfellet er i
dag. Derav følger et stort oppgraderingsbehov for å møte dagens standard og funksjonskrav til
fylkesvegnettet. I tillegg til de generelle forfallsutfordringene er det registrert flere ras- og
skred langs fylkesvegnettet. Dette bildet vil øke behovet for satsing på vedlikehold av
vegnettet.
Årsrapport 2014
11
Skolebygg
Fylkesrådmannen foretok i løpet av våren og sommeren 2011 en gjennomgang av den
fylkeskommunale bygningsmassen med hensyn til følgende forhold:
1.
2.
3.
4.
Etterslep på bygningsteknisk oppgradering frem til befaringsdato
Tiltak for å tilfredsstille dagens krav til brannsikring
Tiltak for å oppnå forskriftsmessig inneklima
Tiltak for å imøtekomme forskriftskrav til universell utforming
Samlet bruttoareal som inngår er 129 232 m2, siden alle nybygg og rehabiliterte bygg som
inngår i Skolebruksplan 3 eller andre vedtatte prosjekt, inkl. Heimdal vgs., er holdt utenfor.
Totale kostnader for etterslep på vedlikehold samt forskriftskrav knyttet til inneklima,
brannsikring og universell utforming er kalkulert til 200 mill. kr inkl. mva.
Opprinnelig investeringsprogram for oppgradering av bygg etter visuell tilstandskontroll i
2010 ble fastlagt til 200 mill. kr fordelt over 5 årlige bevilgninger 2012-2016 a 40 mill. kr
(2011-kr).
Ved gjennomføring av tiltak, f.eks. ved åpning av konstruksjoner, viser det seg ofte at det er
nødvendig med større tiltak enn forutsatt. I tillegg skjerpes krav til universell utforming og
miljørettet helsevern. Programmet er derfor forlenget med tilsvarende beløp også i 2017.
Gjeldssituasjonen
Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 4 583 mill. kr. Dette er 667 mill. kr mer en ved
forrige årsslutt, en økning på 17,0 %. De planlagte investeringene i perioden 2015 – 2019 vil
øke gjeldsnivået ytterligere.
Av fylkeskommunens samlede lånegjeld anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 356
mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende.
Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr som fordeler
seg med 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg.
I tillegg kommer lån til Fosenvegene AS på 185 mill. kr som gjelder forskottering av
bompengeinntekter.
Merverdiavgiftskompensasjon
Fra og med 2014 blir all mva.-kompensasjon fra investeringer ført i investeringsregnskapet og
brukes til finansiering av investeringer. Det har i henhold til regnskapsforskriften vært en
trinnvis opptrapping av andelen mva.-kompensasjon som er overført til
investeringsregnskapet.
Årsrapport 2014
12
År
2010 2011 2012 2013 2014 Minimum
andel mva.komp. til
dekning av
investeringer
20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Totalt
bokført
mva.-komp.
fra
investeringer
57 744 871
159 123 722
111 633 844
211 777 905
192 557 793
Minimum
andel mva.komp. til
dekning av
investeringer
iht. forskrift
11 548 974
63 649 489
66 980 307
169 422 324
192 557 793
Bokført
Bokført
mva.-komp. andel
til dekning
av
investeringer
57 744 871
78 440 000
94 071 550
183 357 000
192 557 793
100,0 % 49,3 % 84,3 % 86,6 % 100,0 % Pensjonsutgifter
Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres
på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av
reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling
og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge
mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er
det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å
dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt
pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som
en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 7 år (tidligere 10 og
15 år). Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles
over 7 år (tidligere 10 og 15 år). Dermed oppnås en utjevning av svingningene i
pensjonsutgiftene mellom årene.
For 2014 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket
er på 74,7 mill. kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 39,2 mill. kr i 2013.
Pensjonspremien budsjetteres på den enkelte enhet/ansvar ut fra en beregnet prosentsats av
brutto lønn. På grunn av økning de senere år i pensjonsselskapenes reguleringspremie, for
2014 på 64 mill. kr (32 mill. kr i 2013), er den totale budsjetterte og fordelte pensjonspremie
for lav. Dette skyldes en budsjetteringsfeil, som merkes spesielt ved hovedoppgjør, og som vil
bli korrigert i kommende budsjetter. Manglende pensjonspremie fordeles i forbindelse med
årsoppgjøret på de aktuelle KOSTRA-funksjoner, men ikke på de ansvar/enheter de faktisk
hører til. Regnskapet på enhets/ansvarsnivå viser dermed ikke de faktiske årlige pensjons- og
totalutgifter.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har et akkumulert premieavvik på ca. 302 mill. kr ved
utgangen av 2014. Dette skal amortiseres og kommer som en kostnad i regnskapet de
nærmeste årene. Etter en høringsrunde høsten 2013 bestemte Kommunal- og
moderniseringsdepartementet at amortiseringstiden på nye premieavvik settes til 7 år.
Tidligere premieavvik amortiseres fortsatt over hhv 10 og 15 år. Bakgrunnen for forslaget om
nye endringer i amortiseringstiden er at den utjevningen av svingninger i pensjonskostnadene,
som man hadde sett for seg, ikke er oppnådd. I hele perioden med dagens regler har STFK
inntektsført et positivt premieavvik. En nedkorting av amortiseringstiden til 7 år vil medføre
økte amortiseringskrav for Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Årsrapport 2014
13
Økonomi – hovedov
versikt
1.4.2 Ø
Årsrappport 2014
14
4
Nedenfoor vises utvviklingen i netto
n
driftsreesultat fra 2007 til 2014
4.
Årsrappport 2014
15
5
Hovedoversikt drift
I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett.
Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i
denne oversikten inne i resultat F.
Alle tall i 1000 kr
Virksomhetsområde
8001 Skatt på inntekt og formue
8401 Statlige rammetilskudd
- Rammetilskudd
- Inntektsutjevning
1)
- Momskompensasjon
8403 Regionalutviklingstilskudd
8404 Andre statstilskudd
- Rentekompensasjon skolebygg
- Rentekompensasjon vei
- Belønningsmidler kollektivtransport
8601 Motpost avskrivninger
A. Sum frie disponible inntekter
8701Renteinntekter og utbytte
8701 Renteinntekter byggelån
8701Renteutgifter, andre finansutgifter
8702 Avdrag
B. Netto finansinntekter/utgifter
8801 Interne finanstransaksjoner
- Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr.
- Avsetning til fond
-Overføring til investeringsregnskapet
-Overf. til inv.regnskapet, ikke strykbare
- Bruk av fond
C. Netto avsetninger
2013
Regnskap Rev. budsjett
-1 502 563 -1 475 935
-1 471 323
-94 295
-84 620
2014
Avvik
26 628
Opprinnelig
Regnskap
budsjett
-1 547 416
-1 537 094
Revidert
budsjett
-1 552 064
Avvik
-4 648
-1 471 323
-93 515
26 605
-84 620
780
26 605
-
-1 577 682
-94 112
-60 945
-1 606 326
-97 330
-86 440
-1 577 101
-99 115
-60 945
581
-5 003
-
-26 000
-10 404
-7 729
-13 282
-190 000
-207 584
-28 500
-28 500
-7 489
-170 000
-
-190 000
-207 584
-
-7 332
-8 264
-110 000
-176 217
-110 000
-176 217
-3 454 614
3 015
-14 909
55 098
152 890
-3 411 006
-5 000
-15 000
130 000
150 000
43 609
-8 015
-91
74 902
-2 890
-3 698 750
2 018
-8 151
63 903
142 541
-3 525 690
-12 000
-10 000
195 500
165 350
-3 715 309
-12 000
-10 000
90 719
142 567
-16 559
-14 018
-1 849
26 816
26
196 094
260 000
63 906
200 310
338 850
211 286
10 976
-45 769
47 930
183 357
-89 684
-45 769
90 556
45 213
183 357
-89 684
42 626
45 213
-
71 177
3 700
45 163
3 700
79 403
3 700
8 225
-
-10 560
-437
-10 560
-
95 834
183 673
87 839
64 317
48 426
72 543
8 225
-3 162 687
-2 967 333
195 354
-3 434 123
-3 138 414
-3 431 480
2 643
3 162 687
2 967 333
-195 354
3 434 123
3 138 414
3 431 480
-2 643
-
D. Sum overføringer
E. Til fordeling drift
F. Sum fordelt til drift
G. Merforbruk/mindreforbruk
1)
0
0
I 2013 ble all forventet mva.-kompensasjon på investeringer lagt her i opprinnelig budsjett. Budsjettet ble så
overflyttet til den enkelte enhet hvert halvår basert på regnskapstall. Fra og med 2014 blir all mva.kompensasjon på investering ført direkte i investeringsregnskapet.
Det store avviket mht. renteutgifter skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med 4 % rente,
mens renten gjennom året har vært adskillig lavere. Det var i opprinnelig vedtatt budsjett
kalkulert med en rente på 5 %. Denne ble redusert til 4 % i sak FT 69/2014. Lån er også tatt
opp i etterkant av investeringene, noe som fører til lavere renteutgifter men også lavere
renteinntekter.
Høyt avvik på renteinntekter skyldes at det er brukt av likviditeten til investeringer og at det
er foretatt en intern fordeling av renteinntekter til fondene.
Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste opprinnelig et regnskapsmessig
merforbruk på 8,3 mill. kr. I henhold til regnskapsforskriften er det derfor foretatt strykninger.
Avsetninger til disposisjonsfond er derfor delvis strøket med 8,3 mill. kr.
Årsrapport 2014
16
Hovedoversikt fordeling drift
Tabellen viser en oversikt over fylkeskommunens samlede virksomhet i 2014, netto resultat.
Kommentarer til de enkelte tjenesteområdene finnes lenger framme i dette kapitlet.
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40-41 Politisk styring og kontrollorgane
42-48 Administrasjon, adm.lokaler
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
70-71 Næringsutvikling, regional utv.
7101 Utleie av lokaler og tomteområder
7102 Konsesjonskraft
7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler
72 Fylkesveger
73 Kollektivtransport
74 - 79 Kulturaktivitet
1)
2 013
Regnskap
29 187
135 151
1 551 260
113 935
109 368
12 529
-10 336
0
304 470
810 292
106 831
Budsjett
27 184
149 733
1 547 445
119 474
112 049
4 418
-12 000
0
275 230
635 617
108 183
3 162 687
2 967 333
Avvik
Regnskap
23 771
-2 003
80 831
14 583
-3 815 1 734 482
124 323
5 538
98 918
2 681
4 295
-8 111
-7 253
-1 664
0
0
361 008
-29 240
893 444
-174 675
120 303
1 352
-195 354
2 014
Opprinnelig
Revidert
budsjett
budsjett
27 595
24 437
96 959
101 181
1 581 438
1 717 637
116 937
129 068
120 071
100 130
-2 570
4 445
-10 000
-10 000
0
0
327 348
362 775
772 243
884 018
108 393
117 788
3 434 123
3 138 414
Avvik
666
20 351
-16 845
4 745
1 212
150
-2 747
0
1 767
-9 426
-2 515
3 431 480
-2 643
minus 7101, 7102 og 7103
En stor del av avviket på tjenesteområdene skyldes ikke budsjettert reguleringspremie
pensjon. Justert for avvik reguleringspremie blir avviket på de forskjellige områdene slik:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40-41 Politisk styring og kontrollorganer
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
1)
Regnskap
23 771
80 831
1 734 482
124 323
98 918
4 295
-7 253
0
361 008
893 444
120 303
3 434 123
2 014
Regnskap
Avvik
eks.
justert for
reguleringsRevidert
reguleringspremie
budsjett
premie
23 259
24 437
1 178
75 858
101 181
25 324
1 707 029
1 717 637
10 608
114 617
129 068
14 451
97 240
4 295
-7 253
0
360 793
892 918
118 326
3 387 082
100 130
4 445
-10 000
0
362 775
884 018
117 788
3 431 480
2 890
150
-2 747
0
1 982
-8 900
-539
44 398
minus 7101, 7102 og 7103
Årsrapport 2014
17
Figurenn viser fordeeling på de forskjellige
f
tjenesteom
mrådene, regnskap 20144.
De tjen
nesteprodusserende om
mrådene
Tjenesteeområdene viser et sam
mlet merforbbruk på ca. 2,6 mill. kr, men det err både plusss og
minuspooster. Samfferdselsområådet hadde i 2014 et saamlet merforbruk på 7,77 mill. kr i forhold
f
til budsjjett og det er
e en betydeelig forbedriing i forhold
d til fjoråretts merforbruuk på 204 mill.
m kr.
Samferddselssektoreens merforb
bruk i 2014 fordeler seg
g på kollektivtrafikken med 9,4 mill. kr og
fylkesveeger som haar et mindreeforbruk på 1,8 mill. krr. Innenfor kollektivtraf
k
fikken er deet
hovedsaakelig tilretttelagt skoleskyss med ddrosje som bidrar til merforbruket
m
t.
Opplæriingsområdeet
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Skoledriift inkl gjesteeelever
Opplærinng i arbeidslivvet
Annen opppl.rel. virksoomhet
Momsinnnt. invest. skooleanl.
Avvik reggul.premie peensjon
Resultatt
2013
Regnskap
1 341 746
168 241
125 276
-97 600
13 597
1 551 260
Regnskap
p
1 388 9661
164 1994
153 8774
27 4553
1 734 48 2
2014
Budsjettt
1 401 684
155 473
160 479
1 717 637
6
Avvvik
122 723
-88 721
6 605
-277 453
-166 845
Skoledrrift inkl. gjesteelever har
h totalt ett oppsamlet mindre-forbruk på 12,,7 mill. kr.
De videeregående skkolene har i 2014 et miindre-forbru
uk på 8,8 mill. kr. Dettee medfører at
skolene pr 31.12.144 har et opp
psamlet minndre-forbruk
k på 3,5 mill. kr. 6 av skkolene har pr
p
31.12.144 et oppsam
mlet merforb
bruk på fra 1,7 mill. kr til 6,5 mill.. kr. De øvri
rige 16 skoleene har
et oppsaamlet mindrre-forbruk ved
v utgangeen av året.
Årsrappport 2014
18
8
Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr. Dette er i hovedsak
opparbeidet i 2014. Merforbruket begrunnes i hovedsak med at tilskuddssatsen har vært
betydelig høyere en budsjettert. Budsjettet er basert på en deflator på 3,2 %.
Fagskolene har pr 31.12.14 et oppsamlet merforbruk på 7,7 mill. kr. Her ligger hele
merforbruket på Trondheim fagskole, (-8,5 mill. kr).
Det er i 2014 avsatt i alt 15,8 mill. kr., bl.a. til merutgifter vedr opplæring i arbeidslivet,
videre avsetning vedr eventuelle merutgifter som følge av streiken i 2014, samt reserve vedr
eventuell økning i sats for Statens pensjonskasse.
Tannhelse
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
660 Tannhelse - fellesfunksjoner
665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh.
66 Avvik reguleringspremie KLP
Resultat
2013
Regnskap
30 874
79 695
3 365
113 935
Regnskap
36 679
77 938
9 706
124 323
2014
Budsjett
44 664
84 404
129 068
Avvik
7 985
6 466
-9 706
4 745
Tannhelse hadde et mindreforbruk på 4,7 mill. kr i 2014. Korrigeres det for ubudsjetterte
utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 14,5 mill. kr.
Mindreforbruk overført fra 2013 var 9,607 mill. kr.
Fylkesveg
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
72 Fylkesveier
Resultat
2013
Regnskap
304 470
304 470
Regnskap
361 008
361 008
2014
Budsjett
362 775
362 775
Avvik
1 767
1 767
Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er mindreforbruket 1,982 mill. kr.
Overført merforbruk fra 2013 var 28,683 mill. kr som i sin helhet er tatt inn i 2014.
Årsrapport 2014
19
Kollektivtransport
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
730 Bilruter
731 Fylkesveiferjer
732 Båtruter
733 Transport funksjonshemmede
734 Sporveier og forstadsbaner
Resultat
2013
Regnskap
663 969
76 134
39 272
17 566
13 352
810 292
Regnskap
738 837
53 662
69 552
20 012
11 380
893 444
2014
Budsjett
702 152
50 861
100 009
20 930
10 066
884 018
Avvik
-36 685
-2 801
30 457
918
-1 314
-9 426
Dersom vi holder avvik reguleringspremie pensjon utenfor er merforbruket 8,9 mill. kr.
Overført merforbruk fra 2013 var 6,292 mill. kr. Av disse er 3,134 mill. kr merforbruk
opparbeidet på 730 Bilruter i 2014. Det er hovedsakelig tilrettelagt skoleskyss med drosje som
bidrar til merforbruket.
Kultur
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
740 Bibliotekdrift
750 Kulturminnevern
760 Museer
771 Kunstformidling
772 Kunstproduksjon
775 Idrett
790 Andre kulturaktiviteter
Resultat
2013
Regnskap
9 903
6 013
27 556
41 095
200
9 215
12 849
106 831
Regnskap
9 161
5 850
28 212
47 541
-0
12 722
16 818
120 303
2014
Budsjett
8 573
4 936
26 191
47 220
15 674
15 194
117 788
Avvik
-588
-914
-2 021
-321
0
2 952
-1 624
-2 515
Renter og avdrag på bokbussen er feilpostert og mangler derfor her. Dette fører til et økt
merforbruk på ca. kr 150 000.
Årsrapport 2014
20
1.4.3 Oversikt over bruk av fond
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond pr 01.01.14
+ avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet
- forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
- forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet
162 591 666,81
79 515 996,74
0,00
8 896 311,00
233 211 352,55
Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik:
2013
- 14 437 963,67
36 232 809,54
124 365 677,73
778 536,80
5 798 272,99
5 532 344,00
3 000 000,00
1 321 989,42
162 591 666,81
Frie ubundne midler
Marin sektor
Rentefond
FUs disposisjonsfond
Konsesjonskraft
NOx-fond
Frøya vgs. undervisningsfond
Diverse mindre avsetninger
Regionalt utviklingsfond
Regionalt utviklingsfond pr 01.01.14
+ avsatt til regionalt utviklingsfond
-renter
- bruk av regionalt utviklingsfond
Regionalt utviklingsfond pr 31.12.14
Regionale utviklingsmidler
Avsatte regionale utviklingsmidler pr 01.01.14
- bruk av regionale utviklingsmidler
-korrigert 2013
-bruk av regionale utviklingsmidler
+ avsatte regionale utviklingsmidler
- regionale utviklingsmidler
-renter
Avsatte regionale utviklingsmidler pr 31.12.14
Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 2014:
- statlige regionale utviklingsmidler *
- konsesjonskraft **
- renter statlige overføringer
- renter Regionalt utviklingsfond
- Marint utviklingsfond
- egne midler
2014
0,00
36 232 809,54
180 052 243,34
693 425,80
5 798 272,99
5 532 344.00
3 580 267,46
1 321 989,42
233 211 352,55
66 657 580,95
1 993 987,27
2 255 000,00
66 396 568,22
27 496 536,54
1 663 784,00
60 460 000,00
58 392 788,50
4 125 859,37
27 891 400,41
86 440 000,00
10 000 000,00
5 000 000,00
2 000 000,00
0,00
213 000,00
* Endelig statlig bevilgning kr 60 945 000,00
**Avsatt budsjettert beløp. Regnskapsført resultat er kr 7 253 201,51
Årsrapport 2014
21
Belønningsmidler samferdsel
Avsatte belønningsmidler pr. 01.01.14
+ avsatt i 2014
- forbruk i 2014
Avsatte belønningsmidler pr. 31.12.14
68 393 357,82
90 000 000,00
103 746 049,68
54 647 308,14
1.4.4 Spesielle forhold
Ferge Flakk-Rørvik
Forhandlingene med operatør om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av fergekai i 2010
er sluttført med enighet. Kostnadene er regnskapsført i 2013. Et beløp på 12,34 mill. kr er søkt
kompensert fra staten. En eventuell kompensasjon er ikke avklart og heller ikke anordnet inn i
våre regnskaper.
Forhandlingene med operatør om kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av feil i
Autopass og bortfall av inntekter som følge av innføring av bompenger har strandet. STFK
har utbetalt a-kontobeløp opp til et beregnet nivå som fylkeskommunen objektivt har
beregnet. Operatør har stevnet STFK for retten. Det er utmåling av erstatningen det strides
om. For den delen som gjelder Autopass har STFK søkt kompensasjon på kr 9,2 mill. kr fra
Staten som eier pilotprosjektet Autopass. For den delen som gjelder tap av passasjerinntekter
som følge av innføring av bompenger er Fosenvegene blitt viderebelastet 10,32 mill. kr i
2014. Dette iht. FT-vedtak 93/13.
Strinda vgs.
Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større krav fra entreprenør vedr. Strinda vgs.
Kravet er nå reist gjennom stevning til Voldgiftsdomstol. Fylkesutvalget er nærmere orientert
om kravet i lukkete møter i Fylkesutvalg. Beløpet er fakturert av entreprenør, men ikke
regnskapsmessig bokført.
Årsrapport 2014
22
ersikt inve
esteringer
1.4.5 Hovedove
Årsrappport 2014
23
3
REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET
Revidert budsjett Opprinnelig budsjett
2014
2014
Regnskap 2014
1 297,01
1 243,61
1 062,17
Alle tall i mill kr.
Fra skjema 2A
Tjenesteområde
Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering
Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve
SBP4 - Planarbeid
Trondheim Fagskole, skisseprosjekt
Fagskolen, midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen
Ny Heimdal vgs. planlegging
Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter
Videregående skoler
Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering
Charlottenlund vgs - nybygg SBP3
Strinda vgs - nybygg SBP3
Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3
Gauldal skole og kultursenter SBP3
Orkdal vgs - nybygg SBP3
Gerhard Schøning opplæringssenter
Trondheim Fagskole
Trondheim Fagskole - utbygging ved Byåsen vgs
Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3
Skjetlein - Grønt kompetansesenter
Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk
Orkdal vgs - Bygg E og utomhus
Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4
Meldal vgs rehabilitering, selvfinansierende del
Frøya vgs
Frøya vgs - nytt sjøhus
Hitra vgs - ombygging bibliotek
Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplass
Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs
Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg
Fylkesveier
Kollektivtransport
Bussdepot Ranheim
Bussdepot Sandmoen
Bussanlegg Sorgenfri
Utvikling av hvileboder for AtB
Ny hurtifbårterminal i Trondheim
Kaianlegg
Sykkelskur - Fannrem og Orkanger
Trafikknutepunkt Dyrøy
IKT
Digital infrastruktur i skolene
Diverse prosjekter
Fylkeshuset serverrom
Ombygging Fylkestingsalen
Tannteknikk - Teknisk oppgradering
Investering i skolene
Investeringer tannhelse
Sum
10,80
0,88
1,43
1,47
0,70
6,32
2,14
375,62
58,93
0,45
-26,21
167,06
0,05
0,44
0,19
6,94
0,00
-18,62
0,36
0,00
1,26
65,14
41,20
66,32
9,24
0,50
0,12
2,25
849,30
849,30
29,06
0,36
2,25
2,66
2,08
19,49
0,51
0,06
1,65
17,77
15,78
1,99
0,00
2,36
0,13
9,31
0,52
1 297,01
9,70
0,00
2,00
2,70
0,00
5,00
2,12
295,67
33,70
0,00
-27,00
166,50
0,00
0,00
0,30
0,00
5,00
-19,00
0,00
0,00
1,00
64,90
41,00
19,50
9,10
0,00
0,00
0,67
881,05
881,05
22,71
0,00
0,00
5,00
2,00
14,60
0,51
0,60
0,00
18,64
16,65
1,99
0,30
4,10
0,00
9,31
0,00
1 243,61
2,00
0,00
2,00
0,00
0,00
0,00
0,00
470,90
55,00
0,00
0,00
155,50
0,00
0,00
18,40
0,00
30,00
0,00
0,00
121,50
0,00
63,80
21,50
5,20
0,00
0,00
0,00
0,00
577,62
577,62
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
8,35
8,35
0,00
0,30
3,00
0,00
0,00
0,00
1 062,17
Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enkelt år og at
budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for
2014 skulle være mest mulig realistisk reduserte fylkestinget i desember, sak 103/2014,
investeringsbudsjettet med 180,2 mill. kr for at budsjettet for 2014 skulle samsvare med
framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne
forbindelse. Der hvor budsjettet er redusert i 2014 pga. forsinket framdrift må budsjettene
oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det.
Årsrapport 2014
24
Investeringene viser et merforbruk på 53 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største
avvikene er innenfor skolebygg som har et merforbruk på 80 mill. kr mens fylkesveger og
kollektivtrafikk viser et mindreforbruk på 31,8 mill. kr i forhold til revidert budsjett.
For nærmere omtale av mer- og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter,
vises det til kap. 8 Investeringer.
Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt:
De videregående skolene
Strinda vgs.
Frøya vgs.
Prosjektet ble overtatt i juni 2014 i samsvar med opprinnelig fremdrift. En del avklaringer
mot Frøya Kommune og totalentreprenør pågår, men det forventes et merforbruk på 5,97 mill.
kr på STFKs andel av prosjektet.
Regnskapet viser et merforbruk i forhold til revidert budsjett på 81,07 mill. kr. 43,94 av disse
er Frøya kommunes andel av kostnadene ved Frøya videregående skole og kulturhus.
Refusjonen framkommer som merinntekt under refusjoner.
Bedre skolebygg, teknisk pedagogisk oppgradering
Bedre skolebygg, teknisk pedagogisk oppgradering viser et merforbruk i 2014 på 25,23 mill.
kr. Ved utarbeidelse av budsjettjusteringssaken i desember, FT 103/2014, ble prognose avvik
rapportert i forhold til opprinnelig budsjett, noe som tilsa en budsjettreduksjon på 4 mill. kr.
Det er imidlertid foretatt bevilgninger på 12,6 mill. kr fra Bedre skolebygg til Malvik vgs. og
på 4,7 mill. kr til Sjøhus for Frøya vgs. som ikke var hensyntatt. Budsjettet er senere endret i
forhold til dette.
Totalt betyr dette at ved budsjettendringssaken i desember burde Bedre skolebygg, teknisk
pedagogisk oppgradering ikke vært redusert med 4 mill. kr, men derimot økt med 13,3 mill.
kr til 51 mill. kr. Økningen dekkes av tidligere års ubrukte bevilgninger.
Kollektivtransport
Sandmoen bussdepot
Endelig sluttregnskap vil bli fremlagt våren 2015, så snart endelig oppgjør av tomtekostnad er
avklart med Trondheim Kommune. Det forventes et mindreforbruk på ca. 9 mill. kr.
Hurtigbåtterminalen, Trondheim Havn
Det reklameres på flere forhold knyttet til leveransen fra entreprenøren. Det påregnes en reell
kostnadsoverskridelse på ca. 7 mill. kr. Opprinnelig ramme er ved en inkurie i vedtak sak FT
88/12 angitt ekskl. mva. Det må fremlegges en egen sak om tillegg av mva. på opprinnelig
vedtatt ramme, fra 79,0 mill. kr eks. mva. til 98,75 mill. kr inkl. mva.
Årsrapport 2014
25
Fylkesvveger
Store fyylkesveganleegg
I tilleggg til årets invvesteringer er det her reegnskapsførrt kostnaderr til bompenngefinansierrte
fylkesveeger i 2012 og 2013 so
om vedtatt i sak FT 27/2
2014 Årsrap
pport 2013 STFK med
årsberettning og reggnskap 2013
3. Vedtaket var på 191,,5 mill. kr, mens
m
det err regnskapsfført
163,7 m
mill. kr. Dettte skyldes en
e misforstååelse ved reg
gnskapsavsllutningen i 22014. Beløp
pet som
manglett i 2012 og 2013
2
var till sammen 1663,7 mill. kr.
k
Miljøpaakken
Miljøpaakkens proggramområdeer var lenge preget av laav aktivitet på grunn avv manglend
de
planavkklaringer og uavklarte prosjekter.
p
D
Disponible fylkesvegm
f
midler i Miljøøpakken i 2014
2
(inkl. ubbrukte midler tidligere år) var 1299,1 mill. kr, regnskapsfø
ørte kostnadder i 2014 er
e 25,2
mill. kr.. 45 mill. avv mindreforb
bruket er knnyttet til ved
dtatte prosjeekter i Dybddahls vei,
Jonsvannnsveien og Ringvålveg
gen.
Figurenn nedenfor illlustrerer hv
vordan inveesteringene fordeler seg
g på de forskkjellige omrrådene.
Årsrappport 2014
26
6
1.5 M
Medarbeidere lærring og fo
ornyelse
e
STFK skal være enn nytenkend
de, dynamiskk organisasjjon med meedarbeidere som har vilje og
lyst til å møte - og evne til å mestre
m
dagenns og morgeendagens uttfordringer. Fylkeskom
mmunen
skal værre en trygg,, utviklendee og inspirerrende arbeid
dsplass for alle
a ansatte..
1.5.1 O
Omstilling
g
Fylkestiinget har i løpet av 201
14 fattet flerre viktige veedtak som omhandler
o
oomstilling i vår
organisaasjon. Til grrunn for dissse vedtakenne ligger bl.a. nødvend
digheten av å tilpasse ett
tjenestenivå som gjjenspeiler den
d demograafiske utvik
klingen i fylk
ket.
Dette gjjelder for ekksempel inn
nenfor tannhhelsetjenesten, hvor 2 biklinikker
b
bble lagt ned
di
distrikteet, mens ny klinikk blirr opprettet øøst i Trondh
heim. Det saamme gjeldeer innfor
videregåående opplæ
æring, hvor skolene måå utvikle sam
marbeidet med
m arbeidssliv og høyeere
utdanninng for at eleevene skal stå
s best mullig rustet forr videre arb
beid og studi
dier. Skolenees
organiseering og utfforming må tilpasses enndringer i tiilbudsstruktur og innhoold.
m
Arbeideet med Skollebruksplan 4 har et lanngsiktig perspektiv, meed prosesserr rettet inn mot
strukturrelle valg ogg vurdering av behov fo
for bygningssmessige tiltak. Dette bbetyr at arbeeidet vil
bestå avv både utvikklingsorienterte prosessser og mer konkrete
k
gjeennomførinngstiltak.
Skolebrruksplan 4 vil
v bestå av flere faser ffram mot 20
020-2030. I den første ffasen er dett
nødvenddig å sette fokus
f
på pro
osesser som
m kartlegger status og an
ngir retningg for hvordaan SørTrøndellag fylkeskoommune skaal nå de oveerordnete fø
øringene fraa Fylkestingget, jfr. ogsåå kap. 4 i
denne åårsrapportenn.
En partsssammensattt arbeidsgru
uppe har reevidert og ko
ommet med
d råd til Fylkkesrådmann
nen om
ny arbeiidsgiverpoliitikk for perrioden 20155-18. Vedtattt politikk vil
v bidra til aat organisassjonen
kan leveere kvalitatiive gode tjeenester, løsee utviklingso
oppgavene og
o fremme omdømme slik at
fylkeskoommunen fremstår
f
som
m en attraktiiv arbeidsgiiver.
Årsrappport 2014
27
7
Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene har i løpet av 2014 gjort vedtak som omhandler
samling av de to fylkene. Arbeidet med Trøndelagsutredningen har startet opp i en felles
prosess, hvor begge administrasjonene deltar sammen med tillitsvalgte. Utredningen skal
foreligge høsten 2015.
1.5.2 Likestilling
Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal ha en arbeidsgiverpolitikk som sikrer en
mangfoldig sammensetning av medarbeidere. I vedtatt arbeidsgiverpolitikk for 2015 – 2018
står det at fokus spesielt skal være på:
 stimulere mangfoldig og inkluderende rekruttering
 fremme likeverd ved å ha gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter for alle grupper
medarbeidere
 hindre utstøting fra arbeidslivet og ha jobbtilbud til ulike grupper arbeidstakere
 aktivt motvirke rasisme og diskriminering i arbeidslivet
Ansatte
Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen
noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på
helse- og sosialfag og flere menn på bygge- og anleggsfag og teknikk og industriell
produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For
øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 2013, en liten økning i antall kvinner og en
liten reduksjon i antall menn.
2013
Ansatte
Kvinner
Sum alle enheter
Menn
Kvinner
Menn
Andel
i%
Årsverk
Andel
i%
Årsverk
725,0
50,2
720,0
49,8
722,2
50,63
704,3
49,37
294,0
68,7
134,0
31,3
296,8
70,43
124,6
29,57
149,0
173,0
88,0
55,9
20,3
136,0
12,0
44,1
153,8
158,0
87,19
52,98
22,6
140,2
12,81
47,02
1341,0
57,0
1010,3
43,0
1335,4
57,18
1000,0
42,82
Årsverk
Pedagogisk
personale m/ledere
Andre ansatte i
skolene
Tannhelsetjenesten
Øvrige enheter
2014
Andel
Årsverk
i%
Andel
i%
Ledere
I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn lik. For rektorer er fordelingen mellom
menn og kvinner omtrent lik, mens for assisterende rektorer viser fordelingen fortsatt flere
menn enn kvinner. For enhets- og faglederne viser tabellen at fordeling mellom kvinner og
menn 62 kvinner og 68 menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i 2005 til 46 %
i 2014.
Årsrapport 2014
28
2013
Kvinner
Ledere
Menn
Andel
i%
2
40
8
36,4
6
27,3
Antall
Toppledelse
Rektorer
Ass. rektorer
Andre enhets- og
fagledere
Fagledere vg. skole
Alle ledere
2014
Kvinner
Andel
i%
3
60
14
63,6
16
72,7
Antall
Menn
2
10
7
Andel
i%
40
47
32
Antall
Andel
i%
3
60
11
53
15
68
Antall
10
52,6
9
47,4
9
53
8
47
50
47,2
56
52,8
53
47
60
53
76
43,7
98
56,3
81
46
97
54
Lønn
Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste
andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale
forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger,
rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. Tabellen under viser at i kap.3 – ledere, har det
vært en økning i kvinners lønn i prosentvis andel av menns lønn fra 98,4 til 99,1 fra 2012 til
2014.
2013
Gjennomsnitt årslønn pr
forhandlingskapittel
Kvinner
701 037
Kap. 3 – ledere
498 020
Kap. 4 – pedagogisk *
382 055
Kap. 4 – andre
639 973
Kap. 5 – tannleger *
527 034
Kap. 5 – andre
* Ekskl. bonus og funksjonstillegg
2014
Menn
Kvinners
lønn i %
av menns
lønn
708 162
502 564
390 610
709 115
561 196
99
99,1
97,8
90,2
93,9
Kvinner
732 683
523 510
396 396
651 632
551 682
Menn
Kvinners
lønn i %
av menns
lønn
739 378
528 646
408 207
743 450
576 945
99,1
99,0
97,1
87,6
95,6
Gjennomsnittlig arbeidstid
For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 2008 fra 81,6
til 86,7 % i 2013. Tallene for 2014 viser en liten nedgang til 85 %. Tabellen under viser at
gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn har en nedgang fra 2013 til 2014.
Årsrapport 2014
29
2013
2014
Gj. snitt stillingsandel i prosent
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Tannhelsepersonale
85,0
82,1
88,2
86,0
86,0
97,0
85,0
83,0
87,0
88,0
89,0
94,0
Sentral enhet
Totalt
91,5
86,7
92,8
90,5
92,0
85,0
93,0
88,0
Pedagogisk personale
Servicepersonale i skole
Gjennomførte tiltak
Elektronisk søknadssystem:
Gjennom det elektroniske søknadssystem for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk når
det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse, nedsatt
funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger. (mulig feilkilde er at søkerne
må selv krysse av for dette).
Når det gjelder søknader mottatt i 2014 viser tallene at av de til sammen 5 852 søknadene vi
mottok i fjor var 3 787 fra kvinner (64,5 %). Tallene viser også at det var 136 interne søkere,
av disse var det 62 søkere som krevde fortrinnsrett - noe som blant annet kan ha sammenheng
med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken
viser også at vi blant søkerne hadde 259 søkeren med utenlandsk opprinnelse (tilsvarende tall
for 2013 var på 121) og 47 med nedsatt funksjonsevne (tilsvarende tall for 2013 var på 29).
Bruk av deltid:
Det ikke vært gjennomført kartlegginger i 2010, 2011, 2013 og 2014. En partssammensatt
arbeidsgruppe forslo i 2012 13 ulike tiltak som skal bidra til å redusere antallet som jobber
uønsket deltid. Kartleggingen i 2013 (per 01.10.) viser at det er 93 personer som jobber
ufrivillig deltid. Den største andelen finner vi blant undervisningspersonell (35 personer). 19
av disse underviser på skolene i distriktet. Renholdere er den nest største gruppen med 29
medarbeidere. 21 av disse vil kunne få oppjustert sine stillinger i løpet av kort tid.
Kartleggingen i 2014 viser en positiv nedgang – det er nå 38 personer som jobber ufrivillig
deltid. Disse er ansatt innenfor: renhold - 19, undervisning – 12, miljøarbeid – 5, kantine - 2.
Fylkesrådmannen vil ha oppmerksomhet rettet mot ytterligere reduksjon av uønsket deltid i
inneværende strategiperiode. Ved utlysing av ledige stillinger oppfordres deltidsansatte som
er kvalifisert til å søke.
Ansatte med uønsket deltid oppfordres til å søke på aktuelle stillinger for å få økt sin
stillingsandel.
Årsrapport 2014
30
1.5.3 Diskriminering
Gjennomførte tiltak
Rekruttering:
I tilsettingsreglementet er det tatt med følgende nye avsnitt:
«Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har
innvandrer-minoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/
yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer-/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom
søkeren er kvalifisert til stillingen.»
I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert
alders- og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn.
1.5.4 Etisk standard
Sør-Trøndelag kommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte.
Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om
offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter. I Rapport fra forvaltningsrevisjonen 2014 ble
det blant annet anbefalt at fylkesrådmannen sørger for at de etiske retningslinjene gjøres kjent
blant de ansatte og at det sørges for en systematisk gjennomgang og eventuell oppdatering av
disse. Det er igangsatt et arbeid med oppdatering av de etiske retningslinjene.
1.5.5 Sykefravær
Se kap. 1.8 HMS-rapport.
Årsrapport 2014
31
1.6 Analyse av regnskapet
Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om
fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske
resultatstørrelsene det reelle bildet?
Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på
bevegelser i resultatstørrelsene over tid.
1.6.1 Finansieringsanalyse
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
FINANSIERINGSANALYSE
LØPENDE VIRKSOMHET
1 118
966
738
2 822
1 131
1 102
915
3 148
1 253
1 463
865
3 581
1 300
1 527
960
3 788
1 417
1 545
966
3 928
1 503
1 566
1 164
4 232
1 547
1 672
1 050
4 270
Løpende inntekter
Skatter
Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning)
Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter)
Sum løpende inntekter
2 572
120
2 691
2 806
70
2 877
3 020
59
3 079
3 317
68
3 385
3 527
69
3 596
4 092
62
4 154
3 861
71
3 933
Løpende utgifter
Driftsutgifter
Renteutgifter
Sum løpende utgifter
131
271
502
403
332
78
337
72
230
-158
48
329
-281
42
455
-413
23
1 267
-1 244
286
943
-657
229
1 318
-1 089
566
1 297
-731
A. Løpende virksomhet netto
Investeringer
Investeringsinntekter
Investeringsutgifter
B. Sum netto investeringer
FINANSIERINGSVIRKSOMHET
46
-1
444
0
6
23
7
3
120
305
3
0
4
120
1
20
20
37
-37
20
-106
-133
3
3
108
-69
120
0
Innlån
Nye eksterne lån
Ubrukte lånemidler
Ekstraordinære avdrag
Kjøp av aksjer
Salg av aksjer
Byggelånsrenter
Avdrag eksterne lån .
Endring innlån
723
1
0
0
3
15
114
629
647
872
826
4
0
9
241
411
3
1
15
165
719
4
1
8
159
673
20
0
1
-1
0
50
-50
6
10
-4
1
192
-191
325
21
628
361
715
481
C. Netto finansieringsvirksomhet
316
110
-213
36
-295
87
A+B+C= Endring arbeidskapital
Årsrapport 2014
Utlån
Avdrag utlån
Nye utlån
Endring utlån
32
Driftsregnskapet
Inntektssiden
(Tall i mill. kr)
Skatter
Rammetilskudd
Andre inntekter
Sum inntekter
2 009
1 131
1 102
915
3 148
2 010
1 253
1 463
865
3 581
2 011
1 300
1 527
960
3 787
2 012
1 417
1 545
966
3 928
2 013
1 503
1 566
1 164
4 232
2 014
1 547
1 672
1 050
4 270
% endring 13/14
2,9
6,8
-9,8
0,9
2 010
67,1
148,2
134,8
48,1
176,8
11,3
255,0
90,9
0,4
23,8
865,5
2 011
67,9
125,2
237,5
52,7
167,4
12,6
280,4
83,0
0,1
16,7
960,5
2 012
70,2
123,0
194,6
59,1
200,8
11,4
286,7
79,6
0,4
19,8
966,0
2 013
69,8
121,0
345,9
51,8
249,1
10,3
307,7
84,6
1,4
7,5
1 164,5
2 014
75,4
133,5
136,0
54,6
264,6
7,3
367,4
60,9
1,4
10,1
1 050,3
% endring 13/14
8,0
10,3
-60,7
5,5
6,2
-29,8
19,4
-28,0
0,6
34,1
-9,8
Andre inntekter består av:
(Tall i mill. kr)
Brukerbetaling
Salgs-og leieinntekter
Merverdiavgiftskompensasjon
Sykelønnsrefusjon
Andre refusjoner
Konsesjonskraft *
Andre overføringer fra staten
-herav regionalutviklingstilskudd
Overføringer fra andre
Renteinntekter
*
2 009
64,0
125,5
105,4
50,6
266,7
16,1
271,7
79,2
0,4
14,9
915,3
Konsesjonskraft føres som nettoinntekt. Beløpet består av en inntektsdel og en utgiftsdel. Pga. endret
fakturering av konsesjonskraft i starten av 2012 kom kjøp av konsesjonskraft på egen faktura i januar og
februar og er derfor ført som utgift. Konsesjonskraftinntekten for 2012 er derfor ikke sammenlignbar med
øvrige år. Med nettoføring hele året ville inntekten vært 9,2 mill. kr.
Utgiftssiden
(Tall i mill. kr)
Driftsutgifter (eks. avskrivninger)
Renteutgifter
2 009
2 806
70
2 877
2 010
3 020
59
3 079
2 011
3 317
68
3 385
2 012
3 527
69
3 596
2 013
4 093
62
4 154
2 014
3 861
71
3 933
%endring 13/14
-5,7
14,5
-5,3
Investeringsregnskapet
I 2014 har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 1 297,0 mill. kr.
Revidert budsjett var på 1 243,6 mill. kr. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 3,6
mill. kr.
Investeringsinntektene på 565,7 mill. kr består av:
 Overføringer fra staten på 87,0 mill. kr
 Refusjoner fra andre på 469,8 mill. kr, hvorav 208,4 mill. kr er bompenger til
Fosenvegene og 19,3 mill. kr er bompenger til fylkesveger i Miljøpakken, 39,5 mill. kr
gjelder Frøya kommunes andel av byggesak på Frøya, 2,0 mill. kr er tilskudd fra
Enova, 0,5 mill. kr er restmidler fra Ny Rv 714 AS, 192,6 mill. kr er mva.kompensasjon og 7,4 mill. kr er garanti-innbetaling ført i drift i 2013 ompostert til
investering i 2014
 Salgsinntekter på 6,9 mill. kr
 Tippemidler 2,0 mill. kr
 Andre salgsinntekter 0,3 mill. kr
Årsrapport 2014
33
Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på 103,9 mill. kr, som i det vesentlige
skyldes manglende låneopptak fra lånefondet da fylkeskommunen og lånefondet samlet har
hatt god likviditet. Dette må rettes opp i saken om regnskap og årsberetning 2014.
Resultatvurdering
Overskudd av netto løpende virksomhet hadde en topp i 2010, men har siden da gått jevnt
nedover, med en kraftig reduksjon fra 2012 til 2013. I 2014 er overskuddet igjen oppe på
samme nivå som i 2012.
Netto investeringer hadde en topp i 2011, gikk ned i 2012 men hadde igjen en økning i 2013. I
2014 har nivået igjen gått nedover. Tallene for 2012 og 2013 mangler, som omtalt i kap.
1.4.4, den bompengefinansierte andelen av fylkesvegnettet. Denne utgjorde 82,6 mill. kr i
2012 og 81,1 mill. kr i 2013. Dette er inkludert i tallene for 2014, noe som betyr at netto
investeringer i realiteten er halvert fra 2013 til 2014.
Innlånene har økt hvert år etter 2008. Den regnskapsmessige endringen fra år til år kan være
noe misvisende da budsjetterte låneopptak de siste årene er gjort delvis det påfølgende år.
Regnskapet for 2014 er også gjort opp med udekket finansiering av investeringer på 103,9
mill. kr. Dette skyldes i det vesentlige manglende låneopptak fra lånefondet og må dekkes av
økt låneopptak i 2015.
Utlånssiden gjelder utbetaling av tilskudd på 7,8 mill. kr til AtB AS i 2013 som er omgjort til
lån i 2014 og lån til Fosenvegene AS på 184,6 mill. kr som gjelder forskottering av
bompengeinntekter.
Regnskapsførte avdrag er på 158,9 mill. kr, mens avskrivningene er på 207,6 mill. kr.
Beregnet minste tillatte avdrag etter Kommunelovens § 50 nr. 7 er 126,1 mill. kr. Dette betyr
at årets avdrag er godt innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag.
Avskrivninger over faktiske avdrag kan bety at en ikke setter av tilstrekkelig midler til
dekning av kapitalslitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2014 betalt avdrag en del lavere
enn avskrivningene.
Korrigering av regnskapet for analyseformål
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift bør redusere driftsutgiftene og mva.-kompensasjon
tilhørende investeringsutgifter (gjelder 2010-2013) bør tas ut fra driftsinntektene. Dersom
dette gjøres vil vi for årene 2010 til 2014 få endring i netto driftsresultat i % av
driftsinntektene slik:
Årsrapport 2014
34
Driftsinnte
ekter
Driftsutgiffter
Brutto drriftsresultat
2011
3 771,2
-3 441,8
329,5
20
012
3 908,1
-3 673,6
234,5
2013
4 225,0
-4 268,5
-43,6
2014
4 259,5
-4 069,1
190,4
125,2
454,7
146,6
381,1
176,2
132,7
207,6
398,0
--150,8
303,9
-280,6
100,6
-204,6
-72,0
-212,0
186,0
8,1 %
-5,7
-159,1
139,1
3 606,4
3
3,86
%
2,6 %
-46,1
-111,6
-57,1
3 750,4
-1,52 %
-1,7 %
-22,5
-211,8
-306,3
3 990,7
-7,67 %
4,4 %
-60,9
0,0
125,1
4 259,5
2,94 %
Brutto drriftsresultat ek
ks motpostavsk
kr
Netto drifftsresultat
Netto drifftsresultat i % av driftsinntekter
Premieavvvik
Mva.-kompensasjon invesstering
esultat
Korrigertt netto driftsre
Korrigerte
e driftsinntekter
Korrigertt netto driftsre
esultat i % av driftsinntektene
d
e
I 2014 eer mva.-kom
mpensasjon investeringg ført direktee i investeriingsregnskaapet og det er
e derfor
ikke akttuelt med koorrigering for
f dette herr.
Sør-Trøøndelag fylkkeskommun
ne har i 20122 og 2013 vært
v
ganske langt fra m
målet på 3 % for
netto drriftsresultat i % av drifttsinntektenee. I 2014 er vi svært næ
ær målet.
1.6.2 Likviditet
I 2014 hhar fylkeskoommunens likvider
l
værrt plassert i bank. Plassseringer i reentebærendee papirer
er ikke bbenyttet. Liikviditeten har
h vært possitiv hele årret, dvs. at vår
v trekkretttighet ikke er
e
benyttett.
Årsrappport 2014
35
5
1.6.3 Garantiansvar
Tall i mill. kr
Prosjekt
Trøndelag bomveiselskap (E6 øst)
Hitra, Frøya Fastlandsforbindelsen (Byggelån)
Kraftutbygging i fylket
Torvkvartalet - kjøpe/utbygging av Futurum
Olavsfestdagene i Trondheim
Diverse mindre garantier
Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg Sagvollen
Trondheim Bussterminal AS/Tverrforbindelsen AS
Sum garantiansvar
Salødo
2008
12
33
5
4
54,0
Saldo
2009
825
Saldo
2010
825,0
Saldo
2011
825,0
Saldo
2012
825,0
Saldo
2013
825,0
Saldo
2014
825,0
5
32
2
4
0,4
30,1
1,5
3,9
28,7
1,0
27,3
1,0
25,8
0,0
25,4
3,7
9,3
867,7
3,5
16,0
872,8
3,3
16,0
870,1
3,1
16,0
869,5
868,0
860,9
1.6.4 Lånefondet
Fylkeskommunens innlån er i all hovedsak organisert i et lånefond. Lånefondet fungerer i
praksis som en bank i fylkeskommunen, hvor alle utlån til de forskjellige investeringsformål
er samlet. Finansiering av lånefondet gjøres i sertifikat- og obligasjonsmarkedene hvor
kapitalbehovet og kapitalmarkedenes betingelser, sammen med fylkeskommunens
finansstrategi, avgjør hvilke praktiske tilpasninger som blir gjort.
Ved utgangen av 2014 hadde lånefondet totale utlån på 4 551 mill. kr. I tillegg er det utsatt
låneopptak til 2015 på 104 mill. kr. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 2014 er 4 655
mill. kr, mot 4 028 mill. kr i 2013. Det vil si en økning på 627 mill. kr i 2014.
Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 2,0 % for 1. halvår 2014 og 1,5 % for 2. halvår
2014.
Samlede innlån pr 31.12.2014 er 4 500 mill. kr, mot 3 850 mill. kr pr 31.12.2013.
Årsrapport 2014
36
Innlån til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2014:
Lånenummer
Obligasjonslån
Sparebank 1 SMN
Sparebank 1 SMN
Kommunalbanken 24 mnd
Danske bank
Swedbank
Swedbank
DNB
Swedbank
Danske bank
Danske bank
Danske bank
Swedbank
Sum
1) 3 mnd. Nibor + 0,117 %
2) 3 mnd. Nibor + 0,125 %
3) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
4) 3 mnd. Nibor + 0,115 %
5) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
6) 3 mnd. Nibor + 0,160 %
7) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
8) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
NO0010673247
NO0010681737
20130332
NO0010687213
NO0010692197
NO0010696958
NO0010699101
20130747
NO0010709082
20140296
20140377
NO0010720295
NO0010723992
NO0010727845
NO0010728652
Saldo pr. 31.12.14 Rente pr.
31.12.14
(1000 kr)
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
4 500 000
1,717 %
1,775 %
1,64 %
1,755 %
1,74 %
1,83 %
1,77 %
1,700 %
1,63 %
1,800 %
1,665 %
1,56 %
1,74 %
1,74 %
1,71 %
Neste renteregulering
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
11)
12)
13)
14)
15)
Forfall
11.03.2015
27.02.2015
26.03.2015
05.03.2015
16.01.2015
23.02.2015
10.03.2015
23.03.2015
31.03.2015
27.02.2015
24.03.2015
16.03.2015
11.02.2015
12.03.2015
19.03.2015
11.03.2015
29.05.2015
26.06.2015
05.09.2015
16.10.2015
23.11.2015
10.12.2015
23.12.2015
31.03.2016
27.05.2016
24.06.2016
16.09.2016
11.11.2016
12.12.2016
19.12.2016
9) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
10) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
11) 3 mnd. Nibor + 0,155 %
12) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
13) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
14) 3 mnd. Nibor + 0,150 %
15) 3 mnd. Nibor + 0,210 %
Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 4 583 mill. kr anslås den selvfinansierende
gjelden å utgjøre 356 mill. kr. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som
selvfinansierende.
Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr som fordeler
seg med 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg.
bompengeinntekter.
Det er i desember 2014 inngått en rentesikringsavtale med start 15. januar 2015 og med
varighet 10 år. Sikringen er gjort som en renteswap på 200 mill. kr med fast rente 1,97 % i
bytte med 3 mnd. Nibor.
Det er i løpet av januar/mars inngått rentesikringsavtaler på ytterligere 1,6 milliarder kr.
Totalt pr. 20. mars er det inngått avtaler på 1,8 milliarder med en gjennomsnittlig rente på
1,76 %.
Årsrapport 2014
37
1.7 Statlige styringssignaler
Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til
Kommunesektoren, først og fremst gjennom kommuneproposisjonen og gjennom
statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember før budsjettåret. I tillegg
styrer staten gjennom lover og forskrifter.
I statsbudsjettet for 2015 har bl.a. følgende endringer hatt betydning for fylkeskommunene
direkte eller gjennom vår rolle som regional utviklingsaktør:
Nytt inntektssystem for fylkeskommunene
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det varslet om endringer i inntektssystemet gjeldende
fra 01.01.2015. Dagens inntektssystem for fylkeskommuner ble innført i 1986, og den siste
store endringen skjedde i forbindelse med Rattsøutvalgets gjennomgang1996/1997. Store
deler av det gamle inntektssystemet baserer seg på analyser og tallmateriale som er minst 20
år gamle. De nye kostnadsnøklene retter opp skjevheter som har oppstått de siste 20 årene.
For Sør-Trøndelag fylkeskommune betyr overgangen til nye kostnadsnøkler en økning i
rammetilskuddet på om lag 46 mill. kr (2015-kr). Dette fases inn over en periode på 5 år.
Omlegging til 87,5 % symmetrisk skatteutjevning vil også virke positivt for Sør-Trøndelag
fylkeskommune, anslått virkning første år er 4,9 mill. kr.
Reduksjon i bredbåndstildkuddet
Det var knyttet spenning til statsbudsjettet for 2015 i forhold til bredbåndstilskudd. Dette fordi
regjeringen hadde skissert et mål om 100 Mbps til alle husstander. Det var også tydelige
signaler fra forrige regjering om at det skulle komme betydelige tilskudd på bredbånd over en
femårsperiode. Inntektene fra salget av frekvenser (800 Mhz) i desember 2013 skulle sikre
dette. Et salg som innbrakte vel 1,8 milliarder til staten.
Det var derfor overraskende at tilskuddet til dette formålet, var halvert i statsbudsjettet for
2015 i forhold til foregående år. Kun 50 mill. kr er avsatt nasjonalt og dette gjør at STFK er
svært bekymret for hvordan dette vil slå ut i våre kommuner. Tilskuddet har stor betydning
for både bosetting og næringsliv i distriktene.
Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter
Stimuleringstilskuddet gis til lærebedrifter som tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt for
første gang. Ordningen med stimuleringstilskudd er videreført i statsbudsjettet for 2015, med
den endring at fylkeskommunene selv kan fastsette nivået på stimuleringstilskuddet. Det betyr
at fylkeskommunene selv skal bestemme innretningen for lokale stimuleringstilskudd til
lærebedrifter som tegner lærekontrakt/ opplæringskontrakt for første gang.
Regjeringens kontaktkonferanse
I samspillet mellom staten og fylkeskommunene er Regjeringens kontaktkonferanse en sentral
arena. Tema for Kontaktkonferansen i april 2014 var kommunereformen, regional utvikling –
hvordan skape innovasjon og konkurransekraft, fylkeskommunene som planmyndighet,
yrkesfagløft og kompetanseløft og behovet for samordnet innsats på samferdselsområdet.
Årsrapport 2014
38
1.8 HMS-rapport
Det er et mål å ha helhetlig og systematisk HMS arbeid med en god internkontroll og en
kultur som fremmer nærvær og hindrer utstøting fra arbeidslivet. Fokuset har også i 2014
vært i forhold til disse målene.
Internkontroll HMS
Etter tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet er det gjennomført et omfattende arbeid med
kartlegging og risikovurdering av vesentlige farer og problemer ved de praktiske fagene ved
skolene. Det er både laget en overordnet handlingsplan og handlingsplaner for hver skole.
Arbeidet har som mål å ha gode dokumenterte interne rutiner og opplæring slik at det er minst
mulig risiko og et trygt arbeidsmiljø for både elevene og ansatte i de praktiske fagene. Det er
fokus på systematisk opplæring, bruk og oppbevaring av verneutstyr, dokumentasjoner og i
større grad utarbeidelse av felles retningslinjer, rutiner og maler. Dette er omfattende arbeid i
forhold til det mangfoldet av ulike arbeidsprosesser i ulike programfag slik at tiltakene i
handlingsplanen er planlagt ferdig i løpet av 2015. Implementeringen vil delvis bli knyttet
sammen med FYR prosjektet.
Ikke alle er ferdige med å registrere inn kjemikalier i det digitale stoffkartotek, men det jobbes
fortsatt med å få stoffene innregistrert og risikovurdering.
Det ble laget nye Konflikthåndteringsrutiner med oppstart av implementering og opplæring i
2014. Mer omfattende kurs holdes i samarbeid med bedriftshelsetjenesten i 2015.
Forebygging av konflikter skal vises oppmerksomhet på disse kursene.
Arbeidsgiverpolitikken
HMS er fortsatt et eget innsatsområde i den nye Arbeidsgiverpolitikken. Systematisk HMS
arbeid, Inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser er fokusområder.
Like viktig som de spesifikke innsatsområdene er at gjennomgående i arbeidspolitikken er
ønsket og tilrettelegging for en organisasjonskultur preget av helsefremming, mestring, støtte,
mangfold og likeverd. Det både utrykkes tydelig og indirekte at Sør-Trøndelag
fylkeskommune skal være en helsefremmende arbeidsplass.
HMS kompetanse
Det er gjennomført to interne 40-timersgrunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud, ledere og
medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Kurskonseptet ble revidert våren og kurset i høst er
gjennomført med nytt innhold. Kursene gjennomføres stort sett med interne krefter og med
støtte fra bedriftshelsetjenesten. Piloten er evaluert og små endringer vil bli gjort til neste
kurs.
Årets HMS dag for skoleledere og verneombud hadde som bl.a. tema Internkontroll med
fokus på praktiske fag, konflikthåndteringsrutine, Miljøfyrtårn, Inkluderende arbeidslivs mål
og NAV- arbeidslivsenter orienterte om ulike tema som Arbeidslivscoach og inkluderende
rekruttering.
De årlige samarbeidsmøtene mellom Personal- og organisasjonsavdelingen, Coperio
Bedriftshelse og de ulike skolene ble gjennomført og er viktig for kompetanseoverføring og
god samhandling for å få best mulig systematisk HMS arbeid både på overordnet og på
enhetsnivå.
Årsrapport 2014
39
Enhetenne kan bestiille kompetaansetiltak frra Bedriftsh
helsetjenesteen og Personnal- og org.avd.
innenfor HMS generelt og IA spesielt, deette er en go
od måte å nåå alle mellom
mlederne og
g
verneom
mbudene i skolene på.
Inkludeerende arbeidsliv (IA))
Sør-Trøøndelag fylkkeskommun
ne forlenget i 2014 sin samarbeidsa
s
avtale som IIA-bedrift og
o
utarbeiddet nye overrordnede IA
A – mål. Forrmålet er at IA skal være et verktøøy for å styrk
ke
jobbnærrværet og bedre arbeidsmiljøet, foorebygge og
g redusere sy
ykefraværett, samt hind
dre
utstøtingg og frafall fra arbeidsllivet. Hver skole, tannh
helsetjenesten og de uliike verneom
mrådene
i sentralladministrassjon vil utfo
orme egne IIA mål med
d handlingsp
plan i løpet aav 2015.
En IA-rressursgrupppe sammenssatt av arbeiidsgiver, tilllitsvalgte, verneombud
v
d,
bedriftshelsetjenestte og NAV--arbeidslivs senter sørgeer for at IA settes på daagsorden og
g
kommerr med råd og
o forslag till tiltak.
Arbeidssmiljøpris
Det ble for tre år siiden oppretttet en Arbeiidsmiljøpriss for å påskjønne og stim
mulere til ekstra
e
d
og kr
k 35 000. I 22014 gikk prisen
p
til
innsats i å forbedree arbeidsmilljøet. Prisenn består av diplom
t
ppen som jobber for et godt
g og inkkluderende
Heimdaal videregåeende skole, trivselsgrup
arbeidsm
miljø med sine
s ulike tilltak.
Sykefraavær
Sykefraaværet er staabilt fra 201
13 til 2014 eetter en nedg
gang fra 2012 til 2013.. Det er storre
variasjooner i de ulikke enhetenee, små enhetter får storee utslag for et
e langtidssyykefravær.
Korttidssfraværet err stabilt lavtt for alle enhhetene. Kvinner har gjjennomgåennde høyere fravær
enn mennn, men følgger samme trend. Det eer et økendee sykefravæ
ær med alderr, men fra 2013
2
har
sykefravværet for allderen 50-59
9 år gått nedd og er nå laavere enn fo
or aldersgruuppen 40-49
9. Om
lag halvvparten av de
d ansatte err mellom 400-60 år. Dett jobbes kon
ntinuerlig m
med nærværssarbeid
og tett ooppfølging av
a sykemeld
dte.
Årsrappport 2014
40
0
Fylkeskkommunenees mål er å ha
h maks sykkefravær på 5,4 %.
Ny IA-aavtale ble siignert 16.05
5.2014, og i arbeidet med
m nye IA-m
mål i etterkaant ble dettee målet
endret ffra 5,6 % til 5,4 %.
Bedrifttshelsetjeneesten
g hver skolee og
Det ble laget samarrbeidsavtalee mellom beedriftshelsettjenesten og
tannhelssetjenesten i bruk av beedriftshelset
etjenesten påå enhetsnivåå.
Eksemppel på et tiltaak for å job
bbe helsefrem
mmende og
g forebyggen
nde i grønnn sone er
serviceaavdelingen på
p en skole som videree førte tankeen i «Trenin
ng i bedrift»» med veiled
dning
fra Coperio bedriftshelse.
n
Det ble høsten 2014 gjennomfført nytt anbbud om bedrriftshelsetjeeneste. Det bble inngått ny
avtale m
med Coperioo Bedriftsheelse.
I 2014 bble Coperio Bedriftshellse brukt till følgende:
Årsrappport 2014
41
1
samarbeidmøter/AMU'er/kurs
Ergonomi/arbeidsplassvurdering
Bistå i kartlegginger, håndtering av psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø
Dialogmøte 1/individuell oppfølging
Helseundersøkelser m.m.
Yrkeshygiene, vernerunder
Prosjekter
18 %
20 %
10 %
12 %
6 %
10 %
24 %
Miljøfyrtårn
Fylkeskommunen har gått inn for ny organisering av Miljøfyrtårnsertifiseringen. Den vil nå
være organisert etter Hovedkontormodellen, se figur.
I den forbindelse er det opprettet et prosjekt og planen er at alle enheter er sertifisert innen
utgangen av 2016. Til nå er 8 skoler og Fylkeshuset sertifisert. Sertifiseringen omfatter bl.a.
kildesortering, avtale med renovatør for henting og sortering av sortert avfall, miljøvennlig
innkjøp, reisevirksomhet og utslipp.
Fylkeskommunen har avtale med renovatør og 80 % av enhetene kildesorterer. 70 % har tiltak
for å redusere reisevirksomhet som bidrar til klimagassutslipp.
Årsrapport 2014
42
2 Politisk styring og kontrolloppgaver
2.1 Resultater
2.1.1 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4002 Fylkesordfører
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101 Kontroll og revisjon
Resultat
2013
Regnskap
7 741
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
29 187
Regnskap
8 313
1 687
1 792
3 043
559
2 066
142
6 170
23 771
2014
Budsjett
3 813
2 032
3 862
5 266
1 478
2 167
-560
6 379
24 437
Avvik
-4 500
345
2 070
2 223
919
101
-702
209
666
For fullstendig tabell, se kap. 9.2, vedlegg 2 til årsrapporten.
I 2014 har Fylkestinget avholdt 5 møter og behandlet i alt 127 saker. Av større saker kan
blant annet nevnes «Ny rammeavtale mellom AtB AS og Sør-Trøndelag fylkeskommune» og
«Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene». I forbindelse med
fylkestinget i april ble det gjennomført en større debatt knyttet til styringsform mellom AtB
og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I juni besøkte Fylkestinget Hitra og Frøya kommuner. I
den forbindelse ble det avholdt fylkesting på Frøya.
Fylkesutvalget har til sammen hatt 31 møter og behandlet 392 saker i 2014.
Fylkesutvalget besøkte Charlottenlund videregående skole og Frøya kommune i 2014.
Komiteer og utvalg har blant annet gjennomført følgende aktiviteter i 2014:
 Kultur, velferd og miljøkomiteen gjennomførte 6 møter og behandlet 74 saker i 2014
 Regional utviklingskomité har gjennomført 6 møter og behandlet 92 saker i 2014
 Samferdselskomiteen har hatt 7 møter og behandlet 70 saker i 2014
 Opplæringskomiteen har gjennomført 5 møter og behandlet i alt 68 saker i 2014
 Administrasjonsutvalget har gjennomført 2 møter og behandlet 2 saker i 2014
 Fylkesvalgstyret har gjennomført ett møte og behandlet én sak i 2014
 Eldrerådet har gjennomført 5 møter og behandlet 33 saker i 2014
 Råd for likestilling av funksjonshemmede i Sør-Trøndelag har gjennomført 7 møter og
behandlet 42 saker i 2014
 Integreringsutvalget har gjennomført 4 møter og behandlet 21 saker i 2014
 Kontrollutvalget har gjennomført 9 møter og behandlet 68 saker i 2014
 Yrkesopplæringsnemnda har gjennomført 6 møter og behandlet 63 saker i 2014
 Fylkeskommunens klagenemnd har hatt 5 møter og behandlet 20 saker i 2014
 Klagenemnd for opplæringssektoren har hatt 3 møter og behandlet 8 saker i 2014
 Klagenemnd for Transporttjenesten for funksjonshemmede har hatt 3 møter og
behandlet 15 saker i 2014
Årsrapport 2014
43

Eierskapsutvalget har hatt 2 møter i 2014 og behandlet 6 saker.
Fylkestinget i Sør-Trøndelag har oppnevnt 5 representanter til Trøndelagsrådet. I 2014 har
Trøndelagsrådet gjennomført 3 plenumsmøter hvorav ett var med stortingsbenken.
Tema for vårmøtet i Trøndelagsrådet var «landbruk i Trøndelag» og tema for høstmøtet var
«FoU i Trøndelag».
Trøndelagsrådets arbeidsutvalg, bestående av fylkeskommunene, Trondheim kommune og
Steinkjer kommune gjennomførte 5 møter i 2014.
Trøndelagsmøtet er en sentral møteplass for beslutningstakere i trøndelagsfylkene.
Trøndelagsmøtet som arrangeres av Trøndelagsrådet hadde i 2014 temaet «Nye Trøndelag».
Årsrapport 2014
44
3 Administrasjon og støttetjenester
3.1 Resultater
3.1.1 Brukere
Det er også for arbeidsåret 2014 gjennomført en brukerundersøkelse i fylkeskommunen, der
tilfredsheten med de interne støttetjenestene blir målt. Det er jevnt over gode score på
målingene, og totalt sett er resultatene for 2014 noe bedre enn for 2013. Opppnådd score og
utvikling siden fjoråret varierer naturligvis mellom enhetene. Resultatene følges opp på
ledernivå og tiltak iverksettes i enhetene for hele tiden å oppnå best mulig brukertilfredshet.
Det er særlig forbedringspotensial i fht informasjon om hvilke tjenester de ulike enhetene kan
tilby.
Årsrapport 2014
45
3.1.2 Regional utvikling
20 kommuner og 13 andre offentlige virksomheter har i 2014 vært en del av STFKs
innkjøpssamarbeid, og kan gjøre avrop på de rammeavtaler som STFK inngår. Dette anses
som svært effektivt og et godt tilbud særlig til de mindre kommunene som selv ikke har
tilstrekkelige ressurser til å kjøre omfattende anbudsprosesser på egen hånd.
3.1.3 Interne prosesser
Årsrapport 2014
46
Resultatene under Interne prosesser fremkommer gjennom den årlige
medarbeiderundersøkelsen. Det er relativ store variasjoner mellom enhetene når det gjelder
oppnådde resultater, men i all hovedsak er det fremgang totalt sett på de fleste områder
sammenlignet med 2013. Det har vært et særskilt fokus på å unngå sårbarhet i kritiske
funksjoner og å gjøre arbeidsprosesser mindre personavhengig.
3.1.4 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
420 Administrasjon
421 Forvaltningsutgifter i eiendomsforv.
430 Administrasjonslokaler
460 Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr.
470 Premieavvik
471 Amort. tidligere års premieavvik
472 Pensjon tilskuddsordninger og egenkapitalti
473 Bruk av premiefond
480 Diverse fellestiltak
Resultat
2013
Regnskap
144 327
-56
10 460
-44 749
22 275
2 894
135 151
Regnskap
129 185
9 420
-85 282
26 749
238
-2 559
3 081
2014
Budsjett
140 213
-579
8 715
-77 323
26 520
3 635
Avvik
11 028
-579
-705
7 959
-229
-238
2 559
554
80 831
101 181
20 350
Av mindreforbruket på administrasjon er 10,2 mill. kr overført mindreforbruk fra 2013.
Merforbruk på forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning er stort sett overført merforbruk fra
2013.
Merforbruk på administrasjonslokaler gjelder Fylkeshuset.
Årsrapport 2014
47
De fleste avdelingene holdt seg godt innenfor sine budsjett i 2014.
De store avvikene ellers gjelder pensjon.
3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse
Årsrapport 2014
48
Resultatene over er hentet fra den årlige medarbeiderundersøkelsen. Totalinntrykket er at
medarbeidernes tilfredshet er gjennomgående høy, noe som vises med score tett opp til eller
over målsatt nivå. Utvilkingen fra 2013 går i litt ulike retninger avhengig av hvilken enhet
som betraktes. Totalt sett er resultatene på omtrent samme nivå som for fjoråret. Det er
forbedringspotensial innenfor langsiktig ledelse og tydeliggjøring av mål og strategier.
Medarbeiderundersøkelsen følges opp i alle enheter etter et fastsatt opplegg. Det rapporteres
på gjennomføring og oppfølging på ledernivå.
Årsrapport 2014
49
4 Op
pplærin
ng
Kvalitettsmelding for
fo videregående opplæ
æring i Sør-T
Trøndelag gir
g et utfylleende bilde av
elevresuultater oppnnådd i 2014,, noen av annalysene bliir også omtaalt i Årsrappporten.
Resultattene som legges fram gjennom
g
kvvalitetsmeldiingen benytttes som en viktig del av
a
fylkesråådmannens kontinuerlig
ge oppfølginng av de vid
deregående skolene i SSør-Trøndellag.
Dette skkjer blant annnet gjennom
 Styringsdiaalogmøter med
m represenntanter fra skolene
s
Ledersamtaaler
 L
 R
Rektormøteer
I alle disse foraene blir resultaater brutt nedd på skolen
nivå og bruk
kt aktivt i diialogen med
d den
mannen fra og
o med 20144 tatt i bruk
k en
enkelte skole. I styrringsdialogmøtene harr fylkesrådm
egen proosessmetoddikk utarbeid
det av Coneexus/Læring
gslaben i forrbindelse m
med det nasjonale
EIKA-pprosjektet deer Sør-Trøn
ndelag fylkeeskommune deltar2. Gjeennom dennne prosessen
n
drøftes bblant annet skolens ressultater knytttet til lærin
ngsmiljø, læ
æringsresultaater, andel elever
e
som får ikke vurdering, samt overgangene
o
e mellom trrinnene med
d representaantene fra hv
ver
enkelt sskole.
Figurenn fremstillerr årshjul for kvalitetsopppfølging i videregåend
v
de opplæringg.
2
Hovedfo
formålet med EIKA
E
(Eviden
nsinformert kvvalitetsarbeid i skolen) er å utvikle og tesste ut prosesseer og
teknologii som skal støttte kvalitetsarb
beidet i henhoold til oppdateert forskning på
p området. Prrosjektet omfaatter en
rekke kom
mmunale og fylkeskommun
f
nale skoleeier i Norge, og Sør-Trøndelag
S
fylkeskommuune har deltatt i
prosjektet siden 2014.
Årsrappport 2014
50
0
4.1 Resultater
4.1.1 Elever
For hver indikator på styringskortet er det satt en nedre grense, og et mål. Grenseverdiene ble
i forbindelse med Strategiplanen 2014-2017 revidert slik at de nå i all hovedsak samsvarer
med de grenseverdiene Læringslaben har beregnet til fylkeskommunens eget statistikksystem
for videregående opplæring, PULS. Læringslabens grenseverdier benyttes i dag av de fleste
fylkeskommunene gjennom PULS, og er beregnet med utgangspunkt i hvilke verdier som
erfaringsmessig får negative konsekvenser for elevenes gjennomføring («Rødt»), og hvilke
verdier som bidrar til å styrke sannsynligheten for at elevene gjennomfører («grønt»).
Rød status i Corporater betyr at indikatoren ligger under nedre grense, gul status betyr at
indikatoren ligger mellom nedre grense og mål, mens grønn status betyr at indikatoren ligger
Årsrapport 2014
51
på mål eller bedre. Siden snittet for Sør-Trøndelag ligger nært nasjonalt snitt på svært mange
av indikatorene, gir styringskortet på fylkesnivå mange gule statuser. Ett av unntakene er
mobbing, der det er nulltoleranse i Sør-Trøndelag. Nedre grense på denne indikatoren er satt
til 5,0, noe som betyr at så lenge det i det hele tatt rapporteres om mobbing på Sør-Trønderske
skoler gjennom Elevundersøkelsen, vil statusen på denne indikatoren være rød.
Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fellesfagene: Snittet for Sør-trønderske
elever ligger enten på eller marginalt over nasjonalt snitt
Nasjonal statistikk3 viser at standpunktkarakterene endrer seg lite over tid på nasjonalt nivå.
For skoleåret 2013/14 holder de fleste fagene seg på samme karakter eller går opp eller ned
med 0,1 karakterpoeng fra året før. Både nasjonalt og i Sør-Trøndelag presterer jentene, som
tidligere år, bedre enn guttene i de fleste fag. Blant fellesfagene er forskjellen mellom
karaktersnittene til gutter og jenter størst i norsk og minst i matematikk.
Dersom vi ser på standpunktkarakterene i fellesfagene i Sør-Trøndelag, ser vi at det ikke er
store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt. Standpunktkarakteren på disse fagene
ligger i Sør-Trøndelag enten på nasjonalt snitt eller marginalt over nasjonalt snitt.
Både i Sør-Trøndelag og i landet for øvrig så er matematikkfagene overrepresentert blant
fagene med svake resultater. Matematikk 1P-Y har med et snitt på 3.2 alle de fire år det
laveste karaktersnittet blant fellesfagene i Sør-Trøndelag. I 2014 fikk 5,6 % av elevene
karakteren 1 i matematikk 1P-Y, mens 3,4 % av elevene fikk Ikke vurdering. Dette er også
tilnærmet likt nasjonale tall.
Resultater for elever som tar norsk for påbygging til generell studiekompetanse ble skilt ut fra
norsk hovedmål og norsk sidemål på studieforberedende utdannings-programmer fra og med
2011/12. Dette er en av grunnene til at standpunktkarakteren i norsk hovedmål og sidemål på
studieforberedende utdanningsprogrammer gikk opp med 0,2 karakterpoeng dette året. Både
nasjonalt og i Sør-Trøndelag ligger gjennomsnittlige standpunktkarakter i norsk for elever
som tar påbygging om lag en halv karakter under de gjennomsnittlige standpunktkarakterene
til elever på studieforberedende utdanningsprogram.
Snittet er, som forventet, noe lavere på eksamenskarakterene enn på standpunktkarakterene.
Nasjonalt er det totalt 46 prosent av elevene som får en lavere karakter til eksamen enn til
standpunkt. Av alle elever med karakteren 5 til standpunkt i fagene norsk, engelsk eller
matematikk i 2013/14, gikk 65 prosent ned en eller flere karakterer til eksamen. I praktisk
matematikk på Vg1 var dette tilfelle for 72 prosent av elevene.
Ettersom det i de fleste fag er langt færre som blir trukket ut til eksamen enn som får
standpunktkarakter, er det også større endringer fra ett år til et annet i snittet for
eksamenskarakterer enn for standpunktkarakterer. Eksamenskarakteren med størst utvalg og
følgelig høyest statistisk interesse er norsk hovedmål, der alle elevene må opp. Mens det kun
er 0,4 karakterpoeng som skiller fylket med høyest snitt (Akershus) og fylkene med lavest
3
Utdanningsdirektoratet desember 2014: Karakterstatistikk for videregående opplæring 2013/2014
Årsrapport 2014
52
snitt, ligger Sør-Trøndelag på samme nivå som det nasjonale snittet (3,4). Mens det var 14,3
% av elevene som fikk 5 eller 6 på norsk hovedmål skriftlig eksamen i Sør-Trøndelag i 2014,
var det 3,1 % som fikk 1.
Vi har siden i fjor innført en ny indikator for tverrfaglige eksamener på VG2 yrkesfag. Denne
er hentet fra revidert styringskort (BMS), og gir vektet snitt for de tverrfaglige eksamenene
som avholdes på de forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For å gi et bilde av
yrkesfaglige elevers faglige kompetanse når de avslutter opplæringen i skole er det her altså
snakk om en indikator som er sammensatt av en rekke forskjellige fagkoder. Samtidig som
denne indikatoren inneholder flere forskjellige fag, gir den eksamensresultater for et relativt
stort utvalg elever på yrkesfag. Det er om lag 1700 elever som danner grunnlaget for denne
indikatoren i Sør-Trøndelag, og med et karaktersnitt på 3,9 tilsvarer resultatene nasjonalt snitt.
For de andre fellesfagene er det såpass lite utvalg som blir tatt ut til eksamen hvert år at det
må tas høyde for tilfeldig variasjon når endringene fra år til år og forskjellene fra nasjonalt
snitt vurderes.
Hva sier elevundersøkelsen?
Sør-Trøndelag skiller seg i liten grad fra de nasjonale tallene på de fire indikatorene knyttet til
læring. Mens det er liten eller ingen endring mellom 2013 og 2014 på de tre indikatorene
vurdering for læring, støtte fra lærerne og mestring, så viser indikatoren for læringskultur en
signifikant forbedring fra 2013 til 2014. Bedringen ligger både i elevenes opplevelse av
arbeidsro i timene (+0,3), hvor viktig de mener det er å jobbe godt med skolearbeidet (+0,3),
samt i hvilken grad elevene opplever at lærerne gir dem rom for å gjøre feil fordi de kan lære
av det (+0,4)4.
Jamfør tallene for Sør-Trøndelag forekommer mobbing sjelden på de videregående skolene,
men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste
månedene. Tallene er tilnærmet like med nasjonalt snitt, og det har vært en liten forbedring i
løpet av de fire siste år. Det er fylkesrådmannens inntrykk at skolene jobber oppmerksomt og
grundig med læringsmiljøet generelt og mobbing spesielt. 3 skoler er med i et nytt prosjekt
Læringsmiljø, og erfaringer fra disse skolene deles jevnlig med de andre.
Gjennomføring
Det er både stort nasjonalt og lokalt fokus på å øke gjennomføringen i videregående
opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring vil ha dårligere
forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere
4
Framgangen på disse tallene gjelder også nasjonalt, og kan ha en sammenheng med at Udir høsten 2014
samkjørte rekkefølgen på svaralternativene på alle spørsmålene i undersøkelsen. Tidligere hadde blant annet
disse tre spørsmålene motsatt rekkefølge i svaralternativene enn mesteparten av de andre spørsmålene, og
skoleledere rapporterte at enkelte elever derfor ikke fikk med seg bytte av rekkefølge på svaralternativene. De
nyeste tallene reflekterer dermed sannsynligvis i større grad elevenes reelle opplevelse på disse tre spørsmålene.
NTNU har analysert svarene på alle de tolv spørsmålene der rekkefølgen på svaralternativene ble endret i 2014,
og ti av dem har signifikante endringer i resultatene fra 2013.
Årsrapport 2014
53
inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg
er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering,
kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår.
Én av hovedmålsettingene i Strategiplanen 2015-2018 er å øke andelen som fullfører og
består videregående opplæring, og fylkestinget har i den forbindelse vedtatt følgende delmål:








Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring
Øke andelen elever med fullført og bestått videregående opplæring til 78 % i 2015
Redusere antall skoleårssluttere
Redusere fravær
Redusere omvalg
Bedre samarbeidet skole – hjem
Styrke samarbeid med kommunene
Videreføre samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv
Siden 2013 har fylkesrådmannen gjennomført årlige regionale kommunedialogmøter med alle
kommunene i Sør-Trøndelag. I tillegg deltok også representanter fra opplæringskontorene
høsten 2014. Formålet ned møtene er å styrke dialogen og samhandlingen mellom
kommunene/grunnskolene og fylkeskommunen/de videregående skolene knyttet til
gjennomføring. Det blir på møtene blant annet lagt fram og drøftet statistikk som viser
gjennomføringstall for elevene fra hver av ungdomsskolene i regionen, i videregående
opplæring. Evalueringer har vist at tilbakemeldingene på disse møtene har vært gode, og
fylkesrådmannen tar sikte på å videreføre arbeidet med kommunedialogmøter også de
kommende år.
STFKs styringskort benytter tre indikatorer for gjennomføring:
 Fravær på vitnemål
 Skoleavbrudd («sluttere»)
 Gjennomført på fem år
«Gjennomført på fem år» følger elevene over tid, og er dermed en god indikator på den
helhetlige gjennomføringen i videregående opplæring. Det er også denne indikatoren som er
blitt benyttet av NyGIVs gjennomføringsbarometer for å måle i hvor stor grad NyGIVprosjektene har lyktes med å nå sine målsetninger. Da de nyeste dataene på denne indikatoren
gjelder for kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 (måletidspunkt 2013), er det
imidlertid viktig å være klar over at nylig igangsatte tiltak ikke vil gi utslag på denne
indikatoren før om noen år.
De to indikatorene «fravær på vitnemålet» og «skoleavbrudd» sier med sine ettårsperspektiv
ikke noe direkte om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Høyt fravær og
opphold i skolegangen er imidlertid to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten
for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor med sine betydelig nyere data (skoleåret
2013-2014) kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring.
I tillegg til de rent kvantitative dataene, har fylkesrådmannen i dialog med Læringslaben og i
samarbeid med skolene utarbeidet egne kjennetegn på skolenes måloppnåelse innen arbeidet
med å øke elevenes gjennomføring. Dette for i dialogen med skolene, og i skolenes interne
Årsrapport 2014
54
oppfølgging og egennvurdering, å kunne suppplere tallm
materialet med
m mer kvaalitative dataa bygget
på skoleens egne erffaringer.
Mål for de videregåående skoleene i Sør-Trrøndelags arrbeid med elevenes
e
gjeennomføring
g:
Det legges stor vekt på å følge
fø opp eleever som err i faresonen
n på et tidligg tidspunkt. Det
eksiisterer klaree rutiner og systemer foor hva vi skaal gjøre når elever står i fare for å slutte
ellerr ikke bli flyyttet opp til neste trinnn, og disse ru
utinene blir fulgt opp. D
Dette fører til at vi til
enhvver tid har oversikt
o
oveer hvilke eleever som er i faresonen
n.
Det er ffortsatt en vei å gå før vi
v kan si at aalle skoler har
h nådd måålet (over), m
men det er stor
motivassjon og høytt trykk på å følge opp eelever i fareesonen.
Fraværr på vitnem
mål: Fraværret går ned
d i Sør-Trøn
ndelag
vfravær er hhentet fra fy
ylkeskommu
unens styrinngskort, og viser
v
Indikatooren for proosentvis elev
5
elevenes totale fravvær (timefraavær + dagffravær) i pro
osent av eleevenes totalee skoletid .
FK har tidlig
gere år liggeet over nasjonalt snitt, men
m etter enn nedgang i
Elevfravværet i STF
fraværet de fire sistte år ligger Sør-Trøndeelag nå tilnæ
ærmet på naasjonalt snitttt for elevfraavær.6
Figur 1: Prrosentvis fravæ
ær på vitnemål fem siste skoleeår. Kilde: PULSS 5
Elevfravvær på vitnem
mål føres i timeer og dager. Inndikatoren «frravær på vitneemål» er regneet ut med utgaangspunkt
i at alle ellever har en gjennomsnittlig
g
g skoledag påå 5,25 timer, og
o vil dermed kunne slå noee feil ut for eleevgrupper
som har ggjennomsnittliig betydelig leengre eller korrtere skoledag
ger enn dette.
Formelenn for utregningg er som følgeer: Prosentvis ffravær på vitn
nemål = (Dag
ger fravær + ((Timer fraværr/5,25) ) /
190*100
6
Pga. at P
PULS endret datakilde
d
fra VIGO
V
til Exteens i 2014, er det brudd i tid
dsrekken melloom tall for 20
012-2013
og 2013-22014. Den om
mtalte nedgang
gen i fravær dee fire siste år er imidlertid gjeldende
g
uavh
vhengig av dattakilde.
Årsrappport 2014
55
5
Gjennomføring på yrkesfag
69,7 % av kullet som startet sin videregående opplæring i 2008, fullførte og besto
videregående opplæring i løpet av 5 år. Det er 87,5 % av elever på studieforberedende
programmer som fullfører og består, mens bare 55,6 % av elever på yrkesfag fullfører og
består. Det er mange årsaker til dette: Bl. a. mangelfullt kunnskapsnivå fra grunnskolen,
omvalg, vansker i overgang til læreplass og stor strykprosent på allmennfaglig påbygging. For
elever som går over til læreplass viser lærlingeundersøkelsen at i forhold til skole, er
lærlingene mest fornøyd med opplæringen i bedrift. Trivsel på arbeidsplassen oppleves som
den viktigste faktoren for å lære. Opplæringen i bedrift synes å være godt tilpasset
lærlingenes mestringsnivå, men ikke alle lærlinger opplever å ha god nok påvirkning på egen
opplæring.
Grundig underveisvurdering oppleves som viktig.
Lærlingene får gjennomgående tett oppfølging faglig. Tendensen er at lærlingene mener at de
har god oversikt over hva de skal lære, og sier videre at trivsel og faglig utvikling er viktige
fokusområder i veiledingssamtalene. Lærlingenes tilbakemeldinger i undersøkelsen kan
imidlertid tyde på at fokuset på hva som de skal gjøre for å bli enda bedre (framovermelding)
fortsatt ikke er et tilstrekkelig prioritert tema i veiledningssamtalene. Veiledning og
tilbakemelding vil fortsatt være viktige tema på instruktørkurs fremover.
Det er satt inn mange tiltak for å øke gjennomføringen på yrkesfag, - skolene har fått et klart
ansvar i formidlingsarbeidet, det er et økt fokus på tidlig formidling, læreplasskurs for elever
som ikke har fått læreplass og styrking av kvaliteten i allmennfaglig påbygging. Det har vært
et forsøk med mentorordning i overgangen skole – bedrift. Skolene rapporterer om sterkere
samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere og mer yrkesretting og relevans i
fellesfagene (FYR). Praksisnær opplæring som f. eks PAL – prosjektet ser ut til å øke
elevenes motivasjon og innsats.
Yrkes-NM ble i 2014 for første gang arrangert nord for Dovre, og Sør-Trøndelag hadde
sammen med World Skills Norge og bransjer/opplæringskontor ansvar for arrangementet.
Sør-Trønderske ungdommer forsynte seg godt av NM-medaljene, og bidrar på denne måten til
å bekrefte at det jobbes godt i fag- og yrkesopplæringen, inspirere skoleelevene som besøkte
Trondheim Spektrum og heve statusen til yrkesfagene.
Arrangementet hadde 26.000 besøkende, noe som var langt over det en så for seg på forhånd.
Gjennomføringen av arrangementet har fått mange lovord fra hele landet, og omtales som det
beste Yrkes-NM som er gjennomført.
Årsrapport 2014
56
De videregående skolene er seg bevisst sin rolle som regional utviklingsaktør. Det viktigste er
å bidra til tilgang på riktig og god kompetanse. Det gjør skolene gjennom et aktivt samarbeid
med kommuner, næringsforeninger og ikke minst med lokalt næringsliv gjennom et gjensidig
forpliktende samarbeid i faget prosjekt til fordypning. Skolenes ansvar for formidling av
lærlinger forutsetter god kjennskap til og god kontakt med lokalt næringsliv.
Ressurssentrene betyr mye for at flere skal få mulighet til etter- og videreutdanning. Som
eksempel kan nevnes agronomkurs i samarbeid med Skjetlein grønt kompetansesenter i
Oppdal. 23 voksne er i gang med kurs som på sikt kan gi dem agronomkompetanse. Dette er
et svært verdifullt faglig tilbud til unge og nye gårdbrukere i regionen. Den lokale bonde- og
småbrukernæringa samt Oppdal og Rennebu kommune støtter samarbeidsprosjektet.
Mange skoler er med i Lektor2-ordningen og Den naturlige skolesekken. De fleste skolene
som har Helse- og oppvekstfag er med i «Livsglede for eldre», et samarbeid mellom skoler,
frivilligsentralene i kommunene og lokalt næringsliv. Et suksessprosjekt som i tillegg til å
være veldig positivt for våre elever, også har positive ringvirkninger for eldreomsorgen i
kommunene.
Alle de videregående skolene våre bidrar med sin kompetanse i overgangen fra ungdomsskole
til videregående skole.
Årsrapport 2014
57
Måleindikatoren I1.1. utledes av spørsmål/påstander fra medarbeiderundersøkelsen.
Påstandene vektes likt.
 Jeg har tilgjengelig informasjon til å gjøre en god jobb (4,1).
 Jeg stoler på informasjonen (4,2).
 Jeg er fornøyd med de administrative rutinene (3,7).
 Jeg har tilgang på de dataprogrammer som er nødvendige (4,5).
I3.2: Læreroppfatning av mobbing blant elever
Her registrerer vi at lærere er våkne og bevisste i møte med spørsmål om krenkende atferd
blant elevene. Takket være lærere som ser og forstår, vil det for ledelsen vært mulig å ta tak i
enkeltelevers erfaringer og gjøre nødvendige tiltak.
I3.3: Læreroppfatning av faglig veiledning
Det er grunn til å merke seg at både lærere og elever gir uttrykk for at vurderingsarbeidet
utføres på en god måte. Med bakgrunn i Elevundersøkelsens B4.3, som også er positiv, har
skolene gjennom PULS-verktøyet kunnet avdekke interne forskjeller fra gruppe til gruppe.
Dette motiverer til å videreføre det viktige arbeidet med å dele erfaringer, lære enda mer om
egenvurdering og underveisvurdering.
Årsrapport 2014
58
4.1.4 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Skoledrift inkl gjesteelever
Opplæring i arbeidslivet
Annen oppl.rel. virksomhet
Momsinnt. invest. skoleanl.
Avvik regul.premie pensjon
Resultat
2013
Regnskap
1 341 746
168 241
125 276
-97 600
13 597
1 551 260
2014
Regnskap
1 388 961
164 194
153 874
27 453
1 734 482
Budsjett
1 401 684
155 473
160 479
1 717 637
Avvik
12 723
-8 721
6 605
-27 453
-16 845
Årsrapport 2014
59
Skoledrift inkl. gjesteelever
Mindre-forbruket på 12,7 mill. kr fordeler seg slik (mer-/mindre-forbruk):
Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt
Oppsamlet
resultat pr
31.12.2014
Videregående opplæring(skolene)
3 537
Gjesteelever
-534
Gårdsdrift (Skjetlein)
-48
Fengselsundervisning (Charlottenlund)
1 392
Fagskoler
-7 696
FKKS (samarbeidsavtale Frøya)
346
VO-senter
-82
Kantiner/internat
-5 761
Ressurssenter/prosjekt/IMH(Frøya)/privatisteksamen
5 719
Avsatt til sjøhus Frøya
Avsatt vårvirkning av nedlegging tilbud høst 2014
Avsatt skjønnsmidler til økt SPK 2014
Avsatt midler vedr. SPK./fagopplæring
8 000
Avsatt midler vedr streik 2014/evt. fagopplæring
5 000
Div. andre avsetninger
2 850
Resultat
12 723
Herav
fra
2013
-5 281
-400
-431
409
-4 619
-5 431
10 157
300
2 200
2 000
10 500
9 404
Videregående skoler (skolene) har i 2014 hatt ett mindre-forbruk på 8,8 mill. kr. Oppsamlet
mindre-forbruk ved årets slutt er 3,5 mill. kr. 6 av skolene har pr 31.12.14 et merforbruk fra
1,7 mill. kr til 6,5 mill. kr. De øvrige 16 skolene har ett oppsamlet mindre-forbruk ved årets
slutt.
Skolene rapporterer om forskjellige utfordringer og tiltak ut i fra den enkelte skoles
økonomiske situasjon. Skoler med oppsamlet merforbruk har i hovedsak stanset den negative
utviklingen i løpet av høsthalvåret. Nye tiltak må imidlertid settes inn ved nytt skoleår for å
kunne nedbetale merforbruket. Dette vil kunne føre til lavere lærertetthet ved mindre deling
av grupper, redusert fagtilbud, mindre bruk av vikarer ved sykefravær i ledelse og
administrasjon, samt en restriktiv innkjøpspolitikk.
Mange skoler har bevisst holdt igjen forbruket pga. nødvendige investeringer og
oppgraderinger av maskiner, utstyr og inventar, samt økt vedlikehold. Flere skoler i distriktet
har også lagt opp reserver for å møte forventet nedgang i elevkullene innenfor enkelte
programområder. Mange skoler med god økonomi sier at de ønsker å bruke flere timer på YF
fellesfag for å øke gjennomføringen for elevene.
Fylkesrådmannen ønsker å kommentere de 3 nylig sammenslåtte skolene.
Charlottenlund vgs. som flyttet inn i nye lokaler 01.01.12 har nå etter noen år med negative
tall et oppsamlet mindre-forbruk på 0,8 mill. kr. Skolen har i 2014 kuttet stillinger innen bl.a.
elevtjeneste, renhold, IKT, drift, kantine og ledelse. Tilpasningene er gjort slik at det i liten
grad har berørt den pedagogiske aktiviteten.
Årsrapport 2014
60
Strinda vgs. flyttet inn i nye lokaler i oktober 2013. Etter at skolen i 2013 brukte opp sine
reserver på ca. 5 mill. kr har skolen nå pr 31.12.14 ett oppsamlet merforbruk på 5,7 mill. kr.
Merforbruket skyldes utfordringer med å tilpasse skolens personalressurser etter
samlokaliseringen. Videre er det økte kostnader i forbindelse med oppstart i nytt skolebygg.
For å stabilisere merforbruket er det fra skolestart 2014/15 redusert stillingsressurser innen
drift, administrasjon og ledelse, i tillegg til strukturelle justeringer mht. organisering av
opplæringen. Fra skoleåret 2015/16 vil skolen iverksette ytterligere innsparingstiltak.
Thora Storm vgs. flyttet inn i nye lokaler i februar 2015. Pr 31.12.14 hadde skolen et
oppsamlet merforbruk på 1,7 mill. kr. Ved forrige årsskifte var merforbruket 3,7 mill. kr. Den
positive utviklingen er et resultat av at skolen ikke har tilsatt i flere stillinger hvor personer
har sluttet eller gått ut i permisjon. Skolen mener nå å ha kontroll på økonomien.
Kantinedriften ved skolen har imidlertid et oppsamlet merforbruk på 2,3 mill. kr som følge av
vanskelige driftsvilkår ved det gamle skolestedet. Skolen vil dekke merforbruket på kantina i
skoledriften, og kantina forventes nå å kunne drives i balanse.
De nevnte 3 skoler er/blir tilført omstillingsmidler på 1,5 mill. kr hver i henhold til tidligere
vedtak i fylkestinget.
Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et
forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk.
Som følge av økt trekk til KLP fra 01.07.13, (utgjør 8 mill. kr pr år), ble tilbudsomfanget
redusert med ca. 4 mill. kr fra skolestart 2014.
Skolene ble tilført 4,8 mill. kr ekstra som følge av streiken i fjor sommer. Jfr. omtale
nedenfor.
Det er vedtatt innsparing på 30 mill. kr som en del av finansieringen av skolebruksplan 3. Pr
31.12.14 er opplæringsområdet iht. planen trukket 20,1 mill. kr. (Økt trekk i 2014 er 7,1 mill.
kr).
Gjesteelever har et negativt avvik på 0,5 mill. kr, hvorav 0,4 mill. kr er overført fra 2013.
Gårdsdrift (Skjetlein vgs.) viser et oppsamlet merforbruk på 0,048 mill. kr. I 2014 var det et
mindre-forbruk på 0,383 mill. kr. Som antydet i årsrapporten for 2013 har 2014 vist en positiv
utvikling.
Fengselsundervisning (Charlottenlund vgs.) har et omfang på ca.14 mill. kr og drives iht.
statlige budsjettrammer. Akkumulert mindre-forbruk pr 31.12.14 er 1,4 mill. kr, herav 0,4
mill. kr overført fra 2013.
Fagskolene har i 2014 hatt en økning i antall studenter fra 312 studenter i studieåret 20132014 til 320 studenter i studieåret 2014-2015. Det er 3 fagskoler, Trondheim fagskole
(Byåsen vgs., lokalisert til Ladehammeren), Gauldal fagskole og Chr. Thams fagskole
(Orkdal/Meldal). Oppsamlet merforbruk er ved utgangen av året 7,7 mill. kr, herav 4,6 mill.
kr fra 2013. Merforbruket ligger i sin helhet ved Trondheim fagskole som pr 31.12.14 hadde
et oppsamlet merforbruk på 8,5 mill. kr. Skolen har iverksatt omfattende sparetiltak fra høsten
2014.
Årsrapport 2014
61
FKKS – Frøya kultur- og kompetansesenter er en samarbeidsavtale mellom STFK ved
Frøya vgs. og Frøya kommune. Fra sommeren 2014 er FKKS ført på eget ansvarsnummer
under Frøya vgs. Regnskapet pr 31.12.14 viser et mindre-forbruk på 0,346 mill. kr.
VO-senteret ligger på tidligere Ringve vgs. Senteret ble fra 01.01.14 utskilt på eget ansvar
under Thora Storm vgs. Resultatet viser et mindre-forbruk på 0,082 mill. kr.
Kantiner ved skolene har pr 31.12 14 et oppsamlet merforbruk på 5,7 mill. kr. mot et
merforbruk på 5,4 mill. kr ved utløpet av 2013. Økningen i 2014 er således kun 0,3 mill. kr.
Dette skyldes at flere skoler har valgt å dekke inn merforbruk over skoledriften. Skolene
vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene. Videre rapporterer skolene
at det er stort fokus på å få en bedre balanse mellom inntekter og utgifter ved kantinene.
Ressurssentrene ved skolene har som helhet hatt en negativ utvikling i 2014 (-4,6 mill. kr),
en stor del av dette skyldes at midler er overført til skoledriften. 15 skoler hadde
ressurssenterdrift i 2014. Omsetningen i 2014 var på ca. 46 mill. kr, en nedgang på 4 mill. kr
fra 2013. Ressurssentrene ansees av mange skoler som en viktig bidragsyter, både med
hensyn til kompetanse og kjøp/tilgang til utstyr og maskiner.
Det er avsatt 8 mill. kr. vedr SPK/fagopplæring. Avgiften til Statens pensjonskasse (SPK)
varierer fra år til år, det er derfor viktig å sette av en reserve. Ett prosentpoeng endring i satsen
slår ut med +/- 8 mill. kr. Reserven kan eventuelt brukes på området opplæring i arbeidslivet,
jfr. omtale under avsnittet om opplæring i arbeidslivet.
Det er avsatt 5 mill. kr. vedr streiken i 2014. Som omtalt i halvårsrapporten medførte
streiken et lønnstrekk på 11,5 mill. kr (inkl. sosiale avg.). 1,7 mill. kr ble tilbakeført de
streikende skolene, mens 4,8 mill. kr ble fordelt på alle videregående skoler. De resterende 5
mill. kr er avsatt for å møte eventuell ekstraundervisning i vårhalvåret. Eventuelt kan deler av
midlene tilføres fagopplæring i arbeidslivet.
Diverse andre avsetninger på 2,8 mill. kr gjelder tiltakspakke yrkesfagsatsing, samt
avsetning vedr Gauldal GKS.
Denne tjenesten skal dekke kostnader til opplæring i arbeidslivet – dvs. tilskudd til
lærebedrifter. Opplæring i arbeidslivet har et oppsamlet merforbruk på 8,7 mill. kr som i
hovedsak er opparbeidet i 2014. Det er flere forhold som forklarer merforbruket. Vedr.
basistilskudd 1 (ungdommer), er antall tilskudds-måneder økt med 2,3 %. Årlig tilskuddssats
er økt med 6,4 %. Vedr basistilskudd 2 (voksne) er det en nedgang i antall tilskudds-måneder,
men pga. en betydelig økning i årlig tilskuddssats er den totale tilskudds-utbetalingen økt med
5,6 %. Utbetalingene til tilskudd er altså økt betydelig mer enn innlagt deflator på 3,2 %.
Omfanget på tilskudd er i 2014 på ca. 163 mill. kr. Ekstratildelinger gitt fra staten de senere år
er tilført området. Som omtalt foran kan det være aktuelt å overføre midler fra andre områder
innen opplæring.
Årsrapport 2014
62
Annen opplæringsrelatert virksomhet
Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindre-forbruk på 6,6 mill. kr. og omfatter flere
områder. De med størst omfang/avvik har et mer-/mindre-forbruk som følger:
Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1000 kr)
Sosiale medisinske institusjoner
Særskilt tilpasset opplæring (sentralt)
Fagskoler (sentralt)
Elevløftet
PP-tjenesten
Privatisteksamen
Voksenopplæring (sentralt)
Oppsamlet
resultat pr.
31.12.2014
4 174
-3 067
2 009
2 923
-457
-1 111
1 391
Området sosiale medisinske institusjoner viser et oppsamlet mindre-forbruk på 4,2 mill. kr,
som i sin helhet er opparbeidet i 2014. Resultatet skyldes primært et positivt avvik på
inntekter fra andre fylkeskommuner. Dette forklares med forbedrede varslingsrutiner for
elever i grunnskolen.
Området særskilt tilpasset opplæring (sentralt) har en merutgift på 3 mill. kr. hvorav vel 2
mill. kr er opparbeidet i 2014. Merforbruket skyldes i hovedsak at private skoler tar inn flere
elever med større hjelpebehov enn tidligere. Området omfatter utover refusjoner til private
skoler også kjøp av tolketjenester, tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter,
samt støtte til samisk opplæring.
Fagskoler (sentralt) omfatter helsefag og har et oppsamlet mindre-forbruk på 2 mill. kr. Dette
mindre-forbruket er opparbeidet i 2013.
Elevløftet (elevpc-er) har et mindre-forbruk på 2,9 mill. kr, hvorav 2,2 mill. kr er opparbeidet i
2014. Dette er som forventet ettersom flere elever nå betaler for alle 3 år samlet. Ordningen
med elevpc-er vil bli endret for elever som starter i videregående opplæring fra høsten 2015.
PP-tjenesten har et oppsamlet merforbruk på 0,5 mill. kr. Resultatet i 2014 viser imidlertid et
mindre-forbruk på 0,4 mill. kr. Omfanget på tjenesten var i 2014 ca. 23 mill. kr.
Privatisteksamen har et oppsamlet merforbruk på 1,1 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak
opparbeidet i 2014. Dette skyldes misforhold mellom utgifter til avvikling av
privatisteksamen og prøveavgiften den enkelte må betale. Prøveavgiften er økt betydelig fra
og med 2015.
Voksenopplæring (sentralt) har et opparbeidet mindre-forbruk på 1,4 mill. kr. Mindreforbruket er i hovedsak opparbeidet i 2014, og skyldes færre søkere og mindre aktivitet i
distriktet.
Årsrapport 2014
63
Noen KOSTRA-tall
16. mars 2015 ble det fremlagt foreløpige KOSTRA-tall for 2014. Fylkesrådmannen har
nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev:
KOSTRA-tall
Sør-Trøndelag
Korrigert brutto driftsutgift pr elev i 2013
Korrigert brutto driftsutgift pr elev i 2014
Økning fra 2012 til 2013
Økning fra 2013 til 2014
Avvik S-T i f.h.t. landsgjennomsnitt i 2013
Avvik S-T i f.h.t. landsgjennomsnitt i 2014
kr 138 156
kr 145 045
4,9 %
5,0 %
-3,9 %
-1,9 %
Landsgjennomsnitt
ekskl. Oslo
kr 143 742
kr 147 895
2,7 %
2,9 %
Som tallene viser har Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2014 hatt en økning i utgifter pr. elev
på 5 %. Økningen utover deflator på 3,2 % forklares i hovedsak med økte utgifter til SPK (ca.
1 %), samt økning i avskrivningene med ca. 13 % fra foregående år. Som følge av at
landsgjennomsnittet ekskl. Oslo har økt med bare 2,9 %, er avviket i kostnad pr elev i SørTrøndelag nå redusert til -1,9 % i forhold til landsgjennomsnittet ekskl. Oslo.
Årsrapport 2014
64
Å kommunisere tydelig og langsiktig lederskap i store organisasjoner er utfordrende, og
ledelse er da også viet stor oppmerksomhet i Strategiplanen. Det er i 2014 satt i gang et nytt
ledermotivasjonsprogram. 60 ansatte, de fleste ledere, har vært deltakere i programmet. Det
er også gledelig at det har vært stor interesse for å delta på Rektorskolen og andre formelle
lederutdanninger.
Ledelse er en naturlig del av Fylkesrådmannens dialogmøter med skolene på alle nivå. Jf
Årsjul for arbeid med kvalitet under 1.1 Elever.
Sykefraværet har gått ned fra 1. halvår, 5,5 %, til 2. halvår, 4,78 %. Totalt for året 2014 har
sykefraværet vært på 5, 3 %. Langtidsfraværet har vært 4,03 %, mens korttidsfraværet har
vært 1,38 %.
Psykososialt arbeidsmiljø må sies å være tilfredsstillende, mens det fortsatt er utfordringer
med det fysiske arbeidsmiljøet. STFK har de siste årene bygget mange nye skoler. Det er et
paradoks at tilbakemeldingene på fysisk arbeidsmiljø på de nye skolene bare ligger rundt 4,2.
Unntaket er Selbu videregående skole med 4,8 i score.
Det vil alltid være et visst etterslep på å få alle i gjennom HMS-opplæring da funksjonen som
verneombud, men også ledere, skifter.
Etter en lang streik blant lærerne, ble det enighet om ny særavtale om arbeidstid for lærerne
(SFS 2213). Lærerstreiken rammmet mange av elevene våre i oppstarten av skoleåret. Etter
streiken har alle parter bidratt til et positivt klima og til at opplæringen kom raskt i gang på en
god måte. Skadevirkningene for den enkelte elev vurderes å bli minimale skoleåret sett under
ett. Avtalen innføres med virkning fra 01.08. 2015, og det har vært konstruktive forhandlinger
og et godt samarbeidsklima mellom partene på fylkesnivå.
Årsrapport 2014
65
5 Tannhelsetjenester
5.1 Resultater
5.1.1 Brukere
Brukerundersøkelse ble ikke gjennomført i 2014, men det er fremdeles god grunn til å tro at
brukertilfredsheten er god. Pårørende til fritt klientell ønsker timer for behandling.
Det er behandlet flere pasienter enn året før og den største prosentvise økningen er i gruppen
brukere av hjemmesykepleie. Kommunene har ansvar for å gi den enkelte bruker informasjon
om tilbudet om tannhelsetjenester og så langt ser det ut som at kommunene skjøtter sin
oppgave bra. Tannhelsetjenestens deltakelse i fylkesmannens kommunedialog i 2014 har vært
av betydning i den sammenheng. Full effekt av arbeidet vil først ses i 2015.
Årsrapport 2014
66
Ventetiden på behandling i narkose er redusert, men ikke i henhold til målet. De med behov
for rask behandling har kort ventetid. Majoriteten av de som har mottatt behandling har en
gjennomsnittlig ventetid på under 3 mnd.
Det er fortsatt en liten bedring i tannhelse hos 18-åringene. Gjennomsnittlig antall tenner som
har eller har hatt sykdom blant denne gruppen er på nivå med 2013, men andelen med helt
feilfrie tenner har en økning på ett prosentpoeng.
Årsrapport 2014
67
5.1.4 Økonomi
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Resultat
2013
Regnskap
30 874
79 695
3 365
113 935
Regnskap
36 679
77 938
9 706
124 323
2014
Budsjett
44 664
84 404
129 068
Avvik
7 985
6 466
-9 706
4 745
Mindreforbruket fra tidligere år, kr 9 607 000 er planlagt brukt i forbindelse med renovering
av/nye tannklinikker. Ikke alt er oppbrukt, fordi det er blitt forsinkelser i renovering av Selbu
tannklinikk og nye lokaler til Skaun og Malvik tannklinikker. Dessuten er det ytterligere
forsinkelser for Heimdal tannklinikk. En helt ny tannklinikk i leide lokaler på Ranheim med 5
behandlingsrom er planlagt ferdig i 2015. Mindreforbruket er redusert til kr 4 744 842 i 2014.
Det planlegges videre med nye lokaler for Rissa tannklinikk.
I 2014 har det pågått et intensivt arbeid for å sørge for at tilsynet blant pasienter som mottar
hjemmebaserte helsetjenester bedres. Så langt har det ført til at flere får behandling i
tannhelsetjenesten. Full effekt av dette arbeidet vil man se i 2015. Mange av disse pasientene
har egne tenner som har behov for tidkrevende og dyr behandling, bl. a. behandling som
krever kjøp av tanntekniske arbeider. I tillegg kommer et nødvendig tilbud til de tannløse i
denne gruppen, med implantatbaserte underkjeveproteser og ny overkjeveprotese.
Årsrapport 2014
68
Årsrapport 2014
69
Sykefraværet er for høyt i forhold til mål. Årsaken er langtidsfravær hos et fåtall
medarbeidere. Et flertall av disse er ansatt i medhold av IA - avtalen. 3 av de
langtidssykemeldte er nå på arbeidsavklaring, hvorav en har startet på et omskoleringstiltak.
Stillingene er stort sett besatt, men virksomheten er preget av at en større andel av de ansatte
er i barselpermisjon enn fylkeskommunen forøvrig. Vikariater er vanskeligere å besette fullt
ut.
Flere klinikker trenger full renovering eller flytting til andre lokaler. Det mest akutte er Selbu,
Skaun, Rissa og Malvik. Skaun tannklinikk flytter inn i nye leide lokaler i løpet av 2015 og
for de andre er det arbeid på gang for å etablere alternative lokaler.
Hemne tannklinikk ble ferdig ombygget i løpet av våren 2014 og fremstår nå som attraktiv for
både pasienter og ansatte.
5.2 Resultatvurdering
Det er all grunn til å berømme tannhelsetjenestens ansatte for god innsats og stor lojalitet til
målene.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge (TKMN) er i drift og de første
spesialister er på plass i løpet av våren 2015. Forskning er en viktig oppgave for senteret og
tannhelsetjenestens ansatte vil få økt sin kompetanse i forskning og delta i
forskningsprosjekter. Resultatet vil være økt kunnskap om praksis og tjenesten. TKMN vil
også gi bedre muligheter for etterutdanning og etterhvert videreutdanning for
tannhelsetjenestens ansatte. TKMN er veldig velkommen blant de ansatte og det er grunn til å
være stolt av å ha fått drømmen om et kompetansesenter til å bli virkelighet.
Årsrapport 2014
70
6 Regional utvikling
Styringskort under gjelder samlet Enhet for regional utvikling, Fylkesbiblioteket og
Samferdselsavdelingen.
6.1 Resultater
6.1.1 Brukere
Samarbeid med næringsliv:
Regional utviklingsavdeling har et stort antall kontaktpunkter og samarbeidspartnere i privat
og offentlig sektor i regionen. Regionalt partnerskap er en etablert arena for å avstemme felles
mål og synliggjøre den enkelte deltagers innsats for å nå målsettingene.
Samspill med kommuner om kompetanseutvikling - plansaker:
 Kommunekonferansen Politikk og Plan 2014 ble avholdt i januar med ca. 120
deltakere fra politikere og ansatte fra kommunene.
 Regionalt planforum avhold 15 møter i løpet av 2014 og har behandlet 41 saker
 Kurs for plannettverket i Sør-Trøndelag 6.og 7. mai i samarbeid med Fylkesmannen.
 Utgivelse av 5 nummer av PLANe-posten (digitalt meldingsblad til kommuner og
konsulenter)
 Det ble avholdt et hjorteviltseminar for kommunale viltforvaltere 11. desember, med
formål å skape nettverk, kartlegge kompetansebehov og utfordringer i forvaltningen.
Det er et mål å holde årlige seminarer innen kommunal viltforvaltning.
Årsrapport 2014
71
Antall plansaker etter plan- og bygningsloven:
Det er gitt uttalelse til 343 planer etter plan og bygningsloven (18 kommuneplaner, 25
områdeplaner og 300 detaljplaner). Det ble fremmet innsigelse til 5 av disse planene. Videre
har Fylkeskommunen behandlet 290 dispensasjonssaker, der det ble frarådet dispensasjon i 63
tilfeller og påklaget et vedtak om dispensasjon.
Kulturminner:
Det er avgitt uttalelse til i alt 544 saker i 2014. Det er utført arkeologisk registrering i 78 av
disse sakene, og det ble gjort arkeologiske nyregistreringer i 22 saker. Sør-Trøndelag
fylkeskommune har hatt 1 innsigelse til reguleringsplaner med hensyn til automatisk fredete
kulturminner i rapporteringsåret. Det er krevd refusjon av andre for kr. 2 921 022 etter
kulturminnelovens § 10. Det er søkt om dispensasjon i 11 saker etter kulturminnelovens §§
8.1 og 8.4.
Riksantikvaren ga i 2014 omlag kr. 5,5 mill. kr til bevaringsprogrammet for fredede hus og
anlegg og til verdensarv. Fylkeskommunen har gitt tilskudd til 22 fredede prosjekter.
Riksantikvaren ga i 2014 kr 282 000 til bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske
kulturminner (BARK), og kr 190 260 til bevaringsprogram for bergkunst (BERG).
Det er ikke gjennomført egne brukerundersøkelser i 2014.
Årsrapport 2014
72
Regional utvikling
Det har vært god aktivitet i samspillet mellom fylkeskommunen og kommuner, næringsliv,
ulike organisasjoner og FoU institusjonene.
Operasjonalisering av vedtatte regionale planer og strategier har vært førende for innretning
av arbeidet. Kontakten med kommunene har vært forsterket både gjennom individuell
kontakt, men også i regionrådene. Utviklingsprogrammet Kysten er Klar har vært inne i sitt
siste år i 2014.
Det har vært avholdt flere møter med de 8 innlandskommunene for å identifisere videre
bistand i deres utviklingsarbeid.
Årsrapport 2014
73
Areal og miljø, herunder kulturminnevern
Plan og miljø
2014 har vært preget av en høy aktivitet på plan- og utbyggingsområdet. Planlegging rundt
kampflybasen på Ørlandet og diverse større vegprosjekter rundt i fylket har stått sentralt. Det
har også vært høy aktivitet på planlegging av boliger og hytter. Nytt av de seinere årene har
vært økt fokus på planlegging av massetak, massedeponier og vindkraftanlegg.
Fylkeskommunen har vært aktivt med i de aller fleste prosessene gjennom samråd,
konfliktavklaring, rådgivning og uttalelser. Behovet for tett samspill mellom
Samferdselsenhet og enhet for areal/miljø forsterket med en rekke tunge plansaker i 2014.
Av de plan -og utredningsarbeider som ligger inne i fylkesplanstrategien for 2012-15, ble
følgende prioriterte tiltak ferdigstilt i 2014:











Strategi for arealbruk ble vedtatt av fylkestinget juni 2014
Arealanalyse for vindkraft i innlandet ble ferdigstilt og behandlet av fylkestinget i
februar 2014.
Inngrepsstudie for reindriftsområder ble også ferdigstilt i samråd med nabofylkene og
forelagt fylkestinget i juni 2014
Handlingsprogram til Regional Plan for Forollhogna villreinområde ble vedtatt av
Fylkesutvalget i april 2014
Planforslag til Regional plan Dovre ble lagt ut på høring i desember 2014
Regional strategi for jakt fiske og friluftsliv ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2014
Handlingsprogram til regional plan for klima og energi for 2014-15 ble vedtatt av
fylkestinget i oktober 2014
Planforslag til regional plan vannforvaltning for vannregion Trøndelag ble utlagt på
høring, sammen med et forslag til tilhørende tiltaksprogram
Handlingsprogram 2014-2015 klima og energi ble vedtatt av Fylkesting i 2014
Arbeidet med rullering av Regional plan 2010-2014 startet i 2014.
Arbeidet med ny Regional planstrategi ble startet opp. Fylkestingene i begge
trøndelagsfylkene gjorde vedtak om å utarbeide felles Regional planstrategi for Trøndelag.
Utarbeidelse av et faktahefte som kunnskapsgrunnlag ble igangsatt (ferdigstilt februar 2015).
Kulturminner
Prioriterte tiltak i Regional plan for kulturminner, handlingsprogram 2014-2015, som er
gjennomført i 2014 har blant annet vært:




I 2014 har en videreføring av bryggeprosjektet i Trondheim blitt gjennomført.
Prosjektet er et samarbeid med eiere, FoU-miljøene (HiST og NTNU), Trondheim
kommune og fylkeskommunen.
I forbindelse med omfattende utskifting og fornyelse av infrastruktur i
Bergmannsgata, Røros, har vi utført og nå avsluttet et overvåkings- og
dokumentasjonsprosjekt..
Kulturminnestien i Budalen ble ferdigstilt og åpnet i juni 2014. Dette innebærer en
tilrettelegging av tursti, med universell utforming og skilting av til sammen 19
kulturminner.
I 2014 har kr. 542 000,- i handlingsplanmidler for nyere tids kulturminner blitt
benyttet til om lag 20 ulike prosjekter. Dette omfatter tilskudd til rene sikrings- og
istandsettingstiltak, som et prosjekt i Råkvåg i Rissa og Bårdshaug herregård i Orkdal.
Årsrapport 2014
74


Det har også blitt gitt tilskudd til flere kurs og formidlingsarrangement, samt til
utredninger og dokumentasjon av prioriterte kulturminner/-miljøer, herunder
Finnegården på Røros, som er under fredning. Flere av tilskuddene er en del av en
totalfinansiering der blant andre Norsk kulturminnefond bidrar med midler, som
restaurering av en brygge på Hellandsjøen i Hemne og til istandsetting av bygningene
på Vognildsbua på Oppdal
Perler på en snor i Rissa har i 2014 vært fylkeskommunens største satsingsprosjekt for
digital formidling og tilrettelegging, av utvalgte kulturminner langs Rissas
kyststrekning. Pilotsatsningen Kulmin har stor overføringsverdi.
I 2014 har kr. 542 000,- for eldre tids kulturminner i hovedsak vært brukt til skjøtsel,
sikring og vedlikehold av prioriterte kulturminner i henhold til Fornminnelisten. Det er
utført omfattende førstegangsskjøtsel og forefallende vedlikehold på arkeologiske
kulturminner av medarbeidere på engasjement og andre samarbeidspartnere. Dette
gjelder bl.a. Vangfeltet i Oppdal, Refsnes, Stykket og Fevåg i Rissa, Skjepphaugen og
Kjønnmoen i Rennebu samt Valseidet i Bjugn. Et stort hogstprosjekt er gjennomført
på gravfeltet ved Geitaneset i Orkdal. Det andre satsingsområdet har vært på
formidling; implementering av skilt og Kulmin (digital formidling av kulturminner) på
utvalgte prioriterte kulturminner. Blant annet er gravfeltet på Vang i Oppdal skiltet, og
skilt med Kulmin er satt opp flere steder i Rissa kommune samt på Hovde i Ørland.
Næring og innovasjon
Blått kompetansesenter AS ble etablert etter lenger tids utredning. Selskapet har et eierskap
sammensatt av STFK med 50%, Gåsø Næringsutvikling AS med 25% og Næringshagen på
Hitra og Frøya - Trøndersk kystkompetanse AS (25%). Styret er sammensatt av fire personer,
der STFK oppnevner to av disse. STFK har også styreleder i selskapet. Det jobbes nå med
operasjonalisering av selskapet. Selve bygget som er en viktig del av senteret holder
fremdriften, og arbeidet med å etablere byggegropen er iverksatt. Eiendomsselskapet
kontrolleres av Gåsø Næringsutvikling AS.
Havbruk – forvaltningsoppgaver
Det ble i Sør-Trøndelag fattet 31 enkeltvedtak hvorav 16 er vedtak om lokaliteter for laks og
ørret i sjø (nye lokaliteter, utvidelser og arealendringer). De resterende er marine arter, tare,
samlokalisering, flåte endringer etc.
Antall kommersielle tillatelser for laks, ørret og regnbueørret:
Spesialtillatelser for laksefisk i sjø (visning, undervisning etc.)
Antall selskaper, laks og ørret i sjø:
Maksimalt tillatt stående biomasse:
Antall godkjente lokaliteter laksefisk:
Antall godkjente lokaliteter for blåskjell/kamskjell:
Antall settefiskanlegg / -tillatelser:
Samlet tillatt produksjonsomfang settefisk, jfr. tillatelsene;
Nord-Tr.lag
71 stk.
12 stk.
8 stk.
63.900 tonn
63 stk.
23 stk.
16 stk.
60 mill. stk.
Sør-Tr.lag
95 stk.*
19 stk. **
10 stk.
91.340 tonn
99 stk.***
21 stk. i sjø
19 stk
49 mill. stk.
* Tillatelsene på Brattøra (SINTEF og NTNU pluss alle innlandstillatelsene er ikke tatt med)
** Inkluderer slaktemerd-tillatelser (9 stk.)
*** Inkluderer slaktemerd-lokalitetene
Årsrapport 2014
75
Næringshagene, spesielt i innlandet, styrket sin rolle som sentral utviklingsaktør.
Næringshagene fikk også en rolle for å mobilisere til forskning som kompetansemeklere.
Dette er et forsøk under VRI-programmet.
STFK har bidratt til mange studentoppgaver for små bedrifter i regionen i 2014. Et eksempel
er en studentoppgave for Hellandsjø skinnsøm har ført et større forskningsprosjekt sammen
med Sintef for å utvikle klær for smelteverksindustrien i bedriften finansiert av
Forskningsrådet. Bedriften har allerede fått kontrakt på leveranser til Elkem Thamshavn og
Wacker Holla.
Regionalt forskningsfond (RFF)opplevde stor søknadsøkning i 2014. Som et resultat av åpne
tematiske utlysninger, større vektlegging av kvalifiseringsstøtte prosjekter og bedre
finansieringsordninger for bedrifter fikk fondet rekordstor økning av søknader høsten 2014.
Til søknadsfristen i oktober kom det inn 99 søknader derav 63 søknader om
kvalifiseringsstøtte, 27 søknader om regionale bedriftsprosjekt og 9 søknader om regionale
institusjonsprosjekt.
I 2014 har RFF Midt-Norge bevilget 28.6 mill. kr til i alt 53 prosjekter i regionen. 48 av disse
var kvalifiseringsprosjekter, mens 5 var hovedprosjekt. Det næringslivet som har mottatt
størst andel av forskningsmidler, tett fulgt av forskningsinstitutter. I 2014 har også en
betydelig andel midler gått til offentlige aktører. De fleste prosjektene er for øvrig
samarbeidsprosjekter der næringsliv, FoU-institusjoner og/eller offentlig sektor er involvert.
Nytt 7-årig Interreg Sverige-Norge program for perioden 2014-2020 ble i desember 2014
endelig godkjent av EU-kommisjonen. Programmet er i tråd med regionens prioriteringer og
tar mål av seg å være mer målrettet og fokusert enn foregående program. 5 prioriterte tema er
valgt av de 10 involverte län og fylker, dette er: Innovative miljøet, små og mellomstore
bedrifter, natur og kulturarv, grønne transporter og sysselsetting. EU-kommisjonen har økt
EU-bevilgningen på alle interregprogram i 30 % i forhold til tidligere program, mens Norge
har valgt å opprettholde bevilgningene på samme nivå som tidligere, drøyt 10 mill. kr årlig til
Trøndelag. Det har i året som har gått vært jobbet tett både administrativt og politisk mot alle
involverte län og fylker for å ta fram det nye programmet. Dette gjelder også informasjon
omkring andre aktuelle EU og interregprogram det er aktuelt for sørtrønderske aktører å delta
i.
I 2014 er programperioden 2008-2014 avsluttet. Interessen og etterspørselen etter midler til
grenseregionalt samarbeid har vært god i perioden 2008-2014 i vårt delområde, Nordens
Grønne Belte hvor Trøndelag deltar sammen med Jämtland og Vasternorrland. En total
ramme på 76,8 mill. NOK i norske interregmidler er fordelt på tilsammen 104 prosjekt med
en totalt prosjektomfang på 363,5 mill. NOK/SEK. Fokus i 2014 har vært på oppfølging,
evaluering og resultatspredning av eksisterende program, og ikke minst på prosessen med å ta
fram nytt program.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden 1996 deltatt i Nordsjøkommisjonen (NSC). NSC er
en samarbeidsplattform for regionene rundt Nordsjøen og ønsker å påvirke utviklingen i
Nordsjøregionen spesielt og i Europa generelt gjennom lobbyarbeid, resolusjoner og politiske
statements. Medlemskap i NSC betyr også automatisk medlemskap i Konferansen for Europas
perifere maritime regioner (CPMR). Det ble i 2014 besluttet at fylket ønsker et økt
engasjement i Nordsjøkommisjonen og STFK deltar nå i faggruppe for maritime ressurser og
transport. God forankring i egen organisasjon mot vedtatte satsingsområder både politisk og
administrativt er en forutsetning for å få mest mulig ut av denne deltagelsen.
Årsrapport 2014
76
I Midtnordenkomiteen har innsatsen det siste året vært spisset mot øst-vest-transport. Det er
lagt et grunnlag for samarbeid med naboregionen Kvarken, for å styrke nasjonal
oppmerksomheten mot transportutfordringene i våre områder. Midtnordiske kulturdager 2014
foregikk i Satakunta, Finland, og hadde ”Verdensarv og industriarv” som tema.
Konkurransen Midnordic Pitch ble gjennomført under Kosmorama i Trondheim. Et nettverk
for grafikere er startet.
I samarbeid med Trondheim folkebibliotek arrangerte STFK 25. januar kinesisk kulturdag i
samband med kinesisk nyttår. Som del av markeringen reiste også kinesiske studenter med
STFKs kultur- og bibliotekbuss (bokbussen) på flere turer i fylket. Andre kinesiske studenter
besøkte videregående skoler og kom i dialog med elevene der. Alle de videregående skolene
fikk tilsendt en skolepakke med informasjon om kinesisk kultur og plakater utarbeidet av tre
kinesiskklasser ved Trondheim katedralskole. STFK arrangerte også i samarbeid med
HiST/Handelshøyskolen i Trondheim og Næringsforeningen i Trondheimsregionen seminaret
«Kina som global aktør og forretningspartner».
Nesten 1300 nye bredbåndsaksesser til private husstander er bygget ut. Seks større bedrifter
har fått høy kapasitets bredbånd lagt inn. Finansiering har skjedd gjennom bruk av RDAmidler, HØYKOM-midler, midler fra kommunene, samt bidrag fra leverandørene. 9,1 mill. kr
fra RDA og HØYKOM har utløst 8,1 mill. kr fra kommunene. Det er også skrevet kontrakter
for utbygging i fem kommuner, samt forprosjekter i flere andre. Ny tilskuddsordning er
innført hvor fylkeskommunen har fått nye roller. Når det gjelder mobildekning så har vi
innledet et samarbeid med Fylkesmannen om medfinansiering. Dette gir økte muligheter til å
få gjennomført flere prosjekter. Avtaler er på plass ift de prioriterte prosjektene i kommunene
Røros, Tydal og Osen. De øvrige prosjektene er meldt inn hos leverandørene til vurdering.
Dette gjelder kommunene Snillfjord, Meldal, Holtålen, Malvik og Rissa.
«Digital Døgnåpen Forvaltning på Fosen – innbygger og tjenesteportal»
eTrøndelag har bidratt til å utvikle en ny og «state of the art» 24/7 Digital innbygger-, og
tjenesteportal for Fosenkommunene. «Digital Døgnåpen Forvaltning på Fosen» er et prosjekt
der Fosen regionråd gjennom et samarbeid med eTrøndelag har utviklet en digital
tjenesteportal. eTrøndelag har definert problemstillinger, og utarbeidet anbudsunderlag for
kommunikasjonsstrategi/grafisk design/interaksjonsdesign, og arbeidsprosessanalyser. Dette
ligger til grunn for innkjøp av programvare og programmeringstjenester. Jus og
Innkjøpsavdeling ved STFK har bistått med rådgivning vedrørende innkjøpsprosessen,
som har vært kjørt etter mal fra NHO sitt prosjekt «Innovative offentlige anskaffelser».
eTrøndelag har vært tett på prosessen fra start, fra utarbeidelse av ekommunestrategi,
gjennom kontinuerlig rådgivning, utarbeidelse av anbudsunderlag og til valg av leverandører.
Prosjektet har høstet lovord for sin nytenkning og fokus på tjenesteyting og gevinstrealisering.
Prosjektet ferdigstilles 2015. eTrøndelag har også initiert og er partner i et parallelt FoUprosjekt på gevinstrealisering med Døgnåpen Digital Forvaltning på Fosen som case sammen
med SINTEF og Fosen Regionråd (finansiert av Regionalt Forskningsfond).
Interreg 4C prosjektet e-CREATE (2012-2015). EU prosjektet e-CREATE ble avsluttet
31.12.2014. STFKs «good practice» bidrag til prosjektet, «KULMIN - digitalisering av
kulturminner»- er i flere sammenhenger pekt på som et godt eksempel av EU. I en rapport fra
en workshop i Brussel, skriver konsulentfirmaet ECORYS at «KULMIN /e-CREATE var det
mest innovative prosjektet som ble presentert på grunn av bruken av ny digital teknologi for å
Årsrapport 2014
77
tiltrekke seg turister til regionen, og strategien med å knytte flere aspekter av utvikling i ett
prosjekt ( digital infrastruktur, regional branding, kultur, reiseliv)».
EU gav i oktober 2014 ut en firesiders brosjyre om kapitalisering i Interreg 4C prosjekter. Her
presenterer de 7 viktige policy anbefalinger etter evaluering av en rekke Interreg IVC
prosjekter. e-CREATE er her nevnt fire ganger som godt eksempel. Sør Trøndelag
fylkeskommune / KULMIN nevnt to ganger som en spesifikk good practice, og brukes alene
som eksempel på Praksis 6 - bruk av IKT i regional utvikling.
Trondheim har et svært sterkt merkenavn som StudiebyEN. Aktørene er enige om å heve
ambisjonen og omorganisere arbeidet. På denne bakgrunn er foreningen StudiebyEN gjennom
vedtak på to årsmøter er vedtatt nedlagt, men arbeidet styrkes og videreføres under
arbeidsnavnet Nordens beste studieby.
I slutten av april 2014 ble det arrangert en speed-date for studenter fra Humanistisk Fakultet
på NTNU. Arrangementet ble gjennomført etter initiativ fra Fylkeskommunen og i samarbeid
med NTNU og Rørosregionen Næringshage. På arrangementet deltok ca. 15 studenter fra
NTNU og 15 bedrifter fra Rørosregionen. På arrangementet fikk studentene kjennskap til
bedrifter i Rørosregionen, samt omvisning på Røros. I etterkant av arrangementet har flere av
studentene skrevet oppgaver i samarbeid med en bedrift de fikk kontakt med på speed-daten,
og en av studentene skriver nå masteroppgave sammen med designbyrået Form til fjells:
https://www.ntnu.no/bridge/bridge-historier/skriver-master-i-samarbeid-meddesignbyr%c3%a5
I tråd med Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016, og handlingsplanen for
2014-2016, bestilte Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune en
rapport om hvilke aktiviteter og virkemidler som er rettet mot film- og musikkbransjen i
Trøndelag. Utredningen skulle også vurdere behovet for aktiviteter og virkemidler sett fra
film og musikkbransjen, og en vurdering av arbeidsdeling og samarbeid mellom aktørene
(kompetansesentra, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet). Østlandsforskning fikk
tilbudet, og leverte sin rapport i desember 2014. Rapporten viser omfanget og utviklingen av
film- og musikkbransjen i Trøndelag. Filmbransjen i Trøndelag er inne i en svært positiv
utvikling, men er fremdeles en liten og sårbar bransje. Musikkbransjen på sin side er relativt
stor, men sliter med økonomien. Det pekes på at det regionale virkemiddelapparatet rettet mot
film er relativt oversiktlig og ryddig, og at næringsaktørene er fornøyde og mener de får god
støtte og oppfølging. For musikkbransjen er det et omfattende og variert utvalg av
tilskuddsordninger og virkemidler, men rapporten mener få av disse har næringsutvikling som
formål. Musikkbransjen forteller om et virkemiddelapparat som i større grad er fragmentert,
vanskeligere å forholde seg til, og i mindre grad proaktiv opp mot bransjen. Rapporten har
flere forslag til konkrete tiltak for å styrke musikkbransjen i regionen. De viktigste funnene i
rapporten ble presentert under et fagseminar på Trondheim Calling 30-31. januar 2015, og
rapporten ble også presentert på Midtnorsk Filmmarked under Kosmorama. Adresseavisen
omtalte rapporten i sin leder 9. mars 2015:
http://www.adressa.no/meninger/leder/article10728926.ece
LIV/AI fusjon: Innovasjonsselskapene Austrått Innovasjon AS (Ørland) og Leksvik
Industriell Vekst AS (Leksvik) har gjennomført en sammenslåingsprosess. Selskapene har
sammenfallende formål og har hatt utstrakt samarbeid helt siden etableringen av AI i 2012.
Øvrige utviklingsselskaper på Fosen vil bli invitert til å delta i sammenslåingen som en del av
prosessen på et senere tidspunkt. Sammenslåingen på Fosen er en ønsket utvikling sett fra
Årsrapport 2014
78
STFKs side, og begge fylkeskommunene (STFK og NTFK) har bidratt med midler i arbeidet
med å få gjennomført prosessen. Det nye selskapet er operativt fra 1.1.2015.
Som en oppfølging av felles strategisk næringsplan på Fosen har kommunene blitt enige om å
etablere et felles næringsfond for Fosenkommunene for å følge opp planen. STFK bidrar med
ekstramidler til fondet i tråd med etablert ordning.
Landbruk 21: Formålet med initiativet er å etablere et innovasjonsprogram for trøndersk
landbruk. Interimstyreperioden er nå forlenget ut 2015 med finansiering fra NTFK, STFK,
FMNT og FMST. Sekretariatet forsterkes gjennom kjøp av ressurs fra bl.a. prosjektet Grønn
Forskning. Målsettingen er å tydeliggjøre programmets innhold samt styrke forankringen
blant relevante aktører innen FoU og næring.
Reiselivsprosess: Næringsdepartementet satte for en tid tilbake i gang en gjennomgang av
strukturen i reiselivet.
Den opprinnelige prosjektgruppa for Midt- Norge ble avviklet våren 2014, og erstattet av et
arbeidsutvalg. Dette har konkludert med at en ett selskapsmodell for Midt- Norge er
formålstjenlig. Det gjennomføres møter med destinasjonsselskapene våren 2015. I tillegg har
styrene i Trøndelag Reiseliv AS og Visit Trondheim fattet vedtak om at det er ønskelig at
selskapene fusjonerer. Dette begrunnes delvis med overlappende ansvarsområder. Delvis
begrunnet med fusjonsplanene gjennomføres det nå en ekstern evaluering av Trøndelag
Reiseliv AS. Fellessak til fylkestingene i juni 2015.
Innovasjon Norge: Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av Innovasjon Norge. Som en
del av dette vurderes både endringer i loven, virkemidler og kontorstruktur. I skrivende stund
er ingen endringer vedtatt/bestemt.
Regionrådene: Strategiske næringsplaner er på plass i Trondheimsregionen, er nå inne i en
rulleringsprosess; er på plass i Fjellregionen, er nylig vedtatt i Fosenregionen, er under
utarbeidelse i Orkdalsregionen. Regionale næringsfond er etablert i fjellregionen, i
Trondheimregionen og under etablering i Fosen.
STFK samarbeider med Husbanken om prosjektet «Bærekraftig stedsutvikling», et prosjekt
som fokuserer på hvordan en kommune skal styrke kapasiteten for å sikre at en bidrar til en
bærekraftig stedsutvikling. Prosjektet fokuserer på planleggingsoppgaver, klimavennlig
byggeri, bruk av fornybar energi, samferdsel og generell omdømmebygging. Prosjektet er
lokalisert til Orkdal kommune, hvor en planlegger en studiereise for å motivere til bærekraftig
planlegging og tilrettelegging, omdømmebygging rundt Nerøra og demonstrasjon av god
restaurering av bygg på Nerøra.
Technoport har gjennom sin virkeperiode gått gjennom flere faser. Første fase var en
utstilling/messe, mens andre fase har vært knyttet til formidling gjennom møter og
konferanser. Technoport er nå inne i sin tredje fase, hvor fokus er på entreprenørskap, med
fokus på mobilisering av entreprenørviljen blant studenter. I slutten av mars vil det bli
gjennomført en konferanse hvor fokus nettopp er rettet mot entreprenørskap.
Årsrapport 2014
79
Kultur, idrett og velferd
Kulturpris
Fylkeskulturprisen for 2014 ble tildelt Inger Sitter for sin fremragende kulturelle innsats som
billedkunstner. Inger Sitter har vært en pioner og en vital fornyer i norsk kunsthistorie
Fylkeskunstnere
Årets utøvende fylkeskunster var Kjersti Huke og skapende fylkeskunstner Karianne
Stensland.
Spillemidler til idrettsanlegg
60,474 mill. kr i spillemidler fra Norsk Tipping, (+ 3,149 mill. kr i rentemidler og inndratte
midler), er fordelt til idretts- og nærmiljøanlegg i Sør-Trøndelag. Noe som dekker 23,1 % av
søknadssummen. Fra og med 2014 fikk fylkeskommunen ett rammebeløp, som skal dekke
både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg.
86 av 228 søknader fikk støtte.
Friluftsliv
Kartlegging og verdsetting av friluftsområder fortsetter i samarbeid med kommunene, med
støtte fra Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Ledige lønnsmidler fordeles til kommuner etter
søknad.
Prosjektet «Turskiltprosjektet – det skal merkes i hele Trøndelag» gjennomføres i samarbeid
med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen, -for merking av turløyper etter
ny nasjonal mal.
Konferansen «Friluftsliv i framtiden» ble gjennomført med 100 deltakere, som en
forberedelse til Friluftslivets år 2015.
Det ble fordelt tilskudd til 88 friluftstiltak.
Den fysiske skolesekken
I alt 1880 lærere/ansatte i skolen har deltatt på kompetansehevende tiltak i Den fysiske
skolesekken, der målet er at barn og unge skal være i fysisk aktivitet i minst én time per dag,
for helse, trivsel og læringsmiljø. Det ble satt fokus på gode uterom og skolegårder i 2014.
Prosjektet er å betrakte som et tiltak i ny folkehelseplan.
Barne- og ungdomstiltak
Ungdomsfondet: Mottok 110 søknader i løpet av 2014. Det ble tildelt kr 641 100 fordelt på 59
forskjellige prosjekt.
Ungdommens Fylkesutvalg (UFU): Har UFU avholdt 7 møter og behandlet 75 saker. I tillegg
har UFU deltatt på flere arbeidsmøter og samlinger i forskjellige utvalg. UFU har holdt flere
appeller på fylkestinget og deltatt på flere komitemøter. Resolusjonene vedtatt på
Ungdommens Fylkesting er førende for prioritering av oppgaver.
Ungdommens Kulturmønstring (UKM): Totalt deltok 2125 deltakere på lokalmønstringene i
fylket i 2014, noe som er en økning fra 2013. På fylkesmønstringen i Selbu 2014 deltok 441
ungdommer
Årsrapport 2014
80
Tilskudd til kulturformål
I 2014 hadde fylkeskommunen 3 170 mill. kr til disposisjon for kulturtiltak. Det ble mottatt
114 søknader med samlet søknadssum 12 404 mill. kr. Summen til disposisjon ble fordelt til
61 tiltak.
Kulturbygg og investeringstilskudd
Spillemidler gjennom desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg: Tre prosjekt innvilget
støtte på til sammen 8,5 mill. kr.:
 Kulturhus Hommelvik, Malvik 2,5 mill. kr
 Kulturdel Åsly skole, Rissa 2,5 mill. kr
 Kystens Arv, Rissa 3,5 mill. kr (Restbeløp på 3,8 mill. kr i 2015)
Livssynsnøytrale seremonirom – forsøksordning
Sør-Trøndelag fylkeskommune er ett av fem forsøksfylker. 2 mill. kr ble bevilget til formålet
og skal fordeles i fylket. Det er i 2014 innvilget en søknad - Ørland kulturhus
300 000 kr.
Pilegrimssatsingen
Fylkeskommunen har prioritert «de ti siste milene» fra Oppdal og inn til Trondheim. I
samarbeid med kommunene, har det vært arbeidet videre med skjøtsel, merking og utvikling
av denne delen av leden. Arbeidet er langsiktig og må ta sikte på å fange opp et økende antall
pilegrimsvandrere.
Det har i 2014 vært arbeidet med etablering av «Prosjekt Kystpilegrimsleia».
Det har vært arbeidet videre med å finne en permanent finansiell løsning for Nidaros
Pilegrimsgård i samarbeid med Trondheim kommune, Nidaros biskop, staten og Nasjonalt
Pilegrimssenter. Pilegrimsgården har en vanskelig økonomi og behøver en avklaring med
hensyn til hvilken rolle de skal ha og hvilke forventninger som stilles til dem.
Museumsutvikling
Konsolideringen, i form av en drifts- og samarbeidsavtale mellom DS Hansteen og ble fullført
i løpet av 2014 med virkning fra 2015. Målet var å finne en bærekraftig framtid for DS
Hansteen. Dette avhenger av det offentlige tilskuddet fra fylkeskommunen og Riksantikvaren.
For å sikre økonomien vedtok Fylkestinget å bevilge kr 600 000 i ekstra årlig tilskudd til
skipet. Riksantikvaren skal ta stilling til en fredning av skipet i 2016.
Utfordringer for museumsområdet i fylket, og strategier for å løse disse, ble presentert i
«Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag – Museumsutvikling i et landskap i endring»,
som ble sendt ut på høring mot slutten av året.
Folkehelse
Fylkestinget vedtok «Håndbok for folkehelse» - regional folkehelseplan for Sør-Trøndelag
2014 -2018. Som oppfølging av dette søkte fylkeskommunen på en utlysning fra
Helsedirektoratet. Helsedirektoratet ønsket å inngå samarbeid med fylker for å se på hvordan
kommunene arbeidet med folkehelse i plansystemet. Hvordan komme fra gode folkehelsemål
i planstrategi og samfunnsdel til reel gjennomføring i virksomhet og økonomiplaner.
Fylkeskommunen ble innvilget kr 500.000 fra Helsedirektoratet. Det er ansatt en prosjektleder
Årsrapport 2014
81
på 50 %, prosjektet avsluttes i juni 2015. Ni kommuner deltar: Oppdal, Meldal, Orkdal, Hitra,
Frøya, Ørland, Rissa, Malvik, Trondheim.
NTNU samfunnsforskning ble valgt til følgeforskning, også finansiert av Helsedirektoratet.
Nordisk folkehelsekonferanse ble arrangert i Trondheim (750 deltakere) i august 2014 med
fylkeskommunen som medarrangør.
I egen virksomhet er det videregående opplæring med de 22 videregående skolene som har
prioritet. Helsefremmende videregående skole er overskriften. Med utspring i prosjektet på
Charlottenlund vgs. har nå 7 videregående skoler i Sør-Trøndelag igangsatt en utprøving av å
bruke to programfag timer i uka til fysisk aktivitet og kunnskapsformidling knyttet til
kosthold, livsstil og helse. Det er Tiller, Hitra, Frøya, Åfjord, Rissa, Fosen og Røros.
Kunsthall
Fylkestinget fattet i desember vedtak om å delta i stiftelsen av Kunsthall Trondheim ved
tegning av inntil 33 % av aksjene. Selskapet ble formelt stiftet 9. januar 2015 og skal ha
tilhold i Gamle Brannstasjonen i Søndre gt. Planlagt åpning er september 2016.
Film
Det 3-årige interregprosjektet Mid Nordic Film Region ble avsluttet i 2014. Prosjektet har hatt
som formål å utvikle Trøndelag, Jämtland og Västernorrland som en felles filmregion og har
ivaretatt rollen til en filmkommisjon. Midtnorsk Filmsenter har vært prosjekteier, men har
drevet virksomheten i tett samarbeid med Filminvest Midt-Norge.
Etter initiativ og med finansiering fra Midt-Nordenkomiteen er det etablert et Midt-Nordisk
filmnettverk.
Internasjonalt samarbeid på kulturområdet
Fylkeskommunen arrangerte i samarbeid med Trøndelags Europakontor, Innovasjon
Norge/Enterprice Europe Network en konferanse om Kreativt Europa, EU’s nye
rammeprogram for kreativ og kulturell sektor.
Fylkeskommunen har etablert samarbeid med regionale partnere fra sju land i Europa om et
prosjekt som skal stimulere interessen for og bedre tilgangen til den europeiske kulturarven
gjennom festivaler. Det er søkt støtte fra EU gjennom programmet Kreativt Europa.
Den kulturelle skolesekken
I 2014 fikk hver elev i grunnskolen 3 - 4 kunstnerbesøk/opplevelser i skoletiden. I tillegg
hadde hver kommune sine egne tilbud som ble produsert lokalt. Følgende tall gjelder besøk
som fylkeskommunen hadde ansvar for:
Grunnskolen:
Nytt fra 2014: hver skole kan bestille opplegget «På Kultur-tur med DKS» der man kan
oppsøke en kulturinstitusjon utenfor egen kommune. Dette er basert på initiativ fra den lokale
lærer/skole.
Følgende tall beskriver aktiviteten:
• Antall elever/publikum: 35.981
• Antall skoler: 161
Årsrapport 2014
82
•
•
Antall produksjoner: 82
Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc): 2064
Videregående skole:
Hver skole velger sitt eget tilbud etter Programslippet som ble arrangert på Nova
Konferansesenter i Trondheim våren 2014. Elever deltar i denne utvelgelsen. Nytt av året er
større samarbeid med faglærere om fagspesifikke opplegg.
• Antall elever: 11353
• Antall skoler: 22
• Antall produksjoner: 19
• Antall hendelser (forestillinger, konserter, forfatterbesøk etc.): 261
Finansiering av DKS:
Kulturdepartementet/spillemidler:
Rikskonsertene:
Kommunenes egenandel:
Fylkeskommunens avsetning:
kr 11 171 947
kr 3 806 020
kr
626 200
kr
300 000
3,5 mill. kr overføres til Trondheim kommune som organiserer innholdet i tilbudet selv.
1/3 av tilskuddet av spillemidler til grunnskolen, kr 1 724 389, ble overført til de andre 24
kommunene.
Fylkesbiblioteket
Fylkesbiblioteket har hatt en god dialog med kommunene og med bibliotekene i de
videregående skolene. Vi har hevet den bibliotekfaglige kompetansen, styrket samarbeidet
mellom bibliotekene og bidratt til økt kunnskap om bibliotekets muligheter og utfordringer.
Fylkesbiblioteket har hatt et godt samarbeid knyttet til kompetanseheving og diskusjon om
bibliotekfaglige spørsmål med flere andre fylkesbibliotek – samarbeidet med de øvre
fylkesbibliotekene styrkes stadig, i fjor særlig med Hedmark og Oppland. Vi har arbeidet for
at folkebibliotekene skal ivareta sin nye rolle som et møtested for samtale og debatt, samt for
at bibliotekene skal ta en aktiv rolle innen formidling.
Vi mener å ha arbeidet godt for å øke interessen for litteratur og lesing ved mye fokus på gode
bøker, formidling, skrivekurs m.v – se aktivitetene under. Kultur- og bibliotekbussen har hatt
en svært høy aktivitet, og markert seg både som kulturformidler og et godt bibliotek med
fokus på gode opplevelser og leseglede.
Rapport om aktiviteten gjennom 2014:
 Prosjektmidler: Fylkesbibliotekene i Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland søkte og
fikk midler fra Nasjonalbiblioteket (NB) til samarbeidsprosjektet «Biblioteket – tar
den lokale debatten». 30 folkebibliotek deltar i prosjektet - Fylkesbibliotekene i Nordog Sør-Trøndelag søkte og fikk midler fra NB til samarbeidsprosjektet «Nye
kommuner – bibliotek i nye roller.» - Fylkesbibliotekene i Nordland, Nord- og SørTrøndelag og Kunnskapssentret søkte og fikk midler fra NB til samarbeidsprosjektet
«Folkebiblioteket fremmer folkehelse.»
 Arrangert 10 egne kurs for 320 deltakere, bl.a "e-bibliotekaren", med flere samlinger
og 42 deltakere. Mål: Økt kunnskap knyttet til mobile enheter og trender i
bibliotekene. Medarrangør på regional konferanse (N-T og S-T) for bibliotekansatte i
videregående skole, og på nasjonalt bibliotekmøte.
Årsrapport 2014
83







Regionmøter med bibliotek/kulturledelse i kommuner angående planarbeid og øvrig
utviklingsarbeid. Bibliotekfaglig opplæring til / i flere kommuner.
Gjennomført anbudsprosess knyttet til investering i system for e-bøkernå tilgjengelig for alle folkebibliotek og for 17 av bibliotekene i vgs. i et konsortium,
ledet av fylkesbiblioteket.
Lånt ut 8565 lesesett (inkl. fornyelser/bytte mellom flere på skolene)
Effektuerte fjernlån: 13 522. E-bokutlån i hele fylket, fra juli 14: 21.788.
Arbeidet for å øke innbyggeres og skoleelevers tilgang til og interesse for litteratur
ved
o å arrangere og støtte fire forfatterturnéer i bibliotek og skoler (1650
publikummere)
o Initiert, støttet og markedsført Sommerles-kampanje for barn (14
folkebibliotek deltok)
o Samarbeidet med Norsk Forfattersentrum om å skaffe gode forfattere til Den
kulturelle Skolesekken (DKS)
o Bidratt med idéer knyttet til litteratur i DKS
o "Minnene ser meg", "Kunsten å skrive en filmanmeldelse", "Roboter"
o Kultur- og bibliotekbussen deltok på Ungdommens Kulturmønstrings
fylkesmønstring
o Fylkesbiblioteket arrangerte eget litteraturseminar ved nasjonalt bibliotekmøte,
og har i samarbeid med STFKs kulturavdeling, arrangert anmelder- og
skrivekurs for ungdomsskoler
o Tatt ansvar for oppfølging av "Bok til alle" - bibliotekene i fylket bibliotek med lesombud som leser for de som selv ikke kan - eldre, mennesker
med psykisk utviklingshemming, innvandrere o.a
"Arbeidsplassbibliotek" - prosjekt for litteratur og forfatterbesøk til bedrifter i
fiskerinæringen på Hitra og Frøya sluttført.
Kultur- og bibliotekbussen har hatt ordinær rutekjøring i 14 kommuner med til
sammen 35 stoppesteder. 23172 bøker / media er utlånt.
Skjetlein Grønt Kompetansesenter
1.april 2014 passerte man ett-årsdagen for samlokalisering av næringsaktørene på Skjetlein.
Hele Skjetlein-miljøet er samstemt om at lokaliseringen allerede etter første år har vært
verdifullt for landbruket i regionen. Likeledes har etableringen medført en rekke
henvendelser fra andre deler av landet der tilsvarende prosesser er kommet i gang, tilsvarende
det som har skjedd i vår region.
11. -13. mars arrangerte SGK i lag med Mære fagdager om lokalmat på Skjetlein som samlet
over 130 lokalmatprodusenter, rådgivere og gode hjelpere fra hele regionen til
erfaringsutveksling og nettverksbygging.
Et nært samarbeid med prosjektet Kompetanseløft Trøndersk Landbruk har bidratt til å sette
nytt fokus på aktuelle problemstillinger i arbeidet for å forbedre profileringen av landbruket
og tilførselen av kompetanse både i skolen og overfor SGKs naturlige kunder.
SGK avsluttet interreg-forprosjektet GRENI og det tas sikte på å videreføre dette inn i et
hovedprosjekt i lag med Mære, Hint, Torsta og Midt-Universitetet. Prosjektet vil fortsatt ha
som mål å øke innovasjon innen grønne næringer i Jamtland og Trøndelag.
Årsrapport 2014
84
SGK har sammen med Chr. Thams Fagskole utviklet et nytt fagskoletilbud innen
«melkeproduksjon og driftsledelse». Dette sammen med tilbudet «kornproduksjon og
driftsledelse» blir lyst ut med planlagt oppstart høsten 2015. Norsk Landbruksrådgivning,
Nortura og Tine er involverte kompetanseaktører.
Samarbeidet mellom SGK, skolen, Bioforsk og selskapet Global Green Energy (GGE) der en
kompostreaktor er stasjonert på Skjetlein videreføres. Komposteringsprosessen er stabilisert
og fungerer tilfredsstillende. Prosjektet er integrert i undervisningen ved skolen og elever har
etablert en elevbedrift basert på produksjon av økologisk jord og jordforbedringsmiddel.
Et sterkt behov i kommunene Oppdal og Rennebu for å satse på kompetanse i fjellregionen
resulterte i et tilpasset kurs med basis i læreplan for VG3 landbruk. Ca halvparten av
forelesningene foregår på Oppdal med bruk av videokonferanse og med stor grad av lokal
kompetanse. Hele 34 gårdbrukere deltar, de aller fleste fra fjellregionen, og der målet er
sluttkompetanse som agronom.
De positive effektene av samarbeidet om et opplæringstilbud i fjellregionen med koordinering
fra SGK har resultert i etablering av et tilsvarende samarbeid på Fosen, med planlagt oppstart
høsten 2015.
Det nære samarbeidet med skolen og næringsaktørene lokalisert ved SGK har resultert i flere
hospiteringsavtaler for lærere der målet er å styrke undervisningskompetansen samt å gjøre
undervisninga enda mer relevant og attraktivt for framtidige bønder.
Bioenergi
SGK har deltatt i flere Innovasjon Norge prosjekt innen bioenergi og ett Transnova prosjekt
som innebar å finne ut fremtidige energibærere for transport sektoren for STFK. Samarbeid på
FoU arenaer med CenSES, Cenbio, Sintef energi og Bioforsk. Prosjektleder har vært en
ressurs for lokale og regionale bioenergiaktører der prosjektet er en pådriver for å øke andelen
fornybar energi. Flere fellesarrangement med Nobio, Skogselskapet, Mære Landbruksskole,
Bioforsk Økologisk Tingvoll og Bondelaget. Prosjektet sitter også i arbeidsutvalget i
Gårdsgass Midt Norge sammen med Bioforsk og landbruksskolen i Mære. Fornybar energi
prosjektet har også hatt en del samarbeid med LRF i Sverige samt offentlige myndigheter i
Jamtland.
Årsrapport 2014
85
6.1.3 Interne prrosesser
Oversikkten viser att Regional Utviklingsav
U
vdeling har en betydeliig saksbehanndling av politiske
saker.
Årsrappport 2014
86
6
Oversikkten viser økkende antalll henvendellser, men beekrefter at fo
okus på vikktigheten av
journalfføring av epposter er i go
od utviklingg.
Avdelinngsseminar gjennomførres vår og hhøst.
Medarbbeidersamtaller gjennom
mført.
ne søkere soom ikke er avsluttet
a
er stort
s
og krevver fortsatt
Antall tilsagnssakeer til ekstern
ke er foretattt (sluttrappoort manglerr) er ca.
oppfølgging. Antall saker der slluttbetaling fortsatt ikk
215 (ca.. 110 for peerioden 2008
8-2012, og cca. 105 for perioden 20
013-2014 (IInterreg, Ky
ysten er
Klar og Blilyst ikkee tatt med i distallene, men kreverr fortsatt opp
pfølging).
6.1.4 Ø
Økonomi
Årsrappport 2014
87
7
Netto resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
1)
70-71 Næringsutv. regional utv.
7103 Kjøp av aksjer og andeler
72 Fylkesveier
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
Resultat
1)
2014
Regnskap
109 368
12 529
-10 336
304 470
810 292
9 903
96 928
Regnskap
99 018
4 295
-7 353
361 008
893 444
9 161
111 142
Budsjett
100 130
4 445
-10 000
362 775
884 018
8 573
109 215
Avvik
1 112
150
-2 647
1 767
-9 426
-588
-1 927
1 333 154
1 470 715
1 459 157
-11 559
minus 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet
Regional utvikling ekskl. samferdsel
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
1)
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
Resultat
1)
2014
Regnskap
109 368
12 529
-10 336
9 903
96 928
Regnskap
99 018
4 295
-7 353
9 161
111 142
Budsjett
100 130
4 445
-10 000
8 573
109 215
Avvik
1 112
150
-2 647
-588
-1 927
427 316
216 263
212 363
-3 900
Regnskap
9 161
5 850
28 212
47 541
-0
12 722
16 818
120 303
2014
Budsjett
8 573
4 936
26 191
47 220
15 674
15 194
117 788
Under vises en oppsplitting av kulturområdet.
Kultur
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
740 Bibliotekdrift
750 Kulturminnevern
760 Museer
771 Kunstformidling
772 Kunstproduksjon
775 Idrett
790 Andre kulturaktiviteter
Resultat
2013
Regnskap
9 903
6 013
27 556
41 095
200
9 215
12 849
106 831
Avvik
-588
-914
-2 021
-321
0
2 952
-1 624
-2 515
Renter og avdrag på bokbussen er feilpostert og mangler derfor her. Dette fører til et økt
merforbruk på ca. kr 150 000.
Årsrapport 2014
88
Regional utviklingsavdeling og fylkesbiblioteket har gjennomgående hatt god økonomisk
kontroll gjennom året 2014.
Skjetlein Grønt kompetansesenter har hatt betydelige utfordringer i driften i 2014, herunder
også i de administrative rutinene. Dette har også gitt effekt på inntjeningen spesielt på kurs og
konferansesiden. Det er tatt organisatoriske grep og ressurser fra sentralt hold har bistått i
endring og etablering av rutiner og systemer. Regnskapsresultatet pr. 31.12.14 et akkumulert
underskudd på kr. 4,6 mill. kr, men til fratrekk kommer ikke utfakturerte husleieinntekter,
kurs/konferanseavgifter, eksterne tilskudd på i alt ca. 1,5 mill. kr. Merforbruk overført fra
2013 var 1,8 mill. kr.
Årsrapport 2014
89
Arbeidsmiljøundersøkelsen virker høy grad av trivsel i avdelingen. 95 % av de ansatte har
hatt tilbud om utviklingssamtale/medarbeidersamtale. Fortsatt er det fysiske arbeidsmiljøet
krevende og det foretas tilpasninger for å dempe lyd innenfor de rammene bygget gir.
Handlingsplan for arbeidsmiljø utvikles årlig.
Medarbeidersamtaler gjennomført.
Fortsatt behov for å forsterke intern samordning.
Årsrapport 2014
90
7 Samferdsel
2014 representerte et år med store endringer og store utfordringer innenfor
samferdselsområdet i Sør-Trøndelag.
Året startet med en erkjennelse av at de siste årenes trafikkvekst og en dårlig løsning for
regionanbudene medførte at AtBs drift var underfinansiert. AtBs rammer for 2014 måtte
derfor økes med 97,5 mill. kr. og planene fremover måtte reduseres. På junitinget fikk AtB et
handlingsrom på +/-5% på både rutetilbudet og takstene, og deretter i oppgave å benytte dette
til å redusere tilskuddsbehovet med 80 mill. kr. på årsbasis. I løpet av året har AtB og STFK
sammen utformet en strategi for hvordan dette skal løses, basert på i størst mulig grad å
skjerme de største kundegruppene for å legge til rette for fremtidig vekst igjen.
Innenfor fylkesvegområdet var 2014 et godt år. Statens Vegvesen utførte det vedlikeholdet
som var avtalt innenfor de rammer som var gitt og de to store bomveiprosjektene
«Fosenveiene» og «Lakseveien» viste god fremdrift og kostnadskontroll. Samarbeidet mellom
fylkeskommunens prosjektansvarlige og SVVs prosjektledere ble styrket og rutinene
organisasjonene imellom ble forbedret.
I løpet av året fant både fylkesdirektør for samferdsel Harald Hegle og samferdselssjef Odd
Moldestad ut at de ville forlate sine stillinger i Sør-Trøndelag fylkeskommune, til fordel for
en pensjonisttilværelse. Med omtrent 40 års erfaring hver fra Sør-Trøndelag fylkeskommune,
innebar dette både kontinuitetsutfordringer og muligheter for nytenking innenfor
samferdselsområdet.
Statsbudsjettet for 2014 belønnet mange års standhaftig felles prioritering av E6 Sør og
elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen mellom STFK og NTFK, ved at begge
prosjektene ble inkludert. Det er dermed lagt et meget godt grunnlag for en god utvikling
fremover, selv om ingen må anse prosjektene for realisert før snorene er klipt og
åpningskakene spist.
7.1 Resultater
7.1.1 Brukere
Markedsundersøkelser og kundetilfredshet AtB
AtB har gjennomført kundetilfredshetsundersøkelse med følgende resultater:
Stor-Trondheim
Stor-Trondheim
Regionene i Sør-Trøndelag
Regionene i Sør-Trøndelag
Hurtigbåt
Hurtigbåt
April
Oktober
April
Oktober
April
Oktober
Total KTI 78
Total KTI 79
Total KTI 74
Total KTI 73
Total KTI 77
Total KTI 82
Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Samtidig ser vi at det
er noe variasjoner lokalt i regionen i forhold til tilfredshet, og dette gjenspeiler de
tilbakemeldingene som har kommet i forhold til rutetilbudet.
Årsrapport 2014
91
Kvalitet - ruteproduksjon buss
AtB melder at det i 2014 er nedgang i antall driftsavvik på alle områder foruten området
sanntidsinformasjon. Følgende tabell viser antall rapporterte avvik i 2013 og 2014.
Avvik
For tidlig avgang
Forsinket avgang
Frakjøring
Innstilt avgang
Manglende annonsering
Manglende billettering
Mindre avvik iht KGL
Sum avvik
2013
2014
Endr 2013‐2014
69
16 974
2 184
760
271
865
131
48,00
9 963
1 698
584
284
589
94
‐30 %
‐41 %
‐22 %
‐23 %
5 %
‐32 %
‐28 %
21 254 13 260
‐38 %
Innenfor området buss/trikk er fordelingen mellom fylkeskommunens tilskuddskostnad i
Trondheim og nabokommunene på kr. 219,6 mill. mens tilsvarende kostnad i regionen er kr.
215,7 mill. Kostnaden for busstilbudet er derved jevnt fordelt mellom by og region.
Fylkeskommunens tilskudd på 115 mill. kr. til ferge og hurtigbåttilbudet må i stor grad sies å
være et regiontilbud.
Passasjerutvikling
Passasjerveksten flatet noe ut i Stor Trondheim (Trondheim og Klæbu). Det er beregnet en
total vekst for stor-Trondheim i 2014 på ca. 3,5 % i forhold til 2013.
De faktiske registreringer av reisende viser en økning på kun 0,2 %, noe som tidligere er
rapportert for 2014. En gjennomgang tidlig i 2015 viser at de nye periodebillettene for
mobiltelefon ikke i tilstrekkelig grad blir registrert. AtB har analysert dette og konkluderer
med at hvis det forutsettes at alle Mobillett med Periode benyttes like mange ganger som
øvrige periodebilletter (53 ganger pr. måned), så er det underrapportert 825.000 reiser i 2014.
Dette betyr at total vekst for stor-Trondheim i 2014 var på ca. 3,5 % i 2014 og ikke 0,2 % som
tidligere rapportert. Dette innebærer at tidligere signalisert bortfall av trafikkvekst i
Trondheim er noe overvurdert. Mobillett med Periode ble innført i løpet av 2014, så dette har
ingen betydning for billettstatistikken for tidligere år.
For Trondheimsregionen (Melhus, Malvik, Orkdal og Skaun) fortsatte økningen med 238 432
flere reiser – en økning på 8,4 %.
Årsrapport 2014
92
Samferdselsavdelingen har et svært godt samarbeid med samferdselspolitisk nivå. Dette gir
grunnlag for godt faglig arbeid og gode politiske beslutninger. Vi anser det som svært
verdifullt for fylkeskommunen.
7.1.4 Økonomi
Totalt resultat for samferdsel
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
72 Fylkesveier
Resultat
2013
2014
Regnskap
304 470
810 292
Regnskap
361 008
893 444
Budsjett
362 775
884 018
Avvik
1 767
-9 426
1 114 762
1 254 451
1 246 793
-7 658
Årsrapport 2014
93
Fylkesvegnettet
Som tabellen over viser gikk drift og vedlikehold av fylkesveger med et lite mindreforbruk i
2014. Tabellen nedenfor viser dette mer detaljert.
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Drift og vedlikehold
Overføring av merforbruk fra 2013
Erstatning vannskade
Russebuss
Driftstilskudd Trygg Trafikk
Driftstilskudd Fosenvegene AS
Mva.-kompensasjon
Avskrivninger
Prosjekter
Administrasjon
Resultat
Regnskap
361 399
0
135
864
241
750
-71 279
62 262
2 326
4 310
361 008
2014
Budsjett
390 464
-28 683
0
878
241
0
-69 327
62 262
2 325
4 614
362 775
Avvik
29 065
-28 683
-135
14
-750
1 952
-1
304
1 767
*1
*2
*3
*4
*1 SVV drift og vedlikehold
Drift og vedlikehold av fylkesveger hadde i 2014 et mindreforbruk i forhold til vedtatt
budsjett. Da er også overført merforbruk fra 2013 inndekket. Det er imidlertid et merforbruk
på vedlikehold og et mindreforbruk på drift. 2014 har vært et trangt år, noe som også vil
gjelde for 2015. Dette har ført til at enkeltprosjekter innen drift og vedlikehold, som blant
annet fjellsikring, rekkverk og skilting, er satt på vent.
Inne i dette beløpet ligger en feilføring fra 2013 som er korrigert i 2014. Refundert
forskottering på 3,4 mill. kr var ført i drift i 2013. Denne er ompostert til investering i 2014 og
kommer dermed inn som en inntekt i drift i 2014.
*2 Erstatning vannskade
Forliksbeløp i forbindelse med en vannskadesak i Skaun, i forbindelse med stikkrenne under
fylkesveg.
*3 Driftstilskudd Fosenvegene AS
Gjelder samarbeidsavtale med Fosenvegene AS som ikke var lagt inn i budsjettet.
*4 Mva.- kompensasjon
Mva.- kompensasjonen gjelder hovedsakelig mva. på drift og vedlikehold.
Budsjettmidlene til «Aksjon skolevei» er bundet opp til tiltak kommunene har søkt om. Det
har gjennom flere år vært et relativt stort etterslep ettersom kommunene ofte sender faktura på
slutten av året eller at de søker om utsettelse av tiltaket. I henhold til vedtak i FTU møte 23.
januar 2014 har tidligere tilsagn som ikke har blitt gjennomført blitt trukket tilbake og tildelt
på nytt.
Årsrapport 2014
94
Forenklet versjon av Statens vegvesens økonomitabell til årsrapporteringen 2014:
Underpost
fylkeveg
2-Drift
Bevilgning
Strø. Drift (regulert gjennom faste kontr.)
Brutto
Til disp for året Avvik til
Avvik
regnskap hia
regnskap - til regnskap - til
disp
disp %
192 391
-193 848
-1 457
-0,8%
Strø. Drift øvrig P220
31 543
-44 407
-12 864
-29,0%
223 933
-238 255
-14 322
-6,0%
8 254
-8 846
-592
-6,7%
Bru- og fergekai P240
12 990
-5 766
7 224
125,3%
Strø. Dekkelegging P250
60 980
-59 291
1 689
2,8%
Vedlikehold (regulert gjennom faste kontr.)
59 243
-50 878
8 365
16,4%
Vedlikehold øvrige P270
7 865
-10 272
-2 407
-23,4%
Ekstraordinære hendelser P280
2 128
-2 129
-1
0,0%
Etterslep/forfall P290
1 087
-1 111
-24
-2,2%
Sum
2-Vedlikehold Strø. Vegoppmerking P230
Sum
152 548
-138 293
14 255
10,3%
Sum totalt
376 481
-376 548
-67
0,0%
Tabellen viser kun Statens vegvesens tall og regnskap for drift og vedlikehold. Den inkluderer
ikke anordningene og ikke aktivitet utenfor Statens vegvesen.
Følgende beløp er anordnet direkte inn i Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014:




Tilskudd til drift av veilys langs de «gamle» fylkesvegene, tilskudd som går til
kommunene frem til faktisk utført overtakelse (iht. opprinnelig sak 48/2010 i
fylkestinget og orientering i sak 20/2012 i samferdselskomiteen). Dette er en sak med
betydelig usikkerhet hvor fylkesrådmannen vil komme tilbake med en sak i 2015.
Anordnet beløp er 11,808 mill. kr.
Det er anordnet forsikringsoppgjør på 14,903 mill. kr. Krav er sendt.
Refusjon av utgifter grøntskjøtsel Trondheim kommune, 0,529 mill. kr. Faktura er
mottatt.
2,3 mill. kr for mye betalt for vintermengder i perioden 2011-2013.
Kollektivtransport
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
730 Bilruter
731 Fylkesveiferjer
732 Båtruter
733 Transport funksjonshemmede
734 Sporveier og forstadsbaner
Resultat
2013
Regnskap
663 969
76 134
39 272
17 566
13 352
810 292
Regnskap
738 837
53 662
69 552
20 012
11 380
893 444
2014
Budsjett
702 152
50 861
100 009
20 930
10 066
884 018
Avvik
-36 685
-2 801
30 457
918
-1 314
-9 426
Tabell 1
Årsrapport 2014
95
Som dett fremgår avv tabell 1 sttår drift av kkollektivtran
nsport for et merforbruuk på 9,426 mill. kr
i forholdd til reviderrt budsjett i 2014. Det eer til dels store variasjo
oner i resulta
tat mellom
tjenesteområdene.
meres som vvist i tabell 2. Her skillles det melloom de
Regnskaapet kan oggså oppsumm
ruteaktiviteter AtB gjennomfø
ører i henholld til avtalt rammetilsk
kudd, de akttiviteter AtB
B
gjennom
mfører ut ovver dette meed hensyn tiil tilrettelagtt skoleskysss og de aktivviteter som
samferddselsavdelinngen styrer selv
s utenforr AtB.
Tabell 2
Etter FT
T vedtak 69/14, reviderrt budsjett 22014, ble deet signert en leveranseav
avtale mellom
fylkeskoommunen og
o AtB om levering
l
av rutetjenesteer innenfor et rammetillskudd på 62
20,105
mill. kr.. I forbindellse med beh
handlingen aav revidert budsjett
b
blee opprinneliig budsjettraamme
for AtB oppjustert med 80 milll. kr for å tiilpasse ramm
metilskuddeet til et høyeere aktivitetts og
kostnaddsnivå. I tilleegg ble sam
mme budsjetttramme øktt med kr 17,5 mill. til innndekning av ikke
realisertt takstøkninng. Rammetilskuddet påå 620,105 mill.
m kr er i løpet
l
av 20114 overført til AtB
i sin hellhet. Ut oveer dette har AtB
A stått foor gjennomfføring av tilrrettelagt skooleskyss. Fo
or denne
aktivitetten er avtaleen at fylkeskommunenn skal dekkee de løpendee kostnader.. Det er
regnskaapsført kostnnader på 63,9 mill. kr, nnoe som er 22,3 mill. kr
k mer enn bbudsjett for denne
aktivitetten.
Samferddselsavdelinngens aktiviiteter ut oveer det som iv
varetas av AtB
A har et m
mindreforbrruk i
forhold til budsjett på 12,875 mill.
m kr i 20014.
Årsrappport 2014
96
6
Kostnadsfordelingen
2014
730 Bilruter
731 Fylkesveiferjer
732 Båtruter
Figuren viser at de ulike tilbudene som inkluderes i «bilruter» sto for 86,4 % av
fylkeskommunens tilskuddskostnader i 2014. Fylkesvegferjene sto for 7,3 % og
hurtigbåtrutene som for 6,3%.
Kostnadsutviklingen
800000
700000
600000
500000
730 Bilruter
400000
731 Fylkesveiferjer
732 Båtruter
300000
200000
100000
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Alle tall i 1000
Kurven viser at det har vært en kontinuerlig meget stor vekst i kostnaden til bilruter siden
2007, mens kostnaden på sjøsiden har vært langt mindre. Kostnaden for bilruter har økt med
376 % siden 2007, mens ferjene har økt med120 % og hurtigbåtene med 70 %.
Årsrapport 2014
97
Ruteproduk
ksjon i hen
nhold til levveranseavta
ale
AtB – R
Tabell 3
Regnskaapet fra AtB
B AS er ved
d ferdigstilleelse av denn
ne årsrapporrten ikke reevidert eller vedtatt
av AtBss styre. AtB
Bs styre skall behandle A
AtBs årsrapp
port og årsrregnskap forr 2014 i sty
yremøte
21. april 2015. Dette er derfor en foreløpiig rapport frra AtB vedrr. resultatenee for 2014.
AtBs reegnskap viseer at AtB haar gjennomfført tjenesteene i årets leeveranseavtaale med et
mindrefforbruk på 2,674
2
mill. kr
k i 2014. Ihht. ny ramm
meavtale inn
ngått sommeeren 2014 er AtB
gitt adgang til å behholde eventtuelle driftsooverskudd til
t bruk i ettterfølgende år.
ft av AtBs addministrasjo
on viser et m
merforbruk på 3,9 mill.. kr. Dette eer først og frremst
*1 Drift
knyttet ttil økte perssonalkostnaader til innleeie og pensjon, samt ho
onorar for juuridiske tjen
nester.
*2 AtB’’s ruteproduuksjon Trondheim/Klæbbu viser et merforbruk
m
på 3,1 mill.. kr.
Passasjeerinntektenee er noe und
der budsjetttert pga. lav
vere passasjeervekst enn forutsatt.
gion viser ett negativt reesultat på -9
9,5 mill. kr. Hovedårsak
ken til
*3 AtB’’s ruteproduuksjon i Reg
dette er lavere passsasjerinntek
kter enn foruutsatt i budsj
sjettet. Avseetning for krrav fra operratører
bidrar oogså til det svake
s
resulttatet.
m kr noe som skyldees lavere
*4 AtB rrutekjøp triikk fikk et negativt resuultat på 1,3 mill.
passasjeerinntekter.
*5 AtB ddrift bussdeepot: driftsaansvaret for begge busssdepotene, på
p Sandmoeen og ved So
orgenfri,
ble overrført fra AtB
B til STFK 01.09.2014 . Totalt settt driftes dep
potene gjennnom året inn
nenfor
budsjettt.
*6 AtB rruteprodukssjon båt: Ny
ye båtanbudd ble startet opp 1.1.2014. Regnska
kapet for
ruteprodduksjon bått (*6) viser et
e mindrefoorbruk på 19
9 mill. kr. Paassasjerinnttektene ble 13 mill.
kr høyerre enn budssjettert. Det er ført andrre inntekter på 4,2mill. kr som gjel
elder kompeensasjon
for avviik i forbindeelse med op
ppstart. I tilllegg ble kosstnadene 1,8
8 mill. kr m
mindre enn
budsjetttert.
Årsrappport 2014
98
8
Adminiistrasjon ogg tjenesteutøvelse ute nom AtB
Tabell 4
Samferddselsavdelinngen har i 2014
2
adminiistrert flere aktiviteter ut
u over de aaktiviteter so
om
inngår i AtBs leverranseavtale. Disse aktivvitetene representer et regnskapsm
r
messig
mindrefforbruk i forrhold til bud
dsjett på 12 ,875 mill. kr.
k
Samferddselsavdelinngen har gjeennomført eegne adminiistrative opp
pgaver inneenfor budsjeett
(*11). L
Løyveinntekktene har væ
ært marginallt mindre en
nn budsjetteert (*12). Deenne
inntektssposten vil i all hovedsaak forsvinn e i 2015 da administrassjon av goddsløyver
sentralisseres i egenn statlig avdeling.
STFK 77302 Bilrutter (*13)
STFK 77302 bilruteer står for et mindreforbbruk på 9,56
68 mill. kr. Tabell 5 visser hva som
m inngår
i denne aktiviteten..
Tabell 5
ylkeskomm
munens egen
n drift av
a) – deppoter: Beløppene avspeiiler renter ogg avdrag påå lån samt fy
depotenne. Fylkeskoommunen overtok det aadministratiive ansvarett for drift avv bussdepottene fra
AtB fra 1.9.2014.
Årsrappport 2014
99
9
c) - pensjonskostnader til tidligere operatør: I henhold til FT-vedtak 54/2008 og FU-vedtak
156/2011 skal fylkeskommunen dekke merkostnader med videreføring av gammel
pensjonsordning for ansatte hos tidligere operatør etter
anbudsutsetting/virksomhetsoverdragelse.
d) - KID prosjektsaldo overført nytt år: Fylkeskommunen fikk innvilget kr 1,3 mill. av SD til
gjennomføring av KID-prosjekt. Midlene er ikke brukt i 2014 og prosjektsaldo er overført til
2015,
e) - økt arbeidsgiveravgift: Regjeringen innførte sommeren 2014 endrede arbeidsgiversatser
for transportbedrifter i distriktene. Merkostnaden ble for STFK på 2,3 mill. kr. STFK fikk
kompensert 2,3 mill. kr fra Kommunal og Fornyingsdepartementet.
g) - fylkeskryssende trafikk NTFK: Det ble ikke landet noen avtale med NTFK om refusjon for
grensekryssende trafikk i 2014. Dette var budsjettert til 1,8 mill. kr. Dette må for øvrig sees i
sammenheng med grensekryssende båttrafikk der endelig fordeling heller ikke er foretatt for
2014. Totalt sett anslås det å være rimelig balanse totalt sett mellom regnskapsførte kostnader
og virkelig kostnader mellom STFK og NTFK.
h) - avsetning til bundne fond: Denne posten består av 70 mill. kr i belønningsmidler til
Miljøpakken (170-100). I tillegg ble det i 2014 bevilget 20 mill. kr fra Regjeringen i støtte til
miljøprosjekt innenfor bussdriften. Disse midlene er overført bundet fond inntil prosjekt blir
realisert.
j) - budsjettkorrigering overført merforbruk fra 2013: Merforbruk på kr 6,292 mill. kr er ført
som budsjettreduksjon i 2014.
k) - Budsjettkorrigering , økt bruk av belønningsmidler til drift: Det var opprinnelig forutsatt
bruk av 86,8 mill. kr i belønningsmidler til drift av kollektivtrafikken på i 2014. (170- 83,2)
Dette er etter vedtak i miljøpakken, Trondheim kommune og fylkeskommunen økt til 100
mill. kr, noe som gir STFK en økt budsjettramme på 13,2 mill. kr. Selv om
budsjettkorreksjonen er synliggjort her må den sees i sammenheng med økte kostnader
rutekjøp Trondheim /Klæbu og økte infrastrukturkostnader i Trondheim.
STFK 7311 Ferge (*14)
Totalt sett er det for fergedriften et merforbruk på 2,8 mill. kr i 2014.
Flakk-Rørvik: Forhandlingene med operatør om kompensasjon for forsinket ferdigstillelse av
fergekai i 2010 er sluttført med enighet. Kostnadene er regnskapsført i 2013. Et beløp på
12,34 mill. kr er søkt kompensert fra staten. Beløpet er ikke anordnet i regnskapet.
Forhandlingene med operatør om kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av feil i
Autopass og bortfall av inntekter som følge av innføring av bompenger har strandet. STFK
har utbetalt a-kontobeløp opp til et nivå som fylkeskommunen objektivt kan akseptere.
Operatør har stevnet STFK for retten.
Garten-Storfosna/Leksa-Værnes og Dypfest-Tarva: Disse fergesambandene gikk på fornyede
ettårskontrakter i 2014. Kostnadene har samlet sett blitt høyre enn budsjettert.
Brekstad-Valset: Operatør for dette sambandet har stevnet STFK sammen med flere andre
fylkeskommuner og staten for retten. Saken gjelder utmåling av kompensasjon som følge av
Årsrapport 2014
100
økt rabaatt i nasjonaalt fergeregu
ulativ. STFK
K har fram til
t nå utbetaalt a-konto uut fra det staaten
mener eer riktig. Deet er knyttet usikkerhet til endelig oppgjør
o
etteer en dom.
STFK 77321 Båt (**15)
Nye båttanbud starttet opp 1.1.2
2014. Overggang fra netttokontrakteer til bruttokkontrakter, nye
n
samarbeeidsavtaler mellom
m
fylk
keskommunnene samt endret grensesnitt melloom operatørrer og
oppdraggsgiver har bidratt
b
til ussikkerhet i bbudsjetterin
ng og endeliig kostnadsddeling mello
om
samarbeeidspartene.. Flere av fo
orholdene err ikke endellig avklart ved
v regnskaapsslutt 2014.
Tabell 6
a) – Drif
ift kaianleggg: I forbind
delse med ovvergang fra netto- til brruttokontrakkter har
fylkeskoommunen påtatt
p
seg an
nsvaret for iinfrastrukturren på land.. Avviket m
mellom regn
nskap og
budsjettt skyldes uteelukkende at
a planlagte oppgraderiingsarbeiderr har tatt lenngre tid enn
n
forutsattt. Det er fleere oppgradeeringsprosjeekt under pllanlegging og
o med nærrt foreståend
de
gjennom
mføring. Deet er ikke reg
gnskapsførtt kostnader for ikke utfført arbeid i 2014. Kom
mmunene
som stårr for den prraktiske opp
pgraderingenn er gjennom
m politiske vedtak i fyllkeskommu
unen
tilkjent investeringsstøtte. Dett må derfor ppåregnes att fylkeskommunen i løppet av 2015 må
finne buudsjettmessiig inndekning for avvikket på 8,677
7 mill. kr.
Hitra koommune harr gått til inn
nkjøp av ny flytekai som
m etter fylk
keskommune
nens ruteend
dringer
har blittt overflødigg. Det eventu
uelle økonoomiske ansv
var som fylk
keskommunnen påtar seg
gi
denne fo
forbindelse er
e ikke regn
nskapsført i 2014.
m oppstartt av nye anbbudskontrak
kter har
b) – Vidderefakturerrt fylkeskrysssende: I forrbindelse med
det ogsåå trådt i krafft nye samaarbeidsavtaleer mellom STFK,
S
NTF
FK og MRFK
K for de
fylkeskrryssende huurtigbåtruten
ne. Det er teekniske utfo
ordringer med å fordelee billettinnteekter
mellom
m fylkeskommunene MR
RFK og STF
FK. Det er i fylkeskom
mmunens reggnskap for 2014
2
foretatt avregning mellom
m
fylk
keskommunnene basert på stipulert fordeling aav
passasjeerinntekter.
c) – Opppstartskostnnader nytt anbud:
a
Posteen gjelder kostnader
k
so
om har påløp
øpt i forbind
delse
med opppstart av nyytt anbud, fo
orhold som ligger utenffor leveransseavtalen me
med AtB. I beløpet
inngår E
EBIT-utstyrr, infoskjerm
mer og profi
filering av faartøy. Nabo
ofylkene er bbelastet sin andel
av kostnnadene.
d) – erstatninger gaammel infra
astruktur: V
Ved avslutniing av gamlle båtkontraakter har dett vært
forhanddlet med opeeratør om errstatninger ssom følge av
a tapte billeettinntekterr i gammelt EBITsystem og kostnadeer i forbindeelse med fjeerning av gaammelt driv
vstoffanleggg.
Årsrappport 2014
101
1
STFK 733 TT-Transport (*16)
Tjenesten har forløpt som forutsatt. Omfang og volum for denne tjenesten har vært stabilt
over flere år.
Hjem for en 50-lapp (*17)
I likhet med tidligere år ligger det an til å bli et betydelig mindreforbruk på dette
tjenesteområdet.
Skoleskyss
Fylkeskommunens regnskap for skoleskyss inkluderer følgende tre aktiviteter:



Tilrettelagt skoleskyss med drosje for grunnskole og videregående skoleelever. Dette
er i 2014 er ivaretatt av AtB (tabell 7)
Skyssbevis for videregående skoleelever (inngår som en del av beløpet i tabell 4 note
18)
Tilfeldige utlegg med andre skyssløsninger, for eksempel midlertidig skoleflytting
(inngår som en del av beløpet i tabell 4 note 18)
Den administrative oppfølgingen av skoleskyssen har i løpet av perioden 2012-2013 gradvis
blitt overført fra samferdselsavdelingen til AtB. I gjennom de siste 4-5 årene har det vært til
dels store variasjoner i regnskapsmessige resultat for skoleskyssen. Dette vil i løpet av våren
2015 være gjenstand for en nærmere gjennomgang.
Tilrettelagt skoleskyss med drosje:
Tilrettelagt skoleskyss med drosje
Kjøp av tilrettelagt VGS
Kjøp av tilrettelagt GS
Sum tilrettelagt skoleskyss
2014
Regnskap
Budsjett
Diff. 31 137 24 200 ‐6 937
32 763 17 400 ‐15 363
63 900 41 600 ‐22 300
Tabell 7
Regnskapet for tilrettelagt skoleskyss viser et overforbruk på 22,3 mill. kr. At kostnaden ble
så stor knyttes til underbudsjettering, konkurs hos forrige leverandør (Sør-Trøndelag Taxi) og
økte priser i ny avtale. En ekstern revisjon av leveransen er pågående.
Skyssbevis for videregående skoleelever:
I fylkeskommunens regnskap, tabell 4 merknad 18, er det regnskapsført en kostnad på 35,073
mill. kr mot et budsjett på kr 28,011 mill. kr. Merforbruket på 7,062 mill. kr i forhold til
budsjett kommer som følge av at kostnader som tilhører 2013 er periodisert feil inn i 2014
regnskapet (2013 skulle vært 8 mill. høyere og 2014 8 mill. lavere).
Samferdselsavdelingen er en liten avdeling med store oppgaver. Mange av oppgavene har
endret seg betydelig de siste årene og det har vært utvist stort ansvar fra hver enkelt
medarbeider.
Årsrapport 2014
102
Begrensede personellressurser, kombinert med mange utfordrende adhoc-oppgaver har preget
arbeidshverdagen til den enkelte. Det har vært nødvendig at den enkelte medarbeider har tatt
stort ansvar for enkeltoppgaver.
Med endringer i oppgaver de siste årene knyttet til kollektivtrafikken og ikke minst
begrensede økonomiske rammer på veisiden vil den enkeltes opplevelse av rom for egen
kreativitet kunne bli redusert. Vi fokuserer derfor fremover på kunnskapsdeling og hvordan vi
i hverdagen skal se "at vi gjør hverandre gode". En tidligere praksis for "en mann - en
oppgave" skal erstattes av kunnskapsdeling og flere på en oppgave. Dette gjør avdelingen
mindre sårbar og belastningen på den enkelte blir mindre. En vitalisering av teamene våre
med forventninger og muligheter er et av de verktøyene vi har.
Samferdselsavdelingen har svært dyktige og kompetente medarbeidere. Det er viktig å ivareta
dette fremover og styrke det videre gjennom samarbeid og kunnskapsdeling.
7.2 Resultatvurdering
Transportplan for Sør-Trøndelag
Administrativt har oppfølginga av Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-23 hatt fokus. I
forbindelse med dette planarbeidet er det etablert en egen utfordringsbase som søkes
oppdatert fortløpende.
Transportplanens handlingsprogram 2015-2018
Rullering av Transportplanen er fulgt opp med et handlingsprogram for perioden 2015-18
med forslag til anvendelse av budsjett for 2015. Handlingsprogrammet ble forelagt
oktobertinget og vedtatt med fylkestingets tillegg og endringer.
Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtransport i Trondheimsregionen
Arbeidet med dette programmet som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2008 videreføres i vårt
samarbeid med Trondheim kommune og Statens vegvesen knyttet opp mot Miljøpakken. Det
er et ambisiøst mål å redusere privatbilens andel av transportarbeidet fra 58 % til 50 % sett i
lys av den sterke befolkningsveksten i Trondheim og omegnskommunene.
7.2.1 Fylkesvegnettet
Vedlikehold
Det har vært stramme økonomiske rammer for drift og vedlikehold de siste årene, noe som i
større og større grad for konsekvenser for standarden på fylkesvegnettet. Dette kommer til
uttrykk i forfallsutviklingen og gjelder i særlig grad innenfor nødvendig vedlikehold. Viktige
sikkerhetselement på vegnettet (fjellsikring, bru, skilt, rekkverk, stikkrenner, grøfter osv.) blir
ikke vedlikeholdt tilfredsstillende og det får konsekvenser både for opplevelsen og tilstanden
av fylkesvegnettet.
ha dårlig/svært dårlig standard, det utgjør 1 150 km. Etterslepet på veidekke er på rundt 279
mill. kr, og behovet for å ivareta dagens standard er på cirka 100 mill. kr. I tillegg er det et
etterslep på 329 mill. kr på veifundamentet til fylkesvegene.
Årsrapport 2014
103
Innen bru og ferjekai ligger man noe etter, mens samtlige rekkverksprosjekter (fagprogram)
som var på plan ble gjennomført i 2014.
Sikkerhet
Sikkerhetsinspeksjoner har avdekt flere mangler i tre fylkesvegtunneler (Svølgja-,
Storvasshammer- og Perviktunnelen), samt at branntilsyn fra kommunene har avdekt
krevende avvik. I tillegg kommer det snart ny tunnelsikkerhetsforskrift, noe som forventes å
være kostnadsdrivende.
Statens vegvesen har i noen år jobbet med å få en fullstendig kartlegging i forbindelse med
fylkestingsvedtaket om overtakelse av veilys langs de «gamle» fylkesvegene. Mange år med
manglende handlingsplan og bevilgning for vedlikehold av veilys har gjort at man mange
steder er i en situasjon at drift/vedlikehold av dagens veilys er dyrere enn å investere i nytt.
Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak for gjennomføring av overtakelsen.
Øvrig sikkerhetsarbeid langs fylkesvegnettet har vært en stor utfordring i 2014, og det er ikke
mulig å leve opp til det publikum forespør.
Kvalitet:
Det er gjennomført 2662 stikkprøvekontroller av etterlevelsen av kvalitetsparameterne i
driftskontraktene. 89 stk., eller 3,34 % av kontrollene viste mangler. Dette ble fulgt opp
videre og i 4 tilfeller, eller 0,15 % av kontrollene medførte trekk i utbetalingene til
entreprenør. Vinterdriften i driftskontraktene har halvert brøytekm ift normalen, men
forbruket av strømidler var tilnærmet normalt.
«Fosenvegene»
Det har vært stor aktivitet i Fosenvegene i 2014, både med bygging og planlegging i ulike
faser fra forprosjekt til byggeplanlegging. Ved utgangen av 2014 er planlegging igangsatt på
alle prosjektene i Fosenvegene, også pakke 3, noe som er foran «skjema». Imidlertid er det
kapasitetsutfordringer for grunnerverv.
I tillegg til det igangværende byggeprosjektet Keiserås-Olsøy parsell I, ble det inngått to nye
entreprisekontrakter i 2014. Den ene er Keiserås-Olsøy parsell II og den andre er
Krinsvassbrua. Utlysningsstrategien var vellykket og vi oppnådde god konkurranse og gode
priser på begge.
Pakke 3: Planlegging i en eller annen fase for alle delprosjektene i pakke 3 er påbegynt.
Arbeidet med et forprosjekt er ferdig for strekningen Krinsvatn-Brekstad fv 710. Det er
relativt mange tiltak som er vurdert og SVV har kommet med sin anbefaling. Det er avholdt
møte med Ørland og Bjugn kommune i november sammen med prosjektansvarlig i
fylkeskommunen. En prioritert liste er satt opp etter avtale med begge kommunene og STFK.
For de øvrige tre delprosjektene Roan-Reppkleiv fv 14, Hofstad-Årgård fv 715 og VerrabotnMeltingen fv 193 er forprosjekt igangsatt og forventes ferdig i 1. halvår 2015. Det er her
påløpt kun mindre beløp i 2014, og det er ikke etablert noen totalprognoser på dette tidlige
stadiet.
«Lakseveien»
Den siste av de tre tunnelene (Valslagstunnelen) i bompengeprosjektet «Lakseveien» (fv 714)
ble ferdigstilt og åpnet i januar 2014. Tunnelene har hatt en besparelse på rundt 45 mill. totalt.
Årsrapport 2014
104
Trinn 2: Det er en utfordring å anslå byggestart da en avhengige av nødvendige politiske
avklaringer. Det vil bli gjennomført anslag når reguleringsplanen er endelig godkjent, antatt
til sommeren 2015. I det videre arbeidet med trinn 2 inngår tunge prosesser som ny
bomsøknad og KS2. Det er vanskelig å anslå framdrift for dette. Usikkerheten er også høy.
Andre prosjekter
Fv 714 Dolmsundet bru skal i følge kontrakten med NCC være ferdig 31.5. 2015.
Entreprenøren har gjennom 2014 på ingen måte klart å holde sin planlagte framdriftsplan.
Etter påtrykk fra byggherren fikk man like før årsskiftet presentert en ny, revidert
framdriftsplan som viser ferdigstillelse i juni 2016 - mer enn ett år etter opprinnelig plan. Det
også blitt besluttet av fylkeskommunen å velge den enkleste og rimeligste løsningen for
«Midlertidig vei Hitra».
Planlegging av Fv 704 Tanem – Tulluan har vært spesielt krevende, da den ønskede løsningen
med ny veg på hele strekningen blir betydelig mer kostbar enn de økonomiske rammene gir
rom for. Reguleringsplan for Sandmoen – Tanem forventes vedtatt første halvår 2015.
7.2.2 Kollektivtransport
AtB
På junitinget i ble AtB gitt et handlingsrom på +/- 5 % både i rutetiltak og i taksttiltak.
Fylkestinget ga AtB dette handlingsrommet for selv å kunne iverksette tiltak for å sikre at
selskapet holder seg innenfor de rammer Fylkestinget setter for AtB. Etter fylkestingsvedtaket
utformet AtB og Fylkesrådmannen i samarbeid en strategi for bruken av handlingsrommet.
Strategien er basert på å spre konsekvensene av takstøkningene gjennom mange små tiltak, og
å søke å skjerme de største kundegruppene for rutekutt for å tilrettelegge for fremtidig vekst.
Bussruter i Stor-Trondheim
AtB startet i 2014 opp en ny rute i Stor-Trondheim. Fra 18.08 ble rute 17 satt i drift mellom
Hallset og Dragvoll. Det har i lang tid vært etterspurt et tilbud øst vest som ikke inkluderer
reise via sentrum. Rute 17 som betjener strekningen Havstein – Breidablikk – StOlav Lerkendal – Nardo – Voll – Dragvoll ble tatt godt i mot og hadde i 2014 60 000 reisende på 4
½ måned. Videre ble Trønderbanen utvidet til sør for Melhus og dette har medført tilpasset
kapasitet på rute 38.
Bussruter i resten av Sør-Trøndelag
AtBs arbeid med å tilpasse rutetilbudet i regionene vedvarte i 2014. Det høye
produksjonsvolumet som innledet året ble av økonomiske hensyn nedjustert ved innføring av
sommerruter og senere høstruter. Det ble innført bestillingsruter på Fosen i området rundt
Åfjord og også forsøkt innført i områdene Hitra og Frøya, men det lyktes ikke å få i stand en
avtale med operatør.
Årsrapport 2014
105
Takstendring i 2014
Det ble gjennomført takstendring i januar 2014. Prisendring fremgår av følgende tabell:
BILLETT-TYPE
Enkeltbillett voksen i buss
Økning
1990-2015
317 %
Prisøkning pr. år
Mobillett/billettautomat
17 %
Prisøkning pr. år
Mobillett mobilkonto
24 %
Prisøkning pr. år
Verdikort autoreise
180 %
Prisøkning pr. år
Månedskort voksen
40 %
Prisøkning pr. år
Månedskort student
3%
Prisøkning pr. år
Månedskort ungdom
Prisøkning pr. år
14 %
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
50,00
50,00
40,00
40,00
30,00
30,00
30,00
30,00
0,0 %
25,0 %
0,0 %
33,3 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
36,4 %
38,50
37,00
33,00
33,00
4,1 %
12,1 %
0,0 %
30,80
27,80
24,80
10,8 %
12,1 %
0,0 %
30,80
27,80
24,80
24,80
22,50
22,50
22,50
25,00
10,8 %
12,1 %
0,0 %
10,2 %
0,0 %
0,0 %
-10,0 %
33,3 %
24,80
670
650
600
600
585
685
685
685
3,1 %
8,3 %
0,0 %
2,6 %
-14,6 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
400
390
360
360
350
410
410
410
2,6 %
8,3 %
0,0 %
2,9 %
-14,6 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
400
390
360
360
350
410
410
410
2,6 %
8,3 %
0,0 %
2,9 %
-14,6 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Prisen på enkeltbilletter for voksne ble økt med 25 % for å redusere kontantbilletteringen om
bord i bussene og trikkene. Billettstatistikken fra AtB viser at antall solgte enkeltbilletter i
takstområde Stor-Trondheim ble redusert med 40 % fra 2013 til 2014. Tiltaket synes derved å
ha gitt ønsket effekt.
Samtidig har tiltaket medført at mange kunder som tidligere betalte kr. 40,- pr. billett nå har
flyttet over til rimelige billettyper som gir mindre inntekter pr reise. Prisene på mobile
billetter, både fullpris- og rabatterte kontobilletter ble hevet med 12,1 %.
For å skjerme den kundegruppen som benytter kollektivtilbudet mest ble prisene på t:kort
periode økt minst, 8,3 %.
Trikken i Trondheim
Det er ikke gjort endringer i trikkens tilbud i 2014
Båtruter
Ny bruttoavtale hadde oppstart 1. januar 2014. AtB meldte om noen utfordringer knyttet til
oppstart, da til avvik på benyttede fartøyer. Avvikene anses som lukket ved utgangen av året.
Ferjeruter
Det ble i 2014 etter forutgående anbudskonkurranse signert ny kontrakt gjeldende fra 1.1.
2015 mellom AtB og Fosenlinjen for fergesambandene Garten-Storfosna/Værnes-Leksa og
Dypfest-Tarva. AtB lyktes ikke med å få signert kontrakt for fergesambandet Brekstad-Valset
gjennom parallell anbudskonkurranse. Det er derfor inngått en to-års nettokontrakt med
Norled om videreføring av tidligere kontrakt.
Skoleskyss i Sør-Trøndelag
All skoleskyss med buss og drosje i regionene i Sør-Trøndelag omfattes nå av
anbudskontrakter hvor AtB sitter med ansvar for planlegging og gjennomføring, samt
ansvaret for innkreving av egenandeler fra grunnskolene i fylket. Individuelt tilrettelagt
skoleskyss med drosje ruteplanlegges av den enkelte løyvehaver.
Årsrapport 2014
106
Grunnskoleskyss: Trondheim kommune tok, som siste kommune i fylket, i bruk Cert høsten
2014. Alle søknader om skyss behandles nå i dette digitale skoleskyssprogrammet. Det har
samtidig vært jobbet med å forbedre søknads- og saksbehandlingsprosessen ytterligere. Det er
foretatt en prosesskartlegging med tanke på å lage en mer effektiv og forbedret løsning.
KID-Kollektivtransport i distriktene
Av kapasitetshensyn har det ikke vært mulig å videreføre pilotprosjektet Busstaxi i Oppdal og
Rennebu som planlagt i 2014. Det er fra samferdselsdepartementet bevilget kr 1,3 mill. kr til
prosjektet. Dette blir søkt overført til 2015 for endelig videreføring av prosjektet.
Drosjeløyver
Alle drosjeløyver i distriktet, så nær som ett i Malvik, er besatt ved utgangen av året.
Trygt hjem for en 50-lapp
Det er foreløpig registrert 1888 (2161)passasjerer på 560 (584) turer. Tall i parentes er tall fra
2013.
TT-ordningen
Ved årsslutt 2014 var det registrert 8374 (8597) brukere, hvorav 5480 (5340) var aktive
brukere. Antall registrerte turer var 98.006 (97.697). Tall i parentes er tilsvarende mengde fra
2013. Bruksgraden (bruk av tildelte turer) varierer mellom brukergruppene fra 41,1 % i
gruppe 1 (gående funksjonshemmede), til 14,4 % i gruppe 5 (de som trenger spesialbil). Total
bruksgrad er 22,7 %.
Universell utforming
I 2014 har det blitt gjennomført erverv og planlegging ifm UU av holdeplasser langs
fylkesveg. Utbygging har startet og er delvis ferdig, prosjektet fortsetter i 2015. Prosjektet
inngår i Miljøpakken. Områder: Singsaker, Nardo, Risvollan, Moholt.
Sanntidsinformasjonssystemer fase 3:
AtB har prosjektledelsen for SISST fase 3. I prosjektet inngår innkjøp og etablering av SISST
skjermer på holdeplasser ca. 30 inn- og ca. 22 utenfor byen samt videreutvikling av mobilapp. I 2014 er det gjennomført prioritering av holdeplasser og er det gjennomført innkjøp.
Etablering på holdeplassene startes rundt årsskiftet 14-15.
Park & Ride
Utvidelser i 2014:
 Ranheim fabrikker utvidet fra 11 til 42 plasser høst 2014.
 Hommelvik Bomstasjon utvidet av SVV.
 Hovin utvidet fra 12 til 26 plasser.
 Rissa skysstasjon har fått 10 nye plasser.
 Det er etablert 15 plasser på Spongdal.
 Sykkelparkering Fannrem og Orkanger er i gang og ventes fullført våren 2015
innenfor budsjett. B&E gjennomfører pva. Samferdsel.
Ny hurtigbåtterminal
Ny hurtigbåtterminal på Brattøra ble tatt i bruk i januar 2014. Det har i 2014 vært gjort noe
arbeid for å ferdigstille terminalen. Trondheim Bussterminal har driftet terminalen i 2014 på
oppdrag fra STFK.
Årsrapport 2014
107
7.2.3 ST-TRANSPORT
Logistikknutepunkt
Regjeringen besluttet i april -14 at ny godsterminal for jernbane skulle planlegges sør for
Trondheim. STFK kunne da avbryte den regionale politiske prosessen som hadde til hensikt å
komme fram til et lokaliseringsvalg. Jernbaneverkets utredning ble ferdig straks etter
årsskiftet. Det er ikke bevilget midler til planlegging av ny godsterminal i NTP for 2014-2023.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen
Tidspunkt for oppstart og sluttføring av elektrifiseringen er ikke klart, men STFK har sammen
med NTFK og Regionförbundet Jämtland i foreningen Elbanen STS bidratt til at
detaljplanleggingen er påbegynt. Jernbaneverket har gjennom bevilgning over statsbudsjettet
for 2015 fått midler til å fortsette detaljplanleggingen. Aktiviteten i foreningen Elbanen STS
ble fram til august 2014 finansiert og av Interregprosjektet «Missing green link».
Jernbaneforum
I 2014 etablerte STFK jernbaneforum for Dovre- og Raumabanen, sammen med Oppland og
Møre og Romsdal fylkeskommuner, samt kommunene langs banestrekningene. STFK har
også i 2015 deltatt i jernbaneforaene for Midt-Norge og for Røros- og Solørbanen.
E6 sør – Trondheimsveien
Prosjektet er vedtatt i NTP 2014 – 23. Oppstart for strekningen Vindåsliene-Korporals bru
forutsettes i første del av planperioden. I siste del av planperioden forutsettes oppstart av
Løklia – Berkåk – Ulsberg og Støren – Skjerdingstad. Styringsgruppen for Trondheimsveien
som ledes av fylkeskommunen har hatt jevnlige møter i 2014 og har stor fokus på både
økonomi og framdrift. Statens vegvesen planlegger prosjektet med fokus på oppstart i 2015
sør for Soknedal sentrum og ferdigbehandlet regulering på hele strekningen våren 2016. SørTrøndelag fylkeskommune har før jul 2014 sendt ut en formel bompengesøknad til videre
behandling i Statens vegvesen/ Vegdirektoratet med sikte på lokalpolitisk behandling våren
2015 og Stortingsbehandling våren 2016.
Luftfart
Gjennom fylkeskommunens engasjement i Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes
arbeides det bl. a. med å skaffe regionen flere direkte flyforbindelser til utlandet. Målet om1
mill. passasjerer utland innen 2014 ble nesten nådd. I den løpende dialogen lufthavnen har
med flyselskapene legges det stor vekt på at lufthavnen kan vise til et godt samarbeid med
regionale myndigheter og næringsliv for utvikling av flyrutetilbudet.
I forbindelse med Avinors utredning om framtidig lufthavnstruktur i Norge ble det holdt et
høringsmøte 27.10. 14 vedr Røros lufthavn. Fylkeskommunen fulgte opp dette møte med et
brev til Avinor hvor det bl. a. påpekes betydningen av at flyrutetilbudet til Røros Lufthavn
fortsatt inngår i statens kjøp av regionale flyruter (FOT-systemet).
Årsrapport 2014
108
8 Investeringer
8.1 Status investeringsprosjekter
8.1.1 Videregående skoler
Investeringsprosjekter gjennomføres med egen prosjektledelse iht. oppdaterte vedtatte
rammer og planlagt fremdrift.
Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende:



Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3 og andre vedtak
Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av
skolebygg.
Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse – Bedre
skolebygg
Agresso Investerings- og kontraktsmodul ble i 1. halvår 2013 implementert som
prosjektregnskapssystem slik at prosjekt- og driftsregnskap blir integrert. Modulen er
fremdeles under videreutvikling. Dette skal forbedre fremtidig styring av prosjektøkonomi,
kontrakter og endringer.
Regnskap, budsjett, prognose, totalt og på årsbasis, fremkommer av vedlagte tabeller.
Enkeltprosjekter kan ha finansiering fra flere investeringsprogram, slik at totalramme for
enkelt prosjekt i enkelte tilfeller avviker fra bevilgningsvedtak på enkeltprosjekter.
Vi har følgende kommentarer generelt og til enkeltprosjekter:
Resultat 2014:
Pr. 31.12.2014 er det forbrukt 388,56 mill. kr av revidert budsjett 2014 på 307,51 mill. kr.
Budsjett 2014 er ikke korrigert for akkumulert mindreforbruk på løpende prosjekter fra
tidligere års vedtak samt disponeringer fra andre rammer, men korrigert for prognose
sluttsum. Angitt avvik i tabell gir derav liten informasjonsverdi.
Regnskapet viser et merforbruk i forhold til revidert budsjett på 81,07 mill. kr. 43,94 av disse
er Frøya kommunes andel av kostnadene ved Frøya videregående skole og kulturhus.
Refusjonen framkommer som merinntekt under refusjoner.
Resultat/prognose 2014-2017:
Det prognoseres et netto mindreforbruk på investeringer på løpende prosjekter i perioden
2014-17 på 0,87 mill. kr inkl. tidligere års forbruk/budsjett, inkl. underbudsjetterte prosjekter
for kollektivtransport.
Etter forhandlet oppgjør med entreprenører for byggeprosjekt på Strinda og Skjetlein vgs.
primo 2014, viser regnskapet et negativt forbruk for året. Prognosen omfatter ikke avsetning
til stevning vedr. krav fra totalentreprenøren ved Strinda vgs.
Årsrapport 2014
109
Strinda vgs.
Prosjektet var ferdig høsten 2013 og sluttoppgjør gjennomført. Merforbruk i prosjektet er
inndekket som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i
skolebruksplan 3
Hitra vgs.
Prosjektet var ferdig ved årsskiftet 2013/14. Prosjektet er finansiert med midler delvis fra eget
politisk vedtak, rammetildeling Teknisk oppgradering og Bedre skolebygg.
Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter
Skjetlein vgs og Skjetlein Grønt Kompetansesenter var avsluttet i 2013 med sluttprognose på
kr 520 000 over revidert budsjett etter at sluttoppgjør med entreprenøren ble avklart primo
2014. Merforbruk i prosjektet er inndekket som vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i
andre avsluttede prosjekter i skolebruksplan 3
Orkdal vgs.
Orkdal vgs. ble avsluttet i 2012. Sluttregnskap etter at forsikringsoppgjør knyttet til konkurs
viser et mindreforbruk på 7,31 mill. kr overføres til fra sentral styringsreserve for
skoleprosjekter (SBP3) Forsikringsoppgjøret skal også dekke garantioppfølging for
leveransen fra entreprenøren.
Mindre forbruk i prosjektet overføres som vedtatt i sak 97/11 til felles
prosjektporteføljereserve.
Orkdal vgs. – nybygg erstatter E-bygg
Vedtatt bevilging 45,5 mill. kr sak FT111/13 Prosjektet er under oppstart. Ferdigstilles til
skolestart høsten 2016.
NY Heimdal vgs.
Forbruk 6,93 mill. kr ved årets slutt. Nytt politisk vedtak FT 91/14 med utvidet ramme til 12
mill. kr. Ny politisk sak om økonomi for Heimdal vgs. og flerbrukshall tar for seg
kostnadskalkyle for hele prosjektet og inkluderer konkurranse fase 1 og 2. med avklaring om
hallstørrelse.
Nytt vedtak FT 91/14 utvidet ramme for byggesaken 704,1 mill. kr i 2012-kr. Prosjektrammen
ses inntil videre sammen med tidligere vedtak for ombygging/rehabilitering av Heimdal vgs.
Anlegget er tidligere vedtatt anvendt til felles voksenopplæringssenter sammen med
Trondheim kommune ved rehabilitering av Gerhard Schøning med en vedtatt ramme for
STFKs andel på 61,3 mill. kr. Vår voksenopplæring er i dag midlertidig samlet i tidligere
Ringve vgs.
Økning i kommunale arealbehov samt betydelig økonomisk risiko ved rehabilitering av
anlegget, har medført vedtak i begge forvaltningsorgan om alternative lokaliseringer,
Årsrapport 2014
110
herunder i nytt bygg. Siden det kommunale behovet er størst, er kommunen den ledende part i
en utbyggingskonkurranse med Fylkeskommunen som mulig leietaker
Prosjektet med rehabilitering av Gerhard Schøning er midlertidig stanset i påvente av
ovennevnte, samtidig som alternativ bruk utredes. I dette ligger bruk til egen voksenopplæring
og opplæring for sosialmedisinske institusjoner midlertidig eller permanent.
Trondheim Fagskole
Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs.
Forprosjekt og anbudskonkurranse er gjennomført. Vedtatt ramme 86,2 mill. kr med
ferdigstillelse iht. planen høsten 2015.
Det vil bli fremmet egen sak vedrørende investeringsmidler til spesielt undervisningsutstyr.
Frøya kultur og kompetansesenter.
Prosjektet ble overtatt i juni 2014 i samsvar med opprinnelig fremdrift. En del avklaringer
mot Frøya Kommune og totalentreprenør pågår, men det forventes et merforbruk på 5,97 mill.
kr av STFKs andel av prosjektet.
Meldal vgs.
Prosjektet omfatter sanering av bygg, rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg for å
oppnå et konsentrert funksjonelt skoleanlegg. Beregnet overtagelse primo februar 2015.
Rivningsarbeid og utomhus arbeidet er forventet ferdigstilt medio juli 2015. Vedtatt investeringsramme er 33,3 mill. kr og med 40,7 mill. kr i bidrag fra andre
investeringsprogram til sammen 74,0 mill. kr. Prosjektet prognoseres gjennomført innenfor
vedtatt ramme .
Malvik vgs.
Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av en utvidelse av Malvik vgs. Idrettshall.
Investeringsramme er 148,6 mill. kr, eks. bidrag fra andre investeringsprogram.
Byggearbeidet startet i juni 2014, med ferdigstillelse høsten 2015. Prosjektet prognoseres
gjennomført innenfor vedtatt ramme.
Sentral prosjektledelse/styringsreserve
I skolebruksplan 3 er det avsatt en felles usikkerhetsreserve i tillegg til felles planlegging.
Udisponerte midler inkl. ikke forbrukte pr 31.12.14 var 3,9 mill. kr.
Teknisk oppgradering/Bedre skolebygg
Status på prosjekter knyttet til investeringsprogrammet Teknisk Oppgradering og Bedre
Skolebygg blir rapportert i årlig sak til Fylkesutvalget.
Årsrapport 2014
111
Alle tall i mill 2014 kr
Investeringsprosjekt skole
2013
2014
Strategiplan 2014-2017
Ferdigstillelse
Regnskap
Opprinnelig
Budsjett
Revidert
Avvik forbruk fra
Akkumulert
Akkumulert
Total
Prognose
Estimert
pr 31.12.2014
budsjett
justering
budsjett
budsjett
forbruk
forbruk
budsjett
sluttsum
totalt avvik
2014
2014
2014
2014
2014
pr 31.12.13
pr 31.12.2014
for prosjekt
Plan
Prognose
Avvik
(mnd)
fra budsjett
Skolebruksplan 3
Sentral prosjektledelse/planarbeid og
felles usikkerhtesreserve *
0,88
0,00
0,00
0,00
-0,88
12,96
13,84
28,40
28,40
0,00
følger SB3
følger SB3
Skjetlein vgs.
#
-18,62
0,00
-19,00
-19,00
-0,38
153,95
135,33
134,85
135,29
-0,44
ferdig
ferdig
Strinda vgs.
#
-26,21
0,00
-27,00
-27,00
-0,79
476,37
450,16
451,44
451,44
0,00
ferdig
ferdig
0,45
0,00
0,00
0,00
-0,45
324,60
324,60
0,00
12.12.2014
15.02.2015
Gauldal skole og kultursenter
0,45
0,05
0,00
0,00
0,00
-0,05
167,06
155,50
11,00
166,50
-0,56
111,11
278,17
0,19
18,40
-18,10
0,30
0,11
3,14
3,33
61,30
61,30
0,00
midlertidig utsatt
midlertidig utsatt
Skjetlein Grønt Kompetansesenter
0,36
0,00
0,00
0,00
-0,36
51,66
52,02
55,30
55,38
-0,08
ferdig
ferdig
66,32
5,20
14,30
19,50
-46,82
35,41
101,73
52,03
58,00
-5,97
ferdig
ferdig
Thora Storm vgs. Bispegt.
#
0,05
2,00
Andre investeringer fra tidligere
0,00
strategiperioder:
Frøya vgs. - nye lokaler samlokalisert
med kulturhus (selvfinansierende)
Heimdal vgs. rehabilitering inkl.
tannklinikk Saupstad/Heimdal
0,00
121,50
-121,50
0,00
0,00
5,61
5,61
704,10
704,10
0,00
midlertidig utsatt
midlertidig utsatt
Malvik vgs - flerbrukshall og utvidet elevtall
#
65,14
63,80
1,10
64,90
-0,24
9,40
74,54
166,70
166,70
0,00
20.08.2015
20.08.2015
Orkdal vgs. SBP3
#
0,44
0,00
0,00
0,00
-0,44
123,33
123,77
123,41
116,10
7,31
ferdig
ferdig
1,43
2,00
0,00
2,00
0,57
1,49
2,92
9,00
9,00
0,00
videreført til 31.12.2017
videreført til 31.12.2017
31.01.2016
Skolebrukdsplan 4 - Planarbeid
0,00
Nye prosjekt:
NY Trondheim Fagskole - ved Byåsen vgs.
Hitra vgs. - Ombygging av bibliotek
#
Orkdal vgs. - Bygg E - NY SAK
9,11
30,00
-22,30
7,70
-1,41
1,28
10,39
86,20
86,20
0,00
31.01.2016
0,50
0,00
0,00
0,00
-0,50
9,58
10,08
10,10
10,10
0,00
ferdig
ferdig
1,26
0,00
1,00
1,00
-0,26
6,72
7,98
45,50
45,50
0,00
01.08.2016
01.08.2016
0,00
6,32
0,00
5,00
5,00
-1,32
0,91
7,23
12,00
12,00
0,00
30.06.2015
30.06.2015
0,00
41,20
21,50
19,50
41,00
-0,20
16,90
58,10
74,00
74,00
0,00
01.08.2015
01.08.2015
0,00
0,12
0,00
0,00
0,00
-0,12
2,56
2,68
3,05
2,60
0,45
ferdig
ferdig
9,10
9,50
-0,40
ferdig
ferdig
Heimdal vgs. - NY Heimdal vgs. planlegging
- inkl. tannklinikk
Meldal vgs. Rehabilitering
og selvfinansierende del
#
Fremtidens klasserom, pilotprosjekt
Frøya - NYTT sjøhus
9,24
0,00
9,10
9,10
-0,14
0,00
9,24
Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs.
#
2,25
0,00
0,67
0,67
-1,58
0,00
2,25
Prosjekter Bygg- og eiendomstjenesten
2,14
0,00
2,12
2,12
-0,02
Prosjekter med årlig tildeling:
Bedre skolebygg **
16,95
12,00
0,00
12,00
-4,95
Teknisk oppgradering ***
41,98
43,00
-21,30
21,70
-20,28
388,56
472,90
-165,41
307,49
-81,07
Sum strategiplan 2014-2017
Rapportere kun
på årlig forbruk
1 022,38
1 349,87
48,00
48,00
0,00
følger perioden
følger perioden
172,00
172,00
0,00
følger perioden
følger perioden
2 571,08
2 570,21
0,87
Disponeringer fra rammebevigninger knyttet til Felles usikkerhetsreserve, Teknisk Oppgradering og Bedre skolebygg er medtatt i totalt budsjett pr. prosjekt for perioden 2014-2017, men er ikke fratrukket i angitt beløp for de enkelte rammebevilgninger
Budsjett 2014 omfatter kun årlige budsjettvedtak og inkl ikke overføringer fra rammebevilgninger fra tidligere år.
Årsrapport 2014
112
2014
Investeringsprosjekt Fylkeshuset
2013
Ferdigstillelse
Regnskap
Opprinnelig
Budsjett
Revidert
Avvik forbruk fra
Akkumulert
Akkumulert
Total
Prognose
Estimert
pr. 31.12.2014
budsjett
justering
budsjett
budsjett
forbruk
forbruk
budsjett
sluttsum
totalt avvik
2014
2014
2014
2014
2014
pr 31.12.13
pr 31.12.2014
for prosjekt
Plan
Prognose
Avvik*
(mnd)
Serverrom
0,00
0,30
0,00
0,30
0,30
0,00
0
0,30
0,30
0,00
31.12.2014
utsatt
Ombygging av Fylkestingsalen
2,36
3,00
1,10
4,10
1,74
0,00
0
4,10
4,10
0,00
31.12.2014
31.12.2014
2,36
3,30
1,10
4,40
2,04
0,00
0,00
4,40
4,40
0,00
Investeringsprosjekt kollektivtransport
2013
2014
Ferdigstillelse
Regnskap
Opprinnelig
Budsjett
Revidert
Avvik forbruk fra
Akkumulert
Akkumulert
Total
Prognose
Estimert
pr 31.12.2014
budsjett
justering
budsjett
budsjett
forbruk
forbruk
budsjett
sluttsum
totalt avvik
2014
2014
2014
2014
2014
pr 31.12.13
pr 31.12.2014
for prosjekt
Plan
Prognose
fra budsjett
Bussdepot Ranheim
0,36
0,00
0,00
0,00
-0,36
0,53
0,89
207,70
207,70
0,00
midlertidig utsatt
midlertidig utsatt
Bussdepot Sandmoen
2,25
0,00
0,00
0,00
-2,25
167,70
169,95
204,00
195,00
9,00
ferdig
ferdig
Hurtigbåtterminalen, Trondheim havn
- selvfinansierende
19,49
0,00
14,60
14,60
-4,89
80,25
99,74
79,00
105,37
-26,37
ferdig
ferdig
Nye hvilebrakker AtB - selvfinansierende
2,08
0,00
2,00
2,00
-0,08
11,47
13,55
14,00
14,00
0,00
ferdig
ferdig
Bussanlegg på Sorgenfri
2,66
0,00
5,00
5,00
2,34
26,18
28,84
27,40
29,00
-1,60
ferdig
ferdig
NYE Sykkelskur - Frannrem og Orkanger
0,06
0,00
0,60
0,60
0,54
0,00
0,06
0,60
0,60
0,00
Kaianlegg
0,51
0,00
0,51
0,51
0,00
0,00
0,51
0,51
0,51
0,00
1,65
0,00
0,00
0,00
-1,65
0,00
1,65
1,26
1,65
-0,39
29,06
0,00
22,71
22,71
-6,35
286,13
315,19
534,47
553,83
-19,36
Årsrapport 2014
113
Avvik
(mnd)
8.1.2 Fylkeshuset
Eget vedtak i Str.pl. 2014-2017 for serverrom og nytt utstyr til serverrom, til sammen 0,6 mill. kr.
Disse tiltakene er foreløpig utsatt. Fylkestingssalen er i løpet av høsten 2014 oppgradert og
supplert med nytt inventar og nytt AV-utstyr, ferdigstilles og tas i bruk i januar 2015. Eget vedtak
med opprinnelig budsjettramme på 3,0 mill. kr – budsjettrevidert med et tillegg på 1,1 mill. kr i
FT 69/14, ny totalramme 4,1 mill. kr.
8.1.3 Kollektivtrafikkanlegg
Sandmoen bussdepot
Endelig sluttregnskap vil bli fremlagt våren 2015, så snart endelig oppgjør av tomtekostnad er
avklart med Trondheim Kommune. Det forventes et mindreforbruk på ca. 9 mill. kr.
Hurtigbåtterminalen, Trondheim Havn
Det reklameres på flere forhold knyttet til leveransen fra entreprenøren. Det påregnes en reell
kostnadsoverskridelse på ca. 7 mill. kr. Opprinnelig ramme er ved en inkurie i vedtak sak FT
88/12 angitt ekskl. mva. Det må fremlegges en egen sak om tillegg av mva. på opprinnelig
vedtatt ramme, fra 79,0 mill. kr eks. mva. til 98,75 mill. kr inkl. mva.
Nye hvilebrakker for AtB
Det ble bevilget økning av midler ved FT 69/14 på 2 mill. kr til totalt 14 mill. kr for
sluttføring av 2 stk. hvileboder samt gjenstående reguleringsarbeid. Fra og med 2015 og ut
2018 er det vedtatt en årlig ramme på 3,0 mill. kr for oppføring av nye hvileboder.
Bussanlegg på Sorgenfri
Nytt drivstoffanlegg og div. oppgraderinger av bygg er gjennomført i 2013/14, men
sluttregnskap er ikke ferdigstilt. Det forventes en overskridelse på 1,6 mill. kr.
Sykkelskur Fannrem/Orkanger/Ørland
Mindreforbruket skyldes manglende fremdrift. Arbeidet er planlagt fullført i løpet av 2015.
Merforbruk her skyldes forsinket framdrift. Hele prosjektet var budsjettert i 2013.
Årsrapport 2014
114
8.1.4 Fylkesveger/mindre samferdselsanlegg
Investeringsprosjekt
Bompengefinansierte fylkesveger 2012/2013
Store fylkesveganlegg
Store fylkesveganlegg, bompengefinansiert
Mindre utbedringer
Rassikring
Tiltak for gående og syklende
Trafikksikkerhetstiltak
Miljø‐ og servicetiltak
Kolletivtrafikktiltak
Planlegging
Grunnerverv
Refusjon forskotteringer
Miljøpakke nye fylkesveier
Miljøpakke, bompengefinansiert
Miljøpakke ‐ belønningsmidler
Udisponert
Sum 2014
Bruk av Opprinnelig Bevilget til Revidert Regnskap
FT 12/14 FT 18/14 FT 27/14 FT 69/14
belønnings
budsjett
sykkelskur budsjett
midler
163,7
172,7
235,5
71,7
16,8
21,2
9,8
1,2
2,1
6,7
1,2
8,7
25,4
8,9
103,7
849,3
191,5
261,0
202,7
154,3
40,8
‐14,0
17,6
8,4
2,5
5,0
10,7
0,0
16,2
64,8
0,0
0,0
10,3
577,6
154,3
61,5
‐14,0
17,6
7,5
2,5
5,0
10,7
0,0
16,2
64,8
0,0
0,0
3,3
532,1
50,0
4,3
‐0,6
103,7
4,3
191,5
50,0
‐0,6
103,7
Avvik fra revidert budsjett
191,5
202,7
27,8 *1
29,9
204,3
65,8
‐14,0
17,0
7,5
2,5
5,0
10,7
0,0
16,2
64,8
0,0
103,7
3,3
881,0
‐31,2
‐5,9
‐30,8 *2
‐4,2
‐2,3
1,3
2,9
4,0
‐1,2
7,6 *3
39,5 *4
‐8,9
0,0
3,3
31,7
*1 Bompengefinansierte fylkesveger 2012/2013
På grunn av feil i regnskapene for 2012 og 2013 ble det vedtatt i fylkestingssak 27/2014 at
bompengefinansiert andel av fylkesveger som ikke var ført i regnskapene for 2012 og 2013
skulle føres i 2014. Avviket til budsjett skyldes en misforståelse ved regnskapsavslutningen i
2014.
*2 Rassikring
Rassikring (Valslagstunnelen) hadde opprinnelig drøye 27 mill. kr i gjenstående midler. Det
ble i budsjetteringsprosessen vurdert at man kun trengte cirka 13 mill. til å fullføre prosjektet,
slik at 14 mill. kr ble omdisponert. Regnskapet for 2014 viser at man trengte godt over 16
mill. i 2014. Endelig kostnadsfordeling og økonomisk sluttrapportering på Valslagstunnelen
(samt Brattstiås- og Fenestunnelen som ble tatt i samme entreprise) blir klar i 2015, og det
ligger an til en total besparelse på de tre prosjektene på rundt 45 mill. kr (estimat).
*3 Forskotteringer
Dette gjelder refusjon av forskottering til Åfjord kommune, Arneviksvingene og til Rissa
kommune, gang-/sykkelvei til Skauga bru.
Forskottering fra Oppdal kommune til gang-/sykkelvei langs Gamle Kongevei framkommer
ikke her da forskotteringer nå blir ført som lån fra den kommunen det gjelder og finnes annet
sted i regnskapet.
*4 Miljøpakken
Prosjektene i Miljøpakken har et betydelig mindreforbruk, noe som skyldes manglende
fremdrift.
Årsrapport 2014
115
Disponible fylkesvegmidler i Miljøpakken i 2014 (inkl. ubrukte midler tidligere år) var 129,1
mill. kr, regnskapsførte kostnader i 2014 er 25,2 mill. kr. 45 mill. av mindreforbruket er
knyttet til vedtatte prosjekter i Dybdahls vei, Jonsvannsveien og Ringvålvegen.
Forenklet versjon av Statens vegvesens økonomitabell til årsrapporteringen 2014:
Underpost
fylkeveg
Bevilgning
Brutto
Til disp for året Avvik til
Avvik
regnskap hia
regnskap - til regnskap - til
disp
disp %
161 621
-193 621
-32 000
-16,5%
3-Investering Strø. Store fylkesanlegg P310
Strø. Mindre utbedringer P320
72 382
-71 887
495
0,7%
Strø. Tiltak for gående og syklende P330
21 199
-23 942
-2 743
-11,5%
Strø. Trafikksikkerhetstiltak P340
9 797
-7 014
2 783
39,7%
Strø. Miljø - og servicetiltak P350
1 195
-2 978
-1 783
-59,9%
Strø. Kollektivtrafikk P360
2 053
-4 631
-2 578
-55,7%
Strø. Planlegging P370
6 737
-11 193
-4 456
-39,8%
Strø. Grunnerverv P380
1 196
-3 598
-2 402
-66,8%
276 180
-318 864
-42 684
-13,4%
16 845
-25 482
-8 637
-33,9%
Sum
4-Rassikring Strø. Rassikring P410
Sum
6-Miljøtiltak
Miljøpakke nye fylkesveier P610
Miljøpakke - belønningsmidler P612
Sum
8075
840013.03.2 Forbruk bompenger fylkesvei
Sum
8076
16 845
-25 482
-8 637
-33,9%
25 356
-129 139
-103 783
-80,4%
103 746
0
103 746
0,0%
129 102
-129 139
-37
0,0%
244 416
-257 405
-12 990
-5,0%
244 416
-257 405
-12 990
-5,0%
0
-68 000
-68 000
-100,0%
0
-68 000
-68 000
-100,0%
800013.03.2.1 Forbruk bompenger kollektiv
Sum
8.1.5 IKT
Investeringsprosjekt IKT
2014
Regnskap
Opprinnelig
Budsjett
Revidert
Avvik forbruk fra
pr 31.12.2014
budsjett
justering
budsjett
budsjett
2014
2014
2014
2014
2014
Digital infrastruktur ved de videregående skolene
15,78
8,35
8,30
16,65
0,87
15,78
8,35
8,30
16,65
0,87
Prosjektet var opprinnelig budsjettert over 2 år, 2014 og 2015. Av praktiske og økonomiske
årsaker ble hele prosjektet gjennomført i løpet av sommeren 2014.
Årsrapport 2014
116
9 Vedlegg
9.1 BMS
Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet
er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og
planlegging.
Balansert målstyring består av ulike elementer:
Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er:
Å utvikle regionen til Europas mest kreative region
Vårt verdigrunnlag er:
Vi skal gjøre hverandre gode
Vi skal være grensesprengende
Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet
strategiske mål for virksomheten. Disse er:
Brukere:
STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket.
For opplæring er målet:
Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang
læring.
Regional utvikling:
STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i
fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner.
Interne prosesser:
Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og
service i alle ledd.
Økonomi:
I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på
mål og verdier.
Årsrapport 2014
117
Medarbeidere læring og fornyelse:
STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og
lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer.
For opplæring er målet:
Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle
ansatte.
Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende
måleindikatorer.
Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere
(elevinspektørene, kommuneundersøkelsen, internundersøkelsen), og medarbeidere
(medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for
store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og
utviklingen er.
Forklaring til styringskortene:
Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder.
Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge
betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Trendpilene viser endring som krysser
grenseverdier.
Årsrapport 2014
118
9.2 Økonomiske oversikter
Hovedoversikt
Hovedoversikt brutto driftsresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
74-79 Kulturaktivitet
840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk.
1. Brutto driftsresultat
1)
2 013
Regnskap
29 186
129 493
1 538 260
112 789
260 098
11 234
-10 336
0
304 600
780 311
166 319
-1 502 563
-1 775 834
43 557
Budsjett
27 184
144 807
1 534 374
116 840
262 779
2 490
-12 000
0
275 360
603 538
168 308
-1 475 935
-1 758 853
-111 108
2 014
Avvik
-2 002
15 314
-3 886
4 050
2 681
-8 744
-1 664
0
-29 240
-176 773
1 988
26 628
16 981
-154 668
Regnskap
23 762
74 986
1 718 566
122 264
100 498
2 989
-7 253
0
361 008
783 228
120 715
-1 547 416
-1 943 750
-190 404
Budsjett
24 437
95 160
1 701 721
127 385
103 776
2 517
-10 000
0
362 775
775 489
117 507
-1 552 064
-1 955 661
-206 957
Avvik
675
20 174
-16 845
5 121
3 278
-472
-2 747
0
1 767
-7 739
-3 208
-4 648
-11 911
-16 555
minus 7101,7102 og 7103
Hovedoversikt eksternt finansresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
870 Renter/utbytte og lån
2. Eksternt finanstresultat
1)
2 013
Regnskap Budsjett
0
0
4 332
3 600
3 841
3 794
1 319
2 634
-7 532
-7 817
1 295
1 928
0
0
0
0
-158
0
8 047
10 145
-2 609
-1 762
196 094
260 000
204 629
272 522
2 014
Avvik
0
-732
-47
1 315
-285
633
0
0
158
2 098
847
63 906
67 893
Regnskap Budsjett
9
0
4 182
4 359
4 902
4 920
1 299
1 683
-8 021
-7 000
1 306
1 928
0
0
0
0
-187
0
12 008
10 320
-3 854
280
200 310
211 286
211 956
227 776
minus 7101,7102 og 7103
Årsrapport 2014
119
Avvik
-9
177
18
384
1 021
622
0
0
187
-1 688
4 134
10 976
15 820
En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost
avskrivninger:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40 Politisk styring og kontrollorganer
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
840 Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk.
870 Renter/utbytte og lån
860 Motpost avskrivninger
2 013
Regnskap
29 187
133 826
1 542 101
114 108
252 566
12 529
-10 336
0
304 442
788 358
163 710
-1 502 563
-1 775 834
196 094
248 188
-176 217
Budsjett
27 184
148 407
1 538 168
119 474
254 962
4 418
-12 000
0
275 360
613 683
166 546
-1 475 935
-1 758 853
260 000
161 414
-176 217
Avvik
-2 003
14 582
-3 933
5 365
2 396
-8 111
-1 664
0
-29 082
-174 675
2 836
26 628
16 981
63 906
-86 774
0
Regnskap
23 771
79 168
1 723 468
123 563
92 477
4 295
-7 253
0
360 821
795 236
116 861
-1 547 416
-1 943 750
200 310
21 552
-207 584
Budsjett
24 437
99 519
1 706 641
129 068
96 776
4 445
-10 000
0
362 775
785 809
117 787
-1 552 064
-1 955 661
211 286
20 817
-207 584
Avvik
666
20 351
-16 827
5 505
4 299
150
-2 747
0
1 954
-9 427
926
-4 648
-11 911
10 976
-733
0
71 971
-14 803
-86 774
-186 032
-186 765
-733
3. Netto driftsresultat
1)
2 014
minus 7101,7102 og 7103
Hovedoversikt internt finansresultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
880 Interne finansieringstransaksjoner
4. Intern finansresultat
1)
2 013
Regnskap Budsjett
0
0
1 326
1 326
9 159
9 277
-173
0
-143 198 -142 913
0
0
0
0
0
0
28
-130
21 934
21 934
-56 880
-58 363
95 834
183 673
-71 970
14 804
2 014
Avvik
0
0
118
173
285
0
0
0
-158
0
-1 483
87 839
86 774
Regnskap Budsjett
0
0
1 662
1 662
11 014
10 996
760
0
6 441
3 354
0
0
0
0
0
0
187
0
98 209
98 209
3 442
1
64 317
72 543
186 032
186 765
minus 7101,7102 og 7103
Årsrapport 2014
120
Avvik
0
0
-18
-760
-3 087
0
0
0
-187
0
-3 441
8 226
733
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
40 Politisk styring og kontrollorganer
50-59 Opplæring
66 Tannhelse
1)
72 Fylkesveger
80-88
5. Resultat (3+4)
1)
2 013
2 014
Regnskap Budsjett
29 187
27 184
135 151
149 733
1 551 260 1 547 445
113 935
119 474
109 368
112 049
12 529
4 418
-10 336
-12 000
0
0
304 470
275 230
810 292
635 617
106 831
108 183
-3 162 686 -2 967 332
0
0
Avvik
Regnskap Budsjett
23 771
24 437
-2 003
80 831
101 181
14 583
-3 815 1 734 482 1 717 637
124 323
129 068
5 539
98 918
100 130
2 681
4 295
4 445
-8 111
-7 253
-10 000
-1 664
0
0
0
361 008
362 775
-29 240
893 444
884 018
-174 676
120 303
117 788
1 352
195 354 -3 434 123 -3 431 480
0
0
0
minus 7101,7102 0g 7103
Årsrapport 2014
121
Avvik
666
20 350
-16 845
4 745
1 212
150
-2 747
0
1 767
-9 426
-2 515
2 643
0
Politisk styring og kontrollorganer
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
2014
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101Kontroll og revisjon
Regnskap
7 740
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
Regnskap
8 312
1 687
1 783
3 043
559
2 066
142
6 170
Budsjett
3 813
2 032
3 862
5 266
1 478
2 167
-560
6 379
Avvik
-4 499
345
2 079
2 223
919
101
-702
209
Driftsutgifter
Driftsinntekter
29 186
28 899
287
23 762
27 528
-3 766
24 437
24 437
-
675
-3 091
3 766
Alle tall i 1000 kr
Eksterne finanstransaksj.
Finansinntekter/Utgifter
Renteinntekter
Renteutgifter
Aksjeutbytte
Avdrag
Utlån/kjøp/salg av aksj./andel
2014
2013
Regnskap
-
Regnskap
9
-
Budsjett
-
9
-
-
Avvik
-9
-9
En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat:
Alle tall i 1000 kr
3. Netto driftsresultat (1+2)
29 187
Årsrapport 2014
23 771
24 437
666
122
Alle tall i 1000 kr
Interne finanstransaksj.
Bruk av fond
Bruk av tidligere overskudd
Bruk av likviditetsreserve
Sum interne finansinntekter
2013
2014
Regnskap
-
Regnskap
-
Budsjett
-
Avvik
-
Avsetning til fond
Overføring til kapital rsk.
Sum interne finansutgifter
-
-
-
-
-
-
-
-
Resultat
En oppsummering av tabellene gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
4000 Fylkesting
4001 Fylkesutvalg
4004 Komitéene
4005 Kontrollutvalg
4006 Råd
4007 Partistøtte
4008 Valgavvikling
4101 Kontroll og revisjon
5. Resultat (3+4)
2014
2013
Regnskap
7 741
6 428
1 885
3 345
12
458
2 100
1 246
5 971
Regnskap
8 313
1 687
1 792
3 043
559
2 066
142
6 170
Budsjett
3 813
2 032
3 862
5 266
1 478
2 167
-560
6 379
Avvik
-4 500
345
2 070
2 223
919
101
-702
209
29 187
23 771
24 437
666
Årsrapport 2014
123
Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
Regnskap
141 883
-56
7 246
-44 749
22 275
2 894
Regnskap
126 429
6 330
-85 282
26 749
238
-2 559
3 081
2014
Budsjett
137 442
-579
5 465
-77 323
26 520
3 635
Avvik
11 013
-579
-865
7 959
-229
-238
2 559
554
129 493
179 496
-50 003
74 986
125 894
-50 908
95 160
128 718
-33 558
20 173
2 823
17 350
Renteinntekter
Renteutgifter
Aksjeutbytte
Avdrag
2013
Regnskap
-2
1 201
3 133
-
Regnskap
-0
1 049
3 133
-
2014
Budsjett
1 205
3 154
-
4 332
4 182
4 359
177
99 519
20 350
420 Administrasjon
470 Premieavvik
472 Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk.
480 Diverse fellesutgifter
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Alle tall i 1000 kr
Avvik
0
156
21
-
Alle tall i 1000 kr
133 825
Årsrapport 2014
79 169
124
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
2013
Regnskap
-
Regnskap
-
2014
Budsjett
-
Avvik
-
Avsetning til fond
1 326
1 326
1 662
1 662
1 662
1 662
-
1 326
1 662
1 662
-
2013
Regnskap
144 327
-56
10 460
-44 749
22 275
2 894
Regnskap
129 185
9 420
-85 282
26 749
238
-2 559
3 081
2014
Budsjett
140 213
-579
8 715
-77 323
26 520
3 635
Avvik
11 028
-579
-705
7 959
-229
-238
2 559
554
135 151
80 831
101 181
20 350
Resultat
En oppsummering av tabellene gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
420 Administrasjon
470 Premieavvik
472 Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk.
480 Diverse fellestiltak
5. Resultat (3+4)
Årsrapport 2014
125
Opplæring
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Driftsutgifter
Driftsinntekter
2013
Regnskap
1 329 597
168 251
124 415
-97 600
13 597
1 538 260
2 069 855
-531 595
Regnskap
1 373 049
164 194
153 870
27 453
1 718 566
2 133 345
-414 779
2014
Budsjett
1 385 769
155 473
160 479
1 701 721
2 022 445
-320 724
2013
Regnskap
-14
1 539
2 316
3 841
Regnskap
-16
1 539
3 379
4 902
2014
Budsjett
1 521
3 398
4 920
Avvik
12 720
-8 721
6 609
-27 453
-16 845
-110 901
94 055
Alle tall i 1000 kr
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
Avvik
16
-18
19
18
Alle tall i 1000 kr
1 542 101
1 723 468
Årsrapport 2014
1 706 641
-16 827
126
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
Avsetning til fond
2013
Regnskap
-129
-129
3 011
6 277
9 288
9 159
Regnskap
598
10 416
11 014
11 014
2014
Budsjett
580
10 416
10 996
10 996
Avvik
-18
-18
-18
Regnskap
1 388 961
164 194
153 874
27 453
1 734 482
2014
Budsjett
1 401 684
155 473
160 479
1 717 637
Avvik
12 723
-8 721
6 605
-27 453
-16 845
Resultat
En oppsummering gir følgende resultat:
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
5. Resultat (3+4)
2013
Regnskap
1 341 746
168 241
125 276
-97 600
13 597
1 551 260
Årsrapport 2014
127
Tannhelse
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
Driftsutgifter
Driftsinntekter
2014
2013
Regnskap
29 729
79 696
3 365
Regnskap
34 621
77 937
9 706
Budsjett
42 981
84 404
-
Avvik
8 360
6 467
-9 706
112 789
196 428
-83 639
122 264
211 974
-89 710
127 385
208 402
-81 017
5 121
-3 572
8 693
Alle tall i 1000 kr
2014
2013
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
Regnskap
388
931
Regnskap
368
931
Budsjett
1 123
560
1 319
1 299
1 683
384
129 068
5 504
Avvik
755
-371
Alle tall i 1000 kr
114 108
123 564
Alle tall i 1000 kr
Bruk av fond
Avsetning til fond
2014
2013
Regnskap
-332
-332
Regnskap
-133
-133
Budsjett
-
Avvik
133
133
158
158
893
893
-
-893
-893
-173
760
-
-760
Årsrapport 2014
128
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
5. Resultat (3+4)
2014
2013
Regnskap
30 874
79 695
3 365
Regnskap
36 679
77 938
9 706
Budsjett
44 664
84 404
-
Avvik
7 985
6 466
-9 706
113 935
124 323
129 068
4 745
Årsrapport 2014
129
Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging, samferdsel og kultur
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
1)
72 Fylkesveier
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
Driftsutgifter
Driftsinntekter
1)
2014
Regnskap
260 098
11 234
-10 336
304 600
780 311
9 919
156 400
Regnskap
100 498
2 989
-7 253
361 008
783 228
9 161
111 554
Budsjett
103 776
2 517
-10 000
362 775
775 489
8 293
109 214
Avvik
3 278
-471
-2 747
-
1 512 227
1 892 229
-380 002
1 361 184
1 658 901
-297 717
1 352 065
1 582 892
-230 827
-9 119
-76 009
66 890
Regnskap
-10 453
3 471
6 025
-
Regnskap
-12 062
4 443
8 872
-
Budsjett
-7 000
6 283
6 245
-
Avvik
5 062
1 840
-2 627
-
-957
1 252
5 528
4 276
1 357 593
-4 843
-868
-2 340
Alle tall i 1000 kr
Renteinntekter
Renteutgifter
Avdrag
2014
2013
Alle tall i 1000 kr
1 511 270
Årsrapport 2014
1 362 436
130
Alle tall i 1000 kr
2013
Bruk av fond
2014
Regnskap
-306 625
-306 625
Regnskap
-160 546
-160 546
Budsjett
-158 641
-158 641
Avvik
1 905
1 905
128 510
128 510
268 416
409
268 824
259 796
409
260 205
-8 620
-8 620
-178 116
108 278
101 564
-6 714
Regnskap
109 368
12 529
-10 336
304 470
810 292
9 903
96 928
Regnskap
99 018
4 295
-7 353
361 008
893 444
9 161
111 142
Budsjett
100 130
4 445
-10 000
362 775
884 018
8 573
109 215
Avvik
1 112
150
-2 647
1 767
-9 426
-588
-1 927
1 333 154
1 470 715
1 459 157
-11 559
Avsetning til fond
Resultat
Alle tall i 1000 kr
Tjenester
2013
1)
72 Fylkesveier
74 Bibliotekdrift
75-79 Øvrig kultur
5. Resultat (3+4)
1)
2014
Årsrapport 2014
131
Årsrapport 2014
132
10 Regnskap 2014
Årsrapport 2014
133
Årsrapport 2014
134
Regnskap 2014
Sør-Trøndelag fylkeskommune
1
Innhold
Forskriftsregnskap 2014 .......................................................................................................... 3 Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet ............................................................................... 3 Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet .................................................................... 3 Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet ............................................................................... 4 Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet ..................................................................... 5 Økonomisk oversikt - Investering .......................................................................................... 6 Økonomisk oversikt - Drift .................................................................................................... 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler ............................................................... 8 Interne overføringer og fordelinger ........................................................................................ 8 Avsetninger og bruk av avsetninger samlet ........................................................................... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype ...................................................... 9 Balanse pr 31.12.2014 .......................................................................................................... 10 Balansens memoriakonti ...................................................................................................... 11 Noter ........................................................................................................................................ 12 Forskriftsbestemte noter........................................................................................................ 12 Note 1. Regnskapsprinsipp ............................................................................................. 12 Note 2. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt
til andre rettssubjekter .......................................................................................................... 12 Note 3. Spesifikasjon av gjennomførte strykninger ved avslutning av driftsregnskapet og
korrigeringer ved avslutning av investeringsregnskapet. ..................................................... 12 Note 4. Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1) .................................................................. 13 Note 5. Pensjon (F § 5 nr 2) ............................................................................................ 14 Note 6. Garantiforpliktelser ............................................................................................ 15 Note 7. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter
kommunelovens § 27 ........................................................................................................... 15 Note 8. Aksjer og andeler i varig eie .............................................................................. 16 Note 9. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger ..................................................... 17 Note 10. Kapitalkonto (F § 5 nr 7) .................................................................................... 19 Note 11. Blilyst :-) ............................................................................................................ 20 Note 12. Kysten er klar. .................................................................................................... 20 Note 13. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge .............................................................. 20 Note 14. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS .................................. 21 Note 15. AtB AS ............................................................................................................... 21 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder .......................................................... 22 Note 16. Konto for endring av regnskapsprinsipp. ........................................................... 22 Note 17. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen ........ 22 Note 18. Finansielle leieavtaler ......................................................................................... 22 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk ............................................................. 23 Note 19. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og
investeringsregnskapet ......................................................................................................... 23 Note 20. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v. ...................... 24 Note 21. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg..................................................... 24 Note 22. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter ....................................... 24 Note 23. Langsiktig gjeld .................................................................................................. 25 Note 24. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning .................................... 26 Note 25. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet ................................. 26 Regnskap 2014
2
Note 26. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet .............. 26 Note 27. Ytelser til ledende personer og revisor ............................................................... 26 Note 28. Antall årsverk ..................................................................................................... 27 Note 29. Organisering ....................................................................................................... 28 Lånefondet .............................................................................................................................. 30 Lånefondets bevilgningsregnskap ........................................................................................ 31 Lånefondets balanseregnskap ............................................................................................... 32 Noter til regnskapet for lånefondet....................................................................................... 33 Regnskap 2014
3
Forskriftsregnskap 2014
Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet
LN01 Skatt på inntekt og formue
LN02 Ordinært rammetilskudd
LN03 Skatt på eiendom
LN04 Andre direkte eller indirekte skatter
LN05 Andre generelle statstilskudd
LN06 Sum frie disponible inntekter
LN07 Renteinntekter og utbytte
LN23 Gevinst finansielle instrumenter
LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
LN24 Tap finansielle instrumenter
LN09 Avdrag på lån
LN10 Netto finansinntekter/-utgifter
LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
LN12 Til ubundne avsetninger
LN13 Til bundne avsetninger
LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
LN15 Bruk av ubundne avsetninger
LN16 Bruk av bundne avsetninger
LN17 Netto avsetninger
LN18 Overført til investering
Motpost avskrivinger
LN19 Til fordeling drift
LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0
870
800
874
877
810
Sum(L1:L5)
900:905
909
500
509
510
Sum(L7:L9)
530
540,548,560
550
930
940+960
950
Sum(L11:L16)
570
990
(L6+L10-L17-L18L19)
sum(010:490;520;
590;600:790;830:8
60;
880:890;920;990
Regnskap
2014
-1 547 416 399
-1 671 794 000
0
0
-271 956 041
-3 491 166 440
-6 133 348
0
63 902 704
0
142 540 609
200 309 966
0
71 135 729
41 542
0
-8 896 311
-1 663 784
60 617 176
3 700 000
-207 583 581
Revidert
budsjett 2014
-1 552 064 000
-1 676 216 000
0
0
-279 445 000
-3 507 725 000
-22 000 000
0
90 719 000
0
142 567 000
211 286 000
0
79 402 784
0
0
-8 896 311
-1 663 784
68 842 689
3 700 000
-207 583 581
Opprinnelig
budsjett 2014
-1 537 094 000
-1 703 656 000
0
0
-284 940 000
-3 525 690 000
-22 000 000
0
195 500 000
0
165 350 000
338 850 000
0
45 163 000
0
0
-437 000
0
44 726 000
3 700 000
0
Regnskap
2013
-1 502 563 478
-1 565 617 936
0
0
-210 215 539
-3 278 396 953
-11 894 162
0
55 097 871
0
152 889 873
196 093 582
0
47 891 672
38 115
-45 768 985
-89 683 813
0
-87 523 012
183 357 000
-176 217 460
-3 434 122 878
-3 431 479 892
-3 138 414 000
-3 162 686 844
3 434 122 878
3 431 479 892
3 138 414 000
3 162 686 844
0
0
0
0
(L20-L19)
Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet
Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet
KOSTRA-art
LN01
Investeringer i anleggsmidler
LN02
Utlån og forskutteringer
LN03
Avdrag på lån
LN17
Dekning av tidligere års udekket
LN04
Avsetninger
LN05 Årets finansieringsbehov
LN06
FINANSIERT SLIK:
LN07
Bruk av lånemidler
LN08
Inntekter fra salg av anleggsmidler
LN09
Tilskudd til investeringer
LN10
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
LN11
Andre inntekter
LN12 Sum ekstern finansiering
LN13
Overført fra drift
LN18
Bruk av tidligere års udisponert
LN14
Bruk av avsetninger
LN15
Sum finansiering
Udekket/udisponert = 0
sum(010:490)+500
-690-790
520,529
510
530
sum(548:550)
sum(L1:L4)
910
sum(660:670)+929
sum(810:850;880:890)
sum(700:770)+920
sum(600:650;900:905)
sum(L7:L11)
970
930
sum(940:958)
sum(L12:L14)
(L5-L15)
Regnskap
2014
Revidert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
1 297 005 921
1 243 609 965
1 062 170 000
1 317 697 497
196 073 982
11 594 800
3 700 000
13 175 933
0
0
15 000 000
0
124 721 568
124 721 568
0
155 414 452
0
5 135 754
0
50 000 000
1 617 801 471
1 385 062 086
1 080 870 000
1 536 287 882
-826 097 493
-865 607 568
-644 906 000
-871 616 238
-7 597 508
-7 444 112
0
-62 612 870
-89 036 400
-89 000 000
-89 000 000
-29 663 600
-470 888 696
-302 894 352
-343 264 000
-143 423 095
-305 262
-88 000
0
-261 979
-1 393 925 359
-1 265 034 032
-1 077 170 000
-1 107 577 783
-16 187 254
-16 187 254
-3 700 000
-190 959 861
0
0
0
0
-103 746 050
-103 840 800
0
-113 028 670
-1 513 858 662
-1 385 062 086
-1 080 870 000
-1 411 566 314
103 942 809
0
0
124 721 568
Regnskap 2014
4
Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet
Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet
Tjenester
40-41
42-48
50-59
66
70-71
7101
7102
72
73
74-79
- alle tall i mill. kroner
Administrasjon, adm.lokaler
Opplæring
Tannhelse
Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103)
Utleie av lokaler og tomteområder
Konsesjonskraft
Fylkesveger
Kollektivtransport
Kulturaktivitet
Sum
Regnskap
2014
23,771
80,831
1 734,482
124,323
98,918
4,295
-7,253
361,008
893,444
120,303
Revidert
budsjett 2014
24,437
101,181
1 717,637
129,068
100,130
4,445
-10,000
362,775
884,018
117,788
Opprinnelig
budsjett 2014
27,595
96,959
1 581,438
116,937
120,071
-2,570
-10,000
327,348
772,243
108,393
3 434,123
3 431,480
3 138,414
Kolonnen "Regnskap 2014" justert for ubudsjetterte pensjonskostnader. Regnskapstallene er samlet på tjeneste
42-48 Administrasjon adm.lokaler, og ikke fordelt på de øvrige tjenestene.
Justert Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet
Tjenester
40-41
42-48
50-59
66
70-71
7101
7102
72
73
74-79
- alle tall i mill. kroner
Administrasjon, adm.lokaler
Opplæring
Tannhelse
Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103)
Utleie av lokaler og tomteområder
Konsesjonskraft
Fylkesveger
Kollektivtransport
Kulturaktivitet
Sum
Regnskap 2014
Regnskap
2014
23,259
122,899
1 707,029
114,617
97,240
4,295
-7,253
360,793
892,918
118,326
3 434,123
Revidert
budsjett 2014
24,437
101,181
1 717,637
129,068
100,130
4,445
-10,000
362,775
884,018
117,788
3 431,480
Opprinnelig
budsjett 2014
27,595
96,959
1 581,438
116,937
120,071
-2,570
-10,000
327,348
772,243
108,393
3 138,414
5
Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet
REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET
Revidert budsjett Opprinnelig budsjett
2014
2014
Regnskap 2014
1 297,01
1 243,61
1 062,17
Alle tall i mill kr.
Fra skjema 2A
Tjenesteområde
Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering
Prosjektadministrasjon SBP3 og felles usikkerhetsreserve
SBP4 - Planarbeid
Trondheim Fagskole, skisseprosjekt
Fagskolen, midlertidig ombygging og tilpasning på Ladejarlen
Ny Heimdal vgs. planlegging
Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter
Videregående skoler
Bedre skolebygg, teknisk og pedagogisk oppgradering
Strinda vgs - nybygg SBP3
Thora Storm vgs - på Kalvskinnet SBP3
Gauldal skole og kultursenter SBP3
Orkdal vgs - nybygg SBP3
Trondheim Fagskole
Trondheim Fagskole - utbygging ved Byåsen vgs
Skjetlein vgs - tilbygg/ombyggingSBP3
Skjetlein - Grønt kompetansesenter
Heimdal vgs. - rehabilitering inkl. tannklinikk
Orkdal vgs - Bygg E og utomhus
Malvik vgs - tilbygg/flerbrukshall SBP4
Meldal vgs rehabilitering, selvfinansierende del
Frøya vgs
Frøya vgs - nytt sjøhus
Hitra vgs - ombygging bibliotek
Charlottenlund - rokkering "framtidas klasserom" og lærerarbeidsplasser
Nytt undervisningsfartøy Frøya vgs
Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg
Fylkesveier
Kollektivtransport
Bussdepot Ranheim
Bussdepot Sandmoen
Bussanlegg Sorgenfri
Utvikling av hvileboder for AtB
Ny hurtifbårterminal i Trondheim
Kaianlegg
Sykkelskur - Fannrem og Orkanger
IKT
Digital infrastruktur i skolene
Diverse prosjekter
Fylkeshuset serverrom
Ombygging Fylkestingsalen
Tannteknikk - Teknisk oppgradering
Investering i skolene
Investeringer tannhelse
Sum
Regnskap 2014
10,80
0,88
1,43
1,47
0,70
6,32
2,14
375,62
58,93
0,45
-26,21
167,06
0,05
0,44
0,19
6,94
0,00
-18,62
0,36
0,00
1,26
65,14
41,20
66,32
9,24
0,50
0,12
2,25
849,30
849,30
29,06
0,36
2,25
2,66
2,08
19,49
0,51
0,06
1,65
17,77
15,78
1,99
0,00
2,36
0,13
9,31
0,52
1 297,01
9,70
0,00
2,00
2,70
0,00
5,00
2,12
295,67
33,70
0,00
-27,00
166,50
0,00
0,00
0,30
0,00
5,00
-19,00
0,00
0,00
1,00
64,90
41,00
19,50
9,10
0,00
0,00
0,67
881,05
881,05
22,71
0,00
0,00
5,00
2,00
14,60
0,51
0,60
0,00
18,64
16,65
1,99
0,30
4,10
0,00
9,31
0,00
1 243,61
2,00
0,00
2,00
0,00
0,00
0,00
0,00
470,90
55,00
0,00
0,00
155,50
0,00
0,00
18,40
0,00
30,00
0,00
0,00
121,50
0,00
63,80
21,50
5,20
0,00
0,00
0,00
0,00
577,62
577,62
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
8,35
8,35
0,00
0,30
3,00
0,00
0,00
0,00
1 062,17
6
Økonomisk oversikt - Investering
HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP
Regnskap
2014
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum inntekter
sum (660:670)
sum (600:650)
sum (700:780)
sum (800:810)
sum (830:890)
sum (900:905)
-6 444 112
0
0
0
-107 979
-469 792 030
-302 894 352
-328 264 000
-137 581 429
-87 036 400
-89 000 000
-89 000 000
-29 663 600
-2 000 000
0
0
0
0
-88 000
0
-154 000
-565 731 200
-398 426 464
-417 264 000
-228 897 879
34 142
0
0
120 560
0
0
0
13 103
344 931 269
360 532 984
484 550 000
593 027 773
747 107 981
861 546 628
540 800 000
497 836 711
195 957 793
21 530 352
36 820 000
211 777 906
9 274 736
0
0
14 921 445
-300 000
0
0
0
1 297 005 921
1 243 609 965
1 062 170 000
1 317 697 497
0
0
15 000 000
0
192 381 649
7 800 000
0
10 000 000
sum (010:080;160:165)
sum (090:099)
sum (100:285) Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod.
sum (160:165)
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod.
sum (300:380)
Overføringer
sum (400:490)
Renteutgifter og omkostninger
500
Fordelte utgifter
690+(290-790)
Lønnsutgifter
Avdragsutgifter
510
520
529
530
548
550
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
Finansieringsbehov
Bruk av lån
Motatt avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponerte
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
Udekket/udisponert
Regnskap
2013
-305 262
Sosiale utgifter
M
Opprinnelig
budsjett 2014
-6 597 508
L
Sum utgifter
Revidert
budsjett 2014
-61 390 870
3 692 333
3 794 800
3 700 000
3 175 933
124 721 568
124 721 568
0
155 414 452
0
5 135 754
0
50 000 000
0
0
0
0
320 795 550
141 452 122
18 700 000
218 590 385
O=M+N+L
1 052 070 271
986 635 622
663 606 000
1 307 390 003
910
920
929
930
970
940
948
950
958
-826 097 493
-865 607 568
-644 906 000
-871 616 238
-1 096 666
0
-15 000 000
-5 841 666
-1 000 000
-1 000 000
0
-1 222 000
0
0
0
0
-16 187 254
-16 187 254
-3 700 000
-190 959 861
N
0
0
0
0
0
-94 800
0
-50 000 000
-103 746 050
-103 746 000
0
-63 028 670
0
0
0
0
R
-948 127 462
-986 635 622
-663 606 000
-1 182 668 435
S=O-R
103 942 809
0
0
124 721 568
Regnskap 2014
7
Økonomisk oversikt - Drift
HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP
Regnskap
2014
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige tilskudd
Andre overføringer
Skatt på Inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod.
Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Gevinst finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap finansielle instrumenter
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskpet
Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
600
sum (620:670)
sum (700:780)
800
810
sum (830:850;880:890)
870
874
877
B
Revidert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap
2013
-75 409 223
-79 322 480
-79 322 480
-69 789 612
-133 473 560
-118 647 369
-99 315 009
-120 725 298
-455 278 062
-341 208 242
-289 901 097
-646 876 160
-1 671 794 000
-1 676 216 000
-1 703 656 000
-1 565 617 936
-367 400 972
-364 331 650
-350 224 600
-307 658 517
-8 683 180
-10 000 000
-10 000 000
-11 759 442
-1 547 416 399
-1 552 064 000
-1 537 094 000
-1 502 563 478
-4 259 455 395
-4 141 789 741
-4 069 513 186
-4 224 990 443
sum (010:080;160:165;169)
sum (090:099)
sum (100:285) sum (160:165) - 169
sum (300:380)
sum (400:490)
590
(neg)690:691 + (290-790)
C
1 309 026 863
1 282 537 559
1 266 039 270
1 289 791 316
357 757 374
317 031 762
336 444 506
352 812 200
494 382 360
430 618 273
396 701 269
471 311 304
1 350 557 576
1 446 840 078
1 341 747 081
1 393 092 467
410 170 205
275 874 370
373 041 492
656 065 078
207 583 581
207 583 581
-60 426 204
-25 653 192
-43 511 692
-70 740 486
4 069 051 755
3 934 832 431
3 670 461 926
4 268 549 341
D=B-C
-190 403 640
-206 957 310
-399 051 260
43 558 898
sum (900:905)
909
920
E
-18 211 658
-29 000 000
-29 000 000
-22 362 895
-18 211 658
-29 000 000
-29 000 000
-22 362 895
500
509
510
520
F
71 310 949
100 851 101
204 156 000
61 697 043
158 856 233
155 924 680
175 469 260
165 295 304
230 167 182
256 775 780
379 625 260
226 992 347
350 625 260
176 217 460
G=E-F
990
211 955 523
227 775 780
-207 583 581
-207 583 581
I
-186 031 698
-186 765 110
-48 426 000
71 970 889
-8 896 311
-8 896 311
-437 000
-93 040 953
-162 342 931
-160 304 881
-7 000 000
-303 729 039
-171 239 242
-169 201 192
-7 437 000
-442 538 977
16 187 254
16 187 254
3 700 000
190 959 861
930
940
950
J
570
530
540
550
K
L=I+J-K
Regnskap 2014
204 629 452
-176 217 460
-45 768 985
79 515 997
87 783 051
45 163 000
50 891 672
261 567 690
251 995 997
7 000 000
128 716 555
357 270 940
355 966 302
55 863 000
370 568 088
0
0
0
0
8
Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler
Interne overføringer og fordelinger
Avsetninger og bruk av avsetninger samlet
Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler
Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0)
Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner
Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner
Sum anskaffelse av midler
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1)
Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 0)
Sum anvendelse av midler
Anskaffelse - anvendelse av midler
Endring i ubrukte lånemidler
Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet
KOSTRA-art
sum (600:670;700:780;800:890)
sum (600:670;700:770;800:890)
sum (900:929)
sum (900:929)
Regnskap 2014
Regnskap 2013
4 259 455 395
4 224 990 443
565 731 200
228 743 879
18 211 658
22 362 895
828 194 159
5 671 592 413
878 833 904
5 354 931 121
3 861 468 175
4 092 331 880
1 287 731 185
1 302 776 052
230 167 182
226 992 347
205 348 718
5 584 715 260
28 097 378
5 650 197 657
86 877 153
-295 266 537
0
86 877 153
0
-295 266 537
486 257 119
688 526 224
1 174 783 343
-930 522 418
244 260 925
420 325 744
701 413 577
1 121 739 321
-964 355 549
157 383 772
sum(790)
sum(290)
-28 190 848
28 190 848
-27 653 599
27 653 599
2.56
2.55
2.53-2.54
2.51-2.52
-233 211 353
-162 591 667
-70 619 686
0
0
0
0
0
0
-202 119 852
-206 641 143
4 521 292
-435 331 204
-369 232 810
-66 098 394
sum (010:285;300:480)-690
sum (010:285;300:480)-690
sum (500:529)
sum (500:529)
Bal:2.91(i år) - 2.91(forr. år)
Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet
Betalingsmidler
Kortsiktig fordringer
Sum omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet
65 931 374
-12 887 353
53 044 022
33 833 131
86 877 153
Interne overføringer og fordelinger
Interne inntekter m.v.
Interne utgifter m.v.
Avsetninger og bruk av avsetninger samlet
Disposisjonsfond
Bundne investeringsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne driftsfond
Driftsregnskapet
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne driftsfond
Bruk av bundne driftsfond
2.56
2.51-2.52;2.55
2.56
2.51-2.52
79 515 997
50 891 672
261 567 690
128 716 555
-8 896 311
-93 040 953
-162 342 931
-303 729 039
0
50 000 000
0
0
Investeringsregnskapet
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
2.53-2.54
2.55
2.56
2.53-2.54
2.55
2.55
Endring i drifts- og investeringsregnskapet
Regnskap 2014
0
0
0
-50 000 000
-103 746 050
-27 883 077
0
66 098 394
-35 145 593
-280 190 435
9
Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype
Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond IB
+ avsatt til disp.fond i driftsregnskapet
- forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet
- forbruk av disp.fond i driftsregnskapet
162 591 667
0
0
0
233 211 353
79 515 997
0
-8 896 311
70 619 686
Ubundne investeringsfond IB
+ avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap
+ avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet
- bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap
0
0
0
0
Ubundne investeringsfond pr 31.12.2014
0
0
0
0
0
Bundne investeringsfond IB
+ avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet
+ avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet
- bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
- bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet
0
0
0
0
0
Bundne investeringsfond pr 31.12.2014
0
0
0
0
0
0
Bundne driftsfond
Bundne driftsfond IB
+ avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet
+ avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet
- bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet
- bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
206 641 143
0
0
0
0
Bundne driftsfond pr 31.12.2014
202 119 852
SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND
Inngående saldo
Avsatt til fond i 2014
Bruk av fond i 2014
Saldo pr 31.12.2014
369 232 810
0
0
435 331 204
Regnskap 2014
0
261 567 690
-162 342 931
-103 746 050
-4 521 292
341 083 686
-274 985 292
10
Balanse pr 31.12.2014
BALANSE PR 31.12.2014
KONTONUMMER
SALDO
31.12.2014
SALDO
31.12.2013
7 447 904 373
91 820 701
279 854 281
94 742 760
2 849 348 992
10 763 671 106
6 386 136 478
87 440 099
88 569 298
92 060 427
2 657 105 738
9 311 312 040
386 517 106
302 009 118
0
0
0
486 257 119
1 174 783 343
457 937 244
243 476 333
0
0
0
420 325 744
1 121 739 321
11 938 454 449
10 433 051 361
SALDO
31.12.2014
SALDO
31.12.2013
KAP 2.5 EGENKAPITAL
2.56
Disposisjonsfond
2.51-2.52
Bundne driftsfond
2.53-2.54
2.55-2.55
2.5950
Regnskapsmessig mindreforbruk
2.5900
Regnskapsmessig merforbruk
2.5960
Udisponert i investeringsregnskapet
2.5970
Udekket i investeringsregnskapet
2.5990
Kapitalkonto
2.5810
Endring av regnskapsprinsipp
(C) SUM EGENKAPITAL
-233 211 353
-202 119 852
0
0
0
0
0
103 942 809
-2 758 868 782
87 127 470
-3 003 129 707
-162 591 667
-206 641 143
0
0
0
0
0
124 721 568
-2 064 144 230
87 127 470
-2 221 528 002
GJELD
KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD
2.40
Pensjonsforpliktelse
2.41
Ihendehaverobligasjonslån
2.43
Sertifikatlån
2.45-2.49
Andre lån
SUM LANGSIKTIG GJELD
-3 421 688 162
0
0
-4 583 114 163
-8 004 802 325
-3 331 294 907
0
0
-3 915 872 903
-7 247 167 810
KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD
2.31
Kassekredittlån
2.32-2.38
Annen kortsiktig gjeld
2.39
Premieavvik
SUM KORTSIKTIG GJELD
0
-930 522 418
0
-930 522 418
0
-964 355 549
0
-964 355 549
-8 935 324 742
-8 211 523 359
-11 938 454 449
-10 433 051 361
KONTOTEKST
EIENDELER
KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER
2.27-2.29
Faste eiendommer og anlegg
2.24-2.26
Utstyr, maskiner og transportmidler
2.22-2.23
Utlån
2.21
Aksjer og andeler
2.20
Pensjonsmidler
(A) SUM ANLEGGSMIDLER
KAP 2.1 OMLØPSMIDLER
2.13-2.17
Kortsiktige fordringer
2.19
Premieavvik
2.18
Aksjer og andeler
2.12
Sertifikater
2.11
Obligasjoner
2.10
Kasse, postgiro, bankinnskudd
(B) SUM OMLØPSMIDLER
SUM EIENDELER (A+B)
BALANSE PR 31.12.2014
KONTONUMMER
KONTOTEKST
EGENKAPITAL OG GJELD
(D) SUM GJELD
SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D)
Regnskap 2014
12
Noter
Forskriftsbestemte noter
Note 1.
Regnskapsprinsipp
Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal
regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens
virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter,
utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt
eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan
fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet.
Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet.
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap.
Det er ingen endring i anvendelse av regnskapsprinsipper og verdivurderingsregler i 2014.
Note 2.
Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens
virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter
Kollektivtrafikken
Kollektivtrafikken er lagt til aksjeselskapet AtB A/S, som eies 100 % av Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Selskapets hovedtall for 2014 framgår i egen note nedenfor.
Note 3.
Spesifikasjon av gjennomførte strykninger ved avslutning av
driftsregnskapet og korrigeringer ved avslutning av
investeringsregnskapet.
Driftsregnskapet:
Ved avslutning av Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2014 viste driftsregnskapet
opprinnelig et merforbruk på kr 8 267 055. I hht regnskapsforskriftens § 9 er det derfor
foretatt delvis strykning av avsetning til disposisjonsfond med dette beløp.
Med denne strykningen er det regnskapsmessige merforbruket redusert til kr 0, som også er
det regnskapsmessige resultat for 2014.
Investeringsregnskapet:
Investeringsregnskapet viser en samlet investering på 1 618 mill kr som er finansiert med til
sammen 1 514 mill kr. Udekket finansiering utgjør 104 mill kr, som i det vesentlige skyldes
manglende låneopptak fra lånefondet, da fylkeskommunen og lånefondet samlet har hatt god
likviditet.
Kommunal- og regionaldepartementet presiserte i 2010 at investeringsregnskapet er ett-årig,
også når det gjelder budsjettering av finansiering. Presiseringen medfører at tidligere års
vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som
udekket i investeringsregnskapet.
Regnskap 2014
13
Note 4.
Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1)
Avstemming ‐ Arbeidskapitalen
Kapittel
Balanseregnskapet
2.1
Omløpsmidler
2.3
Kortsiktig gjeld
Endring arbeidskapital i balanseregnskapet
Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/‐)
R år 2014
1 174 783 342,62
930 522 417,53
244 260 925,09
R år 2013
1 121 739 320,95
964 355 549,01
157 383 771,94
Sum endring for avstemming mot drifts‐ og investeringsregnskapet
Driftsregnskapet år 2014
+ Sum inntekter
600 ‐ 890
‐ Sum utgifter
010 – 590, 690
+ Avskrivninger
590
+ Ekst. finans‐ innt./‐transer
900‐905, 920
‐ Ekst. finans‐ utg./‐transer
500, 510, 520
Sum/differanse
Beløp
4 259 455 395,40
4 069 051 755,21
86 877 153,15
0,00
86 877 153,15
Sum
Investeringsregnskapet år 2014
Art
Endring
Art
Beløp
+ Sum inntekter 600 ‐ 905
‐ Sum utgifter
010 – 500, 690
565 731 199,96
1 297 005 921,27
207 583 580,62
18 211 658,38
230 167 181,68
186 031 697,51
+ Eksterne finans. transer
910, 920, 929
‐ Eksterne finans. transer
510, 520, 529
Sum/differanse
Avstemming mellom regnskapsdelene
Differanse
0,00
Regnskap 2014
828 194 158,95
196 073 982,00
‐99 154 544,36
86 877 153,15
14
Note 5.
Pensjon (F § 5 nr 2)
Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen
Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse
(SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for
62-64 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFPpensjoner.
Regnskapsføring av pensjon
Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige
forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad
betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket for 2014 tilbakeføres igjen over de neste 7
årene, mens det ble tilbakeført over 10 år for årene 2011-2014, mens premieavvik fra før 2011 tilbakeføres over 15 år. I balansen er
samlet premieavvik oppført under omløpsmidler, mens beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført som hhv
anleggsmidler og langsiktig gjeld.
Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet
Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen
påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt
pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år,
skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er
belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret.
Nærmere om regnskapstallene
Pensjonsordning
Alle tall i hele 1000. Inntek ts- og gjeldsposter vist med -
KLP
SPK
Sum
Arb.avg.
PENSJONSKOSTNAD
Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar
- Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.)
=Årets premieavvik
67 937
125 906
-57 969
107 166
123 940
-16 774
175 103
249 846
-74 743
Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap
Årets premieavvik (se spes. nedenfor)
Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik 1)
= Pensjonskostnad i regnskapet
125 906
-57 970
16 910
84 846
123 940
-16 774
6 534
113 700
249 846
-74 744
23 444
198 546
SPK
Sum
1)
-10 539
1/15 for premieavvik før 2011
Pensjonsordning
KLP
Arb.avg.
AKKUMULERT PREMIEAVVIK
Akkumulert 01.01.
+/- Premieavvik for året
-/+ Resultatført 1/10 av tidl. års premieavvik
= Akkumulert premieavvik 31.12
1)
1)
151 639
57 970
-16 910
192 699
61 750
16 774
-6 534
71 990
MIDLER OG FORPLIKTELSER
Faktisk (akt.beregn. full amort) 1.1
Iht. regnskap pr. 31.12
Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl. 31.12 1)
Estimatavvik pr 1.1.(31.12 forrige år)
2)
37 321
1/15 for premieavvik før 2011
KLP
1)
213 389
74 744
-23 444
264 689
SPK
Pensj.midler
Pensj.-forpl.
1 338 512 -1 585 004
1 468 031 -1 667 501
Pensj.midler
1 318 594
1 381 318
-113 585
Sum
Pensj.-forpl.
-1 662 977
-1 683 460
Pensj.midler
2 657 106
2 849 349
Pensj.forpl.
-3 247 981
-3 350 961
-139 052
-192 243
102 980
Netto
forplikt. 2)
-590 875
-501 612
-70 727
13 985
24 932
Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse.
Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført
Regnskap 2014
15
FORUTSETNINGER
KLP
SPK
4,65 %
Forventet avskastning pensjonsmidler (§ 13-5 F)
4,00 %
Diskonteringsrente (§ 13-5 E)
2,97 %
Forventet årlig lønnsvekst (§ 13-5 B)
2,97 %
Forventet årlig G- og pensjonsreg. (§ 13-5 D)
2,97 %
Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen
1,10 %
Forholdtall fra KRD
K2005
Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell:
KLP Uføretariff
Forventet uførhet: I hht
Forutsetninger for avgang:
under 20 år
20 %
20-23 år
15 %
24-29 år
10 %
30-39 år
7,5 %
40-50 år
5%
51-55 år
2%
56-57 år
0%
over 57 år
0%
Sykepleiere
33 %
AFP-uttak pr (alders)gruppe
Fellesordningen (65 års grense)
33 %
Fellesordningen (70 års grense)
45 %
Medlemsstatus 01.01. ihht aktuarberegning 1)
Antall aktive (antall registrerte ansatte)
Antall oppsatte
Antall pensjoner
Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive
Gjennomsnittlig alder, aktive
Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive
1)
SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning
Note 6.
K2005
Tariff K 1963
3%
3%
3%
3%
3%
3%
3%
0%
40 %
40 %
40 %
40 %
40 %
KLP 2014
1 090
1 798
1 757
384 403
46,42
10,35
62 år
63 år
64 år
65 år
66 år
KLP 2013
1 007
1 807
1 724
396 785
47,42
11,05
Garantiforpliktelser
Gitt overfor - navn
Fylkeshuset A/S
Fylkeshuset A/S
Trøndelag Bomveiselskap AS
Trøndelag Folkemuseum
Trondheim bussterminal AS
Sum garantiansvar
4,35 %
4,00 %
2,97 %
2,97 %
Formål
Torvkvartalet. Kjøp og
utbygging av Futurum
Torvkvartalet. Kjøp og
utbygging av Futurum
E6 Trondheim - Stjørdal for
parsellene Nidelv bru Grilstad og VærnesKvithammar. (FT69/2008)
Adm.bygg Sagvollen
Beløp pr
31.12.14
kr
Beløp pr
31.12.13
Utløper
dato
21 461 760 kr 21 461 760
2031
kr
3 948 590 kr 4 378 035
kr 825 000 000 kr 825 000 000
2016
2028
kr
3 100 000 kr 3 300 000
kr 16 000 063 kr 16 000 063
kr 869 510 413 kr 870 139 858
2030
2017
Note 7.
Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre
samarbeid etter kommunelovens § 27
Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne
fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid.
Regnskap 2014
16
Note 8.
Aksjer og andeler i varig eie
Balanseført verdi
31.12.2014
24 913 525
42 812 928
67 726 453
Balanseført verdi
31.12.2013
24 913 525
39 219 849
64 133 374
7
3
1 200 000
400
300 000
150 000
450 000
9 000
3 000
7
3
1 200 000
400
300 000
150 000
450 000
9 000
3 000
2 112 410
2 112 410
Aksjebeholdning
Trøndelag Teater 9 aksj. à 1000
Medtech Trondheim AS 16,67% av aksjekap.
Trådløse Trondheim AS aksjekap.
AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS)
Fylkeshuset AS 100 aksj. A 1000
Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93,13
Trøndelag Bomveiselskap 150 à 1000+150 à 2088 pr 2013
Trondheim Bussterminal 900 à 1000/Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer
Fosenvegene AS 500 askjer à 102
Midtnorsk filmfond AS 67 aksjer
Vegamot 20% aksjeandel
Ny RV 714 AS 1)
Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à 100
OI! Trøndersk mat og drikke 24 aksjer à 5000
Trøndelag Reiseliv AS
Leiv Eirikssons AS 14969 aksjer
Birka AS 15 aksjer
Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à 1000
Aquaculture Engineering AS
Museene i Sør-Trøndelag
Innovasjon Norge, andel 2,58 %
Naboer AB, 100 aksjer a SEK 100
Sum aksjer
9 000
19 091
20 000 000
100 000
449 911
463 478
900 000
33 500
510 000
33 500
608 000
3 000
121 800
333 000
14 969
15 000
5 000
760 880
505 263
18 505
24 903 897
9 000
19 091
20 000 000
100 000
449 911
459 024
900 000
33 500
510 000
33 500
608 000
510 000
3 000
121 800
333 000
14 969
15 000
5 000
500 000
666 080
505 263
18 505
25 814 643
Sum
94 742 760
92 060 427
Kontonr.
Selskapets navn
221650001-008 INNSKUDD I SVØMME- OG IDRETTSHALLER
221550001
KLP egenkapitalinnskudd
221200001
221200002
221890001
221200005
221200006
221650009
221650010
221152004
221890002
Beholdning av andeler
Leierettigheter studenthybler
Hybelrettigheter Sverresgt. 8
Studentsamskipnaden 40 hybler a 30000
Hemne Kraftlag - andeler
Midt-Norsk reiseliv - andelsbevis
Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.Midt-Norge IKS
Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norge
A/L Biblioteksentralen 30 à 300
Skjetlein gårdsbruk div. andeler
Sum andeler
221110001
221110002
221110003
221152001
221152002
221152003
221152005
221152006
221152007
221152008
221152009
221152010
221152011
221200003
221200004
221200007
221200008
221200009
221200010
221200012
221200013
221395001
221900001
1)
Aksjer er nedskrevet med 10 000 kr pga av overkurs ved kjøp
Regnskap 2014
Eierandel i
selskapet
7
3
40 hybler
2
25 %
30
Div andeler
17
Note 9.
Samlede avsetninger og bruk av avsetninger
Total oversikt, drift-/investeringsfond bundet og ubundet.
Alle fond
Kostra art
Inngående Balanse (IB) 0101
Avsetninger til fond
Sum(530:560)+580
Bruk av avsetninger
Sum (930:960)
Utgående Balanse (UB) 3112
Netto avsetninger
2014
369 232 810
341 083 686
274 985 292
435 331 204
66 098 394
2013
649 423 245
229 608 227
509 798 661
369 232 810
-280 190 435
Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Disposisjonsfond
Kostra art/balanse
2014
2013
IB 0101
2.56
162 591 667
204 740 948
Avsetninger
540
79 515 997
50 891 672
Bruk av avsetninger
940
8 896 311
93 040 953
UB 31.12
2.56
233 211 353
162 591 667
UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i
tidligere vedtak. Hver andel har følgende status:
Disposisjonsfond andel ikke
bundet
Kostra art/balanse
2014
2013
IB 0101
256.080.001
-14 437 964
15 372 732
Netto bruk av avsetning
(540-940)
14 437 964
-29 810 695
UB 31.12
256.080.001
0
-14 437 964
Disposisjonsfond andel
bundet FU
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
256.080.005
(540-940)
256.080.005
2014
778 537
-85 111
693 426
2013
1 063 537
-285 000
778 537
avsetning rentefond
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
256.080.009
(540-940)
256.080.009
2014
124 365 678
55 686 566
180 052 243
2013
127 970 079
-3 604 401
124 365 678
bundet via vedtak
IB 0101
Netto avsetning
UB 31.12
Kostra art/balanse
256.080.rest
(540-940)
256.080.rest
2014
51 885 416
580 267
52 465 683
2013
60 334 601
-8 449 185
51 885 416
Regnskap 2014
18
Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet driftsfond total
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Bruk av avsetninger i
investeringsregnskapet
UB 31.12
Kostra art/balanse
2.51
550
950
2014
206 641 143
261 567 690
162 342 931
2013
409 536 704
128 716 555
303 729 039
950
2.51
103 746 050
202 119 852
27 883 077
206 641 143
UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til
bestemte formål.
Regionale utviklingsfond
IB 0101
Netto avsetning
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.014
(550-950)
251.080.014
2014
66 657 581
-261 013
66 396 568
2013
66 265 385
392 196
66 657 581
Regionale utviklingsmidler
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.016
(550-950)
251.080.016
2014
27 496 537
394 864
27 891 400
2013
147 454 631
-119 958 095
27 496 537
Komp. midler for økt
arb.avgift (Regut)
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.002
(550-950)
251.080.002
2014
-77 923
4 643 020
4 565 098
2013
29 279 935
-29 357 858
-77 923
Samferdselsdep.
Belønningsmidler
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.080.001
(550-950)
251.080.001
2014
68 393 358
-13 746 050
54 647 308
2013
69 209 417
-816 059
68 393 358
Div bunde fond innen Skole,
Tannhelse og Regional
utvikling
IB 0101
UB 31.12
Kostra art/balanse
251.xx.xxx
(550-950)
251.xx.xxx
2014
44 171 591
4 447 887
48 619 477
2013
97 327 336
-53 155 745
44 171 591
Regnskap 2014
19
Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Ubundet investerings fond
IB 0101
Avsetninger
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Kostra art/balanse
2.53
548
948
2.53
2014
0
0
0
0
2013
0
50 000 000
50 000 000
0
Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger
Bundet investerings fond
IB 0101
Bruk av avsetninger
UB 31.12
Note 10.
Kostra art/balanse
2.55
958
2.55
2014
0
0
0
2013
35 145 593
35 145 593
0
Kapitalkonto (F § 5 nr 7)
Saldo 01.01.2013 (underskudd i kapital)
DEBET
Saldo 01.01.2013 (kapital)
KREDIT
2 064 144 229,72
Debetposter i året:
Kreditposter i året:
Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og
transportmidler
1 295 166 691,78
Salg av fast eiendom og anlegg
Salg av maskiner og transportmidler
Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr,
maskiner og transportmidler
Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr,
maskiner og transportmidler
207 583 580,62 Oppskrivning fast eiendom/anlegg
21 434 614,41
Salg aksjer/andeler
1 000 000,00 Kjøp av aksjer/andeler
Nedskrivning aksjer/andeler
10 000,00 Oppskrivning av aksjer/andeler
Aktivert egenkapitalinnskudd KLP
Utlån
1 096 666,00 Utlån - driftsregnskapet
Utlån - investeringsregnskapet
Avdrag på eksterne lån
Avdrag på utlån - driftsregnskapet
Avdrag på utlån - investeringsregnskapet
Avskrivning på utlån - driftsregnskapet
Avskrivning på utlån - investeringsregnsk.
Bruk av lånemidler
Endring pensjonsforpliktelser (økning)
Endring pensjonsmidler (reduksjon)
Påløpt renter tidligere år
Finansiell leasing
Balanse 31.12(kapital)
99 254,00
3 593 079,00
192 381 649,00
158 856 232,62
826 097 492,95
90 393 254,32 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon)
Endring pensjonsmidler (økning)
192 243 254,00
Finansiell leasing
2 758 868 781,82 Balanse 31.12 (underskudd i kapital)
3 906 484 390,12
Regnskap 2014
3 906 484 390,12
20
Note 11.
Blilyst :-)
Det interkommunale samarbeidsprosjektet Blilyst:-) blir regnskapsført av Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Fylkestinget har vedtatt å avslutte samarbeidsprosjektet f.o.m. 31.12.2013.
Prosjektet var planlagt avsluttet regnskapsmessig i 2014, men da det fortsatt er utbetalinger
fra prosjektet vil det være økonomisk aktivitet fram til endelig regnskapsmessig avslutning i
regnskapsåret 2015.
Regnskapet de siste år viser følgende hovedtall:
Konto
Regnskap 2014
Utgifter drift
3 655 166
Inntekter drift
-6 185 721
Netto resultat
-2 530 555
Regnskap 2013
8 132 470
-6 298 217
1 834 253
Note 12.
Kysten er klar.
Det interkommunale samarbeidsprosjektet Kysten er klar, blir prosjektregnskapsført ved
Enhet for regional utvikling, Sør-Trøndelag fylkeskommune, og de ansatte i prosjektet er
ansatt i fylkeskommunen. Prosjektregnskap de siste år viser følgende hovedtall:
Konto
Utgifter drift
Inntekter drift
Netto resultat
Prosjektregnskap 2014 Prosjektregnskap 2013
6 539 335
7 429 943
-6 033 244
-8 665 943
506 091
-1 236 000
Note 13.
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge
Sør-Trøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond MidtNorge. Fondsregionen består av Møre- og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag
fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge
viser følgende hovedtall:
Konto
Regnskap 2014
Regnskap 2013
1)
Utgifter drift
31 903 114
73 735 102
Inntekter drift
-39 970 024
-24 580 714
-8 066 910
49 154 388
-1 922 759
-1 731 388
-9 989 670
47 423 000
Bruk av avsetninger
-11 400 299
-58 823 299
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-21 389 969
-11 400 299
1)
Fra regnskapsåret 2013 ble tidspunktet for utgiftsføring av tilskudd endret og gjort i hht
anordningsprinsippet, dvs på vedtakstidspunktet. Tidligere ble tilskudd utgiftsført på
utbetalingstidspunktet. Dermed inkluderer utgiftsposten i 2013 også vedtatte ikke
utbetalte tilskudd fra tidligere år. I 2013 ble det utgiftsført tilskudd på til sammen 46,7
mill kr som gjaldt vedtatte ikke utbetalte tilskudd fra tidligere regnskapsår (2010, 2011 og
2012).
Regnskap 2014
21
Note 14.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS
Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av Sør-Trøndelag
fylkeskommune.
Regnskapet for 2014 viser følgende hovedtall:
Drift:
Konto
Regnskap 2014
Regnskap 2013
Utgifter drift
13 763 393
5 543 750
Inntekter drift
-22 853 229
-5 761 060
-9 089 836
-217 310
-273 247
-60 799
-9 363 083
-278 109
Bruk av avsetninger
-337 892
-1 216 559
Avsetninger, overført investeringsregnskapet
9 699 999
0
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
-976
-1 494 668
Investering:
Konto
Regnskap 2014
Inntekter
-1 209 372
Utgifter
6 064 711
Finansieringstransaksjoner
0
Finansieringsbehov
4 855 339
Finansiering 1)
-2 912 459
Udekket i investeringsregnskapet
1 942 879
1)
Beløpet er i sin helhet overføring fra driftsregnskapet.
Regnskap 2013
0
0
0
0
0
0
Note 15.
AtB AS
AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) ble etablert 15.09.2009. Selskapet er 100 %
eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital utgjør 20 mill kr.
Hovedtallene i AtB’s foreløpige regnskap før skatt pr 31.12 viser:
Konto
Regnskap 2014
Sum inntekter
-1 279 461
Varekostnad
1 178 467
Lønns- og personalkostnad
42 448
Andre driftskostnader
52 807
Netto finansresultat
-3 207
Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner
og skatt
-8 946
Regnskap 2014
Regnskap 2013
-1 049 111
943 625
34 286
76 422
-1 261
3 961
22
Noterr i hht andre kommunale regnskapsstandarder
N
Note 16.
Konto for endrin
ng av regn
nskapsprin
nsipp.
Kommuunal og regiionaldeparteementet fasttsatte i 2008
8 endringer i regnskapssforskriften hvor
det ble oopprettet eggen kontogru
uppe for enndring av reg
gnskapsprin
nsipp. Prinssippendring
ger som
tidligeree var ført mot
m daværende likviditeetsreserve, som ble avviiklet ved saamme
forskrift
ftsendring, ble
b ført mot denne nye kontogrupp
pen, konto 2581.xxx.
2
Det er inngen endrinng i regnskaapsprinsipp i 2014.
N
Note 17.
Usikre forpliktels
ser, beting
gete eiend
deler og h
hendelser etter
balans
sedagen
Hendellser etter balansedag
b
gen som kaan medføree regnskap
psmessige kkonsekven
nser:
a)
T
Tvist med selskapet
s
Fjord
F
1 AS
Selskappet Fjord1 AS
A tok i deseember 20144 ut stevning
g og saksøk
kte Sør-Trønndelag
fylkeskoommune ogg Staten ang
g tvister veddrørende:
- IInntektstap som følge av
a feil/manggler ved Au
utoPASS-sy
ystemet
- IInntektstap grunnet traafikkbortfalll som følge av innførin
ng av bompeenger
Dersom
m de saksøktte dømmes til
t å erstattee Fjord1 AS
S et lidt inntektstap, skaal beløpet faastsettes
etter retttens skjønnn.
b)
S
Stevning avv selskapett NCC
Fylkeskkommunen ble
b i januar 2015 stevnnet av NCC til voldgiftssdomstolen for et krav på 30,4
mill kr kknyttet til slluttoppgjør totalentreprrisen ved Sttrinda vgs. Kravet
K
er beestridt og ik
kke
hensynttatt i årsregnnskapet.
N
Note 18.
Finans
sielle leiea
avtaler
Det er tiidligere innngått leasing
gavtaler som
m har saldo 31.12.2014 på til samm
men kr 187 500.
R
Regnskap 201
14
23
Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk
Note 19.
Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og
a) Avdrag og utlån
Av regnskapsbeløpet i Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet på kr 196 073 982 for
Utlån og forskotteringer, utgjør kr 184 584 649 utlån til Fosenvegene.
b) Merverdiavgiftskompensasjon
Staten innførte fra 01.01.2004 en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner
kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er
ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 0429
(investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene,
da budsjettbeløpene for en del enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere
ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens
rammetilskudd.
Fra og med 2010 er Forskrift for årsbudsjett og årsregnskap endret slik at fylkeskommunen
måtte foreta en årlig opptrapping fra minimum 20 % i 2010 opp til 100 % i 2014, for å bruke
merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og ikke eventuelt til
løpende drift. Total merverdiavgiftskompensasjon i 2014 utgjør 136,0 mill kr i
driftsregnskapet og 192,5 i investeringsregnskapet.
c) Forskotteringer
Det er inngått låneavtaler med kommunene Osen, Rissa, Frøya og Oppdal der kommune
forskotterer fylkeskommunens investeringsutgifter til vei.
Ovenfor kommunene Bjugn, Hitra, Skaun, Ørland og Åfjord har Sør-Trøndelag
fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer.
d) Renter
Byggelånsrenter på 8,151 mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på
art 05020, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter 19042. Byggelånsrenten
er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger.
e) Tap på kortsiktige fordringer
Regnskap 2014
1 319 880
1)
Regnskap 2013
298 772
Bokført tap på fordringer
Herav avsatt, framtidige tap på fordringer i hht
250 675
263 859
retningslinjer 2)
1)
Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller
krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive.
2)
Avsatt til framtidig tap utgjør årets økning på avsetning til tap på fordring
f) Overføring av enheters mer-/mindreforbruk fra 2014 til 2015
Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort
for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har
fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved
Regnskap 2014
24
regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond.
Fylkesrådmannen har ved gjennomgang av enhetenes resultat foretatt et tillegg i budsjettet
for 2014 for enheter med mindreforbruk. Tilsvarende har enheter med merforbruk fått et
trekk i sitt budsjett for 2014.
Note 20.
m.v.
Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar
I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler
forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til
nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført
på de aktuelle ansvarsområdene under art 1590-1599. Samlede avskrivninger vedrørende
denne gruppen utgjør for 2014 kr 25 775 720 og fordeler seg slik:
Anleggs
gruppe
Avskrivings
sats
Opprinnelig
verdi
Inngående
balanse 2014
Avskriving 2014
Tilgang/
Aktivering
Avgang/
Nedskriving *1)
Anlegg 5 år
20,0 %
125 403 745
30 388 283
13 813 343
20 704 597
Anlegg 10 år
10,0 %
142 651 745
57 051 816
11 962 377
9 451 725
268 055 491
87 440 099
25 775 720
30 156 322
Sum
Note 21.
Utgående balanse
2014
-
37 279 537
54 541 164
-
91 820 701
Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg
I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste
eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det ble foretatt
verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg 1.1.1998. Forskriftene fastsetter
avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art
1590-1599. Samlede avskrivninger for 2014 utgjør kr 181 807 860 og fordeler seg slik:
Anleggs
gruppe
Anlegg 20 år
Anlegg 40 år
Anlegg 40 år veg
Anlegg 50 år
Ikke avskrivbar
Avskrivings
sats
5,0 %
2,5 %
2,5 %
2,0 %
0,0 %
Sum
*1)
Sted
Charlottenlund
Skjetlein vgs
Sum
Note 22.
Opprinnelig
verdi
752 093
5 494 581 740
4 439 514 541
206 074 792
28 261 199
Inngående
balanse 2014
347 572
3 955 727 585
2 228 520 422
173 279 699
28 261 199
10 169 184 365
6 386 136 478
Anleggsmiddel
Avskriving 2014
38 619
116 283 890
61 313 247
4 172 104
181 807 860
Tilgang/
Aktivering
413 549 818
851 460 552
-
Avgang/
Nedskriving *1)
21 151 054
283 560
-
1 265 010 370
21 434 614
Utgående balanse
2014
308 953
4 231 842 459
3 018 667 727
168 824 035
28 261 199
7 447 904 373
Beløp
21 151 054
283 560
21 434 614
Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter
Prosjekter i investeringsregnskapet med et totalbudsjett over 100 mill kr viser følgende beløp:
Investeringsprosjekt Regnskap Utgifter i (tall i mill. kr)
01.01.2014
2014
167,06
Thora Storm Bispegt.
113,00
Heimdal vgs
5,61
0,00
Malvik vgs flerbrukshall og utvidet elevtall
9,40
65,14
Revidert Akkumulert Totalt Status/ budsjett forbruk pr. budsjett pr. Prognose Prognose 2014
31.12.2014 prosjekt
sluttsum
ferdig
166,50
280,06
329,90
329,90 15.02.15
0,00
5,51
596,70
596,70 Høst 2017
64,90
Regnskap 2014
74,56
166,70
166,70 20.08.15
25
Note 23.
Langsiktig gjeld
Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, slik at hele
fylkeskommunens langsiktige lånegjeld er gjort gjennom lånefondet, se eget regnskap for
lånefondet sist i dokumentet.
Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2014:
Saldo pr. 31.12.14 Rente pr.
31.12.14
(1000 kr)
Lånenummer
Obligasjonslån
Sparebank 1 SMN
Sparebank 1 SMN
Danske bank
Swedbank
Swedbank
DNB
Swedbank
Danske bank
Danske bank
Danske bank
Swedbank
Sum
1) 3 mnd. Nibor + 0,117 %
2) 3 mnd. Nibor + 0,125 %
3) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
4) 3 mnd. Nibor + 0,115 %
5) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
6) 3 mnd. Nibor + 0,160 %
7) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
8) 3 mnd. Nibor + 0,200 %
NO0010673247
NO0010681737
20130332
NO0010687213
NO0010692197
NO0010696958
NO0010699101
20130747
NO0010709082
20140296
20140377
NO0010720295
NO0010723992
NO0010727845
NO0010728652
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
300 000
4 500 000,00
1,717 %
1,775 %
1,64 %
1,755 %
1,74 %
1,83 %
1,77 %
1,700 %
1,63 %
1,800 %
1,665 %
1,56 %
1,74 %
1,74 %
1,71 %
Neste renteregulering
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
11)
12)
13)
14)
15)
11.03.2015
27.02.2015
26.03.2015
05.03.2015
16.01.2015
23.02.2015
10.03.2015
23.03.2015
31.03.2015
27.02.2015
24.03.2015
16.03.2015
11.02.2015
12.03.2015
19.03.2015
Forfall
11.03.2015
29.05.2015
26.06.2015
05.09.2015
16.10.2015
23.11.2015
10.12.2015
23.12.2015
31.03.2016
27.05.2016
24.06.2016
16.09.2016
11.11.2016
12.12.2016
19.12.2016
9) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
10) 3 mnd. Nibor + 0,140 %
11) 3 mnd. Nibor + 0,155 %
12) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
13) 3 mnd. Nibor + 0,100 %
14) 3 mnd. Nibor + 0,150 %
15) 3 mnd. Nibor + 0,210 %
Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på 4 583 mill. kr, anslås den selvfinansierende
gjelden å utgjøre 356 mill. kr. I tillegg er noen lån vedr Skolebruksplan 3 vedtatt som
selvfinansierende.
Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 923 mill. kr, som fordeler
seg med kr 590 mill. kr til veg og 333 mill. kr til skolebygg.
bompengeinntekter.
Det er i desember 2014 inngått rentesikringsavtale med start i januar 2015. I hht KRS 11(F)
pkt 3.6 gis følgende noteopplysninger for sikringen:
a) Sikringen er gjort som en renteswap.
b) Sikringen gjelder sikring av lånerenterisiko for å sikre finansiering av investeringer til
lavest mulig rentekostnad, jf Reglement for finansforvaltning pkt 4.1.
c) Sikringen er for 10 år med sluttdag 15.01.2025.
Regnskap 2014
26
Note 24.
Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning
Kommunelovens §50 nr 7 sier at ”Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede
gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste
årsskifte”. Lånegjeld pr 01.01.2014 er kr 3 915 872 903.
Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 50 nr 7 i Sør-Trøndelag fylkeskommune bygger
på ”forenklet metode”, det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving.
Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler.
Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i
beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for
ikke avskrivbare eiendeler viser:
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013
126 120 916
105 031 561
158 856 233 155 924 680 165 295 304
207 583 580 207 583 580 176 217 460
Beregnet minste tillatte avdrag
Regnskapsførte avdrag
Regnskapsførte avskrivninger
Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag.
Note 25.
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk – driftsregnskapet
Egenkapitalkontoene for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser pr 31.12.2014
Konto 2.5950.
Regnskap 2014 Regnskap 2013
Saldo 01.01 Regnskapsmessig mindreforbruk
0
-45 768 985
Årets regnskapsmessige mindreforbruk
0
Bruk av tidligere års mindreforbruk
0
45 768 985
Saldo 31.12
0
0
Note 26.
Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i
Egenkapitalkontoen viser et udekket beløp pr 31.12.2014
Konto 2.5970.
Regnskap 2014
Saldo 01.01 Regnskapsmessig udekket beløp
124 721 568
Årets udekkede beløp
103 942 809
Dekning av tidligere års udekkede beløp
-124 721 568
Saldo 31.12
103 942 809
Note 27.
Regnskap 2013
155 414 452
124 721 568
-155 414 452
124 721 568
Ytelser til ledende personer og revisor
Utbetalte ytelser til ledende personer i 2014:
Navn
Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen
Fylkesordfører Tore O. Sandvik
Lønn
988 128
992 568
Regnskap 2014
Annen fast
godtgjørelse
7 662
7 519
Sum
995 790
1 000 087
27
Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat
Fylkeskommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor
utgjør for 2014 kr 4 079 375. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon,
selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag.
Det er utbetalt kr 1 464 000 til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester.
Note 28.
Antall årsverk
Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år:
2014
2013
Antall ansatte
2 732
2 763
Antall årsverk
2 353,29
2 366,27
Regnskap 2014
2012
2 714
2 313,56
28
Note 29.
Organisering
Sør-Trøndelag fylkeskommune har følgende organisering:
Administrative enheter
.
Regnskap 2014
29
Politisk organisasjonkart
Regnskap 2014
30
Lånefondet
i
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Regnskap 2014
Regnskap 2014
31
Lånefondets bevilgningsregnskap
Lånefondets bevilgningsregnskap 2014
Kapittel 49.00
Post
20-29
20-23
2500
27-29
34-37
3710
3711
Regnskap 2014
Låneomkostniger m.v. eksterne lån
Emisjonsutgifter inkl. underkurs
Provisjon m.v. ved innfrielse av lån
Andre utgifter
Renteutgifter eksterne lån
Renter på løpende lån
Renter på swap
429
Utgiftskonto momskomp
SUM UTGIFTER
51
5100
52
Interne utlån
5200
Fylkeskassen
SUM UTBETALINGER
SUM ANVENDELSE AV MIDLER
60-67
660
Budsjett 2014
349 049,57
250 000,00
79 234 438,87
100 219 000,00
39 511,47
79 622 999,91
1 450 000 000,00
808 734 511,95
2 258 734 511,95
2 338 357 511,86
846 351 568,00
846 351 568,00
846 351 568,00
Refunderte administrasjonsutgifter og
låneomkostninger m.v.
Kursfortjeneste
729
Momskomp høy sats
74-77
Refunderte renteutgifter
771
Renter av bankinnskudd
772
Renter fra fylkeskassen
773
Diverse renter
SUM INNTEKTER
91
Nye låneopptak
910
Nye låneopptak
92
Interne avdrag på utlån
920
Fylkeskassen
SUM INNBETALINGER
SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER
98
Beregnet disponibel beholdning
59
99
Årets kontantoverskudd
Årets kontantunderskudd
Regnskap 2013 Note
353 741,17
67 737 485,22
26 869,86
68 118 096,25
1 700 000 000,00
866 616 237,90
2 566 616 237,90
2 634 734 334,15
39 511,47
2 100 000 000,00
-694 134 568,00
158 715 436,08
2 258 715 436,08
2 338 338 436,13
-152 217 000,00
-846 351 568,00
-846 351 568,00
26 869,86
6 661 439,61
61 429 786,27
68 118 095,74
2 400 000 000,00
165 090 684,77
2 565 090 684,77
2 633 208 780,51
-19 075,73
-4 320 000,00
-1 525 553,64
8 434 771,43
71 148 717,15
0
-100 469 000,00
79 623 000,05
Regnskap 2014
1
33
Noter til regnskapet for lånefondet
Bevilgningsregnskapet viser regnskap 2014 og 2013, samt vedtatt budsjett 2014.
Balanseregnskap viser regnskap 2014 og 2013.
1. Årets kontantunderskudd 19 075,73 utgjør differansen mellom anskaffelse av midler
og anvendelse av midler i lånefondet.
2. Spesifikasjon av lånegjeld i balansen er angitt som note 23 i Sør-Trøndelag
fylkeskommunes regnskap.
Regnskap 2014

Årsrapport 2014 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transcription

Similar documents

Oversikt elevtjeneste 2015 print out

16 Sandmoen - Omkjøringsveien - Vikelvveien - Ranheim

Årsrapport 2013 - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Årsrapport 2014 og revisjonsplan 2015-2016 - Helse Sør-Øst

Årsrapport 2014 - Lynghaug skole

årsmøtepapirene ligger her - Kristiansund og Omegn golfklubb

Ja, takk! Min fritidsbolig har fibertilknytning, og jeg ønsker å bestille

Info Info Trondheim - Orkanger - Hitra - Frøya

Invitasjon 17de april